MinTankesmie

The know-do gap

WHO (World Health Organization)
Editorial (Lederartikkel)
Lessons from the Field (Lærdommer fra felten)
The Bulletin 2005;83(1):2-3
Toppmøtet fremhevet også behovet for å lukke ”the know–do gap” i global helse. Dette gap kan betraktes som ”den manglende evne til effektivt å kunne slå en bro mellom hva vi vet og hva vi gjør i praksis, mellom vitenskapelig resultat og forståelse av helse” (5). (The summit also highlighted the need to close the know–do gap in global health. This gap can be considered to be "the inability to bridge effectively the gulf between what is known and what is done in practice, between scientific achievement and health realization" (5).)

- Gapet mellom forventninger og realiteter

The gap between expectations and reality (Gapet mellom forventninger og realiteter)
BMJ 2000;320 (20 May)
Mye av livets smerte stammer fra gapet mellom forventninger og realiteter. ”Jeg ønsker jeg var høyere, smartere, og rikere enn jeg er, og jeg er miserabel fordi jeg ikke er det. Det nytter ikke å fortelle meg at jeg er høyere, smartere, og rikere enn de fleste mennesker. Det er irrelevant og ikke noen trøst i det hele tatt.” Både leger og politikere lider på grunn av gapet mellom forventninger og realiteter. Politikere kan i virkeligheten bli ødelagt av gapet: de er utrolige til å spenne forventninger, men er like ineffektive som oss andre til å forbedre virkeligheten. I den politiske livssyklus blir de politikerne som i opposisjon lover nærmest hva som helst, valgt, men mislykkes å imøtekomme de forventninger som de selv har skapt, og blir erstattet av opposisjonen som lover enda mer. (Much of life's pain stems from the gap between expectations and reality. "I wish I was taller, smarter, and richer than I am, and I'm miserable that I'm not. It's no use you telling me that I'm taller, smarter, and richer than most people. That's irrelevant and no comfort at all." Both doctors and politicians suffer from the gap between expectations and reality. Politicians, indeed, may be destroyed by the gap: they are marvellous at raising expectations but as ineffective as the rest of us at improving reality. In the political life cycle, politicians in opposition promise the earth, get elected, fail to meet the expectations they have created, and are the replaced by the opposition promising still more.)

Leger kan også gå i den felle å love for mye. Dette kommer kanskje mer av måten medisin presenteres på enn den enkelte lege. (...) Den kritikk som leger i Storbritannia (s. 1414) daglig blir overøst med stammer fra gapet mellom hva publikum og medier tror medisin kan gjøre og hva den i virkeligheten kan gjøre." (Doctors can also be caught promising too much. This comes perhaps less from individual doctors and more from the way medicine has presented itself." (...) "The criticism that is being poured on doctors daily in Britain (p 1414) stems from this gap between what the public and the media think medicine can do and what it actually can do.)

- Salg av sykdom: den farmasøytiske industri og sykdomshandel

Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering (Salg av sykdom: den farmasøytiske industri og sykdomshandel)
BMJ 2002;324:886-891 (13 April)
Der er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke. Noen av de metoder som brukes for å medikalisere hverdagslivet kan kanskje bedre beskrives som sykdomshandel: utvidelse av grensene for behandlbare sykdommer for å ekspandere markeder for de som selger og leverer behandlinger.^{1 2} Farmasøytiske firmaer er aktivt involvert i sponsing av definisjonen av sykdom og promotering overfor både forskrivende leger og forbrukere. Den sosiale fortolkning av sykdom er erstattet av næringslivets sykdomsfortolkning. (There’s a lot of money to be made from telling healthy people they’re sick. Some forms of medicalising ordinary life may now be better described as disease mongering: widening the boundaries of treatable illness in order to expand markets for those who sell and deliver treatments.^{1 2} Pharmaceutical companies are actively involved in sponsoring the definition of diseases and promoting them to both prescribers and consumers. The social construction of illness is being replaced by the corporate construction of disease.)

Mens noen aspekter av medikalisering er gjenstand for løpende debatt, har mekanismen bak korporativ støttet sykdomshandel og påvirkning av publikums bevissthet, medisinsk praksis, helse, og nasjonale budsjetter, i liten grad vært gjenstand for kritisk gransking. (...) (Whereas some aspects of medicalisation are the subject of ongoing debate, the mechanics of corporate backed disease mongering, and its impact on public consciousness, medical practice, human health, and national budgets, have attracted limited critical scrutiny.)

Selv om noen sponsede fagfolk eller forbrukere kan opptre uavhengig og alle impliserte kanskje har hederlige motiver, er oppskriften i mange tilfeller den samme: grupper og/eller kampanjer blir arrangert, finansiert, og tilpasset næringslivets interesser, ofte via deres offentlige relasjoner og markedsføringsstruktur. (...) (Although some sponsored professionals or consumers may act independently and all concerned may have honourable motives, in many cases the formula is the same: groups and/or campaigns are orchestrated, funded, and facilitated by corporate interests, often via their public relations and marketing infrastructure.)

Oppsummeringspunkter (Summary points)
Noen former for ”medikalisering” kan nå bedre beskrives som "sykdomshandel" - noe som utvider grensene for behandlingsbar sykdom for å ekspandere markeder for nye produkter. (Some forms of ”medicalisation” may now be better described as ”disease mongering”- extending the boundaries of treatable illness to expand markets for new products.)

Allianser av farmasøytiske produsenter, leger, og pasientgrupper bruker mediene til å skape et inntrykk av at tilstander er utbredte og alvorlige (Alliances of pharmaceutical manufacturers, doctors, and patients groups use the media to frame conditions as being widespread and severe.)

Sykdomshandel kan inkludere det å gjøre hverdagslige plager til medisinske problemer, å betrakte milde symptomer som alvorlige, å behandle personlige problemer som medisinske, å betrakte risiko som sykdom, og å bygge opp under anslag over alminnelig forekomst for å maksimere mulig etterspørsel.” (Disease mongering can include turning ordinary ailments into medical problems, seeing mild symptoms as serious, treating personal problems as medical, seeing risks as diseases, and framing prevalence estimates to maximise potential markets.)

Korporativ finansiert informasjon om sykdom bør erstattes med uavhengig informasjon. (Corporate funded information about disease should be replaced by independent information.)

En nøkkelstrategi for alliansene er å fore nyhetsmediene med historier beregnet til å skape frykt om tilstanden eller sykdommen og tiltrekke oppmerksomhet til den siste behandlingen. Firmasponsede rådgivende forsyner de ”uavhengige eksperter” med historier, forbrukergrupper skaffer til veie ”ofrene,” og PR-firmaer skaffer nyhetskanaler positiv spin om de siste ”gjennombrudds”-legemidlene. (A key strategy of the alliances is to target the news media with stories designed to create fears about the condition or disease and draw attention to the latest treatment. Company sponsored advisory boards supply the ”independent experts” for these stories, consumer groups provide the “victims,” and public relations companies provide media outlets with the positive spin about the latest ”breakthrough” medications.)

Uheldig medikalisering fører med seg farene for unødvendige merkelapper, dårlige behandlingsbeslutninger, iatrogene sykdommer, og økonomisk sløsing, så vel som alternative kostnader grunnet at ressurser blir dirigert bort fra behandling eller forebygging av alvorlige sykdommer. På et bredere plan kan det gi næring til sykelig opptatthet av helse,³ tvilsomme eller forvirrende sosiologiske eller politiske forklaringer på helseproblemer,⁴ og uforholdsmessig fokus på farmakologi, individuelle, eller privatiserte løsninger.³ Mer konkret og overhengende, er kostnadene for nye legemidler målrettet hovedsakelig friske mennesker som truer levedyktigheten til allmenne offentlige finansierte helseforsikringssystemer.⁵ (Inappropriate medicalisation carries the dangers of unnecessary labelling, poor treatment decisions, iatrogenic illness, and economic waste, as well as the opportunity costs that result when resources are diverted away from treating or preventing more serious disease. At a deeper level it may help to feed unhealthy obsessions with health,³ obscure or mystify sociological or political explanations for health problems,⁴ and focus undue attention on pharmacological, individualised, or privatised solutions.³ More tangibly and immediately, the costs of new drugs targeted at essentially healthy people are threatening the viability of publicly funded universal health insurance systems.⁵)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Legemiddelforskrivning: - Den ikke-farmakologiske basis for terapi

Scientific versus commercial sources of influence on the prescribing behavior of physicians (Vitenskapelige versus kommersielle finansieringskilders påvirkning av legers foreskrivningsatferd)
American Journal of Medicine 1982;73:4-8
Når en lege forskriver et legemiddel til en pasient, er denne handlingen i hovedsak påvirket av krefter som ikke er relatert til de egenskaper legemidlet har – et fenomen som er blitt kalt ”den ikke-farmakologiske basis for terapi”.” (When a physician prescribes a medication for a patient, the act is often shaped, in a large part, by forces unrelated to the biochemical properties of the drug – a phenomenon which has been called ”the non-pharmacological basis of therapeutics".)

Mulig resultat av salg av sykdom

On Vioxx: 'My life has been ruined. I am very angry' (På Vioxx: "Min kones liv er ødelagt. jeg er sint")
independent.co.uk 22.8.2005
Da Christine Peckhams allmennpraktiserende lege fortalte henne om et nytt "vidundermiddel," som kunne lindre den konstante smerten fra hennes slitasjegikt, var hun bare altfor ivrig etter å prøve det. (When Christine Peckham's GP told her about a new "wonder drug" that could relieve the constant pain of her osteoarthritis, she was only too keen to try it.)

Men innen to år etter forskrivningen av Vioxx, fikk fru Peckham, som da var 49, to hjerneslag som gjorde henne nesten blind, delvis lammet og epileptisk. Hun er en av flere hundre britiske pasienter som planlegger å saksøke Merck for uaktsomhet. (But within two years of being prescribed Vioxx, Mrs Peckham, then 49, suffered two strokes that have left her almost blind, partially paralysed and epileptic. She is one of hundreds of British patients planning to sue Merck for negligence over the drug.)

Fru Peckham, 53, fra Skelmersdale, Lancashire, sa: "Jeg er meget sint og meget bitter. Den måte som Merck har opptrådt på er utilgivelig. (Mrs Peckham, 53, from Skelmersdale, Lancashire, said: "I am very angry and very bitter. The way in which Merck has acted is unforgivable.)

"Mitt liv er ødelagt av dette legemiddel og det som gjør det verre er at Merck visste det var farlig og kunne forårsake disse bivirkninger." ("My life has been ruined by this drug and what makes it worse is that Merck knew it was dangerous and could cause these side effects.")

Fru Peckham, som har en voksen datter, hadde lidd av slitasjegikt i noen år, men ingen av de smertestillende midler som hennes allmennpraktiserende lege forskrev mot slitasjegikt viste seg å være effektive." (Mrs Peckham, who has a grown-up daughter, had suffered from osteoarthritis for some years but none of the painkillers prescribed by her GP had proved effective.)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

English claims against Vioxx manufacturer are on brink of collapse (Engelske krav mot produsenten av Vioxx er på randen av kollaps)
BMJ 2005;331:1292 (3 December)
Et krav om kompensasjon i engelsk rett mot Merck, den amerikanske produsenten av det tilbaketrukne smertestillende midlet rofecoxib (Vioxx), ser ut til å bli skrinlagt fordi de 500 skadelidte ikke kan få finansiering. (A compensation claim in the English courts against Merck, the US manufacturer of the withdrawn painkiller rofecoxib (Vioxx), looks set to be abandoned because the 500 claimants cannot get funding.)

En anke på avslaget om fri rettshjelp ble avslått denne uke, og håp om "no win, no fee" ("ingen seier, ingen betaling"), støttet av forsikring, er blitt knust. (An appeal against the refusal of legal aid was turned down this week, and hopes for a no win, no fee deal backed by insurance have been dashed.)

Dersom saken fortsatte ut fra "no win, no fee," ville forsikring måtte dekke Mercks estimerte omkostninger på 5 millioner pund ($8.6m; €7.3m), dersom de skadelidte tapte. Forsikringsselskaper vil i enkelte tilfeller samtykke i utsatt forsikringspremie — ved å innkassere forsikringspremie bare dersom skadelidte vinner — men i denne saken vil de bare gjøre det for omkostninger opp til 250 000 pund. (If the case went ahead on a no win, no fee basis, insurance would be necessary to cover Merck’s estimated costs of £5m ($8.6m; €7.3m) if the claimants lost. Insurers will sometimes agree to take a deferred premium—collecting a premium after the event only if the claimants win—but in this case they will do so only up to £250 000 in costs.)

Martyn Day, advokat for 200 av de skadelidte, uttalte at saken var den sterkeste han hadde sett mot et legemiddelfirma på 10 år. "Dersom disse saker ikke kan fremmes for retten, da vet jeg ikke hvilke som kan." Han forventet at det mislykkede forsøk på å sikre finansiering varslet "slutten på rettstvister mot legemiddelfirmaer i Storbritannia." (Martyn Day, solicitor for 200 of the claimants, said the case was the strongest against a drug company he had seen for 10 years. "If this case can’t get into the courts here, then I don’t know what will." He predicted that the failure to secure funding heralded "the end of litigation against drug companies in the UK.")

Daniel Brennan QC, et medlem av Labour (dss. Arbeiderpartiet), som har opptrådt som rådgiver for skadelidte i enkelte av de største produktansvarssaker, sa der var "en alvorlig risiko" for at den slags produktansvar ikke lenger kunne prøves i Storbritannia. (Daniel Brennan QC, a Labour peer who has appeared as counsel for claimants in some of the biggest product liability cases, said there was "a serious risk" that such litigation could no longer be mounted in the UK.)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Amerikansk og britisk rett stenger dørene for Vioxx-skadelidte

US court ruling shuts door on drug claimants' compensation hopes (Amerikansk domstolavgjørelse stenger dørene for skadelidte håp om erstatning)
guardian.co.uk 7.10.2006
• Vioxx-pasienter ble nektet rettshjelp i Storbritannia (Vioxx patients were refused legal aid in UK)
•Legemiddel mot artritt linket til hjerteanfall og slag (Heart attack and stroke link to arthritis medicine)

Briter skadet av feilaktig godkjente legemidler får ikke skadeerstatning grunnet alvorlig svikt i systemet som finansierer saker, sa advokater i går etter at amerikansk rett forkastet britiske krav mot det tilbaketrukne legemidlet Vioxx. (Britons injured by faulty drugs are being left without compensation by serious failures in the system for funding cases, lawyers said yesterday after a US court threw out 300 British claims over the withdrawn arthritis drug Vioxx.)

De skadelidte, som fikk slag og hjerteanfall etter å ha inntatt legemidlet, gikk til domstolen i New Jersey etter to ganger å ha bli nektet rettshjelp for å saksøke den amerikanske produsent, Merck, i britisk domstol. (...) (The claimants, who had strokes and heart attacks after taking the drug, went to the New Jersey courts after twice being refused legal aid to sue the American maker, Merck, in the British courts.)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no.).)

Stortingets rolle

Skandalemedisiner var "vidunderpiller"
Dagsavisen 31.1.2005
Da Stortinget avgjorde at skandalemedisinen Vioxx skulle på blå resept, sa en rekke partier at legemiddelet knapt har bivirkninger. Olav Gunnar Ballo mener Stortinget kan ha bidratt til dødsfall. (...)

Da Stortinget behandlet refusjon av de såkalte Cox-2-hemmerne Vioxx og Celebra i 2001, framstilte flere stortingsrepresentanter imidlertid medisinene nærmest som vidunderpiller.

"Dette er relativt kostbare medikamenter, men de gjør hverdagen betydelig lettere for pasienter med store smerter, og ikke minst gir de en betydelig redusert, bortimot fjernet risiko for alvorlige komplikasjoner" sa stortingsrepresentant Are Næss i KrF.

I en merknad fra sosialkomiteen skriver Høyre, Frp, SV og Kystpartiet at medisinene "er forbundet med svært små bivirkninger". Partiene foreslår derfor å få medisinene inn på blå resept.

Forslaget ble senere vedtatt. Arbeiderpartiet var det eneste partiet som stemmer imot.

Begrenset kunnskap

SV innrømmer i dag at partiet har vært for ukritiske i sin behandling av enkeltpreparater.

– Men vi har tross alt forsøkt å gjøre opp med en ukultur, og ikke snakke så mye om enkeltpreparater. Er det noe Stortinget har ment mye om, er det nytten av Cox-2-hemmere. Kanskje har man bidratt til enkeltdødsfall, sier SVs Olav Gunnar Ballo.

Høyres Bent Høie mener at Stortinget la for mye vekt på informasjon fra en part med interesser i saken når Vioxx og Celebra ble vurdert.

– Stortinget bør være observante når informasjon kommer fra en part med sterke økonomiske interesser. (...)

Det hører med til historien at Legemiddelverket anbefalte å sette Vioxx og Celebra på listen over medisiner som gir generell refusjon over blå resept." (...)

- Hvor er visdommen?

Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence (Hvor er visdommen…? Fattigdommen i medisinske bevis) (chiro.org)
Leder
BMJ 1991;303:798-9
Hvor er visdommen vi mistet ved kunnskap, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi mistet ved informasjon?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (...) (Where is the wisdom we have lost in knowledge, and where,” asked T S Eliot, “is the knowledge we have lost in information?” There are perhaps 30 000 biomedical journals in the world, and they have grown steadily by 7% a year since the seventeenth century.^1,2 Yet only about 15% of medical interventions are supported by solid scientific evidence.)

Dette skyldes delvis at kun 1 % av artiklene i medisinske tidsskrifter vitenskapelig holder mål ^2,3 og delvis fordi mange behandlinger aldri har vært vurdert. ”Dersom”, sa professor Eddy, ”det er sant, som guruene innen kvalitetssikring forteller oss, at "enhver defekt er en skatt" da sitter vi på Kong Solomons mine. (This is partly because only 1% of the articles in medical journals are scientifically sound^2,3 and partly because many treatments have never been assessed at all. “If,” said Professor Eddy, “it is true, as the total quality management gurus tell us, that ‘every defect is a treasure’ then we are sitting on King Solomon’s mine.)

Hva blir konsekvensene for de som kjøper helsetjenester dersom det vitenskapelige medisinske fundament virkelig er så skrøpelig? Det kommer av, som professor Eddy sa, ”det er altså ikke nok å gjøre tingene riktig; det er også nødvendig å gjøre de riktige ting.”... (What are the implications for those purchasing health care if the scientific base of medicine really is so fragile? Because, as Professor Eddy said, ”it is not enough to do the thing right; it is also necessary to do the right thing.)

Til sist, hvordan kan leger bli oppmuntret til bruk av denne informasjon?”... (Finally, how can doctors be encouraged to use this information?)

Få leger til å forstå hvor mye de trenger pålitelig informasjon. Hva kunne være verre enn to årtusener brukt på beslutninger om liv og død basert på inadekvat informasjon?” (Get doctors to understand how much they need reliable information. What could be worse than two millennia spent making life and death decisions with inadequate information?) (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Hvem bør ha tilgang til "merkevaren" rettssikkerhet?

Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
forsikringsklagekontoret.no
(...) Solidaritet
Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken. Flere går sammen, og betaler hvert år inn penger som dekker de skader som oppstår hos de uheldige deltakerene dette året. (...)

(Anm: Spørsmålet er kanskje hvorvidt publikum (velgerne) (i likhet med storkonserner) egentlig ønsker "fri tilgang" til rettssikkerhet når et behov oppstår, og om de er villige til å betale kostnadene for dette.

Dersom den enkelte medborger årlig ble "pålagt" å innbetale en såkalt "rettssikkerhetsavgift" i størrelsesorden omtrent 200 kroner (f.eks. til et såkalt rettssikerhetsfond eller forsikringsselskap) , ville et beløp i denne størrelsesorden (i sivilsaker) mulig være tilstrekkelig til å dekke alle saksomkostninger (dvs. også inklusive mulige ilagte saksomkostninger).

Dette ville på sikt kunne redusere antall rettssaker, ettersom privat og offentlig virksomhet ville måtte levere produkter og tjenester som er mer i tråd med de minstekrav til kvalitet som samfunnet ønsker og krever. Selv om dette ikke eliminerer det ekstreme rettssikkerhetsgap, som i dag eksisterer mellom menigmann og privat og offentlig virksomhet, ville det utvilsomt kunne bidra til å utjevne forskjellene.)

Er de svakeste i samfunnet rettsløse?

Utviklingshemmede rettløse
nrk.no 8.5.2006
Mange kommuner følger ikke opp sosialtjenesteloven som skal sikre at de psykisk utviklingshemmede får et verdig liv. Norsk Forbund for Utviklingshemmede opplever at mange kommuner trenerer saker selv om fylkesmannen har gitt den psykisk utviklingshemmede medhold i klage på kommunen de bor i. (...)

I 2004 var psykisk utviklingshemmede Nils-Andreas i ferd med å bli syk på grunn av boforholdene. Det endte med at foreldrene måtte hente ham hjem til seg. (...)

- Kampen mot systemet

Kampen mot systemet
Ole Andreas Aaserud Grete Blix Aaserud Pårørende
dagbladet.no 5.7.2006
NILS ANDREAS-SAKEN: Hvor blir det av irettesettelsen, korreksen - eller til og med oppsigelsen, når tjenestemenn beviselig har sviktet fullstendig?

For 20 år siden ble vi foreldre til et barn som ligner på alle andre barn. Og vi ble foreldre nesten som alle andre foreldre. I likhet med alle andre foreldre elsker vi vårt barn. Og han elsker oss - og trenger oss. Hele livet. Nils Andreas har en liten hjerneskade som gjør at han må ha litt hjelp for å få sitt liv til å fungere. (...)

LA OSS understreke sterkt at vi ikke fører en hatsk kampanje mot «det offentlige», men forsøker å reise noen etiske og prinsipielle synspunkter på hvordan enkeltmennesket kan risikere å gå seg vill i kommunens kalde ganger. (...)

VI HAR GJORT en erfaring som er ganske rystende. Vi har reagert på den kulden og utilgjengelighet som systemet etter hvert oppviste. Det hele begynner med selve maktspråket i skjemaer og rutinene for hvordan man kommer i dialog. Rette vedkommende er i møter, på seminar, på avspasering - og bare unntaksvis på kontoret. Det ringes ikke tilbake. Møter avlyses, eller blir endret inntil minutter før avtalt møtetidspunkt. Vi har opplevd hel- og halvløgner, at det legges ut formelle feller og at kommunen ikke tilkjennegir elementære rettigheter som bydelens innbyggere har og dermed unndrar seg den hjelpen bydelens innbyggere har krav på. Dette er realiteter for tusenvis av mennesker som hver dag møter et system de ikke ser systematikken i, eller klarer å forholde seg til. Vi måtte engasjere advokat. Det hjalp litt. (...)

DYPEST SETT handler dette om hvordan et demokrati skal fungere, og hvordan det offentlige, som er gitt rett til å forvalte fellesskapets rettigheter, agerer i forhold til innbyggerne. Vi tror ikke våre erfaringer er regelen. Vi tror ikke offentlige systemer er onde og vanskelige. Men når de blir noe som ligner, så er det nesten ulevelig å være den som blir rammet av det.

Derfor inviterer vi andre som har erfaringer de gjerne vil dele med andre. På vegne av de mange som mangler en stemme, vil vi arrangere en høring for de som ikke har blitt hørt, og mot dem som innimellom ikke vil høre. Fordi vi elsker våre barn.

- Når storkonsernene styrer verden

Når storkonsernene styrer verden
Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge
aftenposten.no 21.11.1998
Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...)

Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...)

Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (...)

- Misforstått forbrukervern?

Misforstått forbrukervern
Av advokat Eirik H. Vinje, Advokatfirmaet Hus Panzer & Co
aftenposten.no 19.9.2006
STILLE REVOLUSJON. De siste 20 år har det skjedd en ganske stille revolusjon i norsk kontraktsrett. Mens det tidligere stort sett var avtalefrihet. Er nå de fleste avtaletyper detaljregulert med et sterkt forbrukervern. (…)

I min tid som ansatt i Justisdepartementets lovavdeling var det en del av hverdagen å slite med næringsfiendtlige holdninger fra forbrukermyndighetene. (…)

Spørsmålet er om politikerne etter hvert vil forstå at ut fra dagens regelverk, vil ofte den beste måten å bedre forbrukernes tilgang på varer og tjenester på være å svekke det rettslige forbrukervernet. Inntil det skjer, er undertegnede takknemlig for den indirekte statlige subsidiering av meg selv og andre advokater som ligger i å stille stadig strengere og mer rigide krav overfor våre næringsdrivende klienter. (...)

FDA ønsker å begrense søksmål mot legemiddelprodusenter, men ikke Høyesterett

Drug Approval Is No Legal Shield, Justices Rule (Legemiddelgodkjenning er ikke rettslig skjold mot søksmål, ifølge domstolkjennelse)
nytimes.com 4.3.2009
WASHINGTON — In a major setback for business groups that had hoped to build a barrier against injury lawsuits seeking billions of dollars, the Supreme Court on Wednesday said state juries may award damages for harm from unsafe drugs even though their manufacturers had satisfied federal regulators. (...)

New law would ensure right to sue
philly.com 15.12.2008
Nan Aron and David Kairys are, respectively, president of the Alliance for Justice and a professor of law at Temple

Imagine someone rams into your car on the Schuylkill Expressway, causing you serious, permanent injury and costing you your livelihood.

Then imagine the courts say you can't sue for damages because the other person had a driver's license, which proves he is a safe driver and therefore immune from legal responsibility. Or that, although the driver who rammed you was going 50 m.p.h. on an ice-covered highway, he is not liable because that was under the posted speed limit.

Sounds crazy, doesn't it? But when the new Congress convenes next month, it will consider whether that kind of immunity should be granted to big corporations whose products do serious harm to Americans. Our own Sen. Arlen Specter, the ranking Republican on the Judiciary Committee, could play an important role. (...)

FDA regulations make it harder to sue drug companies (Den amerikanske legemiddelkontrollen FDA gjør det vanskeligere å saksøke legemiddelfirmaer)
BMJ 2006;332:1350 (10 June)
Den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration har tilføyd en innledning i sine nye reguleringer som vil gjøre det vanskelig å ta ut søksmål mot legemiddelprodusenter for skade forårsaket av et av deres produkter, ifølge en artikkel i denne ukes utgave av New England Journal of Medicine (2006; 354: 2409-11[Free Full Text]). De nye reguleringer, som har tiltrukket seg lite oppmerksomhet, trådte i kraft 30. juni. (The US Food and Drug Administration has added a preamble to its new regulations that will make it difficult for anyone to bring legal action against a drug manufacturer for harm caused by one of its products, says an article in this week's edition of the New England Journal of Medicine (2006; 354: 2409-11[Free Full Text]). The new regulations, which have attracted little publicity, come into effect on 30 June.)

Sammen med beskjedne forandringer av preparatomtalen for legemidler de neste 7 år, inkluderer FDAs endringer "en tidsindstilt reguleringsbombe" som kunne begrense ansvarligheten for firmaer som på tilfredsstillende vis unnlater å evaluere eller rapportere risikoer knyttet til sine produkter, ifølge artikkelen. (...) (Along with modest alterations to drug labelling to be phased in over the next seven years, the FDA's changes include "a regulatory time bomb" that could limit the accountability of companies that fail to adequately evaluate or report risks associated with their products, the article says.)

"I begynnelsen av denne måned, vil de nye reguleringer "pre-empt" nesten alle tiltak fra pasienter i statlige domstoler mot legemiddelprodusenter for uforutsette skader som resultat av bruk at deres produkter. Denne immuniteten ville gjelde selv om et firma unnlot å advare forskriverne eller pasienter på en tilfredsstillende måte om en kjent risiko, med mindre en pasient kunne bevise at firmaet forsettelig begikk svindel — et svært vanskelig krav å imøtekomme," ifølge tidsskriftet. ("Beginning at the end of this month, the new regulations would pre-empt nearly all action by patients in state courts against drug manufacturers for unanticipated injuries resulting from the use of their products. This immunity would apply even if a company failed to warn prescribers or patients adequately about a known risk, unless a patient could prove that the company intentionally committed fraud—a very hard test to meet," it says.)

Artikkelen siterer en tidligere juridisk sjef hos FDA som sa at reguleringer "vil gjøre det umulig å kreve erstatning." (The article quotes a former general counsel for the FDA as saying that regulations "will make it impossible to file liability claims.")

Sidney Wolfe, direktør for Public Citizen, en forbrukerorganisasjon, kalte FDAs tiltak som "uheldige og helt upassende" og gjort på befaling av legemiddelfirmaene "som desperat ønsker at FDA skal beskytte dem mot søksmål." (...) (Sidney Wolfe, director of Public Citizen, a public interest watchdog organisation, called the FDA's move "unfortunate and totally inappropriate" and done at the behest of drug companies "that want desperately to get the FDA to protect them from litigation.")

(Anm: Highlights and a Hidden Hazard — The FDA's New Labeling Regulations. The New England Journal of Medicine (NEJM) 2006;354:2409-2411 (June 8).)

US agency wants to limit lawsuits against drug manufacturers (Amerikansk byrå ønsker å begrense søksmål mot legemiddelprodusenter)
BMJ 2006;332:196 (28 January)
Den amerikanske Food and Drug Administration har kommet med en programerklæring som vil gjøre det vanskeligere for folk å saksøke legemiddelprodusenter. Kunngjøringen, støtter en ordning kjent som "pre-emption," ble er innatt i byråets nye retningslinjer for pakningsvedlegg (preparatomtale) for legemidler. Den gjør gjeldende at overholdelse FDAs krav i pakningsvedlegg bør foregripe eller erstatteindividuelle staters lover om erstatningsansvar. (The US Food and Drug Administration has issued a policy statement that will make it harder for people to sue drug manufacturers. The statement, supporting an arrangement known as "pre-emption," was inserted into the agency’s new guidelines on drug labelling. It asserts that complying with the FDA’s labelling requirements should preempt or supersede individual states’ liability statutes.)

Den nye kunngjøringen innebærer at, etter FDAs mening, så lenge som legemiddelfirmaet retter seg etter føderale pakningsvedleggslover, bør firmaet ikke bli funnet å misligholde vedtekter om "manglende oppfyllelse av krav om varsling." Kunngjøringen har ikke ingen lovmessig kraft, men kan vurderes av domstolen. (The new statement means that, in the FDA’s opinion, as long as a drug company complies with federal labelling laws, the company should not be found in violation of statutes on "failure to warn." The statement does not have the force of law but may be considered by the courts.)

Kunngjøringen utløste en sint reaksjon fra Edward Kennedy, demokratenes senator for Massachusetts. "Det er typisk misbruk av Bush-administrasjonen: å møte en regulering for å forbedre den informasjon som leger og pasienter mottar om reseptbelagte legemidler med beskyttelse mot erstatningsansvar for legemiddelindustrien," uttalte han. (The statement sparked an angry reaction from Edward Kennedy, the Democrat senator for Massachusetts. "It’s a typical abuse by the Bush administration: take a regulation to improve the information that doctors and patients receive about prescription drugs and turn it into a protection against liability for the drug industry," he said.) (...)