Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl.

(Anm: Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl. Klik dig ind og udforsk selv de tydelige temperaturstigninger for de enkelte områder. Vi hører i dag meget om globale temperaturstigninger og klimaforandringer, men det kan være svært at se for sig, hvor voldsomme disse klimaforandringer i realiteten er. For at imødekomme dette har Ed Hawkins, der er klimaforsker ved University of Reading, udviklet en meget simpel type graf, der skal gøre det lettere for folk at visualisere temperaturstigningerne. (videnskab.dk 23.6.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. (– Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).) (- Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013.)

(Anm: Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. Helse og økosystem står på spill og forskere tror et varmere klima er en av årsakene. – Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Et unikt forskningsprosjekt har avdekket en klar trend. Oppblomstringen av skadelige alger har økt i innsjøer på jorda de siste 30 årene. Overvåket fra oven Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013. 71 store innsjøer i 33 land over seks kontinenter er overvåket. Arbeidet ble presentert denne uken i det anerkjente tidsskriftet Nature, og er det første som har fulgt utviklingen i mange store innsjøer over hele verden, over så lang tid. Forskerne så at intensiteten på oppblomstringen av alger på sommeren, har økt i de aller fleste. – Vi har sett en økning i to tredjedeler av innsjøene og vi så redusert oppblomstring i kun seks av dem, forteller en av forskerne bak studien, Anne Michalak i en pressemelding. (nrk.no 16.10.2019).)

(Anm: Widespread global increase in intense lake phytoplankton blooms since the 1980s. Abstract Freshwater phytoplankton blooms affect public health and ecosystem services globally1,2, with harmful impacts resulting either from a bloom’s high intensity or the presence of toxin-producing phytoplankton species. Freshwater blooms result in economic losses of over US$4 billion annually in the United States alone, primarily from harm to aquatic food production, recreation and tourism, and drinking-water supplies3. Studies documenting bloom conditions in lakes have either focused only on individual or regional subsets of lakes4–6, or have been limited by lack of long-term observations7–9. Nature. 2019 Oct 14.)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. (…) Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. (dagbladet.no 19.7.2019).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning.  (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. (- Rocker med klimaet.)

(Anm: Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før, skriver Geir Rakvaag i Volum 11. Rocker med klimaet VOLUM 11: Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før. (dagsavisen.no 11.10.2019).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. (- Vær mer som andre.) (- Mer likegyldig.)

(Anm: Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. Og ikke vær ung. | Sindre Skeie, Ås. Vær mer som andre. Mer likegyldig. Greta Thunberg da hun holdt sin tale hos FN i New York denne uken. (…) Vi er så bekymret for deg, skjønner du, vi ser at du er både sliten, sint og trist og redd, og det skal ingen trenge å være, særlig ikke dere barn og unge, dere skal leve beskyttede liv uten å måtte forholde dere til lidelse og nød og kriger og konflikter og klimaendringer, dere skal ikke kjenne på fremtidsfrykt og vonde følelser, dere skal pakkes inn i vatt og ha det ganske fint hele tiden. Så ikke ta ansvar. Ikke kjemp for noe som er viktig. Ikke gjør noe som koster. (…) Ikke gjør noe før du blir voksen, Greta Thunberg. Plutselig kan du jo komme til å skape en bevegelse hvor millioner av mennesker tar til gatene og krever en ny klimapolitikk. Da er det vel bedre for deg å bære på sorgen og frykten alene og ellers late som ingenting, slik vanlige, sunne folk gjør? Og husk: Vi sier det bare av ren omtanke for deg, altså. Det eneste vi vil, er at du skal ha det bra. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader.

(Anm: Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader. Synes du, at en halv grads forskel ikke lyder af meget, så læs bare her... (videnskab.dk 10.10.2019).)

- Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør. (- «Vi må akseptere dette som den nye normalen», sa oppdretteren.)

(Anm: Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør | Joacim Lund, kommentator. Alle vet at lakseoppdrett vil rammes. Ingen vet helt hvordan. Han er glad i behagelige badetemperaturer, nordmannen. Det er ikke fisken.  Nå ser vi det Nylig ble oppdrettsanlegg ved den canadiske østkysten rammet av en hetebølge i sjøen som tok livet av to millioner laks. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).) 

- Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak.

(Anm: Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak. NEW YORK (Aftenposten): President Donald Trump og andre populistledere utgjør en steil front mot klimatiltak. Denne uken skal de møte resten av verden i New York. (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. (aftenposten.no 23.9.2019).)

- Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag.

(Anm: Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag. Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) sier det blir «veldig, veldig vanskelig» for regjeringen å nå klimamålene som Stortinget har satt for 2020. – Det må skje noe oppsiktsvekkende neste år i form av en fabrikknedleggelse eller den type ting hvis vi skal nå målene for klimakutt for 2020, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) til Aftenposten. I klimaminister Ola Elvestuens (V) reisefravær, svarte Rotevatn for regjeringens klimapolitikk i statsbudsjettet for neste år. – Ja, det blir vel helt umulig å nå 2020-målet med dette budsjettet? – Vi vet ikke strengt tatt før i 2022 om vi nådde klimamålene for 2020, men, ja, det ser ut til å bli veldig, veldig vanskelig, sier Rotevatn.  (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år.

(Anm: Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år. Norsk økonomi går bra og jobbveksten er frisk. Derfor venter regjeringen dobbelt så høy vekst i kjøpekraften neste år. (aftenposten.no 7.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (– Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg.) (- Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig.)

(Anm: Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (...) – Lønnsomheten som avgjør Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig. – Leterefusjons­ordningen er veldig mye begrunnet i et mangfold av selskaper, sånn at man får frem ny teknologi, sier Solberg. Solberg sier at det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. – Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg. (nrk.no 9.10.2019).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.) (- Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring.) (- Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse.) (- Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene.) (- Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. )

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. Jordas klima utvikler seg raskt i feil retning. Paris-avtalens mål – «ned mot 1,5°C» - er utenfor rekkevidde. Det er sannsynligvis også 2°C. Vi beveger oss mot 3°C innen utgangen av dette århundret, trolig enda høyere. Dette vil være en varslet katastrofe. Hvorfor justeres ikke politikken etter klimakrisens hastverk? Stadig flere stiller dette spørsmålet, ikke minst våre unge. Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. Er dette fordi man ikke tar situasjonens alvor innover seg? Muligens – til en viss grad. Eller er det fordi man ikke kan eller vil? Mest sannsynlig. (…) Gårsdagens politikk og gårsdagens politikere er kjerneproblemet. Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. Denne erkjennelse begrunner de søksmål som nå reises mot myndighetene rundt om i verden – og i vårt eget land. Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen. Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (dagbladet.no 13.10.2019).)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Klimakrisens ubarmhjertighet. Klimaendringene rammer de fattigste sør for Sahara hardest, og stadig møter jeg mennesker som venter på regn som ikke kommer. Hva skal jeg si til dem? (- Etter opptakene skal jeg sette meg i en bil med aircondition og kjøre til Nairobi. Der har jeg fullt kjøleskap og vann i springen.) (- Jeg trenger ikke sette frø i jorda for å bli mett, og jeg har ingen åtte måneder gammel baby som er sulten.)

(Anm: Klimakrisens ubarmhjertighet. Klimaendringene rammer de fattigste sør for Sahara hardest, og stadig møter jeg mennesker som venter på regn som ikke kommer. Hva skal jeg si til dem? (…) Der frøene ikke vil gro. Mercy bor i et av de landene i Afrika som forventes å bli hardest rammet av matmangel i år. Jeg følger henne ned til en liten dam, der hun skal hente vann til den tomme jordflekken. Det er nærmere 40 varmegrader, og lufta står stille. Litt etter litt fordampes gjørmevannet langs kanten av dammen og blir til leire. Jeg har glemt caps og sola står i senit. Svetten renner, og hodet føles lettere kokt. Nå får jeg solstikk, tenker jeg. Midt i overopphetelsen slår det meg at jeg ikke har noe å klage over. Etter opptakene skal jeg sette meg i en bil med aircondition og kjøre til Nairobi. Der har jeg fullt kjøleskap og vann i springen. Jeg trenger ikke sette frø i jorda for å bli mett, og jeg har ingen åtte måneder gammel baby som er sulten. (nrk.no 12.10.2019).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag.

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene (- De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.)

(Anm: Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene | Erna Solberg, statsminister (H). Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige. Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap. Det skulle bare mangle at dere ikke krever handling, skriver Erna Solberg. Bildet er fra demonstrasjonen foran Stortinget. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet. (- Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk.) (- Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp.)

(Anm: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet | Lars Kolbeinstveit, Lars Kolbeinstveit. Rådgiver i tankesmien Civita. Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere. Studenter og unge streiket fredag i en rekke byer verden over for å få politiske ledere til å gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Reaksjonene på de 25 intellektuelle som tok til ordet for opprør for redde klimaet, var på mange måter ganske forutsigbare. Men det burde ikke overraske. Når viktige intellektuelle tar til orde for et ganske så autoritært opprør, reagerer heldigvis mange. Noen av forfatterne som ønsker opprør, blant andre Arne Johan Vetlesen, har igjen svart på kritikken og hevdet at Torbjørn Røe Isaksen forsøker å «avlede en viktig samfunnsdebatt.» (…) Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk. Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp. (aftenposten.no 17.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda.

(Anm: Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda. Ole Jacob Johansen (Frp) har nå slettet innlegget. I et innlegg på Facebook hevdet Ole Jacob Johansen i Asker Frp at klimaengasjert ungdom er utnyttet i propagandaøyemed – slik nazistene gjorde. Innlegget ble lagt ut onsdag kveld, men ble slettet torsdag morgen, ifølge Budstikka som først omtalte saken. Du kan se innlegget øverst i saken. Innlegget er en montasje av tre bilder: På det ene står den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg sammen med Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, det andre viser en ung Hitler-jugend med like fletter som Thunberg og et hakekors bak, mens det tredje er av nazitoppen Heinrich Himmler med en jente med fletter på fanget. Over bildene skriver Johansen: «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøymed. Teknikken for å manipulere massene endrer seg ikke.» (dagbladet.no 21.3.2019).)

- Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord.

(Anm: Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord. MDG mener Frp bidrar til hets av klimabevisst ungdom. Frp mener MDG driver med propaganda som skremmer vettet av dem. (…) Mener unge er offer for skremselspropaganda. Foran fredagens klimastreik rykker Frps stortingsrepresentant Jon Helgheim ut med en advarsel: «I disse dager utsettes barn og unge i hele landet, for enorm skremselspropaganda og klimahysteri. Jeg håper ansvarlige voksne tar seg tid til å snakke med barna sine, og roer ned skremslene», skriver han på Facebook. (nrk.no 21.3.2019).)

- Klimasaken trenger en ny Gro (- Hva med Alta-saken?) (- Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.)

(Anm: Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø, forfatter og foredragsholder. De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år. (…) Hva med Alta-saken? Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle. Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre. Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.» Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt. (aftenposten.no 20.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer. (- Menneskets begrensede forståelse av usikkerhet hindrer global respons på klimakrisen.) (- I Norge økte klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).) (- Ved hjelp månedlige observasjoner over 40-50 år fra 1300 målestasjoner verden over finner man at lokal forurensing påvirker temperaturen på jorden mer enn tidligere antatt.) (- Det er dårlig nytt.)

(Anm: Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer | Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Menneskets begrensede forståelse av usikkerhet hindrer global respons på klimakrisen. I Norge økte klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I sommer skrev NRK om en ny studie som ved hjelp av observasjoner og statistiske metoder viser at den globale oppvarmingen er verre enn FNs klimapanel simuleringer har lagt til grunn. Ved hjelp månedlige observasjoner over 40-50 år fra 1300 målestasjoner verden over finner man at lokal forurensing påvirker temperaturen på jorden mer enn tidligere antatt. For å oppnå målet satt i Paris i desember 2015 og unngå oppvarming på mer enn 1,5 grad, må vi derfor slippe ut enda mindre drivhusgasser enn vi før har antatt. Det er dårlig nytt. (…) Føre-var-prinsipp Psykologisk har vi nemlig lett for å tro at usikkerhet betyr at det ikke er sikkert at de dystre klimaprognosene stemmer, mens det i realiteten like gjerne kan bety at de dystre klimaprognosene ikke er dystre nok, slik som her. Og ut fra føre-var-prinsippet, det vil si å legge inn en sikkerhetsmargin på grunn av usikkerheten i systemer, burde vi isteden handle i samsvar med dette logisk like mulige scenarioet. (aftenposten.no 9.9.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia.

(Anm: Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia. Norge troner på toppen sammen med USA og Saudi-Arabia over land hvor flest mennesker er uenig i at klimaet endrer seg og at mennesket er delvis ansvarlig. Det er viser en undersøkelse i regi av analysebyrået YouGov, skriver avisen Financial Times. 30.000 personer i 28 land ble spurt om klimaet på jorden forandrer seg og om menneskelig aktivitet har hovedansvaret for dette. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig (- Forties den mulige koblingen mellom kjernekraft og kjernevåpen, står vi i fare for å velge feil løsning på klimakrisen.) (- Alt er klart for en ny runde i spillet om energiformen.) (- Utfallet kan bestemme om klimakrisen vil forsterke en lenge fryktet kjenning: Faren for atomkrig.)

(Anm: Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig | Morten Bremer Mærli –
Halvor Kippe, partikkelfysiker og sjefforsker, Forsvarets forskningsinstitutt. Forties den mulige koblingen mellom kjernekraft og kjernevåpen, står vi i fare for å velge feil løsning på klimakrisen. Et tvingende behov for reduksjon i klimagassutslipp, energihungrige konsumenter og en velprøvd teknologiform har beredt grunnen for nye og dels overraskende støttekonstellasjoner for kjernekraften. Alt er klart for en ny runde i spillet om energiformen. Utfallet kan bestemme om klimakrisen vil forsterke en lenge fryktet kjenning: Faren for atomkrig. (aftenposten.no 6.10.2019).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Ny rapport: Over halvparten av Europas trær risikerer å bli utryddet. Europas trær står i fare for å bli utryddet av byutvikling, hogst, sykdommer og forurensning. (- Europeiske trær er en kilde til mat og husly for utallige dyrearter, og spiller en viktig økonomisk rolle. Vi må alle jobbe sammen for å sikre deres overlevelse.)

(Anm: Ny rapport: Over halvparten av Europas trær risikerer å bli utryddet. Europas trær står i fare for å bli utryddet av byutvikling, hogst, sykdommer og forurensning. Det konkluderer forskerne bak den nye europeiske rødlista for trær. I en rapport fra The International Union for the Conservation of Nature slås det fast at 58 prosent av Europas stedegne tresorter er truet, mens 15 prosent av dem er kritisk truet. Med stedegen menes trær som kun finnes på et lite geografisk område. Årsaken til at forskerne nå slår alarm handler ikke bare om klimaendringer. Byutvikling, hogst og innføring av nye arter er viktige trusler som forårsaker nedgang hos treslag over hele Europa. Da rapporten ble lagt fram i Sveits denne uka, kalte leder Craig Hilton-Taylor i IUCNs rødlisteenhet funnene for alarmerende. – Trær er essensielle for livet på jorden. Europeiske trær er en kilde til mat og husly for utallige dyrearter, og spiller en viktig økonomisk rolle. Vi må alle jobbe sammen for å sikre deres overlevelse. (nrk.no 2.10.2019).)

-  Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa? (- Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer?) (- Mange der ute harselerer med et hvilket som helst kritisk blikk på deler av miljøkampen (sure gubber …).) (- Inntrykket er at de ikke ønsker debatt, men stillhet og ærbødig respekt.) (- Altså er klimasaken untouchable, og sier du noe annet er du et dårlig menneske.) (- Denne holdningen vil kunne bidra til en offentlighet som revner totalt.)

(Anm: Bård Larsen er historiker, med autoritær og totalitær ideologi som spesialområde. Han er prosjektleder i den liberale tankesmien Civita og skriver for Fri tanke om temaer relatert til demokrati, populisme og den offentlige samtalen. Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa? Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer? Eller må det hardere lut til? Er demokratiet en luksus vi rett og slett ikke kan tillate oss i møte med katastrofen? Eller kan det være at det fortsatt er den dårligste løsningen – bortsett fra alle de andre? (...) Mange der ute harselerer med et hvilket som helst kritisk blikk på deler av miljøkampen (sure gubber …). Inntrykket er at de ikke ønsker debatt, men stillhet og ærbødig respekt. Altså er klimasaken untouchable, og sier du noe annet er du et dårlig menneske. Denne holdningen vil kunne bidra til en offentlighet som revner totalt.(…) Den viktigste saken Det er nok riktig at klima er den viktigste saken i verden i dag, og det vil den fortsette å være i overskuelig fremtid. Det er et stort tema, som griper inn i de fleste politiske og økonomiske områder. Hvordan vi håndterer den og hvordan vi forbereder oss på kolossale endringer, er avgjørende for hvordan livene våre vil bli i fremtiden. Nettopp derfor må ikke klimasaken unndras nødvendig og normal debatt. (fritanke.no 27.9.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Disse bildene bekymrer norske forskere. Satellittbilder fra Meteorologisk Institutt viser en halvering av den arktiske isen på 40 år: – Nå kan vi fastslå en trend, sier seniorforsker.

(Anm: Disse bildene bekymrer norske forskere. Satellittbilder fra Meteorologisk Institutt viser en halvering av den arktiske isen på 40 år: – Nå kan vi fastslå en trend, sier seniorforsker. (…) Funnene støttes også av spesialrapporten til FNs klimapanel, som ble publisert på onsdag. Et av hovedfunnene i rapporten er at oppvarmingen av Arktis er akselererende, noe som fører til at havisen smelter stadig fortere. (tv2.no 30.9.2019).)

(Anm: Satellittbilder (yr.no).)

- Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. (- Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen.)

(Anm: Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. Den menneskelige moderkage er et fuldstændig sterilt miljø uden bakterier ifølge et nyt studie lavet af et forskerteam ved University of Cambridge i England. Det skriver phys.org. I mange år var der da også bred enighed i det medicinske samfund om, at livmoderen og moderkagen var sterile miljøer. Men tilbage i 2014 fandt et team af forskere tegn på, at der var - ganske vist lave - niveauer af bakterier i moderkagen. Siden har flere andre undersøgelser bekræftet det fund. Men nu har teamet på Cambridge altså konkluderet, at der ikke er bakterier i moderkagen - og de antyder, at undersøgelsen fra 2014 var mangelfuld. Læs også: Risikabel moderkageprøve kan måske snart erstattes af ufarlig blodprøve I det nye studie undersøgte forskerne vævsprøver fra 578 forskellige kvinder. De udførte DNA-undersøgelser på alle prøverne ved hjælp af flere forskellige teknikker for at undgå at få falske positiver. En teknik var for eksempel at udtage prøver to gange fra hver vævskultur, mens de brugte to forskellige typer af metoder til at få fat i bakterielt DNA. De forskellige teknikker kan du læse mere om her. (…) De fandt også DNA fra bakterier, der normalt findes i skeden, hvilket stemte overens med fundene fra 2014-holdet. Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen. Studiet er udgivet i Nature. (videnskab.dk 2.8.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tenke globalt, handle lokalt. (- Botemiddelet er kjent.) (- Store, raske kutt som vil gjøre vondt for mange.) (- Debatten om utfasing av norsk petroleumsvirksomhet er ett eksempel på det.) (- Men for Norges del er det grønne skiftet også en stor mulighet.)

(Anm: Aftenposten mener: Tenke globalt, handle lokalt. FNs klimapanels havrapport slår fast at issmelting, varmere hav, høyere vannstand og mer ekstremvær vil få alvorlige konsekvenser. For Norge skaper det imidlertid også nye muligheter. Tenke globalt, handle lokalt. Slagordet stammer fra den gangen Gro Harlem Brundtland deltok i det store verdensmøtet om klima og miljø i Rio i 1992. I går publiserte FNs klimapanel sin havrapport. Mer enn 100 forskerere fra 36 ulike land har basert seg på mer enn 7000 nyere vitenskapelige publikasjoner i arbeidet med rapporten. (…) Botemiddelet er kjent. Store, raske kutt som vil gjøre vondt for mange. Debatten om utfasing av norsk petroleumsvirksomhet er ett eksempel på det. Men for Norges del er det grønne skiftet også en stor mulighet.  (aftenposten.no 26.9.2019).)

(Anm: Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. (Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (ipcc.ch 24.9.2019).) (PDF)

- Greta Thunberg angriper haterne på Facebook.

(Anm: Greta Thunberg angriper haterne på Facebook. NEW YORK (Nettavisen): - Her er vi igjen … Som mange av dere har fått med seg, er haterne mer aktive enn noen gang - de er etter meg, mitt utseende, mine klær, min oppførsel og mine forskjeller, skriver hun i et Facebook-innlegg onsdag kveld norsk tid. (…) Les: Må beklage «Greta Thunberg er mentalt syk» (nettavisen.no 25.9.2019).)

- The 1975: Greta Thunberg writes climate essay for new album.

(Anm: The 1975: Greta Thunberg writes climate essay for new album. (…) Thunberg, 16, has become one of the leading voices in the climate debate. (…) The music industry is still a major contributor to climate change. A report in the scientific journal The Conversation earlier this year suggested that, in the US alone, its greenhouse gas equivalents (GHGs) - a way of measuring emissions - has almost doubled since 1977. (bbc.com 25.7.2019).)

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

- Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. (- Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg.) (- Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual».)

(Anm: Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. Klimaaktivist Greta Thunberg holdt et rasende innlegg i starten av FNs klimatoppmøte her i FN i dag. Hun hudflettet verdenslederne fordi de ikke gjorde mer for å stanse global oppvarming og innføre effektive endringer. – Hvordan våger dere! sa Thunberg. – Dere er ikke voksne nok til å se situasjonen som den er. Thunberg sa at dagens løsninger ikke er akseptable for den generasjonen som må leve med konsekvensene. – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Vi kommer ikke til å la dere slippe unna med dette. Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg. Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual». (aftenposten.no 23.9.2019).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (…)  Emosjonell, men kontrollert Også Kjeldsen merket seg at Thunberg, som vanligvis har en kjølig og kontrollert fremtoning i taler, viste seg fra en mer emosjonell side enn hun har gjort tidligere. Det overrasket ham. – Jeg ble litt bekymret for at hun skulle miste besinnelsen. Men det utviklet seg til en sterk emosjonell, men kontrollert fremvisning. Det er begrenset hvor mange ganger du kan være kjølig og fattet når du snakker om veldig alvorlige saker du brenner for. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Greta Thunberg. - Hun er beintøff, et unikum. (- Greta Thunberg (16) hylles av klimaforskere.)

(Anm: Greta Thunberg. - Hun er beintøff, et unikum. Greta Thunberg (16) hylles av klimaforskere. 16-årige Greta Thunberg får enorm oppmerksomhet for sin kamp mot klimaendringer. For et år siden satt hun alene og demonstrerte utenfor Riksdagen i Stockholm; i år har hundretusener aksjonert over hele verden på hennes initiativ, og mandag holdt hun tale til FNs hovedforsamling i New York. - Dere har stjålet mine drømmer og min barndom med deres tomme ord. Likevel er jeg en av de heldige. Folk lider. Folk dør. Hele økosystem kollapser, sa en svært følelsesladd Thunberg til verdenslederne. Et videoklipp av 16-åringen som setter et intenst blikk på Parisavtale-motstander Donald Trump, går viralt. (dagbladet.no 25.9.2019).)

- Klimaforsker «faktasjekker» påstandene i Greta Thunbergs tale- punkt for punkt.

(Anm: Klimaforsker «faktasjekker» påstandene i Greta Thunbergs tale- punkt for punkt. Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg holdt en tordentale under FNs klimamøte mandag. Mens 16-åringens framføring har fått massiv oppmerksomhet i både sosiale og tradisjonelle medier, har selve budskapet i talen fått mindre fokus. (nettavisen.no 26.9.2019).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vindmøller og solceller er ikke nok. (- KLIMA: En ny rapport fra Global Carbon Project viser at utbyggingen av vindmøller og solceller ikke klarer å ta igjen klimagassutslippene, så lenge bruken av fossil energi øker i samme takt.)

(Anm: Bruken av olje og gass vokser fremdeles, til tross for den globale revolusjonen i fornybar energi: Stanser ikke klimakrisa. IKKE NOK: Sol-, vind- og vannkraft vokser raskt globalt, men kommer i tillegg til, ikke i stedet for fossile energikilder, viser en ny forskningsrapport. Her er et solkraftverk i La Colle des Mees i Provence i Sør-Frankrike.  (klassekampen.no 24.9.2019).)

- Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (- Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen.) (- Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge.)

(Anm: Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (…) Dette skyldes først og fremst at produksjon og transport av materialer til et nybygg fører til store klimagassutslipp. Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge. Men å overbevise investorer om å satse på gjenbruk og renovering framfor nye bygg er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending, mener Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn byggallianse. – Man vet hva det koster per kvadratmeter å bygge nytt, men når man skal pusse opp, er det ofte større usikkerhet. Samfunnet vårt er tilpasset bruk og kast, mener hun. (…) Stanger mot regelverket Alle som fører opp nye bygg i Norge i dag, må forholde seg til byggteknisk forskrift, også kjent som TEK 17. Her finner vi krav til miljøvennlighet, sikkerhet, energieffektivitet, universell utforming og helse. (…) – Rehabilitering krever ofte kreative løsninger for å tilfredsstille moderne brukerkrav. Det er lett å få forhåndsgodkjent kjente nybygg-løsninger, men de som vil prøve noe annet, møter barrierer, mener Bramslev. Grønn byggallianse har derfor tatt til orde for en egen forskrift for rehabilitering av bygg. Her tror de det være store utslipp å spare. Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen. – En ombygging der man gjenbruker bærekonstruksjonen, vil gi vesentlig mindre belastning enn å rive og starte helt på nytt, sier hun. (klassekampen.no 26.9.2019).)

- 'Brutale nyheter': globale karbonutslipp all-time high (øker til høyeste nivå noensinne) i 2018.

(Anm: 'Brutal news': global carbon emissions jump to all-time high in 2018. Rapid cuts needed to protect billions of people from rising emissions due to increase in use of cars and coal (theguardian.com 5.12.2018).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).)

- Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk.

(Anm: Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk. | Simen Bondevik (18), leder, Viken KrFU. Hadde Anders Giæver innehatt Thunbergs kunnskap, ville han brukt sin spalteplass på å argumentere for klimahandling i stedet for å angripe en ung klimaaktivist. Hadde Anders Giæver forstått at klimakrisen er vår tids største utfordring så hadde han holdt seg for god for denne usmakelige opptredenen, skriver Simen Bondevik, leder i Viken KrFU. I går var det vondt å se på Dagsnytt 18. Kommentator i VG, Anders Giæver, snakket om hvor bekymret han er for Greta Thunberg, hennes oppdragelse og helsetilstand. Tidligere har Giæver i et Facebook-innlegg ytret at han virkelig håper at «16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne, store ord». Han skriver at «dette begynner å tendere mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». (…) Videre i debatten sa han blant annet at Greta «ser utslitt og vettskremt ut», at han er «bekymret for at hun er pålagt en altfor stor oppgave» og hvor grusomt det er at «voksne folk står rundt og klapper og kjører henne frem». Det Anders Giæver sier og bruker i debatten, er hersketeknikker av verste sort. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells.

(Anm: «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells. I boken «Den ubeboelige planeten - En fortelling om fremtiden på jorden» drar den amerikanske journalisten og forfatteren David Wallace-Wells opp et skremmende bilde av hvordan livet på vår klode vil bli om vi ikke tar klimaekspertenes prognoser på alvor. «Klimakrise uten politisk filter», skriver Ole Mathismoen i Aftenposten, Norges mest profilerte miljøjournalist gjennom 30 år, om boken. Men du bør ha gode nerver, konkluderer han i likhet med alle andre som har lest den marerittaktige utgivelsen som er blitt en internasjonal bestselger. (vg.no 29.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. Det er befriende, men brutalt å lese om klimavitenskapen uten den politiske overstyringen som FNs klimapanel utsettes for. David Wallace-Wells gir kortversjonen av det forskerne egentlig har funnet ut om klimatrusselen. Hvis du er bekymret for global oppvarming, og vil vite sannheten om hvordan klimatrusselen egentlig truer menneskeheten og klodens natur, bør du lese Den ubeboelige planeten. Men du bør ha gode nerver. Jeg har skrevet om klimatrusselen i 30 år. Denne boken skremte vannet av meg, selv om jeg visste alt fra før. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Ber voksne skjerpe seg: Har aldri sett så mange personangrep mot barn og unge. (- Unicef Norge er lei av voksne mennesker som mobber og hetser barn på Facebook.)

(Anm: Ber voksne skjerpe seg: Har aldri sett så mange personangrep mot barn og unge. Unicef Norge er lei av voksne mennesker som mobber og hetser barn på Facebook. (…) – Blir forbanna Generalsekretær Camilla Viken i Unicef Norge sier til NRK at de har moderert bort en rekke innlegg med nedsettende personbeskrivelser og kommentarer om at Thunberg er hjernevasket. – Vi har aldri vært vitne til at så mange voksne henger ut og går til personangrep på barn og unge. I denne saken er det en mengde vi ikke har sett før. Det er helt uakseptabelt at voksne holder på sånn, sier Viken. Viken mener de voksne er forpliktet til å ta barn og unge på alvor og la dem ytre seg uten å ty til personangrep. (nrk.no 26.9.2019).)

- Trine Eilertsen, politisk redaktør. (- Kriseforståelse utløser handling.) (- Det har vist seg så å si umulig å kombinere en uro for klimaet med en uro for mennesket Greta Thunberg.) (- Håpløshet utløser resignasjon.) (- Hvis vi aldri anerkjenner at noen av dem gjør noe, en del av dem også til høy politisk kostnad, svekkes motivasjonen for politisk handling.)

(Anm: Kriseforståelse utløser handling. Håpløshet utløser resignasjon. Klimaet trenger det første. | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Påstanden om at «ingenting skjer» i klimaarbeidet, er spenstig. Men ødeleggende. (…) Umulig kombinasjon (…) Det har vist seg så å si umulig å kombinere en uro for klimaet med en uro for mennesket Greta Thunberg. (…) Kriseforståelse kan utløse handling, håpløshet utløser resignasjon og passivitet. Det er ikke håpløshet som har brakt frem alle fremskrittene. (…) Noen gjør noe Så, hva skjer? For mye til at det kan ramses opp her. (…) Hvis vi aldri anerkjenner at noen av dem gjør noe, en del av dem også til høy politisk kostnad, svekkes motivasjonen for politisk handling. (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Frank Rossavik, kommentator. Snudde utviklingen til det bedre i uke 39, 2019, eller går det nå utforbakke for alvor? (- Her var ingen av de runde formuleringene, kloke nyansene og belevne vitsene som forventes av ledere. Bare en sint og alvorlig 16-åring med Aspergers syndrom.) (- I så fall kan Greta Thunbergs ansiktsuttrykk på FNs talerstol bli det som står igjen.)

(Anm: Snudde utviklingen til det bedre i uke 39, 2019, eller går det nå utforbakke for alvor? | Frank Rossavik, kommentator. Dramatiske og tvetydige dager. Kanskje blir dette ansiktsuttrykket dekkende for en historisk uke. Litt av uke, får man si. Greta Thunberg sto på FNs talerstol, bisk i ansiktsuttrykket, hard i tonen. (aftenposten.no 28.9.2019).)

- Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. (– Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. (– Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima.) (- Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen.) (- Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande.)

(Anm: Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. Etter statsminister Erna Solberg uttalte seg om Greta Thunberg på TV 2-nyheitene tysdag, har sosiale medium kokt med tilbakemeldingar. Måndag heldt både statsminister Erna Solberg og klimaaktivist Greta Thunberg tale under FN sitt klimatoppmøte i New York. Tysdag vart Solberg intervjua av journalist Fredrik Græsvik i TV 2, om Thunberg og slagkrafta ho har hatt opp mot klimamøtet. – Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. – Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima. Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen. Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande. – Framstår ute av kontakt med si tid Dette har ikkje gått upåakta hen og i sosiale medium kokar det. Anders Heger, forfattar, skribent og forleggar i Cappelen Damm, er heller ikkje imponert. (framtida.no 25.9.2019).)

- Mener TV-stjerne bør få sparken etter uttalelsene om Greta Thunberg. - Jeg vil ikke lenger unnskylde for et søsken som jeg ikke lenger kjenner igjen, sier TV-kommentatorens bror.

(Anm: Mener TV-stjerne bør få sparken etter uttalelsene om Greta Thunberg. - Jeg vil ikke lenger unnskylde for et søsken som jeg ikke lenger kjenner igjen, sier TV-kommentatorens bror. NEW YORK (Nettavisen) Den 16-år gamle klimaaktivisten Greta Thunberg har havnet midt inni en søskenkonflikt i USA etter FN-talen mandag. Bakteppet er TV-kommentatoren Laura Ingraham, som er et at de meste kjente TV-ansiktene på Fox News. Ingraham er en svært kjent konservativ TV-personlighet i USA, med røtter i det republikanske partiet, blant annet som taleskribent for Reagan-administrasjonen. (…) Sammenlignet Greta med «Children of the Corn» TV-kommentatoren bak «The Ingraham Angle» dro nemlig en sammenligning mellom Greta Thunbergs tale og filmen «Children of the Corn», en skrekkfilm basert på boken av sammen navn, skrevet av den verdensberømte forfatteren Stephen King. (nettavisen.no 27.9.2019).)

- FN-rapportør: Mener Norge må gjøre noe med det norske klimaparadokset.

(Anm: FN-rapportør: Mener Norge må gjøre noe med det norske klimaparadokset. David Boyd, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, mener det er på høy tid at Norge setter en stopper for nye olje- og gassprosjekter. (dagsavisen.no 23.9.2019).)

- Framtiden i deres hender. Hei, Solberg! Hadde dere politikere bare gjort jobben de siste 40 årene, hadde ikke Greta Thunberg trengt å skulke.

(Anm: Framtiden i deres hender. Hei, Solberg! Hadde dere politikere bare gjort jobben de siste 40 årene, hadde ikke Greta Thunberg trengt å skulke. «Men jeg mener fortsatt at du kan markere det uten å droppe ut av skolen. Det er fullt mulig å ha engasjement på fritiden sin og ikke bare på skoletiden sin». (…) New York Times Magazine trykket i fjor sommer en artikkel om hvor nære USA og verdenssamfunnet var på 1980-tallet til å stagge den ville veksten i utslippene. De var bare én signatur unna. Historien begynner i Washington DC i 1979, og forteller om et kjent, vitenskapelig fenomen som var ukjent i politiske kretser: drivhuseffekten, og den banalt enkle sammenhengen: Jo mer kull, olje og gass man forbrenner, desto mer karbondioksid slippes ut i atmosfæren og desto varmere blir det rundt ørene på oss på kloden. Dette ble for så vidt klart allerede i 1859. (dagsavisen.no 27.9.2019).)

- VI VIL GJØRE VÅRT: Vi mener at hovedavtalene i alle de ulike tariffområdene må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og bidra til å nå bærekraftsmålene, skriver lederen i UNIO og hennes 13 forbundsledere.

(Anm: Av Ragnhild Lied, leder, og 13 forbundsledere i Unio, se signeringer nederst. VI VIL GJØRE VÅRT: Vi mener at hovedavtalene i alle de ulike tariffområdene må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og bidra til å nå bærekraftsmålene, skriver lederen i UNIO og hennes 13 forbundsledere. Bilde fra klimabrølet i Oslo 30. august. Foto: NTB Scanpix (dagbladet.no 27.9.2019).)

- Ketil Solvik-Olsen, sentralstyremedlem i Frp og tidligere samferdselsminister (Frp). Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk. (- Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for?) (- I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk.) (- Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat.)

(Anm: Ketil Solvik-Olsen, sentralstyremedlem i Frp og tidligere samferdselsminister (Frp). Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk. Det er lett å få oppmerksomhet ved å brøle. Men vil du virkelig endre verden – så finn løsninger. Norge er med og leder vei i klimapolitikken. Ikke fordi noen miljøvernorganisasjoner ber dagens unge demonstrere mot alt som har skapt velstand i Norge. Men fordi de voksne faktisk bryr seg, skriver Ketil Solvik-Olsen. Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for? I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk. Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat. La oss jobbe for bedre miljø, men uten å hvile på symboltiltak. Vi må også sikre løsninger som ivaretar vårt demokrati og gode samfunn, ikke omfavne løsninger fundert på tvang og moralisme. (nrk.no 30.8.2019).)

- Sånn så vi ut for fire millioner år siden.

(Anm: Sånn så vi ut for fire millioner år siden. En komplett hodeskalle har lært oss enda mer om vårt eget slektstre, og gitt oss et fjes der vi tidligere bare hadde et navn. KOMPLETT: Et komplett kranium gir en solid rekonstruksjon – omtrent sånn kan våre forfedre og -mødre ha sett ut. (nrk.no 29.8.2019).)

- Nytt funn utfordrer evolusjonsteori. Funnet av et 3,8 millioner år gammelt fossil i Etiopia sår tvil rundt tidligere evolusjonsteori. Ansiktet av den eldste arten som entydig sitter på menneskets evolusjonstre har blitt avduket for første gang ved å bruke funnet av en 3,8 millioner år gammel hodeskalle i Etiopia. (- Siden det mest kjente funnet av Australopithecus afarensis, «Lucy» ble kjent, har hennes direkte forgjenger vært ukjent, med kun et håndfull tenner, noen funn av beinrester, og noen få fragmenter av hodeskalle til å gi hint om utseende og livsstil.)

(Anm: Nytt funn utfordrer evolusjonsteori. Funnet av et 3,8 millioner år gammelt fossil i Etiopia sår tvil rundt tidligere evolusjonsteori. Ansiktet av den eldste arten som entydig sitter på menneskets evolusjonstre har blitt avduket for første gang ved å bruke funnet av en 3,8 millioner år gammel hodeskalle i Etiopia. Fossilet tilhører en eldgammel hominini, «Australopithecus anamensis», som trolig er den direkte stamfaren til «Australopithecus afarensis». Fossilet stammer fra tiden der våre forfedre utviklet seg fra å leve i trærne til å gå på to ben, men fortsatt hadde distinkte ape-lignende ansikt, kraftige kjever og små hjerner, og er det eldste medlemmet i Australopithecus-gruppen. Siden det mest kjente funnet av Australopithecus afarensis, «Lucy» ble kjent, har hennes direkte forgjenger vært ukjent, med kun et håndfull tenner, noen funn av beinrester, og noen få fragmenter av hodeskalle til å gi hint om utseende og livsstil. Det siste funnet, en bemerkelsesverdig komplett hodeskallet fra en mannlig voksen kalt «MRD», har endret det. – Det vil bli et ikon i menneskets evolusjon – Det er godt endelig å sette et ansikt ved navnet, sier Stephanie Melillo ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, ifølge The Guardian. (tv2.no 29.8.2019).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease. Summary: Mitochondria are not only the power plants of our cells; these tiny structures also play a central role in our physiology. By enabling flexible responses to new environments, mitochondria have helped humans adapt and evolve. (medicalnewstoday.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondrial DNA variation in human radiation and disease. Cell. 2015 Sep 24;163(1):33-8.)

(Anm: Could thermal sensitivity of mitochondria determine species distribution in a changing climate? J Exp Biol. 2014 Jul 1;217(Pt 13):2348-2357. (medicalnewstoday.com 21.8.2014).)

- Se for deg at du dykker ned til bunnen av en grunn, solfylt lagune en sommerdag for ca. 555 millioner år siden. Rundt deg på alle kanter driver det underlige, geléformede skapninger, noen med tre spiralformede armer, noen som ligner oppblåsbare, futuristiske sittemøbler – alle på jakt etter saftige mikrober i mudderet, mens en skog av besynderlige, fjærlignende organismer danser rolig i takt med havstrømmene bak deg.

(Anm: Av Audun Rugstad. Sammendrag Se for deg at du dykker ned til bunnen av en grunn, solfylt lagune en sommerdag for ca. 555 millioner år siden. Rundt deg på alle kanter driver det underlige, geléformede skapninger, noen med tre spiralformede armer, noen som ligner oppblåsbare, futuristiske sittemøbler – alle på jakt etter saftige mikrober i mudderet, mens en skog av besynderlige, fjærlignende organismer danser rolig i takt med havstrømmene bak deg. Vi befinner oss i ediacara-perioden (ca. 570–541 millioner år siden), og denne idyllen skal dessverre bli kortvarig. Rundt 20 millioner år senere er så godt som alle spor etter disse langsomme og merkelige skapningene borte, og de har da blitt erstattet av mange av de dyregruppene vi kjenner i dag. Hva var det som skjedde? De mystiske og for mange ukjente ediacara-vesenenes plass i livets tre, og hva deres plutselige forsvinningsnummer skyldtes, er fortsatt et av de største ubesvarte mysteriene i livets tidligste utvikling. På sporet av de mystiske ediacara-skapningenes tapte tid. Naturen 04 / 2019 (Volum 143).)

- Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør? (- Forskningen er langt fra entydig om samfunnskonsekvenser av klimaendringer, ei heller om hvilke klimatiltak som bør iverksettes og hvor mye ressurser vi bør bruke på det. Men mange synes likevel å ha kommet til tro på at 1,5 eller 2-gradersmålet må nås for enhver pris.)

(Anm: Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør? | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Et tilbakeblikk på tidligere miljøkatastrofer kan gi oss litt å tenke på når det gjelder samfunnets bruk av forskning. Visst var det sur nedbør, men skogforskere fant ingen tegn til at den drepte skogen, skriver Simen Gaure. (…) Forskningen er ikke entydig Dette kan være en ting å tenke over når vi diskuterer klimatiltak i vår tid. Forskningen er langt fra entydig om samfunnskonsekvenser av klimaendringer, ei heller om hvilke klimatiltak som bør iverksettes og hvor mye ressurser vi bør bruke på det. Men mange synes likevel å ha kommet til tro på at 1,5 eller 2-gradersmålet må nås for enhver pris. Igjen er vitenskapen brukt på et rent instrumentelt vis, denne gangen ved å hente et enkelt måltall fra forskning og insistere på at det er noe helt spesielt med det. Det er det ikke, og kravene om dramatisk inngripen nå eller senest innen to eller tolv år bør begrunnes i noe annet enn «forskning». (aftenposten.no 27.8.2019).)

- Har ikke tid. Simen Gaure bruker i sin Uviten-artikkel i Aftenposten 27. august en unyansert fremstilling av virkninger av sur nedbør på skog til å så tvil om viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser.

(Anm: Av Hans Martin Seip professor emeritus Universitetet i Oslo. Har ikke tid. Simen Gaure bruker i sin Uviten-artikkel i Aftenposten 27. august en unyansert fremstilling av virkninger av sur nedbør på skog til å så tvil om viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser. Faren for skogskader var nok overdrevet, men senere studier har vist at reduserte utslipp av svoveldioksid har vært gunstig for skog mange steder. Den største gevinsten var imidlertid reduserte helseskader. Selv om en ikke hadde nøyaktig kunnskap om alle typer skader, kom en altså frem til gode tiltak. (aftenposten.no 3.9.2019).)

- Studie: De med sterkest meninger kan minst. (- Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange.) (- Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie.)

(Anm: Studie: De med sterkest meninger kan minst | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange. Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie. Mange polariserte politiske temaer har en underliggende naturvitenskapelig basis. Det kan dreie seg om klimaendringer, genmodifisert mat (GM-mat), alternativ medisin, vaksiner, nanoteknologi eller kjernekraft. Det gjelder ikke bare i Norge, men stort sett over alt. Man kan undre seg over hvorfor det blir så polarisert når det i grunnen bunner i vitenskap? Virker det, virker det ikke, er det farlig, ufarlig? Det er strengt tatt vitenskapelige spørsmål, ikke politiske, og hoveddelen av det vitenskapelige grunnlaget er veletablert vitenskap, ikke kontroversielt. Genmodifisert mat og klima I en artikkel i Nature Human Behaviour i januar har Philip Fernbach med flere undersøkt om polariseringen har med kunnskap å gjøre. Får folk et ekstremt forhold til slike spørsmål jo mindre skolerte de er i vitenskap, eller hvordan er det egentlig? De har undersøkt to temaer i USA, Tyskland og Frankrike. Holdningen til GM-mat, og holdningen til menneskeskapte klimaendringer, og sammenholdt det med resultater på en kunnskapstest, og med selvoppfattet kunnskapsnivå. Resultatene var ikke kvalitativt forskjellige mellom landene. Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat? | Ole Jacob Madsen (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Ingen skogdød, men fiskedød. I flere innlegg i Aftenposten har skribentene Simen Gaure, Hans Martin Seip og Nils Roll-Hansen berørt forskning om sur nedbør og skogdød. Her er det nødvendig å minne om at «skogdød» bare er en del av historien om forskning om og miljøpolitikk mot sur nedbør. Det blir klart misvisende når for eksempel Roll-Hansen bare skriver «sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt». (- Disse reduksjonene har gitt dramatiske forbedringer av tilstanden i norske innsjøer og vassdrag.)

(Anm: Øyvind Lone, geograf, tidligere avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet. Ingen skogdød, men fiskedød. I flere innlegg i Aftenposten har skribentene Simen Gaure, Hans Martin Seip og Nils Roll-Hansen berørt forskning om sur nedbør og skogdød. Her er det nødvendig å minne om at «skogdød» bare er en del av historien om forskning om og miljøpolitikk mot sur nedbør. Det blir klart misvisende når for eksempel Roll-Hansen bare skriver «sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt». Bakgrunnen for prosjektet Sur nedbørs virkning på skog og fisk (SNSF) var minst like mye fiskedød, fisketomme innsjøer og sterkt svekket vassdragsnatur, blant annet på Sørlandet. Å utelate eller underslå dette gir et meget skjevt og ufullstendig bilde av hvordan miljøforskning og miljøpolitikk på dette området foregikk. SNSF-prosjektet viste klare sammenhenger mellom forsuring, fiskedød og utviklingen i sørnorske vassdrag. Sammenhengene ble styrket og bekreftet av senere britisk-norsk forskning og av et tilsvarende nordamerikansk forskningsprosjekt. Denne forskningen koblet med overvåkingsprogrammer ga grunnlaget for de avtalene og protokollene som har ført til sterkt reduserte utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid i Europa. Disse reduksjonene har gitt dramatiske forbedringer av tilstanden i norske innsjøer og vassdrag. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Illusjonen om skogdøden.

(Anm: Nils Roll-Hansen, professor emeritus, Universitetet i Oslo. Illusjonen om skogdøden. Hans Martin Seip kritiserer i Aftenposten 3. september Simen Gaure for hans bruk av historien om sur nedbør og skogdød i Uviten-spalten 27. august. Siden Gaure viser til min forskning, vil jeg gjerne gi en kommentar. (aftenposten.no 11.9.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Går mot rekordlite hull i ozonlaget. Årets ozonhull over Antarktis er under halvparten så stort som det vanligvis er midt i september. (- Skulle all ozon forsvinne, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen.)

(Anm: Går mot rekordlite hull i ozonlaget. Årets ozonhull over Antarktis er under halvparten så stort som det vanligvis er midt i september. Ifølge Atmosfære-overvåkingen til EUs Copernicus-program er årets ozonhull over Antarktis under halvparten av det om er vanlig midt i september, skriver BBC. – Ozonhullet er mye mindre enn det vi har sett siden 1984. Bare i 2002 har vi sett noe lignende, sier Georg H. Hansen, seniorforsker ved Avdeling for atmosfære og klima ved Framsenteret i Tromsø, til NRK. Ozonlaget er et gasslag av ozon i atmosfæren som beskytter mot ultrafiolett (UV-) stråling, ofte kalt jordens egen «solkrem». Skulle all ozon forsvinne, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen. (nrk.no 16.9.2019).)

- Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11.

(Anm: Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11. Nu indleder myndighederne en klapjagt. Selv om Kina har forpligtet sig til at udfase anvendelsen af ozonnedbrydende gasser, bryder flere af landets byggevareproducenter åbenlyst og skamløst de kinesiske regler. Ifølge en rapport fra den britiske organisation Environmental Investigation Agency (EIA) kan man på den kinesiske handelsportal Alibaba finde flere sælgere, der faldbyder den ozonnedbrydende CFC-11-gas, og 18 ud af de 21 producenter og sælgere, som EIA har været i kontakt med, fortæller frit, at de bruger CFC-11 frem for alternative gasser, der er sikre for ozonlaget. CFC-11 er nemlig både billigere og lettere at bruge end alternativerne. Og myndighederne er de tilsyneladende ikke bange for. Læs også: Ozonlag svækkes over Jordens mest befolkede områder (ing.dk 6.8.2018).)

- Mystisk økning i forbudte ozon-ødeleggende kjemikalie sjokker forskere.

(Anm: Mysterious rise in banned ozone-destroying chemical shocks scientists. CFCs have been outlawed for years but researchers have detected new production somewhere in east Asia. (…) Unless the culprit is found and stopped, the recovery of the ozone layer, which protects life on Earth from damaging UV radiation, could be delayed by a decade. (…) “We are acting as detectives of the atmosphere, trying to understand what is happening and why,” Montzka said. “When things go awry, we raise a flag.” Erik Solheim, head of UN Environment, said: “If these emissions continue unabated, they have the potential to slow down the recovery of the ozone layer. It’s therefore critical that we identify the precise causes of these emissions and take the necessary action.” (…) The rate of leakage was declining steadily until 2013, when an abrupt slowing of the decline was detected at research stations from Greenland to the South Pole. Scientists then embarked on an investigation, published in the journal Nature, to find out the cause. (theguardian.com 16.5.2018).)

- Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. (- I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina.) (- Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak».)

(Anm: Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. Nå pekes ett sted ut som synderen. I 2010 var det ingen rapporterte utslipp av KFK-gassen. For noen uker siden dukket det opp store mengder. I midten av mai gjorde amerikanske forskere et sjokkfunn: De påviste et plutselig og mystisk utslipp av KFK (klorfluorkarbon)-gasser, som har en destruktiv effekt på ozonlaget. Et lag av ozon (trioksygen/O3) i atmosfæren beskytter livet på jorden mot stråling fra sola. (…) The New York Times har undersøkt utslippet ytterligere etter avsløringen. I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina. Disse skal ha ignorert et globalt forbud og fortsatt å lage eller bruke KFK-11. Ifølge avisa fins det hele 1700 bedrifter i byen som er involvert i produksjonen av hvitevarer - tradisjonelt en sektor med stort forbruk av KFK-gasser. (…) Miljøkriminalitet Hodnebrog forteller at i tillegg til å skade ozonlaget er KFK-gass også en kraftig drivhusgass. (…) Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak». (dagbladet.no 29.6.2018).)

(Anm: In a High-Stakes Environmental Whodunit, Many Clues Point to China. XINGFU, China — Last month, scientists disclosed a global pollution mystery: a surprise rise in emissions of an outlawed industrial gas that destroys the atmosphere’s protective ozone layer. (nytimes.com 24.6.2018).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa. (- Forskerne har kommet frem til at det er plass til 11 millioner vindmøller i Europa, skriver DR. Beregninger viser at så mange vindmøller kan produsere 1497 exajoule energi, mer enn verden forventes å bruke i 2050.)

(Anm: Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa. Det er nok av både vind og plass i Europa til å dekke hele verdens elektrisitetsbehov innen år 2050. Det har en internasjonal gruppe forskere regnet ut. Forskerne har kommet frem til at det er plass til 11 millioner vindmøller i Europa, skriver DR. Beregninger viser at så mange vindmøller kan produsere 1497 exajoule energi, mer enn verden forventes å bruke i 2050. Det største potensialet er det ifølge studien i Norge, Russland og Tyrkia. De tre beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass». Studien, som er publisert av Science Direct, er gjort av forskere fra seks land. De har satt sammen en lang rekke data, inkludert vinddata og oversikter over restriksjoner for å komme frem til hvor stor kapasitet det er for å sette opp vindmøller. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: How much wind power potential does europe have? Examining european wind power potential with an enhanced socio-technical atlas. Energy Policy;132: 1092-1100 (September 2019).)

- Equinor på svarteliste. Equinor kastet ut av dansk pensjonsfond: – Dette er riktig beslutning for avkastningen vår.

(Anm: Equinor på svarteliste. Equinor kastet ut av dansk pensjonsfond: – Dette er riktig beslutning for avkastningen vår. Ekskluderer verdens ti største oljeselskaper fra porteføljen. Det danske pensjonsfondet MP Pension annonserte tirsdag at de selger alle sine aksjer i ti av verdens største oljeselskaper. Det gjelder ExxonMobil, BP, Chevron, PetroChina, Rosneft, Royal Dutch Shell, Sinopec, Total, Petrobras - og Equinor. (tu.no 4.9.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Equinor-topp om aksjekjøpet: – Dette stopper ikke oss. (- Equinor vil heller gi 45 milliarder kroner ekstra til aksjonærene enn å bruke pengene på energiprosjekter.)

(Anm: Equinor-topp om aksjekjøpet: – Dette stopper ikke oss. Equinor vil heller gi 45 milliarder kroner ekstra til aksjonærene enn å bruke pengene på energiprosjekter. Finansdirektøren avviser at det er et svakhetstegn. Torsdag morgen annonserte Equinor at selskapet vil kjøpe tilbake egne aksjer for fem milliarder dollar, eller 45 milliarder kroner, innen utgangen av 2022. Nyheten bidro til å sende aksjekursen opp rundt syv prosent torsdag formiddag, tilsvarende en økning på nesten 40 milliarder kroner i markedsverdi. (dn.no 5.9.2019).)

- Equinors vindplan får 2,3 mrd. Statens pengegave på 2,3 milliarder kroner til Equinors havvindprosjekt må nå avklares mot EU-regler mot statsstøtte. (- Uvanlig nok stilte også statsminister Erna Solberg.) (- Equinor har store ambisjoner med Hywind-konseptet.)

(Anm: Equinors vindplan får 2,3 mrd. Statens pengegave på 2,3 milliarder kroner til Equinors havvindprosjekt må nå avklares mot EU-regler mot statsstøtte. Det statlige klimateknologiselskapet Enova sammenkalte torsdag på kort varsel til pressekonferanse på Ekebergrestauranten vedrørende Equinors store havvindplan på Tampen. Uvanlig nok stilte også statsminister Erna Solberg. Staten gir nemlig Equinor og partnerne en rekordtildeling på hele 2,3 milliarder kroner til prosjektet, slik DN meldte tidlig torsdag. (...) Les også: Grønn grubling på svart messe Prosjektet er komplisert fordi det omfatter strømoppkobling til fem gamle oljeplattformer på Gullfaks- og Snorre-feltene, og derigjennom involverer svært mange ulike interessenter. Gullfaks-lisensen bestyres av Equinor, med Petoro og OMV som medeiere, og skal eie fem av de elleve turbinene. Snorre-lisensen består av Equinor, Petoro, ExxonMobil, Idemitsu, Wintershall DEA og Vår Energi, og skal eie de siste seks. Det omsøkte støttebeløpet på rundt 2,5 milliarder kroner skapte oppsikt da det ble lansert under oljemessen i fjor. Bellona-grunnlegger Frederic Hauge var blant kritikerne som mente Equinor burde kunne ta en større del av regningen selv. (...) Store ambisjoner Equinor har store ambisjoner med Hywind-konseptet. Det handler ikke bare om Hywind Tampen. Selskapet ønsker å gjøre flytende vindparker til et konkurransedyktig alternativ til havbunnsmonterte vindparker. Det kan åpne opp enorme havområder globalt for vindenergi-utbygginger. Selskapet satte opp sin første Hywind-testmølle til rundt 400 millioner kroner utenfor Karmøy i 2009, også da støttet av Enova. I 2017 fulgte selskapet opp med Hywind Scotland, en pilotpark til to milliarder kroner som består av fem mye større turbiner, muliggjort av britiske subsidier. I sommer kunngjorde også Equinor og koreanske partnere planer om å utrede det flytende havvindprosjektet Donghae 1 i Sør-Korea, en vindpark som skal være dobbelt så stor som Hywind Tampen. Les også: Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr (dn.no 22.8.2019).)

- Er «avhengig» av statsstøtte – selv om de kan skrive av det meste på skatten. Equinor og partnerne dekker kun 9 prosent av totalkostnaden på den planlagte havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen – resten av regningen tar staten og skattebetalerne.

(Anm: Er «avhengig» av statsstøtte – selv om de kan skrive av det meste på skatten. Equinor og partnerne dekker kun 9 prosent av totalkostnaden på den planlagte havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen – resten av regningen tar staten og skattebetalerne. – Prosjektet er viktig, og vi håper at det lykkes, men vi i SV mener at Equinor burde ha bidratt mye mer selv, sier energipolitisk talsmann i SV, Lars Haltbrekken. 22. august kunne statsminister Erna Solberg slippe nyheten: Equinor og partnerne får 2,3 milliarder kroner fra Enova for å bygge havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen. Enova er et statlig selskap som deler ut støtte til bedrifter og privatpersoner som vil gjøre tiltak for å få ned klimagassutslippene. Den ene Equinor-støtten på 2,3 milliarder er omtrent det samme som Enova betalte ut i støtte i hele fjor. (nrk.no 27.9.2019).)

- Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. (- Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner.)

(Anm: Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. Oljeanalytiker Oddvar Bjørgan mener Equinors planlagte tilbakekjøp av aksjer for inntil 45 milliarder kroner vil være godt nytt for aksjekursen. (…) Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner. (dn.no 5.9.2019).)

- Økt kvartalsutbytte. – Equinor prioriterer kapitaldistribusjon til våre aksjonærer.  

(Anm: Equinor introduserer tilbakekjøpsprogram. Equinor lanserer nå tilbakekjøpsprogram som skal vare til utgangen av 2022. (…) Økt kvartalsutbytte. – Equinor prioriterer kapitaldistribusjon til våre aksjonærer.  (finansavisen.no 24.2.2019).)

(Anm: Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. Oljeanalytiker Oddvar Bjørgan mener Equinors planlagte tilbakekjøp av aksjer for inntil 45 milliarder kroner vil være godt nytt for aksjekursen. (…) Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner. (dn.no 5.9.2019).)

- Vil doble Equinor-utbyttet: – Kommer til å ha veldig mye penger.

(Anm: Vil doble Equinor-utbyttet: – Kommer til å ha veldig mye penger. Oslo Venstre vil doble Equinor-utbyttet og dekke inn økte statlige utgifter. – Sunt for Equinor at de får litt mindre å rutte med, sier Hans Kristian Voldstad (V). (e24.no 24.2.2019).)

- Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr. (- Havvindteknologien går fremover, kostnadene er krympet med to tredjedeler på få år.) (- Men flytende havvind er ikke konkurransedyktig ennå.)

(Anm: Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor. Teknologi. Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr. Havvindteknologien går fremover, kostnadene er krympet med to tredjedeler på få år. Men flytende havvind er ikke konkurransedyktig ennå. Equinors mål er at flytende havvind skal være konkurransedyktig med andre energikilder innen 2030, skriver innleggsforfatteren. Her vindmøllen Hywind utenfor Karmøy. (dn.no 7.8.2019).)

- Equinor vant gigantisk vindmølle-kontrakt i New York. (- Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen.)

(Anm: Equinor vant gigantisk vindmølle-kontrakt i New York. Equinor vant i dag en 25-milliarderskontrakt, som gjør at de skal levere strøm til 500.000 husstander i New York. Ikke med olje og gass, men med vindmøller i sjøen utenfor New York. Møllene blir nesten tre ganger så høye som Frihetsgudinnen. Vindmølleparken de skal bygge sørøst for Long Island, er en dobbelt så stor vindinvestering som den største til Equinor hittil, Dudgeon i Skottland. (…) Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen. Vi forventer å investere i størrelsesorden 25 milliarder kroner i dette prosjektet, sier han til VG. (…) Equinor er fortsatt i hovedsak et olje- og gasselskap, men Equinor-sjef Eldar Sætre har bevisst skiftet navn og har ambisjon om å satse kraftfullt på også å bygge en grønn plattform. (vg.no 19.7.2019).)

(Anm: Equinor (equinor.com).)

- Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet. (- NEW YORK (NRK): Havet kan bidra med så mye som én femdel av klimakuttene for å begrense den globale oppvarmingen.)

(Anm: Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet. NEW YORK (NRK): Havet kan bidra med så mye som én femdel av klimakuttene for å begrense den globale oppvarmingen. For Norge kan det bety ny næringsvirksomhet. Stormer, havstigning, plast, blekede koraller og surere hav. Hittil har havet kun vært omtalt som offer i historien om planetens endrede klima og miljø. Men nå har 14 havnasjoner hentet inn 165 eksperter og forskere for å pønske ut en plan for hvordan havet skal redde oss i stedet or å sluke oss. Havet kan utgjøre hele 21 prosent av klimaløsningen, slår de fast. Den norske statsministeren var initiativtaker til Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som leverer den ferske rapport til FNs klimatoppmøte mandag. (…) Langt igjen for havvern På ett område trengs et gedigent skippertak, ifølge Verdens naturfond, WWF. Norske myndigheters egne tall viser at kun tre prosent av havet er vernet. (…) Les ogsåKrever at Norge tredobler vern av havet (nrk.no 23.9.2019).)

- Vattenfall bygger sin første hybride energipark - forsyner 40.000 husstander i Nederland.

(Anm: Vattenfall bygger sin første hybride energipark - forsyner 40.000 husstander i Nederland. Bygges på en øy sør for Rotterdam. Anlegget – som består av både solceller, vindmøller og batteri-anlegg – forventes å være i drift innen september 2020. Nederland blir hjemstedet til energiselskapet Vattenfalls første hybridanlegg med både sol, vind og batterier. Anlegget får en samlet kapasitet på 60 MW, og vil kunne levere grønn strøm til 40.000 nederlandske husstander når det settes i drift innen september 2020. Hybridanlegget skal bestå av seks vindmøller med en samlet kapasitet på 22 MW, og de skal bygges på en øy cirka 25 kilometer sør for Rotterdam. (tu.no 23.8.2019).)

- Grønn grubling på svart messe.

(Anm: Grønn grubling på svart messe. STAVANGER: Equinor kan få mer jubel for å be om subsidier til vindmøller enn for å gjøre en oljeutbygging superlønnsom. Kronprins Haakon besøkte Equinors stand og konsernsjef Eldar Sætre under oljemessen i Stavanger mandag. (dn.no 27.8.2018).)

- Rapport: Jordas ressurser for i år er brukt opp. (- I dag, mandag, er jordas ressurser for 2019 brukt opp, ifølge en rapport.)  (- Norge er blant verstingene.) (- Aller verst er Qatar, der datoen er satt til 11. februar.) (- Selv om Norge altså går i riktig retning på lista, var vår egen «overshoot day» allerede 18. april.) (- Om alle i verden brukte like mye ressurser som i Norge, hadde jordas ressurser vært brukt opp allerede 18. april. Aller verst er Qatar, der datoen er satt til 11. februar.)

(Anm: Rapport: Jordas ressurser for i år er brukt opp. I dag, mandag, er jordas ressurser for 2019 brukt opp, ifølge en rapport. I år kommer dagen tidligere enn noen gang, og Norge er blant verstingene. Jordas overforbruksdag som den kalles, eller «Earth Overshoot Day», har blitt flyttet med over to måneder de siste 20 årene, og i år kommer den tidligere enn noen gang, ifølge en rapport fra organisasjonen Global Footprint Network. – Det at overforbruksdagen lander på 29. juli betyr at menneskeheten på nåværende tidspunkt bruker opp naturen 1,75 ganger fortere enn det planetens økosystem klarer å regenerere, sier organisasjonen i en uttalelse. I 1993 landet dagen på 21. oktober, og i 2003 kom den på 22. september. I fjor var datoen 1. august, ifølge Verdens Naturfond (WWF). (…) Norge forbuker mer enn gjennomsnittet Norge, som andre vestlige land, kommer svært dårlig ut når det gjelder økologisk fotavtrykk. I fjor havnet Norge på 19. plass av 134 land som tenketanken «Global Footprint Network» har rangert. I år går Norge nedover på lista, og befinner seg nå på 29. plass. Selv om Norge altså går i riktig retning på lista, var vår egen «overshoot day» allerede 18. april. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Det er blant årsakene til at vi kommer dårlig ut på størrelsen av det globale klimaavtrykket per innbygger. Om alle i verden brukte like mye ressurser som i Norge, hadde jordas ressurser vært brukt opp allerede 18. april. Aller verst er Qatar, der datoen er satt til 11. februar. (nrk.no 29.7.2019).)

(Anm: Earth Overshoot Day (overshootday.org).)

- 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt.

(Anm: 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt. Det er ifølge ny forskning slået fast med en statistisk ‘guldstandard’. De menneskeskabte klimaforandringer bliver fra tid til anden mødt med tvivl og skepsis: For klimaet har jo altid ændret sig? Men ifølge et nyt internationalt studie, der netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature Climate Change, bør den sidste tvivl være udryddet nu. »Studiet er interessant, fordi det slår fast, at vi nu er der, hvor det med statistisk sandsynlighed kan siges, at klimaforandringer er menneskeskabte. Nu er vi meget, meget tæt på noget, der er meget, meget overbevisende. Det statistiske grundlag er meget stærkt,« fortæller Sebastian Mernild, som er professor i klimaforandringer og administrerende direktør for Nansen Center Bergen, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Celebrating the anniversary of three key events in climate change science. Nature Climate Change 2019;9:180–182 (Published: 25 February 2019).)

- Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet.

(Anm: Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet (faktisk.no 27.3.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Sjøis i Antarktis smelter dramatisk og vi vet ikke hvorfor. (- Men forskerne advarer mot å tillegge endringene klimaendringer og sier at det var for tidlig å si om smeltningen er starten på en langsiktig trend eller et blaff.)

(Anm: Antarctic sea ice is declining dramatically and we don’t know why. (…) A new satellite analysis reveals that between 2014 and 2017 sea ice extent in the southern hemisphere suffered unprecedented annual decreases, leaving the area covered by sea ice at its lowest point in 40 years. The declines were so big that they outstripped the losses in the fast-melting Arctic over the same period. “It’s very surprising. We just haven’t seen decreases like that in either hemisphere,” says Claire Parkinson at NASA’s Goddard Space Flight Center, who undertook the analysis. However, researchers cautioned against pinning the changes on climate change and said it was too early to say if the shrinking is the start of a long-term trend or a blip.  (newscientist.com 1.7.2019)

- Frykter Elon Musks satellittskjold skal ødelegge nattehimmelen.

(Anm: Frykter Elon Musks satellittskjold skal ødelegge nattehimmelen. SpaceX skal sende 12.000 satellitter i bane rundt jorda for å gi alle internett, men astronomer frykter lyset fra satellittene vil ødelegge utsikten mot verdensrommet. Fredag ble de 60 første satellittene skutt opp, og på sikt skal 12.000 etter planen kretse rundt jorda og gi hele verdens befolkning høyhastighets internettilgang. Innen ti år skal Starlink-prosjektet være fullført, fordelt på tre skjold i forskjellige høyder. (nrk.no 30.5.2019).)

- Der er en risiko på 1 ud af 7.299 for, at Jorden bliver ramt af denne asteroide i september. (- Ifølge ESA’s målinger vil ‘2006 QV89’-asteroiden er det klart mest sandsynlige scenarie, at asteroiden suser forbi Jorden i sikker afstand på omtrent 6.7 millioner kilometer.)

(Anm: Der er en risiko på 1 ud af 7.299 for, at Jorden bliver ramt af denne asteroide i september. (…) Asteroiden forventes at drive forbi Jorden 9. september 2019, og den er ifølge LiveScience højt på Det Europæiske Rumagenturs (ESA) liste over rumobjekter, der kan kollidere med Jorden. Listen, der ligger frit tilgængeligt på nettet, blev senest blev opdateret i dag (11. juni 2019), og den har listet ‘2006 QV89’ som nummer 4 på en liste af 869 objekter, der kan ramme Jorden. (…)  Ifølge ESA’s målinger vil ‘2006 QV89’-asteroiden er det klart mest sandsynlige scenarie, at asteroiden suser forbi Jorden i sikker afstand på omtrent 6.7 millioner kilometer. Månen er cirka 384.400 kilometer væk. Men der er altså stadig en risiko på 1 ud af 7.299 eller omtrent 0,01 procent for, at asteroiden vil ramme Jorden. LÆS OGSÅ: NASA simulerer: Hvad gør vi, hvis en kæmpe asteroide har kurs mod Jorden? LÆS OGSÅ: Fredag 13. april 2029: Kæmpe asteroide suser tæt forbi Jorden om 10 år (videnskab.dk 12.6.2019).)

(Anm: Risk Page (neo.ssa.esa.int).)

- Brilliant video viser en komet som blir fullstendig fordampet av vår sol. Mellom dens intense varme og tyngdekraft er området virkelig nær solen et ganske farlig sted. Og det har blitt spektakulært demonstrert i en ny video av en komet, som den legendariske Ikarus, som møtte til sin undergang da den dreide litt for nære.

(Anm: Brilliant Video Shows a Comet Get Utterly Vaporised by Our Sun. Between its raging heat and intense gravity, the region really close to the Sun is a pretty hazardous place. And that has been spectacularly demonstrated in a new video of a comet, like the legendary Icarus, falling to its doom when it veered a little too close. (sciencealert.com 19.8.2019).)

- Vil bruke månen til å redde jorden. Jeff Bezos presenterte det planlagte månelandingsfartøyet Blue Moon i full størrelse. Begrunnelsen hans for å satse på månen er svært interessant. Det nye månekappløpet er i gang. Men hvorfor? (- Vi skal flykte – men ikke til en planet.) (- I stedet trekker Bezos frem 70-tallets idé om gigantiske, roterende romstasjoner med kunstig jordgravitasjon.)

(Anm: Vil bruke månen til å redde jorden. Jeff Bezos presenterte det planlagte månelandingsfartøyet Blue Moon i full størrelse. Begrunnelsen hans for å satse på månen er svært interessant. Det nye månekappløpet er i gang. Men hvorfor? Amazon-gründer Jeff Bezos vil redde jorden – ved hjelp av Månen. Som Aftenposten har skrevet om tidligere i sommer, vil «alle» nå til månen. Minst 60 selskaper er involvert i ulike fremstøt. USAs president har nylig gitt NASA marsjordre og vil se den første kvinnen og den neste mannen på Månen innen fem år. (…) Trump hadde kanskje ikke sett den svært visjonære presentasjonen til Amazon-gründer Jeff Bezos kalt «Going to the moon to benefit earth». Bezos har i snart 20 år pumpet en milliard dollar årlig inn i rakettbygging gjennom sitt selskap Blue Origin. (…) Vi skal flykte – men ikke til en planet I stedet trekker Bezos frem 70-tallets idé om gigantiske, roterende romstasjoner med kunstig jordgravitasjon. De skal kunne gå i bane rundt kloden vår og inneholde inntil en million mennesker hver. Her vil vi kunne bygge rene, ideelle byer med evig godvær, null forurensning og arkitektur som ikke trenger å ta hensyn til annet enn 22 grader året rundt. I slike snurrende paradiser kan totalt 1000 milliarder mennesker bo om det trengs, sier han i tilsynelatende fullt alvor. (aftenposten.no 18.8.2019).)

- Fysiker: Sådan forstår du Stephen Hawkings sidste artikel. Stephen Hawkings sidste artikel leverer et bud på, hvordan vi kan bevise eksistensen af flere universer end vores eget.

(Anm: Fysiker: Sådan forstår du Stephen Hawkings sidste artikel. Stephen Hawkings sidste artikel leverer et bud på, hvordan vi kan bevise eksistensen af flere universer end vores eget. Den nu afdøde fysiker Stephen Hawking var én af verdens førende teoretiske fysikere. Men på trods af et yderst anseeligt bidrag til kosmologien lykkedes det ham ikke at løse alle universets mysterier. For nylig blev én af hans allersidste artikler publiceret, og her introducerer Stephen Hawking nye ideer om kosmos' størrelse og facon. Men hvad siger artiklen kaldet 'A Smooth Exit from Eternal Inflation', og hvor afgørende er fundene? Læs også: Stephen Hawkings sidste videnskabelige artikel vækker opsigt Styret af kvantemekanismens mærkværdige regler Ifølge det konventionelle billede af kosmologien startede universet brøkdele af et sekund efter Big Bang og gennemgik umiddelbart efter en fase med eksponentielt hurtig udvidelse; også kaldet 'inflation', hvilket skabte det store, næsten homogene, 'jævne' univers, vi lever i i dag. (videnskab.dk 24.6.2018).)

(Anm: A smooth exit from eternal inflation. Journal of High Energy PhysicsApril 2018, 2018:147.)

- Asteroide 2019 OK. Streifet jorda: - Hadde utslettet Oslo. (- De oppdaget ikke den store steinen før dager etter at den hadde passert oss.) (- Men den her kom inn fra en spesiell vinkel - fra sola.)

(Anm: Asteroide 2019 OK. Streifet jorda: - Hadde utslettet Oslo. - Hvis jeg fikk vite at en asteroide var på vei i full marsj rett mot jorda, så tror jeg det ikke er så mye annet vi kan gjøre enn å sitte på verandaen og se på. Torsdag formiddag, da klokka nærmet seg halv tolv, sneiet en asteroide jorda i full fart, til astronomers store forbløffelse. De oppdaget ikke den store steinen før dager etter at den hadde passert oss. Da ble den observert av forskjellige grupper astronomer i Brasil og USA, ifølge Washington Post. Steinen har blitt døpt Asteroide 2019 OK. Den er på mellom 57 og 130 meter i diameter og hadde en fart på 25 kilometer i sekundet. Til sammenlikning var steinen som utslettet dinosaurene 16 kilometer i diameter. (…) - Men den her kom inn fra en spesiell vinkel - fra sola. Det er praktisk talt samme strategi militæret bruker for å lure fienden, forklarer Aslesen. (dagbladet.no 30.7.2019).)

(Anm: NEO Earth Close Approaches. (near-Earth objects (NEOs). (cneos.jpl.nasa.gov/ca).

(Anm: ‘It snuck up on us’: Scientists stunned by ‘city-killer’ asteroid that just missed Earth. (…) According to data from NASA, the craggy rock was large, an estimated 57 to 130 meters wide (187 to 427 feet), and moving fast along a path that brought it within about 73,000 kilometers (45,000 miles) of Earth. That’s less than one-fifth of the distance to the moon and what Duffy considers “uncomfortably close.” (washingtonpost.com 26.7.2019).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

- Forsker: »Vi har skabt en civilisation, der er fast besluttet på at tilintetgøre sig selv.

(Anm: Forsker: »Vi har skabt en civilisation, der er fast besluttet på at tilintetgøre sig selv. Og jeg er skrækslagen.« Vi står ansigt til ansigt med verdens undergang. Hvorfor? Og hvad gør vi? (videnskab.dk 1.8.2019).)

- En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass. (- Verdens produsentland bør avtale hvilke olje-, gass- og kullressurser som skal bli liggende i bakken.)

(Anm: En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass | Ni norske økonomer. Verdens produsentland bør avtale hvilke olje-, gass- og kullressurser som skal bli liggende i bakken. For å nå Parisavtalens mål, å begrense global oppvarming til godt under to grader, må store deler av verdens olje-, gass- og kullressurser bli liggende ubenyttet. Men hvem skal ta ansvaret for å begrense sin utvinning? Hvilke ressurser skal bli liggende urørt? I en artikkel som i dag publiseres i det anerkjente tidsskriftet Science, argumenterer vi for at produsenter av fossile brensler bør etablere en ny, internasjonal klimaavtale i tillegg til Parisavtalen, for å begrense tilbudet av slike brensler. En slik produsentavtale kan: 1) Styrke klimaeffekten av tiltakene i Parisavtalen når det finnes land uten klimapolitikk. 2) Stimulere investeringer i klimavennlig teknologi. 3) Fungere som forsikring mot en mislykket Paris-avtale. 4) Svekke motstanden mot klimatiltak blant produsenter av fossile brensler. Les også: De jublet da Paris-avtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere. (aftenposten.no 25.7.2019).)

(Anm: The case for a supply-side climate treaty. Science 2019;365(6451):325-327 (26 Jul 2019).)

– Ja, oljebransjen har et omdømmeproblem.

(Anm: – Ja, oljebransjen har et omdømmeproblem. – Vi har pådratt oss et omdømmeproblem, sier oljetopp Maria Moræus Hanssen. (…) I fredagens A-magasinet går oljetopp i tysk oljeindustri, Maria Moræus Hanssen, kraftig ut mot oljebransjen.  (aftenposten.no 2.8.2019).)

- Norge er som en alkoholiker. (- Mediegigant til angrep på Norges dobbeltrolle som oljeland og klimaforkjemper.) (- Ekspert tror bobla som norske politikere har laget er i ferd med å sprekke.) (- Ifølge Erna Solberg er «den som skal slukke lyset på norsk sokkel», ennå ikke født.) (- Kombinasjonen av en aktiv klimapolitikk og storstilt petroleumsutvinning kalles i klimasammenheng «Det norske paradokset».)

(Anm: - Norge er som en alkoholiker. Mediegigant til angrep på Norges dobbeltrolle som oljeland og klimaforkjemper. Ekspert tror bobla som norske politikere har laget er i ferd med å sprekke. (…) Samtidig har Norge økt utvinningen av olje og gass siden klimaendringer for alvor ble satt på dagsorden under Rio-konferansen i 1992, og ifølge Erna Solberg er «den som skal slukke lyset på norsk sokkel», ennå ikke født. Kombinasjonen av en aktiv klimapolitikk og storstilt petroleumsutvinning kalles i klimasammenheng «Det norske paradokset». Dette har Thomas Moore, leder for klima- og miljødekningen hos den britiske mediegiganten Sky news, tatt for seg i en kommentar. (dagbladet.no 14.8.2019).)

(Anm: Ukas utspill: Norges «alkoholisme» er en presis diagnose. Oljeletingen og klimaambisjonene henger ikke sammen. (dagbladet.no 16.8.2019).)

- Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft. (- Det er bortreist å hjelpe oljenæringa.) (- Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.)

Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft
abcnyheter.no 10.1.2015
Oljebransjen ber næringsminister Monica Mæland om mer statlig innsats for forskning og utvikling i oljesektoren. Investor Jens Ulltveit-Moe hudfletter statlig støtte til næringa. (…)

Ulltveit-Moe: – Tullete støtte
Til NRK sier derimot investoren Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på grønnere energi, at det er tullete av staten å hjelpe oljenæringa.

– Det er bortreist å hjelpe oljenæringa. Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.

Ulltveit-Moe er selv Høyre-mann og har bidratt med mye penger til valgkamp, men er kritisk til regjeringens miljøsatsing. Han deltar også i klimapanelet Ap-leder Jonas Gahr Støre har opprettet, og deltok på møtet der tirsdag ettermiddag. (…)

- De grønnkledde. Vindindustrien driver beinhard business og gjemmer seg bak klimasaken. Vindindustri ødelegger miljøet og gir lite eller ingenting igjen til kommunen.

(Anm: De grønnkledde. Vindindustrien driver beinhard business og gjemmer seg bak klimasaken. Vindindustri ødelegger miljøet og gir lite eller ingenting igjen til kommunen. Det er ikke rart innbyggerne blir sinte, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en protestaksjon mot vindkraftutbygging i Gulen i Sogn og Fjordane tidligere i sommer. (…) Ingen positive effekter I min kommune skjedde følgende med ringvirkningene: Ingen lokale arbeidsplasser, et stort entreprenørselskap fra en annen del av landet fikk jobben med gigantutbyggingen. Kommunestyrets innvendinger og krav ble ignorert. De fremlagte planene som kommunen bygde vedtaket på ble fullstendig endret av vindindustriselskap og NVE. Kommunen sitter igjen med to varmehytter på fjellet som kommunen må drifte selv med elendig kommuneøkonomi, en liten slump eiendomsskatt og en ekstrautgift på 170 millioner kroner for utbedring av strømnettet som nettkundene til det lokale strømselskapet må betale over strømregningen. I tillegg mistet kommunen rundt tretti kvadratkilometer uberørt natur og fikk mye større vindturbiner atskillig nærmere kommunesenteret enn det kommunestyret satte som krav for positiv uttalelse. Og alle turbinene skal blinke som diskotek mot nattehimmelen. (nrk.no 17.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Verden har fått nye regler. Norge og Europa må slutte å spille etter de gamle. (- Nye handelsavtaler bør egentlig være en vinnersak for en borgerlig regjering, men i helgen var næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på defensiven.) (- Samme dag som verdens øyne var rettet mot brann og hugst i Amazonas, kunngjorde Brasils president Jair Bolsonaro triumferende at han har inngått en handelsavtale med Norge og de andre EFTA-landene.)

(Anm: Verden har fått nye regler. Norge og Europa må slutte å spille etter de gamle. | Øystein K. Langberg, kommentator. Handel er blitt et våpen, og det er dårlig nytt for Norge. Men det nytter ikke å stikke hodet i sanden. (…) Timingen var elendig. Det er ingen tvil om det. Samme dag som verdens øyne var rettet mot brann og hugst i Amazonas, kunngjorde Brasils president Jair Bolsonaro triumferende at han har inngått en handelsavtale med Norge og de andre EFTA-landene. «En ny stor seier for vårt handelsdiplomati», skrev Bolsonaro på Twitter fredag kveld. (…) Nye handelsavtaler bør egentlig være en vinnersak for en borgerlig regjering, men i helgen var næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på defensiven. Norge stopper regnskogpenger med én hånd og inngår handelsavtaler med den andre. Det ser rart ut. De skarpeste kritikerne vil skrote hele avtalen med mindre Brasil får kontroll med avskogingen i Amazonas, som har skutt fart i år. (aftenposten.no 28.8.2019).)

- Ekspertene frykter at det snart er for sent å redde Amazonas. – Det er krise, sier Regnskogfondet om brannene og avskogingen i Amazonas. (- Ekspertene frykter at det snart er for sent å redde Amazonas. – Det er krise, sier Regnskogfondet om brannene og avskogingen i Amazonas.)

(Anm: Ekspertene frykter at det snart er for sent å redde Amazonas. – Det er krise, sier Regnskogfondet om brannene og avskogingen i Amazonas. Nå advarer ekspertene om at verdens største regnskog kan nå sitt «vippepunkt». Det uvanlige er ikke at det brenner i Amazonas. Det uvanlige i år er at det er så mange branner. Siden tellingen startet i 2013, har det aldri blitt registrert så mange branner som årets 72.000 til nå. – Det vi ser nå, tror vi skyldes at flere tar seg til rette i skogen fordi de ikke tror de vil bli straffeforfulgt under den nye presidenten, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet til NRK. Under valgkampen lovet president Jair Bolsonaro, som ble tatt i ed ved årsskifte, at han ville ha mer næringsutvikling i Amazonas. (nrk.no 22.8.2019).)

- Amazonas: Setter ned foten: - En løgn. Brasils president vil legge delingen av data om avskoging under sin kontroll. (- Nå vil han legge publiseringen av forskningen under politisk kontroll.)

(Anm: Amazonas: Setter ned foten: - En løgn. Brasils president vil legge delingen av data om avskoging under sin kontroll. FULL STOPP: Dette sammensatte bildet viser omfattende avskoging (røde felt) og urbanisering (gule felt) i Sør-Amerika i perioden 2000-2012. Dersom Brasils president får det som han vil, blir det full stopp i spredning i slike bilder fra Amazonas - som han ikke selv har godkjent. (…) Nå vil han legge publiseringen av forskningen under politisk kontroll. (dagbladet.no 5.8.2019).)

- Leder. Bind ham til regnskogen. Norge har signert en frihandelsavtale med Brasil på verst tenkelige tidspunkt. Den må stoppes i Stortinget, og endres, slik at den tvinger Brasil til å ta vare på Amazonas.

(Anm: Leder. Bind ham til regnskogen. Norge har signert en frihandelsavtale med Brasil på verst tenkelige tidspunkt. Den må stoppes i Stortinget, og endres, slik at den tvinger Brasil til å ta vare på Amazonas. (…) Bekrefter kontroversiell Brasil-avtale Det positive halmstrået i denne økologiske krisen er at det er en politisk styrt utvikling, igangsatt av president Jair Bolsonaro. Dermed kan den bekjempes med politiske virkemidler. Likevel har Norge nå trolig kastet bort en av de mest åpenbare mulighetene vi har. (dagbladet.no 24.8.2019).)

- Norge har inngått handelsavtale med Brasil mens Amazonas brenner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer at Norge inngår handelsavtale med Brasil mens Amazonas brenner. Han høster sterk kritikk fra flere hold.

(Anm: Norge har inngått handelsavtale med Brasil mens Amazonas brenner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsvarer at Norge inngår handelsavtale med Brasil mens Amazonas brenner. Han høster sterk kritikk fra flere hold. – Bærekraftig skogforvaltning er et viktig tema i avtalen. Den inneholder folkerettslige forpliktelser om å bekjempe ulovlig hogst og ivareta urfolks rettigheter. Den inneholder også forpliktelser om å gjennomføre klimamålene i Parisavtalen, sier Torbjørn Røe Isaksen til NTB. (…) Ap krever orientering En av kritikerne er miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide i Arbeiderpartiet. Han påpeker at Norge nylig valgte å holde tilbake en utbetaling på 300 millioner kroner til Brasil som skal bidra til å hindre avskoging. Ap vil nå be om at regjeringen orienterer Stortinget om hvilke krav avtalen stiller til at regnskogen skal ivaretas. (aftenposten.no 24.8.2019).)

- Oljefondet har milliarder i selskaper som bidrar til katastrofen i Amazonas. Oljefondet har investert nær 2,5 milliarder kroner i amerikanske selskaper som knyttes til miljøkatastrofen i Brasil. De aktuelle selskapene produserer soya og storfekjøtt, som bidrar til avskoging og CO₂-utslipp i Amazonas.

(Anm: Oljefondet har milliarder i selskaper som bidrar til katastrofen i Amazonas. Oljefondet har investert nær 2,5 milliarder kroner i amerikanske selskaper som knyttes til miljøkatastrofen i Brasil. De aktuelle selskapene produserer soya og storfekjøtt, som bidrar til avskoging og CO₂-utslipp i Amazonas. Organisasjonen Framtiden i våre hender er kritisk til at oljefondet og andre norske investorer tjener penger på den omstridte virksomheten. – Vi kan ikke fortsette å bidra til eller tjene på denne miljøkatastrofen, sier leder Anja Bakken Rise. – Krev tiltak for å bevare Amazonas Organisasjonen mener at norske investorer må stille krav om at soya- og kjøttgigantene iverksetter konkrete tiltak for å bevare Amazonas. – Hvis de ikke krever endringer og setter tidsfrister, bør de trekke seg ut. Det er ikke nok bare å gå i dialog med selskapene, sier Rise. (vg.no 7.9.2019).)

- Klima og miljø: Frykter miljøkatastrofe av uante dimensjoner. Avskogingen av den enorme regnskogen har skutt fart under Brasils president Jair Bolsonaro. Fortsetter utviklingen kan hele regnskogen klappe sammen.

(Anm: Klima og miljø: Frykter miljøkatastrofe av uante dimensjoner. Avskogingen av den enorme regnskogen har skutt fart under Brasils president Jair Bolsonaro. Fortsetter utviklingen kan hele regnskogen klappe sammen. Avskogingen i Brasil har skutt fart etter at Jair Bolsonaro overtok presidentembetet ved årsskiftet. I løpet av hans sju første måneder ved roret, har avskogingen i Amazonas økt kraftig. Nå advarer eksperter mot at dersom avskogingen går for langt kan hele systemet klappe sammen. Det kan bli en miljøkatastrofe av uante dimensjoner. (dagbladet.no 1.8.2019).)

- Debatt: Forskning. Verden trenger åpen forskning. (- I arbeidet vi har foran oss i klimakampen og for å redusere ulikhet er det få lavthengende frukter.) (- Forskning og utvikling er viktige deler av svaret på hvordan bærekraftsmålene skal nås.)

(Anm: Av Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)Debatt: Forskning. Verden trenger åpen forskning. Mye av den fremste forskningen som finnes i verden er finansiert av skattepenger, men likevel ikke offentlig tilgjengelig. KUNNSKAP MÅ DELES: - Kunnskap er makt, og den kunnskapen det offentlige betaler for skal tilfalle oss alle, skriver forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i dette innlegget. (…) I arbeidet vi har foran oss i klimakampen og for å redusere ulikhet er det få lavthengende frukter. Forskning og utvikling er viktige deler av svaret på hvordan bærekraftsmålene skal nås. For meg viser dette med all tydelighet at gode universiteter og høgskoler er avgjørende for den globale samfunnsutviklingen. I tillegg viser det hvor viktig det er at resultatene av forskning er tilgjengelig for alle. (dagbladet.no 25.7.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Vil klimaforandringerne gøre det af med menneskeheden? En forsker giver her sit bud på de største trusler mod menneskeheden. Påstanden om, at menneskeheden kun har lige over 10 år tilbage som følge af klimaforandringerne, er baseret på en misforståelse. (- Hvad det i virkeligheden betyder er kort fortalt: Vi har 12 år, før det bliver rigtig dyrt og svært at gøre noget ved klimaforandringerne.)

(Anm: Anders Sandberg. James Martin Research Fellow, Future of Humanity Institute & Oxford Martin School, University of Oxford. Vil klimaforandringerne gøre det af med menneskeheden? En forsker giver her sit bud på de største trusler mod menneskeheden. Påstanden om, at menneskeheden kun har lige over 10 år tilbage som følge af klimaforandringerne, er baseret på en misforståelse. I 2018 advarede en temmelig svært tilgængelig rapport af FN's Klimapanel IPCC om, at de globale CO2-udledninger skal være halveret i 2030, hvis der stadig skal være en rimelig chance for at opfylde Paris-aftalens målsætning på 1,5 grader. Hvad det i virkeligheden betyder er kort fortalt: Vi har 12 år, før det bliver rigtig dyrt og svært at gøre noget ved klimaforandringerne. (videnskab.dk 4.8.2019).)

- Norsk funn setter klimaendringene i nytt lys: Det er blitt varmere enn forskerne trodde. (- Årsaken er at det var kaldere i førindustriell tid enn det vitenskapen tidligere har lagt til grunn.)

(Anm: Norsk funn setter klimaendringene i nytt lys: Det er blitt varmere enn forskerne trodde. Verden har dårligere tid til å oppfylle Parisavtalen. Norske forskere har avdekket at den globale oppvarmingen har vært større enn vitenskapen har trodd. Til nå er kloden varmet opp omtrent 1 grad siden førindustriell tid. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) slo fast at den globale middeltemperaturen i 2018 var 0,99 grader over snittet i førindustriell tid. Forskere ved Meteorologisk institutt i Oslo har avslørt at dette er omtrent 0,1 grad for lite. Årsaken er at det var kaldere i førindustriell tid enn det vitenskapen tidligere har lagt til grunn. (aftenposten.no 7.8.2019).)

- Årsaken til torskekrisen i Skagerrak er kollaps i økosystemet, fordi det er blitt varmere.

(Anm: Her finner forskerne svaret på hvorfor torsken er borte fra kysten i Sør-Norge: Matfatet har kollapset. Synderen er hverken skarv eller hobbyfiskere. Årsaken til torskekrisen i Skagerrak er kollaps i økosystemet, fordi det er blitt varmere. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Carl I. Hagen: - Spis kjøtt i protest. (- Stå på folkens! Spis mer kjøtt!) (- Mitt svar til bedragerne DNS klimapanel er at jeg vil spise enda mer rødt kjøtt (biff).) (- Verden vil bedras og byråkratene i IPCC overgår nå skredderen og beveren i Keiserens Ny Klær!)

(Anm: Carl I. Hagen: - Spis kjøtt i protest. Frp-veteran Carl I. Hagen lar seg ikke skremme av den nye rapporten til FNs klimapanel. - Stå på folkens! Spis mer kjøtt! En som ikke har tenkt til å kutte ned på kjøttet er Frps Carl I. Hagen. Han oppfordrer nå på sin Facebook-side folk til å spise kjøtt i protest mot rapporten. - Spis kjøtt i protest, skriver han. - Ser at utsendte byråkrater fra medlemsland i FN nå har laget en ny rapport om klimaet selv omtrent alle tidligere rapporter ikke har slått til i virkelighetens verden. Nå påstår det upålitelige IPCC at vi må spise mindre kjøtt og legge om kostholdet! - Mitt svar til bedragerne DNS klimapanel er at jeg vil spise enda mer rødt kjøtt (biff). Verden vil bedras og byråkratene i IPCC overgår nå skredderen og beveren i Keiserens Ny Klær! Å lure så mange så lenge til så høye kostnader for folk flest er beundringsverdig, men jeg lar meg ikke lure! Stå på folkens! Spis mer kjøtt! Til TV 2, som først omtalte saken, sier Hagen han ikke lar seg skremme av at forskerne har funnet at vi må endre måten vi produserer mat på for å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå. – Jeg lar meg overhodet ikke skremme av dette. Det var varmere i 1912, og det var to-tre grader varmere i vikingtiden, enn det er nå, sier Hagen. (nettavisen.no 8.8.2019).)

- Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. (- Under Frps landsmøte i 2011 ble klimaendringer og -avgifter et tema.) (- Listhaug uttalte da følgende til VG: - Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer.) (- Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.)

Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (…) Under Frps landsmøte i 2011 ble klimaendringer og -avgifter et tema. Listhaug uttalte da følgende til VG: - Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter. (…) Imam-sleiking KrF-leder Knut Arild Hareide har også fått passet sitt påskrevet av Sylvi Listhaug, og ikke bare én gang. En av de mest omtalte kommentarene fant sted i fjor høst, i forbindelsen med en verdidebatt i NRKs Politisk kvarter. Hagen mener Solberg skulle rost Listhaug for innlegget - Hareide og andre politikere sleiker imamer oppetter ryggen, i stedet for å konfrontere folk med ekstreme holdninger. Det synes jeg man skal slutte med, sa Listhaug. Hun erkjente i ettertid å ha blitt litt overivrig i debatten, men nektet å be om unnskyldning for det hun hadde sagt. (…) Listhaug-saken dag for dag (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». (- Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov.)

(Anm: Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår, sa Jensen da hun holdt partilederforedrag på Litteraturhuset tirsdag. Hun fortsatte: – Dette er sosialisme i nye klær. En kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg. Denne skammen er venstresidens forsøk på å påtvinge oss en ny jantelov på folks vanlige liv og levemåte, sa Jensen. (dn.no 13.8.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- "Flyskam" kan halvere veksten i flytrafikken. Reisende begynner å snu ryggen til flyreiser av hensynet til miljøet, ifølge en undersøkelse fra den sveitsiske banken UBS.

(Anm: 'Flight shame' could halve growth in air traffic. Travellers are beginning to turn their backs on air travel over concern for the environment, according to a survey by Swiss bank UBS. The Swedish concept of "flygskam" or "flight shame" appears to be spreading. One in five of the people surveyed had cut the number of flights they took over the last year because of the impact on the climate. UBS said the expected growth in passenger numbers could be halved if these trends were borne out. Global air travel has grown by between 4% and 5% a year, UBS said, meaning the overall numbers are doubling every 15 years.  - What is flygskam? Greta speaks up about 'flight-shaming' - Why ‘flight shame’ is making people swap planes for trains Industry forecasts from plane makers Airbus and Boeing predict growth will continue at that rate until 2035. (bbc.com 2.10.2019).)

- Mener Lahlum skaper skatteskam. (- Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde mener SV-politiker Hans Olav Lalum gjør seg til pidestallsosialist når han frivillig betaler 100.000 mer i skatt enn han må.) (- Høyrepolitiker og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde reagerer med indignasjon i bloggen sin.)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener Lahlum skaper skatteskam. Høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde mener SV-politiker Hans Olav Lalum gjør seg til pidestallsosialist når han frivillig betaler 100.000 mer i skatt enn han må. Forfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum ble sjokkert da han fikk igjen 360.365 kroner på skatten. Han synes det var altfor mye og betalte 100.000 i frivillig tilleggsskatt. Det ga massevis av likes og delinger i sosiale medier da forfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum ba Skatteetaten om å få betale 100.000 kroner mer i skatt. Ba om å få betale 100 000 mer i skatt Med en inntekt på 1,5 millioner kroner skal forfatteren betale rundt 600.000 kroner til sammen. Det syntes Lahlum var altfor lite. – Jeg har veldig høy inntekt og beholder mye av inntekten min. Jeg ser når jeg sammenlikner med venner som har mye lavere inntekt enn meg, at jeg kommer veldig godt ut av det. Derfor synes jeg det bør være en forpliktelse for oss som tjener godt, å bidra mer til fellesskapet, sa Lahlum til NRK.  (…) – Skaper skatteskam Men den høyt omtalte ekstra donasjonen til kemneren faller ikke i god jord hos alle. Høyrepolitiker og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde reagerer med indignasjon i bloggen sin. (nrk.no 20.8.2019).)

- Reagerer på Stortingspolitikernes flyreiser. (- Plasserer flyskammen der den skal være.) (- Stortingsrepresentantene flyr til sammen 18 turer i Norge hver eneste dag og har ingen retningslinjer for å reise miljøvennlig.) (- Tilsammen blir det 6 824 flyreiser, eller rundt 40 reiser på hver representant i året. Utenlandsreiser kommer i tillegg.) (- Vi står midt i en klimakrise.) (- Da er det skikkelig pinlig og en ansvarsfraskrivelse at de som faktisk har mulighet til å gjøre noe med det, flyr som aldri før, mener Pleym.) (- Mangler retningslinjer)

(Anm: Reagerer på Stortingspolitikernes flyreiser. - Plasserer flyskammen der den skal være. Stortingsrepresentantene flyr til sammen 18 turer i Norge hver eneste dag og har ingen retningslinjer for å reise miljøvennlig. Det får Greenpeace til å reagere. VELGER FLY: Stortingsrepresentantene flyr til sammen 18 innenlandreiser hver eneste dag. På forespørsel fra Greenpeace har Stortingets administrasjon regnet ut at de 169 representantene på Stortinget i gjennomsnitt flyr til sammen 18 flyvninger innenlands i Norge hver eneste dag. - Jeg er nesten målløs, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace om tallene. Tilsammen blir det 6 824 flyreiser, eller rundt 40 reiser på hver representant i året. Utenlandsreiser kommer i tillegg. - Vi står midt i en klimakrise. Da er det skikkelig pinlig og en ansvarsfraskrivelse at de som faktisk har mulighet til å gjøre noe med det, flyr som aldri før, mener Pleym. Av de 18 flyreisene går 13 mellom Oslo og en av Norges største byer, noe Greenpeace kaller unødvendige flygninger. (…) Mangler retningslinjer Greenpeace reagerer også på at Stortinget har retningslinjer som sier at alle reiser skal skje på mest mulig kostnadseffektiv måte, men ingen for å reise miljøvennlig. Han oppfordrer Stortinget til å få på pass en slik policy så snart som mulig. Også Une Aina Bastholm, stortingsrepresentant for MDG, reagerer. - Det er pinlig høyt. Ikke bare fører det til utslipp direkte, men det er også et dårlig signal. Det er vi stortingspolitikere som har ansvar for å få ned utslipp og sørge for at det som er mest miljøvennlig er det enkleste, sier hun. (dagbladet.no 7.9.2019).)

- Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene.

(Anm: Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene Landsmøtet feiret 50-årsdagen til Siv Jensen på forskudd.  GARDERMOEN (Dagbladet): 1. juni fyller partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, 50 år. Bursdagsfeiringen startet riktignok allerede lørdag kveld under landsmøtemiddagen til Fremskrittspartiet. Fra scenen fortalte den nyinnstilte eldre- og folkehelseministeren, Sylvi Listhaug, hva partilederen betydde for henne. (dagbladet.no 4.5.2019).)

(Anm: Hareide raser mot Siv Jensen. Nå ber hun om unnskyldning. Ap-topp krever svar fra Erna Solberg. Knut Arild Hareide ber Siv Jensen trekke ordene, og finansministeren beklager nå. (dagbladet.no 5.5.2019).)

- VEIPRISING: Kan være i strid med menneskerettighetene. (– Det Jonas Gahr Støre tar til orde for er altså en GPS i hver eneste norske privatbil.) (- Det vil bli et perfekt overvåkningssamfunn, som gjør at de gamle sosialistene i DDR vil gråte av glede, sier Jøran Kallmyr til TV 2.) (- Venstre og KrF, og Høyre er positive til «et bredt forlik om veiprising».)

(Anm: VEIPRISING: Kan være i strid med menneskerettighetene. Lovavdelingen i Justisdepartementet har konkludert med at veiprising kan være i strid med menneskerettighetene, sier Frps justisminister Jøran Kallmyr. – Dette er teknisk mulig å løse, svarer Arbeiderpartiet. – Det Jonas Gahr Støre tar til orde for er altså en GPS i hver eneste norske privatbil. Det vil bli et perfekt overvåkningssamfunn, som gjør at de gamle sosialistene i DDR vil gråte av glede, sier Jøran Kallmyr til TV 2. – Det er jo ikke bare Jonas Gahr Støre som vil innføre dette? – Jeg vil sterkt advare alle som er opptatt av personvern å gå inn for veiprising, fordi det vil sannsynlig være i strid med de europeiske menneskerettighetene. Før de vanskelige bompengeforhandlingene er landet, kaster Kallmyr inn en politisk bombe i bompenge-diskusjonen. (…) Flere politiske partier og bilorganisasjoner har lenge vært enige om at satellittbasert veiprising, der bilistene betaler for hvor mange kilometer bilen kjører, bør erstatte dagens bompenger. Deriblant er det et ønske fra regjeringspartnerne i Venstre og KrF, og Høyre er positive til «et bredt forlik om veiprising». (tv2.no 17.8.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Mindre kjøtt redder ikke verden alene. (- For eksempel er det lite klimavennlig å tvinge inuittene over på et strengt plantebasert kosthold, simpelthen fordi deres lokale ressursgrunnlag tilsier noe helt annet.) (- Det folk flest bør få med seg fra FN-rapporten, er derfor dette: Det er fint om du spiser mindre kjøtt – men du må slutte å kaste mat.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Mindre kjøtt redder ikke verden alene. Da FNs klimapanel publiserte sin rapport Climate Change and Land torsdag denne uken, var meningen å rette oppmerksomheten mot arealbruk i matproduksjon kloden over. Det kunne vært en god anledning til å diskutere vern av matjord i Norge, men den norske debatten gikk som vanlig rett i kjøttfella. (…) Det som kompliserer bildet litt, er at anbefalingene ikke kan være like for alle land på kloden. For eksempel er det lite klimavennlig å tvinge inuittene over på et strengt plantebasert kosthold, simpelthen fordi deres lokale ressursgrunnlag tilsier noe helt annet. (…) Det folk flest bør få med seg fra FN-rapporten, er derfor dette: Det er fint om du spiser mindre kjøtt – men du slutte å kaste mat. (aftenposten.no 10.8.2019).)

- Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt.

(Anm: Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt. Og de fleste av dem eier også en fossilbil - i tillegg. En fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at det er de husholdningene som tjener best, som tjener mest på elbilfordelene. (…) 65 prosent av norske familier eier en eller flere biler Av 2,6 millionar familier har 35 prosent ingen personbil. 43 prosent eier en bil, 17 prosent to biler og 5 prosent har minst tre biler. (Kilde: SSB) (dinside.no 16.8.2019).)

- Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. (- Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil.) (- Det er blitt kulere å vise at man er rik.) (- Så er det nok flere som har mer penger enn før.) (– Salgseksplosjon.)

(Anm: Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. De dyreste bilene som er registrert siden 2017 - og de dyreste til salgs nå. Mens forretningsmannen Kjell Inge Røkke har sverget til superekslusive Ford GT med en nypris på drøyt 6 millioner, dukket finansbaron Øystein Stray Spetalen nylig opp på kjendisfest i en Porsche 911 Targa-modell til rundt 2 millioner kroner, ifølge Se og Hør. - Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil, uttalte han til DN i mai om bilen som står registrert på hans kone Charlotte. (…) – Salgseksplosjon. Mercedes-Benz rapporterer også om en eksplosjon i salget av de aller dyreste bilene, og særlig da deres høyytelsesdivisjon kalt Mercedes-AMG. (…) Det ser ut som om nordmenn har tillatt seg å kjøpe flere dyre biler de siste par årene, enn de gjorde før, sier han. Han tror det er mer sosialt akseptert enn før. - Det er blitt kulere å vise at man er rik. Så er det nok flere som har mer penger enn før, og velger å leve ut interessen de har for bil, motorsykkel og båt, vise at de er vellykka på den måten, sier Solberg Thorsen. (dagbladet.no 3.8.2019).)

- Christen Sveaas' nye luksussuv – en Rolls-Royce Cullinan til 5,5 millioner.

(Anm: Christen Sveaas' nye luksussuv – en Rolls-Royce Cullinan til 5,5 millioner. Bilsalget falt i august, mens Christen Sveaas har fått skilter på sin eksklusive nye suv. (…) Første Rolls-suven En som definitivt ikke har gått for elbil er Christen Sveaas, som i august fikk registrert Norges første Rolls-Royce Cullinan i sitt navn. (dn.no 2.9.2019).)

- Vi har nå over 2900 som står på listen. (- Bilen (...) vil koste 1,1 millioner kroner uten moms.) (- Dette er før frakt og eventuelle tillegg for Norge.)

(Anm: Porsches nye elbil blir dyrere enn mange har trodd. De første versjonene av Porsche Taycan i Norge vil trolig koste godt over én million kroner. (…) Venter ikke avbestillinger Tyske Handelsblatt skriver at toppmodellen får en pris på 130.000 euro, som på norsk betyr at bilen fort vil koste 1,1 millioner kroner uten moms. Dette er før frakt og eventuelle tillegg for Norge. (…) Vi har nå over 2900 som står på listen. (dn.no 31.8.2019).)

– 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. (- 600 hestekrefter, 350 kilowatt hurtiglading.)

(Anm: Volkswagen vant juli-salget – 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. Gode, gamle Volkswagen Golf ble den mest solgte bilen i Norge i juli. Bak den dominerer elbilene. (…) 2800 vil ha el-Porsche El-bil-interessen viser seg også igjen i bestillingene til den nye Porsche Taycan, som denne uken passerte 2800 bestillinger bare i Norge, ifølge administrerende direktør i Porsche Norge, Morten Scheel. Bestillingene ble også omtalt av Tek.no tidligere denne uken. (dn.no 4.8.2019).)

- Tesla blir enda raskere – lanserer «Plaid». (- Musk sier også at de nye modellene blir dyrere enn dagens utvalg, men billigere enn konkurrentene. Han sikter antagelig her til Taycan, som i toppversjon koster fra nesten 1,6 millioner kroner.)

(Anm: Tesla blir enda raskere – lanserer «Plaid». Kampen mellom Porsche og Tesla om å ha den raskeste elbilen spisser seg til. «he only thing beyond Ludicrous is Plaid», tvitret nylig Elon Musk. Setningen gir i seg selv ikke så mye mening, men betyr altså at Teslas modeller skal bli enda raskere enn de er, og et åpenbart svar på Porsches første elbil Taycan, som ble lansert tidlig i september.» (…) Dagens Model S og Model X har to motorer og den raskeste versjonen gjør null til 100 kilometer i timen på 2,6 sekunder, riktignok etter amerikansk «rullende start». Det er to tiendedeler raskere enn Porsche Taycan Turbo S, som er den sprekeste modellen fra den tyske sportsbilprodusenten. Musk sier også at de nye modellene blir dyrere enn dagens utvalg, men billigere enn konkurrentene. Han sikter antagelig her til Taycan, som i toppversjon koster fra nesten 1,6 millioner kroner. (dn.no 12.9.2019).)

(Anm: Etterspør lang rekkevidde. Får ikke solgt elbilene. Over ti prosent av bilene til salgs på finn.no er elbiler. Mange sliter med å få solgt biler som ikke har lang nok rekkevidde. (dinside.no 16.6.2019).)

– Brutal Mercedes enda sterkere. (- Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt.) (- Gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata.)

(Anm: Mercedes lanserer fire nye AMG-varianter. Brutal Mercedes enda sterkere. Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt. TØFF TØFFERE: For første gang ser vi den nye AMG-grillen på A-Klasse. Svære luftinntak i fronten, louvrer på panseret både på kombi og kupé, samt ekstra breddinger på skjermen, gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata. Men det er motor og drivverk som er rosinen i pølsa. (dinside.no 4.8.2019).)

- Denne luksusbilen gjør 300 km/t! (- Den råsterke V8-dieselmotoren på 4,2 liter.)

(Anm: Denne luksusbilen gjør 300 km/t! Audi A8 er ikke bilen som gjør mest ut av seg. Denne utgaven er derimot tunet av MTM, og klarer 300 km/t. Sjelden mulighet på bruktmarkedet. (…) Råsterk Øker du budsjettet noe, finnes det virkelig mange godbiter å velge i. (…) Originalt yter den 350 hk og 800 Nm. Det er nok til at bilen, som veier rett over to tonn, klarer 0-100 km/t på bare 5,5 sekunder. (tv2.no 9.8.2019).)

– En varmere klode rammer de fattigste. Klimaflyktninger finnes allerede over hele verden. I en sivilisert verden må de rike gjøre mest. (- Det er menneskene fra de landene som har produsert minst klimagasser som rammes tøffest, i land som Bangladesh og Afrika sør for Sahara.)

(Anm: En varmere klode rammer de fattigste. Klimaflyktninger finnes allerede over hele verden. I en sivilisert verden må de rike gjøre mest. Klimaendringene rammer oss alle. Men som George Orwell minnet oss om; alle er vi like, men noen er likere enn andre. Altså, klimaendringene som rammer oss alle, rammer mye tøffere for noen. For mens vi i den rike delen av verden enn så lenge kan nøye oss med å registrere varmerekorder som aldri tidligere, som skaper sykdom og framskynder død hos noen få utsatte grupper, så har framtida allerede kommet til mange mennesker i andre deler av verden. (…) Det er menneskene fra de landene som har produsert minst klimagasser som rammes tøffest, i land som Bangladesh og Afrika sør for Sahara. Det urimelige i dette er åpenbart. Ansvaret for å få til en raskest mulig grønn omlegging i den rike delen av verden, er like åpenbart. For selv om noen er likere enn andre, så er det en oppgave for en sivilisert verden å bekjempe en slik realitet. (dagbladet.no 4.8.2019).)

- Spionsatellitter viser at smeltingen av isbreene i Himalaya er doblet siden 2000.

(Anm: Himalayan glacier melting doubled since 2000, spy satellites show. Ice losses indicate ‘devastating’ future for region and 1 billion people who depend on it for water. Joshua Maurer, from Columbia University’s Lamont-Doherty Earth observatory, who led the new research, said: “This is the clearest picture yet of how fast Himalayan glaciers are melting since 1975, and why.” The research is published in the journal Science Advances. (theguardian.com 20.6.2019).)

(Anm: Acceleration of ice loss across the Himalayas over the past 40 years. Science Advances 2019;5(6):eaav7266 (19 Jun 2019).)

- Hetebølgja set fart på bresmeltinga: – Ein augeopnar.

(Anm: Hetebølgja set fart på bresmeltinga: – Ein augeopnar. Rekordhøge temperaturar er dårleg nytt for norske isbrear. Dersom somrane held fram med å bli varmare, kan fleire isbrear forsvinne om få år. (nrk.no 30.7.2019).)

- Faktisk: Nei, isbreene på Sørøst-Grønland er ikke større i dag enn for 80 år siden.

(Anm: Faktisk: Nei, isbreene på Sørøst-Grønland er ikke større i dag enn for 80 år siden. «Isbreene på Sørøst-Grønland er større i dag enn for 80 år siden», skrev Resett. Det er helt feil. (...) Gjennomsnittlig har ismassen på Grønland minket med 286 gigatonn i året. Reduksjonen har vært enda større i perioden 2010-2017. (faktisk.no 4.10.2019).)

- Hetebølger og menneskekroppen. Hvilken innvirkning har varmen på kroppen? (- Øker noen medisiner risikoen?)

(Anm: Heatwaves and the human body. What impact does heat have on the body? Our body will strive to keep a core temperature of about 37.5C whether we're in a snowstorm or a heatwave. It is the temperature our bodies have evolved to work at. But as the mercury rises, the body has to work harder to keep its core temperature down. So, it opens more blood vessels near the skin to lose heat to our surroundings and starts sweating. As the sweat evaporates, it dramatically increases the heat lost from the skin. (…) Do some drugs increase the risk? Yes - but people should keep taking their medication as normal and need to make more effort to stay cool and hydrated. Diuretics increase the amount of water the body expels. They are taken widely, including for heart failure. In high temperatures, they increase the dangers of dehydration and imbalances in key minerals in the body. Antihypertensives - which lower blood pressure - can combine with the blood vessels that are dilating to cope with the heat and cause dangerous drops in blood pressure. Some epilepsy and anti-Parkinson's drugs can block sweating and make it harder for the body to cool itself. And other drugs such as lithium or statins can become more concentrated and problematic in the blood if there is too much fluid loss. (…) Does heat kill? Yes. There are about 2,000 deaths caused by high temperatures in England every year. Most of these will be heart attacks and strokes caused by the strain of trying to keep body temperatures stable. (bbc.com 25.7.2019).)

- Forskere: India kan bli ubeboelig i framtida. Hetebølger på opp mot 50 grader har krevd over 100 menneskeliv i India.

(Anm: Forskere: India kan bli ubeboelig i framtida. Hetebølger på opp mot 50 grader har krevd over 100 menneskeliv i India. Nå frykter ekspertene at varmen kan gjøre deler av landet ubeboelig i framtida. I juni ble det målt 48 grader i Delhi. Det er den så langt høyeste temperaturen målt i området i juni måned. Churu i Rajasthan, vest for hovedstaden, slo nesten Indias tidligere varmerekord med temperaturer på 50,6 grader. 45,9 grader i Frankrike.  (nrk.no 4.7.2019).)

- Saudiarabere har brukt 80 millioner på norsk vanneventyr – pengene renner ut. Her går den første containeren med norsk kildevann til Dubai. (- Etter at containeren ble lukket og forseglet, startet en reise på over 10.000 kilometer langs sjøveien til Dubai.)

(Anm: Saudiarabere har brukt 80 millioner på norsk vanneventyr – pengene renner ut. Her går den første containeren med norsk kildevann til Dubai. (…) Bak investeringsselskapet og majoritetseier First Star International står Mohammed al-Othman, en velkjent forretningsmann i Saudi-Arabia. – De nye investorene kom inn for 2,5 år siden. (…) Fra Riyadh styrer Mohammed al-Othman et konglomerat av selskaper som blant annet driver entreprenørvirksomhet, jernbanedrift, handel, eiendomsmegling og jernbaneutbygging. (…) Etter at containeren ble lukket og forseglet, startet en reise på over 10.000 kilometer langs sjøveien til Dubai. (…) – Miljøregnskapet med å sende flaskevann til Midtøsten ser vel ikke bra ut, for deg som er tidligere lokalpolitiker for Venstre? – Vi har endret flaskene slik at de er blitt tynnere og har mindre glass og vekt for ikke å frakte mer enn nødvendig, sier Kvernberg. (dn.no 27.7.2019).)

- Sjokktall om jordas vann: - Enormt. Ifølge en ny rapport nærmer det seg vannkrise i hele 17 land.

(Anm: Sjokktall om jordas vann: - Enormt. Ifølge en ny rapport nærmer det seg vannkrise i hele 17 land. Det vil si at til sammen en fjerdedel av verdens befolkning står overfor ei vannkrise, da India, Iran og Botswana er blant landene som kan rammes. - Det er enormt, sier seniorforsker ved CICERO, Øyvind Hodnebrog, til Dagbladet. Det er World Resources Institute (WRI) som har publisert de sjokkerende tallene, skriver New York Times. Tallene viser at disse landene bruker mer enn 80 % av vannet de har tilgjengelig årlig. (…) “We’re likely to see more of these Day Zeros in the future,” said Betsy Otto, who directs the global water program at the World Resources Institute. “The picture is alarming in many places around the world.” (dagbladet.no 10.8.2019).)

(Anm: A Quarter of Humanity. Faces Looming Water Crises (nytimes.com 6.8.2019).)

- Hva er inne i drikkevannet ditt? (- For eksempel når de fleste væsker fryser og blir faste, synker de i stedet for å flyte.) (- Hvis det i stedet sank, ville isen drept fisken som lever under dammer og innsjøer som er tilfrosset, samt plantene som lever under, og utslette hele økosystemer.)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? Let’s start with the basics. Water needs three simple atoms to exist: two hydrogens and one oxygen, which bond to make the molecule H2O. Those two common chemicals give water some rather uncommon properties. For instance, when most liquids freeze and become solid, they sink rather than float. If it sank instead, ice would kill the fish that live beneath freezing ponds and lakes, and also any plants living below, wiping out whole ecosystems. (medicinenet.com 27.7.2017).)

- Raske miljøendringer: Har dyrene noen sjanse til å henge med?

(Anm: Hanna Nyborg Støstad, evolusjonsbiolog og rådgiver i Naturvernforbundet. Raske miljøendringer: Har dyrene noen sjanse til å henge med? Evolusjon kan faktisk skje over veldig kort tid. Men ikke alle vil klare omstillingen. Forholdene på planeten vår har endret seg mange ganger siden livets begynnelse. Fjellkjeder dannes, havnivået stiger og synker, istider kommer og går. Endringene påvirker alle dyr som lever i naturen, som må tilpasse seg til nye nedbørsmengder, nye temperaturer, nye landskap, og så videre. (aftenposten.no 14.8.2019).)

- Debatt: Miljøgifter. Miljøgifter må forbys.

(Anm: Debatt: Miljøgifter. Miljøgifter må forbys. Ferieparadis verden over forbyr solkrem med miljøgifter. Når vil regjeringen forby bruken av giftstoffene vi omgir oss med i hverdagen? (dagbladet.no 14.8.2019).)

- Oppdrett: Retten til mat uten miljøgift.

(Anm: Leder Oppdrett: Retten til mat uten miljøgift. Hvis laksenæringen ikke vil rense fiskefôret frivillig, bør myndighetene sørge for at de må. (dagbladet.no 12.7.2019).)

- Superkokker vil boikotte norsk laks: - Det er ikke sunt. En ny kampanje i Sør-Amerika vekker oppsikt. (- Et team av superkokker tar nå til orde for å slutte med alt av oppdrettsfisk.) (- Laks som rømmer, misbruk av antibiotika, giftige alger og industrielt avfall på havbunnen blir konsekvensene denne industrien tar med seg til området, sier Estefania González, som er ansvarlig for havfeltet i Greenpeace, i en pressemelding.)

(Anm: Superkokker vil boikotte norsk laks: - Det er ikke sunt. En ny kampanje i Sør-Amerika vekker oppsikt. Et team av superkokker tar nå til orde for å slutte med alt av oppdrettsfisk. Mauro Colagreco er argentineren som står bak den franske restauranten Mirazur, som nylig ble kåret til verdens beste restaurant. Restauranten har også tre stjerner i Michelin-guiden. (…) Det ble nylig avslørt at selskapet har feilrapportert fiskedødeligheten i sine anlegg, og for få uker siden ble prosjektet i Beagle-kanalen stoppet. (…) - En trussel Greenpeace har også gått hardt ut og mobilisert mot planene om oppdrett i kanalen. - Dette området er jo som deres Lofoten, det er et uberørt område med beskyttet natur, så det er jo klart at disse planene blir møtt med sterk motstand og at de veldig bekymret, sier Frida Bengtsson, i Greenpeace Norden. Hennes kollega i Argentina utdyper: - Chile har vært en tydelig eksempel på hvor ødeleggende lakseoppdrettsanleggene er. Hvis planene fortsetter, blir det satt ut enorme forurensende merder som har utslettende konsekvenser for kanalen og artene. Laks som rømmer, misbruk av antibiotika, giftige alger og industrielt avfall på havbunnen blir konsekvensene denne industrien tar med seg til området, sier Estefania González, som er ansvarlig for havfeltet i Greenpeace, i en pressemelding. (dagbladet.no 31.8.2019).)

- Tromsø forlanger lukkede oppdrettsanlegg: Lakselobbyen går ut i krigen. Hver gang oppdrettsnæringen får kritikk for sine miljøproblemer, velger den å gå i krigen, ikke i seg selv. (- Som de fleste av sine forgjengere opptrer Nesvik mer som PR-figur for laksenæringen enn som politiker med ansvar både for fiskeri, oppdrett og miljø.)

(Anm: Tromsø forlanger lukkede oppdrettsanlegg: Lakselobbyen går ut i krigen. Hver gang oppdrettsnæringen får kritikk for sine miljøproblemer, velger den å gå i krigen, ikke i seg selv. Kommunestyret i Tromsø har besluttet å begrense lakseoppdrett i kommunen til lukkede anlegg. Det har ført til en storm av reaksjoner fra de ulike delene av lakselobbyen. Jurister er engasjert for å trekke i tvil vedtakets lovlighet og bransjens talspersoner sier det er næringsfiendtlig og teknologisk umulig. Fiskeriminister Harald T. Nesvik, som selv har bakgrunn i næringen, synes vedtaket er «veldig trist» fordi det sender et dårlig signal til en av landets viktigste og fremvoksende næringer. Som de fleste av sine forgjengere opptrer Nesvik mer som PR-figur for laksenæringen enn som politiker med ansvar både for fiskeri, oppdrett og miljø. (dagbladet.no 28.11.2018).)

- Fant kokain i ferskvannsreker. (- Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand.)

(Anm: Daniela M. Pampanin og Magne O. Sydnes, Daniela M. Pampanin, førsteamanuensis i økotoksikologi og Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi, begge ved Universitetet i Stavanger. Fant kokain i ferskvannsreker. Det er ikke bare vann og plast i havet, det gjøres også funn av narkotiske stoffer.Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand. (dn.no 21.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: What you see is not what you get av Tom Erik Andersen (fineart.no).)

- Det regner plast i Rocky Mountains. Det er ikke bare havet, innsjøene og elvene som fylles av mikroplast. Nå har en forsker funnet ut at det også regner plast.

(Anm: Det regner plast i Rocky Mountains. Det er ikke bare havet, innsjøene og elvene som fylles av mikroplast. Nå har en forsker funnet ut at det også regner plast. (…) Den amerikanske forskeren Gregory Wetherbee ble nærmest sjokkert da han analyserte regnvannsprøver som var samlet inn i Rocky Mountains i Colorado. – Jeg hadde ventet å finne mest jord- og mineralpartikler, sier forskeren til The Guardian. I stedet fant han plastfibre i alle regnbuens farger da vannprøvene ble analysert. Funnene er nå publisert i en studie kalt «Det regner plastikk». (dagsavisen.no 13.8.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Plastforskningen må fornyes. Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø. (- Forstår fortsatt lite.)

(Anm: Michael S. Bank, forsker, Havforskningsinstituttet - Sissel Rogne, professor, administrerende direktør, Havforskningsinstituttet. Plastforskningen må fornyes. Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø. (…) Forstår fortsatt lite I et halvt århundre har vi sett på plast som forurensing i økosystemene under vann, men det var først for omtrent ti år siden problemet begynte å få betydelig oppmerksomhet fra politikere, forskere, medier og folk flest. Dermed må vi som forsker på effektene av plastforurensing, ikke bare fornye metodikken når vi skal finne ut hvordan dette påvirker økosystemene, men også hvordan vi snakker sammen for å finne løsninger. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Hvor bekymret bør vi være for mikroplast? Plast er overalt - i mat, luft, vann og hav. (- Ifølge en studie kan de få rundt 11 milliarder plastpartikler i seg av Earl Grey eller frokost-te.)

(Anm: How worried should we be about microplastics? Plastic is everywhere – in our food, air, water and oceans. But do we know enough to determine how harmful it is to our health? If you enjoy a spot of food, like to breathe air and partake in the occasional drink of water (tap or bottled), then you’re almost certainly an unwitting consumer of microplastics. People who use triangular nylon tea bags are the latest group to be shocked at their exposure to plastics. According to one study, they could be getting about 11bn or so particles of plastic with their Earl Grey or breakfast tea. Microplastics have turned up pretty much everywhere that scientists have looked for them – from the bottom of the deepest parts of our oceans to the stomachs of whales, seabirds and in our own poo. But should we be worried about our plastic diet – either for the sake of our own health or for the health of the environment? (theguardian.com 3.10.2019).)

(Anm: Those fancy tea bags? Microplastics in them are macro offenders. New study finds nylon tea bags leech billions of microplastics into every single cup of tea. (…) The water fleas swam “crazily”, Tufenkji told the CBC. Exposure to the plastics “really stresses them out”. The fleas’ exoskeletons became unnaturally “ballooned”, a worrisome effect which the researchers believe warrants further study. (theguardian.com 30.9.2019).)

- Klima. Sjokkfunn av plast i Arktis: - Som et søppelspann. (- En fersk studie har nemlig påvist mer enn 10 000 plastpartikler per liter snø i Arktis, melder BBC.)

(Anm: Klima. Sjokkfunn av plast i Arktis: - Som et søppelspann. Selv i de ytterste delene av Arktis finner forskerne nå voldsomme mengder mikroplast i snøen. - Ingen steder på kloden er uberørt av forurensningen, sier klimaforsker. Plast er ikke bare funnet i drikkevannet vårt eller i magesekken på dyr i havet - nå daler det også ned sammen med snøen og legger seg i de mest øde områdene av Arktis. En fersk studie har nemlig påvist mer enn 10 000 plastpartikler per liter snø i Arktis, melder BBC. Dette betyr at man risikerer å puste inn plastpartikler selv når man befinner seg på Nordpolen; et område som anses som et av klodens siste uberørte områder. (dagbladet.no 15.8.2019).)

(Anm: White and wonderful? Microplastics prevail in snow from the Alps to the Arctic. Science Advances 2019;5(8): eaax1157 (14 Aug 2019).)

- En studie viser at vepsen er blitt mindre. Det kan få uheldige konsekvenser for dagens og fremtidens insekter, ifølge forskeren bak. (- Forskerne kan likevel ikke slå fast at temperaturen er det som driver endringen. Det får andre forskere til å foreslå at endringen i hovedsak skyldes noe annet enn temperatur.)

(Anm: En studie viser at vepsen er blitt mindre. Det kan få uheldige konsekvenser for dagens og fremtidens insekter, ifølge forskeren bak. Studien som er publisert i tidsskriftet Ecological Entomology er utført på 200 skogveps i Spania og Portugal. De sammenlignet størrelsen på insekter som var samlet inn over mange tiår, de eldste som ble gransket var 115 år gamle, og de nyeste ble samlet inn for seks år siden. (…) Studien viser at insektene har blitt mindre med årene, samtidig som temperaturen har økt, skriver Forskning.no. Forskerne kan likevel ikke slå fast at temperaturen er det som driver endringen. Det får andre forskere til å foreslå at endringen i hovedsak skyldes noe annet enn temperatur. (dagbladet.no 3.8.2019).)

(Anm: Climate change‐driven body size shrinking in a social wasp. Ecological Entomology 2019 (First published: 17 July 2019).)

- Forskere mener veps blir mindre i møte med klimaendringene. (- Men vingene deres krymper raskere enn kroppen. Det kan føre til problemer på sikt, ifølge forskerne.) (- I studien skriver de at små vinger kan gjøre vepsen til en mindre dyktig flyver.)

(Anm: Forskere mener veps blir mindre i møte med klimaendringene. Frykter det vil påvirke økosystemene vepsen er en del av. Dette er ikke første gang forskere melder om at dyr er blitt mindre i møte med et varmere klima. Forskere har tidligere vist at spurver og antiloper har blitt litt mindre samtidig som temperaturen har gått opp. Men insekter har ikke fått like mye oppmerksomhet som fugler og pattedyr. (…) Men vingene deres krymper raskere enn kroppen. Det kan føre til problemer på sikt, ifølge forskerne. I studien skriver de at små vinger kan gjøre vepsen til en mindre dyktig flyver. – Det at vepsen blir mindre vil sannsynligvis ha uheldige konsekvenser for dagens og fremtidens insekter, sier Carlo Polidori, hovedforskeren bak studien, til nyhetsmagasinet New Scientist. (forskning.no 3.8.2019).)

- Solberg slår alarm etter grotesk syn på fuglefjell: – Ufattelig trist. (- Nå ber hun om global aksjon.) (– Dette bildet er så grotesk og ufattelig trist og viser at vi må handle nå! sier Solberg til VG.)

(Anm: Solberg slår alarm etter grotesk syn på fuglefjell: – Ufattelig trist. RUNDE (VG) Statsminister Erna Solberg (H) er fredag på sunnmørsbesøk, og det var et lite hyggelig syn som møtte henne på turen rundt fuglefjellet på Runde. Nå ber hun om global aksjon. – Dette bildet er så grotesk og ufattelig trist og viser at vi må handle nå! sier Solberg til VG. (vg.no 3.8.2019).)

(Anm: Søppelreir på Sunnmøre: – Dødsfelle for fuglene. (vg.no 10.5.2019).)

- Solsorte falder døde om - kan måske være farligt for mennesker. Dansk Ornitologisk Forening frygter, at det er en bestemt virus, som lige nu får solsorte til at dratte døde om i Danmark.

(Anm: Solsorte falder døde om - kan måske være farligt for mennesker. Dansk Ornitologisk Forening frygter, at det er en bestemt virus, som lige nu får solsorte til at dratte døde om i Danmark. Med baggrund i omkring 100 henvendelser om døde eller døende solsorte frygter Dansk Ornitologisk Forening, at virussen usutu har nået fugle i Danmark. Hvis frygten er begrundet, kan det i særlige tilfælde også få konsekvenser for mennesker, lyder advarslen. TV 2 Øst skriver, at Statens Serum Institut netop nu er ved at undersøge syv døde solsorte for at finde frem til, at det er den særlige virus, der er på spil. (jyllands-posten.dk 19.9.2019).)

(Anm: Svarttrost (Turdus merula) er en fugl i trostefamilien (Turdidae) og tilhører den tallrike slekten Turdus, som inkluderer omkring 87 arter. Arten ble inntil ganske nylig regnet som konspesifikk med T. mandarinus (mandarintrost), og tidligere også med tibettrost (T. maximus) og sholatrost (T. simillimus).[3] (no.wikipedia.org).)

- Privatpersoner kan skyte flere småfugler enn før: – Tar verden i feil retning. En ny forskrift vil kunne gjøre det enklere for privatpersoner å skyte flere dyr enn før, uten tillatelse. Veterinærer og dyrevernere er opprørte. (- Nedgangen i fuglebestander følger samme mønster som utryddelsen av verdens insekter.)

(Anm: Privatpersoner kan skyte flere småfugler enn før: – Tar verden i feil retning. En ny forskrift vil kunne gjøre det enklere for privatpersoner å skyte flere dyr enn før, uten tillatelse. Veterinærer og dyrevernere er opprørte. For å få et mer oversiktlig og tilgjengelig regelverk har Miljødirektoratet foreslått en ny viltforskrift. (…) Fra gressletter til skoger og strender forsvinner fuglene i et alarmerende tall. I USA og Canada har tallet på fugler falt med 29 prosent siden 1970, noe som betyr et samlet tap på 2,9 milliarder fugler, sier forskerne ifølge Reuters. Det samme har man sett i Europa, og Norsk Ornitologisk Forening har uttrykt bekymring for at kjente fuglearter er i ferd med å forsvinne. Nedgangen i fuglebestander følger samme mønster som utryddelsen av verdens insekter. (…) I dagens regelverk, under felling av viltarter som gjør skade, står det at 14 fuglearter og seks dyrearter kan felles uten særskilt tillatelse. Kriteriet er at du mener dyret eller fuglen gjør skade, med økonomiske konsekvenser. Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) trodde dette punktet skulle fjernes i det nye forslaget. Martin Eggen er skuffet over at myndighetene åpner for at enda flere fugle- og dyrearter kan skytes av private. I stedet er regelen utvidet til å gjelde flere arter. (nrk.no 4.10.2019).)

- NASA-forskar Marvel: Trur ikkje på skam i kampen for klima. (- Kan vi stanse klimaendringane?) (- Nei, seier den amerikanske klimaforskaren Kate Marvel.) (— Men vi kan hindre dei verste konsekvensane.) (- Men ho ser gjerne at universiteta tenker nytt og reflekterer grundigare over kva slags reiser som er nødvendige.)

(Anm: NASA-forskar Marvel: Trur ikkje på skam i kampen for klima. Klima. Den profilerte klimaforskaren og spaltisten Kate Marvel prøver å redusere flyreisene sine. Men ho har meir tru på teknologi enn skam for å kutte klimagassutsleppa. (…) Men ho ser gjerne at universiteta tenker nytt og reflekterer grundigare over kva slags reiser som er nødvendige. — Forventninga om at du må flyge rundt til ein haug med seminar heile tida er ikkje særleg bra om du har familie, seier Marvel, som sjølv er mor til ein treåring. (khrono.no 8.7.2019).)

- Klimakrisen fører til angst hos enkelte unge. (- Klimapsykolog mener angsten er et tegn på at man bryr seg om kloden.) (– Viser at du er et menneske.) (– Det viser at du er et menneske som bryr deg om jorden, og at du er i stand til å reagere som menneske ved å ta inn over deg alvoret med hva vi faktisk gjør med jorden vår, sier Stoknes.)

(Anm: Klimakrisen fører til angst hos enkelte unge. For noen blir bekymringen for klimakrisen så stor at de får angst og oppsøker psykolog. Klimapsykolog mener angsten er et tegn på at man bryr seg om kloden. (...) – Viser at du er et menneske – På kort sikt råder jeg dem til å oppsøke et fellesskap som ser noenlunde likt, men mer ­håpefullt, på verden. Klimapsykolog Per Espen Stoknes sier depresjon og angst gjerne blir sett på som noe feil eller sykt, men han vil heller se på det som et diplom. – Det viser at du er et menneske som bryr deg om jorden, og at du er i stand til å reagere som menneske ved å ta inn over deg alvoret med hva vi faktisk gjør med jorden vår, sier Stoknes. (dn.no 12.7.2019).)

- Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører.

(Anm: Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører. LOS ANGELES (Nettavisen): At verden har en utfordring når det gjelder klimaendringer, er det ingen tvil om. Eksperter har kommet med en rekke advarsler om at noe må gjøres, og helst så fort som mulig. (…) - Dyp sorg og angst I en lang artikkel med navnet «It’s the End of the World as They Know It» har det amerikanske magasinet satt fokus på hva det å daglig jobbe med klimaendringer gjør med den mentale helsen. (nettavisen.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Klimaforskere: Vi må ha kutt og nedrustning av møtevirksomhet. (- Vi trenger en nedrustningsavtale som kutter reisevirksomhet generelt og samtidig frigjør tid til å være tilstede på egen arbeidsplass, skriver Tor Eldevik og Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning.)

(Anm: Klimaforskere: Vi må ha kutt og nedrustning av møtevirksomhet. Klima. Vi trenger en nedrustningsavtale som kutter reisevirksomhet generelt og samtidig frigjør tid til å være tilstede på egen arbeidsplass, skriver Tor Eldevik og Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Det er for tiden et betydelig press for at kunnskapssektoren og spesielt universitetene skal minimere eget klimaavtrykk. Et hovedfokus er vår utstrakte reisevirksomhet, og da primært med fly, som står for omtrent 20 prosent av norske universiters samlede utslipp.Det har kommet opprop om å redusere flyreisene fra både ansatte og studenter, og forskings- og høyre utdanningsminister Iselin Nybø tar i Khrono nylig til orde for en konkurranse mellom universitetene om å fly minst. (khrono.no 4.7.2019).)

- Sett deg foran TV-en med en kasse øl. Sjeføkonom Andreassen: - Jeg skammer meg.

(Anm: - Sett deg foran TV-en med en kasse øl. Sjeføkonom Andreassen: - Jeg skammer meg. - Det beste du kan gjøre er droppe ferien og sette deg foran TV-en med en kasse øl. - Uff, jeg burde skamme meg. Kanskje over et og annet jeg har gjort opp i gjennom årene, men definitivt over at jeg svir av så mye CO2, der jeg reiser land og strand rundt med mine makroforedrag, på ferieturer og helt unødvendige pustepauser fra en travel hverdag. Det skriver sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i sitt siste innlegg, hvor han tar opp den nye snakkisen i samfunnsdebatten. (dagbladet.no 12.6.2019).)

- Reis kortere og sjeldnere.

(Anm: Reis kortere og sjeldnere | Knut Olav Åmås, Spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Å reise mest mulig er blitt en slags konkurranse. Men hva som gir status, endrer seg nå. (…) Nå går det store reiseordskiftet om grotesk overturisme – og flyskam. Å reise er blitt stadig mer masete og slitsomt og miljøkostnadene enorme. Få har hittil tatt alvorlig innover seg hvor utrolig mye nordmenn flyr, innenriks og utenlands. Oslo-Trondheim er faktisk Europas femte mest trafikkerte flystrekning. (aftenposten.no 27.7.2019).)

- Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. (- Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten.)

(Anm: Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. Psykolog Sidsel Fjelltun mener skam ofte blir malplassert i hverdagen. Flyskam, oljeskam, kjøttskam. Det finnes mye man kan skamme seg over, og problemstillingen ble aktualisert sist uke da statsminister Erna Solberg meldte seg på i flyskam-debatten. (…) Så, burde vi egentlig kjenne på skammen? – Når det ikke finnes gode løsninger, da er det lettere å ignorere den dårlige samvittigheten, sier psykolog Sidsel Fjelltun på NRKs «Ukeslutt» lørdag. Hun mener at det ikke blir rett om enkeltpersoner skal ta på seg alt ansvaret, når samfunnet er tilrettelagt for flytrafikk heller enn tog, særlig nord i landet. – Det har ingen hensikt å bare føle skam, hvis det ikke driver oss mot å finne løsninger, sier psykologen. Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten. Men i klimasaken møtes skam med sinne, forteller hun. (nrk.no 6.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Eg flyg på ferie i sommar, og det gjer eg heilt utan flyskam, seier statsminister Erna Solberg.

(Anm: Erna Solberg: – Feil å gjere det moralsk forakteleg å flyge i eit land som Noreg. – Eg flyg på ferie i sommar, og det gjer eg heilt utan flyskam, seier statsminister Erna Solberg. (nrk.no 28.6.2019).)

- Ernas alternative virkelighet. Erna tror hun kan redde verden med litt mindre klesvask og elbil. (- Stakkars klode.) (- Velkommen til Ernas alternative virkelighet.)

(Anm: Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap, UiO. Ernas alternative virkelighet. Erna tror hun kan redde verden med litt mindre klesvask og elbil. Stakkars klode. Bildet av Erna der hun sitter med håndvesken i sitt flysete som vår alles beroligende landsmoder og simpelthen utsondrer «trygghet i vår tid» og at alt vil gå bra om vi bare fortsetter som vi alltid har gjort, dét vil bli husket, skriver kronikkforfatteren. Ifølge Klimarisikoutvalget vil det bli langvarig hungersnød, deler av jorden blir «nær ulevelig for avanserte livsformer» og «at det er høyst usikkert om det vil være mulig for menneskeheten å tilpasse seg slike endringer.» «Kun en virkningsfull klimapolitikk … reduserer sannsynligheten for å havne i en slik fremtid.» Klimapolitikken vil altså føre til enorme masseutryddelser, ifølge det regjeringsutnevnte risikoutvalget. Norges statsminister Erna Solberg synes i stedet overbevist om at hun kan redde verden med litt flere elbilernoe mindre klesvask og forbud mot engangsbestikk i plast. Velkommen til Ernas alternative virkelighet. (nrk.no 16.9.2019).)

– De som ikke kjenner flyskam de vet ikke hvor alvorlig situasjonen er.

(Anm: – De som ikke kjenner flyskam de vet ikke hvor alvorlig situasjonen er. Statsminister Erna Solberg (H) avbryter sin Island-tur før tiden i et forsøk på å løse den fastlåste bompengestriden i regjeringen, ifølge TV 2. (tv2.no 5.8.2019).)

- Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». (- Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov.)

(Anm: Siv Jensen mener flyskam er «sosialisme i nye klær». Frp-leder Siv Jensen tar et oppgjør med konsepter som flyskam og kjøttskam. Hun mener det er venstresidas forsøk på påtvinge oss en ny jantelov. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår, sa Jensen da hun holdt partilederforedrag på Litteraturhuset tirsdag. Hun fortsatte: – Dette er sosialisme i nye klær. En kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg. Denne skammen er venstresidens forsøk på å påtvinge oss en ny jantelov på folks vanlige liv og levemåte, sa Jensen. (dn.no 13.8.2019).)

- Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. (- Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår.)

(Anm: - Siv Jensen flørter med konspirasjonsteorier på det mørkeste nettet. Siv Jensen (Frp) sa i sitt partilederforedrag at politikere på venstresiden kamuflerer sosialistisk politikk under dekke av klimakampen. (…) - Løsningen på klimautfordringene ligger ikke i selvpisking, svartsyn og negativitet, sa Siv Jensen da hun holdt sitt partilederforedrag på Litteraturhuset i Oslo i kveld. I foredraget, som går på NRK P2 seinere i august, tok Siv Jensen et oppgjør med dem hun kaller «formyndere» og trakk linjene fra dem som på 80-tallet ville forby salg av melk og brød etter klokka 17, til dem som forsvarte telemonopolet på 90-tallet fram til miljøbevegelsen i dag: «Med Berlinmurens fall var sosialismen forkastet, både som økonomisk og moralsk system. Få ville kalle seg sosialist etter at Sovjetunionen kollapset. Men selv om sosialismen ble forkastet så forsvant ikke formynderne. Men de skjønte at de ikke kunne bruke den samme innpakningen. I hvert fall ikke de første tiåra etterpå. De måtte finne en kamuflasje. Klimautfordringene, og jeg mener vi står overfor reelle menneskeskapte klimautfordringer, ga formynderne mulighet til å kamuflere seg blant oppriktige klimaengasjerte mennesker. Formynderne ble miljøopportunister. Dette er det som både Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug kaller vannmelon-strategien: Grønn utenpå og rød inni. Det siste nå er at vi skal føle skam. Vi skal skamme oss for å bruke bilen. Vi skal skamme oss for å spise kjøtt. Vi skal skamme oss for å ta fly på ferietur. Vi skal skamme oss for oljeeventyret. Vi skal skamme oss i hverdagen vår. (dagbladet.no 14.8.2019).)

- Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene.

(Anm: Siv Jensen: - Vi skal knuse disse jævla sosialistene Landsmøtet feiret 50-årsdagen til Siv Jensen på forskudd.  GARDERMOEN (Dagbladet): 1. juni fyller partileder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, 50 år. Bursdagsfeiringen startet riktignok allerede lørdag kveld under landsmøtemiddagen til Fremskrittspartiet. Fra scenen fortalte den nyinnstilte eldre- og folkehelseministeren, Sylvi Listhaug, hva partilederen betydde for henne. (dagbladet.no 4.5.2019).)

(Anm: Hareide raser mot Siv Jensen. Nå ber hun om unnskyldning. Ap-topp krever svar fra Erna Solberg. Knut Arild Hareide ber Siv Jensen trekke ordene, og finansministeren beklager nå. (dagbladet.no 5.5.2019).)

- Til bondens forsvar: Kjøttskam er banal moralisme.

(Anm: Til bondens forsvar: Kjøttskam er banal moralisme | Joacim Lund, kommentator. Hvem skal skamme seg over dårlig ressursutnyttelse, gjengroing og havarerte bygder? (…) I sin tid var det et superpopulært virkemiddel for å regulere seksualitet, konsum av mat og drikke, dans, kortspill og andre ting folk måtte finne glede i. Konseptet har gradvis tapt terreng og har lenge vært lite tidsriktig. Inntil nå. Noen mener at skam skal løse klimaproblemer, folkehelseproblemer – og nå også dyrevelferdsproblemer. «Slik noen skammer seg over å fly, er det nå tid for å kjenne litt på kjøttskammen», skrev kommentator Anne Rokkan i Bergens Tidende. (aftenposten.no 11.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens i Norge – oppsummert i to setninger. (- Heia Norge!) (- Bare jubel og velstand, med andre ord.) (- Antibiotikaresistens i Norge – oppsummert i to setninger. (- Heia Norge!) (- Bare jubel og velstand, med andre ord.) (- Bra jobbet, laksebaroner!)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Antibiotikaresistens i Norge – oppsummert i to setninger | Joacim Lund, kommentator. Lakseoppdrettsnæringen sliter fortsatt med omdømmet den skaffet seg på 80-tallet, men bruker i dag så å si ikke antibiotika. (…) Heia Norge! Da Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet holdt en felles pressekonferanse i slutten av forrige uke, var det for å si at det går ganske bra her i landet, i alle fall når det gjelder antibiotikabruk og resistente bakterier. (…) Bare jubel og velstand, med andre ord. Mye, mye bedre enn i de fleste andre land. Verden ser til Norge! For én gangs skyld går det an å hevde det med en viss troverdighet. Men hvorfor? (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Tromsø forlanger lukkede oppdrettsanlegg: Lakselobbyen går ut i krigen. Hver gang oppdrettsnæringen får kritikk for sine miljøproblemer, velger den å gå i krigen, ikke i seg selv. (- Som de fleste av sine forgjengere opptrer Nesvik mer som PR-figur for laksenæringen enn som politiker med ansvar både for fiskeri, oppdrett og miljø.)

(Anm: Tromsø forlanger lukkede oppdrettsanlegg: Lakselobbyen går ut i krigen. Hver gang oppdrettsnæringen får kritikk for sine miljøproblemer, velger den å gå i krigen, ikke i seg selv. Kommunestyret i Tromsø har besluttet å begrense lakseoppdrett i kommunen til lukkede anlegg. Det har ført til en storm av reaksjoner fra de ulike delene av lakselobbyen. Jurister er engasjert for å trekke i tvil vedtakets lovlighet og bransjens talspersoner sier det er næringsfiendtlig og teknologisk umulig. Fiskeriminister Harald T. Nesvik, som selv har bakgrunn i næringen, synes vedtaket er «veldig trist» fordi det sender et dårlig signal til en av landets viktigste og fremvoksende næringer. Som de fleste av sine forgjengere opptrer Nesvik mer som PR-figur for laksenæringen enn som politiker med ansvar både for fiskeri, oppdrett og miljø. (dagbladet.no 28.11.2018).)

- Jøss, biffen er visst ikke en klimaversting likevel!

(Anm: Jøss, biffen er visst ikke en klimaversting likevel! | Joacim Lund, kommentator. Ny kunnskap gjør kjøttdebatten mindre sort/hvit. Kjøttproduksjon gir utslipp, og Norge er ikke et unntak. Men det kan hende at kjøtt fra sau og ku er bedre enn sitt rykte. (aftenposten.no 13.9.2019).)

- Beklager. Biffen er fortsatt et klimaproblem. (- Landbruket har funnet et halmstrå.) (- Det hjelper dessverre ikke stort.) (- Beskjeden fra klimaforskningen er klar: Mindre slikt til middag.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Beklager. Biffen er fortsatt et klimaproblem. Landbruket har funnet et halmstrå. Det hjelper dessverre ikke stort. Beskjeden fra klimaforskningen er klar: Mindre slikt til middag. (dn.no 16.9.2019).)

– Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede.

(Anm: Joacim Lund kommentator. – Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede. (…) Fun fact: Da Mattilsynet i fjor listet opp de største truslene mot matsikkerheten i Norge i en høringsuttalelse til Codex, var den angivelig megasunne trenden raw food høyt på listen. Fordi rå mat ikke er varmebehandlet. Varmebehandling er bra. Men ett sted går grensen. (…) Jeg velger nytelsen. En velkjent tekstlinje fra Turboneger kan fungere som en enkel burgerhuskeregel: «When I think of blood I think of love - erection!» En burger skal spises med størst mulig nytelse og glede, ikke for å unngå en høyst teoretisk risiko for magesjau. Velger du likevel det siste, er det bare å gå på McDonalds, der burgerne ikke er spesielt gode, men helt, helt gjennomstekt og helt, helt trygge. (aftenposten.no 9.8.2017).)

- Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere.

(Anm: Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere. (…) Som nordamerikaner ble jeg nesten litt sjokkert, sier Gray, som har bodd i Norge i fire år. Han har begynt å spørre om å få kjøttet stekt helt gjennom når han spiser ute. – Det har hendt at jeg har fått kjøtt som nesten er lilla. Det er ganske ekkelt, sier Gray. (…) – EHEC-bakteriene kan komme inn med råvaren. Les også: I 2011 fikk en to år gammel jente nyresvikt etter å ha blitt smittet av EHEC. EHEC er en gruppe av e.coli-bakterier som kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad hos friske voksne. Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan risikere å få alvorlig nyresvikt hvis de får i seg bakterien. (aftenposten.no 8.8.2017).)

- FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

(Anm: FNs klimapanel slår matalarm. FNs klimapanel sier vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I juli traff en rekordvarm hetebølge Europa, og tidligere denne uka smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland på én dag. Blant forskerne er det bred enighet om disse hendelsene er i tråd med konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Les hele rapporten hos IPCC Kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk har lenge blitt fremhevet som nødvendige tiltak for å få bukt med den pågående klimakrisen. Men disse tiltakene vil ikke være nok alene, advarer FNs klimapanel. I dag la klimapanelet fram sin nyeste rapport. I den konstaterer panelets forskere at det vil være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. (nrk.no 8.8.2019).)

- Ulikhet, nasjonalisme, opprusting og konflikt gjør klimaendringene farligere: Verden blir mer sårbar.

(Anm: Ulikhet, nasjonalisme, opprusting og konflikt gjør klimaendringene farligere: Verden blir mer sårbar. MÅ LEGGE OM KOSTEN: FNs klimapanel skriver at verdens befolkning må legge om kosten for å nå klimamålene. Klimaforskerne anbefaler grove kornslag, belgfrukt, frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Den siste klimarapporten advarer om høy risiko for mat- og vannmangel. Her fra Chennai i India, der byens vannreservoarer har tørket inn. (klassekampen.no 9.8.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Forskere: Alle amerikanere kunne blive veganere og hjælpe miljøet. 35-50 procent af den amerikanske landbrugsjord kunne samtidig omlægges til skov, konkluderer amerikanske forskere.

(Anm: Forskere: Alle amerikanere kunne blive veganere og hjælpe miljøet. 35-50 procent af den amerikanske landbrugsjord kunne samtidig omlægges til skov, konkluderer amerikanske forskere. Der er ingen vej udenom: Verdens befolkning skal spise mindre kød, hvis den globale opvarmning skal tæmmes, konkluderer en ny rapport fra FN’s klimapanel IPCC. Det skriver Videnskab.dk. Selv om vi omlægger energiforsyningen fra at være baseret på fossile brændsler til udelukkende at komme fra vedvarende energi, batter det ikke nok på klimaregnskabet, fremgår det af rapporten, som netop er udkommet. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

- Nå er klima­kampen total. Fred, frihandel og mindre økonomisk ulikhet er også en del av klimakampen. Hilsen FNs klimapanel.

(Anm: Nå er klima­kampen total. Fred, frihandel og mindre økonomisk ulikhet er også en del av klimakampen. Hilsen FNs klimapanel. (dagbladet.no 10.8.2019).)

- De dyreste boligene får eiendomsskatt-rabatt. Kygos luksusvilla til 41 millioner utløser mindre eiendomsskatt enn enkelte hus til en femtedel av prisen.

(Anm: De dyreste boligene får eiendomsskatt-rabatt. Kygos luksusvilla til 41 millioner utløser mindre eiendomsskatt enn enkelte hus til en femtedel av prisen. I en rekke kommuner blir de dyreste boligene favorisert, viser en NRK-kartlegging. På Paradis i Bergen kjøpte artisten Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som Kygo, en prakteiendom for 41 millioner kroner i fjor.Samme år verdsatte Skatteetaten boligen til 10,3 millioner kroner, noe som gir en eiendomsskatt på 16 905 kroner til Bergen kommune. (nrk.no 10.8.2019).)

- Lækket rapport: Verden er nødt til at ændre fødevareproduktionen. (- Ikke mindst kødproduktion er skadeligt for klimaet, hedder det i en kommende rapport fra IPCC.)

(Anm: Lækket rapport: Verden er nødt til at ændre fødevareproduktionen. Ikke mindst kødproduktion er skadeligt for klimaet, hedder det i en kommende rapport fra IPCC. Forsøg på at tackle klimakrisen ved at skære i de skadelige udledninger fra transportmidler, fabrikker og kraftværker er ikke nok, advarer forskere senere i denne uge ifølge The Guardian. Ifølge et udkast til en rapport om klimaændringer, der lige nu finpudses i Geneve i organisationen Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), er det umuligt at holde temperaturstigningerne på et sikkert niveau, hvis ikke der sker væsentlige ændringer i forhold til verdens fødevareproduktion og behandling af landjorden. (jyllands-posten.dk 6.8.2019).)

- Elvestuen ut mot moralisering i klimakampen. (– Jeg tror ikke det er bra hvis vi får for mange moraliseringsdiskusjoner.) (- Man må stole på at folk klarer å ta egne valg, og at de har en bevissthet.) (- Det går an å gjøre det enklere for folk å gjøre gode valg samtidig som man også lar folk være litt i fred, sier statsråden til Aftenposten.)

(Anm: Elvestuen ut mot moralisering i klimakampen. Klimaminister Ola Elvestuen (V) sier at han har tro på at ambisiøse klimamål kan nås, men tilføyer at det ikke er nødvendig med moralisering. – Jeg tror ikke det er bra hvis vi får for mange moraliseringsdiskusjoner. Man må stole på at folk klarer å ta egne valg, og at de har en bevissthet. Det går an å gjøre det enklere for folk å gjøre gode valg samtidig som man også lar folk være litt i fred, sier statsråden til Aftenposten. Elvestuen har havnet i søkelyset etter at han lanserte det Dagbladet har kalt «et av de strengeste klimamålene verden har sett». Innen 2050 skal Norges klimautslipp reduseres med 90–95 prosent – uten bruk av kvotekjøp. Men ministeren mener det ikke er nødvendig med såkalt flyskam, kjøttskam eller andre former for moralisering for å få til endring. (dn.no 21.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Måling: Bare halvparten av de på bygda tror klimaendringene er skapt av mennesker. (- Det er flere kvinner enn menn som tror på menneskeskapte klimaendringer. Her er andelen 75 mot 66 prosent.) (- Andelen øker med lønna. 73 prosent svarer ja blant dem med inntekt over 900.000 kroner.)

(Anm: Måling: Bare halvparten av de på bygda tror klimaendringene er skapt av mennesker. Kvinner og unge er i størst grad enig med FNs ekspertpanel i at mennesker står bak klimaendringene. En av ti svarer at de ikke tror at klimaendringene skjer som følge av mennesker. Det kommer fram i en undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter. (…) Flere i Oslo tror på menneskeskapte endringer enn blant dem som bor på bygda. 84 prosent av osloborgerne svarer ja, mot 54 prosent av dem som bor i en bygd. Undersøkelsen gir dermed samme bilde som en NITO-undersøkelse i fjor. Det er flere kvinner enn menn som tror på menneskeskapte klimaendringer. Her er andelen 75 mot 66 prosent. Blant personer med en årsinntekt mellom 500.000 og 900.000 kroner, svarer mellom 67 og 69 prosent ja. Andelen øker med lønna. 73 prosent svarer ja blant dem med inntekt over 900.000 kroner. (tu.no 21.7.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. Skadevirkningene røyking har på menneskets helse har lenge vært kjent, men hvordan sigaretter og sigarettrusk påvirker miljøet i havet er det derimot lite kunnskap om. Forskere har nå for første gang studert effekten av brukte sigarettfilter – med dets giftige stoffer og mikrofiber – på flerbørstemarken Hediste diversicolor. Marken lever og graver i sjøbunnen. – Børstemarker ble i undersøkelsen utsatt for stoffer fra brukte sigarettfiltre i sjøvann med konsentrasjoner 60 ganger lavere enn det man finner i urban avrenning, sier forsker Kevin Thomas ved Norsk institutt for vannforskning (Niva). Resultatene viser at marken brukte mye lengre tid på å grave seg ned i havbunnen og tapte over 30 prosent av kroppsvekten. – Dessuten fikk over halvparten av markene DNA-skader sammenlignet med mark som ble undersøkt i upåvirkede omgivelser, sier Thomas, som er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports. Les også: Hvor mye plast havner i havet? (…) Les også: 9 av 10 havhester har plast i magen (forskning.no 8.10.2015).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie.) (- I 2015 fant forskere ved Norsk institutt for vannforskning at sneipene også truet livet i havet.) (- Børstemarken, Hediste diversicolor, er en viktig del av økosystemet i havbunnen.) (- Når den sliter med å grave seg ned, kan det påvirke alle dyrene som lever og bor der.) (- Forskerne fant også skader i arvematerialet til rundt halvparten av markene som ble utsatt for stoffene fra de brukte sigarettfiltrene.)

 (Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. – Det å slippe sigarettsneiper på bakken virker som en sosial akseptabel form for forsøpling, sier forskeren bak en ny studie. Sneiper som havner i jorda skader plantene som skal vokse der, ifølge den nye studien. Det ble mye vanskeligere for enkelte planter og gress-arter å spre seg når jorda deres ble invadert av brukte sigarettstumper med filter. De plantene som klarte å spire, ble også skadet. (…) Røttene deres ble også tynnere og svakere. Stilkene til raigress, den andre plantesorten forskerne så på, ble også betydelig kortere. – Ser ikke på sneiper som søppel Det blir anslått at 4,5 billioner sigarettsneiper med filter havner utenfor søppelkurvene hvert eneste år, ifølge en annen studie publisert i Current Environmental Health Reports. (…) Skader livet i havet På tross av mengden med sneiper som havner i verdens hav, parker og veikanter finnes det lite forskning på hvordan de påvirker naturen. Men i 2015 fant forskere ved Norsk institutt for vannforskning at sneipene også truet livet i havet. Les artikkelen fra NIVA: Sneiper truer livet i havet Forskeren fant ut at brukte sigarettfiltre gjorde at en type børstemark brukte lengre tid på å grave seg ned i havbunnen, samtidig som de tapte over 30 prosent av kroppsvekten sin. Børstemarken, Hediste diversicolor, er en viktig del av økosystemet i havbunnen. Når den sliter med å grave seg ned, kan det påvirke alle dyrene som lever og bor der. Forskerne fant også skader i arvematerialet til rundt halvparten av markene som ble utsatt for stoffene fra de brukte sigarettfiltrene. Forskerne mente at de giftige stoffene som lå igjen i sneipene var mer skadelige enn mikroplastpartiklene som filtrene er lagd av. (forskning.no 23.7.2019).)

(Anm: Bioaccumulation and biological effects of cigarette litter in marine worms. Sci Rep. 2015 Sep 15;5:14119.)

- Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. (- Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017.)

(Anm: Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. – Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima. (…) En oppdrettslaks slaktes som regel når den veier litt over fire kilo. En vanlig oppdrettslaks legger igjen omtrent to kilo hard avføring på havbunnen mens den vokser opp i sjøen. Og mer kan det bli. (…) Økt motstand Mer utslipp av fiskebæsj i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år. – Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag. (…) Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017. Det gir en økning på 20 prosent på fem år, men beregningene er svært usikre, ifølge forskerne DN har snakket med. (dn.no 12.12.2018).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør. (- Nylig ble oppdrettsanlegg ved den canadiske østkysten rammet av en hetebølge i sjøen som tok livet av to millioner laks. «Vi må akseptere dette som den nye normalen», sa oppdretteren.)

(Anm: Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør | Joacim Lund, kommentator. Alle vet at lakseoppdrett vil rammes. Ingen vet helt hvordan. Han er glad i behagelige badetemperaturer, nordmannen. Det er ikke fisken.  Nå ser vi det Nylig ble oppdrettsanlegg ved den canadiske østkysten rammet av en hetebølge i sjøen som tok livet av to millioner laks. «Vi må akseptere dette som den nye normalen», sa oppdretteren. For oss som bor i Oslofjord-området, rykket alt nærmere i sommer, da torskebestanden var blitt så svekket at det ble forbudt å fiske torsk i det hele tatt. Også i det tilfellet var varmere vann hovedforklaringen, ifølge Havforskningsinstituttet. (…) Og varmere blir det. Kanskje så mye som mellom 2 og 4 grader varmere i løpet av de neste 50 årene. (…) Bransjens respons på varmere vann er derfor å forsøke å bygge mer robuste oppdrettsanlegg som dras nordover og utover. Men ingen tror det er nok. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer. (- I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet.) (- De siste 200 årene har dette ført til at gjennomsnittlig surhet i havoverflaten har økt med 27 prosent på verdensbasis.) (- Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord.)

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. Havet blir surere Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess, men i industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene har dette ført til at gjennomsnittlig surhet i havoverflaten har økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er blant annet at kaldt vann kan ta opp mer CO2 enn varmere vann, og at tilførsler av ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Pågående klimaendringer i form av økt nedbør, økt avrenning med elver og økt issmelting, vil i tillegg kunne forsterke sårbarheten og ytterligere redusere havets motstandskraft mot forsuring. (…) Karbonat nødvendig for livet i havet Selv om et surere hav er alvorlig nok i seg selv, så er det en annen effekt av økt CO2-innhold som kan bli vel så alvorlig for livet i havet. Når CO2-innholdet øker blir det nemlig mindre karbonat, som er en viktig byggekloss for mange marine dyr og alger som bygger kalkhus eller skjelett. (…) Når havet blir surere blir mindre kalk tilgjengelig for biologiske organismer/aktiviteter. Dette kan gi problemer for dyr som er avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. (miljostatus.no).)

- Havforsuring er den pågående nedgangen i pH i jordas hav forårsaket av opptak av karbondioksid (CO2) fra atmosfæren.

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Forsuring har allerede ført til dramatiske endringer i havet. Forskere har kartlagt havet langs en japansk vulkanøy. Resultatene kan både fortelle oss noe om hva havforsuring har ført til og hva vi har i vente.

(Anm: – Forsuring har allerede ført til dramatiske endringer i havet. Forskere har kartlagt havet langs en japansk vulkanøy. Resultatene kan både fortelle oss noe om hva havforsuring har ført til og hva vi har i vente. Bildet viser hvordan havbunnen kan bli seende ut i tropiske områder hvis det ikke blir slutt på havforsurningen. – Her er det ingen koraller. Havbunnen er dekket av enkle algetyper, det ser ut som tang, men det er det ikke, sier Jason Hall-Spencer til Forskning.no. (…) Den lille vulkanske øya Shikine ligger på østsiden av Japan. Øya har en steinete kyst og et rikt dyre- og planteliv. Kysten egner seg spesielt godt til å undersøke hva som skjer når vannet i havet blir surere. På grunn av vulkansk aktivitet siver det nemlig ut CO2 gjennom havbunnen flere steder. Nå presenterer forskere fra Storbritannia, Japan og Italia resultater fra et lengre forskningsprosjekt fra vannet rundt øya.Mer CO2 i vannet senker PH-verdien. De siste 200 åra har overflatevannet i verdenshavene i gjennomsnitt blitt 30 prosent surere. Beregninger viser at forsuringen kan bli mangedoblet i løpet av dette århundret, ifølge miljøstatus.no. Når CO2-en bobler opp langs kysten av Shikine-øya blir vannet surt. Dette kan gi oss kunnskap om hvordan et surere hav vil påvirke livet i havet i i framtiden. Men øya Shikine har også flere sider å by på. Strømninger fører med seg vann inn til deler av kysten som har naturlig lavt innhold av CO2. PH-verdien her er nesten på førindustrielt nivå. Dette gjør at forskerne har kunnet skue både fram og tilbake i tid langs en og samme kyst. (forskning.no 23.7.2019).)

- Sjøisen i Arktis kan vokse selv om verden blir varmere.

(Anm: Marius Årthun, forsker, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Sjøisen i Arktis kan vokse selv om verden blir varmere. Denne vinteren var iskanten i Barentshavet tilbake til normalen. Det høres paradoksalt ut, men det er det ikke. Det kan høres overraskende ut at sjøisdekket i Arktis har økt de siste årene til tross for en stadig varmere verden, men for oss forskere er det ikke uventet, skriver Marius Årthun. (aftenposten.no 23.4.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Kulturminner i Arktis spises opp. (– Når vi kunne gå ned med godt utstyr så kunne vi se på vrakene. (Da så vi helt tydelig at vrakene er i ferd med å bli spist opp av kryp som ikke har vært så langt nord tidligere. Dette er også en del av klimaforandringene, sier Husebekk.)

(Anm: Kulturminner i Arktis spises opp. Under et tokt på Svalbard nylig fikk forskerne nedslående nyheter. Ny undervannsteknologi avslørte at ukjente kulturminner er i ferd med å bli spist opp som følge av klimaendringene og høyere temperatur i havet. (…) – Når vi kunne gå ned med godt utstyr så kunne vi se på vrakene. Da så vi helt tydelig at vrakene er i ferd med å bli spist opp av kryp som ikke har vært så langt nord tidligere. Dette er også en del av klimaforandringene, sier Husebekk. (tv2.no 6.7.2019).)

- Rener dør af sult på Svalbard. (- Dødsårsagen er mangel på mad, fortæller økolog Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt til NRK.)

(Anm: Rener dør af sult på Svalbard. Forskere har fundet 200 døde rener på Svalbard i Norge - et skrækeksempel på klimaforandringer, siger forsker. 200 rener er fundet døde på Svalbard i Norge. Det er det største antal i 40 år. Det skriver TV 2. Det er et hold forskere, der har gået øgruppen Svalbard igennem for at kortlægge antallet af rener. Og fundet af de mange døde rener er usædvanligt. Dødsårsagen er mangel på mad, fortæller økolog Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt til NRK. Fordi det har regnet meget i december, er græsset blevet dækket af is, da frosten senere har sat ind, og har gjort det svært for renerne at finde mad. (…) I jagten på mad er renerne begyndt at spise tang, men det kan ifølge forsker fra Norsk Institutt for Naturforskning, Torkild Tveraa, give dyrene problemer med maven. (jyllands-posten.dk 28.7.2019).)

- Klimaendringer bremser Golfstrømmen – men i nord øker farten. Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. (– Det er overraskende at samtidig som havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren svekkes, så styrkes sirkulasjonen i Norskehavet.)

(Anm: Klimaendringer bremser Golfstrømmen – men i nord øker farten. Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. Måten det skjer på overrasker forskerne. – Det er overraskende at samtidig som havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren svekkes, så styrkes sirkulasjonen i Norskehavet. Det forteller Marius Årthun. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og står bak en ny studie. Den er publisert i en internasjonal journal for forskning, og her kommer interessante funn fram. Blant annet hvordan klimaendringer kan bremse den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Som Golfstrømmen er en del av. – Den vil trolig bremse med cirka 25 prosent ved 26 grader nord. Det er på breddegrad med Kanariøyene, forteller forskerkollega og professor Lars H. Smedsrud. Det interessante er at bremsingen av strømmene ved sørligere breddegrader skjer samtidig som farten øker her oppe hos oss. – Det blir kraftigere transport av vann og varme opp til de nordiske hav, sier Smedsrud. (nrk.no 1.6.2019).)

- Fem grunner til at isen på Grønland smelter så fort.

(Anm: Fem grunner til at isen på Grønland smelter så fort. Det er satt ny temperaturrekord på toppen av Grønlandsisen, som fredag var 17 grader varmere enn normalt om sommeren. Bare onsdag denne uka smeltet over ti milliarder tonn is – én milliard er nok til å fylle 400.000 svømmebasseng. Isen på Grønland har bygget seg opp gjennom flere tusen år. At den smelter, er den største grunnen til at havnivået i verden stiger. Hvis all innlandsisen på Grønland skulle smelte bort, ville havnivået i verden steget med 7,2 meter. Det vimidlertid ta flere hundre år før dette vil være en realitet. Smeltingen skjer hver sommer, og er ikke unormalt. Men hvorfor smelter den så fort i år? (nrk.no 3.8.2019).)

- DMI afviser varmerekord i Grønland. Observationer viser frostgrader på indlandsisen, da målinger tidligere i august fejlagtigt viste rekordvarme.

(Anm: DMI afviser varmerekord i Grønland. Observationer viser frostgrader på indlandsisen, da målinger tidligere i august fejlagtigt viste rekordvarme. Temperaturerne på indlandsisen i Grønland i starten af august var høje, men der var ikke tale om nogen rekord. Det oplyser Danmarks Meteorologiske Institut (DMI), der nu kan bekræfte, at rekordmålinger på 2,7 og 4,7 grader målt på vejrstationen Summit inde på indlandsisen 1. og 2. august var misvisende. (dr.dk 8.8.2019).)

- Grønlands is smelter med 40 pct. mere end normalt: »Det vi ser lige nu, er en selvforstærkende proces«.

(Anm: Grønlands is smelter med 40 pct. mere end normalt: »Det vi ser lige nu, er en selvforstærkende proces«. Det varme vejr i Grønland i 2019 har medført et ekstraordinært stort massetab på indlandsisen, lyder vurderingen fra forskerne. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

- Smeltende is svekket Golfstrømmen. (- Ny studie antyder at issmelting på Grønland var årsaken til at Golfstrømmen bremset dramatisk mellom 1970 og 1995.)

(Anm: Smeltende is svekket Golfstrømmen Ny studie antyder at issmelting på Grønland var årsaken til at Golfstrømmen bremset dramatisk mellom 1970 og 1995. (forskning.no 27.3.2015).)

(Anm: Juli var varmeste måned som noensinne er målt på Jorden. Årets juli var den varmeste måneden som noensinne er målt på verdensbasis, ifølge den amerikanske organisasjonen for hav- og atmosfæreforskning (NOAA). (aftenposten.no 21.8.2015).)

(Anm: PechaKucha: Kan Golfstrømmen stoppe opp? (aftenposten.no 29.3.2017).)

- Klimaendringer dreper laksen i Alaska: Vannet er rett og slett for varmt.

(Anm: Klimaendringer dreper laksen i Alaska: Vannet er rett og slett for varmt. Over 850 laks ble funnet døde langs en elv i Alaska. Vannet i elvene er blitt for varmt for laksen. Denne sommeren har en uventet hetebølge herjet i Alaska, og nå har det varme vannet drept over 850 laks i elvene.  Forskere har observert fiskedød blant flere av artene, skriver CNN. (dagsavisen.no 17.8.2019).)

- Ny forskning: Golfstrømmen kan kollapse. Den gigantiske sirkuleringen av vann i Atlanterhavet kan bryte sammen i løpet av 300 år dersom mengden CO2 i lufta dobler seg, viser ferske beregninger.

(Anm: Ny forskning: Golfstrømmen kan kollapse. Den gigantiske sirkuleringen av vann i Atlanterhavet kan bryte sammen i løpet av 300 år dersom mengden CO2 i lufta dobler seg, viser ferske beregninger. (…) Nå viser imidlertid en fersk rapport fra det anerkjente tidsskriftet Science, at klimaforskerne kan ha undervurdert muligheten for en kollaps. Wei Liu og forskerkolleger ved Scripps institute har gjort beregninger som viser at Golfstrømmen kan bryte sammen ved et varmere klima og at transporten av varmt hav til kaldere områder dermed kan stoppe opp. (yr.no 4.1.2017).)

- Svækkelse af afgørende havstrøm bekymrer klimaforskere.

(Anm: Svækkelse af afgørende havstrøm bekymrer klimaforskere. Den nordatlantiske havcirkulation, som transporterer varmt vand og vejr fra troperne til Nordeuropa er måske ikke er så stabil, som hidtil forventet. En voldsom svækkelse af havstrømmen kan føre til kaotiske klimaforhold i Norden, advarer forskerne. (…) Et nyt studie har skabt overskrifter verden over og ansporet til nyhedsreportager, der advarer om risikoen for, at Europa og USA er på vej mod en 'lang frostperiode' eller en 'is-apokalypse'. (jyllands-posten.dk 18.1.2017).)

-  Forsker mener havet må redde oss: – Menneskeheten har neppe noe alternativ. FNs klimapanel advarer om radikale forandringer i havets økosystemer som vil få konsekvenser for helse og matsikkerhet. (– Det skjer endringer i utbredelse og fordeling av fiskebestander, noe som ifølge IPCC-rapporten reduserer det globale fangstpotensialet.)

(Anm: Forsker mener havet må redde oss: – Menneskeheten har neppe noe alternativ. FNs klimapanel advarer om radikale forandringer i havets økosystemer som vil få konsekvenser for helse og matsikkerhet. – Vanskelig å tenke seg noe annet enn et økt konfliktnivå, sier norsk havforsker. FNs klimapanel (IPCC) offentliggjorde denne uken sin spesialrapport for 2019, som vektlegger viktigheten av handlekraft i henhold til effekten klimaendringene har på verdens hav og isdekke. (…) Det skjer endringer i utbredelse og fordeling av fiskebestander, noe som ifølge IPCC-rapporten reduserer det globale fangstpotensialet. Noen regioner, særlig tropiske hav, vil oppleve ytterligere nedgang i fremtiden. Mens andre regioner, som Arktis, vil oppleve økte fiskebestander. (abcnyheter.no 28.9.2019).)

- Bare en tredjedel av verdens lengste elver flyter fritt. Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene. (– Planetens livsnerve) (- Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over.)

(Anm: Bare en tredjedel av verdens lengste elver flyter fritt. Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene. (…) Problemet er bare at vi ikke har oversikt over konsekvensene av alle inngrepene vi har gjort. (…) – Planetens livsnerve Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over. De fant følgende: - Av verdens 246 elver over 1000 kilometer, er det 90 som kan sies å flyte fritt. - Av de 90 som flyter fritt er det bare 21 som får flyte helt uforstyrra fra kilde til hav. - De fleste frittflytende, lange elvene ligger i Amazonas, Arktis og Kongo. - I Europa er bare 3 av 22 lange elver frittflytende. Vanligvis er det først og fremst demninger som tas med i betraktninga når man skal vurdere i hvor stor grad en elv flyter fritt. Her har forskerne også sett på påvirkninga fra diker, og vannavledning i forbindelse med jordbruk, kraftproduksjon og oppsamling av drikkevann. (nrk.no 13.5.2019).)

- Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. (- Hvad er rumfartens vigtigste opgaver?)

(Anm: Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. ANALYSE: Rejser til Månen og Mars kommer i anden række. Rumfarten skal først og fremmest bruges til at passe på vores egen klode, mener læserne. (…) Og selvom undersøgelsen ikke er repræsentativ, er svarene stadig yderst interessante. (…) Læsernes top 5: Hvad er rumfartens vigtigste opgaver? Videnskab.dk's læsere blev bedt om at rangere rumfartens opgaver som enten høj, mellem eller lav prioritet. Her er de fem mål for rumfarten, flest læsere (angivet i %) har som høj prioritet: 1) Måling og overvågning af Jordens klima (71%) 2) Udføre grundforskning om, hvordan lange rumrejser påvirker mennesket (54%) 2) Lede efter råstoffer i rummet for at opbygge en rumbaseret industri (54%) 3) Udføre grundforskning om Solsystemet og universet (51%) 4) Overvåge asteroider og kometer, der kan ramme Jorden (49%) 5) Sende astronauter til Mars (39%)  (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Timelapse video showing orbit from northwest coast of United States to central South America at night. The overview effect is a cognitive shift in awareness reported by some astronauts during spaceflight, often while viewing the Earth from orbit or from the lunar surface.[1][2][3][4][5][6]  (en.wikipedia.org).)

- Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie

(Anm: Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie. NEW YORK (Dagbladet): - Det er ganske skummelt og deprimerende. (- Forskerne bak studien beskriver situasjonen som et «globalt problem».) (- En rapport fra verdensorganisasjonen anslår at situasjonen kan kreve 10 millioner menneskeliv innen 2050. - Det kommer til å være en enorm utfordring å løse dette problemet. Det vil kreve investering i infrastruktur for avfall og kloakkutslipp, strengere reguleringer og opprydning av områdene som allerede er forurenset, sier Boxall. (dagbladet.no 28.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. (- I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie. )

(Anm: Miljögiftet kostar hundratals miljarder i hälsoproblem. Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie. Ända sedan 1950-talet har syntetiska PFAS-ämnen använts vid tillverkning av olika typer av varor. (nyteknik.se 19.3.2019).)

(Anm: THE COST OF INACTION. A socioeconomic analysis of environmental and health  impacts linked to exposure  to PFAS. TemaNord 2019:516. (norden.diva-portal.org) (pdf).)

- Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige.

(Anm: ANJA BAKKEN RIISE, leder i Framtiden i våre hender. Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige. Det bør vi gjøre noe med. Du kan like godt lære deg forkortelsen PFAS med en gang. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer, og hører til samme familie som mange av de verste miljøgiftene vi kjenner til, som DDT, PCB og bromerte flammehemmere. Opphopning av slike miljøgifter i naturen er nå en av de største miljøutfordringene vi står overfor.  Stoffgruppen PFAS brukes i et utall produkter vi omgir oss med til daglig. Grunnen til det er blant annet at stoffene er vann- og smussavstøtende. Du kan støte på dem i impregneringsmidler, allværsklær, votter, kosmetikk, elektronikk, sykkelolje, og sist, men ikke minst: i fastfood-emballasje. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC avdekket tidligere i år at flere fastfoodkjeder i EU bruker PFAS i sin emballasje. (vg.no 22.12.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. (…) Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. (dagbladet.no 19.7.2019).)

– Det blir ikke pumpet dritt ut i fjorden! Renseanleggene har ikke skylden for de kjøttetende bakteriene, forklarer vann- og avløpsetaten. (– Ved voldsomme regnskyll kan det skje at urenset, regnvannsfortynnet avløpsvann slippes ut i fjorden, forteller Stoll.)

(Anm: – Det blir ikke pumpet dritt ut i fjorden! Renseanleggene har ikke skylden for de kjøttetende bakteriene, forklarer vann- og avløpsetaten. – Renseanleggets oppgave er å rense avløpsvannet, og det blir ikke «pumpet dritt ut i fjorden», forteller Kaisa Bergfjord Stoll, kommunikasjonsrådgiver hos vannrenseanlegget VEAS. I Dagsavisen denne uken kunne du lese advarsler mot å bade i Oslofjorden med åpene sår, fordi renseanlegg pumper dritt ut i fjorden. VEAS og Vann- og avløpsetaten avviser dette kontant. (…) – Ved voldsomme regnskyll kan det skje at urenset, regnvannsfortynnet avløpsvann slippes ut i fjorden, forteller Stoll. – For eksempel ved Lysaker, fordi renseanleggene ikke kan ta unna alt. Da pleier Oslo, Asker og Bærum kommune å fraråde bading i fjorden i ett døgn. Dette skjer heldigvis sjelden, og hittil i år har VEAS kun hatt ett overløp. (dagsavisen.no 16.7.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

- Fryktens sommer. Hva bør vi frykte i sommer? Hva er ufarlig? (- Men hvis du har et åpent sår, ikke bad i utedassen. I Oslofjorden, da? – Oslofjorden er nesten en utedass.)

(Anm: Fryktens sommer. Hva bør vi frykte i sommer? Hva er ufarlig? Zoolog Petter Bøckman oppklarer. (…) Jeg har lest om kjøttetende bakterier! Er det noe å være redd for? – Ikke superredd. Men hvis du har et åpent sår, ikke bad i utedassen. I Oslofjorden, da? – Oslofjorden er nesten en utedass. Det er renseanlegg og greier som pumper dritt ut i fjorden. Har du åpent sår, så skal du ikke ut i vannet. (dagsavisen.no 13.7.2019).)

- Sprer seg: De nye truslene. Kjøttetende bakterier, hjortelusflue og flått som brer seg nordover, er blant det som kan ødelegge Norges-ferien fullstendig - og i verste fall gjøre deg alvorlig syk.

(Anm: Sprer seg: De nye truslene. Kjøttetende bakterier, hjortelusflue og flått som brer seg nordover, er blant det som kan ødelegge Norges-ferien fullstendig - og i verste fall gjøre deg alvorlig syk. MED HJEM FRA FERIE?: Husflått (Rhipicephalus sanguineus) også kalt den brune hundeflåtten, er foreløpig ikke etablert i Norge. Noen slipper imidlertid gjennom kontrollene på Gardermoen, og kan da etablere seg i norske hjem. Den potensielle smittebæreren kan legge flere tusen egg, og bli svært vanskelig å utrydde. (dagbladet.no 15.7.2019).)

- Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her.

(Anm: Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her. Fisk i landets femte største innsjø inneholder svært høye nivåer av et stoff som kan gi flere helseskader. Bakgrunnen for advarselen er at undersøkelser viser at det er så høye verdier av stoffet PFOS i fiskeartene, at det kan gi økt risiko for helseskade, skriver Miljødirektoratet. - Spiser gift - I Tyrifjorden, og elvene rundt, er det mange som har glede av å drive både sportsfiske, fiske egen middag og fiske til konsum. Slik har det vært i mange år. Nå tror jeg imidlertid at mange vil avstå fra å ta med fisken hjem. Jeg tror også at de som har fisk fra Tyrifjorden i fryseren, vil tenke seg om før den settes på matbordet nå - også om de skal gi den til bikkja, sier prosjektleder for Ringerikes Sportsfiskere, Else Ravneberg. (dagbladet.no 29.5.2019).)

(Anm: Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Mattilsynet: Helseskadelig å spise fisken, men trygt å drikke vannet.

(Anm: Mattilsynet: Helseskadelig å spise fisken, men trygt å drikke vannet. Et gjennomsnittlig inntak av vann, kaffe, te og saft vil ikke føre til en for høy eksponering av miljøgiften som er påvist i fisk i Tyrifjorden. (dagbladet.no 2.6.2019).)

- Fant kokain i ferskvannsreker. (- Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand.)

(Anm: Daniela M. Pampanin og Magne O. Sydnes, Daniela M. Pampanin, førsteamanuensis i økotoksikologi og Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi, begge ved Universitetet i Stavanger. Fant kokain i ferskvannsreker. Det er ikke bare vann og plast i havet, det gjøres også funn av narkotiske stoffer.Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand. (dn.no 21.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Bølgene som slår mot stranden i Accra er fulle av søppel. (- I havet her er det nesten ikke fisk lenger.)

(Anm: Slik skal Accra bli Afrikas reneste by. Daniel Addo fortviler der han går på stranda, fordi han får mer plast enn fisk i garnene sine. Han håper Ghanas president vil klare å nå målet om å gjøre hovedstaden Accra til den mest miljøvennlige byen i Afrika. Slik skal Accra bli Afrikas reneste by. Daniel Addo fortviler der han går på stranda, fordi han får mer plast enn fisk i garnene sine. Han håper Ghanas president vil klare å nå målet om å gjøre hovedstaden Accra til den mest miljøvennlige byen i Afrika. (nrk.no 24.6.2019).)

- Her siger giftstoffene ut i vannet. (- Det kan være helseskadelig å spise både fisken og å drikke fra enkelte av innsjøene, advarer Mattilsynet i en fersk rapport. I tillegg frarådes det å spise kjøtt eller drikke melk fra kyr som har beita nær det ene vannet.) (-Her har ekteparet virkelig levd opp til begrepet «Fisking i Valdres».)

(Anm: Her siger giftstoffene ut i vannet. Jan Fred Solhaug (65) tror han har blitt syk av gifta som har lekket ut i vannet. Nivået i blodet hans er fem ganger mer enn normalt. KALKEN: Rett ved Fagernes Flyplass ligger den lille innsjøen Kalken, som Jan Fred Solhaug har fisket av i alle år. Nå er det to år siden han sluttet å fiske i fjellvannet. Han tror miljøgift som har lekket fra flyplassen, og som igjen er blitt tatt opp i fisken, har bidratt til å gjøre ham syk. (…) Den siste tida har det imidlertid vært bråk rundt flyplassen. Gift som Avinor har brukt i brannskum under brannøvelser der, er påvist i fisken i de nærliggende innsjøene. Det kan være helseskadelig å spise både fisken og å drikke fra enkelte av innsjøene, advarer Mattilsynet i en fersk rapport. I tillegg frarådes det å spise kjøtt eller drikke melk fra kyr som har beita nær det ene vannet. (…) Her har ekteparet virkelig levd opp til begrepet «Fisking i Valdres». Rett ved fiskebua ligger den lille, grunne innsjøen Kalken. Paret har hatt en båt stående der i alle år, som de har brukt mye. (dagbladet.no 29.6.2019).)

- Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.) (– Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig.)

(Anm: Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. – Føler ansvar på fotballens vegne, sier NFF. Forsker Bjørn Aas kaller det trist. Nå vil miljøvernministeren ta grep. (…) Dette er materialer som har en levetid på 100 år, så når det først havner i naturen, blir det der, sier han. (…) – Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje, sier NTNU-overingeniør Bjørn Aas. Han har ledet et forskningsprosjekt, der han blant annet har sett på hva som skjer med kunstgresset den dagen det ender opp som avfall. (tv2.no 25.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Her er det gamle kunstgresset på Aspmyra lagt i naturen: – Dette er helt uforsvarlig.

(Anm: Her er det gamle kunstgresset på Aspmyra lagt i naturen: – Dette er helt uforsvarlig. Bodø kommune har i flere år gitt bort gammelt kunstgress – uten å vite hvor det har endt opp. (tv2.no 28.6.2019).)

- Røye, ørret og sik kan være borte fra innsjøene om temperaturen stiger.

(Anm: Røye, ørret og sik kan være borte fra innsjøene om temperaturen stiger. I fremtiden kan nordmenn måtte klare seg uten flere kaldtvannsfisker hvis temperaturen i innsjøene fortsetter å stige. – Arter som røye og andre ferskvannsfisker risikerer å forsvinne. Det er svært alvorlig, sier forsker Danny Chun Pong Lau, ved Institusjon for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet. Rapporten fra universitetet slår alarm om hva som vil skje med arktiske innsjøer, elver og tilhørende våtmarker dersom temperaturen stiger. Det skriver også forskning.no i denne saken. Røye trives i kaldt vann og kalles derfor ofte «den nordlige landsdels fisk». I Sør-Norge skal en del røyebestander ha blitt utryddet eller skadet på grunn av forsuring. (nrk.no 2.6.2019).)

- Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp. (– Dere avvikler lauget uten å ha funnet årsaken til kollapsen i bestanden? – Ja, dessverre. Vi antok nok opprinnelig at lakselus var hovedskurken, men forskningen har vist at store mengder smolt på vei til havet faktisk dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning.)

(Anm: Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp. Staten og oppdrettsnæringen har brukt over 200 millioner kroner på å redde den sagnomsuste Vossolaksen. Nå gir de opp. (…) – Vi avvikler nå lauget etter å ha bidratt med til sammen nær 25 millioner kroner siden 2008, hvorav snaut ti millioner har kommet direkte fra oppdretterne. Til sammen snakker vi om en redningsaksjon som så langt har kostet over 200 millioner kroner, i all hovedsak finansiert av det offentlige gjennom Miljødirektoratet, sier han. – Dere avvikler lauget uten å ha funnet årsaken til kollapsen i bestanden? – Ja, dessverre. Vi antok nok opprinnelig at lakselus var hovedskurken, men forskningen har vist at store mengder smolt på vei til havet faktisk dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning. Det er blant annet dokumentert betydelig dødelighet i Evangervatnet ved utløpet fra kraftverket. Så utfordringen ligger i selve elvefasen uten at vi har klart å definere eksakt hva det er, sier han. (tv2.no 28.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Kan bli stevnet for retten for å ha manipulert dødelighetstall.  

(Anm: Kan bli stevnet for retten for å ha manipulert dødelighetstall. Den chilenske fiskeri- og akvakulturtjenesten Sernapesca har levert inn et søksmål mot Nova Austral for alvorlige uregelmessigheter. Selskapet Nova Austral er eid av de private equity-aktørene Altor og Bain Capital. Førstnevnte er et nordisk selskap. Styreleder i Nova Austral er tidligere Salmar-topp Yngve Myhre. Nova Austral er beskylt for å ha manipulert dødelighetstall og Serapesca har tidligere annonsert at de suspenderer selskapets ”antibiotika-frie” sertifisering. (kyst.no 10.7.2019).)

- Lakseselskap skal ha manipulert dødelighetstallene. Det chilenske oppdrettsselskapet Nova Austral beskyldes etter en epost-lekkasje å ha instruert de ansatte om å manipulere dødelighetstallene, for å få dem til å se bedre ut.

(Anm: Lakseselskap skal ha manipulert dødelighetstallene. Det chilenske oppdrettsselskapet Nova Austral beskyldes etter en epost-lekkasje å ha instruert de ansatte om å manipulere dødelighetstallene, for å få dem til å se bedre ut. Selskapet er eid av de private equity-aktørene Altor og Bain Capital. Førstnevnte er et nordisk selskap. Styreleder i Nova Austral er tidligere salmartopp Yngve Myhre. Ifølge Salmonexpert ble opplysningene lekket til det chilenske mediet Elmostrador. Der skriver de om e-poster som viser at produksjonsledelsen i selskapet har instruert områdesjefene til å nedjustere dødelighetstallene som skal innrapporteres til det chilenske fiskeridirektoratet – Sernapesca. De skriver også at selskapet har markedsført seg som en markedsleder innen bærekraft.  (kyst.no 28.6.2019).)

- På dette bergenstaket bur over 300 urbane måker. (- Mindre mat langs kysten Og tilgang på mat er nok eit nøkkelord for å forklare kvifor svært mange måker er blitt urbane. Og kanskje også kvifor fleire måkeartar er raudlista.)

(Anm: På dette bergenstaket bur over 300 urbane måker. NYGÅRDSHØYDEN (NRK): Eitt av landets største bygg er blitt eit viktig hekkeområde for sildemåkene. Men det uroar ornitologar at måkene flyktar frå kysten og inn til byane. No er det truleg også eitt av Vestlandets største fuglefjell. Over 70 måkepar hekkar her. Med to-tre ungar i kvart reir blir det over 300 måkar på det store taket i Bergen sentrum. – Det er sildemåker og fiskemåker på mange tak i Bergen. På taket av Realfagbygget er det flest sildemåker. Det er nok utsikta som lokkar flest hit. Her har dei god oversikt når dei leitar etter mat, seier Breistøl. Det var universitetsavisa På Høyden som skreiv om det populære måketaket først. (…) Mindre mat langs kysten Og tilgang på mat er nok eit nøkkelord for å forklare kvifor svært mange måker er blitt urbane. Og kanskje også kvifor fleire måkeartar er raudlista. Breistøl forklarar at fiskeetande kval som vågekvalen også har forsvunne frå kysten vår. I tillegg utgjer minken ein stor fare for måkene. Minken et både egg og fugleungar. På bergenstaka er det verre for firbeinte å komme seg opp. (nrk.no 21.6.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mater fugleungen med sigarettsneip: - Helt forferdelig.

(Anm: Mater fugleungen med sigarettsneip: - Helt forferdelig. - Et syn som stadig blir vanligere, sier marinbiolog. Naturfotograf Karen Mason fanget nylig et øyeblikk på kamera, der en sjøfugl mater ungen sin med en sigarettsneip på en strand i Florida i USA. På sin Facebook-side har hun lagt ut en bildeserie av hendelsen, under tittelen: «Hvis du røyker, vær så snill å rydd opp etter deg.» På et av bildene kan man se ungen gå av gårde med sigarettsneipen i munnen. (dagbladet.no 15.7.2019).)

- Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. (– Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene.)

(Anm: Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. – Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene. Globale utslipp økte i fjor til et nytt rekordnivå, og dagens klimatiltak er langt fra nok til å få verden på rett kurs, viser en klimarapport fra Equinor. (tu.no 6.6.2019).)

- Vi må mobilisere for klimasituasjonen som vi gjør i krigstid. Hvor er klimatministeren?

(Anm: Opinion Climate change. Ian Dunlop and David Spratt. We must mobilise for the climate emergency like we do in wartime. Where is the climate minister? Unfortunately, much scientific knowledge produced for climate policymaking is conservative and reticent. (…) • Ian Dunlop was formerly an international oil, gas and coal industry executive, chair of the Australian Coal Association and CEO of the Australian Institute of Company Directors. He is a senior member of the advisory board of Breakthrough National Centre for Climate Restoration. David Spratt is Research Director of Breakthrough. They are co-authors of “What Lies Beneath: the understatement of existential climate risk” (Breakthrough, 2018) (theguardian.com 3.6.2019).)

- Klimaopprør i regjeringen. (- Statsministeren forsøker å kvele klimaministerens nye baby ved fødselen. Sånt blir det bråk av.)

(Anm: Klimaopprør i regjeringen. Statsministeren forsøker å kvele klimaministerens nye baby ved fødselen. Sånt blir det bråk av. IKKE FÅTT MED SEG: «Folk må ta inn over seg at vi skal slutte helt med fossile drivstoff», sa Elvestuen til Dagbladet denne uka. Han burde kanskje sjekket med Erna Solberg om hun også hadde tatt det inn over seg. (…) Vår sak med Ola Elvestuen ble en av de mest leste sakene på Dagbladet.no denne uka, ikke uten grunn. (…) Igjen er det uenighet om hvordan Granavolden skal tolkes. Det er ikke bare bompengesaken Erna må finne ut av i sommer, hun må også finne en vei ut av dette. Og i denne saken har hun gjort seg selv til motpart, ikke Frp. (dagbladet.no 29.6.2019).)

- Johan hindrer norsk økonomi i å bli grønnere. Norsk økonomi skulle omstilles. Så kom Johan. Og Johan. (- Statsminister Erna Solberg ville ha grønn omstilling. Slik gikk det ikke.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Johan hindrer norsk økonomi i å bli grønnere. Norsk økonomi skulle omstilles. Så kom Johan. Og Johan. Statsminister Erna Solberg ville ha grønn omstilling. Slik gikk det ikke. Her fra hennes vestlandsturné før valget i 2017 der hun besøkte Kværner Stord og så på bygging av installasjoner til Johan Sverdrup-feltet. (dn.no 5.7.2019).)

- Jo, Erna: flyskam er naturlig. Statsministeren prøver å normalisere en fly-ukultur. (- Når en person gjør en handling som man vet medfører skade på klima, er det naturlig å få dårlig samvittighet.)

(Anm: Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet - Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Jo, Erna: flyskam er naturlig. Statsministeren prøver å normalisere en fly-ukultur. Vi har stor forståelse for at folk føler flyskam. Fredag 28. juni fikk statsministeren rikelig med plass hos NRK for å fremme budskapet sitt om at ingen skal ha dårlig samvittighet for å fly. På Dagsrevyen ble saken presentert rett etter kveldens hovedsak, som var den drepende heten i Frankrike. Utpå kvelden publiserte NRK en nettsak der det feilaktig gis inntrykk av at Naturvernforbundet støtter statsministerens påstand. Naturvernforbundet er helt uenig med statsministeren. Når en person gjør en handling som man vet medfører skade på klima, er det naturlig å få dårlig samvittighet. (nrk.no 4.7.2019).)

- Debatt: Klima. Borgerlig klimaforvirring. Erna Solbergs uttalelser bekrefter inntrykket av en regjeringssjef som vegrer seg for å ta lederskap i klimasaken.

(Anm: Av Terje Osmundsen, adm.dir. i Empower New Energy, bl.a. forfatter av boka «2030-bevegelsen». Debatt: Klima. Borgerlig klimaforvirring. Erna Solbergs uttalelser bekrefter inntrykket av en regjeringssjef som vegrer seg for å ta lederskap i klimasaken. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

- Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. (- Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten.)

(Anm: Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. Psykolog Sidsel Fjelltun mener skam ofte blir malplassert i hverdagen. Flyskam, oljeskam, kjøttskam. Det finnes mye man kan skamme seg over, og problemstillingen ble aktualisert sist uke da statsminister Erna Solberg meldte seg på i flyskam-debatten. (…) Så, burde vi egentlig kjenne på skammen? – Når det ikke finnes gode løsninger, da er det lettere å ignorere den dårlige samvittigheten, sier psykolog Sidsel Fjelltun på NRKs «Ukeslutt» lørdag. Hun mener at det ikke blir rett om enkeltpersoner skal ta på seg alt ansvaret, når samfunnet er tilrettelagt for flytrafikk heller enn tog, særlig nord i landet. – Det har ingen hensikt å bare føle skam, hvis det ikke driver oss mot å finne løsninger, sier psykologen. Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten. Men i klimasaken møtes skam med sinne, forteller hun. (nrk.no 6.7.2019).)

- Klimaforskere: Vi må ha kutt og nedrustning av møtevirksomhet. (- Vi trenger en nedrustningsavtale som kutter reisevirksomhet generelt og samtidig frigjør tid til å være tilstede på egen arbeidsplass, skriver Tor Eldevik og Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning.)

(Anm: Klimaforskere: Vi må ha kutt og nedrustning av møtevirksomhet. Klima. Vi trenger en nedrustningsavtale som kutter reisevirksomhet generelt og samtidig frigjør tid til å være tilstede på egen arbeidsplass, skriver Tor Eldevik og Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Det er for tiden et betydelig press for at kunnskapssektoren og spesielt universitetene skal minimere eget klimaavtrykk. Et hovedfokus er vår utstrakte reisevirksomhet, og da primært med fly, som står for omtrent 20 prosent av norske universiters samlede utslipp.Det har kommet opprop om å redusere flyreisene fra både ansatte og studenter, og forskings- og høyre utdanningsminister Iselin Nybø tar i Khrono nylig til orde for en konkurranse mellom universitetene om å fly minst. (khrono.no 4.7.2019).)

- Nå får du mer stråling når du flyr – og verre blir det.

(Anm: Nå får du mer stråling når du flyr – og verre blir det. Mengden stråling flypassasjerer får øker nå hurtig. Forskerne tror vi ennå ikke har sett toppen. De varsler om at passasjerene neste år kan få den kraftigste strålingen siden moderne luftfart begynte. (…) Spaceweather.com har instrumenter i mange fly. I en rapport fra 25. april kommer det fram at passasjerene på Southwest Arlines 1410 fra Chicago ble utsatt for 60 ganger så mye stråling som folk på bakken. (nrk.no 27.3.2019).)

- Flystriber kan opvarme planeten langt mere end flyenes CO2-udledning. (- Ud over CO2 danner fly også flystriber og bidrager til dannelsen af skyer, der øger den globale opvarmning.)

(Anm: Flystriber kan opvarme planeten langt mere end flyenes CO2-udledning. Ud over CO2 danner fly også flystriber og bidrager til dannelsen af skyer, der øger den globale opvarmning. Når et fly fyrer brændstof af i atmosfæren, danner forbrændingen både flystriber og skyer, der på kort sigt bidrager mere til den globale opvarmning, end CO2 fra flyene gør. Og effekterne vil betyde endnu mere i fremtiden, hvor den opvarmende virkning fra flystriber og skydannelse forventes at tredobles frem mod 2050 på grund af væksten i lufttrafik. Det viser et helt nyt og ikke-publiceret studie fra det anerkendte institut for atmosfærisk fysik i Tysklands center for luft- og rumfart, som endnu er under peer review. Keith Shine er en anerkendt forsker inden for flytrafikkens påvirkning af klimaet og finder resultaterne opsigtsvækkende. »Hvis flytrafikken fortsætter som nu, vil klimaeffekten fra flyskabt skydannelse fortsætte lige så længe, flyene flyver. Og hvis flytrafikken fortsætter med at vokse, bliver det værre,« skriver professor Keith Shine fra University of Reading i en e-mail til Ingeniøren. (ing.dk 24.5.2019).)

- Forbrukertilsynet: – Misbruker folks ønske om å handle miljøvennlig. (- Forbrukertilsynet er lei av at forbrukerne lures til å tro at de kjøper miljøvennlige og bærekraftige produkter.)

(Anm: Forbrukertilsynet: – Misbruker folks ønske om å handle miljøvennlig. Forbrukertilsynet er lei av at forbrukerne lures til å tro at de kjøper miljøvennlige og bærekraftige produkter. Tine, KappAhl og Nationaltheatret har alle fått en smekk. Det er blitt en trend å markedsføre seg som miljøvennlig i Norge, plutselig er «alle» blitt bærekraftige. Men det kan man ikke kalle seg uten at man faktisk er bærekraftig eller miljøvennlig, sier Forbrukertilsynet. De advarer næringslivet om at de vil få tilsynet på nakken hvis de bruker villedende miljømarkedsføring og lurer forbrukerne til å kjøpe flere varer og tjenester i den tro at det er mer miljøvennlig. Det er nemlig ulovlig. (nrk.no 29.6.2019).)

- Greta spør hvorfor vi skal lære oss fakta, når de viktigste faktaene åpenbart ikke betyr noe for samfunnet. Greta sier at vi, generasjonen før henne, er i ferd med å stjele deres framtid. (- Det var en svært engasjert Gunhild Stordalen som benyttet åpningstalen til å hylle Greta Tunberg, den svenske jenta som har satt i gang skolestreiker over hele verden.)

(Anm: - Syk eller ei, jeg skal stå på scenen. Gunhild Stordalen åpner EAT-konferansen i Stockholm. (…) Dagen i forveien hadde hun på sin egen Instagram-konto skrevet at på tross av sykdom, ville hun stå på scenen i dag. Og det var en svært engasjert Gunhild Stordalen som benyttet åpningstalen til å hylle Greta Tunberg, den svenske jenta som har satt i gang skolestreiker over hele verden. - Greta spør hvorfor vi skal lære oss fakta, når de viktigste faktaene åpenbart ikke betyr noe for samfunnet. Greta sier at vi, generasjonen før henne, er i ferd med å stjele deres framtid. Hun trekker også fram norske Hurtigruten og Umoe-kjeden som eksempler på selskaper som tar bærekraftige grep. (dagbladet.no 12.6.2019).)

- Rapport med skrekkscenarie: – Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer.

(Anm: Rapport med skrekkscenarie: – Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer. Vi må ruste oss mot verst tenkelig resultat av klimaendringene- at det kun er 30 år til total samfunnskollaps, mener forfatterne av en ny rapport: – Beregningene til FNs Klimapanel er alt for konservative. (sol.no 9.6.2019).)

- FN-rapport: - Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip.

(Anm: FN-rapport: - Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip. Produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser. Midt oppe i debatten om miljøeffekten av elbil, peker en fersk rapport på en klimaversting som sammenlignet med bil- og flytrafikken har fått lite oppmerksomhet. Ifølge UNCTAD (UN Conference on Trade and Development) slipper klesindustrien ut et større drivhusgass-volum enn all flytrafikk og sjøfart i verden. FN-organet støtter seg på Quantis' omfattende analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien, som viser at denne industrien står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Rapporten viser følgende: Per innbygger tilsvarer utslippene 442 kg CO2-ekvivalenter (2016) - men det er det globale snittet, i Europa er tallet tre ganger høyere. En nordmanns årlige klesforbruk tilsvarer da om lag 12.000 km i fly, eller 7000 km bilkjøring, ifølge Quantis-rapporten. I tillegg forbruker klesindustrien 23.900 liter vann per innbygger - som blir om lag 150 bad. (nettavisen.no 24.4.2019).)

- For gjenbrukspioner Jenny Skavlan er «forbrukerskam» på linje med «flyskam».  Jenny Skavlan kjøper seg opp i Tise og lanserer ny kleskolleksjon. Snart kommer et nytt NRK-program om klær med Skavlan som programleder.

(Anm: For gjenbrukspioner Jenny Skavlan er «forbrukerskam» på linje med «flyskam».  Jenny Skavlan kjøper seg opp i Tise og lanserer ny kleskolleksjon. Snart kommer et nytt NRK-program om klær med Skavlan som programleder. (dn.no 29.8.2019).)

- En ny generasjon designere gjør det motebransjen frykter.

(Anm: En ny generasjon designere gjør det motebransjen frykter. Resirkulering og økologisk bomull gjør ikke moteindustrien miljøvennlig nok. Nå vil designerne at vi skal kjøpe færre klær. (dn.no 28.8.2019).)

- Finansavisen: Her er næringslivets best kledde. Gunhild Stordalen og sjefen for en kriserammet bilbedrift stikker av med toppplassene. (- Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner, sier jurymedlem.) (- Et must.) (- En slik kåring er viktig for å vise at luksus, interesse for design og hvordan man kler seg ikke bare er en hobby, men har ringvirkninger i milliardklassen. )

(Anm: Finansavisen: Her er næringslivets best kledde. Gunhild Stordalen og sjefen for en kriserammet bilbedrift stikker av med toppplassene. - Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner, sier jurymedlem. (…) - Et must. David S. Nedal, som er med i juryen, mener at en slik kåring er viktig for å vise at luksus, interesse for design og hvordan man kler seg ikke bare er en hobby, men har ringvirkninger i milliardklassen. - Alle på denne listen har fått "oljenisselua" godt opp av øynene. For disse individene er det et must og kle seg korrekt for å bli respektert nasjonalt og internasjonalt. Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner og en Jaeger LeCoultre klokke til 150.000kr, sier Nedal i en kommentar til Nettavisen. - Skal du være en leder for idag og for morgendagen er det bare å legge ambisjonene på hylla om du møter opp med gamle, slitte og billige utilpassede klær. (nettavisen.no 7.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Et plagg er oppbrukt etter to-tre ganger. (- Nå vurderer hun å roe tempoet betraktelig.) (- Fast Fashion, altså billige klær som ikke er laget for å vare lenge, blir beskrevet av FN som en av de største klimaverstingene.) (- Nå som jeg har lest meg opp på det, ville jeg tenkt meg om to eller tre ganger før jeg kjøper noe, sier hun.)

(Anm: – Et plagg er oppbrukt etter to-tre ganger. Som mange andre unge har Dina Buer (17) et høyt forbruk av klær. I løpet av ett år er hele klesskapet byttet ut. Nå vurderer hun å roe tempoet betraktelig. (…) – Jeg synes at et plagg har begynt å bli gammelt etter at man har brukt det to-tre ganger. Da er det på en måte oppbrukt og folk har sett deg i de klærne. Da må du nesten komme med noe nytt neste gang, sier hun når NRK møter henne hjemme på rommet. (…) Klepps forskning viser at folk i Norden kjøper og kaster stadig mer klær, og at utviklingen i klesindustrien har hatt en negativ effekt på miljø og helse. (…) – Det vi gjør nå, med så kort brukstid av klær, er en katastrofe for miljøet. Ingen mennesker burde kjøpe klær som de ikke har lyst til å bruke hundrevis av ganger. Da burde de heller låne eller leie, mener forskeren. (…) Vil tenke seg om Fast Fashion, altså billige klær som ikke er laget for å vare lenge, blir beskrevet av FN som en av de største klimaverstingene. (…) – Jeg har ikke tenkt så mye på det og har heller ikke hatt så mye kunnskap på området. Nå som jeg har lest meg opp på det, ville jeg tenkt meg om to eller tre ganger før jeg kjøper noe, sier hun. (nrk.no 4.8.2019).)

- FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. (- Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann.)

(Anm: FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. Nordmenn kaster tonnevis av klær som aldri har vært i bruk. Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann. (…) FN-organet støtter seg på Quantis' analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien, som viser at denne industrien står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Det hjelper lite å kjøpe klær produsert av økologisk bomull, så lenge energien som går med til å produsere dem kommer fra kullkraft, ifølge SVT Nyheter, som omtaler rapporten. (aftenposten.no 1.6.2019).)

- Ut av plasthelvetet. Trodde du plastsugerør var ille? Da bør du ta en titt i klesskapet ditt. (- Plast alt sammen.)

(Anm: Ut av plasthelvetet. Trodde du plastsugerør var ille? Da bør du ta en titt i klesskapet ditt. Det må bli forbudt å selge de mest dryssende og lettslitte plastplaggene. Vi trenger en miljømerkeordning for klær, skriver kronikkforfatteren. (…) Sjekk merkelappen på skjorta, buksa, jakka eller skoene dine. Står det polyester? Da er det plast. Polyamid eller nylon? Plast. Gore-Tex? Plast. Akryl, polypropen, vinyl, aramid, PVC, spandex, lycra, mikrofiber, sympatex, windstopper, scotchgard, aquaguard, exceltech, polartec, tactel, teflon, thinsulate, cordura, elastan? Plast alt sammen. (aftenposten.no 11.6.2019).)

- Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år.

(Anm: Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år. (…(…) Verdens forbruk av plast har eksplodert på 20 år. I dag produseres det årlig 325 millioner tonn på verdensbasis. Av dette glir 8–13 millioner tonn ut i verdenshavene – fylt med sin cocktail av miljøgifter, ført omkring av havstrømmene. – For å si det rett ut, som den finnmarkingen jeg er: Vi driter i vårt eget matfat, og vi aner ikke konsekvensene. Hverken på kort eller lang sikt, sa professor Geir Wing Gabrielsen, en av landets fremste forskere på miljøgifter i Arktis, til DN Magasinet i fjor. Nå viser den første metastudien for å anslå menneskelig inntak av plastforurensning at et gjennomsnittsmenneske årlig spiser minst 50.000 partikler av mikroplast og puster inn like mange, skriver The Guardian. (dn.no 11.6.2019).)

- 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt.

(Anm: 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt. Det er ifølge ny forskning slået fast med en statistisk ‘guldstandard’. De menneskeskabte klimaforandringer bliver fra tid til anden mødt med tvivl og skepsis: For klimaet har jo altid ændret sig? Men ifølge et nyt internationalt studie, der netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature Climate Change, bør den sidste tvivl være udryddet nu. »Studiet er interessant, fordi det slår fast, at vi nu er der, hvor det med statistisk sandsynlighed kan siges, at klimaforandringer er menneskeskabte. Nu er vi meget, meget tæt på noget, der er meget, meget overbevisende. Det statistiske grundlag er meget stærkt,« fortæller Sebastian Mernild, som er professor i klimaforandringer og administrerende direktør for Nansen Center Bergen, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Celebrating the anniversary of three key events in climate change science. Nature Climate Change 2019;9:180–182 (Published: 25 February 2019).)

- Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet.

(Anm: Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet (faktisk.no 27.3.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- David Attenborough - Humans are plague on Earth.

(Anm: David Attenborough - Humans are plague on Earth. Humans are a plague on the Earth that need to be controlled by limiting population growth, according to Sir David Attenborough. (…) Sir David, who is a patron of the Population Matters, has spoken out before about the “frightening explosion in human numbers” and the need for investment in sex education and other voluntary means of limiting population in developing countries. “We keep putting on programmes about famine in Ethiopia; that’s what’s happening. Too many people there. They can’t support themselves — and it’s not an inhuman thing to say. It’s the case. Until humanity manages to sort itself out and get a coordinated view about the planet it’s going to get worse and worse.” (telegraph.co.uk 22.1.2013).)

-  DAVID ATTENBOROUGH I PARLAMENTET: Delte sitt sterkeste minne i møte med klimaendringene.

(Anm: DAVID ATTENBOROUGH I PARLAMENTET: Delte sitt sterkeste minne i møte med klimaendringene. Sir David Attenborough kjemper for de unges klimakamp og opprop, men frykter Donald Trumps syn. Den kjente programlederen Sir David Attenborough møtte i dag i klimakomiteen i det britiske parlamentet. Attenborough, som er kjent for sine naturprogrammer og filmer gjennom over 50 år, svarte på spørsmål om klimaendringene. (tv2.no 9.7.2019).)

- Mennesker dreper for denne soppen. (- De siste åra har innhøstingen av trøflene, som foregår i perioden september til desember, vært uforutsigbare og krevende på grunn av klimaendringene.)

(Anm: Mennesker dreper for denne soppen. Jakten på den dyrebare soppen har ført til sabotasjer, tyveri, bedrageri, kidnappinger og drap. Selv IS er involvert. (…) I sin nye bok «The Truffle Underground: A Tale of Mystery, Mayhem, and Manipulation in the Shadowy Market of the World’s Most Expensive Fungus» dykker han ned i trøffelindustriens mørke verden. En verden preget av sterk konkurranse og mye og alvorlig kriminalitet. De siste åra har innhøstingen av trøflene, som foregår i perioden september til desember, vært uforutsigbare og krevende på grunn av klimaendringene. (…) Det finnes hundrevis av forskjellige trøffelarter, men hvite trøfler og svarte trøfler regnes som de aller beste og mest eksklusive. Forfatteren antar at det europeiske trøffelmarkedet alene har en verdi på 330 millioner amerikanske dollar. Hvit trøffel fra Piemonte i Italia regnes som trøffel i verdensklasse. I fjor betalte en auksjonsvinner 810 000 kroner for en helt spesiell variant på 850 gram. Kiloprisen for hvit trøffel er på svimlende 57 000 kroner. (dagbladet.no 9.6.2019).)

- David Attenborough (93): Vår forurensing kan bli sett på samme måte som vi nå fordømmer slaveri. Den 93 år gamle klimaforkjemperen og programlederen mener drastiske tiltak må til for å redde planeten, men sier han er optimistisk for framtiden.

(Anm: David Attenborough (93): Vår forurensing kan bli sett på samme måte som vi nå fordømmer slaveri. Den 93 år gamle klimaforkjemperen og programlederen mener drastiske tiltak må til for å redde planeten, men sier han er optimistisk for framtiden. – Folk har begynt å forstå at å kaste plast i havet er fornærmelse, uttalte Attenborough i det britiske parlamentet tidligere denne uken. 93-åringen var til stede under høringen i forbindelse med den britiske regjeringens nye mål om klimanøytralitet innen 2050. Les også: Ny rapport: Temperaturøkningen gjør at vi må forurense mer – Kan ikke være radikale nok Under høringen sa han at folks holdninger kan endre seg raskt, og at dette gir ham tro på framtiden. Han tror at forurensing snart vil bli like utskjelt som slaveri. – Det var en tid på 1800-tallet da det var helt akseptabelt for siviliserte mennesker å tro at det var moralsk akseptabelt å eie et annet menneske som slave. Og på en eller annen måte, i løpet av 20 eller 30 år, forvandlet den offentlige oppfatningen av det seg helt, sa Attenborough, ifølge avisa The Guardian. Les også: Forskere: India kan bli ubeboelig i framtida (nrk.no 13.7.2019).)

- Ny rapport: Temperaturøkningen gjør at vi må forurense mer. (- Når temperaturene øker får vi et større behov for å kjøle oss ned.) (- Dilemmaet kommer frem i en ny forskningsartikkel publisert i Nature Communications.)

(Anm: Ny rapport: Temperaturøkningen gjør at vi må forurense mer. Når temperaturene øker får vi et større behov for å kjøle oss ned. Ny forskning advarer om at dette kan føre til at vi må øke utslippene. (…) Dilemmaet kommer frem i en ny forskningsartikkel publisert i Nature Communications. Den er den første til å estimere økningen i det globale behovet for nedkjøling som følge av klimaendringene. Det sier medforfatter Ian Sue Wing til Axios. Forskerne mener at når temperaturene øker vil behovet for nedkjøling øke mye mer enn det reduserte behovet for oppvarming. (nrk.no 7.7.2019).)

- Greta Thunberg får Amnesty-pris.

(Anm: Greta Thunberg får Amnesty-pris. Klimaaktivisten Greta Thunberg og skoleelevenes protestbevegelse er tildelt Amnestys samvittighetspris for sin kamp for menneskerettigheter. (aftenposten.no 7.6.2019).)

- KOMMENTAR: Klimaendringer. Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg?

(Anm: KOMMENTAR: Klimaendringer. Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg? Mens en 16 år gammel jente setter søkelyset på verdens problemer, forsvinner framtidsperspektivene i den nyeste krangelen om den neste veibommen i Norge. Første gang Teknisk Ukeblad for alvor dekker klimaendringene, er i en artikkel 27. februar 1978. J. O. From skriver flere sider om hvordan drivhuseffekten fungerer og konsekvensene av høye utslipp av karbonbioksid. (tu.no 1.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. (– Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene.)

(Anm: Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. – Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene. Globale utslipp økte i fjor til et nytt rekordnivå, og dagens klimatiltak er langt fra nok til å få verden på rett kurs, viser en klimarapport fra Equinor. (tu.no 6.6.2019).)

- Mennesker har kjørt jordens klima av sporet på bare 160 år. Her er hvordan.

(Anm: Humans have derailed the Earth's climate in just 160 years. Here's how. Climate change might be the most urgent issue of our day, both politically and in terms of life on Earth. There is mounting awareness that the global climate is a matter for public action. For 11,500 years, atmospheric carbon dioxide (CO2) concentrations hovered around 280 ppm (the preindustrial “normal”), with an average surface temperature around 15°C. Since the Industrial Revolution, this level has been rising continuously, reaching 410 ppm in 2018. The geosciences, with their focus on timescales up to billions of years, are uniquely equipped to make extremely clear how abruptly industrial societies have changed and are changing the Earth’s climate. (weforum.com 27.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Sol og vind vil ikke kunne redde miljøet alene. (- Sol, vind og batterier vil ikke klare å begrense global oppvarming tilstrekkelig.) (- Og ved hjelp av batterier, kan andelen komme opp i 80 prosent i mange land, men å komme lenger er vanskelig.)

(Anm: Ny rapport: Sol og vind vil ikke kunne redde miljøet alene. Sol, vind og batterier vil ikke klare å begrense global oppvarming tilstrekkelig. Til det trengs en helt ny fornybarkilde, mener analysebyrå. Frem til 2030 vil kraft fra sol, vind og batterier rulles ut i den fart som må til for å begrense global oppvarming til to grader eller mindre. Men fra 2030 blir det verre. – Kombinasjonen av sol, vind kan ta oss lengre i å erstatte fossil kraft enn vi antok før. Og ved hjelp av batterier, kan andelen komme opp i 80 prosent i mange land, men å komme lenger er vanskelig. Årsaken er særlig at batterier ikke kan dekke opp for lengre temperaturfall om vinteren, sier Seb Henbest, som har ledet arbeidet med analysen. (dn.no 18.6.2019).)

- Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? (- Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning.) (- Den årlige gennemsnitlige solindstråling i Sahara udgør mellem 2.000 and 3.000 kilowatt timer (kWh) per kvadratmeter, ifølge NASA.)

(Anm: Amin Al-Habaibeh, professor, Intelligent Engineering Systems, Nottingham Trent University. Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning. Hver gang jeg er i Sahara-ørkenen, slår det mig, hvor solrig og varm ørkenen er, og hvor få skyer man ser på himlen over området. (…) Tallene er imponerende: Hvis Sahara var et land, ville det med sine 8,5 millioner kvadratkilometer være det femte største i verden. (videnskab.dk 11.5.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Tesla-batteri utfordrer norsk gass. Elon Musk og Teslas megapack-batterier tar opp kampen ikke bare med kull og olje, men også gass.

(Anm: Tesla-batteri utfordrer norsk gass. Elon Musk og Teslas megapack-batterier tar opp kampen ikke bare med kull og olje, men også gass. Norsk gass. Et av verdens største litium ion-batterier laget av Tesla finner man i Australia. I forrige uke lanserte selskapet offisielt sitt megapack-batteri, med strømlagring for kraftbransjen. Det har vært snakket om i månedsvis: I forrige uke lanserte Tesla offisielt sitt megapack-batteri – med strømlagring for kraftbransjen. Mens de tidligere batteripakkene til Tesla har handlet om elbil og hus, er Megapack rettet mot kraft- og nettgigantene og kobles direkte til sol- og vindkraftverk. – Den teknologien som disse batteriene representerer, vil gi skarp konkurranse for norsk gass som balansekraft. Prisen på lagring av strøm reduseres nå så voldsomt at vi kommer til å se nye strukturer. Tesla er en av driverne bak denne utviklingen, sier Bjørn Haugland. (dn.no 4.8.2019).)

- Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. (- Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard.)

(Anm: Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard. Statkraft er blant aktørene som har kastet seg inn i debatten om Svalbards energifremtid. Konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen har tidligere uttalt til TU at sol, vind og hydrogen vil være den beste løsningen. (tu.no 22.11.2018).)

- Fremtiden er et tungt løft. Sol- og vindkraft skal redde oss, men hva gjør vi når det er vindstille og solen ikke skinner?

(Anm: Fremtiden er et tungt løft. Sol- og vindkraft skal redde oss, men hva gjør vi når det er vindstille og solen ikke skinner? En hel skokk av oppstartsbedrifter tror løsningen ligger i tunge ting. I det siste har det kommet flere rapporter som er oppløftende for alle med klimaangst. Både solcellepaneler og landbasert vindkraft er nå så billig i store deler av verden at nybygde fornybare kraftverk kan utkonkurrere eksisterende kullkraftverk på pris. Det grønne skiftet kan komme raskere enn mange har forutsett. (aftenposten.no 21.9.2019).)

- Nel-sjefen vil ha utslippsfri oppdrettsnæring innen seks år – ved hjelp av hydrogen. (– Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din bedrift/organisasjon nå? – Det største fokuset i bransjen er å jobbe for å utkonkurrere fossile alternativ.)

(Anm: Nel-sjefen vil ha utslippsfri oppdrettsnæring innen seks år – ved hjelp av hydrogen. Administrerende direktør Jon André Løkke i Nel mener fornybar hydrogen er viktigst for å stoppe klimakrisen. Løkke har hatt en hektisk vår, særlig knyttet til eksplosjonen ved hydrogenstasjonen i Bærum. Hydrogen-lekkasjen varte i 2,5 timer før det eksploderte, viste granskingen, som ble lagt fram i full offentlighet i slutten av juni. Nel-sjefen lovet da å dele erfaringene fra ulykken med hele den globale hydrogenbransjen. – Hva ser du på som største utfordring i din bransje og for din bedrift/organisasjon nå? – Det største fokuset i bransjen er å jobbe for å utkonkurrere fossile alternativ. For å få dette til må kostnadene ned, produksjonskapasiteten opp og teknologien utvikles videre. (tu.no 24.7.2019).)

- DEBATT: Fra naturgass til hydrogen. Hydrogen av naturgass kan sikre Europa ren energi og Norge inntekter. (- Ved å forvandle naturgass til utslippsfritt hydrogen, kan vi tilby svære mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge.)

(Anm: Nils A. Røkke, direktør for bærekraft ved Sintef. DEBATT: Fra naturgass til hydrogen. Hydrogen av naturgass kan sikre Europa ren energi og Norge inntekter. Når EU nå vil gjøre sin energisektor karbonfri innen 2050, har vi en historisk sjanse. Ved å forvandle naturgass til utslippsfritt hydrogen, kan vi tilby svære mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge. (…) Alt dette utgjør en viktig grunn til at Norge trenger det planlagte – og nå truede – fullskalaprosjektet for CO2-håndtering (CCS). (…) Gasspedal for alt bærekraftig hydrogen. Bærekraftig fremstilt hydrogen vil gi utslippsfrie løsninger over et spekter som spenner fra tungtransport til produksjon av «balansekraft» når skyer og stille vær krymper sol- og vindkraftproduksjon. Nettopp hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering kan bli gasspedalen for all bærekraftig produksjon av hydrogen i stor skala. (tu.no 27.5.2019).)

- Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi.

(Anm: Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi. Vil snu opp ned på bruken av slik energi. En av tidenes største utfordringer – hvordan man lagrer energien fra vindmøller og solceller – skal løses med unik dansk teknologi, skriver danske Energiwatch. (…) – Kan få høy effektivitetsgrad Prinsippet bak et svinghjul er at en tung sylinder holdes svevende i beholdere med vakuum ved hjelp av et magnetfelt. Ved å tilføre kraft for eksempel fra en vindmølle dyttes svinghjulet i gang. Så lenge hjulet roterer holder det på den energien som først satte det i gang. Bevegelsesenergien kan deretter omsettes til for eksempel elektrisk energi når det er bruk for det, og på den måten lagre energi. (dn.no 3.11.2017).)

- Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt.

(Anm: Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt. En tysk oppfinnelse kan lagre store mengder overskuddsenergi fra vindparker eller solanlegg i containere på havbunnen. Fornybar energi har den ulempen at strømproduksjonen nødvendigvis vil variere med sol eller vind. Derfor trengs det et mellomlager der overskuddsstrøm kan lagres og igjen aktiveres når det er behov. (tu.no 20.6.2019).)

- Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. (- Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende.)

(Anm: Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. Element One skal være på vingene innen 2025. (…) Siste nullutslippsfly på radaren kommer fra selskapet HES Energy Systems, som har avduket det hydrogendrevne flyet Element One. Element One vil definitivt skille seg ut i luften. Element One skal være det første hydrogenflyet som kan gjøre regionale flyvninger. Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende. I gassform er rekkevidden begrenset til 500 km. (side3.no 15.10.2018).)

- Har knekt koden for hydrogen-energi.

(Anm: Har knekt koden for hydrogen-energi. (…) Ammoniakk er løsningen for transport av høyeksplosivt hydrogen. (…) - Vi er de første som produserer ren hydrogen fra ammoniakk, sier han til australske ABC News. (…) - Vi har effektivt omgjort Haber-Bosch prosessen (som blir brukt til å transformere hydrogen til ammoniakk) sier Michael Dolan som er ledende forsker ved CSIRO til Renew economy. (nettavisen.no 8.8.2018).)

- Drivstoffgjennombrudd i Queensland kan fyre opp et stort nytt eksportmarked. (- Det er første gang hydrogenbiler har blitt drevet med et drivstoff utvunnet fra ammoniakk. Både Toyota og Hyundai har investert millioner av dollar i hydrogendrevne biler.)

(Anm: Hydrogen fuel breakthrough in Queensland could fire up massive new export market. Key points: Australian fuel could soon be in high demand for hydrogen-powered cars across Asia It's the first time hydrogen cars have been powered with a fuel derived from ammonia - Both Toyota and Hyundai have invested millions of dollars into hydrogen-powered cars CSIRO principal research scientist Michael Dolan said it was a very exciting day for a project that has (abc.net.au 8.8.2018).)

(Anm: Hydrogenbilen Toyota Mirai. Vi har kjørt gjennom Tyskland på hydrogenkraft. Toyota har jobbet med brenselcelle-biler i 25 år. (tu.no 18.6.2017).)

- Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst.

(Anm: Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst. Antallet fyllestasjoner er det verre med. (…) I 2025 er målet at samtlige biler som selges i Norge skal være nullutslippsbiler. Men det er ikke sikkert alle bør drasse rundt på flere hundre kilo tunge batteripakker for å komme seg utslippsfritt rundt. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt.

(Anm: Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt. Oppsiktsvekkende nyhet fra dekkgiganten. (dn.no 19.6.2017).)

(Anm: 3D-printet hjul til bilen. Michelin mener de kan ha funnet opp hjulet på nytt. Miljøvennlig og uten fare for punktering. Tidligere har konkurrenten Bridgestone hevdet at de har greid å komme opp med et luftløst sykkeldekk, som skal fungere i praksis. (dinside.no 16.9.2017).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988.) (- 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode.)

(Anm: Morten Fibieger Byskov. Postdoc, International politik, University of Warwick Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. KOMMENTAR: Kan og bør det virkelig være den enkeltes ansvar at begrænse den globale opvarmning? Når få selskaber og lande står for den største del af de globale globale drivhusgasudledninger, hvorfor tillader vi så magthaverne at bebrejde den enkelte for deres forbrugsmønstre? (…) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af ​​de globale industrielle udledninger i den samme periode. Alligevel fokuseres der uproportionelt på den enkeltes klimaindsats og ansvar. Hvad kan vi gøre ved den denne bias? (…) En hurtig internetsøgning leverer et væld af tip og gode råd til, hvordan vi hver især kan ændre vores adfærd: Benytte offentlige transportmidler i stedet for bilen, tog i stedet for fly ved længere rejser. Mindre kød og flere grøntsager, bælgfrugter, kål og bønner. Og glem endelig ikke at slukke for lyset eller at spare på vandet, når vi tager brusebad. Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: The Carbon Majors Database CDP Carbon Majors Report 2017. 100 fossil fuel producers and nearly 1 trillion tonnes of greenhouse gas emissions. CDP Report | July 2017 Author: Dr. Paul Griffin.)

(Anm: UDLEDNING. 1. det at lede noget, som regel spildevand, ud i naturen 1.a væske eller materiale der udledes; sted som noget udledes til ORD I NÆRHEDEN AFFALD, FORURENING affaldsstof, skarn, urenhed, drys, grums, uhumskhed, smuds, slam2, spildevand, husspildevand, afløbsvand, udledning1, kloakvand affaldsprodukt, blår, bærme, slagge klapmateriale ekskrementer, fækalier, fæces, natrenovation ajle, gylle (ordnet.dk).)

(Anm: CDP is a not-for-profit charity that runs the global disclosure system for investorscompaniescitiesstates and regions to manage their environmental impacts. (cdp.net).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. (- I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail.) (- Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank.)

(Anm: Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. I den britiske storavisen Daily Mirror blir Gunhild Stordalen hengt ut som en «hykler som flyr verden rundt i privatfly». I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail. Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank. – Nivået på hykleriet slår pusten ut av deg. Dette er en kampanje for å fortelle vanlig folk at de skal spise mindre enn en halv skive bacon per dag på grunn av miljøet, mens hun selv flyr folk rundt i verden med privatfly med enormt klimaavtrykk, sier Snowdon til Daily Mirror. Snowdon har tidligere markert seg som en frittalende kritiker av statlig innblanding i folks liv i spørsmål som fedme og alkohol, ifølge Wikipedia. Nylig lanserte Gunhild Stordalen kostholdsrapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen. Den er utvetydig i sin konklusjon: Hvis man skal ha et sunt og bærekraftig kosthold i 2050, må kjøtt- og sukkerforbruket halveres, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles. (nettavisen.no 18.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. (- Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

(Anm: Norges bank (norges-bank.no.)

- Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Uten filter. Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur. (dn.no 31.5.2019).)

- Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav.  (- Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige.) (- Scientists for Future - En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet.)

(Anm: Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav. (…) Verdens unge er begyndt at demonstrere vedholdende for beskyttelse af klimaet og andre grundlag for menneskers velfærd. Som forskere og undervisere, der for nylig har igangsat lignende støtte-breve i vores lande, opfordrer vi vores kollegaer på tværs af alle discipliner og fra hele verden til at støtte disse unge klimademonstranter. Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige. (…) Scientists for Future En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet. Brevet af allerede modtaget over 4.000 støtteerklæringer, ifølge Dagbladet Information. Du kan se listen af forskere, der har skrevet under, her. Denne artikel er forskernes brev, som Videnskab.dk har oversat fra engelsk. (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

(Anm: Letters. Concerns of young protesters are justified. Science. 2019 Apr 12;364(6436):139-140.)

- Vil bruke 25 prosent av EUs budsjett på å stanse klimaendringer. (- Frankrike, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige har alle signert brevet, der de argumenterer for at EU burde ha null klimagassutslipp innen 2050 senest.)

(Anm: Vil bruke 25 prosent av EUs budsjett på å stanse klimaendringer. Åtte EU-land har gått sammen om å foreslå drastiske tiltak i kampen mot klimaendringer. De vil bruke en fjerdedel av EUs budsjett på å redusere klimagassutslipp. Frankrike, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige har alle signert brevet, der de argumenterer for at EU burde ha null klimagassutslipp innen 2050 senest. Brevet, som er sitert av blant andre BBC, kommer kort tid før EU-toppmøtet i den rumenske byen Sibiu. Ifølge landene bak brevet kan planen som skisseres «gå hånd i hånd med velstand» og «sette et eksempel som andre land kan følge». LES OGSÅ Obama og Clinton hyller Greta Thunberg (vg.no 7.5.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Greta Thunbergs togreise gjennom Europa retter oppmerksomhet på "no-fly"-bevegelsen. Suksess for Sveriges flyskam-kampanje innebærer at "rail-only"-reisebyråer får et løft.

(Anm: Greta Thunberg's train journey through Europe highlights no-fly movement. Success of Sweden’s flygskam campaign means rail-only travel agencies are getting a boost. When Greta Thunberg stepped on to the platform at Stockholm Central station on Thursday after completing her European tour to raise awareness of climate change, an unassuming 69-year-old who runs a tiny travel firm was there to greet her. (…) The success of Sweden’s “flygskam”, or “flight-shame”, movement means that Karlsson struggles to respond to calls or emails from less high-profile customers than Greta. He said he had been working 16-hour days, nearly seven days a week, trying to meet the surge in demand, with bookings at his Centralens Resebutik agency increasing eightfold this January compared with two years ago. (theguardian.com 26.4.2019).)

(Anm: Greta Thunberg (theguardian.com) (ed.ted.com) (fridaysforfuture.org).)

- Farlige (risikable) kjemiske nødsituasjoner (krisesituasjoner) og relaterte forgiftninger skyldes ulike eksponeringer, inkludert utilsiktede (uaktsomme) beboelse-, industrielle, yrkesmessige eller transportulykker; naturkatastrofer; og utslipp av farlige substanser som er ment å forårsake skade.

(Anm: Farlige (risikable) kjemiske nødsituasjoner (krisesituasjoner) og relaterte forgiftninger skyldes ulike eksponeringer, inkludert utilsiktede (uaktsomme) beboelse-, industrielle, yrkesmessige eller transportulykker; naturkatastrofer; og utslipp av farlige substanser som er ment å forårsake skade. (Hazardous chemical emergencies and related poisonings result from various exposures…) Opp til 100 000 industrikjemikalier brukes hver dag i USA, og føderale myndigheter anslår at mer enn 10 000 potensielt farlige utslipp av substanser forekommer årlig. N Engl J Med 2019; 380:1638-1655 (April 25, 2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- EAT de rike. Gunhild Stordalen bør heller ete seg selv enn vegetarisk hvis hun vil redde planeten fra klimakrisen. (- De store stygge ulvene.) (- 100 selskaper står for om lag 70 prosent av verdens klimagassutslipp (Riley 2017). Toppsjefene i disse selskapene er stort sett også å finne blant de hundre rikeste.)

(Anm: EAT de rike. Gunhild Stordalen bør heller ete seg selv enn vegetarisk hvis hun vil redde planeten fra klimakrisen. (…) Det er ikke slik at dersom vi får oss hver vår skammekrok, redder det jorda. Å kutte kjøttforbruket sitt eller ta togferie heller enn flyturen til Syden er selvfølgelig bra, men når vi forsøker vårt beste ved å kildesortere, ta buss og ha «shoppestopp» samtidig som klimagassutslippene, plastforsøplingen og skammen bare fortsetter å vokse, er det ikke rart vi blir motløse. (…) De store stygge ulvene 100 selskaper står for om lag 70 prosent av verdens klimagassutslipp (Riley 2017). Toppsjefene i disse selskapene er stort sett også å finne blant de hundre rikeste. Det som redder denne planeten er at vi forbyr oljeselskapene å lete etter og utvinne mer olje og gass, og at vi slutter å gi milliarder i skattelette til de rike i håp om at de skal bruke en promille av våre skattepenger til å lage ny arbeidsplass eller to. La oss heller bruker de penga på å bygge opp et statlig fornybarselskap som sysselsetter alle oljearbeiderne og flere til og gjør oss best i verden på fornybar energi. (dagsavisen.no 17.6.2019).)

- Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. (- Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport.) (- Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner.)

(Anm: - Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport. Lobbyvirksomheten til verdens fem største børsnoterte olje- og gasselskaper beskrives i rapporten fra den britiske organisasjonen InfluenceMap. Konklusjonen er at ExxonMobil, Shell, Chevron, BP og Total bruker store beløp på lobbyvirksomhet og forsøk på å fremstå miljøvennlige. Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner. Nyhetsbyrået AFP har forsøkt å få kommentarer fra de fem oljeselskapene som omtales i rapporten til InfluenceMap. Bare Shell og Chevron har svart. Begge selskapene avviser at de opptrer på en måte som er i konflikt med Parisavtalen. - Vi har vært veldig tydelige på vår støtte til Parisavtalen og skrittene vi har tatt for å møte samfunnets behov for renere energi, sier Shell i en uttalelse. - Strategisk program Ifølge rapporten bruker imidlertid de fem oljeselskapene 1,7 milliarder kroner per år på lobbyvirksomhet for å kontrollere, hindre eller forsinke tiltak for å kutte utslippene av klimagasser. - Den fossile energisektoren har trappet opp et ganske strategisk program for å påvirke klimaagendaen, sier Dylan Tanner, som leder InfluenceMap. Sosiale medier skal ha blitt et viktig verktøy i selskapenes forsøk på å påvirke opinionen. ExxonMobil og andre oljeselskaper skal blant annet ha stått bak annonser i Facebook og på Instagram før kongressvalget i USA i fjor. Her ble det argumentert mot foreslåtte klimatiltak som amerikanske velgere skulle ta stilling til. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Prisen på det å forsvare miljøet. Alle snakker om betydningen av bærekraftig utvikling - hva skal bedrifter, regjeringer og det sivile samfunn gjøre når de som kjemper for å oppnå dette, blir angrepet?

(Anm: The Price of Defending the Environment. Everyone talks about the importance of sustainable development – what should businesses, governments, and civil society do when the people who struggle to achieve this come under attack? This was the question when the Norwegian Human Rights Fund and the Norwegian Center for Human Rights invited to a breakfast seminar in Oslo on March 21, 2019. (nhrf.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Ocean Cleanup har endelig samlet plast fra havet.  (- BOYAN SLAT: Engasjementet til 25-åringen bak ideen startet da han ble skremt over all plasten han så i havet på dykkerferie som 18-åring.)

(Anm: Ocean Cleanup har endelig samlet plast fra havet. Sju år etter at ideen ble født, har prosjektet The Ocean Cleanup endelig klart å samle plast fra havstrømmene i Stillehavet. Det ambisiøse målet har vært å fjerne halvparten av plasten som finnes i verdenshavene i løpet av fem år. Etter mange problemer og nedturer, har endelig The Ocean Cleanup lyktes med å samle sitt første plastsøppel fra havet. (…) Variert fangst Både spøkelsesgarn og mikroplast var blant det systemet klarte å fange opp i denne gangen. (nrk.no 2.10.2019).)

- Ocean Cleanup. Plastoppsamlerens første forsøk var mislykket – nå prøver de seg igjen.

(Anm: Ocean Cleanup. Plastoppsamlerens første forsøk var mislykket – nå prøver de seg igjen. I fjor høst måtte plastoppsamleren til Ocean Cleanup returnere til land uten å ha samlet plast effektivt. Nå satser de på nytt med en oppdatert versjon av systemet. Den buede rørkonstruksjonen ble tauet ut til Great Pacific Garbage Patch, verdens største ansamling av havplast, i september i fjor. Målet var å samle større plastbiter før de ble brutt ned til mikroplast, på en relativt enkel og energieffektiv måte. I desember returnerte den uten å ha samlet plast. Det til tross for at det allerede var gjennomført 273 modelltester av systemet. (tu.no 31.5.2019).)

– Vi får i oss minst 50.000 plastpartiklar i året berre gjennom maten. Eit menneske får i seg minst 50.000 plastpartiklar i året gjennom maten, og ei tilsvarande mengd gjennom lufta vi pustar inn, viser ny forsking. (- Forskarane meiner det er svært sannsynleg at giftstoffa i plasten kan utgjere ein helsefare, ifølgje rapporten, som er publisert i magasinet Enviromental Science and Technology.)

(Anm: – Vi får i oss minst 50.000 plastpartiklar i året berre gjennom maten. Eit menneske får i seg minst 50.000 plastpartiklar i året gjennom maten, og ei tilsvarande mengd gjennom lufta vi pustar inn, viser ny forsking. Marinbiologen Kieran Cox ved Universitetet i Victoria i Canada har leidd arbeidet med forskingsrapporten. Talet kan vere mykje høgare, fordi berre rundt 15 prosent av dei mest vanlege typane mat er testa i undersøkinga. Eitt av funna er at det er langt meir plastpartiklar i vatn tappa på plastflasker enn i vatn frå kjøkkenkrana. Det er ikkje klart kva plastpartiklane vi får i oss gjer med helsa vår, men det er sett i verk forsking på det fleire stader, blant anna ved Universitetet i Bergen. Forskarane meiner det er svært sannsynleg at giftstoffa i plasten kan utgjere ein helsefare, ifølgje rapporten, som er publisert i magasinet Enviromental Science and Technology. (…) – Vi treng meir forsking på dette, men det er svært sannsynleg at det er store mengder mikroplast også i desse matvarene. Det vil bety at vi kan få i oss fleire hundre tusen partiklar i løpet av eit år, seier han til den britiske avisa The Guardian. (nrk.no 6.6.2019).)

- Plastforurensning skader oksygenproduserende bakterier. Visste du at en bakterieart som holdr til i havet er ansvarlig for å produsere 10 % av oksygenet som vi puster inn?

(Anm: Plastic pollution harms oxygen-producing bacteria. Did you know that a species of bacteria that resides in the ocean is responsible for producing 10% of the oxygen that we breathe in? Now, a new study has found that the plastic polluting the world's oceans is negatively affecting the oxygen levels that these bacteria produce. In a first-of-its-kind study, researchers from Macquarie University in Australia have examined the effects that plastics have on a type of photosynthetic marine bacteria called Prochlorococcus. They have published their findings in the journal Communications Biology. "These tiny microorganisms are critical to the marine food web, contribute to carbon cycling, and are thought to be responsible for up to 10% of the total global oxygen production," says co-author Lisa Moore. (medicalnewstoday.com 26.5.2019).)

(Anm: Plastic leachates impair growth and oxygen production in Prochlorococcus, the ocean’s most abundant photosynthetic bacteria. Communications Biology 2, Article number: 184 (2019).)

- Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«.

(Anm: Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«. Der lever en særlig bakterie i havet, som producerer op til 10 procent af al ilt på Jorden. Men når bakterien kommer i kontakt med kemikalier, der findes i plastik fra indkøbsposer og PVC, laver den mindre ilt, viser et nyt studie. Forsøget, hvor forskerne fra Københavns Universitet og Macquarie University i Australien har udsat bakterien Prochlorococcus for kemikalier i plastik, er lavet i et laboratorium - altså under kunstige forhold. I en DR-artikel om studiet lød den oprindelige overskrift dog: »Alarmerende forskning: Plastik i havene påvirker den ilt, du indånder«. Men det kan vi ikke udlede, mener mikrobiolog Niels Peter Revsbech: »Studiet er interessant ud fra et fysiologisk synspunkt, men det siger ikke noget om den reelle effekt i havet, fordi virkeligheden opfører sig anderledes end i et laboratorium. Plastikforurening er et enormt problem på en række andre områder, men vi bør passe på med store overskrifter,« siger Niels Peter Revsbech, professor ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. Det medgiver studiets medforfatter, efter at hun har fået forelagt kritikken. »Vi kunne vise, at kemikalielæk har en negativ fysiologisk effekt på Prochlorococcus, men vores fund skal påvises udenfor laboratoriet,« siger Verena Schrameyer, postdoc ved Biologisk Institut på Københavns Universitet, til Videnskab.dk. Vi vender tilbage til Verena Schrameyer efter at have gennemgået andre forskeres kritik af det nye studie og af DR's rubrik, som DR nu har ændret efter at have modtaget kritikken (se boksen under artiklen). (videnskab.dk 30.5.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Plastiske operasjoner. Hva skal vi leve av etter oljen? Plast? (- Det som virkelig vil hjelpe, er å redusere plastforbruket dramatisk.) (- Men det er det motsatte som skjer.) (- Forbruket av plast øker raskere enn den økonomiske veksten.)

(Anm: Plastiske operasjoner. Hva skal vi leve av etter oljen? Plast? (…) Det som virkelig vil hjelpe, er å redusere plastforbruket dramatisk. Men det er det motsatte som skjer. Forbruket av plast øker raskere enn den økonomiske veksten. Her er vi ved det virkelige paradokset: Hvorfor skyter produksjonen av plast til himmels når vi samtidig er i ferd med å drukne i plast vi ikke klarer å kvitte oss med? (dagsavisen.no 9.6.2019).)

- Gresk rederi får 700.000 i gebyr for svovelutslipp i norske verdensarvfjorder. (- Sjøfartsdirektoratets inspektører målte svovelinnholdet i skipets drivstoff og fikk utslag på 0,17 prosent.) (- Grensen for lovlig svovelinnhold i verdensarvfjordene er 0,10 prosent.)

(Anm: Gresk rederi får 700.000 i gebyr for svovelutslipp i norske verdensarvfjorder. Et gresk rederi har fått varsel om 700.000 i gebyr fordi de hadde for høye svovelutslipp i norske fjorder. (…) 16. april mottok Sjøfartsdirektoratet en bekymringsmelding om røykutslipp fra det Bahamas-registrerte cruiseskipet Magellan, som lå til kai i Flåm. Bekymringsmeldingen ble fulgt opp med tilsyn om bord da skipet ankom Geiranger neste dag. Sjøfartsdirektoratets inspektører målte svovelinnholdet i skipets drivstoff og fikk utslag på 0,17 prosent. Grensen for lovlig svovelinnhold i verdensarvfjordene er 0,10 prosent. (aftenposten.no 15.5.2019).)

- Turistinvasjonen: Har fått nok: - Husene blir fulle av sot.

(Anm: Turistinvasjonen: Har fått nok: - Husene blir fulle av sot. Lokalbefolkningen i Gamle Stavanger er lei de store cruiseskipene som fjerner all utsikt. STAVANGER (Dagbladet): - Det er ikke sånn at vi ikke vil ha skip eller turister her. (…) Haugevis av folk talende på engelsk, spansk og tysk tusler ut fra skipene og opp brusteinene som leder til Gamle Stavanger. Gamle Stavanger består av 173 vernede trehus fra 1700- og 1800-tallet, og er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. I år skal opp mot 250 cruiseskip ankomme havna i Stavanger. Neste år er det ventet 290 skip og det planlegges for over 300. Dette får Bernt Posch og de andre beboerne i Gamle Stavanger til å se rødt. De er allerede overlesset med påtrengende turister. Men også skipene i seg selv er en byrde. (dagbladet.no 15.7.2019).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap.

(Anm: Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap. Og Amazon har gjort Jeff Bezos til verdens rikeste mann. Men i 2018 betalte ikke selskapet en eneste dollar til USAs føderale myndigheter. Det gjorde de heller ikke i 2017. Det kommer fram i en rapport utgitt av Institute for Taxation and Public Policy. I 2018 fikk Amazon nesten doblet overskuddet, fra 5,6 milliarder dollar i 2017 til 11,2 milliarder i 2018. Selskapet Amazon regnes som verdens mest verdifulle børsnoterte selskap, men har fått kritikk for blant annet dårlige arbeidsforhold for sine ansatte. Nylig skrev journalist James Bloodworth boka «Innleid og underbetalt», etter å ha jobbet for Amazon og Uber. – Amazon presser livet ut av arbeidsfolk (frifagbevegelse.no 18.2.2019).)

(Anm: Amazon in Its Prime: Doubles Profits, Pays $0 in Federal Income Taxes (itep.org February 13, 2019).)

- Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge.

(Anm: Disse er rikest i landet. Den 24 år gamle Salmar-arvingen Gustav Magnar Witzøe gjør sine eldre milliardærvenner til skamme og overtar formuestoppen i Norge. Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge. Gustav Magnar Witzøe hadde i 2016 en skattelignet formue på over 11,14 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,3 milliarder kroner sammenlignet med året før. (dn.no 27.10.2017).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (- Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge.)

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

- Nå starter kampen om laksemilliardene i fjordene. (- Han har tjent milliarder på lakseoppdrett. Nå vurderer Finansdepartementet en helt ny skatt for oppdretterne.)

(Anm: Han har tjent milliarder på lakseoppdrett. Nå vurderer Finansdepartementet en helt ny skatt for oppdretterne. BYRKNES I SOGN (Aftenposten): – Det var stort da jeg fikk installert telefon i campingvognen. I 1986 bodde Ola Braanaas i campingvogn, kjørte folkevognbuss og tilbrakte dagene sammen med en sementblander. Han bygde settefiskanlegg i Norddalsfjorden ved Florø. Kapitalen var skaffet i banken til 21 prosent rente ved at foreldrene stilte med pant. 33 år senere har 56-åringen en stor ring i høyre øre (med en innlagt fisk), en stor ring på høyre lillefinger og en stor pris snus under overleppen. Veien ut til Byrknes i Gulen kommune ytterst ved Sognefjorden har ikke plass til gul stripe i midten. Her har Braanaas sin egen kongestatue på 16 tonn. Han er ifølge bladet Kapital god for 2,4 milliarder kroner. Etter et helt liv med laks og ørret har han nådd en foreløpig topp som eneeier i Firda Seafood Group AS. (aftenposten.no 6.7.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt.) (- Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. Vi mener ikke at alle skyldes disse algene, men vi er rasende, fordi dette er et skjult problem, sier Jean Hascoet, medlem av Eau de Rivières til CNN.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. STENGT: Skilt som advarer mot giftig gass har blitt satt opp på stranda i Vallais, nordvest i Frankrike. Turister som planlegger late dager på stranda langs den nordlige kysten av Frankrike, advares mot å komme i kontakt med det som omtales som en «tidebølge av giftig tang». Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. For snart to uker siden omkom en 18 år gammel arbeider på en østersfarm. Den opprinnelige teorien var at tenåringen druknet, men ifølge The Time har myndighetene bestilt en obduksjon av tenåringen for å fastslå dødsårsaken. - Vi er rasende Den lokale miljøvernorganisasjonen Halte aux Marée hevder at 18-åringen kan ha blitt forgiftet av hydrogensulfid, en giftig gass som skilles ut av algene når de råtner. Organisasjonen Eau et Rivières kobler også dødsfallet til en 70 år gammel mann denne uka til samme årsak. - Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. Vi mener ikke at alle skyldes disse algene, men vi er rasende, fordi dette er et skjult problem, sier Jean Hascoet, medlem av Eau de Rivières til CNN. (dagbladet.no 19.7.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Økt kunnskap kan bidra til å forstå og bedre forutsi når og hvor algeoppblomstringer kan sette viktige verdier i havet i fare. (- Nøkkel til liv.) (- De samme mikroalgene i havet produserer også halvparten av alt oksygenet vi puster inn, og tar hånd om mye av det CO vi slipper ut. I likhet med naturen på land «blomstrer» planteplanktonet i havet som følge av tilgang til lys og næringssalter.)

(Anm: Bente Edvardsen Professor Institutt for biovitenskap Universitetet i Oslo. Wenche Eikrem Førsteamanuensis Institutt for biovitenskap Universitetet i Oslo. Økt kunnskap kan bidra til å forstå og bedre forutsi når og hvor algeoppblomstringer kan sette viktige verdier i havet i fare. Oppblomstringer av mikroalger ødelegger og setter milliardverdier i fare. Siden midten av mai har algen Chrysochromulina leadbeateri i havet utenfor Nordland og Troms tatt livet av mer enn 13.000 tonn oppdrettslaks. Dette er den mest omfattende fiskedøden forårsaket av giftige alger som noen gang har vært registrert i Norge. Dette er encellede alger som svømmer i havet, en type planteplankton. De er ­mikroskopiske, bare 3-8 tusendels millimeter (mikrometer), men antallet kan ­være flere millioner i en liter sjøvann. (…) Nøkkel til liv Det vi derimot vet med sikkerhet, er at disse mikroalgene, og deres mange slektninger, er livsviktige. Mikroalgene danner ikke bare grunnlaget for livet i havet og næringskjedene som gjør det mulig for oss å høste viktige matressurser fra sjøen. De samme mikroalgene i havet produserer også halvparten av alt oksygenet vi puster inn, og tar hånd om mye av det CO vi slipper ut. I likhet med naturen på land «blomstrer» planteplanktonet i havet som følge av tilgang til lys og næringssalter. Det er en naturlig syklus i dette som alt liv i havet tilpasser seg. Blir oppblomstringen for tett og giftig kan vill fisk og dyreplankton ofte svømme unna. Oppdrettsfisk i merder kan ikke gjøre det. Det gjør havbruksnæringen sårbar. (aftenposten.no 25.6.2019).)

- Mattilsynet varsler om giftige blåskjell 13 steder i landet.

(Anm: Mattilsynet varsler om giftige blåskjell 13 steder i landet. Giftige alger fører til at du ikke kan spise blåskjell sanket flere steder i Norge. På målestasjonen i Vollen i Asker er det funnet forekomst av giftige alger i ni av de 13 målingene i år. (aftenposten.no 2.8.2019).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Alle 1000-literskassene bak Elisabeth inneholder fisk drept av alger. (- Algene kom på én, to, tre og drepte laksen, sier hun.)

(Anm: Alle 1000-literskassene bak Elisabeth inneholder fisk drept av alger. En akutt oppblomstring av alger i fjorder sør i Troms og nord i Nordland har tatt livet av store mengder laks. Elisabeth Balteskard i Northern Lights Salmon forteller om noen dramatiske døgn. (…) Vannprøvene i merdene viste normal temperatur og oksygenmengde i vannet. Men det lå en skjult trussel i vannet. – Etter morgenmøtet sendte vi flere folk ut for å se hva som skjedde, det var da vi oppdaget store mengder død og halvdød fisk. Algene kom på én, to, tre og drepte laksen, sier hun. (…) Kveles av mangel på luft. Oppblomstring av denne typer alger er et av de verste scenarioene for en oppdretter. – Algeoppblomstringer kommer fra intet. Du vet ikke hvor omfattende det er, hvilken type det er, eller hvor lenge det varer, sier Elisabeth Balteskard. (nrk.no 16.5.2019).)

- Har ikke sett lignende på flere tiår: – Fisk til en verdi av 2,4 milliarder er gått tapt.

(Anm: Har ikke sett lignende på flere tiår: – Fisk til en verdi av 2,4 milliarder er gått tapt. Alger har så langt tatt livet av fisk med potensiell salgsverdi på godt over to milliarder. Nå planlegges det storstilt evakuering av fisk, og det kan bli permitteringer. Store mengder giftige alger har blomstret opp utenfor kysten av Nordland og Troms. (…) Den døde laksen blir kvernet opp og tilsatt syre og ender som dyrefôr. Men det er dårlig butikk for oppdretterne. (nrk.no 21.5.2019).)

- Havforskningsinstituttet: – Oppdrett kan umulig være årsaken til dødsalgen. (- Forskerne kan likevel ikke utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang, sier fagansvarlig ved Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen.)

(Anm: Havforskningsinstituttet: – Oppdrett kan umulig være årsaken til dødsalgen. Oppdretterne kan ikke klandres for oppblomstringen av alger som har tatt livet av 7,7 millioner laks. Det er konklusjonen fra forskere ved Havforskningsinstituttet. (…) Forskerne kan likevel ikke utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang, sier fagansvarlig ved Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen. (…) Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen. Det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. (nrk.no 28.5.2019).)

- Mener angrepet fra dødsalgen kan være selvforskyldt. – Man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. (- Ap: – Upassende å «fiske i rørt vann». Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, reagerer sterkt på påstandene fra MDGs fiskeripolitiske talsperson. – Havbruksnæringen er en stor og viktig eksportnæring for landet vårt (…) og stor verdiskaping i kystsamfunnene våre.)

(Anm: Mener angrepet fra dødsalgen kan være selvforskyldt. – Man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. Algeangrepet på oppdrettsnæringen i nord kan være selvforskyldt, mener Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitiske talspersonen Toine Sannes. Ifølge Sannes foregår det en diskusjon om årsakene til algeoppblomstringen. (…) – Du mener at avfallet fra fisken er med på å mate algene? – Ja, jeg mener i hvert fall at man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng. For det er det flere enn meg som mener. Og når vi har en næring og myndigheter som sier at vi ønsker en femdobling av oppdrett i forhold til det vi har i dag, må vi sørge for at vi har kontroll og at vi vet hva som skjer, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. Ap: – Upassende å «fiske i rørt vann» Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, reagerer sterkt på påstandene fra MDGs fiskeripolitiske talsperson. – Havbruksnæringen er en stor og viktig eksportnæring for landet vårt, og den skaper mange viktige arbeidsplasser, lys i husan, og stor verdiskaping i kystsamfunnene våre. (tv2.no 25.5.2019).)

- Derfor kommer de giftige algene. (- Om våren er den naturlige næringstilgangen stor i norske farvann. Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av hvor utslippet skjer.) (- I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil næringssaltene bidra med mer mat enn i områder med mye strøm som for eksempel åpne kystområder.) (- Her spres næringssaltene langt bedre.)

(Anm: Derfor kommer de giftige algene. Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer? De siste to ukene har vi fulgt en skadelig oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. I merdene til algerammede Mortenlaks i Lødingen ligger død laks med buken opp flytende i vannet. (…) Om våren er den naturlige næringstilgangen stor i norske farvann. Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av hvor utslippet skjer. I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil næringssaltene bidra med mer mat enn i områder med mye strøm som for eksempel åpne kystområder. Her spres næringssaltene langt bedre. Det ser ut til at det er første del av en oppblomstring med en skadelig alge som er mest giftig. I andre oppblomstringer har vi sett at effekten av algen på fisk ikke er like kraftig i «halen» på oppblomstringen, det må rett og slett høyere mengde alger til for å gi dødelighet. (morgenbladet.no 31.5.2019).)

- Klimagasser kan gjøre dødsalgen mye giftigere. (– Vi antar at havet innen 2050 vil være surere enn det har vært på 25 millioner år. Et varmere og surere hav vil kunne gjøre giftalgeoppblomstringen til et enda verre problem i fremtiden, sier Dannevig til NRK.)

(Anm: Klimagasser kan gjøre dødsalgen mye giftigere. Algen som så langt har tatt livet av 7,5 millioner oppdrettslaks i Nordland og Troms, kan bli enda giftigere i takt med klimaendringene, tror forskere. (…) – Vi antar at havet innen 2050 vil være surere enn det har vært på 25 millioner år. Et varmere og surere hav vil kunne gjøre giftalgeoppblomstringen til et enda verre problem i fremtiden, sier Dannevig til NRK. (…) Halvor Dannevig i Vestlandsforskning forteller at studier viser at algene blir giftigere i et surere miljø. (nrk.no 26.5.2019).)

- Forskerne tror det er summen av flere miljøforhold som fører til oppblomstring og fiskedød. (- Algene trenger også godt med lys, nitrogen og stille og rolige værforhold.)

(Anm: 7 spørsmål og svar om dødsalgen Chrysochromulina. Ett nytt anlegg er berørt at dødsalgen siste døgn. Så langt har oppblomstringen av algen Chrysochromulina ført til at 7,5 millioner fisk er døde. Dette vet vi om dødsalgen. Algen Chrysochromulina leadbeateri går under navnet dødsalgen etter fiskedød i oppdrettsanlegg i Troms og Nordland de siste ukene. (…) Usikkert. Forskerne tror det er summen av flere miljøforhold som fører til oppblomstring og fiskedød. Denne algen vokser best hvis den er nær overflaten, og liker et lite lag med ferskvann ved vannoverflaten. Det har vi mange steder i fjordene. Algene trenger også godt med lys, nitrogen og stille og rolige værforhold. (aftenposten.no 26.5.2019).)

- Sykdom rammer villaks: – Ubeskrivelig syn. Sportsfiskere er forferdet: Syk og døende laks står på grunt vann med store hvite flekker, blødninger og stygge sår.

(Anm: Sykdom rammer villaks: – Ubeskrivelig syn. Sportsfiskere er forferdet: Syk og døende laks står på grunt vann med store hvite flekker, blødninger og stygge sår. – Synet er ubeskrivelig. Jeg har aldri sett lignende. Det er en katastrofe for dette lille vassdraget, sier Bjarne Granli om mysteriet i Enningdalselva ved svenskegrensen sør for Halden. Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber for å finne årsaken til sykdom blant oppvandrende villaks i vassdraget. Også syk laks som er funnet i Sandvikselva i Akershus og i Tovdalselva i Agder blir undersøkt. Fenomenet ble oppdaget like før laksefisket i Enningdalselva (se kartet) åpnet 23. mai. (vg.no 14.6.2019).)

- Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk. (- Den svært smittsomme og dødelige laksesykdommen ILA som raserte chilensk oppdrettsnæring for noen år siden, smitter fra oppdrettslaks til villfisk.)

(Anm: Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk. Den svært smittsomme og dødelige laksesykdommen ILA som raserte chilensk oppdrettsnæring for noen år siden, smitter fra oppdrettslaks til villfisk. Det er dårlig nytt for villaksen. Professor Are Nylund ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen har forsket på fiskesykdommer og særlig på ILA i over 30 år. Det var han som etter det katastrofale ILA-utbruddet i Chile, som satte næringen mange år tilbake, dokumenterte at smitten etter alle solemerker kom med rogn fra Norge. Et stort norsk fiskeavlsselskap svarte med å stemple Nylunds forskning som uetisk og meldte Nylund og hans forskerteam til det nasjonale granskningsutvalget for uredelighet i forskning. Siden ble det i flere andre rapporter bekreftet at Nylund hadde helt rett. Les også: Annenhver krone er gevinst for lakseoppdretter: – Mye penger kan gjøre deg tøvete Nylund har ledet gruppen som har forsket på spredningen av selve viruset (ILAV) mellom oppdrettslaks og villaks og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente amerikanske magasinet Plos One. (dn.no 17.5.2019).)

- Ber fiskere avlive all laks. Den ukjente laksesykdommen som herjer i Sør-Norge gjør at fiskere må avlive all villaks de får på kroken.

(Anm: Ber fiskere avlive all laks. Den ukjente laksesykdommen som herjer i Sør-Norge gjør at fiskere må avlive all villaks de får på kroken. Ingen vet hva den mystiske sykdommen er. Død og syk laks med sår på finnene og blødninger i huden under buken, er de siste ukene funnet i en rekke elver i Sør-Norge. Ingen kjenner foreløpig årsaken til sykdommen, som vekker bekymring blant laksefiskere over hele landet. (nrk.no 13.6.2019).)

- Årsaken til torskekrisen i Skagerrak er kollaps i økosystemet, fordi det er blitt varmere.

(Anm: Her finner forskerne svaret på hvorfor torsken er borte fra kysten i Sør-Norge: Matfatet har kollapset. Synderen er hverken skarv eller hobbyfiskere. Årsaken til torskekrisen i Skagerrak er kollaps i økosystemet, fordi det er blitt varmere. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Fiskeridirektør Liv Holmefjord forteller at forbudet skal vare i tre år, og håper det vil gi resultater. – Det kan være mange årsaker til at torsken forsvinner. Men vi håper at dette kan hjelpe litt på, sier hun. (- Klimaendringer må ta sin del av skylden, det samme må miljøpåvirkning fra land. I tillegg kommer all fisken som trekkes opp av fiskere.)

(Anm: Torsken i sør forsvinner – nå blir det fiskeforbud. Torskebestanden i Sør- og Øst-Norge er på et bunnivå. Fra i dag, 15. juni, blir det fiskeforbud. Torskebestanden krymper Forskning har over lang tid vist at torsken sør og øst i landet forsvinner. Klimaendringer må ta sin del av skylden, det samme må miljøpåvirkning fra land. I tillegg kommer all fisken som trekkes opp av fiskere. (…) Fiskeridirektør Liv Holmefjord forteller at forbudet skal vare i tre år, og håper det vil gi resultater. – Det kan være mange årsaker til at torsken forsvinner. Men vi håper at dette kan hjelpe litt på, sier hun. (nrk.no 15.6.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. (- Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over.) (- Spesielt hardt rammet er urfolk.)

(Anm: Klimaangst, økologisk sorg og økologisk depresjon. Det er en grunn til at disse fenomenene dukker opp. | Knut Ivar Bjørlykhaug, doktorgradsstipendiat og psykisk helsearbeider. Jo, man kan bli syk av klimakrisen. Tapet av artsmangfold og tap av landområder har allerede alvorlige negative helsekonsekvenser for mennesker verden over. Spesielt hardt rammet er urfolk. Emosjonelle vansker og psykiske lidelser kan henge tett sammen med klimakrisen, og blir stadig mer aktuelt å diskutere – for det angår oss alle. At aktiv handling for å løse klimakrisen kan forene mange, skape større mening og redusere lidelse er ikke rart. (aftenposten.no 27.6.2019).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon.

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Klimasaken trenger en ny Gro (- Hva med Alta-saken?) (- Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.)

(Anm: Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø, forfatter og foredragsholder. De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år. (…) Hva med Alta-saken? Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle. Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre. Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.» Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt. (aftenposten.no 20.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. (- Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell.) (- En formue på (…) nærmere 26 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell. Slik er livet til verdens rikeste person under tredve. Da han var 13, ble Gustav Magnar Witzøe milliardær. Faren Gustav Witzøe overførte deler av formuen han hadde lagt seg opp til tenåringssønnen. Siden har formuen hans vokst ytterligere. Ifølge magasinet Forbes har Witzøe, som nå er blitt 25 år gammel, en formue på tre milliarder dollar, tilsvarende nærmere 26 milliarder kroner. Ifølge skattelistene hadde laksearvingen en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (vg.no 30.3.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

– Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. (- Verdens eldste landlevende dyr.) (- Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon.) (– Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK.)

(Anm: – Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. – Det var «tepper» på til sammen 30 kvadratmeter som dekket vannskorpa på flere små tjønner. Noen av lagene var flere centimeter tykke, forteller Marie Kristine Dinessen. Hun var på tur for å lufte hunden i et populært turområde ved Skogreina i Reipa i Meløy kommune da hun kom over det uvanlige synet. – Jeg har aldri sett noe liknende, og det var et fascinerende syn. Jeg er sikker vi snakker om millioner av insekter. Dinessen fotograferte de bitte små, grå insektene og la det ut på Facebook-siden Insekter. Der kom det rask respons på innlegget. Flere medlemmer mente det var såkalte spretthaler Marie Kristine Dinessen hadde sett. (…) Verdens eldste landlevende dyr (…) Spretthalene er blant de første insektene som dukker opp om våren. De får et forsprang og kan starte forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner. (…) Forhistorisk renovasjonsarbeider Spretthalene har eksistert i minst 400 millioner år, og er de eldste dyrene vi kjenner som lever på land. Dyrene spiller en viktig rolle i økosystemene. (…) – Uten spretthalene ville bladene om høsten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre, sier hun. (…) På bakkroppen har de en slags katapult som gjør at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp. De kan gjøre unna 25 centimeter på et par minutter, hvis de er i siget. (…) Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon. (…) Forskerne sammenlikner spretthaler som lever på Svalbard med slektninger som lever på Ås på Østlandet. – Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK. (nrk.no 7.4.2019).)

- Insekter redder livet ditt hver dag. (- Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne.) (- En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året.) (- Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia.) (- Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson.)

Insekter redder livet ditt hver dag
nrk.no 2.1.2017
Uten insekter hadde du druknet i dritt. Ikke hadde du fått sjokolade heller.

«Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut av den grunn, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. (…) Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos.»

Slik beskriver Harvard-biologen Edward O. Wilson vår relasjon til insektene i boka «The Creation – An Appeal to Save Life on Earth», fra 2007.

Mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. Akkurat nå kravler og flyr det noe sånt som ti trillioner insekter rundt på kloden. Det tilsvarer 13 tonn insekt på hver av oss mennesker. Trenger vi egentlig å frykte for småkrypenes eksistens? På den internasjonale rødlista er tross alt bare 58 insektarter klassifisert som utryddet. (…)

En verden uten biller
Det er den 26. januar 1788 og den første flåten med britiske skip har akkurat lagt til land på sørkysten av Australia. Britene skal starte straffekoloni, og om bord er det 775 kriminelle, foruten sjøfolkene og deres familier.

Viktigere for denne historien er imidlertid en okse, fire kyr og en kalv, som også følger med på reisen. Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne. (…)

− Problemet var at australske møkkbiller var vant til tørr og fiberrik pungdyrmøkk, og de var derfor ikke i stand til å bryte ned de rennende kurukene. En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året. Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (…)

− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia. Det var ikke bare lett, siden de måtte finne typer som tålte det australske klimaet, og som heller ikke var til skade på noe vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Fra slutten av 60-tallet til midten av 90-tallet ble det innført 53 ulike billearter til Australia, og 23 av disse har etablert seg. På tross av dette er flueproblemet ennå stort deler av året, siden det ikke alltid er nok biller tilgjengelig på ryddedugnaden. (…)

Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson. (...)

- Lyst til å se insekter i menneskestørrelse? (- For eksempel kan du se en blomsterflue i menneskestørrelse, fotografert med elektronmikroskop.)

(Anm: Lyst til å se insekter i menneskestørrelse? På Rådhusplassen kan du møte insektene ansikt til ansikt. Fotoutstillingen «Våre små venner» vises på Rådhusplassen frem til midten av juni. For eksempel kan du se en blomsterflue i menneskestørrelse, fotografert med elektronmikroskop. (…) Insektene redder livene våre – Æsj, sier du kanskje. Fluer og veps og sånn. Vi håper at det å møte insektene slik som dette, ansikt til ansikt, øye mot øye, vil gjøre at også du blir litt mer glad i dem. For insektene er ikke bare ganske fascinerende å se på når du kommer dem nær. De er også avgjørende for livets gang. For selve livet på jorda, slik vi kjenner det, påpeker Wiik-Nielsen. (vartoslo.no 26.5.2019).)

- Insekter er hjemløse: Hvad sker der, hvis de forsvinder? (- Ifølge studierne er det især arter af sommerfugle, møl, bier, hvepse, myrer og biller, som er hårdt ramt.)

(Anm: Insekter er hjemløse: Hvad sker der, hvis de forsvinder? Insekter verden over er pressede, fordi mennesket insisterer på at dyrke jord og skov eller lægge asfalt. Spørgsmålet er, hvad udviklingen kommer til at betyde. Op mod 40 procent af Jordens insektarter er truet af udryddelse. (…) I 1970’erne var tallet 10-60 gange højere end i dag. Firben, frøer og fugle – som spiser insekter – er gået tilsvarende tilbage i samme periode. Flere studier og en grundig rapport fra en forskergruppe under FN har de seneste måneder skabt fokus på, at verdens insekter lider. (…) Bier, sommerfugle og biller lider Ifølge studierne er det især arter af sommerfugle, møl, bier, hvepse, myrer og biller, som er hårdt ramt. En tommelfingerregel er, at jo mere afhængig et insekt er af en enkelt plante, des hårdere ramt er det. En udbredt bekymring er, at færre insekter betyder mindre bestøvning af planter og mindre føde til dyr, der lever af insekter. (videnskab.dk 12.5.2019).)

- Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. (- Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden.) (– Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall.)

(Anm: Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. PÅ VEI: Myggen Aedes aegypti som bærer blant annet Zika-viruset vil i fremtiden etablere seg i Norge. Over én millard mennesker kan bli smittet av farlige virus dersom klimaendringene fortsetter med samme hastighet. – Veldig reelt at insektene kommer til Norge, sier professor. Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden. Livsfarlige sykdommer som mygg og andre insekter bærer med seg, kan bli spredt nordover mot Europa og Norge om klimaendringene ikke stoppes, viser ny forskning publisert i tidsskriftet Public Library of Science, PLOS. – Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall. Vi har fått bedre klimamodeller som gir oss mer nøyaktighet for når mygg med farlige virus vil spre seg, sier klima og biologi-professor Dag O. Hessen til TV 2. For to år siden slo flere land alarm på grunn av spredningen av zika-viruset, som kan føre til alvorlige fosterskader hvor barn fødes med en underutviklet liten hjerne. (tv2.no 29.3.2019).)

Tropemyggene kommer til Europa
nrk.no 10.10.2010
Tigermyggen, som kan overføre en rekke farlige sykdommer, er på framgang i Europa. I takt med klimaendringene vil man også kunne finne den lille blodsugeren i Skandinavia. (...)

- Slår alarm om kjøttetende bakterie. Vibriobakterien blir stadig oftere å finne lenger nord enn hva som er vanlig, ifølge forskning.

(Anm: Slår alarm om kjøttetende bakterie. Vibriobakterien blir stadig oftere å finne lenger nord enn hva som er vanlig, ifølge forskning. Fjorårets strålende sommer i Norge førte med seg enkelte uønskede effekter. Blant annet at vibriobakterier var å finne i Oslofjorden. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. Det er for eksempel vanlig å finne i Østersjøen og på Danmarks Østkyst. (dagbladet.no 18.6.2019).)

-  Kvinne smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Asker.

(Anm: Kvinne smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Asker. En kvinne ble innlagt på sykehus med vibrioinfeksjon etter å ha badet i Asker i juni. Kvinnen hadde badet i Middagsbukta i Asker da det var varmt i vannet i slutten av juni, melder NRK. Vibriobakterien formerer seg når temperaturen i vannet er over 20 grader over en periode. Kommuneoverlege Meera Grepp i Asker sier sykdommen særlig kan gi infeksjoner hos eldre eller personer med nedsatt immunforsvar. (aftenposten.no 9.7.2019).)

- Kjøttetende bakterie sprer frykt i amerikansk ferieparadis. (- Florida er blitt et populært feriested for nordmenn, og stadig høyere temperaturer i sjøvannet fører til at den kjøttetende vibrio-bakterien ser ut til å trives godt der.)

(Anm: Kjøttetende bakterie sprer frykt i amerikansk ferieparadis. Tyler fra Florida ble smittet av kjøttetende bakterie uten å ha vært i vannet. Florida er blitt et populært feriested for nordmenn, og stadig høyere temperaturer i sjøvannet fører til at den kjøttetende vibrio-bakterien ser ut til å trives godt der. Bakterien har i det siste forårsaket flere infeksjoner på strender langs USAs østkyst, melder CBS News. Bakterien, som er i slekt med kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår. (tv2.no 4.7.2019).)

- Sykdom migrerer med global oppvarming.

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". (- Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det.)

(Anm: "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Så kontant er udmeldingen fra Hans Sanderson, seniorforsker ved Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet. "Det er er i stigende grad uacceptabelt for investorerne, at de ikke kan se de klimarisici, som virksomhederne investerer i, har. Lige nu er 30 pct. af alle værdier, der er på verdensmarkedet, i risiko for markante fald på grund af klimaforandringerne. Det er uacceptabelt for investorerne," siger Hans Sanderson til PolicyWatch. "Så klimaforandringerne handler ikke om at redde pandaer og isbjørne. Det handler om at redde investorerne. At man så samtidig kan redde isbjørne og pandaer er en fin sidegevinst," fortsætter han (policywatch.dk 1.3.2019).)

- Ny rapport: Hver fjerde isbjørn har plast i magen.

(Anm: Ny rapport: Hver fjerde isbjørn har plast i magen. I Alaska hadde 25 prosent av undersøkte isbjørner plast i magen. Norsk forsker tror det samme kan være tilfellet hos Svalbard-isbjørner, og viser til bilder av unger som deler en søppelsekk. (…) - Undersøkelsen viste at 25 prosent av isbjørnene hadde plast i magen, sier Geir Wing Gabrielsen, som er leder for forskningsprogrammet miljøgifter (økotoksikologi) ved Norsk Polarinstitutt, til Dagbladet. Plasten som ble funnet i magen til isbjørnene, var hovedsakelig plastposer og søppelsekker, ifølge undersøkelsen. (dagbladet.no 28.5.2019).)

- Japan. Dyreverngruppe fortviler: Ni hjorter døde av plast. Fant søppel på 4,3 kilo i en av magene.

(Anm: Japan. Dyreverngruppe fortviler: Ni hjorter døde av plast. Fant søppel på 4,3 kilo i en av magene. En kort togreise utenfor Kyoto i Japan ligger Nara Park. Parken er hjemmet til over tusen hjorter som vandrer fritt rundt. Hjortene anses som en nasjonalskatt, og er ifølge CNN godt vant med å bli matet av turister. Noen av dyra har til og med lært seg å bukke for godsakene. Nå melder den lokale dyrevernsgruppa Nara Deer Preservation Foundation at ni hjorter har dødd av å spise plast siden mars. Store mengder plast har blitt funnet i magene deres, og i ett av dyra fant de så mye som 4,3 kilo med søppel, skriver Japan Times. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt.

(Anm: Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt. Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, mener forskerne. Den nye FN-rapporten skal gi grunnlaget for at verden kan endre retning før det er for sent. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold. (nrk.no 6.5.2019).)

(Anm: Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) (ipbes.net).)

- Ny rapport: Masseutryddelse kan utradere verdier på over 5000 milliarder kroner.

(Anm: Ny rapport: Masseutryddelse kan utradere verdier på over 5000 milliarder kroner. FNs naturpanel har regnet seg frem til hvor store verdier som er i ferd med å gå tapt som følge av manglende pollinasjon fra insekter. (dn 14.5.2019).)

- Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. (- Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang.)

(Anm: Ingrid Ertshus Mathisen, leder for team arter og naturtyper, Artsdatabanken. - Arild Lindgaard, leder for team kart og risikovurderinger, Artsdatabanken. Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I mai la FNs naturpanel (IPBES) frem sin mest omfattende rapport om naturens tilstand noensinne. Rapporten sier, med en viss usikkerhet, at 10 prosent av verdens insekter er truet av utryddelse. Insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson beskriver dette ved å tenke på verden som en vevd hengekøye, hvor alle verdens arter og deres levesteder er veven, i hengekøya hviler vi mennesker. Når arter forsvinner rakner hengekøya, da rakner våre liv og vår velferd.  (aftenposten.no 18.6.2019).)

- Naturpanelets rapport bør tas på største alvor. (- Det stemmer ikke at panelets sammendrag er utarbeidet av beslutningstagere, og ikke av forskere.)

(Anm: Naturpanelets rapport bør tas på største alvor | Ellen Hambro, direktør, Miljødirektoratet - Ivar Baste, styrerepresentant for vestgruppelandene i Naturpanelet gjennom seks år. Gaures artikkel gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis. Det er feil. I Aftenpostens spalte Uviten tirsdag 21. mai reagerer spaltist Simen Gaure ved Frischsenteret på oppmerksomheten som vies Naturpanelets hovedrapport. Artikkelen gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis. Som ansvarlige for Norges representasjon i Naturpanelet vil vi fra Miljødirektoratets side gjøre rede for hvorfor dette inntrykket er feil. (…) Det stemmer ikke at panelets sammendrag er utarbeidet av beslutningstagere, og ikke av forskere. Tvert om, det fremgår tydelig at sammendraget er kreditert rapportens ledende forfattere, som alle er eksperter utvalgt i kraft av sine faglige meritter. (aftenposten.no 28.5.2019).)

(Anm: Politisk bruk av forskning. Simen Gaure forsker Frischsenteret (aftenposten.no 27.8.2019).)

- Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå. (- Det er interessant, avisene skriver at rapporten er publisert og har fyldige utlegninger om den.) (- Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter.)

(Anm: Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå. | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter. Mediene rapporterer at rundt en million arter er truet av utryddelse. Hvordan kommer FNs naturpanel frem til dette? Det får vi ikke vite, for rapporten er ikke publisert ennå, skriver Simen Gaure. Jeg har lest i avisen igjen. Denne gangen om artenes utryddelse og det evige liv, som skal ta slutt. Nærmere bestemt om en rapport fra FNs naturpanel (IPBES) som prediker at mennesket ødelegger naturen, og at vi er midt i krisen. Det er interessant, avisene skriver at rapporten er publisert og har fyldige utlegninger om den. Da tenkte jeg å lese den selv, det er alltid lurt. Men den viste seg å være svært vanskelig å finne. Etter litt leting kom jeg over en pressemelding fra IPBES. De skriver at rapporten skal publiseres senere i år. De har kun publisert en oppsummering for beslutningstagere («policy makers»). Oppsummeringen er godkjent av IPBES plenum, som består av representanter fra medlemsstatene. En oppsummering av og for beslutningstagere altså, ikke av forskere. (aftenposten.no 21.5.2019).)

- Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren. (- Dette er det høyeste nivået registrert ved observatoriet siden målingene begynte mot slutten av 1950-tallet.)

(Anm: Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren. Forskere på Hawaii har registrert de høyeste nivåene av karbondioksid i atmosfæren siden målingene begynte. Det er forskere ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, som har registrert målingen, som viser 415,26 deler per million (ppm). Dette er det høyeste nivået registrert ved observatoriet siden målingene begynte mot slutten av 1950-tallet. Innholdet av karbondioksid i atmosfæren er nå like høyt som for over tre millioner år siden – den gang deler av Antarktis hadde skog, og mange av dagens tett befolkede områder lå under vann. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å mate jordens befolkning. (- Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet, selv om det finnes noen få eksemplarer igjen.) (- «Levende døde» er ord som brukes om artene forskerne mener allerede er fortapt: Leveområdene er for små for at de kan overleve mer enn noen år.)

(Anm: Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å mate jordens befolkning. Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet, selv om det finnes noen få eksemplarer igjen. «Levende døde» er ord som brukes om artene forskerne mener allerede er fortapt: Leveområdene er for små for at de kan overleve mer enn noen år. Det dramatiske budskapet kommer fra Naturpanelet (IPBES) – naturens svar på FNs klimapanel. Panelets første globale rapport skal etter planen bli vedtatt i Paris lørdag, og offentliggjøres mandag. Aftenposten har fått tilgang til et siste utkast. (…) Alle marine økosystemer, fra kystområder til de dype havene, påvirkes nå av mennesker. Kystnaturen ødelegges raskere og i større omfang enn noen naturtype noen gang tidligere. Bare 25 prosent av mangroveskogene er igjen. Resten er ødelagt. Ti prosent av sjøgress-engene, som de norske pålegressengene, ødelegges hvert tiår. Disse er svært viktige oppvekststeder for fisk. Nesten alle tropiske korallrev, verdens mest artsrike økosystemer, svekkes raskt. Omtrent halvparten av korallrevene er ødelagt. (aftenposten.no 3.5.2019).)

(Anm: Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) (ipbes.net).)

- Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte.

(Anm: Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte. Naturen er borte, den får vi aldri tilbake, sier Aluizio Silverio dos Santos.Det er vanskelig å forestille seg de ødeleggelsene som 78-åringen prøver å forklare oss. Aluizio sitter ved et bord under et tre. En kvinne med et barn ligger i en hengekøye og sover. Helt til gruveselskapet og Norsk Hydro kom til Trombetas på 1970-tallet. I dag står maskinene klare til å krysse grensa inn til Tapagems tradisjonelle områder. (nrk.no 6.1.2019).)

- Biolog: Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uinteressant skog.

(Anm: Biolog: Verneverdig skog hugges, mens millioner brukes på å verne uinteressant skog. Skogbruket har fått ansvaret for både å finne, registrere og ta vare på verneverdig skog. En ny rapport slår fast at det motsatte skjer. Biolog Terje Blindheim og leder i Naturvernforbundets skogutvalg Gjermund Andersen mener måten skogvernet i Norge skjer på truer vårt biologiske mangfold. (…) Biolog Terje Blindheim i den uavhengige stiftelsen Biofokus har registrert verneverdier i norske skoger i 20 år. Nylig la Biofokus frem en rapport som de mener dokumenterer at verneverdig skog hugges, mens skogeierne foreslår vern av skog som ikke er verneverdig. – At skognæringen selv både skal registrere verneverdier, og i realiteten bestemme hva som skal vernes i ordningen med frivillig vern, betyr at bukken passer havresekken. Det hugges nå mye skog som ikke burde vært hugget, og det vernes skog med liten eller ingen verneverdi, sier han. (aftenposten.no 7.7.2019).)

- Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. (- Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen.)

(Anm: Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. Nydalen er et av Oslos tettest bebygde områder med totalt 3150 leiligheter og studenthybler. I tillegg er 3000 nye boliger under bygging eller planlegging. De siste 20 årene har det gamle industriområdet vært et av Oslos største utviklingsområder, slik Aftenposten skrev om tidligere i måneden. Nærheten til Akerselva til tross, noe mangler: Et stort grøntområde. Lokale beboere, som har organisert seg i en aksjonsgruppe, drømmer om en stor, familievennlig og ikke minst grønn park. (…) ... Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen. (aftenposten.no 8.7.2019).)

- Ulike mennesker – like muligheter. (- For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk.) (- En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet.) (- Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet.) (- Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken.)

(Anm: Ulike mennesker – like muligheter| Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet. (…) For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Ønsket om større likhet mellom mennesker brukes som begrunnelse for svært mange politiske forslag. Kravet om likhet får ofte forrang foran familienes valgfrihet, skolenes frihet til å foreta egne faglige vurderinger og det lokale selvstyret. (…) Eget ansvar vs. omstendigheter utenfor kontroll At en som arbeider hardt, tjener mer enn en som ikke ønsker å jobbe så mye, bør ikke være et problem. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid og vilje til å ta risiko, vil være et samfunn i stagnasjon og tilbakegang. (…) Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet. Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken. (aftenposten.no 23.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.  (– Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk.)

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. Å redusere forskjeller handler ikke om at alle skal ta de samme valgene, men om at alle skal ha den samme muligheten til å ta de valgene de selv ønsker. I sin søndagskommentar i Aftenposten 24. februar fremstiller Kristin Clemet ulikhet som et resultat av ulike livsvalg. Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk. (aftenposten.no 2.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner.

(Anm: Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner. (…) I Aftenposten fredag kunne vi lese et opprop fra 25 profiler fra kultur og akademia. De skriver for å vise sin støtte til skolestreiken for klima. De skriver også for å slå fast at dagens politikere har sviktet, at samfunnskontrakten er brutt. De foreslår blant annet et tilsynsorgan for klimaomstilling som skal sikre at de ansvarlige politikerne gjennomfører de riktige tiltakene som svar på klimautfordringen. Denne måten å tenke løsninger på er dypt problematisk. I et forsøk på å avvise anklager fra blant andre næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om å lefle med totalitære svar, foreslås det at regjeringen oppnevner medlemmer til organet. I så fall blir det et politisk organ, farget av det til enhver tid sittende politiske flertallet. Det er bedre enn et rent ekspertorgan, men det da også overflødig. (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. (- Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den.)

(Anm: Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. Midt i stortingsperioden vakler Arbeiderpartiet i oljepolitikken. Her bør partiet stå fast. (…) Både høyre- og venstresiden i norsk politikk er avhengig av støtte fra småpartiene for å danne regjering. Og disse partiene stopper enhver plan om oljeboring utenfor Lofoten. Men symbolpolitikk kan også være viktig. Og Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den. (vg.no 3.4.2019).)

- Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.) (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.)

(Anm: Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. Det er kun lidt mere end to år siden, at den daværende erhvervsminister Brian Mikkelsen (K) meldte ud, at det var tid til at stoppe med at mobbe bankerne. I dag er tonen på Christiansborg en helt anden. Et bredt flertal af partier presser nu på for lovstramninger, så det bliver lettere at gribe ind over for de ansvarlige i finanssektoren. Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska... (jyllands-posten.dk 21.1.2019).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne.

(Anm: Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne | Malcolm Langford, jusprofessor, Universitetet i Oslo - Eirinn Larsen, førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo. Denne moraliserende og latterliggjørende håndtering av nye stemmer har historien sett før (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Streikelederen

(Anm: Streikelederen. STOCKHOLM (NRK): Greta Thunberg startet sin klimakamp alene med en hjemmelaget plakat og en sterk vilje. Nå har hun hundretusener av barn og unge i ryggen. (nrk.no 20.3.2019).)

- Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet.

(Anm: Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende. (aftenposten.no 22.3.2019).)

- Greta Thunberg slår tilbake mot kritikerne. - Asperger kan være en superkraft, skriver 16-åringen på Twitter. (- Thunberg sier hun ikke er åpen om diagnosen for å gjemme seg bak den, men fordi mange «ignorante mennesker» fortsatt anser Asperger som en «sykdom.»)

(Anm: Greta Thunberg slår tilbake mot kritikerne. - Asperger kan være en superkraft, skriver 16-åringen på Twitter. - Når de som hater går etter utseende og forskjeller, så betyr det at de ikke har noe annet. Da vet du at du vinner, skriver klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter. I helga åpnet den svenske 16-åringen opp om Asperger-diagnosen, og tok samtidig et oppgjør med kritikerne. Thunberg sier hun ikke er åpen om diagnosen for å gjemme seg bak den, men fordi mange «ignorante mennesker» fortsatt anser Asperger som en «sykdom.» - Jeg har Aspbergers, og det betyr at jeg noen ganger er litt annerledes enn normen. I den riktige situasjonen så er det å være annerledes en superkraft, sier hun. (dagbladet.no 2.9.2019).)

- Greta Thunberg slår tilbake mot kritikerne. - Asperger kan være en superkraft, skriver 16-åringen på Twitter. (- Thunberg sier hun ikke er åpen om diagnosen for å gjemme seg bak den, men fordi mange «ignorante mennesker» fortsatt anser Asperger som en «sykdom.»)

(Anm: Greta Thunberg slår tilbake mot kritikerne. - Asperger kan være en superkraft, skriver 16-åringen på Twitter. - Når de som hater går etter utseende og forskjeller, så betyr det at de ikke har noe annet. Da vet du at du vinner, skriver klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter. I helga åpnet den svenske 16-åringen opp om Asperger-diagnosen, og tok samtidig et oppgjør med kritikerne. Thunberg sier hun ikke er åpen om diagnosen for å gjemme seg bak den, men fordi mange «ignorante mennesker» fortsatt anser Asperger som en «sykdom.» - Jeg har Aspbergers, og det betyr at jeg noen ganger er litt annerledes enn normen. I den riktige situasjonen så er det å være annerledes en superkraft, sier hun. (dagbladet.no 2.9.2019).)

- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité.) (- Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike.) (- «Klimahysteri».) (- Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter.)

(Anm: Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité. Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike. Fredag er det planlagt skolestreik for klimaet over hele landet, og det er ulik praksis ved skolene om dette skal gi gyldig fravær. Steffensen er klar i sin tale: – Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen. Da må de møte på skolen, sier han. Han mener det er feil å gi elevene fri for å delta i streiken. (…) «Klimahysteri» Steffensen er ikke den første Frp-politikeren som reagerer på klimastreiken, som er inspirert av den svenske 16-åringen Greta Thunbergs aksjon i forkant av riksdagsvalget i fjor. Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter. Og deres partifelle fra Skien, bystyremedlem Karianne Hansen, har høstet en god del kritikk, men også støtte, for et innlegg hun skrev i helgen. I ironisk stil påpeker hun at klimastreiken er starten på en «fullstendig livsstils makeover», der barna må si nei til å bli kjørt til venner og trening, må dusje mindre og droppe sydenturer. (aftenposten.no 20.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Få Greta ned fra pidestallen. Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon.

(Anm: Åse Thomassen, statsviter og forfatter. Få Greta ned fra pidestallen. Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon. Klima er en viktig utfordring. Selvsagt er det. Hvordan vi skal nå klimamål handler om å gjennomføre av nasjonale og internasjonale mål. Greta Thunberg har derimot ikke tid til å vente. Å bekjempe de skadelige virkningene innen klima krever kunnskap og politikere som foretar beslutninger. Greta Thunberg har ikke tid til å vente på det heller. (…) Min intensjon er ikke å si noe galt om mennesket Greta Thunberg. Jeg synes derimot det er forbløffende hvordan folk lar seg blende av iscenesettelsen av et svensk ikon for klima. Det har definitivt vært en suksess, men tør vi egentlig å undersøke hva som faktisk har skjedd når en 16-åring blir vår tids helgen for klima? Er vårt behov for helter virkelig så akutt? (nrk.no 18.6.2019).)

- En slik helt vi trenger. Ikoner oppstår av en grunn. (- Ikke avfei dem som barnslige )

(Anm: Hauk Are Fjeld, mastergradsstudent i statsvitenskap. En slik helt vi trenger. Ikoner oppstår av en grunn. I en kronikk på NRK Ytring, publisert den 18. juni, hevder Åse Thomassen at Greta Thunberg har fått en for fremtredende rolle i klimasaken. (…) Flåsete om Pippi «Greta Thunberg er helt sikkert en dedikert forsvarer av klimaet. Retorikken bærer derimot preg av å være skrevet av voksne», lyder noe av Thomassens kritikk. (…) Engasjementet blant ungdommene er ekte. De har fått nok. Dette underbygges for øvrig av en rekke studier, som denne fra forskningssenteret CICERO, som viser større støtte til klimatiltak blant de yngre i befolkningen. (…) Ikke avfei dem som barnslige Å legge bånd på harmløse demonstrasjoner av denne typen, fordi man subjektivt ikke støtter engasjementet, er galt på flere måter. Å demonstrere er en viktig del av det moderne demokratiet, og brukes spesielt av ungdom. Mange viktige samfunnsendringer har startet nettopp med demonstrasjoner. Vi bør lytte til demonstrantene hvis vi ønsker et sterkt demokrati, ikke avfeie dem som barnslige. Og selv om klimastreikenes frontperson ikke heter Pippi, så klarer hun å løfte mye mer enn en hest. Det er en slik helt dagens ungdom trenger. Det er ingen tvil om hvem som kommer seirende ut i historiebøkene av Thomassen og Thunberg. (nrk.no 19.6.2019).)

- Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. (- Jenta med det triste ansiktsuttrykket.) (- Ja, hvem klarer vel å smile når man står der som et preprogrammert medium.) (- Kanskje er det jeg som er gammeldags, men ærlig talt, burde hun ikke heller ha vært hjemme i Sverige, og fullført skolegangen?)

(Anm: Fred Heggen, psykiater. Overlege i psykiatri. Godkjent veileder i psykodynamisk psykoterapi. Utdannet i rettspsykiatri, underviser i voldsrisikovurdering. Morens hensynsløse utlevering av Greta Thunbergs mange kamper. (…) Jenta med det triste ansiktsuttrykket (…) Det er selvfølgelig vanskelig for en 16 år gammel jente å vise glede når budskapet hun har fått i oppdrag å dele med resten av verden, handler om at jordkloden går til helvete om ti år. (…) Ja, hvem klarer vel å smile når man står der som et preprogrammert medium, og forteller en siklende verdenspresse at vi om kort tid vil stå overfor en katastrofe av apokalyptiske dimensjoner? (…) Kanskje er det jeg som er gammeldags, men ærlig talt, burde hun ikke heller ha vært hjemme i Sverige, og fullført skolegangen? (aftenposten.no 17.9.2019).)

- Leder. Hegnar: - Vi har ikke stjålet Thunbergs barndom. (- Men, ærlig talt, så ser det ut som Greta Thunberg har fått for mye tran.)

(Anm: Leder. Hegnar: - Vi har ikke stjålet Thunbergs barndom. (…) Men, ærlig talt, så ser det ut som Greta Thunberg har fått for mye tran. (…)  Det er ikke sant, som Greta Thunberg hevder, at verdens ledere bare tenker på penger og økonomisk vekst. (…) Poenget er at det i veldig mange land, inkludert Norge, stadig lanseres nye mål for utslippsreduksjoner, og den politiske debatten går om hvilke virkemidler som er best. (hegnar.no 24.9.2019).)

- Putin: - Greta Thunberg en manipulert tenåring. - Hun blir utnyttet av noen grupper. (- Ikke navn.) (- Han satte ikke navn på «noen grupper» som han mener utnytter Greta Thunberg til sine egne interesser.) (- Klimaskeptiker Putin.)

(Anm: Putin: - Greta Thunberg en manipulert tenåring. - Hun blir utnyttet av noen grupper. Russlands president Vladimir Putin uttrykte skepsis til miljøikonet Greta Thunberg da han talte på en energikonferanse i Moskva onsdag. - Greta Thunberg er vennlig, men en dårlig informert tenåring som ble manipulert til å stille urealistiske krav i FN nylig, sa Putin på energikonferansen. Ifølge nyhetsbyrået Reuters sa Putin også at Thunberg beklageligvis blir utnyttet av «noen grupper» som bruker henne til å fremme sine egne mål. - Prøv å forklare utviklingsland hvorfor de fortsatt skal leve i fattigdom og ikke bli som i Sverige, sa Russlands president i sin tale på energikonferansen. Ikke navn Han satte ikke navn på «noen grupper» som han mener utnytter Greta Thunberg til sine egne interesser. (…) Klimaskeptiker Putin I følge Expressen har Vladimir Putin så seint som i 2017 markert seg som en såkalt klimaskeptiker - altså at dagens problemer ikke er menneskestyrt. (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Kvinner gråter mer, men hvorfor? (- På 1800-tallet ble det hevdet at følelsesstyrte kvinner trengte mannlige ledere.) (- Det er en hersketeknikk kvinner bruker for å få det som de vil, hevder psykiater Fred Heggen.)

(Anm: Kvinner gråter mer, men hvorfor? | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Det er all grunn til å være varsom med å bruke kvinners tårer som motargument mot deres politiske budskap. «Greta Thunberg tok til tårene under tale i FN», ifølge TV2 og andre medier verden over. De fleste har vel sett klippet. Det rant faktisk ingen tårer, men de sto i øynene til 16-åringen da hun hudflettet verdens ledere på klimakonferansen i forrige uke. Og dermed gikk diskusjonen. Var hun utslitt og/eller psykisk ustabil, eller var hun engasjert og/eller sint på klodens vegne? (…) På 1800-tallet ble det hevdet at følelsesstyrte kvinner trengte mannlige ledere. Fortsatt mener én av åtte amerikanere at kvinners følelser gjør at dem mindre egnet som politikere enn menn, ifølge en studie fra Georgetown University. (…) Politikerne Trine Skei Grande og Inga Marte Thorkildsen har blitt kritisert for å gråte på jobb. Det er en hersketeknikk kvinner bruker for å få det som de vil, hevder psykiater Fred Heggen. Jeg er et følelsesmenneske, forklarer Grande. Men er kvinner mer styrt av følelser enn menn, gråter vi lettere og i så fall hvorfor? (aftenposten.no 30.9.2019).)

- Vi skremmer ikke bort klimakrisen. (- Jeg frykter at talen til Greta Thunberg kan gjøre barn og ungdom redde.)

(Anm: Geir Pollestad, stortingsrepresentant Senterpartiet. Vi skremmer ikke bort klimakrisen. Jeg frykter at talen til Greta Thunberg kan gjøre barn og ungdom redde. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (…)  Emosjonell, men kontrollert Også Kjeldsen merket seg at Thunberg, som vanligvis har en kjølig og kontrollert fremtoning i taler, viste seg fra en mer emosjonell side enn hun har gjort tidligere. Det overrasket ham. – Jeg ble litt bekymret for at hun skulle miste besinnelsen. Men det utviklet seg til en sterk emosjonell, men kontrollert fremvisning. Det er begrenset hvor mange ganger du kan være kjølig og fattet når du snakker om veldig alvorlige saker du brenner for. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Trump leder et internasjonalt opprør mot klimapolitikk. Det kan bli katastrofalt for planeten.

(Anm: Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak. NEW YORK (Aftenposten): President Donald Trump og andre populistledere utgjør en steil front mot klimatiltak. Denne uken skal de møte resten av verden i New York. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Isfront mellom Frp-topper: – Det er ikke akseptabelt.

(Anm: Isfront mellom Frp-topper: – Det er ikke akseptabelt. Åshild Bruun-Gundersen (Frp) slår tilbake mot stortingskollega Per-Willy Amundsen. Hun sier uttalelsene til Amundsen ikke er akseptable. Det er full strid i Fremskrittspartiets stortingsgruppe etter et omstridt Facebook-innlegg fra Oslo Frp. I innlegget viser Oslo Frp til et Facebook-innlegg fra Carl I. Hagen, der han kritiserer at «jentungen Greta Thunberg blir lyttet på som en fremragende klimaforsker», og holder en avstemming der man kan være enig eller uenig med Frp-nestoren. Åshuld Bruun-Gundersen raste over Faebook-initiativet, og kalte det en hetsekampanje av barn. Sent i går gikk Per-Willy Amundsen til frontalangrep på kollega Bruun-Gundersen. Amundsen anklaget Bruun-Gundersen for å være feig, og mener det er vanskelig å forstå hvordan de to kan være i samme parti. (tv2.no 25.9.2019).)

- Frp-stortingspolitiker raser mot Frp-fylkeslag: – En hetsekampanje av barn. (- Frp-nestor Carl I. Hagen skrev dette om den svenske klimaaktivisten på sin Facebook lørdag. (- Kun som i «Keiserens nye klær» hvor alle jublet over de fine klær der han gikk naken gjennom den jublendebefolkning!, skrev Hagen.)

(Anm: Frp-stortingspolitiker raser mot Frp-fylkeslag: – En hetsekampanje av barn. Et Facebook-innlegg fra Oslo Frp ble for mye for Åshild Bruun-Gundersen, som representerer Fremskrittspartiet på Stortinget. Hun mener fylkeslaget legger opp til mobbing av barn. (…) Nå skaper hun uenighet i Fremskrittspartiet. Frp-nestor Carl I. Hagen skrev dette om den svenske klimaaktivisten på sin Facebook lørdag. – Den 16-årige jentungen Greta Thunberg blir nå lyttet på som en fremragende klimaforsker! Helt utrolig og burde få enhver oppegående voksen person til å tenke seg om. Samtidig er det stadig fler forskere og professorer som påpeker ar det ikke er noen klimakrise. Kun som i «Keiserens nye klær» hvor alle jublet over de fine klær der han gikk naken gjennom den jublendebefolkning!, skrev Hagen. Oslo Frp kastet seg på ballen med dette innlegget søndag: (…)  (tv2.no 24.9.2019).)

- Anders Giæver bekymret for Greta Thunberg: – Martyrer bør være over 18 år. (– Giæver tar Thunberg, ikke ballen, svarer Dagbladets Marie Simonsen.)

(Anm: Anders Giæver bekymret for Greta Thunberg: – Martyrer bør være over 18 år. VG-kommentatorens bekymring har utløst kjempedebatt på Facebook. – Giæver tar Thunberg, ikke ballen, svarer Dagbladets Marie Simonsen. (vartland.no 24.9.2019)

- Greta Thunberg: - En dødssliten, naken og ubeskyttet sjel på en altfor stor scene. (- Jeg håper virkelig at 16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne store ord, skriver VG-kommentator Anders Giæver på Facebook, og viser til Vær varsom-plakatens pålegg om å vise «særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser».)

(Anm: Greta Thunberg: - En dødssliten, naken og ubeskyttet sjel på en altfor stor scene. (…) - Jeg håper virkelig at 16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne store ord, skriver VG-kommentator Anders Giæver på Facebook, og viser til Vær varsom-plakatens pålegg om å vise «særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». (nettavisen.no 24.9.2019).)

- Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. (– Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. (– Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima.) (- Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen.) (- Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande.)

(Anm: Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. Etter statsminister Erna Solberg uttalte seg om Greta Thunberg på TV 2-nyheitene tysdag, har sosiale medium kokt med tilbakemeldingar. Måndag heldt både statsminister Erna Solberg og klimaaktivist Greta Thunberg tale under FN sitt klimatoppmøte i New York. Tysdag vart Solberg intervjua av journalist Fredrik Græsvik i TV 2, om Thunberg og slagkrafta ho har hatt opp mot klimamøtet. – Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. – Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima. Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen. Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande. – Framstår ute av kontakt med si tid Dette har ikkje gått upåakta hen og i sosiale medium kokar det. Anders Heger, forfattar, skribent og forleggar i Cappelen Damm, er heller ikkje imponert. (framtida.no 25.9.2019).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Hvis ikke Greta, hvem? Hvor er den voksne, som skaper historiske internasjonale klimabevegelser?

(Anm: Hvis ikke Greta, hvem? Hvor er den voksne, som skaper historiske internasjonale klimabevegelser? Takk skal dere ha. Mansplaining var det vi trengte nå. «Jeg håper virkelig at 16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne, store ord. Og at foreldrene hennes har klart å gi henne en god og trygg oppvekst hvor ingen har fått stjele barndommen og drømmene hennes. Ellers syns jeg dette begynner å tendere mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser».Du trenger ikke være en retorikkekspert for å forstå budskapet bak VG-kommentator Anders Giævers kommentar på Facebook. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er et barn. Hun skjønner ikke hva hun driver med, der hun taler til verdenslederne på FNs klimatoppmøte. Og egentlig er det ganske synd på henne – hun burde til og med beskyttes mot seg selv. Les også: Trump om opprørt Thunberg: – Hun virker lykkeligGiæver er på ingen måte alene om å være bekymret. Og mens folk mener at et barn ikke kan brukes for å redde planeten, sitter de på sidelinja, mens, ja, en 16-åring, skaper historie for dem. De kan jo takke henne senere. Kanskje har de har rett i at det skulle sittet en voksen der. Kanskje det er «kynisk å bruke en 16-åring som et internasjonalt ikon», som sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, skriver. I så fall er det brennende spørsmålet: hvor er dere, hvis dere vet best? (dagsavisen.no 24.9.2019).)

(Anm: Mansplaining (a blend word of man and the informal form splaining of the gerund explaining) is a pejorative term meaning "(of a man) to comment on or explain something to a woman in a condescending, overconfident, and often inaccurate or oversimplified manner".[1][2][3][4] Author Rebecca Solnit ascribes the phenomenon to a combination of "overconfidence and cluelessness".[5] Lily Rothman, of The Atlantic, defines it as "explaining without regard to the fact that the explainee knows more than the explainer, often done by a man to a woman".[6] (en.wikipedia.org).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

– Hva hadde du fått til da du var 16 år? (- Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike.) (- Hun er bare 16.) (– En ære, skrev Thunberg på Facebook.)

(Anm: Hva hadde du fått til da du var 16 år? Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike. Hun er bare 16. Likevel er den svenske klima-aktivisten Greta Thunberg på Times liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Hva hadde du utrettet da du var 16 år gammel? Onsdag talte Greta Thunberg for EU-parlamentet i Strasbourg og møtte pave Francis, torsdag sto det italienske senatet for tur, fredag deltar hun i ungdommens klimaprotest i Roma, og innimellom alt dette: En hedersbevisning som garantert blir lagt merke til av flere enn Time Magazines nærmere 30 millioner lesere. Thunberg ba EU-politikere om å «få klimapanikk» (…) For blant presidenter, presidentfruer, fotballstjerner, Fortnite-legender, artist-ikoner og skuespillere står Thunberg på magasinets årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. (…) – En ære, skrev Thunberg på Facebook. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Miljøminister Elvestuen hyller Greta Thunberg: - All hets er forkastelig.

(Anm: Miljøminister Elvestuen hyller Greta Thunberg: - All hets er forkastelig. - All hets er forkastelig, og kritikken er grunnløs. Greta Thunberg klarer å mobilisere en hel generasjon ved å ha et tydelig og klart budskap. (nettavisen.no 20.9.2019).)

- Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. (- For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden.)

(Anm: Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. Samtidig er temperaturøkningen i Norge nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for verden. For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden. De siste 30 årene er det bare 1996 og 2010 som har vært kaldere enn gjennomsnittstemperaturen i årene 1961-1990. (nrk.no 30.3.2019).)

- Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer.

(Anm: Hets mot politikere. Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer. - Synd hvis det skal bli en terskel for å delta i debatten, sier Hulda Holtvedt om den harde kritikken. MDGs nye stjerneskudd, Hulda Holtvedt (19), gjorde for alvor sitt inntog i samfunnsdebatten da hun for knappe to uker siden debuterte på Stortinget, og fikk refs etter sin tordentale om klimaet. Den varslede storstreiken som gikk av stabelen fredag, der tusenvis av ungdommer demonstrerte for klimaet flere steder i landet, har skapt stor debatt. Mange voksne har harselert og latterliggjort de unges engasjement. Det samme skjedde da Holtvedt for noen dager siden oppfordret elevene til å vise fingeren til fraværsregelen for å demonstrere.  (dagbladet.no 23.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna». (- Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen?)

(Anm: Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna» | Henrik Brinch van Meenen (18). Si ;D-innlegg: «Regjeringen må gå» og «fjern Erna». Vet barna at de tar side i politikken her? Jeg deltok på klimastreiken på fredag fordi jeg støttet kravene om reduksjon av utslipp, og ønsker å stoppe utdeling av nye oljekonsesjoner. Likevel hadde jeg en blandet reaksjon til selve innholdet i streiken. Det var mye politisk agitasjon på scenen foran Stortinget. Det var en del «regjeringen må gå» og ikke minst «Fjern Erna»- En rapper ba om at man skulle hive Erna i kverna, til jubel fra alle barna. Sjarmerende. Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen? (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt.

(Anm: Ragnhild Kirkhus, student. Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt. Hun er også på bærtur når det gjelder løsninger. Mens 40 000 skoleelever klima-streiket forrige fredag, publiserte NRK Ytring en kronikk av Erna Solberg der statsministeren forsøkte å svare på elevenes kritikk. På en måte var det bra. For i kronikken viser Solberg at hun overhodet ikke skjønner hva klimastreiken handlet om. Allerede i innledningen trår hun fullstendig galt. «Vi skal lytte til ideene deres», skriver Solberg. Men et hovedbudskap med streiken var å si: «Nok prat – vi krever handling!». Nei, Solberg: Gi oss ekte løsninger, ikke skuebrød! (nrk.no 27.3.2019).)

- Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. (- I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler blåst planetens atmosfære ut i rommet.)

(Anm: Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. To kløfter i jordas magnetfelt gir stadig uønskede hendelser på jorden, én av disse kløftene befinner seg like over Svalbard. Her lekker deler av jordas atmosfære ut i rommet, samtidig som solpartikler, stråling og andre ting trenger inn. – Jordas magnetfelt har ei kløft både over Svalbard og over Antarktis. I disse kløftene kan ladede partikler fra sola komme uhindret inn i jordas atmosfære, sier direktør ved Andøya Space Center, Kolbjørn Blix. Og det er ikke bare tunneler fra rommet og inn til jorda dette er snakk om, for jordas atmosfære lekker også ut i rommet. – Atmosfæren ligger ikke stille. Vi har trykkbølger som vandrer rundt jorda i takt med sola. Disse bølgene skyver atmosfæren ut gjennom disse kløftene som ei fontene. I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler har blåst planetens atmosfære ut i rommet. På jorden har vi heldigvis et sterkt magnetfelt. (nrk.no 1.12.2018).)

- Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. (- Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen.) (- Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene.)

(Anm: Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen. Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene. Naturelskere gråter. Astronomer sørger. Leger har bekymringsrynker. Over alt det som forstyrrer. Du og jeg? Vi bryr oss ikke. Eller vi tenker ikke over det. For i motsetning til det skumle mørket, er lyset godt, på sitt beste betagende vakkert, som når et fly sveiper inn over byen under innflyvning en vinterkveld. Under vikler livet seg inn og ut av gulhvite formasjoner. På bakken der nede fyker folk gjennom skogens lysløyper. Noen går på skøyter på islagte, flombelyste baner, mens veldig mange andre igjen sitter med nesen ned i lysende skjermer – surfer, søker, suger inn hjerter og tomler opp, uten tanke på søvnproblemene vi stirrer på oss. (aftenposten.no 22.2.2019).)

- World Weather Attribution.

(Anm: World Weather Attribution. Analyses. We apply a unique scientific approach that combines observational data, analysis of a range of models, peer-reviewed research, and on-the-ground reports. (worldweatherattribution.org).)

(Anm: Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlige lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker. (…) Ifølge statistikk fra NOAA ligger 2018 an til å bli det fjerde varmeste året som noensinne er registrert. De tre årene som har vært varmere, er 2015, 2016 og 2017. (aftenposten.no 29.7.2018).)

- Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (- Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2.)

(Anm: Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (…) I dag legger Miljødirektoratet frem rapporten som viser en ny rekordmåling av metan i atmosfæren. Målingen er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet. (…) – Vi ser en økning fra år til år uten at vi helt vet hvorfor. Vi vet ikke om det skyldes menneskeskapte kilder, eller om det skyldes at naturlige kilder som forandrer seg på grunn av klimaendringene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning Cathrine Lund Myhre. (…) Metan kommer i stor grad fra menneskeskapte kilder som olje og gass, søppeldynger, rismarker, jordbruk, våtmarker og hav. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2. (nrk.no 21.12.2017).)

- Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. (- En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian.)

(Anm: Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian. Opplysningen kommer fra en fersk forskningsartikkel publisert i American Geophysical Union, skriver avisen. Forskerne har registrert en kraftig økning av klimagassen de siste fire årene. – Det er spesielt alarmerende ettersom vi fortsatt ikke er sikre på hvorfor nivået av metan i atmosfæren øker, sier en av forfatterne, professor Euan Nisbet ved forskningsuniversitetet Royal Holloway, som er en del av University of London. (dn.no 17.2.2019).)

- I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (- I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning.)

(Anm: I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (…) Men det er ikke en bombe i klassisk forstand. Den består af gasarten metan, som dels er lagret dybt i den permafrosne undergrund, og dels produceres nær ovefladen. I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning. (…) Men vores studie viser, at hvis vi følger Parisaftalen, så kan vi gøre os store forhåbninger om at neutralisere effekten,« siger professor Torben Røjle Christensen til Videnskab.dk. Han arbejder til dagligt med Arktisk økosystemøkologi ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet og er en af forfatterne bag det nye studie, der er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports. Med andre ord vil metanbomben under Arktis ikke påvirke klimaet, hvis vi reducerer den menneskeskabte metanudledning. (videnskab.dk 4.2.2019).)

(Anm: Tracing the climate signal: mitigation of anthropogenic methane emissions can outweigh a large Arctic natural emission increase. Scientific Reports volume 9, Article number: 1146 (2019).)

- Permafrost tiner – var ikke ventet før i 2090.

(Anm: Permafrost tiner – var ikke ventet før i 2090. At permafrosten tiner flere steder på jorden er ikke nytt, men hastigheten det skjer med skremmer forskerne. En rekke uvanlig varme somre mellom 2003 og 2016 har resultert i at permafrosten i kanadiske Arktis har begynt å tine 70 år tidligere enn ventet, ifølge en ny studie, skriver Independent. Når permafrost tiner frigjøres drivhusgassene CO2 og metan som ligger lagret i bakken. (dn.no 19.6.2019).)

- Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret.

(Anm: Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret. MÜNCHEN (Dagbladet): - Dette sto allerede i fjor i Jeløyaerklæringen. Der sto det at gruvetillatelsene som var gitt og de som var under bearbeidelse, skulle ferdigbehandles. Dette burde ikke komme overraskende på noen – verken i eller rundt Venstre, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet. Aktivister og politikere – også fra KrFU og Unge Venstre - er innstilt på å lenke seg fast for å stanse utbyggingen. Men Solberg antyder at protestene kommer i seneste laget. - Det var klart allerede før Venstre gikk inn i regjering at Høyre og Frp - med støtte fra Arbeiderpartiet - hadde flertallet på Stortinget bak seg i ønsket om å utvikle mineralnæringen i Norge. Dette lå som et premiss på Jeløya, samtidig som vi sa at vi ikke skulle lage flere nye sjødeponier utenom disse, sier statsministeren. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg.

(Anm: Leder. Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg. Regjeringen har nå bestemt seg for å gi tillatelse til gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark - med deponering i Repparfjorden. Det var forventet, men det er likevel en skandale - en total neglisjering av miljøet. Regjeringen har egentlig sagt ja til en tapt sak. Norge er bare ett av fem land i verden som fortsatt tilltater sjødeponier, og det går i retning av forbud her hjemme også. Gjennom de to siste regjeringsutvidelsene har den politiske plattformen slått fast at regjeringen skal utrede konsekvensene av et forbud. I mellomtiden skal ingen nye utslippstillatelser gis - bortsett fra de to som allerede var gitt, blant annet i Kvalsund. «Stjernekamp»-Ella klar for å lenke seg fast: - Jeg spyr (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring».

(Anm: Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring». – Vi trenger ikke ministere som sitter og sutrer, kontrer AUF-leder Ina Libak. «Når jeg ser angrepene på næring etter næring, er det på tide å spørre: Hva skal vi faktisk leve av i dette landet?», skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i et Facebook-innlegg fredag kveld - og ramser opp: - ikke industri, det er så skittent og gammeldags - ikke skog og trevirke, den må fredes. (…) «Minner om Ulrik fra Parterapi» Næringsministerens innlegg, som DN gjengir med tillatelse, har raskt engasjert mange. Han får hard medfart i kommentarfeltet, særlig fra miljøforkjempere. (dn.no 16.2.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (- Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (…) Det er ingen tvil om at Norge står overfor store utfordringer. Oljeavhengigheten må reduseres, og vi må finne nye næringer å leve av. Samtidig krever klimautfordringen at fossil energi erstattes med fornybar. Svaret på dette er likevel ikke styrt avvikling. (…) Forskningen peker i ulike retninger, men det er en betydelig risiko for at en avvikling av norsk oljeindustri bare vil bli erstattet av økt produksjon andre steder i verden, og at effekten på globale klimagassutspill, blir lik null. (…) Å argumentere mot styrt avvikling av oljenæringen er ikke klimafornektelse. Menneskeskapte klimaendringer er blant de største utfordringene verden står overfor. Utslippene må reduseres kraftig, men det gjøres best gjennom strenge avgifts- og kvoteregimer på klimautslipp. Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk. (aftenposten.no 6.3.2019).)

- Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister. Unyansert gruvedebatt. (- Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet.) (- Et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H). Unyansert gruvedebatt.  Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet. At mineralselskapet Nussir nå får tillatelse til å starte gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark har skapt debatt, og mye av kritikken mot prosjektet har vært svært unyansert. Sannheten er at dette er et prosjekt med tverrpolitisk støtte lokalt og stor støtte i fylket, som vil bidra med utvinning av et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter. Vi har dessuten stilt strenge miljøkrav til gruvedriften. Når Rune Gaasø i en kronikk til NRK Ytring skriver at vi er i gang med «tidenes miljøovergrep mot norsk natur» har han åpenbart ikke fått med seg dette. (nrk.no 20.2.2019).)

- La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen.

(Anm: La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen. EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Når regjeringa nå har gitt grønt lys for oppstart av gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark, utløser det masse følelser. Først og fremst sinne, oppgitthet og frustrasjon. Ikke fordi de som reagerer er imot industri, arbeidsplasser og utvinning av kobber. Det er prisen man skal betale for det som opprører, og prisen her er at enorme mengder gruveslam, med dertil hørende kjemikalier og tungmetaller, skal dumpes i havet, nærmere bestemt i Repparfjorden. (…) Det er jo strengt tatt underlig å skulle reagere med noe annet enn nettopp følelser når myndighetene åpner for å dumpe 30 millioner tonn giftig slam rett ut i et hav fullt av bærekraftige og, hvis vi er kloke, evigvarende ressurser. (vg.no 15.2.2019).)

- Dødsfellene på «fugleøya»: Ordføreren om skrekk­synet: - Grusomt.  (- I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya nemlig mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv.)

(Anm: Dødsfellene på «fugleøya»: Ordføreren om skrekk­synet: - Grusomt. Å gripe fysisk inn i området, og rydde vekk all plast, vil kunne gjøre mer skade på fuglelivet enn selve plasten, tror Herøy-ordfører, som etterlyser mer kunnskap fra miljøministeren. (…) - Det ser grusomt ut, og er grusomt. Det er fare for fuglenes liv og helse. Herøy kommune står likevel i en spagat. De ønsker å rydde opp, men vil ikke forstyrre fuglelivet på øya som nærmest er et nasjonalt ikon. I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya nemlig mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv. (dagbladet.no 10.5.2019).)

- Fann 414 millionar plastgjenstandar langs strendene. Australske forskarar har funne 414 millionar gjenstandar av plast langs strendene på øygruppa Kokosøyane i Indiahavet. Det bur berre rundt 500 menneske på dei avsidesliggjande øyane 2750 kilometer ute i havet frå den australske storbyen Perth.

(Anm: Fann 414 millionar plastgjenstandar langs strendene. Australske forskarar har funne 414 millionar gjenstandar av plast langs strendene på øygruppa Kokosøyane i Indiahavet. Det bur berre rundt 500 menneske på dei avsidesliggjande øyane 2750 kilometer ute i havet frå den australske storbyen Perth. Australske turiststyresmakter marknadsfører Kokosøyane som «Australias siste urøyvde paradis». Ein studie gjort av forskarar frå Universitetet i Tasmania, publisert i tidsskriftet Scientific Reports denne veka, viser ei anna sanning. At enorme mengder plastsøppel hamnar langs dei idylliske strendene i øyriket. (nrk.no 17.5.2019).)

- Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. (– Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson.)

(Anm: Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. Man vet lite omhva plastpartikler gjør med sjødyr og med oss mennesker, men forskerne gjør stadig urovekkende funn. 300 millioner tonn plastavfall forsøpler havene. Nå har det til og med nådd havets bunn. Forskere tilknyttet Newcasle University, og mediesamarbeidet «Sky Ocean Rescue», har undersøkt organismer som oppholder seg i seks av de dypeste havområdene i verden. Og det de fant er urovekkende, skriver Sky News. Nådd dype hav I alle seks havområdene fant de plastikk i mageinnholdet til et rekelignende sjødyr kalt Lysianossoidea amphipods. Skapningen lever mellom 7000 og 10.000 meters dyp. – Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson. (tv2.no 18.11.2017).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Mariana Trench: Dybeste dykk noen gang finner du plastpose. (11km (seven miles).)

(Anm: Mariana Trench: Deepest-ever sub dive finds plastic bag. An American explorer has found plastic waste on the seafloor while breaking the record for the deepest ever dive. Victor Vescovo descended nearly 11km (seven miles) to the deepest place in the ocean - the Pacific Ocean's Mariana Trench. He spent four hours exploring the bottom of the trench in his submersible, built to withstand the immense pressure of the deep. He found sea creatures, but also found a plastic bag and sweet wrappers. It is the third time humans have reached the ocean's extreme depths. (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: The Mariana Trench or Marianas Trench[1] is located in the western Pacific Ocean approximately 200 kilometres (124 mi) east of the Mariana Islands, and has the deepest natural trench in the world. It is a crescent-shaped trough in the Earth's crust averaging about 2,550 km (1,580 mi) long and 69 km (43 mi) wide. The maximum known depth is 10,994 metres (36,070 ft) (± 40 metres [130 ft]) at the southern end of a small slot-shaped valley in its floor known as the Challenger Deep.[2] However, some unrepeated measurements place the deepest portion at 11,034 metres (36,201 ft).[3] For comparison: if Mount Everest were dropped into the trench at this point, its peak would still be over two kilometres (1.2 mi) under water.[a] (en.wikipedia.org).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- "Verdenshavene er truet nå som aldri før i menneskets historie," sa Sir David Attenborough ved slutten av BBC-serien Blue Planet 2 i desember.

(Anm: Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds. The remaining wilderness areas, mostly in the remote Pacific and at the poles, need urgent protection from fishing and pollution, scientists say. (…) “We were astonished by just how little marine wilderness remains,” says Kendall Jones, at the University of Queensland, Australia, and the Wildlife Conservation Society, who led the new research. “The ocean is immense, covering over 70% of our planet, but we’ve managed to significantly impact almost all of this vast ecosyste. “Oceans are under threat now as never before in human history,” said Sir David Attenborough at the conclusion of the BBC series Blue Planet 2 in December. (theguardian.com 26.7.2018).)

- Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. (- »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han.)

(Anm: Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. Kun 13,2 procent af verdenshavene er fri fra menneskehedens markante fingeraftryk. Det viser en ny omfattende undersøgelse foretaget af amerikanske, canadiske og australske forskere, skriver theguardian.com (…) »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han. For at undersøge, hvor det maritime liv er gået fri fra »intens menneskelig aktivitet«, har forskerne kortlagt, hvor på kloden havene er: Udsat for direkte menneskeskabte faktorer som fiskeri, shipping, udslip af pesticider mm. Udsat for indirekte faktorer i form af klimaforandring, der skaber forsuring, vandstigninger mm.  Herefter kategoriserede forskerne, hvornår en del af havet var skadet af menneskelig aktivitet, og hvornår det var ikke var. (videnskab.dk 27.7.2018).)

- Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. (- Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har produsenten avvist å levere en ny.)

(Anm: Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. Nå viser undersøkelser hvordan regelverket i Europa brytes på daglig basis og at uvitende forbrukere spiser giften. Klorpyrifos er giftig for dyr og mennesker. Forskere i flere land mener selv små mengder forårsaker hjerneskader hos barn. Mattilsynet i Norge slår fast at stoffet har vist potensiale for å påvirke utviklingen av nervesystemet hos fostre og barn. Norge og åtte EU-land har enten forbudt eller ikke tillatt klorpyrifos i plantevernmidler. På matbordet Likevel viser undersøkelser utført av flere europeiske medier og Dagbladet i samarbeid at: Mat med klorpyrifos på daglig basis havner i butikker og fruktkurver i Norge og resten av kontinentet.  Kontrollene og varslingssystemet som skal beskytte europeiske forbrukere forhindrer ikke at mat med rester av gift over grenseverdiene blir solgt og spist. Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har avviser produsenten å levere en ny. (…) RAMMER TORSK: Det siste året har forskere testet klorpyrifos på torsk. Professor Ketil Hylland forteller at de så tydelige virkninger i nervesystemet til fisken. (dagbladet.no 17.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: EPA Must Ban Dangerous Insecticide Chlorpyrifos: What Is It? Chlorpyrifos has been linked to low IQ and developmental problems in children, but it has been in the environment for a very long time. (nationalgeographic.com 10.8.2018).)

- Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.).

(Anm: Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/84 av 19. januar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, clothianidin, kobberforbindelser, dimoxystrobin, mancozeb, mecoprop-p, metiram, oxamyl, pethoxamid, propiconazol, propineb, propyzamid, pyraclostrobin og zoxamid.  (regjeringen.no 13.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- EU vil forbyde farligt pesticid. (- Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos.)

(Anm: EU vil forbyde farligt pesticid. Sprøjtemidlet chlorpyrifos er farligt for mennesker ved lavest mulige dosis, og derfor skal det ikke godkendes igen, meddeler EUs fødevareagentur, EFSA. Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos. I en serie artikler beskrev Danwatch bl.a., at stoffet findes i 1 ud af 3 appelsiner solgt på det danske marked. Læs Danwatchs undersøgelse Sprøjtemidlet, der gør dig dummere. (…) Læs EFSA’s foreløbige vurdering: https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/5809-chlorpyrifos.pdf (danwatch.dk 2.8.2019).)

- De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. (- Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn.)

(Anm: De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. EU og fødevareministeren vil forbyde chlorpyrifos, og de største danske supermarkeder hilser forbud velkomment. Danskernes frugt og grønt skal være helt fri for det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos. (…) I juni afslørede Danwatch og en række internationale medier, at det farlige sprøjtemiddel findes i hver tredje importeret appelsin på trods af, at stoffet er ulovligt i Danmark. Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn. Fredag d. 2. august meddelte EUs Fødevareagentur, at chlorpyrifos ikke kan godkendes i EU, fordi det er farligt for særligt små børns hjerner. Læs hele undersøgelsen, Vi spiser et sprøjtemiddel, der er forbudt i Danmark. (danwatch.dk 7.8.2019).)

(Anm: Chlorpyrifos (CPS) is an organophosphate pesticide used on crops, animals, and buildings, and in other settings, to kill a number of pests, including insects and worms. It acts on the nervous systems of insects by inhibiting the acetylcholinesterase enzyme. First developed as a nerve gas in World War II[6] chlorpyrifos was introduced in 1965 by Dow Chemical Company. Chlorpyrifos is considered moderately hazardous to humans by the World Health Organization based on its acute toxicity.[7] Exposure surpassing recommended levels has been linked to neurological effects, persistent developmental disorders, and autoimmune disorders. Exposure during pregnancy may harm the mental development of children, and most home uses of chlorpyrifos were banned in the U.S. in 2001.[8] In agriculture, it is "one of the most widely used organophosphate insecticides" in the United States, and before being phased out for residential use it was one of the most used residential insecticides.[9] On March 29, 2017, EPA Administrator Scott Pruitt denied a petition to ban chlorpyrifos.[10] However, on August 9, 2018, the U.S. 9th Circuit Court of Appeals ordered the EPA to ban the sale of chlorpyrifos in the United States within 60 days[11], though this ruling was almost immediately appealed by Trump administration lawyers.[12]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Betegnelsen «organofosfater» (forkortes OP - fra engelsk «organophosphates») er et generelt navn på estere av fosforsyre. (…) Likevel så er betegnelsen i praksis benyttet for mange andre komponenter, inkludert tiofosfater av typen S=P(OR)3 og andre varianter der R-substituenten er erstattet med S eller F. Eksempelvis er klorpyrifosdiazinonpesticider med O=P-C eller til og med sarin (med strukturen O=P(OR)(F)(R)) svært ofte referert til som "organofosfater", selv om disse komponentene i større grad er bedre klassifisert som fosfortioater, tiofosfater, fosfonater, fosforyler eller andre mer spesifikke termer. Betegnelsen «organofosfor-forbindelser» (på engelsk: «organophosphorus compounds» hadde i slike tilfeller vært mer dekkende. (no.wikipedia.org).)

- Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. (- Nye områder skades av tråling.) (- I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret.) (- Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet.)

(Anm: Lis L. Jørgensen. Havforsker, Havforskningsinstituttet. Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold. (…) Økte belastninger I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series (MEPS) viser Havforskningsinstituttet at det for tiden pågår tre viktige endringer på bunnen av Barentshavet. Det fører til økt press på bunndyrene som tradisjonelt har holdt til der. (…) Nye områder skades av tråling Torsken er blant fiskeartene som har gått inn i nye områder i Barentshavet, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «grener» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene. I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret. En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen. Det gjelder både svamper, sjøpenner, koraller, medusahoder (slangestjerne), og sjøliljer – alle store arter som lett blir ødelagt under tråling. Et mangfoldig og rikt bunndyrssamfunn kan være oppvekststed med mange skjulesteder og god mattilgang for fisk. (aftenposten.no 16.1.2019).)

- Fersk rapport: Krabber sørover: - Kan ikke utryddes. (- Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø.)

(Anm: Fersk rapport: Krabber sørover: - Kan ikke utryddes. - Blir ikke overraska om de kommer til Trondheimsfjorden snart, sier forsker. KONGE PÅ BUNN: Kongekrabba vandrer stadig sørover på jakt etter mat. Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø. Kongekrabbene har vandret mye lenger sørover langs norskekysten enn tidligere antatt, viser en ny rapport fra Akvaplan-niva. Det var Fiskeribladet som først omtalte saken. Akvaplan-niva har kartlagt fangstutvikling og geografisk spredning i kongekrabbefiske fra oppstarten av kongekrabbefiske i 2000 til og med 2018. (…) - Ei hunnkrabbe bærer på mellom 250 000-500 000 egg og er ei veldig god mor, forteller Siikavuopio, og legger til at kongekrabba er følsom for vanntemperaturen: - Den ideelle temperaturen er tre grader. Men, den kan godt klare seg i vann som er både 8 og 12 grader. - Vil den etablere seg i store bestander lenger sør, tror du? - Jeg blir ikke overraska om vi vil se kongekrabbefiske i Trondheimsfjorden i vår levetid. - Kan den klare seg i Oslofjorden? - I prinsippet kan den leve i dype fjorder hvor vannet ikke blir mer enn omtrent 12 grader. Men, da er det litt usikkert om den vil klare å reprodusere seg. Mange har bitt seg merke i de høye prisene på kongekrabbekjøtt. Ofte ligger prisene på over 700 kroner kiloen. (dagbladet.no 10.6.2019).)

- Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. (– Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene?)

(Anm: Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. En rapport viser at 80 prosent av torskebestanden i Barentshavet kan forsvinne på grunn av at havene blir stadig surere. I nesten ti år har en forskningsgruppe sett på hvor stor sjanse torskelarver har for å overleve under forskjellige forsuringsnivåer. Konklusjonen et at hvis havet blir surere vil 80 prosent av torskebestanden forsvinne innen 2100, om 80 år. – Dette viser at klimaendringene ikke bare har konsekvenser for økosystemet, men også for en av Norges største næringer. Dette er det viktigste torskefiske i verden og det siste robuste vi har, sier Klima- og miljøvernminister, Ola Elvestuen (V) til NRK. Han mottok rapporten under den store konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. forskningsrapporten under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. – Hvis 80 prosent av fangsten forsvinner er det svært alvorlig. Rapporten viser igjen hvilke store endringen som kommer hvis vi ikke kutter utslippene nå, sier han. – Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene? – Det er mange områder vi må handle på. Det må kuttes i utslippene i Norge på en måte som også har betydning utenfor landets grenser, blant annet med å støtte oppunder overgangen til mer miljøvennlige alternativer. (nrk.no 22.1.2019).)

- Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. (- Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24).) (- Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner.)

(Anm: Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. Kjell Inge Røkke har tatt topplasseringen på listen over landets mest formuende med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, ifølge skattelistene. (…) Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24). Aker-eieren står i skattelistene oppført med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, mot 11,1 milliarder kroner i 2016, skriver Dagens Næringsliv. (…) Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. (- Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen.) (- Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag.)

(Anm: Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. Ændringer i laksens gener beviser, at store laks bliver mere ualmindelige. Forskernes opdagelse afkræfter desuden myten om, at evolution tager millioner af år. Forskere har fundet genetiske beviser for, at hanlaksen modnes tidligere og dermed bliver mindre. I en periode på over 40 år har de forsket i laks i den norsk-finske flod Tana for at undersøge, hvilke gener der bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden, og hvor stor den bliver. Tana er den største lakseflod i Norge. Forskerne er kommet frem til, at det er ét bestemt gen, som bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden. Forskerne har identificeret to former af det gen. Det ene sender signal til laksen om at modnes sent og i en større størrelse. Det andet gen gør, at den modnes tidligere og i en mindre størrelse. Jo senere laks modnes, jo større bliver de. »Vi ved fra tidligere studier, at den alder, hvor laksen modnes, stadig bliver lavere. Vi ville undersøge, om der også var bevis for det på et genetisk niveau, altså, om det var en evolutionær ændring,« siger forskeren Craig Primmer i en pressemeddelelse ifølge Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Han fortæller, at forskere længe har lagt mærke til, at laksen krymper, men at de ikke kunne være sikre på, om der var tale om evolution. Læs også: DNA og klimakapløb: Laksens gener forudsiger vindere og tabere (…) Dødeligheden i havet stiger Geir Bolstad, der forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), forklarer, at den vilde laks normalt opholder sig i havet i et til tre år, før den kønsmodnes og svømmer tilbage i floden for at gyde. (…) Har brug for flere svar »Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag. Der er sket noget vigtigt ude i havet, som gør, at det er blevet sværere at overleve, men vi ved ikke, hvad det er,« siger Geir Bolstad. Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen. »Om vi kan stoppe udviklingen eller ej, kommer an på, hvad årsagen er,« siger Geir Bolstad. (videnskab.dk 8.1.2019).)

- Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. (- Vannet som ble brunt.) (- Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre.)

(Anm: Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. Ikke om 50 år, eller 100. Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene. Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye. Vannet som ble brunt Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre. (…) (nrk.no 12.1.2019).)

(Anm: – Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig. Meteorolog John Smits er klimabekymret. (dagsavisen.no 16.1.2019).)

- Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. (Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar.)

(Anm: Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. Løsningen på klimakrisen er å endre samfunnet vårt så mye at menneskeheten aldri har sett maken, ifølge FNs klimapanel. Men hvordan? Her er tiltakene forskerne mener kan redde planeten. – De neste få årene er trolig de viktigste i hele vår historie, sa Debra Roberts i FNs klimapanel i forbindelse med offentliggjøringen av forrige klimarapport. Verden har blitt rundt 1 grad varmere de siste 100 årene, og vi er på vei mot mer enn 3 graders oppvarming, ifølge forskerne. Samtidig slipper vi fortsatt ut mer og mer drivhusgass i atmosfæren. Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar. (nrk.no 12.1.2019).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

-- Barn er ikke kunnskapsløse.

(Anm: Barn er ikke kunnskapsløse. En elleveåring vet at klimaendringene er vår største trussel, mens politikerne synes det er greit med en dragkamp om barnas fremtid. (nrk.no 24.1.2019).)

- Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. (- Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen.) (- Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten.) (- Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser.)

(Anm: Innlegg. Knut Anton Mork, professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI. Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen. Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten. Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser. Bildet viser oljeplattformer i Nordsjøen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Massetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. (- Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed.) (- Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle.) (- Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici.)

(Anm: Tom Oliver. Professor, Applied Ecology, University of ReadingMassetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed. Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle. Verdensnaturfonden WWF's Living Planet Report 2018, som blev publiceret 30. oktober, leverer videnskabelig evidens for, hvad naturen har forsøgt at fortælle os gentagne gange: Menneskelig aktivitet skubber de naturlige systemer, som understøtter livet på Jorden, til kanten. Rapporten afslører, at populationsstørrelsen er faldet med 60 procent blandt hvirveldyr - pattedyr, fisk, fugle, amfibier (padder) og krybdyr - mellem 1970 og 2014. Syd- og Centralamerika er særlig hårdt ramt; her er populationsfaldet på op til 89 procent.  (…) Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici Det har ført til forsøg på at kvantificere 'sikre grænseværdier' for nedgang i biodiversiteten, eller såkaldte planetære grænseværdier, som vi ikke må overskride, hvis vi ønsker at afværge et katastrofalt 'tipping point'. (videnskab.dk 5.11.2018).)

(Anm: Living Planet Report 2018 | WWF. (wwf.panda.org).)

- »Dyrerigets mest dødbringende sygdom nogensinde« truer verdens padder. En dødbringende svamp er skyld i markant nedgang i populationerne blandt mange arter af padder.

(Anm: »Dyrerigets mest dødbringende sygdom nogensinde« truer verdens padder. En dødbringende svamp er skyld i markant nedgang i populationerne blandt mange arter af padder. Verden over bliver padder ramt af den smitsomme sygdom chytridiomycosis. I de seneste 50 år har sygdommen forårsaget en nedgang i populationerne blandt mindst 501 arter af padder, der også kaldes amfibier, fordi de lever både på land og i vand. I visse tilfælde er bestanden nu mindsket med mere end 90 procent. 91 arter menes at være uddøde. Det er to svampe, Batrachochytrium salamandrivorans og Batrachochytrium dendrobatidis (også kaldet chytrid-svampen), som er årsag til sygdommen, der påvirker evnen til at regulere kroppens vand- og elektrolytniveau, hvilket til sidst medfører et hjertestop. Den sidstnævnte svamp findes på alle kontinenter og påvirker alle amfibie-typer. Ifølge forskningen, som er publiceret i tidsskriftet Science, går det hårdest ud over frøer og padder, der udgør 89 procent af alle amfibier. (...) (…) Påvist i Norge »Studiets resultat er egentlig ikke nyt, men det er den første, lidt mere omfattende dokumentation, vi har, fra hele verden,« siger Børre Kind Dervo, forsker ved Norsk institut for naturforskning, til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. (jyllands-posten.dk 14.4.2019).)

- Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor.

(Anm: Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor. (tv2.no 3.12.2018).)

(Anm: Viten og vilje – Når sædcella svikter. Viten og vilje. Steinar har ingen levende sædceller, og han har prøvd å få barn i flere år uten å lykkes. Stadig flere menn har dårlig sædkvalitet og vi vet ikke hvorfor. Men nå har en ny behandling gjort det mulig å vekke noen av sædcellene til nytt liv. Er det likevel håp for Steinar og menn med dårlig sæd? (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: Brystkreftmedisin gir håp for barnløse menn. Mange sliter med å få barn. Nå kan brystkreftmedisinen Tamoxifen være løsningen når menn har dårlig sædkvalitet. Den vanligste årsaken til at menn ikke kan få egne biologiske barn er liten produksjon av sædceller. I de siste 40 årene har sædkvaliteten hos menn i Vesten blitt mer enn halvert, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjer. (nrk.no 3.12.2018).)

- Gjentatte spontanaborter kan skyldes skadet sæd. Imperial College forskere finner at DNA-skade hos sæd kan være uoppdaget årsak. Sperm fra mennene i spontanabortgruppen hadde dobbelt så mye DNA-skade som de i kontrollgruppen ifølge Imperial College-forskere.

(Anm: Damaged sperm could be to blame for repeated miscarriages. Imperial College scientists find DNA damage in sperm could be undetected cause. The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, Imperial College scientists found. Men should undergo tests when couples suffer repeated miscarriages, according to researchers who say the health of the man’s sperm may sometimes be a factor. The focus is usually on the woman’s body when multiple pregnancies fail, with tests usually looking for immune system problems or infection. But a small government-funded study by scientists at Imperial College London suggests miscarriage could also be a result of male issues, particularly if they are not routinely tested. (…) The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, they found. The researchers, writing in the journal Clinical Chemistry, say this could be down to reactive oxygen species – molecules formed by cells in semen to protect sperm from bacteria and infection. In high enough concentrations, the molecules can cause significant damage to sperm cells. (independent.co.uk 4.1.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: SÆDKVALITETEN TIL VESTLIGE MENN STUPER: Steinar hadde nesten ingen sædceller: – Man kjenner seg litt mindre som mann. Dårligere sædkvalitet Men Steinar er ikke alene. Vestlige menns sædkvalitet har stupt dramatisk de siste tiårene. Mens den i 1973 i snitt lå på 99 millioner sædceller for hver milliliter sæd, er tallet nå halvparten så mye. – Vi vet jo ikke årsaken til det, men vi vet noen ting. Fedre er eldre enn før, alder kan ha en betydning. Ellers kan det være ting i miljøet eller andre ting vi ikke vet om som påvirker det, sier Siri Eldevik Håberg, som er forsker på Folkehelseinstituttet. Det gis allerede mye informasjon om prevensjon og hvordan man ikke skal bli gravid. Men nå mener forskerne det må komme mer informasjon om at det også kan bli vanskelig å få barn om man venter for lenge. – Det å planlegge det å få barn, altså planlegge fruktbarheten sin – det tror jeg er viktig å få nok informasjon om, og det får ikke unge folk i dag, sier Håberg. (tv2.no 4.12.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. (- Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til.)

(Anm: Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. LOS ANGELES (Nettavisen): Den britiske programlederen Sir David Attenborough var klar i sitt budskap da han talte på FNs klimatoppmøte i Polen mandag.  Attenborough uttalte at vi står overfor en global menneskeskapt katastrofe, skriver Guardian. - Det er den største trusselen på tusen år: Klimaendringer, sa 92-åringen til forsamlingen på klimakonferansen COP24. - Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til. (nettavisen.no 3.12.2018).)

- Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer.

(Anm: Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer. Et lille samfund af gnavere, der levede på en lille ø nær Papua New Guinea, er ikke repræsenteret på kloden mere. Det er nok de færreste, der kendte til eksistensen af de små gnavere, Bramble Cay melomys. Men nu har det lille rottelignende væsen fået den tvivlsomme ære af at blive det første pattedyr, der er blevet offer for konsekvenserne af menneskeskabte klimaændringer, skriver CNN. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Det mest skremmende dyret David Attenborough har møtt? Mennesket.

(Anm: Sir David Attenborough (91) har sett nok. Den britiske naturprogramlegenden, aktuell med «Den blå planeten II», fylles med håp av den norske sildebestanden, mindre av menneskeheten. Min kamp. – Jeg bruker ikke tiden min på å finne ut om jeg er optimistisk eller pessimistisk, sier den britiske naturprogramveteranen Sir David Attenborough. – Jeg er dypt bekymret for vår klode. Det er det jeg er. Og jeg tenker i alle fall ikke: Hvorfor skal jeg bry meg nå? Jeg gjør alt jeg kan, når jeg kan, for å hjelpe til i den kampen. (dn.no 13.12.2017).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? (- I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig.)

(Anm: Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? | Arild Hermstad, nasjonal talsperson, MDG. Vi vil føre en politikk der folk ønsker å få barn, og kan ha tid til å være sammen med dem, uten at vi raserer kloden de skal leve på. I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig. Hjem til jul - men mer tid med familien har en pris | Kristin Clemet Forbruk og velferd MDG mener at kravet om at vi må jobbe mer, for å kjøpe mer, for å kaste mer, er i ferd med å kjøre oss inn i en irreversibel miljøkatastrofe. For å sikre velferd for alle i fremtiden må forventningene til materielt forbruk justeres. Nedover. (aftenposten.no 20.12.2018).)

- Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien.

(Anm: Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien. - De har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. Dette får Høyres Aleksander Stokkebø, som er medlem av finanskomiteen, til å reagere. - Norge er verdens beste land å bo i. Skal det fortsette, må vi skape mer og ta vare på de jobbene vi har, samtidig som vi omstiller oss. NRK-serien Lykkeland forteller historien om «oljå», industrieventyret som ga Norge store inntekter og muligheter. Det virker som om MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. De forsyner seg med store beløp fra det norske oljefondet, men vil legge ned næringen som gir inntektene. De stemmer mot prosjektene og vil sette sluttstrek, sier Stokkebø til Nettavisen.  (nettavisen.no 5.12.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. (- Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm.)

(Anm: Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm. Damp og avgasser stiger opp fra et kullkraftverk i Peitz i den østlige delen av Tyskland. Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. (…) – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig, sa forskeren Drew Shindell til avisa The Guardian nylig. Shindell, som selv har deltatt i arbeidet med den nye rapporten, mener samfunnet må vurdere risiko på en helt ny måte hvis målet skal bli mer oppnåelig. – Vi er ikke i nærheten av det, slår han fast. (aftenposten.no 6.10.2018).)

- Hvorfor klimaendringer er et menneskerettighetsspørsmål.

(Anm: Why climate change is a human rights issue. Learn about the ways climate change is deeply altering how we live, where we live and the foods we eat — ultimately threatening some of our most basic human rights. (ed.ted.com).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig?

(Anm: Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig? | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter. Klimakrisen kan tvinge oss til å finne et alternativ til økonomisk vekst. Det vi trenger for å få grønn vekst, er at utslippene og veksten skiller lag. Veksten går opp, utslippene ned. Det har den gjort i flere rike land, men mye av årsaken er at vi har lagt ned fabrikker i rike land og flyttet dem til de fattige, skriver Bjørn Stærk. (aftenposten.no 1.3.20197).)

- Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. (- Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand.) (- Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat!)

(Anm: Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand. (…) – Amerikansk økonomi er uten sidestykke den heteste økonomien i verden akkurat nå! Avisen New York Times var raskt ute i sin direktesendte faktasjekk av talen med å påpeke at dette er feil, da de mener det er andre økonomier som er langt hetere om dagen. Les argumentene her. – Aldri sosialister Han kom også innom atomavtalen USA trakk seg fra forrige uke. Der var han ekstremt tydelig på hva som var årsaken: Russland. – De har brutt avtalen flere ganger, sa Trump, som også fyrte løs mot Venezuela og Maduro. Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat! (vg.no 6.2.2019).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. (- Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren.) (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. (- Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera.)

(Anm: KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. I stedet har de gjort den mer meningsløs enn noensinne. For halvannen måned siden kom FNs klimapanel med sin mest skremmende rapport så langt. De forklarte oss at verdens ledere må mobilisere alle krefter for å kutte klimagassutslippene raskt, om vi skal unngå katastrofal oppvarming av kloden. Er det noen som husker det? De dramatiske nyhetene satte en støkk i mange nordmenn, i alle fall i noen dager. Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera. (dagbladet.no 23.11.2018).)

- Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. (- Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet.)

(Anm: Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet. Ap: Ny viten krever ny politikk Espen Barth Eide, Aps klimapolitiske talsperson, ønsker seg brede klimaforlik fordi vi vet mer om både utfordringene og mulighetene til å møte dem. Konkret peker opposisjonen på disse tre forholdene som gir bakgrunn for nye forlik: - FNs klimapanel (IPCC) la nylig frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. - Møtet i polske Katowice med enighet om gjennomføringen av Parisavtalen. - Klimarisikoutvalget, som slo fast behovet for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av klimarisikoen. – Vi er åpne for forlik om en rekke sektorer og dermed til å bidra til reelle utslippskutt, sier Eide. Som eksempler nevner han konkret saker som utslippsregnskap, CO₂-fond for å hjelpe industrien over i en nullutslippstilværelse og tiltak for landbruket. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (- Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta».)

(Anm: Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (…) Denne uka fikk Cicero senter for klimaforskning tilslag på Norges største samfunnsvitenskapelige klimaforskningsprosjekt noensinne. Hvordan skal kuttene tas, og hvordan gjør vi det mest effektivt. Et stort tverrfaglig arbeid skal blant annet ta for seg jordbruk, skogbruk, samferdsel, industri, samspill mellom virkemidler i ulike land. Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta». Vi gratulerer Cicero og samarbeidspartnerne, og ønsker dem all mulig lykke med det viktige arbeidet. Frykter det er for seint å unngå skrekkscenarioet: -Det er en dødsdom (dagbladet.no 22.12.2018).)

- Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert.

(Anm: Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert. Resultatene er urovekkende. (…) Ifølge Store Norske Leksikon er 81 prosent av Grønland dekket av is året rundt. Forskere har i flere år meldt om at isen smelter urovekkende raskt - og nå kan det være for seint å gjøre noe med det, skriver New York Times. Innen to tiår kan den smeltende isen ha forårsaket en betydelig økning av havnivået. Det kommer fram i en forskningsrapport publisert mandag. (…) Akkurat nå er hypotesen at dersom jordas temperatur øker med to grader, kommer havnivået til å stige med drøyt 60 centimeter - og mellom 32 og 80 millioner mennesker kommer til å bli berørt. (…) – Kritis