U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. (- Hvad er rumfartens vigtigste opgaver?)

(Anm: Videnskab.dk's læsere: Rumfarten skal redde Jorden. ANALYSE: Rejser til Månen og Mars kommer i anden række. Rumfarten skal først og fremmest bruges til at passe på vores egen klode, mener læserne. (…) Og selvom undersøgelsen ikke er repræsentativ, er svarene stadig yderst interessante. (…) Læsernes top 5: Hvad er rumfartens vigtigste opgaver? Videnskab.dk's læsere blev bedt om at rangere rumfartens opgaver som enten høj, mellem eller lav prioritet. Her er de fem mål for rumfarten, flest læsere (angivet i %) har som høj prioritet: 1) Måling og overvågning af Jordens klima (71%) 2) Udføre grundforskning om, hvordan lange rumrejser påvirker mennesket (54%) 2) Lede efter råstoffer i rummet for at opbygge en rumbaseret industri (54%) 3) Udføre grundforskning om Solsystemet og universet (51%) 4) Overvåge asteroider og kometer, der kan ramme Jorden (49%) 5) Sende astronauter til Mars (39%)  (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Timelapse video showing orbit from northwest coast of United States to central South America at night. The overview effect is a cognitive shift in awareness reported by some astronauts during spaceflight, often while viewing the Earth from orbit or from the lunar surface.[1][2][3][4][5][6]  (en.wikipedia.org).)

- 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt.

(Anm: 99,99 procent sikkert, at global opvarmning er menneskeskabt. Det er ifølge ny forskning slået fast med en statistisk ‘guldstandard’. De menneskeskabte klimaforandringer bliver fra tid til anden mødt med tvivl og skepsis: For klimaet har jo altid ændret sig? Men ifølge et nyt internationalt studie, der netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature Climate Change, bør den sidste tvivl være udryddet nu. »Studiet er interessant, fordi det slår fast, at vi nu er der, hvor det med statistisk sandsynlighed kan siges, at klimaforandringer er menneskeskabte. Nu er vi meget, meget tæt på noget, der er meget, meget overbevisende. Det statistiske grundlag er meget stærkt,« fortæller Sebastian Mernild, som er professor i klimaforandringer og administrerende direktør for Nansen Center Bergen, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Celebrating the anniversary of three key events in climate change science. Nature Climate Change 2019;9:180–182 (Published: 25 February 2019).)

- Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet.

(Anm: Jo, det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at mennesket påvirker klimaet (faktisk.no 27.3.2019).)

- Mennesker har kjørt jordens klima av sporet på bare 160 år. Her er hvordan.

(Anm: Humans have derailed the Earth's climate in just 160 years. Here's how. Climate change might be the most urgent issue of our day, both politically and in terms of life on Earth. There is mounting awareness that the global climate is a matter for public action. For 11,500 years, atmospheric carbon dioxide (CO2) concentrations hovered around 280 ppm (the preindustrial “normal”), with an average surface temperature around 15°C. Since the Industrial Revolution, this level has been rising continuously, reaching 410 ppm in 2018. The geosciences, with their focus on timescales up to billions of years, are uniquely equipped to make extremely clear how abruptly industrial societies have changed and are changing the Earth’s climate. (weforum.com 27.3.2019).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988.) (- 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode.)

(Anm: Morten Fibieger Byskov. Postdoc, International politik, University of Warwick Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. KOMMENTAR: Kan og bør det virkelig være den enkeltes ansvar at begrænse den globale opvarmning? Når få selskaber og lande står for den største del af de globale globale drivhusgasudledninger, hvorfor tillader vi så magthaverne at bebrejde den enkelte for deres forbrugsmønstre? (…) Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af ​​de globale industrielle udledninger i den samme periode. Alligevel fokuseres der uproportionelt på den enkeltes klimaindsats og ansvar. Hvad kan vi gøre ved den denne bias? (…) En hurtig internetsøgning leverer et væld af tip og gode råd til, hvordan vi hver især kan ændre vores adfærd: Benytte offentlige transportmidler i stedet for bilen, tog i stedet for fly ved længere rejser. Mindre kød og flere grøntsager, bælgfrugter, kål og bønner. Og glem endelig ikke at slukke for lyset eller at spare på vandet, når vi tager brusebad. Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning? (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: The Carbon Majors Database CDP Carbon Majors Report 2017. 100 fossil fuel producers and nearly 1 trillion tonnes of greenhouse gas emissions. CDP Report | July 2017 Author: Dr. Paul Griffin.)

(Anm: UDLEDNING. 1. det at lede noget, som regel spildevand, ud i naturen 1.a væske eller materiale der udledes; sted som noget udledes til ORD I NÆRHEDEN AFFALD, FORURENING affaldsstof, skarn, urenhed, drys, grums, uhumskhed, smuds, slam2, spildevand, husspildevand, afløbsvand, udledning1, kloakvand affaldsprodukt, blår, bærme, slagge klapmateriale ekskrementer, fækalier, fæces, natrenovation ajle, gylle (ordnet.dk).)

(Anm: CDP is a not-for-profit charity that runs the global disclosure system for investorscompaniescitiesstates and regions to manage their environmental impacts. (cdp.net).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. (- I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail.) (- Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank.)

(Anm: Gunhild Stordalen henges ut som hykler i britiske storaviser. I den britiske storavisen Daily Mirror blir Gunhild Stordalen hengt ut som en «hykler som flyr verden rundt i privatfly». I et stort oppslag langer avisen ut mot Stordalen, og kritikken følges også opp av den andre storavisen Daily Mail. Kilden for kritikken er Christopher Snowdon, som arbeider i Institute of Economick Affairs - en høyreorienterte tenketank. – Nivået på hykleriet slår pusten ut av deg. Dette er en kampanje for å fortelle vanlig folk at de skal spise mindre enn en halv skive bacon per dag på grunn av miljøet, mens hun selv flyr folk rundt i verden med privatfly med enormt klimaavtrykk, sier Snowdon til Daily Mirror. Snowdon har tidligere markert seg som en frittalende kritiker av statlig innblanding i folks liv i spørsmål som fedme og alkohol, ifølge Wikipedia. Nylig lanserte Gunhild Stordalen kostholdsrapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen. Den er utvetydig i sin konklusjon: Hvis man skal ha et sunt og bærekraftig kosthold i 2050, må kjøtt- og sukkerforbruket halveres, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles. (nettavisen.no 18.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. (- Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.)

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

(Anm: Norges bank (norges-bank.no.)

- Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav.  (- Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige.) (- Scientists for Future - En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet.)

(Anm: Åbent brev fra tusindvis af forskere: Klimastrejkende unge har ret i deres krav. (…) Verdens unge er begyndt at demonstrere vedholdende for beskyttelse af klimaet og andre grundlag for menneskers velfærd. Som forskere og undervisere, der for nylig har igangsat lignende støtte-breve i vores lande, opfordrer vi vores kollegaer på tværs af alle discipliner og fra hele verden til at støtte disse unge klimademonstranter. Vi erklærer: Deres bekymring er berettiget og støttes af den bedste forskning, vi har. De nuværende initiativer for beskyttelse af klimaet og biosfæren er dybt utilstrækkelige. (…) Scientists for Future En stor gruppe forskere har publiceret et brev i det videnskabelige tidsskrift Science, hvor de opfordrer forskere verden over til at støtte op om unge, der demonstrerer for klimaet. Brevet af allerede modtaget over 4.000 støtteerklæringer, ifølge Dagbladet Information. Du kan se listen af forskere, der har skrevet under, her. Denne artikel er forskernes brev, som Videnskab.dk har oversat fra engelsk. (jyllands-posten.dk 19.4.2019).)

(Anm: Letters. Concerns of young protesters are justified. Science. 2019 Apr 12;364(6436):139-140.)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. (- Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport.) (- Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner.)

(Anm: - Oljeselskaper bruker milliarder på å hindre klimatiltak. Verdens største oljeselskaper har brukt milliarder av kroner på lobbyvirksomhet for å hindre eller forsinke klimatiltak, ifølge en ny rapport. Lobbyvirksomheten til verdens fem største børsnoterte olje- og gasselskaper beskrives i rapporten fra den britiske organisasjonen InfluenceMap. Konklusjonen er at ExxonMobil, Shell, Chevron, BP og Total bruker store beløp på lobbyvirksomhet og forsøk på å fremstå miljøvennlige. Selskapene brukte tilsammen over 1 milliard dollar i løpet av tre år etter klimatoppmøtet i Paris i 2015, ifølge rapporten. Summen tilsvarer 8,5 milliarder kroner. Nyhetsbyrået AFP har forsøkt å få kommentarer fra de fem oljeselskapene som omtales i rapporten til InfluenceMap. Bare Shell og Chevron har svart. Begge selskapene avviser at de opptrer på en måte som er i konflikt med Parisavtalen. - Vi har vært veldig tydelige på vår støtte til Parisavtalen og skrittene vi har tatt for å møte samfunnets behov for renere energi, sier Shell i en uttalelse. - Strategisk program Ifølge rapporten bruker imidlertid de fem oljeselskapene 1,7 milliarder kroner per år på lobbyvirksomhet for å kontrollere, hindre eller forsinke tiltak for å kutte utslippene av klimagasser. - Den fossile energisektoren har trappet opp et ganske strategisk program for å påvirke klimaagendaen, sier Dylan Tanner, som leder InfluenceMap. Sosiale medier skal ha blitt et viktig verktøy i selskapenes forsøk på å påvirke opinionen. ExxonMobil og andre oljeselskaper skal blant annet ha stått bak annonser i Facebook og på Instagram før kongressvalget i USA i fjor. Her ble det argumentert mot foreslåtte klimatiltak som amerikanske velgere skulle ta stilling til. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap.

(Anm: Amazon-sjef Jeff Bezos: Verdens rikeste mann betaler null i skatt. Amazon betaler null dollar i føderal skatt i USA. Det er et av verdens mektigste selskap. Og Amazon har gjort Jeff Bezos til verdens rikeste mann. Men i 2018 betalte ikke selskapet en eneste dollar til USAs føderale myndigheter. Det gjorde de heller ikke i 2017. Det kommer fram i en rapport utgitt av Institute for Taxation and Public Policy. I 2018 fikk Amazon nesten doblet overskuddet, fra 5,6 milliarder dollar i 2017 til 11,2 milliarder i 2018. Selskapet Amazon regnes som verdens mest verdifulle børsnoterte selskap, men har fått kritikk for blant annet dårlige arbeidsforhold for sine ansatte. Nylig skrev journalist James Bloodworth boka «Innleid og underbetalt», etter å ha jobbet for Amazon og Uber. – Amazon presser livet ut av arbeidsfolk (frifagbevegelse.no 18.2.2019).)

(Anm: Amazon in Its Prime: Doubles Profits, Pays $0 in Federal Income Taxes (itep.org February 13, 2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon.

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Klimasaken trenger en ny Gro (- Hva med Alta-saken?) (- Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.)

(Anm: Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø, forfatter og foredragsholder. De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år. (…) Hva med Alta-saken? Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle. Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre. Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.» Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt. (aftenposten.no 20.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. (- Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell.) (- En formue på (…) nærmere 26 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell. Slik er livet til verdens rikeste person under tredve. Da han var 13, ble Gustav Magnar Witzøe milliardær. Faren Gustav Witzøe overførte deler av formuen han hadde lagt seg opp til tenåringssønnen. Siden har formuen hans vokst ytterligere. Ifølge magasinet Forbes har Witzøe, som nå er blitt 25 år gammel, en formue på tre milliarder dollar, tilsvarende nærmere 26 milliarder kroner. Ifølge skattelistene hadde laksearvingen en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (vg.no 30.3.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

– Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. (- Verdens eldste landlevende dyr.) (- Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon.) (– Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK.)

(Anm: – Det så ut som et vegg-til-vegg-teppe, og det var i bevegelse. – Det kokte. Det var millioner av dem, forteller Marie Kristine Dinessen om insektene hun fant i fjæra. – Det var «tepper» på til sammen 30 kvadratmeter som dekket vannskorpa på flere små tjønner. Noen av lagene var flere centimeter tykke, forteller Marie Kristine Dinessen. Hun var på tur for å lufte hunden i et populært turområde ved Skogreina i Reipa i Meløy kommune da hun kom over det uvanlige synet. – Jeg har aldri sett noe liknende, og det var et fascinerende syn. Jeg er sikker vi snakker om millioner av insekter. Dinessen fotograferte de bitte små, grå insektene og la det ut på Facebook-siden Insekter. Der kom det rask respons på innlegget. Flere medlemmer mente det var såkalte spretthaler Marie Kristine Dinessen hadde sett. (…) Verdens eldste landlevende dyr (…) Spretthalene er blant de første insektene som dukker opp om våren. De får et forsprang og kan starte forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner. (…) Forhistorisk renovasjonsarbeider Spretthalene har eksistert i minst 400 millioner år, og er de eldste dyrene vi kjenner som lever på land. Dyrene spiller en viktig rolle i økosystemene. (…) – Uten spretthalene ville bladene om høsten blitt liggende lengre og planteveksten blitt mindre, sier hun. (…) På bakkroppen har de en slags katapult som gjør at de kan hoppe mer enn 50 ganger sin egen kroppslengde i ett hopp. De kan gjøre unna 25 centimeter på et par minutter, hvis de er i siget. (…) Borgå er prosjektleder for et forskningsprosjekt som undersøke hvordan spretthalene reagerer på giftstoffer, varmere klima og uttørking, ifølge universitetsavisen Apollon. (…) Forskerne sammenlikner spretthaler som lever på Svalbard med slektninger som lever på Ås på Østlandet. – Plantevernmidler og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferd, forplantningsevne. Vi ser at stoffer som virker effektivt på insekter, har samme påvirkning på spretthalene, sier Borgå til NRK. (nrk.no 7.4.2019).)

- Insekter redder livet ditt hver dag. (- Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne.) (- En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året.) (- Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia.) (- Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson.)

Insekter redder livet ditt hver dag
nrk.no 2.1.2017
Uten insekter hadde du druknet i dritt. Ikke hadde du fått sjokolade heller.

«Vi mennesker trenger insekter for å overleve, men insektene trenger ikke oss. Dersom mennesket forsvant i morgen, er det lite sannsynlig at et eneste insekt ville dø ut av den grunn, med unntak av tre varianter av hode- og kroppslus. (…) Hvis derimot insektene skulle forsvinne, ville landjorda ganske snart kollapse i kaos.»

Slik beskriver Harvard-biologen Edward O. Wilson vår relasjon til insektene i boka «The Creation – An Appeal to Save Life on Earth», fra 2007.

Mer enn åtte av ti kjente dyrearter er insekter. Akkurat nå kravler og flyr det noe sånt som ti trillioner insekter rundt på kloden. Det tilsvarer 13 tonn insekt på hver av oss mennesker. Trenger vi egentlig å frykte for småkrypenes eksistens? På den internasjonale rødlista er tross alt bare 58 insektarter klassifisert som utryddet. (…)

En verden uten biller
Det er den 26. januar 1788 og den første flåten med britiske skip har akkurat lagt til land på sørkysten av Australia. Britene skal starte straffekoloni, og om bord er det 775 kriminelle, foruten sjøfolkene og deres familier.

Viktigere for denne historien er imidlertid en okse, fire kyr og en kalv, som også følger med på reisen. Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne. (…)

− Problemet var at australske møkkbiller var vant til tørr og fiberrik pungdyrmøkk, og de var derfor ikke i stand til å bryte ned de rennende kurukene. En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året. Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku, sier Sverdrup-Thygeson. (…)

− Løsningen ble å importere kumøkkspisende biller til Australia. Det var ikke bare lett, siden de måtte finne typer som tålte det australske klimaet, og som heller ikke var til skade på noe vis, sier Sverdrup-Thygeson.

Fra slutten av 60-tallet til midten av 90-tallet ble det innført 53 ulike billearter til Australia, og 23 av disse har etablert seg. På tross av dette er flueproblemet ennå stort deler av året, siden det ikke alltid er nok biller tilgjengelig på ryddedugnaden. (…)

Nye studier viser at sjeldne arter ofte fyller en spesialisert økologisk rolle, som ikke automatisk kan fylles av andre, forklarer bevaringsbiolog Anne Sverdrup-Thygeson. (...)

- Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. (- Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden.) (– Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall.)

(Anm: Mygg med livsfarlig virus vil komme til Norge: – Vi burde rope varsko. PÅ VEI: Myggen Aedes aegypti som bærer blant annet Zika-viruset vil i fremtiden etablere seg i Norge. Over én millard mennesker kan bli smittet av farlige virus dersom klimaendringene fortsetter med samme hastighet. – Veldig reelt at insektene kommer til Norge, sier professor. Forskere sier myggene gulfebermygg og asiatisktigermygg, som bærer blant annet de lisvarlige zika, chikungunya og dengue-virusene, vil true ytterligere over én milliard mennesker i fremtiden. Livsfarlige sykdommer som mygg og andre insekter bærer med seg, kan bli spredt nordover mot Europa og Norge om klimaendringene ikke stoppes, viser ny forskning publisert i tidsskriftet Public Library of Science, PLOS. – Vi har visst at det vil spre seg, men ikke så detaljert og nøyaktig som denne rapporten. Dette er absolutt realistiske tall. Vi har fått bedre klimamodeller som gir oss mer nøyaktighet for når mygg med farlige virus vil spre seg, sier klima og biologi-professor Dag O. Hessen til TV 2. For to år siden slo flere land alarm på grunn av spredningen av zika-viruset, som kan føre til alvorlige fosterskader hvor barn fødes med en underutviklet liten hjerne. (tv2.no 29.3.2019).)

Tropemyggene kommer til Europa
nrk.no 10.10.2010
Tigermyggen, som kan overføre en rekke farlige sykdommer, er på framgang i Europa. I takt med klimaendringene vil man også kunne finne den lille blodsugeren i Skandinavia. (...)

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". (- Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det.)

(Anm: "Klimaforandringer handler ikke om at redde pandaer og isbjørne – det handler om at redde investorerne". Klima står højt på den politiske dagsorden i både Danmark, EU og FN. Det skal erhvervslivet tage til sig, lyder det fra to forskere og en lektor. Hvis ikke virksomhederne er i stand til at blive grønne, må de i sidste ende dreje nøglen om, lyder det. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Så kontant er udmeldingen fra Hans Sanderson, seniorforsker ved Institut for Miljøvidenskab ved Aarhus Universitet. "Det er er i stigende grad uacceptabelt for investorerne, at de ikke kan se de klimarisici, som virksomhederne investerer i, har. Lige nu er 30 pct. af alle værdier, der er på verdensmarkedet, i risiko for markante fald på grund af klimaforandringerne. Det er uacceptabelt for investorerne," siger Hans Sanderson til PolicyWatch. "Så klimaforandringerne handler ikke om at redde pandaer og isbjørne. Det handler om at redde investorerne. At man så samtidig kan redde isbjørne og pandaer er en fin sidegevinst," fortsætter han (policywatch.dk 1.3.2019).)

- Ulike mennesker – like muligheter. (- For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk.) (- En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet.) (- Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet.) (- Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken.)

(Anm: Ulike mennesker – like muligheter| Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. En grunnleggende årsak til at det overhodet oppstår ulikhet, er at vi mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner, talenter og drømmer, og vi tar forskjellige valg, skriver Kristin Clemet. (…) For tiden virker det som likhet er den verdien som fremheves mest i norsk politikk. Ønsket om større likhet mellom mennesker brukes som begrunnelse for svært mange politiske forslag. Kravet om likhet får ofte forrang foran familienes valgfrihet, skolenes frihet til å foreta egne faglige vurderinger og det lokale selvstyret. (…) Eget ansvar vs. omstendigheter utenfor kontroll At en som arbeider hardt, tjener mer enn en som ikke ønsker å jobbe så mye, bør ikke være et problem. Et samfunn som ikke belønner hardt arbeid og vilje til å ta risiko, vil være et samfunn i stagnasjon og tilbakegang. (…) Av og til vil slike valg føre til større statistisk ulikhet. Men det kan være et sunnhetstegn, dersom mennesker virkelig søker andre verdier enn de som kommer godt ut på statistikken. (aftenposten.no 23.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.  (– Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk.)

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. Å redusere forskjeller handler ikke om at alle skal ta de samme valgene, men om at alle skal ha den samme muligheten til å ta de valgene de selv ønsker. I sin søndagskommentar i Aftenposten 24. februar fremstiller Kristin Clemet ulikhet som et resultat av ulike livsvalg. Civita-lederen ser ut til å mene at dagens situasjon i Norge er nokså uproblematisk. Det er både selektivt og kreativt og bidrar selvsagt til å så tvil om behovet for utjevnende politikk. (aftenposten.no 2.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner.

(Anm: Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet. Forfatter Jostein Gaarder har signert et opprop som krever er nytt organ som skal sikre at riktige klimatiltak gjennomføres. Men det er ikke et alternativ å løse klimaproblemene på utsiden av de demokratiske kanalene vi kjenner. (…) I Aftenposten fredag kunne vi lese et opprop fra 25 profiler fra kultur og akademia. De skriver for å vise sin støtte til skolestreiken for klima. De skriver også for å slå fast at dagens politikere har sviktet, at samfunnskontrakten er brutt. De foreslår blant annet et tilsynsorgan for klimaomstilling som skal sikre at de ansvarlige politikerne gjennomfører de riktige tiltakene som svar på klimautfordringen. Denne måten å tenke løsninger på er dypt problematisk. I et forsøk på å avvise anklager fra blant andre næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om å lefle med totalitære svar, foreslås det at regjeringen oppnevner medlemmer til organet. I så fall blir det et politisk organ, farget av det til enhver tid sittende politiske flertallet. Det er bedre enn et rent ekspertorgan, men det da også overflødig. (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. (- Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den.)

(Anm: Leder. Oljeindustrien skal ikke avvikles. Midt i stortingsperioden vakler Arbeiderpartiet i oljepolitikken. Her bør partiet stå fast. (…) Både høyre- og venstresiden i norsk politikk er avhengig av støtte fra småpartiene for å danne regjering. Og disse partiene stopper enhver plan om oljeboring utenfor Lofoten. Men symbolpolitikk kan også være viktig. Og Ap bør som et ansvarlig styringsparti stå fast på at Norge ikke skal avvikle oljeindustrien, men gjøre det Støre sier, nemlig videreutvikle den. (vg.no 3.4.2019).)

- Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.) (- Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska.)

(Anm: Politisk pres for skærpet kurs mod finanssektoren. Politisk flertal ønsker nu at stramme lovgivningen over for finanssektoren, så den nemmere kan stilles til ansvar i de mange skandalesager. Det er kun lidt mere end to år siden, at den daværende erhvervsminister Brian Mikkelsen (K) meldte ud, at det var tid til at stoppe med at mobbe bankerne. I dag er tonen på Christiansborg en helt anden. Et bredt flertal af partier presser nu på for lovstramninger, så det bliver lettere at gribe ind over for de ansvarlige i finanssektoren. Det er konsekvensen af to år med en perlerække af afsløringer af, hvordan finanssektoren har spillet en hovedrolle i skandaler om hvidvask, udbytteska... (jyllands-posten.dk 21.1.2019).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne.

(Anm: Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne | Malcolm Langford, jusprofessor, Universitetet i Oslo - Eirinn Larsen, førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo. Denne moraliserende og latterliggjørende håndtering av nye stemmer har historien sett før (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Streikelederen

(Anm: Streikelederen. STOCKHOLM (NRK): Greta Thunberg startet sin klimakamp alene med en hjemmelaget plakat og en sterk vilje. Nå har hun hundretusener av barn og unge i ryggen. (nrk.no 20.3.2019).)

- Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet.

(Anm: Aftenposten mener: Klimastreiken er legitim og gir en tydelig beskjed. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har inspirert barn og unge over hele den vestlige verden til å streike for klimaet. De mener at de som er i posisjon til å påvirke deres fremtid, ikke gjør nok. De minner om at de må leve med konsekvensene av valgene som gjøres nå. Knapt noen kan ignorere beskjeden fra de streikende. (aftenposten.no 22.3.2019).)

- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. (- Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité.) (- Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike.) (- «Klimahysteri».) (- Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter.)

(Anm: Frp-topp rykker ut mot elevenes klimastreik. Å tillate klimaskulking er feil, mener Roy Steffensen (Frp), leder av Stortingets utdanningskomité. Han synes ikke elever skal få gyldig fravær for å streike. Fredag er det planlagt skolestreik for klimaet over hele landet, og det er ulik praksis ved skolene om dette skal gi gyldig fravær. Steffensen er klar i sin tale: – Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen. Da må de møte på skolen, sier han. Han mener det er feil å gi elevene fri for å delta i streiken. (…) «Klimahysteri» Steffensen er ikke den første Frp-politikeren som reagerer på klimastreiken, som er inspirert av den svenske 16-åringen Greta Thunbergs aksjon i forkant av riksdagsvalget i fjor. Hans stortingskollega Jon Helgheim advarte tirsdag mot det han omtaler som «klimahysteri» i en Facebook-oppdatering gjengitt av ABC Nyheter. Og deres partifelle fra Skien, bystyremedlem Karianne Hansen, har høstet en god del kritikk, men også støtte, for et innlegg hun skrev i helgen. I ironisk stil påpeker hun at klimastreiken er starten på en «fullstendig livsstils makeover», der barna må si nei til å bli kjørt til venner og trening, må dusje mindre og droppe sydenturer. (aftenposten.no 20.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Hva hadde du fått til da du var 16 år? (- Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike.) (- Hun er bare 16.) (– En ære, skrev Thunberg på Facebook.)

(Anm: Hva hadde du fått til da du var 16 år? Greta Thunberg er på listen over verdens 100 mest innflytelsesrike. Hun er bare 16. Likevel er den svenske klima-aktivisten Greta Thunberg på Times liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Hva hadde du utrettet da du var 16 år gammel? Onsdag talte Greta Thunberg for EU-parlamentet i Strasbourg og møtte pave Francis, torsdag sto det italienske senatet for tur, fredag deltar hun i ungdommens klimaprotest i Roma, og innimellom alt dette: En hedersbevisning som garantert blir lagt merke til av flere enn Time Magazines nærmere 30 millioner lesere. Thunberg ba EU-politikere om å «få klimapanikk» (…) For blant presidenter, presidentfruer, fotballstjerner, Fortnite-legender, artist-ikoner og skuespillere står Thunberg på magasinets årlige liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. (…) – En ære, skrev Thunberg på Facebook. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. (- For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden.)

(Anm: Temperaturen i Norge stiger mer enn i resten av verden. Bare to av de siste 30 årene har Norge vært kaldere enn normalt. Samtidig er temperaturøkningen i Norge nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for verden. For Norges del har gjennomsnittstemperaturen derimot økt med om lag 1,3 grader, altså nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet for verden. De siste 30 årene er det bare 1996 og 2010 som har vært kaldere enn gjennomsnittstemperaturen i årene 1961-1990. (nrk.no 30.3.2019).)

- Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer.

(Anm: Hets mot politikere. Hetses for klimastreiken: - Lås deg inn på mentalsykehus. Folk raser mot klimastreikende ungdommer. - Synd hvis det skal bli en terskel for å delta i debatten, sier Hulda Holtvedt om den harde kritikken. MDGs nye stjerneskudd, Hulda Holtvedt (19), gjorde for alvor sitt inntog i samfunnsdebatten da hun for knappe to uker siden debuterte på Stortinget, og fikk refs etter sin tordentale om klimaet. Den varslede storstreiken som gikk av stabelen fredag, der tusenvis av ungdommer demonstrerte for klimaet flere steder i landet, har skapt stor debatt. Mange voksne har harselert og latterliggjort de unges engasjement. Det samme skjedde da Holtvedt for noen dager siden oppfordret elevene til å vise fingeren til fraværsregelen for å demonstrere.  (dagbladet.no 23.3.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna». (- Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen?)

(Anm: Klimastreiken: Barn jublet over at «Erna skulle hives i kverna» | Henrik Brinch van Meenen (18). Si ;D-innlegg: «Regjeringen må gå» og «fjern Erna». Vet barna at de tar side i politikken her? Jeg deltok på klimastreiken på fredag fordi jeg støttet kravene om reduksjon av utslipp, og ønsker å stoppe utdeling av nye oljekonsesjoner. Likevel hadde jeg en blandet reaksjon til selve innholdet i streiken. Det var mye politisk agitasjon på scenen foran Stortinget. Det var en del «regjeringen må gå» og ikke minst «Fjern Erna»- En rapper ba om at man skulle hive Erna i kverna, til jubel fra alle barna. Sjarmerende. Vet barna at de tar side i politikken her, og at de blir kynisk brukt av opposisjonen? (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt.

(Anm: Ragnhild Kirkhus, student. Våkna du ikke på fredag, Erna? Statsministeren tror ikke bare at hun kan prate bort klimaengasjementet vårt. Hun er også på bærtur når det gjelder løsninger. Mens 40 000 skoleelever klima-streiket forrige fredag, publiserte NRK Ytring en kronikk av Erna Solberg der statsministeren forsøkte å svare på elevenes kritikk. På en måte var det bra. For i kronikken viser Solberg at hun overhodet ikke skjønner hva klimastreiken handlet om. Allerede i innledningen trår hun fullstendig galt. «Vi skal lytte til ideene deres», skriver Solberg. Men et hovedbudskap med streiken var å si: «Nok prat – vi krever handling!». Nei, Solberg: Gi oss ekte løsninger, ikke skuebrød! (nrk.no 27.3.2019).)

- Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene (- De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.)

(Anm: Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene | Erna Solberg, statsminister (H). Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige. Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap. Det skulle bare mangle at dere ikke krever handling, skriver Erna Solberg. Bildet er fra demonstrasjonen foran Stortinget. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet. (- Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk.) (- Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp.)

(Anm: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet | Lars Kolbeinstveit, Lars Kolbeinstveit. Rådgiver i tankesmien Civita. Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere. Studenter og unge streiket fredag i en rekke byer verden over for å få politiske ledere til å gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Reaksjonene på de 25 intellektuelle som tok til ordet for opprør for redde klimaet, var på mange måter ganske forutsigbare. Men det burde ikke overraske. Når viktige intellektuelle tar til orde for et ganske så autoritært opprør, reagerer heldigvis mange. Noen av forfatterne som ønsker opprør, blant andre Arne Johan Vetlesen, har igjen svart på kritikken og hevdet at Torbjørn Røe Isaksen forsøker å «avlede en viktig samfunnsdebatt.» (…) Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk. Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp. (aftenposten.no 17.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag.

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda.

(Anm: Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda. Ole Jacob Johansen (Frp) har nå slettet innlegget. I et innlegg på Facebook hevdet Ole Jacob Johansen i Asker Frp at klimaengasjert ungdom er utnyttet i propagandaøyemed – slik nazistene gjorde. Innlegget ble lagt ut onsdag kveld, men ble slettet torsdag morgen, ifølge Budstikka som først omtalte saken. Du kan se innlegget øverst i saken. Innlegget er en montasje av tre bilder: På det ene står den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg sammen med Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, det andre viser en ung Hitler-jugend med like fletter som Thunberg og et hakekors bak, mens det tredje er av nazitoppen Heinrich Himmler med en jente med fletter på fanget. Over bildene skriver Johansen: «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøymed. Teknikken for å manipulere massene endrer seg ikke.» (dagbladet.no 21.3.2019).)

- Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord.

(Anm: Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord. MDG mener Frp bidrar til hets av klimabevisst ungdom. Frp mener MDG driver med propaganda som skremmer vettet av dem. (…) Mener unge er offer for skremselspropaganda. Foran fredagens klimastreik rykker Frps stortingsrepresentant Jon Helgheim ut med en advarsel: «I disse dager utsettes barn og unge i hele landet, for enorm skremselspropaganda og klimahysteri. Jeg håper ansvarlige voksne tar seg tid til å snakke med barna sine, og roer ned skremslene», skriver han på Facebook. (nrk.no 21.3.2019).)

- Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. (- I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler blåst planetens atmosfære ut i rommet.)

(Anm: Her lekker jordas atmosfære ut i rommet – NASA og forskere vil forsøke å finne ut hvorfor. Neste uke skal norske forskere i samarbeid med NASA sende opp fire raketter for å få kunnskap til å forutsi overraskelser fra verdensrommets problemområder. To kløfter i jordas magnetfelt gir stadig uønskede hendelser på jorden, én av disse kløftene befinner seg like over Svalbard. Her lekker deler av jordas atmosfære ut i rommet, samtidig som solpartikler, stråling og andre ting trenger inn. – Jordas magnetfelt har ei kløft både over Svalbard og over Antarktis. I disse kløftene kan ladede partikler fra sola komme uhindret inn i jordas atmosfære, sier direktør ved Andøya Space Center, Kolbjørn Blix. Og det er ikke bare tunneler fra rommet og inn til jorda dette er snakk om, for jordas atmosfære lekker også ut i rommet. – Atmosfæren ligger ikke stille. Vi har trykkbølger som vandrer rundt jorda i takt med sola. Disse bølgene skyver atmosfæren ut gjennom disse kløftene som ei fontene. I disse kløftene, som kalles cusp, skjer mye av det samme som hendte med Mars, grunnet fravær av magnetfelt. Her har solvind med ladede partikler har blåst planetens atmosfære ut i rommet. På jorden har vi heldigvis et sterkt magnetfelt. (nrk.no 1.12.2018).)

- Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. (- Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen.) (- Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene.)

(Anm: Dette er Melkeveien. To tredjedeler kan ikke lenger se den fra stedet der de bor. Vi lyser i stykker utsikten til stjernehimmelen. Kampen mot lysforurensing kan bli en av de nye, store miljøsakene. Naturelskere gråter. Astronomer sørger. Leger har bekymringsrynker. Over alt det som forstyrrer. Du og jeg? Vi bryr oss ikke. Eller vi tenker ikke over det. For i motsetning til det skumle mørket, er lyset godt, på sitt beste betagende vakkert, som når et fly sveiper inn over byen under innflyvning en vinterkveld. Under vikler livet seg inn og ut av gulhvite formasjoner. På bakken der nede fyker folk gjennom skogens lysløyper. Noen går på skøyter på islagte, flombelyste baner, mens veldig mange andre igjen sitter med nesen ned i lysende skjermer – surfer, søker, suger inn hjerter og tomler opp, uten tanke på søvnproblemene vi stirrer på oss. (aftenposten.no 22.2.2019).)

- World Weather Attribution.

(Anm: World Weather Attribution. Analyses. We apply a unique scientific approach that combines observational data, analysis of a range of models, peer-reviewed research, and on-the-ground reports. (worldweatherattribution.org).)

(Anm: Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlige lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker. (…) Ifølge statistikk fra NOAA ligger 2018 an til å bli det fjerde varmeste året som noensinne er registrert. De tre årene som har vært varmere, er 2015, 2016 og 2017. (aftenposten.no 29.7.2018).)

- Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (- Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2.)

(Anm: Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (…) I dag legger Miljødirektoratet frem rapporten som viser en ny rekordmåling av metan i atmosfæren. Målingen er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet. (…) – Vi ser en økning fra år til år uten at vi helt vet hvorfor. Vi vet ikke om det skyldes menneskeskapte kilder, eller om det skyldes at naturlige kilder som forandrer seg på grunn av klimaendringene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning Cathrine Lund Myhre. (…) Metan kommer i stor grad fra menneskeskapte kilder som olje og gass, søppeldynger, rismarker, jordbruk, våtmarker og hav. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2. (nrk.no 21.12.2017).)

- Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. (- En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian.)

(Anm: Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål. En dramatisk økning av metangass-nivået i atmosfæren kan true målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, skriver The Guardian. Opplysningen kommer fra en fersk forskningsartikkel publisert i American Geophysical Union, skriver avisen. Forskerne har registrert en kraftig økning av klimagassen de siste fire årene. – Det er spesielt alarmerende ettersom vi fortsatt ikke er sikre på hvorfor nivået av metan i atmosfæren øker, sier en av forfatterne, professor Euan Nisbet ved forskningsuniversitetet Royal Holloway, som er en del av University of London. (dn.no 17.2.2019).)

- I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (- I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning.)

(Anm: I Arktis tikker en metanbombe. Vi vælger selv, om den skal være en trussel. (…) Men det er ikke en bombe i klassisk forstand. Den består af gasarten metan, som dels er lagret dybt i den permafrosne undergrund, og dels produceres nær ovefladen. I takt med den globale opvarmning smelter permafrosten, og via søer, have og den arktiske tundra siver metanen op i atmosfæren og bidrager til global opvarmning. (…) Men vores studie viser, at hvis vi følger Parisaftalen, så kan vi gøre os store forhåbninger om at neutralisere effekten,« siger professor Torben Røjle Christensen til Videnskab.dk. Han arbejder til dagligt med Arktisk økosystemøkologi ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet og er en af forfatterne bag det nye studie, der er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports. Med andre ord vil metanbomben under Arktis ikke påvirke klimaet, hvis vi reducerer den menneskeskabte metanudledning. (videnskab.dk 4.2.2019).)

(Anm: Tracing the climate signal: mitigation of anthropogenic methane emissions can outweigh a large Arctic natural emission increase. Scientific Reports volume 9, Article number: 1146 (2019).)

- Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret.

(Anm: Erna om gruvedeponi i laksefjord i Finnmark. - Dette burde ikke overraske. De kraftige reaksjonene mot det planlagte gruvedeponiet i Repparfjorden i Finnmark gjør statsministeren en smule forundret. MÜNCHEN (Dagbladet): - Dette sto allerede i fjor i Jeløyaerklæringen. Der sto det at gruvetillatelsene som var gitt og de som var under bearbeidelse, skulle ferdigbehandles. Dette burde ikke komme overraskende på noen – verken i eller rundt Venstre, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet. Aktivister og politikere – også fra KrFU og Unge Venstre - er innstilt på å lenke seg fast for å stanse utbyggingen. Men Solberg antyder at protestene kommer i seneste laget. - Det var klart allerede før Venstre gikk inn i regjering at Høyre og Frp - med støtte fra Arbeiderpartiet - hadde flertallet på Stortinget bak seg i ønsket om å utvikle mineralnæringen i Norge. Dette lå som et premiss på Jeløya, samtidig som vi sa at vi ikke skulle lage flere nye sjødeponier utenom disse, sier statsministeren. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg.

(Anm: Leder. Repparfjorden. Regjeringen forgifter fjorden. I vår tid, hvor behovet for grønn omstilling blir stadig sterkere, må vi lære oss å identifisere de som seiler under grønt bekvemmelighetsflagg. Regjeringen har nå bestemt seg for å gi tillatelse til gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark - med deponering i Repparfjorden. Det var forventet, men det er likevel en skandale - en total neglisjering av miljøet. Regjeringen har egentlig sagt ja til en tapt sak. Norge er bare ett av fem land i verden som fortsatt tilltater sjødeponier, og det går i retning av forbud her hjemme også. Gjennom de to siste regjeringsutvidelsene har den politiske plattformen slått fast at regjeringen skal utrede konsekvensene av et forbud. I mellomtiden skal ingen nye utslippstillatelser gis - bortsett fra de to som allerede var gitt, blant annet i Kvalsund. «Stjernekamp»-Ella klar for å lenke seg fast: - Jeg spyr (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring».

(Anm: Ministeren er lei av angrep på oljebransjen, gruvedrift og annen næring: – Noen må faktisk bygge dette landet! Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tar et oppgjør med «angrepene på næring etter næring». – Vi trenger ikke ministere som sitter og sutrer, kontrer AUF-leder Ina Libak. «Når jeg ser angrepene på næring etter næring, er det på tide å spørre: Hva skal vi faktisk leve av i dette landet?», skriver næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i et Facebook-innlegg fredag kveld - og ramser opp: - ikke industri, det er så skittent og gammeldags - ikke skog og trevirke, den må fredes. (…) «Minner om Ulrik fra Parterapi» Næringsministerens innlegg, som DN gjengir med tillatelse, har raskt engasjert mange. Han får hard medfart i kommentarfeltet, særlig fra miljøforkjempere. (dn.no 16.2.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (- Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Styrt avvikling av oljenæringen er en dårlig idé. (…) Det er ingen tvil om at Norge står overfor store utfordringer. Oljeavhengigheten må reduseres, og vi må finne nye næringer å leve av. Samtidig krever klimautfordringen at fossil energi erstattes med fornybar. Svaret på dette er likevel ikke styrt avvikling. (…) Forskningen peker i ulike retninger, men det er en betydelig risiko for at en avvikling av norsk oljeindustri bare vil bli erstattet av økt produksjon andre steder i verden, og at effekten på globale klimagassutspill, blir lik null. (…) Å argumentere mot styrt avvikling av oljenæringen er ikke klimafornektelse. Menneskeskapte klimaendringer er blant de største utfordringene verden står overfor. Utslippene må reduseres kraftig, men det gjøres best gjennom strenge avgifts- og kvoteregimer på klimautslipp. Styrt avvikling kan ende opp som svært kostbar symbolpolitikk. (aftenposten.no 6.3.2019).)

- Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister. Unyansert gruvedebatt. (- Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet.) (- Et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter.)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H). Unyansert gruvedebatt.  Verden trenger mer kobber til det grønne skiftet. At mineralselskapet Nussir nå får tillatelse til å starte gruvedrift i Kvalsund kommune i Finnmark har skapt debatt, og mye av kritikken mot prosjektet har vært svært unyansert. Sannheten er at dette er et prosjekt med tverrpolitisk støtte lokalt og stor støtte i fylket, som vil bidra med utvinning av et metall vi er helt avhengige av for produksjon av en rekke miljøvennlige produkter. Vi har dessuten stilt strenge miljøkrav til gruvedriften. Når Rune Gaasø i en kronikk til NRK Ytring skriver at vi er i gang med «tidenes miljøovergrep mot norsk natur» har han åpenbart ikke fått med seg dette. (nrk.no 20.2.2019).)

- La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen.

(Anm: La oss dumpe gift i havet – for miljøets skyld. Millioner av tonn med kvikksølv, bly, sink, kadmium, nikkel, sink, krom skal dumpes i en frisk fjord med masse fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fordi vi trenger pengene mer enn naturen. EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø. Når regjeringa nå har gitt grønt lys for oppstart av gruvedrift på Nussir-feltet i Kvalsund i Finnmark, utløser det masse følelser. Først og fremst sinne, oppgitthet og frustrasjon. Ikke fordi de som reagerer er imot industri, arbeidsplasser og utvinning av kobber. Det er prisen man skal betale for det som opprører, og prisen her er at enorme mengder gruveslam, med dertil hørende kjemikalier og tungmetaller, skal dumpes i havet, nærmere bestemt i Repparfjorden. (…) Det er jo strengt tatt underlig å skulle reagere med noe annet enn nettopp følelser når myndighetene åpner for å dumpe 30 millioner tonn giftig slam rett ut i et hav fullt av bærekraftige og, hvis vi er kloke, evigvarende ressurser. (vg.no 15.2.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- "Verdenshavene er truet nå som aldri før i menneskets historie," sa Sir David Attenborough ved slutten av BBC-serien Blue Planet 2 i desember.

(Anm: Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds. The remaining wilderness areas, mostly in the remote Pacific and at the poles, need urgent protection from fishing and pollution, scientists say. (…) “We were astonished by just how little marine wilderness remains,” says Kendall Jones, at the University of Queensland, Australia, and the Wildlife Conservation Society, who led the new research. “The ocean is immense, covering over 70% of our planet, but we’ve managed to significantly impact almost all of this vast ecosyste. “Oceans are under threat now as never before in human history,” said Sir David Attenborough at the conclusion of the BBC series Blue Planet 2 in December. (theguardian.com 26.7.2018).)

- Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. (- »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han.)

(Anm: Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. Kun 13,2 procent af verdenshavene er fri fra menneskehedens markante fingeraftryk. Det viser en ny omfattende undersøgelse foretaget af amerikanske, canadiske og australske forskere, skriver theguardian.com (…) »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han. For at undersøge, hvor det maritime liv er gået fri fra »intens menneskelig aktivitet«, har forskerne kortlagt, hvor på kloden havene er: Udsat for direkte menneskeskabte faktorer som fiskeri, shipping, udslip af pesticider mm. Udsat for indirekte faktorer i form af klimaforandring, der skaber forsuring, vandstigninger mm.  Herefter kategoriserede forskerne, hvornår en del af havet var skadet af menneskelig aktivitet, og hvornår det var ikke var. (videnskab.dk 27.7.2018).)

- Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. (- Nye områder skades av tråling.) (- I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret.)

(Anm: Lis L. Jørgensen. Havforsker, Havforskningsinstituttet. Tre pågående trusler mot livet på havbunnen. Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold. (…) Økte belastninger I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series (MEPS) viser Havforskningsinstituttet at det for tiden pågår tre viktige endringer på bunnen av Barentshavet. Det fører til økt press på bunndyrene som tradisjonelt har holdt til der. (…) Nye områder skades av tråling Torsken er blant fiskeartene som har gått inn i nye områder i Barentshavet, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «grener» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene. I dag tråles det i områder som har vært urørte frem til nå. Dette går ut over store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret. En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen. Det gjelder både svamper, sjøpenner, koraller, medusahoder (slangestjerne), og sjøliljer – alle store arter som lett blir ødelagt under tråling. Et mangfoldig og rikt bunndyrssamfunn kan være oppvekststed med mange skjulesteder og god mattilgang for fisk. (aftenposten.no 16.1.2019).)

- Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. (– Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene?)

(Anm: Nesten hele torskebestanden kan forsvinne innen 80 år: – Svært alvorlig. En rapport viser at 80 prosent av torskebestanden i Barentshavet kan forsvinne på grunn av at havene blir stadig surere. I nesten ti år har en forskningsgruppe sett på hvor stor sjanse torskelarver har for å overleve under forskjellige forsuringsnivåer. Konklusjonen et at hvis havet blir surere vil 80 prosent av torskebestanden forsvinne innen 2100, om 80 år. – Dette viser at klimaendringene ikke bare har konsekvenser for økosystemet, men også for en av Norges største næringer. Dette er det viktigste torskefiske i verden og det siste robuste vi har, sier Klima- og miljøvernminister, Ola Elvestuen (V) til NRK. Han mottok rapporten under den store konferansen Arctic Frontiers i Tromsø. forskningsrapporten under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø. – Hvis 80 prosent av fangsten forsvinner er det svært alvorlig. Rapporten viser igjen hvilke store endringen som kommer hvis vi ikke kutter utslippene nå, sier han. – Hva gjør regjeringen for å minske forsuringen av havene? – Det er mange områder vi må handle på. Det må kuttes i utslippene i Norge på en måte som også har betydning utenfor landets grenser, blant annet med å støtte oppunder overgangen til mer miljøvennlige alternativer. (nrk.no 22.1.2019).)

- Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. (- Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24).) (- Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner.)

(Anm: Fisker fra Molde tilbake på formuestoppen. Kjell Inge Røkke har tatt topplasseringen på listen over landets mest formuende med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, ifølge skattelistene. (…) Røkke overtar dermed plassen til Salmar-arving Gustav Witzøe (24). Aker-eieren står i skattelistene oppført med en ligningsformue på 20,6 milliarder kroner, mot 11,1 milliarder kroner i 2016, skriver Dagens Næringsliv. (…) Hovedeier Svein Støle (55) i meglerhuset Pareto er Norges nest rikeste med en formue på 7,24 milliarder kroner, mens døtrene til Ferd-eier Johan Andresen, Katharina Gamlemshaug Andresen og Alexandra Gamlemshaug Andresen, ligger på 3. og 4. plass. De står begge oppført med en formue på 6,8 milliarder kroner. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. (- Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen.) (- Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag.)

(Anm: Evolutionen sker for næsen af os: Laksen krymper. Et nyt genetisk studie beviser, at laksen bliver stadig mindre. Forskerne siger, vi er vidner til evolution. Ændringer i laksens gener beviser, at store laks bliver mere ualmindelige. Forskernes opdagelse afkræfter desuden myten om, at evolution tager millioner af år. Forskere har fundet genetiske beviser for, at hanlaksen modnes tidligere og dermed bliver mindre. I en periode på over 40 år har de forsket i laks i den norsk-finske flod Tana for at undersøge, hvilke gener der bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden, og hvor stor den bliver. Tana er den største lakseflod i Norge. Forskerne er kommet frem til, at det er ét bestemt gen, som bestemmer, hvornår laksen bliver kønsmoden. Forskerne har identificeret to former af det gen. Det ene sender signal til laksen om at modnes sent og i en større størrelse. Det andet gen gør, at den modnes tidligere og i en mindre størrelse. Jo senere laks modnes, jo større bliver de. »Vi ved fra tidligere studier, at den alder, hvor laksen modnes, stadig bliver lavere. Vi ville undersøge, om der også var bevis for det på et genetisk niveau, altså, om det var en evolutionær ændring,« siger forskeren Craig Primmer i en pressemeddelelse ifølge Forskning.no, Videnskab.dk's norske søstersite. Han fortæller, at forskere længe har lagt mærke til, at laksen krymper, men at de ikke kunne være sikre på, om der var tale om evolution. Læs også: DNA og klimakapløb: Laksens gener forudsiger vindere og tabere (…) Dødeligheden i havet stiger Geir Bolstad, der forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), forklarer, at den vilde laks normalt opholder sig i havet i et til tre år, før den kønsmodnes og svømmer tilbage i floden for at gyde. (…) Har brug for flere svar »Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag. Der er sket noget vigtigt ude i havet, som gør, at det er blevet sværere at overleve, men vi ved ikke, hvad det er,« siger Geir Bolstad. Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen. »Om vi kan stoppe udviklingen eller ej, kommer an på, hvad årsagen er,« siger Geir Bolstad. (videnskab.dk 8.1.2019).)

- Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. (- Vannet som ble brunt.) (- Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre.)

(Anm: Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. Ikke om 50 år, eller 100. Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene. Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye. Vannet som ble brunt Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre. (…) (nrk.no 12.1.2019).)

(Anm: – Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig. Meteorolog John Smits er klimabekymret. (dagsavisen.no 16.1.2019).)

- Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. (Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar.)

(Anm: Klimapanelets oppskrift: Slik kan vi bremse global oppvarming. Løsningen på klimakrisen er å endre samfunnet vårt så mye at menneskeheten aldri har sett maken, ifølge FNs klimapanel. Men hvordan? Her er tiltakene forskerne mener kan redde planeten. – De neste få årene er trolig de viktigste i hele vår historie, sa Debra Roberts i FNs klimapanel i forbindelse med offentliggjøringen av forrige klimarapport. Verden har blitt rundt 1 grad varmere de siste 100 årene, og vi er på vei mot mer enn 3 graders oppvarming, ifølge forskerne. Samtidig slipper vi fortsatt ut mer og mer drivhusgass i atmosfæren. Så hva kan jordas befolkning gjøre for å stanse denne utviklingen? Det finnes allerede svar. (nrk.no 12.1.2019).)

- Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. (- Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030.) (- I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde.)

(Anm: Alt, alt for mange mennesker sender klimaet til tælling. Storbyen Delhi vokser eksplosivt og er nu verdens femtestørste by. Verdens befolkning har kurs mod knap 10 mia. i 2050. Mange mener, at overbefolkning er én af hovedforklaringerne på klodens klimaproblemer. (…) Jordens befolkning vokser. Befolkningen vil især vokse i ni lande: Indien, Nigeria, Den Demokratiske Republik Congo, Pakistan, Etiopien, Tanzania, USA, Uganda, Indonesien. Befolkningen i de 47 fattigste lande i verden ventes at stige med 33 pct. fra 2017 til 2030. Således ventes Afrikas befolkning at blive fordoblet frem til 2050. I Afrika er fødselsraten dog faldet fra 5,1 barn pr. kvinde i perioden 2000-2005 til 4,7 i perioden 2010-2015. I Europa er fødselsraten samtidig steget fra 1,4 til 1,6 barn pr. kvinde. I den anden ende er 25 pct. af befolkningen i Europa nu over 60 år og ventes at stige til 35 pct. i 2050. Kilder: FN, worldpopulationreview.com, worldometers.info (jyllands-posten.dk 13.4.2019).)

 

- Barn er ikke kunnskapsløse.

(Anm: Barn er ikke kunnskapsløse. En elleveåring vet at klimaendringene er vår største trussel, mens politikerne synes det er greit med en dragkamp om barnas fremtid. (nrk.no 24.1.2019).)

- Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. (- Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen.) (- Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten.) (- Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser.)

(Anm: Innlegg. Knut Anton Mork, professor ved NTNU og Handelshøyskolen BI. Vi skryter av elbilene våre, men ignorerer elefanten i rommet. Våre politiske ledere vil stanse klimaendringene, men uten å betale prisen. Jeg reagerer virkelig når jeg hører politikere sier at oljeinntektene er nødvendige om vi skal bevare velferdsstaten. Det må jo bety at en fungerende velferdsstat er umulig å opprettholde for land som ikke har ekstraordinære naturressurser. Bildet viser oljeplattformer i Nordsjøen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen.

(Anm: Sentralbanksjefen advarer mot oljekutt for å løse klimakrisen. Det vil koste Norge dyrt - og effekten på klima er diskutabel, ifølge Øystein Olsen. Torsdag kveld holder sentralbanksjefen sin årlige tale til spesielt inviterte gjester fra politikk og næringsliv med påfølgende middag på Grand Hotel. DN fikk, i likhet med andre medier, audiens i ti minutter litt tidligere på dagen for å stille sentralbanksjefen noen spørsmål om talen. (dn.no 14.2.2019).)

- Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. (– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.)

(Anm: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen. I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker. Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull. Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel. – Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Massetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. (- Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed.) (- Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle.) (- Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici.)

(Anm: Tom Oliver. Professor, Applied Ecology, University of ReadingMassetab af dyreliv skubber liv på kloden til kanten. Forsker kommenterer Verdensnaturfondens omfattende undersøgelse af tendenser i global biodiversitet og planetens sundhed. Menneskelig aktivitet presser naturen langt ud over dens grænser - og det truer os alle. Verdensnaturfonden WWF's Living Planet Report 2018, som blev publiceret 30. oktober, leverer videnskabelig evidens for, hvad naturen har forsøgt at fortælle os gentagne gange: Menneskelig aktivitet skubber de naturlige systemer, som understøtter livet på Jorden, til kanten. Rapporten afslører, at populationsstørrelsen er faldet med 60 procent blandt hvirveldyr - pattedyr, fisk, fugle, amfibier (padder) og krybdyr - mellem 1970 og 2014. Syd- og Centralamerika er særlig hårdt ramt; her er populationsfaldet på op til 89 procent.  (…) Presserende, at vi finder nye måder at kvantificere risici Det har ført til forsøg på at kvantificere 'sikre grænseværdier' for nedgang i biodiversiteten, eller såkaldte planetære grænseværdier, som vi ikke må overskride, hvis vi ønsker at afværge et katastrofalt 'tipping point'. (videnskab.dk 5.11.2018).)

(Anm: Living Planet Report 2018 | WWF. (wwf.panda.org).)

- Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor.

(Anm: Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor. (tv2.no 3.12.2018).)

(Anm: Viten og vilje – Når sædcella svikter. Viten og vilje. Steinar har ingen levende sædceller, og han har prøvd å få barn i flere år uten å lykkes. Stadig flere menn har dårlig sædkvalitet og vi vet ikke hvorfor. Men nå har en ny behandling gjort det mulig å vekke noen av sædcellene til nytt liv. Er det likevel håp for Steinar og menn med dårlig sæd? (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: Brystkreftmedisin gir håp for barnløse menn. Mange sliter med å få barn. Nå kan brystkreftmedisinen Tamoxifen være løsningen når menn har dårlig sædkvalitet. Den vanligste årsaken til at menn ikke kan få egne biologiske barn er liten produksjon av sædceller. I de siste 40 årene har sædkvaliteten hos menn i Vesten blitt mer enn halvert, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjer. (nrk.no 3.12.2018).)

- Gjentatte spontanaborter kan skyldes skadet sæd. Imperial College forskere finner at DNA-skade hos sæd kan være uoppdaget årsak. Sperm fra mennene i spontanabortgruppen hadde dobbelt så mye DNA-skade som de i kontrollgruppen ifølge Imperial College-forskere.

(Anm: Damaged sperm could be to blame for repeated miscarriages. Imperial College scientists find DNA damage in sperm could be undetected cause. The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, Imperial College scientists found. Men should undergo tests when couples suffer repeated miscarriages, according to researchers who say the health of the man’s sperm may sometimes be a factor. The focus is usually on the woman’s body when multiple pregnancies fail, with tests usually looking for immune system problems or infection. But a small government-funded study by scientists at Imperial College London suggests miscarriage could also be a result of male issues, particularly if they are not routinely tested. (…) The sperm of the men in the miscarriage group had twice as much DNA damage as that in the control group, they found. The researchers, writing in the journal Clinical Chemistry, say this could be down to reactive oxygen species – molecules formed by cells in semen to protect sperm from bacteria and infection. In high enough concentrations, the molecules can cause significant damage to sperm cells. (independent.co.uk 4.1.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: SÆDKVALITETEN TIL VESTLIGE MENN STUPER: Steinar hadde nesten ingen sædceller: – Man kjenner seg litt mindre som mann. Dårligere sædkvalitet Men Steinar er ikke alene. Vestlige menns sædkvalitet har stupt dramatisk de siste tiårene. Mens den i 1973 i snitt lå på 99 millioner sædceller for hver milliliter sæd, er tallet nå halvparten så mye. – Vi vet jo ikke årsaken til det, men vi vet noen ting. Fedre er eldre enn før, alder kan ha en betydning. Ellers kan det være ting i miljøet eller andre ting vi ikke vet om som påvirker det, sier Siri Eldevik Håberg, som er forsker på Folkehelseinstituttet. Det gis allerede mye informasjon om prevensjon og hvordan man ikke skal bli gravid. Men nå mener forskerne det må komme mer informasjon om at det også kan bli vanskelig å få barn om man venter for lenge. – Det å planlegge det å få barn, altså planlegge fruktbarheten sin – det tror jeg er viktig å få nok informasjon om, og det får ikke unge folk i dag, sier Håberg. (tv2.no 4.12.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. (- Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til.)

(Anm: Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. LOS ANGELES (Nettavisen): Den britiske programlederen Sir David Attenborough var klar i sitt budskap da han talte på FNs klimatoppmøte i Polen mandag.  Attenborough uttalte at vi står overfor en global menneskeskapt katastrofe, skriver Guardian. - Det er den største trusselen på tusen år: Klimaendringer, sa 92-åringen til forsamlingen på klimakonferansen COP24. - Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til. (nettavisen.no 3.12.2018).)

- Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer.

(Anm: Et pattedyr er blevet første officielle offer for menneskeskabte klimaændringer. Et lille samfund af gnavere, der levede på en lille ø nær Papua New Guinea, er ikke repræsenteret på kloden mere. Det er nok de færreste, der kendte til eksistensen af de små gnavere, Bramble Cay melomys. Men nu har det lille rottelignende væsen fået den tvivlsomme ære af at blive det første pattedyr, der er blevet offer for konsekvenserne af menneskeskabte klimaændringer, skriver CNN. (jyllands-posten.dk 20.2.2019).)

- Det mest skremmende dyret David Attenborough har møtt? Mennesket.

(Anm: Sir David Attenborough (91) har sett nok. Den britiske naturprogramlegenden, aktuell med «Den blå planeten II», fylles med håp av den norske sildebestanden, mindre av menneskeheten. Min kamp. – Jeg bruker ikke tiden min på å finne ut om jeg er optimistisk eller pessimistisk, sier den britiske naturprogramveteranen Sir David Attenborough. – Jeg er dypt bekymret for vår klode. Det er det jeg er. Og jeg tenker i alle fall ikke: Hvorfor skal jeg bry meg nå? Jeg gjør alt jeg kan, når jeg kan, for å hjelpe til i den kampen. (dn.no 13.12.2017).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013).)

- Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? (- I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig.)

(Anm: Er lykken at flest mulig skal jobbe mest mulig? | Arild Hermstad, nasjonal talsperson, MDG. Vi vil føre en politikk der folk ønsker å få barn, og kan ha tid til å være sammen med dem, uten at vi raserer kloden de skal leve på. I en førjulskommentar den 15. desember mener Kristin Clemet at MDGs politikk kan være befriende, fordi vi ønsker et samfunn med mindre press og stress. Men vi må også være ærlige om at det har en pris: Kravene til økt velferd krever at vi alle må jobbe mer i fremtiden, mener hun. Jeg er hjertens uenig. Hjem til jul - men mer tid med familien har en pris | Kristin Clemet Forbruk og velferd MDG mener at kravet om at vi må jobbe mer, for å kjøpe mer, for å kaste mer, er i ferd med å kjøre oss inn i en irreversibel miljøkatastrofe. For å sikre velferd for alle i fremtiden må forventningene til materielt forbruk justeres. Nedover. (aftenposten.no 20.12.2018).)

- Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien.

(Anm: Aleksander Stokkebø (H): - MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet (…) Spesielt SV, MDG og Rødt ønsker å avvikle den såkalte leterefusjonsordningen, samt redusere eller fjerne en rekke andre ordninger rettet mot oljeindustrien. - De har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. Dette får Høyres Aleksander Stokkebø, som er medlem av finanskomiteen, til å reagere. - Norge er verdens beste land å bo i. Skal det fortsette, må vi skape mer og ta vare på de jobbene vi har, samtidig som vi omstiller oss. NRK-serien Lykkeland forteller historien om «oljå», industrieventyret som ga Norge store inntekter og muligheter. Det virker som om MDG har glemt hvordan vi ble Lykkelandet. De forsyner seg med store beløp fra det norske oljefondet, men vil legge ned næringen som gir inntektene. De stemmer mot prosjektene og vil sette sluttstrek, sier Stokkebø til Nettavisen.  (nettavisen.no 5.12.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. (- Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm.)

(Anm: Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm. Damp og avgasser stiger opp fra et kullkraftverk i Peitz i den østlige delen av Tyskland. Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. (…) – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig, sa forskeren Drew Shindell til avisa The Guardian nylig. Shindell, som selv har deltatt i arbeidet med den nye rapporten, mener samfunnet må vurdere risiko på en helt ny måte hvis målet skal bli mer oppnåelig. – Vi er ikke i nærheten av det, slår han fast. (aftenposten.no 6.10.2018).)

- Hvorfor klimaendringer er et menneskerettighetsspørsmål.

(Anm: Why climate change is a human rights issue. Learn about the ways climate change is deeply altering how we live, where we live and the foods we eat — ultimately threatening some of our most basic human rights. (ed.ted.com).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig?

(Anm: Klimakrisen: Hva hvis grønn vekst er umulig? | Bjørn Stærk, spaltist og forfatter. Klimakrisen kan tvinge oss til å finne et alternativ til økonomisk vekst. Det vi trenger for å få grønn vekst, er at utslippene og veksten skiller lag. Veksten går opp, utslippene ned. Det har den gjort i flere rike land, men mye av årsaken er at vi har lagt ned fabrikker i rike land og flyttet dem til de fattige, skriver Bjørn Stærk. (aftenposten.no 1.3.20197).)

- Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. (- Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand.) (- Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat!)

(Anm: Donald Trump: – Den heteste økonomien i verden akkurat nå. Slik omtalte president Donald Trump USA da han natt til onsdag holdt sin årlige redegjørelse om rikets tilstand. (…) – Amerikansk økonomi er uten sidestykke den heteste økonomien i verden akkurat nå! Avisen New York Times var raskt ute i sin direktesendte faktasjekk av talen med å påpeke at dette er feil, da de mener det er andre økonomier som er langt hetere om dagen. Les argumentene her. – Aldri sosialister Han kom også innom atomavtalen USA trakk seg fra forrige uke. Der var han ekstremt tydelig på hva som var årsaken: Russland. – De har brutt avtalen flere ganger, sa Trump, som også fyrte løs mot Venezuela og Maduro. Til enorm jubel sa han: – USA skal aldri bli en sosialistisk stat! (vg.no 6.2.2019).)

- Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. (- Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren.) (- Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar.)

(Anm: Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita. Den liberale verdensordens fremtid er ikke avhengig av amerikansk hegemoni, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser daværende presidentkandidat Donald Trump som omfavner det amerikanske flagget under presidentvalgkampen i 2016. (…) 2. Aldri før har kostnadene forbundet med økonomisk nasjonalisme vært høyere: I den nye globaliseringens tidsalder, med sine finmaskede nettverk av internasjonalt integrerte verdikjeder, vil alle forsøk på å sette opp handelshindringer og tollmurer raskt bidra til å undergrave økonomisk vekst, utvikling og velferd. 3. Globalisering er ikke et «race to the bottom»: I løpet av de siste 20 årene har levestandarden til flere hundre millioner mennesker i fremvoksende land blitt så kraftig forbedret at de ofte omtales som den nye globale middelklassen. Dessuten er tendensene til økende ulikhet og skjevere fordeling av globaliseringens gevinster og kostnader ingen naturlov, men snarere en politisk utfordring i det enkelte land – som beviselig er løsbar. (civita.no 29.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. (- Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera.)

(Anm: KrF og klima: Dont’t mention the war(ming). KrF kunne denne høsten bidratt til å gjøre norsk politikk mer meningsfull. I stedet har de gjort den mer meningsløs enn noensinne. For halvannen måned siden kom FNs klimapanel med sin mest skremmende rapport så langt. De forklarte oss at verdens ledere må mobilisere alle krefter for å kutte klimagassutslippene raskt, om vi skal unngå katastrofal oppvarming av kloden. Er det noen som husker det? De dramatiske nyhetene satte en støkk i mange nordmenn, i alle fall i noen dager. Noen av oss begynte til og med å drømme om at alvoret ville synke inn i stortingsflertallet og regjeringen. Men det eneste som har skjedd siden den gang, er at norsk politikk har blitt til enda mer av en såpeopera. (dagbladet.no 23.11.2018).)

- Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. (- Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet.)

(Anm: Erna Solberg avviser nytt klimaforlik. Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet. Ap: Ny viten krever ny politikk Espen Barth Eide, Aps klimapolitiske talsperson, ønsker seg brede klimaforlik fordi vi vet mer om både utfordringene og mulighetene til å møte dem. Konkret peker opposisjonen på disse tre forholdene som gir bakgrunn for nye forlik: - FNs klimapanel (IPCC) la nylig frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. - Møtet i polske Katowice med enighet om gjennomføringen av Parisavtalen. - Klimarisikoutvalget, som slo fast behovet for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av klimarisikoen. – Vi er åpne for forlik om en rekke sektorer og dermed til å bidra til reelle utslippskutt, sier Eide. Som eksempler nevner han konkret saker som utslippsregnskap, CO₂-fond for å hjelpe industrien over i en nullutslippstilværelse og tiltak for landbruket. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (- Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta».)

(Anm: Leder. Kampen mot gradestokken. Isen på Grønland smelter. Nyheter som dette gir ingen grunn til å gi opp, eller tenke at ingenting nytter. (…) Denne uka fikk Cicero senter for klimaforskning tilslag på Norges største samfunnsvitenskapelige klimaforskningsprosjekt noensinne. Hvordan skal kuttene tas, og hvordan gjør vi det mest effektivt. Et stort tverrfaglig arbeid skal blant annet ta for seg jordbruk, skogbruk, samferdsel, industri, samspill mellom virkemidler i ulike land. Som programstyreleder og hydrolog Hege Hisdal sier i pressemeldingen fra Forskningsrådet, skal prosjektet bidra til «en mer opplyst samfunnsdebatt i årene framover, der politikerne og interesseorganisasjonene får konsentrere seg om å være uenige om politikk, ikke om forutsetninger og fakta». Vi gratulerer Cicero og samarbeidspartnerne, og ønsker dem all mulig lykke med det viktige arbeidet. Frykter det er for seint å unngå skrekkscenarioet: -Det er en dødsdom (dagbladet.no 22.12.2018).)

- Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert.

(Anm: Global oppvarming. Ny skrekkrapport: - Kan være for seint. Mandag ble en ny rapport om en del av Grønland som er lite forsket på, publisert. Resultatene er urovekkende. (…) Ifølge Store Norske Leksikon er 81 prosent av Grønland dekket av is året rundt. Forskere har i flere år meldt om at isen smelter urovekkende raskt - og nå kan det være for seint å gjøre noe med det, skriver New York Times. Innen to tiår kan den smeltende isen ha forårsaket en betydelig økning av havnivået. Det kommer fram i en forskningsrapport publisert mandag. (…) Akkurat nå er hypotesen at dersom jordas temperatur øker med to grader, kommer havnivået til å stige med drøyt 60 centimeter - og mellom 32 og 80 millioner mennesker kommer til å bli berørt. (…) – Kritisk Denne nye rapporten kommer bare noen dager etter at forskere slo alarm om Arktis og at isen smelter raskere enn det som hittil har vært antatt. (…) - Hvis en så liten kald periode kan forårsake en så stor økning i smeltingen, betyr det at vi er ved et kritisk sensitivt punkt. Det er for seint å gjøre noe med det, sier Michael Bevis, en av forskerne som har skrevet rapporten, ifølge CNN. (dagbladet.no 22.1.2019).)

- Ny økning i utslippene av CO2. Nye tall tyder på en ny økning i de globale utslippene av CO2 fra kraftproduksjon og industri. Utslippsveksten i år ser ut til å ha vært større enn i 2017. Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning.

(Anm: Ny økning i utslippene av CO2. Nye tall tyder på en ny økning i de globale utslippene av CO2 fra kraftproduksjon og industri. Utslippsveksten i år ser ut til å ha vært større enn i 2017. Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning. De nye tallene ble presentert onsdag av Global Carbon Project , som bidrar til å støtte og samordne forskning på klimautslipp. Foreløpige beregninger tyder på at CO₂-utslippene fra kraftverk og sementproduksjon har gått opp med 2,7 prosent i 2018. – Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi, slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av CO₂ i atmosfæren, sier Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo. Forskere ved CICERO har spilt en sentral rolle i arbeidet til Global Carbon Project. Les Frank Rossavik: Alt går for langsomt, men klimaforhandlingene er ikke verdiløse. Selv katastrofer er relative. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- CO2-UTSLIPP OG ELBILER. Klimaforsker: – Ikke mulig å se noen klimavirkning av norske elbiler.  Men elbileffekten er likevel reell, mener trafikkforsker. (- Tvert i mot; Om du tar vekk effekten fra biodrivstoff, går CO2-utslippet fra veitransporten opp.) (- Med såpass mange elbiler på veiene, og såpass mange subsidier i form av avgifter som ikke kreves inn, burde det være mulig å se hvor vi får valuta for pengene.)

(Anm: CO2-UTSLIPP OG ELBILER. Klimaforsker: – Ikke mulig å se noen klimavirkning av norske elbiler.  Men elbileffekten er likevel reell, mener trafikkforsker. (…) Glen Peters, seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning, og en av foredragsholderne under årets Nordic EV Summit, mener det ikke mulig å se elbileffekten i utslippet fra transportsektoren i Norge. Tvert i mot; Om du tar vekk effekten fra biodrivstoff, går CO2-utslippet fra veitransporten opp. Han bestrider ikke at elbilen gir en reduksjon i utslippet. Men så langt er det ikke mulig å se dette i utslippsdataene i det hele tatt. Med såpass mange elbiler på veiene, og såpass mange subsidier i form av avgifter som ikke kreves inn, burde det være mulig å se hvor vi får valuta for pengene. Faktisk helt feil: Klimautslippene fra elbiler i Norge er ikke dobbelt så høye som fra «fossilbiler»(tu.no 9.2.2019).)

– Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier utvalgsleder Martin Skancke.

(Anm: Utvalg: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene. Å oppfylle den ambisiøse Parisavtalen er ikke nok. Norge må uansett forberede seg på klimaendringer og overgangen til et samfunn med lave utslipp, mener et ekspertutvalg. – Selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier utvalgsleder Martin Skancke. Han har ledet et ekspertutvalg som onsdag leverte en rapport om klimarisikoog økonomiske konsekvenser til finansminister Siv Jensen. – Vi må derfor forberede oss både på klimaendringer og på de økonomiske virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn, sier han. Oppsamlede utslipp i atmosfæren er allerede store. Virkningene på klimaet er varige. (aftenposten.no 12.12.2018).)

– De jublet da Paris-avtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere. Kloden må ikke bli varmere enn 2 grader, sier Paris-avtalen. En ny studie viser at temperaturen vil øke med 5 grader om man følger klimapolitikken til Russland, Kina eller Canada. Det kommer frem i en studie som er publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications.

(Anm: De jublet da Paris-avtalen ble inngått. Men med klimapolitikken mange land fører, kan kloden bli fem grader varmere. Kloden må ikke bli varmere enn 2 grader, sier Paris-avtalen. En ny studie viser at temperaturen vil øke med 5 grader om man følger klimapolitikken til Russland, Kina eller Canada. Det kommer frem i en studie som er publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications. Dette er de viktigste punktene i studien: - Om alle landene fortsetter med klimapolitikken de har i dag, vil verden bli 2,3 grader varmere enn den er i dag, innen 2100. - Hvis derimot alle land setter alle kluter til og innfører utslippskutt som tilsvarer en global oppvarming på 1,1 til 1,3 grader, kan man oppnå målet om å holde oppvarmingen til 1,5 grader. - Men hvis alle land i verden skulle følge for eksempel USAs nåværende klimamål, vil verden bli 4 grader varmere. Skulle alle ta etter Kinas klimamodell slik den er i dag, vil verden bli 5,1 grader varmere innen århundret er omme. - Studien påpeker at Paris-avtalen kun forplikter alle land til å redusere sine utslipp, men at den ikke gir retningslinjer for hvor mye hvert enkelt land må redusere utslippene for at kloden skal unngå å overskride 2 grader. (aftenposten.no 27.11.2018).)

(Anm: Warming assessment of the bottom-up Paris Agreement emissions pledges. Nature Communicationsvolume 9, Article number: 4810 (2018).)

– Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen

Mot stupet!
Tidsskr Nor Lægeforen 27.5.2013
Isbjørn på flytende isflak.

Klimadebatten interesserer meg ikke. Hvorfor skulle den det, spør Elisabeth Swensen (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. (- Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til.)

(Anm: Sir David Attenborough med skarp klimaadvarsel. Mener sivilisasjonen som vi kjenner den kan kollapse. LOS ANGELES (Nettavisen): Den britiske programlederen Sir David Attenborough var klar i sitt budskap da han talte på FNs klimatoppmøte i Polen mandag.  Attenborough uttalte at vi står overfor en global menneskeskapt katastrofe, skriver Guardian. - Det er den største trusselen på tusen år: Klimaendringer, sa 92-åringen til forsamlingen på klimakonferansen COP24. - Hvis vi ikke tar grep, kan vi se mot en kollaps av vår sivilisasjon og utryddelse av mye av den naturlige verden, la han til. (nettavisen.no 3.12.2018).)

- Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. (- Energiselskaper tror på batteri og sol.)

(Anm: Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren. (…) Energiselskaper tror på batteri og sol Ifølge lekkasjer til nyhetsbyrået Bloomberg News kan gassindustrien være for optimistisk. Kull kan fremover bli erstattet av vind og sol kombinert med en forbedret batteriteknologi, i stedet for gass.  (aftenposten.no 22.2.2019).)

- Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant, Høyre. Vi trenger klimaprofitører. Vi er avhengig av fossil energi for å finansiere den fornybare. (- Det er kapitalismens mekanismer og klimaprofitører som kommer til å løse klimakrisen. Vi trenger flere klimaprofitører, og vi trenger dem nå.)

(Anm: Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant, Høyre. Vi trenger klimaprofitører. Vi er avhengig av fossil energi for å finansiere den fornybare. Dette burde flere anerkjenne, på samme måte som at skeptikerne til fornybar, burde anerkjenne realitetene i det grønne skiftet. (…) Men ansatte innen olje- og gass regnes fortsatt som de mest produktive i forhold til verdier skapt per hode, og vil nok fortsatt være det i årene som kommer. Per i dag kommer 86 prosent av all energi fossil, og i 2015 sto vind- og solkraft for bare 4 prosent av elektrisitetsproduksjonen globalt. Det som er nytt er hastighetene i endringene og veksten i ny og fornybar energi. (…) For selv om USA har verdens nest største vindmarked på 74.000 megawatt, mens Kina leder med 146.000 megawatt installert kapasitet. Men til tross for dette, står Kina for 27 prosent av utslippene i verden. Men når kinesiske myndigheter ønsker å investere 3000 milliarder norske kroner i vann-, vind- og solkraft innen 2020, så er det ikke fordi de er spesielt opptatt av klima. Massiv luftforurensing kan skape politisk ustabilitet dersom en stadig større middelklasse reiser seg mot myndighetene i protest. Kineserne investerer ikke bare i global bærekraft, men i sin egen selvoppholdelse. (…) Sist vi så et lignende teknologikappløp var under den kalde krigen, der USA var villig til å bruke uforholdsmessig mye penger på militær teknologi og utvikling for å lede over Sovjetunionen. Der kollapset det kommunistiske regimet i møtet med overlegen amerikanskutviklet militær teknolog, som ble betalt av skattepengene fra markedsorienterte bedrifter med skattbare overskudd. Det er kapitalismens mekanismer og klimaprofitører som kommer til å løse klimakrisen. Vi trenger flere klimaprofitører, og vi trenger dem nå. (dagsavisen.no 19.12.2018).)

– Serie: Søppelveien. Ute av syne, ute av sinn. Etter 30 år som storimportør av vestlig avfall, sa Kina i år stopp. Nå står Europa og USA til halsen i søppel de ikke vet hvor de skal gjøre av. – Hvorfor tar vi ikke hånd om det vi har i vår egen bakgård, i stedet for å ta imot andres problemer, sier universitetslektor ved New York universitetet i Shanghai, Yifei Li til Huffington Post.

(Anm: Serie: Søppelveien. Ute av syne, ute av sinn. Etter 30 år som storimportør av vestlig avfall, sa Kina i år stopp. Nå står Europa og USA til halsen i søppel de ikke vet hvor de skal gjøre av. – Hvorfor tar vi ikke hånd om det vi har i vår egen bakgård, i stedet for å ta imot andres problemer, sier universitetslektor ved New York universitetet i Shanghai, Yifei Li til Huffington Post. Spørsmålet han stiller, er betimelig. Siden Vesten for alvor begynte med resirkulering på 90-tallet, har de hatt privilegiet av å sende halvparten av avfallet til Kina. Kinesernes appetitt på resirkulerbare materialer har vært nærmest umettelig. Det har også Vestens appetitt for billige kinesiske varer vært. Med store lasteskip har billige kinesiskproduserte leker, klær og elektronikk kommet til europeiske og amerikanske havner. (aftenposten.no 23.11.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Plastsøppel i naturen. Slik ser Oslofjorden ut på bunnen. - Galskap at vi behandler vår egen natur på den måten. (- Havbunnen var dekket av plast og annet søppel så langt øyet kunne se.)

(Anm: Plastsøppel i naturen. Slik ser Oslofjorden ut på bunnen. - Galskap at vi behandler vår egen natur på den måten. Lørdag var marinbiolog i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, ute på plastrydding på bunnen av Oslofjorden, like utenfor Nesodden. Synet som møtte han og kollega Roger Carson var ikke spesielt lystig. Havbunnen var dekket av plast og annet søppel så langt øyet kunne se. (dagbladet.no 27.11.2018).)

- Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene. Forskere fant mikroplast i samtlige dyr som hadde strandet rundt Storbritannias kyst.

(Anm: Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene. Forskere fant mikroplast i samtlige dyr som hadde strandet rundt Storbritannias kyst. At plastikk kan ha dødelig utfall for livet i havet har vi sett en rekke dokumentasjoner på de siste åra. Torsdag kom nok en sjokkrapport over konsekvensene forurensningen fra mennesker har på livet i havet, denne gangen fra Storbritannia. Av de 50 havdyrene som ble undersøkt etter å ha blitt funnet døde langs Storbriannias lange kyst, fant forskerne mikroplast i absolutt alle. Greenpeace mener forskningsrapporten er trist lesning, og ber om at regjeringen raskest mulig innfører et forbud mot engangsplast. (dagbladet.no 1.2.2019).)

– Fant mikroplast i norske innsjøer. (- De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.)

(Anm: Fant mikroplast i norske innsjøer. Forskere har for første gang undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen. (nrk.no 19.2.2019).)

- Forskerne aner ikke hvor mye plast det er i havet. (- At plast forsøpler havet, er dokumentert. Men forskernes metoder for å finne og kartlegge plast og virkningene er ikke gode nok, skriver Nina Kristiansen.)

(Anm: Forskerne aner ikke hvor mye plast det er i havet | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Tallene om plasten i havet er misvisende og feil. «Nytt sjokkerende plastfunn i havdyrene», meldte Dagbladet i februar. «I 2050 vil det være like mye plast som fisk i havet», sa Norges representant på en havkonferanse, Vidar Helgesen, til NRK. I 2018 mente nordmenn at plastsøppel i havet var viktigste miljøsak, ifølge en undersøkelse fra NORAD. Forskere, miljøorganisasjonene, politikerne og mediene har fullt trøkk på plasten i havet. Hvor kunnskapsbasert er egentlig engasjementet? (…) I en ny bok, Å se en havhest dø, har NIVA-forsker Guri Sogn Andersen sjekket tall og beregninger av havplast. «Jeg ble forundret og frustrert og kastet inn i en runddans der jeg ikke klarte å finne kildene til påstandene», sier hun til forskning.no. Tull kaller hun påstanden om at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, for utregningene har usikkerhet i absolutt alle ledd. Les også: Unødvendig mye frykt og forvirring om mikroplast(aftenposten.no 1.4.2019).)

- Mikroplast i snø Snøen som blir dumpa i elva i Skien inneholder mye mikroplast. (- I en liter smeltevann har de målt 3700 partikler med mikroplast.) (- Det viser analyser av vannprøver som elever ved Skien videregående skole har gjort.)

(Anm: Mikroplast i snø Snøen som blir dumpa i elva i Skien inneholder mye mikroplast. Det viser analyser av vannprøver som elever ved Skien videregående skole har gjort. I en liter smeltevann har de målt 3700 partikler med mikroplast. (nrk.no 29.3.2019).)

- Biolog: Disse myter om plast i havet skal dø. (- Plastik i havet er et kæmpe problem, men der er også mange myter om affaldet i verdenshavene.) (- Men en hel del fejlinformationer er også på spil.)

(Anm: Biolog: Disse myter om plast i havet skal dø. Plastik i havet er et kæmpe problem, men der er også mange myter om affaldet i verdenshavene. Norsk biolog vil aflive nogle af dem. Store mængder plastikaffald flyder rundt i verdenshavene, hvor de gør stor skade på fisk, planter og måske også på mennesker. Der er ingen tvivl om, at plast kan gøre stor skade i naturen; alt fra fugle til hvaler har plast i maven. Forskerne har fundet de mindste plastdele, mikroplast, ufattelig mange steder i verden. Svimlende mængder plast kan findes i vandmasserne og på havbunden, ifølge beregninger. Men en hel del fejlinformationer er også på spil. For eksempel at der snart er mere plast end fisk i havet, eller at man kan krydse hele 'affaldsøer' i havet tørskoet. Forsker Guri Sogn Andersen har viet en hel bog til forsøget på at rydde ud i myterne. »Jeg har forsøgt at finde ud af, hvor tallene kommer fra. Jeg blev forundret og frustreret og kastet ind i en runddans, hvor jeg ikke kunne finde kilderne bag påstandene,« siger hun. (videnskab.dk 1.4.2019).)

- FUNNET DØD: Spermhvalen skal ha vært ute av stand til å fordøye maten på grunn av den store plastmengden i magen. (- I magen på hvalen ble det funnet plastrør, plastposer, plastplater, fiskesnører og en vaskemiddelpakke med strekkorden fortsatt synlig.) (- I november i fjor ble en spermhval med 1000 plastbiter i mange skyldt opp på land i Indonesia.)

(Anm: Fant 22 kilo plast i magen på drektig hval. Den åtte meter lange spermhvalen ble funnet død på kysten av Sardinia. To tredjedeler av magen var fylt av søppel. (…) I magen på hvalen ble det funnet plastrør, plastposer, plastplater, fiskesnører og en vaskemiddelpakke med strekkorden fortsatt synlig. – Det er første gang vi har blitt konfrontert med et dyr som har en så stor mengde søppel i seg, sier biolog ved universitetet i Padova, Cinzia Centelegghe, til avisen La Stampa. (vg.no 2.4.2019).)

– Fant mikroplast i norske innsjøer. (- De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.)

(Anm: Fant mikroplast i norske innsjøer. Forskere har for første gang undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen. (nrk.no 19.2.2019).)

- Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

(Anm: Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Ifølge en fersk studie fant forskere mikroplast i fiskens gjeller og immunceller. Studien er utført på oppdrettslaks av Veterinærinstituttet og Norwegian Research Center (NORCE). Spørsmålet nå er hva det har å si for fisken – og ikke minst for oss. – Kan være en risiko Forskerne fant nemlig ut at fiskens immunceller, som rydder opp i fremmedstoffer i kroppen, «spiste» plasten. – Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet. Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten. Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene. Ukjent betydning for mennesker – Det er litt overraskende at man kommer opp i sånne mengder at man kan måle tilstedeværelse av plast i gjellene, sier Dahle. Men får vi det i oss gjennom å spise fisken? Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat. (nrk.no 3.3.2019).)

- Død hval hadde 22 kilo plast i magen.

(Anm: Død hval hadde 22 kilo plast i magen. Forrige uke ble en åtte meter lang, død hval funnet ved ei strand i Porto Servo på Sardinia i Italia, skriver CNN. En undersøkelse viser nå at hvalen var drektig. I tillegg til et dødt foster hadde den 22 kilo plast i magen. (dagbladet.no 1.4.2019).)

- Nye plaststoffer uden hormonforstyrrende stoffer kan stadig skade sundheden. Forsker foreslår glas, porcelæn og metal som gode alternativer, der i større grad bør komme ind i køkkenvarmen igen.

(Anm: Nye plaststoffer uden hormonforstyrrende stoffer kan stadig skade sundheden. Forsker foreslår glas, porcelæn og metal som gode alternativer, der i større grad bør komme ind i køkkenvarmen igen. Mange plastprodukter bliver i dag markedsført som 'BPA-frie'. Men det er slet ikke sikkert, at vi er på den sikre side af den grund. For hvad bliver de muligvis sundhedsskadelige stoffer i produkterne erstattet med? (videnskab.dk 5.10.2018).)

- Tre kan erstatte plast. Matvarer pakket inn i gjennomsiktig filmer laget av cellulose kan være å finne i din butikkhylle i løpet av noen år.

(Anm: Tre kan erstatte plast. Matvarer pakket inn i gjennomsiktig filmer laget av cellulose kan være å finne i din butikkhylle i løpet av noen år. Forskere har endelig funnet en fremstillingsprosess av råmaterialet som er billig nok. (forskning.no 2.11.2011).)

(Anm: Cellulose fibres, nanofibrils and microfibrils: The morphological sequence of MFC components from a plant physiology and fibre technology point of view. Nanoscale Research Letters20116:417.)

- Trodde stranda var full av store hagl. Millioner av små plastbiter forurenser Vindafjorden i Rogaland. Nå blir oppdrettsgiganten Marine Harvest pekt ut som en mulig synder. (- Hun mener det trolig er snakk om millioner av plastringer.)

(Anm: Trodde stranda var full av store hagl. Millioner av små plastbiter forurenser Vindafjorden i Rogaland. Nå blir oppdrettsgiganten Marine Harvest pekt ut som en mulig synder. – Ved første øyekast er det ikke så veldig tydelig, men når en først har oppdaget de små runde plastringene, oppdager man at de er over alt i strandsonen i Sandeid, sier avdelingsleder for teknisk drift i Vindafjord, Marit Øverland Ilstad. Hun mener det trolig er snakk om millioner av plastringer. (nrk.no 3.12.2018).)

- Forskere vil sætte data under bekymring for plastik i havet. Der er for lidt viden om, hvad plastik i havet har af konsekvenser, siger professor i nyt forskningsinitiativ.

(Anm: Forskere vil sætte data under bekymring for plastik i havet. Der er for lidt viden om, hvad plastik i havet har af konsekvenser, siger professor i nyt forskningsinitiativ. Forskere oplever, at der hersker en kolossal bekymring for plastik i verdenshavene i forhold til forurening. (…) Mere konkret skal forskerne i den del af projektet undersøge, hvornår dyreplankton, fisk og skaldyr spiser mikroplast, og hvad der sker, når de gør det. (jyllands-posten.dk 12.12.2018).)

- Elektrifisering av oppdrettsbransjen kan kutte utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året. (- En ny rapport fra Energi Norge og Sjømat Norge viser at man kan kutte farlige utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året om man elektrifiserer 80 prosent av oppdrettsanleggene i Norge.)

(Anm: Elektrifisering av oppdrettsbransjen kan kutte utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året. Norske oppdrettsanlegg bruker over 100 millioner liter diesel hvert år på å holde i gang aggregatene som produserer strøm til anleggene. Nå vil flere og flere heller gå over til elektrisk strøm for å spare både miljøet og arbeiderne. En ny rapport fra Energi Norge og Sjømat Norge viser at man kan kutte farlige utslipp tilsvarende 150 000 dieselbiler i året om man elektrifiserer 80 prosent av oppdrettsanleggene i Norge. Dette er de anleggene som ligger nærmest land og nærmest strømkabler. (nrk.no 5.12.2018).)

– ANNONSØRINNHOLD. Alarmerende rapport: Luftforurensning dreper mer enn 1000 nordmenn. Ifølge International Energy Agency er livsfarlig byluft jordens fjerde største helseproblem.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Alarmerende rapport: Luftforurensning dreper mer enn 1000 nordmenn. Ifølge International Energy Agency er livsfarlig byluft jordens fjerde største helseproblem. Det norske selskapet Yara har utviklet renseteknologi som nå reduserer farlig utslipp i store byer verden over. (…) Kraftig økning i andelen barn med astma Folkehelseinstituttet opplyser på sine nettsider at luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer forverres ved luftforurensning. (vg.no 23.11.2018).)

– NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. (- For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår.)

(Anm: NY EU-RAPPORT OM MILJØSTOFFER: – Dette er matvarene du bør være forsiktig med. Hver dag omgir vi oss med kjemikalier og ulike stoffer som er skadelige for helsen vår. Nå viser forskning at miljøgiftstoffer kan ha store konsekvenser for utviklingen av hjernen. For 60 år siden hadde mennesker under 10 ulike skadelige stoffer kroppen. I dag er det tallet mellom 200 og 400 giftstoffer og det kan gi uante konsekvenser. Nyere forskning fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet, Global Burden of Disease, viser at giftstoffene kan gjøre stor skade på hjernen vår. Forsker og toksikolog Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet forklarer at det ofte kan være vanskelig å vite hvor det finnes uønskede kjemikalier, nettopp fordi det er en så stor del av hverdagslivet vårt. – Det finnes i plastemballasjer, i fisk- og sjømat og i kosmetikk, det er overalt, forteller Villanger. Den største utfordringen er at industrien ligger foran forskningen. Det gjør at det stadig utvikles nye stoffer, men det kan ta tid før man har god forskning på konsekvensene. (tv2.no 24.11.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge.

(Anm: Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge. FNs nye klimarapport tegner et dystert bilde av utviklingen i den globale oppvarmingen og skisserer at man kan nå 1,5 grader så tidlig som i 2030. I Norge kan oppvarmingen bli dobbelt så høy. (vg.no 10.10.2018).)

–  Det værste år nogensinde i menneskets historie: Her er forskernes bud. (- Forskernes bud er i stedet år 536, da netop det år ifølge forskning markerer begyndelsen på den værste periode nogensinde at være i live i, skriver Science Alert.) (- Faktisk sker der forbløffende lidt på dette tidspunkt i forhold til krig og sygdomsplager. Til gengæld oplever man usædvanligt og ekstremt vejr, fordi en støvet tåge har lagt sig mellem Solen og Jorden. Temperaturen styrtdykker, hvilket fører til tørke, fejlslåen høst og hungersnød. I Kina får de sommersne, og i Norge og Sverige dør halvdelen af befolkningen angiveligt under den pludselige klimakatastrofe.)

(Anm: Det værste år nogensinde i menneskets historie: Her er forskernes bud. Hvilken historisk tid man nødigst vil opleve at leve i, er nok op til den enkelte, men forskningen har også et bud på, præcist hvilket år, der har været det mest forfærdelige i menneskets historie.  Det drejer sig hverken om 'populære' bud som år 1347, hvor pesten begyndte at hærge Europa, årene mellem 1918-20, hvor den spanske syge slog omkring 50 millioner mennesker ihjel på verdensplan eller årene under de to verdenskrige. Forskernes bud er i stedet år 536, da netop det år ifølge forskning markerer begyndelsen på den værste periode nogensinde at være i live i, skriver Science Alert. Faktisk sker der forbløffende lidt på dette tidspunkt i forhold til krig og sygdomsplager. Til gengæld oplever man usædvanligt og ekstremt vejr, fordi en støvet tåge har lagt sig mellem Solen og Jorden. Temperaturen styrtdykker, hvilket fører til tørke, fejlslåen høst og hungersnød. I Kina får de sommersne, og i Norge og Sverige dør halvdelen af befolkningen angiveligt under den pludselige klimakatastrofe. Flere ting, blandt andet spor fundet i iskerner i Antarktis, tyder på, at vulkanudbrud har været skyld i det voldsomme vejr. (videnskab.dk 16.11.2018).)

(Anm: Why 536 was ‘the worst year to be alive’ (sciencealert.com 15.11.2018).)

(Anm: Scientists Have Determined The Worst Year to Be Alive in Human History. (…) As it turns out, the suckiest of all was a year most people have probably never even thought about: 536 CE. "It was the beginning of one of the worst periods to be alive, if not the worst year," Harvard University archaeologist and medieval historian Michael McCormick told Science Magazine. His team's new paper doesn't see signs of economic recovery until 640 CE. (sciencealert.com 18.11.2018).)

- FN advarer om "taushet dreper": like stor en trussel som klimaendringer. Når du først forstår hva som skjer, kan det være for sent, lyder advarselen. (- Tap av biologisk mangfold i form av utryddelse av dyre- og plantearter og ødeleggelse av naturområder kan potensielt få så store konsekvenser som klimaendringer.)

(Anm: FN advarer om «tavs dræber»​: Lige så stor trussel som klimaforandringerne. Når man først mærker, hvad der er ved at ske, kan det være for sent, lyder advarslen. Tab af biodiversitet kan vise sig at blive et lige så stort problem for klodens befolkning som klimaforandringerne. Mens de fleste nok kender til de massive udfordringer med klimaforandringer, som menneskeheden ifølge mange forskere står over for, er det nok færre, der ved, at Jorden og dens beboere står over for et lige så akut og ødelæggende problem: Tab af biodiversitet. Men nu advarer FN’s såkaldte biodiversitetschef, Cristiana Pașca Palmer, om, at netop tab af biodiversitet i form af udryddelse af dyre- og plantearter og ødelæggelse af naturområder potentielt kan få lige så store konsekvenser som klimaforandringerne. Det sker i et interview med den britiske avis The Guardian. (jyllands-posten.dk 4.11.2018).)

- Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål.

(Anm: Klimapanelet «glemte» å si én ting: Befolkningsveksten må stoppe for at vi skal nå FNs klimamål. Håpløsheten bredte seg da FNs klimapanel sa at utslippene må halveres på tolv år. Men det stopper ikke der. Klimaforsker Bjørn Samset sier FNs klimapanel ikke har kommunisert til verden at befolkningsveksten må stanse for at global oppvarming skal begrenses. Men det står mye om det langt ut i siste rapport.  (aftenposten.no 5.11.2018).)

- Befolkningsudviklingen - den glemte faktor i miljøpolitikken. (- Sammenhængen mellem antallet af mennesker i verden og de store miljøproblemer har længe været et tabu i miljødebatten.)  (- Fakta.) (- BNP som mål for lykke?) (- Adskillige økonomer og andre forskere har de seneste årtier beskæftiget sig med undersøgelser af folks lykke og tilfredshed.) (- BNP som mål for lykke? Adskillige økonomer og andre forskere har de seneste årtier beskæftiget sig med undersøgelser af folks lykke og tilfredshed.) (- Når man sammenligner udviklingen over tid, er f.eks. nordamerikanerne ikke blevet lykkeligere af de seneste årtiers vækst i BNP pr. person.)

(Anm: Befolkningsudviklingen - den glemte faktor i miljøpolitikken. Sammenhængen mellem antallet af mennesker i verden og de store miljøproblemer har længe været et tabu i miljødebatten. Men i virkeligheden er befolkningsbegrænsning en relativt enkel og billig vej til at tackle de udfordringer, vi står overfor. 'Grænser for vækst'. Den lille rapport fra 1972 på 200 sider blev solgt på 30 sprog i 30 millioner eksemplarer. »Det vil være temmelig besynderligt at tale om klimaændringer, og hvad der må gøres for at stoppe og forebygge de ulykkelige følger heraf, uden at tale om befolkningsudvikling og familieplanlægning,« bemærkede en deltager i et møde i 2009 mellem USA’s udenrigsminister, Hillary Clinton, og repræsentanter for den indiske regering om Indiens rolle i klimapolitikken. Clinton omtalte efterfølgende bemærkningen som: »… en utroligt vigtig pointe. Og alligevel taler vi om disse ting meget adskilte og ofte som om de er uden sammenhæng.« Clintons ’åbenbaring’ er naturligvis opmuntrende, men også en bekymrende illustration af en lang tids tabu omkring den kendsgerning, at antallet af mennesker har afgørende betydning for omfanget af menneskeskabte klimaproblemer. (…) Teknologirusen og dens tømmermænd Et andet skræmmende eksempel på snæversyn er i dag politikeres dogmatiske tillid til, at teknologien kan løse alle problemer, idet man næsten kun satser på at reducere ’T’ i ligningen. Ikke blot ignorerer man i vor rige og tæt befolkede del af verden betydningen af også at dæmpe ’A’ og ’P’. Man presser dem, tilsyneladende ubekymret om klodens overbefolkning og ressourcebegrænsning, i den modsatte retning, nemlig opad, så de æder gevinsten fra teknologiens fremskridt. Hvis verdenssamfundet også fremover domineres af et krav om grænseløs ekspansion i BNP, dvs. i produktion og forbrug, er det vanskeligt at se mulighed for nå en stabil og bæredygtig udvikling. (videnskab.dk 10.2.2019).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013).)

- Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

(Anm: Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon. Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland. Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten? (…) Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. (dagbladet.no 7.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer kan tvinge mer enn 140 millioner mennesker på flukt fra sine hjem innen 2050, ifølge stor ny rapport. (- Rapporten er den første i sitt slag som kombinerer sosioøkonomiske data med analyse av klimapåvirkninger for å forutsi sannsynlige endringer i befolkninger i land som følge av klimaendringer.)

(Anm: Climate change could force more than 140 million people from their homes by 2050, major new report finds. Experts warn of 'looming human crisis' as millions are driven to migrate within national borders due to water scarcity, sea-level rise and storm surges. Millions of people in the developing world will be forced from their homes by climate change in the coming decades, according to a major new report produced by the World Bank. Analysis of likely outcomes suggests a “looming human crisis” as the inhabitants of at-risk countries move within their national borders to safer areas. These people will be driven by growing problems like water scarcity, crop failure, sea-level rise and storm surges, all of which are linked with the changing climate. (…) Barack Obama has warned that climate change could create a refugee crisis that is “unprecedented in human history”, and one study predicted global warming could cause asylum applications in Europe to nearly triple. (…) The report is the first of its kind to combine socioeconomic data with climate impact analysis to predict likely shifts in populations within countries as a result of climate change. (independent.co.uk 19.4.2018).)

- Sir David Attenborough: "Vi må komme til fornuft". Sir David Attenborough har oppfordret publikum til å anerkjenne påvirkningen av «plastalder» og befolkningsvekst på den naturlige verden. Hans bekymringer støttes av en nylig rapport fra australske forskere som identifiserer befolkning som en nøkkelfaktor mht. tap av biologisk mangfold. (- «Det er ofte et tabutema å snakke om menneskelig befolkningsstørrelse og familieplanlegging og hvor mye vi forbruker som individer, men hvis vi ikke tar opp disse problemene i sammenheng med bevaring og bærekraft av biologisk mangfold, så lurer vi oss selv.»)

(Anm: Sir David Attenborough: “we need to come to our senses”. Sir David Attenborough has urged the public to recognise the impact of the plastic age and population growth on the natural world. His concerns are backed up by a recent report from Australian scientists identifying population as a key factor in biodiversity loss. Sir David Attenborough, the impact of population growth and the plastic age. In an interview with New Scientist, Sir David Attenborough discusses his concern for rising population. With more than three times the number of people living on the globe as in the 1950s, he notes that “they all need places to live and roads for their cars and hospitals and schools and places to grow food…In the most part, it is going to come from the natural world, so the natural world is steadily being impoverished.” (…) Biological diversity hit by human population and consumption. “Whether we choose to have beef or vegetable for dinner, or what sort of coffee we choose to have in the morning, all of these things lead to the survival or extinction of species” – Professor Sarah Bekessy A recent study of plunging biodiversity also highlights the impact of population.One of the study’s authors, Euan Ritchie of Deakin University, commented: “It’s often a taboo topic to talk about human population size and family planning and how much we consume as individuals, but if we don’t address these issues in the context of biodiversity conservation and sustainability then we’re largely kidding ourselves.” (populationmatters.org 6.4.2018).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013).)

- Enten trenger vi en annen planet å leve på, eller så må vi kontrollere befolkningen på en helt grunnleggende måte.

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013).)

– Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden.

(Anm: – Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden. Gert Nygårdshaug vil aldeles ikke menneskeheten til livs. Men han vedgår at han kanskje har fått et barn mer enn det som er forsvarlig. –  Det blir feil å prøve å begrense befolkningsveksten i de fattige landene. For det er her hos oss det store problemet ligger. Gert Nygårdshaug mener en ettbarnspolitikk burde innføres i Vesten. (dn.no 3.8.2018).)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn.) (- At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. (- Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014.)

(Anm: WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. Klodens biologiske mangfold har de siste tiårene gått gjennom store ødeleggelser som har ført til at to tredeler av det ville dyrelivet er borte, ifølge WWF. – Vi kan være den siste generasjonen som kan reversere denne trenden. Perioden fra nå til 2020 blir en avgjørende periode i historien, heter det i rapporten Verdens naturfond (WWF) publiserte tirsdag. Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014. Nedgangen er størst i Sør-Amerika, der populasjonen av pattedyr har gått ned hele 89 prosent, ifølge organisasjonen. – Det kan ikke være en sunn og lykkelig framtid for mennesker på en planet med et destabilisert klima, reduserte havnivåer, tomme skoger og skadd jord. Alt dette utgjør nettverket som holder liv i gang, sier direktør Marco Lambertini i WWF. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt.

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Disse dyrene kan bli borte for godt – i vår levetid. (- Ifølge en fersk rapport fra WWF har hele 60 prosent av verdens dyreliv forsvunnet på 40 år.) (- Over de siste 30 årene har jordkloden mistet om lag halvparten av korallrevene i grunne havområder. - Det estimeres at 0,1 prosent av havets leveområder er korallrev. Men hele 25 prosent av livet i havet lever i tilknytning til korallrevene. - En femtedel av Amazonas-regnskogen har blitt borte på 50 år.)

(Anm: Disse dyrene kan bli borte for godt – i vår levetid. Dyrelivet er under et langt større press enn de fleste av oss kan forestille oss. Ifølge en fersk rapport fra WWF har hele 60 prosent av verdens dyreliv forsvunnet på 40 år. Dette er dyreartene vi kan miste i vår levetid. (…) Og det er ikke de eneste tallene i rapporten som er oppsiktsvekkende. - - Over de siste 30 årene har jordkloden mistet om lag halvparten av korallrevene i grunne havområder. - Det estimeres at 0,1 prosent av havets leveområder er korallrev. Men hele 25 prosent av livet i havet lever i tilknytning til korallrevene. - En femtedel av Amazonas-regnskogen har blitt borte på 50 år.  (vg.no 13.11.2018).)

- Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte.

(Anm: Norges to ansikter i regnskogen. Norge gir milliarder til Brasil for å redde regnskogen. Samtidig fører Norsk Hydros virksomhet der til store utslipp av klimagasser og nedhugging av regnskog. – Hvis dere kunne sett alt som gruvedriften har drept, ville dere få lyst til å gråte. Naturen er borte, den får vi aldri tilbake, sier Aluizio Silverio dos Santos.Det er vanskelig å forestille seg de ødeleggelsene som 78-åringen prøver å forklare oss. Aluizio sitter ved et bord under et tre. En kvinne med et barn ligger i en hengekøye og sover. Helt til gruveselskapet og Norsk Hydro kom til Trombetas på 1970-tallet. I dag står maskinene klare til å krysse grensa inn til Tapagems tradisjonelle områder. (nrk.no 6.1.2019).)

- Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene. (- Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking.)

(Anm: Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene | Edgar Hertwich, professor i industriell bærekraft ved Yale University. Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking. Hvis vi skal holde oss til forpliktelsene om utslippskutt under Paris-avtalen, er det umulig for menneskene å begrense oppvarmingen av jordens overflate til et gjennomsnitt på 1,5 grader Celsius. Dette funnet fremgår av en spesialrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) om 1,5 grader oppvarming utgitt mandag 8. oktober 2018. (aftenposten.no 10.10.2018).)

- Ved å ta temperaturen på havet finner forskere uventet oppvarming. Hvordan tar du havets temperatur? (- En studie publisert onsdag i tidsskriftet Nature antyder at havene varmes langt raskere enn estimatene som ble utarbeidet av Intergovernmental Panel on Climate Change, den globale organisasjonen for klimadata.)

(Anm: Taking the Oceans’ Temperature, Scientists Find Unexpected Heat. How do you take the ocean’s temperature? The question might sound like the prelude to a children’s joke. But for climate scientists, the answer has serious consequences. Climate change is rapidly warming the world’s oceans, killing off aquatic organisms — like coral reefs and kelp forests — that anchor entire ecosystems. The warmer waters also cause sea levels to rise and make extreme weather events like hurricanes more destructive. If scientists can more accurately measure the speed at which oceans are warming, they can better predict the future effects of climate change. And a study published Wednesday in the journal Nature suggests that oceans are warming far faster than the estimates laid out by the Intergovernmental Panel on Climate Change, the global organization for climate data. (nytimes.com 31.10.2018).)

(Anm: Quantification of ocean heat uptake from changes in atmospheric O2 and CO2 composition. Abstract The ocean is the main source of thermal inertia in the climate system1. During recent decades, ocean heat uptake has been quantified by using hydrographic temperature measurements and data from the Argo float program, which expanded its coverage after 20072,3. However, these estimates all use the same imperfect ocean dataset and share additional uncertainties resulting from sparse coverage, especially before 20074,5. Nature 2018;563:105–108 (Published: 31 October 2018).)

- Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. (- Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene.) (Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere.)

(Anm: Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere. Bakgrunnen er en ny studie publisert i journalen Geophysical Research Letters, der konsekvensene av smeltende sjøis i Arktis på ny er gjenstand for diskusjon. Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene. De danner selve grunnlaget for det marine næringsnettet, og fôrer indirekte alt fra småfisk til store hvaler. Du ser det illustrert øverst i denne artikkelen. De fargerike virvlene i blått og turkis viser oppblomstring av plankton i Barentshavet. Og konklusjonen er at mindre sjøis i polområdet fører til at de små organismene ekspanderer nordover, til steder de aldri har blitt sett tidligere. I tillegg til at de får en større oppblomstring om våren. Som vi skal se, kan det være både godt og dårlig nytt. (nrk.no 20.10.2018).)

(Anm: Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismermikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10-20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet. (no.wikipedia.org).)

- Studie om Marianergraven: Så mycket havsvatten slukar jordens inre. (- 4,3 gånger mer havsvatten i jordens inre. Forskarnas studier med både havs- och landsbaserade seismiska mätstationer har nu visat att 4,3 gånger mer havsvatten än vad man tidigare trott tränger ner i jordens inre via just Marianergraven.)

(Anm: Studie om Marianergraven: Så mycket havsvatten slukar jordens inre. Jordens inre slukar fyra gånger så mycket havsvatten som forskarna hittills trott. Det visar nya observationer av det största havsdjupet, Marianergraven. (…) 4,3 gånger mer havsvatten i jordens inre. Forskarnas studier med både havs- och landsbaserade seismiska mätstationer har nu visat att 4,3 gånger mer havsvatten än vad man tidigare trott tränger ner i jordens inre via just Marianergraven. Dessutom visar studien, som publicerats i Nature, att vattnet tränger djupare ner än experterna hittills har trott. Nu återstår för forskarna att skaffa sig en bild av hur mycket havsvatten som sugs in vid övriga subduktionszoner – och hur det därefter återvänder till jordens oceaner. Det sker vanligen via vulkanutbrott, menar forskarna, men den uppskattade mängden som når ytan via vulkaner motsvarar inte den nya studiens slutsatser om hur mycket vatten som slukas upp. Det här tycks inte påverka havsvattennivåerna, så någon del av kretsloppet är ännu outrett. – Många fler studier måste fokuseras på denna aspekt, säger Chen Cai vid Washingtons Universitet i St Louis, en av forskarna bakom den nya studien, till Live Science. (nyteknik.se 20.11.2018).)

- Forskere: Verden kan være på vej mod en katastrofal tørke. Den globale opvarmning kan drastisk forværre konsekvenserne af El Niño.

(Anm: Forskere: Verden kan være på vej mod en katastrofal tørke. Den globale opvarmning kan drastisk forværre konsekvenserne af El Niño. Mellem 1876 og 1878 oplevede verden en af de værste hungersnødskatastrofer, da en række naturfænomener tilsammen forårsagede den værste tørke i mere end 800 år. Tørken bevirkede, at høsten slog fejl i Asien, Brasilien og i Afrika, hvilket i løbet af få år kostede 50 millioner menensker livet. Nu viser en analyse fra Washington State University, at kloden kan være på vej mod endnu en katastrofal tørke. Tallene bygger bl.a. på en gennemgang af træers årringe, nedbørsmængder og regionale klima-rekonstruktioner. (jyllands-posten.dk 31.10.2018).)

- Norge smelter. Over hele Norge forsvinner flere tusen år gammel is. (– Den isen er 3300 år gammel.) (- Dette var is som ikke skulle smelte, forklarte han.)

(Anm: Norge smelter. Over hele Norge forsvinner flere tusen år gammel is. Dag Inge Bakke (42) er blant dem som kjemper for å redde fortidens frosne arkiv. – Ser du at det drypper der borte? sa Dag Inge Bakke andpustent og pekte. – Den isen er 3300 år gammel. Og nå smelter den. Naturelskeren og friluftsguiden fra Oppland sukket. Dette var is som ikke skulle smelte, forklarte han. (nrk.no 23.2.2019).)

- Ny studie: Verdens isbreer krymper mye fortere enn tidligere anslått. (- Denne omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013.)

(Anm: Ny studie: Verdens isbreer krymper mye fortere enn tidligere anslått. Rundt 369 milliarder tonn med snø og is forsvinner som smeltevann hvert år fra verdens isbreer. De smelter nå 18 prosent raskere enn forskerne trodde for seks år siden. Det er en fersk rapport som er gjengitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature som viser denne dystre oversikten. Det er en verdensomspennende undersøkelse der breer og iskapper i alle verdens hjørner er studert. (…) Denne omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013. (nrk.no 10.4.2019).)

- Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. (- Arkitektens visjon var en smeltende isbre.) (– Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen.)

(Anm: Betonmasthæhres innendørs skianlegg Snø på Lørenskog. Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. – Vi bygger på toppen, i midten og i bunn samtidig for å komme i mål, forteller entreprenøren om byggingen av den nye skihallen på Lørenskog. I disse dager bygges en enorm innendørs skihall på Lørenskog. Det 50.000 kvadratmeter store bygget har yttervegger som lener seg innover og påkostede fasadeelementer av aluminium, polykarbonat, tørrsteinsmur og glassfelt. Arkitektens visjon var en smeltende isbre. – Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen (tu.no 2.10.2018).)

- Isbiter fra Svartisen får ja fra kommunen. (- Energi og miljø.) (- Siste ord er imidlertid ikke sagt.)

(Anm: Isbiter fra Svartisen får ja fra kommunen. Energi og miljø. Planutvalget i Meløy kommune i Nordland har gitt grønt lys til isbitprosjektet på Svartisen. Nå går saken til mekling. Planutvalget sa enstemmig ja til reguleringsplanen fra selskapet Svaice, melder NRK. Svaice vil ta ut is fra Svartisen og selge isbiter til restauranter. Rådmannen i kommunen ba tidligere denne måneden kommunen avvise planen. Hun fikk imidlertid ikke medhold. Siste ord er imidlertid ikke sagt. Nå går saken videre til mekling mellom Nordland fylkeskommune og Meløy kommune. Fylkesmannen skal mekle, ifølge NRK. (©NTB) (kommunal-rapport.no 14.3.2019).)

– Ber departementet gripe inn i isbit-avgjørelse. (- Skal det være et lite stykke isbre?») (- Svaice AS er ett steg nærmere å gi restaurant- og bargjester over hele verden muligheten til å klirre i glassene med isbiter tatt ut av selveste Svartisen.)

(Anm: Ber departementet gripe inn i isbit-avgjørelse. Beslutningen om å oppheve innsigelsen mot svartisgrunderen hever flere øyenbryn. Nå vil Miljøråd Aase Refsnes koble Klima- og miljødepartementet inn i saken. «Skal det være et lite stykke isbre?» Svaice AS er ett steg nærmere å gi restaurant- og bargjester over hele verden muligheten til å klirre i glassene med isbiter tatt ut av selveste Svartisen. Denne uken løftet Fylkesmannen i Nordland nemlig sin innsigelse for prosjektet på visse betingelser. Dette gjør at det er opp til Meløy kommune å bestemme om prosjektet skal realiseres eller ikke. Slikt faller ikke i god jord hos fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland, Aase Refsnes. – Jeg er veldig forundret over at fylkesmannen er villig til å ofre et så stort naturinngrep med medfølgende aktivitet, for så få arbeidsplasser. (nrk.no 25.2.2019).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

(Anm: FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kommer frem i en omfattende rapport som FNs klimapanel legger frem mandag. (…) Dette er noen av konklusjonene i den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Rapporten ble bestilt fordi man under klimatoppmøtet i Paris i 2015 hevet ambisjonene for verdens klimatiltak, fra det tidligere togradersmålet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ingen visste da hva 1,5 grader ville bety og kreve av verdenssamfunnet. Men i dag ligger altså svarene på bordet. (nrk.no 8.10.2018).)

- Insekter som raskt forsvinner rundt om i verden skremmer forskere. (- "Dette er en av de mest foruroligende artikler jeg noensinne har lest." Insektene rundt om i verden er i en krise, ifølge et lite, men økende antall langsiktige studier som viser dramatiske nedgang i invertebrate (virvelløse dyr) populasjoner.)

(Anm: Insects Are Rapidly Disappearing Around The World, Leaving Scientists Horrified. "This is one of the most disturbing articles I have ever read." Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest's insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. The latest report, published Monday in the Proceedings of the National Academy of Sciences, shows that this startling loss of insect abundance extends to the Americas. (sciencealert.com 19.10.2018).)

(Anm: Climate-driven declines in arthropod abundance restructure a rainforest food web. PNAS published ahead of print 2018 (October 15, 2018).)

- Insektapokalypsen og naturens snarlige død. (- Det kan meget vel være fordi biler nå er mer aerodynamisk utformet for å spare bensin, det trenger ikke ha med insekter å gjøre.) (- Forskning er vanskelig.) (- Det nevnes også «den sjette masseutryddelsen», en forestilling om at vi er midt inne i en utryddelse av dyrearter som tidligere kun har forekommet for millioner av år siden. (- Det er ikke enighet om at noe slikt pågår.) (- Det er mange dyrearter det er blitt svært få av, men det er ikke mange som er blitt helt borte.)

(Anm: Insektapokalypsen og naturens snarlige død | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. De siste ukene har vi kunnet lese i avisene om utryddelse av insekter og naturens død. Går vi undergangen i møte? I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Overskriftene i avisene handler om utryddelse av insektene, katastrofal kollaps av naturen og den sjette masseutryddelsen, ikke om apokalypse og naturens død. Jeg har altså lagt på litt. Det har de andre overskriftene også, litt. I selve artiklene er forskere sitert, og der er det «hvis ... vil konsekvensene bli ...». (…) «Den sjette masseutryddelsen» I Norge starter Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlegging av insektsbestander til våren, det er på tide. Det er en folkelig oppfatning at man for mange tiår siden stadig måtte tørke insekter av vinduet på bilen, slik er det ikke lenger. Det kan meget vel være fordi biler nå er mer aerodynamisk utformet for å spare bensin, det trenger ikke ha med insekter å gjøre. Forskning er vanskelig. (…) Det nevnes også «den sjette masseutryddelsen», en forestilling om at vi er midt inne i en utryddelse av dyrearter som tidligere kun har forekommet for millioner av år siden. Det er ikke enighet om at noe slikt pågår. Det er mange dyrearter det er blitt svært få av, men det er ikke mange som er blitt helt borte. (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: ‘Hyperalarming’ study shows massive insect loss. Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest’s insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. (washingtonpost.com 19.10.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- LEDER. Aftenposten mener: Insektdøden krever handling. Biene er viktige for en tredjedel av verdens matproduksjon. (- En ny studie basert på forskning fra hele verden dokumenterer faren for en kollaps i naturens økosystemer.) (- Tiltak trengs Noen av de nye tiltakene kommer som følge av at et EU-direktiv trådte i kraft her i 2015.) (- Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis.)

(Anm: Aftenposten mener: Insektdøden krever handling. Biene er viktige for en tredjedel av verdens matproduksjon. En ny studie basert på forskning fra hele verden dokumenterer faren for en kollaps i naturens økosystemer. Studien ble gjengitt av NTB tirsdag, med The Guardian som hovedkilde. 41 prosent av insektartene som fortsatt eksisterer, ser ut til å være i tilbakegang. To tredjedeler av disse er allerede truet av utryddelse. (…) Også en lang rekke andre dyrearter på land og til havs er i tilbakegang, som kjent, men insektene utryddes raskere og kan av naturlige grunner være lette å glemme. (…) Norsk landbruk har et relativt lavt forbruk av problematiske plantevernmidler. Myndighetene har dessuten en strategi for reduksjon. Bruken av slike midler var da også lavere i 2018 enn i 2014, men endringen er ikke lineær. Bøndenes bruk varierer også med været. Lignende tall finnes for EU. (…) Tiltak trengs Noen av de nye tiltakene kommer som følge av at et EU-direktiv trådte i kraft her i 2015. Også EU har en strategi på feltet. Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis. Industrielt landbruk er fortsatt på fremmarsj, til fortrengsel for det tradisjonelle. Et stykke på vei er det uunngåelig. Stadig flere munner skal mettes. Likevel er det viktig å øke bevisstheten og iverksette tiltak. Utryddelsen av arter går parallelt med klimaødeleggelsene. Økende gjennomsnittstemperatur er en fellesnevner. Begge truer menneskets fremtid. (aftenposten.no 12.2.2019).)

- Aftenposten vil utrydde flere insekter. Som medisin mot utryddelse av insekter vil Aftenposten satse på økologisk landbruk. Den virksomheten som reduserer mangfoldet mest, er landbruket. Det er arealkrevende. Skog og savanne må vike for åker. Reduksjonen av bestandene av insekter skyldes hovedsakelig bortfall av natur.

(Anm: Morten Jødal biolog. Aftenposten vil utrydde flere insekter. Som medisin mot utryddelse av insekter vil Aftenposten satse på økologisk landbruk. Den virksomheten som reduserer mangfoldet mest, er landbruket. Det er arealkrevende. Skog og savanne må vike for åker. Reduksjonen av bestandene av insekter skyldes hovedsakelig bortfall av natur. Derfor er det avgjørende å produsere mest mulig mat, på minst mulig areal. Økologisk landbruk produserer omtrent det halve av det konvensjonelle. Skal verden gå over til øko, trengs et dyrket tilleggsareal tilsvarende Russland. Den kolossale økningen i produsert mat pr. areal har medført at vi trenger et mindre jordbruksareal enn tidligere. Denne utviklingen tar Aftenposten til orde for å reversere. Avisen aner ikke konsekvensene av hva de foreslår. (aftenposten.no 18.2.2019).)

– Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre.

(Anm: – Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Det var nok til å utløse et ras av sinte reaksjoner. – Jeg mister noe av lysten til å engasjere meg. (...) Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, skjønner veldig godt reaksjonen til Bru. (…) – Det er egentlig en ganske liten gruppe som er veldig sinte. De har ett eller to kronargumenter og så drar de fram de samme grafene igjen og igjen. (dagsavisen.no 6.8.2018).)

– Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed.

(Anm: Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed. (…) En video av Willochs advarsel er siden blitt spredd med ekspressfart på sosiale medier. I skrivende stund er Facebook-videoen, som ble lagt ut på en fanside for Kåre Willoch forrige tirsdag, blitt sett over én million ganger, og den er blitt delt hele 14.000 ganger. Se videoen øverst i artikkelen: (…) (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Klimaidioti. Hvor har det vært varmest? I Europa, eller i toppen på dem som fortsatt stikker hodet i sanden, og krever jubel for sommervarmen? (dagsavisen.no 7.8.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin.

(Anm: Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin. Selv om vi i teorien kunne ha skrudd av olje- og gasskranene i morgen tidlig, ville det gitt en enorm negativ innflytelse på økonomisk vekst, spesielt i de mest trengende økonomiene. Det ville vært flott for miljøet, men det vil også kunne holde mennesker i fattigdom mye lenger, forteller Jason Channell fra den amerikanske storbanken Citi. Channell bærer tittelen «Global Head of Citi's Sustainable and Responsible Investment research team» i Citi. – Er fattigdomsperspektivet en sammenheng som blir oversett eller underkommunisert av klimaforkjempere? (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. (- Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator.)

(Anm: Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. – Valget handler om hvor stor makt Trump har fått i USA, sier Misha Nadel, frivillig-koordinator for Demokratene i West Palm Beach, Florida. Før lekte sjøkuer og delfiner i kanalen nedenfor hagen vår. Nå har vi bare grønt slim, sier Anthony Caporaso i Cape Coral, Florida. En uutholdelig stank fra slimete, grønne alger stiger opp mellom palmene, forpester de idylliske kanalene i badebyen Cape Coral og forurenser både strender og valgkampen i Florida. Algedøden kan føre til at republikanerne taper senatsvalget i Florida og mister flertallet i senatet i årets mellomvalg i USA i november. – Det stinker. Det lukter råttent. Det stinker som råtne dyr, sier fiskeguide Daniel Andrews og ser på et tykt lag med grønne alger som fyller opp en av de idylliske kanalene i Cape Coral på Floridas vestkyst. (…) Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator. (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet.

(Anm: Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet |Geir Ottersen, forsker, Havforskningsinstituttet - Knut Yngve Børsheim, forsker, Havforskningsinstituttet - Øivind Bergh, Forsker, Havforskningsinstituttet. Klimaforskningen er i fare. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlige for verdenssamfunnet. Dataene er nærmest uerstattelige, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av demonstranter under klimakonferansen i Bonn i 2017. Amerikanske forskere står for en betydelig del av de vitenskapelige studiene som er gjort på klima og på klimaendringenes følger for natur og samfunn. Deres vesentlige bidrag til klimakunnskapen er nå i fare. Mest alarmerende er angrepene på selve dataene, og på prinsippet om at kunnskap og fakta skal ligge til grunn for politikken som føres. (aftenposten.no 28.10.2018).)

- Trump om klimarapport: – Jeg tror ikke på det.

(Anm: Trump om klimarapport: – Jeg tror ikke på det. President Donald Trump tviler på rapporten fra sin egen administrasjon som viser at klimaendringene kan koste USA flere hundre milliarder dollar, om ikke tiltak iverksettes. (…) – Jeg tror ikke på det, svarte han om den del av rapporten, ifølge BBC. (…) Han sa også at USA ikke vil ta tak i noen tiltak for å kutte utslippene, så lenge det ikke blir gjort i andre land. – Kina og Japan og hele Asia og alle disse andre landene, sa han. (nrk.no 27.11.2018).)

- Rapport advarer: Klimaendringer vil koste USA dyrt. En rapport utarbeidet av amerikanske myndigheter advarer om at klimaendringene vil krympe økonomien, ta livet av tusenvis og forverre ekstreme værforhold i USA. (- Rapporten ble publisert av Det hvite hus fredag og konkluderer med at global oppvarming vil bidra til å utløse ekstreme vær- og naturkatastrofer i USA.)

(Anm: Rapport advarer: Klimaendringer vil koste USA dyrt. En rapport utarbeidet av amerikanske myndigheter advarer om at klimaendringene vil krympe økonomien, ta livet av tusenvis og forverre ekstreme værforhold i USA. Rapporten ble publisert av Det hvite hus fredag og konkluderer med at global oppvarming vil bidra til å utløse ekstreme vær- og naturkatastrofer i USA. Den nasjonale klimavurderingen er skrevet lenge før skogbrannen i California og de siste orkanene rammet. Det advares om at ekstremvær og naturkatastrofer både kan vare lengre og øke i styrke. (…) CNN melder at rapporten hevder at økonomien i verste fall kan krympe over 10 prosent av brutto nasjonalprodukt innen utegangen av århundret. (…) Ifølge BBC står det at om ikke man tar grep mot klimaforandringene, vil de komme til å koste USA «hundrevis av milliarder dollar», i tillegg til helseskader og nedsatt livskvalitet. (vg.no 24.11.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast.

(Anm: WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast. – Skaden på miljøet forekommer i hele produksjonssyklusen for tobakksprodukter, grunnet avskoging, vannforurensning fra bruk av plantevernmidler og forsøpling fra sigarettstumper, sier Vera Luiza da Costa e Silva, som er sekretariatsleder i WHOs konvensjon for tobakkskontroll (FCTC). Tobakksproduksjon bruker mer enn 22 milliarder tonn vann hvert år, ifølge WHO-studien som ble lagt fram tirsdag. I tillegg ender nærmere 84 millioner tonn karbondioksid årlig i atmosfæren som følge av dyrking og innhøsting av tobakksplanter. Dette utgjør 0,2 prosent av verdens samlede utslipp av CO2, ifølge WHO. (hegnar.no 3.10.2018).)

(Anm: Cigarette Smoking: An Assessment of Tobacco’s Global Environmental Footprint Across Its Entire Supply Chain. Environ Sci Technol. 2018 Aug 7;52(15):8087-8094.)(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.

(Anm: Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.– Jeg går av for at FN lettere skal kunne håndtere revisjonsrapporten, sier Solheim til NRK. Han mottok den endelige rapporten på lørdag. – Jeg forlater ikke FN med bitterhet. Jeg er stolt over det jeg har fått til, ikke minst med å sette plastforurensning øverst på dagsorden, sier Solheim til NRK. Han befinner seg i Nairobi, der FNs miljøprogram (UNEP) har hovedkvarter. Solheim har vært sjef for FNs miljøprogram siden 2016, og har også status som FNs visegeneralsekretær. (nrk.no 20.11.2018).)

- Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly.

(Anm: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly. Selv er han i luften 100 dager i året – og er storfornøyd. Ifølge Sollien er det ikke de som flyr som dummer seg ut, men de som velger å la være, slik som MDG-politikere som tar toget. Sollien siterer Ban Ki-moon: «Det vi krever av andre, må vi gjøre selv.» (…) Hun tilskriver miljøforkjempere en kullsviertro på at appeller til dårlig samvittighet er det som vil løse klimakrisen. Og hun stiller den individuelle handling – tog fremfor fly – i et latterlig lys: som fullstendig fåfengt. Den individuelle samvittigheten løser ikke problemet – hvem påstår det? Det kreves strukturelle endringer, slik Sollien antyder. Like fullt må vi, hver og en, svare for våre individuelle valg. Løsningen må kombinere det individuelle og det strukturelle, ikke spille dem ut mot hverandre. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting.

(Anm: Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting | Therese Sollien, kommentator. Når FNs miljøsjef flyr så mye som han gjør, kan ikke folk flest forventes å være noe bedre. Tidligere i sommer vakte det oppsikt da FNs miljøsjef Erik Solheim uttalte at nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet for å fly. I Aftenpostens sak denne uken går det frem at Solheim tilsynelatende virkelig ikke har noen betenkeligheter mot flyreiser. (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (- Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier.)

(Anm: En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (…) «Jeg synes vi er heldige som har fått en så fin sommer i år», uttalte stortingsrepresentant for regjeringspartiet FrP Kari Kjønaas Kjos til Aftenposten 28. juli (1). Hun tror ikke på menneskeskapte klimaendringer og begrunner det blant annet med at det var mye regn i fjor sommer (1). Sommeren i år har virkelig vært fin – for de fleste av oss. Men noe skurrer. Ganske mye, egentlig. For sommeren har ikke vært like fin for alle. Den tørreste sommeren på 117 år har gitt en dramatisk reduksjon av landets kornavlinger, helt ned mot 40 % av normalen, mens melkebønder må sende dyrene til slakt fordi de er usikre på om de klarer å skaffe nok fôr (2). Dersom en slik sommer i Norge inntreffer som følge av tilfeldige variasjoner, vil det skje sjeldnere enn én gang per 10 000 år (3). Løfter vi blikket enda litt høyere opp fra navlen og ser helt til Sverige, ser vi det verste utbruddet av skogbranner som noen gang er registrert der, med over 50 skogbranner i midten av juli (4). (…) Da er det forstemmende at Kjos ikke er den eneste nasjonale politikeren som lar observasjoner fra stuevinduet være bestemmende for hvorvidt hun har tillit til vitenskapelig dokumentasjon. Hennes stortingskollega Jon Helgheim bortforklarer vitenskapelige fakta med konspirasjonsteorier om at verdens klimaforskere «følger pengene» i jakten på svarene som oppdragsgiverne (regjeringen?) gjerne vil ha (12). De minner begge sterkt om den amerikanske kongressmannen Mo Brooks, som har en teori om at de siste årenes økning av havnivået ikke skyldes klimaendringer, men at det faller biter av Dovers hvite klipper ned i havet (13). Klimaendringene er blant vår tids største globale helseutfordringer. De truer forbedringene som er oppnådd i global helse de siste tiårene (9). Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 21. august 2018.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Klimaet og optimistenes fallitt. (- For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis.)

(Anm: Klimaet og optimistenes fallitt | Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Angrepet på «pessimisme» i klimadebatten er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den, skriver Arne Johan Vetlesen (bildet). Aftenpostens Andreas Slettholm bruker Erlend Loes roman Dyrene i Afrika og boken jeg har skrevet med sosiologen Rasmus Willig, Hva skal vi svare våre barn? som eksempler på «resignert miljøpessimisme». Min uttalelse om at «politikerne har forlatt oss i klimasaken», avfeies som «apokalyptisk». Les Andreas Slettholms kommentar: Det kunne vært verre (…) Historieløst Det mest slående ved Slettholms utfall mot «pessimisme» er historieløsheten. Det han bedyrer vi må sette vår lit til, er nøyaktig det politikere og næringsliv har satt sin lit til: ny teknologi og grønn vekst, og for all del: ingen omfattende systemendring der kapitalismen avvikles. Resultatet? At utslippene har gått opp, halvparten av verdens dyr har forsvunnet i løpet av førti år og isen i Arktis smelter i rekordfart. Finnmark vil være syv grader varmere i 2100. Så hva er apokalyptisk? Er det ikke katastrofen vi er på vei mot, snarere enn advarsler om alvoret? Mer fatalt Ja, mennesket er ekstremt tilpasningsdyktig. Men vi har en tilbøyelighet til å tilpasse oss endringer vi ikke burde tilpasse oss. De som mest fryktet fremtiden blant Tysklands jøder, og som flyktet, overlevde i større antall enn dem som praktiserte Slettholms «det kunne vært verre». For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. (aftenposten.no 16.10.2018).)

- Vi har visst dette i mer enn 106 år?

(Anm: A Newspaper in 1912 Published This Eerily Accurate Prediction About Today's World We've known this for over 106 years? (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt. (- Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.)

(Anm: Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt | Morten Jødal, biolog, leder av Klimarealistene. Konsensus har intet med forskningen å gjøre og hører utelukkende hjemme på politikkens arena. I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevdet Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem. Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, for å se om de holder stand. Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.  (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Det kan lønne seg å høre på eksperter. (- I bunn og grunn handler dette om vi skal høre på eksperter eller ikke. De fleste av oss er spesialiserte og støtter oss på andres spesialiteter for å få gjort ting vi selv ikke er like flinke på.)

(Anm: Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Det kan lønne seg å høre på eksperter. Klimarealistenes leder Morten Jødal ga et tilsvar i Aftenposten til min kronikk og argumenterer bl.a. med prinsippet om falsifikasjon. Vitenskapelige forsøk bør ganske riktig være falsifiserbare ved at det må være mulig å teste dem. Når en hypotese har bestått alle rimelige forsøk på falsifikasjon, etableres den som kunnskap og vi får en vitenskapelig konsensus. Prinsippet om falsifikasjon utelukker altså ikke vitenskapelig konsensus; det er en forutsetning for den. I bunn og grunn handler dette om vi skal høre på eksperter eller ikke. De fleste av oss er spesialiserte og støtter oss på andres spesialiteter for å få gjort ting vi selv ikke er like flinke på. Siden jeg ikke har faglig bakgrunn eller tid til å sette meg inn i alt materiale om klimaendringer, velger jeg å lytte til og ha tillit til de tusener av klimaforskere som har brukt årevis på å undersøke dette fenomenet. Når metastudier som undersøker forskning på et fagfelt, sier at klimaforskerne stort sett er enige i hovedtrekkene, setter jeg min lit til det. (aftenposten.no 6.11.2018).)

- Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. (- Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød.)

(Anm: Hans K. Stenøien, professor i biologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Reidar Andersen, direktør, NTNU Vitenskapsmuseet. Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. Menneskeskapte naturødeleggelser og endring av klimaet har en historie som går langt tilbake i tid. Den er en del av menneskets suksess som art. Alvoret er åpenbart for alle som vil se. Biologisk mangfold raseres i et tempo og omfang det er vanskelig å ta innover seg. Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød. (…) Det er riktig at vår tids naturødeleggelser er drevet av overforbruk og hensynsløs rovdrift. Men miljøkrisen som sådan er alt annet enn et moderne fenomen. Det er dette vi alltid har gjort. (…) Det som skiller oss fra andre dyr og planter, er først og fremst omfanget av endringene, graden av påvirkning, som vi er i stand til å forårsake. (aftenposten.no 20.8.2018).)

- Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk.

(Anm: Elise Johansen førsteamanuensis, det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Klimaloven legitimerer en lite ambisiøs klimapolitikk. Norges nye klimalov har som formål å fremme gjennomføringen av Norges klimamål. Loven oppstiller et mål om 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030, og 80-90 prosent innen 2050. Likevel fremlegger regjeringen Solberg et forslag til statsbudsjett for 2019 som er helt uten ambisjoner om å gjøre de store og nødvendige endringene. Dette på samme dag som FNs klimapanel leverer sin mest alvorlige klimarapport noensinne. (aftenposten.no 5.11.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

– Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. (- Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer».) (- Den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner.)

(Anm: – Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. Terror- og geriljagrupper tjener enorme beløp på illegale gull- og diamantgruver, plyndring av oljebrønner, ulovlig hogst av tropisk tømmer og rovdrift på andre naturressurser, ifølge rapporten. Inntekter fra miljøkriminalitet er nå mer lukrativt enn narkohandel og kidnappinger som tidligere var største inntektskilder for mange organiserte, kriminelle grupper. Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer», og det er den mest omfattende rapporten som er laget om finansiering av opprørsgrupper og terror i konfliktområder. Rapporten ble presentert for FNs sikkerhetsråd denne uka. Det er ikke småpenger vi snakker om. Det er vanskelig å få oversikt over de nøyaktige beløpene, men rapporten anslår at den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner. – Dette forklarer hvorfor mange grupper tjener på å opprettholde konflikter. Det forklarer hvorfor vi ikke får fred i Sør-Sudan og Kongo, og hvorfor det tar så lang tid å få fred i Colombia. (nrk.no 26.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Bliver de næste år virkelig "unormalt varme"?

(Anm: Bliver de næste år virkelig »unormalt varme«? Jorden går fire ekstra varme år i møde, konkluderer ny, opsigtsvækkende forskning. Danske forskeres kølige dom: Usikkert studie. (…) I det nye studie, publiceret i tidsskriftet Nature Communications, bruger to forskere statistiske beregninger til at melde ud, at de næste år frem til 2022 vil byde på unormalt meget varme på Jorden. (videnskab.dk 14.8.2018).)

- Dominoeffekten av klimahendelser kan bevege jorden mot en "drivhus"-tilstand. (- Varmebølgen vi nå har i Europa er ikke noe som var forventet med bare 1°C oppvarming, sier Rockström. "Flere positive reguleringssløyfer er allerede virksomme, men de er fortsatt svake. Vi trenger studier for å vise når de kan bli ukontrollerbare.)

(Anm: Domino-effect of climate events could move Earth into a ‘hothouse’ state. Leading scientists warn that passing such a point would make efforts to reduce emissions increasingly futile. New feedback loops are still being discovered. A separate paper published in PNAS reveals that increased rainfall – a symptom of climate change in some regions - is making it harder for forest soils to trap greenhouse gases such as methane. Previous studies have shown that weakening carbon sinks will add 0.25C, forest dieback will add 0.11C, permafrost thaw will add 0.9C and increased bacterial respiration will add 0.02C. The authors of the new paper also look at the loss of methane hydrates from the ocean floor and the reduction of snow and ice cover at the poles. (…) “The heatwave we now have in Europe is not something that was expected with just 1C of warming,” Rockström said. “Several positive feedback loops are already in operation, but they are still weak. We need studies to show when they might cause a runaway effect. (theguardian.com 7.8.2018).)

(Anm: Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. Abstract We explore the risk that self-reinforcing feedbacks could push the Earth System toward a planetary threshold that, if crossed, could prevent stabilization of the climate at intermediate temperature rises and cause continued warming on a “Hothouse Earth” pathway even as human emissions are reduced.PNAS August 6, 2018. 201810141; published ahead of print August 6, 2018.)

(Anm: Johan Rockström is executive director of the Stockholm Resilience Centre, and teaches natural resource management at Stockholm University. He is a strategist on how resilience can be built into land regions which are short of water, and has published over 100 papers in fields ranging from practical land and water use to global sustainability.[2] Johan Rockström was Executive Director of the Stockholm Environment Institute from 2004-2012. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resilience - Ecology Ecological resilience, the capacity of an ecosystem to recover from perturbations Climate resilience, the ability of systems to recover from climate change Soil resilience, the ability of a soil to maintain a healthy state in response to destabilising influences  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resiliens (…) BETYDNING OG BRUK psykologi evne, kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger (naob).)

- Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser.

(Anm: Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser. Hvad står der egentlig i den dystre, videnskabelige artikel, der har ramt mediernes overskrifter denne uge? Og hvad siger videnskaben? Klimaprofessor Richard Betts giver svarene. En ny videnskabelig artikel, der fremstiller et scenarie af uoprettelige klimaforandringer, er gået viral, takket være dens maleriske beskrivelser af 'Hothouse Earth' ('drivhus-jordkloden'). Det meste af dækningen i medierne antyder, at vi står overfor en nært forestående og uundgåelig klimakatastrofe. Læs også: Forskere advarer mod ‘dominoeffekt’ af klimaforandringer (videnskab.dk 11.8.2018).)

- Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. (– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig.)

(Anm: Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. - Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker. – Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen. Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden. Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen. Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige. (dagbladet.no 25.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik?)

Why Facts Don’t Change Our Minds. (Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger.)
newyorker.com 27.2.2017
Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). (New discoveries about the human mind show the limitations of reason.)

Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (The vaunted human capacity for reason may have more to do with winning arguments than with thinking straight.)

I 1975 inviterte forskere ved Stanford en gruppe laveregradsstudenter til å delta i en studie om selvmord. De ble fremlagt par av selvmordsbrev. I hvert par hadde et notat blitt forfattet av en tilfeldig person, det andre av en person som senere hadde tatt sitt eget liv. Studentene ble deretter bedt om å skille mellom de ekte notatene og de falske. (In 1975, researchers at Stanford invited a group of undergraduates to take part in a study about suicide. They were presented with pairs of suicide notes. In each pair, one note had been composed by a random individual, the other by a person who had subsequently taken his own life. The students were then asked to distinguish between the genuine notes and the fake ones. )

Noen studenter oppdaget at de hadde et talent for oppgaven. Av tjuefem par av notater identifiserte de det riktige tjuefire ganger. Andre oppdaget at de var håpløse. De identifiserte det riktige notatet i bare ti tilfeller. (Some students discovered that they had a genius for the task. Out of twenty-five pairs of notes, they correctly identified the real one twenty-four times. Others discovered that they were hopeless. They identified the real note in only ten instances. )

Som det ofte er tilfelle med psykologiske studier var hele oppsettet en bløff. Selv om halvparten av notatene i

virkeligheten var ekte - de stammet fra det rettsmedisinske institutt i Los Angeles County - var resultatene fiktive. Studentene som hadde blitt fortalt at de nesten alltid hadde rett var i gjennomsnitt ikke mer forstandige (klarsynte, skarpsindige innsiktsfulle) enn de som hadde blitt fortalt at de i hovedsak tok feil. (As is often the case with psychological studies, the whole setup was a put-on. Though half the notes were indeed genuine—they’d been obtained from the Los Angeles County coroner’s office—the scores were fictitious. The students who’d been told they were almost always right were, on average, no more discerning than those who had been told they were mostly wrong.)

I den andre fasen av studien ble bedrageriet avslørt. Studentene ble fortalt at det reelle poenget med forsøket var å måle deres svar på å tro at de hadde rett eller feil. (Dette, viste det seg, også å være et bedrageri.) Til slutt ble studentene bedt om å anslå hvor mange selvmordsnotater de faktisk hadde kategorisert riktig, og hvor mange de trodde at en gjennomsnittlig student ville få riktig. På dette tidspunktet skjedde noe merkverdig. Studentene i den høytskårende gruppen sa at de trodde at de faktisk hadde gjort det ganske bra - betydelig bedre enn den gjennomsnittlige student - selv om de, som de nettopp hadde blitt fortalt, hadde null grunnlag for å tro på dette. Omvendt sa de som hadde blitt anvist til lavpoeng-gruppen, at de trodde de hadde gjort det vesentlig dårligere enn den gjennomsnittlige student - en konklusjon som var like ubegrunnet. (In the second phase of the study, the deception was revealed. The students were told that the real point of the experiment was to gauge their responses to thinking they were right or wrong. (This, it turned out, was also a deception.) Finally, the students were asked to estimate how many suicide notes they had actually categorized correctly, and how many they thought an average student would get right. At this point, something curious happened. The students in the high-score group said that they thought they had, in fact, done quite well—significantly better than the average student—even though, as they’d just been told, they had zero grounds for believing this. Conversely, those who’d been assigned to the low-score group said that they thought they had done significantly worse than the average student—a conclusion that was equally unfounded.)

Straks de ble dannet," bemerket forskerne tørt (sarkastisk), "avtrykkene" (sporene) som fester seg er påfallende utholdende (standhaftige)." (“Once formed,” the researchers observed dryly, “impressions are remarkably perseverant.) ”

Noen få år senere ble et nytt sett av Stanford-studenter rekruttert til en relatert studie. Studentene ble levert pakker med informasjon om et par brannmenn, Frank K. og George H. I Franks biografi var anført at han bl.a. hadde en nyfødt datter og at han likte fritidsdykking. George hadde en liten sønn og spilte golf. Pakken inkluderte også menns svar på hva forskerne kalte den risikable konservative valgtesten. Ifølge en versjon av pakken var Frank en vellykket brannmann som nesten alltid gikk for det sikreste alternativet. I den andre versjonen valgte Frank også det sikreste alternativet, men han var en elendig brannmann som flere ganger hadde blitt «innrapportert» av sine veiledere. Igjen, midtveis i studien, ble studentene informert om at de hadde blitt villedet, og at informasjonen de hadde mottatt utelukkende var fiktiv. Studentene ble da bedt om å beskrive sin egen tro. Hva slags holdning til risiko trodde de at en vellykket brannmann ville ha? Studentene som hadde mottatt den første pakken tenkte at han ville unngå det. Studentene i den andre gruppen trodde han ville omfavne den. (A few years later, a new set of Stanford students was recruited for a related study. The students were handed packets of information about a pair of firefighters, Frank K. and George H. Frank’s bio noted that, among other things, he had a baby daughter and he liked to scuba dive. George had a small son and played golf. The packets also included the men’s responses on what the researchers called the Risky-Conservative Choice Test. According to one version of the packet, Frank was a successful firefighter who, on the test, almost always went with the safest option. In the other version, Frank also chose the safest option, but he was a lousy firefighter who’d been put “on report” by his supervisors several times. Once again, midway through the study, the students were informed that they’d been misled, and that the information they’d received was entirely fictitious. The students were then asked to describe their own beliefs. What sort of attitude toward risk did they think a successful firefighter would have? The students who’d received the first packet thought that he would avoid it. The students in the second group thought he’d embrace it.)

Selv etter at bevisene "for deres tro er blitt fullstendig motbevist mislykkes (klarte ikke) mennesker å gjøre hensiktsmessige revisjoner (rettinger) av disse overbevisningene," bemerket forskerne. I dette tilfellet var feilen "spesielt gripende", siden to datapunkter aldri ville vært nok informasjon å generalisere ut fra. (Even after the evidence “for their beliefs has been totally refuted, people fail to make appropriate revisions in those beliefs,” the researchers noted. In this case, the failure was “particularly impressive,” since two data points would never have been enough information to generalize from.)

Stanford-studiene ble mye omtalt (berømte). Påstanden som kom fra en gruppe akademikere på 1970-tallet om at mennesker ikke kan tenke riktig var sjokkerende. Det er det ikke lenger. Tusenvis av etterfølgende eksperimenter har bekreftet (og utdypet ) disse resultatene. Som alle som har fulgt forskningen - eller innimellom har plukket opp en utgave av Psychology Today - vet, kan enhver student med utklippstavle (copy / past) demonstrre at tilsynelatende fornuftige mennesker ofte er helt irrasjonelle. Sjelden har denne innsikten virket mer relevant enn den gjør akkurat nå. Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (The Stanford studies became famous. Coming from a group of academics in the nineteen-seventies, the contention that people can’t think straight was shocking. It isn’t any longer. Thousands of subsequent experiments have confirmed (and elaborated on) this finding. As everyone who’s followed the research—or even occasionally picked up a copy of Psychology Today—knows, any graduate student with a clipboard can demonstrate that reasonable-seeming people are often totally irrational. Rarely has this insight seemed more relevant than it does right now. Still, an essential puzzle remains: How did we come to be this way?)

This article appears in the print edition of the February 27, 2017, issue, with the headline “That’s What You Think.”

(Anm: Pralet, pralet, praling. BETYDNING OG BRUK 1 skryte; braute; gjøre seg til. (…) de ny-rike [var] nå istand til å prale med sin velstand, men ute av stand til å skjønne at det de pralet med var heslig (Ketil Bjørnstad: Fall LBK) (naob.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet.

(Anm: Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning. En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie. – 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen. Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt. (nrk.no 28.8.2018).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. (- Langs hele Middelhavskysten (…) – overalt er vannet fullt av (…) helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv.)

(Anm: Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. Mens jeg har rapportert om bomber og kuler, har land og byer jeg har kjent, endret seg. Det skjer så raskt at jeg kan se det skje. Det stod en artikkel i avisen her om dagen; den fikk egentlig ikke oppmerksomheten den fortjente. Den slo fast at det ikke var trygt å bade noen sted i Libanon. Langs hele Middelhavskysten, fra steinstrendene i nord til sandstrendene i sør – overalt er vannet fullt av alt det det ikke skal være fullt av: helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Dystopi. BETYDNING OG BRUK litterært (skildring av) fremtidig verden, stat, samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system | motsatt utopi (naob.no 4.8.2018).)

- Her jakter kommunens folk på fett i rørene. Avløpsrørene i Asker og Bærum fylles opp med fett og matrester. Julematen øker faren for tette rør. (- Beregninger viser at det sannsynligvis kryper rundt 120.000 rotter i rørnettet i Oslo, Bærum og Asker. – Dette er snaddermat for rottene.)

(Anm: Her jakter kommunens folk på fett i rørene. Avløpsrørene i Asker og Bærum fylles opp med fett og matrester. Julematen øker faren for tette rør. (…) Med hånden på joysticken og blikket rettet mot skjermen i kontrollrommet på varebilen, fjernstyrer hun den lille sekshjuleren med kameralinse og kraftig frontlys. Metallkjøretøyet befinner seg flere meter under den snødekte bakken på Høvik. Nå jobber den seg meter for meter innover i det 300 millimeter store kommunale avløpsrøret på Høvik – på jakt etter fett. (…) Rundt 550 kilometer med kommunale avløpsrør strekker seg på kryss og tvers under bakken i Bærum. I Asker er tallet 330 kilometer. Ukentlig er det et eller flere rør som går tett på grunn av fett, matrester og annet avfall som ikke hører hjemme i avløpet. Ribbefett og rester av annen julemat hjelper heller ikke på et allerede utsatt rørsystem. (…) 120.000 rotter I tillegg til å tette rør, fører fettet også til gode levekår for små firbente. Beregninger viser at det sannsynligvis kryper rundt 120.000 rotter i rørnettet i Oslo, Bærum og Asker. – Dette er snaddermat for rottene. De koser seg og blir gode og tykke på det stoffet der, sier driftsoperatør Lars Ingebretsen i Bærum kommune og kikker ned i bunnen av pumpestasjonen på Fossum, hvor en illeluktende gulbrun og grå masse ligger som et tykt lag. – Vi tømte her i forrige uke. Nå er det helt fullt igjen, sukker driftsoperatøren. – Andre steder er det en helt speilblank overflate, som i et badekar, legger han til. Nå må det fettsuging til for å forhindre forstoppelse og rottefest. (budstikka.no 22.12.2018).)

– Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden. (- Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten?)

(Anm: Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden | Martin Bang Jareg. Si ;D-innlegg: Verden opplever en enorm utvikling men vi får bare servert det negative. Det er trist å se at så få legger merke til de positive endringene. (…) Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten? (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

– Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. (– Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen.)

(Anm: Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. Barn som eksponeres for godkjente nivåer av luftforurensning utvikler i større grad lungeplager som voksne enn barn som vokser opp nær grøntområder. Det er en av de foreløpige konklusjonene i en norskledet internasjonal helsestudie som onsdag presenteres på Europas største lungehelsekonferanse i Paris. – Det som er unikt med studien er at vi følger flere generasjoner over tid, og derfor kan se langtidseffekten av eksponering for forurenset luft. Samtidig ser vi helsegevinsten ved å vokse opp nær grøntområder, sier lege og forsker Ingrid Nordeide Kuiper ved Haukeland universitetssykehus til TV 2. (…) – Viser alvoret Klimaminister Ola Elvestuen sier denne forskningen er viktig. – Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen. (tv2.no 19.9.2018).)

- Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. (- Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017.)

(Anm: Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. – Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima. (…) En oppdrettslaks slaktes som regel når den veier litt over fire kilo. En vanlig oppdrettslaks legger igjen omtrent to kilo hard avføring på havbunnen mens den vokser opp i sjøen. Og mer kan det bli. (…) Økt motstand Mer utslipp av fiskebæsj i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år. – Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag. (…) Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017. Det gir en økning på 20 prosent på fem år, men beregningene er svært usikre, ifølge forskerne DN har snakket med. (dn.no 12.12.2018).)

- Det er som å trykke penger. Nordea Markets slapp forrige uke en fersk lakserapport hvor de gjentar at de tror på vesentlig høyere laksepriser enn i dag. (- Selskapene har nesten ikke gjeld og de har en veldig attraktiv dividende, sier Giskeødegård.)

(Anm: - Det er som å trykke penger. Nordea Markets slapp forrige uke en fersk lakserapport hvor de gjentar at de tror på vesentlig høyere laksepriser enn i dag. Analytiker Kolbjørn Giskeødegård fra Nordea Markets slapp forrige uke en ny lakserapport hvor meglerhuset gjentar sitt positive syn på sektoren. Da han gjestet HegnarTVs julesending forrige uke, lå lakseprisen rundt 57-58 kroner per kilo, mens Nordea Markets har et prisestimat på 64 kroner for 2019, 2020 og 2021. - Hvis lakseprisen skal ligge på 64 kroner, vil oppdretterne tjene masse penger, sa Trygve Hegnar. - Ja, selvfølgelig, sier Giskeødegård, og fortsetter; - De har en kostnad på 35 til 40 kroner. - Det er som å trykke penger det, utbryter Hegnar. - Ja, det er som å trykke penger. Selskapene har nesten ikke gjeld og de har en veldig attraktiv dividende, sier Giskeødegård. (hegnar.no 29.12.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. (- Klarer ikke å reprodusere seg.) (- Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time.)

(Anm: Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. Bildene av spekkhuggermoren Tahlequah svømmende med det døde barnet på snuten gikk verden rundt. Nå har hun tatt farvel. De hjerteskjærende bildene fikk hvalforskere til å gjenta bekymringen for spekkhugger-bestanden utenfor Canada og USA. Klarer ikke å reprodusere seg Spekkhuggeren, som bærer navnet Tahlequah, tilhører en flokk som holder til på Nordvestkysten ved grensen mellom Canada og USA utenfor staten Washington. (…) Forskningsleder for Center for Whale Research i Washington, Ken Balcom, er mannen bak meldingen som ble lagt ut lørdag lokal tid. Han har ifølge New York Times fulgt med på spekkhugger-bestanden i området siden 1976. Til den samme avisen sa han forrige uke at det opprinnelig var cirka 70 hvaler i området, etter at omtrent 50 hadde blitt fraktet til fornøyelsesparker. Dette mener han er en medvirkende årsak til at genutvalget i bestanden har minket, og innavl nå truer levedyktigheten til spekkhuggerne. – Omtrent 20 år senere, etter at lover om vern trådte i kraft, nådde bestanden en topp på 100. Nå er det 75 igjen, forklarte Balcom. Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time. (vg.no 13.8.2018).)

- Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværende kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. (- Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter.)

(Anm: Av Dagbladets lederartikkel. Alarmerende om miljøgifter i mat. Med vårt nåværend kosthold, bryter vi de nye grenseverdiene med klar margin. En ny rapport fra European Food Safety Authority (EFSA), slår fast det mange kritikere lenge har fryktet: grenseverdiene for miljøgifter i kostholdet er trolig satt alt for høyt. Dette kan få store konsekvenser for myndighetenes kostholdsråd, for matprodusenter og ikke minst for norsk sjømatnæring. Villfisken slipper heller ikke unna - å spise fet fisk i fri form er også en potensielt sett stor kilde til inntak av miljøgifter. Rapporten ble klar tirsdag, etter et langvarig arbeid. Den ble bestilt av EU-kommisjonen i 2015 etter at flere uavhengige studier antydet at grenseverdiene var for høye. (dagbladet.no 23.11.2018).)

- Spekkhuggere (killer whales) deler personlighetstrekk med mennesker, sjimpanser.

(Anm: Killer whales share personality traits with humans, chimpanzees. Complex social interactions may require certain personality traits. Source: American Psychological Association. Summary: Killer whales display personality traits similar to those of humans and chimpanzees, such as playfulness, cheerfulness and affection, according to new research.  (sciencedaily.com 15.11.2018).)

(Anm: Spekkhogger, eller spekkhugger, også staurkval/staurhval, (Orcinus orca) er den største arten i familien delfiner (Delphinidae). Den regnes per i dag[når?] som eneste art i slekten Orcinus. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem. (no.wikipedia.org).)

- Frykter norsk oljeleting skal gjøre hvaler døve. (- Knølhvalens sang forstyrres av smellene, og hun som skal motta budskapet sliter med å høre. Det hender at hvaler strander fordi de ikke lenger kan høre hverandres rop.)

(Anm: Frykter norsk oljeleting skal gjøre hvaler døve. Norske Petroleum Geo-Services (PGS) har for tredje gang fått nei fra miljømyndighetene til oljeleting i Australbukta. Lyden fra seismikk kan ta livet av dyr eller ødelegge hørselen deres. Med enorm styrke reiser eksplosjonen fra en trykkluftkanon gjennom havet og trenger seg kilometervis ned i havbunnen. Hvert tiende sekund smeller det – i månedsvis. (…) Knølhvalens sang forstyrres av smellene, og hun som skal motta budskapet sliter med å høre. Det hender at hvaler strander fordi de ikke lenger kan høre hverandres rop.– Seismiske undersøkelser er dødelig for livet i havet. Den kan skade hørselen til hvaler, ta livet av kamskjell og plankton på en kilometers avstand og påvirke immunforsvaret til hummer, sier daglig leder for The Wilderness Society i Sør-Australia, Peter Owen, til NRK. (…) Hittil urørt hav Debatten raser i Australia, og stadige medieoppslag beskriver den norske tilstedeværelsen som en ødeleggende invasjon av et område der 85 prosent av artene aldri er funnet andre steder i verden. PGS har tre ganger sendt inn søknad om å skyte seismikk, men sier til NRK at de ikke nødvendigvis kommer til å gjøre det selv om de får tillatelse. (nrk.no 3.12.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Oslofjorden er syk. Kan den kureres? (- Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden, og fisket var matauke og levebrød for mange. I dag er fjorden nesten tom for fisk, og med oksygensvikt og taredød byr ikke fjordbunnen på godt livsmiljø. Fjorden er syk, og noe må gjøres for å redde den.)

(Anm: Oslofjorden er syk. Kan den kureres? | Even Moland, forsker, Havforskningsinstituttet - Jan Atle Knutsen, forskningssjef, Havforskningsinstituttet. Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.  Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden, og fisket var matauke og levebrød for mange. I dag er fjorden nesten tom for fisk, og med oksygensvikt og taredød byr ikke fjordbunnen på godt livsmiljø. Fjorden er syk, og noe må gjøres for å redde den. Les også: Torskekollaps i Oslofjorden, men forskerne vet ikke hvorfor (…) Oslofjorden utgjør en enorm, naturlig kapital, og selv om mange erfarer at fjorden er «tom», så er det ikke for sent. Oslofjorden er fortsatt i live og kan trolig berges med riktig kur. (aftenposten.no 16.12.2018).)

- Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. (- Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA.) (- Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger.)

(Anm: Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. Alt, hvad der svømmer forbi Danmarks mere end 8.000 km kystlinje, vil forskerne nu kortlægge. Lige fra mikroskopiske bakterier til gigantiske hvaler. Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA, og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte til at kortlægge, hvilke dyr der lever langs de danske kyster. (…) »Man tænker jo ikke på det, men du svømmer rundt i DNA fra alle danske fisk – og der er meget mere DNA, end vi troede indtil for få år siden,« siger ekspert i miljø-DNA, lektor Philip Francis Thomsen fra sektion for genetik, økologi og evolution, Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger. Læs også: Ny DNA-metode kan spore fisk og hvaler Havet er bogstaveligt talt en DNA-suppe og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte. Uden hverken fiskekrog eller trawl vil de nu med et nyt, stort projekt, 'KYST SEKVENS – miljøDNA undersøgelser af Danmarks marine biodiversitet', kortlægge alt, hvad der lever langs hele Danmarks kyster. (videnskab.dk 21.8.2018).)

- Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. (- Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb.)

(Anm: Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. Over halvdelen af verdens spækhuggere står foran et gigantisk kollaps og har stor risiko for helt at uddø om 30-50 år, skriver Politiken. De dystre forudsigelser kommer fra et dansk studie, der har undersøgt mere end 350 spækhuggere fra 19 bestande rundt om i hele verden, hvilket gør studiet til den største undersøgelse af spækhuggere nogensinde. Læs også: Forsker: PCB kan udrydde spækhuggeren i Europa Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb. »Det er både alarmerende og skræmmende, at en miljøgift, som man forbød og forsøgte at afvikle for mere end 30 år siden, stadig spøger i det marine økosystem og nu truer den karismatiske spækhugger med udryddelse,« siger professor i arktiske forhold ved Aarhus Universitet Rune Dietz, som har stået i spidsen for undersøgelsen, ifølge Politiken. (…) Studiet er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Science. (videnskab.dk 28.9.2018).)

(Anm: Predicting global killer whale population collapse from PCB pollution. Science 2018;361(6409): 1373-137628 (Sep 2018).)

- Spekkhuggere (killer whales) deler personlighetstrekk med mennesker, sjimpanser.

(Anm: Killer whales share personality traits with humans, chimpanzees. Complex social interactions may require certain personality traits. Source: American Psychological Association. Summary: Killer whales display personality traits similar to those of humans and chimpanzees, such as playfulness, cheerfulness and affection, according to new research.  (sciencedaily.com 15.11.2018).)

(Anm: Spekkhogger, eller spekkhugger, også staurkval/staurhval, (Orcinus orca) er den største arten i familien delfiner (Delphinidae). Den regnes per i dag[når?] som eneste art i slekten Orcinus. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem. (no.wikipedia.org).)

- De leger, bruger redskaber og lærer hinanden ting: Hvorfor ligner delfiner mennesker så meget?

(Anm: De leger, bruger redskaber og lærer hinanden ting: Hvorfor ligner delfiner mennesker så meget? Man kan næsten ikke forstille sig to pattedyr, der forekommer mere forskellige end mennsker og delfiner. Men der er faktisk mange ligheder mellem os. (videnskab.dk 23.2.2019).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Ugressmiddel «øker risikoen for ikke-Hodgkin lymfom med 41 %». Studien sier at bevis "støtter link" mellom eksponering for glyfosat og økt risiko.

(Anm: Weedkiller 'raises risk of non-Hodgkin lymphoma by 41%'. Study says evidence ‘supports link’ between exposure to glyphosate and increased risk A broad new scientific analysis of the cancer-causing potential of glyphosate herbicides, the most widely used weedkilling products in the world, has found that people with high exposures to the popular pesticides have a 41% increased risk of developing a type of cancer called non-Hodgkin lymphoma. The evidence “supports a compelling link” between exposures to glyphosate-based herbicides and increased risk for non-Hodgkin lymphoma (NHL), the authors concluded, though they said the specific numerical risk estimates should be interpreted with caution. The findings by five US scientists contradict the US Environmental Protection Agency’s (EPA) assurances of safety over the weed killer and come as regulators in several countries consider limiting the use of glyphosate-based products in farming. (theguardian.com 14.2.2019).)

(Anm: Exposure to Glyphosate-Based Herbicides and Risk for Non-Hodgkin Lymphoma: A Meta-Analysis and Supporting Evidence Mutation Research/Reviews in Mutation Research 2019 (Available online 10 February 2019).)

- Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år.

(Anm: Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år. Store deler av verdens spekkhoggere står i fare for å bli utryddet innen 30–50 år på grunn av vedvarende forurensning av havene, ifølge en ny studie. – Arktis er unntaket, ifølge forsker. (nrk.no 29.9.2018).)

- LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv.

(Anm: LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv. Kjetil Østli. Fire bøker som åpner leserens øyne om det vi kun teoretisk forstår: Hvordan vår art påvirker verden og tar for oss av andre arter. Findings (2005) Sightlines (2013) Kathleen Jamie. Noen ytterst få forfattere i Norge bærer på en hemmelig skatt: De har oppdaget bøkene til skotske Kathleen Jamie, poet og essayist. Jamie skriver om natur og landskap, og hun minner om Annie Dillard i forsøket på å skrive om naturen i seg selv, 1:1, frigjort fra vårt blikk, umulig, selvsagt, men hun prøver. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen.

(Anm: Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen. En ny studie fra Sverige viser hvordan bruk av skatteparadis er indirekte knyttet til avskoging i Amazonas og ulovlig fiske. Soya og kvegdrift er de viktigste årsakene til at mye regnskog forsvinner hvert år. Forskere har funnet ut at hele 68 prosent av kapital som gikk inn i disse næringene mellom 2000 og 2011, kommer fra skatteparadiser. Forskerne fant også at 70 prosent av kjente skipsfartøy som er involvert i ulovlig fiske, er eller har vært registert i land som regnes som skatteparadis. – Vår analyse viser at bruk av skatteparadiser ikke bare er en sosiopolitisk og økonomisk utfordring, men også en miljømessig utfordring, sier førsteforfatter Victor Galaz i en pressemelding fra Stockholms universitet. Studien er gjort i samarbeid mellom Stockholm Resilience Centre som er en internasjonal forskningsenhet ved Stockholms universitet, og GEDB. Det er ingen lett oppgave å forske på et slikt tema, nettopp på grunn av hemmeligholdet som omgir finansiell aktivitet i skatteparadiser. (abcnyheter.no 21.8.2018).)

- Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter.

(Anm: The hidden environmental consequences of tax havens. New analysis reveals connections between tax havens and resource degradation in both the Amazon rainforest and global fisheries. (…) Svensk sammanfattning. Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter En ny studie som publiceras i Nature Ecology and Evolution 13 augusti har tittat på hur användningen av skatteparadis är kopplad till illegalt fiske i världshaven, och skogsskövling i Amazonas regnskog (som är viktig för hela planetens klimatstabilitet). När det gäller Amazonas har forskarna studerat tidigare okända data som kopplar kapitalflöden från skatteparadisen till kött- och sojasektorn i Brasilien.
Forskarna bakom studien kommer från Stockholm Resilience Centre (Stockholms universitet) och forskningsprogrammet GEDB på Kungl. Vetenskapsakademin, samt University of Amsterdam. Studiens viktigaste slutsatser: - I genomsnitt kom 68% av allt utländskt kapital till kött- och sojaindustrin i Brasilien från skatteparadis (sojaodling och boskapsuppfödning är två av de främsta orsakerna bakom avskogningen) - 70% av alla fiskefartyg i världen som är inblandade i olagligt, orapporterat och oreglerat fiske (IUU) är eller har varit flaggade i ett skatteparadis - Det är hög tid att ta skatteparadisen klimat- och miljökostnader på allvar i forskningen och det globala arbetet för hållbar utveckling. (stockholmresilience.org 21.8.2018).)

(Anm: Tax havens and global environmental degradation. Abstract The release of classified documents in the past years have offered a rare glimpse into the opaque world of tax havens and their role in the global economy. Nat Ecol Evol. 2018 Aug 13.)

- Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet.  (- Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet.)

(Anm: Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet. 36.000 tonn plastsøppel har funnet veien til fiskeområdene i Barentshavet, og det bekymrer både forskere og fiskere. Da Havforskningsinstituttet i sommer samlet inn data på sitt årlige norsk-russiske økosystemtokt, var det mer enn fisk og sjødyr som befant seg i trålene. Toktet som gjennomføres sammen med Havforskningsinstituttets søsterinstitutt i Murmansk sjekker blant annet fiskeyngel, sjødyr, plankton, sjøpattedyr, fugler. Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet. – Overalt hvor vi trålet, var noe av innholdet søppel. Hele 70 prosent av søppelet var plast, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (nrk.no 10.8.2018).)

- Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte.

(Anm: Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte. Disse nye funnene fører nå til av Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten. TRUMFER OLJE: Hensynet til rent hav for norsk torsk og andre viktige arter gjør at Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bildet er fra linefiske i Lofoten. (vg.no 17.8.2018).)

- Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne.

(Anm: Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne. Lørdag 11. august publiserte Dagens Næringsliv en kronikk fra ledelsen i Havforskningsinstituttet med en klar anbefaling i tittelen: «Lofoten bør ikke åpnes for oljeaktivitet». Da den samme kronikken ble publisert på Havforskningsinstituttets hjemmeside, var den imidlertid i en kort periode utstyrt med en hale som tilsynelatende står i motstrid til resten av budskapet: «Dette kan vi ikke si. Vi sier at det er de tidlige livsstadiene som er spesielt sårbare for oljesøl. Og et betydelig utslipp kan ramme nær hele årsproduksjonen av lokalt tilpassede arter. Men vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert». (dn.no 26.8.2018).)

- Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (- Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN.)

(Anm: Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (…) Leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (tidligere finans- og fiskeriminister)  i Norsk olje og gass reagerer sterkt på den avslørende kommentaren, ifølge DN. Han mener Havforskningsinstituttet har underslått et helt essensielt forbehold fra den publiserte kronikken – nemlig at det ikke er fare for bestanden av lofottorsk. Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN. (nettavisen.no 27.8.2018).)

- Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg.

(Anm: Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg. Oljesøl vil skade fisk i tidleg livsfase, skriv kronikforfattaren. Fisken øvst er slik en hyseyngel skal sjå ut. Nedst ser du korleis yngelen kan utvikle seg når egget blir utsett for olje, med skjeiv ryggrad og utan underkjeve. (nrk.no 4.9.2018).)

- Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. (- Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.»)

(Anm: Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. Natur og ungdom viser i sitt innlegg en merkelig tilfeldig holdning til fakta. (…) Jeg sa at «de to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen, fare for torskebestanden [utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja], selv ved de aller verst tenkelige utslippene». Det slo også den uavhengige faktasjekkeren Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.» Faktisk.no skriver videre: Det er riktig at flere rapporter viser at torskebestanden skreien vil klare seg, selv med et betydelig oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen eller Senja. (dagbladet.no 5.9.2018).)

- Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. (- Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester.)

(Anm: Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. I forrige uke fikk studenter en fangst som fikk dem til å sperre opp øynene under prøvetaking fra bunnen av Byfjorden. Det var på 324 meters dyp utenfor Morvik de fikk denne trålfangsten. - Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester. Det var et trist syn og gir grunn til bekymring. Vi måtte bruke flere liter med Zalo for å rengjøre fiskeredskapene etterpå, sier Folkvord. Han er klar på at griseriet på havbunnen er rester av gammel miljøkriminalitet. – Det vi fikk opp sammen med fisken var graps og gugge som sannsynligvis hadde ligget i en rusten tønne. Vi vet jo at man for bare noen tiår siden dumpet boss og problemavfall i sjøen. Giftige stoffer gikk over bord i den tro at alt forsvinner med tiden. – Men, slik er det dessverre ikke. Det vil ta lang, lang tid å bryte ned disse stoffene som ødelegger og forurenser liv i havet, sier Folkvord. (bt.no 29.8.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.) (– Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) De mener EUs mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 ikke er nok til å ivareta deres grunnleggende rettigheter til liv, helse, eiendom og arbeid. Mandag ble søksmålet godkjent for behandling i Den europeiske unionens domstol. EU er ventet å komme med sitt tilsvar til søksmålet i løpet av to måneder. (…) Norge spesielt utsatt for klimasøksmål – Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, og rike stater med mye fossil næring vil være spesielt utsatt. Det tror finansanalytiker og tidligere rådgiver for både EU, den norske regjeringen og FNs miljøprogram, Sony Kapoor. Briten er nå daglig leder i den internasjonal tenketanken Re-Define. I en ennå ikke publisert rapport fra Re-Define, analyserer Kapoor klimasøksmålene som foregår rundt i verden, og skriver om reaksjonene også Norge kan vente seg fra ofre for klimaendringer. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som overholder nasjonale og internasjonale forpliktelser. Og Norge er en pådriver i det internasjonale og nasjonale klimaarbeidet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar. – Er klimasøksmål diskutert som en økonomisk risiko som må inn i noe budsjett? – Dette er absolutt et relevant spørsmål. Regjeringen har derfor, som første land i verden, satt ned et eget Klimarisikoutvalg som skal vurdere ulike klimarelaterte risikofaktorer. Utvalget skal levere sin innstilling i slutten av året, og deres vurderinger vil bli viktige inn i de videre diskusjonene. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale.

(Anm: Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale. Bård Tufte Johansen twitteroppfordret sjømatselskapene til å rense sjøen for plast. Her gir selskapene humorgeneralen svar på tiltale. (…) Ola Helge Hjetland i Marine Harvest er helt enig i at plastutfordringen fortjener stor oppmerksomhet: - Vi i havbruksnæringen lever av å produsere mat i havet, og er selvsagt avhengig av rent og klart vann uten forurensning. Derfor tar Marine Harvest denne utfordringen på høyeste alvor. (dagbladet.no 5.8.2018).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Kjemikalier i plast hemmer hjernevekst hos rotter.

(Anm: Chemicals in plastic stunt brain growth in rats. (…) Some studies have found links between exposure to the chemicals and developmental issues, but the details are still murky, and not all studies have measured negative effects. (…) Most recently, researchers from the University of Illinois at Urbana-Champaign set out to assess whether phthalates could alter the developing brain and impact cognitive ability in rats. Their results are published in the The Journal of Neuroscience. Phthalates are commonly added to plastics, and their impact on human health has been debated for years. A new study finds that exposure to these compounds reduces the number of neurons in rat brains. (medicalnewstoday.com 20.8.2018).)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

- Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier.

(Anm: Kemikalie hos gravida kan försena barns språk. Det visade sig att de barn vars mammor haft högre halter av ftalater i sina kroppar tidigt under graviditeten var sena i sitt språk, enligt två parallella studier. Exponering för ftalater, farliga kemikalier, tidigt under mammans graviditet kan försena barnets språkutveckling, enligt två nya parallella studier från Karlstads universitet och Icahn School of Medicine at Mount Sinai i New York. Ftalater har använts som mjukgörare i plast, och finns fortfarande överallt runtomkring oss i vardagen trots att industrin inte längre säger sig använda ämnena. Några exempel är plastgolv av PVC och elkablar. Prylarna med ftalater i har lång livslängd. (nyteknik.se 2.11.2018).)

(Anm: Association of Prenatal Phthalate Exposure With Language Development in Early Childhood. JAMA Pediatr. 2018 (Published online October 29, 2018).)

- Eksponering for plast: Effekten på hjerneutvikling hos rotter. (- Ved nådd voksen alder ble rotters kognitive fleksibilitet testet ved hjelp av set-shifting task, hvor resultatene viste forventet svekkelse.) (- Ytterligere studier er nødvendig for bedre å forstå den virkelige effekten av ftalateksponering hos mennesker, men disse resultatene vil uten tvil hjelpe utviklingen av fremtidig vitenskapelig forståelse av de nevrologiske virkningene ved eksponering for disse potensielt farlige stoffene.)

(Anm: Exposure to Plastics: The Effect on Rat Brain Development. PLASTIC exposure is a global issue, the implications of which are still being discovered, both environmentally and medically. It has long been established that phthalates, a chemical compound added to plastics to give them a variety of desirable properties, can travel across the placenta to a developing fetus and can also be transmitted to offspring via breast milk. Now, a study from the University of Illinois at Urbana–Champaign, Champaign, Illinois, USA, has shown a link between exposure to phthalates and stunted brain development in rats. (…) Previous studies around this topic yielded mixed results, and thus the researchers set out to create a study that would mimic the levels of exposure experienced in human mothers. (…) Following examination of the offspring’s brains, the study revealed a significant lack of neurons and synapses in the rat’s medial prefrontal cortex (mPFC) in both groups exposed to phthalates. Impairment of the mPFC’s development can have a major impact on high-level cognitive functions, such as memory, decision-making, error detection, conflict monitoring, and cognitive flexibility. Upon reaching adulthood, the rat’s cognitive flexibility was tested using a set-shifting task, the results of which showed the expected impairment. “These results may have serious implications for humans given the mPFC is involved in executive functions and is implicated in the pathology of many neuropsychiatric disorders,” explained Prof Janice Juraska, University of Illinois at Urbana–Champaign. Further studies are required to better understand the true impact of phthalate exposure in humans, but these results will no doubt aid the progression of future scientific understanding of the neurological effects of exposure to these potentially dangerous compounds. (europeanmedical-group.com 20.8.2018.)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

(Anm: The mouse attentional set-shifting task: A method for assaying successful cognitive aging? Cogn Affect Behav Neurosci. 2010 May;10(2):243-51.)

- Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. (- VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott.)

(Anm: Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. Ifølge Gapminder, som har den internasjonale undersøkelsen den norske er basert på, hadde aper som trykket seg tilfeldig gjennom undersøkelsen i snitt klart 4 av 12 spørsmål. Nordmenn, derimot, svarer rett på i gjennomsnitt 3,2 av 13 spørsmål ... Hva vet du om verdens utvikling? Test deg selv før du leser svarene under. (…) – Gjennomsnittstall kan lure VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott. – Det er viktig å være klar over at mange viktige ting går rett vei. Jeg tror verden trenger gode nyheter oppi alle de store utfordringene vi står overfor, sier han. (...) Her tar vi feil. FN: Ekstrem fattigdom kan utryddes på én generasjon. Tabellen under viser de riktige svarene i testen. De røde søylene viser hvor mange prosent av nordmenn som svarte feil. Nordmenn tror blant annet ikke at ekstrem fattigdom er halvert, eller at 80 prosent av ettåringer har blitt vaksinert.(vg.no 5.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. (- Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner.)

(Anm: Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. | Øystein K. Langberg, kommentator. Fremgangen i autoritære land har bidratt til Vestens kollektive identitetskrise. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet. (…) Gamle sannheter har falt. For mens mange i Vesten har opplevd stagnasjon i lønn og levestandard, har Kina hatt en vekstperiode det finnes få paralleller til i verdenshistorien. Levestandarden er mer enn 20-doblet siden 1980, ifølge IMF. Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner. Og mens landets økonomi i 1980 utgjorde 2 prosent av verdensøkonomien, utgjør den i dag 19 prosent. (aftenposten.no 20.10.2018).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge.

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Demonstrasjoner i Romania. Korrupsjonen spiser landet. Det koker i Romania. Mer enn 400 demonstranter er brutalt banket opp av politiet i EUs mest korrupte og dysfunksjonelle land. (…) Det er ikke uvanlig at en regjering underbygger opposisjonens poeng med å grisebanke fredelige demonstranter. Men at det skjer i et EU-land hører til sjeldenhetene. (dagbladet.no 14.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden. (- Forskningen tyder på, at vi lige så godt kan vænne os til det varme vejr. En nylig analyse fra World Weather Attribution (WWA) peger således på, at sandsynligheden for hedebølger i Danmark er firedoblet.)

(Anm: Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden.  Det danske landbrug, som vi kender det, kan blive sat under pres, hvis tørketilstandene fortsætter i de kommende år. Derfor leder forskningen efter alternativer. Høsten er faldet flere uger tidligere, og udbyttet forventes at blive 30 til 50 procent lavere end normalt, lyder det fra landmændene i medierne. Seneste estimat fra brancheforeningen Landbrug & Fødevarer lyder på, at dansk landbrug står til at tabe 6,4 milliarder kroner. Tørken har sat landbruget og dermed vores afgrøder og fødevarer under pres. Og forskernes klimamodeller spår, at meget tørre og varme somre bliver mere hyppige i Danmark, i takt med at klimaforandringerne sætter ind. Derfor er det relevant at spørge, hvad vi skal leve af i fremtiden. Hvordan skal vi dyrke vores afgrøder? Hvor skal maden komme fra? Vi giver her et overblik over vores tidligere artikler om emnet, og hvilke svar forskningen giver på disse spørgsmål. (videnskab.dk 9.8.2018).)

(Anm: World Weather Attribution (WWA) (worldweatherattribution.org).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Det er blant årsakene til at vi kommer dårlig ut på størrelsen av det globale klimaavtrykket per innbygger. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det innehavende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. (nrk.no 1.8.2018).)

(Anm: Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. (overshootday.org).)

- Nordmenn har nest høyest personlig forbruk i Europa.

(Anm: Nordmenn har nest høyest personlig forbruk i Europa. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer, og ble bare slått av innbyggerne i Luxembourg. Mens luxembourgerne hadde et personlig forbruk på 32 prosent over EU-snittet, lå nordmenn 27 prosent over, ifølge den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen for 2017, formidlet av Statistisk sentralbyrå. Vi bruker mindre enn andre land på restaurant og hotell, og alkohol og tobakk, men 42 prosent mer enn EU-snittet på rekreasjon og kultur. I undersøkelsen registreres priser for varer og tjenester rettet mot husholdninger. Resultatene brukes til å justere prisnivået i landenes nasjonalregnskap. (aftenposten.no 18.3.2019).)

- Ola Hag: Hilsen fra en tidligere skattebetaler. Det gis inntrykk av at å betale skatt er den eneste måten å støtte opp om samfunnet på, uten tanke på den samfunnsmessige verdien av forbruk og opprettholdelse av næringslivet og tjenesteytende virksomheter.

(Anm: Ola Hag: Hilsen fra en tidligere skattebetaler. Det gis inntrykk av at å betale skatt er den eneste måten å støtte opp om samfunnet på, uten tanke på den samfunnsmessige verdien av forbruk og opprettholdelse av næringslivet og tjenesteytende virksomheter. Toppene i næringslivet bidrar til verdiskapningen i samfunnet i langt større grad enn de fleste, men fremstilles som gribber som blir rike på resten av samfunnets bekostning. Ola Hag jobber innen finans. Han flyttet fra Norge for 15 år siden. Jeg får lyst til å si noen ord på vegne av de til tider utskjelte rikingene som i disse budsjettider brukes som en evig salderingspost av venstresiden, og som beskyldes for å syte hver gang de ytrer seg når det dukker opp en debatt om skatter. (...) Hvorfor høre på dem? De er jo en liten velgergruppe, og det er uansett ikke synd på dem liksom. Ettersom jeg bor i utlandet har jeg møtt flere «skatteflyktninger» fra Norge og andre land. Det er sjelden en generell uvilje mot å betale skatt for å dekke statens grunnleggende oppgaver og hjelpe de mest trengende også videre. Men problemet er at det føles urettmessig å betale en uforholdsmessig stor andel av andres regninger. (nettavisen.no 19.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie.

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren.

(Anm: CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren. (…) Fem artikler i det prestigefyldte videnskabelige tidsskrift Science kortlægger i en hidtil uhørt præcisionsgrad centrale mekanismer bag klimaforandringerne på både global, regional og lokal skala. De fem videnskabelige studier er kommet i hus på baggrund af CO2-målinger fra NASA's satellit 'Orbiting Carbon Observatory-2' (OCO-2), der siden 2014 har suset rundt om Jorden og samlet millioner af data ind. De data giver nu forskere en unik indsigt i klodens klima. (…) Historien kort Satellitten kan give detaljeret indsigt i koncentrationen af kuldioxid i atmosfæren Den viser eksempelvis hvornår på året klodens CO2-koncentration i atmosfæren er højest. Med metoden kan man også måle, om København opnår sine klimamål. (videnskab.dk 12.10.2017).)

(Anm: 2017 is so far the second-hottest year on record thanks to global warming. 2017 is behind only El Niño-amplified 2016. (theguardian.com 31.7.2017).) (Nasa Global Surface Temperature Data.)

- Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen.

(Anm: Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen. (…) Nu har Scott Kelly skrivit en bok om året i rymden och om hur det var att komma hem igen. Ett utdrag ur boken, A year in space, har publicerats i australiensiska tidningen The Age. (…) 1. Lära sig leva med gravitationen igen (...) När han ska ställa sig upp känner Scott Kelly, 53 år, sig som en mycket gammal människa. I trappan upp till sovrummet kränger trappstegen under honom när balanssinnet ska lära sig leva med gravitationen igen. 2. Svullen kropp När han ställer sig upp efter att ha sovit värker benen, och det känns som att blodet rusar i benen. Samma känsla som när man står på händerna eller huvudet, och det blodet rusar till huvudet – fast tvärtom. Benen svullnar upp och känns som vattenballonger. 3. Utslag på huden ”Jag har konstiga utslag över hela min rygg baksidan av benen, baksidan av huvudet och i nacken – överallt där kroppen har varit i kontakt med sängen. Som nässelfeber.” 4. Illamående Scott Kelly hade genomfört tre rymdfärder innan den årslånga vistelsen på ISS, som mest 159 dagar.  (nyteknik.se 11.10.2017).)

(Anm: Aspiring astronauts: Beware of the health risks of space travel. Space: the final frontier. But before we embark on voyages to strange new worlds, we must first find ways of keeping our astronauts' brains from swelling and their hearts from being damaged. Researchers say we are on the right track. (...) The fascinating results were published yesterday in The New England Journal of Medicine. (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- NASA: Romreiser til Mars kan ha skrekkelige følger for astronauter. Ny forskning tyder på at det kan være farligere å reise til Mars enn vi har trodd.

(Anm: NASA: Romreiser til Mars kan ha skrekkelige følger for astronauter. Ny forskning tyder på at det kan være farligere å reise til Mars enn vi har trodd. En fersk studie, finansiert av NASA, tyder på at lange romreiser kan føre til så mye stråling at det er skadelig for astronautenes indre organer. Særlig kan det forårsake kreft i mage og tarm, og det er også fare for å utvikle svulster. – Mens korte turer, slik som til månen, kanskje ikke vil eksponere astronauter for så mye stråling, kan lengre turer utsette dem for varig skade, sier direktør Kamal Datta ved Georgetown University Medical Center. (side3.no 4.11.2018).)

- Orme, der sendes ud i rummet, kan måske hjælpe med at sænke farten på aldringsprocessen. (- Forskere ved Nottingham University håber på, at de enten ved at forstærke cellernes kraftværker - mitokondrierne - eller øge deres optag af kalcium, kan sænke hastigheden på aldringsprocessen eller helt stoppe den.)

(Anm: Orme, der sendes ud i rummet, kan måske hjælpe med at sænke farten på aldringsprocessen. Et rumforsøg skal undersøge om medikamenter kan sænke hastigheden på aldringsprocessen. (…) Britiske forskere sender tusindvis af orme ud i rummet i statsstøttet forsøgsprojekt, der skal undersøge om to medikamenter kan forhindre eller sænke farten på svækkelsen af musklerne. Det skriver The Telegraph. (…) Forskere ved Nottingham University håber på, at de enten ved at forstærke cellernes kraftværker - mitokondrierne - eller øge deres optag af kalcium, kan sænke hastigheden på aldringsprocessen eller helt stoppe den. Målinger har vist, at astronauter kan tabe op til 40 pct. af deres muskelmasse på en længere mission i rummet, og 1,5 pct. af deres knoglemasse for hver måned som de opholder sig i rummet. (jyllands-posten.dk 20.11.2018).)

(Anm: How blasting worms into space could help slow down the ageing process. (…) “Skeletal muscle is linked to many systems in the body, such as the immune system, so the health implications are not just loss of movement they are far more widespread. (…) In the cells of older people muscles fail to get stronger even when they exercise, which researchers think could be because of inflammation in the body. The ‘heat shock’ proteins may help to dampen down the impact, researchers believe. Professor Malcolm Jackson, from the University of Liverpool, said: “Ageing is one of the greatest challenges of the 21st century and so the opportunity to use microgravity to help understand the mechanisms underlying age-related muscle loss is really exciting. (telegraph.co.uk 17.11.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- Mitokondriell dysfunksjon induserer muskelatrofi under langvarig inaktivitet: En gjennomgang av årsakene og effektene.

(Anm: Mitochondrial dysfunction induces muscle atrophy during prolonged inactivity: A review of the causes and effects. Abstract Prolonged skeletal muscle inactivity (e.g. limb immobilization, bed rest, mechanical ventilation, spinal cord injury, etc.) results in muscle atrophy that manifests into a decreased quality of life and in select patient populations, a higher risk of morbidity and mortality. Thus, understanding the processes that contribute to muscle atrophy during prolonged periods of muscle disuse is an important area of research. In this regard, mitochondrial dysfunction has been directly linked to the muscle wasting that occurs during extended periods of skeletal muscle inactivity. While the concept that mitochondrial dysfunction contributes to disuse muscle atrophy has been contemplated for nearly 50 years, the mechanisms connecting mitochondrial signaling events to skeletal muscle atrophy remained largely unexplained until recently. Indeed, emerging evidence reveals that mitochondrial dysfunction and the associated mitochondrial signaling events are a requirement for several forms of inactivity-induced skeletal muscle atrophy. Specifically, inactivity-induced alterations in skeletal muscle mitochondria phenotype and increased ROS emission, impaired Ca2+ handling, and release of mitochondria-specific proteolytic activators are established occurrences that promote fiber atrophy during prolonged periods of muscle inactivity. This review highlights the evidence that directly connects mitochondrial dysfunction and aberrant mitochondrial signaling with skeletal muscle atrophy and discusses the mechanisms linking these interconnected phenomena. Arch Biochem Biophys. 2018 Nov 16. pii: S0003-9861(18)30779-3.)

- Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

(Anm: 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Ti norske økonomer, blant dem fem professorer ved Universitetet i Oslo og to seniorforskere i Statistisk sentralbyrå, publiserte nylig en artikkel i Samfunnsøkonomen.  Der de angriper de et sentralt argument i diskusjonen om norsk oljeproduksjon og klima: Å kutte i oljeutvinningen i Norge vil ikke begrense global oppvarming, fordi andre land vil øke sin produksjon med tilsvarende mengde.  (dagbladet.no 24.6.2018).)

- Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. (- Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad.)

(Anm: Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad. Sjefen for Røkke-kontrollerte Aker BP, Karl Johnny Hersvik, mener oljebransjen har vært for lite flinke til å formidle sin egen betydning for Norge og norsk økonomi. (aftenposten.no 24.7.2018).)

– Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig.

(Anm: – Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig. Sjefen for oljelobbyen i Norge har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. De siste ukene har han registrert at den ene etter den andre av sine tidligere partikolleger har snudd fra ja til nei i spørsmålet om de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal konsekvensutredes. Det synes han er trist. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante.

(Anm: Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante. Stormbanene over Nord-Atlanteren kan komme til å endre seg. Illustrasjonen viser endringer ved 1,5 grader oppvarming (til venstre) – og to grader. De brune fargene indikerer styrke. (…) I studien, som ble ledet av professor Camille Li ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, kom de fram til noen interessante konklusjoner.
Blant annet viser det seg at stormbanene kan komme til å endre seg. – Dette er en grundig studie, som har tatt i bruk flere klimamodeller og over 3000 simuleringer, sier Camille Li til NRK. (nrk.no 6.5.2018).)

- Varmerekorder faller verden over. ( – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene.)

(Anm: Varmerekorder faller verden over. Det er ikke bare i Norge mange svetter om dagen. Den siste uka er det satt varmerekorder i mange land. I en liten fiskelandsby i Oman har det vært 43 grader, om natten. (…) – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene. I Europa har vi vind som blåser sørfra og tar med seg varm luftmasse fra Nord-Afrika og det sørlige Middelhavet. Luften blir ført til De britiske øyer og store deler av Skandinavia. (nrk.no 6.7.2018).)

(Anm: Derfor er det så varmt. Det enkle svaret på hvorfor det er så varmt, er at solen skinner og det er lite vind. Under finner du den litt mer kompliserte forklaringen.. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Varsler flere dager med 30 grader: Ny varmerekord i Norge - 19 dager med tropevarme (nettavisen.no 12.7.2018).)

- SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE.

(Anm: Norsk knallsommer med bismak: – Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten. (…) SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE: Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen jevnt nær normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet. Etter 1985 og frem til 2018 har temperaturen vært jevnt varmere enn normalen, med en tendens til fortsatt oppvarming. Kilde: Met.no (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen?

(Anm: Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen? El Niño var kraftig i 1997/98 og gav det varmeste år i nyere tid. Varmen i atmosfæren angives at være kommet fra oceanet (Stillehavet). Men det blev koldere igen. Hvor gik varmen hen? Gik den ned i oceanet eller ud i rummet? Læs også: Nyt studie: Sandsynlighed for hedebølge i Danmark er firedoblet (…) På en vinterdag med tør luft kan lufttemperaturen falde med 30 grader – f.eks. i Nordsverige om vinteren på en klar dag kan dagtemperaturen måske være +10, mens den sidst på natten kan være -20. Den energi er heller ikke ’væk’ – den er blot på vej ud i rummet med lysets hastighed. Den menneskeskabte drivhuseffekt ligger ud over det, vi har fra naturens side. Ved at ændre mængden af kuldioxid i atmosfæren øges et slags ’varmetæppe’ om Jorden, så temperaturen stiger lidt. Der er tale om en balance mellem den energi, der kommer fra Solen hele tiden, og det, der stråles ud i rummet. (ing.dk 5.8.2018).)

- Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv.

(Anm: Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning. Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv. (nrk.no 31.7.2018).)

- SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser.

(Anm: SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser. Klimaforskere mener endringer i klima fører til at den norske skogen vokser tettere og lenger nord enn det den har gjort før. Nå vil de ha med det norske folk til å delta i forskningen. (…) Appen som gjør turgåere til klimaforskere Nå ønsker klimaforskere at den norske befolkningen skal delta i forskningen. I samarbeid med DNT har Naturhistorisk Museum nå laget appen «Natur i endring». Med appen kan du være med på å registrere og ta bilde av de høyeste trærne som befinner seg der du går på tur. Ved hjelp av GPS registreres høyden over havet til der treet befinner seg. Det er enkelt og svært lærerikt. (tv2.no 5.8.2018).)

- Frp: Heldige med været. Frps stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, som har pressevakt for Frp denne uken, synes ikke at politikerne bør bruke årets sommervarme som argument i klimadebatten.

(Anm: SV: Regjeringen er handlingslammet i klimaarbeidet – Frp: Vi er heldige som har hatt en fin sommer. Frp hevder SV kritiserer regjeringen uansett hva den gjør. I et intervju med Aftenposten tidligere i uken, uttrykte klimaminister Ola Elvestuen (V) stor utålmodighet. Ifølge Elvestuen må vi gjøre mer og i et raskere tempo enn før. Bakteppet er ekstremvarmen i sommer. Men Haltbrekken beskriver uttalelsene til klimaministeren som «mest prat». Han etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen. (aftenposten.no 28.7.2018).)

– Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker.

(Anm: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker. – Vi er blitt tydeligere alle sammen. Det er en trend at klimaforskere hører litt på hverandre og det baserer seg på analyser. Det sier Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 3.8.2018).)

- Tordner mot «klimaeliten» i Davos: - Folk er lut lei. Fremskrittspartiet tordner mot verdenstoppenes bruk av privatfly på vei til toppmøtet i Davos, hvor klimautfordringer står høyt på agendaen. Start med dere selv, svarer miljøaktivist Nina Jensen.

(Anm: Tordner mot «klimaeliten» i Davos: - Folk er lut lei. Fremskrittspartiet tordner mot verdenstoppenes bruk av privatfly på vei til toppmøtet i Davos, hvor klimautfordringer står høyt på agendaen. Start med dere selv, svarer miljøaktivist Nina Jensen. FLYR PRIVATFLY: USAs tidligere visepresident Al Gore er blant deltakerne i Davos som er dypt bekymret over klimaendringene, men også han ankom Sveits i privatfly. (…) TORDNER: Gisle Meininger Saudland (Frp), her avbildet under partiets landsstyremøte i 2018, tordner mot elitemøtet i Davos. (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Hun er uegnet. Det må være guffent for KrF og Venstre. Ingvil Smines (Frp) er ny minister for samfunnssikkerhet. Da hun ble statssekretær i 2016 tvilte hun på menneskeskapte klimaendringer. - Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid.

(Anm: Hun er uegnet. Det må være guffent for KrF og Venstre. Ingvil Smines (Frp) er ny minister for samfunnssikkerhet. Da hun ble statssekretær i 2016 tvilte hun på menneskeskapte klimaendringer. - Menneskeskapte klimaendringer er det største sikkerhets- og beredskapsspørsmålet i vår tid. Hvis Ingvil Smines mener de ikke finner sted, er hun ikke skikket, sier Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Dagbladet. I dag fikk Smines en symbolsk nøkkel av justisminister Tor Mikkel Wara og departementet har nå to statsråder fra Frp. Smines får ansvaret for beredskapen i Norge, som blant annet inkluderer hvordan samfunnet skal stålsette seg for klimaendringene. Smines stilte i dag ikke til intervju med enkeltmedier. (dagbladet.no 22.1.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kalt uegnet før hun fikk nøkkelen. Slik slår hun tilbake. (– Jeg er veldig egnet for å være statsråd på dette området. Jeg har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet i tre år.)

(Anm: Kalt uegnet før hun fikk nøkkelen. Slik slår hun tilbake. Ingvil Smines lever godt med at miljøbevegelsen mener hun ikke burde fått jobben som statsråd. – Veldig egnet Årsaken er tre år gamle uttalelser til Aftenposten: «Jeg tror det er klimaforandringer, men jeg tror ikke nødvendigvis de bare er menneskeskapte». Smines ville videre ikke svare på om hun mener menneskenes utslipp er hovedårsaken til klimaendringene. – Du blir kalt uegnet fordi du ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Hva sier du til det? – Det har jeg aldri sagt at jeg ikke gjør, faktisk. – Jeg er veldig egnet for å være statsråd på dette området. Jeg har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet i tre år. I den første og andre regjeringsplattformen hadde vi ambisjoner i henhold til Paris. I den siste plattformen er det ytterligere forsterket. Vi skal levere på det og jeg skal bidra til det i jobben min. (dagbladet.no 22.1.2019).)

- Kalte journalister ondsinnede: – Bakgrunnen var en personlig erfaring.

(Anm: Kalte journalister ondsinnede: – Bakgrunnen var en personlig erfaring. Noen journalister er så ondsinnet at de kan finne på hva som helst. Slik begrunnet Ingvil Smines Tybring-Gjedde i fjor sommer at hun ikke stolte på norsk presse. I dag er hun Norges nye samfunnssikkerhetsminister. I sommer sa den ferske statsråden Ingvil Smines Tybring-Gjedde at hun knapt tør å møte i Dagsnytt 18, andre politiske debatter eller intervjuer. (nrk.no 22.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Skjelte ut Erna etter 22. juli: - Blir direkte uvel. (- Etter terrorangrepet 22. juli var Smines forbanna på sin nåværende sjef.)

(Anm: Skjelte ut Erna etter 22. juli: - Blir direkte uvel. Ingvil Smines er fersk statsråd i Erna Solbergs regjering. Etter terrorangrepet 22. juli var Smines forbanna på sin nåværende sjef. Det er i et portrett i Dagens Næringsliv at Ingvil Smines forteller om e-post-utvekslingen mellom henne og Erna Solberg i etterkant av terrorangrepet 22. juli 2011. Bakgrunnen var at Erna Solberg hadde omtalt Smines' ektemann Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Frp, som «en med ekstreme synspunkter» i et intervju med Ullern Avis. Hele epost-utvekslingen mellom Smines og Solberg er gjengitt i Tybring-Gjeddes bok «Mens orkesteret fortsetter å spille» (2014, s. 214-216). (dagbladet.no 25.1.2019).)

- Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. (- CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu.)

(Anm: Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. KULLKRAFTVERKET i Gelsenkirchen i Tyskland fotografert i 2009. Menneskehetens CO2-utslipp må ta skylden for at vi nå har hatt 400 strake måneder med temperaturer over normalen. Over 33 år har gått siden sist vi opplevde en kjøligere måned enn normalen. CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu. (…) – Det er ingen unge mennesker i dag som har opplevd det gamle gjennomsnittet. Vi har ikke opplevd det klimaet besteforeldrene våre hadde, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, til TV 2. Vår skyld Forskerne bak rapporten har brukt 1900-tallets gjennomsnittstemperatur som utgangspunkt. – Det er et greit tall å bruke, fordi det gir et anslag på hvordan klimaet var da vi bygde dagens samfunn, sier Samset. NOAA-forskerne slår utvetydig fast at denne utviklingen er menneskeskapt. Samset sier seg enig. (tv2.no 22.5.2018).)

- Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. (- Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet.)

(Anm: Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. Gamle varmerekorder faller som fluer i sommer. I Norge har tørken sørget for at 38 000 dyr mangler fôr. Forrige uke ble gamle varmerekorder slått på flere kontinenter. Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet. (dagbladet.no 22.7.2018).)

– Sverige har varmeste juli på 260 år. (- Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå.)

(Anm: Sverige har varmeste juli på 260 år. Sverige har opplevd sin varmeste juli måned siden de begynte å måle temperaturer for over 260 år siden. Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå. Det melder Sveriges meteorologiske institutt, SMHI, som har stått for målingene. Temperaturene ventes å ligge på mellom 25 og 30 grader i hele landet også i tiden fremover. Noen steder, i Mälardalen og sørøst i Norrland, vil temperaturen stige til over 35 grader, skriver Aftonbladet. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell.

(Anm: Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell. Nest laveste konsentrasjon av is rundt Nordpolen siden målingene startet, ifølge Meteorologisk institutt. (…) FORSVINNER: Grafikken fra University of Colorado, Boulder og NSIDC viser mengden av is i Arktis. (…) - På figuren ser man at den eldre isen har minket kraftig. Det er ting jeg ser på tokt: En større andel yngre is enn eldre is, sier Gerland, som mener ung is oppfører seg annerledes. (dagbladet.no 13.5.2018).)

- Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. (- Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere.)

(Anm: Hetebølgen herjer videre. Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. Norge kan oppleve opptil 40 grader om sommeren hvis vi ikke får bukt med klimagassene. (…) Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere. (dagbladet.no 20.7.2018).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner.

(Anm: Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner. I alt 34 personer er smittet av bakterier i sjøvann i Oslofjorden og langs Telemark- og sørlandskysten. Syv av dem er alvorlig syke. (…) Alle de alvorlig syke er smittet gjennom sår Seks av de alvorlige tilfellene skyldes vibrio-bakterien. I tillegg er det rapportert om én person som ble smittet med shewanella, en bakterie som gir lignende symptomer som vibrioinfeksjon. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet.

(Anm: Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet. – Har aldri opplevd noe lignende, sier kommuneoverlege. (…) – Den heter Shewanella og det er første gangen vi ser denne bakterien i Norge. Den gir samme symptomer som vibriobakterien. Vi vet at disse bakteriene ofte opptrer sammen i varme somre, sier Hans Blystad, overlege på Folkehelseinstituttet. (nrk.no 8.8.2018).)

- Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet.

(Anm: Advarer mot smitte i varm Oslofjord. Folkehelseinstituttet advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. (dagsavisen.no 20.7.2018).)

- Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge.

(Anm: Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge. Folkehelseinstituttet advarer mot høy smittefare i fjordene etter sommerens rekordtemperaturer. Har du et åpent sår, bør du passe på. (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. (- Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning.)

(Anm: Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. En kvinne i 70-årene ligger på sykehus etter å ha badet i sjøen ved Kadettangen i Akershus. Dette er det andre tilfelle av vibrioinfeksjon på litt over en uke. Høy sjøtemperatur kan føre til økt risiko for vibrioinfeksjon hos utsatte personer. Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning. (nrk.no 27.7.2018).)

- Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge.

(Anm: Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. Tirsdag havnet en eldre kvinne på sykehuset. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge. En kvinne ble innlagt med vibrioinfeksjon etter sjøbad i samme område i 2016», skriver kommunen i pressmeldingen. (budstikka.no 19.7.2018).)

- Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår.

(Anm: Dødelig bakterie dukker opp langs norskekysten. Temperaturen i vannet blir varmere, og nye bakterier blomstrer frem langs kysten. Forrige uke ble en kvinne lagt inn på sykehus med Vibrio-infeksjon. (…) Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår. I 2016 måtte en kvinne amputere benet etter å ha fått Vibrio-infeksjon, og forrige uke ble nok en kvinne lagt inn på sykehus med infeksjon etter å ha badet på Høvik i Bærum. (tv2.no 23.7.2018).)

- Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader.

(Anm: Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader. Tirsdag ble ei eldre kvinne innlagt på Bærum sykehus med en alvorlig infeksjon forårsaket av vibriobakterier, meldte NRK. Kvinnen hadde tatt seg et lengre sjøbad ved Høvik og ble sannsynligvis infisert via et leggsår. Ikke mange dagene etter advarte Folkehelseinstituttet mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Frank O. Pettersen, overlege på infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forteller at det er uvanlig, men at man skal passe på hvis man bader med åpne sår. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes.

(Anm: Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes. Røde flagg er heist flere steder. åå Kan være blågrønnalger Biolog Anja Hansen i Lyngby-Taarbæk kommune sier de ennå ikke har fått bekreftet at det er snakk om blågrønnalger, men at man er så godt som sikre på det. Flere steder på Skjælland ble det målt vanntemperaturer på 24 og også over 25 grader onsdag. (…) Blågrønnalger, såkalte cyanobakterier, kan også være både gulgrønn og rødbrun, og noen av blågrønnalgene kan produsere både gift-, lukt og smaksstoffer. Bading i vann med blågrønnalger kan gi hudirritasjoner, mens man kan bli forgiftet dersom man drikker det. (dinside.no 26.7.2018).)

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå.

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE.
(Anm: NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE. Det har vært en usedvanlig tørr sommer og varmerekorder har blitt registrert over hele landet. Ikke siden 1947 har Norge opplevd maken og landets grunnvannsnivå er på et kritisk lavt nivå. (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.

(Anm: Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. | Marianne B. Skou, skribent. Ekstremværet og oss. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig. I mai kom sommeren til Sør-Norge. De siste månedene har det nesten ikke regnet. Det er det ene ekstreme. I tillegg har perioden vært uvanlig varm. For årstiden, og totalt sett. Rekorder settes i fleng. Landet er inne i sin verste sommertørke på 71 år. Mai måned var den varmeste på 100 år. De fleste av oss nyter dette. Hva er deiligere etter en tøff vinter – også den full av rekorder, bare de motsatte – enn bading og soling og grilling? Og så har det etter hvert blitt sommer også i almanakken. Late dager på stranden og terrassen. Men nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. (…) Hvor er de sentrale myndighetene? De færreste vil klandre Regjeringen for været. Men vi har en klimaminister og en landbruksminister og en helseminister. Hvor er de i mediebildet? Ikke for å ta fra badeturistene humøret, men for å sette det som skjer i perspektiv: Har dette skjedd før i landet vårt? Hvordan var forholdene da? Hvilke forholdsregler måtte folk ta og hva kan vi gjøre nå, om noe? Hva kan vi lære av andre land, som har opplevd noe lignende? Hva er konsekvensene? (aftenposten.no 13.7.2018).)

- Redusert kognitiv funksjon under en varmebølge blant de som oppholder seg i bygninger uten klimaanlegg: En observasjonsstudie av unge voksne sommeren 2016. (- Konklusjoner. Kognitiv funksjonsnedsettelse som følge av innendørs termiske forhold under hetebølger (HWs) går ut over flere enn sårbare befolkninger. Våre resultater understreker viktigheten av å inkorporere bærekraftige tilpasninger i bygninger for å opprettholde undervisnings-prestasjoner, økonomisk produktivitet og sikkerhet i lys av et endret klima.)

(Anm: Reduced cognitive function during a heat wave among residents of non-air-conditioned buildings: An observational study of young adults in the summer of 2016. Abstract Background In many regions globally, buildings designed for harnessing heat during the cold exacerbate thermal exposures during heat waves (HWs) by maintaining elevated indoor temperatures even when high ambient temperatures have subdued. While previous experimental studies have documented the effects of ambient temperatures on cognitive function, few have observed HW effects on indoor temperatures following subjects’ habitual conditions. The objective was to evaluate the differential impact of having air conditioning (AC) on cognitive function during a HW among residents of AC and non-AC buildings using a prospective observational cohort study. Conclusions Cognitive function deficits resulting from indoor thermal conditions during HWs extend beyond vulnerable populations. Our findings highlight the importance of incorporating sustainable adaptation measures in buildings to preserve educational attainment, economic productivity, and safety in light of a changing climate. PLoS Med 15(7): e1002605.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Menneskeskabt støj påvirker også dyrene.

(Anm: Menneskeskabt støj påvirker også dyrene. Både dyr og mennesker får høreskader, i takt med at menneskeskabt støj er blevet et stadig mere udbredt fænomen over hele kloden. Dyrs hørelse er gennem mange generationer blevet tilpasset lydene i omgivelserne, så de bliver i stand til at skelne relevante lyde fra eksempelvis artsfæller og fjender fra andre lyde. Men inden for de senere årtier er der blevet lagt en masse ny menneskeskabt støj oven i den naturlige. Det er til stor irritation for mange mennesker og kan medføre høretab og andre sygdomstilstande. Men menneskeskabt støj er også et problem for dyrene: Mange fisk har for eksempel vanskeligt ved at kommunikere på grund af støj fra boreplatforme, skibe, seismiske undersøgelser og meget mere. (videnskab.dk 9.10.2011).)

- Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. (- Forskerne mener menneskeskapte lyder kan være så kraftige at de kan føre til livstruende skader på livet i havet nær lydkilden, og lydene kan blant annet forstyrre fisk og sjøpattedyrs evne til å bruke lyd til kommunikasjon, navigasjon og for å finne mat.)

(Anm: Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. – Hovedstøykilden er økt shipping, som bidrar veldig til bakgrunnsstøyen som øker stadig. I tillegg har man veldig kraftige lydbølger som brukes for å undersøke havet eller havbunnen. Det gjelder blant annet militære sonarer og seismikk for å lete etter olje og gass. Dette er fryktelig kraftige lydpulser, sier sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK. EU har nå definert støy i havet som forurensning, og skal bruke om lag 35 millioner kroner på å lage en geografisk oversikt over støy i Nordsjøbassenget. Norge deltar i prosjektet med FFI, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet. (…) FFI mener skadene kan begrenses ved at myndighetene setter inn tiltak når støykartet er ferdig utarbeidet. Kvadsheim foreslår blant annet å legge om farledere. (NTB) (dagsavisen.no 29.7.2018).)

- Forskere kan ha funnet forklaringen på hvorfor hvaler strander. (- Sonarer brukes blant annet av forsvaret til å lete etter ubåter.) (- Nå har forskerne funnet ut at sonarer gjør at nitrogenbobler bygger seg opp i blodårene til hvalene. Det samme skjer i mennesker som får dykkersyke. Nitrogenboblene kan føre til hjerneblødning og andre indre skader.)

(Anm: Forskere kan ha funnet forklaringen på hvorfor hvaler strander. Forskere har lenge sett en sammenheng mellom sonarer og massestranding av hval. Nå vet de hvorfor. Massestranding av hvaler er noe vi har sett med jevne mellomrom de siste årene. Videoen over er filmet i New Zealand, der 145 hvaler strandet og døde i november. I 2017 strandet over 400 hvaler på New Zealand. Før 1960 derimot, var det svært sjeldent at hvaler strandet seg selv. Lenge har forskere sett at det er en sammenheng mellom bruk av sonarer og hvalstranding. Hvalene svømmer bort i panikk ved bruk av sonarer. Sonarer brukes blant annet av forsvaret til å lete etter ubåter. Det er en kort lydbølge som reflekterer mot gjenstander eller dyr i havet, og på den måten lager et bilde av hva som er under havoverflaten. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten.

(Anm: Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten. LARVIK (Nettavisen): Brennmanetene har i liten grad vært å se på norske badestrender i sommer. Badende gleder seg, og forskerne undrer seg. - Det er helt greit med lite brennmaneter. Vi har kun sett én i dag, og ingen har brent seg i sommer, sier trebarnsfar Thor Raymond Billbo, opprinnelig fra Bamble i Telemark, men bosatt i Larvik. (nettavisen.no 16.7.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.)

(Anm: Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. Påstand Rekordmange gigantiske brennmaneter inntar norskekysten i sommer. Norsk Naturinformatikk @ 25. april 2018. Konklusjon Det er ingenting som tyder på at den fryktede maneten er i ferd med å innta norske badestrender. Havforskningsinstituttet har aldri noensinne fått rapporter om at portugisiske krigsskip har blitt registrert i norske farvann. Norsk Naturinformatikk er et useriøst nettsted som dikter opp artikler og ekspertkilder. Artiklene er usignerte, og det står ingenting om hvem som står bak nettstedet. Alt som publiseres her bør tas med en stor klype salt. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (- Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet.)

(Anm: Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (…) Antallet svinger Forskerne er usikre på hvorfor det er slik. – Det er ikke gjort så mye forskning på det, forklarer Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet. Men det er mange faktorer som spiller inn på mengden i år. Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet. – Brennmaneten er en kaldtvannsart – så du finner den ikke i Middelhavet, men her hos oss, utdyper Falkenhaug. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Manet-invasjon langs kysten. (- Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere.)

Manet-invasjon langs kysten
bt.no 26.12.2009
Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere. (...)

(Anm: Bluebottle: Thousands of Queensland beachgoers stung. Vast numbers of bluebottle sea creatures have been pushed ashore in Queensland, Australia, stinging thousands of people and forcing the closure of swim spots. Surf Life Saving Queensland said over 2,600 people received treatment at the weekend. Bluebottle stings are painful but typically not life-threatening. Unusually strong winds pushed colonies of the creatures towards beaches. About 13,000 stings were recorded in the past week. That's three times more than in the corresponding period last year. Most incidents took place in Queensland's heavily populated Gold Coast and Sunshine Coast regions. (bbc.com 7.1.2019).)

- Prozac forurensning gjør reker likeglad.

Prozac Pollution Making Shrimp Reckless (Prozac forurensning gjør reker likeglad)
news.nationalgeographic.com 17.6.2010
Antidepressant's key ingredient is flushed into coastal waters, study says.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Der er ingen lykkelig slutt for reker utsatt for "sinns"-booster Prozac, ifølge en ny studie.

Remnants of antidepressant drugs flushed into waterways worldwide are altering shrimp behavior and making them easier prey, experts say.
(See "Cocaine, Spices, Hormones Found in Drinking Water.")

To mimic conditions in the wild, scientists exposed the estuary-dwelling shrimp Echinogammarus marinus to the antidepressant fluoxetine at levels detected in average sewage-treatment waste. Fluoxetine is the key ingredient in the drugs Prozac and Sarafem.

Shrimp normally gravitate toward safe, dark corners. But when exposed to fluoxetine, the animals were five times more likely to swim toward a bright region of water, the team discovered.

"This behavior makes them much more likely to be eaten by a predator, such as a fish or bird," said study co-author Alex Ford, a biologist at U.K.'s University of Portsmouth.

The fluoxetine likely makes shrimp's nerves more sensitive to serotonin, a brain chemical known to alter moods and sleep patterns, according to the study, recently published in the journal Aquatic Toxicology. (...)

- Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk.

(Anm: Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk. (…) Sveriges apoteksförening skriver i ett pressmeddelande att alla apotek från och med 3 oktober ska informera om diklofenaks miljöpåverkan med hjälp av hyllkantsskyltar. (lakemedelsvarlden.se 4.10.2018).)

(Anm: Diklofenak og hjerteinfarkt (legemiddelverket.no 13.9.2006).)

(Anm: Diclofenac; fornorsket: diklofenak; markedsføres under handelsnavn som bl.a. Voltaren, Voltarol, Diclon, Diclodan, Dicloflex, Difen og Cataflam (pdr.net).)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

- Fekal transplantasjon av mikrobiota er overlegen til Fidaxomicin for behandling av gjentatt Clostridium difficile infeksjon.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. (…) Conclusions In a randomized trial of patients with rCDI, we found the FMTv combination superior to fidaxomicin or vancomycin based on end points of clinical and microbiological resolution or clinical resolution alone. ClinicalTrials.gov, number NCT02743234; EudraCT, j.no 2015-003004-24. (medicalnewstoday.com 14.4.2019).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

- Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. (- Sverige har sedan 2015 lagstiftning på hur mycket diklofenak som får släppas ut i våra vatten, detta regleras av Havs- och vattenmyndighetens föreskrift om särskilda förorenande ämnen. Dessa värden överskrids.)

(Anm: Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. Medlemsföretagen i Sveriges Apoteksförening har kommit överens om att alla apotek ska informera om diklofenaks påverkan på miljön. Från och med den 3 oktober kommer hyllkantsskyltar att informera om att substansen påverkar miljön negativt och bör användas med eftertanke. (…) Diklofenak är ett populärt smärtstillande läkemedel som idag säljs både på apotek och i övrig handel. I vissa fall är diklofenak ett bra läkemedel som hjälper mot smärta, men substansen har också en miljöpåverkan som kunderna bör vara informerade om. (…) Vi kan se att miljöpåverkan är viktigt för allt fler av apotekens kunder och branschen vill bidra till att minska läkemedels påverkan på miljö säger Johan Wallér, VD för Sveriges Apoteksförening. (lakemedelsvarlden.se 3.10.2018).)

- Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. (- Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang)

(Anm: Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang. Ny studie viser at dødeligheten er svært høy når det lille krepsdyret får i seg bitte små doser av lusemiddel som brukes i oppdrettsnæringen. Forskerne lot rekene få to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret. Det førte til at halvparten døde, og ga effekter på gener hos reker som overlevde eksperimentet på Havforskningsinstituttet, skriver Bergens Tidende. Flubenzuroner er et stoff som brukes i fôret til oppdrettslaksen. Medikamentene gjør at skallskiftet til lakselusen blir hemmet med den konsekvens at de dør. Men en rekke studier har vist at disse stoffene også gjør verre ting enn å ta knekken på lakselus. Reker, hummer og andre krepsdyr har vist seg svært følsomme for flubenzuroner som havner i sjøen gjennom fiskeskitt og spillfôr fra oppdrettsanlegg. (…) Misdannelser BT skrev nylig om en rekke tilfeller av massedød av et annet krepsdyr – krill – i nærheten av oppdrettsanlegg som hadde gjennomført kjemisk avlusing bare dager i forveien. I disse tilfellene var det brukt to andre typer legemidler og en annen behandlingsmetode mot lakselusen. Norges Fiskarlag mener episodene beviser at det er en sammenheng mellom lusebehandlingen og krilldøden. Dette blir avvist av oppdretter-organisasjonen Sjømat Norge. (aftenposten.no 29.1.2018).)

– Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. (– Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK.)

(Anm: Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. Biolog i selskapet Chemco synes forskernes utspill dreier seg mer om politikk enn om vitenskap. (…) – Beklagelig og tendensiøst Biolog i Chemco, Jan Rune Nordhagen, reagerer sterkt på NRKs sak om at hydrogenperoksid er farligere enn tidigere antatt, ifølge helt ny forskning fra IRIS-instituttet i Stavanger. – Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK. (nrk.no 16.9.2018).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

- Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus.

(Anm: Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus. Det fekk forskarane til å reagere. Kvar tredje kystrekefiskar i Noreg har slutta dei siste femten åra. Fleire av fiskarane legg skulda på at oppdrettsnæringa slepp lakselusemiddelet hydrogenperoksid ut i havet. Les meir: Olav Endre er den siste kystrekefiskeren i kommunen – nå gir også han opp Den forklaringa protesterer næringa sjølv på. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge sa tidlegare denne veka til NRK at «fleire forskingsinstitusjonar, deriblant Havforskingsinstituttet, har peika på at hydrogenperoksid er blant dei mest miljøvennlege midla mot lakselus». (nrk.no 23.9.2018).)

- Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen.

(Anm: Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen. Men fiskeriministeren vil ikke ta stilling ennå, og klima- og miljøministeren vil ikke svare. NRK har tidligere fortalt at oppdrettsnæringens mest brukte lusekjemikalie – hydrogenperoksid – er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Fiskeriministeren: – Kan ikke ta stilling til dette nå – Hva tenker fiskeriministeren om at hydrogenperoksid kan være langt farligere enn antatt? – Dette er jo relativt ny forskning, og noe vi må se nærmere på. Derfor sier det seg selv at jeg ikke kan ta stilling til dette nå, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til NRK. (nrk.no 14.9.2018).)

- Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene.

(Anm: Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene. Trønderske oppdrettskommuner fortjener hver million de har fått fra Havbruksfondet. I år har Trøndelag fått jackpot fra Havbruksfondet, som gir penger til oppdrettskommuner. Frøya sitter igjen med nesten 103 millioner, Hitra med over 61 millioner og Snillfjord med omtrent 22 millioner kroner. Trøndelag fylkeskommune mottar 76,2 millioner. Det er dem alle vel unt. Kommunene fortjener belønning for å stille areal til disposisjon til en av Norges viktigste eksportnæringer. Statssekretær Roy Angelvik (Frp) sier til Hitra-Frøya at de som styrer oppdrettskommunen «kan klappe seg på skuldra for at de har vært så framsynte og offensive i forhold til å ha oppdrett». Det er en uttalelse vi stiller oss bak. LES OGSÅ: La lakseoppdretterne betale for seg(adressa.no 13.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene.  

(Anm: Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene. Etter en periode med mye bråk om rekedød og bruk av kjemikalier, begynte daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016 arbeidet med å stramme inn reglene for lusemiddelbruk i oppdrettsnæringen. (…) – Jeg mener at denne dumpingen ikke er forsvarlig. Det må en forandring til, sier Kvisgaard til NRK. Han får støtte av Norges Fiskarlag, som mener at utslipp av legemidler mot lakselus er «den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring». I 2017 brukte oppdrettsnæringen 9.277 tonn hydrogenperoksid – et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk. (…) Bryter reglene – får ingen straff NRK har gjennomgått funnene til Nils Kvisgaard, og gjort en uavhengig vurdering av datamaterialet som er tilgjengelig. Vi har funnet over 50 ulike tilfeller som klart fremstår som ulovlig dumping, utført av ulike aktører over hele landet. NRK har fått bekreftet at flere av disse tilfellene bryter med det nye regelverket. Flere selskap har innrømmet å ha dumpet lusemidler like ved viktige oppvekstområder for fisk og reker – mens andre selskap mener regelverket er for vanskelig å skjønne. Uansett har regelbruddene ikke ført til noen form for sanksjoner eller straff fra myndighetene. (nrk.no 13.8.2018).)

- I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø.

(Anm: I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø. Nu er dens hemmelighed blevet afsløret: Vand er ikke én væske, men to. »Vand er en underlig ting,« mener Anders Nilsson. Han må vide, hvad han taler om, for han har studeret vand i det meste af sit arbejdsliv. Men hans påstand kan være svær for os andre at acceptere – for hvad kunne egentlig være mere almindeligt end vand? Vi narres af vandets velkendte opførsel til at tro, at det er lige så banalt som alt muligt andet. Men vand er unikt og ejendommeligt. Og hvis det ikke var det, ville ingen af os være her til at se det. (jyllands-posten.dk 8.9.2018).)

–  Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. (- REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK.)

(Anm: Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. Ny forskning viser at det mest brukte lusemiddelet i oppdrettsnæringen er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid, mener forskere. REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK. Rekene forsvinner. Det har fiskere langs hele norskekysten fortalt i flere år nå. Flere har hevdet at det kan ha sammenheng med den voksende oppdrettsnæringen – og tilhørende bruk av ulike lusemidler som dumpes i havet. Det desidert mest brukte middelet mot lakselus er hydrogenperoksid (H2O2). (nrk.no 10.9.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet.

(Anm: Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet. Forskere har oppdaget rundt 1,5 millioner adeliepingviner som har søkt tilflukt på de avsidesliggende Danger Islands øst i Antarktis. (dagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Den arktiske våren kommer opptil 16 dager tidligere enn for ti år siden. Akkurat nå er det lite som minner om vår. Ny forskning viser likevel at klimaendringene framskynder våren – særlig stor er effekten lengst nord. (nrk.no 8.3.2018).)

- Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent.

(Anm: Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent. Antallet af kongepingviner på øen Ile aux Cochons er på tre årtier skrumpet fra to millioner til 200.000. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. (- Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket.)

(Anm: Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. Pondus var Danmarks mest berømte kongepingvin. Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket. Men det kan hurtigt gå ned ad bakke for pingvinerne, konkluderer et nyt studie. (…) Men kongepingvinen får tilsyneladende mere opmærksomhed, end når forskning konkluderer, at den globale opvarmning eksempelvis truer krill i Antarktis.»Kongepingvinen er et ikonisk dyr. Det er en stor pingvin på op til næsten en meter, og den ligner næsten et menneske, når den går rundt,« fortæller Flemming Nielsen, som er kurator ved Zoologisk Have i København og ikke har været en del af det nye studie. (videnskab.dk 1.3.2018).)

(Anm: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change 2018;8:245–251.)

- Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis. Norge, sammen med Russland og Kina, stemte nei til å verne et område fem ganger så stort som Tyskland. Norge får sterk kritikk fra miljøvernorganisasjoner, etter at den norske regjeringen stemte mot å verne et stort havområde i Antarktis.

(Anm: Norge var med på å torpedere vern av havområde i Antarktis. Norge, sammen med Russland og Kina, stemte nei til å verne et område fem ganger så stort som Tyskland. Norge får sterk kritikk fra miljøvernorganisasjoner, etter at den norske regjeringen stemte mot å verne et stort havområde i Antarktis. Norge, Russland og Kina var de eneste landene i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (kjent under sin engelske forkortelse CCAMLR) som stemte mot forslaget. De resterende 22 medlemmene gikk inn for å verne havområdet. – Det er skuffende at vi ikke er på linje med den progressive verden når det gjelder havforvaltning, sier Truls Gulowsen, leder av Greenpeace Norge. Området som var foreslått vernet er Weddellhavet, og ligger utenfor vestkysten av Antarktis, mellom Dronning Mauds land og Antarktishalvøya. Området er på 1,8 millioner kvadratkilometer, eller fem ganger så stort som Tyskland. Målet med å verne havområdet var å beskytte dyrelivet i området, som pingviner, sel og forskjellige typer hval. – Dette er et av de mest intakte, uberørte havene i verden, sier Gulowsen. (vg.no 3.11.2018).)

- Equinor tegner dystert klimabilde. (- Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast.)

(Anm: Equinor tegner dystert klimabilde. Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast. (…) Rapporten tegner et dystert bilde av muligheten for å nå FNs mål om global oppvarming under to grader, det såkalte fornyelse-scenarioet (renewal). – Det er ekstremt krevende. Det kreves politisk vilje. Det er veldig få tiltak som beveger oss i rett retning, sier Wærness. (…) «Lite sannsynlig» I fornyelses-scenarioet legges det opp til at oljeetterspørselen skal nå en topp i 2020. I fjor økte etterspørselen med 1,7 millioner fat dagen. – Hvis vi utsetter dette, må vi gjøre mer senere, sier Wærness. (…) Mindre tro på karbonfangst og -lagring Equinor er en av mange selskaper og institusjoner som lager analyser og fremtidige utviklingsbaner for energimarkedene. Den mest anerkjente er rapporten fra Det internasjonale energibyrået IEA. I Equinor brukes rapporten som input i utarbeidelsen av selskapets langsiktige strategi. (dn.no 7.6.2018).)

(Anm: Statoil heter Equinor nå. Vi har byttet navnet vårt. Les her hva det betyr. (equinor.com).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: A manifesto to save Planet Earth (and ourselves). The impacts of human actions on our home planet are now so large that many scientists are declaring a new phase of Earth’s history. The old forces of nature that transformed Earth many millions of years ago, including meteorites and mega-volcanoes are joined by another: us. We have entered a new geological epoch, called the Anthropocene. As scientists we agree that society has entered a dangerous new time. But what is to be done? In our new book, The Human Planet, published on Thursday, we present a new view of how humans climbed down from the trees of Africa to become a geological superpower. (…) Factories and farming remove as much nitrogen from the atmosphere as all of Earth's natural processes, and the climate is changing fast because of carbon dioxide emissions from fossil fuel use. Beyond these grim statistics, the critical question is: will today’s interconnected mega-civilisation that allows 7.5 billion people to lead physically healthier and longer lives than at any time in our history continue from strength to strength? Or will we keep using more and more resources until human civilisation collapses? To answer this, we re-interpret human history using the tools of modern science, to provide a clearer view of the future. Tracing the ever-greater environmental impacts of different human societies since our march out of Africa, we found that there are just five broad types that have spread worldwide. Our original hunter-gatherer societies were followed by the agricultural revolution and new types of society beginning some 10,500 years ago. The next shift resulted from the formation of the first global economy, after Europeans arrived in the Americas in 1492, which was followed in the late 1700s by the new societies following the Industrial Revolution. The final type is today’s high-production consumer capitalist mode of living that emerged after WWII. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM2- 5 luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM2- 5 air pollution. PM2- 5 air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM2- 5 and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM2- 5 . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). (- Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser.)

(Anm: Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser fremtiden vil bringe. Men én ting vet vi: Havet blir viktig for får fremtidige velferd. Det er fortsatt plass til nye helter og eventyr i vår stolte havhistorie. Nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå gjør det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge (bildet), verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark, skriver statsminister Erna Solberg. Havet er en blå tråd i Norgeshistorien, og nå skal nye kapitler skrives. Vi skal oppdage ukjente arter, utvikle grønn teknologi og utforme digitale løsninger. Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser. Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet. Jeg ser frem til å diskutere bærekraftig utnytting og forvaltning av havet med lederne for verdens økonomiske stormakter i Canada lørdag. (aftenposten.no 7.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. (- Smålig, svarer Solberg.) (– SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB.)

(Anm: SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. Erna Solbergs regjeringen fører en fiskeripolitikk som ikke gjør henne egnet til å fortelle G7-toppene om bærekraftig havbruk, mener SV. Smålig, svarer Solberg. (…) At Norge er blitt invitert til G7, anses som en stor fjær i hatten til statsministeren. SV mener derimot at Solberg er en uegnet representant for Norge i denne sammenhengen. (…) – Smålig Erna Solberg kaller SVs kritikk for «smålig». – SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB. (nrk.no 9.6.2018).)

- Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader.

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

- Kvindes kontaktlinse var groet fast i øjet: Opdagede det først efter 28 år

(Anm: Kvindes kontaktlinse var groet fast i øjet: Opdagede det først efter 28 år. Bruger du kontaktlinser, og har du nogensinde tabt en linse uden at tænke videre over, hvorfor du ikke kunne finde den igen efterfølgende? Det skete for en 42-årig kvinde fra Dundee i Skotland, men efter 28 år har hun nu endelig fundet kontaktlinsen igen – fastgroet under sit øjenlåg. (…) Læs også: Pas på, når du bruger kontaktlinser: Aggressiv amøbe kan gnave sig ind i øjet Det var seks måneder med et lidt hængende og hævet øje, der fik kvinden til at søge hjælp, og ved en undersøgelse fandt lægerne en seks millimeter stor cyste i øjenlåget. (videnskab.dk 15.8.2018).)

(Anm: A Woman Had a Contact Lens Stuck in Her Eyelid For 28 Years. She Didn't Notice It. Contact lenses can be annoying. But poking yourself in the eye for the third time in one morning has nothing on this woman from the UK who ended up with a contact lens embedded in her eyelid for nearly 30 years. (sciencealert.com 15.8.2018).)

- Forskere advarer: Skyl ikke dine kontaktlinser ud i afløbet. (- Kontaktlinserne, især de bløde linser, består af plast, der ikke bliver brudt helt ned, når linserne kommer gennem rensningsanlæggene og udsættes for nedbrydende mikroorganismer.)

(Anm: Forskere advarer: Skyl ikke dine kontaktlinser ud i afløbet. (…) Forskerne præsenterede et nyt studie, der viste, at kontaktlinserne, der skylles ud i vasken eller toilettet, ofte ender med at forurene naturen og især overfladevandet, der i nogle tilfælde bruges som drikkevand, med mikroplast. Kontaktlinserne, især de bløde linser, består af plast, der ikke bliver brudt helt ned, når linserne kommer gennem rensningsanlæggene og udsættes for nedbrydende mikroorganismer. Det har forskerne blandt andet erfaret ved at besøge rensningsanlæg, hvor de blandt andet har interviewet en række medarbejdere, som rapporterede, at flere kontaktlinser virker intakte efter syv dages nedbrydning i biologiske rensningsanlæg. (videnskab.dk 20.8.2018).)

- Forskere har for første gang funnet mikroplast i menneskelig urin og avføring.

(Anm: Researchers Have Found Microplastics in Human Waste for the First Time. A new study found microplastic particles in human waste for the first time, a worrying sign of the prevalence of plastic in the food chain, the Guardian reports. In the small study of participants from Europe, Russia and Japan — presented at United European Gastroenterology’s meeting in Vienna — all eight were found to have microplastic particles in their stool samples. Out of 10 varieties tested for, nine different plastics were identified in the human waste, with polypropylene and polyethylene terephthalate the most common. Based on their findings, the study researchers expect that tiny bits of plastics may be widespread in the human digestive system. (time.com 24.10.2018).)

(Anm: Human waste (or human excreta) refers to the waste products of the human digestive system and the human metabolism, namely feces and urine. As part of a sanitation system that is in place, human waste is collected, transported, treated and disposed of or reused by one method or another, depending on the type of toilet being used, ability by the users to pay for services and other factors. (en.wikipedia.org).)

- Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

(Anm: Fant mikroplast i gjellene til oppdrettslaks: – Haster å stanse forsøplingen av havet. En fersk studie viser at oppdrettslaks tar opp mikroplast. – Overraskende at man kommer opp i sånne mengder, sier forsker om funnene. – Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre. Ifølge en fersk studie fant forskere mikroplast i fiskens gjeller og immunceller. Studien er utført på oppdrettslaks av Veterinærinstituttet og Norwegian Research Center (NORCE). Spørsmålet nå er hva det har å si for fisken – og ikke minst for oss. – Kan være en risiko Forskerne fant nemlig ut at fiskens immunceller, som rydder opp i fremmedstoffer i kroppen, «spiste» plasten. – Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet. Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten. Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene. Ukjent betydning for mennesker – Det er litt overraskende at man kommer opp i sånne mengder at man kan måle tilstedeværelse av plast i gjellene, sier Dahle. Men får vi det i oss gjennom å spise fisken? Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat. (nrk.no 3.3.2019).)

- Oppsiktsvekkende funn i Oslofjorden: Bilkjøring største kilde til mikroplast. Bader du i Oslofjorden? Sjansen er stor for at du dykker ned i mikroplast fra biler og veier.  (- Tilsammen fant forskerne 77.000 mikroplastbiter på mellom 0,1 og 0,5 millimeter. Plastsøppel over en halv millimeter regnes altså ikke som mikroplast.)

(Anm: Oppsiktsvekkende funn i Oslofjorden: Bilkjøring største kilde til mikroplast. Bader du i Oslofjorden? Sjansen er stor for at du dykker ned i mikroplast fra biler og veier.  Forskere har nemlig avslørt at mesteparten av mikroplasten i Oslofjordens vannmasser ikke stammer fra plastsøppel. 80 prosent av partiklene mest sannsynlig kommer fra bildekk og veistøv, ifølge funnene. Havforskningsinstituttet har tatt 79 prøver 15 ulike steder i Oslofjorden. De fleste er tatt rundt nasjonalparkene Færder i Vestfold og Hvaler i Østfold. Tilsammen fant forskerne 77.000 mikroplastbiter på mellom 0,1 og 0,5 millimeter. Plastsøppel over en halv millimeter regnes altså ikke som mikroplast. Toktene har ikke hatt utstyr til å måle mikroplast under 0,1 millimeter eller dem som er enda mindre – det som kalles nanoplast. Den viktigste oppgaven har vært å identifisere og avdekke de største kildene til mikroplast. (aftenposten.no 16.11.2018).)

- Fant mange tusen slike biter i Oslofjorden. Forsker håper funnene kan bidra til stoppe en stor del av tilførselen av plastpartikler i sjøen. (- Så mye som 80 prosent av partiklene viste seg å være svarte og stammer mest sannsynlig fra vei (asfalt/bildekk), heter det i prosjektrapporten fra HI.) (- 9 prosent av partiklene ser ut til å være fiberbiter fra tau eller klær.)

(Anm: Fant mange tusen slike biter i Oslofjorden. Forsker håper funnene kan bidra til stoppe en stor del av tilførselen av plastpartikler i sjøen. Forskere ved Havforskningsinstituttet (HI) har kartlagt plastavfallet i ytre Oslofjord. Så mye som 80 prosent av partiklene viste seg å være svarte og stammer mest sannsynlig fra vei (asfalt/bildekk), heter det i prosjektrapporten fra HI. 9 prosent av partiklene ser ut til å være fiberbiter fra tau eller klær. (…) Makro - mikro - nano: - Makroplast = stor plast - Mikroplast = under 5 millimeter (mindre enn riskorn) - Nanoplast = under 1 mikrometer (usynlig for det menneskelige øye) - Kilde: Havforskningsinstituttet.(nrk.no 20.11.2018).)

- Luftforurensning bidrar betydelig til diabetes globalt. Selv lave forurensningsnivåer kan utgjøre helserisiko. Sammendrag: Ny forskning forbinder uteluftforurensning - selv på nivåer som anses sikre - til en økt risiko for diabetes globalt, ifølge en ny studie.

(Anm: Air pollution contributes significantly to diabetes globally. Even low pollution levels can pose health risk. Summary: New research links outdoor air pollution -- even at levels deemed safe -- to an increased risk of diabetes globally, according to a new study. The findings raise the possibility that reducing pollution may lead to a drop in diabetes cases in heavily polluted countries such as India and less polluted ones such as the United States. (sciencedaily.com 30.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: What's planetary about health? An analysis of topics covered in The Lancet Planetary Health's first year The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e283–e284 (July 2018).)

(Anm: Ambient air pollution-induced health risk for children worldwide The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e285–e286, (July 2018).)

(Anm: Unintended consequences associated with national-level restrictions on antimicrobial use in food-producing animals The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e279–e282 (July 2018).)

– Lavt nivå av luftforurensning linket til endringer i hjertet. Regelmessig eksponering for lavt nivå av luftforurensning kan føre til endringer i hjertet som ligner på de tidlige stadiene av hjertesvikt, sier eksperter. (- En begrensning i studien, publisert i tidsskriftet Circulation er at den ikke kan bevise en årsakssammenheng mellom luftforurensning og forstørrede hjerter. Det er heller ikke mulig å si hvor mange personer i studien med utvidede hjerter som vil fortsette å ha hjertesykdom.)

(Anm: Low levels of air pollution linked to changes in the heart. Regular exposure to even low levels of air pollution may cause changes to the heart similar to those in the early stages of heart failure, experts say. A study of 4,000 people in the UK found those who lived by loud, busy roads had larger hearts on average than those living in less polluted areas. This was despite the fact people in the study were exposed to pollution levels below the UK guidelines. Researchers called on the government to reduce air pollution more quickly. - Pollution hotspots revealed - Air pollution linked to child's death - Pollution linked to one in six deaths A team of scientists, led from Queen Mary University of London, analysed health data of people who had no underlying heart problems and were part of the UK Biobank study, including the size, weight and function of their hearts. (…) One limitation of the study, published in the journal Circulation, is that it cannot prove a causal link between air pollution and enlarged hearts. It is also not possible to say how many people in the study with enlarged hearts will go on to have heart disease. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Association Between Ambient Air Pollution and Cardiac Morpho-Functional Phenotypes. Insights From the UK Biobank Population Imaging Study. (…) Conclusions: In a large asymptomatic population with no prevalent cardiovascular disease, higher past exposure to particulate matter with an aerodynamic diameter <2.5 µm and nitrogen dioxide was associated with cardiac ventricular dilatation, a marker of adverse remodeling that often precedes heart failure development. Circulation. 2018;0:CIRCULATIONAHA.118.034856 (Originally published3 Aug 2018).)

(Anm: Forstørret hjerte - hypertrofisk kardiomyopati. Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Hypertrofi betyr forstørret. Hypertrofisk kardiomyopati er en sykdom hvor hjertemuskelen er forstørret, og hvor dette kan føre til symptomer på grunn av svekket hjertefunksjon og plutselig død. (…) Hos 20-30% blir utløpet av venstre hjertekammer trangt, noe som gjør det tungt for hjertet å pumpe blodet ut i det store kretsløpet. Også forkammerene (atriene) kan etter hvert forstørres. Forandringene i hjertemuskulaturen og atriene disponerer for rytmeforstyrrelser i hjertet. I noen tilfeller kan slike rytmeforstyrrelser være alvorlige og medføre hjertestans. (nhi.no 28.10.2015).)

- Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. (- Den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (- Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet.)

(Anm: Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. At Omanbukta skjuler en dødelig hemmelighet var noe forskerne visste før robotene dykket ned i havgapet. Det er snarere omfanget av funnet som nå overrasker – og det i en svært negativ retning. Ved hjelp av undervannsroboter har nemlig forskere nå avdekket verdens største «dead zone» i Omanbukta. (…) Et område i en bukt høres kanskje ikke så voldsomt ut, men den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (…) Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet. Døde havområder har de senere årene vokst kraftig på grunn av global oppvarming og forurensing. Dead zones kan knyttes direkte til klimaendringer, da man vet at varmere hav holder dårligere på oksygen. Ikke overraskende er stadig større, døde havområder en utvikling som kan få dramatiske konsekvenser for livet og syklusene i havet, i tillegg til fiskenæringen i de regionene som er rammet. (side3.no 4.5.2018).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Hva er normalt forbruk av vann/avløp? (…) Vanlig forbruk for en voksen person per år er mellom 40 - 60m³ (1m³ = 1000 liter = 1 kubikkmeter). En persons forbruk av vann/avløp vil kunne variere stort. Vannforbruket varierer i takt med ulike faser av livet, hvor mye tid man benytter boligen og ikke minst hvor mange personer som bor i husstanden. (haugesund.kommune.no 25.10.2016).

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr.

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker.

(Anm: Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker. (…) – En varmekjær art Så hvorfor invaderer fjesingen badestrendene langs Jærkysten? Otte Bjelland er forsker ved Havforskningsinstituttet og har flere teorier. Den siste tiden har det vært svært varmt i Sør-Norge, med både tropenetter og varmerekorder på rekke og rad – også i sjøen. (nrk.no 7.5.2018).)

- Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. (- Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå.)

(Anm: Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. Og rundt den står døde trær, som kan være rammet av salt i snøen. DØD SNØ: Under all grusen skimtes snø. En rekke trær er døde eller er hogget ned. Snøen som falt i fjor er normalt ikke noe man skal bekymre seg for – men på Tryvann er den det. Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå. Under søppel og grus ligger fremdeles store snømengder, og trærne rundt er grå, møkkete – og mange av dem døde, knekt eller saget ned. Det var Akersposten som først omtalte saken. (nrk.no 9.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).)

- Fortsatt lever en av ti av verdens befolkning, eller 768 millioner mennesker, uten rent drikkevann. (- Ifølge en ny UNICEF-rapport vil mer enn 2,4 milliarder - en tredjedel av verdens befolkning - fortsatt leve uten å få møtt sine grunnleggende sanitære forhold i 2015.) (- Barna dør av sykdommer som kolera og diaré - sykdommer som enkelt kan behandles og forhindres. Hver dag dør 2000 barn av diaré alene.)

(Anm: Livets vann. Rent vann og sanitær. Fortsatt lever en av ti av verdens befolkning, eller 768 millioner mennesker, uten rent drikkevann. Ifølge en ny UNICEF-rapport vil mer enn 2,4 milliarder - en tredjedel av verdens befolkning - fortsatt leve uten å få møtt sine grunnleggende sanitære forhold i 2015. Konsekvensene er høyere barnedødelighet og at færre får utdanning. (…) 2,4 milliarder uten gode sanitærforhold Dårlige sanitære forhold, utrygge vannkilder og uhygieniske praksiser, gjør at millioner av barn i utviklingsland lider unødvendig av sykdom. Vann- og sanitærrelaterte sykdommer er blant de største problemene for barns helse på verdensbasis, til tross for at de kan forhindres. Urent vann er den største årsaken til barnedødelighet. Barna dør av sykdommer som kolera og diaré - sykdommer som enkelt kan behandles og forhindres. Hver dag dør 2000 barn av diaré alene. (un.no 9.4.2019).)

- Verdens vanndag: også noen utfordringer i Norge. I dag er det Verdens vanndag 2019. Trygt vann og trygge sanitærfasiliteter er en menneskerett. Er denne retten oppfylt for alle Norge?

(Anm: Verdens vanndag: også noen utfordringer i Norge. I dag er det Verdens vanndag 2019. Trygt vann og trygge sanitærfasiliteter er en menneskerett. Er denne retten oppfylt for alle Norge? Verdens vanndag markeres hvert år den 22. mars, i år med temaet Alle skal med! Vann og sanitærfasiliteter er en menneskerett. Det gjelder også marginaliserte og sårbare grupper. Bærekraftmålene FNs sjette bærekraftsmål skal sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. 850 millioner mennesker mangler rent drikkevann, det vil si at de må gå mer enn 30 minutter for å hente vann eller de har bare noen timers vannforsyning i uken. 950 millioner mennesker mangler tilfredsstillende sanitærløsninger; de må gå på do på åpen mark eller lignende. Retten til vann må gjelde også for de grupper i samfunnet som av ulike grunner ikke kan nyte denne retten fullt ut. Dette er de som er marginaliserte og sårbare, for eksempel som følge av liten betalingsevne eller nedsatt funksjonsevne, kulturelle minoriteter, hjemløse eller innsatte i fengsler. Dette er det verdens vanndag 2019 med mottoet «Alle skal med!» dreier seg om. (fhi.no 22.3.2019).)

- Drikkevand er i fare: Forskere er bekymrede for udviklingen omkring enorm gletsjer.

(Anm: Drikkevand er i fare: Forskere er bekymrede for udviklingen omkring enorm gletsjer. Baishui-gletsjeren bliver anset for at være en af verdens hurtigst smeltende gletsjere. Der er noget, der har ændret sig ved Baishui-gletsjeren i Kina. Noget, der kan få store konsekvenser for drikkevandet i området, og som derfor får flere forskere til at slå alarm. Gletsjeren bliver både kaldt »en af verdens største ferskvandskilder«, men også én af verdens hurtigst smeltende gletsjere. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

- Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? (- Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl.)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist. Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? Vi er ved at blive så mange mennesker, at der kan blive kamp om mad, vand og landområder. Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl. (videnskab.dk 11.6.2018).)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist (videnskab.dk).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Vi har en naiv tro på resirkulering. (– Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten?)

(Anm: Vi har en naiv tro på resirkulering | Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker, SIFO, Oslo Met - Tone Tobiassen, redaktør i nicefashion.org. Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten? Kan klær resirkuleres? Problemene er at klær svært sjelden er laget av én fiber. Klær har også glidelåser, knapper, nagler og pynt i alle mulige materialer og inneholder miljøgifter som ikke er merket. Derfor er resirkuleringen svært begrenset, skriver artikkelforfatterne. NRK Debatten tok nylig opp temaet plast. Programlederen oppsummerte med at det var stor grad av forvirring. Debatten preges av lite kunnskap om materialer og virkelighetsfjern tiltro til teknologi og resirkulering. Synd, for vi trenger engasjementet som mobiliseres til å redusere problemet, samtidig som nye miljøbomber ikke skapes. Ikke ett skritt frem og to tilbake, men et kollektivt hopp i riktig retning. (aftenposten.no 28.4.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine.

(Anm: Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine. Når de ikke lenger vil ha dem, tenker de ute av syne, ute av sinn, og hiver dem i havet, sier dykkeleder for ryddeaksjonen i Arendal, Anita Røed Eliassen. Hun var med på ryddeaksjonen i det samme området i fjor – det begrensede området «Pollen» midt i Arendal sentrum. I fjor ble to konteinere fylt til randen med søppel. Etter fjorårets vellykkede ryddeaksjon, forventet ikke Eliassen å finne så mye i år. Hun ble sjokkert. Lørdag ble nok en konteiner ble fylt, og ifølge Eliassen kunne de sikkert fylt to til om de hadde holdt på lenger. (nrk.no 27.5.2018).)

- Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene.

(Anm: Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene. Dykkere fra klubber i Levanger, Steinkjer og Frosta i Trøndelag samlet lørdag søppel til den store gullmedaljen. (dagbladet.no 11.6.2018).)

- Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes.

(Anm: - Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift International Journal of Obesity.  (videnskab.dk 21.4.2018).)

(Anm: Preadipocytes from obese humans with type 2 diabetes are epigenetically reprogrammed at genes controlling adipose tissue function. (…) CONCLUSIONS: Our findings that preadipocytes retain the memory of the donor in culture and can be reprogrammed by extracellular factors support a mechanism by which adipocyte precursors are epigenetically reprogrammed in vivo. Epigenetic reprogramming of preadipocytes represents a mechanism by which metabolic function of visceral adipose tissue may be affected in the long term by past exposure to obesity- or T2D-specific factors.Int J Obes (Lond). 2018 Feb 20.)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

- Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet.

(Anm: Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet. (…) Edinburgh University fant at legemidlene også kan påvirke fruktbarheten til fremtidige generasjoner, ved å etterlate «merker» på DNA.) (- Forskerne fant at eksponering for paracetamol eller ibuprofen utløste mekanismer i cellen som produserte endringer i strukturen av DNA, kalt epigenetiske merker. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Mitochondria, Energetics, Epigenetics, and Cellular Responses to Stress. Environ Health Perspect. 2014 Aug 15. [Epub ahead of print].)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

(Anm: Epigenetikk på fem minutter. Født sånn eller blitt sånn? Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til den vi er. Stipendiat Ellen Wikenius ville gjøre faget sitt tilgjengelig for enda flere. Nå er animasjonsfilmen «Epigenetics: nurture vs nature» klar. (med.uio.no 10.3.2018).)

- 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere.

(Anm: 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere. Menneskelig påvirkning på jordens naturressurser er nå så omfattende at den truer det biologiske mangfoldet i verden. Inkludert oss selv. Den alarmerende trenden for det biologiske mangfoldet (biodiversitet) er en trussel både for verdensøkonomien, matvaresikkerhet, vannforsyning og menneskenes levebrød, velvære og livskvalitet verden over, ifølge den ferske rapporten fra IPBES ( the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), som er et uavhengig mellomstatlig vitenskapelig organ opprettet i 2012. Rapporten ble forrige uke omtalt i blant annet The Guardian og National Geographic. (dn.no 27.3.2018).)

- Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming.

(Anm: Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming. The biggest obstacle to dealing with climate disruptions lies between your ears, says psychologist and economist Per Espen Stokes. He's spent years studying the defenses we use to avoid thinking about the demise of our planet -- and figuring out a new way of talking about global warming that keeps us from shutting down. Step away from the doomsday narratives and learn how to make caring for the earth feel personable, do-able and empowering with this fun, informative talk. (ed.ted.com).)

- De mest kraftfulle bevisene klimaforskere har på global oppvarming. Havene forteller historien om en planets oppvarming idet fossile drivstoff brennes. Her er hva forskere har oppdaget, i form av fire diagrammer.

(Anm: The Most Powerful Evidence Climate Scientists Have of Global Warming. The oceans hold the story of a planet warming as fossil fuels are burned. Here is what scientists have discovered, in four charts. (insideclimatenews.org 3.10.2017).)

(Anm: InsideClimate News. (…) Three InsideClimate News reporters—Elizabeth McGowan, Lisa Song, and David Hasemyer—won the 2013 Pulitzer Prize for National Reporting for their series of "rigorous reports" on the Kalamazoo River oil spill in Michigan, in which an Enbridge oil pipeline spill led to the costliest onshore oil spill in American history.[2][5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Derfor er det ekstremvinter mange steder. Snø i Sahara, værbomber i New York og frosne iguaner i Florida. Det er definitivt noe stort som skjer, men uvanlig er det ikke. (nrk.no 11.1.2018).)

- I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet.

(Anm: [Ekstra] I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet. Slik skal industrien ta ansvar for at plastavfallet ikke havner på avveie. (tu.no 13.7.2017).)

- Imot plast og imot et plastforbud. (- Flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. (- Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud.)

(Anm: Imot plast og imot et plastforbud. I dag sier regjeringen nei til et plastforbud innen 2022, selv om FN vil bli kvitt plast så fort, og selv om regjeringen vil stanse alle utslipp av plast til havet. Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget. Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen. (dagsavisen.no 2.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? Sannsynligvis mye mindre enn vi tror. De fleste vet at det er rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden, og at det i tillegg finnes mengder med planter og dyr av alle mulige slag. Men nå har tre forskere i et toårig prosjekt forsøkt å estimere biomassen til alle de biologiske rikene/gruppene av dyr (inkludert mennesker), planter, sopp, bakterier, m.v. Forskerne har kommet frem til at biomassen for alt liv på jorden er 550 gigatonn karbon. Ett gigatonn er 1000 milliarder kg. Forskningsresultatet er blant annet presentert i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). (…) Med rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden har forskerne estimert av menneskets totale biomasse er 0,06 gigatonn karbon, eller 60 milliarder kg. Det høres kanskje mye ut, men utgjør bare 0,01 prosent av den samlede biomassen på jorden. Planter og ville dyr forsvinner (…) Selv om menneskene utgjør beskjedne 0,1 promille av den samlede biomassen på jorden, er det ingen arter som har satt like store spor etter seg. Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. Ifølge WWF er halvparten av alle ville dyr på jorden rundt 1970 nå borte på grunn av ødeleggelse av dyrenes leveområder og jakt, noe stadig flere forskere ser på som den sjette store masseutryddelsen i jordas fire milliarder år lange historie. Men siden mennesker bare utgjør en forsvinnende liten del av biomassen på jorden, hva utgjør da resten? (…) Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier. På plassen etter bakterier når det gjelder total andel av jordens biomasse, følger sopp med 12 gigatonn. Det meste av denne soppen lever under bakken. Tatt i betraktning at verdens største og trolig også eldste levende organisme er en sopp, er det kanskje ikke like overraskende at sopp utgjør 2,2 prosent av all biomasse på jorden. Det vil si 220 ganger mer enn menneskenes samlede biomasse. Sopp, arker og protoktister er dominerende Soppen som skal være verdens største levende organisme har fått navnet Humongous Fungus, og lever i Malheur-skogen i Oregon i USA. Soppen dekker ifølge National Geographic et område på rundt 9,7 km², et område over 20 ganger større enn Frognerparken i Oslo. Den enorme soppen er estimert å være mellom 2400 og 8650 år gammel. Den fjerde største biomasse-gruppen er arker med syv gigatonn. Arker kalles også arkebakterier da de av utseende ligner bakterier, selv om de utviklingsmessig ligger langt fra «ekte» bakterier. Ifølge Store norske leksikon var det amerikaneren Carl Woese som ved genetiske studier i 1970-årene viste at arkene utgjør en egen gruppe organismer. På femteplass følger protoktister (protister) med en samlet biomasse på fire gigatonn karbon. Protoktister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som hverken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protoktister er encellede. De som vil lære med om protoktister kan lese denne oversikten fra Universitet i Oslo over protoktisters tilhørighet. En liten del av klodens arker, sopper og virus, og bakterier som vi tidligere har sett, finnes på og i våre kropper. Den nyeste forskningen viser ifølge BBC at bare 43 prosent av alle cellene våre er «menneskelige». Resten er celler til mikroorganismene nevnt ovenfor. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. (- Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året.)

(Anm: Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. Det er første gang, at kødporesvampen er fundet i Danmark. (…) - Nu ligger den kvalitetssikrede afgørelse der altså – og forklarer, hvorfor artsbestemmelsen var så svær. Det er en ny art for Danmark: Postia undosa, en såkaldt kødporesvamp, skriver nationalparken. (…) Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- FN advarer om "taushet dreper": like stor en trussel som klimaendringer. Når du først forstår hva som skjer, kan det være for sent, lyder advarselen. (- Tap av biologisk mangfold i form av utryddelse av dyre- og plantearter og ødeleggelse av naturområder kan potensielt få så store konsekvenser som klimaendringer.)

(Anm: FN advarer om «tavs dræber»​: Lige så stor trussel som klimaforandringerne. Når man først mærker, hvad der er ved at ske, kan det være for sent, lyder advarslen. Tab af biodiversitet kan vise sig at blive et lige så stort problem for klodens befolkning som klimaforandringerne. Mens de fleste nok kender til de massive udfordringer med klimaforandringer, som menneskeheden ifølge mange forskere står over for, er det nok færre, der ved, at Jorden og dens beboere står over for et lige så akut og ødelæggende problem: Tab af biodiversitet. Men nu advarer FN’s såkaldte biodiversitetschef, Cristiana Pașca Palmer, om, at netop tab af biodiversitet i form af udryddelse af dyre- og plantearter og ødelæggelse af naturområder potentielt kan få lige så store konsekvenser som klimaforandringerne. Det sker i et interview med den britiske avis The Guardian. (jyllands-posten.dk 4.11.2018).)

- WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. (- Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014.)

(Anm: WWF: Populasjonen av ville dyr har gått ned 60 prosent på 44 år. Klodens biologiske mangfold har de siste tiårene gått gjennom store ødeleggelser som har ført til at to tredeler av det ville dyrelivet er borte, ifølge WWF. – Vi kan være den siste generasjonen som kan reversere denne trenden. Perioden fra nå til 2020 blir en avgjørende periode i historien, heter det i rapporten Verdens naturfond (WWF) publiserte tirsdag. Der kommer det fram at populasjonen av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier har gått ned 60 prosent mellom 1970 og 2014. Nedgangen er størst i Sør-Amerika, der populasjonen av pattedyr har gått ned hele 89 prosent, ifølge organisasjonen. – Det kan ikke være en sunn og lykkelig framtid for mennesker på en planet med et destabilisert klima, reduserte havnivåer, tomme skoger og skadd jord. Alt dette utgjør nettverket som holder liv i gang, sier direktør Marco Lambertini i WWF. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany.)

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. Er der mindre forskel på planter og mennesker, end vi tror? Vi ved faktisk ikke rigtigt, hvordan narkose virker, men det må dreje sig om en eller anden grundlæggende mekanisme på celler. Ny forskning viser nemlig, at de samme stoffer, som slår benene væk under mennesker, også bedøver planter. (…) Læs også: Studie: Planter kan lære (…) Forskeren Ken Yokawa og hans kollegaer har nemlig vist, at både mimosa, ærtespirer, venus' fluefanger og drosera lader sig bedøve af præcis de samme gasser. Disse planter har almindeligvis evnen til at til at bevæge blade og stængler, men den mister de, når de er påvirket af bedøvelsesmidlerne. Det afslører muligvis en del om både mennesker og planter, mener forskerne. (…) Universel virkning Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. (- Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist.)

(Anm: Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. Planter udskiller måske kemiske signaler gennem rødderne for at fortælle hinanden, hvorvidt pladsen omkring dem er trang eller ej. Hypotesen lyder på, at når majsplanter står så tæt, at deres blade rører ved hinanden, begynder de at udskille kemiske signaler omkring rødderne, hvormed de fortæller andre planter i nærheden om forholdene på stedet. (…) Historien kort: - Planter kan 'tale sammen' ved at udskille kemiske signaler i jorden omkring dem. - På den måde kan planterne fortælle hinanden, om der er pladsmangel. (…) Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift PlosOne. (videnskab.dk 30.5.2018).)

- Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. (- Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.«)

(Anm: Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. »Utrolige måder planter minder om mennesker« eller »Planter opfører sig som mennesker.« Overskrifter som disse har været en del af mediebilledet i de seneste måneder, og Videnskab.dk har også skrevet en række artikler om, hvordan planter og træer kan ’tale’ og sove uroligt. Men det er forkert at sige, at planter minder om mennesker, påpeger en række forskere i ugens podcast. For selvom planter er fascinerende og har utrolige egenskaber, er en menneskeliggørelse farlig og »fuldstændig forkert,« oplyser blandt andet Jacob Weiner, der er professor på Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet: »Jeg tror, det er en fejl at menneskeliggøre planter. Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.« (videnskab.dk 3.6.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Delfiners «lykkefølelse» målt av franske forskere. (- De fant at de marine pattedyrs største iver var lengten etter interaksjon med et kjent menneske. Resultatene viser at "bedre bånd mellom mennesker og dyr svarer til bedre velferd".)

(Anm: Dolphin 'happiness' measured by scientists in France. Scientists working with dolphins at a marine park near Paris have attempted to measure how the animals feel about aspects of their lives in captivity. In what researchers say is the first project to examine captivity "from the animals' perspective", the team assessed what activities dolphins looked forward to most. They found that the marine mammals most keenly anticipated interacting with a familiar human. The results, they say, show that "better human-animal bonds equals better welfare". The study, published in the journal Applied Animal Behaviour Science, was part of a three-year project to measure dolphin welfare in a captive setting. (bbc.com 28.5.2018).)

- Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker.

(Anm: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. Å forklare dyrs egenskaper med menneskelig vokabular er ikke alltid like uproblematisk. En hund oppfatter ikke konseptet «snill» på samme måte som vi mennesker. I forskningsøyemed må en heller observere hva de gjør, og forsøke å finne ut hvorfor de gjør det. Antropomorfisme; gresk, fra ordet anthros som betyr mann, med endingen -morf som har med endring å gjøre. Det handler om å gi menneskelige egenskaper til en ikke-menneskelig ting, ofte dyr. For det meste er det uproblematisk, men ikke alltid.  Hvordan ville du reagert hvis læreren din i naturfag sa at «det finnes ikke snille bikkjer»? Hundeeiere, og kanskje også noen solidariske katteeiere, ville nok reist seg i protest. De som ble sittende, begynte kanskje å grunne litt på det som var sagt. Hva mente hun med det? (aftenposten.no 4.6.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen.

(Anm: Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen. (…) Det internasjonale CAS-registeret har nå registrert hele 142 millioner ulike stoffer, og dette er stoffer som kan finnes i både mat, luft, vann og i forskjellige produkter som klær og kosmetikk. (…) - Det som skjer med klorin og salmiakk er en kjemisk reaksjon i vaskebøtta, og det er ikke det samme som skjer i kroppen. I kroppen er det ikke nødvendigvis snakk om en kjemisk reaksjon mellom kjemikaliene, men for eksempel at stoffer kan virke på biologiske mekanismer som fører til samme helseeffekt, og at de da kan øke effekten av hverandre, sier Husøy. Dette kan gjelde flere helseeffekter av kjemikalier, som for eksempel kreftutvikling og hormonhermende effekter, og ifølge Husøy kan det være stor avstand i tid mellom eksponering for miljøgifter og eventuell helseskade. (nettavisen.no 21.5.2018).)

- Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11.

(Anm: Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11. Nu indleder myndighederne en klapjagt. Selv om Kina har forpligtet sig til at udfase anvendelsen af ozonnedbrydende gasser, bryder flere af landets byggevareproducenter åbenlyst og skamløst de kinesiske regler. Ifølge en rapport fra den britiske organisation Environmental Investigation Agency (EIA) kan man på den kinesiske handelsportal Alibaba finde flere sælgere, der faldbyder den ozonnedbrydende CFC-11-gas, og 18 ud af de 21 producenter og sælgere, som EIA har været i kontakt med, fortæller frit, at de bruger CFC-11 frem for alternative gasser, der er sikre for ozonlaget. CFC-11 er nemlig både billigere og lettere at bruge end alternativerne. Og myndighederne er de tilsyneladende ikke bange for. Læs også: Ozonlag svækkes over Jordens mest befolkede områder (ing.dk 6.8.2018).)

- Mystisk økning i forbudte ozon-ødeleggende kjemikalie sjokker forskere.

(Anm: Mysterious rise in banned ozone-destroying chemical shocks scientists. CFCs have been outlawed for years but researchers have detected new production somewhere in east Asia. (…) Unless the culprit is found and stopped, the recovery of the ozone layer, which protects life on Earth from damaging UV radiation, could be delayed by a decade. (…) “We are acting as detectives of the atmosphere, trying to understand what is happening and why,” Montzka said. “When things go awry, we raise a flag.” Erik Solheim, head of UN Environment, said: “If these emissions continue unabated, they have the potential to slow down the recovery of the ozone layer. It’s therefore critical that we identify the precise causes of these emissions and take the necessary action.” (…) The rate of leakage was declining steadily until 2013, when an abrupt slowing of the decline was detected at research stations from Greenland to the South Pole. Scientists then embarked on an investigation, published in the journal Nature, to find out the cause. (theguardian.com 16.5.2018).)

- Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. (- I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina.) (- Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak».)

(Anm: Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. Nå pekes ett sted ut som synderen. I 2010 var det ingen rapporterte utslipp av KFK-gassen. For noen uker siden dukket det opp store mengder. I midten av mai gjorde amerikanske forskere et sjokkfunn: De påviste et plutselig og mystisk utslipp av KFK (klorfluorkarbon)-gasser, som har en destruktiv effekt på ozonlaget. Et lag av ozon (trioksygen/O3) i atmosfæren beskytter livet på jorden mot stråling fra sola. (…) The New York Times har undersøkt utslippet ytterligere etter avsløringen. I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina. Disse skal ha ignorert et globalt forbud og fortsatt å lage eller bruke KFK-11. Ifølge avisa fins det hele 1700 bedrifter i byen som er involvert i produksjonen av hvitevarer - tradisjonelt en sektor med stort forbruk av KFK-gasser. (…) Miljøkriminalitet Hodnebrog forteller at i tillegg til å skade ozonlaget er KFK-gass også en kraftig drivhusgass. (…) Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak». (dagbladet.no 29.6.2018).)

(Anm: In a High-Stakes Environmental Whodunit, Many Clues Point to China. XINGFU, China — Last month, scientists disclosed a global pollution mystery: a surprise rise in emissions of an outlawed industrial gas that destroys the atmosphere’s protective ozone layer. (nytimes.com 24.6.2018).)

- SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (– Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk.)

(Anm: SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (…) I dag er det Strandryddedagen 2018. (…) – Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk. Vi løser ikke plastkrisen dersom vi ikke også gjør det til en politisk sak, sier SV-leder Audun Lysbakken. • Tusenvis klare for plastrydding: Dette bør du vite om plast. (dagsavisen.no 5.5.2018).)

- Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over.

(Anm: Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over. (…) Det var særlig funnet av en syk grånebbhval full av plast utenfor Sotra sist vinter som skapte engasjement. (…)  Den var utsultet fordi magen og tarmene var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. (…) Problemet er akutt. Forskere anslår at mer enn 8 millioner tonn plast ender i verdenshavene årlig. Verdens økonomiske forum (WEF) regner med at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, dersom intet effektivt gjøres. (…) Tallene Solberg viste til, kommer fra en oppsiktsvekkende studie som i fjor ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology. Der gikk det frem at rundt 90 prosent av plasten som ender opp i havet, kommer fra ti elver. Elvene det er snakk om, er Nilen og Niger i Afrika, og Yangtze, Mekong, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Den viktigste årsaken til at elvene fylles med plast, er dårlig avfallshåndtering. (…) Bistandsbudsjettet for 2018 er på rekordhøye 35,1 milliarder kroner. Å bruke en større andel på konkrete tiltak mot marin forsøpling i områdene der søppelet opprinner, vil være fornuftig. Dugnad på norske strender er flott og fortjener applaus, men enda bedre vil det være å hindre plastavfallet i å havne i havet i første omgang. (aftenposten.no 10.5.2018).)

- Plasten i havet kommer også fra Norge. (- Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika.) (- Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet.)

(Anm: Ingrid Lomelde miljøpolitisk leder, WWF Verdens naturfond. Plasten i havet kommer også fra Norge. Plastforsøpling vil innen 2050 føre til at vi har mer plast enn fisk i havet, målt i vekt. Å stanse det, krever et krafttak fra oss alle. Men for å vite hva som nytter, må vi være nøye med fakta. Aftenpostens leder 10. mai er basert på en feilaktig opplysning som, dersom den får stå uimotsagt, vil kunne hindre oss i å sette inn rett tiltak på riktig sted. Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika. Hvis det var riktig, er det åpenbart at innsatsen må rettes mot disse ti elvene. Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet. 80 prosent av plasten i verdenshavene stammer fra aktiviteter på land. Alle land, også Norge. Det betyr at også vi må bidra med kutt i eget plastforbruk, forbud mot unødvendig engangsplast og at plastprodusenter tar ansvar for hvordan produktene blir avfallshåndtert. Vi trenger også en internasjonal, juridisk bindende avtale mot plastforsøpling - og vi trenger økt innsats i fattige land. Vi ser frem til at Erna Solberg og resten av Regjeringen viser veien med konkrete tiltak. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Forskning.no: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver.

(Anm: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Plastsøppel i havet har fått alarmklokkene til å gå verden rundt. Men hvor kommer all plasten fra? Det mener en gruppe tyske forskere å ha funnet ut. (…) I denne forskning.no-artikkelen fra januar i år kan du lese et lengre intervju med Martin Wagner: – Verre med plast i elver (forskning.no 19.6.2018).)

(Anm: Artikkelen er oppdatert 19/6 17:30 Denne saken ble opprinnelig publisert med tittelen 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Dette er ikke riktig. Det forskerne har funnet ut er at 90 prosent av plasten som renner ut i havet, via elver, kommer fra bare 10 elver. Forskning.no beklager feilen. (forskning.no 19.6.2018.).)

- Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. (- ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. (- Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell.)

(Anm: Malin Jacob, prosjekt- og fagleder for hav, Hold Norge Rent, Joan Fabres, maringeolog og prosjektleder for marin forsøpling, GRID Arendal, Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø, WWF Norge, og Per-Erik Schulze, marinbiolog, Naturvernforbundet. Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. Av flere hundre tonn med søppel vi plukker langs den norske kystlinja, kommer det aller meste fra oss selv og våre naboland, og i svært liten grad fra kontinentene Afrika eller Asia. ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. Å legge skylden på utviklingslandene for søppel som dukker opp på norske strender er en regelrett ansvarsfraskrivelse, skriver artikkelforfatterne. (…) Den populære elvepåstanden har sitt opphav i en tysk studie fra 2017, uten at det virker som mange har lest originaldokumentet. Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell. Studien så ikke på hvor stor andel av plasten i havet totalt som tar elveveien. (dagbladet.no 22.6.2018).)

- 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. (- Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse.) (- Miljøverndepartementet har tidligere uttalt at man vurderer anbefalingen til Miljødirektoratet.)

(Anm: 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. Derfor haster det med å få på plass et obligatorisk småbåtregister, mener WWF. (…) Miljøtrussel Men selv om flere leverer inn gamle og utrangerte båter, ligger det fortsatt mange båtvrak på havets bunn. De fleste småbåter i Norge er laget av plast og glassfiber og inneholder farlige stoffer. Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse. (nrk.no 11.5.2018).)

- Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år.

Stora mängder bajs från småbåtar
svd.se 3.7.2009
Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år. Avfallet töms i snitt tre kilometer från land och 43 procent av båtägarna menar att det inte skadar miljön, visar en studie från Göteborgs universitet.

Forskarna pekar på flera problem med toalettömningarna; Övergödning, algblomning, bajs och toapapper som flyter i land, försämrad badvattenkvalitet och smittorisker. (...)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Stadig flere studier viste at miljøgifter hadde negativ effekt på barns helse. Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. Det var dermed logisk at kvinner burde spise mindre fisk. Likevel kunne Eggesbø kjenne usikkerhet. – Vi får hele tiden vite at vi skal spise mer fisk, at det er bra for oss. Det er umulig å ikke bli påvirket. Og jeg tenkte noen ganger: Kan det være at de likevel har rett? 26 000 barn. I 2011 leste hun forskningen til Jérôme Ruzzin ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), som viste at mus fôret med lakseolje utviklet overvekt og diabetes 2. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. Eggesbø var medforfatter, og anså studien som sikker. Funnene i studiene brøt imidlertid med en innarbeidet sannhet i Norge: at fisk alltid er sunt og at vi bør spise mest mulig av det. Regjeringen ønsker å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021, og er bekymret for at unge kvinner og gravide spiser for lite fisk. «Spis tre fiskemåltider i uka», oppfordret det statlige Sjømatrådet nylig. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast. (- Massedød blant havskilpadder. Ingen vet hvorfor.)

(Anm: Forskere advarer: Havet blir «sykere». Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast. (…) – Bevegelsene i det marine miljøet skjer 1,5 til 5 ganger raskere enn noe vi har sett på land. Vi endrer på årstidene i havet, sier Laffoley. (…) Varmen fører også til at mikroorganismer vil dominere større deler av havet. Massedød blant havskilpadder. Ingen vet hvorfor. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: – Jeg trengte ikke bry meg om respekten fra kolleger. Jeg forsket bare fordi jeg elsket det. Planteforsker Anne Hope Jahren regnes som et av verdens mest innflytelsesrike mennesker. Hun tror vi går fryktelige tider i møte. (dn.no 15.9.2017).)

(Anm: Store deler av Great Barrier Reef har mistet farge. Over 90 prosent av korallrevene som utgjør Great Barrier Reef utenfor Australia, er i ferd med å miste farge. En stor del av korallene kan dø på grunn av varmt havvann og klimaendringer. (aftenposten.no 20.4.2016).)

- Miljøgruppe om frafall av havskilpadder: - Alarmerende. Ingen skilpadder har lagt egg ved stillehavskysten i Nicaragua denne sesongen.

(Anm: Miljøgruppe om frafall av havskilpadder: - Alarmerende. Ingen skilpadder har lagt egg ved stillehavskysten i Nicaragua denne sesongen. Hvert år mellom november og mars ankommer havlærskilpadder stillehavskysten Chacocente i Nicaragua for å legge egg. Men denne sesongen har ingen skilpadder lagt egg i området. - Denne enestående situasjonen i Nicaragua er alarmerende, og understreker at havlærskilpaddene over det østlige Stillehavet har problemer. Vårt overvåkingsarbeid viser at et minkende antall skilpadder er en trend, sier Alison Gunn, fra miljøbevaringsgruppen Fauna & Flora International (FFI). Fallende populasjon I 17 år har FFI jobbet med å beskytte havlærskilpaddene i Nicaragua gjennom et nasjonalt utdanningsprogram og patruljering av viktige områder hvor det legges egg. Dette har, ifølge FFI, ført til beskyttelse av rundt 90 prosent av hekkende skilpadder, men likevel er populasjonen fallende. - Det skyldes hovedsakelig ulovlig høsting av egg, ødeleggelse av habitat og drukning etter uansvarlig og ødeleggende fiske. Økende temperaturer kan også ha lagt ekstra press på arten, skriver FFI på egne hjemmesider.  (dagbladet.no 15.4.2019).)

(Anm: Omfattande koralldöd på barriärrevet. De höga vattentemperaturerna i år har orsakat den värsta korallblekningen hittills på Stora barriärrevet i Australien, enligt en ny studie. (nyteknik.se 29.11.2016).)

(Anm: Avføring fra skole­elever på Fedje har gått rett ut i naturen i over 50 år. Kommunen trodde toalettet på skolen var koblet til kloakksystemet. Da de skulle pusse opp fikk de seg en overraskelse. (nrk.no 20.6.2018).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Havet kan forutsi klimaendringer. (- Forskere advarer: Havet blir «sykere».)

(Anm: Nå vil forskerne finne svaret på «geleball-mysteriet». De mystiske «geleballene» har i sommer blitt observert langs vestlandskysten oftere enn noen gang. Nå ber forskerne om hjelp til å finne svaret på gåten. (…) Kan være blekksprutegg. Syv av observasjonene av geleballen har blitt gjort denne sommeren. Den tilsynelatende økte forekomsten er grunnen til at forskerne nå intensiverer jakten på å finne ut hvor geleballene kommer fra. (nrk.no 2.9.2017).)

- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. (- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder.) (– Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring.)

(Anm: Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. Norsk-vietnamesere er sjokkert over at norske pengeforvaltere fortsatt har eierandeler i Formosa, som nylig stod for det største giftutslippet i Vietnam i nyere tid. MYSTISK FISKEDØD. Dette bildet ble tatt i april i fjor, på et tidspunkt hvor man ikke visste hvorfor tonnevis med døde sjødyr skyllet inn på strender i Vietnam. Dette er fra Quang Trach i provinsen Quang Binh. Det var i april i fjor at en mystisk rødlig farge spredde seg i havet i Ha Tinh- provinsen. Fargen spredde seg til flere provinser. – Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring. De sa det var trygt å bade og trygt å spise sjømat. Og det ble offentliggjort bilder av statsansatte som badet og spiste sjømat, forteller norsk-vietnamesiske Yen Chantel Tran. (nrk.no 23.8.2017).)

- Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden. (Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Ny studie avslører hvorfor 95 prosent av alt liv i havet døde ut.
dagbladet.no 11.4.2015
Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Men denne utfordringen kan være både større og mer akutt enn tidligere antatt. I alle fall om vi skal tro en ny studie på området. (...)

- Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. (- Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet.)

(Anm: Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet. Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Havsil er den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen.  (nettavisen.no 16.5.2018).)

- Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur.

(Anm: Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur. Totalt er 1473 arter vurdert. - 70 prosent utgjør en risiko. (…) Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Artsdatabanken presenterer nå «Fremmedartslista» og vurdering av artenes økologiske risiko. Lista består av arter som er fraktet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv. - Totalt er nesten 400 nye, fremmede arter vurdert i 2018, og flere har negativ effekt på norsk natur, sier statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet, som innleder konferansen. (dagbladet.no 5.6.2018).)

- Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten.

(Anm: Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten. Totalt sju milliarder mennesker bor i områder med såpass mange små partikler og forurensing i luften at det regnes som usunt. Det viser en ny rapport fra det amerikanske Health Effects Institute. I oversikten «State of Global Air 2018» skriver forskerne at 95 prosent av verdens befolkning bor i områder hvor luftkvaliteten er dårligere enn det Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler. (nrk.no 20.4.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- JAMA Forum: En gisp av usunn luft: Trumps miljømessig agenda kan føre til 80 000 ekstra dødsfall per tiår.

(Anm: JAMA Forum: A Breath of Bad Air: Trump Environmental Agenda May Lead to 80 000 Extra Deaths per Decade. President Donald Trump and Environmental Protection Agency (EPA) Administrator Scott Pruitt have pledged to reexamine landmark environmental policies and to repeal regulations. In their view, excessive regulations are harming US industry, and thus reducing regulation will be good for business. As Donald Trump has said, seemingly without irony, “We are going to get rid of the regulations that are just destroying us. You can’t breathe—you cannot breathe.” (newsatjama.jama.com  May 10, 2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). (- Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.)

(Anm: WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge nye tall fra organisasjonen puster rundt 90 prosent av verdens befolkning inn forurenset luft. Det er det samme anslaget som i 2016. – Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. (…) På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser, ifølge WHO. (nrk.no 2.5.2018).)

- Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel.

(Anm: Økende bekymring for 750.000 søppelbiter i bane rundt jorden. Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel. Selv de minste bitene kan lage store skader og slå ut satellitter. (…) Bekymringen for konsekvensene av romsøppel øker i takt med at private aktører som SpaceX, Google og flere andre har varslet at de vil sende opp en rekke satellitter de kommende årene. (...) Pål Trosvik, som er mikrobiolog ved UiO, sier at dette er noe av det særeste han har lest på lenge. Han forteller at selve konseptet med å omdanne avføring til mat ikke er nytt, men at det frem til nå bare har blitt brukt til å lage dyrefôr. (nrk.no 21.4.2017).)

(Anm: Forskere advarer om farlige rum-ulykker og store nedbrud på grund af ny teknologi. Mængden af rumskrot, der er i kredsløb om Jorden, vil efter alt at dømme stige voldsomt. (jyllands-posten.dk 18.4.2017).)

(Anm: Rumskrot skal indfanges med en harpun. En harpun på en meter med modhager, der er fastgjort til en styreraket, skal jage gammelt rumskrot. (jyllands-posten.dk 7.4.2018).)

- NASA sender sæd ud i rummet.

(Anm: NASA sender sæd ud i rummet. Frosne sædprøver fra både mennesker og kvæg er blevet sendt med raket ud i rummet. (…) Den amerikanske rumfartsadministration, NASA, har længe haft en ønske om at undersøge, hvordan sæd opfører sig i en atmosfære uden tyngdekraft. De