U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com.)

- Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen.

(Anm: Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen. (…) Nu har Scott Kelly skrivit en bok om året i rymden och om hur det var att komma hem igen. Ett utdrag ur boken, A year in space, har publicerats i australiensiska tidningen The Age. (…) 1. Lära sig leva med gravitationen igen (...) När han ska ställa sig upp känner Scott Kelly, 53 år, sig som en mycket gammal människa. I trappan upp till sovrummet kränger trappstegen under honom när balanssinnet ska lära sig leva med gravitationen igen. 2. Svullen kropp När han ställer sig upp efter att ha sovit värker benen, och det känns som att blodet rusar i benen. Samma känsla som när man står på händerna eller huvudet, och det blodet rusar till huvudet – fast tvärtom. Benen svullnar upp och känns som vattenballonger. 3. Utslag på huden ”Jag har konstiga utslag över hela min rygg baksidan av benen, baksidan av huvudet och i nacken – överallt där kroppen har varit i kontakt med sängen. Som nässelfeber.” 4. Illamående Scott Kelly hade genomfört tre rymdfärder innan den årslånga vistelsen på ISS, som mest 159 dagar.  (nyteknik.se 11.10.2017).)

(Anm: Aspiring astronauts: Beware of the health risks of space travel. Space: the final frontier. But before we embark on voyages to strange new worlds, we must first find ways of keeping our astronauts' brains from swelling and their hearts from being damaged. Researchers say we are on the right track. (...) The fascinating results were published yesterday in The New England Journal of Medicine.

(medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren.

(Anm: CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren. (…) Fem artikler i det prestigefyldte videnskabelige tidsskrift Science kortlægger i en hidtil uhørt præcisionsgrad centrale mekanismer bag klimaforandringerne på både global, regional og lokal skala. De fem videnskabelige studier er kommet i hus på baggrund af CO2-målinger fra NASA's satellit 'Orbiting Carbon Observatory-2' (OCO-2), der siden 2014 har suset rundt om Jorden og samlet millioner af data ind. De data giver nu forskere en unik indsigt i klodens klima. (…) Historien kort - Satellitten kan give detaljeret indsigt i koncentrationen af kuldioxid i atmosfæren. - Den viser eksempelvis,  hvornår på året klodens CO2-koncentration i atmosfæren er højest. - Med metoden kan man også måle, om København opnår sine klimamål. (videnskab.dk 12.10.2017).)

(Anm: 2017 is so far the second-hottest year on record thanks to global warming. 2017 is behind only El Niño-amplified 2016. (theguardian.com 31.7.2017).) (Nasa Global Surface Temperature Data.)

- Er klimafesten over? Verdens CO₂-utslipp øker igjen.

(Anm: Er klimafesten over? Verdens CO₂-utslipp øker igjen. Er den glade CO₂-festen over? Etter tre år med med reduserte klimagassutslipp viser beregninger for 2017 at utslippene øker igjen. Global Carbon Project, et internasjonalt forskningssamarbeid om utslipp, konkluderer med omtrent to prosents utslippsvekst i år. Kina har skylden Hovedårsaken er ny kraftig økning i Kina, samt at flere års kraftig nedgang i USA har bremset opp. (aftenposten.no 13.11.2017).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

- Avfallet øker like mye som BNP. (- Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013.)

(Anm: Avfallet øker like mye som BNP. Avfallsmengdene i Norge i 2015 var på 11,1 millioner tonn, en økning på tre prosent fra 2014. Veksten i avfall og veksten i bruttonasjonalprodukt, har vært tilnærmet lik de siste fire årene. (…) Gjenvinningen går noe ned Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013. Både andelen til materialgjenvinning og energigjenvinning har blitt redusert de siste årene, og sistnevnte har avtatt mest. (ssb.no 21.11.2017).)

- Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk.

(Anm: Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk. Forskningen var allerede glassklar på at isen på Grønland renner ut i havet. Nye funn tegner et enda mer dystert bilde. (…) Denne uka presenterte Nasa nye funn fra en banebrytende kartlegging av havbunnen rundt Grønlands massive isbreer. Det var nedslående lesning for klimaoptimister. Kartleggingen viser at et isområde ved kysten, som er to til fire ganger større enn tidligere antatt, er utsatt for akselerert smelting. (dagbladet.no 3.11.2017).)

- Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel.

(Anm: Økende bekymring for 750.000 søppelbiter i bane rundt jorden. Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel. Selv de minste bitene kan lage store skader og slå ut satellitter. (…) Bekymringen for konsekvensene av romsøppel øker i takt med at private aktører som SpaceX, Google og flere andre har varslet at de vil sende opp en rekke satellitter de kommende årene. (nrk.no 21.4.2017).)

(Anm: Forskere advarer om farlige rum-ulykker og store nedbrud på grund af ny teknologi. Mængden af rumskrot, der er i kredsløb om Jorden, vil efter alt at dømme stige voldsomt. (jyllands-posten.dk 18.4.2017).)

- Nobelpristagere: befolkningsvekst er en stor trussel. En undersøkelse blant 50 nobelpristagere fant at mange anerkjenner befolkningstilveksten å være blant de største truslene mot menneskeheten i dag. (- Hva er etter ditt synspunkt den største trusselen mot menneskeheten?)

(Anm: Nobel laureates: population growth a major threat. A survey of 50 Nobel laureates has found that many recognise population growth to be among the greatest threats to humanity today. A survey carried out by Times Higher Education, in association with the Lindau Nobel Laureate Meetings, drew responses from almost a quarter of living Nobel Prize winners for chemistry, physics, physiology, medicine and economics. Nobel Laureates were asked to respond to the questions: “What is the biggest threat to humankind, in your view? And is there anything science can do to mitigate it?” (populationmatters.org 6.10.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte.

(Anm: Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte. Da han var ung, trodde han at meningen med livet er å reprodusere seg gjennom genene. I dag har evolusjonsbiolog Dag Olav Hessen fem barn og ser annerledes på det. – Det er litt rart, det der. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg sagt dette til kolleger som ikke har fått barn. At det finnes så mye annet som også kan skape mening i livet. Han ser utover et halvtomt kafélokale på Hotel Bristol. – For all del, jeg er veldig glad for å ha unger. Men nå tenker jeg at vi mennesker gjør mer nytte for samfunnet ved å skape ringvirkninger som er idémessige, ikke genetiske. Jeg tror at man ved livets ende kan være like fornøyd med å ha utrettet ting på andre områder. Selv om det gir en egen glede å se barn og etter hvert barnebarn vokse opp. (aftenposten.no 17.11.2017).)

- For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed.

(Anm: For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed. Verdens naturlige underverker blir ødelagt, vi brenner mer fossilt brennstoff enn noen gang tidligere og forskere konkluderer med at menneskeheten «står i fare». ADVARTE: Det er 25 år siden nobelprisvinner Henry Kendall var forfatteren bak advarselen til menneskeheten. Nå står flere verdensledende klimaforskere bak en ny advarsel til menneskeheten. (…) To ulike rapporter som ble publisert mandag er nemlig dyster lesning. Først kom meldingen om at det finnes klare tegn til at verdens CO₂-utslipp har begynt å øke igjen, etter å ha ligget stabilt i tre år. Deretter kunne man lese at en rekke verdensarvsteder og «naturlige underverker» er truet som følge av klimaendringer.  (…) Slår alarm Det har gått 25 år siden den verdenskjente forskeren og nobelprisvinneren Henry Kendall forfattet et brev til menneskeheten, på vegne av 1700 forskere - blant dem de fleste dalevende nobelprisvinnere innen vitenskap. I brevet fra 1992, som er kjent under navnet «World Scientists' Warning to Humanity», advarte forskerne mot tegnene de hadde observert på at jordkloden led under menneskehetens framferd på planeten. (dagbladet.no 18.11.2017).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. (– Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten.)

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. OSLO TINGRETT (NRK): Lund ble opprørt over regjeringsadvokatens innledningsforedrag i klimarettssaken. – Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten. Advokat Ketil Lund (tv), Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, i Oslo tingrett tirsdag i den historiske klimarettssaken der miljøorganisasjonene og delvis Besteforeldrenes klimaaksjon saksøker staten for oljeboring i Barentshavet. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. (- I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem.)

(Anm: Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. Det gjør det lønnsomt å nesten tidoble strømforbruket. Bitcoin-kursen er tidoblet det siste året, fra 700 til over 7000 dollar per mynt. I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem. – Per dags dato krever det 200 kwh å bekrefte en betaling, skriver Teunis Brosens, seniorøkonom i den nederlandske banken ING. (dn.no 6.11.2017).)

(Anm: Bitcoin for gull? Flere analytikere tror nå at den digitale valutaen bitcoin er i ferd med å ta over gullets posisjon som en trygg havn i usikre tider, ifølge Marketwatch. (dn.no 3.11.2017).)

– Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort.

(Anm: Vær appmerksom - den digitale verden kan være farlig | Kai A. Olsen professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og HiOA. (…) De fleste av disse piratversjonene bruker appen til å gi deg uønsket reklame. Gjerne av pop-up varianten som dekker hele skjermen. Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort. (aftenposten.no 5.11.2017).)

- Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt.

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi.

(Anm: Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi. Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg.

(Anm: Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg. (dn.no 21.2.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

- The Lancet Commission on pollution and health. (- Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) (- I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Likevel er forurensning den største miljøårsaken til sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall.)

(Anm: The Lancet Commission on pollution and health. (Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Nå er forurensning den største miljøårsaken mht. sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall. Lancet-kommisjonen for forurensning og helse tar opp de helsemessige og økonomiske kostnadene ved luft, vann og jordforurensning. Gjennom analyser av eksisterende og tilkommende data avslører kommisjonen forurensningens alvorlige og underrapporterte bidrag til den globale sykdomsgraden. Den avdekker de økonomiske kostnadene ved forurensning i lav- og mellominntektsland. Kommisjonen vil informere viktige beslutningstakere over hele verden om byrden som forurensning legger på helse og økonomisk utvikling, og om tilgjengelige kostnadseffektive tiltak og løsninger på forurensning og strategier. (The Lancet Commission on pollution and health. For decades, pollution and its harmful effects on people’s health, the environment, and the planet have been neglected both by Governments and the international development agenda. Yet, pollution is the largest environmental cause of disease and death in the world today, responsible for an estimated 9 million premature deaths. The Lancet Commission on pollution and health addresses the full health and economic costs of air, water, and soil pollution. Through analyses of existing and emerging data, the Commission reveals pollution’s severe and underreported contribution to the Global Burden of Disease. It uncovers the economic costs of pollution to low-income and middle-income countries. The Commission will inform key decision makers around the world about the burden that pollution places on health and economic development, and about available cost-effective pollution control solutions and strategies.) (The Lancet 2017 (Published: 19 October 2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold.

(Anm: Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold. Det kommer frem i en rapport utarbeidet av Verdensbanken. Mangelen på dokumentasjon fører til at de ikke har tilgang til tjenester som helse og utdannelse. I mange tilfeller er ikke folk klar over viktigheten av en fødselsattest og konsekvensene av å ikke ha det. (aftenposten.no 22.10.2017).)

(Anm: – Papirløse stues sammen som kveg. Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå i USA, noe private selskaper tjener store penger på. Kenyanske Siele Rotich Baliach satt fengslet i 20 måneder. (…) PRIVAT PROFITT I hundrevis av fengsler og sentre over hele USA sitter rundt 400.000 immigranter og venter på at saken deres behandles. Noen er hele familier som er pågrepet uten papirer, andre er lovlige immigranter som har begått lovbrudd og skal sendes ut. Nesten 70 prosent av dem blir passet på av private selskaper. (…) Kritikere anklager selskapene for å holde på immigrantene lenger enn nødvendig fordi de tjener penger på dem. Ifølge detentionwatch.com, tjener private selskaper 99 dollar per immigrant per døgn. (aftenposten.no 11.11.2009).)

- Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter.

(Anm: Mindre til Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter. (nrk.no 12.10.2017).)

- Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord.

(Anm: 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord. Resultatet er at sommerfugllarvene har spist seg gjennom trærne og drept skogen. (…) – De første årene så det ut som Tsjernobyl. Krøkebærlyngen, tyttebærlyngen – alt var grått. Det var helt grusomt, sier Tonny Johansen. (…) Johansen kjøpte hytta i 2001. Han forteller at på den tiden var skogen frodig. Men siden da har over 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland blitt ødelagt. Lauvmakk har spist seg gjennom trærne og latt lite igjen. Årsaken til lauvmakkutbruddet er klimaendringer. (nrk.no 15.11.2017).)

Trær klatrer i fjellheimen
forskning.no 18.3.2013
Siden begynnelsen av 1900-talet har trær i svenske fjell klart å vokse inntil 200 meter høyere oppe, viser nye resultater. (...)

Doktorand Lisa Øberg sier trærne har reagert omtrent som forventet på en temperaturstiging på cirka 1,4 grader i den aktuelle perioden, ifølge pressemeldingen. (...)

– Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden.

(Anm: Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Den er nå blitt identifisert i fem dammer i Akershus. (…) Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter, ifølge direktoratet. Sykdommen angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Storsalamanderen er i Norge kategorisert som «nær truet» og har en egen statlig handlingsplan. (vg.no 2.11.2017).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden.

(Anm: Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden. (…) Før helgen kom en ny, dramatisk nyhet. Miljødirektoratet har oppdaget soppen Batrachochytrium dendrobatidis i fem dammer i Akershus. Det høres ikke så gærent ut, men soppen har nærmest utslettet alle amfibier i områder hvor den tidligere har blitt oppdaget. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. (- For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin.)

(Anm: Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. Sykdomsfremkallende: Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er for første gang påvist i Norge. Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter. (…) - Det er første gang vi leter etter soppen, og vi mistenker at den finnes på flere lokaliteter enn det vi har undersøkt også, sier NINA-forsker Annette Taugbøl i en pressemelding. (…) Vil ha strengere kontroll Biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, frykter at soppen kan få store konsekvenser for norske økosystemer. (…) - Det er et politisk ansvar å sikre at fremmede skadelige organismer ikke kommer til Norge. Vi mener lovverket og forskriften om fremmede organismer ikke følges godt nok opp, og at det må iverksettes strengere grensekontroll, sier generalsekretæren og utdyper: - For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin. I dette tilfellet vet man ikke hvordan soppen kom til Norge, men fra andre studier vet man at mange fremmede organismer kommer til landet som «blindpassasjerer» ved import av planter og mat. Vi har rett og slett ikke god nok kontroll for å hindre dette, mener Steel. Han mener også det bør listes opp flere arter som bør bli forbudt å importere til Norge. (...) Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener Norge har et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

- Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming.

(Anm: Ekstremvær. - Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming. Klimaforsker John Nielsen-Gammon ved Texas A&M University mener Harvey får flere til å innse at global oppvarming fører til mer ekstremvær. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm Av Arne Johan Vetlesen. Moralisering i hverdagslivet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 92-102.)

- Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet.

(Anm: Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet. Klimaforandringerne har givet frøbanken på Svalbard nye udfordringer. (…) »Vi bliver nød til at finde nogle løsninger. Det er et stort ansvar, og vi tager det meget alvorligt. Vi gør det her for verdens skyld,« fortæller Hege Njaa Aschim fra Statsbygg til The Guardian. (jyllands-posten.dk 20.5.2017).)

- Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene.

(Anm: Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene. SMELTET BORT: Én gang var det italienske fjellet Stelvio Glacier et eldorado for turister med ski på beina. Etter hetebølgen «Lucifer» har snøen forsvunnet og granitten kommet fram. Skiheisene står stille og turistene er borte. (dagbladet.no 9.8.2017).)

- Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden.

(Anm: Forskere: Feilinnstilt satellitt skjulte økning av havnivået. Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden. Flere studier og faktiske observasjoner har lenge vist at havnivået i verden stiger. Blant annet viste to studier i fjor at havnivået stiger raskere enn på 2800 år – og akselererer. Men problemet har vært at studier og observasjoner ikke har hengt sammen med det satellittdata har vist. Til tross for at jorden blir varmere og varmere, isbreer som smelter og enorme isflak som løsner i Antarktis, så har satellittdata vist at havnivået er uendret eller til og med fallende. Men nå mener forskere ved «University of Colorado Boulder» i USA at de har funnet forklaringen på mysteriet, skriver Danmarks Radio. (dn.no 21.7.2017).)

(Anm: NASAs nye bilder viser hvordan kloden slukes av havet - og det er trolig ingenting vi kan gjøre med det. Havninvåene vil stige mer enn antatt, mener NASA. (dagbladet.no 29.8.2015).)

- Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare.

(Anm: Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare. Vågor av hetta som kryper över 40-gradersstrecket spås bli normala redan 2050. Flera människor fick sätta livet till i länder som Italien och Rumänien i de värmeböljor som drabbade kontinenten i somras. Det extrema vädret utlöste även dödliga skogsbränder i bland annat Portugal. Sannolikheten för sådana värmeböljor har gjorts minst tio gångar så hög av klimatförändringarna, uppger forskarkollektivet World Weather Attribution (WWA). (nyteknik.se 27.9.2017).)

(Anm: Norske isbreer smelter bort: 11 kvadratkilometer norsk isbre smeltet bort hvert år. Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en kartlegging. (dagbladet.no 19.9.2017).)

- Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser.  (- Jeg forstår ikke, at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken.)

(Anm: Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser. Skovbrande i Sydeuropa. Hedebølger i Australien. Orkaner i USA. Måske det hele er forvarsler om noget endnu værre, der er på vej. Det mener amerikanske forskere, der advarer mod, at menneskeheden i store træk er i risiko for at uddø, skriver Daily Mail. Faktisk er der nu 5 procents risiko for, at menneskeheden i år 2100 lider samme skæbne som dinosaurerne, siger Veerabhadran Ramanathan, professor ved University of California. »Vi ville aldrig selv gå om bord på et fly, hvis risikoen, for at det faldt ned, var 1 til 20. Men vi er ved at sende vores børn og børnebørn af sted på præcis det fly,« pointerer Veerabhadran Ramanathan ifølge Daily Mail. (…) »Jeg forstår ikke , at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken. I 2003 dræbte den europæiske hedebølge 70.000 mennesker. Det er et tal, der er 20 gange højere end tabene ved terrorangrebene i USA 11. september,« påpeger Camilo Mora i Matrional Geographic. (jyllands-posten.dk 18.9.2017).)

(Anm: By 2100, Deadly Heat May Threaten Majority of Humankind. Up to 75 percent of people could face deadly heatwaves by 2100 unless carbon emissions plummet, a new study warns. (nationalgeographic.com 19.6.2017).)

- Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra».

(Anm: God nyhet fra klimaforskerne gir medietrøbbel. Kanskje er det likevel mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier forskere i en ny rapport som nå får omtale verden over. Men ikke all omtalen har blitt slik forskerne hadde sett for seg. (…) Denne uken kom imidlertid en studie som vekker oppsikt: For sannsynligvis har verden mer tid på seg, kanskje rundt 20 år. Og dermed fremstår plutselig 1,5-gradersmålet som mer realistisk. Saken har fått oppslag verden over, og de siste dagene har særlig klimaskeptiske nettsteder trykket den til sitt bryst. (…) Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra». (yr.no 24.9.2017).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades.

(Anm: Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades. (…) Skepticismen kring klimatforskningen intensifierades 2009 då tusentals mejl och datafiler offentliggjordes efter ett dataintrång hos klimatforskningsinstitutet CRU. Klimatskeptiker hävdade sedan att datan som spreds bevisade att forskare manipulerade data för att stärka sina teorier om att klimatförändringar orsakas av människan. (…) I en ny forskning analyseras mer än 1 100 publicerade forskningsresultat. Man hittar inte heller nu några bevis på underrapportering av viktig statistik. Resultatet publicerads i tidskriften Climatic Change, en av forskarna, Johan Hollander, skrev i dagarna också om det på sajten Science Alert. (nyteknik.se 10.10.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

 (Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

(Anm: MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget. (…) – En forbannelse og en motivasjon. Valgforsker Toril Aalberg mener sperregrensen for utjevningsmandater er en nødvendig konsekvens av å unngå at Stortinget blir bestående av for mange små partier. (aftenposten.no 15.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene.

(Anm: Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene. Rekordstormen Irma herjer i Karibia og fører til masseevakuering i Florida. Klimafornektere og -skeptikere i USA går en tøff tid i møte, skal en tro norske klimaforskere. (…) – Forskningen er entydig. Klimaendringene er en realitet som vi merker konsekvensene av i Karibia. Det er uheldig at det finnes noen som ikke er enige i det, sa Browne til BBC da han ble intervjuet om de fatale ødeleggelsene øygruppen ble utsatt for natt til torsdag, norsk tid. Kronikk: Er monsterværet beslektet med dinosaurene? (aftenposten.no 8.9.2017).)

- Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott.

(Anm: Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott. Främst handlar det om varor som innehåller förbjudna ämnen, till exempel bly i smycken eller ftalater i leksaker. Knappt 500 av de 664 åtalsanmälningarna har behandlats färdigt av Åklagarmyndigheten. 87 procent har lagts ner och 13 procent har lett till böter för de anmälda företagen. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Menneskecellebaserte metoder kan bedre identifisere astma-fremkallende kjemikalier, antyder forskning.

(Anm: Human cell-based methods could better identify asthma-causing chemicals, research suggests. Chemicals that could potentially cause asthma through an immune reaction could be better identified with human cell- and computer-based test methods, according to a new research paper co-authored by the Physicians Committee's Kristie Sullivan, M.P.H., in Applied In Vitro Toxicology. Chemical respiratory allergens are chemicals that cause a serious immune reaction known as respiratory sensitization. Sensitized individuals experience coughing, wheezing, difficulty breathing, and obstruction and hyperreactivity of the airways that can worsen upon repeated exposure. Workers in the cleaning, painting, construction, and hairdressing industries are most at risk, but consumers may also be exposed to chemical respiratory allergens and become sensitized to these chemicals. (news-medical.net 6.9.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Olje og gass: Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima. Samfunnet slik vi kjenner det må forandres for å bevares. Det første som ryker må være nye satsinger på olje- og gassnæringen. For LO- og NHOs mektige oljelobbyister ble ikke Arendalsuka kun et sted for geografisk samling. For første gang gikk også toppsjefene i Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk olje- og gass og Norsk industri sammen ut i VG med et felles krav til den neste regjeringens politiske plattform. Kort oppsummert lyder det slik: Klampen i bånn for leting, boring og utvikling på norsk sokkel i førti, femti år framover. (dagbladet.no 21.8.2017).)

(Anm: Terje Søviknes: Norges olje- og energiminister er for alle praktiske formål en klimafornekter. Terje Søviknes er selve legemliggjøringen av bremseklossene i klimapolitikken. (…) Siden Søviknes spør, så kan jo også jeg svare: det er ikke er miljøjournalistene som representerer makten. Ministeren representerer makten, og den stritter mot. Denne uka har det kommet ikke bare én, men to rapporter som viser hvordan oljeselskapene, blant andre Statoil, har drevet lobbyvirksomhet mot EU for å forsøke å låse unionen til en fossil framtid. Oljeselskaper har også drevet lobbyvirksomhet mot FNs klimapanel. (dagbladet.no 2.11.2017).)

- En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima.

(Anm: Færre barn gir større klimaeffekt enn kutt i flyreiser og bilbruk. Ny forskning viser at å få færre barn gir langt større klimaeffekt enn å kutte i flyreiser og bilbruk, ifølge magasinet Energi og Klima.  En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima. (dagbladet.no 7.8.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Folketall (befolkning) nøkkel til å kontrollere klimaendringene.

Report: Population key to controlling climate change. (Rapport: Folketall nøkkel til å kontrollere klimaendringene.)
populationmatters.org 23.5.2017
Analyse gjennomført for en omfattende ny plan for å reversere global oppvarming, Drawdown, har identifisert familieplanlegging og utdanning av jenter som blant de 10 mest brukbare løsningene som er tilgjengelige i dag. Sammen vil de redusere CO2-utslippene med 120 gigatonn innen 2050 - mer enn vindkraft og landbasert vindkraft kombinert. (Report: Population key to controlling climate change. Analysis undertaken for a comprehensive new plan to reverse global warming, Drawdown, has identified family planning and educating girls as among the top 10 most workable solutions available today. Together they would reduce CO2 emissions by 120 gigatons by 2050 — more than onshore and offshore wind power combined.).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning. Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (…) Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. (…) Attenborough mener vi er planetens pest. (…) Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen. (videnskab.dk 3.1.2017).)

(Anm: Høyt utdannede minst tro på klimaforskning. Republikanere med høy utdannelse er mer skeptiske til klimaforskning enn de med lav. President Donald Trump stiller seg høyst tvilende til om den globale oppvarmingen er menneskeskapt. (dn.no 5.6.2017).)

- Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (- Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land.) (- Attenborough mener vi er planetens pest.) (- Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.)

Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning
videnskab.dk 3.1.2017
Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister.

Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.

»Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation.

Humanistisk forskning kan potentielt få os til at ændre adfærd, så vi sænker CO2-udslippet, og levere svar på store globale udfordringer som terror, politisk ekstremisme, globalisering og massemigration, mener David Budtz. (...)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

- Hvordan det å øke bruken av effektiv prevensjon kan redusere utilsiktet graviditet og helsekostnader.

(Anm: How increasing the use of effective contraception could reduce unintended pregnancy and public health care costs. (…) Nearly half of all U.S. pregnancies are unintended. This can have negative consequences for the health and well-being of women and children, and comes at significant public cost. (childtrends.org 7.3.2017)

(Anm: Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. For at afhjælpe en eskalerende boligkrise skal der opføres 17 helt nye byer og landsbyer i England. I Essex vil det gå ud over de lovbeskyttede ”grønne bælter”. (politiken.dk 6.1.2017).)

(Anm: Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by. (nettavisen.no 10.3.2017).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for Oslo SV. Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene. Klimaendringer øker forskjellene mellom fattig og rik. Endringene reduserer økonomisk vekst, gir mindre mat og flere fattige. Alle som vil redusere den globale ulikheten må ta kampen mot klimaendringene på alvor. Somalia er nå inne i sitt tredje år med tørke. 80 prosent av husdyrene er døde, millioner av mennesker er rammet. Det er den verste tørkekatastrofen på 70 år, en humanitær katastrofe FN kaller den verste siden annen verdenskrig. (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene.

(Anm: Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene. (…) Ifølge de lokale bønder kan en mann som sitter i sola, og har føttene i skyggen, oppleve både solstikk og forfrysninger, skriver CNN. (tu.no 27.7.2017).)

- KOMMENTAR: Vannstress skaper konflikt og migrering.

(Anm: COMMENTARY: Water Stress is Helping Drive Conflict and Migration. How Should the Global Community Respond. Water stress and drought are as old as civilization, and while human beings have devised many ways to guard against these threats, economies have evolved in ways that make us more vulnerable. Recent water-related tragedies in Syria, Africa’s Sahel region and elsewhere present the prospect of darker times ahead, but there are many things we can do right now to improve the chance for a soft landing and a brighter future. This won’t happen on a business-as-usual path, however. We are going to need to do things very differently, and most people do not like change. But if the choice is change or die – and it could be – then clearly we need to change our relationship to water. (wri.com 26.9.2017).)

- Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen.

(Anm: Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen. I Jemen bygger islamistene brønner for å vinne folkets støtte. I Irak har IS systematisk tatt kontroll med vannkildene. — Det finnes ingen erstatning for vann, derfor er vannet mer verdifullt en både olje og mineraler, selv om det ikke gjenspeiles i prisen, sier Paul Rieg, partner i World Resources Institute. (…) — Vi bruker uttrykket «ekstremt høy vannstress». Definisjonen er et land der innbyggerne årlig bruker mer enn 80 prosent av det tilgjengelige vannet gjennom husholdningene, industrien og jordbruket. I tørkeperioder eller ved andre naturlige variasjoner med en reduksjon i vannforsyningen på over 20 prosent, vil landet gå tomt for vann, forklarer Paul Rieg. (aftenposten.no 29.9.2015).)

- Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie.

(Anm: Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie. Antall mennesker i Europa som mister livet på grunn av klimaendringer ventes å stige til 150.000 i året mot slutten av dette århundret, ifølge en studie som publiseres i The Lancet Planetary Health i dag. Studien, som er gjort av EU-kommisjonens forskningssenter, baserer seg på en analyse av 2300 værkatastrofer i EU-området, samt i Norge, Island og Sveits, fra 1981 til 2010, skriver AFP. Dataene er deretter kombinert med opplysninger fra de forventede klimaeffektene frem mot år 2100. Forskerne har tatt utgangspunkt i at det fortsatt vil være en vekst i de globale klimagass-utslippene. (nrk.no 5.8.2017).)

(Anm: Comprehensive assessment of climate change risks. The world population faces various types of climate-related hazards, and both the frequency and intensity of hazards are projected to increase in the future because of climate change. Since climate change could increase human health risks, many previous studies1, 2, 3, 4, 5 first estimated future temperatures or weather-related extreme events on the basis of global circulation models under climate scenarios, such as representative concentration pathways. Lancet Planetary Health 2017;1(5):e166–e167 (August 2017).)

- Nylig publisert forskning i tidsskriftet Nature anslår at luftforurensning fører til mer enn tre millioner dødsfall årlig. (- Luftforurensning koster den globale økonomien billioner årlig, opplyser Verdensbanken.)

(Anm: Air Pollution Is Still Killing People in the United States. Air pollution continues to drive premature deaths in the United States with no level of exposure leaving humans unaffected, according to new research. The study, published in the New England Journal of Medicine, found a strong correlation between mortality and exposure to the pollutants ozone and particular matter, both of which contribute to smog. The higher the concentration of the pollutants in the air the higher the chance of an early death, according to the research. (…Air pollution has received the most attention in the developing world, and for good reason. Recent research published in the journal Nature estimated that air pollution leads to more than three million deaths annually. But research has also showed that tens of thousands of people in the U.S. face an early death because of exposure to air pollution. Read More: Air Pollution Costs Global Economy Trillions Annually, World Bank Says (time.com 29.6.2017).)

(Anm: Ozone exposure tied to cardiovascular risk. Exposure to ozone has long been linked to reductions in lung function. Now, a new study of adults in China reveals that it is also linked to cardiovascular changes that increase the risk of heart attack and stroke, and that these changes occur at levels below those of current environmental regulations. The researchers - from Duke University in Durham, NC, together with colleagues from Tsinghua University, Duke Kunshan University, and Peking University, all in China - report their findings in the journal JAMA Internal Medicine. (…) For their study, the researchers monitored 89 healthy adults living in Changsha City in China from December 2014 to January 2015. (medicalnewstoday.com 15.7.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker.

(Anm: Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker. (...) En søppelplass som er mer enn halvfull hvis man har planer om å overholde målsettingen om en økningen av jordens gjennomsnittstemperatur på maksimalt to grader. (dn.no 29.6.2017).)

- Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser.

(Anm: Klimaendringer. Disse kratrene burde gjøre menneskeheten svært bekymret. Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser. (…) De store kratrene blir forårsaket av den stigende temperaturen og ifølge klimaforskere kan det ha alvorlige konsekvenser. Temperaturstigningen betyr at permafrosten tiner, noe som utløser store endringer i regionens landskap og økologi. Noe som i sin tur kan true oss mennesker. (…) Ifølge The Guardian har man oppdaget 14 store kratre i regionen de siste årene. Det første som ble funnet var 50 meter bredt og 70 meter dypt. Under eksplosjonene blir både metangass og karbondioksid frigitt. Og det er utslippet av metangass som er den store frykten med tanke på temperaturene på jorda. (dagbladet.no 3.8.2017).)

- Global oppvarming: "Forskningen er brutalt ærlig": - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe.

(Anm: Global oppvarming: «Forskningen er brutalt ærlig»: - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe. Verden kan ikke «helbredes» på noen få år, men dersom vi ikke gjør noe umiddelbart så vil den bli livstruende skadd, mener anerkjent klimaforsker. (Dagbladet): Det er fortsatt så vidt mulig å unngå farlige og irreversible skader på kloden, men det vil kreve en historisk innsats og samordning fra nasjoner, bedrifter, forskere og «mannen i gata» de neste tre åra. Det skriver tidligere klimasjef i FN, Christina Figueres, fysikeren Stefan Ramstorf og fire andre prominente forskere og diplomater i et åpent brev til verden, publisert i magasinet Nature. Brevet kommer som et svar på at Trump-regjeringen har erklært at USA vil trekke seg fra Parisavtalen. (dagbladet.no 1.7.2017).)

(Anm: Studie: Svært liten sjanse for at vi unngår «farlig» global oppvarming. Sjansen for at vi unngår utbredt tørke, mer ekstremvær og en farlig stigning i havnivået er mindre enn fem prosent, hevder en ny studie fra Universitetet i Washington. Skumle resultater, mener norsk klimaforsker. Forskerne bak studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change, mener det må en kraftig kursendring til dersom verden skal ha mulighet til å nå det såkalte togradersmålet. – Vi er nærmere marginen enn vi tror. Vi vi vil unngå to grader, har vi svært lite tid på oss. Folk bør være svært bekymret, sier Adrian Raftery, fra Universitetet i Washington, ifølge The Guardian. (nrk.no 1.8.2017).)

- Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker (- WHO frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020)

Over én million dør i trafikken hvert år
aftenposten.no 26.8.2014
Verdens biltrafikk tar nå ti ganger så mange liv som væpnede konflikter. Det hjelper lite at Europa har halvert dødstallene.

Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020 dersom ikke drastiske tiltak blir satt i gang i mange land.

- Trafikkskader har vært et forsømt område på den globale helseagendaen i mange år, på tross av at skadene er forutsigbare og langt på vei mulig å unngå, mener WHO.

Men mange land, faktisk flertallet av verdens land, har gjort lite for å redusere antall trafikkdrepte. Ifølge WHO er det bare 28 land – som utgjør 7 prosent av befolkningen – som har innført lovgivning på alle de fem nøkkelområdene som blir sett på som avgjørende for å få ned ulykkestallene i trafikken: Fart, promillekjøring, hjelm for motorsykkelførere, bruk av sikkerhetsbelte og krav til barnesikring. (…)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi.

(Anm: Tesla Supercharger. (…) Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi. På sikt er målet å koble nesten alle Supercharger-stasjoner fra strømnettet, og heller bruke en kombinasjon av solceller og batterier. (tu.no 13.6.2017).)

- Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode.

(Anm: Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode. Kjøperne er i hovedsak menn som er yngre enn den gjennomsnittlige nybilkjøperen. (…) Beregninger hentet fra analyseselskapet Bisnode viser at de som kjøpte Tesla fra og med sommeren 2016 fram til sommeren 2017 hadde en snittinntekt på 1.142.583 kroner. Det er godt over dobbelt så mye som snittinntekten for lønnet arbeid i Norge i 2016 (519.600 kroner). (motor.no 29.10.2017).)

(Anm: Ap sier nei til regjeringens Tesla-avgift. Arbeiderpartiet mener det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket på elbiler og varsler at det vil gå mot regjeringens forslag om den såkalte Tesla-avgiften. (dn.no 12.11.2017).)

- Den usynlige kloakken. (- Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.)

Den usynlige kloakken
nrk.no 24.4.2017
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.

Et lite rødmalt hus står nede ved fjæra i bygda Ramsund i Tjeldsund kommune. På utsiden høres en jevn durelyd.

Lyden stammer fra ei pumpe i bygget som har som eneste oppgave å føre kloakken til innbyggerne i bygda på grensen mellom Nordland og Troms, rett ut i Ofotfjorden.

På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (…)

– Vi vet det ikke er ideelt, men vi mener vi har kontroll på kloakken, og den havner i en fjord med mye vannføring, sier han.

– Men dette er jo et klart brudd på forskriftene?

– Vi er klar over at vi bryter reglene, men vi jobber med en plan for å bygge et nytt renseanlegg. Vi har allerede skaffet nye pumper som sikrer at dette føres ut på dypt vann. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Fant «fettberg» på størrelse med tre fotballbaner i kloakken.

(Anm: Fant «fettberg» på størrelse med tre fotballbaner i kloakken. – Det er et monster, sier Matt Rimmer i vannselskapet Thames Water i London. Det enorme «fettberget» er oppdaget i et gammel kloakkrør fra Victoria-tiden i området ved Whitechapel i London. Det er våtservietter, bleier, fett og olje som tilsammen er anslått å veie med enn ti Londonbusser med to etasjer tilsammen. Og det blokkerer kloakkrøret fullstendig. (nrk.no 12.9.2017).)

(Anm: Fettberget under London stretar emot. Arbetet med att ta bort den gigantiska fettklump, som renhållningsarbetare hittade i östra Londons kloaksystem, tar längre tid än man trott. De som nu jobbar med att forsla bort den 250 meter långa och 130 ton tunga klumpen vittnar om svåra arbetsförhållanden. – Lukten är fruktansvärd och det är väldigt varmt där nere, säger Tracey Warn, som deltar i arbetet, till Sveriges Radios program Godmorgon Världen. (nyteknik.se 9.10.2017).)

– Nordmenns kjøkkentabbe skaper rottefest. Vi kaster fett og matrester rett i vasken. Dette blokkerer avløpene og koster flere millioner kroner å reparere.  (- Koster millioner å reparere.)

(Anm: Nordmenns kjøkkentabbe skaper rottefest. Vi kaster fett og matrester rett i vasken. Dette blokkerer avløpene og koster flere millioner kroner å reparere. VGTV har fått bilder fra vann- og avløpsetaten i Oslo kommune som viser hvordan folks vaner skaper problemer i avløpsrørene i hovedstaden. – Dette er et veldig stort problem for de største byene i Norge. Det er vanskelig å håndtere. Det stivner og blir hardt som betong, sier avdelingsingeniør i vann- og avløpsetaten i Oslo, Selma Dizdarevic til VG. (…) Koster millioner å reparere – Vi har ikke eksakte tall på hvor mye det koster ekstra, men vi sier at det kan dreie seg om flere millioner kroner årlig på grunn av vedlikehold med pumper og ekstra spyling av ledninger, sier Tone Spieler, kommunikasjonsrådgiver i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. (vg.no 30.9.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

– For førti år siden inviterte Hornindal kommune, gjennom en annonse i lokalavisen, innbyggerne til å dumpe biler i Europas dypeste innsjø. (- Kommunen har nå søkt om midler til å gjøre diverse prøver av vannet. – Vi har tatt kontakt med folk som skal undersøke vannet for å finne ut om det er noe skadelig.)

(Anm: For førti år siden inviterte Hornindal kommune, gjennom en annonse i lokalavisen, innbyggerne til å dumpe biler i Europas dypeste innsjø. – Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, sier ordfører i Hornindal, Stig Olav Lødemel, til lokalavisen Fjordingen. Han synes det er spesielt å lese at kommunen selv vurderte dumping av bilvrak i vannet som en god løsning. (…) Ved hjelp av en fjernstyrt ubåt med kamera, ble det tidligere denne måneden avslørt hva som skjuler seg under overflaten i Hornindalsvatnet. (…) Kommunen har nå søkt om midler til å gjøre diverse prøver av vannet. – Vi har tatt kontakt med folk som skal undersøke vannet for å finne ut om det er noe skadelig det her, sier enhetsleder Ståle Hatlelid til NRK. Bakgrunn: Fant ulovlig søppeldynge på bunnen av norsk naturperle (abcnyheter.no 28.9.2017).)

- Advarer turister mot giftige alger på Kanariøyene.

(Anm: Advarer turister mot giftige alger på Kanariøyene. (…) Årsaken er at de inneholder en gift som kan føre til kløe og irritasjon på huden, skriver nyhetsbyrået AFP. – Siden slutten av juni har det vært en stor oppblomstring av mikroalger, som noen ganger rammer strendene, sier José Juan Aleman i helsevesenet på Kanariøyene. (vg.no 8.8.2017).)

- Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. (- Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring.)

(Anm: Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. – Uappetittleg, meiner han. (…) – Miljøkriminalitet på høgt plan. Skeie er ikkje den første som irriterer seg over dette. Johnny Eliassen som er busett på Reinøya i Troms fekk førre veke ein torsk med magen full av oppdrettsfôr. – Laksenæringa er stor i Noreg, den går godt og dei tener store pengar. Då burde dei kunna gjera noko med problema dei skaper, meiner Trond Skeie. Les også: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg Skeie etterlyser også Mattilsynet. – Ville dei akseptert slik forsøpling dersom dette var snakk om matproduksjon på land? spør han. (…) Ikkje farleg. Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring. – Fôr er ein stor kostnad i produksjonen og oppdrettarane brukar ikkje meir pellets enn naudsynt, trur ho. (nrk.no 14.9.2017).)

- Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms.

(Anm: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms. (…) «Kveler» laksen. – Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg til NRK. Driftssjef Lars Berg ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm sier laksen døde samme dag som fisken ble avluset med hydrogenperoksid. Også han tror det har vært en medvirkende årsak til tapet av 38 000 oppdrettslaks. – Forsvarlig. – I forkant av en slik behandling bruker vi en sikteskive for å se hvor mye alger det er i havet. Vi senker den ned til syv til 10 meter. Vi fant det forsvarlig å avluse laksen med hydrogenperoksid, men i dette tilfellet har nok algene gitt fisken skade, sier Berg. Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania Huxley utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær. - Les også: Store mengder alger på kysten Lars Berg sier det en veldig sannsynlig at det er denne algen som tok knekken på oppdrettslaks i fire av 12 merder ved Kastberget, vest av øya Rolla i Ibestad. (nrk.no 8.8.2017).)

- Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

(Anm: Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet. Det er et vakkert skue som kan sees om man tilfeldigvis befinner seg høyt oppe i lufta for tida. Svært høyt, faktisk, om man skal få se Emiliania Huxley i hele sin prakt. (…) – Når Emiliania Huxley kommer inn i fjordene, trekker fisken ut. Den enkle forklaringa på det er at mange fjordfisker er visuelle predatorer, altså at de jakter ved hjelp av synet. Derfor trekker fiskene ut av fjordene for å jakte mat når sikten i vannet reduseres, forklarer forskeren. Kalkalgen Emiliania er vanlig langs hele kysten, fra Oslofjorden og tidvis helt opp til Barentshavet, sier Naustvoll. (nrk.no 4.8.2017).)

- Reagerer på radmager makrell langs kysten: – Dette er ikke normalt.

(Anm: Reagerer på radmager makrell langs kysten: – Dette er ikke normalt. Rudolf Johannessen i Lurøy på Helgeland har vært fisker på sjøen i snart 60 år, men det han har fått i garnet den siste tiden har han aldri sett maken til. – Vi lurer på hva det er som skjer. Hele kysten er rammet, sier Johannessen til NRK. Det er Fiskeribladet Fiskaren som bringer nyheten om små makrell som fyller opp kysten. Radmager sådan, ifølge observasjoner fra fiskere som Johannessen og andre. (nrk.no 18.11.2017).)

- Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. (– Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson.)

(Anm: Forskere gjorde urovekkende funn 10.000 meter under vann. Man vet lite omhva plastpartikler gjør med sjødyr og med oss mennesker, men forskerne gjør stadig urovekkende funn. 300 millioner tonn plastavfall forsøpler havene. Nå har det til og med nådd havets bunn. Forskere tilknyttet Newcasle University, og mediesamarbeidet «Sky Ocean Rescue», har undersøkt organismer som oppholder seg i seks av de dypeste havområdene i verden. Og det de fant er urovekkende, skriver Sky News. Nådd dype hav I alle seks havområdene fant de plastikk i mageinnholdet til et rekelignende sjødyr kalt Lysianossoidea amphipods. Skapningen lever mellom 7000 og 10.000 meters dyp. – Dette viser at plastikk har nådd de dypeste havdypene på jorda, og de fortæres av sjødyrene som lever der, sier leder for forskningsgruppen, Dr. Alan Jamieson. (tv2.no 18.11.2017).)

- Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015.

(Anm: Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015. (nrk.no 16.4.2016).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets.

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

(Anm: Sultkatastrofen på Afrikas horn. En dødelig forbindelse. Den dødelige forbindelsen mellom klima og krig er ikke et fjernt problem. Verden står overfor den største humanitære katastrofen siden FN ble grunnlagt i 1945. 20 millioner mennesker kan bli rammet av hungersnød. (…) Området som er rammet av tørke og hungersnød er enormt. Verst er situasjonen i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og den nordlige delen av Nigeria. (…) De tørke- og sultrammede områdene har opplevd en gradvis forverring av klimaet. Svikten i avlingene har inntruffet stadig hyppigere som følge av manglende nedbør. Regntider blir kortere og sjeldnere, og beitemarker blir til ørken. (dagbladet.no 15.4.2017).)

- 1000 ganger mer gift i marken. Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (- Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull.) (– Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.)

(Anm: 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (…) Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull. (…) Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.) (nrk.no 23.6.2017).)

- De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten.

(Anm: Turist kom for ren luft og fikk en sjokkerende opplevelse. Se hvordan cruiseskipene forurenser Geiranger. En britisk turist har klaget til klimaministeren etter en sjokkerende opplevelse i Geiranger. Nå har han fått svar. (…) «Jeg kom til Norge for den friske, rene luften», skriver turisten i e-posten som lokalavisen på Stranda, Sunnmøringen, først omtalte. (…) «De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten. (aftenposten.no 1.8.2017).)

- Giftige alger kan vokse i innsjøer og dammer. Slik beskytter du deg selv.

(Anm: Toxic Algae Can Grow in Lakes and Ponds. Here's How to Protect Yourself. This latest threat to summer fun has forced a handful of states to close local beaches because of heavy contamination. For many people, summer means heading to a local lake and cooling off with a swim. But recent outbreaks of toxic algae in lakes and ponds across the country have shut down some of these swimming spots, leaving the water surface coated in green and posing a threaten to human and animal health. Last week, two Northern California dogs died after swimming in lakes that contained harmful algal blooms (or HABs). Earlier this summer, confirmed cases of HABs prevented visitors to Washington’s Anderson Lake State Park from enjoying the water. New York, Florida, and North Carolina have also reported HABs in bodies of water as well. Of course, not all algae are dangerous. Some types help produce oxygen, making them crucial for wildlife that lives underwater. But HABs are overgrowths of algae that can occur both in fresh or saltwater environments. The blooms produce toxins that are poisonous to humans and animals, as well as the ecosystems they inhabit.  (health.com 6.7.2017).)

- Australsk tenåring bitt til blods av kjøttetende sjødyr. (- En marinbiolog spekulerte i om det kunne være larvene til en manet-art. En annen lurte på om det kunne være en parasitt.)

(Anm: Australsk tenåring bitt til blods av kjøttetende sjødyr. Tenåringen hadde vasset til livet på stranden utenfor Melbourne, og stått ute i vannet i omtrent en halvtime. Da han kom opp var bena dekket av det han trodde var sand. – Jeg børstet det ganske kraftig av, og da jeg hadde gått omtrent 20 meter sanden så jeg at jeg hadde blod over føttene, sier han til nyhetsbyrået AP. Les også! Dette er verdens farligste strender (…) I en video ser man hvordan de små sjødyrene ivrig gnager på kjøttet. – Disse typene liker åpenbart rødt kjøtt. De bare fortærer det, sier faren i opptaket. En rekke teorier om hva det har vært som spiste på 16-åringen har florert. En marinbiolog spekulerte i om det kunne være larvene til en manet-art. En annen lurte på om det kunne være en parasitt. (...) Tanglopper? Mandag undersøkte forskeren Genefor Walker-Smith dyrene fanget av Jarrod Kanizay, og konkluderte med at det dreide seg om en variant av en amfipode, også kjent som tanglopper. Hun sier til Sydney Morning Herald at tenåringen nok har vært uheldig: – Jeg tror dette er relativt sjeldent. Jeg tror bare han var på feil sted til feil tid.(vg.no 7.8.2017).)

(Anm: Havnen dekkes av millioner av maneter. Folk strømmet til for å beskue det sjeldne synet. UVANLIG HAVN: I Baklava-havnen på Krimhalvøya i Ukraina ble det observert millioner av maneter den 11. november. Video: NTB/Scanpix (dagbladet.no 14.11.2017).)

- Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det.

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Slår alarm om skrekktall: Plastplaneten. (- Vi har produsert 8,3 milliarder tonn plast – det meste ligger i veikanten og havet.)

(Anm: Vi har produsert 8,3 milliarder tonn plast – det meste ligger i veikanten og havet. Hvis all produksjon av plast hadde stoppet opp i dag, ville det tatt tusenvis av år å bli kvitt all plasten vi allerede har forsøplet naturen vår med. (…) – Plastplanet. Men å forstå hvor mye 8,3 milliarder tonn er, virker umulig. I et forsøk på å skalere det ned tilsvarer det 80 millioner blåhvaler, eller 1 milliard elefanter, eller 822.000 Eiffeltårn. Men også det er vanskelig å ta innover seg. (tv2.no 20.7.2017).)

(Anm: Her skyller oljesølet inn i ferieparadiset. Nå raser miljøbevegelsen: - Utrolig. Populære strender utenfor Aten er tilsølt med olje, fem dager etter at et tankskip sank i området. Miljøvernere refser myndighetene for å reagere for seint. (…) Se det store omfanget i videoen øverst i saken. (…) Miljøvernere mener saken viser at greske myndigheter ikke engang er i stand til å takle et mindre oljeutslipp. (dagbladet.no 14.9.2017).)

- Vurderer anmeldelse. (- Avfall fra plast-gigant tilgriser populære strender.) (-  Det er ikke noe hyggelig syn som møter deg på strendene langs Frierfjorden i Grenland.)

(Anm: Avfall fra plast-gigant tilgriser populære strender. Det er ikke noe hyggelig syn som møter deg på strendene langs Frierfjorden i Grenland. Populære strender er stappfulle av små plastkuler, et resultat av mange år med plastindustri i området. (…) – I Frierfjorden, i Eidangerfjorden, langs Bamblekysten og ut mot Jomfruland har jeg sett slike kuler. Jeg har også fiska opp torsk med disse plastkulene i magen, sier Evensen. (…) Vurderer anmeldelse Plast i naturen er ikke noe nytt problem for generalsekretær i Naturvernforbundet Maren Esmark. Hun forteller at slike kuler er en kjent utfordring i andre land med lignende plastindustri. – Plast i så store mengder som vi finner i Frierfjorden utgjør et stort forurensningsproblem, sier Esmark. Naturvernforbundet er i dialog med lokale kommuner og plastprodusenten Ineos i Bamble, og vurderer nå flere tiltak. I ytterste konsekvens kan det bli aktuelt å gå til anmeldelse. – Det er et klart brudd på norsk lov når plast havner ut i naturen på denne måten, sier Esmark. (nrk.no 8.11.2017).)

- Disse bildene vekker oppsikt: - Det blir bare verre.

(Anm: Disse bildene vekker oppsikt: - Det blir bare verre. Rundt 80 prosent av plasten vi finner i havet, har sitt opphav på land. (…) FORSØPLING: Overflaten er dekket av en blanding av organisk materiale og store mengder søppel. (…) - Mesteparten av søppelet havner i havet fordi søppelet på land er for dårlig håndtert. Mange land og byer har fått så stor befolkningsvekst at de ikke klarer å holde styr på det. (dagbladet.no 5.11.2017).)

- Forskare har hittat plast nära Nordpolen. En forskargrupp har hittat stora bitar plast flytandes nära Nordpolen. (- Under de 25 åren som jag har undersökt Arktis har jag aldrig sett så här stora och väldigt synliga sopor, säger uppdragsledaren Ped Hadow till The Guardian.)

(Anm: Forskare har hittat plast nära Nordpolen. En forskargrupp har hittat stora bitar plast flytandes nära Nordpolen. Forskargruppen Arctic mission team har upptäckt stora bitar polystyren flytande knappt 1600 kilometer från Nordpolen. Aldrig tidigare har skräp i form av plast hittats så här långt norrut, och det oroar forskarna. De menar att de smältande isarna gör det möjligt för skräpet att flyta upp till ytan, men också att det här kan vara ett tecken på att föroreningarna i haven är större än man tidigare trott. – Under de 25 åren som jag har undersökt Arktis har jag aldrig sett så här stora och väldigt synliga sopor, säger uppdragsledaren Ped Hadow till The Guardian. Läs mer: Plastpartiklar gör fiskar slöa (nyteknik.se 25.9.2017).)

- Risikerer å spise vårt eget søppel. (- Nå har forskere funnet mikroplast flere hundre kilometer fra land på steder det aldri har blitt kastet en eneste plastbit.) (- – Mikroplasten likner veldig på algene som er mat for hoppekreps, et lite krepsdyr i havet. Vi ser at hoppekreps som svømmer i et miljø med mikroplast spiser mikroplast.)

(Anm: Risikerer å spise vårt eget søppel. Ferske prøver har vist at mikroplast er spredt på hele den norske havbunnen. Derfra kan den finne veien til middagsbordet. Plast som havner i havet brytes sakte ned til ørsmå rester av plastavfall kalt mikroplast. Nå har forskere funnet mikroplast flere hundre kilometer fra land på steder det aldri har blitt kastet en eneste plastbit. – Ut fra funn som er gjort av mikroplast i levende organismer i havet var dette noe vi fryktet. Det var likevel overraskende at vi fant mikroplast i samtlige prøver vi tok. (…) Resultatene forteller forskerne ved NGU at plast er spredd utover de store, åpne norske havområdene. Derfra kan det finne veien til middagsbordet. - Se «Viten og vilje: Plasthavet» Får i oss plast gjennom sjømat – Mikroplasten likner veldig på algene som er mat for hoppekreps, et lite krepsdyr i havet. Vi ser at hoppekreps som svømmer i et miljø med mikroplast spiser mikroplast. Det sier Rachel Coppock. Hun er forsker ved universitetet i Exeter i England og har i samarbeid med SINTEF Ocean sett på hvordan mikroplasten kan komme inn i næringskjeden. (nrk.no 9.11.2017).)

- Slitasje av bildekk kan være hovedkilden til mikroplast. Nå skal det forskes på om plast fra bildekk, asfalt og veimaling faktisk er et så stort problem som det man anslår.

(Anm: Kilder til mikroplast. Slitasje av bildekk kan være hovedkilden til mikroplast. Nå skal det forskes på om plast fra bildekk, asfalt og veimaling faktisk er et så stort problem som det man anslår. (…) Bildekk kan være hovedproblemet Da Miljødirektoratet for et par år siden ga konsulentselskapet Mepex i oppdrag å finne ut av hva som er hovedkildene for mikroplast fra Norge, viste deres beregninger at slitasje fra bildekk kan være hovedproblemet. De mente at hele 4.500 tonn mikroplast kan komme fra slitasje av bildekk, og dermed utgjøre nær halvparten av de totale utslippene. (dinside.no 17.11.2017).)

- Teknologiselskaper får miljørefs. Lager dingser som må byttes ut ofte. (- Den årlige mengden elektronikksøppel i verden ville vært fire meter høy om man dumpet alt over Oslo.)

(Anm: Teknologiselskaper får miljørefs. Lager dingser som må byttes ut ofte. Den årlige mengden elektronikksøppel i verden ville vært fire meter høy om man dumpet alt over Oslo. En rapport fra Greenpeace kritiserer «planlagt foreldelse» av produkter. (…) – Teknologiselskaper hevder at de er i teten innen innovasjon, men leverandørkjeden deres sitter fast i industriens tidsalder, sier Gary Cook i Greenpeace USA i en kommentar til organisasjonens undersøkelse. (…) Apple, Microsoft og Samsung er ifølge rapporten blant synderne på dette området og går i feil retning. HP, Dell og Fairphone får derimot skryt for å lage produkter som kan fikses. (aftenposten.no 20.10.2017).)

- Nye studier tyder på at ikke bare fleece, men også plagg av polyester, slipper ut store mengder mikroplast. (- Når plaggene vaskes, skilles det ut ørsmå fragmenter som slipper gjennom filtrene i vaskemaskinene. Mikroplasten føres ut i de naturlige vannveiene, og mye havner i havet.)

(Anm: Avslørte ny mikroplast-kilde: Mye mikroplast i polyester. Nye studier tyder på at ikke bare fleece, men også plagg av polyester, slipper ut store mengder mikroplast. Hittil har fleece-plagg vært regnet som den store miljøsynderen i klesveien. Men nå har svenske forskere i en forstudie funnet ut at også plagg av polyester slipper ut store mengder av den farlige mikroplasten. (…) Når plaggene vaskes, skilles det ut ørsmå fragmenter som slipper gjennom filtrene i vaskemaskinene. Mikroplasten føres ut i de naturlige vannveiene, og mye havner i havet. (dagbladet.no 2.8.2017).)

(Anm: Forskerne jobber på spreng for å finne svar: Kan mikroplast gi oss hormonforstyrrelser? Mikroplast i havet blir spist av fisk. Nå vil forskere finne ut hva det betyr for oss mennesker. (…) Mikroplast er sannsynligvis ikke bare et sjømatproblem. Forrige uke viste en ny studie at også springvann inneholder mikroplast. (…) I dag kaster nemlig nordmenn 482.000 tonn plastavfall i året. (Kilde: Norges Geotekniske Institutt). Og for hvert minutt dumpes 15 tonn plastavfall i havet. (Kilde: World Economic Forum) Når forskerne etter hvert finner flere svar, er plast kanskje ikke bare et miljøproblem. Da kan det også være et helseproblem. (aftenposten.no 18.9.2017).)

- Havnivået stiger raskere enn på 2800 år.

(Anm: Havnivået stiger raskere enn på 2800 år. Den menneskeskapte, globale oppvarmingen fører til at havnivået har steget flere ganger raskere enn de siste 2800 årene, ifølge nye studier. (…) – Hele bildet blir bare dystrere og dystrere, sier klimaforsker Bjørn Samset ved senter for klilmaforskning, Cicero. (nrk.no 23.2.2016).)

(Anm: Slik ser hele universet ut. En kunstner har samla hele det observerbare universet i ett bilde. – Vakkert og realistisk, mener astrofysiker. (nrk.no 7.1.2016).)

- Hovedleder: plastforurensning. Havmonsteret er av plast.

(Anm: Hovedleder: plastforurensning. Havmonsteret er av plast. SØPPELØYER: Illustrasjonen viser plastøyene i Stillehavet. En av «øyene» av plast og avfall dekker et område av Stillehavet som er større enn USA. (dagbladet.no 6.2.2017).)

(Anm: Plast i havet. Forskerne ble målløse da de ankom den ubebodde verdensarvøya. - Rammer alt og alle. Fant nesten18 tonn plastavfall på den lille stillehavsøya. (…) Studien er nå publisert i det amerikanske forskningstidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. (dagbladet.no 16.5.2017).)

(Anm: Stadig flere land forbyr plast. Med afrikanske land i førersetet er flere titalls byer, delstater og land over hele verden i ferd med å forby plast. (dagsavisen.no 29.5.2017).)

(Anm: Mikroplast og miljøgifter i havsalt. Mikroplastfunn i havsalt: Strør du plast på maten din? Forskere fant mikroplast i 15 av 16 havsalt. Mikroplast i havene sniker seg gradvis inn i næringskjeden. Og det er mer enn dyrelivet som berøres. (…) Med ett unntak, et av de franske havsaltene, inneholdt alle de undersøkte saltene mellom ett og ti partikler mikroplast per kilo. Hele rapporten kan du lese her. (dagbladet.no 10.5.2017).)

(Anm: Kystverket dumpet miljøfarlige batterier langs kysten. Miljøfarlige engangsbatterier ble i 30 år dumpet i havet ved Kystverkets fyrlykter og lanterner etter bruk. – Forkastelig praksis av Kystverket, mener WWF. (nrk.no 16.5.2017).)

- Ny forskning: Storbyerne kan blive op mod otte grader varmere i 2100. De store mængder asfalt og beton gør storbyerne til de rene radiatorer.

(Anm: Ny forskning: Storbyerne kan blive op mod otte grader varmere i 2100. De store mængder asfalt og beton gør storbyerne til de rene radiatorer. (…) Forskningen er i denne uge er blevet publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change, som er en del af det førende videnskabelige tidsskrift Nature. (...) Verdens byer er ifølge WHO hjem for 54 pct. af verdens befolkning, og dette tal fortsætter med at stige. FN estimerer, at 20 pct. af verdens befolkning bor i byer med over en million indbyggere. (jyllands-posten.dk 3.6.2017).)

(Anm: Advarer om at jorden kan bli ti grader varmere. Forskere advarer om dramatiske temperaturstigninger om man bruker opp alle de kjente olje-, gass- og kullreservene. (nrk.no 24.5.2016).)

(Anm: Gigantisk ishylle i Antarktis kan løsne når som helst. (…) De siste seks dagene har riften i ishyllen, som er på størrelse med Akershus fylke, vokst med hele 17 kilometer, melder CNN. I januar varslet forskerne som overvåker ishyllen, at den trolig ville løsne i løpet av de neste månedene. (tv2.no 3.6.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner.

Sjøliv tar skade av våre medisiner
forskning.no 8.5.2014
Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker.

Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss.

Selv om noen av stoffene brytes ned i kroppen, fortsetter andre sin ferd ut i doen og gjennom kloakksystemet. En del av dem skilles ut i renseanleggene, men noen medisiner ender til slutt i vassdrag og hav. (...)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende.) (- Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna.) (- Fisk på Prozac blir beviselig engstelige, antisosiale, aggressive og noen ganger til og med morderiske.)

(Anm: Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. Det är en avhandlingsom läggs fram vid Södertörns högskola som har studerat hur det vanliga SSRI-läkemedlet citalopram påverkar fiskar, med storspigg och zebrafisk som studiemodeller. Resultatet visade att både ätbeteendet och stresskänsligheten påverkades hos storspiggen. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. (lakemedelsvarlden.se 26.5.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Fisk på Prozac blir beviselig engstelige, antisosiale, aggressive og noen ganger til og med morderiske (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour' (Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac fremviser "antisosial, aggressiv og selvmorderisk atferd"). (dailymail.co.uk 14.7.2013).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

- 75 prosent av alle insekter forsvunnet: – Den mest dramatiske nyheten på flere år. Antall insekter i tyske naturreservater har stupt de siste 27 årene, ifølge en ny studie. – Dette er virkelig ikke bra, sier norsk forsker om funnene.

(Anm: 75 prosent av alle insekter forsvunnet: – Den mest dramatiske nyheten på flere år. Antall insekter i tyske naturreservater har stupt de siste 27 årene, ifølge en ny studie. – Dette er virkelig ikke bra, sier norsk forsker om funnene. (…) I nesten tre tiår år har forskere fra Radboud-universitetet i Nederland og Entomological Society Krefeld i Tyskland fulgt med på insektbestanden i 63 naturreservater i Tyskland. (…) Konklusjonen i rapporten, som ble publisert i tidsskriftet PLOS One tirsdag, bekymrer forskerne: Den totale mengden insekter i de 63 områdene er redusert med 75 prosent siden prosjektets start i 1990. Midt på sommeren er nedgangen på opptil 82 prosent. (…) – Dette er ikke landbruksområder, men steder som er vernet for å opprettholde biomangfoldet. Likevel ser vi at insektene forsvinner for oss, sier Caspar Hallman, en av forfatterne av rapporten, til CNN. Nedgangen i insektbestandene i Tyskland er høyere enn den antatte nedgangen globalt, som i studien anslås til 58 prosent mellom 1970 og 2012. (nrk.no 19.10.2017).)

- Forsker: - Det er nesten ikke insekter lenger. Insekter utgjør to tredjedeler av alt liv på jorden. I et område i Tyskland har over 70 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene. Det bekymrer forskerne.

(Anm: Forsker: - Det er nesten ikke insekter lenger. Insekter utgjør to tredjedeler av alt liv på jorden. I et område i Tyskland har over 70 prosent av insektene forsvunnet de siste 25 årene. Det bekymrer forskerne. Husker du sist du måtte vaske bilrutene og grillen for døde insekter? Det kan fort være 20 år siden. Innen forskningen kalles det frontrutefenomenet, og det viser til den store reduksjonen i insekter. Onsdag kom en ny studie som viser at insektbestanden har falt med 76 prosent de siste 27 årene. Studien er gjennomført i naturreservat i Tyskland, der forholdene normalt skal være gunstige.  (…) Tidligere har studier vist at enkeltarter, som bier, er truet med utryddelse. Det oppsiktsvekkende med denne studien er ifølge Ødegaard den massive reduksjonen i insekter generelt, og at det er dokumentert over et så stort område. (aftenposten.no 19.10.2017).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten.

(Anm: Turist kom for ren luft og fikk en sjokkerende opplevelse. Se hvordan cruiseskipene forurenser Geiranger. En britisk turist har klaget til klimaministeren etter en sjokkerende opplevelse i Geiranger. Nå har han fått svar. (…) «Jeg kom til Norge for den friske, rene luften», skriver turisten i e-posten som lokalavisen på Stranda, Sunnmøringen, først omtalte. (…) «De pumpet ut dieselgasser hele dagen. Det var vindstille denne dagen, og fjorden var full av eksos – noe som var merkbart i høyden over bygda», skriver turisten. (aftenposten.no 1.8.2017).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Roboten suger i sig de giftiga skräckfiskarna. (- 1992 förstörde stormen Andrew ett stort strandakvarium i Biscayne Bay, och sex drakfiskar ”rymde” ut i Floridas vatten.)

(Anm: Roboten suger i sig de giftiga skräckfiskarna. På 90-talet rymde sex drakfiskar ur ett akvarium i Florida – haveriet har lett till en miljökatastrof under vattenytan. Men nu testas roboten som jagar det giftiga djuret. Se klippet där farkosten suger i sig fisken. (…) 1992 förstörde stormen Andrew ett stort strandakvarium i Biscayne Bay, och sex drakfiskar ”rymde” ut i Floridas vatten. (nyteknik.se 7.6.2017).)

- Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene.

(Anm: Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (Air pollution may affect human health via bacteria changes in respiratory tract.) (...) De fokuserte på to bakterier som er viktige årsaker til luftveissykdom hos mennesker og viser høye nivåer av antibiotikaresistens: Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Begge disse bakteriene er i WHOs globale liste på 12 prioriterte patogener. (medicalnewstoday.com 3.3.2017).)

(Anm: Forskere har fundet »menneskets hidtil ældste forfader«. Et over 540 millioner år gammelt væsen giver unik viden om den menneskelige evolution, ifølge forskere. (…) Det over 540 millioner år gamle væsen bliver kaldt "Saccorhytus  coronarius", men bliver i fremtiden nok mest tituleret som menneskets ældste forfader. (jyllands-posten.dk 31.1.2017).)

(Anm: Forbereder verdens største eksperiment. Norske Helene Muri forsker på kunstige skyer som kan kjøle ned kloden på et blunk. Det er langt fra problemfritt. (yr.no 19.3.2017).)

(Anm: – Vanskelig å si nei til seddelpresse. Det er vanskelig å velge bort pengene oljebransjen genererer, sier forfatter Anne Karin Sæther. Hun mener at klima- og oljepolitikken ikke går helt i hop. (…) «Én ting synes klart: De gode oljeinntektene har blåst føre var-holdningen og tanker om moderasjon av banen», skriver hun. «Vi var blitt så glade i oljepenger at moderasjon ganske enkelt var uaktuelt», legger hun til. (e24.no 15.4.2017).)

- 28 000 elver forsvant i Kina

28 000 elver forsvant i Kina
dagbladet.no 31.3.2013
VOKSESMERTE: Den enorme utbyggingen i KIna fører med seg skyhøye miljømessige utfordringer.(...)

Den nye kartleggingen som er foretatt av kinesiske vannmyndigheter og kinas svar på Statistisk sentralbyrå viser at elver som dekker mer enn 100 kvadratkilometer er redusert fra 50 000 til 22 900 elver, skriver GlobalTimes. (...)

300 millioner kinesere er i dag uten rent drikkevann og 700 millioner kinesere drikker forurenset vann som ligger under standarden til Verdens helseorganisasjon (WHO). Så mye som 90 prosent av grunnvannet er forurenset, og i en svært høy andel av Kinas elver er det forgiftet fisk som følge av industriforurensingen.

Tall fra FN fastslår at Kina kommer på 13. plass på listen over de landene som er hardest rammet av vannmangel i verden som følge av forurensing. (...)

- Whisky kan redde titusener av liv
nettavisen.no 10.9.2012
BIPRODUKT: Et avfallsprodukt fra Whisky-produksjonen kan brukes til å rense vann som er forurenset med det giftige stoffet arsenikk. Det er skotske forskere som har funnet opp en ny anretning som skal kunne rense forurenset vann til en lav kostnad.

Et biprodukt kan være redningen for millioner av mennesker.

Et biprodukt i produksjonsprosessen til whisky kan redde titusener av liv ved å bruke det til å rense forurenset vann i den tredje verden.

Destillasjonsrestene fra kornskallet blir som oftest kastet eller brukt som føde til kveg. Men nå har skotske forskere oppfunnet en teknikk hvor de kan bruke kornskallet til å oppta forurensning i vann.

Forurenset vann
Organisasjonen Purifaid skal nå forsøke å anvende teknikken til å rense forurenset vann i Bangladesh for giftige stoffer som blant annet arsenikk.

I første omgang skal de forsøke prosjektet i en landsby med 30 familier.

Verdens helseorganisasjon (WHO) fastslår at nivået på arsenikk i vannforsyningene til Bangladesh er den «største masseforgiftningen av en befolkning gjennom tidene» med mer enn 18 millioner utsatte mennesker. (...)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

- 2016 var det varmeste året som er registrert på kloden – forskere sier mennesker har skylda.

(Anm: Verdens innsjøer forsvinner: - De som lider av vannmangel fra før, vil få det enda vanskeligere med tida. Økt vannforbruk og mindre regn er to av årsakene. (…) Blant annet på grunn av temperaturøkningen på jordoverflata har mye av vannet fra innsjøene fordampet. 2016 har vært tidenes varmeste år, ifølge FNs klimabyrå WMO. (dagbladet.no 9.12.2016).)

(Anm: Nye satellittbilder viser hvordan Aralsjøen forsvinner år for år. Satellittbildene fra Nasa viser at det bare er små rester igjen av det som i sin tid var verdens fjerde største innsjø. (nrk.no 1.10.2014).)

(Anm: Ny rekord: 2016 ble det varmeste året noensinne målt på jorda. Andre år på rad med global varmerekord. (…) Fjoråret var det varmeste året som noensinne er målt. Gjennomsnittstemperaturen for hele verden sett under ett, lå i fjor på 14,8 grader, ifølge det europeiske værsenteret ECMWF. (dagbladet.no 15.1.2017).)

(Anm: 2016 var det varmeste året som er registrert på kloden – forskere sier mennesker har skylda. De nye dataene ble offentliggjort av tre sentrale etater onsdag: Det amerikanske direktoratet National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og Storbritannias nasjonale værtjeneste, UK Met Office. Ikke på 115.000 år har jorden vært så varm, og ifølge forskningen har ikke kloden blitt utsatt for like høye nivåer av karbondioksid i atmosfæren på fire millioner år, skriver The Guardian som siterer de nye rapportene.  (nrk.no 18.1.2017).)

- Forskere: Opp mot halvparten av jordens dyr kan forsvinne. Antall dyr på jorda faller dramatisk som følge av miljøødeleggelse og befolkningsvekst.

(Anm: Forskere: Opp mot halvparten av jordens dyr kan forsvinne. Antall dyr på jorda faller dramatisk som følge av miljøødeleggelse og befolkningsvekst. Det truer grunnlaget for menneskelig sivilisasjon, hevder forskere. Bestandene av tusenvis av arter over hele verden er allerede kraftig redusert, ifølge en ny studie. Her anslås det at antallet dyr på jorda kan ha blitt redusert med opptil 50 prosent i løpet av noen tiår. Svært mange arter som ennå ikke er utrydningstruet, er i rask tilbakegang. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Verdens vilde natur forsvinder hastigt. På 23 år har mennesker ødelagt en tiendedel af verdens vilde natur. Skaderne er uoprettelige, og den vilde natur kan være helt væk om 100 år, hvis ikke der sker politisk handling, mener forskere. (…) Det skriver den engelske avis the Guardian. På 23 år er 3,3 millioner kvadratkilometer fri natur forsvundet. Det svarer til størrelsen på Alaska. Ganget med to. Særligt regnskoven i Amazonas har været hårdt ramt. (jyllands-posten.dk 10.9.2016).)

- Nyt initiativ: Vi kan kun redde hvert tiende koralrev. (- Det handler ikke om, at vi mister en tiger eller en enkelt art, men et helt økosystem med op mod en million arter.)

Nyt initiativ: Vi kan kun redde hvert tiende koralrev
jyllands-posten.dk 24.2.2017
90 pct. af verdens koralrev kommer til at forsvinde uanset hvad, vi gør, siger forskere.

Budskabet var dystert, da initiativet 50 Reefs i dag blev lanceret i forbindelse med World Ocean Summit på Bali. 90 pct. af verdens koralrev vil forsvinde i løbet af de næste 35 år lige meget hvilke redningsaktioner, der igangsættes.

Den massive koraldød skyldes ifølge forskerne bag initiativet den fortsatte globale opvarmning, forurening og over-udvikling – og de har endda regnet effekten af sidste års Paris-aftale med. Det skriver ABC.

Grønlands smukke koralrev; giver forskerne vigtig viden

»Det handler ikke om, at vi mister en tiger eller en enkelt art, men et helt økosystem med op mod en million arter. Vi taler ikke bare om koraler, vi taler om alle de arter, der er afhængige af koralerne. Det er det, som er så chokerende ved ændringerne, der er i gang lige nu,« lyder det fra australieren Ove Hoegh-Guldberg, professor ved University of Queensland. (...)

- Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes. – Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64).

(Anm: Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes. – Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64). Han har 20 år bak seg som klimaøkonom i Statistisk sentralbyrå, han har vært direktør ved Cicero senter for klimaforskning, han har vært forskningsdirektør og strategidirektør og er nå seniorforsker der. Og han er mangeårig rådgiver for kinesiske myndigheter og forskere om fremtidens fornybarsatsing. Trenger et sjokk Han har likevel ett punkt som kan gi rom for noe optimisme – nemlig om motivasjonen og forståelsen for klimaproblemet plutselig våkner: (...) – Så ting kan skje – men først må forståelsen for klimautfordringen bli allmenn, mest sannsynlig i form av et slikt sjokk, sier Alfsen. (vg.no 26.2.2017).)

- Utslipp som alle verdens biler. (- Verdens 15 eller 16 største containerskip slipper ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!)

Utslipp som alle verdens biler.
dinside.no 9.12.2012
(…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (…)

Verdens største skip frakter et enormt antall containere fylt med det som skal bli julegaver fra det fjerne østen - som den britiske avisen The Guardian fortalte om allerede i 2006. Tross finanskrisen 2007-2009 er nivået på denne handelen ikke noe lavere i dag. (…)

(Anm: 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden. DOKUMENTAR: «Giftig skipsfart». Sp. dokumentar. Ni av ti ting du har i heimen er produsert i utlandet og frakta hit med skip. Frakteindustrien er ein nøkkelspelar i verdsøkonomien, men er ein industri som få ser noko til. Skipa deira har eigne hamner med høge gjerder, ute av syne for allmenta. Kven styrer denne enorme pengemaskina? Kor stor innverknad har industrien på verdspolitikken, miljøet og for ikkje å snakke om liva til sju milliardar menneske? (Freightended, The Real Price of Shipping). (nrk.no 22.2.2017).)  

(Anm: Bensinbiler kan være verre enn dieselbiler. Bensinbilene får stryk i en utslippsstest utført av TØI. En dieselbil var den eneste som bestod en av nitrogenoksid-testene. Tirsdag ble dieselbilforbudet i Oslo innført med begrunnelse i at dieselbilene har de største utslippene av nitrogenoksid (NOx). Men en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), viser at utslippene fra enkelte nye bensinbiler ligger opptil 6 ganger for høyt i forhold til NOx-kravene fra myndighetene. (...) Mens det er NOx som får oppmerksomheten nå, er det svevestøvpartikler som tradisjonelt har blitt sett på som farligst. Svevestøv får skylda for 185 dødsfall hvert år bare i Oslo. (nrk.no 18.1.2017).)

(Anm: Avslører hvor få som faktisk dør av dieselbil-utslipp i Norge. En ny studie viser at utslipp fra dieseldrevne kjøretøy - med unntak av tunge dieselkjøretøy - forårsaker 10.000 for tidlige dødsfall i Europa hvert år. Studien er utført av International Institute for Applied Systems Analysis (IASA) i Østerrike, Meteorologisk Institutt og Space, Earth & Environment Department i Sverige. (…) - Seks dør for tidlig av NOx (…) - Hvis man hadde fjernet alle dieselbilene på norske veier, ville det ha forlenget seks menneskeliv i året. Hvis dieselbilene hadde fulgt de pålagte reglene for NOx-utslipp, ville det ha forlenget tre menneskeliv i året, sier forskningsleder ved Meteorologisk Institutt, Jan Eiof Jonson, til Nettavisen. - Kan man si at studien viser at dieselbiler forårsaker seks for tidlige dødsfall i året i Norge? - Ja, det kan man. (nettavisen.no 19.9.2017).)

(Anm: Fem til ti prosent verdifall på dieselbiler. Dieselbilene er tunge å få solgt på bruktmarkedet. (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: 100.000 dør hvert år: Dieselbilers udstødning dræber langt flere end antaget. De giftige udstødningsgasser fra dieselbiler slår titusindvis af mennesker ihjel om året, viser et nyt studie. En dansk forsker er ikke overrasket. (…) Dieselbiler udleder meget mere af de giftige NOx-gasser, end bilfabrikanterne lover. Det afslører et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 17.5.2017).)

(Anm: - Det er forferdelig sjokkerende. Her har du trolig millioner av små jernbiter fra bilenes katalysatorer. Jernpartikler fra bilkatalysatorer ender til slutt opp i hjernen. Hjernens kapasitet kan sammenlignes med et litermål. Sykdomsfokus, negative tanker og følelser tar mer av kapasiteten enn for eksempel mestringsopplevelser på jobb og i fritiden. (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir verden et bedre eller dårligere sted? Setter ting i perspektiv. Det er mange tegn som tyder på at verden går "lukt åt skogen". Vi har lagt bak oss en enorm befolkningsøkning, det skal vokse voldsomt mye mer i spesielt de fattige landene i tiårene som kommer. Klimaforskernes fremtidvisjoner er et godt stykke forbi dystre - og matproduksjon til verdens stadig større befolkning er et av de største klimaproblemene. Les også: FN tror de vet hvordan verden ser ut i 2100. (side3.no 20.1.2017).)

(Anm: Anders Bryn, førsteamanuensis, Naturhistorisk museum, UiO og NIBIO - Peter Horvath, PhD-student, Naturhistorisk museum og UiO - Inger K. Volden, masterstudent, Naturhistorisk museum UiO - Frode Stordal, Professor, Geofag, UiO. Skogen er på fjelltur. (…) Den høyeste registrerte skoggrensen ligger nå på 1334 meter over havet, omtrent 131 meter høyere enn for hundre år siden. Dette er svært høye målinger for Norge, men rekordene vil nok likevel bli slått i årene som kommer. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Stein Bergsmark: - Fra det øyeblikket jeg bestemte meg, visste jeg det kom til å bli bråk. Møt mannen som mener det meste du vet om klimaendringer er feil i Det store intervjuet. (side3.no 21.1.2017).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: At klimaendringene er menneskeskapt er nå omtrent like sikkert som at jorda er rund og at vi er i slekt med apene | Hilde Reinertsen, post.doc., TIK-senteret, UiO, Kristian Bjørkdahl, post.doc., UNI Rokkan-senteret, og Erlend Hermansen, forsker, CICERO Senter for klimaforskning (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Så meget CO2 koster det at bage ét brød. Engelske forskere har beregnet, hvor meget det skader miljøet at bage ét enkelt brød, og resultatet viser, at gødning af afgrøderne er den helt store synder. Dansk forsker mener dog ikke, at konklusionen er ny. (…) 1 brød koster ligeså meget CO2 som en køretur på 4,5 km. Det nye forskningsresultat viser, at produktionen af 1 enkelt engelskproduceret fuldkornsbrød på 800 gram samlet set sender 589 gram CO2 op i atmosfæren, hvoraf 388 gram skyldes gødning af hveden. (videnskab.dk 28.2.2017).)

- I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs.

(Anm: Middelalderens skandinaver troede, at Jorden var rund. … og de havde ret. Lærde i middelalderens Europa byggede videre på antik græsk viden om geografi. De gjorde sig store tanker om, hvad der var af liv på den anden side af Jorden og var veluddannede, reflekterede tænkere. (…)  I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs. Noget, han selv har tænkt sig til,« siger Dale Kedwards. (videnskab.dk 22.1.2017).)

- Klimaforandringene i Norge: Derfor er det kornkrise: Norsk hvete ubrukelig. Forskere har funnet årsaken ingen forutså for få år siden.

(Anm: Klimaforandringene i Norge: Derfor er det kornkrise: Norsk hvete ubrukelig. Forskere har funnet årsaken ingen forutså for få år siden. FUKTIG MARERITT: Skurtresking i det norske kornkammeret i Hedmark, her Romedal i Stange kommune. Variasjon i temperatur og nedbør de siste sesongene har skapt store forskjeller i kvaliteten på norsk brødhvete. (…) Olsens professorkollega Anne Kristin Uhlen ved NMBU peker på store variasjoner i hvetekvaliteten de siste årene. Vekstsesongene 2014, 2015 og 2016 har gitt god norsk selvforsyning til brøddeig etter høsttreskingen. Men nå spår hun et markant behov igjen for økning av import av utenlandsk mathvete til norsk baking: - Når vi nå har hatt dårlig innhøstingsvær i 2017 vil dette gi lav norskandel i 2018, skriver professor Uhlen i en mail til Dagbladet. (dagbladet.no 8.11.2017).)

(Anm: Kraftig nedbør kan øke med 40 prosent. Hvis klimautslippene ikke reduseres, kan vi regne med både våtere og varmere vær. Det viser en ny klimaprofil for Oslo og Akershus. (…) Den kraftige og intense nedbøren i Oslo og Akershus kan komme til å øke med 40 prosent fram til år 2100, sammenliknet med perioden 1971–2000. I tillegg kan gjennomsnittlig årstemperatur øke med fire grader, og vannstanden ved stormflo kan bli opptil en halv meter høyere enn i dag. (nrk.no 23.1.2017).)

(Anm: Mest snøfattige vinteren siden 1950-tallet. Årets vinter er den mest snøfattige på rundt 60 år, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. (nrk.no 31.1.2017).)

(Anm: Fjernet nettsider om klimaendringer og homofiles rettigheter. (…) Det melder det politiske nettstedet The Hill, som skriver at det er et tegn på at den nye regjeringen vil bruke mindre tid og oppmerksomhet på klimasaken. Tidligere var nettsiden spekket med informasjon om klimaendringer og lovnader om at Obama-administrasjonen ville jobbe for å redusere utslippene. (tv2.no 20.1.2017).)

- Personbiler slipper årlig ut 333.000 tonn CO2 i Oslo. (- Men det er ikke bare bilene som forsurer luften: Anleggsmaskiner slipper årlig ut 256.000 tonn CO2 i hovedstaden.)

Ukjent diesel-versting: Denne slipper ut nesten like mye som bilene
vg.no 26.2.2017
Dieselbilene får svi på grunn av utslipp, men anleggsmaskiner på byggeplasser slipper ut nesten like mye. Nå krever miljøorganisasjonene utslippsfrie byggeplasser.

Personbiler slipper årlig ut 333.000 tonn CO2 i Oslo. Det har blitt gjenstand for både debatt om hvem som skal ta regningen og dieselforbud i Oslo når forurensningen har vært som verst.

Men det er ikke bare bilene som forsurer luften: Anleggsmaskiner slipper årlig ut 256.000 tonn CO2 i hovedstaden.

– Når anleggsmaskiner slipper ut klimagasser tilsvarende tre fjerdedeler av alle personbilene i Oslo, så er det på tide å gjøre noe med de utslippene, sier teknologiansvarlig Marius Gjerset i miljøorganisasjonen Zero til VG. (…)

(Anm: Hvor mye forurenser en elbil? 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig? Vi har sjekket de mest diskuterte punktene. (…) Elbiler skaper engasjement. Noen mener at jo før de konkurrerer ut fossilbilene, jo bedre for klimaet. (…) Sannheten ligger nok et sted midt i mellom. Det er åpenbart at elbiler er mer energieffektive i bruk enn fossilbiler. Men hva med all energien som går med til produksjonen? Og hva med strømmen som brukes til å lade elbiler med, den slipper vel også ut CO2? Og elbiler må vel slite mye mer på veiene, og dermed skape mer svevestøv enn fossilbiler? (…) Påstand: Det vil være bedre for miljøet å beholde fossilbilen lengre enn å gå til innkjøp av en ny elbil. Konklusjon: Kanskje. Det avhenger av hvor drivstoffeffektiv den gamle bilen er, og hvor langt du kjører den. Bytter du ut en relativt ny bil med en ny elbil, vil du kunne bidra til større CO2-utslipp. (tu.no 21.1.2017).)

- NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år. Bestandene for mange fuglearter raser. Tap av verdifulle våtmarksområder bidrar til å forverre situasjonen, mener naturvernrådgiver Martin Eggen.

(Anm: NOF slår alarm: 421 millioner fugler borte på 30 år. Bestandene for mange fuglearter raser. Tap av verdifulle våtmarksområder bidrar til å forverre situasjonen, mener naturvernrådgiver Martin Eggen. (…) Det er bare en uke siden WWFs «Living Planet»-rapport ble lagt fram. Denne viser at to-tredeler av dyrelivet i verden som fantes i 1970 vil være borte om få år. Naturvernorganisasjonen kaller det hele «En menneskeskapt masseutryddelse», og viser til at totalbestanden til de 3706 undersøkte artene synker dramatisk. (nrk.no 6.11.2016).)

(Anm: President Trump er i full gang med å forandre USA – én regulering om gangen. Denne hvithodehavørnen døde av blyforgiftning i forrige uke. Reguleringen som skulle forby bruk av blykuler, er én av minst 90 som Trump-administrasjonen har fjernet de siste ukene. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: 60 procent af verdens primater tæt på udryddelse. Et nyt studie af aber, gorillaer, lemurer og andre af vores nærmeste slægtninge konkluderer, at 60 procent af alle primatarter er truet med udryddelse. (videnskab.dk 18.1.2017).)

- En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke?

(Anm: En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke? Om noen måneder kan vi få svar. For 11.700 år siden førte overgangen fra siste istid til varmeperiode at vi gikk inn i en ny geologisk epoke – holocen. Siden da har folketallet på Jorda steget fra omtrent fire millioner til drøyt sju milliarder, og jordbruksrevolusjonen tillot oss å gå fra jeger/sanker-samfunn til avanserte sivilisasjoner. Det er i det hele tatt vanskelig å krangle på at mennesket har tatt over Jorda på en måte ingen andre arter noen gang har vært i nærheten av å gjøre. (nrk.no 13.2.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Den skjulte makta: Hvem har øret til de mektigste menneskene i landet vårt, og påvirker mer enn deres posisjon skulle tilsi? Dagbladet har satt ned en jury for å kartlegge den skjulte makta. Ektefellen: Solberg tar få viktige avgjørelser uten å ha ektemannen med på laget. (dagbladet.no 28.12.2016).)

(Anm: – Velferdssamfunnet vil kollapse. Norske investortopper ser ikke behov for å kutte norske CO2-utslipp og betviler klimaendringene. Helt blåst, svarer milliardær Jens Ulltveit-Moe. (dagsavisen.no 5.1.2017).)

(Anm: HANS-PETTER HALVORSEN, skribent. Carl I. Hagens postfaktuelle verden (vg.no 22.12.2016).)

(Anm: Putin: Klimaendringene kan være naturlige. Russlands president Vladimir Putin antyder at klimaendringene ikke er menneskeskapt og sier det er umulig å stanse dem. (dagsavisen.no 30.3.2017).)

(Anm: Science loses out to uninformed opinion on climate change – yet again (theconversation.com 9.1.2017).)

- Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent.

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

- Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

(Anm: Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun). «Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum. (…) Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin. Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder. (…) Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem». (budstikka.no 12.8.2017).)

- Varmere vann i Barentshavet har gjort torsken dobbelt så stor som før.

(Anm: Havet fullt av stortorsk. Varmere vann i Barentshavet har gjort torsken dobbelt så stor som før. Men nå ser toppen ut til å være passert. Gjennomsnittstorsken som fanges i Barentshavet, veide to kilo for noen år siden. – Nå ligger gjennomsnittsvekten i fangsten på tre–fire kilo, forteller forsker Bjarte Bogstad på Havforskningsinstituttet. (forskning.no 19.7.2017).)

(Anm: Nedkølingen af verdenshavene blev stoppet af mennesket og maskinen. Havtemperaturer faldt i næsten to årtusinder, men det satte den moderne industrialisering for alvor en stopper for. Studiet leverer friske beviser på menneskers rolle i opvarmningen af havene og er endnu et søm i kisten for dem som påstår, at forøgelsen af menneskeskabte drivhusgasser over de seneste 200 år ikke har haft nogen indflydelse på Jordens klima. (jyllands-posten.dk 20.8.2015).)

(Anm: Studie: Metangass fra Arktis kan bli apokalyptisk. - Vi har all grunn til å ha stort fokus på dette, selv om ikke verden går under med det første, sier norsk forsker. (…) Det mener forskerne som står bak studien «Methane Hydrate: Killer cause of Earth's greatest mass extinction» , som ble publisert i tidsskriftet «Palaeoworld» i desember. (…) Siden metanis er følsomme ovenfor økninger i havtemperaturen, mener forskerne som står bak studien at den globale oppvarmingen øker trusselen for at metanhydrater i Arktis smelter og at gassen slippes ut i atmosfæren. (dagbladet.no 1.4.2017).)

- Varmare hav får fisken att krympa. I takt med att haven blir varmare kommer fiskarna att bli allt mindre, tror forskare.

(Anm: Varmare hav får fisken att krympa. I takt med att haven blir varmare kommer fiskarna att bli allt mindre, tror forskare. En del fiskar, som tonfisk, kan komma att krympa rejält. Orsaken är att fiskar – precis som många andra djur – är växelvarma (kallblodiga). De kan alltså inte reglera sin egen kroppstemperatur. Om temperaturen i haven stiger, kommer fiskarnas ämnesomsättning (metabolism) att öka, något som i sin tur leder till att fisken behöver mer syre för att upprätthålla sina kroppsfunktioner. (nyteknik.se 23.8.2017).)

- Forskerne har konkluderet, at meget tyder på, at tunen vandrer nordpå, fordi dens spisekammer også rykker mod nord - lokket af varmere vand som følge af klimaforandringerne.

Sjældent fiskefund satte forskere på overarbejde
jyllands-posten.dk 20.5.2014
Fiskearter trænger nordpå med de varmere havtemperaturer, og det udfordrer internationale aftaler (...)

Siden har et dansk-internationalt forskerteam under DTU-Aqua spekuleret over den spektakulære fangst og har nu offentliggjort en videnskabelig artikel om fundet i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Global Change Biology.

Forskerne har konkluderet, at meget tyder på, at tunen vandrer nordpå, fordi dens spisekammer også rykker mod nord - lokket af varmere vand som følge af klimaforandringerne. (...)

(Anm: Mest snøfattige vinteren siden 1950-tallet. Årets vinter er den mest snøfattige på rundt 60 år, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat. (nrk.no 31.1.2017).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: [Ekstra] I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet. Slik skal industrien ta ansvar for at plastavfallet ikke havner på avveie. (tu.no 13.7.2017).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (nrk.no 24.2.2017).)

(Anm: Derfor er hvalene så vanvittig svære. - Resultatene går imot forestillingen vi har om hvalene, sier en av forskerne bak studien. (…) Havets støvsugere. Bardehvalene kjennetegnes som du kanskje husker nettopp på grunn av at de har barder; et filtreringssystem i overkjeven som gjør at nærmest kan støvsuge havet for krill og annet småkryp. (…) Det store spørsmålet fremover er selvsagt om bardehvalene – i en tid med klimaendringer og havforurensning – vil kunne finne tilstrekkelig næring til å fylle sine store støvsugergap med. (side3.no 28.5.2017).)

- Britisk TV-team på plass: – Nå skal verden få øynene opp for Norges plastproblem.

(Anm: Britisk TV-team på plass: – Nå skal verden få øynene opp for Norges plastproblem. SOTRA (NRK): Mye av plasten som forurenser kysten av Norge kommer fra Storbritannia. Nå blir problemet tema i en britisk fjernsynsdokumentar. (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Eit evig hav av plast. Eit hundreår etter at plasten vart oppfunnen, hamnar 15 tonn med plast i havet kvart minutt. Forskarane meiner me har skapt eit evig miljøproblem. (nrk.no 12.2.2017).)

(Anm: Aksel (82) samler inn søppel fra havet – slipper trolig bot. 82 år gamle Aksel Johansen har gjennom en årrekke samlet inn søppel fra havet ved øysamfunnet Sula i Frøya kommune. (tv2.no 11.3.2017).)

(Anm: Sterke reaksjoner på søppelsamling: – Vi har fått drapstrusler. (…) Mange mener det er bra at 82-åringen samler opp søppelet fra havet. Lokalavisen Frøya.no, som først omtalte saken, beskriver mengdene som «voldsomme», noe også bildene fra stedet viser. (tv2.no 11.3.2017).)

- Havsøppel omtales som verdens raskest voksende miljøproblem.

(Anm: Havsøppel omtales som verdens raskest voksende miljøproblem. SLUKTE KONDOM: Denne havhesten ble tatt på line utenfor Helgelandskysten. Da forskerne ved NINA undersøkte den fant de et kondom i magen dens. Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) (tv2.no 10.2.2017).)

– Vi har til og med funnet rusk fra gamle dampbåter, da kull ble kastet over bord. Vi har sett PVC-rør, og vi har dratt opp malingsspann. Det er ganske utrolig. Vi er midt i ingenmannsland, og hele båtdekket er fullt av 200 år gammelt søppel.

(Anm: Havforskerne fant skrekkfisken de har lett etter i over hundre år. (…) På 4000 meters dyp fant havforskerne endelig den ansiktsløse fisken de har lett etter siden 1873. (…)  200 år gammelt søppel. Han sier at de også har funnet mye rusk og rask i det gedigne havet. – Vi har til og med funnet rusk fra gamle dampbåter, da kull ble kastet over bord. Vi har sett PVC-rør, og vi har dratt opp malingsspann. Det er ganske utrolig. Vi er midt i ingenmannsland, og hele båtdekket er fullt av 200 år gammelt søppel. (tv2.no 31.5.2017).)

- Mysteriet om de store bjørnene som ikke får sove om vinteren, skjuler en miljøtragedie. (- Det er flere årsaker til miljøtragedien som koster hundrevis av bjørner livet hvert år.)

Mysteriet om de store bjørnene som ikke får sove om vinteren, skjuler en miljøtragedie
aftenposten.no 8.1.2017
PARATUNKA, KAMTSJATKA (Aftenposten): Når bjørnene våkner midt om vinteren, vet innbyggerne i Kamtsjatka at det er fare på ferde. Da ringer de bjørnejeger Pavel Panfilov. (…)

Derfor sover ikke bjørnene
For Pavel Panfilov er det ikke noe mysterium at mange bjørner våkner for tidlig, eller dukker opp på steder hvor det er mennesker.

– De er sultne. Hvis de søker seg mot steder hvor det bor mennesker, kan de være farlige. Da har vi ofte ikke noe valg, sier Panfilov.
Det er flere årsaker til miljøtragedien som koster hundrevis av bjørner livet hvert år:

  • Varmere klima. I deler av Russland er vinteren blitt flere uker kortere.
  • Mangel på fisk – og bær.
  • Flom førte til at store mengder bjørn i fjor emigrerte fra sine områder i østlige Sibir og kom til bebodde steder.
  • I mange tilfeller vekkes bjørnene i hiet av mennesker, som for eksempel snøscootere, terrengkjøretøy eller helikoptre.

Kraftig snøsmelting og forandring av vannføring kan føre til at fisken går tidligere opp i elvene.
Ulovlig fangst og private fiskeanlegg kan også redusere bjørnenes matgrunnlag, frykter den gamle bjørnejegeren. (…)

(Anm: Verdens raskeste dyr er på full fart mot utrydding. Geparden, verdens raskeste dyr, er på full fart mot å bli utryddet på grunn av menneskelig virksomhet som innskrenker dyrenes jaktmarker. Mange trusler. De farligste truslene for gepardene er tap av naturlige leveområder, jakt som drives i landsbyene, ulovlig handel med gepardpelser og handelen med eksotiske dyr. At det blir færre antiloper for dem å jakte på, er også en risikofaktor. I tillegg blir mange også overkjørt i trafikken. (dagbladet.no 28.12.2016).)

(Anm: Forskere advarer om «Godzilla El Niño». Kraftig El Niño kan gi både uvær, flom og tørke rundt Stillehavet. (…) NASA viser til at værfenomenet, som inntreffer når store mengder varmt vann fortrenger kaldt vann fra Stillehavets overflate, kommer til å ramme det amerikanske kontinentet med en intensitet knapt sett tidligere. (dagbladet.no 16.8.2015).)

– Klimakrisen mer alvorlig enn det man har trodd. (– Mennesket er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse.) (- Leonardo DiCaprio: - Det jeg har sett, skremmer livet av meg. Skuespillerens dokumentarfilm om global oppvarming er sjokkerende.)

– Mennesket er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse.
nrk.no 14.8.2016
Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. – Det kan få store konsekvenser for oss mennesker, sier professor ved NTNU. (…)

Professor Hans K. Stenøien ved NTNU står sammen med direktør Ivar Myklebust ved Artsdatabanken bak en kronikk som ble publisert på forskning.no. Der varsler de om en stor endring som allerede er i gang. (…)

Tap av mange eller bestemte arter kan føre til store endringer for økosystemene. Det er blant annet knyttet stor bekymring til korallenes tilbakegang over hele verden, som etterlater økosystemene sårbare. Korallene danner korallrev som har en avgjørende og viktig betydning for fisk og krepsdyr. (…)

(Anm: Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Kronikk: Dette kan ha dramatiske konsekvenser for naturens evne til å forsyne menneskeheten med livsnødvendige goder og tjenester. (forskning.no 12.8.2016).)

(Anm: Dette er en av de 100 verste fremmede arter i Europa. En skapning som er blitt så fryktet og beryktet at den kalles «The Killer Shrimp» har erobret Europa de siste 25 årene. For rundt hundre år siden levde amfipoden Dikerogammarus villosus i brakkvannsområdene der de store elvene Donau, Dnieper og Don renner ut i Svartehavet. Men så begynte den å bevege seg oppover elvene. (…) Invaderende arter har andre sykdommer og parasitter enn de lokale, og de lokale artene har ofte ikke motstandskraft mot de ukjente plagene. (aftenposten.no 14.9.2017).)

(Anm: Leonardo DiCaprio: - Det jeg har sett, skremmer livet av meg. Skuespillerens dokumentarfilm om global oppvarming er sjokkerende. (side3.no 30.10.2016).)

- Kæmpestudie chokerer: Klimaforandringer vender op og ned på naturen.

(Anm: Kæmpestudie chokerer: Klimaforandringer vender op og ned på naturen. Kæmpe internationalt studie viser, hvor meget klimaforandringerne ændrer på verdens dyre- og planteliv, og hvor stor betydning det har for os mennesker. Det er altomfattende og gennemgribende, siger rystet forsker. (…) Det nye studie er et review (en opsamling af tidligere forskning), som netop er offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Science.Fiskebestande bevæger sig mod polerne, i takt med at havene varmes op. Fiskerne og lovgivningen har svært ved at følge med, og det har blandt andet ført til 'makrelkrig' mellem Island og andre landes fiskerier. (videnskab.dk 30.3.2017).)

(Anm: Se hvordan vannet forsvinner fra California. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Forskere slår alarm: – Klimakrisen mer alvorlig enn det man har trodd. Klimaendringene skjer raskere enn det forskerne hittil har trodd. Arktis er ekstra utsatt, viser ny studie. (…) Den internasjonale studien, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet «Science», er et samarbeid mellom 17 ulike ledende klimaforskere i ti land. Den viser at klimaendringene allerede er godt synlige i klodens økosystemer. Studien dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene som danner grunnlaget for økosystemer, skriver Polarinstituttet på sine nettsider. (nrk.no 12.11.2016).)

(Anm: Derfor får vi ingen super-sommer (vg.no 5.4.2015).)

(Anm: Den dødelige supertyfonen forbløffer astronautene. (tv2nyhetene.no 1.4.2015).)

(Anm: – 10.000 år gammel isbrem på Antarktis vil forsvinne innen fem år – Dette er en advarsel om at resten er i ferd med å gå i oppløsning, sier forsker. (abcnyheter.no 17.5.2015).)

- Forskerne fikk bekreftet det de fryktet. En av verdens største isbreer smelter nedenfra.

(Anm: Forskerne fikk bekreftet det de fryktet. En av verdens største isbreer smelter nedenfra. Tottenbreen i Antarktis blir 10 meter tynnere hvert år, ifølge ny forskningsrapport. Det kan få dramatiske konsekvenser for havnivået. (Dagbladet): En ny forskningsrapport fra ulike forskningsinstitusjoner i både USA og Australia slår fast det forskere har fryktet: Tottenbreen i Antarktis, en av verdens største isbreer, smelter nedenfra. Det melder The Washington Post. Det rokker ved forskernes antakelser om hvor stabilt denne delen av Antarktis er. (dagbladet.no 18.12.2016).)

(Anm: Forsker: – Absurd varme i Arktis. Rekordlite is, unormalt høye temperaturer og mildvær har preget Arktis denne vinteren. (…) Rett før nyttår steg temperaturen på Nordpolen til rundt 0 grader. Dette var 30 grader varmere enn normalt på en tid av året hvor polpunktet ligger innhyllet i nærmest totalt mørke. (nrk.no 25.2.2016).)

(Anm: Torsdag ble det registrert 51 grader celsius i byen Phalodi nord i India. Siden man startet å måle temperaturer har det aldri vært varmere i landet, skriver The Guardian. Den forrige varmerekorden på 50, 6 celsius ble registrert i 1956 i byen Alwar. (nrk.no 20.5.2016).)

(Anm: Klimaendringer. Denne grafen får forskere til å klø seg i hodet: - Det er mørkt og kaldt på Nordpolen nå, så det er ingen grunn til at isen skal smelte. Hetebølge på Nordpolen setter fart på issmeltingen. (dagbladet.no 22.11.2016).)

(Anm: Solformørkelse ga NRK-opptur (dn.no 20.3.2015).)

- EU har kuttet sine klimautslipp med 20 prosent. I Norge stiger de.

EU har kuttet sine klimautslipp med 20 prosent. I Norge stiger de.
dagbladet.no 29.5.2016
- Litt kynisk kan en si at det å forhandle med EU er et triks for å slippe å lage en klimapolitikk.

(Dagbladet): De fleste andre rike lands utslipp går ned. EUs utslipp har gått ned med 23 prosent siden 1990 —de overoppfyller dermed målene de har satt seg. Også i USA går utslippene ned.

I Norge gikk derimot klimautslippene opp med 1,5 prosent i fjor sammenliknet med året før, viser de nyeste tallene fra SSB. Siden 1990 har de økt med 3,9 prosent. (…)

(Anm: Norske klimautslipp øker. Hovedårsaken er økte utslipp fra olje- og gassutvinning. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Norske milliarder til nye kullkraftverk. (…) Norge fortsetter oljeutvinningen for fullt under dekke av at norsk olje er renest i verden. Overskuddet fra denne rene oljeutvinningen brukes i selskaper som planlegger massiv utbygging av ny kullkraft. WWF har beregnet at disse selskapenes mulig kommende kullkraftverk i sin levetid på 40 år vil slippe ut 499 ganger så mye CO₂ som Norges samlede årlig utslipp! Hvert eneste år vil utslippene være 12 ganger Norges årlige utslipp. (aftenposten.no 19.12.2016).)

(Anm: Myndighetene slettet advarsler i klimarapport. NVE slettet advarsler mot bruk av skog som energiløsning etter et møte med skogbransjen. Men de støtter fortsatt forskernes konklusjoner om at bioenergi fra skog har uønskede konsekvenser. (nrk.no 13.10.2016).)

(Anm: Norske isbreer minker - situasjonen er langt verre enn antatt (…) I Norge er breene en viktig energiressurs, mange av de største vannkraftverkene ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer. Isbreene gir vann til elvene gjennom tørre somre. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Klimaforandring er måske langt værre end frygtet. Færre iskrystaller og mere væske i skyerne kan medføre en temperaturstigning på 5,3 grader, fastslår ny forskning. (jyllands-posten.dk 8.4.2016).)

(Anm: Sådan ser København ud, hvis temperaturen stiger med 2°C. COP21-forhandlingerne stiler efter, at den globale opvarmning ikke stiger mere end 2°C. Men selv hvis vi holder os inde for den margen, kan det betyde, at havniveauet stiger helt op til 4,6 meter i København (videnskab.dk 30.11.2015).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. (- I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.)

Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen
nrk.no 1.2.2017
Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga.

Det ein lenge trudde var ein grindkval hadde gått seg fast tre gongar før viltnemnda tok livet av kvalen, som bar preg av å vera sjuk.

Tysdag starta forskarane på jobben med å gjera den to tonns tunge gåsenebbkvalen til museumsobjekt. (…)

8 millionar tonn i året
Marin forureining er eit stadig aukande problem og i 2050 ventar forskarar å finna meir plast enn fisk i havet, viser ein rapport frå stiftinga Verdas økonomiske forum.

LES: – Søppel i havet kan ødelegge levebrødet vårt i fremtida

(Anm: En plastflaske bruker 450 år på å råtne. Kaster du en plastflaske i havet, vil den fortsatt være der når ditt tipp-tipp-tıpp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarn blir født. (…) Det tar minst fem år før sigarettsneipen du hiver på sjøen, er borte. (…) I Stillehavet er enorme belter, store som Vest-Europa, dekket med søppel. Selvsagt ikke som landfaste øyer man kan gå på, men som store belter med søppel som strømmene har drevet sammen. Vil du vite mer om dette, kan du lese artikler fra National Geographic her og her. (…) En sjøløve på Galapagos har fått en plastpose rundt halsen. Det er stor sjanse for at posen kveler selen før den løser seg opp og faller av. (…) En havskilpadde har viklet seg inn i et fiskegarn i Guineabukten. Etter noen dagers kamp druknet den. (aftenposten.no 3.2.2017).)

Ifølgje FN sitt miljøprogram hamnar over 8 millionar tonn plastsøppel i verdshava årleg. Ein går ut frå at rundt 80 prosent stammar frå aktivitet og industri på land. (…)

- Mikroplastik gemmer sig andre steder end i Østersøen. (- Det er muligt, at fiskene fungerer som en slags elevator, og ved hjælp af deres fordøjelsessystem transporterer de plasten ned på havbunden, hvor vi vil kunne lokalisere den ved at hente prøver op. Det er muligt, at den bliver nedbrudt af bakterier. - Det er også muligt, at mikroplasten bliver ført væk fra Østersøen af havstrømme og findes koncentreret andre steder, hvor den måske skader dyrelivet, siger DTU's Torkel Gissel Nielsen.)

(Anm: Mikroplastik gemmer sig andre steder end i Østersøen. Et studie viser overraskende, at der ikke er kommet mere mikroplast i Østersøen trods langt større udledning. (…) Det betyder dog ikke, at det ikke er der, skriver Videnskab.dk. Studiet viser, at mængden af mikroplast i Østersøen har været konstant i 25 år. - Vi havde regnet med, at der ville være sket en stigning. Produktionen af plast i Europa i samme periode er tredoblet. - Men der er ingen stigning af mikroplast, hverken i vand eller i fisk fra Østersøen, siger Torkel Gissel Nielsen, professor ved DTU Aqua, Danmarks Tekniske Universitet, til Videnskab.dk. (…) Spørgsmålet er nu, hvor plasticen så bliver af, når den ikke ender i fiskene. - Det er muligt, at fiskene fungerer som en slags elevator, og ved hjælp af deres fordøjelsessystem transporterer de plasten ned på havbunden, hvor vi vil kunne lokalisere den ved at hente prøver op. Det er muligt, at den bliver nedbrudt af bakterier. - Det er også muligt, at mikroplasten bliver ført væk fra Østersøen af havstrømme og findes koncentreret andre steder, hvor den måske skader dyrelivet, siger DTU's Torkel Gissel Nielsen. (jyllands-posten.dk 24.10.2017).)

(Anm: Forskere finder myriader af mikroplastik i verdenshavene. Havbiologer har for første gang målt mængden af plastikstykker helt ned til 1/100 af en millimeter i verdenshavene. Resultatet skaber bekymring. (…) Hvert år havner et sted mellem 5- og 15 millioner tons plastik i verdenshavene. (...) Undersøgelserne afslører, at der er så meget mikroplastik i verdenshavene, at der i gennemsnit kan konstateres 1 partikel per 2 liter havvand. Et tal, der stiger kraftigt, jo nærmere land man kommer. (politiken.dk 26.10.2015).)

(Anm: Mikroplast kan göra fisken giftig. När fiskar äter mikroplast i haven kan upp till 12,5 procent av gifterna som binds till plastpartiklarna tas upp i vävnaden, enligt en ny studie. Hur det påverkar människor som äter fisken är ännu oklart. Mikroplast är små partiklar av plast som kan hamna i havet från olika håll. De kan komma från slitage av bildäck, tvätt av syntetiska kläder eller hygienartiklar som tandkräm och smink. Sedan tidigare har det varit känt att miljögifter binder till mikroplasten. Nu visar en studie från RMIT-universitetet i Australien och Hainanuniversitet i Kina för första gången att gifterna kan förgifta fisken. (nyteknik.se 17.8.2016).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (nrk.no 24.2.2017).)

(Anm: Havsøppel omtales som verdens raskest voksende miljøproblem. SLUKTE KONDOM: Denne havhesten ble tatt på line utenfor Helgelandskysten. Da forskerne ved NINA undersøkte den fant de et kondom i magen dens.   Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) (tv2.no 10.2.2017).)

- Forskarane finn like mykje plast i Arktis som nær europeiske storbyar. (- Nyleg vart resultata for perioden 2002 til 2014 publisert. Konklusjon: Problemet aukar kraftig og forsøplinga trekkjer seg stadig lenger nordover.)

Forskarane finn like mykje plast i Arktis som nær europeiske storbyar
nrk.no 19.2.2017
Plastmengdene i Arktis sjokkerer forskarane. Denne plastposen er fotografert på 2500 meters djup mellom Grønland og Svalbard.

Sidan 2002 har tyske forskarar systematisk fotografert havbotnen i Framstredet mellom Grønland og Svalbard.

Når dei studerer bileta tatt på 2500 meters djup, i eit av dei meir aude områda på planeten, er det ein ting det vert meir av år får år: Plast.

– Me hadde ikkje venta å finna så store mengder. Arktis har eit stort miljøproblem, seier forskar ved Alfred Wegener instituttet Mine Tekman til NRK.

Nyleg vart resultata for perioden 2002 til 2014 publisert. Konklusjon: Problemet aukar kraftig og forsøplinga trekkjer seg stadig lenger nordover.

Les òg: Så mykje plast hamnar på havet kvart minutt

I 2014 fann forskarane 6566 plastobjekt per kvadratkilometer. Ein vekst på meir enn 50 prosent sidan 2002.

– Plastmengdene aukar. På same tid ser me at plastbitane vert stykka opp i fleire og mindre delar, seier Tekman. (…)

(Anm: – Vi har vasset i isopor altfor lenge. Isopor i havet har blitt et stort problem. Nå har avdelingsleder i Skjærgårdstjenesten på Hvaler, Eivind Børresen, startet et nasjonalt opprop for å forby isopor i materialer som brukes i og på sjøen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. (- Havet ændrer sig som følge af klimaforandringer - flere hundrede år før atmosfæren. (- Havet er bedre til at forudsige forandringer i klimaet, end man tidligere har troet.)

Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring
dagbladet.no 17.11.2013
Deriblant bløtdyr og koraller. (...)

Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent.

I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (...)

(Anm: Bellona: – Det er først nå vi begynner å se konsekvensene av klimaforandringene. Rundt en tredjedel av klimagassene vi slipper ut, ender opp i havet. – Havforsuringen kan bli like ødeleggende for livet i havet, som klimaendringene kan bli for livet på land, sier fagrådgiver i Bellona. (nrk.no 11.10.2014).)

Surere hav bringer utslippene nærmere Norge
nrk.no 24.9.2013
Kalde havområder er mer utsatt for havforsuring, noe som kan få følger for fisket i Norge.

Siden siste klimarapport har forskningen på havforsuring blitt sikrere. Det kan føre til at den nye rapporten blir mottatt med mer alvor her i landet, mener eksperter. (...)

Havet kan forudsige klimaændringer
hjyllands-posten.dk 10.4.2013
Havet ændrer sig som følge af klimaforandringer - flere hundrede år før atmosfæren.

Havet er bedre til at forudsige forandringer i klimaet, end man tidligere har troet. (...)

Miljøgiftige stoffer i nordsjøtorsk
aftenposten.no 11.5.2012
Torskelever i Skagerrak og Nordsjøen har mye høyere verdier av giftstoffene dioksin og PCB enn torskelever i Norskehavet og Barentshavet.

Omfattende miljørapport vekker bekymring. Torskelever kan være skadelig for helsen, også fra torsk tatt langt til havs. (…)

Klimaproblem
Langtransport av miljøgifter er av de helt sentrale utfordringer som blir påpekt i miljørapporten for Skagerrak og Nordsjøen. Det er økende problemer med marint søppel, samt en vedvarende fare for akutt forurensning fra oljevirksomhet og skipstrafikk. Men først og fremst er det klimaendringer og havforsuring som kan medføre de helt store endringene for økosystemene i havet, påpekes det. (…)

Surere hav kan true planteliv og fisk i Arktis
fvn.no 1.12.2011
Bergen (NTB-Kjell Sletta): Økende CO2-utslipp har dobbel virkning på havet i Arktis. Vannet blir surere, og oppvarmingen fører til raskere smelting av isen. (...)

Sårbart
Fiskeyngel og larver kan være spesielt sårbare for surere hav. Havforsuringen kan også ødelegge for fiskens oppvekstvilkår.

- Koraller er veldig viktige oppvekstområder for kommersielle fiskeslag. Koraller er veldig sårbare for forsuring. Blir slike oppvekstområder ødelagt, kan det ha store konsekvenser oppover i næringskjedene. (...)

- Science trekker studie på fisk og mikroplast. (- Stjålne data får Science til å flagge debattert studie av fisk og plast.) (- For første gang har forskere funnet plast i magen på norsk torsk?)

Stolen data prompts Science to flag debated study of fish and plastics
retractionwatch.com 27.12.2016
with 5 comments
In August, Science told us it was considering adding an Expression of Concern to a high-profile paper about how human pollution is harming fish — and yesterday, the journal did it.

The move comes after a group of researchers alleged the paper contains missing data, and the authors followed a problematic methodology. In September, however, the co-authors’ institution, Uppsala University in Sweden, concluded there wasn’t enough evidence to launch a misconduct investigation.

The notice from Science stems from the theft of a computer carrying some of the paper’s raw data, making it impossible to reproduce some of its findings:

In the 3 June issue, Science published the Report “Environmentally relevant concentrations of microplastic particles influence larval fish ecology” by Oona M. Lönnstedt and Peter Eklöv (1). The authors have notified Science of the theft of the computer on which the raw data for the paper were stored. These data were not backed up on any other device nor deposited in an appropriate repository. Science is publishing this Editorial Expression of Concern to alert our readers to the fact that no further data can be made available, beyond those already presented in the paper and its supplement, to enable readers to understand, assess, reproduce or extend the conclusions of the paper. (…)

(Anm: Forskare vill dra tillbaka kritiserad studie. Uppsalaforskarna bakom en kritiserad studie om plast i fisk vill dra tillbaka sina resultat, rapporterar Vetenskapsradion. Studien publicerades förra året i tidskriften Science. Forskarna säger nu till den konkurrerande tidskriften Nature att de vill återkalla sin artikel, även om de menar att den är korrekt. Förra veckan konstaterade Centrala etikprövningsnämnden att studien saknar originaldata och nämnden rekommenderar att studien dras tillbaka. (nyteknik.se 3.5.2017).)

(Anm: “Remarkable” it was ever accepted, says report: Science to retract study on fish and microplastics. Science is retracting a paper about how human pollution is harming fish, after months of questions about the validity of the data. The move, first reported by the news side of Science on Friday, follows a new report from a review board in Sweden that concluded the authors were guilty of “scientific dishonesty,” and the paper should be “recalled.”
The report had some strong words for the journal and the university that conducted a preliminary investigation: (…) (retractionwatch.com 1.5.2017).)

(Anm Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret. Bekymring om fiskefusk i Sverige. Undersøkte abbor.  fjor sommer publiserte Oona Lönnstedt og Peter Eklöv en artikkel i tidsskriftet Science som undersøkte hvilken virkning mikroplast har på om egg fra abbor klekkes. (…) Dokumentasjon mangler. Science publiserte en notis i fjor om at forskningen ikke kan ettergås nærmere, da all dokumentasjon mangler. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Astrid Rommetveit, journalist i Yr.no - Ingrid Støver Jensen, redaktør i Yr.no Yr og NRK feilinformerer ikke | Jensen og Rommetveit. I et innlegg i Aftenpostens Uviten – spalte tirsdag 30. mai hevder Simen Gaure at NRK i en Yr – artikkel «feilinformerer om klimaforskning». Årsaken er, ifølge ham, at artikkelen fremstiller det slik at Parisavtalen ene og alene påvirker klimafremtiden. Dette er villedende, ifølge Gaure, fordi forskerne som oftest legger de mye mer kompliserte RCP-scenariene til grunn for sine fremtidsbeskrivelser – og ikke Parisavtalen. Selvsagt er det ikke slik at kun en politisk avtale bestemmer fremtiden vår. (aftenposten.no 5.6.2017).)

Ny studie: Norsk torsk har plast i magen
nettavisen.no 3.8.2016
For første gang har forskere funnet plast i magen på norsk torsk. Hele 27 prosent av torsken som svømmer i havnebassenget i Bergen, har slukt plast, viser en fersk studie.

Greenpeace mener at Norge må innføre et forbud mot mikroplast nå.

– Torsk var i 2015 den viktigste økonomiske fiskeart i Norge, og den spiller dessuten en sentral rolle i økosystemet i Barentshavet og langs norskekysten, sier forsker David Eidsvoll i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til NTB.

Han mener funnene bør vekke uro. Torsken er dessuten satt opp på Verdens naturvernunions rødliste over truede fiskeslag, og er altså fra før utsatt. Hvilken effekt plasten har på torsken, ble ikke undersøkt i denne undersøkelsen. (…)

(Anm: Mikroplast svekker babyfisk. PLAST I FISK: For første gang har forskere bevist at fiskelarver blir mindre, sløvere og dummere av å spise mikroplast. Og babyfiskene foretrekker å spise flytende plastsøppel fremfor sin naturlige mat. (…) En full søppelbil i minuttet. Så mye plast slippes det ut i verdenshavene hvert år – åtte millioner tonn – og nå kan en svensk studie avsløre at fiskelarver bare elsker det – og det er skadelig for dem. (illvit.no 13.6.2016).)

(Anm: Ny studie: Norsk torsk har plast i magen. For første gang har forskere funnet plast i magen på norsk torsk. Hele 27 prosent av torsken som svømmer i havnebassenget i Bergen, har slukt plast, viser en fersk studie. Greenpeace mener at Norge må innføre et forbud mot mikroplast nå. (nettavisen.no 3.8.2016).)

(Anm: Bakterie som äter pet-flaskor hittades på soptipp. Bland pet-flaskorna på soptippen i Sakai gjorde japanska forskare en upptäckt – en bakterie som äter den svårnedbrytbara plasten. (nyteknik.no 11.3.2016).)

(Anm: Havsøppeldunk skal støvsuge havner for plast. VIDEO:Plast i havet er et kolossalt problem, men nå tar havsøppeldunken Seabin opp kampen, i hvert fall i havneområdene våre. Søppeldunken slurper i seg søppel, olje og plast med glupende appetitt og pumper ut rent vann i den andre enden. (illvit.no 20.1.2016).)

(Anm: 22-åring vil utrydde havplast. VIDEO:Nederlandske Boyan Slat fikk som 17-åring ideen om å rense havene for plast. Nå er han i gang med å virkeliggjøre visjonen med prosjektet The Ocean Cleanup. Middelet? Gigantiske flytesperringer og oppsamlingsstasjoner langt ute på havet. (illvit.no 21.2.2016).)

(Anm: Boyans (22) plan for å tømme havet for plast har tatt fullstendig av. Stiftelsen Ocean Cleanup mener deres teknologi kan samle opp halvparten av den enorme plastøya i Stillehavet i løpet av ti år. (tv2.no 11.3.2017).)

(Anm: Ber oljebransjen om hjelp til gigantopprydding. Boyan Slat (22) mener han kan rense verdenshavene for plast innen få år. Men for å få det til, trenger han 1,4 milliarder kroner og kunnskapen til oljebransjen. (…) Og oljebransjen vil gjerne hjelpe til. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, påpeker at mye av teknologien i olje- og gassindustrien allerede blir brukt i andre bransjer – deriblant innen fornybar energi og romfart. (nrk.no 1.9.2016).)

(Anm: Mer plast än fisk i haven 2050. Om spridningen av plast i naturen fortsätter att öka i nuvarande takt kommer det finnas mer plast än fisk i haven, mätt i vikt, år 2050, enligt en rapport från välgörenhetsorganisationen Ellen MacArthur Foundation. (nyteknik.se 20.1.2016).)

(Anm: World’s largest ocean cleanup operation one step closer to launch. Real life trials of a groundbreaking array designed to clean up the vast plastic island in the Pacific are due to begin next year after successful tests of a prototype in the Netherlands (theguardian.com 22.11.2015).)

(Anm: Se den smarte opfindelse til bekæmpelse af plastik. Østrigsk forsker har udviklet en spiselig svamp, som selv spiser plastik. (…) Et par uger senere er plastikken væk, og svampen dækker hele beholderen. Svampen gemmer ikke noget plastik i sin biomasse, og derfor er den nu spiselig for mennesker. (jyllands-posten.dk 28.4.2016).)

(Anm: Hjälp forskarna: Varifrån kommer de blå plastpartiklarna? De är blå, pyttesmå och tillverkade av människan.  (…) - Vi har inte den blekaste aning, toxicitetstester är gjorda på alldeles för höga koncentrationer. Partiklarna är snarare en signal på att vi inte har någon koll på vad vi släpper ut i haven i dag. Att ta reda på det är första stegen. (nyteknik.se 22.10.2015).)

(Anm: Der er mere plastik i havene, end vi troede - men det flyder ikke rundt som affaldsøer. Forskere fra DTU har undersøgt mængden af mikroplastik i havet, og resultaterne vækker undren. (…) Et forskerhold fra det danske universitet har fundet en metode til at kortlægge selv bittesmå, næsten usynlige, stykker plastik, som hidtil har gemt sig i havene. (…) Plastik formodes at være omkring 20 år om at blive nedbrudt. Undervejs i denne proces bliver større plastikstykker til mindre og mindre stykker for at ende som mikroplast. (jyllands-posten.dk 28.10.2015).)

- Vi vet utvilsomt nok om klima til å handle

Vi vet utvilsomt nok om klima til å handle
Hans Martin Seip, professor emeritus, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 31.8.2015
I Aftenposten 20. august omtaler Per Arne Bjørkum klimateorien som meningsløs vitenskap. Innlegget har svært mye til felles med påstander fra andre klimafornektere, spesielt i USA. Disse får ofte økonomisk støtte fra oljeselskaper, blant annet gjennom det beryktede Heartland Institute. Som Oreskes og Conway viste i sin bok Merchants of Doubt, er strategien å så mest mulig tvil. Det var mye de samme miljøene, ofte de samme personene, som lenge forsøkte å så tvil om sammenheng mellom røyking og helseskader. (…)

(Anm: – Rike nordmenn forurenser 240 prosent mer enn de med lav inntekt. En ny kartlegging fra Cicero at nordmenns inntekt har stor innflytelse på hvor mye vi forurenser. (nrk.no 9.5.2016).)

(Anm: Klimatskeptiker talar om en paus i den globala uppvärmningen. En ny och omfattande federal studie från USA säger att de har fel. Jorden blir bara varmare och varmare (expessen.se 5.6.2015).)

- Ny rapport: Menneskeskapt global oppvarming bidrar til ekstremvær.

(Anm: Ny rapport: Menneskeskapt global oppvarming bidrar til ekstremvær. (…) National Academies of Sciences, Engineering and Medicine i USA slås det fast at forskere nå kan finne den globale oppvarmingens «fingeravtrykk» i visse typer ekstremvær, skriver nyhetsbyrået AP. (dagbladet.no 14.3.2016).)

(Anm: We just had the hottest year on record – where does that leave climate denial? (…) People who deny climate science do not put their money where their mouth is. And when they very occasionally do, they lose. (theconversation.com 20.1.2016).)

(Anm: Hva i huleste er det som skjer i Antarktis? I fjor sa NASA at Vest-Antarktis er tapt, og vil skli ut i havet. Nå sier NASA at det blir mer is i Antarktis hvert eneste år. Vær så god, bli forvirret. Kan begge påstander være riktig? (…) Det kan være lurt å lese hele forskningsartikkelen før man konkluderer. (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Klimakrisen er én av drivkreftene bak konflikten i Midtøsten, mener Naomi Klein. Bildet viser en irakisk kvinne som viser frem sin tidligere dyrkbare jord sør for Bagdad, som er tatt av tørken. Forfatter og klimaaktivist Naomi Klein ser sammenhengen mellom de store krisene verden står overfor nå: klima, migrasjon og terror. (aftenposten.no 18.11.2015).)

(Anm: Nedkølingen af verdenshavene blev stoppet af mennesket og maskinen. Havtemperaturer faldt i næsten to årtusinder, men det satte den moderne industrialisering for alvor en stopper for. Studiet leverer friske beviser på menneskers rolle i opvarmningen af havene og er endnu et søm i kisten for dem som påstår, at forøgelsen af menneskeskabte drivhusgasser over de seneste 200 år ikke har haft nogen indflydelse på Jordens klima. (jyllands-posten.dk 20.8.2015).)

(Anm: Spiser opp vrak på havbunnen. Forskere fra UiT og NTNU har gjort oppsiktsvekkende funn av pælemark på en tømmerstokk i Rijpfjorden nord på Svalbard. (…) – Fra et biologisk perspektiv handler dette i bunn og grunn om vår forståelse av hvordan arter endrer utbredelse i takt med klimaendringer, sier Berge. (nettavisen.no 26.2.2016).)

-– Sårbar havbunn ødelegges av trålfiske ved Svalbard.

(Anm: – Sårbar havbunn ødelegges av trålfiske ved Svalbard. Greenpeace hevder i en rapport at trålfiske ved Svalbard ødelegger sårbar havbunn som tidligere var beskyttet av isen. (nrk.no 2.3.2016).)

- Vil se om taretråling er skadelig for fisken. Forskere fra Havforskningsinstituttet skal se nærmere på om taretrålinga går utover fiskens eksistens.

(Anm: Vil se om taretråling er skadelig for fisken. Forskere fra Havforskningsinstituttet skal se nærmere på om taretrålinga går utover fiskens eksistens. Taretråling er blitt en milliardnæring langs kysten, men er omstridt. Internasjonale storkonsern sanker taren og bruker den til alt fra matlaging til kreftmedisin, og kystfiskerne er redde for at taretråling kan føre til at fiskens oppvekstområder ødelegges. Det gamle fiskeværet Nordøyan i Vikna i Trøndelag blir brukt som base for ny forskning på konsekvensene av taretråling. (nrk.no 17.9.2017).)

- Smeltende is svekket Golfstrømmen Ny studie antyder at issmelting på Grønland var årsaken til at Golfstrømmen bremset dramatisk mellom 1970 og 1995.

(Anm: Smeltende is svekket Golfstrømmen Ny studie antyder at issmelting på Grønland var årsaken til at Golfstrømmen bremset dramatisk mellom 1970 og 1995. (forskning.no 27.3.2015).)

(Anm: Juli var varmeste måned som noensinne er målt på Jorden. Årets juli var den varmeste måneden som noensinne er målt på verdensbasis, ifølge den amerikanske organisasjonen for hav- og atmosfæreforskning (NOAA). (aftenposten.no 21.8.2015).)

(Anm: PechaKucha: Kan Golfstrømmen stoppe opp? (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Ny forskning: Golfstrømmen kan kollapse. Den gigantiske sirkuleringen av vann i Atlanterhavet kan bryte sammen i løpet av 300 år dersom mengden CO₂ i lufta dobler seg, viser ferske beregninger. (…) Nå viser imidlertid en fersk rapport fra det anerkjente tidsskriftet Science, at klimaforskerne kan ha undervurdert muligheten for en kollaps. Wei Liu og forskerkolleger ved Scripps institute har gjort beregninger som viser at Golfstrømmen kan bryte sammen ved et varmere klima og at transporten av varmt hav til kaldere områder dermed kan stoppe opp. (yr.no 4.1.2017).)

(Anm: Svækkelse af afgørende havstrøm bekymrer klimaforskere. Den nordatlantiske havcirkulation, som transporterer varmt vand og vejr fra troperne til Nordeuropa er måske ikke er så stabil, som hidtil forventet. En voldsom svækkelse af havstrømmen kan føre til kaotiske klimaforhold i Norden, advarer forskerne. (…) Et nyt studie har skabt overskrifter verden over og ansporet til nyhedsreportager, der advarer om risikoen for, at Europa og USA er på vej mod en 'lang frostperiode' eller en 'is-apokalypse'. (jyllands-posten.dk 18.1.2017).)

(Anm: Lars Wærstad, journalist. Apokalypse nå! Fem måter mennesket kan dø ut på. Undergangen kommer, men hvordan blir den? (side3.no 15.2.2017).)

(Anm: Denne kalde flekken i Atlanterhavet skremmer forskere. Ny forskning tyder på at skrekkscenarioet i katastrofefilmen "The Day After Tomorrrow" ikke er helt urealistisk. (…) Så ille som det går i "The Day After Tomorrrow" er det naturligvis ingen av forskerne som antyder. (side3.no 1.3.2016).)

(Anm: Se verden bli varmere. Synes du det er vanskelig å ta inn over deg at gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt kraftig? Da bør du se denne animasjonen. (nrk.no 29.5.2015).)

- Amerikanske forskere bekrefter rekordvarmt 2015. Fjorårets globale rekordvarme knuste alle tidligere temperaturrekorder,

(Anm: Amerikanske forskere bekrefter rekordvarmt 2015. Fjorårets globale rekordvarme knuste alle tidligere temperaturrekorder, ifølge nye amerikanske beregninger. (…) Temperaturen ved jord- og havoverflaten lå i fjor i snitt 0,9 grader over det globale gjennomsnittet for det 20. århundret. (aftenposten.no 20.1.2016).)

(Anm: Exceptional twentieth-century slowdown in Atlantic Ocean overturning circulation. Nature Climate Change 2015 (Published online  23 March 2015).)

(Anm: Forskere har oppdaget gigantiske døde soner i Atlanterhavet. - Kan føre til massedød av fisk (…) ofte som følge av kraftig algevekst. (dagbladet.no 5.5.2015).)

(Anm: Statoil bidrar med 294 mill. tonn klimagasser. Statoil er på listen over 32 selskaper som sørger for nær en tredjedel av verdens klimautslipp. Statoil gir råstoff til utslipp som er fem-seks ganger Norges samlede utslipp. (aftenposten.no 27.5.2015).)

(Anm: Ny metode viser at forskerne har tatt feil: Havet stiger langt raskere enn vi trodde. (dagbladet.no 14.5.2015).)

- Oppvarminga av havet har eksplodert siden 1997. Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 åra som de 130 åra før.

(Anm: Oppvarminga av havet har eksplodert siden 1997. Verdenshavene har tatt opp like mye varme de siste 18 åra som de 130 åra før. Ifølge studien har havet tatt opp 150 zettajoule (se faktaboks) fra 1865 til 1997 og like mye fra 1997 til 2015. Nyhetsbyrået AP forklarer hvor mye energi dette er slik: Hvis du sprenger én atombombe av samme størrelse som Hiroshima-bomba hvert sekund i ett år, vil det til sammen utgjøre to zettajoule. Verdenshavene har altså siden 1997 lagra energi tilsvarende en Hiroshima-bombe hvert sekund i 75 år. (nrk.no 22.1.2016).)

(Anm: Denne kan avgjøre fiskeri-Norges fremtid. Tyske forskere tok alger fra norsk fjord og utsatte dem for sur sjø i 2500 generasjoner. Nå får de svaret på hvordan CO₂-utslipp og klimaendringer påvirker livet i havet. (nrk.no 20.10.2015).)

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

(Anm: Utslipp i tomrom. Skip og fly slipper ut i et inter­nasjonalt tomrom. Fly og skipsfart står for rundt fem prosent av globale utslipp. Men prognosene viser at utslippene vil vokse kraftig i årene som kommer og kan utgjøre 32 prosent av utslippene i 2050. (dn.no 1.12.2015).)

- Her er landene du helst ikke vil puste i (– Forurensning blåser fra Kina, over Stillehavet, og inn over USA.) (– Mange har fått kreft)

Her er landene du helst ikke vil puste i
aftenposten.no 15.10.2010
Datasimulerte satellittmålinger viser nå hvilke land og områder i verden som har den mest forurensede luften

For å ta fasiten med en gang. Skygg unna områder som Kina, India og også Saharaørkenen dersom du vil unngå å puste inn potensielle farlige og vedvarende støvpartikler i luften. Mens Norge som helhet er i sonen med et vedvarende nivå (se faktaboks for unntak) på godt under 10 mikrogram partikler pr. kubikkmeter luft, befinner de nevnte områdene seg opp mot 70 og 80 i gjennomsnitt, målt over en fem års periode. Partiklene er umulig å se, men du vil garantert puste inn mange av dem bare mens du leser denne artikkelen. (...)

(Anm: Kina forurenser for oss. Forurensning blåser fra Kina, over Stillehavet, og inn over USA. Men ironisk nok stammer en del av utslippene fra varer som kineserne eksporterte til USA. (forskning.no 21.1 2014).)

(Anm: China's international trade and air pollution in the United States. Proc Natl Acad Sci U S A. 2014 Feb 4;111(5):1736-41. Epub 2014 Jan 21.)

(Anm: Industrien som flyttet iskanten (morgenbladet.no 6.3.2015)

(Anm: Tine Sundtoft flytta på iskanten. Og nå vet ingen hvor den er, skriver Anne Marte Blindheim. (dagbladet.no 21.1.2015).)

(Anm: Mens Sverige og Danmark har kuttet utslipp og bygget opp klimavennlig industri, har oljevirksomheten i Nordsjøen fått de norske klimautslippene til å stige. (dagensperspektiv.no 4.2.2015).)

(Anm: KAN BLI VANNMANGEL: Det globale «vannunderskuddet» kan i 2030 ligge på 40 prosent hvis ikke noe gjøres. Det kan bli vannkrise (nettavisen.no 22.3.2015).)

(Anm: WWF: – Stor grunn til å være bekymret. Verdens skoger splittes opp i stadig mindre deler. Det får store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, ifølge en ny studie. (nrk.no 2.4.2015).)

(Anm: Fire av jordens ni vitale grenser er overskredet. Klimaforandringer presser kloden. Jorden har ni vitale system, og fire av dem er kommet så i ubalanse at store endringer truer livet på jorden.  (…)De fire systemene vil sannsynligvis kollapse i løpet av de kommende hundre år – kanskje allerede om noen få tiår – og jorden risikerer å bli et goldt, ugjestmildt sted for liv. Forskningen er utgitt i det anerkjente tidsskriftet Science og beskriver hvor store endringer mennesket kan tillate før vi trer inn i en tidsalder med geologisk, kjemisk og biologisk ragnarokk. (side2.no 13.10.2015).)

(Anm: Dødelige hetebølger kan ramme golfstatene hvert tiende år. Flere land kan få til tider ulevelige forhold, ifølge ny studie. (…) - Det er imidlertid noen usikkerhetsmomenter. Om det overgår denne smertegrensa eller nærmer seg den og for hvilken periode det skjer, kan måtte undersøkes nærmere. (dagbladet.no 28.10.2015).)

- Jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden

Jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden
sorm.no 24.8.2013
Norsk forsker fant sammenhengen mellom katastrofeskjelvet i Japan i 2011 og merkelige bølger i Sognefjorden. (...)

Klokken 15 den 11. mars 2011 ble Japan rystet av et enormt jordskjelv. (...)

En halv time etter jordskjelvet, altså samtidig som tsunamien traff land i Japan, skjedde det noe merkelig i noen av armene til Sognefjorden. (...)

I Flåm lenger inne i Sognefjorden ble båtene slengt frem og tilbake mot kaien. Her var bølgene over en meter høye. (...)

– Bølger over alt
Stein Bondevik er professsor i geologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.Stein Bondevik er professsor i geologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

11. mars 2011 satt Stein Bondevik klistret til skjermen og fulgte med på dramatikken i Japan. Han er professor i geologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og ekspert på jordskjelv.

– Telefonen ringte i ett sett, forteller han, Avisene ville ha kommentarer og forklaringer på tsunamien.

Men så begynte folk å ringe om merkelige bølger ute i fjorden. (...)

Enorm oppmerksomhet
Bondevik og kollegene hans publiserte en artikkel om hendelsen i Geophysical Reseach Letters 3. juli.

Den har fått enorm oppmerksomhet, og historien om at jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden går nå verden rundt.

– Jeg har snakket flere ganger med en japansk journalist i det siste, forteller Bondevik. Han sliter skikkelig med å oversette stedsnavnene i Sogn til japansk, og er veldig opptatt av hvordan de blir uttalt. (...)

(Anm: The Siberian crater saga is more widespread — and scarier — than anyone thought (washingtonpost.com 26.2.2015).) (nbcnews.com)

(Anm: Nytt klima tar de svakeste først Peru har løftet hundretusener ut av fattigdom. Men vannforsyningen trues når isbreene i Andesfjellene forsvinner. Landet er på vei inn i en vannkrise som kan reversere den positive utviklingen. (aftenposten.no (18.1.2015).)

(Anm: Vulkanudbrud betyder mere for verdens klima end troet. Et nyt studie viser, hvor meget vulkaner har nedkølet Jordens nordlige halvkugle over de seneste 2.500 år. (jyllands-posten.dk 12.7.2015 ).)

- Norsk forsker har bevist dramatisk klimaendring.

Regn med mer regn:
Norsk forsker har bevist dramatisk klimaendring

aftenposten.no 24.10.2013
En varmere verden har ført til at det regner mye mer når det først regner. - Jeg har funnet det avgjørende fingeravtrykket, sier Rasmus Benestad.

- Bortsett fra oppvarmingen er endringer i nedbøren noe av det vi i klimaforskningen er mest sikre på, sier Rasmus Benestad.

Benestad er fysiker og klimaforsker ved Meteorologisk institutt og blant verdens fremste nedbørsforskere. Nå kommer han med bevisene som manglet da FNs klimapanel la frem sin rapport i september.

- Hvis klimaforskning var en kriminaletterforskning, har jeg funnet det avgjørende fingeravtrykket som bekrefter indisiene, sier Rasmus Benestad.

Ved å undersøke nedbørsstatistikk fra 7000 steder i verden over 55 år, dokumenterer han mer nedbør og større intensitet. Dette er så holdt sammen med økt global temperatur. Med kompliserte matematiske og statistiske analysemetoder konkluderer han med at den økte nedbøren skyldes oppvarmingen. (...)

(Anm: Det grønne skiftet er i gang (nrk.no 11.12.2014).)

(Anm: Gass kan være like klimaskadelig som kull. Ny forskning viser at metan-lekkasjer fra boring etter naturgass kan være like klimaskadelig som kull. Det kan få enorme konsekvenser for Norges gassresever. (dagensperspektiv.no 22.6.2015).)

(Anm: Alarmerende nivåer av klimagassen metan i atmosfæren. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Her er verdens lengste temperatur-måling. Viser temperatur-svingningene helt tilbake til 1659! (vg.no 26.12.2014).)

(Anm: 2014 ble verdens varmeste år Konklusjonen er klar: 2014 er det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. (yr.no 16.4.2015).)

(Anm: Jorda satte en så kraftig varmerekord i februar at forskere er sjokkerte. Kloden var 1,35 grader varmere enn snittet for 1951 - 1980 i februar. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Forskarane veit no korfor havisen på Svalbard smeltar fortast. Ny forskning viser at havisen nord for Svalbard smeltar fortare enn andre stader. (nrk.no 18.2.2015).)

(Anm: Havisen i Arktis nærmer sig sin nedre grænse. Ny forskning viser, at der for cirka 8.000 år siden var mindre arktisk havis end i dag. Men et hastigt fald i de seneste 40 år betyder, at havisen hurtigt er ved igen at nærme sig sin nedre grænse. (jyllands-posten.dk 19.11.2016).)

(Anm: Sola kan starte enormt eksperiment. Sola trapper ned og kanskje går den snart i dvale. I ytterste konsekvens sender den Nord-Europa inn i en ny liten istid. Men kjøle ned hele kloden - det har ikke forskerne tro på at den vil klare. (yr.no 5.7.2015).)

(Anm: To ganger i juni var sola helt blank - solforskere tror ny «mini-istid» kan være på vei. Norsk solforsker er spent på hva som skjer i neste solsyklus. (…) Faktisk viser offisielle målinger at det ikke er målt så lav solaktivtet på hundre år, og NASA spår at den vil fortsette å synke i årene framover. (dagbladet.no 12.7.2016).)

(Anm: – Sola kan nå sitt laveste aktivitetsnivå på 300 år. Dersom britiske forskere har rett, kan sola snart går inn i en lang «dvale». Det vil i så fall få flere konsekvenser. (…) Dersom du ikke bor ved polare breddegrader og er glad i nordlys, er en ny studie fra University of Reading dårlig nytt. (…) – Innen midten av århundret vil vi kunne se den laveste solaktiviteten på 300 år, og denne situasjonen vil kunne vedvare i 50–60 år, hevder Dr. Mathew Owens, som har ledet studien. (nrk.no 6.2.2017).)

(Anm: Britiske forskere sikre: Mini-istid allerede innen 15 år. Sola blir slappere. Solforskere ved Universitetet i Northtumbria i England, har laget en ny modell for å beregne solsyklusen. De mener den nye modellen gir en nøyaktighet på 97 prosent, og mye bedre kan fortelle oss om sola har lav eller høy aktivitet. (…) - Blir sola slappere, er vi heldige igjen. Vi får en liten utsettelse i oppvarmingen, men det er jo veldig liten effekt i forhold til hele endringen som foregår. (dagbladet.no 12.7.2015).)

(Anm: Viruset kan ha ført til hjerneskade hos flere tusen barn. Nå ber USA gravide om å holde seg unna 14 land. - Vi følte ikke at vi kunne vente, sier lege. ADVARER: Amerikanske myndigheter advarer gravide kvinner mot å reise til områdene som er hardest rammet av zikafeber, etter at brasilianske forskere fant en sammenheng mellom viruset og barn som blir født med microcephali. (dagbladet.no 16.1.2016).)

- Rammes av klimaendringer og befolkning tvinges bort.

Denne landsbyen vil bli slukt av havet innen ti år.
dagbladet.no 26.2.2015
Rammes av klimaendringer og befolkning tvinges bort.

(Dagbladet): Klimaendringer truer deler av verden - og det lille samfunnet i landsbyen Kivalina i USA er ekstra utsatt.

Alle innbyggerne tvinges trolig snart til å flytte fra hjemmene sine, skriver Washington Post.

Grunnen er:

I løpet av de ti neste åra vil samfunnet være dekket av vann.

- Global oppvarming har forårsaket så mange problemer. Isen fryser ikke sånn den gjorde før. Før var den tykk langt ut i havet, sier Joseph Swan, en eldre innbygger.

Men det er ikke bare den lille landsbyen i Alaska som er truet. (…)

(Anm: Urgamle snøfonner smelter i rekordfart (nrk.no 26.1.2015).)

(Anm: Slik vil kloden se ut hvis all isen smelter. (side3.no 26.4.2015).)

(Anm: Havet kan stige 1,5 meter uten utslippskutt. Deler av Nordvest-Europa kan i verste fall vente seg en havnivåstigning på 1,5 meter i dette århundret, ifølge en ny, dansk studie. (dn.no 26.6.2015).)

(Anm: Havet kan stige raskere enn tidligere spådd . Nye varsellamper blinker om smeltingen på verdens nest største isbre. (dagbladet.no 17.12.2014).)

(Anm: Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction. (…) The loss of biodiversity is one of the most critical current environmental problems, threatening valuable ecosystem services and human well-being (1–7). Science Advances 2015;1(5):e1400253 (19 Jun 2015).)

– Kan kloden brødfø oss alle? (- En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke?) (- Siden den nederlandske nobelprisvinneren Paul Crutzen lanserte antropocen-begrepet i 2000 har flere argumentert for det. Mange har også argumentert mot.)

Video: Befolkningsbomben
natgeo.no 16.2.2013 (National Geographic)
I 2011 runder verdens befolkning hele sju milliarder, og befolkningskurven stiger bratt. Kan kloden brødfø oss alle? Og hvor vil befolkningsveksten ende? Se videoen – hvis du tør! (...)

(Anm: Hvordan mate ni milliarder (forskning.no 23.11.2011).)

(Anm: Det lange fallet: Muligheten ingen snakker om (3in.no 13.3.2015).)

(Anm: Er Jordens befolkning på vej mod ni milliarder? (videnskab.dk 27.12.2010).)

(Anm: 7 Billion, National Geographic Magazine (National Geographic). (youtube.com).)

(Anm: Vi bliver ikke flere end 15 mia. mennesker på Jorden (jyllands-posten.dk 25.6.2014 ).)

(Anm: Population projections: why they are often wrong. BMJ 2014;349:g5184 ( 20 August 2014).)

(Anm: Den røde delen av dette kartet sier noe om hvor merkelig verden er. Forbløffende! (sol.no 19.2.2016).)

(Anm: The Red Area Of This Map Represents Where 5% Of The World's Entire Population Lives (iflscience.com 30.1.2016).)

- Stephen Hawking: Vi er alle nødt til at forlade Jorden inden for 100 år. (- For seks år siden advarede jeg mod forurening og overbefolkning. Det er blevet værre siden. (…) »Med denne rate vil der være 11 milliarder i 2100. Luftforurening er vokset med otte procent de sidste fem år. Mere end 80 procent af indbyggerne i urbane områder er udsat for farlige mængder af luftforurening.«)

Stephen Hawking: Vi er alle nødt til at forlade Jorden inden for 100 år
jyllands-posten.dk 5.5.2017
Den verdenskendte teoretiske fysiker mener, at menneskeheden bør finde en ny beboelig planet - hurtigst muligt.

Hvis vi ikke finder en anden beboelig planet i vores solsystem inden for 100 år, så risikerer menneskeheden at uddø.
Så dyster lyder forudsigelsen fra en af verdens førerende teoretiske fysikere 75-årige Stephen Hawking ifølge The Telegraph i en dokumentarserie, der vil blive sendt på BBC som en del af videnskabssæsonen "Morgendagens verden". (...)

Også klimaforandringer og overbefolkning er to områder, som den 75-årige fysiker udtrykker bekymring for.

»For seks år siden advarede jeg mod forurening og overbefolkning. Det er blevet værre siden. Befolkningen er vokset med en halv milliard siden sidste interview, og uden udsigt til at udviklingen stoppe,« siger Stephen Hawking til The Telegraph og fortsætter:

»Med denne rate vil der være 11 milliarder i 2100. Luftforurening er vokset med otte procent de sidste fem år. Mere end 80 procent af indbyggerne i urbane områder er udsat for farlige mængder af luftforurening.« (...)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Derfor er Stephen Hawking negativ til jordens fremtid.

(Anm: Derfor er Stephen Hawking negativ til jordens fremtid. (…) - Jeg står for det jeg har sagt tidligere. Vi mennesker må se oss om etter en ny klode om vi som rase skal eksistere om en million år. (…) Negativ til jordens fremtid. - Jorden er så truet fra alle kanter at jeg ikke kan være positiv til dens fremtid. For det første begynner den å bli for liten for oss. Det er rett og slett ikke nok ressurser. Vi har global oppvarming og utrydder arter. Vi fant den nye verden i 1492, men nå er det ikke lengre noen ny verden å finne, fortsatte Hawking. (pahoyden.no 21.6.2017).)

(Anm: Stephen Hawking: Vi er alle nødt til at forlade Jorden inden for 100 år. Den verdenskendte teoretiske fysiker mener, at menneskeheden bør finde en ny beboelig planet - hurtigst muligt. (…) Så dyster lyder forudsigelsen fra en af verdens førerende teoretiske fysikere 75-årige Stephen Hawking ifølge The Telegraph i en dokumentarserie, der vil blive sendt på BBC som en del af videnskabssæsonen "Morgendagens verden". (…) Verdenskendt fysiker advarer: Mennesket har maksimalt 1.000 år tilbage på Jorden (jyllands-posten.dk 5.5.2017).)

- Disse scenariene kan gjøre jorda ubeboelig. Drepende varme, mangel på mat og dødelige bakterier som ikke har sett dagslys siden dinosaurenes tid.

(Anm: Disse scenariene kan gjøre jorda ubeboelig. Drepende varme, mangel på mat og dødelige bakterier som ikke har sett dagslys siden dinosaurenes tid. Dette er bare noen av katastrofene vitenskapsjournalist Peter Brannen spår for det neste århundret. I sin nye bok «The ends of the world», hevder den prisvinnende vitenskapsjournalisten Peter Brannen at klimaforandringer har spilt en avgjørende rolle i de mest ekstreme masseutryddelsene i vår jordklodes levetid. Spår skremmende fremtid. Med utgangspunkt i denne teorien, forutser Brannen en skremmende fremtid. New York Magazine har oppsummert Brannens forutsigelser om fremtidige katastrofer, som det ifølge ham er sannsynlig at vil ramme livet på jorda – allerede i løpet av det neste århundret. Dødelige temperaturer, kritisk matmangel og sykdommer vekket til live fra en svunnen tid, kan bli konsekvenser av den globale oppvarmingen, skal vi tro flere forskningsrapporter og klimaforskere. (nrk.no 23.7.2017).)

- Enten trenger vi en annen planet å leve på, eller så må vi kontrollere befolkningen på en helt grunnleggende måte.

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: En ny epoke. Har vi menneskene forandra Jorda så mye at vi har gått inn i en ny geologisk epoke? Om noen måneder kan vi få svar. For 11.700 år siden førte overgangen fra siste istid til varmeperiode at vi gikk inn i en ny geologisk epoke – holocen. Siden da har folketallet på Jorda steget fra omtrent fire millioner til drøyt sju milliarder, og jordbruksrevolusjonen tillot oss å gå fra jeger/sanker-samfunn til avanserte sivilisasjoner. Det er i det hele tatt vanskelig å krangle på at mennesket har tatt over Jorda på en måte ingen andre arter noen gang har vært i nærheten av å gjøre. (nrk.no 13.2.2016).)

(Anm: Death and planetary health. (…) «Colleagues, I have no God, but I do have Saints, the eternal values of medicine: do good, be just, respect nature.» («Kolleger, jeg har ingen Gud, men jeg har helgener, de evige verdiene i medisin: gjør godt, vær rettferdig, respekter naturen.») Lancet 2016;387(10015) (16 January 2016).)

(Anm: Per Fugelli-sitat pryder forsiden på anerkjent medisinsk tidsskrift. (…) tidsskriftets andre januar-utgave er det Per Fugelli som blir sitet, med følgende sitat: «Kolleger, jeg har ingen Gud, men jeg har helgener, de evige verdiene i medisin: gjør godt, vær rettferdig, respekter naturen.» (…) Hentet fra tale på UiO.  (…) I talen, kalt «Death and planetary health,» tok Fugelli opp på hvilke måter døden kan bidra til å fremme planetens helse. Hele talen ble publisert i The Lancet. (aftenposten.no 18.2.2016).)

- Frykter økologisk kollaps (- Kloden er i ferd med å tømmes for fosfatstein.)

Frykter økologisk kollaps
vg.no 7.6.2014
* Fosformangel kan utløse matkrise
* Reservene tømmes
* Yara avviser mangel

BEKYMRET: – Uten fosfor kan ingen planter eller dyr eksistere, sier forfatter Gert Nygårdshaug som er svært engasjert i fosfatproblematikken. (…)

LIER (VG) Kloden er i ferd med å tømmes for fosfatstein. Det kan utløse en global matkrise før vi aner, ifølge forskermiljøer.

– Kan vi ikke gjødsle avlingene, blir det ekstrem reduksjon i matvareproduksjonen, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

Han er en av flere forskere som frykter konsekvensene av en fremtidig fosforkrise.

Stoffet er nemlig en avgjørende byggestein i DNA-et i alt liv på planeten, og fosfor er også en av de viktigste bestanddelene i kunstgjødsel.

Fosfattoppen
Men nå går verden tom for utvinnbare fosforforekomster:

– Vi nærmer oss fosfattoppen, og reservene er i ferd med å tømmes. Det er veldig beklagelig, for i motsetning til olje kan ikke fosfat erstattes. For å produsere mat, er vi avhengige kunstgjødsel, og da må vi ha fosfor, sier forfatter Gert Nygårdshaug (68) til VG.

I Norge er den prisbelønte forfatteren ganske alene om å peke på denne globale utfordringen. Men i internasjonale forskningsmiljøer får den mer og mer oppmerksomhet: Hva skjer når verden går tom for fosfat? (…)

Yara avviser mangel
Gjødselgiganten Yara er ikke bekymret for klodens fosforreserver.

– Anslaget på reservene som i dag er funnet drivverdige, vil dekke forbruket i tre til fire hundre år. Det er ikke grunn til å slå alarm rundt fosforsituasjonen, sier kommunikasjonssjef Bernhard Stormyr i Yara til VG.

– Tar forskerne feil når de sier det er tomt om 50 til 100 år? (…)

(Anm: Population projections: why they are often wrong. BMJ 2014;349:g5184 ( 20 August 2014).)

(Anm: Hidden hazards found in green products (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

(Anm: Skal gjenvinne livsviktig stoff fra kloakken. Et nytt patent hos et renseanlegg på Hamar gir et lite, men viktig bidrag til å hindre en global matvarekrise. Fosfor er et grunnstoff som er avgjørende for alt liv på jorda. Det moderne landbruket er helt avhengig av å gjødsle med fosfor for å fore den økende befolkninga på jorda. Men gruvene som fosforet i kunstgjødsla kommer fra er i ferd med å tømmes. Mange forskere frykter en global matvarekrise. (nrk.no 14.11.2015).)

- Økonomisk opsving kan udløse babyboom.

Økonomisk opsving kan udløse babyboom
politiken.dk 11.2.2014
Fødselstallet forventes at stige, når den økonomiske krise vender.

Efter en støt dalende fødselsrate de seneste år vil danskerne inden længe igen begynde at føde flere børn.

Den økonomiske nedtur, som har hærget siden 2007, ser nemlig ud til at vende nu, og det vil indvirke positivt på fertilitetsraten i Danmark. (...)

- Og hvor vil befolkningsveksten ende?

Antropocen: Menneskets tidsalder
natgeo.no 16.2.2013 (National Geographic)
Antropocen er navnet på en ny geologisk epoke definert av vår massive innvirkning på jordkloden. Sporene etter oss vil bli bevart i de geologiske opptegnelsene lenge etter at byene våre har blitt til støv.

(Anm: Antropocen er foreslått som navn på den nye epoken som jorden nå kan sies å være inne i. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Population projections: why they are often wrong. BMJ 2014;349:g5184 ( 20 August 2014).)

(Anm: Bistand og befolkningsvekst. Denne grafen viser at Tybring-Gjedde tar feil når han sier at redusert barnedødelighet fører til befolkningsvekst: - Kunnskapsløst. Professor Hans Rosling tilbakeviser Christian Tybring-Gjeddes påstand. (…) Han har nettopp fått referert Christian Tybring-Gjeddes (Frp) utsagn på Dagsnytt 18 torsdag. (aftenposten.no 23.12.2016).)

(Anm: Stemmer: Roslings metode. Professor Hans Rosling har tatt et altfor tidlig farvel med verden. En ting er helt klart: Arven og metoden hans vil leve videre. Det må den, ellers ser det mørkt ut for verden. (abcnyheter.no 11.2.2017).)

(Anm: WHAT GAPMINDER IS. Gapminder is an independent Swedish foundation with no political, religious or economic affiliations. Gapminder is a fact tank, not a think tank. (gapminder.org).)

- Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse.

Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse.
dagbladet.no 15.12.2014
Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter.

Ifølge det internasjonale vitenskapstidsskriftet Nature er på vei mot en ny masseutryddelse av arter. 

Allerede er kjenner vi til fem masseutryddelser, eller såkalte utdøingsperioder, alle forårsaket av geologiske eller astrologiske hendelser. Som den siste for 65 millioner år siden, kalt krittperioden, hvor dinosaurene døde ut.

- Dette er både alarmerende, deprimerende og trist, spesielt når vi vet at det er vi mennesker som er årsaken til at dette skjer - og at vi har alle forutsetninger for å stoppe det, sier Nina Jensen, generalsekretær i World Wide Fund for Nature (WWF) Norge.

Tidsskriftet har kalkulert at 41 prosent av amfibiene, 26 prosent av pattedyrene og 13 prosent av fuglerasene står i fare for å dø ut. En masseutryddelse er definert ut i fra et tap på 75 prosent arter eller mer. (...)

(Anm: Studie: Dinosaurene var i trøbbel lenge før asteroiden. (aftenposten.no 20.4.2016).)

(Anm: Biodiversity: Life ­– a status report Species are disappearing quickly — but researchers are struggling to assess how bad the problem is. (nature.com 10 December 2014).)

(Anm: This Is What Caused The Biggest Extinction In Earth's History (businessinsider.com 5.1.2015).)

(Anm: Øystein Heggdal. Agronom og journalist i Norsk Landbruk. Biene som fortsatt ikke forsvinner. At villbier jevnt og trutt har forsvunnet i over 100 år kan vanskelig tilskrives et tjue år gammelt frøbeisemiddel, men slike detaljer er vel ikke så nøye når kriser skal maksimeres. (dagbladet.no 16.2.2016).)

(Anm: Minidroner utrustet med hestehår kan løse biekrisen (aftenposten.no 27.2.2017).)

(Anm: Biedøden er IKKE avlyst. - Anders Nielsen. Forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Konspirasjonsteorier gagner ingen.  SØKT: At birøkternes interesseorganisasjoner argumenterer for sin sak, skulle vel egentlig bare mangle, men å hevde at det finnes en miljøkonspirasjon som går birøkternes ærend virker i mine øyne meget søkt, skriver artikkelforfatteren, som jobber med hvordan klimaendringer påvirker plante-pollinator interaksjoner og er involvert i et prosjekt som ser på effekter av plantevernmidler på atferd hos humler. (dagbladet.no 11.2.2016).)

- Nyt studie slår fast: Pesticider slår bier i hjel. Der er EU-forbud mod de bi-dræbende pesticider, men Danmark giver alligevel dispensation.

(Anm: Nyt studie slår fast: Pesticider slår bier i hjel. Der er EU-forbud mod de bi-dræbende pesticider, men Danmark giver alligevel dispensation. En bestemt type pesticider på rapsmarker har enorme konsekvenser for bier. De dør nemlig af dem. Alligevel har Danmark for tredje år i træk givet danske landmænd dispensation til at bruge dem. Det skriver Ingeniøren mandag. Bejdsning af raps med pesticider tager livet af bierne, selvom det går langsomt, fastslår insektforskeren Ben Alex Woodcock fra det britiske Natural Environment Research Council i et studie fra juni. Bejdsning er en proces, hvor man forandrer et materiales overflade. (…) Miljø- og Fødevareministeriet vurderer, at landmændene vil få et tab, hvis de fremover ikke kan bejdse med de omtalte pesticider. Men Danmarks førende biforsker Per Kryger fra Aarhus Universitet er bekymret over, at biernes immunforsvar svækkes. (jyllands-posten.dk 7.8.2017).)

(Anm: Pesticid på danske rapsmarker tager langsomt livet af bier. Effekten er langsom og subtil, men ikke til at komme uden om: De neonikotinoider, som Miljøstyrelsen trods et generelt EU-forbud giver danske landmænd lov til at benytte, er skadelige for bierne, fastslår britisk forsker bag Science-studie. Det er forkert, når Danmark konkluderer, at der ikke er nogen risiko ved at benytte de omstridte pesticider neonikotinoider til at bejdse raps og andre frø med, inden de bliver sået. Det fastslår insektforsker Ben Alex Woodcock fra det britiske Natural Environment Research Council. Han er førsteforfatter på en artikel, som konkluderede, at netop bejdsning af vinterraps med neonikotinoider var skyld i bidød i både Storbritannien, Ungarn og Tyskland. Den blev offentliggjort i det prestigefyldte tidsskrift Science i juni og vakte international opsigt. (ing.dk 7.8.2017).)

- Kontroversielt plantevernmiddel kan desimere honningbier, ifølge stor studie.

(Anm: Controversial pesticides can decimate honey bees, large study finds. Europe's largest field trial of controversial insecticides called neonicotinoids has delivered a split verdict on the danger they pose to bees. The £2.8 million, 2-year-long study of 33 sites in the United Kingdom, Hungary, and Germany, described this week in Science, provides the first real-world demonstration that agricultural use of these common pesticides can hurt both domesticated honey bees and wild bees. But on German farms, the honey bees did just fine, suggesting that in some situations colonies can weather the toxicity. "We learn again: It's complicated," says biologist Tjeerd Blacquière of Wageningen University in the Netherlands. The mixed findings are likely to intensify ongoing debates about restricting or banning the compounds, with both sides claiming vindication. (sciencemag.org Jun. 29, 2017).)

(Anm: - Biedøden er avlyst. Til tross for dystre spådommer, er det flere honningbier i dag enn noen gang de siste 20 årene. Den mye omtalte bie-apokalypsen er en miljøbløff, mener agronom. (dagbladet.no 9.2.2016).)

(Anm: New method finds 57 pesticides in poisoned honey bees. A paper on the study, by the National Veterinary Research Institute in Pulawy, Poland, is published in the Journal of Chromatography A. (medicalnewstoday.com 11.3.2016).)

(Anm: Nytt søkelys på sprøytemidler i Bordeaux. Et fransk tv-team avdekket helsefarlige mengder sprøytemiddelrester i hårstrå fra skolebarn. Det skriver nettstedet Winesearcher. (…) TV-dokumentaren presenterte en lekket rapport som viste hvor mye sprøytemidler som er innkjøpt i vinregionene mellom 2008-2013. (dn.no 11.2.2016).)

- Blir klimaforskningen brukt?

Blir klimaforskningen brukt?
forskningsradet.no 2.3.2013 (Norges forskningsråd)
Blir norsk klimaforskning brukt av dem som burde anvende den i praksis? I begrenset grad, viser det seg. Skylden må deles mellom klimaforskerne, klimaskeptikerne, media og statlige myndigheter. (...)

(Anm: Blir klimaforskningen brukt? (forskningsradet.no 2012-10).)

(Anm: – Klimaskeptikere er overrepresentert i media (nrk.no 14.8.2014).)

- Vil styre forskningen

Vil styre forskningen
morgenbladet.no 3.5.2013
Forskernes meninger bør ha betydning for hvem som skal få finansiering, mener Frp.

«FrP vil arbeide for at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk får forskningsmidler, for derved å fremskaffe et bredere grunnlag for politiske beslutninger», skriver partiet på sine nettsider.

– Nå er det ikke bare FrP som sier dette, forteller forskningspolitisk talsmann i Frp, Tord Lien til Morgenbladet. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig

Statlige FOU-midler: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft
abcnyheter.no 10.1.2015
Oljebransjen ber næringsminister Monica Mæland om mer statlig innsats for forskning og utvikling i oljesektoren. Investor Jens Ulltveit-Moe hudfletter statlig støtte til næringa. (…)

Ulltveit-Moe: – Tullete støtte
Til NRK sier derimot investoren Jens Ulltveit-Moe, som selv har satset stort på grønnere energi, at det er tullete av staten å hjelpe oljenæringa.

– Det er bortreist å hjelpe oljenæringa. Vi kan ikke satse på en energikilde som på sikt gjør kloden ubeboelig, sier milliardæren til NRK.

Ulltveit-Moe er selv Høyre-mann og har bidratt med mye penger til valgkamp, men er kritisk til regjeringens miljøsatsing. Han deltar også i klimapanelet Ap-leder Jonas Gahr Støre har opprettet, og deltok på møtet der tirsdag ettermiddag. (…)

- Big Data må følges av Big Theory

Big Data Needs a Big Theory to Go with It (Big Data må følges av Big Theory)
scientificamerican.com 9.5.2013
Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer (Just as the industrial age produced the laws of thermodynamics, we need universal laws of complexity to solve our seemingly intractable problems)

Idet verden blir stadig mer kompleks og sammensveiset har noen av våre største utfordringer begynt å virke uregjerelige. Hva skal vi gjøre med usikkerheten i finansmarkedene? Hvordan kan vi forutsi energileveranser og etterspørsel? Hvordan vil klimaendringene slå ut? Hvordan takler vi med rask urbanisering? Vår tradisjonelle tilnærming til disse problemene er ofte kvalitativ og oppstykket og fører til utilsiktede konsekvenser. For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (...) (As the world becomes increasingly complex and interconnected, some of our biggest challenges have begun to seem intractable. What should we do about uncertainty in the financial markets? How can we predict energy supply and demand? How will climate change play out? How do we cope with rapid urbanization? Our traditional approaches to these problems are often qualitative and disjointed and lead to unintended consequences. To bring scientific rigor to the challenges of our time, we need to develop a deeper understanding of complexity itself.)

(Anm: Statistikk og helseregistre (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

- 97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i klimaendringene

Forskerne er enige: Klima-endringene er menneskeskapte
nrk.no 16.5.2013
(...) Et isfjell har nettopp kalvet fra Jakobshavn-breen ved Grønland og flytt inn i Ilulissat-fjorden. En gjennomgang av 4000 forskningsrapporter viser en bred akademisk enighet: 97 prosent av klimaforskerne mener at menneskene er skyld i klimaendringene. (...)

(Anm: WWF: – Dette prosjektet virker nesten grotesk. Miljøorganisasjoner er skeptisk til planene om å utvinne isbiter fra den krympende Svartisen for å selge på et luksusmarked i utlandet. (nrk.no 20.2.2015).)

- 47 prosent av befolkningen er bekymret for konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer

Færre tar klimaendringene på alvor
aftenposten.no 4.6.2013
Nordmenn tror ikke vi vil merke konsekvensene av klimaendringer, men mener andre deler av verden vil rammes.

Nordmenn flest tror heller ikke at havnivået vil stige som følge av at polene smelter – stikk i strid med hva et nesten samlet forskningsmiljø konkluderer med.

Det viser TNS Gallups Klimabarometer for 2013.

Samtidig viser klimabarometeret at to av tre nordmenn er helt eller delvis enige i at klimaendringene er menneskeskapte. Én av fem nordmenn er uenig i dette. (...)

- Klimaskeptikere tvilte for eksempel oftere på forskningsfunn som viser at røyking forårsaker kreft, enn respondentene som hadde tiltro til klimaforskningen

Forsker i konspirasjonsspiral
morgenbladet.no 28.2.2013
Ikke overrasket: – Konspirasjonsteorier er en stor del av all vitenskapsfornektelse, ikke bare klimafornektelse, mener psykolog Stephan Lewandowsky.

Da psykolog Stephan Lewandowsky publiserte forskning om konspiratorisk tenkning blant klimaskeptikere, ble han selv dratt inn i konspirasjonen – og fikk nytt forskningsmateriale. (...)

Resultatene av studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Science i fjor. De viste en sammenheng mellom de som trodde på én eller flere konspirasjonsteorier, og de som avviste funnene fra klimaforskning og andre typer forskning. Klimaskeptikere tvilte for eksempel oftere på forskningsfunn som viser at røyking forårsaker kreft, enn respondentene som hadde tiltro til klimaforskningen.

– Dette var overhodet ikke overraskende for meg eller noen andre som har fulgt med på dette på internett. Konspirasjonsteorier er en stor del av all vitenskapsfornektelse, ikke bare klimafornektelse, sier Lewandowsky til Morgenbladet.

Professoren som i en årrekke har forsket på hvordan mennesker husker og tenker, ble derimot overrasket over responsen på studien.

– Jeg ventet ikke at anklagene skulle være så voldsomme, og at folk skulle lage nye konspirasjonsteorier. Anklagene var så søkte at vi ikke kunne tro hva vi så, sier han. (...)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Ikke mer snakk om global oppvarming. Frp-leder Siv Jensen går til frontalangrep på FNs klimapanel og antyder at rapporten fra panelet bygger på forfalskede data. (aftenposten.no 12.10.2011).)

(Anm: Siv Jensen tviler på om klimaendringene er menneskeskapte. Finansminister og Frp-leder Siv Jensen ut av skapet som klimaskeptiker. (aftenposten.no 28.4.2015).)

(Anm: Nina Jensen: - Synd og uansvarlig å så tvil om klimaendringer er menneskeskapte. WWF-lederen håper Siv Jensens klima-uttalelser var en glipp. (aftenposten.no 28.4.2015).)

(Anm: Frp-Siv: Ingen tvil om klimaendringer. -TVIL: Frp-leder sier hun tror på at klimaendringene er menneskeskapte, selv om et intervju med Aftenposten kan tyde på det motsatte. (vg.no 29.4.2015).)

- Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. (- Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk.)

(Anm: Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. I den første rapporten fra Verdens Helseorganisasjon som har sett på miljøskader knyttet til tobakksrøyk, vises det blant annet til følgende: - Tobakksavfall inneholder mer enn 7000 giftige kjemikalier som forgifter miljøet - inkludert kreftfremkallende stoff. - Utslipp fra tobakksrøyk bidrar til flere tusen tonn kreftfremkallende stoff, giftstoff og drivhusgasser som skader miljøet. - Opptil ti milliarder av de 15 milliarder sigaretter som blir solgt daglig, blir kastet ute - ikke i søpla. - Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk. (nhi.no 31.5.2017).)

- Innsikt i personlighetene til konspirasjonsteoretiker

Insights into the Personalities of Conspiracy Theorists (Innsikt i personlighetene til konspirasjonsteoretiker)
sciencedaily.com 5.10.2013
Psykologer finne at mistillit autoritet og lav agreeableness er blant faktorer underliggende vilje til å tro (Psychologists find that distrust of authority and low agreeableness are among factors underlying the willingness to believe)

Konspirasjonsteorier og vitenskapelige teorier forsøker å forklare verden rundt oss. Begge bruker et filter av logikk mot kompleksiteten av universet, og derved transformerer tilfeldigheter til årsak. Men disse to teoretiske foredlingene skiller seg på viktige måter. Vitenskapelige teorier, per definisjon, må være falsifiserbare. Dvs. de må gjøre pålitelige prognoser om verden, og dersom disse prognosene viser seg for å være feil, kan teorien bli erklært falsk. Konspirasjonsteorier er derimot vanskelig å motbevise. Deres tilhengere kan gjøre teoriene stadig mer innviklede for å imøtekomme nye observasjoner; og, til slutt, informasjon som motsier en konspirasjonsteori kan besvares med, «vel sikkert, det er hva du tror.» (Conspiracy theories and scientific theories attempt to explain the world around us. Both apply a filter of logic to the complexity of the universe, thereby transforming randomness into reason. Yet these two theoretical breeds differ in important ways. Scientific theories, by definition, must be falsifiable. That is, they must make reliable predictions about the world; and if those predictions turn out to be incorrect, the theory can be declared false. Conspiracy theories, on the other hand, are tough to disprove. Their proponents can make the theories increasingly elaborate to accommodate new observations; and, ultimately, any information contradicting a conspiracy theory can be answered with, “Well sure, that’s what they want you to think.”)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Psykologien kan ikke ignoreres (- En klassisk feilslutning er at fenomener som er nærme oss i tid og rom påvirker oss sterkere enn de som er langt unna)

Psykologien kan ikke ignoreres
ANDERS IMENES - Psykolog
dagbladet.no 14.2.2014
INDIVIDNIVÅ: Hvorfor man stemmer på et parti som ønsker å redusere klimagassutslippene er relevant for å forstå klimapolitikken som føres, skriver artikkelforfatteren.

Hvis man avfeier psykologiens betydning for å forstå manglende klimatiltak, avfeier man også individets betydning.

Matteo Renzi skal danne ny regjering i Italia, men han har gjort oppdraget vanskelig for seg, både når det gjelder å sette sammen laget av statsråder og å sikre parlamentarisk flertall. (...)

Vi kan se dette i sammenheng med nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahnemans kartlegging av feilslutninger vi gjør når vi forenkler en kompleks verden. En klassisk feilslutning er at fenomener som er nærme oss i tid og rom påvirker oss sterkere enn de som er langt unna.

Frp-politikeren Jan Henrik Fredriksen, som ifølge DN har sett ut av vinduet for å forstå klimaendringene, blir slik et godt eksempel. Og selv om vi ikke nødvendigvis er like ekstreme som Fredriksen tyder forskningen på at de fleste av oss ikke forstår konsekvensene av klimaendringene. Derfor tar vi heller ikke tar de beslutningene vi ville ønske at vi hadde tatt, når vi i framtida opplever de faktiske konsekvensene og de emosjonene som ledsager vår opplevelse av disse konsekvensene.

Hvis man som Martiniussen avfeier psykologiens betydning for å forstå manglende klimatiltak, avfeier man også individets betydning. Det er vanskelig å forstå at han argumenterer for dette i et av verdens mest demokratiske land. (...)

– Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen

Mot stupet!
Tidsskr Nor Lægeforen 27.5.2013
Isbjørn på flytende isflak.

Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen (...)

- Kollektiv krisevegring

Kollektiv krisevegring
aftenposten 11.1.2014
Skitrening på barmark og vårtegn i hagene burde skremme oss. Likevel er det knapt noen i verden som bekymrer seg mindre for miljøet enn nordmenn. (...)

Al Gores dummeste
Allerede når dette leses, har Henriette og andre skisugne østlendinger trolig kjent både kuldegrader og opplevd snødryss. Og kanskje er det lille oppsvinget i klimainteressen de siste ukene over for i år. Vi kan i stedet gjøre som amerikanerne og le oss skakke over hele klimakrisen. Nettstedet Right side news skrev denne uken: «På den kaldeste dagen i Amerika på 20 år, her er Al Gores 20 dummeste sitater om global oppvarming». Orkanen «Sandy» (oktober 2012) var glemt. Klimaforskerne og miljøbevegelsen har sett det mange ganger: Når skiføret er bra, kan klimaproblemene avlyses. (...)

- Derfor lytter folk ikke til gode argumenter

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter
AF ANDERS BOAS, VIDENSKAB.DK
jyllands-posten.dk 18.4.2014
Kender du også mennesker, der bare ikke lader sig overbevise af selv de bedste argumenter? Et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, skal gøre os bedre til at forstå, om folk vil blive overbevist af forskellige argumenter.

Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. Vi skal gøre op med forestillingen om rationelle og irrationelle argumenter, siger forsker, hvis model skal testes på sundhedskampagner.
Hvorfor bliver folk ved med at ryge eller spise usund mad, når argumenterne for at lade være er så stærke?
Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på.

Det skriver Videnskab.dk: Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

For selvom videnskabsmænd nok hiver sig i håret over kreationister og abortmodstandere, som tror mere på Biblens ord end på videnskabelige fakta, så er de sidstnævnte måske slet ikke så irrationelle, som en hardcore videnskabsmand kan synes.

Ifølge forskeren bag projektet, postdoc Jens Koed Madsen fra Birkbeck University, London, forholder mennesker sig nemlig subjektivt helt forskelligt til argumenter, alt efter hvilke overbevisninger de har i forvejen, og derfor skal vi gøre op med forestillingen om, at nogle argumenter altid er mere rationelle end andre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker
videnskab.dk 16.4.2014
Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. (...)

Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på. (...)

Rationalitet er ikke regnestykker
»Mange betragter et rationelt argument lidt som et regnestykke, som skal følge en særlig struktur og have nogle særlige beviser for at være gyldigt. Derfor har mange også den forestilling, at hvis bare et argument er godt nok, så vil folk også blive overbevist,« siger Jens Koed Madsen.

Han påpeger, at selvom folk måske ikke overbevises af et, objektivt set, gyldigt argument, så er vi faktisk ret konsistente i vores holdninger, når man bare tager højde for, hvordan vi generelt vurderer argumenter, information og kilder. (…)

»Noget af det, der driver for eksempel mange storpolitiske diskussioner, er, at folk kan kigge på den samme information og komme til helt forskellige konklusioner. Derfor er vi nødt til at forstå, hvordan de personer, vi vil overbevise, vurderer forskellige typer information og kilder.«
Model skal forudsige, om vi bliver overbevist

Til det formål er Jens Koed Madsen i gang med at udvikle en kognitiv psykologisk model, som skal sætte os i stand til at forudsige, i hvor høj grad givne argumenter bider på forskellige mennesker.

»Ved at undersøge, hvordan personer forholder sig til forskellige typer argumenter og kilder, kan vi med ret stor sandsynlighed forudsige, i hvilken grad de vil blive overbevist af et givent argument,« siger Jens Koed Madsen.

Fakta
(...) I forskningen ser han på modeller, der integrerer det følelsesmæssige og det rationelle i et mere komplekst billede.

»Vi har for eksempel udsat nogle forsøgspersoner for nogle argumenter fra kilder med mere eller mindre troværdighed og ekspertise. For eksempel udsagn fra læger og rockstjerner om et lægemiddel, vi havde fundet på. På baggrund af forsøgspersonernes vurdering af informationen og kilderne kunne vi med ret stor sikkerhed forudsige, hvordan forsøgspersonerne ville reagere på forskellige argumenter.«

Jens Koed Madsen er netop nu ved at færdiggøre en videnskabelig artikel, hvor han på baggrund af forsøgspersonernes vurdering af kilders troværdighed og argumenters oplevede styrke har kunnet forklare en høj procentdel af forskellen på folks reaktion på argumenter.

Model skal testes på sundhedskampagner
Men én ting er at kunne forudsige folks modtagelighed over for argumenter - noget helt andet er, om det får dem til at ændre adfærd.

For at undersøge, hvor godt modellen forudsiger folks adfærd, er det Jens Koed Madsens hensigt at afprøve modellen på en række sundhedskampagner. (…)

Men det er ikke bare forskellige folk, der reagerer forskelligt på argumenter og kilder.

Faktisk tyder meget på, at den enkelte person også reagerer forskelligt alt efter tidspunktet og situationen.
»Det lader til, at du for eksempel fortolker udsagn mere negativt, hvis du er bange,« siger Jens Koed Madsen og fortsætter:

»Det betyder, at vores vurderinger af kilders troværdighed og argumenters styrke måske ikke er så stabile, som vi går og forestiller os. Vi har sådan en ide om, at vi altid har den samme holdning til en sag. Men måske påvirkes vores holdning i høj grad af følelser, som for eksempel hvilket humør vi er i på det tidspunkt, hvor vi bliver konfronteret med spørgsmålet.«

Derfor vil Jens Koed Madsen i forbindelse med forskningsprojektet også lave eksperimenter, som skal undersøge, hvordan vores vurdering af kilder og argumenter påvirkes af vores aktuelle sindstilstand.
»Der er mere og mere forskning, der peger på, at følelser og rationalitet måske ikke kæmper mod hinanden, men mere er et integreret system. Vi vil forsøge at se på folks forskellige følelser og så undersøge, hvordan de ændrer deres syn på argumenter og kilder.« (...)

– Befolkningskontroll har falt ut av miljødebatten

Forskningsikon: Menneskets evolution har toppet
jyllands-posten.dk 18.9.2013
(...) Efter mere end 100.000 års udvikling vil det fra nu af kun gå ned ad bakke for arten, lød det fra naturforskeren og et af de største ikoner inden for naturformidling, den 87-årige David Attenborough, i et interview med britiske Radio Times i sidste uge.

Ifølge ham vil kun den kulturelle udvikling stå for de evolutionære landevindinger fra nu af. (...)

Det er imidlertid langt fra alle forskere, der deler den opfattelse. For eksempel mener nogle, at langt flere genetiske mutationer overføres til næste generation på grund af den enorme befolkningstilvækst, og at det vil gå hurtigere. (...)

Ekstrem-Randers
morgenbladet.no 25.1.2013
Folk flest er kortsiktige: Jørgen Randers har arbeidet for bærekraftig utvikling i 40 år, men synes ikke det har hjulpet nevneverdig.

Hvis BI-professor Jørgen Randers fikk bestemme, ville han ta klimasaken vekk fra folket og innføre ettbarnspolitikk. (...)

– Befolkningskontroll har falt ut av miljødebatten og regnes gjerne som et rasistisk sidespor?

– Ja. Da jeg opererte i Amerika i 1970–1975 kunne man snakke om det, men bare i den fattige verden. Den underliggende klassedelingen i debatten ble vel så ufin at de stoppet å snakke om det.

– Du har skrevet at du har brukt hele ditt liv på å bekymre deg for jordens fremtid, og at du nå ved fylte 67 år ser at det har vært forgjeves.

– Jeg begynte å jobbe for bærekraftig utvikling i 1970. Jeg har gjort det fra alle mulige vinkler, men verden er blitt et mindre bærekraftig sted. (...)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Verdas befolking kan nå nesten 11 milliardar innan 2100

Verdas befolking kan nå nesten 11 milliardar innan 2100
nrk.no 18.6.2013
I 2011 vart vi 7 milliardar menneske i verda.

Tidlegare framskrivingar bomma på folketalet med 800 millionar. (...)

Ein ny FN-rapport tyder på at verdas befolkning aukar raskare enn tidlegare framskrivingar har vist. Mens tal frå 2011 tyda på at vi ville vere 10,1 milliardar ved neste hundreårsskifte, har FN no plussa på 800 millionar nye verdsbuarar innan den tid. Dette skriv Science Daily.

Auka skuldast først og fremst høge fødselstal i Afrika, der FN hadde forventa at fødselstala skulle gå ned raskare enn det dei har gjort. (...)

(Anm: Population projections: why they are often wrong. BMJ 2014;349:g5184 ( 20 August 2014).)

- Vi har mad nok til at brødføde alle – hvorfor gør vi det ikke?

Vi har mad nok til at brødføde alle – hvorfor gør vi det ikke?
jyllands-posten.dk 19.6.2014
Det største problem med sult i øjeblikket er ikke manglen på mad, men at fødevarerne er utilgængelige for visse dele af verden. Hele 870 millioner mennesker sulter på verdensplan ifølge FN.

870 millioner mennesker verden over får ikke nok at spise. En femtedel er børn under fem år.

Tallene kommer fra FN's organisation for landbrug og fødevarer.

Men i virkeligheden er der nok mad på kloden til at brødføde alle - det er bare ikke alle, der har råd til at købe det.

Læs forskernes bud på, hvordan vi løser verdens sult-problemer, hos Videnskab.dk.   (…)

- Kanskje våkner vi ikke før vi har beijingske tilstander der myndighetene må advare innbyggerne i Oslo mot å ferdes utendørs på grunn av akutt helsefarlig luftforurensning?

Det indre klimaparadokset
aftenposten.no 27.2.2014
Ole Jacob Madsen - førsteamanuensis i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo
Til tross for at det blir sagt igjen og igjen at klimasaken er «vår tids største utfordring», ser det rett og slett ut som man har gått lei av å være redd for fremtiden.

Hvorfor sover vi godt om natten, når mørket truer med å senke seg for godt? Kan økopsykologien vekke oss? Nylig ble TNS Gallups Klimabarometer for 2013 presentert via pressemeldingen: «Klimasak avgjør for hver fjerde velger». (...)

Kanskje våkner vi ikke før vi har beijingske tilstander der myndighetene må advare innbyggerne i Oslo mot å ferdes utendørs på grunn av akutt helsefarlig luftforurensning? Engasjementet vil nok stige i takt med den gulaktige smogen som legger seg rundt tårnene på Oslo rådhus, men da kan det allerede være for sent. Vi må derfor prøve å foregripe situasjonen. Hvis hovedutfordringen ikke er mangelen på vitenskapelig evidens for endringer i det ytre miljøet, må vi vende oss til menneskets indre forestillingsverden. (...)

(Anm: Vandet er farligt, og luften dør man af. En ny undersøgelse viser, at 80 pct. af Kinas grundvand er forurenet. BEIJING — Luft, jord og vand. Kinesernes sundhed trues af den massive forurening af alle tre elementer. En ny regeringsundersøgelse viser, at hele 80 pct. af grundvandet i Kina er farligt for mennesker, og det har ført til udbredt ængstelse i et land, hvor befolkningen allerede er vant til foruroligende statistikker. (jyllands-posten.dk 17.4.2016).)

- Sjokkstudie viser at artene utryddes 1000 ganger raskere enn normalt

- Vi er på randen av den sjette utryddelsen
dagbladet.no 30.5.2014
Sjokkstudie viser at artene utryddes 1000 ganger raskere enn normalt.

 (Dagbladet): Artene utryddes nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig, og ti ganger raskere enn vitenskapen til nå har trodd, fastslår ledende forskere i en ny studie publisert i anerkjente Science.  

- Vi er på randen av den sjette masseutryddelsen, konstaterer professor Stuart L. Pimm, som har ledet studien. Han sikter til de fem foregående masseutryddelsene på jorda, hvorav utryddelsen av blant annet dinosaurene for 65 millioner år siden er den siste, og mest kjente. (…)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Extreme short and long telomeres linked to increased cancer risk (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Scientists discover master regulator of cellular aging. (…) "Telomeres represent the clock of a cell," said TSRI Associate Professor Eros Lazzerini Denchi, corresponding author of the new study, published online in the journal Science. "You are born with telomeres of a certain length, and every time a cell divides, it loses a little bit of the telomere. Once the telomere is too short, the cell cannot divide anymore." (medicalnewstoday.com 13.1.2017).)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Research may show new ways to repress inflammation at outset. (…) Professor Alexander Weber of the Interfaculty Institute of Cell Biology says the enzyme - Bruton's tyrosine kinase or BTK - is switched on when an inflammation occurs in the body, playing a key role in the inflammation's subsequent development. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en svært stor rolle mht. menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (medicalnewstoday.com 25.9.2015).)

(Anm: Could thermal sensitivity of mitochondria determine species distribution in a changing climate? J Exp Biol. 2014 Jul 1;217(Pt 13):2348-2357. (medicalnewstoday.com 21.8.2014).)

- Havet kan forutsi klimaendringer. (- Forskere advarer: Havet blir «sykere».)

(Anm: Nå vil forskerne finne svaret på «geleball-mysteriet». De mystiske «geleballene» har i sommer blitt observert langs vestlandskysten oftere enn noen gang. Nå ber forskerne om hjelp til å finne svaret på gåten. (…) Kan være blekksprutegg. Syv av observasjonene av geleballen har blitt gjort denne sommeren. Den tilsynelatende økte forekomsten er grunnen til at forskerne nå intensiverer jakten på å finne ut hvor geleballene kommer fra. (nrk.no 2.9.2017).)

(Anm: Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. Norsk-vietnamesere er sjokkert over at norske pengeforvaltere fortsatt har eierandeler i Formosa, som nylig stod for det største giftutslippet i Vietnam i nyere tid. MYSTISK FISKEDØD. Dette bildet ble tatt i april i fjor, på et tidspunkt hvor man ikke visste hvorfor tonnevis med døde sjødyr skyllet inn på strender i Vietnam. Dette er fra Quang Trach i provinsen Quang Binh. Det var i april i fjor at en mystisk rødlig farge spredde seg i havet i Ha Tinh- provinsen. Fargen spredde seg til flere provinser. – Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring. De sa det var trygt å bade og trygt å spise sjømat. Og det ble offentliggjort bilder av statsansatte som badet og spiste sjømat, forteller norsk-vietnamesiske Yen Chantel Tran. (nrk.no 23.8.2017).)

Ny studie avslører hvorfor 95 prosent av alt liv i havet døde ut.
dagbladet.no 11.4.2015
Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Men denne utfordringen kan være både større og mer akutt enn tidligere antatt. I alle fall om vi skal tro en ny studie på området. (...)

- Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast.

(Anm: Forskere advarer: Havet blir «sykere». Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast. (…) – Bevegelsene i det marine miljøet skjer 1,5 til 5 ganger raskere enn noe vi har sett på land. Vi endrer på årstidene i havet, sier Laffoley. (…) Varmen fører også til at mikroorganismer vil dominere større deler av havet. Massedød blant havskilpadder. Ingen vet hvorfor. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: – Jeg trengte ikke bry meg om respekten fra kolleger. Jeg forsket bare fordi jeg elsket det. Planteforsker Anne Hope Jahren regnes som et av verdens mest innflytelsesrike mennesker. Hun tror vi går fryktelige tider i møte. (dn.no 15.9.2017).)

(Anm: Store deler av Great Barrier Reef har mistet farge. Over 90 prosent av korallrevene som utgjør Great Barrier Reef utenfor Australia, er i ferd med å miste farge. En stor del av korallene kan dø på grunn av varmt havvann og klimaendringer. (aftenposten.no 20.4.2016).)

(Anm: Omfattande koralldöd på barriärrevet. De höga vattentemperaturerna i år har orsakat den värsta korallblekningen hittills på Stora barriärrevet i Australien, enligt en ny studie. (nyteknik.se 29.11.2016).)

(Anm: »Den hvide død« breder sig i verdenshavene. Klimaforandringer dræber nu også koralrev i det Indiske Ocean. DF-leder: Kun skattelettelser, hvis der er råderum. Kongehuset vælter sig i succes på de sociale medier. Nødråb til kæmpende hære: Skån 20.000 børn i Fallujah. Trump vred og irriteret over mediekritik. (jyllands-posten.dk 1.6.2016).)

(Anm: Hvor tror du dette paradiset er? Det er ikke på Maldivene. Heller ikke Karibien eller et atoll i Stillehavet. Nei, dette paradiset er havbunnen og fjellskråningene under vann på nedsiden av Engebøfjellet i Førdefjorden. Nyt bildene, la deg blende av den unike skjønnheten til arter du neppe har sett selv. Om ikke lenge er det borte alt sammen. For det er nemlig akkurat her Regjeringen har gitt tillatelse til å dumpe fint gruvestøv med kjemikalier og tungmetaller. Fire millioner tonn i året  - 11 tonn hvert minutt, 24 timer i døgnet i kanskje 50 år. (aftenposten.no 28.5.2016).)

(Anm: Fisken flykter nordover. TROMSØ (TV 2): Flere fiskearter flytter seg nordover fire ganger raskere enn det FNs klimapanel har anslått.  Samtidig er nye arter i ferd med å erobre Barentshavet. (tv2nyhetene.no 31.5.2015).)

(Anm: Enorme mengder koraller kan dø Koraller over store deler av verden er truet av en undersjøisk hetebølge, advarer forskere fra NOAA i USA og University of Queensland i Australia. Innen nyttår kan varmen ta knekken på 12.000 kvadratkilometer med korallrev. (nrk.no 8.10.2015).)

(Anm: Solkrem skader korallrev verden over. En kjemikalie som finnes i solkrem har bidratt til å skade korallrev over hele verden, ifølge en ny forskningsrapport. Det viser seg at stoffet oksybenzon, som fungerer som et UV-filter og finnes i 3.500 forskjellige solkremer på verdensplan, skader korallene. Det bidrar altså til å forverre tilstanden for verdens allerede sårbare korallrev. Ifølge rapporten som er publisert i Archives of Environmental Contamination and Toxicology, kan stoffet være fullstendig ødeleggende for unge koraller. For eldre koraller er oksybenzon skadelig i høye konsentrasjoner. (dn.no 21.10.2015).)

(Anm: KORALLENE DØR [Vannet blir for varmt] For første gang er det nå observert massiv bleking og død av korallrev i Stillehavet og det Indiske hav også i år, uten værefenomenet El Nino. Amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration skriver i en rapport at det pågikk omfattende bleking i hele 2014, og at det er ytterligere forverret i år. Årsaken er at havet blir stadig varmere. NOAA skriver at de frykter 2015 kan bli like ille som situasjonen var i 1998 og 2010, da omfattende bleking skjedde over store deler av verden samtidig. (aftenposten.no 19.6.2015).)

(Anm: Klimaendringene presser fisken nordover. En ny studie viser at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opp til fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Denne maneten invaderer norske fjorder. På få år har periphyllamaneten invadert flere norske fjorder. Mens forskerne forsøker å finne årsaken, fortviler rekefiskerne over at maneten ødelegger levebrødet deres. (nrk.no 18.5.2015).)

(Anm: Ingen kan forklare hvorfor døde mini-reker skylles i land på denne stranda i Trøndelag. Mystisk krilldød i Stjørdal. (dagbladet.no 14.3.2016).)

(Anm: Et av landets viktigste fuglevann rammet av vasspest. - Det er ikke lett å bli kvitt det sånn uten videre. Kan føre til oksygenmangel. VASSPESTRAMMET: Østensjøvannet i Oslo er et litt trist syn om dagen. (dagbladet.no 25.6.2015).)

(Anm: – Barentshavet kan bli ni grader varmere. Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret. Da vil det bli for varmt for blant annet torsk og hyse, ifølge Havforskningsinstituttet. (nrk.no 2.5.2015).)

(Anm: Forskerne trodde knapt sine egne øyne da de fant denne. - Dette er sjokkerende. (…) At det er mye rart som virker ganske utenomjordisk under havoverflaten vet vi jo aldri, men da forskere ved Nautilus Live-ekspidisjonen kom over dette krypet på dypt, dypt vann ble de virkelig overrasket. (nettavisen.no 20.4.2015).)

Den nye studien, som er utført av ti forskere ved seks europeiske universiteter, hevder at en hovedårsak til utryddelsen var voldsomme karbonutslipp og forsuring av verdenshavene. (...)

(Anm: Ocean acidification and the Permo-Triassic mass extinction. Science 2015;348(6231): 229-232  (10 April 2015).)

(Anm: DELFINER DØR [I Mexicogulfen] Forskerne setter det i sammenheng med BPs store oljeutslipp i 2010. Tumlerne har skader på lunger og nyrer etter å ha svømt i oljeforurenset farvann. Fra 2002 til 2009 døde i snitt 63 delfiner årlig. Etter 2010 har tallet ligget på over 200. (aftenposten.no 5.6.2015).)

Blåskjell og makrell på Svalbard sjokkerer forsker
aftenposten.no 20.1.2015
Naturen endres så raskt at man kan se det, og ikke minst føle det. (...)

«Søringene» kommer
I en årrekke har marinbiolog og professor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitet i Tromsø fulgt økosystemene i havområdene i nord. Han dykker også, og kan se at livet endrer seg. Slik oppsummerer noe av det han har observert:

  • Allerede for ti år siden oppdaget vi et blåskjell i Isfjorden ved Longyearbyen. Det var en sensasjon.
  • I år så vi omfattende blåskjellkolonier her, snart store nok til å spises.
  • I 2008 fant vi for første gang yngel av torsk og hyse i Isfjorden.
  • I 2012 kom silden til Svalbard.
  • I 2013 invaderte makrellen Isfjorden, en fisk selv Nord-Norge ikke er vant til. (…)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

Fem av verdens sjøer i ferd med å tørke inn
dn.no 22.7.2014
På grunn av tørke, omdisponering av vannressurser og industrialisering erfarer flere land verden rundt at noen av verdens mest ikoniske vannforekomster er i ferd med å forsvinne, skriver businessinsider.com.(...)

(Anm: Five Of The World's Lakes About To Dry Up (businessinsider.com 21.7.2014).)

(Anm: Havet kan stige raskere enn tidligere spådd . Nye varsellamper blinker om smeltingen på verdens nest største isbre. (dagbladet.no 17.12.2014).)

Forskerne vet ikke hvor plastavfallet i havet blir av
aftenposten.no 2.7.2014
Det er usikkert om dette er en god eller dårlig miljønyhet.

I en forskningsrapport i Proceedings of the National Academy of Sciences, publisert 30. juni, forteller forskere ved Universitetet i Cádiz i Spania hvordan de har fulgt og undersøkt plastavfall i havet. Og de har en overraskende konklusjon: Avfallet er langt mindre enn det statistisk «burde» vært – og det synes å forsvinne, skriver Livescience.com. (…)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Skulle legge sjøkabel - fant skipskirkegård
nrk.no 2.7.2014
(...) Staten betalte for senking av skøyter

– De som skulle senke båten måtte rengjøre den, og tømme den for kjemikalier. Deretter bandt de tre-fire båter sammen og boret hull i bunnen, forteller Sæbø.

Og dette ble gjort kysten rundt, forteller han videre. (...)

Og hvis det er tilfelle i Gandsfjorden utenfor Stavanger skal det ikke være stor fare for at det er kjemikalier og drivstoff i vrakene. Men det betyr også at det kan ligge flere slike skipskirkegårder rundt i fjordene langs kysten. (...)

Er norske fjorder en søppelplass?
nrk.no 27.6.2014
Leder i Natur og Ungdom Arnstein Vestre
Stigende priser og økende etterspørsel gjør det lønnsomt å drive ut tynne norske mineralforekomster. Men bare om gruveindustrien får bruke fjordene våre som avfallsplass. (…)

(Anm: Skal plukke fire tonn med søppel på Mount Everest. - Verdens høyestliggende søppelfylling. (dagbladet.no 2.4.2015).)

WWF: – Dette problemet er enormt
nrk.no 21.6.2014
Hvert år havner 6,4 millioner tonn menneskeskapt avfall i verdenshavene. Neste uke møtes 15 land og EU-kommisjonen i Portugal for å drøfte en omfattende handlingsplan mot marin forsøpling.

– Problemet er enormt. Dette er både et lokalt anliggende i Norge, og et globalt anliggende. Det er først nå vi begynner å se hvor alvorlig dette egentlig er.

Det sier Fredrik Myhre, fiskeri og havmiljørådgiver hos WWF.

– Myndighetene har ikke gjort nok så langt. Det skyldes dels at kunnskapen rundt marin forsøpling har vært, og fremdeles er, mangelfull. Det er en økende bevissthet internasjonalt, men den burde vært der lenge før.

– I Norge begynner engasjementet å ta seg opp. Blant annet har konseptet «Hold Norge Rent» bidratt til å øke engasjementet blant folk, legger han til.  (…)

Studie slakter EU-forvaltning av beskyttet havområde
adressa.no 6.6.2014
København (NTB): Miljøforvaltningen av beskyttede områder i Nordsjøen kveles av ineffektivt byråkrati, viser en ny studie fra Nordisk Ministerråd.

I ti år har de fire EU-landene som deler den produktive og viktige fiskebanken Doggerbank forsøkt å balansere hensyn til miljø og fiskerier. Det har ikke gått bra. Samarbeidet er «tidkrevende, dyrt og ineffektivt», er en av konklusjonene i rapporten som er laget av Nordic Marine Think Tank (NMTT) for ministerrådet.

– Slik ting fungerer nå, er det en enorm sløsing med tid og ressurser. I siste instans går det ut over miljøet, sier NMTT-leder Stein Sverdrup Jensen. (©NTB)

Nå truer den igjen
nrk.no 4.6.2014
I to år har den amerikanske ribbemaneten vært borte, men nå er monstermaneten tilbake.

Den har truet reker, sild og noen fiskearter som ble hardt rammet av amerikanske ribbemaneter for noen år siden. Nå er den igjen observert langs kysten og får skylden for at vi ikke lenger ser blåmaneter. (…)

(Anm: Norsk fjord invadert av dypvannsmanet (vg.no 25.6.2014).)

Tror hvithaien kommer til Skandinavia
vg.no 4.6.2014
Forbered deg på at en ubuden gjest kan være på vei til en badestrand nær deg: Forskere tror det bare er et tidsspørsmål for det dukker opp hvithai i våre farvann. (...)

Klumpfisk og andre fisk fra Middelhavet, hvor hvidhajen eksempelvis holder til, er nemlig begyndt at finde vej til de danske farvande, så hvorfor ikke hajen, spørger han: (...)

Denne maneten spiser alt den kommer over
an.no 2.6.2014
- Jeg forsøkte å fiske, men måtte gi opp. (...)

Maneten periphylla periphylla (kronemanet), kalles også mordermaneten fordi den fortærer alt den kommer over.

Maneten er tidligere observert i Saltfjorden og i Skjerstadfjorden, men da mest trolig som enkeltindivider. Det som skjer i Foldfjorden nå er mye mer dramatisk. (...)

Forskerne tør ikke fastslå om det er maneten eller klimaforandringer som er årsaken til mindre fisk i fjordene (...)

Denne isen kan være full av plastbiter
nrk.no 25.5.2014
Når isen på Arktis smelter kan det medføre at mer enn en trillion plastpartikler frigjøres, viser nytt studie. – Urovekkende, sier seniorforsker.

I fjor ble det produsert nærmere 300 millioner tonn plastikk. Mens noe av dette ender opp som flytende avfall i verdenshavene, viser en ny studie at deler av plasten også ender opp i isen i Arktis, skriver det vitenskapelige nettstedet sciencemag.org. (...)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Sjældent fiskefund satte forskere på overarbejde
jyllands-posten.dk 20.5.2014
Fiskearter trænger nordpå med de varmere havtemperaturer, og det udfordrer internationale aftaler (...)

Siden har et dansk-internationalt forskerteam under DTU-Aqua spekuleret over den spektakulære fangst og har nu offentliggjort en videnskabelig artikel om fundet i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Global Change Biology.

Forskerne har konkluderet, at meget tyder på, at tunen vandrer nordpå, fordi dens spisekammer også rykker mod nord - lokket af varmere vand som følge af klimaforandringerne. (...)

Stans forsøplingen av havet
Sentralstyremedlem, Venstre Rebekka Borsch
nrk.no 10.5.2014
Liket til en død albatrossunge viser plastikkbiter fra havet som den har blitt matet av sine foreldre.

Avfallet vårt på sjøen kveler dyr, truer maten og helsen vår. Nå må vi ta problemet med søppel til havs på det dypeste alvor. (...)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Klimaendringene tømmer norske fuglefjell (aftenposten.no 12.5.2014)
aftenposten.no 10.5.2014
Lundefugl og en rekke andre arter lider.

De finner ikke mat til ungene når havet blir varmere. Minst hundretusen fugler er borte. (…)

Sjøliv tar skade av våre medisiner
forskning.no 8.5.2014
Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker.

Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss.

Selv om noen av stoffene brytes ned i kroppen, fortsetter andre sin ferd ut i doen og gjennom kloakksystemet. En del av dem skilles ut i renseanleggene, men noen medisiner ender til slutt i vassdrag og hav. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

Forsker: Global varmebølge er på vei
vg.no 25.4.2014
«Det ser veldig kraftig ut, det som kommer» (…)

Dette klimafenomenet - gjerne kalt «El Niño» - opptrer tradisjonelt om lag hvert syvende år. Noen ganger oftere, og noen ganger langt sjeldnere.
Nå har vi ikke opplevd noen kraftig utgave av fenomenet siden det hittil varmeste året på kloden - 1998.  (…)

Belte av varmt vann
Et mange tusen kilometer langt belte av varmt havvann i Stillehavet beveger seg nå raskt mot øst, og styrker prognosene om vi har en «El Niño» i vente.

- Fenomenet består i utgangspunktet av at den faste passatvinden fra øst mot vest i Stillehavet blir sterkt redusert. Noen ganger hender det også at den snur. Dette gjør at varmt overflatevann over enorme havområder, varmt vann som er dyttet vestover av vinden, sakte siger tilbake østover igjen. (...)

Massedød blant havskilpadder.
aftenposten.no 28.3.2014
Store grupper med havskilpadder i Mellom-Amerika dør, men vi vet fortsatt ikke hvorfor.

Mer enn 200 havskilpadder ble funnet døde i El Salvador i fjor høst og 120 ble funnet døde ved stillehavskysten i Guatemala. Per i dag vet ingen hvorfor disse skilpaddene dør.

Det finnes syv forskjellige arter havskilpadder og alle er truet, ifølge den internasjonale rødlisten. Av den største arten «havlærskilpadden», som kan ha en kroppslengde på opp til 2 meter, er det bare 2000 hunn-individer igjen i Stillehavet. (...)

Hvem eier luftens renhet og glitteret i vannet?
Olaf Terje Hansen - Kystaksjonen
dagbladet.no 4.3.2014
FISKERIKAMP: «Den store høvding i Molde har gjort det klart at han ønsker å overta våre fiskeressurser», skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt fra Kystaksjonens markering mot Kjell-Inge Røkke, som kontrollerer selskapene Norway Seafoods og Havfisk, i Oslo på lørdag. (...)

Vi vet at den store høvding ikke forstår vår levemåte. Den ene fiskestammen er for ham lik den andre. For han er en fremmed som kommer om natten og røver fra kysten alt han trenger. Fiskeressursen er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut, drar han videre. Han røver fisken fra mitt folk. Han tar ikke hensyn. Hans grådighet vil utarme kystsamfunnene og legge dødt hav og død kyst bak seg. (...)

Derfor døde hvalene i ørkenen
nrk 26.2.2014
Forhistoriske hvaler svømte i land døde i hopetall på en lenge forsvunnet strandlinje i Sør-Amerika for fem millioner år siden. Nå tror arkeologer at de har funnet svaret på hvorfor: De spiste store mengder giftige alger, ifølge en rapport i det britiske tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Fire ganger i løpet av 15 000 år strandet store marine pattedyr her, og forskerne har ikke klart å finne andre forklaringer enn at algeoppblomstring har ledet til at dyra er blitt forgiftet, og har flytt døde eller døende i land. (...)

Paleontologene har riktignok ikke funnet direkte bevis for teorien. De har eksempelvis ikke funnet lag med algeceller i avleiringene på stedet, men de har funnet fossiler av enkeltstående alger, av en type som kan medvirke til en giftig oppblomstring. (...)

I rapporten foreslår de at liknende massegraver trolig vil finnes i områder som har samme geologiske forutsetninger. Det betyr avrenninger av jernoksid direkte til havet, og med oppstrømming i havet utenfor, at næringsrikt bunnvann blir presset opp og dannet grobunn for algeblomstring. (...)

(Anm: Repeated mass strandings of Miocene marine mammals from Atacama Region of Chile point to sudden death at sea. Proc. R. Soc. B 2014:281(1781) (Published 26 February 2014).)

(Anm: Nyfødte hvidhvaler dør – drukner de i menneskeskabt støj? Arktiske hvidhvaler lever i mørke halvdelen af året, og derfor er de afhængige af lyd for at kunne kommunikere, navigere og jage. Men de forstyrres i stigende grad af støj fra skibe, og så stiger risikoen for, at de nyfødte kalve bliver væk fra deres mødre og dør af sult. (jyllands-posten.dk 12.8.2016).)

Minst 80 lastebillass med kloakk blir sleppt ut i verdsarvfjordane kvar sommar
nrk.no 18.2.2014
KLOAKK I FJORDEN: Litervis med kloakk blir kvar sommar tømt rett i verdsarvfjordane i Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

Ferjer og andre lokale turistbåtar tømmer kvar sommar store mengder kloakk ut i verdsarvfjordane Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. No fryktar regjeringa for omdømet.

– Dette er som å skite i eige reir, seier Dee Cunningham.

Padlaren har levebrødet sitt i verdsarvområdet i Nærøyfjorden. Den kjende fjorden i Aurland kommune har fått plass på Unesco si verdsarvliste, og det unike landskapet lokkar kvart år tusenvis av turistar.

Men Cunningham trur mange turistar hadde fått sjokk om dei viste kva som skjulte seg i fjordane på Vestlandet. (...)

Spiser hval, får Parkinson
nrk.no 18.2.2014
Parkinsons sykdom rammer nesten dobbelt så ofte på Færøyene som i Norge. Det kan ha med hvalspising å gjøre.

De som spiser tradisjonell kost på Færøyene, utvikler oftere Parkinsons sykdom. Tradisjonell kost på Færøyene det vil først og fremst si grindhval.

Hvalkjøttet inneholder store konsentrasjoner kvikksølv, mens spekket inneholder PCB. (...)

Denne invaderer norske fjorder
nrk.no 27.1.2014
I helga fant Beate Dahn en skapning i fjæra som hun aldri har sett maken til. – Den er svært sjelden å se, men er en stor plage for norske fiskere og kan ødelegge økosystemet, sier biolog. (...)

Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring
dagbladet.no 17.11.2013
Deriblant bløtdyr og koraller. (...)

Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent.

I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (...)

(Anm: Bellona: – Det er først nå vi begynner å se konsekvensene av klimaforandringene. Rundt en tredjedel av klimagassene vi slipper ut, ender opp i havet. – Havforsuringen kan bli like ødeleggende for livet i havet, som klimaendringene kan bli for livet på land, sier fagrådgiver i Bellona. (nrk.no 11.10.2014).)

Industry Lobbying Derails Trawling Ban in Europe (Industriens lobbyvirksomhet forpurrer forbud mot trålfiske i Europa)
Science 2013;342(6158):544-545 (1 November 2013: )
Encouraged by another recent vote on fisheries, many scientists are hoping that the European Parliament will ban deep-sea trawling and bottom-gillnetting, two practices known to damage marine ecosystems. But sources close to the negotiations say that the Parliament's Fisheries Committee is likely to pass a watered-down regulation on 4 November that would restrict bottom trawling but not end it. (…)

(Anm: – Sårbar havbunn ødelegges av trålfiske ved Svalbard. Greenpeace hevder i en rapport at trålfiske ved Svalbard ødelegger sårbar havbunn som tidligere var beskyttet av isen. (nrk.no 2.3.2016).)

Nok en mystisk gigantfisk funnet død i California
tv2nyhetene.no 21.10.2013
FASCINERENDE: Mange stimlet rundt for å se den døde skapningen på stranden i Sør-California.

Ni av ti fugler har plast i magen
tv2nyhetene.no 21.10.2013
Forskere klør seg i hodet hva årsaken kan være at to sjeldne sildekonger har strandet på under en uke.

– Jeg trodde ikke at problemet skulle være så omfattende, sier Geir Wing Gabrielsen fra Norsk polarinstitutt. (...)

Et hav av søppel
Av Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder miljøgifter, Norsk Polarinstitutt og Rob Barrett, forsker Tromsø Museum, Universitetsmuseet
npolar.no 3.9.2013
De enorme mengder med søppel i havene skaper problemer for livet både til havs og til lands. Det haster med å få løst et økende avfallsproblem i havet.

Flere millioner tonn søppel går rett i havet hvert eneste år. Det meste er plast som flyter som enorme søppelfyllinger like under havoverflaten. Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs, og fanges opp i de gigantiske strømvirvlene midt i de store havene eller føres med havstrømmer nordover. Plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i naturen i hundrevis av år og skade både dyr og mennesker. (...)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Surere hav bringer utslippene nærmere Norge
nrk.no 24.9.2013
Kalde havområder er mer utsatt for havforsuring, noe som kan få følger for fisket i Norge.

Siden siste klimarapport har forskningen på havforsuring blitt sikrere. Det kan føre til at den nye rapporten blir mottatt med mer alvor her i landet, mener eksperter. (...)

Oslofjorden full av søppel og gammelt skrot
aftenposten.no 2.10.2013
Dykkerfangst etter et par ettermiddager på havbunnen: båtvrak, pengeskap, sykler, en stor sandkasse, mobiltelefoner, strandsko og plastleker. (...)

Langs enkelte strender i Oslofjorden kan man finne opptil 1000 Q-tips på bare noen få kvadratmeter - Fredrik Myhre, Hjelp Havets Haier (HHH). (...)

Oslofjorden full av søppel
siste.no 2.10.2013
Det er bekymringsfullt mye søppel på bunnen av Oslofjorden. Bli med under vann! (...)

– Havbunnen er tidvis nærmest helt dekket av søppel. Søppel som forårsaker mange skader på både det lokale og regionale dyrelivet – og høyst sannsynlig også oss mennesker, sier Myhre.

Stefan Ogden i Project Baseline supplerer.

– Det virker som om mye av det søppelet vi ser på havbunnen rundt om har havnet der ene og alene på grunn av folks likegyldighet. Jeg tror det er mange som ikke tenker på at det de kaster, eller mister, i havet kan få store konsekvenser for dyrelivet som finnes her, sier Ogden. (...)

Bruker sjøen som søppelkasse
newswire.no 24.9.2013
MYE SØPPEL: Årets dykkeraksjoner viste at sjøbunnen utenfor mange norske strender er dekket av skrot.

(NW): Store mengder søppel og skrot hoper seg opp langs norske strender og på sjøbunnen, viser en ny oversikt. Fagfolk er bekymret over utviklingen.

Årets ryddeaksjoner i regi av Hold Norge Rent ga ny rekord for innsamling av strandsøppel. Oppslutningen om dugnadene ble mer enn doblet fra i fjor. (...)

Innimellom fant vi også store gjenstander som sykler, kasserte hvitevarer og motordeler, sier Fredrik Myhre, leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier.

Han er svært bekymret for den marine forsøplingen, og særlig tilførselen av store mengder lite nedbrytbart avfall.

– Det kan være til skade i hundrevis av år. Plast brytes svært sakte ned og ender til slutt som mikropartikler som tas opp i næringskjeden og ofte gjenfinnes i skalldyr og fisk, sier Myhre, som selv er utdannet marinbiolog og til daglig arbeider som havmiljørådgiver i WWF Norge. (...)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

- Jeg stusset litt da jeg la merke til fargen på fjorden
nordlys.no 29.7.2013
(...) - Jeg kan ikke huske at algrefremveksten noe gang har startet så tidlig som i år. Her fikk vi det for 14 dager siden. Fjorden er grønnere enn normalt, og det skyldes delvis at algene har fått næring til å vokse etter mye sild som i fjor gikk inn i fjorden og døde der, og delvis at den varme og gode sommeren har dannet grunnlag for mer algevekst i fjorden, sier han.

Også marinbiologen ser en sammenheng mellom klima og mengder alger.

- Ja, det varme klimaet kan nok ha påvirket oppblomstringen av alger, sier Evenset. (...)

Algeoppblomstring gjør Gulehavet grønt
nrk.no 6.7.2013
Forurensing kan være en av grunnene til at strendene utenfor den kinesiske kystbyen Qingdao blir grønne. Årets algemengde finnes det ikke maken til. (...)

En slik eksplosjonsartet økning som man ser utenfor kysten av Kina peker ifølge Parker også i retning av en dramatisk og unormal endring i økosystemet. (...)

Klimaendringene gjør at fisken flytter nordover
tv2nyhetene.no 18.5.2013
De siste ti årene har den globale oppvarmingen gjort havet mye varmere. Nå kan du få helt nye arter på kroken. (...)

Mellom 1980 og 2005 økte temperaturen i Nordsjøen med 0,6 grader. Det var det ikke alle fiskeslag som likte, ifølge New Scientist. (...)

Havet i Arktis blir surere
nrk.no 6.5.2013
- Den mest optimistiske spådommen er at innen noen få tiår, innen enden av dette århundret, vil havet være dobbelt så surt, sier forsker Sam Dupont

De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis. – Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, sier forsker. (...)

Havet kan forudsige klimaændringer
hjyllands-posten.dk 10.4.2013
H avet ændrer sig som følge af klimaforandringer - flere hundrede år før atmosfæren.

Havet er bedre til at forudsige forandringer i klimaet, end man tidligere har troet. (...)

Miljøgiftige stoffer i nordsjøtorsk
aftenposten.no 11.5.2012
Torskelever i Skagerrak og Nordsjøen har mye høyere verdier av giftstoffene dioksin og PCB enn torskelever i Norskehavet og Barentshavet.

Omfattende miljørapport vekker bekymring. Torskelever kan være skadelig for helsen, også fra torsk tatt langt til havs. (…)

Klimaproblem
Langtransport av miljøgifter er av de helt sentrale utfordringer som blir påpekt i miljørapporten for Skagerrak og Nordsjøen. Det er økende problemer med marint søppel, samt en vedvarende fare for akutt forurensning fra oljevirksomhet og skipstrafikk. Men først og fremst er det klimaendringer og havforsuring som kan medføre de helt store endringene for økosystemene i havet, påpekes det. (…)

- Fugler og dyr dør med plast i magen

Fugler og dyr dør med plast i magen
dn.no 19.10.2013
Hvert år dør trolig mer enn en million sjøfugl og over hundre tusen marine pattedyr over hele verden på grunn av søppel. 15 miljøvernministre på høynivåmøte i Bergen skal finne en løsning.

Internasjonale miljøorganisasjoner krever at statsrådene iverksetter tiltak for å redusere forsøplingen av havet med 40 prosent innen 2020 og ha full stopp innen 2035, skriver Dagsavisen fredag.

Organisasjonene krever at bruk av plastemballasje- og plastposebruk skal reguleres, strengere krav til resirkulering, strandopprydning og et forbud mot forsøpling fra skip.

OSPAR-konvensjonen, som er et forum som skal beskytte Nordøst-Atlanteren og ressursene der, har drevet overvåking av strandsøppel i mange år.

Men i Norge har ikke overvåkingen vært prioritert. (...)

(Anm: In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

- Insekter redder livet ditt hver dag

Insekter redder livet ditt hver dag
nrk.no 2.1.2017
Uten insekter hadde du druknet i dritt. Ikke hadde du fått sjokolade heller.

«Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut av den grunn, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. (…) Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos.»

Slik beskriver Harvard-biologen Edward O. Wilson vår relasjon til insektene i boka «The Creation – An Appeal to Save Life on Earth», fra 2007.

Mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. Akkurat nå kravler og flyr det noe sånt som ti trillioner insekter rundt på kloden. Det tilsvarer 13 tonn insekt på hver av oss mennesker. Trenger vi egentlig å frykte for småkrypenes eksistens? På den internasjonale rødlista er tross alt bare 58 insektarter klassifisert som utryddet. (…)

En verden uten biller
Det er den 26. januar 1788 og den første flåten med britiske skip har akkurat lagt til land på sørkysten av Australia. Britene skal starte straffekoloni, og om bord er det 775 kriminelle, foruten sjøfolkene og deres familier.

Viktigere for denne historien er imidlertid en okse, fire kyr og en kalv, som også følger med på reisen. Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne. (…)

− Problemet var at australske møkkbiller var vant til tørr og fiberrik pungdyrmøkk, og de var derfor ikke i stand til å bryte ned de rennende kurukene. En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året. Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (…)

− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia. Det var ikke bare lett, siden de måtte finne typer som tålte det australske klimaet, og som heller ikke var til skade på noe vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Fra slutten av 60-tallet til midten av 90-tallet ble det innført 53 ulike billearter til Australia, og 23 av disse har etablert seg. På tross av dette er flueproblemet ennå stort deler av året, siden det ikke alltid er nok biller tilgjengelig på ryddedugnaden. (…)

Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson. (...)

- CO2-nivået bryter symbolsk grense

CO2-nivået bryter symbolsk grense
e24.no 11.5.2013
Konsentrasjonen av karbondioksid i lufta har aldri før i historien vært målt på et høyere nivå enn nå, melder forskere.

Et amerikansk laboratorium på Hawaii målte fredag CO2-nivået til over 400 ppi (deler per million). Dermed er en symbolsk grense brutt, skriver BBC.

Forrige gang konsentrasjonene av CO2 var så høye, var for mellom tre og fem millioner år siden – lenge før moderne mennesker fantes på jorda. Ifølge forskere var klimaet den gangen også mye varmere enn i dag.

Utslippene av karbondioksid, eller CO2, regnes som den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Utslippene kommer i hovedsak fra fossile brensler som olje, gass og kull. (©NTB)

(Anm: Carbon dioxide passes symbolic mark (bbc.co.uk 10.5.2013).)

- Rikest når vi pumper for fullt

Rikest når vi pumper for fullt
Kommentar Ola Storeng - Økonomiredaktør
aftenposten.no 8.8.2013
Valgets kval. Land som utvinner olje eller kull kan tjene på å produsere snarest mulig, før vi får en klimaavtale. Bør Norge i stedet stenge oljekranene uten å vite om andre land følger etter?

Ved innledningen til valgkampen har vi fått tilløp til en ny klimadebatt.

Årsaken er ikke minst at Miljøpartiet De Grønne kan ha en mulighet for å komme inn på Stortinget. Det kan i så fall være farlig for SV og Venstre som kanskje kan falle under sperregrensen hvis de mister miljøstemmene.

SV vil, i hvert fall hvis partiet får bestemme alene, ikke være med på å åpne flere områder på norsk sokkel for oljeleting. Det blir likevel puslete mot Miljøpartiet De Grønne. Partiet vil stanse hele olje- og gassproduksjonen i løpet av tyve år! (...)

IEAS brannfakkel
Det internasjonale energibyrådet, IEA, har de siste årene hamret inn at det meste av de fossile brenslene, kull, olje og gass, må forbli i bakken hvis temperaturstigningen skal kunne begrenses til to grader.

Kull er avgjort viktigst i denne sammenhengen, men budskapet er mildt sagt en tankevekker for oljenasjonen Norge. En studie utført av det analyseselskapet Rystad Energy for Miljøverndepartementet, presentert her i avisen tidligere denne uken, pensler ut konsekvensene. (...)

- Også lave forurensningsnivåer kan påvirke helsa

Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet lanserer nye luftkvalitetskriterier: Også lave forurensningsnivåer kan påvirke helsa
fhi.no 12.11.2013
Forurensninger i uteluft kan ha større betydning for helsa enn det vi tidligere har antatt. Det viser de nye vurderingene i rapporten «Luftkvalitetskriterier» fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Det er etablert strengere kriterier for noen komponenter av luftforurensning. Spesielt er kriteriet til svevestøvnivået innskjerpet.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med deltakere fra Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Svevestøv, metaller og ulike gasser i uteluft kan påvirke helsa på uønskede måter. Oppdateringen er basert på nyere forskning på området.

På grunnlag av arbeidsgruppens gjennomgang lanserer Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet nye kriterier for noen luftforurensnings-komponenter. Dersom forurensningsnivået er under disse kriteriene, skal de aller fleste unngå skadevirkninger på helsa.

Enkelte av kriteriene er strengere enn WHOs retningslinjer, og flere er lavere enn forskriftsfestede grenseverdier for uteluft. (...)

(Anm: Luftkvalitetskriterier - Virkninger av luftforurensning på helse - rapport 2013:9 (fhi.no).)

- Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere
aftenposten.no 16.12.2014
Statoil er medlem av en av USAs mektigste lobbyorganisasjoner, API, som gir store summer til klimaskeptiske politikere. – Nå bør Statoil tenke seg nøye om, er beskjeden fra Venstre og Ap.
Statoils medlemskap i bransjeorganisasjonen API i USA, er problematisk mener flere norske politikere. Grunnen er at API gir store summer i støtte til amerikanske politikere. (…)

Statoil medlem av klimaskeptisk lobbygruppe
aftenposten.no 1.11.2011
Statoil er medlem av en amerikansk bransjeorganisasjon som driver lobbyvirksomhet mot klimatiltak i USA.

På hjemmesiden sin skriver organisasjonen API at det er usikkert i hvor stor grad den globale oppvarmingen er menneskeskapt, ifølge Dagens Næringsliv.

I tråd med dette synet har API lenge drevet lobbyvirksomhet for å hindre at det innføres handel med CO2-kvoter i USA. Organisasjonen tar også stilling til en rekke andre betente politiske spørsmål, og de siste fem årene har lobbybudsjettet vært på nesten 200 millioner kroner.

- Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være enig i absolutt alle synspunkter som kommer. Vi er med der fordi vi totalt sett mener det gagner Statoil, sier selskapets sjef Helge Lund til Dagens Næringsliv.

Statoil betalte over en halv million kroner i medlemsavgift til API i fjor. 67 prosent av aksjene i Statoil eies av den norske staten. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Milliarder av bier har dødd, men nå er synderen funnet (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene)

Blomstene og biene og katastrofen
aftenposten.no 26.2.2015
I hælene på bienes massedød følger menneskets svanesang. Eller - ? (…)

Du har sikkert hørt det før: Biene dør. (…)

Budskapet om bienes død følges ofte av slike dommedagsprofetier, gjerne ispedd følgende sitat: «Uten biene vil menneskene dø ut i løpet av fire år.» Den noe tvilsomme konklusjonen er tillagt Albert Einstein, selv om det er usikkert om han noen gang sa noe slikt.

Likevel: Sitatet har ubehagelig mange røtter i virkeligheten. Mange planter og blomster formerer seg ved hjelp av pollen. Honningbiene sprer pollen mellom plantene. Hvis honningbienes pollinering opphører, klarer ikke disse plantene å formere seg. Dermed vil ingen lenger klage over julemarsipan i oktober, ettersom det ikke lenger finnes mandler å lage marsipan av. Vi risikerer å stå igjen uten jordbær, bringebær, epler, appelsiner, bananer, sjokolade, kaffe, avocado, gulrot, løk, paprika, tomater. Blant annet.
- Innholdet i kostholdet vårt vil reduseres til en brøkdel, sier Lunde. (…)

Forbud
Selv om biedøden ikke har vært like massiv de siste årene, påpeker Gro Amdam at krisen ikke er over før man retter opp i de underliggende årsakene: Industriell birøkting og slavebehandling av bier, kombinert med usunne sprøytemidler. Maja Lunde er enig.

- Det handler om plantemiddelindustrien, det her. Plantegifter. Det handler om at man er nødt til å drive et mer økologisk jordbruk. Mer variert. Jordbruket er så ekstremt industrialisert, sier forfatteren.

EU har nedlagt forbud mot to typer sprøytemidler. På tross av stor interesse for birøkting og bienes ve og vel også i USA, ser Amdam at amerikanerne ikke har kommet like langt. Hun er likevel optimist.

- Initiativet fra EU er flott. Så får vi håpe at andre følger etter. (…)

(Anm: Ny rapport: Hver fjerde humle er utrydningstruet. Bonden Per Oskar Ørmens avling er avhengig av humler. (dagbladet.no 23.5.2015).)

(Anm: - Biedøden er avlyst. Til tross for dystre spådommer, er det flere honningbier i dag enn noen gang de siste 20 årene. Den mye omtalte bie-apokalypsen er en miljøbløff, mener agronom. (dagbladet.no 9.2.2016).)

(Anm: New method finds 57 pesticides in poisoned honey bees. A paper on the study, by the National Veterinary Research Institute in Pulawy, Poland, is published in the Journal of Chromatography A. (medicalnewstoday.com 11.3.2016).)

(Anm: - Listhaug styrer oss mot en økologisk katastrofe. Norske villbier og humler kan bli utrydda om ikke landbrukspolitikken endres, mener SABIMA-leder. (dagbladet.no 25.5.2015).)

(Anm: Diesel exhaust alters half of flower scents honey bees use to find food. One of the reasons given for the substantial decline of pollinators in many parts of the world - along with habitat loss, disease and insecticides - is environmental pollution. Now, researchers have discovered that diesel exhaust could be contributing to this because of the effect it has on flower odors. (medicalnewstoday.com 20.10.2015).)

Klimarapport: Halvparten av humleartane i Europa kan forsvinne innan 2100
nrk.no 24.2.2015
– Noreg kan bli reservoar for humler som forsvinn ut andre stader, seier norsk forskar.

I ein ny klimarapport har forskarar berekna kor stor toleranse dei europeiske humleartane har for klimaendringar.

Avhengig av kva klimasencario og spreiingsmodell ein legg til grunn finn forskarane at mellom 9 og 34 humleartar vil stå i fare for å forsvinne heilt frå Europa innan hundreårsskiftet.

Berre tre artar vil kunne oppleve positive effektar. (...)

(Anm: 40 prosent av amerikanske bier forsvant i fjor. Nesten halvparten av biene til amerikanske birøktere kan ha dødd mellom 2014 og 2015. (forskning.no 14.5.2015).)

- Nyt studie slår fast: Pesticider slår bier i hjel. Der er EU-forbud mod de bi-dræbende pesticider, men Danmark giver alligevel dispensation.

(Anm: Nyt studie slår fast: Pesticider slår bier i hjel. Der er EU-forbud mod de bi-dræbende pesticider, men Danmark giver alligevel dispensation. En bestemt type pesticider på rapsmarker har enorme konsekvenser for bier. De dør nemlig af dem. Alligevel har Danmark for tredje år i træk givet danske landmænd dispensation til at bruge dem. Det skriver Ingeniøren mandag. Bejdsning af raps med pesticider tager livet af bierne, selvom det går langsomt, fastslår insektforskeren Ben Alex Woodcock fra det britiske Natural Environment Research Council i et studie fra juni. Bejdsning er en proces, hvor man forandrer et materiales overflade. (…) Miljø- og Fødevareministeriet vurderer, at landmændene vil få et tab, hvis de fremover ikke kan bejdse med de omtalte pesticider. Men Danmarks førende biforsker Per Kryger fra Aarhus Universitet er bekymret over, at biernes immunforsvar svækkes. (jyllands-posten.dk 7.8.2017).)

(Anm: Pesticid på danske rapsmarker tager langsomt livet af bier. Effekten er langsom og subtil, men ikke til at komme uden om: De neonikotinoider, som Miljøstyrelsen trods et generelt EU-forbud giver danske landmænd lov til at benytte, er skadelige for bierne, fastslår britisk forsker bag Science-studie. Det er forkert, når Danmark konkluderer, at der ikke er nogen risiko ved at benytte de omstridte pesticider neonikotinoider til at bejdse raps og andre frø med, inden de bliver sået. Det fastslår insektforsker Ben Alex Woodcock fra det britiske Natural Environment Research Council. Han er førsteforfatter på en artikel, som konkluderede, at netop bejdsning af vinterraps med neonikotinoider var skyld i bidød i både Storbritannien, Ungarn og Tyskland. Den blev offentliggjort i det prestigefyldte tidsskrift Science i juni og vakte international opsigt. (ing.dk 7.8.2017).)

- Kontroversielt plantevernmiddel kan desimere honningbier, ifølge stor studie.

(Anm: Controversial pesticides can decimate honey bees, large study finds. Europe's largest field trial of controversial insecticides called neonicotinoids has delivered a split verdict on the danger they pose to bees. The £2.8 million, 2-year-long study of 33 sites in the United Kingdom, Hungary, and Germany, described this week in Science, provides the first real-world demonstration that agricultural use of these common pesticides can hurt both domesticated honey bees and wild bees. But on German farms, the honey bees did just fine, suggesting that in some situations colonies can weather the toxicity. "We learn again: It's complicated," says biologist Tjeerd Blacquière of Wageningen University in the Netherlands. The mixed findings are likely to intensify ongoing debates about restricting or banning the compounds, with both sides claiming vindication. (sciencemag.org Jun. 29, 2017).)

— Derfor går det dårlig med biene
nrk.no 25.6.2014
Kanadiske forskere er bunnsikre på at et plantevernmiddel står bak massiv biedød verden over. Nå vil de totalforby stoffet.

En kanadisk forskergruppe la i forrige uke fram en rapport som maler en dyster framtida for verdens bier. Ifølge rapporten er et svært utbredt plantevernmiddel skyld i massiv biedød i landet, og forskene anbefalte i rapporten først at kanadiske myndigheter forbød bruken av disse midlene, og deretter skulle resten av verden følge etter.

Stoffet kalles neonikotinoid, og det er ifølge rapporten så mye som 10.000 ganger mer giftig for bier enn for lengst utskjelte og utdaterte DDT. Neonikotinoidene skulle ta over etter DDT, og var lenge ansett å være mye tryggere, men ifølge forskerne betyr det katastrofe for landets villbier.

En katastrofe for villbiene vil bety en katastrofe for menneskeheten. Så mye som 75 prosent av grønnsakene og kornet vi spiser er pollinert – befruktet – av bier. Dersom de forsvant, ville vi vært tilbake til enkel steinalderkost.

Rapporten har skapt debatt i Kanada, og sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene. De har heller pekt på en parasitt som tar livet av biene, og de fritar plantevernmidlene for alt ansvar.  (…)

Sprøytemiddelforbod skal hindre biedød
nrk.no 30.11.2013
Frå og med måndag innfører EU forbod mot bruk av tre ulike sprøytemiddel som kan stå bak massiv biedød.

Globalt er biedød eit stort problem. No innfører EU eit forbod om bruk av tre ulike plantevernmiddel som er lenka til massiv forsvinning av bier. Forbodet er verksamt frå og med 1. desember.

Dei tre giftene det er snakk om er clothianidin, imidakloprid og thiametoxam som alle høyrer til ei gruppe insektgifter kalla neonikotinoidar. (...)

Forsker: – Lag bievennlige hager
hegnar.no 27.7.2014
La gressklipperen stå og unngå å bruke sprøytemidler, er to av forskerens oppfordringer til personer som vil bidra å redde landets biebestand. (...)

Sprøytemidler dreper mer enn bier
aftenposten.no 26.7.2013
I fjor kom de første rapportene om at en bestemt type sprøytemidler, neonikotinoider, er sannsynlig årsak til den verdensomspennende massedøden av bier man ar erfart i de senere år. En rapport nylig publisert i Journal of Aplied Ecology tyder på at også fugler og pattedyr befinner seg i faresonen. Ifølge Dave Goulson ved universitetet i Sussex siver giften fra jorden og ned i elver og innsjøer, og utsetter dermed annet innsekts- og fugleliv, samt gnagere og amfibier, for skade. (...)

Mystisk biedød kan gi global matkrise
tv2nyhetene.no 10.6.2013
UTSATT: Bier faller som fluer ettersom jordbruket sprøyter gift i jorda som tar livet av millioner av bier verden over.

Milliarder av bier har dødd, men nå er synderen funnet.

I USA og Mellom-Europa har halvparten av bikubene kollapset helt. I Norge har 12 biearter forvunnet og flere titalls av landets 200 arter er truet.

– Det er en dramatisk situasjon, sier bieforsker Frode Ødegård ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Om utviklingen fortsetter, kan det føre til en global matvarekrise. Men nå mener forskere å ha funnet svaret på gåten.

Se reportasje: (...)

EFSA assesses risks to bees from fipronil (EFSA vurderer fipronils risiko for bier)
efsa.europa.eu (27 May 2013 ) (The European Food Safety Authority (EFSA))
Insektmidlet fipronil utgjør en høy akutt risiko for for honningbier når den brukes som behandling av frø av mais har EFSA konkluderte i en rapport etter forespørel fra EU-kommisjonen. EFSA ble bedt om å utføre en risikovurdering av fipronil spesielt med hensyn til akutte og kroniske virkninger på kolonienes overlevelse og utvikling og effekten av nesten dødelige doser på biers dødelighet og atferd. (The insecticide fipronil poses a high acute risk to honeybees when used as a seed treatment for maize, EFSA has concluded in a report requested by the European Commission. EFSA was asked to perform a risk assessment of fipronil, paying particular regard to the acute and chronic effects on colony survival and development and the effects of sublethal doses on bee mortality and behaviour.)

EFSAS eksperter på risikovurdering av plantevernmidler undersøkte den potensielle risikoen for bier på den aktive substansen gjennom en rekke eksponeringsmåter. De konkluderte med følgende: (...) (EFSA’s pesticide risk assessment experts examined the potential risk to bees from the active substance through a number of exposure routes. They concluded the following)

(Anm: Bienes hemmelige død (dagsavisen 3.6.2013).)

(Anm: New method finds 57 pesticides in poisoned honey bees. A paper on the study, by the National Veterinary Research Institute in Pulawy, Poland, is published in the Journal of Chromatography A. (medicalnewstoday.com 11.3.2016).)

- Økonomi, klima, miljø og globalisering

Forskere har funnet ny forklaring på mystisk giganthull i Sibir
dagbladet.no 14.3.2015
(Dagbladet): I fjor sommer åpenbarte det seg et gigantisk synkehull i Sibir, og like etter ble to nye kratere oppdaget i samme område. Det hele framsto som et mysterium.

Uvanlig varmt
Når iskjernen smelter raskt, noe som har vært tilfelle på grunn av uvanlig høye temperaturer det siste året, kan det føre til at deler av bakken kollapser og danner kratere, ifølge National Geographic.

Problemet med denne forklaringen er at det er funnet utskutte steiner langs kanten av kraterne, noe som kan tyde på at det har skjedd en eksplosjon.

Og - hvis ikke kraterne skyldes metangasseksplosjoner - hva er da årsaken til at det ble målt uvanlig høye konsentrasjoner av metangass i det første krateret? (…)

(Anm: Alarmerende nivåer av klimagassen metan i atmosfæren. (aftenposten.no 29.2.2016).)

Stora utsläpp från elbilarnas batterier
nytimes.com 29.5.2017
(…) Rapporten visar att batteritillverkning leder till stora utsläpp. För varje kilowattimme lagringskapacitet i batteriet skapas utsläpp om 150 till 200 kilo koldioxidekvivalenter, redan i fabriken. Två vanliga elbilar på marknaden, Nissan Leaf och Tesla Model S, har batterier på cirka 30 kWh respektive 100 kWh.

Redan när man köper bilen har alltså utsläpp skett motsvarande cirka 5,3 ton respektive 17,5 ton. Siffrorna kan vara svåra att relatera till. Som jämförelse kan nämnas att en resa för en person tur- och retur från Stockholm till New York med flyg orsakar utsläpp på drygt 600 kilo koldioxid, enligt FN-organisationen ICAO:s beräkningsmodell.

En annan slutsats i studien är att omkring hälften av utsläppen uppstår vid råvaruframställningen och hälften vid produktionen av själva batteriet i fabriken. Själva gruvbrytningen står bara för en mindre del på mellan 10-20 procent. (…)

Den skitne realiteten bak elbilene
side3.no 5.2.2015
En Tesla slipper ut tre ganger så mye som en gjennomsnittlig bil, skriver biljournalist Magnus Blaker.
CO2-VERSTING: En Tesla Model S er flere ganger verre enn en vanlig enn en vanlig bil på europeisk marginalstrøm - men fordi kvotesystemet ikke fungerer er den bare «like ille». (…)

Går elbiler på vannkraft?
I Norge er nær sagt all strømproduksjon vannkraft. Og selv om vi har et felles kraftmarked med EU der vi kan importere kull-, gass- og atomkraft, eksporteres vanligvis litt mer strøm til utlandet i løpet av et år enn vi selv produserer.

«Logisk sett er det derfor fornybar vann- eller vindkraft som driver elbilene og alle andre elektriske apparater du har hjemme», skriver Norsk elbilforening på sine nettsider, når de takler «myten» om at elbiler kjører på kullkraft.

Isolert er dette korrekt, men Norge eksisterer ikke i en boble. Den praktiske effekten av norske elbiler er betydelig mer skitten enn som så.

Jo mer strøm vi bruker på elbiler, jo mindre kan eksporteres til EU. Ifølge TØI (Transportøkonomisk institutt) og Cicero vil elektrisitetsforbruket i Norge øke med «5-6 prosent» om hele bilparken skal bli elektrisk. Dette er kapasitet som ikke finnes i Norge per i dag.

For hver eneste kWh strøm vi bruker selv i Norge, er det en strømmengde vi ikke kan eksportere til EU. Den direkte konsekvensen er at et kraftverk i Europa må produsere mer strøm. (…)

(Anm: PARTIKKELUTSLIPP FRA ELBILER. Mener elbiler er like ille for luftkvaliteten som fossilbiler. Det er konklusjonen i et litteraturstudie fra de nederlandske forskerne Peter Achten og Victor Timmers, publisert i journalen Atmospheric Enviroment, som har vekket oppsikt i en rekke medier den siste uken. Effekten tilskrives miljøbilens høyere vekt. Høyere vekt fører ifølge rapporten til at dekk og bremser slites raskere, i tillegg til at mer svevestøv virvles opp. Spørsmålet er derfor om vinninga går opp i spinninga. (…) Problemet med dette er at denne typen forurensing ifølge forskerne øker faren for helseproblemer, som hjerteinfarkt, hjerneslag og astma. (tu.no 21.5.2016).)

(Anm: Sju av ti elbilister har flere biler. Sju av ti som kjører elbil, har også en bensin- eller dieselbil. Og to av ti elbilister sier de kjører mer bil enn før de kjøpte elbilen. (dn.no 3.9.2016).)

(Anm: Debatt: Elbiler. Elbiler er noen miljøsvin. Elbiler slipper ut mellom to og tre ganger så mye CO₂ som bensindrevne biler. (…) Begrunnelsen er som følger: Norge selger overskuddsstrøm ut i Europa. Det meste av strømmen som produseres i Europa kommer fra kullkraft. Når vi selger strøm blir det mindre behov for kullkraft. Omvendt, når vi ikke selger øker kullkraftproduksjonen. Kullkraftverkene slipper ut ca 1000 gram CO₂ per kilowattime (kWh) og utslippene av CO₂ er et globalt problem, ikke et lokalt. Norske elbiler lades med norsk strøm. Det betyr mindre strøm til Europa, som da må øke sin kullkraftproduksjon og dermed øke utslippet av CO₂. (…) Hydrogenbiler har store fordeler fremfor elbiler og vil trolig bli dominerende dersom tankstasjoner finnes og hydrogen er billig. (dagbladet.no 10.10.2016).)

(Anm: Skapte denne Harvard-forskeren akkurat metallisk hydrogen? I så fall er det en bragd som kan endre nesten alt. (…) Dette er tilsvarende rundt 4,9 millioner ganger trykket på jordens overflate, eller trykket fra 49.150 kilometer med vann over deg.  (…) Håpet er at det metalliske hydrogenet skal oppføre seg omtrent som diamant, som ikke fordufter når trykket er borte. (…) Harvard-forskerne sier de så langt ikke har turt å fjerne trykket hydrogenet er under. Andre forskere mener derimot at når trykket forsvinner, så vil de metalliske egenskapene forsvinne umiddelbart. (side2.no 27.1.2017).)

(Anm: Ikke alle kan lade elbilen samtidig. Hvis alle kjørte elbil, ville vi ikke ha hatt nok strøm til alle som setter den på ladning på ettermiddagen. Løsningene kan påvirke lommeboka di. Da gjelder det å bruke strømmen smartere. Smart Grid et antakelig helt sentralt som en del av løsningen. Det betyr at vi bruker ny teknologi for å utnytte strømnettet bedre. (gemini.no 8.12.2015).)

(Anm: Nå kommer hydrogenstasjonene. (…) Hvorfor er dette viktig?  Vel: I motsetning til elbiler vil en hydrogen-bil kunne fylles på tre minutter, og vil da ha en estimert rekkevidde på hele 50 mil. (dinside.no 3.12.2015).)

(Anm: Har ståltro på hydrogen. Elbiler er bare en mellomstasjon, mener Øystein Stray Spetalen og Odd Reitan. Nå går de sammen for å bygge fyllestasjoner for hydrogenbiler. (dn.no 4.12.2015).)

(Anm: Elbilar i Europa dåliga för miljön. Bilar med snål förbränningsmotor är fortfarande miljövänligare i Europa än bilar med batterier och bränsleceller. Kruxet är elmixen i EU, som innehåller för liten andel förnybar el. (...) Även batteribilar som laddas från Europanätet är under sin livstid miljömässigt sämre än en snål bensinbil, konstaterar forskarna.(nyteknik.se 12.8.2015).)

Metan bobler og smeller i Arktis
aftenposten.no 19.8.2014
Forskernes skrekk er at enorme mengder metan, lagret på havbunnen og på tundraen, havner i atmosfæren. (...)

Klimaforskerne er både overrasket og skremt av det som nå oppdages, selv om mengdene metan som nå siver ut er små. Metangass er mer enn 20 ganger så potent klimagass i atmosfæren som CO2.

Svært bekymret
Klimaforskere er ofte lavmælte og legger inn mange forbehold når de uttaler seg. Sommerens unntak er den svenske professoren Jason Box ved Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse. (...)

(Anm: Alarmerende nivåer av klimagassen metan i atmosfæren. (aftenposten.no 29.2.2016).)

Alvorlige giftfunn hos dyr og mennesker i Arktis
vg.no 11.11.2013
BEKYMRET: - Dette er alvorlig, sier miljøvernminister Tine Sundtoft (H) etter at Polarinstituttet har funnet urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner i fugl, fisk, fugleegg og pattedyr rundt Svalbard.

Urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner er funnet i fugl, fisk, fugleegg og pattedyr rundt Svalbard, og også i morsmelk. Nå viser det seg at giftstoffet dessuten øker i de marine næringskjedene i Arktis.

Dette fremkommer i en ny forskningsrapport fra Framsenteret ved NILU (Norsk institutt for luftforskning), Norsk Polarinstitutt og SWECO. Studiet er en del av Miljødirektoratets program for kartlegging av nye miljøskadelige stoffer. (...)

Ja, elbiler er skattelette til de rike
nettavisen.no 6.11.2013
FOR DE RIKE: Statistikken viser at elbiler, med alle sine spesielle fordeler, primæt kjøpes av de rike.

Rushtrafikken i Oslo er en av Europas verste

... og elbilbruken skaper nye problemer som det kan bli vanskelig å gjøre noe med.

I begynnelsen av 2012 gikk SSB-forsker Bjart Holtsmark til et frontalangrep på elbilpolitikken, som han mente var en nær målrettet skattelette til de rike. (…)

(Anm: Toyota: Elbilen behöver Nobelprisbatteri (nyteknik.se 10.7.2014).)

– Det er direkte feil å si at oppvarmingen har stoppet opp
nrk.no 9.9.2013
– Skal man studere klima må man se på de langsiktige trendene, sier ekspert.

Eksperter langer ut mot det de mener er feilaktige tolkinger av ismålinger ved Arktis.

«– Vi går fra global oppvarming til global nedkjøling», «60 prosent mer is i Arktis på ett år», «And now it's global COOLING!», «Global warming? No, actually we're cooling, claim scientists».

Dette er overskriftene Dagbladet, Hegnar Online, Telegraph og Daily Mail bruker når de forteller om det siste årets økning i isdekket hav.

Flere norske eksperter på området nedsabler både konklusjon og fremstilling, og forklarer at man ikke kan se seg blind på variasjoner over en ettårsperiode. (...)

60 prosent mer is i Arktis på ett år
hegnar.no 8.9.2013
Stikk i strid med mange spådommer har isen i Arktis økt med 60 prosent på ett år.

Nye bilder fra NASA, som Daily Mail offentliggjør nå, viser at iskappen i Arktis har vokst med 60 prosent det siste året.

Isen dekker nå et område like stort som halve Europa og strekker seg fra Canada til Russland.

Stikk i strid med alle spådommer har Nordvestpassasjen vært blokkert av is i hele sommer og cruiseskip som hadde tenkt seg gjennom måtte snu, skriver Dailymail på nett.

Økningen er på 2,6 millioner kvadratkilometer, tilsvarende nesten syv ganger Norges flateinnhold, inkludert Svalbard og Jan Mayen, på 385.178 kvadratkilometer. (...)

Klimaendringane er 10 gongar raskare enn på 65 millionar år
nrk.no 6.8.2013
Isbjørnen er berre ein av mange artar som i dag er trua av dei raske klimaendringane. Ein ny studie gir grunn til bekymring for om dyr og plantar klarar å tilpasse seg i takt med dei raskaste klimaendringane jorda har sett. (...)

I ein artikkel i tidsskriftet Science åtvarar klimaforskarane Noah Diffenbaugh og Chris Field frå University of Stanford i USA om at klimaendringane i løpet av det neste hundreåret vil bli minst 10 gongar raskare enn nokre klimaendringar kloden har sett dei siste 65 millionar år. (...)

Klimaendringer gjør det vanskeligere å redde truede dyrearter
nrk.no 6.8.2013
Klimaforandringer er ikke tatt med i arbeidet med å redde den iberiske gaupen. Det kan bety at alt arbeidet er nytteløst.

Forsøk på å redde verdens truede dyr skjer uten at man tar hensyn til klimaendringene. Det kan gjøre arbeidet nytteløst, viser ny forskning. (...)

Forskere advarer mot «klimabombe» i Arktis
aftenposten.no 3.8.2013
Positive effekter fra kortere seilingsruter og økt oljeutvinning i nord er ikke i nærheten av å veie opp for kostnadene ved at isen smelter, mener forskere. Utenriksminister Espen Barth Eide er enig. (...)

– Folk snakker om milliarder av dollar i positive økonomiske gevinster, men kostnadene og ødeleggelsene vil beløpe seg til flere titalls billioner dollar, sier en av forskerne, Chris Hope ved Judge Business School ved Cambridge-universitetet, til avisen Financial Times. (...)

Se, her har Nordpolen smeltet
nettavisen.no 26.7.2013
Ferske bilder fra Nordpolen viser at isen smelter som dugg for solen.

Nytt bildemateriale fra Nordpolen, som viser vann der det skulle vært is, blåser nytt liv i debatten om virkningene av den globale oppvarmingen.

Forskere har ropt varsku i flere år. Nå dokumenterer bilder fra amerikanske North Pole Environmental Observartory en rask nedsmelting i sommer, melder CBC News. (...)

Klimaforskere: – Den globale oppvarmingen vil snart skyte fart
nrk.no 26.7.2013
Isen i Arktis står i fare for å smelte på grunn av global oppvarming.

Det kan virke som at klimaendringene har roet seg siden temperaturen ikke har økt så mye det siste tiåret. Men om få år vil temperaturen øke kraftig igjen, ifølge forskere.

Temperaturen ved jordens overflate har ikke økt spesielt mye de siste 10-15 årene. Forskere advarer nå mot å tro at oppvarmingen har stoppet opp. – Den er sterkere enn noensinne, sier norsk klimaforsker. (...)

Kan sluke hele verdensøkonomien
dn.no 25.7.2013
Forskerne er sikre. Issmelting på Grønland og i Arktis knyttes til menneskeskapte klimaendringer. Og nå smelter det mer og raskere enn noensinne.(...)

Smeltingen av havisen i Arktis forårsaker trolig enorme utslipp av metangass (ekstern lenke) fra havbunnen.

Kostnadene for disse utslippene kan bli 60 billioner dollar (over 350.000.000.000.000 kroner eller 350.000 milliarder eller 350 billioner). (...)

Å reise til planeten Mars er som å ta en CT hver femte dag
aftenposten.no 31.5.2013
Astronauter som reiser til Mars, ville blitt utsatt for et helt livs dose stråling bare på turen til den røde planeten.

Målingene er gjort om bord i Mars Science Laboratory, et NASA-fartøy som landet på mars i august i fjor etter en reise på 253 dager.

Bare reisen ville være som å ta en CT en gang hver femte eller sjette dag, sier Cary Zeitlin ved Southwest Research Institute. Og da er oppholdet på mars ikke tatt med i beregningen.

Han sier at strålingsnivået er helt på kanten, eller over kanten, av hva NASA kan akseptere gjennom en hel karriere.

NASA tar sikte på sin første bemannede ferd til mars før 2030. Målingene viser at det er mulig å reise til mars, men at mange komplikasjoner står i veien. (...)

(Anm: Measurements of Energetic Particle Radiation in Transit to Mars on the Mars Science LaboratoryScience 2013;340(6136):1080-1084 (31 May).)

Dropper NASA - vil si sannheten om klimakrisa
nrk.no 3.4.2013
Bildet viser smelterekorden i Arktis fra 2012. Nå slutter James Hansen i NASA fordi han vil stå fritt til å kritisere tafatte tiltak mot klimautslipp.

n av USAs fremste klimaeksperter har fått nok av tamme klimatiltak og munnkurv fra myndighetene. Nå slutter James Hansen i sjefsstillinga i NASA- for å bli aktivist. (...)

28 000 elver forsvant i Kina
dagbladet.no 31.3.2013
VOKSESMERTE: Den enorme utbyggingen i KIna fører med seg skyhøye miljømessige utfordringer.(...)

Den nye kartleggingen som er foretatt av kinesiske vannmyndigheter og kinas svar på Statistisk sentralbyrå viser at elver som dekker mer enn 100 kvadratkilometer er redusert fra 50 000 til 22 900 elver, skriver GlobalTimes. (...)

300 millioner kinesere er i dag uten rent drikkevann og 700 millioner kinesere drikker forurenset vann som ligger under standarden til Verdens helseorganisasjon (WHO). Så mye som 90 prosent av grunnvannet er forurenset, og i en svært høy andel av Kinas elver er det forgiftet fisk som følge av industriforurensingen.

Tall fra FN fastslår at Kina kommer på 13. plass på listen over de landene som er hardest rammet av vannmangel i verden som følge av forurensing. (...)

Trær klatrer i fjellheimen
forskning.no 18.3.2013
Siden begynnelsen av 1900-talet har trær i svenske fjell klart å vokse inntil 200 meter høyere oppe, viser nye resultater. (...)

Doktorand Lisa Øberg sier trærne har reagert omtrent som forventet på en temperaturstiging på cirka 1,4 grader i den aktuelle perioden, ifølge pressemeldingen. (...)

Kan bevise at Sandy var en klimaeffekt
dn.no 12.3.2013
Stormen Sandy gjorde enorme ødeleggelser på nordøstkysten av USA som sjelden rammes av orkaner og oversvømmelser.

Forskerne kan nå bevise sammenhengen mellom issmelting og ekstremvær. (...)

For ti år siden ville ingen trodd på ham:
- De hadde sagt jeg var et utskudd eller gal

dn.no 12.3.2013
Den nyeste klimaforskningen slår både forskere og miljøvernere i bakken.

- Hvis man for ti år siden hadde sagt at issituasjonen skulle være det den er i dag, så ville man ikke som seriøs forsker bli tatt alvorlig. Hvis jeg i tillegg hadde sagt at man kunne seile gjennom Arktis i fem- seks måneder av året slik man kunne sommeren 2012, så hadde de sagt jeg var et utskudd eller gal, på hverdagsspråket, sier Jan-Gunnar Winther, direktør for Polarinstituttet, på The Economist Arctic Summit i Oslo i dag.

Det har gått mye raskere enn vi trodde. Og vi må ikke bli overrasket om vi blir overrasket igjen, for dette kan fortsette. Og det kan akselerere, understreker han overfor DN.no (...)

Den varmeste temperatur i 11.300 år
jyllands-posten.dk 8.3.2013
En ny undersøgelse sender temperaturen op til det højeste i den menneskelige civilisations historie.

Vi er på vej ind i en tid, der er varmere, end den har været siden de første tegn på menneskelig civilisation for omkring 10.000 år siden.

I en ny undersøgelse har forskere fra Oregon State University og Harvard University analyseret 11.300 års data fra 73 steder rundt om i verden.

Og de viste, at de sidste 10 år har været varmere end 80 pct. af de sidste 11.300 år, fremgår det af undersøgelsen, som torsdag blev publiceret i magasinet Science.

Da de kommende årtier bliver varmere end nogensinde siden istiden ifølge beregninger af FNs Mellemstatslige Panel for Klimaændringer (IPPC), konkluderer forskerne bag undersøgelsen, at verden vil få den højeste gennemsnitstemperatur i 11.300 år, skriver det amerikanske nyhedsbureau Global Post. (...)

(Anm: Earth on track to be hottest in 11.3 millennia: study (globalpost.com 7.3.2013).)

- Jeg tok feil, klima-enndringene blir mye verre enn jeg trodde
dagbladet.no 27.1.2013
ADVARER: I den omtalte Stern-rapporten ble det slått fast at det var 75 prosent sjanse for at den globale temperaturen ville stige med mellom to og tre grader. Nå mener Stern at den globale temperaturen vil øke med fire grader

Mannen bak «klimabibelen», Nicholas Stern, sier han undervurderte risikoen for vår planet.

I et intervju med den engelske avisa «The Guardian» vedgår klimaeksperten Nicholas Stern at endringene i klimaet kommer til å bli mye større en han trodde for få år siden.

Stern laget i 2006 en klimarapport for den britiske regjeringen. En rapport som har blitt sett på som et oppslagsverk for politikere. (...)

– Nordpolen har smeltet om 20-40 år
nrk.no 21.1.2013
Den ferske rapporten slår fast at sommerisen på Nordpolen vil være smeltet innen 20–40 år.

Det er konklusjonen til den første rapporten som ble lagt fram under den arktiske storkonferansen i Tromsø. (...)

Do You Accept the Science of Climate Change? [Excerpt] (Aksepterer du forskningen bak klimaforandring? [Utdrag])
scientificamerican.com 14.12.2012
Noen avviser global forskning på oppvarming takket være feilinformasjonskampanjer finansiert av fossile brenselsselskaper (Some reject global warming science thanks to a misinformation campaign funded by fossil-fuel companies)

Editor's Note: Excerpted from A Newer World—Politics, Money, Technology, and What's Really Being Done to Solve the Climate Crisis, by William F. Hewitt. With permission from the publisher, University of New Hampshire Press. Copyright © William F. Hewitt, 2012. (University of New Hampshire Press is an imprint of University Press of New England, www.upne.com.)

A concerted, focused, and well-funded campaign of disinformation has been waged against climate change. (...)

Store klimaendringer i nordområdene
forskningsradet.no 7.12.2012
Nordområdene er sårbare. Miljøet er under press og klimaendringene fører til mange endringer vi enda ikke vet konsekvensene av. Gjør vi nok? (...)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (Dokumentar og fakta)
nrk.no 4.12.2012
Norsk dokumentarserie i to deler. For å oppfylle forpliktelsene i Kyotoavtalen kjøper Norge klimakvoter fra prosjekter i hele verden. Dokumentarfilmskaper Erling Borgen tar oss med på en reise verden rundt. Han viser hvordan Norge og norsk næringsliv pynter på klimaregnskapet ved å kjøpe kvoter fra et selskap som hugger ned regnskogen, fra damanlegg i Kina som har gjort at mennesker er blitt tvangsflyttet, og fra en fabrikk som forurenser fattige landsbyer I India. (…)

Ny studie: – Vi er i ferd med å gjøre jorda 5 grader varmere
nrk.no 2.12.2012
ØKER UTSLIPPENE: I fjor økte Kinas CO2-utslipp med 10 prosent, noe som tilsvarer det totale utslippet til Tyskland i løpet av ett år. Kineserne slipper ut nå omtrent like mye CO2 per innbygger som EU. Her er smog i de sterkt traffikerte gatene i Beijing i Kina 26. oktober 2012.

Målet om en global temperaturøkning på maks 2 grader celsius er i ferd med å bli en saga blott med dagens CO2-utslipp, viser en fersk studie.

Studien til det norske Senter for klimaforskning Cicero, viser at verdens karbondioksidutslipp (CO2) i fjor var 54 prosent høyere enn i 1990.(...)

(Anm: Klimaforandring er måske langt værre end frygtet. Færre iskrystaller og mere væske i skyerne kan medføre en temperaturstigning på 5,3 grader, fastslår ny forskning. (jyllands-posten.dk 8.4.2016).)

Urovekkende rapport: CO2-utslippene øker hvert år
aftenposten.no 2.12.2012
Vi forurenser mer og mer, viser ny rapport. Utslippet av drivhusgasser fra verdens industri vil øke med 2,6 prosent i år, anslår det australske analyseselskapet Global Carbon Project (GCP) i sin nye forskningsrapport, som ble publisert søndag.

I fjor slapp verden ut 34,7 milliarder tonn CO2, en økning på 3,1 prosent fra året før, opplyser GCP. At utslippene fortsetter å øke hvert eneste år, fører til at jorden er på en nærmest sikker vei mot svært alvorlige klimautfordringer, som flere hetebølger og stormer og mer tørke. (...)

Forsker: - Klimaendringene vil skje saktere enn antatt
e24.no 31.10.2012
Utslippene av CO2 har ikke fullt så stor effekt på klimaet som man hittil har trodd, ifølge en ny studie gjort av norske forskere. (...)

Professor og forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret er en av landets fremste eksperter innen klimaforskning. Han understreker at det er stor usikkerhet rundt de nye funnene.

– Det er ikke sikkert dette er det endelige svaret. Det er for tidlig å konkludere bastant. Det er gjort flere andre forskningsarbeider som ikke viser det samme, sier han.

Også direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, er forsiktig.

– Disse resultatene er svært interessante og vil få stor betydning både nasjonalt og internasjonalt dersom de bekreftes av andre studier, sier han. (...)

Isen vokser på Sørpolen
nrk.no 25.10.2012
Mens det var satt ny smelterekord på Nordpolen, blir det satt ny isrekord på Sørpolen.

Havisen i Arktis har forsvunnet med en dramatisk hastighet de siste tre tiårene, og blir beskrevet som det store beviset for global oppvarming.

På den andre siden av kloden, på sørpolen, har det skjedd noe rart med isen de siste 30 årene. Forskerne ved NASA melder at det aldri har vært mer havis om vinteren siden målingene begynte på 1970-tallet.

•Les også: Issmelting åpner handelsruter

Havisen i Antarktis når sin topp i september, og er på sitt laveste under den antarktiske sommeren i januar/februar.

– Det er ikke en veldig merkbar økning av havis, sier Sebastian Gerland, havisforsker ved Norsk Polarinstitutt. (...)

Forsker: - Elbiler kan være verre for miljøet enn bensinbiler
vg.no 11.10.2012
(...) En forskningsgruppe ved NTNU i Trondheim har sammenlignet elbiler, bensinbiler og dieselbiler av samme størrelse gjennom hele livssyklusen - fra produksjon via bruk til skroting.

Studien er publisert i anerkjente Journal of Industrial Ecology og er ifølge professor Anders Hammer Strømman ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU den mest detaljerte og transparente sammenlikningen som er offentliggjort. (...)

– 100 mill. vil dø som følge av klimaendringene
nrk.no 28.9.2012
Somalia er ett av landene som vil bli hardest rammet av klimaendringene. 90 prosent av de som kommer til å dø som følge av klimaendringene bor nemlig i u-land, konkluderer ny rapport.

Mer enn 100 millioner mennesker vil dø og den økonomiske veksten kuttes med 3,2 prosent innen 2030 hvis ikke verden klarer å takle klimautfordringene. Ny rapport ser svært mørkt på fremtiden.

Rapporten, som er utført av den humanitære organisasjonen DARA, slår ifølge Huffington post fast at effektene av klimaendringene vil være fatale. Og det er de fattigste av oss som får svi mest. (...)

- Isen smelter fortere enn vi forutså
dagbladet.no 20.9.2012
REKORD: I 1980 gikk isen ut til den gule linja. Den 16. september i år var isen rekordliten.

(Dagbladet): På søndag var iskappen på nordpolen 3,4 millioner kvadratkilometer. Det er 18 prosent mindre enn den forrige rekorden på 4,2 millioner kvadratkilometer, som ble satt i 2007.

Tallene er hentet fra National Snow and Ice Data Center i Colorado i USA, de har holdt oversikt over størrelsen på isen siden 1979 ved å bruke sattelitter. (...)

Grønlandsisen smelter bort
nrk.no 25.7.2012
Denne måneden har Grønlandsisen smeltet mer enn det som noen gang har vært observert tidligere.

Smeltingen er mer enn det som tidligere har blitt observert i løpet av tre tiår med satelittmålinger, skriver Nasa i en pressemelding.

Vanligvis begynner rundt halvparten av Grønlands overflate å smelte i løpet av en sommer, men i år har Nasa observert at nesten hele isoverflaten smelter. 97 % av Grønlands overflate gjennomgikk smelting i løpet av midten av juli. (...)

Fant kolerabakterier i Østersjøen
nrk.no 26.7.2012
Helt uforventet har forskere funnet mengder av bakteriegruppa vibrio i Østersjøen. Her ser du vibrio vulnificus, en bakterie innen slekten. Den kan gi infeksjoner når man bader med åpne sår.

En tropisk bakteriegruppe som blant annet gir kolera er nylig blitt funnet i Østersjøen. Ifølge forskere er menneskeskapte klimaendringer hovedårsåken til den overraskende tilstedeværelsen av bakteriene. (...)

Kobler ekstremvær til klimaendringer
dagensit.no 16.7.2012
KLIMA: For første gang viser forskere eksempler på at ekstremværet vi ser ute i verden skyldes menneskeskapte klimaendringer. (...)

Det har lenge eksistert en hypotetisk teori om at økte utslipp av klimagasser fører til et villere vær. For første gang kan forskere nå vise at alt tyder på at dette stemmer: Klimaendringer gir ekstremvær, ifølge en rapport utarbeidet av forskere fra Meteorologisk institutt i Storbritannia og NOAA i USA (National Oceanic and Atmospheric Administration). (...)

- Klimaendringer på norsk jord samsvarer godt med menneskeskapte utslipp, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen. (...)

Spår 50 prosent mer lyn i fremtiden
nrk.no 9.7.2012
Lynnedslag kan bli langt mer vanlig her i landet i årene som kommer. Klimaendringer med mer regn og høyere temperaturer fører nemlig til mer urolig vær – og dermed også flere lynnedslag. (...)

Sjeldent mineral gir miljøhåp
nrk.no 30.6.2012
Internasjonale forskere har nettopp funnet ut at et mineral de kaller 'grønnrust' kan være en miljørenser, blant annet ved at den tar opp radioaktivt avfall.

En sjelden mineraltype kan bli brukt til å fjerne giftige metaller og radioaktivt avfall fra miljøet. Mineralet spilte en lignende, viktig rolle i Jordas tidlige historie. (...)

Forskere: Jorden kan nå sitt bristepunkt i 2050
vg.no 24.6.2012
(VG Nett) En ny forskningsrapport viser at 50 prosent av jordens ressurser kan være i bruk innen 2050. Det kan få store konsekvenser for miljøet, mener forskere.

Jorden kan i løpet av de neste tiårene nærme seg det økologiske bristepunktet, viser en ny forskningsrapport fra University of California. (...)

Per person bruker nå 2,25 dekar av ressursene på kloden, og jordens befolkning antas å nå 9 milliarder innen 2045.

Barnoskys forskerteam mener halvparten av alt landareal kan være i bruk allerede innen 2025. Det inkluderer Antarktis, Grønland og andre nærmest ubeboelige regioner.

Småskalaøkosystemer har vist at når 50 prosent av et område endres, går det biologiske mangfoldet ofte tapt og både dyre- og plantearter står i fare for å bli utryddet. (...)

Varmerekord i USA
nettavisen.no 8.6.2012
(...) Gjennomsnittstemperaturen lå på 13,3 grader i perioden fra juni 2011 til mai 2012, viser nye beregninger fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) i USA. Det er 1,8 grader høyere enn normalt.

Tolvmånedersperioden er ifølge NOAA den varmeste siden temperaturmålingene begynte i 1895. Alaska og Hawaii er ikke inkludert i målingene.

- Denne heten er et eksempel på noe vi kan vente å se mer i en verden som blir varmere, sier Deke Arndt ved NOAAs klimasenter.

Ifølge ham er en av følgene av de høye temperaturene at våren er blitt framskjøvet. (©NTB)

- Elbil mindre miljøvennlig enn diesel
side3.no 29.5.2012
FÅREKLÆR: Elbilen blir først miljøvennlig hvis strømmen kommer fra fornybare kilder, hevder tysk professor. Her Nissan Leaf, som da blir miljøvennlig i Norge, men ikke i Tyskland. (...)

Professorens fasit er at 77,5 prosent av energien går tapt, og at elbiler gir 1,6 ganger så mye CO2-utslipp som en stempelmotor. Likevel avviser han ikke elbilen.

– Men den blir først fornuftig når strømmen er fornybar, og det vil ta mange tiår før vi er der, sier Lenz til VDI Nachrichten. (...)

(Anm: Sannheten om dieselbiler og utslipp. Det kan være greit med noen nyanser. Eller hva? (dinside.no 21.3.2016).)

Kjempegrop oppdaget under Antarktis
side3.no 10.5.2012
(...) Et enormt basseng på størrelse med Wales er oppdaget under en av hovediskappene på Antarktis, skriver den britiske avisen The Independent. (...)

- Vi mener det er grunn til å være bekymret. Vi vet lite om denne regionen, men vi tror den står på terskelen til forandringer, sier professor Martin Siegert ved Universitetet i Edinburgh.

Han ledet forskningsprosjektet i samarbeid med British Antarctic Survey i Cambridge. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience. (...)

Ga verdenspressen miljø-lekse
dagbladet.no 3.5.2012
Petter Olsen solgte «Skrik» for 687 millioner. Så snakket han til verdenspressen om drivhusgasser. (...)

- Jeg håper publisiteten rundt dette salget øker interessen for Munchs arbeid og bevissthet rundt det viktige budskapet som jeg føler at det uttrykker. «Skrik» for meg viser det skrekkelige øyeblikket der mennesket innser at hans innflytelse på naturen og de irreversible forandringene han har satt i gang som vil gjøre jorda stadig mindre beboelig, sier Olsen. (...)

Fiskere og forskere: Sjølivet i Mexicogolfen forgiftes
aftenposten.no 20.4.2012
Reker uten øyne, krabber uten klør og fisk med store svulster på kroppen. To år etter BP-katastrofen i Mexicogolfen forteller fiskere og forskere om dramatiske skader på livet i sjøen. (...)

The End of The Line
endoftheline.com (20.4.2012)
Imagine a world without fish

The End of the Line, the first major feature documentary film revealing the impact of overfishing on our oceans, had its world premiere at the Sundance Film Festival in the World Cinema Documentary Competition. Sundance took place in Park City, Utah, January 15-25, 2009.

In the film we see firsthand the effects of our global love affair with fish as food. (...)

Insektgift mulig skyld i biekollaps
nrk.no 31.3.2012
Bier har dødd i milliardvis siden 2006, spesielt i USA. Nå er kanskje grunnen funnet. EU anslår at bienes innsats rundt pollinering av planter i Europa har en verdi på cirka 22 milliarder euro.

En kontroversiell insektgift er kanskje skyld i at verdens biepopulasjoner dør i hopetall. Middelet forstyrrer blant annet bienes retningssans og gjør dermed at bisamfunnene går til grunne. (...)

Arktis trenger førstehjelp for klimaet
norden.org 27.3.2012
Utslipp av kortlivede klimadrivere som sot og metan må reduseres for å bremse temperaturstigningen i arktiske strøk. Det sier miljøvernministrene fra Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge, Sverige og Åland i en felles uttalelse etter ministermøte på Svalbard 26. og 27. mars. (...)

Miljøgifter dreper polarmåka
nrk.no 19.3.2012
Miljøgifter gir polarmåka dårligere helsetilstand og problemer med reproduksjon og overlevelse., viser forskning ved Norsk Polarinstitutt.

Forskere har for første gang vist at miljøgifter bidrar til å redusere bestanden. (...)

Se den globale oppvarmingen på 26 sekunder
vg.no 4.2.2012
Det er National Aeronautics and Space Administration (NASA) som har animert temperatursvingningene på jorda.

De blå fargene viser hvor det har vært kaldere enn gjennomsnittet for perioden 1951-1980, mens de røde fargene viser hvor det har vært varmere.

VGTV: Se verden bli varmere her!

Det var i dette tidsrommet utslippet av klimagasser virkelig skjøt fart og temperaturen steg, ifølge forskningsdirektør Knut Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning. (...)

- Elbiler er skattelette til de rike
nettavisen.no 26.1.2012
SSB-forsker mener elbiler fører til et dårligere miljø. Nå vil han fjerne alle elbilfordeler. (...)

- Det er klart at elbilen har visse miljøfordeler fremfor bensin/dieselbiler. Men disse miljøfordelene er mindre enn det som gjerne hevdes. Mange glemmer at den viktigste kilden for elektrisitet i verden i dag, også i Europa, er kull. Og en elbil som går på kullkraft gir minst like mye CO2-utslipp som en tilsvarende liten bensin/dieselbil. I dag, og i de nærmeste tiårene, er derfor ikke elbiler noen klimaløsning i et globalt perspektiv, mener forskeren. (...)

Krypdyrene i havet dør ut
nrk.no 20.1.2012
Havskilpaddene er en av mange krypdyr i havet som er truet. Menneskene har mye av skylden.

Bestanden av krypdyr til havs er skrumpet voldsomt inn de siste årene, og de fleste artene er nå truet. Mennesker skremmer dem og fjerner ynglestedene deres, mener dansk forsker. (...)

– Hvis det skal være plass til dyr, må vi innse at jorden er overbefolket av mennesker. Vi er mange flere mennesker enn kloden vår kan bære. Hva man skal gjøre med det, er ikke mitt bord, det er et politisk spørsmål. Vi har gjort arbeidet vårt og har påpekt problemet, avslutter Rasmussen. (...)

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)  

Menneskehedens fremtid er langt væk
berlingske.dk 11.8.2010
Ifølge den berømte, engelske videnskabsmand Stephen Hawking har menneskeheden kurs mod en katastrofe her på Jorden og bør derfor overveje at kolonisere andre planeter. (...)

Den kendte, engelske fysiker Stephen Hawking mener, at menneskehedens livsstil, aggressive adfærd og overudnyttelse af Jordens ressourcer kan medføre, at menneskeheden bliver nødt til at forlade Jorden og kolonisere rummet. (...)

(Anm: Stephen Hawking støtter ambitiøst mål om at nå nyt stjernesystem: »Det kan ske inden for 30 år«. Rumskibe på størrelse med en chip skal nå længere ud end noget andet fartøj tidligere har gjort. (jyllands-posten.dk 12.4.2016).)

(Anm: Churchill var vild med videnskab og troede på liv i rummet. Winston Churchill havde en stærk interesse for videnskab og troede på liv i rummet. Det fremgår af hidtil ukendte dokumenter, der er skrevet af den britiske statsmand selv. (jyllands-posten.dk 17.2.2017).)

(Anm: Hawking: – Menneskeheten risikerer selvutslettelse. London (NTB): Menneskeheten står overfor en rekke selvpåførte farer, og utviklingen kan bære fullstendig galt av sted, slår den kjente fysikeren Stephen Hawking fast. Kjernefysisk krig, global oppvarming og genmanipulerte virus utgjør noen av faremomentene han påpeker. Etter hvert som utviklingen innen forskning og teknologi går framover, vil menneskeheten skape «nye måter som ting kan gå galt på», som han formulerer det overfor BBC. (ht.no 19.1.2016).)

Kina alvorlig truet av klimaendringer
vg.no 18.1.2012
Global oppvarming kan bli en alvorlig trussel mot Kinas velstand, ifølge en ny utredning. Mindre avlinger, redusert vannføring i elvene og mer tørke er noe av det som kan være i vente. (...)

«Kina står foran ekstremt dystre økologiske og miljømessige forhold», advares det i den 710 sider lange rapporten. (...)

Økte CO2-utslipp forvirrer fisken
aftenposten.no 15.1.2012
Opptak av menneskeskapt CO2 i havet forstyrrer sentralnervesystemet hos fisk, noe som truer deres evne til å overleve. (...)

Studiet rapporterer å ha funnet det første bevis for denne virkningen som på sikt kan få uanede konsekvenser for verdens fiskebestander. (...)

Varmerekord på Sydpolen
vg.no 31.12.2011
Det ble satt ny varmerekord på Sydpolen i romjulen, ifølge nettavisen Antarctic Sun.

1. juledag krøp temperaturen helt opp til 12,3 minusgrader. Andre steder på kloden regnes dette kanskje ikke som spesielt varmt, men på Sydpolen er det ny rekord. (...)

Kan gå mot antarktisk kuldeperiode
uib.no 14.12.2011
Antarktis kan bli nedkjølt når Arktis blir varmere. Fersk forskning tyder på at det er omvendte temperaturmekanismer i nord og i sør. – Dette er helt fundamentale spørsmål som vi ikke har svaret på, sier førsteamanuensis Jostein Bakke. (...)

I snitt kan det bli inntil fire grader varmere på jorden mot slutten av dette århundret, viser Bjerknessenterets klimamodeller. Varmest blir det i arktiske strøk hvor enkelte senarier viser at temperaturen kan stige med hele ti grader i nord sammenliknet med førindustriell tid (1850-1900).

Samtidig viser helt fersk forskning at oppvarming i nord kan gi motsatt effekt i sør; Antarktis kan bli kaldere. (...)

Chilensk isbre smelter raskere
nrk.no 8.12.2011
Dette bildet av Jorge Montt-breen er tatt 7. desember 2011 og viser hvordan isen har trukket seg.

En større isbre i det sørlige Chile trekker seg tilbake en hel kilometer hvert år. Den er dermed blitt et av de synligste eksemplene på klimaendringene.

Det chilenske senteret for vitenskapelig forskning (CEC) sier at flere isbreer i det sørlige Chile har krympet på grunn av global oppvarming, men at den 454 kvadratkilometer store Jorge Montt-breen er den som smelter raskest.

I løpet av 1990-årene trakk Jorge Montt-breen seg tilbake sju kilometer, men hastigheten har siden økt. Dermed sklir stadig flere isfjell ut i fjorden der isbreen tidligere munnet ut. (...)

Arktis kan bli ti grader varmere
aftenposten.no 6.12.2011
Togradersmålet ryker allerede om ti-tyve år i store, folkerike områder på den nordlige halvkule. I Arktis kan temperaturen stige med mer enn 10 grader i slutten av dette århundre. (...)

Surere hav kan true planteliv og fisk i Arktis
fvn.no 1.12.2011
Bergen (NTB-Kjell Sletta): Økende CO2-utslipp har dobbel virkning på havet i Arktis. Vannet blir surere, og oppvarmingen fører til raskere smelting av isen. (...)

Sårbart
Fiskeyngel og larver kan være spesielt sårbare for surere hav. Havforsuringen kan også ødelegge for fiskens oppvekstvilkår.

- Koraller er veldig viktige oppvekstområder for kommersielle fiskeslag. Koraller er veldig sårbare for forsuring. Blir slike oppvekstområder ødelagt, kan det ha store konsekvenser oppover i næringskjedene. (...)

Klimaforskere advarer mot tøvær på tundraen
aftenposten.no 1.12.2011
Metan som frigjøres når permafrost tiner, er en større trussel mot klimaet enn tidligere antatt, ifølge en ny forskningsrapport.

I store områder på den nordlige halvkule ligger organisk materiale nedfrosset i bakken. Enkelte klimaforskere har lenge vært bekymret for hva som vil skje når den globale oppvarmingen tiner de øverste jordlagene.

Da frigjøres nemlig den svært potente klimagassen metan fra områdene hvor det tidligere var permafrost. (...)

Hjernen velger vekk fakta
aftenposten.no 21.11.2011
Klimapsykologi. Det hjelper fint lite med flere fakta om klimatrusselen, så lenge folk har en enestående evne til å fornekte dem og fortsette som før. Forsker Per Espen Stoknes etterlyser nye grep i klimapolitikken. (...)

- Det nytter ikke skremme folk til handling
dn.no 21.11.2011
- Miljøbevegelsen har ikke vært flink nok til å selge inn klimakampen. Jeg kan selge, sier Arnold Schwarzenegger på miljøkonferanse. (...)

- Man kan ikke skremme folk til handling, legger han til. (...)

Klima: Folk flest frykter ikke
forskningsradet.no 27.6.2008
Ny forskning antyder at manglende politisk handling gir klimaskepsis i befolkningen. En vanlig oppfatning er at klimaendringene neppe kan være alvorlige siden ingen gjør noe med problemet. Regjeringen trenger et overbevisende klimaprosjekt, mener forsker. (...)

Etter 2017 blir klimatiltakene for dyre
aftenposten.no 9.11.2011
Det vil være for sent å oppnå det internasjonalt anerkjente togradersmålet til en overkommelig pris, hvis ikke drastiske nye skritt blir tatt innen 2017. Det mener det Internasjonale energibyrået IEA, som i dag lanserer sin årbok World Energy Outlook.

IEA påpeker at fire femtedeler av CO2-utslippene som er akseptable for å unngå at verdens gjennomsnittstemperatur stiger med mer enn to grader, allerede er låst i eksisterende infrastruktur som kraftverk, bygninger og fabrikker.

Med de planer som foreligger for videre utbygginger, vil det om seks år ikke være mulig å bygge flere kraftverk eller fabrikker, hvis man skal nå togradersmålet. Den eneste muligheten vil være at de ikke slipper ut noe CO2 i det hele tatt, det vil si at de er klimanøytrale. (...)

Her kan det bli ulevelig i 2100
yr.no 5.10.2011
ØKENDE SOMMERTEMPERATURER: Egypt er et av landene hvor temperaturene vil øke. Dette bildet er fra et populært marked i hovedstaden Kairo.

Klimaendringer kan føre til at Midtøsten og Nord-Afrika blir for varmt for mennesker innen de neste 90 årene, viser ny norsk forskning. (...)

– Dette er ganske ekstremt. Resultatene er svært oppsiktsvekkende, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt.

– Det som slo meg først er at det er de stedene som allerede er varme og tørre som får økende temperaturer. Det kan være kritisk, sier klimaforskeren. (...)

Isen i Arktis har aldrig være mindre
politiken.dk 10.9.2011
Isen smelter i Arktis og har ikke være mindre siden målinger begyndte for 40 år siden, siger forskere.

Det område i Arktis, der er dækket af is, er i dag det mindste, siden målinger begyndte i 1972, viser undersøgelser, som tyske forskere offentliggjorde lørdag.
»Isen i Arktis dækkede den 8. september 4240 millioner kvadratkilometer. Der er tale om et historisk lille område«, hedder det i en pressemeddelelse fra Bremens Institute of Environmental Physics.

»Området er cirka 0,5 procent mindre end det hidtil mindste områder, der blev målt i september 2007«, hedder der videre. (...)

Journalistar i klimakamp
uib.no 22.8.2011
Medan norsk klimajournalistikk framleis diskuterer om klimaendringane er naturlege eller menneskeskapte, må journalistar i Pakistan dekke stadig fleire dødsfall forårsaka av klimakatastrofar. (...)

Lomborg får hård kritik i USA
bt.dk 14.7.2011
(...) Er Bjørn Lomborg en videnskabsmand? Det spørgsmål er nu også blevet en del af den politiske debat i USA.

Søndag blev den danske klimaskeptiker interviewet på det konservative Fox News. Det var et indslag, som handlede om et af de republikanske topemner du jour, nemlig gammeldags el-pærer versus lavenergipærer, og Republikanerne hævder, at præsident Obama og hans regering er ude på at forbyde de gammeldags pærer. Fox News havde indkaldt Lomborg som ekspert i spørgsmålet, og værten Stuart Varney introducerede ham med ordene:

- Vores rationelle yndlingsforsker og en rigtig videnskabsmand, og kort efter sagde Varney til ham:

- Du er en videnskabsmand. Hvad mener du om det? (...)

Den Murdoch-kritiske medieorganisation Media Matters gik straks i kødet på Lomborg og Fox News og kaldte påstanden om, at Lomborg er en videnskabsmand, for “forfejlet.” (...)

Varmere hav gir mindre mat
aftenposten.no 10.7.2011
(…) Finansiert av EU har forskere fra ti nasjoner de siste fire årene nøye gransket hva som skjer med livet i havet i nord. Det blir mindre is i Polhavet og mer åpent vann der sollyset får tak og oppvarmingen starter. En konklusjon i den omfattende forskningen er at plankton i varmere vann produserer mindre næring, ikke mer slik man alltid har trodd. (…)

Det viktige havet.– Havet har problemer, men i havet ligger også løsninger på fremtidens behov for energi, vann og mat, sier Carlos M. Duarte, som er opptatt av gode løsninger på tross av klimaendringer. (...)

Ekstremværet er kommet for å bli
nrk.no 14.6.2011
Tornadoer, skogbranner, flom, tørke og jordskjelv. Unntakstilstanden kan vare i 200 år til, mener klimaforsker. (...)

Med et halvår fullt av værrekorder bak oss (kaldeste november noensinne, og varmeste april på over 100 år), vil noen og hver spørre seg: Hvor skal dette ende?

Vel, svaret er at dette bare er starten. Og snarere enn global warming snakker man om global weirding. Ekstremværet er kommet for å bli. (...)

(Anm: global weirding (en.wiktionary.org).)

– Plankton kan redde livet på jorden
nrk.no 3.6.2011
En dansk forskergruppe har funnet svaret på hvordan planteplankton overlevde meteornedslaget som innhyllet jorden i mørke for 65 millioner år siden. (...)

Siden over halvparten av jordens oksygen stammer fra planteplankton, har forskere lenge undret seg over at livet i havene gjenoppsto relativt kort tid etter meteornedslaget som innhyllet jorden i mørke for 65 millioner år siden. (...)

Disse er i ferd med å dø ut
nrk.no 1.6.2011
I USA er biene nesten helt utryddet. Nå frykter forskere at biene kan dø ut også i Norge.

Forskerne mener at biene dør som følge av for mye bruk av plantevernmidler.

I USA er tambiene nesten utryddet, og det får enorme konsekvenser for jordbruket. Uten bestøvning fra bier vil veksten rett og slett stoppe opp.

– Det er veldig alvorlig. Biene forsvinner i millardervis over hele verden. Utfra et økologisk perspektiv er dette det verste som kan skje. I tillegg kan vi tenke oss de enorme økonomiske tapene menneskeheten får i form av tapt jordbruksproduksjonsgevinst, sier Naturverner Henrik Huste Norseth til NRK.no.

Han mener at eneste mulighet for å hindre en massiv biedød er å forby plantevernmidler som hører til gruppen Neonikotider. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

Ler av klimahysteri
vg.no 16.5.2011
(...) - Jeg synes det er kommet flere og flere argumenter for å være kritisk til den propagandaen regjeringen leverer. Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter, sier Listhaug til VG. (...)

- Kvasivitenskap
På landsmøtet i helgen diskuterte Fremskrittspartiet et forslag om å skjerpe tonen mot regjeringen og de andre partiene på Stortinget. (...)

Arne Sortevik og Jan H. Fredriksen hevdet at klimapolitikken hviler på et kvasivitenskapelig grunnlag, mens energi- og miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, advarte mot å avvise alt vitenskapelig grunnlag for klimapolitikken. (...)

- Smeltingen de siste ti årene er dramatisk
aftenposten.no 4.5.2011
Isen i Arktis smelter raskere enn ventet, og kan føre til en havnivåstigning på halvannen meter innen 2100, viser ny rapport. (...)

Det viser en ny rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP), som er forskningsprogrammet til Arktisk Råd. Rapporten, som er en sammenstilling av nyere forskning på feltet, legges frem i dag under en forskningskonferanse i København. (...)

Ozonhull skaper klimaendringer
tv2nyhetene.no 22.4.2011
Hullet i ozonlaget over Antarktis har ført til klimaendringer og mer regn over hele den sørlige halvkule, ifølge amerikanske forskere.

I en ny studie fra Colombia-universitetet i New York knyttes ozonhullet for første gang til klimaendringer så langt nord som ved ekvator. (...)

Hovedårsaken til ozonhullet antas å være menneskeskapte utslipp av såkalte KFK-gasser. Disse utslippene ble kraftig begrenset etter inngåelsen av en internasjonal avtale om de ozonødeleggende gassene i Montreal i 1989. (©NTB)

Forskere advarer om et kaldere Europa
nrk.no 7.4.2011
Klimaforskere advarer om at det kan bli kaldere i Nord-Europa i fremtiden. Årsaken er at Golfstrømmen er truet av store mengder ferskvann i Nordishavet. (...)

Climate change, ill health, and conflict (Klimaendringer, dårlig helse, og konflikter)
BMJ 2011; 342:d1819 (5 April)
Damage to the fabric of human society is bad for human health. It can occur for reasons other than war. A recent report by the International Institute for Strategic Studies (IISS) has highlighted that the effects of climate change will present a threat to collective security and global order in the first half of the 21st century.1 This will limit access to food, safe water, power, sanitation, and health services and drive mass migration and competition for remaining resources. Starvation, diarrhoea, and infectious diseases will become more common, and neonatal and adult mortality will rise, as a result of conflict.2 In accordance with this, in 2004, seven of the 10 countries with the highest mortality rates in children under 5 were conflict or immediate post-conflict societies.3. (...)

Miljøgifter gjør isbjørn sårbare for klimaendringer
nrk.no 24.3.2011
For første gang har forskere tatt omfattende prøver av isbjørn umiddelbart etter at de er skutt under kvotejakt på Øst-Grønland. Høye konsentrasjoner av miljøgifter skader helsen og gjør dem svært sårbare for klimaforandringer. (...)

Forskere advarer: Livet i fjordene er tæt på at dø
politiken.dk 4.3.2011
BUNDEN ER NÅET. De fleste steder i Odense Fjord er bunden stort set død. Kun få områder af fjorden er dækket af det ålegræs, der for få årtier siden var dominerende i alle vores fjorde.

Regeringens udsættelse af miljøkrav til landbrug kan blive dødsstødet til fisk og andre højere livsformer i fjordene. (...)

De danske fjorde er på vej til at få permanent uklart vand, hvor alger og gopler dominerer på bekostning af ålegræs, dyreplankton og fisk. (...)

– Sjøkabel i Hardanger kan skade unik natur
tv2nyhetene.no 17.2.2011
Sjøkabel i Hardangerfjorden kan være en like stor trussel mot naturmangfoldet som kraftlinjer, mener forskningssjef Inga Bruteig ved Norsk institutt for naturforskning (Nina). (...)

– Vi har lang tradisjon for å putte ting vi ikke vil vite av på sjøen. (...)

Forskningsfronten
Dag O. Hessen Professor i biologi ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.2.2011
Isbjørnen står, som oss, på toppen av næringskjeden, og om fundamentet rakner er det flere enn isbjørnen som har grunn til bekymring. (...)

En studie som dokumenterer at vannet i Framstredet mellom Svalbard og Grønland er blitt to grader varmere i løpet av 30 år, og at det i dag trolig holder den høyeste temperaturen på mange tusen år. Studien er et viktig bidrag i den pågående klimadebatten fordi det viser hvor fort og dramatisk endringene kan skje, spesielt i arktiske områder. (...)

Resultat av Polaråret (IPY):
Varmeste Golfstrøm på 2000 år

forskningsradet.no 28.1.2011
Golfstrømmen ved Svalbard har aldri vært varmere enn i dag i løpet av de siste 2000 år. Det er konklusjonen i artikkel en forskergruppe ved Universitet i Tromsø publiserer i Science i dag.

I en periode på 2000 år har temperaturen i Golfstrømmen utenfor Svalbard vært på omkring 3,5 grader. Men i de siste 30 årene har det skjedd en temperaturøkning på omtrent to grader. Det er uvanlig høyt i et 2000-årsperspektiv. (...)

(Anm: Enhanced Modern Heat Transfer to the Arctic by Warm Atlantic Water. Science 2011 Science 2011;331(6016):450-453 (28 January).)

Norge hutret, men kloden svettet i 2010
vg.no 20.1.2011
Det bekrefter Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO), som sammenfatter resultater fra britiske og amerikanske forskningsinstitutter. (...)

De varmeste årene som så langt er registrert på jorda, er 1998, 2005 og 2010. Ifølge WMO er forskjellene mellom disse tre årene så små at de ligger innenfor feilmarginen.

- Det viktigste signalet er at oppvarmingen fortsetter, og tendensen blir sterkere for hvert år som går, framholder WMO-sjef Michel Jarraud. (...)

Høj temperatur kan dræbe torsk i Skagerrak
berlingske.dk 18.1.2011
(...) Klimaforandringer kan være skyld i, at torsken forsvinder fra Skagerrak. Vandet bliver muligvis så varmt, at det ikke længere er et godt sted for atlanterhavstorsk at vokse sig store og stærke, viser ny forskning. (...)

Forskere knytter katastrofeflom til global oppvarming
aftenposten.no 12.1.2011
Klimaforandringene har trolig intensivert monsunregnet som har forårsaket rekordflommen i Queensland, Australia, mener forskere. (...)

Temperaturen i havet rundt Australia er nå mer enn 1,5 grader celsius varmere enn nivåene før 1970.

Den amerikanske klimaforskeren Kevin Trenberth sier til Reuters at 0.5 av denne økningen kan tilskrives global oppvarming. (...)

Climate change affects toads, salamanders: study (Klimaendringer påvirker padder, salamandere, ifølge studie)
reuters.com 14.12.2010
(Reuters) - Forskere rapporterte tirsdag at klimaendringer påvirker formeringssyklus hos padder og salamandere, hvilket er de første publiserte bevis for slike endringer hos amfibiedyr. (Climate change is affecting the breeding cycles of toads and salamanders, researchers reported on Tuesday, in the first published evidence of such changes on amphibians.)

They documented that two species were breeding later in the autumn than in years past, and two others were breeding earlier in the winter.

Their study, published in the Proceedings of the Royal Society B, adds to a growing body of evidence that climate change is affecting animals. (...)

- Strak kurs mot dommedag
dagbladet.no 16.12.2010
.EU har bestemt fiskekvotene for 2011. De skal fiske dobbelt så mye som anbefalt av forskerne. (...)

Hevder kulda skyldes global oppvarming
dagbladet.no 7.12.2010
(...) Grunnen er en negativ såkalt nord-atlantisk oscillasjon (NAO). Dette gjør at kalde vinder fra Sibir blåser inn over Nord-Europa. Det er det samme fenomenet som ga kuldeperiode i fjor. (...)

KULDEBØLGEN:
Derfor blir det så k-k-kaldt

vg.no 2.12.2010
BERGEN (VG) Lurer du på hvorfor det er så bitende kaldt? Da skal du lære deg disse tre bokstavene: NAO. Den nordatlantiske oscillasjonen - eller værpulsen - om du vil.

Asia har monsunen, Stillehavet har El Nino, og Nord-Atlanteren og Europa har NAO.

NAO - The North Atlantic Oscillation - er et værsystem som bestemmer hvorvidt vi i Norge får vestlige, milde vinder inn mot kysten, eller om vinden blir østlig, tørr og iskald. (...)

Krevde klimatvil fjernet fra rapport
aftenposten.no 29.11.2010
Vil vindkraft erstatte forurensende energi, eller komme i tillegg? Forskere svarte at det trolig vil komme i tillegg, men da sa Olje- og energidepartementet stopp. (...)

Gir forskere rett om varmere klode
aftenposten.no 25.11.2010
Tre av verdens fremste vitenskapsakademier har talt: Jorden blir varmere, og menneskene har det meste av skylden. (...)

Når det gjelder spørsmålet om klimaendringenes årsak er konklusjonen fra The Royal Society i Storbritannia:

«Det er sterk dokumentasjon på at oppvarmingen av Jorden det siste halve århundret i hovedsak skyldes menneskelig aktivitet». (...)

Svakere vind
aftenposten.no 18.11.2010
(...) En ny studie viser endringer i vindstyrke fra 1979 til 2008 over landområder. De har benyttet data fra 822 værstasjoner. Ved 73 prosent av stasjonene hadde den årlige gjennomsnittlige vindstyrken ved 10 meters høyde avtatt. Mellom 30 og 75 grader nord har denne reduksjonen vært mellom 5 og 15 prosent, og sterke vinder har avtatt raskere enn svake. (...)

Mindre vind
cicero.uio.no 4.11.2010
Studier tyder på at vindstyrken over land har avtatt siden 1979. En betydelig del kan komme av at endret overflate, særlig vegetasjonsendringer, bremser vinden. (...)

Avtakende vindhastighet kan påvirke fysiske og biologiske prosesser, blant annet spredning av forurensninger og fordampning. Det kan også ha betydning for elektrisitetsproduksjon fra vindmøller. Vindmøllene utnytter imidlertid oftest vind imellom 50 og 100 meters høyde der det ser ut til at endringene i vindstyrke er mindre. (...)

(Anm: Atmospheric science: Winds of change. Nature Geoscience 3, 747 - 748 (2010).)

– Profylakse? Hæ?
aftenposten.no 10.11.2010
Kvinner bommer på miljø

Menn skjønner ikke medisin

Er du mann har du sannsynligvis ikke peiling på hva «biopsi» eller «profylakse» betyr. Kvinner vet ikke hva karbonsyklus er. (...)

(Anm: profylakse, forebyggelse av sykdom. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: karbonkretsløpet (eller karbonsyklusen) betegner karbonets kretsløp gjennom luften (atmosfæren), vannmassene (hydrosfæren), levende organismer (biosfæren), jordsmonnet (pedosfæren) og berggrunnen (litosfæren). (no.wikipedia.org).)

Vi må få fram vår beste viten
Av Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, UiB
uib.no 4.11.2010
Professor Ole Henrik Ellestad fikk komme med bastante påstander om at menneskeskapte klimaendringer er oppspinn uten at noen klimaforskere slapp til for å kommentere. NRK må skaffe seg kunnskap nok til å gi oss den folkeopplysningen vi har betalt for. (...)

NRK mottar lisenspenger og skal bidra til folkeopplysning. For å opplyse trenger programskaperne kunnskap om tema og involverte aktører. Sammensetningen av diskusjonspanelet sist torsdag avslører manglende forberedelser til et program som ses av hundretusener. En lærer for 25 elever vil normalt være bedre forberedt. (...)

Døende koraller i Mexicogolfen
forskning.no 4.11.2010
Dypvannsundersøkelser i Mexicogolfen har avdekket døende koraller dekket av brunt stoff - ikke langt unna utblåsningsbrønnen til Deepwater Horizon. (...)

Verdenshavene stiger ujevnt
uib.no 2.11.2010
Hvis Grønlands innlandsis smelter så mye at verdens havnivå i gjennomsnitt stiger en meter, vil Norge likevel knapt berøres; havstigningen vil skje andre steder. (...)

En bastant konklusjon i nesten alle vitenskapelige artikler om havnivåendringer er at vår kunnskap om de mange prosesser som inngår fremdeles er for dårlig til å gi sikre prognoser for årtier fremover. Mulighetene til å studere nåtidige endringer har økt enormt med de satellitter som nå er i bane, og nye resultater vil stadig komme. (...)

Angriper industrien
aftenposten.no 27.10.2010
Tjenestenæringene vil ha lik miljøavgift for alle

Tjenestenæringene er lei av at deler av industrien er fritatt for miljøavgifter. Nå krever HSH-sjefen Vibeke H. Madsen like avgifter for alle.

– Det er ikke rettferdig slik det er nå. Hvis vi ikke får på plass tøffere tiltak overfor industrien, betyr det bare tøffere krav til reduserte utslipp for Distrikts-Norge og resten av næringslivet. (...)

Avviser menneskeskapte klimaendringer
aftenposten.no 25.10.2010
Carl I. Hagen husker godt sitt møte med fredsprisvinner Al Gore. (...)

Men den mangeårige Frp-formannen fastholder sin tidligere skepsis mot at CO2-utslipp fører til oppvarming av kloden. I sin nye bok «Klar tale» harselerer han over «klimahysterikerne». (...)

Her er landene du helst ikke vil puste i
aftenposten.no 15.10.2010
Datasimulerte satellittmålinger viser nå hvilke land og områder i verden som har den mest forurensede luften

For å ta fasiten med en gang. Skygg unna områder som Kina, India og også Saharaørkenen dersom du vil unngå å puste inn potensielle farlige og vedvarende støvpartikler i luften. Mens Norge som helhet er i sonen med et vedvarende nivå (se faktaboks for unntak) på godt under 10 mikrogram partikler pr. kubikkmeter luft, befinner de nevnte områdene seg opp mot 70 og 80 i gjennomsnitt, målt over en fem års periode. Partiklene er umulig å se, men du vil
garantert puste inn mange av dem bare mens du leser denne artikkelen. (...)

Endret klima kan gi allergi, malaria og diaré
aftenposten.no 11.10.2010
Legene mener politikerne også må se på utvikling i sykdomsbildet når de forbereder seg på klimaendringene. (...)

Tropemyggene kommer til Europa
nrk.no 10.10.2010
Tigermyggen, som kan overføre en rekke farlige sykdommer, er på framgang i Europa. I takt med klimaendringene vil man også kunne finne den lille blodsugeren i Skandinavia. (...)

Vil sikre bedre måling av klimatiltak
vg.no 10.10.2010
Etter kritikk fra Riksrevisjonen kommer regjeringen nå med en plan for bedre måling av oppfølging av klimatiltak. (...)

Stabil vekst og overbefolkning
dagbladet.no 5.9.2010
Skal vi ta kontroll over naturen, eller skal naturen ta kontroll over oss? (...)

Med en eksponentiell økning av mennesker på jorden, vil også energibehovet øke eksponentielt. I 2008 var 90 prosent av energiforbruket i verden av ikke-fornybar art. Med tanke på at ikke-fornybare energikilder asymptotisk vil gå mot null på samme tid som befolkningen vil øke eksponentielt, ser vi at dette er en stor utfordring, selv om det måtte være energireserver for flere hundre år.

Dersom vi fortsetter med en stabil vekst på 1.133 prosent hvert år, noe som var befolkningsøkningen fra 2008 til 2009 er det ikke mer enn i overkant av 270 år til det i snitt er ett menneske per kvadratmeter landareal. Selvfølgelig er det fullt mulig å bygge i høyden, men jeg mener likevel dette er et helt useriøst scenario og at befolkningsveksten vil stoppe lenge før dette. Vi må bare ta ett valg om hva som stopper befolkningsveksten. Skal vi ta kontroll over vår natur, eller skal naturen ta kontroll over oss? (...)

Ber om reformer av FNs klimapanel
nrk.no 30.8.2010
Det er nødvendig med en dyptgripende reform av FNs klimapanel, mener eksperter som har gransket panelet. Spesielt i ledelsen av FN-organet bør det gjøre endringer. (...)

Lederne for panelet har innrømmet at et anslag for issmelting i Himalaya var uriktig, men understreker at dette ikke har konsekvenser for den viktigste konklusjonen i rapporten: At det meste av oppvarmingen av jorda de siste 50 årene høyst sannsynlig skyldes klimautslippene. (...)

Menneskehedens fremtid er langt væk
berlingske.dk 11.8.2010
Ifølge den berømte, engelske videnskabsmand Stephen Hawking har menneskeheden kurs mod en katastrofe her på Jorden og bør derfor overveje at kolonisere andre planeter. (...)

Den kendte, engelske fysiker Stephen Hawking mener, at menneskehedens livsstil, aggressive adfærd og overudnyttelse af Jordens ressourcer kan medføre, at menneskeheden bliver nødt til at forlade Jorden og kolonisere rummet. (...)

(Anm: Stephen Hawking støtter ambitiøst mål om at nå nyt stjernesystem: »Det kan ske inden for 30 år«. Rumskibe på størrelse med en chip skal nå længere ud end noget andet fartøj tidligere har gjort. (jyllands-posten.dk 12.4.2016).)

(Anm: Hawking: – Menneskeheten risikerer selvutslettelse. London (NTB): Menneskeheten står overfor en rekke selvpåførte farer, og utviklingen kan bære fullstendig galt av sted, slår den kjente fysikeren Stephen Hawking fast. Kjernefysisk krig, global oppvarming og genmanipulerte virus utgjør noen av faremomentene han påpeker. Etter hvert som utviklingen innen forskning og teknologi går framover, vil menneskeheten skape «nye måter som ting kan gå galt på», som han formulerer det overfor BBC. (ht.no 19.1.2016).)

Isbreene minker fortere
aftenposten.no 1.8.2010
(...) Både forskere og fjellvandrere er bekymret over utviklingen. De over 1600 norske breene utgjør noe av det mest spektakulære med norsk natur, og noen har vært her siden istiden. Nå smelter de raskere om sommeren enn de klarer å legge på seg om vinteren. (...)

- Varmere hav dreper livsviktig plankton
nrk.no 1.8.2010
Forklaringen på at planktonet forsvinner er at verdenshavene har blitt varmere. På satellittbildet ser vi oppblomstring av plankton utenfor norskekysten. (...)

Plankton er grunnelementet i havets næringskjede, og matkilde for både små og store havdyr. Forsvinner planteplanktonet vil dette påvirke alt maritimt liv, skriver Forskning.no. (...)

2010: Varmest siden 1880
aftenposten.no 17.7.2010
De første seks månedene i år er de varmeste siden man begynte å gjøre målinger i 1880, melder Reuters. (...)

Reuters skriver også at havisen i Arktis har smeltet til sitt tynneste nivå noen sinne i juni.

Det gjenstår å se om resten av 2010 vil bli like unormalt og dermed slår rekorden til 2005, som er det varmeste året so helhet siden målingene startet. (...)

For klima, mot miljø
Leder
morgenbladet.no 16.7.2010
Spør en nordmann hva han assosierer med Odda eller Sauda, og svaret er røyk fra fabrikkpiper. Spør så hva han forbinder med «Hardanger», og svaret vil i de fleste tilfeller være blomstrende frukttrær, som de i Granvin og Ulvik. Beslutningen om å legge en kraftlinje langs Eidfjorden kan sammenlignes med å legge Geirangerfjorden i rør. Å legge ledningene i luften, og ikke i bakken eller i sjøen, er å rasere noe av den fineste naturen vi har å vise frem i Norge. (...)

Soros vil redde klimaet
dn.no 13.7.2010
George Soros, en av verdens rikeste menn, gir Jens Stoltenbrg råd om hvordan klimaet kan reddes.

- Det er på tide å gjøre noe. Uheldigvis mangler USA innsatsviljen, sier 79 år gamle George Soros til DN.no. (...)

Klimaforskere renvasket
nrk.no 7.7.2010
(...) – Gjennomgangen av forskernes e-poster har ikke avdekket noe som svekker konklusjonene til FNs klimapanel. Det sa granskingskommisjonens leder, sir Muir Russell, da han la fram sin rapport onsdag.

Han kritiserte forskerne for manglende åpenhet, men framholdt at det ikke er funnet tegn til at de har overdrevet betydningen av klimaendringene.

– Det er ikke tvil om at de har opptrådt nøyaktig og ærlig som forskere, sa Russell ifølge nyhetsbyrået Reuters. (...)

Frifunnet for juks, kritisert for åpenhet
aftenposten.no 7.7.2010
Resultatet fra en granskning av «Climategate» avviser at klimaforskerne skjulte og manipulert data. Derimot kritiseres de for å ikke være åpne nok. (...)

FN-rapport om fiske får stryk
e24.no 30.5.2010
FNs sjokkrapport om at havene er i ferd med å tømmes for fisk, får strykkarakter av Havforskningsinstituttet i Bergen. (...)

Havforskningsinstituttet stiller spørsmål ved troverdigheten til rapporten og kritiserer UNEPs omgang med fakta, skriver Aftenposten. (...)

Mot varmerekord, men færre bryr seg
aftenposten.no 28.5.2010
Verden går mot sitt varmeste år siden temperaturmålingene startet. Men interessen for klimaspørsmål synker, og en ny klimaavtale er helt i det blå. Mandag starter nye forhandlinger i Bonn. (...)

Noe av årsaken til den minskende bekymringen er trolig avsløringene av enkelte feil i rapportene fra FNs klimapanel. Men forskernes konklusjoner har ikke endret seg: Den globale oppvarmingen fortsetter. (...)

FN frykter at havet er tomt for fisk om 40 år
tv2nyhetene.no 17.5.2010
Om vi fortsetter som i dag, kan verdenshavene i praksis være tomme for fisk innen 2050, advarer FNs miljøprogram (UNEP). (...)

UNEP har nå sendt en rapport ut på høring hvor eksperter konkluderer med at det er nødvendig å kutte hardt i fiskerinæringens subsidier og opprette vernesoner for å unngå en katastrofal reduksjon av fiskebestandene.

Ifølge UNEP er det først og fremst statlige subsidier som fører til overfiske, og i dag er fiskeflåtene 50-60 prosent større enn de burde vært, advarer Sukhdev. (...)

Mindre is gir mer varme i Arktis
yr.no 29.4.2010
Temperaturen stiger raskere på Nordpolen enn ellers i verden. 2,1 grader varmere på tjue år. (...)

2,1 grader varmere i Arktis
Når isen smelter, blir havet mørkere, og dermed absorberer det mer varme. Det fører i sin tur til at også atmosfæren over havet blir varmere.

– Som følge av dette tilbakekoblingssystemet har oppvarmingen av atmosfæren gått raskere enn den ellers ville gjort, sier Screen.

Fra 1989 til 2008 har den globale middeltemperaturen økt med 0,5 grader. I Arktis har den derimot økt med 2,1 grader. (...)

Utfordrende å nå langsiktige klimamål
riksrevisjonen.no 15.4.2010 (Dokument 3:5 (2009–2010))
Utslippene av klimagasser har økt med over 8 prosent etter 1990 og er forventet fortsatt å øke fram mot 2020. Flere tiltak er iverksatt for å begrense veksten i utslipp, men disse har ikke bidratt til å snu trenden. (...)

Ban sjokkert etter tur til uttørket innsjø
aftenposten.no 5.4.2010
(...) Aralsjøen, som tidligere var verdens fjerde største innsjø, har i løpet av de siste tiårene krympet mer enn 70 prosent i utstrekning. I følge FNs miljøprogram (UNEP) kan innsjøen forsvinne innen 2020 dersom dagens utvikling fortsetter. (...)

MPs call for greater transparency after "climategate" scandal (Parlamentsmedlemmer ber om større transparens etter "klimagate"-skandale)
BMJ 2010;340:c1855 (1 April)
MPs have called for an end to the secrecy surrounding data collection by climate change scientists after emails between one group of researchers caused uproar after they were leaked last November

The cross party Science and Technology Committee condemned the culture of withholding information by scientists at the climate research unit at the University of East Anglia. The committee, however, said that the university was at fault for failing to support scientists when they received a requests for data under the Freedom of Information Act. (...)

Her er rapporten som frikjenner klimaforskerne
aftenposten.no 31.3.2010
- «Climategate»-forskere forvrengte ikke fakta. (...)

Vannmangel: Verden tørster
aftenposten.no 28.3.2010
880 millioner mennesker mangler rent drikkevann. Uten vann går det raskt den gale veien med både folk og dyr, og tilgangen handler om både makt, ansvar og sikkerhetspolitikk. (...)

Vannmangel og klimaendringene henger tett sammen. Klimaendringene påvirker vekstsesonger, regn- og tørketid og århundrer med gammel erfaring og kunnskap om natur- og værtegn gjelder ikke lenger. Hansson venter seg voldsomme konsekvenser for svært mange, men frykter likevel at menneskeheten vil tilpasse seg ødeleggelsene, i stedet for å forsøke å stoppe dem.

–Det som skjer ved akutt vannmangel, er at mennesket dør, det samme gjør dyr, avlinger og naturen rundt oss. (...)

(Anm: Water Sanitation and Health (WSH) - Progress on sanitation and drinking-water 2010 update (who.int (2010).).

Klima er ikke det samme som vær
Av Kronikk av Kjersti Fløttum, professor, Institutt for fremmedspråk, UiB
uib.no 26.3.2010
Ordvalget kan enten opplyse eller villede i klimadebatten.

Mens vi kan både se og føle været, er klima noe helt annet, slik Eystein Jansen og Helge Drange forklarte til På Høyden, UiBs nettavis, 19.02 . For å forstå at vi fortsatt hadde global oppvarming da vi opplevde snø- og kulderekorder i Bergen, må vi også forstå forskjellen mellom klima og vær. (...)

Halve Norge tror klimatrusselen er overdrevet
tv2nyhetene.no 15.3.2010
(...) Nesten halvparten av Norges befolkning tror ikke klimaforandringene er så alvorlige. Det viser en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av ukeavisen Mandag Morgen. (...)

Flere amerikanere tviler på klimaendringer
aftenposten.no 12.3.2010
(...) Ifølge en meningsmåling gjort av Gallup tror nesten halvparten av amerikanerne – 48 prosent – at alt snakket om global oppvarming er overdrevet.

Det er en økning fra 41 prosent i fjor og 31 prosent i 1997, da Gallup første gang stilte spørsmålet. (...)

I strupen på karbonlobbyen
aftenposten.no 5.3.2010
Høyrekrefter og karbonlobbyen i USA har blåst små feil fra FNs klimapanel helt ut av enhver fornuftig proporsjon, mener Al Gore. (...)

Lobbyister
Han erkjenner at den siste tids oppstuss kan gjøre det enda vanskeligere å få gjennomslag. Det er fem klimaskeptiske lobbyister for hvert medlem i Kongressen i Washington.

–Motkreftene spesialiserer seg på tvil som politisk instrument og blåser opp alt. Mange griper det begjærlig for å dempe egen frykt for klimaendringer, sier han. (...)

- Gratulerer, Norge!
nettavisen.no 4.3.2010
Al Gore hadde ikke bare klimaendringer på hjertet da han besøkte Norge torsdag. (...)

Fokuserer på løsninger
Gore sier at alle kunne vært lettet hvis det likevel viste seg at klimautslippene ikke var farlig for jordkloden. Men:

- Dessverre er dette ikke tilfellet. Vi slipper ut 90 millioner tonn med klimagasser ut i atmosfæren hver dag, som om at det skulle vært et kloakkanlegg, sier han. (...)

Stredet som regulerer varme og kulde
aftenposten.no 1.3.2010
Beringstredet kan ha hatt en nøkkelrolle for klimaet gjennom 70000 år. I perioder har Amerika og Asia vært landfast. Da har det blitt varmere i vår del av verden, hevder ny studie. (...)

Dette isfjellet kan gi kaldere vintre
nrk.no 26.2.2010
Et isfjell på størrelse med landet Luxembourg har brukket av en isbre i Antarktis. Dette kan føre til kaldere vintre i Nord-Atlanteren, advarer forskere. (...)

– Det kan forstyrre havstrømmene på kloden, sier australske forskere, ifølge BBC.

Dersom havstrømmene blir forstyrret, kan det blant annet føre til kaldere vintre i Nord-Atlanteren, sier forskerne. (...)

Hundre land har sluttet seg til klimaerklæring
vg.no 23.2.2010
I alt 100 land har nå sluttet seg til den politiske erklæringen som ble vedtatt på overtid under klimatoppmøtet i København. (...)

Ny skandale blant klimaforskere:
Trekker påstander om havstigning

vg.no 23.2.2010
(...) I studien skriver forskerne at den globale oppvarmingen vil føre til at havnivået vil stige med mellom 7 og 82 centimeter innen 2100.

Nå må forskerne trekke tilbake hele studien, skriver The Guardian.

Grunnen for tilbaketrekkingen er ifølge redaktøren av Nature Geoscience at forskerne har regnet feil, samt ikke tatt full høyde for naturlige svingninger i havnivået. (...)

- Ikke mer snakk om global oppvarming
aftenposten.no 31.1.2010
Frp-leder Siv Jensen går til frontalangrep på FNs klimapanel og antyder at rapporten fra panelet bygger på forfalskede data. (...)

Varsler masseutryddelse i havet
tv2nyhetene.no 17.1.2010
(...) Verdenshavene er i ferd med å bli surere enn på 55 millioner år.

Årsaken er at ca. en tredel av verdens CO2-utslipp absorberes i vann, der det oppstår en kjemisk reaksjon som danner karbonsyre. Karbonsyren fører over tid til at havet blir surere. (...)

Ulike modeller har vist at de store økosystemene i verste fall kan bryte sammen.

Nå har havforskere funnet områder i Middelhavet, nær Sicilia, som allerede i dag er kraftig forsuret. (...)

- Naivt å tro at vi kan bekjempe naturen
aftenposten.no 20.12.2009
Den konservative amerikanske politikeren Sarah Palin skrev på sin twitter-side i natt at klimatoppmøtet i København er et utslag av ren arroganse.

"København = menneskets arroganse som tror vi kan endre naturens veier. Vi må alle tjene Guds jord, men det er både arrogant og naivt å tro at vi mennesker kan bekjempe naturen", skrev hun på websiden.

Palin ønsket at president Barack Obama skulle boikotte klimaforhandlingene i København. (...)

Polarforskere slår alarm
berlingske.dk 14.12.2009
Grønlandske gletsjere vil få verdenshavene til at stige langt mere end ventet. Det fastslår en række forskere på baggrund af en ny undersøgelse fra Arktisk Råd. (...)

CLIMATEGATE:
Slik trikset forskerne med klimadataene

e24.no 15.12.2009
Ved ganske enkelt å utelukke deler av datasettet, lykkes det klimaforskerne å skape tidenes mest kjente klimagraf: Hockeykølla. (...)

De to forskerne er nå under etterforskning fra sine egne arbeidsgivere, for å gjennomgå påstandene om at de har drevet med uredelige metoder i sin forskning. (...)

Nordmenn ikke overbevist om klimaårsaker
aftenposten.no 11.12.2009
Bare 29 prosent av den norske befolkningen tror at menneskelige aktiviteter er den viktigste årsaken til klimaendring.

14 prosent tror at klimaendring skyldes naturlige endringer i klimaet, mens over halvparten av oss (54 prosent) tror at klimaendring skyldes begge deler.

Det viser en undersøkelse fra Synovate og Cicero Senter for klimaforskning som ble gjennomført 3. til 8. desember. (...)

Klimaverstinger sponser klimatoppmøtet
na24.no 7.12.2009
Etter å ha betalt millioner kan de benytte FNs klimalogo. (...)

- Bedriftene kjøper seg grønne
nrk.no 4.12.2009
Frp mener bedrifter kjøper seg fri fra miljøkritikk ved å sponse miljøbevegelsen.

Miljøbevegelsen i Norge vokser seg større. De siste årene har flere av organisasjonene doblet driftsinntektene og økt antallet ansatte kraftig. I tillegg til statlig støtte, kommer store deler av inntektene fra sponsorer innenfor næringslivet.

LES: Miljøorganisasjonene blir feitere

- Vil slippe kritikk
Fremskrittspartiet mener økonomiske bånd mellom næringslivet og miljøbevegelsen er uheldige.

- Vi kan ikke stole på at miljøbevegelsen faktisk gjør jobben sin når de blir betalt av noen aktører og ikke andre. (...)

Solvik-Olsen mener det er et problem at det alltid må følge penger med til miljøbevegelsen for at de skal gi miljøråd til bedriftene.

- De sier det handler om konstruktive samtaler. Men man kan ha gode samtaler uten at motparten må ha penger for det, sier han. (...)

CO2-opptaket i havet svekkes
uib.no 4.12.2009
CO2 -nivået i havet øker mer enn i atmosfæren og forsterker drivhuseffekten, viser forskning fra UiB.

Til nå har klimaforskere trodd at opptaket av menneskeskapte CO2-utslipp blir jevnt fordelt mellom atmosfære, hav og vegetasjon. Nye og omfattende målinger fra Nord-Atlanteren viser at dette ikke er tilfelle.

– CO2 -konsentrasjonen i havoverflaten øker raskere enn i atmosfæren, sier Truls Johannessen ved Geofysisk institutt, UiB.

Økningen skyldes at gammel karbon fra havdypet, eller vannmasser med høye karbonkonsentrasjoner føres til overflaten via havstrømmer, i følge Johannessen. (...)

- Klimakrisen skremmer barn
vg.no 23.11.2009
(...) Den store oppmerksomhetene rundt klimaproblemer får barnepsykologer til å advare mot å skape en klimafrykt hos barn som kan ligne på frykten for atomkrig på 1970-tallet.

- Trusselen om at våre hus kommer under vann, er med på å skape angst hos barn, sier barnepsykolog Ole Kyed til fyens.dk. (...)

Norske isbrear har gått kraftig tilbake
tv2nyhetene.no 18.11.2009
Nye målingar frå NVE viser at 22 av 27 norske isbrear har gått kraftig tilbake i år samanlikna med i fjor. Sidan 1900 har Nigardsbreen i Luster i Sogn gått tilbake 2400 meter.

På 1990 talet gjekk dei norske isbreane kraftig fram, men framgangen stopp rundt 1997–98. (...)

Derfor gror Norge igjen
aftenposten.no 7.11.2009
Biologiprofessor Dag Hessen har sammen med svenske og amerikanske kolleger funnet svaret på hvorfor gjengroingen i ferskvann er så stor mange steder, hvorfor hobbyfiskere i norske fjellvann får alger i garn og hvorfor steiner i norske elver og innsjøer er blitt så mye glattere av alger. I går ble de oppsiktsvekkende funnene etter feltforskning i Norge, Sverige og USA publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Science». (...)

(Anm: Shifts in Lake N:P Stoichiometry and Nutrient Limitation Driven by Atmospheric Nitrogen Deposition. Science 2009326(5954):835-837 (6 November).)

Dette nekter Siv å svare på
nettavisen.no 12.10.2009
Kan du svare på spørsmålet Siv Jensen ignorerte i trontaledebatten? (...)

Her kan du se WWF Norways Flash-presentasjon om klimaendringen. (...)

Dagens CO2-nivå har tidligere gitt mye høyere havnivå
aftenposten.no 10.10.2009
Historiske klimafunn viser at dagens CO2-nivåer tidligere har gitt 25 til 40 meter høyere havnivå. (...)

Forskere har benyttet seg av havsedimenter for å kartlegge CO2-verdier 20 millioner år tilbake i tid, skriver BBC.

Mens man tidligere bare har hatt CO2-data fra de siste 800.000 årene, har forskere nå klart å spore konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren helt tilbake til den geologiske perioden miocen som startet for over 20 millioner år siden. (...)

Sensasjonell tropisk storm
adressa.no 5.10.2009
Den tropiske stormen Grace dannet seg natt til mandag i Atlanterhavet nord for Azorene.

Dette er det nordligste punktet i Atlanterhavet en tropisk storm noen gang er dannet.

Meteorologer kaller Grace en meget stor overraskelse. Stormen dukket nærmest opp av ingenting i løpet av få timer. (...)

Hvem mener hva i klimadebatten?
nrk.no 26.9.2009
Det er store håp, men mye tvil omkring en ny klimaavtale i København i desember. Her kan du se hva ulike land ønsker å bidra med i klimakampen.

Helt siden FNs klimakonvensjon (UNFCC) ble opprettet i 1992 har det blitt avholdt årlige toppmøter (COP) hvor miljøvernministrene forhandler på vegne av sine land. (...)

Leger advarer mot følger av klimaendringene
nrk.no 16.9.2009
(...) I en felles appell offentliggjort i det britiske tidsskriftet The Lancet ber de 18 legeforeningene verdens regjeringer om aktiv handling mot klimaendringer.

Blant truslene fra klimaendringene er underernæring som følge av tørke, kolera som følge av mer nedbør og oversvømmelser og spredning av sykdommer som malaria fra tropiske områder til tempererte områder. (...)

OLJEFONDET:
Norske milliarder til Obamas miljøfiender

e24.no 14.9.20009
Oljefondet er inne i olje- og kullselskaper som med skitne triks aktivt motarbeider USA-president Barack Obamas planlagte klimagasskutt.

Finansminister Kristin Halvorsen har sagt at Regjeringen vil «styrke satsingen på klimaspørsmål i Norges Banks eierskapsarbeid». Hun uttalte nylig til Aftenposten at hun vil bruke eierinnflytelsen Oljefondet gir til å være pådriver for klimaet.

Likevel sitter Oljefondet med eierposter verd minst 30 milliarder kroner i selskaper som kjemper mot det amerikanske lovforslaget om regulering og kutt i klimagassutslippene. En sterk, ny klimalov i USA anses som en av forutsetningene for å få på plass en internasjonal klimaavtale i København. (...)

Første skip gjennom Nordøstpassasjen
nrk.no 12.9.2009
De to tyske lasteskipene Beluga Fraternity og Beluga Foresight har seilt gjennom Nordøstpassasjen.

To tyske lasteskip har seilt gjennom Nordøstpassasjen uten hjelp av isbrytere. Rederiet mener ferden var mulig på grunn av klimaendringene. (...)

Ved større nedsmelting av isen i polbassenget er det forventet at passasjen vil få økende gjennomgangstrafikk i framtida. (...)

Varmest siden år 0
uib.no 4.9.2009

I løpet av de siste 2000 år har temperaturen aldri steget mer enn den har gjort de siste fire tiår.

Forsker Anne E. Bjune og professor John Birks ved Bjerknessenteret og Institutt for biologi har begge vært medforfattere til en artikkel som i dag blir publisert i det anerkjente tidsskriftet Science. (...)

Svalbard-bilde går verden rundt
aftenposten.no 5.9.2009
Beskrives som «Moder Jord i tårer».

- Dette er slik man kunne forestille seg at Moder Jord ville uttrykt seg om vår manglende vilje til å stanse global oppvarming, sier fotografen Michael S. Nolan til avisen The Daily Telegraph. (...)

Mener klimavern vil være billigst
aftenposten.no 5.9.2009
Forskningsrapport viser at det vil lønne seg å redde korallrevene, og at dagens klimamål ikke er nok. (...)

Det er to av konklusjonene fra et FN-støttet forskningsprosjekt som har i oppgave å sette en prislapp på naturødeleggelsene, melder BBC News.

Forskningen anslår at korallrevene er verdt mer enn 100 milliarder dollar, drøyt 600 milliarder kroner, årlig. Revene er blant annet helt nødvendig for at dagens produksjon av fisk i havet skal kunne opprettholdes. (...)

Norske forskere serverer klimabombe
kommunal-rapport.no 25.8.2009
Klimaproblemet kan være langt mer alvorlig enn det FNs klimapanel hittil har anslått. Naturen greier ikke lenger å ta opp like mye CO2 som før. (...)

Trolig vil det ikke bli mulig å nå målet som verdens stormakter omsider har sluttet seg til, om at den globale temperaturstigningen ikke skal være mer enn 2 grader. (...)

Vår tids største urett
Jan Egeland - Direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og professor II ved Universitet i Stavanger
aftenposten.no 17.8.2009

Det er vår tids største urett: De som gjorde minst for å skape klimaendringene rammes først og hardest. (...)

- Jens ble sjokkert
nettavisen.no 14.8.2009
- Vi klarer ikke å hindre bréene i å krympe på kort sikt, sier isbre-professor. (...)

Astronaut kan se ødelæggelsen af jorden
bt.dk 27.7.2009
Den canadiske astronaut Bob Thirsk mener at kunne se forandrede forhold på jorden, siden han sidst var i det ydre rum. (...)

Kloden lider under global opvarmning (...)

- Det er et meget tyndt slør af atmosfære, som holder os i live, fortæller Thirsk om sine iagttagelser. (...)

Seks av ti tror livet blir påvirket av klima
dn.no 11.7.2009
(...) 60,5 prosent tror at klimaendringene vil påvirke livene deres de neste ti årene, viser en fersk spørreundersøkelse. Det er velgerne på venstresiden som er mest sikre på at vi kommer til å merke klimaendringene. (...)

Gore sammenligner klimatrusselen med Hitler
vg.no 8.7.2009
(VG Nett) Al Gore mener klimakrisen er like påtrengende som Hitler og Nazi-Tyskland under annen verdenskrig. (...)

- Folks bekymring har ikke nådd dørterskelen til de politiske lederne. De føler ikke at de må skape forandring. Politikere vil kun reagere hvis deres bevissthet om klimakrisen akselererer til et annet nivå, sa Gore, ifølge Times Online. (...)

- Winston Churchill vekket Storbritannia på heroisk vis under annen verdenskrig. Vi har alt, men mangler politisk vilje. Politisk vilje er imidlertid en fornybar ressurs, sa Gore. (...)

Forskere advarer om langt alvorligere klimaændringer
berlingske.dk 18.6.2009
Den nyeste viden om klimaændringer tegner et meget alvorligere billede af konsekvenserne, end politikerne hidtil har lagt til grund. Det viser en opdatering af vores viden, som værten for klimatopmødet i København til december, statsminister Lars Løkke Rasmussen fik overrakt i dag i Bruxelles. (...)

Oysters in deep trouble: Is Pacific Ocean's chemistry killing sea life? (Østers i store problemer: Tar Stillehavets kjemi livet av dem?)
seattletimes.nwsource.com 14.6.2009
Oyster larvae have been dying by the billions. Scientists suspect it's a sign that carbon dioxide is dramatically affecting the ocean — and if they're right, it could push Washington into the center of the debate about the future of the seas. (...)

- All fisk borte om 40 år
vg.no 8.6.2009
(VG Nett) Ny klimafilm hevder verdenshavene kan være tomme for fisk innen 2048, og legger skylden på menneskenes plyndringer av sjøen.

Klimafilmen «The End of the Line» ble lansert i forbindelse med at 8. juni er Verdens havdag. Dokumentaren skisserer et dystert scenario for menneskets fremtid, og hevder at verden vil være tom for sjømat innen år 2048.

Resultatet er ifølge filmen en sultkatastrofe som vil ramme over 1,2 milliarder mennesker. (...)

- Vi må reagere nå, og beskytte sjøen fra tøylesløs overfiske så det er fisk igjen den for våre barnebarn, sier Clover på filmens egne nettsider. (...)

- Havnivået vil stige mindre enn fryktet
aftenposten.no 14.5.2009
Klimaforskere halverer anslaget for hvor mye havnivået vil stige om isen smelter i Vest-Antarktis. Følgene av en slik nedsmelting vil likevel bli svært alvorlige.

Om isdekket i Vest-Antarktis bryter sammen, vil det globale havnivået stige med 3,3 meter, viser en undersøkelse som blir presentert i ukas utgaven av forskningstidsskriftet Science.

Tidligere har klimaforskere fra British Antarctic Survey antatt at havnivået vil stige med 5–6 meter om isen smelter i dette området. Deres rapport fra 2006 var basert på eldre data om istykkelsen i området. (...)

Verdens beste klimaoppfinnelse
innodesign.no 28.4.2009
(...) Financial Times’ lesere samt en fagjury har kåret Bøhmers enkle oppfinnelse «Kyoto Box» til verdens beste miljø- og klimaoppfinnelse i konkurransen Climate Change Challenge. Solkomfyren kan løse grunnleggende problemer for tre milliarder mennesker som i dag bruker ved og kull til matlaging. Boksen koster kun 40 kroner å produsere. (...)

Prins Charles gjør som Al Gore
nrk.no 25.4.2009
Storbritannias prins Charles gjør som USAs tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore: Nå kommer han med film og bok om klimaet. (...)

«Jeg tror at sann bærekraft avhenger av at vi forandrer oppfatningen vår og at vi utvider fokuset vårt, slik at vi igjen forstår vår rolle som forvalter av naturen», skriver prins Charles i en uttalelse. (...)

Klimaeksperter: - Verden vil ikke klare 2-gradersmålet
vg.no 14.4.2009
(VG Nett) For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig. (...)

- Vil ikke beskytte korallrevene
dagbladet.no 2.4.2009
Havnatur er ikke med i den nye naturmangfoldsloven.

- STÅR BAK: Statsministerens kontor og olje- og energidepartementet skal stå bak forskjellsbehandling av natur til havs og på land. (...)

(Dagbladet.no): I forslaget til den nye naturmangfoldloven som legges fram i morgen, får norsk natur under vann dårligere beskyttelse enn natur på land.

Blir lovforslaget vedtatt i Stortinget, betyr det at naturtyper som kaldtvannskorallrev, undervannsvulkaner og rasskråninger fortsatt vil være uten mulighet for helhetlig vern mot skader fra oljeboring, gruvedrift og lignende aktiviteter. (...)

Utsetter viktig klima-diskusjon
aftenposten.no 21.3.2009
EU-landene utsetter diskusjonene om hvor mye de skal bidra med til klimatiltak i fattige land. Årsaken er finanskrisen. (...)

James Hansen: - Klimaforhandlinger på feil spor
aftenposten.no 14.3.2009
En av verdens mest berømte klimaforskere har ingen tro på at en internasjonal klimaavtale basert på kvotehandel vil redde verden fra farlig global oppvarming. (...)

Her velter sanden inn
nrk.no 11.3.2009
Sandstormen som veltet inn over Riyadh tirsdag var den verste på flere tiår. (...)

- Jeg har aldri sett slikt vær i løpet av de 32 årene jeg har bodd i Saudi-Arabia, sier Jayceelan Santhanam, som jobber for et flyselskap i byen, til avisen Saudi Gazetete. (...)

Mer klimagasser i atmosfæren
nilu.no 9.3.2009
Målinger på Svalbard viser at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Mest oppsiktsvekkende er den sterke økningen i nivåene av metan. Metankonsentrasjonen er den høyeste som hittil er målt over Svalbard, med en økning på 0,6 prosent fra 2006. Fra 2004 er økningen på rundt 1 prosent. Foreløpige tall for 2008 viser at trenden fortsetter. (...)

Tror ikke vi kan løse klimakrisen
konsulentguiden.no 22.2.2009
(...) Innbyggere i Norden er skeptiske til at vi mennesker kan løse den globale klimakrisen. Folk i land med økende industrialisering som Russland, India, Kina og Chile er langt mer positive. Dette kommer fram i en omfattende global studie utført av Accenture. (...)

Klimaendringene kan være verre enn fryktet
aftenposten.no 15.2.2009
Flere medlemmer av FN-panelet for klimaendringer som vant nobelprisen sammen med Al Gore i 2007, sier at panelet undervurderte hvor alvorlig klimaendringene blir i de neste 100 årene. (...)

Smeltedammer kan forklare havis-sjokk
aftenposten.no 8.2.2009
Ny forskning i Tromsø kan gi svar på hvorfor havisen i Polhavet er så kraftig på retur at den sprenger klimamodellene. (...)

Når islaget dekkes av vann endres nemlig isens evne til å reflektere solstrålingen. Den såkalte havisalbedoen som er et uttrykk for hvor mye av solstrålingen som reflekteres – går ned. (...)

Teknologien som kan redde verden
dn.no 6.2.2009
Det kan komme gjennombrudd i flere teknologier som kan løse klimatrusselen, mener Stanford-professor. (...)

Vi jobber mye med materialutvikling, og nå kan vi med nano-teknologi fange solstrålen slik at hver celle blir mye mer effektiv, sier han. Han mener det samtidig vil redusere produksjonskostnadene. (...)

Sammen for å løse klimagåtene
aftenposten.no 29.1.2009
Verdens fremste forskere har hittil blitt lurt av isen i nord. For første møtes ekspertene for å finne et felles svar på klima-mysteriet.

Isen i Polhavet forsvinner betydelig raskere enn selv de mest pessimistiske har antydet. Med isen forsvinner også et naturens viktigste redskap for å holde klimaet stabilt. (...)

Vil gi oljeindustrien fri tilgang
nrk.no 28.1.2009
– Absurd å verne Lofoten og Vesterålen for fisken, mener professor.

Å la risikoen for minimale tap for fiskeriene gå foran muligheten for flere hundre milliarder kroner i olje- og gassinntekter fra Lofoten og Vesterålen er «absurd» mener NHH-professor Rögnvaldur Hannisson.

– Hele debatten om å unndra havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen fra framtidig oljevirksomhet framstår som merkelig. Det er ingen som måler verdiene opp mot den minimale risikoen for tap, sier Hannisson til NTB. (...)

Ny kunnskap om issmelting
dn.no 25.1.2009
Helt ny kunnskap om hvordan en liten temperaturøkning i havet framskynder issmelting på Grønland, blir lagt på bordet når arktiske utenriksministre møtes i Tromsø om tre måneder. (...)

Med normalt saltinnhold fryser havvann ved 1,75 minusgrader. Når temperaturen øker til minus 1,5 grader får det store konsekvenser.

– Isen smelter nå nedenfra i utløpet. Ved Ilulissat på Grønland ble kjempemessige isfjell stående og stange mot havbunnen i flere år etter kalving. Nå er mottrykket fra havbunnen redusert fordi isfjellene smelter nedenfra, sier Reiersen. (...)

- Nytt bevis på Antarktis-smelting
aftenposten.no 22.1.2009
Den globale oppvarmingen har nådd Antarktis. Nå er et digert isflak i ferd med å løsne. (...)

- Nærmer seg kriminalitet
nrk.no 16.1.2009
- At strømforbruket er så høyt er en villet politikk. Det er økt økonomisk vekst, og ikke klima som står i høysete, sier Steinar Lem i Framtiden i våre hender. (...)

2008 ble et varmt år
aftenposten.no 3.1.2009
Middeltemperaturen i Norge fjor lå 1,4 grader over normalen og er den syvende høyeste som er registrert. (...)

Ikke sløs bort denne krisen
Gro Harlem Brundtland Tidl. statsminister i Norge Ricardo Lagos Tidl. president i Chile - Festus Mogae Tidl. president i Botswana Srgjan Kerim
Tidl. president i FNs generalforsamling
dagbladet.no 26.12.2008
KLIMA: Hvis vi handler klokt, kan vi håndtere både finans- og klimakrisen på en gang, skriver FNs generalsekretærs spesialutsendinger for klimaendringer. (...)

Så mye is har smeltet bort
nettavisen.no 16.12.2008
NASA kommer med en sjokkmelding om tilstanden i polområdene.

NASAs satellittbilder viser at mer enn to billioner tonn med landis har smeltet på Grønland, Antarktis og Alaska siden 2003, melder nyhetsbyrået AP. (...)

Klodens temperatur falder
berlingske.dk 15.12.2008
(...) 2008 tegner således til at blive det koldeste år siden 1999, oplyser forskningsleder Jens Hesselbjerg Christensen fra Danmarks Klimacenter på DMI.

»Vi regner med, at 2008 bliver ca. 0,1 grad koldere end 2007. Forklaringen er, at vi lige nu har en kraftig "La Niña", der giver nedkøling i Stillehavet,« siger Jens Hesselbjerg, der erkender, at det trods de dystre forudsigelser om en global opvarmning, ikke er blevet varmere på kloden i 10 år. (...)

Handler på førevarprinsippet
DAG. O. HESSEN - ARNE JOHAN VETLESEN, professor i filosofi, Universitetet i Oslo
BEATE SJÅFJELL, post. doc., Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet i Oslo. CHRISTINA VOIGT, post.doc., UiO, Institutt for offentlig rett|
KARL GEORG HØYER, professor, Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 25.10.2008
Temperaturøkning. FN og EU har stilt seg bak målet om at den globale temperaturøkningen ikke må overstige to grader. Vår kronikk 11. september, forfattet med tre andre forskere, beskrev den alvorlige faren allerede ved to grader. (...)

Ny forskeralarm om rekordoppvarming
aftenposten.no 18.10.2008
Det sterkt krympende isdekket i Arktis de siste årene etterlater store åpne havområder som suger til seg solenergi - som igjen påskynder oppvarmingen. (...)

WHO agrees plan to speed up research on risk to human health from climate change
BMJ 2008;337:a2081 (14 October)
The World Health Organization has agreed to a plan to speed up research to help governments formulate policies to counter the risks posed by climate change to human health. (...)

Dette korallrevet er knust av en trål
dagbladet.no 14.10.2008
Forskere fant ødelagt korallrev utenfor norskekysten. (...)

Revene vokser svært seint - fra noen få millimeter til to centimeter i året, og de eldste delene av norske korallrev er om lag 8500 år gamle.

Norge har verdens største kjente forekomster av kaldtvannskorallrev.

Korallrevene er havområdenes parallell til landjordas regnskog både når det gjelder mangfold, viktige økosystemfunksjoner og annen nytteverdi. (...)

Bråsnudde om klima
aftenposten.no 13.9.2008
Dagen før McCain valgte å satse på Palin mente hun at klimaendringer ikke er menneskeskapte. Nå er tonen en annen. (...)

Palin har i årevis vært kritisk til den vitenskapelige majoriteten som mener klimaendringene er menneskeskapte. Men nå har hun plutselig endret plutselig syn på opprinnelsen til klimaendringene, skriver The Guardian. (...)

Matsløsing ribber verden for vann
dn.no 23.8.2008
Halvparten av all mat som dyrkes på verdensbasis, blir aldri spist. Det betyr at nesten like mye vann kunne vært spart, mener svenske eksperter. (...)

Økonomisk krise er miljøvennlig
na24.no 20.7.2008
Nedkjølingen i verdensøkonomien er gunstig for miljøet. (...)

Klima:
Folk flest frykter ikke

forskningsradet.no 27.6.2008
Ny forskning antyder at manglende politisk handling gir klimaskepsis i befolkningen. En vanlig oppfatning er at klimaendringene neppe kan være alvorlige siden ingen gjør noe med problemet. Regjeringen trenger et overbevisende klimaprosjekt, mener forsker. (...)

Folk tror ikke på klimatrusselen
ukeavisenledelse.no 27.6.2008
Folk flest tror ikke på forskernes påstander om at klimatrusselen er reell. Var den reell, ville politikerne ha gjort noe, mener nesten alle spurte i et prosjekt som er utført ved NTNU. (...)

- Hovedkonklusjonen er at folk ikke tror på forskningsresultatene før de følges opp med politisk handling, sier professor Knut H. Sørensen til Aftenposten.

Sørensen sier funnene er oppsiktsvekkende, selv om de rimer godt med annen tilsvarende forskning. Han sier folks kunnskap om temaet er stor.

- Det er helt klart lite å hente på å øke kunnskapen. Skepsisen til klimatrusselen er stor fordi det ikke er samsvar mellom den krisen mediene formidler, det politikerne sier og det politikerne faktisk gjør, sier Sørensen. (...)

Verdens sykeste hav
nrk.no 23.6.2008
Østersjøen er hardere rammet av overgjødsling enn noe annet av verdens hav.

Til sammen er 42.000 kvadratkilometer havbunn under Østersjøen stein død, mener Verdens Naturfond WWF. (...)

Lammet av mediene
Mariam Javed, Student, medier og kommunikasjon, Høgskolen i Oslo, utdannet allmennlærer og leder, Muslimsk Studentsamfunn
aftenposten.no 16.6.2008
Gjør medienes krisemaksimerende dekning av miljøutfordringene oss handlingslammet? (...)

Granskende journalistikk og kritiske vurderinger kan komme i andre rekke, mens pengeinnbringende metoder som forenkling og sensasjonalisering, står i høysetet. Denne utviklingen preger etter hvert flere journalistiske områder, også miljøjournalistikken. (...)

Stern som Messias
JAN ARILD SNOEN, Oslo
aftenposten.no 10.6.2008
Aftenpostens Ole Mathismoen har intervjuet Nicholas Stern, mannen bak den innflytelsesrike rapporten om klimatiltak som bærer hans navn (6. juni). Heller ikke denne gangen benyttes anledningen til å nevne et faktum som Aftenposten systematisk har fortiet siden Stern-rapporten kom i 2006, nemlig at den er sterkt faglig omstridt. (...)

Kan vi stole på noen?
REIDAR MÜLLER dr.scient - OLAV ORHEIM ph. D.
aftenposten.no 12.4.2008
KLIMADEBATTEN. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som synder i klimaspørsmålet. Klimajournalister, forskere og miljøbevegelse bør også gå i seg selv. (...)

Dei ti tvilsame
morgenbladet.no 11.4.2008
Frå talarstolen i FN blir dei kalla umoralske. Frp omfamnar dei. Møt klimaskeptikarane. (...)

Tidenes konspirasjon?
aftenposten.no 7.4.2008
MILJØ. Er det mulig å lure nesten hele verden trill rundt – statsledere, parlamenter, bedriftsledere, utallige organisasjoner og millioner på millioner av enkeltmennesker? (...)

- Tragisk at Gore får dupere verden
aftenposten.no 30.3.2008
- Den største skandalen i Nobels historie, sier sivilingeniør Fred Goldberg om tildelingen av Fredsprisen til Al Gore og FNs klimapanel. I går var han hovedtaler på Frps klimakonferanse. (...)

Budskapet ble godt mottatt. (...)
Partiets formann Siv Jensen vil ikke svare på om hun tror klimaendringene er menneskeskapt eller ikke. (...)

Siv skal ta klima-bløfferne
vg.no 29.3.2008
(VG nett) Her er de fem største klimaløgnene - ifølge Siv Jensen. Hun mener de andre partiene fører folket bak lyset. (...)

Dermed skjerper Frps formann tonen betraktelig i klimasaken, og plasserer Frp helt på ytterste fløy - milevis fra alle de andre etablerte partiene.

Men Jensen tror klimaskepsis kan bli en like effektiv velgermagnet for Frp som det innvandringsmotstanden har vært til nå. (...)

Frp vil stanse Gores klimafilm i skolen
vg.no 13.3.2008
Fremskrittspartiet vil stanse bruk av Al Gores klimafilm i undervisningen i ungdomsskolene i Drammen. (...)

Vannet i Antarktis blir varmere
vg.no 18.2.2008
Et 15 år langt forskningsprosjekt i Sørishavet viser at vannet i Antarktis blir varmere og at havnivået stiger, ifølge internasjonale forskere. (...)

FN overdriver den globale oppvarmingen
vg.no 18.2.2008
(VG Nett) Frp mener den globale oppvarmingen er overdrevet, og skolerer medlemmene sine i alternative forklaringer. (...)

25 prosent av isen smeltet på ett år
aftenposten.no 9.2.2008
(...) I løpet av det siste året har en fjerdedel av isen rundt Nordpolen smeltet.

Animasjon: Se hvor raskt polarisen forsvinner

- Vi har nettopp analysert nye satellittbilder av isen. Bildene viser at det er rundt 25 prosent mindre is nå enn for ett år siden, sier Rasmus Tonboe ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) til jp.dk. (...)

Global environmental change and health: impacts, inequalities, and the health sector
BMJ 2008;336:191-194 (26 January)
Human pressures on the environment are damaging the world’s biophysical and ecological systems. A J McMichael and colleagues discuss the resulting unequal effects on health and set out strategies to help prevent and lessen the harm (...)

Rekordrask avskoging i Amazonas
nrk.no 24.1.2008
(...) Avskogingen i Amazonas har skutt fart igjen på grunn av høye råvarepriser. Brasils president Luis Inacio Lula da Silva kaller inn til krisemøte i regjeringen for å diskutere nye tiltak. (...)

Ingen statistisk tvil om endringer
Odd O. Aalen, professor i statistikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 7.1.2008
I en replikk i Aftenposten 28.12. kommer Onar Åm med en rekke påstander om at klimaforskningen er preget av grove metodefeil. (...)

Nye klimatider i vente
aftenposten.no 30.12.2008
Istidene er innlysende eksempler på klimaendringer. Det kan ikke utelukkes at kloden igjen er inne i en periode med slike forandringer. (...)

Det er på sin plass å minne om Arne Næss (95) som på et tidlig tidspunkt uttrykte bekymring for vår omgang med naturen. Tanker rundt dette emnet ble allerede i 1976 systematisk formulert i boken, 'Økologi, samfunn og livsstil'. (...)

Mot til å være upopulær
vg.no 31.12.2007
- Når man kan reise til månen, er det ikke det problem på jorden som ikke lar seg løse - hvis man bare vil, sier Thomas Chr. Wyller. (...)

Frps nestformann - Gore er bløffmaker
vg.no 31.12.2007
Fremskrittspartiets nestformann Per Sandberg, kaller fredsprisvinner Al Gore «en stor bløffmaker». (...)

Al Gore er superkapitalist, som har tjent over 600 millioner på klimasaken. Eiendommen hans har et strømforbruk på linje med en liten landsby, hevder Frps nestformann.

- Miljøhysterikerne
Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen og partiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund tar også avstand fra Gores miljøbudskap. (...)

- Havet kan stige dobbelt så raskt som spådd
vg.no 17.12.2007
Havnivået kan stige dobbelt så raskt som FNs klimapanel har spådd i dette århundret, sier forskere. (...)

(Anm: Havnivået kan stige dobbelt så mye som tidligere antatt. – Vi tar det ikke nok på alvor. Overhodet ikke. De neste årene blir avgjørende for hvordan planeten vår ser ut i fremtiden, sier klimaforsker Helge Drange. (nrk.no 1.4.2016).)

Lei av Gores overdrivelser
vg.no 11.12.2007
(VG Nett) Al Gore sa i Nobeltalen at isen på Nordpolen kan smelte om syv år. FN sier det kan skje i 2050. - Typisk Al Gore, sier kritiker Bjørn Lomborg. (...)

Hans organisasjon Copenhagen Consensus foreslår å bruke 0,05 prosent av BNP i verdens rikeste land til å forske på utvikling av fornybar energi. Han mener vi først vil se en stor effekt når verdens fattigste land kan erstatte dagens energiproduksjon med fornybar energi, fordi det vil bli billigere. (...)

Klimaskeptikere blir ikke hørt
nrk.no 11.12.2007
(...) Forsker mot strømmen
Professor Willy Fjeldskaar ved Universitetet i Stavanger har fått erfare hva det vil si å være forsker mot strømmen. Han har forsket på havnivåer i over 25 år. For tre uker siden ble han oppringt av en journalist.

- Han ville vite litt om hva jeg hadde sagt om havnivå og endringer, og da jeg fortalte om det – og refererte til vitenskapelige artikler – var han hele tiden i opposisjon til det jeg sa. Han sa at dette hadde han overhodet ikke noe tro på. (...)

– Ingen fortjener prisen mer
dn.no 10.12.2007
Leder av Den Norske Nobelkomité, Ole Danbolt Mjøs, sa i sin nobelpristale at ingen har fortjent Nobels fredspris mer enn Al Gore og FNs klimapanel. (...)

- Togradersmålet må inn i veikartet
aftenposten.no 10.12.2007
Stikk i strid med Bush, mener senator John Kerry at FNs togradersmål må inn i et veikart på Bali. (...)

Golfstrømmen kan kjøle ned Norge
aftenposten.no 7.12.2007
Nedsmelting på Grønland som følge av global oppvarming kan gjøre Norge kaldere, viser oppsiktsvekkende norske forskningsfunn. (...)

Advarer mot «brå oppvarming»
nettavisen.no 17.11.2007
(...) Samiske Olav Mathis Eira fra Norge uttalte seg over videolink og sa at klimaet nå endrer seg etter mønstre som det ikke finnes muntlig tradisjon for på samisk.

- Vi har observert fugler og insekter som ikke har navn på samisk, sier Eira. Han forteller også at vinteren kommer halvannen måned senere enn før. (...)

Løpet kan være kjørt
nrk.no 16.11.2007
Global oppvarming kan være uopprettelig, slår FNs klimapanel fast i en ny rapport. (...)

Klimaskeptikernes halmstrå
Sven Åke Bjørke - GRID-Arendal, FNs miljøprogram
dagbladet.no 12.11.2007
For å slippe å endre livsstil klamrer de seg til forestillinger som enkelt kan tilbakevises.

«Klimaskeptikere» kommer stadig med konspirasjonsteorier om at verdens miljøvernministre, FN, pengegriske forskere og miljøvernere, EU-kommisjonen og kommunister har slått seg sammen for å skremme folk til å godta flere avgifter og mer statlig kontroll. (...)

Europeisk sot årsak til smelterekord
aftenposten.no 11.11.2007
Sot og annen "gammeldags" forurensning, hovedsakelig fra Europa, har ansvaret for en betydelig del av issmeltingen i Arktis. Det er fullt mulig å raskt gjøre noe med problemet, mener forskere. (...)

Klimaendringer kommer uansett
aftenposten.no/ 24.9.2007
Verden rundt observeres nå klimaendringer flere tiår tidligere enn fryktet. FNs klimapanel sier i sin sluttrapport at det er for sent å unngå alvorlige konsekvenser. (...)

Polisen smelter raskere enn ventet
forskning.no 21.9.2007
(...) Det amerikanske forskningsinstituttet National Snow and Ice Data Center (NSIDC) presenterer denne uka det de kaller en minimumsrekord i ismålinger i Arktis. (...)

- Dette skyldes klimaforandringer
dagbladet.no 23.7.2007
(Dagbladet.no): Det tunge regnfallet som har falt over den nordlige halvkula den siste tida, kan nå for første gang knyttes direkte til klimaforandringer. Det slås fast i en forskningsrapport som presenteres onsdag i magasinet Nature, melder den britiske avisa The Independent. (...)

(Anm: Rainfall changes linked to human activity. Greenhouse-gas emissions have made the Northern Hemisphere wetter.Published online: 23 July 2007; | doi:10.1038/news070723-4.)

WHO warns of global health crisis
bangkokpost.com (2.7.2007)
Kuala Lumpur (dpa) - The World Health Organization on Monday warned that global policy makers must act quickly to address the critical problem of global warming, or face serious health and economic consequences. (...)

Kritisk for havisen
aftenposten.no 2.6.2007
Figuren viser at havisen om sommeren forsvinner langt raskere enn det FNs klimapanel har som sine verste antakelser.

FNs klimapanel må oppjustere sine screkkscenarier. Havisen forsvinner raskere enn ekspertene fryktet. (...)

Sørishavet kan være CO2-mettet
vg.no 18.5.2007
Dramatisk utvikling i klimakrisen
(VG Nett) Den globale oppvarmingen kan akselerere fordi Sørishavet er i ferd med å miste sin evne til å absorbere forurensing, hevder forskere. (...)

Bush nekter å sette klima-mål
aftenposten.no 18.5.2007
George W. Bush vil stryke målet om å halvere klimagassutslippene innen 2050 i en G8-erklæring. (...)

Bush vil begrense utslipp fra biler
aftenposten.no 15.5.2007
- Veldig overraskende og positivt, sier Helge Drange. Amerikanske biler står for 6 prosent av verdens CO2-utslipp. (...)

Varmere hav dreper fugl og fisk
nrk.no 9.5.2007
Dyster rapport om Barentshavet: Mindre is, mindre fisk og mindre sjøfugl. (...)

Rotterace for å redde kloden?
aftenposten.no 3.5.2007
Vitenskapen har talt: Klimaendringene er menneskeskapt. Klimaendringene fører til irreversible, dramatiske forandringer for mennesker og dyr. Og det er billigst å kutte utslippene nå. (...)

Moder Jord mot lobbyistene
Av Gudmund Hernes
Sosiolog, forsker ved Fafo og professor 2 ved BI.
morgenbladet.no 27.4.2007
Moder Jord har talt – høyt, klart og sterkt. Til og med oljeindustrien og deres lobbyister sliter.

Naturens lover kan vi ikke endre – men menneskenes handlinger kan vi endre. (...)

Og innsatsen kan bestå i å avsløre. Her er Philip A. Cooney et lite eksempel i det store bildet. Han hadde vært lobbyist for den amerikanske oljeindustriens kamp mot reduserte utslipp av klimagasser da Bush ansatte ham som stabssjef for The White House Council on Environmental Quality, blant annet med oppgave å "redigere" rapporter fra The Environmental Protection Agency. I 2005 kom det frem at han systematisk fjernet eller endret utsagn i rapportene som ikke bare forskere hadde godtgjort, men også embetsverket hadde godkjent. Hans prosjekt var å fremstille forskningens resultater som særlig usikre og å redusere koblingen til utslipp av klimagasser, særlig de som var knyttet til olje og kull. Prosjektet var å undertrykke og forfuske forskning for politiske formål – vitenskapens resultater skulle formes etter Bush-administrasjonens politiske agenda. (...)

Da Cooney etter avsløringene forlot Det hvite hus, fikk han straks jobb i Exxon Mobil. Han er bare en av mange illustrasjoner på at ingen kommer ut fra Bush-administrasjonen med hevet anseelse. Og ennå har historikerne bare så vidt begynt. (...)

(Anm: Denne type lobbyisme er forøvrig like utbredt innen legemiddelbransjen.)

Hvor mye må utslippene kuttes?
dagbladet.no 23.4.2007
Svein Tveitdal Seniorrådgiver, UNEP/GRID, Arendal (FNs miljøprogram)
Den brutale sannhet er at de rike landene må redusere klimagassutslippene med minst 90 prosent innen 2050. Og det haster, skriver Svein Tveitdal. (...)

Her er klimavinnerne
na24.no 16.4.2007
Sjekk hvilke land som tjener på klimakrisen.
Verden blir varmere, og kan rokke ved verdens økonomiske og politisk balanse, men noen vil tjene på klimaendringene. (...)

Enighet om tøffe advarsler
nrk.no 6.4.2007
Rapport om global oppvarming skulle etter planen ha blitt gjort kjent fredag kl 10 i Brussel, men før utsendingen ble det meldt at flere land, blant dem USA, Kina og Saudi-Arabia hadde innvendinger.

Landene mente at innholdet var for sterkt og presset på for å dempe det, ifølge kilder i Brussel, og rapporten måtte vedtas enstemmig før den kunne offentliggjøres.

«Dette er første gang at vitenskapen er blitt utfordret av politikere». (...)

Tegner en mørk fremtid
aftenposten.no 6.4.2007
Den globale oppvarmingen vil føre til raskere og mer omfattende ødeleggelser enn hva man tidligere har trodd, ifølge FNs nye klimarapport. (...)

FN: Millioner kan dø av tørst
aftenposten.no 4.4.2007
Mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker vil få store problemer med vannforsyning om bare ett eller to tiår, mener FNs klimapanel. (...)

Høyesterett: Bush har sviktet klima
aftenposten.no 3.4.2007
I en dom i natt kommer amerikansk høyesterett med sterk kritikk mot Bush-administrasjonen som har nektet å definere CO2-utslipp fra biler som forurensning. (...)

- Kjøtt verre enn bilkjøring
vg.no 16.3.2007
(VG Nett) Produksjon av kjøtt forurenser mer enn hele verdens transportnæring til sammen. (...)

Undertrykker forskningsprosessen
Olav Kjeldseth-Moe Professor, ITA/UiO
dagbladet.no 14.3.2007
KLIMA: I forrige uke slo Dagbladet i en fet overskrift fast at «Fremskrittspartiet 'Får råd fra klimabøller' støttet av ExxonMobil». (...)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Svartelisting av forskere
Knut Bjørlykke Universitetet i Oslo
dagbladet.no 10.3.2007
(...) Forskningen trenger mangfoldighet når det gjelder innfalsvinkler og metoder. Her hjemme kan dette noen ganger være mangelvare, når nesten alle forskningsmidlene er kanalisert gjennom store forskningsprogrammer. (...)

Får råd fra klimabøller
dagbladet.no 5.3.2007
Frp støtter seg på klimaforskere tilknyttet oljegiganten ExxonMobil. (...)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Legene og klimaforandringene
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 624 (1.3.2007)
I BMJ er det nylig på lederplass argumentert for at leger bør engasjere seg kraftfullt i klimaproblemene (1). (...)

Endret klima om klimaendringer
Av Joseph E. Stiglitz, Professor i økonomi
aftenposten.no 23.2.2007
Global oppvarming utgjør en alvorlig trussel mot vår planet, skriver
økonomiprofessor og nobelprisvinner Joseph E. Stiglitz. (...)

"Det som gjelder er ikke å beskytte innenlandske produsenter, men å bevare vår planet." (...)

Globalisering til besvær
ukeavisenledelse.no 21.2.2007
Når rike blir rikere og fattige fattigere, truer det balansen i økonomien. Det er for enkelt å legge seg på rygg for globaliseringen og la markedet ta over mer og mer. Det har Dag Terje Andersen rett i, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Mellomklassen i Norge trenger ikke mer lønn. Det handles og investeres som aldri før. Problemet er at det blir flere med mye penger og flere med lite penger. Når forskjellene øker, truer det balansen i den nordiske modellen. (...)

- Ingen vei tilbake
- polene vil smelte

aftenposten.no 19.2.2007
Det finnes knapt noen vei tilbake, mener FNs klimapanel. Det er 50 prosent sjanse for at nedsmeltingen av polene er uunngåelig, heter det i en rapport som blir publisert i april. (...)

Rekordvarm januar
aftenposten.no 17.2.2004
Forskerne måtte kjøre alle modellene på nytt for å forvisse seg om at tallene stemte. (...)

Klima for fattigdom
Aksel Nærstad Seniorrådgiver i Utviklingsfondet
dagbladet.no 16.2.2007
KLIMA: De rike landene bør betale skade-erstatning til utviklingslandene for de klimaproblemene som er påført dem. (...)

Er vi viktigere enn våre barn?
Per Ivar Karstad PhD stipendiat, «Grønn Innovasjon», NTNU
dagbladet.no 14.2.2007
Vil det være urimelig om fremtidige generasjoner bruker vår pensjon til å løse klima- problemene som vi har påført dem, spør Per Ivar Karstad. (...)

Thorium kan løse klimakrisen
nrk.no 10.2.2007
Nøkkelen er thorium. Og i Norge har de gamle jerngruvene i Ulefoss lenge holdt på en radioaktiv hemmelighet. (...)

- Thorium er et blindspor
tu.no 9.2.2007
Miljøvernorganisasjonene ser fram til å få fakta på bordet om bruk av Thorium til energiproduksjon. Men ingen tror at regjeringen kommer til å satse på å utvikle teknikken som trengs for å ta grunnstoffet i bruk. (...)

Mer kjernekraft
Årsaken til at thorium-debatten har tatt av i Norge den siste tiden, er blant annet at 17 prosent av verdens forekomster av thorium finnes i Norge. (...)

Medieskapte klimaendringer?
Ove A. Vanebo 1. nestformann Fremskrittspartiets Ungdom
dagbladet.no 6.2.2007
(…) Det er usikkert hvor mye vekt man kan legge på fakta fra den nye rapporten. (…)

- Alle regjeringer er nå enige
aftenposten.no 3.2.2007
- Uansett om man er et lite land, og slipper ut svært lite klimagasser i forhold til andre, må det kuttes så mye som overhodet mulig. Noe annet er absurd, sier IPCC-sjefen. (...)

Siv Jensen er skeptisk
nrk.no 2.2.2007
Frp-formann Siv Jensen er skeptisk til at forskarar som er kritiske til konklusjonen i klimarapporten, ikkje blir høyrde. (...)

Presset til å tone ned klimatrusselen
aftenposten.no 31.1.2007
Mange amerikanske forskere er blitt presset av Det hvite hus til å tone ned farene for klimaendringer, ifølge en fersk rundspørring.

Bush-administrasjonen skal ha blandet seg inn i hvordan forskningsresultater ble presentert og omtalt. (...)

60 000 kroner for klima-kritikk
vg.no 2.2.2007
En amerikansk tenketank lover nå 10.000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport. (...)

(Anm: Tankesmier (think tanks). (mintankesmie.no).)

2500 klimaforskere er enige
dagbladet.no 29.1.2007
Fredag legger FNs klimapanel frem sin fjerde hovedrapport om klimaendringene. (...)

Denne fisken gir viktige klimasvar
aftenposten.no 25.1.2007
Denne fisken har hjulpet forskere langt på vei med å løse en av klimagåtene. (...)

Mindre klimaeffekt
e24.no 21.1.2007
Mennesket påvirker ikke klimaet så mye som vi tidligere trodde. Det mener FNs klimapanel. (...)

Sammenlikner Jensen med George W. Bush
aftenposten.no 14.1.2007
Frp-formann Siv Jensen sa lørdag at hun fortsatt er svært skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapte. Det vekker sterke reaksjoner. (...)

Varmt hav, mild vinter
aftenposten.no 4.1.2007
Store deler av overflatevannet i Atlanterhavet er varmere enn normalt, likeså i Nordsjøen. Temperaturøkningen kan forklare den milde vinteren. (...)

Forvrenger sannheten
dn.no 4.1.2007
(...) Kopierte tobakksindustrien
Den samme taktikken har vi sett hos tobakksgigantene. De betalte andre forskere og lobbyister til å så tvil om og latterliggjøre seriøs forskning. Nå er det hvordan oljeindustrien skader miljøet som skal dekkes over. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Undergraver klimaforskning
nrk.no 4.1.2006
Moderselskapet til Esso, oljeselskapet Exxon-Mobil, betaler store summer for å skape forvirring og spre desinformasjon om klimaforskning, mener forskere.

Vitenskapsfolk i USA avslører nå at oljegiganten i løpet av sju år brukte 100 millioner kroner på denne virksomheten.

Det er forskerorganisasjonen Concerned Scientists som avslører hvordan oljegiganten målrettet har forsøkt å undergrave forskning som påviser at klima-forandringene er menneskeskapt. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Isfritt i Arktis i 2040
aftenposten.no 12.12.2006
En ny datamodell viser at det kan bli isfrie somre over store deler av Arktis innen 2040. (...)

Nifs miljøadvarsel
Av Børge Brende, stortingsrepresentant (H) og tidligere miljøvernminister aftenposten.no 7.12.2006
Med pollenvarsel allerede i desember og prognoser som tilsier at middeltemperaturen på jorden kan endres mer i de kommende hundre år, enn i de 10 000 som er gått siden forrige istid, begynner alvoret å gå opp for oss. (...)

Skal forskere våge å mene noe?
Av: Dag Olav Hessen, Professor
forskning.no 1.12.2006
- Den prinsipielt viktige diskusjonen er selvsagt hvor sterkt man skal våge å advare, skriver Dag Hessen i sitt svar til Jan M. Döderlein. - Skal vi nøye oss med å vente til isen har smeltet, og så fastslå at det faktisk har skjedd?
Jeg har forsøkt å forstå hvor Jan M. Döderlein vil med sitt angrep på min kronikk som sto i Aftenposten 25. september. (...)

Hvor raskt smelter Grønlandsisen?
Publisert av: Jan Arild Snoen
minerva.as 29.11.2006
Grønlandsisen smelter mye raskere enn først antatt, skrev Dagbladet mandag 27. november i en artikkel der hovedbudskapet er at den nye operaen i Bjørvika kan bli stående under vann. (...)

(...) Dramatisk aksellerering av avsmeltingen?
Men er det ikke riktig at smeltingen er mye høyere enn på 1990-tallet? Jo, men en slik påstand er nesten meningsløs. På 1990-tallet var Grønlandsisen omtrent i balanse. Ifølge Luthcke et al. la den faktisk på seg litt, noe som nok henger sammen med at temperaturen på Grønland var relativt lav på 1990-tallet. Også i dag er det slik at isen blir tykkere i høyden, men at dette mer enn oppveies av smelting og kalving ved kantene.

La meg bruke en analogi fra idretten, og sammenligne med de høyeste tallene for avsmelting, fra Chen et als siste artikkel. Dersom verdensrekorden på titusenmeter ligger flatt på 26 minutter i ti år, for så å bli redusert med 5 hundredeler ett år, og ytterligere 12 hundredeler to år etter, kan vi da si at det har skjedd en dramatisk endring i hvor fort folk kan løpe? (...)

Feilslått klimapolitikk
Mads Greaker, Dr. Polit i Samfunnsøkonomi, Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå
Knut Einar Rosendahl, Dr. Philos i Samfunnsøkonomi, Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå
dagbladet.no 27.11.2006
Nye gasskraftverk bør selv bære kostnadene ved sine utslipp (...)

STATSMINISTER STOLTENBERG har sammenlignet satsningen på CO2-fri gasskraft på Mongstad med det amerikanske månelandingsprogrammet, som ledet til Apollo 11's månelanding i Stillhetens hav for over 30 år siden. Spørsmålet er om satsningen heller vil ligne på månekrasjet som den russiske Luna 2 foretok 10 år tidligere? For det første kan det lett bli et eksempel på feilslått statlig næringspolitikk. For det andre bryter satsningen med det etablerte forurenser betaler -prinsippet. (...)

Norske isbreer krymper
nrk.no 17.11.2006
Isbreene her til lands smelter i et alarmerende tempo. I år alene har breene trukket seg tilbake med 42 meter i gjennomsnitt.

Det er gjort målinger på norske breer de siste 100 årene, men det er resultatene av de siste års målinger som gjør at Norges vassdrags- og energidirektorat er bekymret.

«Ingen er i tvil om at dette er menneskeskapte klimaendringer» (...)

Livsfarlige luftslott
aftenposten.n 13.11.2006
Full rensing av CO2 på Mongstad fra 201 lanseres som en miljøseier i gasskraftsaken - mens det i realiteten er "business as usual". En fiks og farlig fordreining av fakta. (...)

Varmerekord i havet
aftenposten.no 8.11.2006
I år ligger gjennomsnittstemperaturen i havet langs norskekysten flere grader over det normale. Påvirkningen på fiskens liv er åpenbar, og eksotiske arter melder sin ankomst. (...)

- Om femti år er havet tomt
dagbladet.no 2.11.2006
En internasjonal forskergruppe fra ulike institutter rundt om i verden tegner et dystert framtidsscenario i en stor studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, melder BBC. (...)

Klimatrusler
aftenposten.no 30.10.2006
I dag offentliggjøres en bred internasjonal rapport om de økonomiske følger av (...)

Klimaet har endret seg mange ganger gjennom historien uten menneskers inngripen. Nå synes praktisk talt alle forskere å være enige om at endringene denne gang blir utløst av menneskers aktivitet. (...)

Lomborg: Overdrevet katastrofe-rapport
bt.dk 30.10.2006

Tidligere på dagen kom en miljørapport, der fortalte, at verden er på randen af katastrofe. Danske Bjørn Lomborg kalder værket for en skræmmerapport.

Det er et meget negativt syn på, hvad der sker. Det er også i den øverste kant af, hvad FN's klimapanel mener. Grundlæggende har han taget en række worst-case-analyser og pustet dem op, siger Bjørn Lomborg til bt.dk om Sterns arbejde.

Bjørn Lomborg bakkes op af FN-diplomater fra 24 lande, der har deltaget i den såkaldte Copenhagen Consensus Confenrence i New York i denne weekend. (...)

- Hvis du ikke kan gøre det hele på én gang, så gør det bedste først. Der skal sættes ind på områder som sundhed, vand, fejlernæring og uddannelse, konkluderer Bjørn Lomborg efter konferencen. (...)

Global oppvarming kan føre til økonomisk krise
aftenposten.no 29.10.2006
Verden kan bli kastet ut i en økonomisk krise som er like dyp som depresjonen i 30-årene om det ikke blir gjort noe alvorlig med drivhuseffekten. (...)

Feighet preger klimapolitikken
Sigbjørn Grønås Professor i meteorologi, UiB
dagbladet.no 21.10.2006
KLIMA: Dessverre har regjeringen ennå ikke forstått alvoret i hvordan klimaet endrer seg i takt med verdens utslipp av klimagasser. (...)

Iskjempen smelter
aftenposten.no 19.10.2006
Den nederste delen av Storbreen i Jotunheimen har delt seg i to. (...)

- Ville ikke offentliggjøre
aftenposten.no 27.9.2006
Bush-administrasjonen vil ikke offentliggjøre en miljørapport om sammenhengen mellom global oppvarming og orkaner. (...)

- Varmeste på en million år
aftenposten.no 26.9.2006
Jordas overflate har nådd en temperatur som er lik, eller nær, maksimumstemperaturen en million år tilbake.

Spesielt de områdene i Stillehavet der værfenomener som El Niño dannes er varmere enn noen sinne, ifølge James Hansen ved NASAs Goddard Instiute for Space studies i New York. (...)

Helårsisen i Arktis reduseres raskt
nrk.no 14.9.2006
Helårsisen i Arktis ble redusert med 14 prosent fra 2004 til 2005, viser amerikanske satellittmålinger. (...)

Ubehagelige sannheter
Steffen Kallbekken Forsker ved CICERO Senter for klimaforskning
dagbladet.no 8.9.2006
KLIMA: I en kronikk i Dagbladet går Bjørn Lomborg til angrep på filmen til Al Gore («En ubehagelig sannhet»). Lomborg har selvsagt rett i at det finnes mange andre store problemer i verden enn bare klimaendringer. Han har også rett i at Gore tar feil eller er upresis i enkelte av sine påstander. Derimot er jeg ikke enig i konklusjonen til Lomborg; at klimaendringer ikke kan få katastrofale følger, og at vi derfor heller burde bruke pengene på andre gode tiltak enn på å gjennomføre Kyotoprotokollen. (...)

En ubehagelig sannhet
nrk.no 8.9.2006
Al Gore var visepresident under Clinton. Han tapte også valget mot George W Bush i 2000. Det ikke alle vet er "En ubehagelig sannhet".

Gore ute på sin viktigste turné
aftenposten.no 6.9.2006
- Klimatrusselen er så reell og dramatisk at den ikke kan overlates til politikerne og forskerne. Å gjøre noe eller ikke gjøre noe er et moralsk valg for hver eneste av oss.

Dette var hovedbudskapet til Al Gore da han i går kveld svarte på spørsmål i Oslo om sin nye spektakulære film om verdens kanskje største miljøtrussel. USAs tidligere visepresident reiser verden rundt for å skape blest om klimatrusselen og filmen og boken "En ubehagelig sannhet" (An Inconvenient Truth). (...)

Samla plan for økologi og økonomi?
Rasmus Hansson Generalsekretær i WWF-Norge
dagbladet.no 7.8.2006
KLIMA: I en sin kommentar (Dagbladet 2. august) setter John Olav Egeland et betimelig lys på klimaend-ringene i Arktis. De vil forandre nord-norsk natur og næringsgrunnlag slik vi har kjent det i tusener av år. Han konkluderer med at vi må «velge en bærekraftig utvikling.» (...)

Klimaendringer og hetebølger
Pål Prestrud Direktør, CICERO - Senter for klimaforskning.
dagbladet.no 6.8.2006
Flere vitenskapelige studier av framtidas klima er entydige på at det kan forventes at hetebølgene over Europa og Nord-Amerika vil bli mer intense, øke i hyppighet og vare lenger under en global oppvarming. (...)

En radikal energipolitikk
aftenposten.no 19.7.2006
MIDT I EN SOMMER som er på vei til å sette nye varmerekorder, kommer en tankevekkende rapport fra Det internasjonale energibyrå, IEA, om verdens energiforbruk og utslipp av klimagassen CO2 frem mot år 2050. Kjernen i rapporten er to budskap: Det første er at verden med dagens politikk er på rask vei mot et klimagassutslipp som er to og en halv ganger høyere om en drøy menneskealder enn det er i dag. (...)

Oljeveksten kan bli halvert
n24.no 19.7.2006
Veksten i både olje- og energiforbruket kan halveres innen 2050, dersom ny, mer miljøvennlig teknologi tas i bruk, mener IEA. (...)

Global opvarmning kan få træerne til at vokse på Antarktis
bt.dk 12.7.2006
Den voksende mængde af kuldioxid giver kloden hedeslag og kan tø den bundfrosne Sydpolen op, inden der er gået hundrede år.

Træer på Antarktis? Det kan meget vel blive en realitet i løbet af hundrede år, hvis den globale hedetur fortsætter. Andelen af kuldioxid i atmosfæren ventes at stige i løbet af de kommende 100 år, og dermed kan det bundfrosne kontinent komme til at se ud, som det gjorde for 40 millioner år siden, siger professor Robert Dunbar fra Standford Universitetet. (...)

Hele verden står tilbage som taber
berlingske.dk 3.7.2006
Kortsigtede nationale interesser er stadig en langt mere væsentlig politisk kraft end langsigtede globale gevinster. (...)

Høy lønn gir positiv innstilling til globalisering
hegnar.no 27.6.2006
Folk med høy inntekt og utdanning er mer positive til globalisering enn innbyggere med lav inntekt og utdanning, viser undersøkelse. (...)

Al Gores kamp mot global oppvarming
dagbladet.no 11.6.2006
Etter nederlaget i presidentvalget 2000, har USAs tidligere visepresident Al Gore holdt over tusen engasjerte foredrag om global oppvarming. Nå foreligger dokumentarfilmen «An inconvenient truth». Klarer Gore å overbevise amerikanerne om «den ubekvemme sannheten»?

Øivind Hagen Forsker SINTEF Teknologi og samfunn/ p.t. gjesteforsker University of California Berkeley (...)

Klimaet endres raskere
aftenposten.no 23.5.2006
Klimaendringene er selvforsterkende, og kan derfor komme raskere enn ventet, sier amerikanske og europeiske forskere. (...)

-Millioner kan dø av klimaforandringer
dn.no 15.5.2006
Over 180 millioner mennesker sør for Sahara kan dø som følge av klimaforandringer innen utgangen av århundret. (...)

Isbreene smelter - havnivået stiger
Atle Nesje Professor ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning
dagbladet.no 7.5.2006
Hvor mye vil havnivået stige? Økt bresmelting fører til høyere havnivå. Den raske avsmeltingen som skjer på Grønland kan tyde på at havnivåstigningen blir større enn tidligere antatt. (...)

Klimakatastrofe i 2050
dn.no 5.5.2006
Nå skjer det som forskerne har advart om. (...)

Alarmerende om Antarktis
dn.no 31.3.2006
Oppvarmingen i Antarktis går flere ganger raskere enn i resten av verden.

Atmosfæren over Antarktis varmes opp tre ganger raskere enn gjennomsnittet i verden som helhet, konkluderer britiske forskere.

– Den raske oppvarmingen i Antarktis viser hvor komplekst klimasystemet er, sier John Turner fra British Antarctic Survey.

Sammen med andre britiske forskere har han studert temperaturene i atmosfæren over Antarktis gjennom en 30-årsperiode. Studien presenteres i fredagens nummer av vitenskapstidsskriftet Science. (...)

Klimatrusselen krever lederskap
Heidi Sørensen Miljøpolitisk talskvinne for SV
dagbladet.no 20.3.2006
Vi kan løse klimaproblemene, men det krever et langt sterkere politisk lederskap enn vi har sett etter at Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997, skriver Heidi Sørensen. Hun minner om at det er de fattigste som vil bli rammet hardest av klimaendringene. (...)

Globaliseringsråd på det jævne
berlingske.dk 17.3.2006
Emnet var vækst, viden og visioner. Men rådets udspil blev præget af snusfornuft og genbrug

Det bedste, man kan sige om Globaliseringsrådets 333 initiativer til fremtidssikring af det danske samfund, er, at enhver ansvarlig regering ville have gennemført de fleste af dem under alle omstændigheder - også uden al hypen om vidensamfund, livslang læring, innovation og de talløse andre floskler, der det seneste års tid har båret rådet frem på en luftpude af selvbetydningsfuldhed.

Det er til gengæld også det værste, man kan sige om de 333 punkter, rådet fremlagde i går. Kun et fåtal af dem rækker ud over det snusfornuftige og stærkt forudsigelige. Faktisk er det påfaldende, at noget, der skulle handle om visioner, i så høj grad er kendte ideer peppet op med moderigtigt sprog.

Betyder dette kritiske skudsmål af 26 kloge mænd og kvinders arbejde i Globaliseringsrådet så, at det hele har været spildt? Det håber vi sandelig ikke.
For selvom der ret beset intet nyt er i globaliseringen som et grundvilkår for samfundet, så er det da også rigtigt, at internationaliseringen af økonomien i disse år sker i et accelereret tempo.

Derfor er det lige så sandt, som det er banalt, at grundlaget for vores velfærd i stadig højere grad vil være værdifrembringelse baseret på en høj viden snarere end på billig adgang til arbejdskraft, energi, mineraler, tømmer og andre fysiske ressourcer. (...)

-Global oppvarming nådd kritisk punkt
dn.no 16.3.2006
Den globale oppvarmingen har nådd et kritisk punkt der den vil fortsette selv om årsakene til den stanses. (...)

Vi har opvarmet kloden på 50 år
berlingske.dk 5.3.2006
Den nyeste klimaforskning udpeger mennesket som årsag til de seneste 50 års opvarmning af kloden.

Mennesket er godt i gang med at gøre helvede hedt på Jorden. Kloden er blevet en halv grad varmere i løbet af det seneste halve århundrede. Og beviserne for, at vi selv har skruet op for varmen ved at brænde kul, olie og gas, har hobet sig op. De mulige konsekvenser er uoverskuelige men omfatter tørke, vand- og fødevaremangel i u-lande, oversvømmelser, storme og udryddelse af truede arter.

Lederen af klimasektionen på Danmarks Meteorologiske Institut, Eigil Kaas siger, at den nyeste forskning tegner en udbredt enighed om, at opvarmningen de seneste 50 år er menneskeskabt.

Mens forskerne har givet mange gode bud på, hvilke naturlige kræfter, der generelt styrer klimaet, kan naturkræfterne ifølge Eigil Kaas netop ikke forklare den særligt store opvarmning, vi har haft siden midten af det 20. århundrede.
»Forskning i naturkræfter som solen, vulkanudbrud, kosmisk stråling og skydannelser er gode bidrag til forståelsen af vores klima. Men vi kan ikke se nogen væsentlig trend i naturkræfternes påvirkning af klimaet de seneste 50 år. Til gengæld har vi fået meget mere styr på dokumentationen for, at mennesket spiller den helt afgørende rolle for den ny tids opvarmning,« siger han.

Samme melodi kommer fra den australske biolog, museumsdirektør og forfatter Tim Flannery, der er aktuel med bogen »Vejrmagerne«. Han mener, at de seneste fem års klimaforskning har fjernet tvivlen om, hvorvidt mennesket bidrager til opvarmningen. (...)

Global oppvarming i Einstein-året
dagbladet.no 12.12.2005
Temperaturøkningen de siste 70 årene skyldes overveiende menneskelige utslipp av drivhusgasser. Hvorfor møter teorien om divhuseffekten så stor motstand? Hanno Sandvik sammenlikner med mottakelsen av relativitetsteorien.

FYSIKKENS ÅR markeres i 2005 fordi det er nøyaktig hundre år siden Albert Einstein publiserte flere av sine banebrytende artikler. Den mest kjente av disse omhandlet den spesielle relativitetsteorien. Den er i dag en selvfølgelig del ikke bare av fysikken, men også av hverdagslivet: Satellitteknologien må f.eks. ta høyde for at tiden går saktere i satellitten enn her nede på Jorden.

Det som er mindre kjent enn teoriens navn og årstallet 1905, er teoriens historie etter dette året. Ved å se litt nærmere på den, vil man oppdage noen forbløffende likhetstrekk til en annen fysisk teori, nemlig den om den menneskeskapte drivhuseffekten. (...)

(Anm: Lekkasje: - Gravitasjonsbølger trolig observert for første gang. (…) Dersom dette viser seg å stemme, er det en veldig stor oppdagelse. Det vil ha følger for hele beskrivelsen av hva gravitasjon faktisk er - at den ikke er en egentlig kraft, men krumning av tidrommet.  (dagbladet.no 13.1.2016).)

(Anm: Forskere har bevis for Einstein-teori om gravitasjonsbølger. Amerikanske forskere har nå oppdaget gravitasjonsbølger som beviser en teori fra Albert Einstein. - Det er vanskelig å finne store nok ord, sier norsk astrofysiker. (aftenposten.no 12.2.2016).)

Dyp uenighet foran klimakonferanse
dn.no 27.11.2005
Nærmere 190 land møtes mandag for å diskutere tiltak mot klimaendringene, men er langt fra enige om hva som bør gjøres. (...)

Håpet foran konferansen i Montreal i Canada er å få i gang diskusjonen rundt nye tiltak for å begrense menneskeskapte klimaendringer etter 2013.

De nærmere 10.000 delegatene kan se fram til kompliserte forhandlinger som neppe blir avsluttet når konferansen er over, men som trolig vil pågå i flere år før man eventuelt kommer fram til noen ny avtale. (...)

Frivillige tiltak
– Sett i forhold til trusselen vi står overfor, burde klimaproblemet ta nattesøvnen fra enhver miljøvernminister, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken til NTB.

Han etterlyser bindene regler for utslipp av klimagasser, framfor ordninger som hovedsakelig baserer seg på frivillighet og utvikling av ny teknologi. Den siste typen tiltak foretrekkes av USAs president George W. Bush, Australia og flere utviklingsland. Bush mener fastsatte tak på utslipp av klimagasser vil gjøre ubotelig skade på den amerikanske økonomien, noe som i sin tid var en viktig grunn til at han trakk USA fra Kyoto-avtalen. (...)

– Vi må videreføre den grunnleggende strukturen i Kyoto, med en absolutt øvre grense for utslipp, noe som innebærer at det settes en pris på disse, sier Tysklands sjefforhandler til Montreal-konferansen, Karsten Sach.

Britisk kursendring?
(...) Den britiske miljøvernorganisasjonen Friends of The Earth mener Blair må klargjøre hva han mener, og sier uttalelsene truer 15 år med klimaforhandlinger.

Haltbrekken i Naturvernforbundet sier oppmerksomheten nå må flyttes fra hva det koster å redusere utslipp, til hva det på sikt vil koste å fortsette å forurense som før.

Havet stiger
Det finnes fortsatt forskere som tviler på om menneskeskapte utslipp har en avgjørende innvirkning på klimaet, eller på om det vil være hensiktsmessig og kostnadseffektivt å ta tak i problemet. En av de mest profilerte er den danske statistikeren Bjørn Lomborg, som mener verdenssamfunnet heller bør sette inn kreftene på å løse andre viktige problemer.

Men klimaskeptikerne blir stadig færre, og det hersker i dag bred enighet i forskermiljøene om at menneskeskapte klimaendringer er en alvorlig trussel.

To forskningsrapporter som ble lagt fram for få dager siden, inneholder ny dokumentasjon av problemet. En europeisk forskergruppe har gjort undersøkelser som tyder på at nivået av klimagassen karbondioksid i atmosfæren nå er det høyeste på 650.000 år.

Samtidig har amerikanske forskere dokumentert at havnivået i dag stiger raskere enn noen gang tidligere de siste 5.000 årene, noe de setter i sammenheng med den økende temperaturen på kloden. (...)

Tankesmie lover 10 000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport

60 000 kroner for klima-kritikk
vg.no 2.2.2007
En amerikansk tenketank lover nå 10.000 dollar til forskere som vil kritisere FN's klimarapport. (...)

Finansiert av oljeselskap
Tenketanken er finansiert av verdens største oljeselskap, ExxonMobil, som ifølge avisen The Guardian har tette forbindelser med Bush-regjeringen. (...)

I et brev som er sendt til forskere blant annet i Storbritannia og USA angriper tenketanken FNs klimapanel for å være «uimottagelig for rimelig kritikk og avvikende holdninger». Nettopp derfor etterlyser tenketanken nå vitenskapelige artikler som undersøker klimamodellenes begrensinger. (...)

(Anm: Tankesmien (tenketanken) - the American Enterprise Institute (AEI).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

The American Enterprise Institute for Public Policy Research
aei.org (2.2.2006)
The American Enterprise Institute for Public Policy Research is a private, nonpartisan, not-for-profit institution dedicated to research and education on issues of government, politics, economics, and social welfare. (...)

(Anm: Tankesmier (think tanks). (mintankesmie.no).)

Scientists offered cash to dispute climate study (Forskere tilbudt kontanter for å bestride klimastudie)
guardian.co.uk 2.2.2007
Scientists and economists have been offered $10,000 each by a lobby group funded by one of the world's largest oil companies to undermine a major climate change report due to be published today.

Letters sent by the American Enterprise Institute (AEI), an ExxonMobil-funded thinktank with close links to the Bush administration, offered the payments for articles that emphasise the shortcomings of a report from the UN's Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Travel expenses and additional payments were also offered. (...)

(Anm: Tankesmier (think tanks).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

- Vi driver næringsvirksomhet. Vi driver ikke politisk parti (- I en fersk e-post tilbyr First House å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler som kan ekskludere selskaper fra Oljefondet)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper
aftenposten.no 28.5.2014
- Vi driver ikke med det vi eventuelt måtte mene er problematisk. Selvfølgelig. Det er helt legitimt i et demokrati at den som blir berørt av en politisk beslutning får anledning til å si sitt om saken før den besluttes. Hva er galt med det? spør partner Jan-Erik Larsen og administrerende direktør Per Høiby i First House

I en fersk e-post tilbyr First House å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler som kan ekskludere selskaper fra Oljefondet.

Les hele intervjuet med Frist House-toppene:  «Vi driver næringsvirksomhet. Vi driver ikke politisk parti»

First House sier deres erfarne ekspolitikere ved flere anledninger har forhindret at selskaper er blitt kastet ut av Oljefondets investeringer.

«Trusselen om svartelisting» er tittelen på presentasjonen rådgivningsbyrået nylig sendte til den globale olje- og gassorganisasjonen OGP i London. Blant bransjeorganisasjonens 82 nåværende medlemmer finnes oljegiganter som ExxonMobil, Shell, BP og Total.

Aftenposten sitter på e-posten og presentasjonen First House sendte til oljetoppene morgenen 13. mai.

Skal vurdere
Henvendelsen fra rådgivningsbyrået kom etter at Finansdepartementet i starten av april satte ned en ekspertgruppe som skal vurdere om Oljefondet bør trekke sine investeringer ut av kull- og petroleumsselskaper for å bli mer miljøvennlig. Gruppen ble nedsatt etter enighet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF på Stortinget.

Gruppen ledes av Martin Skancke, som i en årrekke har jobbet som toppbyråkrat ved Statsministerens kontor og i Finansdepartementet. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ville jobbe mot nye oljeregler (aftenposten.no 28.5.2014).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Koch-brødrene mobiliserer nå mot elbilene. Tesla Model S er en av bilene som har begynt å ta av i det amerikanske markedet. Skal bruke store summer i ny kampanje. (…) Charles Drevna er en rutinert ringrev som kan det meste om miljø og energi. (…) Drevna har over 40 års erfaring med lobby-virksomhet, samt alt som har med lovgivning og reguleringer å gjøre på energi og miljø. Sammen med Koch-brødrene danner han derfor en solid pro-olje base, og det nye teamet er klar for å bruke store summer på å angripe sitt hovedmål: Elektriske biler. (tv2.no 26.3.2016).)

Kinas nøkkelrolle for det globale miljøet

Verdens største økonomi i 2050 er?
dn.no 3.3.2006
Kina kommer til å utkonkurrere verdens største økonomier innen 2050, ifølge en fersk rapport fra PricewaterhouseCoopers.

PricewaterhouseCoopers anslår at den kinesiske økonomien kommer til å vokse langt over hodene på dagens økonomiske herredømmer, skriver danske Børsen.

WebTV: Se video-intervju med PwC her
I 2005 vokste økonomien i Kina med 9,9 prosent og alt tyder på at veksten vil bli enda høyere i årene fremover.

Det er hovedsaklig den unge og billige arbeidskraften i landet som får fart på økonomien.

Rapporten som baserer seg på tall for kjøpekraftspariteten, tror India vil bli den raskest voksende økonomien frem mot 2050. (...)

Veksten kveler Kina
aftenposten.no 2.1.2006
Kinas økonomiske mirakel har en høy pris: Forurensningen eksploderer. Først nå vurderer kommunistpartiets ledelse dette som et alvorlig problem.

Luftforurensningen er tidvis så høy i hovedstaden Beijing at det eneste tilrådelige er å bruke munnbind når man oppholder seg utendørs.

Kinas økonomi har vokst med 9 prosent årlig i 25 år. Flere hundre millioner mennesker er løftet ut av fattigdom, inntektene har økt og Kina er blitt verdens 6. største økonomi.

Men ser man opp mot himmelen i storbyene, skygges solen ofte av en dis av forurensning. Ser man ned i nærmeste elv er risikoen stor for at utslipp har ødelagt vannet.

- Forurensningene kan bli firedoblet innen 15 år dersom ingenting blir gjort med energiforbruket som løper løpsk, advarte en høytstående tjenestemann i statens miljøadministrasjon nylig. (...)

Situasjonen for Kinas miljø er prekær, til og med landets statsminister Wen Jiabao har advart mot at trykket mot miljøet øker de nærmeste årene når industrialiseringen fortsetter.

- Vi må innse at vi for øyeblikket slipper ut mer forurensning enn hva miljøet tåler, sa statsministeren på et møte nylig. (...)

Kinas nøkkelrolle for det globale miljøet
Dagbladet 26.07.2005
KINA HAR EN nøkkelrolle i forhold til å løse de globale miljøproblemene, ikke minst i forhold til global oppvarming. Landet står for de nest største klimagassutslippene i verden og utslippene øker. Det var derfor svært viktig at Kinas president Hu Jintao deltok under klimadebatten på G8-møtet. (...)

Hvordan løse klimaproblemet?

Klimakatastrofe 15 år unna
nettavisen.no 20.10.2006
Den britiske statsministeren Tony Blair kommer med kraftige advarsel mot global oppvarming på et EU-toppmøte i Finland. (...)

Klimaproblemet kan løses
dagbladet.no6.3.2006
KLIMATEKNOLOGI: Den kompetanse, kunnskap og økonomiske ressurser vi rår over i dag tilsier at det er mulig å løse klimaproblemet uten at det forringer vår velferd og livskvalitet i særlig grad.

Den britiske statsministeren sier han fredag vil gå inn for strakstiltak for å unngå «katastrofale konsekvenser» av den globale oppvarmingen. På et toppmøte fredag vil de europeiske lederne også forsøke å overbevise Russlands president om å sikre unionen en stabil tilførsel av olje og gass, melder AP. (...)

Hårde vintre i Nordeuropa?

Forskere: Udsigt til hårde vintre i Nordeuropa
berlingske.dk 1.12.2005
Hårde vintre med et temperaturfald på fire grader kan ifølge britiske forskere være på vej til Skandinavien. Dansk klimaleder maner til besindighed.

Britiske forskere har fundet beviser på, at Golfstrømmen er blevet svækket markant. Det kan give strenge isvintre i Skandinavien i løbet af et årti, siger videnskabsmændene ifølge tidsskriftet Nature.

Hvis Golfstrømmen, der bringer varme og mildt klima til det nordvestlige Europa, fortsat svækkes, forudser Meric Srokosz, der er forskningskoordinator ved det britiske miljøforskningsråd, National Environment Research Council (NERC), et temperaturfald på gennemsnitlig fire grader.

- Det bliver ikke øjeblikkeligt, som i (Hollywood-filmen) "The Day After Tomorrow". Vi taler om et årti eller deromkring. Og vi taler ikke om en ny istid men om mere hyppigt ekstremt koldt vejr om vinteren, siger han i et interview. (...)

Kampen om vannet

Kampen om vannet
Nina Drolsum Kroglund - Historiker og forfatter
dagbladet.no 11.7.2008
DET ER VANNKRISE i Midtøsten. Om Jesus en gang i framtida virkelig kommer tilbake til jorda, er det ikke umulig at han kan gå tørrskodd over Genesaretsjøen. I jubileumsåret for staten Israels tilblivelse, nærmer vannstanden i Genesaretsjøen seg faretruende den røde linjen. Synker vannet under denne linjen får det alvorlige konsekvenser for vannets kvalitet. Salt vil trenge inn og gjøre vannet udrikkelig. (...)

Klimaforandringer truer verdens rene vand
bt.dk 14.4.2007
Verdenssamfundet skal handle nu, hvis vi vil sikre vand til alle, indskærper Danmark og FN. (...)

Omkring en milliard mennesker har i dag ikke adgang til rent drikkevand. Tre millioner børn dør hvert år af vandbårne sygdomme. (...)

Rivers of sewage
hamiltonspectator.com 21.3.2007
Canada must get sanitation on next G8 conference agenda (...)

OK, let's be truthful. It's a smelly subject. Not attractive dinner conversation, not high on the political agenda. However, the most recent United Nations Human Development Report tells it like it is.

"In the case of sanitation, millions of people are paying every day for the failure to confront the problem, many of them with their lives."

Almost half the world's population, 2.6 billion people, lack access to basic sanitation. One in six people, 1.1 billion, lack access to safe drinking water. The lack of access to these basic requirements of healthy living is the world's most horrific and least reported humanitarian disaster.

According to the World Health Organization, 4,500 children die daily from the consequences of unsafe water and sanitation and about 3.4 million children and adults perish annually. (...)

Mission aims to bring safe drinking water to all
mlive.com 6.3.2007
HOLLAND -- When she fills a glass of water in her kitchen sink, Jodi Mohney does something that isn't possible for more than a billion people around the world. (...)

Isaksen med vann over hodet
Elise Christensen Nestleder i Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS)dagbladet.no 20.11.2006
VANN: I sitt innlegg den 11. november i anledning lanseringen av årets UNDPs Human Development Report har Torbjørn Røe Isaksen tatt seg vann over hodet. Med henvisning til den svenske økonomen Segerfeldt fra Svenske Næringsliv mener Isaksen at økt privatisering vil kunne slukke tørsten til verdens 1,2 milliarder mennesker som i dag mangler tilgang til rent vann. Han argumenterte for det samme i Nationen den 5. mai i år og det er verdt å spørre seg om Isaksen virkelig har lest UNDP sine rykende ferske anbefalinger. (...)

UNDPs Human Development Report for 2006 oppfordrer stater til å ta verdens vannkrise på alvor og sørge for å halvere andelen mennesker som i dag lever uten tilgang til rent vann og sanitær innen 2015. (...)

Vann til salgs
Torbjørn Røe Isaksen Leder i Unge Høyre
dagbladet.no 11.11.2006
VANN OG UTVIKLING: UNDPs årlige Human Development Report slår fast at verden står overfor en dramatisk utfordring: 2,6 milliarder mennesker mangler tilgang til rent vann. Hvert år dør nesten 12 millioner mennesker som følge av urent drikkevann, og mangelen bidrar til sykdommer og enorme lidelser i store deler av den tredje verden. Hvis vi kan redde menneskeliv ved å slippe til private i utbygging og distribusjon av vann, er det da riktig å la ideologisk dogmatikk hindre det? (...)

FN: Vann nok til alle
aftenposten.no 10.11.2006
FN mener det er en myte at verden mangler drikkevann, men vannet forvaltes dårlig og brukes i en global maktkamp. (...)

Rapporten viser at 2 millioner av verdens barn dør på grunn av mangel på rent vann. Rapporten anbefaler:

Tilgang til vann blir en menneskerett. Alle skal ha minst 20 liter rent vann om dagen og de som ikke har råd til å betale, skal få det gratis.

Satsing på nye nasjonale vannstrategier som fokuserer på fattigdomsreduksjon og på å utjevne ekstreme forskjeller.

Prioritere vann og sanitære tjenester i bistandspolitikken. Kun fem prosent av den totale bistanden er nå rettet mot denne sektoren. (...)

Vannmangel verre enn antatt
forskning.no 28.8.2006
En tredjedel av jordens befolkning lever i områder som trues av vannmangel, viser en ny rapport. Dette er langt mer alvorlig, enn tidligere antatt.
- Bekymringsverdige beregninger i år 2000 meldte at én tredjedel av verdens befolkning ville være påvirket av vannmangel innen år 2025.
- Våre funn viser at situasjonen er enda verre, sier Frank Rijsberman, direktør ved International Water Management Institute. (...)

Klima og konflikter
dagbladet.no 27.4 2006
VANN En ensidig pessimisme når det gjelder klimaendringene kan bli en selvoppfyllende profeti.

Nina Dessau Sosialøkonom og statsviter. Hennes bok, «Den globale oppvarmingen», kom nettopp ut på Pax forlag.

Professor Dag O. Hessen skriver i en svært viktig kronikk 20. april at mangel på vann vil i framtida bli et stort sikkerhetspolitisk problem. Argumentene mangler ikke. Som Hessen skriver, vil få bestride at tilgang på vann er det største globale ressursproblemet vi står overfor, et ressursproblem som kan forverres katastrofalt som følge av klimaendringer. På sikt er problemene dramatiske, ikke bare for helse eller matforsyning, men som direkte årsak til internasjonale konflikter. (...)

Kampen om vannet
Dag O. Hessen Professor, UiO.
dagbladet.no 20.4.2006
VANN: Mangel på vann vil i framtida bli et stort sikkerhetspolitisk problem.

Verdens vanndag er nylig markert uten at det påkalte den store oppmerksomhet. Dette til tross for at få vil bestride at tilgang på vann er det største globale ressursproblem vi står overfor. Det er anslått at mer enn 4000 barn dør daglig som direkte eller indirekte følge av manglende tilgang på rent vann. En enkeltkatastrofe av dette omfang ville naturlig nok ryddet plass til de store overskriftene, men det er nå engang slik at gradvise katastrofer ikke kan konkurrere om oppmerksomhet med det uventede, spesielt ikke de som foregår på trygg avstand. Dessuten er det fra norsk side lettere å ta inn over seg problemer knyttet til for mye vann. Og strengt tatt er det fordelingen av vann som er et hovedproblem, og her er vi vel prisgitt naturens luner og dens manglende sosialdemokratiske sinnelag når det gjelder fordeling av flom og tørke? Ikke helt, som vi skal se. (...)

Kampen om oljen

Dyr olje gir økt fattigdom
ukeavisenledelse.no 9.5.2006
De fattige landene i Afrika får økt sin oljeregning med 30 milliarder kroner i år. Verdensbankens sjeføkonom François Bourguignon er bekymret.

Sjeføkonomen var i går på snarvisitt i Oslo og møtte blant andre utviklingsminister Erik Solheim, skriver Aftenposten.

Han er bekymret for hva som vil skje med verdens fattige land, som nå er i ferd med å ta den smertefulle omstillingen til de høye oljeprisene.

– Svaret er dessverre meget enkelt: Det betyr økt fattigdom, sier han.

De høye oljeprisene suger milliarder ut av verdens fattigste land. Noen av dem havner i den norske statskassen.

Oljeregningen for de fattige landene i Afrika ligger an til å øke med rundt 30 milliarder kroner bare i år.

Det er like mye som økningen i statens skatteinntekter fra Hydro og Statoil og fra statens direkte eierskap i oljefeltene bare i første kvartal i år, regnet i forhold til første kvartal i fjor. (...)

Kampen mot fattigdommen

Kampen mot fattigdom
Erik Solheim Utviklingsminister
dagbladet.no 18.7.2006
VELDEDIGHET: Dagbladet skriver i sin leder om «gaver fra de velstående» torsdag 13. juli at «det største problemet er utviklingsminister Solheims kritikkløse jubel over gaven og oppfordring til de rike i Norge om å følge eksempelet.» Bakgrunnen for min glede er at to av verdens rikeste hver har bidratt med over ti ganger det norske budsjettet for utviklingshjelp, til bekjempelse av fattigdom. (...)

Utviklingshjelp den gale veien
Margot I. Skarpeteig Forskningsrådgiver i Norad
dagbladet.no 16.5.2006
De rike landene i nord må slutte å utarme utviklingslandene for deres aller mest verdifulle og sårt tiltrengte ressurs: kunnskapen. Dét er nemlig bistand fra det fattige sør til det rike nord, skriver kronikkforfatteren. (...)

Fattige land tappes
dagbladet.no 10.5.2006
HELSEPERSONELL: I Dagbladet 1.mai fremsettes det noen besynderlige påstander av direktøren for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Per Haugum. Han sier at han har ingen betenkeligheter med å rekruttere sykepleiere fra Filippinene, for myndighetene der er svært klare på at de ønsker å eksportere sykepleiere. Det er en stor del av den filippinske økonomien, og for dem er dette en vekstbransje, hevder han.

Det fremgår ikke hvor direktøren har sine opplysninger fra. Fra politisk hold eller fra helsemyndighetene i landet er det i hvert fall ikke. Derfra kommer det helt andre ting: «Tiden er inne til å handle nå. Filippinene står foran en truende helsekatastrofe hvis ikke noe drastisk blir gjort,» uttalte administrerende direktør for National Institute of Health på et toppmøte sist høst i Pilippines Medical Association. Temaet på møtet var de katastrofale følgene av den stadig økende utvandringen av leger og sykepleiere. (...)

Vil bekjempe fattigdommen
hegnar.no 9.5.2006
Hvordan kan det multikulturelle Guatemala bekjempe fattigdommen og nå et av FNs tusenårsmål? (...)

WHO: Fare for nye globale epidemier

WHO: Fare for nye globale epidemier
vg.no 23.8.2007
Smittsomme sykdommer sprer seg stadig raskere, og faren for globale epidemier er større en noensinne. Økende flytrafikk er en sterkt medvirkende årsak, advarer Verdens helseorganisasjon WHO. (...)

Hull
Tidligere i år skapte en amerikansk advokat som skulle være smittet av en spesielt farlig form for tuberkulose oppstyr på begge sider av Atlanteren, som han krysset med fly i begge retninger. Ingen andre ble smittet, men episoden avdekket gapende hull i kontrollsystemene. (...)

Klimaendring kan spre smitte
na24.no 27.5.2007
Amerikanerne frykter malaria. Her hjemme er ekspertene bekymret for et skogstroll. (...)

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

Kan verdens bolignød løses?

Kan verdens bolignød løses?
May Sommerfelt Leder Internasjonal avd. NBBL
Sven Erik Svendsen Professor NTNU
dagbladet.no 8.7.2006
Byene i Sør vil trolig forsette å vokse til alle land har nådd vår urbaniseringsgrad på rundt 75 prosent. Derfor behøves omfattende tiltak for å bedre boforholdene i storbyenes slumområder.

Konferansen World Urban Forum (WUF3) som nylig ble avholdt i Vancouver, var den tredje i rekken og ble en omfattende basar for debatt med rundt 10.000 deltakere fra beboerorganisasjoner, politikere, byråkrater og ulike fagfolk fra hele verden. FNs bosettingssenter var ansvarlig for gjennomføringen og hensikten var å sette søkelys på byene i Sør og Nord, samt å komme med konstruktive løsninger på en av verdenssamfunnets største utfordringer. (...)

Human development index

Er Norge det beste land i verden å leve i?
Av Hans Th. Waaler, professor dr. philos., Oslo
Levekår. Det er riktig at Norge rangeres som land nummer 1 i verden etter en indeks over levekår («Human development index») som er konstruert av FNs utviklingsprogram UNDP. Flere politikere har tatt æren for dette i valgkampen, og brukt det som argument for ikke å skifte regjering. Jeg tror det er viktig å undersøke hva denne indeksen egentlig består av og hvordan den er konstruert. Den dekker tre områder: 1) forventet levealder, 2) bruttonasjonalprodukt pr. innbygger og 3) en utdannelsesindeks som er satt sammen av to forhold: lesekyndighet i befolkningen over 15 år og andelen av befolkningen med primær, sekundær og tertiær skolegang. Man måler således antall år med skolegang, men måler ikke kunnskapsnivået som oppnåes. Indeksen er gjennomsnittet av disse indekser med samme vekt på alle tre. I denne indeks inngår ikke noe om det kulturelle tilbud, ikke noe om kriminalitet, ikke noe om inntektsfordeling og fattigdom, ikke noe om adgang til friluftsområder.

Den sittende regjering har hatt meget begrenset påvirkning av forventet levealder. Utviklingen av dødeligheten har en 100-årig historie. Den sittende regjering har heller ingen ære for at det finnes olje på norsk kontinentalsokkel. Dersom vi ikke hadde hatt petroleumsforekomster og derfor kanskje hadde hatt Sveriges inntektsnivå, hadde Norge vært rangert som nummer 7, og med Sverige på første plass! Mange års skolegang er resultatet av en politikk som har vært utviklet gjennom de siste 100 år. Bruken av Norges rangering etter denne indeksen i valgkampen representerer en grov og fordummende omskriving og fortolkning av FN-rapporten. (...)

Yellowstone, Wyoming, USA

Idyll på randen av en katastrofe
aftenposten.no 31.7.2006
Vakre bisoner og bjørner. Naturformasjoner uten like. Men rett under Yellowstone lurer verdens største supervulkan. Et utbrudd lammer hele Jorden. (...)

Kjernekraftverk

- Alvorligste hendelse siden Tsjernobyl
aftenposten.no 1.8.2006
To av generatorene i Forsmarkanlegget startet ikke da de skulle. Nestenulykken kunne ha fått katastrofale følger, hevder svensk ekspert. (...)

Uhellet på det svenske kjernekraftverket Forsmark kunne ha gått veldig galt, sier ekspert. (...)

Legemidler

EU granskar läkemedel åt utvecklingsländer
netdoktor.passagen.se 22.11.2005
Den Europeiska läkemedelsmyndigheten Emea har kommit med ett utlåtande kring ett läkemedel som bara är tänkt att användas i tredje världen. Det rör sig om ett HIV-preparat och det är första gången de europeiska läkemedelsmyndigheterna granskar ett preparat som inte ska användas i Europa. Emea kommer, i samarbete med Världshälsoorganisationen WHO att hjälpa utvecklingsländer med att granska läkemedel på samma sätt som dessa granskas före användning i Europa. (...)

The statism of the pharmaceutical industry
globalizationinstitute.org 11.7.2005
PhRMA, the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, presents itself as pro-consumer. But when thinking about this trade body, readers should remember the wisdom of Adam Smith:

People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices. (...)

Pfizer

Pfizer is suing Philippine’s governmental officials in their personal capacity in order to stop parallel trade
31.3.2006
secondview.blogspot.com 31.3.2006
Pfizer likes high prices -- even when the market is in a developing country. And Pfizer is willing to sue to get high prices.

Now, Pfizer is suing a Philippine government-owned company (PITC, Philippine International