su

Om Kripos (politi.no) - Tips.kripos.no (tips.kripos.no) Kripos (snl.no)

Politiets nødtelefon: 112 - Anmeld et forhold: 02800 (Politi.no)

Kripos skjerper nettovervåkingen (aftenposten.no 9.11.2007)

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig. (aftenposten.no 5.5.2004)

Henlegger anklage om massedrap (vg.no 19.3.2007)

Tips Seksuell utnytting av barn – Menneskehandel - Rasistiske ytringer på Internett. (tips.kripos.no)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket (tv2nyhetene.no 10.1.2010)

- Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli

Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli
vg.no 2.12.2011
** 22. juli avdekket en rekke svikt i politiets datasystem

Flere politidistrikter hadde ikke på PC-en da Kripos sendte ut riksalarmen etter terroranslaget mot regjeringskvartalet. Det er et klart brudd på instruksen. (...)

- Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn

Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn
aftenposten.no 30.3.2012
Kripos vil etter det nye forslaget ha ansvaret for de aller fleste politiregistrene i Norge.
Politiet har et eget «barneregister» og et register for «tystere». Du kan også ligge i et av politets registre selv om du aldri har gjort noe kriminelt.

Norsk politi har over ti forskjellige registre som du kan havne i. Kriminelle har størst sjanse for å havne i registre, men også barn og lovlydige borgere kan havne i registrene - helt lovlig.

En ny lov som blant annet skal sikre bedre personvern i politiet, trer i kraft fra 1.juli - Politiregisterloven. Aftenposten.no har gjennomgått forskriftsforslagene til loven. Der er det en oversikt over alle norske politiregister og hvilke lover som vil gjelde.

Du er kanskje ikke overrasket over at politiet har et etterlysningsregister eller et register med informasjon om hvilke straffereaksjoner kriminelle har fått. Men visste du at politiet har et eget register for informanter, og et register over mindreårige som er kalt inn til bekymringssamtaler?

Familier og kolleger kan lagres
Det er også slik at i registeret Indicia (Kriminaletterretningsregisteret) kan du lagres selv om du ikke har gjort noe galt. Det kan holde at du er i familie, er kollega eller er en venn av en som politiet etterforsker. (...)

- Sjekket politiregistre for venner

Sjekket politiregistre for venner
aftenposten.no 2.5.2012
En Kripos-ansatt sjekket bakgrunnen til potensielle arbeidstagere hos en venn. Den ansatte ble derfor dømt til fengselsstraff og bot, men beholdt jobben i Kripos.

På jobben i Kripos hadde vedkommende tilgang til sensitive personopplysninger i politiets registre, herunder det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSB) og saksbehandlingssystemet Strasak, skriver Oslo tingrett i dommen.

15.000 i bot
Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn1Opplysningene i disse registerne er strengt lovregulert og da den betrodde ved 14 tilfeller sjekket totalt 19 personer, ble det ifølge tingretten begått taushetsbrudd under særdeles skjerpende omstendigheter. De påpeker at det straffbare forhold har foregått over lengre tid og gjentatte ganger.

Påtalemyndigheten mente at tillitsbruddet var så grovt at den ansatte måtte fradømmes stillingen i Kripos. Men retten gikk for en mildere straff. 27. mars ble dommen 30 dagers betinget fengsel, samt en bot på 15.000 kroner. Retten skriver at de etter en samlet vurdering er blitt stående på at tiltalte ikke skal fradømmes stillingen. Ingen av partene vil anke dommen.

Ved informasjonsavdelingen hos Kripos får Aftenposten opplyst at de ikke har fått oversendt sakspapirene fra Spesialenheten ennå. Derfor er det for tidlig for ledelsen å kunne uttale seg om eventuelle videre tiltak i saken, som behandles som en personalsak.

- Min klient angrer, og anker ikke dommen, sier forsvarer Stine Laier Nybø.

Flere brøt taushetsplikten
En annen Kripos-ansatt ble nylig ilagt et forelegg på 10.000 kroner av Spesialenheten for politisaker, etter å ha lekket opplysninger.

– Jeg kan bekrefte at dette gjelder en annen ansatt i Kripos, som fikk forespørsel fra en bekjent om å sjekke opplysninger i politiets registre om en nabo, sier Jan Egil Presthus til Aftenposten.

Siden det bare skal ha skjedd ett enkelt brudd på taushetsplikten, ble saken avgjort med et forelegg.

– Vi kan jo bare håpe at disse to ferske avgjørelsene virker forebyggende i etaten, sier Presthus. (...)

- Uenighet om kriminalisering av dopingmidler

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler
aftenposten.no 5.5.2004
Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig.

Politidirektoratet mener misbruk av anabole steroider kan henge sammen med voldelig adferd, og ønsker derfor å gjøre bruk og besittelse av slike dopingmidler straffbart. Det skriver direktoratet i et høringsbrev til Justisdepartementet, melder NRK.

Kripos er imidlertid av en annen oppfatning. Leder Tormod Bønes ved kjemisk avsnitt i Kripos viser til en ny rapport som konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig bevis for en sammenheng mellom dopingmidler og vold. Han mener helseskadene ved bruk av dopingmidler er beskjedne.

- Når det er så stor forskjell med hensyn til helserisiko mellom narkotikamisbruk og dopingmisbruk, så har vi lagt det til grunn for å si nei til lovendringsforslaget, sier Bønes. (...)

(Anm: Doping. (mintankesmie.no).)

- Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi

Økning på 700 prosent
dn.no 31.10.2011
Beslag av dopingpulver har alene økt med nær 700 prosent på tre år til 21,3 kilo, skriver Dagens Næringsliv.

Gateverdien av 21 kilo dopingpulver nærmer seg 100 millioner kroner.

Kripos’ offisielle tall over smuglet doping viser ifølge DN bare en brøkdel av det som blir beslaglagt.

I september var det dopingaksjon i Amir Riazifards butikk. Tre uker senere ble han norgesmester i kroppsbygging. (...)

Ikke prioritert
Kripos beskyldes ifølge DN for å prioritere dopingkriminalitet lavt. I en hemmelig rapport konkluderes det med at «en rekke saker blir det ikke gjort noe med eller blir henlagt».

«Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi. For å få dette til, er en avhengig av at det fra sentralt hold blir fokusert på dopingproblematikken.», heter det i rapporten.


De aller fleste dopingbeslag som blir gjort i Norge, er utført av Tollvesenet.

– Det er Tollvesenet vi må passe oss for. Politiet er ikke noe problem, det er ikke de som tar oss, forteller en tidligere storsmugler til DN. (...)

- Kripos skjerper nettovervåkingen

Uten datalagring blir Norge kriminell frihavn
aftenposten.no 17.3.2010
–En rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata slettes. Sier Norge nei til EUs datalagrings- direktiv blir det enda verre, advarer Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård. (...)

Vil ha massiv overvåking av nettet
itavisen.no 24.4.2008
FBI ønsker generell «ransakingsordre».

I USA står personvernet sterkt - kanskje sterkere enn i Norge. Likevel prøver nå den føderale politiorganisasjonen FBI å få gjennomslag for å kunne overvåke alle offentlige og private datanettverk. (...)

Det vil i praksis si hele Internett, siden det globale nettet fortsatt styres fra USA. (...)

Det norske Kripos skanner i dag nettet for å blant annet å avdekke barneporno, banksvindel og narkotikasalg. Dette kan de gjøre uten å be nettleverandørene om lov, så lenge det dreier seg om data som er åpne for alle. (...)

Google imponerer ikke Kripos
nrk.no 18.4.2008
Kripos er skeptisk til Googles nye søkeverktøy som skal stoppe bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internett. (...)

Teknologien er utviklet i samarbeid med amerikanske National Center for Missing & Exploited Children, NCMEC, en organisasjon som jobber med å stanse overgrep mot barn.

Siden 1984 har de bidratt til å finne over 124.500 savnede barn. (...)

Kripos skjerper nettovervåkingen
aftenposten.no 9.11.2007
Kripos skjerper patruljeringen på Internett, men etatens dataspesialister kan ikke love å avverge tragedier som skolemassakren i Finland. (...)

Mange nettsteder
Kripos satser nå på en mer målrettet overvåking av aktuelle nettsteder i jakt på både nettsvindlere, pedofile, de som sprer barnepornografi og annen kriminalitet, men fortsatt vil mye bero på tilfeldigheter og ren flaks om slike planer avsløres i forkant. Gjennom en automatisert overvåking av nettsteder kan avsløringene komme tettere, også massakre, om de forhåndsproklameres på ett av svært mange aktuelle nettsteder. Men et slikt omfattende overvåkingsverktøy har ikke norsk politi i dag. (...)

Vil bli sett
Barneombud Reidar Hjermann kan heller ikke utelukke at noe lignende kan skje i Norge. Han sier at behovet for å bli anerkjent og sett er mer eller mindre konstant, men at det ser ut til at barn og unges behov for å eksponere seg har økt gjennom nye medier. (...)

DNA-spor

Her er sporene du legger igjen
nettavisen.no 29.11.2006
Sjekk alle DNA-sporene du legger igjen på en brusflaske. (Trykk på forstørrelsesglasset så ser du hele grafikken.) (...)

Barneporno

15 000 barnepornoblokk hver dag
2.3 mill stoppet i år

itavisen.no 12.12.2005
Barnepornofilteret til Nye Kripos stopper nå daglig mellom 12.000 og 15.000 visninger av sider med barneporno.

I et år har politiet brukt et eget filter for å stoppe dem som forsøker å gå inn på nettsider som viser ulovlige seksuelle bilder av barn. Hver gang noen prøver å logge seg på et av nettstedene som er svartelistet av politiet, får de opp en melding om at siden inneholder straffbart materiale.

Politiet har siden 9. november i fjor fått 2,3 millioner treff på filteret, og det siste halvåret har antall daglige treff skutt i været, skriver Aftenposten. (...)

Diverse artikler

Kripos vil forfølge overgripere
nrk.no 2.11.2011
Cecilie Lilaas-Skari er leder for Voldtektsgruppa i Kripos.

Voldtektsgruppa i Kripos vil sirkle inn både tidligere og potensielle voldtektsforbrytere og følge dem så tett at det blir vanskelig å begå nye overgrep. (...)

Brukte 77 minutter på å slå riksalarm
vg.no 28.9.2011
RYSTET NORGE: I løpet av få minutter ble det klart at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet, men det tok tid før Kripos slo riksalarm.

Ingen vil svare på hvorfor det tok en time og 17 minutter før politiet slo riksalarm. (...)

Evaluering
Landets 27 politidistrikt, Kripos og Politidirektoratet (POD) viser til at spørsmålet om nasjonal varsling er en sentral del av politietatens evaluering etter 22. juli. Derfor ønsker politiorganene ikke å opplyse om systemet fungerte.

Les også:- Ingen våger å kritisere politiet i terrorsaken

Det elektroniske systemet skal bidra til rask og sikker varsling i situasjoner som krever hurtig og koordinert politiinnsats, ifølge politiets håndbok i krisehåndtering.

Riksalarmen ble sendt kl. 16.43. Med henvisning til medieoppslag ble politidistriktene bedt om se etter en grå varebil som knyttes til bomben som ble utløst kl. 15.26. (...)

– Det verste jeg har opplevd
uib.no 9.8.2011
For rettsmedisiner Inge Morild var identifiseringsarbeidet av de mange unge etter Utøya-drapene det verste han har vært med på. – At det så og si bare var ungdommer gjorde Utøya til noe helt spesielt, sier Morild. (...)

Påkjenning
Inge Morild var hjemme i Bergen da terroristen slo til i regjeringskvartalet og på Utøya. Han ble raskt klar over at patologene i Oslo ikke kunne klare arbeide alene og ga derfor beskjed om at han var ledig. Deretter reiste han til Rikshospitalet for å delta i identifiserings- og obduksjonsarbeidet. I tillegg til Inge Morild, deltok rettsodontolog Anne Christine Johannesen og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø fra UiB.

På Rikshospitalet ble patologene inndelt i fem team. Til tross for sterke inntrykk og et sterkt sinne rettet mot gjerningsmannen, klarte identifiserings- og obduksjonsteamet på Rikshospitalet å opprettholde en god tone og arbeidet effektivt, forteller Morild. Arbeidet startet mandag og ble ferdig to dager senere.

Flere av patologene inngår i Kripos' faste ID-team. Denne består av rundt 40 faste medlemmer. Dette er rettsmedisinere og rettsodontologer fra universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ved større ulykker med flere omkomne enn de lokale kreftene klarer å håndtere, kalles gruppen inn for å hjelpe til.

Gruppen er godt trent til å takle de mentale påkjenningene som obduksjons- og identifiseringsarbeidet medfører. Etter spesielle hendelser er det likevel en utfordring. (...)

«Her ringer det fortsatt mobiltelefoner»
dagbladet.no 28.7.2011
Kripos' ID-gruppe har en hvit boks for hvert terroroffer.

Per Angel leder gruppa som identifiserer de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya. Han tror det vil ta lang tid før de skjønner hva de har vært med på.

Et av de store møterommene i Kripos' lokaler på Bryn i Oslo, som vanligvis blant annet brukes til pressekonferanser, er nå gjort om til et slags kommandorom for ID-gruppa som jobber på spreng med å identifisere alle de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya.

Eiendeler i bokser
Langs den ene veggen står det bokser. Noen av dem har et tall, andre navnet til drepte som er identifisert. I boksene ligger det blant annet svar på ulike prøver og analyser, beskrivelser og personlige eiendeler som er funnet på de drepte. (...)

Tar i bruk sterkere midler mot organisert kriminalitet
aftenposten.no 20.6.2010
For første gang gir dansk etterretningstjeneste kriminelle ny identitet gjennom et topp hemmelig vitnebeskyttelsesprogram. Det innebærer kosmetiske operasjoner og uttrukne tenner for et tidligere Hells Angels-medlem. Kripos vil ikke kommentere om slike virkemidler tas i bruk her til lands.

Kampen mot organisert kriminalitet har fått Danmark til å ta i bruk enda sterkere virkemidler: Nå får et tidligere sentralt medlem av HA, motorsykkelklubben Hells Angels, full vitnebeskytetlse fra den danske etterretningstjenesten, PET.

Mannen, som ble født som Kasper Vetter, har ikke bare fått ny identitet og en ny historie, men har også gjennomgått kosmetiske operasjoner og fått tennene trukket ut, skriver Berlingske Tidende i dag.

Alt dette for at ikke HA skal kunne finne ham. Ikke engang Vetters egen familie vet hvor han befinner seg, han er totalt avskåret fra å ha enhver kontakt med den. (...)

PST-sjef advarer mot nei til datalagringsdirektiv
ukeavisenledelse.no 12.4.2010
Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.

Kripos gikk nylig knallhardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv. Nå advarer også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot konsekvensene av et nei, skriver Aftenposten.

– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen. (...)

Registrerer flere voldtekter
aftenposten.no 17.1.2010 16.9.2009
Kriposregister øker sjansene for å pågripe serieovergripere.

(Anm: Alle registre (offentlighet.no).)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket
tv2nyhetene.no 10.1.2010
80 prosent av sakene politiet får tips om, blir aldri etterforsket.

Regjeringen opprettet i 2005 en spesialenhet for å etterforske mistenkte krigsforbrytere i Norge.

Undersøker 144 personer
Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), som hører inn under Kripos, undersøker nå 144 personer, skriver Aftenposten.

Disse kommer blant annet fra Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka, Irak og Afghanistan.

Kun én av fem saker etterforskes. (...)

Surfer rett i barnepornofilteret
nrk.no 5.3.2008
Nesten 11.000 ganger i døgnet ble norske nettbrukere fanget i barnepornofilteret til Kripos i fjor. Det tilsvarer nær fire millioner blokkeringer av ulovlige nettsider. (...)

Kripos lar nettpirater gå
dagensit.no 18.2.2008
Fildelingssakene er nedprioritert på grunn av ressursmangel.

Kripos har henlagt fire saker mot fildelere som musikk- og filmindustrien mener befinner seg øverst i hierarkiet.

De fire mistenkte fildelerne er anmeldt av platebransjens organisasjon IFPI, Norsk Videogramforening og den internasjonale filmbransjeorganisasjonen MPA, skriver Dagens Næringsliv (DN). (...)

- Her ble han drept
vg.no 11.8.2007
LYNGSEIDET (VG) I ti år har politiet trodd at John Eiolf Bjørn frøs i hjel. Nå hevder et vitne at 18-åringen fra Troms ble drept. (...)

I forrige uke kom kriminalteknikere fra Kripos til Troms for å lete etter biologiske spor i det gamle militæranlegget som utpekes som drapsåsted. Etter det VG får opplyst ble det gjort flere interessante funn som nå analyseres. (...)

Politimester Truls Fyhn ved Troms politidistrikt bekrefter at den tekniske undersøkelsen i forrige uke ble igangsatt som en direkte følge av vitneavhør som privatetterforsker Tore Sandberg har foretatt. Sandberg er engasjert av Se og Hør for å løse Lyngen-mysteriet. (...)

Henlegger anklage om massedrap
vg.no 19.3.2007
På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. (...)

Tidenes dopsmugler var politiinformant
aftenposten.no 4.10.2006
Informanten orienterte politiet om lovbrudd han ville begå, uten at de reagerte. (...)

Kriminelle truer Norge gjennom utvidet EU
aftenposten.no 4.1.0.2004
Europol advarer Norge: En farligere form for grenseoverskridende kriminalitet vil vokse frem etter utvidelsen (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009