U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. (- Hvad er rumfartens vigtigste opgaver?)

(Anm: Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. ANALYSE: Rejser til Månen og Mars kommer i anden række. Rumfarten skal først og fremmest bruges til at passe på vores egen klode, mener læserne. (…) Og selvom undersøgelsen ikke er repræsentativ, er svarene stadig yderst interessante. (…) Læsernes top 5: Hvad er rumfartens vigtigste opgaver? Videnskab.dk's læsere blev bedt om at rangere rumfartens opgaver som enten høj, mellem eller lav prioritet. Her er de fem mål for rumfarten, flest læsere (angivet i %) har som høj prioritet: 1) Måling og overvågning af Jordens klima (71%) 2) Udføre grundforskning om, hvordan lange rumrejser påvirker mennesket (54%) 2) Lede efter råstoffer i rummet for at opbygge en rumbaseret industri (54%) 3) Udføre grundforskning om Solsystemet og universet (51%) 4) Overvåge asteroider og kometer, der kan ramme Jorden (49%) 5) Sende astronauter til Mars (39%)  (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Timelapse video showing orbit from northwest coast of United States to central South America at night. The overview effect is a cognitive shift in awareness reported by some astronauts during spaceflight, often while viewing the Earth from orbit or from the lunar surface.[1][2][3][4][5][6]  (en.wikipedia.org).)

- Frykter Elon Musks satellittskjold skal ødelegge nattehimmelen.

(Anm: Frykter Elon Musks satellittskjold skal ødelegge nattehimmelen. SpaceX skal sende 12.000 satellitter i bane rundt jorda for å gi alle internett, men astronomer frykter lyset fra satellittene vil ødelegge utsikten mot verdensrommet. Fredag ble de 60 første satellittene skutt opp, og på sikt skal 12.000 etter planen kretse rundt jorda og gi hele verdens befolkning høyhastighets internettilgang. Innen ti år skal Starlink-prosjektet være fullført, fordelt på tre skjold i forskjellige høyder. (nrk.no 30.5.2019).)

- Der er en risiko på 1 ud af 7.299 for, at Jorden bliver ramt af denne asteroide i september.

(Anm: Der er en risiko på 1 ud af 7.299 for, at Jorden bliver ramt af denne asteroide i september. (…) Asteroiden forventes at drive forbi Jorden 9. september 2019, og den er ifølge LiveScience højt på Det Europæiske Rumagenturs (ESA) liste over rumobjekter, der kan kollidere med Jorden. Listen, der ligger frit tilgængeligt på nettet, blev senest blev opdateret i dag (11. juni 2019), og den har listet ‘2006 QV89’ som nummer 4 på en liste af 869 objekter, der kan ramme Jorden. (…)  Ifølge ESA’s målinger vil ‘2006 QV89’-asteroiden er det klart mest sandsynlige scenarie, at asteroiden suser forbi Jorden i sikker afstand på omtrent 6.7 millioner kilometer. Månen er cirka 384.400 kilometer væk. Men der er altså stadig en risiko på 1 ud af 7.299 eller omtrent 0,01 procent for, at asteroiden vil ramme Jorden. LÆS OGSÅ: NASA simulerer: Hvad gør vi, hvis en kæmpe asteroide har kurs mod Jorden? LÆS OGSÅ: Fredag 13. april 2029: Kæmpe asteroide suser tæt forbi Jorden om 10 år (videnskab.dk 12.6.2019).)

(Anm: Risk Page (neo.ssa.esa.int).)

- Bare en tredjedel av verdens lengste elver flyter fritt. Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene. (– Planetens livsnerve) (- Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over.)

(Anm: Bare en tredjedel av verdens lengste elver flyter fritt. Færre og færre elver får flyte uforstyrra, og forskere advarer om at vi ikke har kontroll på konsekvensene. (…) Problemet er bare at vi ikke har oversikt over konsekvensene av alle inngrepene vi har gjort. (…) – Planetens livsnerve Ei internasjonal forskergruppe har, blant annet ved hjelp av satellittbilder, granska tolv millioner kilometer med elv verden over. De fant følgende: - Av verdens 246 elver over 1000 kilometer, er det 90 som kan sies å flyte fritt. - Av de 90 som flyter fritt er det bare 21 som får flyte helt uforstyrra fra kilde til hav. - De fleste frittflytende, lange elvene ligger i Amazonas, Arktis og Kongo. - I Europa er bare 3 av 22 lange elver frittflytende. Vanligvis er det først og fremst demninger som tas med i betraktninga når man skal vurdere i hvor stor grad en elv flyter fritt. Her har forskerne også sett på påvirkninga fra diker, og vannavledning i forbindelse med jordbruk, kraftproduksjon og oppsamling av drikkevann. (nrk.no 13.5.2019).)

- Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie

(Anm: Fylt av farlige mengder antibiotika. Verdens elver inneholder farlige mengder antibiotika, ifølge en ny studie. NEW YORK (Dagbladet): - Det er ganske skummelt og deprimerende. (- Forskerne bak studien beskriver situasjonen som et «globalt problem».) (- En rapport fra verdensorganisasjonen anslår at situasjonen kan kreve 10 millioner menneskeliv innen 2050. - Det kommer til å være en enorm utfordring å løse dette problemet. Det vil kreve investering i infrastruktur for avfall og kloakkutslipp, strengere reguleringer og opprydning av områdene som allerede er forurenset, sier Boxall. (dagbladet.no 28.5.2019).)

- Spionsatellitter viser at smeltingen av isbreene i Himalaya er doblet siden 2000.

(Anm: Himalayan glacier melting doubled since 2000, spy satellites show. Ice losses indicate ‘devastating’ future for region and 1 billion people who depend on it for water. Joshua Maurer, from Columbia University’s Lamont-Doherty Earth observatory, who led the new research, said: “This is the clearest picture yet of how fast Himalayan glaciers are melting since 1975, and why.” The research is published in the journal Science Advances. (theguardian.com 20.6.2019).)

(Anm: Acceleration of ice loss across the Himalayas over the past 40 years. Science Advances 2019;5(6):eaav7266 (19 Jun 2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her.

(Anm: Mattilsynet advarer om miljøgift i abbor, ørret og gjedde: - Helseskadelig å spise fisken her. Fisk i landets femte største innsjø inneholder svært høye nivåer av et stoff som kan gi flere helseskader. Bakgrunnen for advarselen er at undersøkelser viser at det er så høye verdier av stoffet PFOS i fiskeartene, at det kan gi økt risiko for helseskade, skriver Miljødirektoratet. - Spiser gift - I Tyrifjorden, og elvene rundt, er det mange som har glede av å drive både sportsfiske, fiske egen middag og fiske til konsum. Slik har det vært i mange år. Nå tror jeg imidlertid at mange vil avstå fra å ta med fisken hjem. Jeg tror også at de som har fisk fra Tyrifjorden i fryseren, vil tenke seg om før den settes på matbordet nå - også om de skal gi den til bikkja, sier prosjektleder for Ringerikes Sportsfiskere, Else Ravneberg. (dagbladet.no 29.5.2019).)

- Mattilsynet: Helseskadelig å spise fisken, men trygt å drikke vannet.

(Anm: Mattilsynet: Helseskadelig å spise fisken, men trygt å drikke vannet. Et gjennomsnittlig inntak av vann, kaffe, te og saft vil ikke føre til en for høy eksponering av miljøgiften som er påvist i fisk i Tyrifjorden. (dagbladet.no 2.6.2019).)

- Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand.

(Anm: Daniela M. Pampanin og Magne O. Sydnes, Daniela M. Pampanin, førsteamanuensis i økotoksikologi og Magne O. Sydnes, professor i organisk kjemi, begge ved Universitetet i Stavanger. Problematikken med plastikk i havet har fått velfortjent stor oppmerksomhet, men godt skjult for folk flest er alle kjemikaliene som vi omgås til daglig som også har sin endestasjon i havet, som her ved Phi Phi-øyene i Thailand. (dn.no 21.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Røye, ørret og sik kan være borte fra innsjøene om temperaturen stiger.

(Anm: Røye, ørret og sik kan være borte fra innsjøene om temperaturen stiger. I fremtiden kan nordmenn måtte klare seg uten flere kaldtvannsfisker hvis temperaturen i innsjøene fortsetter å stige. – Arter som røye og andre ferskvannsfisker risikerer å forsvinne. Det er svært alvorlig, sier forsker Danny Chun Pong Lau, ved Institusjon for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet. Rapporten fra universitetet slår alarm om hva som vil skje med arktiske innsjøer, elver og tilhørende våtmarker dersom temperaturen stiger. Det skriver også forskning.no i denne saken. Røye trives i kaldt vann og kalles derfor ofte «den nordlige landsdels fisk». I Sør-Norge skal en del røyebestander ha blitt utryddet eller skadet på grunn av forsuring. (nrk.no 2.6.2019).)

- Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp. (– Dere avvikler lauget uten å ha funnet årsaken til kollapsen i bestanden? – Ja, dessverre. Vi antok nok opprinnelig at lakselus var hovedskurken, men forskningen har vist at store mengder smolt på vei til havet faktisk dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning.)

(Anm: Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp. Staten og oppdrettsnæringen har brukt over 200 millioner kroner på å redde den sagnomsuste Vossolaksen. Nå gir de opp. (…) – Vi avvikler nå lauget etter å ha bidratt med til sammen nær 25 millioner kroner siden 2008, hvorav snaut ti millioner har kommet direkte fra oppdretterne. Til sammen snakker vi om en redningsaksjon som så langt har kostet over 200 millioner kroner, i all hovedsak finansiert av det offentlige gjennom Miljødirektoratet, sier han. – Dere avvikler lauget uten å ha funnet årsaken til kollapsen i bestanden? – Ja, dessverre. Vi antok nok opprinnelig at lakselus var hovedskurken, men forskningen har vist at store mengder smolt på vei til havet faktisk dør i selve vassdraget og i de indre fjordområdene før lakselus har en påvirkning. Det er blant annet dokumentert betydelig dødelighet i Evangervatnet ved utløpet fra kraftverket. Så utfordringen ligger i selve elvefasen uten at vi har klart å definere eksakt hva det er, sier han. (tv2.no 28.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- På dette bergenstaket bur over 300 urbane måker. (- Mindre mat langs kysten Og tilgang på mat er nok eit nøkkelord for å forklare kvifor svært mange måker er blitt urbane. Og kanskje også kvifor fleire måkeartar er raudlista.)

(Anm: På dette bergenstaket bur over 300 urbane måker. NYGÅRDSHØYDEN (NRK): Eitt av landets største bygg er blitt eit viktig hekkeområde for sildemåkene. Men det uroar ornitologar at måkene flyktar frå kysten og inn til byane. No er det truleg også eitt av Vestlandets største fuglefjell. Over 70 måkepar hekkar her. Med to-tre ungar i kvart reir blir det over 300 måkar på det store taket i Bergen sentrum. – Det er sildemåker og fiskemåker på mange tak i Bergen. På taket av Realfagbygget er det flest sildemåker. Det er nok utsikta som lokkar flest hit. Her har dei god oversikt når dei leitar etter mat, seier Breistøl. Det var universitetsavisa På Høyden som skreiv om det populære måketaket først. (…) Mindre mat langs kysten Og tilgang på mat er nok eit nøkkelord for å forklare kvifor svært mange måker er blitt urbane. Og kanskje også kvifor fleire måkeartar er raudlista. Breistøl forklarar at fiskeetande kval som vågekvalen også har forsvunne frå kysten vår. I tillegg utgjer minken ein stor fare for måkene. Minken et både egg og fugleungar. På bergenstaka er det verre for firbeinte å komme seg opp. (nrk.no 21.6.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer bremser Golfstrømmen – men i nord øker farten. Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. (– Det er overraskende at samtidig som havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren svekkes, så styrkes sirkulasjonen i Norskehavet.)

(Anm: Klimaendringer bremser Golfstrømmen – men i nord øker farten. Strømmene i havet endrer seg som følge av klimaendringer. Måten det skjer på overrasker forskerne. – Det er overraskende at samtidig som havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren svekkes, så styrkes sirkulasjonen i Norskehavet. Det forteller Marius Årthun. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, og står bak en ny studie. Den er publisert i en internasjonal journal for forskning, og her kommer interessante funn fram. Blant annet hvordan klimaendringer kan bremse den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Som Golfstrømmen er en del av. – Den vil trolig bremse med cirka 25 prosent ved 26 grader nord. Det er på breddegrad med Kanariøyene, forteller forskerkollega og professor Lars H. Smedsrud. Det interessante er at bremsingen av strømmene ved sørligere breddegrader skjer samtidig som farten øker her oppe hos oss. – Det blir kraftigere transport av vann og varme opp til de nordiske hav, sier Smedsrud. (nrk.no 1.6.2019).)

- Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. (– Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene.)

(Anm: Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. – Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene. Globale utslipp økte i fjor til et nytt rekordnivå, og dagens klimatiltak er langt fra nok til å få verden på rett kurs, viser en klimarapport fra Equinor. (tu.no 6.6.2019).)

- Vi må mobilisere for klimasituasjonen som vi gjør i krigstid. Hvor er klimatministeren?

(Anm: Opinion Climate change. Ian Dunlop and David Spratt. We must mobilise for the climate emergency like we do in wartime. Where is the climate minister? Unfortunately, much scientific knowledge produced for climate policymaking is conservative and reticent. (…) • Ian Dunlop was formerly an international oil, gas and coal industry executive, chair of the Australian Coal Association and CEO of the Australian Institute of Company Directors. He is a senior member of the advisory board of Breakthrough National Centre for Climate Restoration. David Spratt is Research Director of Breakthrough. They are co-authors of “What Lies Beneath: the understatement of existential climate risk” (Breakthrough, 2018) (theguardian.com 3.6.2019).)

- Greta spør hvorfor vi skal lære oss fakta, når de viktigste faktaene åpenbart ikke betyr noe for samfunnet. Greta sier at vi, generasjonen før henne, er i ferd med å stjele deres framtid. (- Det var en svært engasjert Gunhild Stordalen som benyttet åpningstalen til å hylle Greta Tunberg, den svenske jenta som har satt i gang skolestreiker over hele verden.)

(Anm: - Syk eller ei, jeg skal stå på scenen. Gunhild Stordalen åpner EAT-konferansen i Stockholm. (…) Dagen i forveien hadde hun på sin egen Instagram-konto skrevet at på tross av sykdom, ville hun stå på scenen i dag. Og det var en svært engasjert Gunhild Stordalen som benyttet åpningstalen til å hylle Greta Tunberg, den svenske jenta som har satt i gang skolestreiker over hele verden. - Greta spør hvorfor vi skal lære oss fakta, når de viktigste faktaene åpenbart ikke betyr noe for samfunnet. Greta sier at vi, generasjonen før henne, er i ferd med å stjele deres framtid. Hun trekker også fram norske Hurtigruten og Umoe-kjeden som eksempler på selskaper som tar bærekraftige grep. (dagbladet.no 12.6.2019).)

- Rapport med skrekkscenarie: – Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer.

(Anm: Rapport med skrekkscenarie: – Menneskeheten kan bukke under som følge av klimaendringer. Vi må ruste oss mot verst tenkelig resultat av klimaendringene- at det kun er 30 år til total samfunnskollaps, mener forfatterne av en ny rapport: – Beregningene til FNs Klimapanel er alt for konservative. (sol.no 9.6.2019).)

- Nå får du mer stråling når du flyr – og verre blir det.

(Anm: Nå får du mer stråling når du flyr – og verre blir det. Mengden stråling flypassasjerer får øker nå hurtig. Forskerne tror vi ennå ikke har sett toppen. De varsler om at passasjerene neste år kan få den kraftigste strålingen siden moderne luftfart begynte. (…) Spaceweather.com har instrumenter i mange fly. I en rapport fra 25. april kommer det fram at passasjerene på Southwest Arlines 1410 fra Chicago ble utsatt for 60 ganger så mye stråling som folk på bakken. (nrk.no 27.3.2019).)

- Flystriber kan opvarme planeten langt mere end flyenes CO2-udledning. (- Ud over CO2 danner fly også flystriber og bidrager til dannelsen af skyer, der øger den globale opvarmning.)

(Anm: Flystriber kan opvarme planeten langt mere end flyenes CO2-udledning. Ud over CO2 danner fly også flystriber og bidrager til dannelsen af skyer, der øger den globale opvarmning. Når et fly fyrer brændstof af i atmosfæren, danner forbrændingen både flystriber og skyer, der på kort sigt bidrager mere til den globale opvarmning, end CO2 fra flyene gør. Og effekterne vil betyde endnu mere i fremtiden, hvor den opvarmende virkning fra flystriber og skydannelse forventes at tredobles frem mod 2050 på grund af væksten i lufttrafik. Det viser et helt nyt og ikke-publiceret studie fra det anerkendte institut for atmosfærisk fysik i Tysklands center for luft- og rumfart, som endnu er under peer review. Keith Shine er en anerkendt forsker inden for flytrafikkens påvirkning af klimaet og finder resultaterne opsigtsvækkende. »Hvis flytrafikken fortsætter som nu, vil klimaeffekten fra flyskabt skydannelse fortsætte lige så længe, flyene flyver. Og hvis flytrafikken fortsætter med at vokse, bliver det værre,« skriver professor Keith Shine fra University of Reading i en e-mail til Ingeniøren. (ing.dk 24.5.2019).)

- FN-rapport: - Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip.

(Anm: FN-rapport: - Klesindustrien større klimaversting enn fly og skip. Produksjonen av klær og sko står for 8 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser. Midt oppe i debatten om miljøeffekten av elbil, peker en fersk rapport på en klimaversting som sammenlignet med bil- og flytrafikken har fått lite oppmerksomhet. Ifølge UNCTAD (UN Conference on Trade and Development) slipper klesindustrien ut et større drivhusgass-volum enn all flytrafikk og sjøfart i verden. FN-organet støtter seg på Quantis' omfattende analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien, som viser at denne industrien står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Rapporten viser følgende: Per innbygger tilsvarer utslippene 442 kg CO2-ekvivalenter (2016) - men det er det globale snittet, i Europa er tallet tre ganger høyere. En nordmanns årlige klesforbruk tilsvarer da om lag 12.000 km i fly, eller 7000 km bilkjøring, ifølge Quantis-rapporten. I tillegg forbruker klesindustrien 23.900 liter vann per innbygger - som blir om lag 150 bad. (nettavisen.no 24.4.2019).)

- Finansavisen: Her er næringslivets best kledde. Gunhild Stordalen og sjefen for en kriserammet bilbedrift stikker av med toppplassene. (- Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner, sier jurymedlem.) (- Et must.) (- En slik kåring er viktig for å vise at luksus, interesse for design og hvordan man kler seg ikke bare er en hobby, men har ringvirkninger i milliardklassen. )

(Anm: Finansavisen: Her er næringslivets best kledde. Gunhild Stordalen og sjefen for en kriserammet bilbedrift stikker av med toppplassene. - Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner, sier jurymedlem. (…) - Et must. David S. Nedal, som er med i juryen, mener at en slik kåring er viktig for å vise at luksus, interesse for design og hvordan man kler seg ikke bare er en hobby, men har ringvirkninger i milliardklassen. - Alle på denne listen har fått "oljenisselua" godt opp av øynene. For disse individene er det et must og kle seg korrekt for å bli respektert nasjonalt og internasjonalt. Det må bli slutt på å riste på hodet av en dress eller drakt til 60.000 kroner og en Jaeger LeCoultre klokke til 150.000kr, sier Nedal i en kommentar til Nettavisen. - Skal du være en leder for idag og for morgendagen er det bare å legge ambisjonene på hylla om du møter opp med gamle, slitte og billige utilpassede klær. (nettavisen.no 7.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. (- Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann.)

(Anm: FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. Nordmenn kaster tonnevis av klær som aldri har vært i bruk. Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann. (…) FN-organet støtter seg på Quantis' analyse av miljøkonsekvenser av tekstilindustrien, som viser at denne industrien står for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Det hjelper lite å kjøpe klær produsert av økologisk bomull, så lenge energien som går med til å produsere dem kommer fra kullkraft, ifølge SVT Nyheter, som omtaler rapporten. (aftenposten.no 1.6.2019).)

- Ut av plasthelvetet. Trodde du plastsugerør var ille? Da bør du ta en titt i klesskapet ditt. (- Plast alt sammen.)

(Anm: Ut av plasthelvetet. Trodde du plastsugerør var ille? Da bør du ta en titt i klesskapet ditt. Det må bli forbudt å selge de mest dryssende og lettslitte plastplaggene. Vi trenger en miljømerkeordning for klær, skriver kronikkforfatteren. (…) Sjekk merkelappen på skjorta, buksa, jakka eller skoene dine. Står det polyester? Da er det plast. Polyamid eller nylon? Plast. Gore-Tex? Plast. Akryl, polypropen, vinyl, aramid, PVC, spandex, lycra, mikrofiber, sympatex, windstopper, scotchgard, aquaguard, exceltech, polartec, tactel, teflon, thinsulate, cordura, elastan? Plast alt sammen. (aftenposten.no 11.6.2019).)

- Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år.

(Anm: Metastudie: Vi spiser og puster inn 100.000 plastpartikler hvert år. (…(…) Verdens forbruk av plast har eksplodert på 20 år. I dag produseres det årlig 325 millioner tonn på verdensbasis. Av dette glir 8–13 millioner tonn ut i verdenshavene – fylt med sin cocktail av miljøgifter, ført omkring av havstrømmene. – For å si det rett ut, som den finnmarkingen jeg er: Vi driter i vårt eget matfat, og vi aner ikke konsekvensene. Hverken på kort eller lang sikt, sa professor Geir Wing Gabrielsen, en av landets fremste forskere på miljøgifter i Arktis, til DN Magasinet i fjor. Nå viser den første metastudien for å anslå menneskelig inntak av plastforurensning at et gjennomsnittsmenneske årlig spiser minst 50.000 partikler av mikroplast og puster inn like mange, skriver The Guardian. (dn.no 11.6.2019).)

- 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt.

(Anm: 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt. Det er ifølge ny forskning slået fast med en statistisk ‘guldstandard’. De menneskeskabte klimaforandringer bliver fra tid til anden mødt med tvivl og skepsis: For klimaet har jo altid ændret sig? Men ifølge et nyt internationalt studie, der netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature Climate Change, bør den sidste tvivl være udryddet nu. »Studiet er interessant, fordi det slår fast, at vi nu er der, hvor det med statistisk sandsynlighed kan siges, at klimaforandringer er menneskeskabte. Nu er vi meget, meget tæt på noget, der er meget, meget overbevisende. Det statistiske grundlag er meget stærkt,« fortæller Sebastian Mernild, som er professor i klimaforandringer og administrerende direktør for Nansen Center Bergen, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Celebrating the anniversary of three key events in climate change science. Nature Climate Change 2019;9:180–182 (Published: 25 February 2019).)

- Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet.

(Anm: Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet (faktisk.no 27.3.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Mennesker dreper for denne soppen. (- De siste åra har innhøstingen av trøflene, som foregår i perioden september til desember, vært uforutsigbare og krevende på grunn av klimaendringene.)

(Anm: Mennesker dreper for denne soppen. Jakten på den dyrebare soppen har ført til sabotasjer, tyveri, bedrageri, kidnappinger og drap. Selv IS er involvert. (…) I sin nye bok «The Truffle Underground: A Tale of Mystery, Mayhem, and Manipulation in the Shadowy Market of the World’s Most Expensive Fungus» dykker han ned i trøffelindustriens mørke verden. En verden preget av sterk konkurranse og mye og alvorlig kriminalitet. De siste åra har innhøstingen av trøflene, som foregår i perioden september til desember, vært uforutsigbare og krevende på grunn av klimaendringene. (…) Det finnes hundrevis av forskjellige trøffelarter, men hvite trøfler og svarte trøfler regnes som de aller beste og mest eksklusive. Forfatteren antar at det europeiske trøffelmarkedet alene har en verdi på 330 millioner amerikanske dollar. Hvit trøffel fra Piemonte i Italia regnes som trøffel i verdensklasse. I fjor betalte en auksjonsvinner 810 000 kroner for en helt spesiell variant på 850 gram. Kiloprisen for hvit trøffel er på svimlende 57 000 kroner. (dagbladet.no 9.6.2019).)

- Greta Thunberg får Amnesty-pris.

(Anm: Greta Thunberg får Amnesty-pris. Klimaaktivisten Greta Thunberg og skoleelevenes protestbevegelse er tildelt Amnestys samvittighetspris for sin kamp for menneskerettigheter. (aftenposten.no 7.6.2019).)

- KOMMENTAR: Klimaendringer. Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg?

(Anm: KOMMENTAR: Klimaendringer. Bompengeprotester og hat i sosiale medier. Er det håp for Norge etter Greta Thunberg? Mens en 16 år gammel jente setter søkelyset på verdens problemer, forsvinner framtidsperspektivene i den nyeste krangelen om den neste veibommen i Norge. Første gang Teknisk Ukeblad for alvor dekker klimaendringene, er i en artikkel 27. februar 1978. J. O. From skriver flere sider om hvordan drivhuseffekten fungerer og konsekvensene av høye utslipp av karbonbioksid. (tu.no 1.6.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. (– Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene.)

(Anm: Klimarapport fra Equinor: – En bærekraftig fremtid blir stadig verre å få til. – Tiden går uten at vi ser reduksjoner i de globale CO2-utslippene. Globale utslipp økte i fjor til et nytt rekordnivå, og dagens klimatiltak er langt fra nok til å få verden på rett kurs, viser en klimarapport fra Equinor. (tu.no 6.6.2019).)

- Mennesker har kjørt jordens klima av sporet på bare 160 år. Her er hvordan.

(Anm: Humans have derailed the Earth's climate in just 160 years. Here's how. Climate change might be the most urgent issue of our day, both politically and in terms of life on Earth. There is mounting awareness that the global climate is a matter for public action. For 11,500 years, atmospheric carbon dioxide (CO2) concentrations hovered around 280 ppm (the preindustrial “normal”), with an average surface temperature around 15°C. Since the Industrial Revolution, this level has been rising continuously, reaching 410 ppm in 2018. The geosciences, with their focus on timescales up to billions of years, are uniquely equipped to make extremely clear how abruptly industrial societies have changed and are changing the Earth’s climate. (weforum.com 27.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Sol og vind vil ikke kunne redde miljøet alene. (- Sol, vind og batterier vil ikke klare å begrense global oppvarming tilstrekkelig.) (- Og ved hjelp av batterier, kan andelen komme opp i 80 prosent i mange land, men å komme lenger er vanskelig.)

(Anm: Ny rapport: Sol og vind vil ikke kunne redde miljøet alene. Sol, vind og batterier vil ikke klare å begrense global oppvarming tilstrekkelig. Til det trengs en helt ny fornybarkilde, mener analysebyrå. Frem til 2030 vil kraft fra sol, vind og batterier rulles ut i den fart som må til for å begrense global oppvarming til to grader eller mindre. Men fra 2030 blir det verre. – Kombinasjonen av sol, vind kan ta oss lengre i å erstatte fossil kraft enn vi antok før. Og ved hjelp av batterier, kan andelen komme opp i 80 prosent i mange land, men å komme lenger er vanskelig. Årsaken er særlig at batterier ikke kan dekke opp for lengre temperaturfall om vinteren, sier Seb Henbest, som har ledet arbeidet med analysen. (dn.no 18.6.2019).)

- Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? (- Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning.) (- Den årlige gennemsnitlige solindstråling i Sahara udgør mellem 2.000 and 3.000 kilowatt timer (kWh) per kvadratmeter, ifølge NASA.)

(Anm: Amin Al-Habaibeh, professor, Intelligent Engineering Systems, Nottingham Trent University. Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning. Hver gang jeg er i Sahara-ørkenen, slår det mig, hvor solrig og varm ørkenen er, og hvor få skyer man ser på himlen over området. (…) Tallene er imponerende: Hvis Sahara var et land, ville det med sine 8,5 millioner kvadratkilometer være det femte største i verden. (videnskab.dk 11.5.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. (- Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard.)

(Anm: Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard. Statkraft er blant aktørene som har kastet seg inn i debatten om Svalbards energifremtid. Konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen har tidligere uttalt til TU at sol, vind og hydrogen vil være den beste løsningen. (tu.no 22.11.2018).)

- DEBATT: Fra naturgass til hydrogen. Hydrogen av naturgass kan sikre Europa ren energi og Norge inntekter. (- Ved å forvandle naturgass til utslippsfritt hydrogen, kan vi tilby svære mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge.)

(Anm: Nils A. Røkke, direktør for bærekraft ved Sintef. DEBATT: Fra naturgass til hydrogen. Hydrogen av naturgass kan sikre Europa ren energi og Norge inntekter. Når EU nå vil gjøre sin energisektor karbonfri innen 2050, har vi en historisk sjanse. Ved å forvandle naturgass til utslippsfritt hydrogen, kan vi tilby svære mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge. (…) Alt dette utgjør en viktig grunn til at Norge trenger det planlagte – og nå truede – fullskalaprosjektet for CO2-håndtering (CCS). (…) Gasspedal for alt bærekraftig hydrogen. Bærekraftig fremstilt hydrogen vil gi utslippsfrie løsninger over et spekter som spenner fra tungtransport til produksjon av «balansekraft» når skyer og stille vær krymper sol- og vindkraftproduksjon. Nettopp hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering kan bli gasspedalen for all bærekraftig produksjon av hydrogen i stor skala. (tu.no 27.5.2019).)

- Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi.

(Anm: Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi. Vil snu opp ned på bruken av slik energi. En av tidenes største utfordringer – hvordan man lagrer energien fra vindmøller og solceller – skal løses med unik dansk teknologi, skriver danske Energiwatch. (…) – Kan få høy effektivitetsgrad Prinsippet bak et svinghjul er at en tung sylinder holdes svevende i beholdere med vakuum ved hjelp av et magnetfelt. Ved å tilføre kraft for eksempel fra en vindmølle dyttes svinghjulet i gang. Så lenge hjulet roterer holder det på den energien som først satte det i gang. Bevegelsesenergien kan deretter omsettes til for eksempel elektrisk energi når det er bruk for det, og på den måten lagre energi. (dn.no 3.11.2017).)

- Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt.

(Anm: Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt. En tysk oppfinnelse kan lagre store mengder overskuddsenergi fra vindparker eller solanlegg i containere på havbunnen. Fornybar energi har den ulempen at strømproduksjonen nødvendigvis vil variere med sol eller vind. Derfor trengs det et mellomlager der overskuddsstrøm kan lagres og igjen aktiveres når det er behov. (tu.no 20.6.2019).)

- Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. (- Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende.)

(Anm: Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. Element One skal være på vingene innen 2025. (…) Siste nullutslippsfly på radaren kommer fra selskapet HES Energy Systems, som har avduket det hydrogendrevne flyet Element One. Element One vil definitivt skille seg ut i luften. Element One skal være det første hydrogenflyet som kan gjøre regionale flyvninger. Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende. I gassform er rekkevidden begrenset til 500 km. (side3.no 15.10.2018).)

- Har knekt koden for hydrogen-energi.

(Anm: Har knekt koden for hydrogen-energi. (…) Ammoniakk er løsningen for transport av høyeksplosivt hydrogen. (…) - Vi er de første som produserer ren hydrogen fra ammoniakk, sier han til australske ABC News. (…) - Vi har effektivt omgjort Haber-Bosch prosessen (som blir brukt til å transformere hydrogen til ammoniakk) sier Michael Dolan som er ledende forsker ved CSIRO til Renew economy. (nettavisen.no 8.8.2018).)

- Drivstoffgjennombrudd i Queensland kan fyre opp et stort nytt eksportmarked. (- Det er første gang hydrogenbiler har blitt drevet med et drivstoff utvunnet fra ammoniakk. Både Toyota og Hyundai har investert millioner av dollar i hydrogendrevne biler.)

(Anm: Hydrogen fuel breakthrough in Queensland could fire up massive new export market. Key points: Australian fuel could soon be in high demand for hydrogen-powered cars across Asia It's the first time hydrogen cars have been powered with a fuel derived from ammonia - Both Toyota and Hyundai have invested millions of dollars into hydrogen-powered cars CSIRO principal research scientist Michael Dolan said it was a very exciting day for a project that has (abc.net.au 8.8.2018).)

(Anm: Hydrogenbilen Toyota Mirai. Vi har kjørt gjennom Tyskland på hydrogenkraft. Toyota har jobbet med brenselcelle-biler i 25 år. (tu.no 18.6.2017).)

- Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst.

(Anm: Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst. Antallet fyllestasjoner er det verre med. (…) I 2025 er målet at samtlige biler som selges i Norge skal være nullutslippsbiler. Men det er ikke sikkert alle bør drasse rundt på flere hundre kilo tunge batteripakker for å komme seg utslippsfritt rundt. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt.

(Anm: Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt. Oppsiktsvekkende nyhet fra dekkgiganten. (dn.no 19.6.2017).)

(Anm: 3D-printet hjul til bilen. Michelin mener de kan ha funnet opp hjulet på nytt. Miljøvennlig og uten fare for punktering. Tidligere har konkurrenten Bridgestone hevdet at de har greid å komme opp med et luftløst sykkeldekk, som skal fungere i praksis. (dinside.no 16.9.2017).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988.) (- 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode.)

(Anm: Morten Fibieger Byskov. Postdoc, International politik, University of Warwick Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. KOMMENTAR: Kan og bør det virkelig være den enkeltes ansvar at begrænse den globale opvarmning? Når få selskaber og lande står for den største del af de globale globale drivhusgasudledninger, hvorfor tillader vi så magthaverne at bebrejde den enkelte for deres forbrugsmønstre? (…) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af ​​de globale industrielle udledninger i den samme periode. Alligevel fokuseres der uproportionelt på den enkeltes klimaindsats og ansvar. Hvad kan vi gøre ved den denne bias? (…) En hurtig internetsøgning leverer et væld af tip og gode råd til, hvordan vi hver især kan ændre vores adfærd: Benytte offentlige transportmidler i stedet for bilen, tog i stedet for fly ved længere rejser. Mindre kød og flere grøntsager, bælgfrugter, kål og bønner. Og glem endelig ikke at slukke for lyset eller at spare på vandet, når vi tager brusebad. Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: The Carbon Majors Database CDP Carbon Majors Report 2017. 100 fossil fuel producers and nearly 1 trillion tonnes of greenhouse gas emissions. CDP Report | July 2017 Author: Dr. Paul Griffin.)

(Anm: UDLEDNING. 1. det at lede noget, som regel spildevand, ud i naturen 1.a væske eller materiale der udledes; sted som noget udledes til ORD I NÆRHEDEN AFFALD, FORURENING affaldsstof, skarn, urenhed, drys, grums, uhumskhed, smuds, slam2, spildevand, husspildevand, afløbsvand, udledning1, kloakvand affaldsprodukt, blår, bærme, slagge klapmateriale ekskrementer, fækalier, fæces, natrenovation ajle, gylle (ordnet.dk).)

(Anm: CDP is a not-for-profit charity that runs the global disclosure system for investorscompaniescitiesstates and regions to manage their environmental impacts. (cdp.net).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. (- I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail.) (- Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank.)

(Anm: Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. I den britiske storavisen Daily Mirror blir Gunhild Stordalen hengt ut som en «hykler som flyr verden rundt i privatfly». I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail. Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank. – Nivået på hykleriet slår pusten ut av deg. Dette er en kampanje for å fortelle vanlig folk at de skal spise mindre enn en halv skive bacon per dag på grunn av miljøet, mens hun selv flyr folk rundt i verden med privatfly med enormt klimaavtrykk, sier Snowdon til Daily Mirror. Snowdon har tidligere markert seg som en frittalende kritiker av statlig innblanding i folks liv i spørsmål som fedme og alkohol, ifølge Wikipedia. Nylig lanserte Gunhild Stordalen kostholdsrapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen. Den er utvetydig i sin konklusjon: Hvis man skal ha et sunt og bærekraftig kosthold i 2050, må kjøtt- og sukkerforbruket halveres, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles. (nettavisen.no 18.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. (- Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

(Anm: Norges bank (norges-bank.no.)

- Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Uten filter. Klimatrussel mot demokratiet. Et grønt diktatur blir ikke først og fremst grønt. Det blir først og fremst diktatur. (dn.no 31.5.2019).)

- Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav.  (- Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige.) (- Scientists for Future - En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet.)

(Anm: Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav. (…) Verdens unge er begyndt at demonstrere vedholdende for beskyttelse af klimaet og andre grundlag for menneskers velfærd. Som forskere og undervisere, der for nylig har igangsat lignende støtte-breve i vores lande, opfordrer vi vores kollegaer på tværs af alle discipliner og fra hele verden til at støtte disse unge klimademonstranter. Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige. (…) Scientists for Future En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet. Brevet af allerede modtaget over 4.000 støtteerklæringer, ifølge Dagbladet Information. Du kan se listen af forskere, der har skrevet under, her. Denne artikel er forskernes brev, som Videnskab.dk har oversat fra engelsk. (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

(Anm: Letters. Concerns of young protesters are justified. Science. 2019 Apr 12;364(6436):139-140.)

- Vil bruke 25 prosent av EUs budsjett på å stanse klimaendringer. (- Frankrike, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige har alle signert brevet, der de argumenterer for at EU burde ha null klimagassutslipp innen 2050 senest.)

(Anm: Vil bruke 25 prosent av EUs budsjett på å stanse klimaendringer. Åtte EU-land har gått sammen om å foreslå drastiske tiltak i kampen mot klimaendringer. De vil bruke en fjerdedel av EUs budsjett på å redusere klimagassutslipp. Frankrike, Belgia, Danmark, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige har alle signert brevet, der de argumenterer for at EU burde ha null klimagassutslipp innen 2050 senest. Brevet, som er sitert av blant andre BBC, kommer kort tid før EU-toppmøtet i den rumenske byen Sibiu. Ifølge landene bak brevet kan planen som skisseres «gå hånd i hånd med velstand» og «sette et eksempel som andre land kan følge». LES OGSÅ Obama og Clinton hyller Greta Thunberg (vg.no 7.5.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Greta Thunbergs togreise gjennom Europa retter oppmerksomhet på "no-fly"-bevegelsen. Suksess for Sveriges flyskam-kampanje innebærer at "rail-only"-reisebyråer får et løft.

(Anm: Greta Thunberg's train journey through Europe highlights no-fly movement. Success of Sweden’s flygskam campaign means rail-only travel agencies are getting a boost. When Greta Thunberg stepped on to the platform at Stockholm Central station on Thursday after completing her European tour to raise awareness of climate change, an unassuming 69-year-old who runs a tiny travel firm was there to greet her. (…) The success of Sweden’s “flygskam”, or “flight-shame”, movement means that Karlsson struggles to respond to calls or emails from less high-profile customers than Greta. He said he had been working 16-hour days, nearly seven days a week, trying to meet the surge in demand, with bookings at his Centralens Resebutik agency increasing eightfold this January compared with two years ago. (theguardian.com 26.4.2019).)

(Anm: Greta Thunberg (theguardian.com) (ed.ted.com) (fridaysforfuture.org).)

- Farlige (risikable) kjemiske nødsituasjoner (krisesituasjoner) og relaterte forgiftninger skyldes ulike eksponeringer, inkludert utilsiktede (uaktsomme) beboelse-, industrielle, yrkesmessige eller transportulykker; naturkatastrofer; og utslipp av farlige substanser som er ment å forårsake skade.

(Anm: Farlige (risikable) kjemiske nødsituasjoner (krisesituasjoner) og relaterte forgiftninger skyldes ulike eksponeringer, inkludert utilsiktede (uaktsomme) beboelse-, industrielle, yrkesmessige eller transportulykker; naturkatastrofer; og utslipp av farlige substanser som er ment å forårsake skade. (Hazardous chemical emergencies and related poisonings result from various exposures…) Opp til 100 000 industrikjemikalier brukes hver dag i USA, og føderale myndigheter anslår at mer enn 10 000 potensielt farlige utslipp av substanser forekommer årlig. N Engl J Med 2019; 380:1638-1655 (April 25, 2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- EAT de rike. Gunhild Stordalen bør heller ete seg selv enn vegetarisk hvis hun vil redde planeten fra klimakrisen. (- De store stygge ulvene.) (- 100 selskaper står for om lag 70 prosent av verdens klimagassutslipp (Riley 2017). Toppsjefene i disse selskapene er stort sett også å finne blant de hundre rikeste.)

(Anm: EAT de rike. Gunhild Stordalen bør heller ete seg selv enn vegetarisk hvis hun vil redde planeten fra klimakrisen. (…) Det er ikke slik at dersom vi får oss hver vår skammekrok, redder det jorda. Å kutte kjøttforbruket sitt eller ta togferie heller enn flyturen til Syden er selvfølgelig bra, men når vi forsøker vårt beste ved å kildesortere, ta buss og ha «shoppestopp» samtidig som klimagassutslippene, plastforsøplingen og skammen bare fortsetter å vokse, er det ikke rart vi blir motløse. (…) De store stygge ulvene 100 selskaper står for om lag 70 prosent av verdens klimagassutslipp (Riley 2017). Toppsjefene i disse selskapene er stort sett også å finne blant de hundre rikeste. Det som redder denne planeten er at vi forbyr oljeselskapene å lete etter og utvinne mer olje og gass, og at vi slutter å gi milliarder i skattelette til de rike i håp om at de skal bruke en promille av våre skattepenger til å lage ny arbeidsplass eller to. La oss heller bruker de penga på å bygge opp et statlig fornybarselskap som sysselsetter alle oljearbeiderne og flere til og gjør oss best i verden på fornybar energi. (dagsavisen.no 17.6.2019).)

- Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. (- Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport.) (- Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner.)

(Anm: - Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport. Lobbyvirksomheten til verdens fem største børsnoterte olje- og gasselskaper beskrives i rapporten fra den britiske organisasjonen InfluenceMap. Konklusjonen er at ExxonMobil, Shell, Chevron, BP og Total bruker store beløp på lobbyvirksomhet og forsøk på å fremstå miljøvennlige. Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner. Nyhetsbyrået AFP har forsøkt å få kommentarer fra de fem oljeselskapene som omtales i rapporten til InfluenceMap. Bare Shell og Chevron har svart. Begge selskapene avviser at de opptrer på en måte som er i konflikt med Parisavtalen. - Vi har vært veldig tydelige på vår støtte til Parisavtalen og skrittene vi har tatt for å møte samfunnets behov for renere energi, sier Shell i en uttalelse. - Strategisk program Ifølge rapporten bruker imidlertid de fem oljeselskapene 1,7 milliarder kroner per år på lobbyvirksomhet for å kontrollere, hindre eller forsinke tiltak for å kutte utslippene av klimagasser. - Den fossile energisektoren har trappet opp et ganske strategisk program for å påvirke klimaagendaen, sier Dylan Tanner, som leder InfluenceMap. Sosiale medier skal ha blitt et viktig verktøy i selskapenes forsøk på å påvirke opinionen. ExxonMobil og andre oljeselskaper skal blant annet ha stått bak annonser i Facebook og på Instagram før kongressvalget i USA i fjor. Her ble det argumentert mot foreslåtte klimatiltak som amerikanske velgere skulle ta stilling til. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Prisen på det å forsvare miljøet. Alle snakker om betydningen av bærekraftig utvikling - hva skal bedrifter, regjeringer og det sivile samfunn gjøre når de som kjemper for å oppnå dette, blir angrepet?

(Anm: The Price of Defending the Environment. Everyone talks about the importance of sustainable development – what should businesses, governments, and civil society do when the people who struggle to achieve this come under attack? This was the question when the Norwegian Human Rights Fund and the Norwegian Center for Human Rights invited to a breakfast seminar in Oslo on March 21, 2019. (nhrf.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Ocean Cleanup. Plastoppsamlerens første forsøk var mislykket – nå prøver de seg igjen.

(Anm: Ocean Cleanup. Plastoppsamlerens første forsøk var mislykket – nå prøver de seg igjen. I fjor høst måtte plastoppsamleren til Ocean Cleanup returnere til land uten å ha samlet plast effektivt. Nå satser de på nytt med en oppdatert versjon av systemet. Den buede rørkonstruksjonen ble tauet ut til Great Pacific Garbage Patch, verdens største ansamling av havplast, i september i fjor. Målet var å samle større plastbiter før de ble brutt ned til mikroplast, på en relativt enkel og energieffektiv måte. I desember returnerte den uten å ha samlet plast. Det til tross for at det allerede var gjennomført 273 modelltester av systemet. (tu.no 31.5.2019).)

– Vi får i oss minst 50.000 plastpartiklar i året berre gjennom maten. Eit menneske får i seg minst 50.000 plastpartiklar i året gjennom maten, og ei tilsvarande mengd gjennom lufta vi pustar inn, viser ny forsking. (- Forskarane meiner det er svært sannsynleg at giftstoffa i plasten kan utgjere ein helsefare, ifølgje rapporten, som er publisert i magasinet Enviromental Science and Technology.)

(Anm: – Vi får i oss minst 50.000 plastpartiklar i året berre gjennom maten. Eit menneske får i seg minst 50.000 plastpartiklar i året gjennom maten, og ei tilsvarande mengd gjennom lufta vi pustar inn, viser ny forsking. Marinbiologen Kieran Cox ved Universitetet i Victoria i Canada har leidd arbeidet med forskingsrapporten. Talet kan vere mykje høgare, fordi berre rundt 15 prosent av dei mest vanlege typane mat er testa i undersøkinga. Eitt av funna er at det er langt meir plastpartiklar i vatn tappa på plastflasker enn i vatn frå kjøkkenkrana. Det er ikkje klart kva plastpartiklane vi får i oss gjer med helsa vår, men det er sett i verk forsking på det fleire stader, blant anna ved Universitetet i Bergen. Forskarane meiner det er svært sannsynleg at giftstoffa i plasten kan utgjere ein helsefare, ifølgje rapporten, som er publisert i magasinet Enviromental Science and Technology. (…) – Vi treng meir forsking på dette, men det er svært sannsynleg at det er store mengder mikroplast også i desse matvarene. Det vil bety at vi kan få i oss fleire hundre tusen partiklar i løpet av eit år, seier han til den britiske avisa The Guardian. (nrk.no 6.6.2019).)

- Plastforurensning skader oksygenproduserende bakterier. Visste du at en bakterieart som holdr til i havet er ansvarlig for å produsere 10 % av oksygenet som vi puster inn?

(Anm: Plastic pollution harms oxygen-producing bacteria. Did you know that a species of bacteria that resides in the ocean is responsible for producing 10% of the oxygen that we breathe in? Now, a new study has found that the plastic polluting the world's oceans is negatively affecting the oxygen levels that these bacteria produce. In a first-of-its-kind study, researchers from Macquarie University in Australia have examined the effects that plastics have on a type of photosynthetic marine bacteria called Prochlorococcus. They have published their findings in the journal Communications Biology. "These tiny microorganisms are critical to the marine food web, contribute to carbon cycling, and are thought to be responsible for up to 10% of the total global oxygen production," says co-author Lisa Moore. (medicalnewstoday.com 26.5.2019).)

(Anm: Plastic leachates impair growth and oxygen production in Prochlorococcus, the ocean’s most abundant photosynthetic bacteria. Communications Biology 2, Article number: 184 (2019).)

- Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«.

(Anm: Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«. Der lever en særlig bakterie i havet, som producerer op til 10 procent af al ilt på Jorden. Men når bakterien kommer i kontakt med kemikalier, der findes i plastik fra indkøbsposer og PVC, laver den mindre ilt, viser et nyt studie. Forsøget, hvor forskerne fra Københavns Universitet og Macquarie University i Australien har udsat bakterien Prochlorococcus for kemikalier i plastik, er lavet i et laboratorium - altså under kunstige forhold. I en DR-artikel om studiet lød den oprindelige overskrift dog: »Alarmerende forskning: Plastik i havene påvirker den ilt, du indånder«. Men det kan vi ikke udlede, mener mikrobiolog Niels Peter Revsbech: »Studiet er interessant ud fra et fysiologisk synspunkt, men det siger ikke noget om den reelle effekt i havet, fordi virkeligheden opfører sig anderledes end i et laboratorium. Plastikforurening er et enormt problem på en række andre områder, men vi bør passe på med store overskrifter,« siger Niels Peter Revsbech, professor ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. Det medgiver studiets medforfatter, efter at hun har fået forelagt kritikken. »Vi kunne vise, at kemikalielæk har en negativ fysiologisk effekt på Prochlorococcus, men vores fund skal påvises udenfor laboratoriet,« siger Verena Schrameyer, postdoc ved Biologisk Institut på Københavns Universitet, til Videnskab.dk. Vi vender tilbage til Verena Schrameyer efter at have gennemgået andre forskeres kritik af det nye studie og af DR's rubrik, som DR nu har ændret efter at have modtaget kritikken (se boksen under artiklen). (videnskab.dk 30.5.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Plastiske operasjoner. Hva skal vi leve av etter oljen? Plast? (- Det som virkelig vil hjelpe, er å redusere plastforbruket dramatisk.) (- Men det er det motsatte som skjer.) (- Forbruket av plast øker raskere enn den økonomiske veksten.)

(Anm: Plastiske operasjoner. Hva skal vi leve av etter oljen? Plast? (…) Det som virkelig vil hjelpe, er å redusere plastforbruket dramatisk. Men det er det motsatte som skjer. Forbruket av plast øker raskere enn den økonomiske veksten. Her er vi ved det virkelige paradokset: Hvorfor skyter produksjonen av plast til himmels når vi samtidig er i ferd med å drukne i plast vi ikke klarer å kvitte oss med? (dagsavisen.no 9.6.2019).)

- Gresk rederi får 700.000 i gebyr for svovelutslipp i norske verdensarvfjorder. (- Sjøfartsdirektoratets inspektører målte svovelinnholdet i skipets drivstoff og fikk utslag på 0,17 prosent.) (- Grensen for lovlig svovelinnhold i verdensarvfjordene er 0,10 prosent.)

(Anm: Gresk rederi får 700.000 i gebyr for svovelutslipp i norske verdensarvfjorder. Et gresk rederi har fått varsel om 700.000 i gebyr fordi de hadde for høye svovelutslipp i norske fjorder. (…) 16. april mottok Sjøfartsdirektoratet en bekymringsmelding om røykutslipp fra det Bahamas-registrerte cruiseskipet Magellan, som lå til kai i Flåm. Bekymringsmeldingen ble fulgt opp med tilsyn om bord da skipet ankom Geiranger neste dag. Sjøfartsdirektoratets inspektører målte svovelinnholdet i skipets drivstoff og fikk utslag på 0,17 prosent. Grensen for lovlig svovelinnhold i verdensarvfjordene er 0,10 prosent. (aftenposten.no 15.5.2019).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap.

(Anm: Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap. Og Amazon har gjort Jeff Bezos til verdens rikeste mann. Men i 2018 betalte ikke selskapet en eneste dollar til USAs føderale myndigheter. Det gjorde de heller ikke i 2017. Det kommer fram i en rapport utgitt av Institute for Taxation and Public Policy. I 2018 fikk Amazon nesten doblet overskuddet, fra 5,6 milliarder dollar i 2017 til 11,2 milliarder i 2018. Selskapet Amazon regnes som verdens mest verdifulle børsnoterte selskap, men har fått kritikk for blant annet dårlige arbeidsforhold for sine ansatte. Nylig skrev journalist James Bloodworth boka «Innleid og underbetalt», etter å ha jobbet for Amazon og Uber. – Amazon presser livet ut av arbeidsfolk (frifagbevegelse.no 18.2.2019).)

(Anm: Amazon in Its Prime: Doubles Profits, Pays $0 in Federal Income Taxes (itep.org February 13, 2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? (- Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser.) (- I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk.) (- Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken.) (- Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning.) (- Nå blir det ikke noe av i denne omgang.)

(Anm: Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK. Parkerer skattedebatt. Det er særskatt på strøm og olje. Så hvorfor rimer det ikke med særskatt på laks og kolje? Regjeringspartiene har nå effektivt parkert en prinsipiell skattedebatt i det stille. Oppdrettsnæringen krever areal og høster store inntekter basert på fellesskapets naturressurser. I november skal et ekspertutvalg fortelle regjeringen om det er lurt med særskatt på fiskeri og havbruk. Nå har samtlige regjeringspartier svart seg selv at nei, det er det ikke. Det var rett nok noe uvillig at stortingsflertallet ba finansdepartementet utrede en slik skatt. Det skjedde i de politiske gamle dager hvor KrF ikke satt i regjering og det ikke var gitt hvor stortingsflertallet skulle ende. Arbeiderpartiet har ikke vært entydige i saken. Høyre, Frp, Venstre, KrF og Ap ba derfor om en utredning. Nå blir det ikke noe av i denne omgang. Skuffen står vidåpen for at rapporten skal bli ferdigskrevet. Flertallsregjeringen har talt. (nrk.no 14.5.2019).)

- Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge.

(Anm: Disse er rikest i landet. Den 24 år gamle Salmar-arvingen Gustav Magnar Witzøe gjør sine eldre milliardærvenner til skamme og overtar formuestoppen i Norge. Laksemilliardæren Gustav Magnar Witzøe (24) hadde en skattelignet formue på over 11,1 milliarder kroner i 2016 og overtar med det formuestoppen i Norge. Gustav Magnar Witzøe hadde i 2016 en skattelignet formue på over 11,14 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,3 milliarder kroner sammenlignet med året før. (dn.no 27.10.2017).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Alle 1000-literskassene bak Elisabeth inneholder fisk drept av alger. (- Algene kom på én, to, tre og drepte laksen, sier hun.)

(Anm: Alle 1000-literskassene bak Elisabeth inneholder fisk drept av alger. En akutt oppblomstring av alger i fjorder sør i Troms og nord i Nordland har tatt livet av store mengder laks. Elisabeth Balteskard i Northern Lights Salmon forteller om noen dramatiske døgn. (…) Vannprøvene i merdene viste normal temperatur og oksygenmengde i vannet. Men det lå en skjult trussel i vannet. – Etter morgenmøtet sendte vi flere folk ut for å se hva som skjedde, det var da vi oppdaget store mengder død og halvdød fisk. Algene kom på én, to, tre og drepte laksen, sier hun. (…) Kveles av mangel på luft. Oppblomstring av denne typer alger er et av de verste scenarioene for en oppdretter. – Algeoppblomstringer kommer fra intet. Du vet ikke hvor omfattende det er, hvilken type det er, eller hvor lenge det varer, sier Elisabeth Balteskard. (nrk.no 16.5.2019).)

- Har ikke sett lignende på flere tiår: – Fisk til en verdi av 2,4 milliarder er gått tapt.

(Anm: Har ikke sett lignende på flere tiår: – Fisk til en verdi av 2,4 milliarder er gått tapt. Alger har så langt tatt livet av fisk med potensiell salgsverdi på godt over to milliarder. Nå planlegges det storstilt evakuering av fisk, og det kan bli permitteringer. Store mengder giftige alger har blomstret opp utenfor kysten av Nordland og Troms. (…) Den døde laksen blir kvernet opp og tilsatt syre og ender som dyrefôr. Men det er dårlig butikk for oppdretterne. (nrk.no 21.5.2019).)

- Havforskningsinstituttet: – Oppdrett kan umulig være årsaken til dødsalgen. (- Forskerne kan likevel ikke utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang, sier fagansvarlig ved Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen.)

(Anm: Havforskningsinstituttet: – Oppdrett kan umulig være årsaken til dødsalgen. Oppdretterne kan ikke klandres for oppblomstringen av alger som har tatt livet av 7,7 millioner laks. Det er konklusjonen fra forskere ved Havforskningsinstituttet. (…) Forskerne kan likevel ikke utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang, sier fagansvarlig ved Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen. (…) Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen. Det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. (nrk.no 28.5.2019).)

- Mener angrepet fra dødsalgen kan være selvforskyldt. – Man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. (- Ap: – Upassende å «fiske i rørt vann». Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, reagerer sterkt på påstandene fra MDGs fiskeripolitiske talsperson. – Havbruksnæringen er en stor og viktig eksportnæring for landet vårt (…) og stor verdiskaping i kystsamfunnene våre.)

(Anm: Mener angrepet fra dødsalgen kan være selvforskyldt. – Man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. Algeangrepet på oppdrettsnæringen i nord kan være selvforskyldt, mener Miljøpartiet De Grønnes fiskeripolitiske talspersonen Toine Sannes. Ifølge Sannes foregår det en diskusjon om årsakene til algeoppblomstringen. (…) – Du mener at avfallet fra fisken er med på å mate algene? – Ja, jeg mener i hvert fall at man må få sjekket ut ordentlig om det er en sammenheng. For det er det flere enn meg som mener. Og når vi har en næring og myndigheter som sier at vi ønsker en femdobling av oppdrett i forhold til det vi har i dag, må vi sørge for at vi har kontroll og at vi vet hva som skjer, sier MDGs fiskeripolitiske talsperson. Ap: – Upassende å «fiske i rørt vann» Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet, reagerer sterkt på påstandene fra MDGs fiskeripolitiske talsperson. – Havbruksnæringen er en stor og viktig eksportnæring for landet vårt, og den skaper mange viktige arbeidsplasser, lys i husan, og stor verdiskaping i kystsamfunnene våre. (tv2.no 25.5.2019).)

- Derfor kommer de giftige algene. (- Om våren er den naturlige næringstilgangen stor i norske farvann. Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av hvor utslippet skjer.) (- I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil næringssaltene bidra med mer mat enn i områder med mye strøm som for eksempel åpne kystområder.) (- Her spres næringssaltene langt bedre.)

(Anm: Derfor kommer de giftige algene. Hvorfor er algen dødelig for laksen, og hva er årsaken til at den nå blomstrer? De siste to ukene har vi fulgt en skadelig oppblomstring av algen Chrysochromulina leadbeateri. I merdene til algerammede Mortenlaks i Lødingen ligger død laks med buken opp flytende i vannet. (…) Om våren er den naturlige næringstilgangen stor i norske farvann. Effekten av menneskeskapte næringssaltutslipp vil avhenge av hvor utslippet skjer. I grunne områder med redusert utskiftning av vannet, vil næringssaltene bidra med mer mat enn i områder med mye strøm som for eksempel åpne kystområder. Her spres næringssaltene langt bedre. Det ser ut til at det er første del av en oppblomstring med en skadelig alge som er mest giftig. I andre oppblomstringer har vi sett at effekten av algen på fisk ikke er like kraftig i «halen» på oppblomstringen, det må rett og slett høyere mengde alger til for å gi dødelighet. (morgenbladet.no 31.5.2019).)

- Klimagasser kan gjøre dødsalgen mye giftigere. (– Vi antar at havet innen 2050 vil være surere enn det har vært på 25 millioner år. Et varmere og surere hav vil kunne gjøre giftalgeoppblomstringen til et enda verre problem i fremtiden, sier Dannevig til NRK.)

(Anm: Klimagasser kan gjøre dødsalgen mye giftigere. Algen som så langt har tatt livet av 7,5 millioner oppdrettslaks i Nordland og Troms, kan bli enda giftigere i takt med klimaendringene, tror forskere. (…) – Vi antar at havet innen 2050 vil være surere enn det har vært på 25 millioner år. Et varmere og surere hav vil kunne gjøre giftalgeoppblomstringen til et enda verre problem i fremtiden, sier Dannevig til NRK. (…) Halvor Dannevig i Vestlandsforskning forteller at studier viser at algene blir giftigere i et surere miljø. (nrk.no 26.5.2019).)

- Forskerne tror det er summen av flere miljøforhold som fører til oppblomstring og fiskedød. (- Algene trenger også godt med lys, nitrogen og stille og rolige værforhold.)

(Anm: 7 spørsmål og svar om dødsalgen Chrysochromulina. Ett nytt anlegg er berørt at dødsalgen siste døgn. Så langt har oppblomstringen av algen Chrysochromulina ført til at 7,5 millioner fisk er døde. Dette vet vi om dødsalgen. Algen Chrysochromulina leadbeateri går under navnet dødsalgen etter fiskedød i oppdrettsanlegg i Troms og Nordland de siste ukene. (…) Usikkert. Forskerne tror det er summen av flere miljøforhold som fører til oppblomstring og fiskedød. Denne algen vokser best hvis den er nær overflaten, og liker et lite lag med ferskvann ved vannoverflaten. Det har vi mange steder i fjordene. Algene trenger også godt med lys, nitrogen og stille og rolige værforhold. (aftenposten.no 26.5.2019).)

- Sykdom rammer villaks: – Ubeskrivelig syn. Sportsfiskere er forferdet: Syk og døende laks står på grunt vann med store hvite flekker, blødninger og stygge sår.

(Anm: Sykdom rammer villaks: – Ubeskrivelig syn. Sportsfiskere er forferdet: Syk og døende laks står på grunt vann med store hvite flekker, blødninger og stygge sår. – Synet er ubeskrivelig. Jeg har aldri sett lignende. Det er en katastrofe for dette lille vassdraget, sier Bjarne Granli om mysteriet i Enningdalselva ved svenskegrensen sør for Halden. Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber for å finne årsaken til sykdom blant oppvandrende villaks i vassdraget. Også syk laks som er funnet i Sandvikselva i Akershus og i Tovdalselva i Agder blir undersøkt. Fenomenet ble oppdaget like før laksefisket i Enningdalselva (se kartet) åpnet 23. mai. (vg.no 14.6.2019).)

- Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk. (- Den svært smittsomme og dødelige laksesykdommen ILA som raserte chilensk oppdrettsnæring for noen år siden, smitter fra oppdrettslaks til villfisk.)

(Anm: Forsker: Ikke tvil om spredning av dødelig virus fra oppdrettsfisk til villfisk. Den svært smittsomme og dødelige laksesykdommen ILA som raserte chilensk oppdrettsnæring for noen år siden, smitter fra oppdrettslaks til villfisk. Det er dårlig nytt for villaksen. Professor Are Nylund ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen har forsket på fiskesykdommer og særlig på ILA i over 30 år. Det var han som etter det katastrofale ILA-utbruddet i Chile, som satte næringen mange år tilbake, dokumenterte at smitten etter alle solemerker kom med rogn fra Norge. Et stort norsk fiskeavlsselskap svarte med å stemple Nylunds forskning som uetisk og meldte Nylund og hans forskerteam til det nasjonale granskningsutvalget for uredelighet i forskning. Siden ble det i flere andre rapporter bekreftet at Nylund hadde helt rett. Les også: Annenhver krone er gevinst for lakseoppdretter: – Mye penger kan gjøre deg tøvete Nylund har ledet gruppen som har forsket på spredningen av selve viruset (ILAV) mellom oppdrettslaks og villaks og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente amerikanske magasinet Plos One. (dn.no 17.5.2019).)

- Ber fiskere avlive all laks. Den ukjente laksesykdommen som herjer i Sør-Norge gjør at fiskere må avlive all villaks de får på kroken.

(Anm: Ber fiskere avlive all laks. Den ukjente laksesykdommen som herjer i Sør-Norge gjør at fiskere må avlive all villaks de får på kroken. Ingen vet hva den mystiske sykdommen er. Død og syk laks med sår på finnene og blødninger i huden under buken, er de siste ukene funnet i en rekke elver i Sør-Norge. Ingen kjenner foreløpig årsaken til sykdommen, som vekker bekymring blant laksefiskere over hele landet. (nrk.no 13.6.2019).)

- Fiskeridirektør Liv Holmefjord forteller at forbudet skal vare i tre år, og håper det vil gi resultater. – Det kan være mange årsaker til at torsken forsvinner. Men vi håper at dette kan hjelpe litt på, sier hun. (- Klimaendringer må ta sin del av skylden, det samme må miljøpåvirkning fra land. I tillegg kommer all fisken som trekkes opp av fiskere.)

(Anm: Torsken i sør forsvinner – nå blir det fiskeforbud. Torskebestanden i Sør- og Øst-Norge er på et bunnivå. Fra i dag, 15. juni, blir det fiskeforbud. Torskebestanden krymper Forskning har over lang tid vist at torsken sør og øst i landet forsvinner. Klimaendringer må ta sin del av skylden, det samme må miljøpåvirkning fra land. I tillegg kommer all fisken som trekkes opp av fiskere. (…) Fiskeridirektør Liv Holmefjord forteller at forbudet skal vare i tre år, og håper det vil gi resultater. – Det kan være mange årsaker til at torsken forsvinner. Men vi håper at dette kan hjelpe litt på, sier hun. (nrk.no 15.6.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon.

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Klimasaken trenger en ny Gro (- Hva med Alta-saken?) (- Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.)

(Anm: Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø, forfatter og foredragsholder. De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år. (…) Hva med Alta-saken? Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle. Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre. Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.» Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt. (aftenposten.no 20.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. (- Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell.) (- En formue på (…) nærmere 26 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell. Slik er livet til verdens rikeste person under tredve. Da han var 13, ble Gustav Magnar Witzøe milliardær. Faren Gustav Witzøe overførte deler av formuen han hadde lagt seg opp til tenåringssønnen. Siden har formuen hans vokst ytterligere. Ifølge magasinet Forbes har Witzøe, som nå er blitt 25 år gammel, en formue på tre milliarder dollar, tilsvarende nærmere 26 milliarder kroner. Ifølge skattelistene hadde laksearvingen en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (vg.no 30.3.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

– Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. (- Verdens eldste landlevende dyr.) (- Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon.) (– Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK.)

(Anm: – Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. – Det var «tepper» på til sammen 30 kvadratmeter som dekket vannskorpa på flere små tjønner. Noen av lagene var flere centimeter tykke, forteller Marie Kristine Dinessen. Hun var på tur for å lufte hunden i et populært turområde ved Skogreina i Reipa i Meløy kommune da hun kom over det uvanlige synet. – Jeg har aldri sett noe liknende, og det var et fascinerende syn. Jeg er sikker vi snakker om millioner av insekter. Dinessen fotograferte de bitte små, grå insektene og la det ut på Facebook-siden Insekter. Der kom det rask respons på innlegget. Flere medlemmer mente det var såkalte spretthaler Marie Kristine Dinessen hadde sett. (…) Verdens eldste landlevende dyr (…) Spretthalene er blant de første insektene som dukker opp om våren. De får et forsprang og kan starte forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner. (…) Forhistorisk renovasjonsarbeider Spretthalene har eksistert i minst 400 millioner år, og er de eldste dyrene vi kjenner som lever på land. Dyrene spiller en viktig rolle i økosystemene. (…) – Uten spretthalene ville bladene om høsten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre, sier hun. (…) På bakkroppen har de en slags katapult som gjør at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp. De kan gjøre unna 25 centimeter på et par minutter, hvis de er i siget. (…) Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon. (…) Forskerne sammenlikner spretthaler som lever på Svalbard med slektninger som lever på Ås på Østlandet. – Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK. (nrk.no 7.4.2019).)

- Insekter redder livet ditt hver dag. (- Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne.) (- En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året.) (- Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia.) (- Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson.)

Insekter redder livet ditt hver dag
nrk.no 2.1.2017
Uten insekter hadde du druknet i dritt. Ikke hadde du fått sjokolade heller.

«Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut av den grunn, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. (…) Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos.»

Slik beskriver Harvard-biologen Edward O. Wilson vår relasjon til insektene i boka «The Creation – An Appeal to Save Life on Earth», fra 2007.

Mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. Akkurat nå kravler og flyr det noe sånt som ti trillioner insekter rundt på kloden. Det tilsvarer 13 tonn insekt på hver av oss mennesker. Trenger vi egentlig å frykte for småkrypenes eksistens? På den internasjonale rødlista er tross alt bare 58 insektarter klassifisert som utryddet. (…)

En verden uten biller
Det er den 26. januar 1788 og den første flåten med britiske skip har akkurat lagt til land på sørkysten av Australia. Britene skal starte straffekoloni, og om bord er det 775 kriminelle, foruten sjøfolkene og deres familier.

Viktigere for denne historien er imidlertid en okse, fire kyr og en kalv, som også følger med på reisen. Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne. (…)

− Problemet var at australske møkkbiller var vant til tørr og fiberrik pungdyrmøkk, og de var derfor ikke i stand til å bryte ned de rennende kurukene. En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året. Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (…)

− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia. Det var ikke bare lett, siden de måtte finne typer som tålte det australske klimaet, og som heller ikke var til skade på noe vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Fra slutten av 60-tallet til midten av 90-tallet ble det innført 53 ulike billearter til Australia, og 23 av disse har etablert seg. På tross av dette er flueproblemet ennå stort deler av året, siden det ikke alltid er nok biller tilgjengelig på ryddedugnaden. (…)

Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson. (...)

- Lyst til å se insekter i menneskestørrelse? (- For eksempel kan du se en blomsterflue i menneskestørrelse, fotografert med elektronmikroskop.)

(Anm: Lyst til å se insekter i menneskestørrelse? På Rådhusplassen kan du møte insektene ansikt til ansikt. Fotoutstillingen «Våre små venner» vises på Rådhusplassen frem til midten av juni. For eksempel kan du se en blomsterflue i menneskestørrelse, fotografert med elektronmikroskop. (…) Insektene redder livene våre – Æsj, sier du kanskje. Fluer og veps og sånn. Vi håper at det å møte insektene slik som dette, ansikt til ansikt, øye mot øye, vil gjøre at også du blir litt mer glad i dem. For insektene er ikke bare ganske fascinerende å se på når du kommer dem nær. De er også avgjørende for livets gang. For selve livet på jorda, slik vi kjenner det, påpeker Wiik-Nielsen. (vartoslo.no 26.5.2019).)

- Insekter er hjemløse: Hvad sker der, hvis de forsvinder? (- Ifølge studierne er det især arter af sommerfugle, møl, bier, hvepse, myrer og biller, som er hårdt ramt.)

(Anm: Insekter er hjemløse: Hvad sker der, hvis de forsvinder? Insekter verden over er pressede, fordi mennesket insisterer på at dyrke jord og skov eller lægge asfalt. Spørgsmålet er, hvad udviklingen kommer til at betyde. Op mod 40 procent af Jordens insektarter er truet af udryddelse. (…) I 1970’erne var tallet 10-60 gange højere end i dag. Firben, frøer og fugle – som spiser insekter – er gået tilsvarende tilbage i samme periode. Flere studier og en grundig rapport fra en forskergruppe under FN har de seneste måneder skabt fokus på, at verdens insekter lider. (…) Bier, sommerfugle og biller lider Ifølge studierne er det især arter af sommerfugle, møl, bier, hvepse, myrer og biller, som er hårdt ramt. En tommelfingerregel er, at jo mere afhængig et insekt er af en enkelt plante, des hårdere ramt er det. En udbredt bekymring er, at færre insekter betyder mindre bestøvning af planter og mindre føde til dyr, der lever af insekter. (videnskab.dk 12.5.2019).)

- Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. (- Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden.) (– Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall.)

(Anm: Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. PÅ VEI: Myggen Aedes aegypti som bærer blant annet Zika-viruset vil i fremtiden etablere seg i Norge. Over én millard mennesker kan bli smittet av farlige virus dersom klimaendringene fortsetter med samme hastighet. – Veldig reelt at insektene kommer til Norge, sier professor. Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden. Livsfarlige sykdommer som mygg og andre insekter bærer med seg, kan bli spredt nordover mot Europa og Norge om klimaendringene ikke stoppes, viser ny forskning publisert i tidsskriftet Public Library of Science, PLOS. – Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall. Vi har fått bedre klimamodeller som gir oss mer nøyaktighet for når mygg med farlige virus vil spre seg, sier klima og biologi-professor Dag O. Hessen til TV 2. For to år siden slo flere land alarm på grunn av spredningen av zika-viruset, som kan føre til alvorlige fosterskader hvor barn fødes med en underutviklet liten hjerne. (tv2.no 29.3.2019).)

Tropemyggene kommer til Europa
nrk.no 10.10.2010
Tigermyggen, som kan overføre en rekke farlige sykdommer, er på framgang i Europa. I takt med klimaendringene vil man også kunne finne den lille blodsugeren i Skandinavia. (...)

- Slår alarm om kjøttetende bakterie. Vibriobakterien blir stadig oftere å finne lenger nord enn hva som er vanlig, ifølge forskning.

(Anm: Slår alarm om kjøttetende bakterie. Vibriobakterien blir stadig oftere å finne lenger nord enn hva som er vanlig, ifølge forskning. Fjorårets strålende sommer i Norge førte med seg enkelte uønskede effekter. Blant annet at vibriobakterier var å finne i Oslofjorden. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. Det er for eksempel vanlig å finne i Østersjøen og på Danmarks Østkyst. (dagbladet.no 18.6.2019).)

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". (- Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det.)

(Anm: "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Så kontant er udmeldingen fra Hans Sanderson, seniorforsker ved Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet. "Det er er i stigende grad uacceptabelt for investorerne, at de ikke kan se de klimarisici, som virksomhederne investerer i, har. Lige nu er 30 pct. af alle værdier, der er på verdensmarkedet, i risiko for markante fald på grund af klimaforandringerne. Det er uacceptabelt for investorerne," siger Hans Sanderson til PolicyWatch. "Så klimaforandringerne handler ikke om at redde pandaer og isbjørne. Det handler om at redde investorerne. At man så samtidig kan redde isbjørne og pandaer er en fin sidegevinst," fortsætter han (policywatch.dk 1.3.2019).)

- Ny rapport: Hver fjerde isbjørn har plast i magen.

(Anm: Ny rapport: Hver fjerde isbjørn har plast i magen. I Alaska hadde 25 prosent av undersøkte isbjørner plast i magen. Norsk forsker tror det samme kan være tilfellet hos Svalbard-isbjørner, og viser til bilder av unger som deler en søppelsekk. (…) - Undersøkelsen viste at 25 prosent av isbjørnene hadde plast i magen, sier Geir Wing Gabrielsen, som er leder for forskningsprogrammet miljøgifter (økotoksikologi) ved Norsk Polarinstitutt, til Dagbladet. Plasten som ble funnet i magen til isbjørnene, var hovedsakelig plastposer og søppelsekker, ifølge undersøkelsen. (dagbladet.no 28.5.2019).)

- Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt.

(Anm: Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm: – Vanvittig skummelt. Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, mener forskerne. Den nye FN-rapporten skal gi grunnlaget for at verden kan endre retning før det er for sent. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur og biomangfold. (nrk.no 6.5.2019).)

(Anm: Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) (ipbes.net).)

- Ny rapport: Masseutryddelse kan utradere verdier på over 5000 milliarder kroner.

(Anm: Ny rapport: Masseutryddelse kan utradere verdier på over 5000 milliarder kroner. FNs naturpanel har regnet seg frem til hvor store verdier som er i ferd med å gå tapt som følge av manglende pollinasjon fra insekter. (dn 14.5.2019).)

- Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. (- Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang.)

(Anm: Ingrid Ertshus Mathisen, leder for team arter og naturtyper, Artsdatabanken. - Arild Lindgaard, leder for team kart og risikovurderinger, Artsdatabanken. Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I mai la FNs naturpanel (IPBES) frem sin mest omfattende rapport om naturens tilstand noensinne. Rapporten sier, med en viss usikkerhet, at 10 prosent av verdens insekter er truet av utryddelse. Insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson beskriver dette ved å tenke på verden som en vevd hengekøye, hvor alle verdens arter og deres levesteder er veven, i hengekøya hviler vi mennesker. Når arter forsvinner rakner hengekøya, da rakner våre liv og vår velferd.  (aftenposten.no 18.6.2019).)

- Naturpanelets rapport bør tas på største alvor. (- Det stemmer ikke at panelets sammendrag er utarbeidet av beslutningstagere, og ikke av forskere.)

(Anm: Naturpanelets rapport bør tas på største alvor | Ellen Hambro, direktør, Miljødirektoratet - Ivar Baste, styrerepresentant for vestgruppelandene i Naturpanelet gjennom seks år. Gaures artikkel gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis. Det er feil. I Aftenpostens spalte Uviten tirsdag 21. mai reagerer spaltist Simen Gaure ved Frischsenteret på oppmerksomheten som vies Naturpanelets hovedrapport. Artikkelen gir inntrykk av at panelet står for en uvitenskapelig publiseringspraksis. Som ansvarlige for Norges representasjon i Naturpanelet vil vi fra Miljødirektoratets side gjøre rede for hvorfor dette inntrykket er feil. (…) Det stemmer ikke at panelets sammendrag er utarbeidet av beslutningstagere, og ikke av forskere. Tvert om, det fremgår tydelig at sammendraget er kreditert rapportens ledende forfattere, som alle er eksperter utvalgt i kraft av sine faglige meritter. (aftenposten.no 28.5.2019).)

- Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå. (- Det er interessant, avisene skriver at rapporten er publisert og har fyldige utlegninger om den.) (- Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter.)

(Anm: Alle skriver om FNs naturpanels katastroferapport, men den er ikke publisert ennå. | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Jeg finner det direkte uansvarlig å publisere oppsummeringer av upubliserte rapporter. Mediene rapporterer at rundt en million arter er truet av utryddelse. Hvordan kommer FNs naturpanel frem til dette? Det får vi ikke vite, for rapporten er ikke publisert ennå, skriver Simen Gaure. Jeg har lest i avisen igjen. Denne gangen om artenes utryddelse og det evige liv, som skal ta slutt. Nærmere bestemt om en rapport fra FNs naturpanel (IPBES) som prediker at mennesket ødelegger naturen, og at vi er midt i krisen. Det er interessant, avisene skriver at rapporten er publisert og har fyldige utlegninger om den. Da tenkte jeg å lese den selv, det er alltid lurt. Men den viste seg å være svært vanskelig å finne. Etter litt leting kom jeg over en pressemelding fra IPBES. De skriver at rapporten skal publiseres senere i år. De har kun publisert en oppsummering for beslutningstagere («policy makers»). Oppsummeringen er godkjent av IPBES plenum, som består av representanter fra medlemsstatene. En oppsummering av og for beslutningstagere altså, ikke av forskere. (aftenposten.no 21.5.2019).)

- Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren. (- Dette er det høyeste nivået registrert ved observatoriet siden målingene begynte mot slutten av 1950-tallet.)

(Anm: Historisk høyt nivå av CO2 i atmosfæren. Forskere på Hawaii har registrert de høyeste nivåene av karbondioksid i atmosfæren siden målingene begynte. Det er forskere ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, som har registrert målingen, som viser 415,26 deler per million (ppm). Dette er det høyeste nivået registrert ved observatoriet siden målingene begynte mot slutten av 1950-tallet. Innholdet av karbondioksid i atmosfæren er nå like høyt som for over tre millioner år siden – den gang deler av Antarktis hadde skog, og mange av dagens tett befolkede områder lå under vann. (dagsavisen.no 14.5.2019).)

- Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å mate jordens befolkning. (- Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet, selv om det finnes noen få eksemplarer igjen.) (- «Levende døde» er ord som brukes om artene forskerne mener allerede er fortapt: Leveområdene er for små for at de kan overleve mer enn noen år.)

(Anm: Dramatisk rapport: Naturen ødelegges så raskt at det truer evnen til å mate jordens befolkning. Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet, selv om det finnes noen få eksemplarer igjen. «Levende døde» er ord som brukes om artene forskerne mener allerede er fortapt: Leveområdene er for små for at de kan overleve mer enn noen år. Det dramatiske budskapet kommer fra Naturpanelet (IPBES) – naturens svar på FNs klimapanel. Panelets første globale rapport skal etter planen bli vedtatt i Paris lørdag, og offentliggjøres mandag. Aftenposten har fått tilgang til et siste utkast. (…) Alle marine økosystemer, fra kystområder til de dype havene, påvirkes nå av mennesker. Kystnaturen ødelegges raskere og i større omfang enn noen naturtype noen gang tidligere. Bare 25 prosent av mangroveskogene er igjen. Resten er ødelagt. Ti prosent av sjøgress-engene, som de norske pålegressengene, ødelegges hvert tiår. Disse er svært viktige oppvekststeder for fisk. Nesten alle tropiske korallrev, verdens mest artsrike økosystemer, svekkes raskt. Omtrent halvparten av korallrevene er ødelagt. (aftenposten.no 3.5.2019).)

(Anm: Media Release: Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’; Species Extinction Rates ‘Accelerating’. Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) (ipbes.net).)

- Ulike mennesker – like muligheter. (- For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk.) (- En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet.) (- Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet.) (- Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken.)

(Anm: Ulike mennesker – like muligheter| Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet. (…) For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Ønsket om større likhet mellom mennesker brukes som begrunnelse for svært mange politiske forslag. Kravet om likhet får ofte forrang foran familienes valgfrihet, skolenes frihet til å foreta egne faglige vurderinger og det lokale selvstyret. (…) Eget ansvar vs. omstendigheter utenfor kontroll At en som arbeider hardt, tjener mer enn en som ikke ønsker å jobbe så mye, bør ikke være et problem. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid og vilje til å ta risiko, vil være et samfunn i stagnasjon og tilbakegang. (…) Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet. Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken. (aftenposten.no 23.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.  (– Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk.)

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. Å redusere forskjeller handler ikke om at alle skal ta de samme valgene, men om at alle skal ha den samme muligheten til å ta de valgene de selv ønsker. I sin søndagskommentar i Aftenposten 24. februar fremstiller Kristin Clemet ulikhet som et resultat av ulike livsvalg. Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk. (aftenposten.no 2.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner.

(Anm: Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner. (…) I Aftenposten fredag kunne vi lese et opprop fra 25 profiler fra kultur og akademia. De skriver for å vise sin støtte til skolestreiken for klima. De skriver også for å slå fast at dagens politikere har sviktet, at samfunnskontrakten er brutt. De foreslår blant annet et tilsynsorgan for klimaomstilling som skal sikre at de ansvarlige politikerne gjennomfører de riktige tiltakene som svar på klimautfordringen. Denne måten å tenke løsninger på er dypt problematisk. I et forsøk på å avvise anklager fra blant andre næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om å lefle med totalitære svar, foreslås det at regjeringen oppnevner medlemmer til organet. I så fall blir det et politisk organ, farget av det til enhver tid sittende politiske flertallet. Det er bedre enn et rent ekspertorgan, men det da også overflødig. (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. (- Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den.)

(Anm: Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. Midt i stortingsperioden vakler Arbeiderpartiet i oljepolitikken. Her bør partiet stå fast. (…) Både høyre- og venstresiden i norsk politikk er avhengig av støtte fra småpartiene for å danne regjering. Og disse partiene stopper enhver plan om oljeboring utenfor Lofoten. Men symbolpolitikk kan også være viktig. Og Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den. (vg.no 3.4.2019).)

- Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.) (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.)

(Anm: Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. Det er kun lidt mere end to år siden, at den daværende erhvervsminister Brian Mikkelsen (K) meldte ud, at det var tid til at stoppe med at mobbe bankerne. I dag er tonen på Christiansborg en helt anden. Et bredt flertal af partier presser nu på for lovstramninger, så det bliver lettere at gribe ind over for de ansvarlige i finanssektoren. Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska... (jyllands-posten.dk 21.1.2019).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne.

(Anm: Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne | Malcolm Langford, jusprofessor, Universitetet i Oslo - Eirinn Larsen, førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo. Denne moraliserende og latterliggjørende håndtering av nye stemmer har historien sett før (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Streikelederen

(Anm: Streikelederen. STOCKHOLM (NRK): Greta Thunberg startet sin klimakamp alene med en hjemmelaget plakat og en sterk vilje. Nå har hun hundretusener av barn og unge i ryggen. (nrk.no 20.3.2019).)

- Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet.

(Anm: Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende. (aftenposten.no 22.3.2019).)

- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité.) (- Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike.) (- «Klimahysteri».) (- Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter.)

(Anm: Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité. Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike. Fredag er det planlagt skolestreik for klimaet over hele landet, og det er ulik praksis ved skolene om dette skal gi gyldig fravær. Steffensen er klar i sin tale: – Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen. Da må de møte på skolen, sier han. Han mener det er feil å gi elevene fri for å delta i streiken. (…) «Klimahysteri» Steffensen er ikke den første Frp-politikeren som reagerer på klimastreiken, som er inspirert av den svenske 16-åringen Greta Thunbergs aksjon i forkant av riksdagsvalget i fjor. Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter. Og deres partifelle fra Skien, bystyremedlem Karianne Hansen, har høstet en god del kritikk, men også støtte, for et innlegg hun skrev i helgen. I ironisk stil påpeker hun at klimastreiken er starten på en «fullstendig livsstils makeover», der barna må si nei til å bli kjørt til venner og trening, må dusje mindre og droppe sydenturer. (aftenposten.no 20.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Få Greta ned fra pidestallen. Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon.

(Anm: Åse Thomassen, statsviter og forfatter. Få Greta ned fra pidestallen. Jeg synes det er forbløffende at folk lar seg blende av et svensk klimaikon. Klima er en viktig utfordring. Selvsagt er det. Hvordan vi skal nå klimamål handler om å gjennomføre av nasjonale og internasjonale mål. Greta Thunberg har derimot ikke tid til å vente. Å bekjempe de skadelige virkningene innen klima krever kunnskap og politikere som foretar beslutninger. Greta Thunberg har ikke tid til å vente på det heller. (…) Min intensjon er ikke å si noe galt om mennesket Greta Thunberg. Jeg synes derimot det er forbløffende hvordan folk lar seg blende av iscenesettelsen av et svensk ikon for klima. Det har definitivt vært en suksess, men tør vi egentlig å undersøke hva som faktisk har skjedd når en 16-åring blir vår tids helgen for klima? Er vårt behov for helter virkelig så akutt? (nrk.no 18.6.2019).)

- En slik helt vi trenger. Ikoner oppstår av en grunn. (- Ikke avfei dem som barnslige )

(Anm: Hauk Are Fjeld, mastergradsstudent i statsvitenskap. En slik helt vi trenger. Ikoner oppstår av en grunn. I en kronikk på NRK Ytring, publisert den 18. juni, hevder Åse Thomassen at Greta Thunberg har fått en for fremtredende rolle i klimasaken. (…) Flåsete om Pippi «Greta Thunberg er helt sikkert en dedikert forsvarer av klimaet. Retorikken bærer derimot preg av å være skrevet av voksne», lyder noe av Thomassens kritikk. (…) Engasjementet blant ungdommene er ekte. De har fått nok. Dette underbygges for øvrig av en rekke studier, som denne fra forskningssenteret CICERO, som viser større støtte til klimatiltak blant de yngre i befolkningen. (…) Ikke avfei dem som barnslige Å legge bånd på harmløse demonstrasjoner av denne typen, fordi man subjektivt ikke støtter engasjementet, er galt på flere måter. Å demonstrere er en viktig del av det moderne demokratiet, og brukes spesielt av ungdom. Mange viktige samfunnsendringer har startet nettopp med demonstrasjoner. Vi bør lytte til demonstrantene hvis vi ønsker et sterkt demokrati, ikke avfeie dem som barnslige. Og selv om klimastreikenes frontperson ikke heter Pippi, så klarer hun å løfte mye mer enn en hest. Det er en slik helt dagens ungdom trenger. Det er ingen tvil om hvem som kommer seirende ut i historiebøkene av Thomassen og Thunberg. (nrk.no 19.6.2019).)

– Hva hadde du fått til da du var 16 år? (- Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike.) (- Hun er bare 16.) (– En ære, skrev Thunberg på Facebook.)

(Anm: Hva hadde du fått til da du var 16 år? Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike. Hun er bare 16. Likevel er den svenske klima-aktivisten Greta Thunberg på Times liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Hva hadde du utrettet da du var 16 år gammel? Onsdag talte Greta Thunberg for EU-parlamentet i Strasbourg og møtte pave Francis, torsdag sto det italienske senatet for tur, fredag deltar hun i ungdommens klimaprotest i Roma, og innimellom alt dette: En hedersbevisning som garantert blir lagt merke til av flere enn Time Magazines nærmere 30 millioner lesere. Thunberg ba EU-politikere om å «få klimapanikk» (…) For blant presidenter, presidentfruer, fotballstjerner, Fortnite-legender, artist-ikoner og skuespillere står Thunberg på magasinets årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. (…) – En ære, skrev Thunberg på Facebook. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. (- For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden.)

(Anm: Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. Samtidig er temperaturøkningen i Norge nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for verden. For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden. De siste 30 årene er det bare 1996 og 2010 som har vært kaldere enn gjennomsnittstemperaturen i årene 1961-1990. (nrk.no 30.3.2019).)

- Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer.

(Anm: Hets mot politikere. Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer. - Synd hvis det skal bli en terskel for å delta i debatten, sier Hulda Holtvedt om den harde kritikken. MDGs nye stjerneskudd, Hulda Holtvedt (19), gjorde for alvor sitt inntog i samfunnsdebatten da hun for knappe to uker siden debuterte på Stortinget, og fikk refs etter sin tordentale om klimaet. Den varslede storstreiken som gikk av stabelen fredag, der tusenvis av ungdommer demonstrerte for klimaet flere steder i landet, har skapt stor debatt. Mange voksne har harselert og latterliggjort de unges engasjement. Det samme skjedde da Holtvedt for noen dager siden oppfordret elevene til å vise fingeren til fraværsregelen for å demonstrere.  (dagbladet.no 23.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna». (- Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen?)

(Anm: Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna» | Henrik Brinch van Meenen (18). Si ;D-innlegg: «Regjeringen må gå» og «fjern Erna». Vet barna at de tar side i politikken her? Jeg deltok på klimastreiken på fredag fordi jeg støttet kravene om reduksjon av utslipp, og ønsker å stoppe utdeling av nye oljekonsesjoner. Likevel hadde jeg en blandet reaksjon til selve innholdet i streiken. Det var mye politisk agitasjon på scenen foran Stortinget. Det var en del «regjeringen må gå» og ikke minst «Fjern Erna»- En rapper ba om at man skulle hive Erna i kverna, til jubel fra alle barna. Sjarmerende. Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen? (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt.

(Anm: Ragnhild Kirkhus, student. Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt. Hun er også på bærtur når det gjelder løsninger. Mens 40 000 skoleelever klima-streiket forrige fredag, publiserte NRK Ytring en kronikk av Erna Solberg der statsministeren forsøkte å svare på elevenes kritikk. På en måte var det bra. For i kronikken viser Solberg at hun overhodet ikke skjønner hva klimastreiken handlet om. Allerede i innledningen trår hun fullstendig galt. «Vi skal lytte til ideene deres», skriver Solberg. Men et hovedbudskap med streiken var å si: «Nok prat – vi krever handling!». Nei, Solberg: Gi oss ekte løsninger, ikke skuebrød! (nrk.no 27.3.2019).)

- Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene (- De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.)

(Anm: Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene | Erna Solberg, statsminister (H). Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige. Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap. Det skulle bare mangle at dere ikke krever handling, skriver Erna Solberg. Bildet er fra demonstrasjonen foran Stortinget. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet. (- Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk.) (- Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp.)

(Anm: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet | Lars Kolbeinstveit, Lars Kolbeinstveit. Rådgiver i tankesmien Civita. Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere. Studenter og unge streiket fredag i en rekke byer verden over for å få politiske ledere til å gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Reaksjonene på de 25 intellektuelle som tok til ordet for opprør for redde klimaet, var på mange måter ganske forutsigbare. Men det burde ikke overraske. Når viktige intellektuelle tar til orde for et ganske så autoritært opprør, reagerer heldigvis mange. Noen av forfatterne som ønsker opprør, blant andre Arne Johan Vetlesen, har igjen svart på kritikken og hevdet at Torbjørn Røe Isaksen forsøker å «avlede en viktig samfunnsdebatt.» (…) Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk. Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp. (aftenposten.no 17.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag.

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda.

(Anm: Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda. Ole Jacob Johansen (Frp) har nå slettet innlegget. I et innlegg på Facebook hevdet Ole Jacob Johansen i Asker Frp at klimaengasjert ungdom er utnyttet i propagandaøyemed – slik nazistene gjorde. Innlegget ble lagt ut onsdag kveld, men ble slettet torsdag morgen, ifølge Budstikka som først omtalte saken. Du kan se innlegget øverst i saken. Innlegget er en montasje av tre bilder: På det ene står den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg sammen med Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, det andre viser en ung Hitler-jugend med like fletter som Thunberg og et hakekors bak, mens det tredje er av nazitoppen Heinrich Himmler med en jente med fletter på fanget. Over bildene skriver Johansen: «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøymed. Teknikken for å manipulere massene endrer seg ikke.» (dagbladet.no 21.3.2019).)

- Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord.

(Anm: Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord. MDG mener Frp bidrar til hets av klimabevisst ungdom. Frp mener MDG driver med propaganda som skremmer vettet av dem. (…) Mener unge er offer for skremselspropaganda. Foran fredagens klimastreik rykker Frps stortingsrepresentant Jon Helgheim ut med en advarsel: «I disse dager utsettes barn og unge i hele landet, for enorm skremselspropaganda og klimahysteri. Jeg håper ansvarlige voksne tar seg tid til å snakke med barna sine, og roer ned skremslene», skriver han på Facebook. (nrk.no 21.3.2019).)

- Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. (- I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler blåst planetens atmosfære ut i rommet.)

(Anm: Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. To kløfter i jordas magnetfelt gir stadig uønskede hendelser på jorden, én av disse kløftene befinner seg like over Svalbard. Her lekker deler av jordas atmosfære ut i rommet, samtidig som solpartikler, stråling og andre ting trenger inn. – Jordas magnetfelt har ei kløft både over Svalbard og over Antarktis. I disse kløftene kan ladede partikler fra sola komme uhindret inn i jordas atmosfære, sier direktør ved Andøya Space Center, Kolbjørn Blix. Og det er ikke bare tunneler fra rommet og inn til jorda dette er snakk om, for jordas atmosfære lekker også ut i rommet. – Atmosfæren ligger ikke stille. Vi har trykkbølger som vandrer rundt jorda i takt med sola. Disse bølgene skyver atmosfæren ut gjennom disse kløftene som ei fontene. I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler har blåst planetens atmosfære ut i rommet. På jorden har vi heldigvis et sterkt magnetfelt. (nrk.no 1.12.2018).)

- Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. (- Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen.) (- Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene.)

(Anm: Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen. Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene. Naturelskere gråter. Astronomer sørger. Leger har bekymringsrynker. Over alt det som forstyrrer. Du og jeg? Vi bryr oss ikke. Eller vi tenker ikke over det. For i motsetning til det skumle mørket, er lyset godt, på sitt beste betagende vakkert, som når et fly sveiper inn over byen under innflyvning en vinterkveld. Under vikler livet seg inn og ut av gulhvite formasjoner. På bakken der nede fyker folk gjennom skogens lysløyper. Noen går på skøyter på islagte, flombelyste baner, mens veldig mange andre igjen sitter med nesen ned i lysende skjermer – surfer, søker, suger inn hjerter og tomler opp, uten tanke på søvnproblemene vi stirrer på oss. (aftenposten.no 22.2.2019).)

- World Weather Attribution.

(Anm: World Weather Attribution. Analyses. We apply a unique scientific approach that combines observational data, analysis of a range of models, peer-reviewed research, and on-the-ground reports. (worldweatherattribution.org).)

(Anm: Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlige lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker. (…) Ifølge statistikk fra NOAA ligger 2018 an til å bli det fjerde varmeste året som noensinne er registrert. De tre årene som har vært varmere, er 2015, 2016 og 2017. (aftenposten.no 29.7.2018).)

- Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (- Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2.)

(Anm: Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (…) I dag legger Miljødirektoratet frem rapporten som viser en ny rekordmåling av metan i atmosfæren. Målingen er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet. (…) – Vi ser en økning fra år til år uten at vi helt vet hvorfor. Vi vet ikke om det skyldes menneskeskapte kilder, eller om det skyldes at naturlige kilder som forandrer seg på grunn av klimaendringene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning Cathrine Lund Myhre. (…) Metan kommer i stor grad fra menneskeskapte kilder som olje og gass, søppeldynger, rismarker, jordbruk, våtmarker og hav. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2. (nrk.no 21.12.2017).)

- Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. (- En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian.)

(Anm: Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian. Opplysningen kommer fra en fersk forskningsartikkel publisert i American Geophysical Union, skriver avisen. Forskerne har registrert en kraftig økning av klimagassen de siste fire årene. – Det er spesielt alarmerende ettersom vi fortsatt ikke er sikre på hvorfor nivået av metan i atmosfæren øker, sier en av forfatterne, professor Euan Nisbet ved forskningsuniversitetet Royal Holloway, som er en del av University of London. (dn.no 17.2.2019).)

- I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (- I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning.)

(Anm: I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (…) Men det er ikke en bombe i klassisk forstand. Den består af gasarten metan, som dels er lagret dybt i den permafrosne undergrund, og dels produceres nær ovefladen. I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning. (…) Men vores studie viser, at hvis vi følger Parisaftalen, så kan vi gøre os store forhåbninger om at neutralisere effekten,« siger professor Torben Røjle Christensen til Videnskab.dk. Han arbejder til dagligt med Arktisk økosystemøkologi ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet og er en af forfatterne bag det nye studie, der er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports. Med andre ord vil metanbomben under Arktis ikke påvirke klimaet, hvis vi reducerer den menneskeskabte metanudledning. (videnskab.dk 4.2.2019).)

(Anm: Tracing the climate signal: mitigation of anthropogenic methane emissions can outweigh a large Arctic natural emission increase. Scientific Reports volume 9, Article number: 1146 (2019).)

- Permafrost tiner – var ikke ventet før i 2090.

(Anm: Permafrost tiner – var ikke ventet før i 2090. At permafrosten tiner flere steder på jorden er ikke nytt, men hastigheten det skjer med skremmer forskerne. En rekke uvanlig varme somre mellom 2003 og 2016 har resultert i at permafrosten i kanadiske Arktis har begynt å tine 70 år tidligere enn ventet, ifølge en ny studie, skriver Independent. Når permafrost tiner frigjøres drivhusgassene CO2 og metan som ligger lagret i bakken. (dn.no 19.6.2019).)

- Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret.

(Anm: Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret. MÜNCHEN (Dagbladet): - Dette sto allerede i fjor i Jeløyaerklæringen. Der sto det at gruvetillatelsene som var gitt og de som var under bearbeidelse, skulle ferdigbehandles. Dette burde ikke komme overraskende på noen – verken i eller rundt Venstre, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet. Aktivister og politikere – også fra KrFU og Unge Venstre - er innstilt på å lenke seg fast for å stanse utbyggingen. Men Solberg antyder at protestene kommer i seneste laget. - Det var klart allerede før Venstre gikk inn i regjering at Høyre og Frp - med støtte fra Arbeiderpartiet - hadde flertallet på Stortinget bak seg i ønsket om å utvikle mineralnæringen i Norge. Dette lå som et premiss på Jeløya, samtidig som vi sa at vi ikke skulle lage flere nye sjødeponier utenom disse, sier statsministeren. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg.

(Anm: Leder. Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg. Regjeringen har nå bestemt seg for å gi tillatelse til gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark - med deponering i Repparfjorden. Det var forventet, men det er likevel en skandale - en total neglisjering av miljøet. Regjeringen har egentlig sagt ja til en tapt sak. Norge er bare ett av fem land i verden som fortsatt tilltater sjødeponier, og det går i retning av forbud her hjemme også. Gjennom de to siste regjeringsutvidelsene har den politiske plattformen slått fast at regjeringen skal utrede konsekvensene av et forbud. I mellomtiden skal ingen nye utslippstillatelser gis - bortsett fra de to som allerede var gitt, blant annet i Kvalsund. «Stjernekamp»-Ella klar for å lenke seg fast: - Jeg spyr (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring».

(Anm: Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring». – Vi trenger ikke ministere som sitter og sutrer, kontrer AUF-leder Ina Libak. «Når jeg ser angrepene på næring etter næring, er det på tide å spørre: Hva skal vi faktisk leve av i dette landet?», skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i et Facebook-innlegg fredag kveld - og ramser opp: - ikke industri, det er så skittent og gammeldags - ikke skog og trevirke, den må fredes. (…) «Minner om Ulrik fra Parterapi» Næringsministerens innlegg, som DN gjengir med tillatelse, har raskt engasjert mange. Han får hard medfart i kommentarfeltet, særlig fra miljøforkjempere. (dn.no 16.2.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (- Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (…) Det er ingen tvil om at Norge står overfor store utfordringer. Oljeavhengigheten må reduseres, og vi må finne nye næringer å leve av. Samtidig krever klimautfordringen at fossil energi erstattes med fornybar. Svaret på dette er likevel ikke styrt avvikling. (…) Forskningen peker i ulike retninger, men det er en betydelig risiko for at en avvikling av norsk oljeindustri bare vil bli erstattet av økt produksjon andre steder i verden, og at effekten på globale klimagassutspill, blir lik null. (…) Å argumentere mot styrt avvikling av oljenæringen er ikke klimafornektelse. Menneskeskapte klimaendringer er blant de største utfordringene verden står overfor. Utslippene må reduseres kraftig, men det gjøres best gjennom strenge avgifts- og kvoteregimer på klimautslipp. Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk. (aftenposten.no 6.3.2019).)

- Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister. Unyansert gruvedebatt. (- Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet.) (- Et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H). Unyansert gruvedebatt.  Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet. At mineralselskapet Nussir nå får tillatelse til å starte gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark har skapt debatt, og mye av kritikken mot prosjektet har vært svært unyansert. Sannheten er at dette er et prosjekt med tverrpolitisk støtte lokalt og stor støtte i fylket, som vil bidra med utvinning av et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter. Vi har dessuten stilt strenge miljøkrav til gruvedriften. Når Rune Gaasø i en kronikk til NRK Ytring skriver at vi er i gang med «tidenes miljøovergrep mot norsk natur» har han åpenbart ikke fått med seg dette. (nrk.no 20.2.2019).)

- La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen.

(Anm: La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen. EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Når regjeringa nå har gitt grønt lys for oppstart av gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark, utløser det masse følelser. Først og fremst sinne, oppgitthet og frustrasjon. Ikke fordi de som reagerer er imot industri, arbeidsplasser og utvinning av kobber. Det er prisen man skal betale for det som opprører, og prisen her er at enorme mengder gruveslam, med dertil hørende kjemikalier og tungmetaller, skal dumpes i havet, nærmere bestemt i Repparfjorden. (…) Det er jo strengt tatt underlig å skulle reagere med noe annet enn nettopp følelser når myndighetene åpner for å dumpe 30 millioner tonn giftig slam rett ut i et hav fullt av bærekraftige og, hvis vi er kloke, evigvarende ressurser. (vg.no 15.2.2019).)

- Dødsfellene på «fugleøya»: Ordføreren om skrekk­synet: - Grusomt.  (- I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya nemlig mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv.)

(Anm: Dødsfellene på «fugleøya»: Ordføreren om skrekk­synet: - Grusomt. Å gripe fysisk inn i området, og rydde vekk all plast, vil kunne gjøre mer skade på fuglelivet enn selve plasten, tror Herøy-ordfører, som etterlyser mer kunnskap fra miljøministeren. (…) - Det ser grusomt ut, og er grusomt. Det er fare for fuglenes liv og helse. Herøy kommune står likevel i en spagat. De ønsker å rydde opp, men vil ikke forstyrre fuglelivet på øya som nærmest er et nasjonalt ikon. I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya nemlig mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv. (dagbladet.no 10.5.2019).)

- Fann 414 millionar plastgjenstandar langs strendene. Australske forskarar har funne 414 millionar gjenstandar av plast langs strendene på øygruppa Kokosøyane i Indiahavet. Det bur berre rundt 500 menneske på dei avsidesliggjande øyane 2750 kilometer ute i havet frå den australske storbyen Perth.

(Anm: Fann 414 millionar plastgjenstandar langs strendene. Australske forskarar har funne 414 millionar gjenstandar av plast langs strendene på øygruppa Kokosøyane i Indiahavet. Det bur berre rundt 500 menneske på dei avsidesliggjande øyane 2750 kilometer ute i havet frå den australske storbyen Perth. Australske turiststyresmakter marknadsfører Kokosøyane som «Australias siste urøyvde paradis». Ein studie gjort av forskarar frå Universitetet i Tasmania, publisert i tidsskriftet Scientific Reports denne veka, viser ei anna sanning. At enorme mengder plastsøppel hamnar langs dei idylliske strendene i øyriket. (nrk.no 17.5.2019).)

- Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. (– Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson.)

(Anm: Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. Man vet lite omhva plastpartikler gjør med sjødyr og med oss mennesker, men forskerne gjør stadig urovekkende funn. 300 millioner tonn plastavfall forsøpler havene. Nå har det til og med nådd havets bunn. Forskere tilknyttet Newcasle University, og mediesamarbeidet «Sky Ocean Rescue», har undersøkt organismer som oppholder seg i seks av de dypeste havområdene i verden. Og det de fant er urovekkende, skriver Sky News. Nådd dype hav I alle seks havområdene fant de plastikk i mageinnholdet til et rekelignende sjødyr kalt Lysianossoidea amphipods. Skapningen lever mellom 7000 og 10.000 meters dyp. – Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson. (tv2.no 18.11.2017).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Mariana Trench: Dybeste dykk noen gang finner du plastpose. (11km (seven miles).)

(Anm: Mariana Trench: Deepest-ever sub dive finds plastic bag. An American explorer has found plastic waste on the seafloor while breaking the record for the deepest ever dive. Victor Vescovo descended nearly 11km (seven miles) to the deepest place in the ocean - the Pacific Ocean's Mariana Trench. He spent four hours exploring the bottom of the trench in his submersible, built to withstand the immense pressure of the deep. He found sea creatures, but also found a plastic bag and sweet wrappers. It is the third time humans have reached the ocean's extreme depths. (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: The Mariana Trench or Marianas Trench[1] is located in the western Pacific Ocean approximately 200 kilometres (124 mi) east of the Mariana Islands, and has the deepest natural trench in the world. It is a crescent-shaped trough in the Earth's crust averaging about 2,550 km (1,580 mi) long and 69 km (43 mi) wide. The maximum known depth is 10,994 metres (36,070 ft) (± 40 metres [130 ft]) at the southern end of a small slot-shaped valley in its floor known as the Challenger Deep.[2] However, some unrepeated measurements place the deepest portion at 11,034 metres (36,201 ft).[3] For comparison: if Mount Everest were dropped into the trench at this point, its peak would still be over two kilometres (1.2 mi) under water.[a] (en.wikipedia.org).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- "Verdenshavene er truet nå som aldri før i menneskets historie," sa Sir David Attenborough ved slutten av BBC-serien Blue Planet 2 i desember.

(Anm: Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds. The remaining wilderness areas, mostly in the remote Pacific and at the poles, need urgent protection from fishing and pollution, scientists say. (…) “We were astonished by just how little marine wilderness remains,” says Kendall Jones, at the University of Queensland, Australia, and the Wildlife Conservation Society, who led the new research. “The ocean is immense, covering over 70% of our planet, but we’ve managed to significantly impact almost all of this vast ecosyste. “Oceans are under threat now as never before in human history,” said Sir David Attenborough at the conclusion of the BBC series Blue Planet 2 in December. (theguardian.com 26.7.2018).)

- Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. (- »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han.)

(Anm: Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. Kun 13,2 procent af verdenshavene er fri fra menneskehedens markante fingeraftryk. Det viser en ny omfattende undersøgelse foretaget af amerikanske, canadiske og australske forskere, skriver theguardian.com (…) »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han. For at undersøge, hvor det maritime liv er gået fri fra »intens menneskelig aktivitet«, har forskerne kortlagt, hvor på kloden havene er: Udsat for direkte menneskeskabte faktorer som fiskeri, shipping, udslip af pesticider mm. Udsat for indirekte faktorer i form af klimaforandring, der skaber forsuring, vandstigninger mm.  Herefter kategoriserede forskerne, hvornår en del af havet var skadet af menneskelig aktivitet, og hvornår det var ikke var. (videnskab.dk 27.7.2018).)

- Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. (- Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har produsenten avvist å levere en ny.)

(Anm: Forbudt insektmiddel funnet i mat over hele Europa. Forskere mener plantevernmiddelet klorpyrifos skader fostres hjerner og kan gi autisme. Amerikanske delstater vedtar forbud. Nå viser undersøkelser hvordan regelverket i Europa brytes på daglig basis og at uvitende forbrukere spiser giften. Klorpyrifos er giftig for dyr og mennesker. Forskere i flere land mener selv små mengder forårsaker hjerneskader hos barn. Mattilsynet i Norge slår fast at stoffet har vist potensiale for å påvirke utviklingen av nervesystemet hos fostre og barn. Norge og åtte EU-land har enten forbudt eller ikke tillatt klorpyrifos i plantevernmidler. På matbordet Likevel viser undersøkelser utført av flere europeiske medier og Dagbladet i samarbeid at: Mat med klorpyrifos på daglig basis havner i butikker og fruktkurver i Norge og resten av kontinentet.  Kontrollene og varslingssystemet som skal beskytte europeiske forbrukere forhindrer ikke at mat med rester av gift over grenseverdiene blir solgt og spist. Undersøkelsene avslører også at klorpyrifos ble godkjent for bruk i EU basert på bare én enkelt studie om mulige skader på utvikling av nerveceller hos mennesker, i 1998. Studien ble gjort på oppdrag av produsenten. På tross av at studien er sterkt kritisert og oppfordringer fra EU, har avviser produsenten å levere en ny. (…) RAMMER TORSK: Det siste året har forskere testet klorpyrifos på torsk. Professor Ketil Hylland forteller at de så tydelige virkninger i nervesystemet til fisken. (dagbladet.no 17.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: EPA Must Ban Dangerous Insecticide Chlorpyrifos: What Is It? Chlorpyrifos has been linked to low IQ and developmental problems in children, but it has been in the environment for a very long time. (nationalgeographic.com 10.8.2018).)

- Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.).

(Anm: Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/84 av 19. januar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, clothianidin, kobberforbindelser, dimoxystrobin, mancozeb, mecoprop-p, metiram, oxamyl, pethoxamid, propiconazol, propineb, propyzamid, pyraclostrobin og zoxamid.  (regjeringen.no 13.7.2018).)

(Anm: Chlorpyrifos (CPS) is an organophosphate pesticide used on crops, animals, and buildings, and in other settings, to kill a number of pests, including insects and worms. It acts on the nervous systems of insects by inhibiting the acetylcholinesterase enzyme. First developed as a nerve gas in World War II[6] chlorpyrifos was introduced in 1965 by Dow Chemical Company. Chlorpyrifos is considered moderately hazardous to humans by the World Health Organization based on its acute toxicity.[7] Exposure surpassing recommended levels has been linked to neurological effects, persistent developmental disorders, and autoimmune disorders. Exposure during pregnancy may harm the mental development of children, and most home uses of chlorpyrifos were banned in the U.S. in 2001.[8] In agriculture, it is "one of the most widely used organophosphate insecticides" in the United States, and before being phased out for residential use it was one of the most used residential insecticides.[9] On March 29, 2017, EPA Administrator Scott Pruitt denied a petition to ban chlorpyrifos.[10] However, on August 9, 2018, the U.S. 9th Circuit Court of Appeals ordered the EPA to ban the sale of chlorpyrifos in the United States within 60 days[11], though this ruling was almost immediately appealed by Trump administration lawyers.[12]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Betegnelsen «organofosfater» (forkortes OP - fra engelsk «organophosphates») er et generelt navn på estere av fosforsyre. (…) Likevel så er betegnelsen i praksis benyttet for mange andre komponenter, inkludert tiofosfater av typen S=P(OR)3 og andre varianter der R-substituenten er erstattet med S eller F. Eksempelvis er klorpyrifosdiazinonpesticider med O=P-C eller til og med sarin (med strukturen O=P(OR)(F)(R)) svært ofte referert til som "organofosfater", selv om disse komponentene i større grad er bedre klassifisert som fosfortioater, tiofosfater, fosfonater, fosforyler eller andre mer spesifikke termer. Betegnelsen «organofosfor-forbindelser» (på engelsk: «organophosphorus compounds» hadde i slike tilfeller vært mer dekkende. (no.wikipedia.org).)

- Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. (- Nye områder skades av tråling.) (- I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret.) (- Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet.)

(Anm: Lis L. Jørgensen. Havforsker, Havforskningsinstituttet. Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold. (…) Økte belastninger I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series (MEPS) viser Havforskningsinstituttet at det for tiden pågår tre viktige endringer på bunnen av Barentshavet. Det fører til økt press på bunndyrene som tradisjonelt har holdt til der. (…) Nye områder skades av tråling Torsken er blant fiskeartene som har gått inn i nye områder i Barentshavet, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «grener» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene. I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret. En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen. Det gjelder både svamper, sjøpenner, koraller, medusahoder (slangestjerne), og sjøliljer – alle store arter som lett blir ødelagt under tråling. Et mangfoldig og rikt bunndyrssamfunn kan være oppvekststed med mange skjulesteder og god mattilgang for fisk. (aftenposten.no 16.1.2019).)

- Fersk rapport: Krabber sørover: - Kan ikke utryddes. (- Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø.)

(Anm: Fersk rapport: Krabber sørover: - Kan ikke utryddes. - Blir ikke overraska om de kommer til Trondheimsfjorden snart, sier forsker. KONGE PÅ BUNN: Kongekrabba vandrer stadig sørover på jakt etter mat. Nå har forskerne funnet store kolonier utenfor Tromsø. Kongekrabbene har vandret mye lenger sørover langs norskekysten enn tidligere antatt, viser en ny rapport fra Akvaplan-niva. Det var Fiskeribladet som først omtalte saken. Akvaplan-niva har kartlagt fangstutvikling og geografisk spredning i kongekrabbefiske fra oppstarten av kongekrabbefiske i 2000 til og med 2018. (…) - Ei hunnkrabbe bærer på mellom 250 000-500 000 egg og er ei veldig god mor, forteller Siikavuopio, og legger til at kongekrabba er følsom for vanntemperaturen: - Den ideelle temperaturen er tre grader. Men, den kan godt klare seg i vann som er både 8 og 12 grader. - Vil den etablere seg i store bestander lenger sør, tror du? - Jeg blir ikke overraska om vi vil se kongekrabbefiske i Trondheimsfjorden i vår levetid. - Kan den klare seg i Oslofjorden? - I prinsippet kan den leve i dype fjorder hvor vannet ikke blir mer enn omtrent 12 grader. Men, da er det litt usikkert om den vil klare å reprodusere seg. Mange har bitt seg merke i de høye prisene på kongekrabbekjøtt. Ofte ligger prisene på over 700 kroner kiloen. (dagbladet.no 10.6.2019).)

- Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. (– Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene?)

(Anm: Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. En rapport viser at 80 prosent av torskebestanden i Barentshavet kan forsvinne på grunn av at havene blir stadig surere. I nesten ti år har en forskningsgruppe sett på hvor stor sjanse torskelarver har for å overleve under forskjellige forsuringsnivåer. Konklusjonen et at hvis havet blir surere vil 80 prosent av torskebestanden forsvinne innen 2100, om 80 år. – Dette viser at klimaendringene ikke bare har konsekvenser for økosystemet, men også for en av Norges største næringer. Dette er det viktigste torskefiske i verden og det siste robuste vi har, sier Klima- og miljøvernminister, Ola Elvestuen (V) til NRK. Han mottok rapporten under den store konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. forskningsrapporten under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. – Hvis 80 prosent av fangsten forsvinner er det svært alvorlig. Rapporten viser igjen hvilke store endringen som kommer hvis vi ikke kutter utslippene nå, sier han. – Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene? – Det er mange områder vi må handle på. Det må kuttes i utslippene i Norge på en måte som også har betydning utenfor landets grenser, blant annet med å støtte oppunder overgangen til mer miljøvennlige alternativer. (nrk.no 22.1.2019).)

- Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. (- Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24).) (- Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner.)

(Anm: Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. Kjell Inge Røkke har tatt topplasseringen på listen over landets mest formuende med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, ifølge skattelistene. (…) Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24). Aker-eieren står i skattelistene oppført med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, mot 11,1 milliarder kroner i 2016, skriver Dagens Næringsliv. (…) Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. (- Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen.) (- Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag.)

(Anm: Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. Ændringer i laksens gener beviser, at store laks bliver mere ualmindelige. Forskernes opdagelse afkræfter desuden myten om, at evolution tager millioner af år. Forskere har fundet genetiske beviser for, at hanlaksen modnes tidligere og dermed bliver mindre. I en periode på over 40 år har de forsket i laks i den norsk-finske flod Tana for at undersøge, hvilke gener der bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden, og hvor stor den bliver. Tana er den største lakseflod i Norge. Forskerne er kommet frem til, at det er ét bestemt gen, som bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden. Forskerne har identificeret to former af det gen. Det ene sender signal til laksen om at modnes sent og i en større størrelse. Det andet gen gør, at den modnes tidligere og i en mindre størrelse. Jo senere laks modnes, jo større bliver de. »Vi ved fra tidligere studier, at den alder, hvor laksen modnes, stadig bliver lavere. Vi ville undersøge, om der også var bevis for det på et genetisk niveau, altså, om det var en evolutionær ændring,« siger forskeren Craig Primmer i en pressemeddelelse ifølge Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Han fortæller, at forskere længe har lagt mærke til, at laksen krymper, men at de ikke kunne være sikre på, om der var tale om evolution. Læs også: DNA og klimakapløb: Laksens gener forudsiger vindere og tabere (…) Dødeligheden i havet stiger Geir Bolstad, der forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), forklarer, at den vilde laks normalt opholder sig i havet i et til tre år, før den kønsmodnes og svømmer tilbage i floden for at gyde. (…) Har brug for flere svar »Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag. Der er sket noget vigtigt ude i havet, som gør, at det er blevet sværere at overleve, men vi ved ikke, hvad det er,« siger Geir Bolstad. Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen. »Om vi kan stoppe udviklingen eller ej, kommer an på, hvad årsagen er,« siger Geir Bolstad. (videnskab.dk 8.1.2019).)

- Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. (- Vannet som ble brunt.) (- Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre.)

(Anm: Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. Ikke om 50 år, eller 100. Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene. Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye. Vannet som ble brunt Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre. (…) (nrk.no 12.1.2019).)

(Anm: – Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig. Meteorolog John Smits er klimabekymret. (dagsavisen.no 16.1.2019).)

- Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. (Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar.)

(Anm: Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. Løsningen på klimakrisen er å endre samfunnet vårt så mye at menneskeheten aldri har sett maken, ifølge FNs klimapanel. Men hvordan? Her er tiltakene forskerne mener kan redde planeten. – De neste få årene er trolig de viktigste i hele vår historie, sa Debra Roberts i FNs klimapanel i forbindelse med offentliggjøringen av forrige klimarapport. Verden har blitt rundt 1 grad varmere de siste 100 årene, og vi er på vei mot mer enn 3 graders oppvarming, ifølge forskerne. Samtidig slipper vi fortsatt ut mer og mer drivhusgass i atmosfæren. Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar. (nrk.no 12.1.2019).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

-- Barn er ikke kunnskapsløse.

(Anm: Barn er ikke kunnskapsløse. En elleveåring vet at klimaendringene er vår største trussel, mens politikerne synes det er greit med en dragkamp om barnas fremtid. (nrk.no 24.1.2019).)

- Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. (- Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen.) (- Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten.) (- Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser.)

(Anm: Innlegg. Knut Anton Mork, professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI. Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen. Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten. Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser. Bildet viser oljeplattformer i Nordsjøen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Massetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. (- Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed.) (- Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle.) (- Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici.)

(Anm: Tom Oliver. Professor, Applied Ecology, University of ReadingMassetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed. Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle. Verdensnaturfonden WWF's Living Planet Report 2018, som blev publiceret 30. oktober, leverer videnskabelig evidens for, hvad naturen har forsøgt at fortælle os gentagne gange: Menneskelig aktivitet skubber de naturlige systemer, som understøtter livet på Jorden, til kanten. Rapporten afslører, at populationsstørrelsen er faldet med 60 procent blandt hvirveldyr - pattedyr, fisk, fugle, amfibier (padder) og krybdyr - mellem 1970 og 2014. Syd- og Centralamerika er særlig hårdt ramt; her er populationsfaldet på op til 89 procent.  (…) Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici Det har ført til forsøg på at kvantificere 'sikre grænseværdier' for nedgang i biodiversiteten, eller såkaldte planetære grænseværdier, som vi ikke må overskride, hvis vi ønsker at afværge et katastrofalt 'tipping point'. (videnskab.dk 5.11.2018).)

(Anm: Living Planet Report 2018 | WWF. (wwf.panda.org).)

- »Dyrerigets mest dødbringende sygdom nogensinde« truer verdens padder. En dødbringende svamp er skyld i markant nedgang i populationerne blandt mange arter af padder.

(Anm: »Dyrerigets mest dødbringende sygdom nogensinde« truer verdens padder. En dødbringende svamp er skyld i markant nedgang i populationerne blandt mange arter af padder. Verden over bliver padder ramt af den smitsomme sygdom chytridiomycosis. I de seneste 50 år har sygdommen forårsaget en nedgang i populationerne blandt mindst 501 arter af padder, der også kaldes amfibier, fordi de lever både på land og i vand. I visse tilfælde er bestanden nu mindsket med mere end 90 procent. 91 arter menes at være uddøde. Det er to svampe, Batrachochytrium salamandrivorans og Batrachochytrium dendrobatidis (også kaldet chytrid-svampen), som er årsag til sygdommen, der påvirker evnen til at regulere kroppens vand- og elektrolytniveau, hvilket til sidst medfører et hjertestop. Den sidstnævnte svamp findes på alle kontinenter og påvirker alle amfibie-typer. Ifølge forskningen, som er publiceret i tidsskriftet Science, går det hårdest ud over frøer og padder, der udgør 89 procent af alle amfibier. (...) (…) Påvist i Norge »Studiets resultat er egentlig ikke nyt, men det er den første, lidt mere omfattende dokumentation, vi har, fra hele verden,« siger Børre Kind Dervo, forsker ved Norsk institut for naturforskning, til forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. (jyllands-posten.dk 14.4.2019).)

- Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor.

(Anm: Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor. (tv2.no 3.12.2018).)

(Anm: Viten og vilje – Når sædcella svikter. Viten og vilje. Steinar har ingen levende sædceller, og han har prøvd å få barn i flere år uten å lykkes. Stadig flere menn har dårlig sædkvalitet og vi vet ikke hvorfor. Men nå har en ny behandling gjort det mulig å vekke noen av sædcellene til nytt liv. Er det likevel håp for Steinar og menn med dårlig sæd? (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: Brystkreftmedisin gir håp for barnløse menn. Mange sliter med å få barn. Nå kan brystkreftmedisinen Tamoxifen være løsningen når menn har dårlig sædkvalitet. Den vanligste årsaken til at menn ikke kan få egne biologiske barn er liten produksjon av sædceller. I de siste 40 årene har sædkvaliteten hos menn i Vesten blitt mer enn halvert, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjer. (nrk.no 3.12.2018).)

- Gjentatte spontanaborter kan skyldes skadet sæd. Imperial College forskere finner at DNA-skade hos sæd kan være uoppdaget årsak. Sperm fra mennene i spontanabortgruppen hadde dobbelt så mye DNA-skade som de i kontrollgruppen ifølge Imperial College-forskere.

(Anm: Damaged sperm could be to blame for repeated miscarriages. Imperial College scientists find DNA damage in sperm could be undetected cause. The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, Imperial College scientists found. Men should undergo tests when couples suffer repeated miscarriages, according to researchers who say the health of the man’s sperm may sometimes be a factor. The focus is usually on the woman’s body when multiple pregnancies fail, with tests usually looking for immune system problems or infection. But a small government-funded study by scientists at Imperial College London suggests miscarriage could also be a result of male issues, particularly if they are not routinely tested. (…) The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, they found. The researchers, writing in the journal Clinical Chemistry, say this could be down to reactive oxygen species – molecules formed by cells in semen to protect sperm from bacteria and infection. In high enough concentrations, the molecules can cause significant damage to sperm cells. (independent.co.uk 4.1.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: SÆDKVALITETEN TIL VESTLIGE MENN STUPER: Steinar hadde nesten ingen sædceller: – Man kjenner seg litt mindre som mann. Dårligere sædkvalitet Men Steinar er ikke alene. Vestlige menns sædkvalitet har stupt dramatisk de siste tiårene. Mens den i 1973 i snitt lå på 99 millioner sædceller for hver milliliter sæd, er tallet nå halvparten så mye. – Vi vet jo ikke årsaken til det, men vi vet noen ting. Fedre er eldre enn før, alder kan ha en betydning. Ellers kan det være ting i miljøet eller andre ting vi ikke vet om som påvirker det, sier Siri Eldevik Håberg, som er forsker på Folkehelseinstituttet. Det gis allerede mye informasjon om prevensjon og hvordan man ikke skal bli gravid. Men nå mener forskerne det må komme mer informasjon om at det også kan bli vanskelig å få barn om man venter for lenge. – Det å planlegge det å få barn, altså planlegge fruktbarheten sin – det tror jeg er viktig å få nok informasjon om, og det får ikke unge folk i dag, sier Håberg. (tv2.no 4.12.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. (- Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til.)

(Anm: Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. LOS ANGELES (Nettavisen): Den britiske programlederen Sir David Attenborough var klar i sitt budskap da han talte på FNs klimatoppmøte i Polen mandag.  Attenborough uttalte at vi står overfor en global menneskeskapt katastrofe, skriver Guardian. - Det er den største trusselen på tusen år: Klimaendringer, sa 92-åringen til forsamlingen på klimakonferansen COP24. - Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til. (nettavisen.no 3.12.2018).)

- Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer.

(Anm: Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer. Et lille samfund af gnavere, der levede på en lille ø nær Papua New Guinea, er ikke repræsenteret på kloden mere. Det er nok de færreste, der kendte til eksistensen af de små gnavere, Bramble Cay melomys. Men nu har det lille rottelignende væsen fået den tvivlsomme ære af at blive det første pattedyr, der er blevet offer for konsekvenserne af menneskeskabte klimaændringer, skriver CNN. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Det mest skremmende dyret David Attenborough har møtt? Mennesket.

(Anm: Sir David Attenborough (91) har sett nok. Den britiske naturprogramlegenden, aktuell med «Den blå planeten II», fylles med håp av den norske sildebestanden, mindre av menneskeheten. Min kamp. – Jeg bruker ikke tiden min på å finne ut om jeg er optimistisk eller pessimistisk, sier den britiske naturprogramveteranen Sir David Attenborough. – Jeg er dypt bekymret for vår klode. Det er det jeg er. Og jeg tenker i alle fall ikke: Hvorfor skal jeg bry meg nå? Jeg gjør alt jeg kan, når jeg kan, for å hjelpe til i den kampen. (dn.no 13.12.2017).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? (- I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig.)

(Anm: Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? | Arild Hermstad, nasjonal talsperson, MDG. Vi vil føre en politikk der folk ønsker å få barn, og kan ha tid til å være sammen med dem, uten at vi raserer kloden de skal leve på. I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig. Hjem til jul - men mer tid med familien har en pris | Kristin Clemet Forbruk og velferd MDG mener at kravet om at vi må jobbe mer, for å kjøpe mer, for å kaste mer, er i ferd med å kjøre oss inn i en irreversibel miljøkatastrofe. For å sikre velferd for alle i fremtiden må forventningene til materielt forbruk justeres. Nedover. (aftenposten.no 20.12.2018).)

- Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien.

(Anm: Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien. - De har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. Dette får Høyres Aleksander Stokkebø, som er medlem av finanskomiteen, til å reagere. - Norge er verdens beste land å bo i. Skal det fortsette, må vi skape mer og ta vare på de jobbene vi har, samtidig som vi omstiller oss. NRK-serien Lykkeland forteller historien om «oljå», industrieventyret som ga Norge store inntekter og muligheter. Det virker som om MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. De forsyner seg med store beløp fra det norske oljefondet, men vil legge ned næringen som gir inntektene. De stemmer mot prosjektene og vil sette sluttstrek, sier Stokkebø til Nettavisen.  (nettavisen.no 5.12.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. (- Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm.)

(Anm: Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm. Damp og avgasser stiger opp fra et kullkraftverk i Peitz i den østlige delen av Tyskland. Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. (…) – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig, sa forskeren Drew Shindell til avisa The Guardian nylig. Shindell, som selv har deltatt i arbeidet med den nye rapporten, mener samfunnet må vurdere risiko på en helt ny måte hvis målet skal bli mer oppnåelig. – Vi er ikke i nærheten av det, slår han fast. (aftenposten.no 6.10.2018).)

- Hvorfor klimaendringer er et menneskerettighetsspørsmål.

(Anm: Why climate change is a human rights issue. Learn about the ways climate change is deeply altering how we live, where we live and the foods we eat — ultimately threatening some of our most basic human rights. (ed.ted.com).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig?

(Anm: Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig? | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter. Klimakrisen kan tvinge oss til å finne et alternativ til økonomisk vekst. Det vi trenger for å få grønn vekst, er at utslippene og veksten skiller lag. Veksten går opp, utslippene ned. Det har den gjort i flere rike land, men mye av årsaken er at vi har lagt ned fabrikker i rike land og flyttet dem til de fattige, skriver Bjørn Stærk. (aftenposten.no 1.3.20197).)

- Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. (- Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand.) (- Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat!)

(Anm: Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand. (…) – Amerikansk økonomi er uten sidestykke den heteste økonomien i verden akkurat nå! Avisen New York Times var raskt ute i sin direktesendte faktasjekk av talen med å påpeke at dette er feil, da de mener det er andre økonomier som er langt hetere om dagen. Les argumentene her. – Aldri sosialister Han kom også innom atomavtalen USA trakk seg fra forrige uke. Der var han ekstremt tydelig på hva som var årsaken: Russland. – De har brutt avtalen flere ganger, sa Trump, som også fyrte løs mot Venezuela og Maduro. Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat! (vg.no 6.2.2019).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. (- Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren.) (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. (- Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera.)

(Anm: KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. I stedet har de gjort den mer meningsløs enn noensinne. For halvannen måned siden kom FNs klimapanel med sin mest skremmende rapport så langt. De forklarte oss at verdens ledere må mobilisere alle krefter for å kutte klimagassutslippene raskt, om vi skal unngå katastrofal oppvarming av kloden. Er det noen som husker det? De dramatiske nyhetene satte en støkk i mange nordmenn, i alle fall i noen dager. Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera. (dagbladet.no 23.11.2018).)

- Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. (- Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet.)

(Anm: Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet. Ap: Ny viten krever ny politikk Espen Barth Eide, Aps klimapolitiske talsperson, ønsker seg brede klimaforlik fordi vi vet mer om både utfordringene og mulighetene til å møte dem. Konkret peker opposisjonen på disse tre forholdene som gir bakgrunn for nye forlik: - FNs klimapanel (IPCC) la nylig frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. - Møtet i polske Katowice med enighet om gjennomføringen av Parisavtalen. - Klimarisikoutvalget, som slo fast behovet for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av klimarisikoen. – Vi er åpne for forlik om en rekke sektorer og dermed til å bidra til reelle utslippskutt, sier Eide. Som eksempler nevner han konkret saker som utslippsregnskap, CO₂-fond for å hjelpe industrien over i en nullutslippstilværelse og tiltak for landbruket. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (- Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta».)

(Anm: Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (…) Denne uka fikk Cicero senter for klimaforskning tilslag på Norges største samfunnsvitenskapelige klimaforskningsprosjekt noensinne. Hvordan skal kuttene tas, og hvordan gjør vi det mest effektivt. Et stort tverrfaglig arbeid skal blant annet ta for seg jordbruk, skogbruk, samferdsel, industri, samspill mellom virkemidler i ulike land. Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta». Vi gratulerer Cicero og samarbeidspartnerne, og ønsker dem all mulig lykke med det viktige arbeidet. Frykter det er for seint å unngå skrekkscenarioet: -Det er en dødsdom (dagbladet.no 22.12.2018).)

- Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert.

(Anm: Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert. Resultatene er urovekkende. (…) Ifølge Store Norske Leksikon er 81 prosent av Grønland dekket av is året rundt. Forskere har i flere år meldt om at isen smelter urovekkende raskt - og nå kan det være for seint å gjøre noe med det, skriver New York Times. Innen to tiår kan den smeltende isen ha forårsaket en betydelig økning av havnivået. Det kommer fram i en forskningsrapport publisert mandag. (…) Akkurat nå er hypotesen at dersom jordas temperatur øker med to grader, kommer havnivået til å stige med drøyt 60 centimeter - og mellom 32 og 80 millioner mennesker kommer til å bli berørt. (…) – Kritisk Denne nye rapporten kommer bare noen dager etter at forskere slo alarm om Arktis og at isen smelter raskere enn det som hittil har vært antatt. (…) - Hvis en så liten kald periode kan forårsake en så stor økning i smeltingen, betyr det at vi er ved et kritisk sensitivt punkt. Det er for seint å gjøre noe med det, sier Michael Bevis, en av forskerne som har skrevet rapporten, ifølge CNN. (dagbladet.no 22.1.2019).)

- Ny økning i utslippene av CO2. Nye tall tyder på en ny økning i de globale utslippene av CO2 fra kraftproduksjon og industri. Utslippsveksten i år ser ut til å ha vært større enn i 2017. Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning.

(Anm: Ny økning i utslippene av CO2. Nye tall tyder på en ny økning i de globale utslippene av CO2 fra kraftproduksjon og industri. Utslippsveksten i år ser ut til å ha vært større enn i 2017. Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning. De nye tallene ble presentert onsdag av Global Carbon Project , som bidrar til å støtte og samordne forskning på klimautslipp. Foreløpige beregninger tyder på at CO₂-utslippene fra kraftverk og sementproduksjon har gått opp med 2,7 prosent i 2018. – Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi, slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av CO₂ i atmosfæren, sier Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo. Forskere ved CICERO har spilt en sentral rolle i arbeidet til Global Carbon Project. Les Frank Rossavik: Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- CO2-UTSLIPP OG ELBILER. Klimaforsker: – Ikke mulig å se noen klimavirkning av norske elbiler.  Men elbileffekten er likevel reell, mener trafikkforsker. (- Tvert i mot; Om du tar vekk effekten fra biodrivstoff, går CO2-utslippet fra veitransporten opp.) (- Med såpass mange elbiler på veiene, og såpass mange subsidier i form av avgifter som ikke kreves inn, burde det være mulig å se hvor vi får valuta for pengene.)

(Anm: CO2-UTSLIPP OG ELBILER. Klimaforsker: – Ikke mulig å se noen klimavirkning av norske elbiler.  Men elbileffekten er likevel reell, mener trafikkforsker. (…) Glen Peters, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, og en av foredragsholderne under årets Nordic EV Summit, mener det ikke mulig å se elbileffekten i utslippet fra transportsektoren i Norge. Tvert i mot; Om du tar vekk effekten fra biodrivstoff, går CO2-utslippet fra veitransporten opp. Han bestrider ikke at elbilen gir en reduksjon i utslippet. Men så langt er det ikke mulig å se dette i utslippsdataene i det hele tatt. Med såpass mange elbiler på veiene, og såpass mange subsidier i form av avgifter som ikke kreves inn, burde det være mulig å se hvor vi får valuta for pengene. Faktisk helt feil: Klimautslippene fra elbiler i Norge er ikke dobbelt så høye som fra «fossilbiler»(tu.no 9.2.2019).)

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier utvalgsleder Martin Skancke.

(Anm: Utvalg: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene. Å oppfylle den ambisiøse Parisavtalen er ikke nok. Norge må uansett forberede seg på klimaendringer og overgangen til et samfunn med lave utslipp, mener et ekspertutvalg. – Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier utvalgsleder Martin Skancke. Han har ledet et ekspertutvalg som onsdag leverte en rapport om klimarisikoog økonomiske konsekvenser til finansminister Siv Jensen. – Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier han. Oppsamlede utslipp i atmosfæren er allerede store. Virkningene på klimaet er varige. (aftenposten.no 12.12.2018).)

– De jublet da Paris-avtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere. Kloden må ikke bli varmere enn 2 grader, sier Paris-avtalen. En ny studie viser at temperaturen vil øke med 5 grader om man følger klimapolitikken til Russland, Kina eller Canada. Det kommer frem i en studie som er publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications.

(Anm: De jublet da Paris-avtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere. Kloden må ikke bli varmere enn 2 grader, sier Paris-avtalen. En ny studie viser at temperaturen vil øke med 5 grader om man følger klimapolitikken til Russland, Kina eller Canada. Det kommer frem i en studie som er publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications. Dette er de viktigste punktene i studien: - Om alle landene fortsetter med klimapolitikken de har i dag, vil verden bli 2,3 grader varmere enn den er i dag, innen 2100. - Hvis derimot alle land setter alle kluter til og innfører utslippskutt som tilsvarer en global oppvarming på 1,1 til 1,3 grader, kan man oppnå målet om å holde oppvarmingen til 1,5 grader. - Men hvis alle land i verden skulle følge for eksempel USAs nåværende klimamål, vil verden bli 4 grader varmere. Skulle alle ta etter Kinas klimamodell slik den er i dag, vil verden bli 5,1 grader varmere innen århundret er omme. - Studien påpeker at Paris-avtalen kun forplikter alle land til å redusere sine utslipp, men at den ikke gir retningslinjer for hvor mye hvert enkelt land må redusere utslippene for at kloden skal unngå å overskride 2 grader. (aftenposten.no 27.11.2018).)

(Anm: Warming assessment of the bottom-up Paris Agreement emissions pledges. Nature Communicationsvolume 9, Article number: 4810 (2018).)

– Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen

Mot stupet!
Tidsskr Nor Lægeforen 27.5.2013
Isbjørn på flytende isflak.

Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. (- Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til.)

(Anm: Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. LOS ANGELES (Nettavisen): Den britiske programlederen Sir David Attenborough var klar i sitt budskap da han talte på FNs klimatoppmøte i Polen mandag.  Attenborough uttalte at vi står overfor en global menneskeskapt katastrofe, skriver Guardian. - Det er den største trusselen på tusen år: Klimaendringer, sa 92-åringen til forsamlingen på klimakonferansen COP24. - Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til. (nettavisen.no 3.12.2018).)

- Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. (- Energiselskaper tror på batteri og sol.)

(Anm: Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren. (…) Energiselskaper tror på batteri og sol Ifølge lekkasjer til nyhetsbyrået Bloomberg News kan gassindustrien være for optimistisk. Kull kan fremover bli erstattet av vind og sol kombinert med en forbedret batteriteknologi, i stedet for gass.  (aftenposten.no 22.2.2019).)

- Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant, Høyre. Vi trenger klimaprofitører. Vi er avhengig av fossil energi for å finansiere den fornybare. (- Det er kapitalismens mekanismer og klimaprofitører som kommer til å løse klimakrisen. Vi trenger flere klimaprofitører, og vi trenger dem nå.)

(Anm: Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant, Høyre. Vi trenger klimaprofitører. Vi er avhengig av fossil energi for å finansiere den fornybare. Dette burde flere anerkjenne, på samme måte som at skeptikerne til fornybar, burde anerkjenne realitetene i det grønne skiftet. (…) Men ansatte innen olje- og gass regnes fortsatt som de mest produktive i forhold til verdier skapt per hode, og vil nok fortsatt være det i årene som kommer. Per i dag kommer 86 prosent av all energi fossil, og i 2015 sto vind- og solkraft for bare 4 prosent av elektrisitetsproduksjonen globalt. Det som er nytt er hastighetene i endringene og veksten i ny og fornybar energi. (…) For selv om USA har verdens nest største vindmarked på 74.000 megawatt, mens Kina leder med 146.000 megawatt installert kapasitet. Men til tross for dette, står Kina for 27 prosent av utslippene i verden. Men når kinesiske myndigheter ønsker å investere 3000 milliarder norske kroner i vann-, vind- og solkraft innen 2020, så er det ikke fordi de er spesielt opptatt av klima. Massiv luftforurensing kan skape politisk ustabilitet dersom en stadig større middelklasse reiser seg mot myndighetene i protest. Kineserne investerer ikke bare i global bærekraft, men i sin egen selvoppholdelse. (…) Sist vi så et lignende teknologikappløp var under den kalde krigen, der USA var villig til å bruke uforholdsmessig mye penger på militær teknologi og utvikling for å lede over Sovjetunionen. Der kollapset det kommunistiske regimet i møtet med overlegen amerikanskutviklet militær teknolog, som ble betalt av skattepengene fra markedsorienterte bedrifter med skattbare overskudd. Det er kapitalismens mekanismer og klimaprofitører som kommer til å løse klimakrisen. Vi trenger flere klimaprofitører, og vi trenger dem nå. (dagsavisen.no 19.12.2018).)

– Serie: Søppelveien. Ute av syne, ute av sinn. Etter 30 år som storimportør av vestlig avfall, sa Kina i år stopp. Nå står Europa og USA til halsen i søppel de ikke vet hvor de skal gjøre av. – Hvorfor tar vi ikke hånd om det vi har i vår egen bakgård, i stedet for å ta imot andres problemer, sier universitetslektor ved New York universitetet i Shanghai, Yifei Li til Huffington Post.

(Anm: Serie: Søppelveien. Ute av syne, ute av sinn. Etter 30 år som storimportør av vestlig avfall, sa Kina i år stopp. Nå står Europa og USA til halsen i søppel de ikke vet hvor de skal gjøre av. – Hvorfor tar vi ikke hånd om det vi har i vår egen bakgård, i stedet for å ta imot andres problemer, sier universitetslektor ved New York universitetet i Shanghai, Yifei Li til Huffington Post. Spørsmålet han stiller, er betimelig. Siden Vesten for alvor begynte med resirkulering på 90-tallet, har de hatt privilegiet av å sende halvparten av avfallet til Kina. Kinesernes appetitt på resirkulerbare materialer har vært nærmest umettelig. Det har også Vestens appetitt for billige kinesiske varer vært. Med store lasteskip har billige kinesiskproduserte leker, klær og elektronikk kommet til europeiske og amerikanske havner. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Plastsøppel i naturen. Slik ser Oslofjorden ut på bunnen. - Galskap at vi behandler vår egen natur på den måten. (- Havbunnen var dekket av plast og annet søppel så langt øyet kunne se.)

(Anm: Plastsøppel i naturen. Slik ser Oslofjorden ut på bunnen. - Galskap at vi behandler vår egen natur på den måten. Lørdag var marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, ute på plastrydding på bunnen av Oslofjorden, like utenfor Nesodden. Synet som møtte han og kollega Roger Carson var ikke spesielt lystig. Havbunnen var dekket av plast og annet søppel så langt øyet kunne se. (dagbladet.no 27.11.2018).)

- Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene. Forskere fant mikroplast i samtlige dyr som hadde strandet rundt Storbritannias kyst.

(Anm: Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene. Forskere fant mikroplast i samtlige dyr som hadde strandet rundt Storbritannias kyst. At plastikk kan ha dødelig utfall for livet i havet har vi sett en rekke dokumentasjoner på de siste åra. Torsdag kom nok en sjokkrapport over konsekvensene forurensningen fra mennesker har på livet i havet, denne gangen fra Storbritannia. Av de 50 havdyrene som ble undersøkt etter å ha blitt funnet døde langs Storbriannias lange kyst, fant forskerne mikroplast i absolutt alle. Greenpeace mener forskningsrapporten er trist lesning, og ber om at regjeringen raskest mulig innfører et forbud mot engangsplast. (dagbladet.no 1.2.2019).)

- Søppelberget i Normandie. LE HAVRE, FRANKRIKE (NRK) Det kunne vært så pent her. Men på denne stranden er det dumpet flere hundre tusen tonn søppel.

(Anm: Søppelberget i Normandie. LE HAVRE, FRANKRIKE (NRK) Det kunne vært så pent her. Men på denne stranden er det dumpet flere hundre tusen tonn søppel. (…) Tømte lastebiler på klippekanten 400.000 tonn søppel og skrot utgjør et gedigent berg mot Den engelske kanal. Vi er ved Dollemard, rett nord for den franske havnebyen Le Havre. (…) På toppen av klippen treffer vi Pierre Lavigne. Han forteller om en sommerdag for over 50 år siden da han og bestekameraten var på stranden. Plutselig tråkket Pierre i en beholder med noe flytende innhold. (…) – Det sved og brant noe veldig. Jeg rev foten til meg og stakk den i sjøvannet, sier han. (…) Han viser oss leggen. På den er det ikke et eneste hårstrå, mens han har nok av hår på det andre benet. (…) Men før politikerne og ingeniørene og teknikerne i Le Havre kommune finner en løsning, vil både vind og hav fortsette arbeidet med å vaske fram gamle synder. (nrk.no 19.5.2019).)

– Fant mikroplast i norske innsjøer. (- De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.)

(Anm: Fant mikroplast i norske innsjøer. Forskere har for første gang undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen. (nrk.no 19.2.2019).)

- Forskerne aner ikke hvor mye plast det er i havet. (- At plast forsøpler havet, er dokumentert. Men forskernes metoder for å finne og kartlegge plast og virkningene er ikke gode nok, skriver Nina Kristiansen.)

(Anm: Forskerne aner ikke hvor mye plast det er i havet | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Tallene om plasten i havet er misvisende og feil. «Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene», meldte Dagbladet i februar. «I 2050 vil det være like mye plast som fisk i havet», sa Norges representant på en havkonferanse, Vidar Helgesen, til NRK. I 2018 mente nordmenn at plastsøppel i havet var viktigste miljøsak, ifølge en undersøkelse fra NORAD. Forskere, miljøorganisasjonene, politikerne og mediene har fullt trøkk på plasten i havet. Hvor kunnskapsbasert er egentlig engasjementet? (…) I en ny bok, Å se en havhest dø, har NIVA-forsker Guri Sogn Andersen sjekket tall og beregninger av havplast. «Jeg ble forundret og frustrert og kastet inn i en runddans der jeg ikke klarte å finne kildene til påstandene», sier hun til forskning.no. Tull kaller hun påstanden om at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, for utregningene har usikkerhet i absolutt alle ledd. Les også: Unødvendig mye frykt og forvirring om mikroplast(aftenposten.no 1.4.2019).)

- Mikroplast i snø Snøen som blir dumpa i elva i Skien inneholder mye mikroplast. (- I en liter smeltevann har de målt 3700 partikler med mikroplast.) (- Det viser analyser av vannprøver som elever ved Skien videregående skole har gjort.)

(Anm: Mikroplast i snø Snøen som blir dumpa i elva i Skien inneholder mye mikroplast. Det viser analyser av vannprøver som elever ved Skien videregående skole har gjort. I en liter smeltevann har de målt 3700 partikler med mikroplast. (nrk.no 29.3.2019).)

- Biolog: Disse myter om plast i havet skal dø. (- Plastik i havet er et kæmpe problem, men der er også mange myter om affaldet i verdenshavene.) (- Men en hel del fejlinformationer er også på spil.)

(Anm: Biolog: Disse myter om plast i havet skal dø. Plastik i havet er et kæmpe problem, men der er også mange myter om affaldet i verdenshavene. Norsk biolog vil aflive nogle af dem. Store mængder plastikaffald flyder rundt i verdenshavene, hvor de gør stor skade på fisk, planter og måske også på mennesker. Der er ingen tvivl om, at plast kan gøre stor skade i naturen; alt fra fugle til hvaler har plast i maven. Forskerne har fundet de mindste plastdele, mikroplast, ufattelig mange steder i verden. Svimlende mængder plast kan findes i vandmasserne og på havbunden, ifølge beregninger. Men en hel del fejlinformationer er også på spil. For eksempel at der snart er mere plast end fisk i havet, eller at man kan krydse hele 'affaldsøer' i havet tørskoet. Forsker Guri Sogn Andersen har viet en hel bog til forsøget på at rydde ud i myterne. »Jeg har forsøgt at finde ud af, hvor tallene kommer fra. Jeg blev forundret og frustreret og kastet ind i en runddans, hvor jeg ikke kunne finde kilderne bag påstandene,« siger hun. (videnskab.dk 1.4.2019).)

- Havet sender oss et desperat SOS.

(Anm: Ung spermhval funnet død på Sicilia: - Hadde flere kilo plast i magen. På fem måneder har fem spermhvaler blitt funnet døde langs den italienske kysten, ifølge Greenpeace. - Havet sender oss et desperat SOS. (dagbladet.no 22.5.2019).)

- 58 gråhvaler funnet døde langs USAs vestkyst - enda flere ventes å dukke opp. (- Hvalene som har blitt undersøkt har vist seg å ha vært feil- eller underernært. De sulter rett og slett i hjel.) (- Det gir veldig gode indikatorer på hva som skjer i havet, og dyrene forteller oss hva som foregår nå, sier Van Houtan til USA Today.)

(Anm: 58 gråhvaler funnet døde langs USAs vestkyst - enda flere ventes å dukke opp. Forskerne har flere teorier om det dystre fenomenet, men vet ennå ikke den konkrete årsaken til hvorfor. Klimaendringer trekkes fram. (…) LOS ANGELES (Nettavisen): Denne våren har så mange som 58 gråhvaler blitt funnet døde langs kysten fra Alaska og ned til California, skriver Reuters. Mange av funnene har skjedd på store, offentlig strender og i skjermede bukter. Hvalene som har blitt undersøkt har vist seg å ha vært feil- eller underernært. De sulter rett og slett i hjel. Hvaler som blir skylt i land gir innsikt i tilstanden til verden under vann, ifølge Kyle Van Houtan, som er sjefsforsker ved akvariet i Monterey i California. - Det gir veldig gode indikatorer på hva som skjer i havet, og dyrene forteller oss hva som foregår nå, sier Van Houtan til USA Today. (nettavisen.no 23.5.2019).)

(Anm: As right whales surge north, one death too many (bostonglobe.com 15.6.2019).)

- FUNNET DØD: Spermhvalen skal ha vært ute av stand til å fordøye maten på grunn av den store plastmengden i magen. (- I magen på hvalen ble det funnet plastrør, plastposer, plastplater, fiskesnører og en vaskemiddelpakke med strekkorden fortsatt synlig.) (- I november i fjor ble en spermhval med 1000 plastbiter i mange skyldt opp på land i Indonesia.)

(Anm: Fant 22 kilo plast i magen på drektig hval. Den åtte meter lange spermhvalen ble funnet død på kysten av Sardinia. To tredjedeler av magen var fylt av søppel. (…) I magen på hvalen ble det funnet plastrør, plastposer, plastplater, fiskesnører og en vaskemiddelpakke med strekkorden fortsatt synlig. – Det er første gang vi har blitt konfrontert med et dyr som har en så stor mengde søppel i seg, sier biolog ved universitetet i Padova, Cinzia Centelegghe, til avisen La Stampa. (vg.no 2.4.2019).)

– Fant mikroplast i norske innsjøer. (- De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.)

(Anm: Fant mikroplast i norske innsjøer. Forskere har for første gang undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen. (nrk.no 19.2.2019).)

- Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

(Anm: Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Ifølge en fersk studie fant forskere mikroplast i fiskens gjeller og immunceller. Studien er utført på oppdrettslaks av Veterinærinstituttet og Norwegian Research Center (NORCE). Spørsmålet nå er hva det har å si for fisken – og ikke minst for oss. – Kan være en risiko Forskerne fant nemlig ut at fiskens immunceller, som rydder opp i fremmedstoffer i kroppen, «spiste» plasten. – Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet. Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten. Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene. Ukjent betydning for mennesker – Det er litt overraskende at man kommer opp i sånne mengder at man kan måle tilstedeværelse av plast i gjellene, sier Dahle. Men får vi det i oss gjennom å spise fisken? Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat. (nrk.no 3.3.2019).)

- Død hval hadde 22 kilo plast i magen.

(Anm: Død hval hadde 22 kilo plast i magen. Forrige uke ble en åtte meter lang, død hval funnet ved ei strand i Porto Servo på Sardinia i Italia, skriver CNN. En undersøkelse viser nå at hvalen var drektig. I tillegg til et dødt foster hadde den 22 kilo plast i magen. (dagbladet.no 1.4.2019).)

- Nye plaststoffer uden hormonforstyrrende stoffer kan stadig skade sundheden. Forsker foreslår glas, porcelæn og metal som gode alternativer, der i større grad bør komme ind i køkkenvarmen igen.

(Anm: Nye plaststoffer uden hormonforstyrrende stoffer kan stadig skade sundheden. Forsker foreslår glas, porcelæn og metal som gode alternativer, der i større grad bør komme ind i køkkenvarmen igen. Mange plastprodukter bliver i dag markedsført som 'BPA-frie'. Men det er slet ikke sikkert, at vi er på den sikre side af den grund. For hvad bliver de muligvis sundhedsskadelige stoffer i produkterne erstattet med? (videnskab.dk 5.10.2018).)

- Tre kan erstatte plast. Matvarer pakket inn i gjennomsiktig filmer laget av cellulose kan være å finne i din butikkhylle i løpet av noen år.

(Anm: Tre kan erstatte plast. Matvarer pakket inn i gjennomsiktig filmer laget av cellulose kan være å finne i din butikkhylle i løpet av noen år. Forskere har endelig funnet en fremstillingsprosess av råmaterialet som er billig nok. (forskning.no 2.11.2011).)

(Anm: Cellulose fibres, nanofibrils and microfibrils: The morphological sequence of MFC components from a plant physiology and fibre technology point of view. Nanoscale Research Letters20116:417.)

- Trodde stranda var full av store hagl. Millioner av små plastbiter forurenser Vindafjorden i Rogaland. Nå blir oppdrettsgiganten Marine Harvest pekt ut som en mulig synder. (- Hun mener det trolig er snakk om millioner av plastringer.)

(Anm: Trodde stranda var full av store hagl. Millioner av små plastbiter forurenser Vindafjorden i Rogaland. Nå blir oppdrettsgiganten Marine Harvest pekt ut som en mulig synder. – Ved første øyekast er det ikke så veldig tydelig, men når en først har oppdaget de små runde plastringene, oppdager man at de er over alt i strandsonen i Sandeid, sier avdelingsleder for teknisk drift i Vindafjord, Marit Øverland Ilstad. Hun mener det trolig er snakk om millioner av plastringer. (nrk.no 3.12.2018).)

- Forskere vil sætte data under bekymring for plastik i havet. Der er for lidt viden om, hvad plastik i havet har af konsekvenser, siger professor i nyt forskningsinitiativ.

(Anm: Forskere vil sætte data under bekymring for plastik i havet. Der er for lidt viden om, hvad plastik i havet har af konsekvenser, siger professor i nyt forskningsinitiativ. Forskere oplever, at der hersker en kolossal bekymring for plastik i verdenshavene i forhold til forurening. (…) Mere konkret skal forskerne i den del af projektet undersøge, hvornår dyreplankton, fisk og skaldyr spiser mikroplast, og hvad der sker, når de gør det. (jyllands-posten.dk 12.12.2018).)

- Elektrifisering av oppdrettsbransjen kan kutte utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året. (- En ny rapport fra Energi Norge og Sjømat Norge viser at man kan kutte farlige utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året om man elektrifiserer 80 prosent av oppdrettsanleggene i Norge.)

(Anm: Elektrifisering av oppdrettsbransjen kan kutte utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året. Norske oppdrettsanlegg bruker over 100 millioner liter diesel hvert år på å holde i gang aggregatene som produserer strøm til anleggene. Nå vil flere og flere heller gå over til elektrisk strøm for å spare både miljøet og arbeiderne. En ny rapport fra Energi Norge og Sjømat Norge viser at man kan kutte farlige utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året om man elektrifiserer 80 prosent av oppdrettsanleggene i Norge. Dette er de anleggene som ligger nærmest land og nærmest strømkabler. (nrk.no 5.12.2018).)

– ANNONSØRINNHOLD. Alarmerende rapport: Luftforurensning dreper mer enn 1000 nordmenn. Ifølge International Energy Agency er livsfarlig byluft jordens fjerde største helseproblem.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Alarmerende rapport: Luftforurensning dreper mer enn 1000 nordmenn. Ifølge International Energy Agency er livsfarlig byluft jordens fjerde største helseproblem. Det norske selskapet Yara har utviklet renseteknologi som nå reduserer farlig utslipp i store byer verden over. (…) Kraftig økning i andelen barn med astma Folkehelseinstituttet opplyser på sine nettsider at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer forverres ved luftforurensning. (vg.no 23.11.2018).)

– NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. (- For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår.)

(Anm: NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. Nå viser forskning at miljøgiftstoffer kan ha store konsekvenser for utviklingen av hjernen. For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår. Forsker og toksikolog Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet forklarer at det ofte kan være vanskelig å vite hvor det finnes uønskede kjemikalier, nettopp fordi det er en så stor del av hverdagslivet vårt. – Det finnes i plastemballasjer, i fisk- og sjømat og i kosmetikk, det er overalt, forteller Villanger. Den største utfordringen er at industrien ligger foran forskningen. Det gjør at det stadig utvikles nye stoffer, men det kan ta tid før man har god forskning på konsekvensene. (tv2.no 24.11.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge.

(Anm: Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge. FNs nye klimarapport tegner et dystert bilde av utviklingen i den globale oppvarmingen og skisserer at man kan nå 1,5 grader så tidlig som i 2030. I Norge kan oppvarmingen bli dobbelt så høy. (vg.no 10.10.2018).)

–  Det værste år nogensinde i menneskets historie: Her er forskernes bud. (- Forskernes bud er i stedet år 536, da netop det år ifølge forskning markerer begyndelsen på den værste periode nogensinde at være i live i, skriver Science Alert.) (- Faktisk sker der forbløffende lidt på dette tidspunkt i forhold til krig og sygdomsplager. Til gengæld oplever man usædvanligt og ekstremt vejr, fordi en støvet tåge har lagt sig mellem Solen og Jorden. Temperaturen styrtdykker, hvilket fører til tørke, fejlslåen høst og hungersnød. I Kina får de sommersne, og i Norge og Sverige dør halvdelen af befolkningen angiveligt under den pludselige klimakatastrofe.)

(Anm: Det værste år nogensinde i menneskets historie: Her er forskernes bud. Hvilken historisk tid man nødigst vil opleve at leve i, er nok op til den enkelte, men forskningen har også et bud på, præcist hvilket år, der har været det mest forfærdelige i menneskets historie.  Det drejer sig hverken om 'populære' bud som år 1347, hvor pesten begyndte at hærge Europa, årene mellem 1918-20, hvor den spanske syge slog omkring 50 millioner mennesker ihjel på verdensplan eller årene under de to verdenskrige. Forskernes bud er i stedet år 536, da netop det år ifølge forskning markerer begyndelsen på den værste periode nogensinde at være i live i, skriver Science Alert. Faktisk sker der forbløffende lidt på dette tidspunkt i forhold til krig og sygdomsplager. Til gengæld oplever man usædvanligt og ekstremt vejr, fordi en støvet tåge har lagt sig mellem Solen og Jorden. Temperaturen styrtdykker, hvilket fører til tørke, fejlslåen høst og hungersnød. I Kina får de sommersne, og i Norge og Sverige dør halvdelen af befolkningen angiveligt under den pludselige klimakatastrofe. Flere ting, blandt andet spor fundet i iskerner i Antarktis, tyder på, at vulkanudbrud har været skyld i det voldsomme vejr. (videnskab.dk 16.11.2018).)

(Anm: Why 536 was ‘the worst year to be alive’ (sciencealert.com 15.11.2018).)

(Anm: Scientists Have Determined The Worst Year to Be Alive in Human History. (…) As it turns out, the suckiest of all was a year most people have probably never even thought about: 536 CE. "It was the beginning of one of the worst periods to be alive, if not the worst year," Harvard University archaeologist and medieval historian Michael McCormick told Science Magazine. His team's new paper doesn't see signs of economic recovery until 640 CE. (sciencealert.com 18.11.2018).)

- FN advarer om "taushet dreper": like stor en trussel som klimaendringer. Når du først forstår hva som skjer, kan det være for sent, lyder advarselen. (- Tap av biologisk mangfold i form av utryddelse av dyre- og plantearter og ødeleggelse av naturområder kan potensielt få så store konsekvenser som klimaendringer.)

(Anm: FN advarer om «tavs dræber»​: Lige så stor trussel som klimaforandringerne. Når man først mærker, hvad der er ved at ske, kan det være for sent, lyder advarslen. Tab af biodiversitet kan vise sig at blive et lige så stort problem for klodens befolkning som klimaforandringerne. Mens de fleste nok kender til de massive udfordringer med klimaforandringer, som menneskeheden ifølge mange forskere står over for, er det nok færre, der ved, at Jorden og dens beboere står over for et lige så akut og ødelæggende problem: Tab af biodiversitet. Men nu advarer FN’s såkaldte biodiversitetschef, Cristiana Pașca Palmer, om, at netop tab af biodiversitet i form af udryddelse af dyre- og plantearter og ødelæggelse af naturområder potentielt kan få lige så store konsekvenser som klimaforandringerne. Det sker i et interview med den britiske avis The Guardian. (jyllands-posten.dk 4.11.2018).)

- Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål.

(Anm: Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål. Håpløsheten bredte seg da FNs klimapanel sa at utslippene må halveres på tolv år. Men det stopper ikke der. Klimaforsker Bjørn Samset sier FNs klimapanel ikke har kommunisert til verden at befolkningsveksten må stanse for at global oppvarming skal begrenses. Men det står mye om det langt ut i siste rapport.  (aftenposten.no 5.11.2018).)

- Befolkningsudviklingen - den glemte faktor i miljøpolitikken. (- Sammenhængen mellem antallet af mennesker i verden og de store miljøproblemer har længe været et tabu i miljødebatten.)  (- Fakta.) (- BNP som mål for lykke?) (- Adskillige økonomer og andre forskere har de seneste årtier beskæftiget sig med undersøgelser af folks lykke og tilfredshed.) (- BNP som mål for lykke? Adskillige økonomer og andre forskere har de seneste årtier beskæftiget sig med undersøgelser af folks lykke og tilfredshed.) (- Når man sammenligner udviklingen over tid, er f.eks. nordamerikanerne ikke blevet lykkeligere af de seneste årtiers vækst i BNP pr. person.)

(Anm: Befolkningsudviklingen - den glemte faktor i miljøpolitikken. Sammenhængen mellem antallet af mennesker i verden og de store miljøproblemer har længe været et tabu i miljødebatten. Men i virkeligheden er befolkningsbegrænsning en relativt enkel og billig vej til at tackle de udfordringer, vi står overfor. 'Grænser for vækst'. Den lille rapport fra 1972 på 200 sider blev solgt på 30 sprog i 30 millioner eksemplarer. »Det vil være temmelig besynderligt at tale om klimaændringer, og hvad der må gøres for at stoppe og forebygge de ulykkelige følger heraf, uden at tale om befolkningsudvikling og familieplanlægning,« bemærkede en deltager i et møde i 2009 mellem USA’s udenrigsminister, Hillary Clinton, og repræsentanter for den indiske regering om Indiens rolle i klimapolitikken. Clinton omtalte efterfølgende bemærkningen som: »… en utroligt vigtig pointe. Og alligevel taler vi om disse ting meget adskilte og ofte som om de er uden sammenhæng.« Clintons ’åbenbaring’ er naturligvis opmuntrende, men også en bekymrende illustration af en lang tids tabu omkring den kendsgerning, at antallet af mennesker har afgørende betydning for omfanget af menneskeskabte klimaproblemer. (…) Teknologirusen og dens tømmermænd Et andet skræmmende eksempel på snæversyn er i dag politikeres dogmatiske tillid til, at teknologien kan løse alle problemer, idet man næsten kun satser på at reducere ’T’ i ligningen. Ikke blot ignorerer man i vor rige og tæt befolkede del af verden betydningen af også at dæmpe ’A’ og ’P’. Man presser dem, tilsyneladende ubekymret om klodens overbefolkning og ressourcebegrænsning, i den modsatte retning, nemlig opad, så de æder gevinsten fra teknologiens fremskridt. Hvis verdenssamfundet også fremover domineres af et krav om grænseløs ekspansion i BNP, dvs. i produktion og forbrug, er det vanskeligt at se mulighed for nå en stabil og bæredygtig udvikling. (videnskab.dk 10.2.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

(Anm: Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon. Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland. Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten? (…) Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. (dagbladet.no 7.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer kan tvinge mer enn 140 millioner mennesker på flukt fra sine hjem innen 2050, ifølge stor ny rapport. (- Rapporten er den første i sitt slag som kombinerer sosioøkonomiske data med analyse av klimapåvirkninger for å forutsi sannsynlige endringer i befolkninger i land som følge av klimaendringer.)

(Anm: Climate change could force more than 140 million people from their homes by 2050, major new report finds. Experts warn of 'looming human crisis' as millions are driven to migrate within national borders due to water scarcity, sea-level rise and storm surges. Millions of people in the developing world will be forced from their homes by climate change in the coming decades, according to a major new report produced by the World Bank. Analysis of likely outcomes suggests a “looming human crisis” as the inhabitants of at-risk countries move within their national borders to safer areas. These people will be driven by growing problems like water scarcity, crop failure, sea-level rise and storm surges, all of which are linked with the changing climate. (…) Barack Obama has warned that climate change could create a refugee crisis that is “unprecedented in human history”, and one study predicted global warming could cause asylum applications in Europe to nearly triple. (…) The report is the first of its kind to combine socioeconomic data with climate impact analysis to predict likely shifts in populations within countries as a result of climate change. (independent.co.uk 19.4.2018).)

- Sir David Attenborough: "Vi må komme til fornuft". Sir David Attenborough har oppfordret publikum til å anerkjenne påvirkningen av «plastalder» og befolkningsvekst på den naturlige verden. Hans bekymringer støttes av en nylig rapport fra australske forskere som identifiserer befolkning som en nøkkelfaktor mht. tap av biologisk mangfold. (- «Det er ofte et tabutema å snakke om menneskelig befolkningsstørrelse og familieplanlegging og hvor mye vi forbruker som individer, men hvis vi ikke tar opp disse problemene i sammenheng med bevaring og bærekraft av biologisk mangfold, så lurer vi oss selv.»)

(Anm: Sir David Attenborough: “we need to come to our senses”. Sir David Attenborough has urged the public to recognise the impact of the plastic age and population growth on the natural world. His concerns are backed up by a recent report from Australian scientists identifying population as a key factor in biodiversity loss. Sir David Attenborough, the impact of population growth and the plastic age. In an interview with New Scientist, Sir David Attenborough discusses his concern for rising population. With more than three times the number of people living on the globe as in the 1950s, he notes that “they all need places to live and roads for their cars and hospitals and schools and places to grow food…In the most part, it is going to come from the natural world, so the natural world is steadily being impoverished.” (…) Biological diversity hit by human population and consumption. “Whether we choose to have beef or vegetable for dinner, or what sort of coffee we choose to have in the morning, all of these things lead to the survival or extinction of species” – Professor Sarah Bekessy A recent study of plunging biodiversity also highlights the impact of population.One of the study’s authors, Euan Ritchie of Deakin University, commented: “It’s often a taboo topic to talk about human population size and family planning and how much we consume as individuals, but if we don’t address these issues in the context of biodiversity conservation and sustainability then we’re largely kidding ourselves.” (populationmatters.org 6.4.2018).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

- Enten trenger vi en annen planet å leve på, eller så må vi kontrollere befolkningen på en helt grunnleggende måte.

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

– Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden.

(Anm: – Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden. Gert Nygårdshaug vil aldeles ikke menneskeheten til livs. Men han vedgår at han kanskje har fått et barn mer enn det som er forsvarlig. –  Det blir feil å prøve å begrense befolkningsveksten i de fattige landene. For det er her hos oss det store problemet ligger. Gert Nygårdshaug mener en ettbarnspolitikk burde innføres i Vesten. (dn.no 3.8.2018).)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn.) (- At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. (- Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014.)

(Anm: WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. Klodens biologiske mangfold har de siste tiårene gått gjennom store ødeleggelser som har ført til at to tredeler av det ville dyrelivet er borte, ifølge WWF. – Vi kan være den siste generasjonen som kan reversere denne trenden. Perioden fra nå til 2020 blir en avgjørende periode i historien, heter det i rapporten Verdens naturfond (WWF) publiserte tirsdag. Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014. Nedgangen er størst i Sør-Amerika, der populasjonen av pattedyr har gått ned hele 89 prosent, ifølge organisasjonen. – Det kan ikke være en sunn og lykkelig framtid for mennesker på en planet med et destabilisert klima, reduserte havnivåer, tomme skoger og skadd jord. Alt dette utgjør nettverket som holder liv i gang, sier direktør Marco Lambertini i WWF. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt.

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Disse dyrene kan bli borte for godt – i vår levetid. (- Ifølge en fersk rapport fra WWF har hele 60 prosent av verdens dyreliv forsvunnet på 40 år.) (- Over de siste 30 årene har jordkloden mistet om lag halvparten av korallrevene i grunne havområder. - Det estimeres at 0,1 prosent av havets leveområder er korallrev. Men hele 25 prosent av livet i havet lever i tilknytning til korallrevene. - En femtedel av Amazonas-regnskogen har blitt borte på 50 år.)

(Anm: Disse dyrene kan bli borte for godt – i vår levetid. Dyrelivet er under et langt større press enn de fleste av oss kan forestille oss. Ifølge en fersk rapport fra WWF har hele 60 prosent av verdens dyreliv forsvunnet på 40 år. Dette er dyreartene vi kan miste i vår levetid. (…) Og det er ikke de eneste tallene i rapporten som er oppsiktsvekkende. - - Over de siste 30 årene har jordkloden mistet om lag halvparten av korallrevene i grunne havområder. - Det estimeres at 0,1 prosent av havets leveområder er korallrev. Men hele 25 prosent av livet i havet lever i tilknytning til korallrevene. - En femtedel av Amazonas-regnskogen har blitt borte på 50 år.  (vg.no 13.11.2018).)

- Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte.

(Anm: Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte. Naturen er borte, den får vi aldri tilbake, sier Aluizio Silverio dos Santos.Det er vanskelig å forestille seg de ødeleggelsene som 78-åringen prøver å forklare oss. Aluizio sitter ved et bord under et tre. En kvinne med et barn ligger i en hengekøye og sover. Helt til gruveselskapet og Norsk Hydro kom til Trombetas på 1970-tallet. I dag står maskinene klare til å krysse grensa inn til Tapagems tradisjonelle områder. (nrk.no 6.1.2019).)

- Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. (- Tidligere i år varslet forskere om at en stor andel av verdens insektsarter er i rask tilbakegang.)

(Anm: Ingrid Ertshus Mathisen, leder for team arter og naturtyper, Artsdatabanken. - Arild Lindgaard, leder for team kart og risikovurderinger, Artsdatabanken. Insekter i Norge: Hvordan kan vi vite hva vi mister når vi ikke vet hva vi har? Verdens insektsarter er i rask tilbakegang. I Norge mangler vi mye kunnskap om insektene våre. I mai la FNs naturpanel (IPBES) frem sin mest omfattende rapport om naturens tilstand noensinne. Rapporten sier, med en viss usikkerhet, at 10 prosent av verdens insekter er truet av utryddelse. Insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson beskriver dette ved å tenke på verden som en vevd hengekøye, hvor alle verdens arter og deres levesteder er veven, i hengekøya hviler vi mennesker. Når arter forsvinner rakner hengekøya, da rakner våre liv og vår velferd.  (aftenposten.no 18.6.2019).)

- Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene. (- Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking.)

(Anm: Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene | Edgar Hertwich, professor i industriell bærekraft ved Yale University. Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking. Hvis vi skal holde oss til forpliktelsene om utslippskutt under Paris-avtalen, er det umulig for menneskene å begrense oppvarmingen av jordens overflate til et gjennomsnitt på 1,5 grader Celsius. Dette funnet fremgår av en spesialrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) om 1,5 grader oppvarming utgitt mandag 8. oktober 2018. (aftenposten.no 10.10.2018).)

- Ved å ta temperaturen på havet finner forskere uventet oppvarming. Hvordan tar du havets temperatur? (- En studie publisert onsdag i tidsskriftet Nature antyder at havene varmes langt raskere enn estimatene som ble utarbeidet av Intergovernmental Panel on Climate Change, den globale organisasjonen for klimadata.)

(Anm: Taking the Oceans’ Temperature, Scientists Find Unexpected Heat. How do you take the ocean’s temperature? The question might sound like the prelude to a children’s joke. But for climate scientists, the answer has serious consequences. Climate change is rapidly warming the world’s oceans, killing off aquatic organisms — like coral reefs and kelp forests — that anchor entire ecosystems. The warmer waters also cause sea levels to rise and make extreme weather events like hurricanes more destructive. If scientists can more accurately measure the speed at which oceans are warming, they can better predict the future effects of climate change. And a study published Wednesday in the journal Nature suggests that oceans are warming far faster than the estimates laid out by the Intergovernmental Panel on Climate Change, the global organization for climate data. (nytimes.com 31.10.2018).)

(Anm: Quantification of ocean heat uptake from changes in atmospheric O2 and CO2 composition. Abstract The ocean is the main source of thermal inertia in the climate system1. During recent decades, ocean heat uptake has been quantified by using hydrographic temperature measurements and data from the Argo float program, which expanded its coverage after 20072,3. However, these estimates all use the same imperfect ocean dataset and share additional uncertainties resulting from sparse coverage, especially before 20074,5. Nature 2018;563:105–108 (Published: 31 October 2018).)

- Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. (- Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene.) (Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere.)

(Anm: Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere. Bakgrunnen er en ny studie publisert i journalen Geophysical Research Letters, der konsekvensene av smeltende sjøis i Arktis på ny er gjenstand for diskusjon. Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene. De danner selve grunnlaget for det marine næringsnettet, og fôrer indirekte alt fra småfisk til store hvaler. Du ser det illustrert øverst i denne artikkelen. De fargerike virvlene i blått og turkis viser oppblomstring av plankton i Barentshavet. Og konklusjonen er at mindre sjøis i polområdet fører til at de små organismene ekspanderer nordover, til steder de aldri har blitt sett tidligere. I tillegg til at de får en større oppblomstring om våren. Som vi skal se, kan det være både godt og dårlig nytt. (nrk.no 20.10.2018).)

(Anm: Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismermikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10-20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet. (no.wikipedia.org).)

- Sjøisen i Arktis kan vokse selv om verden blir varmere.

(Anm: Marius Årthun, forsker, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Sjøisen i Arktis kan vokse selv om verden blir varmere. Denne vinteren var iskanten i Barentshavet tilbake til normalen. Det høres paradoksalt ut, men det er det ikke. Det kan høres overraskende ut at sjøisdekket i Arktis har økt de siste årene til tross for en stadig varmere verden, men for oss forskere er det ikke uventet, skriver Marius Årthun. (aftenposten.no 23.4.2019).)

- Studie om Marianergraven: Så mycket havsvatten slukar jordens inre. (- 4,3 gånger mer havsvatten i jordens inre. Forskarnas studier med både havs- och landsbaserade seismiska mätstationer har nu visat att 4,3 gånger mer havsvatten än vad man tidigare trott tränger ner i jordens inre via just Marianergraven.)

(Anm: Studie om Marianergraven: Så mycket havsvatten slukar jordens inre. Jordens inre slukar fyra gånger så mycket havsvatten som forskarna hittills trott. Det visar nya observationer av det största havsdjupet, Marianergraven. (…) 4,3 gånger mer havsvatten i jordens inre. Forskarnas studier med både havs- och landsbaserade seismiska mätstationer har nu visat att 4,3 gånger mer havsvatten än vad man tidigare trott tränger ner i jordens inre via just Marianergraven. Dessutom visar studien, som publicerats i Nature, att vattnet tränger djupare ner än experterna hittills har trott. Nu återstår för forskarna att skaffa sig en bild av hur mycket havsvatten som sugs in vid övriga subduktionszoner – och hur det därefter återvänder till jordens oceaner. Det sker vanligen via vulkanutbrott, menar forskarna, men den uppskattade mängden som når ytan via vulkaner motsvarar inte den nya studiens slutsatser om hur mycket vatten som slukas upp. Det här tycks inte påverka havsvattennivåerna, så någon del av kretsloppet är ännu outrett. – Många fler studier måste fokuseras på denna aspekt, säger Chen Cai vid Washingtons Universitet i St Louis, en av forskarna bakom den nya studien, till Live Science. (nyteknik.se 20.11.2018).)

- Forskere: Verden kan være på vej mod en katastrofal tørke. Den globale opvarmning kan drastisk forværre konsekvenserne af El Niño.

(Anm: Forskere: Verden kan være på vej mod en katastrofal tørke. Den globale opvarmning kan drastisk forværre konsekvenserne af El Niño. Mellem 1876 og 1878 oplevede verden en af de værste hungersnødskatastrofer, da en række naturfænomener tilsammen forårsagede den værste tørke i mere end 800 år. Tørken bevirkede, at høsten slog fejl i Asien, Brasilien og i Afrika, hvilket i løbet af få år kostede 50 millioner menensker livet. Nu viser en analyse fra Washington State University, at kloden kan være på vej mod endnu en katastrofal tørke. Tallene bygger bl.a. på en gennemgang af træers årringe, nedbørsmængder og regionale klima-rekonstruktioner. (jyllands-posten.dk 31.10.2018).)

- Norge smelter. Over hele Norge forsvinner flere tusen år gammel is. (– Den isen er 3300 år gammel.) (- Dette var is som ikke skulle smelte, forklarte han.)

(Anm: Norge smelter. Over hele Norge forsvinner flere tusen år gammel is. Dag Inge Bakke (42) er blant dem som kjemper for å redde fortidens frosne arkiv. – Ser du at det drypper der borte? sa Dag Inge Bakke andpustent og pekte. – Den isen er 3300 år gammel. Og nå smelter den. Naturelskeren og friluftsguiden fra Oppland sukket. Dette var is som ikke skulle smelte, forklarte han. (nrk.no 23.2.2019).)

- Ny studie: Verdens isbreer krymper mye fortere enn tidligere anslått. (- Denne omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013.)

(Anm: Ny studie: Verdens isbreer krymper mye fortere enn tidligere anslått. Rundt 369 milliarder tonn med snø og is forsvinner som smeltevann hvert år fra verdens isbreer. De smelter nå 18 prosent raskere enn forskerne trodde for seks år siden. Det er en fersk rapport som er gjengitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature som viser denne dystre oversikten. Det er en verdensomspennende undersøkelse der breer og iskapper i alle verdens hjørner er studert. (…) Denne omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013. (nrk.no 10.4.2019).)

- Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. (- Arkitektens visjon var en smeltende isbre.) (– Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen.)

(Anm: Betonmasthæhres innendørs skianlegg Snø på Lørenskog. Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. – Vi bygger på toppen, i midten og i bunn samtidig for å komme i mål, forteller entreprenøren om byggingen av den nye skihallen på Lørenskog. I disse dager bygges en enorm innendørs skihall på Lørenskog. Det 50.000 kvadratmeter store bygget har yttervegger som lener seg innover og påkostede fasadeelementer av aluminium, polykarbonat, tørrsteinsmur og glassfelt. Arkitektens visjon var en smeltende isbre. – Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen (tu.no 2.10.2018).)

- Isbiter fra Svartisen får ja fra kommunen. (- Energi og miljø.) (- Siste ord er imidlertid ikke sagt.)

(Anm: Isbiter fra Svartisen får ja fra kommunen. Energi og miljø. Planutvalget i Meløy kommune i Nordland har gitt grønt lys til isbitprosjektet på Svartisen. Nå går saken til mekling. Planutvalget sa enstemmig ja til reguleringsplanen fra selskapet Svaice, melder NRK. Svaice vil ta ut is fra Svartisen og selge isbiter til restauranter. Rådmannen i kommunen ba tidligere denne måneden kommunen avvise planen. Hun fikk imidlertid ikke medhold. Siste ord er imidlertid ikke sagt. Nå går saken videre til mekling mellom Nordland fylkeskommune og Meløy kommune. Fylkesmannen skal mekle, ifølge NRK. (©NTB) (kommunal-rapport.no 14.3.2019).)

– Ber departementet gripe inn i isbit-avgjørelse. (- Skal det være et lite stykke isbre?») (- Svaice AS er ett steg nærmere å gi restaurant- og bargjester over hele verden muligheten til å klirre i glassene med isbiter tatt ut av selveste Svartisen.)

(Anm: Ber departementet gripe inn i isbit-avgjørelse. Beslutningen om å oppheve innsigelsen mot svartisgrunderen hever flere øyenbryn. Nå vil Miljøråd Aase Refsnes koble Klima- og miljødepartementet inn i saken. «Skal det være et lite stykke isbre?» Svaice AS er ett steg nærmere å gi restaurant- og bargjester over hele verden muligheten til å klirre i glassene med isbiter tatt ut av selveste Svartisen. Denne uken løftet Fylkesmannen i Nordland nemlig sin innsigelse for prosjektet på visse betingelser. Dette gjør at det er opp til Meløy kommune å bestemme om prosjektet skal realiseres eller ikke. Slikt faller ikke i god jord hos fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland, Aase Refsnes. – Jeg er veldig forundret over at fylkesmannen er villig til å ofre et så stort naturinngrep med medfølgende aktivitet, for så få arbeidsplasser. (nrk.no 25.2.2019).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

(Anm: FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kommer frem i en omfattende rapport som FNs klimapanel legger frem mandag. (…) Dette er noen av konklusjonene i den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Rapporten ble bestilt fordi man under klimatoppmøtet i Paris i 2015 hevet ambisjonene for verdens klimatiltak, fra det tidligere togradersmålet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ingen visste da hva 1,5 grader ville bety og kreve av verdenssamfunnet. Men i dag ligger altså svarene på bordet. (nrk.no 8.10.2018).)

- Insekter som raskt forsvinner rundt om i verden skremmer forskere. (- "Dette er en av de mest foruroligende artikler jeg noensinne har lest." Insektene rundt om i verden er i en krise, ifølge et lite, men økende antall langsiktige studier som viser dramatiske nedgang i invertebrate (virvelløse dyr) populasjoner.)

(Anm: Insects Are Rapidly Disappearing Around The World, Leaving Scientists Horrified. "This is one of the most disturbing articles I have ever read." Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest's insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. The latest report, published Monday in the Proceedings of the National Academy of Sciences, shows that this startling loss of insect abundance extends to the Americas. (sciencealert.com 19.10.2018).)

(Anm: Climate-driven declines in arthropod abundance restructure a rainforest food web. PNAS published ahead of print 2018 (October 15, 2018).)

- Insektapokalypsen og naturens snarlige død. (- Det kan meget vel være fordi biler nå er mer aerodynamisk utformet for å spare bensin, det trenger ikke ha med insekter å gjøre.) (- Forskning er vanskelig.) (- Det nevnes også «den sjette masseutryddelsen», en forestilling om at vi er midt inne i en utryddelse av dyrearter som tidligere kun har forekommet for millioner av år siden. (- Det er ikke enighet om at noe slikt pågår.) (- Det er mange dyrearter det er blitt svært få av, men det er ikke mange som er blitt helt borte.)

(Anm: Insektapokalypsen og naturens snarlige død | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. De siste ukene har vi kunnet lese i avisene om utryddelse av insekter og naturens død. Går vi undergangen i møte? I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Overskriftene i avisene handler om utryddelse av insektene, katastrofal kollaps av naturen og den sjette masseutryddelsen, ikke om apokalypse og naturens død. Jeg har altså lagt på litt. Det har de andre overskriftene også, litt. I selve artiklene er forskere sitert, og der er det «hvis ... vil konsekvensene bli ...». (…) «Den sjette masseutryddelsen» I Norge starter Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlegging av insektsbestander til våren, det er på tide. Det er en folkelig oppfatning at man for mange tiår siden stadig måtte tørke insekter av vinduet på bilen, slik er det ikke lenger. Det kan meget vel være fordi biler nå er mer aerodynamisk utformet for å spare bensin, det trenger ikke ha med insekter å gjøre. Forskning er vanskelig. (…) Det nevnes også «den sjette masseutryddelsen», en forestilling om at vi er midt inne i en utryddelse av dyrearter som tidligere kun har forekommet for millioner av år siden. Det er ikke enighet om at noe slikt pågår. Det er mange dyrearter det er blitt svært få av, men det er ikke mange som er blitt helt borte. (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: ‘Hyperalarming’ study shows massive insect loss. Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest’s insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. (washingtonpost.com 19.10.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Insektdøden krever handling. Biene er viktige for en tredjedel av verdens matproduksjon. (- En ny studie basert på forskning fra hele verden dokumenterer faren for en kollaps i naturens økosystemer.) (- Tiltak trengs Noen av de nye tiltakene kommer som følge av at et EU-direktiv trådte i kraft her i 2015.) (- Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis.)

(Anm: Aftenposten mener: Insektdøden krever handling. Biene er viktige for en tredjedel av verdens matproduksjon. En ny studie basert på forskning fra hele verden dokumenterer faren for en kollaps i naturens økosystemer. Studien ble gjengitt av NTB tirsdag, med The Guardian som hovedkilde. 41 prosent av insektartene som fortsatt eksisterer, ser ut til å være i tilbakegang. To tredjedeler av disse er allerede truet av utryddelse. (…) Også en lang rekke andre dyrearter på land og til havs er i tilbakegang, som kjent, men insektene utryddes raskere og kan av naturlige grunner være lette å glemme. (…) Norsk landbruk har et relativt lavt forbruk av problematiske plantevernmidler. Myndighetene har dessuten en strategi for reduksjon. Bruken av slike midler var da også lavere i 2018 enn i 2014, men endringen er ikke lineær. Bøndenes bruk varierer også med været. Lignende tall finnes for EU. (…) Tiltak trengs Noen av de nye tiltakene kommer som følge av at et EU-direktiv trådte i kraft her i 2015. Også EU har en strategi på feltet. Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis. Industrielt landbruk er fortsatt på fremmarsj, til fortrengsel for det tradisjonelle. Et stykke på vei er det uunngåelig. Stadig flere munner skal mettes. Likevel er det viktig å øke bevisstheten og iverksette tiltak. Utryddelsen av arter går parallelt med klimaødeleggelsene. Økende gjennomsnittstemperatur er en fellesnevner. Begge truer menneskets fremtid. (aftenposten.no 12.2.2019).)

- Aftenposten vil utrydde flere insekter. Som medisin mot utryddelse av insekter vil Aftenposten satse på økologisk landbruk. Den virksomheten som reduserer mangfoldet mest, er landbruket. Det er arealkrevende. Skog og savanne må vike for åker. Reduksjonen av bestandene av insekter skyldes hovedsakelig bortfall av natur.

(Anm: Morten Jødal biolog. Aftenposten vil utrydde flere insekter. Som medisin mot utryddelse av insekter vil Aftenposten satse på økologisk landbruk. Den virksomheten som reduserer mangfoldet mest, er landbruket. Det er arealkrevende. Skog og savanne må vike for åker. Reduksjonen av bestandene av insekter skyldes hovedsakelig bortfall av natur. Derfor er det avgjørende å produsere mest mulig mat, på minst mulig areal. Økologisk landbruk produserer omtrent det halve av det konvensjonelle. Skal verden gå over til øko, trengs et dyrket tilleggsareal tilsvarende Russland. Den kolossale økningen i produsert mat pr. areal har medført at vi trenger et mindre jordbruksareal enn tidligere. Denne utviklingen tar Aftenposten til orde for å reversere. Avisen aner ikke konsekvensene av hva de foreslår. (aftenposten.no 18.2.2019).)

– Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre.

(Anm: – Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Det var nok til å utløse et ras av sinte reaksjoner. – Jeg mister noe av lysten til å engasjere meg. (...) Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, skjønner veldig godt reaksjonen til Bru. (…) – Det er egentlig en ganske liten gruppe som er veldig sinte. De har ett eller to kronargumenter og så drar de fram de samme grafene igjen og igjen. (dagsavisen.no 6.8.2018).)

– Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed.

(Anm: Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed. (…) En video av Willochs advarsel er siden blitt spredd med ekspressfart på sosiale medier. I skrivende stund er Facebook-videoen, som ble lagt ut på en fanside for Kåre Willoch forrige tirsdag, blitt sett over én million ganger, og den er blitt delt hele 14.000 ganger. Se videoen øverst i artikkelen: (…) (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Klimaidioti. Hvor har det vært varmest? I Europa, eller i toppen på dem som fortsatt stikker hodet i sanden, og krever jubel for sommervarmen? (dagsavisen.no 7.8.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin.

(Anm: Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin. Selv om vi i teorien kunne ha skrudd av olje- og gasskranene i morgen tidlig, ville det gitt en enorm negativ innflytelse på økonomisk vekst, spesielt i de mest trengende økonomiene. Det ville vært flott for miljøet, men det vil også kunne holde mennesker i fattigdom mye lenger, forteller Jason Channell fra den amerikanske storbanken Citi. Channell bærer tittelen «Global Head of Citi's Sustainable and Responsible Investment research team» i Citi. – Er fattigdomsperspektivet en sammenheng som blir oversett eller underkommunisert av klimaforkjempere? (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. (- Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator.)

(Anm: Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. – Valget handler om hvor stor makt Trump har fått i USA, sier Misha Nadel, frivillig-koordinator for Demokratene i West Palm Beach, Florida. Før lekte sjøkuer og delfiner i kanalen nedenfor hagen vår. Nå har vi bare grønt slim, sier Anthony Caporaso i Cape Coral, Florida. En uutholdelig stank fra slimete, grønne alger stiger opp mellom palmene, forpester de idylliske kanalene i badebyen Cape Coral og forurenser både strender og valgkampen i Florida. Algedøden kan føre til at republikanerne taper senatsvalget i Florida og mister flertallet i senatet i årets mellomvalg i USA i november. – Det stinker. Det lukter råttent. Det stinker som råtne dyr, sier fiskeguide Daniel Andrews og ser på et tykt lag med grønne alger som fyller opp en av de idylliske kanalene i Cape Coral på Floridas vestkyst. (…) Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator. (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet.

(Anm: Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet |Geir Ottersen, forsker, Havforskningsinstituttet - Knut Yngve Børsheim, forsker, Havforskningsinstituttet - Øivind Bergh, Forsker, Havforskningsinstituttet. Klimaforskningen er i fare. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlige for verdenssamfunnet. Dataene er nærmest uerstattelige, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av demonstranter under klimakonferansen i Bonn i 2017. Amerikanske forskere står for en betydelig del av de vitenskapelige studiene som er gjort på klima og på klimaendringenes følger for natur og samfunn. Deres vesentlige bidrag til klimakunnskapen er nå i fare. Mest alarmerende er angrepene på selve dataene, og på prinsippet om at kunnskap og fakta skal ligge til grunn for politikken som føres. (aftenposten.no 28.10.2018).)

- Trump om klimarapport: – Jeg tror ikke på det.

(Anm: Trump om klimarapport: – Jeg tror ikke på det. President Donald Trump tviler på rapporten fra sin egen administrasjon som viser at klimaendringene kan koste USA flere hundre milliarder dollar, om ikke tiltak iverksettes. (…) – Jeg tror ikke på det, svarte han om den del av rapporten, ifølge BBC. (…) Han sa også at USA ikke vil ta tak i noen tiltak for å kutte utslippene, så lenge det ikke blir gjort i andre land. – Kina og Japan og hele Asia og alle disse andre landene, sa han. (nrk.no 27.11.2018).)

- Rapport advarer: Klimaendringer vil koste USA dyrt. En rapport utarbeidet av amerikanske myndigheter advarer om at klimaendringene vil krympe økonomien, ta livet av tusenvis og forverre ekstreme værforhold i USA. (- Rapporten ble publisert av Det hvite hus fredag og konkluderer med at global oppvarming vil bidra til å utløse ekstreme vær- og naturkatastrofer i USA.)

(Anm: Rapport advarer: Klimaendringer vil koste USA dyrt. En rapport utarbeidet av amerikanske myndigheter advarer om at klimaendringene vil krympe økonomien, ta livet av tusenvis og forverre ekstreme værforhold i USA. Rapporten ble publisert av Det hvite hus fredag og konkluderer med at global oppvarming vil bidra til å utløse ekstreme vær- og naturkatastrofer i USA. Den nasjonale klimavurderingen er skrevet lenge før skogbrannen i California og de siste orkanene rammet. Det advares om at ekstremvær og naturkatastrofer både kan vare lengre og øke i styrke. (…) CNN melder at rapporten hevder at økonomien i verste fall kan krympe over 10 prosent av brutto nasjonalprodukt innen utegangen av århundret. (…) Ifølge BBC står det at om ikke man tar grep mot klimaforandringene, vil de komme til å koste USA «hundrevis av milliarder dollar», i tillegg til helseskader og nedsatt livskvalitet. (vg.no 24.11.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast.

(Anm: WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast. – Skaden på miljøet forekommer i hele produksjonssyklusen for tobakksprodukter, grunnet avskoging, vannforurensning fra bruk av plantevernmidler og forsøpling fra sigarettstumper, sier Vera Luiza da Costa e Silva, som er sekretariatsleder i WHOs konvensjon for tobakkskontroll (FCTC). Tobakksproduksjon bruker mer enn 22 milliarder tonn vann hvert år, ifølge WHO-studien som ble lagt fram tirsdag. I tillegg ender nærmere 84 millioner tonn karbondioksid årlig i atmosfæren som følge av dyrking og innhøsting av tobakksplanter. Dette utgjør 0,2 prosent av verdens samlede utslipp av CO2, ifølge WHO. (hegnar.no 3.10.2018).)

(Anm: Cigarette Smoking: An Assessment of Tobacco’s Global Environmental Footprint Across Its Entire Supply Chain. Environ Sci Technol. 2018 Aug 7;52(15):8087-8094.)(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.

(Anm: Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.– Jeg går av for at FN lettere skal kunne håndtere revisjonsrapporten, sier Solheim til NRK. Han mottok den endelige rapporten på lørdag. – Jeg forlater ikke FN med bitterhet. Jeg er stolt over det jeg har fått til, ikke minst med å sette plastforurensning øverst på dagsorden, sier Solheim til NRK. Han befinner seg i Nairobi, der FNs miljøprogram (UNEP) har hovedkvarter. Solheim har vært sjef for FNs miljøprogram siden 2016, og har også status som FNs visegeneralsekretær. (nrk.no 20.11.2018).)

- Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly.

(Anm: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly. Selv er han i luften 100 dager i året – og er storfornøyd. Ifølge Sollien er det ikke de som flyr som dummer seg ut, men de som velger å la være, slik som MDG-politikere som tar toget. Sollien siterer Ban Ki-moon: «Det vi krever av andre, må vi gjøre selv.» (…) Hun tilskriver miljøforkjempere en kullsviertro på at appeller til dårlig samvittighet er det som vil løse klimakrisen. Og hun stiller den individuelle handling – tog fremfor fly – i et latterlig lys: som fullstendig fåfengt. Den individuelle samvittigheten løser ikke problemet – hvem påstår det? Det kreves strukturelle endringer, slik Sollien antyder. Like fullt må vi, hver og en, svare for våre individuelle valg. Løsningen må kombinere det individuelle og det strukturelle, ikke spille dem ut mot hverandre. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting.

(Anm: Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting | Therese Sollien, kommentator. Når FNs miljøsjef flyr så mye som han gjør, kan ikke folk flest forventes å være noe bedre. Tidligere i sommer vakte det oppsikt da FNs miljøsjef Erik Solheim uttalte at nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet for å fly. I Aftenpostens sak denne uken går det frem at Solheim tilsynelatende virkelig ikke har noen betenkeligheter mot flyreiser. (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (- Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier.)

(Anm: En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (…) «Jeg synes vi er heldige som har fått en så fin sommer i år», uttalte stortingsrepresentant for regjeringspartiet FrP Kari Kjønaas Kjos til Aftenposten 28. juli (1). Hun tror ikke på menneskeskapte klimaendringer og begrunner det blant annet med at det var mye regn i fjor sommer (1). Sommeren i år har virkelig vært fin – for de fleste av oss. Men noe skurrer. Ganske mye, egentlig. For sommeren har ikke vært like fin for alle. Den tørreste sommeren på 117 år har gitt en dramatisk reduksjon av landets kornavlinger, helt ned mot 40 % av normalen, mens melkebønder må sende dyrene til slakt fordi de er usikre på om de klarer å skaffe nok fôr (2). Dersom en slik sommer i Norge inntreffer som følge av tilfeldige variasjoner, vil det skje sjeldnere enn én gang per 10 000 år (3). Løfter vi blikket enda litt høyere opp fra navlen og ser helt til Sverige, ser vi det verste utbruddet av skogbranner som noen gang er registrert der, med over 50 skogbranner i midten av juli (4). (…) Da er det forstemmende at Kjos ikke er den eneste nasjonale politikeren som lar observasjoner fra stuevinduet være bestemmende for hvorvidt hun har tillit til vitenskapelig dokumentasjon. Hennes stortingskollega Jon Helgheim bortforklarer vitenskapelige fakta med konspirasjonsteorier om at verdens klimaforskere «følger pengene» i jakten på svarene som oppdragsgiverne (regjeringen?) gjerne vil ha (12). De minner begge sterkt om den amerikanske kongressmannen Mo Brooks, som har en teori om at de siste årenes økning av havnivået ikke skyldes klimaendringer, men at det faller biter av Dovers hvite klipper ned i havet (13). Klimaendringene er blant vår tids største globale helseutfordringer. De truer forbedringene som er oppnådd i global helse de siste tiårene (9). Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 21. august 2018.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Klimaet og optimistenes fallitt. (- For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis.)

(Anm: Klimaet og optimistenes fallitt | Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Angrepet på «pessimisme» i klimadebatten er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den, skriver Arne Johan Vetlesen (bildet). Aftenpostens Andreas Slettholm bruker Erlend Loes roman Dyrene i Afrika og boken jeg har skrevet med sosiologen Rasmus Willig, Hva skal vi svare våre barn? som eksempler på «resignert miljøpessimisme». Min uttalelse om at «politikerne har forlatt oss i klimasaken», avfeies som «apokalyptisk». Les Andreas Slettholms kommentar: Det kunne vært verre (…) Historieløst Det mest slående ved Slettholms utfall mot «pessimisme» er historieløsheten. Det han bedyrer vi må sette vår lit til, er nøyaktig det politikere og næringsliv har satt sin lit til: ny teknologi og grønn vekst, og for all del: ingen omfattende systemendring der kapitalismen avvikles. Resultatet? At utslippene har gått opp, halvparten av verdens dyr har forsvunnet i løpet av førti år og isen i Arktis smelter i rekordfart. Finnmark vil være syv grader varmere i 2100. Så hva er apokalyptisk? Er det ikke katastrofen vi er på vei mot, snarere enn advarsler om alvoret? Mer fatalt Ja, mennesket er ekstremt tilpasningsdyktig. Men vi har en tilbøyelighet til å tilpasse oss endringer vi ikke burde tilpasse oss. De som mest fryktet fremtiden blant Tysklands jøder, og som flyktet, overlevde i større antall enn dem som praktiserte Slettholms «det kunne vært verre». For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. (aftenposten.no 16.10.2018).)

- Vi har visst dette i mer enn 106 år?

(Anm: A Newspaper in 1912 Published This Eerily Accurate Prediction About Today's World We've known this for over 106 years? (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Steven Pinker: – Pessimister oppfattes som mer ansvarlige. Men de tar feil. I mange år har han forsøkt å fortelle oss at det meste i verden er mye bedre enn før. (- Harvard-professor Steven Pinker mener vi tar feil. – Fordi noen problemer fortsatt er uløst, som problemet med forurensning og klimaendringer, er det som om mange tenker at verden ikke har gått fremover. Men de tar feil, sier Pinker til Aftenposten.)

(Anm: Steven Pinker: – Pessimister oppfattes som mer ansvarlige. Men de tar feil. I mange år har han forsøkt å fortelle oss at det meste i verden er mye bedre enn før. Til og med når det gjelder klimaendringer tror Steven Pinker fremskritt og teknologi vil redde oss. Steven Pinker gir mediene skylden for at samtiden ser så dyster ut. Han peker på at katastrofer og kriser er langt sjeldnere enn vi får inntrykk av. (…) Ifølge klimaaktivistene bør de av oss som ennå ikke har fått panikk, få det nå. For enden er nær. Eller? Harvard-professor Steven Pinker mener vi tar feil. – Fordi noen problemer fortsatt er uløst, som problemet med forurensning og klimaendringer, er det som om mange tenker at verden ikke har gått fremover. Men de tar feil, sier Pinker til Aftenposten. (…) Fakta: – Positiv utvikling i verden Steven Pinkers siste bok, Opplysning nå, er et forsvar for de verdiene og systemene Pinker mener leder til fremskritt: fornuft, vitenskap og humanisme. I boken beskriver han en rekke positive utviklingstrekk i verden. Her er noen av dem: - Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom (mindre enn 1,9 dollar pr. dag i 2011-dollar) er redusert fra 90 prosent i 1820 til ca. 10 prosent i 2019 - I 1860 hadde alle land dødsstraff i en eller annen form. I 2019 hadde 110 land i verden avskaffet det - I 1825 kunne bare 10 prosent av verdens befolkning lese og skrive. Frem til 2016 steg andelen til 85 prosent (aftenposten.no 9.6.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt. (- Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.)

(Anm: Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt | Morten Jødal, biolog, leder av Klimarealistene. Konsensus har intet med forskningen å gjøre og hører utelukkende hjemme på politikkens arena. I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevdet Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem. Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, for å se om de holder stand. Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.  (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Det kan lønne seg å høre på eksperter. (- I bunn og grunn handler dette om vi skal høre på eksperter eller ikke. De fleste av oss er spesialiserte og støtter oss på andres spesialiteter for å få gjort ting vi selv ikke er like flinke på.)

(Anm: Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Det kan lønne seg å høre på eksperter. Klimarealistenes leder Morten Jødal ga et tilsvar i Aftenposten til min kronikk og argumenterer bl.a. med prinsippet om falsifikasjon. Vitenskapelige forsøk bør ganske riktig være falsifiserbare ved at det må være mulig å teste dem. Når en hypotese har bestått alle rimelige forsøk på falsifikasjon, etableres den som kunnskap og vi får en vitenskapelig konsensus. Prinsippet om falsifikasjon utelukker altså ikke vitenskapelig konsensus; det er en forutsetning for den. I bunn og grunn handler dette om vi skal høre på eksperter eller ikke. De fleste av oss er spesialiserte og støtter oss på andres spesialiteter for å få gjort ting vi selv ikke er like flinke på. Siden jeg ikke har faglig bakgrunn eller tid til å sette meg inn i alt materiale om klimaendringer, velger jeg å lytte til og ha tillit til de tusener av klimaforskere som har brukt årevis på å undersøke dette fenomenet. Når metastudier som undersøker forskning på et fagfelt, sier at klimaforskerne stort sett er enige i hovedtrekkene, setter jeg min lit til det. (aftenposten.no 6.11.2018).)

- Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. (- Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød.)

(Anm: Hans K. Stenøien, professor i biologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Reidar Andersen, direktør, NTNU Vitenskapsmuseet. Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. Menneskeskapte naturødeleggelser og endring av klimaet har en historie som går langt tilbake i tid. Den er en del av menneskets suksess som art. Alvoret er åpenbart for alle som vil se. Biologisk mangfold raseres i et tempo og omfang det er vanskelig å ta innover seg. Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød. (…) Det er riktig at vår tids naturødeleggelser er drevet av overforbruk og hensynsløs rovdrift. Men miljøkrisen som sådan er alt annet enn et moderne fenomen. Det er dette vi alltid har gjort. (…) Det som skiller oss fra andre dyr og planter, er først og fremst omfanget av endringene, graden av påvirkning, som vi er i stand til å forårsake. (aftenposten.no 20.8.2018).)

- Forskere: Havet kan stige over 2 meter hvis utslippene fortsetter. Havet kan i verste fall stige mer enn 2 meter de neste 80 årene, ifølge forskere. Det vil ramme store, tett befolkede områder og byer som New York og London.

(Anm: Forskere: Havet kan stige over 2 meter hvis utslippene fortsetter. Havet kan i verste fall stige mer enn 2 meter de neste 80 årene, ifølge forskere. Det vil ramme store, tett befolkede områder og byer som New York og London. Årsaken til havnivåstigningen er den globale oppvarmingen. Vannet utvider seg, og enorme mengder is smelter når temperaturen stiger. Men det er svært vanskelig å vite nøyaktig hvor mye havet kommer til å stige. Tidligere har FNs klimapanel anslått at havoverflaten i verste fall vil løfte seg i underkant av 1 meter innen 2100 hvis klimautslippene fortsetter å øke. En fersk studie tyder på at dette anslaget er altfor forsiktig, og at stigningen kan bli på over 2 meter. (aftenposten.no 21.5.2019).)

- Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk.

(Anm: Elise Johansen førsteamanuensis, det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk. Norges nye klimalov har som formål å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Loven oppstiller et mål om 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030, og 80-90 prosent innen 2050. Likevel fremlegger regjeringen Solberg et forslag til statsbudsjett for 2019 som er helt uten ambisjoner om å gjøre de store og nødvendige endringene. Dette på samme dag som FNs klimapanel leverer sin mest alvorlige klimarapport noensinne. (aftenposten.no 5.11.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

– Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. (- Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer».) (- Den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner.)

(Anm: – Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. Terror- og geriljagrupper tjener enorme beløp på illegale gull- og diamantgruver, plyndring av oljebrønner, ulovlig hogst av tropisk tømmer og rovdrift på andre naturressurser, ifølge rapporten. Inntekter fra miljøkriminalitet er nå mer lukrativt enn narkohandel og kidnappinger som tidligere var største inntektskilder for mange organiserte, kriminelle grupper. Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer», og det er den mest omfattende rapporten som er laget om finansiering av opprørsgrupper og terror i konfliktområder. Rapporten ble presentert for FNs sikkerhetsråd denne uka. Det er ikke småpenger vi snakker om. Det er vanskelig å få oversikt over de nøyaktige beløpene, men rapporten anslår at den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner. – Dette forklarer hvorfor mange grupper tjener på å opprettholde konflikter. Det forklarer hvorfor vi ikke får fred i Sør-Sudan og Kongo, og hvorfor det tar så lang tid å få fred i Colombia. (nrk.no 26.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Bliver de næste år virkelig "unormalt varme"?

(Anm: Bliver de næste år virkelig »unormalt varme«? Jorden går fire ekstra varme år i møde, konkluderer ny, opsigtsvækkende forskning. Danske forskeres kølige dom: Usikkert studie. (…) I det nye studie, publiceret i tidsskriftet Nature Communications, bruger to forskere statistiske beregninger til at melde ud, at de næste år frem til 2022 vil byde på unormalt meget varme på Jorden. (videnskab.dk 14.8.2018).)

- Dominoeffekten av klimahendelser kan bevege jorden mot en "drivhus"-tilstand. (- Varmebølgen vi nå har i Europa er ikke noe som var forventet med bare 1°C oppvarming, sier Rockström. "Flere positive reguleringssløyfer er allerede virksomme, men de er fortsatt svake. Vi trenger studier for å vise når de kan bli ukontrollerbare.)

(Anm: Domino-effect of climate events could move Earth into a ‘hothouse’ state. Leading scientists warn that passing such a point would make efforts to reduce emissions increasingly futile. New feedback loops are still being discovered. A separate paper published in PNAS reveals that increased rainfall – a symptom of climate change in some regions - is making it harder for forest soils to trap greenhouse gases such as methane. Previous studies have shown that weakening carbon sinks will add 0.25C, forest dieback will add 0.11C, permafrost thaw will add 0.9C and increased bacterial respiration will add 0.02C. The authors of the new paper also look at the loss of methane hydrates from the ocean floor and the reduction of snow and ice cover at the poles. (…) “The heatwave we now have in Europe is not something that was expected with just 1C of warming,” Rockström said. “Several positive feedback loops are already in operation, but they are still weak. We need studies to show when they might cause a runaway effect. (theguardian.com 7.8.2018).)

(Anm: Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. Abstract We explore the risk that self-reinforcing feedbacks could push the Earth System toward a planetary threshold that, if crossed, could prevent stabilization of the climate at intermediate temperature rises and cause continued warming on a “Hothouse Earth” pathway even as human emissions are reduced.PNAS August 6, 2018. 201810141; published ahead of print August 6, 2018.)

(Anm: Johan Rockström is executive director of the Stockholm Resilience Centre, and teaches natural resource management at Stockholm University. He is a strategist on how resilience can be built into land regions which are short of water, and has published over 100 papers in fields ranging from practical land and water use to global sustainability.[2] Johan Rockström was Executive Director of the Stockholm Environment Institute from 2004-2012. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resilience - Ecology Ecological resilience, the capacity of an ecosystem to recover from perturbations Climate resilience, the ability of systems to recover from climate change Soil resilience, the ability of a soil to maintain a healthy state in response to destabilising influences  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resiliens (…) BETYDNING OG BRUK psykologi evne, kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger (naob).)

- Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser.

(Anm: Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser. Hvad står der egentlig i den dystre, videnskabelige artikel, der har ramt mediernes overskrifter denne uge? Og hvad siger videnskaben? Klimaprofessor Richard Betts giver svarene. En ny videnskabelig artikel, der fremstiller et scenarie af uoprettelige klimaforandringer, er gået viral, takket være dens maleriske beskrivelser af 'Hothouse Earth' ('drivhus-jordkloden'). Det meste af dækningen i medierne antyder, at vi står overfor en nært forestående og uundgåelig klimakatastrofe. Læs også: Forskere advarer mod ‘dominoeffekt’ af klimaforandringer (videnskab.dk 11.8.2018).)

- Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. (– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig.)

(Anm: Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. - Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker. – Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen. Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden. Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen. Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige. (dagbladet.no 25.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik?)

Why Facts Don’t Change Our Minds. (Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger.)
newyorker.com 27.2.2017
Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). (New discoveries about the human mind show the limitations of reason.)

Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (The vaunted human capacity for reason may have more to do with winning arguments than with thinking straight.)

I 1975 inviterte forskere ved Stanford en gruppe laveregradsstudenter til å delta i en studie om selvmord. De ble fremlagt par av selvmordsbrev. I hvert par hadde et notat blitt forfattet av en tilfeldig person, det andre av en person som senere hadde tatt sitt eget liv. Studentene ble deretter bedt om å skille mellom de ekte notatene og de falske. (In 1975, researchers at Stanford invited a group of undergraduates to take part in a study about suicide. They were presented with pairs of suicide notes. In each pair, one note had been composed by a random individual, the other by a person who had subsequently taken his own life. The students were then asked to distinguish between the genuine notes and the fake ones. )

Noen studenter oppdaget at de hadde et talent for oppgaven. Av tjuefem par av notater identifiserte de det riktige tjuefire ganger. Andre oppdaget at de var håpløse. De identifiserte det riktige notatet i bare ti tilfeller. (Some students discovered that they had a genius for the task. Out of twenty-five pairs of notes, they correctly identified the real one twenty-four times. Others discovered that they were hopeless. They identified the real note in only ten instances. )

Som det ofte er tilfelle med psykologiske studier var hele oppsettet en bløff. Selv om halvparten av notatene i

virkeligheten var ekte - de stammet fra det rettsmedisinske institutt i Los Angeles County - var resultatene fiktive. Studentene som hadde blitt fortalt at de nesten alltid hadde rett var i gjennomsnitt ikke mer forstandige (klarsynte, skarpsindige innsiktsfulle) enn de som hadde blitt fortalt at de i hovedsak tok feil. (As is often the case with psychological studies, the whole setup was a put-on. Though half the notes were indeed genuine—they’d been obtained from the Los Angeles County coroner’s office—the scores were fictitious. The students who’d been told they were almost always right were, on average, no more discerning than those who had been told they were mostly wrong.)

I den andre fasen av studien ble bedrageriet avslørt. Studentene ble fortalt at det reelle poenget med forsøket var å måle deres svar på å tro at de hadde rett eller feil. (Dette, viste det seg, også å være et bedrageri.) Til slutt ble studentene bedt om å anslå hvor mange selvmordsnotater de faktisk hadde kategorisert riktig, og hvor mange de trodde at en gjennomsnittlig student ville få riktig. På dette tidspunktet skjedde noe merkverdig. Studentene i den høytskårende gruppen sa at de trodde at de faktisk hadde gjort det ganske bra - betydelig bedre enn den gjennomsnittlige student - selv om de, som de nettopp hadde blitt fortalt, hadde null grunnlag for å tro på dette. Omvendt sa de som hadde blitt anvist til lavpoeng-gruppen, at de trodde de hadde gjort det vesentlig dårligere enn den gjennomsnittlige student - en konklusjon som var like ubegrunnet. (In the second phase of the study, the deception was revealed. The students were told that the real point of the experiment was to gauge their responses to thinking they were right or wrong. (This, it turned out, was also a deception.) Finally, the students were asked to estimate how many suicide notes they had actually categorized correctly, and how many they thought an average student would get right. At this point, something curious happened. The students in the high-score group said that they thought they had, in fact, done quite well—significantly better than the average student—even though, as they’d just been told, they had zero grounds for believing this. Conversely, those who’d been assigned to the low-score group said that they thought they had done significantly worse than the average student—a conclusion that was equally unfounded.)

Straks de ble dannet," bemerket forskerne tørt (sarkastisk), "avtrykkene" (sporene) som fester seg er påfallende utholdende (standhaftige)." (“Once formed,” the researchers observed dryly, “impressions are remarkably perseverant.) ”

Noen få år senere ble et nytt sett av Stanford-studenter rekruttert til en relatert studie. Studentene ble levert pakker med informasjon om et par brannmenn, Frank K. og George H. I Franks biografi var anført at han bl.a. hadde en nyfødt datter og at han likte fritidsdykking. George hadde en liten sønn og spilte golf. Pakken inkluderte også menns svar på hva forskerne kalte den risikable konservative valgtesten. Ifølge en versjon av pakken var Frank en vellykket brannmann som nesten alltid gikk for det sikreste alternativet. I den andre versjonen valgte Frank også det sikreste alternativet, men han var en elendig brannmann som flere ganger hadde blitt «innrapportert» av sine veiledere. Igjen, midtveis i studien, ble studentene informert om at de hadde blitt villedet, og at informasjonen de hadde mottatt utelukkende var fiktiv. Studentene ble da bedt om å beskrive sin egen tro. Hva slags holdning til risiko trodde de at en vellykket brannmann ville ha? Studentene som hadde mottatt den første pakken tenkte at han ville unngå det. Studentene i den andre gruppen trodde han ville omfavne den. (A few years later, a new set of Stanford students was recruited for a related study. The students were handed packets of information about a pair of firefighters, Frank K. and George H. Frank’s bio noted that, among other things, he had a baby daughter and he liked to scuba dive. George had a small son and played golf. The packets also included the men’s responses on what the researchers called the Risky-Conservative Choice Test. According to one version of the packet, Frank was a successful firefighter who, on the test, almost always went with the safest option. In the other version, Frank also chose the safest option, but he was a lousy firefighter who’d been put “on report” by his supervisors several times. Once again, midway through the study, the students were informed that they’d been misled, and that the information they’d received was entirely fictitious. The students were then asked to describe their own beliefs. What sort of attitude toward risk did they think a successful firefighter would have? The students who’d received the first packet thought that he would avoid it. The students in the second group thought he’d embrace it.)

Selv etter at bevisene "for deres tro er blitt fullstendig motbevist mislykkes (klarte ikke) mennesker å gjøre hensiktsmessige revisjoner (rettinger) av disse overbevisningene," bemerket forskerne. I dette tilfellet var feilen "spesielt gripende", siden to datapunkter aldri ville vært nok informasjon å generalisere ut fra. (Even after the evidence “for their beliefs has been totally refuted, people fail to make appropriate revisions in those beliefs,” the researchers noted. In this case, the failure was “particularly impressive,” since two data points would never have been enough information to generalize from.)

Stanford-studiene ble mye omtalt (berømte). Påstanden som kom fra en gruppe akademikere på 1970-tallet om at mennesker ikke kan tenke riktig var sjokkerende. Det er det ikke lenger. Tusenvis av etterfølgende eksperimenter har bekreftet (og utdypet ) disse resultatene. Som alle som har fulgt forskningen - eller innimellom har plukket opp en utgave av Psychology Today - vet, kan enhver student med utklippstavle (copy / past) demonstrre at tilsynelatende fornuftige mennesker ofte er helt irrasjonelle. Sjelden har denne innsikten virket mer relevant enn den gjør akkurat nå. Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (The Stanford studies became famous. Coming from a group of academics in the nineteen-seventies, the contention that people can’t think straight was shocking. It isn’t any longer. Thousands of subsequent experiments have confirmed (and elaborated on) this finding. As everyone who’s followed the research—or even occasionally picked up a copy of Psychology Today—knows, any graduate student with a clipboard can demonstrate that reasonable-seeming people are often totally irrational. Rarely has this insight seemed more relevant than it does right now. Still, an essential puzzle remains: How did we come to be this way?)

This article appears in the print edition of the February 27, 2017, issue, with the headline “That’s What You Think.”

(Anm: Pralet, pralet, praling. BETYDNING OG BRUK 1 skryte; braute; gjøre seg til. (…) de ny-rike [var] nå istand til å prale med sin velstand, men ute av stand til å skjønne at det de pralet med var heslig (Ketil Bjørnstad: Fall LBK) (naob.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet.

(Anm: Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning. En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie. – 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen. Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt. (nrk.no 28.8.2018).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. (- Langs hele Middelhavskysten (…) – overalt er vannet fullt av (…) helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv.)

(Anm: Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. Mens jeg har rapportert om bomber og kuler, har land og byer jeg har kjent, endret seg. Det skjer så raskt at jeg kan se det skje. Det stod en artikkel i avisen her om dagen; den fikk egentlig ikke oppmerksomheten den fortjente. Den slo fast at det ikke var trygt å bade noen sted i Libanon. Langs hele Middelhavskysten, fra steinstrendene i nord til sandstrendene i sør – overalt er vannet fullt av alt det det ikke skal være fullt av: helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Dystopi. BETYDNING OG BRUK litterært (skildring av) fremtidig verden, stat, samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system | motsatt utopi (naob.no 4.8.2018).)

- Her jakter kommunens folk på fett i rørene. Avløpsrørene i Asker og Bærum fylles opp med fett og matrester. Julematen øker faren for tette rør. (- Beregninger viser at det sannsynligvis kryper rundt 120.000 rotter i rørnettet i Oslo, Bærum og Asker. – Dette er snaddermat for rottene.)

(Anm: Her jakter kommunens folk på fett i rørene. Avløpsrørene i Asker og Bærum fylles opp med fett og matrester. Julematen øker faren for tette rør. (…) Med hånden på joysticken og blikket rettet mot skjermen i kontrollrommet på varebilen, fjernstyrer hun den lille sekshjuleren med kameralinse og kraftig frontlys. Metallkjøretøyet befinner seg flere meter under den snødekte bakken på Høvik. Nå jobber den seg meter for meter innover i det 300 millimeter store kommunale avløpsrøret på Høvik – på jakt etter fett. (…) Rundt 550 kilometer med kommunale avløpsrør strekker seg på kryss og tvers under bakken i Bærum. I Asker er tallet 330 kilometer. Ukentlig er det et eller flere rør som går tett på grunn av fett, matrester og annet avfall som ikke hører hjemme i avløpet. Ribbefett og rester av annen julemat hjelper heller ikke på et allerede utsatt rørsystem. (…) 120.000 rotter I tillegg til å tette rør, fører fettet også til gode levekår for små firbente. Beregninger viser at det sannsynligvis kryper rundt 120.000 rotter i rørnettet i Oslo, Bærum og Asker. – Dette er snaddermat for rottene. De koser seg og blir gode og tykke på det stoffet der, sier driftsoperatør Lars Ingebretsen i Bærum kommune og kikker ned i bunnen av pumpestasjonen på Fossum, hvor en illeluktende gulbrun og grå masse ligger som et tykt lag. – Vi tømte her i forrige uke. Nå er det helt fullt igjen, sukker driftsoperatøren. – Andre steder er det en helt speilblank overflate, som i et badekar, legger han til. Nå må det fettsuging til for å forhindre forstoppelse og rottefest. (budstikka.no 22.12.2018).)

– Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden. (- Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten?)

(Anm: Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden | Martin Bang Jareg. Si ;D-innlegg: Verden opplever en enorm utvikling men vi får bare servert det negative. Det er trist å se at så få legger merke til de positive endringene. (…) Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten? (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

– Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. (– Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen.)

(Anm: Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. Barn som eksponeres for godkjente nivåer av luftforurensning utvikler i større grad lungeplager som voksne enn barn som vokser opp nær grøntområder. Det er en av de foreløpige konklusjonene i en norskledet internasjonal helsestudie som onsdag presenteres på Europas største lungehelsekonferanse i Paris. – Det som er unikt med studien er at vi følger flere generasjoner over tid, og derfor kan se langtidseffekten av eksponering for forurenset luft. Samtidig ser vi helsegevinsten ved å vokse opp nær grøntområder, sier lege og forsker Ingrid Nordeide Kuiper ved Haukeland universitetssykehus til TV 2. (…) – Viser alvoret Klimaminister Ola Elvestuen sier denne forskningen er viktig. – Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen. (tv2.no 19.9.2018).)

- Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. (- Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017.)

(Anm: Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. – Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima. (…) En oppdrettslaks slaktes som regel når den veier litt over fire kilo. En vanlig oppdrettslaks legger igjen omtrent to kilo hard avføring på havbunnen mens den vokser opp i sjøen. Og mer kan det bli. (…) Økt motstand Mer utslipp av fiskebæsj i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år. – Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag. (…) Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017. Det gir en økning på 20 prosent på fem år, men beregningene er svært usikre, ifølge forskerne DN har snakket med. (dn.no 12.12.2018).)

- Det er som å trykke penger. Nordea Markets slapp forrige uke en fersk lakserapport hvor de gjentar at de tror på vesentlig høyere laksepriser enn i dag. (- Selskapene har nesten ikke gjeld og de har en veldig attraktiv dividende, sier Giskeødegård.)

(Anm: - Det er som å trykke penger. Nordea Markets slapp forrige uke en fersk lakserapport hvor de gjentar at de tror på vesentlig høyere laksepriser enn i dag. Analytiker Kolbjørn Giskeødegård fra Nordea Markets slapp forrige uke en ny lakserapport hvor meglerhuset gjentar sitt positive syn på sektoren. Da han gjestet HegnarTVs julesending forrige uke, lå lakseprisen rundt 57-58 kroner per kilo, mens Nordea Markets har et prisestimat på 64 kroner for 2019, 2020 og 2021. - Hvis lakseprisen skal ligge på 64 kroner, vil oppdretterne tjene masse penger, sa Trygve Hegnar. - Ja, selvfølgelig, sier Giskeødegård, og fortsetter; - De har en kostnad på 35 til 40 kroner. - Det er som å trykke penger det, utbryter Hegnar. - Ja, det er som å trykke penger. Selskapene har nesten ikke gjeld og de har en veldig attraktiv dividende, sier Giskeødegård. (hegnar.no 29.12.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. (- Klarer ikke å reprodusere seg.) (- Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time.)

(Anm: Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. Bildene av spekkhuggermoren Tahlequah svømmende med det døde barnet på snuten gikk verden rundt. Nå har hun tatt farvel. De hjerteskjærende bildene fikk hvalforskere til å gjenta bekymringen for spekkhugger-bestanden utenfor Canada og USA. Klarer ikke å reprodusere seg Spekkhuggeren, som bærer navnet Tahlequah, tilhører en flokk som holder til på Nordvestkysten ved grensen mellom Canada og USA utenfor staten Washington. (…) Forskningsleder for Center for Whale Research i Washington, Ken Balcom, er mannen bak meldingen som ble lagt ut lørdag lokal tid. Han har ifølge New York Times fulgt med på spekkhugger-bestanden i området siden 1976. Til den samme avisen sa han forrige uke at det opprinnelig var cirka 70 hvaler i området, etter at omtrent 50 hadde blitt fraktet til fornøyelsesparker. Dette mener han er en medvirkende årsak til at genutvalget i bestanden har minket, og innavl nå truer levedyktigheten til spekkhuggerne. – Omtrent 20 år senere, etter at lover om vern trådte i kraft, nådde bestanden en topp på 100. Nå er det 75 igjen, forklarte Balcom. Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time. (vg.no 13.8.2018).)

- Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværende kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. (- Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter.)

(Anm: Av Dagbladets lederartikkel. Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværend kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. En ny rapport fra European Food Safety Authority (EFSA), slår fast det mange kritikere lenge har fryktet: grenseverdiene for miljøgifter i kostholdet er trolig satt alt for høyt. Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter. Rapporten ble klar tirsdag, etter et langvarig arbeid. Den ble bestilt av EU-kommisjonen i 2015 etter at flere uavhengige studier antydet at grenseverdiene var for høye. (dagbladet.no 23.11.2018).)

- Spekkhuggere (killer whales) deler personlighetstrekk med mennesker, sjimpanser.

(Anm: Killer whales share personality traits with humans, chimpanzees. Complex social interactions may require certain personality traits. Source: American Psychological Association. Summary: Killer whales display personality traits similar to those of humans and chimpanzees, such as playfulness, cheerfulness and affection, according to new research.  (sciencedaily.com 15.11.2018).)

(Anm: Spekkhogger, eller spekkhugger, også staurkval/staurhval, (Orcinus orca) er den største arten i familien delfiner (Delphinidae). Den regnes per i dag[når?] som eneste art i slekten Orcinus. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem. (no.wikipedia.org).)

- Frykter norsk oljeleting skal gjøre hvaler døve. (- Knølhvalens sang forstyrres av smellene, og hun som skal motta budskapet sliter med å høre. Det hender at hvaler strander fordi de ikke lenger kan høre hverandres rop.)

(Anm: Frykter norsk oljeleting skal gjøre hvaler døve. Norske Petroleum Geo-Services (PGS) har for tredje gang fått nei fra miljømyndighetene til oljeleting i Australbukta. Lyden fra seismikk kan ta livet av dyr eller ødelegge hørselen deres. Med enorm styrke reiser eksplosjonen fra en trykkluftkanon gjennom havet og trenger seg kilometervis ned i havbunnen. Hvert tiende sekund smeller det – i månedsvis. (…) Knølhvalens sang forstyrres av smellene, og hun som skal motta budskapet sliter med å høre. Det hender at hvaler strander fordi de ikke lenger kan høre hverandres rop.– Seismiske undersøkelser er dødelig for livet i havet. Den kan skade hørselen til hvaler, ta livet av kamskjell og plankton på en kilometers avstand og påvirke immunforsvaret til hummer, sier daglig leder for The Wilderness Society i Sør-Australia, Peter Owen, til NRK. (…) Hittil urørt hav Debatten raser i Australia, og stadige medieoppslag beskriver den norske tilstedeværelsen som en ødeleggende invasjon av et område der 85 prosent av artene aldri er funnet andre steder i verden. PGS har tre ganger sendt inn søknad om å skyte seismikk, men sier til NRK at de ikke nødvendigvis kommer til å gjøre det selv om de får tillatelse. (nrk.no 3.12.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Oslofjorden er syk. Kan den kureres? (- Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden, og fisket var matauke og levebrød for mange. I dag er fjorden nesten tom for fisk, og med oksygensvikt og taredød byr ikke fjordbunnen på godt livsmiljø. Fjorden er syk, og noe må gjøres for å redde den.)

(Anm: Oslofjorden er syk. Kan den kureres? | Even Moland, forsker, Havforskningsinstituttet - Jan Atle Knutsen, forskningssjef, Havforskningsinstituttet. Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.  Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden, og fisket var matauke og levebrød for mange. I dag er fjorden nesten tom for fisk, og med oksygensvikt og taredød byr ikke fjordbunnen på godt livsmiljø. Fjorden er syk, og noe må gjøres for å redde den. Les også: Torskekollaps i Oslofjorden, men forskerne vet ikke hvorfor (…) Oslofjorden utgjør en enorm, naturlig kapital, og selv om mange erfarer at fjorden er «tom», så er det ikke for sent. Oslofjorden er fortsatt i live og kan trolig berges med riktig kur. (aftenposten.no 16.12.2018).)

- Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. (- Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA.) (- Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger.)

(Anm: Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. Alt, hvad der svømmer forbi Danmarks mere end 8.000 km kystlinje, vil forskerne nu kortlægge. Lige fra mikroskopiske bakterier til gigantiske hvaler. Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA, og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte til at kortlægge, hvilke dyr der lever langs de danske kyster. (…) »Man tænker jo ikke på det, men du svømmer rundt i DNA fra alle danske fisk – og der er meget mere DNA, end vi troede indtil for få år siden,« siger ekspert i miljø-DNA, lektor Philip Francis Thomsen fra sektion for genetik, økologi og evolution, Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger. Læs også: Ny DNA-metode kan spore fisk og hvaler Havet er bogstaveligt talt en DNA-suppe og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte. Uden hverken fiskekrog eller trawl vil de nu med et nyt, stort projekt, 'KYST SEKVENS – miljøDNA undersøgelser af Danmarks marine biodiversitet', kortlægge alt, hvad der lever langs hele Danmarks kyster. (videnskab.dk 21.8.2018).)

- Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. (- Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb.)

(Anm: Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. Over halvdelen af verdens spækhuggere står foran et gigantisk kollaps og har stor risiko for helt at uddø om 30-50 år, skriver Politiken. De dystre forudsigelser kommer fra et dansk studie, der har undersøgt mere end 350 spækhuggere fra 19 bestande rundt om i hele verden, hvilket gør studiet til den største undersøgelse af spækhuggere nogensinde. Læs også: Forsker: PCB kan udrydde spækhuggeren i Europa Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb. »Det er både alarmerende og skræmmende, at en miljøgift, som man forbød og forsøgte at afvikle for mere end 30 år siden, stadig spøger i det marine økosystem og nu truer den karismatiske spækhugger med udryddelse,« siger professor i arktiske forhold ved Aarhus Universitet Rune Dietz, som har stået i spidsen for undersøgelsen, ifølge Politiken. (…) Studiet er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Science. (videnskab.dk 28.9.2018).)

(Anm: Predicting global killer whale population collapse from PCB pollution. Science 2018;361(6409): 1373-137628 (Sep 2018).)

- Spekkhuggere (killer whales) deler personlighetstrekk med mennesker, sjimpanser.

(Anm: Killer whales share personality traits with humans, chimpanzees. Complex social interactions may require certain personality traits. Source: American Psychological Association. Summary: Killer whales display personality traits similar to those of humans and chimpanzees, such as playfulness, cheerfulness and affection, according to new research.  (sciencedaily.com 15.11.2018).)

(Anm: Spekkhogger, eller spekkhugger, også staurkval/staurhval, (Orcinus orca) er den største arten i familien delfiner (Delphinidae). Den regnes per i dag[når?] som eneste art i slekten Orcinus. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem. (no.wikipedia.org).)

- De leger, bruger redskaber og lærer hinanden ting: Hvorfor ligner delfiner mennesker så meget?

(Anm: De leger, bruger redskaber og lærer hinanden ting: Hvorfor ligner delfiner mennesker så meget? Man kan næsten ikke forstille sig to pattedyr, der forekommer mere forskellige end mennsker og delfiner. Men der er faktisk mange ligheder mellem os. (videnskab.dk 23.2.2019).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Ugressmiddel «øker risikoen for ikke-Hodgkin lymfom med 41 %». Studien sier at bevis "støtter link" mellom eksponering for glyfosat og økt risiko.

(Anm: Weedkiller 'raises risk of non-Hodgkin lymphoma by 41%'. Study says evidence ‘supports link’ between exposure to glyphosate and increased risk A broad new scientific analysis of the cancer-causing potential of glyphosate herbicides, the most widely used weedkilling products in the world, has found that people with high exposures to the popular pesticides have a 41% increased risk of developing a type of cancer called non-Hodgkin lymphoma. The evidence “supports a compelling link” between exposures to glyphosate-based herbicides and increased risk for non-Hodgkin lymphoma (NHL), the authors concluded, though they said the specific numerical risk estimates should be interpreted with caution. The findings by five US scientists contradict the US Environmental Protection Agency’s (EPA) assurances of safety over the weed killer and come as regulators in several countries consider limiting the use of glyphosate-based products in farming. (theguardian.com 14.2.2019).)

(Anm: Exposure to Glyphosate-Based Herbicides and Risk for Non-Hodgkin Lymphoma: A Meta-Analysis and Supporting Evidence Mutation Research/Reviews in Mutation Research 2019 (Available online 10 February 2019).)

- Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år.

(Anm: Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år. Store deler av verdens spekkhoggere står i fare for å bli utryddet innen 30–50 år på grunn av vedvarende forurensning av havene, ifølge en ny studie. – Arktis er unntaket, ifølge forsker. (nrk.no 29.9.2018).)

- LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv.

(Anm: LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv. Kjetil Østli. Fire bøker som åpner leserens øyne om det vi kun teoretisk forstår: Hvordan vår art påvirker verden og tar for oss av andre arter. Findings (2005) Sightlines (2013) Kathleen Jamie. Noen ytterst få forfattere i Norge bærer på en hemmelig skatt: De har oppdaget bøkene til skotske Kathleen Jamie, poet og essayist. Jamie skriver om natur og landskap, og hun minner om Annie Dillard i forsøket på å skrive om naturen i seg selv, 1:1, frigjort fra vårt blikk, umulig, selvsagt, men hun prøver. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen.

(Anm: Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen. En ny studie fra Sverige viser hvordan bruk av skatteparadis er indirekte knyttet til avskoging i Amazonas og ulovlig fiske. Soya og kvegdrift er de viktigste årsakene til at mye regnskog forsvinner hvert år. Forskere har funnet ut at hele 68 prosent av kapital som gikk inn i disse næringene mellom 2000 og 2011, kommer fra skatteparadiser. Forskerne fant også at 70 prosent av kjente skipsfartøy som er involvert i ulovlig fiske, er eller har vært registert i land som regnes som skatteparadis. – Vår analyse viser at bruk av skatteparadiser ikke bare er en sosiopolitisk og økonomisk utfordring, men også en miljømessig utfordring, sier førsteforfatter Victor Galaz i en pressemelding fra Stockholms universitet. Studien er gjort i samarbeid mellom Stockholm Resilience Centre som er en internasjonal forskningsenhet ved Stockholms universitet, og GEDB. Det er ingen lett oppgave å forske på et slikt tema, nettopp på grunn av hemmeligholdet som omgir finansiell aktivitet i skatteparadiser. (abcnyheter.no 21.8.2018).)

- Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter.

(Anm: The hidden environmental consequences of tax havens. New analysis reveals connections between tax havens and resource degradation in both the Amazon rainforest and global fisheries. (…) Svensk sammanfattning. Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter En ny studie som publiceras i Nature Ecology and Evolution 13 augusti har tittat på hur användningen av skatteparadis är kopplad till illegalt fiske i världshaven, och skogsskövling i Amazonas regnskog (som är viktig för hela planetens klimatstabilitet). När det gäller Amazonas har forskarna studerat tidigare okända data som kopplar kapitalflöden från skatteparadisen till kött- och sojasektorn i Brasilien.
Forskarna bakom studien kommer från Stockholm Resilience Centre (Stockholms universitet) och forskningsprogrammet GEDB på Kungl. Vetenskapsakademin, samt University of Amsterdam. Studiens viktigaste slutsatser: - I genomsnitt kom 68% av allt utländskt kapital till kött- och sojaindustrin i Brasilien från skatteparadis (sojaodling och boskapsuppfödning är två av de främsta orsakerna bakom avskogningen) - 70% av alla fiskefartyg i världen som är inblandade i olagligt, orapporterat och oreglerat fiske (IUU) är eller har varit flaggade i ett skatteparadis - Det är hög tid att ta skatteparadisen klimat- och miljökostnader på allvar i forskningen och det globala arbetet för hållbar utveckling. (stockholmresilience.org 21.8.2018).)

(Anm: Tax havens and global environmental degradation. Abstract The release of classified documents in the past years have offered a rare glimpse into the opaque world of tax havens and their role in the global economy. Nat Ecol Evol. 2018 Aug 13.)

- Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet.  (- Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet.)

(Anm: Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet. 36.000 tonn plastsøppel har funnet veien til fiskeområdene i Barentshavet, og det bekymrer både forskere og fiskere. Da Havforskningsinstituttet i sommer samlet inn data på sitt årlige norsk-russiske økosystemtokt, var det mer enn fisk og sjødyr som befant seg i trålene. Toktet som gjennomføres sammen med Havforskningsinstituttets søsterinstitutt i Murmansk sjekker blant annet fiskeyngel, sjødyr, plankton, sjøpattedyr, fugler. Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet. – Overalt hvor vi trålet, var noe av innholdet søppel. Hele 70 prosent av søppelet var plast, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (nrk.no 10.8.2018).)

- Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte.

(Anm: Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte. Disse nye funnene fører nå til av Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten. TRUMFER OLJE: Hensynet til rent hav for norsk torsk og andre viktige arter gjør at Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bildet er fra linefiske i Lofoten. (vg.no 17.8.2018).)

- Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne.

(Anm: Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne. Lørdag 11. august publiserte Dagens Næringsliv en kronikk fra ledelsen i Havforskningsinstituttet med en klar anbefaling i tittelen: «Lofoten bør ikke åpnes for oljeaktivitet». Da den samme kronikken ble publisert på Havforskningsinstituttets hjemmeside, var den imidlertid i en kort periode utstyrt med en hale som tilsynelatende står i motstrid til resten av budskapet: «Dette kan vi ikke si. Vi sier at det er de tidlige livsstadiene som er spesielt sårbare for oljesøl. Og et betydelig utslipp kan ramme nær hele årsproduksjonen av lokalt tilpassede arter. Men vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert». (dn.no 26.8.2018).)

– Setter debatten sjakk matt. Tolv fremstående norske klimaforskere vil ikke lenger stå og se på hvordan Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for Norsk olje og gass, bruker FNs klimapanel som et kronargument for å videreføre norsk oljeproduksjon. (- Alle underskriverne har selv erfaring fra FNs klimapanel, og de fleste har vært hovedforfattere.)

(Anm: – Setter debatten sjakk matt. Tolv fremstående norske klimaforskere vil ikke lenger stå og se på hvordan Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for Norsk olje og gass, bruker FNs klimapanel som et kronargument for å videreføre norsk oljeproduksjon. Oljegeneralens svarte mantra: Klimaforskere rykker ut mot Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som de mener misbruker FNs klimapanel. (…) «Det er altså slik at FNs klimapanel, den aller største autoriteten på dette området, sier at en fjerdedel av verdens energi i 2050 må komme fra olje og gass», sa Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han 23. april var gjest i Dagsnytt atten på NRK, slik han har vært så mange ganger tidligere. Schjøtt-Pedersen, som er administrerende direktør i bransje- og lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass, har de siste månedene fremført dette argumentet svært mange ganger – på radio som på tv, på nett som på papir, fra Firda til Aftenposten. Det er blitt sagt i NTB-meldinger, innlegg og kronikker. I Dagsavisen hevdet han 18. mars at klimapanelets analyser viser «… at selv med de tiltakene verden må gjennomføre for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader, så må rundt ¼ av den energien som verden vil trenge i 2050 komme fra olje og gass». Men nå går tolv fremstående norske klimaforskere ut mot påstanden i et innlegg i Morgenbladet: «Det er viktig for oss å forklare hva rapporten sier om produksjon av fossil energi», skriver de. Alle underskriverne har selv erfaring fra FNs klimapanel, og de fleste har vært hovedforfattere. (morgenbladet.no 31.5.2019).)

- Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (- Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN.)

(Anm: Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (…) Leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (tidligere finans- og fiskeriminister)  i Norsk olje og gass reagerer sterkt på den avslørende kommentaren, ifølge DN. Han mener Havforskningsinstituttet har underslått et helt essensielt forbehold fra den publiserte kronikken – nemlig at det ikke er fare for bestanden av lofottorsk. Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN. (nettavisen.no 27.8.2018).)

- Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg.

(Anm: Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg. Oljesøl vil skade fisk i tidleg livsfase, skriv kronikforfattaren. Fisken øvst er slik en hyseyngel skal sjå ut. Nedst ser du korleis yngelen kan utvikle seg når egget blir utsett for olje, med skjeiv ryggrad og utan underkjeve. (nrk.no 4.9.2018).)

- Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. (- Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.»)

(Anm: Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. Natur og ungdom viser i sitt innlegg en merkelig tilfeldig holdning til fakta. (…) Jeg sa at «de to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen, fare for torskebestanden [utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja], selv ved de aller verst tenkelige utslippene». Det slo også den uavhengige faktasjekkeren Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.» Faktisk.no skriver videre: Det er riktig at flere rapporter viser at torskebestanden skreien vil klare seg, selv med et betydelig oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen eller Senja. (dagbladet.no 5.9.2018).)

- Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. (- Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester.)

(Anm: Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. I forrige uke fikk studenter en fangst som fikk dem til å sperre opp øynene under prøvetaking fra bunnen av Byfjorden. Det var på 324 meters dyp utenfor Morvik de fikk denne trålfangsten. - Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester. Det var et trist syn og gir grunn til bekymring. Vi måtte bruke flere liter med Zalo for å rengjøre fiskeredskapene etterpå, sier Folkvord. Han er klar på at griseriet på havbunnen er rester av gammel miljøkriminalitet. – Det vi fikk opp sammen med fisken var graps og gugge som sannsynligvis hadde ligget i en rusten tønne. Vi vet jo at man for bare noen tiår siden dumpet boss og problemavfall i sjøen. Giftige stoffer gikk over bord i den tro at alt forsvinner med tiden. – Men, slik er det dessverre ikke. Det vil ta lang, lang tid å bryte ned disse stoffene som ødelegger og forurenser liv i havet, sier Folkvord. (bt.no 29.8.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.) (– Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) De mener EUs mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 ikke er nok til å ivareta deres grunnleggende rettigheter til liv, helse, eiendom og arbeid. Mandag ble søksmålet godkjent for behandling i Den europeiske unionens domstol. EU er ventet å komme med sitt tilsvar til søksmålet i løpet av to måneder. (…) Norge spesielt utsatt for klimasøksmål – Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, og rike stater med mye fossil næring vil være spesielt utsatt. Det tror finansanalytiker og tidligere rådgiver for både EU, den norske regjeringen og FNs miljøprogram, Sony Kapoor. Briten er nå daglig leder i den internasjonal tenketanken Re-Define. I en ennå ikke publisert rapport fra Re-Define, analyserer Kapoor klimasøksmålene som foregår rundt i verden, og skriver om reaksjonene også Norge kan vente seg fra ofre for klimaendringer. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som overholder nasjonale og internasjonale forpliktelser. Og Norge er en pådriver i det internasjonale og nasjonale klimaarbeidet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar. – Er klimasøksmål diskutert som en økonomisk risiko som må inn i noe budsjett? – Dette er absolutt et relevant spørsmål. Regjeringen har derfor, som første land i verden, satt ned et eget Klimarisikoutvalg som skal vurdere ulike klimarelaterte risikofaktorer. Utvalget skal levere sin innstilling i slutten av året, og deres vurderinger vil bli viktige inn i de videre diskusjonene. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale.

(Anm: Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale. Bård Tufte Johansen twitteroppfordret sjømatselskapene til å rense sjøen for plast. Her gir selskapene humorgeneralen svar på tiltale. (…) Ola Helge Hjetland i Marine Harvest er helt enig i at plastutfordringen fortjener stor oppmerksomhet: - Vi i havbruksnæringen lever av å produsere mat i havet, og er selvsagt avhengig av rent og klart vann uten forurensning. Derfor tar Marine Harvest denne utfordringen på høyeste alvor. (dagbladet.no 5.8.2018).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Kjemikalier i plast hemmer hjernevekst hos rotter.

(Anm: Chemicals in plastic stunt brain growth in rats. (…) Some studies have found links between exposure to the chemicals and developmental issues, but the details are still murky, and not all studies have measured negative effects. (…) Most recently, researchers from the University of Illinois at Urbana-Champaign set out to assess whether phthalates could alter the developing brain and impact cognitive ability in rats. Their results are published in the The Journal of Neuroscience. Phthalates are commonly added to plastics, and their impact on human health has been debated for years. A new study finds that exposure to these compounds reduces the number of neurons in rat brains. (medicalnewstoday.com 20.8.2018).)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

- Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier.

(Anm: Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier. Exponering för ftalater, farliga kemikalier, tidigt under mammans graviditet kan försena barnets språkutveckling, enligt två nya parallella studier från Karlstads universitet och Icahn School of Medicine at Mount Sinai i New York. Ftalater har använts som mjukgörare i plast, och finns fortfarande överallt runtomkring oss i vardagen trots att industrin inte längre säger sig använda ämnena. Några exempel är plastgolv av PVC och elkablar. Prylarna med ftalater i har lång livslängd. (nyteknik.se 2.11.2018).)

(Anm: Association of Prenatal Phthalate Exposure With Language Development in Early Childhood. JAMA Pediatr. 2018 (Published online October 29, 2018).)

- Eksponering for plast: Effekten på hjerneutvikling hos rotter. (- Ved nådd voksen alder ble rotters kognitive fleksibilitet testet ved hjelp av set-shifting task, hvor resultatene viste forventet svekkelse.) (- Ytterligere studier er nødvendig for bedre å forstå den virkelige effekten av ftalateksponering hos mennesker, men disse resultatene vil uten tvil hjelpe utviklingen av fremtidig vitenskapelig forståelse av de nevrologiske virkningene ved eksponering for disse potensielt farlige stoffene.)

(Anm: Exposure to Plastics: The Effect on Rat Brain Development. PLASTIC exposure is a global issue, the implications of which are still being discovered, both environmentally and medically. It has long been established that phthalates, a chemical compound added to plastics to give them a variety of desirable properties, can travel across the placenta to a developing fetus and can also be transmitted to offspring via breast milk. Now, a study from the University of Illinois at Urbana–Champaign, Champaign, Illinois, USA, has shown a link between exposure to phthalates and stunted brain development in rats. (…) Previous studies around this topic yielded mixed results, and thus the researchers set out to create a study that would mimic the levels of exposure experienced in human mothers. (…) Following examination of the offspring’s brains, the study revealed a significant lack of neurons and synapses in the rat’s medial prefrontal cortex (mPFC) in both groups exposed to phthalates. Impairment of the mPFC’s development can have a major impact on high-level cognitive functions, such as memory, decision-making, error detection, conflict monitoring, and cognitive flexibility. Upon reaching adulthood, the rat’s cognitive flexibility was tested using a set-shifting task, the results of which showed the expected impairment. “These results may have serious implications for humans given the mPFC is involved in executive functions and is implicated in the pathology of many neuropsychiatric disorders,” explained Prof Janice Juraska, University of Illinois at Urbana–Champaign. Further studies are required to better understand the true impact of phthalate exposure in humans, but these results will no doubt aid the progression of future scientific understanding of the neurological effects of exposure to these potentially dangerous compounds. (europeanmedical-group.com 20.8.2018.)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

(Anm: The mouse attentional set-shifting task: A method for assaying successful cognitive aging? Cogn Affect Behav Neurosci. 2010 May;10(2):243-51.)

- Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. (- VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott.)

(Anm: Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. Ifølge Gapminder, som har den internasjonale undersøkelsen den norske er basert på, hadde aper som trykket seg tilfeldig gjennom undersøkelsen i snitt klart 4 av 12 spørsmål. Nordmenn, derimot, svarer rett på i gjennomsnitt 3,2 av 13 spørsmål ... Hva vet du om verdens utvikling? Test deg selv før du leser svarene under. (…) – Gjennomsnittstall kan lure VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott. – Det er viktig å være klar over at mange viktige ting går rett vei. Jeg tror verden trenger gode nyheter oppi alle de store utfordringene vi står overfor, sier han. (...) Her tar vi feil. FN: Ekstrem fattigdom kan utryddes på én generasjon. Tabellen under viser de riktige svarene i testen. De røde søylene viser hvor mange prosent av nordmenn som svarte feil. Nordmenn tror blant annet ikke at ekstrem fattigdom er halvert, eller at 80 prosent av ettåringer har blitt vaksinert.(vg.no 5.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. (- Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner.)

(Anm: Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. | Øystein K. Langberg, kommentator. Fremgangen i autoritære land har bidratt til Vestens kollektive identitetskrise. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet. (…) Gamle sannheter har falt. For mens mange i Vesten har opplevd stagnasjon i lønn og levestandard, har Kina hatt en vekstperiode det finnes få paralleller til i verdenshistorien. Levestandarden er mer enn 20-doblet siden 1980, ifølge IMF. Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner. Og mens landets økonomi i 1980 utgjorde 2 prosent av verdensøkonomien, utgjør den i dag 19 prosent. (aftenposten.no 20.10.2018).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge.

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Demonstrasjoner i Romania. Korrupsjonen spiser landet. Det koker i Romania. Mer enn 400 demonstranter er brutalt banket opp av politiet i EUs mest korrupte og dysfunksjonelle land. (…) Det er ikke uvanlig at en regjering underbygger opposisjonens poeng med å grisebanke fredelige demonstranter. Men at det skjer i et EU-land hører til sjeldenhetene. (dagbladet.no 14.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden. (- Forskningen tyder på, at vi lige så godt kan vænne os til det varme vejr. En nylig analyse fra World Weather Attribution (WWA) peger således på, at sandsynligheden for hedebølger i Danmark er firedoblet.)

(Anm: Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden.  Det danske landbrug, som vi kender det, kan blive sat under pres, hvis tørketilstandene fortsætter i de kommende år. Derfor leder forskningen efter alternativer. Høsten er faldet flere uger tidligere, og udbyttet forventes at blive 30 til 50 procent lavere end normalt, lyder det fra landmændene i medierne. Seneste estimat fra brancheforeningen Landbrug & Fødevarer lyder på, at dansk landbrug står til at tabe 6,4 milliarder kroner. Tørken har sat landbruget og dermed vores afgrøder og fødevarer under pres. Og forskernes klimamodeller spår, at meget tørre og varme somre bliver mere hyppige i Danmark, i takt med at klimaforandringerne sætter ind. Derfor er det relevant at spørge, hvad vi skal leve af i fremtiden. Hvordan skal vi dyrke vores afgrøder? Hvor skal maden komme fra? Vi giver her et overblik over vores tidligere artikler om emnet, og hvilke svar forskningen giver på disse spørgsmål. (videnskab.dk 9.8.2018).)

(Anm: World Weather Attribution (WWA) (worldweatherattribution.org).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Det er blant årsakene til at vi kommer dårlig ut på størrelsen av det globale klimaavtrykket per innbygger. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det innehavende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. (nrk.no 1.8.2018).)

(Anm: Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. (overshootday.org).)

- Nordmenn har nest høyest personlig forbruk i Europa.

(Anm: Nordmenn har nest høyest personlig forbruk i Europa. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer, og ble bare slått av innbyggerne i Luxembourg. Mens luxembourgerne hadde et personlig forbruk på 32 prosent over EU-snittet, lå nordmenn 27 prosent over, ifølge den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen for 2017, formidlet av Statistisk sentralbyrå. Vi bruker mindre enn andre land på restaurant og hotell, og alkohol og tobakk, men 42 prosent mer enn EU-snittet på rekreasjon og kultur. I undersøkelsen registreres priser for varer og tjenester rettet mot husholdninger. Resultatene brukes til å justere prisnivået i landenes nasjonalregnskap. (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Ola Hag: Hilsen fra en tidligere skattebetaler. Det gis inntrykk av at å betale skatt er den eneste måten å støtte opp om samfunnet på, uten tanke på den samfunnsmessige verdien av forbruk og opprettholdelse av næringslivet og tjenesteytende virksomheter.

(Anm: Ola Hag: Hilsen fra en tidligere skattebetaler. Det gis inntrykk av at å betale skatt er den eneste måten å støtte opp om samfunnet på, uten tanke på den samfunnsmessige verdien av forbruk og opprettholdelse av næringslivet og tjenesteytende virksomheter. Toppene i næringslivet bidrar til verdiskapningen i samfunnet i langt større grad enn de fleste, men fremstilles som gribber som blir rike på resten av samfunnets bekostning. Ola Hag jobber innen finans. Han flyttet fra Norge for 15 år siden. Jeg får lyst til å si noen ord på vegne av de til tider utskjelte rikingene som i disse budsjettider brukes som en evig salderingspost av venstresiden, og som beskyldes for å syte hver gang de ytrer seg når det dukker opp en debatt om skatter. (...) Hvorfor høre på dem? De er jo en liten velgergruppe, og det er uansett ikke synd på dem liksom. Ettersom jeg bor i utlandet har jeg møtt flere «skatteflyktninger» fra Norge og andre land. Det er sjelden en generell uvilje mot å betale skatt for å dekke statens grunnleggende oppgaver og hjelpe de mest trengende også videre. Men problemet er at det føles urettmessig å betale en uforholdsmessig stor andel av andres regninger. (nettavisen.no 19.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie.

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren.

(Anm: CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren. (…) Fem artikler i det prestigefyldte videnskabelige tidsskrift Science kortlægger i en hidtil uhørt præcisionsgrad centrale mekanismer bag klimaforandringerne på både global, regional og lokal skala. De fem videnskabelige studier er kommet i hus på baggrund af CO2-målinger fra NASA's satellit 'Orbiting Carbon Observatory-2' (OCO-2), der siden 2014 har suset rundt om Jorden og samlet millioner af data ind. De data giver nu forskere en unik indsigt i klodens klima. (…) Historien kort Satellitten kan give detaljeret indsigt i koncentrationen af kuldioxid i atmosfæren Den viser eksempelvis hvornår på året klodens CO2-koncentration i atmosfæren er højest. Med metoden kan man også måle, om København opnår sine klimamål. (videnskab.dk 12.10.2017).)

(Anm: 2017 is so far the second-hottest year on record thanks to global warming. 2017 is behind only El Niño-amplified 2016. (theguardian.com 31.7.2017).) (Nasa Global Surface Temperature Data.)

- Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen.

(Anm: Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen. (…) Nu har Scott Kelly skrivit en bok om året i rymden och om hur det var att komma hem igen. Ett utdrag ur boken, A year in space, har publicerats i australiensiska tidningen The Age. (…) 1. Lära sig leva med gravitationen igen (...) När han ska ställa sig upp känner Scott Kelly, 53 år, sig som en mycket gammal människa. I trappan upp till sovrummet kränger trappstegen under honom när balanssinnet ska lära sig leva med gravitationen igen. 2. Svullen kropp När han ställer sig upp efter att ha sovit värker benen, och det känns som att blodet rusar i benen. Samma känsla som när man står på händerna eller huvudet, och det blodet rusar till huvudet – fast tvärtom. Benen svullnar upp och känns som vattenballonger. 3. Utslag på huden ”Jag har konstiga utslag över hela min rygg baksidan av benen, baksidan av huvudet och i nacken – överallt där kroppen har varit i kontakt med sängen. Som nässelfeber.” 4. Illamående Scott Kelly hade genomfört tre rymdfärder innan den årslånga vistelsen på ISS, som mest 159 dagar.  (nyteknik.se 11.10.2017).)

(Anm: Aspiring astronauts: Beware of the health risks of space travel. Space: the final frontier. But before we embark on voyages to strange new worlds, we must first find ways of keeping our astronauts' brains from swelling and their hearts from being damaged. Researchers say we are on the right track. (...) The fascinating results were published yesterday in The New England Journal of Medicine. (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- NASA: Romreiser til Mars kan ha skrekkelige følger for astronauter. Ny forskning tyder på at det kan være farligere å reise til Mars enn vi har trodd.

(Anm: NASA: Romreiser til Mars kan ha skrekkelige følger for astronauter. Ny forskning tyder på at det kan være farligere å reise til Mars enn vi har trodd. En fersk studie, finansiert av NASA, tyder på at lange romreiser kan føre til så mye stråling at det er skadelig for astronautenes indre organer. Særlig kan det forårsake kreft i mage og tarm, og det er også fare for å utvikle svulster. – Mens korte turer, slik som til månen, kanskje ikke vil eksponere astronauter for så mye stråling, kan lengre turer utsette dem for varig skade, sier direktør Kamal Datta ved Georgetown University Medical Center. (side3.no 4.11.2018).)

- Orme, der sendes ud i rummet, kan måske hjælpe med at sænke farten på aldringsprocessen. (- Forskere ved Nottingham University håber på, at de enten ved at forstærke cellernes kraftværker - mitokondrierne - eller øge deres optag af kalcium, kan sænke hastigheden på aldringsprocessen eller helt stoppe den.)

(Anm: Orme, der sendes ud i rummet, kan måske hjælpe med at sænke farten på aldringsprocessen. Et rumforsøg skal undersøge om medikamenter kan sænke hastigheden på aldringsprocessen. (…) Britiske forskere sender tusindvis af orme ud i rummet i statsstøttet forsøgsprojekt, der skal undersøge om to medikamenter kan forhindre eller sænke farten på svækkelsen af musklerne. Det skriver The Telegraph. (…) Forskere ved Nottingham University håber på, at de enten ved at forstærke cellernes kraftværker - mitokondrierne - eller øge deres optag af kalcium, kan sænke hastigheden på aldringsprocessen eller helt stoppe den. Målinger har vist, at astronauter kan tabe op til 40 pct. af deres muskelmasse på en længere mission i rummet, og 1,5 pct. af deres knoglemasse for hver måned som de opholder sig i rummet. (jyllands-posten.dk 20.11.2018).)

(Anm: How blasting worms into space could help slow down the ageing process. (…) “Skeletal muscle is linked to many systems in the body, such as the immune system, so the health implications are not just loss of movement they are far more widespread. (…) In the cells of older people muscles fail to get stronger even when they exercise, which researchers think could be because of inflammation in the body. The ‘heat shock’ proteins may help to dampen down the impact, researchers believe. Professor Malcolm Jackson, from the University of Liverpool, said: “Ageing is one of the greatest challenges of the 21st century and so the opportunity to use microgravity to help understand the mechanisms underlying age-related muscle loss is really exciting. (telegraph.co.uk 17.11.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Mitokondriell dysfunksjon induserer muskelatrofi under langvarig inaktivitet: En gjennomgang av årsakene og effektene.

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Abstract Prolonged skeletal muscle inactivity (e.g. limb immobilization, bed rest, mechanical ventilation, spinal cord injury, etc.) results in muscle atrophy that manifests into a decreased quality of life and in select patient populations, a higher risk of morbidity and mortality. Thus, understanding the processes that contribute to muscle atrophy during prolonged periods of muscle disuse is an important area of research. In this regard, mitochondrial dysfunction has been directly linked to the muscle wasting that occurs during extended periods of skeletal muscle inactivity. While the concept that mitochondrial dysfunction contributes to disuse muscle atrophy has been contemplated for nearly 50 years, the mechanisms connecting mitochondrial signaling events to skeletal muscle atrophy remained largely unexplained until recently. Indeed, emerging evidence reveals that mitochondrial dysfunction and the associated mitochondrial signaling events are a requirement for several forms of inactivity-induced skeletal muscle atrophy. Specifically, inactivity-induced alterations in skeletal muscle mitochondria phenotype and increased ROS emission, impaired Ca2+ handling, and release of mitochondria-specific proteolytic activators are established occurrences that promote fiber atrophy during prolonged periods of muscle inactivity. This review highlights the evidence that directly connects mitochondrial dysfunction and aberrant mitochondrial signaling with skeletal muscle atrophy and discusses the mechanisms linking these interconnected phenomena. Arch Biochem Biophys. 2018 Nov 16. pii: S0003-9861(18)30779-3.)

- Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

(Anm: 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Ti norske økonomer, blant dem fem professorer ved Universitetet i Oslo og to seniorforskere i Statistisk sentralbyrå, publiserte nylig en artikkel i Samfunnsøkonomen.  Der de angriper de et sentralt argument i diskusjonen om norsk oljeproduksjon og klima: Å kutte i oljeutvinningen i Norge vil ikke begrense global oppvarming, fordi andre land vil øke sin produksjon med tilsvarende mengde.  (dagbladet.no 24.6.2018).)

- Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. (- Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad.)

(Anm: Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad. Sjefen for Røkke-kontrollerte Aker BP, Karl Johnny Hersvik, mener oljebransjen har vært for lite flinke til å formidle sin egen betydning for Norge og norsk økonomi. (aftenposten.no 24.7.2018).)

– Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig.

(Anm: – Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig. Sjefen for oljelobbyen i Norge har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. De siste ukene har han registrert at den ene etter den andre av sine tidligere partikolleger har snudd fra ja til nei i spørsmålet om de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal konsekvensutredes. Det synes han er trist. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante.

(Anm: Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante. Stormbanene over Nord-Atlanteren kan komme til å endre seg. Illustrasjonen viser endringer ved 1,5 grader oppvarming (til venstre) – og to grader. De brune fargene indikerer styrke. (…) I studien, som ble ledet av professor Camille Li ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, kom de fram til noen interessante konklusjoner.
Blant annet viser det seg at stormbanene kan komme til å endre seg. – Dette er en grundig studie, som har tatt i bruk flere klimamodeller og over 3000 simuleringer, sier Camille Li til NRK. (nrk.no 6.5.2018).)

- Varmerekorder faller verden over. ( – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene.)

(Anm: Varmerekorder faller verden over. Det er ikke bare i Norge mange svetter om dagen. Den siste uka er det satt varmerekorder i mange land. I en liten fiskelandsby i Oman har det vært 43 grader, om natten. (…) – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene. I Europa har vi vind som blåser sørfra og tar med seg varm luftmasse fra Nord-Afrika og det sørlige Middelhavet. Luften blir ført til De britiske øyer og store deler av Skandinavia. (nrk.no 6.7.2018).)

(Anm: Derfor er det så varmt. Det enkle svaret på hvorfor det er så varmt, er at solen skinner og det er lite vind. Under finner du den litt mer kompliserte forklaringen.. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Varsler flere dager med 30 grader: Ny varmerekord i Norge - 19 dager med tropevarme (nettavisen.no 12.7.2018).)

- SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE.

(Anm: Norsk knallsommer med bismak: – Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten. (…) SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE: Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen jevnt nær normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet. Etter 1985 og frem til 2018 har temperaturen vært jevnt varmere enn normalen, med en tendens til fortsatt oppvarming. Kilde: Met.no (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen?

(Anm: Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen? El Niño var kraftig i 1997/98 og gav det varmeste år i nyere tid. Varmen i atmosfæren angives at være kommet fra oceanet (Stillehavet). Men det blev koldere igen. Hvor gik varmen hen? Gik den ned i oceanet eller ud i rummet? Læs også: Nyt studie: Sandsynlighed for hedebølge i Danmark er firedoblet (…) På en vinterdag med tør luft kan lufttemperaturen falde med 30 grader – f.eks. i Nordsverige om vinteren på en klar dag kan dagtemperaturen måske være +10, mens den sidst på natten kan være -20. Den energi er heller ikke ’væk’ – den er blot på vej ud i rummet med lysets hastighed. Den menneskeskabte drivhuseffekt ligger ud over det, vi har fra naturens side. Ved at ændre mængden af kuldioxid i atmosfæren øges et slags ’varmetæppe’ om Jorden, så temperaturen stiger lidt. Der er tale om en balance mellem den energi, der kommer fra Solen hele tiden, og det, der stråles ud i rummet. (ing.dk 5.8.2018).)

- Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv.

(Anm: Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning. Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv. (nrk.no 31.7.2018).)

- SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser.

(Anm: SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser. Klimaforskere mener endringer i klima fører til at den norske skogen vokser tettere og lenger nord enn det den har gjort før. Nå vil de ha med det norske folk til å delta i forskningen. (…) Appen som gjør turgåere til klimaforskere Nå ønsker klimaforskere at den norske befolkningen skal delta i forskningen. I samarbeid med DNT har Naturhistorisk Museum nå laget appen «Natur i endring». Med appen kan du være med på å registrere og ta bilde av de høyeste trærne som befinner seg der du går på tur. Ved hjelp av GPS registreres høyden over havet til der treet befinner seg. Det er enkelt og svært lærerikt. (tv2.no 5.8.2018).)

- Frp: Heldige med været. Frps stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, som har pressevakt for Frp denne uken, synes ikke at politikerne bør bruke årets sommervarme som argument i klimadebatten.

(Anm: SV: Regjeringen er handlingslammet i klimaarbeidet – Frp: Vi er heldige som har hatt en fin sommer. Frp hevder SV kritiserer regjeringen uansett hva den gjør. I et intervju med Aftenposten tidligere i uken, uttrykte klimaminister Ola Elvestuen (V) stor utålmodighet. Ifølge Elvestuen må vi gjøre mer og i et raskere tempo enn før. Bakteppet er ekstremvarmen i sommer. Men Haltbrekken beskriver uttalelsene til klimaministeren som «mest prat». Han etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen. (aftenposten.no 28.7.2018).)

– Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker.

(Anm: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker. – Vi er blitt tydeligere alle sammen. Det er en trend at klimaforskere hører litt på hverandre og det baserer seg på analyser. Det sier Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 3.8.2018).)

- Tordner mot «klimaeliten» i Davos: - Folk er lut lei. Fremskrittspartiet tordner mot verdenstoppenes bruk av privatfly på vei til toppmøtet i Davos, hvor klimautfordringer står høyt på agendaen. Start med dere selv, svarer miljøaktivist Nina Jensen.

(Anm: Tordner mot «klimaeliten» i Davos: - Folk er lut lei. Fremskrittspartiet tordner mot verdenstoppenes bruk av privatfly på vei til toppmøtet i Davos, hvor klimautfordringer står høyt på agendaen. Start med dere selv, svarer miljøaktivist Nina Jensen. FLYR PRIVATFLY: USAs tidligere visepresident Al Gore er blant deltakerne i Davos som er dypt bekymret over klimaendringene, men også han ankom Sveits i privatfly. (…) TORDNER: Gisle Meininger Saudland (Frp), her avbildet under partiets landsstyremøte i 2018, tordner mot elitemøtet i Davos. (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Hun er uegnet. Det må være guffent for KrF og Venstre. Ingvil Smines (Frp) er ny minister for samfunnssikkerhet. Da hun ble statssekretær i 2016 tvilte hun på menneskeskapte klimaendringer. - Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid.

(Anm: Hun er uegnet. Det må være guffent for KrF og Venstre. Ingvil Smines (Frp) er ny minister for samfunnssikkerhet. Da hun ble statssekretær i 2016 tvilte hun på menneskeskapte klimaendringer. - Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid. Hvis Ingvil Smines mener de ikke finner sted, er hun ikke skikket, sier Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Dagbladet. I dag fikk Smines en symbolsk nøkkel av justisminister Tor Mikkel Wara og departementet har nå to statsråder fra Frp. Smines får ansvaret for beredskapen i Norge, som blant annet inkluderer hvordan samfunnet skal stålsette seg for klimaendringene. Smines stilte i dag ikke til intervju med enkeltmedier. (dagbladet.no 22.1.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalt uegnet før hun fikk nøkkelen. Slik slår hun tilbake. (– Jeg er veldig egnet for å være statsråd på dette området. Jeg har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet i tre år.)

(Anm: Kalt uegnet før hun fikk nøkkelen. Slik slår hun tilbake. Ingvil Smines lever godt med at miljøbevegelsen mener hun ikke burde fått jobben som statsråd. – Veldig egnet Årsaken er tre år gamle uttalelser til Aftenposten: «Jeg tror det er klimaforandringer, men jeg tror ikke nødvendigvis de bare er menneskeskapte». Smines ville videre ikke svare på om hun mener menneskenes utslipp er hovedårsaken til klimaendringene. – Du blir kalt uegnet fordi du ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Hva sier du til det? – Det har jeg aldri sagt at jeg ikke gjør, faktisk. – Jeg er veldig egnet for å være statsråd på dette området. Jeg har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet i tre år. I den første og andre regjeringsplattformen hadde vi ambisjoner i henhold til Paris. I den siste plattformen er det ytterligere forsterket. Vi skal levere på det og jeg skal bidra til det i jobben min. (dagbladet.no 22.1.2019).)

- Kalte journalister ondsinnede: – Bakgrunnen var en personlig erfaring.

(Anm: Kalte journalister ondsinnede: – Bakgrunnen var en personlig erfaring. Noen journalister er så ondsinnet at de kan finne på hva som helst. Slik begrunnet Ingvil Smines Tybring-Gjedde i fjor sommer at hun ikke stolte på norsk presse. I dag er hun Norges nye samfunnssikkerhetsminister. I sommer sa den ferske statsråden Ingvil Smines Tybring-Gjedde at hun knapt tør å møte i Dagsnytt 18, andre politiske debatter eller intervjuer. (nrk.no 22.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Skjelte ut Erna etter 22. juli: - Blir direkte uvel. (- Etter terrorangrepet 22. juli var Smines forbanna på sin nåværende sjef.)

(Anm: Skjelte ut Erna etter 22. juli: - Blir direkte uvel. Ingvil Smines er fersk statsråd i Erna Solbergs regjering. Etter terrorangrepet 22. juli var Smines forbanna på sin nåværende sjef. Det er i et portrett i Dagens Næringsliv at Ingvil Smines forteller om e-post-utvekslingen mellom henne og Erna Solberg i etterkant av terrorangrepet 22. juli 2011. Bakgrunnen var at Erna Solberg hadde omtalt Smines' ektemann Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Frp, som «en med ekstreme synspunkter» i et intervju med Ullern Avis. Hele epost-utvekslingen mellom Smines og Solberg er gjengitt i Tybring-Gjeddes bok «Mens orkesteret fortsetter å spille» (2014, s. 214-216). (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. (- CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu.)

(Anm: Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. KULLKRAFTVERKET i Gelsenkirchen i Tyskland fotografert i 2009. Menneskehetens CO2-utslipp må ta skylden for at vi nå har hatt 400 strake måneder med temperaturer over normalen. Over 33 år har gått siden sist vi opplevde en kjøligere måned enn normalen. CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu. (…) – Det er ingen unge mennesker i dag som har opplevd det gamle gjennomsnittet. Vi har ikke opplevd det klimaet besteforeldrene våre hadde, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, til TV 2. Vår skyld Forskerne bak rapporten har brukt 1900-tallets gjennomsnittstemperatur som utgangspunkt. – Det er et greit tall å bruke, fordi det gir et anslag på hvordan klimaet var da vi bygde dagens samfunn, sier Samset. NOAA-forskerne slår utvetydig fast at denne utviklingen er menneskeskapt. Samset sier seg enig. (tv2.no 22.5.2018).)

- Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. (- Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet.)

(Anm: Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. Gamle varmerekorder faller som fluer i sommer. I Norge har tørken sørget for at 38 000 dyr mangler fôr. Forrige uke ble gamle varmerekorder slått på flere kontinenter. Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet. (dagbladet.no 22.7.2018).)

– Sverige har varmeste juli på 260 år. (- Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå.)

(Anm: Sverige har varmeste juli på 260 år. Sverige har opplevd sin varmeste juli måned siden de begynte å måle temperaturer for over 260 år siden. Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå. Det melder Sveriges meteorologiske institutt, SMHI, som har stått for målingene. Temperaturene ventes å ligge på mellom 25 og 30 grader i hele landet også i tiden fremover. Noen steder, i Mälardalen og sørøst i Norrland, vil temperaturen stige til over 35 grader, skriver Aftonbladet. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell.

(Anm: Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell. Nest laveste konsentrasjon av is rundt Nordpolen siden målingene startet, ifølge Meteorologisk institutt. (…) FORSVINNER: Grafikken fra University of Colorado, Boulder og NSIDC viser mengden av is i Arktis. (…) - På figuren ser man at den eldre isen har minket kraftig. Det er ting jeg ser på tokt: En større andel yngre is enn eldre is, sier Gerland, som mener ung is oppfører seg annerledes. (dagbladet.no 13.5.2018).)

- Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. (- Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere.)

(Anm: Hetebølgen herjer videre. Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. Norge kan oppleve opptil 40 grader om sommeren hvis vi ikke får bukt med klimagassene. (…) Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere. (dagbladet.no 20.7.2018).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner.

(Anm: Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner. I alt 34 personer er smittet av bakterier i sjøvann i Oslofjorden og langs Telemark- og sørlandskysten. Syv av dem er alvorlig syke. (…) Alle de alvorlig syke er smittet gjennom sår Seks av de alvorlige tilfellene skyldes vibrio-bakterien. I tillegg er det rapportert om én person som ble smittet med shewanella, en bakterie som gir lignende symptomer som vibrioinfeksjon. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet.

(Anm: Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet. – Har aldri opplevd noe lignende, sier kommuneoverlege. (…) – Den heter Shewanella og det er første gangen vi ser denne bakterien i Norge. Den gir samme symptomer som vibriobakterien. Vi vet at disse bakteriene ofte opptrer sammen i varme somre, sier Hans Blystad, overlege på Folkehelseinstituttet. (nrk.no 8.8.2018).)

- Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet.

(Anm: Advarer mot smitte i varm Oslofjord. Folkehelseinstituttet advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. (dagsavisen.no 20.7.2018).)

- Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge.

(Anm: Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge. Folkehelseinstituttet advarer mot høy smittefare i fjordene etter sommerens rekordtemperaturer. Har du et åpent sår, bør du passe på. (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. (- Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning.)

(Anm: Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. En kvinne i 70-årene ligger på sykehus etter å ha badet i sjøen ved Kadettangen i Akershus. Dette er det andre tilfelle av vibrioinfeksjon på litt over en uke. Høy sjøtemperatur kan føre til økt risiko for vibrioinfeksjon hos utsatte personer. Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning. (nrk.no 27.7.2018).)

- Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge.

(Anm: Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. Tirsdag havnet en eldre kvinne på sykehuset. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge. En kvinne ble innlagt med vibrioinfeksjon etter sjøbad i samme område i 2016», skriver kommunen i pressmeldingen. (budstikka.no 19.7.2018).)

- Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår.

(Anm: Dødelig bakterie dukker opp langs norskekysten. Temperaturen i vannet blir varmere, og nye bakterier blomstrer frem langs kysten. Forrige uke ble en kvinne lagt inn på sykehus med Vibrio-infeksjon. (…) Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår. I 2016 måtte en kvinne amputere benet etter å ha fått Vibrio-infeksjon, og forrige uke ble nok en kvinne lagt inn på sykehus med infeksjon etter å ha badet på Høvik i Bærum. (tv2.no 23.7.2018).)

- Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader.

(Anm: Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader. Tirsdag ble ei eldre kvinne innlagt på Bærum sykehus med en alvorlig infeksjon forårsaket av vibriobakterier, meldte NRK. Kvinnen hadde tatt seg et lengre sjøbad ved Høvik og ble sannsynligvis infisert via et leggsår. Ikke mange dagene etter advarte Folkehelseinstituttet mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Frank O. Pettersen, overlege på infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forteller at det er uvanlig, men at man skal passe på hvis man bader med åpne sår. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes.

(Anm: Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes. Røde flagg er heist flere steder. åå Kan være blågrønnalger Biolog Anja Hansen i Lyngby-Taarbæk kommune sier de ennå ikke har fått bekreftet at det er snakk om blågrønnalger, men at man er så godt som sikre på det. Flere steder på Skjælland ble det målt vanntemperaturer på 24 og også over 25 grader onsdag. (…) Blågrønnalger, såkalte cyanobakterier, kan også være både gulgrønn og rødbrun, og noen av blågrønnalgene kan produsere både gift-, lukt og smaksstoffer. Bading i vann med blågrønnalger kan gi hudirritasjoner, mens man kan bli forgiftet dersom man drikker det. (dinside.no 26.7.2018).)

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå.

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE.
(Anm: NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE. Det har vært en usedvanlig tørr sommer og varmerekorder har blitt registrert over hele landet. Ikke siden 1947 har Norge opplevd maken og landets grunnvannsnivå er på et kritisk lavt nivå. (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.

(Anm: Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. | Marianne B. Skou, skribent. Ekstremværet og oss. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig. I mai kom sommeren til Sør-Norge. De siste månedene har det nesten ikke regnet. Det er det ene ekstreme. I tillegg har perioden vært uvanlig varm. For årstiden, og totalt sett. Rekorder settes i fleng. Landet er inne i sin verste sommertørke på 71 år. Mai måned var den varmeste på 100 år. De fleste av oss nyter dette. Hva er deiligere etter en tøff vinter – også den full av rekorder, bare de motsatte – enn bading og soling og grilling? Og så har det etter hvert blitt sommer også i almanakken. Late dager på stranden og terrassen. Men nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. (…) Hvor er de sentrale myndighetene? De færreste vil klandre Regjeringen for været. Men vi har en klimaminister og en landbruksminister og en helseminister. Hvor er de i mediebildet? Ikke for å ta fra badeturistene humøret, men for å sette det som skjer i perspektiv: Har dette skjedd før i landet vårt? Hvordan var forholdene da? Hvilke forholdsregler måtte folk ta og hva kan vi gjøre nå, om noe? Hva kan vi lære av andre land, som har opplevd noe lignende? Hva er konsekvensene? (aftenposten.no 13.7.2018).)

- Redusert kognitiv funksjon under en varmebølge blant de som oppholder seg i bygninger uten klimaanlegg: En observasjonsstudie av unge voksne sommeren 2016. (- Konklusjoner. Kognitiv funksjonsnedsettelse som følge av innendørs termiske forhold under hetebølger (HWs) går ut over flere enn sårbare befolkninger. Våre resultater understreker viktigheten av å inkorporere bærekraftige tilpasninger i bygninger for å opprettholde undervisnings-prestasjoner, økonomisk produktivitet og sikkerhet i lys av et endret klima.)

(Anm: Reduced cognitive function during a heat wave among residents of non-air-conditioned buildings: An observational study of young adults in the summer of 2016. Abstract Background In many regions globally, buildings designed for harnessing heat during the cold exacerbate thermal exposures during heat waves (HWs) by maintaining elevated indoor temperatures even when high ambient temperatures have subdued. While previous experimental studies have documented the effects of ambient temperatures on cognitive function, few have observed HW effects on indoor temperatures following subjects’ habitual conditions. The objective was to evaluate the differential impact of having air conditioning (AC) on cognitive function during a HW among residents of AC and non-AC buildings using a prospective observational cohort study. Conclusions Cognitive function deficits resulting from indoor thermal conditions during HWs extend beyond vulnerable populations. Our findings highlight the importance of incorporating sustainable adaptation measures in buildings to preserve educational attainment, economic productivity, and safety in light of a changing climate. PLoS Med 15(7): e1002605.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Menneskeskabt støj påvirker også dyrene.

(Anm: Menneskeskabt støj påvirker også dyrene. Både dyr og mennesker får høreskader, i takt med at menneskeskabt støj er blevet et stadig mere udbredt fænomen over hele kloden. Dyrs hørelse er gennem mange generationer blevet tilpasset lydene i omgivelserne, så de bliver i stand til at skelne relevante lyde fra eksempelvis artsfæller og fjender fra andre lyde. Men inden for de senere årtier er der blevet lagt en masse ny menneskeskabt støj oven i den naturlige. Det er til stor irritation for mange mennesker og kan medføre høretab og andre sygdomstilstande. Men menneskeskabt støj er også et problem for dyrene: Mange fisk har for eksempel vanskeligt ved at kommunikere på grund af støj fra boreplatforme, skibe, seismiske undersøgelser og meget mere. (videnskab.dk 9.10.2011).)

- Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. (- Forskerne mener menneskeskapte lyder kan være så kraftige at de kan føre til livstruende skader på livet i havet nær lydkilden, og lydene kan blant annet forstyrre fisk og sjøpattedyrs evne til å bruke lyd til kommunikasjon, navigasjon og for å finne mat.)

(Anm: Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. – Hovedstøykilden er økt shipping, som bidrar veldig til bakgrunnsstøyen som øker stadig. I tillegg har man veldig kraftige lydbølger som brukes for å undersøke havet eller havbunnen. Det gjelder blant annet militære sonarer og seismikk for å lete etter olje og gass. Dette er fryktelig kraftige lydpulser, sier sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK. EU har nå definert støy i havet som forurensning, og skal bruke om lag 35 millioner kroner på å lage en geografisk oversikt over støy i Nordsjøbassenget. Norge deltar i prosjektet med FFI, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet. (…) FFI mener skadene kan begrenses ved at myndighetene setter inn tiltak når støykartet er ferdig utarbeidet. Kvadsheim foreslår blant annet å legge om farledere. (NTB) (dagsavisen.no 29.7.2018).)

- Forskere kan ha funnet forklaringen på hvorfor hvaler strander. (- Sonarer brukes blant annet av forsvaret til å lete etter ubåter.) (- Nå har forskerne funnet ut at sonarer gjør at nitrogenbobler bygger seg opp i blodårene til hvalene. Det samme skjer i mennesker som får dykkersyke. Nitrogenboblene kan føre til hjerneblødning og andre indre skader.)

(Anm: Forskere kan ha funnet forklaringen på hvorfor hvaler strander. Forskere har lenge sett en sammenheng mellom sonarer og massestranding av hval. Nå vet de hvorfor. Massestranding av hvaler er noe vi har sett med jevne mellomrom de siste årene. Videoen over er filmet i New Zealand, der 145 hvaler strandet og døde i november. I 2017 strandet over 400 hvaler på New Zealand. Før 1960 derimot, var det svært sjeldent at hvaler strandet seg selv. Lenge har forskere sett at det er en sammenheng mellom bruk av sonarer og hvalstranding. Hvalene svømmer bort i panikk ved bruk av sonarer. Sonarer brukes blant annet av forsvaret til å lete etter ubåter. Det er en kort lydbølge som reflekterer mot gjenstander eller dyr i havet, og på den måten lager et bilde av hva som er under havoverflaten. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten.

(Anm: Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten. LARVIK (Nettavisen): Brennmanetene har i liten grad vært å se på norske badestrender i sommer. Badende gleder seg, og forskerne undrer seg. - Det er helt greit med lite brennmaneter. Vi har kun sett én i dag, og ingen har brent seg i sommer, sier trebarnsfar Thor Raymond Billbo, opprinnelig fra Bamble i Telemark, men bosatt i Larvik. (nettavisen.no 16.7.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.)

(Anm: Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. Påstand Rekordmange gigantiske brennmaneter inntar norskekysten i sommer. Norsk Naturinformatikk @ 25. april 2018. Konklusjon Det er ingenting som tyder på at den fryktede maneten er i ferd med å innta norske badestrender. Havforskningsinstituttet har aldri noensinne fått rapporter om at portugisiske krigsskip har blitt registrert i norske farvann. Norsk Naturinformatikk er et useriøst nettsted som dikter opp artikler og ekspertkilder. Artiklene er usignerte, og det står ingenting om hvem som står bak nettstedet. Alt som publiseres her bør tas med en stor klype salt. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (- Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet.)

(Anm: Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (…) Antallet svinger Forskerne er usikre på hvorfor det er slik. – Det er ikke gjort så mye forskning på det, forklarer Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet. Men det er mange faktorer som spiller inn på mengden i år. Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet. – Brennmaneten er en kaldtvannsart – så du finner den ikke i Middelhavet, men her hos oss, utdyper Falkenhaug. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Manet-invasjon langs kysten. (- Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere.)

Manet-invasjon langs kysten
bt.no 26.12.2009
Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere. (...)

(Anm: Bluebottle: Thousands of Queensland beachgoers stung. Vast numbers of bluebottle sea creatures have been pushed ashore in Queensland, Australia, stinging thousands of people and forcing the closure of swim spots. Surf Life Saving Queensland said over 2,600 people received treatment at the weekend. Bluebottle stings are painful but typically not life-threatening. Unusually strong winds pushed colonies of the creatures towards beaches. About 13,000 stings were recorded in the past week. That's three times more than in the corresponding period last year. Most incidents took place in Queensland's heavily populated Gold Coast and Sunshine Coast regions. (bbc.com 7.1.2019).)

- Prozac forurensning gjør reker likeglad.

Prozac Pollution Making Shrimp Reckless (Prozac forurensning gjør reker likeglad)
news.nationalgeographic.com 17.6.2010
Antidepressant's key ingredient is flushed into coastal waters, study says.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Der er ingen lykkelig slutt for reker utsatt for "sinns"-booster Prozac, ifølge en ny studie.

Remnants of antidepressant drugs flushed into waterways worldwide are altering shrimp behavior and making them easier prey, experts say.
(See "Cocaine, Spices, Hormones Found in Drinking Water.")

To mimic conditions in the wild, scientists exposed the estuary-dwelling shrimp Echinogammarus marinus to the antidepressant fluoxetine at levels detected in average sewage-treatment waste. Fluoxetine is the key ingredient in the drugs Prozac and Sarafem.

Shrimp normally gravitate toward safe, dark corners. But when exposed to fluoxetine, the animals were five times more likely to swim toward a bright region of water, the team discovered.

"This behavior makes them much more likely to be eaten by a predator, such as a fish or bird," said study co-author Alex Ford, a biologist at U.K.'s University of Portsmouth.

The fluoxetine likely makes shrimp's nerves more sensitive to serotonin, a brain chemical known to alter moods and sleep patterns, according to the study, recently published in the journal Aquatic Toxicology. (...)

- Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk.

(Anm: Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk. (…) Sveriges apoteksförening skriver i ett pressmeddelande att alla apotek från och med 3 oktober ska informera om diklofenaks miljöpåverkan med hjälp av hyllkantsskyltar. (lakemedelsvarlden.se 4.10.2018).)

(Anm: Diklofenak og hjerteinfarkt (legemiddelverket.no 13.9.2006).)

(Anm: Diclofenac; fornorsket: diklofenak; markedsføres under handelsnavn som bl.a. Voltaren, Voltarol, Diclon, Diclodan, Dicloflex, Difen og Cataflam (pdr.net).)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

- Fekal transplantasjon av mikrobiota er overlegen til Fidaxomicin for behandling av gjentatt Clostridium difficile infeksjon.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. (…) Conclusions In a randomized trial of patients with rCDI, we found the FMTv combination superior to fidaxomicin or vancomycin based on end points of clinical and microbiological resolution or clinical resolution alone. ClinicalTrials.gov, number NCT02743234; EudraCT, j.no 2015-003004-24. (medicalnewstoday.com 14.4.2019).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

- Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. (- Sverige har sedan 2015 lagstiftning på hur mycket diklofenak som får släppas ut i våra vatten, detta regleras av Havs- och vattenmyndighetens föreskrift om särskilda förorenande ämnen. Dessa värden överskrids.)

(Anm: Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. Medlemsföretagen i Sveriges Apoteksförening har kommit överens om att alla apotek ska informera om diklofenaks påverkan på miljön. Från och med den 3 oktober kommer hyllkantsskyltar att informera om att substansen påverkar miljön negativt och bör användas med eftertanke. (…) Diklofenak är ett populärt smärtstillande läkemedel som idag säljs både på apotek och i övrig handel. I vissa fall är diklofenak ett bra läkemedel som hjälper mot smärta, men substansen har också en miljöpåverkan som kunderna bör vara informerade om. (…) Vi kan se att miljöpåverkan är viktigt för allt fler av apotekens kunder och branschen vill bidra till att minska läkemedels påverkan på miljö säger Johan Wallér, VD för Sveriges Apoteksförening. (lakemedelsvarlden.se 3.10.2018).)

- Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. (- Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang)

(Anm: Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang. Ny studie viser at dødeligheten er svært høy når det lille krepsdyret får i seg bitte små doser av lusemiddel som brukes i oppdrettsnæringen. Forskerne lot rekene få to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret. Det førte til at halvparten døde, og ga effekter på gener hos reker som overlevde eksperimentet på Havforskningsinstituttet, skriver Bergens Tidende. Flubenzuroner er et stoff som brukes i fôret til oppdrettslaksen. Medikamentene gjør at skallskiftet til lakselusen blir hemmet med den konsekvens at de dør. Men en rekke studier har vist at disse stoffene også gjør verre ting enn å ta knekken på lakselus. Reker, hummer og andre krepsdyr har vist seg svært følsomme for flubenzuroner som havner i sjøen gjennom fiskeskitt og spillfôr fra oppdrettsanlegg. (…) Misdannelser BT skrev nylig om en rekke tilfeller av massedød av et annet krepsdyr – krill – i nærheten av oppdrettsanlegg som hadde gjennomført kjemisk avlusing bare dager i forveien. I disse tilfellene var det brukt to andre typer legemidler og en annen behandlingsmetode mot lakselusen. Norges Fiskarlag mener episodene beviser at det er en sammenheng mellom lusebehandlingen og krilldøden. Dette blir avvist av oppdretter-organisasjonen Sjømat Norge. (aftenposten.no 29.1.2018).)

– Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. (– Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK.)

(Anm: Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. Biolog i selskapet Chemco synes forskernes utspill dreier seg mer om politikk enn om vitenskap. (…) – Beklagelig og tendensiøst Biolog i Chemco, Jan Rune Nordhagen, reagerer sterkt på NRKs sak om at hydrogenperoksid er farligere enn tidigere antatt, ifølge helt ny forskning fra IRIS-instituttet i Stavanger. – Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK. (nrk.no 16.9.2018).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

- Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus.

(Anm: Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus. Det fekk forskarane til å reagere. Kvar tredje kystrekefiskar i Noreg har slutta dei siste femten åra. Fleire av fiskarane legg skulda på at oppdrettsnæringa slepp lakselusemiddelet hydrogenperoksid ut i havet. Les meir: Olav Endre er den siste kystrekefiskeren i kommunen – nå gir også han opp Den forklaringa protesterer næringa sjølv på. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge sa tidlegare denne veka til NRK at «fleire forskingsinstitusjonar, deriblant Havforskingsinstituttet, har peika på at hydrogenperoksid er blant dei mest miljøvennlege midla mot lakselus». (nrk.no 23.9.2018).)

- Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen.

(Anm: Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen. Men fiskeriministeren vil ikke ta stilling ennå, og klima- og miljøministeren vil ikke svare. NRK har tidligere fortalt at oppdrettsnæringens mest brukte lusekjemikalie – hydrogenperoksid – er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Fiskeriministeren: – Kan ikke ta stilling til dette nå – Hva tenker fiskeriministeren om at hydrogenperoksid kan være langt farligere enn antatt? – Dette er jo relativt ny forskning, og noe vi må se nærmere på. Derfor sier det seg selv at jeg ikke kan ta stilling til dette nå, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til NRK. (nrk.no 14.9.2018).)

- Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene.

(Anm: Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene. Trønderske oppdrettskommuner fortjener hver million de har fått fra Havbruksfondet. I år har Trøndelag fått jackpot fra Havbruksfondet, som gir penger til oppdrettskommuner. Frøya sitter igjen med nesten 103 millioner, Hitra med over 61 millioner og Snillfjord med omtrent 22 millioner kroner. Trøndelag fylkeskommune mottar 76,2 millioner. Det er dem alle vel unt. Kommunene fortjener belønning for å stille areal til disposisjon til en av Norges viktigste eksportnæringer. Statssekretær Roy Angelvik (Frp) sier til Hitra-Frøya at de som styrer oppdrettskommunen «kan klappe seg på skuldra for at de har vært så framsynte og offensive i forhold til å ha oppdrett». Det er en uttalelse vi stiller oss bak. LES OGSÅ: La lakseoppdretterne betale for seg(adressa.no 13.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene.  

(Anm: Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene. Etter en periode med mye bråk om rekedød og bruk av kjemikalier, begynte daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016 arbeidet med å stramme inn reglene for lusemiddelbruk i oppdrettsnæringen. (…) – Jeg mener at denne dumpingen ikke er forsvarlig. Det må en forandring til, sier Kvisgaard til NRK. Han får støtte av Norges Fiskarlag, som mener at utslipp av legemidler mot lakselus er «den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring». I 2017 brukte oppdrettsnæringen 9.277 tonn hydrogenperoksid – et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk. (…) Bryter reglene – får ingen straff NRK har gjennomgått funnene til Nils Kvisgaard, og gjort en uavhengig vurdering av datamaterialet som er tilgjengelig. Vi har funnet over 50 ulike tilfeller som klart fremstår som ulovlig dumping, utført av ulike aktører over hele landet. NRK har fått bekreftet at flere av disse tilfellene bryter med det nye regelverket. Flere selskap har innrømmet å ha dumpet lusemidler like ved viktige oppvekstområder for fisk og reker – mens andre selskap mener regelverket er for vanskelig å skjønne. Uansett har regelbruddene ikke ført til noen form for sanksjoner eller straff fra myndighetene. (nrk.no 13.8.2018).)

- I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø.

(Anm: I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø. Nu er dens hemmelighed blevet afsløret: Vand er ikke én væske, men to. »Vand er en underlig ting,« mener Anders Nilsson. Han må vide, hvad han taler om, for han har studeret vand i det meste af sit arbejdsliv. Men hans påstand kan være svær for os andre at acceptere – for hvad kunne egentlig være mere almindeligt end vand? Vi narres af vandets velkendte opførsel til at tro, at det er lige så banalt som alt muligt andet. Men vand er unikt og ejendommeligt. Og hvis det ikke var det, ville ingen af os være her til at se det. (jyllands-posten.dk 8.9.2018).)

–  Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. (- REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK.)

(Anm: Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. Ny forskning viser at det mest brukte lusemiddelet i oppdrettsnæringen er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid, mener forskere. REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK. Rekene forsvinner. Det har fiskere langs hele norskekysten fortalt i flere år nå. Flere har hevdet at det kan ha sammenheng med den voksende oppdrettsnæringen – og tilhørende bruk av ulike lusemidler som dumpes i havet. Det desidert mest brukte middelet mot lakselus er hydrogenperoksid (H2O2). (nrk.no 10.9.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet.

(Anm: Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet. Forskere har oppdaget rundt 1,5 millioner adeliepingviner som har søkt tilflukt på de avsidesliggende Danger Islands øst i Antarktis. (dagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Den arktiske våren kommer opptil 16 dager tidligere enn for ti år siden. Akkurat nå er det lite som minner om vår. Ny forskning viser likevel at klimaendringene framskynder våren – særlig stor er effekten lengst nord. (nrk.no 8.3.2018).)

- Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent.

(Anm: Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent. Antallet af kongepingviner på øen Ile aux Cochons er på tre årtier skrumpet fra to millioner til 200.000. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. (- Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket.)

(Anm: Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. Pondus var Danmarks mest berømte kongepingvin. Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket. Men det kan hurtigt gå ned ad bakke for pingvinerne, konkluderer et nyt studie. (…) Men kongepingvinen får tilsyneladende mere opmærksomhed, end når forskning konkluderer, at den globale opvarmning eksempelvis truer krill i Antarktis.»Kongepingvinen er et ikonisk dyr. Det er en stor pingvin på op til næsten en meter, og den ligner næsten et menneske, når den går rundt,« fortæller Flemming Nielsen, som er kurator ved Zoologisk Have i København og ikke har været en del af det nye studie. (videnskab.dk 1.3.2018).)

(Anm: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change 2018;8:245–251.)

- Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis. Norge, sammen med Russland og Kina, stemte nei til å verne et område fem ganger så stort som Tyskland. Norge får sterk kritikk fra miljøvernorganisasjoner, etter at den norske regjeringen stemte mot å verne et stort havområde i Antarktis.

(Anm: Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis. Norge, sammen med Russland og Kina, stemte nei til å verne et område fem ganger så stort som Tyskland. Norge får sterk kritikk fra miljøvernorganisasjoner, etter at den norske regjeringen stemte mot å verne et stort havområde i Antarktis. Norge, Russland og Kina var de eneste landene i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (kjent under sin engelske forkortelse CCAMLR) som stemte mot forslaget. De resterende 22 medlemmene gikk inn for å verne havområdet. – Det er skuffende at vi ikke er på linje med den progressive verden når det gjelder havforvaltning, sier Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge. Området som var foreslått vernet er Weddellhavet, og ligger utenfor vestkysten av Antarktis, mellom Dronning Mauds land og Antarktishalvøya. Området er på 1,8 millioner kvadratkilometer, eller fem ganger så stort som Tyskland. Målet med å verne havområdet var å beskytte dyrelivet i området, som pingviner, sel og forskjellige typer hval. – Dette er et av de mest intakte, uberørte havene i verden, sier Gulowsen. (vg.no 3.11.2018).)

- Equinor tegner dystert klimabilde. (- Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast.)

(Anm: Equinor tegner dystert klimabilde. Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast. (…) Rapporten tegner et dystert bilde av muligheten for å nå FNs mål om global oppvarming under to grader, det såkalte fornyelse-scenarioet (renewal). – Det er ekstremt krevende. Det kreves politisk vilje. Det er veldig få tiltak som beveger oss i rett retning, sier Wærness. (…) «Lite sannsynlig» I fornyelses-scenarioet legges det opp til at oljeetterspørselen skal nå en topp i 2020. I fjor økte etterspørselen med 1,7 millioner fat dagen. – Hvis vi utsetter dette, må vi gjøre mer senere, sier Wærness. (…) Mindre tro på karbonfangst og -lagring Equinor er en av mange selskaper og institusjoner som lager analyser og fremtidige utviklingsbaner for energimarkedene. Den mest anerkjente er rapporten fra Det internasjonale energibyrået IEA. I Equinor brukes rapporten som input i utarbeidelsen av selskapets langsiktige strategi. (dn.no 7.6.2018).)

(Anm: Statoil heter Equinor nå. Vi har byttet navnet vårt. Les her hva det betyr. (equinor.com).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: A manifesto to save Planet Earth (and ourselves). The impacts of human actions on our home planet are now so large that many scientists are declaring a new phase of Earth’s history. The old forces of nature that transformed Earth many millions of years ago, including meteorites and mega-volcanoes are joined by another: us. We have entered a new geological epoch, called the Anthropocene. As scientists we agree that society has entered a dangerous new time. But what is to be done? In our new book, The Human Planet, published on Thursday, we present a new view of how humans climbed down from the trees of Africa to become a geological superpower. (…) Factories and farming remove as much nitrogen from the atmosphere as all of Earth's natural processes, and the climate is changing fast because of carbon dioxide emissions from fossil fuel use. Beyond these grim statistics, the critical question is: will today’s interconnected mega-civilisation that allows 7.5 billion people to lead physically healthier and longer lives than at any time in our history continue from strength to strength? Or will we keep using more and more resources until human civilisation collapses? To answer this, we re-interpret human history using the tools of modern science, to provide a clearer view of the future. Tracing the ever-greater environmental impacts of different human societies since our march out of Africa, we found that there are just five broad types that have spread worldwide. Our original hunter-gatherer societies were followed by the agricultural revolution and new types of society beginning some 10,500 years ago. The next shift resulted from the formation of the first global economy, after Europeans arrived in the Americas in 1492, which was followed in the late 1700s by the new societies following the Industrial Revolution. The final type is today’s high-production consumer capitalist mode of living that emerged after WWII. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM2- 5 luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM2- 5 air pollution. PM2- 5 air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM2- 5 and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM2- 5 . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). (- Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser.)

(Anm: Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser fremtiden vil bringe. Men én ting vet vi: Havet blir viktig for får fremtidige velferd. Det er fortsatt plass til nye helter og eventyr i vår stolte havhistorie. Nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå gjør det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge (bildet), verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark, skriver statsminister Erna Solberg. Havet er en blå tråd i Norgeshistorien, og nå skal nye kapitler skrives. Vi skal oppdage ukjente arter, utvikle grønn teknologi og utforme digitale løsninger. Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser. Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet. Jeg ser frem til å diskut