MinTankesmie

Lederlønninger (topplønninger)

- 2-3 millioner i lønn er nok
na24.no 8.5.2012
NOK: - En personlig inntekt på to-tre millioner burde være fullt tilfredsstillende, for alle, selv i ledende stillinger, sier Olav Thon til NA24.

Vestens økonomier er i krise. Flere og flere blir fattige, og tanker om en mer rettferdig fordeling av godene brer om seg.

Olav Thon er Norges aller rikeste med en formue på 23,9 milliarder kroner, ifølge Kapital.

- Partiet Rødt kom med et utspill i helga at ingen trenger å tjene mer enn 1,5 millioner kroner i Norge. Du har tidligere sagt at to millioner er en fin sum, hvis jeg ikke tar feil? (...)

Enigheten stopper imiderltid på personinntektsbeskatningen. På kapitalinntektbeskatningen står de fortsatt steilt fra hverandre. (...)

143 millioner til Baksaas
na24.no 4.5.2012
TJENER GODT: 10 år som toppsjef i Telenor har gitt Jon Fredrik Baksaas totalt 143 millioner i lønn, pensjonsrettigheter, avtale om etterlønn og opsjoner.

Innsatsen i Telenor gjør Jon Fredrik Baksaas styrtrik. Nå blir han møtt med krav om avgang. (...)

Fikk pensjonspakke på 13,3 millioner
na24.no 24.4.2012
Telenors India-sjef fikk en mer lukrativ pensjonspakke enn det regjeringen synes er rimelig. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

Stoltenberg advarer mot «urimelige» lederlønninger
nrk.no 5.1.2012
Topplederne bærer størsteparten av ansvaret for et moderat lønnsoppgjør, hevder Jens Stoltenberg. Han brukte sin tale til næringslivssjefene i Norge på å advare dem mot lønnsfest på toppen. (...)

Vil sparke styremedlemmer som gir for store leder-lønninger
nrk.no 7.11.2011
Næringsminister Trond Giske vil sparke styremedlemmer som gir for store lønnstillegg til lederne. (...)

Nordeas topchef får 98 millioner i pension
business.dk 4.11.2011
Ud over en luksuslejlighed til 22,5 mio. kroner får Christian Clausen op mod 100 mio. kroner i pension.

Nordeas danske koncernchef Christian Clausen kan se frem til en guldrandet pensionsordning, når han trækker sig tilbage.

Nordeas danske koncernchef kan gnide sig i hænderne over den enorme luksuslejlighed i Stockholm, som banken køber til ham for 22,5 millioner svenske kroner. Men det er intet imod den gigantiske pension, han kan se frem til, når han stopper i banken. (...)

Økte lønna med over 50 prosent
ukeavisenledelse.no 21.10.2011
Statsminister Jens Stoltenberg hadde en inntekt på 2.043.946 kroner i fjor, en økning på hele 59,6 prosent fra året før.

Rikest i landet er tobakksarvingen Johan Henrik Andresen jr. (...)

Formuen er på 12 milliarder. Skatten var solide 138 millioner kroner. (...)

Bak Andersen kommer Kjell Inge Røkke som ikke tjente en krone i fjor, ifølge skattelistene. Formuen var imidlertid ikke til å kimse av: 7,9 milliarder kroner. (...)

Dyreste gutta i staten
aftenposten.no 10.10.2011
Staten sørger for sine egne

Det er brukbart å være sjef når du bare har 16 ansatte og tjener 5 millioner i året. De dyreste gutta i staten finner du trolig i statens heleide selskaper. Der er man rausere med lønn enn i staten ellers fordi man konkurrerer om de beste sjefene med privat næringsliv. Også pensjonsytelsene ser man større på, av samme grunn.

Dyreste sjefer i heleide statsselskaper i 2010 var Kjell Pedersen i Petoro AS og Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom AS, som begge kostet drøyt seks millioner kroner i lønn, andre ytelser og pensjon i fjor. Ren lønn var henholdsvis 3,4 og 3,7 millioner for de to. Pensjonen er riktignok ikke utbetalt ennå, men når innbetalingen til pensjonsordningen ligger rundt 2,5 millioner, sier det noe om hvilke goder de tar med seg videre. Det er ikke ordinær KLP med vanlig opptjeningstid vi snakker om da.

Størrelsen på årlige utgifter til pensjon reflekterer i stor grad hvor gode pensjonsytelsene er. (...)

Millionlønninger til helseledere
aftenposten.no 6.10.2011
Sjefene for landets helseregioner tjener alle over millionen. Lønnsvinneren er Bente Mikkelsen i det mektige Helse Sør–Øst.

Lønnsvilkårene for de fire toppene i helseregionene i Norge kommer frem i statsbudsjettet.

Bente Mikkelsen, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst mottok i 2010 lønn på litt over 2 millioner kroner. Hun har i sin avtale rett på etterlønn i 12 måneder under gitte forutsetninger.

Hennes kollega i Helse Vest, Herlof Nilssen, var den nest best betalte helseforetaklederen med en lønn på 1 915 000 kroner i 2010. (...)

Stemte imot lønnspakken
aftenposten.no 25.8.2011
Folketrygdfondet taper mindre enn markedet

Folketrygdfondet har i år protestert mot lederlønnspakker i fire selskaper. Det ene selskapet gir opsjoner også til styret. (...)

Strømsjefene vasser i penger
ukeavisenledelse.no 23.8.2011
Kraftselskapene og deres toppledere tjener mer enn noensinne, mens vanlige folk får høyere strømregninger.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på lønningslisten.

2010 var preget av en svært tørr sommer og en iskald vinter.

Dette betyr gode tider for kraftselskapene. En gjennomgang av landets ti største kraftselskaper som VG har utført viser at omsetning og topplederlønningene nådde nye høyder i fjor.

Totalt var den gjennomsnittlige inntektsveksten på 17 prosent, mens toppenes lønninger økte med 11 prosent.

Hafslund ASA stikker seg ut, med en omsetningsvekst på snaut 50 prosent, og et årsresultat på over 1,5 milliarder kroner i 2010.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på listen med en årslønn på fire millioner kroner, inkludert bonus.

I en e-post til VG sier statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet at staten har forutsatt at selskaper hvor staten har en eierpost, skal tilby konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. (...)

Nok til gull i grøten
HÅVARD HANSEN - professor, Handelshøgskolen, Universitetet i Stavanger
Presterer ikke bedre. Olav Thon uttalte i sommer at fett betalte ledere gjør en dårligere jobb. Alt tyder på at han har rett. (...)

Strid om makslønn i Høyre
vg.no 14.7.2011
(VG Nett) Torbjørn Røe Isaksen er rykende uenig med Høyre-veteranen Kåre Willoch om maksgrense for norske toppledere.

Kåre Willoch støtter utspillet fra Olav Thon om at ingen norske toppledere bør tjene mer enn to millioner i året. Men Høyre-toppen Torbjørn Røe Isaksen sier blankt nei til en slik politikk:

- Jeg er ikke for politisk styrt lønn i Norge, og jeg kjenner ikke til noen andre som mener det heller. Det er godt mulig at topplederes lønninger er altfor høye, men i så fall er ikke det et politisk spørsmål, slår Røe Isaksen kontant fast. (...)

Daglig leder i den liberale og konservative tankesmien Civita, Kristin Clemet, mener det er umulig å sette noen maksgrense for lederlønninger, slik Thon gir uttrykk for.

- Det kan ikke være farlig med høyere lederlønninger. Det Thon sier er en sterk generalisering. Han har blitt rik gjennom hardt arbeid, det må gå an for andre mennesker å ha en god lønn når de gjør en god jobb, sier Clemet, som selv er styreleder i Norfund og i Plan Norge. (...)

Kristin hyller Olav Thon
vg.no 14.7.2011
Høyre-siden er alt annet enn begeistret for Olav Thons utspill i VG om at ingen norske toppledere bør tjene mer enn to millioner kroner i året. Kristin Halvorsen, derimot, legger ikke skjul på sin begeistring for milliardærens utspill:

- Jeg har forundret meg over at millionærer og milliardærer som er så opptatt av penger og marginer har vært så ukritiske i forhold til hva de betaler sine egne toppledere, sier Halvorsen til VG Nett. (...)

Thon mener toppsjefer med fet lønn gjør dårligere jobb
vg.no 13.7.2011
- Fortjener maks 2 millioner

Gründeren Olav Thon troner på andreplass over Kapitals liste over Norges rikeste, med anslått formue på 21,3 milliarder kroner. Kun slått av utflaggede John Fredriksen.

Thon bruker likevel lite penger på seg selv. (...)

Staten gir høyest lederlønninger
na24.no 12.7.2011
- Dette skal snus, sier næringsministeren.

Statseide selskaper som Telenor, Statoil, Norsk Hydro og Yara leder an i økning av lederlønninger blant de største selskapene på Oslo Børs. (...)

Reiten får millionlønn uten å jobbe
dn.no 10.7.2011
Eivind Reiten fikk i fjor 6,9 millioner kroner i lønn fra Hydro – uten å jobbe der. (...)

I tillegg har Reiten opptjent rett til en pensjon på 65 prosent av pensjonsgivende lønn. Det gir en årlig utbetaling på 3,9 millioner kroner fra april 2013, da han fyller 60 år. Basert på gjennomsnittlig levealder, 80 år, og normal pensjonsregulering, vil Hydros pensjonskostnad for Reiten gjennom de neste tyve årene fra 2013 være rundt 90 millioner kroner.

Eivind Reiten vil ikke kommentere saken overfor VG. (...)

Her er Bernanders pannekakepensjon
vg.no 7.7.2011
Nordmenn mener toppene får for mye

GULLPENSJON: John G. Bernander kan legge pensjonen lag på lag når han takker for seg i arbeidslivet. Han vil få pensjon fra NHO, NRK, Stortinget og trolig fra Gard.

Som pannekaker stablet oppå hverandre, kan NHO-sjef John G. Bernander (53) legge den ene lukrative pensjonsavtalen på den andre. (...)

Tosifret millionlønn for Lund
nrk.no 26.3.2011
Statoils konsernsjef Helge Lund fikk et tosifret antall millioner i lønn og bonus for 2010. (...)

48 millioner til 9 direktører
Men det er ikke bare Helge Lund som tjener bra i Statoils konsernledelse. De ni konserndirektørene fikk en samlet kompensasjon på 48,2 millioner kroner for 2010 (...)

Stortinget støtter kritikk mot lederlønninger
vg.no 21.3.2011
Stortinget slutter seg til Riksrevisjonens krasse kritikk av lederlønningspraksisen i statlig eide selskaper.

Næringsminister Trond Giske (Ap) lover nye, strammere retningslinjer.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har behandlet Riksrevisjonens gjennomgang av veksten i lederlønninger i statlige selskaper i perioden 2007-2009. (...)

Sjefene tar verdiskapingen
ukeavisenledelse.no 22.2.2011
Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...)

Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (...)

- Høye lederlønninger vil ødelegge lønnsoppgjøret
nrk.no 21.2.2011
Lederlønningene øker mye i en del bransjer. - Umoralske ledere hindrer fornuftige lønnsoppgjør, advarer LO-leder Roar Flåthen

I dag kommer nye tall for lønnsutviklingen. Mange ledere har fått mye mer enn andre, blant annet i finansbransjen.

- Lederne må lete opp både moralen sin og ansvaret for helheten, krever LO-leder Roar Flåthen. (...)

Får kjeft for høye lederlønninger
aftenposten.no 11.2.2011
Statoil, Hydro og Entra får på pukkelen for høye lederlønninger. Selskapene mener lønnsveksten er nødvendig for å være «konkurransedyktige».

Lønnen til administrerende direktører i statlig eide selskaper økte i gjennomsnitt 11 prosent i perioden 2007-2009. Dette er dobbelt så mye som den generelle lønnsveksten i perioden. (...)

Rører ikke millionbonuser
e24.no 11.2.2011
Næringsminister Trond Giske vil ikke fjerne statseide Argentums spesielle investeringsordning. - Men jeg har lite sans for den, sier Giske. (...)

Helsepolitikere reagerer på direktørlønninger
vg.no 29.11.2010
Helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Laila Dåvøy (KrF) reagerer på mange direktører med millionlønninger i Helse Vest.

- Det er for mange som tjener for mye, sier Toppe til Bergens Tidende.

Dåvøy vil fjerne de regionale helseforetakene, og sier at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.

Bergens Tidende har kartlagt direktørlønningene ved Helse Vest og skriver at 46 direktører tjener til sammen 45 millioner kroner. (...)

Arne Strand: – Staten er uten kontroll
tv2nyhetene.no 1.8.2010
Sjefredaktøren i Dagsavisen mener regjeringen burde instruere styrene i statseide selskap.

Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand har fulgt med på TV 2s reportasjer om lønnsveksten blant lederne i de stalige selskapene.

Han kan knapt tro det han har sett. (...)

Forlanger stans i lederlønnsfesten
tv2nyhetene.no 28.7.2010
Rødgrønne politikere krever at statsminister Jens Stoltenberg kommer på banen. (...)

Dobbel lønnsfest
Det var i forrige uke TV 2 kunne presentere Riksrevisjonens hemmelige rapport.

En rapport som viser at toppledere i statseide selskap har økt lønna med dobbelt så mye som ledere i andre selskap. (...)

Statseide selskaper utelater sjefslønninger fra årsrapportene
tv2nyhetene.no 27.7.2010
Riksrevisjonen kritiserer statseide selskaper for manglende åpenhet. (...)

Ifølge Riksrevisjonen forutsatte flertallet i næringskomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006-2007) at de statlige selskapene skal ha en lønnspraksis som er åpent kommunisert. I Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse framgår det blant annet at alle elementer av godtgjørelse til daglig leder og de enkelte ledende ansatte bør framgå av årsrapporten.

Men bare fem av de ti heleide selskapene Riksrevisjonen har undersøkt, spesifiserer godtgjørelse til ledende ansatte utenom administrerende direktør. (...)

Godt oppgjør for statens toppsjefer
aftenposten.no 25.7.2010
Statsminister Jens Stoltenbergs toppbyråkrater tjener nå i gjennomsnitt mer enn én million kroner.

De 302 toppbyråkratene som omfattes av statens lederlønnssystem fikk i gjennomsnitt en lønnsøkning på 4 prosent i 2009.(...)

Skandalesjefer beholder millionlønn
na24.no 15.7.2010
Helsetopper tjener fortsatt millioner i etterkant av sykehusskandalene. Sjekk hvor mye de tjener. (...)

De fleste sjefene som var innblandet i sykehusskandalene fortsetter i samme foretak i ny jobb – men med samme lønn. De sjefene som går av får med seg fete sluttpakker, skriver VG.
De fire siste årene har minst åtte ledere sagt opp og to har fått sparken etter at kritikkverdige forhold ved sykehusene ble kjent. (...)

Helseskandalene: Mistet jobben - beholdt millionlønn
vg.no 15.7.2010
Skandalesjefer fortsetter - eller får fete sluttpakker (...)

Alle syv tjener godt over millionen i året - de fleste nærmere halvannen million. Bare tre av ti sluttet i foretaket etter skandalen - og forlot sjefsstolen med gode sluttpakker. Det gjelder Erik Omland, Erik Normann og Åge Danielsen.

Den beste sluttavtalen fikk Omland, tidligere direktør for Vestre Viken Helseforetak. Han tok med seg 2,2 millioner kroner i etterlønn.

Tidligere Ahus-direktør Erik Normann fikk et års etterlønn på 1,4 millioner kroner. Avtalen tilsier at han ikke kan få utbetalt mer enn dette totalt hvis han får ny jobb mens avtaletiden løper. Inntil videre er det derfor Ahus som betaler lønnen i hans nye jobb i Helsedirektoratet. (...)

Skandalesjefene i helsevesenet beholder millionlønna
dagbladet.no 15.7.2010
(...) De fleste helsetoppene som har måttet gå av i kjølvannet av skandaler og avsløringer i sine helseforetak, fortsetter i det samme foretaket. De får ny jobb, men beholder samme lønn som før. (...)

Bare de siste fire årene har minst åtte ledere sagt opp og to fått sparken etter at kritikkverdige forhold har blitt avdekket i helseforetaket de ledet.

Sju av disse har fortsatt i samme foretak, fem med samme lønn og to med noe redusert lønn, skriver avisen. De sju som fortsatt har jobb i sine foretak, hever en lønn på godt over én million i året. (...)

Belønning og brekkmiddel
aftenposten.no 7.6.2010
Selv de virkelig enorme lederbonusene lar seg forsvare. For det er alltid noen som får veldig mye mer.

«JA, JEG ER FORNØYD.» Det var konsernsjef Sverre Leiro som skrev det, i en tekstmelding til Dagens Næringsliv, i en kommentar til at han nå mottar 15,6 millioner i lønn, bonus og andre ytelser fra NorgesGruppen.

Så er det her igjen. Bonus. Selve trylleordet for glede, gevinst og gremmelse. Det kommer med våren, årsrapportene og tariffoppgjørene. Leiros årslønn er doblet til 10,3 millioner og bonusen tredoblet til 4,4 millioner kroner, det hele som ledd i en pakke for å overtale 63-åringen til å bli værende på toppen av matvarekolossen til han er 65. Noe mer ønsker NorgesGruppen i denne omgang ikke å ha sagt om saken. (...)

De feteste frynsegodene
dn.no 30.5.2010
Når pengene sitter stramt og sjefen ikke er til å rokke i lønnsforhandlingene, er dette de beste frynsegodene du kan "bytte" til deg.

I 2008 fikk Ola og Kari Nordmann ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utbetalt 17,9 milliarder kroner i skattepliktige naturalytelser, og i disse bransjene sitter frynsegodene tettest. (...)

Hagen ut mot "groteske" lederlønninger
dn.no 28.1.2010
- Det er uhørt at enkelte sjefer tjener 350 ganger mer enn en gjennomsnittlig arbeider, sier investor Stein Erik Hagen (...)

- Bankbonusene må endres
nrk.no 28.1.2010
På BIs årskonferanse tirsdag snakket konsernsjef Rune Bjerke om lærdommer og erfaringer i kjølvannet av finanskrisen. (...)

Advarer mot groteske bonuser
aftenposten.no 28.1.2010
(...) - Tilliten til ledere er dårlig verden over etter finanskrisen. Det skyldes også de enorme bonusene vi har hørt om fra blant annet USA, sier Orklas styreleder Stein Erik Hagen til Aftenposten.no under World Economic Forum i Davos. (...)

Helsetoppene får kraftig lønnsøkning
ukeavisenledelse.no 28.1.2010
Selv om helseforetakene har gått med betydelige underskudd tar styrene seg råd til å gi lederne dundrende lønnsvekst.

FrP har studert helseforetakenes årsrapporter, og har funnet ut at direktørlønningene i helseforetakene har økt med opptil 50 prosent i perioden 2003-2008. Til sammenligning har den generelle lønnsveksten i denne perioden vært 21 prosent. Det skriver Dagsavisen.

FrPs Per Arne Olsen sier til avisen at han reagerer sterkt på denne lønnsutviklingen. (...)

- Slutten for grådighet og perverse lønninger
dn.no 9.12.2009
Toppsjefen i en av verdens største selskaper tror finanskrisen markerer slutten for en generasjon fryktelig dårlige ledere.

Jeff Immelt, toppsjef i General Electric (GE), karakteriserer denne generasjonens ledere i lite flatterende ordelag i en tale i USA i kveld. (...)

Får den høyeste lønnen i staten
e24.no 13.11.2009
(...) Den nye Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen (50) setter ny rekord i statlige topplønninger, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Rynning-Tønnesen sier fra seg mulighetene for bonuser, men setter nå lønnsrekord i staten. Han overgår den avtroppende sjefens årslønn på 3,5 millioner med 400.000 og vil komme til å tjene 3,9 millioner kroner i året. (...)

Utrolige lønnsutbetalinger
ukeavisenledelse.no 10.11.2009
Ferd betaler 16 millioner til økonomisjefen før han tiltrer og staten betaler på tre år en milliard til ansatte etter at de har sluttet. Uforstanden ser ut til å være likelig fordelt i offentlig og privat sektor, skriver redaktør Magne Lerø.

Det norske oljeserviceselskapet Aibel ga sin nye finansdirektør, Idar Eikrem, 16 millioner kroner for at skulle ta imot stillingen. I tillegg har han en årslønn på 4,5 millioner. Fallskjermen er nok også av megatypen, vil vi anta. (...)

Soros støtter bonuskutt
e24.no 24.10.2009
Investoren George Soros sier han støtter amerikanske myndigheters begrensninger på bonusene til banksjefene. (...)

DE BEST BETALTE SJEFENE I USA:
Tjente 4 mrd. Kroner
e24.no 15.8.2009
Kriseåret 2008 var tøft for mange av toppsjefer, men for de høyest lønnede er det lite krise å spore i lønningsposen. Flere av de best betalte kan nemlig seg tilbake på en samlet kompensasjon på over 1 milliard kroner under fjoråret.

Det viser en ny undersøkelse av den uavhengige analysebyrået The Corporate Library, skriver Reuters. (...)

Gjett hvem som tjener minst
na24.no 17.4.2009
Telenor-toppene håver inn, men det er kun én som er kvinne. (...)

Finansdirektør Trond Ø. Westlie hadde en total pakke på 5,74 millioner kroner i fjor, og en grunnlønn 2,92 millioner kroner. Nordensjef Morten Karlsen Sørby hadde en lønnspakke på 6,2 millioner kroner, og en grunnlønn på 2,9 millioner kroner.

Sjefskrigeren mot russiske Alfa, Jan Edvard Thygesen, tjente 2,6 millioner kroner i fjor. Hans totale lønnspakke var imidlertid på solide 5 millioner kroner.

Ragnar H. Korsæth og Bjørn Magnus Kopperud hadde grunnlønn på henholdsvis 1,8 millioner kroner og 2,1 millioner kroner, og deres totale lønnspakker var på 3,5 millioner kroner og 4,3 millioner kroner. (...)

Kjempebonus midt i finanskrisen
e24.no 30.3.2009
Toppsjefene i finansnæringen økte lønn og bonuser med nesten 30 prosent i fjor. Finanskrisen har ikke nådd egen lommebok. (...)

90 prosent skatt på bonuser
nrk.no 19.3.2009
Toppsjef i AIG, Edward Liddy, måtte tidligere denne uka forklare seg for politikerne. Da møtte demonstranter opp for å markere avsky mot enorme bonuser.

Politikerne i USA innfører 90 prosent skatt på bonuser for å straffe toppsjefer som utnytter redningspakker. (...)

Vil henge ut banksjefene
nrk.no 18.3.2009
Finansminister Kristin Halvorsen vil at norske bankkunder til enhver tid skal kunne sjekke hva sjefen i banken tjener. (...)

Opprøret mot grådighet
ukeavisenledelse.no 18.3.2009
Hydrotoppene dropper bonus, mens det i DnB Nor blir saftige bonuser. I USA kjeppjages AIGs bonussjefer med en intensitet som kommer til å gi reduserte toppsjeflønninger. Den som krever feite bonuser, må regne med økende moralsk fordømmelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Finanskrisen har utløst et folkeopprør mot feite direktørbonuser, saftige opsjonspakker og luksuriøse pensjonsordninger. Konflikten rundt opsjonene i Hydro som førte til at styreleder Jan Reinås fikk sparken, var kun for flau vind å regne sammenlignet med stormen mot høye lederlønninger som pågår i flere land i Europa og i særdeleshet i USA. (...)

Flere AIG-topper trekker seg
nettavisen.no 17.3.2009
73 ansatte i AIG har mottatt millionbonuser. (...)

Obama rasende på AIG-bonuser
nrk.no 16.3.2009
USAs president Barack Obama reagerer sterkt på at toppsjefer i det kriserammede forsikringsselskapet AIG har fått store bonuser.

Det skjer samtidig som selskapet blir holdt i live med skattebetalernes penger.

Obama har bedt finansdepartementet om å forsøke å stanse utbetalingene av i alt 165 millioner dollar i bonuser, som han mener er helt ufortjent. (...)

Tok ut millionlønn etter milliardtap
nrk.no 27.2.2009
Samme år som Oljefondet har tapt svimlende 327 milliarder kroner, fikk fondets sjef Yngve Slyngstad 11 millioner kroner i lønn og bonuser. (...)

REITEN MED HELOMVENDING:
Reiten maner til lønnsmoderasjon
e24.no 9.2.2009
Den avtroppende Hydro-sjefen har et delt syn på toppsjefenes lønnsnivå. (...)

Banksjefene håvet inn
na24.no 6.2.2009
Toppene i finansnæringen plusset heftig på egen lønn i kriseåret 2008.

Tall Dagens Næringsliv har fått viser at toppsjefene i finansbransjen - i bedrifter med mer enn 10 ansatte - la på lønnen sin med 28,6 prosent i gjennomsnitt i fjor. (...)

Langer ut mot aksjemeglere
dn.no 5.2.2009
- De er grovt overbetalt, sier Ulltveit- Moe.

Investor Jens Ulltveit-Moe synes all oppmerksomheten rundt banksjefenes lønninger er skvivebom. Han er mer opptatt av at aksjemeglerne er overbetalte.

- Det er mange som er overbetalte i finansnæringen, men banksjefene er ikke blant dem. Er det noen som er overbetalt i finansbransjen, så er det meglerne. Flertallet av dem tjener mye, mye mer enn en banksjef gjør, sier Ulltveit-Moe til VG. (...)

Obama vil regulere lederlønninger
dn.no 4.2.2009
Lederlønninger i selskaper som får statlig støtte bør ikke overstige 3,5 millioner kroner, mener USAs president Barack Obama. (...)

Obama knaller til mot harde lønninger
vg.no 4.2.2009
(VG Nett)USAs president Barack Obama fryser lønningene for amerikanske toppsjefer og advarer mot katastrofe om ikke USAs politikere tar seg sammen. (...)

Obama Calls for ‘Common Sense’ on Executive Pay
nytimes.com 4.2.2009
WASHINGTON — President Obama announced on Wednesday a salary cap of $500,000 for top executives at companies that receive the largest amounts of money under the $700 billion federal bailout, calling the step an expression not only of fairness but of “basic common sense.” The restrictions, however, allow an exception for restricted stock. (...)

Utbyttefest i bankene
na24.no 3.2.2009
I fjor ga de eierne 10 milliarder i utbytte. Nå ber de om milliarder i krisehjelp.

En gjennomgang Finansavisen har gjort, viser at de største bankerne sendte 10 milliarder kroner til eierne i fjor. Neste mandag ber de om nye milliarder i en kredittpakke som skal tine opp utlånsmarkedet, på toppen av den på 350 milliarder som Kristin Halvorsen serverte i fjor høst. (...)

Avlyser ikke bonusfesten
dn.no 31.1.2009
De ansatte i DnB Nor ligger an til like store bonuser som for 2007.

Mens konsernsjef Rune Bjerke sier fra seg millionbonusen for 2008 som følge av krisepakken, kan hans ansatte i DnB Nor få like store bonuser som i 2007, skriver Dagens Næringsliv.

Da delte de 181 millioner kroner. Konserndirektør Ottar Ertzeid fikk alene 7,5 millioner kroner. Det var dobelt så mye som Bjerke. (...)

Banksjefer godtar lønnsfrys
dn.no 29.1.2009
Sjefene i Norges største banker sier nei til lønnsøkning i år på grunn av den økonomiske krisen. (...)

Initiativet kommer, ifølge VG Nett, fra lederne selv. De skal ha reagert kraftig på bildet som er skapt om at bransjen ikke forstår behovet for å moderere seg i en tid med mye økonomisk uro. (...)

Pinlige Jan Tore Sanner
e24.no 23.1.2009
Da Fremskrittspartiet i høst foreslo et tak på lederlønningene i banker som mottar krisehjelp, mente Høyres Jan Tore Sanner at det var helt feil. Nå er det visst greit likevel. (...)

Endeløs grådighet fra Ulltveit-Moe
Karin Andersen - (SV), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité
dagbladet.no 17.1.2009
REITENS ETTERLØNN: I ei tid da grådighetskulturen har rammet verdensøkonomien og mange mister jobben, forsvarer milliardæren Jens Ulltveit Moe sluttpakken til Hydros avtroppende konsernsjef, Eivind Reiten. Det gjør også Unge Høyres Rolf Erik Tveten. De mener Reiten er utsatt for misunnelse fra tidligere kollegaer i politikken. Utsagnet fra Ulltveit-Moe viser at han ikke har noen annen agenda enn å berike seg selv og sine. (...)

Reiten fortjener lønna!
Rolf Erik Tveten - Sentralstyremedlem i Unge Høyre
dagbladet.no 16.1.2009
(...) At en av Norgeshistoriens fremste industriledere i 2008 ligger an til å tjene over hundre millioner kroner på en jobb han har utført gjennom åtte år er rett og rimelig. (...)

- Spetalen er genial
hegnar.no 15.1.2009
- Øystein Stray Spetalen er genial og har helt rett, sier investor Alexander Hansson.

Under sitt foredrag på Skagenfondenes nyttårskonferanse onsdag lot Øystein Stray Spetalen kritikerne av avtroppende Hydro-sjef Eivind Reitens etterlønn og pensjonsavtale få så ørene flagret. (...)

Dette trenger ikke være feil
journalisten.no 13.1.2009
Én person, fire aviser og fire forskjellige beløp. (...)

I Aftenposten er lønna til Reiten litt lavere enn i DN. I Postgirobygget har journalistene kommet fram til at Reiten har tjent 92 millioner kroner i sine åtte år som toppsjef, med pensjonen blir det til sammen 150 millioner kroner. Men det forutsetter at Reiten ikke dør de neste 26 årene.

Størst lønn kan Reiten heve, nokså passende, i landets største avis. VG skriver på sin forside at Reiten tjener 186 millioner kroner inkludert alt. Avisen har satt pensjonsavtalen til Reiten til hele 90 millioner kroner, betraktelig høyere enn det søsteravisen Aftenposten er kommet fram til. (...)

Om å ha magemål
dagbladet.no 9.1.2009
Norwegian-sjef Bjørn Kjos applauderer regjeringens krav om at ledere i bedrifter som får krisestøtte fra staten unngår feite lønninger. Vi er hjertens enige med Kjos at disse bedriftene bør kutte i lederlønningene. Selv sier han at han vil gå ned i lønn og be ledergruppa gjøre det samme hvis det skulle oppstå økonomiske problemer for Norwegian. I så måte er det et minstekrav, og det vi oppfatter som vanlig folkeskikk, å vise moderasjon i lederlønninger når bedriftene får store overføringer fra staten. (...)

Hemmelig lønn er grotesk
nettavisen.no 24.12.2008
Professor og bedriftsledere på kollisjonskurs. (...)

En ny dansk undersøkelse viser at det 45 prosent av de spurte lederne direkte eller indirekte forteller sine medarbeidere at de ikke skal avsløre hva som står nederst på lønnsslippen.

Det er Ledernes Hovedorganisation (LHO) som har gjennomført undersøkelsen, skriver epn.dk. (...)

NRK-sjefens lønn
dagbladet.no 18.11.2008
Det er akkurat så bemerkelsesverdig at en toppsjef i et statseid selskap på eget initiativ går ned i lønn, at det resulterer i førstesideoppslag. Der havner nemlig unntakene fra regelen. Og regelen i statsselskaper og i næringslivet for øvrig er at lederne nærmest betrakter sin styrebehandlede gasje som skjebnebestemt, hellig og uforanderlig. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas så det annerledes. Etter nærmere vurdering av eget og andres lønnsnivå i NRK, kom han til at han tjente for mye og sa fra seg 400 000 kroner av sin topplønn på 2,3 millioner. (...)

–Ensidig fokus på lederskap er dårlig økonomi
ukeavisenledelse.no 20.10.2008
– Det voldsomme fokuset på lederskap er i strid med den kulturen som har bygget norsk økonomi. I tiden fremover blir stikkordet medarbeiderskap, spår Johan Velten.

Velten, som er leder i firmaet Teamwork OU AS og medforfatter av boken Medarbeiderskap – fra ord til handling, er lei av den ensidige oppmerksomheten rundt «genierklærte ledere» som virksomheten for enhver pris må beholde. (...)

Bonus til banksjefer
ukeavisenledelse.no 21.10.2008
Kristin Halvorsen har ikke knyttet redningspakken til lavere sjefslønninger slik som i andre land. Det tyder på at hun synes at det ikke er så ille hos oss likevel, skriver redaktør Magne Lerø.

I USA har myndighetene gitt klar beskjed om at de vil ha slutt på de astronomiske lønningene til sjefene for de finansforetakene som får statlig kapitaltilførsel. Det samme har Nicolas Sarkozy gjort i Frankrike. Han svingte for øvrig pisken over sjefer med gigantlønninger lenge før finanskrisen ble et faktum, men nå fikk han anledning til å gjøre noe med det. (...)

Formidabel lønnsvekst hos toppsjefer
ukeavisenledelse.no 16.10.2008
Lønna til norske toppsjefer er mer enn doblet på fire år. Samtidig har gapet mellom toppene og vanlige ansatte blitt større.

Tallene stammer fra en fersk Fafo-rapport som tar for seg lønnsutviklingen fra 2002 til 2006 til toppledere i norske selskaper med mer enn tusen ansatte. I 2006 var 56 selskaper med i analysen. Dette skriver Dagbladet. (...)

Amerikansk redningspakke klar
e24.no 25.9.2008
(...) Kongressen skal ha godkjent redningspakken, men vil at de 700 milliardene skal deles ut i flere omganger, men 250 milliarder dollar skal være tilgjengelig umiddelbart.

Det skal også være enighet om å begrense muligheten til å gi «gyllne fallskjermer» til toppsjefene i selskapene som blir reddet av staten, det skal også stilles et tak på lønninger til topplederne. (...)

- Lederlønningene i privat sektor er galskap
e24.no 28.7.2008
LOs sjeføkonom Stein Reegård synes det er vanskelig å kritisere statlige lederlønninger, så lenge de må sammenlikne seg med lønninger i det private.
(...)

Disse 10 kunne glise bredest
dn.no 24.5.2008
Her er lederne i de statseide selskapene som fikk fetest lønningsposer, for ikke å si sekker, i fjor. (...)

Lederlønninger
LEDER
dagbladet.no 15.4.2008
(...) Vårens ferske tall fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene viser at ledere i store bedrifter i fjor fikk et lønnstillegg som var større enn en industriarbeiderlønn. En undersøkelse Fafo la fram for to år siden viser at de rikeste har økt sine inntekter enormt i forhold til vanlige arbeidstakere de siste åra og at klasseskillet her i landet øker i turbofart. Det er denne virkeligheten toppledernes lønninger må måles mot, og ikke overbetalte toppsjefer i land hvor likhetstanken står langt svakere enn i Norge og Skandinavia. (...)

Overbetalte toppsjefer
ukeavisenledelse.no 14.4.2008
Finansavisen har misforstått. Norske toppsjefer er ikke underbetalt. Det er de utenlandske som er overbetalt. Å øke toppsjeflønningen i Norge er jevngodt med å kaste penger ut av vinduet, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Tjener fett i media
dn.no 14.4.2008
Det er satt et bonustak i Schibsted, men likevel håver Schibsted-toppene inn.

I Schibsted kan ingen få en bonusutbetaling som overstiger en halv årslønn. (...)
Årsrapporten fra Schibsted viser at konsernsjefen hadde en årslønn på tre millioner kroner, en bonus på 1,13 millioner kroner, samt en gevinst på innløsing av opsjoner på 4,9 millioner kroner.

Totalt er godtgjørelsen for ifjor dermed 8,3 millioner kroner. (...)

Aksjekrakk gir bonusfest
aftenposten.no 9.4.2008
OPSJONER ER UT. Norske lederbonuser økte med 50 prosent i fjor. Selvfølgelig. Hva skal man med opsjoner i et aksjemarked som krakker? (...)

Topplederlønninger til himmels
ukeavisenledelse.no 31.3.2008
Det kan godt være at man i LO i innspurten av lønnsoppgjøret får hakeslepp av opplysningen om at de best betalte sjefene fikk en lønnsøkning på 30 prosent i fjor. Det viktigste er imidlertid at de fleste ledere i landet fikk en lønnsøkning på nivå med folk flest, skriver redaktør Magne Lerø.

De best betalte lederne i bedrifter med 250 ansatte eller mer økte i fjor lønnen med 995 000 kroner. Gjennomsnittslønnen til den fjerdedelen som tjener mest er nå 4, 34 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv på grunnlag av ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg. (...)

Tippesjefen får 26 millioner i pensjon fra bøndene
dagbladet.no 29.3.2008
(Dagbladet.no): Den nye sjefen i Norsk Tipping, Axel Krogvig (57), trenger ikke bruke lommepengene på lottokuponger fra eget selskap. Han har allerede vunnet.

- Avtalen med Nortura har vært åpen hele tiden, sier Axel Krogvig (57). (...)

Verdens høyeste lønninger
dn.no 20.3.2008
Det er bare én by i verden hvor lønningene er høyere enn i Oslo. (...)

USA går løs på sjefenes frynsegoder
aftenposten.no 4.3.2006
USA strammer inn reglene for frynsegoder og andre ytelser til toppsjefene i næringslivet.

Det amerikanske børs- og kredittilsynet (SEC) har utarbeidet de nye reglene etter press fra aksjonærer i børsnoterte selskaper som krever bedre innsyn og rapportering om lønn, aksjeordninger og andre ytelser til toppsjefene. Dette er et tema som er like brennbart i USA som i Norge.

13 mill. om dagen.
USAs best betalte næringslivstopp i fjor, Yahoo-sjefen Terry Semel, innløste aksjeopsjoner til 230 millioner dollar (1,5 mrd. kr.) som han hadde fått i jobben.

Rekorden ett enkelt år har toppsjefen i IT-selskapet Oracle, Larry Ellison, som i 2001 fikk betalt totalt 706 millioner dollar (4,7 mrd. kr.) - eller 13 millioner kroner om dagen - i ulike former for godtgjørelse.

Toppsjefene i de store amerikanske selskapene med over 500 millioner dollar (3,3 mrd. kr.) i årsomsetning, tjente i fjor i gjennomsnitt 2,2 millioner dollar (15 mill. kr.). Fra 1990 til 2004 ble godtgjørelsen til toppsjefene tredoblet, mens fortjenesten i selskapene de ledet økte med 87 prosent, ifølge tall fra Institute for Policy Studies i Washington. (...)

Enron-effekt.
Aksjonærkravet om innstramninger og klarere regler vokste seg sterkere i USA etter avsløringene av grådighetskulturen og regnskapsjukset som veltet storselskaper som Enron og WorldCom.

Den nye SEC-sjefen Christopher Cox har prioritert å få på plass regler som sikrer større åpenhet og bedre innsyn i de børsnoterte selskapene. Heretter må de rapportere lønn, bonusordninger, aksjeopsjoner og fallskjermordninger til toppsjefen på en enkel og forståelig måte.

Samtidig må de lage beregninger - i begripelige figurer - over de samlede frynsegoder som sjefen får. Og grensen for bedriftenes plikt til å registrere slike goder senkes fra 50 000 til 10 000 dollar (67 000-335 000 kr.).

Gode ledere er viktigere enn høy lønn
forbruker.no 24.2.2008
Dårlige ledere er en større utfordring enn dårlig lønn i offentlig sektor, mener moderniseringsminister Heidi Grande Røys.

Vi kan ikke slå oss til ro med at en snau halvpart av de ansatte i departementer og øvrige statlige etater synes deres nærmeste leder ikke gjør en god nok jobb. Det er for dårlig, rett og slett.

Slik kommenterer statsråd Heidi Grande Røys et av de sentrale resultatene fra en omfattende kartlegging av statsansattes syn på sine egne arbeidsforhold (Se grafikk og egen faktasak med hovedfunn). (...)

Terra-topper tjente 55 millioner kroner på tre år
dagbladet.no 29.11.2007
Kommunene risikerer å tape 350 millioner kroner eller mer. Fire topper i kriserammede Terra har tjent 55 millioner kroner de siste tre årene.

Ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal, en av de fire berørte kommunene, er provosert:

- Jeg har ikke ord lenger. Og dette har de altså tjent på ting som de åpenbart visste ikke skulle selges til kommuner, sier han til VG. (...)

Smart executives shed some traditional tasks

Smart executives shed some traditional tasks
By Carol Hymowitz, The Wall Street Journal
post-gazette.com 19.6.2006
The CEO of GlaxoSmithKline, Jean-Pierre Garnier, wants his 100,000 employees to work smarter and faster. In his year-end address, he used the metaphor of a snake to urge employees to stamp out bureaucracy and make decisions more quickly and independently.

"Say you're in a plant and there's a snake on the floor," he said. "What are you going to do? Call a consultant? Get a meeting together to talk about which color is the snake?"

Instead, he said, employees should do "one thing: You walk over there and you step on the friggin' snake." He also told them to "simplify processes" and "don't accept that every time something comes up you have to get a whole team of people to discuss it." (...)

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege
lawyersandsettlements.com 19.11.2007
November 19, 2007. By Gordon Gibb RSS digg Del.icio.us Seed Newsvine Facebook Washington, DC: A noted physician who has been warning about the dangerous side effects of Avandia since 1999, and who was the target of alleged intimidation by Avandia manufacturer GlaxoSmithKline (Glaxo) (GSK), was vindicated Thursday by the US Senate Finance Committee.

Operating within its jurisdiction over Medicare and Medicaid, the government committee concluded November 15th that Dr. John Buse, a diabetes expert, suffered at the hands of the multinational drug manufacturer, through its attempts to silence its critic and discredit his findings.

Dr. Buse, Professor of Medicine with the University of North Carolina in Chapel Hill, and volunteer President of Medicine and Science for the American Diabetes Association, first raised concern surrounding Avandia in 1999, not long after the oral diabetes drug first came on the market and rose to become a popular drug therapy for those suffering from Type 2 Diabetes.

Rather than consider the merits of an alternative medical opinion, the Committee found that GlaxoSmithKline, through two of its executives, engaged in a campaign to silence and discredit Dr. Buse in an effort to protect their high-flying drug Avandia.

The Committee Report alleges that GlaxoSmithKline's Chief Executive Officer Dr. Jean-Pierre Garnier, and former head of research Dr. Tachi Yamada were behind the intimidation tactics.

Yamada, currently serving as president of the global health program with the Bill and Melinda Gates Foundation, could not be reached for comment. As for Dr. Garnier, according to a Glaxo spokesperson there would be no comment forthcoming from him.

Dr. Yamada has previously denied any and all wrongdoing, as it relates to Dr. Buse. (...)

- Vi ansetter folk som ligner oss selv

- Ansetter folk som er dårligere enn seg selv
dn.no 25.10.2010
Hvordan forhandle lønn? Hvor viktig er medarbeidersamtalen? Se ekspertsvarene her.

Idag svarte hodejeger Lars Esholdt på spørsmål fra DN.no-leserne. (...)

- Hvis din arbeidsgiver ikke gir deg kred for at du er åpen, så fortjener vedkommende bedrift ikke din arbeidskraft. Min erfaring er at jo høyere i hierarkiet folk er, jo mer setter de pris på mennesker som ikke smisker, sier Esholdt.

- Hvordan kan man sikre at ledelsen ansetter gode mellomledere? Opplever du at dette er et forsømt område i mange bedrifter? spør en annen leser.
- Mange bedrifter kunne med fordel satse mer på underskogen og bruke dette som rekrutteringsbase. Den beste måten å ansette gode mellomledere på er å ansette toppledere som ikke er så usikre på sig selv at de ansetter dårligere mennesker enn seg selv på grunn ava utrygghet. The syndrom of the emotional pygmee kalles det når man ansetter mennesker som er dårlige enn en selv, og dessverre skjer det relativt ofte, sier Esholdt. (...)

Råd om rekruttering og bemanning
monster.no (11.7.2010)
Ti enkle regler for ansette de beste menneskene

Du kan ikke vinne uten de riktige spillerne. Følg disse 10 tipsene for å rekruttere vinnere til ditt team.

Regel nummer en er klar, men svært lite intuitiv: Ansett aldri, aldri noen som er lik deg selv. Hvorfor ikke? Fordi helt fra tidenes morgen har ledere ubevist klonet seg selv, og fylt opp hyllene med pregløse uten menn fra imponerende skoler. Og hva har skjedd med ledere og bedrifter som gjorde det? Som ledelsesguru Rosabeth Kanter observerte, synker de ofte ned og blir irrelevant etter hvert som de harde realitetene vasker over dem.

Her er de andre ni:

2. Ansett etter holdning fremfor etter ferdighet

Det å lære bort ferdigheter går med et knips sammenlignet med å transplantere holdninger. Blant de kvalitetene du ønsker mest er sterkt optimisme. (...)

Følelser styrer rekruttering
business.dk 28.5.2010
Referencer, IQ-tests og interviews. Lige lidt hjælper det. Vi ansætter dem, der ligner os selv.

Jeg tror sgu på, at jeg kan arbejde sammen med Hansen. Han får jobbet!"

Det sker hver dag og selv i de bedste virksomheder: Den gode mavefornemmelse knurrer højere end det kølige objektive overblik, når der skal hentes nye kolleger ind.

Rekruttering er nemlig en så delikat proces, at selv de dygtigste ledere og HR-konsulenter ofte bliver bløde i kemien, og derfor ender mange virksomheder med at ansætte nye kolleger, der - surprise, surprise - ligner dem selv.

Det mener Ulrik Schultz Brix, fra 1. juni country manager for SHL Danmark, Professionel Services og før dette HR-chefkonsulent i Dansk Erhverv. Her tog han i sin ph.d.-afhandling temperaturen på den typiske rekruttering. (...)

Følelser styrer rekruttering
siste.no 30.6.2010
Oslo (ANB) : Vi ansetter folk som ligner oss selv. Referanser, IQ-tester og intervjuer har mindre betydning.

Selv dyktige ledere og HR-konsulenter blir myke i rekrutteringsprosesser. Dermed ender mange virksomheter opp med å ansette medarbeidere som ligner dem selv, sier Ulrik Schultz Brix, fra SHL Danmark, Professionel Services, til Berlingske Tidende.

Brix er tidligere HR-lederkonsulent i Dansk Erhverv, som jobber for å skape optimale konkurrensevilkår for handels- og servicesektoren i Danmark.

Den gode magefølelsen roper altså høyere enn det kjølige overblikket når nye kolleger skal hentes inn. Og det skjer hver dag, selv i de beste bedrifter. (...)

- Hva grupper gjør med individer

Hva grupper gjør med individer
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 23.7.2010
Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. (...)

NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...)

I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer.

Gruppens dynamikk
Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.

Men er ikke alt dette litt kontraintuitivt? Skulle man ikke tro at medlemmer av en diskuterende og forhandlende gruppe tvert imot blir mindre ekstreme, får slipt av kantene og inngår kompromisser?

Jo, de blir for så vidt mer like – men i en tilspisset retning. De mest ekstreme synspunktene i en aktuell gruppe vinner ofte diskusjonene. Hvorfor? Blant annet fordi de enkelte medlemmer for en liten stund «glemmer» at gruppen ikke nødvendigvis er representativ og derfor lettere lar seg påvirke, viser Sunsteins akkumulerte materiale. (...)

Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.

Et lignende forsøk er et fengselseksperiment ved Stanford University i 1971. En gruppe personer ble inndelt i fengselsvoktere og innsatte. Vaktene ble i stigende grad grusomme, aggressive og umenneskeliggjorte, mens de innsatte overraskende raskt gikk inn i rollen som svake ofre.

Ble avindividualisert
Dette viser muligens at menneskers individuelle trekk dessverre kan være et svakt forsvar mot gruppepress. I starten av Stanford-eksperimentet var det nemlig ingen forskjeller på de to gruppene. En uke senere var det ingen likheter mellom dem. De var begge avindividualisert.

Slik forandrer grupper individer. Eller snarere, får dem til å fortrenge hva de står for som enkeltmennesker. (...)

Grupper bedre problemløsere?

Grupper bedre problemløsere
aftenposten.no 27.9.2010
Grupper løser problemer på jobben bedre enn enkeltpersoner.

En gruppe mennesker som får samme informasjon løser problemer bedre enn det enkelte individ, viser ny forskning. Dette melder metrojobb.se

Gruppe fungerer best
Det britisk- danske eksperimentet ble utført på over seksti personer, og konkluderte med at en gruppe fatter bedre beslutninger enn det enkelte individ, gitt at de får samme informasjon.

I studien fikk to personer av gangen se fem figurer i to ulike versjoner på hver sin dataskjerm. Etterpå skulle de sammen komme frem til ulikhetene mellom de to versjonene uten å se på hverandres skjermer. (...)

- Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie

Whistleblower's Long Journey (Varslers lange reise)
online.wsj.com 28.10.2010
Glaxo Manager's Discovery of Plant Lapses in '02 Led to Her $96 Million Payout (Glaxo-managers oppdagelse av forsømmelser på anlegg førte til hennes utbetalinger av 96 millioner dollar)

In 2002, drug maker GlaxoSmithKline PLC sent one of its quality-assurance managers, Cheryl Eckard, to Puerto Rico to help clean up a mess at one of its biggest manufacturing plants. U.S. authorities had just cited the plant for several violations, including making a contaminated ointment used to treat skin infections on children.

Ms. Eckard's journey from North Carolina to the Caribbean set off a chain of events culminating in this week's announcement that she would collect at least $96 million for her role in helping the government secure a criminal guilty plea and a $750 million payment from Glaxo to settle an investigation of manufacturing deficiencies.

Ms. Eckard's bounty is believed to be the largest award given to a single whistleblower in U.S. history. (...) (Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie)

Bolag får betala miljarder
dagensmedicin.se 29.10.2010
Läkemedelsbolaget Glaxo Smithkline måste betala motsvarande 6 miljarder kronor efter att föroreningsproblem och fusk med mängden aktiv substans i läkemedel har avslöjats i företagets fabrik.

I veckan avgjordes en åtta år lång rättsprocess i USA. Glaxo Smithkline ska nu betala den amerikanska staten 750 miljoner dollar.

Dessutom får Cheryl Eckard, en före detta anställd, 96 miljoner dollar som belöning för att hon avslöjade missförhållandena i företagets läkemedelsproduktion. Det skriver tidningen Guardian på nätet. (...)

Glaxo to Pay $750 Million in Pact; Whistleblower Due Big Payment
online.wsj.com 27.10.2010
GlaxoSmithKline PLC agreed to pay $750 million and plead guilty to a criminal charge to settle a U.S. government investigation of manufacturing deficiencies at its former plant in Puerto Rico.

The probe was sparked by a suit filed by a former employee who is now entitled to $96 million from the settlement under a federal whistleblower law, according to the Justice Department.

Glaxo previously disclosed in July it had reached an agreement in principle to settle the probe, which stemmed from the manufacture of defective pills including the Paxil antidepressant at Glaxo's plant in Cidra, Puerto Rico, between 2001 and (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

- Advarer mot hersketeknikker (- 5 kilder til makt)

5 kilder til makt
ukeavisenledelse.no 15.3.2011
I sin nye bok om maktspill på jobben, beskriver Anita Bemer fem kilder til makt.

I boken Forstå maktspillet. Om hersketeknikker og innflytelse på jobben konstaterer Anita Bemer at en person har makt hvis han eller hun har mulighet til å påvirke andre i sin retning. Denne påvirkningsmuligheten skyldes ifølge Bemer at han eller hun sitter på en av de fem kildene til makt som er beskrevet nedenfor.

De to første kildene gir makt til å definere virkelighetten eller en felles oppfatning. De tre siste gir makt i form av et avhengighetsforhold mellom to parter.

* Du blir beundret.
Du har makt når mennesker tiltrekkes av deg, identifiserer seg med deg eller har respekt for deg, det du står for og det du har prestert. Mennesker vi ser opp til blir rollemodeller som vi sammenligner oss med i evalueringen av oss selv.

* Du er en ekspert.
Du har makt hvis du besitter kunnskaper og ferdigheter som gjør at du er, eller blir oppfattet som, suveren innenfor et område. Du blir lyttet til, og av mange både beundret og høyt respektert for din kompetanse.

* Du har rett til å bestemme.
Du har legitim makt hvis du har en sosialt akseptert rett til å kreve at andre hører på deg. Denne typen makt kan følge av din stilling, for eksempel en leder- eller lærerjobb.

* Du kan straffe eller belønne.
Du har makt dersom du kan styre andres adferd ved å gi dem straff eller belønning. Ledere som kan bi bonus og positive tilbakemeldinger har belønningsmakt.

* Du har et godt nettverk.
Du har makt hvis du i ditt nettverk har tilgang til en spesiell person som det er avgjørende å påvirke for å få gjennomført eller besluttet noe. Makten ligger i at du har mulighet til å påvirke denne personen fordi han eller hun lytter til deg. Denne formen for makt har blant annet sekretæren som har tilgang til sjefens agenda, politiske sekretærer og topplederes nærmeste rådgivere.

Les også: Advarer mot hersketeknikker

Advarer mot hersketeknikker
ukeavisenledelse.no 14.3.2011
For 11 år siden måtte hennes sjef og samboer, Åge Korsvold, gå av som konsernsjef i Storebrand. Nå gir Anita Bemer ut bok om maktspill på jobben.

– Jo nærmere konsernledelsen jeg kom, jo sterkere tendenser til maktspill opplevde jeg, sier Bemer, som på slutten av 1990-tallet fikk jobb som personlig rådgiver for konsernsjef Åge Korsvold i Storebrand.

Ifølge Dagens Næringsliv mener hun at bløff og ryktespredning var en del av spillet da Korsvold måtte gå av etter avsløringer om omstridte opsjonsavtaler i år 2000. Blant annet mener hun at noen bevisst fôret pressen med påstander om hennes forhold til Korsvold i den hensikt å få konsernsjefen til å gå av.

Boken Forstå maktspillet er basert på intervjuer med bortimot hundre mennesker i høye næringslivsposisjoner om makt og maktmisbruk. Med boken ønsker hun at flere skal forstå hvilke maktspill og hersketeknikker som er i spill i næringslivet. (...)

Diverse artikler

Evaluering av kritikk
ukeavisenledelse.no 14.5.2012
Er kritikken du får destruktiv eller konstruktiv?

I et blogginnlegg hos Psychology Today skriver Dr. Susan Biali om råd ledelseseksperten John Maxwell anbefaler for å evaluere kritikk.

Ett av rådene hans, er at du spør deg selv: I hva slags ånd ble kritikken gitt? Ble den gitt i en dømmende eller en omsorgsfull tone? Vil vedkommende deg vel, eller ikke? Hvis det ligger negative ting bak, er det sannsynlig at kritikken er destruktiv, mener Susan Biali.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er: Under hvilke omstendigheter blir kritikken gitt? Folk som selv er såret, har ifølge Maxwell lettere for å såre andre.
Når du vurderer slike spørsmål, og evaluerer kritikken deretter, er det imidlertid greit å ikke glemme følgende: Treffende kritikk er noe av det vi liker minst, men sannsynligvis også trenger mest for å lykkes her i verden. (...)

Demotiverende ros
ukeavisenledelse.no 12.5.2012
3 dårlige måter å rose andre på.

Ros gitt på feil måte kan være mer til skade enn til nytte, skriver Alexander Kjærulf, ekspert på trivsel og arbeidsglede, i en artikkel hos danske lederweb.dk. Dette er tre av de formene for ros han mener vi bør styre unna.

* Pliktros
Ikke ros fordi du må. All ros skal være fortjent og ærlig ment.
* Ironisk ros
Tenk deg at noen sier til deg, med dårlig skjult ironi i stemmen: ”Så flink DU er, da”. Den typen ros skaper ikke mye arbeidsglede. Tvert imot.
* Sandwich-ros
Ros-ris-ros metoden. Først roser du folk, så gir du kritikk og så roser du igjen. Gi kritikk hvis det er det du skal. La være å pakke den inn i ros, råder Kjærulf. (...)

Ta pauser når du snakker
ukeavisenledelse.no 9.5.2012
Holde en presentasjon? Gi publikum anledning til å ta imot det du sier.

Skuespillere tar ofte en liten pause når de har avsluttet en setning eller frase, registrerer coach Jerry Weissman i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review. Den lille pausen gir den som lytter tid til å ta til seg ordene, og dette mener Weissman vi alle kan lære av.

Når man står der på en scene og skal snakke til et publikum, er det imidlertid lett å bli stresset, med det resultat at man snakker fortere enn man pleier. Og hopper bukk over pausene.

Når man skal lage en pause, er det ifølge Weissman et triks å la stemmen gå nedover i tonehøyde, istedenfor oppover, på slutten av setningen. Dette kan gjøre at du framstår med mer autoritet – samtidig som det blir lettere å legge inn i verdifulle pausene. (...)

- Ingen skal tjene over 1,5 millioner
na24.no 5.5.2012
Alt annet skal gå til statskassen, mener påtroppende partileder. (...)

Skummel milliardærutvikling
Han peker på at forskjellene i Norge har eksplodert.

- Utgangspunktet er at det er store økonomiske forskjeller mellom de rikeste og folk flest. Dette er skadelig for samfunnet og særlig for de som har minst. Forskjellene mellom de rikeste og fattigste i Norge har ikke vært større siden 1930-tallet. Vi trenger effektive tiltak for å bekjempe denne skjevfordelingen. (...)

- Enig med Olav Thon
Moxnes peker på at eiendomsmilliardæren Olav Thon skal være enig i innføringen av makslønn. Politikeren sier at Thon mener at to millioner kroner er nok, og at han har uttalt: «Når du tjener fem til ti millioner kroner, har du så mange egne penger å passe på at du gjør en dårligere jobb.»

Nevnte Thon har for øvrig årlige inntekter på et tresiffret antall millioner. (...)

Myten brister – Jobber mindre effektivt hjemme
ukeavisenledelse.no 24.4.2012
Selv om nesten halvparten av norske arbeidstakere har fleksible hjemmekontorordninger og en av tre kunne tenke seg å jobbe mer hjemmefra enn de gjør i dag, er arbeidstakere med hjemmekontor likevel krystallklare i sin dom; Man jobber mest effektivt på jobb!

– Tidligere undersøkelser har vist at fleksible arbeidstidsordninger gjør at mange jobber mer enn det de ellers ville ha gjort uten slike ordninger. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis er mer effektive når man sitter hjemme og jobber, sier Hanne Zimmermann, adm.dir, Xtra personell Norge.

Dette fremkommer i den årlige arbeidslivsundersøkelsen som er utført for bemanningsselskapet Xtra personell, skriver selskapet i en pressemelding.

Mange verdsetter muligheten for å jobbe andre stender enn på kontoret, men det er liten tvil om at arbeidet går tregere hjemme. Blant arbeidstakere med hjemmekontorordninger svarer hele 67,1 prosent at de jobber mest effektivt på kontoret. Kun 20,5 prosent hevder de jobber mest effektivt hjemme, mens 5,1 prosent svarer de er mest effektive på reise.

Blant de aller yngste mellom 18-29 år er det også flere (18,6 prosent) som jobber mest effektivt på reise enn når de sitter hjemme (10 prosent). (...)

Kebab-kokk og vaskehjelp med fiktiv lønn på 500 000 kr
aftenposten.no 22.4.2012
Utenlandske arbeidere sniker i køen for arbeidsinnvandring ved å bli kalt spesialister.

På papiret er de høyt gasjerte spesialister med en halv million i lønn. I realiteten er de ofte dårlig betalte vaskehjelper, butikkmedarbeidere eller ufaglærte arbeidere.

– Spesialistordningen er en gavepakke til kriminelle nettverk, sier politioverbetjent Christian Berg.

For å trekke til seg hardt tiltrengt arbeidskraft med høy utdannelse som blant annet ingeniører, ble Utlendingsloven endret fra 2010. Personer kommer forbi køen av arbeidsinnvandrere hvis de kan dokumentere en lønn over 500 000 kroner. Når lønnsnivået undersøkes i ettertid, viser det seg flere ganger å være ren bløff. Flesteparten av spesialistene kommer fra Pakistan og Kosovo.

I en rapport til Utlendingsdirektoratet har politiet advart mot at spesialistbestemmelsen i Utlendingsloven misbrukes i stor skala. Svindelen blir et tema når økokrimgranskere i politi og skatteetaten møtes på en konferanse hos Norsk økoforum (NØF) tirsdag. (...)

Intelligens er viktigere for karrièren enn nettverk
aftenposten.no 21.4.2012
Intelligens betyr mer for dine muligheter til å gjøre karrière enn bakgrunn og nettverk. Det viser en fersk studie fra universitetet i Tel Aviv. Resultatene får full støtte fra norsk nestor i arbeidspsykologi.

Ingen tvil om at bra familie og det å kjenne de rette folkene kan gi deg flere fortrinn og et godt utgangspunkt når du skal inn i arbeidslivet.

Men skal du virkelig oppnå fremgang, så er det intelligens, evner og personlighet som avgjør, ifølge arbeidspsykolog Espen Skorstad.

Debatten om hva som betyr mest for å oppnå suksess i arbeidslivet; hvem du kjenner eller hva du har mellom ørene, er ikke ny. Men mye på at de som holder på intelligens som den viktigste faktoren vinner terreng.

Nylig kom resultatene fra en stor, amerikansk studie, ledet av professor Yoav ved Tel Aviv University (TAU), basert på 25 års fortløpende studier av et utvalg på hele 12.868 amerikanere. Og konklusjonen, gjengitt på nettstedet sciencedaily.com, er klar: (...)

GSK boss tells corporate leaders: It’s good for business for business to be good
socialenterpriselive.com 23.1.2012
We must stand in front of the mirror and ask ourselves – what’s the most we can do to make a positive difference, to do better, be responsible, to keep challenging and demanding better?

The head of global pharmaceutical company GlaxoSmithKline has made a powerful case for businesses to connect more strongly with society and its values and reap the business benefits of doing so.

Speaking at the 2nd annual Pears Business Schools Partnership lecture, Sir Andrew Witty, CEO of GlaxoSmithKline, warned that trust in the private sector had eroded and corporations had become more de-humanised over the past 20 years.

He called on senior business leaders to take responsibility for setting the tone and leading by example in terms of corporate responsibility. (...)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

Frp: Paradoks at de får høyere lønn når de ikke leverer
vg.no 17.1.2012
Slakter helsetoppenes høye lønninger

(VG Nett) En ny rapport viser at helsetoppenes lønn øker mye mer enn lønnen til deres ansatte. Frp forlanger at Helseministeren tar grep. (...)

Ba helsetoppene om å moderere seg - økte lederlønningene likevel
vg.no 17.1.2012
Riksrevisjonen: Helseforetakene har vært tonedøve

(VG Nett) Toppene i Helse Sør-Øst tjente minst 1,4 millioner i 2010. Det gjorde gapet mellom lederne og de andre ansatte enda større. (...)

Lønnsvinnerne jobber i bank
aftenposten.no 12.1.2012
Ansatte i bank og forsikring ble fjorårets vinnere med den største lønnsøkningen, viser beregninger fra LO. Rapporten viser også at lønnsmottagere øverst på lønnsstigen opplever den største lønnsøkningen. (...)

Unge ledere minst opptatt av samfunnsansvar
dn.no 12.12.2011
Direktør i Proffice, Stein André Haugerud, sier det å ta samfunnsansvar har «en betydelig langsiktig avkastningshorisont». Foto: Marit Tronier Halvorsen
- De er mer opptatt av raske, synlige resultater på bunnlinjen, mener rekrutteringsdirektør.

Ledere under 35 år er mindre opptatt av om bedriften de jobber i tar et aktivt samfunnsansvar, enn sine eldre kolleger.

Det viser en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse om norske bedrifters samfunnsansvar, som bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice la frem mandag.

64 prosent av ledere under 35 år sier det er viktig at bedriften de jobber i tar et aktivt ansvar, hvorav kun 14 prosent mener det er særdeles viktig. (...)

En av tre vil bli ledere:
- Dyktige fagfolk blir ikke nødvendigvis dyktige ledere
aftenposten.no 4.12.2011
Unge, menn og tobarnsforeldre har størst lederambisjoner. Kvinner har mindre ambisjoner, men Kari Bech-Moen visste tidlig at hun ville bli sjef.

• Utlendinger får 2 av 3 nye Oslo-jobber
• Seniortiltak ga mindre arbeidslyst

- Jeg var vel en ung lederspire, sier Kari Bech-Moen (33). Hun er senior vice president og leder for støttefunksjonene (økonomi, prosjekt og innkjøp) i Telenor.

Hun er i år kåret til en av de ti mest lovende ledertalentene i Norge, og husker tilbake til hvor det startet. (...)

Redde sjefer
ukeavisenledelse.no 12.11.2011
Å virke ufølsom og maktsyk er en av tingene svenske ledere er mest redde for.

Dette er sjefene mest redd for.
Noen gruer seg når de skal snakke foran et publikum. Andre har angst når de skal ta viktige beslutninger. Enkelte føler redselen komme sigende når medarbeidere skal sies opp. Dét viser en undersøkelse det svenske bladet Chef har gjort blant 500 ledere.

Ifølge undersøkelsen er dette de tingene ledere er mest redd for

1. Fatte beslutninger på usikkert grunnlag
2. Å si opp medarbeidere
3. Å virke ufølsom og maktsyk
4. Å kritisere medarbeidere
5. Å bli avslørt som en som har lite kunnskap.

Det finnes imidlertid flere måter å bekjempe redsel på, og chef.se formidler flere tips fra ledercoachen Carl Lindeborg.

Ett råd er å avdramatisere det hele. Tenk: ”Hva er det verste som kan hende?”. Du kan også velge hvilken innstilling du vil ha, og noen ganger må du konfrontere redselen. Å gå utenfor komfortsonen er en del av livet. Gjør du det, tar du kontroll og blir ikke et offer for omstendighetene. (...)

Betaler ansatte for å bli
ukeavisenledelse.no 9.11.2011
Ansatte i konsulentselskap får rundt 300 000 kroner for å bli værende i fem år.

Dan Schneider i SIB Development and Consulting gir ansatte femti tusen dollar hvis de blir i bedriften i fem år.

Dan Schneider, gründer, leder og eier av et lite amerikansk selskap som heter SIB Developement and Consulting tilbyr 50 000 dollar i bonus til alle heltidsansatte som blir i selskapet i fem år.

I et intervju med CNN Money sier den spandable sjefen at det i dag ikke finnes noe som helst som får folk til å være lojale mot selskaper. Hans håp er imidlertid at en insentivordning på 50 000 dollar per hode kan endre på dette.

Selskapet har 30 ansatte, og ifølge Scneider er ligger det ingen ekstra forpliktelser i bonusavtalen, utover at du blir i bedriften i fem år. Blir du i fem år, får du 50 000 dollar. Blir du i 25 år, får du 250 000 dollar. (...)

Pengebonuser for å holde på de flinkeste medarbeiderne har vært mest brukt i store selskaper i USA. I mindre selskaper har det vært mer vanlig med opsjoner. SIB Developement and Consulting går imidlertid på tvers av det som er vanlig. De er et lite selskap og de tilbyr pengebonusordninger til alle. (...)

- Fortjener høy lønn
aftenposten.no 22.10.2011
Dundrende underskudd
og tøffe sparepakker til tross: Helsetoppene får godt betalt. – Helt uproblematisk, mener helseøkonom. (...)

Krevende jobber. – Helt uproblematisk, sier professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen. Han mener helselederstillingene i Norge er svært krevende jobber, som helt klart bør lønnes høyt. (...)

5 vanlige feil ved medarbeidersamtaler
ukeavisenledelse.no 11.10.2011
Selv om hensikten er god, kan medarbeidersamtaler ta feil retning.

Det danske nettstedet Lederweb har satt opp en liste over ledertabber som kan gjøre at medarbeidersamtalene blir dårlige:

1. Utsettelser er en dårlig ide.
Utsetter du medarbeidersamtalen signaliserer du at ikke tar medarbeideren og samtalen på alvor.

2. Dårlig forberedelse.
En dårlig forberedt medarbeidersamtale ender i de fleste tilfeller opp i luftig, løst snakk som det ikke kommer noe verdifullt ut av. I verste fall signaliserer du likegyldighet overfor medarbeideren, som antagelig har brukt tid på å forberede seg.

3. Samtale uten mål.
Ha klart for deg hvorfor du kjører medarbeidersamtaler. Er det for å få opp forslag, skape trivsel, øke motivasjonen eller kanskje for å utvikle medarbeideren? Ha minst en idé om hva målet er.

4. Negativt fokus
Det er ikke heldig å innlede samtalen med alt som skal gjøres bedre og annerledes. En positiv inngang skaper en bedre dialog.

5. Ingen oppfølging
Medarbeidersamtalen er ikke over når dere forlater møterommet eller når dere har skrevet under på planen. For å få effekt er det viktig med løpende oppfølging. (...)

Lederjobbene ingen ville ha
ukeavisenledelse.no 10.10.2011
Joakim Lystad og Geir Isaksen lot seg overtale til å ta topplederjobbene i henholdsvis NAV og NSB.

NAV og NSB er to organisasjoner som har fått mye kjeft i offentligheten. Så stod da toppsjefene heller ikke i kø for å søke på topplederjobbene i disse to virksomhetene da disse ble ledige. Til slutt lot imidlertid Joakim Lystad seg overtale til å ta ansvaret i NAV, mens Geir Isaksen til slutt sa ja til NSB.

Dagens Næringsliv har stilt spørsmål ved hva det er som kjennetegner menneskene som tar lederoppgaver de færreste andre vil ha. Ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf mener at det handler om at noen ledere har et større behov for utfordringer enn andre. Han viser imidlertid til at enhver lederrolle krever at det er rom for ledelse. Får du ikke det, hjelper det ikke hvor dyktig du er. (...)

Tåler informasjonsflommen
ukeavisenledelse.no 3.10.2011
Ledere blir mer stresset av tanken på ikke å ha tilgang til nett og e-post etter arbeidstid enn av å ha det.

Forventningene om at ledere skal være tilgjengelige har økt voldsomt de siste ti årene, og i snitt oppgir lederne i den svenske undersøkelsen. Chefsbarometern at de er pålogget 53 timer per uke. Når lederne blir spurt om hva som stresser dem mest, å være pålogget eller ikke, svarer over halvparten - 57 prosent - "å ikke ha tilgang til internett og e-post i alle situasjoner".

Bare et mindretall av lederne oppga at de var ganske (18 prosent) eller mye (3 prosent) stresset på grunn av informasjon.

To av tre ledere mener at forbedrede kommunikasjonsmuligheter gir dem større frihet til å skape balanse mellom arbeid og privatliv, viser undersøkelsen.

Anki Udd, ledelsesekspert hos organisasjonen Ledarna, sier til Svenska Dagbladet at de fleste synes at det å være pålogget er en støtte for å skape balanse i livet. Det ligger en frihet i å slippe det stresset som er knyttet til å være fysisk bundet til et sted. Hvis lederne lar seg stresse, handler det antagelig om it-stress, mener hun. (...)

Grupper kan ødelegge beste ideene
ukeavisenledelse.no 4.10.2011
Når vi jobber fram ideer i grupper, er tanken at vi skal inspirere hverandre. Gruppearbeid kan imidlertid ødelegge de beste ideene.

Hvis folk får anledning til å ha sin egen, personlige idedugnad før de skal presentere nye tanker for andre, kommer det opp flere og bedre ideer enn det gjør i en teamorientert prosess. Det viser forskning gjort av Christian Terweisch og Karl Ulrich, professorer ved Wharton School of Economics og Karan Girotra, professor ved INSEAD, skriver Insightlab på sine hjemmesider.

Noen av problemene når idedugnader kjøres i grupper er:

• Det er alltid noen som dominerer diskusjoner og lett får de andre med seg. Ofte er dette en leder.
• Mange har en tendens til å gjenta det som er sagt tidligere. Dette gjøres delvis for å bli bekreftet i gruppen, men også for å minimere risikoen for å komme med feil type forslag.
• Mange er redde for å foreslå løsninger som gagner egen posisjon eller egen avdeling i for stor grad. De frykter at de andre skal tro at de snakker for sin egen vinnings skyld, selv om forslaget objektivt sett er best.

En hybrid prosess kan bidra løse problemene, mener forskerne. I praksis betyr dette at personlig tankearbeid innleder gruppearbeidet, slik at de første, viktige tankene fanges opp før gruppen begynner å diskutere spørsmålene.

Studiene fra Wharton viser at både at man får opp tre ganger så mange ideer ved en hybrid prosess sammenlignet med den tradisjonelle metoden. Kvaliteten på ideene blir dessuten bedre. Når det er snakk om innovasjon, er at det ikke den gjennomsnittlige ideen som teller. Det er viktigere å få opp en eller to eksepsjonelle ideer. Dette klarte ikke gruppen som jobbet på den tradisjonelle måten. (...)

Store forskjeller blant norske ledere
ukeavisenledelse.no 3.10.2011
BI-forsker har vunnet presisjetung pris for forskning på forskjeller i ledelseskultur i ulike deler av landet

Førstelektor Gillian Warner-Søderholm ved BI er tildelt en pris for fremragende artikkel i 2011-utgaven av en europeisk konkurranse.

Konkurransen ble arrangert av European Doctoral Programmes Association in Management and Business Administration (EDAMBA).

Warner-Søderholm har i sitt doktorgradsarbeid ved Henley Business School ved Reading University intervjuet 710 ledere fra hele Norge for å identifisere forskjeller i forretningskultur og kommunikasjon mellom ledere fra ulike deler av landet. Hun har også sammenlignet norske ledere med ledere fra Sverige, Danmark, Finland, England og USA. Dette melder BI en en melding.

Direkte nordlendinger, kalde oslofolk
Warner-Søderholm har undersøkt ni ulike dimensjoner relatert til forretningskultur, kulturverdier og kommunikasjon. Hun finner klare forskjeller mellom ledere fra ulike deler av landet.

Studien viser blant annet at ledere fra Oslo er klart mest resultatorienterte mens ledere i Midt-Norge og Nordland er minst orientert mot resultater.

Oslo-folk scorer også høyt på selvhevdelse etterfulgt av vestlendingene mens ledere fra Trøndelag og Midt-Norge skårer lavere på selvhevdelse.

Vestlendingene er mer personorienterte enn ledere fra Oslo-området. Ledere fra Oslo skårer høyest på fremtidsorientering, mens lederne fra Nord-Norge har en mindre fremtredene orientering mot fremtiden. (...)

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.

Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.

Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.

Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.

Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.

Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.

Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.

Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)

Study: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.

Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.

Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)

In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)

(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)

Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)

Lite CV-juks i helsevesenet
dagensmedisin.no 20.9.2011
Ansatte i helse- og omsorgssektoren er den yrkesgruppen som i minst grad overdriver egne kvalifikasjoner på CV eller under jobbintervju.

Nesten åtte prosent av norske arbeidstakere overdriver egne jobbkvalifikasjoner på CV, i jobbsøknad eller intervju. Personer i helse- og omsorgssektoren overdriver minst av yrkesgruppene.

Dette fremgår i hvert fall av en arbeidslivsundersøkelse analysebyrået InFact har gjennomført for bemanningsselskapet Xtra personell. (...)

- Bra med hyppigere skifte av toppsjefen
e24.no 20.9.2011
Schibsted-sjef gjennom 20 år, Kjell Aamot, sier det er fint hvis norske toppsjefer får kortere tid i sjefsstolen.

E24 skrev forrige uke om hvordan 1 av 5 toppledere det siste året er blitt byttet ut i Norges største bedrifter.

Blant de 341 selskapene som var med på listen over Norges 500 største bedrifter både i 2010 og 2011, har 73 av selskapene fått ny toppsjef siden i fjor sommer.

LES MER: 1 av 5 toppledere byttet ut

En av veteranene innen ledelse i Norge, Kjell Aamot, sier han ikke er overrasket over tallene.

- For de som ikke har hatt en slik jobb, tror jeg det er vanskelig å skjønne det presset du er under. Min egen erfaring er at du ikke skjønner det selv før du er ferdig med jobben.

- Hva mener du?

- Du vet jo at du har presset. Dette er ikke akkurat jobber der du sitter på kontoret fra åtte til fire. Det er en jobb du har med deg absolutt hele tiden. Du kan vel si at jeg ikke oppdaget hvor tung ryggsekken var før jeg tok den av meg, sier Aamot. (...)

I møter halve uken
ukeavisenledelse.no 17.9.2011
Utfordringen er å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten, ifølge direktør i Lederne.

I snitt sitter ledere i møter i 21 timer hver uke, viser dansk undersøkelse. Dermed bør helst møtene være slik at de skaper verdi for virksomheten.

Hvordan var uken som gikk? Mange møter? Du er ikke alene. En undersøkelse danske Lederne har gjort blant 3000 ledere i offentlig og privat sektor, viser at nesten halvparten av ledernes arbeidstid – 44 prosent – brukes på møter. 28 prosent av arbeidstiden brukes på interne møter. 16 prosent på eksterne møter og samtaler. Det skriver Vibeke Skytte, direktør i Lederne, i en spalte hos Erhvervsbladet.

Å bruke nesten halvparten av arbeidstiden på møter høres mye ut, men det er ikke så unaturlig. Møter er et viktig lederverktøy, all den tid god ledelse utøves gjennom relasjoner og dialog.

Det finnes mange typer møter med ulike formål. Utfordringen er ifølge Skytte å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten. (...)

Det lønner seg ikke å være for snill
aftenposten.no 31.8.2011
De mest imøtekommende ansatte tjener nesten 20 prosent mindre enn kolleger som setter hardt mot hardt.

Ansatte som viser mer hensyn på sine arbeidsplasser straffes lønnsmessig, viser en ny studie gjengitt i Wall Street Journal.

Undersøkelsen er basert på data fra 10.000 personer i ulike bransjer og aldersgrupper samlet inn i løpet av en 20-års periode.

Menn som beskrev seg selv som «trivelig» tjente ofte mindre enn menn som betraktet seg selv som mindre samarbeidsvillige. (...)

5 retorikktips
ukeavisenledelse.no 18.8.2011
Råd om hvordan du får folk til å lytte til det du sier. '

Speil stemmeleiet og kroppsspråket til den personen du snakker med. Det er et av retorikkrådene til svensk ekspert.

Elaine Bergqvist, en av Sveriges kjente retorikk-konsulenter, er aktuell med boken Snacka snyggt – modern retorik. Retorikk handler om å bli lyttet til, og i et intervju med nettstedet Shortcut.se gir Bergqvist en rekke råd om retorikk. Dette er noen av dem:

1. La følelsene spille en rolle.
Få med følelsene når du legger fram en ide. Velvilje kan handle om å vise at du vil gjøre noe bra. Nysgjerrighet kan bidra til at du klarer å formulere ideen din som noe spennende. Troverdighet sier noe om at du er riktig person for denne ideen.
2. Skap sympati gjennom å herme.
Speil stemmeleiet og kroppsspråket til den personen du snakker med. Det skaper en følelse av at dere er like, og folk flest liker folk som minner dem om dem selv.
3. Ha øyekontakt.
Folk har en tendens til å like dem som inkluderer alle. Er du i et møte, se personen etter person i øynene mens du prater.
4. Lytt.
Folk liker mennesker som ikke er for selvopptatte, men også lytter på hva andre har å si. Er du på et møte, eller på et jobbintervju, still mange spørsmål.
5. Øv deg.
Spør deg selv, når er jeg som mest overtalende? I hvilke situasjoner snakker jeg best? Øv deretter på å finne fram dette toneleiet. Slik blir du din beste coach. Elaine Bergqvist minner om at målet er at du skal være den beste versjonen av deg selv når du snakker, ikke en ny Barack Obama. (...)

Sjekk din egen netthistorikk
ukeavisenledelse.no 18.8.2011
Søker du jobber? Gjør et søk på ditt eget navn på nettet og sjekk hva potensielle arbeidsgivere finner ut om deg.

Du må regne med at potensielle arbeidsgivere søker deg opp på nettet i løpet av en ansettelsesprosess. Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, mener at informasjonen potensielle arbeidsgivere finner om deg på nettet har betydning i en ansettelsesprosess.

– Et søk kan vise mye av mennesket bak søknaden, sier Cecilie Staude til dn.no. (...)

Blir du slemmere på jobb mot 18 prosent mer lønn?
dagbladet.no 16.8.2011
Snille folk tjener mindre, viser ny studie.

(Dagbladet): Er du snill og mann, har du det sikkert fint på kontoret der du blir likt av kollegaene dine og arbeidsmiljøet er bra.

Men det betaler seg mye bedre å være drittsekken, ifølge en ny studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology (JPSP). (...)

- Ledere innser det ikke
Eksempelvis er det de som er greiest på jobb som er minst villige til å hevde seg i lønnsforhandlinger, påpeker Beth A. Livingston ved Cornell-universitetet, som står bak studien sammen med Timothy A. Judge ved Universitetet i Notre Dame og Charlice Hurst ved Wastern Ontario-universitetet.

- Problemet er at mange ledere ikke innser at de belønner folk som er ubehagelige, sier Livingston til avisa.

Drittsekkene må likevel passe seg. En annen studie publisert tidligere denne måneden viste at 86 prosent av 289 ansatte ved tre amerikanske selskaper meldte videre om uhøflighet på jobb som ufine kommentarer og lignende. (...)

Vi stoler ikke på talspersoner
na24.no 20.7.2011
Halve Norge tror de lyver. Selgere stoler vi derimot på.

Hele 60 prosent av europeere er enig i at bedrifters talsmenn generelt er uærlige, og at mesteparten av kommunikasjon fra bedriftene er løgn.

48 prosent av nordmenn tror også talspersoner lyver.

Det kommer frem i en ny, europeisk undersøkelse om tilliten til pressetalspersoner, ifølge Dagens Næringsliv (DN).

Overrasket
Konsulentselskapet Penn, Schoen & Berland står bak undersøkelsen på oppdrag fra PR-byrået Burson-Marsteller.

- Mitt inntrykk er at talspersoner stort sett har høy grad av troverdighet. Hvis dette stemmer, er det trist for profesjonen, sier Kommunikasjonsansvarlig Atle Lessum i Telenor Norden til DN.

Lessum, som selv har vært talsperson i forbindelse med Telenors telenettsvikt, er overrasket over tallene.
- Vi må ta dette til etterretning, for å bruke en god gammel kommunikasjonsklisjé. Tillit brytes fort ned, og bygges svært sakte opp igjen, sier Lessum til DN.

Stoler på selgere
56 prosent av respondentene i både Norge og europeere er skeptiske til hvordan bedrifter lagrer data om dem. 64 prosent nordmenn og 72 prosent europeere mener bedrifter var mer til å stole på før.

Administrerende direktører kommer spesielt dårlig ut i undersøkelsen. 56 prosent synes toppsjefer er mindre tillitvekkende enn en gjennomsnittlig ansatt i bedriften.
Ironisk nok stoler nordmenn mye mer på salgsmedarbeidere enn på salgspersoner. Vi har også høy tillit til internasjonale organisasjoner. Nordmenn stoler aller mest på lokale bedrifter. (...)

Trening og stress
Herbjørn Hansson - Skipsreder
dn.no 18.7.2011
DEBATT: De dumme treningsfantastene får holde på for seg selv, men det hjelper dem ikke på jobben. Der avgjør kunnskap, humør, resultatorientering og lederegenskaper, skriver skipsreder Herbjørn Hansson.

TRENING: DN har jevnlig intervjuer med mer eller mindre vellykkede bedriftsledere, om hvordan de holder seg i form. Flere av disse dynamiske kvinner og menn som kanskje tror de er uunnværlige, løper med tunga ut av munnen eller løfter vekter så svetten siler øyensynlig for å jage bort stress. Eller er det «bevis» for potens – eller mangel på sådan?

Trening er skadelig for helsa i store doser. Bedriftslegene forteller oss at de med høyest sykefravær, er de som sykler, går på ski eller løper som gale. Kanskje det er blitt litt vel høy prestisje å være med på New York maraton eller Birkebeineren?

De som løper, har alskens apparatur på seg. Skritteller er visstnok obligatorisk. Festet til kroppen er også andre innretninger, som måler blant annet hjerterytmen og pulsen. Jeg vet at moderne navigasjonsutstyr – GPS – til og med er en del av utstyret for noen. Har de montert GPS på kroppen for å finne veien hjem etter den halsløse løpingen?

En meget god venn av meg på godt over 50 år, løp som en villmann i ungdommen, omtrent til han ble 45 år. Nå: Vonde knær, hofter og annen styggedom. Jeg kunne nevne mange slike eksempler. (...)

- Hvorfor dø sunn og frisk?
dn.no 16.7.2011
Det finnes ledere som dyrker andre verdier enn pulsverdier. Radioimportør Erling Neby har et motto: Hvorfor dø sunn og frisk? (...)

Radioimportør Erling Neby, mannen som har solgt flere hundre tusen Tivoli-radioer til nordmenn, ler en kort latter, eller hoster han?

Han har fortalt hvordan hver dag starter med tre doble espresso og «noen» filtersigaretter. (...)

Toppledere trener ikke mest
Norske toppsjefer er ikke egentlig så spreke. De gir kanskje inntrykk av det, der de poserer med de dyreste syklene og de mest avanserte pulsklokkene. Men tall fra Norsk Monitor, en undersøkelse som Synovate gjennomførte i 2009, viste at toppsjefer og daglige ledere var underrepresentert blant dem som trener mest, og overrepresentert blant dem som ikke trener i det hele tatt. Et annet spørsmål er om toppledere egentlig bør være topptrente.

Sosialpsykolog Arnulf Kolstad ved Norges Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) tror ikke det.

– De fleste ønsker ikke å bli ledet av selvtilfredse overmennesker, men av småfete, litt dovne typer med mer hjerne enn muskler og hjerte med normalt oksygenopptak på rett plass, sier Kolstad til Dagens Næringsliv. (...)

James Bond, Enron og Universitetet
morgenbladet.no 15.7.2011
Universitetet styres som en senkapitalistisk handelsbedrift.

Babels tårn: Universitetet i Oslo er forvandlet fra en forskningsinstans til en storbedrift. Kristian Gundersen etterlyser debatt om hva ledelse på et universitet skal være.

En gang overnattet jeg på et hotell hvor James Bond sjekket inn. Det var vel en cirka ti sekunders scene som ble filmet, men settet var så stort at det var med et eget gatekjøkken. Jeg går ut fra at det var fordi alle assistentene til assistentene til produsentens assistenter og deres ledere ikke skulle gå sultne den kvelden.

Det er ikke bare i Hollywood man kan observere en slik voksesyke. I det britiske helsevesenet er det nå kun 17 prosent av de ansatte som har pasientkontakt. Jeg kan tenke meg at de andre driver med ting som kalles «ledelse», «strategi», «kommunikasjon», «omdømmebygging» og så videre. Kanskje har sykehusene en gruppe som driver med «sårkonsepter», med medlemmer som kanskje ikke kan så mye om sår, men desto mer om «konsepter». Denne gruppens resultater kan så «implementeres» i en «strategisk plan», hvor det diskuteres «visjoner», «verdier» og «løfter» rundt sår. Og hvor det fastsettes «hårete mål», eller kanskje en eller annen «nullvisjon».

Så må det hele «forankres» for å gi «eierskap» til «prosessen» og da må det avholdes møter, ikke for at legene skal gi innspill om sårbehandling, men for at de skal overbevises om fortreffeligheten av det «konseptet» som er «forankret» hos «ledelsen». Deretter må det selvsagt lages «styringsinformasjon», «kvalitetssikringsystemer», «måloppfyllelseskriterier» og så videre. Og noen må kanskje «coache». Og enda har ingen skiftet bandasje? (...)

Avdelingen for dumme spørsmål
ukeavisenledelse.no 21.6.2011
Har du noen gang vurdert å etablere en egen avdeling for dumme spørsmål? Konsulent Tim Lambert stiller spørsmålet i fullt alvor.

I et innlegg hos Management Issues hevder Tim Lambert, konsulent i britiske Kay-Lambert Associates Limited, at vi ikke bruker nok tid på den ene tingen som kan utgjøre den store forskjellen for forretningsvirksomheten vår: Vi stiller ikke mange nok dumme spørsmål.

Lambert lister opp en lang liste med eksempler på «dumme» spørsmål, herunder: Hvorfor gjør vi ting i denne rekkefølgen? Trenger vi et regionkontor? Bør vi være et salgsledet eller et designledet selskap? Er det alltid stordriftsfordeler knyttet til innkjøp?

Det er instinktive og nysgjerrige folk som ofte snubler over de virkelig store oppdagelsene, og det skjer rett og slett fordi de stiller spørsmål som ingen tenker på å stille eller tør å stille, hevder Lambert. (...)

Trenere stresser utøvere
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Treneren kan hjelpe idrettsutøvere til å takle utenomsportslig stress, men noen trenere er selv en kilde til stress.

Presset på idrettsutøvere på høyt nivå er stort. Elsa Kristiansen, stipendiat ved Norges idrettshøgskole har studert hvordan fotballspillere og olympiske utøver takler organisasjonsstress og mediestress, og mange av utøverne i studien uttrykte at treneren kunne være en stor stresskilde.

I en artikkel Norges Idrettshøgskole har skrevet hos forskning.no, sier Kristiansen at for en fotballspiller er det viktig med god kommunikasjon om faktorer som plass på laget, rettferdig behandling og det å klare å fokusere på oppgaven, ikke bare det å vinne.

Hun mener at trenere bør fungere som en buffer mot organisasjonsstress og beskytte utøvere mot alt de ikke trenger å ta stilling til.

Det Elsa Kristiansen omtaler som et «mestringsklima», hvor utøver opplever å få mye støtte fra treneren kan ha en stressreduserende effekt. Det understreket både unge og mer rutinerte utøvere i studien.

– At fotballtreneren sier du gjorde en god kamp og gir deg fortsatt tillit, betyr mer for en utøver enn medieomtale, sier Kristiansen til forskning.no. (...)

(Anm: Treneren viktig mot stress (forskning.no 16.6.2011).)

Lite engasjerte møtedeltagere?
ukeavisenledelse.no 14.6.2011
3 tips om hvordan du kan få flere til å bidra mer.

Noen ansatte snakker alltid. Andre forholder seg tause. Det finnes imidlertid noen enkle ting du som leder kan gjøre for at de beskjedne skal tørre å ta mer plass, skriver det svenske bladet Chef.

* Ikke vær dominerende.
Hvis du overtar møtet og er den som prater mest, virker det som om dine ideer er viktigere enn andres. La minst tre personer komme med sine innspill før du snakker igjen.

* Vær positiv.
Vis at ideer er betydningsfulle gjennom å gjenta dem. Takk de som kommer med innspill, særlig de som vanligvis ikke sier noe.

* Still direkte spørsmål.
For å være sikker på at du har fått respons fra alle, still et direkte spørsmål til hver enkelt person som er i møtet. Ikke vær konfronterende, bruk heller formuleringer som: «Har du noe du vil legge til, Erik?» (...)

Feilansetter for millioner
aftenposten.no 24.5.2011
To av tre ledere har ansatt feil person én eller flere ganger. Det koster bedriften over en halv million hver gang.

Å ansette nye medarbeidere er noe av det viktigste en arbeidsgiver gjør. Likevel tyder mye på at mange gjør for dårlig research før de avgjør hvem som får jobben.

To av tre ledere sier de har gjort feilansettelser, kommer det frem i en landsdekkende, representativ undersøkelse fra bemanningsbyrået Proffice.

I tillegg sier så mange som syv av ti ledere at de har ansatte de ville ha sagt opp hvis det ikke var i strid med lovverket. (...)

I bedre humør av å jobbe ute
ukeavisenledelse.no 23.5.2011
Folk som jobber ute er i bedre humør enn folk som jobber innendørs, viser dansk undersøkelse.

De utearbeidende har også færre depressive symptomer enn folk som jobber inne, skriver ledernett.no.

Det er Arbejdsmedicinsk Klinik ved Århus Universitetshospital som har undersøkt fenomenet, og funnet deres viser at yrkesgrupper som jobber ute i det fri mer enn to timer daglig, har 40 prosent lavere risiko for å bli nedtrykt og i dårlig humør enn folk som bare jobber innendørs.

Undersøkelsen er gjort blant bortimot 3000 offentlig ansatte i Århus. Av disse ble 650 plukket ut til nærmere undersøkelser.

Overlege Henrik Kolstad ved Arbejdsmedicinsk Klinik ved Århus Universitetshospital har uttalt at sælig mennesker som sliter med depressive tanker, har glede av å være ute. Han viser til undersøkelsen, og konkluderer med at to timer ute i dagslys om dagen utgjør en stor forskjell. (...)

En av tre søker jobb på nett
aftenposten.no 22.5.2011
Hver tredje nordmann bruker Facebook, LinkedIn og andre sosiale medier i jakten på ny jobb. Kvinner er det siste året blitt de ivrigste brukerne.

En av fem nordmenn nøyer seg ikke bare med å bruke de sosiale mediene for å orientere seg om attraktive jobber – de bruker de sosiale mediene i selve søkeprosessen.

Samme i Sverige
I Sverige er utviklingen nøyaktig den samme: En av tre svensker bruker de sosiale mediene for å kartlegge jobbmulighetene og eventuelt for å søke jobb.

Undersøkelsen viser bare beskjedne endringer sammenlignet med en tilsvarende studie i fjor. En stor andel av de spurte oppgir at de bruker «andre» sosiale nettverk enn de navngitte markedslederne. Microsofts tjeneste MSN og rubrikktjenester som Finn.no teller trolig med her, tror Xtra personell. (...)

Slike ansatte vil arbeidsgivere ha
aftenposten.no 22.5.2011
I 1955 skulle du være energisk og representativ. I 2005 var det andre egenskaper som ble etterspurt av arbeidsgivere.

I likhet med «samarbeidsevne» har ord som «selvstendig» og «initiativrik» vært hyppig brukt i løpet av de siste femti-seksti årene.

Synet på idealmerdarbeideren har endret seg gjennom årene, men én egenskap skiller seg ut.

«Evnen til å samarbeide» har holdt seg like populær gjennom alle år, fra 1955 og til 2005, viser en ny doktorgrad, skriver svenske Du&Jobbet. (...)

Alder og kjønn. I forbindelse med doktorgraden undersøkte Helgesson drøyt 2700 jobbannonser fra årene mellom 1955 og 2005.

På 50- og 60-tallet var det vanlig at arbeidsgiverne hadde ønsker om alder og kjønn. Nå er det nesten forsvunnet fra jobbannonsene – og også forbudt ifølge den såkalte diskrimineringsloven. (...)

Karrièren på topp når du er 43 år
aftenposten.no 13.5.2011
Hvor fort man når toppen i arbeidslivet, er avhengig av hvilken bransje du er i.

I en ny undersøkelse foretatt av Kairos Future på vegne av Manpower, kommer det frem at nordmenn mener de når karrièretoppen i en alder av 43 år.
Da har de fleste av oss nesten 25 år igjen av arbeidslivet.

Kvinner når toppen først
Menn mener i gjennomsnitt at man er på topp ved 45 år, mens kvinnene mener at de når toppen i en alder av 42.

Mens den gjennomsnittlige arbeidstager født på 1980- og 1990-tallet mener at karrièretoppalderen i egen bransje er 39 år, mener folk født på 1940- tallet at karrièretoppen i gjennomsnitt innfinner seg ved 47 år. (...)

Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power

How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?

These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.

Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.

Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.

But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)

Eldre presterte best
ukeavisenledelse.no 4.5.2011
Eldre medarbeidere prestererte bedre på jobben enn sine yngre kolleger, viser ny forskning.

Eldre ansatte er dyktigere å jobbe sammen i team enn yngre medarbeidere. Et annet fortrinn hos medarbeidere med erfaring, er at de har bedre forutsetninger for å håndtere uforutsette problemer. Det viser funn gjort av forskere ved et universitet i Mannheim i Tyskland som er omtalt i Daily Mail og hos e24.se. (...)

Overbevisende tips
ukeavisenledelse.no 15.4.2011
5 tips om hvordan du får folk over på din side.
Fra tid til annen kan du få behov for å overbevise andre om saker du selv kjemper for. John Baldoni, blogger hos bnet, har ført i pennen fem tips han har plukket opp fra skuespiller Kevin Spacey. Her er essensen:

* Velg en væremåte som appellerer til folk.
Oppfør deg på en måte som gjør at du ikke støter folk fra deg. Skrell bort hissig, utålmodig og anklagende retorikk. Velg et enkelt, men formelt antrekk.

* Ha kontroll på fakta.
Når man er engasjert i en sak, er det fristende å bruke følelser fremfor forretningsmessige argumenter. Ikke glem faktaene. Vi s til konsekvensene.

* Fortell en historie.
Fortell hva saken betyr for enkeltmennesker.

* Ikke la deg overtale til skittkasting.
Saken gjaldt støtteordninger for kunst, og Spacey ble av en journalist bedt om å karakterisere sine motstandere. Han bet ikke på, men viste til at menn og kvinner på begge sider hadde engasjert seg på grunn av sin kjærlighet til kunsten.

* Appeller til de gode sidene i folk.
Unngå krig. Appeller til verdier og de gode sidene i menneskers natur, også hos motstandere du søker å få over på din side.

Konklusjonen i blogginnlegget er at det er lurt å beholde roen, samt å behandle folk som er uenige med deg som kolleger, ikke fiender. (...)

Stressede kvinnelige ledere
ukeavisenledelse.no 5.4.2011
Når kvinnelige ledere er mer stresset enn menn, er det noe av forklaringen på at en sliter med å få kvinner til å påta seg krevende lederoppgaver. Å sitte i styrer er det lite stress med, og her øker kvinneandelen, skriver redaktør Magne Lerø.

En undersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretok i fjor, viser at hele 63 prosent av kvinnelige mellomledere ofte føler seg stresset på grunn av arbeidssituasjonen. Dette er dramatisk mye høyere enn for andre lederkategorier, skriver seniorrådgiver Jan Lervik i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Han har spurt om årsakene til at det er slik. De er mange. Kvinner bekymrer seg mer enn menn, har lavere selvtillit, er mer pliktoppfyllende, stiller høyere krav til seg selv, føler større ansvar for mer, har mindre erfaring, og det mangler kvinnelige rollemodeller. Det pekes også på at kvinnelige ledere er mer tilbakeholdne med hensyn til å delegere og at de ikke håndterer hersketeknikker like godt som menn.

Dette handler om hvordan kvinner opplever situasjonen som leder. Det er ikke snakk om at kvinner leder dårligere enn menn. Ansatte trives gjerne med ledere som er opptatt av alt, som strekker seg og føler et stort ansvar for det meste og at alle har det bra. Men en betaler altså en pris for å være en leder som lykkes, som tar ansvar og som de fleste er fornøyd med. (...)

Regjeringens bonuskutt ga motsatt effekt
aftenposten.no 30.3.2011
Regjeringen vil presse ned bonusutbetalinger, men meglertopper får i stedet et gigantisk lønnshopp.

Meglernestor Jan Petter Collier økte fastlønnen fra 600.000 kroner til syv millioner kroner i løpet av fjoråret. Nye bonusregler har ført til et kraftig lønnshopp for toppsjefene i meglerhuset ABG Sundal Collier, skriver Dagens Næringsliv.

Ny lov
Rett før jul fikk Stortinget gjennom en ny finansieringsvirksomhetslov, som ga Finansdepartementet hjemmel til å innlemme alle meglere i bonusbegrensningsreglene som tidligere kun skulle gjelde ledende ansatte.

Statsminister Jens Stoltenberg har vært blant de hardeste forkjemperne mot høye bonusutbetalinger i finanssektoren. Stoltenberg var helt klar på at han forventet at de totale utbetalingene til bransjen kommer til å gå ned. (...)

Lytt også til hard kritikk
ukeavisenledelse.no 23.3.2011
Konstruktiv kritikk er én ting, men lytt også til medarbeidere som kritiserer deg i rent sinne, råder lederrådgiver.

Selv om kritikk av ledere ikke alltid blir fremført på en hensiktsmessig og konstruktiv måte, kan det være viktige poenger også i den typen tilbakemeldinger fra medarbeiderme.

Skrell av det ytterste laget med negativ kritikk, og finn ut av hva det er som gjemmer bak raseriet, råder Rikke Andreasen, lederrådgiver i organisasjonen Lederne, i en spalte hos business.dk. (...)

Vi bytter jobb for å få nytt miljø
aftenposten.no 13.3.2011
Det er ikke jakten på nye utfordringer eller ønsket om å bli sjef som først og fremst får folk til å bytte jobb. De fleste gjør det for å skifte miljø.

–Det er en rekke årsaker til at folk vil bytte arbeidsmiljø. For eksempel kan det skyldes at man har vært lenge i én jobb, og rett og slett trenger en forandring. Det kan også ha sammenheng med organisasjonskultur og kollegiale forhold, sier Eirik Bache-Wiig, administrerende direktør i FINN jobb.

I en undersøkelse fra FINN jobb, gjennomført av Norstat og Vizeum, svarte 49 prosent av aktive jobbsøkere at de skifter jobb fordi de vil bytte miljø.

Utfordringer og lønn
Et ønske om nye utfordringer er den nest vanligste grunnen. Det gjelder for 45 prosent av de spurte, etterfulgt av høyere lønn (29 prosent) og et behov for å bytte bransje eller fagområde (26 prosent). (...)

- Hvordan håndtere dine svake sider
ukeavisenledelse.no 24.2.2011
Vet du hva du ikke er flink til? Har du tenkt over hvordan du skal håndtere det?

Alle har sine sterke og svake side, og når man blir spurt om sine sterke og svake sider i et jobbintervju, vil man forsøke å beskrive de svake sidene på en slik måte at man likevel gjør et godt inntrykk. Men hva tenker du om dine sterke og svake sider i hverdagen?

Jodi Glickman skriver i et blogginnlegg hos Harvard Business Review om sine svake sider og måter å håndtere egne svakheter på i en jobbsituasjon. Glickman mener du har tre valg:

* Ta utfordringene.
Ta ansvar for å forbedre deg på områder der du er svak, slik at du kan gjøre jobben din på en bedre måte. Kanskje er opplæring, en veileder og hardt arbeid det som skal til.

* Sett bort oppgavene til noen andre.
Hvis du har muligheten, sats på engasjerende oppgaver der du kan bruke dine sterke sider. Deleger eller lei inn folk til de andre oppgavene.

* Finn deg en ny jobb.
Hvis du ikke liker tanken på å skulle forbedre deg på områder hvor du er svak, er du kanskje på feil sted. Hvis du ikke kommer deg videre ved hjelp av ditt naturlige talent og dine evner til å lære, er det på tide å velge en annen strategi. Tenk igjennom hvor du har dine sterke sider. Hva du er flink til? Forsøk å tenke deg fram til bransjer og roller du tror du kan vokse i. Begynn deretter jakten på en ny jobb. (...)

3 vanlige feil når empatien tar over
ukeavisenledelse.no 9.2.2011
Sjefer med altfor mye medfølelse bukker ofte under, hevder den svenske lederen Marika Skärvik i en ny bok om overempatiske sjefer.

Hun er sjef for konsulentselskapet Mentorius og ble i 2005 kåret til årets sjef i Sverige. I boken Omänskligt mänsklig – när empatin står i vägen för framgångsrikt ledarskap skriver hun at hun synes at for mye empati ikke er en fordel for ledere, men en bremsekloss.

Hun sier til Chef.se at risikoen knyttet til å være for medfølende først og fremst handler om to ting. Du blir lett trukket inn i konflikter som tar all din energi og du når sjelden fram med følelsesmessige argumenter når du skal kommunisere med sjefer høyere opp i systemene.

Dette er mener Skärvik de tre vanligste feilene du gjør som leder når empatien blir for stor:

• Du blander sammen sak og person.
• Du venter for lenge med å ta tak i følelsesmessige medarbeiderproblemer eller konflikter.
• Du taper som regel når du havner i en forhandlingssituasjon med en person som ikke er like empatisk som deg. (...)

Dominante ledere mer ekstreme
ukeavisenledelse.no 3.2.2011
Med dominante og karismatiske ledere øker sjansen for at bedriften gjør det svært bra. Men også risikoen for at det kan gå svært dårlig.

Det kommer fram i en studie forskere ved Memorial University har gjort av 51 amerikanske IT-firmaer, skriver forskning.no. (...)

Tre veier til makt
ukeavisenledelse.no 2.2.2011
Å være leder innebærer å ha makt, men da må lederen beherske maktspillet i en organisasjon. Filosof og forfatter Øyvind Kvalnes har tre råd for nettopp det.

Siden empiriske undersøkelser viser at mennesket ikke bare er opptatt av sitt eget beste, men også andres velferd og av rettferdighet, betyr det at et machiavellisk syn på ledelse trenger en viss justering i dag, mener Kvalnes i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Han mener disse tre momentene ser ut til å være viktige for å være en konstruktiv deltaker i maktspillet:

1.Du må være en aktør i spillet, og ikke en brikke.
2.Du må ikke bare tåle spillet, men trives og hente energi fra det.
3.Du må bidra til å gjøre spillet meningsfullt og forståelig for andre.

Til det første punket skriver han at arbeidslivet har behov for selvstendige individer som bruker handlingsrommet aktivt. Mange ledere opplever et behov for selv å være aktører, men samtidig også for å motivere medarbeidere til å innta en slik selvforståelse. (...)

Megler tjente 29 milliarder kroner i fjor
aftenposten.no 31.1.2011
John Paulson håvet inn på råvarer, bankaksjer og statsobligasjoner.

Hedgefondforvalteren John Paulson, grunnlegger og president i Paulson & co, tjente fem milliarder dollar (29 milliarder kroner) i fjor, skriver Wall Street Journal.

Ifølge næringslivsavisen er dette trolig lønningsrekord i bransjen. Til sammenligning mottok alle de 36.000 ansatte i investeringsbanken Goldman Sachs lønninger på tilsammen 8,35 milliarder dollar i fjor. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

De skjulte jobbene
e24.no 27.1.2011
FIKK «SKJULT» JOBB: Jobben som ansvarlig redaktør i VG gikk forrige uke fra Bernt Olufsen (t.v.) til Torry Pedersen (t.h.) uten å bli utlyst. Slik er det med mange jobber på alle nivåer av næringslivet. (...)

Har du opplevd at drømmejobben ble besatt uten at du engang visste den var ledig? Da er du ikke alene.

Ønsker du deg ny jobb er det en selvfølge å følge med på stillingsannonser i avisene, hos Nav og på ulike nettsteder. Men dette gir på ingen måte hele bildet. Hver dag ansetter norske bedrifter en hel rekke mennesker til stillinger som aldri har vært utlyst på normal måte.

Hvor stort omfanget av disse skjulte jobbene er, er det vanskelig å finne tall på. Resultatet av en ringerunde vi i Proffice har gjort til de største utdannings- og forskningsinstitusjonene i Norge er at alle, i tillegg til oss, ønsker å finne ut mer om dette temaet. (...)

Undersøkelse: Lederne er autoritære
Aftenposten.no 24.1.2011
Mange norske toppledere er autoritære. Det mener de som jobber tettest på dem; mellomlederne.

- Vi har tydeligvis et stykke igjen å gå før norske toppledere tar den norske modellen på alvor.

Hjertesukket kommer fra forbundsleder Jan Olav Brekke i organisasjonen Lederne. De har tatt tempen på en rekke sider ved forholdet ledere, mellomledere og tillitsvalgte i sin årlige undersøkelse, Norsk Ledelsesbarometer. For her fremstår norske toppsjefer som langt mer sjefete, sett med mellomledernes øyne, enn vi er vant til å tro, selv om bildet ikke er entydig negativt. (...)

«Verdensmestre» får ikke jobben selv om de er best kvalifisert
tv2nyhetene.no 20.1.2011
Fremstår du som selvgod på jobbintervjuet, har du mindre sjanse for å bli ansatt, viser forskning.

Jobbsøkere som under jobbintervjuet sier at de er den beste til jobben blir sjeldnere ansatt, selv om de faktisk er best kvalifisert, viser en studie fra Universitetet i Bergen.

Har forsket på søkerstrategier
– Ledere forventer at de som sier de er best vil prestere dårligere enn andre. De vurderer slike søkere som mindre likendes og forventer at selvgode søkere ikke vil passe inn på arbeidsplassen. Sannsynligheten for at de blir ansatt er lav, sier stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen til forskning.no. (...)

Lyver om egen innsats og sykdom
aftenposten.no 18.1.2011
Få ledere konfronterer ansatte som kommer med direkte løgner.

Ansatte som sykmelder seg når de ikke er syke er ikke et helt uvanlig fenomen, skal vi tro lederne som er spurt i undersøkelsen. (...)

Få konfronterer medarbeideren
Når lederne har en mistanke om at en medarbeider lyver, sier halvparten at de spør personen om han eller hun virkelig snakker sant, men uten å presse vedkommende.

Tre av ti sier de noterer at personen er upålitelig, men foretar seg ingenting.

Bare to av ti ledere konfronterer medarbeideren og krever bevis på at han eller hun snakker sant. (...)

Sykehusledelse påvirker kvaliteten
ukeavisenledelse.no 4.1.2011
Det er en sammenheng mellom lederskap, kvaliteten på pasientbehandling og produktivitet ved sykehus, viser ny internasjonal studie.

I 2001 startet McKinsey & Company og Centre for Economic Performance ved London School of Economics opp en studie om ledelse i samarbeid med akademikere fra Stanford og Harvard. Utgangspunktet var at de trodde at lederskap hadde stor effekt på resultatene og at dette var en faktor som betydde mer enn forhold som nasjonal kultur, markedsforhold og reguleringer.

De utviklet et måleverktøy og har i årenes løp gjort intervjuer i over 6000 selskaper verden over. Resultatene viste en sterk sammenheng mellom lederskap og resultater. I 2006 tok de i bruk samme måleverktøy på 104 offentlige og 22 private sykehus i Storbritannia, og i løpet av 2009 ble studien utvidet til å gjelde 1194 sykehus i USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia.

Funnene er presentert i rapporten «Management in Healthcare: Why good practice really matters», og dette er de viktigste konklusjonene: (...)

Hodejegerens beste karrieretips
dn.no 13.12.2010
Å lykkes med karriere, klatring og nettverk koker stort sett ned til én ting, mener hodejeger Lars Esholdt.

Det er svaret på hvordan man opparbeider seg et godt nettverk og de rette kontaktene når man skal bygge en karriere, ifølge Lars Esholdt.

I dag svarte han på DN.no-lesernes spørsmål om karriere i et nettmøte. Les alle svarene hans her

- Nettverksskapning er hardt arbeid, og mange av de kvinner som brøt igjennom "glasstaket" har mye erfaring om dette og mye lærdom å gi, svarte Esholdt på studenten Camillas spørsmål om hvordan man opparbeider seg et nettverk og kontakter.

Sosiale medier er absolutt et virkemiddel, føyer han til. Og:

- Min anbefaling ville være at du identifiserer to-tre kvinner som har lyktes med dette (å bryte gjennom "glasstaket", red.anm.). Du får ikke flere baller i spill enn du selv spiller. Det er en nærmest perfekt korrelasjon mellom aksjon og reaksjon - så svaret er egentlig hard jobbing, utdyper han. (...)

Mener ledere skal bort
aftenposten.no 21.11.2010
Rapport avdekker trøbbel for storbedrifter Norge kan få en økende mangel på ledere med den rette kompetansen. Samtidig bør storbedrifter og offentlig sektor kunne slanke bort flere tusen mellomledere. (...)

– God ledelse tar hensyn til biologi
ukeavisenledelse.no 17.11.2010
«Biologisk lederskap» er veien til suksess, mener ledelseforfatter.

Du blir ingen god leder dersom du ikke tar hensyn til dine medarbeideres biologi, mener forfatter og tidligere leder Thomas Lundquist.

– I mitt eget lederskap vendte jeg tap i mangemillionersklassen til mange millioner i gevinst gjennom å jobbe mer «biologisk». Det utgjør en enorm forskjell, sier forfatteren til E24. (...)

Han bruker vanlige samtaler som et eksempel. Vi kan selv sende ut rundt 175 ord i minuttet, men har kapasitet til å ta imot omtrent det dobbelte. Denne overkapasiteten betyr at du må gå ut fra at den du snakker med tenker på noe annet i løpet av samtalen, og kanskje ikke får med seg alt du sier.

– Som leder kan du også innføre det jeg kaller for «pilotkommunikasjon», det vil si å kvittere ut vesentlig informasjon. En studie på en restaurant viste at tipsen økte med 70 prosent når servitørene gjentok ordrene overfor gjestene. (...)

Kanonlønn for toppsjefene
dn.no 15.11.2010
Amerikanske toppsjefer kan se tilbake på et særdeles lukrativt år. (...)

Det viser en undersøkelse av lønninger og godtgjørelser for toppsjefene i USAs 456 største børsnoterte selskaper, skriver The Wall Street Journal. Undersøkelsen er laget av konsultentfirmaet Hay Group på vegne av den amerikanske avisen.

Den viser at gjennomsnittlig godtgjørelse for de 456 toppsjefene var 7,23 millioner dollar før skatt, eller rundt 43 millioner kroner. (...)

Dette påvirker effektiviteten din
ukeavisenledelse.no 30.10.2010
Seks faktorer som påvirker din personlige effektivitet.

Det er alltid mulig å styrke en rekke faktorer som påvirker den personlige effektiviteten, hevder Pablo Maella fra IESE i artikkelen «The Variables and Conduct of Personal Efficiency». Effektivitet på arbeidsplassen handler mer om den enkeltes evner og arbeidsetikk enn om ledelsen og selskapet han eller hun jobber for, mener Maella.

Ifølge Maella er dette de seks viktigste faktorene som påvirker personlig effektivitet:

• ansvarstaking
• kunnskap
• egenmotivasjon
• selvledelse
• flaks
• forenkling

Fem av faktorene kan man påvirke, mens det kan være vanskelig å få gjort noe med den ene av dem - flaksen. Flaks er imidlertid en faktor som spiller inn, og er man heldig kan man oppnå gode resultater til tross for at man gjør de ”gale” tingene. Flaks har imidlertid sine begrensninger, og det kan være smartere å konsentrere seg om de faktorene man faktisk kan gjøre noe med. (...)

Merkevaren deg
ukeavisenledelse.no 28.10.2010
5 tips om hvordan du kan jobbe med deg selv som merkevare.

Å bygge opp seg selv som personlig merkevare er et tema som gjerne dukker opp i forbindelse med jobbsøking. “Personlig merkevare” er imidlertid bare et fancy ord for god selvinnsikt, minner karrierecoach Charlotte Hågård om i et intervju hos e24.se.

Den svenske nettavisen gir i sin karriereskole fem tips om hvordan du kan jobbe med deg selv som merkevare: (...)

Avslør toppsjefens løgner
dn.no 26.10.2010
Lytter du godt, er det syv tegn som røper om det sjefen sier er løgn eller fakta.

Forskerne David Larcker og Anastasia Zakolyukina ved Stanford University i USA har sett på hvordan man kan lese sjefers språk og atferd - slik at man lettere unngår å bli lurt, skriver epn.dk.

De analyserte utskrifter av 29.000 regnskaps-presentasjoner og kom frem til syv kjennetegn ved toppsjefens ordvalg eller atferd som indikerte at han ikke hadde helt rent mel i posen.

Funnene er offentliggjort i rapporten "Detecting Deceptive Discussions in Conferance Calls".

DailyFinance lister opp de syv tegnene som avslører toppsjefens løgner.

1. Sier "vi" i stedet for "jeg"
Gjør virksomheten det bra, er toppsjefer som oftest villige til å ta en (for) stor del av æren. Går det derimot i "vi", kan det være et tegn på at noe er galt. Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke ord som "vi", "oss" og "vår" fremfor "jeg", "meg" og "min" for å distansere seg fra sine egne uttalelser.

2. "Alle vet..."
Toppsjefen henviser til allmenn viten ved å bruke ord og setninger som "som du jo vet...", "alle er enige om..." og "andre vil være enige i..." i stedet for å sette sin egen autoritet bak uttalelsene sine.

3. Overdrevent begeistret
Gode toppledere veier sine egne ord på gullvekt og uttaler seg ofte nøkternt. Men har de grunn til å dekke over en dårlig nyhet, har de derimot en tendens til å bruke et mer svulstig og overstrømmende språk.

4. Berg-og-dal-bane-sjefer
Toppledere som lyver har en tendens til å være følelsesmessig ustabile. De kan fremstå som verdensmestre - eller være i svært dystert humør.

5. Stygg munn = stygg bunnlinje?
Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke banneord, mener forskerne.

6. Sinne
Mens dyktige toppledere normalt besvarer kritiske spørsmål ved å henvise til fakta, grafer og analyser, har "løgneren" i større grad en tendens til å reagere med sinne.

7. "Du stoler på meg, ikke sant...?"
Stol aldri på en person som sier: "Stol på meg!" (...)

Topchefer lever livet farligt
business.dk 22.10.2010
To ud af tre direktører holder under tre år, og en fjerdedel beholder jobbet under et år, viser en ny undersøgelse, som også afslører, at kun ganske få virksomheder finder topdirektørens afløser internt.

Administrerende direktører i danske virksomheder må kigge langt efter tryghed i ansættelsen. Kun en tredjedel beholder jobbet i mere end tre år, og en fjerdedel får så lidt som et år eller mindre i topstillingen, viser en ny undersøgelse fra headhunter-firmaet Alexander Hughes.

Alexander Hughes har undersøgt ændringer i direktion og bestyrelse i de 1.800 største virksomheder i Danmark gennem de seneste tolv måneder frem til slutningen af september 2010. Undersøgelsen viser, at hver sjette administrerende direktør er blevet udskiftet på landsplan gennem det forløbne år.

Læs også: Ikke alle skal være ledere (...)

Er du en utsetter?
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Skal du «bare» gjøre alt mulig annet før du begynner på den egentlige oppgaven? Her er fem tegn på utsettelsesadferd.

SKAL BARE: Kanskje det er bedre å bruke tiden på å selge enn å lage salgsstatistikk?

• Du setter deg fast i faktainnsamling og andre forberedelser istedenfor å skrive den rapporten/det dokumentet du skulle ha skrevet. Det finnes alltid minst en bok til eller en hjemmeside til du burde ha sjekket for å finne ut mer om emnet.
• Du finsliper salgsargumenter istedenfor å ta kontakt med kundene. Alternativt setter du deg fast i idéskapingsfasen.
• Du lager deg avanserte systemer for salgsstatistikk istedenfor å selge. Eller lager nye kunderegistre og produktoversikter. Alt istedenfor å selge, ringe eller skrive.
• Du oppdaterer hjemmesiden en gang til istedenfor å kontakte kunder eller arbeidsgivere. Eller kanskje velger du å bruke uforholdsmessig mye tid på layout, papirkvalitet etc. når du skal lage visittkort, skrive salgsbrev eller andre dokumenter.
• Du sorterer post eller går løs på haugene med papir istedenfor å skrive eller selge. Du forandres til et petimeter som bare må ha et strøkent skrivebord før du kan begynne å jobbe. (...)

Øk motivasjonen med kunnskap
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Den britiske forfatteren Samuel Johnson som døde i 1784 skrev en gang: «Kunnskap kan være to ting; Det vi vet, og det vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet.»

Det er ditt ansvar som selger å sørge for at du har kunnskap nok om det du skal selge, men også om de du skal selge til.

Selv nå, 200 år etter hans død er det visdom i dette sitatet. Samuel Johnson forteller oss at det er greit og ikke kunne alt, men vi skal vite hvor vi kan tilegne oss kunnskap om det vi ikke vet. (...)

Vit når du skal si nei
ukeavisenledelse.no 7.10.2010
Når bør en leder si nei takk til en utfordring?

Ledere som lykkes får ros, heder og ære, men det kan være like heltemodig å innse når en utfordring er for risikabel, mener blogger John Baldoni hos Harvard Business Review. (...)

«Empati kan være et handicap»
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Empatiske ledere har mye å lære, mener svensk mentor.

Marika Skärvik har hatt flere lederjobber, og er nå administrerende direktør i selskapet Mentorius og foreleser i lederskap og mentorskap. I 2005 ble hun kåret til Årets Chef i Sverige, og i disse dager er hun i ferd med å avslutte en bok der hun deler av sine ledererfaringer. (...)

- Empatiske sjefer har et handicap, sier Skärvik til e24.se, og viser til at de uroer seg for ting. Hun mener at denne uroen forminsker sjefens potensial på arbeidsplassen og at den også kan virke negativt inn på sjefens fritid.

I den nye boken sin skriver hun om hvordan man kan unngå å ha det dårlig, og i stedet gjøre en god og resultetorientert jobb takket være sin følelsesmessige kapasitet.

Ett råd er å ha tydelige forventninger til egne og andres resultater. Ett annet råd er å rose andre, men også tillate seg å rose seg selv. (...)

Enklere språk gir bedre kommunikasjon
ukeavisenledelse.no 21.9.2010
Mange sjefer bruker vanskelige fagspråk. Det hemmer kommunikasjonen.

Det ville vært en fordel om mange ledere gikk bort fra innfløkt terminologi og over til et langt enklere språk. mener avdelingsdirektør Arne Selvik i AFF.
– Man blir litt «lost in translation». Vi ser mye bruk av faguttrykk i ledelsesspråket og det er en kunst å forenkle det og kalle en spade for en spade, sier Selvik til E24.

En undersøkelse gjort av Lederne viser at bare 40 % er fornøyd med kommunikasjonen med sine overordnede.

Selvik peker på språkbruken som en av årsakene til misnøyen. Men også finanskrisen før sin del av skylden ettersom undersøkelsen er utført i kjølevannet av denne.

– I tider med stor usikkerhet og raske endringer i markedet er informasjonsbehovet større enn til vanlig, sier han. (...)

Ingen vits å sparke treneren
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Andre strategier for å komme tilbake på vinnersporet er like effektive.

Dessuten gjør fotballag som velger å beholde sjefen gjennom og etter en tung periode det bedre på lengre sikt. Dét viser ny forskning fra Handelshøyskolen BI som er omtalt av forskning.no.

BI-forskerne har i studien sett på lag som befinner seg i lik situasjon, men som velger ulike forbedringsstrategier. Funnene viser at klubber som sparker trenere gjør det bedre i de fem første kampene etterpå. Det samme skjer imidlertid i klubber som har valgt en annen forbedringsstrategi enn å sparke treneren. (...)

Matansatte står uten makt og innflytelse
aftenposten.no 17.9.2010
Mens det er vanlig blant større norske konserner å ha tillitsvalgte fra de ansattes rekker i styret, har dagligvarekjempen NorgesGruppen ingen. (...)

Løs konflikter
ukeavisenledelse.no 14.9.2010
3 tips om hvordan du løser konflikter med kolleger.

Amy Gallo byr i blogginnlegget ”The Right Way To Fight” hos Harvard Business Review på disse grunnleggende tipsene:

• Finn et felles ståsted.
  Trekk fram noe dere er enige om i starten av samtalen. Dette kan være et felles mål eller kanskje noen regler dere er enes om.
• Hør hva kollegaen din har å si.
  La han eller hun få si sin mening og forklare sitt ståsted. Ikke motargumenter mot enkeltpunkter. Lytt til hele historien først.
• Foreslå en løsning.
  Bruk informasjonen du har fått i løpet av samtalen til å komme med forslag til en løsning. Løsningen bør inkludere din kollegas perspektiv og være noe annet enn det du selv foreslo i begynnelsen. (...)

Dette liker ikke sjefene
ukeavisenledelse.no 13.9.2010
9 ting kandidater ikke bør gjøre under jobbintervjuet.

Hva kan få sjefer til å avskrive en ellers godt egnet kandidat? Vikende blikk under jobbintervjuet kan være nok, skal man tro en undersøkelse det amerikanske nettstedet careerbuilder.com har gjort blant over 2500 sjefer.

«Galt» kroppsspråk kan distrahere, slik at arbeidsgiver ikke får med seg det kandidaten sier. Signaliserer kandidaten usikkerhet, eller for stor selvtillit, kan den som intervjuer dessuten begynne å lure på om vedkommende er egnet for jobben

Rosemary Heafner hos carreerbuilder.com påpeker at uansett hvor god kandidatens CV er, så ser arbeidsgivere på den totale pakken. Og dét innbefatter også utseende og oppførsel, melder lederne.dk.

Dette er ifølge sjefene i careerbuilders undersøkelse de ni største kroppsspråkbommertene under jobbintervjuer: (...)

Kroppsspråket undergraver kvinners autoritet
ukeavisenledelse.no 4.9.2010
Kroppsspråket kan utstråle sårbarhet og underkastelse hos mange kvinner, mener amerikansk coach.

Mange kvinnelige ledere sliter med å fremstå som autoritære ledere. Det kan rett og slett bunne i at kroppsspråket avslører usikkerhet og vilje til underkastelse. Det skriver den amerikanske coachen Carol Kinsey Goman på sin blogg, ifølge Kapital.

Alle mennesker dømmes ut fra sitt kroppsspråk, og det er slik at mange kvinnelige ledere har ubevisste fakter som fremstiller dem uten den autoriteten de kanskje tror de utlyser.

Goman har laget en liste der hun påpeker visse uvaner man som kvinnelig leder bør være opmerksom på. Her er noen av hennes tips:

• Ikke strekk hals. Dette signaliserer underkastelse
• Hold masken. Her gjelder det å ikke overdrive uansett hvilken sinsstemning du er i.
• Lær deg kunsten å avbryte. Ikke la deg overkjøre.
• Ha et fast håndtrykk. Slappe håndtrykk utlyser ikke autoritet.

For flere tips, se Hegnarkvinner.no (...)

Dyre feilansettelser
ukeavisenledelse.no 13.8.2010
Den vanligste rekrutteringstabben er å ansette folk med «feil» personlige egenskaper.

Deretter kommer «gal kompetanse for rollen» og «samarbeidsvansker med øvrige personer i arbeidsgruppen». Dét viser en undersøkelse selskapet SHL har gjort blant drøyt 500 personalsjefer i Sverige.

Anders Rydbacken, salgssjef i SHL - et selskap som blant annet selger verktøy som brukes i rekruttering, mener at arbeidsgiverne legger for lite vekt på personlighet når de rekrutterer. Han sier i en kommentar til avisen Dagens Nyheter at de rekrutteringsansvarlige gjerne prioriterer bransjeerfaring, men at det ofte er de personlige egenskapene som er det viktigste for om personen skal lykkes i sin nye jobb eller ikke. (...)

Advarer mot å være Facebook-venn med sjefen
nettavisen.no 9.7.2010
Sjefer bør holde seg unna medarbeiderne sine på Facebook, sier jobbekspert.

Vi har alle hørt de forskjellige skrekkhistoriene om folk som ikke har fått en jobb på grunn av ting de har gjort på Facebook og Twitter - og ikke minst de som plutselig har stått uten jobb.

Les også: Fikk sparken etter Facebook-melding (...)

Innovasjon i næringslivet:
– De store foretakene må gå foran
forskningsradet.no 5.7.2010
- Norge har for få foretak som bruker penger på forskning, mener Eirik Normann i Forskningsrådet.

Det er uttalt politikk at Norge skal opp i en forskningsinnsats som utgjør tre prosent av BNP. Samlet investering i FoU er på rundt 1,6 prosent av BNP. Det offentlige er nærmest å oppfylle sin del av målet, med en investering på omtrent 0,9 prosent av BNP. Næringslivet ligger et hav bak og disse investeringene må mer enn dobles for å nå den politiske målsettingen, skriver Teknisk Ukeblad på sine nettsider. (...)

Sosiale medier tar av blant norske ledere
e24.no 4.7.2010
Bruken av sosiale medier er nå for alvor i ferd med å ta av, viser ny undersøkelse.

Bruken av sosiale medier er nå for alvor i ferd med å ta av blant norske ledere.

Dobbelt så mange som i fjor oppgir nå at de bruker Facebook ukentlig eller oftere, viser ferske tall fra Synovates undersøkelse Internett og ledere 2010.

- De yngre fører an i utviklingen med å ta i bruk sosiale medier. Ikke uventet er det blant de yngre lederne resultatene viser høyest bruk og her er 2 av 4 innom Facebook ukentlig, mens blant ledere over 45 år er 1 av 4 innom ukentlig, sier seniorkonsulent i Synotvate Bente Dahlum til E24. (...)

Dårlig selvinnsikt?
ukeavisenledelse.no 14.6.2010
En vanlig grunn til at ledere feiler, er at de mangler selvinnsikt. De forstår ikke hvordan det er for andre mennesker å jobbe for dem, skriver Robert Sutton i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han mener dette er tre av de sterkeste, menneskelige kreftene som bidrar til dette: (...)

De feteste frynsegodene
dn.no 30.5.2010
Når pengene sitter stramt og sjefen ikke er til å rokke i lønnsforhandlingene, er dette de beste frynsegodene du kan "bytte" til deg.

I 2008 fikk Ola og Kari Nordmann ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utbetalt 17,9 milliarder kroner i skattepliktige naturalytelser, og i disse bransjene sitter frynsegodene tettest. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Ikke la deg manipulere
ukeavisenledelse.no 10.5.2010
6 tips om hvordan du håndterer manipulasjon.

En som manipulerer sier ikke det han egentlig ønsker å oppnå, og dermed er det ikke så lett å oppdage underteksten. Grete Nordhelle, psykolog og forfatter av boken «Manipulasjon» gir i et intervju i bladet Personal og ledelse følgende råd om hvordan du kan håndtere manipulasjon:

1. Sett ned tempoet.
Folk som manipulerer holder ofte høyt tempo. Hvis du bremser opp og tenker over hvorfor personen skryter eller er så ivrig, vil du raskere kunne oppdage om det finnes en skjult agenda.

2. Identifiser situasjonen.
Dette er den største utfordringen. Du må forstå at du blir manipulert for å kunne identifisere og ta kontroll over situasjonen. (...)

- Skattelister gir ikke ransbølger
nrk.no 5.5.2010
En undersøkelse som Politidirektoratet har gjennomført, slår beina under påstander om at vinningskriminelle bruker offentlige tilgjengelige skattelister for å plukke ut mål for ran og innbrudd. (...)

Må stole på ansatte på hjemmekontor
ukeavisenledelse.no 16.4.2010
Det er ikke lederes oppgave å kontrollere om ansatte med hjemmekontor faktisk jobber, mener organisasjonspsykolog.

Professoren viser til at hvis man har en grunnleggende oppfatning av at arbeidet må kontrolleres og at ansatte er umodne, så mistror man de ansatte.

Om hjemmekontor er en god løsning eller ikke, avhenger av flere faktorer. Ifølge Skogstad er det en forutsetning at man er dyktig til å lede seg selv og samtidig har tilstrekkelig kunnskap om det man jobber med.

– Det er ledelsens oppgave å sjekke at dette er på plass før en ansatt får innvilget hjemmekontor, sier professoren til E24.

Hjemmekontor kan være spesielt effektivt når arbeidsoppgavene krever fordypning, kontinuitet og konsentrasjon. Ulempene er at mulighetene til samhandling reduseres og at kollegene på kontoret kan bli frustrerte over at andre ikke er tilgjengelige. (...)

Sykemelder seg ved mistrivsel
aftenposten.no 15.4.2010
Mistrivsel på jobb koster samfunnet milliarder.

Trivselsproblemer og høyt sykefravær henger tett sammen. En ny undersøkelse viser at 40 prosent av alle dansker sykemelder seg hvis de ikke trives på arbeidsplassen, skriver Børsen.dk. (...)

Fargen viser hvem som bestemmer
aftenposten.no 24.3.2010
Ledere elsker rosa.

En ny undersøkelse viser at fargen rosa er mer populær blant toppledere enn blant folk flest, skriver USA Today. (...)

Advarer mot personlighetstester
aftenposten.no 19.3.2010
De fleste testene som blir brukt i rekrutteringsprosesser i Norge, er ikke gode nok.

Over halvparten av norske bedrifter bruker personlighetstester i rekrutteringsprosesser. De fleste er ikke serifisert av Veritas, skriver forskning.no. Mye av testingen blir utført og analysert av folk som har begrenset kunnskap om testbruk. (...)

Ansatte presses til taushet
aftenposten.no 22.12.2009
Ny studie: Ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.

Aftenposten har tidligere omtalt at ansatte ikke tør å ta opp problemer med sjefen sin under medarbeidersamtaler.

I en ny doktorgradavhandling kommer det frem at de ansatte lærer seg å tie om problemer, blant annet på grunn av frykt for sjefen.

Ignoreres
- Ofte opplever de ansatte at det å ta opp et problem med sin overordnede ikke fører noen vei. Følgen av dette er at den ansatte slutter å si fra, sier Kjersti Lien Holte, med doktorgrad i organisasjon og ledelse, til Aftenposten.no.

Hun legger til:

- Taushet er ikke alltid likegyldighet, det kan også være maktesløshet.

Hun mener ansatte vegrer seg for å ta opp kritikkverdige forhold på jobben. (...)

Verdens beste sjefer - én norsk
dn.no 18.12.2009
Disse toppsjefene leverer formidabel avkastning over tid. (...)

Mye ansvar kan gi psykiske problemer
e24.no 8.12.2009
Å ha for mye ansvar på jobben kan være en fare for helsen, viser ny finsk stuide. (...)

Vis sinne mot sjefen - ellers dør du
dn.no 27.11.2009
Er du mann og blir forbannet på jobben, så bør du vise det. Hvis ikke så dobler risikoen seg for å få hjerteinfarkt eller dø av alvorlige hjertesykdommer, viser en studie som er gjennomført av Stressforskningsinstituttet på Universitetet i Stockholm, skriver di.se. (...)

Er du en inne- eller uteleder?
e24.no 27.11.2009
Hvor du tilbringer mest tid på jobb, definerer deg som leder, mener lederrådgiver.

Hvor mye tid og energi bruker du sammen med teamet ditt og hvor mye tid bruker du på hele organisasjonen?

Det er et spørsmål alle ledere burde stille seg.

Det mener lederrådgiver og tidligere redaktør for lederstoff i Financial Times, Gill Corkindale, ifølge Harvard Business.org. (...)

- Ledere er lykkeligere mennesker
dn.no 25.11.2009
Derfor trives sjefen best på jobb.

Mens 45 prosent av norske bedriftsledere mener de har drømmejobben, mener kun 30 prosent av de ansatte det samme.

Det viser en landsomfattende arbeidsmarkeds-undersøkelse som Respons analyse har utført for bemanningsbyrået Proffice. (...)

Fire av ti ledere alltid stresset
e24.no 19.11.2009
Sjefer stresser langt mer enn for 15 år siden, viser undersøkelse.

Stadig flere sjefer opplever arbeidssituasjonen sin som svært presset, i mange tilfeller på grensen til det umulig.

Det viser en svensk undersøkelse utført av TCO, Sveriges svar på LO, ifølge svt.se. (...)

- Få folk til å føle at det er deres prosjekt
e24.no 17.11.2009
Kloke ledere bruker gode visjoner som gulrøtter, mener hjerneforsker.

For å få dine medarbeidere til å yte mest mulig, må du som leder bruke medfølelse for å motivere dem.

Det mener den danske hjerneforskeren Peter Lund Madsen, ifølge epn.dk.

- Få folk til å føle at de gjør det fordi de har lyst snarere enn fordi de ellers ville fått kjeft, hvis de ikke gjorde noe, sier han til avisen. (...)

- Lederskap har en mørk side
e24.no 15.11.2009
Halvparten av ledere feiler og årsaken er å finne i psykiatrien, mener psykolog Adrian Furnham.

Mens de fleste er opptatte av å finne ut hva som gjør ledere gode, er den britiske psykologen Adrian Furnham mest opptatt av hva som gjør at de feiler.

Den mørke siden av lederskap, kaller han det, og kan vise til mange eksempler. (...)

Furnham mener at man kan finne lederne som kommer til å feile ved å bruke erfaringer og kunnskap fra psykiatrien.

- Det er en nyttig måte å se ledere på. I næringslivet er det fem-seks slike sykdommer som kan lede til at lederen sporer av, sier han.

Disse er psykopati, narsissisme, paranoia, schizofreni, histronisk og maniskhet, hvor en god personlig kvalitet har vippet over til det unormale.

- Under stress kommer den mørke siden frem i lyset. Delvis fordi organisasjonen ikke har gjort noe før, og delvis fordi de har antatt at mer av noe alltid er bra. Kan man være for sjarmerende? Ja, sier han.

Mange eksempler
Det finnes mange ledere med slike trekk, mener han.

- En psykopat kan være en meget god salgsperson. De har ingen skyldfølelse, intet superego eller bekymringer om hva som er rett og galt. (...)

Nettverk gir resultater
ukeavisenledelse.no 12.11.2009
Mange ledere vet mye om ledelse, men lite om hvordan man faktisk skaffer seg lederjobben!

Den vanligste måten å starte jobbsøking på er å søke etter jobb via jobbsøkerdatabaser slik som finn.no, nav.no eller lokale eller regionale aviser. Dette er naturligvis en behagelig og enkel måte å søke på jobber, men ikke nødvendigvis den metoden som sikrer suksess!

Det er foretatt uttallige undersøkelser, blant annet av NAV, på hvor man finner informasjon om ledige stillinger. Det viser seg at kun 30% av alle stillinger som til enhver tid er ledig, kan du finne informasjon om gjennom ulike medier slik som Finn.no, Aftenposten, lokale aviser, tekst tv m.m. For de fleste lederstillinger kan det faktisk være ennå lavere enn 30%. (...)

- Norske sjefer for dårlige på sosiale medier
e24.no 11.11.2009
Ingen av topplederne i de 10 største norske selskapene er i dag aktive i sosiale medier. Nå får sjefene kritikk fra de ansattes fagorganisasjoner.

- Vi gjorde et kjapt søk – og det viser at ingen av topplederne i de 10 største norske selskapene er aktive i sosiale medier. Dette er alt for få, tatt i betraktning mulighetene de sosiale mediene gir, sier administrerende direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene til E24. (...)

- Gro tar feil om baksnakking
e24.no 10.11.2009
Gro Harlem Brundtland tar feil når hun mener baksnakking ikke er til å unngå, mener psykolog. (...)

- Man kommer aldri bort ifra at uansett når mennesker er sammen, så vil ikke alle samtaler være like positive. Men vi må gjøre det vi kan for at mest mulig blir positivt, sa hun til TV2.

Det er psykologen helt uenig i.

- Det er feil, det er absolutt ikke umulig å unngå. Både du og jeg kjenner folk som vi sier om at «hun eller han sier aldri et vondt ord om noen». Det er kun et spørsmål om man skal være et ordentlig menneske, sier Andersen. (...)

Det finnes bare en gylden regel, både som sjef og ansatt:

- Det viktigste er å snakke med hverandre, ikke om hverandre. Skal du snakke bak ryggen på folk, skal du si noe hyggelig eller holde kjeft, sier psykologen. (...)

Dette skal til for å bli toppsjef
ukeavisenledelse.no 7.11.2009
Mange ledere trakter etter stillingen som toppsjef, som de ser på som høydepunktet i karrieren. Men før de begynner på klatreturen mot toppen, bør ledere spørre seg selv ett spørsmål: Er det verdt det? (...)

Potensielle toppsjefer karakteriseres av det som har blitt omtalt som «prestasjonssyndromet»: (...)

Dårlige sjefer farlig for hjertet
e24.no 3.11.2009
En dårlig leder kan gi deg alvorlige helseproblemer, viser svensk forskning. (...)

Toppfolkenes hjerner
ukeavisenledelse.no 2.11.2009
Hjernene til de beste topplederne reagerer annerledes enn andre folks hjerner.

Det viser forskning gjort av førsteamanuensis Harald Harung ved Høgskolen i Oslo hvor aktiviteten i topplederes hjerner er sammenlignet hjerneaktivitet hos medarbeidere i lavere stilling.

- Undersøkelsen viser at topplederne hadde bedre samarbeid mellom ulike områder i hjernen, sier Harung til Dagens Næringsliv. (...)

Funnene viser at det hos lederne var en sterkere samstemthet mellom de områdene i hjernen som kobler sammen persepsjon, planlegging, strategi og handling enn det var hos kontrollgruppen. (...)

De så også at topplederne var flinkere enn andre til å mobilisere når de skulle mobilisere og slappe av når de burde slappe av. Et annet fellestrekk ved topplederne, var at de var bedre i stand til å ignorere uvesentligheter og forstyrrelser underveis i testen. (...)

Karita er en dårlig leder
e24.no 30.10.2009
Jens svikter sine undersåtter, mener Karita. Men som sjef er hun selv et dårlig forbilde. (...)

Denne beskrivelsen, enten den er sann eller ikke, er et graverende overtramp overfor en underordnet fra Karitas side. Hun offentliggjør samtaler fra det lukkede rom, utelukkende for å sette seg selv i et heldig lys. Uten å bry seg om at det setter departementsråden i en vanskelig situasjon. For ham må dette være svært ubehagelig. (...)

- Jens må være landets dårligste leder
dn.no 29.10.2009
Tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem kaller statsminister Jens Stoltenberg «landets dårligste leder». (...)

Karita og Jens
ukeavisenledelse.no 29.10.2009
Karita Bekkemellems følelser om Jens Stoltenberg som leder er godt stoff og utvilsomt sanne. Men en som får avskjed på grått papir er bare litt mer objektiv som sannhetsvitne enn en som er hodestups forelsket, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Karita burde tatt det som en mann
e24.no 29.10.2009
Karita Bekkemellem burde droppet å henge ut Stoltenbergs lederevner, mener eksperter.

- Mange kan sitte i kantinen og si at jeg har en sjef som er den største dritten som finnes, men det er ikke så interessant at man skriver bok om det. Det interessante her, er at sjefen hennes er statsministeren, sier hodejeger Per-André Marum til E24. (...)

– Gode toppledere blir mangelvare
ukeavisenledelse.no 23.10.2009
Hodejeger Christian Blaauw roper varsku. Gode toppledere blir mangelvare.

Et økende antall erfarne toppsjefer pensjoneres. De yngre lederne er færre og mindre interessert i topplederjobbene. (...)

Toppsjefene med nesten identisk lønn
hegnar.no 21.10.2009
Millionlønningene til toppsjefene for de største børsnoterte selskapene. (...)

Toppledere oppfatter journalister som uetiske
nrk.no 15.10.2009
Norske toppledere er kritiske til journalisters etikk og kunnskapsnivå. (...)

- En dårlig sjef kan kjøre et hvert selskap på dunken
e24.no 14.10.2009
Svensk investorguru mener en god leder er viktigere enn selve forretningsideen.

- Jeg synes at personene er viktigere en selve forretningsideen. Det foretaket finnes ikke som en dårlig sjef ikke ville kjørt skitten ut av, og vice versa, sier gründer, styreleder og investor Sven Hagströmer til Chef.se.

Svensken er styreleder i og gründeren bak blant annet svenske H&Q Bank og er hovedeier i Investment AB Öresund. (...)

Forskjell på sjef og ansatt
ukeavisenledelse.no 5.10.2009
Det er forskjell på sjefers og ansattes personlighetstrekk, viser australsk doktorgrad.

Sjefer er mer konfliktsøkende enn andre folk, viser avhandlingen. Arbeidere er på sin side mindre pliktoppfyllende og selgere er mer utadvendte enn gjennomsnittspersonen. Det skriver chef.se, som referer avisen Australian.

Forskerne fra University of Western Sydney som står bak avhandlingen har dessuten kommet fram til at personlighet som regel har mer å si enn utdanning når det kommer til sannsynligheten for at du skal havne i et visst yrke. Personlige egenskaper er også viktigere enn foreldrenes yrke og sosial status.

Det er særlig fire egenskaper forskerne har studert: hvor åpen man er for nye utfordringer, hvor nøye man er, hvor utadvendt man er og hvor følelsesmessig stabil man er. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1612 (27.8.2009)
Leger og sykepleiere utfører lederoppgaver på ulike måter. Overgangen til enhetlig ledelse er mange steder kun en reform på papiret.

Sosiolog og sykepleier Monica Skjøld Johansen har studert ledelsesmodellene ved norske sykehus, med hovedvekt på tiden etter 2001. Da vedtok Stortinget å innføre enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på alle nivåer ved sykehus, og leger og sykepleiere skulle vurderes likt. (...)

– Det lønner seg ikke å innføre reformer uten å ta dem det gjelder med på råd. I praksis er det mye som tyder på at det er slik det alltid har vært, sier hun. Hun disputerte for ph.d.-graden 18.5. 2009 ved Handelshøyskolen BI, med avhandlingen Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen. (...)

De ansatte glemmer aldrig chefens hån
politiken.dk 27.8.2009
Ledere skal være omhyggelige med ikke at tale nedladende til de ansatte. Det kan nemlig give bagslag.

Chefens ord kan ramme hårdere, end han eller hun måske tror.

Så hårdt, at medarbejderne aldrig glemmer det.

Ny forskning, publiceret i tidsskriftet Journal of Management Studies, viser, hvad der kan ske, hvis medarbejdere føler sig latterliggjort eller nedvurderet af chefen: Det kan på længere sigt ramme en virksomhed både på trivsel og stabilitet. (...)

OFFENTLIG ANSATTE:
Større fravær med mannlig sjef
e24.no 25.8.2009
Det er Ann-Kristina Løkke Nielsen ved Handelshøyskolen i Århus som har forsket på hva som forårsaker offentlige ansattes sykefravær i sin doktorgrad, skriver Teknisk Ukeblad som referer Handelshøyskolens hjemmesider.

Studien er basert på en stor internasjonal undersøkelse og en casestudie av en større del av den danske befolkning. (...)

GlaxoSmithKline’s CEO is ‘out to change his industry’
localtechwire.com 16.8.2009
RESEARCH TRIANGLE PARK, N.C. – It’s safe to say that Andrew Witty is a change agent. So much so, in fact, that web site FiercePharma on Aug. 12 posed the following question: “Are you for real?”

No one among GlaxoSmithKline’s (NYSE: GSK) some 5,000 employees in the RTP area need to be told that Witty as CEO is making a host of changes at the international drug giant. (...)

In his first year as CEO after assuimg the job on May 21, 2008, he has cut back on internal research and development, leading to some triangle area layoffs; he is more focused on partnering with such firms as Targacept in Winston-Salem and Pozen in Chapel Hill. He recently pushed GSK further into generics by acquiring Stieffel, which has a lab in RTP. But Witty has also sworn off making a big merger similar to others that have swept through the pharmaceutical industry. (...)

Nedturen avler spyttslikkere
ukeavisenledelse.no 13.8.2009
Frykt for å få sparken gjør at få ansatte tør å opponere mot ledelsen, mener dansk konfliktmegler. (...)

Dårlig ledelse gør dig syg
politiken.dk 10.8.2009
Dårlig ledelse kan fremkalde sygdomme hos personalet. Patogen ledelse kalder ekspert fænomenet, der ikke er sjældent.

På nogle arbejdspladser er ledelsen så elendig, at medarbejderne bliver syge af at gå på arbejde.

Patogen - sygdomsfremkaldende - ledelse har den danske ekspert, Jørgen Krogh Larsen, døbt fænomenet.

»Der findes faktisk ledelsesformer, som direkte fører til, at medarbejderne bliver syge. Og det er jo grotesk. For det er jo netop det modsatte, ledelse skal, nemlig at få medarbejdere til at trives, fungere og producere med stor lyst og engagement«, siger Jørgen Krogh Larsen til Ugebrevet A4. (...)

Ingen anerkendelse til medarbejderne
Mange sygemeldinger kan være en indikator på, at chefen forsømmer helt fundamentale ledelsesmæssige dyder. Det kan være anerkendelse af medarbejdernes indsats eller at sikre dem indflydelse på deres arbejde og mulighed for at udvikle sig.

Ifølge Jørgen Krogh Larsen er det nogle af de faktorer, der sikrer et godt psykisk arbejdsmiljø - og dermed medarbejdere, der går glade på arbejde. (...)

Lær av dine feil - 5 tips
ukeavisenledelse.no 4.8.2009
Det er menneskelig å ville glemme eller dekke over feil. Gode ledere håndterer feilene sine og snur dem til muligheter.

Å gjøre feil gir riper i lakken, men å alltid skulle opprettholde et bilde av seg selv som den som har rett, er ingen god idé. Det kan ofte være den aller største feilen man gjør. Nettstedet careerbuilder.com gir tips om hvordan du kan håndtere feil og snu dem til noe positivt:

1. Innrøm feilen
Når du har gjort en feil, er første innskytelse gjerne at det gjelder å dekke over det hele. Eventuelt kan man forsøke å skylde på noen andre elle utenforliggende faktorer. Ingen av disse løsningene er gode på lang sikt.

Det krever mot å innrømme at man har tatt feil, men dette er det første og viktigste steget for å komme på sporet igjen. (...)

10 tips for å bli en bedre leder
ukeavisenledelse.no 15.6.2009

Velg ett tips i dag og et annet i morgen. Om to uker er du en bedre leder.

F. John Reh i nettstedet about.com gir følgene tips for å bli en bedre leder: (...)

PASS PÅ PENGENE!
Topp 10 toppsjef-skurker
e24.no 14.6.2009
Det begynner å bli mange av dem. Amerikanske toppsjefer som svindler sin egen bedrift for millioner av dollar. Time.com har listet opp ti av de verste: (...)

Irritert?
ukeavisenledelse.no 28.5.2009
Hva irriterer folk på jobben? (...)

Det svenske nettstedet Shortcut har spurt sine lesere, og fått en lang rekke svar fra frustrerte arbeidstagere. Her er noen av hjertesukkene: (...)

I tillegg til irritasjon over folk som lukter vondt, kan du lese om over 20 andre irritasjonsmomentene hos Shortcut. (...)

Hvor viktig er IQ I lederrekruttering?
konsulentguiden.no 29.5.2009
- IQ-tester kan forutsi jobbsuksess svært mye bedre enn andre tester. Ingen eksperter bestrider at IQ-tester er svært gode indikatorer på jobbsuksess. Forskning viser at de egner seg svært godt til å forutsi jobbprestasjon. Likevel er de lite brukt. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
forskning.no 22.5.2009
Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser ny doktorgradsstudie. (...)

Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i 2001.

Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven. (...)

Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget.

Referanse:
Monica Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen". (...)

Blir syk på grunn av sjefen
aftenposten.no 20.5.2009
Butikkansatte og helsepersonell mistrives mest med lederne sine.

Totalt 17,5 prosent av norske arbeidstagere har vært sykmeldt som følge av enten dårlig arbeidsmiljø, dårlig ledelse eller begge deler.

Dårlig ledelse oppgis av flere som grunn for sykmelding enn dårlig arbeidsmiljø. Det viser en undersøkelse analysebyrået Infact har utført for Xtra personell Care.
Undersøkelsen er landsrepresentativ og ble nylig gjennomført blant 1157 respondenter pr. telefon. (...)

Mer mobbing med kvinnelige sjefer
ukeavisenledelse.no 24.4.2009
Hvis lederen er en kvinne, er risikoen for å bli utsatt for mobbing dobbelt så stor som hvis sjefen er en mann, viser en undersøkelse gjort i EU-land.

Kvinnelige sjefer gir også lavere jobbtilfredshet, skriver Jyllands-Posten.

Funnene er kommet fram i en undersøkelse gjort blant 21000 EU-borgere. Maija Lyla-Yrjänäinen fra Eurofound, som står bak undersøkelsen, sier til den danske avisen at det er overraskende at kvinnelige sjefer resulterer i mer mobbing. (...)

Rettferdighet viktigst
ukeavisenledels.no 17.2.2009
Skal medarbeidere få bedre helse, bør man gjøre noe med lederskapet.

Ledelse er den faktoren det er viktigst å forbedre hvis man ønsker at medarbeiderne skal få bedre helse. Hvis sjefen blir mer rettferdig og flinkere til å støtte og oppmuntre, får medarbeiderne det bedre, viser en ny studie fra Karolinska Institutet som er omtalt hos Du & Jobbet. (...)

Rättvis chef viktigast för hälsan
duochjobbet.se 16.2.2009
Blir chefen mer rättvis och bättre på att stödja och uppmuntra så mår du bättre. Det visar en ny studie.
Ledarskapet är det viktigaste att förbättra om personalen ska få bättre hälsa. Det framgår av en ny studie från Karolinska Institutet.

Forskaren Malin Lohela har, som i ett led i en kommande doktorsavhandling, undersökt förändringar av olika psykosociala faktorer arbetsmiljön för att se om och hur de kan påverka arbetstagarnas hälsa. (...)

Malin Lohela ska nu forska vidare och bl a undersöka om och hur psykosociala arbetsmiljöfaktorer påverkar produktionsbortfall och produktivitet.

Resultatet av hennes studie ska publiceras i tidskriften Journal of Occupational and Environmental Medicine. (...)

Tenk jobbdesign
ukeavisenledelse.no 10.2.2009
Bare rottefangere blir mer effektive av prestasjonslønn, for der er det kvantitet som teller. Slutt å eksperimentere med prestasjonsmålinger og belønningssystem. Skap heller interessante jobber. Tenk jobbdesign.

Det er oppfordringen fra professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Bård Kuvaas. På BIs årskonferanse 2009 avlivet han en rekke myter om ledelse av kloke hoder i krisetider. (...)

Ulik tidsoppfatning
ukeavisenledelse.no 6.2.2009
I endringsprosesser har ledere blikket rettet fremover. De ansatte ser gjerne bakover i tid.

Det kommer frem i en avhandling om endringsarbeid fra John Ylander ved Handelshögskolan i Göteborg.

- For å forebygge problemer må alle ha forståelse av hverandres tidsoppfattelse, sier John Ylander til bladet Arbetsliv. (...)

Plump pension awaits former Eli Lilly leader
forbes.com 5.2.2009
Former Eli Lilly & Co. Chairman and Chief Executive Sidney Taurel saw his total pay flatten out during his last year on the job, but retirement nest eggs totaling more than $40 million are waiting for him, according to regulatory filings.

Taurel, 59, stepped down as chief executive of the Indianapolis-based drug maker on March 31 and as chairman Dec. 31, winding down a 37-year career with the company. (...)

Jobbintervjuets farligste spørsmål
dn.no 4.2.2009
Du kan være så forberedt som du bare vil: Når det kommer til jobbintervjuets mest risikofylte spørsmål, gjelder det virkelig å holde tungen rett i munnen, skriver Wall Street Journal (WSJ).

Her er spørsmålet:

"Hva er dine største svakheter?"

Dette er det vanligste, men også det mest stressende spørsmålet du kan få. Og svaret du gir kan være helt avgjørende for om du får jobben eller ei. Det sier arbeidsgivere og rekrutteringseksperter som WSJ har snakket med. (...)

Obama raser mot Wall Street-topper:- Skandaløst
vg.no 29.1.2009
(VG Nett) Barack Obama sender Wall Street-toppene i skammekroken etter at de i fjor bevilget seg selv bonuser for nærmere 20 milliarder dollar.

USAs president er nådeløs i sin kritikk av toppsjefene som har tatt ut fete bonuser midt i finanskrisen.

- Det er skandaløst, toppen av uansvarlighet og skammelig, sa Obama da lønnsfesten ble avslørt i en fersk rapport presentert av statsrevisoren i New York, torsdag. (...)

Stress - et sjefsansvar
ukeavisenledelse.no 29.1.2009
20 000 sjefer i offentlig sektor i Danmark skal forsøke å lære seg å forhindre stress på arbeidsplassen. (...)

Stress rammer individuelt, men skal løses i fellesskap, mener Palle Ørbæk, direktør for Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø. Han sier til Business.dk at stress alltid handler om at den enkelte opplever at det ikke er balanse mellom krav, ressurser og forventninger. Stress håndteres kun ved å gjenskape balanse, og her mener han at lederne spiller en nøkkelrolle. (...)

En leder for fremtiden?
ukeavisenledelse.no 21.1.2009
Hva kjennetegner morgendagens dyktigste og mest effektive ledere?

Harvard Business Publishing har stilt spørsmålet. Vineet Nayar, toppsjef i HCL Technologies Ltd., et av verdens ledende IT-firmaer mener dette er svaret:

Forandringsledelse.
Markeder og teknologier endres og vil stadig bli mer avanserte. Dét krever i neste runde konstante endringer i virksomheter og strategier. Fremtidens sjefer må være mestre i å takle forandringer. (...)

Kilder: Harvard Business Publishing/epn.dk (...)

Corporate Bullies
forbes.com 23.1.2009
Some executives find an aggressive style helps them claw to the top, but they often can't sustain their reign.

We all know our fair share of corporate bullies--the managers who abuse power, yell, harass and micromanage their way through life. Usually their office antics breed resentment, sabotage, "mental health days" and costly turnover.
But some executives notorious for their abrasive styles--the Steve Jobs, Harvey Weinsteins and Barry Dillers of the world--are hailed as luminaries, breaths of fresh air for stale industries. (...)

(Anm: Power - Special Report - Absolutely corrupting; absolutely indispensable (forbes.com 24.9.2008).)

Nå sparkes sjefene
konsulentguiden.no 21.1.2009
21.01.09 - Turnover for lederne dobles i dårlige tider. (...)

Maraton på CVet vekker oppsikt
ukeavisenledelse.no 19.1.2009
Trening er bra for helsa, men en maraton på CVet kan også gagne lederkarrieren.

Det er ingen betingelse, men det vil vekke oppsikt om det står ”maraton” på CVet ditt når du stiller til samtale om drømmejobben som leder. Det sier den danske hodejegeren Susanne Bekker Mikkelsen i Flensby & Partners til avisen Børsen. (...)

Sjefen viktig for trivselen
ukeavisenledelse.no 14.1.2009
En god leder er viktigere for trivselen enn lønn, arbeidstid og karrieremuligheter.

Det viser en undersøkelse Capacent Epinion har gjort for Dansk Erhverv.
86 prosent av de spurte mente at et godt forhold til sjefen var viktig eller meget viktig for trivselen på jobben. Undersøkelsen viste imidlertid at det var forskjell på privat og offentlig sektor: God ledelse var viktigere for trivselen til folk i privat sektor enn for medarbeidere i offentlig sektor.

Birgitte Meisner, fagsjef for HR & Ledelse i Dansk Erhverv, sier til til Erhvervsbladet at god ledelse ikke er noe som bare hører høykonjunktur-tider til. Hun mener at ledelse mer enn noen gang er et paramenter for den generelle trivselen på arbeidsplassen. (...)

- Åtte år er nok i en slik stilling
nrk.no 12.1.2009
Eivind Reiten går av som Hydro-sjef.

NRK- Jeg har tro på den nye energi som følger med nye krefter, sa Eivind Reiten om sin avgang som konserndirektør i Norsk Hydro. (...)

Smisker med sjefen
ukeavisenledelse.no 4.12.2008
Norske ledere tar en andreplass i Norden i forhold til å oppleve at ansatte smisker med dem. 7 av 10 norske ledere sier de har opplevd smisking og 6 av 10 sier de overser smiskende ansatte.

Største smiskeland er Finland, men forskjellene mellom landene er små. Derimot oppdages smiskingen i større grad i Finland enn i Norge og Sverige, som på sin side sier de overser smiskingen i større grad enn finnene, viser en ny undersøkelse Visendi har foretatt for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice. (...)

Dårlig sjef kan gi dårlig hjerte
ukeavisenledelse.no 1.12.2008
Har man en dårlig sjef øker risikoen for hjertesykdommer.

Det viser en studie gjort av blant andre Karolinska Institutet i Sverige, skriver Du&Jobbet.

Forskerne har fulgt drøyt 3000 mannlige arbeidstagere fra 1992, og resultatene deres viser at en dårlig sjef øker risikoen for hjerteinfarkt med 25 prosent.

Sjefene i studien ble gradert ut fra blant annet følgende faktorer: Om de tok hensyn til ansatte, om det var klare mål og forventninger på arbeidsplassen, om personalet fikk medvirke og om de ansatte fikk tilstrekkelig med informasjon.

Rapporten skal publiseres i tidsskriftet «Occupational Environmental Medicine». (...)

Dårlig sjef gjør deg syk
aftenposten.no 15.11.2008
En lite støttende sjef kan føre til økt sykefravær fra arbeidsplassen. Men aller størst risiko for lengre sykefravær har medarbeidere med lav utdanning, viser studie.

Ledere som ikke stiller opp overfor egne medarbeidere, kan gi økt sykefravær hos de ansatte. I en fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) går det frem at dårlig sjefsstøtte bidrar til å øke risikoen for langtidssykefravær med 15 prosent blant kvinner og 28 prosent blant menn. (...)

Bjerke som rente (folke) fiende
ukeavisenledelse.no 31.10.2008
Rune Bjerke våger å opptre politisk ukorrekt. Jobben hans er å sørge for best mulig resultat for sine aksjonærer, ikke å drive politikk og tekkes velgere, skriver redaktør Magne Lerø.

LO-leder Roar Flåthen sier det er fullstendig uakseptabelt. Kundene synes det er grovt. Finansminister Kristin Halvorsen er skuffet og oppfordrer folk til å skifte bank hvis de kan få lavere rente. (...)

4 ledertyper - styrker og svakheter
ukeavisenledelse.no 31.10.2008
Kjenn din lederstil, og dens feil og mangler. Ansett så folk som er sterke der du er svakest.

Alle ledere er individuelle, men ifølge rådgiver Melina Søderberg i danske Kiwa Coaching er det likevel mulig å sammenfatte noen ledertendeser gjennom fire lederstiler. Søderberg sier til Erhvervsbladet at den beste lederen har litt av alle fire i seg. Den sjefen er imidlertid sjelden. Det nest beste er en leder som behersker to eller tre lederstiler, og som så ansetter folk som har det lederen selv mangler.

Dette er de fire ledertypene, deres styrker og svakheter: (...)

Ikke bare IT-bransjen som smører
digi.no 30.10.2008
Korrupsjon og smøring er mer vanlig enn det vi liker å tro, ifølge ferske tall. (...)

Nå avslører en undersøkelse gjort for Næringslivets Sikkerhetsråd at Siemens er i godt selskap. 26 prosent av sjefene svarer at de og deres ansatte spiste og drakk på leverandørerens regning i løpet av 2007.

Flertallet av de 2.500 sjefene som er med i undersøkelsen sier at virksomheten «stiller seg positiv» til at han eller hun har sosialt samvær på leverandørenes regning.

36 prosent av sjefene svarer at det å la seg bespise av sine leverandører skaper forvetninger om gjenytelser. (...)

Narcissister er naturlige (og dårlige) ledere
berlingske.dk 8.10.2008
Små børn er naturlige narcissister, men begejstringen for eget spejlbillede skulle gerne aftage med alderen.

Selvoptagne mennesker bliver ofte ledere. Men de er ikke specielt gode til det. (...)

Dårlige ledere har hjerner som krybdyr
erhvervsbladet.dk 7.10.2008
Hos alt for mange ledere kortslutter de sunde tankeprocesser, når udfordringerne dukker op, og beslutningerne bliver pludselige og primitive.

Musik på kontoret, afslapning og ture på biblioteket lyder ikke som hovedingrediens i en driftig erhvervsleders arbejdstid. Men for en chef, der har ambitioner og lyst til vækst i sit firma, burde det faktisk være det. (...)

Normalt at ledere er destruktive
ukeavisenledelse.no 4.10.2008
FRA PAPIRAVISEN:

• Hele 84 prosent av de norske arbeidstagerne har opplevd destruktiv oppførsel fra nærmeste leder i løpet av det siste halve året.

• – At en leder opptrer destruktivt i avgrensede tilfeller er helt normalt. Ledere flest vil utøve både konstruktiv og destruktiv ledelse, sier professor Anders Skogstad ved Det psykologiske fakultet i Bergen.

• Den formen for destruktiv ledelse det er mest av i norsk arbeidsliv er fravær av ledelse.

Forskere fra Universitetet i Bergen vil knuse myten om at det bare er «de andre» — de få og spesielle — lederne som bedriver destruktive spill. —At destruktiv ledelse er negative handlinger mange ledere gjør, ganske sjelden, er en ny måte å forstå dette fenomenet på, sier professor Anders Skogstad ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. (...)

Sjekk alkoholvaner i jobbintervjuet
konsulentguiden.no 29.9.2008
- Det er lov å spørre om mye mer enn det norske arbeidsgivere tør. (...)

Alkoholmisbruk koster norsk arbeidsliv 12 milliarder kroner i året, ifølge beregninger fra Rogalandsforskning. Fem prosent av arbeidsstokken har et rusproblem som påvirker jobben.

Alkoholinntak er grunnen til 50 prosent av korttidsfraværet, viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning. (...)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

Supersjefen og Sjefen fra helvete
dn.no 25.9.2008
Hva skiller gode og dårlige sjefer? Her er kjennetegnene! (...)

Derfor bør du ikke sende ansatte på jobbkurs
hegnar.no 22.9.2008
Fersk undersøkelse viser hvorfor det ikke er særlig lønnsomt å sende ansatte på kurs i regi av jobben. (...)

- Hovedårsaken er at arbeidstagere opplever at det er vanskelig å få anvendt det de har lært på kurset når de kommer tilbake på arbeidsplassen sin, sier Filstad, ifølge DN. (...)

Passiv ledelse er høyrisikosport
dn.no 18.9.2008
Mange sjefer er så faglig oppslukt at de glemmer at jobben deres er å få resultater gjennom medarbeiderne. (...)

Velg rett lederstil
ukeavisenledelse.no 16.9.2008
Ulike situasjoner krever ulike typer ledelse. Harvard Business Review beskriver seks vanlige lederstiler, og gir tips om når de kan brukes. (...)

Kilde: Harvard Business Review og Chef.se (...)

En av tre krangler på jobb
ukeavisenledelse.no 8.9.2008
Bortimot 40 prosent av norske yrkesaktive krangler med sjefen eller kolleger.

Verst er det blant lærere, helsepersonell som sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og sykepleiere, samt kunstnere. Blant lærerne oppgir over 50 prosent at de ofte eller av og til opplever dårlige forhold mellom ledelsen og ansatte på arbeidsplassen. Det viser en undersøkelse fra Noa - Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø- og helse, som er omtalt i Dagbladet. (...)

Nå går topplederne hjem
konsulentguiden.no 28.2008
- Før satt sjefene på kontoret til solen gikk ned. Nå begynner de å begrense hardkjøret. (...)

Vil du ha fart på karrieren?
konsulentguiden.no 28.8.2008
- Trenden er klar, jo høyere eksponering desto mer spennende oppdrag og jobbtilbud hagler inn. (...)

Dårlig ledelse gir sykefravær
tu.no 26.8.2008
Sykefravær skyldes ikke ansattes latskap eller usunne livsstil, men sjefene. Det viser ferske tall. (...)

I en fersk rapport viser de at lederne sitter med nøkkelen, nemlig dem selv.
For det er ikke de ansattes livsstil som skaper sykefravær, melder Ledarna.se.
Organisasjon og ledelse på arbeidsplassen påvirker de ansattes helse i større grad enn livsstilen. (...)

Hermeneutikk og ledelse
konsulentguiden.no 19.8.2008
19.08.08 - Hermeneutikk er et begrep fra filologien som handler om forståelse, og som gir rettesnorer for hvordan man skal tolke et budskap.

Hermeneutikk er et begrep fra filologien som handler om forståelse, og som gir rettesnorer for hvordan man skal tolke et budskap. Overfører man noe av dette til endringsledelse, handler det om at man må ha samme begrepsapparat og samme forståelse for at kommunikasjon skal være entydig og klar. (...)

- En leder er som vin
konsulentguiden.no 18.8.2008
- En toppleder er som vin. Noen blir gamle og sure, andre blir førsteklasses årgangsvin, sier pensjonist og tidligere leder Trond Hartmark (67).

Hva er den ideelle alder for en toppleder? Ifølge en rundspørring blant amerikanske ledere foretatt av avisen USA Today er den ideelle leder fra et sted tidlig i 50-årene til tidlig i 60-årene. Median-snittet for amerikanske ledere var 55 år og 2007, viser en undersøkelse fra hodejegerfirmaet Spencer Stuart. (...)

Multitasking ødelegger arbeidsdagen
ukeavisenledelse.no 12.8.2008
Føler du deg supereffektiv når du gjør mange ting på en gang? Det er mer effektivt å gjøre en ting om gangen. (...)

Sjefer gjør også feil
ukeavisenledelse.no 8.8.2008
Sjefer bør innrømme sine feilsteg, mener medarbeiderne.

Hvordan skal ledere oppføre seg hvis de skal oppfylle medarbeidernes ønsker? Det internasjonale konsulentselskapet Krauthammer har i en arbeidstakerundersøkelse fått følgende svar: (...)

"Selvgode" toppsjefer bekymrer
dn.no 4.8.2008
- Man må ha respekt og ydmykhet for at ting gjøres annerledes i utlandet, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen. (...)

Forsikrer seg mot personlig feil
dn.no 11.7.2008
En styreleder måtte betale ni millioner kroner i erstatning etter å ha gjort en slett jobb. Stadig flere styremedlemmer forsikrer seg mot søksmål.

Frykt for personlig ruin og i verste fall fengselsstraff øker pågangen fra styremedlemmer som vil forsikre seg mot søksmål, skriver Dagens Næringsliv.
Avisen skrev torsdag om en tidligere styreleder som er blitt dømt til å betale en erstatning på ni millioner kroner til European Insurance Agencys konkursbo. (...)

- Lederegenskaper er medfødt
konsulentguiden.no 13.6.2008
- De egenskapene som gjør deg til en god leder er 30 prosent bestemt av gener.

For ledere som er gode til å inspirere sine medarbeidere er opp til 60 prosent av egenskapene medfødt.

Det hevder førsteamanuensis Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI. Martinsen kom med sine uttalelser på Throne Holst-konferansen 2008. (...)

Hva gjør en leder god?
STEIN RINGEN, Professor i sosiologi og sosialpolitikk, Universitetet i Oxford
aftenposten.no 10.6.2008
Er Jens Stoltenberg og Erna Solberg gode ledere? Måtte Gerd-Liv Valla og Eivind Reiten gå fordi de var dårlige ledere? Riktig svar er for alle fire ja og nei, både og, det beror på. (...)

Nå har en av Amerikas fremste statsvitere forsøkt å skape orden av kaos. Joseph S. Nye jr. er professor ved Harvard University og har politisk erfaring på høyt nivå i både utenriks- og forsvarsdepartementet. I en fersk og elegant bok, som til overmål er kortfattet på et felt hvor nesten alle forfattere er langdryge, The Powers to Lead , gjør han ledelse til et spørsmål om makt. (...)

Sliter med latsabbene
dn.no 9.6.2008
Halvparten av norske sjefer har ansatte de vil kvitte seg med på grunn av slapp arbeidsmoral og høyt fravær. (...)

Correction: Eli Lilly Executive Compensation
forbes.com 24.5.2008
(...) INDIANAPOLIS (AP) - Eli Lilly and Co.'s chairman and chief executive officer, Sidney Taurel, who has announced that he's stepping down in March, received total compensation valued at $12.1 million in 2007, a 3 percent increase from 2006, according to regulatory filings.

The drug maker gave Taurel a $1.72 million salary last year. His pay package also included $4.04 million in non-equity incentive plan compensation and $215,044 in miscellaneous compensation, which included $107,105 for use of the corporate jet, according to a preliminary proxy statement filed Wednesday with the Security and Exchange Commission.

In addition, he was awarded equity grants worth $6.1 million on the day they were granted. (...)

Kvinnelige ledere er tøffere
konsulentguiden.no 23.5.2008
- Kvinnelige ledere er selvsikre og villige til å ta en risiko enn mannlige ledere. (...)

Hodejegerne har for stor makt
nrk.no 29.4.2008
Rekrutteringen av kulturledere har store konsekvenser for samfunnet, men ingen får vite hvordan hodejegerne velger kandidater. (...)

1. amanuensis i kultur og ledelse ved BI - Donatella De Paoli, mener hodejegere som har skaffet ledere til flere av dagens krisepregete kulturinstitusjoner fremstår som uetterrettelige.

- Man burde kanskje innføre kvalitetssikring av rekrutteringsfirma, fordi det har så store negative konsekvenser for et arbeidsliv og for et samfunn at man får feil ledere på toppen, sier hun. (...)

10 råd for god ledelse
ukeavisenledelse.no 22.2.2008
Vær kun en person for alle. Vær konsekvent. Vær beredt. Se detaljene og de andre rådene her. (...)

Kanskje trenger vi flere Valla’er?
Gunnar Krogh-Tonning
ukeavisenledelse.no 8.2.2008
En brannfakkel, kanskje. Men la gå: Etter nylig å ha observert Gerd-Liv ”live”, hvor hun viste en langt mykere side (røper ikke hvor og hvordan), finner jeg det betimelig å stille spørsmålet: Kanskje trenger vi flere Valla’er? (...)

Sykehusfolket kan sikkert stramme opp legene så det kommer en skvett i buksa, slik at de ikke tenker mer på bijobbene sine enn de faste stillingene de stikker innom fra tid til annen. Kall det gjerne å mobbe, hvis det er det eneste som nytter.

Slik kunne jeg fortsette i det uendelige. Dette er bare noen eksempler.

Tror nesten jeg ringer Valla og spør om hun kan ta en runde ute i samfunnet.
Jeg tror det trengs å være litt skarpere i kantene der ute. (...)

Perfeksjonisme på helsa løs
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Forskere har identifisert tre typer perfeksjonister som alle har sitt å slite med. (...)

Les hele artikkelen i International Herald Tribune. (...)

Leiro svikter Terra
ukeavisenledelse.no 26.11.2007
Styrer bør sky folk som Sverre Leiro og andre sjefer med panisk omdømmeskrekk. I gode tider hever de fete styrehonorarer. Når det blir problemer, flykter de med halen mellom beina, redd for å tape sitt eget omdømme, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Millionlønn til statsrådene
nettavisen.no 7.11.2007
Jens & Co kan glede seg til kommende lønnsslipper. (...)

Den best betalte IT-profilen i Norge tjente 28,6 millioner kroner i 2006
hegnar.no 15.10.2007
Ni av de største IT-profilene i Norge hadde en inntekt på mer enn ti millioner kroner i 2006. Se listen her. (...)

Gransker sjefenes lønn
dn.no 31.8.2007
Det amerikanske kredittilsynet, SEC, er ikke fornøyd med informasjonen det har fått om toppsjefers lønn.

Nå har The Securities and Exchange Commission sendt brev ntil 300 selskaper for å få klarhet i hvordan kompensasjonspakken egentlig ser ut, skriver New York-avisen The Wall Street Journal. (...)

Fond viser vei
dagbladet.no 22.8.2007
Folketrygdfondet har i vår deltatt på 30 generalforsamlinger i selskaper hvor fondet har eierinteresser, og ifølge Aftenposten protestert 16 ganger mot forslag fra de respektive styrene. (...)

Opsjoner uegnet som virkemiddel
Christian Haneborg, Oslo Gode ledere
aftenposten.no 21.8.2007
Gode ledere bør få godt betalt. Men det bør skje på en fornuftig måte. Opsjoner er uegnet middel for å belønne god innsats. (…)

Jens Ulltveit-Moe er provosert over statsminister Jens Stoltenberg
nrk.no 13.8.2007
Et verft med 900 ansatte ble nedlagt fordi lederne fikk for dårlig lønn, sier Jens Ulltveit-Moe. (...)

Han karakteriserte topplederjobber som et tillitsverv i samfunnet, og at nøringslivsledere må ta samfunnsansvar. De må finne seg i å tjene noe mindre enn for eksempel aksjemeglere. (...)

Forbud mot opsjoner i framtiden
nrk.no 12.8.2007
- Opsjoner undergraver hele samfunnsmodellen vi har i Norge, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

-Opsjoner er noe svineri
e24.no 11.8.2007
Hydros avgåtte styreleder Jan Reinås sier han er en vanlig arbeider, og tar avstand fra et eget utsagn. (...)

Trygve Hegnar om BA-HRs juridiske makkverk
Leder
hegnar.no 8.8.2007
Betenkningen fra BA-HR er et bestillingsverk, juridisk makkverk og det er åpenbart at BA-HR er på jordet, skriver Trygve Hegnar blant annet om advokakfirmaet og BA-HR-advokat Gudmund Knudsen på lederplass i dagens Finansavisen.

Hegnar skriver også at når ikke BA-HR og Knudsen skjønner at direktørene og Reiten måtte delta i saksbehandlingen for å ivareta sine interesser, når de bindende og inngåtte avtalen om opsjonene skulle avsluttes, så er det kanskje ikke så rart at ikke næringsministeren skjønner det.

Ekstra pinlig blir BA-HRs opptreden her, fordi advokatfirmaet allerede var brukt av Næringsdepartementet en gang, skriver Hegnar også. (...)

Sår tvil om lovligheten i utbetalingene
nrk.no 3.8.2007
Det er advokatfirmaene Selmer og BAHR som har undersøkt om Hydro-styret holdt seg innenfor lover, regler og avtaler da det delte ut 210 millioner opsjonskroner til direktørene.

De to advokatfirmaene er ikke enige. (...)

Pengene som oppløser Norge
Nils Christie Professor i kriminologi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 31.7.2007
DEN NYE OVERKLASSEN. Nå rømmer de rikeste båten. De vil bo og bli annerledes. Vi ser det allerede: Et annet folk vokser frem. (...)

Verdens minste lønnsgap
aftenposten.no 21.6.2007
Sterke fagforeninger har bidratt til at lønnsforskjellene i Norge er de laveste i OECD. Men de har økt mer på ti år enn i de fleste andre land. (...)

OECD har også sett på endringene fra 1995 til 2005. Her viser det seg at Norge er ett av de landene der forskjellene har økt mest. (...)

- Ikke sikkert sjefen er psykopat
ukeavisenledelse.no 19.6.2007
- Det er en myte at sjefer er psykopater, mener professor i psykologi. (...)

- Psykopati er et begrep som brukes av både legmenn og massemedier, men det er en myte at det finnes sjefer som er psykopater. Det finnes stort sett ingen vitenskapelige studier om det som er bygget opp i medier og bøker, sier han. (...)

Toppsjefenes lønnsfest er umoralsk
dn.no16.6.2007
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt mener lønnsveksten til sjefene i de svenske, børsnoterte selskapene ifjor er umoralske. Det sier han til Dagens Industri Weekend.

Han viser til kvinner som har arbeidet i den offentlige sektoren i tiår, og ender opp med en sluttlønn på 17.400 kroner i måneden.

- Det var midt under lønnsforhandlingene og jeg spurte en kvinne hvor mye hun ville ha i lønnsøkning. En tusenlapp, svarte hun, for hun kjente et ansvar for samfunnsøkonomien. (...)

Opsjonsfest i seks år til
e24.no 16.5.2007
Regjeringen har stengt av for servering av nye opsjoner i statsdominerte børsselskaper. Men sjefene i Telenor, Hydro og Yara vil fortsatt kunne skåle i seks år til. (...)

Statsselskapenes direktører dyrest
e24.no 12.5.2007
Når millionene hagler over konsernsjefene, styrtregner det på nestsjefene også. 128 konserndirektører i de tyve største selskapene på Børsen sopte med seg i gjennomsnitt 3,7 millioner kroner i fjor. (...)

Lederne blir hardere
forbruker.no 2.5.2007
Amerikansk lederstil er på fremmarsj i Norge. (...)

Støre den Store
ukeavisenledelse.no 13.4.2007
– Han er så god og overbevisende at vi risikerer å bli blendet, sier en statsviter. Andre mener vi kan unne oss å nyte den «perfekte mannen:» Utenriksminister Jonas Gahr Støre bestiger tronen i Ukeavisen Ledelses fem år lange toppsjefanalyse. Her kommer lederen som får kritikk for å være for god. (...)

Tjente 2,5 milliarder kroner på ett år
dagbladet.no 8.4.2007
Administrerende direktør og styremedlem i oljeselskapet Occidental Petroleum, Ray Irani, fikk mer enn 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for jobben sin i 2006, melder Reuters. (...)

- Bonuser ødelegger forhandlingene
forbruker.no 1.4.2007
Når de statsansatte forhandler om egen lønn, er utgangspunktet sammenligninger med kolleger i privat sektor. Det blir stadig vanskeligere. (...)

Lederlønningene preger sluttspurten
tv2.no 29.3.2007
Toppsjefenes store lønnshopp har blitt tema i årets lønnsoppgjør. (...)

Lederlønningene spinner av gårde
dn.no 16.3.2007
Ledere hadde i 2006 en lønnsvekst vi andre bare kan drømme om. (...)

Nærmer seg to millioner kroner
De ferske SSB-tallene viser at ledere i de største aksjeselskapene, de med 250 ansatte og over, hadde en gjennomsnittlig utbetalt lønn på 1.689.000 kroner, en økning på 20,3 prosent fra 2005. (...)

- Helsefarlig ledertype
e24.no 9.3.2007
- Gerd-Liv Valla er det vi på BI kaller helsefarlig ledertype, sier professor Petter Gottschalk. (...)

Er sjefen din psykopat?
tv2.no 7.3.2007
Test deg selv og sjefen din på en ny temaside på nettet.

Det er Danmarks Radio som har lagt ut testen, hvor du også kan få hjelp til å løse problemer på din arbeidsplass.

Ta testen her! (...)

Corporate fat-cats keep getting richer
smh.com.au 26.2.2007
More please … executives are coining it thanks to a quiet revolution in their pay, often involving options. (...)

Sjefene sitter og sitter
dn.no 6.2.2007
Norske ledere vil ikke skifte jobb. (...)

Nå er nok fem år det vanligste i de store bedriftene, sier daglig leder Steinar Hopland i leder-rekrutterings-selskapet Hopland & Co. (...)

Så lenge sitter lederne (Omsetning - Antall år): 5 - 25 millioner 15,9; 25 -250 milioner 10,5; Over 250 millioner 7,1; Børsnotert 5,5.

Frykten for å moralisere
aftenposten.no 2.2.2007
Den erfarne lederutvikleren Arne Selvik er opptatt av at ledere trenger ærlige tilbakemeldinger. I en kronikk 25. januar har jeg kritisert ham for å gå for langt i å rettferdiggjøre løgn, ved at han viser til strukturer som nærmest gjør det umulig å snakke sant. (...)

Som fanden leser. . .
Av Arne Selvik, seniorkonsulent, AFF, Norges Handelshøyskole
aftenposten.no 28.1.2007
Det beste som kan sies om filosofen Øyvind Kvalnes, er at han skriver tidvis bedre enn han leser. Hadde han lest den boken han omtaler, hadde han ikke hatt mye å skrive om. (...)

Ledere som lyver
ØYVIND KVALNES, Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 25.1.2007
LØGNENS JERNLOV. Ledere lyver, for hverandre og for omgivelsene sine. Er det rimelig å vente noe annet? Hva om strukturene de jobber i legger opp til at de må lyve for å overleve i jobben? (...)

Verdens feteste sluttpakker
dn.no 27.1.0.2007
Norske leder-fallskjermer er lommerusk. Elendige amerikanske sjefer får med seg milliarder. (...)

Solid førtidspensjon
Fra 2000 til i fjor sommer ble den gigantiske legemiddelprodusenten Pfizer flere hundre milliarder kroner mindre verdt. Som en logisk følge av dette ble det utarbeidet en pensjonsavtale for toppsjefen Hank McKinnell. Den var på en halv milliard kroner.

De katastrofale resultatene førte til at Pfizer-styet mente det var best å førtidspensjonere McKinnell. Dermed fikk også han et sluttpakke av galaktiske dimensjoner. I likhet med Nardelli fikk han 1,3 milliarder kroner. Men da er pensjonen inkludert, skriver Finanavisen. (...)

Dette bekymrer toppsjefene
dn.no 26.1.2007
Davos: Her er hva verdens toppledere ser som sine største bekymringer fremover. (...)

- Juks
hegnar.no 11.1.2007
- Opp til 29 prosent av amerikanske selskaper kan ha jukset med opsjoner i tidsrommet mellom 1995 og 2006, sier professor Erik Lie. (...)

-Hagen bløffet
dn.no 31.12.2006
Et hemmelig møtereferat kaster nytt lys over løfter fra milliardær og styreleder i Orkla, Stein Erik Hagen. (...)

Sluttpakke til 1,2 mrd
e24.no 22.12.2006
Henry McKinnell får en saftig sluttpakke selv om aksjekursen har rast med ham i sjefsstolen. (...)

Verdens største legemiddelprodusent. Mest kjent for Viagra, men produserer en rekke av verdens mest brukte medisiner.

Selskapet hadde i 2005 106.000 ansatte og en omsetning på rundt 318 milliarder kroner. (...)

Styre, leiing og eigarskap
ssb.no 13.12.2006
Seks av ti daglege leiarar er også styreleiarar

Seks av ti daglege leiarar i norske AS og ASA er også styreleiarar i same føretak. Rundt 98 prosent av alle styrerepresentantane har under ti styreroller, men ein finn også "styregrossistar" som har opp til 106 styreroller. (...)

En ødeleggende lederkultur
aftenposten.no 10.12.2006
ETTER OPSJONSDEBATTEN. Norske medier gjør alvorlige feil når grådighetskulturen i næringslivet er tema. Det gis inntrykk av at saken først og fremst dreier seg om store pengebeløp. Det innsnevrer diskusjonen. (...)

Helsefarlige ledertyper
ukeavisenledelse.no 11.12.2006
Paul Moxnes skriver om vanskelige lederstiler, som kan grense mot personlighetsforstyrrelser. De kommer i fire typer – de dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. (...)

Derfor slutter kvinnelige sjefer
dn.no 7.12.2006
Mannlige og kvinnelige ledere har like sjanser for opprykk, men flere kvinner velger å forlate toppjobben. Se hvorfor. (...)

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 6.12.2006
Hvor stort er problemet med dårlige sjefer og hva er effekten på arbeidstageres helse og jobbprestasjoner? (...)

- Leder-lønninger skaper vansker
dn.no 30.11.2006
LO-leder Gerd-Liv Valla mener ledernes opsjons- og lønnsfest gjør årets lønnsoppgjør vanskeligere. (...)

Helsefarlige ledertyper
forskning.no 28.11.2006
Av: Audun Farbrot, Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon
Det finnes fire hovedtyper helsefarlige ledere; De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. BI-professor Paul Moxnes presenterer 13 krevende personligheter. (...)

Egoismens evangelium
Bent Sofus Tranøy Førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap og forsker ved Fafo
dagbladet.no 20.11.2006
OPSJONER: Aksjeopsjoner koster mye mer enn de smaker for alle andre enn mottagerne. (...)

TEORIENE SOM BEGRUNNER aksjeopsjoner er svake og en mer enn ti år lang praksis fra USA (og Norge for den saks skyld), demonstrerer dette med all (u)ønsket tydelighet: Aksjeopsjoner koster mye mer enn de smaker for alle andre enn mottagerne. Det er et primitivt instrument som - gitt den reelle maktfordelingen i store selskaper - det er nesten umulig å lage gode prosedyrer rundt. Svindel- og så-godt-som svindel-sakene florerer. (...)

Vanlig med opsjonsjuks
e24.no 19.11.2006
Ny amerikansk forskning avslører enda flere bedrifter som jukser med opsjonsordningene sine. (...)

Designet egen bonus
dn.no 18.11.2006
Både Statoil-sjef Helge Lund og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas skisserte sine egne lukrative lønnspakker. (...)

Grisk og litt dum
Leder
dagbladet.no 18.11.2006
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har omsider avgitt svaret. Etter en turbulent uke i kjølvannet av at den nye næringsministeren oppdaget at konsernsjefen for selskapet der staten eier 53,97 prosent, har tatt ut 22 millioner i opsjoner og lønn, sa Baksaas til Dagens Næringsliv i går: «Jeg hadde gjort en dårligere jobb dersom jeg ikke hadde hatt denne lønnspakken.» (...)

Nå har ikke kallelsen kommet ennå, men hvis, som stjernemekler Jan Petter Sissener drømte høyt i NRK i går, så ville Baksaas vært verd enda mye mer. (...)

Jaktkameratene
dagbladet.no 18.11.2006
ETTERSOM GRISKHET er en av de syv dødssyndene, og Gud er noe mer nærværende i Norge enn i Sverige, så må Jon Fredrik Baksaas og hans ligamedlemmer ha en god forklaring. (...)

- Hadde prestert dårligere uten god avtale
dagensit.no 17.11.2006
Barcelona: Telenortopp Jon Fredrik Baksaas tror ikke han hadde gjort det like godt som sjef uten en god lønnsavtale i bunn.

Telenor-sjefen utløste en til nå ukeslang mediestorm rundt lederlønninger, opsjoner og norsk avlønningskultur da han i forrige uke tok ut en gevinst på 13 millioner kroner gjennom å benytte seg av sin egen opsjonsordning. (...)

Tillitsvalgte reagerer på Baksaas-uttalelse:
- Telenor-sjefen er urimelig og arrogant
vg.no 17.11.2006
Lederen for det største fagforbundet i Telenor mener Jon Fredrik Baksaas er arrogant og urimelig når han sier han ville gjort en dårligere jobb uten den gullkantede opsjonsavtalen. (...)

- Hva skal vanlige folk tenke, hvis det er sånn moral topplederne har? De aller fleste gjør så godt de kan og gjør en god jobb uten å få store ekstra påskjønnelser for det, sier han. (...)

Folkets dom i ny meningsmåling:
Slakter opsjonspakken
e24.no 17.11.2006
I en meningsmåling InFact har laget for E24, mener 67 prosent av de spurte at den famøse opsjonspakken til Jon Fredrik Baksaas er uakseptabel. (...)

Baksaas slår tilbake
vg.no 17.11.2006
Reagerer på kritikken fra Jens - vil ikke gi fra seg en krone

BARCELONA (VG) I 25 graders varme i Spania slår Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas tilbake mot kritikken: Det er ikke aktuelt å betale tilbake en krone av opsjonsmillionene. (...)

- Har du vurdert din egen stilling?

- Nei. Jeg har det så gøy at den tanken har jeg ikke kommet på. (...)

Baksaas i opsjonsforsvar
ukeavisenledelse.no 17.11.2006
Jon Fredrik Baksaas må ikke bli så hårsår at han ikke tåler at statsministeren mener han tjener for mye. (...)

Baksaas mener det er ”kraftfullt” av statsministeren å kritisere ham for de avtaler styret har inngått med ham. Slike uttalelser er ikke mer kraftfullt enn det må være. Statsministeren har tusenvis av velgere som vil høre at han mener sjefer som får bonus på 13 millioner kroner tjener for mye. En statsminister må ha lov til å mene at både næringslivsledere og fotballspillere tjener for mye. Slik er politikken. Baksaas er ikke tjent med å gå inn i diskusjoner med statsministeren. Den kritikken for han leve med. Han må gjøre som Eivind Reiten, som i en samtale med studentavisen Innside ved BI betegner det hele som er karneval. (...)

Russefesten over
vg.no 15.11.2006
Jon Fredriks Baksaas' taushet i opsjonssaken forsterker inntrykket av en leder som er arrogant overfor eierne og Telenors kunder. (...)

Stoltenberg refser Telenor-toppene
imarkedet.no 14.11.2006
Telenor-sjefen tar ut 22 mill i lønn i år. Regjeringen vil skifte ut tele-toppene.

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor tjener 22 millioner kroner i løpet av året, inkludert opsjonsgevinster på i alt 16,5 millioner kroner.

- Det er ikke mobbing å kritisere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas' opsjonsavtale, sier statsminister Jens Stoltenberg til VG. Han hevder at næringslivsledere må tåle stor oppmerksomhet rundt ordninger som strider mot rettferdighetssansen til folk. (...)

Opp med opsjonene!
aftenposten.no 14.11.2006
Av og til må man luke i kapitalismens åker. Opsjonsgavene norske næringslivsledere tildeler hverandre, er ugress som bør graves opp.

Som ugress flest virker opsjonspakker kvelende på god avling. En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe en aksje til fastsatt, i realiteten lav, kurs på et avtalt tidspunkt i fremtiden. Som instrument for å belønne dyktig ledelse er opsjoner ikke effektive. En leder med opsjoner er nemlig ikke i samme båt som eierne. Mens eierne skyter inn penger og tar risiko, har en leder med opsjoner liten nedside utover eventuell opsjonspremie. Lederen kan derfor trygt ta stor risiko for å få uttelling på opsjonene, mens eierne taper hvis det går galt. Hvis en leder skal være i samme båt som eierne, må lederen selv være eier, og kjøpe aksjer med egne penger. (...)

TELENOR-SJEFENES OPSJONSFEST:
250 opsjonsmillioner
e24.no 11.11.2006
Rundt 100 ledere i Telenor, med Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas i spissen, vil i år og i årene som kommer delta i en opsjonsfest som samlet kan gi dem 250 millioner kroner i gevinster - pluss årlig lønn. (...)

Krever at Telenor- sjefen sparkes
e24.no 9.11.2006
LO-topp raser mot opsjons-millionene til Baksaas. (...)

Disse lederne beundrer vi
dn.no 30.10.2006
Kjell Inge Røkke, Idar Vollvik og Petter Stordalen er lederne nordmenn flest beundrer.

Det viser undersøkelsen "Global Rep Trak 2006", som refereres i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

Nordmennene som har svart i undersøkelsen gir uttrykk for at de ikke stoler på topplederne i norske bedrifter, men har likevel stor tiltro til Røkke, Vollvik og Stordalen. (...)

Sjefer overvurderer seg selv
dn.no 25.9.2006
92 prosent av lederne mener de gjør en god jobb. Bare 67 prosent av de ansatte er enige i den vurderingen. (...)

Bondeviks 10 bud
aftenposten.no 24.9.2006
Respekt, tillit og trygghet er begreper som går igjen når Kjell Magne Bondevik beskriver sin lederstil. Mange har beskrevet ham som en veldig god leder. (...)

En av fem misfornøyd med sjefen
aftenposten.no 25.9.2006
40.000 norske sjefer er udugelige, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Tjener 266.000 kroner om dagen
hegnar.no 22.6.2006
Du vet du er sjef når du tjener utrolige 266.000 kroner hver eneste arbeidsdag. (...)

Ferske tall fra amerikanske Economic Policy Institute viser at gjennomsnittlig årslønn for sjefene i selskaper som omsetter for mer enn 1 milliard dollar, eller 6,3 milliarder kroner, ligger på 10.982.000 dollar, eller 69.186.600 kroner.

La oss si at toppsjefene ikke bryr seg så mye om ferie, og dermed jobber 260 dager (52 uker * 5 dager i uken) i året. Det betyr at de innkasserer 266.102 kroner hver eneste arbeidsdag. (...)

Willoch refser grådige ledere
hegnar.no 27.4.2006
– Å begrense lederes grådighet er et av kapitalismens uløste problemer, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Høyre-mannen har lite til overs for grådighetskulturen i næringslivet. Han mener lojale sjefer skaper lojale ansatte som føler trygghet og stabilitet, skriver Dagsavisen.

Dette kom frem under et foredrag Willoch holdt om «etikk i ledelse» under Etikk-konferansen, som arrangeres av Utvikling.org og Bergen Næringsråd.

– Multimilliardærer vil ikke betale skatt, men det er ikke bare genene som har gjort dem rike. De skylder samfunnet å gi noe tilbake. De har jo ennå muligheten ved å opprette stiftelser som Bergen er beriket med, sa Willoch.

Rikssynseren beklager at noen kan bli millionærer uten å skape noe som helst, og nevner aksjemeglere og børsspekulanter som eksempel, skriver avisen. (...)

Etter Willochs mening kan svimlende fallskjermer bekjempes gjennom åpenhet og skjerpede krav til slappe styrer. Offentlige skattelister er også et pluss, mener Høyre-mannen. (...)

Tjente én million per dag i 13 år
dn.no 18.4.2006
Tidligere Exxon-sjef Lee Raymond ble betalt en million kroner for hver dag han ledet selskapet. Det gjorde han i 13 år.

Lee Raymond gikk i desember av som toppsjef for verdens mest verdifulle selskap målt etter markedsverdi, oljeselskapet Exxon. (...)

Fet kompensasjon
I sitt siste år i Exxon fikk nemlig Raymond en samlet kompensasjon på over 400 millioner dollar, 2,6 milliarder kroner, går det frem av en melding til amerikanske børsmyndigheter. Kompensasjonspakken er en av de største som noensinne er gitt i løpet av ett år i USA, og inkluderer både pensjon, lønn, bonus og opsjoner.

Raymonds saftige lønn har vakt reaksjoner i USA - også blant Exxon-aksjonærer.

Dagslønn de luxe
Avisen The New York Times har fått en konsulent til å se på Raymonds samlede kompensasjon i de 13 årene han har vært toppsjef i Exxon og kommet frem til at han har fått 144.573 dollar hver eneste dag. Med dagens valutakurs tilsvarer det 940.000 kroner per dag. En gjennomsnittlig valutakurs for perioden innebærer at Raymond har fått over en million kroner per dag i 13 år. (...)

Myk mot egne ledere
Av Gunnar Stavrum
nettblogg.no (11.4.2006)
Staten skal piske staten til å følge reglene for offentlige innkjøp. Det er bra, men en løsning som ville fungere bedre er å gi lederne personlig bøter hvis de bryter reglene. (...)

Våre grådige ledere
aftenposten.no 24.3.2006
EGOISTISK ELITE. I Norge, som i resten av den rike del av verden, har det grodd frem en dypt egoistisk elitetenkning blant toppledere og mange av de rikeste. (...)

– Millionfallskjermer gir dårlige signaler
ukeavisenledelse.no 22.3.2006
Fagorganisasjonen Lederne reagerer kraftig på at man igjen benytter seg av fallskjermer i mangemillionersklassen i næringslivet.

Organisasjonen, som organiserer 13 500 ledere, teknikere og merkantilt ansatte, har flere ganger tidligere tatt til orde mot bruken av slike fallskjermer.
– Dette gir helt gale signaler. Toppledere «belønnes» med mange millioner for å forlate sine jobber. Det som nå har skjedd i Norske Skog, er en ukultur som vi har sett eksempler på mange ganger tidligere. Bedrifter kjøres med underskudd, legges ned eller flagger ut etter dårlige resultater, og ansatte sparkes.

– Topplederne sitter igjen med milliongevinster, mens vanlige ansatte manes til måtehold. Ekstra uheldig er det selvsagt at man står midt oppe i et lønnsoppgjør. Regjeringen forventer lave lønnstillegg for folk flest, og har sågar varslet skatteskjerpelser også for lønninger som er langt unna toppledergasjene. Vi har ingenting imot at ledere, som driver bedriftene godt og skaper verdier, tjener godt og har gode betingelser, men igjen ser vi at det er det motsatte som er tilfelle, sier nestleder Tor Hæhre i Lederne. (...)

Davis Somerlinck, som leder Pensions & Investment Research Consultants i London, peker på at de nye reglene kan få en utilsiktet virkning: De kan føre til en eksplosjon i de regulære lønningene til toppsjefene. (...)

Den psykopatiske lederen
dagbladet.no 26.04.1999
Er bare opptatt av seg selv, ser ikke medarbeidernes behov. (...)