Vedtekter for Kunnskapssenteret
(...) § 1 Formål Kunnskapssenterets overordnede mål er å medvirke til at forskningsbasert kunnskap om effekten og kostnadseffektiviteten av tiltak og kunnskap om tjenesters resultat, kvalitet og forbedringsmuligheter bidrar til effektive, tilgjengelige, trygge og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Kunnskapssenteret skal bidra til å sette beslutningstakere på alle nivåer i helse- og omsorgssektoren bedre i stand til å fatte beslutninger som kommer brukerne og befolkningen til gode. Beslutninger om utforming, utøvelse, organisering, styring og forvaltning av tjenestene bør i hensiktsmessig grad være basert på forskningsbasert kunnskap. (kunnskapssenteret.no)
Helsekritikk fra Riksrevisjonen Ifølge Riksrevisjonen kan dette øke faren for uheldige rollesammenblanding og inhabilitet og dermed svekke tilliten til helsepersonells integritet. (aftenposten.no 16.10.2007)
Underliggende etater (regjeringen.no)
Trakk seg fra statlig arbeidsgruppe (dagensmedisin.no 29.11.2007)
Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. (helsedirektoratet.no)
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, helsetjenester, kommunale tjenester til eldre og funksjonshemmede, helselovgivning og deler av sosiallovgivningen i Norge. (...) (regjeringen.no)
- Pasientsikkerhet er ledelsens ansvar
- Pasientsikkerhet er ledelsens ansvar
kunnskapssenteret.no 1.10.2010
Ledelsen i norsk helsetjeneste må konsentrere seg om kvalitet og sikkerhet i behandlingen, og ikke bare økonomi. Det var budskapet da Helsedirektoratets direktør Bjørn Inge Larsen innledet Pasientsikkerhetskonferansen i Bergen 30. september. (01.10.2010)
Larsen pekte på at helsetjenesten i løpet av de siste tiårene er blitt mer kompleks og mer krevende å lede. Det har gitt behov for bedre rutiner og systemer, og for en ledelse som tar ansvar for helheten.
- Ledelsen må bære ansvaret for at rutiner og systemer er på plass. Ledelsen må også være opptatt av det helsefaglige, av kvalitet og sikkerhet for pasientene. Det er ikke nok å konsentrere seg om økonomi og produksjon, sa Larsen.
Må tåle innsyn
Larsen pekte på en lang rekke med tiltak for gradvis å flytte oppmerksomheten over til fag og pasientsikkerhet. Ett tiltak er den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen som forberedes av Kunnskapssenteret, og som starter i januar 2011.
Larsen sa videre at det må ryddes i ansvaret mellom profesjoner og ledelse, og at ansvar må forankres i linjen. Det er behov for flere kvalitetsindikatorer som viser faglige resultater, og for indikatorer som viser pasientsikkerhet. (...)
(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no.).)
- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år
Leger fryses ut etter feil
vg.no 2.6.2011
UNGE LEGER FOR ÅPENHET: - Dersom feilen får alvorlige konsekvenser vil man kanskje kverne, forklare og rettferdiggjøre for seg selv hvorfor ting skjedde for resten av livet, sier lege Silje Bakken Jørgensen. Hun og legekollegene Kristian Fosså og Johan Torgersen (t.h.) er for en åpenhetskultur rundt feil. (...)
(VG Nett) Kommuneoverlege Ernst Horgen (57) opplevde marerittet alle leger frykter.
(VG Nett) Thorstein Moen (60) døde etter en sykehustabbe. Nå stiller forskere spørsmålstegn ved 7000 sykehusdødsfall i Norge.
Dødeligheten måles nå ved alle landets sykehus - og i den forbindelse har forskere oppdaget at langt flere mister livet ved enkelte av institusjonene.
Det tas hensyn til at det behandles ulike typer pasienter ved de forskjellige sykehusene. Derfor er variasjonen overraskende.
- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år, sier direktør Geir Bukholm ved Kunnskapssenteret til VG. (...)
- 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares
vg.no 1.6.2011
** Gjennomgår tusenvis av dødsfall
** Utelukker ikke feilbehandling
(VG Nett) Thorstein Moen (60) døde etter en sykehustabbe. Nå stiller forskere spørsmålstegn ved 7000 sykehusdødsfall i Norge.
Dødeligheten måles nå ved alle landets sykehus - og i den forbindelse har forskere oppdaget at langt flere mister livet ved enkelte av institusjonene.
Det tas hensyn til at det behandles ulike typer pasienter ved de forskjellige sykehusene. Derfor er variasjonen overraskende.
- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år, sier direktør Geir Bukholm ved Kunnskapssenteret til VG. (...)
(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker. (mintankesmie.no).)
- Kreftscreening
Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening
kunnskapssenteret.no 1.10.2010
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten inviterer til fagseminar om kreftscreening.
Seminaret vil både drøfte kreftscreening generelt og belyse screening for kreftformene bryst-, livmorhals-, lunge-, prostata- og tarmkreft spesielt.
Seminaret retter seg mot beslutningstagere og utøvere på alle nivåer i helsetjenesten. Det vil bli foredragsholdere fra inn- og utland, men også tid til diskusjon og oppsummering. (...)
(Anm: Screening av blodprøver etc. (mintankesmie.no).)
- Tren med andre!
Tren med andre!
kunnskapssenteret.no 30.9.2010
Trening sammen med andre og oppmuntring og tips om trening via internett eller telefon, bidrar trolig til økt fysisk aktivitet blant voksne. Det kommer fram i en ny rapport fra Kunnskapssenteret.
Les hele publikasjonen: Effekter av tiltak utenfor helsetjenesten for å øke fysisk aktivitet hos voksne
Rådgivning, bruk av skritteller og undervisningsmateriell kan muligens også bidra til økt fysisk aktivitetsnivå.
Individ- og grupperettede tiltak
Kunnskapssenteret har på oppdrag av Helsedirektoratet gått systematisk gjennom individrettede og grupperettede tiltak som kan bidra til at voksne blir mer fysisk aktive.
- Vi har sett på tiltak utenfor helsetjenesten rettet både mot individer og befolkningen. Kvaliteten på den samlede dokumentasjonen for ulike tiltak er middels til lav for flere enkeltstudier, derfor er resultatene noe usikre, sier forsker Eva Denison ved Kunnskapssenteret.
Ni systematiske oversikter av høy kvalitet er inkludert i rapporten. De omfatter resultater fra mer enn 120 studier. Effekter av tiltak ble vurdert i forhold till utfall som tid brukt på fysisk aktivitet, hyppighet av fysisk aktivitet, antall personer som rapporterte fysisk aktivitet på et visst nivå, energiforbruk og kondisjon. (...)
(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)
- Helsearbeiderne siler informasjon
Helsearbeiderne siler informasjon
ukeavisenledelse.no 17.9.2010
Lederne tror alt er bra, men på avdelingene vet de at dette ikke er tilfelle. Informasjon om pasientsikkerheten siles når den rapporteres oppover i leddene.
– Lederne får et inntrykk av at pasientene har det tryggere en hva ansatte på grasrotnivå opplever, sier overlege og forsker Ellen Tveter Deilkås ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten til avisen.
Hun disputerer i neste uke på en doktoravhandling om pasientsikkerhet og helseledelse.
Silingen skjer ved at mellomlederne pynter på virkeligheten når de rapporterer til sine egne sjefer, og dette skjer over flere ledd. Toppsjefene holdes uvitende om forhold de burde ha kjent til og som de burde ha gjort noe med, forklarer hun. (...)
Helsekritikk fra Riksrevisjonen - "rollesammenblanding og inhabilitet"
Helsekritikk fra Riksrevisjonen
aftenposten.no 16.10.2007
Helse- og omsorgsdepartementet får kraftig kritikk av Riksrevisjonen for manglende oppfølging av tidligere vedtak og for dårlig økonomistyring.
Revisjonen har i sin årlige rapport funnet grunnlag for det den kaller merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser også for Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, men kritikken rammer særlig Helse- og omsorgsdepartementet.
Departementet får kritikk fordi det tar uforholdsmessig lang tid å få tatt i bruk retningslinjene for bierverv som ble vedtatt i 2003. Ifølge Riksrevisjonen kan dette øke faren for uheldige rollesammenblanding og inhabilitet og dermed svekke tilliten til helsepersonells integritet. (...)
Andre ankepunkter
Riksrevisjonen kritiserer departementets styring med helseforetakene også på flere andre områder: (...)
Helsekritikk fra Riksrevisjonen - "ikke kontroll med helseforetakene"
Har ikke kontroll med helseforetakene
helserevyen.no 19.10.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og departementet får sterkt kritikk av Riksrevisjonen for manglende kontroll med helseforetakene.
Kritikken blir framsatt i Riksrevisjonens revisjonsrapport for budsjettåret 2006, der riksrevisor Jørgen Kosmo blant annet slår fast at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har nødvendig oversikt over helseforetakenes behov for vedlikehold av sykehusbygg. (...)
"Hele arbeidsgruppen av eksterne eksperter trakk seg før Kunnskapssenterets rapport om nyere antidepressiver var ferdig"
Svakt om antidepressiver fra Kunnskapssenteret
Jørgen G. Bramness Pål Sandvik Helle Schøyen Fredrik A. Walby
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3236-7 (13.12.2007)
En fersk rapport fra Kunnskapssenteret om antidepressiv behandling bærer preg av manglende kompetanse i psykiatri og klinisk forskning. Flere av konklusjonene mangler tilstrekkelig dokumentasjon.
Oppgitte interessekonflikter: Se til slutt i artikkelen
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble opprettet 1. 1. 2004 som et faglig uavhengig miljø for hovedsakelig å utføre kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak i helsetjenesten, herunder legemidlers effekt (1, 2). I 2006 fikk senteret i oppdrag av Statens legemiddelverk å vurdere om det var forskjell i effekt og sikkerhet mellom ulike nyere antidepressiver. Rapporten, som bl.a. skulle danne grunnlag for å vurdere om ordningen med foretrukket legemiddel kunne innføres for selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og andre nyere antidepressive legemidler, ble publisert i juni 2007 (3). (...)
Trakk seg fra statlig arbeidsgruppe
dagensmedisin.no 29.11.2007
Hele arbeidsgruppen av eksterne eksperter trakk seg før Kunnskapssenterets rapport om nyere antidepressiver var ferdig. Rapporten ble offentliggjort i juni. - Dette er skandaløst og betenkelig, mener psykiater og avdelingssjef Trond Aarre.
Kunnskapssenterets rapport «Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne» ble offentliggjort i juni. Prosjektgruppen besto av interne medarbeidere samt følgende eksterne; overlege Pål Sandvik, forsker Jørgen Bramness, overlege Helle Schøyen og forsker og psykolog Fredrik Walby.
Alle de fire eksterne trakk seg imidlertid før rapporten var ferdig.
- Vi var meget bekymret for om vi kunne stå inne for de konklusjonene som ble trukket. Det tar tid å få oversikt over hvordan valgt metode vil påvirke resultatet. Slik tid ble ikke gitt, uttaler Jørgen Bramness til Dagens Medisin. Han snakker på vegne av de fire. (...)
Opprørt
Psykiater og avdelingssjef Trond Aarre ved Nordfjord psykiatriske senter er opprørt.
- Det er skandaløst og betenkelig at Kunnskapssenteret rekrutterer fire eksterne eksperter, som trekker seg uten at det får konsekvenser for arbeidet. Dokumentet mangler legitimitet og vil definitivt føre til mindre tilslutning fra klinikerne, mener Aarre.
Rapporten var bestilt av Legemiddelverket og skulle danne grunnlag for å vurdere en eventuell ordning om foretrukket legemiddel ved antidepressiv behandling. Hovedkonklusjonen er at det, med noen unntak, ikke er forskjeller i effekt og sikkerhet ved ulike typer nyere antidepressiver. (...)
Diverse artikler
Rusinstitusjonene svake på behandling av psykiske og fysiske plager
kunnskapssenteret.no 10.2.2011
Pasienter ved institusjoner innen rusbehandling opplever at de blir møtt med respekt. Men de er lite tilfreds med behandlingen av psykiske og fysiske plager, og ettervernet skårer svakt. Det viser en pilotundersøkelse fra Kunnskapssenteret. (...)
Kunnskapen og Kunnskapssenteret
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1804 (28.6.2010)
Tilfeldig kunnskapsoppsummering i en systematisk rapport fra kunnskapens voktere gagner verken beslutningstakere eller offentligheten. (...)
Evaluering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Sluttrapport - avgitt til
Sosial- og helsedirektoratet
kunnskapssenteret.no 15.10.2007
En ekstern evaluering av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er gjennomført i 2007 under ledelse av Johan Calltorp, og på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Evalueringens mandat var å gi anbefalinger for neste strategiske plan og den videre utviklingen av Kunnskapssenteret med utgangspunkt i dagens situasjon. (...)
2.3 Habilitet
Evalueringsgruppens medlemmer fikk før oppnevning tilsendt SHdirs habilitetsskjema for kartlegging av interessekonflikter, se vedlegg V. Evalueringsgruppens deltakere har dels deltatt i en av Kunnskapssenterets utredningsgrupper (Hans Erik Heier), og har dels interesser knyttet til fagområdet medisinsk metodevurdering som styreleder for den svenske tilsvarende organisasjonen som Kunnskapssenteret, SBU (Nina Rehnqvist), eller som professor innen helsetjenesteforskning (Johan Calltorp). Én har hatt ansvar for etableringen av norsk hjerteinfarktregister og er også medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering (Stig Slørdahl). Oppdragsgiver har vurdert disse forhold til ikke å innebære habilitetsproblemer. (...)
U.S. Medical Schools, Drug Makers Share Strong Ties
healthfinder.gov 16.10.2007
Majority of department chairs have connections with industry, study finds.
(SOURCES: Eric G. Campbell, Ph.D., associate professor, Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, Boston; David Korn, M.D., senior vice president, division of biomedical and health sciences research, Association of American Medical Colleges, Washington, D.C.; Oct. 17, 2007, Journal of the American Medical Association)
TUESDAY, Oct. 16 (HealthDay News) -- More than half of department chairs at U.S. medical schools and teaching hospitals have financial ties with the drug industry, a new study finds.
These institutional relationships seemed to be just as widespread as those of individual physicians or scientists with industry.
"There is not a single aspect of medicine in which the drug companies do not have substantial and deep relationships, affecting not only doctors-in-training, resident physicians, researchers, physicians-in-practice, the people who review drugs for the federal government and the people who review studies," said lead researcher Eric Campbell, associate professor at the Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School in Boston.
"Drug companies have relationships with everyone," he continued. "They're involved in every aspect of medicine. Someone has to decide which of these is OK."
The study, the first to examine the extent of these institutional relationships, is published in the Oct. 17 issue of the Journal of the American Medical Association. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009