U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

(Anm: Timelapse video showing orbit from northwest coast of United States to central South America at night. The overview effect is a cognitive shift in awareness reported by some astronauts during spaceflight, often while viewing the Earth from orbit or from the lunar surface.[1][2][3][4][5][6]  (en.wikipedia.org).)

- World Weather Attribution.

(Anm: World Weather Attribution. Analyses. We apply a unique scientific approach that combines observational data, analysis of a range of models, peer-reviewed research, and on-the-ground reports. (worldweatherattribution.org).)

(Anm: Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlige lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker. (…) Ifølge statistikk fra NOAA ligger 2018 an til å bli det fjerde varmeste året som noensinne er registrert. De tre årene som har vært varmere, er 2015, 2016 og 2017. (aftenposten.no 29.7.2018).)

– Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre.

(Anm: – Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Det var nok til å utløse et ras av sinte reaksjoner. – Jeg mister noe av lysten til å engasjere meg. (...) Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, skjønner veldig godt reaksjonen til Bru. (…) – Det er egentlig en ganske liten gruppe som er veldig sinte. De har ett eller to kronargumenter og så drar de fram de samme grafene igjen og igjen. (dagsavisen.no 6.8.2018).)

(Anm: Klimaidioti. Hvor har det vært varmest? I Europa, eller i toppen på dem som fortsatt stikker hodet i sanden, og krever jubel for sommervarmen? (dagsavisen.no 7.8.2018).)

- Dominoeffekten av klimahendelser kan bevege jorden mot en "drivhus"-tilstand. (- Varmebølgen vi nå har i Europa er ikke noe som var forventet med bare 1°C oppvarming, sier Rockström. "Flere positive reguleringssløyfer er allerede virksomme, men de er fortsatt svake. Vi trenger studier for å vise når de kan bli ukontrollerbare.)

(Anm: Domino-effect of climate events could move Earth into a ‘hothouse’ state. Leading scientists warn that passing such a point would make efforts to reduce emissions increasingly futile. New feedback loops are still being discovered. A separate paper published in PNAS reveals that increased rainfall – a symptom of climate change in some regions - is making it harder for forest soils to trap greenhouse gases such as methane. Previous studies have shown that weakening carbon sinks will add 0.25C, forest dieback will add 0.11C, permafrost thaw will add 0.9C and increased bacterial respiration will add 0.02C. The authors of the new paper also look at the loss of methane hydrates from the ocean floor and the reduction of snow and ice cover at the poles. (…) “The heatwave we now have in Europe is not something that was expected with just 1C of warming,” Rockström said. “Several positive feedback loops are already in operation, but they are still weak. We need studies to show when they might cause a runaway effect. (theguardian.com 7.8.2018).)

(Anm: Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. Abstract We explore the risk that self-reinforcing feedbacks could push the Earth System toward a planetary threshold that, if crossed, could prevent stabilization of the climate at intermediate temperature rises and cause continued warming on a “Hothouse Earth” pathway even as human emissions are reduced.PNAS August 6, 2018. 201810141; published ahead of print August 6, 2018.)

(Anm: Johan Rockström is executive director of the Stockholm Resilience Centre, and teaches natural resource management at Stockholm University. He is a strategist on how resilience can be built into land regions which are short of water, and has published over 100 papers in fields ranging from practical land and water use to global sustainability.[2] Johan Rockström was Executive Director of the Stockholm Environment Institute from 2004-2012. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resilience - Ecology Ecological resilience, the capacity of an ecosystem to recover from perturbations Climate resilience, the ability of systems to recover from climate change Soil resilience, the ability of a soil to maintain a healthy state in response to destabilising influences  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resiliens (…) BETYDNING OG BRUK psykologi evne, kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger (naob).)

- Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser.

(Anm: Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser. Hvad står der egentlig i den dystre, videnskabelige artikel, der har ramt mediernes overskrifter denne uge? Og hvad siger videnskaben? Klimaprofessor Richard Betts giver svarene. En ny videnskabelig artikel, der fremstiller et scenarie af uoprettelige klimaforandringer, er gået viral, takket være dens maleriske beskrivelser af 'Hothouse Earth' ('drivhus-jordkloden'). Det meste af dækningen i medierne antyder, at vi står overfor en nært forestående og uundgåelig klimakatastrofe. Læs også: Forskere advarer mod ‘dominoeffekt’ af klimaforandringer (videnskab.dk 11.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik?)

Why Facts Don’t Change Our Minds. (Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger.)
newyorker.com 27.2.2017
Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). (New discoveries about the human mind show the limitations of reason.)

Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (The vaunted human capacity for reason may have more to do with winning arguments than with thinking straight.)

I 1975 inviterte forskere ved Stanford en gruppe laveregradsstudenter til å delta i en studie om selvmord. De ble fremlagt par av selvmordsbrev. I hvert par hadde et notat blitt forfattet av en tilfeldig person, det andre av en person som senere hadde tatt sitt eget liv. Studentene ble deretter bedt om å skille mellom de ekte notatene og de falske. (In 1975, researchers at Stanford invited a group of undergraduates to take part in a study about suicide. They were presented with pairs of suicide notes. In each pair, one note had been composed by a random individual, the other by a person who had subsequently taken his own life. The students were then asked to distinguish between the genuine notes and the fake ones. )

Noen studenter oppdaget at de hadde et talent for oppgaven. Av tjuefem par av notater identifiserte de det riktige tjuefire ganger. Andre oppdaget at de var håpløse. De identifiserte det riktige notatet i bare ti tilfeller. (Some students discovered that they had a genius for the task. Out of twenty-five pairs of notes, they correctly identified the real one twenty-four times. Others discovered that they were hopeless. They identified the real note in only ten instances. )

Som det ofte er tilfelle med psykologiske studier var hele oppsettet en bløff. Selv om halvparten av notatene i

virkeligheten var ekte - de stammet fra det rettsmedisinske institutt i Los Angeles County - var resultatene fiktive. Studentene som hadde blitt fortalt at de nesten alltid hadde rett var i gjennomsnitt ikke mer forstandige (klarsynte, skarpsindige innsiktsfulle) enn de som hadde blitt fortalt at de i hovedsak tok feil. (As is often the case with psychological studies, the whole setup was a put-on. Though half the notes were indeed genuine—they’d been obtained from the Los Angeles County coroner’s office—the scores were fictitious. The students who’d been told they were almost always right were, on average, no more discerning than those who had been told they were mostly wrong.)

I den andre fasen av studien ble bedrageriet avslørt. Studentene ble fortalt at det reelle poenget med forsøket var å måle deres svar på å tro at de hadde rett eller feil. (Dette, viste det seg, også å være et bedrageri.) Til slutt ble studentene bedt om å anslå hvor mange selvmordsnotater de faktisk hadde kategorisert riktig, og hvor mange de trodde at en gjennomsnittlig student ville få riktig. På dette tidspunktet skjedde noe merkverdig. Studentene i den høytskårende gruppen sa at de trodde at de faktisk hadde gjort det ganske bra - betydelig bedre enn den gjennomsnittlige student - selv om de, som de nettopp hadde blitt fortalt, hadde null grunnlag for å tro på dette. Omvendt sa de som hadde blitt anvist til lavpoeng-gruppen, at de trodde de hadde gjort det vesentlig dårligere enn den gjennomsnittlige student - en konklusjon som var like ubegrunnet. (In the second phase of the study, the deception was revealed. The students were told that the real point of the experiment was to gauge their responses to thinking they were right or wrong. (This, it turned out, was also a deception.) Finally, the students were asked to estimate how many suicide notes they had actually categorized correctly, and how many they thought an average student would get right. At this point, something curious happened. The students in the high-score group said that they thought they had, in fact, done quite well—significantly better than the average student—even though, as they’d just been told, they had zero grounds for believing this. Conversely, those who’d been assigned to the low-score group said that they thought they had done significantly worse than the average student—a conclusion that was equally unfounded.)

Straks de ble dannet," bemerket forskerne tørt (sarkastisk), "avtrykkene" (sporene) som fester seg er påfallende utholdende (standhaftige)." (“Once formed,” the researchers observed dryly, “impressions are remarkably perseverant.) ”

Noen få år senere ble et nytt sett av Stanford-studenter rekruttert til en relatert studie. Studentene ble levert pakker med informasjon om et par brannmenn, Frank K. og George H. I Franks biografi var anført at han bl.a. hadde en nyfødt datter og at han likte fritidsdykking. George hadde en liten sønn og spilte golf. Pakken inkluderte også menns svar på hva forskerne kalte den risikable konservative valgtesten. Ifølge en versjon av pakken var Frank en vellykket brannmann som nesten alltid gikk for det sikreste alternativet. I den andre versjonen valgte Frank også det sikreste alternativet, men han var en elendig brannmann som flere ganger hadde blitt «innrapportert» av sine veiledere. Igjen, midtveis i studien, ble studentene informert om at de hadde blitt villedet, og at informasjonen de hadde mottatt utelukkende var fiktiv. Studentene ble da bedt om å beskrive sin egen tro. Hva slags holdning til risiko trodde de at en vellykket brannmann ville ha? Studentene som hadde mottatt den første pakken tenkte at han ville unngå det. Studentene i den andre gruppen trodde han ville omfavne den. (A few years later, a new set of Stanford students was recruited for a related study. The students were handed packets of information about a pair of firefighters, Frank K. and George H. Frank’s bio noted that, among other things, he had a baby daughter and he liked to scuba dive. George had a small son and played golf. The packets also included the men’s responses on what the researchers called the Risky-Conservative Choice Test. According to one version of the packet, Frank was a successful firefighter who, on the test, almost always went with the safest option. In the other version, Frank also chose the safest option, but he was a lousy firefighter who’d been put “on report” by his supervisors several times. Once again, midway through the study, the students were informed that they’d been misled, and that the information they’d received was entirely fictitious. The students were then asked to describe their own beliefs. What sort of attitude toward risk did they think a successful firefighter would have? The students who’d received the first packet thought that he would avoid it. The students in the second group thought he’d embrace it.)

Selv etter at bevisene "for deres tro er blitt fullstendig motbevist mislykkes (klarte ikke) mennesker å gjøre hensiktsmessige revisjoner (rettinger) av disse overbevisningene," bemerket forskerne. I dette tilfellet var feilen "spesielt gripende", siden to datapunkter aldri ville vært nok informasjon å generalisere ut fra. (Even after the evidence “for their beliefs has been totally refuted, people fail to make appropriate revisions in those beliefs,” the researchers noted. In this case, the failure was “particularly impressive,” since two data points would never have been enough information to generalize from.)

Stanford-studiene ble mye omtalt (berømte). Påstanden som kom fra en gruppe akademikere på 1970-tallet om at mennesker ikke kan tenke riktig var sjokkerende. Det er det ikke lenger. Tusenvis av etterfølgende eksperimenter har bekreftet (og utdypet ) disse resultatene. Som alle som har fulgt forskningen - eller innimellom har plukket opp en utgave av Psychology Today - vet, kan enhver student med utklippstavle (copy / past) demonstrre at tilsynelatende fornuftige mennesker ofte er helt irrasjonelle. Sjelden har denne innsikten virket mer relevant enn den gjør akkurat nå. Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (The Stanford studies became famous. Coming from a group of academics in the nineteen-seventies, the contention that people can’t think straight was shocking. It isn’t any longer. Thousands of subsequent experiments have confirmed (and elaborated on) this finding. As everyone who’s followed the research—or even occasionally picked up a copy of Psychology Today—knows, any graduate student with a clipboard can demonstrate that reasonable-seeming people are often totally irrational. Rarely has this insight seemed more relevant than it does right now. Still, an essential puzzle remains: How did we come to be this way?)

This article appears in the print edition of the February 27, 2017, issue, with the headline “That’s What You Think.”

(Anm: Pralet, pralet, praling. BETYDNING OG BRUK 1 skryte; braute; gjøre seg til. (…) de ny-rike [var] nå istand til å prale med sin velstand, men ute av stand til å skjønne at det de pralet med var heslig (Ketil Bjørnstad: Fall LBK) (naob.no).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. (- Langs hele Middelhavskysten (…) – overalt er vannet fullt av (…) helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv.)

(Anm: Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. Mens jeg har rapportert om bomber og kuler, har land og byer jeg har kjent, endret seg. Det skjer så raskt at jeg kan se det skje. Det stod en artikkel i avisen her om dagen; den fikk egentlig ikke oppmerksomheten den fortjente. Den slo fast at det ikke var trygt å bade noen sted i Libanon. Langs hele Middelhavskysten, fra steinstrendene i nord til sandstrendene i sør – overalt er vannet fullt av alt det det ikke skal være fullt av: helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Dystopi. BETYDNING OG BRUK litterært (skildring av) fremtidig verden, stat, samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system | motsatt utopi (naob.no 4.8.2018).)

- Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. (- Klarer ikke å reprodusere seg.) (- Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time.)

(Anm: Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. Bildene av spekkhuggermoren Tahlequah svømmende med det døde barnet på snuten gikk verden rundt. Nå har hun tatt farvel. De hjerteskjærende bildene fikk hvalforskere til å gjenta bekymringen for spekkhugger-bestanden utenfor Canada og USA. Klarer ikke å reprodusere seg Spekkhuggeren, som bærer navnet Tahlequah, tilhører en flokk som holder til på Nordvestkysten ved grensen mellom Canada og USA utenfor staten Washington. (…) Forskningsleder for Center for Whale Research i Washington, Ken Balcom, er mannen bak meldingen som ble lagt ut lørdag lokal tid. Han har ifølge New York Times fulgt med på spekkhugger-bestanden i området siden 1976. Til den samme avisen sa han forrige uke at det opprinnelig var cirka 70 hvaler i området, etter at omtrent 50 hadde blitt fraktet til fornøyelsesparker. Dette mener han er en medvirkende årsak til at genutvalget i bestanden har minket, og innavl nå truer levedyktigheten til spekkhuggerne. – Omtrent 20 år senere, etter at lover om vern trådte i kraft, nådde bestanden en topp på 100. Nå er det 75 igjen, forklarte Balcom. Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time. (vg.no 13.8.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet.  (- Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet.)

(Anm: Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet. 36.000 tonn plastsøppel har funnet veien til fiskeområdene i Barentshavet, og det bekymrer både forskere og fiskere. Da Havforskningsinstituttet i sommer samlet inn data på sitt årlige norsk-russiske økosystemtokt, var det mer enn fisk og sjødyr som befant seg i trålene. Toktet som gjennomføres sammen med Havforskningsinstituttets søsterinstitutt i Murmansk sjekker blant annet fiskeyngel, sjødyr, plankton, sjøpattedyr, fugler. Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet. – Overalt hvor vi trålet, var noe av innholdet søppel. Hele 70 prosent av søppelet var plast, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (nrk.no 10.8.2018).)

- Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale.

(Anm: Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale. Bård Tufte Johansen twitteroppfordret sjømatselskapene til å rense sjøen for plast. Her gir selskapene humorgeneralen svar på tiltale. (…) Ola Helge Hjetland i Marine Harvest er helt enig i at plastutfordringen fortjener stor oppmerksomhet: - Vi i havbruksnæringen lever av å produsere mat i havet, og er selvsagt avhengig av rent og klart vann uten forurensning. Derfor tar Marine Harvest denne utfordringen på høyeste alvor. (dagbladet.no 5.8.2018).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. (- VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott.)

(Anm: Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. Ifølge Gapminder, som har den internasjonale undersøkelsen den norske er basert på, hadde aper som trykket seg tilfeldig gjennom undersøkelsen i snitt klart 4 av 12 spørsmål. Nordmenn, derimot, svarer rett på i gjennomsnitt 3,2 av 13 spørsmål ... Hva vet du om verdens utvikling? Test deg selv før du leser svarene under. (…) – Gjennomsnittstall kan lure VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott. – Det er viktig å være klar over at mange viktige ting går rett vei. Jeg tror verden trenger gode nyheter oppi alle de store utfordringene vi står overfor, sier han. (vg.no 5.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden. (- Forskningen tyder på, at vi lige så godt kan vænne os til det varme vejr. En nylig analyse fra World Weather Attribution (WWA) peger således på, at sandsynligheden for hedebølger i Danmark er firedoblet.)

(Anm: Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden.  Det danske landbrug, som vi kender det, kan blive sat under pres, hvis tørketilstandene fortsætter i de kommende år. Derfor leder forskningen efter alternativer. Høsten er faldet flere uger tidligere, og udbyttet forventes at blive 30 til 50 procent lavere end normalt, lyder det fra landmændene i medierne. Seneste estimat fra brancheforeningen Landbrug & Fødevarer lyder på, at dansk landbrug står til at tabe 6,4 milliarder kroner. Tørken har sat landbruget og dermed vores afgrøder og fødevarer under pres. Og forskernes klimamodeller spår, at meget tørre og varme somre bliver mere hyppige i Danmark, i takt med at klimaforandringerne sætter ind. Derfor er det relevant at spørge, hvad vi skal leve af i fremtiden. Hvordan skal vi dyrke vores afgrøder? Hvor skal maden komme fra? Vi giver her et overblik over vores tidligere artikler om emnet, og hvilke svar forskningen giver på disse spørgsmål. (videnskab.dk 9.8.2018).)

(Anm: World Weather Attribution (WWA) (worldweatherattribution.org).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Det er blant årsakene til at vi kommer dårlig ut på størrelsen av det globale klimaavtrykket per innbygger. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det innehavende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. (nrk.no 1.8.2018).)

(Anm: Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. (overshootday.org).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie.

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren.

(Anm: CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren. (…) Fem artikler i det prestigefyldte videnskabelige tidsskrift Science kortlægger i en hidtil uhørt præcisionsgrad centrale mekanismer bag klimaforandringerne på både global, regional og lokal skala. De fem videnskabelige studier er kommet i hus på baggrund af CO2-målinger fra NASA's satellit 'Orbiting Carbon Observatory-2' (OCO-2), der siden 2014 har suset rundt om Jorden og samlet millioner af data ind. De data giver nu forskere en unik indsigt i klodens klima. (…) Historien kort - Satellitten kan give detaljeret indsigt i koncentrationen af kuldioxid i atmosfæren. - Den viser eksempelvis,  hvornår på året klodens CO2-koncentration i atmosfæren er højest. - Med metoden kan man også måle, om København opnår sine klimamål. (videnskab.dk 12.10.2017).)

(Anm: 2017 is so far the second-hottest year on record thanks to global warming. 2017 is behind only El Niño-amplified 2016. (theguardian.com 31.7.2017).) (Nasa Global Surface Temperature Data.)

- Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen.

(Anm: Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen. (…) Nu har Scott Kelly skrivit en bok om året i rymden och om hur det var att komma hem igen. Ett utdrag ur boken, A year in space, har publicerats i australiensiska tidningen The Age. (…) 1. Lära sig leva med gravitationen igen (...) När han ska ställa sig upp känner Scott Kelly, 53 år, sig som en mycket gammal människa. I trappan upp till sovrummet kränger trappstegen under honom när balanssinnet ska lära sig leva med gravitationen igen. 2. Svullen kropp När han ställer sig upp efter att ha sovit värker benen, och det känns som att blodet rusar i benen. Samma känsla som när man står på händerna eller huvudet, och det blodet rusar till huvudet – fast tvärtom. Benen svullnar upp och känns som vattenballonger. 3. Utslag på huden ”Jag har konstiga utslag över hela min rygg baksidan av benen, baksidan av huvudet och i nacken – överallt där kroppen har varit i kontakt med sängen. Som nässelfeber.” 4. Illamående Scott Kelly hade genomfört tre rymdfärder innan den årslånga vistelsen på ISS, som mest 159 dagar.  (nyteknik.se 11.10.2017).)

(Anm: Aspiring astronauts: Beware of the health risks of space travel. Space: the final frontier. But before we embark on voyages to strange new worlds, we must first find ways of keeping our astronauts' brains from swelling and their hearts from being damaged. Researchers say we are on the right track. (...) The fascinating results were published yesterday in The New England Journal of Medicine. (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

(Anm: 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Ti norske økonomer, blant dem fem professorer ved Universitetet i Oslo og to seniorforskere i Statistisk sentralbyrå, publiserte nylig en artikkel i Samfunnsøkonomen.  Der de angriper de et sentralt argument i diskusjonen om norsk oljeproduksjon og klima: Å kutte i oljeutvinningen i Norge vil ikke begrense global oppvarming, fordi andre land vil øke sin produksjon med tilsvarende mengde.  (dagbladet.no 24.6.2018).)

- Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. (- Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad.)

(Anm: Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad. Sjefen for Røkke-kontrollerte Aker BP, Karl Johnny Hersvik, mener oljebransjen har vært for lite flinke til å formidle sin egen betydning for Norge og norsk økonomi. (aftenposten.no 24.7.2018).)

– Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig.

(Anm: – Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig. Sjefen for oljelobbyen i Norge har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. De siste ukene har han registrert at den ene etter den andre av sine tidligere partikolleger har snudd fra ja til nei i spørsmålet om de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal konsekvensutredes. Det synes han er trist. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante.

(Anm: Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante. Stormbanene over Nord-Atlanteren kan komme til å endre seg. Illustrasjonen viser endringer ved 1,5 grader oppvarming (til venstre) – og to grader. De brune fargene indikerer styrke. (…) I studien, som ble ledet av professor Camille Li ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, kom de fram til noen interessante konklusjoner.
Blant annet viser det seg at stormbanene kan komme til å endre seg. – Dette er en grundig studie, som har tatt i bruk flere klimamodeller og over 3000 simuleringer, sier Camille Li til NRK. (nrk.no 6.5.2018).)

- Varmerekorder faller verden over. ( – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene.)

(Anm: Varmerekorder faller verden over. Det er ikke bare i Norge mange svetter om dagen. Den siste uka er det satt varmerekorder i mange land. I en liten fiskelandsby i Oman har det vært 43 grader, om natten. (…) – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene. I Europa har vi vind som blåser sørfra og tar med seg varm luftmasse fra Nord-Afrika og det sørlige Middelhavet. Luften blir ført til De britiske øyer og store deler av Skandinavia. (nrk.no 6.7.2018).)

(Anm: Derfor er det så varmt. Det enkle svaret på hvorfor det er så varmt, er at solen skinner og det er lite vind. Under finner du den litt mer kompliserte forklaringen.. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Varsler flere dager med 30 grader: Ny varmerekord i Norge - 19 dager med tropevarme (nettavisen.no 12.7.2018).)

- SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE.

(Anm: Norsk knallsommer med bismak: – Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten. (…) SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE: Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen jevnt nær normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet. Etter 1985 og frem til 2018 har temperaturen vært jevnt varmere enn normalen, med en tendens til fortsatt oppvarming. Kilde: Met.no (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen?

(Anm: Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen? El Niño var kraftig i 1997/98 og gav det varmeste år i nyere tid. Varmen i atmosfæren angives at være kommet fra oceanet (Stillehavet). Men det blev koldere igen. Hvor gik varmen hen? Gik den ned i oceanet eller ud i rummet? Læs også: Nyt studie: Sandsynlighed for hedebølge i Danmark er firedoblet (…) På en vinterdag med tør luft kan lufttemperaturen falde med 30 grader – f.eks. i Nordsverige om vinteren på en klar dag kan dagtemperaturen måske være +10, mens den sidst på natten kan være -20. Den energi er heller ikke ’væk’ – den er blot på vej ud i rummet med lysets hastighed. Den menneskeskabte drivhuseffekt ligger ud over det, vi har fra naturens side. Ved at ændre mængden af kuldioxid i atmosfæren øges et slags ’varmetæppe’ om Jorden, så temperaturen stiger lidt. Der er tale om en balance mellem den energi, der kommer fra Solen hele tiden, og det, der stråles ud i rummet. (ing.dk 5.8.2018).)

- Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv.

(Anm: Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning. Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv. (nrk.no 31.7.2018).)

- SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser.

(Anm: SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser. Klimaforskere mener endringer i klima fører til at den norske skogen vokser tettere og lenger nord enn det den har gjort før. Nå vil de ha med det norske folk til å delta i forskningen. (…) Appen som gjør turgåere til klimaforskere Nå ønsker klimaforskere at den norske befolkningen skal delta i forskningen. I samarbeid med DNT har Naturhistorisk Museum nå laget appen «Natur i endring». Med appen kan du være med på å registrere og ta bilde av de høyeste trærne som befinner seg der du går på tur. Ved hjelp av GPS registreres høyden over havet til der treet befinner seg. Det er enkelt og svært lærerikt. (tv2.no 5.8.2018).)

- Frp: Heldige med været. Frps stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, som har pressevakt for Frp denne uken, synes ikke at politikerne bør bruke årets sommervarme som argument i klimadebatten.

(Anm: SV: Regjeringen er handlingslammet i klimaarbeidet – Frp: Vi er heldige som har hatt en fin sommer. Frp hevder SV kritiserer regjeringen uansett hva den gjør. I et intervju med Aftenposten tidligere i uken, uttrykte klimaminister Ola Elvestuen (V) stor utålmodighet. Ifølge Elvestuen må vi gjøre mer og i et raskere tempo enn før. Bakteppet er ekstremvarmen i sommer. Men Haltbrekken beskriver uttalelsene til klimaministeren som «mest prat». Han etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen. (aftenposten.no 28.7.2018).)

– Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker.

(Anm: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker. – Vi er blitt tydeligere alle sammen. Det er en trend at klimaforskere hører litt på hverandre og det baserer seg på analyser. Det sier Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 3.8.2018).)

- Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. (- CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu.)

(Anm: Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. KULLKRAFTVERKET i Gelsenkirchen i Tyskland fotografert i 2009. Menneskehetens CO2-utslipp må ta skylden for at vi nå har hatt 400 strake måneder med temperaturer over normalen. Over 33 år har gått siden sist vi opplevde en kjøligere måned enn normalen. CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu. (…) – Det er ingen unge mennesker i dag som har opplevd det gamle gjennomsnittet. Vi har ikke opplevd det klimaet besteforeldrene våre hadde, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, til TV 2. Vår skyld Forskerne bak rapporten har brukt 1900-tallets gjennomsnittstemperatur som utgangspunkt. – Det er et greit tall å bruke, fordi det gir et anslag på hvordan klimaet var da vi bygde dagens samfunn, sier Samset. NOAA-forskerne slår utvetydig fast at denne utviklingen er menneskeskapt. Samset sier seg enig. (tv2.no 22.5.2018).)

- Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. (- Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet.)

(Anm: Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. Gamle varmerekorder faller som fluer i sommer. I Norge har tørken sørget for at 38 000 dyr mangler fôr. Forrige uke ble gamle varmerekorder slått på flere kontinenter. Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet. (dagbladet.no 22.7.2018).)

– Sverige har varmeste juli på 260 år. (- Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå.)

(Anm: Sverige har varmeste juli på 260 år. Sverige har opplevd sin varmeste juli måned siden de begynte å måle temperaturer for over 260 år siden. Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå. Det melder Sveriges meteorologiske institutt, SMHI, som har stått for målingene. Temperaturene ventes å ligge på mellom 25 og 30 grader i hele landet også i tiden fremover. Noen steder, i Mälardalen og sørøst i Norrland, vil temperaturen stige til over 35 grader, skriver Aftonbladet. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell.

(Anm: Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell. Nest laveste konsentrasjon av is rundt Nordpolen siden målingene startet, ifølge Meteorologisk institutt. (…) FORSVINNER: Grafikken fra University of Colorado, Boulder og NSIDC viser mengden av is i Arktis. (…) - På figuren ser man at den eldre isen har minket kraftig. Det er ting jeg ser på tokt: En større andel yngre is enn eldre is, sier Gerland, som mener ung is oppfører seg annerledes. (dagbladet.no 13.5.2018).)

- Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. (- Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere.)

(Anm: Hetebølgen herjer videre. Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. Norge kan oppleve opptil 40 grader om sommeren hvis vi ikke får bukt med klimagassene. (…) Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere. (dagbladet.no 20.7.2018).)

- Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner.

(Anm: Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner. I alt 34 personer er smittet av bakterier i sjøvann i Oslofjorden og langs Telemark- og sørlandskysten. Syv av dem er alvorlig syke. (…) Alle de alvorlig syke er smittet gjennom sår Seks av de alvorlige tilfellene skyldes vibrio-bakterien. I tillegg er det rapportert om én person som ble smittet med shewanella, en bakterie som gir lignende symptomer som vibrioinfeksjon. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet.

(Anm: Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet. – Har aldri opplevd noe lignende, sier kommuneoverlege. (…) – Den heter Shewanella og det er første gangen vi ser denne bakterien i Norge. Den gir samme symptomer som vibriobakterien. Vi vet at disse bakteriene ofte opptrer sammen i varme somre, sier Hans Blystad, overlege på Folkehelseinstituttet. (nrk.no 8.8.2018).)

- Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet.

(Anm: Advarer mot smitte i varm Oslofjord. Folkehelseinstituttet advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. (dagsavisen.no 20.7.2018).)

- Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge.

(Anm: Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge. Folkehelseinstituttet advarer mot høy smittefare i fjordene etter sommerens rekordtemperaturer. Har du et åpent sår, bør du passe på. (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. (- Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning.)

(Anm: Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. En kvinne i 70-årene ligger på sykehus etter å ha badet i sjøen ved Kadettangen i Akershus. Dette er det andre tilfelle av vibrioinfeksjon på litt over en uke. Høy sjøtemperatur kan føre til økt risiko for vibrioinfeksjon hos utsatte personer. Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning. (nrk.no 27.7.2018).)

- Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge.

(Anm: Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. Tirsdag havnet en eldre kvinne på sykehuset. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge. En kvinne ble innlagt med vibrioinfeksjon etter sjøbad i samme område i 2016», skriver kommunen i pressmeldingen. (budstikka.no 19.7.2018).)

- Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår.

(Anm: Dødelig bakterie dukker opp langs norskekysten. Temperaturen i vannet blir varmere, og nye bakterier blomstrer frem langs kysten. Forrige uke ble en kvinne lagt inn på sykehus med Vibrio-infeksjon. (…) Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår. I 2016 måtte en kvinne amputere benet etter å ha fått Vibrio-infeksjon, og forrige uke ble nok en kvinne lagt inn på sykehus med infeksjon etter å ha badet på Høvik i Bærum. (tv2.no 23.7.2018).)

- Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader.

(Anm: Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader. Tirsdag ble ei eldre kvinne innlagt på Bærum sykehus med en alvorlig infeksjon forårsaket av vibriobakterier, meldte NRK. Kvinnen hadde tatt seg et lengre sjøbad ved Høvik og ble sannsynligvis infisert via et leggsår. Ikke mange dagene etter advarte Folkehelseinstituttet mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Frank O. Pettersen, overlege på infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forteller at det er uvanlig, men at man skal passe på hvis man bader med åpne sår. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes.

(Anm: Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes. Røde flagg er heist flere steder. åå Kan være blågrønnalger Biolog Anja Hansen i Lyngby-Taarbæk kommune sier de ennå ikke har fått bekreftet at det er snakk om blågrønnalger, men at man er så godt som sikre på det. Flere steder på Skjælland ble det målt vanntemperaturer på 24 og også over 25 grader onsdag. (…) Blågrønnalger, såkalte cyanobakterier, kan også være både gulgrønn og rødbrun, og noen av blågrønnalgene kan produsere både gift-, lukt og smaksstoffer. Bading i vann med blågrønnalger kan gi hudirritasjoner, mens man kan bli forgiftet dersom man drikker det. (dinside.no 26.7.2018).)

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå.

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE.
(Anm: NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE. Det har vært en usedvanlig tørr sommer og varmerekorder har blitt registrert over hele landet. Ikke siden 1947 har Norge opplevd maken og landets grunnvannsnivå er på et kritisk lavt nivå. (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.

(Anm: Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. | Marianne B. Skou, skribent. Ekstremværet og oss. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig. I mai kom sommeren til Sør-Norge. De siste månedene har det nesten ikke regnet. Det er det ene ekstreme. I tillegg har perioden vært uvanlig varm. For årstiden, og totalt sett. Rekorder settes i fleng. Landet er inne i sin verste sommertørke på 71 år. Mai måned var den varmeste på 100 år. De fleste av oss nyter dette. Hva er deiligere etter en tøff vinter – også den full av rekorder, bare de motsatte – enn bading og soling og grilling? Og så har det etter hvert blitt sommer også i almanakken. Late dager på stranden og terrassen. Men nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. (…) Hvor er de sentrale myndighetene? De færreste vil klandre Regjeringen for været. Men vi har en klimaminister og en landbruksminister og en helseminister. Hvor er de i mediebildet? Ikke for å ta fra badeturistene humøret, men for å sette det som skjer i perspektiv: Har dette skjedd før i landet vårt? Hvordan var forholdene da? Hvilke forholdsregler måtte folk ta og hva kan vi gjøre nå, om noe? Hva kan vi lære av andre land, som har opplevd noe lignende? Hva er konsekvensene? (aftenposten.no 13.7.2018).)

- Redusert kognitiv funksjon under en varmebølge blant de som oppholder seg i bygninger uten klimaanlegg: En observasjonsstudie av unge voksne sommeren 2016. (- Konklusjoner. Kognitiv funksjonsnedsettelse som følge av innendørs termiske forhold under hetebølger (HWs) går ut over flere enn sårbare befolkninger. Våre resultater understreker viktigheten av å inkorporere bærekraftige tilpasninger i bygninger for å opprettholde undervisnings-prestasjoner, økonomisk produktivitet og sikkerhet i lys av et endret klima.)

(Anm: Reduced cognitive function during a heat wave among residents of non-air-conditioned buildings: An observational study of young adults in the summer of 2016. Abstract Background In many regions globally, buildings designed for harnessing heat during the cold exacerbate thermal exposures during heat waves (HWs) by maintaining elevated indoor temperatures even when high ambient temperatures have subdued. While previous experimental studies have documented the effects of ambient temperatures on cognitive function, few have observed HW effects on indoor temperatures following subjects’ habitual conditions. The objective was to evaluate the differential impact of having air conditioning (AC) on cognitive function during a HW among residents of AC and non-AC buildings using a prospective observational cohort study. Conclusions Cognitive function deficits resulting from indoor thermal conditions during HWs extend beyond vulnerable populations. Our findings highlight the importance of incorporating sustainable adaptation measures in buildings to preserve educational attainment, economic productivity, and safety in light of a changing climate. PLoS Med 15(7): e1002605.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- "Verdenshavene er truet nå som aldri før i menneskets historie," sa Sir David Attenborough ved slutten av BBC-serien Blue Planet 2 i desember.

(Anm: Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds. The remaining wilderness areas, mostly in the remote Pacific and at the poles, need urgent protection from fishing and pollution, scientists say. (…) “We were astonished by just how little marine wilderness remains,” says Kendall Jones, at the University of Queensland, Australia, and the Wildlife Conservation Society, who led the new research. “The ocean is immense, covering over 70% of our planet, but we’ve managed to significantly impact almost all of this vast ecosyste. “Oceans are under threat now as never before in human history,” said Sir David Attenborough at the conclusion of the BBC series Blue Planet 2 in December. (theguardian.com 26.7.2018).)

- Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. (- »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han.)

(Anm: Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. Kun 13,2 procent af verdenshavene er fri fra menneskehedens markante fingeraftryk. Det viser en ny omfattende undersøgelse foretaget af amerikanske, canadiske og australske forskere, skriver theguardian.com. (…) »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han. For at undersøge, hvor det maritime liv er gået fri fra »intens menneskelig aktivitet«, har forskerne kortlagt, hvor på kloden havene er: - Udsat for direkte menneskeskabte faktorer som fiskeri, shipping, udslip af pesticider mm. - Udsat for indirekte faktorer i form af klimaforandring, der skaber forsuring, vandstigninger mm.  Herefter kategoriserede forskerne, hvornår en del af havet var skadet af menneskelig aktivitet, og hvornår det var ikke var. (videnskab.dk 27.7.2018).)

- Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. (- Forskerne mener menneskeskapte lyder kan være så kraftige at de kan føre til livstruende skader på livet i havet nær lydkilden, og lydene kan blant annet forstyrre fisk og sjøpattedyrs evne til å bruke lyd til kommunikasjon, navigasjon og for å finne mat.)

(Anm: Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. – Hovedstøykilden er økt shipping, som bidrar veldig til bakgrunnsstøyen som øker stadig. I tillegg har man veldig kraftige lydbølger som brukes for å undersøke havet eller havbunnen. Det gjelder blant annet militære sonarer og seismikk for å lete etter olje og gass. Dette er fryktelig kraftige lydpulser, sier sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK. EU har nå definert støy i havet som forurensning, og skal bruke om lag 35 millioner kroner på å lage en geografisk oversikt over støy i Nordsjøbassenget. Norge deltar i prosjektet med FFI, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet. (…) FFI mener skadene kan begrenses ved at myndighetene setter inn tiltak når støykartet er ferdig utarbeidet. Kvadsheim foreslår blant annet å legge om farledere. (NTB) (dagsavisen.no 29.7.2018).)

- Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten.

(Anm: Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten. LARVIK (Nettavisen): Brennmanetene har i liten grad vært å se på norske badestrender i sommer. Badende gleder seg, og forskerne undrer seg. - Det er helt greit med lite brennmaneter. Vi har kun sett én i dag, og ingen har brent seg i sommer, sier trebarnsfar Thor Raymond Billbo, opprinnelig fra Bamble i Telemark, men bosatt i Larvik. (nettavisen.no 16.7.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.)

(Anm: Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. Påstand Rekordmange gigantiske brennmaneter inntar norskekysten i sommer. Norsk Naturinformatikk @ 25. april 2018. Konklusjon Det er ingenting som tyder på at den fryktede maneten er i ferd med å innta norske badestrender. Havforskningsinstituttet har aldri noensinne fått rapporter om at portugisiske krigsskip har blitt registrert i norske farvann. Norsk Naturinformatikk er et useriøst nettsted som dikter opp artikler og ekspertkilder. Artiklene er usignerte, og det står ingenting om hvem som står bak nettstedet. Alt som publiseres her bør tas med en stor klype salt. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.) (- Nettstedet som har publisert saken er del av et norsk nettverk av løgnfabrikker.)

(Anm: Nei, verdens giftigste blekksprut er ikke observert ved badestrender i Norge. Påstand Verdens giftigste blekksprut observert ved flere badestrender i Norge. Norsk Naturinformatikk @ Norsknaturinformatikk.com, i går. Konklusjon Det er ikke observert Blåringet blekksprut i Norge eller Europa. Arten holder til i tropiske farvann på den andre siden av planeten. Marinbiologen som er intervjuet finnes ikke i virkeligheten. Det gjør heller ikke instituttet hun jobber for. Bildet som brukes ble tatt for 19 år siden på et akvarium i Birmingham. Nettstedet som har publisert saken er del av et norsk nettverk av løgnfabrikker. Faktisk helt feil. Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (- Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet.)

(Anm: Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (…) Antallet svinger Forskerne er usikre på hvorfor det er slik. – Det er ikke gjort så mye forskning på det, forklarer Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet. Men det er mange faktorer som spiller inn på mengden i år. Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet. – Brennmaneten er en kaldtvannsart – så du finner den ikke i Middelhavet, men her hos oss, utdyper Falkenhaug. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Manet-invasjon langs kysten. (- Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere.)

Manet-invasjon langs kysten
bt.no 26.12.2009
Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere. (...)

- Prozac forurensning gjør reker likeglad.

Prozac Pollution Making Shrimp Reckless (Prozac forurensning gjør reker likeglad)
news.nationalgeographic.com 17.6.2010
Antidepressant's key ingredient is flushed into coastal waters, study says.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Der er ingen lykkelig slutt for reker utsatt for "sinns"-booster Prozac, ifølge en ny studie.

Remnants of antidepressant drugs flushed into waterways worldwide are altering shrimp behavior and making them easier prey, experts say.
(See "Cocaine, Spices, Hormones Found in Drinking Water.")

To mimic conditions in the wild, scientists exposed the estuary-dwelling shrimp Echinogammarus marinus to the antidepressant fluoxetine at levels detected in average sewage-treatment waste. Fluoxetine is the key ingredient in the drugs Prozac and Sarafem.

Shrimp normally gravitate toward safe, dark corners. But when exposed to fluoxetine, the animals were five times more likely to swim toward a bright region of water, the team discovered.

"This behavior makes them much more likely to be eaten by a predator, such as a fish or bird," said study co-author Alex Ford, a biologist at U.K.'s University of Portsmouth.

The fluoxetine likely makes shrimp's nerves more sensitive to serotonin, a brain chemical known to alter moods and sleep patterns, according to the study, recently published in the journal Aquatic Toxicology. (...)

- Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. (- Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang)

(Anm: Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang. Ny studie viser at dødeligheten er svært høy når det lille krepsdyret får i seg bitte små doser av lusemiddel som brukes i oppdrettsnæringen. Forskerne lot rekene få to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret. Det førte til at halvparten døde, og ga effekter på gener hos reker som overlevde eksperimentet på Havforskningsinstituttet, skriver Bergens Tidende. Flubenzuroner er et stoff som brukes i fôret til oppdrettslaksen. Medikamentene gjør at skallskiftet til lakselusen blir hemmet med den konsekvens at de dør. Men en rekke studier har vist at disse stoffene også gjør verre ting enn å ta knekken på lakselus. Reker, hummer og andre krepsdyr har vist seg svært følsomme for flubenzuroner som havner i sjøen gjennom fiskeskitt og spillfôr fra oppdrettsanlegg. (…) Misdannelser BT skrev nylig om en rekke tilfeller av massedød av et annet krepsdyr – krill – i nærheten av oppdrettsanlegg som hadde gjennomført kjemisk avlusing bare dager i forveien. I disse tilfellene var det brukt to andre typer legemidler og en annen behandlingsmetode mot lakselusen. Norges Fiskarlag mener episodene beviser at det er en sammenheng mellom lusebehandlingen og krilldøden. Dette blir avvist av oppdretter-organisasjonen Sjømat Norge. (aftenposten.no 29.1.2018).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

- Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene.  

(Anm: Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene. Etter en periode med mye bråk om rekedød og bruk av kjemikalier, begynte daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016 arbeidet med å stramme inn reglene for lusemiddelbruk i oppdrettsnæringen. (…) – Jeg mener at denne dumpingen ikke er forsvarlig. Det må en forandring til, sier Kvisgaard til NRK. Han får støtte av Norges Fiskarlag, som mener at utslipp av legemidler mot lakselus er «den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring». I 2017 brukte oppdrettsnæringen 9.277 tonn hydrogenperoksid – et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk. (…) Bryter reglene – får ingen straff NRK har gjennomgått funnene til Nils Kvisgaard, og gjort en uavhengig vurdering av datamaterialet som er tilgjengelig. Vi har funnet over 50 ulike tilfeller som klart fremstår som ulovlig dumping, utført av ulike aktører over hele landet. NRK har fått bekreftet at flere av disse tilfellene bryter med det nye regelverket. Flere selskap har innrømmet å ha dumpet lusemidler like ved viktige oppvekstområder for fisk og reker – mens andre selskap mener regelverket er for vanskelig å skjønne. Uansett har regelbruddene ikke ført til noen form for sanksjoner eller straff fra myndighetene. (nrk.no 13.8.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet.

(Anm: Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet. Forskere har oppdaget rundt 1,5 millioner adeliepingviner som har søkt tilflukt på de avsidesliggende Danger Islands øst i Antarktis. (dagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Den arktiske våren kommer opptil 16 dager tidligere enn for ti år siden. Akkurat nå er det lite som minner om vår. Ny forskning viser likevel at klimaendringene framskynder våren – særlig stor er effekten lengst nord. (nrk.no 8.3.2018).)

- Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent.

(Anm: Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent. Antallet af kongepingviner på øen Ile aux Cochons er på tre årtier skrumpet fra to millioner til 200.000. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. (- Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket.)

(Anm: Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. Pondus var Danmarks mest berømte kongepingvin. Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket. Men det kan hurtigt gå ned ad bakke for pingvinerne, konkluderer et nyt studie. (…) Men kongepingvinen får tilsyneladende mere opmærksomhed, end når forskning konkluderer, at den globale opvarmning eksempelvis truer krill i Antarktis.»Kongepingvinen er et ikonisk dyr. Det er en stor pingvin på op til næsten en meter, og den ligner næsten et menneske, når den går rundt,« fortæller Flemming Nielsen, som er kurator ved Zoologisk Have i København og ikke har været en del af det nye studie. (videnskab.dk 1.3.2018).)

(Anm: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change 2018;8:245–251.)

- Klimaendringer kan tvinge mer enn 140 millioner mennesker på flukt fra sine hjem innen 2050, ifølge stor ny rapport. (- Rapporten er den første i sitt slag som kombinerer sosioøkonomiske data med analyse av klimapåvirkninger for å forutsi sannsynlige endringer i befolkninger i land som følge av klimaendringer.)

(Anm: Climate change could force more than 140 million people from their homes by 2050, major new report finds. Experts warn of 'looming human crisis' as millions are driven to migrate within national borders due to water scarcity, sea-level rise and storm surges. Millions of people in the developing world will be forced from their homes by climate change in the coming decades, according to a major new report produced by the World Bank. Analysis of likely outcomes suggests a “looming human crisis” as the inhabitants of at-risk countries move within their national borders to safer areas. These people will be driven by growing problems like water scarcity, crop failure, sea-level rise and storm surges, all of which are linked with the changing climate. (…) Barack Obama has warned that climate change could create a refugee crisis that is “unprecedented in human history”, and one study predicted global warming could cause asylum applications in Europe to nearly triple. (…) The report is the first of its kind to combine socioeconomic data with climate impact analysis to predict likely shifts in populations within countries as a result of climate change. (independent.co.uk 19.4.2018).)

- Sir David Attenborough: "Vi må komme til fornuft". Sir David Attenborough har oppfordret publikum til å anerkjenne påvirkningen av «plastalder» og befolkningsvekst på den naturlige verden. Hans bekymringer støttes av en nylig rapport fra australske forskere som identifiserer befolkning som en nøkkelfaktor mht. tap av biologisk mangfold. (- «Det er ofte et tabutema å snakke om menneskelig befolkningsstørrelse og familieplanlegging og hvor mye vi forbruker som individer, men hvis vi ikke tar opp disse problemene i sammenheng med bevaring og bærekraft av biologisk mangfold, så lurer vi oss selv.»)

(Anm: Sir David Attenborough: “we need to come to our senses”. Sir David Attenborough has urged the public to recognise the impact of the plastic age and population growth on the natural world. His concerns are backed up by a recent report from Australian scientists identifying population as a key factor in biodiversity loss. Sir David Attenborough, the impact of population growth and the plastic age. In an interview with New Scientist, Sir David Attenborough discusses his concern for rising population. With more than three times the number of people living on the globe as in the 1950s, he notes that “they all need places to live and roads for their cars and hospitals and schools and places to grow food…In the most part, it is going to come from the natural world, so the natural world is steadily being impoverished.” (…) Biological diversity hit by human population and consumption. “Whether we choose to have beef or vegetable for dinner, or what sort of coffee we choose to have in the morning, all of these things lead to the survival or extinction of species” – Professor Sarah Bekessy A recent study of plunging biodiversity also highlights the impact of population.One of the study’s authors, Euan Ritchie of Deakin University, commented: “It’s often a taboo topic to talk about human population size and family planning and how much we consume as individuals, but if we don’t address these issues in the context of biodiversity conservation and sustainability then we’re largely kidding ourselves.” (populationmatters.org 6.4.2018).)

- Enten trenger vi en annen planet å leve på, eller så må vi kontrollere befolkningen på en helt grunnleggende måte.

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

– Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden.

(Anm: – Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden. Gert Nygårdshaug vil aldeles ikke menneskeheten til livs. Men han vedgår at han kanskje har fått et barn mer enn det som er forsvarlig. –  Det blir feil å prøve å begrense befolkningsveksten i de fattige landene. For det er her hos oss det store problemet ligger. Gert Nygårdshaug mener en ettbarnspolitikk burde innføres i Vesten. (dn.no 3.8.2018).)

- Equinor tegner dystert klimabilde. (- Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast.)

(Anm: Equinor tegner dystert klimabilde. Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast. (…) Rapporten tegner et dystert bilde av muligheten for å nå FNs mål om global oppvarming under to grader, det såkalte fornyelse-scenarioet (renewal). – Det er ekstremt krevende. Det kreves politisk vilje. Det er veldig få tiltak som beveger oss i rett retning, sier Wærness. (…) «Lite sannsynlig» I fornyelses-scenarioet legges det opp til at oljeetterspørselen skal nå en topp i 2020. I fjor økte etterspørselen med 1,7 millioner fat dagen. – Hvis vi utsetter dette, må vi gjøre mer senere, sier Wærness. (…) Mindre tro på karbonfangst og -lagring Equinor er en av mange selskaper og institusjoner som lager analyser og fremtidige utviklingsbaner for energimarkedene. Den mest anerkjente er rapporten fra Det internasjonale energibyrået IEA. I Equinor brukes rapporten som input i utarbeidelsen av selskapets langsiktige strategi. (dn.no 7.6.2018).)

(Anm: Statoil heter Equinor nå. Vi har byttet navnet vårt. Les her hva det betyr. (equinor.com).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: A manifesto to save Planet Earth (and ourselves). The impacts of human actions on our home planet are now so large that many scientists are declaring a new phase of Earth’s history. The old forces of nature that transformed Earth many millions of years ago, including meteorites and mega-volcanoes are joined by another: us. We have entered a new geological epoch, called the Anthropocene. As scientists we agree that society has entered a dangerous new time. But what is to be done? In our new book, The Human Planet, published on Thursday, we present a new view of how humans climbed down from the trees of Africa to become a geological superpower. (…) Factories and farming remove as much nitrogen from the atmosphere as all of Earth's natural processes, and the climate is changing fast because of carbon dioxide emissions from fossil fuel use. Beyond these grim statistics, the critical question is: will today’s interconnected mega-civilisation that allows 7.5 billion people to lead physically healthier and longer lives than at any time in our history continue from strength to strength? Or will we keep using more and more resources until human civilisation collapses? To answer this, we re-interpret human history using the tools of modern science, to provide a clearer view of the future. Tracing the ever-greater environmental impacts of different human societies since our march out of Africa, we found that there are just five broad types that have spread worldwide. Our original hunter-gatherer societies were followed by the agricultural revolution and new types of society beginning some 10,500 years ago. The next shift resulted from the formation of the first global economy, after Europeans arrived in the Americas in 1492, which was followed in the late 1700s by the new societies following the Industrial Revolution. The final type is today’s high-production consumer capitalist mode of living that emerged after WWII. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM2- 5 luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM2- 5 air pollution. PM2- 5 air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM2- 5 and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM2- 5 . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). (- Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser.)

(Anm: Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser fremtiden vil bringe. Men én ting vet vi: Havet blir viktig for får fremtidige velferd. Det er fortsatt plass til nye helter og eventyr i vår stolte havhistorie. Nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå gjør det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge (bildet), verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark, skriver statsminister Erna Solberg. Havet er en blå tråd i Norgeshistorien, og nå skal nye kapitler skrives. Vi skal oppdage ukjente arter, utvikle grønn teknologi og utforme digitale løsninger. Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser. Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet. Jeg ser frem til å diskutere bærekraftig utnytting og forvaltning av havet med lederne for verdens økonomiske stormakter i Canada lørdag. (aftenposten.no 7.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. (- Smålig, svarer Solberg.) (– SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB.)

(Anm: SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. Erna Solbergs regjeringen fører en fiskeripolitikk som ikke gjør henne egnet til å fortelle G7-toppene om bærekraftig havbruk, mener SV. Smålig, svarer Solberg. (…) At Norge er blitt invitert til G7, anses som en stor fjær i hatten til statsministeren. SV mener derimot at Solberg er en uegnet representant for Norge i denne sammenhengen. (…) – Smålig Erna Solberg kaller SVs kritikk for «smålig». – SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB. (nrk.no 9.6.2018).)

- Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader.

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

- Luftforurensning bidrar betydelig til diabetes globalt. Selv lave forurensningsnivåer kan utgjøre helserisiko. Sammendrag: Ny forskning forbinder uteluftforurensning - selv på nivåer som anses sikre - til en økt risiko for diabetes globalt, ifølge en ny studie.

(Anm: Air pollution contributes significantly to diabetes globally. Even low pollution levels can pose health risk. Summary: New research links outdoor air pollution -- even at levels deemed safe -- to an increased risk of diabetes globally, according to a new study. The findings raise the possibility that reducing pollution may lead to a drop in diabetes cases in heavily polluted countries such as India and less polluted ones such as the United States. (sciencedaily.com 30.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: What's planetary about health? An analysis of topics covered in The Lancet Planetary Health's first year The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e283–e284 (July 2018).)

(Anm: Ambient air pollution-induced health risk for children worldwide The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e285–e286, (July 2018).)

(Anm: Unintended consequences associated with national-level restrictions on antimicrobial use in food-producing animals The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e279–e282 (July 2018).)

– Lavt nivå av luftforurensning linket til endringer i hjertet. Regelmessig eksponering for lavt nivå av luftforurensning kan føre til endringer i hjertet som ligner på de tidlige stadiene av hjertesvikt, sier eksperter. (- En begrensning i studien, publisert i tidsskriftet Circulation er at den ikke kan bevise en årsakssammenheng mellom luftforurensning og forstørrede hjerter. Det er heller ikke mulig å si hvor mange personer i studien med utvidede hjerter som vil fortsette å ha hjertesykdom.)

(Anm: Low levels of air pollution linked to changes in the heart. Regular exposure to even low levels of air pollution may cause changes to the heart similar to those in the early stages of heart failure, experts say. A study of 4,000 people in the UK found those who lived by loud, busy roads had larger hearts on average than those living in less polluted areas. This was despite the fact people in the study were exposed to pollution levels below the UK guidelines. Researchers called on the government to reduce air pollution more quickly. - Pollution hotspots revealed - Air pollution linked to child's death - Pollution linked to one in six deaths A team of scientists, led from Queen Mary University of London, analysed health data of people who had no underlying heart problems and were part of the UK Biobank study, including the size, weight and function of their hearts. (…) One limitation of the study, published in the journal Circulation, is that it cannot prove a causal link between air pollution and enlarged hearts. It is also not possible to say how many people in the study with enlarged hearts will go on to have heart disease. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Association Between Ambient Air Pollution and Cardiac Morpho-Functional Phenotypes. Insights From the UK Biobank Population Imaging Study. (…) Conclusions: In a large asymptomatic population with no prevalent cardiovascular disease, higher past exposure to particulate matter with an aerodynamic diameter <2.5 µm and nitrogen dioxide was associated with cardiac ventricular dilatation, a marker of adverse remodeling that often precedes heart failure development. Circulation. 2018;0:CIRCULATIONAHA.118.034856 (Originally published3 Aug 2018).)

(Anm: Forstørret hjerte - hypertrofisk kardiomyopati. Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Hypertrofi betyr forstørret. Hypertrofisk kardiomyopati er en sykdom hvor hjertemuskelen er forstørret, og hvor dette kan føre til symptomer på grunn av svekket hjertefunksjon og plutselig død. (…) Hos 20-30% blir utløpet av venstre hjertekammer trangt, noe som gjør det tungt for hjertet å pumpe blodet ut i det store kretsløpet. Også forkammerene (atriene) kan etter hvert forstørres. Forandringene i hjertemuskulaturen og atriene disponerer for rytmeforstyrrelser i hjertet. I noen tilfeller kan slike rytmeforstyrrelser være alvorlige og medføre hjertestans. (nhi.no 28.10.2015).)

- Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. (- Den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (- Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet.)

(Anm: Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. At Omanbukta skjuler en dødelig hemmelighet var noe forskerne visste før robotene dykket ned i havgapet. Det er snarere omfanget av funnet som nå overrasker – og det i en svært negativ retning. Ved hjelp av undervannsroboter har nemlig forskere nå avdekket verdens største «dead zone» i Omanbukta. (…) Et område i en bukt høres kanskje ikke så voldsomt ut, men den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (…) Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet. Døde havområder har de senere årene vokst kraftig på grunn av global oppvarming og forurensing. Dead zones kan knyttes direkte til klimaendringer, da man vet at varmere hav holder dårligere på oksygen. Ikke overraskende er stadig større, døde havområder en utvikling som kan få dramatiske konsekvenser for livet og syklusene i havet, i tillegg til fiskenæringen i de regionene som er rammet. (side3.no 4.5.2018).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Hva er normalt forbruk av vann/avløp? (…) Vanlig forbruk for en voksen person per år er mellom 40 - 60m³ (1m³ = 1000 liter = 1 kubikkmeter). En persons forbruk av vann/avløp vil kunne variere stort. Vannforbruket varierer i takt med ulike faser av livet, hvor mye tid man benytter boligen og ikke minst hvor mange personer som bor i husstanden. (haugesund.kommune.no 25.10.2016).

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr.

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker.

(Anm: Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker. (…) – En varmekjær art Så hvorfor invaderer fjesingen badestrendene langs Jærkysten? Otte Bjelland er forsker ved Havforskningsinstituttet og har flere teorier. Den siste tiden har det vært svært varmt i Sør-Norge, med både tropenetter og varmerekorder på rekke og rad – også i sjøen. (nrk.no 7.5.2018).)

- Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. (- Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå.)

(Anm: Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. Og rundt den står døde trær, som kan være rammet av salt i snøen. DØD SNØ: Under all grusen skimtes snø. En rekke trær er døde eller er hogget ned. Snøen som falt i fjor er normalt ikke noe man skal bekymre seg for – men på Tryvann er den det. Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå. Under søppel og grus ligger fremdeles store snømengder, og trærne rundt er grå, møkkete – og mange av dem døde, knekt eller saget ned. Det var Akersposten som først omtalte saken. (nrk.no 9.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

- Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? (- Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl.)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist. Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? Vi er ved at blive så mange mennesker, at der kan blive kamp om mad, vand og landområder. Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl. (videnskab.dk 11.6.2018).)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist (videnskab.dk).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Vi har en naiv tro på resirkulering. (– Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten?)

(Anm: Vi har en naiv tro på resirkulering | Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker, SIFO, Oslo Met - Tone Tobiassen, redaktør i nicefashion.org. Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten? Kan klær resirkuleres? Problemene er at klær svært sjelden er laget av én fiber. Klær har også glidelåser, knapper, nagler og pynt i alle mulige materialer og inneholder miljøgifter som ikke er merket. Derfor er resirkuleringen svært begrenset, skriver artikkelforfatterne. NRK Debatten tok nylig opp temaet plast. Programlederen oppsummerte med at det var stor grad av forvirring. Debatten preges av lite kunnskap om materialer og virkelighetsfjern tiltro til teknologi og resirkulering. Synd, for vi trenger engasjementet som mobiliseres til å redusere problemet, samtidig som nye miljøbomber ikke skapes. Ikke ett skritt frem og to tilbake, men et kollektivt hopp i riktig retning. (aftenposten.no 28.4.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine.

(Anm: Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine. Når de ikke lenger vil ha dem, tenker de ute av syne, ute av sinn, og hiver dem i havet, sier dykkeleder for ryddeaksjonen i Arendal, Anita Røed Eliassen. Hun var med på ryddeaksjonen i det samme området i fjor – det begrensede området «Pollen» midt i Arendal sentrum. I fjor ble to konteinere fylt til randen med søppel. Etter fjorårets vellykkede ryddeaksjon, forventet ikke Eliassen å finne så mye i år. Hun ble sjokkert. Lørdag ble nok en konteiner ble fylt, og ifølge Eliassen kunne de sikkert fylt to til om de hadde holdt på lenger. (nrk.no 27.5.2018).)

- Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene.

(Anm: Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene. Dykkere fra klubber i Levanger, Steinkjer og Frosta i Trøndelag samlet lørdag søppel til den store gullmedaljen. (dagbladet.no 11.6.2018).)

- Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes.

(Anm: - Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift International Journal of Obesity.  (videnskab.dk 21.4.2018).)

(Anm: Preadipocytes from obese humans with type 2 diabetes are epigenetically reprogrammed at genes controlling adipose tissue function. (…) CONCLUSIONS: Our findings that preadipocytes retain the memory of the donor in culture and can be reprogrammed by extracellular factors support a mechanism by which adipocyte precursors are epigenetically reprogrammed in vivo. Epigenetic reprogramming of preadipocytes represents a mechanism by which metabolic function of visceral adipose tissue may be affected in the long term by past exposure to obesity- or T2D-specific factors.Int J Obes (Lond). 2018 Feb 20.)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

- Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet.

(Anm: Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet. (…) Edinburgh University fant at legemidlene også kan påvirke fruktbarheten til fremtidige generasjoner, ved å etterlate «merker» på DNA.) (- Forskerne fant at eksponering for paracetamol eller ibuprofen utløste mekanismer i cellen som produserte endringer i strukturen av DNA, kalt epigenetiske merker. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Mitochondria, Energetics, Epigenetics, and Cellular Responses to Stress. Environ Health Perspect. 2014 Aug 15. [Epub ahead of print].)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

(Anm: Epigenetikk på fem minutter. Født sånn eller blitt sånn? Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til den vi er. Stipendiat Ellen Wikenius ville gjøre faget sitt tilgjengelig for enda flere. Nå er animasjonsfilmen «Epigenetics: nurture vs nature» klar. (med.uio.no 10.3.2018).)

- 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere.

(Anm: 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere. Menneskelig påvirkning på jordens naturressurser er nå så omfattende at den truer det biologiske mangfoldet i verden. Inkludert oss selv. Den alarmerende trenden for det biologiske mangfoldet (biodiversitet) er en trussel både for verdensøkonomien, matvaresikkerhet, vannforsyning og menneskenes levebrød, velvære og livskvalitet verden over, ifølge den ferske rapporten fra IPBES ( the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), som er et uavhengig mellomstatlig vitenskapelig organ opprettet i 2012. Rapporten ble forrige uke omtalt i blant annet The Guardian og National Geographic. (dn.no 27.3.2018).)

- Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming.

(Anm: Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming. The biggest obstacle to dealing with climate disruptions lies between your ears, says psychologist and economist Per Espen Stokes. He's spent years studying the defenses we use to avoid thinking about the demise of our planet -- and figuring out a new way of talking about global warming that keeps us from shutting down. Step away from the doomsday narratives and learn how to make caring for the earth feel personable, do-able and empowering with this fun, informative talk. (ed.ted.com).)

- De mest kraftfulle bevisene klimaforskere har på global oppvarming. Havene forteller historien om en planets oppvarming idet fossile drivstoff brennes. Her er hva forskere har oppdaget, i form av fire diagrammer.

(Anm: The Most Powerful Evidence Climate Scientists Have of Global Warming. The oceans hold the story of a planet warming as fossil fuels are burned. Here is what scientists have discovered, in four charts. (insideclimatenews.org 3.10.2017).)

(Anm: InsideClimate News. (…) Three InsideClimate News reporters—Elizabeth McGowan, Lisa Song, and David Hasemyer—won the 2013 Pulitzer Prize for National Reporting for their series of "rigorous reports" on the Kalamazoo River oil spill in Michigan, in which an Enbridge oil pipeline spill led to the costliest onshore oil spill in American history.[2][5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Derfor er det ekstremvinter mange steder. Snø i Sahara, værbomber i New York og frosne iguaner i Florida. Det er definitivt noe stort som skjer, men uvanlig er det ikke. (nrk.no 11.1.2018).)

- I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet.

(Anm: [Ekstra] I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet. Slik skal industrien ta ansvar for at plastavfallet ikke havner på avveie. (tu.no 13.7.2017).)

- Imot plast og imot et plastforbud. (- Flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. (- Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud.)

(Anm: Imot plast og imot et plastforbud. I dag sier regjeringen nei til et plastforbud innen 2022, selv om FN vil bli kvitt plast så fort, og selv om regjeringen vil stanse alle utslipp av plast til havet. Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget. Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen. (dagsavisen.no 2.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? Sannsynligvis mye mindre enn vi tror. De fleste vet at det er rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden, og at det i tillegg finnes mengder med planter og dyr av alle mulige slag. Men nå har tre forskere i et toårig prosjekt forsøkt å estimere biomassen til alle de biologiske rikene/gruppene av dyr (inkludert mennesker), planter, sopp, bakterier, m.v. Forskerne har kommet frem til at biomassen for alt liv på jorden er 550 gigatonn karbon. Ett gigatonn er 1000 milliarder kg. Forskningsresultatet er blant annet presentert i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). (…) Med rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden har forskerne estimert av menneskets totale biomasse er 0,06 gigatonn karbon, eller 60 milliarder kg. Det høres kanskje mye ut, men utgjør bare 0,01 prosent av den samlede biomassen på jorden. Planter og ville dyr forsvinner (…) Selv om menneskene utgjør beskjedne 0,1 promille av den samlede biomassen på jorden, er det ingen arter som har satt like store spor etter seg. Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. Ifølge WWF er halvparten av alle ville dyr på jorden rundt 1970 nå borte på grunn av ødeleggelse av dyrenes leveområder og jakt, noe stadig flere forskere ser på som den sjette store masseutryddelsen i jordas fire milliarder år lange historie. Men siden mennesker bare utgjør en forsvinnende liten del av biomassen på jorden, hva utgjør da resten? (…) Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier. På plassen etter bakterier når det gjelder total andel av jordens biomasse, følger sopp med 12 gigatonn. Det meste av denne soppen lever under bakken. Tatt i betraktning at verdens største og trolig også eldste levende organisme er en sopp, er det kanskje ikke like overraskende at sopp utgjør 2,2 prosent av all biomasse på jorden. Det vil si 220 ganger mer enn menneskenes samlede biomasse. Sopp, arker og protoktister er dominerende Soppen som skal være verdens største levende organisme har fått navnet Humongous Fungus, og lever i Malheur-skogen i Oregon i USA. Soppen dekker ifølge National Geographic et område på rundt 9,7 km², et område over 20 ganger større enn Frognerparken i Oslo. Den enorme soppen er estimert å være mellom 2400 og 8650 år gammel. Den fjerde største biomasse-gruppen er arker med syv gigatonn. Arker kalles også arkebakterier da de av utseende ligner bakterier, selv om de utviklingsmessig ligger langt fra «ekte» bakterier. Ifølge Store norske leksikon var det amerikaneren Carl Woese som ved genetiske studier i 1970-årene viste at arkene utgjør en egen gruppe organismer. På femteplass følger protoktister (protister) med en samlet biomasse på fire gigatonn karbon. Protoktister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som hverken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protoktister er encellede. De som vil lære med om protoktister kan lese denne oversikten fra Universitet i Oslo over protoktisters tilhørighet. En liten del av klodens arker, sopper og virus, og bakterier som vi tidligere har sett, finnes på og i våre kropper. Den nyeste forskningen viser ifølge BBC at bare 43 prosent av alle cellene våre er «menneskelige». Resten er celler til mikroorganismene nevnt ovenfor. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany.)

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. Er der mindre forskel på planter og mennesker, end vi tror? Vi ved faktisk ikke rigtigt, hvordan narkose virker, men det må dreje sig om en eller anden grundlæggende mekanisme på celler. Ny forskning viser nemlig, at de samme stoffer, som slår benene væk under mennesker, også bedøver planter. (…) Læs også: Studie: Planter kan lære (…) Forskeren Ken Yokawa og hans kollegaer har nemlig vist, at både mimosa, ærtespirer, venus' fluefanger og drosera lader sig bedøve af præcis de samme gasser. Disse planter har almindeligvis evnen til at til at bevæge blade og stængler, men den mister de, når de er påvirket af bedøvelsesmidlerne. Det afslører muligvis en del om både mennesker og planter, mener forskerne. (…) Universel virkning Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. (- Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist.)

(Anm: Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. Planter udskiller måske kemiske signaler gennem rødderne for at fortælle hinanden, hvorvidt pladsen omkring dem er trang eller ej. Hypotesen lyder på, at når majsplanter står så tæt, at deres blade rører ved hinanden, begynder de at udskille kemiske signaler omkring rødderne, hvormed de fortæller andre planter i nærheden om forholdene på stedet. (…) Historien kort: - Planter kan 'tale sammen' ved at udskille kemiske signaler i jorden omkring dem. - På den måde kan planterne fortælle hinanden, om der er pladsmangel. (…) Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift PlosOne. (videnskab.dk 30.5.2018).)

- Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. (- Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.«)

(Anm: Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. »Utrolige måder planter minder om mennesker« eller »Planter opfører sig som mennesker.« Overskrifter som disse har været en del af mediebilledet i de seneste måneder, og Videnskab.dk har også skrevet en række artikler om, hvordan planter og træer kan ’tale’ og sove uroligt. Men det er forkert at sige, at planter minder om mennesker, påpeger en række forskere i ugens podcast. For selvom planter er fascinerende og har utrolige egenskaber, er en menneskeliggørelse farlig og »fuldstændig forkert,« oplyser blandt andet Jacob Weiner, der er professor på Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet: »Jeg tror, det er en fejl at menneskeliggøre planter. Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.« (videnskab.dk 3.6.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Delfiners «lykkefølelse» målt av franske forskere. (- De fant at de marine pattedyrs største iver var lengten etter interaksjon med et kjent menneske. Resultatene viser at "bedre bånd mellom mennesker og dyr svarer til bedre velferd".)

(Anm: Dolphin 'happiness' measured by scientists in France. Scientists working with dolphins at a marine park near Paris have attempted to measure how the animals feel about aspects of their lives in captivity. In what researchers say is the first project to examine captivity "from the animals' perspective", the team assessed what activities dolphins looked forward to most. They found that the marine mammals most keenly anticipated interacting with a familiar human. The results, they say, show that "better human-animal bonds equals better welfare". The study, published in the journal Applied Animal Behaviour Science, was part of a three-year project to measure dolphin welfare in a captive setting. (bbc.com 28.5.2018).)

- Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker.

(Anm: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. Å forklare dyrs egenskaper med menneskelig vokabular er ikke alltid like uproblematisk. En hund oppfatter ikke konseptet «snill» på samme måte som vi mennesker. I forskningsøyemed må en heller observere hva de gjør, og forsøke å finne ut hvorfor de gjør det. Antropomorfisme; gresk, fra ordet anthros som betyr mann, med endingen -morf som har med endring å gjøre. Det handler om å gi menneskelige egenskaper til en ikke-menneskelig ting, ofte dyr. For det meste er det uproblematisk, men ikke alltid.  Hvordan ville du reagert hvis læreren din i naturfag sa at «det finnes ikke snille bikkjer»? Hundeeiere, og kanskje også noen solidariske katteeiere, ville nok reist seg i protest. De som ble sittende, begynte kanskje å grunne litt på det som var sagt. Hva mente hun med det? (aftenposten.no 4.6.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen.

(Anm: Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen. (…) Det internasjonale CAS-registeret har nå registrert hele 142 millioner ulike stoffer, og dette er stoffer som kan finnes i både mat, luft, vann og i forskjellige produkter som klær og kosmetikk. (…) - Det som skjer med klorin og salmiakk er en kjemisk reaksjon i vaskebøtta, og det er ikke det samme som skjer i kroppen. I kroppen er det ikke nødvendigvis snakk om en kjemisk reaksjon mellom kjemikaliene, men for eksempel at stoffer kan virke på biologiske mekanismer som fører til samme helseeffekt, og at de da kan øke effekten av hverandre, sier Husøy. Dette kan gjelde flere helseeffekter av kjemikalier, som for eksempel kreftutvikling og hormonhermende effekter, og ifølge Husøy kan det være stor avstand i tid mellom eksponering for miljøgifter og eventuell helseskade. (nettavisen.no 21.5.2018).)

- Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11.

(Anm: Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11. Nu indleder myndighederne en klapjagt. Selv om Kina har forpligtet sig til at udfase anvendelsen af ozonnedbrydende gasser, bryder flere af landets byggevareproducenter åbenlyst og skamløst de kinesiske regler. Ifølge en rapport fra den britiske organisation Environmental Investigation Agency (EIA) kan man på den kinesiske handelsportal Alibaba finde flere sælgere, der faldbyder den ozonnedbrydende CFC-11-gas, og 18 ud af de 21 producenter og sælgere, som EIA har været i kontakt med, fortæller frit, at de bruger CFC-11 frem for alternative gasser, der er sikre for ozonlaget. CFC-11 er nemlig både billigere og lettere at bruge end alternativerne. Og myndighederne er de tilsyneladende ikke bange for. Læs også: Ozonlag svækkes over Jordens mest befolkede områder (ing.dk 6.8.2018).)

- Mystisk økning i forbudte ozon-ødeleggende kjemikalie sjokker forskere.

(Anm: Mysterious rise in banned ozone-destroying chemical shocks scientists. CFCs have been outlawed for years but researchers have detected new production somewhere in east Asia. (…) Unless the culprit is found and stopped, the recovery of the ozone layer, which protects life on Earth from damaging UV radiation, could be delayed by a decade. (…) “We are acting as detectives of the atmosphere, trying to understand what is happening and why,” Montzka said. “When things go awry, we raise a flag.” Erik Solheim, head of UN Environment, said: “If these emissions continue unabated, they have the potential to slow down the recovery of the ozone layer. It’s therefore critical that we identify the precise causes of these emissions and take the necessary action.” (…) The rate of leakage was declining steadily until 2013, when an abrupt slowing of the decline was detected at research stations from Greenland to the South Pole. Scientists then embarked on an investigation, published in the journal Nature, to find out the cause. (theguardian.com 16.5.2018).)

- Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. (- I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina.) (- Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak».)

(Anm: Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. Nå pekes ett sted ut som synderen. I 2010 var det ingen rapporterte utslipp av KFK-gassen. For noen uker siden dukket det opp store mengder. I midten av mai gjorde amerikanske forskere et sjokkfunn: De påviste et plutselig og mystisk utslipp av KFK (klorfluorkarbon)-gasser, som har en destruktiv effekt på ozonlaget. Et lag av ozon (trioksygen/O3) i atmosfæren beskytter livet på jorden mot stråling fra sola. (…) The New York Times har undersøkt utslippet ytterligere etter avsløringen. I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina. Disse skal ha ignorert et globalt forbud og fortsatt å lage eller bruke KFK-11. Ifølge avisa fins det hele 1700 bedrifter i byen som er involvert i produksjonen av hvitevarer - tradisjonelt en sektor med stort forbruk av KFK-gasser. (…) Miljøkriminalitet Hodnebrog forteller at i tillegg til å skade ozonlaget er KFK-gass også en kraftig drivhusgass. (…) Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak». (dagbladet.no 29.6.2018).)

(Anm: In a High-Stakes Environmental Whodunit, Many Clues Point to China. XINGFU, China — Last month, scientists disclosed a global pollution mystery: a surprise rise in emissions of an outlawed industrial gas that destroys the atmosphere’s protective ozone layer. (nytimes.com 24.6.2018).)

- SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (– Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk.)

(Anm: SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (…) I dag er det Strandryddedagen 2018. (…) – Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk. Vi løser ikke plastkrisen dersom vi ikke også gjør det til en politisk sak, sier SV-leder Audun Lysbakken. • Tusenvis klare for plastrydding: Dette bør du vite om plast. (dagsavisen.no 5.5.2018).)

- Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over.

(Anm: Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over. (…) Det var særlig funnet av en syk grånebbhval full av plast utenfor Sotra sist vinter som skapte engasjement. (…)  Den var utsultet fordi magen og tarmene var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. (…) Problemet er akutt. Forskere anslår at mer enn 8 millioner tonn plast ender i verdenshavene årlig. Verdens økonomiske forum (WEF) regner med at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, dersom intet effektivt gjøres. (…) Tallene Solberg viste til, kommer fra en oppsiktsvekkende studie som i fjor ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology. Der gikk det frem at rundt 90 prosent av plasten som ender opp i havet, kommer fra ti elver. Elvene det er snakk om, er Nilen og Niger i Afrika, og Yangtze, Mekong, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Den viktigste årsaken til at elvene fylles med plast, er dårlig avfallshåndtering. (…) Bistandsbudsjettet for 2018 er på rekordhøye 35,1 milliarder kroner. Å bruke en større andel på konkrete tiltak mot marin forsøpling i områdene der søppelet opprinner, vil være fornuftig. Dugnad på norske strender er flott og fortjener applaus, men enda bedre vil det være å hindre plastavfallet i å havne i havet i første omgang. (aftenposten.no 10.5.2018).)

- Plasten i havet kommer også fra Norge. (- Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika.) (- Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet.)

(Anm: Ingrid Lomelde miljøpolitisk leder, WWF Verdens naturfond. Plasten i havet kommer også fra Norge. Plastforsøpling vil innen 2050 føre til at vi har mer plast enn fisk i havet, målt i vekt. Å stanse det, krever et krafttak fra oss alle. Men for å vite hva som nytter, må vi være nøye med fakta. Aftenpostens leder 10. mai er basert på en feilaktig opplysning som, dersom den får stå uimotsagt, vil kunne hindre oss i å sette inn rett tiltak på riktig sted. Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika. Hvis det var riktig, er det åpenbart at innsatsen må rettes mot disse ti elvene. Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet. 80 prosent av plasten i verdenshavene stammer fra aktiviteter på land. Alle land, også Norge. Det betyr at også vi må bidra med kutt i eget plastforbruk, forbud mot unødvendig engangsplast og at plastprodusenter tar ansvar for hvordan produktene blir avfallshåndtert. Vi trenger også en internasjonal, juridisk bindende avtale mot plastforsøpling - og vi trenger økt innsats i fattige land. Vi ser frem til at Erna Solberg og resten av Regjeringen viser veien med konkrete tiltak. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Forskning.no: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver.

(Anm: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Plastsøppel i havet har fått alarmklokkene til å gå verden rundt. Men hvor kommer all plasten fra? Det mener en gruppe tyske forskere å ha funnet ut. (…) I denne forskning.no-artikkelen fra januar i år kan du lese et lengre intervju med Martin Wagner: – Verre med plast i elver (forskning.no 19.6.2018).)

(Anm: Artikkelen er oppdatert 19/6 17:30 Denne saken ble opprinnelig publisert med tittelen 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Dette er ikke riktig. Det forskerne har funnet ut er at 90 prosent av plasten som renner ut i havet, via elver, kommer fra bare 10 elver. Forskning.no beklager feilen. (forskning.no 19.6.2018.).)

- Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. (- ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. (- Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell.)

(Anm: Malin Jacob, prosjekt- og fagleder for hav, Hold Norge Rent, Joan Fabres, maringeolog og prosjektleder for marin forsøpling, GRID Arendal, Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø, WWF Norge, og Per-Erik Schulze, marinbiolog, Naturvernforbundet. Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. Av flere hundre tonn med søppel vi plukker langs den norske kystlinja, kommer det aller meste fra oss selv og våre naboland, og i svært liten grad fra kontinentene Afrika eller Asia. ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. Å legge skylden på utviklingslandene for søppel som dukker opp på norske strender er en regelrett ansvarsfraskrivelse, skriver artikkelforfatterne. (…) Den populære elvepåstanden har sitt opphav i en tysk studie fra 2017, uten at det virker som mange har lest originaldokumentet. Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell. Studien så ikke på hvor stor andel av plasten i havet totalt som tar elveveien. (dagbladet.no 22.6.2018).)

- 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. (- Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse.) (- Miljøverndepartementet har tidligere uttalt at man vurderer anbefalingen til Miljødirektoratet.)

(Anm: 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. Derfor haster det med å få på plass et obligatorisk småbåtregister, mener WWF. (…) Miljøtrussel Men selv om flere leverer inn gamle og utrangerte båter, ligger det fortsatt mange båtvrak på havets bunn. De fleste småbåter i Norge er laget av plast og glassfiber og inneholder farlige stoffer. Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse. (nrk.no 11.5.2018).)

- Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år.

Stora mängder bajs från småbåtar
svd.se 3.7.2009
Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år. Avfallet töms i snitt tre kilometer från land och 43 procent av båtägarna menar att det inte skadar miljön, visar en studie från Göteborgs universitet.

Forskarna pekar på flera problem med toalettömningarna; Övergödning, algblomning, bajs och toapapper som flyter i land, försämrad badvattenkvalitet och smittorisker. (...)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Stadig flere studier viste at miljøgifter hadde negativ effekt på barns helse. Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. Det var dermed logisk at kvinner burde spise mindre fisk. Likevel kunne Eggesbø kjenne usikkerhet. – Vi får hele tiden vite at vi skal spise mer fisk, at det er bra for oss. Det er umulig å ikke bli påvirket. Og jeg tenkte noen ganger: Kan det være at de likevel har rett? 26 000 barn. I 2011 leste hun forskningen til Jérôme Ruzzin ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), som viste at mus fôret med lakseolje utviklet overvekt og diabetes 2. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. Eggesbø var medforfatter, og anså studien som sikker. Funnene i studiene brøt imidlertid med en innarbeidet sannhet i Norge: at fisk alltid er sunt og at vi bør spise mest mulig av det. Regjeringen ønsker å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021, og er bekymret for at unge kvinner og gravide spiser for lite fisk. «Spis tre fiskemåltider i uka», oppfordret det statlige Sjømatrådet nylig. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast.

(Anm: Forskere advarer: Havet blir «sykere». Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast. (…) – Bevegelsene i det marine miljøet skjer 1,5 til 5 ganger raskere enn noe vi har sett på land. Vi endrer på årstidene i havet, sier Laffoley. (…) Varmen fører også til at mikroorganismer vil dominere større deler av havet. Massedød blant havskilpadder. Ingen vet hvorfor. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: – Jeg trengte ikke bry meg om respekten fra kolleger. Jeg forsket bare fordi jeg elsket det. Planteforsker Anne Hope Jahren regnes som et av verdens mest innflytelsesrike mennesker. Hun tror vi går fryktelige tider i møte. (dn.no 15.9.2017).)

(Anm: Store deler av Great Barrier Reef har mistet farge. Over 90 prosent av korallrevene som utgjør Great Barrier Reef utenfor Australia, er i ferd med å miste farge. En stor del av korallene kan dø på grunn av varmt havvann og klimaendringer. (aftenposten.no 20.4.2016).)

(Anm: Omfattande koralldöd på barriärrevet. De höga vattentemperaturerna i år har orsakat den värsta korallblekningen hittills på Stora barriärrevet i Australien, enligt en ny studie. (nyteknik.se 29.11.2016).)

(Anm: Avføring fra skole­elever på Fedje har gått rett ut i naturen i over 50 år. Kommunen trodde toalettet på skolen var koblet til kloakksystemet. Da de skulle pusse opp fikk de seg en overraskelse. (nrk.no 20.6.2018).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Havet kan forutsi klimaendringer. (- Forskere advarer: Havet blir «sykere».)

(Anm: Nå vil forskerne finne svaret på «geleball-mysteriet». De mystiske «geleballene» har i sommer blitt observert langs vestlandskysten oftere enn noen gang. Nå ber forskerne om hjelp til å finne svaret på gåten. (…) Kan være blekksprutegg. Syv av observasjonene av geleballen har blitt gjort denne sommeren. Den tilsynelatende økte forekomsten er grunnen til at forskerne nå intensiverer jakten på å finne ut hvor geleballene kommer fra. (nrk.no 2.9.2017).)

- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. (- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder.) (– Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring.)

(Anm: Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. Norsk-vietnamesere er sjokkert over at norske pengeforvaltere fortsatt har eierandeler i Formosa, som nylig stod for det største giftutslippet i Vietnam i nyere tid. MYSTISK FISKEDØD. Dette bildet ble tatt i april i fjor, på et tidspunkt hvor man ikke visste hvorfor tonnevis med døde sjødyr skyllet inn på strender i Vietnam. Dette er fra Quang Trach i provinsen Quang Binh. Det var i april i fjor at en mystisk rødlig farge spredde seg i havet i Ha Tinh- provinsen. Fargen spredde seg til flere provinser. – Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring. De sa det var trygt å bade og trygt å spise sjømat. Og det ble offentliggjort bilder av statsansatte som badet og spiste sjømat, forteller norsk-vietnamesiske Yen Chantel Tran. (nrk.no 23.8.2017).)

- Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden. (Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Ny studie avslører hvorfor 95 prosent av alt liv i havet døde ut.
dagbladet.no 11.4.2015
Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Men denne utfordringen kan være både større og mer akutt enn tidligere antatt. I alle fall om vi skal tro en ny studie på området. (...)

- Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. (- Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet.)

(Anm: Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet. Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Havsil er den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen.  (nettavisen.no 16.5.2018).)

- Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur.

(Anm: Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur. Totalt er 1473 arter vurdert. - 70 prosent utgjør en risiko. (…) Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Artsdatabanken presenterer nå «Fremmedartslista» og vurdering av artenes økologiske risiko. Lista består av arter som er fraktet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv. - Totalt er nesten 400 nye, fremmede arter vurdert i 2018, og flere har negativ effekt på norsk natur, sier statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet, som innleder konferansen. (dagbladet.no 5.6.2018).)

- Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten.

(Anm: Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten. Totalt sju milliarder mennesker bor i områder med såpass mange små partikler og forurensing i luften at det regnes som usunt. Det viser en ny rapport fra det amerikanske Health Effects Institute. I oversikten «State of Global Air 2018» skriver forskerne at 95 prosent av verdens befolkning bor i områder hvor luftkvaliteten er dårligere enn det Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler. (nrk.no 20.4.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- JAMA Forum: En gisp av usunn luft: Trumps miljømessig agenda kan føre til 80 000 ekstra dødsfall per tiår.

(Anm: JAMA Forum: A Breath of Bad Air: Trump Environmental Agenda May Lead to 80 000 Extra Deaths per Decade. President Donald Trump and Environmental Protection Agency (EPA) Administrator Scott Pruitt have pledged to reexamine landmark environmental policies and to repeal regulations. In their view, excessive regulations are harming US industry, and thus reducing regulation will be good for business. As Donald Trump has said, seemingly without irony, “We are going to get rid of the regulations that are just destroying us. You can’t breathe—you cannot breathe.” (newsatjama.jama.com  May 10, 2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). (- Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.)

(Anm: WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge nye tall fra organisasjonen puster rundt 90 prosent av verdens befolkning inn forurenset luft. Det er det samme anslaget som i 2016. – Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. (…) På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser, ifølge WHO. (nrk.no 2.5.2018).)

- Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel.

(Anm: Økende bekymring for 750.000 søppelbiter i bane rundt jorden. Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel. Selv de minste bitene kan lage store skader og slå ut satellitter. (…) Bekymringen for konsekvensene av romsøppel øker i takt med at private aktører som SpaceX, Google og flere andre har varslet at de vil sende opp en rekke satellitter de kommende årene. (...) Pål Trosvik, som er mikrobiolog ved UiO, sier at dette er noe av det særeste han har lest på lenge. Han forteller at selve konseptet med å omdanne avføring til mat ikke er nytt, men at det frem til nå bare har blitt brukt til å lage dyrefôr. (nrk.no 21.4.2017).)

(Anm: Forskere advarer om farlige rum-ulykker og store nedbrud på grund af ny teknologi. Mængden af rumskrot, der er i kredsløb om Jorden, vil efter alt at dømme stige voldsomt. (jyllands-posten.dk 18.4.2017).)

(Anm: Rumskrot skal indfanges med en harpun. En harpun på en meter med modhager, der er fastgjort til en styreraket, skal jage gammelt rumskrot. (jyllands-posten.dk 7.4.2018).)

- NASA sender sæd ud i rummet.

(Anm: NASA sender sæd ud i rummet. Frosne sædprøver fra både mennesker og kvæg er blevet sendt med raket ud i rummet. (…) Den amerikanske rumfartsadministration, NASA, har længe haft en ønske om at undersøge, hvordan sæd opfører sig i en atmosfære uden tyngdekraft. Derfor læssede de den 1. april en Falcon 9 raket med frosne sædprøver fra både mennesker og kvæg for at flyve dem til den internationale rumstation ISS. Det skriver det amerikanske teknologimedie inverse.com. (jyllands-posten.dk 6.4.2018).)

- Avføring kan bli astronautmat. Avføring + de riktige bakteriene = mat for folk i farta.

(Anm: Avføring kan bli astronautmat. Avføring + de riktige bakteriene = mat for folk i farta. Et av problemene med å sende mennesker på langvarige ekspedisjoner i verdensrommet er knytta til mat. Romfartøy har begrensa med plass, og våre naboplaneter egner seg ikke spesielt godt til landbruk. I boka The Martian bruker den forlatte astronauten Mark Watney sin egen avføring som gjødsel for å dyrke fram poteter på Mars. Nå har ei forskergruppe ved Penn State foreslått at man kan kutte bort potetmellomleddet, og spise avføringa. Med litt hjelp fra mikrober, riktignok. (nrk.no 31.1.2018).)

- Tesla-gründeren sender bilen sin ut i verdensrommet.

(Anm: Tesla-gründeren sender bilen sin ut i verdensrommet. Elon Musks personlige Tesla blir med i lasten når SpaceX tirsdag klokken 19.30 norsk tid sender opp verdens kraftigste romrakett, Falcon Heavy. (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Kan Elon Musk vinde over Solsystemet?

(Anm: Kan Elon Musk vinde over Solsystemet? Elon Musk fra SpaceX tænker stort, og han har hidtil været i stand til at omsætte sine tekniske drømme til virkelighed. Men er det muligt for ham at kolonisere planeter i Solsystemet? (videnskab.dk 11.2.2018).)

- Diskokule i verdens­rommet sender skarpt blinkende lys mot hele jordkloden. Forskere raser.

(Anm: Diskokule i verdens­rommet sender skarpt blinkende lys mot hele jordkloden. Forskere raser. (Dagbladet): Begeistringen er stor på New Zealand etter at selskapet Rocket Lab i forrige uke sendte en 3D-printet rakett opp i rommet. Men blant godset raketten skal utplassere i bane rundt jorda, er også «Humanity Star» - ei geodetisk kule (kule der overflata er bygd opp av rettlinjede deler) på 90 cm, skriver The Guardian. (…) - Dette er teit, er hærverk mot nattehimmelen og forringer vårt syn på kosmos, tvitrer David Kipping fra Columbia University. (…) Andre igjen peker på det uansvarlige i å sende opp ubrukelige ting i rommet, med henvisning til det såkalte Kessler-syndromet. (dagbladet.no 27.1.2018).)

- Virus og bakterier regner fra himmelen. De flyr med vinden verden rundt, viser ny studie.

(Anm: Virus og bakterier regner fra himmelen. De flyr med vinden verden rundt, viser ny studie. Virus og bakterier virvles opp av havskum og ørkenstøv og fraktes verden rundt. Nå har forskere satt tall på hvor mange slike ørsmå globetrottere det er. Du finner dem i regnet. Du finner dem i støvet – nesten en milliard virus og mer en 20 millioner bakterier faller hver dag ned fra himmelen. Nå har forskere gjort en opptelling av de små flygerne som går inn for landing. Og heldigvis – de har ikke med seg farlige sykdommer. – Vi trenger ikke å bekymre oss, forsikrer Isabel Reche i en e-post til forskning.no. Hun er førsteforfatter i artikkelen der resultatene legges fram. Virusene og bakteriene er slike som det finnes masse av i jord og vann. De trengs faktisk for at livet skal gå sin gang på Jorda.  Vær og klima kan kanskje bidra til å spre virus også på andre måter. Les mer: Lager La Niña farlig influensa? (forskning.no 13.3.2018).)

- De fandt nemlig virusser og bakterier, som havde rejst tusindvis af kilometer – fra kontinent til kontinent. (- Ikke desto mindre ser man ikke de samme arter i saltvand i havet og i ferskvand i søerne, selv om mikroberne let kan flytte sig mellem dem. Hvorfor har alle typer ikke overlevet begge steder? Her er svaret konkurrence. »Konkurrencen mellem arterne kan være en ligeså vigtig økologisk barriere for mikroorganismer,« siger Kamran Shalchian-Tabrizi.)

(Anm: Det regner med virus og bakterier fra himlen. De flyver rundt med vinden, viser nyt studie. (…) Du finder dem i regnen. Du finder dem i støvet. Næsten en milliard virusser og mere end 20 millioner bakterier falder hver dag ned fra himlen. (…) Og her er det virkelig globetrottere, der er tale om. De fandt nemlig virusser og bakterier, som havde rejst tusindvis af kilometer – fra kontinent til kontinent. Læs også: Verdenshavene svømmer i virus (…) Ikke alle overlever Hvis de små organismer spredes for alle vinde, hvad betyder det så i praksis? Det betyder, at det burde være muligt at finde virusser og bakterier med samme DNA på vidt forskellige steder i verden. Og det er netop, hvad andre forskere tidligere har fundet frem til. Nu har de så fået en forklaring på, hvorfor det er sådan. Læs også: Dit kæledyr smitter dig med resistente bakterier (…) »Mikrober kan spredes langt, fordi de er små og findes i enormt antal. De har tilpasset sig vidt forskellige miljøer,« siger han. Og her er der en underlig modsætning: Hvis de er så dygtige til at sprede sig, hvorfor er de så ikke blevet mere og mere ens overalt i verden? Det er de nemlig ikke. (…) Ikke desto mindre ser man ikke de samme arter i saltvand i havet og i ferskvand i søerne, selv om mikroberne let kan flytte sig mellem dem. Hvorfor har alle typer ikke overlevet begge steder? Her er svaret konkurrence. »Konkurrencen mellem arterne kan være en ligeså vigtig økologisk barriere for mikroorganismer,« siger Kamran Shalchian-Tabrizi. (…) Læs også: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet Læs også: Vira kan blive fremtidens antibiotika. (videnskab.dk 27.4.2018).)

(Anm: Deposition rates of viruses and bacteria above the atmospheric boundary layer. Abstract Aerosolization of soil-dust and organic aggregates in sea spray facilitates the long-range transport of bacteria, and likely viruses across the free atmosphere. Although long-distance transport occurs, there are many uncertainties associated with their deposition rates. (…) These results provide an explanation for enigmatic observations that viruses with very high genetic identity can be found in very distant and different environments. ISME J. 2018 Apr;12(4):1154-1162.)

- Den fantastiske verden av liv i en dråpe vann. "Hold pusten," sier oppfinneren Tom Zimmerman. "Dette er verden uten plankton."

(Anm: The wonderful world of life in a drop of water. "Hold your breath," says inventor Tom Zimmerman. "This is the world without plankton." These tiny organisms produce two-thirds of our planet's oxygen -- without them, life as we know it wouldn't exist. In this talk and tech demo, Zimmerman and cell engineer Simone Bianco hook up a 3D microscope to a drop of water and take you scuba diving with plankton. Learn more about these mesmerizing creatures and get inspired to protect them against ongoing threats from climate change. (ted.com December 2017).)

- Stofpose eller plastikpose: Hvilken skal jeg vælge? Svært at svare på. Men miljøet tager skade, hvis du køber en ny pose, hver gang du er ude at handle, uanset hvilken pose du vælger.

(Anm: Stofpose eller plastikpose: Hvilken skal jeg vælge? Svært at svare på. Men miljøet tager skade, hvis du køber en ny pose, hver gang du er ude at handle, uanset hvilken pose du vælger. (videnskab.dk 21.3.2018).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

- Her spiser bjørnungene plast. (- Trist.)

(Anm: Her spiser bjørnungene plast. Fotografen mener det ble en blandet opplevelse å se isbjørnene, og sier han ble trist av å se dem leke med plastikk. – Vi tok bildene på nordkysten av Svalbard, hvor vi var på en fotoekspedisjon, sier fotograf Kevin Morgans fra Storbritannia. – Trist Han jobber som profesjonell fotograf, og hadde sin første tur til Svalbard i forrige uke. Da var selvsagt håpet om å få se kongen av Arktis til stede. Og på sin lange seilas lykkes de med det. (…) Bjørner, polarrever og fugler spiser plast, og det påvirker alle ledd i næringskjeden i havet, mener Morgans. (svalbardposten.no 10.7.2018).)

- Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket.

(Anm: Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket. Grindhvalen dukket opp ved Songkhla provinsen, sør i Thailand mandag, så vidt i live. Et veterinær-team forsøkte å hjelpe hanndyret som spydde opp fem plastposer under redningsarbeidet. Dessverre stod ikke grindhvalens liv til å redde, da den døde fredag ettermiddag. Da hvalen ble obdusert fant veterinærene et skrekkelig funn inne i hvalen. Den hadde fått i seg over 80 plastposer. Posene veide oppimot åtte kilo tilsammen. Les også: Ekspert på plastforsøpling: - Plast er fremtidens materiale (…) Thon Thamrongnawasawat, en marinbiolog og foreleser ved Kasetsart University, i Thailand, sa at posene hadde gjort det umulig for hvalen å få i seg noen form for næringsrik mat. - Hvis du har 80 plastposer i magen kommer du til å dø, fortalte Thon til The Guardian. (nettavisen.no 3.6.2018).)

- Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen.

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

- Utrydningstruede havskilpadder blir syke og dør av «plastmonsteret».

(Anm: Utrydningstruede havskilpadder blir syke og dør av «plastmonsteret». Hittil i år har 50 prosent av skilpadder som er funnet strandet i Thailand, vært syke på grunn av plasten de har svelget. (nrk.no 11.6.2018).)

- Den døde hvalen hadde 29 kilo plast og bensinkanne i magen. Ny skrekkrekord fra Middelhavet.

(Anm: Den døde hvalen hadde 29 kilo plast og bensinkanne i magen. Ny skrekkrekord fra Middelhavet. (Dagbladet): I februar ble en død spermhval skyllet på land fra Middelhavet sørøst i Spania - på stranda i Cabo de Palos i Murcia-regionen nær Alicante. Den tynne og muligens utsultede hannhvalen var 10 meter lang og veide «bare» seks tonn. Nå har resultatet av obduksjonen kommet: hvalen hadde 29 kilo plast i magen, mer enn dobbelt så mye som den forrige rekorden fra Spanias middelhavskyst i 2013. Bilder av innholdet i hvalmagen viser hauger av plastposer og taustumper. En jerrykanne, stor som en liten bensinkanne, ble også funnet i magesekken. (dagbladet.no 9.4.2018).)

- Plast i havet: - Jeg fikk vondt av å oppdage dette. (- PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen.) (- Trist syn, sier fiskeribiolog.)

(Anm: Plast i havet: - Jeg fikk vondt av å oppdage dette. Bjørn Ingvaldsen trodde ikke sine egne øyne da han skar opp fisken. - Trist syn, sier fiskeribiolog. PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen. Fredag avsluttet han årets sildefiske i Grindheimsvåg i Bømlo. Han bruker makrellgarn til å fange silden, og i ett av garnene dro han opp en 12 kilo stor torsk. Torsken hang fast i garnet etter tennene. (dagbladet.no 8.4.2018).)

- Siv fisket 11-kilos torsk: - Fisken var full av plast. (- Kantete mage – Den var full av denne plasten. Stakkars fisk, den må ha hatt det veldig vondt.)

(Anm: Siv fisket 11-kilos torsk: - Fisken var full av plast. Hobbyfiskeren Siv Ingebrigtsen (54) fikk en ubehagelig overraskelse da hun dro opp en 11 kilo tung torsk på Nordmøre denne uken. (…) – Kantete mage – Den var full av denne plasten. Stakkars fisk, den må ha hatt det veldig vondt. Les også: Et hav av plast Siv, som til daglig jobber på en fabrikk i bygda Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmøre, er glad i å fiske, men har aldri tidligere sett noe lignende. (vg.no 6.5.2018).)

– Havstrøm i Stillehavet inneholder opptil 16 ganger mer plast enn tidligere antatt. 80 000 tonn plast flyter akkurat nå rundt i det som kalles «Great Pacific Garbage Patch» – og det blir stadig mer.

(Anm: Havstrøm i Stillehavet inneholder opptil 16 ganger mer plast enn tidligere antatt. 80 000 tonn plast flyter akkurat nå rundt i det som kalles «Great Pacific Garbage Patch» – og det blir stadig mer. Det viser ny studie. «Great Pacific Garbage Patch» er en havstrøm på halvveien mellom Hawaii og California, der plastsøppel hoper seg opp. Slike søppelkonsentrasjoner finnes ulike steder rundt om i verdens hav, men «Great Pacific Garbage Patch» er den største. Nå har en ny, stor kartlegging vist at området inneholder mellom fire og seksten ganger mer plast enn tidligere antatt. Funnene ble nylig publisert i Nature Scientific Reports. Oseanograf Laurent Lebreton, som er en av forskerne bak studien, er egentlig ikke overrasket over denne mangedoblingen. Årsaken er at han også tidligere – i 2014 – deltok på en kartlegging av søppelet i havstrømmen. (nrk.no 23.3.2018).)

- Fant hundrevis av døde fisker i «spøkelsesgarn». Fiskegarn som forsvinner i havet kan ta livet av dyr i flere hundre år.

(Anm: Fant hundrevis av døde fisker i «spøkelsesgarn». Fiskegarn som forsvinner i havet kan ta livet av dyr i flere hundre år. Dykkerne Dominick Martin-Mayes og Pierre Lesieur fant nylig et stort garn fullt av døde fisker og haier utenfor kysten av Caymanøyene. – Først trodde vi det var en tømmerstokk, men da vi kom nærmere så vi at det var et garn med flyteelementer. Jeg hoppet i vannet først, og ble sjokkert over det jeg så. Det tok pusten fra meg. Det første jeg så var en ung, hvitfinnet hai, sier Martin-Mayes til Independent. (nrk.no 20.4.2018).)

- Mikroplast funnet i mer enn 90 % av flaskevann, ifølge studie. (- Konsentrasjonene var så høyt som 10 000 plastbiter for hver liter vann.) (- Av de 259 flasker som ble testet var bare 17 fri for plast, ifølge studien.)

(Anm: Microplastics found in more than 90% of bottled water, study says. Researchers find levels of plastic fibres in popular bottled water brands could be twice as high as those found in tap water. (…) Concentrations were as high as 10,000 plastic pieces for every litre of water. Of the 259 bottles tested, only 17 were free of plastics, according to the study. (…) The scientists wrote they had “found roughly twice as many plastic particles within bottled water” compared with their previous study of tap water, reported by the Guardian. We are living on a plastic planet. What does it mean for our health? According to the new study, the most common type of plastic fragment found was polypropylene – the same type of plastic used to make bottle caps. The bottles analysed were bought in the US, China, Brazil, India, Indonesia, Mexico, Lebanon, Kenya and Thailand. (theguardian.com 15.3.2018).)

- Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier.

(Anm: Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier. Et af verdens måske mest specielle dyr, Næbdyret, kan redde os fra antibiotikaresistens. Dyrets mælk indeholder nemlig et potent protein, der kan bekæmpe såkaldte superbakterier. Det skriver BBC. (…) Forskere mener, at pattedyr udviklede brystvorter, fordi det er en steril måde at give sine unger mælk på. Men næbdyret har slet ikke brystvorter. Den sveder sin mælk ud gennem kroppen og fordrer sine unger på den måde. Og netop derfor giver det mening, at dyrets mælk er antibakteriel, da dyrets overflade kan blive udsat for mange skadelige bakterier. (…) Superresistente bakterier opstår, når en bakterie bygger en tolerance op over for antibiotika, og derefter videregiver resistensen til næste generation af bakterier. (jyllands-posten.dk 16.3.2018).)

- Klimaforandringer kan udrydde halvdelen af dyr og planter i verdens vigtigste områder.

(Anm: Klimaforandringer kan udrydde halvdelen af dyr og planter i verdens vigtigste områder. Stigende globale temperaturer sætter flere arters overlevelse i fare. (…) Strande fyldt med plastik truer havskildpadder (…) Forskere: 100.000 orangutanger er forsvundet fra Borneo på 16 år (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

- Eksperiment bekræfter bange anelser: Drivhusgasser dræber koralrev.

(Anm: Eksperiment bekræfter bange anelser: Drivhusgasser dræber koralrev. Forskere har for første gang set, hvad der sker, når et helt koralrev bliver udsat for den forsuring, som udledningen af CO2 står bag. (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

–  FN: De tre seneste år er de varmeste nogensinde. 2016 forbliver det hidtil varmeste år, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra El Niño.

(Anm: FN: De tre seneste år er de varmeste nogensinde. 2016 forbliver det hidtil varmeste år, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra El Niño. De tre seneste år var de varmeste, som nogensinde er blevet målt, konstaterer Verdens Meteorologiske Organisation, WMO, med henvisning til globale data, som understreger den dramatiske opvarmning af planeten. - Data fra fem af verdens førende internationale vejrtjenester viser, at 2015, 2016 og 2017 er blevet bekræftet som de tre varmeste år i alle de år, hvor der er foretaget målinger, lyder det fra WMO. Organisationen tilføjer, at 2016 forbliver det hidtil varmeste, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra vejrfænomenet El Niño, - 2017 var det varmeste år uden El Niño. (jyllands-posten.dk 21.1.2018).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

–  Utslipp som alle verdens biler. (…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!

(Anm: Utslipp som alle verdens biler. (…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (dinside.no 9.12.2012).)

- Fant sminke i fisk Det er funnet rester av sminke og andre kosmetiske produkt i fisk ved Svalbard.

(Anm: Fant sminke i fisk Det er funnet rester av sminke og andre kosmetiske produkt i fisk ved Svalbard. Sminken inneholder miljøgiften siloksan, som kan føre til nedsatt fruktbarhet hos mennesker. Siloksanen går ut i havet og ender opp i fettet på fisken. (nrk.no 13.3.2018).)

- Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. (- Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA.) (- Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne.)

(Anm: Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne. Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA. (Animation: Carla Shaffer / AAAS / ScienceMag) Produkter, der indeholder stoffer, som er rafineret fra petroleum, eksempelvis rengøringsmidler, pesticider, maling og parfumer, forurener nu luften lige så meget, som biler gør. Det skyldes, at denne type produkter danner såkaldte flygtige organiske forbindelser (VOCer – se faktaboks), der reagerer med andre stoffer i atmosfæren og danner partikler, som er skadelige for helbredet, herunder skadelige for lungerne. Den type forurening er på vej op, og samtidig er forureningen fra transportsektoren på vej ned på grund af renere biler og strammere lovgivning. Det gælder både VOC’er fra trafikken og også NOx-gasser (NOx-gasser fra transportsektoren er mere skadelige for helbredet - men mere om det senere). Læs også: Luftforurening er værst, når vi er indendørs Det nye studie viser således, at husholdningsprodukter, maling og pesticider rent faktisk står for halvdelen af det skidt, som byboerne indånder. (videnskab.dk 16.2.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. (- Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA.) (- Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne.)

(Anm: Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne. Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA. (Animation: Carla Shaffer / AAAS / ScienceMag) Produkter, der indeholder stoffer, som er rafineret fra petroleum, eksempelvis rengøringsmidler, pesticider, maling og parfumer, forurener nu luften lige så meget, som biler gør. Det skyldes, at denne type produkter danner såkaldte flygtige organiske forbindelser (VOCer – se faktaboks), der reagerer med andre stoffer i atmosfæren og danner partikler, som er skadelige for helbredet, herunder skadelige for lungerne. Den type forurening er på vej op, og samtidig er forureningen fra transportsektoren på vej ned på grund af renere biler og strammere lovgivning. Det gælder både VOC’er fra trafikken og også NOx-gasser (NOx-gasser fra transportsektoren er mere skadelige for helbredet - men mere om det senere). Læs også: Luftforurening er værst, når vi er indendørs Det nye studie viser således, at husholdningsprodukter, maling og pesticider rent faktisk står for halvdelen af det skidt, som byboerne indånder. (videnskab.dk 16.2.2018).)

- Luftforurensning: Kjemikalier i såper og maling bidrar tilsvarende mange miljøgifter som bilutslipp.

(Anm: Air pollution: Chemicals in soap and paint contribute as many toxic pollutants as car emissions. Consumer products also emit compounds known to form lung-damaging substances in the atmosphere. Chemicals in everyday consumer products including soaps and paints have been revealed as a major source of air pollution comparable with emissions from the transport sector. Research suggests products like soap and paints emit significant quantities of petroleum-based chemicals, rivalling cars and other vehicles as the top source of urban air pollution. Air pollution has been ranked as the fifth highest health risk in the world and is estimated to kill 40,000 people in the UK every year. (independent.co.uk 15.2.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Studie: Bruk av rengjøringsmidler kan skade lungene. Rengjøringsmidler kan redusere lungefunksjon tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter om dagen i 20 år.

(Anm: Studie: Bruk av rengjøringsmidler kan skade lungene. Rengjøringsmidler kan redusere lungefunksjon tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter om dagen i 20 år. Det viser ny studie. Kvinner som arbeider som renholdere eller vasker regelmessig hjemme får på lang sikt redusert lungekapasitet, sammenliknet med dem som ikke vasker. Det viser en ny studie fra forskere ved Universitetet i Bergen. Forskerne analyserte data fra 6235 menn og kvinner. Disse ble fulgt i 20 år, fra de var i snitt 34 år gamle. Mens rengjøringsmidlene tilsynelatende ikke skadet menn, hadde de en stor negativ effekt på kvinners lunger. Kvinner som jobbet som renholdere eller vasket hjemme hadde en reduksjon i lungekapasitet tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter daglig i 20 år. (nrk.no 16.2.2018).)

- Rengjøring hjemme og på jobb i relasjon til lungefunksjonstap og luftveisobstruksjon. (- KONKLUSJONER: Kvinner som rengjør hjemme har yrke som rengjørere har akselerert reduksjon av lungefunksjon, hvilket tyder på at eksponering i forbindelse med rengjøringsaktiviteter kan utgjøre en risiko for langsiktig luftveishelse.)

(Anm: Cleaning at Home and at Work in Relation to Lung Function Decline and Airway Obstruction.. (…) Abstract RATIONALE: Cleaning tasks may imply exposure to chemical agents with potential harmful effects to the respiratory system, and increased risk of asthma and respiratory symptoms among professional cleaners and in persons cleaning at home has been reported. The long-term consequences of cleaning agents on respiratory health are, however, not well described. (…) CONCLUSIONS: Women cleaning at home or working as occupational cleaners had accelerated decline in lung function, suggesting that exposures related to cleaning activities may constitute a risk to long-term respiratory health.) Am J Respir Crit Care Med. 2018 Feb 16.)

- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap.

(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (dagbladet.no 27.12.2017).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert.

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. (…) Fra hele kysten kommer det rapporter fra fiskere som beretter hvordan forurensning fra oppdrett har ødelagt gytefjorder, svekket artsmangfoldet og utslettet rekefisket. Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert. I tillegg kommer virussykdommer, faren for smitte til villfisk, elendig dyrevelferd og rømming. (dagbladet.no 8.6.2015).)

– Havbunnen dekket av råtten sild - myndighetene jakter synderen. Store mengder død sild er funnet i Fillfjorden utenfor Hitra.

(Anm: Havbunnen dekket av råtten sild - myndighetene jakter synderen. Store mengder død sild er funnet i Fillfjorden utenfor Hitra. Fiskeridirektoratet tror silda kan være dumpet. Funnet ble gjort av dykkere fra kystvaktskipet Njord i forrige uke. Fiskeridirektoratet hadde i forkant fått melding om død sild i fjorden etter at flere snurpere fisket i området i desember, skriver avisa Hitra-Frøya. Snurper er en type båt som brukes ved sildefiske. (nrk.no 31.1.2018).)

- Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (- Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Klimasøksmål: Det er en styrke for demokratiet at politiske vedtak prøves for retten Fornuftig prøving. Det er etter hvert et slitt uttrykk at politikere på privaten har et særlig ansvar for å holde seg innenfor lover og regler, siden de selv er med på å vedta dem. De siste ukene har en ny klisjé dukket opp i språket vårt. Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (…) Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett. Slik politikerne må holde seg innenfor lover og regler på privaten, må deres politisk vedtak stå seg innenfor lovverket som tidligere er vedtatt. Hvis ikke, er det deres oppgave å argumentere for og sikre gjennomslag for å endre de overstående lovene. (dagbladet.no 27.11.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Jusen er en del av demokratiet. Vi vant en stor seier i januar da Oslo tingrett ga oss rett i vår tolkning av paragraf 112. Ifølge dommen er staten og regjeringen bundet av paragraf 112 til å ivareta naturens produksjonsevne.

(Anm: Jusen er en del av demokratiet. Vi vant en stor seier i januar da Oslo tingrett ga oss rett i vår tolkning av paragraf 112. Ifølge dommen er staten og regjeringen bundet av paragraf 112 til å ivareta naturens produksjonsevne. Det bør også Søviknes respektere, skriver innleggsforfatterne. Her fra rettssal 250 i Oslo tingrett i november. (dn.no 19.2.2018).)

- Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott.

(Anm: Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott. Främst handlar det om varor som innehåller förbjudna ämnen, till exempel bly i smycken eller ftalater i leksaker. Knappt 500 av de 664 åtalsanmälningarna har behandlats färdigt av Åklagarmyndigheten. 87 procent har lagts ner och 13 procent har lett till böter för de anmälda företagen. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Klimarettssaken: Et bedre demokrati. Når dommen i miljørettssaken i Oslo tingrett foreligger, bør det bli debatt, men ikke om rettens legitimitet, skriver Gudleiv Forr. (- At regjeringsadvokat Fredrik Sejersted prosederte mot domstolenes rolle i vårt politiske system, var rett nok ikke like merkelig.)

(Anm: Klimarettssaken: Et bedre demokrati. Når dommen i miljørettssaken i Oslo tingrett foreligger, bør det bli debatt, men ikke om rettens legitimitet, skriver Gudleiv Forr. 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 ble feiret med grunnlovsendringer som nesten ga oss en ny grunnlov. Et helt kapittel ble viet sentrale menneskerettigheter, og under jubileet for Høyesterett året etter, ble den kontroversielle prøvingsretten vedtatt. Begge reformene ble grundig vurdert av Stortinget. Det er derfor underlig at miljørettssaken i Oslo tingrett i november ble møtt med så mange konstitusjonelle innvendinger. Politikere og kommentatorer stilte spørsmåltegn ved både Grunnlovens miljøparagraf, som er grunnlaget for miljøorganisasjonenes søksmål, og domstolenes rett til å prøve lov- og forvaltningsvedtak opp mot Grunnloven. Å være ensidig imot at disse bestemmelsene blir brukt, beror på «liberal uforstand», for å bruke Rune Slagstads formulering. At regjeringsadvokat Fredrik Sejersted prosederte mot domstolenes rolle i vårt politiske system, var rett nok ikke like merkelig. Han intervenerte jo mot grunnlovfestingen av prøvingsretten i 2015, og kritiserte daværende høyesterettsjustitiarius Tore Schei for at han hadde engasjert seg for aktiv bruk av den nye rettighetskatalogen i Grunnloven. (dagbladet.no 27.12.2015).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- En økologisk (læren om forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser, miljø, f.eks. klimaet) tilnærming til regulatoriske studier? (- Abstrakt Regulatoriske studier har primært vært opptatt av å takle den sosiale og økonomiske krisen av moderne kapitalisme gjennom instrumentelle og responsive rasjonelle tilnærminger. Denne artikkelen stiller spørsmål om hvordan i fremtiden å reagere på den økologiske krisen.) (- En økologisk rasjonell tilnærming krever også forståelse for hvordan flere ulike måter for bærekraftig eksistens kan møte og utfordre dagens reguleringsregimer dominert av en virksom rasjonell tilnærming.)

(Anm: An Ecological Approach to Regulatory Studies? Abstract Regulatory studies has been mainly occupied with addressing the social and economic crises of contemporary capitalism through instrumentally and responsively rational approaches. This article asks how regulatory scholarship can better respond to the ecological crisis now facing our world and our governance systems alongside social and economic crises. There are both possibilities and problems with instrumentally rational regulatory approaches that see human ecological impact as an externality or market failure and socio-legal approaches to regulatory studies that emphasize the need to attend to the social and political aspects of regulation using a responsively rational approach. A third big shift towards an ecologically rational approach to regulatory studies is needed to comprehend our embeddedness within ecological systems. An ecologically rational approach also calls for an understanding of how multiple, diverse ways of sustainable being can intersect with and challenge current regulatory regimes dominated by an instrumentally rational approach. Journal of Law and Society 2018;45(1):136–155 (March 2018).)

(Anm: Økologi. BETYDNING OG BRUK 1 BIOLOGI læren om forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser, miljø, f.eks. klimaet SITATER ekologi (Dagbladet 1957/4/8/3 Karl Evang) elementær økologi burde være en selvfølgelig del av naturfagundervisningen i enhver skole (Aftenposten 1964/598/7/2) 1970-årenes debatt om nullvekst, økologi og desentralisering (Haakon Lie: … slik jeg ser det 243) (naob.no).)

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. (- Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen.)

(Anm: Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. Politiet ville lære mer om faunakriminalitet, forsøpling og utslipp. Derfor troppet de opp i Askers skjærgård. NEDSLÅENDE: Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen. (budstikka.no 17.6.2018).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi.

(Anm: Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi. I januar ble lederen for Volkswagens regelverk-kontor, Oliver Schmidt, arrestert av FBI på flyplassen i Miami da han sto klar for hjemreisen til Tyskland. Schmidt innrømmet i sommer å ha kjent til jukset med utslippsdata fra den tyske bilgigantens dieselbiler i USA. Schmidt (48) skal ha fortalt i dommeravhør at han ble trent av selskapsledelsen i Volkswagen til å lyve om dieselutslippene, noe han gjorde i et møte han hadde med amerikanske miljømyndigheter for to år siden, skriver Bloomberg. (dn.no 4.12.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Økosystem går i fisk: Nedtur for vigtige fiskearter i Nordsøen. (- De små fødefisk spiller en nøglerolle for økosystemet i Nordsøen. Så når det går ned ad bakke for dem, har det konsekvenser for hele fødekæden,« siger Mikael van Deurs, som er seniorforsker ved Institut for Akvatiske Resurser på Danmarks Tekniske Universitet (DTU AQUA).)

(Anm: Økosystem går i fisk: Nedtur for vigtige fiskearter i Nordsøen. Sild, tobis, brisling og andre små fisk er vigtige for økosystemet i Nordsøen – og for dansk fiskeri. (…) Men et nyt, dansk studie viser, at det er gået ned ad bakke for de små fødefisk i Nordsøen. Siden midten af 1990’erne er fiskearterne begyndt at veje mindre, være kortere og få færre unger. »De små fødefisk spiller en nøglerolle for økosystemet i Nordsøen. Så når det går ned ad bakke for dem, har det konsekvenser for hele fødekæden,« siger Mikael van Deurs, som er seniorforsker ved Institut for Akvatiske Resurser på Danmarks Tekniske Universitet (DTU AQUA). (videnskab.dk 29.12.2017).)

(Anm: Shifts in North Sea forage fish productivity and potential fisheries yield. Journal of Applied Ecology 2017 (First Published: 5 January 2018).)

- Klimaforandringer lokker fremmede dyrearter til Arktis.

(Anm: Klimaforandringer lokker fremmede dyrearter til Arktis. Det arktiske klima er under forandring. Varmere klima og mindre is lokker fremmede dyr og planter til den arktiske region, og det kan forandre livet i det følsomme økosystem dramatisk. Den arktiske natur er under forandring. Temperaturerne stiger mere end dobbelt så hurtigt som den gennemsnitlige globale temperaturstigning, og havisen smelter hurtigere end forudset. Det er nu kun et spørgsmål om tid, før Arktis bliver isfrit om sommeren. (videnskab.dk 26.2.2018).)

- Rekordtidlig sommer på Nordpolen kan bety katastrofe for polarisen.

(Anm: Rekordtidlig sommer på Nordpolen kan bety katastrofe for polarisen. Voldsomt temperaturhopp i stratosføren fører til sommertemperaturer i Arktis, samtidig som sprengkulden herjer i Europa. Forskere frykter polarisen skal smelte i rekordfart. (…) Situasjonen vekker oppsikt internasjonalt. – Avvikene fra normalen er ekstreme. Dette er en svært interessant hendelse, sa den australske klimaforskeren Andrew King til The Sydney Morning Herald mandag. (yr.no 27.2.2018).)

- Hvor mye vann finnes på jorden?

(Anm: Hvor mye vann finnes på jorden? Illustrasjonen er vanskelig å tro. Når rundt 70 prosent av jordoverflaten er dekket av vann, er det vanskelig å forestille seg at vi noen gang kan få problemer med vanntilførselen. Men, verdenshavene ligger som et ganske tynt lag på jorden, og i virkeligheten ville hele klodens vannreserver få plass i en kule som er mindre enn 140 mil bred. Det er amerikanske Geological Survey, USAs føderale motsats til Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk, som illustrerer hvor mye vann som egentlig finnes på kloden, og sammenligner vannkulen med jordens størrelse. Det gir et ganske annet inntrykk enn vi er vant til å se:  (…) Det blir en del vann til sammen, snaut 1,4 millioner kubikkilometer (for deg som klarer å visualisere det). (side3.no 9.5.2012).)

- Tankeeksperiment. Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by.

(Anm: Tankeeksperiment. Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by. Vi har tidligere skrevet om hvor mye plass alle verdens mennesker tar om vi hadde plassert dem på ett sted. Til tross for at vi er knapt 7,5 milliarder mennesker, er det egentlig ikke så veldig mye masse å snakke om. Vi blir en solid haug som ikke engang krysser Grand Canyon (side3.no 10.3.2017).)

(Anm: Is it possible for everyone to live a good life within our planet’s limits? (theconversation.com 10.2.2018).)

- Mennesker udgør kun 0,01 pct. af alt liv. Mennesket udgør kun en lillebitte andel af livet på Jorden. Men vi formår alligevel at udslette store dele af Jordens andre levende væsner.

(Anm: Mennesker udgør kun 0,01 pct. af alt liv. Mennesket udgør kun en lillebitte andel af livet på Jorden. Men vi formår alligevel at udslette store dele af Jordens andre levende væsner. (…) Målt i biomasse (vægt) fremstår menneskeheden temmelig ubetydelig: Vi udgør kun 0,01 procent af alt liv på Jorden, konkluderer et nyt studie. Det skriver Videnskab.dk. Eksempelvis vejer samtlige Jordens fisk cirka 12 gange mere end os, og samtlige svampe vejer cirka 200 gange mere end de 7,6 milliarder mennesker på kloden, beregner forskerne. Alligevel formår menneskeheden at have altafgørende indflydelse på alle andre levende væsner på Jorden. (jyllands-posten.dk 24.5.2018).)

- Kan snart bli den første millionbyen i verden med tomme vannkraner.

(Anm: Kan snart bli den første millionbyen i verden med tomme vannkraner. Total vannkrise truer. Storbyen og turistmagneten Cape Town i Sør-Afrika kan bli den første millionbyen i verden som går fullstendig tom for vann, skriver Global News. Ifølge myndighetene i byen kan de rundt fire millioner innbyggerne og alle turister våkne opp til tomme vannkraner så snart som 22. april – allerede døpt «Day Zero» (Dag Null). Og dette er helt reelt. Myndighetene har allerede besluttet at vannet skrus av så snart fyllingsgraden i byens vannreservoar synker til 13,5 prosent, skriver Time. Og forrige uke ble datoen for når dette skjer, basert på daglig vannforbruk, revidert fra 29. april til 22. April. (dn.no 18.1.2018).)

- Vil finne ut hvorfor Norge stadig rammes av sterke julestormer. Før «Birk» traff Vestlandet, fikk den «hjelp» av en jetstrøm og enorme mengder fuktighet på sin ferd over Atlanteren.

(Anm: Vil finne ut hvorfor Norge stadig rammes av sterke julestormer. Før «Birk» traff Vestlandet, fikk den «hjelp» av en jetstrøm og enorme mengder fuktighet på sin ferd over Atlanteren. – Vi mangler fundamental kunnskap om disse stormene, sier forskningsleder. (…) Lille julaften ble Vestlandet truffet av ekstremværet «Birk». Thomas Spengler, professor ved Universitetet i Bergen ved Bjerknessenteret, forteller at det ikke ville skjedd uten omfattende transport av fuktighet i luften. – Det var en enorm fuktighetstransport over Atlanterhavet. De mest intense stormsystemene på denne tiden av året får et ekstra «energikick» fra fuktigheten, forteller Spengler, som leder forskningsprosjektet. Forskerne fokuserer på «Nina» fra 2015 og «Dagmar» fra 2011, men «Birk» kan nå bli inkludert i prosjektet. – Betydelige mengder fuktighet ble transportert mot vestlandskysten, og stormen ble også påvirket av en intensiverende jetstrøm, sier Spengler om forløpet til «Birk». (nrk.no 26.12.2017).)

- Trump gjør narr av global oppvarming.

(Anm: Trump gjør narr av global oppvarming. President Donald Trump benytter anledningen til å trøste frosne amerikanere ved å latterliggjøre global oppvarming. (aftenposten.no 29.12.2017).)

(Anm: 25 prosent børsvekst med Trump: – Jeg er egentlig veldig bekymra. Aksjemarkedet i USA vokser stadig med Trump som president i USA. – Det er en falsk trøst, mener økonomiprofessor Knut A. Mork. (nrk.no 30.12.2017).)

- Klimafornekter: Trump troller.

(Anm: Leder. Klimafornekter: Trump troller. Det er fremdeles oppsiktsvekkende at USAs mektigste tilsynelatende ikke forstår forskjellen på «vær» og «klima». (dagbladet.no 30 .12.2017).)

- Er klimafesten over? Verdens CO2-utslipp øker igjen.

(Anm: Er klimafesten over? Verdens CO2-utslipp øker igjen. Er den glade CO2-festen over? Etter tre år med med reduserte klimagassutslipp viser beregninger for 2017 at utslippene øker igjen. Global Carbon Project, et internasjonalt forskningssamarbeid om utslipp, konkluderer med omtrent to prosents utslippsvekst i år. Kina har skylden Hovedårsaken er ny kraftig økning i Kina, samt at flere års kraftig nedgang i USA har bremset opp. (aftenposten.no 13.11.2017).)

- Milliardærens prosjekt truer tropisk paradis: Sjokogigant koblet til ny miljøskandale: - Paradisøya er ikke til å kjenne igjen. Regnskogfondets nye rapport avslører Nestlé og PepsiCos bindinger til milliardær som er ansvarlig for omfattende miljø-ødeleggelser.

(Anm: Milliardærens prosjekt truer tropisk paradis: Sjokogigant koblet til ny miljøskandale: - Paradisøya er ikke til å kjenne igjen. Regnskogfondets nye rapport avslører Nestlé og PepsiCos bindinger til milliardær som er ansvarlig for omfattende miljø-ødeleggelser. (Dagbladet): I en ny rapport fra Regnskogfondet - som Dagbladet har fått tilgang til - blir PepsiCo og Nestlé kritisert for å være medansvarlig for ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia. Det skjer gjennom deres joint-venture- samarbeid med det indonesiske selskapet Indofood. (dagbladet.no 13.4.2018).)

- Regnskogen bremser klimaendringene. Når regnskogen ødelegges frigjøres store mengder CO2 som bidrar til klimaendringer. Vi må derfor stoppe avskogingen – nå.

(Anm: Regnskogen bremser klimaendringene. Når regnskogen ødelegges frigjøres store mengder CO2 som bidrar til klimaendringer. Vi må derfor stoppe avskogingen – nå. (nrk.no 27.12.2017).)

- Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. (- 64 prosent (...) fra fossile energikilder, (...) 21 prosent fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme. Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass. Alt burde derfor være rosenrødt når det gjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder. (enerwe.no 16.8.2017).)

- 64 prosent av norsk strømforbruk i 2016 var fossil. (- Andelen av fossil kraft Norge forbruker, vokste fra 57 prosent i 2015, til 64 prosent av det totale strømforbruket i 2016.)

(Anm: 64 prosent av norsk strømforbruk i 2016 var fossil. Vi liker tanken på at norsk kraft er utslippsfri. I virkeligheten har kraftselskapene solgt mesteparten av renheten til andre land. Andelen av fossil kraft Norge forbruker, vokste fra 57 prosent i 2015, til 64 prosent av det totale strømforbruket i 2016. Det viser tall Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppdaterte i desember for den såkalte nasjonale varedeklarasjonen. (abcnyheter.no 29.1.2018).)

- Forskere præciserer: Så meget global opvarmning har vi i vente. (- Det svarer til 60 procents reduktion af usikkerheden i forhold til tidligere.) (- Frem for en usikkerhed, som ligger mellem 1,5 og 4,5 grader, har forskerne indsnævret temperaturstigningen til at ligge mellem 2,2 og 3,4 grader.) (- Det er stadig ikke for sent at komme under to grader, hvis vi gør nok for at holde CO2-niveauerne under en fordobling af de præindustrielle niveauer,« lyder det videre. Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature.)

(Anm: Forskere præciserer: Så meget global opvarmning har vi i vente. Forskere kan for første gang komme med et mere præcist bud på, hvor meget varmere Jorden bliver. (…) Det nye studie præciserer nemlig estimaterne for, hvor meget temperaturen vil stige, når CO2-indholdet fordobles. Frem for en usikkerhed, som ligger mellem 1,5 og 4,5 grader, har forskerne indsnævret temperaturstigningen til at ligge mellem 2,2 og 3,4 grader. Det svarer til 60 procents reduktion af usikkerheden i forhold til tidligere, og verden bør justere klimaindsatsen efter de nye resultater, påpeger en af forskerne bag studiet. (…) »Samtidig viser vi også, at estimaterne i den høje ende også er usandsynlige. Det er stadig ikke for sent at komme under to grader, hvis vi gør nok for at holde CO2-niveauerne under en fordobling af de præindustrielle niveauer,« lyder det videre. Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (videnskab.dk 21.1.2018).)

(Anm: Klimaendringer: Hvordan takler vi «gode nyheter» i klimadebatten? Nyanser av fælt. (dagbladet.no 7.2.2018).)

(Anm: Emergent constraint on equilibrium climate sensitivity from global temperature variability. (…) This metric of variability can also be calculated from observational records of global warming, which enables tighter constraints to be placed on ECS, reducing the probability of ECS being less than 1.5 degrees Celsius to less than 3 per cent, and the probability of ECS exceeding 4.5 degrees Celsius to less than 1 per cent. Nature. 2018 Jan 17;553(7688):319-322.)

- Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (- Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2.)

(Anm: Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (…) I dag legger Miljødirektoratet frem rapporten som viser en ny rekordmåling av metan i atmosfæren. Målingen er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet. (…) – Vi ser en økning fra år til år uten at vi helt vet hvorfor. Vi vet ikke om det skyldes menneskeskapte kilder, eller om det skyldes at naturlige kilder som forandrer seg på grunn av klimaendringene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning Cathrine Lund Myhre. (…) Metan kommer i stor grad fra menneskeskapte kilder som olje og gass, søppeldynger, rismarker, jordbruk, våtmarker og hav. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2. (nrk.no 21.12.2017).)

- Geoengineering kan smadre klodens biodiversitet. Begynder vi først at benytte geoengineering til at manipulere klodens klima for at modvirke klimaforandringerne, kan vi ikke pludselig stoppe igen.

(Anm: Geoengineering kan smadre klodens biodiversitet. Begynder vi først at benytte geoengineering til at manipulere klodens klima for at modvirke klimaforandringerne, kan vi ikke pludselig stoppe igen. Hvis vi starter på geoengineering - sende 'klima-partikler' op i atmosfæren for at modvirke global opvarmning - kan det være katastrofalt, hvis vi pludselig stopper igen. Det vil i så fald lede til hurtige ændringer i det globale klima med den konsekvens, at der kommer et endnu større pres på i forvejen skrøbelige økosystemer, hvilket kan komme til at koste både dyre- og plantearter. Sådan lyder skrækscenariet i et nyt videnskabeligt studie, der med computermodeller peger på, at selvom geoengineering er på manges læber som et muligt modsvar til global opvarmning, skal vi være meget, meget varsomme med at gå i gang med at manipulere mere med klimaet, end vi gør i forvejen gennem udledning af blandt andet CO2. (videnskab.dk 23.1.2018).)

- Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. (- TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte.) (– Skadelig over tid.)

(Anm: Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. Forskeren ble så overrasket da han testet plastprodukter for NRK at datteren ikke lenger fikk ha med den faste matboksen i barnehagen. TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte. På oppdrag for NRK har forsker Pawel Rostkowski testet 11 plastprodukter for miljøgift. Produkter mange av oss har på kjøkkenet. Han ble overrasket over funnene. – Jeg har sluttet å sende matboksen med datteren min til barnehagen, forteller forskeren. (…) – Skadelig over tid Pawel Rostkowski jobber som seniorforsker ved Norsk institutt for luftforsknings avdeling for miljøkjemi, og han testet blant annet en matboks fra IKEA som ikke lenger er i salg. (nrk.no 20.12.2017).)

- Forskerne skremt av plastfunn i havisen i nord.

(Anm: Forskerne skremt av plastfunn i havisen i nord. Forskerne er skremt av all plasten de finner i havisen. For de vet lite om hva mikroplast gjør med fugle- og dyrelivet. (…) Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Anslaget ligger på ca. 194 søppelobjekter per km2. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn hvorav det meste er plast. (…) Polhavet blir matet med søppel Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter på mindre enn 5 mm. Mikroplast kan også finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes, og disse partiklene/fibrene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene. (nrk.no 22.1.2018).)

- Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk.

(Anm: Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk. Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utført analysene på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet har gjort en helsemessig vurdering av resultatene. (…) – Kartleggingen viser svært lave nivåer av mikroplast i norsk drikkevann, også hos de vannverkene som potensielt har de mest forurensede drikkevannskildene. Dette er gode nyheter for oss alle, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Nå skal bransjen samarbeide med Mattilsynet om oppfølging av resultatene.  (aftenposten.no 5.6.2018).)

- Er loven ikke i stand til å adressere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. Et slikt samarbeid vil trolig være ikke-bindende og fleksible former og involvere både bredere deltakelse mellom stater og bredere engasjement fra ulike interessenter. Samarbeidets uformelle karakter gjør det også mulig å eksperimentere med nye styringsmetoder som er vanskelige å gjennomføre innenfor rammen av tradisjonell folkerett. (Is law failing to address air pollution? Reflections on international and EU developments. Abstract Air pollution is a major global environmental problem, with various adverse effects on health and the environment. This introductory article provides an overview of related global and regional legal instruments. The article evaluates the legal landscape in terms of its coverage, geographic scope and effectiveness, and concludes that the legal measures currently in place fall far short of providing an adequate response to the problem of air pollution. Thus, there is a clear need to strengthen global and regional cooperation to improve air quality. Such cooperation is likely to take non-binding and flexible forms and involve both wider participation among States and broader engagement of various stakeholders. The informal character of cooperation also makes it possible to experiment with new governance approaches that are difficult to implement within the context of traditional international law. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).) International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Environmental Law Dimensions of Human Rights edited by Ben Boer Published by Oxford University Press, 2015, 246 pp., US$115.00, hardback. International and EU Law on Air Pollution. 2017;26(3):305–306 (November 2017).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

- Kan 100% fornybar energi forsyne verden? - Federico Rosei og Renzo Rosei. La oss begynne ... Hvert år bruker verden 35 milliarder fat olje.

(Anm: Can 100% renewable energy power the world? - Federico Rosei and Renzo Rosei. Let’s Begin… Every year, the world uses 35 billion barrels of oil. This massive scale of fossil fuel dependence pollutes the earth, and it won’t last forever. On the other hand, we have abundant sun, water and wind, which are all renewable energy sources. So why don’t we exchange our fossil fuel dependence for an existence based only on renewables? Federico Rosei and Renzo Rosei describe the challenges. (ed.ted.com).)

- Utslipp som alle verdens biler. (- Verdens 15 eller 16 største containerskip slipper ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!)

Utslipp som alle verdens biler.
dinside.no 9.12.2012
(…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (…)

Verdens største skip frakter et enormt antall containere fylt med det som skal bli julegaver fra det fjerne østen - som den britiske avisen The Guardian fortalte om allerede i 2006. Tross finanskrisen 2007-2009 er nivået på denne handelen ikke noe lavere i dag. (…)

- IEA-sjef Fatih Birol: - Elbiler vil ikke redde klimaet. (- Innenfor transportsegmentet er dessuten utslippene fra fly og lastebiler større enn utslippene fra personbiler. Det er kun personbiler som nå blir elektrifisert.)

(Anm: IEA-sjef Fatih Birol: - Elbiler vil ikke redde klimaet. (…) Det er fullstendig feil, sier Fatih Biurol, leder for Det internasjonale energibyrået (IEA) til Nettavisen. (…) Innenfor transportsegmentet er dessuten utslippene fra fly og lastebiler større enn utslippene fra personbiler. Det er kun personbiler som nå blir elektrifisert. (nettavisen.no 28.11.2017).)

- Hvor ledende er egentlig Norge på elbil i verden? Vi har blitt en nesten ubetydelig aktør i det store bildet.

(Anm: Hvor ledende er egentlig Norge på elbil i verden? Vi har blitt en nesten ubetydelig aktør i det store bildet. (…) I Norge liker vi å se på pioneerarbeid som noe som har vært helt avgjørende, og at vi kanskje er verdens viktigste land for elbiler. Ingen andre land har satset på elbiler som oss - og at det norske markedet gjør at de store bilprodusentene kan satse på ting de ellers ikke hadde hatt mulighet til. Dette er historisk sett ikke så langt unna sannheten: Det er ingen land i verden som i dag kan vise til at rundt 25 prosent av nye biler som registreres er elbiler. (nettavisen.no 5.12.2017).)

- Is it true that the 15 biggest ships in the world produce more pollution than all the cars?

(Anm: Josiah Toepfer, CG Officer, Ship Inspector/Auditor, Casualty Investigator. Is it true that the 15 biggest ships in the world produce more pollution than all the cars? The other authors are all partially correct. Large commercial vessels primarily burn what's called Heavy Fuel Oil when out at sea. This fuel is not heavily refined, has high sulfur content and produces a lot of sulfur oxide and nitrogen oxide compounds when it is burned. (…) So yes, the 15 biggest ships produce more sulfur oxide pollutants than all the cars in the world, because they run on completely different fuels. A ship produces more carbon dioxide emission per mile and per gallon of fuel than a car. (quora.com 12.6.2017).)

- Innsikt: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler.

(Anm: Innsikt: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler. Det viste seg å være vanskelig. For hva menes egentlig med utslipp? (…) Svovel tilsvarende 100 millioner biler Slik kommer forskerne i DNV GL frem til at ett containerskip slipper ut like mye svovelgasser som 104 444 444 biler, altså om lag 100 millioner biler. Det er dobbelt så mange biler som i regnestykket i Facebook-innlegget, og Hassum har dermed god dekning for påstanden, så lenge det er snakk om svovelutslipp. Hadde vi regnet med EUs krav til svovelinnhold i bildrivstoff ville regnestykket vist mer enn 150 millioner biler. (…) Oppsummering Oppsummert slipper containerskipet i vårt regnestykke ut dette årlig: - Like mye SOx som omlag 100 millioner biler - Like mye NOx som omlag 3 millioner biler - Like mye CO2 som omlag 56 000 biler. Er det da riktig at ett containerskip har et utslipp som tilsvarer 50 millioner biler? Når det gjelder svovel er det dekning for å si at et containerskip forurenser like mye som 50 millioner biler. Faktisk kunne man tatt enda hardere i og sagt 100 millioner, altså det dobbelte. - Når det gjelder NOx er påstanden feil. - Når det gjelder CO2 er påstanden feil. - Når det gjelder de totale utslippene uavhengig av type er det ikke gjort noen relevante sammenligninger mellom biler og containerskip, så vidt Faktisk.no kjenner til. Imidlertidig peker samfunnsøkonomiske analyser på at sjøtransport er den den mest miljøvennlige transportmetoden. (faktisk.no 23.2.2018).)

(Anm: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler. Det viste seg å være vanskelig, skriver Faktisk.no. (…) Mer fakta hos Faktisk.no (forskning.no 24.2.2018).)

- 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden.

(Anm: 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden. DOKUMENTAR: «Giftig skipsfart». Sp. dokumentar. Ni av ti ting du har i heimen er produsert i utlandet og frakta hit med skip. Frakteindustrien er ein nøkkelspelar i verdsøkonomien, men er ein industri som få ser noko til. Skipa deira har eigne hamner med høge gjerder, ute av syne for allmenta. Kven styrer denne enorme pengemaskina? Kor stor innverknad har industrien på verdspolitikken, miljøet og for ikkje å snakke om liva til sju milliardar menneske? (Freightended, The Real Price of Shipping). (nrk.no 22.2.2017).)  

- Medregnet katastrofale hendelser «mistes» 1 582 containere til sjøs hvert år.

(Anm: How many shipping containers are really lost at sea? Containers Lost at Sea - 2017 Update The World Shipping Council (WSC) released today an update to its survey and estimate of containers lost at sea.  WSC undertook the first survey of its member companies in 2011, with updates in 2014 and 2017. Based on the most recent survey results, WSC estimates that for the combined nine year period from 2008 to 2016, on average, there were 568 containers lost at sea each year, not counting catastrophic events, and 1,582 containers lost at sea each year including catastrophic events.   On average, 64% of containers lost during this period were attributed to a catastrophic event. (…) The report also identifies initiatives the industry is actively supporting to increase container safety and reduce losses further,” said John Butler, WSC President and CEO. (worldshipping.org 7.10.2017).)

- Planet II avslører hvordan 28 000 BADEENDER mistet til sjøs for 25 år siden, fortsatt vasker i land rundt om i verden i dag.

(Anm: Lost cargo and rubber ducks: Inside the curious world of container shipping. A cross the vast expanses of water making up more than two thirds of the planet, some 50,000 shipping vessels are bustling away, delivering the cargo that makes much of our world tick. Dwarfing cruiseliners in size, freight behemoths transport millions of containers hundreds of thousands of miles a day - some ships can carry 20,000 at a time - while 33 million exist in total. So, it is perhaps no surprise that not all make it to their destination safely.   (thesun.co.uk 21.11.2017).)

- Vedtak om solide kutt i klimagassutslipp fra skipsfart. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk.

(Anm: Vedtak om solide kutt i klimagassutslipp fra skipsfart. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk. Utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig er målet at skipsfarten skal bli helt karbonfri så fort som mulig i løpet av dette århundret. (hegnar.no 14.4.2018).)

- Elbilfordelene: Elbilens oppskrytte fortreffelighet.

(Anm: Geir Martinussen, elektroingeniør og høyskolelektor i matematikk. Elbilfordelene: Elbilens oppskrytte fortreffelighet. Det er komplett uforståelig at elbilene gis en rekke unødvendige fordeler. I kronikken i Dagbladet 3. januar hevdet jeg at elbiler ikke er miljøvennlige. Heller ikke fossilbiler er det, og med hensyn til CO₂-utslipp stiller de temmelig likt. Det er derfor komplett uforståelig at elbilene gis en rekke unødvendige fordeler. I sin kommentar til kronikken legger Arne Nærva og Lars Haltbrekken, 4. januar, kun vekt på lokale forhold. Selvsagt blir den rent lokale forurensningen mindre med elbiler, men som de bør ha fått med seg, var et av hovedpoengene mine at vi nyter godt av at forurensningen overlates til landene som står for produksjonen. Er dere enige i det, og at dette må sees på i et globalt perspektiv? (dagbladet.no 9.1.2018).)

- Halvparten av verdens lasteskip seiler uten last – kanskje det burde være en app for det?

(Anm: Half the world’s cargo ships sail empty—could there be an app for that? (…) Ballast hasn’t come up again until this week. (I happily concede that’s wholly a result of my own parochialism—some people presumably make their careers out of ballast.) What brought it to mind again is a new research paper by my McGill colleague, Theo Papageorgiou, and two other economists (Giulia Brancaccio of Princeton and Myrto Kalouptsidi of Harvard). Their paper, just published by the National Bureau of Economic Research, is called Geography, Search Frictions and Endogenous Trade Costs. (fraserinstitute.org 4.12.2017).)

- Tesla, lastebil. Konkurrentene håner Teslas lastebil: - Den kan bare frakte potetgullposer. Lastebilsjåførgigantene Scania og Volvo tror ikke på at Teslas lastebil kan brukes til tunge transporter over lengre strekninger.

(Anm: Tesla, lastebil. Konkurrentene håner Teslas lastebil: - Den kan bare frakte potetgullposer. Lastebilsjåførgigantene Scania og Volvo tror ikke på at Teslas lastebil kan brukes til tunge transporter over lengre strekninger. (…) Tvert imot sier sjefsingeniør for Elektromobilitet hos Scania, Nils- Gunnar Vågstedt, til nettavisa NyTeknik at lastebilen kommer til å bli god til å transportere poser med chips. (…) - For dårlige batterier Teslas dyreste lastebil, «Tesla Semi» skal angivelig kunne kjøre en rekkevidde på 800 kilometer, skriver Finans. Vågstedt mener at problemet ikke ligger i strekningen lastebilen kan kjøre, men i tyngden. Heller ikke produktlinjenestleder i Volvo Sverige, Jonas Odermalm, mener elektriske lastebiler har en fremtid. (dagbladet.no 11.12.2017).)

–  Nyt studie: Europæernes mikrobølgeovne forurener ligeså meget som syv mio. biler. (- Det faktum møder dog kritik fra David Reay, professor i Carbon Management fra University of Edinburgh.)

(Anm: Nyt studie: Europæernes mikrobølgeovne forurener ligeså meget som syv mio. biler. Af undersøgelsen fremgår det desuden, at mikrobølgeovne er den mest anvendte ovntype i EU. Et nyt studie udarbejdet af forskere ved Manchester University viser, at mikrobølgeovne i europæernes køkkener udleder ligeså meget kuldioxid som næsten syv mio. biler. Det skriver The Independent. (…) Det faktum møder dog kritik fra David Reay, professor i Carbon Management fra University of Edinburgh. Han kritiserer bl.a. sammenligningen af ovne og biler, da tilberedning af mad i mikrobølgeovn ikke frigør kuldioxid på samme måde, som det sker gennem bilers udstødning, siger han til mediet. »At sige at mikrobølgeovne er "ligeså dårlige for miljøet som biler" er en sammenligning af æbler og appelsiner, for testen af mikrobølgeovne er en fuld livscyklusvurdering, og testen af bilerne er kun for deres direkte forurening fra at blive kørt i,« siger professoren. (videnskab.dk 18.1.2018).)

- Forskningsleder vil stanse lange flyreiser.

(Anm: Forskningsleder vil stanse lange flyreiser. Forskningsleder vil sette flyene til lange utenlandsreiser på bakken og erstatte dem med båt, tog og buss. En slik stans i de interkontinentale flyreisene er nødvendig for å få store nok kutt i klimautslippene til å stanse den globale oppvarmingen, mener professor Carlo Aall, som er forskningsleder ved Vestlandsforskning, skriver Dagsavisen torsdag. - Det er rett og slett ikke mulig i det tidsrommet vi har for å klare 1,5 til 2-gradersmålet, å utvikle en teknologi som tillater dagens omfang av langdistanseflyreiser, sier Aall til Dagsavisen. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Avinor går feil vei. Det henger ikke på greip at det statlige selskapet Avinor satser på mer flytrafikk når miljøkonsekvensene er så store.

(Anm: Gabriel Fliflet, musiker og aktiv i Naturvernforbundet. Avinor går feil vei. Det henger ikke på greip at det statlige selskapet Avinor satser på mer flytrafikk når miljøkonsekvensene er så store. Nordmenn flyr mest Etter lange og hemmelige drøftinger, kan SAS og Avinor nå røpe en koordinert milliardsatsing på en sterk økning i flytrafikken. Ifølge Aftenposten skal dette bidra til at Avinor når sitt vekstmål om fire prosent trafikkøkning hvert år de kommende fem årene. (nrk.no 2.1.2018).)

WHO: Fare for nye globale epidemier

WHO: Fare for nye globale epidemier
vg.no 23.8.2007
Smittsomme sykdommer sprer seg stadig raskere, og faren for globale epidemier er større en noensinne. Økende flytrafikk er en sterkt medvirkende årsak, advarer Verdens helseorganisasjon WHO. (...)

Hull
Tidligere i år skapte en amerikansk advokat som skulle være smittet av en spesielt farlig form for tuberkulose oppstyr på begge sider av Atlanteren, som han krysset med fly i begge retninger. Ingen andre ble smittet, men episoden avdekket gapende hull i kontrollsystemene. (...)

Klimaendring kan spre smitte
na24.no 27.5.2007
Amerikanerne frykter malaria. Her hjemme er ekspertene bekymret for et skogstroll. (...)

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

- The Lancet Commission on pollution and health. (- Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) (- I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Likevel er forurensning den største miljøårsaken til sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall.)

(Anm: The Lancet Commission on pollution and health. (Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Nå er forurensning den største miljøårsaken mht. sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall. Lancet-kommisjonen for forurensning og helse tar opp de helsemessige og økonomiske kostnadene ved luft, vann og jordforurensning. Gjennom analyser av eksisterende og tilkommende data avslører kommisjonen forurensningens alvorlige og underrapporterte bidrag til den globale sykdomsgraden. Den avdekker de økonomiske kostnadene ved forurensning i lav- og mellominntektsland. Kommisjonen vil informere viktige beslutningstakere over hele verden om byrden som forurensning legger på helse og økonomisk utvikling, og om tilgjengelige kostnadseffektive tiltak og løsninger på forurensning og strategier. (The Lancet Commission on pollution and health. For decades, pollution and its harmful effects on people’s health, the environment, and the planet have been neglected both by Governments and the international development agenda. Yet, pollution is the largest environmental cause of disease and death in the world today, responsible for an estimated 9 million premature deaths. The Lancet Commission on pollution and health addresses the full health and economic costs of air, water, and soil pollution. Through analyses of existing and emerging data, the Commission reveals pollution’s severe and underreported contribution to the Global Burden of Disease. It uncovers the economic costs of pollution to low-income and middle-income countries. The Commission will inform key decision makers around the world about the burden that pollution places on health and economic development, and about available cost-effective pollution control solutions and strategies.) (The Lancet 2017 (Published: 19 October 2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Verden drukner i stadig voksende søppeldynger. (- [Bilder av søppelfyllinger fra seks byer markerer det globale avfallsproblemet] Verden produserer nå mer enn én milliard tonn søppel om året, som forbrennes og begraves og eksporteres og resirkuleres.)

(Anm: The world is drowning in ever-growing mounds of garbage. (…) [Landfill photos from six cities highlight the global waste problem] The world now produces more than a billion tons of garbage a year, which it incinerates and buries and exports and recycles. In New York, barges transport as much as 3,600 tons of waste down the Hudson River every day. In the Netherlands, which has a sophisticated recycling system, residents throw away the equivalent of more than 400,000 loaves of bread per day. In Jakarta, residents refer to the Indonesian city’s growing dump simply as “the Mountain.” The world’s garbage crisis — documented over two years by photographer Kadir van Lohuizen — is predicted to grow exponentially in the coming decades as people become richer and increasingly move to urban areas. By 2025, according to a World Bank study, the waste produced by cities around the globe will be enough to fill a line of rubbish trucks 3,100 miles long every day.  (washingtonpost.com 21.11.2017).)

- Huskjøpere fikk ikke vite om søppelfylling.

(Anm: Huskjøpere fikk ikke vite om søppelfylling. Her får Cathrine Thoresen se at den nye boligen til over fem millioner kroner, er bygget over et avfallsdeponi. Det visste hun ikke før NRK kom med et kart. – Jeg synes de skulle vært ærligere. Det er råttent av utbygger å ikke nevne avfallsdeponiet med ett ord, sier Cathrine Thoresen. (…) NRK har hatt en serie oppslag om problemene som Skedsmo kommunes avfallsdeponi skaper for de nærmeste omgivelsene. Blant annet måtte en bolig i den eldre bebyggelsen rives etter at metangass på avveie tok fyr på baderomsgulvet. (nrk.no 29.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 1000 bustadar på gammal søppelfylling på vent. Det er fare for liv og helse dersom det blir bygd bustadar på det gamle avfallsdeponiet på Varatun i Sandnes, konkluderer rapport.

(Anm: 1000 bustadar på gammal søppelfylling på vent. Det er fare for liv og helse dersom det blir bygd bustadar på det gamle avfallsdeponiet på Varatun i Sandnes, konkluderer rapport. Nå er planane om 1000 bustadar på søppelplassen sett på vent. (nrk.no 13.6.2018).)

- Slik kartla NRK boliger ved gamle søppelfyllinger. Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra SSB og Miljødirektoratet for å finne ut at minst 185.000 personer bor i nærheten av gamle deponier.

(Anm: Slik kartla NRK boliger ved gamle søppelfyllinger. Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra SSB og Miljødirektoratet for å finne ut at minst 185.000 personer bor i nærheten av gamle deponier. NRK Østlandssendingen har det siste året skrevet en rekke saker om problemene hos beboere ved det gamle deponiet i Skedsmo. (nrk.no 11.6.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Her er Norges skjulte søppeldynger. Minst 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn, slik folk i Skedsmo har opplevd. OVERSIKT: Kartet viser forurensede nedlagte deponier i Norge. Zoom inn for å finne deponier i ditt nærområde.

(Anm: Her er Norges skjulte søppeldynger. Minst 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn, slik folk i Skedsmo har opplevd. OVERSIKT: Kartet viser forurensede nedlagte deponier i Norge. Zoom inn for å finne deponier i ditt nærområde. Ved å klikke på et deponi, ser du navn, hvem som har ansvaret her og Miljødirektoratets unike ID for stedet. ID-en kan brukes til å tipse NRK eller for å søke opp deponiet på direktoratets nettside. Selv om det er snart 30 år siden Brånåsdalen deponi i Skedsmo i Akershus ble nedlagt, gjør søppelet under bakken livet surt for mange naboer i området. Men Skedsmo er langt fra den eneste kommunen som har tillatt bygging på eller ved en gammel søppelfylling. Det finnes over to tusen nedlagte deponier i Norge. Mange av dem ligger i bebygde strøk, slik kartet over viser. Nå advarer geokjemiker Henning Jensen, fra Norges geologiske undersøkelse, mot å ignorere problemene som kan oppstå. – Når søppelet i bakken råtner, dannes deponigass, som hovedsakelig består av metan. Dette kan eksplodere i kontakt med luft. I tillegg er det ikke uvanlig at grunnen synker og dermed gir setningsskader på bygninger. Akkurat dette har skjedd i Skedsmo. Flere hus har sunket opptil 15 centimeter, og det er oppdaget deponigass i 21 boliger. Ett hus er revet etter at deponigass tok fyr inne i veggen. (nrk.no 11.6.2018).)

- Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. (- Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000.)

(Anm: Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. IKKE BÆREKRAFTIG: – Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima, mener Rasmus Steffansen. Han har skrevet doktorgradsavhandling om norsk hyttekultur. Her fra et hyttefelt i Hemsedal. Hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, og hyttemarkedet koker når det gjelder nybygging, omsetning og priser. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter. Det er slett ikke uproblematisk, mener Rasmus Steffansen som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling Det norske fritidsboligfenomenet – Et kritisk perspektiv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, og overlatt den til private utbyggere som vil tjene penger. – Problemet er at de kultur-sosiale tradisjonene som knytter seg til fritidsboliger blir utnyttet av kapitalinteresser. Disse interessene gjør at både kulturarv, miljø og klima blir rammet, sier Steffansen. Stadig flere nordmenn ønsker sin egen hytte. Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000. (adressa.no 28.3.2018).)

(Anm: Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn. Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer. (aftenposten.no 18.2.2018).)

- Moskva er ved at drukne i skrald. Vladimir Putin har dekreteret et gigantisk affaldsbjerg lige uden for Moskvas bygrænse fjernet.

(Anm: Moskva er ved at drukne i skrald. Vladimir Putin har dekreteret et gigantisk affaldsbjerg lige uden for Moskvas bygrænse fjernet. I sommer beordrede Vladimir Putin den 50 hektar store losseplads i Balasjikha lige uden for Moskvas bygrænse lukket. Men der ligger stadig millioner af tons skrald på pladsen til stor gene for beboere i området. (jyllands-posten.dk 22.12.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner.

Sjøliv tar skade av våre medisiner
forskning.no 8.5.2014
Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker.

Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss.

Selv om noen av stoffene brytes ned i kroppen, fortsetter andre sin ferd ut i doen og gjennom kloakksystemet. En del av dem skilles ut i renseanleggene, men noen medisiner ender til slutt i vassdrag og hav. (...)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

– Global oppvarming: Dette bildet bekymrer forskerne: Havene er fulle av «døde soner». Ifølge en ny amerikansk studie mister havene oksygen i rekordfart. (- Se for deg at alle levende vesener i Nord-Amerika, inkludert mennesker, ble kvalt og at de har problemer med å puste fordi det plutselig ble mindre oksygen.)

(Anm: Global oppvarming: Dette bildet bekymrer forskerne: Havene er fulle av «døde soner». Ifølge en ny amerikansk studie mister havene oksygen i rekordfart. Forsvinner havets evne til å puste blir det ulevelig for fisk. (Dagbladet): «Se for deg at alle levende vesener i Nord-Amerika, inkludert mennesker, ble kvalt og at de har problemer med å puste fordi det plutselig ble mindre oksygen. Hver leder, fra borgermestere til guvernører, ville ha fått panikk. De ville ha gjort noe, hva som helst, for å gjøre noe med den nære faren», skriver Jeff Nesbit, tidligere direktør for lovgivning i National Science Foundation under Bush og Obama administrasjonene, i U.S News & World Report. Nesbits grunn til bekymring er en ny amerikansk studie, publisert i Science, som har funnet at såkalte «døde soner» i havet har økt fire ganger i størrelse og at områder med lavt oksygen har økt ti ganger i størrelse. Størrelsen er nå på 12 millioner kvadratkilometer hav, noe som vil si at det blir vanskelig for arter å overleve i områder som er større enn Nord-Amerika eller Afrika. (dagbladet.no 30.1.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd".

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende.) (- Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna.)

(Anm: Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. Det är en avhandlingsom läggs fram vid Södertörns högskola som har studerat hur det vanliga SSRI-läkemedlet citalopram påverkar fiskar, med storspigg och zebrafisk som studiemodeller. Resultatet visade att både ätbeteendet och stresskänsligheten påverkades hos storspiggen. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. (lakemedelsvarlden.se 26.5.2017).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Blir syke av stress. (- Får for store hjerter - Smaker dårligere Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.)

Blir syke av stress
aftenposten.no 25.3.2011
Får for store hjerter - Smaker dårligere

Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.

De siste tre og et halvt år har stipendiat Ida Beitnes Johansen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, dokumentert de fysiske konsekvensene i hjertet og hjernen av stress hos fisk. Det hun fant, var forvokste fiskehjerter i den gruppen av fisk som viste dårligst evne til å takle stress. – Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.– Ved å studere forekomsten av stresshormonet kortisol,som finnes både hos fisk og mennesker, har jeg sett hvordan for høye nivåer kan føre til sykdom og hjertelidelser. (...)

- Fortsatta oklarheter kring läkemedelsrening. På sidan som Apoteket nu hänvisar till finns ingen information som bevisar effekten för Pcure Home.

(Anm: Fortsatta oklarheter kring läkemedelsrening. På sidan som Apoteket nu hänvisar till finns ingen information som bevisar effekten för Pcure Home. Efter att kunder och Läkemedelsvärlden.se pekat på frågetecken kring bevisen för att Apotekets nya produkt Pcure Home, ett enzymblock som ska rena toalettvatten från läkemedelsrester, fungerar, svarade Apoteket i förra veckan att de hade en dialog med företaget för att få fram bättre information. Apoteket hänvisar nu till en uppdaterad hemsida hos företaget bakom produkten, Pharem Biotech. På den sidan länkas till ett flertal rapporter, alla engelskspråkiga. Det finns ingen överskådlig text där man som kund kan förstå hur effekten när Pcure används i verklig miljö har bevisats. En av rapporterna på sidan rör pilotstudien på Akademiska sjukhuset, där enzymblocket testades på sex toaletter under sex veckor under 2016, då nivåerna av åtta olika läkemedelssubstanser mättes. (lakemedelsvarlden.se 15.1.2018).)

- Rening av läkemedel möjligt för privatpersoner. (- Produkten, som går under namnet pCure, är ett litet block som innehåller enzymer, och som går att hänga på insidan av toaletten.) (- Enligt Apoteket AB som säljer produkten bryter den ner 60-80 procent av samtliga läkemedelsrester.)

(Anm: Rening av läkemedel möjligt för privatpersoner. En produkt som sägs rena toalettvattnet från läkemedelsrester säljs nu till privatpersoner. Den största delen av läkemedelsresterna som finns i våra vattendrag och sjöar kommer från människors konsumtion av läkemedel. Det är alltså inte läkemedel som kastats, utan de som använts och som sedan de passerat kroppen kommit ut i vattnet via människors urin och avföring. (…) Produkten, som går under namnet pCure, är ett litet block som innehåller enzymer, och som går att hänga på insidan av toaletten. Enligt Apoteket AB som säljer produkten bryter den ner 60-80 procent av samtliga läkemedelsrester. Blocket testades under 2016 på Akademiska sjukhuset i Uppsala i ett projekt som genomfördes av företaget tillsammans med landstinget och universitetet i Uppsala, då blocken användes på infektionsavdelningen. Under perioden analyserades fem substanstyper, en smärtstillande, en blodtryckssänkande och tre sorters antibiotika, i avloppsvattnet. (lakemedelsvarlden.se 8.1.2018).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Nanoplast kan gi fisk hjerneskade. Fisk som spiser plastpartikler kan ende opp med å få plast i hjernen. Det kan gi skader som påvirker fiskens adferd.

(Anm: Nanoplast kan gi fisk hjerneskade. Fisk som spiser plastpartikler kan ende opp med å få plast i hjernen. Det kan gi skader som påvirker fiskens adferd. (…) Fra blod til hjerne Nanoplast fester seg til alger, plankton spiser alger, og fisk spiser plankton. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at fisk får i seg nanoplast. Men nå har forskere ved Lund universitet i Sverige publisert en rapport som viser at plasten kan krysse fiskenes blod-hjerne-barriere. – Dette fører til at fiskene spiser langsommere, og må svømme lengre for å få i seg samme mengde mat. I tillegg utforsker de omgivelsene sine i mindre grad, forklarer Tommy Cedervall, som er en av forfatterne av rapporten som er publisert i Nature. (nrk.no 23.12.2017).)

(Anm: Brain damage and behavioural disorders in fish induced by plastic nanoparticles delivered through the food chain. (…) In a broader perspective, our findings demonstrate that plastic nanoparticles are transferred up through a food chain, enter the brain of the top consumer and affect its behaviour, thereby severely disrupting the function of natural ecosystems.Sci Rep. 2017 Sep 13;7(1):11452.)

Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. (- En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år.) (- Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk.)

(Anm: Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. Hva gjør egentlig dette med miljøet?  (…) En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år. Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk. På verdensbasis tilsvarer dette 950 000 tonn mikroplast – hvert eneste år. (…) LES OGSÅ: - Ikke alltid bare naturlige ingredienser i mineralsminken din  (kk.no 11.12.2017).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Storbritannia forbyr mikroplast i kosmetikk og tannpasta.

(Anm: Storbritannia forbyr mikroplast i kosmetikk og tannpasta. Alt salg stoppes i sommer. (Dagbladet): Det er nå forbudt å bruke perler av mikroplast i kosmetikk og personlig hygieneprodukter i Storbritannia. I første omgang forbys produksjon, og i juli vil også salg av slike produkter bli forbudt.  Forbudet mot produksjon trer i kraft i dag, skriver The Guardian.  (dagbladet.no 9.1.2018).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi.

(Anm: Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi. Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. (– Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten.)

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. OSLO TINGRETT (NRK): Lund ble opprørt over regjeringsadvokatens innledningsforedrag i klimarettssaken. – Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten. Advokat Ketil Lund (tv), Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, i Oslo tingrett tirsdag i den historiske klimarettssaken der miljøorganisasjonene og delvis Besteforeldrenes klimaaksjon saksøker staten for oljeboring i Barentshavet. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Staten mener Høyesterett må avvise klimaanken. Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett.

(Anm: Staten mener Høyesterett må avvise klimaanken. Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett. Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg. Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. (e24.no 10.3.2018).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. Har du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  (- Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker.)

(Anm: 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. ar du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  Helsemyndigheter har vært redde i årevis. Nå slår også verdens miljømyndigheter – FNs miljøprogram – alarm: Enorme mengder antibiotika og antibiotikaresistente bakterier pøses ut i naturen rundt i verden. Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker. Og fra sykehus, selvsagt. Det kommer fra industrien og ikke minst fra husdyrene. (…) Dette er hovedtemaet i årets rapport fra FNs miljøprogram UNEP – «UN Environment Frontiers 2017». (aftenposten.no 5.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Oppdrett kan redde et område som er dobbelt så stort som India. Vi trenger ikke kutte all kjøttmat i fremtida, for å bevare jorda. Men vi kan bli nødt til å spise betydelige større mengder med sjømat fra oppdrett, viser ny norsk-amerikansk studie.

(Anm: – Oppdrett kan redde et område som er dobbelt så stort som India. Vi trenger ikke kutte all kjøttmat i fremtida, for å bevare jorda. Men vi kan bli nødt til å spise betydelige større mengder med sjømat fra oppdrett, viser ny norsk-amerikansk studie. – Jeg ble svært overrasket. At vi kan bevare opp mot 7,5 millioner kvadratkilometer med landareal hadde jeg ikke trodd, sier Claire Runge, forsker i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. FN antyder at verdens befolkning vil nå 10 milliarder mennesker innen 2050. Alle disse menneskene må jo spise. Dermed må vi mest sannsynlig øke matproduksjonen vår med mellom 25 og 70 prosent. En løsning kan være å sette insekter på menyen for overleve. (nrk.no 1.5.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. (- Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.)

(Anm: BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende. – Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt. (…) Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg. Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning. (dn.no 3.1.2018).)

– Rapport: 316 tonn plast går rett i havet fra norske oppdrettsanlegg – hvert år. Naturvernforbundet slår alarm om mikroplast fra fôrrør som brukes i oppdrettsnæringen. I et brev til miljøminister Vidar Helgesen ber de om en grundig kartlegging.

(Anm: Rapport: 316 tonn plast går rett i havet fra norske oppdrettsanlegg – hvert år. Naturvernforbundet slår alarm om mikroplast fra fôrrør som brukes i oppdrettsnæringen. I et brev til miljøminister Vidar Helgesen ber de om en grundig kartlegging. I en undersøkelse gjort av Naturvernforbundet slås det fast at etter bare få år er rørene som benyttes i norsk oppdrettsnæring tynnslitte. Slitasjen fører til at tonnevis med mikroplast blir spredt i norske farvann. Totalt anslås rørene å være skyldig i en spredning på 316 tonn plastpartikler i norske farvann, ifølge Naturvernforbundet. (vg.no 14.12.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Her pumpes enorme mengder blod, gørr og bakterier rett ut i elva. (- BBC skriver at Cambell i all hemmelighet dykket fire ganger for å sjekke hvordan oppdrettsanleggene kvitter seg med oppdrettsavfall.)

(Anm: Her pumpes enorme mengder blod, gørr og bakterier rett ut i elva. Kanadiske Tavish Cambell hoppet i elva for å sjekke hva som egentlig skjedde under overflaten. Han var ikke forberedt på det han skulle finne. To kanadiske oppdrettsanlegg blir undersøkt av myndighetene etter at et opptak viser anleggene pumpe ut enorme mengder blodig avløpsvann i havet. Det er fotograf og miljøaktivist Tavish Campbell som står bak videoen, som kan kaller «Blood Water» – «Blodvann». «Dette er en internasjonal flause for Canada!», skriver han på sine nettsider. BBC skriver at Cambell i all hemmelighet dykket fire ganger for å sjekke hvordan oppdrettsanleggene kvitter seg med oppdrettsavfall. (tv2.no 8.12.2017).)

- Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg.

(Anm: Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg. (dn.no 21.2.2017).)

- Norsk klimapolitikk rammer de fattigste.

(Anm: Norsk klimapolitikk rammer de fattigste | Hanne Svarstad, professor, OsloMet - Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den norske klimakolonialismen bør snarest avsluttes. Fattige mennesker som er blitt berørt bør kompenseres. Mange vet at de globale klimaendringene trolig vil ramme fattige mennesker hardest. Få er derimot klar over at det i dag gjennomføres klimatiltak i det globale Sør på måter som går ut over de aller fattigste. Enda færre vet at Norge her spiller en sentral rolle. Dette skjer i en omfattende satsing der vårt oljeland maskerer seg som global klimaredder og hvor egne bidrag til klimaendringene ikke er tema. (aftenposten.no 7.5.2018).)

- Stort gjennomslag for Norge i FN. FN vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge.

(Anm: Stort gjennomslag for Norge i FN. FN vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge. FNs miljøforsamling vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge.  – Vedtaket om en nullvisjon for plast i havet er et gjennombrudd i kampen mot marin forsøpling. Dette er første gang verden er enige om at målet er å stanse utslippene av plast. Det er langt fram dit, men når vi har et felles mål, er det lettere å mobilisere til sterkere innsats, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). (...) – Det vi må gjøre nå, er å lage en handlingsplan. Noen av tiltakene vil handle om hvordan vi produserer og konsumerer, sier nestleder for FNs miljøprogram, Ibrahim Thiaw, om vedtaket. Han understreker at tydelige tiltak må til dersom målet skal nås og nevner blant annet et forbud mot plastposer i butikker som eksempel. – Hvert år dumper vi mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast i havene våre, og vi produserer 40 millioner tonn elektronisk avfall, sier Thiaw. Delegatene på FNs miljøforsamling har også diskutert andre typer forurensing. En ny rapport anslår at ni millioner mennesker dør årlig en for tidlig død som følge av forurensning. (NTB) (dagsavisen.no 6.12.2017).)

(Anm: Fremmede arter flyter til Norge med plast. Søppelet som flyter i land langs kysten har med seg skapninger som kan true dyrelivet. (…) – Kan bære parasitter Langs norskekysten er det for kaldt i sjøen til at slike tropiske arter klarer å etablere seg. Foreløpig. Med klimaendringer og varmere sjø, vil sjansene være større for å overleve her. (nrk.no 6.12.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

- Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut. Skogen er undervurdert i klimaavtalene, mener forskere. Det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel.

(Anm: Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut. Skogen er undervurdert i klimaavtalene, mener forskere. Det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel. Med andre ord nesten fem ganger mer enn det atmosfæren kan tåle uten å gå over det berømte togradersmålet. En ny rapport som har oppsummert den siste forskningen på skoger og klimaendringer viser at tiltak for å øke karbonopptaket til skog og land kan stå for en tredel av Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.  (nrk.no 3.12.2017).)

- Omfanget av trær linket til færre astmatilfeller i forurensede bydeler.

(Anm: Tree cover linked to fewer asthma cases in polluted urban neighborhoods. People living in polluted urban areas are far less likely to be admitted to hospital with asthma when there are lots of trees in their neighborhood, a study by the University of Exeter's medical school has found. The study into the impact of urban greenery on asthma suggests that respiratory health can be improved by the expansion of tree cover in very polluted urban neighborhoods. The study, published in the journal Environment International, looked at more than 650,000 serious asthma attacks over a 15 year period. Emergency hospitalizations were compared across 26,000 urban neighborhoods in England. (news-medical.net 17.11.2017).)

- Avfallet øker like mye som BNP. (- Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013.)

(Anm: Avfallet øker like mye som BNP. Avfallsmengdene i Norge i 2015 var på 11,1 millioner tonn, en økning på tre prosent fra 2014. Veksten i avfall og veksten i bruttonasjonalprodukt, har vært tilnærmet lik de siste fire årene. (…) Gjenvinningen går noe ned Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013. Både andelen til materialgjenvinning og energigjenvinning har blitt redusert de siste årene, og sistnevnte har avtatt mest. (ssb.no 21.11.2017).)

- Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk.

(Anm: Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk. Forskningen var allerede glassklar på at isen på Grønland renner ut i havet. Nye funn tegner et enda mer dystert bilde. (…) Denne uka presenterte Nasa nye funn fra en banebrytende kartlegging av havbunnen rundt Grønlands massive isbreer. Det var nedslående lesning for klimaoptimister. Kartleggingen viser at et isområde ved kysten, som er to til fire ganger større enn tidligere antatt, er utsatt for akselerert smelting. (dagbladet.no 3.11.2017).)

(Anm: 85. måned over normaltemperaturen. Varmerekorder og temperatur langt over det normale på Svalbard og Jan Mayen skremmer klimaforskerne. – Det vi ser er ekstremt, sier Reidun Gangstø Skaland. (nrk.no 23.12.2017).)

- Nobelpristagere: befolkningsvekst er en stor trussel. En undersøkelse blant 50 nobelpristagere fant at mange anerkjenner befolkningstilveksten å være blant de største truslene mot menneskeheten i dag. (- Hva er etter ditt synspunkt den største trusselen mot menneskeheten?)

(Anm: Nobel laureates: population growth a major threat. A survey of 50 Nobel laureates has found that many recognise population growth to be among the greatest threats to humanity today. A survey carried out by Times Higher Education, in association with the Lindau Nobel Laureate Meetings, drew responses from almost a quarter of living Nobel Prize winners for chemistry, physics, physiology, medicine and economics. Nobel Laureates were asked to respond to the questions: “What is the biggest threat to humankind, in your view? And is there anything science can do to mitigate it?” (populationmatters.org 6.10.2017).)

- Det mest skremmende dyret David Attenborough har møtt? Mennesket.

(Anm: Sir David Attenborough (91) har sett nok. Den britiske naturprogramlegenden, aktuell med «Den blå planeten II», fylles med håp av den norske sildebestanden, mindre av menneskeheten. Min kamp. – Jeg bruker ikke tiden min på å finne ut om jeg er optimistisk eller pessimistisk, sier den britiske naturprogramveteranen Sir David Attenborough. – Jeg er dypt bekymret for vår klode. Det er det jeg er. Og jeg tenker i alle fall ikke: Hvorfor skal jeg bry meg nå? Jeg gjør alt jeg kan, når jeg kan, for å hjelpe til i den kampen. (dn.no 13.12.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte.

(Anm: Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte. Da han var ung, trodde han at meningen med livet er å reprodusere seg gjennom genene. I dag har evolusjonsbiolog Dag Olav Hessen fem barn og ser annerledes på det. – Det er litt rart, det der. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg sagt dette til kolleger som ikke har fått barn. At det finnes så mye annet som også kan skape mening i livet. Han ser utover et halvtomt kafélokale på Hotel Bristol. – For all del, jeg er veldig glad for å ha unger. Men nå tenker jeg at vi mennesker gjør mer nytte for samfunnet ved å skape ringvirkninger som er idémessige, ikke genetiske. Jeg tror at man ved livets ende kan være like fornøyd med å ha utrettet ting på andre områder. Selv om det gir en egen glede å se barn og etter hvert barnebarn vokse opp. (aftenposten.no 17.11.2017).)

- For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed.

(Anm: For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed. Verdens naturlige underverker blir ødelagt, vi brenner mer fossilt brennstoff enn noen gang tidligere og forskere konkluderer med at menneskeheten «står i fare». ADVARTE: Det er 25 år siden nobelprisvinner Henry Kendall var forfatteren bak advarselen til menneskeheten. Nå står flere verdensledende klimaforskere bak en ny advarsel til menneskeheten. (…) To ulike rapporter som ble publisert mandag er nemlig dyster lesning. Først kom meldingen om at det finnes klare tegn til at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter å ha ligget stabilt i tre år. Deretter kunne man lese at en rekke verdensarvsteder og «naturlige underverker» er truet som følge av klimaendringer.  (…) Slår alarm Det har gått 25 år siden den verdenskjente forskeren og nobelprisvinneren Henry Kendall forfattet et brev til menneskeheten, på vegne av 1700 forskere - blant dem de fleste dalevende nobelprisvinnere innen vitenskap. I brevet fra 1992, som er kjent under navnet «World Scientists' Warning to Humanity», advarte forskerne mot tegnene de hadde observert på at jordkloden led under menneskehetens framferd på planeten. (dagbladet.no 18.11.2017).)

- Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen / Blogg.no. Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger. - Nettavisen fikk gleden av å bli sjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til en overraskende innsikt i tvilsomme arbeidsmetoder, skriver Erik Stephansen. (…) Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder. (medier24.no 30.11.2017).)

- Selv dyr i store populationer kan være i fare for at uddø. Genomer fra den nu uddøde amerikanske vandredue afslører, at dyr kan være så tilpasset livet i kæmpe populationer, at de er sårbare over for pludselige forandringer.

(Anm: Selv dyr i store populationer kan være i fare for at uddø. Genomer fra den nu uddøde amerikanske vandredue afslører, at dyr kan være så tilpasset livet i kæmpe populationer, at de er sårbare over for pludselige forandringer. Blandt biologer har der længe raset en debat om årsagerne til, at arter uddør, og ikke mindst om, hvorvidt vi mennesker står bag, eller om vi blot har givet nådestødet til arter, som allerede var på vej mod afgrunden. Ét er de ekstremt truede arter, som sumatranæsehornet og den nye tapanuli-orangutang, hvor kun nogle få individer klamrer sig kanten. Men store populationer af millioner eller milliarder individer synes næsten intuitivt at være sikre og nærmest immune over for uddøen. Sådan behøver det dog ikke at være - tværtimod. Et nyt studie i det videnskabelige tidsskrift Science viser, stik mod vores intuition, at arter i store populationer kan være evolutionært tilpassede, så hele arten er særligt følsom og faktisk kan forsvinde på et øjeblik. Det skete for en fugl, de færreste kender, den amerikanske vandredue, som var verdens mest mangfoldige fugl, indtil den fuldstændigt forsvandt på få årtier. (videnskab.dk 27.11.2017).)

- Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. (- I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem.)

(Anm: Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. Det gjør det lønnsomt å nesten tidoble strømforbruket. Bitcoin-kursen er tidoblet det siste året, fra 700 til over 7000 dollar per mynt. I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem. – Per dags dato krever det 200 kwh å bekrefte en betaling, skriver Teunis Brosens, seniorøkonom i den nederlandske banken ING. (dn.no 6.11.2017).)

(Anm: Bitcoin for gull? Flere analytikere tror nå at den digitale valutaen bitcoin er i ferd med å ta over gullets posisjon som en trygg havn i usikre tider, ifølge Marketwatch. (dn.no 3.11.2017).)

– Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort.

(Anm: Vær appmerksom - den digitale verden kan være farlig | Kai A. Olsen professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og HiOA. (…) De fleste av disse piratversjonene bruker appen til å gi deg uønsket reklame. Gjerne av pop-up varianten som dekker hele skjermen. Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort. (aftenposten.no 5.11.2017).)

- Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt.

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold.

(Anm: Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold. Det kommer frem i en rapport utarbeidet av Verdensbanken. Mangelen på dokumentasjon fører til at de ikke har tilgang til tjenester som helse og utdannelse. I mange tilfeller er ikke folk klar over viktigheten av en fødselsattest og konsekvensene av å ikke ha det. (aftenposten.no 22.10.2017).)

(Anm: – Papirløse stues sammen som kveg. Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå i USA, noe private selskaper tjener store penger på. Kenyanske Siele Rotich Baliach satt fengslet i 20 måneder. (…) PRIVAT PROFITT I hundrevis av fengsler og sentre over hele USA sitter rundt 400.000 immigranter og venter på at saken deres behandles. Noen er hele familier som er pågrepet uten papirer, andre er lovlige immigranter som har begått lovbrudd og skal sendes ut. Nesten 70 prosent av dem blir passet på av private selskaper. (…) Kritikere anklager selskapene for å holde på immigrantene lenger enn nødvendig fordi de tjener penger på dem. Ifølge detentionwatch.com, tjener private selskaper 99 dollar per immigrant per døgn. (aftenposten.no 11.11.2009).)

- Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter.

(Anm: Mindre til Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter. (nrk.no 12.10.2017).)

- Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord.

(Anm: 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord. Resultatet er at sommerfugllarvene har spist seg gjennom trærne og drept skogen. (…) – De første årene så det ut som Tsjernobyl. Krøkebærlyngen, tyttebærlyngen – alt var grått. Det var helt grusomt, sier Tonny Johansen. (…) Johansen kjøpte hytta i 2001. Han forteller at på den tiden var skogen frodig. Men siden da har over 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland blitt ødelagt. Lauvmakk har spist seg gjennom trærne og latt lite igjen. Årsaken til lauvmakkutbruddet er klimaendringer. (nrk.no 15.11.2017).)

- Larvene som drepte skogen, kan ødelegge fjellnaturen også. (- Siden årtusenskiftet har sommerfugllarvene kjent som lauvmakk drept 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland.)

(Anm: Larvene som drepte skogen, kan ødelegge fjellnaturen også. Først tok larvene bjørkeskogen i Nord-Norge. Nå har de begynt å spise vierkratt og lyng. Forskerne frykter dramatiske konsekvenser. Siden årtusenskiftet har sommerfugllarvene kjent som lauvmakk drept 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland. Men vi har bare sett begynnelsen på de enorme insektangrepene, frykter biologer. En ny art med nærmest altetende lauvmakk angriper ikke bare bjørka, men i stadig større grad vierkratt og dvergbjørk. Det kan få enorme konsekvenser for rein, elg, ryper og hele økosystemet i fjellet. (…) Det kan bli en økologisk katastrofe – som ingen kan stoppe.– Det å prøve å stanse lauvmakkangrep er ikke mulig, sier Ims.(nrk.no 18.7.2018).)

Trær klatrer i fjellheimen
forskning.no 18.3.2013
Siden begynnelsen av 1900-talet har trær i svenske fjell klart å vokse inntil 200 meter høyere oppe, viser nye resultater. (...)

Doktorand Lisa Øberg sier trærne har reagert omtrent som forventet på en temperaturstiging på cirka 1,4 grader i den aktuelle perioden, ifølge pressemeldingen. (...)

– Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden.

(Anm: Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Den er nå blitt identifisert i fem dammer i Akershus. (…) Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter, ifølge direktoratet. Sykdommen angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Storsalamanderen er i Norge kategorisert som «nær truet» og har en egen statlig handlingsplan. (vg.no 2.11.2017).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Nyt studie: Invasiv krabbe er en trussel mod økosystemet i Østersøen.

(Anm: Nyt studie: Invasiv krabbe er en trussel mod økosystemet i Østersøen. Krabben har været i den sydlige del af Østersøen siden årtusindeskiftet.Den nyeste udgave af "Scientific Reports" indeholder en dyster nyhed for de muslinger, snegle og skaller, der befinder sig i den sydlige del af Østersøen. I tidsskriftet finder man nemlig et »glimrende studie med et alarmerende budskab«, ifølge den svenske Havs- och Vattenmyndigheten. Hele miseren skyldes et lille, invasivt dyr, der er to centimeter bred over ryggen, og som oprindeligt stammer fra den nordamerikanske kyst. (jyllands-posten.dk 13.4.2018).)

- Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden.

(Anm: Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden. (…) Før helgen kom en ny, dramatisk nyhet. Miljødirektoratet har oppdaget soppen Batrachochytrium dendrobatidis i fem dammer i Akershus. Det høres ikke så gærent ut, men soppen har nærmest utslettet alle amfibier i områder hvor den tidligere har blitt oppdaget. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. (- For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin.)

(Anm: Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. Sykdomsfremkallende: Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er for første gang påvist i Norge. Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter. (…) - Det er første gang vi leter etter soppen, og vi mistenker at den finnes på flere lokaliteter enn det vi har undersøkt også, sier NINA-forsker Annette Taugbøl i en pressemelding. (…) Vil ha strengere kontroll Biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, frykter at soppen kan få store konsekvenser for norske økosystemer. (…) - Det er et politisk ansvar å sikre at fremmede skadelige organismer ikke kommer til Norge. Vi mener lovverket og forskriften om fremmede organismer ikke følges godt nok opp, og at det må iverksettes strengere grensekontroll, sier generalsekretæren og utdyper: - For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin. I dette tilfellet vet man ikke hvordan soppen kom til Norge, men fra andre studier vet man at mange fremmede organismer kommer til landet som «blindpassasjerer» ved import av planter og mat. Vi har rett og slett ikke god nok kontroll for å hindre dette, mener Steel. Han mener også det bør listes opp flere arter som bør bli forbudt å importere til Norge. (...) Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener Norge har et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Sopp frå Asia trugar norske askeskogar: – 90 prosent kan døy ut.

(Anm: Sopp frå Asia trugar norske askeskogar: – 90 prosent kan døy ut. Forskarane fryktar at ein aggressiv soppsjukdom kan forandre askeskogane i fleire tiår. – Det er ein katastrofe for asketrea sin del, seier seniorforskar Magne Sætersdal ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Bergen. Over heile landet vert ask no råka av soppen askeskotbeger, som angrip og drep tresorten. (nrk.no 16.12.2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

- Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming.

(Anm: Ekstremvær. - Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming. Klimaforsker John Nielsen-Gammon ved Texas A&M University mener Harvey får flere til å innse at global oppvarming fører til mer ekstremvær. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm Av Arne Johan Vetlesen. Moralisering i hverdagslivet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 92-102.)

- Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet.

(Anm: Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet. Klimaforandringerne har givet frøbanken på Svalbard nye udfordringer. (…) »Vi bliver nød til at finde nogle løsninger. Det er et stort ansvar, og vi tager det meget alvorligt. Vi gør det her for verdens skyld,« fortæller Hege Njaa Aschim fra Statsbygg til The Guardian. (jyllands-posten.dk 20.5.2017).)

- Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen.

(Anm: Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen. – Vi måtte stenge kirken etter at vi ble advart om at taket kunne rase sammen ved mye vind eller store snøfall, sier kirkeverge i Lindesnes, Siri Gjerdsjø Risdal. Kirken på Spangereid er en av Sørlandets eldste, og den murte delen har stått siden 1100-tallet. – Dette er kanskje første gang kirken blir stengt siden 1100-tallet, sier Frans Arne Stylegar, som er arkeolog og by- og arealplanlegger hos Multiconsult. (nrk.no 6.4.2018).)

- Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene.

(Anm: Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene. SMELTET BORT: Én gang var det italienske fjellet Stelvio Glacier et eldorado for turister med ski på beina. Etter hetebølgen «Lucifer» har snøen forsvunnet og granitten kommet fram. Skiheisene står stille og turistene er borte. (dagbladet.no 9.8.2017).)

- Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden.

(Anm: Forskere: Feilinnstilt satellitt skjulte økning av havnivået. Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden. Flere studier og faktiske observasjoner har lenge vist at havnivået i verden stiger. Blant annet viste to studier i fjor at havnivået stiger raskere enn på 2800 år – og akselererer. Men problemet har vært at studier og observasjoner ikke har hengt sammen med det satellittdata har vist. Til tross for at jorden blir varmere og varmere, isbreer som smelter og enorme isflak som løsner i Antarktis, så har satellittdata vist at havnivået er uendret eller til og med fallende. Men nå mener forskere ved «University of Colorado Boulder» i USA at de har funnet forklaringen på mysteriet, skriver Danmarks Radio. (dn.no 21.7.2017).)

(Anm: NASAs nye bilder viser hvordan kloden slukes av havet - og det er trolig ingenting vi kan gjøre med det. Havninvåene vil stige mer enn antatt, mener NASA. (dagbladet.no 29.8.2015).)

- Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare.

(Anm: Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare. Vågor av hetta som kryper över 40-gradersstrecket spås bli normala redan 2050. Flera människor fick sätta livet till i länder som Italien och Rumänien i de värmeböljor som drabbade kontinenten i somras. Det extrema vädret utlöste även dödliga skogsbränder i bland annat Portugal. Sannolikheten för sådana värmeböljor har gjorts minst tio gångar så hög av klimatförändringarna, uppger forskarkollektivet World Weather Attribution (WWA). (nyteknik.se 27.9.2017).)

(Anm: Norske isbreer smelter bort: 11 kvadratkilometer norsk isbre smeltet bort hvert år. Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en kartlegging. (dagbladet.no 19.9.2017).)

- Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser.  (- Jeg forstår ikke, at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken.)

(Anm: Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser. Skovbrande i Sydeuropa. Hedebølger i Australien. Orkaner i USA. Måske det hele er forvarsler om noget endnu værre, der er på vej. Det mener amerikanske forskere, der advarer mod, at menneskeheden i store træk er i risiko for at uddø, skriver Daily Mail. Faktisk er der nu 5 procents risiko for, at menneskeheden i år 2100 lider samme skæbne som dinosaurerne, siger Veerabhadran Ramanathan, professor ved University of California. »Vi ville aldrig selv gå om bord på et fly, hvis risikoen, for at det faldt ned, var 1 til 20. Men vi er ved at sende vores børn og børnebørn af sted på præcis det fly,« pointerer Veerabhadran Ramanathan ifølge Daily Mail. (…) »Jeg forstår ikke , at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken. I 2003 dræbte den europæiske hedebølge 70.000 mennesker. Det er et tal, der er 20 gange højere end tabene ved terrorangrebene i USA 11. september,« påpeger Camilo Mora i Matrional Geographic. (jyllands-posten.dk 18.9.2017).)

(Anm: By 2100, Deadly Heat May Threaten Majority of Humankind. Up to 75 percent of people could face deadly heatwaves by 2100 unless carbon emissions plummet, a new study warns. (nationalgeographic.com 19.6.2017).)

- Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra».

(Anm: God nyhet fra klimaforskerne gir medietrøbbel. Kanskje er det likevel mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier forskere i en ny rapport som nå får omtale verden over. Men ikke all omtalen har blitt slik forskerne hadde sett for seg. (…) Denne uken kom imidlertid en studie som vekker oppsikt: For sannsynligvis har verden mer tid på seg, kanskje rundt 20 år. Og dermed fremstår plutselig 1,5-gradersmålet som mer realistisk. Saken har fått oppslag verden over, og de siste dagene har særlig klimaskeptiske nettsteder trykket den til sitt bryst. (…) Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra». (yr.no 24.9.2017).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades.

(Anm: Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades. (…) Skepticismen kring klimatforskningen intensifierades 2009 då tusentals mejl och datafiler offentliggjordes efter ett dataintrång hos klimatforskningsinstitutet CRU. Klimatskeptiker hävdade sedan att datan som spreds bevisade att forskare manipulerade data för att stärka sina teorier om att klimatförändringar orsakas av människan. (…) I en ny forskning analyseras mer än 1 100 publicerade forskningsresultat. Man hittar inte heller nu några bevis på underrapportering av viktig statistik. Resultatet publicerads i tidskriften Climatic Change, en av forskarna, Johan Hollander, skrev i dagarna också om det på sajten Science Alert. (nyteknik.se 10.10.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

(Anm: MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget. (…) – En forbannelse og en motivasjon. Valgforsker Toril Aalberg mener sperregrensen for utjevningsmandater er en nødvendig konsekvens av å unngå at Stortinget blir bestående av for mange små partier. (aftenposten.no 15.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene.

(Anm: Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene. Rekordstormen Irma herjer i Karibia og fører til masseevakuering i Florida. Klimafornektere og -skeptikere i USA går en tøff tid i møte, skal en tro norske klimaforskere. (…) – Forskningen er entydig. Klimaendringene er en realitet som vi merker konsekvensene av i Karibia. Det er uheldig at det finnes noen som ikke er enige i det, sa Browne til BBC da han ble intervjuet om de fatale ødeleggelsene øygruppen ble utsatt for natt til torsdag, norsk tid. Kronikk: Er monsterværet beslektet med dinosaurene? (aftenposten.no 8.9.2017).)

- Menneskecellebaserte metoder kan bedre identifisere astma-fremkallende kjemikalier, antyder forskning.

(Anm: Human cell-based methods could better identify asthma-causing chemicals, research suggests. Chemicals that could potentially cause asthma through an immune reaction could be better identified with human cell- and computer-based test methods, according to a new research paper co-authored by the Physicians Committee's Kristie Sullivan, M.P.H., in Applied In Vitro Toxicology. Chemical respiratory allergens are chemicals that cause a serious immune reaction known as respiratory sensitization. Sensitized individuals experience coughing, wheezing, difficulty breathing, and obstruction and hyperreactivity of the airways that can worsen upon repeated exposure. Workers in the cleaning, painting, construction, and hairdressing industries are most at risk, but consumers may also be exposed to chemical respiratory allergens and become sensitized to these chemicals. (news-medical.net 6.9.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Oslo kommune stenger Sørenga sjøbad. Kloakkutslipp i forbindelse med byggingen av Follobanen fører til at Oslo kommune vil stenge det populære sjøbadet på Sørenga noen dager denne måneden. Så mye som 50 liter kloakk i sekundet (rundt 720.000 liter) kan renne ut i Alnaelva og videre ut i fjorden i løpet av to netter i juli på grunn av utslippene. (dagsavisen.no 10.7.2018).)

- Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Olje og gass: Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima. Samfunnet slik vi kjenner det må forandres for å bevares. Det første som ryker må være nye satsinger på olje- og gassnæringen. For LO- og NHOs mektige oljelobbyister ble ikke Arendalsuka kun et sted for geografisk samling. For første gang gikk også toppsjefene i Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk olje- og gass og Norsk industri sammen ut i VG med et felles krav til den neste regjeringens politiske plattform. Kort oppsummert lyder det slik: Klampen i bånn for leting, boring og utvikling på norsk sokkel i førti, femti år framover. (dagbladet.no 21.8.2017).)

(Anm: Terje Søviknes: Norges olje- og energiminister er for alle praktiske formål en klimafornekter. Terje Søviknes er selve legemliggjøringen av bremseklossene i klimapolitikken. (…) Siden Søviknes spør, så kan jo også jeg svare: det er ikke er miljøjournalistene som representerer makten. Ministeren representerer makten, og den stritter mot. Denne uka har det kommet ikke bare én, men to rapporter som viser hvordan oljeselskapene, blant andre Statoil, har drevet lobbyvirksomhet mot EU for å forsøke å låse unionen til en fossil framtid. Oljeselskaper har også drevet lobbyvirksomhet mot FNs klimapanel. (dagbladet.no 2.11.2017).)

- En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima.

(Anm: Færre barn gir større klimaeffekt enn kutt i flyreiser og bilbruk. Ny forskning viser at å få færre barn gir langt større klimaeffekt enn å kutte i flyreiser og bilbruk, ifølge magasinet Energi og Klima.  En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima. (dagbladet.no 7.8.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Folketall (befolkning) nøkkel til å kontrollere klimaendringene.

Report: Population key to controlling climate change. (Rapport: Folketall nøkkel til å kontrollere klimaendringene.)
populationmatters.org 23.5.2017
Analyse gjennomført for en omfattende ny plan for å reversere global oppvarming, Drawdown, har identifisert familieplanlegging og utdanning av jenter som blant de 10 mest brukbare løsningene som er tilgjengelige i dag. Sammen vil de redusere CO2-utslippene med 120 gigatonn innen 2050 - mer enn vindkraft og landbasert vindkraft kombinert. (Report: Population key to controlling climate change. Analysis undertaken for a comprehensive new plan to reverse global warming, Drawdown, has identified family planning and educating girls as among the top 10 most workable solutions available today. Together they would reduce CO2 emissions by 120 gigatons by 2050 — more than onshore and offshore wind power combined.).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning. Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (…) Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. (…) Attenborough mener vi er planetens pest. (…) Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen. (videnskab.dk 3.1.2017).)

(Anm: Høyt utdannede minst tro på klimaforskning. Republikanere med høy utdannelse er mer skeptiske til klimaforskning enn de med lav. President Donald Trump stiller seg høyst tvilende til om den globale oppvarmingen er menneskeskapt. (dn.no 5.6.2017).)

- Verdens befolkning vokser med et Tyskland i året. Millioner av folk rundt omkring i verden opplever en gledelig velstandsøkning. Verdens oljebruk økte i 2017 med nesten like mye som norsk oljeproduksjon.

(Anm: Terje Søviknes, olje- og energiminister (Frp). Lettvint fra bærekraftsekspert. Verdens energibehov vokser, og det er behov for investeringer i ny oljeproduksjon. Også innenfor rammene av Parisavtalen. I en kronikk på NRK Ytring den 22. januar er bærekraftsekspert Harald Bjugstad-Holm fra Storebrand bekymret for lønnsomheten på norsk sokkel fremover, ikke minst i Barentshavet. (…) Verdens befolkning vokser med et Tyskland i året. Millioner av folk rundt omkring i verden opplever en gledelig velstandsøkning. Verdens oljebruk økte i 2017 med nesten like mye som norsk oljeproduksjon. (nrk.no 25.1.2018).)

- Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (- Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land.) (- Attenborough mener vi er planetens pest.) (- Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.)

Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning
videnskab.dk 3.1.2017
Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister.

Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.

»Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation.

Humanistisk forskning kan potentielt få os til at ændre adfærd, så vi sænker CO2-udslippet, og levere svar på store globale udfordringer som terror, politisk ekstremisme, globalisering og massemigration, mener David Budtz. (...)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

- Hvordan det å øke bruken av effektiv prevensjon kan redusere utilsiktet graviditet og helsekostnader.

(Anm: How increasing the use of effective contraception could reduce unintended pregnancy and public health care costs. (…) Nearly half of all U.S. pregnancies are unintended. This can have negative consequences for the health and well-being of women and children, and comes at significant public cost. (childtrends.org 7.3.2017)

(Anm: Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. For at afhjælpe en eskalerende boligkrise skal der opføres 17 helt nye byer og landsbyer i England. I Essex vil det gå ud over de lovbeskyttede ”grønne bælter”. (politiken.dk 6.1.2017).)

(Anm: Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by. (nettavisen.no 10.3.2017).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for Oslo SV. Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene. Klimaendringer øker forskjellene mellom fattig og rik. Endringene reduserer økonomisk vekst, gir mindre mat og flere fattige. Alle som vil redusere den globale ulikheten må ta kampen mot klimaendringene på alvor. Somalia er nå inne i sitt tredje år med tørke. 80 prosent av husdyrene er døde, millioner av mennesker er rammet. Det er den verste tørkekatastrofen på 70 år, en humanitær katastrofe FN kaller den verste siden annen verdenskrig. (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene.

(Anm: Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene. (…) Ifølge de lokale bønder kan en mann som sitter i sola, og har føttene i skyggen, oppleve både solstikk og forfrysninger, skriver CNN. (tu.no 27.7.2017).)

- KOMMENTAR: Vannstress skaper konflikt og migrering.

(Anm: COMMENTARY: Water Stress is Helping Drive Conflict and Migration. How Should the Global Community Respond. Water stress and drought are as old as civilization, and while human beings have devised many ways to guard against these threats, economies have evolved in ways that make us more vulnerable. Recent water-related tragedies in Syria, Africa’s Sahel region and elsewhere present the prospect of darker times ahead, but there are many things we can do right now to improve the chance for a soft landing and a brighter future. This won’t happen on a business-as-usual path, however. We are going to need to do things very differently, and most people do not like change. But if the choice is change or die – and it could be – then clearly we need to change our relationship to water. (wri.com 26.9.2017).)

- Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen.

(Anm: Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen. I Jemen bygger islamistene brønner for å vinne folkets støtte. I Irak har IS systematisk tatt kontroll med vannkildene. — Det finnes ingen erstatning for vann, derfor er vannet mer verdifullt en både olje og mineraler, selv om det ikke gjenspeiles i prisen, sier Paul Rieg, partner i World Resources Institute. (…) — Vi bruker uttrykket «ekstremt høy vannstress». Definisjonen er et land der innbyggerne årlig bruker mer enn 80 prosent av det tilgjengelige vannet gjennom husholdningene, industrien og jordbruket. I tørkeperioder eller ved andre naturlige variasjoner med en reduksjon i vannforsyningen på over 20 prosent, vil landet gå tomt for vann, forklarer Paul Rieg. (aftenposten.no 29.9.2015).)

- Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie.

(Anm: Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie. Antall mennesker i Europa som mister livet på grunn av klimaendringer ventes å stige til 150.000 i året mot slutten av dette århundret, ifølge en studie som publiseres i The Lancet Planetary Health i dag. Studien, som er gjort av EU-kommisjonens forskningssenter, baserer seg på en analyse av 2300 værkatastrofer i EU-området, samt i Norge, Island og Sveits, fra 1981 til 2010, skriver AFP. Dataene er deretter kombinert med opplysninger fra de forventede klimaeffektene frem mot år 2100. Forskerne har tatt utgangspunkt i at det fortsatt vil være en vekst i de globale klimagass-utslippene. (nrk.no 5.8.2017).)

(Anm: Comprehensive assessment of climate change risks. The world population faces various types of climate-related hazards, and both the frequency and intensity of hazards are projected to increase in the future because of climate change. Since climate change could increase human health risks, many previous studies1, 2, 3, 4, 5 first estimated future temperatures or weather-related extreme events on the basis of global circulation models under climate scenarios, such as representative concentration pathways. Lancet Planetary Health 2017;1(5):e166–e167 (August 2017).)

- Nylig publisert forskning i tidsskriftet Nature anslår at luftforurensning fører til mer enn tre millioner dødsfall årlig. (- Luftforurensning koster den globale økonomien billioner årlig, opplyser Verdensbanken.)

(Anm: Air Pollution Is Still Killing People in the United States. Air pollution continues to drive premature deaths in the United States with no level of exposure leaving humans unaffected, according to new research. The study, published in the New England Journal of Medicine, found a strong correlation between mortality and exposure to the pollutants ozone and particular matter, both of which contribute to smog. The higher the concentration of the pollutants in the air the higher the chance of an early death, according to the research. (…Air pollution has received the most attention in the developing world, and for good reason. Recent research published in the journal Nature estimated that air pollution leads to more than three million deaths annually. But research has also showed that tens of thousands of people in the U.S. face an early death because of exposure to air pollution. Read More: Air Pollution Costs Global Economy Trillions Annually, World Bank Says (time.com 29.6.2017).)

(Anm: Ozone exposure tied to cardiovascular risk. Exposure to ozone has long been linked to reductions in lung function. Now, a new study of adults in China reveals that it is also linked to cardiovascular changes that increase the risk of heart attack and stroke, and that these changes occur at levels below those of current environmental regulations. The researchers - from Duke University in Durham, NC, together with colleagues from Tsinghua University, Duke Kunshan University, and Peking University, all in China - report their findings in the journal JAMA Internal Medicine. (…) For their study, the researchers monitored 89 healthy adults living in Changsha City in China from December 2014 to January 2015. (medicalnewstoday.com 15.7.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker.

(Anm: Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker. (...) En søppelplass som er mer enn halvfull hvis man har planer om å overholde målsettingen om en økningen av jordens gjennomsnittstemperatur på maksimalt to grader. (dn.no 29.6.2017).)

- Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser.

(Anm: Klimaendringer. Disse kratrene burde gjøre menneskeheten svært bekymret. Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser. (…) De store kratrene blir forårsaket av den stigende temperaturen og ifølge klimaforskere kan det ha alvorlige konsekvenser. Temperaturstigningen betyr at permafrosten tiner, noe som utløser store endringer i regionens landskap og økologi. Noe som i sin tur kan true oss mennesker. (…) Ifølge The Guardian har man oppdaget 14 store kratre i regionen de siste årene. Det første som ble funnet var 50 meter bredt og 70 meter dypt. Under eksplosjonene blir både metangass og karbondioksid frigitt. Og det er utslippet av metangass som er den store frykten med tanke på temperaturene på jorda. (dagbladet.no 3.8.2017).)

- Global oppvarming: "Forskningen er brutalt ærlig": - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe.

(Anm: Global oppvarming: «Forskningen er brutalt ærlig»: - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe. Verden kan ikke «helbredes» på noen få år, men dersom vi ikke gjør noe umiddelbart så vil den bli livstruende skadd, mener anerkjent klimaforsker. (Dagbladet): Det er fortsatt så vidt mulig å unngå farlige og irreversible skader på kloden, men det vil kreve en historisk innsats og samordning fra nasjoner, bedrifter, forskere og «mannen i gata» de neste tre åra. Det skriver tidligere klimasjef i FN, Christina Figueres, fysikeren Stefan Ramstorf og fire andre prominente forskere og diplomater i et åpent brev til verden, publisert i magasinet Nature. Brevet kommer som et svar på at Trump-regjeringen har erklært at USA vil trekke seg fra Parisavtalen. (dagbladet.no 1.7.2017).)

(Anm: Studie: Svært liten sjanse for at vi unngår «farlig» global oppvarming. Sjansen for at vi unngår utbredt tørke, mer ekstremvær og en farlig stigning i havnivået er mindre enn fem prosent, hevder en ny studie fra Universitetet i Washington. Skumle resultater, mener norsk klimaforsker. Forskerne bak studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change, mener det må en kraftig kursendring til dersom verden skal ha mulighet til å nå det såkalte togradersmålet. – Vi er nærmere marginen enn vi tror. Vi vi vil unngå to grader, har vi svært lite tid på oss. Folk bør være svært bekymret, sier Adrian Raftery, fra Universitetet i Washington, ifølge The Guardian. (nrk.no 1.8.2017).)

- Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker (- WHO frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020)

Over én million dør i trafikken hvert år
aftenposten.no 26.8.2014
Verdens biltrafikk tar nå ti ganger så mange liv som væpnede konflikter. Det hjelper lite at Europa har halvert dødstallene.

Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020 dersom ikke drastiske tiltak blir satt i gang i mange land.

- Trafikkskader har vært et forsømt område på den globale helseagendaen i mange år, på tross av at skadene er forutsigbare og langt på vei mulig å unngå, mener WHO.

Men mange land, faktisk flertallet av verdens land, har gjort lite for å redusere antall trafikkdrepte. Ifølge WHO er det bare 28 land – som utgjør 7 prosent av befolkningen – som har innført lovgivning på alle de fem nøkkelområdene som blir sett på som avgjørende for å få ned ulykkestallene i trafikken: Fart, promillekjøring, hjelm for motorsykkelførere, bruk av sikkerhetsbelte og krav til barnesikring. (…)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi.

(Anm: Tesla Supercharger. (…) Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi. På sikt er målet å koble nesten alle Supercharger-stasjoner fra strømnettet, og heller bruke en kombinasjon av solceller og batterier. (tu.no 13.6.2017).)

- Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået.

(Anm: Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået. (…) Og om tre år tror vi prisen vil være halvert igjen, sa IEA-leder Fatih Birol. (aftenposten.no 28.11.2017).)

- Batteriet alle har, men ingen har hørt om. I en elektrisk tannbørste er det ett. I en Tesla er det over 7000.

(Anm: Batteriet alle har, men ingen har hørt om. I en elektrisk tannbørste er det ett. I en Tesla er det over 7000. Det er allerede så legendarisk at markedet oversvømmes av falske eksemplarer. Det er oppladbart og er stort sett skjult inne i de dingsene du bruker til daglig. (…) Det kan se ut som et litt forvokst AA-batteri. Dette batteriet er 18 millimeter i diameter og 65 millimeter langt. Navnet har det fått fra de vitale målene, så det heter enkelt og greit 18650. (…) Et lite batteri som leverer maks 4,2 volt og som knapt nok kan drive en lekebil i en halvtime. Skal du drive en to tonn tung bil med dette trenger du mange. Ganske nøyaktig 7104 stykk (i 85 kWh-versjonen av Tesla Model S). (nrk.no 3.3.2018).)

- Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode.

(Anm: Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode. Kjøperne er i hovedsak menn som er yngre enn den gjennomsnittlige nybilkjøperen. (…) Beregninger hentet fra analyseselskapet Bisnode viser at de som kjøpte Tesla fra og med sommeren 2016 fram til sommeren 2017 hadde en snittinntekt på 1.142.583 kroner. Det er godt over dobbelt så mye som snittinntekten for lønnet arbeid i Norge i 2016 (519.600 kroner). (motor.no 29.10.2017).)

(Anm: Ap sier nei til regjeringens Tesla-avgift. Arbeiderpartiet mener det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket på elbiler og varsler at det vil gå mot regjeringens forslag om den såkalte Tesla-avgiften. (dn.no 12.11.2017).)

- Den usynlige kloakken. (- Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.)

Den usynlige kloakken
nrk.no 24.4.2017
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.

Et lite rødmalt hus står nede ved fjæra i bygda Ramsund i Tjeldsund kommune. På utsiden høres en jevn durelyd.

Lyden stammer fra ei pumpe i bygget som har som eneste oppgave å føre kloakken til innbyggerne i bygda på grensen mellom Nordland og Troms, rett ut i Ofotfjorden.

På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (…)

– Vi vet det ikke er ideelt, men vi mener vi har kontroll på kloakken, og den havner i en fjord med mye vannføring, sier han.

– Men dette er jo et klart brudd på forskriftene?

– Vi er klar over at vi bryter reglene, men vi jobber med en plan for å bygge et nytt renseanlegg. Vi har allerede skaffet nye pumper som sikrer at dette føres ut på dypt vann. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. (- Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen.)

(Anm: Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. Politiet ville lære mer om faunakriminalitet, forsøpling og utslipp. Derfor troppet de opp i Askers skjærgård. NEDSLÅENDE: Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen. (budstikka.no 17.6.2018).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forbod mot kloakkutslepp og mål om dramatisk reduksjon av helsefarlege gassar. Sjøfartsdirektorat er ikkje i tvil. Forureininga og utsleppa i verdsarvfjordane må ned.

(Anm: Forbod mot kloakkutslepp og mål om dramatisk reduksjon av helsefarlege gassar. Sjøfartsdirektorat er ikkje i tvil. Forureininga og utsleppa i verdsarvfjordane må ned. Og det skal skje fort. (…) Å kome på Unesco si verdsarvliste er ei bragd som er få unnt. To norske fjordar har klart det, men glansbilda har dei siste åra møtt motstand i form av skjemmande og helsefarlege utslepp. (nrk.no 4.6.2018).)

– Ny analyse av kloakkvann avslører narkotikabruk i 60 europeiske byer. I den hittil største europeiske analysen av kloakkvann i Europa kommer det frem hvor stor narkotikabruken er i de ulike byene. Bruken av MDMA har økt mye.

(Anm: Ny analyse av kloakkvann avslører narkotikabruk i 60 europeiske byer. I den hittil største europeiske analysen av kloakkvann i Europa kommer det frem hvor stor narkotikabruken er i de ulike byene. Bruken av MDMA har økt mye. I prosjektet «Wastewater analysis and drugs – a European multi-city study» ble kloakkvann i rundt 60 byer i 19 land analysert i mars 2017 for å avdekke narkotikabruk blant innbyggerne. Det ble tatt prøver av kloakkvann fra renseanlegg hver dag i løpet av en uke. Avløpsprøvene med urin fra rundt 43 millioner mennesker ble analysert for biomarkører for fire ulovlige narkotiske stoffer: Amfetamin, metamfetamin, MDMA (ecstasy) og kokain (benzoylekgonin). (aftenposten.no 8.3.2018).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- En vrimmel av kjente og ukjente viruser lurer i kloakken.

A Multitude of Known and Unknown Viruses Lurk in Sewage (En vrimmel av kjente og ukjente viruser lurer i kloakken)
JAMA 2011 (October 4)
Sewers may be home to a multitude of viruses, including some that cause human illness.

Scientists have discovered more than 200 known viruses and thousands of previously unidentified viruses in samples of raw sewage from 3 continents, according to a study published today in mBio, the journal of the American Society for Microbiology. Among the viruses identified were several that may have implications for human health.

Only about 3000 viruses are known, although scientists believe there are probably millions. To probe this diversity, an international team of scientists used a new set of techniques known as metagenomics or environmental genomics to investigate the viruses inhabiting samples of untreated sewage from Pittsburgh, Barcelona, and Addis Ababa, Ethiopia. The techniques allow high-volume sequencing of genetic material from the samples, which were prepared to eliminate nonviral sources of DNA such as bacteria. Unsurprisingly, the scientists found a host of plant viruses, likely from foods eaten by humans, as well as viruses known to infect cockroaches, mice, algae, and other creatures that may live in sewer systems. (...)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Fant «fettberg» på størrelse med tre fotballbaner i kloakken.

(Anm: Fant «fettberg» på størrelse med tre fotballbaner i kloakken. – Det er et monster, sier Matt Rimmer i vannselskapet Thames Water i London. Det enorme «fettberget» er oppdaget i et gammel kloakkrør fra Victoria-tiden i området ved Whitechapel i London. Det er våtservietter, bleier, fett og olje som tilsammen er anslått å veie med enn ti Londonbusser med to etasjer tilsammen. Og det blokkerer kloakkrøret fullstendig. (nrk.no 12.9.2017).)

(Anm: Fettberget under London stretar emot. Arbetet med att ta bort den gigantiska fettklump, som renhållningsarbetare hittade i östra Londons kloaksystem, tar längre tid än man trott. De som nu jobbar med att forsla bort den 250 meter långa och 130 ton tunga klumpen vittnar om svåra arbetsförhållanden. – Lukten är fruktansvärd och det är väldigt varmt där nere, säger Tracey Warn, som deltar i arbetet, till Sveriges Radios program Godmorgon Världen. (nyteknik.se 9.10.2017).)

– Nordmenns kjøkkentabbe skaper rottefest. Vi kaster fett og matrester rett i vasken. Dette blokkerer avløpene og koster flere millioner kroner å reparere.  (- Koster millioner å reparere.)

(Anm: Nordmenns kjøkkentabbe skaper rottefest. Vi kaster fett og matrester rett i vasken. Dette blokkerer avløpene og koster flere millioner kroner å reparere. VGTV har fått bilder fra vann- og avløpsetaten i Oslo kommune som viser hvordan folks vaner skaper problemer i avløpsrørene i hovedstaden. – Dette er et veldig stort problem for de største byene i Norge. Det er vanskelig å håndtere. Det stivner og blir hardt som betong, sier avdelingsingeniør i vann- og avløpsetaten i Oslo, Selma Dizdarevic til VG. (…) Koster millioner å reparere – Vi har ikke eksakte tall på hvor mye det koster ekstra, men vi sier at det kan dreie seg om flere millioner kroner årlig på grunn av vedlikehold med pumper og ekstra spyling av ledninger, sier Tone Spieler, kommunikasjonsrådgiver i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. (vg.no 30.9.2017).)

– For førti år siden inviterte Hornindal kommune, gjennom en annonse i lokalavisen, innbyggerne til å dumpe biler i Europas dypeste innsjø. (- Kommunen har nå søkt om midler til å gjøre diverse prøver av vannet. – Vi har tatt kontakt med folk som skal undersøke vannet for å finne ut om det er noe skadelig.)

(Anm: For førti år siden inviterte Hornindal kommune, gjennom en annonse i lokalavisen, innbyggerne til å dumpe biler i Europas dypeste innsjø. – Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, sier ordfører i Hornindal, Stig Olav Lødemel, til lokalavisen Fjordingen. Han synes det er spesielt å lese at kommunen selv vurderte dumping av bilvrak i vannet som en god løsning. (…) Ved hjelp av en fjernstyrt ubåt med kamera, ble det tidligere denne måneden avslørt hva som skjuler seg under overflaten i Hornindalsvatnet. (…) Kommunen har nå søkt om midler til å gjøre diverse prøver av vannet. – Vi har tatt kontakt med folk som skal undersøke vannet for å finne ut om det er noe skadelig det her, sier enhetsleder Ståle Hatlelid til NRK. Bakgrunn: Fant ulovlig søppeldynge på bunnen av norsk naturperle (abcnyheter.no 28.9.2017).)

- Advarer turister mot giftige alger på Kanariøyene.

(Anm: Advarer turister mot giftige alger på Kanariøyene. (…) Årsaken er at de inneholder en gift som kan føre til kløe og irritasjon på huden, skriver nyhetsbyrået AFP. – Siden slutten av juni har det vært en stor oppblomstring av mikroalger, som noen ganger rammer strendene, sier José Juan Aleman i helsevesenet på Kanariøyene. (vg.no 8.8.2017).)

- Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. (- Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring.)

(Anm: Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. – Uappetittleg, meiner han. (…) – Miljøkriminalitet på høgt plan. Skeie er ikkje den første som irriterer seg over dette. Johnny Eliassen som er busett på Reinøya i Troms fekk førre veke ein torsk med magen full av oppdrettsfôr. – Laksenæringa er stor i Noreg, den går godt og dei tener store pengar. Då burde dei kunna gjera noko med problema dei skaper, meiner Trond Skeie. Les også: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg Skeie etterlyser også Mattilsynet. – Ville dei akseptert slik forsøpling dersom dette var snakk om matproduksjon på land? spør han. (…) Ikkje farleg. Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring. – Fôr er ein stor kostnad i produksjonen og oppdrettarane brukar ikkje meir pellets enn naudsynt, trur ho. (nrk.no 14.9.2017).)

- Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms.

(Anm: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms. (…) «Kveler» laksen. – Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg til NRK. Driftssjef Lars Berg ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm sier laksen døde samme dag som fisken ble avluset med hydrogenperoksid. Også han tror det har vært en medvirkende årsak til tapet av 38 000 oppdrettslaks. – Forsvarlig. – I forkant av en slik behandling bruker vi en sikteskive for å se hvor mye alger det er i havet. Vi senker den ned til syv til 10 meter. Vi fant det forsvarlig å avluse laksen med hydrogenperoksid, men i dette tilfellet har nok algene gitt fisken skade, sier Berg. Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania Huxley utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær. - Les også: Store mengder alger på kysten Lars Berg sier det en veldig sannsynlig at det er denne algen som tok knekken på oppdrettslaks i fire av 12 merder ved Kastberget, vest av øya Rolla i Ibestad. (nrk.no 8.8.2017).)

- Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

(Anm: Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet. Det er et vakkert skue som kan sees om man tilfeldigvis befinner seg høyt oppe i lufta for tida. Svært høyt, faktisk, om man skal få se Emiliania Huxley i hele sin prakt. (…) – Når Emiliania Huxley kommer inn i fjordene, trekker fisken ut. Den enkle forklaringa på det er at mange fjordfisker er visuelle predatorer, altså at de jakter ved hjelp av synet. Derfor trekker fiskene ut av fjordene for å jakte mat når sikten i vannet reduseres, forklarer forskeren. Kalkalgen Emiliania er vanlig langs hele kysten, fra Oslofjorden og tidvis helt opp til Barentshavet, sier Naustvoll. (nrk.no 4.8.2017).)

- Reagerer på radmager makrell langs kysten: – Dette er ikke normalt.

(Anm: Reagerer på radmager makrell langs kysten: – Dette er ikke normalt. Rudolf Johannessen i Lurøy på Helgeland har vært fisker på sjøen i snart 60 år, men det han har fått i garnet den siste tiden har han aldri sett maken til. – Vi lurer på hva det er som skjer. Hele kysten er rammet, sier Johannessen til NRK. Det er Fiskeribladet Fiskaren som bringer nyheten om små makrell som fyller opp kysten. Radmager sådan, ifølge observasjoner fra fiskere som Johannessen og andre. (nrk.no 18.11.2017).)

- Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker.

(Anm: Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker. (…) – En varmekjær art Så hvorfor invaderer fjesingen badestrendene langs Jærkysten? Otte Bjelland er forsker ved Havforskningsinstituttet og har flere teorier. Den siste tiden har det vært svært varmt i Sør-Norge, med både tropenetter og varmerekorder på rekke og rad – også i sjøen. (nrk.no 7.5.2018).)

- Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. (– Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson.)

(Anm: Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. Man vet lite omhva plastpartikler gjør med sjødyr og med oss mennesker, men forskerne gjør stadig urovekkende funn. 300 millioner tonn plastavfall forsøpler havene. Nå har det til og med nådd havets bunn. Forskere tilknyttet Newcasle University, og mediesamarbeidet «Sky Ocean Rescue», har undersøkt organismer som oppholder seg i seks av de dypeste havområdene i verden. Og det de fant er urovekkende, skriver Sky News. Nådd dype hav I alle seks havområdene fant de plastikk i mageinnholdet til et rekelignende sjødyr kalt Lysianossoidea amphipods. Skapningen lever mellom 7000 og 10.000 meters dyp. – Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson. (tv2.no 18.11.2017).)

- Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015.

(Anm: Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015. (nrk.no 16.4.2016).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets.

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

(Anm: Sultkatastrofen på Afrikas horn. En dødelig forbindelse. Den dødelige forbindelsen mellom klima og krig er ikke et fjernt problem. Verden står overfor den største humanitære katastrofen siden FN ble grunnlagt i 1945. 20 millioner mennesker kan bli rammet av hungersnød. (…) Området som er rammet av tørke og hungersnød er enormt. Verst er situasjonen i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og den nordlige delen av Nigeria. (…) De tørke- og sultrammede områdene har opplevd en gradvis forverring av klimaet. Svikten i avlingene har inntruffet stadig hyppigere som følge av manglende nedbør. Regntider blir kortere og sjeldnere, og beitemarker blir til ørken. (dagbladet.no 15.4.2017).)

- 1000 ganger mer gift i marken. Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (- Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull.) (– Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.)

(Anm: 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (…) Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull. (…) Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.) (nrk.no 23.6.2017).)

- De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten.

(Anm: Turist kom for ren luft og fikk en sjokkerende opplevelse. Se hvordan cruiseskipene forurenser Geiranger. En britisk turist har klaget til klimaministeren etter en sjokkerende opplevelse i Geiranger. Nå har han fått svar. (…) «Jeg kom til Norge for den friske, rene luften», skriver turisten i e-posten som lokalavisen på Stranda, Sunnmøringen, først omtalte. (…) «De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten. (aftenposten.no 1.8.2017).)

- Ny turistrapport: Advarer mot livsfarlig sommerluft i den norske turistperlen. Kritiske luftforhold i Geiranger. (- Røyken fra cruiseskipene er i ferd med å bli et stort problem for luftkvaliteten i Geiranger i høysesongen.)

(Anm: Ny turistrapport: Advarer mot livsfarlig sommerluft i den norske turistperlen. Kritiske luftforhold i Geiranger. RØYKLEGGER: Røyken fra cruiseskipene er i ferd med å bli et stort problem for luftkvaliteten i Geiranger i høysesongen. (Dagbladet): Luftforurensningen i turistbygda Geiranger i Møre og Romsdal er i perioder så høy at det er helseskadelig. I verste fall kan den være dødelig. Dette slår en ny miljørapport fast. Folkehelseinstituttet ber nå om tiltak for å redusere luftforurensningen i det populære området i turistsesongen. (dagbladet.no 3.3.2018).)

- Aftenposten mener: Cruisetrafikken må kontrolleres bedre.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Cruisetrafikken må kontrolleres bedre. (…) Cruiseskipenes dieselaggregater slipper ut enorme mengder av både CO2 og gasser som skaper lokal forurensning. (…) Endring før neste sesong En nærliggende løsning er at cruisenæringen betaler. Den kan være villig. Stein Kruse, som sitter i toppledelsen for verdens største cruiseselskap, det delvis norskeide Carnival Corporation, sier i et intervju med TV 2 at selskapet stiller seg åpent for å bidra med både tekniske løsninger og finansiering. (aftenposten.no 24.7.2018).)

- Cruiseskipene skaper store problemer i Bergen: – Det er galskap. (- Ett skip = 13 000 dieselbiler I løpet av sommeren 2018 seiler over 2000 cruiseskip inn i norske havner.)

(Anm: Cruiseskipene skaper store problemer i Bergen: – Det er galskap. Løsningen for å fjerne utslipp fra cruiseskip til kai finnes, men koster for mye til at den blir tatt i bruk i landets største cruisehavn. (…) Utslippene skjer i alle landets cruisehavner. I Bergen blir det ekstra synlig, på grunn av byens særegne topografi, med fjell på alle kanter. – Vi kan ikke ha det sånn lenger, det går ikke, sier Ulstein. Ett skip = 13 000 dieselbiler I løpet av sommeren 2018 seiler over 2000 cruiseskip inn i norske havner. De største har et energiforbruk som tilsvarer det samme som små byer. De er i praksis flytende, små samfunn. (tv2.no 20.7.2018).)

- Giftige alger kan vokse i innsjøer og dammer. Slik beskytter du deg selv.

(Anm: Toxic Algae Can Grow in Lakes and Ponds. Here's How to Protect Yourself. This latest threat to summer fun has forced a handful of states to close local beaches because of heavy contamination. For many people, summer means heading to a local lake and cooling off with a swim. But recent outbreaks of toxic algae in lakes and ponds across the country have shut down some of these swimming spots, leaving the water surface coated in green and posing a threaten to human and animal health. Last week, two Northern California dogs died after swimming in lakes that contained harmful algal blooms (or HABs). Earlier this summer, confirmed cases of HABs prevented visitors to Washington’s Anderson Lake State Park from enjoying the water. New York, Florida, and North Carolina have also reported HABs in bodies of water as well. Of course, not all algae are dangerous. Some types help produce oxygen, making them crucial for wildlife that lives underwater. But HABs are overgrowths of algae that can occur both in fresh or saltwater environments. The blooms produce toxins that are poisonous to humans and animals, as well as the ecosystems they inhabit.  (health.com 6.7.2017).)

- Australsk tenåring bitt til blods av kjøttetende sjødyr. (- En marinbiolog spekulerte i om det kunne være larvene til en manet-art. En annen lurte på om det kunne være en parasitt.)

(Anm: Australsk tenåring bitt til blods av kjøttetende sjødyr. Tenåringen hadde vasset til livet på stranden utenfor Melbourne, og stått ute i vannet i omtrent en halvtime. Da han kom opp var bena dekket av det han trodde var sand. – Jeg børstet det ganske kraftig av, og da jeg hadde gått omtrent 20 meter sanden så jeg at jeg hadde blod over føttene, sier han til nyhetsbyrået AP. Les også! Dette er verdens farligste strender (…) I en video ser man hvordan de små sjødyrene ivrig gnager på kjøttet. – Disse typene liker åpenbart rødt kjøtt. De bare fortærer det, sier faren i opptaket. En rekke teorier om hva det har vært som spiste på 16-åringen har florert. En marinbiolog spekulerte i om det kunne være larvene til en manet-art. En annen lurte på om det kunne være en parasitt. (...) Tanglopper? Mandag undersøkte forskeren Genefor Walker-Smith dyrene fanget av Jarrod Kanizay, og konkluderte med at det dreide seg om en variant av en amfipode, også kjent som tanglopper. Hun sier til Sydney Morning Herald at tenåringen nok har vært uheldig: – Jeg tror dette er relativt sjeldent. Jeg tror bare han var på feil sted til feil tid.(vg.no 7.8.2017).)

(Anm: Havnen dekkes av millioner av maneter. Folk strømmet til for å beskue det sjeldne synet. UVANLIG HAVN: I Baklava-havnen på Krimhalvøya i Ukraina ble det observert millioner av maneter den 11. november. Video: NTB/Scanpix (dagbladet.no 14.11.2017).)

- Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det.

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Slår alarm om skrekktall: Plastplaneten. (- Vi har produsert 8,3 milliarder tonn plast – det meste ligger i veikanten og havet.)

(Anm: Vi har produsert 8,3 milliarder tonn plast – det meste ligger i veikanten og havet. Hvis all produksjon av plast hadde stoppet opp i dag, ville det tatt tusenvis av år å bli kvitt all plasten vi allerede har forsøplet naturen vår med. (…) – Plastplanet. Men å forstå hvor mye 8,3 milliarder tonn er, virker umulig. I et forsøk på å skalere det ned tilsvarer det 80 millioner blåhvaler, eller 1 milliard elefanter, eller 822.000 Eiffeltårn. Men også det er vanskelig å ta innover seg. (tv2.no 20.7.2017).)

(Anm: Her skyller oljesølet inn i ferieparadiset. Nå raser miljøbevegelsen: - Utrolig. Populære strender utenfor Aten er tilsølt med olje, fem dager etter at et tankskip sank i området. Miljøvernere refser myndighetene for å reagere for seint. (…) Se det store omfanget i videoen øverst i saken. (…) Miljøvernere mener saken viser at greske myndigheter ikke engang er i stand til å takle et mindre oljeutslipp. (dagbladet.no 14.9.2017).)

- Vurderer anmeldelse. (- Avfall fra plast-gigant tilgriser populære strender.) (-  Det er ikke noe hyggelig syn som møter deg på strendene langs Frierfjorden i Grenland.)

(Anm: Avfall fra plast-gigant tilgriser populære strender. Det er ikke noe hyggelig syn som møter deg på strendene langs Frierfjorden i Grenland. Populære strender er stappfulle av små plastkuler, et resultat av mange år med plastindustri i området. (…) – I Frierfjorden, i Eidangerfjorden, langs Bamblekysten og ut mot Jomfruland har jeg sett slike kuler. Jeg har også fiska opp torsk med disse plastkulene i magen, sier Evensen. (…) Vurderer anmeldelse Plast i naturen er ikke noe nytt problem for generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark. Hun forteller at slike kuler er en kjent utfordring i andre land med lignende plastindustri. – Plast i så store mengder som vi finner i Frierfjorden utgjør et stort forurensningsproblem, sier Esmark. Naturvernforbundet er i dialog med lokale kommuner og plastprodusenten Ineos i Bamble, og vurderer nå flere tiltak. I ytterste konsekvens kan det bli aktuelt å gå til anmeldelse. – Det er et klart brudd på norsk lov når plast havner ut i naturen på denne måten, sier Esmark. (nrk.no 8.11.2017).)

- Disse bildene vekker oppsikt: - Det blir bare verre.

(Anm: Disse bildene vekker oppsikt: - Det blir bare verre. Rundt 80 prosent av plasten vi finner i havet, har sitt opphav på land. (…) FORSØPLING: Overflaten er dekket av en blanding av organisk materiale og store mengder søppel. (…) - Mesteparten av søppelet havner i havet fordi søppelet på land er for dårlig håndtert. Mange land og byer har fått så stor befolkningsvekst at de ikke klarer å holde styr på det. (dagbladet.no 5.11.2017).)

- Forskare har hittat plast nära Nordpolen. En forskargrupp har hittat stora bitar plast flytandes nära Nordpolen. (- Under de 25 åren som jag har undersökt Arktis har jag aldrig sett så här stora och väldigt synliga sopor, säger uppdragsledaren Ped Hadow till The Guardian.)

(Anm: Forskare har hittat plast nära Nordpolen. En forskargrupp har hittat stora bitar plast flytandes nära Nordpolen. Forskargruppen Arctic mission team har upptäckt stora bitar polystyren flytande knappt 1600 kilometer från Nordpolen. Aldrig tidigare har skräp i form av plast hittats så här långt norrut, och det oroar forskarna. De menar att de smältande isarna gör det möjligt för skräpet att flyta upp till ytan, men också att det här kan vara ett tecken på att föroreningarna i haven är större än man tidigare trott. – Under de 25 åren som jag har undersökt Arktis har jag aldrig sett så här stora och väldigt synliga sopor, säger uppdragsledaren Ped Hadow till The Guardian. Läs mer: Plastpartiklar gör fiskar slöa (nyteknik.se 25.9.2017).)

- Risikerer å spise vårt eget søppel. (- Nå har forskere funnet mikroplast flere hundre kilometer fra land på steder det aldri har blitt kastet en eneste plastbit.) (– Mikroplasten likner veldig på algene som er mat for hoppekreps, et lite krepsdyr i havet. Vi ser at hoppekreps som svømmer i et miljø med mikroplast spiser mikroplast.)

(Anm: Risikerer å spise vårt eget søppel. Ferske prøver har vist at mikroplast er spredt på hele den norske havbunnen. Derfra kan den finne veien til middagsbordet. Plast som havner i havet brytes sakte ned til ørsmå rester av plastavfall kalt mikroplast. Nå har forskere funnet mikroplast flere hundre kilometer fra land på steder det aldri har blitt kastet en eneste plastbit. – Ut fra funn som er gjort av mikroplast i levende organismer i havet var dette noe vi fryktet. Det var likevel overraskende at vi fant mikroplast i samtlige prøver vi tok. (…) Resultatene forteller forskerne ved NGU at plast er spredd utover de store, åpne norske havområdene. Derfra kan det finne veien til middagsbordet. - Se «Viten og vilje: Plasthavet» Får i oss plast gjennom sjømat – Mikroplasten likner veldig på algene som er mat for hoppekreps, et lite krepsdyr i havet. Vi ser at hoppekreps som svømmer i et miljø med mikroplast spiser mikroplast. Det sier Rachel Coppock. Hun er forsker ved universitetet i Exeter i England og har i samarbeid med SINTEF Ocean sett på hvordan mikroplasten kan komme inn i næringskjeden. (nrk.no 9.11.2017).)

– Mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Ny undersøkelse gjort langs hele norskekysten viser at fire av fem undersøkte blåskjell har fått i seg plastpartikler.

(Anm: – Mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Ny undersøkelse gjort langs hele norskekysten viser at fire av fem undersøkte blåskjell har fått i seg plastpartikler. Ny undersøkelse bekrefter at det er mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten, skriver Miljødirektoratet på sin hjemmeside. Den nye undersøkelsen bekrefter at mikroplast tas opp av blåskjell og at det foregår langs hele kysten. – Mikroplasten finnes trolig i hovedsak i fordøyelsessystemet hos dyr, men siden vi spiser hele dyret av blåskjell, kan mikroplast havne på norske middagsbord, sier direktør Ellen Hambro for Miljødirektoratet. Funnene viste at 4 av 5 blåskjell hadde plast i seg og Hambro sier det jobbes for å løse forsøplinga. – Det alvorlige miljøproblemet forsøpling av hav prøver Norge å løse gjennom internasjonale, nasjonale og lokale tiltak, sier Hambro. - Populære strender fulle av plastkuler - Risikerer å spise vårt eget søppel - Kontaktlinser ser ut som mat for fiskene. (nrk.no 11.12.2017).)

- Mikroplast bekymrer forskere. Hvert år går 950.000 tonn mikroplast ut i verdenshavene. – En av de største utfordringene havet og mennesket har stått overfor, ifølge marinbiolog.

(Anm: Mikroplast bekymrer forskere. Hvert år går 950.000 tonn mikroplast ut i verdenshavene. – En av de største utfordringene havet og mennesket har stått overfor, ifølge marinbiolog. Årlig går nærmere én million tonn mikroplast ut i verdenshavene, og mengden øker for hvert år, skriver Aftenposten. Ifølge avisa viser nye studier at mikroplast er funnet i springvann over hele verden. På oppdrag fra VG har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i høst analysert stikkprøver av springvann fra elleve kommuner i Norge. Ni av dem inneholdt plast. (nettavisen.no 9.12.2017).)

Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. (- En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år.) (- Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk.)

(Anm: Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. Hva gjør egentlig dette med miljøet?  (…) En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år. Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk. På verdensbasis tilsvarer dette 950 000 tonn mikroplast – hvert eneste år. (…) LES OGSÅ: - Ikke alltid bare naturlige ingredienser i mineralsminken din  (kk.no 11.12.2017).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Slitasje av bildekk kan være hovedkilden til mikroplast. Nå skal det forskes på om plast fra bildekk, asfalt og veimaling faktisk er et så stort problem som det man anslår.

(Anm: Kilder til mikroplast. Slitasje av bildekk kan være hovedkilden til mikroplast. Nå skal det forskes på om plast fra bildekk, asfalt og veimaling faktisk er et så stort problem som det man anslår. (…) Bildekk kan være hovedproblemet Da Miljødirektoratet for et par år siden ga konsulentselskapet Mepex i oppdrag å finne ut av hva som er hovedkildene for mikroplast fra Norge, viste deres beregninger at slitasje fra bildekk kan være hovedproblemet. De mente at hele 4.500 tonn mikroplast kan komme fra slitasje av bildekk, og dermed utgjøre nær halvparten av de totale utslippene. (dinside.no 17.11.2017).)

- Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. (- Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå.)

(Anm: Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. Og rundt den står døde trær, som kan være rammet av salt i snøen. DØD SNØ: Under all grusen skimtes snø. En rekke trær er døde eller er hogget ned. Snøen som falt i fjor er normalt ikke noe man skal bekymre seg for – men på Tryvann er den det. Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå. Under søppel og grus ligger fremdeles store snømengder, og trærne rundt er grå, møkkete – og mange av dem døde, knekt eller saget ned. Det var Akersposten som først omtalte saken. (nrk.no 9.6.2018).)

- Teknologiselskaper får miljørefs. Lager dingser som må byttes ut ofte. (- Den årlige mengden elektronikksøppel i verden ville vært fire meter høy om man dumpet alt over Oslo.)

(Anm: Teknologiselskaper får miljørefs. Lager dingser som må byttes ut ofte. Den årlige mengden elektronikksøppel i verden ville vært fire meter høy om man dumpet alt over Oslo. En rapport fra Greenpeace kritiserer «planlagt foreldelse» av produkter. (…) – Teknologiselskaper hevder at de er i teten innen innovasjon, men leverandørkjeden deres sitter fast i industriens tidsalder, sier Gary Cook i Greenpeace USA i en kommentar til organisasjonens undersøkelse. (…) Apple, Microsoft og Samsung er ifølge rapporten blant synderne på dette området og går i feil retning. HP, Dell og Fairphone får derimot skryt for å lage produkter som kan fikses. (aftenposten.no 20.10.2017).)

- Nye studier tyder på at ikke bare fleece, men også plagg av polyester, slipper ut store mengder mikroplast. (- Når plaggene vaskes, skilles det ut ørsmå fragmenter som slipper gjennom filtrene i vaskemaskinene. Mikroplasten føres ut i de naturlige vannveiene, og mye havner i havet.)

(Anm: Avslørte ny mikroplast-kilde: Mye mikroplast i polyester. Nye studier tyder på at ikke bare fleece, men også plagg av polyester, slipper ut store mengder mikroplast. Hittil har fleece-plagg vært regnet som den store miljøsynderen i klesveien. Men nå har svenske forskere i en forstudie funnet ut at også plagg av polyester slipper ut store mengder av den farlige mikroplasten. (…) Når plaggene vaskes, skilles det ut ørsmå fragmenter som slipper gjennom filtrene i vaskemaskinene. Mikroplasten føres ut i de naturlige vannveiene, og mye havner i havet. (dagbladet.no 2.8.2017).)

(Anm: Forskerne jobber på spreng for å finne svar: Kan mikroplast gi oss hormonforstyrrelser? Mikroplast i havet blir spist av fisk. Nå vil forskere finne ut hva det betyr for oss mennesker. (…) Mikroplast er sannsynligvis ikke bare et sjømatproblem. Forrige uke viste en ny studie at også springvann inneholder mikroplast. (…) I dag kaster nemlig nordmenn 482.000 tonn plastavfall i året. (Kilde: Norges Geotekniske Institutt). Og for hvert minutt dumpes 15 tonn plastavfall i havet. (Kilde: World Economic Forum) Når forskerne etter hvert finner flere svar, er plast kanskje ikke bare et miljøproblem. Da kan det også være et helseproblem. (aftenposten.no 18.9.2017).)

- Havnivået stiger raskere enn på 2800 år.

(Anm: Havnivået stiger raskere enn på 2800 år. Den menneskeskapte, globale oppvarmingen fører til at havnivået har steget flere ganger raskere enn de siste 2800 årene, ifølge nye studier. (…) – Hele bildet blir bare dystrere og dystrere, sier klimaforsker Bjørn Samset ved senter for klilmaforskning, Cicero. (nrk.no 23.2.2016).)

(Anm: Slik ser hele universet ut. En kunstner har samla hele det observerbare universet i ett bilde. – Vakkert og realistisk, mener astrofysiker. (nrk.no 7.1.2016).)

- Hovedleder: plastforurensning. Havmonsteret er av plast.

(Anm: Hovedleder: plastforurensning. Havmonsteret er av plast. SØPPELØYER: Illustrasjonen viser plastøyene i Stillehavet. En av «øyene» av plast og avfall dekker et område av Stillehavet som er større enn USA. (dagbladet.no 6.2.2017).)

(Anm: Plast i havet. Forskerne ble målløse da de ankom den ubebodde verdensarvøya. - Rammer alt og alle. Fant nesten18 tonn plastavfall på den lille stillehavsøya. (…) Studien er nå publisert i det amerikanske forskningstidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. (dagbladet.no 16.5.2017).)

(Anm: Stadig flere land forbyr plast. Med afrikanske land i førersetet er flere titalls byer, delstater og land over hele verden i ferd med å forby plast. (dagsavisen.no 29.5.2017).)

(Anm: Mikroplast og miljøgifter i havsalt. Mikroplastfunn i havsalt: Strør du plast på maten din? Forskere fant mikroplast i 15 av 16 havsalt. Mikroplast i havene sniker seg gradvis inn i næringskjeden. Og det er mer enn dyrelivet som berøres. (…) Med ett unntak, et av de franske havsaltene, inneholdt alle de undersøkte saltene mellom ett og ti partikler mikroplast per kilo. Hele rapporten kan du lese her. (dagbladet.no 10.5.2017).)

(Anm: Kystverket dumpet miljøfarlige batterier langs kysten. Miljøfarlige engangsbatterier ble i 30 år dumpet i havet ved Kystverkets fyrlykter og lanterner etter bruk. – Forkastelig praksis av Kystverket, mener WWF. (nrk.no 16.5.2017).)

- Ny forskning: Storbyerne kan blive op mod otte grader varmere i 2100. De store mængder asfalt og beton gør storbyerne til de rene radiatorer.

(Anm: Ny forskning: Storbyerne kan blive op mod otte grader varmere i 2100. De store mængder asfalt og beton gør storbyerne til de rene radiatorer. (…) Forskningen er i denne uge er blevet publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change, som er en del af det førende videnskabelige tidsskrift Nature. (...) Verdens byer er ifølge WHO hjem for 54 pct. af verdens befolkning, og dette tal fortsætter med at stige. FN estimerer, at 20 pct. af verdens befolkning bor i byer med over en million indbyggere. (jyllands-posten.dk 3.6.2017).)

(Anm: Advarer om at jorden kan bli ti grader varmere. Forskere advarer om dramatiske temperaturstigninger om man bruker opp alle de kjente olje-, gass- og kullreservene. (nrk.no 24.5.2016).)

(Anm: Gigantisk ishylle i Antarktis kan løsne når som helst. (…) De siste seks dagene har riften i ishyllen, som er på størrelse med Akershus fylke, vokst med hele 17 kilometer, melder CNN. I januar varslet forskerne som overvåker ishyllen, at den trolig ville løsne i løpet av de neste månedene. (tv2.no 3.6.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd".

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av alle insekter forsvunnet: – Den mest dramatiske nyheten på flere år. Antall insekter i tyske naturreservater har stupt de siste 27 årene, ifølge en ny studie. – Dette er virkelig ikke bra, sier norsk forsker om funnene.

(Anm: 75 prosent av alle insekter forsvunnet: – Den mest dramatiske nyheten på flere år. Antall insekter i tyske naturreservater har stupt de siste 27 årene, ifølge en ny studie. – Dette er virkelig ikke bra, sier norsk forsker om funnene. (…) I nesten tre tiår år har forskere fra Radboud-universitetet i Nederland og Entomological Society Krefeld i Tyskland fulgt med på insektbestanden i 63 naturreservater i Tyskland. (…) Konklusjonen i rapporten, som ble publisert i tidsskriftet PLOS One tirsdag, bekymrer forskerne: Den totale mengden insekter i de 63 områdene er redusert med 75 prosent siden prosjektets start i 1990. Midt på sommeren er nedgangen på opptil 82 prosent. (…) – Dette er ikke landbruksområder, men steder som er vernet for å opprettholde biomangfoldet. Likevel ser vi at insektene forsvinner for oss, sier Caspar Hallman, en av forfatterne av rapporten, til CNN. Nedgangen i insektbestandene i Tyskland er høyere enn den antatte nedgangen globalt, som i studien anslås til 58 prosent mellom 1970 og 2012. (nrk.no 19.10.2017).)

- Forsker: - Det er nesten ikke insekter lenger. Insekter utgjør to tredjedeler av alt liv på jorden. I et område i Tyskland har over 70 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene. Det bekymrer forskerne.

(Anm: Forsker: - Det er nesten ikke insekter lenger. Insekter utgjør to tredjedeler av alt liv på jorden. I et område i Tyskland har over 70 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene. Det bekymrer forskerne. Husker du sist du måtte vaske bilrutene og grillen for døde insekter? Det kan fort være 20 år siden. Innen forskningen kalles det frontrutefenomenet, og det viser til den store reduksjonen i insekter. Onsdag kom en ny studie som viser at insektbestanden har falt med 76 prosent de siste 27 årene. Studien er gjennomført i naturreservat i Tyskland, der forholdene normalt skal være gunstige.  (…) Tidligere har studier vist at enkeltarter, som bier, er truet med utryddelse. Det oppsiktsvekkende med denne studien er ifølge Ødegaard den massive reduksjonen i insekter generelt, og at det er dokumentert over et så stort område. (aftenposten.no 19.10.2017).)

- Insektene er under press. (- WHO klassifiserer glyfosate som et mulig karsinogen og vil ha et forbud. Hva har dette med insekter å gjøre? Jo, både i laboratorie- og feltforsøk er glyfosate svært giftig for egg og larver fra insekter og amfibier.)

(Anm: Tore Midtvedt professor emeritus, Medisinsk mikrobiell økologi, Karolinska Institutet Insektene er under press. I Aftenposten 28. november skriver Anne Sverdrup-Thygesen om insektenes store betydning for alt liv på Jorden. De er nå, både mengde- og artsmessig, under et meget sterkt press. Etter manges mening er den økende bruken av herbicider og pesticider meget vesentlige faktorer. Nylig avgjorde EU-kommisjonen, med meget knapt flertall, at herbicidet glyfosate (Roundup) kunne markedsføres i EU i nye fem år. Glyfosate er det overlegent mest brukte herbicidet. Mengden i 2014 tilsa 0.5 kg pr. hektar dyrket jord på hele kloden. WHO klassifiserer glyfosate som et mulig karsinogen og vil ha et forbud. Hva har dette med insekter å gjøre? Jo, både i laboratorie- og feltforsøk er glyfosate svært giftig for egg og larver fra insekter og amfibier. Sverdrup-Thygesen skriver at under normale forhold er det 13 kg insekter pr. menneske. Nå er mengden i Tyskland redusert til en fjerdedel. Selvsagt vil dette føre til nedsatt mengde fugl og fisk og pollinering. Økologisk er det forunderlig at EFSA har gått inn for at glyfosate skal være lovlig i bruk. EFSA reduserer produksjonen i et av naturens største matkamre. Det er neppe klokt, muligens dumt og i alle fall uansvarlig. (aftenposten.no 6.12.2017).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten.

(Anm: Turist kom for ren luft og fikk en sjokkerende opplevelse. Se hvordan cruiseskipene forurenser Geiranger. En britisk turist har klaget til klimaministeren etter en sjokkerende opplevelse i Geiranger. Nå har han fått svar. (…) «Jeg kom til Norge for den friske, rene luften», skriver turisten i e-posten som lokalavisen på Stranda, Sunnmøringen, først omtalte. (…) «De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten. (aftenposten.no 1.8.2017).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Roboten suger i sig de giftiga skräckfiskarna. (- 1992 förstörde stormen Andrew ett stort strandakvarium i Biscayne Bay, och sex drakfiskar ”rymde” ut i Floridas vatten.)

(Anm: Roboten suger i sig de giftiga skräckfiskarna. På 90-talet rymde sex drakfiskar ur ett akvarium i Florida – haveriet har lett till en miljökatastrof under vattenytan. Men nu testas roboten som jagar det giftiga djuret. Se klippet där farkosten suger i sig fisken. (…) 1992 förstörde stormen Andrew ett stort strandakvarium i Biscayne Bay, och sex drakfiskar ”rymde” ut i Floridas vatten. (nyteknik.se 7.6.2017).)

- Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene.

(Anm: Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (Air pollution may affect human health via bacteria changes in respiratory tract.) (...) De fokuserte på to bakterier som er viktige årsaker til luftveissykdom hos mennesker og viser høye nivåer av antibiotikaresistens: Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Begge disse bakteriene er i WHOs globale liste på 12 prioriterte patogener. (medicalnewstoday.com 3.3.2017).)

(Anm: Forskere har fundet »menneskets hidtil ældste forfader«. Et over 540 millioner år gammelt væsen giver unik viden om den menneskelige evolution, ifølge forskere. (…) Det over 540 millioner år gamle væsen bliver kaldt "Saccorhytus  coronarius", men bliver i fremtiden nok mest tituleret som menneskets ældste forfader. (jyllands-posten.dk 31.1.2017).)

(Anm: Forbereder verdens største eksperiment. Norske Helene Muri forsker på kunstige skyer som kan kjøle ned kloden på et blunk. Det er langt fra problemfritt. (yr.no 19.3.2017).)

(Anm: – Vanskelig å si nei til seddelpresse. Det er vanskelig å velge bort pengene oljebransjen genererer, sier forfatter Anne Karin Sæther. Hun mener at klima- og oljepolitikken ikke går helt i hop. (…) «Én ting synes klart: De gode oljeinntektene har blåst føre var-holdningen og tanker om moderasjon av banen», skriver hun. «Vi var blitt så glade i oljepenger at moderasjon ganske enkelt var uaktuelt», legger hun til. (e24.no 15.4.2017).)

- 28 000 elver forsvant i Kina

28 000 elver forsvant i Kina
dagbladet.no 31.3.2013
VOKSESMERTE: Den enorme utbyggingen i KIna fører med seg skyhøye miljømessige utfordringer.(...)

Den nye kartleggingen som er foretatt av kinesiske vannmyndigheter og kinas svar på Statistisk sentralbyrå viser at elver som dekker mer enn 100 kvadratkilometer er redusert fra 50 000 til 22 900 elver, skriver GlobalTimes. (...)

300 millioner kinesere er i dag uten rent drikkevann og 700 millioner kinesere drikker forurenset vann som ligger under standarden til Verdens helseorganisasjon (WHO). Så mye som 90 prosent av grunnvannet er forurenset, og i en svært høy andel av Kinas elver er det forgiftet fisk som følge av industriforurensingen.

Tall fra FN fastslår at Kina kommer på 13. plass på listen over de landene som er hardest rammet av vannmangel i verden som følge av forurensing. (...)

- Whisky kan redde titusener av liv
nettavisen.no 10.9.2012
BIPRODUKT: Et avfallsprodukt fra Whisky-produksjonen kan brukes til å rense vann som er forurenset med det giftige stoffet arsenikk. Det er skotske forskere som har funnet opp en ny anretning som skal kunne rense forurenset vann til en lav kostnad.

Et biprodukt kan være redningen for millioner av mennesker.

Et biprodukt i produksjonsprosessen til whisky kan redde titusener av liv ved å bruke det til å rense forurenset vann i den tredje verden.

Destillasjonsrestene fra kornskallet blir som oftest kastet eller brukt som føde til kveg. Men nå har skotske forskere oppfunnet en teknikk hvor de kan bruke kornskallet til å oppta forurensning i vann.

Forurenset vann
Organisasjonen Purifaid skal nå forsøke å anvende teknikken til å rense forurenset vann i Bangladesh for giftige stoffer som blant annet arsenikk.

I første omgang skal de forsøke prosjektet i en landsby med 30 familier.

Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at nivået på arsenikk i vannforsyningene til Bangladesh er den «største masseforgiftningen av en befolkning gjennom tidene» med mer enn 18 millioner utsatte mennesker. (...)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

- 2016 var det varmeste året som er registrert på kloden – forskere sier mennesker har skylda.

(Anm: Verdens innsjøer forsvinner: - De som lider av vannmangel fra før, vil få det enda vanskeligere med tida. Økt vannforbruk og mindre regn er to av årsakene. (…) Blant annet på grunn av temperaturøkningen på jordoverflata har mye av vannet fra innsjøene fordampet. 2016 har vært tidenes varmeste år, ifølge FNs klimabyrå WMO. (dagbladet.no 9.12.2016).)

(Anm: Nye satellittbilder viser hvordan Aralsjøen forsvinner år for år. Satellittbildene fra Nasa viser at det bare er små rester igjen av det som i sin tid var verdens fjerde største innsjø. (nrk.no 1.10.2014).)

(Anm: Ny rekord: 2016 ble det varmeste året noensinne målt på jorda. Andre år på rad med global varmerekord. (…) Fjoråret var det varmeste året som noensinne er målt. Gjennomsnittstemperaturen for hele verden sett under ett, lå i fjor på 14,8 grader, ifølge det europeiske værsenteret ECMWF. (dagbladet.no 15.1.2017).)

(Anm: 2016 var det varmeste året som er registrert på kloden – forskere sier mennesker har skylda. De nye dataene ble offentliggjort av tre sentrale etater onsdag: Det amerikanske direktoratet National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og Storbritannias nasjonale værtjeneste, UK Met Office. Ikke på 115.000 år har jorden vært så varm, og ifølge forskningen har ikke kloden blitt utsatt for like høye nivåer av karbondioksid i atmosfæren på fire millioner år, skriver The Guardian som siterer de nye rapportene.  (nrk.no 18.1.2017).)

- Forskere: Opp mot halvparten av jordens dyr kan forsvinne. Antall dyr på jorda faller dramatisk som følge av miljøødeleggelse og befolkningsvekst.

(Anm: Forskere: Opp mot halvparten av jordens dyr kan forsvinne. Antall dyr på jorda faller dramatisk som følge av miljøødeleggelse og befolkningsvekst. Det truer grunnlaget for menneskelig sivilisasjon, hevder forskere. Bestandene av tusenvis av arter over hele verden er allerede kraftig redusert, ifølge en ny studie. Her anslås det at antallet dyr på jorda kan ha blitt redusert med opptil 50 prosent i løpet av noen tiår. Svært mange arter som ennå ikke er utrydningstruet, er i rask tilbakegang. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Verdens vilde natur forsvinder hastigt. På 23 år har mennesker ødelagt en tiendedel af verdens vilde natur. Skaderne er uoprettelige, og den vilde natur kan være helt væk om 100 år, hvis ikke der sker politisk handling, mener forskere. (…) Det skriver den engelske avis the Guardian. På 23 år er 3,3 millioner kvadratkilometer fri natur forsvundet. Det svarer til størrelsen på Alaska. Ganget med to. Særligt regnskoven i Amazonas har været hårdt ramt. (jyllands-posten.dk 10.9.2016).)

- Nyt initiativ: Vi kan kun redde hvert tiende koralrev. (- Det handler ikke om, at vi mister en tiger eller en enkelt art, men et helt økosystem med op mod en million arter.)

Nyt initiativ: Vi kan kun redde hvert tiende koralrev
jyllands-posten.dk 24.2.2017
90 pct. af verdens koralrev kommer til at forsvinde uanset hvad, vi gør, siger forskere.

Budskabet var dystert, da initiativet 50 Reefs i dag blev lanceret i forbindelse med World Ocean Summit på Bali. 90 pct. af verdens koralrev vil forsvinde i løbet af de næste 35 år lige meget hvilke redningsaktioner, der igangsættes.

Den massive koraldød skyldes ifølge forskerne bag initiativet den fortsatte globale opvarmning, forurening og over-udvikling – og de har endda regnet effekten af sidste års Paris-aftale med. Det skriver ABC.

Grønlands smukke koralrev; giver forskerne vigtig viden

»Det handler ikke om, at vi mister en tiger eller en enkelt art, men et helt økosystem med op mod en million arter. Vi taler ikke bare om koraler, vi taler om alle de arter, der er afhængige af koralerne. Det er det, som er så chokerende ved ændringerne, der er i gang lige nu,« lyder det fra australieren Ove Hoegh-Guldberg, professor ved University of Queensland. (...)

- Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes. – Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64).

(Anm: Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes. – Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64). Han har 20 år bak seg som klimaøkonom i Statistisk sentralbyrå, han har vært direktør ved Cicero senter for klimaforskning, han har vært forskningsdirektør og strategidirektør og er nå seniorforsker der. Og han er mangeårig rådgiver for kinesiske myndigheter og forskere om fremtidens fornybarsatsing. Trenger et sjokk Han har likevel ett punkt som kan gi rom for noe optimisme – nemlig om motivasjonen og forståelsen for klimaproblemet plutselig våkner: (...) – Så ting kan skje – men først må forståelsen for klimautfordringen bli allmenn, mest sannsynlig i form av et slikt sjokk, sier Alfsen. (vg.no 26.2.2017).)

- Utslipp som alle verdens biler. (- Verdens 15 eller 16 største containerskip slipper ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!)

Utslipp som alle verdens biler.
dinside.no 9.12.2012
(…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (…)

Verdens største skip frakter et enormt antall containere fylt med det som skal bli julegaver fra det fjerne østen - som den britiske avisen The Guardian fortalte om allerede i 2006. Tross finanskrisen 2007-2009 er nivået på denne handelen ikke noe lavere i dag. (…)

- 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden.

(Anm: 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden. DOKUMENTAR: «Giftig skipsfart». Sp. dokumentar. Ni av ti ting du har i heimen er produsert i utlandet og frakta hit med skip. Frakteindustrien er ein nøkkelspelar i verdsøkonomien, men er ein industri som få ser noko til. Skipa deira har eigne hamner med høge gjerder, ute av syne for allmenta. Kven styrer denne enorme pengemaskina? Kor stor innverknad har industrien på verdspolitikken, miljøet og for ikkje å snakke om liva til sju milliardar menneske? (Freightended, The Real Price of Shipping). (nrk.no 22.2.2017).)  

 

(Anm: Bensinbiler kan være verre enn dieselbiler. Bensinbilene får stryk i en utslippsstest utført av TØI. En dieselbil var den eneste som bestod en av nitrogenoksid-testene. Tirsdag ble dieselbilforbudet i Oslo innført med begrunnelse i at dieselbilene har de største utslippene av nitrogenoksid (NOx). Men en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at utslippene fra enkelte nye bensinbiler ligger opptil 6 ganger for høyt i forhold til NOx-kravene fra myndighetene. (...) Mens det er NOx som får oppmerksomheten nå, er det svevestøvpartikler som tradisjonelt har blitt sett på som farligst. Svevestøv får skylda for 185 dødsfall hvert år bare i Oslo. (nrk.no 18.1.2017).)

(Anm: Avslører hvor få som faktisk dør av dieselbil-utslipp i Norge. En ny studie viser at utslipp fra dieseldrevne kjøretøy - med unntak av tunge dieselkjøretøy - forårsaker 10.000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Studien er utført av International Institute for Applied Systems Analysis (IASA) i Østerrike, Meteorologisk Institutt og Space, Earth & Environment Department i Sverige. (…) - Seks dør for tidlig av NOx (…) - Hvis man hadde fjernet alle dieselbilene på norske veier, ville det ha forlenget seks menneskeliv i året. Hvis dieselbilene hadde fulgt de pålagte reglene for NOx-utslipp, ville det ha forlenget tre menneskeliv i året, sier forskningsleder ved Meteorologisk Institutt, Jan Eiof Jonson, til Nettavisen. - Kan man si at studien viser at dieselbiler forårsaker seks for tidlige dødsfall i året i Norge? - Ja, det kan man. (nettavisen.no 19.9.2017).)

(Anm: Fem til ti prosent verdifall på dieselbiler. Dieselbilene er tunge å få solgt på bruktmarkedet. (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: 100.000 dør hvert år: Dieselbilers udstødning dræber langt flere end antaget. De giftige udstødningsgasser fra dieselbiler slår titusindvis af mennesker ihjel om året, viser et nyt studie. En dansk forsker er ikke overrasket. (…) Dieselbiler udleder meget mere af de giftige NOx-gasser, end bilfabrikanterne lover. Det afslører et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 17.5.2017).)

(Anm: - Det er forferdelig sjokkerende. Her har du trolig millioner av små jernbiter fra bilenes katalysatorer. Jernpartikler fra bilkatalysatorer ender til slutt opp i hjernen. Hjernens kapasitet kan sammenlignes med et litermål. Sykdomsfokus, negative tanker og følelser tar mer av kapasiteten enn for eksempel mestringsopplevelser på jobb og i fritiden. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir verden et bedre eller dårligere sted? Setter ting i perspektiv. Det er mange tegn som tyder på at verden går "lukt åt skogen". Vi har lagt bak oss en enorm befolkningsøkning, det skal vokse voldsomt mye mer i spesielt de fattige landene i tiårene som kommer. Klimaforskernes fremtidvisjoner er et godt stykke forbi dystre - og matproduksjon til verdens stadig større befolkning er et av de største klimaproblemene. Les også: FN tror de vet hvordan verden ser ut i 2100. (side3.no 20.1.2017).)

(Anm: Anders Bryn, førsteamanuensis, Naturhistorisk museum, UiO og NIBIO - Peter Horvath, PhD-student, Naturhistorisk museum og UiO - Inger K. Volden, masterstudent, Naturhistorisk museum UiO - Frode Stordal, Professor, Geofag, UiO. Skogen er på fjelltur. (…) Den høyeste registrerte skoggrensen ligger nå på 1334 meter over havet, omtrent 131 meter høyere enn for hundre år siden. Dette er svært høye målinger for Norge, men rekordene vil nok likevel bli slått i årene som kommer. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Stein Bergsmark: - Fra det øyeblikket jeg bestemte meg, visste jeg det kom til å bli bråk. Møt mannen som mener det meste du vet om klimaendringer er feil i Det store intervjuet. (side3.no 21.1.2017).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: At klimaendringene er menneskeskapt er nå omtrent like sikkert som at jorda er rund og at vi er i slekt med apene | Hilde Reinertsen, post.doc., TIK-senteret, UiO, Kristian Bjørkdahl, post.doc., UNI Rokkan-senteret, og Erlend Hermansen, forsker, CICERO Senter for klimaforskning (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Så meget CO2 koster det at bage ét brød. Engelske forskere har beregnet, hvor meget det skader miljøet at bage ét enkelt brød, og resultatet viser, at gødning af afgrøderne er den helt store synder. Dansk forsker mener dog ikke, at konklusionen er ny. (…) 1 brød koster ligeså meget CO2 som en køretur på 4,5 km. Det nye forskningsresultat viser, at produktionen af 1 enkelt engelskproduceret fuldkornsbrød på 800 gram samlet set sender 589 gram CO2 op i atmosfæren, hvoraf 388 gram skyldes gødning af hveden. (videnskab.dk 28.2.2017).)

- I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs.

(Anm: Middelalderens skandinaver troede, at Jorden var rund. … og de havde ret. Lærde i middelalderens Europa byggede videre på antik græsk viden om geografi. De gjorde sig store tanker om, hvad der var af liv på den anden side af Jorden og var veluddannede, reflekterede tænkere. (…)  I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs. Noget, han selv har tænkt sig til,« siger Dale Kedwards. (videnskab.dk 22.1.2017).)

- Klimaforandringene i Norge: Derfor er det kornkrise: Norsk hvete ubrukelig. Forskere har funnet årsaken ingen forutså for få år siden.

(Anm: Klimaforandringene i Norge: Derfor er det kornkrise: Norsk hvete ubrukelig. Forskere har funnet årsaken ingen forutså for få år siden. FUKTIG MARERITT: Skurtresking i det norske kornkammeret i Hedmark, her Romedal i Stange kommune. Variasjon i temperatur og nedbør de siste sesongene har skapt store forskjeller i kvaliteten på norsk brødhvete. (…) Olsens professorkollega Anne Kristin Uhlen ved NMBU peker på store variasjoner i hvetekvaliteten de siste årene. Vekstsesongene 2014, 2015 og 2016 har gitt god norsk selvforsyning til brøddeig etter høsttreskingen. Men nå spår hun et markant behov igjen for økning av import av utenlandsk mathvete til norsk baking: - Når vi nå har hatt dårlig innhøstingsvær i 2017 vil dette gi lav norskandel i 2018, skriver professor Uhlen i en mail til Dagbladet. (dagbladet.no 8.11.2017).)

(Anm: Kraftig nedbør kan øke med 40 prosent. Hvis klimautslippene ikke reduseres, kan vi regne med både våtere og varmere vær. Det viser en ny klimaprofil for Oslo og Akershus. (…) Den kraftige og intense nedbøren i Oslo og Akershus kan komme til å øke med 40 prosent fram til år 2100, sammenliknet med perioden 1971–2000. I tillegg kan gjennomsnittlig årstemperatur øke med fire grader, og vannstanden ved stormflo kan bli opptil en halv meter høyere enn i dag. (nrk.no 23.1.2017).)

(Anm: Mest snøfattige vinteren siden 1950-tallet. Årets vinter er den mest snøfattige på rundt 60 år, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. (nrk.no 31.1.2017).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

- Personbiler slipper årlig ut 333.000 tonn CO2 i Oslo. (- Men det er ikke bare bilene som forsurer luften: Anleggsmaskiner slipper årlig ut 256.000 tonn CO2 i hovedstaden.)

Ukjent diesel-versting: Denne slipper ut nesten like mye som bilene
vg.no 26.2.2017
Dieselbilene får svi på grunn av utslipp, men anleggsmaskiner på byggeplasser slipper ut nesten like mye. Nå krever miljøorganisasjonene utslippsfrie byggeplasser.

Personbiler slipper årlig ut 333.000 tonn CO2 i Oslo. Det har blitt gjenstand for både debatt om hvem som skal ta regningen og dieselforbud i Oslo når forurensningen har vært som verst.

Men det er ikke bare bilene som forsurer luften: Anleggsmaskiner slipper årlig ut 256.000 tonn CO2 i hovedstaden.

– Når anleggsmaskiner slipper ut klimagasser tilsvarende tre fjerdedeler av alle personbilene i Oslo, så er det på tide å gjøre noe med de utslippene, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i miljøorganisasjonen Zero til VG. (…)

(Anm: Hvor mye forurenser en elbil? 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig? Vi har sjekket de mest diskuterte punktene. (…) Elbiler skaper engasjement. Noen mener at jo før de konkurrerer ut fossilbilene, jo bedre for klimaet. (…) Sannheten ligger nok et sted midt i mellom. Det er åpenbart at elbiler er mer energieffektive i bruk enn fossilbiler. Men hva med all energien som går med til produksjonen? Og hva med strømmen som brukes til å lade elbiler med, den slipper vel også ut CO2? Og elbiler må vel slite mye mer på veiene, og dermed skape mer svevestøv enn fossilbiler? (…) Påstand: Det vil være bedre for miljøet å beholde fossilbilen lengre enn å gå til innkjøp av en ny elbil. Konklusjon: Kanskje. Det avhenger av hvor drivstoffeffektiv den gamle bilen er, og hvor langt du kjører den. Bytter du ut en relativt ny bil med en ny elbil, vil du kunne bidra til større CO2-utslipp. (tu.no 21.1.2017).)

- NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år. Bestandene for mange fuglearter raser. Tap av verdifulle våtmarksområder bidrar til å forverre situasjonen, mener naturvernrådgiver Martin Eggen.

(Anm: NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år. Bestandene for mange fuglearter raser. Tap av verdifulle våtmarksområder bidrar til å forverre situasjonen, mener naturvernrådgiver Martin Eggen. (…) Det er bare en uke siden WWFs «Living Planet»-rapport ble lagt fram. Denne viser at to-tredeler av dyrelivet i verden som fantes i 1970 vil være borte om få år. Naturvernorganisasjonen kaller det hele «En menneskeskapt masseutryddelse», og viser til at totalbestanden til de 3706 undersøkte artene synker dramatisk. (nrk.no 6.11.2016).)

(Anm: President Trump er i full gang med å forandre USA – én regulering om gangen. Denne hvithodehavørnen døde av blyforgiftning i forrige uke. Reguleringen som skulle forby bruk av blykuler, er én av minst 90 som Trump-administrasjonen har fjernet de siste ukene. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: 60 procent af verdens primater tæt på udryddelse. Et nyt studie af aber, gorillaer, lemurer og andre af vores nærmeste slægtninge konkluderer, at 60 procent af alle primatarter er truet med udryddelse. (videnskab.dk 18.1.2017).)

- En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke?

(Anm: En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke? Om noen måneder kan vi få svar. For 11.700 år siden førte overgangen fra siste istid til varmeperiode at vi gikk inn i en ny geologisk epoke – holocen. Siden da har folketallet på Jorda steget fra omtrent fire millioner til drøyt sju milliarder, og jordbruksrevolusjonen tillot oss å gå fra jeger/sanker-samfunn til avanserte sivilisasjoner. Det er i det hele tatt vanskelig å krangle på at mennesket har tatt over Jorda på en måte ingen andre arter noen gang har vært i nærheten av å gjøre. (nrk.no 13.2.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Den skjulte makta: Hvem har øret til de mektigste menneskene i landet vårt, og påvirker mer enn deres posisjon skulle tilsi? Dagbladet har satt ned en jury for å kartlegge den skjulte makta. Ektefellen: Solberg tar få viktige avgjørelser uten å ha ektemannen med på laget. (dagbladet.no 28.12.2016).)

(Anm: – Velferdssamfunnet vil kollapse. Norske investortopper ser ikke behov for å kutte norske CO2-utslipp og betviler klimaendringene. Helt blåst, svarer milliardær Jens Ulltveit-Moe. (dagsavisen.no 5.1.2017).)

(Anm: HANS-PETTER HALVORSEN, skribent. Carl I. Hagens postfaktuelle verden (vg.no 22.12.2016).)

(Anm: Putin: Klimaendringene kan være naturlige. Russlands president Vladimir Putin antyder at klimaendringene ikke er menneskeskapt og sier det er umulig å stanse dem. (dagsavisen.no 30.3.2017).)

(Anm: Science loses out to uninformed opinion on climate change – yet again (theconversation.com 9.1.2017).)

- Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent.

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

- Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

(Anm: Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun). «Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum. (…) Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin. Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder. (…) Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem». (budstikka.no 12.8.2017).)

- Stillehavsøsters dør langs kysten. (- Årsaken kan være herpesutbrudd.)

(Anm: Stillehavsøsters dør langs kysten. PORSGRUNN (NRK): Flere steder langs kysten i Sør-Norge har den forhatte stillehavsøstersen dødd. Årsaken kan være herpesutbrudd. DØDE: Skjellene til de døde stillehavsøstersene er festet langs fjellveggen. (…) I 2014 fikk et herpesutbrudd skylden for massedød blant stillehavsøsters i Norge. Viruset er ikke farlig for mennesker, men herpesviruset fører til høy dødelighet hos stillehavsøsters. (…) Til tross for at isen kan ødelegge skjell langs vannkanten på vinteren, betyr ikke det at alle dør. En stillehavsøsters alene kan gyte fra 50–200 millioner egg. – Da skjønner vi at det er helt håpløst å kjempe kampen mot stillehavsøsters, sier Tangen. (nrk.no 22.6.2018).)

- Varmere vann i Barentshavet har gjort torsken dobbelt så stor som før.

(Anm: Havet fullt av stortorsk. Varmere vann i Barentshavet har gjort torsken dobbelt så stor som før. Men nå ser toppen ut til å være passert. Gjennomsnittstorsken som fanges i Barentshavet, veide to kilo for noen år siden. – Nå ligger gjennomsnittsvekten i fangsten på tre–fire kilo, forteller forsker Bjarte Bogstad på Havforskningsinstituttet. (forskning.no 19.7.2017).)

- Hele fiskesamfunn forflytter seg: – Det går mye raskere enn vi har trodd.

(Anm: Hele fiskesamfunn forflytter seg: – Det går mye raskere enn vi har trodd. Klimaendringer og varmere hav gjør at fiskearter tvinges nordover i en hastighet som er fire ganger raskere enn man tidligere har trodd. løpet av de siste 30 årene har temperaturen i Barentshavet steget med cirka 1,5 grad. Det fører til at mange av de varmekjære fiskeartene trekker nordover. – At arter som torsk og hyse tar større plass i Barentshavet når det blir varmere har vi sett før, men ikke sånn vi ser det i den perioden vi er i nå, sier Maria Fossheim i Havforskningsinstituttet. (nrk.no 2.3.2018).)

(Anm: Nedkølingen af verdenshavene blev stoppet af mennesket og maskinen. Havtemperaturer faldt i næsten to årtusinder, men det satte den moderne industrialisering for alvor en stopper for. Studiet leverer friske beviser på menneskers rolle i opvarmningen af havene og er endnu et søm i kisten for dem som påstår, at forøgelsen af menneskeskabte drivhusgasser over de seneste 200 år ikke har haft nogen indflydelse på Jordens klima. (jyllands-posten.dk 20.8.2015).)

- Studie: Metangass fra Arktis kan bli apokalyptisk. - Vi har all grunn til å ha stort fokus på dette, selv om ikke verden går under med det første, sier norsk forsker.

(Anm: Studie: Metangass fra Arktis kan bli apokalyptisk. - Vi har all grunn til å ha stort fokus på dette, selv om ikke verden går under med det første, sier norsk forsker. (…) Det mener forskerne som står bak studien «Methane Hydrate: Killer cause of Earth's greatest mass extinction» , som ble publisert i tidsskriftet «Palaeoworld» i desember. (…) Siden metanis er følsomme ovenfor økninger i havtemperaturen, mener forskerne som står bak studien at den globale oppvarmingen øker trusselen for at metanhydrater i Arktis smelter og at gassen slippes ut i atmosfæren. (dagbladet.no 1.4.2017).)

- Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet.

(Anm: Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet. Forskere har oppdaget rundt 1,5 millioner adeliepingviner som har søkt tilflukt på de avsidesliggende Danger Islands øst i Antarktis. (dagbladet.no 2.3.2018).)

- Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket.

(Anm: Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. Pondus var Danmarks mest berømte kongepingvin. Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket. Men det kan hurtigt gå ned ad bakke for pingvinerne, konkluderer et nyt studie. (…) Men kongepingvinen får tilsyneladende mere opmærksomhed, end når forskning konkluderer, at den globale opvarmning eksempelvis truer krill i Antarktis.»Kongepingvinen er et ikonisk dyr. Det er en stor pingvin på op til næsten en meter, og den ligner næsten et menneske, når den går rundt,« fortæller Flemming Nielsen, som er kurator ved Zoologisk Have i København og ikke har været en del af det nye studie. (videnskab.dk 4.3.2018).)

(Anm: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change 2018;8:245–251.)

- Varmare hav får fisken att krympa. I takt med att haven blir varmare kommer fiskarna att bli allt mindre, tror forskare.

(Anm: Varmare hav får fisken att krympa. I takt med att haven blir varmare kommer fiskarna att bli allt mindre, tror forskare. En del fiskar, som tonfisk, kan komma att krympa rejält. Orsaken är att fiskar – precis som många andra djur – är växelvarma (kallblodiga). De kan alltså inte reglera sin egen kroppstemperatur. Om temperaturen i haven stiger, kommer fiskarnas ämnesomsättning (metabolism) att öka, något som i sin tur leder till att fisken behöver mer syre för att upprätthålla sina kroppsfunktioner. (nyteknik.se 23.8.2017).)

- Forskerne har konkluderet, at meget tyder på, at tunen vandrer nordpå, fordi dens spisekammer også rykker mod nord - lokket af varmere vand som følge af klimaforandringerne.

Sjældent fiskefund satte forskere på overarbejde
jyllands-posten.dk 20.5.2014
Fiskearter trænger nordpå med de varmere havtemperaturer, og det udfordrer internationale aftaler (...)

Siden har et dansk-internationalt forskerteam under DTU-Aqua spekuleret over den spektakulære fangst og har nu offentliggjort en videnskabelig artikel om fundet i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Global Change Biology.

Forskerne har konkluderet, at meget tyder på, at tunen vandrer nordpå, fordi dens spisekammer også rykker mod nord - lokket af varmere vand som følge af klimaforandringerne. (...)

(Anm: Mest snøfattige vinteren siden 1950-tallet. Årets vinter er den mest snøfattige på rundt 60 år, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. (nrk.no 31.1.2017).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

- Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen.

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

- I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet.

(Anm: [Ekstra] I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet. Slik skal industrien ta ansvar for at plastavfallet ikke havner på avveie. (tu.no 13.7.2017).)

- Bildene viser hvordan isbjørn, reinsdyr og fugler hekter seg fast i plastavfall i den arktiske villmarken.

(Anm: Sjokkbilder fra Svalbard: - Dette kan bli et kjempeproblem i framtiden. Bildene viser hvordan isbjørn, reinsdyr og fugler hekter seg fast i plastavfall i den arktiske villmarken. Den uberørte, arktiske villmarken på Svalbard, er ikke lenger så uberørt. Seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen, sier at Svalbard i stadig større grad rammes av plastforurensning. (nettavisen.no 14.2.2018).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (n