Om Kripos (politi.no) - Tips.kripos.no (tips.kripos.no) Kripos (snl.no)

Politiets nødtelefon: 112 - Anmeld et forhold: 02800 (Politi.no)

Kripos skjerper nettovervåkingen (aftenposten.no 9.11.2007)

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig. (aftenposten.no 5.5.2004)

Henlegger anklage om massedrap (vg.no 19.3.2007)

Tips Seksuell utnytting av barn – Menneskehandel - Rasistiske ytringer på Internett. (tips.kripos.no)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket (tv2nyhetene.no 10.1.2010)

- Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt

Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt
aftenposten.no 7.10.2013
- Vi har ingen problemer med å avdekke kriminalitet. Flaskehalsen er etterforsknings- og påtaleressursene. Det sier politiinspektør Einar Aas, leder av seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo-politiet.

- En trussel mot det norske samfunnet, advarte Kripos årsrapport med trusselvurdering for 2013.

- Tung, organisert kriminalitet undergraver samfunnet. Det er som en kreftsvulst, sa Einar Aas, leder for Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet til Dagbladet i september.

Kampen mot organisert kriminalitet har vært fremhevet som politiets viktigste og mest prioriterte oppgave av Stoltenberg-regjeringen. Flere presseoppslag har gitt inntrykk av at politiet er på fremmarsj. Men faktum er dessverre at situasjonen er en helt annen:

«Bekymringsfullt» og «meget uheldig», advarer Oslo statsadvokatembete i en fersk inspeksjonsrapport fra forrige måned som Aftenposten har fått innsyn i. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. – Kriminelle får hjelp til å skjule kriminalitet, advarer han. – Det som bekymrer mest, er de signalene og informasjonen vi har om omfanget. Det bygger jeg på informasjon fra mange etater, som sier det er et enormt omfang av kriminalitet i arbeidslivet, sier Eivind Borge, leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, til ABC Nyheter. Borge er spesielt bekymret for at tunge kriminelle miljøer er å finne i arbeidslivet. Tunge kriminelle nettverk, kjent for blant annet omsetning av narkotika, er i dag tungt inne i flere bransjer. Renhold, restaurant, bygg og anlegg og transport er særlig utsatt for de kriminelles inntog. – Det som har kommet de senere årene er at flere og flere av de vi i gamle dager kalte rene kriminelle grupper, som typisk drev med omsetning av narkotika, i langt større grad bruker arbeidslivet og sin forretningsvirksomhet til å begå kriminalitet og skjule annen form for kriminalitet, typisk hvitvasking av penger fra omsetning av narkotika, sier Borge. Les også: Enormt narkobeslag i Danmark knyttes til gjenger på Østlandet Jakten på profitt Kripos-toppen mener den norske velferdsmodellen blir grovt utnyttet av kyniske kriminelle på jakt etter profitt. – Det vi ser er at de unytter hvert smutthull i lover og regelverk som det er mulig å utnytte. Det er det ingen som helst tvil om. Det tillitsbaserte velferdssamfunnet vårt blir satt under press av den utviklingen vi har sett, sier han. Fiktiv fakturering, menneskehandel og hvitvasking En rapport om arbeidslivkriminalitet fra Samfunnsøkonomisk analyse er dyster lesning. Rapporten viser at det offentlige taper 28 milliarder kroner årlig på den ulovlige virksomheten. Eksempler på kriminalitet i arbeidslivet er svart arbeid, sosial dumping og ulike former for useriøse aktører som ikke leverer etter avtale. Det er spesielt nettverk fra Litauen, Polen og Albania som knyttes til den tunge organiserte kriminaliteten. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. (- Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme.) (- Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon.)

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen | Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, Trond Eirik Schea, Økokrim-sjef og Helge Kvamme, partner i Advokatfirmaet Selmer DA. Politikerne har vegret seg for å snakke om korrupsjonsutfordringene. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Leger er ikke ærlige om pengene de får fra legemiddelindustrien (Big Pharma). Leger som får ekstra betaling fra legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer er ofte ikke imøtekommende om pengene i sine forskningsdokumenter, ifølge en studie publisert onsdag i JAMA Surgery.

(Anm: Doctors Aren't Being Candid About the Money They Get From Big Pharma. Physicians who get paid extra by pharmaceutical and medical device companies often aren’t forthcoming about the money in their research papers, according to a study out Wednesday in JAMA Surgery. It found that many of the doctors who receive the most in industry payments only occasionally disclose their potential financial conflicts when publishing relevant research. The authors behind the new study, led by Mehraneh Jafari of the University of California, Irvine, wanted to see if doctors were abiding by their obligation to report conflicts in their academic and scientific papers. Professional organizations such as the International Committee of Medical Journal Editors have long asked authors to disclose any such conflicts of interests (COIs). But it’s only recently that there’s been any way, at least in the United States, to objectively check whether someone was doing so. (gizmodo.com 15.8.2018).)

(Anm: Association of Compensation From the Surgical and Medical Device Industry to Physicians and Self-declared Conflict of Interest. Key Points Question  What is the association between the physicians receiving the top compensation from surgical and/or medical device manufacturers and their academic affiliation, expertise, and disclosure of conflicts of interest? (…) Conclusions and Relevance  A high level of inconsistency was found between self-declared COI and the OPD among the physicians receiving the highest industry payments. Therefore, a policy of full disclosure for all publications, regardless of relevance, is proposed. No statistically significant association was demonstrated between academic rank or productivity and industrial payments. JAMA Surg. Published online August 15, 2018.)

- I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. (- Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig.)

(Anm: 6000 års afhængighed: Vi lader os forføre af opiumvalmuen. Igen og igjen. I 6.000 år har mennesker dulmet smerter ved at ty til opiumvalmuens lindrende egenskaber. Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig. I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. Dette er historien om bagsiden af menneskets jagt på det smertefri liv. Jeg har arbejdet med smerteområdet i 30 år, og for første gang tænkte jeg: Øv, hvad er det, jeg har gået og lavet i alle årene«. (politiken.dk 1.8.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- I denne veglause bygda gøymde "mafia"-tiltalte store mengder dopingmiddel. I den vesle bygda Måren ved Sognefjorden skjulte nettverket dopingpreparat og utstyr for store summar medan hyttefolk og fastbuande var heilt uvitande.

(Anm: I denne veglause bygda gøymde "mafia"-tiltalte store mengder dopingmiddel. I den vesle bygda Måren ved Sognefjorden skjulte nettverket dopingpreparat og utstyr for store summar medan hyttefolk og fastbuande var heilt uvitande. I dag kom tiltalen mot ti menn som politiet meiner er heilt sentrale i det som er den største saka om dopingmiddel i Noreg. To av dei politiet meiner er hovudmenn i saka kjem frå Sunnfjord, medan resten er knytt til Bergen og Buskerud.Gjennom fleire år skal mennene og eit stort nettverk av andre personar ha kjøpt og seld ulike ulovlege preparat via nettbutikkar på nettstadane Hushboard og Roidboard. Ein utstrekt bruk av kryptovaluta som bitcoin og store mengder kontantar er involvert. Dei tiltalte skal ifølgje politiet ha hatt omgang med doping-preparat og anna utstyr verdt rundt 30 millionar kroner og er tiltalt etter den såkalla "mafia-paragrafen" om organisert kriminalitet. (nrk.no 30.8.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)

 (Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos.

(Anm: Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos. Totalt er 2,9 tonn hasj beslaglagt av norsk og dansk politi. Fredag ble det kjent at Kripos i løpet av de siste to ukene har gjort beslag imellom 600 og 700 kilo hasj. Kripos sier at det er avdekket en betydelig innførselsåre for narkotika, som er knyttet til gjengmiljøer i Oslo. Nå kan et gigantisk hasjbeslag i Danmark onsdag også knyttes til opprullingen av narkonettverket: 2,2 tonn hasj ble funnet på eiendommen til en 70 år gammel mann på Sjælland, bekrefter Kripos. (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet. (- YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel.)

Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet
tv2.no 9.10.2016
Du kan bli dømt til fengsel dersom du går for langt i det du skriver på nettet.

YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel. (…)

Kan dømmes til fengsel
Nettpatruljen i Kripos jobber direkte med ytringer på nett, som kan være brudd på straffeloven. (…)

Kripos sier de ikke har konkrete tall på anmeldelser eller domfellelser på denne type saker.

– Men vår statistikk viser at hatefulle ytringer som går på hudfarge og etnisk opprinnelse er det vi får mest tips om. Vi får også mange tips om trusler og annen ufin oppførsel fra begge sider i rovdyrdebatten, sier Due.

Dersom man truer konkrete personer på nett kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 263. Trusler kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Personer kan også bli dømt for hensynsløs atferd på internett.

Da kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 266 - hensynsløs atferd. I tillegg kan man bryte paragraf 267, for krenkelse av privatlivets fred.

«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inn til to år, heter det i straffelovens paragraf 266».

Blogger Sophie Elise Isachsen har tidligere vært åpen om at hun har vært utsatt for hevnporno, og hun har opplevd at bilder av henne har blitt spredt på internett.

Der bilder eller video deles uten samtykke kan man dømmes for brudd på Åndsverkloven paragraf 45c. (…)

- Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.

Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.
aftenposten.no 11.3.2015
Det anmeldes stadig flere seksualforbrytelser mot barn, og overgriperne blir stadig mer utspekulerte for å unngå politiet. Noen små tall eller bokstaver på et bilde kan være nok til å avsløre gjerningsmannen.

- En logo kan være nok. Det var en episode i Danmark hvor dansk politi besøkte bedriften som sto bak logoen de så på bildet, og de som jobbet der gjenkjente overgriperen med en gang, forteller politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen ved Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd
Forrige uke begynte rettssaken som omtales som en av de groveste overgrepssakene i nyere tid, men slike saker er ikke uvanlig i internasjonal sammenheng.

- Nei, dette er dessverre ikke noe nytt. Vi har sett tilfeller hvor foreldre forgriper seg på egne barn og byttelåner barn med andre for så å forgripe seg på dem, forteller politioverbetjenten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig.

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging.

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

- Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle.

Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle
aftenposten.no 29.1.2016
Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. (…)

8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe (...)

(Anm: Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Barnevoldssakene må kartlegges bedre. Aftenpostens avdekking av at mødre får en annen og mildere behandling i retten enn fedre, må få følger. (…) Løftene må følges opp. Det vil bety at det tas ut flere tiltaler, og at flere barnevoldssaker havner i rettsapparatet. Desto viktigere er det at kompetansen heves. Dette handler om det grunnleggende rettsstatsprinsippet om likhet for loven. (aftenposten.no 5.2.2016).)

(Anm: For «Jonas» ble mamma det farligste i livet. Farlige mødre Hvorfor er det så vanskelig å forestille seg at en mor kan være farlig for sitt eget barn? (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: – Lærere og prester har høy terskel for å melde bekymring. Jus og retningslinjer betyr svært lite når lærere og prester vurderer om de skal melde bekymring for et barn. Det gjør derimot deres private erfaringer, holdninger og forståelse av egen rolle, viser ny studie. (aftenposten.no 23.1.2016).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre

Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre
aftenposten.no 28.4.2015
I over ti år misbrukte og voldtok en serieovergriper unge jenter på Østlandet. Kripos stoppet ham da de koblet nye spor med gamle anmeldelser.

Voldtektsgruppen hos Kripos ble opprettet i 2010 som et nasjonalt fagmiljø for informasjon og spesialkompetanse innen arbeidet med voldtekt i politiet. Fra hovedkvarteret på Bryn i Oslo skal spesialmedarbeidere lete etter fellestrekk og modus i pågående overgrepssaker, og politidistriktene skal få bistand av krimteknikere, avhørseksperter, analytikere og etterforskere. (…)

- Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (- Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne.)

Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket
aftenposten.no 18.11.2016
Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.

A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.

Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:

Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!
Les historien: Hva skjedde med Jakob?

Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne

Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor. (…)

(Anm: Politidirektøren: – Noen av disse sakene er nestendrap. Det er tilfeldigheter som gjør at barna overlever. Vold mot barn er nesten alltid tema når politidirektør Odd Reidar Humlegård møter politisjefer rundt om i landet. Likevel tar det lang tid å få sakene for retten.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

- FBI-hacking brukt som bevis i norske saker

FBI-hacking brukt som bevis i norske saker
dagsavisen.no 12.1.2017
Resultatet av amerikansk politihacking er brukt til å sikte og dømme personer i Norge for å ha oppsøkt overgrepsmateriale på nettet. Metoden har vært ulovlig i Norge inntil nylig.

Det amerikanske føderale politiet FBI har samlet inn informasjon om anonyme brukere som brukte det såkalte mørke nettet til å oppsøke overgrepsmateriale av barn. Da FBI fikk kontroll over serveren med materialet, plasserte de spionprogrammer hos brukerne og kunne dermed spore dem opp.

Metoden var ikke tillatt i Norge, men bevismateriale fra FBI er brukt i minst sju saker i Norge, blant annet i Operasjon Dark Room, skriver Adresseavisen. Det får advokater til å reagere.

– Bevismiddelet er ulovlig for påtalemyndigheten i Norge å bruke, fastslår Marius O. Dietrichson, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han understreker at han uttaler seg på grunnlag av det avisen har opplyst.

Lokalt politi fikk opplysningen fra Kripos, som ikke skal ha opplyst hvordan informasjonen ble samlet inn.

– Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet, forklarer Reinert Møster Ottesen, som leder retts- og påtaleenheten i Kripos. (NTB)

(Anm: «Dark room»: Politimann i Bergen får sparken etter «Dark room». En politimann i Bergen mister jobben etter at han var siktet i «Dark Room»-saken og ilagt forelegg. Mannen vil påklage avgjørelsen om å sparke ham. Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (…) Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (dagbladet.no 2.5.2017).)

- Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. (- Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes.)

(Anm: Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. I forbindelse med etterforskningen av et internasjonalt overgrepsbildenettsted ble sju menn i januar pågrepet i Norge. Adresseavisen skriver lørdag at det norske omfanget av saken er mye større enn først antatt. Kripos opplyser nå at det er opprettet sak mot 43 nordmenn som følge av etterforskningen. Ifølge avisen kan flere av disse sakene ha bakgrunn i ulovlig hacking gjort av FBI. Denne hackingen har avslørt nordmennenes IP-adresser og ført til pågripelsene. (…) Ifølge Adresseavisen har Kripos i samtlige saker omtalt hackingen på en slik måte at verken domstoler, forsvarere eller lokalt politi har forstått at utgangspunktet er bevis innhentet ulovlig. Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes. (©NTB) (hegnar.no 21.10.2017).)

- Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»

Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»
nrk.no 2.2.2013
Konstituer sjef for Kripos, Ketil Haukaas, mener doping først og fremst er et samfunnsproblem distrikene må følge med på.

Kripos-sjef Ketil Haukaas mener politiet må tilføres mer ressurser dersom et forbud mot bruk av doping skal kunne håndheves.

Denne uken kom rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge», der Kripos har analysert forventede utfordringer for 2013 og 2014. I den heter det blant annet «dopingkriminalitet er et større problem enn tidligere antatt», og at «det foregår innenlands produksjon av dopingtabletter av ukjent omfang».

I rapporten pekes det også på at organiserte kriminelle miljøer i økende grad involverer seg i dopingkriminalitet.

– Det vi ser er at dopingkriminalitet er forbundet med andre typer kriminalitet. Det medfører at det er noe man bør ha økende bevissthet rundt, sier Ketil Haukaas, konstituert sjef for Kripos til NRK.no.

•Les også: – Absurd at doping er lovlig (...)

(Anm: Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og UTFORDRINGER 2013–2014 - Taktisk etterforskningsavdeling, Kripos (politi.no) (Kripos, januar 2013).)

- Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (- To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet.)

To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet
tv2.no 9.5.2017
Som TV 2 fortalte i fjor, ble flere politifolk og ansatte i politiet mistenkt for å ha brukt eller kjøpt dopingpreparater ulovlig.

En av dem, en sivilt ansatt i et politidistrikt på Vestlandet, får TV 2 nå bekreftet at har blitt sagt opp.
– Vi kan bekrefte at han er sagt opp, men at oppsigelsen er påklaget og skal behandles i det sentrale ansettelsesrådet, sier administrasjonssjef Trond Arne Aglen i Vest politidistrikt til TV 2. (…)
(Anm: Politimann slipper straff etter dopinginnrømmelse. Polititjenestemannen nektet å la seg dopingteste under politi-NM i fjor. (tv2.no 22.1.2017).)

(Anm: Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (tv2.no 11.5.2016).)

(Anm: Politiet erkjenner: Kan for lite om dopingkriminalitet. Politidirektoratet ber alle politidistriktene, Kripos og UP om å sende sine ansatte på «dopingkurs». Det fremgår av et brev TV 2 har fått tilgang til, sendt til et bredt spekter av mottakere. Brevet ble sendt etter at TV 2 forrige onsdag fortalte at Norges største dopingliga er avslørt - mistenkt for å ha stått bak så mye som 80 prosent av alt salg av dopingmidler i Norge. (tv2.no 22.5.2016).)

- Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype / ecstasy

Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype
nrk.no 27.10.2013
Det Kripos mener er kriminelle vietnamesiske grupperinger har begynt å innføre en ny og ekstra sterk narkotikatype på det norske markedet. Politiet er bekymret for skadevirkningene. (...)

Stoffet det er snakk om er metamfetamin i sin reneste form. Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum, og har mange av de samme virkningene som amfetamin.

Den nye stofftypen, som kalles «crystal meth», blir som regel røyket, og er mye sterkere enn den vanlige metamfetaminet. I tillegg kan den inneholde en rekke tilsetningsstoffer, som blant annet koffein.

Narkotikatypen har blitt registrert i Norge tidligere, men politiet mener økningen de siste årene gir større grunn til bekymring. (...)

(Anm: Bekymret for bruken av ecstasy blant ungdom. Ifølge Kripos er det på landsbasis hittil i år gjort flere ecstasy-beslag enn i rekordåret i fjor. (…) Det narkotiske stoffet var på sin topp i 2001, og ble nesen borte fra markedet i 2009. – Dette er fordi man lyktes med å regulere kjemikaliene som brukes for å produsere ecstasy, sier hun. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: Rekordmange LSD-beslag på Oslo Lufthavn. (…) Hittil i år har Tolletaten registrert over 60 prosent mer LSD-sendinger enn det de beslagla i løp av hele fjoråret. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: KRIPOS ER BEKYMRET: Partydopet ecstasy er tilbake for fullt. I 2015 beslagla norsk politi 114.000 piller med partydopet ecstasy. Pillene inneholder det sentralstimulerende virkestoffet MDMA, og er best kjent fra ravekulturen med technomusikk og store «rave-parties» på 90-tallet. Aldri før har det blitt beslaglagt større mengder med MDMA enn i 2015. Og trenden er økende. (tv2.no 16.4.2016).)

(Anm: Kropp og sjel samlet i ganglaget. (aftenposten.no 15.10.2013).)

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (expressen.se 3.3.2006).)

(Anm: Dejah (26) brukte heroin hver dag - slik ser hun ut nå. Småbarnsmoren har vært dopfri i fire år. (SIDE2): Dejah Hall (26) fra Arizona, USA, deler sin sterke historie på Facebook. Her forteller hun om sin kamp mot narkotika, og viser før-og etterbilder av seg selv. (…) Da ønsket 26-åringen å endre livet sitt, men i samme tidsperiode ble hun arrestert og dømt til fengsel for besittelse av narkotika og reseptbelagte medikamenter. (nettavisen.no 23.12.2016).)

(Anm: Slik ser en eksnarkoman hund ut. (…) – Det er første gang vi har hørt om at et dyr har vært påvirket [av rusmidler]. (vg.no 21.7.2016).)

(Anm: Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk. (…) Nye bilder viser hvordan narkotika forandrer brukernes utseende. (tv2nyhetene.no 13.6.2015).)

(Anm: Ansiktstesten ser enkel ut, men bare to prosent klarer den. Sjekk om du er en «supergjenkjenner» her. (tv2nyhetene.no 17.6.2015).)

(Anm: Nye bilder av Gazza sjokkerer fotballverdenen (tv2nyhetene.no 22.8.2014).)

(Anm: Editorials. Can video recording revolutionise medical quality? BMJ 2015;351:h5169 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Slik ser fjeset til Cynthia ut etter bare åtte år (dagbladet.no 27.3.2014).)

(Anm:  Facial features 'influence first impressions' (medicalnewstoday.com 2.8.2014).)

- Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere

«Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere»
aftenposten.no 27.4.2014
Det ble beslaglagt dobbelt så mye amfetamin i Oslo i 2013 som året før.

De siste årene har Kripos gjort rekordstore beslag av amfetamin og metamfetamin med sterk styrkegrad. I Oslo doblet beslaglagt mengde fra 54,3 kg I 2012 til 107,9 kg i 2013.

- Oslo er blant byene i Europa som troner øverst når det gjelder konsentrasjon av amfetamin og metamfetamin i kloakken. Spesielt metamfetamin øker. Det er vanskelig å si hva som er mest skadelig, men det kan se ut som metamfetamin er mer psykosefremkallende», sier Jørgen Bramness, leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Professoren opplyser at amfetamin er utbredt i flere samfunnslag enn heroin, som hovedsakelig benyttes av tunge brukere.

- Kloakkmålingene skiller ikke på ulike brukere, men dokumenterer kun mengde. Mens heroin som oftest injiseres av marginaliserte brukere, finner du amfetamin blant ulike brukergrupper. Dette trenger ikke være tunge misbrukere, sier han. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.

Aldri har politiet beslaglagt mer cannabis i Norge enn så langt i år
dagbladet.no 11.8.2016
Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.

(Dagbladet): Fordelt på 6 861 beslag har det i løpet av årets første seks måneder blitt beslaglagt 2534 kilo hasj, marihuana og cannabisplanter i Norge.

Det viser Kripos' narkotikastatistikk som legges fram i dag.

Aldri før i norsk historie er det blitt beslaglagt så mye cannabis på et halvår, opplyser Kari Frey Solvik, seksjonsleder for Kripos' seksjon for narkotikaanalyse.

- Det er allerede i år blitt beslaglagt mer cannabis enn det ble i hele 2015, sier hun til Dagbladet. (…)

- Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn

Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn
aftenposten.no 30.3.2012
Kripos vil etter det nye forslaget ha ansvaret for de aller fleste politiregistrene i Norge.
Politiet har et eget «barneregister» og et register for «tystere». Du kan også ligge i et av politets registre selv om du aldri har gjort noe kriminelt.

Norsk politi har over ti forskjellige registre som du kan havne i. Kriminelle har størst sjanse for å havne i registre, men også barn og lovlydige borgere kan havne i registrene - helt lovlig.

En ny lov som blant annet skal sikre bedre personvern i politiet, trer i kraft fra 1.juli - Politiregisterloven. Aftenposten.no har gjennomgått forskriftsforslagene til loven. Der er det en oversikt over alle norske politiregister og hvilke lover som vil gjelde.

Du er kanskje ikke overrasket over at politiet har et etterlysningsregister eller et register med informasjon om hvilke straffereaksjoner kriminelle har fått. Men visste du at politiet har et eget register for informanter, og et register over mindreårige som er kalt inn til bekymringssamtaler?

Familier og kolleger kan lagres
Det er også slik at i registeret Indicia (Kriminaletterretningsregisteret) kan du lagres selv om du ikke har gjort noe galt. Det kan holde at du er i familie, er kollega eller er en venn av en som politiet etterforsker. (...)

- Sjekket politiregistre for venner

Sjekket politiregistre for venner
aftenposten.no 2.5.2012
En Kripos-ansatt sjekket bakgrunnen til potensielle arbeidstagere hos en venn. Den ansatte ble derfor dømt til fengselsstraff og bot, men beholdt jobben i Kripos.

På jobben i Kripos hadde vedkommende tilgang til sensitive personopplysninger i politiets registre, herunder det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSB) og saksbehandlingssystemet Strasak, skriver Oslo tingrett i dommen.

15.000 i bot
Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn1Opplysningene i disse registerne er strengt lovregulert og da den betrodde ved 14 tilfeller sjekket totalt 19 personer, ble det ifølge tingretten begått taushetsbrudd under særdeles skjerpende omstendigheter. De påpeker at det straffbare forhold har foregått over lengre tid og gjentatte ganger.

Påtalemyndigheten mente at tillitsbruddet var så grovt at den ansatte måtte fradømmes stillingen i Kripos. Men retten gikk for en mildere straff. 27. mars ble dommen 30 dagers betinget fengsel, samt en bot på 15.000 kroner. Retten skriver at de etter en samlet vurdering er blitt stående på at tiltalte ikke skal fradømmes stillingen. Ingen av partene vil anke dommen.

Ved informasjonsavdelingen hos Kripos får Aftenposten opplyst at de ikke har fått oversendt sakspapirene fra Spesialenheten ennå. Derfor er det for tidlig for ledelsen å kunne uttale seg om eventuelle videre tiltak i saken, som behandles som en personalsak.

- Min klient angrer, og anker ikke dommen, sier forsvarer Stine Laier Nybø.

Flere brøt taushetsplikten
En annen Kripos-ansatt ble nylig ilagt et forelegg på 10.000 kroner av Spesialenheten for politisaker, etter å ha lekket opplysninger.

– Jeg kan bekrefte at dette gjelder en annen ansatt i Kripos, som fikk forespørsel fra en bekjent om å sjekke opplysninger i politiets registre om en nabo, sier Jan Egil Presthus til Aftenposten.

Siden det bare skal ha skjedd ett enkelt brudd på taushetsplikten, ble saken avgjort med et forelegg.

– Vi kan jo bare håpe at disse to ferske avgjørelsene virker forebyggende i etaten, sier Presthus. (...)

- Uenighet om kriminalisering av dopingmidler

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler
aftenposten.no 5.5.2004
Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig.

Politidirektoratet mener misbruk av anabole steroider kan henge sammen med voldelig adferd, og ønsker derfor å gjøre bruk og besittelse av slike dopingmidler straffbart. Det skriver direktoratet i et høringsbrev til Justisdepartementet, melder NRK.

Kripos er imidlertid av en annen oppfatning. Leder Tormod Bønes ved kjemisk avsnitt i Kripos viser til en ny rapport som konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig bevis for en sammenheng mellom dopingmidler og vold. Han mener helseskadene ved bruk av dopingmidler er beskjedne.

- Når det er så stor forskjell med hensyn til helserisiko mellom narkotikamisbruk og dopingmisbruk, så har vi lagt det til grunn for å si nei til lovendringsforslaget, sier Bønes. (...)

(Anm: Doping. (mintankesmie.no).)

- Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi

Økning på 700 prosent
dn.no 31.10.2011
Beslag av dopingpulver har alene økt med nær 700 prosent på tre år til 21,3 kilo, skriver Dagens Næringsliv.

Gateverdien av 21 kilo dopingpulver nærmer seg 100 millioner kroner.

Kripos’ offisielle tall over smuglet doping viser ifølge DN bare en brøkdel av det som blir beslaglagt.

I september var det dopingaksjon i Amir Riazifards butikk. Tre uker senere ble han norgesmester i kroppsbygging. (...)

Ikke prioritert
Kripos beskyldes ifølge DN for å prioritere dopingkriminalitet lavt. I en hemmelig rapport konkluderes det med at «en rekke saker blir det ikke gjort noe med eller blir henlagt».

«Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi. For å få dette til, er en avhengig av at det fra sentralt hold blir fokusert på dopingproblematikken.», heter det i rapporten.


De aller fleste dopingbeslag som blir gjort i Norge, er utført av Tollvesenet.

– Det er Tollvesenet vi må passe oss for. Politiet er ikke noe problem, det er ikke de som tar oss, forteller en tidligere storsmugler til DN. (...)

- Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge

Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge
dagbladet.no 29.1.2013
SMUGLER MEDISINER: SMUGLER VALIUM: I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang. Her ser man et valiumbeslag fra 2012.

De er helt like reseptbelagte medisiner, men føres illegalt inn til Norge. Nå advarer politiet mot å kjøpe medisinen på det svarte markedet. - Det kan være direkte farlig, sier Kripos.

(Dagbladet): Oktober 2012 ble en ungarer (43) ble tatt på Svinesund i helga med 44.000 tabletter gjemt i bildøra. Pillene var Rivotril, og er bare noen av de enorme mengdene benzodiazepiner som er beslaglagt i 2012.

I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang.

Kripos slår alarm
Benzodiazepiner er en gruppe kjemisk beslektede medikamenter med blant annet angstdempende og muskelavslappende virkning og sovemedisiner. Dette er reseptbelagte medisiner som er lovlige i Norge, men som føres illegalt inn i landet.

Nå er Kripos bekymret for utviklingen. (...)

- Kripos skjerper nettovervåkingen

Uten datalagring blir Norge kriminell frihavn
aftenposten.no 17.3.2010
–En rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata slettes. Sier Norge nei til EUs datalagrings- direktiv blir det enda verre, advarer Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård. (...)

Vil ha massiv overvåking av nettet
itavisen.no 24.4.2008
FBI ønsker generell «ransakingsordre».

I USA står personvernet sterkt - kanskje sterkere enn i Norge. Likevel prøver nå den føderale politiorganisasjonen FBI å få gjennomslag for å kunne overvåke alle offentlige og private datanettverk. (...)

Det vil i praksis si hele Internett, siden det globale nettet fortsatt styres fra USA. (...)

Det norske Kripos skanner i dag nettet for å blant annet å avdekke barneporno, banksvindel og narkotikasalg. Dette kan de gjøre uten å be nettleverandørene om lov, så lenge det dreier seg om data som er åpne for alle. (...)

Google imponerer ikke Kripos
nrk.no 18.4.2008
Kripos er skeptisk til Googles nye søkeverktøy som skal stoppe bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internett. (...)

Teknologien er utviklet i samarbeid med amerikanske National Center for Missing & Exploited Children, NCMEC, en organisasjon som jobber med å stanse overgrep mot barn.

Siden 1984 har de bidratt til å finne over 124.500 savnede barn. (...)

Kripos skjerper nettovervåkingen
aftenposten.no 9.11.2007
Kripos skjerper patruljeringen på Internett, men etatens dataspesialister kan ikke love å avverge tragedier som skolemassakren i Finland. (...)

Mange nettsteder
Kripos satser nå på en mer målrettet overvåking av aktuelle nettsteder i jakt på både nettsvindlere, pedofile, de som sprer barnepornografi og annen kriminalitet, men fortsatt vil mye bero på tilfeldigheter og ren flaks om slike planer avsløres i forkant. Gjennom en automatisert overvåking av nettsteder kan avsløringene komme tettere, også massakre, om de forhåndsproklameres på ett av svært mange aktuelle nettsteder. Men et slikt omfattende overvåkingsverktøy har ikke norsk politi i dag. (...)

Vil bli sett
Barneombud Reidar Hjermann kan heller ikke utelukke at noe lignende kan skje i Norge. Han sier at behovet for å bli anerkjent og sett er mer eller mindre konstant, men at det ser ut til at barn og unges behov for å eksponere seg har økt gjennom nye medier. (...)

- Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis

Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis
vg.no 27.5.2012
FRYKTER STORE MØRKETALL: Jørn Lier Horst mener politiet i verste fall kan ha gått glipp av viktige bevis i flere tusen saker.

Et privat laboratorium fant DNA-profil i politibevis etter at Folkehelseinstituttet hadde kommet til stikk motsatt konklusjon.

Etterforskningsledelsen ved politiet i Larvik går denne uken ut i bladet Politiforum med sin bekymring over mangelfulle og dårlige analyseresultater fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Sigarettsneiper
Bakgrunnen er at de i januar i år sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne fra et biltyveri til analyse hos FHI. En måned senere kom resultatet: Det var ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNA-profil av en gjerningsmann, ifølge Politiforum.

Men da politiet kontaktet det privateide analyselaboratoriet Gena fikk de imidlertid en DNA-profil.

Private aktører er av er av politiske årsaker utelukket fra å bidra til å analysere DNA.

Etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt og krimforfatter Jørn Lier Horst mener DNA-rotet er oppsiktsvekkende. (...)

- Veldig alvorlig
Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, sier til VG at han er overrasket over at politiet ikke har kontaktet dem direkte.- Vi har ikke hørt noe offentlig om dette, utover det som har kommet frem i Politiforum, sier Mørland.

- Dersom det er snakk om at politiet ikke får den servicen som de opplagt har krav på, så er det veldig alvorlig. Vi er svært opptatt av å gi bra service til politiet, og er de misfornøyd så regner med at de tar kontakt og gjøre alt vi kan for å gjøre det bedre. (...)

Her er sporene du legger igjen
nettavisen.no 29.11.2006
Sjekk alle DNA-sporene du legger igjen på en brusflaske. (Trykk på forstørrelsesglasset så ser du hele grafikken.) (...)

(Anm: DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse - Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

- Barneporno

15 000 barnepornoblokk hver dag
2.3 mill stoppet i år

itavisen.no 12.12.2005
Barnepornofilteret til Nye Kripos stopper nå daglig mellom 12.000 og 15.000 visninger av sider med barneporno.

I et år har politiet brukt et eget filter for å stoppe dem som forsøker å gå inn på nettsider som viser ulovlige seksuelle bilder av barn. Hver gang noen prøver å logge seg på et av nettstedene som er svartelistet av politiet, får de opp en melding om at siden inneholder straffbart materiale.

Politiet har siden 9. november i fjor fått 2,3 millioner treff på filteret, og det siste halvåret har antall daglige treff skutt i været, skriver Aftenposten. (...)

- Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli

Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli
vg.no 2.12.2011
** 22. juli avdekket en rekke svikt i politiets datasystem

Flere politidistrikter hadde ikke på PC-en da Kripos sendte ut riksalarmen etter terroranslaget mot regjeringskvartalet. Det er et klart brudd på instruksen. (...)

Diverse artikler

Kripos vil forfølge overgripere
nrk.no 2.11.2011
Cecilie Lilaas-Skari er leder for Voldtektsgruppa i Kripos.

Voldtektsgruppa i Kripos vil sirkle inn både tidligere og potensielle voldtektsforbrytere og følge dem så tett at det blir vanskelig å begå nye overgrep. (...)

Brukte 77 minutter på å slå riksalarm
vg.no 28.9.2011
RYSTET NORGE: I løpet av få minutter ble det klart at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet, men det tok tid før Kripos slo riksalarm.

Ingen vil svare på hvorfor det tok en time og 17 minutter før politiet slo riksalarm. (...)

Evaluering
Landets 27 politidistrikt, Kripos og Politidirektoratet (POD) viser til at spørsmålet om nasjonal varsling er en sentral del av politietatens evaluering etter 22. juli. Derfor ønsker politiorganene ikke å opplyse om systemet fungerte.

Les også:- Ingen våger å kritisere politiet i terrorsaken

Det elektroniske systemet skal bidra til rask og sikker varsling i situasjoner som krever hurtig og koordinert politiinnsats, ifølge politiets håndbok i krisehåndtering.

Riksalarmen ble sendt kl. 16.43. Med henvisning til medieoppslag ble politidistriktene bedt om se etter en grå varebil som knyttes til bomben som ble utløst kl. 15.26. (...)

– Det verste jeg har opplevd
uib.no 9.8.2011
For rettsmedisiner Inge Morild var identifiseringsarbeidet av de mange unge etter Utøya-drapene det verste han har vært med på. – At det så og si bare var ungdommer gjorde Utøya til noe helt spesielt, sier Morild. (...)

Påkjenning
Inge Morild var hjemme i Bergen da terroristen slo til i regjeringskvartalet og på Utøya. Han ble raskt klar over at patologene i Oslo ikke kunne klare arbeide alene og ga derfor beskjed om at han var ledig. Deretter reiste han til Rikshospitalet for å delta i identifiserings- og obduksjonsarbeidet. I tillegg til Inge Morild, deltok rettsodontolog Anne Christine Johannesen og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø fra UiB.

På Rikshospitalet ble patologene inndelt i fem team. Til tross for sterke inntrykk og et sterkt sinne rettet mot gjerningsmannen, klarte identifiserings- og obduksjonsteamet på Rikshospitalet å opprettholde en god tone og arbeidet effektivt, forteller Morild. Arbeidet startet mandag og ble ferdig to dager senere.

Flere av patologene inngår i Kripos' faste ID-team. Denne består av rundt 40 faste medlemmer. Dette er rettsmedisinere og rettsodontologer fra universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ved større ulykker med flere omkomne enn de lokale kreftene klarer å håndtere, kalles gruppen inn for å hjelpe til.

Gruppen er godt trent til å takle de mentale påkjenningene som obduksjons- og identifiseringsarbeidet medfører. Etter spesielle hendelser er det likevel en utfordring. (...)

«Her ringer det fortsatt mobiltelefoner»
dagbladet.no 28.7.2011
Kripos' ID-gruppe har en hvit boks for hvert terroroffer.

Per Angel leder gruppa som identifiserer de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya. Han tror det vil ta lang tid før de skjønner hva de har vært med på.

Et av de store møterommene i Kripos' lokaler på Bryn i Oslo, som vanligvis blant annet brukes til pressekonferanser, er nå gjort om til et slags kommandorom for ID-gruppa som jobber på spreng med å identifisere alle de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya.

Eiendeler i bokser
Langs den ene veggen står det bokser. Noen av dem har et tall, andre navnet til drepte som er identifisert. I boksene ligger det blant annet svar på ulike prøver og analyser, beskrivelser og personlige eiendeler som er funnet på de drepte. (...)

Tar i bruk sterkere midler mot organisert kriminalitet
aftenposten.no 20.6.2010
For første gang gir dansk etterretningstjeneste kriminelle ny identitet gjennom et topp hemmelig vitnebeskyttelsesprogram. Det innebærer kosmetiske operasjoner og uttrukne tenner for et tidligere Hells Angels-medlem. Kripos vil ikke kommentere om slike virkemidler tas i bruk her til lands.

Kampen mot organisert kriminalitet har fått Danmark til å ta i bruk enda sterkere virkemidler: Nå får et tidligere sentralt medlem av HA, motorsykkelklubben Hells Angels, full vitnebeskytetlse fra den danske etterretningstjenesten, PET.

Mannen, som ble født som Kasper Vetter, har ikke bare fått ny identitet og en ny historie, men har også gjennomgått kosmetiske operasjoner og fått tennene trukket ut, skriver Berlingske Tidende i dag.

Alt dette for at ikke HA skal kunne finne ham. Ikke engang Vetters egen familie vet hvor han befinner seg, han er totalt avskåret fra å ha enhver kontakt med den. (...)

PST-sjef advarer mot nei til datalagringsdirektiv
ukeavisenledelse.no 12.4.2010
Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.

Kripos gikk nylig knallhardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv. Nå advarer også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot konsekvensene av et nei, skriver Aftenposten.

– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen. (...)

Registrerer flere voldtekter
aftenposten.no 17.1.2010 16.9.2009
Kriposregister øker sjansene for å pågripe serieovergripere.

(Anm: Alle registre (offentlighet.no).)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket
tv2nyhetene.no 10.1.2010
80 prosent av sakene politiet får tips om, blir aldri etterforsket.

Regjeringen opprettet i 2005 en spesialenhet for å etterforske mistenkte krigsforbrytere i Norge.

Undersøker 144 personer
Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), som hører inn under Kripos, undersøker nå 144 personer, skriver Aftenposten.

Disse kommer blant annet fra Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka, Irak og Afghanistan.

Kun én av fem saker etterforskes. (...)

Surfer rett i barnepornofilteret
nrk.no 5.3.2008
Nesten 11.000 ganger i døgnet ble norske nettbrukere fanget i barnepornofilteret til Kripos i fjor. Det tilsvarer nær fire millioner blokkeringer av ulovlige nettsider. (...)

Kripos lar nettpirater gå
dagensit.no 18.2.2008
Fildelingssakene er nedprioritert på grunn av ressursmangel.

Kripos har henlagt fire saker mot fildelere som musikk- og filmindustrien mener befinner seg øverst i hierarkiet.

De fire mistenkte fildelerne er anmeldt av platebransjens organisasjon IFPI, Norsk Videogramforening og den internasjonale filmbransjeorganisasjonen MPA, skriver Dagens Næringsliv (DN). (...)

- Her ble han drept
vg.no 11.8.2007
LYNGSEIDET (VG) I ti år har politiet trodd at John Eiolf Bjørn frøs i hjel. Nå hevder et vitne at 18-åringen fra Troms ble drept. (...)

I forrige uke kom kriminalteknikere fra Kripos til Troms for å lete etter biologiske spor i det gamle militæranlegget som utpekes som drapsåsted. Etter det VG får opplyst ble det gjort flere interessante funn som nå analyseres. (...)

Politimester Truls Fyhn ved Troms politidistrikt bekrefter at den tekniske undersøkelsen i forrige uke ble igangsatt som en direkte følge av vitneavhør som privatetterforsker Tore Sandberg har foretatt. Sandberg er engasjert av Se og Hør for å løse Lyngen-mysteriet. (...)

Henlegger anklage om massedrap
vg.no 19.3.2007
På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. (...)

Tidenes dopsmugler var politiinformant
aftenposten.no 4.10.2006
Informanten orienterte politiet om lovbrudd han ville begå, uten at de reagerte. (...)

Kriminelle truer Norge gjennom utvidet EU
aftenposten.no 4.1.0.2004
Europol advarer Norge: En farligere form for grenseoverskridende kriminalitet vil vokse frem etter utvidelsen (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009