Om Kripos (politi.no) - Tips.kripos.no (tips.kripos.no) Kripos (snl.no)

Politiets nødtelefon: 112 - Anmeld et forhold: 02800 (Politi.no)

Kripos skjerper nettovervåkingen (aftenposten.no 9.11.2007)

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig. (aftenposten.no 5.5.2004)

Henlegger anklage om massedrap (vg.no 19.3.2007)

Tips Seksuell utnytting av barn – Menneskehandel - Rasistiske ytringer på Internett. (tips.kripos.no)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket (tv2nyhetene.no 10.1.2010)

- Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt

Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt
aftenposten.no 7.10.2013
- Vi har ingen problemer med å avdekke kriminalitet. Flaskehalsen er etterforsknings- og påtaleressursene. Det sier politiinspektør Einar Aas, leder av seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo-politiet.

- En trussel mot det norske samfunnet, advarte Kripos årsrapport med trusselvurdering for 2013.

- Tung, organisert kriminalitet undergraver samfunnet. Det er som en kreftsvulst, sa Einar Aas, leder for Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet til Dagbladet i september.

Kampen mot organisert kriminalitet har vært fremhevet som politiets viktigste og mest prioriterte oppgave av Stoltenberg-regjeringen. Flere presseoppslag har gitt inntrykk av at politiet er på fremmarsj. Men faktum er dessverre at situasjonen er en helt annen:

«Bekymringsfullt» og «meget uheldig», advarer Oslo statsadvokatembete i en fersk inspeksjonsrapport fra forrige måned som Aftenposten har fått innsyn i. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet. (- YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel.)

Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet
tv2.no 9.10.2016
Du kan bli dømt til fengsel dersom du går for langt i det du skriver på nettet.

YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel. (…)

Kan dømmes til fengsel
Nettpatruljen i Kripos jobber direkte med ytringer på nett, som kan være brudd på straffeloven. (…)

Kripos sier de ikke har konkrete tall på anmeldelser eller domfellelser på denne type saker.

– Men vår statistikk viser at hatefulle ytringer som går på hudfarge og etnisk opprinnelse er det vi får mest tips om. Vi får også mange tips om trusler og annen ufin oppførsel fra begge sider i rovdyrdebatten, sier Due.

Dersom man truer konkrete personer på nett kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 263. Trusler kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Personer kan også bli dømt for hensynsløs atferd på internett.

Da kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 266 - hensynsløs atferd. I tillegg kan man bryte paragraf 267, for krenkelse av privatlivets fred.

«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inn til to år, heter det i straffelovens paragraf 266».

Blogger Sophie Elise Isachsen har tidligere vært åpen om at hun har vært utsatt for hevnporno, og hun har opplevd at bilder av henne har blitt spredt på internett.

Der bilder eller video deles uten samtykke kan man dømmes for brudd på Åndsverkloven paragraf 45c. (…)

- Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.

Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.
aftenposten.no 11.3.2015
Det anmeldes stadig flere seksualforbrytelser mot barn, og overgriperne blir stadig mer utspekulerte for å unngå politiet. Noen små tall eller bokstaver på et bilde kan være nok til å avsløre gjerningsmannen.

- En logo kan være nok. Det var en episode i Danmark hvor dansk politi besøkte bedriften som sto bak logoen de så på bildet, og de som jobbet der gjenkjente overgriperen med en gang, forteller politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen ved Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd
Forrige uke begynte rettssaken som omtales som en av de groveste overgrepssakene i nyere tid, men slike saker er ikke uvanlig i internasjonal sammenheng.

- Nei, dette er dessverre ikke noe nytt. Vi har sett tilfeller hvor foreldre forgriper seg på egne barn og byttelåner barn med andre for så å forgripe seg på dem, forteller politioverbetjenten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig.

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging.

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

- Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle.

Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle
aftenposten.no 29.1.2016
Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. (…)

8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe (...)

(Anm: Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Barnevoldssakene må kartlegges bedre. Aftenpostens avdekking av at mødre får en annen og mildere behandling i retten enn fedre, må få følger. (…) Løftene må følges opp. Det vil bety at det tas ut flere tiltaler, og at flere barnevoldssaker havner i rettsapparatet. Desto viktigere er det at kompetansen heves. Dette handler om det grunnleggende rettsstatsprinsippet om likhet for loven. (aftenposten.no 5.2.2016).)

(Anm: For «Jonas» ble mamma det farligste i livet. Farlige mødre Hvorfor er det så vanskelig å forestille seg at en mor kan være farlig for sitt eget barn? (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: – Lærere og prester har høy terskel for å melde bekymring. Jus og retningslinjer betyr svært lite når lærere og prester vurderer om de skal melde bekymring for et barn. Det gjør derimot deres private erfaringer, holdninger og forståelse av egen rolle, viser ny studie. (aftenposten.no 23.1.2016).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre

Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre
aftenposten.no 28.4.2015
I over ti år misbrukte og voldtok en serieovergriper unge jenter på Østlandet. Kripos stoppet ham da de koblet nye spor med gamle anmeldelser.

Voldtektsgruppen hos Kripos ble opprettet i 2010 som et nasjonalt fagmiljø for informasjon og spesialkompetanse innen arbeidet med voldtekt i politiet. Fra hovedkvarteret på Bryn i Oslo skal spesialmedarbeidere lete etter fellestrekk og modus i pågående overgrepssaker, og politidistriktene skal få bistand av krimteknikere, avhørseksperter, analytikere og etterforskere. (…)

- Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (- Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne.)

Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket
aftenposten.no 18.11.2016
Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.

A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.

Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:

Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!
Les historien: Hva skjedde med Jakob?

Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne

Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor. (…)

(Anm: Politidirektøren: – Noen av disse sakene er nestendrap. Det er tilfeldigheter som gjør at barna overlever. Vold mot barn er nesten alltid tema når politidirektør Odd Reidar Humlegård møter politisjefer rundt om i landet. Likevel tar det lang tid å få sakene for retten.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

- FBI-hacking brukt som bevis i norske saker

FBI-hacking brukt som bevis i norske saker
dagsavisen.no 12.1.2017
Resultatet av amerikansk politihacking er brukt til å sikte og dømme personer i Norge for å ha oppsøkt overgrepsmateriale på nettet. Metoden har vært ulovlig i Norge inntil nylig.

Det amerikanske føderale politiet FBI har samlet inn informasjon om anonyme brukere som brukte det såkalte mørke nettet til å oppsøke overgrepsmateriale av barn. Da FBI fikk kontroll over serveren med materialet, plasserte de spionprogrammer hos brukerne og kunne dermed spore dem opp.

Metoden var ikke tillatt i Norge, men bevismateriale fra FBI er brukt i minst sju saker i Norge, blant annet i Operasjon Dark Room, skriver Adresseavisen. Det får advokater til å reagere.

– Bevismiddelet er ulovlig for påtalemyndigheten i Norge å bruke, fastslår Marius O. Dietrichson, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han understreker at han uttaler seg på grunnlag av det avisen har opplyst.

Lokalt politi fikk opplysningen fra Kripos, som ikke skal ha opplyst hvordan informasjonen ble samlet inn.

– Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet, forklarer Reinert Møster Ottesen, som leder retts- og påtaleenheten i Kripos. (NTB)

(Anm: «Dark room»: Politimann i Bergen får sparken etter «Dark room». En politimann i Bergen mister jobben etter at han var siktet i «Dark Room»-saken og ilagt forelegg. Mannen vil påklage avgjørelsen om å sparke ham. Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (…) Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (dagbladet.no 2.5.2017).)

- Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. (- Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes.)

(Anm: Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. I forbindelse med etterforskningen av et internasjonalt overgrepsbildenettsted ble sju menn i januar pågrepet i Norge. Adresseavisen skriver lørdag at det norske omfanget av saken er mye større enn først antatt. Kripos opplyser nå at det er opprettet sak mot 43 nordmenn som følge av etterforskningen. Ifølge avisen kan flere av disse sakene ha bakgrunn i ulovlig hacking gjort av FBI. Denne hackingen har avslørt nordmennenes IP-adresser og ført til pågripelsene. (…) Ifølge Adresseavisen har Kripos i samtlige saker omtalt hackingen på en slik måte at verken domstoler, forsvarere eller lokalt politi har forstått at utgangspunktet er bevis innhentet ulovlig. Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes. (©NTB) (hegnar.no 21.10.2017).)

- Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»

Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»
nrk.no 2.2.2013
Konstituer sjef for Kripos, Ketil Haukaas, mener doping først og fremst er et samfunnsproblem distrikene må følge med på.

Kripos-sjef Ketil Haukaas mener politiet må tilføres mer ressurser dersom et forbud mot bruk av doping skal kunne håndheves.

Denne uken kom rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge», der Kripos har analysert forventede utfordringer for 2013 og 2014. I den heter det blant annet «dopingkriminalitet er et større problem enn tidligere antatt», og at «det foregår innenlands produksjon av dopingtabletter av ukjent omfang».

I rapporten pekes det også på at organiserte kriminelle miljøer i økende grad involverer seg i dopingkriminalitet.

– Det vi ser er at dopingkriminalitet er forbundet med andre typer kriminalitet. Det medfører at det er noe man bør ha økende bevissthet rundt, sier Ketil Haukaas, konstituert sjef for Kripos til NRK.no.

•Les også: – Absurd at doping er lovlig (...)

(Anm: Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og UTFORDRINGER 2013–2014 - Taktisk etterforskningsavdeling, Kripos (politi.no) (Kripos, januar 2013).)

- Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (- To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet.)

To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet
tv2.no 9.5.2017
Som TV 2 fortalte i fjor, ble flere politifolk og ansatte i politiet mistenkt for å ha brukt eller kjøpt dopingpreparater ulovlig.

En av dem, en sivilt ansatt i et politidistrikt på Vestlandet, får TV 2 nå bekreftet at har blitt sagt opp.
– Vi kan bekrefte at han er sagt opp, men at oppsigelsen er påklaget og skal behandles i det sentrale ansettelsesrådet, sier administrasjonssjef Trond Arne Aglen i Vest politidistrikt til TV 2. (…)
(Anm: Politimann slipper straff etter dopinginnrømmelse. Polititjenestemannen nektet å la seg dopingteste under politi-NM i fjor. (tv2.no 22.1.2017).)

(Anm: Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (tv2.no 11.5.2016).)

(Anm: Politiet erkjenner: Kan for lite om dopingkriminalitet. Politidirektoratet ber alle politidistriktene, Kripos og UP om å sende sine ansatte på «dopingkurs». Det fremgår av et brev TV 2 har fått tilgang til, sendt til et bredt spekter av mottakere. Brevet ble sendt etter at TV 2 forrige onsdag fortalte at Norges største dopingliga er avslørt - mistenkt for å ha stått bak så mye som 80 prosent av alt salg av dopingmidler i Norge. (tv2.no 22.5.2016).)

- Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype / ecstasy

Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype
nrk.no 27.10.2013
Det Kripos mener er kriminelle vietnamesiske grupperinger har begynt å innføre en ny og ekstra sterk narkotikatype på det norske markedet. Politiet er bekymret for skadevirkningene. (...)

Stoffet det er snakk om er metamfetamin i sin reneste form. Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum, og har mange av de samme virkningene som amfetamin.

Den nye stofftypen, som kalles «crystal meth», blir som regel røyket, og er mye sterkere enn den vanlige metamfetaminet. I tillegg kan den inneholde en rekke tilsetningsstoffer, som blant annet koffein.

Narkotikatypen har blitt registrert i Norge tidligere, men politiet mener økningen de siste årene gir større grunn til bekymring. (...)

(Anm: Bekymret for bruken av ecstasy blant ungdom. Ifølge Kripos er det på landsbasis hittil i år gjort flere ecstasy-beslag enn i rekordåret i fjor. (…) Det narkotiske stoffet var på sin topp i 2001, og ble nesen borte fra markedet i 2009. – Dette er fordi man lyktes med å regulere kjemikaliene som brukes for å produsere ecstasy, sier hun. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: Rekordmange LSD-beslag på Oslo Lufthavn. (…) Hittil i år har Tolletaten registrert over 60 prosent mer LSD-sendinger enn det de beslagla i løp av hele fjoråret. (nrk.no 8.6.2016).)

(Anm: KRIPOS ER BEKYMRET: Partydopet ecstasy er tilbake for fullt. I 2015 beslagla norsk politi 114.000 piller med partydopet ecstasy. Pillene inneholder det sentralstimulerende virkestoffet MDMA, og er best kjent fra ravekulturen med technomusikk og store «rave-parties» på 90-tallet. Aldri før har det blitt beslaglagt større mengder med MDMA enn i 2015. Og trenden er økende. (tv2.no 16.4.2016).)

(Anm: Kropp og sjel samlet i ganglaget. (aftenposten.no 15.10.2013).)

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (expressen.se 3.3.2006).)

(Anm: Dejah (26) brukte heroin hver dag - slik ser hun ut nå. Småbarnsmoren har vært dopfri i fire år. (SIDE2): Dejah Hall (26) fra Arizona, USA, deler sin sterke historie på Facebook. Her forteller hun om sin kamp mot narkotika, og viser før-og etterbilder av seg selv. (…) Da ønsket 26-åringen å endre livet sitt, men i samme tidsperiode ble hun arrestert og dømt til fengsel for besittelse av narkotika og reseptbelagte medikamenter. (nettavisen.no 23.12.2016).)

(Anm: Slik ser en eksnarkoman hund ut. (…) – Det er første gang vi har hørt om at et dyr har vært påvirket [av rusmidler]. (vg.no 21.7.2016).)

(Anm: Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk. (…) Nye bilder viser hvordan narkotika forandrer brukernes utseende. (tv2nyhetene.no 13.6.2015).)

(Anm: Ansiktstesten ser enkel ut, men bare to prosent klarer den. Sjekk om du er en «supergjenkjenner» her. (tv2nyhetene.no 17.6.2015).)

(Anm: Nye bilder av Gazza sjokkerer fotballverdenen (tv2nyhetene.no 22.8.2014).)

(Anm: Editorials. Can video recording revolutionise medical quality? BMJ 2015;351:h5169 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Slik ser fjeset til Cynthia ut etter bare åtte år (dagbladet.no 27.3.2014).)

(Anm:  Facial features 'influence first impressions' (medicalnewstoday.com 2.8.2014).)

- Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere

«Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere»
aftenposten.no 27.4.2014
Det ble beslaglagt dobbelt så mye amfetamin i Oslo i 2013 som året før.

De siste årene har Kripos gjort rekordstore beslag av amfetamin og metamfetamin med sterk styrkegrad. I Oslo doblet beslaglagt mengde fra 54,3 kg I 2012 til 107,9 kg i 2013.

- Oslo er blant byene i Europa som troner øverst når det gjelder konsentrasjon av amfetamin og metamfetamin i kloakken. Spesielt metamfetamin øker. Det er vanskelig å si hva som er mest skadelig, men det kan se ut som metamfetamin er mer psykosefremkallende», sier Jørgen Bramness, leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Professoren opplyser at amfetamin er utbredt i flere samfunnslag enn heroin, som hovedsakelig benyttes av tunge brukere.

- Kloakkmålingene skiller ikke på ulike brukere, men dokumenterer kun mengde. Mens heroin som oftest injiseres av marginaliserte brukere, finner du amfetamin blant ulike brukergrupper. Dette trenger ikke være tunge misbrukere, sier han. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.

Aldri har politiet beslaglagt mer cannabis i Norge enn så langt i år
dagbladet.no 11.8.2016
Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.

(Dagbladet): Fordelt på 6 861 beslag har det i løpet av årets første seks måneder blitt beslaglagt 2534 kilo hasj, marihuana og cannabisplanter i Norge.

Det viser Kripos' narkotikastatistikk som legges fram i dag.

Aldri før i norsk historie er det blitt beslaglagt så mye cannabis på et halvår, opplyser Kari Frey Solvik, seksjonsleder for Kripos' seksjon for narkotikaanalyse.

- Det er allerede i år blitt beslaglagt mer cannabis enn det ble i hele 2015, sier hun til Dagbladet. (…)

- Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn

Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn
aftenposten.no 30.3.2012
Kripos vil etter det nye forslaget ha ansvaret for de aller fleste politiregistrene i Norge.
Politiet har et eget «barneregister» og et register for «tystere». Du kan også ligge i et av politets registre selv om du aldri har gjort noe kriminelt.

Norsk politi har over ti forskjellige registre som du kan havne i. Kriminelle har størst sjanse for å havne i registre, men også barn og lovlydige borgere kan havne i registrene - helt lovlig.

En ny lov som blant annet skal sikre bedre personvern i politiet, trer i kraft fra 1.juli - Politiregisterloven. Aftenposten.no har gjennomgått forskriftsforslagene til loven. Der er det en oversikt over alle norske politiregister og hvilke lover som vil gjelde.

Du er kanskje ikke overrasket over at politiet har et etterlysningsregister eller et register med informasjon om hvilke straffereaksjoner kriminelle har fått. Men visste du at politiet har et eget register for informanter, og et register over mindreårige som er kalt inn til bekymringssamtaler?

Familier og kolleger kan lagres
Det er også slik at i registeret Indicia (Kriminaletterretningsregisteret) kan du lagres selv om du ikke har gjort noe galt. Det kan holde at du er i familie, er kollega eller er en venn av en som politiet etterforsker. (...)

- Sjekket politiregistre for venner

Sjekket politiregistre for venner
aftenposten.no 2.5.2012
En Kripos-ansatt sjekket bakgrunnen til potensielle arbeidstagere hos en venn. Den ansatte ble derfor dømt til fengselsstraff og bot, men beholdt jobben i Kripos.

På jobben i Kripos hadde vedkommende tilgang til sensitive personopplysninger i politiets registre, herunder det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSB) og saksbehandlingssystemet Strasak, skriver Oslo tingrett i dommen.

15.000 i bot
Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn1Opplysningene i disse registerne er strengt lovregulert og da den betrodde ved 14 tilfeller sjekket totalt 19 personer, ble det ifølge tingretten begått taushetsbrudd under særdeles skjerpende omstendigheter. De påpeker at det straffbare forhold har foregått over lengre tid og gjentatte ganger.

Påtalemyndigheten mente at tillitsbruddet var så grovt at den ansatte måtte fradømmes stillingen i Kripos. Men retten gikk for en mildere straff. 27. mars ble dommen 30 dagers betinget fengsel, samt en bot på 15.000 kroner. Retten skriver at de etter en samlet vurdering er blitt stående på at tiltalte ikke skal fradømmes stillingen. Ingen av partene vil anke dommen.

Ved informasjonsavdelingen hos Kripos får Aftenposten opplyst at de ikke har fått oversendt sakspapirene fra Spesialenheten ennå. Derfor er det for tidlig for ledelsen å kunne uttale seg om eventuelle videre tiltak i saken, som behandles som en personalsak.

- Min klient angrer, og anker ikke dommen, sier forsvarer Stine Laier Nybø.

Flere brøt taushetsplikten
En annen Kripos-ansatt ble nylig ilagt et forelegg på 10.000 kroner av Spesialenheten for politisaker, etter å ha lekket opplysninger.

– Jeg kan bekrefte at dette gjelder en annen ansatt i Kripos, som fikk forespørsel fra en bekjent om å sjekke opplysninger i politiets registre om en nabo, sier Jan Egil Presthus til Aftenposten.

Siden det bare skal ha skjedd ett enkelt brudd på taushetsplikten, ble saken avgjort med et forelegg.

– Vi kan jo bare håpe at disse to ferske avgjørelsene virker forebyggende i etaten, sier Presthus. (...)

- Uenighet om kriminalisering av dopingmidler

Uenighet om kriminalisering av dopingmidler
aftenposten.no 5.5.2004
Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig.

Politidirektoratet mener misbruk av anabole steroider kan henge sammen med voldelig adferd, og ønsker derfor å gjøre bruk og besittelse av slike dopingmidler straffbart. Det skriver direktoratet i et høringsbrev til Justisdepartementet, melder NRK.

Kripos er imidlertid av en annen oppfatning. Leder Tormod Bønes ved kjemisk avsnitt i Kripos viser til en ny rapport som konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig bevis for en sammenheng mellom dopingmidler og vold. Han mener helseskadene ved bruk av dopingmidler er beskjedne.

- Når det er så stor forskjell med hensyn til helserisiko mellom narkotikamisbruk og dopingmisbruk, så har vi lagt det til grunn for å si nei til lovendringsforslaget, sier Bønes. (...)

(Anm: Doping. (mintankesmie.no).)

- Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi

Økning på 700 prosent
dn.no 31.10.2011
Beslag av dopingpulver har alene økt med nær 700 prosent på tre år til 21,3 kilo, skriver Dagens Næringsliv.

Gateverdien av 21 kilo dopingpulver nærmer seg 100 millioner kroner.

Kripos’ offisielle tall over smuglet doping viser ifølge DN bare en brøkdel av det som blir beslaglagt.

I september var det dopingaksjon i Amir Riazifards butikk. Tre uker senere ble han norgesmester i kroppsbygging. (...)

Ikke prioritert
Kripos beskyldes ifølge DN for å prioritere dopingkriminalitet lavt. I en hemmelig rapport konkluderes det med at «en rekke saker blir det ikke gjort noe med eller blir henlagt».

«Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi. For å få dette til, er en avhengig av at det fra sentralt hold blir fokusert på dopingproblematikken.», heter det i rapporten.


De aller fleste dopingbeslag som blir gjort i Norge, er utført av Tollvesenet.

– Det er Tollvesenet vi må passe oss for. Politiet er ikke noe problem, det er ikke de som tar oss, forteller en tidligere storsmugler til DN. (...)

- Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge

Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge
dagbladet.no 29.1.2013
SMUGLER MEDISINER: SMUGLER VALIUM: I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang. Her ser man et valiumbeslag fra 2012.

De er helt like reseptbelagte medisiner, men føres illegalt inn til Norge. Nå advarer politiet mot å kjøpe medisinen på det svarte markedet. - Det kan være direkte farlig, sier Kripos.

(Dagbladet): Oktober 2012 ble en ungarer (43) ble tatt på Svinesund i helga med 44.000 tabletter gjemt i bildøra. Pillene var Rivotril, og er bare noen av de enorme mengdene benzodiazepiner som er beslaglagt i 2012.

I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang.

Kripos slår alarm
Benzodiazepiner er en gruppe kjemisk beslektede medikamenter med blant annet angstdempende og muskelavslappende virkning og sovemedisiner. Dette er reseptbelagte medisiner som er lovlige i Norge, men som føres illegalt inn i landet.

Nå er Kripos bekymret for utviklingen. (...)

- Kripos skjerper nettovervåkingen

Uten datalagring blir Norge kriminell frihavn
aftenposten.no 17.3.2010
–En rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata slettes. Sier Norge nei til EUs datalagrings- direktiv blir det enda verre, advarer Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård. (...)

Vil ha massiv overvåking av nettet
itavisen.no 24.4.2008
FBI ønsker generell «ransakingsordre».

I USA står personvernet sterkt - kanskje sterkere enn i Norge. Likevel prøver nå den føderale politiorganisasjonen FBI å få gjennomslag for å kunne overvåke alle offentlige og private datanettverk. (...)

Det vil i praksis si hele Internett, siden det globale nettet fortsatt styres fra USA. (...)

Det norske Kripos skanner i dag nettet for å blant annet å avdekke barneporno, banksvindel og narkotikasalg. Dette kan de gjøre uten å be nettleverandørene om lov, så lenge det dreier seg om data som er åpne for alle. (...)

Google imponerer ikke Kripos
nrk.no 18.4.2008
Kripos er skeptisk til Googles nye søkeverktøy som skal stoppe bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internett. (...)

Teknologien er utviklet i samarbeid med amerikanske National Center for Missing & Exploited Children, NCMEC, en organisasjon som jobber med å stanse overgrep mot barn.

Siden 1984 har de bidratt til å finne over 124.500 savnede barn. (...)

Kripos skjerper nettovervåkingen
aftenposten.no 9.11.2007
Kripos skjerper patruljeringen på Internett, men etatens dataspesialister kan ikke love å avverge tragedier som skolemassakren i Finland. (...)

Mange nettsteder
Kripos satser nå på en mer målrettet overvåking av aktuelle nettsteder i jakt på både nettsvindlere, pedofile, de som sprer barnepornografi og annen kriminalitet, men fortsatt vil mye bero på tilfeldigheter og ren flaks om slike planer avsløres i forkant. Gjennom en automatisert overvåking av nettsteder kan avsløringene komme tettere, også massakre, om de forhåndsproklameres på ett av svært mange aktuelle nettsteder. Men et slikt omfattende overvåkingsverktøy har ikke norsk politi i dag. (...)

Vil bli sett
Barneombud Reidar Hjermann kan heller ikke utelukke at noe lignende kan skje i Norge. Han sier at behovet for å bli anerkjent og sett er mer eller mindre konstant, men at det ser ut til at barn og unges behov for å eksponere seg har økt gjennom nye medier. (...)

- Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis

Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis
vg.no 27.5.2012
FRYKTER STORE MØRKETALL: Jørn Lier Horst mener politiet i verste fall kan ha gått glipp av viktige bevis i flere tusen saker.

Et privat laboratorium fant DNA-profil i politibevis etter at Folkehelseinstituttet hadde kommet til stikk motsatt konklusjon.

Etterforskningsledelsen ved politiet i Larvik går denne uken ut i bladet Politiforum med sin bekymring over mangelfulle og dårlige analyseresultater fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Sigarettsneiper
Bakgrunnen er at de i januar i år sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne fra et biltyveri til analyse hos FHI. En måned senere kom resultatet: Det var ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNA-profil av en gjerningsmann, ifølge Politiforum.

Men da politiet kontaktet det privateide analyselaboratoriet Gena fikk de imidlertid en DNA-profil.

Private aktører er av er av politiske årsaker utelukket fra å bidra til å analysere DNA.

Etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt og krimforfatter Jørn Lier Horst mener DNA-rotet er oppsiktsvekkende. (...)

- Veldig alvorlig
Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, sier til VG at han er overrasket over at politiet ikke har kontaktet dem direkte.- Vi har ikke hørt noe offentlig om dette, utover det som har kommet frem i Politiforum, sier Mørland.

- Dersom det er snakk om at politiet ikke får den servicen som de opplagt har krav på, så er det veldig alvorlig. Vi er svært opptatt av å gi bra service til politiet, og er de misfornøyd så regner med at de tar kontakt og gjøre alt vi kan for å gjøre det bedre. (...)

Her er sporene du legger igjen
nettavisen.no 29.11.2006
Sjekk alle DNA-sporene du legger igjen på en brusflaske. (Trykk på forstørrelsesglasset så ser du hele grafikken.) (...)

(Anm: DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse - Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

- Barneporno

15 000 barnepornoblokk hver dag
2.3 mill stoppet i år

itavisen.no 12.12.2005
Barnepornofilteret til Nye Kripos stopper nå daglig mellom 12.000 og 15.000 visninger av sider med barneporno.

I et år har politiet brukt et eget filter for å stoppe dem som forsøker å gå inn på nettsider som viser ulovlige seksuelle bilder av barn. Hver gang noen prøver å logge seg på et av nettstedene som er svartelistet av politiet, får de opp en melding om at siden inneholder straffbart materiale.

Politiet har siden 9. november i fjor fått 2,3 millioner treff på filteret, og det siste halvåret har antall daglige treff skutt i været, skriver Aftenposten. (...)

- Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli

Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli
vg.no 2.12.2011
** 22. juli avdekket en rekke svikt i politiets datasystem

Flere politidistrikter hadde ikke på PC-en da Kripos sendte ut riksalarmen etter terroranslaget mot regjeringskvartalet. Det er et klart brudd på instruksen. (...)

Diverse artikler

Kripos vil forfølge overgripere
nrk.no 2.11.2011
Cecilie Lilaas-Skari er leder for Voldtektsgruppa i Kripos.

Voldtektsgruppa i Kripos vil sirkle inn både tidligere og potensielle voldtektsforbrytere og følge dem så tett at det blir vanskelig å begå nye overgrep. (...)

Brukte 77 minutter på å slå riksalarm
vg.no 28.9.2011
RYSTET NORGE: I løpet av få minutter ble det klart at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet, men det tok tid før Kripos slo riksalarm.

Ingen vil svare på hvorfor det tok en time og 17 minutter før politiet slo riksalarm. (...)

Evaluering
Landets 27 politidistrikt, Kripos og Politidirektoratet (POD) viser til at spørsmålet om nasjonal varsling er en sentral del av politietatens evaluering etter 22. juli. Derfor ønsker politiorganene ikke å opplyse om systemet fungerte.

Les også:- Ingen våger å kritisere politiet i terrorsaken

Det elektroniske systemet skal bidra til rask og sikker varsling i situasjoner som krever hurtig og koordinert politiinnsats, ifølge politiets håndbok i krisehåndtering.

Riksalarmen ble sendt kl. 16.43. Med henvisning til medieoppslag ble politidistriktene bedt om se etter en grå varebil som knyttes til bomben som ble utløst kl. 15.26. (...)

– Det verste jeg har opplevd
uib.no 9.8.2011
For rettsmedisiner Inge Morild var identifiseringsarbeidet av de mange unge etter Utøya-drapene det verste han har vært med på. – At det så og si bare var ungdommer gjorde Utøya til noe helt spesielt, sier Morild. (...)

Påkjenning
Inge Morild var hjemme i Bergen da terroristen slo til i regjeringskvartalet og på Utøya. Han ble raskt klar over at patologene i Oslo ikke kunne klare arbeide alene og ga derfor beskjed om at han var ledig. Deretter reiste han til Rikshospitalet for å delta i identifiserings- og obduksjonsarbeidet. I tillegg til Inge Morild, deltok rettsodontolog Anne Christine Johannesen og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø fra UiB.

På Rikshospitalet ble patologene inndelt i fem team. Til tross for sterke inntrykk og et sterkt sinne rettet mot gjerningsmannen, klarte identifiserings- og obduksjonsteamet på Rikshospitalet å opprettholde en god tone og arbeidet effektivt, forteller Morild. Arbeidet startet mandag og ble ferdig to dager senere.

Flere av patologene inngår i Kripos' faste ID-team. Denne består av rundt 40 faste medlemmer. Dette er rettsmedisinere og rettsodontologer fra universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ved større ulykker med flere omkomne enn de lokale kreftene klarer å håndtere, kalles gruppen inn for å hjelpe til.

Gruppen er godt trent til å takle de mentale påkjenningene som obduksjons- og identifiseringsarbeidet medfører. Etter spesielle hendelser er det likevel en utfordring. (...)

«Her ringer det fortsatt mobiltelefoner»
dagbladet.no 28.7.2011
Kripos' ID-gruppe har en hvit boks for hvert terroroffer.

Per Angel leder gruppa som identifiserer de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya. Han tror det vil ta lang tid før de skjønner hva de har vært med på.

Et av de store møterommene i Kripos' lokaler på Bryn i Oslo, som vanligvis blant annet brukes til pressekonferanser, er nå gjort om til et slags kommandorom for ID-gruppa som jobber på spreng med å identifisere alle de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya.

Eiendeler i bokser
Langs den ene veggen står det bokser. Noen av dem har et tall, andre navnet til drepte som er identifisert. I boksene ligger det blant annet svar på ulike prøver og analyser, beskrivelser og personlige eiendeler som er funnet på de drepte. (...)

Tar i bruk sterkere midler mot organisert kriminalitet
aftenposten.no 20.6.2010
For første gang gir dansk etterretningstjeneste kriminelle ny identitet gjennom et topp hemmelig vitnebeskyttelsesprogram. Det innebærer kosmetiske operasjoner og uttrukne tenner for et tidligere Hells Angels-medlem. Kripos vil ikke kommentere om slike virkemidler tas i bruk her til lands.

Kampen mot organisert kriminalitet har fått Danmark til å ta i bruk enda sterkere virkemidler: Nå får et tidligere sentralt medlem av HA, motorsykkelklubben Hells Angels, full vitnebeskytetlse fra den danske etterretningstjenesten, PET.

Mannen, som ble født som Kasper Vetter, har ikke bare fått ny identitet og en ny historie, men har også gjennomgått kosmetiske operasjoner og fått tennene trukket ut, skriver Berlingske Tidende i dag.

Alt dette for at ikke HA skal kunne finne ham. Ikke engang Vetters egen familie vet hvor han befinner seg, han er totalt avskåret fra å ha enhver kontakt med den. (...)

PST-sjef advarer mot nei til datalagringsdirektiv
ukeavisenledelse.no 12.4.2010
Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.

Kripos gikk nylig knallhardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv. Nå advarer også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot konsekvensene av et nei, skriver Aftenposten.

– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen. (...)

Registrerer flere voldtekter
aftenposten.no 17.1.2010 16.9.2009
Kriposregister øker sjansene for å pågripe serieovergripere.

(Anm: Alle registre (offentlighet.no).)

Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket
tv2nyhetene.no 10.1.2010
80 prosent av sakene politiet får tips om, blir aldri etterforsket.

Regjeringen opprettet i 2005 en spesialenhet for å etterforske mistenkte krigsforbrytere i Norge.

Undersøker 144 personer
Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), som hører inn under Kripos, undersøker nå 144 personer, skriver Aftenposten.

Disse kommer blant annet fra Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka, Irak og Afghanistan.

Kun én av fem saker etterforskes. (...)

Surfer rett i barnepornofilteret
nrk.no 5.3.2008
Nesten 11.000 ganger i døgnet ble norske nettbrukere fanget i barnepornofilteret til Kripos i fjor. Det tilsvarer nær fire millioner blokkeringer av ulovlige nettsider. (...)

Kripos lar nettpirater gå
dagensit.no 18.2.2008
Fildelingssakene er nedprioritert på grunn av ressursmangel.

Kripos har henlagt fire saker mot fildelere som musikk- og filmindustrien mener befinner seg øverst i hierarkiet.

De fire mistenkte fildelerne er anmeldt av platebransjens organisasjon IFPI, Norsk Videogramforening og den internasjonale filmbransjeorganisasjonen MPA, skriver Dagens Næringsliv (DN). (...)

- Her ble han drept
vg.no 11.8.2007
LYNGSEIDET (VG) I ti år har politiet trodd at John Eiolf Bjørn frøs i hjel. Nå hevder et vitne at 18-åringen fra Troms ble drept. (...)

I forrige uke kom kriminalteknikere fra Kripos til Troms for å lete etter biologiske spor i det gamle militæranlegget som utpekes som drapsåsted. Etter det VG får opplyst ble det gjort flere interessante funn som nå analyseres. (...)

Politimester Truls Fyhn ved Troms politidistrikt bekrefter at den tekniske undersøkelsen i forrige uke ble igangsatt som en direkte følge av vitneavhør som privatetterforsker Tore Sandberg har foretatt. Sandberg er engasjert av Se og Hør for å løse Lyngen-mysteriet. (...)

Henlegger anklage om massedrap
vg.no 19.3.2007
På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.

- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.

Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.

Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. (...)

Tidenes dopsmugler var politiinformant
aftenposten.no 4.10.2006
Informanten orienterte politiet om lovbrudd han ville begå, uten at de reagerte. (...)

Kriminelle truer Norge gjennom utvidet EU
aftenposten.no 4.1.0.2004
Europol advarer Norge: En farligere form for grenseoverskridende kriminalitet vil vokse frem etter utvidelsen (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009