Om Konkurransetilsynet Konkurransetilsynets hovedoppgave er å håndheve konkurranseloven. (...) Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. (konkurransetilsynet.no)

Om helsevesenet – Helsesektorens utgifter utgjør i dag 5 prosent av bruttonasjonalproduktet, og andelen er stadig stigende.
Dette understreker hvor viktig det er å bruke ressursene på en så effektiv måte som mulig, for å få mer helse igjen for hver krone. (konkurransetilsynet.no - Årsrapport 2004)

Leger må stanse anbudssamarbeid (KonkurranseNytt nr. 1 - 2008)

Prissamarbeid koster samfunnet (nrk.no 6.2.2011)

Storbykongene (propaganda-as.no 13.11.2006)

Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering (konkurransetilsynet.no 29.3.2005)

Tilsynet kneblet i StatoilHydro-saken Regjeringen ba Konkurransetilsynet holde kjeft i forbindelse med EUs behandling av StatoilHydro-fusjonen. (e24.no 24.5.2007)

Annonsemonopol? Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. (propaganda-as.no 13.11.2006)

Fra nei til ja for Media Norge (journalisten.no 26.2.2008)

K-tilsynet kan stoppe Media Norge (dn.no 16.2.2007)

Vil svarteliste dem som jukser (aftenposten.no 21.9.2007)

Legg ned Konkurransetilsynet (stavrum.nettblogg.no 24.5.2007)

- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet

Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus
e24.no 11.2.2015
Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne.

Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp.
Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp.

I kommunal- og moderniseringsdepartementets politiske ledelse kunne man ikke vært mer enig.

– Her deler vi problembeskrivelsen. Den største utfordringen ligger på tilbudssiden. Det handler om å få tomter raskt nok godkjent, og det handler om kravene som staten stiller. Vi gjør noe med dette, sier statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) til E24.

– Så dere legger rett og slett skylden på forrige regjering?

– Skylden legger jeg på tidligere regjering som har vært mer opptatt av å regulere, jeg vil tro med gode intensjoner, men som ikke har hatt fokus nok på konsekvensene det har hatt for prisutviklingen og dyrere boliger, sier han.

Les også: Konkurransetilsynet: Boligprisene presses opp av omstendelige myndigheter– Her deler vi problembeskrivelsen. Den største utfordringen ligger på tilbudssiden. Det handler om å få tomter raskt nok godkjent, og det handler om kravene som staten stiller. Vi gjør noe med dette, sier statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) til E24.
– Så dere legger rett og slett skylden på forrige regjering?
– Skylden legger jeg på tidligere regjering som har vært mer opptatt av å regulere, jeg vil tro med gode intensjoner, men som ikke har hatt fokus nok på konsekvensene det har hatt for prisutviklingen og dyrere boliger, sier han. 

Les også: Konkurransetilsynet: Boligprisene presses opp av omstendelige myndigheter (…)

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

- Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid

Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid
journalisten.no 26.2.2016
Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform.

Mediesamarbeid kan komme på kant med loven, advarer direktør Lars Sørgård i Konkurransetilsynet.

Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde foreslo derfor denne uka at oppskriften på hvordan norsk journalistikk skal overleve er å samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

- Konkurransetilsynet bekymret for lukket matbransje

Konkurransetilsynet bekymret for lukket matbransje
aftenposten.no 5.12.2011
Matmakt

Selv om konkurransen er sunn, er det vanskelig for nye matkjeder å etablere seg. Nå sender konkurransetilsynet ut en bekymringsmelding.

Det er ikke lett å starte ny dagligvarekjede i Norge. Kanskje umulig. Dette er en av bekymringene Konkurransetilsynet kommer med i høringsuttalelsen til Matkjedeutvalget.

Torsdag gikk høringsfristen for Matkjedeutvalget ut. Konkurransetilsynet er en av de største skeptikerne til utvalgets arbeid. De river analyse, metodebruk og
konklusjoner fra hverandre i sin høringsuttalelse.

Samtidig benytter de anledningen til å komme med en bekymringsmelding om bransjen.

– Det er likevel flere forhold som gir grunn til bekymring for konkurransen, og forhold som tilsier at konkurransen kan være begrenset i deler av markedet, skriver Kredittilsynets direktør Christine B. Meyer i deres høringsuttalelse.

Kritiserer importvernet De peker på at mange av Matkjedeutvalgets observasjoner er riktige, som at det er høye priser og et smalt vareutvalg. Men mens Matkjedeutvalget mener dette skyldes konkurransen, mener Konkurransetilsynet at dette blant annet skyldes importvernet og høye kostnader.

Først og fremst går Konkurransetilsynets bekymringer på at leverandørene er sterke. Derfor mener de det derfor er bra at kjedene har fått mer makt de siste årene.

Men tilsynet ser også en fare for at dagligvarekjedene driver med stilltiende samarbeid på priser lokalt. I praksis kan et stilltiende samarbeid mellom kjeder i et lokalsamfunn innebære at butikkene lar være å sette ned prisene, slik at alle overlever.

– Konkurransen mellom kjedene er helt avgjørende for forbrukerne. Jo sterkere konkurranse, jo bedre blir resultatet i form av priser og utvalg. Det er en utfordring at vi har få og store kjeder, og det er en fare for konkurransebegrensende samarbeid mellom disse. Det er også en fare for at forskyvninger i styrkeforholdet mellom kjedene kan svekke konkurransen. Derfor vil vi fortsatt prioritere dette markedet høyt, og vurdere både markedsatferden og oppkjøp som påvirker strukturen, sier seksjonssjef Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet. (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

Stanser detaljert informasjonsutveksling mellom dagligvarekjeder
konkurransetilsynet.no 19.4.2007
Konkurransetilsynet har vurdert å gripe inn mot dagligvarekjedenes utveksling av ukentlig prisinformasjon gjennom analysebyrået ACNielsen. Årsaken er at informasjonsutvekslingen kan svekke konkurransen mellom kjedene. Etter å ha blitt orientert om tilsynets vurderinger, har partene selv valgt å endre praksis.

Gjennom ukentlige rapporter fra ACNielsen har norske dagligvarekjeder hatt tilgang til fersk og detaljert informasjon om hverandres priser. Rapportene viser blant annet hvilke priser en gitt kjede opererer med innenfor et gitt geografisk område. Dette er data som normalt ikke utveksles mellom konkurrenter, og utveksling av slik informasjon kan være brudd på konkurranselovens forbud mot samarbeid som begrenser konkurransen. (...)

- Åpenhet om pris - dårlig nytt for kundene. (- Vi mener at så detaljert prisinformasjon ikke er nødvendig for at kundene skal kunne gjøre bedre valg.)

Åpenhet om pris - dårlig nytt for kundene
Erik Lothe Hess, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet - Torje Andreassen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet
nrk.no 2.12.2016
Forbrukerrådet varslet tirsdag omkamp om prisinnholdet i sin nye dagligvareportal. Det kan være dårlige nyheter for oss forbrukere. (…)

Prisinformasjon i en portal kan imidlertid ende opp med å være mer til skade enn nytte for kundene. Informasjonen vil nemlig også være tilgjengelig for bedriftene som konkurrerer i markedet. Under visse markedsforhold, særlig i markeder med få konkurrenter, kan dette føre til svakere konkurranse.

Dagligvaremarkedet er et eksempel på et slikt marked. Her står tre store og en liten dagligvaregruppering for 99 prosent av omsetningen. For å bedre konkurransen i dette markedet har Stortinget vedtatt at det skal etableres en dagligvareportal som skal gjøre det enklere for kundene å velge butikker og produkter etter ønsker og behov. (…)

Lite praktisk nytte for kundene
Forbrukerrådet mener at portalen må vise alle priser i alle butikker, oppdatert på sekundet, og at dette er den eneste hensiktsmessige løsningen.

Umiddelbart skulle man kanskje tro at full åpenhet om priser vil være bra for konkurransen fordi dagligvarekjedene må kjempe hardere om å være billigst når kundene hele tiden kan sjekke prisen på for eksempel samtlige brød i hver eneste butikk i hele landet.

Vi mener at så detaljert prisinformasjon ikke er nødvendig for at kundene skal kunne gjøre bedre valg. Dessuten kan full åpenhet om pris føre til svakere priskonkurranse eller at kjedene ikke konkurrerer på pris i det hele tatt, slik at prisene blir høyere. (…)

- Ønskjer fleire varslarar

Ønskjer fleire varslarar
konkurransetilsynet.no (3/2008)
Vi treng hjelp frå nokon på innsida, seier etterforskingsleiar Hege Haugsvær i onkurransetilsynet. Tilsynet har foreslått lovendringar som sikrar anonymiteten til varslarar og tipsarar.

Prissamarbeid, anbodssamarbeid og marknadsdeling er svært skadeleg for samfunnet. Men denne kriminaliteten er vanskeleg å avsløre.

– Eg er sikker på at det finst fleire kartell en det vi klarar å avdekkje. Derfor treng vi tips frå bedriftsleiarar og tilsette i verksemdene, frå kundar og leverandørar – og frå dei som sjølve er innblanda i kartellverksemd, seier Haugsvær. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Massemedia

Konkurransetilsynet vil vurdere Schibsted
ukeavisenledelse.no 23.8.2012
Planene om å samordne salg og produksjon av annonser i Schibsted Norge kan innebære et brudd med Konkurransetilsynets betingelser for å etablere selskapet.

– Vi vil se på denne saken torsdag og vurdere om det fortsatt er grunn til å bekymre oss for den markedsmakt Schibsted nå vil få, sier konkurransedirektør Christine Meyer til NTB.

Tilsynet har tidligere arbeidet mye med prosjektet som først het Media Norge og også omfattet Adresseavisen, men som nå heter Schibsted Norge og omfatter VG. I tillegg er Adresseavisen med i annonsesamarbeidet. Og på toppen av det hele er Schibsted eneeier av Finn.no som er Norges helt dominerende portal for rubrikkannonser.

I praksis betyr dette at Schibsted blir helt dominerende i markedet for avisannonser. Da Konkurransetilsynet opprinnelig åpnet for Media Norge, måtte Schibsted forplikte seg til å åpne alle sine trykkerier for andre fordi tilsynet mente Schibsted fikk helt dominerende markedsmakt både på produksjon og distribusjon av tradisjonelle papiraviser.

Nå handler det både om annonser på papir og nett, en vurdering Konkurransetilsynet så langt ikke har gjort. (©NTB)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Handlefriheten er uttømt
aftenposten.no 25.8.2011
Schibsteds styreleder mener døren er stengt i Norge

Ved utgangen av september løper den utsatte fristen fra Medietilsynet ut, og Schibstedmåkvitte seg med aksjeposten på 36,3 prosent i Polaris Media, som bl.a. eier Adresseavisen. Dette for å innfri det norske regelverket om eierskapsbegrensning.

Dårlig marked. Pålegget kom i 2008 som forutsetning for opprettelsen av Schibsted-eide Media Norge. Polaris’ styreleder Kaare Gisvold sier de ønsker langsiktige og stabile nye eiere, men ønsker ikke å kommentere situasjonen utover dette.

Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde sier konsernet nå jobber aktivt for å løse situasjonen.

– Det er ikke et godt marked å selge aksjer i, det sier seg selv, sier Sunde. Han påpeker at Schibsted også videre vil være bundet av regelverket. – Vår handlefrihet som fremtidig medieeier i Norge er uttømt, slik dagens regelverk er. Det er slik myndighetene ønsker det, og det må vi forholde oss til, sier Sunde.

I stedet vil styreformannen bruke mediehusene som springbrett for helt andre bedrifter. Nylig kjøpte Schibsted den svenske låneformidlingstjenesten Lendo. Etter det Aftenposten har grunn til å tro, kan tjenesten være på vei til Norge også.

– Det kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte. Men generelt ser Schibsted alltid på muligheten for å utvikle gode forretningsideer, som å ta noe som er vellykket i Sverige, til Norge eller til andre land vi er engasjert i. Hvorvidt det betyr at Lendo blir introdusert også i Norge, er for tidlig å svare på, sier Sunde.

Han påpeker at Schibsted både i Norge og Sverige har veldig sterke posisjoner på nett.

– Det gir oss muligheten til å utvikle og bygge opp mindre bedrifter. De store nettsidene genererer mye trafikk. (...)

Vil ha selvkritisk presse
aftenposten.no 25.8.2011
Schibsted-styreformann Ole Jacob Sunde følger tett med på avlyttingsskandalen i Rupert Murdochs avisimperium.

– Debatten om hvilke etiske verdier som ligger til grunn for journalistisk arbeid har man kanskje ikke i tilstrekkelig grad tatt. Heller ikke media i Norge er så glad i å diskutere seg selv eller sine konkurrenter. Det er en slags solidarisk forbrødring. Man kan skrive om alle andre, være samfunnets vaktbikkje, men kanskje ikke om konkurrentene i gaten. Meg bekjent er det ganske uvanlig at avisen Guardian gjennom fire år har arbeidet med denne saken, sier Sunde om avisen som avslørte Murdoch-avisen News of the World.

– Hvilken lærdom bør norske aviser trekke? – Mediene sier at de er opptatt av åpenhet. Det er bra. Men er de da også for åpenhet for hvilke metoder pressen bruker og hvor pressen trekker sine egne grensedragninger? Hvor mye har offentligheten krav på av innsyn i de sammenhenger? Hvem er egentlig pressens vaktbikkje, hvis dere er samfunnets vaktbikkje?

Kritikk. Selv ble Sunde nylig kritisert i Morgenbladet for å kombinere rollen som Schibsted-styreleder med sitt daglige virke som
grunnlegger og styreleder av selskapet Formuesforvaltning. I lederartikkelen ble det stilt spørsmål ved eventuelle bindinger til formuende klienter, og mangelen på innsyn i dette på grunn av diskresjonen rundt Formuesforvaltnings virksomhet.

– Formuesforvaltning er en virksomhet som har et annet formål. Til våre kunder har vi gitt den tryggheten at den informasjonen de har gitt til oss, den blir her.

– Har du aldri opplevd en konflikt mellom beslutninger i Schibsted og dine kunders interesser? – Nei. Jeg anser det som ganske oppkonstruert. (...)

Schibsted dro inn 3,8 milliarder
journalisten.no 12.8.2011
Mediekonsernet leverte et større driftsoverskudd enn i fjor, men VG går tilbake. (...)

Her fremheves det at annonseinntektene hadde et løft på ni prosent i perioden. Det er særlig de mange rubrikktjenestene til Schibsted på nett som bidrar til denne økningen. (...)

Media Norge leverer
I regionavisene øker annonseinntektene i perioden med ni millioner kroner til 640 millioner. Opplagsinntektene er opp 12 millioner kroner til 329 millioner i andre kvartal.

I alt leverer de fire regionavisene, med underbruk, et driftsoverskudd på 197 millioner kroner. En forbedring på litt over 50 millioner kroner. Da er Finn.no ikke medregnet.

Driftsinntektene til nettvirksomhetene i Media Norge økte med seks millioner kroner til 59 millioner i kvartalet.

Aftenposten omsatte for 558 millioner kroner i perioden. Dette er en svak økning på fire millioner kroner. En liten økning er det også i Bergens Tidende som omsatte for 244 millioner kroner. Stavanger Aftenblad omsatt for 164 millioner kroner, mens Fædrelandsvennen økte inntektene fra 98 til 109 millioner kroner i andre kvartal. (...)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

K-tilsynet kan stoppe Media Norge
dn.no 16.2.2007
Konkurransetilsynet har varslet partene i Media Norge-fusjonen om at det kan bli aktuelt å gripe inn. (...)

Det er avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad som ønsker å slå seg sammen til ett konsern.

– Selve transaksjonen innebærer at Schibsted får kontroll over Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, og det er spesielt konsekvensene for fire markeder vi er bekymret for, sier seksjonssjef Asbjørn Englund i Konkurransetilsynet til Journalisten.no. (...)

Schibsted vil vise mangefold
dn.no 16.2.2007
Media Norge-dannelsen vil være til fordel for konkurranse og ikke til ulmepe hevder Schibsted. (...)

- Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering

Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering
konkurransetilsynet.no 29.3.2005 (Rapport 2005-022 - Sist endret: 10.07.2006 - Utarbeidet for Konkurransetilsynet av Econ)
Sammendrag og konklusjoner
Resymé
Mediebransjen i Norge preges av høy konsentrasjon, asymmetrisk informasjon, etableringshindringer og aktive bransjeorganisasjoner. Dette gjør at konkurransen er begrenset og at dagens innarbeidede system for økonomisk oppgjør mellom annonsører, mediebyråer og medier (heretter kalt oppgjørssystemet) er samfunnsøkonomisk ineffektivt. Årsaken til at oppgjørssystemet er ineffektivt, er at dagens provisjonsordninger medfører en rekke interesse- og lojalitetskonflikter mellom aktørene. Disse konfliktene medfører en ineffektiv ressursallokering, og det er særlig annonsørene som blir skadelidende. Vi foreslår å regulere markedet gjennom en forskrift som forbyr mediebyråene å motta godtgjørelse fra andre enn annonsørene, i tillegg til at den pålegger mediebyråene informasjonsplikt overfor annonsørene. Dette vil styrke konkurransen mellom mediebyråene og fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. (...)

- DNB kommuniserer fremtidige prisøkninger åpent i media

Ber DNB-sjefen holde munn
na24.no 26.5.2013
BER BANKENE HOLDE MUNN: - Konkuransebegrensende prissignalisering er ikke bare uheldig for konkurransen - de kan også være et brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Christine Meyer.

Konkurransetilsynets direktør Christine B. Meyer er lei løsmunnete bankfolk og kaller DNB-sjefen inn på teppet.

Konkurransedirektør Christine B. Meyer er svært lite begeistret over at norske storbanker som DNB kommuniserer fremtidige prisøkninger åpent i media.

DNB-sjef Rune Bjerke og kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide har i ulike medier flere ganger i løpet av vinteren og våren varslet høyere renter som følge av strengere krav til bankene fra Finanstilsynet.

- Banksjefers signaler i tv, radio og aviser om renteøkning er uheldig for konkurransen. Slike prissignaler kan også være brudd på konkurranseloven, sier Meyer i en kronikk på finanstilsynet.no.

Det er godt kjent at konkurrenter bryter konkurranseloven dersom de møtes i det skjulte og utveksler informasjon om priser og deler markeder mellom seg. Konkurransetilsynets etterforskning av Veidekke og NCCs ulovlige samarbeid om asfaltkontrakter er et eksempel på et slikt kartell, der partene møttes i all hemmelighet. (...)

- Leger, tannleger, advokater osv.

Leger må stanse anbudssamarbeid
KonkurranseNytt nr. 1 - 2008
Konkurransetilsynet har pålagt to leger i Bergen å stanse et ulovlig prissamarbeid, l anbudskonkurranser utlyst av Helse Vest har de to legene avtalt å inngi like pristilbud. (...)

Behov for økt bevissthet
Konkurransetilsynet mener det er behov for å øke bevisstheten om konkurransereglene blant utøvere av frie yrker som advokater, leger og tannleger. Selv om slike aktører opererer sammen i kontorfellesskap eller lignende, vil de normalt bli ansett som uavhengige foretak. (...)

Vil granske tannlegenes prislister
forbruker.no 30.1.2006
Helse- og omsorgsdepartementet er lei av høye tannlegepriser. Nå ber det Konkurransetilsynet sjekke pris- og kostnadsnivået hos norske tannleger. (...)

Prisene hos tannlegene rundt om i landet spriker kraftig, og prisnivået har steget voldsomt siden det ble fri konkurranse på tannhelsetjenester i 1995. Fri prissetting på tannhelsetjenester er en av årsakene til det store prisgapet. Det er i tillegg vanskelig for forbrukerne å sammenligne priser og tjenester, og i motsetning til øvrig helsetjeneste finnes det få refusjonsordninger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå hele tannlegeordningen, og har nå sendt en forespørsel til Konkurransetilsynet om å gjennomføre en større undersøkelse av pris- og kostnadsnivået. Rigmor Aasrud (a), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier de ser behovet for en offentlig tannhelsereform.
- Tannhelsen påvirker den generelle helsen, og flere kroniske sykdommer er knyttet til tannhelse. Man anslår at nordmenn betaler 5,8 milliarder årlig i egenbetaling for tannlegetjenester. (...)

Flomlys på leger og advokater
Dinside.no 12.8.2005
En ny rapport fra Konkurransetilsynet forteller om alt vi ikke får vite fra spesialistene vi betaler dyrt for.

Siden februar har iherdige sjeler i Konkurransetilsynet kartlagt hvordan bransjeorganisasjonene til de såkalte "frie yrkene" i praksis begrenser konkurransen.

Rapporten tar for seg arkitekter, ingeniører, eiendomsmeglere, takstmenn, advokater, leger, tannleger, veterinærer og farmasøyter, og er spennende lesning for alle som har befatning med disse gruppene: Den forteller nemlig hvor mye vi forbrukere i praksis får av valg når tjenesten skal kjøpes, spillet vi ikke får se, og telefonene vi ikke får hørt. (...)

Advokatene:
I utgangspunktet har advokater enerett til å opptre for andre i rettergang. Den som er part i en sak kan likevel velge å føre sin sak selv. De fleste juridiske tvister havner ikke for domstolene, og det er en viss åpning for at andre enn advokater kan yte juridisk bistand utenfor domstolene (rettshjelp).

Det er en egen autorisasjon for personer med juridisk embetseksamen som ikke er advokater, såkalte rettshjelpere. Per 20. april 2005 var det kun registrert 51 praktiserende rettshjelpere i Norge. I tillegg er det adgang til å yte rettshjelp innenfor spesielle områder med særskilt tillatelse – blant annet for revisorer og lensmenn.

Advokatenes prosessmonopol kan imidlertid bidra til å begrense bruken av andre rettshjelpere, da det ofte vil være vanskelig for klienten i forkant å vurdere hvorvidt en sak vil havne for domstolene, og klienten vil kvie seg for å måtte bytte tilbyder underveis.

Vi mener at advokatenes enerett til å føre saker for retten bør vurderes lempet på, (vår uthevning - red.anm.) men slik at man fortsatt sikrer at utøveren har en høy kompetanse i den enkelte sak.

Om Legene
Som lege kan man få godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder, dersom man oppfyller de krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner og andre vilkår som er fastsatt. Selve myndigheten til å gi den enkelte lege spesialistgodkjenning, er delegert til Den norske lægeforening (Legeforeningen). Foreningen synes å ha bygget opp et stort apparat omkring denne oppgaven, da en stor andel av norske leger søker spesialistgodkjenning. Vi finner det generelt uheldig at slik godkjenningsmyndighet er delegert til en bransjeorganisasjon som skal ivareta sine medlemmers økonomiske interesser. Denne vil ha insitamenter til å begrense antallet godkjente spesialister, (vår uthevn. red.) samt gjøre det relativt vanskeligere for ikke-medlemmer å oppnå godkjenning.

Og Tannlegene
Enhver som har norsk autorisasjon som tannlege, kan få godkjenning som spesialist innen odontologi dersom søkeren oppfyller de krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner og andre vilkår som er fastsatt. Selve myndigheten til å gi den enkelte tannlege spesialistgodkjenning, er delegert til Den norske tannlegeforening (Tannlegeforeningen).

Vi finner Tannlegeforeningens delegerte myndighet og øvrige sterke innflytelse på spesialistområdet uheldig. En bransjeorganisasjon vil primært ivareta sine medlemmers økonomiske interesser. Ekstra betenkelig er det når foreningen ved avgjørelse om godkjenning skal følge regelverk den selv har fastsatt." (...)

Kritiserer advokater og tannleger
Aftenposten 11.7.2005
Konkurransetilsynet er bekymret for svak konkurranse og høyt prisnivå innen flere yrkesgrupper. (...)

Konkurransetilsynets rapport - Nr. 3/2005
Frie yrker - friere konkurranse?
(...) De fleste mennesker kjøper tjenester fra frie yrkesutøvere – enten et fåtall ganger i løpet av livet (eks. advokat- og eiendomsmeglertjenester) – eller jevnlig (eks. lege- og tannlegetjenester). Konkurransetilsynet er, i likhet med blant annet Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, bekymret for den svake konkurransen og det høye prisnivået som preger mange av de frie yrkene. Vi tror det er rom både for bedre ivaretakelse av konkurransehensyn ved utforming av offentlige reguleringer, og for økt bevissthet om konkurransereglene hos utøverne og deres organisasjoner. Med denne rapporten, hvor vi blant annet gjennomgår ni frie yrker, ønsker Konkurransetilsynet å bidra til dette.

Markedene for frie yrkesutøveres tjenester kjennetegnes ofte av asymmetrisk informasjon mellom tjenesteyter og –mottaker, og andre former for markedssvikt. I slike tilfeller vil et fritt marked kunne gi uheldige tilpasninger. Dette er en viktig årsak til at mange frie yrker preges av omfattende offentlig sektorregulering. Man kan for eksempel ha en autorisasjonsordning hvor utøvere som tilfredsstiller visse strenge krav til kompetanse mv. tildeles en enerett til å utføre visse oppgaver. For noen yrker gjelder også krav til selskapsform, eierskap, samarbeid med andre profesjoner, eventuelt også restriksjoner på utøvernes atferd i markedet (prissetting, markedsføring mv.). Atferdsreguleringer er imidlertid mindre vanlige i dag enn tidligere.

Reguleringene kan være nødvendige for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenestene, et personlig ansvar, uavhengighet mv. Samtidig vil de ha negativ effekt på etableringsmulighetene og konkurransen i markedene. Man bør derfor kritisk vurdere utformingen av sektorreguleringer, herunder hvor omfattende enerettsområdet for personer med angitt kompetanse skal være. Konkurransetilsynet peker i rapporten på alternative måter å beskytte forbrukere og andre mot markedssvikt på, herunder effektiv kvalitetskontroll, klagenemnder, utvidede prisopplysningskrav mv., slik at forbrukerne selv skal kunne orientere seg om pris og kvalitet på tjenestene.

Alle de ni yrkene vi har sett på preges av bransjeforeninger med en meget sterk posisjon innen sin yrkesgruppe, gjerne rundt 95 % medlemsandel. Ofte har også disse en viktig rolle, direkte eller indirekte, i reguleringen av tjenestetilbudet. For eksempel har de fleste foreningene utarbeidet etiske regler som medlemmene plikter å rette seg etter, og som inneholder bestemmelser om opptreden i forhold til kunder og konkurrenter. Bransjeforeninger som opererer med sterke sanksjonsmidler (eks. eksklusjon) ved brudd på interne regler, vil oppnå
en stor grad av kontroll med medlemmenes atferd. Dette gjelder særlig i bransjer hvor det kun eksisterer én forening og hvor det anses som et ”kvalitetsstempel” å kunne vise at man er medlem av denne. (...)

Per 1. mars 2005 var det ca. 18 200 leger under 70 år i Norge. De fleste av disse har sitt daglige virke i de offentlige helseforetakene eller i primærhelsetjenesten – under fastlegeordningen.

Som de fleste andre grupper av helsepersonell er legene underlagt omfattende offentlig regulering. En stor andel av legetjenestene som konsumeres i Norge er offentlig finansierte. Dette gjør det særlig viktig å sørge for en optimal regulering, fordi problemene med asymmetrisk informasjon vanligvis forsterkes når tredjepart betaler for tjenestene. (...)

- Legemiddelmarkedet (apoteker - medisingrossister)

Supreme Court to decide whether payments by patent holders to delay production of generics are anticompetitive (Høyesterett avgjør hvorvidt patentinnehaveres betaling for å forsinke produksjon generiske legemidler er konkurransehindrende)
BMJ 2012;345:e8464 (12 December 2012)
USAs høyesterett har sagt seg villig til å gjennomgå lovligheten av såkalte lønn for å forsinkelse avtaler der eieren av et merkevarelegemiddel betaler et annet legemiddelfirma for ikke å bringe en generisk versjon av legemidlet på markedet for en avtalt periode (The US Supreme Court has agreed to review the legality of so called pay for delay agreements where the owner of a branded drug pays another drug company not to bring a generic version of that drug to market for an agreed time period.)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Hvert år bruger danskerne 3 mia. kr. på såkaldt kopimedicin på landets apoteker, men konkurrencen halter så meget, at for mange penge ender i medicinselskabernes lommer.

(Anm: Nyt studie afslører: Danskerne betaler for meget for deres medicin. Danske patienter og samfundet betaler alt for meget for kopimedicin på landets apoteker. Sådan lyder ny opsigtsvækkende advarsel fra konkurrencemyndighederne. Flere partier vil nu have sundhedsministeren til at gå ind i sagen. Hvert år bruger danskerne 3 mia. kr. på såkaldt kopimedicin på landets apoteker, men konkurrencen halter så meget, at for mange penge ender i medicinselskabernes lommer. (politiken.dk 13.11.2017).)

- Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK.

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

- Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet. (- Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet)

Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

Har kuren klar for medisinmarkedet
e24.no 16.8.2007
Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet. (...)

Følger Apokjeden med argusøyne
helserevyen.no 6.12.2006
Konkurransetilsynet mener det kan være problematisk dersom Apokjeden AS styrker sin markedsposisjon ytterligere, og vil følge nøye med i utviklingen i apotekmarkedet. (...)

- Color Line

Avviser maktmisbruk
aftenposten.no 5.4.2006
Uten forvarsel spaserte inspektører fra EFTAs overvåkningsorgan ESA inn på hovedkontoret til Color Line i Oslo i går.

Norges største og et av Europas ledende cruisefergerederier. (...)

De ni ESA-representanter troppet opp på Hjortneskaia i Oslo ved 10-tiden i går morges. Oppdrag: Finne bevis på at det store og mektige fergerederiet Color Line har opptrådt ulovlig i forhold til sine konkurrenter.

Det norske Konkurransetilsynet stilte også med folk, som bistod med den praktiske gjennomføringen av razziaen. Sent i går kveld var ikke inspeksjonen avsluttet, og trolig vil den fortsette i flere dager blant annet fordi det dreier seg om å kopiere datafiler. En slik inspeksjon kan pågå maks i fire dager.

Avviser regelbrudd.
Aftenposten fikk ikke slippe inn i Color Lines lokaler i går, men informasjonsdirektør Helge Otto Mathisen i Color Line bedyrer at selskapet ikke har noe å skjule. (...)

Mistenker lovbrudd.
- Vi sitter på informasjon som har gitt oss mistanke om brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen om ulovlig markedssamarbeid og misbruk av dominerende markedsstilling, sier informasjonssjef Tor Arne Solberg-Johansen i ESA.

- Vi har ønsket å foreta en inspeksjon for å skaffe til veie informasjon som kan bekrefte eller avkrefte om det er hold i disse mistankene, fortsetter Solberg-Johansen.

Flere saker.
Det er ikke første gang Color Line er i søkelyset for maktmisbruk. Det har vært gjentatte påstander om at Color Line utnytter sin dominerende stilling på en utilbørlig måte, og til å skvise ut små konkurrenter som Fjord Line og Kystlink. (...)

Regnskapsdetaljer.
I begynnelsen av oktober fattet Konkurransetilsynet et vedtak, etter påstander om underprisede billetter for å skvise konkurrenter. Tilsynet fant ikke dette godtgjort, men fant likevel at det var stor fare for at det faktisk skjedde. Derfor fikk Color Line en såkalt meldeplikt, som innebærer at de må levere svært detaljerte regnskapsopplysninger for alle utenlandsruter hver eneste måned til Konkurransetilsynet. Meldeplikten gjelder for ett år.

Den tredje saken, som ESA nå undersøker, er reist uavhengig av Konkurransetilsynets tidligere arbeid med fergeselskapet. (...)

Finn.no

Er 5000 kroner for mye for en boligannonse hos Finn.no?
dagbladet.no 11.1.2010
Konkurransetilsynet tar saken.

Fra 1. januar har ikke lenger eiendomsmeglere og advokater enerett på å legge ut boligannonser på Finn.no og andre nettportaler. Forbrukerrådet er begeistret for endringen, mens bransjen sjøl har sagt de er skeptiske.

Bare elleve dager etter at ordningen er satt ut i livet, varsler Konkurransetilsynet at de vil vurdere om prisen for å annonsere boliger på nettet er for høy: (...)

En privat boligannonse på Finn.no koster 5000 kroner. Prisen fremskaffer latter og sinne.
nettavisen.no 8.1.2010
Mandag fortalte Nettavisen om Linda Eriksen fra Mosjøen som rykket inn tidenes første private boligannonse hos markedsgiganten Finn.no.

Les saken her: Denne boligannonsen er historisk

Artikkelen er livlig kommentert av Nettavisens lesere og de fleste er enig om at det er bra at private endelig slipper til det som tidligere var et monopol forbeholdt landets eiendomsmeglere. (...)

Finn håver inn fra bruktbilselgerne
vg.no 2.9.2009
(VG Nett) Nesten to av tre kroner du betalte for bilannonsen på finn.no, gikk til overskudd for selskapet Finn Bil AS. (...)

Tvinger Finn.no i kne
digi.no 27.3.2009
Nettportalene har en praksis der kun eiendomsmeglere får lov til å annonsere privatboliger til salgs på internett.

Boligselgere har derfor vært tvunget til å bruke eiendomsmegler eller advokat for å annonsere på landets største salgskanal Finn.no og nettjenester som Zett.no, Tinde.no eller Ny.no. (...)

I høringsnotatet konkluderer departementet med at nettportalens praksis virker konkurransebegrensende.

- Hvis folk ønsker å selge boligen sin selv, blir det helt galt å stenge dem ute fra den kanskje viktigste markedsplassen, nettportalenes annonsesider, sier IT-minister Heidi Grande Røys i en pressemelding.

I høringsnotatet konkluderer departementet med at nettportalens praksis virker konkurransebegrensende.

- Hvis folk ønsker å selge boligen sin selv, blir det helt galt å stenge dem ute fra den kanskje viktigste markedsplassen, nettportalenes annonsesider, sier IT-minister Heidi Grande Røys i en pressemelding. (...)

Snart kan du selge boligen selv på Finn
dinside.no 7.1.2009
Ikke før har bransjen ryddet opp i markedsføringen av boliger, foreslår Konkurransetilsynet at annonseportaler på nett skal la privatpersoner slippe til. (...)

Tvinger Finn i kne
dagbladet.no 7.1.2009
- Så du kan spare tusener på å selge bolig. (...)

Går til kamp mot Finn.no
na24.no 7.1.2009
Regjeringen til kamp mot annonsemonopoler på nett.

- Vil de ikke gi seg, så skal de, advarer fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) de fire portalene Finn.no, Zett.no, Tinde.no og Ny.no.

For vil du i dag selge boligen din uten å gå gjennom megler og advokat, får du for eksempel ikke lov til å annonsere på Finn.no. Bolig i utlandet, fritidseiendommer og tomter får du derimot lov til å annonsere hos eiendomsmarkedets største salgskanal, skriver Dagbladet.

- Dette henger ikke på greip. Jeg har fått mange reaksjoner, og selskapene sjøl har ingen plausibel forklaring, sier Grande Røys.

Nå jobber statsråden med en ny forskrift som skal slippe privatpersoner til hos annonsenettsidene. (...)

Finn.no granskes igjen
na24.no 27.6.2008
Nok en gang er Finn under tilsynslupen.

Konkurransetilsynet skal vurdere om det er behov for å regulere tilgangen til å annonsere boliger på norske nettportaler- igjen. (...)

VIL HA MER KONKURRANSE:
Til angrep på Finn.no

e24.no 27.6.2008
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha sterkere konkurranse på boligannonsering på internett.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ber Konkurransetilsynet utrede om det er behov for en forskrift som kan bidra til sterkere konkurranse innen boligannonsering på nettet.

Ifølge en pressemelding fra departementet er foranledningen at Konkurransetilsynet har mottatt klager fra private boligselgere som ikke får annonsere på Finn.no uten å bruke eiendomsmegler eller advokat. (...)

Gransker Finn.no
dn.no 15.11.2006
For et år siden kom Konkurransetilsynet frem til at FINN.no ikke driver ulovlig samarbeid med meglerne. Nå må de revurdere saken.

I dag får ikke privatpersoner som vil selge boligen sin uten å gå gjennom advokat eller eiendomsmegler annonsere på FINN.no. (...)

Finn.no skal granskes
hegnar.no 27.6.2006
Konkurransetilsynet vil granske Finn.no.
Sist fredag ble bruktbilformidleren Gudbrandsdal Bil kastet ut fra Finn.no. I går skrev DN at Gudbrandsdal Bil hevdet at utkastelsen skjedde på usaklig grunnlag.

Konkurransetilsynet har nå bestemt seg for å granske saken, skriver avisen.

Direktør Lars Vagen Jordet i Finn.no mener fortsatt at selskapet var i sin fulle rett til å kaste ut Gudbrandsdal Bil. (...)

Bolig

Krever gransking av Konkurransetilsynet
propaganda-as.no 15.11.2005
Finn.no får fortsatt nekte privatpersoner å annonsere boligen sin på nettstedet. Nå krever Den norske boligbørs AS gransking av Konkurransetilsynet.

Selskapet Den norske boligbørs (DNBB) klaget inn Finn.no for Konkurransetilsynet. De driver et nettsted hvor boligselgere kan avertere boligen til salgs, med et system basert på selvbetjening og forhåndsbetaling, og reagerte på at deres kunder ikke får annonsere på Finn.no.

Konkurransetilsynet kom frem til at Finn.no ikke gjør noe galt i å nekte privatpersoner å annonsere boligen sin til salgs på deres nettsted. For at de skulle kunne straffes for denne praksisen, måtte tilsynet bevise at Finn.no "utilbørlig har utnyttet sin dominerende stilling". Det har de altså ikke, ifølge tilsynet.

Nå krever Den norske boligbørs at Økokrim gransker Konkurransetilsynet, for det de mener er tilsynets mangelfulle behandling av DNBBs klage mot Finn eiendom AS.

Ifølge en pressemelding mener de saksbehandlingen av klagen var treg og besvarelsen tilsvarende mangelfull.

- Vi er bekymret over saksbehandlingen. Feil og mangler ved denne gjør at vi krever en gransking gjennomført av Økokrim, sier Borgar Lorvik, administrerende direktør i DNBB.

Den norske boligbørs AS hadde en avtale med Finn om overføring av boligannonser til nettstedet. Ifølge meldingen ble avtalen kansellert fordi Finn Eiendom mener selskapet ikke kan gå inn i samarbeid som er til skade for den etablerte eiendomsmeglerbransjen.

DNBB mener Finn Eiendom, ved ikke å gi selskapet en avtale om annonsering lik den meglere og advokater får, bryter med Konkurranseloven §§ 10 og 11.

- Vi ser på dette som ren kartellvirksomhet. Her er det sammenfallende interesser mellom meglere, banker og markedsplasser på nett og i avis. De tjener gode penger på dagens prisstruktur og gjør det de kan for å beskytte den. Det er sluttbruker, det vil si den vanlige mannen i gata som skal selge sin bolig, som betaler gildet, sier Borgar Lorvik. (...)

Selge boligen selv?
hegnar.no 10.10.2005
Finn, Zett og Tinde kan nekte deg å annonsere på internett. Det mener Konkurransetilsynet.

Etter å ha vurdert saken i ti måneder, har Konkurransetilsynet konkludert med at Finn.no kan nekte privatpersoner som går utenom megler å annonsere boligen sin til salgs på deres sider.

Det går ifølge Aftenposten Forbruker frem av en fersk kjennelse.

- Vi har ingen mulighet til å si at noe er forbudt selv om vi mener det er problematisk. Vi må finne en juridisk begrunnelse også, sier seksjonssjef Geir Pettersen.

Kjennelsen kommer etter blant annet en klage fra Den Norske Boligbørs på at deres kunder ikke får annonsere på Finn.no, skriver avisen.

For å straffe Finn.no måtte tilsynet ha funnet det bevist at Finn.no "utilbørlig har utnyttet sin dominerende stilling". Men både Zett og Tinde nekter annonsering på samme måte. (...)

Annonsemonopol?

Schibsted på sjekker´n
dn.no 19.4.2007
Schibsted-sjef Kjell Aamot avviser ikke at Metro passer godt til Schibsteds nettjenester og gratisaviser. (...)

Felles front mot Schibsted
dn.no 3.2.2007
(...) "Vanvittig makt"
Kritikerne er først og fremst skeptiske til at den største av de potensielle fusjonspartnerne, Schibsted, får hånd i hanke med samarbeidet med et eierskap på 50,1 prosent.

– På denne måten får Schibsted en totalt dominerende markedsposisjon. De vil sitte på syv av de ni største avisene med nettsteder i Norge. I tillegg får de kontroll med trykkeriene, distribusjon og produktplassering i butikkene. De vil få en vanvittig makt hos forhandlerne, sier Markussen.

Konkurransetilsynet har ønsket aktørenes synspunkter blant annet på basis av en redegjørelse om Media Norge-planene som advokatselskapet BA-HR har utarbeidet for fusjonskameratene. (...)

VG kjøper Dine Penger
dn.no 22.11.2006
Styret i Verdens Gang AS vedtok tirsdag å kjøpe Norges største økonomiblad, Dine Penger, fra Schibsted Forlagene. (...)

Storbykongene
propaganda-as.no 13.11.2006

Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. Det kan skape bryderi med konkurransemyndighetene. (...)

Schibsted fester grepet i byene
kampanje.com 13.11.2006
Schibsted vil, med Media Norge, dominere avismarkedet i byregionene her i landet. Aftenpostendirektør Olav Mugaas mener konkurransen først og fremst dreier seg om ulike mediekanaler, og ikke avisene imellom. (...)

Tviler på annonsemonopol
propaganda-as.no 13.11.2006
Arne-Inge Christophersen i mediebyrået Initiativ Universal tviler på at Media Norge vil danne et annonsemonopol. (...)

- Markedet regulerer dette ganske greit selv. Man kan ikke isolere avis som en egen medieplattform uavhengig av resten av mediebildet, når avis står for syv milliarder av annonsørenes samlede medieinvestering på cirka 30 milliarder kroner, sier Christophersen. (...)

Bevissikring

Bevissikring av Konkurransetilsynet
jusstorget.no 16.12.2005
I denne artikkelen gir advokatfullmektig Andreas Dypvik en oversikt over hvilke regler som gjelder når Konkurransetilsynet foretar bevissikring hos foretak som etterforskes for brudd på konkurranseloven. Artikkelen bygger på spesialoppgaven ”Etterforskning i konkurransesaker”, innlevert av Dypvik som avsluttende arbeid på jusstudiet. (...)

Krangler om matpriser
aftenposten.no 30.12.2011
Matkjedeutvalget skulle bidra til lavere priser på mat i Norge. Isteden har det kommet med et forslag som vil gjøre maten dyrere, mener Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet er overbevist om at mektige matkjeder er veien til lavere matpriser i Norge. Bare på denne måten får de presset leverandørene slik at forbrukerne får lavest mulig priser.

Matkjedeutvalget foreslo i april å legge til rette for en såkalt «lov om god handelsskikk». Den tar sikte på å passe på hvordan kjeder og leverandører inngår avtaler. Konkurransetilsynet mener dette svekker kjedenes makt, og at det kan føre til dyrere mat her i landet. (...)

Diverse artikler

- Bekymret for konkurransen
kampanje.no 12.11.2012
Konkurransetilsynet frykter at de kommersielle aktørene ikke vil kunne konkurrere effektivt mot NRKs lisensfinansierte trafikkportal. (...)

Kan ikke overprøve
Han sier de vil avvente tilbakemeldinger fra NRKs konkurrenter på hvor god tilgang de faktisk vil få på rådata, før de feller en endelig dom over beslutningen. Men selv om denne tilgangen skulle bli god, er Konkurransetilsynet fortsatt kritisk til avgjørelsen.

- Vi er uansett bekymret for at de kommersielle aktørene ikke vil kunne konkurrere effektivt mot NRKs lisensfinansierte tilbud, sier Stage.

Konkurransetilsynet har imidlertid ingen hjemler til å overprøve Kulturdepartementets avgjørelse, i motsetning til i Sverige, hvor det tilsvarende svenske tilsynet har mulighet til å gripe inn mot at offentlige myndigheter vrir konkurransen ved å gå inn i et privat marked. (...)

Etterlyser sladder om korrupsjon
aftenposten.no 1.2.2012
NHO og Konkurransetilsynet går til felles innsats for å stoppe korrupsjon og ulovlig samarbeid i bygg- og anleggsbransjen. Juksere kan få amnesti om de enten angir seg selv eller andre.

Milliarder av kroner brukes årlig på å bygge hus, jernbane, broer og tuneller i Norge. Når noen jukser, blir det vanskeligere for andre å drive skikkelig. Konkurransen blir skjev, og Konkurransetilsynet går nå nye veier for å få flere varsler om ulovlig samarbeid og korrupsjon.

Sammen med NHO og byggebransjen har Konkurransetilsynet nå dratt i gang en storstilt informasjonskampanje mot bygg- og anleggsbransjen i Norge.

De oppfordrer selskapene med rene ord om å varsle dersom de ser kriminalitet - enten hos seg selv eller hos andre.

Ordningen med lempning har eksistert i flere år allerede, men effekten har ikke vært god nok.

- Det dreier seg faktisk om simpelt tyveri når noen driver med ulovlig samarbeid eller korrupsjon, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Men det er ikke lenger slik at «slandrehank skal selv ha bank». Fra 2005 har tilsynet nemlig hatt mulighet til å frita de som varsler og samarbeider fra straff og anmeldelse. Tilsynet vil nå bruke NHOs informasjonsapparat for å nå ut til flest mulig av selskapene i bygg- og anleggsbransjen. (...)

– De utvekslet priser og strategisk informasjon
nrk.no 17.10.2011
Ulovlig prissamarbeid kan ha gått utover kundene som kjøpte asfalt – det offentlige ved stat og kommuner.

Asfaltarbeider for stat og kommune ble fordelt uten reell konkurranse, mener Konkurransetilsynet. Ifølge tilsynet delte Veidekke og NCC priser og informasjon i et ulovlig samarbeid.

Konkurransetilsynet innstillte i dag på gebyrer på totalt 435 millioner kroner i asfaltsaken, der flere selskaper ulovlig skal ha delt markedet mellom seg. Tilsynet har beregnet 270 millioner kroner i gebyr til Veidekke og 165 millioner kroner til NCC.

Les også: NCC får 165 millioner i bot

– Dette er en viktig dag for Konkurransetilsynet, og det er en alvorlig sak, åpnet konkurransedirektør Christine Meyer med da Konkurransetilsynet holdt pressekonferanse om saken i dag.

Veidekke slipper likevel i utgangspunktet å betale sitt gebyr fordi de selv gikk til myndighetene og varslet om mulige ulovligheter i januar 2010.

Siden da har saken vært under etterforskning i over ett og et halvt år hos Konkurransetilsynet. Forholdene sees på som svært alvorlige. Gebyrene settes derfor høyt for å ha en allmennpreventiv virkning og hindre nye forhold. (...)

Tine frikjent i ostesaken
aftenposten.no 24.6.2011
Flertallet i Høyesterett mener Tine ikke brukte uakseptable virkemidler da selskapet ønsket å bli eneleverandør av meierivarer. Meierigiganten slipper bot på 30 millioner kroner.

Under forhandlingene mellom Tine og Rema 1000 høsten 2004, ga Rema uttrykk for at de vurderte å kutte ut Synnøve Finden og Q-meieriene dersom Tine ga et godt tilbud.

Tine svarte at de ikke ville betale for en eneleverandøravtale, men skal ha forbedret sitt tilbud til Rema 1000 vesentlig sammenlignet med tilbudet fra året før.

Tine hadde før dette sendt Rema et notat fra et konsulentfirma om fordelene med å ha én leverandør av melk og ost i stedet for to. (...)

En halv sannhet
Ola Storeng - Økonomiredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 14.4.2011
HELLIGE KUER. Forbrukerne slåss med to «mafiaer»: Matvarekjedene og landbruksinteressene. Men det er bare lov å undersøke kjedene. (...)

Steensnæs overleverte i går en rapport på 125 sider, og 313 sider med vedlegg, til Regjeringen.

Likevel lærte vi ikke hvorfor norsk mat er dyrere og utvalget dårligere enn i andre land.

Utvalget har langt på vei hoppet over et av de viktigste leddene i verdikjeden som skulle undersøkes: Norsk matvareproduksjon, herunder tollen som verner jordbruket mot utenlandsk konkurranse og stenger mange varer ute. (...)

I 2007 fikk Konkurransetilsynet Dagligvareprisen for å ha «en riktig oppfatning av bransjens situasjon og struktur og dermed konkurranseforholdene i dagligvarebransjen».

For oss forbrukere er denne skamrosen fra bransjen ikke særlig betryggende.

Det er all grunn til å minne om at dagligvarehandelen er omfattet av Konkurranseloven.

Det er bare landbruket og landbrukssamvirket som er unntatt. (...)

Mat, makt og avmakt
EINAR STEENSNÆS, parlamentarisk leder i Kr.F.- leder, Matkjedeutvalget
aftenposten.no 14.4.2011
MATKJEDEUTVALGET. Norge har de høyeste matvareprisene i Europa. Og det dårligste vareutvalget. Hva bør gjøres? (...)

Mat, makt og avmakt
regjeringen.no 13.4.2011
Matkjedeutvalgets maktanalyse, ”Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat”, viser at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden.

- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen. Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land. De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Se Matkjedeutvalgets presentasjon direkte på nett-TV
Se hele utredningen Mat, makt og avmakt NOU 2011:4
Se Einar Steensnæs sin presentasjon (ppt)
Se Lars Peder Brekks innlegg (pdf)

På høring
- Denne rapporten er et viktig bidrag til den videre debatten om hvordan produksjon og omsetning av maten vår kan ivareta forbrukernes interesser. Rapporten vil skape fortsatt debatt om maktforholdene på matvareområdet, og det trenger vi, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap).

- Matkjedeutvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene. Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene. De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige. Rapporten skal nå ut på høring. Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat, sier Aasrud. (...)

- Rikinger trives godt med Jens
nettavisen.no 7.2.2011
Sønnen til Ap-høvdingen langer ut mot matbaronenes makt i Norge.

Nettavisen skrev flere artikler i forrige uke om - og konsekvensene av - prisøkningen 1. februar på cirka 2000 matvarer.

Les også: Nå blir maten din dyrere

En av de som reagerer på dette er advokat og partner, Jens Christian Hauge jr., hos Simonsen advokatfirma - som har ekspertise på nasjonal og internasjonal kontraktsrett.

- Avtalt spill
Hauge er også sønn av Ap-kjempen Jens Christian Hauge - hjemmefrontforkjemperen, som fra 1945 til 1955 gjorde seg bemerket i Ap-regjeringen som både forsvars- og justisminister.

- Må være avtalt spill
De unisone prisøkningene i dagligvareforretningene får Hauge jr. til å ane ugler i mosen:
- Hvis dette skjer samtidig må det være avtalt spill for å skjerme prisforhøyelsen og unngå priskonkurranse. Det er kartellvirksomhet. De fire store, med sine mange satellitter, har eliminert de mange små og blitt få - og så får vi stilltiende harmonisert priser, sier Hauge til Nettavisen. (...)

Prissamarbeid koster samfunnet
nrk.no 6.2.2011
Ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen kan ha kostet norske skattebetalere langt mer penger enn nødvendig. En undersøkelse viser at prisene øker med 50 prosent når selskaper samarbeider.

Forrige uke kunne NRK avsløre at staten har blitt svindlet for millioner gjennom ulovlig prissamarbeid mellom Veidekke og NCC Roads fra 1996-2009. – noe som kan ha ført til store gevinster for selskapene som har vært involvert.

Les: Alt om prissamarbeid i asfaltbransjen

Fra 1996 til 2009 skal de to største entreprenørene i asfaltbransjen ha samarbeidet ulovlig i Midt-Norge. Målet var å kontrollere markedet og svindle det offentlige for store beløp. (...)

Sjekker legene
na24.no 27.1.2010
Konkurransetilsynet setter fastlegeordningen under lupen. (...)

Sjekket fysioterapeuter - neste er fastleger
Konkurransetilsynet har allerede gjennomgått ordningen for privatpraktiserende fysioterapeuter. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2009 pekte tilsynet på en rekke uheldige konkurransemessige sider ved ordningen. Tilsynet gjorde samtidig oppmerksom på at noen av de uheldige forholdene som ble påpekt, også kan gjelde lignende ordninger for andre privatpraktiserende grupper av helsepersonell. (...)

Rørleggere bøtelagt for 750.000
e24.no 20.11.2008
Konkurransetilsynet har ilagt to rørleggerfirmaer i Oslo til sammen 750.000 kroner i overtredelsesgebyr etter ulovlig anbudssamarbeid. (...)

LEDEREN I NORGES BONDELAG:
- Konkurransetilsynet i lommen på kjedene

e24.no 4.11.2008
Pål Haugstad i Norges Bondelag mener konkurransetilsynet unnlater å gjøre jobben sin overfor de store kjedene. Nå ber han Fornyings- og administrasjonsministeren om å ta tak i problemet.

Pål Haugstad i Norges Bondelag mener konkurransetilsynet unnlater å gjøre jobben sin overfor de store dagligvarekjedene.

- Konkurransetilsynet har i for lang tid tillatt en altfor stor maktkonsentrasjon i den norske dagligvarebransjen. Etter min mening unnlater tilsynet å gjøre jobben sin. De har mistet all troverdighet og det kan virke som om de er i lommen på kjedene, påstår Haugstad overfor E24. (...)

Protesterer mot Google- og Yahoo
dagensmedier.no 17.9.2008
Den internasjonale utgiverorganisasjonen, WAN, krever at konkurransemyndighetene i Europa og Nord-Amerika stanser annonsesamarbeidet mellom nettportalene Yahoo og Google, som WAN mener skader medlemsavisene i organisasjonen. (...)

Vil svarteliste dem som jukser
aftenposten.no 21.9.2007
Bedrifter som har brutt konkurranseloven bør ikke få delta i offentlige anbudsrunder, mener konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. (...)

Legg ned Konkurransetilsynet
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 24.5.2007
Norge er i ferd med å skaffe seg ry som et u-land i konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet er i ferd med å bli en vits som snart fortjener å få dø i fred. (...)

Fusjon bak lukkete dører
dagbladet.no 25.5.2007
Gjennomføringen av StatoilHydro-fusjonen har fra dag en vært preget av mangel på åpenhet og kritisk debatt. Den farseaktige navnekrangelen og en skinndebatt om lokalisering fikk overskygge langt viktigere spørsmål om konkurranse på norsk sokkel og gigantens politiske og økonomiske innflytelse. Flere har etterlyst norske konkurransemyndigheter. Hvor har de vært? I går kom svaret i Dagens Næringsliv. Regjeringen ba Konkurransetilsynet ligge unna. (...)

Tilsynet kneblet i StatoilHydro-saken
e24.no 24.5.2007
Regjeringen ba Konkurransetilsynet holde kjeft i forbindelse med EUs behandling av StatoilHydro-fusjonen. (...)

EU-kommisjonen godkjente StatoilHydro-fusjonen (STL) (NHY) 3. mai, men diskuterte ikke konkurranseforholdene i det norske markedet i sin argumentasjon.

Konkurransetilsynet her hjemme har vurdert virkningene av fusjonen, men fikk beskjed av fagdepartementet om ikke å si noe til EU.

Det skriver Dagens Næringsliv. (...)

KONKURRANSETILSYNET VS STATOILHYDRO:
- Ikke gode nok argumenter

e24.no 24.5.2007
Tidligere juridisk direktør Mads Magnussen i Konkurransetilsynet mener det er uproblematisk at tilsynets notat om StatoilHydro ikke ble sendt videre til EU. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009