Ferske tall fra amerikanske Economic Policy Institute viser at gjennomsnittlig årslønn for sjefene i selskaper som omsetter for mer enn 1 milliard dollar, eller 6,3 milliarder kroner, ligger på 10.982.000 dollar, eller 69.186.600 kroner. (hegnar.no 22.6.2006)

The CEO of GlaxoSmithKline, Jean-Pierre Garnier "Say you're in a plant and there's a snake on the floor," he said. "What are you going to do? Call a consultant? (...) Instead, he said, employees should do "one thing: You walk over there and you step on the friggin' snake." (post-gazette.com 19.6.2006)

GlaxoSmithKline-varsler på anlegg mottar rekordbelønning (online.wsj.com 28.10.2010)

Dårlige ledere har hjerner som krybdyr (erhvervsbladet.dk 7.10.2008)

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege (lawyersandsettlements.com 19.11.2007)

Må stole på ansatte på hjemmekontor (ukeavisenledelse.no 16.4.2010)

USA strammer inn reglene for frynsegoder og andre ytelser til toppsjefene i næringslivet. (aftenposten.no 4.3.2006)

Om aksjer og opsjoner

Hvis en leder skal være i samme båt som eierne, må lederen selv være eier, og kjøpe aksjer med egne penger. (aftenposten.n 14.11.2006)

Helsefarlige ledertyper
Det finnes fire hovedtyper helsefarlige ledere; De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. (forskning.no 28.11.2006)

- Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere

Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere
nrk.no 3.3.2013
Sveitsiske velgere har i en folkeavstemning sagt ja til å innføre strenge begrensninger på private lederes ekstragoder. (...)

67,9 prosent av sveitserne sier ja til et omfattende forslag som vil sette skarpe begrensninger for næringslivets muligheter til å sjonglere med ekstremt høye lederlønninger, bonuser, fallskjermer og luksuspensjoner. Folkeavstemningen er landsomfattende.

Forslaget vil gi aksjonærene vetorett over ledernes lønninger og ekstragoder. Aksjonærene vil også kunne si nei til høye lønninger ved nyansettelser og gavepakker ved avskjed.

– Folket har sendt et sterkt signal til styrerommene, den sveitsiske regjeringen og nasjonalforsamlingen, sier Thomas Minder til den statlige fjernsynskanalen RTS.

Minder, som er forretningsmann og medlem av det sveitsiske overhuset, er mannen som har kjempet for forslaget om å kutte toppledernes frynsegoder. (...)

Regjeringen må videre utarbeide et lovforslag som må behandles av nasjonalforsamlingen før det blir gyldig. Normalt tar det cirka et år. (...)

- BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner.

(Anm: BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner, ifølge BA. Avisen har gått gjennom de ulike departementenes egne forslag til statsbudsjett. Det er styret i selskapene som bestemmer lønna.  (nrk.no 15.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (- Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt).

(Anm: Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt). Dårlig ledelse koster. Dårlig ledelse gjør også at medarbeiderne får en mer negativ oppfatning av selve organisasjonen. Medarbeiderne blir derfor blir mindre stolte og lojale, og de snakker mindre positivt om organisasjonen utad. (dn.no 29.10.2017).)

- Får med seg 1,5 milliarder. Donald Trumps utenriksministerkandidat Rex Tillerson får med seg en kjempesum fra ExxonMobil.

(Anm: Får med seg 1,5 milliarder. Donald Trumps utenriksministerkandidat Rex Tillerson får med seg en kjempesum fra ExxonMobil. (…) Selskapet melder onsdag at de har inngått en avtale med Tillerson om at dersom han blir minister skal han få med seg fond verd 180 millioner dollar, rundt 1,5 milliarder norske kroner. (dn.no 4.1.2017).)

- Mennene som styrer to av Wall Streets største banker hadde i fjor en årslønn på over 150 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, hver.

(Anm: Wall Street-topper tjente 2,5 milliarder kroner - takket være Trump. Mennene som styrer to av Wall Streets største banker hadde i fjor en årslønn på over 150 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, hver. Børsfesten etter at Donald Trump ble valgt til president i fjor, har gitt gode tider for to av de aller fremste finansmennene i verden. (nettavisen.no 24.7.2017).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Selskaper med kvinner i toppen doblet avkastningen.

(Anm: Selskaper med kvinner i toppen doblet avkastningen. Nordeas Robert Næss studerte 11.000 selskaper og fant en soleklar trend – selskaper med kvinner som sjef eller styreleder ga dobbelt avkastning. (…) Det kan være at kvinner rett og slett er best egnet til å skape avkastning. En annen mulighet ligger i at kun 400 av 11.000 bedrifter har en kvinne på toppen. (dn.no 6.8.2017).)

- Ny, svensk forskning på kvinnekvoter overrasker. (- Kvoter mot middelmådige menn.)

(Anm: Ny, svensk forskning på kvinnekvoter overrasker. Kjønnskvotering kan på sikt øke kompetansenivået i viktige stillinger, ikke bare ved at flere dyktige kvinner kommer inn i møterommene, men også fordi middelmådige menn blir fortrengt. Kvoter mot middelmådige menn. (dn.no 14.9.2017).)

- Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn.

(Anm: Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn. En fersk undersøkelse fra Norsk Ledelses barometer viser at kvinnelige ledere i snitt tjener 77 prosent av det mannlige ledere gjør. – Det er vanskelig å komme utenom kjønnsdiskriminering, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Det er organisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden. (hegnar.no 13.8.2017).)

- Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner.

(Anm: Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner. Kvinner på bunnen På spørsmål om hvorfor politimester Ellen Katrine Hætta og Politihøgskolesjef Nina Skarpenes ligger nederst, svarer POD: – Det er riktig at de to laveste lønnede er kvinner, men 4 av de 6 med lønn i det laveste sjiktet mellom 1.177.600 og 1.198.080 er menn, svarer sekssjonssjef Frode Aarum. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt er dårligst betalt av landets politimestere. Politiets Fellesforbund (PF) synes det er bra at politimesterne lønnes som de gjør. (tv2.no 18.11.2017).)

- Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune.

(Anm: Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune. DNs undersøkelser viser at rundt hver femte leilighet Oslo kommune har handlet de siste årene er blitt kjøpt gjennom advokat Frode Vilster Sørlis advokatkontor. Avisen skriver at gjennom en innsynsprosess DN har hatt med Boligbygg siden begynnelsen av august, fremkommer det at 570 millioner offentlige kroner har passert klientkontoer hos advokaten i Wergelandsveien. Og Sørli har tjent svært godt på transaksjonene. (hegnar.no 21.10.2017).)

(Anm: Ukjent Oslo-advokat tjente 53,4 millioner kroner. 92 personer slo til med inntekter på mer enn 10 millioner kroner. Finansavisens ligningsliste over landets forretningsadvokater bikker i år 1.500 partnere fordelt på 102 selskaper fordelt på nesten hele Norge. (…) De 1.508 partnerne hadde i fjor en samlet lignet inntekt på 5.238.835.462 kroner. Det gir en gjennomsnittsinntekt på 3.483.368 kroner, som er på samme nivå som i fjor. Trolig skyldes det at listen inneholder mange nye navn som trekker ned snittet, for ser man på Topp 1.000-indikatoren, altså hva nummer 1.000 på listen tjener, så har den gått opp med 310.000 kroner – tilsvarende 22 prosent. (dn.no 18.11.2016).)

- DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. (- Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen.)

(Anm: DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. Juridisk direktør Audun Moen (47) har grublet på hvordan det ville ha vært å klare seg uten advokatkollegene internt i Norges største bank. Da måtte DNB hentet alle juridiske råd utenfra. – Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen. Han sammenligner partnere hos de store advokatfirmaene med forretningsjus som spesialfelt. Banken er i ferd med å nå målet om at halvparten av advokatene skal være kvinner. Nå mener Moen at advokatbransjen selv må rydde opp. – Rundt 70 prosent av jusstudentene er kvinner. Det reflekteres ikke i bransjen ennå. Jeg tror miljøer som er mannsdominerte, vil sakke akterut om bare få år, sier Moen. (dn.no 12.7.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

– Velger feil folk til lederjobber 82 av 100 ganger. – Bedrifter er altfor dårlige på å rekruttere de rette personene til lederstillinger, sier ledereksperter.

(Anm: – Velger feil folk til lederjobber 82 av 100 ganger. – Bedrifter er altfor dårlige på å rekruttere de rette personene til lederstillinger, sier ledereksperter. To av tre amerikanske arbeidstagere er uengasjert på jobben, ifølge en ny undersøkelse fra Gallup. Dårlige sjefer må ta en stor del av skylden, ifølge studien. Gallups managing partner Larry Emond sier ifølge Money-ish at bare ti prosent av oss er «født» leder. Resten må lære seg å lede, men selskapene gjør ofte feil når de plukker folk til seniorroller. Emond peker på data som indikerer at bedrifter velger feil folk til lederjobber i hele 82 prosent av tilfellene. – Vi er blitt dummere når det kommer til å forstå hva som skal til for å bli en god sjef, sier Peter Cappelli, professor i ledelse ved Wharton School of University i Pennsylvania i USA. Han påpeker at selskaper må investere mer i opplæring og utvikling av fremtidige ledere. (dn.no 28.8.2017).)

- Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter.

(Anm: Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter. (…) – Om 30 år er kanskje en robot på forsiden av Times Magazine, som kårer årets beste CEO. De husker bedre enn oss, de regner raskere enn oss og de vil ikke bli sint på konkurrenten, sa Ma ifølge CNBC. (e24.no 25.4.2017).)

- Nå øker NRK-lønningene. Dette tjener de på Marienlyst. (- Fra TV 2 kom også Dyveke Sandtorv Nilssen til jobb som nyhetssjef og en lønn på 884.750 kroner. - På direktørnivå har det etablert seg et nivå på rundt 1,5 millioner kroner.)

(Anm: Nå øker NRK-lønningene. Dette tjener de på Marienlyst. – NRK er i ferd med å bli lønnsledende, mener Dagbladet-sjef John Arne Markussen. – Taper gode hoder i lønnskamp mot NRK (…) Nå er det flere tegn som kan tyde på at NRK nå holder på å løfte lønnsnivået – særlig på mellomleder – og redaktørnivå. Men også på lavere nivå, viser tallene Medier24 har fått innsyn i: - Da NRK i vår ansatte TV 2-profil Yama Wolasmal som journalist og programleder, fikk han en fastlønn på 655.000 kroner. Det er langt over snittet, både for hele bedriften og for ansatte med sammenlignbar ansiennitet. Gjennomsnittlig fastlønn for ansatte med 16 års ansiennitet var i fjor 527.968. - Fra TV 2 kom også Dyveke Sandtorv Nilssen til jobb som nyhetssjef og en lønn på 884.750 kroner. - På direktørnivå har det etablert seg et nivå på rundt 1,5 millioner kroner. (aftenposten.no 21.9.2017).)

- NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge.

(Anm: NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge. Ufordragelig felleseie. Hva kommer det av? Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver så går NRK i skyttergraven. Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding. (dagbladet.no 10.10.2017).)

- NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

(Anm: NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. (…) En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold. (nrk.no 11.10.2017).)

- Her er lønnstoppen i NRK: 73 ansatte tjener over 1 million kroner - langt over snittet for norske redaktører. - God inspirasjon til lønnsoppgjøret, sier klubbleder. Sjekk hele lista her. (- Langt over redaktørsnittet. På forespørsel til NRK har vi altså fått innsyn i og oversikt over alle ansatte som har over 1 million kroner i lønn.)

(Anm: Her er lønnstoppen i NRK: 73 ansatte tjener over 1 million kroner - langt over snittet for norske redaktører. - God inspirasjon til lønnsoppgjøret, sier klubbleder. Sjekk hele lista her. – Disse 73 personene utgjør cirka to prosent av våre ansatte, og vi er landets største mediebedrift med 3500 ansatte. Jeg mener den lista egentlig bekrefter at vi har et ganske moderat lønnsnivå i NRK. Det sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om lista Medier24 i dag kan presentere, over hvor mange ansatte i bedriften som tjener over 1 million kroner. (…) Snittet for disse er 1,2 millioner kroner, og halvparten av dem ligger mellom 1 og 1,1 millioner kroner. Men det er - som omtalt i vår sak forrige uke - også ni medarbeidere med over 1,5 millioner i lønn. Her troner naturlig nok kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen øverst, med 2,9 millioner kroner i lønn. De 73 best betalte tjener forøvrig langt mer enn snittet i bedriften. For de 1500 NJ-organiserte i NRK var den gjennomsnittlige fastlønn i fjor på 538.790 kroner. (medier24.no 29.9.2017).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Kuttet ut bonus – sykefraværet stupte. If har fjernet både bonus og andre salgsincentiver til forsikringsrådgiverne. Resultat: 30 prosent lavere sykefravær, langt større tilfredshet med arbeidsgiveren – og flere kunder. (dn.no 28.5.2017).)

- Klar Trump-effekt på toppleder-lønningene i USA. (- Snittlønnen til de 200 best betalte topplederne i USA var i fjor på svimlende 165,2 millioner kroner.)

Klar Trump-effekt på toppleder-lønningene i USA
dn.no 27.5.2017
Snittlønnen til de 200 best betalte topplederne i USA var i fjor på svimlende 165,2 millioner kroner.

Etter at Donald Trump vant presidentvalget i november har aksjemarkedet fått seg et solid løft i USA: Fra 7. november og frem til fredag har S&P 500 steget med 13,4 prosent, Nasdaq Composite er opp 20,2 prosent, mens Dow Jones-indeksen er 15,5 prosent høyere. (…)

Og «Trump-løftet» har forplantet seg videre til topplederlønningene, skriver The New York Times, som har fått rådgivningsselskapet Equilar til å utarbeide en liste over de 200 best betalte topplederne i USA i 2016 målt etter verdien av den totale lønnspakken.

Se hele listen her (ekstern lenke).

Investorene har begeistret seg over aksjefesten, men mange toppsjefer i USA har også hatt god grunn til å gni seg i hendene. Årsaken er at høyere aksjepriser kan føre til høyere topplederlønninger, selv om selskapsresultatene ikke nødvendigvis er noe å rope hurra for. Dette ser ut til å være tilfelle for mange selskaper akkurat nå, ifølge The New York Times. (…)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Han tjente like mye som 1.800 Storebrand-ansatte. Selv om toppsjefene i de største selskapene i USA lønnsmessig har moderert seg noe, drar de beste betalte fortsatt inn astronomiske summer. En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money. Det er til sammenligning omtrent likt med de totale lønnskostnadene til rundt 1.800 ansatte i Storebrand i 2015.) (dn.no 3.5.2017).)

(Anm: Går av som LO-leder – men beholder lønnen. Gerd Kristiansen (61) får full lønn på 1,2 millioner kroner årlig de neste tre årene etter at hun denne uken går av som LO-leder. Systemet har vært brukt for avgåtte LO-ledere i flere tiår. (dn.no 9.5.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- Fagblad: Norske toppledere tjener en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager

Fagblad: Norske toppledere tjener en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager
vg.no 2.2.2017
Hittil i år har en norsk toppleder tjent like mye som en vanlig ansatt i Norge tjener i løpet av et helt år, ifølge FriFagbevegelse. – Bekymringsfullt, men vanskelig å gjøre noe med, sier professor.

Mens den norske gjennomsnittslønnen  ligger på 519.600 kroner i året, tjener topplederne i de største selskapene i Norge 5,8 millioner kroner i snitt – altså 11 ganger så mye som en vanlig ansatt.

Det viser en utregning som FriFagbevegelse har gjennomført av årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten mener: Fylkespolitikere tjener for mye. Det henger ikke på greip at en varaordfører i en fylkeskommune skal få høyere lønn enn en stortingsrepresentant. (…) I en rapport fra Stortingets utredningsseksjon går det frem at gjennomsnittlig lønn pr. fylkestingsmedlem 360.000 kroner i året. Siden de færreste har noe forhold til fylkeskommunen, eller i det hele tatt vet hva fylkespolitikere gjør, vil et slikt tall neppe virke opprørende. Men fylkestinget består av i hovedsak deltidspolitikere som møtes fem-seks ganger i året for å styre et forvaltningsnivå som over tid har fått færre oppgaver. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Kjell Inge Røkke har fått 1,4 mill. per dag i 9 år. (…) Siden Øyvind Eriksen ble sjef i Aker fra årsskiftet 2008/09 har Røkke med familie ifølge DN mottatt cirka 4,7 milliarder kroner i utbytte, noe som tilsvarer snaut 1,4 millioner kroner per døgn i ni år. Aker ASA har ikke betalt ut mer til aksjonærene siden før finanskrisen. (hegnar.no 1.3.2017).)

(Anm: Dette er DNB-toppenes lønn, bonuser og pensjoner. DNBs problemlån gikk fra 14 til 26 milliarder i 2016, og 600 mennesker fikk sparken. Likevel ble det et lukrativt år for DNB-toppenes egne lommebøker. (…) Som alltid er det Ottar Ertzeid, sjefen for DNB Markets, som håver inn mest i banken. 13,2 millioner kroner ble bokført i 2016, hvorav 8,8 millioner var sikret som fastlønn. Et par hundre tusen i økning fra året før. (…) Nå heter det at spareplanen skal være slik at den ansatte har «ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalen hadde blitt videreført». (…) Etter det Finansavisen kjenner til vil Bjerke cashe ut 70 millioner kroner i 2020 gitt den forestående kontantstrømmen. (hegnar.no 12.3.2017).)

(Anm: DNB Markets-sjefen har tjent 115 mill. på ti år. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeids fastlønn gir ham omlag 367.000 kroner på konto - hver eneste måned. (dn.no 12.3.2017).)

(Anm: Fant Norges mest lønnsomme bedrifter, resultatet overrasker ekspertene. De mest lønnsomme selskapene i Norge ledes ofte av kvinner. Dagens Næringsliv og Bisnode har funnet de ti mest lønnsomme bedriftene i Norges fem største fylker, altså Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland. (aftenposten.no 1.5.2017).)

- Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen.

(Anm: Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen. Så sent som i februar i år gikk Innovasjon Norge inn med nytt millionlån. Toppene i Moods of Norway ble meldt konkurs onsdag 20. september. I februar fikk selskapet millioner i støtte fra staten. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag. (…) Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 11 millioner kroner til klessatsingen, skriver DN. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer.  Blant annet har Børresen en ligningsformue på ti millioner kroner. Han hadde i 2016 en inntekt på 21,7 millioner kroner, etter å ha tatt et tilleggsutbytte på 21,5 millioner kroner fra selskapet Coctails & Dreams, selskapet der han har plassert Moods of Norway-aksjene sine i. (…) Finansavisen skriver fredag at trioen Børresen, Staalnacke og Flo til sammen har tatt ut 70 millioner kroner i utbytte. (nettavisen.no 22.9.2017).)

(Anm: Dette ble Moods of Norway solgt for. Konkursboet ble kjøpt for 52,6 millioner kroner. I september slo kleskjeden Moods of Norway seg konkurs. Kleskjedens resultater har stupt de siste årene, og to av kjedens tre butikker i USA er allerede stengt. Flere meldte sin interesse for å ta over deler av konkursboet, men i oktober kunne TV 2 fortelle at konkursboet var kjøpt opp for en hemmelig sum. Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke, Jan Egil Flo og en gruppe ansatte kjøpte tilbake klesmerket. (…) Det er så langt ikke funnet grunnlag for å ilegge konkurskarantene, og det er så langt ikke funnet forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor selskapets revisor, heter det i innberetningen som TV 2 har fått tilgang til. (tv2.no 24.10.2017).)

(Anm: Eierne tok ut flere hundre millioner før søppelgigant gikk konkurs Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp. Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet. (frifagbevegelse.no 25.9.2017).)

- Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk.

(Anm: Olemic Thommessen tar ansvar | Torstein Ulserød. Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk. Høyres stortingsgruppe har bestemt seg for å sørge for at Olemic Thommessen får en ny periode som Stortingets president. Det er en nærmest uforståelig beslutning, isolert sett. Men det er samtidig en beslutning som er helt i tråd med den ansvarskulturen norske toppolitikere har etablert de siste årene. (aftenposten.no 6.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Provosert av dobbel etterlønn til stortingsrepresentantene. (- Partiene gjør helomvending i etterlønn-saken. Under ett døgn etter at Ap, Frp, Sp, V og KrF sikret flertall på Stortinget for å utvide etterlønnen til tidligere stortingsrepresentanter, har partiene snudd trill rundt. Mandag var Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og Frp på Stortinget med på å gi seg selv en julepresang av de sjeldne.)

– Provosert av dobbel etterlønn til stortingsrepresentantene
vg.no 13.12.2016
Tina (48) fikk en måneds oppsigelse fra oljejobben – nå må hun på sosialen

– Jeg blir provosert av å høre at Stortinget nå bevilger seg enda ett år med etterlønn for politikere som går av, sier Tina Fjell (48) – som mistet jobben for to år siden.

Det var i går VG kunne melde at Stortinget plutselig hadde vedtatt en liten julepresang til seg selv: De forbedret den allerede nokså gode etterlønnsordningen – og forlenget den fra ett til to år. Vedtaket ble gjort mot stemmene fra Høyre, SV og MDG. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stortingsrepresentantene tjener 400.000 mer enn folk flest - nå vil Unge Høyre kutte. Siden årtusenskiftet har stortingslønnen nesten doblet seg. Nå vil Unge Høyre kutte den med 10 prosent. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Departementet forsvarer nedgangen i pensjonistens kjøpekraft. Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet vil verne folk i jobb fra byrden med å betale for høyere pensjoner. Samtidig minner hun om at pensjonistene har fått skattelettelser og andre forbedringer.  (…) Aftenposten skrev mandag om den årlige reguleringen av alderspensjoner under utbetaling fra folketrygden. Dette gjelder pensjoner over minstepensjonen. (…) Over årene 2015–2017 ligger det an til at den samlede nedgangen i kjøpekraften som følge av reguleringene blir omtrent 3,2 prosent. (aftenposten.no 27.2.2017).)

(Anm: Bernt svarer: Ordfører kan ikke avtale sluttpakke alene. Bernt svarer. Ordføreren alene kan ikke framforhandle en sluttavtale med rådmannen, fordi saken er av prinsipiell betydning, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. Sjekk også når en sluttavtale faktisk er offentlig. En sluttavtale med rådmannen er utvilsomt offentlig i det den er signert, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 16.1.2017).)

(Anm: Tjener mer enn statsministeren. Ledelse. Fylkesrådmann Rune Haugsdal i Hordaland hadde høyere lønn enn Erna Solberg i fjor. Totalt tjente 21 kommunale og fylkeskommunale ledere mer enn statsrådene. Blant rådmennene er nå millionlønn helt vanlig. (kommunal-rapport.no 29.5.2017).)

- Så mye mer enn vanlige folk mener stortingsflertallet de fortjener om de blir arbeidsløse. (- Inkludert etterlønn (i opptil to år) og dagpenger (i ytterligere to år) kan stortingsrepresentanter få 2,1 millioner kroner uten å jobbe.) (- En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt.)

Så mye mer enn vanlige folk mener stortingsflertallet de fortjener om de blir arbeidsløse
aftenposten.no 13.12.2016
Inkludert etterlønn (i opptil to år) og dagpenger (i ytterligere to år) kan stortingsrepresentanter få 2,1 millioner kroner uten å jobbe. «Vanlige» arbeidstakere som mister jobben har kun rett på dagpenger, og de vil aldri kunne få mer enn 694.000 kroner over to år.

Eks-politikere som ikke får seg ny jobb vil med de nye reglene kunne få utbetalt over to millioner kroner i etterlønn og dagpenger over fire år. (…)

(Anm: Partiene gjør helomvending i etterlønn-saken. Under ett døgn etter at Ap, Frp, Sp, V og KrF sikret flertall på Stortinget for å utvide etterlønnen til tidligere stortingsrepresentanter, har partiene snudd trill rundt. Mandag var Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og Frp på Stortinget med på å gi seg selv en julepresang av de sjeldne. Tidligere stortingsrepresentanter skulle ha mulighet for å få to års etterlønn dersom de ikke fant jobb etter å ha sittet på Stortinget. Dagens ordning sikrer slik lønn i ett år. (dagbladet.no 13.12.2016).)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest. (- To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

- Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble. (- Umusikalsk om etterlønn.) (- Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving.)

Hovedleder: Utvidet etterlønn for stortingsrepresentantene
dagbladet.no 14.12.2016
Umusikalsk om etterlønn

Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble.

Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving. I løpet av gårsdagen hadde alle partiene som stemte for å utvide etterlønnsordningen for stortingspolitikere – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – kommet på andre og bedre tanker. De støtter ikke lenger forslaget om at avgåtte stortingspolitikere skulle kunne få etterlønn i opptil to år hvis de ikke får ny jobb.

Hele saken er et eksempel på hvordan politikken kan bli ei boble. De som gikk inn for forslaget, har trolig sett med sympati på grånende kollegaer som har strevd med å komme tilbake i arbeidslivet, og fryktet for sin egen framtid – og vært forunderlig glemske overfor det faktum at det å miste en jobb, og ikke finne en annen, er vanskelig for alle.  (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten mener: Stortingets snuoperasjon kom i grevens tid. Stortingspolitikere har bevilget seg selv en etterlønn som er nesten dobbelt så stort som maksimalbeløpet for dagpenger. En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt. (aftenposten.no 13.12.2016).)

(Anm: Lederlønn – igjen. Latterlig høye lederlønninger er aksjonærenes ansvar. De er nødt til å ta affære. Bedrifter må unngå «Dudley-paradokset» – etter BPs toppsjef Bob Dudley (bildet) – der en administrerende direktør får en svær bonus for å ha nådd alle mål, selv om bedriften har tatt store tap. (dn.no 29.5.2016).)

(Anm: Skal debattere NFF-toppenes lønn på Stortinget. Jan Bøhler (Ap) mener talentene i Groruddalen rammes. (…) Bøhler går hardt ut mot lederlønningene i Norges Fotballforbund etter at det ble kjent at avgått landslagssjef Per-Mathias Høgmo får med seg over fire millioner kroner i etterlønn. (vg.no 18.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Fra lærer til barnevernsmillionær: Tok ut åtte millioner i lønn og utbytte i fjor.

(Anm: Fra lærer til barnevernsmillionær: Tok ut åtte millioner i lønn og utbytte i fjor. Denne læreren har slått seg stort opp i den kommersielle barnevernsbransjen. I fjor havnet han på lønns- og utbyttetoppen. Denne saken handler om: Barnevernsmilliardene Fakta om VGs kartlegging (…) * Litt over 100 selskaper har omsetning av betydning (omsetning over 1,5 millioner i 2016). * 20 selskaper står for over tre fjerdedel av omsetningen i hele bransjen. * Bransjen hadde en total omsetning på 5,1 milliarder i fjor. Siden dette inkluderer inntektene til mor – og holdingselskaper som er registrert i samme bransje, vil imidlertid de reelle inntektene være noe lavere. Kilde: Årsregnskap, Brønnøysundregistrene, Proff.no De syv private barnevernsselskapene som tok ut mest i fjor, hentet ut tilsammen 44 millioner i utbytte. Lærer Rune Haugan, eier av Tiltaksgruppa Fokus AS, var blant de som tok ut mest - fem millioner. Dette kom på toppen av hans lønn på 3,3 millioner kroner. Til sammenligning hadde sjefen i det desidert største selskapet i bransjen, Aleris Ungplan, en lønn på 2,6 millioner. De hadde en omsetning på nærmere to milliarder og ansvaret for 1400 ansatte. Stor oversikt: Barnevernsmilliardene (vg.no 11.9.2017).)

- Statens Pensjonsfond Utland, populært kalt Oljefondet, skal nå slå ned på høye lederlønninger i selskaper det er investert i.

Skal slå ned på høye lederlønninger
dn.no 2.5.2016
Statens Pensjonsfond Utland, populært kalt Oljefondet, skal nå slå ned på høye lederlønninger i selskaper det er investert i.

Det sier Oljefond-sjef Yngve Slyngstad i et intervju med avisen Financial Times.

- Frem til nå har vi sett på lønnsstrukturer heller enn lønnsnivå. Vi tror, ettersom måten temaet lederlønninger har utviklet seg, at vi også må se på hva som er et passende nivå på lederlønninger, sier Slyngstad til avisen.

Høye lederlønninger har utviklet seg til å bli et stadig mer kontroversielt tema den siste tiden i en rekke land. Særlig i Storbritannia og USA har høye lederlønninger vært et hett tema.

Oljefondet har tidligere ikke ønsket å påvirke lederlønninger i selskaper det er investert i, men det har nå endret seg. Fondets ledelse skal i løpet av få måneder utpeke et selskap å offentlig gå ut mot i forbindelse med høye lederlønninger, ifølge Slyngstad. 

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, er verdt oppunder 7.000 milliarder kroner og eier 1,3 prosent av alle verdens aksjer. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjokkerer verden med norske lønnskrav. Skal slå ned på for høye lederlønninger. - Jeg tror nok det er en følelse av at ting har kommet ut av kontroll, sier direktør for amerikanske High Pay Centre, Stefan Stern til BBC tirsdag. (nettavisen.no 2.5.2016).)

(Anm: Perverse lederlønninger. Hvorfor får sjefene i verdens største selskaper monsterlønn når det ikke er bra for business? Microsoft-sjef Satya Nadella (48) mottok en halv milliard kroner i lønn ifjor. Du og jeg stemte ja via Oljefondet. (dn.no 22.5.2016).)

- Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse

Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse
e24.no 12.4.2014
EGENSKAPENE FORSVARER IKKE HØY LØNN: Professor i psykologi, Geir Kirkebøen, mener høye lederlønninger ikke virker.

Tanken om at det er en sammenheng mellom gode lederegenskaper og høye lønninger får lite gjennomslag hos psykologiprofessor Geir Kirkebøen ved Universitetet i Oslo.

Nå tar han et oppgjør med det stigende lederlønningsnivået i det private og det offentlige som han mener gir dårligere ledelse.

- Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse, stikk i strid med intensjonene. At det offentlige nå overgår det private i lederlønninger, er i direkte strid med internasjonal forskning på hva som gir god ledelse, skriver Kirkebøen i en artikkel i fagtidsskriftet Psykologisk.no.

Han bygger mye av sin argumentasjon på forskning gjort på dette feltet hentet fra flere artikler i en utgave av tidsskriftet Interfaces. (...)

(Anm: Byråkrater tjener 1,2 millioner i snitt (nettavisen.no 10.4.2014).)

(Anm: God ledelse gir mer omsorg for pengene. Visjonær ledelse og samarbeidskultur, sammen med en sterk satsing på hjemmetjenester. Slik får Kristiansand mer omsorg for mindre penger enn de andre storbyene. (kommunal-rapport.no 17.8.2015).)

(Anm: Sprenger alle bonustak. Meglerhuset ABG Sundal Collier vil betale sine ledende ansatte dobbelt så høye bonuser som det nye EU-regelverket tillater. (dagbladet.no 8.4.2015).)

(Anm: – Lederrollen må endre seg hvis man skal overleve som leder. Kan en sjef opptre på samme måte som før når arbeidslivet hele tiden endrer seg? Nei, mener et stort flertall av fjorårets Årets Unge Leder-kandidater. Ekspertene er enige. (dn.no 29.5.2016).)

- En amerikansk investeringsbank har funnet ut at topplederlønningene i banksektoren ikke styres av bunnlinjen til bankene eller hvor gode resultater sjefen skaper - men heller hvor stor banken er.

Størrelsen mest avgjørende
e24.no 22.5.2016
En amerikansk investeringsbank har funnet ut at topplederlønningene i banksektoren ikke styres av bunnlinjen til bankene eller hvor gode resultater sjefen skaper - men heller hvor stor banken er.

Et av de mest brukte argumentene mot høye lederlønninger er at høyere lønn gir mer motivasjon til å gjøre en god jobb. Dermed vil aksjonærenes verdier øke mer, jo høyere lønn lederen i selskapet har.

Dess hardere du arbeider, dess flere penger får du puttet i lommen når status gjøres opp på slutten av året.

– Vi tror, på bakgrunn av måten spørsmålet om lederlønn har utviklet seg, at vi er nødt til å se på hva et passende nivå på lederlønn også er, sa sjef for Oljefondet, Yngve Slyngstad, nylig til Financial Times.

Den amerikanske investeringsbanken Keefe, Bruyette & Woodsstudert utarbeidet nylig en studie som viser sammenhengen mellom utviklingen i aksjonærverdier og lederlønninger i banksektoren. (…)

(Anm: Hvorfor noen høytlønnede menn later som de jobber 80 timer i uken. Mens andre bruker halve arbeidsdagen på hobbyen sin. (…) Det interessante med studien var imidlertid at noen av  de som fremsto som «superhelter» og «perfekte» ansatte, først og fremst menn, slett ikke jobbet 60-80 timer i uken, men like korte uker som de som faktisk hadde bedt om å få jobbe mindre. (dn.no 4.5.2015).)

– Det er ekstremt provoserende å se at de som forårsaket bankkrisen blir rikere for hvert år som går

Skatteøkning for de rikeste
ukeavisenledelse.no 6.12.2013
Der de globale markedskreftene rår, vil de rike bli rikere og forskjellene øke hvis ikke staten kompenserer med å gi de rikeste høyere skatter, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå er de på kjøret igjen – finansfolket i børsenes og bankenes europeiske mekka, London. De har ikke bare kommet seg etter finanskrisen. De har startet en lønnsfest av godt, gammelt, grovt og ufortjent kaliber. En kartlegging foretatt av European Banking Authority (EBA) viser at 2700 ansatte i Londons finansnæring sikret seg en årslønn i fjor på over 16 millioner kroner. Det er en økning på 35 prosent sammenliknet med 2011.

– Det er ekstremt provoserende å se at de som forårsaket bankkrisen blir rikere for hvert år som går, sier generalsekretær Frances O'Grady i TUC, en av de største fagforeningene i landet.

Det samme skjer i flere land. Så snart økonomien bedrer seg litt, er det de som har mest som er først ute med å kare til seg noe mer. Slik er systemet. Egeninteressen fungerer som motor der markedslogikken rår. (...)

- En toppleders ansvar

En toppleders ansvar
dn.no 14.7.2015
En toppleder kan ikke sitte rolig og se på at korrupsjon skjer i virksomheten. (...)

Oslo tingrett ga topplederen, tidligere sjef Thorleif Enger, den strengeste straffen i Yara-saken. Dommen er ennå ikke rettskraftig. (…)

I juridisk språkdrakt brukes betegnelsen passivt medvirkningsansvar om dette unnlatelsesansvaret. Utgangspunktet er at en ren unnlatelse ikke er tilstrekkelig for et slikt ansvar. (...)

Dette ansvaret for topplederen til å motvirke korrupsjon kan ikke delegeres – heller ikke i et stort børsnotert selskap. (...)

(Anm: Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon. Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og to tidligere direktører i selskapet er frifunnet for anklager om grov korrupsjon. Selskapets tidligere juridiske direktør ble dømt. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til. (…) Én av dem er nettopp dømt for grov korrupsjon. De tre andre er frikjent. Forsvarer Ellen Holager Andenæs smiler svakt til Thorleif Enger. Den tidligere Yara-sjefen ser nesten ut som om han ikke har hørt hva som ble sagt. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Brutaliserende sjefer. Allerede før Dagbladet rakk å publisere sin sak med det avslørende lydopptaket av Jernias kjededirektør Audun Holt, valgte han å trekke seg fra sin stilling. (dagbladet.no 16.5.2016).)

- Høyere lønn med rike foreldre

Høyere lønn med rike foreldre
dn.no 31.3.2015
En fersk doktorgrad viser at NHH-studenter med rike foreldre får høyere lønn enn NHH-studenter fra "lavere sosiale lag"

I doktorgraden forsker Nicolai Borgen leverte ved Universitetet i Oslo i år, undersøkte han sammenhengen med utdanningskvalitet på ulike studiesteder og lønnen studentene fikk da de gikk ut i arbeid.  Han undersøkte også sammenhengen mellom hva slags sosial bakgrunn studentene hadde og utvikling i lønn.
Resultatet er nedslående for dem som ønsker at hardt arbeid og gode karakterer bør være utslagsgivende for hva slags jobb og lønn man får.  Studenter som tok den samme linjen på NHH hadde etter 3-4 år forskjellig lønnsnivå.  Årsak : noen av dem hadde rike foreldre.

Borgen sier i en artikkel på UIO.no at det ser ut til at studenter som har rike foreldre tjener mer på å studere ved tradisjonelle læresteder som NHH eller anerkjente universiteter.

- Studenter fra lavere sosiale lag ser ut til å ha svært lite igjen for å velge disse lærestedene. Jeg kan ikke si så mye om hvorfor det er slik. En hypotese er at studenter med rike foreldre har et nettverk de kan bruke for å omsette utdanningen i høy lønn. Men det er bare spekulasjoner, sier Borgen til Uio.no. (…)

(Anm: Det lønner seg å kjenne flere miljøer: Et åpent nettverk er best for karrieren. Nettverk er viktig, hører vi til stadighet. Men det holder ikke med en gjeng kompiser fra samme bransje. De som får mest igjen fra nettverket sitt, er de som har et nettverk av mennesker fra ulike miljøer. (dagensperspektiv.no 19.1.2016).)

(Anm: Legene har høyest status i yrkeslivet. Lege, advokat og ingeniør er yrkene med høyest status i Norge. Butikkmedarbeider får bunnplassen. Det viser en arbeidslivsundersøkelse som Respons Analyse har gjennomført på oppdrag fra Proffice. Hele 87 prosent av de spurte mener lege er et høystatusyrke, mens 81 prosent mener det samme om advokat og 66 prosent om ingeniør. (dagensperspektiv.no 4.11.2015).)

- Bruker hjerneforskning i ledelse

Bruker hjerneforskning i ledelse
ukeavisenledelse.no 22.5.2013
Hjerneforskere blir mer og mer overbeviste om hvor viktige de sosiale behovene er for oss mennesker.

Det sosiale er en nedarvet overlevelsesfaktor hos oss mennesker som grunnleggende sett handler om å befinne seg på utsiden eller innsiden av en gruppe. Marie Ryd, vitenskapsjournalist og tidligere forsker ved Karolinska Institutet, sier i et intervju i det svenske bladet prevent.se at sosiale faktorer kan lede til stress, og at dette mange ganger er et større problem rundt om på arbeidsplassene enn arbeidsbelastning.

Ryd jobber med ledelse og arbeidsliv i bedriften og bruker en modell som kalles SCARF-modellen. Modellen viser til fem sosiale kvaliteter som er viktige for oss mennesker og kan sette hjernen i trussel- eller belønningsmodus. De fem kvalitetene er:

  • Status
  • Forutsigbarhet
  • Selvstendighet
  • Relasjoner
  • Rettferdighet

Hvis en leder eksempelvis krenker medarbeidere eller detaljstyrer, kan det bidra til at ansatte opplever det som en trussel mot status og selvstendighet. Hvis man som leder imidlertid oppmuntrer medarbeiderne slik at de kjenner seg trygge, har sosial status, ansvar, gode relasjoner og rettferdighet på arbeidsplassen, reagerer hjernen positivt. Det oppleves som en belønning, noe som igjen kan påvirker motivasjonen. (...)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledere jobber ikke spesielt mye. Dansk og norsk undersøkelse viser samme tendens. (dagensperspektiv.no 8.4.2015).)

(Anm: Fem ting som stjeler drivkraften din. Lite annet tar knekken på motivasjonen enn dette. (dn.no 12.4.2015).)

(Anm: Roboter får lederambisjoner. – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud. (dn.no 6.12.2015).)

- Toppledere kjenner ofte til bestikkelser, men når saken kommer for retten, skylder de på hverandre

- Toppledere kjenner ofte til bestikkelser, men når saken kommer for retten, skylder de på hverandre
aftenposten.no 16.3.2015
(...) OECD har gransket over 400 internasjonale korrupsjonssaker som er ferdigbehandlet i de 42 landene som har sluttet seg til OECDs antikorrupsjonskonvensjon.(...)

Yara-saken som nå går inn i sluttspurten i Oslo tingrett, mangler sidestykke i Norge. Men den ser ut til å føye seg inn i mønsteret av internasjonal korrupsjon, mener korrupsjonsekspert Tina Søreide.

Korrupsjonssaken mot de fire tidligere toppsjefene i gjødselselskapet Yara går inn i sin siste fase når prosedyrene starter mandag. I drøyt to måneder har tidligere administrerende direktør Thorleif Enger og tre kolleger fra toppledelsen måttet svare for anklager om grov korrupsjon i Libya og India.

Saken er en av ytterst få internasjonale korrupsjonssaker som er prøvd for norsk rett. Fordi saken omfatter høye beløp som er betalt til sønner av høytstående offentlige tjenestemenn i de to landene, og fordi Økokrim mener at toppledelsen i selskapet godkjente bestikkelsene, blir saken omtalt som norgeshistoriens mest alvorlige korrupsjonssak. Alle de fire tiltalte nekter straffskyld og hevder det både i Libya og India er snakk om ordinære konsulentavtaler, ikke bestikkelser. (…)

(Anm: Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon. Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og to tidligere direktører i selskapet er frifunnet for anklager om grov korrupsjon. Selskapets tidligere juridiske direktør ble dømt. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til. (…) Én av dem er nettopp dømt for grov korrupsjon. De tre andre er frikjent. Forsvarer Ellen Holager Andenæs smiler svakt til Thorleif Enger. Den tidligere Yara-sjefen ser nesten ut som om han ikke har hørt hva som ble sagt. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: OECD Foreign Bribery Report. An Analysis of the Crime of Bribery of Foreign Public Officials (oecd-ilibrary.org/governance/oecd-foreign-bribery-report (02 Dec 2014)).)

(Anm: Eva Joly: - Yara-dommen er et veldig sterkt signal. - Det er et veldig sterkt signal som sendes til andre norske firmaer og andre internasjonale selskaper som opererer i Norge, sier Eva Joly. - Denne dommen er resultatet av 20 års arbeid mot korrupsjon, sier tidligere korrupsjonsjeger og advokat Eva Joly til Aftenposten. (7.7.2015).)

- 3 grunner til at ledere bør profilere seg på nett

3 grunner til at ledere bør profilere seg på nett
ukeavisenledelse.no 5.5.2014

Mange toppledere er opptatt av selskapets image på internett, men bryr seg lite eller ingenting om hvordan de selv fremstår, skriver Sam Ford i kommunikasjonsfirmaet peppercomm i et innlegg hos Inc.com. Han skriver at ledere ofte spør ham om det overhodet er noen forretningsmessige begrunnelse for å prioritere profilering av seg selv på nett.

Ford har en hel liste med tilbakemeldinger han pleier å gi ledere som legger den typen holdninger for dagen. Dette tre av dem: (...)

- Ni kjennetegn på en dårlig sjef

Ni kjennetegn på en dårlig sjef
hegnar.no 12.9.2013
En dårlig sjef kan skape et utivelig arbeidsmiljø preget av fryktkultur.

Mangler sjefen din energien og engasjementet som sprer den rette entusiasmen på kontoret? Mangler han eller hun visjonerer og er dårlig til å kommunisere?

Da kan det hende at du rett og slett har en elendig sjef.

Og konsekvensene av dårlig lederskap er mange.

- Det vil og få utslag i høyere turnover, svakere omdømme og et arbeidsmiljø preget av fryktkultur og overdreven konkurransementalitet, sier Jan Gunnar Kaaresen, som er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen, med arbeidsrett som spesialfelt til Klikk.no.

Ifølge Harvard Review er det ni tegn som kjennetegner en dårlig sjef. Sjekk om din sjef kvalifisererer her:

Ni tegn på en dårlig sjef

  • Mangler energi og entusiasme
  • "Bra nok" der det trengs utmerkede resultater
  • Mangler en tydelig visjon og retning
  • Klarer ikke å være en lagspiller
  • Sier en ting, men gjør noe helt annet
  • Lærer ikke av egne feil
  • Sliter med endringsledelse
  • Sliter med å utvikle andre
  • Mangler sosial kompetanse (...)

Kilde: Harvard Business Review (...)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

(Anm: 17 ting du aldri hører suksessrike personer si (dn.no 27.7.2014).)

- Styr unna destruktive ledere (- De lyver, fører andre bak lyset og er lite pålitelige.)

Styr unna destruktive ledere
dn.no 26.4.2015
Dårlige ledere har ofte klare destruktive trekk i personlighet og væremåte. De blir neppe bedre av kurs og utdannelse.

Når ambisjonene blir for høye, selvbildet for oppblåst og ønsket om å markere seg blir for sterkt, øker risikoen for dårlig og destruktiv ledelse. (…)

Forskning peker på noen viktig fellesnevnere blant destruktive ledere.

En person som får leder­ansvar, bør naturligvis være trygg og ambisiøs og ønske å oppnå noe ut fra eget initiativ. Når ambisjonene blir for høye, selvbildet for oppblåst og ønsket om å markere seg blir for sterkt, øker risikoen for dårlig og destruktiv ledelse.

Destruktive ledere misbruker lett makten de får. De meler sin egen kake. De påfører andre skade og ulemper. De har en tendens til å presse, baksnakke og trakassere medarbeidere. De er ofte perfeksjonistiske og kontrollerende, og de gir medarbeiderne liten tillit og selvstendighet.

De misbruker makt til å skjule sine egne svakheter og fremstå som mer vellykkede enn de egentlig er. Og de har en tendens til bryte regler og velge fremgangsmåter som er uetiske, korrupte eller direkte ulovlige.

Destruktive ledere har ofte klare personlige svakheter. De er ofte arrogante, kalde og likegyldige. De lyver, fører andre bak lyset og er lite pålitelige. De har ofte mangelfulle kunnskaper, men likevel skyhøye ambisjoner. Og sett under ett, ser personlige svakheter ut til å være viktigere enn mangel på relevant kunnskap for å forklare årsaker til dårlig ledelse. (…)

Mange destruktive ledere mister likevel ikke jobben. De klarer å klamre seg fast til tross for dårlig ytelse. Noen lykkes ved å argumentere godt og være sjarmerende overfor sine oppdragsgivere. Andre klarer å legge skylden over på andre og fremstå i et bedre lys enn fortjent. Og noen holder medarbeidere og kolleger i et jerngrep av manipulasjon, kontroll og trusler i lang tid. (…)

- 5 kjennetegn ved gode visjoner

5 kjennetegn ved gode visjoner
Ukeavisenledelse.no 26.3.2014
Ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI har sett nærmere delen av ledelse som handler om å kommunisere et bilde av fremtiden, en visjon.

I BIs magasin BI Business Review sier Arnulf at en visjon er et mentalt bilde av fremtiden som på sitt beste gjør det meningsfullt for medarbeidere å gjøre sitt beste på jobben. Det er  riktignok ikke lett å lage visjoner som virkelig treffer, men Arnulf har satt ord på det han mener er fem kjennetegn ved gode visjoner:

Visjonen skal være ambisiøs, men samtidig uttrykke tiltro til at medarbeiderne kan gjøre visjonen til virkelighet.

  • En god visjon bør virke inviterende. Jo flere som blir invitert, desto bedre.
  • En god visjon utfordrer det bestående.
  • En god visjon uttrykker et høyt prestasjonsnivå kombinert med ideologiske og verdimessige overtoner.
  • Jo enklere en visjon er, jo bedre. Enkle visjoner kan også kommuniseres via logo og reklamemateriell, mens lengre visjoner krever fremføring av budskapet.

Og hvis noen skulle være i tvil, det er ikke tilstrekkelig for ledere å tenke store, kloke og inspirerende tanker om fremtiden. De må også evne å kommunisere og fremføre budskapet på en overbevisende måte. (...)

(Anm: 5 måter å ødelegge et førsteinntrykk på (ukeavisenledelse.no 11.8.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

– Ledere vet for lite om medarbeidernes tanker

– Ledere vet for lite om medarbeidernes tanker
ukeavisenledelse.no 9.9.2013
Hvorfor er det så mye dårlig ledelse? Professor Julian Birkinshaw mener at én grunn er at ledere vet for lite om hva medarbeiderne egentlig tenker.

Julian Birkinshaw, professor i strategi og entreprenørskap ved London Business School, har over fem år spurt ledere om hvorfor det finnes så mange dårlige ledere der ute. Et vanlig svar fra sjefene er at det er systemets skyld, forteller professoren i en artikkel i Business Strategy Review. Lederne opplever at bedriftsbyråkratiet trekker dem bort fra rollen som leder for andre mennesker.

Et annet vanlig svar er at det er forskjell på kunnskap og handling. Lederne vet at de bør delegere mer og la andre ta æren, men strever med å gjøre det fordi de selv ønsker kontroll og belønning. Birkinshaw mener det ligger noen sannheter i begge disse svarene, men han mener det finnes en tredje hindring for godt lederskap i mange store organisasjoner: De fleste ledere har en påfallende innsnevret eller dårlig forståelse av hvordan medarbeiderne i bedriften faktisk ser på verden.

Professoren tror at ledere vil gjøre en dramatisk mye bedre jobb hvis de vet noe om medarbeidernes genuine motivasjon, behov og frykt.

– De vil ikke bare vite hvilke knapper de skal trykke på hos hver enkelt medarbeider, de vil også bli mindre selvsentrerte. Ideelt sett handler din rolle som leder om å gjøre medarbeiderne din i stand til å gjøre jobben sin på best mulig måte. Det er vanskelig å få til hvis du tror at verden roterer rundt deg selv, skriver Birkinshaw.

I TV-programmet Undercover Boss får ledere forkledning og jobber under falsk identitet i egen bedrift. Mange av dem har fått seg en aha-opplevelse. Istedenfor høflige og positive tilbakemeldinger som er tilpasset toppsjefen, får den forkledde sjefen en mer usminket historie om det som egentlig foregår i bedriften. (...)

(Anm: Organisational behaviour - What your employees really think (bsr.london.edu (September 2013, Wiley)).)

- Slik unngår man å ansette narsissistiske ledere

Slik unngår man å ansette narsissistiske ledere
dagensperspektiv.no 6.11.2015
Sjarmerende eller karismatiske ledere kommer i flere varianter. Ikke alle er sunne for organisasjonen. En fersk masteroppgave fra Handelshøyskolen BI bidrar til å luke ut narsissistene.

Narsissister er overrepresentert blant ledere, men de skaper utrygge og lite motiverte medarbeidere og bør lukes ut. Nå blir det enklere.

Karisma er høyt verdsatt blant ledere, men sjarm kan være et tveegget sverd. Innen karismatisk ledelse skilles det mellom sosialisert karismatisk ledelse og personalisert karismatisk ledelse, der det som skiller dem blant annet er graden av narsissisme. Personaliserte karismatiske ledere har en høyere grad av narsissistiske trekk enn sosialiserte karismatiske ledere.

– Problemet med personaliserte karismatiske ledere, er at de bruker egenskapene sine til egen vinning og ikke til organisasjonens beste, sier tidligere masterstudent i Leadership and Organizational Psychology, Helene Nylende Sørlie. (…)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Fortvil ikke, det kan være din feil!

Fortvil ikke, det kan være din feil!
ukeavisenledelse.no 22.2.2014
Er du frustrert over middelmådige ansatte som presterer halvhjertet, eller ustrukturerte ansatte som aldri når målet? Fortvil ikke, det kan være din feil!

Spørsmålet er, har du vært tydelig nok i forhold til målene du har satt og hvordan de skal nås? Vet de ansatte egentlig hva som forventes av dem?

Det kan være enkelt å svare ja på dette, peke på de ansatte og si de ikke presterer godt nok. Skyldfordeling er en effektiv måte å vinne kontroll og vise sin makt, men i praksis er det bare en ren ansvarsfraskrivelse.

Dyktige ledere hyller sine ansatte når målet er nådd, og står i front og tar ansvar når resultatene uteblir. Egentlig handler god ledelse om tydelighet, kommunikasjon og tilstedeværelse. Dette kan beskrives i fire enkle ledelsesprinsipper:

Tydelige mål
Skal de ansatte forstå hva som forventes av dem, må målet formidles på en tydelig måte. De må overbevises om at målet er oppnåelig og få trygghet for at dette er noe vi skal gjennomføre sammen, som et team.

Involvering i planene
De ansatte bør involveres i planene for hvordan målet skal nås. På den måten får de ansatte eierskap til planen og vil ta større ansvar for at gjennomføringen blir gjort i henhold til planen.

Lede gjennomføringen
Lederens evne til tilstedeværelse og oppfølging i gjennomførelsen av planen er en kritisk suksessfaktor. Ved direkte involvering vil lederen raskt kunne avdekke avvik og sette inn tiltak som sørger for at måloppnåelse sikres.

Dele suksessen
En nøkkelfaktor for god ledelse er å dele suksessen av måloppnåelse med hele sitt team. Ansatte som blir sett av sin leder og mottar anerkjennelse for sin innsats opplever mestringsfølelse, økt motivasjon og innsatsvilje.

Så neste gang du opplever at dine ansatte ikke presterer slik du forventer, spør deg selv: Har jeg vært tydelig nok? Har jeg kommunisert mine forventninger godt nok? Har jeg fulgt opp mine ansatte godt nok?

Hvis svaret på et eller flere av disse spørsmålene er nei, så ta ansvar og lær av dine feil. Det er den eneste måten du kan utvikle deg som leder. (...)

- Deprimerte av urettferdighet på jobben

Deprimerte av urettferdighet på jobben
ukeavisenledelse.no 9.11.2013
Urettferdig sjef og urettferdig arbeidsmiljø gir større risiko for depresjon enn mye å gjøre.

Det kommer frem i en dansk studie gjort av blant annet forsker og psykolog Matias Brødsgaard Grynderup ved Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus. Ifølge forskning.no uttaler Grynderup at studien viser at arbeidspress faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte eller ikke. Det er andre faktorer som spiller inn.

Undersøkelsen er gjort blant 4500 ansatte i offentlig sektor i Danmark. Forskerne har brukt spørreskjemaer, de har intervjuet en del deltagere og de har undersøkt mengden av stresshormonet kortisol i spyttet.

Undersøkelsen viste at følelsen av rettferdighet er mye viktigere enn arbeidspress når det gjelder faren for å utvikle depresjon.

De danske forskerne fant ingen negativ sammenheng mellom mye kortisol og høy risiko for å utvikle depresjon. Faktisk var det motsatt. De fant at høy kortisolkonsentrasjon var forbundet med lav risiko for å utvikle depresjon. (...)

(Anm: Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden (forskning.no 6.11.2013).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden

Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden
forskning.no 6.11.2013
Det er ikke arbeidsmengden som gjør folk deprimerte, men en urettferdig sjef og et urettferdig arbeidsmiljø.

Psykolog Matias Brødsgaard Grynderup fra Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus er en av forskerne bak den nye studien. Han forteller:

– Studien viser at arbeidspresset faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte. Det er andre faktorer som spiller inn, og det er de områdene som bør fokuseres på i fremtiden.

Resultatet er nylig presentert i tre forskjellige artikler i de vitenskapelige tidsskriftene Occupational and Environmental Medicine, Psychoneuroendocrhinology og Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. (...)

(Anm: A two-year follow-up study of salivary cortisol concentration and the risk of depression. Psychoneuroendocrinology. 2013 Oct;38(10):2042-50. Epub 2013 Apr 15.)

(Anm: A two-year follow-up study of risk of depression according to work-unit measures of psychological demands and decision latitude.Scand J Work Environ Health. 2012 Nov;38(6):527-36. Epub 2012 Aug 10.)

(Anm: Work-unit measures of organisational justice and risk of depression--a 2-year cohort study. Occup Environ Med. 2013 Jun;70(6):380-5. doi: 10.1136/oemed-2012-101000. Epub 2013 Mar 8.)

- Ledelse der støtter og ikke styrer motiverer

Ledelse der støtter og ikke styrer motiverer
ukeavisenledelse.no 11.2.2014
Ledelse og styring, der opfattes som understøttende fremfor kontrollerende, styrker offentligt ansattes motivation. Og motiverede ansatte skaber bedre resultater. Det viser et forskningsprojekt.

Hvis man som offentlig leder vil have sine medarbejdere op på lakridserne og motivere dem til at yde deres bedste, skal man ikke kontrollere, men understøtte dem i kerneopgaven.

Det viser forskningsprojektet ’Motivation og værdier i den offentlige sektor’, som er et samarbejde mellem Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA), Aarhus Universitet, Københavns Universitet og Copenhagen Business School (CBS).

- Omvendt udhules arbejdsglæden, hvis styringen opfattes som kontrollerende. Og når motivationen hos de ansatte forringes er der en direkte sammenhæng til lavere kvalitet i de offentlige ydelser, fortæller professor ved KORA og Aarhus Universitet, Lotte Bøgh Andersen, som er en af forskerne bag projektet. (...)

- 10 råd for å takle vanskelige personer

10 råd for å takle vanskelige personer
ukeavisenledelse.no 6.9.2013
Å krangle med vanskelige personer er lite fruktbart.

De fleste av oss kommer ut for vanskelige personer en eller annen gang i løpet av livet. Her er noen tips til hvordan du unngår at de ødelegger dagen din.

I et blogginnlegg på Psychology Today gir professor og coach Preston Ni ti råd for hvordan man takler urimelige og vanskelige personer.
Rådene er: (...)

- Dårlig humør og krangling har sine positive sider

Dårlig humør og krangling har sine positive sider
ukeavisenledelse.no 1.10.2013
Team som krangler finner ofte bedre løsninger enn de som alltid er enige.

Dårlig humør kan være et godt utgangspunkt når du skal løse problemer, og folk som er rykende uenige kan skape gode resultater.

Dårlig humør og krangling høres verken spesielt trivelig eller kreativt ut, men denne typer brytninger kan føre med seg noen positive resultater, skal man tro David Burkus, professor i ledelse ved Oral Roberts University i Oklahoma.

I et inlegg hos Alister&Paine skriver han at ledere stadig kom til ham og klaget over ansatte som drev med produktutvikling var uenige og lite samkjørte. Det lederne ønsket seg, var enighet i rekkene. Argumentet var at da ville de få gjort så mye mer. David Burkus hørte på klagene, men ga som regel et råd lederne neppe hadde forventet: Kanskje medarbeiderne bør krangle mer? Kanskje det er en god ting at de ikke går i takt? (...)

- Lav selvtillit har sine positive sider

Lav selvtillit har sine positive sider
ukeavisenledelse.no 14.10.2013
Vi får hele veien høre at høy selvtillit er et gode, men lav selvtillit har også sine positive sider.

Det konstaterer Lucy Kellaway i en artikkel i Financial Times. Kellaway har i forbindelse med artikkelen plukket fram boken Confidence av Tomas Chamorro-Premuzic, professor ved University College London, og her har journalisten funnet argumenter for at det kan være positivt å ikke være utrustet med for mye selvtillit.

Den som ikke har så mye selvtillit vil eksempelvis jobbe hardere enn mange andre, fordi de drives av angst. Folk som ikke flommer over av selvtillit lytter dessuten i større grad til kritikk, og forsøker å justere seg etter den. Den som har lav selvtillit risikerer for øvrig sjelden å ende opp som arrogant. (...)

- 2 fallgruver ved positive tilbakemeldinger

2 fallgruver ved positive tilbakemeldinger
ukeavisenledelse.no 5.10.2013
Ikke gjør det til en vane å følge opp ros med ris.

Noen ganger virker ikke ros motiverende.

Harvard Business Review har plukket fram et par tips fra HBR Guide to Coaching Your Employees:

Ikke gjør det til en vane å si noe positivt før du gir kritikk. Hvis du gjør det, begynner folk å forvente at det alltid ligger et annet, virkelig budskap bak de positive tilbakemeldingene.

Ros faktiske resultater, ikke personlige egenskaper som intelligens, talent, egenskaper etc. Begrunnelsen for dette rådet, er at folk kan forsvinne inn i komfortsonen for å ikke ødelegge det som går bra. Harvard Business Review mener at du heller skal rose resultater og forklare akkurat hva du er fornøyd med. Med andre ord: Vær konkret. (...)

Demotiverende ros
ukeavisenledelse.no 12.5.2012
3 dårlige måter å rose andre på.

Ros gitt på feil måte kan være mer til skade enn til nytte, skriver Alexander Kjærulf, ekspert på trivsel og arbeidsglede, i en artikkel hos danske lederweb.dk. Dette er tre av de formene for ros han mener vi bør styre unna.

* Pliktros
Ikke ros fordi du må. All ros skal være fortjent og ærlig ment.
* Ironisk ros
Tenk deg at noen sier til deg, med dårlig skjult ironi i stemmen: ”Så flink DU er, da”. Den typen ros skaper ikke mye arbeidsglede. Tvert imot.
* Sandwich-ros
Ros-ris-ros metoden. Først roser du folk, så gir du kritikk og så roser du igjen. Gi kritikk hvis det er det du skal. La være å pakke den inn i ros, råder Kjærulf. (...)

Vit når du skal si nei
ukeavisenledelse.no 7.10.2010
Når bør en leder si nei takk til en utfordring?

Ledere som lykkes får ros, heder og ære, men det kan være like heltemodig å innse når en utfordring er for risikabel, mener blogger John Baldoni hos Harvard Business Review. (...)

«Empati kan være et handicap»
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Empatiske ledere har mye å lære, mener svensk mentor.

Marika Skärvik har hatt flere lederjobber, og er nå administrerende direktør i selskapet Mentorius og foreleser i lederskap og mentorskap. I 2005 ble hun kåret til Årets Chef i Sverige, og i disse dager er hun i ferd med å avslutte en bok der hun deler av sine ledererfaringer. (...)

- Empatiske sjefer har et handicap, sier Skärvik til e24.se, og viser til at de uroer seg for ting. Hun mener at denne uroen forminsker sjefens potensial på arbeidsplassen og at den også kan virke negativt inn på sjefens fritid.

I den nye boken sin skriver hun om hvordan man kan unngå å ha det dårlig, og i stedet gjøre en god og resultetorientert jobb takket være sin følelsesmessige kapasitet.

Ett råd er å ha tydelige forventninger til egne og andres resultater. Ett annet råd er å rose andre, men også tillate seg å rose seg selv. (...)

- Eksperter: Dårligt psykosocialt arbejdsmiljø kræver handling

Eksperter: Dårligt psykosocialt arbejdsmiljø kræver handling
arbeidslivinorden.org 18.6.2013
(...) Det anbefaler en ny rapport fra Nordisk Ministerråd, og førende eksperter i stress og psykosocialt arbejdsmiljø er enige men opfordrer samtidig virksomhederne til at blive bedre til at løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer. Målinger uden handling gør nemlig ofte kun problemerne værre.

Det fastslår en af Danmarks førende stressforskere, Naja Hulvej Rod, der er lektor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab og leder af Københavns Stressforskningscenter - et samarbejde mellem Københavns Universitet, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og AMK Bispebjerg. (...)

Men det er godt at anbefale virksomhederne at lave mere systematiske målinger af det psykosociale arbejdsmiljø. De bør dog samtidig blive bedre til at løse psykosociale problemer, siger Naja Hulvej Rod.

Hun vurderer, at mange virksomheder mangler kompetencer til at løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer. Mange ledelser ved ikke ret meget om, hvad de skal gøre ved eksempelvis et højt stressniveau på arbejdspladsen, eller når medarbejderne oplever at have dårlig kontakt til deres leder. (...)

Start hos ledelsen
Hun oplever ofte, at især mindre virksomheder lader eksterne konsulenter løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer ved udelukkende at fokusere på, hvad de enkelte medarbejder selv kan gøre, uden at løse de bagvedliggende strukturelle problemer på arbejdspladsen. Det belaster den enkelte medarbejder endnu hårdere, fordi de kommer til at føle, at det hele er deres egen skyld og ansvar.

Hun vurderer, at rigtig mange psykosociale problemer udspringer i dårlig ledelse eller en dårlig leder. Og det kan være svært at løse – især i små og mellemstore virksomheder, hvor den leder, der er årsag til problemerne også er den, der skal tage stilling til, hvordan de skal løses.

Til gengæld er det ikke nødvendigvis dyrt eller svært at forbedre det psykosociale arbejdsmiljø. Ofte kan små interventioner have stor effekt, vurderer Naja Hulvej Rod. En stor virksomhed, hun har undersøgt, har eksempelvis forbedret det psykosociale arbejdsmiljø markant alene ved at indføre en regel om, at alle medarbejdere i organisationen regelmæssigt har et møde med deres nærmeste leder. (...)

1 av 5 påvirkes negativt av sjefen
ukeavisenledelse.no 24.10.2013
I en undersøkelse svarer 20 prosent av svenskene at forholdet til sjefen påvirker arbeidet negativt.

Jobbnettstedet Stepstone har gjort en webundersøkelse i åtte europeiske land der over 5000 mennesker har deltatt. Fra Sverige deltok det i overkant av 400 personer, og av disse forteller 1 av 5 at den relasjonen de har til sjefen påvirker arbeidet negativt. Grunnen skal være at sjefen gjør livet surt for medarbeiderne, skriver Svenska Dagbladet i sin nettutgave.

I undersøkelsen totalt er det en høyere andel – 27 prosent – som opplever at de ikke har en god relasjon til sjefen. 20 prosent ønsker seg en ny sjef, all den tid de oppfatter at relasjonen til sjefen påvirker både arbeidsprestasjon og arbeidsmiljøet.

Undersøkelsen er gjort i Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Østerrike, Frankrike og Sveits. Resultatene viser at sveitsere, franskmenn og hollendere er mest fornøyde med relasjonen til sjefen. Minst fornøyde er tyskerne og østerrikerne.

Hvilke bransjer og yrkesgrupper som har deltatt i undersøkelsen, sier artikkelen ingenting om. (...)

- Unngå interne konflikter med bedre kommunikasjon

Unngå interne konflikter med bedre kommunikasjon
ukeavisenledelse.no 8.11.2013
I en undersøkelse gjort av Sariba AS kommer det frem at mer enn hver fjerde bedrift har langvarige konflikter som varer opp til mer enn fire uker. – Det har store økonomiske konsekvenser for firmaene, sier senior konsulent Erik Hovden.

Erik Hovden ved Sariba har jobbet tjue år som operativ leder i næringslivet og har i ti år jobbet som konsulent innen ledelse og organisasjonsutvikling, med fokus på forebygging og håndtering av konflikter. Han har ledet undersøkelsen som viser at mange norske bedrifter taper store penger på langvarige konflikter. Undersøkelsen hadde 1014 respondenter og 10.000 forskjellige bedrifter deltok. Og det viste seg å være små forskjeller på store og små bedrifter eller bransjer.

– Konflikter har en stor innflytelse kostnadsmessig. En bedrift kan få ned sykefraværet ved å jobbe med konfliktene. I dag er det mye fokus på mobbing på arbeidsplassen, men få bedrifter er flinke til å ta tak i de daglige konfliktene. Med tanke på at opptil 25 prosent av sykefraværet skyldes konflikter, kan bedrifter tjene mye på å jobbe mer med forebygging og håndtering av konflikter, sier Hovden. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Private gjøremål i arbeidstiden (- Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret)

Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret
tu.no 22.7.2014
Private gjøremål i arbeidstiden

Flere enn sju av ti gjør unna private ærender mens de er på jobb.

73 prosent av svensker gjør private ting på kontoret som de ikke vil at noen andre skal oppdage.

25 prosent av dem som jobber på kontor sier at de aldri gjør det.

Av dem forklarer over halvparten det med at de aldri har tid, mens 26 prosent sier at de har høy arbeidsmoral og at det ville kjennes uærlig overfor arbeidsgiveren.

Det viser en svensk undersøkelse gjennomført av eiendomsselskapet VasaKronan. 2036 svensker mellom 18-65 år som arbeider på kontor har svart.

Les også: Slik blir du en elendig sjef

Undersøkelsen kartlegger hva ansatte bruker arbeidstiden på:

58 prosent – tar private telefonsamtaler

50 prosent – surfer

47 prosent – sender eposter eller sms med venner

33 prosent – Facebook

19 prosent – planlegger ferie

14 prosent – ser på Youtube

13 prosent – leter etter en ny jobb

11 prosent – spiller spill, f.eks Wordfeud

7 prosent – redigerer private bilder

4 prosent – tvitrer privat (…)

- 13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør
ukeavisenledelse.no 15.1.2014
Psykoanalytiker og psykologilærer Amy Morins har laget en liste som nå sprer seg i sosiale medier.

Først postet Amy Morins listen hos LifeHack, deretter ble den plukket opp av Forbes. Den deles også flittig på Facebook. Det ser ut til at Amy Morins har truffet noe i folk.

Ofte snakker man om hva man gjør for å bli mentalt sterk. Denne damen har snudd problemstillingen på hodet, og listet opp 13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør:

1. Kaster bort tid med å synes synd på seg selv.
2. Lar sin egen makt og kraft svinne hen.
3. Skyr endringer.
4. Bruker energi på ting de ikke har kontroll over.
5. Bekymrer seg over hvordan de skal gjøre alle fornøyd.
6. Er redde for å ta kalkulert risiko.
7. Dveler ved fortiden.
8. Gjør de samme feilene igjen og igjen.
9. Misliker andres suksess.
10. Gir opp etter å ha mislyktes.
11. Er redde for å tilbringe tid alene.
12. Føler at verden skylder dem noe.
13. Forventer umiddelbare resultater.

Les mer om hvert punkt i Amy Morins' innlegg hos LifeHack. (...)

- 7 steg frem til bedre beslutninger

7 steg frem til bedre beslutninger
ukeavisenledelse.no 10.3.2014
Har du tenkt over hvordan du tar beslutninger?

Katarina Gospic ga for en tid tilbake ut en bok som het «Välj rätt! En guide til bra beslut». Gospic er lege med doktorgrad i neuroøkonomi og driver firmaet Brainbow Lab AS. Hun har i et intervju i det svenske magasinet Veckans Affärer tatt til orde for at vi bør ta hensyn til biologien og måten hjernen fungerer på gjennom å stresse mindre, jobbe smartere, ta oss tid til ettertanke og langsiktig tenkning. Da reduseres faren for utbrenthet.

I boken lister hun opp en rekke spørsmål som har til hensikt å få oss til å tenke igjennom hvordan vi tar beslutninger, noe som igjen kanskje kan lede til bedre beslutninger.

  1. Tenker du langsiktig eller kortsiktig?
    Belønning er en drivkraft for oss mennesker, og hjernen vil gjerne være lat og jage etter de kortsiktige belønningene. Den faller lett for raske fristelser. Still deg spørsmålet: Hva vil jeg oppnå?
  2. Styres du av indre eller ytre motivasjon?
    Ytre motivasjon kan trigge motivasjonen en stund, men neppe i det lange løp. Den indre motivasjonen er mer langsiktig: Still deg spørsmålet: Drives jeg av min egen motivasjon eller av hva omgivelsene synes om meg?
  3. Velger du risiko eller trygghet? Hjernen liker trygghet, men utvikling og ekspansjon krever ofte mot og risikotagning. Still deg spørsmålet: Kan jeg konfrontere redselen?
  4. Tenker du raskt og utagerende eller kalkulerende?
    Lær deg selv å kjenne og tren på å tenke på en annen måte enn du pleier. Still deg spørsmålet: Hvordan ville det være å gjøre stikk motsatt?
  5. Tenker du først på deg selv eller på gruppen?
    Vi er egoister, men hjernen har samtidig en tanke for rettferdighet for hele flokken. Still deg spørsmålet: Har jeg balanse mellom meg selv og gruppen?
  6. Optimaliserer du systemene dine?
    Gi hjernen det den trenger av søvn, mat og mosjon, eller risikerer du at beslutningene dine blir kortsiktige og dårlig begrunnet. Still deg spørsmålet: Kan jeg gjøre mer for å optimalisere systemene mine?
  7. På tide med en pause?
    Når du sliter med vanskelige beslutninger og har kjørt deg fast, er den beste løsningen ofte å gjøre noe helt annet for å gi hjernebarken mulighet til å finne noen nye koblingsmuligheter. Still deg selv spørsmålet: Er det på tide å trykke på pauseknappen? (...)

 

(Anm: Ny studie: Du kan sove deg til suksess. Kanskje er hardt arbeid overvurdert? Nok søvn er i hvert fall avgjørende for hvordan du oppfattes som medarbeider og leder. Det er en ny studie gjort ved Stockholms universitet som viser dette. Forskeren har kartlagt hva vi tenker om mennesker som har sovet for lite.  (vg.no 5.7.2015).)

(Anm: Sov dig till framgång. Att sova ordentligt, och därmed se piggare ut, kan gynna dig både privat och i arbetslivet. Det visar en avhandling i psykologi vid Stockholms universitet där sömnbristens effekter på utseendet studerats. (forskning.se 15.6.2015).)

- 4 feil sjefer gjør når de skal skape endringer

4 feil sjefer gjør når de skal skape endringer
dn.no 20.3.2014
Bare 3 av 10 endringsprosjekter virker. Lederekspert Amund Fjeldstad tror han vet hvorfor.

Amund Fjeldstad har over 20 års erfaring innen salg, kommunikasjon og ledelse, jobbet tidligere som direktør i det amerikanske konsulentselskapet Gartner hvor han hadde lederansvar for mennesker i over 30 land, og er i dag grunnlegger og leder av Fjeldstad & Partners. Han har også skrevet tre bøker.

Ledereksperten mener sjefer gjør fire klassiske feil når de skal skape endringer i bedriften:

1) Når de skal kommunisere en endring, overkommuniserer de hva det dreier seg om og underkommuniserer hvorfor.
- Lederne selv vet jo hvorfor, men de undervurderer at de ansatte ikke har den samme forståelsen. De er hissige på at endringer skal skje, helst kjapt, og peker derfor på hva som må endres. Men dette gjør det ikke noe lettere å få med seg de ansatte, sier Fjeldstad.

2) Når de snakker om hvorfor endringen er bra, overkommuniserer de hvorfor det er bra for bedriften og ikke for den ansatte.
- Ledere glemmer at det som motiverer dem, ikke nødvendigvis motiverer de ansatte. For hva får disse ut av den endringen som skal skje? spør Fjeldstad.

3) Når ledere peker på hvorfor endringen skal gjøres, er forklaringen ofte vag og ullen.
- Det holder ikke å si at "verden endrer seg - det må vi også". Man må knytte forklaringene opp til noe nært som folk kan forholde seg til hvis man skal klare å skape engasjement.

4) Tidselementet mangler. Hvorfor er endringen smart akkurat nå?
- Det høres banalt ut, men er svært viktig. Hvorfor kan man ikke utsette endringen? Det ligger nedfelt i oss alle at vi ikke liker endringer, vi frykter det ukjente. Derfor må ledere ha et gjennomtenkt svar på dette spørsmålet, sier Amund Fjeldstad. (...)

- CV-en som fanger sjefens oppmerksomhet på 15 sekunder

CV-en som fanger sjefens oppmerksomhet på 15 sekunder
dn.no 29.9.2013
Sjefer bruker svært kort tid på å lese gjennom hver enkelt CV, viser en ny undersøkelse. Foto: Ole Heggeset Sand

Her er fem teknikker for å lage en CV som blir lagt merke til - kjapt. (...)

Her er fem teknikker du kan bruke for å få CV-en din til å bli lagt merke til. Tipsene kommer fra Robin Ryan, som er karriereekspert og forfatteren bak boken "Winning Resumes": (...)

- Flaks redder supersjefene

Flaks redder supersjefene
aftenposten.no 2.6.2013
Ikke bruk kreftene dine på å etterligne Steve Jobs og bli en superleder. Skal du bli en god leder, må du ha adskillig flaks, hevder forfatter.

Ledelseslitteraturen har tilsynelatende vært en vekstbransje i årevis. Nå kommer en norsk psykolog og forfatter og setter spørsmålstegn ved mange lederguruers oppskrifter. Dag Øyvind Engen Nilsen mener at heldige omstendigheter er like viktige som gode vurderinger når noe går bra. – Vi har en tendens til å neglisjere det faktum at en stor del av de resultater som lederen oppnår, skyldes flaks og uflaks, hevder Nilsen i sin bok «Luck Management» (Fagbokforlaget). – Det kan føre til at vi sparker ledere uten grunn, altså fordi de har hatt uflaks, og ansetter ledere som ikke har gjort noe annet enn å være heldige, mener forfatteren. (...)

- Norske sjefer ansetter feil folk

Norske sjefer ansetter feil folk
aftenposten.no 26.5.2013
Tre av fem ledere har gjort feilansettelser, og flest gjør det i privat sektor. Det kan koste bedriftene dyrt.

Feilansettelsene er hyppigst blant topplederne. Hver tredje toppleder (33,9 prosent) oppgir at de har gjort over fem feilansettelser, mens 73 prosent har gjort det minst én gang.

– Det er svært kostbart å gjøre feilansettelsene, og kostnadene ser man på bunnlinjen. Vi sier at en feilansettelse koster i snitt 700 000–800 000 kroner, medregnet
lønn, kostnader til ny rekruttering og at andre må jobbe overtid. I tillegg kommer tapt produktivitet, samt ekstra belastning på kolleger, sier Aftenpostens jobbekspert innen rekruttering, og direktør i Adecco Search & Select, Guri Larsen.

Av 512 norske ledere med personalansvar, oppgir 58,3 prosent å ha gjort feilansettelser. 22,7 prosent vedgår at de har gjort det mer enn fem ganger. Det viser en undersøkelse bemanningsselskapet Xtra personell har gjort blant norske ledere.

Det er en klar overvekt av toppledere som innrømmer at de har gjort feilansettelser. Hver tredje toppleder har gjort mer enn fem ansettelser, det langt flere enn for mellomledere, fagledere, teamledere og prosjektledere (se egen tabell). (…)

- Menn som egentlig burde vært i 4. divisjon får spille i 1. divisjon

- Menn som egentlig burde vært i 4. divisjon får spille i 1. divisjon
dn.no 29.5.2013
Dette er NHH-funnene som overrasker mange.

NORSK ARBEIDSLIV: - Dette er de mest interessante tallene jeg kan tenke meg, sier NHH-professor Bertil Tungodden om kjønnsfordelingen i norsk arbeidsliv. I bakgrunnen: Forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i SSB.

- Hvordan få rett person i rett jobb? Det er en fundamental utfordring i ethvert samfunn.

Slik innledet professor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) sitt foredrag på tirsdagens vårkonferanse i Bergen. Under NHH-konferansen rettet Tungodden søkelyset mot Norges kjønnssegregerte arbeidsmarked.

For selv om norske kvinner har høy yrkesdeltakelse er det liten tvil: menn søker seg til privat sektor, mens det er overvekt av kvinner i det offentlige. Det store flertall av toppledere i Norge er menn, både i privat og offentlig sektor. (...)

Gode egenskaper: Arbeidstakere med egenskaper som idrettsutøvere vil kunne lykkes godt på arbeidsplassen. (...)

- Derfor bør du ansette «atleter»

Derfor bør du ansette «atleter»
dn.no 5.10.2013
Det er flere grunner til at ansatte med egenskaper fra idrettsverdenen presterer på arbeidsplassen. .

Når du skal ansette noen i din bedrift, bør du se etter egenskapene som kjennetegner idrettsutøvere, skriver spaltisten David K. Williams i Forbes .

For å finne disse personene bør jobbintervjuene også handle om prosjekter utenfor arbeidsplassen, som personens hobbyer og forhold til lagarbeid.

Dette er de syv kjennetegnene du bør se etter: (...)

- Distré – og smart

Distré – og smart
aftenposten.no 4.6.2013
Er det virkelig slik at den distré professoren har høyere IQ enn oss andre? En studie publisert i tidsskriftet Current Biology konkluderer med at myten kan være sann. I en test viste det seg at personer med høy målt IQ lettere gjenkjente små mønstre, men hadde større vanskeligheter med og reagerte tregere når de studerte store mønstre. Ifølge undersøkelsen bruker hjernen hos mennesker med høy IQ mer tid på å filtrere bort uvedkommende informasjon enn mennesker med lavere IQ. (...)

(Anm: A Strong Interactive Link between Sensory Discriminations and Intelligence. Current Biology 2013;23(11):1013-1017 (23 May 2013).)

(Anm: Lost in daydreams? It could be a sign you're intelligent as absent-minded children have sharper brains (dailymail.co.uk 16.3.2012).)

- Klarer ikke legge bort jobben

Klarer ikke legge bort jobben
aftenposten.no 5.7.2013
Så mange som en av ti kan ha et avhengighetsforhold til jobben. (…)

Når de opplever de negative effektene, som for eksempel søvnløshet og familiekonflikter, klarer de likevel ikke å kutte ned på jobbingen – akkurat som en alkoholiker ikke klarer å redusere drikkingen. - Nina Hareide-Larsen (33), sjef for sosiale medier i DNB (...)

Indre, uimotståelig press – En arbeidsnarkoman er en person som fyller livet utelukkende med jobb. Han eller hun har et indre press til å jobbe som vedkommende ikke kan motstå, sier Cecilie Schou Andreassen, forsker ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Hun har skrevet fagartikkelen som oppsummerer den internasjonale forskningslitteraturen om arbeidsnarkomani.

Amerikanske undersøkelser viser at så mange som hver 10. blant oss kan ha et avhengighetsforhold til jobben.

– Det finnes «glad-arbeidsnarkomane» som finner stor glede og tilfredsstillelse av arbeidet, og de som har et mer tvangspreget og gledesløst forhold til å jobbe. Felles for begge typer er at de har tanker, adferd og følelser dominert av arbeid, men det er særlig for den sistnevnte typen at overdreven jobbing har en negativ effekt på helse og forhold til andre mennesker, påpeker hun. (...)

(Anm: Ny studie: Du kan sove deg til suksess. Kanskje er hardt arbeid overvurdert? Nok søvn er i hvert fall avgjørende for hvordan du oppfattes som medarbeider og leder. Det er en ny studie gjort ved Stockholms universitet som viser dette. Forskeren har kartlagt hva vi tenker om mennesker som har sovet for lite.  (vg.no 5.7.2015).)

(Anm: Sov dig till framgång. Att sova ordentligt, och därmed se piggare ut, kan gynna dig både privat och i arbetslivet. Det visar en avhandling i psykologi vid Stockholms universitet där sömnbristens effekter på utseendet studerats. (forskning.se 15.6.2015).)

- Suksessens dobbelthet

Suksessens dobbelthet
ukeavisenledelse.no 30.9.2013
Folk som setter seg høye mål og når dem, er ofte mindre fornøyde med tingenes tilstand enn man skulle tro.

Dette fordi mange av de egenskapene som hjelper folk fremover, også har sine negative sider, konstaterer Harvard Business Review i noen ledertips de har hentet fra «Managing Yourself: The Paradox of Excellence» av Thomas J. DeLong og Sara DeLong.

Én slik tosidig egenskap handler om et sterkt driv etter å skape resultater. Enere kan bli så oppslukt av oppgavene sine at de glemmer å være åpne overfor kolleger eller hjelpe andre. Hvis man glemmer å samarbeide med andre, kan imidlertid resultatet bli at man føler seg ensom.

En annen tosidig egenskap er skyldfølelse. Dette er en følelse som kan få enerne til å produsere, men skyldfølelsen kan også få dem til å føle at de aldri gjør nok. Samme hvor godt de gjør det. Rådet er: Sett realistiske mål, og vær fornøyd når du når dem. (...)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur

Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede
aftenposten.no 6.1.2013
Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes.

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad.

Bakgrunnen for Unio-lederens karakteristikk er en fersk undersøkelse blant et representativt utvalg yrkesaktive nordmenn. Her går det frem at arbeidstagerne er relativt delt i spørsmålet om hvem deres nærmeste sjef er mest lojal overfor.

Samtidig er det tydelige forskjeller, avhengig av om man arbeider i private bedrifter eller i offentlig sektor.

Dette viser resultatene:

  • 45 prosent av norske arbeidstagere, sett under ett, mener nærmeste sjef først og fremst har sin lojalitet hos de ansatte, mens 35 prosent mener sjefen er mest lojal overfor nærmeste overordnede.
  • Når svarene deles opp etter sektor, ser bildet slik ut: I offentlig sektor svarer 40 prosent av de yrkesaktive at deres egen sjef i første rekke har sin lojalitet hos nærmeste overordnede, mens tilsvarende andel er 32 prosent blant ansatte i privat sektor.

Urovekkende
– Det er urovekkendet at de ansatte i stat og komme opplever en mer autoritetstro form for ledelse enn arbeidstagere i det private. Dette tyder på at det i offentlig sektor har utviklet seg en lydighetskultur i større grad enn i næringslivet, mener Anders Folkestad. Han tror noe av bakgrunnen for denne utviklingen er innføring av nye ledelsesmodeller i det offentlige, der man er gått bort fra tanken om at nærmeste leder er den fremste blant likemenn. I stedet har man satset på såkalte managementkulturen, som legger stor vekt på målstyring og mindre vekt på de ansattes medvirkning. (...)

– Mange psykopater i lederstillinger. (– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen.)

– Mange psykopater i lederstillinger
nrk.no 19.6.2017
Flere enn før ber om psykologhjelp for å takle en manipulerende leder. Det erfarer psykolog Siv Johansen i Larvik. Hun får inn et nytt tilfelle nesten én gang i måneden.

PSYKOPATI: Psykolog Siv Johansen i Larvik erfarer at flere enn før søker hjelp fordi de har en manipulerende leder med psykopatiske og narsissistiske trekk.

Det begynner med at du stiller spørsmål ved din egen adferd, om det er du som gjør noe gærent. Det forteller «Per» som ønsker å være anonym. Han ventet i nesten to år før han innså at han måtte søke hjelp.

Han sier det er vanskelig å sette fingeren på hva lederen egentlig gjorde, men det dreide seg om små drypp over tid og at han ble kritisert foran kolleger. Etterpå avfeide lederen det som en bagatell.

«Per» skjønte ikke omfanget av det før han fikk fysiske plager, som svimmelhet, hodepine, skjelving i kroppen og dårlig nattesøvn. Etter hvert gikk det så langt at han fikk små panikkanfall.

–Det er ofte da du tar kontakt med legen, forteller «Per». (…)

– Snakk med andre, søk støtte, skap dine egne allianser og søk hjelp tidlig. Ta kontakt med tillitsvalgt og verneombud før det får utvikle seg. I tillegg er det en god investering å bygge opp en god selvfølelse. Har man god selvfølelse, er man ikke et så lett offer for en manipulerende leder, sier Johansen.

Hun mener det viktigste rådet er at du bør bytte jobb før det går for langt.

– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016)).)

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Musikk påvirker arbeidsinnsatsen

Musikk påvirker arbeidsinnsatsen
ukeavisenledelse.no 1.6.2013
Bruk ulik musikk til ulike formål.
4 råd om hvilken type musikk som passer til ulike typer arbeid.

Bakgrunnsmusikk har noen viktige effekter. En effekt er at musikken kan ta oppmerksomhet bort fra andr ting. Musikken kan også endre humøret ditt og den følelsesmessige tilstanden du er i.

Musikk kan virke både positivt og negativt på jobben du skal gjøre. Hvordan den virker avhenger av både arbeidsoppgavenes natur og av musikkens natur. Det skriver Joanne Cantor, professor ved University of Wisconsin-Madison, i et innlegg hos Psychology Today.

Professoren har gjort flere studier av bakgrunnsmusikk, og selv om det er mye man ikke vet på dette feltet, gir hun med bakgrunn i studiene sine følgende råd:
• Hvis du utfører oppgaver som repeteres igjen og igjen som krever fokus, men ikke særlig mye problemløsende tankevirksomhet, kan du bruke oppløftende musikk som gir et løft til energi og oppmerksomheten.

  • Når oppgaven krever problemløsende tankevirksomhet eller kreativitet, råder professoren deg til å bruke motiverende musikk på forhånd og i pausene.
  • Hvis oppgaven krever at du skal behandle mye informasjon, kan monoton, zen-aktig bakgrunnsmusikk noen ganger føre til bedre kvalitet på den problemløsende tankevirksomheten.
  • Hvis du bedrifter komplisert problemløsing som krever mye tankevirksomhet, unngå typisk popmusikk med tekst. Det vil sannsynligvis føre til lavere kvalitet på arbeidet. Forsøk heller å belønne deg selv i pausene. (...)

(Anm: Is Background Music a Boost or a Bummer? (psychologytoday.com 27.5.2013).)

- Maner til dugndad, men har selv gullpensjon

Maner til dugndad, men har selv gullpensjon
ukeavisenledelse.no 28.1.2013
NHO-direktør Kristin Skogen Lund har en helt annen pensjonsordning enn det hun selv kjemper for at andre skal ha.

Ifølge Dagsavisen har imidlertid Skogen Lund selv en særdeles gullkantet pensjon. Med en årslønn på rundt 3,1 millioner kroner, betaler NHO inn over 500.000 kroner i innskudd til hennes pensjon. En vanlig lønnsinntekt på 450.000 per år, der det årlige innskuddet ligger på ca. 9.000 kroner, er rundt to prosent av de årlige innskuddene til Skogen Lund. (...)

Hun får 500.000 årlig - bare til pensjon
na24.no 28.1.2013
Kristin Skogen Lund mottar årlig 56 ganger mer enn folk flest.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund, har en årslønn på om lag 3,1 millioner kroner. Og hun kommer til å få en ytterst gullkantet pensjon, viser NHOs egne tall ifølge Dagsavisen.

Hvert år betaler NHO inn over 500.000 kroner i innskudd til hennes pensjon.(...)

- Det er ingen sammenheng mellom toppsjefens lønn og avkastningen i selskapet, viser en ny rapport

Fet lønn til sjefen gir ikke mer overskudd i selskapene
aftenposten.no 13.5.2013
Det er ingen sammenheng mellom toppsjefens lønn og avkastningen i selskapet, viser en ny rapport. Det er selskapene Norwegian og REC gode eksempler på.

KLP har analysert 25 selskaper på hovedlisten på Oslo Børs, rapporten omhandler avkastning og lederlønn de siste 14 årene.

- Vi har ikke kunnet finne noen sammenheng mellom konsernsjefens lønn og avkastningen i selskapet, sier Jeanett Bergan. Hun er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

Analysene viser derimot at disse sammenhengene er sterkere, og statistisk gyldige:

  • Jo høyere godtgjørelse til styre, jo høyere lønn til konsernsjefen.
  • Jo høyere eierandeler lederen eller styret har, jo lavere lønn.
  • Jo høyere gjeldsgrad i selskapet, jo lavere lønn.
  • Jo flere år i toppsjefsstolen, jo lavere lønnsuttelling.

Ikke fornøyd
KLP-konsernet som er blant de største eierne på Oslo Børs ønsket å finne ut om lederlønnspakkene er utformet slik KLP mener de bør være.

Bergan er opptatt av at lønnsordningene skal ha en god struktur, at uttellingen til toppsjefene er knyttet til målbare resultater, og at motivasjonseffekten er langsiktig og til selskapets beste.

- Det er styrets ansvar å etablere ordninger som gir de rette incentivene, sier Bergan. (...)

Lederlønningene stiger også når overskuddet faller (...)

– Lederlønninger (topplønninger/gullpensjon) (– Topplederlederlønningene ødelegger den norske modellen.)

Får tre mill. i pensjon
dn.no 27.4.2015
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kan heve en pensjon tilsvarende 250.000 kroner i måneden når han blir pensjonist ved nyttår.

Jon Fredrik Baksaas gir seg i Telenor til nyttår, etter 13,5 år som konsernsjef. Foto: Aleksander Nordahl. (…)

(Anm: Topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent. På ni år har topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent. – Lite som kan forsvare så høye lønninger, mener BI-professor. (...) Han mener dette kan være et resultat av manglende overvåking av subsidier og hva pengene faktisk blir brukt til. Dette gjør at store kulturinstitusjoner har mulighet til overdrevne kostnader på skattebetalernes regning. Dette viste blant annet et berømt studie av festspillene i Salzburg. (nrk.no 29.5.2017).)

(Anm: De mottar millioner av offentlig støtte og belønnes med kjempelønn. Selv om mange institusjoner er avhengig av store summer i offentlig støtte fra Kulturrådet, lønnes ledelsen med millionlønn. (Dagbladet): Gjennom en serie artikler har Dagbladet rettet søkelys mot Kulturrådet. Her fordeles årlig 1,4 milliarder av offentlighetens midler til norsk kultur og kunst. (dagbladet.no 6.7.2017).)

(Anm: Disse to er på lønnstoppen i Norge. De deler på å lede et selskap med 15 ansatte, som er verdt en brøkdel av Statoil. Hver for seg tjener de mer enn toppsjefene i Norges tre største selskaper, Statoil, DNB og Telenor, slått sammen. De to sjefene Svein Moxnes Harfjeld (53) og Trygve Preben Munthe (55) i det børsnoterte tankrederiet DHT Holdings Inc. deler en årslønn på 66,2 millioner kroner. (dn.no 2.7.2017).)

Honoraret firedoblet for Evry-styremedlemmer
dn.no 26.5.2017
Kristin Krohn Devold får en bonussjekk på tre millioner for å kunne kjøpe Evry-aksjer ved børsnotering av selskapet. Samtidig øker styrehonoraret.

Kristin Krohn Devold og Leif Teksum får økt sine styrehonorarer I Evry fra 144.000 til 675.00 kroner i år. Ved en vellykket børsnotering av it-konsernet får de to også tre millioner hver i ekstra bonus. (…)

(Anm: Rådmann får millioner i sluttpakke - og 500.000 kroner i erstatning fordi han ble «krenket» av kritisk journalistikk. Usedvanlig erstatning for den sparkede Tysfjord-rådmannen Oddbjørn Nilsen. (…) Torsdag møttes kommunestyret i Tysfjord for å avslutte oppsigelsen av rådmann Oddbjørn Nilsen, melder NRK Nordland. Han får sparken som følge av mistillit, og får en sluttavtale verdt rundt 2,5 millioner kroner. Blant annet var politikerne ikke fornøyd med rådmannens oppfølging av overgrepssakene, som VG avslørte i fjor. (medier24.no 5.5.2017).)

Telenor-direktørene gikk av etter korrupsjonssaken. Med seg fikk de 17 millioner kroner.  Finansdirektør Richard Olav Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen gikk av etter korrupsjonssak. Tilsammen fikk de 17 millioner kroner i godtgjørelse. Det viser Telenors årsrapport for 2016. Aa og Espen forlot Telenor etter korrupsjonsgransking i Vimpelcom-saken. (aftenposten.no 30.3.2017).)

(Anm: Banktopp sier fra seg bonus som Oljefondet stemte for. Toppledere i den sveitsiske storbanken Credit Suisse har fått sterk kritikk for å håve inn store summer mens banken taper penger. Ledelsen kutter bonusene med 40 prosent - en bonus Oljefondet stemte for i fjor. (dn.no 14.4.2017).)

(Anm: Klappjakt på internasjonale Credit Suisse-kunder. 55.000 utenlandske kunder hos Credit Suisse etterforskes etter lekkasje av hemmelige kontoer. Økokrim vil ikke kommentere om nordmenn er blant dem. (dn.no 14.4.2017).)

(Anm: Stortingsrepresentantenes julegave til seg selv: Ett års ekstra etterlønn. Eks-stortingsrepresentanter kan nå få inntil 24 måneders etterlønn om de ikke får seg ny jobb. Det er ett år lengre enn dagens ordning. Høyre. SV og MDG stemte imot da saken ble avgjort i Stortinget mandag ettermiddag, med 63 mot 33 stemmer. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: – Jernbanereformen sender leder­lønningene til værs. Da Jernbaneverket ble til foretaket Bane NOR hoppet lønnen for topplederen opp mer enn 75 prosent. Samtidig skal selskapet spare 500 millioner kroner for å bli konkurransedyktig. Bane NORs nye konsernsjef Gorm Frimannslund tjener 2,75 millioner kroner i årslønn. Det er et realt byks fra forgjengeren i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, som tjente drøyt 1,5 millioner kroner. (nrk.no 23.2.2017).)

(Anm: To sjefer deler 176 millioner kroner. Samtidig har 82 prosent av aksjonærenes verdier forduftet siden 2010. (Finansavisen): DHT-aksjen er ned 82 prosent siden Trygve Munthe og Svein Moxnes Harfjeld kom inn i rederiet i 2010. Selv har duoen sikret seg 176 millioner kroner i lønn, bonus og aksjer, skriver Finansavisen. (hegnar.no 11.2.2017).)

(Anm: Søppelkongen kjøpte luksusleilighet til 45 millioner kroner. Eieren av det omstridte avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger har kjøpt seg toppleilighet på Tjuvholmen til 150.000 kroner pr. kvadratmeter. (…) Han har betalt 45 millioner kroner for den 295 kvadratmeter store toppleiligheten ytterst på Tjuvholmen, skriver Dagens Næringsliv. (aftenposten.no 10.2.2017).)

(Anm: Eieren av avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger, tar ut 25 millioner kroner i utbytte. Selskapet slo seg selv konkurs i forbindelse med søppelkaoset i Oslo. Ifølge Dagens Næringsliv tar Enger, som er eneeier i Mece Invest, ut et ekstraordinært utbytte på 25 millioner kroner for 2016, i tillegg til en lønn på drøyt 2 millioner kroner. – Det er andre ting i konsernet som har gått bra, blant annet eiendom, sier Enger. (nettavisen.no 12.8.2017).)

(Anm: Kjell Inge Røkke har fått 1,4 mill. per dag i 9 år. (…) Siden Øyvind Eriksen ble sjef i Aker fra årsskiftet 2008/09 har Røkke med familie ifølge DN mottatt cirka 4,7 milliarder kroner i utbytte, noe som tilsvarer snaut 1,4 millioner kroner per døgn i ni år. Aker ASA har ikke betalt ut mer til aksjonærene siden før finanskrisen. (hegnar.no 1.3.2017).)

(Anm: FÅR FETT BETALT: Museumsdirektør ved Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, har en gullkantet avtale om etterlønn.  Foto: Anders Grønneberg Får 3 mill. i etterlønn. Nå reagerer kulturministeren. Avtalen ble inngått for åtte år siden. (dagbladet.no 25.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Fylkespolitikere tjener for mye. Det henger ikke på greip at en varaordfører i en fylkeskommune skal få høyere lønn enn en stortingsrepresentant. (…) I en rapport fra Stortingets utredningsseksjon går det frem at gjennomsnittlig lønn pr. fylkestingsmedlem 360.000 kroner i året. Siden de færreste har noe forhold til fylkeskommunen, eller i det hele tatt vet hva fylkespolitikere gjør, vil et slikt tall neppe virke opprørende. Men fylkestinget består av i hovedsak deltidspolitikere som møtes fem-seks ganger i året for å styre et forvaltningsnivå som over tid har fått færre oppgaver. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Dansker er verdens bedst betalte medicinalboss Medicinal & Biotek: En dansk direktør kan bryste sig af at være den topchef i den globale medicinalverden, som stak flest penge i lommen i 2015. (…) I rapporten ”Pursuing Excellence – Charting Industry’s Top Performance” har selskaberne regnet sig frem til, at Shire-chefens samlede kompensation i 2015 udgjorde 21,581 mio. dollars, hvilket svarer til 143,6 mio. dollars ved aktuelle valutakurser. (medwatch 23.9.2016).)

(Anm: Hydro-sjefen fikk 18 millioner for jobben i fjor (aftenposten.no 7.6.2016).)

(Anm: Først gik han til Goldman Sachs – nu får han også pension af EU. José Manuel Barroso, der var EU's topchef i årene 2004-14, modtager pension fra unionen, mens han har et millionjob hos en af verdens største banker. Parlamentarikere kræver skrappere regler. (…) EU-kommissionen oplyser til Politiken, at Barroso har bedt om og får udbetalt en såkaldt tidlig pension. Samtidig har Barroso siden juli arbejdet som bestyrelsesformand i Goldman Sachs International. (politiken.dk 27.9.2016).)

(Anm: Skogen Lund vil frata 60-åringer en ferieuke – sjekk hennes gullkantede pensjon. Hvert år betaler NHO inn 600.000 kroner i innskudd til toppsjefens lukrative pensjon. (…) En tre år gammel Nettavisen-sak om lønnsbetingelsene hennes er plutselig igjen blitt heftig delt på sosiale medier. I går leste om lag 10.000 personer artikkelen – uten at den ble vist på Nettavisens forside. (nettavisen.no 17.6.2016).)

(Anm: Dette er Telenor-saken på to minutter (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Bonusfest i Oljefondet. Forvaltere kan få en bonus på opp til 200 prosent av lønnen, dobbelt så høyt som anbefalt. (nettavisen.no 28.4.2016).)

(Anm: Statoilsjefen tjener 13,5 millioner mer enn statsministeren. Men det er ikke Eldar Sætre som troner på lønnstoppen i Statoil. (…) Men det er Statoils globale strateg, John Knight som topper lønnstatistikken i Statoils ledelse, med ei lønn på 16,8 millioner kroner. (aftenposten.no 21.3.2016).)

(Anm: Omstridt Statoil-topp slutter - får 33 millioner. Strategidirektør John Knight slutter om to år. Han får med seg en lønnspakke på 33 millioner kroner. (…) Knight, som har base i London, fikk en lønn inkludert bonus på 15,2 millioner kroner i 2016. Det er et fall fra 16,7 millioner kroner året før. (nettavisen.no 17.3.2017).)

(Anm: Har brukt fire mrd. på gullpakker. På tre år har Statoil brukt fire milliarder kroner på å tidligpensjonere ansatte. Skattebetalerne får regningen. Sløsing satt i system, mener oljeservicegründer Ståle Kyllingstad. Ved årsskiftet var Statoil og toppsjef Eldar Sætre ferdig med sin store treårige slankekur der hver femte ansatt har forsvunnet gjennom oljekrisen. (dn.no 26.3.2017).)

(Anm: Sigve Brekke fikk 13,4 mill i fjor. Telenor-sjef Sigve Brekke fikk en samlet kompensasjon på 13,4 millioner kroner i fjor. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Mat-topp tjente 10,3 mill. Konsernsjef Tommy  Korneliussen (66) i Kiwi-, Meny- og Joker-eier Norgesgruppen tjente 10,3 millioner kroner i lønn og bonus ifjor. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Nya Google vd:ns årslön – 820 miljoner. (dagensmedia.se 31.3.2016).)

(Anm: Jon Fredrik Baksaas får 250.000 kroner i måneden i pensjon. Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har jobbet som konsulent for Telenor etter at han gikk av i midten av august. Det skulle han gjøre frem til 2017, med en årslønn på 5,5 millioner. (aftenposten.no 10.11.2015).)

(Anm: - Baksaas fikk millionbonus for å ha fulgt etiske regler. Det er komisk. Stortingspolitikere reagerer skarpt. (…) Telenor betalte i januar ut en etikk-bonus på 1,7 millioner kroner til Jon Fredrik Baksaas, for etterlevelse av etiske retningslinjer. (dagbladet.no 3.11.2015).)

Siden 2009 har Ola Nordmann fått 98.100 kroner i lønnsøkning. Statsministeren har fått tre ganger mer.
dagbladet.no 7.6.2016
SV mener de høye lønningene på Stortinget er urimelig i en tid med økende arbeidsledighet.

(Dagbladet): På Vestlandet sliter enkelte kommuner med arbeidsledighet på godt over fem prosent av befolkningen.

Det er litt av grunnen til at SV protesterer mot godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som politikerne skal votere over i kveld. 

Der foreslås nemlig lønna til stortingsrepresentanter økt til 906.928 kroner. Det er en økning på 21.437 kroner, og 2,42 prosent fra 2015. (…)

Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sier Bergstø. (...)

(Anm: Rederiforbundet kritiserer Statoils bonusutbetalinger. Statoil møter skarpe reaksjoner på selskapets bonusutbetalinger «midt under oljekrisen». – Helt uforståelig, mener administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. (…) Bonus på 5, 5 prosent. (…) Gjennomsnittslønnen i Statoil var i fjor på rundt 1 million kroner. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Fra pressestøttens toppliste til solid etterlønn - Simonnes får på pukkelen. Klassekampens ansvarlige redaktør mener lønna til Simonnes kan svekke pressestøtten. Mandag ble det kjent at Vårt Lands sjefredaktør gjennom 25 år, Helge Simonnes, vil gå av så snart det lar seg gjøre. Redaktøren går av med pensjon i en alder av 60 år, med seg ut døren får han en lønnsavtale som ifølge Dagens Næringsliv er verdt sju millioner kroner. (journalisten.no 11.11.2015).)

(Anm: Tidligere Mentor Medier-direktør og redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, har fått ut 18 millioner kroner fra landets største pressestøtte-konsern. Eks-sjef får 18 millioner fra pressestøtte-bedrift (nettavisen.no 16.11.2015).)

(Anm: Simonnes solgte aksjene 7,5 millioner over markedspris. Helge Simonnes cashet nylig ut 11 millioner kroner på salg av aksjer til Mentor Medier. Pengene kommer på toppen av etterlønnsavtalen på 7 millioner kroner som han fikk da han trakk seg som sjefredaktør i Vårt Land forrige uke. (nettavisen.no 17.11.2015).)

(Anm: Hegnar krever at kulturministeren stopper gullpensjon. Ansvarlig redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen mener at kulturminister Thorhild Widvey (H) bør stoppe gullpensjonen til Vårt Land redaktør Helge Simonnes. (nettavisen.no 16.11.2015).)

(Anm: Simonnes-avtalene skal granskes av to advokatfirmaer. Mentor Medier største aksjonær ønsker en juridisk gjennomgang av de omstridte sluttavtalene til Vårt Land-redaktøren. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Vårt Land-sjefen sikret seg rett på 27 mill. kroner. Mens Vårt Land overlevde på statsstøtte, forhandlet sjefsredaktør og adm.dir. Helge Simonnes seg til verdier for nesten 30 millioner kroner. (nettavisen.no 15.12.2015).)

(Anm: JP Morgan-topp med vanvittig lønnshopp. Administrerende direktør Jamie Dimon i JP Morgan økte lønnen sin med mer enn 60 millioner kroner i 2015. Toppsjef Jamie Dimon i JP Morgan tjente rundt 238 millioner kroner i 2015, skriver Financial Times (krever abonnement). Mesteparten av lønnen kom i form av bonuser og incentivbasert lønn, mens grunnlønnen ligger på rundt 13 millioner kroner. (e24.no 22.1.2016).)

(Anm: Sjefen har bonus på 120 millioner. Den nekter han å ta gi og gir alt til de ansatte. Tidenes sjef? (dagbladet.no 4.3.2016).)

Lederlønningene i kommunene økte mest
aftenposten.no 14.4.2015
Kommunene gir sine toppledere mye rausere lønnstillegg enn næringslivet gjør. (…)

Høyere enn på lenge Kommunetoppene har ledet lønnsløpet lenge. Siden 2007 har deres samlede lønnsvekst vært nesten 50 prosent. Den har vært mer enn dobbelt så høy som for ledere i næringslivet med minst ti ansatte. Lønnsveksten for kommunale toppledere har også ligget langt over lønnsveksten for folk flest. (…)

(Anm: Regjeringen varsler milliardsmell for kommunene. (...) Regjeringen anslår selv nedgangen til å bli 1,3 milliarder kroner. (…) Lønnsveksten i kommunene i år blir 3,2 prosent – vesentlig høyere enn resten av samfunnet, hvor den blir beregnet til 2,7 prosent. (vg.no 4.5.2015).)

(Anm: Eks-sjefer blir spesialrådgivere med millionlønn. Tidligere Nav-direktør Joakim Lystad er den siste i en stadig lengre rekke av spesialrådgivere som sitter i departementene og hever millionlønn karrieren ut, selv om de hverken har ledelses- eller personalansvar. (nrk.no 23.4.2015).)

Helge Lunds fallskjerm: Opptil 395 millioner
dn.no 8.4.2015
Helge Lund drar inn store summer når BG Group selges.

Helge Lund sluttet i Statoil ifjor høst og begynte i BG Group 9. februar i år. Det tok ikke lang tid før BG Group blir kjøpt opp og Lund mister jobben.

Oljegiganten Shell har lagt inn bud på det britiske olje- og gasselskapet. Aksjonærene kan juble over en budpremie på 50 prosent. En som også kan juble er den norske toppsjefen. (...)

(Anm: Meglerne håver inn på gigantoppkjøpet. Honorarene til Shell og BG Groups rådgivere kan passere milliarden. (dn.no 9.4.2015).)

Disse statslederne tjener best
aftenposten.no 26.3.2015
Barack Obama topper listen over de best betalte statslederne. Vladimir Putin, som kuttet lønnen sin med 10 prosent i starten av mars, ender på en 8.plass. (…)

Flere medier har den siste tiden lurt på og spekulert i hvor rik den russiske presidenten Vladimir Putin egentlig er. Enkelte mener han skjuler rikdommen, og spekulasjonene går høyt om både kontoer i Sveits, ulike fond, fly og eiendommer.

Siste nytt er at en russisk finansmann hevder at Putin har en hemmelig formue på 200 milliarder dollar, eller 1600 milliarder norske kroner, skriver Washington Post. (…)

- Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.
aftenposten.no 3.6.2016
H&M-sjef Karl Johan Persson tjente like mye som omtrent 15.000 av kjedens bangladeshiske syersker i fjor.

H&M-sjef Karl Johan Persson fikk 132 millioner i lønn og utbytte fra H&M i fjor. Syersken Murio, som syr t-skjorter for H&M på en tekstilfabrikk i utkanten av Dhaka, Bangladesh, har en grunnlønn på i underkant av 8400 kroner i året. For å tjene nok, jobber hun mange timer overtid hver uke.  (…)

(Anm: – Topplederlederlønningene ødelegger den norske modellen. Topplederlønningene i Staten øker hvert år, samtidig som norske lønnsforskjeller blir større. Partiet Rødt raser over at alle snakker om økende klasseskiller, men at ingen gjør noe med det. (nrk.no 31.3.2015).)

– Urimelig å sammenligne lederlønn med vanlige arbeidstakere
nrk.no 16.3.2015
Hun tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Men LO-leder Gerd Kristiansen forsvarer sin egen millionlønn.

– Vi tjener godt i LO, det gjør vi, sier Kristiansen.

Med en lønn på 1,2 millioner kroner årlig, som suppleres med styrehonorarer, er den samlede inntekten til LO-lederen nesten 1,6 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Til sammenligning tjener statsminister Erna Solberg om lag 1,5 millioner kroner på å være Norges øverste politiske leder. (…)

- Statoil må låne milliarder for å betale aksjeutbytte

Statoil må låne milliarder for å betale aksjeutbytte
dn.no 20.1.2015
Statoil skal kutte over 30 milliarder kroner i sin spareplan. Men selskapet insisterer på å betale aksjeutbytte til sine eiere. Det betyr at selskapet må låne penger for å få dette til.

Selv om tidenes spareplan er satt i gang i Statoil og oljeprisen er halvert i løpet av seks måneder, vil selskapet fortsatt betale titall milliarder kroner i aksjeutbytte, skriver Stavanger Aftenblad.(...)

Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi mener at Statoil må endre utbyttekursen sin.

– Når Statoil må låne penger for å kunne garantere utbytte, er det en ufornuftig bruk av penger. Og det meste av dette går til staten, som jo eier 67 prosent, sier Sande.

Finansdirektør Torgrim Reitan i Statoil er ikke enig.

– Vi er opptatt av å være konsistente, og at utbyttepolitikken skal ligge fast også ved svingende priser. Og husk at 100.000 investorer har betrodd oss pengene sine ved å kjøpe Statoil-aksjer, og de forventer avkastning, sier Reitan. (…)

(Anm: Styrelederne fikk nesten tre ganger vanlig lønnsøkning. Mens styrelederne i Norge har en gjennomsnittlig lønnsøkning på 9 prosent, var vanlige ansattes lønnsøkning 3,3 prosent i fjor. (aftenposten.no 10.2.2015).)

(Anm: Analytiker: - Oljebransjen har brukt penger som fulle sjømenn. Thina Saltvedt i Nordea Markets mener oljebransjen kan takke seg selv for smellen de opplever nå. (dagbladet.no 13.6.2015).)

Sjekk politiets elleville lønnsfest
nettavisen.no 12.12.2014
Polititoppenes snittlønn nærmer seg millionen

De 50 best betalte ansatte i Politidirektoratet har i gjennomsnitt økt lønnen med over 150.000 kroner fra januar 2013 til november i år.

Mens gjennomsnittslønnen for snart to år siden var 834.464 kroner, er den nå oppe i 988.820 kroner, en vekst på 18,5 prosent, skriver Dagbladet.

I Norge var lønnsveksten til sammenligning 7,3 prosent i denne perioden. (…)

Trøim trapper ned i Fredriksen-systemet: Får 1,6 milliarder
dn.no 29.7.2014
Tor Olav Trøim (51) får med seg aksjer for 1,6 milliarder kroner når han etter 19 år gir seg som John Fredriksens høyre hånd. (…)

Utenlandsformue
Trøims formue har vært ukjent i mange år.

Sivilingeniøren fra Sandefjord skattet i til Kypros, men dukket opp i ligningslistene i Norge i 2008. Da var han oppført med en formue på 77 millioner kroner, samt en inntekt på 34 millioner kroner.

Ifølge Finansavisen skal Trøims formue ha blitt tvangsflyttet til Norge av skattemyndighetene.

- Jeg har ikke flyttet til Norge, og jeg har heller ingen planer om å gjøre det, sa  Trøim til Finansavisen den gang. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

Reagerer på at eks-ledere beholder lønnen
kommunal-rapport.no 24.6.2014
En ting er å diskutere fallskjermer og etterlønn, men dette er noe helt annet og verre, mener SVs Ivar Johansen om kommunens topplederavtaler.

– Folk ute på byen sier at denne saken stinker, kommenterte Ivar Johansen (SV) da saken om Oslo kommunes topplederavtaler ble debattert i bystyret. Kommunen vil trolig endre på ordningen. (…)

Olav Thon: - Norske lederlønninger er for høye
dagbladet.no 19.6.2014
. Gir dårlig ledelse, mener han. (...)

- Du blir ikke veldig rik av å være ansatt i Norge
dn.no 19.6.2014
NHO-leder Kristin Skogen Lund er ikke enig i lederlønnkritikken fra eiendomsmilliardær Olav Thon.

Norske lederlønninger er så høye at de stjeler fokus fra arbeidsoppgavene på jobben, mener eiendomsmilliardær Olav Thon.

- Jeg tror at kjempestore lederlønninger i seg selv er en kapital som må passes på og forvaltes. Hvis man får altfor mye å forvalte personlig, så blir fokus tatt noe vekk fra den daglige oppgave, sier han et intervju med NRK.  (…)

- Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene
nettavisen.no 18.6.2014
Tar ut store summer, på tross av at hundrevis mister jobben.

Norske medier er inne i en krisetid. Det kuttes og nedbemannes over hele landet. Mediekonsernet Amedia skal kutte kostnadene med en halv milliard kroner. Ifølge Norsk Journalistlag kan 1000 norske journalister miste jobben i løpet av 2014.  (…)

Vil ha 1,47 millioner som makslønn
nettavisen.no 10.6.2014
Audun Lysbakken vil at ingen i staten eller i statlig eide selskaper skal tjene mer enn statsministeren.

SV-leder Audun Lysbakken vil kutte lønna til sjefene i statseide selskaper med opptil 90 prosent. (…)

Synergiker'n
aftenposten.no 7.6.2014
Mens hodene ruller i norsk presse, får den største mediesjefen av dem alle 6 millioner kroner i bonus. Da er det godt Rolv Erik Ryssdal har en plan for å redde avisene. (...)

- Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted, sa han.

Det var ikke akkurat dét ordet redaktører og andre bladfyker hadde håpet på. (...)

Fikk nisifret beløp for to års styrearbeid
e24.no 25.4.2014
Styrelederne i de store, børnoterte selskapene tjente småpenger sammenlignet med Kristian Siems honorar - som hevet 133 millioner på to år i en 50 prosents stilling.

Arbeidende styreformann Øyvind Eriksen i Aker Solutions var ifølge Norsk institutt for styremedlemmer den best betalte styrelederen blant selskapene på Oslo Børs i 2013.

Men med en kompensasjon på rundt seks millioner sitter han igjen med småpenger sammenlignet med Kristian Siem, som er styreleder i Siem Industries.

Ifølge selskapets årsrapport skal styrelederen benytte 50 prosent av sin arbeidstid og -kapasitet, samt sine kunnskaper, for å fremme selskapets interesser.

- Den årlige kompensasjonen består av en basiskompensasjon på 600.000 dollar, pluss ytterligere kompensasjon tilsvarende fem prosent av det reviderte nettoresultatet som overstiger fem millioner. (...)

Byråkrater tjener 1,2 millioner i snitt
nettavisen.no 10.4.2014
Sjeføkonom Terje Strøm hos NyAnalyse har tatt en titt på lønnsfesten til statlige sjefer.

Rå lønnsfest for statlige sjefer.

Rådgivningsselskapet NyAnalyse har tatt for seg lønningene for ulike ledergrupper i offentlig administrasjon, departementer og direktorater i Staten.

Det de har kommet frem til er at lederne i staten har hatt en saftig lønnsutvikling de siste årene.

- Det er likevel tydelig at lederstillinger i det offentlige er langt bedre betalt enn før. For eksempel er årslønn for en ekspedisjonssjef i departementene på 1,2 millioner kroner i gjennomsnitt, sier Terje Strøm, sjeføkonom hos NyAnalyse, til Nettavisen NA24. (...)

Offentlige topplønner øker mest
nrk.no 9.4.2014
Toppledere i statens hadde i fjor en lønnsvekst på 5 prosent. Vanlige lønnstakere og private ledere fikk mye mindre.

I fjor var lønnstilleggene for statens toppledere en firedel høyere enn det vanlige lønnstakere fikk. Med 5 prosent lønnsvekst fikk statens toppledere en solid vekst i kjøpekraften i fjor, skriver Aftenposten.

For de fem årene mellom 2008 og 2013 viser tallene fra det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) at kommunale og fylkeskommunale toppledere hadde en lønnsvekst på 30 prosent. (...)

DNB-sjefens spleisebidrag: 485.000 mer i lønn
aftenposten.no 13.3.2014
Økte rentemarginer gir jubelresultater for norske banker. Dermed får også DNB-sjef Rune Bjerke mer i bonus.

I fjor vinter slo DNB-sjef Rune Bjerke fast at det må et spleiselag til for å gjøre bankene mer solide. Selv gikk han opp en vanlig norsk årslønn. (...)

(Anm: DNB-sjefen gikk fra spleiselag til lønnshopp. Rune Bjerke har sluttet å snakke om et spleiselag med kundene. I fjor tjente han enda mer. (aftenposten.no 12.3.2015.).)

Krever full gjennomgang av kommunens topplederavtaler
kommunal-rapport.no 30.1.2014
Bystyrepolitiker Carl I. Hagen (Frp) reagerer kraftig på opplysningene som Kommunal-Rapport.no avdekker.

Carl I. Hagen (Frp) reagerer kraftig på opplysninger Kommunal-Rapport.no har fått innsyn i. Den tidligere Frp-lederen mener det er forkastelig at toppledere i Oslo får med seg lønna når de sier opp etter eget ønske.

Carl I. Hagen er ikke fornøyd med byrådets svar på hans spørsmål om topplederlønninger i Oslo kommune. Spørsmålene ble stilt etter at Kommunal-Rapport.no skrev om en toppleder som sluttet «etter eget ønske» og beholdt lønnen på 1 million kroner. (...)

SV-Kristin kan ta ut full stortingspensjon: – Det er jo helt sinnssykt
tv2nyhetene.no 12.9.2013
STAVANGER / OSLO (TV 2): 21 stortingspolitikere og statsråder forlater politikken med gullkantet alderspensjon. Kristin Halvorsen har rett til å ta ut pensjon allerede nå, 53 år gammel. (...)

Hun vil da kunne motta en årlig alderspensjon på 583.076 kroner. Hun kan motta pensjonen selv om hun tar seg annet inntektsgivende arbeid, så lenge dette ikke overstiger samme beløp. (...)

Tapte plassen, men fikk full gullpensjon med et nødskrik
na24.no 10.9.2013
Inga Marte Thorkildsen sier farvel til Stortinget, men velkommen til gullpensjon. Så mye får hun.

For Inga Marte Thorkildsen (37) ble valgresultatet dobbelt leit. Ikke bare mister hun posisjonen som barne-, inkluderings- og likestillingsminister, hun mistet også stortingsplassen sin på vestfoldbenken.

Trøsten hennes er at hun i siste liten klarte å nå full opptjeningstid i den gullkantede gamle stortingspensjonsordningen. Etter mye bråk om ordningen, og ikke minst etter flere rettssaker om misbruk av ordningen, ble stortingspensjonen omgjort med virkning fra 01.12 2012. (...)

Cirka 50.000 kroner per måned
Det betyr at hun kan se frem til alderdommen uten nevneverdige bekymringer. Full stortingspensjon etter gammel ordning utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget - som er gjeldende lønn for stortingsrepresentanter - i skrivende stund 836.579 kroner.

Det betyr at Thorkildsen kan se frem til en årlig pensjon på 552.142 kroner, eller 46.012 kroner månedlig fra 65 års alder og livet ut. (...)

Sa nei til 500 millioner i lønn
na24.no 29.8.2013
Svensker åpnet nytteløst pungen på vidt gap.

Mads Syversen er en av finans-Norges mektigste menn. I dag fyller han 50 år, noe langt over 100 gjester skal feire.

At det blir årets finansfest er det ingen tvil om. For de fleste av Norges rikeste vil være til stede og blant disse finner man personligheter som Kjell Inge Røkke og Jan Petter Sissener.

- Hvem som kommer og hvor det skjer, er hemmelig, er alt Syversen vil si til Nettavisen NA24. (...)

Stud.fag på Wang
I 30 år har Syversen vært tilknyttet den norske finansbransjen, de siste 20 som en av de største og mektigste. Alt han har av utdannelse er gymnaset og ett år med Stud.fag på Wang.

- Jeg begynte i gamle DNC på postavdelingen i 1983. Etter hvert var jeg innom ulike back office-avdelinger før jeg havnet på meglerbordet, sier Syversen. (...)

Smiley skal tøjle chefens løn
politiken.dk 31.7.2013
Fairness. Peter Macleod er manden bag Wagemark, en smiley-ordning til firmaer, der viser lønforskelle blandt ansatte.

Canadisk fond lancerer smiley til firmaer, hvor chefens løn ikke er for høj i forhold til de ansattes løn.

Der er ikke noget galt i, at direktøren tjener flere penge end rengøringsassistenten.

Men grådige direktørlønninger og store løngab ødelægger arbejdsglæden, motivationen og engagementet hos medarbejderne. Især hvis chefens løn stiger hele tiden, mens de ansatte må holde igen midt i krisen. (...)

Bonus til delstatlige laksesjefer i strid med reglene
aftenposten.no 24.7.2013
Bonuspakken i Cermaq er i strid med statens retningslinjer. Det innrømmer Cermaq selv.

Toppledelsen i Cermaq får en halv årslønn for å ha fremforhandlet avtalen der deler av oppdrettselskapet selges. I følge Dagens Næringsliv var næringsminister Trond Giske helt ukjent med den lukrative bonuspakken.

Styreleder Bård Mikkelsen i Cermaq vil ikke svare på Aftenpostens spørsmål om hvordan bonusavtalen er skrudd sammen.

- Styret har innhentet en ekstern juridisk vurdering av avtalen, der juristene blant annet så på de statlige retningslinjene når det gjelder lederlønn. Denne avtalen avviker fra disse retningslinjene, sier Mikkelsen. (...)

Slik forsvarer sjeføkonom skyhøye meglerlønninger
dn.no 15.7.2013
- Alle kan ikke bli rikere enn andre, sier Harald Magnus Andreassen (57) i sommerprat med DN.no.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securites mener selv han ikke er rik. Han har bare brukt litt mer på bil, hus og hytte enn de fleste.

- Den første millionen tjente jeg da jeg gikk fra konsulentbransjen til meglerbransjen, avslører meglertoppen i sommerprat med DN.no. (...)

Varsellampene lyser
Tarje Bjørgum - strategisk rådgiver, Abelia
aftenposten.no 5.7.2013
Kunnskap. Produktivitets veksten flater ut, og vårt lønnsnivå er 60 prosent høyere enn i land vi konkurrerer med. (...)

Vårt viktigste fortrinn er kunnskapen i hodet og kompetansen i hendene hos norske arbeidstagere. Kunnskap utgjør 84 prosent av nasjonalformuen vår, men hva gjør vi når andre land er i ferd med å ta igjen vårt forsprang?

Hvis Norge var en bedrift, ville styret blitt presentert for to alternativer: enten en gradvis nedtrapping av det særnorske lønnsnivået eller tung investering på kunnskap slik at ingen vil bytte ut norske bedrifter med billigere løsninger. Jeg tror ikke nordmenn er innstilt på lavere lønninger eller kutt i velferden, slik vi har sett i andre europeiske land. Oljen vil ikke være vår redning for alltid, så hvordan unngå å havne i samme knipe? Vi må bli verdensmester i teknologi, kunnskap og effektivitet. (...)

Bruker mer enn gigantene på styrehonorarer
na24.no 2.7.2013
Statoil, Tine og Telenor har mange titalls tusen ansatte og omsetter for hundrevis av milliarder. Men ingen av dem når opp til Innovasjon Norge når det gjelder utbetalinger til styrearbeid.

Innovasjon Norge betalte i fjor ut til sammen 7.114.200 kroner i styrehonorarer til i alt 135 styremedlemmer. (...)

Til sammenligning hadde Telenor samme år en total godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen på 3,7 millioner kroner.

Mens Innovasjon Norge fordelte 6,9 milliarder kroner i 2012, omsatte Telenors 33.000 ansatte for 102 milliarder samme år.

Norges største selskap Statoil brukte til sammen 4,8 millioner kroner på honorarer til styret og diverse utvalg i 2012. (...)

Tar ut avis-millioner, tross underskudd og statsstøtte
aftenposten.no 10.5.2013
Underskudd i tre av avisene til lokalaviskonsernet og milliontilskudd fra staten er ikke til hinder for et unormalt stort utbytte til eierne.

Selskapet leverte regnskap under navnet Jæren Avis AS for 2012, men skiftet i april i år navn til Nordsjø Media AS, skriver aftenbladet.no. (...)

Telenor-topper fikk 20 prosent mer i fjor
aftenposten.no 22.4.2013
Etter ti år på Telenor-toppen, har Jon Fredrik Baksaas fått over 100 millioner i lønn, opsjonsgevinst og bonus. (...)

Statens toppledere tjente mest
aftenposten.no 14.4.2013
Arbeidsminister Rigmor Aasrud (Ap) er arbeidsgiver for statsansatte toppledere.

Statens toppledere hadde i fjor en lønn på over 1 million kroner i gjennomsnitt. Det var 23 prosent mer enn sjefene i store bedrifter i næringslivet.

Topplederne i staten tjener i gjennomnitt adskillig bedre enn sjefene i bedrifter med ti ansatte eller mer.

Politikere i ulike farger er med jevne mellomrom forarget over grådighet og høye lønninger i næringslivet. Ser en på gjennomsnittet burde heller kritikken gå mot statens egne toppledere og statsråd Rigmor Aasrud som har det formelle arbeidsgiveransvaret for statsansatte.

I fjor tjente nemlig 243 toppledere i staten i gjennomnitt 1,051 millioner kroner i grunnlønn og faste og variable tillegg. Lønnsveksten deres i fjor var 3,5 prosent.

Til sammenligning hadde 10.583 administrerende direktører i bedrifter med ti eller flere ansatte i gjennomnitt en lønn på 855.600 kroner, inklusive bonus og uregelmessige tillegg. Lønnsveksten for alle disse samlet var 0,3 prosent i fjor. (...)

- Meningsløst
kampanje.no 2.4.2013
Stortingsrepresentant reagerer på Elisabeth Gjølmes millionlønn. - At en kommunikasjonssjef i et statlig selskap skal tjene mer enn én million kroner mer enn statsministeren, er meningsløst, sier stortingsrepresentant.

Konsernledelsen på sju personer i helstatlige Posten koster selskapet mer enn 24 millioner kroner i lønn, bonus og pensjon i året, skriver avisen Dag og Tid.
Alle i konsernledelsen har lønninger på over to millioner kroner. Størst oppmerksomhet får kommunikasjonsdirektøren, Elisabeth Hegg Gjølme, som hadde en grunnlønn på 1.767.746 kroner i 2011. I tillegg fikk Gjølme en bonus på 295.510 kroner, naturalytelser på 11.602 og det ble bokført pensjonskostnader på 376.085. Samlet utgjorde dette 2.240.943 kroner. På toppen kommer en etterlønsavtale om full lønn i ni måneder etter en oppsigelsestid på seks måneder. (...)

«Vår vurdering er at lønninger på dette nivået kan synest litt høyt». (...)

Fet lønnsøkning for offentlige sjefer
e24.no 25.3.2013
GODE DAGER: Toppsjefer i staten og kommunene sikret seg i fjor en lønnsøkning langt over sjefer i det private.

Sjefer i det offentlige topper statistikken for lønnsøkning i fjor. I privat sektor var det få sjefer som kunne feire. (...)

Mens lederne under statens lederlønnssystem bare fikk 1,5 prosent lønnsøkning, kunne lederne innenfor hovedtariffavtalen se at lønnen i snitt økte med 7,9 prosent. (...)

Rekordutbetaling til Helge Lund
dagbladet.no 22.3.2013
13,5 PROSENT LØNNSVEKST: Helge Lund tjente 13,8 millioner kroner i 2012. Hele ledergruppa totalt har unnet seg en lønnsvekst på 24 prosent.

Økte inntekten med 13,5 prosent fra 2011 til 2012. I samme periode økte utbetalingene til ledergruppa totalt med 24 prosent.

(Dagbladet): Statoil-sjef Helge Lund fikk 13,8 millioner kroner i samlede godtgjørelser i fjor. Det viser selskapets årsrapport, som ble lagt ut i dag. 7,2 av disse millionene var fastlønn. Årsrapporten for 2011 viser at Lund hadde utbetalt 12,2 millioner i fjor. 6,9 av disse var fastlønn.

Statoilsjefen har dermed hatt en fastlønnsvekst på 3,6 prosent og en samlet vekst i utbetalinger på 13,5 prosent på ett år. (...)

DNB-sjefen tjente 7,2 millioner i fjor
nrk.no 14.3.2013
11 konserndirektører i DNB fikk en samlet godtgjørelse på 54,4 millioner kroner i 2012. Sjefen for meglerhuset tjente langt mer enn konsernsjefen. (...)

Rune Bjerkes årslønn økte fra 4,75 til 4,92 millioner kroner fra 2011 til 2012. Økningen tilsvarer 3,5 prosent, og er dermed lavere enn lønnsveksten folk flest fikk i løpet av fjoråret.

Men dersom man i stedet ser på utbetalt lønn fra DNB, er vekhsten 6,4 prosent, noe som er litt mer enn veksten i den totale godtgjørelsen han fikk fra finanskonsernet.

I tillegg til 5,21 millioner i utbetalt lønn, fikk Bjerke en bonus på 1,71 millioner og hadde frynsegoder verdt 272.000 kroner i løpet av fjoråret.

Den samlede godtgjørelsen til DNBs konsernsjef endte dermed på 7,198 milioner kroner for 2012. (...)

Oslo-topper tjener mer enn statsrådene
osloby.no 13.3.2013
Oslo-toppene er bedre betalt enn kollegene i Bergen og Trondheim, men taper mot kommunesjefene i København og Stockholm. (...)

Kvinner på topp

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen tjener mest (1 361 600 kroner), etterfulgt av kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson (1 352 200 kroner) og administrerende direktør i Undervisningsbygg, Rigmor Hansen (1 344 200). Oslos politiske toppledere byrådsleder Stian Berger Røsland (H) og Fabian Stang (H) tjener det samme som statsrådene. Deres årslønn er nå 1 158 927 kroner. (...)

SAS-BRÅKET
Lederbonusene gjør nye kutt vanskeligere

aftenposten.no 26.1.2013
(...) Ledelsen i SAS har redusert sine sjangser til å lykkes, det mener professor i strategi og ledelse William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

- Ledelsen gjorde en skikkelig feilvurdering da de ga ledere bonuser. Det er helt utrolig at de gjorde akkurat det. Konsekvensen på lang sikt blir at de ikke får noe goodwill fra sine ansatte, sier Brochs-Haukedal. (...)

Får 18 000 kroner dagen
dagbladet.no 29.11.2012
FÅR MEST I MESTA: Tidligere Høyre-statsråd Børge Brende får 18 100 kroner per dagsverk som styreleder i statseide Mesta. Ingen andre styreledere i statseide selskaper får mer per dag.

(Dagbladet): Riksrevisor Jørgen Kosmo la tirsdag fram en rapport som hudfletter regjeringen for et enormt honorargap i styrene til de statseide selskapene. (...)

Og regjeringen setter pris på Brende. I september ble han hentet inn som styremedlem i Statoil, et verv som i fjor kastet av seg 370 170 kroner i fjor. Dermed ligger han an til å kunne heve om lag 728 670 kroner i styrehonorarer. (...)

Avinor-sjef får gullpensjon fra SAS
aftenposten.no 16.11.2012
Avinor-sjef Dag Falk-Petersen får 75.000 kroner i måneden i pensjon fra SAS, sin gamle arbeidsgiver. Samtidig forhandler Avinor og SAS om eiendomskontrakter verdt store summer. (...)

Etter at NRK tok opp spørsmålet om pensjon, og i tillegg påpekte fordelaktige kortavtaler som Avinor-sjefen fortsatt har med SAS, erklærte Falk-Petersen seg inhabil, etter råd fra advokatfirmaet Kluge. (...)

LO-pampens årslønn: 1.900.000 kroner
e24.no 28.10.2012
PAMP: LO-lederen Roar Flåthen får sterk kritikk fra opposisjonen på Stortinget som mener det er forskjell på liv og lære. Her fra en tale på Handel og Kontors landsmøte.

1,2 millioner i årslønn er ikke nok: Arbeidernes talsmann Roar Flåthen tjener 680.000 kroner på styreverv i tillegg. (...)

Rikfolket styrer de statlige selskapene
tv2nyhetene.no 27.10.2012
Tjente i snitt over 4,5 millioner i fjor.

Styrene i de statlig eide selskapene er bemannet av Norges rikeste menn og kvinner. I gjennomsnitt hadde styremedlemmene en skattbar inntekt på 4,51 millioner kroner i 2011.

Ifølge en gjennomgang Klassekampen har foretatt, blir de ti største statseide norske selskapene styrt av næringslivstopper som sitter i gjennomsnittlig sju styrer hver. De har i stor grad eierskap og styring av selskaper som levevei.

Ifølge oversikten tjener styremedlemmene med bakgrunn fra Høyre fire ganger mer i snitt enn medlemmene med bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig formue blant styremedlemmene er 16 millioner kroner.

14 utenlandske styremedlemmer og de ansattes valgte representanter er ikke med i gjennomgangen. (©NTB)

Vanvittige advokatlønninger
ukeavisenledelse.no 23.10.2012
Er det noen som får lønn som de ikke fortjener, er det forretningsadvokater i de store firmaene. (…)

DN fortalte i går at de 500 partnerne i de store advokatfirmaene i fjor økte inntekten sin med 17 prosent. Det alene er ille og grunn til å spørre hvordan det er mulig. Flere av advokatene har en inntekt på rundt 30 millioner kroner. 40 av dem tjener mer enn 15 millioner kroner. (…)

Et tankekors er det ellers at staten som er så opptatt av for høye lederlønninger, gladelig bruker de svindyre advokatene. (…)

Rystet over syk lønnsvekst for helsetoppene
tv2nyhetene.no 19.10.2012
Enkelte ledere har hatt en lønnsvekst på 25 prosent på ett år. – En lissepasning til neste lønnsoppgjør, sier lederen for Sykepleierforbundet. (...)

Lederne for de fire regionale helseforetakene har i gjennomsnitt økt sin skattbare inntekt med vel 150.000 fra 2010 til 2011. Til sammen tjente de fire topplederne 7.141.789 kroner i 2011. (...)

Statens toppsjefer lønnes godt
aftenposten.no 19.10.2012
Helge Lund, Rune Olsø og andre sjefer i hel- og delstatlige selskaper tjente langt bedre enn statsministeren. (...)

Får 12,2 millioner i superbonus
na24.no 15.10.2012
GOD PENSJONSORDNING: Pensjonsordningen til statsråder og regjeringssjefer kan i beste fall tilsvare en årlig lønn på 3,4 millioner kroner.

Jens Stoltenberg tjener mer enn du tror.

Lønnen til stortingsrepresentanter og statsråder er gode sett i forhold til norsk gjennomsnittslønn på mellom 450.000 og 500.000 kroner (arbeidstaker i heltidsstilling). En stortingsrepresentant tjener i år 750.900 kroner, en statsråd 1.111.200 kroner, mens statsministeren tjener 1.366.700 kroner.

Men det er på pensjonsområdet at de nevnte politikerne virkelig skiller seg ut fra folk flest. (...)

Hver tredje Entra-ansatt er sjef
aftenposten.no 10.10.2012
51 av 163 medarbeidere har en leder stilling i eiendomsselskapet til nærings- og handelsminister Trond Giske.

Det trengs mange sjefer for å styre de statlige eiendommene i Entra til næringsminister Trond Giske (Ap).

- Dette er et selskap som nå ikke har tillit og troverdighet, sier nestleder i Stortingets næringskomité Svein Flåtten (H). (...)

NRK-sjefens ukjente gullavtale
dagbladet.no 9.10.2012
KAN SMILE BREDT: Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas fratrer sin stilling i mars neste år. Går han av med pensjon da kan han forvente seg nærmere 700 000 kroner i året.

Hans-Tore Bjerkaas kan innkassere over 12,3 millioner kroner de neste årene. (...)

22 av 27 statlige toppsjefer tjener mer enn Stoltenberg
aftenposten.no 9.10.2012
22 av 27 toppsjefer i statens heleide selskaper hadde høyere fastlønn enn statsministeren i fjor.

På toppen kommer bonuser og pensjonsavtaler Jens Stoltenberg bare kan drømme om. (...)

- Entra-styremedlem
e24.no 6.10.2012
STRENG VURDERING: Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt (bildet) mener det må anlegges en strengere habilitetsvurdering enn ved en triviell byggesak.

Rune Olsø kan miste jobben som toppsjef i Entra Eiendom hvis det viser seg at et av styremedlemmene som ansatte ham, var inhabil.

Det mener Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor ved Universitetet i Bergen og spesialist på forvaltningsrett. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

Sjefsansettelse sto ikke på dagsordenen da Olsø fikk jobben
ukeavisenledelse.no 5.10.2012
Vedtak om ansettelse av ny toppsjef sto ikke på dagsordenen da Entra-styret møttes i september. Likevel ble Rune Olsø ansatt som ny sjef. (...)

Mente Giske-venn ikke var kvalifisert til toppjobb
nrk.no 4.10.2012
Både lederen og nestlederen i styret i Entra var negative til å ansette Rune Olsø som direktør i selskapet. (...)

Sterke reaksjonar på høge leiarlønningar
nrk.no 3.10.2012
Grasrota i Arbeidarpartiet og LO rasar over at sjefen for det heilstatlege eigedomsselskapet Entra i fleire år har vore lønnsleiande i bransjen. (...)

Statens toppledere på lønnstoppen: – Giske har ikke løftet en finger
nrk.no 2.10.2012
Det helstatlige selskapet Entra Eiendom har i mange år vært lønnsledende blant norske eiendomsselskaper, noe som er stikk i strid med regjeringens påstand om at den vil bekjempe lederlønnsveksten i statlige selskaper.

NRK har sammenlignet lederlønningene i forskjellige eiendomsselskaper. Olav Thons daglige leder har en lønn på 1,5 millioner kroner, mens Selvaag og Obos har lederlønninger på henholdsvis tre og 4,3 millioner kroner.

På toppen ligger statens eget eiendomsselskap, med en lederlønn på 5,3 millioner kroner. (...)

Statlige ledere tjener mye mer
na24.no 17.9.2012
- Ren sløsing av fellesskapets midler, raser Bedriftsforbundet.

En fersk analyse av lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor versus privat sektor i perioden 2009 til 2011 viser at offentlige ledere øker lønnen kraftig i forhold til privat sektor (se tabell nederst i saken).

Det er NyAnalyse som på oppdrag av Bedriftsforbundet har utført analysen som er en gjennomgang av reviderte tall frigitt av Teknisk Beregningsutvalg (TBU). (...)

- Dette er en ukultur som nå sprer seg i staten
nettavisen.no 20.8.2012
SPESIALRÅDGIVER?: Torsdag i forrige uke gikk Øystein Mæland av som politidirektør. Nå kan han ifølge DN ende opp som spesialrådgiver i politi- og beredskapsdepartementet. KrF-leder Knut Arild Hareide mener Mæland heller bør få en annen lederstilling. (...)

- Dette er en ukultur som nå sprer seg i staten, at ledere som går av ulike årsaker, blir spesialrådgivere med veldig høy lønn, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Nettavisen.

- Dette er det ingen forståelse for, og det er med på å skape en usunn kultur innenfor det offentlige, sier Hareide. (...)

Liv mot lære
Leder
aftenposten.no 10.8.2012
«Jonas ga ekskollega superlønn». Slik lød VGs overskrift i går. I saken fremgår det at Norges ambassadør til OECD i Paris, Tore Eriksen og hans kone, har en samlet godtgjørelse på over 2,5 millioner kroner. Eriksen var, før han gikk til toppstillinger i Finansdepartementet, kollega med Jonas Gahr Støre ved Statsministerens kontor.
Ved første øyekast handler VGs sak om vennetjenester mellom tidligere kolleger og om grådighet fra en finansbyråkrat som lenge har ivret for moderasjon. (...)

Det viktigste Støre bør svare for, er derfor hva han i sine snart syv år som utenriksminister har gjort for at hans eget UDs generelle ordninger står i stil med hans egen regjering og partis formaninger om lønnsmoderasjon og nøysomhet. Igjen kan det virke som om livet står i kontrast til læren. Slikt tar seg sjeldent vakkert ut. (...)

Jonas Gahr Støre ga ekskollega superlønn
vg.no 10.8.2012
Kona får også millionlønn av staten - med hjemmekontor i Paris (...)

Men da Støre hørte at hans gamle kollega fra Statsministerens kontor, Eriksen, hadde søkt, grep han personlig inn.

Først trakk Støre utlysningen, så ga han egenhendig Eriksen jobben. (...)

Vil kaste styrer for å bremse lønnsfesten
nrk.no 25.7.2012
Hoder må kanskje rulle i norske styrerom for å stanse leder-lønnsveksten, sier lederen for Næringskomiteen på Stortinget.

Det kan bli nødvendig å sparke styremedlemmer i større, norske selskaper for å gi tydelig beskjed om å bremse lederlønnsveksten, mener Arbeiderpartiets Terje Aasland som sitter som leder for næringskomiteen på Stortinget. (...)

Statoil-sjefen får utbetalt 191.000 i måneden når han blir pensjonist
dn.no 14.7.2012
Statoil-sjef Helge Lund er blant toppsjefene som har pensjonsbetingelser vanlige lønnsmottagere kan se langt etter. (...)

Røkke med milliardutbytte
na24.no 2.7.2012
Gir 119 millioner i bonuser til sentrale partnere.

Ifølge Dagens Næringsliv skal familien Røkke og Eidsvig siden 2008 tatt ut rundt 2,5 milliarder kroner i utbytte fra TRG. (...)

Sjefene fikk 18 prosents lønnshopp
nrk.no 29.5.2012
Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg sin årslønn var i fjor på 9,3 millioner - en økning på 60 prosent fra året før.

Toppsjefene i de statseide, børsnoterte selskapene fikk nesten 18 prosents lønnsøkning i fjor. (...)

- 2-3 millioner i lønn er nok
na24.no 8.5.2012
NOK: - En personlig inntekt på to-tre millioner burde være fullt tilfredsstillende, for alle, selv i ledende stillinger, sier Olav Thon til NA24.

Vestens økonomier er i krise. Flere og flere blir fattige, og tanker om en mer rettferdig fordeling av godene brer om seg.

Olav Thon er Norges aller rikeste med en formue på 23,9 milliarder kroner, ifølge Kapital.

- Partiet Rødt kom med et utspill i helga at ingen trenger å tjene mer enn 1,5 millioner kroner i Norge. Du har tidligere sagt at to millioner er en fin sum, hvis jeg ikke tar feil? (...)

Enigheten stopper imiderltid på personinntektsbeskatningen. På kapitalinntektbeskatningen står de fortsatt steilt fra hverandre. (...)

143 millioner til Baksaas
na24.no 4.5.2012
TJENER GODT: 10 år som toppsjef i Telenor har gitt Jon Fredrik Baksaas totalt 143 millioner i lønn, pensjonsrettigheter, avtale om etterlønn og opsjoner.

Innsatsen i Telenor gjør Jon Fredrik Baksaas styrtrik. Nå blir han møtt med krav om avgang. (...)

Fikk pensjonspakke på 13,3 millioner
na24.no 24.4.2012
Telenors India-sjef fikk en mer lukrativ pensjonspakke enn det regjeringen synes er rimelig. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

Stoltenberg advarer mot «urimelige» lederlønninger
nrk.no 5.1.2012
Topplederne bærer størsteparten av ansvaret for et moderat lønnsoppgjør, hevder Jens Stoltenberg. Han brukte sin tale til næringslivssjefene i Norge på å advare dem mot lønnsfest på toppen. (...)

Vil sparke styremedlemmer som gir for store leder-lønninger
nrk.no 7.11.2011
Næringsminister Trond Giske vil sparke styremedlemmer som gir for store lønnstillegg til lederne. (...)

Nordeas topchef får 98 millioner i pension
business.dk 4.11.2011
Ud over en luksuslejlighed til 22,5 mio. kroner får Christian Clausen op mod 100 mio. kroner i pension.

Nordeas danske koncernchef Christian Clausen kan se frem til en guldrandet pensionsordning, når han trækker sig tilbage.

Nordeas danske koncernchef kan gnide sig i hænderne over den enorme luksuslejlighed i Stockholm, som banken køber til ham for 22,5 millioner svenske kroner. Men det er intet imod den gigantiske pension, han kan se frem til, når han stopper i banken. (...)

Økte lønna med over 50 prosent
ukeavisenledelse.no 21.10.2011
Statsminister Jens Stoltenberg hadde en inntekt på 2.043.946 kroner i fjor, en økning på hele 59,6 prosent fra året før.

Rikest i landet er tobakksarvingen Johan Henrik Andresen jr. (...)

Formuen er på 12 milliarder. Skatten var solide 138 millioner kroner. (...)

Bak Andersen kommer Kjell Inge Røkke som ikke tjente en krone i fjor, ifølge skattelistene. Formuen var imidlertid ikke til å kimse av: 7,9 milliarder kroner. (...)

Dyreste gutta i staten
aftenposten.no 10.10.2011
Staten sørger for sine egne

Det er brukbart å være sjef når du bare har 16 ansatte og tjener 5 millioner i året. De dyreste gutta i staten finner du trolig i statens heleide selskaper. Der er man rausere med lønn enn i staten ellers fordi man konkurrerer om de beste sjefene med privat næringsliv. Også pensjonsytelsene ser man større på, av samme grunn.

Dyreste sjefer i heleide statsselskaper i 2010 var Kjell Pedersen i Petoro AS og Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom AS, som begge kostet drøyt seks millioner kroner i lønn, andre ytelser og pensjon i fjor. Ren lønn var henholdsvis 3,4 og 3,7 millioner for de to. Pensjonen er riktignok ikke utbetalt ennå, men når innbetalingen til pensjonsordningen ligger rundt 2,5 millioner, sier det noe om hvilke goder de tar med seg videre. Det er ikke ordinær KLP med vanlig opptjeningstid vi snakker om da.

Størrelsen på årlige utgifter til pensjon reflekterer i stor grad hvor gode pensjonsytelsene er. (...)

Millionlønninger til helseledere
aftenposten.no 6.10.2011
Sjefene for landets helseregioner tjener alle over millionen. Lønnsvinneren er Bente Mikkelsen i det mektige Helse Sør–Øst.

Lønnsvilkårene for de fire toppene i helseregionene i Norge kommer frem i statsbudsjettet.

Bente Mikkelsen, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst mottok i 2010 lønn på litt over 2 millioner kroner. Hun har i sin avtale rett på etterlønn i 12 måneder under gitte forutsetninger.

Hennes kollega i Helse Vest, Herlof Nilssen, var den nest best betalte helseforetaklederen med en lønn på 1 915 000 kroner i 2010. (...)

Stemte imot lønnspakken
aftenposten.no 25.8.2011
Folketrygdfondet taper mindre enn markedet

Folketrygdfondet har i år protestert mot lederlønnspakker i fire selskaper. Det ene selskapet gir opsjoner også til styret. (...)

Strømsjefene vasser i penger
ukeavisenledelse.no 23.8.2011
Kraftselskapene og deres toppledere tjener mer enn noensinne, mens vanlige folk får høyere strømregninger.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på lønningslisten.

2010 var preget av en svært tørr sommer og en iskald vinter.

Dette betyr gode tider for kraftselskapene. En gjennomgang av landets ti største kraftselskaper som VG har utført viser at omsetning og topplederlønningene nådde nye høyder i fjor.

Totalt var den gjennomsnittlige inntektsveksten på 17 prosent, mens toppenes lønninger økte med 11 prosent.

Hafslund ASA stikker seg ut, med en omsetningsvekst på snaut 50 prosent, og et årsresultat på over 1,5 milliarder kroner i 2010.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på listen med en årslønn på fire millioner kroner, inkludert bonus.

I en e-post til VG sier statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet at staten har forutsatt at selskaper hvor staten har en eierpost, skal tilby konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. (...)

Nok til gull i grøten
HÅVARD HANSEN - professor, Handelshøgskolen, Universitetet i Stavanger
Presterer ikke bedre. Olav Thon uttalte i sommer at fett betalte ledere gjør en dårligere jobb. Alt tyder på at han har rett. (...)

Strid om makslønn i Høyre
vg.no 14.7.2011
(VG Nett) Torbjørn Røe Isaksen er rykende uenig med Høyre-veteranen Kåre Willoch om maksgrense for norske toppledere.

Kåre Willoch støtter utspillet fra Olav Thon om at ingen norske toppledere bør tjene mer enn to millioner i året. Men Høyre-toppen Torbjørn Røe Isaksen sier blankt nei til en slik politikk:

- Jeg er ikke for politisk styrt lønn i Norge, og jeg kjenner ikke til noen andre som mener det heller. Det er godt mulig at topplederes lønninger er altfor høye, men i så fall er ikke det et politisk spørsmål, slår Røe Isaksen kontant fast. (...)

Daglig leder i den liberale og konservative tankesmien Civita, Kristin Clemet, mener det er umulig å sette noen maksgrense for lederlønninger, slik Thon gir uttrykk for.

- Det kan ikke være farlig med høyere lederlønninger. Det Thon sier er en sterk generalisering. Han har blitt rik gjennom hardt arbeid, det må gå an for andre mennesker å ha en god lønn når de gjør en god jobb, sier Clemet, som selv er styreleder i Norfund og i Plan Norge. (...)

Kristin hyller Olav Thon
vg.no 14.7.2011
Høyre-siden er alt annet enn begeistret for Olav Thons utspill i VG om at ingen norske toppledere bør tjene mer enn to millioner kroner i året. Kristin Halvorsen, derimot, legger ikke skjul på sin begeistring for milliardærens utspill:

- Jeg har forundret meg over at millionærer og milliardærer som er så opptatt av penger og marginer har vært så ukritiske i forhold til hva de betaler sine egne toppledere, sier Halvorsen til VG Nett. (...)

Thon mener toppsjefer med fet lønn gjør dårligere jobb
vg.no 13.7.2011
- Fortjener maks 2 millioner

Gründeren Olav Thon troner på andreplass over Kapitals liste over Norges rikeste, med anslått formue på 21,3 milliarder kroner. Kun slått av utflaggede John Fredriksen.

Thon bruker likevel lite penger på seg selv. (...)

Staten gir høyest lederlønninger
na24.no 12.7.2011
- Dette skal snus, sier næringsministeren.

Statseide selskaper som Telenor, Statoil, Norsk Hydro og Yara leder an i økning av lederlønninger blant de største selskapene på Oslo Børs. (...)

(Anm: Milliondryss over tiltalte Yara-topper (nettavisen.no 9.3.2015).)

Reiten får millionlønn uten å jobbe
dn.no 10.7.2011
Eivind Reiten fikk i fjor 6,9 millioner kroner i lønn fra Hydro – uten å jobbe der. (...)

I tillegg har Reiten opptjent rett til en pensjon på 65 prosent av pensjonsgivende lønn. Det gir en årlig utbetaling på 3,9 millioner kroner fra april 2013, da han fyller 60 år. Basert på gjennomsnittlig levealder, 80 år, og normal pensjonsregulering, vil Hydros pensjonskostnad for Reiten gjennom de neste tyve årene fra 2013 være rundt 90 millioner kroner.

Eivind Reiten vil ikke kommentere saken overfor VG. (...)

Her er Bernanders pannekakepensjon
vg.no 7.7.2011
Nordmenn mener toppene får for mye

GULLPENSJON: John G. Bernander kan legge pensjonen lag på lag når han takker for seg i arbeidslivet. Han vil få pensjon fra NHO, NRK, Stortinget og trolig fra Gard.

Som pannekaker stablet oppå hverandre, kan NHO-sjef John G. Bernander (53) legge den ene lukrative pensjonsavtalen på den andre. (...)

Tosifret millionlønn for Lund
nrk.no 26.3.2011
Statoils konsernsjef Helge Lund fikk et tosifret antall millioner i lønn og bonus for 2010. (...)

48 millioner til 9 direktører
Men det er ikke bare Helge Lund som tjener bra i Statoils konsernledelse. De ni konserndirektørene fikk en samlet kompensasjon på 48,2 millioner kroner for 2010 (...)

Stortinget støtter kritikk mot lederlønninger
vg.no 21.3.2011
Stortinget slutter seg til Riksrevisjonens krasse kritikk av lederlønningspraksisen i statlig eide selskaper.

Næringsminister Trond Giske (Ap) lover nye, strammere retningslinjer.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har behandlet Riksrevisjonens gjennomgang av veksten i lederlønninger i statlige selskaper i perioden 2007-2009. (...)

Sjefene tar verdiskapingen
ukeavisenledelse.no 22.2.2011
Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...)

Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (...)

- Høye lederlønninger vil ødelegge lønnsoppgjøret
nrk.no 21.2.2011
Lederlønningene øker mye i en del bransjer. - Umoralske ledere hindrer fornuftige lønnsoppgjør, advarer LO-leder Roar Flåthen

I dag kommer nye tall for lønnsutviklingen. Mange ledere har fått mye mer enn andre, blant annet i finansbransjen.

- Lederne må lete opp både moralen sin og ansvaret for helheten, krever LO-leder Roar Flåthen. (...)

Får kjeft for høye lederlønninger
aftenposten.no 11.2.2011
Statoil, Hydro og Entra får på pukkelen for høye lederlønninger. Selskapene mener lønnsveksten er nødvendig for å være «konkurransedyktige».

Lønnen til administrerende direktører i statlig eide selskaper økte i gjennomsnitt 11 prosent i perioden 2007-2009. Dette er dobbelt så mye som den generelle lønnsveksten i perioden. (...)

Rører ikke millionbonuser
e24.no 11.2.2011
Næringsminister Trond Giske vil ikke fjerne statseide Argentums spesielle investeringsordning. - Men jeg har lite sans for den, sier Giske. (...)

Helsepolitikere reagerer på direktørlønninger
vg.no 29.11.2010
Helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Laila Dåvøy (KrF) reagerer på mange direktører med millionlønninger i Helse Vest.

- Det er for mange som tjener for mye, sier Toppe til Bergens Tidende.

Dåvøy vil fjerne de regionale helseforetakene, og sier at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.

Bergens Tidende har kartlagt direktørlønningene ved Helse Vest og skriver at 46 direktører tjener til sammen 45 millioner kroner. (...)

Arne Strand: – Staten er uten kontroll
tv2nyhetene.no 1.8.2010
Sjefredaktøren i Dagsavisen mener regjeringen burde instruere styrene i statseide selskap.

Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand har fulgt med på TV 2s reportasjer om lønnsveksten blant lederne i de stalige selskapene.

Han kan knapt tro det han har sett. (...)

Forlanger stans i lederlønnsfesten
tv2nyhetene.no 28.7.2010
Rødgrønne politikere krever at statsminister Jens Stoltenberg kommer på banen. (...)

Dobbel lønnsfest
Det var i forrige uke TV 2 kunne presentere Riksrevisjonens hemmelige rapport.

En rapport som viser at toppledere i statseide selskap har økt lønna med dobbelt så mye som ledere i andre selskap. (...)

Statseide selskaper utelater sjefslønninger fra årsrapportene
tv2nyhetene.no 27.7.2010
Riksrevisjonen kritiserer statseide selskaper for manglende åpenhet. (...)

Ifølge Riksrevisjonen forutsatte flertallet i næringskomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006-2007) at de statlige selskapene skal ha en lønnspraksis som er åpent kommunisert. I Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse framgår det blant annet at alle elementer av godtgjørelse til daglig leder og de enkelte ledende ansatte bør framgå av årsrapporten.

Men bare fem av de ti heleide selskapene Riksrevisjonen har undersøkt, spesifiserer godtgjørelse til ledende ansatte utenom administrerende direktør. (...)

Godt oppgjør for statens toppsjefer
aftenposten.no 25.7.2010
Statsminister Jens Stoltenbergs toppbyråkrater tjener nå i gjennomsnitt mer enn én million kroner.

De 302 toppbyråkratene som omfattes av statens lederlønnssystem fikk i gjennomsnitt en lønnsøkning på 4 prosent i 2009.(...)

Skandalesjefer beholder millionlønn
na24.no 15.7.2010
Helsetopper tjener fortsatt millioner i etterkant av sykehusskandalene. Sjekk hvor mye de tjener. (...)

De fleste sjefene som var innblandet i sykehusskandalene fortsetter i samme foretak i ny jobb – men med samme lønn. De sjefene som går av får med seg fete sluttpakker, skriver VG.
De fire siste årene har minst åtte ledere sagt opp og to har fått sparken etter at kritikkverdige forhold ved sykehusene ble kjent. (...)

Helseskandalene: Mistet jobben - beholdt millionlønn
vg.no 15.7.2010
Skandalesjefer fortsetter - eller får fete sluttpakker (...)

Alle syv tjener godt over millionen i året - de fleste nærmere halvannen million. Bare tre av ti sluttet i foretaket etter skandalen - og forlot sjefsstolen med gode sluttpakker. Det gjelder Erik Omland, Erik Normann og Åge Danielsen.

Den beste sluttavtalen fikk Omland, tidligere direktør for Vestre Viken Helseforetak. Han tok med seg 2,2 millioner kroner i etterlønn.

Tidligere Ahus-direktør Erik Normann fikk et års etterlønn på 1,4 millioner kroner. Avtalen tilsier at han ikke kan få utbetalt mer enn dette totalt hvis han får ny jobb mens avtaletiden løper. Inntil videre er det derfor Ahus som betaler lønnen i hans nye jobb i Helsedirektoratet. (...)

Skandalesjefene i helsevesenet beholder millionlønna
dagbladet.no 15.7.2010
(...) De fleste helsetoppene som har måttet gå av i kjølvannet av skandaler og avsløringer i sine helseforetak, fortsetter i det samme foretaket. De får ny jobb, men beholder samme lønn som før. (...)

Bare de siste fire årene har minst åtte ledere sagt opp og to fått sparken etter at kritikkverdige forhold har blitt avdekket i helseforetaket de ledet.

Sju av disse har fortsatt i samme foretak, fem med samme lønn og to med noe redusert lønn, skriver avisen. De sju som fortsatt har jobb i sine foretak, hever en lønn på godt over én million i året. (...)

Belønning og brekkmiddel
aftenposten.no 7.6.2010
Selv de virkelig enorme lederbonusene lar seg forsvare. For det er alltid noen som får veldig mye mer.

«JA, JEG ER FORNØYD.» Det var konsernsjef Sverre Leiro som skrev det, i en tekstmelding til Dagens Næringsliv, i en kommentar til at han nå mottar 15,6 millioner i lønn, bonus og andre ytelser fra NorgesGruppen.

Så er det her igjen. Bonus. Selve trylleordet for glede, gevinst og gremmelse. Det kommer med våren, årsrapportene og tariffoppgjørene. Leiros årslønn er doblet til 10,3 millioner og bonusen tredoblet til 4,4 millioner kroner, det hele som ledd i en pakke for å overtale 63-åringen til å bli værende på toppen av matvarekolossen til han er 65. Noe mer ønsker NorgesGruppen i denne omgang ikke å ha sagt om saken. (...)

De feteste frynsegodene
dn.no 30.5.2010
Når pengene sitter stramt og sjefen ikke er til å rokke i lønnsforhandlingene, er dette de beste frynsegodene du kan "bytte" til deg.

I 2008 fikk Ola og Kari Nordmann ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utbetalt 17,9 milliarder kroner i skattepliktige naturalytelser, og i disse bransjene sitter frynsegodene tettest. (...)

Hagen ut mot "groteske" lederlønninger
dn.no 28.1.2010
- Det er uhørt at enkelte sjefer tjener 350 ganger mer enn en gjennomsnittlig arbeider, sier investor Stein Erik Hagen (...)

- Bankbonusene må endres
nrk.no 28.1.2010
På BIs årskonferanse tirsdag snakket konsernsjef Rune Bjerke om lærdommer og erfaringer i kjølvannet av finanskrisen. (...)

Advarer mot groteske bonuser
aftenposten.no 28.1.2010
(...) - Tilliten til ledere er dårlig verden over etter finanskrisen. Det skyldes også de enorme bonusene vi har hørt om fra blant annet USA, sier Orklas styreleder Stein Erik Hagen til Aftenposten.no under World Economic Forum i Davos. (...)

Helsetoppene får kraftig lønnsøkning
ukeavisenledelse.no 28.1.2010
Selv om helseforetakene har gått med betydelige underskudd tar styrene seg råd til å gi lederne dundrende lønnsvekst.

FrP har studert helseforetakenes årsrapporter, og har funnet ut at direktørlønningene i helseforetakene har økt med opptil 50 prosent i perioden 2003-2008. Til sammenligning har den generelle lønnsveksten i denne perioden vært 21 prosent. Det skriver Dagsavisen.

FrPs Per Arne Olsen sier til avisen at han reagerer sterkt på denne lønnsutviklingen. (...)

- Slutten for grådighet og perverse lønninger
dn.no 9.12.2009
Toppsjefen i en av verdens største selskaper tror finanskrisen markerer slutten for en generasjon fryktelig dårlige ledere.

Jeff Immelt, toppsjef i General Electric (GE), karakteriserer denne generasjonens ledere i lite flatterende ordelag i en tale i USA i kveld. (...)

Får den høyeste lønnen i staten
e24.no 13.11.2009
(...) Den nye Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen (50) setter ny rekord i statlige topplønninger, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Rynning-Tønnesen sier fra seg mulighetene for bonuser, men setter nå lønnsrekord i staten. Han overgår den avtroppende sjefens årslønn på 3,5 millioner med 400.000 og vil komme til å tjene 3,9 millioner kroner i året. (...)

Utrolige lønnsutbetalinger
ukeavisenledelse.no 10.11.2009
Ferd betaler 16 millioner til økonomisjefen før han tiltrer og staten betaler på tre år en milliard til ansatte etter at de har sluttet. Uforstanden ser ut til å være likelig fordelt i offentlig og privat sektor, skriver redaktør Magne Lerø.

Det norske oljeserviceselskapet Aibel ga sin nye finansdirektør, Idar Eikrem, 16 millioner kroner for at skulle ta imot stillingen. I tillegg har han en årslønn på 4,5 millioner. Fallskjermen er nok også av megatypen, vil vi anta. (...)

Soros støtter bonuskutt
e24.no 24.10.2009
Investoren George Soros sier han støtter amerikanske myndigheters begrensninger på bonusene til banksjefene. (...)

DE BEST BETALTE SJEFENE I USA:
Tjente 4 mrd. Kroner

e24.no 15.8.2009
Kriseåret 2008 var tøft for mange av toppsjefer, men for de høyest lønnede er det lite krise å spore i lønningsposen. Flere av de best betalte kan nemlig seg tilbake på en samlet kompensasjon på over 1 milliard kroner under fjoråret.

Det viser en ny undersøkelse av den uavhengige analysebyrået The Corporate Library, skriver Reuters. (...)

Gjett hvem som tjener minst
na24.no 17.4.2009
Telenor-toppene håver inn, men det er kun én som er kvinne. (...)

Finansdirektør Trond Ø. Westlie hadde en total pakke på 5,74 millioner kroner i fjor, og en grunnlønn 2,92 millioner kroner. Nordensjef Morten Karlsen Sørby hadde en lønnspakke på 6,2 millioner kroner, og en grunnlønn på 2,9 millioner kroner.

Sjefskrigeren mot russiske Alfa, Jan Edvard Thygesen, tjente 2,6 millioner kroner i fjor. Hans totale lønnspakke var imidlertid på solide 5 millioner kroner.

Ragnar H. Korsæth og Bjørn Magnus Kopperud hadde grunnlønn på henholdsvis 1,8 millioner kroner og 2,1 millioner kroner, og deres totale lønnspakker var på 3,5 millioner kroner og 4,3 millioner kroner. (...)

Kjempebonus midt i finanskrisen
e24.no 30.3.2009
Toppsjefene i finansnæringen økte lønn og bonuser med nesten 30 prosent i fjor. Finanskrisen har ikke nådd egen lommebok. (...)

90 prosent skatt på bonuser
nrk.no 19.3.2009
Toppsjef i AIG, Edward Liddy, måtte tidligere denne uka forklare seg for politikerne. Da møtte demonstranter opp for å markere avsky mot enorme bonuser.

Politikerne i USA innfører 90 prosent skatt på bonuser for å straffe toppsjefer som utnytter redningspakker. (...)

Vil henge ut banksjefene
nrk.no 18.3.2009
Finansminister Kristin Halvorsen vil at norske bankkunder til enhver tid skal kunne sjekke hva sjefen i banken tjener. (...)

Opprøret mot grådighet
ukeavisenledelse.no 18.3.2009
Hydrotoppene dropper bonus, mens det i DnB Nor blir saftige bonuser. I USA kjeppjages AIGs bonussjefer med en intensitet som kommer til å gi reduserte toppsjeflønninger. Den som krever feite bonuser, må regne med økende moralsk fordømmelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Finanskrisen har utløst et folkeopprør mot feite direktørbonuser, saftige opsjonspakker og luksuriøse pensjonsordninger. Konflikten rundt opsjonene i Hydro som førte til at styreleder Jan Reinås fikk sparken, var kun for flau vind å regne sammenlignet med stormen mot høye lederlønninger som pågår i flere land i Europa og i særdeleshet i USA. (...)

Flere AIG-topper trekker seg
nettavisen.no 17.3.2009
73 ansatte i AIG har mottatt millionbonuser. (...)

Obama rasende på AIG-bonuser
nrk.no 16.3.2009
USAs president Barack Obama reagerer sterkt på at toppsjefer i det kriserammede forsikringsselskapet AIG har fått store bonuser.

Det skjer samtidig som selskapet blir holdt i live med skattebetalernes penger.

Obama har bedt finansdepartementet om å forsøke å stanse utbetalingene av i alt 165 millioner dollar i bonuser, som han mener er helt ufortjent. (...)

Tok ut millionlønn etter milliardtap
nrk.no 27.2.2009
Samme år som Oljefondet har tapt svimlende 327 milliarder kroner, fikk fondets sjef Yngve Slyngstad 11 millioner kroner i lønn og bonuser. (...)

REITEN MED HELOMVENDING:
Reiten maner til lønnsmoderasjon

e24.no 9.2.2009
Den avtroppende Hydro-sjefen har et delt syn på toppsjefenes lønnsnivå. (...)

Banksjefene håvet inn
na24.no 6.2.2009
Toppene i finansnæringen plusset heftig på egen lønn i kriseåret 2008.

Tall Dagens Næringsliv har fått viser at toppsjefene i finansbransjen - i bedrifter med mer enn 10 ansatte - la på lønnen sin med 28,6 prosent i gjennomsnitt i fjor. (...)

Langer ut mot aksjemeglere
dn.no 5.2.2009
- De er grovt overbetalt, sier Ulltveit- Moe.

Investor Jens Ulltveit-Moe synes all oppmerksomheten rundt banksjefenes lønninger er skvivebom. Han er mer opptatt av at aksjemeglerne er overbetalte.

- Det er mange som er overbetalte i finansnæringen, men banksjefene er ikke blant dem. Er det noen som er overbetalt i finansbransjen, så er det meglerne. Flertallet av dem tjener mye, mye mer enn en banksjef gjør, sier Ulltveit-Moe til VG. (...)

Obama vil regulere lederlønninger
dn.no 4.2.2009
Lederlønninger i selskaper som får statlig støtte bør ikke overstige 3,5 millioner kroner, mener USAs president Barack Obama. (...)

Obama knaller til mot harde lønninger
vg.no 4.2.2009
(VG Nett)USAs president Barack Obama fryser lønningene for amerikanske toppsjefer og advarer mot katastrofe om ikke USAs politikere tar seg sammen. (...)

Obama Calls for ‘Common Sense’ on Executive Pay
nytimes.com 4.2.2009
WASHINGTON — President Obama announced on Wednesday a salary cap of $500,000 for top executives at companies that receive the largest amounts of money under the $700 billion federal bailout, calling the step an expression not only of fairness but of “basic common sense.” The restrictions, however, allow an exception for restricted stock. (...)

Utbyttefest i bankene
na24.no 3.2.2009
I fjor ga de eierne 10 milliarder i utbytte. Nå ber de om milliarder i krisehjelp.

En gjennomgang Finansavisen har gjort, viser at de største bankerne sendte 10 milliarder kroner til eierne i fjor. Neste mandag ber de om nye milliarder i en kredittpakke som skal tine opp utlånsmarkedet, på toppen av den på 350 milliarder som Kristin Halvorsen serverte i fjor høst. (...)

Avlyser ikke bonusfesten
dn.no 31.1.2009
De ansatte i DnB Nor ligger an til like store bonuser som for 2007.

Mens konsernsjef Rune Bjerke sier fra seg millionbonusen for 2008 som følge av krisepakken, kan hans ansatte i DnB Nor få like store bonuser som i 2007, skriver Dagens Næringsliv.

Da delte de 181 millioner kroner. Konserndirektør Ottar Ertzeid fikk alene 7,5 millioner kroner. Det var dobelt så mye som Bjerke. (...)

(Anm: DNB Markets-sjefen har tjent 115 mill. på ti år. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeids fastlønn gir ham omlag 367.000 kroner på konto - hver eneste måned. (dn.no 12.3.2017).)

Banksjefer godtar lønnsfrys
dn.no 29.1.2009
Sjefene i Norges største banker sier nei til lønnsøkning i år på grunn av den økonomiske krisen. (...)

Initiativet kommer, ifølge VG Nett, fra lederne selv. De skal ha reagert kraftig på bildet som er skapt om at bransjen ikke forstår behovet for å moderere seg i en tid med mye økonomisk uro. (...)

Pinlige Jan Tore Sanner
e24.no 23.1.2009
Da Fremskrittspartiet i høst foreslo et tak på lederlønningene i banker som mottar krisehjelp, mente Høyres Jan Tore Sanner at det var helt feil. Nå er det visst greit likevel. (...)

Endeløs grådighet fra Ulltveit-Moe
Karin Andersen - (SV), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité
dagbladet.no 17.1.2009
REITENS ETTERLØNN: I ei tid da grådighetskulturen har rammet verdensøkonomien og mange mister jobben, forsvarer milliardæren Jens Ulltveit Moe sluttpakken til Hydros avtroppende konsernsjef, Eivind Reiten. Det gjør også Unge Høyres Rolf Erik Tveten. De mener Reiten er utsatt for misunnelse fra tidligere kollegaer i politikken. Utsagnet fra Ulltveit-Moe viser at han ikke har noen annen agenda enn å berike seg selv og sine. (...)

Reiten fortjener lønna!
Rolf Erik Tveten - Sentralstyremedlem i Unge Høyre
dagbladet.no 16.1.2009
(...) At en av Norgeshistoriens fremste industriledere i 2008 ligger an til å tjene over hundre millioner kroner på en jobb han har utført gjennom åtte år er rett og rimelig. (...)

- Spetalen er genial
hegnar.no 15.1.2009
- Øystein Stray Spetalen er genial og har helt rett, sier investor Alexander Hansson.

Under sitt foredrag på Skagenfondenes nyttårskonferanse onsdag lot Øystein Stray Spetalen kritikerne av avtroppende Hydro-sjef Eivind Reitens etterlønn og pensjonsavtale få så ørene flagret. (...)

Dette trenger ikke være feil
journalisten.no 13.1.2009
Én person, fire aviser og fire forskjellige beløp. (...)

I Aftenposten er lønna til Reiten litt lavere enn i DN. I Postgirobygget har journalistene kommet fram til at Reiten har tjent 92 millioner kroner i sine åtte år som toppsjef, med pensjonen blir det til sammen 150 millioner kroner. Men det forutsetter at Reiten ikke dør de neste 26 årene.

Størst lønn kan Reiten heve, nokså passende, i landets største avis. VG skriver på sin forside at Reiten tjener 186 millioner kroner inkludert alt. Avisen har satt pensjonsavtalen til Reiten til hele 90 millioner kroner, betraktelig høyere enn det søsteravisen Aftenposten er kommet fram til. (...)

Om å ha magemål
dagbladet.no 9.1.2009
Norwegian-sjef Bjørn Kjos applauderer regjeringens krav om at ledere i bedrifter som får krisestøtte fra staten unngår feite lønninger. Vi er hjertens enige med Kjos at disse bedriftene bør kutte i lederlønningene. Selv sier han at han vil gå ned i lønn og be ledergruppa gjøre det samme hvis det skulle oppstå økonomiske problemer for Norwegian. I så måte er det et minstekrav, og det vi oppfatter som vanlig folkeskikk, å vise moderasjon i lederlønninger når bedriftene får store overføringer fra staten. (...)

Hemmelig lønn er grotesk
nettavisen.no 24.12.2008
Professor og bedriftsledere på kollisjonskurs. (...)

En ny dansk undersøkelse viser at det 45 prosent av de spurte lederne direkte eller indirekte forteller sine medarbeidere at de ikke skal avsløre hva som står nederst på lønnsslippen.

Det er Ledernes Hovedorganisation (LHO) som har gjennomført undersøkelsen, skriver epn.dk. (...)

NRK-sjefens lønn
dagbladet.no 18.11.2008
Det er akkurat så bemerkelsesverdig at en toppsjef i et statseid selskap på eget initiativ går ned i lønn, at det resulterer i førstesideoppslag. Der havner nemlig unntakene fra regelen. Og regelen i statsselskaper og i næringslivet for øvrig er at lederne nærmest betrakter sin styrebehandlede gasje som skjebnebestemt, hellig og uforanderlig. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas så det annerledes. Etter nærmere vurdering av eget og andres lønnsnivå i NRK, kom han til at han tjente for mye og sa fra seg 400 000 kroner av sin topplønn på 2,3 millioner. (...)

–Ensidig fokus på lederskap er dårlig økonomi
ukeavisenledelse.no 20.10.2008
– Det voldsomme fokuset på lederskap er i strid med den kulturen som har bygget norsk økonomi. I tiden fremover blir stikkordet medarbeiderskap, spår Johan Velten.

Velten, som er leder i firmaet Teamwork OU AS og medforfatter av boken Medarbeiderskap – fra ord til handling, er lei av den ensidige oppmerksomheten rundt «genierklærte ledere» som virksomheten for enhver pris må beholde. (...)

Bonus til banksjefer
ukeavisenledelse.no 21.10.2008
Kristin Halvorsen har ikke knyttet redningspakken til lavere sjefslønninger slik som i andre land. Det tyder på at hun synes at det ikke er så ille hos oss likevel, skriver redaktør Magne Lerø.

I USA har myndighetene gitt klar beskjed om at de vil ha slutt på de astronomiske lønningene til sjefene for de finansforetakene som får statlig kapitaltilførsel. Det samme har Nicolas Sarkozy gjort i Frankrike. Han svingte for øvrig pisken over sjefer med gigantlønninger lenge før finanskrisen ble et faktum, men nå fikk han anledning til å gjøre noe med det. (...)

Formidabel lønnsvekst hos toppsjefer
ukeavisenledelse.no 16.10.2008
Lønna til norske toppsjefer er mer enn doblet på fire år. Samtidig har gapet mellom toppene og vanlige ansatte blitt større.

Tallene stammer fra en fersk Fafo-rapport som tar for seg lønnsutviklingen fra 2002 til 2006 til toppledere i norske selskaper med mer enn tusen ansatte. I 2006 var 56 selskaper med i analysen. Dette skriver Dagbladet. (...)

Amerikansk redningspakke klar
e24.no 25.9.2008
(...) Kongressen skal ha godkjent redningspakken, men vil at de 700 milliardene skal deles ut i flere omganger, men 250 milliarder dollar skal være tilgjengelig umiddelbart.

Det skal også være enighet om å begrense muligheten til å gi «gyllne fallskjermer» til toppsjefene i selskapene som blir reddet av staten, det skal også stilles et tak på lønninger til topplederne. (...)

- Lederlønningene i privat sektor er galskap
e24.no 28.7.2008
LOs sjeføkonom Stein Reegård synes det er vanskelig å kritisere statlige lederlønninger, så lenge de må sammenlikne seg med lønninger i det private.
(...)

Disse 10 kunne glise bredest
dn.no 24.5.2008
Her er lederne i de statseide selskapene som fikk fetest lønningsposer, for ikke å si sekker, i fjor. (...)

Lederlønninger
LEDER
dagbladet.no 15.4.2008
(...) Vårens ferske tall fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene viser at ledere i store bedrifter i fjor fikk et lønnstillegg som var større enn en industriarbeiderlønn. En undersøkelse Fafo la fram for to år siden viser at de rikeste har økt sine inntekter enormt i forhold til vanlige arbeidstakere de siste åra og at klasseskillet her i landet øker i turbofart. Det er denne virkeligheten toppledernes lønninger må måles mot, og ikke overbetalte toppsjefer i land hvor likhetstanken står langt svakere enn i Norge og Skandinavia. (...)

Overbetalte toppsjefer
ukeavisenledelse.no 14.4.2008
Finansavisen har misforstått. Norske toppsjefer er ikke underbetalt. Det er de utenlandske som er overbetalt. Å øke toppsjeflønningen i Norge er jevngodt med å kaste penger ut av vinduet, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Tjener fett i media
dn.no 14.4.2008
Det er satt et bonustak i Schibsted, men likevel håver Schibsted-toppene inn.

I Schibsted kan ingen få en bonusutbetaling som overstiger en halv årslønn. (...)

Årsrapporten fra Schibsted viser at konsernsjefen hadde en årslønn på tre millioner kroner, en bonus på 1,13 millioner kroner, samt en gevinst på innløsing av opsjoner på 4,9 millioner kroner.

Totalt er godtgjørelsen for ifjor dermed 8,3 millioner kroner. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Aksjekrakk gir bonusfest
aftenposten.no 9.4.2008
OPSJONER ER UT. Norske lederbonuser økte med 50 prosent i fjor. Selvfølgelig. Hva skal man med opsjoner i et aksjemarked som krakker? (...)

Topplederlønninger til himmels
ukeavisenledelse.no 31.3.2008
Det kan godt være at man i LO i innspurten av lønnsoppgjøret får hakeslepp av opplysningen om at de best betalte sjefene fikk en lønnsøkning på 30 prosent i fjor. Det viktigste er imidlertid at de fleste ledere i landet fikk en lønnsøkning på nivå med folk flest, skriver redaktør Magne Lerø.

De best betalte lederne i bedrifter med 250 ansatte eller mer økte i fjor lønnen med 995 000 kroner. Gjennomsnittslønnen til den fjerdedelen som tjener mest er nå 4, 34 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv på grunnlag av ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg. (...)

Tippesjefen får 26 millioner i pensjon fra bøndene
dagbladet.no 29.3.2008
(Dagbladet.no): Den nye sjefen i Norsk Tipping, Axel Krogvig (57), trenger ikke bruke lommepengene på lottokuponger fra eget selskap. Han har allerede vunnet.

- Avtalen med Nortura har vært åpen hele tiden, sier Axel Krogvig (57). (...)

Verdens høyeste lønninger
dn.no 20.3.2008
Det er bare én by i verden hvor lønningene er høyere enn i Oslo. (...)

USA går løs på sjefenes frynsegoder
aftenposten.no 4.3.2006
USA strammer inn reglene for frynsegoder og andre ytelser til toppsjefene i næringslivet.

Det amerikanske børs- og kredittilsynet (SEC) har utarbeidet de nye reglene etter press fra aksjonærer i børsnoterte selskaper som krever bedre innsyn og rapportering om lønn, aksjeordninger og andre ytelser til toppsjefene. Dette er et tema som er like brennbart i USA som i Norge.

13 mill. om dagen.
USAs best betalte næringslivstopp i fjor, Yahoo-sjefen Terry Semel, innløste aksjeopsjoner til 230 millioner dollar (1,5 mrd. kr.) som han hadde fått i jobben.

Rekorden ett enkelt år har toppsjefen i IT-selskapet Oracle, Larry Ellison, som i 2001 fikk betalt totalt 706 millioner dollar (4,7 mrd. kr.) - eller 13 millioner kroner om dagen - i ulike former for godtgjørelse.

Toppsjefene i de store amerikanske selskapene med over 500 millioner dollar (3,3 mrd. kr.) i årsomsetning, tjente i fjor i gjennomsnitt 2,2 millioner dollar (15 mill. kr.). Fra 1990 til 2004 ble godtgjørelsen til toppsjefene tredoblet, mens fortjenesten i selskapene de ledet økte med 87 prosent, ifølge tall fra Institute for Policy Studies i Washington. (...)

Enron-effekt.
Aksjonærkravet om innstramninger og klarere regler vokste seg sterkere i USA etter avsløringene av grådighetskulturen og regnskapsjukset som veltet storselskaper som Enron og WorldCom.

Den nye SEC-sjefen Christopher Cox har prioritert å få på plass regler som sikrer større åpenhet og bedre innsyn i de børsnoterte selskapene. Heretter må de rapportere lønn, bonusordninger, aksjeopsjoner og fallskjermordninger til toppsjefen på en enkel og forståelig måte.

Samtidig må de lage beregninger - i begripelige figurer - over de samlede frynsegoder som sjefen får. Og grensen for bedriftenes plikt til å registrere slike goder senkes fra 50 000 til 10 000 dollar (67 000-335 000 kr.).

Gode ledere er viktigere enn høy lønn
forbruker.no 24.2.2008
Dårlige ledere er en større utfordring enn dårlig lønn i offentlig sektor, mener moderniseringsminister Heidi Grande Røys.

Vi kan ikke slå oss til ro med at en snau halvpart av de ansatte i departementer og øvrige statlige etater synes deres nærmeste leder ikke gjør en god nok jobb. Det er for dårlig, rett og slett.

Slik kommenterer statsråd Heidi Grande Røys et av de sentrale resultatene fra en omfattende kartlegging av statsansattes syn på sine egne arbeidsforhold (Se grafikk og egen faktasak med hovedfunn). (...)

Terra-topper tjente 55 millioner kroner på tre år
dagbladet.no 29.11.2007
Kommunene risikerer å tape 350 millioner kroner eller mer. Fire topper i kriserammede Terra har tjent 55 millioner kroner de siste tre årene.

Ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal, en av de fire berørte kommunene, er provosert:

- Jeg har ikke ord lenger. Og dette har de altså tjent på ting som de åpenbart visste ikke skulle selges til kommuner, sier han til VG. (...)

Smart executives shed some traditional tasks

Smart executives shed some traditional tasks
By Carol Hymowitz, The Wall Street Journal
post-gazette.com 19.6.2006
The CEO of GlaxoSmithKline, Jean-Pierre Garnier, wants his 100,000 employees to work smarter and faster. In his year-end address, he used the metaphor of a snake to urge employees to stamp out bureaucracy and make decisions more quickly and independently.

"Say you're in a plant and there's a snake on the floor," he said. "What are you going to do? Call a consultant? Get a meeting together to talk about which color is the snake?"

Instead, he said, employees should do "one thing: You walk over there and you step on the friggin' snake." He also told them to "simplify processes" and "don't accept that every time something comes up you have to get a whole team of people to discuss it." (...)

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege
lawyersandsettlements.com 19.11.2007
November 19, 2007. By Gordon Gibb RSS digg Del.icio.us Seed Newsvine Facebook Washington, DC: A noted physician who has been warning about the dangerous side effects of Avandia since 1999, and who was the target of alleged intimidation by Avandia manufacturer GlaxoSmithKline (Glaxo) (GSK), was vindicated Thursday by the US Senate Finance Committee.

Operating within its jurisdiction over Medicare and Medicaid, the government committee concluded November 15th that Dr. John Buse, a diabetes expert, suffered at the hands of the multinational drug manufacturer, through its attempts to silence its critic and discredit his findings.

Dr. Buse, Professor of Medicine with the University of North Carolina in Chapel Hill, and volunteer President of Medicine and Science for the American Diabetes Association, first raised concern surrounding Avandia in 1999, not long after the oral diabetes drug first came on the market and rose to become a popular drug therapy for those suffering from Type 2 Diabetes.

Rather than consider the merits of an alternative medical opinion, the Committee found that GlaxoSmithKline, through two of its executives, engaged in a campaign to silence and discredit Dr. Buse in an effort to protect their high-flying drug Avandia.

The Committee Report alleges that GlaxoSmithKline's Chief Executive Officer Dr. Jean-Pierre Garnier, and former head of research Dr. Tachi Yamada were behind the intimidation tactics.

Yamada, currently serving as president of the global health program with the Bill and Melinda Gates Foundation, could not be reached for comment. As for Dr. Garnier, according to a Glaxo spokesperson there would be no comment forthcoming from him.

Dr. Yamada has previously denied any and all wrongdoing, as it relates to Dr. Buse. (...)

- Vi ansetter folk som ligner oss selv

- Ansetter folk som er dårligere enn seg selv
dn.no 25.10.2010
Hvordan forhandle lønn? Hvor viktig er medarbeidersamtalen? Se ekspertsvarene her.

Idag svarte hodejeger Lars Esholdt på spørsmål fra DN.no-leserne. (...)

- Hvis din arbeidsgiver ikke gir deg kred for at du er åpen, så fortjener vedkommende bedrift ikke din arbeidskraft. Min erfaring er at jo høyere i hierarkiet folk er, jo mer setter de pris på mennesker som ikke smisker, sier Esholdt.

- Hvordan kan man sikre at ledelsen ansetter gode mellomledere? Opplever du at dette er et forsømt område i mange bedrifter? spør en annen leser.
- Mange bedrifter kunne med fordel satse mer på underskogen og bruke dette som rekrutteringsbase. Den beste måten å ansette gode mellomledere på er å ansette toppledere som ikke er så usikre på sig selv at de ansetter dårligere mennesker enn seg selv på grunn ava utrygghet. The syndrom of the emotional pygmee kalles det når man ansetter mennesker som er dårlige enn en selv, og dessverre skjer det relativt ofte, sier Esholdt. (...)

Råd om rekruttering og bemanning
monster.no (11.7.2010)
Ti enkle regler for ansette de beste menneskene

Du kan ikke vinne uten de riktige spillerne. Følg disse 10 tipsene for å rekruttere vinnere til ditt team.

Regel nummer en er klar, men svært lite intuitiv: Ansett aldri, aldri noen som er lik deg selv. Hvorfor ikke? Fordi helt fra tidenes morgen har ledere ubevist klonet seg selv, og fylt opp hyllene med pregløse uten menn fra imponerende skoler. Og hva har skjedd med ledere og bedrifter som gjorde det? Som ledelsesguru Rosabeth Kanter observerte, synker de ofte ned og blir irrelevant etter hvert som de harde realitetene vasker over dem.

Her er de andre ni:

2. Ansett etter holdning fremfor etter ferdighet

Det å lære bort ferdigheter går med et knips sammenlignet med å transplantere holdninger. Blant de kvalitetene du ønsker mest er sterkt optimisme. (...)

Følelser styrer rekruttering
business.dk 28.5.2010
Referencer, IQ-tests og interviews. Lige lidt hjælper det. Vi ansætter dem, der ligner os selv.

Jeg tror sgu på, at jeg kan arbejde sammen med Hansen. Han får jobbet!"

Det sker hver dag og selv i de bedste virksomheder: Den gode mavefornemmelse knurrer højere end det kølige objektive overblik, når der skal hentes nye kolleger ind.

Rekruttering er nemlig en så delikat proces, at selv de dygtigste ledere og HR-konsulenter ofte bliver bløde i kemien, og derfor ender mange virksomheder med at ansætte nye kolleger, der - surprise, surprise - ligner dem selv.

Det mener Ulrik Schultz Brix, fra 1. juni country manager for SHL Danmark, Professionel Services og før dette HR-chefkonsulent i Dansk Erhverv. Her tog han i sin ph.d.-afhandling temperaturen på den typiske rekruttering. (...)

Følelser styrer rekruttering
siste.no 30.6.2010
Oslo (ANB) : Vi ansetter folk som ligner oss selv. Referanser, IQ-tester og intervjuer har mindre betydning.

Selv dyktige ledere og HR-konsulenter blir myke i rekrutteringsprosesser. Dermed ender mange virksomheter opp med å ansette medarbeidere som ligner dem selv, sier Ulrik Schultz Brix, fra SHL Danmark, Professionel Services, til Berlingske Tidende.

Brix er tidligere HR-lederkonsulent i Dansk Erhverv, som jobber for å skape optimale konkurrensevilkår for handels- og servicesektoren i Danmark.

Den gode magefølelsen roper altså høyere enn det kjølige overblikket når nye kolleger skal hentes inn. Og det skjer hver dag, selv i de beste bedrifter. (...)

- Hva grupper gjør med individer

Hva grupper gjør med individer
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 23.7.2010
Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. (...)

NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...)

I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer.

Gruppens dynamikk
Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.

Men er ikke alt dette litt kontraintuitivt? Skulle man ikke tro at medlemmer av en diskuterende og forhandlende gruppe tvert imot blir mindre ekstreme, får slipt av kantene og inngår kompromisser?

Jo, de blir for så vidt mer like – men i en tilspisset retning. De mest ekstreme synspunktene i en aktuell gruppe vinner ofte diskusjonene. Hvorfor? Blant annet fordi de enkelte medlemmer for en liten stund «glemmer» at gruppen ikke nødvendigvis er representativ og derfor lettere lar seg påvirke, viser Sunsteins akkumulerte materiale. (...)

Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.

Et lignende forsøk er et fengselseksperiment ved Stanford University i 1971. En gruppe personer ble inndelt i fengselsvoktere og innsatte. Vaktene ble i stigende grad grusomme, aggressive og umenneskeliggjorte, mens de innsatte overraskende raskt gikk inn i rollen som svake ofre.

Ble avindividualisert
Dette viser muligens at menneskers individuelle trekk dessverre kan være et svakt forsvar mot gruppepress. I starten av Stanford-eksperimentet var det nemlig ingen forskjeller på de to gruppene. En uke senere var det ingen likheter mellom dem. De var begge avindividualisert.

Slik forandrer grupper individer. Eller snarere, får dem til å fortrenge hva de står for som enkeltmennesker. (...)

Grupper bedre problemløsere?

Grupper bedre problemløsere
aftenposten.no 27.9.2010
Grupper løser problemer på jobben bedre enn enkeltpersoner.

En gruppe mennesker som får samme informasjon løser problemer bedre enn det enkelte individ, viser ny forskning. Dette melder metrojobb.se

Gruppe fungerer best
Det britisk- danske eksperimentet ble utført på over seksti personer, og konkluderte med at en gruppe fatter bedre beslutninger enn det enkelte individ, gitt at de får samme informasjon.

I studien fikk to personer av gangen se fem figurer i to ulike versjoner på hver sin dataskjerm. Etterpå skulle de sammen komme frem til ulikhetene mellom de to versjonene uten å se på hverandres skjermer. (...)

- Hvis dette er en generell trend, er risikoen at man avstår å snakke positivt om grupper man har sympati for

Én grunn til at menn ikke fremsnakker kvinner
ukeavisenledelse.no 30.4.2014
http://www.ukeavisenledelse.no/2014/en-grunn-til-at-menn-ikke-fremsnakker-

Hvorfor lar en del menn være å snakke kvinnelige kollegers sak?

En tradisjonell forklaring på et slikt spørsmål, vil være kjønnsdiskriminering, men selv menn som er genuint opptatt av mer likestilling ser ut til å vegre seg for å snakke kvinnenes sak. Det konstaterer Adam Grant, Wharton-professor i ledelse, i et innlegg hos The Atlantic.

En av grunnene til dette kan være at menn som ønsker å gi sin støtte, frykter at de ikke vil bli tatt seriøst siden de selv ikke har noen egeninteresse i saken, mener Grant. Professoren viser til at studier har vist at det skjer noe med folk når hensikten med det de vil si ikke ser ut til å være i tråd med deres egen egeninteresse. De frykter at argumentasjonen vil slå tilbake på dem, og velger å avstå.

Frykten er antagelig ikke helt grunnløs. På tvers av flere studier har professorene Rebecca Ratner ved University of Maryland og Dale Miller ved Standford funnet at når menn snakker de kvinnelige rettighetenes sak, så ble de møtt med overraskelse og sinne. Hvorfor skal de snakke om dette? Kvinner som snakket kvinners sak fikk ikke den samme negative responsen.

Hvis dette er en generell trend, er risikoen at man avstår å snakke positivt om grupper man har sympati for, men ikke er en del av ut fra begrunnelser av typen: Dette er ikke min arena. Dette må noen andre ta seg av. Grant viser imidlertid til at kvinnene trenger mennenes støtte. Han viser til at hvis man skal få flere kvinner inn i lederroller, vil de trenge støtte fra både kvinner og menn. (…)

(Anm: Why So Many Men Don't Stand Up for Their Female Colleagues (theatlantic.com 29.4.2014).)

- Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie

Whistleblower's Long Journey (Varslers lange reise)
online.wsj.com 28.10.2010
Glaxo Manager's Discovery of Plant Lapses in '02 Led to Her $96 Million Payout (Glaxo-managers oppdagelse av forsømmelser på anlegg førte til hennes utbetalinger av 96 millioner dollar)

In 2002, drug maker GlaxoSmithKline PLC sent one of its quality-assurance managers, Cheryl Eckard, to Puerto Rico to help clean up a mess at one of its biggest manufacturing plants. U.S. authorities had just cited the plant for several violations, including making a contaminated ointment used to treat skin infections on children.

Ms. Eckard's journey from North Carolina to the Caribbean set off a chain of events culminating in this week's announcement that she would collect at least $96 million for her role in helping the government secure a criminal guilty plea and a $750 million payment from Glaxo to settle an investigation of manufacturing deficiencies.

Ms. Eckard's bounty is believed to be the largest award given to a single whistleblower in U.S. history. (...) (Eckards belønning antas å være den høyeste som er gitt til en enkelt varsler i USAs historie)

Bolag får betala miljarder
dagensmedicin.se 29.10.2010
Läkemedelsbolaget Glaxo Smithkline måste betala motsvarande 6 miljarder kronor efter att föroreningsproblem och fusk med mängden aktiv substans i läkemedel har avslöjats i företagets fabrik.

I veckan avgjordes en åtta år lång rättsprocess i USA. Glaxo Smithkline ska nu betala den amerikanska staten 750 miljoner dollar.

Dessutom får Cheryl Eckard, en före detta anställd, 96 miljoner dollar som belöning för att hon avslöjade missförhållandena i företagets läkemedelsproduktion. Det skriver tidningen Guardian på nätet. (...)

Glaxo to Pay $750 Million in Pact; Whistleblower Due Big Payment
online.wsj.com 27.10.2010
GlaxoSmithKline PLC agreed to pay $750 million and plead guilty to a criminal charge to settle a U.S. government investigation of manufacturing deficiencies at its former plant in Puerto Rico.

The probe was sparked by a suit filed by a former employee who is now entitled to $96 million from the settlement under a federal whistleblower law, according to the Justice Department.

Glaxo previously disclosed in July it had reached an agreement in principle to settle the probe, which stemmed from the manufacture of defective pills including the Paxil antidepressant at Glaxo's plant in Cidra, Puerto Rico, between 2001 and (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

- Advarer mot hersketeknikker (- 5 kilder til makt)

5 kilder til makt
ukeavisenledelse.no 15.3.2011
I sin nye bok om maktspill på jobben, beskriver Anita Bemer fem kilder til makt.

I boken Forstå maktspillet. Om hersketeknikker og innflytelse på jobben konstaterer Anita Bemer at en person har makt hvis han eller hun har mulighet til å påvirke andre i sin retning. Denne påvirkningsmuligheten skyldes ifølge Bemer at han eller hun sitter på en av de fem kildene til makt som er beskrevet nedenfor.

De to første kildene gir makt til å definere virkelighetten eller en felles oppfatning. De tre siste gir makt i form av et avhengighetsforhold mellom to parter.

* Du blir beundret.
Du har makt når mennesker tiltrekkes av deg, identifiserer seg med deg eller har respekt for deg, det du står for og det du har prestert. Mennesker vi ser opp til blir rollemodeller som vi sammenligner oss med i evalueringen av oss selv.

* Du er en ekspert.
Du har makt hvis du besitter kunnskaper og ferdigheter som gjør at du er, eller blir oppfattet som, suveren innenfor et område. Du blir lyttet til, og av mange både beundret og høyt respektert for din kompetanse.

* Du har rett til å bestemme.
Du har legitim makt hvis du har en sosialt akseptert rett til å kreve at andre hører på deg. Denne typen makt kan følge av din stilling, for eksempel en leder- eller lærerjobb.

* Du kan straffe eller belønne.
Du har makt dersom du kan styre andres adferd ved å gi dem straff eller belønning. Ledere som kan bi bonus og positive tilbakemeldinger har belønningsmakt.

* Du har et godt nettverk.
Du har makt hvis du i ditt nettverk har tilgang til en spesiell person som det er avgjørende å påvirke for å få gjennomført eller besluttet noe. Makten ligger i at du har mulighet til å påvirke denne personen fordi han eller hun lytter til deg. Denne formen for makt har blant annet sekretæren som har tilgang til sjefens agenda, politiske sekretærer og topplederes nærmeste rådgivere.

Les også: Advarer mot hersketeknikker

- Slik parerer du hersketeknikker

Slik parerer du hersketeknikker
ukeavisenledelse.no 5.11.2013
3 råd om hvordan du kan angripe hersketeknikker.

Hersketeknikker er et begrep som brukes om indirekte metoder mennesker bruker for å herske over andre. Det kan handle eksempelvis om å usynliggjøre andre, tilbakeholdelse av informasjon, latterliggjøring eller fordømmelse uansett hva du gjør.

Det svenske karrierenettstedet Shortcut.nu skriver i en artikkel om mottrekk til hersketeknikker, basert på en presentasjon fra Lindköpings universitet. Dette er tre av de rådene som gis:

Hersketeknikk: Du blir usynliggjort
Mottrekk: Forsøk å unngå offerrollen. Ikke vis sinne eller frustrasjon. Hevd i stedet rolig din rett til oppmerksomhet. Reager direkte og marker at oppførselen ikke er akseptabel. Hvis folk ikke lytter til deg, stopp opp. Gjør dem oppmerksom på at det er viktig at de lytter.

Hersketeknikk: Du blir latterliggjort
Mottrekk: Ikke la den latterliggjørende kommentaren passere ubemerket. Stopp samtalen og be om en forklaring. Behold roen, men gjør det klart at du ikke aksepterer handlingen.

Hersketeknikk: Informasjon du burde få blir tilbakeholdt
Mottrekk: Minn de andre på at dere er en gruppe der alle bør få bidra. Hvis det skjer gjentatte ganger på arbeidsplassen, gi lederen beskjed om at det er noen strukturelle problemer her som fører til at du ikke får tilgang til all informasjon. Anta i første omgang at tilbakeholdelsen skjer på grunn av dårlig informasjonsstruktur eller ubevissthet fra folk rundt deg. (...)

- Advarer mot hersketeknikker

Advarer mot hersketeknikker
ukeavisenledelse.no 14.3.2011
For 11 år siden måtte hennes sjef og samboer, Åge Korsvold, gå av som konsernsjef i Storebrand. Nå gir Anita Bemer ut bok om maktspill på jobben.

– Jo nærmere konsernledelsen jeg kom, jo sterkere tendenser til maktspill opplevde jeg, sier Bemer, som på slutten av 1990-tallet fikk jobb som personlig rådgiver for konsernsjef Åge Korsvold i Storebrand.

Ifølge Dagens Næringsliv mener hun at bløff og ryktespredning var en del av spillet da Korsvold måtte gå av etter avsløringer om omstridte opsjonsavtaler i år 2000. Blant annet mener hun at noen bevisst fôret pressen med påstander om hennes forhold til Korsvold i den hensikt å få konsernsjefen til å gå av.

Boken Forstå maktspillet er basert på intervjuer med bortimot hundre mennesker i høye næringslivsposisjoner om makt og maktmisbruk. Med boken ønsker hun at flere skal forstå hvilke maktspill og hersketeknikker som er i spill i næringslivet. (...)

- Multitasking gjør deg dummere

Multitasking gjør deg dummere
dagbladet.no 16.7.2012
UMULIG - OG SKADELIG: Ingen kan multitaske, og når vi tror vi gjør det, hopper vi fra det ene til det andre. Denne måten å gjøre ting på, er avhengighetsskapende og kan til slutt gjøre at vi utvikler konsentrasjonsvansker.

Å gjøre flere ting på en gang er ikke bare umulig - det er helseskadelig.

Det er blitt bevist gang på gang de siste årene; multitasking er noe bare datamaskiner kan. Det vi mennesker gjør, når vi tror at vi «multitasker», er å hoppe fra det ene til det andre.

Uansett om du kjører bil og snakker i telefonen, eller om du skriver e-poster under møter, er det ikke slik at du gjør begge deler på én gang. Det er umulig. Det du faktisk gjør, er å fokusere på først det ene, og så det andre, såkalt «switch-tasking».

En slik praksis er ikke bare slitsomt for hjernen din slik som NRK Puls skrev i fjor. Multitasking gjør deg dummere - og det er direkte farlig. (...)

Dårlig konsentrasjon:
Multitasking sløver hjernen

nrk.no 26.8.2009

Sitter du typisk med musikk på øret mens du oppdaterer Facebook-profilen og ser på tv? Da er du antakelig dårlig til å oppfatte flere ting på en gang. (...)

All forskning viser at vi ikke kan ta imot for mye informasjon og inntrykk på en gang når vi skal lære noe nytt, som NRK Puls fortalte i fjor. (...)

Nå viser det seg også at de som ofte forsøker å dele oppmerksomheten mellom flere informasjonskilder, faktisk er dårligere til å oppfatte flere ting samtidig enn andre, skriver Forskning.no. (...)

Fare for fedme med flere skjermer
vg.no 8.8.2011
Barn og unges multitasking foran flere skjermer kan gjøre dem mer utsatt for overvekt og psykiske problemer.

En ny forskningsstudie fra Bristol University viser at 10-11-åringer har en velutviklet evne til å sjonglere flere interaktive verktøyer på en gang. De ser gjerne på TV samtidig som de håndterer smarttelefon, laptop, nettbrett og/eller spillkonsoller. (...)

Dårlig konsentrasjon:
Multitasking sløver hjernen

nrk.no 26.8.2009

Sitter du typisk med musikk på øret mens du oppdaterer Facebook-profilen og ser på tv? Da er du antakelig dårlig til å oppfatte flere ting på en gang. (...)

All forskning viser at vi ikke kan ta imot for mye informasjon og inntrykk på en gang når vi skal lære noe nytt, som NRK Puls fortalte i fjor. (...)

Nå viser det seg også at de som ofte forsøker å dele oppmerksomheten mellom flere informasjonskilder, faktisk er dårligere til å oppfatte flere ting samtidig enn andre, skriver Forskning.no. (...)

Hjernespinn
aftenposten.no 12.6.2009
Internett, SMS, TV og e-post, helst alt sammen samtidig.
Vi «multitasker» for å spare tid. Og rekker snart ingenting.

«MULTITASKING» er vår tids mantra. Fortell sjefen at du ikke fikser å ha flere baller i luften på en gang, og se hvor begeistret hun blir. (...)

Multitasking ødelegger arbeidsdagen
ukeavisenledelse.no 12.8.2008
Føler du deg supereffektiv når du gjør mange ting på en gang? Det er mer effektivt å gjøre en ting om gangen. (...)

- Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser

Her er noen gode råd til ledere som står i fare for å bli mobbende tyranner:
Spis en banan først!

aftenposten.no 28.10.2012
Det krever mye energi og bra blodsukkerbalanse å kontrollere sitt sinne.

Derfor anbefaler forsker og sikkerhetsrådgiver Leo Kant hissige ledere å spise godt og sunt før de tar en konfrontasjon.

– Leo Kant, du har nettopp publisert en vitenskapelig studie om tyrannisk lederskap og hvordan sinte sjefer undertrykker og mobber medarbeidere. Bør Sp-leder Liv Signe Navarsete spise en banan før hun møter sine motstandere?

– Jeg vet ikke nøyaktig hva som er best akkurat for henne. Men for temperamentsfulle ledere generelt, så er det en veldig god strategi å spise godt og sunt. Og da
funker en banan bra for de fleste, sier eksperten, som viser til egne erfaringer, fra den gang han styrte svenske Saco Studentråd med 74 00 medlemmer:

– For oss som lett lar oss provosere, uten å ha et psykopatisk sinne av den grunn, så handler det i stor grad om å trene på å mestre vårt temperament. Og da må man være villig til å gå inn i destruktive situasjoner, for å lære å håndtere dem på en god måte, sier Kant og fortsetter:

Lederne øver ikke
– Jeg jobber selv ved Falck Nutec med beredskap og kriseledelse i oljesektoren og ser daglig at de færreste ledere er vant til å øve på slike utfordringer. De fleste deltar i hyggelige programmer, for å lære å motivere, være effektive og gi positiv feedback; alt det som skjer på den konstruktive siden.

Men det destruktive lever sitt eget liv ved siden av dette- og der ligger den store utfordringen: For å rette opp en destruktiv handling trengs det minst 10 konstruktive handlinger.

– Shit happens – alltid og for alle. Derfor er det så viktig å være godt forberedt, konkluderer psykologen.

– Er det forskjell på hva ledere i politikken og i næringslivet kan tillate seg – og får aksept for?

– Dette er min hypotese: I et demokratisk politisk system er det en tendens, over tid, til å luke ut «ugresset». Du kan overleve en stund med å snakke rett fra leveren og være tøff i konfrontasjoner. Det kan til og med være nyttig og riktig, for eksempel i forhandlinger med arbeidsgiverne.

Demokrati stopper tyranner
– Men systemet er også basert på tillit og demokratisk kontroll. Og disse mekanismene vil over tid sørge for at kunnskapen om slike lederes adferd lekker ut, slik at de blir fjernet. Sånn som det for eksempel skjedde i Valla-saken, sier han.

Kant mener det motsatte er tilfellet i diktaturer – og langt på vei i næringslivet. Der rår udemokratiske systemer, hvor ledelsen lettere kan tillate seg tyrannisk adferd over tid, uten å bli stanset.

– Min erfaring er at de privateide selskapene er mest opptatt av svarte tall på bunnlinjen, fra kvartal til kvartal. Man er ikke vant till hverken å håndtere de lange linjer, på 3 til 5 års basis. Og da kan ledelsestyranni være lønnsomt. Men over tid sliter det folk i stykker og rammer medarbeidernes helse på en måte som kan vise
seg destruktiv, også for virksomheten selv.

– Bruker ledere temperament som en unnskyldning for å gå over streken – noe de ikke kan gjøre noe med – og som medarbeiderne bare må akseptere?

– Det hender absolutt. For å ta meg selv som eksempel: Jeg kan til tider rettferdiggjøre mine handlinger med mitt heftige temperament. Men hvis jeg går over streken, så er det mitt ansvar å lære å regulere min egen adferd. Det kan være vanskelig, og noen er mer hissige av natur enn andre. Men det er ingen unnskyldning – aldri. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: Ny studie: 1 av 5 toppsjefer er psykopater. Omtrent det samme som blant innsatte. (…) Studien viser at rundt en femtedel av toppledere i næringslivet har «ekstremt høye» nivåer av psykopatiske trekk, skriver Daily Mail. Prosentvis er det ifølge studien like mange psykopater i næringslivet som det er blant innsatte i fengsler, skriver Sydney Morning Herald. (side3.no 14.9.2016).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech.  (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.

Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.

Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.

Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.

Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.

Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.

Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.

Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)

Study: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.

Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.

Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)

In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)

(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)

Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

Diverse artikler

3 grunner til at ledere bør profilere seg på nett
ukeavisenledelse.no 5.5.2014

Mange toppledere er opptatt av selskapets image på internett, men bryr seg lite eller ingenting om hvordan de selv fremstår, skriver Sam Ford i kommunikasjonsfirmaet peppercomm i et innlegg hos Inc.com. Han skriver at ledere ofte spør ham om det overhodet er noen forretningsmessige begrunnelse for å prioritere profilering av seg selv på nett.

Ford har en hel liste med tilbakemeldinger han pleier å gi ledere som legger den typen holdninger for dagen. Dette tre av dem: (...)

Hver femte skeptisk over for kolleger med psykiske sygdomme
arbejdsmiljoviden.dk 8.4.2014
Hver femte dansker er betænkelig ved at få en kollega med en psykisk sygdom, og ligeså mange mener ikke at psykisk syge kan varetage et almindeligt arbejde, viser ny undersøgelse fra Epinion.

Fordomme om psykisk syge er en af årsagerne til, at hver femte dansker er skeptisk over for at få en kollega med en psykisk sygdom. Det viser en undersøgelse, som Epinion har lavet for Danmarks Radio. (...)

Vigtigt at skabe åbenhed Tal fra det Nationale forskningscenter for Velfærd (SFI) viser, at det kun er hver fjerde person i Danmark med en psykisk lidelse, der er i arbejde, mens det er hver anden med et fysisk handicap.

Årsagerne til dette er ifølge kampagnen ’En af os’ blandt andet fordomme, tabuer og uvidenhed overfor psykisk sygdom. (...)

3 tips mot negativitet
ukeavisenledelse.no 17.9.2013
Har du en dårlig dag? Her er noen råd om hvordan du kan snu negative tanker.

Har du hatt dager på jobben hvor du føler at tingene er ute av kontroll? Uventede problemer dukker opp, du rekker ikke det du skal og kanskje tar du også deg selv i å gjøre flere feil. Selv i de mest frustrerende øyeblikkene finnes det imidlertid noe du selv kan gjøre noe med, skriver bedriftsrådgiver Marla Tabaka i et innlegg hos Forbes.

Du kan gjøre noe med holdningene dine, noe som igjen vil påvirke hvordan du føler deg og hvordan andre oppfører seg mot deg. Her er Tabakas tre tips i sakens anledning: (...)

3 triks for å huske navn
ukeavisenledelse.no 23.8.2013
Et triks for å huske navn på folk du hilser på, er å gjenta navnet når du fortsetter samtalen.

Glemmer du navnet på folk du akkurat har hilst på? Du er ikke alene.

Coach og forfatter Kristi Hedges kommer i en artikkel hos Forbes med flere tips for å huske navn. Dette er tre av dem:

• Gjenta navnet
Når noen forteller deg hva de heter, ikke gå rett videre til en samtale. Forsøk å gjenta navnet i ditt eget svar. Hvis den andre forteller at han heter Christian, kan du si: ”Hei, Christian. Hyggelig å møte deg”.

• Bruk assosiasjoner
Mange eksperter anbefaler tankelek med ord og bilder for å huske bedre. Du kan for eksempel bruke bokstavrim der du setter sammen ord med samme forbokstav. Hvis David er fra Drammen, vil det være lettere å huske David fra Drammen enn bare David. Hvis Sara jobber på Shell, er det lettere å huske Shell-Sara enn bare Sara. Du kan også bruke andre bilder, som å se for deg Silje med et rødt Silkeskjerf rundt hodet.

• Bestem deg for å bry deg
Mange mener at hovedgrunnen til at vi glemmer nye navn, er at vi ikke konsentrerer oss om å lære oss om å lære dem fra starten av. Problemet er at det foregår gjerne så mye annet rundt oss at vi ikke gir andres navn nok oppmerksomhet. Forfatter Keith Ferrazzi har uttalt at første bud for å lære seg navn, er å bestemme seg for å bry seg om den andre. Han mener med at hvis du virkelig bestemmer deg for å huske navn, vil du klare det. Og bryr du deg virkelig om de menneskene du møter, vil det være lettere. (...)

(Anm: Never Forget A Name Again - The most effective method for remembering names and faces. Psychology Today 2009 (Published on June 30, 2009).)

Vil fjerne egen gullpensjon
kommunal-rapport.no 7.8.2013
Høyres gruppeleder i Oslo tar til orde for å fjerne heltidspolitikernes gullkantede pensjonsordning før nyttår. På høy tid, mener SV-politiker Ivar Johansen.

Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg mener det er riktig at Oslo kommune nå avvikler politikernes særfordeler.

Tidligere denne uken refererte vi et utspill fra Ivar Johansen (SV), som mener det er på høy tid at Oslo kommune avvikler pensjonsordningen for heltidspolitikere.

Dagens ordning innebærer at heltidspolitikerne etter 16 år får pensjonsrettigheter som ordinære arbeidstakere i kommunen må bruke 30 år på å opparbeide. (...)

Skilsmisser kan koste virksomheder milliarder
business.dk 19.6.2013
Sammen med en kollega har Sisse Fallinge i virksomheden Lifewise udviklet et ledelsesværktøj til at håndtere ansatte, der er i krise efter for eksempel sygdom eller skilsmisse.

Årligt koster det samfundet 27 milliarder, når danskerne tager deres personlige kriser med på arbejde. Et digitalt ledelsesværktøj skal hjælpe lederne med bedre at håndtere medarbejdernes problemer. (...)

Det kan nemlig være svært at håndtere de personlige problemer, ikke bare for den ramte medarbejder, men også for kollegerne og chefen. Derfor har rådgivningsvirksomheden Lifewise udviklet et digitalt ledelsesværktøj i samarbejde med it-virksomheden KMD og modekoncernen IC Companys.

»Meget ledelse er personaleledelse. Når man tager højde for, hvor ofte det sker på en arbejdsplads, at mennesker kommer i krise, så er det oplagt, at man som leder bør være rustet til situationen. Nogle ledere kan det, men rigtig mange kan det ikke. Og det påvirker i sidste ende virksomhederne negativt,« siger Sisse Fallinge, partner i Lifewise.

Lifewise skønner at godt 37 procent af den danske arbejdsstyrke årligt rammes af en personlig krise, og ifølge tal fra Lederne koster fraværet på de danske arbejdspladser hvert år 55,7 milliarder kroner, hvoraf arbejdspladserne selv betaler 41 milliarder. (...)

Eksperter: Dårligt psykosocialt arbejdsmiljø kræver handling
arbeidslivinorden.org 18.6.2013
Et nordisk forslag om systematisk at måle virksomhedernes psykosociale arbejdsmiljø bakkes op af eksperter. Men virksomhederne skal også handle, og at hyre en konsulent er ikke altid en god løsning.

Nordiske virksomheder bør systematisk måle og offentliggøre data om det psykosociale arbejdsmiljø, og der er behov for at udbrede gode eksempler på virksomheder, der har forbedret det psykosociale arbejdsmiljø. Det anbefaler en ny rapport fra Nordisk Ministerråd, og førende eksperter i stress og psykosocialt arbejdsmiljø er enige men opfordrer samtidig virksomhederne til at blive bedre til at løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer. Målinger uden handling gør nemlig ofte kun problemerne værre.

Det fastslår en af Danmarks førende stressforskere, Naja Hulvej Rod, der er lektor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab og leder af Københavns Stressforskningscenter - et samarbejde mellem Københavns Universitet, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og AMK Bispebjerg. (...)

3 typer adferd ledere bør unngå
ukeavisenledelse.no 5.6.2013
Medarbeidere reagerer negativt på denne typen handlinger.

Er det den smilende og sjarmerende sjefen eller den dømmende og bjeffende sjefen som er på jobb i dag?

Folk har en tendens til å huske andre menneskers negative adferd langt bedre enn den positive adferden. Dermed er det vel verdt for ledere å tenke over hva slags adferd man bør slutte med. Det skriver Amy Jen Su og Muriel Maignan Wilkins, gründere av lederutviklingsselskapet Isis Assoiciates, i et blogginnlegg hos Harvard Business Review.

De to har gått igjennom tusenvis av intervjuer fra såkalte 360-graders målinger, målinger hvor man blir vurdert av overordnede, sideordende og underordnede på jobben. Med bakgrunn i innspillene folk har gitt når de vurderer ledere, lister de opp tre typer adferd ledere absolutt bør unngå: (...)

Kvinner mobbes ut av Forsvaret
adressa.no 3.6.2013
Hver femte kvinne som slutter i Forsvaret, gjør det på grunn av mobbing eller seksuell trakassering, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). (...)

Frank Brundtland Steder ved FFI som leder kartleggingen og forskningen som følger årskullene fra sesjon og flere år fram i tid, mener Forsvaret har mange utfordringer for å holde på kvinnene som rekrutteres. Han er usikker på om de kjønnsrelaterte problemene vil endre seg som følge av kjønnsnøytral verneplikt. (...)

Hvordan tenker den norske sjefen?
aftenposten.no 2.6.2013
Flat struktur og sjefer som ikke oppfører seg som sjefer. Utenlandske kolleger må sendes på kurs for å knekke særnorske koder på arbeidsplassen. (...)

Fagforeninger viktige
Førsteamanuensis Endre Sjøvold ved NTNU har forsket på relasjoner på arbeidsplasser i flere land. Han mener kommunikasjonsformen og friheten på norske arbeidsplasser er det som skiller Norge mest fra andre land.

– Det er klare forskjeller. I Norge kan du gi direkte tilbakemeldinger til sjefen, det kan du ikke i en engelsk eller amerikansk bedrift. Norske ledere er opptatt av å sikre seg alle mulige støtteerklæringer, og vil nok fremstå som litt veike og beslutningsudyktige i andre land, sier Sjøvold.

Fraværet av en adel og sterke fagforeninger har vært utslagsgivende for den norske arbeidskulturen, mener han. (...)

Er milliardærene smartere enn andre?
Er man rik, er man også smart, viser amerikansk undersøkelse.
ukeavisenledelse.no 17.4.2013
En ny amerikansk studie fra en forsker ved Duke University kan tyde på det.

Hvorfor tjener enkelte mennesker virkelig mye penger? I jakten på svaret, er det vanlig å søke forklaringer innenfor en funksjon av intelligens, arbeid, tilfeldigheter og tiden man har brukt på perfeksjonere en ferdighet.

Ifølge den amerikanske drømmen kan alle klare å nå toppen, bare de prøver hardt nok. Men dette er antagelig langt fra hele sannheten, skriver CNBC på sine nettsider.

De viser til at en ny studie fra forsker Jonathan Wai ved Duke University har avdekket en sterk samvariasjon mellom hjernekraft og suksess, og da særlig rikdom. Eller som det slås fast i studien: «Den ene prosenten som ligger på topp i rikdom overlapper i stor grad med den ene prosenten som topper hjernefaktoren.»
Milliardærene i undersøkelsen ble målt til å være smartere enn både toppsjefer i de største selskapene i USA og senatorer, men det var stor variasjon i hjernekraften til milliardærene. De smarteste rikingene var de som hadde bygget opp formuene sine gjennom investeringer og teknologi.

Svakheten ved studien er at deltagerne i undersøkelsen har studert ved elitelæresteder. Det vil si læresteder som krever gode karakterer, noe som igjen kan indikere høy intelligens i utgangspunktet.

Andre studier skal etter sigende ha vist at det ikke er noen sammenheng mellom IQ og rikdom. (...)

- Disse tallene er skremmende
na24.no 12.4.2013
(...) Nordmenns tillit til toppsjefer er imidlertid tynnslitt, skal vi tro en ny undersøkelse.

Bare én av ti stoler på at på toppledere snakker sant.

En ny undersøkelse viser at nordmenn ikke har veldig stor tillit til topplederne i landet.

Kommunikasjonshuset Dinamo har gjennomført undersøkelsen, som viser at bare én av ti nordmann stoler i stor grad på at ledere sier sannheten, uansett hvor vanskelig eller upopulær de vurderer lederen å være.

- Disse tallene er skremmende, sier daglig leder i Dinamo PR, Berly Lund Grønning, i en pressemelding.

- Utvider vi statistikken med de som svarer at de «stoler litt» på at lederne forteller sannheten, blir tallet heldigvis et annet, men hele fire av ti opplyser at de ikke stoler på at ledere forteller sannheten i det hele tatt. Dette er noe ledere må ta på alvor, legger hun til.

Når det gjelder tilliten til offentlige myndigheter, er den høy sammelignet med andre land. (...)

Synlighet er alt
ukeavisenledelse.no 28.2.2013
Å jobbe hjemmefra kan gi utilsiktede negative effekter, mener ledelsesprofessorer.

Det kan være behagelig å jobbe hjemmefra, men vær klar over at det kan være noen ulemper ved å ikke dukke opp på jobben.

Å være til stede på kontoret gjør noe med statusen din på jobben. Det viser forskning gjort av Daniel Cable, professor ved London Business School, og Kimberly Elsbach, professor ved the Graduate School of Management ved University of California.

De to viser i en artikkel i London Business Schools Business Strategy Review til at det kan være fordelaktig både for medarbeidere og arbeidsgivere at folk jobber hjemme. De mener imidlertid at folk som jobber hjemmefra også bør vite noe om de potensielle ulempene ved å ikke dukke opp på jobben.

I et tiår har de forsket. Flere hundre medarbeidere og ledere har vært involvert. Konklusjonen er at det forskerne omtaler som passiv face time, er svært viktig. Og dette handler, tankevekkende nok, verken om produktivitet eller hvor vellykkede de ansatte måtte være, men at de faktisk blir observert på kontoret. (...)

Bare ved å være til stede og fysisk bli lagt merke til gjør altså at folk tenker mer positivt om deg. (...)

– Arbeidsgivere ønsker ikke syke folk
nrk.no 11.2.2013
Det er lov å spørre om helseopplysninger som er nødvendige for å utføre arbeidsoppgavene, men arbeidsgiver skal ikke spørre hvilken diagnose du har.
– Arbeidsgivere bryter loven i ansettelsesprosesser, mener rekrutteringsselskaper. (…)

Sjekker sosiale medier
Har du en psykisk lidelse bør du tenke over hvor du deler den informasjonen, er rådet fra talentjegerne.

Det hjelper lite å ikke nevne det på jobbintervjuet dersom intervjueren allerede vet det.

– Vi sjekker sosiale medier som Facebook, LinkedIn, blogger og liknende, sier Mette Marklund.

Når de sjekker, hender det de kommer over sykdom hos kandidater til forskjellige jobber. Arbeidsgivere reagerer sjelden positivt på funnene.

– De fleste sier de har nok sykdom fra før, om de ikke skal ta inn nye med ekstra bagasje, legger hun til.

Å google en kandidat er ikke ulovlig, men å forkaste en søker på bakgrunn av den informasjonen de finner på Facebook eller andre nettsteder, er ifølge Arbeidsmiljøloven ikke tillatt.

– Å lete etter informasjon på kandidater på Facebook er uproft, sier Werner Fredriksen, rådgiver på arbeidsliv ved Rådet for psykisk helse til NRK.no. (…)

Amazon-topchef belønnes for evne til at "forstyrre"
business.dk 28.11.2012
Først vendte han op og ned på bogbranchen, og siden har Amazons stifter og direktør Jeff Bezos kastet sig over elektronikbranchen med e-læseren Kindle og udfordret filmbranchen med Netflix-konkurrenten Lovefilm.

Blandt andet derfor placerer Fortune Magazine ham som nummer et på listen "Businessperson of the Year", der kortlægger verdens bedste topchefer ud fra et sammensurium af økonomiske præstationer, ledelsesmæssige kvaliteter og indflydelse. (...)

Unngå denne brøleren i møte med andre
dagbladet.no 5.10.2012
Slik gjør du et godt førsteinntrykk.

SELVSENTRERT SAMTALEPARTNER:- Fokus på seg selv kan like godt være tegn på en person med svakt utviklet selvrefleksjon, empati og sosiale antenner, mener Leveraas.

Du blir introdusert til en kamerat av kjæresten din, du møter en kollega for første gang eller du forsøker å komme på godfot med din nye svigerinne.

Du passer på at håndtrykket er fast, men ikke klamt, du smiler bredt og sier høflig «hyggelig å møte deg».

Men hvordan går du fram videre?

Det er her det kan briste eller bære - for lang tid framover, hvis du ikke passer på hvordan du oppfører deg i det nye møtet.

Lytt og still spørsmål
Lene Fjellheim, partner ved CoachTeam AS - House of Leadership, mener at å lytte er det desidert viktigste i et nytt møte.

- Vent til personen er ferdig med å snakke. Møt på kroppsspråket slik at du matcher vedkommende du hilser på. Ha et fast håndtrykk, hold øyekontakt og smil, forklarer Fjellheim til Kvinneguiden.

Men det holder ikke med å spille en hyggelig person. (...)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

Høyt på strå – mindre stresset
aftenposten.no 5.10.2012
En sjef er mindre stresset jo høyere posisjon i en organisasjon hun eller han innehar, skriver amerikanske forskere i PNAS. De målte innholdet av stresshormonet kortisol og sammenlignet det med hvor stresset personene selv opplyste at de kjente seg. Sjefer nær toppen opplevde seg mindre stresset enn hormonprøvene viste. Er man på øverste nivå, har man mer kontroll over egen arbeidssituasjon, noe som demper opplevelsen av stress. Det kan også være at toppsjefer blir nettopp toppsjefer fordi de kjenner seg lite stresset. (...)

Avgått politidirektør får full lønn ut 31.12.2012
vg.no 28.9.2012
** Får dekket 173.000 kroner til advokat
** Kan få 350.000 for å studere i tre måneder
** Sikret fallskjerm på 713.000
KNALLHARDE FORHANDLINGER: Tidligere politidirektør Øystein Mæland skal ha ligget i ukelange forhandlinger om sluttpakken sin.

(VG Nett) Øystein Mæland beholder lønnen på 1,4 millioner kroner, mens han skal jobbe med prosjekter i nesten halvannet år fremover.

Det fremgår av den avgåtte politidirektørens sluttavtale, som VG Nett har fått tilgang til. Avtalen ble underskrevet på fredag.

Ved utgangen av 2013 får han en fallskjerm på 713.000 kroner, tilsvarende seks måneders lønn. Denne er han sikret uansett om han velger å bli ut året eller ikke. (...)

Nettverkstips for innadvendte
ukeavisenledelse.no 28.8.2012
Ukomfortabel med nettverksbygging? Her er noen råd.

Nettverksbygging er noe det snakkes og skrives mye om, men det er langt fra alle som er komfortable med tanken på å skulle prate med ukjente mennesker.

Lisa Petrili, daglig leder i selskapet C-Level Strategies Inc og forfatter av boken ”The Introvert's Guide to Success in Business and Leadership”, gir i et blogginnlegg hos Harvard Business Review tips til hvordan innadvendte kan nettverke på sin egen måte.

Ett av rådene hennes er å oppsøke enkeltpersoner istedenfor grupper. Det kan virke mindre skremmende. Et annet tips å er bruke sosiale medier når du skal presentere deg selv. Du eksempelvis bruke LinkedIn, Twitter og Facebook til å komme i kontakt med folk i forkant av arrangementer. Det kan gjøre det lettere å snakke med folk på selve arrangementsdagen.

Petrili har for egen del har akseptert at hun er innadvendt og må nettverke på sin egen måte. Hun forteller også i blogginnlegget sitt at hun pleier å bruke litt tid for seg selv etter energikrevende nettverksmøter. Slik lader hun opp igjen batteriene. (...)

(Anm: An Introvert's Guide to Networking (blogs.hbr.org 25.1.2012).)

Sjef granskes etter selvmordsbølge
aftenposten.no 5.7.2012
Over 30 ansatte tok sitt eget liv da Didier Lombard var sjef for France Telecom.

Didier Lombard er under formell etterforskning for trakassering etter at en selvmordsbølge i selskapet i 2008 og 2009, da Lombard satt som sjef. Det melder BBC.

Mange av dem som tok sitt eget liv etterlot seg brev der de oppga press fra ledelsen som grunn til selvmordet.

Lombard skriver i et innlegg i Le Monde at restruktureringen av selskapet kan ha ført til uro blant ansatte, men han avviser at den skal være årsak til selvmordene. France Telecom er Europas tredje største teleselskap. (...)

- Norge vil prise seg ut av Europa
dn.no 18.6.2012
- Lønnsutviklingen kan ikke fortsette i samme tempo, sier Vibeke Hammer Madsen i Virke. Hun krever endring i den norske modellen for lønnsoppgjør.

- Når rammen i frontfagmodellen blir preget av at leverandørsiden til olje og gass går så godt, blir også rammen dertil høy. Derfor må vi ha en gjennomgang av frontfagmodellen for de neste oppgjørene, sier direktør Vibeke Hammer Madsen i arbeidsgiverorganisasjonen Virke til DN.no. (...)

Kriser får frem de beste
aftenposten.no 4.6.2012
Varsko til dagens norske bedriftsledere: Dere vil mest sannsynlig bli byttet ut når krisen oppstår. Da trenger de ansatte godt lederskap – ikke ledelse.

Undersøkelser har vist at norske ledere scorer høyt blant sine ansatte når det gjelder den «myke» siden av lederrollen. Mindre fornøyd er de ansatte over norske
lederes evne til å skape en god prestasjonskultur. Det overrasker ikke den britiske bedriftsguruen René Carayol.

-Når det meste går bra, slik som det gjør i Norge, kan lederne bruke tid på de myke sidene. De trenger ikke ta tøffe beslutninger. Men over tid øker det risikoen for at bedriften eller organisasjonen kommer ut av kurs, mener Carayol. (...)

René Carayol tror ikke mange av dagens norske ledere er i stand til å takle fremtidige kriser. Han er imidlertid overbevist om at Norge har slike ledere. Det er
bare ikke behov for dem – ennå. (...)

100.000 norske sjefer får strykkarakter
aftenposten.no 20.5.2012
En av tre ansatte i norsk arbeidsliv er sterkt misfornøyd med sjefen. Det skorter mest på overordnet ledelse, evnen til å skape prestasjonskultur, klare mål og tydelige tilbakemeldinger.

Ingen er så gode til å involvere sine medarbeidere, vise dem tillit og gi dem støtte, som norske ledere. De er kort og godt i verdenstoppen på den «myke» siden av lederrollen.

Dette går frem av den årlige medarbeiderundersøkelsen European Employee Index, som også omfatter en del ikke-europeiske land. (...)

Evaluering av kritikk
ukeavisenledelse.no 14.5.2012
Er kritikken du får destruktiv eller konstruktiv?

I et blogginnlegg hos Psychology Today skriver Dr. Susan Biali om råd ledelseseksperten John Maxwell anbefaler for å evaluere kritikk.

Ett av rådene hans, er at du spør deg selv: I hva slags ånd ble kritikken gitt? Ble den gitt i en dømmende eller en omsorgsfull tone? Vil vedkommende deg vel, eller ikke? Hvis det ligger negative ting bak, er det sannsynlig at kritikken er destruktiv, mener Susan Biali.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er: Under hvilke omstendigheter blir kritikken gitt? Folk som selv er såret, har ifølge Maxwell lettere for å såre andre.
Når du vurderer slike spørsmål, og evaluerer kritikken deretter, er det imidlertid greit å ikke glemme følgende: Treffende kritikk er noe av det vi liker minst, men sannsynligvis også trenger mest for å lykkes her i verden. (...)

Ta pauser når du snakker
ukeavisenledelse.no 9.5.2012
Holde en presentasjon? Gi publikum anledning til å ta imot det du sier.

Skuespillere tar ofte en liten pause når de har avsluttet en setning eller frase, registrerer coach Jerry Weissman i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review. Den lille pausen gir den som lytter tid til å ta til seg ordene, og dette mener Weissman vi alle kan lære av.

Når man står der på en scene og skal snakke til et publikum, er det imidlertid lett å bli stresset, med det resultat at man snakker fortere enn man pleier. Og hopper bukk over pausene.

Når man skal lage en pause, er det ifølge Weissman et triks å la stemmen gå nedover i tonehøyde, istedenfor oppover, på slutten av setningen. Dette kan gjøre at du framstår med mer autoritet – samtidig som det blir lettere å legge inn i verdifulle pausene. (...)

- Ingen skal tjene over 1,5 millioner
na24.no 5.5.2012
Alt annet skal gå til statskassen, mener påtroppende partileder. (...)

Skummel milliardærutvikling
Han peker på at forskjellene i Norge har eksplodert.

- Utgangspunktet er at det er store økonomiske forskjeller mellom de rikeste og folk flest. Dette er skadelig for samfunnet og særlig for de som har minst. Forskjellene mellom de rikeste og fattigste i Norge har ikke vært større siden 1930-tallet. Vi trenger effektive tiltak for å bekjempe denne skjevfordelingen. (...)

- Enig med Olav Thon
Moxnes peker på at eiendomsmilliardæren Olav Thon skal være enig i innføringen av makslønn. Politikeren sier at Thon mener at to millioner kroner er nok, og at han har uttalt: «Når du tjener fem til ti millioner kroner, har du så mange egne penger å passe på at du gjør en dårligere jobb.»

Nevnte Thon har for øvrig årlige inntekter på et tresiffret antall millioner. (...)

Myten brister – Jobber mindre effektivt hjemme
ukeavisenledelse.no 24.4.2012
Selv om nesten halvparten av norske arbeidstakere har fleksible hjemmekontorordninger og en av tre kunne tenke seg å jobbe mer hjemmefra enn de gjør i dag, er arbeidstakere med hjemmekontor likevel krystallklare i sin dom; Man jobber mest effektivt på jobb!

– Tidligere undersøkelser har vist at fleksible arbeidstidsordninger gjør at mange jobber mer enn det de ellers ville ha gjort uten slike ordninger. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis er mer effektive når man sitter hjemme og jobber, sier Hanne Zimmermann, adm.dir, Xtra personell Norge.

Dette fremkommer i den årlige arbeidslivsundersøkelsen som er utført for bemanningsselskapet Xtra personell, skriver selskapet i en pressemelding.

Mange verdsetter muligheten for å jobbe andre stender enn på kontoret, men det er liten tvil om at arbeidet går tregere hjemme. Blant arbeidstakere med hjemmekontorordninger svarer hele 67,1 prosent at de jobber mest effektivt på kontoret. Kun 20,5 prosent hevder de jobber mest effektivt hjemme, mens 5,1 prosent svarer de er mest effektive på reise.

Blant de aller yngste mellom 18-29 år er det også flere (18,6 prosent) som jobber mest effektivt på reise enn når de sitter hjemme (10 prosent). (...)

Kebab-kokk og vaskehjelp med fiktiv lønn på 500 000 kr
aftenposten.no 22.4.2012
Utenlandske arbeidere sniker i køen for arbeidsinnvandring ved å bli kalt spesialister.

På papiret er de høyt gasjerte spesialister med en halv million i lønn. I realiteten er de ofte dårlig betalte vaskehjelper, butikkmedarbeidere eller ufaglærte arbeidere.

– Spesialistordningen er en gavepakke til kriminelle nettverk, sier politioverbetjent Christian Berg.

For å trekke til seg hardt tiltrengt arbeidskraft med høy utdannelse som blant annet ingeniører, ble Utlendingsloven endret fra 2010. Personer kommer forbi køen av arbeidsinnvandrere hvis de kan dokumentere en lønn over 500 000 kroner. Når lønnsnivået undersøkes i ettertid, viser det seg flere ganger å være ren bløff. Flesteparten av spesialistene kommer fra Pakistan og Kosovo.

I en rapport til Utlendingsdirektoratet har politiet advart mot at spesialistbestemmelsen i Utlendingsloven misbrukes i stor skala. Svindelen blir et tema når økokrimgranskere i politi og skatteetaten møtes på en konferanse hos Norsk økoforum (NØF) tirsdag. (...)

Intelligens er viktigere for karrièren enn nettverk
aftenposten.no 21.4.2012
Intelligens betyr mer for dine muligheter til å gjøre karrière enn bakgrunn og nettverk. Det viser en fersk studie fra universitetet i Tel Aviv. Resultatene får full støtte fra norsk nestor i arbeidspsykologi.

Ingen tvil om at bra familie og det å kjenne de rette folkene kan gi deg flere fortrinn og et godt utgangspunkt når du skal inn i arbeidslivet.

Men skal du virkelig oppnå fremgang, så er det intelligens, evner og personlighet som avgjør, ifølge arbeidspsykolog Espen Skorstad.

Debatten om hva som betyr mest for å oppnå suksess i arbeidslivet; hvem du kjenner eller hva du har mellom ørene, er ikke ny. Men mye på at de som holder på intelligens som den viktigste faktoren vinner terreng.

Nylig kom resultatene fra en stor, amerikansk studie, ledet av professor Yoav ved Tel Aviv University (TAU), basert på 25 års fortløpende studier av et utvalg på hele 12.868 amerikanere. Og konklusjonen, gjengitt på nettstedet sciencedaily.com, er klar: (...)

GSK boss tells corporate leaders: It’s good for business for business to be good
socialenterpriselive.com 23.1.2012
We must stand in front of the mirror and ask ourselves – what’s the most we can do to make a positive difference, to do better, be responsible, to keep challenging and demanding better?

The head of global pharmaceutical company GlaxoSmithKline has made a powerful case for businesses to connect more strongly with society and its values and reap the business benefits of doing so.

Speaking at the 2nd annual Pears Business Schools Partnership lecture, Sir Andrew Witty, CEO of GlaxoSmithKline, warned that trust in the private sector had eroded and corporations had become more de-humanised over the past 20 years.

He called on senior business leaders to take responsibility for setting the tone and leading by example in terms of corporate responsibility. (...)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

Frp: Paradoks at de får høyere lønn når de ikke leverer
vg.no 17.1.2012
Slakter helsetoppenes høye lønninger

(VG Nett) En ny rapport viser at helsetoppenes lønn øker mye mer enn lønnen til deres ansatte. Frp forlanger at Helseministeren tar grep. (...)

Ba helsetoppene om å moderere seg - økte lederlønningene likevel
vg.no 17.1.2012
Riksrevisjonen: Helseforetakene har vært tonedøve

(VG Nett) Toppene i Helse Sør-Øst tjente minst 1,4 millioner i 2010. Det gjorde gapet mellom lederne og de andre ansatte enda større. (...)

Lønnsvinnerne jobber i bank
aftenposten.no 12.1.2012
Ansatte i bank og forsikring ble fjorårets vinnere med den største lønnsøkningen, viser beregninger fra LO. Rapporten viser også at lønnsmottagere øverst på lønnsstigen opplever den største lønnsøkningen. (...)

Unge ledere minst opptatt av samfunnsansvar
dn.no 12.12.2011
Direktør i Proffice, Stein André Haugerud, sier det å ta samfunnsansvar har «en betydelig langsiktig avkastningshorisont».

- De er mer opptatt av raske, synlige resultater på bunnlinjen, mener rekrutteringsdirektør.

Ledere under 35 år er mindre opptatt av om bedriften de jobber i tar et aktivt samfunnsansvar, enn sine eldre kolleger.

Det viser en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse om norske bedrifters samfunnsansvar, som bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice la frem mandag.

64 prosent av ledere under 35 år sier det er viktig at bedriften de jobber i tar et aktivt ansvar, hvorav kun 14 prosent mener det er særdeles viktig. (...)

En av tre vil bli ledere:
- Dyktige fagfolk blir ikke nødvendigvis dyktige ledere

aftenposten.no 4.12.2011
Unge, menn og tobarnsforeldre har størst lederambisjoner. Kvinner har mindre ambisjoner, men Kari Bech-Moen visste tidlig at hun ville bli sjef.

Utlendinger får 2 av 3 nye Oslo-jobber
Seniortiltak ga mindre arbeidslyst

- Jeg var vel en ung lederspire, sier Kari Bech-Moen (33). Hun er senior vice president og leder for støttefunksjonene (økonomi, prosjekt og innkjøp) i Telenor.

Hun er i år kåret til en av de ti mest lovende ledertalentene i Norge, og husker tilbake til hvor det startet. (...)

Redde sjefer
ukeavisenledelse.no 12.11.2011
Å virke ufølsom og maktsyk er en av tingene svenske ledere er mest redde for.

Dette er sjefene mest redd for.
Noen gruer seg når de skal snakke foran et publikum. Andre har angst når de skal ta viktige beslutninger. Enkelte føler redselen komme sigende når medarbeidere skal sies opp. Dét viser en undersøkelse det svenske bladet Chef har gjort blant 500 ledere.

Ifølge undersøkelsen er dette de tingene ledere er mest redd for

1. Fatte beslutninger på usikkert grunnlag
2. Å si opp medarbeidere
3. Å virke ufølsom og maktsyk
4. Å kritisere medarbeidere
5. Å bli avslørt som en som har lite kunnskap.

Det finnes imidlertid flere måter å bekjempe redsel på, og chef.se formidler flere tips fra ledercoachen Carl Lindeborg.

Ett råd er å avdramatisere det hele. Tenk: ”Hva er det verste som kan hende?”. Du kan også velge hvilken innstilling du vil ha, og noen ganger må du konfrontere redselen. Å gå utenfor komfortsonen er en del av livet. Gjør du det, tar du kontroll og blir ikke et offer for omstendighetene. (...)

Betaler ansatte for å bli
ukeavisenledelse.no 9.11.2011
Ansatte i konsulentselskap får rundt 300 000 kroner for å bli værende i fem år.

Dan Schneider i SIB Development and Consulting gir ansatte femti tusen dollar hvis de blir i bedriften i fem år.

Dan Schneider, gründer, leder og eier av et lite amerikansk selskap som heter SIB Developement and Consulting tilbyr 50 000 dollar i bonus til alle heltidsansatte som blir i selskapet i fem år.

I et intervju med CNN Money sier den spandable sjefen at det i dag ikke finnes noe som helst som får folk til å være lojale mot selskaper. Hans håp er imidlertid at en insentivordning på 50 000 dollar per hode kan endre på dette.

Selskapet har 30 ansatte, og ifølge Scneider er ligger det ingen ekstra forpliktelser i bonusavtalen, utover at du blir i bedriften i fem år. Blir du i fem år, får du 50 000 dollar. Blir du i 25 år, får du 250 000 dollar. (...)

Pengebonuser for å holde på de flinkeste medarbeiderne har vært mest brukt i store selskaper i USA. I mindre selskaper har det vært mer vanlig med opsjoner. SIB Developement and Consulting går imidlertid på tvers av det som er vanlig. De er et lite selskap og de tilbyr pengebonusordninger til alle. (...)

- Fortjener høy lønn
aftenposten.no 22.10.2011
Dundrende underskudd
og tøffe sparepakker til tross: Helsetoppene får godt betalt. – Helt uproblematisk, mener helseøkonom. (...)

Krevende jobber. – Helt uproblematisk, sier professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen. Han mener helselederstillingene i Norge er svært krevende jobber, som helt klart bør lønnes høyt. (...)

5 vanlige feil ved medarbeidersamtaler
ukeavisenledelse.no 11.10.2011
Selv om hensikten er god, kan medarbeidersamtaler ta feil retning.

Det danske nettstedet Lederweb har satt opp en liste over ledertabber som kan gjøre at medarbeidersamtalene blir dårlige:

1. Utsettelser er en dårlig ide.
Utsetter du medarbeidersamtalen signaliserer du at ikke tar medarbeideren og samtalen på alvor.

2. Dårlig forberedelse.
En dårlig forberedt medarbeidersamtale ender i de fleste tilfeller opp i luftig, løst snakk som det ikke kommer noe verdifullt ut av. I verste fall signaliserer du likegyldighet overfor medarbeideren, som antagelig har brukt tid på å forberede seg.

3. Samtale uten mål.
Ha klart for deg hvorfor du kjører medarbeidersamtaler. Er det for å få opp forslag, skape trivsel, øke motivasjonen eller kanskje for å utvikle medarbeideren? Ha minst en idé om hva målet er.

4. Negativt fokus
Det er ikke heldig å innlede samtalen med alt som skal gjøres bedre og annerledes. En positiv inngang skaper en bedre dialog.

5. Ingen oppfølging
Medarbeidersamtalen er ikke over når dere forlater møterommet eller når dere har skrevet under på planen. For å få effekt er det viktig med løpende oppfølging. (...)

Lederjobbene ingen ville ha
ukeavisenledelse.no 10.10.2011
Joakim Lystad og Geir Isaksen lot seg overtale til å ta topplederjobbene i henholdsvis NAV og NSB.

NAV og NSB er to organisasjoner som har fått mye kjeft i offentligheten. Så stod da toppsjefene heller ikke i kø for å søke på topplederjobbene i disse to virksomhetene da disse ble ledige. Til slutt lot imidlertid Joakim Lystad seg overtale til å ta ansvaret i NAV, mens Geir Isaksen til slutt sa ja til NSB.

Dagens Næringsliv har stilt spørsmål ved hva det er som kjennetegner menneskene som tar lederoppgaver de færreste andre vil ha. Ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf mener at det handler om at noen ledere har et større behov for utfordringer enn andre. Han viser imidlertid til at enhver lederrolle krever at det er rom for ledelse. Får du ikke det, hjelper det ikke hvor dyktig du er. (...)

Tåler informasjonsflommen
ukeavisenledelse.no 3.10.2011
Ledere blir mer stresset av tanken på ikke å ha tilgang til nett og e-post etter arbeidstid enn av å ha det.

Forventningene om at ledere skal være tilgjengelige har økt voldsomt de siste ti årene, og i snitt oppgir lederne i den svenske undersøkelsen. Chefsbarometern at de er pålogget 53 timer per uke. Når lederne blir spurt om hva som stresser dem mest, å være pålogget eller ikke, svarer over halvparten - 57 prosent - "å ikke ha tilgang til internett og e-post i alle situasjoner".

Bare et mindretall av lederne oppga at de var ganske (18 prosent) eller mye (3 prosent) stresset på grunn av informasjon.

To av tre ledere mener at forbedrede kommunikasjonsmuligheter gir dem større frihet til å skape balanse mellom arbeid og privatliv, viser undersøkelsen.

Anki Udd, ledelsesekspert hos organisasjonen Ledarna, sier til Svenska Dagbladet at de fleste synes at det å være pålogget er en støtte for å skape balanse i livet. Det ligger en frihet i å slippe det stresset som er knyttet til å være fysisk bundet til et sted. Hvis lederne lar seg stresse, handler det antagelig om it-stress, mener hun. (...)

Grupper kan ødelegge beste ideene
ukeavisenledelse.no 4.10.2011
Når vi jobber fram ideer i grupper, er tanken at vi skal inspirere hverandre. Gruppearbeid kan imidlertid ødelegge de beste ideene.

Hvis folk får anledning til å ha sin egen, personlige idedugnad før de skal presentere nye tanker for andre, kommer det opp flere og bedre ideer enn det gjør i en teamorientert prosess. Det viser forskning gjort av Christian Terweisch og Karl Ulrich, professorer ved Wharton School of Economics og Karan Girotra, professor ved INSEAD, skriver Insightlab på sine hjemmesider.

Noen av problemene når idedugnader kjøres i grupper er:

  • Det er alltid noen som dominerer diskusjoner og lett får de andre med seg. Ofte er dette en leder.
  • Mange har en tendens til å gjenta det som er sagt tidligere. Dette gjøres delvis for å bli bekreftet i gruppen, men også for å minimere risikoen for å komme med feil type forslag.
  • Mange er redde for å foreslå løsninger som gagner egen posisjon eller egen avdeling i for stor grad. De frykter at de andre skal tro at de snakker for sin egen vinnings skyld, selv om forslaget objektivt sett er best.

En hybrid prosess kan bidra løse problemene, mener forskerne. I praksis betyr dette at personlig tankearbeid innleder gruppearbeidet, slik at de første, viktige tankene fanges opp før gruppen begynner å diskutere spørsmålene.

Studiene fra Wharton viser at både at man får opp tre ganger så mange ideer ved en hybrid prosess sammenlignet med den tradisjonelle metoden. Kvaliteten på ideene blir dessuten bedre. Når det er snakk om innovasjon, er at det ikke den gjennomsnittlige ideen som teller. Det er viktigere å få opp en eller to eksepsjonelle ideer. Dette klarte ikke gruppen som jobbet på den tradisjonelle måten. (...)

Store forskjeller blant norske ledere
ukeavisenledelse.no 3.10.2011
BI-forsker har vunnet presisjetung pris for forskning på forskjeller i ledelseskultur i ulike deler av landet

Førstelektor Gillian Warner-Søderholm ved BI er tildelt en pris for fremragende artikkel i 2011-utgaven av en europeisk konkurranse.

Konkurransen ble arrangert av European Doctoral Programmes Association in Management and Business Administration (EDAMBA).

Warner-Søderholm har i sitt doktorgradsarbeid ved Henley Business School ved Reading University intervjuet 710 ledere fra hele Norge for å identifisere forskjeller i forretningskultur og kommunikasjon mellom ledere fra ulike deler av landet. Hun har også sammenlignet norske ledere med ledere fra Sverige, Danmark, Finland, England og USA. Dette melder BI en en melding.

Direkte nordlendinger, kalde oslofolk
Warner-Søderholm har undersøkt ni ulike dimensjoner relatert til forretningskultur, kulturverdier og kommunikasjon. Hun finner klare forskjeller mellom ledere fra ulike deler av landet.

Studien viser blant annet at ledere fra Oslo er klart mest resultatorienterte mens ledere i Midt-Norge og Nordland er minst orientert mot resultater.

Oslo-folk scorer også høyt på selvhevdelse etterfulgt av vestlendingene mens ledere fra Trøndelag og Midt-Norge skårer lavere på selvhevdelse.

Vestlendingene er mer personorienterte enn ledere fra Oslo-området. Ledere fra Oslo skårer høyest på fremtidsorientering, mens lederne fra Nord-Norge har en mindre fremtredene orientering mot fremtiden. (...)

Lite CV-juks i helsevesenet
dagensmedisin.no 20.9.2011
Ansatte i helse- og omsorgssektoren er den yrkesgruppen som i minst grad overdriver egne kvalifikasjoner på CV eller under jobbintervju.

Nesten åtte prosent av norske arbeidstakere overdriver egne jobbkvalifikasjoner på CV, i jobbsøknad eller intervju. Personer i helse- og omsorgssektoren overdriver minst av yrkesgruppene.

Dette fremgår i hvert fall av en arbeidslivsundersøkelse analysebyrået InFact har gjennomført for bemanningsselskapet Xtra personell. (...)

- Bra med hyppigere skifte av toppsjefen
e24.no 20.9.2011
Schibsted-sjef gjennom 20 år, Kjell Aamot, sier det er fint hvis norske toppsjefer får kortere tid i sjefsstolen.

E24 skrev forrige uke om hvordan 1 av 5 toppledere det siste året er blitt byttet ut i Norges største bedrifter.

Blant de 341 selskapene som var med på listen over Norges 500 største bedrifter både i 2010 og 2011, har 73 av selskapene fått ny toppsjef siden i fjor sommer.

LES MER: 1 av 5 toppledere byttet ut

En av veteranene innen ledelse i Norge, Kjell Aamot, sier han ikke er overrasket over tallene.

- For de som ikke har hatt en slik jobb, tror jeg det er vanskelig å skjønne det presset du er under. Min egen erfaring er at du ikke skjønner det selv før du er ferdig med jobben.

- Hva mener du?

- Du vet jo at du har presset. Dette er ikke akkurat jobber der du sitter på kontoret fra åtte til fire. Det er en jobb du har med deg absolutt hele tiden. Du kan vel si at jeg ikke oppdaget hvor tung ryggsekken var før jeg tok den av meg, sier Aamot. (...)

I møter halve uken
ukeavisenledelse.no 17.9.2011
Utfordringen er å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten, ifølge direktør i Lederne.

I snitt sitter ledere i møter i 21 timer hver uke, viser dansk undersøkelse. Dermed bør helst møtene være slik at de skaper verdi for virksomheten.

Hvordan var uken som gikk? Mange møter? Du er ikke alene. En undersøkelse danske Lederne har gjort blant 3000 ledere i offentlig og privat sektor, viser at nesten halvparten av ledernes arbeidstid – 44 prosent – brukes på møter. 28 prosent av arbeidstiden brukes på interne møter. 16 prosent på eksterne møter og samtaler. Det skriver Vibeke Skytte, direktør i Lederne, i en spalte hos Erhvervsbladet.

Å bruke nesten halvparten av arbeidstiden på møter høres mye ut, men det er ikke så unaturlig. Møter er et viktig lederverktøy, all den tid god ledelse utøves gjennom relasjoner og dialog.

Det finnes mange typer møter med ulike formål. Utfordringen er ifølge Skytte å prioritere de møtene som er verdiskapende for virksomheten. (...)

Det lønner seg ikke å være for snill
aftenposten.no 31.8.2011
De mest imøtekommende ansatte tjener nesten 20 prosent mindre enn kolleger som setter hardt mot hardt.

Ansatte som viser mer hensyn på sine arbeidsplasser straffes lønnsmessig, viser en ny studie gjengitt i Wall Street Journal.

Undersøkelsen er basert på data fra 10.000 personer i ulike bransjer og aldersgrupper samlet inn i løpet av en 20-års periode.

Menn som beskrev seg selv som «trivelig» tjente ofte mindre enn menn som betraktet seg selv som mindre samarbeidsvillige. (...)

5 retorikktips
ukeavisenledelse.no 18.8.2011
Råd om hvordan du får folk til å lytte til det du sier. '

Speil stemmeleiet og kroppsspråket til den personen du snakker med. Det er et av retorikkrådene til svensk ekspert.

Elaine Bergqvist, en av Sveriges kjente retorikk-konsulenter, er aktuell med boken Snacka snyggt – modern retorik. Retorikk handler om å bli lyttet til, og i et intervju med nettstedet Shortcut.se gir Bergqvist en rekke råd om retorikk. Dette er noen av dem:

1. La følelsene spille en rolle.
Få med følelsene når du legger fram en ide. Velvilje kan handle om å vise at du vil gjøre noe bra. Nysgjerrighet kan bidra til at du klarer å formulere ideen din som noe spennende. Troverdighet sier noe om at du er riktig person for denne ideen.
2. Skap sympati gjennom å herme.
Speil stemmeleiet og kroppsspråket til den personen du snakker med. Det skaper en følelse av at dere er like, og folk flest liker folk som minner dem om dem selv.
3. Ha øyekontakt.
Folk har en tendens til å like dem som inkluderer alle. Er du i et møte, se personen etter person i øynene mens du prater.
4. Lytt.
Folk liker mennesker som ikke er for selvopptatte, men også lytter på hva andre har å si. Er du på et møte, eller på et jobbintervju, still mange spørsmål.
5. Øv deg.
Spør deg selv, når er jeg som mest overtalende? I hvilke situasjoner snakker jeg best? Øv deretter på å finne fram dette toneleiet. Slik blir du din beste coach. Elaine Bergqvist minner om at målet er at du skal være den beste versjonen av deg selv når du snakker, ikke en ny Barack Obama. (...)

Sjekk din egen netthistorikk
ukeavisenledelse.no 18.8.2011
Søker du jobber? Gjør et søk på ditt eget navn på nettet og sjekk hva potensielle arbeidsgivere finner ut om deg.

Du må regne med at potensielle arbeidsgivere søker deg opp på nettet i løpet av en ansettelsesprosess. Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, mener at informasjonen potensielle arbeidsgivere finner om deg på nettet har betydning i en ansettelsesprosess.

– Et søk kan vise mye av mennesket bak søknaden, sier Cecilie Staude til dn.no. (...)

Blir du slemmere på jobb mot 18 prosent mer lønn?
dagbladet.no 16.8.2011
Snille folk tjener mindre, viser ny studie.

(Dagbladet): Er du snill og mann, har du det sikkert fint på kontoret der du blir likt av kollegaene dine og arbeidsmiljøet er bra.

Men det betaler seg mye bedre å være drittsekken, ifølge en ny studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology (JPSP). (...)

- Ledere innser det ikke
Eksempelvis er det de som er greiest på jobb som er minst villige til å hevde seg i lønnsforhandlinger, påpeker Beth A. Livingston ved Cornell-universitetet, som står bak studien sammen med Timothy A. Judge ved Universitetet i Notre Dame og Charlice Hurst ved Wastern Ontario-universitetet.

- Problemet er at mange ledere ikke innser at de belønner folk som er ubehagelige, sier Livingston til avisa.

Drittsekkene må likevel passe seg. En annen studie publisert tidligere denne måneden viste at 86 prosent av 289 ansatte ved tre amerikanske selskaper meldte videre om uhøflighet på jobb som ufine kommentarer og lignende. (...)

Vi stoler ikke på talspersoner
na24.no 20.7.2011
Halve Norge tror de lyver. Selgere stoler vi derimot på.

Hele 60 prosent av europeere er enig i at bedrifters talsmenn generelt er uærlige, og at mesteparten av kommunikasjon fra bedriftene er løgn.

48 prosent av nordmenn tror også talspersoner lyver.

Det kommer frem i en ny, europeisk undersøkelse om tilliten til pressetalspersoner, ifølge Dagens Næringsliv (DN).

Overrasket
Konsulentselskapet Penn, Schoen & Berland står bak undersøkelsen på oppdrag fra PR-byrået Burson-Marsteller.

- Mitt inntrykk er at talspersoner stort sett har høy grad av troverdighet. Hvis dette stemmer, er det trist for profesjonen, sier Kommunikasjonsansvarlig Atle Lessum i Telenor Norden til DN.

Lessum, som selv har vært talsperson i forbindelse med Telenors telenettsvikt, er overrasket over tallene.
- Vi må ta dette til etterretning, for å bruke en god gammel kommunikasjonsklisjé. Tillit brytes fort ned, og bygges svært sakte opp igjen, sier Lessum til DN.

Stoler på selgere
56 prosent av respondentene i både Norge og europeere er skeptiske til hvordan bedrifter lagrer data om dem. 64 prosent nordmenn og 72 prosent europeere mener bedrifter var mer til å stole på før.

Administrerende direktører kommer spesielt dårlig ut i undersøkelsen. 56 prosent synes toppsjefer er mindre tillitvekkende enn en gjennomsnittlig ansatt i bedriften.
Ironisk nok stoler nordmenn mye mer på salgsmedarbeidere enn på salgspersoner. Vi har også høy tillit til internasjonale organisasjoner. Nordmenn stoler aller mest på lokale bedrifter. (...)

Trening og stress
Herbjørn Hansson - Skipsreder
dn.no 18.7.2011
DEBATT: De dumme treningsfantastene får holde på for seg selv, men det hjelper dem ikke på jobben. Der avgjør kunnskap, humør, resultatorientering og lederegenskaper, skriver skipsreder Herbjørn Hansson.

TRENING: DN har jevnlig intervjuer med mer eller mindre vellykkede bedriftsledere, om hvordan de holder seg i form. Flere av disse dynamiske kvinner og menn som kanskje tror de er uunnværlige, løper med tunga ut av munnen eller løfter vekter så svetten siler øyensynlig for å jage bort stress. Eller er det «bevis» for potens – eller mangel på sådan?

Trening er skadelig for helsa i store doser. Bedriftslegene forteller oss at de med høyest sykefravær, er de som sykler, går på ski eller løper som gale. Kanskje det er blitt litt vel høy prestisje å være med på New York maraton eller Birkebeineren?

De som løper, har alskens apparatur på seg. Skritteller er visstnok obligatorisk. Festet til kroppen er også andre innretninger, som måler blant annet hjerterytmen og pulsen. Jeg vet at moderne navigasjonsutstyr – GPS – til og med er en del av utstyret for noen. Har de montert GPS på kroppen for å finne veien hjem etter den halsløse løpingen?

En meget god venn av meg på godt over 50 år, løp som en villmann i ungdommen, omtrent til han ble 45 år. Nå: Vonde knær, hofter og annen styggedom. Jeg kunne nevne mange slike eksempler. (...)

- Hvorfor dø sunn og frisk?
dn.no 16.7.2011
Det finnes ledere som dyrker andre verdier enn pulsverdier. Radioimportør Erling Neby har et motto: Hvorfor dø sunn og frisk? (...)

Radioimportør Erling Neby, mannen som har solgt flere hundre tusen Tivoli-radioer til nordmenn, ler en kort latter, eller hoster han?

Han har fortalt hvordan hver dag starter med tre doble espresso og «noen» filtersigaretter. (...)

Toppledere trener ikke mest
Norske toppsjefer er ikke egentlig så spreke. De gir kanskje inntrykk av det, der de poserer med de dyreste syklene og de mest avanserte pulsklokkene. Men tall fra Norsk Monitor, en undersøkelse som Synovate gjennomførte i 2009, viste at toppsjefer og daglige ledere var underrepresentert blant dem som trener mest, og overrepresentert blant dem som ikke trener i det hele tatt. Et annet spørsmål er om toppledere egentlig bør være topptrente.

Sosialpsykolog Arnulf Kolstad ved Norges Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) tror ikke det.

– De fleste ønsker ikke å bli ledet av selvtilfredse overmennesker, men av småfete, litt dovne typer med mer hjerne enn muskler og hjerte med normalt oksygenopptak på rett plass, sier Kolstad til Dagens Næringsliv. (...)

James Bond, Enron og Universitetet
morgenbladet.no 15.7.2011
Universitetet styres som en senkapitalistisk handelsbedrift.

Babels tårn: Universitetet i Oslo er forvandlet fra en forskningsinstans til en storbedrift. Kristian Gundersen etterlyser debatt om hva ledelse på et universitet skal være.

En gang overnattet jeg på et hotell hvor James Bond sjekket inn. Det var vel en cirka ti sekunders scene som ble filmet, men settet var så stort at det var med et eget gatekjøkken. Jeg går ut fra at det var fordi alle assistentene til assistentene til produsentens assistenter og deres ledere ikke skulle gå sultne den kvelden.

Det er ikke bare i Hollywood man kan observere en slik voksesyke. I det britiske helsevesenet er det nå kun 17 prosent av de ansatte som har pasientkontakt. Jeg kan tenke meg at de andre driver med ting som kalles «ledelse», «strategi», «kommunikasjon», «omdømmebygging» og så videre. Kanskje har sykehusene en gruppe som driver med «sårkonsepter», med medlemmer som kanskje ikke kan så mye om sår, men desto mer om «konsepter». Denne gruppens resultater kan så «implementeres» i en «strategisk plan», hvor det diskuteres «visjoner», «verdier» og «løfter» rundt sår. Og hvor det fastsettes «hårete mål», eller kanskje en eller annen «nullvisjon».

Så må det hele «forankres» for å gi «eierskap» til «prosessen» og da må det avholdes møter, ikke for at legene skal gi innspill om sårbehandling, men for at de skal overbevises om fortreffeligheten av det «konseptet» som er «forankret» hos «ledelsen». Deretter må det selvsagt lages «styringsinformasjon», «kvalitetssikringsystemer», «måloppfyllelseskriterier» og så videre. Og noen må kanskje «coache». Og enda har ingen skiftet bandasje? (...)

Avdelingen for dumme spørsmål
ukeavisenledelse.no 21.6.2011
Har du noen gang vurdert å etablere en egen avdeling for dumme spørsmål? Konsulent Tim Lambert stiller spørsmålet i fullt alvor.

I et innlegg hos Management Issues hevder Tim Lambert, konsulent i britiske Kay-Lambert Associates Limited, at vi ikke bruker nok tid på den ene tingen som kan utgjøre den store forskjellen for forretningsvirksomheten vår: Vi stiller ikke mange nok dumme spørsmål.

Lambert lister opp en lang liste med eksempler på «dumme» spørsmål, herunder: Hvorfor gjør vi ting i denne rekkefølgen? Trenger vi et regionkontor? Bør vi være et salgsledet eller et designledet selskap? Er det alltid stordriftsfordeler knyttet til innkjøp?

Det er instinktive og nysgjerrige folk som ofte snubler over de virkelig store oppdagelsene, og det skjer rett og slett fordi de stiller spørsmål som ingen tenker på å stille eller tør å stille, hevder Lambert. (...)

Trenere stresser utøvere
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Treneren kan hjelpe idrettsutøvere til å takle utenomsportslig stress, men noen trenere er selv en kilde til stress.

Presset på idrettsutøvere på høyt nivå er stort. Elsa Kristiansen, stipendiat ved Norges idrettshøgskole har studert hvordan fotballspillere og olympiske utøver takler organisasjonsstress og mediestress, og mange av utøverne i studien uttrykte at treneren kunne være en stor stresskilde.

I en artikkel Norges Idrettshøgskole har skrevet hos forskning.no, sier Kristiansen at for en fotballspiller er det viktig med god kommunikasjon om faktorer som plass på laget, rettferdig behandling og det å klare å fokusere på oppgaven, ikke bare det å vinne.

Hun mener at trenere bør fungere som en buffer mot organisasjonsstress og beskytte utøvere mot alt de ikke trenger å ta stilling til.

Det Elsa Kristiansen omtaler som et «mestringsklima», hvor utøver opplever å få mye støtte fra treneren kan ha en stressreduserende effekt. Det understreket både unge og mer rutinerte utøvere i studien.

– At fotballtreneren sier du gjorde en god kamp og gir deg fortsatt tillit, betyr mer for en utøver enn medieomtale, sier Kristiansen til forskning.no. (...)

(Anm: Treneren viktig mot stress (forskning.no 16.6.2011).)

Lite engasjerte møtedeltagere?
ukeavisenledelse.no 14.6.2011
3 tips om hvordan du kan få flere til å bidra mer.

Noen ansatte snakker alltid. Andre forholder seg tause. Det finnes imidlertid noen enkle ting du som leder kan gjøre for at de beskjedne skal tørre å ta mer plass, skriver det svenske bladet Chef.

* Ikke vær dominerende.
Hvis du overtar møtet og er den som prater mest, virker det som om dine ideer er viktigere enn andres. La minst tre personer komme med sine innspill før du snakker igjen.

* Vær positiv.
Vis at ideer er betydningsfulle gjennom å gjenta dem. Takk de som kommer med innspill, særlig de som vanligvis ikke sier noe.

* Still direkte spørsmål.
For å være sikker på at du har fått respons fra alle, still et direkte spørsmål til hver enkelt person som er i møtet. Ikke vær konfronterende, bruk heller formuleringer som: «Har du noe du vil legge til, Erik?» (...)

Feilansetter for millioner
aftenposten.no 24.5.2011
To av tre ledere har ansatt feil person én eller flere ganger. Det koster bedriften over en halv million hver gang.

Å ansette nye medarbeidere er noe av det viktigste en arbeidsgiver gjør. Likevel tyder mye på at mange gjør for dårlig research før de avgjør hvem som får jobben.

To av tre ledere sier de har gjort feilansettelser, kommer det frem i en landsdekkende, representativ undersøkelse fra bemanningsbyrået Proffice.

I tillegg sier så mange som syv av ti ledere at de har ansatte de ville ha sagt opp hvis det ikke var i strid med lovverket. (...)

I bedre humør av å jobbe ute
ukeavisenledelse.no 23.5.2011
Folk som jobber ute er i bedre humør enn folk som jobber innendørs, viser dansk undersøkelse.

De utearbeidende har også færre depressive symptomer enn folk som jobber inne, skriver ledernett.no.

Det er Arbejdsmedicinsk Klinik ved Århus Universitetshospital som har undersøkt fenomenet, og funnet deres viser at yrkesgrupper som jobber ute i det fri mer enn to timer daglig, har 40 prosent lavere risiko for å bli nedtrykt og i dårlig humør enn folk som bare jobber innendørs.

Undersøkelsen er gjort blant bortimot 3000 offentlig ansatte i Århus. Av disse ble 650 plukket ut til nærmere undersøkelser.

Overlege Henrik Kolstad ved Arbejdsmedicinsk Klinik ved Århus Universitetshospital har uttalt at sælig mennesker som sliter med depressive tanker, har glede av å være ute. Han viser til undersøkelsen, og konkluderer med at to timer ute i dagslys om dagen utgjør en stor forskjell. (...)

En av tre søker jobb på nett
aftenposten.no 22.5.2011
Hver tredje nordmann bruker Facebook, LinkedIn og andre sosiale medier i jakten på ny jobb. Kvinner er det siste året blitt de ivrigste brukerne.

En av fem nordmenn nøyer seg ikke bare med å bruke de sosiale mediene for å orientere seg om attraktive jobber – de bruker de sosiale mediene i selve søkeprosessen.

Samme i Sverige
I Sverige er utviklingen nøyaktig den samme: En av tre svensker bruker de sosiale mediene for å kartlegge jobbmulighetene og eventuelt for å søke jobb.

Undersøkelsen viser bare beskjedne endringer sammenlignet med en tilsvarende studie i fjor. En stor andel av de spurte oppgir at de bruker «andre» sosiale nettverk enn de navngitte markedslederne. Microsofts tjeneste MSN og rubrikktjenester som Finn.no teller trolig med her, tror Xtra personell. (...)

Slike ansatte vil arbeidsgivere ha
aftenposten.no 22.5.2011
I 1955 skulle du være energisk og representativ. I 2005 var det andre egenskaper som ble etterspurt av arbeidsgivere.

I likhet med «samarbeidsevne» har ord som «selvstendig» og «initiativrik» vært hyppig brukt i løpet av de siste femti-seksti årene.

Synet på idealmerdarbeideren har endret seg gjennom årene, men én egenskap skiller seg ut.

«Evnen til å samarbeide» har holdt seg like populær gjennom alle år, fra 1955 og til 2005, viser en ny doktorgrad, skriver svenske Du&Jobbet. (...)

Alder og kjønn. I forbindelse med doktorgraden undersøkte Helgesson drøyt 2700 jobbannonser fra årene mellom 1955 og 2005.

På 50- og 60-tallet var det vanlig at arbeidsgiverne hadde ønsker om alder og kjønn. Nå er det nesten forsvunnet fra jobbannonsene – og også forbudt ifølge den såkalte diskrimineringsloven. (...)

Karrièren på topp når du er 43 år
aftenposten.no 13.5.2011
Hvor fort man når toppen i arbeidslivet, er avhengig av hvilken bransje du er i.

I en ny undersøkelse foretatt av Kairos Future på vegne av Manpower, kommer det frem at nordmenn mener de når karrièretoppen i en alder av 43 år.
Da har de fleste av oss nesten 25 år igjen av arbeidslivet.

Kvinner når toppen først
Menn mener i gjennomsnitt at man er på topp ved 45 år, mens kvinnene mener at de når toppen i en alder av 42.

Mens den gjennomsnittlige arbeidstager født på 1980- og 1990-tallet mener at karrièretoppalderen i egen bransje er 39 år, mener folk født på 1940- tallet at karrièretoppen i gjennomsnitt innfinner seg ved 47 år. (...)

Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power

How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?

These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.

Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.

Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.

But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)

Eldre presterte best
ukeavisenledelse.no 4.5.2011
Eldre medarbeidere prestererte bedre på jobben enn sine yngre kolleger, viser ny forskning.

Eldre ansatte er dyktigere å jobbe sammen i team enn yngre medarbeidere. Et annet fortrinn hos medarbeidere med erfaring, er at de har bedre forutsetninger for å håndtere uforutsette problemer. Det viser funn gjort av forskere ved et universitet i Mannheim i Tyskland som er omtalt i Daily Mail og hos e24.se. (...)

Overbevisende tips
ukeavisenledelse.no 15.4.2011
5 tips om hvordan du får folk over på din side.
Fra tid til annen kan du få behov for å overbevise andre om saker du selv kjemper for. John Baldoni, blogger hos bnet, har ført i pennen fem tips han har plukket opp fra skuespiller Kevin Spacey. Her er essensen:

* Velg en væremåte som appellerer til folk.
Oppfør deg på en måte som gjør at du ikke støter folk fra deg. Skrell bort hissig, utålmodig og anklagende retorikk. Velg et enkelt, men formelt antrekk.

* Ha kontroll på fakta.
Når man er engasjert i en sak, er det fristende å bruke følelser fremfor forretningsmessige argumenter. Ikke glem faktaene. Vi s til konsekvensene.

* Fortell en historie.
Fortell hva saken betyr for enkeltmennesker.

* Ikke la deg overtale til skittkasting.
Saken gjaldt støtteordninger for kunst, og Spacey ble av en journalist bedt om å karakterisere sine motstandere. Han bet ikke på, men viste til at menn og kvinner på begge sider hadde engasjert seg på grunn av sin kjærlighet til kunsten.

* Appeller til de gode sidene i folk.
Unngå krig. Appeller til verdier og de gode sidene i menneskers natur, også hos motstandere du søker å få over på din side.

Konklusjonen i blogginnlegget er at det er lurt å beholde roen, samt å behandle folk som er uenige med deg som kolleger, ikke fiender. (...)

Stressede kvinnelige ledere
ukeavisenledelse.no 5.4.2011
Når kvinnelige ledere er mer stresset enn menn, er det noe av forklaringen på at en sliter med å få kvinner til å påta seg krevende lederoppgaver. Å sitte i styrer er det lite stress med, og her øker kvinneandelen, skriver redaktør Magne Lerø.

En undersøkelse som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) foretok i fjor, viser at hele 63 prosent av kvinnelige mellomledere ofte føler seg stresset på grunn av arbeidssituasjonen. Dette er dramatisk mye høyere enn for andre lederkategorier, skriver seniorrådgiver Jan Lervik i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Han har spurt om årsakene til at det er slik. De er mange. Kvinner bekymrer seg mer enn menn, har lavere selvtillit, er mer pliktoppfyllende, stiller høyere krav til seg selv, føler større ansvar for mer, har mindre erfaring, og det mangler kvinnelige rollemodeller. Det pekes også på at kvinnelige ledere er mer tilbakeholdne med hensyn til å delegere og at de ikke håndterer hersketeknikker like godt som menn.

Dette handler om hvordan kvinner opplever situasjonen som leder. Det er ikke snakk om at kvinner leder dårligere enn menn. Ansatte trives gjerne med ledere som er opptatt av alt, som strekker seg og føler et stort ansvar for det meste og at alle har det bra. Men en betaler altså en pris for å være en leder som lykkes, som tar ansvar og som de fleste er fornøyd med. (...)

Regjeringens bonuskutt ga motsatt effekt
aftenposten.no 30.3.2011
Regjeringen vil presse ned bonusutbetalinger, men meglertopper får i stedet et gigantisk lønnshopp.

Meglernestor Jan Petter Collier økte fastlønnen fra 600.000 kroner til syv millioner kroner i løpet av fjoråret. Nye bonusregler har ført til et kraftig lønnshopp for toppsjefene i meglerhuset ABG Sundal Collier, skriver Dagens Næringsliv.

Ny lov
Rett før jul fikk Stortinget gjennom en ny finansieringsvirksomhetslov, som ga Finansdepartementet hjemmel til å innlemme alle meglere i bonusbegrensningsreglene som tidligere kun skulle gjelde ledende ansatte.

Statsminister Jens Stoltenberg har vært blant de hardeste forkjemperne mot høye bonusutbetalinger i finanssektoren. Stoltenberg var helt klar på at han forventet at de totale utbetalingene til bransjen kommer til å gå ned. (...)

Lytt også til hard kritikk
ukeavisenledelse.no 23.3.2011
Konstruktiv kritikk er én ting, men lytt også til medarbeidere som kritiserer deg i rent sinne, råder lederrådgiver.

Selv om kritikk av ledere ikke alltid blir fremført på en hensiktsmessig og konstruktiv måte, kan det være viktige poenger også i den typen tilbakemeldinger fra medarbeiderme.

Skrell av det ytterste laget med negativ kritikk, og finn ut av hva det er som gjemmer bak raseriet, råder Rikke Andreasen, lederrådgiver i organisasjonen Lederne, i en spalte hos business.dk. (...)

Vi bytter jobb for å få nytt miljø
aftenposten.no 13.3.2011
Det er ikke jakten på nye utfordringer eller ønsket om å bli sjef som først og fremst får folk til å bytte jobb. De fleste gjør det for å skifte miljø.

–Det er en rekke årsaker til at folk vil bytte arbeidsmiljø. For eksempel kan det skyldes at man har vært lenge i én jobb, og rett og slett trenger en forandring. Det kan også ha sammenheng med organisasjonskultur og kollegiale forhold, sier Eirik Bache-Wiig, administrerende direktør i FINN jobb.

I en undersøkelse fra FINN jobb, gjennomført av Norstat og Vizeum, svarte 49 prosent av aktive jobbsøkere at de skifter jobb fordi de vil bytte miljø.

Utfordringer og lønn
Et ønske om nye utfordringer er den nest vanligste grunnen. Det gjelder for 45 prosent av de spurte, etterfulgt av høyere lønn (29 prosent) og et behov for å bytte bransje eller fagområde (26 prosent). (...)

- Hvordan håndtere dine svake sider
ukeavisenledelse.no 24.2.2011
Vet du hva du ikke er flink til? Har du tenkt over hvordan du skal håndtere det?

Alle har sine sterke og svake side, og når man blir spurt om sine sterke og svake sider i et jobbintervju, vil man forsøke å beskrive de svake sidene på en slik måte at man likevel gjør et godt inntrykk. Men hva tenker du om dine sterke og svake sider i hverdagen?

Jodi Glickman skriver i et blogginnlegg hos Harvard Business Review om sine svake sider og måter å håndtere egne svakheter på i en jobbsituasjon. Glickman mener du har tre valg:

* Ta utfordringene.
Ta ansvar for å forbedre deg på områder der du er svak, slik at du kan gjøre jobben din på en bedre måte. Kanskje er opplæring, en veileder og hardt arbeid det som skal til.

* Sett bort oppgavene til noen andre.
Hvis du har muligheten, sats på engasjerende oppgaver der du kan bruke dine sterke sider. Deleger eller lei inn folk til de andre oppgavene.

* Finn deg en ny jobb.
Hvis du ikke liker tanken på å skulle forbedre deg på områder hvor du er svak, er du kanskje på feil sted. Hvis du ikke kommer deg videre ved hjelp av ditt naturlige talent og dine evner til å lære, er det på tide å velge en annen strategi. Tenk igjennom hvor du har dine sterke sider. Hva du er flink til? Forsøk å tenke deg fram til bransjer og roller du tror du kan vokse i. Begynn deretter jakten på en ny jobb. (...)

3 vanlige feil når empatien tar over
ukeavisenledelse.no 9.2.2011
Sjefer med altfor mye medfølelse bukker ofte under, hevder den svenske lederen Marika Skärvik i en ny bok om overempatiske sjefer.

Hun er sjef for konsulentselskapet Mentorius og ble i 2005 kåret til årets sjef i Sverige. I boken Omänskligt mänsklig – när empatin står i vägen för framgångsrikt ledarskap skriver hun at hun synes at for mye empati ikke er en fordel for ledere, men en bremsekloss.

Hun sier til Chef.se at risikoen knyttet til å være for medfølende først og fremst handler om to ting. Du blir lett trukket inn i konflikter som tar all din energi og du når sjelden fram med følelsesmessige argumenter når du skal kommunisere med sjefer høyere opp i systemene.

Dette er mener Skärvik de tre vanligste feilene du gjør som leder når empatien blir for stor:

  • Du blander sammen sak og person.
  • Du venter for lenge med å ta tak i følelsesmessige medarbeiderproblemer eller konflikter.
  • Du taper som regel når du havner i en forhandlingssituasjon med en person som ikke er like empatisk som deg. (...)

Dominante ledere mer ekstreme
ukeavisenledelse.no 3.2.2011
Med dominante og karismatiske ledere øker sjansen for at bedriften gjør det svært bra. Men også risikoen for at det kan gå svært dårlig.

Det kommer fram i en studie forskere ved Memorial University har gjort av 51 amerikanske IT-firmaer, skriver forskning.no. (...)

Tre veier til makt
ukeavisenledelse.no 2.2.2011
Å være leder innebærer å ha makt, men da må lederen beherske maktspillet i en organisasjon. Filosof og forfatter Øyvind Kvalnes har tre råd for nettopp det.

Siden empiriske undersøkelser viser at mennesket ikke bare er opptatt av sitt eget beste, men også andres velferd og av rettferdighet, betyr det at et machiavellisk syn på ledelse trenger en viss justering i dag, mener Kvalnes i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Han mener disse tre momentene ser ut til å være viktige for å være en konstruktiv deltaker i maktspillet:

1.Du må være en aktør i spillet, og ikke en brikke.
2.Du må ikke bare tåle spillet, men trives og hente energi fra det.
3.Du må bidra til å gjøre spillet meningsfullt og forståelig for andre.

Til det første punket skriver han at arbeidslivet har behov for selvstendige individer som bruker handlingsrommet aktivt. Mange ledere opplever et behov for selv å være aktører, men samtidig også for å motivere medarbeidere til å innta en slik selvforståelse. (...)

Megler tjente 29 milliarder kroner i fjor
aftenposten.no 31.1.2011
John Paulson håvet inn på råvarer, bankaksjer og statsobligasjoner.

Hedgefondforvalteren John Paulson, grunnlegger og president i Paulson & co, tjente fem milliarder dollar (29 milliarder kroner) i fjor, skriver Wall Street Journal.

Ifølge næringslivsavisen er dette trolig lønningsrekord i bransjen. Til sammenligning mottok alle de 36.000 ansatte i investeringsbanken Goldman Sachs lønninger på tilsammen 8,35 milliarder dollar i fjor. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

De skjulte jobbene
e24.no 27.1.2011
FIKK «SKJULT» JOBB: Jobben som ansvarlig redaktør i VG gikk forrige uke fra Bernt Olufsen (t.v.) til Torry Pedersen (t.h.) uten å bli utlyst. Slik er det med mange jobber på alle nivåer av næringslivet. (...)

Har du opplevd at drømmejobben ble besatt uten at du engang visste den var ledig? Da er du ikke alene.

Ønsker du deg ny jobb er det en selvfølge å følge med på stillingsannonser i avisene, hos Nav og på ulike nettsteder. Men dette gir på ingen måte hele bildet. Hver dag ansetter norske bedrifter en hel rekke mennesker til stillinger som aldri har vært utlyst på normal måte.

Hvor stort omfanget av disse skjulte jobbene er, er det vanskelig å finne tall på. Resultatet av en ringerunde vi i Proffice har gjort til de største utdannings- og forskningsinstitusjonene i Norge er at alle, i tillegg til oss, ønsker å finne ut mer om dette temaet. (...)

Undersøkelse: Lederne er autoritære
Aftenposten.no 24.1.2011
Mange norske toppledere er autoritære. Det mener de som jobber tettest på dem; mellomlederne.

- Vi har tydeligvis et stykke igjen å gå før norske toppledere tar den norske modellen på alvor.

Hjertesukket kommer fra forbundsleder Jan Olav Brekke i organisasjonen Lederne. De har tatt tempen på en rekke sider ved forholdet ledere, mellomledere og tillitsvalgte i sin årlige undersøkelse, Norsk Ledelsesbarometer. For her fremstår norske toppsjefer som langt mer sjefete, sett med mellomledernes øyne, enn vi er vant til å tro, selv om bildet ikke er entydig negativt. (...)

«Verdensmestre» får ikke jobben selv om de er best kvalifisert
tv2nyhetene.no 20.1.2011
Fremstår du som selvgod på jobbintervjuet, har du mindre sjanse for å bli ansatt, viser forskning.

Jobbsøkere som under jobbintervjuet sier at de er den beste til jobben blir sjeldnere ansatt, selv om de faktisk er best kvalifisert, viser en studie fra Universitetet i Bergen.

Har forsket på søkerstrategier
– Ledere forventer at de som sier de er best vil prestere dårligere enn andre. De vurderer slike søkere som mindre likendes og forventer at selvgode søkere ikke vil passe inn på arbeidsplassen. Sannsynligheten for at de blir ansatt er lav, sier stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen til forskning.no. (...)

Lyver om egen innsats og sykdom
aftenposten.no 18.1.2011
Få ledere konfronterer ansatte som kommer med direkte løgner.

Ansatte som sykmelder seg når de ikke er syke er ikke et helt uvanlig fenomen, skal vi tro lederne som er spurt i undersøkelsen. (...)

Få konfronterer medarbeideren
Når lederne har en mistanke om at en medarbeider lyver, sier halvparten at de spør personen om han eller hun virkelig snakker sant, men uten å presse vedkommende.

Tre av ti sier de noterer at personen er upålitelig, men foretar seg ingenting.

Bare to av ti ledere konfronterer medarbeideren og krever bevis på at han eller hun snakker sant. (...)

Sykehusledelse påvirker kvaliteten
ukeavisenledelse.no 4.1.2011
Det er en sammenheng mellom lederskap, kvaliteten på pasientbehandling og produktivitet ved sykehus, viser ny internasjonal studie.

I 2001 startet McKinsey & Company og Centre for Economic Performance ved London School of Economics opp en studie om ledelse i samarbeid med akademikere fra Stanford og Harvard. Utgangspunktet var at de trodde at lederskap hadde stor effekt på resultatene og at dette var en faktor som betydde mer enn forhold som nasjonal kultur, markedsforhold og reguleringer.

De utviklet et måleverktøy og har i årenes løp gjort intervjuer i over 6000 selskaper verden over. Resultatene viste en sterk sammenheng mellom lederskap og resultater. I 2006 tok de i bruk samme måleverktøy på 104 offentlige og 22 private sykehus i Storbritannia, og i løpet av 2009 ble studien utvidet til å gjelde 1194 sykehus i USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia.

Funnene er presentert i rapporten «Management in Healthcare: Why good practice really matters», og dette er de viktigste konklusjonene: (...)

Hodejegerens beste karrieretips
dn.no 13.12.2010
Å lykkes med karriere, klatring og nettverk koker stort sett ned til én ting, mener hodejeger Lars Esholdt.

Det er svaret på hvordan man opparbeider seg et godt nettverk og de rette kontaktene når man skal bygge en karriere, ifølge Lars Esholdt.

I dag svarte han på DN.no-lesernes spørsmål om karriere i et nettmøte. Les alle svarene hans her

- Nettverksskapning er hardt arbeid, og mange av de kvinner som brøt igjennom "glasstaket" har mye erfaring om dette og mye lærdom å gi, svarte Esholdt på studenten Camillas spørsmål om hvordan man opparbeider seg et nettverk og kontakter.

Sosiale medier er absolutt et virkemiddel, føyer han til. Og:

- Min anbefaling ville være at du identifiserer to-tre kvinner som har lyktes med dette (å bryte gjennom "glasstaket", red.anm.). Du får ikke flere baller i spill enn du selv spiller. Det er en nærmest perfekt korrelasjon mellom aksjon og reaksjon - så svaret er egentlig hard jobbing, utdyper han. (...)

Mener ledere skal bort
aftenposten.no 21.11.2010
Rapport avdekker trøbbel for storbedrifter Norge kan få en økende mangel på ledere med den rette kompetansen. Samtidig bør storbedrifter og offentlig sektor kunne slanke bort flere tusen mellomledere. (...)

– God ledelse tar hensyn til biologi
ukeavisenledelse.no 17.11.2010
«Biologisk lederskap» er veien til suksess, mener ledelseforfatter.

Du blir ingen god leder dersom du ikke tar hensyn til dine medarbeideres biologi, mener forfatter og tidligere leder Thomas Lundquist.

– I mitt eget lederskap vendte jeg tap i mangemillionersklassen til mange millioner i gevinst gjennom å jobbe mer «biologisk». Det utgjør en enorm forskjell, sier forfatteren til E24. (...)

Han bruker vanlige samtaler som et eksempel. Vi kan selv sende ut rundt 175 ord i minuttet, men har kapasitet til å ta imot omtrent det dobbelte. Denne overkapasiteten betyr at du må gå ut fra at den du snakker med tenker på noe annet i løpet av samtalen, og kanskje ikke får med seg alt du sier.

– Som leder kan du også innføre det jeg kaller for «pilotkommunikasjon», det vil si å kvittere ut vesentlig informasjon. En studie på en restaurant viste at tipsen økte med 70 prosent når servitørene gjentok ordrene overfor gjestene. (...)

Kanonlønn for toppsjefene
dn.no 15.11.2010
Amerikanske toppsjefer kan se tilbake på et særdeles lukrativt år. (...)

Det viser en undersøkelse av lønninger og godtgjørelser for toppsjefene i USAs 456 største børsnoterte selskaper, skriver The Wall Street Journal. Undersøkelsen er laget av konsultentfirmaet Hay Group på vegne av den amerikanske avisen.

Den viser at gjennomsnittlig godtgjørelse for de 456 toppsjefene var 7,23 millioner dollar før skatt, eller rundt 43 millioner kroner. (...)

Dette påvirker effektiviteten din
ukeavisenledelse.no 30.10.2010
Seks faktorer som påvirker din personlige effektivitet.

Det er alltid mulig å styrke en rekke faktorer som påvirker den personlige effektiviteten, hevder Pablo Maella fra IESE i artikkelen «The Variables and Conduct of Personal Efficiency». Effektivitet på arbeidsplassen handler mer om den enkeltes evner og arbeidsetikk enn om ledelsen og selskapet han eller hun jobber for, mener Maella.

Ifølge Maella er dette de seks viktigste faktorene som påvirker personlig effektivitet:

  • ansvarstaking
  • kunnskap
  • egenmotivasjon
  • selvledelse
  • flaks
  • forenkling

Fem av faktorene kan man påvirke, mens det kan være vanskelig å få gjort noe med den ene av dem - flaksen. Flaks er imidlertid en faktor som spiller inn, og er man heldig kan man oppnå gode resultater til tross for at man gjør de ”gale” tingene. Flaks har imidlertid sine begrensninger, og det kan være smartere å konsentrere seg om de faktorene man faktisk kan gjøre noe med. (...)

Merkevaren deg
ukeavisenledelse.no 28.10.2010
5 tips om hvordan du kan jobbe med deg selv som merkevare.

Å bygge opp seg selv som personlig merkevare er et tema som gjerne dukker opp i forbindelse med jobbsøking. “Personlig merkevare” er imidlertid bare et fancy ord for god selvinnsikt, minner karrierecoach Charlotte Hågård om i et intervju hos e24.se.

Den svenske nettavisen gir i sin karriereskole fem tips om hvordan du kan jobbe med deg selv som merkevare: (...)

Avslør toppsjefens løgner
dn.no 26.10.2010
Lytter du godt, er det syv tegn som røper om det sjefen sier er løgn eller fakta.

Forskerne David Larcker og Anastasia Zakolyukina ved Stanford University i USA har sett på hvordan man kan lese sjefers språk og atferd - slik at man lettere unngår å bli lurt, skriver epn.dk.

De analyserte utskrifter av 29.000 regnskaps-presentasjoner og kom frem til syv kjennetegn ved toppsjefens ordvalg eller atferd som indikerte at han ikke hadde helt rent mel i posen.

Funnene er offentliggjort i rapporten "Detecting Deceptive Discussions in Conferance Calls".

DailyFinance lister opp de syv tegnene som avslører toppsjefens løgner.

1. Sier "vi" i stedet for "jeg"
Gjør virksomheten det bra, er toppsjefer som oftest villige til å ta en (for) stor del av æren. Går det derimot i "vi", kan det være et tegn på at noe er galt. Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke ord som "vi", "oss" og "vår" fremfor "jeg", "meg" og "min" for å distansere seg fra sine egne uttalelser.

2. "Alle vet..."
Toppsjefen henviser til allmenn viten ved å bruke ord og setninger som "som du jo vet...", "alle er enige om..." og "andre vil være enige i..." i stedet for å sette sin egen autoritet bak uttalelsene sine.

3. Overdrevent begeistret
Gode toppledere veier sine egne ord på gullvekt og uttaler seg ofte nøkternt. Men har de grunn til å dekke over en dårlig nyhet, har de derimot en tendens til å bruke et mer svulstig og overstrømmende språk.

4. Berg-og-dal-bane-sjefer
Toppledere som lyver har en tendens til å være følelsesmessig ustabile. De kan fremstå som verdensmestre - eller være i svært dystert humør.

5. Stygg munn = stygg bunnlinje?
Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke banneord, mener forskerne.

6. Sinne
Mens dyktige toppledere normalt besvarer kritiske spørsmål ved å henvise til fakta, grafer og analyser, har "løgneren" i større grad en tendens til å reagere med sinne.

7. "Du stoler på meg, ikke sant...?"
Stol aldri på en person som sier: "Stol på meg!" (...)

Topchefer lever livet farligt
business.dk 22.10.2010
To ud af tre direktører holder under tre år, og en fjerdedel beholder jobbet under et år, viser en ny undersøgelse, som også afslører, at kun ganske få virksomheder finder topdirektørens afløser internt.

Administrerende direktører i danske virksomheder må kigge langt efter tryghed i ansættelsen. Kun en tredjedel beholder jobbet i mere end tre år, og en fjerdedel får så lidt som et år eller mindre i topstillingen, viser en ny undersøgelse fra headhunter-firmaet Alexander Hughes.

Alexander Hughes har undersøgt ændringer i direktion og bestyrelse i de 1.800 største virksomheder i Danmark gennem de seneste tolv måneder frem til slutningen af september 2010. Undersøgelsen viser, at hver sjette administrerende direktør er blevet udskiftet på landsplan gennem det forløbne år.

Læs også: Ikke alle skal være ledere (...)

Er du en utsetter?
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Skal du «bare» gjøre alt mulig annet før du begynner på den egentlige oppgaven? Her er fem tegn på utsettelsesadferd.

SKAL BARE: Kanskje det er bedre å bruke tiden på å selge enn å lage salgsstatistikk?

  • Du setter deg fast i faktainnsamling og andre forberedelser istedenfor å skrive den rapporten/det dokumentet du skulle ha skrevet. Det finnes alltid minst en bok til eller en hjemmeside til du burde ha sjekket for å finne ut mer om emnet.
  • Du finsliper salgsargumenter istedenfor å ta kontakt med kundene. Alternativt setter du deg fast i idéskapingsfasen.
  • Du lager deg avanserte systemer for salgsstatistikk istedenfor å selge. Eller lager nye kunderegistre og produktoversikter. Alt istedenfor å selge, ringe eller skrive.
  • Du oppdaterer hjemmesiden en gang til istedenfor å kontakte kunder eller arbeidsgivere. Eller kanskje velger du å bruke uforholdsmessig mye tid på layout, papirkvalitet etc. når du skal lage visittkort, skrive salgsbrev eller andre dokumenter.
  • Du sorterer post eller går løs på haugene med papir istedenfor å skrive eller selge. Du forandres til et petimeter som bare må ha et strøkent skrivebord før du kan begynne å jobbe. (...)

Øk motivasjonen med kunnskap
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Den britiske forfatteren Samuel Johnson som døde i 1784 skrev en gang: «Kunnskap kan være to ting; Det vi vet, og det vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet.»

Det er ditt ansvar som selger å sørge for at du har kunnskap nok om det du skal selge, men også om de du skal selge til.

Selv nå, 200 år etter hans død er det visdom i dette sitatet. Samuel Johnson forteller oss at det er greit og ikke kunne alt, men vi skal vite hvor vi kan tilegne oss kunnskap om det vi ikke vet. (...)

Enklere språk gir bedre kommunikasjon
ukeavisenledelse.no 21.9.2010
Mange sjefer bruker vanskelige fagspråk. Det hemmer kommunikasjonen.

Det ville vært en fordel om mange ledere gikk bort fra innfløkt terminologi og over til et langt enklere språk. mener avdelingsdirektør Arne Selvik i AFF.
– Man blir litt «lost in translation». Vi ser mye bruk av faguttrykk i ledelsesspråket og det er en kunst å forenkle det og kalle en spade for en spade, sier Selvik til E24.

En undersøkelse gjort av Lederne viser at bare 40 % er fornøyd med kommunikasjonen med sine overordnede.

Selvik peker på språkbruken som en av årsakene til misnøyen. Men også finanskrisen før sin del av skylden ettersom undersøkelsen er utført i kjølevannet av denne.

– I tider med stor usikkerhet og raske endringer i markedet er informasjonsbehovet større enn til vanlig, sier han. (...)

Ingen vits å sparke treneren
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Andre strategier for å komme tilbake på vinnersporet er like effektive.

Dessuten gjør fotballag som velger å beholde sjefen gjennom og etter en tung periode det bedre på lengre sikt. Dét viser ny forskning fra Handelshøyskolen BI som er omtalt av forskning.no.

BI-forskerne har i studien sett på lag som befinner seg i lik situasjon, men som velger ulike forbedringsstrategier. Funnene viser at klubber som sparker trenere gjør det bedre i de fem første kampene etterpå. Det samme skjer imidlertid i klubber som har valgt en annen forbedringsstrategi enn å sparke treneren. (...)

Matansatte står uten makt og innflytelse
aftenposten.no 17.9.2010
Mens det er vanlig blant større norske konserner å ha tillitsvalgte fra de ansattes rekker i styret, har dagligvarekjempen NorgesGruppen ingen. (...)

Løs konflikter
ukeavisenledelse.no 14.9.2010
3 tips om hvordan du løser konflikter med kolleger.

Amy Gallo byr i blogginnlegget ”The Right Way To Fight” hos Harvard Business Review på disse grunnleggende tipsene:

  • Finn et felles ståsted.
    Trekk fram noe dere er enige om i starten av samtalen. Dette kan være et felles mål eller kanskje noen regler dere er enes om.
  • Hør hva kollegaen din har å si.
    La han eller hun få si sin mening og forklare sitt ståsted. Ikke motargumenter mot enkeltpunkter. Lytt til hele historien først.
  • Foreslå en løsning.
    Bruk informasjonen du har fått i løpet av samtalen til å komme med forslag til en løsning. Løsningen bør inkludere din kollegas perspektiv og være noe annet enn det du selv foreslo i begynnelsen. (...)

Dette liker ikke sjefene
ukeavisenledelse.no 13.9.2010
9 ting kandidater ikke bør gjøre under jobbintervjuet.

Hva kan få sjefer til å avskrive en ellers godt egnet kandidat? Vikende blikk under jobbintervjuet kan være nok, skal man tro en undersøkelse det amerikanske nettstedet careerbuilder.com har gjort blant over 2500 sjefer.

«Galt» kroppsspråk kan distrahere, slik at arbeidsgiver ikke får med seg det kandidaten sier. Signaliserer kandidaten usikkerhet, eller for stor selvtillit, kan den som intervjuer dessuten begynne å lure på om vedkommende er egnet for jobben

Rosemary Heafner hos carreerbuilder.com påpeker at uansett hvor god kandidatens CV er, så ser arbeidsgivere på den totale pakken. Og dét innbefatter også utseende og oppførsel, melder lederne.dk.

Dette er ifølge sjefene i careerbuilders undersøkelse de ni største kroppsspråkbommertene under jobbintervjuer: (...)

Kroppsspråket undergraver kvinners autoritet
ukeavisenledelse.no 4.9.2010
Kroppsspråket kan utstråle sårbarhet og underkastelse hos mange kvinner, mener amerikansk coach.

Mange kvinnelige ledere sliter med å fremstå som autoritære ledere. Det kan rett og slett bunne i at kroppsspråket avslører usikkerhet og vilje til underkastelse. Det skriver den amerikanske coachen Carol Kinsey Goman på sin blogg, ifølge Kapital.

Alle mennesker dømmes ut fra sitt kroppsspråk, og det er slik at mange kvinnelige ledere har ubevisste fakter som fremstiller dem uten den autoriteten de kanskje tror de utlyser.

Goman har laget en liste der hun påpeker visse uvaner man som kvinnelig leder bør være opmerksom på. Her er noen av hennes tips:

  • Ikke strekk hals. Dette signaliserer underkastelse
  • Hold masken. Her gjelder det å ikke overdrive uansett hvilken sinsstemning du er i.
  • Lær deg kunsten å avbryte. Ikke la deg overkjøre.
  • Ha et fast håndtrykk. Slappe håndtrykk utlyser ikke autoritet.

For flere tips, se Hegnarkvinner.no (...)

Dyre feilansettelser
ukeavisenledelse.no 13.8.2010
Den vanligste rekrutteringstabben er å ansette folk med «feil» personlige egenskaper.

Deretter kommer «gal kompetanse for rollen» og «samarbeidsvansker med øvrige personer i arbeidsgruppen». Dét viser en undersøkelse selskapet SHL har gjort blant drøyt 500 personalsjefer i Sverige.

Anders Rydbacken, salgssjef i SHL - et selskap som blant annet selger verktøy som brukes i rekruttering, mener at arbeidsgiverne legger for lite vekt på personlighet når de rekrutterer. Han sier i en kommentar til avisen Dagens Nyheter at de rekrutteringsansvarlige gjerne prioriterer bransjeerfaring, men at det ofte er de personlige egenskapene som er det viktigste for om personen skal lykkes i sin nye jobb eller ikke. (...)

Advarer mot å være Facebook-venn med sjefen
nettavisen.no 9.7.2010
Sjefer bør holde seg unna medarbeiderne sine på Facebook, sier jobbekspert.

Vi har alle hørt de forskjellige skrekkhistoriene om folk som ikke har fått en jobb på grunn av ting de har gjort på Facebook og Twitter - og ikke minst de som plutselig har stått uten jobb.

Les også: Fikk sparken etter Facebook-melding (...)

Innovasjon i næringslivet:
– De store foretakene må gå foran

forskningsradet.no 5.7.2010
- Norge har for få foretak som bruker penger på forskning, mener Eirik Normann i Forskningsrådet.

Det er uttalt politikk at Norge skal opp i en forskningsinnsats som utgjør tre prosent av BNP. Samlet investering i FoU er på rundt 1,6 prosent av BNP. Det offentlige er nærmest å oppfylle sin del av målet, med en investering på omtrent 0,9 prosent av BNP. Næringslivet ligger et hav bak og disse investeringene må mer enn dobles for å nå den politiske målsettingen, skriver Teknisk Ukeblad på sine nettsider. (...)

Sosiale medier tar av blant norske ledere
e24.no 4.7.2010
Bruken av sosiale medier er nå for alvor i ferd med å ta av, viser ny undersøkelse.

Bruken av sosiale medier er nå for alvor i ferd med å ta av blant norske ledere.

Dobbelt så mange som i fjor oppgir nå at de bruker Facebook ukentlig eller oftere, viser ferske tall fra Synovates undersøkelse Internett og ledere 2010.

- De yngre fører an i utviklingen med å ta i bruk sosiale medier. Ikke uventet er det blant de yngre lederne resultatene viser høyest bruk og her er 2 av 4 innom Facebook ukentlig, mens blant ledere over 45 år er 1 av 4 innom ukentlig, sier seniorkonsulent i Synotvate Bente Dahlum til E24. (...)

Dårlig selvinnsikt?
ukeavisenledelse.no 14.6.2010
En vanlig grunn til at ledere feiler, er at de mangler selvinnsikt. De forstår ikke hvordan det er for andre mennesker å jobbe for dem, skriver Robert Sutton i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han mener dette er tre av de sterkeste, menneskelige kreftene som bidrar til dette: (...)

De feteste frynsegodene
dn.no 30.5.2010
Når pengene sitter stramt og sjefen ikke er til å rokke i lønnsforhandlingene, er dette de beste frynsegodene du kan "bytte" til deg.

I 2008 fikk Ola og Kari Nordmann ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utbetalt 17,9 milliarder kroner i skattepliktige naturalytelser, og i disse bransjene sitter frynsegodene tettest. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Ikke la deg manipulere
ukeavisenledelse.no 10.5.2010
6 tips om hvordan du håndterer manipulasjon.

En som manipulerer sier ikke det han egentlig ønsker å oppnå, og dermed er det ikke så lett å oppdage underteksten. Grete Nordhelle, psykolog og forfatter av boken «Manipulasjon» gir i et intervju i bladet Personal og ledelse følgende råd om hvordan du kan håndtere manipulasjon:

1. Sett ned tempoet.
Folk som manipulerer holder ofte høyt tempo. Hvis du bremser opp og tenker over hvorfor personen skryter eller er så ivrig, vil du raskere kunne oppdage om det finnes en skjult agenda.

2. Identifiser situasjonen.
Dette er den største utfordringen. Du må forstå at du blir manipulert for å kunne identifisere og ta kontroll over situasjonen. (...)

- Skattelister gir ikke ransbølger
nrk.no 5.5.2010
En undersøkelse som Politidirektoratet har gjennomført, slår beina under påstander om at vinningskriminelle bruker offentlige tilgjengelige skattelister for å plukke ut mål for ran og innbrudd. (...)

Må stole på ansatte på hjemmekontor
ukeavisenledelse.no 16.4.2010
Det er ikke lederes oppgave å kontrollere om ansatte med hjemmekontor faktisk jobber, mener organisasjonspsykolog.

Professoren viser til at hvis man har en grunnleggende oppfatning av at arbeidet må kontrolleres og at ansatte er umodne, så mistror man de ansatte.

Om hjemmekontor er en god løsning eller ikke, avhenger av flere faktorer. Ifølge Skogstad er det en forutsetning at man er dyktig til å lede seg selv og samtidig har tilstrekkelig kunnskap om det man jobber med.

– Det er ledelsens oppgave å sjekke at dette er på plass før en ansatt får innvilget hjemmekontor, sier professoren til E24.

Hjemmekontor kan være spesielt effektivt når arbeidsoppgavene krever fordypning, kontinuitet og konsentrasjon. Ulempene er at mulighetene til samhandling reduseres og at kollegene på kontoret kan bli frustrerte over at andre ikke er tilgjengelige. (...)

Sykemelder seg ved mistrivsel
aftenposten.no 15.4.2010
Mistrivsel på jobb koster samfunnet milliarder.

Trivselsproblemer og høyt sykefravær henger tett sammen. En ny undersøkelse viser at 40 prosent av alle dansker sykemelder seg hvis de ikke trives på arbeidsplassen, skriver Børsen.dk. (...)

Fargen viser hvem som bestemmer
aftenposten.no 24.3.2010
Ledere elsker rosa.

En ny undersøkelse viser at fargen rosa er mer populær blant toppledere enn blant folk flest, skriver USA Today. (...)

Advarer mot personlighetstester
aftenposten.no 19.3.2010
De fleste testene som blir brukt i rekrutteringsprosesser i Norge, er ikke gode nok.

Over halvparten av norske bedrifter bruker personlighetstester i rekrutteringsprosesser. De fleste er ikke serifisert av Veritas, skriver forskning.no. Mye av testingen blir utført og analysert av folk som har begrenset kunnskap om testbruk. (...)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

Ansatte presses til taushet
aftenposten.no 22.12.2009
Ny studie: Ansatte lærer at det ikke nytter å si fra.

Aftenposten har tidligere omtalt at ansatte ikke tør å ta opp problemer med sjefen sin under medarbeidersamtaler.

I en ny doktorgradavhandling kommer det frem at de ansatte lærer seg å tie om problemer, blant annet på grunn av frykt for sjefen.

Ignoreres
- Ofte opplever de ansatte at det å ta opp et problem med sin overordnede ikke fører noen vei. Følgen av dette er at den ansatte slutter å si fra, sier Kjersti Lien Holte, med doktorgrad i organisasjon og ledelse, til Aftenposten.no.

Hun legger til:

- Taushet er ikke alltid likegyldighet, det kan også være maktesløshet.

Hun mener ansatte vegrer seg for å ta opp kritikkverdige forhold på jobben. (...)

Verdens beste sjefer - én norsk
dn.no 18.12.2009
Disse toppsjefene leverer formidabel avkastning over tid. (...)

Mye ansvar kan gi psykiske problemer
e24.no 8.12.2009
Å ha for mye ansvar på jobben kan være en fare for helsen, viser ny finsk stuide. (...)

Vis sinne mot sjefen - ellers dør du
dn.no 27.11.2009
Er du mann og blir forbannet på jobben, så bør du vise det. Hvis ikke så dobler risikoen seg for å få hjerteinfarkt eller dø av alvorlige hjertesykdommer, viser en studie som er gjennomført av Stressforskningsinstituttet på Universitetet i Stockholm, skriver di.se. (...)

Er du en inne- eller uteleder?
e24.no 27.11.2009
Hvor du tilbringer mest tid på jobb, definerer deg som leder, mener lederrådgiver.

Hvor mye tid og energi bruker du sammen med teamet ditt og hvor mye tid bruker du på hele organisasjonen?

Det er et spørsmål alle ledere burde stille seg.

Det mener lederrådgiver og tidligere redaktør for lederstoff i Financial Times, Gill Corkindale, ifølge Harvard Business.org. (...)

- Ledere er lykkeligere mennesker
dn.no 25.11.2009
Derfor trives sjefen best på jobb.

Mens 45 prosent av norske bedriftsledere mener de har drømmejobben, mener kun 30 prosent av de ansatte det samme.

Det viser en landsomfattende arbeidsmarkeds-undersøkelse som Respons analyse har utført for bemanningsbyrået Proffice. (...)

Fire av ti ledere alltid stresset
e24.no 19.11.2009
Sjefer stresser langt mer enn for 15 år siden, viser undersøkelse.

Stadig flere sjefer opplever arbeidssituasjonen sin som svært presset, i mange tilfeller på grensen til det umulig.

Det viser en svensk undersøkelse utført av TCO, Sveriges svar på LO, ifølge svt.se. (...)

- Få folk til å føle at det er deres prosjekt
e24.no 17.11.2009
Kloke ledere bruker gode visjoner som gulrøtter, mener hjerneforsker.

For å få dine medarbeidere til å yte mest mulig, må du som leder bruke medfølelse for å motivere dem.

Det mener den danske hjerneforskeren Peter Lund Madsen, ifølge epn.dk.

- Få folk til å føle at de gjør det fordi de har lyst snarere enn fordi de ellers ville fått kjeft, hvis de ikke gjorde noe, sier han til avisen. (...)

- Lederskap har en mørk side
e24.no 15.11.2009
Halvparten av ledere feiler og årsaken er å finne i psykiatrien, mener psykolog Adrian Furnham.

Mens de fleste er opptatte av å finne ut hva som gjør ledere gode, er den britiske psykologen Adrian Furnham mest opptatt av hva som gjør at de feiler.

Den mørke siden av lederskap, kaller han det, og kan vise til mange eksempler. (...)

Furnham mener at man kan finne lederne som kommer til å feile ved å bruke erfaringer og kunnskap fra psykiatrien.

- Det er en nyttig måte å se ledere på. I næringslivet er det fem-seks slike sykdommer som kan lede til at lederen sporer av, sier han.

Disse er psykopati, narsissisme, paranoia, schizofreni, histronisk og maniskhet, hvor en god personlig kvalitet har vippet over til det unormale.

- Under stress kommer den mørke siden frem i lyset. Delvis fordi organisasjonen ikke har gjort noe før, og delvis fordi de har antatt at mer av noe alltid er bra. Kan man være for sjarmerende? Ja, sier han.

Mange eksempler
Det finnes mange ledere med slike trekk, mener han.

- En psykopat kan være en meget god salgsperson. De har ingen skyldfølelse, intet superego eller bekymringer om hva som er rett og galt. (...)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Nettverk gir resultater
ukeavisenledelse.no 12.11.2009
Mange ledere vet mye om ledelse, men lite om hvordan man faktisk skaffer seg lederjobben!

Den vanligste måten å starte jobbsøking på er å søke etter jobb via jobbsøkerdatabaser slik som finn.no, nav.no eller lokale eller regionale aviser. Dette er naturligvis en behagelig og enkel måte å søke på jobber, men ikke nødvendigvis den metoden som sikrer suksess!

Det er foretatt uttallige undersøkelser, blant annet av NAV, på hvor man finner informasjon om ledige stillinger. Det viser seg at kun 30% av alle stillinger som til enhver tid er ledig, kan du finne informasjon om gjennom ulike medier slik som Finn.no, Aftenposten, lokale aviser, tekst tv m.m. For de fleste lederstillinger kan det faktisk være ennå lavere enn 30%. (...)

- Norske sjefer for dårlige på sosiale medier
e24.no 11.11.2009
Ingen av topplederne i de 10 største norske selskapene er i dag aktive i sosiale medier. Nå får sjefene kritikk fra de ansattes fagorganisasjoner.

- Vi gjorde et kjapt søk – og det viser at ingen av topplederne i de 10 største norske selskapene er aktive i sosiale medier. Dette er alt for få, tatt i betraktning mulighetene de sosiale mediene gir, sier administrerende direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene til E24. (...)

- Gro tar feil om baksnakking
e24.no 10.11.2009
Gro Harlem Brundtland tar feil når hun mener baksnakking ikke er til å unngå, mener psykolog. (...)

- Man kommer aldri bort ifra at uansett når mennesker er sammen, så vil ikke alle samtaler være like positive. Men vi må gjøre det vi kan for at mest mulig blir positivt, sa hun til TV2.

Det er psykologen helt uenig i.

- Det er feil, det er absolutt ikke umulig å unngå. Både du og jeg kjenner folk som vi sier om at «hun eller han sier aldri et vondt ord om noen». Det er kun et spørsmål om man skal være et ordentlig menneske, sier Andersen. (...)

Det finnes bare en gylden regel, både som sjef og ansatt:

- Det viktigste er å snakke med hverandre, ikke om hverandre. Skal du snakke bak ryggen på folk, skal du si noe hyggelig eller holde kjeft, sier psykologen. (...)

Dette skal til for å bli toppsjef
ukeavisenledelse.no 7.11.2009
Mange ledere trakter etter stillingen som toppsjef, som de ser på som høydepunktet i karrieren. Men før de begynner på klatreturen mot toppen, bør ledere spørre seg selv ett spørsmål: Er det verdt det? (...)

Potensielle toppsjefer karakteriseres av det som har blitt omtalt som «prestasjonssyndromet»: (...)

Dårlige sjefer farlig for hjertet
e24.no 3.11.2009
En dårlig leder kan gi deg alvorlige helseproblemer, viser svensk forskning. (...)

Toppfolkenes hjerner
ukeavisenledelse.no 2.11.2009
Hjernene til de beste topplederne reagerer annerledes enn andre folks hjerner.

Det viser forskning gjort av førsteamanuensis Harald Harung ved Høgskolen i Oslo hvor aktiviteten i topplederes hjerner er sammenlignet hjerneaktivitet hos medarbeidere i lavere stilling.

- Undersøkelsen viser at topplederne hadde bedre samarbeid mellom ulike områder i hjernen, sier Harung til Dagens Næringsliv. (...)

Funnene viser at det hos lederne var en sterkere samstemthet mellom de områdene i hjernen som kobler sammen persepsjon, planlegging, strategi og handling enn det var hos kontrollgruppen. (...)

De så også at topplederne var flinkere enn andre til å mobilisere når de skulle mobilisere og slappe av når de burde slappe av. Et annet fellestrekk ved topplederne, var at de var bedre i stand til å ignorere uvesentligheter og forstyrrelser underveis i testen. (...)

Karita er en dårlig leder
e24.no 30.10.2009
Jens svikter sine undersåtter, mener Karita. Men som sjef er hun selv et dårlig forbilde. (...)

Denne beskrivelsen, enten den er sann eller ikke, er et graverende overtramp overfor en underordnet fra Karitas side. Hun offentliggjør samtaler fra det lukkede rom, utelukkende for å sette seg selv i et heldig lys. Uten å bry seg om at det setter departementsråden i en vanskelig situasjon. For ham må dette være svært ubehagelig. (...)

- Jens må være landets dårligste leder
dn.no 29.10.2009
Tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem kaller statsminister Jens Stoltenberg «landets dårligste leder». (...)

Karita og Jens
ukeavisenledelse.no 29.10.2009
Karita Bekkemellems følelser om Jens Stoltenberg som leder er godt stoff og utvilsomt sanne. Men en som får avskjed på grått papir er bare litt mer objektiv som sannhetsvitne enn en som er hodestups forelsket, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Karita burde tatt det som en mann
e24.no 29.10.2009
Karita Bekkemellem burde droppet å henge ut Stoltenbergs lederevner, mener eksperter.

- Mange kan sitte i kantinen og si at jeg har en sjef som er den største dritten som finnes, men det er ikke så interessant at man skriver bok om det. Det interessante her, er at sjefen hennes er statsministeren, sier hodejeger Per-André Marum til E24. (...)

– Gode toppledere blir mangelvare
ukeavisenledelse.no 23.10.2009
Hodejeger Christian Blaauw roper varsku. Gode toppledere blir mangelvare.

Et økende antall erfarne toppsjefer pensjoneres. De yngre lederne er færre og mindre interessert i topplederjobbene. (...)

Toppsjefene med nesten identisk lønn
hegnar.no 21.10.2009
Millionlønningene til toppsjefene for de største børsnoterte selskapene. (...)

Toppledere oppfatter journalister som uetiske
nrk.no 15.10.2009
Norske toppledere er kritiske til journalisters etikk og kunnskapsnivå. (...)

- En dårlig sjef kan kjøre et hvert selskap på dunken
e24.no 14.10.2009
Svensk investorguru mener en god leder er viktigere enn selve forretningsideen.

- Jeg synes at personene er viktigere en selve forretningsideen. Det foretaket finnes ikke som en dårlig sjef ikke ville kjørt skitten ut av, og vice versa, sier gründer, styreleder og investor Sven Hagströmer til Chef.se.

Svensken er styreleder i og gründeren bak blant annet svenske H&Q Bank og er hovedeier i Investment AB Öresund. (...)

Forskjell på sjef og ansatt
ukeavisenledelse.no 5.10.2009
Det er forskjell på sjefers og ansattes personlighetstrekk, viser australsk doktorgrad.

Sjefer er mer konfliktsøkende enn andre folk, viser avhandlingen. Arbeidere er på sin side mindre pliktoppfyllende og selgere er mer utadvendte enn gjennomsnittspersonen. Det skriver chef.se, som referer avisen Australian.

Forskerne fra University of Western Sydney som står bak avhandlingen har dessuten kommet fram til at personlighet som regel har mer å si enn utdanning når det kommer til sannsynligheten for at du skal havne i et visst yrke. Personlige egenskaper er også viktigere enn foreldrenes yrke og sosial status.

Det er særlig fire egenskaper forskerne har studert: hvor åpen man er for nye utfordringer, hvor nøye man er, hvor utadvendt man er og hvor følelsesmessig stabil man er. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1612 (27.8.2009)
Leger og sykepleiere utfører lederoppgaver på ulike måter. Overgangen til enhetlig ledelse er mange steder kun en reform på papiret.

Sosiolog og sykepleier Monica Skjøld Johansen har studert ledelsesmodellene ved norske sykehus, med hovedvekt på tiden etter 2001. Da vedtok Stortinget å innføre enhetlig ledelse med én ansvarlig leder på alle nivåer ved sykehus, og leger og sykepleiere skulle vurderes likt. (...)

– Det lønner seg ikke å innføre reformer uten å ta dem det gjelder med på råd. I praksis er det mye som tyder på at det er slik det alltid har vært, sier hun. Hun disputerte for ph.d.-graden 18.5. 2009 ved Handelshøyskolen BI, med avhandlingen Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen. (...)

De ansatte glemmer aldrig chefens hån
politiken.dk 27.8.2009
Ledere skal være omhyggelige med ikke at tale nedladende til de ansatte. Det kan nemlig give bagslag.

Chefens ord kan ramme hårdere, end han eller hun måske tror.

Så hårdt, at medarbejderne aldrig glemmer det.

Ny forskning, publiceret i tidsskriftet Journal of Management Studies, viser, hvad der kan ske, hvis medarbejdere føler sig latterliggjort eller nedvurderet af chefen: Det kan på længere sigt ramme en virksomhed både på trivsel og stabilitet. (...)

OFFENTLIG ANSATTE:
Større fravær med mannlig sjef

e24.no 25.8.2009
Det er Ann-Kristina Løkke Nielsen ved Handelshøyskolen i Århus som har forsket på hva som forårsaker offentlige ansattes sykefravær i sin doktorgrad, skriver Teknisk Ukeblad som referer Handelshøyskolens hjemmesider.

Studien er basert på en stor internasjonal undersøkelse og en casestudie av en større del av den danske befolkning. (...)

GlaxoSmithKline’s CEO is ‘out to change his industry’
localtechwire.com 16.8.2009
RESEARCH TRIANGLE PARK, N.C. – It’s safe to say that Andrew Witty is a change agent. So much so, in fact, that web site FiercePharma on Aug. 12 posed the following question: “Are you for real?”

No one among GlaxoSmithKline’s (NYSE: GSK) some 5,000 employees in the RTP area need to be told that Witty as CEO is making a host of changes at the international drug giant. (...)

In his first year as CEO after assuimg the job on May 21, 2008, he has cut back on internal research and development, leading to some triangle area layoffs; he is more focused on partnering with such firms as Targacept in Winston-Salem and Pozen in Chapel Hill. He recently pushed GSK further into generics by acquiring Stieffel, which has a lab in RTP. But Witty has also sworn off making a big merger similar to others that have swept through the pharmaceutical industry. (...)

Nedturen avler spyttslikkere
ukeavisenledelse.no 13.8.2009
Frykt for å få sparken gjør at få ansatte tør å opponere mot ledelsen, mener dansk konfliktmegler. (...)

Dårlig ledelse gør dig syg
politiken.dk 10.8.2009
Dårlig ledelse kan fremkalde sygdomme hos personalet. Patogen ledelse kalder ekspert fænomenet, der ikke er sjældent.

På nogle arbejdspladser er ledelsen så elendig, at medarbejderne bliver syge af at gå på arbejde.

Patogen - sygdomsfremkaldende - ledelse har den danske ekspert, Jørgen Krogh Larsen, døbt fænomenet.

»Der findes faktisk ledelsesformer, som direkte fører til, at medarbejderne bliver syge. Og det er jo grotesk. For det er jo netop det modsatte, ledelse skal, nemlig at få medarbejdere til at trives, fungere og producere med stor lyst og engagement«, siger Jørgen Krogh Larsen til Ugebrevet A4. (...)

Ingen anerkendelse til medarbejderne
Mange sygemeldinger kan være en indikator på, at chefen forsømmer helt fundamentale ledelsesmæssige dyder. Det kan være anerkendelse af medarbejdernes indsats eller at sikre dem indflydelse på deres arbejde og mulighed for at udvikle sig.

Ifølge Jørgen Krogh Larsen er det nogle af de faktorer, der sikrer et godt psykisk arbejdsmiljø - og dermed medarbejdere, der går glade på arbejde. (...)

Lær av dine feil - 5 tips
ukeavisenledelse.no 4.8.2009
Det er menneskelig å ville glemme eller dekke over feil. Gode ledere håndterer feilene sine og snur dem til muligheter.

Å gjøre feil gir riper i lakken, men å alltid skulle opprettholde et bilde av seg selv som den som har rett, er ingen god idé. Det kan ofte være den aller største feilen man gjør. Nettstedet careerbuilder.com gir tips om hvordan du kan håndtere feil og snu dem til noe positivt:

1. Innrøm feilen
Når du har gjort en feil, er første innskytelse gjerne at det gjelder å dekke over det hele. Eventuelt kan man forsøke å skylde på noen andre elle utenforliggende faktorer. Ingen av disse løsningene er gode på lang sikt.

Det krever mot å innrømme at man har tatt feil, men dette er det første og viktigste steget for å komme på sporet igjen. (...)

10 tips for å bli en bedre leder
ukeavisenledelse.no 15.6.2009

Velg ett tips i dag og et annet i morgen. Om to uker er du en bedre leder.

F. John Reh i nettstedet about.com gir følgene tips for å bli en bedre leder: (...)

PASS PÅ PENGENE!
Topp 10 toppsjef-skurker

e24.no 14.6.2009
Det begynner å bli mange av dem. Amerikanske toppsjefer som svindler sin egen bedrift for millioner av dollar. Time.com har listet opp ti av de verste: (...)

Irritert?
ukeavisenledelse.no 28.5.2009
Hva irriterer folk på jobben? (...)

Det svenske nettstedet Shortcut har spurt sine lesere, og fått en lang rekke svar fra frustrerte arbeidstagere. Her er noen av hjertesukkene: (...)

I tillegg til irritasjon over folk som lukter vondt, kan du lese om over 20 andre irritasjonsmomentene hos Shortcut. (...)

Hvor viktig er IQ I lederrekruttering?
konsulentguiden.no 29.5.2009
- IQ-tester kan forutsi jobbsuksess svært mye bedre enn andre tester. Ingen eksperter bestrider at IQ-tester er svært gode indikatorer på jobbsuksess. Forskning viser at de egner seg svært godt til å forutsi jobbprestasjon. Likevel er de lite brukt. (...)

Ulik lederstil på sykehusene
forskning.no 22.5.2009
Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser ny doktorgradsstudie. (...)

Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i 2001.

Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven. (...)

Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget.

Referanse:
Monica Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen". (...)

Blir syk på grunn av sjefen
aftenposten.no 20.5.2009
Butikkansatte og helsepersonell mistrives mest med lederne sine.

Totalt 17,5 prosent av norske arbeidstagere har vært sykmeldt som følge av enten dårlig arbeidsmiljø, dårlig ledelse eller begge deler.

Dårlig ledelse oppgis av flere som grunn for sykmelding enn dårlig arbeidsmiljø. Det viser en undersøkelse analysebyrået Infact har utført for Xtra personell Care.
Undersøkelsen er landsrepresentativ og ble nylig gjennomført blant 1157 respondenter pr. telefon. (...)

Mer mobbing med kvinnelige sjefer
ukeavisenledelse.no 24.4.2009
Hvis lederen er en kvinne, er risikoen for å bli utsatt for mobbing dobbelt så stor som hvis sjefen er en mann, viser en undersøkelse gjort i EU-land.

Kvinnelige sjefer gir også lavere jobbtilfredshet, skriver Jyllands-Posten.

Funnene er kommet fram i en undersøkelse gjort blant 21000 EU-borgere. Maija Lyla-Yrjänäinen fra Eurofound, som står bak undersøkelsen, sier til den danske avisen at det er overraskende at kvinnelige sjefer resulterer i mer mobbing. (...)

Rettferdighet viktigst
ukeavisenledels.no 17.2.2009
Skal medarbeidere få bedre helse, bør man gjøre noe med lederskapet.

Ledelse er den faktoren det er viktigst å forbedre hvis man ønsker at medarbeiderne skal få bedre helse. Hvis sjefen blir mer rettferdig og flinkere til å støtte og oppmuntre, får medarbeiderne det bedre, viser en ny studie fra Karolinska Institutet som er omtalt hos Du & Jobbet. (...)

Rättvis chef viktigast för hälsan
duochjobbet.se 16.2.2009
Blir chefen mer rättvis och bättre på att stödja och uppmuntra så mår du bättre. Det visar en ny studie.
Ledarskapet är det viktigaste att förbättra om personalen ska få bättre hälsa. Det framgår av en ny studie från Karolinska Institutet.

Forskaren Malin Lohela har, som i ett led i en kommande doktorsavhandling, undersökt förändringar av olika psykosociala faktorer arbetsmiljön för att se om och hur de kan påverka arbetstagarnas hälsa. (...)

Malin Lohela ska nu forska vidare och bl a undersöka om och hur psykosociala arbetsmiljöfaktorer påverkar produktionsbortfall och produktivitet.

Resultatet av hennes studie ska publiceras i tidskriften Journal of Occupational and Environmental Medicine. (...)

Tenk jobbdesign
ukeavisenledelse.no 10.2.2009
Bare rottefangere blir mer effektive av prestasjonslønn, for der er det kvantitet som teller. Slutt å eksperimentere med prestasjonsmålinger og belønningssystem. Skap heller interessante jobber. Tenk jobbdesign.

Det er oppfordringen fra professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Bård Kuvaas. På BIs årskonferanse 2009 avlivet han en rekke myter om ledelse av kloke hoder i krisetider. (...)

Ulik tidsoppfatning
ukeavisenledelse.no 6.2.2009
I endringsprosesser har ledere blikket rettet fremover. De ansatte ser gjerne bakover i tid.

Det kommer frem i en avhandling om endringsarbeid fra John Ylander ved Handelshögskolan i Göteborg.

- For å forebygge problemer må alle ha forståelse av hverandres tidsoppfattelse, sier John Ylander til bladet Arbetsliv. (...)

Plump pension awaits former Eli Lilly leader
forbes.com 5.2.2009
Former Eli Lilly & Co. Chairman and Chief Executive Sidney Taurel saw his total pay flatten out during his last year on the job, but retirement nest eggs totaling more than $40 million are waiting for him, according to regulatory filings.

Taurel, 59, stepped down as chief executive of the Indianapolis-based drug maker on March 31 and as chairman Dec. 31, winding down a 37-year career with the company. (...)

Jobbintervjuets farligste spørsmål
dn.no 4.2.2009
Du kan være så forberedt som du bare vil: Når det kommer til jobbintervjuets mest risikofylte spørsmål, gjelder det virkelig å holde tungen rett i munnen, skriver Wall Street Journal (WSJ).

Her er spørsmålet:

"Hva er dine største svakheter?"

Dette er det vanligste, men også det mest stressende spørsmålet du kan få. Og svaret du gir kan være helt avgjørende for om du får jobben eller ei. Det sier arbeidsgivere og rekrutteringseksperter som WSJ har snakket med. (...)

Obama raser mot Wall Street-topper:- Skandaløst
vg.no 29.1.2009
(VG Nett) Barack Obama sender Wall Street-toppene i skammekroken etter at de i fjor bevilget seg selv bonuser for nærmere 20 milliarder dollar.

USAs president er nådeløs i sin kritikk av toppsjefene som har tatt ut fete bonuser midt i finanskrisen.

- Det er skandaløst, toppen av uansvarlighet og skammelig, sa Obama da lønnsfesten ble avslørt i en fersk rapport presentert av statsrevisoren i New York, torsdag. (...)

Stress - et sjefsansvar
ukeavisenledelse.no 29.1.2009
20 000 sjefer i offentlig sektor i Danmark skal forsøke å lære seg å forhindre stress på arbeidsplassen. (...)

Stress rammer individuelt, men skal løses i fellesskap, mener Palle Ørbæk, direktør for Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø. Han sier til Business.dk at stress alltid handler om at den enkelte opplever at det ikke er balanse mellom krav, ressurser og forventninger. Stress håndteres kun ved å gjenskape balanse, og her mener han at lederne spiller en nøkkelrolle. (...)

En leder for fremtiden?
ukeavisenledelse.no 21.1.2009
Hva kjennetegner morgendagens dyktigste og mest effektive ledere?

Harvard Business Publishing har stilt spørsmålet. Vineet Nayar, toppsjef i HCL Technologies Ltd., et av verdens ledende IT-firmaer mener dette er svaret:

Forandringsledelse.
Markeder og teknologier endres og vil stadig bli mer avanserte. Dét krever i neste runde konstante endringer i virksomheter og strategier. Fremtidens sjefer må være mestre i å takle forandringer. (...)

Kilder: Harvard Business Publishing/epn.dk (...)

Corporate Bullies
forbes.com 23.1.2009
Some executives find an aggressive style helps them claw to the top, but they often can't sustain their reign.

We all know our fair share of corporate bullies--the managers who abuse power, yell, harass and micromanage their way through life. Usually their office antics breed resentment, sabotage, "mental health days" and costly turnover.
But some executives notorious for their abrasive styles--the Steve Jobs, Harvey Weinsteins and Barry Dillers of the world--are hailed as luminaries, breaths of fresh air for stale industries. (...)

(Anm: Power - Special Report - Absolutely corrupting; absolutely indispensable (forbes.com 24.9.2008).)

Nå sparkes sjefene
konsulentguiden.no 21.1.2009
21.01.09 - Turnover for lederne dobles i dårlige tider. (...)

Maraton på CVet vekker oppsikt
ukeavisenledelse.no 19.1.2009
Trening er bra for helsa, men en maraton på CVet kan også gagne lederkarrieren.

Det er ingen betingelse, men det vil vekke oppsikt om det står ”maraton” på CVet ditt når du stiller til samtale om drømmejobben som leder. Det sier den danske hodejegeren Susanne Bekker Mikkelsen i Flensby & Partners til avisen Børsen. (...)

Sjefen viktig for trivselen
ukeavisenledelse.no 14.1.2009
En god leder er viktigere for trivselen enn lønn, arbeidstid og karrieremuligheter.

Det viser en undersøkelse Capacent Epinion har gjort for Dansk Erhverv.
86 prosent av de spurte mente at et godt forhold til sjefen var viktig eller meget viktig for trivselen på jobben. Undersøkelsen viste imidlertid at det var forskjell på privat og offentlig sektor: God ledelse var viktigere for trivselen til folk i privat sektor enn for medarbeidere i offentlig sektor.

Birgitte Meisner, fagsjef for HR & Ledelse i Dansk Erhverv, sier til til Erhvervsbladet at god ledelse ikke er noe som bare hører høykonjunktur-tider til. Hun mener at ledelse mer enn noen gang er et paramenter for den generelle trivselen på arbeidsplassen. (...)

- Åtte år er nok i en slik stilling
nrk.no 12.1.2009
Eivind Reiten går av som Hydro-sjef.

NRK- Jeg har tro på den nye energi som følger med nye krefter, sa Eivind Reiten om sin avgang som konserndirektør i Norsk Hydro. (...)

Smisker med sjefen
ukeavisenledelse.no 4.12.2008
Norske ledere tar en andreplass i Norden i forhold til å oppleve at ansatte smisker med dem. 7 av 10 norske ledere sier de har opplevd smisking og 6 av 10 sier de overser smiskende ansatte.

Største smiskeland er Finland, men forskjellene mellom landene er små. Derimot oppdages smiskingen i større grad i Finland enn i Norge og Sverige, som på sin side sier de overser smiskingen i større grad enn finnene, viser en ny undersøkelse Visendi har foretatt for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice. (...)

Dårlig sjef kan gi dårlig hjerte
ukeavisenledelse.no 1.12.2008
Har man en dårlig sjef øker risikoen for hjertesykdommer.

Det viser en studie gjort av blant andre Karolinska Institutet i Sverige, skriver Du&Jobbet.

Forskerne har fulgt drøyt 3000 mannlige arbeidstagere fra 1992, og resultatene deres viser at en dårlig sjef øker risikoen for hjerteinfarkt med 25 prosent.

Sjefene i studien ble gradert ut fra blant annet følgende faktorer: Om de tok hensyn til ansatte, om det var klare mål og forventninger på arbeidsplassen, om personalet fikk medvirke og om de ansatte fikk tilstrekkelig med informasjon.

Rapporten skal publiseres i tidsskriftet «Occupational Environmental Medicine». (...)

Dårlig sjef gjør deg syk
aftenposten.no 15.11.2008
En lite støttende sjef kan føre til økt sykefravær fra arbeidsplassen. Men aller størst risiko for lengre sykefravær har medarbeidere med lav utdanning, viser studie.

Ledere som ikke stiller opp overfor egne medarbeidere, kan gi økt sykefravær hos de ansatte. I en fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) går det frem at dårlig sjefsstøtte bidrar til å øke risikoen for langtidssykefravær med 15 prosent blant kvinner og 28 prosent blant menn. (...)

Bjerke som rente (folke) fiende
ukeavisenledelse.no 31.10.2008
Rune Bjerke våger å opptre politisk ukorrekt. Jobben hans er å sørge for best mulig resultat for sine aksjonærer, ikke å drive politikk og tekkes velgere, skriver redaktør Magne Lerø.

LO-leder Roar Flåthen sier det er fullstendig uakseptabelt. Kundene synes det er grovt. Finansminister Kristin Halvorsen er skuffet og oppfordrer folk til å skifte bank hvis de kan få lavere rente. (...)

4 ledertyper - styrker og svakheter
ukeavisenledelse.no 31.10.2008
Kjenn din lederstil, og dens feil og mangler. Ansett så folk som er sterke der du er svakest.

Alle ledere er individuelle, men ifølge rådgiver Melina Søderberg i danske Kiwa Coaching er det likevel mulig å sammenfatte noen ledertendeser gjennom fire lederstiler. Søderberg sier til Erhvervsbladet at den beste lederen har litt av alle fire i seg. Den sjefen er imidlertid sjelden. Det nest beste er en leder som behersker to eller tre lederstiler, og som så ansetter folk som har det lederen selv mangler.

Dette er de fire ledertypene, deres styrker og svakheter: (...)

Ikke bare IT-bransjen som smører
digi.no 30.10.2008
Korrupsjon og smøring er mer vanlig enn det vi liker å tro, ifølge ferske tall. (...)

Nå avslører en undersøkelse gjort for Næringslivets Sikkerhetsråd at Siemens er i godt selskap. 26 prosent av sjefene svarer at de og deres ansatte spiste og drakk på leverandørerens regning i løpet av 2007.

Flertallet av de 2.500 sjefene som er med i undersøkelsen sier at virksomheten «stiller seg positiv» til at han eller hun har sosialt samvær på leverandørenes regning.

36 prosent av sjefene svarer at det å la seg bespise av sine leverandører skaper forvetninger om gjenytelser. (...)

Narcissister er naturlige (og dårlige) ledere
berlingske.dk 8.10.2008
Små børn er naturlige narcissister, men begejstringen for eget spejlbillede skulle gerne aftage med alderen.

Selvoptagne mennesker bliver ofte ledere. Men de er ikke specielt gode til det. (...)

Dårlige ledere har hjerner som krybdyr
erhvervsbladet.dk 7.10.2008
Hos alt for mange ledere kortslutter de sunde tankeprocesser, når udfordringerne dukker op, og beslutningerne bliver pludselige og primitive.

Musik på kontoret, afslapning og ture på biblioteket lyder ikke som hovedingrediens i en driftig erhvervsleders arbejdstid. Men for en chef, der har ambitioner og lyst til vækst i sit firma, burde det faktisk være det. (...)

Normalt at ledere er destruktive
ukeavisenledelse.no 4.10.2008
FRA PAPIRAVISEN:

• Hele 84 prosent av de norske arbeidstagerne har opplevd destruktiv oppførsel fra nærmeste leder i løpet av det siste halve året.

• – At en leder opptrer destruktivt i avgrensede tilfeller er helt normalt. Ledere flest vil utøve både konstruktiv og destruktiv ledelse, sier professor Anders Skogstad ved Det psykologiske fakultet i Bergen.

• Den formen for destruktiv ledelse det er mest av i norsk arbeidsliv er fravær av ledelse.

Forskere fra Universitetet i Bergen vil knuse myten om at det bare er «de andre» — de få og spesielle — lederne som bedriver destruktive spill. —At destruktiv ledelse er negative handlinger mange ledere gjør, ganske sjelden, er en ny måte å forstå dette fenomenet på, sier professor Anders Skogstad ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. (...)

Sjekk alkoholvaner i jobbintervjuet
konsulentguiden.no 29.9.2008
- Det er lov å spørre om mye mer enn det norske arbeidsgivere tør. (...)

Alkoholmisbruk koster norsk arbeidsliv 12 milliarder kroner i året, ifølge beregninger fra Rogalandsforskning. Fem prosent av arbeidsstokken har et rusproblem som påvirker jobben.

Alkoholinntak er grunnen til 50 prosent av korttidsfraværet, viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning. (...)

Supersjefen og Sjefen fra helvete
dn.no 25.9.2008
Hva skiller gode og dårlige sjefer? Her er kjennetegnene! (...)

Derfor bør du ikke sende ansatte på jobbkurs
hegnar.no 22.9.2008
Fersk undersøkelse viser hvorfor det ikke er særlig lønnsomt å sende ansatte på kurs i regi av jobben. (...)

- Hovedårsaken er at arbeidstagere opplever at det er vanskelig å få anvendt det de har lært på kurset når de kommer tilbake på arbeidsplassen sin, sier Filstad, ifølge DN. (...)

Passiv ledelse er høyrisikosport
dn.no 18.9.2008
Mange sjefer er så faglig oppslukt at de glemmer at jobben deres er å få resultater gjennom medarbeiderne. (...)

Velg rett lederstil
ukeavisenledelse.no 16.9.2008
Ulike situasjoner krever ulike typer ledelse. Harvard Business Review beskriver seks vanlige lederstiler, og gir tips om når de kan brukes. (...)

Kilde: Harvard Business Review og Chef.se (...)

En av tre krangler på jobb
ukeavisenledelse.no 8.9.2008
Bortimot 40 prosent av norske yrkesaktive krangler med sjefen eller kolleger.

Verst er det blant lærere, helsepersonell som sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og sykepleiere, samt kunstnere. Blant lærerne oppgir over 50 prosent at de ofte eller av og til opplever dårlige forhold mellom ledelsen og ansatte på arbeidsplassen. Det viser en undersøkelse fra Noa - Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø- og helse, som er omtalt i Dagbladet. (...)

Nå går topplederne hjem
konsulentguiden.no 28.2008
- Før satt sjefene på kontoret til solen gikk ned. Nå begynner de å begrense hardkjøret. (...)

Vil du ha fart på karrieren?
konsulentguiden.no 28.8.2008
- Trenden er klar, jo høyere eksponering desto mer spennende oppdrag og jobbtilbud hagler inn. (...)

Dårlig ledelse gir sykefravær
tu.no 26.8.2008
Sykefravær skyldes ikke ansattes latskap eller usunne livsstil, men sjefene. Det viser ferske tall. (...)

I en fersk rapport viser de at lederne sitter med nøkkelen, nemlig dem selv.
For det er ikke de ansattes livsstil som skaper sykefravær, melder Ledarna.se.
Organisasjon og ledelse på arbeidsplassen påvirker de ansattes helse i større grad enn livsstilen. (...)

Hermeneutikk og ledelse
konsulentguiden.no 19.8.2008
19.08.08 - Hermeneutikk er et begrep fra filologien som handler om forståelse, og som gir rettesnorer for hvordan man skal tolke et budskap.

Hermeneutikk er et begrep fra filologien som handler om forståelse, og som gir rettesnorer for hvordan man skal tolke et budskap. Overfører man noe av dette til endringsledelse, handler det om at man må ha samme begrepsapparat og samme forståelse for at kommunikasjon skal være entydig og klar. (...)

- En leder er som vin
konsulentguiden.no 18.8.2008
- En toppleder er som vin. Noen blir gamle og sure, andre blir førsteklasses årgangsvin, sier pensjonist og tidligere leder Trond Hartmark (67).

Hva er den ideelle alder for en toppleder? Ifølge en rundspørring blant amerikanske ledere foretatt av avisen USA Today er den ideelle leder fra et sted tidlig i 50-årene til tidlig i 60-årene. Median-snittet for amerikanske ledere var 55 år og 2007, viser en undersøkelse fra hodejegerfirmaet Spencer Stuart. (...)

Multitasking ødelegger arbeidsdagen
ukeavisenledelse.no 12.8.2008
Føler du deg supereffektiv når du gjør mange ting på en gang? Det er mer effektivt å gjøre en ting om gangen. (...)

Sjefer gjør også feil
ukeavisenledelse.no 8.8.2008
Sjefer bør innrømme sine feilsteg, mener medarbeiderne.

Hvordan skal ledere oppføre seg hvis de skal oppfylle medarbeidernes ønsker? Det internasjonale konsulentselskapet Krauthammer har i en arbeidstakerundersøkelse fått følgende svar: (...)

"Selvgode" toppsjefer bekymrer
dn.no 4.8.2008
- Man må ha respekt og ydmykhet for at ting gjøres annerledes i utlandet, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen. (...)

Forsikrer seg mot personlig feil
dn.no 11.7.2008
En styreleder måtte betale ni millioner kroner i erstatning etter å ha gjort en slett jobb. Stadig flere styremedlemmer forsikrer seg mot søksmål.

Frykt for personlig ruin og i verste fall fengselsstraff øker pågangen fra styremedlemmer som vil forsikre seg mot søksmål, skriver Dagens Næringsliv.
Avisen skrev torsdag om en tidligere styreleder som er blitt dømt til å betale en erstatning på ni millioner kroner til European Insurance Agencys konkursbo. (...)

- Lederegenskaper er medfødt
konsulentguiden.no 13.6.2008
- De egenskapene som gjør deg til en god leder er 30 prosent bestemt av gener.

For ledere som er gode til å inspirere sine medarbeidere er opp til 60 prosent av egenskapene medfødt.

Det hevder førsteamanuensis Øyvind L. Martinsen ved Handelshøyskolen BI. Martinsen kom med sine uttalelser på Throne Holst-konferansen 2008. (...)

Hva gjør en leder god?
STEIN RINGEN, Professor i sosiologi og sosialpolitikk, Universitetet i Oxford
aftenposten.no 10.6.2008
Er Jens Stoltenberg og Erna Solberg gode ledere? Måtte Gerd-Liv Valla og Eivind Reiten gå fordi de var dårlige ledere? Riktig svar er for alle fire ja og nei, både og, det beror på. (...)

Nå har en av Amerikas fremste statsvitere forsøkt å skape orden av kaos. Joseph S. Nye jr. er professor ved Harvard University og har politisk erfaring på høyt nivå i både utenriks- og forsvarsdepartementet. I en fersk og elegant bok, som til overmål er kortfattet på et felt hvor nesten alle forfattere er langdryge, The Powers to Lead, gjør han ledelse til et spørsmål om makt. (...)

Sliter med latsabbene
dn.no 9.6.2008
Halvparten av norske sjefer har ansatte de vil kvitte seg med på grunn av slapp arbeidsmoral og høyt fravær. (...)

Correction: Eli Lilly Executive Compensation
forbes.com 24.5.2008
(...) INDIANAPOLIS (AP) - Eli Lilly and Co.'s chairman and chief executive officer, Sidney Taurel, who has announced that he's stepping down in March, received total compensation valued at $12.1 million in 2007, a 3 percent increase from 2006, according to regulatory filings.

The drug maker gave Taurel a $1.72 million salary last year. His pay package also included $4.04 million in non-equity incentive plan compensation and $215,044 in miscellaneous compensation, which included $107,105 for use of the corporate jet, according to a preliminary proxy statement filed Wednesday with the Security and Exchange Commission.

In addition, he was awarded equity grants worth $6.1 million on the day they were granted. (...)

Kvinnelige ledere er tøffere
konsulentguiden.no 23.5.2008
- Kvinnelige ledere er selvsikre og villige til å ta en risiko enn mannlige ledere. (...)

Hodejegerne har for stor makt
nrk.no 29.4.2008
Rekrutteringen av kulturledere har store konsekvenser for samfunnet, men ingen får vite hvordan hodejegerne velger kandidater. (...)

1. amanuensis i kultur og ledelse ved BI - Donatella De Paoli, mener hodejegere som har skaffet ledere til flere av dagens krisepregete kulturinstitusjoner fremstår som uetterrettelige.

- Man burde kanskje innføre kvalitetssikring av rekrutteringsfirma, fordi det har så store negative konsekvenser for et arbeidsliv og for et samfunn at man får feil ledere på toppen, sier hun. (...)

10 råd for god ledelse
ukeavisenledelse.no 22.2.2008
Vær kun en person for alle. Vær konsekvent. Vær beredt. Se detaljene og de andre rådene her. (...)

Kanskje trenger vi flere Valla’er?
Gunnar Krogh-Tonning
ukeavisenledelse.no 8.2.2008
En brannfakkel, kanskje. Men la gå: Etter nylig å ha observert Gerd-Liv ”live”, hvor hun viste en langt mykere side (røper ikke hvor og hvordan), finner jeg det betimelig å stille spørsmålet: Kanskje trenger vi flere Valla’er? (...)

Sykehusfolket kan sikkert stramme opp legene så det kommer en skvett i buksa, slik at de ikke tenker mer på bijobbene sine enn de faste stillingene de stikker innom fra tid til annen. Kall det gjerne å mobbe, hvis det er det eneste som nytter.

Slik kunne jeg fortsette i det uendelige. Dette er bare noen eksempler.

Tror nesten jeg ringer Valla og spør om hun kan ta en runde ute i samfunnet.
Jeg tror det trengs å være litt skarpere i kantene der ute. (...)

Perfeksjonisme på helsa løs
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Forskere har identifisert tre typer perfeksjonister som alle har sitt å slite med. (...)

Les hele artikkelen i International Herald Tribune. (...)

Leiro svikter Terra
ukeavisenledelse.no 26.11.2007
Styrer bør sky folk som Sverre Leiro og andre sjefer med panisk omdømmeskrekk. I gode tider hever de fete styrehonorarer. Når det blir problemer, flykter de med halen mellom beina, redd for å tape sitt eget omdømme, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Millionlønn til statsrådene
nettavisen.no 7.11.2007
Jens & Co kan glede seg til kommende lønnsslipper. (...)

Den best betalte IT-profilen i Norge tjente 28,6 millioner kroner i 2006
hegnar.no 15.10.2007
Ni av de største IT-profilene i Norge hadde en inntekt på mer enn ti millioner kroner i 2006. Se listen her. (...)

Gransker sjefenes lønn
dn.no 31.8.2007
Det amerikanske kredittilsynet, SEC, er ikke fornøyd med informasjonen det har fått om toppsjefers lønn.

Nå har The Securities and Exchange Commission sendt brev ntil 300 selskaper for å få klarhet i hvordan kompensasjonspakken egentlig ser ut, skriver New York-avisen The Wall Street Journal. (...)

Fond viser vei
dagbladet.no 22.8.2007
Folketrygdfondet har i vår deltatt på 30 generalforsamlinger i selskaper hvor fondet har eierinteresser, og ifølge Aftenposten protestert 16 ganger mot forslag fra de respektive styrene. (...)

Opsjoner uegnet som virkemiddel
Christian Haneborg, Oslo Gode ledere
aftenposten.no 21.8.2007
Gode ledere bør få godt betalt. Men det bør skje på en fornuftig måte. Opsjoner er uegnet middel for å belønne god innsats. (…)

Jens Ulltveit-Moe er provosert over statsminister Jens Stoltenberg
nrk.no 13.8.2007
Et verft med 900 ansatte ble nedlagt fordi lederne fikk for dårlig lønn, sier Jens Ulltveit-Moe. (...)

Han karakteriserte topplederjobber som et tillitsverv i samfunnet, og at nøringslivsledere må ta samfunnsansvar. De må finne seg i å tjene noe mindre enn for eksempel aksjemeglere. (...)

Forbud mot opsjoner i framtiden
nrk.no 12.8.2007
- Opsjoner undergraver hele samfunnsmodellen vi har i Norge, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

-Opsjoner er noe svineri
e24.no 11.8.2007
Hydros avgåtte styreleder Jan Reinås sier han er en vanlig arbeider, og tar avstand fra et eget utsagn. (...)

Trygve Hegnar om BA-HRs juridiske makkverk
Leder
hegnar.no 8.8.2007
Betenkningen fra BA-HR er et bestillingsverk, juridisk makkverk og det er åpenbart at BA-HR er på jordet, skriver Trygve Hegnar blant annet om advokakfirmaet og BA-HR-advokat Gudmund Knudsen på lederplass i dagens Finansavisen.

Hegnar skriver også at når ikke BA-HR og Knudsen skjønner at direktørene og Reiten måtte delta i saksbehandlingen for å ivareta sine interesser, når de bindende og inngåtte avtalen om opsjonene skulle avsluttes, så er det kanskje ikke så rart at ikke næringsministeren skjønner det.

Ekstra pinlig blir BA-HRs opptreden her, fordi advokatfirmaet allerede var brukt av Næringsdepartementet en gang, skriver Hegnar også. (...)

Sår tvil om lovligheten i utbetalingene
nrk.no 3.8.2007
Det er advokatfirmaene Selmer og BAHR som har undersøkt om Hydro-styret holdt seg innenfor lover, regler og avtaler da det delte ut 210 millioner opsjonskroner til direktørene.

De to advokatfirmaene er ikke enige. (...)

Pengene som oppløser Norge
Nils Christie Professor i kriminologi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 31.7.2007
DEN NYE OVERKLASSEN. Nå rømmer de rikeste båten. De vil bo og bli annerledes. Vi ser det allerede: Et annet folk vokser frem. (...)

Verdens minste lønnsgap
aftenposten.no 21.6.2007
Sterke fagforeninger har bidratt til at lønnsforskjellene i Norge er de laveste i OECD. Men de har økt mer på ti år enn i de fleste andre land. (...)

OECD har også sett på endringene fra 1995 til 2005. Her viser det seg at Norge er ett av de landene der forskjellene har økt mest. (...)

- Ikke sikkert sjefen er psykopat
ukeavisenledelse.no 19.6.2007
- Det er en myte at sjefer er psykopater, mener professor i psykologi. (...)

- Psykopati er et begrep som brukes av både legmenn og massemedier, men det er en myte at det finnes sjefer som er psykopater. Det finnes stort sett ingen vitenskapelige studier om det som er bygget opp i medier og bøker, sier han. (...)

Toppsjefenes lønnsfest er umoralsk
dn.no16.6.2007
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt mener lønnsveksten til sjefene i de svenske, børsnoterte selskapene ifjor er umoralske. Det sier han til Dagens Industri Weekend.

Han viser til kvinner som har arbeidet i den offentlige sektoren i tiår, og ender opp med en sluttlønn på 17.400 kroner i måneden.

- Det var midt under lønnsforhandlingene og jeg spurte en kvinne hvor mye hun ville ha i lønnsøkning. En tusenlapp, svarte hun, for hun kjente et ansvar for samfunnsøkonomien. (...)

Opsjonsfest i seks år til
e24.no 16.5.2007
Regjeringen har stengt av for servering av nye opsjoner i statsdominerte børsselskaper. Men sjefene i Telenor, Hydro og Yara vil fortsatt kunne skåle i seks år til. (...)

(Anm: Yaras styreleder la varsling om korrupsjon i skuffen. - Vi ville ikke skape unødvendig uro i forhandlingsinnspurten, sa styreleder Øivind Lund. (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Kronprins Haakon var døråpner for Yara i utlandet. Eier selv ukjente aksjer i selskapet. Kronprins Haakon informerte ikke om at han eier aksjer i det norske gigantkonsernet Yara. (…) REAGERER: - Min umiddelbare reaksjon er at dette er noe som fort kan føre til rollekombinasjoner. Og som er uheldig, sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig. (dagbladet.no 5.4.2016).)

(Anm: Kong Harald: – Vi kan ikke ta imot hele Afrika. Kongen snakker om flyktningsituasjonen. (…) – Jeg tror Europa gjør det vi for øyeblikket makter, om det er nok eller ikke kan nok diskuteres, men vi må jo gjøre ting der det kommer fra for å stoppe flyktningstrømmen, sa han. (abcnyheter.no 7.4.2016).)

(Anm: Kong Harald om flyktningkrisen: – Vi kan ikke ta imot hele Afrika. – Kongen skal ikke snakke som folk flest, sier professor Frank Aarebrot, som mener uttalelsen om Afrika var «firkantet». (…) Slik kommenterer Kjell Lars Berge, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, kongens uttalelse om «hele Afrika»: (…) – Jeg klarer ikke å tolke det som annet en selvsagthet og litt ufølsomt, sier Berge. Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, sier det slik: – Det er en litt firkantet uttalelse, men det hører hjemme i kategorien «firkantede, men riktige uttalelser». (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Ekspert om kong Haralds åpenhets-påstand: - Nei, det er jeg ikke enig i. Kong Harald møter motbør fra Venstre, Offentlighetsutvalget og Presseforbundet. Dagbladet): Leder av Offentlighetsutvalget Siri Gedde-Dahl, er uenig med kong Harald, som i dag sier at alle opplysninger om kongehusets økonomi allerede er åpent. Kongens uttalelse kom under et intervju med fremmøtt norsk presse i Roma, NRK og TV2, og er gjengitt av NTB. (dagbladet.no 6.4.2016).)

(Anm: Kongehuset og åpenhet: Slottets kamp mot de folkevalgte. Slottet driver en utmattelseskrig mot Stortinget for å unngå åpenhet om hvordan de bruker penger og tilliten fra fellesskapet. I går slo de til igjen, skriver Geir Ramnefjell. Det var ingen selvfølge at Dagbladets avsløringer om kongehusets feilaktige pengebruk skulle få politiske konsekvenser. Kongen er en populær mann, og bak kongefamiliens milde ytre jobber hoffet og allierte i regjeringen som terriere for å blankpolere imaget og holde nysgjerrige journalister på avstand. (dagbladet.no 8.6.2017).)

(Anm: Sivilombudsmannen kritiserer Skaugum-hemmelighold. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kritiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å nekte innsyn i Skaugum-dokumenter. (journalisten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: kongefamiliens makt og økonomi. Kongens unyttige idioter. Kongen bør ha ett nyttårsønske for 2017: litt mindre krypende undersåtter. (dagbladet.no 31.12.2016).)

(Anm: Skylder på «misforståelser» etter pengekritikk fra Stortinget. Kongefamilien lot hoffet dekke millioner i lønn til ansatte for vedlikehold av deres private eiendommer. (dagbladet.no 8.10.2016).)

(Anm: Kong Harald og kronprins Haakon bruker hoffets penger på private hus og hytter. De kongelige lar hoffet betale lønningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester på sine sju private eiendommer. Det kan dreie seg om millionbeløp hvert år. (…) Likevel bruker kong Harald og kronprins Haakon de ordinære pengebevilgningene til hoffet for å lønne vedlikeholdsarbeid på sine private eiendommer. Slottet bekrefter denne praksisen overfor Dagbladet. (dagbladet.no 8.6.2016).)

(Anm: - Helt tydelig en ukultur som utvikler seg i kongehuset. Per Olaf Lundteigen (Sp) er saksordfører for bevilgningene til kongehuset. Han reagerer på at Slottet engasjerte seg i Märtha Louises basseng-rot og lar skattebetalerne ta regningen. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Avviser at kongen har brutt noen regler. Kommunalminister Jan Tore Sanner mener kongefamilien alltid har hatt lov til å bruke hoffets midler på vedlikehold av private eiendommer. Likevel har han i år endret budsjettformuleringen. Dagbladet har gjennom en rekke artikler i sommer vist hvordan kongefamilien har brukt av hoffets midler til vedlikehold av sine private eiendommer, selv om det i statsbudsjettet har stått at det er apanasjen, eller kongefamiliens lønn, som skal brukes til deres private eiendommer. LES OGSÅ: Endrer reglene for å gjøre kongens praksis lovlig. (dagsavisen.no 7.10.2016).)

(Anm: Kongehuset: Stortingskomite stanser Sanners konge-forslag. En enstemmig komite stanser sammenblanding av bevilgningene til hoffet og utgifter til drift og vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer. Blant postene komiteen behandler er apanasjen til kongefamilien og de ordinære bevilgningene til driften av Det kongelige hoff, på tilsammen 215 millioner kroner. I innstillingen går hele komiteen mot statsråd Jan Tore Sanners (H) forslag i statsbudsjettet, som åpner for at bevilgningene til Det kongelige hoff også skal dekke lønnsutgifter til vedlikehold av kong Harald og kronprins Haakons sju private boliger og feriesteder. (…) Motstand i eget parti. Høyre-statsråd Jan Tore Sanner står bak forslaget. Men også stortingsrepresentanter fra Høyre og Frp er negative til forslaget. (…) (dagbladet.no 13.12.2016).)

Hovedleder - Nå må kongehuset endelig lytte til Stortinget
dagbladet.no 16.12.2016
Noen ganger må vi elske parlamentarismen.

Noen ganger må vi elske parlamentarismen. I en rekke artikler har Dagbladet vist hvordan kongehuset siden 2002 har brukt pengene de får fra staten i strid med Stortingets vedtak. De har brukt penger på seg selv, som skulle gå til å drive hoffet og de statlige eiendommene.

Det har skjedd ved at Kong Harald og kronprins Haakon over flere år har latt hoffet dekke millioner av kroner til vedlikehold, drift og vaktmestere på sine sju private eiendommer. Pengebruken utløste sterk kritikk både fra faglig ekspertise i økonomi, jus og statsvitenskap og politikere på Stortinget.

Slottet har møtt kritikken med taushet. De har vist til at de forholder seg til kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvaret for oppfølging av de statlige bevilgningene til kongehuset. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har vært en lydig støttespiller for slottet. I statsbudsjettet for neste år foreslo han å i stor grad viske ut skillet mellom bruk av penger til offentlig og privat bruk, ved at hoffet skulle kunne dekke drift og mindre vedlikehold av de private eiendommene. (…)

(Anm: Hovedleder: Bevilgningene til kongehuset. Sanners ja Jan Tore Sanner roter til skillet mellom offentlige og private bevilgninger til kongehuset. Det er oppstått strid om bevilgningene til de kongelige. Flere medlemmer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité reagerer på at kongefamilien har brukt midler som er bevilget til hoffet, til å drifte og vedlikeholde sine sju private eiendommer. Dette er kommet fram gjennom en rekke saker i denne avisa, det dreier seg antakelig om millionbeløp gjennom flere år. (dagbladet.no 12.10.2016).)

(Anm: Kronprins Haakon leier ut boliger uten godkjenning. Kronprins Haakon tjener penger på utleieboliger på Skaugum. Ifølge Asker kommune er boligbruken i strid med plan- og bygningsloven. (dagbladet.no 9.10.2016).)

(Anm: Hoffet har snudd – kronprins Haakon må dekke utgifter selv. I hoffets årsrapport for 2016 er det gjort flere endringer i økonomistyringen av kronprinsen Haakons private eiendommer. Nå tar han mange av kostnadene selv. (dagbladet.no 25.4.2017).)

(Anm: Leide ut for 1,4 millioner i fjor: Hoffet jobber for kronprins Haakons private leietakere. - Dersom vi ber dem om å komme og gjøre noe, så kommer de og gjør det, sier en av kronprinsens private leietaker til Dagbladet. (dagbladet.no 17.6.2016).)

(Anm: - Raket tang på kongeparets strender, bygget parkeringsplasser ved privat feriehus og plukket kongler fra plenen. Nå forteller personer tilknyttet hoffet om hvordan skattepenger er brukt på kongefamiliens private eiendommer. (…) Dagbladet har tidligere avdekket hvordan kongens hoff i flere år har brukt millioner av kroner til lønn for drift og vedlikehold av de kongeliges sju private eiendommer, i strid med ordlyden i statsbudsjettene og Stortingets bevilgninger. (dagbladet.no 5.10.2016).)

(Anm: - Det kan ikke kan være uklarheter om hvordan offentlige midler er brukt. Stortingspolitikerne krever tydelig svar på Slottets pengebruk, før de skal bevilge mer penger i nytt statsbudsjett. (dagbladet.no 5.10.2016).)

(Anm: Johnny fra Stovner er blitt utleie-Haakon fra Asker. Kronprinsen får private utleieinntekter fra eiendommer hoffet vedlikeholder. Vil Slottet snart debattere pengebruken sin? UTLEIE: Kronprins Haakon leier ut hus og leiligheter på Skaugum, og en øy med hytte utenfor Risør. Kronprinsen får inntektene, hoffet tar kostnader med vedlikehold. (dagbladet.no 17.6.2016).)

(Anm: - Riksrevisjonen bør granske Det kongelige hoff og departementet. Økonomiprofessor avviser Slottet og statsråd Sanners forklaring som «helt irrelevant». Sier kronprinsen bør rydde opp og de kongelige betale tilbake. (...) En undersøkelse av hoffet sin pengebruk til vedlikehold på de kongeliges private eiendommer er i kjernen av Riksrevisjonens oppgave. Det samme gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementets håndtering av saken, sier økonomiprofessor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI til Dagbladet. (dagbladet.no 22.6.2016).)

(Anm: Kongefamilien markerer jubileum - kommunen må ta millionregning. Kostnadene i Stavanger er nesten dobbelt så høye som i andre byer kongefamilien besøker. (dagbladet.no 21.6.2016).)

(Anm: Det skjulte spillet om kongens feriested. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen grep personlig inn for å sikre kongens interesser i ferieparadiset Mågerø. Myndighetene har også holdt sentral informasjon om Mågerø-prosessen skjult. (dagbladet.no 9.4.2016).)

(Anm: Hadia Tajik vil ha republikk. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik og over 80 prosent av de yngste i Ap-gruppen på Stortinget vil fjerne kongehuset og innføre republikk i Norge, skriver VG. (nrk.no 7.4.2016).)

(Anm: Her er politikerne som vil endre grunnloven og kaste kongen. (…) I januar feiret kongeparet 25 år ved tronen. I den anledning utførte TNS Gallup en meningsmåling for TV 2 som viste at tre av fire nordmenn tror at Ingrid Alexandra en gang blir dronning.To av tre av de som har en mening, ville på fritt grunnlag valgt monarki som statsform. (tv2.no 4.10.2016).)

(Anm: Bekvem tåkeheim. Yara-sjefene hadde i 2008 påfallende lite behov for å komme til bunns i korrupsjonstips. (dn.no 26.2.2015).)

Statsselskapenes direktører dyrest
e24.no 12.5.2007
Når millionene hagler over konsernsjefene, styrtregner det på nestsjefene også. 128 konserndirektører i de tyve største selskapene på Børsen sopte med seg i gjennomsnitt 3,7 millioner kroner i fjor. (...)

Lederne blir hardere
forbruker.no 2.5.2007
Amerikansk lederstil er på fremmarsj i Norge. (...)

Støre den Store
ukeavisenledelse.no 13.4.2007
– Han er så god og overbevisende at vi risikerer å bli blendet, sier en statsviter. Andre mener vi kan unne oss å nyte den «perfekte mannen:» Utenriksminister Jonas Gahr Støre bestiger tronen i Ukeavisen Ledelses fem år lange toppsjefanalyse. Her kommer lederen som får kritikk for å være for god. (...)

Tjente 2,5 milliarder kroner på ett år
dagbladet.no 8.4.2007
Administrerende direktør og styremedlem i oljeselskapet Occidental Petroleum, Ray Irani, fikk mer enn 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for jobben sin i 2006, melder Reuters. (...)

- Bonuser ødelegger forhandlingene
forbruker.no 1.4.2007
Når de statsansatte forhandler om egen lønn, er utgangspunktet sammenligninger med kolleger i privat sektor. Det blir stadig vanskeligere. (...)

Lederlønningene preger sluttspurten
tv2.no 29.3.2007
Toppsjefenes store lønnshopp har blitt tema i årets lønnsoppgjør. (...)

Lederlønningene spinner av gårde
dn.no 16.3.2007
Ledere hadde i 2006 en lønnsvekst vi andre bare kan drømme om. (...)

Nærmer seg to millioner kroner
De ferske SSB-tallene viser at ledere i de største aksjeselskapene, de med 250 ansatte og over, hadde en gjennomsnittlig utbetalt lønn på 1.689.000 kroner, en økning på 20,3 prosent fra 2005. (...)

- Helsefarlig ledertype
e24.no 9.3.2007
- Gerd-Liv Valla er det vi på BI kaller helsefarlig ledertype, sier professor Petter Gottschalk. (...)

Er sjefen din psykopat?
tv2.no 7.3.2007
Test deg selv og sjefen din på en ny temaside på nettet.

Det er Danmarks Radio som har lagt ut testen, hvor du også kan få hjelp til å løse problemer på din arbeidsplass.

Ta testen her! (...)

Corporate fat-cats keep getting richer
smh.com.au 26.2.2007
More please … executives are coining it thanks to a quiet revolution in their pay, often involving options. (...)

Sjefene sitter og sitter
dn.no 6.2.2007
Norske ledere vil ikke skifte jobb. (...)

Nå er nok fem år det vanligste i de store bedriftene, sier daglig leder Steinar Hopland i leder-rekrutterings-selskapet Hopland & Co. (...)

Så lenge sitter lederne (Omsetning - Antall år): 5 - 25 millioner 15,9; 25 -250 milioner 10,5; Over 250 millioner 7,1; Børsnotert 5,5.

Frykten for å moralisere
aftenposten.no 2.2.2007
Den erfarne lederutvikleren Arne Selvik er opptatt av at ledere trenger ærlige tilbakemeldinger. I en kronikk 25. januar har jeg kritisert ham for å gå for langt i å rettferdiggjøre løgn, ved at han viser til strukturer som nærmest gjør det umulig å snakke sant. (...)

Som fanden leser. . .
Av Arne Selvik, seniorkonsulent, AFF, Norges Handelshøyskole
aftenposten.no 28.1.2007
Det beste som kan sies om filosofen Øyvind Kvalnes, er at han skriver tidvis bedre enn han leser. Hadde han lest den boken han omtaler, hadde han ikke hatt mye å skrive om. (...)

Ledere som lyver
ØYVIND KVALNES, Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 25.1.2007
LØGNENS JERNLOV. Ledere lyver, for hverandre og for omgivelsene sine. Er det rimelig å vente noe annet? Hva om strukturene de jobber i legger opp til at de må lyve for å overleve i jobben? (...)

Verdens feteste sluttpakker
dn.no 27.1.0.2007
Norske leder-fallskjermer er lommerusk. Elendige amerikanske sjefer får med seg milliarder. (...)

Solid førtidspensjon
Fra 2000 til i fjor sommer ble den gigantiske legemiddelprodusenten Pfizer flere hundre milliarder kroner mindre verdt. Som en logisk følge av dette ble det utarbeidet en pensjonsavtale for toppsjefen Hank McKinnell. Den var på en halv milliard kroner.

De katastrofale resultatene førte til at Pfizer-styet mente det var best å førtidspensjonere McKinnell. Dermed fikk også han et sluttpakke av galaktiske dimensjoner. I likhet med Nardelli fikk han 1,3 milliarder kroner. Men da er pensjonen inkludert, skriver Finanavisen. (...)

Dette bekymrer toppsjefene
dn.no 26.1.2007
Davos: Her er hva verdens toppledere ser som sine største bekymringer fremover. (...)

- Juks
hegnar.no 11.1.2007
- Opp til 29 prosent av amerikanske selskaper kan ha jukset med opsjoner i tidsrommet mellom 1995 og 2006, sier professor Erik Lie. (...)

-Hagen bløffet
dn.no 31.12.2006
Et hemmelig møtereferat kaster nytt lys over løfter fra milliardær og styreleder i Orkla, Stein Erik Hagen. (...)

Sluttpakke til 1,2 mrd
e24.no 22.12.2006
Henry McKinnell får en saftig sluttpakke selv om aksjekursen har rast med ham i sjefsstolen. (...)

Verdens største legemiddelprodusent. Mest kjent for Viagra, men produserer en rekke av verdens mest brukte medisiner.

Selskapet hadde i 2005 106.000 ansatte og en omsetning på rundt 318 milliarder kroner. (...)

Styre, leiing og eigarskap
ssb.no 13.12.2006
Seks av ti daglege leiarar er også styreleiarar

Seks av ti daglege leiarar i norske AS og ASA er også styreleiarar i same føretak. Rundt 98 prosent av alle styrerepresentantane har under ti styreroller, men ein finn også "styregrossistar" som har opp til 106 styreroller. (...)

En ødeleggende lederkultur
aftenposten.no 10.12.2006
ETTER OPSJONSDEBATTEN. Norske medier gjør alvorlige feil når grådighetskulturen i næringslivet er tema. Det gis inntrykk av at saken først og fremst dreier seg om store pengebeløp. Det innsnevrer diskusjonen. (...)

Helsefarlige ledertyper
ukeavisenledelse.no 11.12.2006
Paul Moxnes skriver om vanskelige lederstiler, som kan grense mot personlighetsforstyrrelser. De kommer i fire typer – de dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. (...)

Derfor slutter kvinnelige sjefer
dn.no 7.12.2006
Mannlige og kvinnelige ledere har like sjanser for opprykk, men flere kvinner velger å forlate toppjobben. Se hvorfor. (...)

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 6.12.2006
Hvor stort er problemet med dårlige sjefer og hva er effekten på arbeidstageres helse og jobbprestasjoner? (...)

- Leder-lønninger skaper vansker
dn.no 30.11.2006
LO-leder Gerd-Liv Valla mener ledernes opsjons- og lønnsfest gjør årets lønnsoppgjør vanskeligere. (...)

Helsefarlige ledertyper
forskning.no 28.11.2006
Av: Audun Farbrot, Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon
Det finnes fire hovedtyper helsefarlige ledere; De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. BI-professor Paul Moxnes presenterer 13 krevende personligheter. (...)

Egoismens evangelium
Bent Sofus Tranøy Førsteamanuensis ved Institutt for Statsvitenskap og forsker ved Fafo
dagbladet.no 20.11.2006
OPSJONER: Aksjeopsjoner koster mye mer enn de smaker for alle andre enn mottagerne. (...)

TEORIENE SOM BEGRUNNER aksjeopsjoner er svake og en mer enn ti år lang praksis fra USA (og Norge for den saks skyld), demonstrerer dette med all (u)ønsket tydelighet: Aksjeopsjoner koster mye mer enn de smaker for alle andre enn mottagerne. Det er et primitivt instrument som - gitt den reelle maktfordelingen i store selskaper - det er nesten umulig å lage gode prosedyrer rundt. Svindel- og så-godt-som svindel-sakene florerer. (...)

Vanlig med opsjonsjuks
e24.no 19.11.2006
Ny amerikansk forskning avslører enda flere bedrifter som jukser med opsjonsordningene sine. (...)

Designet egen bonus
dn.no 18.11.2006
Både Statoil-sjef Helge Lund og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas skisserte sine egne lukrative lønnspakker. (...)

Grisk og litt dum
Leder
dagbladet.no 18.11.2006
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har omsider avgitt svaret. Etter en turbulent uke i kjølvannet av at den nye næringsministeren oppdaget at konsernsjefen for selskapet der staten eier 53,97 prosent, har tatt ut 22 millioner i opsjoner og lønn, sa Baksaas til Dagens Næringsliv i går: «Jeg hadde gjort en dårligere jobb dersom jeg ikke hadde hatt denne lønnspakken.» (...)

Nå har ikke kallelsen kommet ennå, men hvis, som stjernemekler Jan Petter Sissener drømte høyt i NRK i går, så ville Baksaas vært verd enda mye mer. (...)

Jaktkameratene
dagbladet.no 18.11.2006
ETTERSOM GRISKHET er en av de syv dødssyndene, og Gud er noe mer nærværende i Norge enn i Sverige, så må Jon Fredrik Baksaas og hans ligamedlemmer ha en god forklaring. (...)

- Hadde prestert dårligere uten god avtale
dagensit.no 17.11.2006
Barcelona: Telenortopp Jon Fredrik Baksaas tror ikke han hadde gjort det like godt som sjef uten en god lønnsavtale i bunn.

Telenor-sjefen utløste en til nå ukeslang mediestorm rundt lederlønninger, opsjoner og norsk avlønningskultur da han i forrige uke tok ut en gevinst på 13 millioner kroner gjennom å benytte seg av sin egen opsjonsordning. (...)

Tillitsvalgte reagerer på Baksaas-uttalelse:
- Telenor-sjefen er urimelig og arrogant

vg.no 17.11.2006
Lederen for det største fagforbundet i Telenor mener Jon Fredrik Baksaas er arrogant og urimelig når han sier han ville gjort en dårligere jobb uten den gullkantede opsjonsavtalen. (...)

- Hva skal vanlige folk tenke, hvis det er sånn moral topplederne har? De aller fleste gjør så godt de kan og gjør en god jobb uten å få store ekstra påskjønnelser for det, sier han. (...)

Folkets dom i ny meningsmåling:
Slakter opsjonspakken

e24.no 17.11.2006
I en meningsmåling InFact har laget for E24, mener 67 prosent av de spurte at den famøse opsjonspakken til Jon Fredrik Baksaas er uakseptabel. (...)

Baksaas slår tilbake
vg.no 17.11.2006
Reagerer på kritikken fra Jens - vil ikke gi fra seg en krone

BARCELONA (VG) I 25 graders varme i Spania slår Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas tilbake mot kritikken: Det er ikke aktuelt å betale tilbake en krone av opsjonsmillionene. (...)

- Har du vurdert din egen stilling?

- Nei. Jeg har det så gøy at den tanken har jeg ikke kommet på. (...)

Baksaas i opsjonsforsvar
ukeavisenledelse.no 17.11.2006
Jon Fredrik Baksaas må ikke bli så hårsår at han ikke tåler at statsministeren mener han tjener for mye. (...)

Baksaas mener det er ”kraftfullt” av statsministeren å kritisere ham for de avtaler styret har inngått med ham. Slike uttalelser er ikke mer kraftfullt enn det må være. Statsministeren har tusenvis av velgere som vil høre at han mener sjefer som får bonus på 13 millioner kroner tjener for mye. En statsminister må ha lov til å mene at både næringslivsledere og fotballspillere tjener for mye. Slik er politikken. Baksaas er ikke tjent med å gå inn i diskusjoner med statsministeren. Den kritikken for han leve med. Han må gjøre som Eivind Reiten, som i en samtale med studentavisen Innside ved BI betegner det hele som er karneval. (...)

Russefesten over
vg.no 15.11.2006
Jon Fredriks Baksaas' taushet i opsjonssaken forsterker inntrykket av en leder som er arrogant overfor eierne og Telenors kunder. (...)

Stoltenberg refser Telenor-toppene
imarkedet.no 14.11.2006
Telenor-sjefen tar ut 22 mill i lønn i år. Regjeringen vil skifte ut tele-toppene.

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor tjener 22 millioner kroner i løpet av året, inkludert opsjonsgevinster på i alt 16,5 millioner kroner.

- Det er ikke mobbing å kritisere Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas' opsjonsavtale, sier statsminister Jens Stoltenberg til VG. Han hevder at næringslivsledere må tåle stor oppmerksomhet rundt ordninger som strider mot rettferdighetssansen til folk. (...)

Opp med opsjonene!
aftenposten.no 14.11.2006
Av og til må man luke i kapitalismens åker. Opsjonsgavene norske næringslivsledere tildeler hverandre, er ugress som bør graves opp.

Som ugress flest virker opsjonspakker kvelende på god avling. En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe en aksje til fastsatt, i realiteten lav, kurs på et avtalt tidspunkt i fremtiden. Som instrument for å belønne dyktig ledelse er opsjoner ikke effektive. En leder med opsjoner er nemlig ikke i samme båt som eierne. Mens eierne skyter inn penger og tar risiko, har en leder med opsjoner liten nedside utover eventuell opsjonspremie. Lederen kan derfor trygt ta stor risiko for å få uttelling på opsjonene, mens eierne taper hvis det går galt. Hvis en leder skal være i samme båt som eierne, må lederen selv være eier, og kjøpe aksjer med egne penger. (...)

TELENOR-SJEFENES OPSJONSFEST:
250 opsjonsmillioner

e24.no 11.11.2006
Rundt 100 ledere i Telenor, med Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas i spissen, vil i år og i årene som kommer delta i en opsjonsfest som samlet kan gi dem 250 millioner kroner i gevinster - pluss årlig lønn. (...)

Krever at Telenor- sjefen sparkes
e24.no 9.11.2006
LO-topp raser mot opsjons-millionene til Baksaas. (...)

Disse lederne beundrer vi
dn.no 30.10.2006
Kjell Inge Røkke, Idar Vollvik og Petter Stordalen er lederne nordmenn flest beundrer.

Det viser undersøkelsen "Global Rep Trak 2006", som refereres i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

Nordmennene som har svart i undersøkelsen gir uttrykk for at de ikke stoler på topplederne i norske bedrifter, men har likevel stor tiltro til Røkke, Vollvik og Stordalen. (...)

Sjefer overvurderer seg selv
dn.no 25.9.2006
92 prosent av lederne mener de gjør en god jobb. Bare 67 prosent av de ansatte er enige i den vurderingen. (...)

Bondeviks 10 bud
aftenposten.no 24.9.2006
Respekt, tillit og trygghet er begreper som går igjen når Kjell Magne Bondevik beskriver sin lederstil. Mange har beskrevet ham som en veldig god leder. (...)

En av fem misfornøyd med sjefen
aftenposten.no 25.9.2006
40.000 norske sjefer er udugelige, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Tjener 266.000 kroner om dagen
hegnar.no 22.6.2006
Du vet du er sjef når du tjener utrolige 266.000 kroner hver eneste arbeidsdag. (...)

Ferske tall fra amerikanske Economic Policy Institute viser at gjennomsnittlig årslønn for sjefene i selskaper som omsetter for mer enn 1 milliard dollar, eller 6,3 milliarder kroner, ligger på 10.982.000 dollar, eller 69.186.600 kroner.

La oss si at toppsjefene ikke bryr seg så mye om ferie, og dermed jobber 260 dager (52 uker * 5 dager i uken) i året. Det betyr at de innkasserer 266.102 kroner hver eneste arbeidsdag. (...)

Willoch refser grådige ledere
hegnar.no 27.4.2006
– Å begrense lederes grådighet er et av kapitalismens uløste problemer, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Høyre-mannen har lite til overs for grådighetskulturen i næringslivet. Han mener lojale sjefer skaper lojale ansatte som føler trygghet og stabilitet, skriver Dagsavisen.

Dette kom frem under et foredrag Willoch holdt om «etikk i ledelse» under Etikk-konferansen, som arrangeres av Utvikling.org og Bergen Næringsråd.

– Multimilliardærer vil ikke betale skatt, men det er ikke bare genene som har gjort dem rike. De skylder samfunnet å gi noe tilbake. De har jo ennå muligheten ved å opprette stiftelser som Bergen er beriket med, sa Willoch.

Rikssynseren beklager at noen kan bli millionærer uten å skape noe som helst, og nevner aksjemeglere og børsspekulanter som eksempel, skriver avisen. (...)

Etter Willochs mening kan svimlende fallskjermer bekjempes gjennom åpenhet og skjerpede krav til slappe styrer. Offentlige skattelister er også et pluss, mener Høyre-mannen. (...)

Tjente én million per dag i 13 år
dn.no 18.4.2006
Tidligere Exxon-sjef Lee Raymond ble betalt en million kroner for hver dag han ledet selskapet. Det gjorde han i 13 år.

Lee Raymond gikk i desember av som toppsjef for verdens mest verdifulle selskap målt etter markedsverdi, oljeselskapet Exxon. (...)

Fet kompensasjon
I sitt siste år i Exxon fikk nemlig Raymond en samlet kompensasjon på over 400 millioner dollar, 2,6 milliarder kroner, går det frem av en melding til amerikanske børsmyndigheter. Kompensasjonspakken er en av de største som noensinne er gitt i løpet av ett år i USA, og inkluderer både pensjon, lønn, bonus og opsjoner.

Raymonds saftige lønn har vakt reaksjoner i USA - også blant Exxon-aksjonærer.

Dagslønn de luxe
Avisen The New York Times har fått en konsulent til å se på Raymonds samlede kompensasjon i de 13 årene han har vært toppsjef i Exxon og kommet frem til at han har fått 144.573 dollar hver eneste dag. Med dagens valutakurs tilsvarer det 940.000 kroner per dag. En gjennomsnittlig valutakurs for perioden innebærer at Raymond har fått over en million kroner per dag i 13 år. (...)

Myk mot egne ledere
Av Gunnar Stavrum
nettblogg.no (11.4.2006)
Staten skal piske staten til å følge reglene for offentlige innkjøp. Det er bra, men en løsning som ville fungere bedre er å gi lederne personlig bøter hvis de bryter reglene. (...)

Våre grådige ledere
aftenposten.no 24.3.2006
EGOISTISK ELITE. I Norge, som i resten av den rike del av verden, har det grodd frem en dypt egoistisk elitetenkning blant toppledere og mange av de rikeste. (...)

– Millionfallskjermer gir dårlige signaler
ukeavisenledelse.no 22.3.2006
Fagorganisasjonen Lederne reagerer kraftig på at man igjen benytter seg av fallskjermer i mangemillionersklassen i næringslivet.

Organisasjonen, som organiserer 13 500 ledere, teknikere og merkantilt ansatte, har flere ganger tidligere tatt til orde mot bruken av slike fallskjermer.
– Dette gir helt gale signaler. Toppledere «belønnes» med mange millioner for å forlate sine jobber. Det som nå har skjedd i Norske Skog, er en ukultur som vi har sett eksempler på mange ganger tidligere. Bedrifter kjøres med underskudd, legges ned eller flagger ut etter dårlige resultater, og ansatte sparkes.

– Topplederne sitter igjen med milliongevinster, mens vanlige ansatte manes til måtehold. Ekstra uheldig er det selvsagt at man står midt oppe i et lønnsoppgjør. Regjeringen forventer lave lønnstillegg for folk flest, og har sågar varslet skatteskjerpelser også for lønninger som er langt unna toppledergasjene. Vi har ingenting imot at ledere, som driver bedriftene godt og skaper verdier, tjener godt og har gode betingelser, men igjen ser vi at det er det motsatte som er tilfelle, sier nestleder Tor Hæhre i Lederne. (...)

Davis Somerlinck, som leder Pensions & Investment Research Consultants i London, peker på at de nye reglene kan få en utilsiktet virkning: De kan føre til en eksplosjon i de regulære lønningene til toppsjefene. (...)

Den psykopatiske lederen
dagbladet.no 26.04.1999
Er bare opptatt av seg selv, ser ikke medarbeidernes behov. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009