MinTankesmie

- Stoler pasienter for mye på leger?

DOCTOR AND PATIENT (Lege og pasient)
Do Patients Trust Doctors Too Much? (Stoler pasienter for mye på leger?)
nytimes.com 18.12.2008
Da en legevenn nylig hørte en radioreklame for et nettsted hvor pasienter kunne vurdere sine leger, kjørte han nesten av veien. (...) (When a doctor friend of mine recently heard a radio ad for a Web site where patients could rate their doctors, he almost drove off the road.)

“I can’t believe they’ve added doctors to the list,” he said of the site, Angie’s List, perhaps best known for its user-generated report cards on local contractors. “Why do patients want to assess my relationship with them in the same way they evaluate a roofing job?” he asked, shaking his head over what he interpreted to be more evidence of the disintegrating doctor-patient relationship.

I agreed with my friend and, not long after our conversation, curiosity piqued, I paid for a subscription to the site. (...)

- Pasienter ønsker mer informasjon enn leger er villige til å gi

Patients want more information than doctors want to give (Pasienter ønsker mer informasjon enn leger er villige til å gi)
BMJ 1999;318(7184):D
Det eksisterer fortsatt et gap mellom hvor mye en lege forteller en pasient og hvor mye pasienten ønsker å vite. Hingorani et al (p 640) sammenliknet pasienter og legers holdninger til nivået på informasjon som skulle gis etter en hypotetisk utilsiktet skade i løpet av en kataraktoperasjon. De fleste (81 %) av pasienter forventet en mest mulig fyllestgjørende informasjon, men bare en tredjedel av legene delte denne oppfatning. Disse resultater tyder på at leger trenger å arbeide hardt for å oppnå det nivå på omsorg som kreves i General Medical Councils nye retningslinjer for god medisinsk praksis.” (A gap still exists between how much a doctor tells a patient and how much the patient wants to know. Hingorani et al (p 640) compared attitudes of patients and doctors to the level of information that should be provided after a hypothetical unintended injury during cataract surgery. Most (81%) patients expected the fullest possible information to be given, but only a third of doctors shared this opinion. These results suggest that doctors will need to work hard to achieve the level of care required by the General Medical Council's new guidelines on good medical practice.)

(Anm: katarakt; grå stær; cataracta, (av gr. 'foss') øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig. Tidligere trodde man tilstanden skyldtes at grå væske rant ned som en foss foran øyets linse og stivnet der med blindhet til følge. Oftest utvikles grå stær uten kjent årsak hos eldre mennesker, cataracta senilis. I andre tilfeller er grå stær en følge av andre sykdommer, f.eks. sukkersyke, kronisk betennelse i regnbuehinnen, sviktende skjoldbruskkjertelfunksjon og radioaktiv stråling. Grå stær kan også være medfødt, cataracta congenita, f.eks. der moren har hatt røde hunder i løpet av første 3 måneder av svangerskapet.

Grå stær er og har alltid vært en av våre vanligste og mest utbredte øyesykdommer. Tilstanden sees også hos dyr. Tidligere var grå stær fryktet som en hyppig årsak til blindhet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Fler patienter kollar upp sin läkare

Fler patienter kollar upp sin läkare
svd.se 12.9.2011
Dagens patienter är mer pålästa än för tio år sedan, och läkarna och sköterskorna får finna sig i att bli ifrågasatta. I grunden en positiv utveckling, enligt flera röster från sjukvården. Men sex av sju universitetssjukhus vittnar om anhöriga som filmar behandlingar eller missnöjda patienter som hänger ut personal på nätet.

Läkaren är en auktoritet i samhället, men nu börjar yrkesrollen förändras. Det märks tydligt i mottagningsrummen, enligt Stefan Engqvist, chefsläkare på Karolinska universitetssjukhuset.

– Väldigt många av våra patienter har läst om sin sjukdom på nätet och känner till vilka alternativ som finns. De är mer aktivt delaktiga än för tio år sedan. Det är en trend som finns i hela svenska sjukvården.

Therese Nisbeth, som kommit till barnavårdscentralen Mama Mia i Stockholm för att tre månader gamla Esther ska få sina första två vaccinsprutor, känner igen sig i beskrivningen.

– Jag söker mycket på nätet, bland annat på Vårdguiden. Men det finns så mycket information och läser man för mycket kan man hitta skräckexempel och bli rädd, säger Therese Nisbeth.

Patienterna kollar inte bara upp sina sjukdomar. Att kontrollera om en läkare eller annan sjukvårdspersonal fällts i Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd, HSAN, har blivit betydligt vanligare det senaste årtiondet.

• År 2000 kom det in 6250 förfrågningar, en siffra som stigit till 25828 förra året. Det innebär en ökning med över 400 procent.
• Samma period ökade antalet anmälningar från allmänheten till HSAN med 52 procent, från 2936 till 4478 per år.
• Dessutom har olika sajter där man kan betygsätta läkare och se vad andra har gett för omdömen dykt upp på nätet.

Mats Wahlqvist vid Sahlgrenska akademin har forskat om relationen mellan läkare och patienter. Han menar att det är bra att patienter kan ifrågasätta, men att det kan tyda på en ökad misstro att ringa och kolla upp läkare i HSAN:s register. (...)

- Unnlater å gi nok informasjon

Dårligere på pasientkommunikasjon og tilgjengelighet enn andre land
kunnskapssenteret.no 18.11.2010
Norge utmerker seg lite i en ny internasjonal undersøkelse av helsetjenester. Fastlegene får vurderinger under snittet på kommunikasjon og tilgjengelighet, mens sykehusene får under snittet på pasientinformasjon ved utskriving.

Norske pasienter ønsker at fastlegen tar seg mer tid til konsultasjonene

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen 2010: Resultater fra en komparativ befolkningsundersøkelse i 11 land

Det er den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund (se tekstboks) som står bak denne undersøkelsen. Stiftelsen gjennomfører internasjonale sammenliknende undersøkelser av helsetjenesten hvert år, og tema og intervjupersoner varierer. I 2010 er det et representativt utvalg av den voksne befolkningen som er spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. (...)

God kommunikasjon - også for legenes skyld!
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2840-2 (18.12.2008)
Å beherske kommunikasjon med pasientene er en vesentlig klinisk ferdighet, men emnet er praktisk talt fraværende i sykehus. (...)

Svikt på alle nivåer dreper
aftenposten.no 12.12.2008
Svikt både internt i sykehus, internt i kommunene og mellom ulike aktører involvert i pasientbehandling er for omfattende, mener Helsetilsynet.

–Betyr dette at dårlig kommunikasjon og mangelfullt samarbeid faktisk tar liv i Helse-Norge?

–Ja, det har vi flere eksempler på. Vi må imidlertid ikke legge hele skylden på den enkelte helsearbeider. Dette er stort sett systemfeil. Det er et lederansvar og vi ser svikt på alle nivåer når det gjelder samarbeid og kommunikasjon, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet.

Han understreker at det mange steder fungerer godt, men finner det nødvendig å slå alarm etter at Helsetilsynet har gått igjennom alle tilsyn og alle saker de har hatt i perioden 2004–2008. (...)

- Unnlater å gi nok informasjon
nrk.no 3.3.2008
Pasientene ved norske sykehus får ikke den informasjonen de har krav på, hevder helse- og sosialombud i Oslo, Petter Holm.

De fleste klagene pasientombudene mottar handler helt eller delvis om informasjonssvikt.

I fjor mottok landets pasientombud 11 218 klager på behandling ved norske sykehus. (...)

- Bryter loven
Holm mener mange leger og helsepersonell bryter loven når informasjon holdes tilbake uten tungtveiende grunn.

- Informasjon er viktig for at pasientene skal få lov til å medvirke i den videre behadlingen. Hvordan skal man medvirke uten å være informert? Det er helt umulig, slår Holm fast.

Han mener dårlig informasjon i de mest alvorlige tilfellene fører til feilbehandling og skuffede pasienter.

Tar for stor kontroll
Helse- og sosialombudet tror legers interne kultur og etikk i mange tilfeller blir mer avgjørende enn selve lovverket for hvilken informasjon pasientene mottar. (...)

- Leger tar ofte beslutningsrollen, til skade for pasienter

Doctors often take the decider role, to patients' detriment (Leger tar ofte beslutningsrollen, til skade for pasienter)
usatoday.com 22.2.2009
I en ideell verden ville mennesker, som står overfor medisinske beslutninger, diskutere argumenter for og imot med sine leger. Leger og pasienter ville utveksle meninger og informasjon. Og når leger kommer med sine anbefalinger, ville de gjøre det med tanke på det beste for pasientene. (In an ideal world, people faced with medical decisions would discuss the pros and cons with their doctors. Doctors and patients would share opinions and information. And when doctors made recommendations, they would do so with patients' life circumstances and preferences firmly in mind.)

Nye resultater viser imidlertid at den prosess, som ligger til grunn for menneskers beslutninger om å innta legemidler, kirurgi og tester, er mye mer ensidig. Resultatet av dette er ifølge forskere at altfor mange mennesker får behandlinger som de verken ønsker eller trenger, og går glipp av alternativer som er mer fornuftige for dem. (In the real world, people agree to take drugs, have surgery and undergo tests after a much more one-sided process, new studies show. As a result, researchers say, too many people get care they don't want or need and miss out on options that make more sense for them.)

"Det å ikke formidle riktig informasjon kan føre til dårlige beslutninger," ifølge Karen Sepucha, forsker ved Massachusetts General Hospital in Boston. Hun holdt nylig et foredrag i Washington DC, sponset av Foundation for Informed Medical Decision Making. ("Not sharing the right information can lead to poor decisions," says Karen Sepucha, a researcher at Massachusetts General Hospital in Boston. She spoke at a recent forum in Washington, D.C., sponsored by the non-profit Foundation for Informed Medical Decision Making.)

Here's what a typical discussion about a medical decision really looks like, according to a survey of 3,010 people over 40, paid for by the foundation and conducted at the University of Michigan:

•Doctors initiate the discussion in 93% of talks about taking cholesterol or blood pressure drugs and in a majority of talks about cancer screening and elective surgery.

•Det er mye mer sannsynlig at leger opplyser om fordelene ved å gjøre noe enn bakdelene. For eksempel fikk 69 % av menn høre om fordelene ved å ta en blodprøvescreening for prostatakreft, men bare 18 % fikk høre om bakdelene — slik som risikoen for at testen kunne føre til en biopsi, og dersom tidlig kreft bel funnet, at besværlige behandlinger kunne eller ikke kunne forlenge livet. (Doctors are much more likely to mention the pros of taking action than the cons. For example, 69% of men heard about the advantages of taking a blood test that screens for prostate cancer, and just 18% heard about the downside — such as the risk that the test could lead to a biopsy and, if early cancer is found, difficult treatments that may or may not extend life.)

•Doctors almost always give their opinion but are much less likely to ask about a patient's view. That varies, however: Just 41% of patients were asked how they felt about taking medicine for high blood pressure, but 76% were encouraged to weigh in on lower back surgery. (...)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

- Leger har dårlig statistikkunnskap

Dyrt med dålig statistikkunskap
dagensmedicin.se 4.5.2011
Läkares dåliga statistikkunskaper leder till stora kostnader för vården anser en expert, som också säger att patienter ofta är sämre informerade efter att de träffat läkare än innan.

Det är Dagens Medicins danska systersajt som rapporterar om boken ”Bettor Doctors, Better Patients, Better Decisions” där 40 internationella experter diskuterar vårdsektorns problem.

Där drivs tesen att en av de största källorna till slöseri i vården är att läkare och patienter inte har tillräckliga kunskaper för att förhålla sig kritiskt till statistiska bevis om olika behandlingsformers för- och nackdelar.

Gerd Gigerenzer vid Max Plank institutet för utbildningsforskning är redaktör för boken tar siffror kring mammografi som exempel. Han berättar hur de som lämnar information lurar både läkare och patienter genom att använda relativa och absoluta tal om risker på ett manipulativt sätt.

Nyttan av en behandling beskrivs oftast i relativa tal.

Risken att dö i cancer är 20 procent mindre för dem som genomgått mammografi heter det, i en broschyr, men att det handlar om 5 på 1000 jämfört med 4 på 1000 nämns inte.

Och risken för skador nämns, om den tas upp, oftast i absoluta tal, något han menar är ägnat att få den att framstå som mindre.

Många läkare låter sig luras av detta, och deras dåliga förståelse för statistik leder till att de sprider felaktiga uppfatningar vidare, anser han.

Han berättar för tidningen om en stor europeisk undersökning med över 10 000 patienter från nio olika länder visar att över 90 procent av kvinnorna överskattar fördelarna med bröstcancerscreening.

– I genomssnitt var patienterna en smula sämre informerade efter att de varit i kontakt med sina läkare, säger han. (...)

- For sene kreftdiagnoser koster liv

Vi går for sent til læge
bt.dk 13.2.2011
Vi går for sent til læge

Se listen: 11 tegn på at du har kræft

Vi går ofte rundt med kræft-mistanke i måneder, før vi handler.

Det er fristende at skælde lægerne huden fuld, når vi kommer for sent i behandling for alvorlig kræftsygdom. Men nu viser en ny rapport, at mange selv tøver for længe med at opsøge lægen.

Ikke mindre end hver femte af os er selv - trods oplagte symptomer - for sene til at komme op af lænestolen. Vi venter mere end tre måneder, før vi endelig tager plads i venteværelset. Med risiko for, at sygdommen da allerede har bredt sig, afslører den nye danske chok-rapport. (...)

11 tegn på kræft
Her er de 11 tegn, der altid bør sætte alle alarmer i gang - og få dig til at opsøge lægen:

1: Synkebesvær
2: Blod i din hoste
3: Knude eller klump i brystet
4: Blod i din urin
5: Så som ikke vil hele
6: Uregelmæssige blødninger efter menstruation
7: Blodmangel/træthed
8: Feber og nattesved
9: Blødning fra endetarmen
10: Ændringer i modermærker/skønhedspletter
11: Din egen fornemmelse (...)

Vil ikke gøre lægen sur
- De fleste har jo et godt forhold til praksislægen. Man kender hinanden godt og vil derfor ikke komme til ulejlighed. Tænk, hvis jeg nu ikke fejler noget, risikerer jeg så ikke at sætte vores gode relationer over styr ved at komme rendende. Sådan tænker mange, siger forskeren.

En 33-årig kvinde med modermærkekræft siger i rapporten:

- Jeg kan virkelig godt lide min læge, som heldigvis fik sendt mig videre med mit modermærke. Men nogle gange har hun også så travlt, at man risikerer en lille bemærkning, hvis man kommer med noget, der måske ikke var helt nødvendigt. (...)

For sene kræftdiagnoser koster liv
berlingske.dk 27.10.2010
Hver anden kræftpatient i Danmark går glip af en hurtig undersøgelse og behandling. Det koster menneskeliv, viser ny forskning.

Halvdelen af kræftpatienterne i Danmark kommer for sent i behandling, fordi de ikke med det samme bliver undersøgt grundigt, når de går til lægen med symptomer.

Politiken skriver, at Forskningsenheden for Almen Praksis på Aarhus Universitet har set på flere tusinde patienter, som har henvendt sig til deres praktiserende læge i det tidligere Århus Amt.

Halvdelen af kræftpatienterne havde uklare symptomer som træthed og vægttab, da de mødte op hos deres læge første gang. Der var ikke umiddelbart håndgribelige tegn på en kræftsygdom.

De patienter får ofte besked på at vente og se, om det går over, eller bliver sendt til undersøgelser med lang ventetid. (...)

Halvparten av kreftpasientene uten tydelige symptomer
nrk.no 12.10.2010
Bare halvparten av de som har kreft har symptomer som er typiske for kreft. (...)

Det viser resultatene av en spørreundersøkelse som ble utført blant nydiagnostiserte kreftpasienter og deres fastleger i Århus fra 2004 til 2005. Resultatene er publisert i Ugeskrift for læger. (...)

For forskerne bak undersøkelsen kom resultatene som en overraskelse.

- Det har faktisk overrasket oss at så mange kreftpasienter faller utenfor de såkalte «kreftpakkene», hvor både symptomer og den etterfølgende behandlingen av de enkelte kreftsykdommene er nøye beskrevet, sier professor Peder Vested ved Aarhus Universitet til Cancer.dk. (...)

Bruker lang tid på diagnose
Forskerne har også sett på sykdomsforløpet hos den enkelte pasient. Det viser seg at pasienter med mindre karakteristiske symptomer må vente betydelig lengre på en diagnose.

Mange sendes fra undersøkelse til undersøkelse, og man mister verdifull tid.

Peter Vedsted mener undersøkelsen viser at det er behov for å tenke nytt i diagnostiseringen av kreft.

- Det er nødvendig med andre strategier enn bruken av vanlige «kreftpakker», herunder å få gjort en hurtig og spesialisert utredning, sier han.

Kreftens Bekæmpelse i Danmark tar til orde for felles diagnosesentre for alle typer kreft, slik at man raskere kan komme fram til riktig diagnose. (...)

Slik skal kreft oppdages tidligere
nrk.no 29.10.2010
Åtte av ti krefttilfeller oppdages først hos fastlegen. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø skal finne ut hvordan kreft kan oppdages så tidlig som mulig. (...)

– De fleste som har opplevd kreft lurer på om det kunne ha blitt oppdaget tidligere. Vårt mål er å finne måter som kreftsykdommen kan oppdages tidligere på, slik at man raskt kan starte behandling, forteller Ph.D-stipendiat Lisbeth Ellegaard ved Universitetet i Tromsø til universitetets internavis.

Årlig rammes 24.000 nordmenn av kreft. Overlevelsesprosenten er ofte knyttet opp til hvor tidlig kreften oppdages.

Møtet mellom pasient og fastlege er derfor svært sentralt. (...)

Sykefravær

- Porten er åpen
dn.no 12.1.2010
95 prosent av pasienter som ber om sykemelding får det, sier forsker Benedicte Carlsen.

Norske leger har fått mye kjeft i debatten om sykefraværet som nå utspiller seg både i media og på den politiske arena.

Legene skal fungere som portvoktere, der de må vurdere hvem som skal "slippe inn" inn og få sykmelding, og hvem som ikke får.

Sannheten er at nesten alle som vil, får. Hele 95 prosent av pasientene til fastlegene forsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret har intervjuet, får sykmelding dersom de spør om det. (...)

Populære fastleger bremser mest
aftenposten.no 29.12.2009
I 2004 gikk sykefraværet ned 20 prosent etter at legene ble bedt om å stramme inn bruken av full sykmelding. Leger med fulle pasientlister fikk ned fraværet mest.

Før jul gikk fastlege Jørgen Skavlan ut i Aftenposten og mente at legene må våge å bli strengere mot pasienter som ønsker full sykmelding. Nå får han støtte fra forskeren som har evaluert det eneste tiltaket som har fått ned sykefraværet i nyere tid: Sykmeldingsreformen fra juli 2004. (...)

Legeforeningen om sykefraværet:
Legene bør tenke nytt
nrk.no 29.12.2009
Legene bør holde tilbake på langtidssykemeldingene og bli flinkere til å tilrettelegge sykemeldingene i forhold til arbeidsplassen, mener legeforeningen. (...)

– Legene er for snille
nrk.no 23.12.2009
Lege Jørgen Skavlan mener leger må våge å si nei til pasienter som vil sykmeldes. Han mener legene har gått altfor langt i å lytte til pasientene. (...)

Snille leger gir økt sykefravær
kommunal-rapport.no 29.9.2010
Sykefraværet går opp med 60 prosent for pasienter som skifter ut en streng lege med en snill lege.

Nye tall basert på sykmeldingene til 1,8 millioner arbeidstakere viser at legen kan ha stor betydning for hvor ofte man blir sykmeldt, når forskerne tar hensyn til pasientenes diagnose, alder, yrke, utdannelse og bakgrunn, skriver Aftenposten.

På en vanlig arbeidsdag er nesten 8 prosent av oss borte fra jobben fordi vi er syke. Det tilsvarer 180.000 arbeidstakere. Sykefraværet koster staten 36,6 milliarder kroner i året.

Med en ung lege under 30 år er det 3,7 prosent mindre sannsynlig at du blir sykmeldt for kortere tid, enn hvis du har lege rundt 50 år. Kvinnelige leger er strengere enn menn. Har du en kvinnelig fastlege, har du mellom 2,4 og 2,6 prosents lavere sannsynlighet for å bli sykmeldt.

Tallene kommer fram i et omfattende forskningsprosjekt om sykefravær i Norge, som Frisch-senteret gjør på oppdrag fra Forskningsrådet. (...)

Snille leger gir økt sykefravær
aftenposten.no 30.9.2010
Sykefraværet går opp med 60 prosent for pasienter som skifter ut en streng lege med en snill lege. (...)

Nye tall basert på sykemeldingene til 1,8 millioner arbeidstagere viser at legen kan ha stor betydning for hvor ofte man blir sykmeldt, når forskerne tar hensyn til pasientenes diagnose, alder, yrke, utdannelse og bakgrunn:

* Sykefraværet stiger med 60 prosent for en gjennomsnittspasient som blir flyttet fra en streng til en snill lege.

* De yngre legene er strengere enn de eldre legene. Det er 3,7 prosent mindre sannsynlig at du blir sykmeldt for kortere tid hvis du har en ung lege under 30 år, enn en lege i 40–50-årsalderen.

* Kvinnelige leger er strengere enn menn. Har du en kvinnelig fastlege, har du mellom 2,4 og 2,6 prosents lavere sannsynlighet for å bli sykmeldt.

* Leger i kontorfellesskap er dessuten strengere enn leger som jobber alene. (...)

Kraftig nedgang i legemeldt sykefravær
aftenposten.no 21.9.2010
Det totalte sykefraværet gikk ned fra 7,1 til 6,3 prosent fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010. (...)

- Det kan være flere årsaker til at sykefraværet nå er på vei ned. Noe av nedgangen kan sees i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er kjent fra tidligere forskning at sykefraværet ofte går ned når arbeidsledigheten stiger. Det er også mulig at det sterke fokuset på sykefraværet har ført til at både leger og partene i arbeidslivet har blitt mer bevisste på sine roller, sier Nav-direktør Tor Saglie i en kommentar.

Kvinner er fortsatt mer syke enn menn.

Andelen syke kvinner har falt fra 8,8 til 8 prosent. Sykefraværet for menn har gått ned fra 5,7 til 5 prosent det siste året. (...)

Vi er enda sykere enn antatt
aftenposten.no 22.8.2010
Kraftig økning i sykefravær for en typisk arbeidstager er blitt skjult av økt overgang til uførepensjon, viser en ny studie.

- Sykefraværet ville vært enda høyere dersom vi ikke hadde uførepensjonert så mange arbeidstagere. Det er all grunn til å tro at disse ville hatt et høyere fravær enn befolkning generelt. Økningen i antall uføre burde isolert sett trukket fraværet ned. Når det samlede sykefraværet likevel har økt betydelig, er det enda mer bekymringsfullt, sier professor Knut Røed. (...)

15 prosent høyere
Han og Simen Markussen er to av forfatterne bak en rapport som ser på samtlige sykefraværstilfeller i Norge over 16 dager for perioden mellom 1993 og 2005.

Markussen anslår på bakgrunn av studien at langtidsfraværet i dag minst ville vært minst 15 prosent høyere dersom det ikke hadde funnet sted en utsortering av arbeidstagere med høyt sykefravær. (...)

Uføretrygd skjuler vekst i sykefravær
nrk.no 22.8.2010
Sykefraværet ville ha vært langt høyere uten den omfattende bruken av uføretrygd, konkluderer Frisch-senteret i en ny rapport. (...)

Sykefraværet ned etter debatt om fravær
kommunal-rapport.no 23.6.2010
Sykefraværsdebatt og hyppigere bruk av graderte sykmeldinger er to av årsakene til at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). (...)

– Nedgangen kan betyr at vi har snudd den negative utviklingen i sykefraværet, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Selv om det er tidlig å si noe sikkert om årsakene mener han at vinterens oppmerksomhet har gitt økt bevissthet både hos leger, arbeidstakere og arbeidsgivere. (...)

– Det er sjelden man er helt syk eller helt frisk, og da er det kunstig å ha et slikt skille. Det ser ut som økt bruk av gradert sykmelding i seg selv har virket positivt inn på sykefraværstallene. Men kanskje enda viktigere er det at delvis sykmeldte har kortere vei tilbake til full jobb enn de som er langtids og heltids sykmeldte, sier Bjurstrøm. (...)

Sykefraværet ned etter debatt om fravær
vg.no 22.6.2010
Sykefraværsdebatt og hyppigere bruk av graderte sykmeldinger er to av årsakene til at sykefraværet går ned, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

- Nedgangen i sykefraværet fra 7,7 prosent i første kvartal i fjor til 7 prosent i år er inspirerende, sier Bjurstrøm.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fraværet gikk ned 8,9 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Ifølge Nav er dette den største nedgangen som er registrert siden reglene ble endret i 2004.

Målt mot 2001, som er startåret for avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), er nedgangen 7,9 prosent. Sykefraværet er dermed på sitt laveste nivå på ni år her i landet. (...)

Bratt nedgang i sykefraværet
aftenposten.no 22.6.2010
Det legemeldte sykefraværet i begynnelsen av året har falt med 9,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, viser nye Nav-tall. (...)

- Tallene betyr at vi har 730.000 færre tapte dagsverk enn på samme tid i fjor. Det er likevel for tidlig å si om utviklingen i sykefraværet har snudd, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie i pressemeldingen fra NAV. (...)

Sykefraværet falt noe mer for menn (-10,4 %) enn for kvinner (-9,3 %). Dette er første kvartalet siden finanskrisen at sykefraværet blant menn har gått ned. (...)

Slappere holdninger gir mer sykefravær
aftenposten.no 20.6.2010
Mye av det økte fraværet skyldes at vi er lenger borte fra jobben når vi blir syke. Årsaken er trolig holdningsendringer, viser ny forskningsrapport. (...)

Samtidig tar de opp det brennbare spørsmålet om hva som ligger bak økningen, både i sykemeldinger og i sykefravær mer generelt. (...)

- Møt forberedt til legen

Møt forberedt til legen
nhi.no 19.3.2010
Når en timeavtale hos legen varer i knappe 12-20 minutter, er det viktig å møte forberedt.

En vanlig time på et norsk legekontor varer ikke lenger enn i 12-20 minutter. Da er det om å gjøre å få mest mulig ut av den tiden du har til rådighet. For å få et best mulig utbytte av disse korte minuttene, lønner det seg å bruke litt tid på å forberede seg til timen. (...)

- Internett og lege-pasient-forholdet

Physician Communication in the 21st Century (Legekommunikasjon i det tjueførste århundre)
JAMA. 2011;305(11):1128-1129 (March 16)
In the 20th century, physicians traditionally communicated with each other using handwritten notes in medical charts, consultant letters, telephone calls, and face-to-face conversations.1 Technological advances in communication in the first decade of the 21st century have led to the ubiquitous use of e-mail on desk-based computers as well as mobile communication devices. Smartphones now account for more than one-quarter of the US cell phone market,2 and for the past 2 years customers in that market have sent more text messages than made calls.3 It would seem that this technological progress in communication would improve continuity of care for patients. However, between the rise of the hospitalist movement, restrictions of house staff work hours, and the increasing specialization of medicine, fragmentation of care has never been greater. Is it time to rethink how physicians communicate? (...)

Internettet og læge-patient-forholdet
ugeskriftet.dk 16.8.2010
For snart ti år siden forudså mange, at Internettet ville skabe en ny patienttype, som man – alt efter temperament – kaldte ”ekspertpatienten”, der kunne gå i frugtbar dialog med lægen, eller ”overinformerede problempatienter”, som med stabler af udskrifter fra mere eller mindre lødige hjemmesider ville belaste konsultationen og udfordre lægens faglige autoritet. En omfattende litteraturgennemgang tyder på, at konsultationen påvirkes, om end foreløbig i begrænset omfang. Nettet giver mange fordele, f.eks., at patienter kan finde sammen i værdifulde netværk og støttegrupper. Men der er også problemer – ikke mindst, at kun 3 % af internetbaseret sundhedsinformation ikke er profitorienteret. Desuden påpeger forskerne, at patienter af mange grunde ikke afslører deres søgen på nettet overfor lægen. Det kan evt. føre til, at lægen og patienten får en forskellig dagsorden. (...)

Patienter går bag lægens ryg
berlingske.dk 16.8.2010
Vi søger i stor stil informationer på nettet om symptomer og sygdomme, men tør ikke sige det til vores læge. Det kan på sigt skade behandlingen. (...)

»Undersøgelser viser, at hvis både læge og patient møder med oplysninger og har en dialog omkring det, så kommer man længere med at finde ud af, hvad der er på spil. Hvis patienten omvendt får informationer hist og pist, og samspillet går fløjten, så er det min bekymring, at patienterne bliver mere forbrugerorienteret, hvilket ikke nødvendigvis gavner deres helbred,« siger Erik Riiskjær. (...)

Medicinalfirmaer sælger sig selv på sundhedssider
24.dk 15.8.2010
Kun tre procent af alle danske hjemmesider med sundhedsinformation er upåvirket af kommercielle interesser. Det offentlige må stærkere på banen, mener Forbrugerrådet

Gule, tykke negle på flere tæer, nogle steder smuldrer den. En hurtig Google-søgning afslører, at det er symptomer på negle-svamp, og at det skal behandles hos en læge.

Er det sådan, du reagerer, når du har en sygdom? Så er du ikke alene. En artikel, der offentliggøres i Ugeskrift for Læger i dag, viser, at 40 procent af danskerne ser internettet som det vigtigste sted at få information om sundhed og sygdom.

Men det er ikke problemfrit, advarer en af forskerne bag artiklen. (...)

Internett og lege-pasient-forholdet - fra "takk" til "hvorfor?"
Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 4339-41.
Sammendrag
Kombinasjonen av ny informasjonsteknologi og en økende konsumentbevissthet i befolkningen fører til mer krevende pasienter og større utfordringer for legene.

Gjennom en spørreskjemaundersøkelse har vi kartlagt i hvilken utstrekning legene mener at deres kliniske arbeid preges av kvalitetsbevisste og velinformerte pasienter, og hvordan Internett påvirker kommunikasjonen mellom leger og pasienter. I alt 1276 yrkesaktive leger (78%) besvarte skjemaet. (...)

- Noen gang undret på om legen ler av deg

Läkaren - inte alltid så proffsig
dagensmedicin.se 11.9.2008
En studie i USA som undersökt oprofessionellt agerande hos läkare visar bland annat att var femte läkare skrattat åt sina patienter bakom ryggen på dem. (...)

17 procent av de tillfrågade uppgav att de någon gång gjort sig lustiga över en patient, ibland när patienten låg sövd framför dem.

Inte särskilt professionellt kan tyckas men knappast någon större risk för patientsäkerheten.

Värre var det då med ett antal andra svar i enkäten.

13 procent av de svarande uppgav att de förfalskat patientuppgifter och 10 procent att de rapporterat en patients testresultat som normala, när de egentligen varit osäkra på resultatens betydelse. (...)

Ever wonder if your doctor is laughing at you? (Noen gang undret på om legen ler av deg)
cnn.com 10.9.2008
Survey: 17 percent of doctors had made fun of a patient with their colleagues

Laughter at a patient's expense could compromise care, expert says
Poor behavior ratings early in career mean greater risk of disciplinary action later (...)

You're sick, in the hospital, or maybe even undergoing surgery. The last thing you want to contemplate is the thought that your doctor might be making fun of your toe rings while you're anesthetized.

Hospitals want to make sure that more seasoned doctors don't promote or further unprofessional behavior.

But does it happen? Yes. According to a survey of doctors starting a residency in internal medicine, 17 percent had -- along with their colleagues--made fun of a patient, sometimes when the patient was under.

Egad. Is nothing sacred? The good news, though, is that 94% of the 110 medical interns who took the anonymous survey realized that such behavior was inappropriate, according to a research letter published in the Journal of the American Medical Association.

That means that only seven doctors in the survey thought that type of behavior was A-OK. (...)

(Anm: Participation in and Perceptions of Unprofessional Behaviors Among Incoming Internal Medicine Interns. JAMA 2008;300(10):1132-1134.)

(Anm: «Du overprøver ikke en lege». Personlige opplevelser
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:202 (29.1.2009).)

Cyberkondrikere bør ikke avvises

Cyberchondriacs should not be dismissed (Cyberkondrikere bør ikke avvises)
hc2d.co.uk 17.3.2010
Dr Anthea Martin, Senior Medical Adviser with Medical and Dental Defence Union of Scotland warns doctors against dismissing all web-wise patients as 'cyberchondriacs'. (...)

The study, led by North London GP Dr Sanjiv Ahluwalia and published in the British Journal of General Practice, is the first in the UK to look at GP attitudes to such a situation. (...)

These ranged from playing for time to openly admitting their ignorance or showing respect for the patients’ information.

But discarding that information from the patient is not a good approach.
Doctors should not dismiss web-wise patients, they should listen and consider the information presented carefully, otherwise they run the risk of missing an important medical problem. (...)

Microsoft Examines Causes of ‘Cyberchondria’ (Microsoft gransker årsaker til "cyberkondri")
NYTIMES.COM 24.11.2008
Dersom den hodepine som plager deg i dag tidlig fører til at du først foretar et nettsøk for deretter å konkludere at du må ha en hjernesvulst, kan du i stedet lide av cyberkondri. (...) (If that headache plaguing you this morning led you first to a Web search and then to the conclusion that you must have a brain tumor, you may instead be suffering from cyberchondria.)

On Monday, Microsoft researchers published the results of a study of health-related Web searches on popular search engines as well as a survey of the company’s employees.

Studien antyder at selvdiagnostisering ved hjelp av søkemotorer ofte fører til at nettsøkerne konkluderer at de lider av de verste sykdommer. (...) (The study suggests that self-diagnosis by search engine frequently leads Web searchers to conclude the worst about what ails them.)

Lider du av cyberkondri?
nrk.no 28.11.2008
Unødvendig engstelse er ofte resultatet av nettsøk på vanlige sykdomssymptomer.

Folk som sjekker hodepinen sin på nettet ender ofte med å frykte det verste. (...)

Leger kommuniserer dårlig?

Doctor and Patient, Now at Odds
nytimes.com 29.7.2008
A growing chorus of discontent suggests that the once-revered doctor-patient relationship is on the rocks.

The relationship is the cornerstone of the medical system — nobody can be helped if doctors and patients aren’t getting along. But increasingly, research and anecdotal reports suggest that many patients don’t trust doctors. (...)

“Doctors used to be the only source for information on medical problems and what to do, but now our knowledge is demystified,” said Dr. Robert Lamberts, an internal medicine physician and medical blogger in Augusta, Ga. “When patients come in with preconceived ideas about what we should do, they do get perturbed at us for not listening. I do my best to explain why I do what I do, but some people are not satisfied until we do what they want.”

Others say the problem also stems from a grueling training system that removes doctors from the world patients live in. (...)

Complaints against doctors (Klager på leger)
Editorials
BMJ 2008;336:841-842 (19 April)
Could be reduced by identifying and remedying poor communication skills early on

Clinical communication skills are at the heart of medical practice, and poor performance is an important factor in the origins of complaints and litigation.1 2 A recent study from Canada shows that poorly performing doctors can be identified early in their careers and possibly given targeted support and appropriate further training.³ (...)

Ny undersøkelse:
Livsfarlig feilkommunikasjon
vg.no 14.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at pasienter stadig feilbehandles. I verste fall kan det føre til dødsfall.

Når eldre pasienter skrives ut fra norske sykehus skal de følges opp av fastleger, hjemmepleiere og helsepersonell på hjemstedet sitt.

Men får de riktig og trygg oppfølging?

En undersøkelse av innleggingsbrev og utskrivingsbrev fra St. Olavs Hospital i Trondheim viser at kommunikasjonen slett ikke er så bra, ifølge forskning.no (...)

Leger kommuniserer dårlig
side2.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Leger samhandler dårlig
forskning.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Krever god kommunikasjon
Pasienter må noen ganger forholde seg til både sin egen primærlege og til leger på lokalsykehus og sentralsykehus dersom behandlingen krever det. Flere leger deler dermed ansvaret for pasienten.

Dette stiller store krav til god kommunikasjon mellom de ulike legenivåene for en rask og god behandling, og norske helsemyndigheter ønsker å forbedre samhandlingen mellom de ulike legenivåene i det nasjonale helsesystemet. (...)

Bevisbasert forskrivning

Evidence based prescribing (Bevisbasert forskrivning)
Editorial (Lederartikkel)
BMJ 2005;331:247-248 (30 July) (British Medical Journal)
Bevisbasert forskrivning...

Er målet, men forskriverne trenger fremdeles opplæring, erfaring, og sunn fornuft (Is the goal, but prescribers still need education, experience, and common sense)

Bevisbasert medisin er blitt definert som "den samvittighetsfulle, uforbeholdne, og veloverveide bruk av de nyeste og beste bevis for beslutninger angående omsorgen for de enkelte pasienter."¹ Ikke mange områder innen medisinsk praksis har følt effektene av denne tendens mer tydelig enn forskrivning. Inntil nylig kunne leger forskrive legemidler uten å engste seg for at deres valg skulle komme til å bli bedømt mot akkumulert bevismateriale i verdenslitteraturen. Nå er forskriverne i tiltagende grad forventet å fremlegge bevis for sine beslutninger.² Entusiasme for bevisbasert forskrivning er velkommen og bør føre til sikrere og mer effektiv bruk av legemidler. Men det skaper også noen alvorlige problemer for forskriverne. (Evidence based medicine has been defined as "the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients."1 Few areas of medical practice have felt the effects of this movement more clearly than prescribing. Until recently doctors could prescribe medicines without worrying that their choices might be judged against evidence accumulated in the world's literature. Now, prescribers are increasingly expected to back up their decisions with evidence.2 Enthusiasm for evidence based prescribing is welcome and should lead to safer and more effective use of medicines. But it also poses some real problems for prescribers.)

Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon, som underbygger daglige beslutninger om forskrivning, når denne finner sted. En løsning er å anskaffe moderne informasjonsteknologisystemer på konsultasjonsværelse eller ved sengeleie.³ Men selv disse kan gi for mye ufiltrert informasjon inkludert noen originale vitenskapelige undersøkelser, noe veiledning utledet fra forskning, og noen ubekreftede meninger. Den moderne forskriver vil måtte avgjøre hvilke data som er de mest pålitelige, nøyaktige, og som representerer ekte bevis snarere enn gjetninger. (...) (Reliable information to underpin everyday prescribing decisions at the point of prescription is hard to find. One solution is to provide modern information technology systems in the consulting room or at the bedside.3 But even these may deliver too much unfiltered information including some original research, some guidance derived from research, and some unsubstantiated opinion. The modern prescriber has to decide which data are the most reliable, accurate, and representative of true evidence rather than conjecture.)

Foretrekker fastlege med e-tjenester

Norsk pasientundersøkelse:
Foretrekker fastlege med e-tjenester
digi.no 16.11.2006
Fastleger som kan tilby e-helsetjenester, vil bli foretrukket av pasienter som vil bytte lege.

Hver tredje nordmann legger vekt på at legen kan tilby e-helsetjenester hvis de skal bytte lege. Det viser en undersøkelse utført av Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø.

Undersøkelsen viser også at bruken av Internett til helseformål er raskt økende her til lands, selv om leger og annet helsepersonell er fortsatt den viktigste kanal for helseinformasjon. (...)

Ønsker å maile med legen
tidsskriftet.no 17.8.2006
Pasienter er positive til å kommunisere med legen og legekontoret sitt via e-post. De vil til og med betale for et slik tilbud. Utfordringen er at noen grupper faller utenfor.

Det viser en amerikansk studie publisert i BMC Medicine. Mer bevisste pasienter, økte krav til oppfølging og forebyggende medisin og økt bruk av e-post blant folk flest gjør det relevant å vurdere dette som et kommunikasjonsmiddel, skriver forfatterne av studien. Ifølge en tidligere undersøkelse har amerikanernes bruk av e-post økt fra 9 % i 1995 til 74 % i 2005. (...)

Assymetrisk kommunikasjon

Tolk søkes til reklamebransjen
propaganda-as.no 4.5.2006
Vi lever av kommunikasjon, men kundene våre skjønner ikke språket vårt. (...)

For litt siden hørte jeg filosof Henrik Syse snakke om assymetrisk kommunikasjon. Dette er kort fortalt når den ene parten snakker om en sak som rutine, mens den andre parten forholder seg til saken som noe nytt. Syse satte ord på et bransjeproblem: I møte med kunder, representerer vi noe fremmed. Vi slår ikke i gjennom med vårt mantra om engasjerende historie, troverdige karakterer, og sympati for avsender. Internt i en bransje der begrepet magefølelse er et faguttrykk, er dette velklingende argumenter. Men for kunden vi snakker til, er det lite troverdig, og lite konkret. Hvordan oversettes magefølelse til harde verdier? Veien virker lang fra målt liking til dokumentert salg i butikk. Sett fra utsiden defineres vårt fag knapt nok som fag. ”Reklame er ingen utgift, men en investering”, sier vi. Vel, når reklameinvesteringen ikke snakker slik investeringer pleier, gjenkjennes det ikke som en heller. (...)

Annonsører må på sin side erkjenne ansvaret for utviklingen av en annen samtale, nemlig samtalen mellom markedskrefter og mennesker i det offentlige rom. (...)

(Anm: Ifølge den forskning som foreligger har leger en tendens til ukritisk å formidle legemiddelfirmaets (legemiddelkonsulentens) reklamebudskap, hvilket innebærer at pasienter vil måtte forholde seg til en såkalt "assymetrisk informasjon," dvs. en informasjon som er lagt opp etter prinsippet "Sell, don't tell" ("Selg, ikke fortell").)

Informert samtykke (informasjon om risiko) ( - Mer enn bare en pasients underskrift)

Fra informert til fordekt samtykke?
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2212
De siste 20 årene har pasientinformasjonsskriv i kreftstudier blitt dobbelt så lange. Denne utviklingen krever mer kompetente lesere og kan føre til at et informert samtykke ikke er reelt.

Pasientinformasjonsskriv for kliniske kreftstudier er lange og komplekse og vanskelige å lese og forstå. Vi ønsket å undersøke om lengden og innholdet har endret seg de siste 20 årene (1). (...)

Dagens skriv er så lange og kompliserte at man kan spørre om de fyller sin egentlige hensikt. Dette er en internasjonal utvikling som sannsynligvis skyldes at juridiske aspekter er blitt minst like viktige som de etiske. Det er behov for klarere internasjonale retningslinjer som sikrer lesbare pasientinformasjonsskriv og dermed større mulighet for å innhente et reelt informert samtykke. (...)

Do patients want a choice and does it work? (Ønsker pasienter et valg og virker det?)
BMJ 2010; 341:c4989 (14 October)
The government in England wants to give patients more choice about their health care. But Angela Coulter argues that treatment choice is more popular with patients than provider choice, with much greater evidence of benefit (...)

In contrast, evidence about the effects of engaging patients in treatment choices has accumulated over some time, but the findings have been largely ignored. Although only a small minority of people want to switch providers, patient surveys show a large unmet demand for greater involvement in treatment decisions that has persisted over the past eight years (figure). The government’s determination to introduce wider choice and shared decision making may be challenging to implement. (...)

Informert samtykke - en sentral utfordring for helsetjenesten
Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127 (18.6.2007)
Å tilpasse beslutningsprosessene til pasientens forutsetninger og ønsker og å vurdere pasientens samtykkekompetanse er noen av de mest sentrale etiske utfordringene helsetjenesten står ovenfor.

Det konkluderer Reidar Pedersen og kolleger ved Universitet i Oslo i en oversiktsartikkel i siste nummer av Tidsskriftet. (...)

More than just a patient's signature (Mer enn bare en pasients underskrift)
Los Angeles Times 8.8.2005
Informert samtykke bør innebære at man setter seg ned sammen med legen og stiller spørsmålene du trenger for å gjøre en pålitelig beslutning. Skjemaer bør være det siste, ikke det eneste, trnn. (Informed consent should involve sitting down with the doctor and asking the questions you need to make a solid decision. Forms should be the last, not the only, step.)

Att kommunicera nytta–risk i dialogen mellan förskrivare och patient
Läkartidningen 2005;102(21):1619
Indragningen av rofecoxib och möjliga hjärt-kärlrisker med höga doser av celecoxib har aktiverat debatten om direktreklam för receptbelagda läkemedel till allmänheten. På basen av ett antal amerikanska exempel diskuteras temat i en översikt i New England Journal of Medicine. Vilken effekt har direktreklam till allmänheten på läkare–patientförhållandet? Vilken översyn gör läkemedelsmyndigheten FDA av annonsering av receptbelagda läkemedel?

(Anm: rofecoxib (Vioxx).)

Att kommunicera nytta–risk i dialogen mellan förskrivare och patienter är ett vardagsdilemma för läkare. Som kliniker tvingas vi dagligen fatta beslut som kräver nytta–riskvärdering vid läkemedelsbehandling. Dessa beslut är vanskliga av flera olika skäl. Hur informerar vi t ex om en sekundärprofylaktisk effekt som kan erhållas bara hos några individer i en grupp men där alla löper en risk för biverkningar?

Dessa frågor diskuteras, och förtjänar att diskuteras alltmer, både mellan förskrivare och i vår dialog med välinformerade patienter. (...)

Legen i dataverdenens jungel

Legen i dataverdenens jungel
aftenposten.no 12.8.2005
PER EGIL HEGGE
OVERVELDENDE: Årlig kommer det to millioner biomedisinske artikler i fagtidsskrifter - ca. 6000 pr. dag. Hvem har da oversikten?

Ett av Norges mest leste tidsskrifter - med et opplag som er over fire ganger Samtidens - utgis av Den norske lægeforening. I sommer begynte det en artikkelserie om almenmedisin, og den holder bladets vanlige høye nivå.

I to artikler har Per Hjortdahl, som er professor i almenmedisin og samfunnsmedisinske fag, tatt for seg noen av dataalderens problemer, spesielt med henblikk på legens håndtering av en ny gruppe: de pasienter som blir eksperter på sin egen sykdom. Den kunnskap de søker, ofte desperat, ligger et par tastetrykk unna. Tungt lastet med den kommer de til en lege som kanskje er almenpraktiker og ikke vet spesielt mye om det pasienten nettopp har lært.

Men har han eller hun lært det? Eller har pasienten misforstått? Eller øst av grumsete kilder? For på Internett flyter mye rart rundt.

For professor Hjortdahl er denne problemstillingen en inngang til en drøftelse av legens nye rolle. Så tidlig som i 1910 skrev William Mayo (som ga navn til en verdensberømt klinikk i Minnesota) at almenpraktikeren var ferdig. Kunnskapsmengden var allerede så stor at ingen kunne ha oversikt over det medisinske fagfelt.

Det var da, det. I vårt tiår, nesten 90 år senere, kommer det to millioner fagmedisinske artikler pr. år, fordelt på 20 000 tidsskrifter. Man trenger ingen elektronisk regnemaskin for å begripe at oversikt da blir et fantasibegrep.

Her ser professor Hjortdahl en ny psykologisk og faglig situasjon, en vektforskyvning med følger: "Jeg er ikke opplært gjennom legerollen til å være ydmyk," skriver professor Hjortdahl, men dokumenterer at han har lært seg det likevel.

Så er det å håpe at hans studenter også lærer det, både av hensyn til dem selv og de pasienter de skal møte i den nye hverdag i datajungelen. For ett av de mer interessante medisinske eksperimenter en legmann kan foreta her i landet, er å forsøke å fortelle en lege noe han ikke vet. Reaksjonen er ikke forutsigbar. Den kan spenne over hele registret fra vennlig og oppriktig interesse med oppfølgingsspørsmål og ivrig notering, til "pell deg ut".

I nærheten av det sistnevnte ytterpunkt ligger en artikkel som sto i Aftenposten 22. juli, skrevet av professor dr. med. Kjell Hole. Den omhandler naturmedisin. Poenget i denne forbindelse er ikke professorens skepsis til oppfatninger, diagnoser og behandlingsmåter som ligger utenfor skolemedisinens rammer. Den er han ikke alene om, og denne skepsis kan det argumenteres for. Men Hole, som i avisens leserbrevspalte har fått en røffere medfart enn de fleste, bruker en tone som kan tyde på at ydmykhet ikke inngikk i hans pensum, og han reflekterer et sett holdninger som legene ikke bør tro de kan ta med seg inn i neste sekel.

"Det er ikke nødvendig med forskning for å fastslå at mye av det som markedsføres som alternativ medisin, best kan karakteriseres som overtro og tøv," skriver han. Ikke utenkelig at mye er tøv. Men hva? Og hva er det motsatte av tøv? For 75 år siden var det tøv at senkning kunne fortelle noe om sykdomstilstander, og de som trodde det, ble hånet. For 30 år siden var akupunktur ren overtro. Siden ble endorfinene oppdaget, kanskje gjennom forskning som en og annen av Holes meningsfeller ville ha betegnet som unødvendig.

Et mindre kjent tilfelle fra 1990-årenes Norge gjelder en pasient hvis ektefelle (høyt plassert i statsadministrasjonen) fant frem til materiale om en ny behandlingsmetode for en livstruende sykdom. Vedkommendes samfunnsstatus gjorde det vanskelig å avfeie ønsket om behandling, enda metoden var svært ukonvensjonell og eksperimentell. Den er nå akseptert som ett av de store gjennombrudd på dette feltet.

Slik flyttes grensene, og man skal ikke lese mye medisinsk historie for å se at eksperter har bommet, der som på andre fagområder. Eller for å sitere en av verdens ledende fødselshjelpere og gynekologer: "Hver gang jeg som spesialist har tatt feil, er det skjedd fordi jeg ikke har villet høre hva vanlige mennesker har forsøkt å fortelle meg."

Ydmykheten overfor de feil vi gjør, overfor det vi ikke vet, kombinert med vilje til nysgjerrighet, er en drivende kraft i all forskning, i medisin som i andre vitenskaper. Dødsangst og store plager er en annen drivkraft, og med teknologien på skrivebordet kan den nå være med på å skaffe pasienten en ekspertise som ligger på, eller til og med over, legens nivå.

Ydmykhet overfor dette nye fenomen, vilje til å lære å møte det, og lære å vurdere hvor mye eller lite pasienten har skjønt, blir en del av pensum. Eller med professor Hjortdahls ord: "I økende grad blir pasientene like velutdannede som legen, og kan i mange tilfeller det samme eller mer om spesifikke medisinske områder enn almenpraktikeren. Lege-pasient-forholdet, almenmedisinens bærebjelke, vil endre seg fundamentalt. For å møte denne utfordringen må vi skolere oss i de nye pedagogiske oppgavene, og vi må utnytte den nye informasjonsteknologien for raskt å kunne supplere og oppdatere vår fagkunnskap."

Adherence to (or compliance with)

NEJM 2005;353:487-497(August 4)
Adherence to Medication. (...)

Tilslutning til (eller etterlevelse av) et medisinsk behandlingsopplegg er vanligvis definert som den utstrekning som pasienter inntar medisiner som er forskrevet av helsepersonell. Ordet "tilslutning" er foretrukket av mange innen helsevesenet, fordi "etterlevelse" antyder at pasienten passivt følger legens ordrer og at behandlingsplanen ikke er basert på en etablert terapeutisk allianse eller kontrakt mellom pasienten og legen. Begge betegnelser er ufullstendige og ikke-informative beskrivelser av atferd for medisinering. (Adherence to (or compliance with) a medication regimen is generally defined as the extent to which patients take medications as prescribed by their health care providers. The word "adherence" is preferred by many health care providers, because "compliance" suggests that the patient is passively following the doctor's orders and that the treatment plan is not based on a therapeutic alliance or contract established between the patient and the physician. Both terms are imperfect and uninformative descriptions of medication-taking behavior.)

Kan leger si opp en pasient?

Nekter å behandle bråkete pasienter
aftenposten.no 4.8.2006
En allmennlege i Bergen har bedt flere av sine pasienter om å finne seg ny fastlege. Årsaken er at de er så bråkete at de skremmer hjertepasientene på venterommet. (...)

Utvelgelsen av pasienter er imidlertid ikke populær hos Statens helsetilsyn, som vurderer å gi begge legene advarsler.

– Leger har i utgangspunktet ikke anledning til å velge hvem som skal stå på pasientlisten. Det er pasienten som skal velge fastlege, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn.

Saken er nå under behandling hos Helsetilsynet. Bakgrunnen for at saken havnet hos Helsetilsynet, var en klage fra en av pasientene som ble «sagt opp» i fjor sommer. Etter å ha lagt igjen flere beskjeder på Fosses telefonsvarer, ble mannen oppringt av legesekretæren, som kunne fortelle at han ikke lenger var ønsket som pasient hos fastlegen sin. (...)

Kan man si opp en pasient?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005 (30.9.2005)
Ifølge leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf), Jan Emil Kristoffersen, kan du ikke det.

– Leger med fastlegeavtale har ingen rett til å si fra seg ansvaret for en pasient som står på listen. I utgangspunktet ser ikke vi på det som problematisk, men det vil alltid være pasienter man ikke kommer overens med, eller som på grunn av sin psykiske tilstand blir voldelige eller truende, sier Kristoffersen. (...)

Men når pasienter er «vanskelige», eller man ikke finner noen løsning sammen, kan det være greit å bare være ærlig.

– Legen er i sin fulle rett til å si til pasienten at «nå kommer vi ikke lenger, kanskje du bør vurdere en annen lege». Jeg har gjort det selv et par ganger. Resultatet er ofte at man får en bedre dialog med pasienten, bare ved å si det rett ut, sier Kristoffersen.

Ifølge nestleder i Rådet for legeetikk, Ragnar Hotvedt, berøres ikke akkurat denne problemstillingen i Etiske regler for leger.

Should a Doctor Fire a Patient? Sometimes It Is Good Medicine
New York Times 27.9.2005
Bosses dismiss employees. Spouses divorce each other. Patients leave their doctors. But can doctors ever fire their patients?

This is not a topic most doctors like to talk about openly. Sure, many physicians I know, myself included, have occasionally wanted to fire a difficult or abusive patient, but no one really knows how often it happens.

Vanskelige leger

Bad med students, bad docs
usatoday.com 21.12.2005
Physicians disciplined by state medical boards were three times more likely to have shown unprofessional behavior while in medical school than those with no discipline records, a study in today's New England Journal of Medicine finds.

Being a Patient (Å være pasient)
When the Doctor Is in, but You Wish He Weren't (Når legen er inne, men du ønsker han ikke var det)
The New York Times 30.11.2005
Joanne Wongs lege fant riktig nok ut hva som feilet henne. Me han ville ikke fortalte henne det ikke. (Joanne Wong's doctor correctly figured out what was wrong with her. But he would not tell her.)

Fru Wong, en softwareingeniør i Sunnyvale, Calif., hadde mavsmerter og kvalme. Hennes lege ba henne å ta en blodprøve, eskortere henne deretter ut av sitt kontor, og ignorerte henne da hun spurte om hva testen var for. (Ms. Wong, a software engineer in Sunnyvale, Calif., was having abdominal pain and nausea. Her doctor told her to have a blood test, then ushered her out of his office, ignoring her when she asked what the test was for.)

"Testen kom tilbake, og han sa at jeg har en virus," sa fru Wong. "Han sa, "Ta denne medisin i to uker."' Jeg spurte, "Hvilken type virus gar jeg? Hvordan fikk jeg detr?' Men han bare sa, "Ta medisinen og komtilbake o to uker." ("The test came back, and he said I have a virus," Ms. Wong said. "He said, 'Take this medicine for two weeks.' I asked, 'What kind of virus do I have? How did I get it?' But he just said, 'Take the medicine and come back in two weeks.' ")

To uker senere, følte hun seg fremdelsesykl. "Han sa, "Du er bra , du er bra," Sa fru Womg. "Jeg sa, "Fortellmeg i det minste navnet på viruset." Men, sa hun, "Han bare klappet meg på skuldra og sendte meg ut," fortalte henne å komme tilbake om tre måneder for nok en blodprøve. (Two weeks later, she still felt ill. "He said, 'You're fine, you're fine,' " Ms. Wong said. "I said, 'At least tell me the name of the virus.' " But, she said, "He just patted my shoulder and sent me out," telling her to return in three months for another blood test.)

Kanskje, sa fru Wong, ikke legen ønsket å bruke tid tilå snakke med henne, eller kanskje han brukte hennes kinesiske aksent som unskyldning og tenkte hun ikke ville forstå. Uansett oppsøktehun aldri mer den legen. Da hun fikk sin medisinske journal, fant hun ut at hun hadde hepatitis A, en viral leverinfeksjon. (Perhaps, Ms. Wong said, the doctor did not want to spend the time to talk to her, or perhaps he was put off by her Chinese accent and thought she would not understand. In any event, she never returned to that doctor. When she got her medical records, she learned that she had had hepatitis A, a viral liver infection.)

Fru Wong støtte på en bane of den medisinske profeson: den vanskelige lege. Disse leger kan være arrogante eller uforskammet, egenmektig eller avvisende. De driver bort pasienter som trenger hjelp, og noen er blitt magneter for erstatningskrav for feilbehandling angår. (Ms. Wong had come across a bane of the medical profession: the difficult doctor. These doctors may be arrogant or rude, highhanded or dismissive. They drive away patients who need help, and some have been magnets for malpractice claims.)

(Anm: hepatitt type A; smittsam gulsott, ein akutt virussjukdom som helst kjem hos barn eller unge; smittar gjennom mat eller drikke; etter 2–3 vekers inkubasjonstid kjem det feber, sjukdomskjensle, mangel på matlyst (anorexia), kvalme, smerter øvst i magen, etter kvart gulfarge i hud og slimhinner, kløe, mørk urin og lys avføring og storleiksauke av levra; sjukdommen brukar vera godarta. EN hepatitis A. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Pasientsentrert kommunikasjon

Allmektig eller avmektig lege?
John Nessa Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3080 (17.11.2005)
Idealet om pasientsentrert kommunikasjon må ikkje føre til at legen let vere å bruke profesjonell autoritet til å påverke pasienten. (...)

Det skal ikkje mykje refleksjon til før ein oppdagar at ei behandling som alltid er i samsvar med pasientens verdiar, føreset ein tafatt og handlingslamma lege som har lite å bidra med. Då hjelper det ikkje å vere flink til å lytte. Eg tenkjer til dømes på alle som gjerne vil ha B-preparat. Og eg tenkjer ikkje minst på alle dei helsepedagogiske oppgåvene legane har for å prøve å få folk til å endre livsstil. Eit vesentleg element er då ikkje berre å «involvere pasienten i den utstrekning pasienten selv ønsker det» (2), men også å påverke pasienten og å utfordre og problematisere pasientens verdiar. Av og til er det på sin plass å realitetsorientere, både om risiko og potensial for forandring. Av og til handler det om å hjelpe pasienten til å ville, handle, ta ansvar og sjøl ta styringa over livet sitt. (...)

Informasjonsteknonlogi

IBM og i3 Archive:
Pasient-rettet helseportal
digi.no 23.11.2005
- IBM og i3 har utviklet teknologi for helseportaler med selvbetjening for pasientene. (...)

Med godkjennelse fra amerikanske myndigheter, og i samarbeid med 24 sykehus, har IBM og i3 Archive, en spesialist på databaser til helsesektoren, lansert en helseportal for mammografiske undersøkelser.

Portalen MyNDMA gir pasientene fri og sikker adgang til alle data, inklusive bilder, fra alle mammografiundersøkelser de har hatt, med alle relaterte opplysninger over tid. Portalen er pasientenes inngangsport til verdens største elektroniske mammografiarkiv, kjent som National Digital Medical Archive (NDMA). (...)

Portalen MyNDMA ble lansert for en måned siden. Den gir pasientene tilgang til alle opplysningene om dem, og sikrer at de alltid har tilgang til alle opplysningene når de for eksempel søker råd hos en lege som ikke kjenner dem fra tidligere.

Ifølge den ideelle organisasjonen breastcancer.org løser MyNDMA alle de tidligere hindringene mot rask og effektiv overføring av pasientopplysninger.

MyNDMA sikrer også pasientene kontroll over i hvilken utstrekning forskere og leger skal gis tilgang til opplysningene om dem.

Teknologisk sett bæres NDMA-databaser av xSeries-servere i en grid-løsning med DB2 og EXP300 lagringsenheter.

Bruk av IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i staten, 2. kvartal 2005
ssb.no 23.11.2005
Forventer bedre tjenester med IKT
Over 90 prosent av foretakene forutsetter økt kvalitet på tjenestetilbudet ved innføring av nye IT-systemer. På tross av at nesten samtlige foretak benytter antivirusprogram og brannmur, hadde 36 prosent av foretakene opplevd virusangrep som hadde ført til tap av data eller arbeidstid i løpet av det siste året. (...)

IT-sikkerhet høyt prioritert
Om lag 44 prosent av foretakene hadde opplevd sammenbrudd i forbindelsen til Internett eller andre eksterne nettverk i løpet av det siste året. Videre oppga 36 prosent at de hadde opplevd virusangrep, ormer eller lignende som hadde resultert i tap av data eller arbeidstid. IT-misbruk av økonomisk karakter som for eksempel bedrageri eller manipulasjon av data, hadde forekommet hos 2 prosent av foretakene.

Sikkerhetstiltak knyttet til IT er høyt prioritert. Mest utbredt er løpende abonnement på antivirusprogram og brannmur, som benyttes av henholdsvis 99 og 96 prosent av foretakene. "Intrusion detection"-programmer er minst utbredt og ble benyttet av 65 prosent av foretakene. Dette er program som benyttes til å avdekke og varsle om uønsket datatrafikk. Generelt var det en større andel foretak som hadde iverksatt de ulike sikkerhetstiltakene i 2005 enn året før.

Ubrukte legetimer

100.000 ubrukte legetimer
nrk.no 6.2.2006
Tusenvis av pasienter møter ikke til avtalt time på sykehusene her i landet. Dermed blir ventetiden for andre pasienter mye lengre.

Nesten 100.000 timer stod ledig ved landets åtte største offentlige sykehus i fjor, viser tall NRK har samlet inn.

Bare ved Ullevål universitetssykehus glemte 20.700 pasienter avtalene sine.

- Det er frusterende når folk ikke møter til timene sine, sier avdelingsleder ved ortopedisk poliklinikk ved sykehuset, Anne Christine Brekke.

Hun forteller at sykepleierne bruker mye tid og krefter hver dag på å prøve å spore opp pasienter som aldri dukker opp. Klinikken sender brev og ringer pasientene.

- Hvis vi får tak i dem, sier de som oftest at de bare har glemt timen, sier Brekke. Hun er spesielt oppgitt over hvor lange ventelistene blir når folk ikke avbestiller timene sine, men bare uteblir. (...)

Koster minst 30 millioner
Ingen av sjukehusene klarer å si nøyaktig hva glemsomme pasienter koster dem hvert år. Grunnen er at noen spesialister er dyrere enn andre. Det billigste anslaget ligger på ca 300 tapte kroner per time.

Dersom alle timene som stod tomme ved landets åtte største sjukehus i fjor var av denne billige type, tapte sykehusene til sammen nesten 30 millioner kroner. Men dette er bare et svært forsiktig regnestykke og tallet ligger trolig mye høyere. (...)

It's not what you say but how you say it

It's not what you say but how you say it
Shortcuts from other journals
BMJ 2007;334:1344 (30 June)
It is the job of the modern doctor to give patients the facts about a treatment, so they can make up their own minds about whether to accept it. But the facts—usually benefits and risks—can be framed in many different ways, and the method you choose could have a profound impact on the patient's enthusiasm for treatment. In one study, people were most likely to accept preventive treatments when they were given the number needed to treat (the average number of patients who must be treated to prevent one event). They were significantly less keen when the same treatments were described in terms of their potential to postpone, not prevent, disease. (...)

Legen har ansvar for forsvarlig tolketjeneste

"Prevensjon" ble "sterilisering"
aftenposten.no 3.10.2008
Kvinnen ba legen om prevensjon, men tolken oversatte med at hun ba om å bli sterilisert. Nesten én av to ansatte i Barnevernet har hatt dårlige erfaringer med tolker. (...)

En rapport som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort, avdekker store svakheter blant tolker. Undersøkelsen er gjort blant over tusen ansatte i Barnevernet. Barnevernstjenesten er i dag storforbruker av tolker, sammen med helsevesenet, politiet, utlendingsmyndighetene og domstolene. (...)

Legen har ansvar for forsvarlig tolketjeneste
helserevyen.no 23.10.2007
Bare én av fire fastleger er kjent med at de har ansvaret for å bestille kvalifisert tolk. Dermed skjer det alt for ofte at en nær pårørende blir sittende med tolkefunksjon under konsultasjonen.

Åtte av ti fastleger svarer at det er vanlig å benytte familiemedlemmer, inkludert barn, eller en person fra pasientens eget miljø isteden for tolk, melder Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDi), og viser til en undersøkelse direktoratet har utført blant 1596 fastleger. Dette antallet utgjør 42 prosent av alle fastlegene i landet. (...)

Diverse artikler

Physicians And Nurses Caring For Pediatric Patients Communicate Better In Small Teams, Study Finds
medicalnewstoday.com 3.5.2011
Grouping pediatric resident physicians and nurses into unit-based teams is associated with improved frequency and quality of communication, according to a report in the May issue of Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, one of the JAMA/Archives journals. (...)

(Anm: Unit-Based Care Teams and the Frequency and Quality of Physician-Nurse Communications. Arch Pediatr Adolesc Med. 2011;165(5):424-428
(May).)

Patient-Physican Communication
JAMA. 2011;305(17):1802-1803 (May 4)
The last few decades have witnessed incredible progress in the scientific underpinnings of medicine. New discoveries and innovations have created sophisticated tools and technologies that have changed the way diseases are diagnosed and managed. Ironically, some of these technologies have taken precedence over one of the most important skills of the compassionate physician—the art of listening to the patient. Patients often experience physicians as being too busy to listen and too distant to care. Consumer Web sites abound with criticisms about physicians' deficiencies in communication skills. This appears equally true in Canada and in the United States, despite the major differences in their health care systems. (...)

Internet-based cognitive-behavioural therapy for severe health anxiety: randomised controlled trial
Br J Psychiatry. 2011 Mar;198(3):230-6.
BACKGROUND: Hypochondriasis, characterised by severe health anxiety, is a common condition associated with functional disability. Cognitive-behavioural therapy (CBT) is an effective but not widely disseminated treatment for hypochondriasis. Internet-based CBT, including guidance in the form of minimal therapist contact via email, could be a more accessible treatment, but no study has investigated internet-based CBT for hypochondriasis. (...)

CONCLUSIONS: Internet-based CBT is an efficacious treatment for hypochondriasis that has the potential to increase accessibility and availability of CBT for hypochodriasis. (...)

Dålig på svenska – missade hjärtinfarkt
dagensmedicin.se 7.4.2011
Hyrläkarens svenska var för dålig. Han förstod därför inte hur ont 66-åringen hade. Tre dagar senare var mannen död till följd av hjärtinfarkt.

Både den värmländska vårdcentralen, hyrläkaren och Sjukvårdsrådgivningen får nu kritik från Socialstyrelsen, som har granskat ärendet.

I maj förra året fick 66-åringen kraftiga smärtor i armarna som strålade ut mot hals och nacke, och han sökte därför hjälp flera gånger, skriver Värmlands Folkblad. (...)

Lost in translation: be aware of patients’ lives
BMJ 2011; 342:d1253 (28 February)
I was working in a village on the shores of Lake Malawi. The queues were long and were growing because there was an outbreak of dysentery in the village. It seemed that many of the cases came from an area of the village known as the “big market,” and I had gone to great lengths to advise all parents that they must boil the water before drinking it. However, I seemed to see the same parents bringing in their children one after the other. Frustration built up, and, finally, when one woman returned for the third time with another child with bloody diarrhoea I became irate.

I asked Dorothy, the translator, to ask the woman why she had not boiled her water and to tell her that it was her fault that her children were getting sick because she was not boiling the water. A long discussion followed between the two women with much gesticulation and pointing at the foreign doctor. At the end Dorothy said to me, “She is sorry: she will boil the water.” (...)

It can be frustrating to learn that patients have not been following our instructions. It dents our pride and causes us to blame the “stupid patients” for their ills. However, it also gives us a secret satisfaction to learn that the cause of their continued illness is not a failure of our treatment but the result of their own actions. Sometimes this feeling is misplaced. (...)

Kan få videotime med legen
ba.no 10.2.2011
Legekonsultasjon via internett? Det kan bli en mulighet, når Nasjonal Helseportal på nett nå etableres.

Nasjonal Helseportal skal være i drift i juni, et arbeid regjeringen nå har satt i gang. Hensikten er blant annet å gjøre det enklere for folk å få tilgang til egne helseopplysninger via nett.

– Dette er et svært viktig tilbud til befolkningen, sier helsepolitiker Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (...)

Doctor who received £1.2m from patient’s estate is struck off (Lege som mottok 1,2 millioner pund fra pasient har mistet legebevillingen)
BMJ 2011; 342:d335 (19 January)
A psychiatrist who accepted £1.2m (€1.4m; $1.9m) from the estate of a vulnerable patient has been struck off by the General Medical Council for behaviour that “would appal other medical practitioners and shake the confidence of the public in the profession.”

Peter Rowan, 62, a private practitioner in Harley Street, central London, prescribed “excessive amounts” of benzodiazepines to Patricia May, a former actor who had had anorexia for more than 30 years when she died, aged 66, in 2003 after a fall at her home.

A GMC fitness to practise panel found that his prescribing practices risked her becoming dependent on the treatment and becoming vulnerable to dizziness, which could cause falls and fractures, given that she had osteoporosis. Dr Rowan is not blamed for her death, which an inquest found was caused by respiratory disease. (...)

Lege arvet milliongård fra pasient
nrk.no 18.1.2011
Et lege-ektepar må møte i retten etter at de fikk testamentert en gård fra en avdød pasient. Lege Reidar Gjøtterud var både behandlende lege og hjelpeverge for avdøde.

Arven er et attraktivt gårdsbruk i Høydalsmo i Telemark, og slektninger krever at testamentet blir kjent ugyldig.

Legens advokat, Bjørn Dyrland, mener arven ikke er i strid med Helsepersonellloven.

– Helsepersonelloven har noen regler om at man bør unngå denne type testamentering, men denne bestemmelsen er ikke absolutt. Den åpner også for det unntaket om at gaven er motivert ut i fra andre motiver enn den profesjonelle, som er tilfelle her, sier han til NRK.no. (...)

Forbyr lydopptak på legestudiet
aftenposten.no 6.10.2010
Fakultetsledelsen ved Universitetet i Bergen har innført opptaksforbud på forelesning. - Gammeldags, mener medisinstudentene.

- Hvis det hjelper oss, så hvorfor ikke? spør Cecilie Netland, medisinstudent på andre året ved Universitetet i Bergen til bt.no.

Hun og medstudent Andreas Nøttveit er blant dem som ønsker seg muligheten til å ta opp forelesninger på lydfiler.

- Det er et fint hjelpemiddel for å kunne repetere stoffet før eksamen, sier Netland. (...)

- Av hensyn til pasientene
Nina Langeland, dekan på det medisinsk-odontologiske fakultet, sa tvert nei til lyd- og videoopptak på forelesninger da problemstillingen ble tatt opp for kort tid siden.

- Hvis det blir gjort opptak er det en risiko for at det legges ut på nett. Da ville vi måtte kutte ut alle pasientkarakteristikker og potensielt sensitive opplysninger i undervisningen. Det ville ha svekket kvaliteten på undervisningen, sier Langeland.

Hun sier det er et mål å ha flere pasienter med i forelesningene også de to første årene.

- Betyr dette at du ikke har tillit til at studentene overholder taushetsplikten?

- Det har ikke med tillit å gjøre, men forpliktelser overfor pasientene. Pasientvernet må gå veldig høyt, og betyr mer enn at studentene kunne fått det marginalt bedre. (...)

- Håpløst 80-talls med diskett
nrk.no 1.10.2010
Når legen din skal få opplysninger om deg fra andre blir det sendt i posten - på en god gammeldags diskett.

– Jeg synes det er sjeldent gammeldags, det er ikke ofte en ser disketter i dag. Det er litt tilbake til 80-tallet, sier fastlege Unni Aarnes i Bergen. (...)

Rask informasjon
Da den nye samhandlingsreformen for HelseNorge ble vedtatt var følgende ting viktig:

Rask informasjonsflyt mellom lege, sykehus, Nav og helsedirektoratet.

Dette førte til at legene måtte investere i det elektroniske kommunikasjonssystemet Norsk helsenett, mens myndighetene selv altså ligger etter.

– Vi er pliktig til å være med i dette, og vi har måttet betale det meste selv, sier Aanes.

Også Allmennlegeforeningen reagerer kraftig på dette.

– Innføringen av IKT i helsevesenet er utilfredsstillende, sier leder i foreningen, Trond Egil Hansen. Han mener at helsetjenestene ikke får den kvaliteten den kunne hatt dersom dette var organisert bedre. (...)

In Reporting Symptoms, Don’t Patients Know Best?
nytimes.com 12.4.2010
About six years ago, my doctor gave me some samples of a drug to treat pain from an injury. I took it for a few days and then woke up one morning with a big red blister on my tongue. I’d never had anything like it before, and I wondered if the pills might be to blame. They weren’t helping much anyway, so I quit taking them. The blister went away. I mentioned it the next time I saw the doctor, but he said it must have been a coincidence.

Not long after, the drug, Bextra, was taken off the market in the United States. It had been linked to heart attacks and also to a dangerous condition called Stevens-Johnson syndrome — which can cause mouth blisters, among other things. (...)

Sitting Docs Have Happier Patients (Leger som sitter har mer tilfredse pasienter)
medicinenet.com 7.4.2010
WEDNESDAY, April 7 (HealthDay News) -- When it comes to doctor-patient relationships, new research suggests that patients would be happier if their doctors would just sit down and stay awhile.

And for doctors, taking a seat doesn't necessarily have to add time to their day. The researchers found that when doctors sat down during a hospital visit, patients thought the doctors had stayed longer than they actually had. (...)

Hvor mye skal pasienten få vite?
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:710 (8.4.2010)
For å kunne ta aktivt del i beslutninger om behandlingen trenger pasienter god informasjon – både om diagnose og prognose. Hva slags informasjon pasienten ønsker, og hvor mye, kan variere over tid.

Lotte Rogg har gjennomført en studie av legers holdninger og praksis ved formidling av informasjon om prognose ved alvorlige sykdommer. Resultatene bygger på spørreundersøkelser av et representativt utvalg av norske leger, fokusgrupper med intervjuer, og observasjoner av samtaler mellom pasient og lege. (...)

Lege kalte komapasient "grønnsak"
aftenposten.no 30.3.2010
En kvinne som lå i koma hørte hvert eneste ord da legen kalte henne grønnsak og snakket stygt om tennene hennes.

Kvinnen lå i respirator på sykehuset i Kristiansand i flere uker. Mens hun lå der i koma, hørte hun legens nedsettende ord, skriver Agderposten.

«Hun er jo helt borte»
Sykepleieren mente det var respektløst å snakke om pasienten på denne måten. Turnuslegen skal ha svart: «Hun er jo helt borte, og merker ingenting». Sykepleieren argumenterte imot dette. Legen ga seg ikke og sa: «Hun hører ingenting. Hun ligger der jo som en grønnsak».

Pasienten husker alt som ble sagt. Historien er gjenfortalt med hennes samtykke. Hun ønsker at saken skal bidra til at slikt ikke skjer igjen. (...)

Våknet opp uten brystvorter
aftenposten.no 30.3.2010
(Trondheim) Kvinnen fjernet brystene i kreftangst, men legene innhentet aldri samtykke til hvordan brystene skulle rekonstrueres.

Kvinnen skriver til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag at hun føler seg overkjørt av St. Olavs Hospital. Tilsynet konkluderer i en tilsynsrapport med at sykehuset har brutt helselovgivningen i sin behandling og oppfølging av kvinnen.

- Legene hadde ikke god nok kommunikasjon med kvinnen forut for operasjonen, og de brøt vilkårene for informasjon til pasienten i henhold til spesialisthelsetjenesteloven, sier fylkeslege Jan Vaage, til Adresseavisen. (...)

Mistillit og manipulasjon hos dr. House
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:643 (25.3.2010)
(...) Kommunikasjon i konsultasjonen bør bygge på tillit – ikke mistillit. En god tillitsrelasjon i allmennpraksis bygger på flere søyler. Den første søylen er at legen følger opp de kroppslige problemene som er grunnen til at pasienten oppsøker lege. Den andre er at pasienten opplever å ha nok tid til å kunne fortelle om sine plager og hvordan dette påvirker hverdagen. Den tredje er pasientens og legens tillit til hverandres troverdighet som henholdsvis lege og pasient. Den siste er følelsen av å bli tatt på alvor som menneske. Dette er ofte punktet hvor pasientene opplever at det svikter. Et klinisk blikk fratatt omsorgsfullhet gjør at pasientene føler de krymper som mennesker. Spesielt pasienter med symptomer som peker mot usikre diagnoser og prognoser, er fare for ikke å bli tatt på alvor (2). (...)

Patientens perspektiv underlättar ett nej
lakemedelsvarlden.se 24.2.2010
När patienter kräver behandling som läkaren inte anser adekvata är vissa taktiker att säga nej bättre än andra. En studie där tränade patienter krävde antidepressiva visar att patienterna är nöjdare om läkaren tar deras perspektiv. (...)

I 6 procent av fallen nekade läkaren patientens önskemål om läkemedel rakt av. I 31 procent av fallen valde läkarna att i stället förskriva ett sömnmedel eller besluta om provtagning för att utesluta exempelvis sjukdom i sköldkörteln som kan ge liknande symtom. Slutsatserna var att patienterna upplevde en högre tillfredställelse i de fall där läkaren hade ett patientperspektiv. (...)

Skavlans sykelønnsutspill ga pasientflukt
vg.no 22.2.2010
Flere har byttet fastlege etter at den populære legen kastet seg inn i sykelønnsdebatten i fjor.

«Vi må tåle at livet går oss litt imot uten at vi skal ha kur, terapi og trygd med én gang. Alle er selvsagt ikke enige i det, og noen av pasientene mine har nå byttet lege.» (...)

Withholding Information from Patients — When Less Is More
NEJM 2010;362(5):380-381 (February 4)
As clinicians who strongly value truth telling and active patient involvement in medical decision making,¹ we have lately been reflecting on the circumstances in which physicians consciously (and sometimes unconsciously) withhold from patients information about their conditions, treatments, and outcomes. The ethical principle of autonomy would suggest that patients should always be fully informed, not only so that they can make the best possible decisions, but also because information helps them to make sense of and cope with illness. (...)

Kommentar:
- Legen er på 1900-tallet
dinside.no 29.11.2009
Spesialisthelsetjenesten ber deg sende fax og de færreste leger nås via e-post, sms eller sosiale nettsteder. (...)

Elendig kundebehandling
Vi finner oss i at man tilbyr oss den mest elendige service, som to timers telefontid per dag (om ikke resepsjonisten også tar blodprøver, og er opptatt akkurat når du ringer), at leger ikke har noe nettsted, at de ikke tar imot henvisninger elektronisk, at de ikke svarer på meldinger du legger igjen på telefonsvareren deres og at de omhyggelig skjuler sine e-postadresser, om de har noen.

Det legene kanskje tar imot, er faks. Vi tok et tilfeldig utvalg av noen spesialister på nettstedet til Helse Sør-Øst, og en av dem inviterer oss til også å kunne levere henvisning fra fastlegen personlig, før vi får lov til å bestille time. (...)

GPs and hospitals do not communicate adequately about patients’ medicines
BMJ 2009;339:b4450 (28 October)
A failure by GPs and hospital doctors to share information about patients’ medicines could be harming patients, a report from the Care Quality Commission, the independent regulator of the English NHS, says.

The report, published on October 27, says that the NHS must do more to prevent patients coming to harm from the medicines they take after discharge from hospital. (...)

DIALOGSTØTTEREDSKABER
KONKRETE VEJE TIL PATIENTINDDRAGELSE
dsi.dk 4.10.2009 (Dansk Sundhedsinstitut)
Dialog mellem patient, pårørende og de sundhedsprofessionelle er alfa og omega
i brugerinddragelse. Men den gode dialog kommer ikke med de gode intentioner
alene. Den gode dialog kræver rum, og at parterne er klædt på til den. Dertil er det erfaringen fra en række undersøgelser, at dialogen kan forbedres gennem brug af understøttende skriftlige eller billedlige medier. (...)

Barbarisk kommunikasjon
Av Edvin Schei
morgenbladet.no 31.7.2009
Godt samspill mellom lege og pasient læres ikke på legestudiet. Det avlæres.

Hvorfor trener ikke leger på å snakke med folk? Jeg er opprørt etter hjemmebesøk hos min pasient Martin, 49 år. Etter en ukes sterk hodepine ble han innlagt. Da nevrologen snakket med ham sent på kvelden, sa han enkelt at MR-bildet viste kreft i hjernen. Operasjon var dessverre ikke mulig, men med strålebehandling og cellegift kunne Martin regne med noen måneders overlevelse. Om han hadde noe å spørre om? (...)

6 ting som irriterer legen din
dinside.no 2.7.2009
Visse ting du gjør kan få legen din til å gå på veggene.

Du bedømmer sannsynligvis legen din, og kanskje ønsker du også at du hadde en annen lege. Men legen din har sannsynligvis også pasienter han eller hun er mindre begeistret for enn andre. Er du en av dem?

Ifølge ABC News avdekket en studie som ble publisert i The Archives of Internal Medicine i 1999 at legene opplevde opp mot 15 prosent av pasientbesøkene som ”vanskelige”. I det samme tidsskriftet ble det i februar i år publisert en studie som fant at leger mener at det kan oppstå store problemer når pasientene ser ut til å være misfornøyd med behandlingen eller har urealistiske forventninger.

Ulike personligheter er én ting, men leger møter også pasienter som har lagt til seg dårlige vaner, noe som kan gjøre det frustrerende å gi dem diagnoser og behandling. (...)

Dialogen mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten må forbedres!Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1352 (25.6.2009)
Fastlege Alicja Alda beskriver i Tidsskriftet nr. 10/2009 sin opplevelse av at spesialisthelsetjenesten ønsker å instruere fastlegene og bruker dem i en sekretærrolle (1). Jeg tror de fleste fastleger tidvis har opplevd det samme, selv om mitt hovedinntrykk er at de har et tillitsfullt samarbeid med annenlinjetjenesten basert på likeverdighet, samråd og felles mål om å gi pasientene best mulig behandling. (...)

Patients to get a look at physicians' notes (Pasienter får se legers notater)
boston.com 19.6.2009
One doctor wrote that a patient was acting paranoid. Another typed that she had ordered tests to make sure a patient didn’t have cancer. Such notes, written in a patient’s medical records after an appointment, can be candid and blunt - at times more so than doctors are to patients face-to-face.

Amid the national push to computerize medical records and make them more open to patients, one of the most intense areas of debate is whether patients should be allowed to see their doctors’ notes online.

Doctors write these one- to two-page comments after every visit, and other physicians who treat the patient read them, too. But the notes usually aren’t readily available to patients because hospitals and doctors’ groups fear that they will misunderstand medical jargon, take offense at a blunt observation, or worry unnecessarily about a precautionary test. (...)

Leger trues til å sykmelde pasienter
aftenposten.no 18.6.2009
Svenske leger opplever så sterkt press fra pasientene sine at de beskriver det som et arbeidsmiljøproblem. (...)

Patientformand: - Ikke nok at optage samtaler
berlingske.dk 15.6.2009
Det er fint at optage samtaler mellem vagtlæger og patienter. Men lægerne skal generelt blive bedre til at aflæse patienternes signaler, mener patientformand.

Det kan hjælpe både patienter og læger retssikkerhedsmæssigt, hvis man optager telefonsamtaler. (...)

Pasientene vil - men ikke legene
dinside.no 26.5.2009
Norske leger vil ikke kommunisere med pasientene sine på nettet.

Norske pasienter vil gjerne bruke internett til å kommunisere med legen sin. Legene stritter imidlertid i mot. (...)

Legene frykter imidlertid ubetalt ekstraarbeid og pasienter som ikke kommer innom legekontoret for å legge igjen penger, skriver telemed.no. (...)

Slik finner du den beste helseinfoen på nettet

Det viser en ny doktoravhandling av Per Egil Kummervold ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). (...)

Vil skjerpe språk-kravene for leger
aftenposten.no 10.5.2009
Fastlege Phuong Ngoc Nguyen er bekymret for kommunikasjonen mellom pasienter og leger med utenlandsk bakgrunn. (...)

–Det er en systemfeil i språkopplæringen. Norske myndigheter bør sette krav til at leger som får autorisasjon i Norge, må ha et visst språknivå, sier Nguyen. (...)

Docs seek gag orders to stop patients' reviews
news.yahoo.com 4.3.2009
CHICAGO – The anonymous comment on the Web site RateMDs.com was unsparing: "Very unhelpful, arrogant," it said of a doctor. "Did not listen and cut me off, seemed much too happy to have power (and abuse it!) over suffering people." Such reviews are becoming more common as consumer ratings services like Zagat's and Angie's List expand beyond restaurants and plumbers to medical care, and some doctors are fighting back.

They're asking patients to agree to what amounts to a gag order that bars them from posting negative comments online.

"Consumers and patients are hungry for good information" about doctors, but Internet reviews provide just the opposite, contends Dr. Jeffrey Segal, a North Carolina neurosurgeon who has made a business of helping doctors monitor and prevent online criticism. (...)

Some Physicians Ask Patients To Sign Agreements To Promise Not To Post Negative Comments on Web Sites
kaisernetwork.org 4.3.2009
Some physicians have begun to ask patients "to agree to what amounts to a gag order that bars them from posting negative comments" on Web sites where patients can rate their doctors anonymously because of concerns about the fairness of such reviews, the AP/Contra Costa Times reports. (...)

Does Oversight Threaten the Doctor-Patient Bond?
nytimes.com 26.2.2009
The most recent debate in health care reform has centered on the $1.1 billion set aside in the economic stimulus bill to compare the effectiveness of different treatments for the same illness.

Supporters of the provision believe that such “comparative effectiveness” research will help to identify ineffective therapy, improve quality of care and ultimately decrease the time and effort, not to mention the dollars, spent on treatments that don’t work well.

But critics warn that such research could ultimately lead to a one-treatment-fits-all approach and that the government could become an unwelcome third party, dictating “appropriate” decisions in the doctor-patient relationship.

I’m not so sure, though, that doctor-patient relationships are currently free of third-party oversight to begin with. Moreover, I am not convinced that oversight necessarily weakens a doctor’s connection with his or her patients. In fact, when done well, oversight can actually strengthen that relationship. (...)

Through the patients’ eyes (Gjennom pasientens øyner)
BMJ 2009;338:b588 (12 February)
If we really want to transform the quality and safety of health care, we can’t just do more of what we do now. Even doing it more efficiently won’t be enough. We have to do different things and we have to do things differently. This is the message of two articles in this week’s BMJ.

Hugh Rogers and colleagues (doi:10.1136/bmj.a2321) tell us that how we deliver and receive care is governed by a set of rules. We may not be aware of these rules, so ingrained are they in how we operate as clinicians and patients, but they represent the design of our healthcare system. Through a series of workshops these authors explored the rules by which patients access secondary care. (...)

Prescription for Change (Forskrivning for endring)
wsj.com 20.10.2008
Health care has managed to avoid the information-technology revolution. But it won't for much longer.

The health-care industry is about to undergo a global revolution driven by a force it can no longer resist: information technology.

While hospitals and other care providers have long been quick to adopt breakthrough technology in medical devices, procedures and treatments, far less attention has focused on innovations in networking and communications. (...)

Vi gir fortsatt legene makten
morgenbladet.no 10.10.2008
Helsevesenet
Aksel Tjora spør retorisk i Morgenbladet 26. september om vi trenger noe annet enn helsereformer. Jeg støtter hans forslag om nye tenkemåter. Det Tjora stipulerer, uten å si det direkte, er et skifte fra en modernistisk tenkemåte der et utvalg kan komme frem til «smarte tanker om et mer effektivt helsevesen», til et post-modernistisk eller «sosialkonstruktivistisk perspektiv» der vi kan si at «det er i møtet mellom pasient og behandler at vi «gjør» helsevesenet». (...)

För lite prat läkare emellan
svd.se 17.9.2008
Var tredje vårdskada som anmäldes enligt lex Maria i Östergötland de senaste åren orsakades av att vårdpersonalen pratade för dåligt med varandra. (...)

Var fjärde anmäld vårdskada berodde just på bristande rutiner, 20 procent hänförs till kompetensbrist, 15 procent till arbetsmiljöproblem, 8 procent till tekniska fel, och alltså 32 procent till kommunikationsproblem. (...)

Mangelfull oppfølging av IKT-satsingen i helsetjenesten - Dokument nr. 3:7 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 22.4.2008
Til tross for ti år med nasjonale satsinger på IKT og helse, er store deler av informasjonsflyten i helsetjenesten fortsatt papirbasert. Elektronisk pasientjournal i sykehusene har til nå i begrenset grad bidratt til bedre samhandling og ressursutnyttelse. – Helse- og omsorgsdepartementet har ikke ivaretatt sitt ansvar for å følge opp de nasjonale IKT-satsingene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Psychiatrists, Patients Disagree About Extent of Communication
Psychiatr News 2008;43(6):14 (March 21) (© 2008 American Psychiatric Association)
People with schizophrenia die on average about 25 years earlier than those without it due to problems linked to cardiac disease and obesity. It's imperative that psychiatrists discuss such issues with their patients, according to experts.

Psychiatrists and their patients with schizophrenia may not be communicating about overall health care to the extent that they should, according to the results of a new survey released by Mental Health America, but both express a desire to discuss issues such as smoking, obesity, diabetes, and metabolic syndrome—issues that are critical to patients' recovery.

According to a summary of the report's findings, "By promoting a holistic approach to health care, mental health consumers and their providers can minimize and prevent conditions that contribute to excess mortality and improve overall quality of life." (...)

- Sykehus-TV presser pasientene
vg.no 10.1.2008
Norsk Pasientforening reagerer kraftig på at livet på Akershus universitetssykehus skal bli TV-underholdning. (...)

Konstituert generalsekretær i Norsk Pasientforening, Unni Veirød, reagerer kraftig mot TV-kanalens planer.

- Vi er sterkt imot dette. Pasienter som underholdning, det er det dette blir. Det går an å vise hva som skjer på et sykehus med skuespillere. Dette er bare en gavepakke til produsentene som får gratis skuespillere, sier hun. (...)

The View from the Other Side — Patients, Doctors, and the Power of a Camera
Gretchen Berland, M.D.
NEJM 2007;357:2533-2536 (December 20)
By the time Galen Buckwalter's physician knocked on the exam-room door, Buckwalter's video camera had been recording for nearly 40 minutes. He had booked the appointment because his shoulders were hurting, and the camera recorded his view of the examination table, the comments he made while waiting and, eventually, a largely transactional and superficial exchange with his physician. Two weeks later, in his home, the camera would record a strikingly different take on his shoulder pain — a growing problem that, Buckwalter worried aloud, might cost him even more of his cherished independence.

As an internist, I was disturbed by the contrast between those two scenes, the second revealing the depth of Buckwalter's concerns and fears, none of which were apparent during the conversation with his doctor. In the later tape, Buckwalter's struggle is palpable. If such stark contrasts are common, how much do I really know about my own patients? Probably far less than I care to admit. (...)

Skyld og skam i konsultasjonen
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3050 (29.11.2007)
Legers atferd kan bidra til å gi pasienter skyld- og skamfølelse, viser norsk studie.

Pasienters skyld- og skamfølelse kan være lett å overse i konsultasjonen. I en kvalitativ studie har vi studert erfaringer av skyld og skam hos pasienter med familiær hyperkolesterolemi (1). (...)

Women, Doctors Have Vastly Different Opinions About Meds During Pregnancy
depression.about.com 21.11.2007
A recent study released by the Society for Women’s Health Research showed a large gap between how safe women believe antidepressants are during pregnancy and what doctors believe about their safety. Less than 11 percent of women reported that they believe them to be safe compared to around 68 percent of doctors. Even after giving birth, only half of women felt it's safe to take antidepressants even though nearly all doctors (97 percent) approved. (...)

Patients' blogs—do doctors have anything to fear?
Medicine and the media
BMJ 2007;335:645-646 (29 September)
Blogs written by parents about their sick children's condition and treatment can be beneficial if handled sensitively. Matthew Hurley and Craig Smith point out the pitfalls to avoid (...)

Lægerne skal være lettere at forstå
berlingske.dk 23.9.2007
Århusiansk forskere får millionstøtte til at forbedre kommunikationen mellem læger og patienter i form af en "dynamisk ordbog" på nettet. (...)

Projektet skal samle fælles sundhedsfaglige begreber i fælles databaser, som blandt andet læger og sygeplejersker kan få adgang til. Databaserne kan rumme alt fra medicinske fagord og almindelige ord til vejledning i, hvordan man skriver sundhedsfaglige tekster. (...)

Godt medisinsk skjønn viktigere enn juristeri
Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127 (2.8.2007)
Det uttaler Gro Hillestad Thune i Tidsskriftet nr. 1/2007. Thune er leder av Forbrukerrådet, styreleder i Norsk Pasientforening, og har som menneskerettighetsjurist arbeidet aktivt for at pasienter skal få juridiske rettigheter. (...)

Det er fare for at behandler og pasient blir motparter, som i USA, og ikke lenger spiller på lag, mener Thune.

Det er viktig at det gode medisinske skjønn er overordnet paragrafene. Det som er bra for pasienten er viktigere enn juristenes finurlige regeltolking.

- Min oppfordring er å ta tak i det økende juristeriet og ikke minst de uheldige virkninger dette har for tillitsforholdet mellom lege og pasient. Heis fanen i protest mot et helsevesen hvor det sentrale er å følge reglene og det å være medmenneske ikke verdsettes. Vi i Norsk Pasientforening gir dere vår støtte, sier Thune. (...)

It's all in the listening
BMJ 2007;335:172 (28 July)
Being at the helm for patients
One serious structural problem for communication in medical encounters is the primacy given to diagnosis (and other technical goals).¹ Doctors don't even listen properly to the first thing a patient says before launching into a series of directive questions designed to produce a diagnosis, or a technical update in a review consultation.²

So we rarely discover what is really bugging patients, and we rarely take time to make a well structured plan, with adequate safety netting. (...)

Minutter som betyr mye
forskning.no 10.7.2007
At legen bruker noen minutter ekstra på pasienten spiller stor rolle for hvordan legebesøket oppleves.

Det går frem av en svensk studie som nylig er publisert i tidsskriftet BMC Medical Ethics. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Karolinska institutet, Uppsala universitet og Örebro universitet. (...)

Ser ikke helheten hos eldre pasienter
helserevyen.no 9.7.2007
Helsepersonell er ikke flinke nok til å se pasientens liv og helse som en helhet. Særlig eldre får lide for manglende kunnskap om hvordan sykdom og smerte kan endre livssituasjoner. (...)

Mangelfull kommunikasjon om legemiddelbruk i primærhelsetjenesten
Nor Lægeforen 2007; 127: 1766-9
(...) Vi ønsket å studere sider ved feilmedisinering knyttet til mangelfull kommunikasjon mellom ulike behandlere, pleiepersonell og pasienter. (...)

Fortolkning. Det er behov for forbedring av informasjonsoverføring og kommunikasjon rundt forordning av legemidler i primærhelsetjenesten, ved skifte av omsorgsnivå, og der hjemmetjenesten har overtatt medisineringsansvaret for pasienten. (...)

Ser ikke mannen bak pasienten
forskning.no 1.7.2007
Menn med kreft synes mannlige leger er for røffe og for kjappe. Derfor foretrekker mange kvinnelige leger. En utfordring for helsevesenet, mener sosiolog Kari-Anne Bjørnerud. (...)

Study Says Chatty Doctors Forget Patients
nytimes.com 26.6.2007
A new patient comes into a doctor’s office weighing 204 pounds. He’s six feet tall. The following conversation ensues: (...)

“I think all of us on the team thought self-disclosure is a potentially positive aspect to building a doctor-patient relationship and that we ourselves were quite good at it,” said Susan H. McDaniel, a psychologist who is associate chairwoman of the department of family medicine at the University of Rochester and lead author of the study.

“We were quite shocked,” Dr. McDaniel added. “We realized that maybe not 100 percent of the time, but most of the time self-disclosure had more to do with us than with the patients.” (...)

(Anm: Physician Self-disclosure in Primary Care Visits Enough About You, What About Me? Arch Intern Med. 2007;167:1321-1326.)

Moderne leger blir vinnerne
helserevyen.no 5.3.2007
Leger som sitter på gjerdet og venter med å tilby elektroniske helsetjenester, risikerer å bli valgt bort av pasienter fordi de ikke oppleves som moderne og servicevennlig nok, skriver kommunikasjonssjef Hilde Pettersen ved Nasjonalt senter for telemedisin. (...)

Patients Need Doctors To Advise Them on Health Care Decisions, Opinion Piece Says
kaisernetwork.org 5.3.2007
"Sick people need to be able to rely on their doctors not just for an expert recital of choices" when it comes to medical treatment, "but also for advice about what to do, and doctors should accept responsibility for the outcome," Marcia Angell, a senior lecturer at Harvard Medical School and guest columnist for the Boston Globe, writes in an opinion piece. (...)

Longing for days when doctors still advised
By Marcia Angell
boston.com 5.3.2007
WHO SHOULD decide what to do when you face a serious illness that does not have a clear-cut solution? Consider prostate cancer, for which different treatments might have similar outcomes, or certain other cancers, for which chemotherapy might extend a patient's survival time, but at a high cost to quality of life. (...)

Fare for feilmedisinering
Lederartikkel
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1307
Legemiddelmeldingen legger opp til at utvikling og formidling av legemiddelinformasjon skal skje i den sentrale helseforvaltning. Det er ikke uproblematisk. (...)

«Riktig legemiddelbruk krever riktig diagnose, riktig forskrivning og riktig bruk» (1). Dette er den enkle, men gyldige, formelen som presenteres på side 21 i stortingsmeldingen Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk. Hvis legene stiller en presis diagnose, velger den riktige behandlingen og pasientene får mulighet til å følge den, vil bruken av legemidler bli optimal - både for enkeltpasienten og for samfunnet. Legemiddelmeldingen behandles i Stortinget i begynnelsen av juni og vil legge grunnlaget for legemiddelpolitikken i Norge i årene fremover. Spørsmålet er om Helse- og omsorgsdepartementet selv har stilt riktig diagnose på legemiddelpolitikken i Norge, om det har forskrevet riktig medisin og om det legger til rette for riktig bruk. Sagt på en annen måte: Hva er problemet med legemiddelbruken i dag? Hva er årsaken til dette problemet og hvilke virkemidler vil departementet benytte for å rette på det? (...)