MinTankesmie

- Tre av fire saker fører til frifinnelse

Tre av fire saker fører til frifinnelse
aftenposten.no 26.9.2010
En straffedømt som får saken sin gjenopptatt, har svært gode sjanser til frifinnelse.

I 2005 ble en 49-åring fra Bergen frikjent for overgrep mot familiemedlemmer. Han hadde da sittet ni måneder i fengsel, før saken ble gjenopptatt.

–Det er et nåløye å få saken gjennom kommisjonen. Det var en utrolig god følelse da de var enstemmige om at min sak skulle vurderes på nytt. Det var bare frifinnelsen som smakte bedre enn det, sier mannen i dag. (...)

- Enda et justismord

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

(Anm: Opptak ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler

Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler
aftenposten.no 4.4.2012
43 mennesker fikk i 2011 gjenåpnet sin sak etter alvorlige feil i politiet og domstolene. Richard Norland er en av mange som ble dømt etter grove feil.

Richard Norland skulle aldri vært dømt for å kjøre for fort. Det tok 3,5 år før politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett innrømte feil.
- Jeg er veldig glad for at vi har en gjenopptagelseskommisjon når både politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett svikter. Det er en svært viktig sikkerhetsventil for rettssystemet, sier Richard Norland.

Han er en av 43 mennesker som i 2011 fikk gjenopptatt sin sak av Gjenopptagelseskommisjonen.

Antallet gjenopptagelser går rett til værs. Fra 2004 til 2010 ble i snitt 17 saker gjenåpnet hvert år – i 2011 ble dette mer enn doblet. (...)

Gjenopptagelseskommisjonen
- En uavhengig statlig etat opprettet i 2004 for å ta stilling til om en straffedømt skal få sin sak behandlet på nytt.
- Målet er å avsløre justismord.
- Har fem faste medlemmer og et eget sekretariat med etterforskere.
- Ledes av tidligere tingrettsdommer Helen Sæter.
- De mest omtalte sakene til kommisjonen har vært Fritz Moensaken (frifinnelse), Torgersensaken (ikke gjenopptatt) og Treholt-saken (ikke gjenopptatt). (...)

- Justismorderne blant oss

Snakker ikke med Fritz Moens jury
aftenposten.no 1.6.2007
Gransker justismordene mot Fritz Moen. (...)

Dommerne vil ikke granskes
hegnar.no 14.9.2006
Dommerne har vedtatt at de ikke vil granskes i Fritz Moen-saken.

Styret i Domstoladministrasjonen har vedtatt at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes.

Justisministeren har besluttet at politiet og påtalemyndighetens arbeid forut for justismordet mot Fritz Moen skal granskes. Men om også domstolene og juryene skal granskes, er fortsatt ikke avklart. Onsdag diskuterte styret i Domstoladministrasjonen sin holdning til spørsmålet, og konklusjonen ble et utvetydig nei, skriver Aftenposten. (...)

1977: Pågrepet for drap 2006: Får unnskyldning
aftenposten.no 9.9.2006
Politi, påtalemyndighet, forsvarere og sakkyndige skal nå granskes etter justismordene på Fritz Moen. Det ikke avklart om også domstolene kan granskes. (...)

Moen-sakene granskes
aftenposten.no 8.9.2006
– Unnskyld, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da han fredag la frem tiltakene han håper i fremtiden kan hindre slike justismord som Fritz Moen ble utsatt for. (...)

- En dyp tragedie
nrk.no 8.9.2006
Justisminister Knut Storberget kom i dag med en offentlig unnskyldning til Fritz Moen og beklaget at han ikke var i livet og kunne høre den. (...)

- Usigelig trist
- Sakene var en dyp tragedie for Moen og maner til ydmykhet og ettertanke hos oss alle. Det er usigelig trist at han ikke fikk oppleve den siste frifinnelsen og den støtten som samfunnet nå viser han, sa justisministeren på pressekonferansen.

Storberget ga uttrykk for at han ønsket Fritz Moen kunne vært til stede for å motta den offentlig unnskyldningen som han deretter presenterte.
- Det ligger til meg som justisminister, på vegne av det norske rettssamfunnet, å framføre en unnskyldning overfor Fritz Moen og dem som stod han nær for den uretten både han og mange opplevde.

Intet punktum
Storberget la vekt på at unnskyldningen og dagens pressekonferanse på ingen måte var noen avslutning på justismordet. Han sa at det nå er tid for ydmykhet, selvransakelse og å trekke lærdom av det som har skjedd. (...)

- Ønsker ikke syndebukker
aftenposten.no 28.8.2006
- Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen.

I går spurte Aftenposten på lederplass om det er "rett å la justismorderne gå fri?" - med tanke på hvilken tillit etterforskere, anklagere og dommere har etter at Moen ble dømt to ganger for drap - og senere frikjent for begge. (...)

- Justismord må granskes
aftenposten.no 1.9.2006
- Jeg tror samfunnet må ta seg råd til å gjøre gjennomganger av justismord. Jeg vet egentlig ikke om så mange andre virkemidler, sier høyesterettsdommer Hans Flock. (...)

Møtet med den utstøtte
aftenposten.no 30.8.2006
SYSTEMFEIL. Granskerne av Moen-saken vil finne en trist og opprørende historie. For justismordets innerste vesen er systemets tillærte sikkerhet i møtet med den utstøtte. (...)

Justismorderne i Norge
Av Ebba Haslund og Thorvald Steen, forfattere
aftenposten.no 30.8.2006
Fritz Moen ble ifølge Aftenpostens leder 27. august "offer for en politietterforskning som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet". Dette gjelder i enda høyere grad Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Justismorderne blant oss
aftenposten.no 27.8.2006
SÅ ER FRITZ MOEN endelig frifunnet også for det andre drapet han ble dømt for. Selv døde han for over et år siden, men fikk oppleve at han i 2003 ble frifunnet for det ene av de to drapene han ble dømt for. Denne uken ble han av Borgarting lagmannsrett frifunnet for det andre. (...)

Både aktor og dommere ble kraftig advart under selve saken. Allerede den gang sa forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, at saken var et justismord. Og store ord til tross, Hestenes reserverte ordet justismord til de spesielle anledninger.

Tragisk nok hadde han rett.

Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret samfunnsstebarnet Fritz Moen inne i hele 18 år. Moen var den sårbare funksjonshemmede "tyskerungen" som ble syndebukken for et samfunn som var opprørt over to studentdrap. Men han ble også offer for en politietterforsking som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet. (...)

DET ER UHYGGELIG å vite at tilsynelatende oppegående maktmennesker i samfunnets tjeneste nektet å ta inn over seg den åpenbare tvil som ble dokumentert under selve straffesaken. (...)

Fritz Moen frifunnet
aftenposten.no 24.8.2006
Avdøde Fritz Moen er i Borgarting lagmannsrett frifunnet for drapet på Torunn Finstad, ifølge TV 2 Nettavisen. (...)

– Nå er det en gang for alle fastslått at Fritz Moen har vært gjenstand for norgeshistoriens største doble justismord, sier advokat John Christian Elden til TV 2 Nettavisen. (...)

Fritz Moen frikjent igjen
nrk.no 24.8.2006
(...) Ingen bevis
Fritz Moen fikk ikke selv oppleve frifinnelsen, han ble funnet død i sitt hjem 2. påskedag i fjor.

- Det har vært to underlige saker å følge de siste åtte årene med massiv motstand fra påtalemyndigheten - og endog høyesterett - underveis før man nådde det riktige resultat. Systemet har av og til for mye prestisje knyttet til å forsvare tidligere feil, sier Elden til TV 2 Nettavisen.

Elden er svært glad over dommen, men mener at den ikke begrunner frifinnelsen.

- Den slår bare fast at det er besluttet gjenopptak og at han da skal frifinnes fordi det ikke føres bevis mot han og han er avgåt ved døden, sier Elden til avisen. (...)

Enda et justismord
aftenposten.no 18.6.2006
Så er avdøde Fritz Moen frifunnet også for det andre drapet han ble dømt for. (...)

Justismordkommisjonen slår nå utvetydig fast at han var uskyldig. (...)

Fritz Moen-saken er en skamplett på det norske rettsvesenet. Både aktor og dommere ble kraftig advart under selve saken. Forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, sa allerede den gang at saken var et justismord. Tragisk nok hadde han rett.

Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret samfunnsstebarnet Fritz Moen inne i 18 år. Moen var den sårbare funksjonshemmede "tyskerungen" som ble syndebukken for et samfunn som var opprørt over to studentdrap. Men han ble også offer for en politietterforskning som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet.

Det er skremmende at det måtte en ildsjel som journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg til for at Fritz Moen skulle få den oppreisning han hadde krav på. Det første drapet ble Moen heldigvis renvasket for før han døde. Det andre denne uken.

"Der du nå er, kan ingen skade deg", sto det i Fritz Moens dødsannonser. Og knapt noen gang har vi sett en skjebne der samfunnet har utøvd verre vold mot en sakesløs person.

- Krever gransking av justismord

Krever gransking av justismord
aftenposten.no 17.6.2006
Forsvarsadvokat John Christian Elden krever at politiet setter ned en granskingskommisjon som skal gå gjennom hvordan Fritz Moen kunne bli uskyldig dømt for to drap i Trondheim.

Elden mener at justismordet er tidenes domstolsskandale, og at rettssystemet må granskes, skriver VG.

- Stortinget sørget for en gransking av Per Liland-saken, og denne saken er faktisk verre. At en person blir uskyldig dømt for to drap i to separate rettssaker, finner man knapt maken til noen annen plass i verden, hevder Elden.

Etter at Moen torsdag ble frikjent for drapet på Torunn Finstad i Trondheim, sa Elden at han vil kreve mer enn 10 millioner kroner i erstatning av staten til avdøde Fritz Moen. Moen ble i 2003 frikjent for drapet på Sigrid Heggheim.

Dommere og sakkyndige - Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap

Fasting Torgersen saksøker staten
vg.no 25.5.2011
Fredrik Fasting Torgersen - som står fast på at han er uskyldig dømt for drap - går til søksmål mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og Riksadvokaten.

GÅR TIL SØKSMÅL: Fredrik Fasting Torgersen ønsker drapsaken fra 1958 gjenopptatt i forbindelse med nye bevis.

Torgersen (76) ble i 1958 dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Oslo sentrum og sonet 16 år i fengsel.

I stevningen - som nylig ble levert Oslo tingrett - krever Torgersen og hans prosessfullmektige, advokat Jan Tennøe, blant annet at Eidsivating lagmannsretts drapsdom fra 1958 behandles på ny, i tillegg til at Gjenopptakelseskommisjonen vedtak om ikke å gi saken ny behandling erklæres ugyldige.

Kommisjonen har to ganger - i 2006 og 2010 - avslått Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse. (...)

Beskylder Stabell formanipulasjon
aftenposten.no 2.5.2011
«Dette er helt uhørt og fullstendig uriktig. Hanfremsetter en eget alvorlig beskyldning om engrov straffbar handlingbegått av meg som advokat.» Treholt-forsvarer Harald Stabell

Lasse Qvigstad mener vitneforklaring er uriktig FørstestatsadvokatLasse Qvigstad menerTreholt-forsvarerHarald Stabell har manipulert et avvitnene som tøtterspiondømte ArneTreholt.

Det er like før Gjenopptagelseskommisjonen skal avgjøre om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei. Samtidig hardner det til mellom partene – som allerede lenge har hatt et kjølig forhold.

I påtalemyndighetens kommentarer til etterforskningsmateriale, ført i pennen av Qvigstad, påstås det at en snekker som la parkett i Treholts leilighet må ha blitt manipulert da han avga en erklæring til Stabell.

– Det bemerkes (…) at erklæringen som snekkeren avga til Stabell åpenbart er uriktig og synes å være et resultat av manipulasjon av snekkeren. (…) Påtalemyndigheten avstår fra ytterligere kommentarer vedrørende advokater og andres etiske ansvar i den forbindelse, skriver Qvigstad. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Det urovekkende
Ebba Haslund,Thorvald Steen, forfattere
aftenposten.no 16.6.2008
I Aftenposten 12. juni skriver Olaf Vethe et innlegg mot oss i anledning Torgersen-saken. Utgangspunktet er vår artikkel fra 5. juni. Vethe tillegger oss karakteristikker og meninger uten å underbygge dem med et eneste sitat. Det er forståelig. Vi vil rette oppmerksomheten mot noe langt viktigere. En av Vethes påstander er at vi ikke har lest Gjenopptakelseskommisjonens rapport på 524 sider, og at vi hadde bestemt oss på forhånd. (...)

Uakseptabelt og forkastelig
Olaf Vethe, Oslo
aftenposten.no 12.6.2008
Ebba Haslund og Torvald Steens innlegg i Aftenposten 5. juni om Torgersensaken bærer tydelig preg av at skribentene enten ikke har lest gjenopptagelseskommisjonens rapport på 524 sider, eller at de har bestemt seg for konklusjonene før de leste rapporten. (...)

De sakkyndige villedet retten i Torgersen-saken
P Brandtzæg S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1421-2 (12.6.2008)
Vi takker Randi Rosenqvist for svaret på vår kommentar om Torgersen-saken i Tidsskriftet nr. 8/2008 (1, 2). Det er riktig at Torgersen mener at det de sakkyndige gjorde i 1958, var å «villede retten». Rosenqvist finner uttrykket «noe sterkt». (...)

R. Rosenqvist svarer:
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:948 (17.4.2008)
I likhet med Per Brandtzæg og Ståle Eskeland mener jeg at rettsmedisinske vurderinger skal være tydelige og overprøvbare. Erklæringer avgitt på ett tidspunkt, kan vise seg ikke holdbare på et senere tidspunkt dersom medisinsk kunnskap og forståelse er endret i mellomtiden. Hovedpoenget med min kronikk var å understreke hvor viktig det er å redegjøre for hele den sakkyndige prosess fra habilitetsvurdering til innsamling av premisser og vurdering av disse, i forhold til rettens mandat. (...)

Sakkyndiguttalelser i Torgersen saken ble ikke kvalitetssikret
P Brandtzæg S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:947-8 (17.4.2008)
Fredrik Fasting Torgersens begjæring om ny behandling av sin livstidsdom ble avslått i 2006. Randi Rosenqvist fremsetter i en artikkel om rettsmedisinske vurderinger i Tidsskriftet nr. 3/2008 følgende påstand: «I Torgersen-saken har saksøker i gjenopptakelsessaken hevdet at de rettsmedisinske sakkyndige har villedet retten» (1). (...)

Nekter å vedgå tabber
aftenposten.non25.6.2006
Av Ebba Haslund, forfatter
Torgersen-saken. I sin artikkel "Påtalemyndighetens ufeilbarlighet" 21. juni påviser Felix Gulsrud forbilledlig klart at "påtalemyndigheten forsvarer et ufeilbarlighetsdogme som gjør at den aldri kan innrømme feil, at den til slutt motarbeider gjenopptagelse, uansett hvilke fakta som fremlegges". Han fremhever Fredrik Fasting Torgersen-saken som et eklatant eksempel.
I den åpne høringen som Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker holdt 27.-30. mars, ble de tre hovedbevisene fra 1958 plukket i filler av våre fremste eksperter på områdene. Den fjerde dagen hevdet førstestatsadvokaten at disse "bevisene" var helt uinteressante. Det var hva som fremkom i retten, som telte. Da han så henviste til "hovedvitnet", var det flere enn undertegnede som ikke trodde sine egne ører. Denne mannen var jo tidligere avslørt som en ekstremt upålitelig person! Narkoman, psykopat, voldelig, fare for gjentagelse ifølge psykiater og psykolog som undersøkte ham i fengselet. Etter å ha vitnet mot Torgersen fikk han ett år og 162 dager i strafferabatt. (...)

Påtalemyndighetens ufeilbarlighet
aftenposten.no 21.6.2006
INNRØMMER IKKE FEIL. På Dagsrevyen kommenterte statsadvokat Johan Kr. Øydegard gjenopptagelsen med følgende pedanteri: "Jeg vil ikke bruke uttrykket justismord. Den presise uttrykksmåten for påtalemyndighetens oppfatning er at vi er kommet til at vilkårene for å gjenoppta straffesaken slik bevissituasjonen er i dag, åpenbart er til stede." (...)

Påtalemyndigheten hadde ikke lenger noen sakkyndig å skyve foran seg, fordi professoren som den benyttet i 2000, senere er blitt så avkledd at selv påtalemyndigheten avsto fra å innkalle ham. I stedet forsøkte statsadvokatene på egen hånd å imøtegå professor Per Brandtzæg som uten videre påviste at avføringsbeviset er verdiløst. Brandtzæg er verdensberømt innen immunologi og har 40 års erfaring som laboratorieforsker. Det var pinlig å være vitne til påtalemyndighetens krampaktige forsøk på imøtegåelse.

Når det er fare for gjenopptagelse, minner påtalemyndigheten om en fanatisk religiøs sekt som - for å få beholde sine villfarelser - med nebb og klør kjemper mot vitenskapen.

Det er ikke til å unngå at justismord forekommer fra tid til annen. Det alvorlige er at påtalemyndigheten forsvarer et ufeilbarlighetsdogme som gjør at den aldri kan innrømme feil, at den til siste slutt motarbeider gjenopptagelse, uansett hvilke fakta som fremlegges.

En uavhengig kommisjon - gjerne bestående av forskere - burde nedsettes for å få oppklart hva dette ufeilbarlighetskomplekset egentlig bunner i.

Gammel urett
Leder
aftenposten.no 14.5.2006
Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har allerede vist seg som en nødvendig sikkerhetsventil mot feil som begås i rettssystemet.

Selv etter bare drøyt to års arbeid har kommisjonen henvist 16 saker til fornyet behandling - i de aller fleste av dem vil nok saken ende med frifinnelse. Det er et høyt tall, selv når utgangspunktet er over 240 behandlede saker.
Men nå slår leder Janne Kristiansen alarm om den ressurssituasjonen Justismordkommisjonen opplever. Krav om gjenopptagelse av omfattende saker som Torgersen-saken, dobbeltdrapssaken mot Fritz Moen, Orderud-saken og ikke minst Treholt-saken, er i ferd med å sprenge kommisjonens kapasitet. (...)

I løpet av kort tid har kommisjonen opparbeidet seg tillit både hos almenheten og rettslivets aktører. En slik tillit er avgjørende for at den skal fungere slik hensikten med opprettelsen var. Da må det også stilles midler til disposisjon slik at kommisjonen får mulighet til å gjøre jobben sin skikkelig.

Det må ikke bli noe halvgjort over en kommisjon som er opprettet for å undersøke og gjøre opp for gammel urett.

Kø av påstått uskyldig dømte
aftenposten.no 11.5.2006
De ti ansatte ved kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker holder på å drukne i potensielle justismord.

Nå slår kommisjonsleder Janne Kristiansen alarm. Krav om gjenopptagelse av omfattende sakskomplekser som Torgersen-saken, dobbeltdrapssaken mot Fritz Moen, Treholt-saken og Orderud-saken er i ferd med å kvele virksomheten. De siste fire måneder har kommisjonen mottatt 72 nye saker.

- Vi må utrede sakene grundig. Ellers kan vi bli redusert til et tomt alibi for rettssikkerheten, sier Kristiansen.

Hun mener at de for en periode trenger flere utredere til å etterforske sakene som står i kø. Nå håper hun på økte ressurser i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som offentliggjøres fredag. (...)

Oppgjør
Lederartikkel. Aftenposten (02.08.2004)
(...) I løpet av de siste årene er det avdekket et skremmende høyt antall justismord i Norge. De aller fleste av dem gjelder incestdømte der ettertiden har vist at dommene bygget på feilaktig grunnlag. Antallet er så stort at det er riktig å karakterisere de mange gale dommene som en systemfeil mer enn beklagelige enkelttilfeller.

Etableringen av en egen Justismordkommisjon er da også et resultat av erkjennelsen av at rettssikkerheten ikke har vært god nok.

Liland-saken var en vekker for svært mange. Og i fjor ble den to ganger drapsdømte Fritz Moen frifunnet for det ene drapet han for over tyve år siden ble dømt for å ha begått. Ting tyder på at han også er uskyldig i det andre. I dag bor Moen på et døvesenter i Oslo, men den funksjonshemmede mannen står på bar bakke etter alle årene i fengsel.

Et ødelagt liv kan aldri gjøres opp i penger, men god økonomi kan gjøre resten av livet lettere. Ingen er i tvil om at Fritz Moen, når hans sak er ferdigbehandlet, vil få en meget stor erstatning fra staten. Da er det en fornuftig holdning og saksbehandling når fungerende riksadvokat Ingunn Fossgard nå har gitt grønt lys for utbetaling av én million kroner i forskudd på den erstatning Fritz Moen helt sikkert vil få.

Liland-oppgjøret ble dessverre en pinlig forestilling for påtalemyndigheten. Gårsdagens nyhet om Fritz Moens forskudd tyder på at Liland-feilene ikke vil bli gjentatt. Det er det eneste anstendige i en sak der storsamfunnet har gjort et menneske stor urett.

Møt mannen som kan få frikjent Fritz Moen
dagbladet.no 6.1.2006
FRIKJENT FOR ETT DRAP - FÅR GJENOPPTATT DEN ANDRE DRAPSSAKEN OGSÅ: Tore Sandberg, til venstre, har jobbet hardt for å få Fritz Moen, i midten, frikjent for dobbeltdrapet han ble dømt for. Med hjelp av advokat John Christian Elden har de allerede fått Moen frikjent for ett av de to drapene han ble dømt for i slutten av 70-årene.

Tore Sandberg er privatetterforskeren som har gjort det til sin livsoppgave å bekjempe urett og å avsløre justismord i Norge.
Gjennom sitt utrettelige arbeid hjalp sørget han, sammen med ekteparet Sten og Vibeke Ekroth, for at Per Liland endelig fikk oppreisning og full frifinnelse 25 år senere. Liland ble dømt i 1970 for et dobbeltdrap han aldri hadde begått.
De siste årene har han jobbet for at Fritz Moen skal frifinnes for dobbeltdrapet han ble dømt for i slutten av 70-årene. Det har hele tiden vært et hovedmål for Sandberg at Moen skal få full gjenoppreisning av den norske stat.

I 2003 lyktes Sandberg og forsvarer John Christian Elden i å få Moen frikjent for drapet på den ene kvinnen, Sigrid Heggheim, som han ifølge dommen skal ha kvalt i 1976.

I går ble det klart at Gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker på ny vil etterforske drapet på Torunn Finstad i 1977, det andre drapet Moen ble dømt for.
Beslutningen kom etter at en 67-årig trønder på sitt dødsleie tilsto drapene på de to jentene i desember i fjor. (...)

Incestdømte får ny sjanse

Incestdømte får ny sjanse
nettavisen.no 17.6.2007
Tre menn som ble dømt til lange fengselsstraffer for incest, kan ha blitt utsatt for justismord.

De tre mennenne, som er fra henholdsvis Trøndelag, Akershus og Rogaland, ble dømt på begynnelsen av 90-tallet. To av dem sonet opp mot tre år i fengsel, mens den tredje rømte til utlandet.

Sakene kommer opp for retten igjen etter et enstemmig vedtak i gjenopptakelseskommisjonen i helgen, melder TV 2 Nyhetene.

Nå kan ny teknologi renvaske dem. (...)

- Livet mitt er ødelagt
nettavisen.no 17.6.2007
«Steven» ble dømt for incest for 16 år siden. Nå kan han bli frikjent. (...)

Gjenopptakelseskommisjonen

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen)
Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom, skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenopptatt, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom.
Gjenopptakelseskommisjonen er opprettet ved revisjon av straffeprosesslovens kap. 27. Lovendringen trådte i kraft fra 1. januar 2004.

Hva skal til for at en sak skal få ny behandling?
Det må dreie seg om en rettskraftig straffesak. Gjenopptakelseskommisjonen skal ikke behandle sivile saker.

Kommisjonen skal vurdere om vilkårene for gjenopptakelse er til stede. De viktigste grunnene til at en straffesak skal få ny behandling, er:

• Nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff.
• Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat.
• Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.

Nødvendig kommisjon

Nødvendig kommisjon
Leder
aftenposten.no 6.3.2006
Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har nå vært i virksomhet i to år, og har akkurat presentert sin andre årsberetning. Den forteller om et aktivitetsnivå som viser hvor riktig det var å etablere en slik justismordkommisjon.

Antall begjæringer om gjenopptagelse har vært overraskende stor, med hele 232 det første året og 140 i 2005. I fjor ble det avsluttet 129 saker, og det store flertall av disse er forkastet fordi de etter kommisjonens oppfatning åpenbart ikke kunne føre frem i en ny rettssak.

Men åtte saker ble i 2005 henvist til en ny behandling i rettsapparatet. De fleste av disse vil høyst sannsynlig føre til at uskyldig dømte får sin frifinnelse.

Det er vanskelig å slå entydig fast om dette er et alarmerende eller et akseptabelt tall. I ethvert system vil det forekomme feil, men en gal rettsavgjørelse får så dramatiske konsekvenser for dem som rammes. Historisk sett har da også et av problemene vært at evnen til å erkjenne feil har vært så liten at terskelen for å få gjenopptatt en sak ofte virket uoverstigelig.

Vi tror Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har gjort noe med akkurat dette. Det betyr svært mye for den som mener seg uskyldig dømt at hennes eller hans sak blir vurdert ev en uavhengig instans uten noen form for prestisje i tidligere avgjørelser. De to første årene med denne ordningen har demonstrert nødvendigheten av den.

Gjenopptakelseskommisjonen evalueres

Ingen tvil i Torgersen-saken
Av PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 8.4.2006
ÅPEN HØRING. Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker avholdt nylig en høring om de tre tekniske bevisene som bidro til at Fredrik Fasting Torgersen fikk livstidsdom for voldtektsforsøk og drap: barnålbeviset, tannbittbeviset og avføringsbeviset. Som oppnevnt sakkyndig avga jeg 30. mars en detaljert muntlig redegjørelse om avføringsbeviset, men jeg har også satt meg inn i de to andre bevisene.

I Aftenposten 31. mars spør førstestatsadvokat Maurud: "Hvor mye "uflaks" er det mulig å godskrive en slik mann uten å bevege seg ut i den oppkonstruerte, teoretiske tvil om hans skyld?" Det finnes ingen "oppkonstruert tvil" om bevisene da de kort og godt er verdiløse, noe høringen klart viste. De sakkyndige hadde ikke, eller brukte ikke, metoder som gjorde det mulig å svare på det påtalemyndigheten etterlyste i 1958, nemlig om det fantes en sammenheng mellom Torgersens tenner og et bittmerke, nåler av gran funnet i Torgersens dress og på åstedet, og angivelig avføring funnet på åstedet/offeret og Torgersens sko. Det ble derfor ikke dokumentert noen slik sammenheng. Likevel sa alle sakkyndige at de tre tekniske bevisene med stor grad av sikkerhet knyttet Torgersen til drapet.

Statsadvokatens konstruksjon.
I Mauruds spørsmål ligger en påstand om at Torgersen neppe kunne ha både tenner som passet til bittmerket og samtidig få på seg barnåler og angivelig avføring uten at dette samlet knyttet ham til åstedet. Jeg skal gi noen eksempler som viser at dette er en feilslutning. Torgersen hadde vanlige tenner, ja så vanlige at tannbittet kunne vært avsatt av svært mange. Han hadde på seg en skitten dress med 30 forskjellige typer rusk i buksebretter og lommer, deriblant fem barnåler. Men bare to av de 30 elementene var også tilstede i kjellerens rusk. Derfor er det ganske usannsynlig at Torgersen kunne ha oppholdt seg der. Denne oppfatning støttes av at kjellergulvet var dekket av fuktig slam uten at slamspor ble funnet på Torgersen eller hans sykkel. (...)

Kampens siste fase
morgenbladet.no 20.1.2006
Neste år skal Gjenopptakelseskommisjonen evalueres. I mellomtiden har den Torgersen-saken til behandling.

Kan Apparatet bygge et apparat utenfor Apparatet? Kan systemet institusjonalisere mistilliten til seg selv? Det er dette man har forsøkt ved å opprette Gjenopptakelseskommisjonen, først kjent som Justismordkommisjonen.

Kommisjonen ble opprettet i kjølvannet av Liland-saken, etter mønster fra England og Skottland. Andre steder eksisterer ingen slik. Det var riksadvokaten, altså påtalemyndigheten selv, som var pådriver, "for å få noe av mistanken om at vi skulle ha en annen agenda av våre skuldre", som statsadvokat Jørn Maurud sier til Morgenbladet.

Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens støttespiller, professor Ståle Eskeland, mener at 1950-årenes autoritetstro har overlevd innen rettsapparatet, slik at apparatet av lojalitet til den gamle dommen, ikke har villet slippe Torgersen-saken frem til ny behandling.

Med slike venner

Med slike venner
ANDERS GIÆVER
vg.no 12.12.2006
Hvorfor er det alltid folk fra den liberale venstresiden som lar seg overbevise om at dømte voldsforbrytere er uskyldige?

(...) Parallellen mellom Mailers engasjement for Abbott og vår egen Jens Bjørneboes engasjement for Fredrik Fasting Torgersen, er uansett iøynefallende. Begge forfatterne falt for den dømtes litterære talenter. Begge var toneangivende litterære og samfunnskritiske stemmer på den liberale venstresiden i sine respektive land. (...)

Nå ligger det tradisjonelt mer naturlig for venstresiden å stille seg kritisk til justis- og rettsvesen. Og knapt noe systemovergrep kan sies å være verre enn et justismord. (...)

Man kan mene hva man vil om skyldspørsmålet i tilfellet Torgersen. Men disse desperate og uverdige beskyldningene rettet mot folk som har vært direkte og indirekte ofre for grove forbrytelser, er også overgrep: Overgrep som folk som er opptatt av krenkelsen i et justismord, burde holde seg for gode til. (...)

Anders Giæver kommenterer:
Tilfellet Torgersen
vg.no 8.12.2006
Saken og dommen mot Fredrik Fasting Torgersen har vært alle justismordssakers mor i Norge. Men nå har justismordkommisjonen satt det endelige punktum. (...)

Hadde Torgersen-saken også gått til gjenopptakelse hadde det vært en skandale for hele det norske rettssystemet de siste femti årene. Det har vært betydelig prestisje knyttet til avgjørelsen på begge sider av bordet.

Og om kommisjonens avvisning blir siste ord i den juridiske behandlingen av saken, vil tilfellet Torgersen leve videre i norsk debatt til evig tid.

ANDERS GIÆVER er leder av VGs kommentatoravdeling. (...)

Sannhetsvitner eller forførere?

Sannhetsvitner eller forførere?
dagbladet.no 18.12.2006
Olav Gunnar Ballo Stortingsrepresentant SV Andre nestleder i Stortingets justiskomité
SAKKYNDIGE: Torgersen-saken reiser spørsmål om sakkyndiges innflytelse i rettsalen. (...)

I FORKANT av gjenopptakelseskommisjonens avslag om gjenopptak av Torgersensaken hadde Gudleiv Forr i Dagbladet den 6/12-06 en betimelig artikkel om bruk av medisinske sakkyndige i norske rettssaler. Selv om Torgersensaken ikke gjenopptas er det gode grunner til å reise spørsmål ved om sakkyndiges innflytelse er for stor i norske rettssaler.

I en artikkel i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science la de to amerikanske forskerne Michael J. Saks og Jonathan Koehler i august 2005 fram en studie der de gjennomgikk 86 rettssaker i USA som hadde resultert i fellende dom, men hvor DNA-analyser senere viste at gjerningsmannen var uskyldig. 14 av disse dommene var dødsdommer. Konklusjonen i studien var at feilaktige sakkyndighetsvurderinger var medvirkende for hele 63 prosent av sakene. Kun øyenvitner var mer upålitelige. (...)

Torgersen-saken

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

Torgersen-saken skal opp på nytt
nrk.no 20.8.2009
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal vurdere Torgersen-saken på nytt.

– Vi vil komme med en uttalelse i løpet av desember, sier statsadvokat Anne Katteland ved Oslo statsadvokatembeter til Ny Tid. (...)

Kraftig kritikk
Over 260 professorer og forskere undertegnet i juni i fjor et brev til justisminister Knut Storberget (Ap). I brevet kom det fram kraftig kritikk til kommisjonens vurdering av de sakkyndiges konklusjoner i Torgersen-saken.

– Vi har begjært Torgersen-saken gjenopptatt på grunn av alle de grove feil som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begikk i 2006, sier Torgersens advokat Erling Blom.

Torgersen fyller 75 år 1. oktober. (...)

Tilfellet Torgersen
morgenbladet.no 20.6.2009
Ny doktorgrad har analysert Fredrik Fasting Torgersens dikt.

I 1972 så en uvanlig diktsamling dagens lys her i Norge. Den het Særmelding, og forfatteren var Fredrik Fasting Torgersen – en mann som satt i fengsel etter å ha blitt dømt for drap i 1958. Bak utgivelsen, som redaktør, sto Jens Bjørneboe, som i likhet med mange andre mente at Torgersen var uskyldig dømt. (...)

– Torgersen hadde skrevet dikt før han ble stilt for retten. Disse diktene ble analysert av rettspsykiatere som en del av prosessen.

– At rettspsykiatere gir seg til å opptre som litteraturkritikere er unektelig ganske originalt, og det må vel sies at deres analyser ikke holder mål. De bruker det mot Torgersen at han skriver frie vers som bryter med den tradisjonelle versediktningen. Her gir de uttrykk for et gammeldags litteratursyn der bare det som rimer er god diktning, sier Dragvoll. (...)

- Den skyldige i Torgersen-saken er dømt
dagbladet.no 1.5.2009
Kjell Granly måtte dra jusprofessor Ståle Eskeland for retten, etter beskyldninger om incest og drap. (...)

- Granly-saken absurd
- Denne dommen gjør ingenting fra eller til for Torgersen-saken, sier Ståle Eskeland til Dagbladet.

Han sier han bare har gitt et begrunnet tips til gjenopptakelseskommisjonen - noe alle borgere har rett til.

- Det er ikke jeg som har offentliggjort informasjonen om Granly, det er det kommisjonen som har gjort, sier Eskeland. Han påpeker at det samtidig ikke var Granly som ba om bistandsadvokat, men kommisjonen som oppnevnte det for ham.

Eskeland anser seg som ferdig med Granly-saken.

- Granly-saken er fullstendig absurd. Jeg kan ikke bruke livet mitt på denne delen av saken. Jeg har aldri hatt noe ønske om å skade Granly. (...)

Eskeland anker ikke i ærekrenkelsessaken
dagbladet.no 15.5.2009
Men jusprofessoren mener fortsatt at dommen er feil. (...)

- En anke vil innebære en avsporing i forhold til det langt viktigere arbeidet for å få gjenopptatt Torgersen-saken og på den måten bidra til å få rettet opp den alvorlige metodefeilen i rettssystemet. Derfor vil tingrettens dom ikke bli anket, selv om det er en belastning for meg personlig at den blir stående, sier Eskeland til Aftenposten.no. (...)

Jusprofessor ærekrenket?
ERIK VIERVOLL, Stabekk
aftenposten.no 8.4.2009
Jusprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser. Han valgte et dårlig eksempel på alternative drapsteorier, og formulerte det endog klosset, i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen. Det var aldri ment for offentliggjørelse. Er det noen der som vil Ståle Eskeland vondt? Meg bekjent bedriver mannen en selvutslettende virksomhet for å avdekke nok et justismord i norsk rettshistorie. Det er fali’, det! (...)

Jussprofessor dømt for ærekrenkelser
vg.no 3.4.2009
Oslo tingrett har dømt jussprofessor Ståle Eskeland til å betale til sammen 250.000 kroner til Kjell Granly for ærekrenkelser etter beskyldninger mot familien til drapsofferet i Torgersen-saken. (...)

Ståle Eskeland sier til NTB at han mener dommen er feil, og at den vil bli anket.

- Det er ytterst problematisk, når man jobber for å få gjenopptatt en drapssak, å bli utsatt for så alvorlige sanksjoner når man gjør kommisjonen oppmerksom på at de må etterforske i andre retninger. Dette fører til søksmål og jeg bli dømt og må betale 250.000 kroner for det jeg har påpekt. Dette kan skremme hvem som helst, sier Ståle Eskeland. (...)

 

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Tvil ikke grunnlag for ny rettssak
Ulf Stridbeck professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 27.9.2008
I Aftenposten 18. august redegjorde jeg for Gjenopptakelseskommisjonens oppgaver. Bakgrunnen var flere innlegg som kritiserte kommisjonens avgjørelse i Torgersensaken, bl.a. under henvisning til at den ikke hadde latt tvilen komme tiltalte til gode. Mitt formål var å peke på at kritikken mot kommisjonen "på dette punkt" ble gjort på feil premisser. (...)

Eskeland vrir kniven
aftenposten.no 6.5.2008
TORGERSEN-SAKEN. Ståle Eskeland har gjentatte ganger vridd kniven rundt i såret - ved offentlig å fastholde mistanken mot Rigmor Johnsens familie. (...)

Noen vet hva som skjedde
STÅLE ESKELAND – professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.5.2008
Aftenposten har 28. april et stort, men ufullstendig nyhetsoppslag om at jeg nå er saksøkt av offerets bror, Kjell Granly, for ærekrenkelser. (...)

Jusprofessor saksøkt
aftenposten.no 28.4.2008
Broren til drapsofferet i Torgersen-saken krever oppreisning fra professor Ståle Eskeland, etter at Eskeland i 2006 antydet at broren selv kunne stå bak drapet. (...)

Eskeland representeres nå av advokat Halvard Helle.

Kritiserer.
- Som fullmektig for Torgersen har Eskeland en utstrakt ytringsfrihet og et vidt spillerom til å tale hans sak. Å peke på alternative hypoteser er noe en forsvarer har både rett og plikt til å gjøre, så langt det er saklig grunnlag for det. Selv om det kan oppfattes som belastende for tredjepersoner, sier Helle.

Han reagerer på at gjenopptagelseskommisjonen etter hans syn har tatt stilling i saken, ved å innvilge bistandsadvokat fordi den anser uttalelsene som krenkende.

- Jeg reagerer sterkt på at et statlig organ finansierer en slik sak. Jeg anser dette for å være et forsøk på å kneble det de oppfatter en brysom opponent i Torgersen-saken. Det er galt av staten på denne måten å ta stilling i en sak mellom to private parter.

Helle opplyser at Eskeland gjerne beklager belastningen dette har medført. Han mener imidlertid at det er kommisjonens ansvar at notatet er blitt offentliggjort. (...)

En verkebyll det må stikkes hull på
aftenposten.no 15.11.2007
TORGERSEN-SAKEN. Saken om mordet på den 16 år gamle jenta i Skippergata i 1958 lever videre. Hva som egentlig skjedde denne desembernatten i Skippergata, vet vi ikke. Ingen har tilstått. (...)

Friske øyne, frigjorte sjeler.
Derfor er det viktig at justisministeren, når han nå har fått en begjæring om å oppnevne en settekommisjon, har ryggrad nok til å konstituere en slik uhildet gjenopptagelseskommisjon, fylt av friske øyne og frigjorte sjeler, som uavhengig av tidligere dommer og bevisvurderinger kan gjennomgå saken på nytt.

I motsatt fall, dersom grunnlaget for den fellende dommen ikke blir gjennomgått på nytt, vil saken ligge og råtne og utarte til en uhelbredelig betennelse som vil være til skade for norsk rettsvesen i generasjoner. (...)

Hvor stor tvil skal til?
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 30.1.2007
TERSKEL. Er det for lett å bli dømt skyldig i norsk rettsvesen? Er terskelen for rimelig tvil for høy? Bør den senkes, med den følge at flere skyldige går fri, mens flere uskyldige slipper å bli dømt?

TVEEGGET SVERD. En sikkerhetsventil for å begrense tallet på justismord er Gjenopptakelseskommisjonen som er opprettet fordi myndighetene har innsett at domstolene selv ikke evner å innse at de kunne ha tatt feil i straffesaker. (...)

For sterkt bundet?
Sammensetningen av kommisjonen slik den nå er, innebærer imidlertid en risiko for at den blir for sterkt bundet av den behandling domstolene tidligere har gitt saken. (...)

Bundet av fortiden.
Hvis det er slik: Vil ikke dette friste medlemmene, selvsagt på et ubevisst plan, til å overse viktige sider ved det nye bevismaterialet som blir lagt frem, ikke minst fordi en gjenopptagelse kan bli oppfattet som krenkende og truende for de samme miljøer? (...)

Uro.
Et annet hinder for at denne saken reises på nytt, er en bestemmelse i straffeprosessloven som forutsetter at Gjenopptakelseskommisjonen må finne den tidligere dommen meget tvilsom dersom saken skal for retten en gang til. Ironisk sett ville den nagende tvilen som i dag foreligger om de tekniske bevis, trolig frikjent Torgersen i 1958, men den er likevel ikke stor nok til å reise saken en gang til. (...)

Lagdommeren og rettssikkerheten
Erling Moss, advokat, (Fredrik Fasting Torgersens forsvarer)
aftenposten.no 30.1.2007
I Lars-Jonas Nygards kronikk 22. januar heter det at Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) hadde "mangelfull kontroll" av de rettsmedisinske erklæringer i Liland-saken.

Men disse erklæringene fra 1970 ble ikke forelagt DRK, helt lovstridig. Det ble heller ikke erklæringene i 1958 i Torgersen-saken. De nye og helt oppsiktsvekkende erklæringene i den saken er derimot forelagt DRK. Kommisjonen for gjenopptagelse desavuerer alle tilrådinger derfra, i Torgersens disfavør. Det burde få mange til å sperre opp øynene. Kommisjonsleder Janne Kristiansen var som medlem av Liland-utvalget med på skarp kritikk av at loven ikke ble fulgt (NOU 1996:15, si 124). Men i Torgersen-saken er det i orden! (...)

- Bevisjuks i Torgersen-saken
nettavisen.no 22.1.2007
Gjenopptakelseskommisjonen og statsadvokatene har jukset med bevis i Fasting Torgersen-saken, hevder advokat. (...)

Sannheten på Galgeberg
Av advokat Erling Moss, Mo, Fredrik Fasting Torgersens forsvarer
aftenposten.no 18.1.2007
Feil i straffeprosessen møter innbitt motstand og sterke sosiale forsvarsmekanismer. Det er i et slikt lys man må lese avslaget fra kommisjonen om gjenopptagelse i Torgersen-saken. Ellers skjønner man ingenting. (...)

Flaks uten ende
Av Fredrik S. Heffermehl, Oslo
aftenposten.no 17.1.2007
At det kan skorte på rettssystemets læringsevne, bekreftet en pensjonert dommervenn for noen år siden. (...)

Kommisjonens svake arbeid
Av forsker Jon Ingulf Medbø, Oslo
aftenposten.no 14.1.2007
Jeg er en av ti vitenskapelig sakkyndige som har kritisert gjenopptagelseskommisjonen for slett arbeid med Torgersen-saken. Redaktør Harald Stanghelle mente 9. desember at vi var preget av tunnelsyn. (...)

Pressen, professoren og Torgersensaken
Einar Lie Professor i historie
dagbladet.no 24.12.2006
TORGERSENSAKEN: Etter Gjenopptakelseskommisjonens vurdering av at det ikke er grunn til å gjenoppta Torgersensaken, er det et par spørsmål som melder seg.

Det ene er knyttet til pressens rolle. For personer som kun kjenner saken fra medieomtale, er kommisjonens kjennelse helt ubegripelig. (...)

Om bittspor og sakkyndige
Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 23.12.2006
SAKKYNDIGE: I en kronikk i Dagbladet for noen dager siden skriver Olav A. Haugen, professor i medisin og leder for Alminnelig gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, om bruken av rettsmedisinske sakkyndige. (...)

Morddömd fascinerar
svd.se 17.12.2006
JUST NU... i Oslo (...)

En foreldet og farlig jus
PER BRANDTZÆG, Professor, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 15.12.2006
RETTSSIKKERHETEN. Torgersensaken har stimulert interessen for bevisvurderingens avgjørende betydning i en straffesak. Med sin avvisning av saken er Gjenopptagelseskommisjonen med på å konservere et foreldet og farlig juridisk system. (...)

VITENSKAPELIG SIKKERHET. Folk flest synes å forstå dette, men ikke alle jurister. Straffesaker skal avgjøres utover rimelig tvil, nærmest med samme sikkerhet som et vitenskapelig resultat. Da må slutningene være holdbare og ikke bygge på funn som kan bero på tilfeldigheter.

Dette kravet er ikke oppfylt i Torgersen-saken: Tre uklare tekniske bevis ble tolket til nær 100 % sikkerhet. Samme feil er gjort av Gjenopptagelseskommisjonen. Derfor brukte jeg uttrykket "vitenskap mot galskap" da saken ble avvist 8. desember. (...)

Minner om en hekseprosess
Av Trond Eskeland, professor dr. med. og sakkyndig i Torgersen-saken aftenposten.no 11.12.2006
Politisk redaktør Harald Stanghelle påstår i Aftenposten lørdag at sakkyndige som har konkludert med at de tekniske bevisene (tannbittbeviset, avføringsbeviset og barnålbeviset) er verdiløse - jeg er en av dem, har "tunnelsyn". (...)

Ingen beskyldning mot familien Johnsen
Ståle Eskeland Professor dr. juris
dagbladet.no 15.12.2006
TORGERSENSAKEN: Jeg beklager at mitt brev til Gjenopptakelseskommisjonen og utvalgte deler av et internt notat som jeg utarbeidet i 2005, er blitt offentliggjort av kommisjonen og at det gjennom pressen derved er blitt rettet offentlig mistanke mot familien Johnsen. (...)

Eskeland ber pårørende om unnskyldning
vg.no 14.12.2006
Jusprofessor Ståle Eskeland ber familien til Rigmor Johnsen om unnskyldning og sier han ikke har ment å rette drapsanklager mot noen i Torgersen-saken. (...)

Juss og galskap
Hans Petter Graver Professor dr. juris
dagbladet.no 14.12.2006
TORGERSEN-SAKEN: Vi kan ikke kreve vitenskapelig sikkerhet i domstolene.
(...)

Ved veis ende
Leder
dagbladet.no 9.12.2006
Gjenopptakelseskommisjonen har avgjort at det ikke foreligger grunnlag for å ta opp igjen Torgersen-saken. (...)

Vi finner at dette er en tilfredsstillende prøving og tar konklusjonen til etterretning. Torgersen og hans støttespillere har muligheten både til å saksøke kommisjonen, og til å gjøre forsøk på å få saken tatt opp i Strasbourg, men vi har ingen tro på at noe av dette vil rokke ved det avgjørende i saken som er at dommen fra 1958 blir stående. (...)

Fasting Torgersen-saken:
Vitenskapsmenn raser mot kommisjonen
vg.no 8.12.2006
- Dette er en hån mot universitet og de som bruker livet sitt på forskning, er professor Per Brandtzægs knallharde dom. (...)

Ikke bekymret for Torgersen
nrk.no 8.12.2006
Forfatteren har vært en av Torgersens nære støttespillere.

Hun var på pressekonferansen og sier dommen er et justismord av rang. (...)

- Vi har jo Strasbourg...
- Jeg var på høringen der bevisene fra 1958 ble tilintetgjort. Da sa statsadvokat Maurud at disse bevisene ikke betydde noe, fordi de hadde et hovedvitne. Vel psykologene hadde da erklært denne mannen, som den gang satt i fengsel, som alkoholiker, upålitelig og voldelig. Han fikk til og med strafferabatt, sier Haslund, og fortsetter:

- Men i går i Aftenposten rykker Maurud ut og trekker fram de gamle bevisene. Der står det ikke en lyd om at ekspertene hadde pillet dem fra hverandre. Det er merkverdig, sier hun.

Hun mener, som advokat Eskeland, at det er lurt å gå til sivilt søksmål.
- Ja det er jo gode grunner for det. Vi har jo Strasbourg, men det tar jo så lang tid. (...)

Knust etter drapsantydninger
aftenposten.no 8.12.2006
Professor Ståle Eskeland antyder at drapsofferet Rigmor Johnsen kan ha vært utsatt for incest og at familien kan ha vært innblandet i drapet. Familien er sjokkert og varsler politianmeldelse. (...)

- Ikke den vanskeligste saken
nrk.no 8.12.2006
Hun sier at kommisjonen har vurdert Torgersen-saken etter vilkårene som gjelder for dommer avsagt både før og etter 1980.

Vilkårene for gjenopptakelse av nyere saker der dom falt etter 1980 er mindre strenge enn de er for eldre dommer. (...)

Gir seg ikke
aftenposten.no 8.12.2006
- Kommisjonen kommer til å brekke ryggen på denne avgjørelsen. Vi kommer til å fortsette kampen, sa Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Nekter å gi opp kampen
dagbladet.no 8.12.2006
Gjenopptakelses- kommisjonen sier nei til Fasting Torgersen. (...)

Statsadvokaten håper på ro
– Påtalemyndigheten var selvsagt spent, men vi ble ikke overrasket over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud til NTB. (...)

(Anm: Last ned avgjørelsen (PDF, 1.4 MB))

- Dette er et nytt justismord
vg.no 8.12.2006
Torgersen-saken blir ikke gjenopptatt
Fredrik Fasting Torgersen (72) får ikke gjenopptatt straffesaken. - Bare legg ned hele gjenopptakelseskommisjonen, raser advokat. (...)

- Gråt av lettelse
aftenposten.no 8.12.2006
Rigmor Johnsen søsken gråt av lettelse da det ble klart at Fredrik Fasting Torgersen ikke får gjenopptatt drapssaken. (...)

Storberget har stor respekt for avgjørelsen
vg.no 8.12.2006
(VG Nett) Justisminister Knut Storberget (Ap) har stor respekt for gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Fasting Torgersen-saken. (...)

Pressen indirekte skyldig i justismord
dagbladet.no 8.12.2006
Det er få i landet vårt som har fått en så urettferdig behandling i pressen som Fredrik FastingTorgersen. (...)

Jeg er frikjent, uansett utfall
aftenposten.no 14.11.2006
I første halvdel av desember skal Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre om jeg skal få min sak gjenopptatt. Det er ingen bagatellsak. (...)

Ikke som Liland-saken

Ikke som Liland-saken
aftenposten.no 25.11.2006
John Chr. Elden liker ikke at Ståle Eskelands avtale med Fredrik Fasting Torgersen sammenlignes Per Lilands gave til Tore sandberg. (...)

- Hvorfor reagerer du på denne sammenligningen?

- Fordi Schiøtz med dette sier at "Sandberg er jo ingen idealist han heller, han fikk jo en million kroner". Dette trekker etter mitt syn Tore sandbergs innsats ned på et nivå der den ikke hører hjemme, sier Elden. (...)

- Pengeavtale kan svekke troverdigheten

Avtalene er uangripelige
aftenposten.no 27.11.2006
Både Aftenposten og påtalemyndigheten er på et sidespor nå før saken sprekker. (...)

Sviktende grunnlag
Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 25.11.2006
TORGERSEN-SAKEN: Både Aftenposten og Dagbladet bruker 23. november en hel side på å mistenkeliggjøre den økonomiske avtalen jeg har med mine støttespillere. (...)

En råtten kampanje
aftenposten.no 25.11.2006
Både Aftenposten og Dagbladet bruker 23. november en hel side på å mistenkeliggjøre den økonomiske avtalen jeg har med mine støttespillere. Det er ganske håpløst for meg å verge meg mot slike bakholdsangrep. (...)

- Pengeavtale kan svekke troverdigheten
aftenposten.no 23.11.2006
Løfter om økonomisk gevinst kan svekke de private sakkyndiges faglige troverdighet i Torgersen-saken, mener førstestatsadvokat Jørn S. Maurud. (...)

Skulle gi bort halve erstatningen
aftenposten.no 23.11.2006
(...) Dr. juris Ståle Eskeland (t.h.) har i mange år jobbet for at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen skal bli renvasket. (...)

Ikke bare ridder
aftenposten.no 23.11.2006
Jusprofessor dr. juris Ståle Eskeland har i mange år vært den drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens viktigste støttespiller. (...)

- Har overhodet ikke dårlig samvittighet
aftenposten.no 23.11.2006
Torgersen mener det ikke lenger eksisterer noen skriftlig avtale om fordeling. - Men jeg synes det er rimelig at de andre får noe for tiden de har brukt, sier han.

- Vil det si at du vil dele en eventuell erstatningssum med forsvarerne dine?
- Jeg er ikke opptatt av penger, sier Torgersen, som tror at advokat Erling Moss får betalt av staten.

- Jeg mener det er rimelig at Ståle Eskeland får noe, hvis han ikke får noe av det offentlige. Det er rimelig med hensyn til det antall timer og den enorme innsatsen han har lagt ned, sier Torgersen.

Jusprofessor Anders Bratholm, også han mangeårig støttespiller av Fredrik Fasting Torgersen, skal ifølge kontrakten ikke ha penger for sitt arbeid. (...)

Drapsdømte Torgersen skulle dele erstatningen
aftenposten.no 23.11.2006
(...) Fredrik Fasting Torgersen (72) inngikk i 1998 en hittil ukjent kontrakt med blant andre professor Ståle Eskeland om at støttespillerne skulle få halve erstatningen dersom Torgersen ble renvasket. (...)

Manglende ressurser

Overarbeidet Justismord-kommisjon
dagbladet.no 24.1.2006
Kommisjonen har likevel ikke fått flere ressurser.

I løpet av de to årene Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har vært operativ, har den fått inn over 370 saker. Selv om det var en markant nedgang fra 2004 til 2005, har de ni ansatte i kommisjonen så mye å gjøre at de sliter med å holde en akseptabel behandlingstid, ifølge P4.

– Vi har fått inn spesielt mange kompliserte og tidkrevende saker, som dessverre fører til at saksbehandlingstiden er lenger enn vi ønsker, sier leder Janne Kristiansen. Senest i høst fikk hun nei til å ansette flere behandlere.

– Det er tvingende nødvendig med flere ansatte skal vi gjøre den jobben vi er satt til innenfor akseptabel saksbehandlingstid, sier hun. (...)

Treholt-saken

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Refseren Janne Kristiansen
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. (...)

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne. PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket. (...)

PST-sjefen beklager ikke
aftenposten.no 14.6.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke beklage at det ble brukt ulovlige overvåkingsmetoder mot Arne Treholt. (...)

Hun ønsker ikke å kommentere metodene til PSTs forløper Politiets overvåkingstjeneste (POT).

- Arne Treholt er dømt for landsforræderi. Han fikk den dommen, og ble løslatt etter ni år, sier Kristiansen til NRK.

EOS-utvalget viser til at overvåkingen var en betydelig inngripen i privatlivet til både Treholt, hans daværende kone Kari Storækre og deres sønn.

- Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, legger Kristiansen til.

På spørsmål om hun, som PST-sjef, ønsker å beklage overfor Treholt, svarer hun:

- Jeg har ingen kommentar til det. (...)

– Ønsket ikke stor ståhei i Treholt-saken
nrk.no 12.6.2011
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter sier at loven ikke tillater offentlig innsyn i kommisjonens materiale mens den har en sak til behandling.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter forklarer at de avviste åpne høringer for å unngå «stor ståhei» og oppmerksomhet rundt noe kommisjonen ikke ville legge vekt på. (...)

Dørum kritiserer kommisjonen
Odd Einar Dørum, som var justisminister da Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, er blant dem som mener den er for lukket. (...)

– Jeg savner rett og slett mer åpenhet underveis i arbeidet, sier Dørum til NRK.

Nå mener han hele ordningen bør evalueres. (...)

– Kommisjonen ble opprettet for å gjøre sitt til at justissiden skulle bli mindre blind. Så vet vi at selv overfor de beste rettsvirksomheter, dommere og aktører inntreffer blindheten, sier Dørum.

– En så viktig virksomhet som Gjenopptakelseskommisjonen må alltid kunne vurderes på nytt for å se om den skal bli bedre, både når det gjelder mandatet og arbeidsformen. (...)

En skråsikker kommisjon
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 10.6.2011
«Dessverre har vi nå en kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen»

TAP. Gjenopptagelseskommisjonen ble fort så sikre på at det ikke var bevisfusk i Treholt-saken, at den mistet nysgjerrigheten underveis. Det taper den på. (…)

Gravende. Under gårsdagens mediemaraton forsøkte kommisjonsleder Helen Sæter seg på en rekke bortforklaringer. Hun skyldte på ressurser. På manglende faktaopplysninger. Og på at dette var uten betydning.

Felles for disse bortforklaringene var at de fullstendig undervurderte betydningen av at vi må ha en gjenopptagelseskommisjon som aktivt graver der det er noe å grave etter. Dessverre har vi nå en kommisjon kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen. Dette er da også en kommisjon som viste seg helt uinteressert i en åpen høring der de motstridende fotoekspertene kunne brynes på både påtalemyndighet og Arne Treholts våpendragere. (...)

Rettshistorie. Det kan diskuteres hvor viktig dette er i Treholt-saken. Men det er meget viktig for den tillit selve Gjenopptagelseskommisjonen må ha. Nå har den selv bidratt til å undergrave tilliten.

Og samtidig er det både nødvendig og viktig å slå fast at gårsdagens avgjørelse representerer slutten på enda et Treholt- kapittel. Nå må det helt nye opplysninger til før saken igjen kan få fornyet strafferettslig interesse.

Enda en gang er den på godt og vondt plassert i den fascinerende norske rettshistorien. (...)

Har brukt to millioner
aftenposten.no 11.6.2011
Arne Treholt er sjokkert over ensidigheten

Arne Treholt er sliten, men gir ikke opp kampen for å bli renvasket. Han vurderer nå å ta saken sin til menneskerettighetsdomstolen.

Aftenposten møtte en tydelig sliten Arne Treholt på Kypros i går, få timer etter at det ble kjent at Gjenopptagelsekommisjonen sa nei til å ta opp saken hans på nytt.

– Orker du å kjempe mer nå?

– Det er klart den siste runden har tatt på. Det har hatt form av en utmattelseskrig. Det har tatt tid, krefter og vært veldig kostbart. (...)

Treholt-saken ruller videre
ukeavisenledelse.no 10.6.2011
Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Hadde kommisjonen vist vilje og evne til å skaffe full klarhet i pengebeviset, ville de fratatt Treholt muligheten til å bruke dette som et bevis på at kommisjonen ikke viser tilstrekkelig vilje til å komme til bunns i saken.

Kommisjonens leder, Helen Sæter, må nok konkludere med at det først og fremst er påtalemyndighetene og PST som er like godt fornøyd med kommisjonens arbeid som hun selv er. Hun svarte i går bekreftende på spørsmålet om hun er stolt over det arbeidet kommisjonen har utført. Det minnet for mye om et forsøk på å kompensere for usikkerhet med skråsikkerhet.

PST-sjef Janne Kristiansen rykket friskt ut Dagsrevyen i går med et krav om en unnskyldning fra de som har hevdet at PST har jukset med bevis. Det får vi skrive på kontoen «friske uttalelser mest til innvortes bruk». At PST har behov for å rette kritikk mot de som har hevdet de driver med juks og fanteri, er forståelig. Det er bare å fleske til. Men å forvente at kritikerne skal be om unnskyldning, er en skivebom. PST kan bare droppe ideen med å opprette en skammekrok som Treholt, Stabell og kompani skal innta en times tid mens de ydmykt ber PST om unnskyldning.

Det er grunn til å minne PST om at man i denne runden har fått avdekket at Arne Treholt ble utsatt for ulovlig overvåking. Så det er ingen grunn for Janne Kristiansen til å opptre som om en skulle tro hun hadde vært på kurs hos Carl I. Hagen i hvordan man skal framstå som offer.

Janne Kristiansen må nok leve med at påstanden om at PST har drevet med bevisjuks i Treholt-saken, vil leve videre. Her har Gjennopptagelseskommisjonen et ansvar. De har gitt opp lenge før mål og latt det bli opp til folk selv hva de vil tro. (...)

Intet nytt i Treholt-dom
aftenposten.no 8.6.2011
Ren eventyrfortelling, mener Treholt I går ble den hemmelige delen av spiondommen mot Arne Treholt nedgradert, etter at blant andre justisminister Knut Storberget engasjerte seg i saken.

I 26 år har fem sider av spiondommen mot Treholt vært hemmelig. I går bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å avgradere sidene.

Harald Stanghelle, leder av Redaktørforeningen og politisk redaktør i Aftenposten, mener det burde ha skjedd for lenge siden. – Det er praktisk talt ingenting av det som står i de nedgraderte sidene som ikke har vært kjent i flere år, sier Stanghelle. Han mener likevel det er positivt at det nå foreligger «en hel dom» – like før Gjenopptagelseskommisjonen kommermedsin avgjørelse i Treholt-saken. pp

Gordijevskij. Stanghelle mener opplysningene fra den russiske avhopperen Oleg Gordijevskij, som utgjør store deler av de avgraderte sidene, er interessante. – Det er interessant at han, ifølge dommen, ikke forteller at han så et stort pengebeløp bli telt opp. Det har han senere sagt i flere intervjuer, sier Stanghelle, som selv dekket rettssaken som journalist. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

Bare fullt innsyn er nok
CATO SCHIØTZ- advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
aftenposten.no 30.3.2011
Cato Schiøtz krever full åpenhet om hvilken etterforskning Arne Treholt (bildet over) ble utsatt for.

ÅPNE HØRINGER. Gjenopptagelseskommisjonen må bidra til at Treholt-saken får maksimal belysning.

Saken eksploderer. Jeg trodde – formodentlig i likhet med de fleste – at da Gjenopptagelseskommisjonen sa nei til å gjenåpne Treholt-saken i 2008, var siste ord sagt. Men så nærmest eksploderer den igjen gjennom utgivelsen av boken Forfalskningen, som Geir Malte-Sørensen er hovedansvarlig for. Bokens høydramatiske påstand er at representanter for POT bevisst fusket med bevisene med hensyn til en sentral del av dommen mot Treholt, det såkalte pengebeviset, som var viktig for å stemple Treholt som en kynisk storspion som svek sitt land ut fra økonomiske motiver.

Dramatikken ble ytterligere forsterket ved at en tidligere POT-medarbeider, Per Lilleløkken, fulgte opp med ytterligere opplysninger, først anonymt i Aftenposten og senere ved å stå frem i NRK Brennpunkt. (...)

Den ene mot de mange
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 16.3.2011
ARNE TREHOLTS ADVOKAT, Harald Stabell, har bedt om mer tid. Og i et noe overraskende smålig lune har kommisjonen innvilget ham to av de fire ekstra ukene han ba om. Slik fortsetter Treholt-saken i samme spor som vi har sett helt fra den startet. Den er en tidstyv som krever sin plass der den behandles. Det er likevel meningsløst hvis ikke Gjenopptakelseskommisjonen gir det rom partene trenger, når nå saken høyst sannsynlig behandles for siste gang av det offisielle Norge. (...)

Tankekors. På ett punkt er imidlertid samstemmigheten stor: Den tidligere POT-spaneren Per Lilleløkken – som i går fortalte sin sterke historie i full åpenhet til NRKs Brennpunkt – blir stående alene mot de mange med påstanden om at det ble fusket med det mye omtalte «pengebeviset». Lilleløkken er eksspaneren med samvittighetsnag, mannen som sier han reagerte, men ble avfeid med at overvåkingen «hadde sine egne lover». Det er et tankekors at andre deler av Lilleløkkens oppsiktsvekkende historie faktisk bekreftes, for eksempel at Arne Treholts leilighet ble kameraovervåket på ulovlig vis. Men så var jo også tankegangen i det gamle POT at man hadde «sine egne lover ». Slik går det en linje fra det Lundkommisjonen avdekket og til det som denne nye Treholt-runden alt har fått frem i dagen. (...)

Lilleløkken om Treholt-spaningen:
– Følte meg som en kikker
nrk.no 15.3.2011
Per Lilleløkken var spaner i Overvåkingspolitiet under Treholtsaken. Han forteller Brennpunkts seere om hvordan han arbeidet med saken.

Arne Treholt, byråsjef i Utenriksdepartementet og mistenkt storspion, flyttet inn i drømmeleiligheten i Oscars gate 61 i 1982.

Se i nett-tv: Brennpunkt undersøker Treholtbevisene

Men i etasjen over hadde overvåkingspolitiet (POT)s hemmelige velkomstkomité forberedt Treholts ankomst grundig. Gjennom en Oslo-advokat hadde POT fått tak i en dekkleilighet i samme oppgang. (...)

Meningsløst
Leder
aftenposten.no 14.3.2011
En samlet norsk mediebransje har stilt seg bak et krav om at Treholt-saken nå nedgraderes i sin helhet.

Det 26 år siden Eidsivating lagmannsrett avsa dommen mot Arne Treholt, og alle oppegående mennesker vet at det ikke lenger finnes en eneste opplysning i den som nå kan skade rikets sikkerhet eller politiets arbeidsmetoder. Og det var begrunnelsen for hemmeligholdet. (...)

Skjules noe?
DAN ODFJELL - Bergen
aftenposten.no 7.2.2011
Aktoratet fra 25 år siden, Busch & Qvigstad, kjører fremdeles på for å stoppe Gjenopptagelseskommisjonen fra å tillate saken prøvet på nytt. Hvis de to herrer er så skråsikre (som de sier) på Arne Treholts skyld som spion, hva risikerer de ved å la saken etterprøves? Her er noe som ikke stemmer. At statsadvokatene Busch og Qvigstad er inhabile, er hevet over enhver tvil. Dertil har de på egne og/eller andres vegne altfor mye prestisje på spill. Justisminister Storberget svikter ved ikke å gripe inn.

Professor Arild Linneberg har nylig og fornøyelig anmeldt boken Retten som ingen kunne målbinde fra 1985, nå utkommet i ny utgave. Forfatteren Kaj Skagen
er sylskarp, vittig og nådeløs med hensyn til Treholt-prosessen. Til og med Jonas Gahr Støre, i Morgenbladet 8. oktober 1985, stilte spørsmål ved dommen, nota bene allerede den gang, samme år som dommen falt.

Man fristes til å tro det vil kunne åpenbares uhyggeligheter om politi, påtalemyndighet og vårt rettsapparat eller annet dersom saken prøves på nytt. Skjuler maktapparatet noe for oss? Etter dagens rettssystem tilkommer det for øvrig den som har fått en dom på seks eller flere år å få dommen etterprøvd.

I 1985 burde advokatlauget ikke forholdt seg passiv. Ikke heller nå. (...)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Vi har alle et ansvar
aftenposten.no 1.12.2010
Ikke innsyn. Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig.

Forskningsprosjekt. Som det første norske forskningsprosjektet om justismord, vil vi løfte på en liten flik av det teppet som er lagt over saken.

Treholt-saken ble tatt opp på lydbånd. Førstelagmann Astri Rynning mente opptakene burde bevares som «et historisk materiale det børgisadgangtil».Deca. 175timenelydopptak fyller åtte DVD-er. Bergensavisen offentliggjorde Treholt-dommen i 2005. Bare seks sider av dommen er nå «strengt hemmelig», politiinspektørØrnulf ToftesgjengivelseavhvaavhopperenOleg Gordievskijhaddefortalt. (...)

Den konspirative vane
HARALD STANGHELLE - politisk redaktør
aftenposten.no 10.11.2010
KOMPLOTT. Treholt-spaner Leif Karsten Hansen mener det eksisterer et komplott mot ham.

Det er nok usunt å leve lenge i en hemmelig verden. (...)

Edruelig. Vi aner ikke hvor seriøst og dyktig kommisjonen borer i denne ømtålige saken. Det eneste vi med sikkerhet kan regne med, er at Leif Karsten Hansen forteller den samme historien som i 1986. Hvorfor skulle han ikke det?

Tilbakeskrittet er representert ved de lukkede dørene – stikk i strid med den åpenhet justisminister Storberget varslet da saken dukket opp.

Og underveis kan jo Hansen kjæle for sine konspirasjonsteorier. For hvis han i fullt alvor tror det er «et styrt komplott» bak medieinteressen for ham, ja, da har nok onspirasjon blitt en lei vane for overvåkingspensjonisten.

Vi håper hans vurderinger i både POT og USAs ambassade bar preg av større edruelighet. Sikker på det kan vi midlertid ikke være. (...)

Åpenhet i Treholt-saken?
JOHAN DRAGVOLL, forsker ARILD LINNEBERG, professor og forskningsleder BJØRN C. EKELAND, forsker
aftenposten.no 1.11.2010
Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig. (...)

Ikke hemmeligheter
I Kappefall. Beretningen om et varslet justismord fra 2004 skriver Arne Haugestad at den største hemmeligheten i Treholt-saken er at det ikke fantes noen hemmelighet. De hemmeligstemplede 83 sidene av dommen viste seg ikke å romme hemmeligheter. Men PST sitter på lydbåndopptakene fra saken og vokter dem som statshemmeligheter. Hvorfor?

NRK ba om tilgang til opptakene. Både politi og rettsinstanser, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, avslo. Saken ble brakt inn for sivilombudsmannen. Forgjeves. Etter å ha brukt tre år og en kvart million kroner, ga NRK opp. I Teppefall i Treholt-saken fra 2009 skriver statsadvokat Stein Vale at etter avslaget til NRK vil nok «også forskere, i lang tid framover kvie seg for å forsøke å få tilgang til lydbåndopptakene», hva nå det måtte bety. Hensynet til mer offentlighet er i alle fall tydeligvis uviktig. (...)

Rett og riktig rettergang
DAN ODFJELL - skipsreder, Bergen
aftenposten.no 28.10.2010
Jeg kjenner ikke riksadvokat Busch, annet enn at han har stått frem offentlig og omtalt dem som er uenige med ham som «kretsen» rundt Arne Treholt. Dette var rimelig arrogant og klart forhåndsdømmende og slett ikke en riksadvokat verdig.

Resultatet er blitt en voksende gruppe borgere som nå tilsvarende snakker om «kretsen» rundt hr. Busch som kjempende mot full åpenhet (og gjenåpning av saken) mens vi mange andre alminnelige menige sloss for det motsatte.

Som høyt posisjonert, og etter sin stilling, er riksadvokaten forventet å være en helt nøytral, en ubestridelig tjener av landets rettssikkerhet. Det er derfor både påfallende og skremmende at hverken hr. Busch eller noen andre innen hans krets har stått frem og tydelig oppmuntret alle til det helt selvfølgelige, nemlig «alle kort på bordet». Dette for ekspeditt og en gang for alle å avklare realitetene i denne 25 år gamle saken. (...)

De av oss som bare argumenterer for rettferdig rettergang, har lite prestisje å tape. Derav følger at vi aldeles ikke frykter sannheten. Det vi frykter er tildekning av deler av sannheten, noe som rettsmessig mest forbindes med lysskye regimer. (...)

Hva som står på spill, og helt unødvendig, er Norges og nåværende norske myndigheters troverdighet, intet mindre. (...)

- Tvilen hadde ikke en sjanse
aftenposten.no 21.10.2010
- I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

«Jeg er hengt ut som en simpel forræder - den største siden Quisling»
vg.no 20.10.2010
VGs kommentator Olav Versto: - Treholt bidro selv til å bli forhåndsdømt (...)

VGs kommentator Olav Versto har dette å si om påstanden om forhåndsdømmingen.

- I den grad Treholt ble forhåndsdømt, så bidro han til det selv. (...)

PST: - Overvåkingsmateriale er forsvunnet
vg.no 19.10.2010
(VG Nett) Det finnes verken lydopptak eller videoruller fra overvåkingen av Arne Treholts leilighet.

Det bekrefter PST-sjef Janne Kristiansen i et brev som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.

I brevet kommer det frem at PST har lett grundig etter eventuelle opptak - uten å finne ett eneste ett. (...)

Mener mediene sviktet
journalisten.no 15.10.2010
– Treholt fikk en råtten behandling, mener veteranen Bengt Calmeyer.

Mediedekningen av Treholt-saken er tema for et åpent møte i Oslo Journalistklubb torsdag 21. oktober. Arne Treholts støttespillere har i 25 år kritisert mediene for å ha gjennomført et karakterdrap ved å forhåndsdømme Treholt og tilnærmet ukritisk videreformidle informasjon fra politiet og påtalemakten. Bengt Calmeyer var en av få norske journalister som markerte skepsis til politiets og medienes framstilling av Treholt som storspion, etter arrestasjonen i januar 1984.

– Mediene forhåndsdømte Treholt fra første stund og viste en manglende skepsis til opplysningene som kom fra makta, sier Calmeyer, som arbeidet som journalist og kulturredaktør i Arbeiderbladet/Dagsavisen i perioden 1959-1997. (...)

VG forholder seg til dommen
journalisten.no 15.10.2010
Er fortsatt ikke i tvil om at Arne Treholt var storspion og overleverte hemmelige dokumenter til KGB.

VGs kommentatorer har i høst, i kjølvannet av nye opplysninger i boka «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken», fastholdt at Treholt uansett er skyldig i det han er dømt for. Treholts såkalte støttespillere, blant dem Ketil Bjørnstad og Bengt Calmeyer, mener det nå er grunnlag for større tvil rundt bevisene for de alvorligste punktene i spiondommen. De levner norske medier liten ære.

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit deltar i panelet under OJs Treholt-møte neste torsdag. Det samme gjør en annen markant Treholt-kritiker, Dagbladets Halvor Elvik (nå pensjonist). Balansen i panelet er ivaretatt ved Per Olav Reinton, NRK-journalist, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen og svært kritisk til mediedekningen av spionsaken. (...)

Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat
vg.no 6.10.2010
Arne Treholts advokat Harald Stabell mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er mer inhabil enn noensinne etter at det ble bestemt at spionsaken skal undersøkes av Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Treholt var ikke spion
Hallvard Bakke - Siviløkonom og tidligere Ap-politiker
dagbladet.no 5.10.2010
Det var pengebeviset som felte Treholt. (...)

Det var ikke pengene som felte Treholt, skriver professor Carl August Fleischer i Dagbladet lørdag. Å jo, det var nok det. Det var ikke uten grunn at statsadvokat Lasse Qvigstad høsten 1984 ba politiet komme med bedre bevis dersom man skulle få Treholt dømt, og pengebeviset dukket opp. Det skulle vise at siden Treholt hadde fått så mye penger av KGB-offiser Titov, måtte Treholt ha gitt ham opplysninger fra Forsvarets høyskole. (...)

PST innrømmer rot med pengebeviset
nrk.no 4.10.2010
PST innrømmer at "originalbildene" de la ut på nett egentlig var rekonstruksjoner av pengebeviset. (...)

Tatt flere år senere
Bildene det dreier seg om er bilder merket 22. august 1983. Men det viser seg nå at bildene er tatt flere år senere.

- Jeg kan bekrefte at det er rotet med bildene. På nettet har vi lagt ut en blanding av rekonstruksjon og originale bilder, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til avisen. (...)

Strid om åpen høring i Treholt-saken
aftenposten.no 30.9.2010
Leder, Helen Sæter, i gjenopptagelseskommisjonen mener at man får en mer uavhengig forklaring av vitnene med en lukket høring.

Lederen i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, går mot vitneavhør for åpne dører i Treholtsaken.
Hun får motbør fra mediehold.

Intet i kommisjonens regelverk forhindrer at vitner forklarer seg med presse og publikum til stede. Men kommisjonsleder Sæter mener en slik arbeidsform ikke egner seg i Treholt-saken, stikk i strid med den åpenhet Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen tok til orde for i avisen før helgen.

Treholt-saken har ridd rettsvesenet og norsk offentlighet som en mare i en mannsalder. Og kommentator Hanssen mener dette mye skyldes hemmelighold.
Derfor går han inn for åpenhet når vitnene skal forklare seg for kommisjonen.

Ser behovet.
Kommisjonsleder Sæter ser de hensyn som taler for åpenhet. Da kommisjonen i 2006 behandlet begjæringen om gjenopptagelse av Torgersen-saken, så var det åpen høring da flere sakkyndige forklarte seg i drapssaken om sentrale bevis. (...)

- Ingen har tenkt på meg
s eher.no 30.9.2010
Kari Storækre raser etter videoovervåkningsavsløringene i Treholt-saken. (...)

Storækre sier til avisen at hun nå har en følelse av at «alle» visste om videoovervåkningen, bortsett fra henne. Hun reagerer på at medlemmene i Lund-kommisjonen har visst om overvåkningen i mange år, uten å si fra til henne.

- Det nye nå er at jeg har blitt videofilmet 24 timer i døgnet i 18 måneder. Her har for eksempel medlemmene i Lund-kommisjonen sittet og visst om dette i så lang tid. Men ingen har tenkt på meg. Jeg er ikke spiondømt. Jeg har aldri gjort noe galt, sier hun til Dagbladet.

Det var mandag denne uken at Lund-kommisjonen avslørte i en pressemelding at de var kjent med videoovervåkningen av Treholt. Dette omtalte de aldri i sin Lund-rapport, som ble forelagt Stortinget i 1996. (...)

Harald Stabell, advokaten til Arne Treholt, mener at, dersom videoovervåkningen har vært ulovlig, så kan det gi grunnlag for å kunne kreve oppreisning for det familien har vært utsatt for. (...)

Hevet over loven
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.9.2010
Lørdag for drøy en uke siden intervjuet vi her i Aftenposten en tidligere POT-mann som i detalj fortalte om ulovlig videoovervåking. I onsdagsavisen forrige uke ble dette bekreftet av to sikre, men anonyme kilder. (...)

Intet av dette behøver å bety at Treholts overvåkere i tillegg fabrikkerte bevis som ble brukt i saken. Men troverdigheten til den tidligere POT-spaneren som først fortalte om videoovervåkingen er styrket ved at Lund-kommisjonen offisielt har bekreftet halvparten av hans historie.

Og de som den siste uken har brukt mye energi på å skape inntrykk av at han bare farer med tøv og tull, har mistet en del av sin troverdighet. (...)

Mener Lund-kommisjonen aksepterte overvåkningen
vg.no 29.9.2010
Tofte til VG: - Jeg har gitt riktig versjon

POTs etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte videoovervåkningen av Arne Treholt. (...)

- Hva sier du til din tidligere POT-sjef Jostein Erstads utsagn om at han ikke kjente til overvåkningen av Treholts leilighet?

- Det får stå for hans regning. Jeg har ikke truffet Erstad på 20 år. Den versjonen jeg har gitt, er den riktige, svarer Tofte. (...)

Kort tid etter at tidligere POT-etterforsker Per Lilleløkken (60) ble intervjuet anonymt i Aftenposten om ulovlig romavlytting og videoovervåkning i spionjakten på Treholt, skal Ketil Lund ha tatt kontakt med statsadvokat Lasse Qvigstad og informert ham om forholdene, får VG opplyst. (...)

Storækre om videoovervåkningen: - Et grovt overtramp
vg.no 28.9.2010
Ketil Lund, lederen i Lund-kommisjonen, bekreftet mandag at parets leilighet i den fasjonable bygården Oscars gate 61 bak slottet ble videoovervåket i forbindelse med etterforskningen av Treholt.

Fra den innleide leiligheten i etasjen over kunne Politiets overvåkningstjeneste følge med på alt familien på tre foretok seg. (...)

- Arne Treholt var et svin
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 26.9.2010 (HegnarOnline)
Arne Treholt er ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert), mener Trygve Hegnar. (...)

Derimot viser det seg at en påstand om at det fra leiligheten over der hvor Treholt med familie bodde, i samarbeid med CIA skal ha blitt installert fotoovervåking fra Treholts leilighet (arbeidet tok angivelig to uker), er tvilsom. Leiligheten POT benyttet til å overvåke Treholt lå slett ikke over Treholts leilighet. (...)

Vi må minne om at Arne Treholt var statssekretær under statsråd Jens Evensen som ledet de vanskelige Gråsoneforhandlingene med Sovjetunionen, og hvilke interesser ivaretok Arne Treholt? Arne Treholt hadde også konspirative møter i Wien med KGB-offiserene Titov og Zjizjin. En statssekretær og senere byråsjef i Utenriksdepartementet gjør ikke slikt. Arne Treholt er derfor ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert). Arne Treholt var et svin. (...)

Lund-kommisjonen viste at det i Norge skjedde ulovlig overvåking i stor målestokk, og skulle det vise seg at norsk politi også fabrikkerer bevis, er det et voldsomt tilbakeslag for tilliten til politi og påtalemakt.

De to aktorene i saken mot Treholt i 1985, statsadvokatene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, er i dag henholdsvis førstestatsadvokat og Riksadvokat. Arne Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, vil ha begge fjernet fra saken og spørsmålet om gjenopptagelse og ny sak. De er inhabile, sier Treholt.

Det er mulig at vi har hatt et korrupt POT, men det er ingen grunn til å stille spørsmål ved Buschs eller Qvigstads habilitet og integritet. De stiller i en helt annen klasse enn spionen Arne Treholt. (...)

Bekrefter videoovervåking av Treholts leilighet
vg.no 27.9.2010
Stabell: - Overraskende og interessant

(VG Nett) Ketil Lund, lederen av Lund-kommisjonen, bekrefter at Arne Treholts leilighet ble videoovervåket. (...)

Advokaten mener det som nå kommer frem både bekrefter opplysningene fra den tidligere POT-spaneren og hans troverdighet.

- Det er samtidig foruroligende at det åpenbart er flere som har visst om dette uten å varsle videre. Det er spesielt ille at folk som har kjent til dette ikke tidligere har informert gjenopptagelseskommisjonen, sier Stabell.

Han reagerer sterkt på at Politiets overvåkingstjeneste foretok ulovlig romavlytting av Treholts leilighet. (...)

Noen ubehagelige spørsmål
aftenposten.no 25.9.2010
Treholt-saken. Selv om far (Arne Haugestad) arbeidet over 20 år med Treholt-saken,kan jeg ikke selv påberope meg detaljert kunnskap om den. Far hadde jo et altoppslukende engasjement i de sakene han gikk inn i, og jeg fant etter hvert ut at det kunne være vel så sunt for både han og meg å snakke om andre ting når vi var sammen. Med tanke på det som nå skjer, klarer jeg likevel ikke å fri meg fra noen ubehagelige spørsmål fra sidelinjen.

Jeg skjønner at Treholt-saken er såpass komplisert at det har vært vanskelig for folk flest å ta stilling til fars argumentasjon for at pengebeviset var forfalsket. Statsadvokatene kjente imidlertid saken like godt som far, og de fikk på midten av 80-tallet presentert hele hans materiale. Når det nå ser ut til at ettertiden gir far rett, må det spørres hvordan statsadvokatene undersøkte innvendingene mot pengebeviset den gang. Fars beskrivelse av dette fremgår på side 298–310 i boken Kappefall. Et varslet justismord. Han beskriver der hvordan statsadvokatene la til rette for at de to betjentene far mistenkte for falsk forklaring, fikk anledning til å samordne sine forklaringer og tilpasse dem til fars nye opplysninger.

Maktens grimme ansikt. Far sa ofte at han i Treholt-saken hadde sett maktens grimme ansikt, og hvis han hadde levd, hadde han nok sett dette ansiktet også i det som nå skjer. Plutselig er ikke pengebeviset så viktig lenger. Det var jo andre bevis. Men hvis det var det – hvorfor da forfalske bevis, som jo var en sjanse å ta, og som for de involverte må ha vært å trå over en moralsk barrière?

Og hvis det nå var slik at denne etterforskningen frembrakte andre bevis, kan vi da stole på dem? Hvis en etterforskningsleder får sine folk til å forfalske fotobevis for å få tiltalte dømt til mange års fengsel, er det da trygt å bygge på andre bevis som han og hans underordnede fremfører for retten?

Når Treholt-saken etter hvert skal granskes, må det være lov å håpe at man ikke nøyer seg med å undersøke politiets handlinger. At politifolk ikke gjør jobben sin, er faktisk noe man må ta høyde for når man arbeider i rettsvesenet. Rettssikkerhet forutsetter at maktmennesker i påtalemyndighet og domstol er åpne for at virkeligheten ikke alltid er slik den ser ut på overflaten, og at de har ryggrad til å treffe de avgjørelser bevismaterialet tilsier, selv om det på en eller annen måte føles ubehagelig eller er upopulært. (...)

Bare 9 av 137 saker ble gjenåpnet i fjor
vg.no 25.9.2010
Oddsene ikke på Treholts side (...)

Enda mer granskning!
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt bør få slippe. Nå er det tid for å granske de som alltid har sluppet unna – statsadvokatene og toppbyråkratene.

De to instansene som nå skal ettergå påstandene om bevisfusk i Treholt-saken kommer sikkert til å gjøre en god jobb – innenfor de juridiske rammer som begrenser deres virkefelt. Men det er et stort problem at verken kontrollutvalget for de hemmelige tjenester, det såkalte EOS-utvalget, eller gjenopptagelseskommisjonen kan gi oss svar på det spørsmålet som er aller mest beklemmende: Har påtalemakten påvirket til og/eller dekket over bevisfusk, og har den i så fall gjort det i samforstand med toppbyråkratene i Justis- og Utenriksdepartementet? (...)

En politisk bumerang
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt fremstår allerede som mer uskyldig enn han selv noen gang har hevdet å være. Det er til pass for systemet som dømte ham. (...)

Den kalde krigen var alltid tragikomisk. Slik sett er det lett ikke bare å le, men også å le gjenkjennende, av ukens nyheter, ikke minst den om at politiet i 1984 skal ha troppet opp i en fotobutikk i Oslo for å få innehaveren til å manipulere et bilde, slik at det kunne brukes som bevismateriale mot Arne Treholt. Butikksjefen sa nei fordi oppdraget var så teknisk krevende at han måtte ha involvert en av sine ansatte, som uheldigvis var AKP-er, og dermed kanskje ikke pålitelig. (...)

Treholts ekskone ut mot løgner
nrk.no 24.9.2010
Treholts ekskone snakker i dag i mot enkelte av påstandene som er kommet fram i Treholt-saken de siste dagene. (...)

Storækre reagerer kraftig på det hun mener er løgner fra den tidligere etterforskningslederen som torsdag gikk ut i VG og avviste påstandene om at han skal ha jukset med bevisene mot Arne Treholt. (...)

Hansen mener på sin side at han må ha blitt misforstått av VG, og sier han aldri har sagt at Treholt var på Slottsplassen på 17. mai 1983. (...)

Avviser falskt bevis i Treholt-saken
tv2nyhetene.no 23.9.2010
Tidligere POT-betjent Leif Karsten Hansen ransaket Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten.

– La det være helt klart, det har aldri vært laget noe falskt bevis, og vi har heller aldri blitt bedt om å produsere noen falske bevis, sier Leif Karsten Hansen.

Han er en av to tidligere politiførstebetjenter i POT som beskyldes for å forfalske det såkalte pengebeviset mot Arne Treholt. Det var han og en kollega som gjennomførte ransakingene i Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten. (...)

Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen
vg.no 22.9.2010
OSLO/KYPROS (VG) Kjell Eliassen sier han i august 1983 ble informert om pengebeviset i Treholt-saken - og at han også fikk se bildene fra de to ransakingene av Arne Treholts leilighet.

Det skjedde nesten et halvt år før den spionmistenkte Treholt ble arrestert, forteller tidligere utenriksråd Kjell Eliassen i et oppsiktsvekkende intervju med VG i dag. (...)

Arne Treholt mener at riksadvokaten er uskikket
vg.no 21.9.2010
- For mye personlig prestisje for Busch (...)

Riksadvokaten uttalte også at han ikke mente pengebeviset var et avgjørende bevis i spiondommen. (...)

– Arrogant av Busch
aftenposten.no 21.9.2010
Arne Treholt mener riksadvokat Tor-Aksel Busch opptrådte arrogant – og opprettholder kravet om at riksadvokaten er inhabil. (...)

- Riksadvokaten har en ovenfra-og-ned-holdning
dagbladet.no 21.9.2010
Arne Treholt er enda mer overbevist om at det var riktig å sende en habilitetsinnsigelse etter riksadvokat Tor-Aksel Buschs pressekonferanse. (...)

Men han er ikke i tvil om at det var riktig å sende habilitetsinnsigelsen til Riksadvokaten og justisminister Knut Storberget, og mener fremdeles statsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch er inhabile i hans straffesak. (...)

– Treholt var sint og provosert
nrk.no 21.9.2010
Hverken Arne Treholt eller hans forsvarer Harald Stabell er fornøyd med måten riksadvokaten behandler habilitetsspørsmålet. (...)

På vegne av sin klient har han tidligere i dag sendt inn en insigelse med bakgrunn i habilitetsspørsmålet.

Treholt selv synes at måten riksadvokaten valgte å håndtere dette på var maktarrogant. (...)

Hva nå, herr riksadvokat?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 20.9.2010
(...) Ubehagelige spor
Dessverre inviterer ikke ferske historiske spor til en ukritisk optimisme på påtalemyndighetens vegne. I noen av de mest kjente justismordsakene – og Treholt-saken er ikke blant dem – har påtalemyndigheten gjort alt som sto i dens makt for å hindre at sakene ble gjenopptatt. I både Liland-saken og de rystende sakene mot Fritz Moen nektet påtalemyndigheten å innse uretten som var begått, helt til det ikke var mulig å lukke øynene lenger.

Det er skammelig, men menneskelig. For selvsagt er det vanskelig å stille med et åpent sinn når hele din egen profesjons ære står på spill. Og til tross for hva enkelte synes å tro: Også riksadvokater og statsadvokater er, på godt og vondt, mennesker. (...)

Svimlende perspektiv
For riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad må disse dagene ha fortont seg som et slags mareritt. Ikke bare fordi det er blåst nytt liv i en sak de – og vi andre – nå trodde oss ferdig med. Men vel så mye fordi deres egne flotte påtalekarrièrer er grunnmurt på den meget sterke innsatsen de begge la ned som Treholt-sakens aktorer.

Det var selve manndomsprøven. (...)

Treholt klager inn Qvigstad og Busch
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Arne Treholt fremmer tirsdag en formell habilitetsinnsigelse mot riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

– Arne Treholt har absolutt ingen tillit til riksadvokaten og førstestatsadvokaten. Derfor har han bedt meg levere inn en formell habilitetsinnsigelse. Det kommer jeg til å gjøre tirsdag, sier advokat Harald Stabell til NTB. (...)

– Ble bedt om å manipulere Treholt-foto
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Bildet skulle bevise at Arne Treholt figurerte med KGBs norske toppsjef.

Ifølge Steven Elgesem, innehaver av West Foto på Frogner i Oslo, kom tjenestemannen fra overvåkingspolitiet en gang tidlig på 1980-tallet til butikken med to fotokopier, ett med Treholt og ett med KGBs toppsjef i Norge Leonid Makarov. (...)

– Jeg stusset litt. Dette ville ha vært en svært komplisert oppgave på den tiden, sier Elgesem til Aftenposten.

Elgesem hadde på den tiden allerede et samarbeid med daværende POT, ved at overvåkingspolitiet automatisk fikk kopier av alle bilder han fremkalte og kopierte for den sovjetiske ambassaden. (...)

Han takket likevel nei til det ekstraordinære oppdraget, angivelig fordi oppdraget var så krevende at det ville involvert en dyktig ansatt som på den tiden var aktiv i AKP-ml.

– Jeg vet ikke hvordan han ville ha reagert. Nei, jeg turde ikke og sa nei, sier han til Aftenposten. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Willoch ønsker gransking av Treholt-saken
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Men tror ikke på påstandene om fabrikkering av bevis. (...)

Willoch var statsminister i Norge da Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985. (...)

Han sier til Aftenposten at han ikke har noen forutsetning for å vurdere holdbarheten i påstandene om at overvåkingspolitiet fabrikkerte det såkalte pengebeviset mot Treholt. (...)

Påstått bevisjuks kan være foreldet
aftenposten.no 19.9.2010
(VG Nett) Selv om overvåkingspolitiet har gjort seg skyldig i bevisforfalsking i Treholt-saken, kan de likevel slippe straffeforfølging.

Strafferammen for å fabrikkere bevis eller forklare seg falskt er 21 års fengsel dersom forfalskningen fører til at noen dømmes til mer enn fem års fengsel, skriver Aftenposten.

Arne Treholt ble idømt en fengselsstraff på 20 år.

Treholt-saken kom igjen i det offentliges søkelys etter at boken «Forfalskingen - Politiets løgn i Treholt-saken» ble lansert for to uker siden. (...)

Treholt-spaner: Bevis ble forfalsket
aftenposten.no 18.9.2010
- Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i samtalen med Aftenposten.

En tidligere spaner i overvåkingspolitiet påstår at et av de viktigste bevisene i spiondommen mot Arne Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Han beskylder etterforskningslederen for å stå bak. Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. (...)

- Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp - i detalj - fortalt Aftenposten en sensasjonell historie.

Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. (...)

Statsadvokat trekker seg fra Treholt-gransking
tv2nyhetene.no 14.9.2010
Etter at det ble sådd tvil om hans habilitet, har statsadvokat Stein Vale valgt å trekke seg fra jobben med å granske påstandene om bevisjuks i Treholt-saken. (...)

Økonomiske interesser
Selv om boken ble solgt i et mindre opplag, ble det påpekt at Vale har økonomiske interesser i saken, skriver Aftenposten.

– Etter kritikken har jeg valgt å be meg fritatt for de undersøkelser som påtalemyndigheten nå har iverksatt. Jeg synes det er mest ryddig når det reises tvil om at jeg kan ha andre interesser enn å komme til bunns i saken, sier statsadvokaten.

Flere kan bli gransket
Oppdraget fikk han sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Qvigstad var aktor i spionsaken mot Arne Treholt.

Også riksadvokat Tor-Aksel Busch var en del av aktoratet i Treholt-saken. (...)

Mener Busch og Qvigstad bør ut av Treholt-saken
aftenposten.no 14.9.2010
Riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad bør trekke seg ut av Treholt-saken, mener jussprofessor Eivind Smith.

Flere har stilt seg spørsmålet om det nok en gang er riktig at riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad skal vurdere Treholt-saken. Begge var i sin tid aktorer under straffesaken som resulterte i dommen på 20 års fengsel. Senere har saken gått gjennom påtalemyndigheten flere ganger, senest da saken ble vurdert av Gjenopptakelseskommisjonen for to år siden.

Mandag tok Høyres Nikolai Astrup til orde for at Qvigstads og Buschs habilitet i saken bør vurderes. Han får støtte av professor i rettsvitenskap, Eivind Smith. (...)

Mener Treholt-aktorene er inhabile
aftenposten.no 10.9.2010
Professor Trond Nordby mener det blir galt om de to aktorene i Treholt-saken skal vurdere kravet om gjenåpning av saken. (...)

- Anser oss habile
Aftenposten har forsøkt og få en kommentar fra riksadvokat Busch, men er henvist til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, den andre av de to Treholt-aktorene.

- Busch har bedt meg gå inn i saken i en første fase sammen med statsadvokat Stein Vale. Både jeg og Busch anser oss som habile i denne første fasen. Nå skal vi først lese boken Forfalskningen. Så får vi ta det derfra. Et første steg kan bli fototekniske undersøkelser, sier Qvigstad.

Han forteller at habiliteten til riksadvokat Busch har vært vurdert av Justisdepartementet i tidligere runder av Treholt-saken. –Hele tiden går aktorer flere rettsrunder med saker de jobber med. Det må spesielle grunner til å bli inhabil, og det har ikke hittil vært aktuelt i Treholt-saken, sier Qvigstad. (...)

- Politiet fabrikkerte Treholt-bevis
aftenposten.no 9.9.2010
Norsk overvåkingspoliti fabrikkerte et fellende bevis mot Arne Treholt, et bevis som var helt avgjørende for spiondommen. Alt ifølge en ny bok som lanseres torsdag.

Les også: Qvigstad: - Dette tar vi ytterst alvorlig

Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

– Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen. (...)

Kritisk til bok om Treholt-saken
aftenposten.no 21.8.2009
Statsadvokat Stein Vale har skrevet bok om Treholt–saken. Uheldig rolleblanding, mener Treholts advokat Harald Stabell.

Statsadvokat Stein Vale representerte påtalemyndigheten da straffesaken mot Arne Treholt ble behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen. Saken ble avsluttet 15. desember i fjor. Nå har Vale skrevet bok om Treholt–saken. (...)

– Er det mulig å lage en objektiv bok om en sak han har representert påtalemyndigheten i? Det vil nok være svært vanskelig for folk å ha tillit til at han er nøytral. Jeg frykter at boken blir en forsvarstale for Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, fortsetter Stabell. (...)

En kald historie
aftenposten.no 11.6.2009
Regissør Marianne Kleven skulle egentlig lage en film om vår rettssikkerhet, resultatet ble Et svik mot oss alle, en dokumentar om Norges mest kjente spion, Arne Treholt. (...)

Når vokterne vokter seg selv
Av Bjørn C. Ekeland, ph.d.stipendiat ved institutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag, UiB
uib.no 19.1.2009
Dette er en anklage mot dem som dømte Treholt - men enda mer mot dem som unnlot å se det åpenbare: at det finnes så mange tvilsomme elementer i denne saken. I moderne norsk rettshistorie er ikke i en eneste jurist i de store sakene overhodet blitt stilt til ansvar. Hvordan er det mulig?

Mandag 15. desember 2008 ble Arne Treholts begjæring om gjenopptakelse av saken forkastet. Lettelsen sto å lese i mange av påtalemaktens ansikter, best uttrykt av statsadvokat Stein Vale i Dagsrevyen samme dag: «Rent rettslig sett er det ingen tvil om at vi nå, omsider, kan legge denne saken bak oss.»

Det finnes liten tvil om at det nå, rent humanistisk sett, er på høy tid å ta opp denne saken med full styrke. 24 år etter at Treholt ble dømt (20.06.1985). Mange, også fra juridisk side, har prøvd.

Hva er rettssikkerhet?
Rettssikkerhet handler kun om én ting: borgernes beskyttelse mot overgrep, enten fra andre borgere eller fra staten. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skulle i prinsippet fungert som en garanti for denne sikkerheten. Kommisjonens arbeid i denne saken og i Torgersen-saken, viser med all mulig tydelighet at denne sikkerheten ikke er garantert. Sikkerheten for sikkerheten for rettssikkerheten svikter, og aktualiserer dermed et gammelt spørsmål: Hvem skal vokte vokterne? Den såkalte fjerde statsmakt, pressen? Det er åpenbart at heller ikke medias selvpålagte kritiske sans er et eksempel til etterfølgelse i denne saken. Fullstendig innlemmet i et spionhysteri uten like trykket de ukritisk, og før saken var i gang, pressemeldinger fra påtalemakten som presenterte fakta om Treholt som var enten rett ut falske eller svært tvilsomme. (...)

Stanghelles kommentar: «Alt i alt»
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i AftenpostenKommentar
aftenposten.no 16.12.2008
INGEN BLÅKOPI. Det ble et nytt nederlag for Arne Treholt. Men det er ingen blåkopi av dommen Gjenopptagelseskommisjonen har signert. (...)

Svakeste sider.
En av dommens svakeste sider er når retten forsøker å sannsynliggjøre hvilke konkrete statshemmeligheter Arne Treholt skal ha røpet til sine sovjetiske og irakske etterretningskontakter. Det samme punktet er også det svakeste i Gjenopptagelseskommisjonens gjennomgang av saken.

Samtidig er dette det som forsvarer en dom på tyve års fengsel. Derfor blir dette stående som en grunnleggende svakhet ved hele saken. De mange indisiene, det konspirative mønsteret og pengebeløpene til tross: I dommen er det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Arne Treholt har røpet det han er dømt for å ha gitt videre til Sovjet og Irak.

Kommisjonen er riktignok ingen ankeinstans, men heller ikke den hjelper oss nærmere visshet om at Treholt-dommen på dette området er riktig. (...)

Treholtsaken er ikke død
Arild Linneberg - Professor, universitetet i Bergen
dagbladet.no 19.12.2008
Som kommisjonens mindretall framholder, foreligger det ikke bevis for at Treholt kompromitterte opplysninger til KGB som kvalifiserer for å bli dømt ut fra § 90, den såkalte «spionparagrafen». Det fellende «pengebeviset» er også nå mer omstridt enn noen sinne. Her har kommisjonen overhode ikke gjort grundig arbeid, for det hadde vært mer enn nærliggende å foreta nye rekonstruksjoner. Hvorfor ble det ikke gjort? Fire år skulle vel være tilstrekkelig tid? De rekonstruksjonene som foreligger viser nettopp at beviset ikke holder. Det er grunn argumentasjon og tom retorikk når kommisjonens flertall støtter seg på lagmannsrettens «frie bevisvurdering». Det vi veit, er nemlig at det ikke blei forelagt et eneste fellende bevis i retten. Kommisjonen har med andre ord nettopp ikke gjort jobben sin når den likefullt opprettholder den dommen som Dagbladet gir sin uforbeholdne tilslutning.

Som nyutnevnt leder for et omfattende forskningsprosjekt om justismord, finansiert av Norges Forskningsråd, om «konstruksjonen av falske fortellinger i retten», kan jeg forsikre at Treholtsaken ikke er død. Den er allerede under tverrfaglig belysning, også internasjonalt, der dette opplagte justismordet har begynt å vekke oppsikt. De som sto bak, bør ikke få slippe unna sitt ansvar, det ansvaret gjenopptakelseskommisjonen ikke har vært seg bevisst verken i Treholtsaken eller Torgersensaken. I begge saker argumenterer kommisjonen like uholdbart, både juridisk og språklig. Støttet av de juridiske maktapparatet og klakkørene i mediene. Pr. dato skrives det ei sosiologisk avhandling i Sydney, Australia, om medienes rolle under prosessen mot Treholt Her spilte heller ikke Dagbladet noen ærbar rolle. Det er for rettssikkerhetens skyld at saken er under full tverrfaglig granskning. (...)

Psykologiprofessor støtter Treholts krav om gjenopptagelse
aftenposten.no 15.12.2008
Psykologiprofessor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo mener det er så mange svake ledd i beviskjeden mot Arne Treholt at saken må gjenopptas.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker gikk i dag inn for ikke å gjenoppta Arne Treholts 23 år gamle spiondom.

Les hele avgjørelsen på Gjenopptakelseskommisjonens nettsider. (...)

«Forfalskningen» var korrektur
aftenposten.no 7.3.2008
I over 20 år har Arne Treholt og hans venner hevdet at spiondommen er forfalsket i ettertid. Nå slår påtalemyndigheten tilbake. (...)

Rettelsene fant sted etter at dommen var lest opp i lagmannsretten. Det var ikke i strid med loven å lese korrektur etter opplesning, det er det heller ikke i dag. Men i dag bruker ikke dommerne korrekturlakk.

Forsvarer Harald Stabell godtar ikke umiddelbart den svenske ekspertuttalelsen, og mener at hovedspørsmålet fremdeles ikke er besvart: Er dommen hos Politiets sikkerhetstjeneste - omtalt som originaldommen - den virkelige originalen?

- Forøvrig har jeg ingen kommentarer til påtalemyndighetens innstilling. Den er som forventet, sier advokat Stabell. (...)

Treholt på pinebenken
nettavisen.no 1.10.2007
Gjenopptagelseskommisjonen har bedt om utsettelse.

Riksadvokaten skulle gi sitt syn på saken innen 1. oktober – men har bedt om fire måneders utsettelse.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstad ledet spionsaken i 1985 – og har nå satt en ny mann, statsadvokat Stein Vale, på saken.

- Tegn på usikkerhet
Treholds tidligere forsvarer advokat Arne Haugestad synes dette er underlig:

- Saken er kjent stoff for Qvigstad og Busch, som var aktorer i saken. Å måtte be om fire måneders utsettelse av fristen for gi uttalelse til kommisjonen tolker jeg som usikkerhet, sier Haugestad til Dagsavisen.

Qvigstad avviser blankt påstanden fra Haugestad og sier utsettelsen er praktisk motivert. (...)

Diverse artikler

Professor: Breivik-eksperter oppfører seg som sportskommentatorer
vg.no 4.5.2012
**Psykolog-strid om ekspertroller i terrorsaken
**Psykiatri-ekspert: Slemt, dumt og arrogant

DE LÆRDE STRIDES: Professor i psykologi, Bjørn Rishovd Rund (t.h.), mener andre eksperter sporer av i media. Rettspsykolog Pål Grøndahl føler seg truffet.

(VG Nett) Professor Bjørn Rishovd Rund frykter medienes innleide eksperter tenker mer på å se og høres bra ut, enn de gjør på å analysere riktig.

- Det blir veldig massivt, og jeg tror flere av mine kolleger har latt seg rive med. Samme ekspert farter ivrig mellom 4-5 medier på en dag, og går stadig litt lenger i karakteristikkene, sier professoren i psykologi, ved Universitetet i Oslo.

Flere medier, VG Nett inkludert, har knyttet til seg erfarne rettspsykiatere som eksperter og kommentatorer under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Rund har selv fulgt deler av saken fra Oslo tinghus, og mener flere av ekspertene lar seg rive med av oppmerksomheten:

- Jeg og en kollega, som begge har langt mer erfaring med schizofreni enn de fleste ekspertkommentatorene, kom ut av rettssalen og var helt enige om at vi ikke hadde sett tegn til schizofreni.

- Da blir vi temmelig forundret når vi hører noen ekspertkommentatorer som har vært til stede i den samme rettssalen si slikt som at «han etter denne dagen er nærmere å bli erklært utilregnelig», eller at «han snakket seg i dag inn i det paranoide», sier Rishovd Rund. (...)

– Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri
nrk.no 2.5.2012
– Tvilen rundt Breiviks tilregnelighet kunne vært unngått ved bruk av dansk metode, sier spesialist. Både norske og danske eksperter mener den norske rettspsykiatrien ikke er god nok. (...)

– Mulig å lyve
Spesialisten mener den rettspsykiatriske sakkyndighetsundersøkelsen man foretar i Norge gir rom for at pasienten kan lyve dersom han er intelligent nok.

– Norske psykiatere bruker en test som går ut på å stille 500 spørsmål, men disse er manipulerbare. I Norge bruker man heller ikke miljøobservasjon, noe som gir verdifull informasjon om pasienten. (...)

Jusekspert: Dette svekker tilregnelig-rapporten
vg.no 23.4.2012
Professor: Kommisjonens endelige dom avgjørende

(VG Nett) Rapporten som sier at Anders Behring Breivik er tilregnelig, er svekket som bevis, mener stipendiat Thomas Frøberg. (...)

- Helt vanlig
- Dette har jeg ikke noen spesiell kommentar til, det er helt vanlig at rettsmedisinsk kommisjon ber om tilleggsrapporter, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG Nett etter at retten ble hevet mandag ettermiddag.

Men i fjor behandlet kommisjonen 597 saker fra psykiatrisk sakkyndige, og bare i ni prosent av dem ba de om tilleggserklæring fra de sakkyndige. I 426 av sakene hadde kommisjonen ingen bemerkninger. (...)

Rettspsykiatrien er ikke i krise
Av Randi Rosenqvist, rettspsykiater.
vg.no 17.4.2012
** Vil at rettspsykiatrien organiseres på samme måte som rettsmedisinsk institutt

Vi må sikre at domstolen får lettere tilgang til velutdannede, uavhengige sakkyndige, skriver Norges mest erfarne rettspsykiater, Randi Rosenqvist.

Det faktum at rettsoppnevnte psykiatere som har vurdert Anders Behring Breivik har kommet til ulik konklusjon, er blitt kommentert gjentatte ganger. Noen mener at dette tilsier at norsk rettspsykiatri er i en dyp krise, og andre opplever det som uforståelig at psykiatere kan være så grunnleggende uenige. Det er også gitt uttrykk for at dette må tas til inntekt for at psykiaternes «makt» i retten bør reduseres. Jeg er uenig i denne kritikken. (...)

Maktens ansikt
Karsten Alnæs, forfatter - Anne Oterholm, forfatter - Thorvald Steen, forfatter
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Støttes av FBI-ekspert - kun én gjerningsmann
vg.no 8.8.2011
(VG Nett) Gjerningsmannsprofilen blir et sentralt tema i Oslo tingrett i dag der Viggo Kristiansen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Den omstridte gjerningsmannsprofilen som var ukjent for retten i Baneheiasaken, konkluderer med én gjerningsmann.

Dette støttes av en FBI-spesialist som er ekspertvitne for Viggo Kristiansen.

Kristiansens advokater Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin mener politiet brøt straffeprosessloven og viktige rettssikkerhetsprinsipper ved å utelate rapporten fra saksdokumentene. To rettsinstanser fikk aldri vite om profilen.

- Jeg mener rapporten skulle ha vært en del av saksdokumentene. Det er en krenkelse av menneskerettighetene og prinsippet om rettferdig rettssak når politiet unnlot å inkludere den, sier advokat Sigurd Klomsæt. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Frp vil styrke Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 23.3.2011
KREVER RESSURSER: Leder i justiskomiteen Per Sandberg vil tilføre Gjentakelseskommisjonen øremerkede midler når den behandler ekstraordinære saker.

Frp mener det må bevilges penger fortløpende for å sikre at Gjenopptakelseskommisjonen til enhver tid har nok ressurser.

Leder Per Sandberg (Frp) i justiskomiteen på Stortinget er sterkt kritisk til at store og profilerte saker tapper Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for ressurser.

I et intervju med NTB tirsdag sa leder Helen Sæter at kommisjonen i fjor og i år har vært nødt til å kjøpe inn hjelp utenfra for å ta unna for den store arbeidsmengden.

Likevel har antallet ubehandlede saker bare drøyt to måneder ut i året vokst til 148. Til sammenligning ble det i hele fjor klaget inn 184 saker til kommisjonen. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

BOGEN-DOM OPPHEVET:
«Da er jeg en FRI MANN»
e24.no 18.10.2010
Olav Terje Bogen slipper å sone ferdig bedrageridom. (...)

Tilbake til Tingrettsdommen
- Nå er vi tilbake til der tingretten avsa sin dom, sier Bogens forsvarer, John Chr. Elden til E24.

Forrige uke konkluderte Høyesterett med at ubegrunnede ankenektelser er i strid med de europeiske menneskerettighetene (EMK).

Det medfører at Høyesterett vil pålegge gjenopptakelseskommisjonen å la Terje Bogen anke tingrettsdommen på nytt.

- Vi venter bare på Staten, vi, kommenterer Elden.

En fullverdig ankebehandling ligger dermed i kortene.

Les også: Gjenopptagelseskommisjonen avviste Bogen-krav (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Justisfeil rammet 25 utilregnelige
aftenposten.no 5.6.2010
53 av 68 gjenopptatte rettssalter endte med frifinnelse. I nesten halvparten av dem var den dømte ikke strafferettslig tilregnelig.

Det viser en rapport skrevet av Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, på oppdrag for Justisdepartementet.
Forskeren har tatt for seg 125 saker som er begjært gjenopptatt fra 2004 til mai 2009.

I løpet av denne perioden har Gjenopptakelseskommisjonen sendt 68 saker tilbake til ny behandling i rettsvesenet. 53 av disse sakene, eller 80
prosent, endte med frifinnelse. (...)

Utdanner ikke rettsmedisinere
nrk.no 6.4.2010
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har utdanning for rettsmedisinere. – Det er pinlig, sier professor.

Interessen for jobbene finnes, men altså ikke utdanningen. I Norge er det nå 10 leger som er rettsmedisinere.

– Det er ingen som tar ansvar for rettsmedisin i Norge. Det er bare to stillinger her på Vestlandet og ingen utdanningsstillinger, sier Inge Morild ved Gades institutt. (...)

Behovet vil øke
– Det finnes bare én utdanningsstilling i hele Norge, og den er i Oslo, sier leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening.

De fortviler også over at Norge ligger langt bak. I fremtiden vil behovet for rettsmedisinere bare øke, ifølge Stray-Pedersen.

– Det har ikke vært noen godkjennelse for rettsmedisinere, det betyr at en i teorien kan kalle seg rettsmedisiner bare en er lege, sier han. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket
nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

Janne Kristiansen ny PST-sjef
nrk.no 25.9.2009
Advokat Janne Kristiansen vart i dag utnemnt til sjef for Politiets tryggingsteneste (PST). Trond Eirik Schea er utnemnt til ny sjef for Økokrim.

Kristiansen har leia Gjenopptakingskommisjonen sidan starten av 2004.
Ho var praktiserande advokat frå 1980 til 2003, og har erfaring som fast forsvarar i Moss tingrett og Borgating lagmannsrett.

Kristiansen vart oppmoda til å søkje stillinga som PST-sjef av justisminister Knut Storberget.

Ho etterfølgjer Jørn Holme, som har vorte ny riksantikvar. Stillinga som PST-sjef er eit åremål på seks år. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

 

- Politiet holdt dokumenter tilbake
dagbladet.no 24.8.2009
Privatetterforsker langer ut mot politiet.

Politiet holdt dokumenter tilbake i drapssaken fra Kilebygda i Telemark for 19 år siden, hevdet privatetterforsker Tore Sandberg i TV 2s Tabloid i kveld.

Han fikk støtte av et jurymedlem som i dag mener Åge Vidar Fjell ikke ville ha blitt funnet skyldig dersom disse dokumentene hadde foreligget under hovedforhandlingene. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

Forlenget periode mot alles råd
Ståle Eskeland
aftenposten.no 13.2.2009
Lovforslag. Departementsråd Morten Ruud skriver at Janne Kristiansen ikke selv foreslo at hennes funksjonstid som leder av Gjenopptakelseskommisjonen skulle forlenges fra fem til syv år, slik jeg skrev 3. februar. Jeg er selvfølgelig klar over at hun ikke selv har fremsatt noe formelt forslag.

Da jeg fikk kjennskap til lovforslaget, reagerte jeg med vantro og lurte på hvor ideen kom fra. Jeg fikk svar fra en pålitelig kilde.

Lovforslaget ble lagt ut på høring. Jeg skrev en høringsuttalelse. Jeg gikk ikke imot at funksjonstiden for lederen skulle utvides fra fem til syv år – det er neppe noe stort spørsmål. Det jeg gikk imot var at lovendringen også skulle gjelde med tilbakevirkende kraft for Janne Kristiansen. Min begrunnelse var at Kristiansen gjennom sin behandling av Torgersen-saken har dokumentert at hun ikke har de kvalifikasjoner og den integritet som må kreves av lederen i Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Janne Kristiansen ikke bak forslaget
Morten Ruud, departementsråd, Justis- og politidepartementet
aftenposten.no 6.2.2009
Professor Ståle Eskeland hevder i et innlegg i Aftenposten 3. februar at endringen i regelen om funksjonstiden til leder av Gjenopptakelseskommisjonen (straffeprosessloven § 395) ble foreslått av Janne Kristiansen, nåværende leder av kommisjonen. Dette stemmer ikke.

Janne Kristiansen har ikke foreslått noen utvidelse av funksjonstiden til kommisjonens leder. Utvidelsen av funksjonstiden fra fem til syv år ble foreslått av Justis- og politidepartementet. Forslaget er basert på erfaringene med kommisjonens arbeid i perioden etter opprettelsen 1. januar 2004. (...)

Departementets forslag til lovendring ble på vanlig måte sendt på alminnelig høring til en rekke instanser før Regjeringen vedtok å sende forslaget til behandling og vedtagelse i Stortinget. (...)

Lover tilpasset enkeltpersoner
Ståle Eskeland, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 3.2.2009
Aftenpostens leder 2. februar – Lex Killengren – kritiserer med rette justisminister Knut Storbergets lovendring som er nødvendig for å forlenge politidirektør Ingelin Killengrens funksjonsperiode med tre år. Aftenposten skriver: «Det er oppsiktsvekkende at en reflektert statsråd som Storberget ikke ser hvor prinsipielt håpløst det er å lage en lov som utelukkende har til hensikt å tilpasse lovverket til en enkeltperson. I Norge har vi heldigvis ingen tradisjon for slikt». Men nå får vi det. (...)

Gjenopptakelseskommisjonen om 18 år gammel dom:
- Kan være justismord
vg.no 23.10.2008
SKIEN (VG Nett) Draps- og sikringsdømte Åge Vidar Fjell (57) får sin sak gjenopptatt. (...)

Det bestemte Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i dag.

Dermed kan Norge stå overfor et nytt svært alvorlig justismord.

Syv års arbeid ligger bak begjæringen om å få gjenåpnet og prøvd saken på nytt.

Les også: Vil renvaskes av Sandberg (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Staten vil avkorte Fritz Moen erstatning
aftenposten.no 6.10.2007
Fritz Moen (t.h.) ble frifunnet for to drap i stor grad takket være innsatsen til privatetterforsker Tore Sandberg (t.v.). Staten vil nå redusere erstatningen til Sandberg. (...)

Moen-erstatning på 23 millioner
nrk.no 10.8.2007
Statsadvokaten i Trøndelag foreslår at staten utbetaler 23 millioner kroner i erstatning til avdøde Fritz Moen. (...)

Skjeller ut kommisjonsleder
aftenposten.no 21.6.2007
Eskeland mener Kristiansen er inkompetent

I voldsomme ordelag oppfordrer jusprofessor Ståle eskeland justisministeren om ikke å forlenge åremålet til lederen av gjenopptagelseskommisjonen, Janne Kristiansen. (…)

Skal forlenges. – Jeg minner om at medisineren Jon Sudbø ble fratatt både universitetsstilling, doktorgrad og legelisens da det ble kjent at han hadde brukt data i sine publikasjoner som ikke hadde dekning i hans forskning. Det Janne Kristiansen har gjort i Torgersen-saken er ikke mindre alvorlig, skriver Eskeland. (…)

Uskyldig går glipp av erstatning
nettavisen.no 4.4.2007
I over 20 år var han uthengt som Inger Johanne Apenes' drapsmann. Nå går han glipp av tusenvis av kroner fordi tilståelsen ikke kom tidligere. (...)

- Det kan han bare glemme. For i Norge vil han bli møtt med foreldelsesregler. Foreldelsesfristen for erstatning er normalt tre år, sier advokat Arvid Sjødin til Nettavisen. (...)

- Burde bodd hos dem
Sjødin oppfordrer likevel mannen til å kreve erstatning, selv om han vil møte problemer.

- Han vil møte problemer fordi han vil oppleve at er det en ting det norske rettsvesenet er blottet for: empati. Det er en kjent sak at justissystemet i Norge ikke gjør opp for seg hvis de gjør feil. Man bare konstaterer at man har gjort feil, men man gjør ikke noe med det, hevder advokaten.

Han synes det er uhørt at det er foreldelsesfrist på erstatning, og går kraftig til angrep på landets mange dommere. Han mener de burde gå på kurs om hva de påfører folk. (...)

Meddommer sier drapsdømt ikke skulle vært felt
dagbladet.no 26.1.2007
En av meddommerne som var med på å dømme Åge Vidar Fjell (55) for drap i 1990, sier nå at den ressurssvake mannen ikke burde ha vært dømt. (...)