U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon) (vg.no)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

(Anm: Timelapse video showing orbit from northwest coast of United States to central South America at night. The overview effect is a cognitive shift in awareness reported by some astronauts during spaceflight, often while viewing the Earth from orbit or from the lunar surface.[1][2][3][4][5][6]  (en.wikipedia.org).)

- World Weather Attribution.

(Anm: World Weather Attribution. Analyses. We apply a unique scientific approach that combines observational data, analysis of a range of models, peer-reviewed research, and on-the-ground reports. (worldweatherattribution.org).)

(Anm: Mens den nordlige halvkule brenner, er temperaturene uvanlige lave i sør. Slik har ekstremværet preget verden. – De gamle værrekordene tilhører en verden som ikke lenger eksisterer, mener klimaforsker. (…) Ifølge statistikk fra NOAA ligger 2018 an til å bli det fjerde varmeste året som noensinne er registrert. De tre årene som har vært varmere, er 2015, 2016 og 2017. (aftenposten.no 29.7.2018).)

- Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. (- Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm.)

(Anm: Klimaforsker mener vi må tenke nytt for å nå klimamål: – Vi er ikke i nærheten av det. Fortsatt økende klimautslipp kan gjøre Parisavtalens målsetting om maks 1,5 grader global oppvarming til en fjern drøm. Damp og avgasser stiger opp fra et kullkraftverk i Peitz i den østlige delen av Tyskland. Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. (…) – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig, sa forskeren Drew Shindell til avisa The Guardian nylig. Shindell, som selv har deltatt i arbeidet med den nye rapporten, mener samfunnet må vurdere risiko på en helt ny måte hvis målet skal bli mer oppnåelig. – Vi er ikke i nærheten av det, slår han fast. (aftenposten.no 6.10.2018).)

- Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge.

(Anm: Forskere: 1,5 grader oppvarming globalt kan bli 3 grader i Norge. FNs nye klimarapport tegner et dystert bilde av utviklingen i den globale oppvarmingen og skisserer at man kan nå 1,5 grader så tidlig som i 2030. I Norge kan oppvarmingen bli dobbelt så høy. (vg.no 10.10.2018).)

- Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene. (- Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking.)

(Anm: Vitenskapen kan ikke stoppe klimaendringene | Edgar Hertwich, professor i industriell bærekraft ved Yale University. Samfunnet må endres grunnleggende for å begrense global oppvarming. Ekspertenes dominans kan være et hinder for folkebevegelse og samfunnsomstikking. Hvis vi skal holde oss til forpliktelsene om utslippskutt under Paris-avtalen, er det umulig for menneskene å begrense oppvarmingen av jordens overflate til et gjennomsnitt på 1,5 grader Celsius. Dette funnet fremgår av en spesialrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) om 1,5 grader oppvarming utgitt mandag 8. oktober 2018. (aftenposten.no 10.10.2018).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. (- Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene.) (Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere.)

(Anm: Nå flytter planktonet seg nordover – det kan være skikkelig dårlig nytt. Selve «driveren» for økosystemet i Arktis er på flyttefot, og kan skape sjokkbølger oppover i næringskjeden, advarer forskere. Bakgrunnen er en ny studie publisert i journalen Geophysical Research Letters, der konsekvensene av smeltende sjøis i Arktis på ny er gjenstand for diskusjon. Her har forskerne tatt utgangspunkt i satelittbilder for å se nærmere på noe som er veldig viktig for livet i havet. Altså planktonalgene. De danner selve grunnlaget for det marine næringsnettet, og fôrer indirekte alt fra småfisk til store hvaler. Du ser det illustrert øverst i denne artikkelen. De fargerike virvlene i blått og turkis viser oppblomstring av plankton i Barentshavet. Og konklusjonen er at mindre sjøis i polområdet fører til at de små organismene ekspanderer nordover, til steder de aldri har blitt sett tidligere. I tillegg til at de får en større oppblomstring om våren. Som vi skal se, kan det være både godt og dårlig nytt. (nrk.no 20.10.2018).)

(Anm: Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismermikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10-20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet. (no.wikipedia.org).)

- Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner.

(Anm: Betonmasthæhres innendørs skianlegg Snø på Lørenskog. Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. – Vi bygger på toppen, i midten og i bunn samtidig for å komme i mål, forteller entreprenøren om byggingen av den nye skihallen på Lørenskog. I disse dager bygges en enorm innendørs skihall på Lørenskog. Det 50.000 kvadratmeter store bygget har yttervegger som lener seg innover og påkostede fasadeelementer av aluminium, polykarbonat, tørrsteinsmur og glassfelt. Arkitektens visjon var en smeltende isbre. – Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen (tu.no 2.10.2018).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

(Anm: FN: Verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri før har sett maken til. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det kommer frem i en omfattende rapport som FNs klimapanel legger frem mandag. (…) Dette er noen av konklusjonene i den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel, IPCC. Rapporten ble bestilt fordi man under klimatoppmøtet i Paris i 2015 hevet ambisjonene for verdens klimatiltak, fra det tidligere togradersmålet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ingen visste da hva 1,5 grader ville bety og kreve av verdenssamfunnet. Men i dag ligger altså svarene på bordet. (nrk.no 8.10.2018).)

- Insekter som raskt forsvinner rundt om i verden skremmer forskere. "Dette er en av de mest foruroligende artikler jeg noensinne har lest." Insektene rundt om i verden er i en krise, ifølge et lite, men økende antall langsiktige studier som viser dramatiske nedgang i invertebrate (virvelløse dyr) populasjoner.

(Anm: Insects Are Rapidly Disappearing Around The World, Leaving Scientists Horrified. "This is one of the most disturbing articles I have ever read." Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest's insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. The latest report, published Monday in the Proceedings of the National Academy of Sciences, shows that this startling loss of insect abundance extends to the Americas. (sciencealert.com 19.10.2018).)

(Anm: Climate-driven declines in arthropod abundance restructure a rainforest food web. PNAS published ahead of print 2018 (October 15, 2018).)

(Anm: ‘Hyperalarming’ study shows massive insect loss. Insects around the world are in a crisis, according to a small but growing number of long-term studies showing dramatic declines in invertebrate populations. A new report suggests that the problem is more widespread than scientists realized. Huge numbers of bugs have been lost in a pristine national forest in Puerto Rico, the study found, and the forest’s insect-eating animals have gone missing, too. In 2014, an international team of biologists estimated that, in the past 35 years, the abundance of invertebrates such as beetles and bees had decreased by 45 percent. In places where long-term insect data are available, mainly in Europe, insect numbers are plummeting. A study last year showed a 76 percent decrease in flying insects in the past few decades in German nature preserves. (washingtonpost.com 19.10.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre.

(Anm: – Jeg blir motløs av kritikken. Høyres Tina Bru uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Det var nok til å utløse et ras av sinte reaksjoner. – Jeg mister noe av lysten til å engasjere meg. (...) Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, skjønner veldig godt reaksjonen til Bru. (…) – Det er egentlig en ganske liten gruppe som er veldig sinte. De har ett eller to kronargumenter og så drar de fram de samme grafene igjen og igjen. (dagsavisen.no 6.8.2018).)

– Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed.

(Anm: Over én million har sett Willochs klare klimabeskjed. (…) En video av Willochs advarsel er siden blitt spredd med ekspressfart på sosiale medier. I skrivende stund er Facebook-videoen, som ble lagt ut på en fanside for Kåre Willoch forrige tirsdag, blitt sett over én million ganger, og den er blitt delt hele 14.000 ganger. Se videoen øverst i artikkelen: (…) (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Klimaidioti. Hvor har det vært varmest? I Europa, eller i toppen på dem som fortsatt stikker hodet i sanden, og krever jubel for sommervarmen? (dagsavisen.no 7.8.2018).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin.

(Anm: Citis bærekraftssjef mener det er for tidlig å stenge oljekranene. Citi-topp Jason Channell tror verdens fattigste vil bli skadelidende dersom «klimaevangelistene» får viljen sin. Selv om vi i teorien kunne ha skrudd av olje- og gasskranene i morgen tidlig, ville det gitt en enorm negativ innflytelse på økonomisk vekst, spesielt i de mest trengende økonomiene. Det ville vært flott for miljøet, men det vil også kunne holde mennesker i fattigdom mye lenger, forteller Jason Channell fra den amerikanske storbanken Citi. Channell bærer tittelen «Global Head of Citi's Sustainable and Responsible Investment research team» i Citi. – Er fattigdomsperspektivet en sammenheng som blir oversett eller underkommunisert av klimaforkjempere? (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. (- Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator.)

(Anm: Grønt slim kan stoppe Trumps mann. Grønne, giftige alger kan ødelegge for Trumps kandidat Rick Scott i Florida og hjelpe Demokratene å vinne flertall i senatet. – Valget handler om hvor stor makt Trump har fått i USA, sier Misha Nadel, frivillig-koordinator for Demokratene i West Palm Beach, Florida. Før lekte sjøkuer og delfiner i kanalen nedenfor hagen vår. Nå har vi bare grønt slim, sier Anthony Caporaso i Cape Coral, Florida. En uutholdelig stank fra slimete, grønne alger stiger opp mellom palmene, forpester de idylliske kanalene i badebyen Cape Coral og forurenser både strender og valgkampen i Florida. Algedøden kan føre til at republikanerne taper senatsvalget i Florida og mister flertallet i senatet i årets mellomvalg i USA i november. – Det stinker. Det lukter råttent. Det stinker som råtne dyr, sier fiskeguide Daniel Andrews og ser på et tykt lag med grønne alger som fyller opp en av de idylliske kanalene i Cape Coral på Floridas vestkyst. (…) Demokratene benytter algedøden til kraftige angrep på Scott, som kuttet delstatens miljøbudsjett med 700 millioner dollar mens han var guvernør. Sukkerindustrien, ofte omtalt som «Big sugar», har lenge vært en alliert av Det republikanske partiet og støtter Scott som ny senator. (dn.no 27.9.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast.

(Anm: WHO: Tobakksproduksjon ødelegger miljøet. Tobakk er ikke bare skadelig for helsen vår, det truer også planeten vi lever på, slår en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) fast. – Skaden på miljøet forekommer i hele produksjonssyklusen for tobakksprodukter, grunnet avskoging, vannforurensning fra bruk av plantevernmidler og forsøpling fra sigarettstumper, sier Vera Luiza da Costa e Silva, som er sekretariatsleder i WHOs konvensjon for tobakkskontroll (FCTC). Tobakksproduksjon bruker mer enn 22 milliarder tonn vann hvert år, ifølge WHO-studien som ble lagt fram tirsdag. I tillegg ender nærmere 84 millioner tonn karbondioksid årlig i atmosfæren som følge av dyrking og innhøsting av tobakksplanter. Dette utgjør 0,2 prosent av verdens samlede utslipp av CO2, ifølge WHO. (hegnar.no 3.10.2018).)

(Anm: Cigarette Smoking: An Assessment of Tobacco’s Global Environmental Footprint Across Its Entire Supply Chain. Environ Sci Technol. 2018 Aug 7;52(15):8087-8094.)(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly.

(Anm: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly. Selv er han i luften 100 dager i året – og er storfornøyd. Ifølge Sollien er det ikke de som flyr som dummer seg ut, men de som velger å la være, slik som MDG-politikere som tar toget. Sollien siterer Ban Ki-moon: «Det vi krever av andre, må vi gjøre selv.» (…) Hun tilskriver miljøforkjempere en kullsviertro på at appeller til dårlig samvittighet er det som vil løse klimakrisen. Og hun stiller den individuelle handling – tog fremfor fly – i et latterlig lys: som fullstendig fåfengt. Den individuelle samvittigheten løser ikke problemet – hvem påstår det? Det kreves strukturelle endringer, slik Sollien antyder. Like fullt må vi, hver og en, svare for våre individuelle valg. Løsningen må kombinere det individuelle og det strukturelle, ikke spille dem ut mot hverandre. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting.

(Anm: Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting | Therese Sollien, kommentator. Når FNs miljøsjef flyr så mye som han gjør, kan ikke folk flest forventes å være noe bedre. Tidligere i sommer vakte det oppsikt da FNs miljøsjef Erik Solheim uttalte at nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet for å fly. I Aftenpostens sak denne uken går det frem at Solheim tilsynelatende virkelig ikke har noen betenkeligheter mot flyreiser. (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (- Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier.)

(Anm: En fin sommer. Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. (…) «Jeg synes vi er heldige som har fått en så fin sommer i år», uttalte stortingsrepresentant for regjeringspartiet FrP Kari Kjønaas Kjos til Aftenposten 28. juli (1). Hun tror ikke på menneskeskapte klimaendringer og begrunner det blant annet med at det var mye regn i fjor sommer (1). Sommeren i år har virkelig vært fin – for de fleste av oss. Men noe skurrer. Ganske mye, egentlig. For sommeren har ikke vært like fin for alle. Den tørreste sommeren på 117 år har gitt en dramatisk reduksjon av landets kornavlinger, helt ned mot 40 % av normalen, mens melkebønder må sende dyrene til slakt fordi de er usikre på om de klarer å skaffe nok fôr (2). Dersom en slik sommer i Norge inntreffer som følge av tilfeldige variasjoner, vil det skje sjeldnere enn én gang per 10 000 år (3). Løfter vi blikket enda litt høyere opp fra navlen og ser helt til Sverige, ser vi det verste utbruddet av skogbranner som noen gang er registrert der, med over 50 skogbranner i midten av juli (4). (…) Da er det forstemmende at Kjos ikke er den eneste nasjonale politikeren som lar observasjoner fra stuevinduet være bestemmende for hvorvidt hun har tillit til vitenskapelig dokumentasjon. Hennes stortingskollega Jon Helgheim bortforklarer vitenskapelige fakta med konspirasjonsteorier om at verdens klimaforskere «følger pengene» i jakten på svarene som oppdragsgiverne (regjeringen?) gjerne vil ha (12). De minner begge sterkt om den amerikanske kongressmannen Mo Brooks, som har en teori om at de siste årenes økning av havnivået ikke skyldes klimaendringer, men at det faller biter av Dovers hvite klipper ned i havet (13). Klimaendringene er blant vår tids største globale helseutfordringer. De truer forbedringene som er oppnådd i global helse de siste tiårene (9). Mer enn noen gang trenger vi politikere som stoler på vitenskapelig dokumentasjon og ikke holder seg med egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 21. august 2018.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Klimaet og optimistenes fallitt. (- For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis.)

(Anm: Klimaet og optimistenes fallitt | Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Angrepet på «pessimisme» i klimadebatten er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den, skriver Arne Johan Vetlesen (bildet). Aftenpostens Andreas Slettholm bruker Erlend Loes roman Dyrene i Afrika og boken jeg har skrevet med sosiologen Rasmus Willig, Hva skal vi svare våre barn? som eksempler på «resignert miljøpessimisme». Min uttalelse om at «politikerne har forlatt oss i klimasaken», avfeies som «apokalyptisk». Les Andreas Slettholms kommentar: Det kunne vært verre (…) Historieløst Det mest slående ved Slettholms utfall mot «pessimisme» er historieløsheten. Det han bedyrer vi må sette vår lit til, er nøyaktig det politikere og næringsliv har satt sin lit til: ny teknologi og grønn vekst, og for all del: ingen omfattende systemendring der kapitalismen avvikles. Resultatet? At utslippene har gått opp, halvparten av verdens dyr har forsvunnet i løpet av førti år og isen i Arktis smelter i rekordfart. Finnmark vil være syv grader varmere i 2100. Så hva er apokalyptisk? Er det ikke katastrofen vi er på vei mot, snarere enn advarsler om alvoret? Mer fatalt Ja, mennesket er ekstremt tilpasningsdyktig. Men vi har en tilbøyelighet til å tilpasse oss endringer vi ikke burde tilpasse oss. De som mest fryktet fremtiden blant Tysklands jøder, og som flyktet, overlevde i større antall enn dem som praktiserte Slettholms «det kunne vært verre». For klimasaken er budskapet at det er mer fatalt å undervurdere en fare enn å overdrive den. Angrepet på «pessimisme» er dårlig tenkt og livsfarlig i praksis. (aftenposten.no 16.10.2018).)

- Vi har visst dette i mer enn 106 år?

(Anm: A Newspaper in 1912 Published This Eerily Accurate Prediction About Today's World We've known this for over 106 years? (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt. (- Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.)

(Anm: Konsensus er en dårlig rettesnor for sannhet og fremskritt | Morten Jødal, biolog, leder av Klimarealistene. Konsensus har intet med forskningen å gjøre og hører utelukkende hjemme på politikkens arena. I en kronikk i Aftenposten den 8. oktober hevdet Katja Sverdlilje at manglende forståelse av vitenskapelig konsensus er et demokratisk problem. Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje Det sentrale prinsipp i all naturvitenskap er imidlertid empirisk falsifisering. Det betyr at alle vitenskapelige hypoteser skal testes, for å se om de holder stand. Forskningen er antiautoritær. Oppnås det resultater som står i strid med selv den mest etablerte hypotese, må den forkastes.  (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. (- Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød.)

(Anm: Hans K. Stenøien, professor i biologi, NTNU Vitenskapsmuseet og Reidar Andersen, direktør, NTNU Vitenskapsmuseet. Mennesket har ødelagt naturen i over 50.000 år. Menneskeskapte naturødeleggelser og endring av klimaet har en historie som går langt tilbake i tid. Den er en del av menneskets suksess som art. Alvoret er åpenbart for alle som vil se. Biologisk mangfold raseres i et tempo og omfang det er vanskelig å ta innover seg. Det virker urealistisk å tro at global temperatur ikke stiger mer enn 1,5 °C de neste tiårene. Vi må belage oss på artsutryddelser, massive tap av naturgoder, matmangel, flyktningkriser og nød. (…) Det er riktig at vår tids naturødeleggelser er drevet av overforbruk og hensynsløs rovdrift. Men miljøkrisen som sådan er alt annet enn et moderne fenomen. Det er dette vi alltid har gjort. (…) Det som skiller oss fra andre dyr og planter, er først og fremst omfanget av endringene, graden av påvirkning, som vi er i stand til å forårsake. (aftenposten.no 20.8.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

– Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. (- Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer».) (- Den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner.)

(Anm: – Miljøkriminalitet finansierer terror og krig. Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol. Terror- og geriljagrupper tjener enorme beløp på illegale gull- og diamantgruver, plyndring av oljebrønner, ulovlig hogst av tropisk tømmer og rovdrift på andre naturressurser, ifølge rapporten. Inntekter fra miljøkriminalitet er nå mer lukrativt enn narkohandel og kidnappinger som tidligere var største inntektskilder for mange organiserte, kriminelle grupper. Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer», og det er den mest omfattende rapporten som er laget om finansiering av opprørsgrupper og terror i konfliktområder. Rapporten ble presentert for FNs sikkerhetsråd denne uka. Det er ikke småpenger vi snakker om. Det er vanskelig å få oversikt over de nøyaktige beløpene, men rapporten anslår at den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner. – Dette forklarer hvorfor mange grupper tjener på å opprettholde konflikter. Det forklarer hvorfor vi ikke får fred i Sør-Sudan og Kongo, og hvorfor det tar så lang tid å få fred i Colombia. (nrk.no 26.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Bliver de næste år virkelig "unormalt varme"?

(Anm: Bliver de næste år virkelig »unormalt varme«? Jorden går fire ekstra varme år i møde, konkluderer ny, opsigtsvækkende forskning. Danske forskeres kølige dom: Usikkert studie. (…) I det nye studie, publiceret i tidsskriftet Nature Communications, bruger to forskere statistiske beregninger til at melde ud, at de næste år frem til 2022 vil byde på unormalt meget varme på Jorden. (videnskab.dk 14.8.2018).)

- Dominoeffekten av klimahendelser kan bevege jorden mot en "drivhus"-tilstand. (- Varmebølgen vi nå har i Europa er ikke noe som var forventet med bare 1°C oppvarming, sier Rockström. "Flere positive reguleringssløyfer er allerede virksomme, men de er fortsatt svake. Vi trenger studier for å vise når de kan bli ukontrollerbare.)

(Anm: Domino-effect of climate events could move Earth into a ‘hothouse’ state. Leading scientists warn that passing such a point would make efforts to reduce emissions increasingly futile. New feedback loops are still being discovered. A separate paper published in PNAS reveals that increased rainfall – a symptom of climate change in some regions - is making it harder for forest soils to trap greenhouse gases such as methane. Previous studies have shown that weakening carbon sinks will add 0.25C, forest dieback will add 0.11C, permafrost thaw will add 0.9C and increased bacterial respiration will add 0.02C. The authors of the new paper also look at the loss of methane hydrates from the ocean floor and the reduction of snow and ice cover at the poles. (…) “The heatwave we now have in Europe is not something that was expected with just 1C of warming,” Rockström said. “Several positive feedback loops are already in operation, but they are still weak. We need studies to show when they might cause a runaway effect. (theguardian.com 7.8.2018).)

(Anm: Trajectories of the Earth System in the Anthropocene. Abstract We explore the risk that self-reinforcing feedbacks could push the Earth System toward a planetary threshold that, if crossed, could prevent stabilization of the climate at intermediate temperature rises and cause continued warming on a “Hothouse Earth” pathway even as human emissions are reduced.PNAS August 6, 2018. 201810141; published ahead of print August 6, 2018.)

(Anm: Johan Rockström is executive director of the Stockholm Resilience Centre, and teaches natural resource management at Stockholm University. He is a strategist on how resilience can be built into land regions which are short of water, and has published over 100 papers in fields ranging from practical land and water use to global sustainability.[2] Johan Rockström was Executive Director of the Stockholm Environment Institute from 2004-2012. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resilience - Ecology Ecological resilience, the capacity of an ecosystem to recover from perturbations Climate resilience, the ability of systems to recover from climate change Soil resilience, the ability of a soil to maintain a healthy state in response to destabilising influences  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Resiliens (…) BETYDNING OG BRUK psykologi evne, kapasitet til å håndtere stress og påkjenninger (naob).)

- Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser.

(Anm: Dominoeffekt af klimaforandringer: Her er, hvad forskningen rent faktisk viser. Hvad står der egentlig i den dystre, videnskabelige artikel, der har ramt mediernes overskrifter denne uge? Og hvad siger videnskaben? Klimaprofessor Richard Betts giver svarene. En ny videnskabelig artikel, der fremstiller et scenarie af uoprettelige klimaforandringer, er gået viral, takket være dens maleriske beskrivelser af 'Hothouse Earth' ('drivhus-jordkloden'). Det meste af dækningen i medierne antyder, at vi står overfor en nært forestående og uundgåelig klimakatastrofe. Læs også: Forskere advarer mod ‘dominoeffekt’ af klimaforandringer (videnskab.dk 11.8.2018).)

- Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. (– Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig.)

(Anm: Klimaendringer: Forskere skremmes av sjokkfunn i Arktis: - Vi har aldri sett noe som dette før. - Alle piler peker rett nedover, og det går veldig fort, advarer klimaforsker. – Vi må finne ut av dette nå. Det haster virkelig. Dette er et av de mest eksistensielle spørsmålene i vitenskapen. Det sa Johan Rockström, leder for forskningsinstituttet Stockholm Resilience Centre, til avisa The Guardian tidligere denne måneden. Han viste til en fersk studie som vurderer risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen. Han var en av flere som slo alarm. En rekke klimaforskere rykket også ut og advarte mot at klimaendringene kan komme til å skyte fart, selv om alle land i verden kutter utslippene sine. I verste fall kan mange områder på jorda bli ubeboelige. (dagbladet.no 25.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik?)

Why Facts Don’t Change Our Minds. (Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger.)
newyorker.com 27.2.2017
Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). (New discoveries about the human mind show the limitations of reason.)

Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (The vaunted human capacity for reason may have more to do with winning arguments than with thinking straight.)

I 1975 inviterte forskere ved Stanford en gruppe laveregradsstudenter til å delta i en studie om selvmord. De ble fremlagt par av selvmordsbrev. I hvert par hadde et notat blitt forfattet av en tilfeldig person, det andre av en person som senere hadde tatt sitt eget liv. Studentene ble deretter bedt om å skille mellom de ekte notatene og de falske. (In 1975, researchers at Stanford invited a group of undergraduates to take part in a study about suicide. They were presented with pairs of suicide notes. In each pair, one note had been composed by a random individual, the other by a person who had subsequently taken his own life. The students were then asked to distinguish between the genuine notes and the fake ones. )

Noen studenter oppdaget at de hadde et talent for oppgaven. Av tjuefem par av notater identifiserte de det riktige tjuefire ganger. Andre oppdaget at de var håpløse. De identifiserte det riktige notatet i bare ti tilfeller. (Some students discovered that they had a genius for the task. Out of twenty-five pairs of notes, they correctly identified the real one twenty-four times. Others discovered that they were hopeless. They identified the real note in only ten instances. )

Som det ofte er tilfelle med psykologiske studier var hele oppsettet en bløff. Selv om halvparten av notatene i

virkeligheten var ekte - de stammet fra det rettsmedisinske institutt i Los Angeles County - var resultatene fiktive. Studentene som hadde blitt fortalt at de nesten alltid hadde rett var i gjennomsnitt ikke mer forstandige (klarsynte, skarpsindige innsiktsfulle) enn de som hadde blitt fortalt at de i hovedsak tok feil. (As is often the case with psychological studies, the whole setup was a put-on. Though half the notes were indeed genuine—they’d been obtained from the Los Angeles County coroner’s office—the scores were fictitious. The students who’d been told they were almost always right were, on average, no more discerning than those who had been told they were mostly wrong.)

I den andre fasen av studien ble bedrageriet avslørt. Studentene ble fortalt at det reelle poenget med forsøket var å måle deres svar på å tro at de hadde rett eller feil. (Dette, viste det seg, også å være et bedrageri.) Til slutt ble studentene bedt om å anslå hvor mange selvmordsnotater de faktisk hadde kategorisert riktig, og hvor mange de trodde at en gjennomsnittlig student ville få riktig. På dette tidspunktet skjedde noe merkverdig. Studentene i den høytskårende gruppen sa at de trodde at de faktisk hadde gjort det ganske bra - betydelig bedre enn den gjennomsnittlige student - selv om de, som de nettopp hadde blitt fortalt, hadde null grunnlag for å tro på dette. Omvendt sa de som hadde blitt anvist til lavpoeng-gruppen, at de trodde de hadde gjort det vesentlig dårligere enn den gjennomsnittlige student - en konklusjon som var like ubegrunnet. (In the second phase of the study, the deception was revealed. The students were told that the real point of the experiment was to gauge their responses to thinking they were right or wrong. (This, it turned out, was also a deception.) Finally, the students were asked to estimate how many suicide notes they had actually categorized correctly, and how many they thought an average student would get right. At this point, something curious happened. The students in the high-score group said that they thought they had, in fact, done quite well—significantly better than the average student—even though, as they’d just been told, they had zero grounds for believing this. Conversely, those who’d been assigned to the low-score group said that they thought they had done significantly worse than the average student—a conclusion that was equally unfounded.)

Straks de ble dannet," bemerket forskerne tørt (sarkastisk), "avtrykkene" (sporene) som fester seg er påfallende utholdende (standhaftige)." (“Once formed,” the researchers observed dryly, “impressions are remarkably perseverant.) ”

Noen få år senere ble et nytt sett av Stanford-studenter rekruttert til en relatert studie. Studentene ble levert pakker med informasjon om et par brannmenn, Frank K. og George H. I Franks biografi var anført at han bl.a. hadde en nyfødt datter og at han likte fritidsdykking. George hadde en liten sønn og spilte golf. Pakken inkluderte også menns svar på hva forskerne kalte den risikable konservative valgtesten. Ifølge en versjon av pakken var Frank en vellykket brannmann som nesten alltid gikk for det sikreste alternativet. I den andre versjonen valgte Frank også det sikreste alternativet, men han var en elendig brannmann som flere ganger hadde blitt «innrapportert» av sine veiledere. Igjen, midtveis i studien, ble studentene informert om at de hadde blitt villedet, og at informasjonen de hadde mottatt utelukkende var fiktiv. Studentene ble da bedt om å beskrive sin egen tro. Hva slags holdning til risiko trodde de at en vellykket brannmann ville ha? Studentene som hadde mottatt den første pakken tenkte at han ville unngå det. Studentene i den andre gruppen trodde han ville omfavne den. (A few years later, a new set of Stanford students was recruited for a related study. The students were handed packets of information about a pair of firefighters, Frank K. and George H. Frank’s bio noted that, among other things, he had a baby daughter and he liked to scuba dive. George had a small son and played golf. The packets also included the men’s responses on what the researchers called the Risky-Conservative Choice Test. According to one version of the packet, Frank was a successful firefighter who, on the test, almost always went with the safest option. In the other version, Frank also chose the safest option, but he was a lousy firefighter who’d been put “on report” by his supervisors several times. Once again, midway through the study, the students were informed that they’d been misled, and that the information they’d received was entirely fictitious. The students were then asked to describe their own beliefs. What sort of attitude toward risk did they think a successful firefighter would have? The students who’d received the first packet thought that he would avoid it. The students in the second group thought he’d embrace it.)

Selv etter at bevisene "for deres tro er blitt fullstendig motbevist mislykkes (klarte ikke) mennesker å gjøre hensiktsmessige revisjoner (rettinger) av disse overbevisningene," bemerket forskerne. I dette tilfellet var feilen "spesielt gripende", siden to datapunkter aldri ville vært nok informasjon å generalisere ut fra. (Even after the evidence “for their beliefs has been totally refuted, people fail to make appropriate revisions in those beliefs,” the researchers noted. In this case, the failure was “particularly impressive,” since two data points would never have been enough information to generalize from.)

Stanford-studiene ble mye omtalt (berømte). Påstanden som kom fra en gruppe akademikere på 1970-tallet om at mennesker ikke kan tenke riktig var sjokkerende. Det er det ikke lenger. Tusenvis av etterfølgende eksperimenter har bekreftet (og utdypet ) disse resultatene. Som alle som har fulgt forskningen - eller innimellom har plukket opp en utgave av Psychology Today - vet, kan enhver student med utklippstavle (copy / past) demonstrre at tilsynelatende fornuftige mennesker ofte er helt irrasjonelle. Sjelden har denne innsikten virket mer relevant enn den gjør akkurat nå. Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (The Stanford studies became famous. Coming from a group of academics in the nineteen-seventies, the contention that people can’t think straight was shocking. It isn’t any longer. Thousands of subsequent experiments have confirmed (and elaborated on) this finding. As everyone who’s followed the research—or even occasionally picked up a copy of Psychology Today—knows, any graduate student with a clipboard can demonstrate that reasonable-seeming people are often totally irrational. Rarely has this insight seemed more relevant than it does right now. Still, an essential puzzle remains: How did we come to be this way?)

This article appears in the print edition of the February 27, 2017, issue, with the headline “That’s What You Think.”

(Anm: Pralet, pralet, praling. BETYDNING OG BRUK 1 skryte; braute; gjøre seg til. (…) de ny-rike [var] nå istand til å prale med sin velstand, men ute av stand til å skjønne at det de pralet med var heslig (Ketil Bjørnstad: Fall LBK) (naob.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet.

(Anm: Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning. En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie. – 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen. Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt. (nrk.no 28.8.2018).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. (- Langs hele Middelhavskysten (…) – overalt er vannet fullt av (…) helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv.)

(Anm: Dagbok fra en gryende dystopi. Noe skjer i verden. Mens jeg har rapportert om bomber og kuler, har land og byer jeg har kjent, endret seg. Det skjer så raskt at jeg kan se det skje. Det stod en artikkel i avisen her om dagen; den fikk egentlig ikke oppmerksomheten den fortjente. Den slo fast at det ikke var trygt å bade noen sted i Libanon. Langs hele Middelhavskysten, fra steinstrendene i nord til sandstrendene i sør – overalt er vannet fullt av alt det det ikke skal være fullt av: helseskadelige stoffer og bakterier, fra avfall, kloakk, industrielt utslipp og forurensning generelt. Aktivister sa til avisen at det var stadig flere som kom ut av vannet med utslett eller infeksjoner. Eksperter sa de for lengst hadde sluttet å svømme selv. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Dystopi. BETYDNING OG BRUK litterært (skildring av) fremtidig verden, stat, samfunn med uhyggelig, avskrekkende sosialt, rettslig og politisk system | motsatt utopi (naob.no 4.8.2018).)

– Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden. (- Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten?)

(Anm: Mediene skaper et feilaktig bilde av hvordan det står til med verden | Martin Bang Jareg. Si ;D-innlegg: Verden opplever en enorm utvikling men vi får bare servert det negative. Det er trist å se at så få legger merke til de positive endringene. (…) Skal vi tro denne statistikken utvikler veden seg til å bli et bedre sted for mennesker å leve. Likevel tror et flertall av befolkningen det motsatte. Hva skyldes denne uvitenheten? (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

– Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. (– Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen.)

(Anm: Norskledet internasjonal forskning: Oppsiktsvekkende studie viser at selv godkjente nivåer av forurensning kan gi lungeskader. Barn som eksponeres for godkjente nivåer av luftforurensning utvikler i større grad lungeplager som voksne enn barn som vokser opp nær grøntområder. Det er en av de foreløpige konklusjonene i en norskledet internasjonal helsestudie som onsdag presenteres på Europas største lungehelsekonferanse i Paris. – Det som er unikt med studien er at vi følger flere generasjoner over tid, og derfor kan se langtidseffekten av eksponering for forurenset luft. Samtidig ser vi helsegevinsten ved å vokse opp nær grøntområder, sier lege og forsker Ingrid Nordeide Kuiper ved Haukeland universitetssykehus til TV 2. (…) – Viser alvoret Klimaminister Ola Elvestuen sier denne forskningen er viktig. – Dette understreker at vi må gjøre mer for å redusere luftforurensningen. (tv2.no 19.9.2018).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. (- Klarer ikke å reprodusere seg.) (- Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time.)

(Anm: Spekkhugger forlot dødt avkom etter 17 dager. Bildene av spekkhuggermoren Tahlequah svømmende med det døde barnet på snuten gikk verden rundt. Nå har hun tatt farvel. De hjerteskjærende bildene fikk hvalforskere til å gjenta bekymringen for spekkhugger-bestanden utenfor Canada og USA. Klarer ikke å reprodusere seg Spekkhuggeren, som bærer navnet Tahlequah, tilhører en flokk som holder til på Nordvestkysten ved grensen mellom Canada og USA utenfor staten Washington. (…) Forskningsleder for Center for Whale Research i Washington, Ken Balcom, er mannen bak meldingen som ble lagt ut lørdag lokal tid. Han har ifølge New York Times fulgt med på spekkhugger-bestanden i området siden 1976. Til den samme avisen sa han forrige uke at det opprinnelig var cirka 70 hvaler i området, etter at omtrent 50 hadde blitt fraktet til fornøyelsesparker. Dette mener han er en medvirkende årsak til at genutvalget i bestanden har minket, og innavl nå truer levedyktigheten til spekkhuggerne. – Omtrent 20 år senere, etter at lover om vern trådte i kraft, nådde bestanden en topp på 100. Nå er det 75 igjen, forklarte Balcom. Tahlequahs avkom er det eneste som har blitt født siden 2015, men døde altså etter omtrent en time. (vg.no 13.8.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. (- Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA.) (- Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger.)

(Anm: Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. Alt, hvad der svømmer forbi Danmarks mere end 8.000 km kystlinje, vil forskerne nu kortlægge. Lige fra mikroskopiske bakterier til gigantiske hvaler. Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA, og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte til at kortlægge, hvilke dyr der lever langs de danske kyster. (…) »Man tænker jo ikke på det, men du svømmer rundt i DNA fra alle danske fisk – og der er meget mere DNA, end vi troede indtil for få år siden,« siger ekspert i miljø-DNA, lektor Philip Francis Thomsen fra sektion for genetik, økologi og evolution, Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger. Læs også: Ny DNA-metode kan spore fisk og hvaler Havet er bogstaveligt talt en DNA-suppe og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte. Uden hverken fiskekrog eller trawl vil de nu med et nyt, stort projekt, 'KYST SEKVENS – miljøDNA undersøgelser af Danmarks marine biodiversitet', kortlægge alt, hvad der lever langs hele Danmarks kyster. (videnskab.dk 21.8.2018).)

- Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. (- Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb.)

(Anm: Kæmpestudie: Spækhuggeren kan helt uddø om 30-50 år. Spækhuggeren er truet på livet. Over halvdelen af verdens spækhuggere står foran et gigantisk kollaps og har stor risiko for helt at uddø om 30-50 år, skriver Politiken. De dystre forudsigelser kommer fra et dansk studie, der har undersøgt mere end 350 spækhuggere fra 19 bestande rundt om i hele verden, hvilket gør studiet til den største undersøgelse af spækhuggere nogensinde. Læs også: Forsker: PCB kan udrydde spækhuggeren i Europa Det er hverken, som man kunne tro, overfiskning eller klimaforandringer, der truer spækhuggerne, men derimod en forbudt miljøgift - den såkaldte pcb. »Det er både alarmerende og skræmmende, at en miljøgift, som man forbød og forsøgte at afvikle for mere end 30 år siden, stadig spøger i det marine økosystem og nu truer den karismatiske spækhugger med udryddelse,« siger professor i arktiske forhold ved Aarhus Universitet Rune Dietz, som har stået i spidsen for undersøgelsen, ifølge Politiken. (…) Studiet er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Science. (videnskab.dk 28.9.2018).)

(Anm: Predicting global killer whale population collapse from PCB pollution. Science 2018;361(6409): 1373-137628 (Sep 2018).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år.

(Anm: Ny studie: – Spekkhoggeren kan være utryddet om 30–50 år. Store deler av verdens spekkhoggere står i fare for å bli utryddet innen 30–50 år på grunn av vedvarende forurensning av havene, ifølge en ny studie. – Arktis er unntaket, ifølge forsker. (nrk.no 29.9.2018).)

- LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv.

(Anm: LESETIPS Hvalens fascinerende og forferdelige liv. Kjetil Østli. Fire bøker som åpner leserens øyne om det vi kun teoretisk forstår: Hvordan vår art påvirker verden og tar for oss av andre arter. Findings (2005) Sightlines (2013) Kathleen Jamie. Noen ytterst få forfattere i Norge bærer på en hemmelig skatt: De har oppdaget bøkene til skotske Kathleen Jamie, poet og essayist. Jamie skriver om natur og landskap, og hun minner om Annie Dillard i forsøket på å skrive om naturen i seg selv, 1:1, frigjort fra vårt blikk, umulig, selvsagt, men hun prøver. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen.

(Anm: Mener skatteparadis og miljøødeleggelse henger sammen. En ny studie fra Sverige viser hvordan bruk av skatteparadis er indirekte knyttet til avskoging i Amazonas og ulovlig fiske. Soya og kvegdrift er de viktigste årsakene til at mye regnskog forsvinner hvert år. Forskere har funnet ut at hele 68 prosent av kapital som gikk inn i disse næringene mellom 2000 og 2011, kommer fra skatteparadiser. Forskerne fant også at 70 prosent av kjente skipsfartøy som er involvert i ulovlig fiske, er eller har vært registert i land som regnes som skatteparadis. – Vår analyse viser at bruk av skatteparadiser ikke bare er en sosiopolitisk og økonomisk utfordring, men også en miljømessig utfordring, sier førsteforfatter Victor Galaz i en pressemelding fra Stockholms universitet. Studien er gjort i samarbeid mellom Stockholm Resilience Centre som er en internasjonal forskningsenhet ved Stockholms universitet, og GEDB. Det er ingen lett oppgave å forske på et slikt tema, nettopp på grunn av hemmeligholdet som omgir finansiell aktivitet i skatteparadiser. (abcnyheter.no 21.8.2018).)

- Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter.

(Anm: The hidden environmental consequences of tax havens. New analysis reveals connections between tax havens and resource degradation in both the Amazon rainforest and global fisheries. (…) Svensk sammanfattning. Ny studie om skatteparadisens dolda globala klimat- och miljöeffekter En ny studie som publiceras i Nature Ecology and Evolution 13 augusti har tittat på hur användningen av skatteparadis är kopplad till illegalt fiske i världshaven, och skogsskövling i Amazonas regnskog (som är viktig för hela planetens klimatstabilitet). När det gäller Amazonas har forskarna studerat tidigare okända data som kopplar kapitalflöden från skatteparadisen till kött- och sojasektorn i Brasilien.
Forskarna bakom studien kommer från Stockholm Resilience Centre (Stockholms universitet) och forskningsprogrammet GEDB på Kungl. Vetenskapsakademin, samt University of Amsterdam. Studiens viktigaste slutsatser: - I genomsnitt kom 68% av allt utländskt kapital till kött- och sojaindustrin i Brasilien från skatteparadis (sojaodling och boskapsuppfödning är två av de främsta orsakerna bakom avskogningen) - 70% av alla fiskefartyg i världen som är inblandade i olagligt, orapporterat och oreglerat fiske (IUU) är eller har varit flaggade i ett skatteparadis - Det är hög tid att ta skatteparadisen klimat- och miljökostnader på allvar i forskningen och det globala arbetet för hållbar utveckling. (stockholmresilience.org 21.8.2018).)

(Anm: Tax havens and global environmental degradation. Abstract The release of classified documents in the past years have offered a rare glimpse into the opaque world of tax havens and their role in the global economy. Nat Ecol Evol. 2018 Aug 13.)

- Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet.  (- Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet.)

(Anm: Havforskere: – Minst 36.000 tonn søppel i Barentshavet. 36.000 tonn plastsøppel har funnet veien til fiskeområdene i Barentshavet, og det bekymrer både forskere og fiskere. Da Havforskningsinstituttet i sommer samlet inn data på sitt årlige norsk-russiske økosystemtokt, var det mer enn fisk og sjødyr som befant seg i trålene. Toktet som gjennomføres sammen med Havforskningsinstituttets søsterinstitutt i Murmansk sjekker blant annet fiskeyngel, sjødyr, plankton, sjøpattedyr, fugler. Men også forurensing og andre endringer i det sårbare havmiljøet. – Overalt hvor vi trålet, var noe av innholdet søppel. Hele 70 prosent av søppelet var plast, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. (nrk.no 10.8.2018).)

- Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte.

(Anm: Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte. Disse nye funnene fører nå til av Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten. TRUMFER OLJE: Hensynet til rent hav for norsk torsk og andre viktige arter gjør at Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bildet er fra linefiske i Lofoten. (vg.no 17.8.2018).)

- Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne.

(Anm: Havforskningsinstituttet publiserte kronikk med intern forsker-kommentar. Avslørende, mener oljeforkjemperne. Lørdag 11. august publiserte Dagens Næringsliv en kronikk fra ledelsen i Havforskningsinstituttet med en klar anbefaling i tittelen: «Lofoten bør ikke åpnes for oljeaktivitet». Da den samme kronikken ble publisert på Havforskningsinstituttets hjemmeside, var den imidlertid i en kort periode utstyrt med en hale som tilsynelatende står i motstrid til resten av budskapet: «Dette kan vi ikke si. Vi sier at det er de tidlige livsstadiene som er spesielt sårbare for oljesøl. Og et betydelig utslipp kan ramme nær hele årsproduksjonen av lokalt tilpassede arter. Men vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert». (dn.no 26.8.2018).)

- Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (- Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN.)

(Anm: Intern forskerkommentar pinlig for Havforskningsinstituttet. (…) I en kronikk signert Havforskningsinstituttet i Dagens Næringsliv (DN) konkluderer instituttet med at Lofoten ikke bør åpnes for oljeaktivitet. (…) Leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (tidligere finans- og fiskeriminister)  i Norsk olje og gass reagerer sterkt på den avslørende kommentaren, ifølge DN. Han mener Havforskningsinstituttet har underslått et helt essensielt forbehold fra den publiserte kronikken – nemlig at det ikke er fare for bestanden av lofottorsk. Schjøtt-Pedersen irriterer seg også mektig over at instituttet har publisere en Lofoten-film i sosiale medier som han mener bærer preg av å være et politisk budskap, skriver DN. (nettavisen.no 27.8.2018).)

- Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg.

(Anm: Farlege faktafeil om oljesøl og fisk. Karl Eirik Schjøtt-Pedersens måte å framstille fakta på, byrjar å bli pinleg. Oljesøl vil skade fisk i tidleg livsfase, skriv kronikforfattaren. Fisken øvst er slik en hyseyngel skal sjå ut. Nedst ser du korleis yngelen kan utvikle seg når egget blir utsett for olje, med skjeiv ryggrad og utan underkjeve. (nrk.no 4.9.2018).)

- Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. (- Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.»)

(Anm: Faktisk skivebom fra Natur og Ungdom. Natur og ungdom viser i sitt innlegg en merkelig tilfeldig holdning til fakta. (…) Jeg sa at «de to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen, fare for torskebestanden [utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja], selv ved de aller verst tenkelige utslippene». Det slo også den uavhengige faktasjekkeren Faktisk.no fast i en grundig gjennomgang, hvor de skrev at Schjøtt-Pedersens påstand var «Faktisk delvis sant.» Faktisk.no skriver videre: Det er riktig at flere rapporter viser at torskebestanden skreien vil klare seg, selv med et betydelig oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen eller Senja. (dagbladet.no 5.9.2018).)

- Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. (- Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester.)

(Anm: Denne fiskefangsten ble tatt med trål i Byfjorden: - Jeg ville aldri spist bunnfisk herfra. – Jeg ville aldri spist bunnfisk fra Byfjorden, sier Arild Folkvord, professor i fiskeribiologi ved UiB. I forrige uke fikk studenter en fangst som fikk dem til å sperre opp øynene under prøvetaking fra bunnen av Byfjorden. Det var på 324 meters dyp utenfor Morvik de fikk denne trålfangsten. - Trist syn – Fisken var tilgriset av olje-, kjemikalie- og malingsrester. Det var et trist syn og gir grunn til bekymring. Vi måtte bruke flere liter med Zalo for å rengjøre fiskeredskapene etterpå, sier Folkvord. Han er klar på at griseriet på havbunnen er rester av gammel miljøkriminalitet. – Det vi fikk opp sammen med fisken var graps og gugge som sannsynligvis hadde ligget i en rusten tønne. Vi vet jo at man for bare noen tiår siden dumpet boss og problemavfall i sjøen. Giftige stoffer gikk over bord i den tro at alt forsvinner med tiden. – Men, slik er det dessverre ikke. Det vil ta lang, lang tid å bryte ned disse stoffene som ødelegger og forurenser liv i havet, sier Folkvord. (bt.no 29.8.2018).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.) (– Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) De mener EUs mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 ikke er nok til å ivareta deres grunnleggende rettigheter til liv, helse, eiendom og arbeid. Mandag ble søksmålet godkjent for behandling i Den europeiske unionens domstol. EU er ventet å komme med sitt tilsvar til søksmålet i løpet av to måneder. (…) Norge spesielt utsatt for klimasøksmål – Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, og rike stater med mye fossil næring vil være spesielt utsatt. Det tror finansanalytiker og tidligere rådgiver for både EU, den norske regjeringen og FNs miljøprogram, Sony Kapoor. Briten er nå daglig leder i den internasjonal tenketanken Re-Define. I en ennå ikke publisert rapport fra Re-Define, analyserer Kapoor klimasøksmålene som foregår rundt i verden, og skriver om reaksjonene også Norge kan vente seg fra ofre for klimaendringer. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som overholder nasjonale og internasjonale forpliktelser. Og Norge er en pådriver i det internasjonale og nasjonale klimaarbeidet, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar. – Er klimasøksmål diskutert som en økonomisk risiko som må inn i noe budsjett? – Dette er absolutt et relevant spørsmål. Regjeringen har derfor, som første land i verden, satt ned et eget Klimarisikoutvalg som skal vurdere ulike klimarelaterte risikofaktorer. Utvalget skal levere sin innstilling i slutten av året, og deres vurderinger vil bli viktige inn i de videre diskusjonene. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale.

(Anm: Bård Tufte Johansen mener sjømatgigantene bør rydde plasten: «Nytt på nytt»-Bård ba milliardselskaper rydde opp - fikk svar på tiltale. Bård Tufte Johansen twitteroppfordret sjømatselskapene til å rense sjøen for plast. Her gir selskapene humorgeneralen svar på tiltale. (…) Ola Helge Hjetland i Marine Harvest er helt enig i at plastutfordringen fortjener stor oppmerksomhet: - Vi i havbruksnæringen lever av å produsere mat i havet, og er selvsagt avhengig av rent og klart vann uten forurensning. Derfor tar Marine Harvest denne utfordringen på høyeste alvor. (dagbladet.no 5.8.2018).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Kjemikalier i plast hemmer hjernevekst hos rotter.

(Anm: Chemicals in plastic stunt brain growth in rats. (…) Some studies have found links between exposure to the chemicals and developmental issues, but the details are still murky, and not all studies have measured negative effects. (…) Most recently, researchers from the University of Illinois at Urbana-Champaign set out to assess whether phthalates could alter the developing brain and impact cognitive ability in rats. Their results are published in the The Journal of Neuroscience. Phthalates are commonly added to plastics, and their impact on human health has been debated for years. A new study finds that exposure to these compounds reduces the number of neurons in rat brains. (medicalnewstoday.com 20.8.2018).)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

- Eksponering for plast: Effekten på hjerneutvikling hos rotter. (- Ved nådd voksen alder ble rotters kognitive fleksibilitet testet ved hjelp av set-shifting task, hvor resultatene viste forventet svekkelse.) (- Ytterligere studier er nødvendig for bedre å forstå den virkelige effekten av ftalateksponering hos mennesker, men disse resultatene vil uten tvil hjelpe utviklingen av fremtidig vitenskapelig forståelse av de nevrologiske virkningene ved eksponering for disse potensielt farlige stoffene.)

(Anm: Exposure to Plastics: The Effect on Rat Brain Development. PLASTIC exposure is a global issue, the implications of which are still being discovered, both environmentally and medically. It has long been established that phthalates, a chemical compound added to plastics to give them a variety of desirable properties, can travel across the placenta to a developing fetus and can also be transmitted to offspring via breast milk. Now, a study from the University of Illinois at Urbana–Champaign, Champaign, Illinois, USA, has shown a link between exposure to phthalates and stunted brain development in rats. (…) Previous studies around this topic yielded mixed results, and thus the researchers set out to create a study that would mimic the levels of exposure experienced in human mothers. (…) Following examination of the offspring’s brains, the study revealed a significant lack of neurons and synapses in the rat’s medial prefrontal cortex (mPFC) in both groups exposed to phthalates. Impairment of the mPFC’s development can have a major impact on high-level cognitive functions, such as memory, decision-making, error detection, conflict monitoring, and cognitive flexibility. Upon reaching adulthood, the rat’s cognitive flexibility was tested using a set-shifting task, the results of which showed the expected impairment. “These results may have serious implications for humans given the mPFC is involved in executive functions and is implicated in the pathology of many neuropsychiatric disorders,” explained Prof Janice Juraska, University of Illinois at Urbana–Champaign. Further studies are required to better understand the true impact of phthalate exposure in humans, but these results will no doubt aid the progression of future scientific understanding of the neurological effects of exposure to these potentially dangerous compounds. (europeanmedical-group.com 20.8.2018.)

(Anm: Perinatal exposure to an environmentally relevant mixture of phthalates results in a lower number of neurons and synapses in the medial prefrontal cortex and decreased cognitive flexibility in adult male and female rats. J Neurosci. 2018 Jul 16. pii: 0607-18.)

(Anm: The mouse attentional set-shifting task: A method for assaying successful cognitive aging? Cogn Affect Behav Neurosci. 2010 May;10(2):243-51.)

- Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. (- VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott.)

(Anm: Ny undersøkelse: Så feil tar nordmenn om verden. På oppdrag fra Norad, har Respons analyse stilt nordmenn spørsmål om hvordan verden har utviklet seg. De fleste bommer helt. Ifølge Gapminder, som har den internasjonale undersøkelsen den norske er basert på, hadde aper som trykket seg tilfeldig gjennom undersøkelsen i snitt klart 4 av 12 spørsmål. Nordmenn, derimot, svarer rett på i gjennomsnitt 3,2 av 13 spørsmål ... Hva vet du om verdens utvikling? Test deg selv før du leser svarene under. (…) – Gjennomsnittstall kan lure VG har tatt testen på utviklingsminister Nikolai Astrup (H), som fikk full pott. – Det er viktig å være klar over at mange viktige ting går rett vei. Jeg tror verden trenger gode nyheter oppi alle de store utfordringene vi står overfor, sier han. (...) Her tar vi feil. FN: Ekstrem fattigdom kan utryddes på én generasjon. Tabellen under viser de riktige svarene i testen. De røde søylene viser hvor mange prosent av nordmenn som svarte feil. Nordmenn tror blant annet ikke at ekstrem fattigdom er halvert, eller at 80 prosent av ettåringer har blitt vaksinert.(vg.no 5.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. (- Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner.)

(Anm: Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. | Øystein K. Langberg, kommentator. Fremgangen i autoritære land har bidratt til Vestens kollektive identitetskrise. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet. (…) Gamle sannheter har falt. For mens mange i Vesten har opplevd stagnasjon i lønn og levestandard, har Kina hatt en vekstperiode det finnes få paralleller til i verdenshistorien. Levestandarden er mer enn 20-doblet siden 1980, ifølge IMF. Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner. Og mens landets økonomi i 1980 utgjorde 2 prosent av verdensøkonomien, utgjør den i dag 19 prosent. (aftenposten.no 20.10.2018).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge.

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Demonstrasjoner i Romania. Korrupsjonen spiser landet. Det koker i Romania. Mer enn 400 demonstranter er brutalt banket opp av politiet i EUs mest korrupte og dysfunksjonelle land. (…) Det er ikke uvanlig at en regjering underbygger opposisjonens poeng med å grisebanke fredelige demonstranter. Men at det skjer i et EU-land hører til sjeldenhetene. (dagbladet.no 14.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden. (- Forskningen tyder på, at vi lige så godt kan vænne os til det varme vejr. En nylig analyse fra World Weather Attribution (WWA) peger således på, at sandsynligheden for hedebølger i Danmark er firedoblet.)

(Anm: Hvad skal vi dyrke, når klimaet bliver varmere? Quinoa, fårekyllinger eller genmodificerede durra-korn kan fylde mere på middagstallerkenen i fremtiden.  Det danske landbrug, som vi kender det, kan blive sat under pres, hvis tørketilstandene fortsætter i de kommende år. Derfor leder forskningen efter alternativer. Høsten er faldet flere uger tidligere, og udbyttet forventes at blive 30 til 50 procent lavere end normalt, lyder det fra landmændene i medierne. Seneste estimat fra brancheforeningen Landbrug & Fødevarer lyder på, at dansk landbrug står til at tabe 6,4 milliarder kroner. Tørken har sat landbruget og dermed vores afgrøder og fødevarer under pres. Og forskernes klimamodeller spår, at meget tørre og varme somre bliver mere hyppige i Danmark, i takt med at klimaforandringerne sætter ind. Derfor er det relevant at spørge, hvad vi skal leve af i fremtiden. Hvordan skal vi dyrke vores afgrøder? Hvor skal maden komme fra? Vi giver her et overblik over vores tidligere artikler om emnet, og hvilke svar forskningen giver på disse spørgsmål. (videnskab.dk 9.8.2018).)

(Anm: World Weather Attribution (WWA) (worldweatherattribution.org).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Nordmenn reiser mer, spiser mer kjøtt og har et større forbruk enn verdensgjennomsnittet. Det er blant årsakene til at vi kommer dårlig ut på størrelsen av det globale klimaavtrykket per innbygger. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det innehavende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. (nrk.no 1.8.2018).)

(Anm: Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. (overshootday.org).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie.

(Anm: Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). (A manifesto to save Planet Earth (and ourselves).) Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren.

(Anm: CO2-udslip kan nu måles præcist fra rummet. Målinger fra en NASA-satellit er forskernes nye, banebrydende redskab til at overvåge kuldioxid i atmosfæren. (…) Fem artikler i det prestigefyldte videnskabelige tidsskrift Science kortlægger i en hidtil uhørt præcisionsgrad centrale mekanismer bag klimaforandringerne på både global, regional og lokal skala. De fem videnskabelige studier er kommet i hus på baggrund af CO2-målinger fra NASA's satellit 'Orbiting Carbon Observatory-2' (OCO-2), der siden 2014 har suset rundt om Jorden og samlet millioner af data ind. De data giver nu forskere en unik indsigt i klodens klima. (…) Historien kort - Satellitten kan give detaljeret indsigt i koncentrationen af kuldioxid i atmosfæren. - Den viser eksempelvis,  hvornår på året klodens CO2-koncentration i atmosfæren er højest. - Med metoden kan man også måle, om København opnår sine klimamål. (videnskab.dk 12.10.2017).)

(Anm: 2017 is so far the second-hottest year on record thanks to global warming. 2017 is behind only El Niño-amplified 2016. (theguardian.com 31.7.2017).) (Nasa Global Surface Temperature Data.)

- Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen.

(Anm: Astronaut: Svårt att leva med gravitation igjen. (…) Nu har Scott Kelly skrivit en bok om året i rymden och om hur det var att komma hem igen. Ett utdrag ur boken, A year in space, har publicerats i australiensiska tidningen The Age. (…) 1. Lära sig leva med gravitationen igen (...) När han ska ställa sig upp känner Scott Kelly, 53 år, sig som en mycket gammal människa. I trappan upp till sovrummet kränger trappstegen under honom när balanssinnet ska lära sig leva med gravitationen igen. 2. Svullen kropp När han ställer sig upp efter att ha sovit värker benen, och det känns som att blodet rusar i benen. Samma känsla som när man står på händerna eller huvudet, och det blodet rusar till huvudet – fast tvärtom. Benen svullnar upp och känns som vattenballonger. 3. Utslag på huden ”Jag har konstiga utslag över hela min rygg baksidan av benen, baksidan av huvudet och i nacken – överallt där kroppen har varit i kontakt med sängen. Som nässelfeber.” 4. Illamående Scott Kelly hade genomfört tre rymdfärder innan den årslånga vistelsen på ISS, som mest 159 dagar.  (nyteknik.se 11.10.2017).)

(Anm: Aspiring astronauts: Beware of the health risks of space travel. Space: the final frontier. But before we embark on voyages to strange new worlds, we must first find ways of keeping our astronauts' brains from swelling and their hearts from being damaged. Researchers say we are on the right track. (...) The fascinating results were published yesterday in The New England Journal of Medicine. (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

(Anm: 10 økonomer ber Norge vurdere oljekutt for å redde klimaet. - I beste fall en usikker og teoretisk betraktning, svarer Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Ti norske økonomer, blant dem fem professorer ved Universitetet i Oslo og to seniorforskere i Statistisk sentralbyrå, publiserte nylig en artikkel i Samfunnsøkonomen.  Der de angriper de et sentralt argument i diskusjonen om norsk oljeproduksjon og klima: Å kutte i oljeutvinningen i Norge vil ikke begrense global oppvarming, fordi andre land vil øke sin produksjon med tilsvarende mengde.  (dagbladet.no 24.6.2018).)

- Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. (- Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad.)

(Anm: Aker BP-sjefen er stolt over å utvinne olje og gass: – Vi driver ikke grønnmaling. Milliardene fosser inn i kassen til det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP. Selskapets mål er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig til lavest mulig kostnad. Sjefen for Røkke-kontrollerte Aker BP, Karl Johnny Hersvik, mener oljebransjen har vært for lite flinke til å formidle sin egen betydning for Norge og norsk økonomi. (aftenposten.no 24.7.2018).)

– Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig.

(Anm: – Kritisk for Norge at Ap vraker Lofot-olje. – Fredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil koste samfunnet dyrt, advarer oljetopp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Men en oljeekspert er ikke enig. Sjefen for oljelobbyen i Norge har tidligere vært finansminister, fiskeriminister og statsråd ved statsministerens kontor for Arbeiderpartiet. De siste ukene har han registrert at den ene etter den andre av sine tidligere partikolleger har snudd fra ja til nei i spørsmålet om de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal konsekvensutredes. Det synes han er trist. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante.

(Anm: Klimaendringer fører til at stormbanene i atmosfæren endrer seg. En ny studie har sett nærmere på effektene av global oppvarming. Funnene beskrives som interessante. Stormbanene over Nord-Atlanteren kan komme til å endre seg. Illustrasjonen viser endringer ved 1,5 grader oppvarming (til venstre) – og to grader. De brune fargene indikerer styrke. (…) I studien, som ble ledet av professor Camille Li ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, kom de fram til noen interessante konklusjoner.
Blant annet viser det seg at stormbanene kan komme til å endre seg. – Dette er en grundig studie, som har tatt i bruk flere klimamodeller og over 3000 simuleringer, sier Camille Li til NRK. (nrk.no 6.5.2018).)

- Varmerekorder faller verden over. ( – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene.)

(Anm: Varmerekorder faller verden over. Det er ikke bare i Norge mange svetter om dagen. Den siste uka er det satt varmerekorder i mange land. I en liten fiskelandsby i Oman har det vært 43 grader, om natten. (…) – Temperaturene styres mye av strømningene i de øvre luftlagene. I Europa har vi vind som blåser sørfra og tar med seg varm luftmasse fra Nord-Afrika og det sørlige Middelhavet. Luften blir ført til De britiske øyer og store deler av Skandinavia. (nrk.no 6.7.2018).)

(Anm: Derfor er det så varmt. Det enkle svaret på hvorfor det er så varmt, er at solen skinner og det er lite vind. Under finner du den litt mer kompliserte forklaringen.. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Varsler flere dager med 30 grader: Ny varmerekord i Norge - 19 dager med tropevarme (nettavisen.no 12.7.2018).)

- SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE.

(Anm: Norsk knallsommer med bismak: – Det er fint her og nå, men dette er bare den spede starten. (…) SLIK HAR TEMPERATUREN UTVIKLET SEG I NORGE DE SISTE HUNDRE ÅRENE: Fra 1900 frem til cirka 1985 lå temperaturen jevnt nær normalen, med en kortvarig varmere periode på 30-tallet. Etter 1985 og frem til 2018 har temperaturen vært jevnt varmere enn normalen, med en tendens til fortsatt oppvarming. Kilde: Met.no (abcnyheter.no 25.7.2018).)

- Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen?

(Anm: Spørg Scientariet: Hvor forsvinder Solens varme hen? El Niño var kraftig i 1997/98 og gav det varmeste år i nyere tid. Varmen i atmosfæren angives at være kommet fra oceanet (Stillehavet). Men det blev koldere igen. Hvor gik varmen hen? Gik den ned i oceanet eller ud i rummet? Læs også: Nyt studie: Sandsynlighed for hedebølge i Danmark er firedoblet (…) På en vinterdag med tør luft kan lufttemperaturen falde med 30 grader – f.eks. i Nordsverige om vinteren på en klar dag kan dagtemperaturen måske være +10, mens den sidst på natten kan være -20. Den energi er heller ikke ’væk’ – den er blot på vej ud i rummet med lysets hastighed. Den menneskeskabte drivhuseffekt ligger ud over det, vi har fra naturens side. Ved at ændre mængden af kuldioxid i atmosfæren øges et slags ’varmetæppe’ om Jorden, så temperaturen stiger lidt. Der er tale om en balance mellem den energi, der kommer fra Solen hele tiden, og det, der stråles ud i rummet. (ing.dk 5.8.2018).)

- Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv.

(Anm: Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning. Sommeren som overrasket alle. Været vi kan forvente fremover er i så rask endring at å bruke en «normal» er å lure oss selv. (nrk.no 31.7.2018).)

- SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser.

(Anm: SE FORANDRINGEN: Den norske fjellheimen er i endring – det får flere konsekvenser. Klimaforskere mener endringer i klima fører til at den norske skogen vokser tettere og lenger nord enn det den har gjort før. Nå vil de ha med det norske folk til å delta i forskningen. (…) Appen som gjør turgåere til klimaforskere Nå ønsker klimaforskere at den norske befolkningen skal delta i forskningen. I samarbeid med DNT har Naturhistorisk Museum nå laget appen «Natur i endring». Med appen kan du være med på å registrere og ta bilde av de høyeste trærne som befinner seg der du går på tur. Ved hjelp av GPS registreres høyden over havet til der treet befinner seg. Det er enkelt og svært lærerikt. (tv2.no 5.8.2018).)

- Frp: Heldige med været. Frps stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, som har pressevakt for Frp denne uken, synes ikke at politikerne bør bruke årets sommervarme som argument i klimadebatten.

(Anm: SV: Regjeringen er handlingslammet i klimaarbeidet – Frp: Vi er heldige som har hatt en fin sommer. Frp hevder SV kritiserer regjeringen uansett hva den gjør. I et intervju med Aftenposten tidligere i uken, uttrykte klimaminister Ola Elvestuen (V) stor utålmodighet. Ifølge Elvestuen må vi gjøre mer og i et raskere tempo enn før. Bakteppet er ekstremvarmen i sommer. Men Haltbrekken beskriver uttalelsene til klimaministeren som «mest prat». Han etterlyser konkrete tiltak fra regjeringen. (aftenposten.no 28.7.2018).)

– Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker.

(Anm: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere tidligere. Klimaskeptikerne har fått et fortrinn gjennom at klimaforskerne ikke har vært tydelige nok, mener CICERO-forsker. – Vi er blitt tydeligere alle sammen. Det er en trend at klimaforskere hører litt på hverandre og det baserer seg på analyser. Det sier Bjørn Samset, klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 3.8.2018).)

- Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. (- CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu.)

(Anm: Jorda blir varmere og varmere og varmere. 400 måneder på rad med temperaturer over gjennomsnittet. KULLKRAFTVERKET i Gelsenkirchen i Tyskland fotografert i 2009. Menneskehetens CO2-utslipp må ta skylden for at vi nå har hatt 400 strake måneder med temperaturer over normalen. Over 33 år har gått siden sist vi opplevde en kjøligere måned enn normalen. CICERO-forsker mener utviklingen ikke lenger er mulig å snu. (…) – Det er ingen unge mennesker i dag som har opplevd det gamle gjennomsnittet. Vi har ikke opplevd det klimaet besteforeldrene våre hadde, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning, til TV 2. Vår skyld Forskerne bak rapporten har brukt 1900-tallets gjennomsnittstemperatur som utgangspunkt. – Det er et greit tall å bruke, fordi det gir et anslag på hvordan klimaet var da vi bygde dagens samfunn, sier Samset. NOAA-forskerne slår utvetydig fast at denne utviklingen er menneskeskapt. Samset sier seg enig. (tv2.no 22.5.2018).)

- Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. (- Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet.)

(Anm: Bildet som viser Europas ekstreme situasjon. Gamle varmerekorder faller som fluer i sommer. I Norge har tørken sørget for at 38 000 dyr mangler fôr. Forrige uke ble gamle varmerekorder slått på flere kontinenter. Både i Canada, Tbilisi i Georgia, Algerie, Sydney og California ble det satt nye rekorder, ifølge BBC. Temperaturen på 51,3 grader i Algerie, kan være det varmeste noensinne målt på det afrikanske kontinentet. (dagbladet.no 22.7.2018).)

– Sverige har varmeste juli på 260 år. (- Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå.)

(Anm: Sverige har varmeste juli på 260 år. Sverige har opplevd sin varmeste juli måned siden de begynte å måle temperaturer for over 260 år siden. Temperaturmålingene begynte i 1756. Siden den gang har aldri Sverige hatt en så varm juli som nå. Det melder Sveriges meteorologiske institutt, SMHI, som har stått for målingene. Temperaturene ventes å ligge på mellom 25 og 30 grader i hele landet også i tiden fremover. Noen steder, i Mälardalen og sørøst i Norrland, vil temperaturen stige til over 35 grader, skriver Aftonbladet. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell.

(Anm: Klima. - 0,3 grader forskjell i havet utgjør en vanvittig forskjell. Nest laveste konsentrasjon av is rundt Nordpolen siden målingene startet, ifølge Meteorologisk institutt. (…) FORSVINNER: Grafikken fra University of Colorado, Boulder og NSIDC viser mengden av is i Arktis. (…) - På figuren ser man at den eldre isen har minket kraftig. Det er ting jeg ser på tokt: En større andel yngre is enn eldre is, sier Gerland, som mener ung is oppfører seg annerledes. (dagbladet.no 13.5.2018).)

- Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. (- Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere.)

(Anm: Hetebølgen herjer videre. Klimaforskere advarer: - Norge kan bli enda varmere. Norge kan oppleve opptil 40 grader om sommeren hvis vi ikke får bukt med klimagassene. (…) Han legger til at selv om en oppvarming på fire grader kanskje ikke høres så mye ut, betyr det likevel at en potensiell hetebølge kan ende opp med å bli hele ti til tolv grader varmere. (dagbladet.no 20.7.2018).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner.

(Anm: Sjøvannsbakteriene: Syv alvorlig syke, 27 er smittet med mildere infeksjoner. I alt 34 personer er smittet av bakterier i sjøvann i Oslofjorden og langs Telemark- og sørlandskysten. Syv av dem er alvorlig syke. (…) Alle de alvorlig syke er smittet gjennom sår Seks av de alvorlige tilfellene skyldes vibrio-bakterien. I tillegg er det rapportert om én person som ble smittet med shewanella, en bakterie som gir lignende symptomer som vibrioinfeksjon. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet.

(Anm: Minst 26 smittet av to sjeldne kjøttetende bakterier. En ny bakterie som ligner på vibriobakterien, har blitt oppdaget i det norske sjøvannet. – Har aldri opplevd noe lignende, sier kommuneoverlege. (…) – Den heter Shewanella og det er første gangen vi ser denne bakterien i Norge. Den gir samme symptomer som vibriobakterien. Vi vet at disse bakteriene ofte opptrer sammen i varme somre, sier Hans Blystad, overlege på Folkehelseinstituttet. (nrk.no 8.8.2018).)

- Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet.

(Anm: Advarer mot smitte i varm Oslofjord. Folkehelseinstituttet advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. (dagsavisen.no 20.7.2018).)

- Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge.

(Anm: Fire smittet av kjøttetende bakterie etter bading i Sør-Norge. Folkehelseinstituttet advarer mot høy smittefare i fjordene etter sommerens rekordtemperaturer. Har du et åpent sår, bør du passe på. (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. (- Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning.)

(Anm: Nok en kvinne smittet av kjøttetende bakterie. En kvinne i 70-årene ligger på sykehus etter å ha badet i sjøen ved Kadettangen i Akershus. Dette er det andre tilfelle av vibrioinfeksjon på litt over en uke. Høy sjøtemperatur kan føre til økt risiko for vibrioinfeksjon hos utsatte personer. Infeksjonen er en kjøttetende bakterie som blant annet kan føre til alvorlig blodforgiftning. (nrk.no 27.7.2018).)

- Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge.

(Anm: Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. Tirsdag havnet en eldre kvinne på sykehuset. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge. En kvinne ble innlagt med vibrioinfeksjon etter sjøbad i samme område i 2016», skriver kommunen i pressmeldingen. (budstikka.no 19.7.2018).)

- Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår.

(Anm: Dødelig bakterie dukker opp langs norskekysten. Temperaturen i vannet blir varmere, og nye bakterier blomstrer frem langs kysten. Forrige uke ble en kvinne lagt inn på sykehus med Vibrio-infeksjon. (…) Bakterien, som er i slekt med Kolera-bakterien, er kjøttetende og kan komme inn i kroppen via åpne sår. I 2016 måtte en kvinne amputere benet etter å ha fått Vibrio-infeksjon, og forrige uke ble nok en kvinne lagt inn på sykehus med infeksjon etter å ha badet på Høvik i Bærum. (tv2.no 23.7.2018).)

- Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader.

(Anm: Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader. Tirsdag ble ei eldre kvinne innlagt på Bærum sykehus med en alvorlig infeksjon forårsaket av vibriobakterier, meldte NRK. Kvinnen hadde tatt seg et lengre sjøbad ved Høvik og ble sannsynligvis infisert via et leggsår. Ikke mange dagene etter advarte Folkehelseinstituttet mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Frank O. Pettersen, overlege på infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forteller at det er uvanlig, men at man skal passe på hvis man bader med åpne sår. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes.

(Anm: Høy vanntemperatur gir algeoppblomstring. Advarsel om giftige alger i vannet ved populære badestrender i Danmark. På flere populære strender nord for København er forekomsten av blågrønnalger så stor at bading frarådes. Røde flagg er heist flere steder. åå Kan være blågrønnalger Biolog Anja Hansen i Lyngby-Taarbæk kommune sier de ennå ikke har fått bekreftet at det er snakk om blågrønnalger, men at man er så godt som sikre på det. Flere steder på Skjælland ble det målt vanntemperaturer på 24 og også over 25 grader onsdag. (…) Blågrønnalger, såkalte cyanobakterier, kan også være både gulgrønn og rødbrun, og noen av blågrønnalgene kan produsere både gift-, lukt og smaksstoffer. Bading i vann med blågrønnalger kan gi hudirritasjoner, mens man kan bli forgiftet dersom man drikker det. (dinside.no 26.7.2018).)

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå.

– NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE.
(Anm: NVE: – Rekordlavt grunnvannsnivå. Grunnvannsnivået i landet er nå på et kritisk lavt nivå og aldri har det vært registrert et like lavt nivå i juli, ifølge seksjonssjef Inger Karin Engen i NVE. Det har vært en usedvanlig tørr sommer og varmerekorder har blitt registrert over hele landet. Ikke siden 1947 har Norge opplevd maken og landets grunnvannsnivå er på et kritisk lavt nivå. (aftenposten.no 20.7.2018).)

- Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø.

(Anm: Nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. | Marianne B. Skou, skribent. Ekstremværet og oss. Nordmenn vil aldri bli enige om regn eller sol er bra eller dårlig. I mai kom sommeren til Sør-Norge. De siste månedene har det nesten ikke regnet. Det er det ene ekstreme. I tillegg har perioden vært uvanlig varm. For årstiden, og totalt sett. Rekorder settes i fleng. Landet er inne i sin verste sommertørke på 71 år. Mai måned var den varmeste på 100 år. De fleste av oss nyter dette. Hva er deiligere etter en tøff vinter – også den full av rekorder, bare de motsatte – enn bading og soling og grilling? Og så har det etter hvert blitt sommer også i almanakken. Late dager på stranden og terrassen. Men nå er det ikke gøy lenger. Naturen rundt oss er i ferd med å dø. (…) Hvor er de sentrale myndighetene? De færreste vil klandre Regjeringen for været. Men vi har en klimaminister og en landbruksminister og en helseminister. Hvor er de i mediebildet? Ikke for å ta fra badeturistene humøret, men for å sette det som skjer i perspektiv: Har dette skjedd før i landet vårt? Hvordan var forholdene da? Hvilke forholdsregler måtte folk ta og hva kan vi gjøre nå, om noe? Hva kan vi lære av andre land, som har opplevd noe lignende? Hva er konsekvensene? (aftenposten.no 13.7.2018).)

- Redusert kognitiv funksjon under en varmebølge blant de som oppholder seg i bygninger uten klimaanlegg: En observasjonsstudie av unge voksne sommeren 2016. (- Konklusjoner. Kognitiv funksjonsnedsettelse som følge av innendørs termiske forhold under hetebølger (HWs) går ut over flere enn sårbare befolkninger. Våre resultater understreker viktigheten av å inkorporere bærekraftige tilpasninger i bygninger for å opprettholde undervisnings-prestasjoner, økonomisk produktivitet og sikkerhet i lys av et endret klima.)

(Anm: Reduced cognitive function during a heat wave among residents of non-air-conditioned buildings: An observational study of young adults in the summer of 2016. Abstract Background In many regions globally, buildings designed for harnessing heat during the cold exacerbate thermal exposures during heat waves (HWs) by maintaining elevated indoor temperatures even when high ambient temperatures have subdued. While previous experimental studies have documented the effects of ambient temperatures on cognitive function, few have observed HW effects on indoor temperatures following subjects’ habitual conditions. The objective was to evaluate the differential impact of having air conditioning (AC) on cognitive function during a HW among residents of AC and non-AC buildings using a prospective observational cohort study. Conclusions Cognitive function deficits resulting from indoor thermal conditions during HWs extend beyond vulnerable populations. Our findings highlight the importance of incorporating sustainable adaptation measures in buildings to preserve educational attainment, economic productivity, and safety in light of a changing climate. PLoS Med 15(7): e1002605.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- "Verdenshavene er truet nå som aldri før i menneskets historie," sa Sir David Attenborough ved slutten av BBC-serien Blue Planet 2 i desember.

(Anm: Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds. The remaining wilderness areas, mostly in the remote Pacific and at the poles, need urgent protection from fishing and pollution, scientists say. (…) “We were astonished by just how little marine wilderness remains,” says Kendall Jones, at the University of Queensland, Australia, and the Wildlife Conservation Society, who led the new research. “The ocean is immense, covering over 70% of our planet, but we’ve managed to significantly impact almost all of this vast ecosyste. “Oceans are under threat now as never before in human history,” said Sir David Attenborough at the conclusion of the BBC series Blue Planet 2 in December. (theguardian.com 26.7.2018).)

- Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. (- »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han.)

(Anm: Kun 13 procent af verdenshavene er ikke beskadiget af mennesker. Kun 13,2 procent af verdenshavene er fri fra menneskehedens markante fingeraftryk. Det viser en ny omfattende undersøgelse foretaget af amerikanske, canadiske og australske forskere, skriver theguardian.com. (…) »Havet er enormt, og det fylder 70 procent af vores planet, men alligevel er det lykkedes os at beskadige det meste af dets gigantiske økosystem,« tilføjer han. For at undersøge, hvor det maritime liv er gået fri fra »intens menneskelig aktivitet«, har forskerne kortlagt, hvor på kloden havene er: - Udsat for direkte menneskeskabte faktorer som fiskeri, shipping, udslip af pesticider mm. - Udsat for indirekte faktorer i form af klimaforandring, der skaber forsuring, vandstigninger mm.  Herefter kategoriserede forskerne, hvornår en del af havet var skadet af menneskelig aktivitet, og hvornår det var ikke var. (videnskab.dk 27.7.2018).)

- Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. (- Forskerne mener menneskeskapte lyder kan være så kraftige at de kan føre til livstruende skader på livet i havet nær lydkilden, og lydene kan blant annet forstyrre fisk og sjøpattedyrs evne til å bruke lyd til kommunikasjon, navigasjon og for å finne mat.)

(Anm: Forsvaret vil begrense støy i havet. Forsvaret skal samarbeide med EU om å begrense menneskeskapte støyskader fra blant annet oljeleting og shipping, på fisk og andre organismer i havet. – Hovedstøykilden er økt shipping, som bidrar veldig til bakgrunnsstøyen som øker stadig. I tillegg har man veldig kraftige lydbølger som brukes for å undersøke havet eller havbunnen. Det gjelder blant annet militære sonarer og seismikk for å lete etter olje og gass. Dette er fryktelig kraftige lydpulser, sier sjefforsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NRK. EU har nå definert støy i havet som forurensning, og skal bruke om lag 35 millioner kroner på å lage en geografisk oversikt over støy i Nordsjøbassenget. Norge deltar i prosjektet med FFI, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet. (…) FFI mener skadene kan begrenses ved at myndighetene setter inn tiltak når støykartet er ferdig utarbeidet. Kvadsheim foreslår blant annet å legge om farledere. (NTB) (dagsavisen.no 29.7.2018).)

- Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten.

(Anm: Brennmanetene har forsvunnet - forskerne undrer seg. Forskerne har mange ubesvarte spørsmål om brennmanetens liv og hvorfor den plutselig glimrer med sitt fravær langs kysten. LARVIK (Nettavisen): Brennmanetene har i liten grad vært å se på norske badestrender i sommer. Badende gleder seg, og forskerne undrer seg. - Det er helt greit med lite brennmaneter. Vi har kun sett én i dag, og ingen har brent seg i sommer, sier trebarnsfar Thor Raymond Billbo, opprinnelig fra Bamble i Telemark, men bosatt i Larvik. (nettavisen.no 16.7.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.)

(Anm: Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. Påstand Rekordmange gigantiske brennmaneter inntar norskekysten i sommer. Norsk Naturinformatikk @ 25. april 2018. Konklusjon Det er ingenting som tyder på at den fryktede maneten er i ferd med å innta norske badestrender. Havforskningsinstituttet har aldri noensinne fått rapporter om at portugisiske krigsskip har blitt registrert i norske farvann. Norsk Naturinformatikk er et useriøst nettsted som dikter opp artikler og ekspertkilder. Artiklene er usignerte, og det står ingenting om hvem som står bak nettstedet. Alt som publiseres her bør tas med en stor klype salt. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Nei, rekordmange gigantiske brennmaneter inntar ikke norskekysten. (- Faktisk helt feil.) (- Nettstedet som har publisert saken er del av et norsk nettverk av løgnfabrikker.)

(Anm: Nei, verdens giftigste blekksprut er ikke observert ved badestrender i Norge. Påstand Verdens giftigste blekksprut observert ved flere badestrender i Norge. Norsk Naturinformatikk @ Norsknaturinformatikk.com, i går. Konklusjon Det er ikke observert Blåringet blekksprut i Norge eller Europa. Arten holder til i tropiske farvann på den andre siden av planeten. Marinbiologen som er intervjuet finnes ikke i virkeligheten. Det gjør heller ikke instituttet hun jobber for. Bildet som brukes ble tatt for 19 år siden på et akvarium i Birmingham. Nettstedet som har publisert saken er del av et norsk nettverk av løgnfabrikker. Faktisk helt feil. Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 4.5.2018).)

- Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (- Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet.)

(Anm: Ikke sikkert brennmanetene holder seg unna resten av sommeren. (…) Antallet svinger Forskerne er usikre på hvorfor det er slik. – Det er ikke gjort så mye forskning på det, forklarer Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet. Men det er mange faktorer som spiller inn på mengden i år. Blant annet trives brennmanetene i kaldt vann, og dersom det blir veldig varmt i overflaten trekker de ned på dypet. – Brennmaneten er en kaldtvannsart – så du finner den ikke i Middelhavet, men her hos oss, utdyper Falkenhaug. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Manet-invasjon langs kysten. (- Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere.)

Manet-invasjon langs kysten
bt.no 26.12.2009
Hva gjør disse brennmanetene utenfor Bergen i desember? Vintermaneter forvirrer forskere. (...)

- Prozac forurensning gjør reker likeglad.

Prozac Pollution Making Shrimp Reckless (Prozac forurensning gjør reker likeglad)
news.nationalgeographic.com 17.6.2010
Antidepressant's key ingredient is flushed into coastal waters, study says.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Der er ingen lykkelig slutt for reker utsatt for "sinns"-booster Prozac, ifølge en ny studie.

Remnants of antidepressant drugs flushed into waterways worldwide are altering shrimp behavior and making them easier prey, experts say.
(See "Cocaine, Spices, Hormones Found in Drinking Water.")

To mimic conditions in the wild, scientists exposed the estuary-dwelling shrimp Echinogammarus marinus to the antidepressant fluoxetine at levels detected in average sewage-treatment waste. Fluoxetine is the key ingredient in the drugs Prozac and Sarafem.

Shrimp normally gravitate toward safe, dark corners. But when exposed to fluoxetine, the animals were five times more likely to swim toward a bright region of water, the team discovered.

"This behavior makes them much more likely to be eaten by a predator, such as a fish or bird," said study co-author Alex Ford, a biologist at U.K.'s University of Portsmouth.

The fluoxetine likely makes shrimp's nerves more sensitive to serotonin, a brain chemical known to alter moods and sleep patterns, according to the study, recently published in the journal Aquatic Toxicology. (...)

- Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk.

(Anm: Receptfrihet för diklofenak ifrågasätts. (- Smärtläkemedlet diklofenak är åter i blåsväder efter den senaste studien om hjärt-kärlbiverkningar.) (- Även diklofenaks stora negativa miljöpåverkan gör det till ett ifrågasatt läkemedel. Diklofenak hamnar i våra vattendrag och det har uppmätts halter i svenska sjöar som är så höga att de anses ha påverkan på fisk. (…) Sveriges apoteksförening skriver i ett pressmeddelande att alla apotek från och med 3 oktober ska informera om diklofenaks miljöpåverkan med hjälp av hyllkantsskyltar. (lakemedelsvarlden.se 4.10.2018).)

- Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. (- Sverige har sedan 2015 lagstiftning på hur mycket diklofenak som får släppas ut i våra vatten, detta regleras av Havs- och vattenmyndighetens föreskrift om särskilda förorenande ämnen. Dessa värden överskrids.)

(Anm: Alla apotek börjar informera om diklofenaks miljöpåverkan. Medlemsföretagen i Sveriges Apoteksförening har kommit överens om att alla apotek ska informera om diklofenaks påverkan på miljön. Från och med den 3 oktober kommer hyllkantsskyltar att informera om att substansen påverkar miljön negativt och bör användas med eftertanke. (…) Diklofenak är ett populärt smärtstillande läkemedel som idag säljs både på apotek och i övrig handel. I vissa fall är diklofenak ett bra läkemedel som hjälper mot smärta, men substansen har också en miljöpåverkan som kunderna bör vara informerade om. (…) Vi kan se att miljöpåverkan är viktigt för allt fler av apotekens kunder och branschen vill bidra till att minska läkemedels påverkan på miljö säger Johan Wallér, VD för Sveriges Apoteksförening. (lakemedelsvarlden.se 3.10.2018).)

- Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. (- Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang)

(Anm: Ørliten lusemiddel-dose ga høy rekedød. Halvparten av strandrekene døde etter å ha spist små doser av stoff som brukes til avlusing i fiskeoppdrett. SÅRBAR REKE: Strandreken blir 6–8 cm lang og lever på grunt vann mellom ålegress og tang. Ny studie viser at dødeligheten er svært høy når det lille krepsdyret får i seg bitte små doser av lusemiddel som brukes i oppdrettsnæringen. Forskerne lot rekene få to prosent av en vanlig dose lusemiddel i fôret. Det førte til at halvparten døde, og ga effekter på gener hos reker som overlevde eksperimentet på Havforskningsinstituttet, skriver Bergens Tidende. Flubenzuroner er et stoff som brukes i fôret til oppdrettslaksen. Medikamentene gjør at skallskiftet til lakselusen blir hemmet med den konsekvens at de dør. Men en rekke studier har vist at disse stoffene også gjør verre ting enn å ta knekken på lakselus. Reker, hummer og andre krepsdyr har vist seg svært følsomme for flubenzuroner som havner i sjøen gjennom fiskeskitt og spillfôr fra oppdrettsanlegg. (…) Misdannelser BT skrev nylig om en rekke tilfeller av massedød av et annet krepsdyr – krill – i nærheten av oppdrettsanlegg som hadde gjennomført kjemisk avlusing bare dager i forveien. I disse tilfellene var det brukt to andre typer legemidler og en annen behandlingsmetode mot lakselusen. Norges Fiskarlag mener episodene beviser at det er en sammenheng mellom lusebehandlingen og krilldøden. Dette blir avvist av oppdretter-organisasjonen Sjømat Norge. (aftenposten.no 29.1.2018).)

– Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. (– Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK.)

(Anm: Kritisk til lusegiftforskning som viser rekedød – mener resultatene er villedende. Norges ledende leverandør av hydrogenperoksid til oppdrettsnæringen mener den nye forskningen på lusegift bommer grovt. Biolog i selskapet Chemco synes forskernes utspill dreier seg mer om politikk enn om vitenskap. (…) – Beklagelig og tendensiøst Biolog i Chemco, Jan Rune Nordhagen, reagerer sterkt på NRKs sak om at hydrogenperoksid er farligere enn tidigere antatt, ifølge helt ny forskning fra IRIS-instituttet i Stavanger. – Det er beklagelig at NRK tabloidiserer forskning på denne måten, og konkluderer i overskriften – noe jeg finner høyst tendensiøst, sier Nordhagen til NRK. (nrk.no 16.9.2018).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

- Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus.

(Anm: Oppdrettsnæringa beklagar feilinformasjon om lusemiddel. Sjømat Norge sa at forskarane meiner hydrogenperoksid er den mest miljøvennlege behandlinga mot lakselus. Det fekk forskarane til å reagere. Kvar tredje kystrekefiskar i Noreg har slutta dei siste femten åra. Fleire av fiskarane legg skulda på at oppdrettsnæringa slepp lakselusemiddelet hydrogenperoksid ut i havet. Les meir: Olav Endre er den siste kystrekefiskeren i kommunen – nå gir også han opp Den forklaringa protesterer næringa sjølv på. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge sa tidlegare denne veka til NRK at «fleire forskingsinstitusjonar, deriblant Havforskingsinstituttet, har peika på at hydrogenperoksid er blant dei mest miljøvennlege midla mot lakselus». (nrk.no 23.9.2018).)

- Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen.

(Anm: Fiskerministeren: – Vi kan ikke forholde oss til det én forsker sier. Flere krever nå at politikerne forbyr bruken av miljøfarlige lusekjemikalier i oppdrettsnæringen. Men fiskeriministeren vil ikke ta stilling ennå, og klima- og miljøministeren vil ikke svare. NRK har tidligere fortalt at oppdrettsnæringens mest brukte lusekjemikalie – hydrogenperoksid – er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Fiskeriministeren: – Kan ikke ta stilling til dette nå – Hva tenker fiskeriministeren om at hydrogenperoksid kan være langt farligere enn antatt? – Dette er jo relativt ny forskning, og noe vi må se nærmere på. Derfor sier det seg selv at jeg ikke kan ta stilling til dette nå, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til NRK. (nrk.no 14.9.2018).)

- Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene.

(Anm: Adresseavisen mener. Velfortjent jackpot til laksekommunene. Trønderske oppdrettskommuner fortjener hver million de har fått fra Havbruksfondet. I år har Trøndelag fått jackpot fra Havbruksfondet, som gir penger til oppdrettskommuner. Frøya sitter igjen med nesten 103 millioner, Hitra med over 61 millioner og Snillfjord med omtrent 22 millioner kroner. Trøndelag fylkeskommune mottar 76,2 millioner. Det er dem alle vel unt. Kommunene fortjener belønning for å stille areal til disposisjon til en av Norges viktigste eksportnæringer. Statssekretær Roy Angelvik (Frp) sier til Hitra-Frøya at de som styrer oppdrettskommunen «kan klappe seg på skuldra for at de har vært så framsynte og offensive i forhold til å ha oppdrett». Det er en uttalelse vi stiller oss bak. LES OGSÅ: La lakseoppdretterne betale for seg(adressa.no 13.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene.  

(Anm: Den brysomme laksefiskeren. I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og i gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i ett av disse selskapene. Etter en periode med mye bråk om rekedød og bruk av kjemikalier, begynte daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016 arbeidet med å stramme inn reglene for lusemiddelbruk i oppdrettsnæringen. (…) – Jeg mener at denne dumpingen ikke er forsvarlig. Det må en forandring til, sier Kvisgaard til NRK. Han får støtte av Norges Fiskarlag, som mener at utslipp av legemidler mot lakselus er «den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring». I 2017 brukte oppdrettsnæringen 9.277 tonn hydrogenperoksid – et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk. (…) Bryter reglene – får ingen straff NRK har gjennomgått funnene til Nils Kvisgaard, og gjort en uavhengig vurdering av datamaterialet som er tilgjengelig. Vi har funnet over 50 ulike tilfeller som klart fremstår som ulovlig dumping, utført av ulike aktører over hele landet. NRK har fått bekreftet at flere av disse tilfellene bryter med det nye regelverket. Flere selskap har innrømmet å ha dumpet lusemidler like ved viktige oppvekstområder for fisk og reker – mens andre selskap mener regelverket er for vanskelig å skjønne. Uansett har regelbruddene ikke ført til noen form for sanksjoner eller straff fra myndighetene. (nrk.no 13.8.2018).)

- I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø.

(Anm: I virkeligheden er vand to væsker forklædt som én. Jordens mest dyrebare væske er mærkværdig. Hvis den ikke var det, ville vi dø. Nu er dens hemmelighed blevet afsløret: Vand er ikke én væske, men to. »Vand er en underlig ting,« mener Anders Nilsson. Han må vide, hvad han taler om, for han har studeret vand i det meste af sit arbejdsliv. Men hans påstand kan være svær for os andre at acceptere – for hvad kunne egentlig være mere almindeligt end vand? Vi narres af vandets velkendte opførsel til at tro, at det er lige så banalt som alt muligt andet. Men vand er unikt og ejendommeligt. Og hvis det ikke var det, ville ingen af os være her til at se det. (jyllands-posten.dk 8.9.2018).)

–  Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. (- REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK.)

(Anm: Lusegift farligere enn antatt – over 120.000 tonn dumpet i havet de siste årene. Ny forskning viser at det mest brukte lusemiddelet i oppdrettsnæringen er langt farligere for reker og miljø enn det vi hittil har trodd. Funnene er alarmerende, og myndighetene bør vurdere å stoppe bruken av hydrogenperoksid, mener forskere. REKENE DØDE ETTER TRE DAGER: – Det var overraskende at voksne reker døde etter så korte eksponeringer for så lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid – og at effekten ikke kom umiddelbart, men først etter noen dager, sier seniorforsker ved IRIS, Renée Bechmann, til NRK. Rekene forsvinner. Det har fiskere langs hele norskekysten fortalt i flere år nå. Flere har hevdet at det kan ha sammenheng med den voksende oppdrettsnæringen – og tilhørende bruk av ulike lusemidler som dumpes i havet. Det desidert mest brukte middelet mot lakselus er hydrogenperoksid (H2O2). (nrk.no 10.9.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet.

(Anm: Forskerne kunne knapt tro sine egne øyne. Oppdaget 1,5 mill. pingviner fra verdensrommet. Forskere har oppdaget rundt 1,5 millioner adeliepingviner som har søkt tilflukt på de avsidesliggende Danger Islands øst i Antarktis. (dagbladet.no 2.3.2018).)

(Anm: Den arktiske våren kommer opptil 16 dager tidligere enn for ti år siden. Akkurat nå er det lite som minner om vår. Ny forskning viser likevel at klimaendringene framskynder våren – særlig stor er effekten lengst nord. (nrk.no 8.3.2018).)

- Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent.

(Anm: Verdens største kongepingvinkoloni er skrumpet med 90 procent. Antallet af kongepingviner på øen Ile aux Cochons er på tre årtier skrumpet fra to millioner til 200.000. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. (- Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket.)

(Anm: Kan du huske Pondus? Hans slægtninge kan blive 'klimaflygtninge'. Pondus var Danmarks mest berømte kongepingvin. Virkelighedens kongepingviner er under pres fra klimaforandringer, konkluderer nyt studie. Kongepingviner er med omkring 1,1 millioner ynglepar ikke truede i øjeblikket. Men det kan hurtigt gå ned ad bakke for pingvinerne, konkluderer et nyt studie. (…) Men kongepingvinen får tilsyneladende mere opmærksomhed, end når forskning konkluderer, at den globale opvarmning eksempelvis truer krill i Antarktis.»Kongepingvinen er et ikonisk dyr. Det er en stor pingvin på op til næsten en meter, og den ligner næsten et menneske, når den går rundt,« fortæller Flemming Nielsen, som er kurator ved Zoologisk Have i København og ikke har været en del af det nye studie. (videnskab.dk 1.3.2018).)

(Anm: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change 2018;8:245–251.)

- Klimaendringer kan tvinge mer enn 140 millioner mennesker på flukt fra sine hjem innen 2050, ifølge stor ny rapport. (- Rapporten er den første i sitt slag som kombinerer sosioøkonomiske data med analyse av klimapåvirkninger for å forutsi sannsynlige endringer i befolkninger i land som følge av klimaendringer.)

(Anm: Climate change could force more than 140 million people from their homes by 2050, major new report finds. Experts warn of 'looming human crisis' as millions are driven to migrate within national borders due to water scarcity, sea-level rise and storm surges. Millions of people in the developing world will be forced from their homes by climate change in the coming decades, according to a major new report produced by the World Bank. Analysis of likely outcomes suggests a “looming human crisis” as the inhabitants of at-risk countries move within their national borders to safer areas. These people will be driven by growing problems like water scarcity, crop failure, sea-level rise and storm surges, all of which are linked with the changing climate. (…) Barack Obama has warned that climate change could create a refugee crisis that is “unprecedented in human history”, and one study predicted global warming could cause asylum applications in Europe to nearly triple. (…) The report is the first of its kind to combine socioeconomic data with climate impact analysis to predict likely shifts in populations within countries as a result of climate change. (independent.co.uk 19.4.2018).)

- Sir David Attenborough: "Vi må komme til fornuft". Sir David Attenborough har oppfordret publikum til å anerkjenne påvirkningen av «plastalder» og befolkningsvekst på den naturlige verden. Hans bekymringer støttes av en nylig rapport fra australske forskere som identifiserer befolkning som en nøkkelfaktor mht. tap av biologisk mangfold. (- «Det er ofte et tabutema å snakke om menneskelig befolkningsstørrelse og familieplanlegging og hvor mye vi forbruker som individer, men hvis vi ikke tar opp disse problemene i sammenheng med bevaring og bærekraft av biologisk mangfold, så lurer vi oss selv.»)

(Anm: Sir David Attenborough: “we need to come to our senses”. Sir David Attenborough has urged the public to recognise the impact of the plastic age and population growth on the natural world. His concerns are backed up by a recent report from Australian scientists identifying population as a key factor in biodiversity loss. Sir David Attenborough, the impact of population growth and the plastic age. In an interview with New Scientist, Sir David Attenborough discusses his concern for rising population. With more than three times the number of people living on the globe as in the 1950s, he notes that “they all need places to live and roads for their cars and hospitals and schools and places to grow food…In the most part, it is going to come from the natural world, so the natural world is steadily being impoverished.” (…) Biological diversity hit by human population and consumption. “Whether we choose to have beef or vegetable for dinner, or what sort of coffee we choose to have in the morning, all of these things lead to the survival or extinction of species” – Professor Sarah Bekessy A recent study of plunging biodiversity also highlights the impact of population.One of the study’s authors, Euan Ritchie of Deakin University, commented: “It’s often a taboo topic to talk about human population size and family planning and how much we consume as individuals, but if we don’t address these issues in the context of biodiversity conservation and sustainability then we’re largely kidding ourselves.” (populationmatters.org 6.4.2018).)

- Enten trenger vi en annen planet å leve på, eller så må vi kontrollere befolkningen på en helt grunnleggende måte.

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

– Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden.

(Anm: – Jeg ser jo at ettbarnspolitikk blir nødvendig i den vestlige delen av verden. Gert Nygårdshaug vil aldeles ikke menneskeheten til livs. Men han vedgår at han kanskje har fått et barn mer enn det som er forsvarlig. –  Det blir feil å prøve å begrense befolkningsveksten i de fattige landene. For det er her hos oss det store problemet ligger. Gert Nygårdshaug mener en ettbarnspolitikk burde innføres i Vesten. (dn.no 3.8.2018).)

- Equinor tegner dystert klimabilde. (- Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast.)

(Anm: Equinor tegner dystert klimabilde. Equinor tegner et dystert bilde av muligheten for å nå togradersmålet. Verden går i feil retning, slår selskapets sjeføkonom Erik Wærness fast. (…) Rapporten tegner et dystert bilde av muligheten for å nå FNs mål om global oppvarming under to grader, det såkalte fornyelse-scenarioet (renewal). – Det er ekstremt krevende. Det kreves politisk vilje. Det er veldig få tiltak som beveger oss i rett retning, sier Wærness. (…) «Lite sannsynlig» I fornyelses-scenarioet legges det opp til at oljeetterspørselen skal nå en topp i 2020. I fjor økte etterspørselen med 1,7 millioner fat dagen. – Hvis vi utsetter dette, må vi gjøre mer senere, sier Wærness. (…) Mindre tro på karbonfangst og -lagring Equinor er en av mange selskaper og institusjoner som lager analyser og fremtidige utviklingsbaner for energimarkedene. Den mest anerkjente er rapporten fra Det internasjonale energibyrået IEA. I Equinor brukes rapporten som input i utarbeidelsen av selskapets langsiktige strategi. (dn.no 7.6.2018).)

(Anm: Statoil heter Equinor nå. Vi har byttet navnet vårt. Les her hva det betyr. (equinor.com).)

- Et manifest for å redde Planet Earth (og oss selv). Virkningen av menneskelige handlinger på vårt hjemmeplan er nå så stor at mange forskere erklærer en ny fase av jordens historie. (- Det neste skiftet kom fra dannelsen av den første globale økonomien etter at europeerne ankom i Amerika i 1492, som ble fulgt på slutten av 1700-tallet av de nye samfunnene etter den industrielle revolusjonen. Den endelige typen er dagens høyproduksjon forbrukerkapitalistisk livsstil som oppstod etter andre verdenskrig.)

(Anm: A manifesto to save Planet Earth (and ourselves). The impacts of human actions on our home planet are now so large that many scientists are declaring a new phase of Earth’s history. The old forces of nature that transformed Earth many millions of years ago, including meteorites and mega-volcanoes are joined by another: us. We have entered a new geological epoch, called the Anthropocene. As scientists we agree that society has entered a dangerous new time. But what is to be done? In our new book, The Human Planet, published on Thursday, we present a new view of how humans climbed down from the trees of Africa to become a geological superpower. (…) Factories and farming remove as much nitrogen from the atmosphere as all of Earth's natural processes, and the climate is changing fast because of carbon dioxide emissions from fossil fuel use. Beyond these grim statistics, the critical question is: will today’s interconnected mega-civilisation that allows 7.5 billion people to lead physically healthier and longer lives than at any time in our history continue from strength to strength? Or will we keep using more and more resources until human civilisation collapses? To answer this, we re-interpret human history using the tools of modern science, to provide a clearer view of the future. Tracing the ever-greater environmental impacts of different human societies since our march out of Africa, we found that there are just five broad types that have spread worldwide. Our original hunter-gatherer societies were followed by the agricultural revolution and new types of society beginning some 10,500 years ago. The next shift resulted from the formation of the first global economy, after Europeans arrived in the Americas in 1492, which was followed in the late 1700s by the new societies following the Industrial Revolution. The final type is today’s high-production consumer capitalist mode of living that emerged after WWII. (bbc.com 7.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva er den virkelige prisen å bli kvitt plastemballasje.

(Anm: What's the real price getting rid of plastic packaging. How much would it cost to switch to plastic alternatives? Richard Gray crunches the numbers. (…) More than 78 million tonnes of plastic packaging is produced worldwide every year by an industry worth nearly $198 billion. Just a fraction of that is recycled while the vast majority is thrown away. Plastic litter now clutters every part of our planet, from remote parts of the Antarctic to the deepest ocean trenches. (…) High profile campaigns and TV programmes such as the finale of the BBC’s Blue Planet II, where Sir David Attenborough highlighted the problems plastics are causing in the world’s oceans, have led to growing public alarm over the issue. In response to mounting pressure, governments, manufacturers and retailers are beginning to take steps to tackle the tide of plastic waste. But how much will this fundemantal change to the way we buy our goods actually cost? (…) Coca-Cola, for example, produces 38,250 tonnes of plastic packaging in the UK each year and estimates indicate it sells more than 110 billion single-use plastic bottles globally. (…) More than 60 countries are introducing legislation aimed at reducing the use of plastic bags and other single use plastic materials. (…) (bbc.com 6.7.2018).)

- Den globale og nasjonale byrde av diabetes mellitus i 2016 skyldes PM2- 5 luftforurensning.

(Anm: The 2016 global and national burden of diabetes mellitus attributable to PM2- 5 air pollution. PM2- 5 air pollution is associated with increased risk of diabetes; however, a knowledge gap exists to further define and quantify the burden of diabetes attributable to PM2·5 air pollution. Therefore, we aimed to define the relationship between PM2- 5 and diabetes. We also aimed to characterise an integrated exposure response function and to provide a quantitative estimate of the global and national burden of diabetes attributable to PM2- 5 . (…) Interpretation The global toll of diabetes attributable to PM2·5 air pollution is significant. Reduction in exposure will yield substantial health benefits. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e301–e312 (July 2018).)

(Anm: Air pollution and diabetes: it's time to get active!. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e287–e288 (July 2018).)

(Anm: Health impact of China's Air Pollution Prevention and Control Action Plan: an analysis of national air quality monitoring and mortality data. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e313–e323 (July 2018).)

(Anm: Age-dependent health risk from ambient air pollution: a modelling and data analysis of childhood mortality in middle-income and low-income countries. The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e292–e300 (July 2018).)

- Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). (- Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser.)

(Anm: Vi vil få nye helter og eventyr til havs | Erna Solberg, statsminister (H). Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsplasser fremtiden vil bringe. Men én ting vet vi: Havet blir viktig for får fremtidige velferd. Det er fortsatt plass til nye helter og eventyr i vår stolte havhistorie. Nedarvet kunnskap og høyt utdanningsnivå gjør det mulig for et høykostland som Norge å bygge verdens første gassdrevne ferge (bildet), verdens første elektriske ferge, verdens første elektriske hurtigbåt og verdens første elektriske sjark, skriver statsminister Erna Solberg. Havet er en blå tråd i Norgeshistorien, og nå skal nye kapitler skrives. Vi skal oppdage ukjente arter, utvikle grønn teknologi og utforme digitale løsninger. Men for at dette skal være fremtiden, må bruken av havene være bærekraftig. Derfor tar Regjeringen internasjonalt lederskap i kampen mot plast, overfiske og klimagasser. Slik må det være i en havnasjon som er like god i bredden som på dypet. Jeg ser frem til å diskutere bærekraftig utnytting og forvaltning av havet med lederne for verdens økonomiske stormakter i Canada lørdag. (aftenposten.no 7.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. (- Smålig, svarer Solberg.) (– SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB.)

(Anm: SV: – Solberg er ikke rett person til å «belære» G7 om hav. Erna Solbergs regjeringen fører en fiskeripolitikk som ikke gjør henne egnet til å fortelle G7-toppene om bærekraftig havbruk, mener SV. Smålig, svarer Solberg. (…) At Norge er blitt invitert til G7, anses som en stor fjær i hatten til statsministeren. SV mener derimot at Solberg er en uegnet representant for Norge i denne sammenhengen. (…) – Smålig Erna Solberg kaller SVs kritikk for «smålig». – SV burde heller vært stolt av at Norge preger debatter internasjonalt enn å være smålig opptatt av å markere sine egne små politiske standpunkt, sier Solberg til NTB. (nrk.no 9.6.2018).)

- Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader.

(Anm: Giftige alger smadrer søløvers hukommelse. Et giftstof i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Studiet er vigtigt, fordi søløvers hjerner minder om menneskets. Giftstoffet domoninsyre i alger kan give søløver permanente hjerneskader. Dermed er de giftige alger en medvirkende årsag til, at mange søløver dør under algeopblomstringer kendt som 'røde tidevand'. Det viser forskere fra Emory University i Atlanta, USA, i et nyt studie ifølge sciencemag.org. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 2.1.2016).)

- Kvindes kontaktlinse var groet fast i øjet: Opdagede det først efter 28 år

(Anm: Kvindes kontaktlinse var groet fast i øjet: Opdagede det først efter 28 år. Bruger du kontaktlinser, og har du nogensinde tabt en linse uden at tænke videre over, hvorfor du ikke kunne finde den igen efterfølgende? Det skete for en 42-årig kvinde fra Dundee i Skotland, men efter 28 år har hun nu endelig fundet kontaktlinsen igen – fastgroet under sit øjenlåg. (…) Læs også: Pas på, når du bruger kontaktlinser: Aggressiv amøbe kan gnave sig ind i øjet Det var seks måneder med et lidt hængende og hævet øje, der fik kvinden til at søge hjælp, og ved en undersøgelse fandt lægerne en seks millimeter stor cyste i øjenlåget. (videnskab.dk 15.8.2018).)

(Anm: A Woman Had a Contact Lens Stuck in Her Eyelid For 28 Years. She Didn't Notice It. Contact lenses can be annoying. But poking yourself in the eye for the third time in one morning has nothing on this woman from the UK who ended up with a contact lens embedded in her eyelid for nearly 30 years. (sciencealert.com 15.8.2018).)

- Forskere advarer: Skyl ikke dine kontaktlinser ud i afløbet. (- Kontaktlinserne, især de bløde linser, består af plast, der ikke bliver brudt helt ned, når linserne kommer gennem rensningsanlæggene og udsættes for nedbrydende mikroorganismer.)

(Anm: Forskere advarer: Skyl ikke dine kontaktlinser ud i afløbet. (…) Forskerne præsenterede et nyt studie, der viste, at kontaktlinserne, der skylles ud i vasken eller toilettet, ofte ender med at forurene naturen og især overfladevandet, der i nogle tilfælde bruges som drikkevand, med mikroplast. Kontaktlinserne, især de bløde linser, består af plast, der ikke bliver brudt helt ned, når linserne kommer gennem rensningsanlæggene og udsættes for nedbrydende mikroorganismer. Det har forskerne blandt andet erfaret ved at besøge rensningsanlæg, hvor de blandt andet har interviewet en række medarbejdere, som rapporterede, at flere kontaktlinser virker intakte efter syv dages nedbrydning i biologiske rensningsanlæg. (videnskab.dk 20.8.2018).)

- Luftforurensning bidrar betydelig til diabetes globalt. Selv lave forurensningsnivåer kan utgjøre helserisiko. Sammendrag: Ny forskning forbinder uteluftforurensning - selv på nivåer som anses sikre - til en økt risiko for diabetes globalt, ifølge en ny studie.

(Anm: Air pollution contributes significantly to diabetes globally. Even low pollution levels can pose health risk. Summary: New research links outdoor air pollution -- even at levels deemed safe -- to an increased risk of diabetes globally, according to a new study. The findings raise the possibility that reducing pollution may lead to a drop in diabetes cases in heavily polluted countries such as India and less polluted ones such as the United States. (sciencedaily.com 30.6.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: What's planetary about health? An analysis of topics covered in The Lancet Planetary Health's first year The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e283–e284 (July 2018).)

(Anm: Ambient air pollution-induced health risk for children worldwide The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e285–e286, (July 2018).)

(Anm: Unintended consequences associated with national-level restrictions on antimicrobial use in food-producing animals The Lancet Planetary Health 2018;2(7):e279–e282 (July 2018).)

– Lavt nivå av luftforurensning linket til endringer i hjertet. Regelmessig eksponering for lavt nivå av luftforurensning kan føre til endringer i hjertet som ligner på de tidlige stadiene av hjertesvikt, sier eksperter. (- En begrensning i studien, publisert i tidsskriftet Circulation er at den ikke kan bevise en årsakssammenheng mellom luftforurensning og forstørrede hjerter. Det er heller ikke mulig å si hvor mange personer i studien med utvidede hjerter som vil fortsette å ha hjertesykdom.)

(Anm: Low levels of air pollution linked to changes in the heart. Regular exposure to even low levels of air pollution may cause changes to the heart similar to those in the early stages of heart failure, experts say. A study of 4,000 people in the UK found those who lived by loud, busy roads had larger hearts on average than those living in less polluted areas. This was despite the fact people in the study were exposed to pollution levels below the UK guidelines. Researchers called on the government to reduce air pollution more quickly. - Pollution hotspots revealed - Air pollution linked to child's death - Pollution linked to one in six deaths A team of scientists, led from Queen Mary University of London, analysed health data of people who had no underlying heart problems and were part of the UK Biobank study, including the size, weight and function of their hearts. (…) One limitation of the study, published in the journal Circulation, is that it cannot prove a causal link between air pollution and enlarged hearts. It is also not possible to say how many people in the study with enlarged hearts will go on to have heart disease. (bbc.com 4.8.2018).)

(Anm: Association Between Ambient Air Pollution and Cardiac Morpho-Functional Phenotypes. Insights From the UK Biobank Population Imaging Study. (…) Conclusions: In a large asymptomatic population with no prevalent cardiovascular disease, higher past exposure to particulate matter with an aerodynamic diameter <2.5 µm and nitrogen dioxide was associated with cardiac ventricular dilatation, a marker of adverse remodeling that often precedes heart failure development. Circulation. 2018;0:CIRCULATIONAHA.118.034856 (Originally published3 Aug 2018).)

(Anm: Forstørret hjerte - hypertrofisk kardiomyopati. Kardiomyopati betyr sykdom i hjertemuskelen. Hypertrofi betyr forstørret. Hypertrofisk kardiomyopati er en sykdom hvor hjertemuskelen er forstørret, og hvor dette kan føre til symptomer på grunn av svekket hjertefunksjon og plutselig død. (…) Hos 20-30% blir utløpet av venstre hjertekammer trangt, noe som gjør det tungt for hjertet å pumpe blodet ut i det store kretsløpet. Også forkammerene (atriene) kan etter hvert forstørres. Forandringene i hjertemuskulaturen og atriene disponerer for rytmeforstyrrelser i hjertet. I noen tilfeller kan slike rytmeforstyrrelser være alvorlige og medføre hjertestans. (nhi.no 28.10.2015).)

- Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. (- Den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (- Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet.)

(Anm: Undervannsroboter har nettopp gjort en forferdelig oppdagelse i Omanbukta. At Omanbukta skjuler en dødelig hemmelighet var noe forskerne visste før robotene dykket ned i havgapet. Det er snarere omfanget av funnet som nå overrasker – og det i en svært negativ retning. Ved hjelp av undervannsroboter har nemlig forskere nå avdekket verdens største «dead zone» i Omanbukta. (…) Et område i en bukt høres kanskje ikke så voldsomt ut, men den døde sonen er faktisk på størrelse med landet Skottland og staten Florida, og det som verre er: Det fortsetter å vokse. (…) Det er ingen tvil: havet kveles, uttaler forsker og leder for prosjektet Bastien Queste i en pressemelding fra universitetet. Døde havområder har de senere årene vokst kraftig på grunn av global oppvarming og forurensing. Dead zones kan knyttes direkte til klimaendringer, da man vet at varmere hav holder dårligere på oksygen. Ikke overraskende er stadig større, døde havområder en utvikling som kan få dramatiske konsekvenser for livet og syklusene i havet, i tillegg til fiskenæringen i de regionene som er rammet. (side3.no 4.5.2018).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Hva er normalt forbruk av vann/avløp? (…) Vanlig forbruk for en voksen person per år er mellom 40 - 60m³ (1m³ = 1000 liter = 1 kubikkmeter). En persons forbruk av vann/avløp vil kunne variere stort. Vannforbruket varierer i takt med ulike faser av livet, hvor mye tid man benytter boligen og ikke minst hvor mange personer som bor i husstanden. (haugesund.kommune.no 25.10.2016).

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr.

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker.

(Anm: Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. En av Nord-Europas giftigste fisk florerer langs de idylliske sandstrendene i Rogaland. – Jeg har aldri sett lignende, sier fritidsdykker. (…) – En varmekjær art Så hvorfor invaderer fjesingen badestrendene langs Jærkysten? Otte Bjelland er forsker ved Havforskningsinstituttet og har flere teorier. Den siste tiden har det vært svært varmt i Sør-Norge, med både tropenetter og varmerekorder på rekke og rad – også i sjøen. (nrk.no 7.5.2018).)

- Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. (- Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå.)

(Anm: Gammel snø tar knekken på Tryvann-trær. Rekordvarme til tross – i skogbrynet på Tryvann ligger det ennå snø. Og rundt den står døde trær, som kan være rammet av salt i snøen. DØD SNØ: Under all grusen skimtes snø. En rekke trær er døde eller er hogget ned. Snøen som falt i fjor er normalt ikke noe man skal bekymre seg for – men på Tryvann er den det. Oslo kommune har lagret snø på Tryvann, og det er ikke et vakkert syn som møter de besøkende der nå. Under søppel og grus ligger fremdeles store snømengder, og trærne rundt er grå, møkkete – og mange av dem døde, knekt eller saget ned. Det var Akersposten som først omtalte saken. (nrk.no 9.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

– 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år.

(Anm: 15.364 forskere fra 184 land sender dyster advarsel til menneskeheten. Mange trodde knapt det de leste da den britiske fysikeren og matematikeren Stephen Hawking nylig advarte om at Jorden er en brennende ildkule om 600 år. Han mener det ikke bokstavelig, men bruker brennende ildkule som en metafor for å få folk til å våkne om de fremtidige problemene menneskene står overfor hvis vi fortsetter som vi har gjort frem til nå med overbefolkning og økt forbruk av energi og jordens ressurser. Nå understøttes det Hawking vil få frem av et opprop som over 15.000 forskere fra 184 ulike land i verden står bak. Ifølge forskerne setter menneskelige miljøpåvirkninger hele vår fremtid i fare, skriver forskerne i oppropet som ble publisert i vitenskapstidsskriftet BioScience. Bevisene er ifølge forskerne udiskutable: Menneskenes nåværende og fremtidige helse og velvære er i alvorlig fare på grunn av klimaendringer, avskoging, tap av tilgang til ferskvann, masseutryddelse av arter og menneskelig befolkningsvekst. (dn.no 16.11.2017).)

(Anm: World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice. (…) As far as we know, this is the most scientists to ever co-sign and formally support a published journal article. In this paper, we have captured the environmental trends over the last 25 years, showed realistic concern, and suggested a few examples of possible remedies. Now, as an Alliance of World Scientists (­scientists.forestry.oregonstate.edu) and with the public at large, it is important to continue this work to ­document challenges, as well as improved ­situations, and to develop clear, trackable, and practical solutions while communicating trends and needs to world leaders. BioScience, bix125 (Published: 13 November 2017).)

- Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? (- Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl.)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist. Skal vi bremse overbefolkning for at redde verden? Vi er ved at blive så mange mennesker, at der kan blive kamp om mad, vand og landområder. Men hvis du tror, antallet af mennesker bare bliver ved med at stige, og at det automatisk er dårligt for Jorden, tager du fejl. (videnskab.dk 11.6.2018).)

(Anm: Thomas Hoffmann, journalist (videnskab.dk).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Vi har en naiv tro på resirkulering. (– Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten?)

(Anm: Vi har en naiv tro på resirkulering | Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker, SIFO, Oslo Met - Tone Tobiassen, redaktør i nicefashion.org. Plast engasjerer og diskuteres. Det er på tide. Men er diskusjonen på avveie, på samme måte som plasten? Kan klær resirkuleres? Problemene er at klær svært sjelden er laget av én fiber. Klær har også glidelåser, knapper, nagler og pynt i alle mulige materialer og inneholder miljøgifter som ikke er merket. Derfor er resirkuleringen svært begrenset, skriver artikkelforfatterne. NRK Debatten tok nylig opp temaet plast. Programlederen oppsummerte med at det var stor grad av forvirring. Debatten preges av lite kunnskap om materialer og virkelighetsfjern tiltro til teknologi og resirkulering. Synd, for vi trenger engasjementet som mobiliseres til å redusere problemet, samtidig som nye miljøbomber ikke skapes. Ikke ett skritt frem og to tilbake, men et kollektivt hopp i riktig retning. (aftenposten.no 28.4.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine.

(Anm: Søppelfunn på sjøbunnen midt i sentrum sjokkerer. Det er bare ett år siden det ble tatt en skikkelig opprydding under vann i Arendal sentrum. Da det skulle ryddes på nytt lørdag, ble det ikke forventet å finne så mye. Funnet sjokkerer. – Det triste er folks holdning til hvor de dumper tingene sine. Når de ikke lenger vil ha dem, tenker de ute av syne, ute av sinn, og hiver dem i havet, sier dykkeleder for ryddeaksjonen i Arendal, Anita Røed Eliassen. Hun var med på ryddeaksjonen i det samme området i fjor – det begrensede området «Pollen» midt i Arendal sentrum. I fjor ble to konteinere fylt til randen med søppel. Etter fjorårets vellykkede ryddeaksjon, forventet ikke Eliassen å finne så mye i år. Hun ble sjokkert. Lørdag ble nok en konteiner ble fylt, og ifølge Eliassen kunne de sikkert fylt to til om de hadde holdt på lenger. (nrk.no 27.5.2018).)

- Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene.

(Anm: Hentet opp seks tonn søppel på få timer. - Helt forkastelig, sier sportsdykker om de enorme søppelfunnene. Dykkere fra klubber i Levanger, Steinkjer og Frosta i Trøndelag samlet lørdag søppel til den store gullmedaljen. (dagbladet.no 11.6.2018).)

- Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes.

(Anm: - Usund mad smadrer muligvis stamcellernes hukommelse. Dårlige kostvaner kan være skyld i, at kroppens stamceller ikke ved, hvad de skal udvikle sig til, og det kan muligvis lede til fedme og diabetes. Kosten kan muligvis ændre på cellernes epigenetik (hvordan de kommer til udtryk), så de har svært ved at udvikle sig, som de skal. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift International Journal of Obesity.  (videnskab.dk 21.4.2018).)

(Anm: Preadipocytes from obese humans with type 2 diabetes are epigenetically reprogrammed at genes controlling adipose tissue function. (…) CONCLUSIONS: Our findings that preadipocytes retain the memory of the donor in culture and can be reprogrammed by extracellular factors support a mechanism by which adipocyte precursors are epigenetically reprogrammed in vivo. Epigenetic reprogramming of preadipocytes represents a mechanism by which metabolic function of visceral adipose tissue may be affected in the long term by past exposure to obesity- or T2D-specific factors.Int J Obes (Lond). 2018 Feb 20.)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

- Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet.

(Anm: Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet. (…) Edinburgh University fant at legemidlene også kan påvirke fruktbarheten til fremtidige generasjoner, ved å etterlate «merker» på DNA.) (- Forskerne fant at eksponering for paracetamol eller ibuprofen utløste mekanismer i cellen som produserte endringer i strukturen av DNA, kalt epigenetiske merker. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Mitochondria, Energetics, Epigenetics, and Cellular Responses to Stress. Environ Health Perspect. 2014 Aug 15. [Epub ahead of print].)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

(Anm: Epigenetikk på fem minutter. Født sånn eller blitt sånn? Epigenetikk handler om hvordan både arv og miljø former oss og gjør oss til den vi er. Stipendiat Ellen Wikenius ville gjøre faget sitt tilgjengelig for enda flere. Nå er animasjonsfilmen «Epigenetics: nurture vs nature» klar. (med.uio.no 10.3.2018).)

- 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere.

(Anm: 550 forskere slår alarm om biologisk mangfold: - Og så er det vår tur. Det biologiske mangfoldet på jorden vil kollapse dersom menneskene fortsetter slik vi har gjort til nå, advarer forskere. Menneskelig påvirkning på jordens naturressurser er nå så omfattende at den truer det biologiske mangfoldet i verden. Inkludert oss selv. Den alarmerende trenden for det biologiske mangfoldet (biodiversitet) er en trussel både for verdensøkonomien, matvaresikkerhet, vannforsyning og menneskenes levebrød, velvære og livskvalitet verden over, ifølge den ferske rapporten fra IPBES ( the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services), som er et uavhengig mellomstatlig vitenskapelig organ opprettet i 2012. Rapporten ble forrige uke omtalt i blant annet The Guardian og National Geographic. (dn.no 27.3.2018).)

- Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming.

(Anm: Per Espen Stoknes: How to transform apocalypse fatigue into action on global warming. The biggest obstacle to dealing with climate disruptions lies between your ears, says psychologist and economist Per Espen Stokes. He's spent years studying the defenses we use to avoid thinking about the demise of our planet -- and figuring out a new way of talking about global warming that keeps us from shutting down. Step away from the doomsday narratives and learn how to make caring for the earth feel personable, do-able and empowering with this fun, informative talk. (ed.ted.com).)

- De mest kraftfulle bevisene klimaforskere har på global oppvarming. Havene forteller historien om en planets oppvarming idet fossile drivstoff brennes. Her er hva forskere har oppdaget, i form av fire diagrammer.

(Anm: The Most Powerful Evidence Climate Scientists Have of Global Warming. The oceans hold the story of a planet warming as fossil fuels are burned. Here is what scientists have discovered, in four charts. (insideclimatenews.org 3.10.2017).)

(Anm: InsideClimate News. (…) Three InsideClimate News reporters—Elizabeth McGowan, Lisa Song, and David Hasemyer—won the 2013 Pulitzer Prize for National Reporting for their series of "rigorous reports" on the Kalamazoo River oil spill in Michigan, in which an Enbridge oil pipeline spill led to the costliest onshore oil spill in American history.[2][5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Derfor er det ekstremvinter mange steder. Snø i Sahara, værbomber i New York og frosne iguaner i Florida. Det er definitivt noe stort som skjer, men uvanlig er det ikke. (nrk.no 11.1.2018).)

- I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet.

(Anm: [Ekstra] I fremtiden vil det være en kilo plast for hver kilo fisk i havet. Slik skal industrien ta ansvar for at plastavfallet ikke havner på avveie. (tu.no 13.7.2017).)

- Imot plast og imot et plastforbud. (- Flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. (- Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud.)

(Anm: Imot plast og imot et plastforbud. I dag sier regjeringen nei til et plastforbud innen 2022, selv om FN vil bli kvitt plast så fort, og selv om regjeringen vil stanse alle utslipp av plast til havet. Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget. Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen. (dagsavisen.no 2.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? Sannsynligvis mye mindre enn vi tror. De fleste vet at det er rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden, og at det i tillegg finnes mengder med planter og dyr av alle mulige slag. Men nå har tre forskere i et toårig prosjekt forsøkt å estimere biomassen til alle de biologiske rikene/gruppene av dyr (inkludert mennesker), planter, sopp, bakterier, m.v. Forskerne har kommet frem til at biomassen for alt liv på jorden er 550 gigatonn karbon. Ett gigatonn er 1000 milliarder kg. Forskningsresultatet er blant annet presentert i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). (…) Med rundt 7,6 milliarder mennesker på jorden har forskerne estimert av menneskets totale biomasse er 0,06 gigatonn karbon, eller 60 milliarder kg. Det høres kanskje mye ut, men utgjør bare 0,01 prosent av den samlede biomassen på jorden. Planter og ville dyr forsvinner (…) Selv om menneskene utgjør beskjedne 0,1 promille av den samlede biomassen på jorden, er det ingen arter som har satt like store spor etter seg. Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. Ifølge WWF er halvparten av alle ville dyr på jorden rundt 1970 nå borte på grunn av ødeleggelse av dyrenes leveområder og jakt, noe stadig flere forskere ser på som den sjette store masseutryddelsen i jordas fire milliarder år lange historie. Men siden mennesker bare utgjør en forsvinnende liten del av biomassen på jorden, hva utgjør da resten? (…) Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier. På plassen etter bakterier når det gjelder total andel av jordens biomasse, følger sopp med 12 gigatonn. Det meste av denne soppen lever under bakken. Tatt i betraktning at verdens største og trolig også eldste levende organisme er en sopp, er det kanskje ikke like overraskende at sopp utgjør 2,2 prosent av all biomasse på jorden. Det vil si 220 ganger mer enn menneskenes samlede biomasse. Sopp, arker og protoktister er dominerende Soppen som skal være verdens største levende organisme har fått navnet Humongous Fungus, og lever i Malheur-skogen i Oregon i USA. Soppen dekker ifølge National Geographic et område på rundt 9,7 km², et område over 20 ganger større enn Frognerparken i Oslo. Den enorme soppen er estimert å være mellom 2400 og 8650 år gammel. Den fjerde største biomasse-gruppen er arker med syv gigatonn. Arker kalles også arkebakterier da de av utseende ligner bakterier, selv om de utviklingsmessig ligger langt fra «ekte» bakterier. Ifølge Store norske leksikon var det amerikaneren Carl Woese som ved genetiske studier i 1970-årene viste at arkene utgjør en egen gruppe organismer. På femteplass følger protoktister (protister) med en samlet biomasse på fire gigatonn karbon. Protoktister brukes som samlebetegnelse for de eukaryote organismene som hverken er flercellede dyr, flercellede sopper eller planter. De aller fleste protoktister er encellede. De som vil lære med om protoktister kan lese denne oversikten fra Universitet i Oslo over protoktisters tilhørighet. En liten del av klodens arker, sopper og virus, og bakterier som vi tidligere har sett, finnes på og i våre kropper. Den nyeste forskningen viser ifølge BBC at bare 43 prosent av alle cellene våre er «menneskelige». Resten er celler til mikroorganismene nevnt ovenfor. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany.)

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. Er der mindre forskel på planter og mennesker, end vi tror? Vi ved faktisk ikke rigtigt, hvordan narkose virker, men det må dreje sig om en eller anden grundlæggende mekanisme på celler. Ny forskning viser nemlig, at de samme stoffer, som slår benene væk under mennesker, også bedøver planter. (…) Læs også: Studie: Planter kan lære (…) Forskeren Ken Yokawa og hans kollegaer har nemlig vist, at både mimosa, ærtespirer, venus' fluefanger og drosera lader sig bedøve af præcis de samme gasser. Disse planter har almindeligvis evnen til at til at bevæge blade og stængler, men den mister de, når de er påvirket af bedøvelsesmidlerne. Det afslører muligvis en del om både mennesker og planter, mener forskerne. (…) Universel virkning Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. (- Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist.)

(Anm: Planter bruger rødderne til at 'tale' med hinanden, antyder studie. Planter udskiller måske kemiske signaler gennem rødderne for at fortælle hinanden, hvorvidt pladsen omkring dem er trang eller ej. Hypotesen lyder på, at når majsplanter står så tæt, at deres blade rører ved hinanden, begynder de at udskille kemiske signaler omkring rødderne, hvormed de fortæller andre planter i nærheden om forholdene på stedet. (…) Historien kort: - Planter kan 'tale sammen' ved at udskille kemiske signaler i jorden omkring dem. - På den måde kan planterne fortælle hinanden, om der er pladsmangel. (…) Dansk forsker mangler dog det endelige bevis for at være overbevist. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift PlosOne. (videnskab.dk 30.5.2018).)

- Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. (- Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.«)

(Anm: Forskere: Nej, planter er ikke som mennesker. I medierne florerer flere artikler om, at planter minder om mennesker på en række områder. Men den konklusion er forkert, påpeger flere forskere. »Utrolige måder planter minder om mennesker« eller »Planter opfører sig som mennesker.« Overskrifter som disse har været en del af mediebilledet i de seneste måneder, og Videnskab.dk har også skrevet en række artikler om, hvordan planter og træer kan ’tale’ og sove uroligt. Men det er forkert at sige, at planter minder om mennesker, påpeger en række forskere i ugens podcast. For selvom planter er fascinerende og har utrolige egenskaber, er en menneskeliggørelse farlig og »fuldstændig forkert,« oplyser blandt andet Jacob Weiner, der er professor på Institut for Plante- og Miljøvidenskab på Københavns Universitet: »Jeg tror, det er en fejl at menneskeliggøre planter. Det kan godt være, det ligner, at planter minder om mennesker, men sådan er virkeligheden ikke. Planter har ikke bevidsthed, og de har ikke nogen hjerne. De kan kommunikere på en måde, men ikke på den samme måde som mennesker.« (videnskab.dk 3.6.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Delfiners «lykkefølelse» målt av franske forskere. (- De fant at de marine pattedyrs største iver var lengten etter interaksjon med et kjent menneske. Resultatene viser at "bedre bånd mellom mennesker og dyr svarer til bedre velferd".)

(Anm: Dolphin 'happiness' measured by scientists in France. Scientists working with dolphins at a marine park near Paris have attempted to measure how the animals feel about aspects of their lives in captivity. In what researchers say is the first project to examine captivity "from the animals' perspective", the team assessed what activities dolphins looked forward to most. They found that the marine mammals most keenly anticipated interacting with a familiar human. The results, they say, show that "better human-animal bonds equals better welfare". The study, published in the journal Applied Animal Behaviour Science, was part of a three-year project to measure dolphin welfare in a captive setting. (bbc.com 28.5.2018).)

- Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker.

(Anm: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk. Dyrenes indre verden er ikke som vår. Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. Å forklare dyrs egenskaper med menneskelig vokabular er ikke alltid like uproblematisk. En hund oppfatter ikke konseptet «snill» på samme måte som vi mennesker. I forskningsøyemed må en heller observere hva de gjør, og forsøke å finne ut hvorfor de gjør det. Antropomorfisme; gresk, fra ordet anthros som betyr mann, med endingen -morf som har med endring å gjøre. Det handler om å gi menneskelige egenskaper til en ikke-menneskelig ting, ofte dyr. For det meste er det uproblematisk, men ikke alltid.  Hvordan ville du reagert hvis læreren din i naturfag sa at «det finnes ikke snille bikkjer»? Hundeeiere, og kanskje også noen solidariske katteeiere, ville nok reist seg i protest. De som ble sittende, begynte kanskje å grunne litt på det som var sagt. Hva mente hun med det? (aftenposten.no 4.6.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen.

(Anm: Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten. - Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen. (…) Det internasjonale CAS-registeret har nå registrert hele 142 millioner ulike stoffer, og dette er stoffer som kan finnes i både mat, luft, vann og i forskjellige produkter som klær og kosmetikk. (…) - Det som skjer med klorin og salmiakk er en kjemisk reaksjon i vaskebøtta, og det er ikke det samme som skjer i kroppen. I kroppen er det ikke nødvendigvis snakk om en kjemisk reaksjon mellom kjemikaliene, men for eksempel at stoffer kan virke på biologiske mekanismer som fører til samme helseeffekt, og at de da kan øke effekten av hverandre, sier Husøy. Dette kan gjelde flere helseeffekter av kjemikalier, som for eksempel kreftutvikling og hormonhermende effekter, og ifølge Husøy kan det være stor avstand i tid mellom eksponering for miljøgifter og eventuell helseskade. (nettavisen.no 21.5.2018).)

- Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11.

(Anm: Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11. Nu indleder myndighederne en klapjagt. Selv om Kina har forpligtet sig til at udfase anvendelsen af ozonnedbrydende gasser, bryder flere af landets byggevareproducenter åbenlyst og skamløst de kinesiske regler. Ifølge en rapport fra den britiske organisation Environmental Investigation Agency (EIA) kan man på den kinesiske handelsportal Alibaba finde flere sælgere, der faldbyder den ozonnedbrydende CFC-11-gas, og 18 ud af de 21 producenter og sælgere, som EIA har været i kontakt med, fortæller frit, at de bruger CFC-11 frem for alternative gasser, der er sikre for ozonlaget. CFC-11 er nemlig både billigere og lettere at bruge end alternativerne. Og myndighederne er de tilsyneladende ikke bange for. Læs også: Ozonlag svækkes over Jordens mest befolkede områder (ing.dk 6.8.2018).)

- Mystisk økning i forbudte ozon-ødeleggende kjemikalie sjokker forskere.

(Anm: Mysterious rise in banned ozone-destroying chemical shocks scientists. CFCs have been outlawed for years but researchers have detected new production somewhere in east Asia. (…) Unless the culprit is found and stopped, the recovery of the ozone layer, which protects life on Earth from damaging UV radiation, could be delayed by a decade. (…) “We are acting as detectives of the atmosphere, trying to understand what is happening and why,” Montzka said. “When things go awry, we raise a flag.” Erik Solheim, head of UN Environment, said: “If these emissions continue unabated, they have the potential to slow down the recovery of the ozone layer. It’s therefore critical that we identify the precise causes of these emissions and take the necessary action.” (…) The rate of leakage was declining steadily until 2013, when an abrupt slowing of the decline was detected at research stations from Greenland to the South Pole. Scientists then embarked on an investigation, published in the journal Nature, to find out the cause. (theguardian.com 16.5.2018).)

- Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. (- I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina.) (- Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak».)

(Anm: Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. Nå pekes ett sted ut som synderen. I 2010 var det ingen rapporterte utslipp av KFK-gassen. For noen uker siden dukket det opp store mengder. I midten av mai gjorde amerikanske forskere et sjokkfunn: De påviste et plutselig og mystisk utslipp av KFK (klorfluorkarbon)-gasser, som har en destruktiv effekt på ozonlaget. Et lag av ozon (trioksygen/O3) i atmosfæren beskytter livet på jorden mot stråling fra sola. (…) The New York Times har undersøkt utslippet ytterligere etter avsløringen. I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina. Disse skal ha ignorert et globalt forbud og fortsatt å lage eller bruke KFK-11. Ifølge avisa fins det hele 1700 bedrifter i byen som er involvert i produksjonen av hvitevarer - tradisjonelt en sektor med stort forbruk av KFK-gasser. (…) Miljøkriminalitet Hodnebrog forteller at i tillegg til å skade ozonlaget er KFK-gass også en kraftig drivhusgass. (…) Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak». (dagbladet.no 29.6.2018).)

(Anm: In a High-Stakes Environmental Whodunit, Many Clues Point to China. XINGFU, China — Last month, scientists disclosed a global pollution mystery: a surprise rise in emissions of an outlawed industrial gas that destroys the atmosphere’s protective ozone layer. (nytimes.com 24.6.2018).)

- SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (– Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk.)

(Anm: SV: Plastprofitører må gjøre opp for seg. SV krever at produsenter og importører som tjener på plast som senere havner i naturen, må ta regningen selv. (…) I dag er det Strandryddedagen 2018. (…) – Det er all grunn til å hylle den innsatsen vanlige folk nå gjør for å rydde. Men ansvaret for plastkrisen kan ikke legges på vanlige folk. Vi løser ikke plastkrisen dersom vi ikke også gjør det til en politisk sak, sier SV-leder Audun Lysbakken. • Tusenvis klare for plastrydding: Dette bør du vite om plast. (dagsavisen.no 5.5.2018).)

- Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over.

(Anm: Aftenposten mener: Send bistandsmidler rett i elven. Lørdag i forrige uke deltok hele 45.000 nordmenn i en storslagen dugnad landet over. (…) Det var særlig funnet av en syk grånebbhval full av plast utenfor Sotra sist vinter som skapte engasjement. (…)  Den var utsultet fordi magen og tarmene var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. (…) Problemet er akutt. Forskere anslår at mer enn 8 millioner tonn plast ender i verdenshavene årlig. Verdens økonomiske forum (WEF) regner med at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, dersom intet effektivt gjøres. (…) Tallene Solberg viste til, kommer fra en oppsiktsvekkende studie som i fjor ble publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology. Der gikk det frem at rundt 90 prosent av plasten som ender opp i havet, kommer fra ti elver. Elvene det er snakk om, er Nilen og Niger i Afrika, og Yangtze, Mekong, Indus, Ganges, Den gule flod, Hai he, Perlefloden og Amur i Asia. Den viktigste årsaken til at elvene fylles med plast, er dårlig avfallshåndtering. (…) Bistandsbudsjettet for 2018 er på rekordhøye 35,1 milliarder kroner. Å bruke en større andel på konkrete tiltak mot marin forsøpling i områdene der søppelet opprinner, vil være fornuftig. Dugnad på norske strender er flott og fortjener applaus, men enda bedre vil det være å hindre plastavfallet i å havne i havet i første omgang. (aftenposten.no 10.5.2018).)

- Plasten i havet kommer også fra Norge. (- Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika.) (- Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet.)

(Anm: Ingrid Lomelde miljøpolitisk leder, WWF Verdens naturfond. Plasten i havet kommer også fra Norge. Plastforsøpling vil innen 2050 føre til at vi har mer plast enn fisk i havet, målt i vekt. Å stanse det, krever et krafttak fra oss alle. Men for å vite hva som nytter, må vi være nøye med fakta. Aftenpostens leder 10. mai er basert på en feilaktig opplysning som, dersom den får stå uimotsagt, vil kunne hindre oss i å sette inn rett tiltak på riktig sted. Avisen viser til Erna Solberg som har hevdet at 90 prosent av plasten i havet kommer fra 10 elver i Asia og Afrika. Hvis det var riktig, er det åpenbart at innsatsen må rettes mot disse ti elvene. Dessverre er det ikke så enkelt. Studien det refereres til, sier nemlig at de ti største elvene med plastsøppel i verden står for om lag 90 prosent av plastsøppel som kommer fra elver. Altså ikke for 90 prosent av all plast som havner i havet. 80 prosent av plasten i verdenshavene stammer fra aktiviteter på land. Alle land, også Norge. Det betyr at også vi må bidra med kutt i eget plastforbruk, forbud mot unødvendig engangsplast og at plastprodusenter tar ansvar for hvordan produktene blir avfallshåndtert. Vi trenger også en internasjonal, juridisk bindende avtale mot plastforsøpling - og vi trenger økt innsats i fattige land. Vi ser frem til at Erna Solberg og resten av Regjeringen viser veien med konkrete tiltak. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Forskning.no: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver.

(Anm: 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Plastsøppel i havet har fått alarmklokkene til å gå verden rundt. Men hvor kommer all plasten fra? Det mener en gruppe tyske forskere å ha funnet ut. (…) I denne forskning.no-artikkelen fra januar i år kan du lese et lengre intervju med Martin Wagner: – Verre med plast i elver (forskning.no 19.6.2018).)

(Anm: Artikkelen er oppdatert 19/6 17:30 Denne saken ble opprinnelig publisert med tittelen 90 prosent av all plast i havet kommer fra 10 elver. Dette er ikke riktig. Det forskerne har funnet ut er at 90 prosent av plasten som renner ut i havet, via elver, kommer fra bare 10 elver. Forskning.no beklager feilen. (forskning.no 19.6.2018.).)

- Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. (- ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. (- Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell.)

(Anm: Malin Jacob, prosjekt- og fagleder for hav, Hold Norge Rent, Joan Fabres, maringeolog og prosjektleder for marin forsøpling, GRID Arendal, Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø, WWF Norge, og Per-Erik Schulze, marinbiolog, Naturvernforbundet. Plast i havet: Nei, 90 prosent av plasten i havet kommer ikke fra ti elver. Av flere hundre tonn med søppel vi plukker langs den norske kystlinja, kommer det aller meste fra oss selv og våre naboland, og i svært liten grad fra kontinentene Afrika eller Asia. ANSVARSFRASKRIVELSE: Elvemyten er ikke den eneste påstanden som gjentas om marin forsøpling, men den er alvorlig. Å legge skylden på utviklingslandene for søppel som dukker opp på norske strender er en regelrett ansvarsfraskrivelse, skriver artikkelforfatterne. (…) Den populære elvepåstanden har sitt opphav i en tysk studie fra 2017, uten at det virker som mange har lest originaldokumentet. Forskerteamet konkluderte nemlig med at ti elver står for størsteparten av plasten som bringes til havet fra elver, en vesentlig forskjell. Studien så ikke på hvor stor andel av plasten i havet totalt som tar elveveien. (dagbladet.no 22.6.2018).)

- 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. (- Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse.) (- Miljøverndepartementet har tidligere uttalt at man vurderer anbefalingen til Miljødirektoratet.)

(Anm: 1800 fritidsbåter senkes i sjøen hvert år: – Haster med obligatorisk båtregister. Av Norges 800.000 fritidsbåter er fortsatt halvparten uregistrert. – Gamle plastbåter som havner på havets bunn utgjør en stor miljøtrussel. Derfor haster det med å få på plass et obligatorisk småbåtregister, mener WWF. (…) Miljøtrussel Men selv om flere leverer inn gamle og utrangerte båter, ligger det fortsatt mange båtvrak på havets bunn. De fleste småbåter i Norge er laget av plast og glassfiber og inneholder farlige stoffer. Dumping i havet fører til nedbrytning som over tid fører til mikro- og nanoplast i havet, som utgjør en trussel for fisk, sjøfugl og potensielt vår egen helse. (nrk.no 11.5.2018).)

- Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år.

Stora mängder bajs från småbåtar
svd.se 3.7.2009
Fritidsbåtar längs Sveriges kuster släpper ut uppskattningsvis 3,4 miljoner liter toalettavfall per år. Avfallet töms i snitt tre kilometer från land och 43 procent av båtägarna menar att det inte skadar miljön, visar en studie från Göteborgs universitet.

Forskarna pekar på flera problem med toalettömningarna; Övergödning, algblomning, bajs och toapapper som flyter i land, försämrad badvattenkvalitet och smittorisker. (...)

– «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres.

(Anm: «Barna betaler prisen for norske kostholdsråd». Seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet sier miljøgifter fra fisk kan gi adferdsvansker og overvekt hos barn. Hun mener norske kostholdsråd for gravide må endres. (…) Stadig flere studier viste at miljøgifter hadde negativ effekt på barns helse. Mange gravide hadde for høye nivåer av miljøgifter, og disse ble overført til barna under graviditet og amming. Fet fisk som laks var hovedkilden. Det var dermed logisk at kvinner burde spise mindre fisk. Likevel kunne Eggesbø kjenne usikkerhet. – Vi får hele tiden vite at vi skal spise mer fisk, at det er bra for oss. Det er umulig å ikke bli påvirket. Og jeg tenkte noen ganger: Kan det være at de likevel har rett? 26 000 barn. I 2011 leste hun forskningen til Jérôme Ruzzin ved Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes), som viste at mus fôret med lakseolje utviklet overvekt og diabetes 2. I 2016 kom en studie i tidsskriftet Jama Pediatrics. 26 000 barn fra elleve land var med. Forskerne så på to kategorier fiskekonsum: 1–3 måltider og mer enn tre måltider i uken. De fant at kvinner som spiste mer enn tre fiskemåltider i uken da de var gravide, fikk barn som vokste unormalt raskt som spedbarn. Barna ble ofte overvektige som skolebarn. I alle land så man denne sammenhengen. Når det i tillegg var de helsebevisste og høyt utdannede som spiste mest fisk, kunne ikke resultatene skyldes samvarierende faktorer. Eggesbø var medforfatter, og anså studien som sikker. Funnene i studiene brøt imidlertid med en innarbeidet sannhet i Norge: at fisk alltid er sunt og at vi bør spise mest mulig av det. Regjeringen ønsker å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021, og er bekymret for at unge kvinner og gravide spiser for lite fisk. «Spis tre fiskemåltider i uka», oppfordret det statlige Sjømatrådet nylig. (morgenbladet.no 11.5.2018).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast.

(Anm: Forskere advarer: Havet blir «sykere». Global oppvarming har gjort havene sykere og fører til spredning av sykdom blant planter og dyr, slår en omfattende global forskningsrapport fast. (…) – Bevegelsene i det marine miljøet skjer 1,5 til 5 ganger raskere enn noe vi har sett på land. Vi endrer på årstidene i havet, sier Laffoley. (…) Varmen fører også til at mikroorganismer vil dominere større deler av havet. Massedød blant havskilpadder. Ingen vet hvorfor. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: – Jeg trengte ikke bry meg om respekten fra kolleger. Jeg forsket bare fordi jeg elsket det. Planteforsker Anne Hope Jahren regnes som et av verdens mest innflytelsesrike mennesker. Hun tror vi går fryktelige tider i møte. (dn.no 15.9.2017).)

(Anm: Store deler av Great Barrier Reef har mistet farge. Over 90 prosent av korallrevene som utgjør Great Barrier Reef utenfor Australia, er i ferd med å miste farge. En stor del av korallene kan dø på grunn av varmt havvann og klimaendringer. (aftenposten.no 20.4.2016).)

(Anm: Omfattande koralldöd på barriärrevet. De höga vattentemperaturerna i år har orsakat den värsta korallblekningen hittills på Stora barriärrevet i Australien, enligt en ny studie. (nyteknik.se 29.11.2016).)

(Anm: Avføring fra skole­elever på Fedje har gått rett ut i naturen i over 50 år. Kommunen trodde toalettet på skolen var koblet til kloakksystemet. Da de skulle pusse opp fikk de seg en overraskelse. (nrk.no 20.6.2018).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Havet kan forutsi klimaendringer. (- Forskere advarer: Havet blir «sykere».)

(Anm: Nå vil forskerne finne svaret på «geleball-mysteriet». De mystiske «geleballene» har i sommer blitt observert langs vestlandskysten oftere enn noen gang. Nå ber forskerne om hjelp til å finne svaret på gåten. (…) Kan være blekksprutegg. Syv av observasjonene av geleballen har blitt gjort denne sommeren. Den tilsynelatende økte forekomsten er grunnen til at forskerne nå intensiverer jakten på å finne ut hvor geleballene kommer fra. (nrk.no 2.9.2017).)

- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. (- Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder.) (– Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring.)

(Anm: Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder. Norsk-vietnamesere er sjokkert over at norske pengeforvaltere fortsatt har eierandeler i Formosa, som nylig stod for det største giftutslippet i Vietnam i nyere tid. MYSTISK FISKEDØD. Dette bildet ble tatt i april i fjor, på et tidspunkt hvor man ikke visste hvorfor tonnevis med døde sjødyr skyllet inn på strender i Vietnam. Dette er fra Quang Trach i provinsen Quang Binh. Det var i april i fjor at en mystisk rødlig farge spredde seg i havet i Ha Tinh- provinsen. Fargen spredde seg til flere provinser. – Myndighetene hevdet det skyldtes algeoppblomstring. De sa det var trygt å bade og trygt å spise sjømat. Og det ble offentliggjort bilder av statsansatte som badet og spiste sjømat, forteller norsk-vietnamesiske Yen Chantel Tran. (nrk.no 23.8.2017).)

- Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden. (Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Ny studie avslører hvorfor 95 prosent av alt liv i havet døde ut.
dagbladet.no 11.4.2015
Forsuring av havet førte til tidenes masseutryddelse for 252 millioner år siden.

(Dagbladet): Det er ingen tvil om at forurensning og klimafordandringer blir en av de store utfordringene for menneskeheten og planeten i det 21. århundre.

Men denne utfordringen kan være både større og mer akutt enn tidligere antatt. I alle fall om vi skal tro en ny studie på området. (...)

- Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. (- Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet.)

(Anm: Uvanlig tynn tobis – Havforskningsinstituttet advarer mot økt kvote. Etter fjorårets rekordår for tobis, har årets tokt avdekket at fisken har fått altfor lite å spise og er tynn og tilveksten svært dårlig. Havforskningsinstituttet mener sen vår og algeoppblomstring og kaldt vann kan være årsaken til at de to år gamle fiskene er mye mindre enn ventet. Tobis er et samlebegrep for flere arter innen silfamilien. Havsil er den viktigste i fiskeriet i Nordsjøen.  (nettavisen.no 16.5.2018).)

- Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur.

(Anm: Fremmede arter i norsk natur: Artsdatabanken lanserer den nye lista: Nesten 400 nye, fremmede arter i norsk natur. Totalt er 1473 arter vurdert. - 70 prosent utgjør en risiko. (…) Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Artsdatabanken presenterer nå «Fremmedartslista» og vurdering av artenes økologiske risiko. Lista består av arter som er fraktet til Norge fra andre land, og som utgjør en risiko for norsk natur, insekter, andre dyr, fisk og annet sjøliv. - Totalt er nesten 400 nye, fremmede arter vurdert i 2018, og flere har negativ effekt på norsk natur, sier statsråd Ola Elvestuen ved Klima- og miljødepartementet, som innleder konferansen. (dagbladet.no 5.6.2018).)

- Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten.

(Anm: Rapport: Sju milliarder lever med usunn luft. Luftforurensing er nå verdens fjerde største årsak til tidlig død, mener forskerne bak rapporten. Totalt sju milliarder mennesker bor i områder med såpass mange små partikler og forurensing i luften at det regnes som usunt. Det viser en ny rapport fra det amerikanske Health Effects Institute. I oversikten «State of Global Air 2018» skriver forskerne at 95 prosent av verdens befolkning bor i områder hvor luftkvaliteten er dårligere enn det Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler. (nrk.no 20.4.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- JAMA Forum: En gisp av usunn luft: Trumps miljømessig agenda kan føre til 80 000 ekstra dødsfall per tiår.

(Anm: JAMA Forum: A Breath of Bad Air: Trump Environmental Agenda May Lead to 80 000 Extra Deaths per Decade. President Donald Trump and Environmental Protection Agency (EPA) Administrator Scott Pruitt have pledged to reexamine landmark environmental policies and to repeal regulations. In their view, excessive regulations are harming US industry, and thus reducing regulation will be good for business. As Donald Trump has said, seemingly without irony, “We are going to get rid of the regulations that are just destroying us. You can’t breathe—you cannot breathe.” (newsatjama.jama.com  May 10, 2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). (- Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.)

(Anm: WHO: Ni av ti i verden puster inn forurenset luft. På verdensbasis dør rundt 7 millioner mennesker som følge av dårlig luftkvalitet hvert eneste år, anslår Verdens helseorganisasjon (WHO). Ifølge nye tall fra organisasjonen puster rundt 90 prosent av verdens befolkning inn forurenset luft. Det er det samme anslaget som i 2016. – Luftforurensing er en trussel mot oss alle, men det er de fattigste og mest marginaliserte som blir rammest hardest, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. (…) På verdensbasis dør om lag 7 millioner mennesker hvert år etter å ha pustet inn luftpartikler som blant annet kan føre til slag, hjertesykdommer, lungekreft og lungebetennelser, ifølge WHO. (nrk.no 2.5.2018).)

- Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel.

(Anm: Økende bekymring for 750.000 søppelbiter i bane rundt jorden. Verdensrommet flyter over av menneskeskapt søppel. Selv de minste bitene kan lage store skader og slå ut satellitter. (…) Bekymringen for konsekvensene av romsøppel øker i takt med at private aktører som SpaceX, Google og flere andre har varslet at de vil sende opp en rekke satellitter de kommende årene. (...) Pål Trosvik, som er mikrobiolog ved UiO, sier at dette er noe av det særeste han har lest på lenge. Han forteller at selve konseptet med å omdanne avføring til mat ikke er nytt, men at det frem til nå bare har blitt brukt til å lage dyrefôr. (nrk.no 21.4.2017).)

(Anm: Forskere advarer om farlige rum-ulykker og store nedbrud på grund af ny teknologi. Mængden af rumskrot, der er i kredsløb om Jorden, vil efter alt at dømme stige voldsomt. (jyllands-posten.dk 18.4.2017).)

(Anm: Rumskrot skal indfanges med en harpun. En harpun på en meter med modhager, der er fastgjort til en styreraket, skal jage gammelt rumskrot. (jyllands-posten.dk 7.4.2018).)

- NASA sender sæd ud i rummet.

(Anm: NASA sender sæd ud i rummet. Frosne sædprøver fra både mennesker og kvæg er blevet sendt med raket ud i rummet. (…) Den amerikanske rumfartsadministration, NASA, har længe haft en ønske om at undersøge, hvordan sæd opfører sig i en atmosfære uden tyngdekraft. Derfor læssede de den 1. april en Falcon 9 raket med frosne sædprøver fra både mennesker og kvæg for at flyve dem til den internationale rumstation ISS. Det skriver det amerikanske teknologimedie inverse.com. (jyllands-posten.dk 6.4.2018).)

- Avføring kan bli astronautmat. Avføring + de riktige bakteriene = mat for folk i farta.

(Anm: Avføring kan bli astronautmat. Avføring + de riktige bakteriene = mat for folk i farta. Et av problemene med å sende mennesker på langvarige ekspedisjoner i verdensrommet er knytta til mat. Romfartøy har begrensa med plass, og våre naboplaneter egner seg ikke spesielt godt til landbruk. I boka The Martian bruker den forlatte astronauten Mark Watney sin egen avføring som gjødsel for å dyrke fram poteter på Mars. Nå har ei forskergruppe ved Penn State foreslått at man kan kutte bort potetmellomleddet, og spise avføringa. Med litt hjelp fra mikrober, riktignok. (nrk.no 31.1.2018).)

- Tesla-gründeren sender bilen sin ut i verdensrommet.

(Anm: Tesla-gründeren sender bilen sin ut i verdensrommet. Elon Musks personlige Tesla blir med i lasten når SpaceX tirsdag klokken 19.30 norsk tid sender opp verdens kraftigste romrakett, Falcon Heavy. (aftenposten.no 6.2.2018).)

- Kan Elon Musk vinde over Solsystemet?

(Anm: Kan Elon Musk vinde over Solsystemet? Elon Musk fra SpaceX tænker stort, og han har hidtil været i stand til at omsætte sine tekniske drømme til virkelighed. Men er det muligt for ham at kolonisere planeter i Solsystemet? (videnskab.dk 11.2.2018).)

- Diskokule i verdens­rommet sender skarpt blinkende lys mot hele jordkloden. Forskere raser.

(Anm: Diskokule i verdens­rommet sender skarpt blinkende lys mot hele jordkloden. Forskere raser. (Dagbladet): Begeistringen er stor på New Zealand etter at selskapet Rocket Lab i forrige uke sendte en 3D-printet rakett opp i rommet. Men blant godset raketten skal utplassere i bane rundt jorda, er også «Humanity Star» - ei geodetisk kule (kule der overflata er bygd opp av rettlinjede deler) på 90 cm, skriver The Guardian. (…) - Dette er teit, er hærverk mot nattehimmelen og forringer vårt syn på kosmos, tvitrer David Kipping fra Columbia University. (…) Andre igjen peker på det uansvarlige i å sende opp ubrukelige ting i rommet, med henvisning til det såkalte Kessler-syndromet. (dagbladet.no 27.1.2018).)

- Virus og bakterier regner fra himmelen. De flyr med vinden verden rundt, viser ny studie.

(Anm: Virus og bakterier regner fra himmelen. De flyr med vinden verden rundt, viser ny studie. Virus og bakterier virvles opp av havskum og ørkenstøv og fraktes verden rundt. Nå har forskere satt tall på hvor mange slike ørsmå globetrottere det er. Du finner dem i regnet. Du finner dem i støvet – nesten en milliard virus og mer en 20 millioner bakterier faller hver dag ned fra himmelen. Nå har forskere gjort en opptelling av de små flygerne som går inn for landing. Og heldigvis – de har ikke med seg farlige sykdommer. – Vi trenger ikke å bekymre oss, forsikrer Isabel Reche i en e-post til forskning.no. Hun er førsteforfatter i artikkelen der resultatene legges fram. Virusene og bakteriene er slike som det finnes masse av i jord og vann. De trengs faktisk for at livet skal gå sin gang på Jorda.  Vær og klima kan kanskje bidra til å spre virus også på andre måter. Les mer: Lager La Niña farlig influensa? (forskning.no 13.3.2018).)

- De fandt nemlig virusser og bakterier, som havde rejst tusindvis af kilometer – fra kontinent til kontinent. (- Ikke desto mindre ser man ikke de samme arter i saltvand i havet og i ferskvand i søerne, selv om mikroberne let kan flytte sig mellem dem. Hvorfor har alle typer ikke overlevet begge steder? Her er svaret konkurrence. »Konkurrencen mellem arterne kan være en ligeså vigtig økologisk barriere for mikroorganismer,« siger Kamran Shalchian-Tabrizi.)

(Anm: Det regner med virus og bakterier fra himlen. De flyver rundt med vinden, viser nyt studie. (…) Du finder dem i regnen. Du finder dem i støvet. Næsten en milliard virusser og mere end 20 millioner bakterier falder hver dag ned fra himlen. (…) Og her er det virkelig globetrottere, der er tale om. De fandt nemlig virusser og bakterier, som havde rejst tusindvis af kilometer – fra kontinent til kontinent. Læs også: Verdenshavene svømmer i virus (…) Ikke alle overlever Hvis de små organismer spredes for alle vinde, hvad betyder det så i praksis? Det betyder, at det burde være muligt at finde virusser og bakterier med samme DNA på vidt forskellige steder i verden. Og det er netop, hvad andre forskere tidligere har fundet frem til. Nu har de så fået en forklaring på, hvorfor det er sådan. Læs også: Dit kæledyr smitter dig med resistente bakterier (…) »Mikrober kan spredes langt, fordi de er små og findes i enormt antal. De har tilpasset sig vidt forskellige miljøer,« siger han. Og her er der en underlig modsætning: Hvis de er så dygtige til at sprede sig, hvorfor er de så ikke blevet mere og mere ens overalt i verden? Det er de nemlig ikke. (…) Ikke desto mindre ser man ikke de samme arter i saltvand i havet og i ferskvand i søerne, selv om mikroberne let kan flytte sig mellem dem. Hvorfor har alle typer ikke overlevet begge steder? Her er svaret konkurrence. »Konkurrencen mellem arterne kan være en ligeså vigtig økologisk barriere for mikroorganismer,« siger Kamran Shalchian-Tabrizi. (…) Læs også: Ny viden om menneskets bakterier vælter forståelsen af selvet Læs også: Vira kan blive fremtidens antibiotika. (videnskab.dk 27.4.2018).)

(Anm: Deposition rates of viruses and bacteria above the atmospheric boundary layer. Abstract Aerosolization of soil-dust and organic aggregates in sea spray facilitates the long-range transport of bacteria, and likely viruses across the free atmosphere. Although long-distance transport occurs, there are many uncertainties associated with their deposition rates. (…) These results provide an explanation for enigmatic observations that viruses with very high genetic identity can be found in very distant and different environments. ISME J. 2018 Apr;12(4):1154-1162.)

- Den fantastiske verden av liv i en dråpe vann. "Hold pusten," sier oppfinneren Tom Zimmerman. "Dette er verden uten plankton."

(Anm: The wonderful world of life in a drop of water. "Hold your breath," says inventor Tom Zimmerman. "This is the world without plankton." These tiny organisms produce two-thirds of our planet's oxygen -- without them, life as we know it wouldn't exist. In this talk and tech demo, Zimmerman and cell engineer Simone Bianco hook up a 3D microscope to a drop of water and take you scuba diving with plankton. Learn more about these mesmerizing creatures and get inspired to protect them against ongoing threats from climate change. (ted.com December 2017).)

- Stofpose eller plastikpose: Hvilken skal jeg vælge? Svært at svare på. Men miljøet tager skade, hvis du køber en ny pose, hver gang du er ude at handle, uanset hvilken pose du vælger.

(Anm: Stofpose eller plastikpose: Hvilken skal jeg vælge? Svært at svare på. Men miljøet tager skade, hvis du køber en ny pose, hver gang du er ude at handle, uanset hvilken pose du vælger. (videnskab.dk 21.3.2018).)

- Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast.

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

- Her spiser bjørnungene plast. (- Trist.)

(Anm: Her spiser bjørnungene plast. Fotografen mener det ble en blandet opplevelse å se isbjørnene, og sier han ble trist av å se dem leke med plastikk. – Vi tok bildene på nordkysten av Svalbard, hvor vi var på en fotoekspedisjon, sier fotograf Kevin Morgans fra Storbritannia. – Trist Han jobber som profesjonell fotograf, og hadde sin første tur til Svalbard i forrige uke. Da var selvsagt håpet om å få se kongen av Arktis til stede. Og på sin lange seilas lykkes de med det. (…) Bjørner, polarrever og fugler spiser plast, og det påvirker alle ledd i næringskjeden i havet, mener Morgans. (svalbardposten.no 10.7.2018).)

- Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket.

(Anm: Hval døde: Hadde 80 plastposer i magen. DØDE: Veterinærer prøvde å redde grindhvalen som dukket opp sør i Thailand mandag. Kastet opp plastikkposer under redningsforsøket. Grindhvalen dukket opp ved Songkhla provinsen, sør i Thailand mandag, så vidt i live. Et veterinær-team forsøkte å hjelpe hanndyret som spydde opp fem plastposer under redningsarbeidet. Dessverre stod ikke grindhvalens liv til å redde, da den døde fredag ettermiddag. Da hvalen ble obdusert fant veterinærene et skrekkelig funn inne i hvalen. Den hadde fått i seg over 80 plastposer. Posene veide oppimot åtte kilo tilsammen. Les også: Ekspert på plastforsøpling: - Plast er fremtidens materiale (…) Thon Thamrongnawasawat, en marinbiolog og foreleser ved Kasetsart University, i Thailand, sa at posene hadde gjort det umulig for hvalen å få i seg noen form for næringsrik mat. - Hvis du har 80 plastposer i magen kommer du til å dø, fortalte Thon til The Guardian. (nettavisen.no 3.6.2018).)

- Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen.

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

- Utrydningstruede havskilpadder blir syke og dør av «plastmonsteret».

(Anm: Utrydningstruede havskilpadder blir syke og dør av «plastmonsteret». Hittil i år har 50 prosent av skilpadder som er funnet strandet i Thailand, vært syke på grunn av plasten de har svelget. (nrk.no 11.6.2018).)

- FÅR IKKE SPIST: Denne anda ble fotografert denne uken, av en turgåer. (- Det har viklet en bånd rundt nebbet, slik at den ikke får spist.)

(Anm: Forsøpling i naturen. Bildet er tatt i norsk naturperle: - La dette bli en advarsel. FÅR IKKE SPIST: Denne anda ble fotografert denne uken, av en turgåer. Det har viklet en bånd rundt nebbet, slik at den ikke får spist. Et av de største problemene for fuglene i byen. (dagbladet.no 14.10.2018).)

- Den døde hvalen hadde 29 kilo plast og bensinkanne i magen. Ny skrekkrekord fra Middelhavet.

(Anm: Den døde hvalen hadde 29 kilo plast og bensinkanne i magen. Ny skrekkrekord fra Middelhavet. (Dagbladet): I februar ble en død spermhval skyllet på land fra Middelhavet sørøst i Spania - på stranda i Cabo de Palos i Murcia-regionen nær Alicante. Den tynne og muligens utsultede hannhvalen var 10 meter lang og veide «bare» seks tonn. Nå har resultatet av obduksjonen kommet: hvalen hadde 29 kilo plast i magen, mer enn dobbelt så mye som den forrige rekorden fra Spanias middelhavskyst i 2013. Bilder av innholdet i hvalmagen viser hauger av plastposer og taustumper. En jerrykanne, stor som en liten bensinkanne, ble også funnet i magesekken. (dagbladet.no 9.4.2018).)

- Plast i havet: - Jeg fikk vondt av å oppdage dette. (- PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen.) (- Trist syn, sier fiskeribiolog.)

(Anm: Plast i havet: - Jeg fikk vondt av å oppdage dette. Bjørn Ingvaldsen trodde ikke sine egne øyne da han skar opp fisken. - Trist syn, sier fiskeribiolog. PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen. Fredag avsluttet han årets sildefiske i Grindheimsvåg i Bømlo. Han bruker makrellgarn til å fange silden, og i ett av garnene dro han opp en 12 kilo stor torsk. Torsken hang fast i garnet etter tennene. (dagbladet.no 8.4.2018).)

- Siv fisket 11-kilos torsk: - Fisken var full av plast. (- Kantete mage – Den var full av denne plasten. Stakkars fisk, den må ha hatt det veldig vondt.)

(Anm: Siv fisket 11-kilos torsk: - Fisken var full av plast. Hobbyfiskeren Siv Ingebrigtsen (54) fikk en ubehagelig overraskelse da hun dro opp en 11 kilo tung torsk på Nordmøre denne uken. (…) – Kantete mage – Den var full av denne plasten. Stakkars fisk, den må ha hatt det veldig vondt. Les også: Et hav av plast Siv, som til daglig jobber på en fabrikk i bygda Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmøre, er glad i å fiske, men har aldri tidligere sett noe lignende. (vg.no 6.5.2018).)

– Havstrøm i Stillehavet inneholder opptil 16 ganger mer plast enn tidligere antatt. 80 000 tonn plast flyter akkurat nå rundt i det som kalles «Great Pacific Garbage Patch» – og det blir stadig mer.

(Anm: Havstrøm i Stillehavet inneholder opptil 16 ganger mer plast enn tidligere antatt. 80 000 tonn plast flyter akkurat nå rundt i det som kalles «Great Pacific Garbage Patch» – og det blir stadig mer. Det viser ny studie. «Great Pacific Garbage Patch» er en havstrøm på halvveien mellom Hawaii og California, der plastsøppel hoper seg opp. Slike søppelkonsentrasjoner finnes ulike steder rundt om i verdens hav, men «Great Pacific Garbage Patch» er den største. Nå har en ny, stor kartlegging vist at området inneholder mellom fire og seksten ganger mer plast enn tidligere antatt. Funnene ble nylig publisert i Nature Scientific Reports. Oseanograf Laurent Lebreton, som er en av forskerne bak studien, er egentlig ikke overrasket over denne mangedoblingen. Årsaken er at han også tidligere – i 2014 – deltok på en kartlegging av søppelet i havstrømmen. (nrk.no 23.3.2018).)

- Fant hundrevis av døde fisker i «spøkelsesgarn». Fiskegarn som forsvinner i havet kan ta livet av dyr i flere hundre år.

(Anm: Fant hundrevis av døde fisker i «spøkelsesgarn». Fiskegarn som forsvinner i havet kan ta livet av dyr i flere hundre år. Dykkerne Dominick Martin-Mayes og Pierre Lesieur fant nylig et stort garn fullt av døde fisker og haier utenfor kysten av Caymanøyene. – Først trodde vi det var en tømmerstokk, men da vi kom nærmere så vi at det var et garn med flyteelementer. Jeg hoppet i vannet først, og ble sjokkert over det jeg så. Det tok pusten fra meg. Det første jeg så var en ung, hvitfinnet hai, sier Martin-Mayes til Independent. (nrk.no 20.4.2018).)

- Mikroplast funnet i mer enn 90 % av flaskevann, ifølge studie. (- Konsentrasjonene var så høyt som 10 000 plastbiter for hver liter vann.) (- Av de 259 flasker som ble testet var bare 17 fri for plast, ifølge studien.)

(Anm: Microplastics found in more than 90% of bottled water, study says. Researchers find levels of plastic fibres in popular bottled water brands could be twice as high as those found in tap water. (…) Concentrations were as high as 10,000 plastic pieces for every litre of water. Of the 259 bottles tested, only 17 were free of plastics, according to the study. (…) The scientists wrote they had “found roughly twice as many plastic particles within bottled water” compared with their previous study of tap water, reported by the Guardian. We are living on a plastic planet. What does it mean for our health? According to the new study, the most common type of plastic fragment found was polypropylene – the same type of plastic used to make bottle caps. The bottles analysed were bought in the US, China, Brazil, India, Indonesia, Mexico, Lebanon, Kenya and Thailand. (theguardian.com 15.3.2018).)

- Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier.

(Anm: Næbdyr kan redde os fra antibiotika-resistens. Mælk fra næbdyr kan være et middel mod superresistente bakterier. Et af verdens måske mest specielle dyr, Næbdyret, kan redde os fra antibiotikaresistens. Dyrets mælk indeholder nemlig et potent protein, der kan bekæmpe såkaldte superbakterier. Det skriver BBC. (…) Forskere mener, at pattedyr udviklede brystvorter, fordi det er en steril måde at give sine unger mælk på. Men næbdyret har slet ikke brystvorter. Den sveder sin mælk ud gennem kroppen og fordrer sine unger på den måde. Og netop derfor giver det mening, at dyrets mælk er antibakteriel, da dyrets overflade kan blive udsat for mange skadelige bakterier. (…) Superresistente bakterier opstår, når en bakterie bygger en tolerance op over for antibiotika, og derefter videregiver resistensen til næste generation af bakterier. (jyllands-posten.dk 16.3.2018).)

- Klimaforandringer kan udrydde halvdelen af dyr og planter i verdens vigtigste områder.

(Anm: Klimaforandringer kan udrydde halvdelen af dyr og planter i verdens vigtigste områder. Stigende globale temperaturer sætter flere arters overlevelse i fare. (…) Strande fyldt med plastik truer havskildpadder (…) Forskere: 100.000 orangutanger er forsvundet fra Borneo på 16 år (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

- Eksperiment bekræfter bange anelser: Drivhusgasser dræber koralrev.

(Anm: Eksperiment bekræfter bange anelser: Drivhusgasser dræber koralrev. Forskere har for første gang set, hvad der sker, når et helt koralrev bliver udsat for den forsuring, som udledningen af CO2 står bag. (jyllands-posten.dk 15.3.2018).)

–  FN: De tre seneste år er de varmeste nogensinde. 2016 forbliver det hidtil varmeste år, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra El Niño.

(Anm: FN: De tre seneste år er de varmeste nogensinde. 2016 forbliver det hidtil varmeste år, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra El Niño. De tre seneste år var de varmeste, som nogensinde er blevet målt, konstaterer Verdens Meteorologiske Organisation, WMO, med henvisning til globale data, som understreger den dramatiske opvarmning af planeten. - Data fra fem af verdens førende internationale vejrtjenester viser, at 2015, 2016 og 2017 er blevet bekræftet som de tre varmeste år i alle de år, hvor der er foretaget målinger, lyder det fra WMO. Organisationen tilføjer, at 2016 forbliver det hidtil varmeste, der nogensinde er målt som følge af varmeeffekten fra vejrfænomenet El Niño, - 2017 var det varmeste år uden El Niño. (jyllands-posten.dk 21.1.2018).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

–  Utslipp som alle verdens biler. (…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!

(Anm: Utslipp som alle verdens biler. (…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (dinside.no 9.12.2012).)

- Fant sminke i fisk Det er funnet rester av sminke og andre kosmetiske produkt i fisk ved Svalbard.

(Anm: Fant sminke i fisk Det er funnet rester av sminke og andre kosmetiske produkt i fisk ved Svalbard. Sminken inneholder miljøgiften siloksan, som kan føre til nedsatt fruktbarhet hos mennesker. Siloksanen går ut i havet og ender opp i fettet på fisken. (nrk.no 13.3.2018).)

- Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. (- Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA.) (- Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne.)

(Anm: Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne. Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA. (Animation: Carla Shaffer / AAAS / ScienceMag) Produkter, der indeholder stoffer, som er rafineret fra petroleum, eksempelvis rengøringsmidler, pesticider, maling og parfumer, forurener nu luften lige så meget, som biler gør. Det skyldes, at denne type produkter danner såkaldte flygtige organiske forbindelser (VOCer – se faktaboks), der reagerer med andre stoffer i atmosfæren og danner partikler, som er skadelige for helbredet, herunder skadelige for lungerne. Den type forurening er på vej op, og samtidig er forureningen fra transportsektoren på vej ned på grund af renere biler og strammere lovgivning. Det gælder både VOC’er fra trafikken og også NOx-gasser (NOx-gasser fra transportsektoren er mere skadelige for helbredet - men mere om det senere). Læs også: Luftforurening er værst, når vi er indendørs Det nye studie viser således, at husholdningsprodukter, maling og pesticider rent faktisk står for halvdelen af det skidt, som byboerne indånder. (videnskab.dk 16.2.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. (- Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA.) (- Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne.)

(Anm: Husholdningsprodukter forurener luften lige så meget som biler. Overraskende studie viser, at sæbe, rengøringsmidler og hudcremer er skyld i en stor del af den luftforurening, der findes i byerne. Kemikalier fra skønhedsprodukter, sæbe og maling forurener nu ligeså meget som bilerne i byen Los Angeles i USA. (Animation: Carla Shaffer / AAAS / ScienceMag) Produkter, der indeholder stoffer, som er rafineret fra petroleum, eksempelvis rengøringsmidler, pesticider, maling og parfumer, forurener nu luften lige så meget, som biler gør. Det skyldes, at denne type produkter danner såkaldte flygtige organiske forbindelser (VOCer – se faktaboks), der reagerer med andre stoffer i atmosfæren og danner partikler, som er skadelige for helbredet, herunder skadelige for lungerne. Den type forurening er på vej op, og samtidig er forureningen fra transportsektoren på vej ned på grund af renere biler og strammere lovgivning. Det gælder både VOC’er fra trafikken og også NOx-gasser (NOx-gasser fra transportsektoren er mere skadelige for helbredet - men mere om det senere). Læs også: Luftforurening er værst, når vi er indendørs Det nye studie viser således, at husholdningsprodukter, maling og pesticider rent faktisk står for halvdelen af det skidt, som byboerne indånder. (videnskab.dk 16.2.2018).)

- Luftforurensning: Kjemikalier i såper og maling bidrar tilsvarende mange miljøgifter som bilutslipp.

(Anm: Air pollution: Chemicals in soap and paint contribute as many toxic pollutants as car emissions. Consumer products also emit compounds known to form lung-damaging substances in the atmosphere. Chemicals in everyday consumer products including soaps and paints have been revealed as a major source of air pollution comparable with emissions from the transport sector. Research suggests products like soap and paints emit significant quantities of petroleum-based chemicals, rivalling cars and other vehicles as the top source of urban air pollution. Air pollution has been ranked as the fifth highest health risk in the world and is estimated to kill 40,000 people in the UK every year. (independent.co.uk 15.2.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Studie: Bruk av rengjøringsmidler kan skade lungene. Rengjøringsmidler kan redusere lungefunksjon tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter om dagen i 20 år.

(Anm: Studie: Bruk av rengjøringsmidler kan skade lungene. Rengjøringsmidler kan redusere lungefunksjon tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter om dagen i 20 år. Det viser ny studie. Kvinner som arbeider som renholdere eller vasker regelmessig hjemme får på lang sikt redusert lungekapasitet, sammenliknet med dem som ikke vasker. Det viser en ny studie fra forskere ved Universitetet i Bergen. Forskerne analyserte data fra 6235 menn og kvinner. Disse ble fulgt i 20 år, fra de var i snitt 34 år gamle. Mens rengjøringsmidlene tilsynelatende ikke skadet menn, hadde de en stor negativ effekt på kvinners lunger. Kvinner som jobbet som renholdere eller vasket hjemme hadde en reduksjon i lungekapasitet tilsvarende det å røyke mellom 10 og 20 sigaretter daglig i 20 år. (nrk.no 16.2.2018).)

- Rengjøring hjemme og på jobb i relasjon til lungefunksjonstap og luftveisobstruksjon. (- KONKLUSJONER: Kvinner som rengjør hjemme har yrke som rengjørere har akselerert reduksjon av lungefunksjon, hvilket tyder på at eksponering i forbindelse med rengjøringsaktiviteter kan utgjøre en risiko for langsiktig luftveishelse.)

(Anm: Cleaning at Home and at Work in Relation to Lung Function Decline and Airway Obstruction.. (…) Abstract RATIONALE: Cleaning tasks may imply exposure to chemical agents with potential harmful effects to the respiratory system, and increased risk of asthma and respiratory symptoms among professional cleaners and in persons cleaning at home has been reported. The long-term consequences of cleaning agents on respiratory health are, however, not well described. (…) CONCLUSIONS: Women cleaning at home or working as occupational cleaners had accelerated decline in lung function, suggesting that exposures related to cleaning activities may constitute a risk to long-term respiratory health.) Am J Respir Crit Care Med. 2018 Feb 16.)

- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap.

(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (dagbladet.no 27.12.2017).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert.

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. (…) Fra hele kysten kommer det rapporter fra fiskere som beretter hvordan forurensning fra oppdrett har ødelagt gytefjorder, svekket artsmangfoldet og utslettet rekefisket. Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert. I tillegg kommer virussykdommer, faren for smitte til villfisk, elendig dyrevelferd og rømming. (dagbladet.no 8.6.2015).)

– Havbunnen dekket av råtten sild - myndighetene jakter synderen. Store mengder død sild er funnet i Fillfjorden utenfor Hitra.

(Anm: Havbunnen dekket av råtten sild - myndighetene jakter synderen. Store mengder død sild er funnet i Fillfjorden utenfor Hitra. Fiskeridirektoratet tror silda kan være dumpet. Funnet ble gjort av dykkere fra kystvaktskipet Njord i forrige uke. Fiskeridirektoratet hadde i forkant fått melding om død sild i fjorden etter at flere snurpere fisket i området i desember, skriver avisa Hitra-Frøya. Snurper er en type båt som brukes ved sildefiske. (nrk.no 31.1.2018).)

- Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (- Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Klimasøksmål: Det er en styrke for demokratiet at politiske vedtak prøves for retten Fornuftig prøving. Det er etter hvert et slitt uttrykk at politikere på privaten har et særlig ansvar for å holde seg innenfor lover og regler, siden de selv er med på å vedta dem. De siste ukene har en ny klisjé dukket opp i språket vårt. Å ta inn saker for retten som utfordrer politiske vedtak er blitt omtalt som såkalt «amerikanisering». Norske domstoler bør ikke avgjøre saker med politisk slagside, hevdes det. (…) Det er en feilslutning. Det er en styrke ved demokratiet at også saker med politisk slagside prøves for domstolene. Domstolene skal ikke bare håndheve politikernes lover overfor borgerne, men også kontrollere om politikernes egne vedtak står i strid med gjeldende rett. Slik politikerne må holde seg innenfor lover og regler på privaten, må deres politisk vedtak stå seg innenfor lovverket som tidligere er vedtatt. Hvis ikke, er det deres oppgave å argumentere for og sikre gjennomslag for å endre de overstående lovene. (dagbladet.no 27.11.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Jusen er en del av demokratiet. Vi vant en stor seier i januar da Oslo tingrett ga oss rett i vår tolkning av paragraf 112. Ifølge dommen er staten og regjeringen bundet av paragraf 112 til å ivareta naturens produksjonsevne.

(Anm: Jusen er en del av demokratiet. Vi vant en stor seier i januar da Oslo tingrett ga oss rett i vår tolkning av paragraf 112. Ifølge dommen er staten og regjeringen bundet av paragraf 112 til å ivareta naturens produksjonsevne. Det bør også Søviknes respektere, skriver innleggsforfatterne. Her fra rettssal 250 i Oslo tingrett i november. (dn.no 19.2.2018).)

- Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott.

(Anm: Få fälls för kemikaliebrott. 87 procent av de misstänkta kemikaliebrott som Kemikalieinspektionen skickar vidare till åklagare läggs ner. Mellan 2012 och 2016 har Kemikalieinspektionen gjort 664 anmälningar till åklagare om misstänkta miljöbrott. Främst handlar det om varor som innehåller förbjudna ämnen, till exempel bly i smycken eller ftalater i leksaker. Knappt 500 av de 664 åtalsanmälningarna har behandlats färdigt av Åklagarmyndigheten. 87 procent har lagts ner och 13 procent har lett till böter för de anmälda företagen. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Klimarettssaken: Et bedre demokrati. Når dommen i miljørettssaken i Oslo tingrett foreligger, bør det bli debatt, men ikke om rettens legitimitet, skriver Gudleiv Forr. (- At regjeringsadvokat Fredrik Sejersted prosederte mot domstolenes rolle i vårt politiske system, var rett nok ikke like merkelig.)

(Anm: Klimarettssaken: Et bedre demokrati. Når dommen i miljørettssaken i Oslo tingrett foreligger, bør det bli debatt, men ikke om rettens legitimitet, skriver Gudleiv Forr. 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014 ble feiret med grunnlovsendringer som nesten ga oss en ny grunnlov. Et helt kapittel ble viet sentrale menneskerettigheter, og under jubileet for Høyesterett året etter, ble den kontroversielle prøvingsretten vedtatt. Begge reformene ble grundig vurdert av Stortinget. Det er derfor underlig at miljørettssaken i Oslo tingrett i november ble møtt med så mange konstitusjonelle innvendinger. Politikere og kommentatorer stilte spørsmåltegn ved både Grunnlovens miljøparagraf, som er grunnlaget for miljøorganisasjonenes søksmål, og domstolenes rett til å prøve lov- og forvaltningsvedtak opp mot Grunnloven. Å være ensidig imot at disse bestemmelsene blir brukt, beror på «liberal uforstand», for å bruke Rune Slagstads formulering. At regjeringsadvokat Fredrik Sejersted prosederte mot domstolenes rolle i vårt politiske system, var rett nok ikke like merkelig. Han intervenerte jo mot grunnlovfestingen av prøvingsretten i 2015, og kritiserte daværende høyesterettsjustitiarius Tore Schei for at han hadde engasjert seg for aktiv bruk av den nye rettighetskatalogen i Grunnloven. (dagbladet.no 27.12.2015).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

- En økologisk (læren om forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser, miljø, f.eks. klimaet) tilnærming til regulatoriske studier? (- Abstrakt Regulatoriske studier har primært vært opptatt av å takle den sosiale og økonomiske krisen av moderne kapitalisme gjennom instrumentelle og responsive rasjonelle tilnærminger. Denne artikkelen stiller spørsmål om hvordan i fremtiden å reagere på den økologiske krisen.) (- En økologisk rasjonell tilnærming krever også forståelse for hvordan flere ulike måter for bærekraftig eksistens kan møte og utfordre dagens reguleringsregimer dominert av en virksom rasjonell tilnærming.)

(Anm: An Ecological Approach to Regulatory Studies? Abstract Regulatory studies has been mainly occupied with addressing the social and economic crises of contemporary capitalism through instrumentally and responsively rational approaches. This article asks how regulatory scholarship can better respond to the ecological crisis now facing our world and our governance systems alongside social and economic crises. There are both possibilities and problems with instrumentally rational regulatory approaches that see human ecological impact as an externality or market failure and socio-legal approaches to regulatory studies that emphasize the need to attend to the social and political aspects of regulation using a responsively rational approach. A third big shift towards an ecologically rational approach to regulatory studies is needed to comprehend our embeddedness within ecological systems. An ecologically rational approach also calls for an understanding of how multiple, diverse ways of sustainable being can intersect with and challenge current regulatory regimes dominated by an instrumentally rational approach. Journal of Law and Society 2018;45(1):136–155 (March 2018).)

(Anm: Økologi. BETYDNING OG BRUK 1 BIOLOGI læren om forholdet mellom levende organismer og deres omgivelser, miljø, f.eks. klimaet SITATER ekologi (Dagbladet 1957/4/8/3 Karl Evang) elementær økologi burde være en selvfølgelig del av naturfagundervisningen i enhver skole (Aftenposten 1964/598/7/2) 1970-årenes debatt om nullvekst, økologi og desentralisering (Haakon Lie: … slik jeg ser det 243) (naob.no).)

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. (- Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen.)

(Anm: Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. Politiet ville lære mer om faunakriminalitet, forsøpling og utslipp. Derfor troppet de opp i Askers skjærgård. NEDSLÅENDE: Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen. (budstikka.no 17.6.2018).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi.

(Anm: Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi. I januar ble lederen for Volkswagens regelverk-kontor, Oliver Schmidt, arrestert av FBI på flyplassen i Miami da han sto klar for hjemreisen til Tyskland. Schmidt innrømmet i sommer å ha kjent til jukset med utslippsdata fra den tyske bilgigantens dieselbiler i USA. Schmidt (48) skal ha fortalt i dommeravhør at han ble trent av selskapsledelsen i Volkswagen til å lyve om dieselutslippene, noe han gjorde i et møte han hadde med amerikanske miljømyndigheter for to år siden, skriver Bloomberg. (dn.no 4.12.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Økosystem går i fisk: Nedtur for vigtige fiskearter i Nordsøen. (- De små fødefisk spiller en nøglerolle for økosystemet i Nordsøen. Så når det går ned ad bakke for dem, har det konsekvenser for hele fødekæden,« siger Mikael van Deurs, som er seniorforsker ved Institut for Akvatiske Resurser på Danmarks Tekniske Universitet (DTU AQUA).)

(Anm: Økosystem går i fisk: Nedtur for vigtige fiskearter i Nordsøen. Sild, tobis, brisling og andre små fisk er vigtige for økosystemet i Nordsøen – og for dansk fiskeri. (…) Men et nyt, dansk studie viser, at det er gået ned ad bakke for de små fødefisk i Nordsøen. Siden midten af 1990’erne er fiskearterne begyndt at veje mindre, være kortere og få færre unger. »De små fødefisk spiller en nøglerolle for økosystemet i Nordsøen. Så når det går ned ad bakke for dem, har det konsekvenser for hele fødekæden,« siger Mikael van Deurs, som er seniorforsker ved Institut for Akvatiske Resurser på Danmarks Tekniske Universitet (DTU AQUA). (videnskab.dk 29.12.2017).)

(Anm: Shifts in North Sea forage fish productivity and potential fisheries yield. Journal of Applied Ecology 2017 (First Published: 5 January 2018).)

- Klimaforandringer lokker fremmede dyrearter til Arktis.

(Anm: Klimaforandringer lokker fremmede dyrearter til Arktis. Det arktiske klima er under forandring. Varmere klima og mindre is lokker fremmede dyr og planter til den arktiske region, og det kan forandre livet i det følsomme økosystem dramatisk. Den arktiske natur er under forandring. Temperaturerne stiger mere end dobbelt så hurtigt som den gennemsnitlige globale temperaturstigning, og havisen smelter hurtigere end forudset. Det er nu kun et spørgsmål om tid, før Arktis bliver isfrit om sommeren. (videnskab.dk 26.2.2018).)

- Rekordtidlig sommer på Nordpolen kan bety katastrofe for polarisen.

(Anm: Rekordtidlig sommer på Nordpolen kan bety katastrofe for polarisen. Voldsomt temperaturhopp i stratosføren fører til sommertemperaturer i Arktis, samtidig som sprengkulden herjer i Europa. Forskere frykter polarisen skal smelte i rekordfart. (…) Situasjonen vekker oppsikt internasjonalt. – Avvikene fra normalen er ekstreme. Dette er en svært interessant hendelse, sa den australske klimaforskeren Andrew King til The Sydney Morning Herald mandag. (yr.no 27.2.2018).)

- Hvor mye vann finnes på jorden?

(Anm: Hvor mye vann finnes på jorden? Illustrasjonen er vanskelig å tro. Når rundt 70 prosent av jordoverflaten er dekket av vann, er det vanskelig å forestille seg at vi noen gang kan få problemer med vanntilførselen. Men, verdenshavene ligger som et ganske tynt lag på jorden, og i virkeligheten ville hele klodens vannreserver få plass i en kule som er mindre enn 140 mil bred. Det er amerikanske Geological Survey, USAs føderale motsats til Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk, som illustrerer hvor mye vann som egentlig finnes på kloden, og sammenligner vannkulen med jordens størrelse. Det gir et ganske annet inntrykk enn vi er vant til å se:  (…) Det blir en del vann til sammen, snaut 1,4 millioner kubikkilometer (for deg som klarer å visualisere det). (side3.no 9.5.2012).)

- Tankeeksperiment. Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by.

(Anm: Tankeeksperiment. Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by. Vi har tidligere skrevet om hvor mye plass alle verdens mennesker tar om vi hadde plassert dem på ett sted. Til tross for at vi er knapt 7,5 milliarder mennesker, er det egentlig ikke så veldig mye masse å snakke om. Vi blir en solid haug som ikke engang krysser Grand Canyon (side3.no 10.3.2017).)

(Anm: Is it possible for everyone to live a good life within our planet’s limits? (theconversation.com 10.2.2018).)

- Mennesker udgør kun 0,01 pct. af alt liv. Mennesket udgør kun en lillebitte andel af livet på Jorden. Men vi formår alligevel at udslette store dele af Jordens andre levende væsner.

(Anm: Mennesker udgør kun 0,01 pct. af alt liv. Mennesket udgør kun en lillebitte andel af livet på Jorden. Men vi formår alligevel at udslette store dele af Jordens andre levende væsner. (…) Målt i biomasse (vægt) fremstår menneskeheden temmelig ubetydelig: Vi udgør kun 0,01 procent af alt liv på Jorden, konkluderer et nyt studie. Det skriver Videnskab.dk. Eksempelvis vejer samtlige Jordens fisk cirka 12 gange mere end os, og samtlige svampe vejer cirka 200 gange mere end de 7,6 milliarder mennesker på kloden, beregner forskerne. Alligevel formår menneskeheden at have altafgørende indflydelse på alle andre levende væsner på Jorden. (jyllands-posten.dk 24.5.2018).)

- Kan snart bli den første millionbyen i verden med tomme vannkraner.

(Anm: Kan snart bli den første millionbyen i verden med tomme vannkraner. Total vannkrise truer. Storbyen og turistmagneten Cape Town i Sør-Afrika kan bli den første millionbyen i verden som går fullstendig tom for vann, skriver Global News. Ifølge myndighetene i byen kan de rundt fire millioner innbyggerne og alle turister våkne opp til tomme vannkraner så snart som 22. april – allerede døpt «Day Zero» (Dag Null). Og dette er helt reelt. Myndighetene har allerede besluttet at vannet skrus av så snart fyllingsgraden i byens vannreservoar synker til 13,5 prosent, skriver Time. Og forrige uke ble datoen for når dette skjer, basert på daglig vannforbruk, revidert fra 29. april til 22. April. (dn.no 18.1.2018).)

- Vil finne ut hvorfor Norge stadig rammes av sterke julestormer. Før «Birk» traff Vestlandet, fikk den «hjelp» av en jetstrøm og enorme mengder fuktighet på sin ferd over Atlanteren.

(Anm: Vil finne ut hvorfor Norge stadig rammes av sterke julestormer. Før «Birk» traff Vestlandet, fikk den «hjelp» av en jetstrøm og enorme mengder fuktighet på sin ferd over Atlanteren. – Vi mangler fundamental kunnskap om disse stormene, sier forskningsleder. (…) Lille julaften ble Vestlandet truffet av ekstremværet «Birk». Thomas Spengler, professor ved Universitetet i Bergen ved Bjerknessenteret, forteller at det ikke ville skjedd uten omfattende transport av fuktighet i luften. – Det var en enorm fuktighetstransport over Atlanterhavet. De mest intense stormsystemene på denne tiden av året får et ekstra «energikick» fra fuktigheten, forteller Spengler, som leder forskningsprosjektet. Forskerne fokuserer på «Nina» fra 2015 og «Dagmar» fra 2011, men «Birk» kan nå bli inkludert i prosjektet. – Betydelige mengder fuktighet ble transportert mot vestlandskysten, og stormen ble også påvirket av en intensiverende jetstrøm, sier Spengler om forløpet til «Birk». (nrk.no 26.12.2017).)

- Trump gjør narr av global oppvarming.

(Anm: Trump gjør narr av global oppvarming. President Donald Trump benytter anledningen til å trøste frosne amerikanere ved å latterliggjøre global oppvarming. (aftenposten.no 29.12.2017).)

(Anm: 25 prosent børsvekst med Trump: – Jeg er egentlig veldig bekymra. Aksjemarkedet i USA vokser stadig med Trump som president i USA. – Det er en falsk trøst, mener økonomiprofessor Knut A. Mork. (nrk.no 30.12.2017).)

- Klimafornekter: Trump troller.

(Anm: Leder. Klimafornekter: Trump troller. Det er fremdeles oppsiktsvekkende at USAs mektigste tilsynelatende ikke forstår forskjellen på «vær» og «klima». (dagbladet.no 30 .12.2017).)

- Er klimafesten over? Verdens CO2-utslipp øker igjen.

(Anm: Er klimafesten over? Verdens CO2-utslipp øker igjen. Er den glade CO2-festen over? Etter tre år med med reduserte klimagassutslipp viser beregninger for 2017 at utslippene øker igjen. Global Carbon Project, et internasjonalt forskningssamarbeid om utslipp, konkluderer med omtrent to prosents utslippsvekst i år. Kina har skylden Hovedårsaken er ny kraftig økning i Kina, samt at flere års kraftig nedgang i USA har bremset opp. (aftenposten.no 13.11.2017).)

- Milliardærens prosjekt truer tropisk paradis: Sjokogigant koblet til ny miljøskandale: - Paradisøya er ikke til å kjenne igjen. Regnskogfondets nye rapport avslører Nestlé og PepsiCos bindinger til milliardær som er ansvarlig for omfattende miljø-ødeleggelser.

(Anm: Milliardærens prosjekt truer tropisk paradis: Sjokogigant koblet til ny miljøskandale: - Paradisøya er ikke til å kjenne igjen. Regnskogfondets nye rapport avslører Nestlé og PepsiCos bindinger til milliardær som er ansvarlig for omfattende miljø-ødeleggelser. (Dagbladet): I en ny rapport fra Regnskogfondet - som Dagbladet har fått tilgang til - blir PepsiCo og Nestlé kritisert for å være medansvarlig for ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia. Det skjer gjennom deres joint-venture- samarbeid med det indonesiske selskapet Indofood. (dagbladet.no 13.4.2018).)

- Regnskogen bremser klimaendringene. Når regnskogen ødelegges frigjøres store mengder CO2 som bidrar til klimaendringer. Vi må derfor stoppe avskogingen – nå.

(Anm: Regnskogen bremser klimaendringene. Når regnskogen ødelegges frigjøres store mengder CO2 som bidrar til klimaendringer. Vi må derfor stoppe avskogingen – nå. (nrk.no 27.12.2017).)

- Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. (- 64 prosent (...) fra fossile energikilder, (...) 21 prosent fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme. Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass. Alt burde derfor være rosenrødt når det gjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder. (enerwe.no 16.8.2017).)

- 64 prosent av norsk strømforbruk i 2016 var fossil. (- Andelen av fossil kraft Norge forbruker, vokste fra 57 prosent i 2015, til 64 prosent av det totale strømforbruket i 2016.)

(Anm: 64 prosent av norsk strømforbruk i 2016 var fossil. Vi liker tanken på at norsk kraft er utslippsfri. I virkeligheten har kraftselskapene solgt mesteparten av renheten til andre land. Andelen av fossil kraft Norge forbruker, vokste fra 57 prosent i 2015, til 64 prosent av det totale strømforbruket i 2016. Det viser tall Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppdaterte i desember for den såkalte nasjonale varedeklarasjonen. (abcnyheter.no 29.1.2018).)

- Forskere præciserer: Så meget global opvarmning har vi i vente. (- Det svarer til 60 procents reduktion af usikkerheden i forhold til tidligere.) (- Frem for en usikkerhed, som ligger mellem 1,5 og 4,5 grader, har forskerne indsnævret temperaturstigningen til at ligge mellem 2,2 og 3,4 grader.) (- Det er stadig ikke for sent at komme under to grader, hvis vi gør nok for at holde CO2-niveauerne under en fordobling af de præindustrielle niveauer,« lyder det videre. Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature.)

(Anm: Forskere præciserer: Så meget global opvarmning har vi i vente. Forskere kan for første gang komme med et mere præcist bud på, hvor meget varmere Jorden bliver. (…) Det nye studie præciserer nemlig estimaterne for, hvor meget temperaturen vil stige, når CO2-indholdet fordobles. Frem for en usikkerhed, som ligger mellem 1,5 og 4,5 grader, har forskerne indsnævret temperaturstigningen til at ligge mellem 2,2 og 3,4 grader. Det svarer til 60 procents reduktion af usikkerheden i forhold til tidligere, og verden bør justere klimaindsatsen efter de nye resultater, påpeger en af forskerne bag studiet. (…) »Samtidig viser vi også, at estimaterne i den høje ende også er usandsynlige. Det er stadig ikke for sent at komme under to grader, hvis vi gør nok for at holde CO2-niveauerne under en fordobling af de præindustrielle niveauer,« lyder det videre. Det nye studie er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (videnskab.dk 21.1.2018).)

(Anm: Klimaendringer: Hvordan takler vi «gode nyheter» i klimadebatten? Nyanser av fælt. (dagbladet.no 7.2.2018).)

(Anm: Emergent constraint on equilibrium climate sensitivity from global temperature variability. (…) This metric of variability can also be calculated from observational records of global warming, which enables tighter constraints to be placed on ECS, reducing the probability of ECS being less than 1.5 degrees Celsius to less than 3 per cent, and the probability of ECS exceeding 4.5 degrees Celsius to less than 1 per cent. Nature. 2018 Jan 17;553(7688):319-322.)

- Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (- Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2.)

(Anm: Metan farligere enn man trodde: Nå er det gjort nye rekordmålinger av klimagassen. Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (…) I dag legger Miljødirektoratet frem rapporten som viser en ny rekordmåling av metan i atmosfæren. Målingen er utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Miljødirektoratet. (…) – Vi ser en økning fra år til år uten at vi helt vet hvorfor. Vi vet ikke om det skyldes menneskeskapte kilder, eller om det skyldes at naturlige kilder som forandrer seg på grunn av klimaendringene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning Cathrine Lund Myhre. (…) Metan kommer i stor grad fra menneskeskapte kilder som olje og gass, søppeldynger, rismarker, jordbruk, våtmarker og hav. Metan er en 32 ganger sterkere klimagass enn CO2. (nrk.no 21.12.2017).)

- Geoengineering kan smadre klodens biodiversitet. Begynder vi først at benytte geoengineering til at manipulere klodens klima for at modvirke klimaforandringerne, kan vi ikke pludselig stoppe igen.

(Anm: Geoengineering kan smadre klodens biodiversitet. Begynder vi først at benytte geoengineering til at manipulere klodens klima for at modvirke klimaforandringerne, kan vi ikke pludselig stoppe igen. Hvis vi starter på geoengineering - sende 'klima-partikler' op i atmosfæren for at modvirke global opvarmning - kan det være katastrofalt, hvis vi pludselig stopper igen. Det vil i så fald lede til hurtige ændringer i det globale klima med den konsekvens, at der kommer et endnu større pres på i forvejen skrøbelige økosystemer, hvilket kan komme til at koste både dyre- og plantearter. Sådan lyder skrækscenariet i et nyt videnskabeligt studie, der med computermodeller peger på, at selvom geoengineering er på manges læber som et muligt modsvar til global opvarmning, skal vi være meget, meget varsomme med at gå i gang med at manipulere mere med klimaet, end vi gør i forvejen gennem udledning af blandt andet CO2. (videnskab.dk 23.1.2018).)

- Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. (- TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte.) (– Skadelig over tid.)

(Anm: Forsker sluttet å bruke matboks etter plast-test. Forskeren ble så overrasket da han testet plastprodukter for NRK at datteren ikke lenger fikk ha med den faste matboksen i barnehagen. TESTET: Norsk institutt for luftforskning har testet ulike plastprodukter for NRKs Forbrukerinspektørene. Der ble det funnet spor av miljøgift i produkter som lover det motsatte. På oppdrag for NRK har forsker Pawel Rostkowski testet 11 plastprodukter for miljøgift. Produkter mange av oss har på kjøkkenet. Han ble overrasket over funnene. – Jeg har sluttet å sende matboksen med datteren min til barnehagen, forteller forskeren. (…) – Skadelig over tid Pawel Rostkowski jobber som seniorforsker ved Norsk institutt for luftforsknings avdeling for miljøkjemi, og han testet blant annet en matboks fra IKEA som ikke lenger er i salg. (nrk.no 20.12.2017).)

- Forskerne skremt av plastfunn i havisen i nord.

(Anm: Forskerne skremt av plastfunn i havisen i nord. Forskerne er skremt av all plasten de finner i havisen. For de vet lite om hva mikroplast gjør med fugle- og dyrelivet. (…) Det er også funnet plast på dyphavet mellom Grønland og Svalbard, og i sjøen og på bunnen i Barentshavet. Anslaget ligger på ca. 194 søppelobjekter per km2. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn hvorav det meste er plast. (…) Polhavet blir matet med søppel Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter på mindre enn 5 mm. Mikroplast kan også finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler. Syntetiske tekstiler frigir store mengder mikroplast når de vaskes, og disse partiklene/fibrene fanges ofte ikke opp i kloakkrenseanlegg, og ender i havene. (nrk.no 22.1.2018).)

- Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk.

(Anm: Kartlegging: Lite mikroplast i norsk drikkevann. Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk ifølge undersøkelser foretatt ved 24 vannverk. Det er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har utført analysene på oppdrag for bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet har gjort en helsemessig vurdering av resultatene. (…) – Kartleggingen viser svært lave nivåer av mikroplast i norsk drikkevann, også hos de vannverkene som potensielt har de mest forurensede drikkevannskildene. Dette er gode nyheter for oss alle, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. Nå skal bransjen samarbeide med Mattilsynet om oppfølging av resultatene.  (aftenposten.no 5.6.2018).)

- Er loven ikke i stand til å adressere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. Et slikt samarbeid vil trolig være ikke-bindende og fleksible former og involvere både bredere deltakelse mellom stater og bredere engasjement fra ulike interessenter. Samarbeidets uformelle karakter gjør det også mulig å eksperimentere med nye styringsmetoder som er vanskelige å gjennomføre innenfor rammen av tradisjonell folkerett. (Is law failing to address air pollution? Reflections on international and EU developments. Abstract Air pollution is a major global environmental problem, with various adverse effects on health and the environment. This introductory article provides an overview of related global and regional legal instruments. The article evaluates the legal landscape in terms of its coverage, geographic scope and effectiveness, and concludes that the legal measures currently in place fall far short of providing an adequate response to the problem of air pollution. Thus, there is a clear need to strengthen global and regional cooperation to improve air quality. Such cooperation is likely to take non-binding and flexible forms and involve both wider participation among States and broader engagement of various stakeholders. The informal character of cooperation also makes it possible to experiment with new governance approaches that are difficult to implement within the context of traditional international law. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).) International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Environmental Law Dimensions of Human Rights edited by Ben Boer Published by Oxford University Press, 2015, 246 pp., US$115.00, hardback. International and EU Law on Air Pollution. 2017;26(3):305–306 (November 2017).)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT)).)

- Kan 100% fornybar energi forsyne verden? - Federico Rosei og Renzo Rosei. La oss begynne ... Hvert år bruker verden 35 milliarder fat olje.

(Anm: Can 100% renewable energy power the world? - Federico Rosei and Renzo Rosei. Let’s Begin… Every year, the world uses 35 billion barrels of oil. This massive scale of fossil fuel dependence pollutes the earth, and it won’t last forever. On the other hand, we have abundant sun, water and wind, which are all renewable energy sources. So why don’t we exchange our fossil fuel dependence for an existence based only on renewables? Federico Rosei and Renzo Rosei describe the challenges. (ed.ted.com).)

- Utslipp som alle verdens biler. (- Verdens 15 eller 16 største containerskip slipper ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!)

Utslipp som alle verdens biler.
dinside.no 9.12.2012
(…) Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen! Dette ifølge Fred Pearce som er miljøkonsulent for tidsskriftet New Scientist magazine. (…)

Verdens største skip frakter et enormt antall containere fylt med det som skal bli julegaver fra det fjerne østen - som den britiske avisen The Guardian fortalte om allerede i 2006. Tross finanskrisen 2007-2009 er nivået på denne handelen ikke noe lavere i dag. (…)

- IEA-sjef Fatih Birol: - Elbiler vil ikke redde klimaet. (- Innenfor transportsegmentet er dessuten utslippene fra fly og lastebiler større enn utslippene fra personbiler. Det er kun personbiler som nå blir elektrifisert.)

(Anm: IEA-sjef Fatih Birol: - Elbiler vil ikke redde klimaet. (…) Det er fullstendig feil, sier Fatih Biurol, leder for Det internasjonale energibyrået (IEA) til Nettavisen. (…) Innenfor transportsegmentet er dessuten utslippene fra fly og lastebiler større enn utslippene fra personbiler. Det er kun personbiler som nå blir elektrifisert. (nettavisen.no 28.11.2017).)

- Flyplassboomen. Mens vi diskuterer om vi skal ha én ny rullebane til på Gardermoen, bygges det tusen nye rundt i verden.

(Anm: Flyplassboomen. Mens vi diskuterer om vi skal ha én ny rullebane til på Gardermoen, bygges det tusen nye rundt i verden. Akkurat nå. penn setebeltene, folkens! Utviklingen i verdens luftfart går i supersonisk fart. I fjor foretok vi 280 millioner flere flyturer enn året før, totalt 4,1 milliarder. Og innen 2036 spår ifølge Den internasjonale luftfartsorganisasjonen (IATA) at antallet nesten fordobles, til 7,8 milliarder. I årene framover skal det nemlig ifølge Centre for Aviation (CAPA) investeres minst 1,1 trillioner dollar i hundrevis av nye flyplasser og relaterte byggearbeider verden rundt – spesielt i folkerike områder som Stillehavsregionen i Asia, Midtøsten og Afrika. (dagsavisen.no 16.9.2018).)

- Hvor ledende er egentlig Norge på elbil i verden? Vi har blitt en nesten ubetydelig aktør i det store bildet.

(Anm: Hvor ledende er egentlig Norge på elbil i verden? Vi har blitt en nesten ubetydelig aktør i det store bildet. (…) I Norge liker vi å se på pioneerarbeid som noe som har vært helt avgjørende, og at vi kanskje er verdens viktigste land for elbiler. Ingen andre land har satset på elbiler som oss - og at det norske markedet gjør at de store bilprodusentene kan satse på ting de ellers ikke hadde hatt mulighet til. Dette er historisk sett ikke så langt unna sannheten: Det er ingen land i verden som i dag kan vise til at rundt 25 prosent av nye biler som registreres er elbiler. (nettavisen.no 5.12.2017).)

- Is it true that the 15 biggest ships in the world produce more pollution than all the cars?

(Anm: Josiah Toepfer, CG Officer, Ship Inspector/Auditor, Casualty Investigator. Is it true that the 15 biggest ships in the world produce more pollution than all the cars? The other authors are all partially correct. Large commercial vessels primarily burn what's called Heavy Fuel Oil when out at sea. This fuel is not heavily refined, has high sulfur content and produces a lot of sulfur oxide and nitrogen oxide compounds when it is burned. (…) So yes, the 15 biggest ships produce more sulfur oxide pollutants than all the cars in the world, because they run on completely different fuels. A ship produces more carbon dioxide emission per mile and per gallon of fuel than a car. (quora.com 12.6.2017).)

- Innsikt: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler.

(Anm: Innsikt: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler. Det viste seg å være vanskelig. For hva menes egentlig med utslipp? (…) Svovel tilsvarende 100 millioner biler Slik kommer forskerne i DNV GL frem til at ett containerskip slipper ut like mye svovelgasser som 104 444 444 biler, altså om lag 100 millioner biler. Det er dobbelt så mange biler som i regnestykket i Facebook-innlegget, og Hassum har dermed god dekning for påstanden, så lenge det er snakk om svovelutslipp. Hadde vi regnet med EUs krav til svovelinnhold i bildrivstoff ville regnestykket vist mer enn 150 millioner biler. (…) Oppsummering Oppsummert slipper containerskipet i vårt regnestykke ut dette årlig: - Like mye SOx som omlag 100 millioner biler - Like mye NOx som omlag 3 millioner biler - Like mye CO2 som omlag 56 000 biler. Er det da riktig at ett containerskip har et utslipp som tilsvarer 50 millioner biler? Når det gjelder svovel er det dekning for å si at et containerskip forurenser like mye som 50 millioner biler. Faktisk kunne man tatt enda hardere i og sagt 100 millioner, altså det dobbelte. - Når det gjelder NOx er påstanden feil. - Når det gjelder CO2 er påstanden feil. - Når det gjelder de totale utslippene uavhengig av type er det ikke gjort noen relevante sammenligninger mellom biler og containerskip, så vidt Faktisk.no kjenner til. Imidlertidig peker samfunnsøkonomiske analyser på at sjøtransport er den den mest miljøvennlige transportmetoden. (faktisk.no 23.2.2018).)

(Anm: Stemmer det at utslippene fra et containerskip tilsvarer 50 millioner biler? Vi ville faktasjekke et Facebook-innlegg som sammenlignet utslipp fra containerskip med biler. Det viste seg å være vanskelig, skriver Faktisk.no. (…) Mer fakta hos Faktisk.no (forskning.no 24.2.2018).)

- 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden.

(Anm: 20 skip forurenser like mye som alle biler i verden. DOKUMENTAR: «Giftig skipsfart». Sp. dokumentar. Ni av ti ting du har i heimen er produsert i utlandet og frakta hit med skip. Frakteindustrien er ein nøkkelspelar i verdsøkonomien, men er ein industri som få ser noko til. Skipa deira har eigne hamner med høge gjerder, ute av syne for allmenta. Kven styrer denne enorme pengemaskina? Kor stor innverknad har industrien på verdspolitikken, miljøet og for ikkje å snakke om liva til sju milliardar menneske? (Freightended, The Real Price of Shipping). (nrk.no 22.2.2017).)  

- Medregnet katastrofale hendelser «mistes» 1 582 containere til sjøs hvert år.

(Anm: How many shipping containers are really lost at sea? Containers Lost at Sea - 2017 Update The World Shipping Council (WSC) released today an update to its survey and estimate of containers lost at sea.  WSC undertook the first survey of its member companies in 2011, with updates in 2014 and 2017. Based on the most recent survey results, WSC estimates that for the combined nine year period from 2008 to 2016, on average, there were 568 containers lost at sea each year, not counting catastrophic events, and 1,582 containers lost at sea each year including catastrophic events.   On average, 64% of containers lost during this period were attributed to a catastrophic event. (…) The report also identifies initiatives the industry is actively supporting to increase container safety and reduce losses further,” said John Butler, WSC President and CEO. (worldshipping.org 7.10.2017).)

- Planet II avslører hvordan 28 000 BADEENDER mistet til sjøs for 25 år siden, fortsatt vasker i land rundt om i verden i dag.

(Anm: Lost cargo and rubber ducks: Inside the curious world of container shipping. A cross the vast expanses of water making up more than two thirds of the planet, some 50,000 shipping vessels are bustling away, delivering the cargo that makes much of our world tick. Dwarfing cruiseliners in size, freight behemoths transport millions of containers hundreds of thousands of miles a day - some ships can carry 20,000 at a time - while 33 million exist in total. So, it is perhaps no surprise that not all make it to their destination safely.   (thesun.co.uk 21.11.2017).)

- Vedtak om solide kutt i klimagassutslipp fra skipsfart. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk.

(Anm: Vedtak om solide kutt i klimagassutslipp fra skipsfart. FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk. Utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig er målet at skipsfarten skal bli helt karbonfri så fort som mulig i løpet av dette århundret. (hegnar.no 14.4.2018).)

- Elbilfordelene: Elbilens oppskrytte fortreffelighet.

(Anm: Geir Martinussen, elektroingeniør og høyskolelektor i matematikk. Elbilfordelene: Elbilens oppskrytte fortreffelighet. Det er komplett uforståelig at elbilene gis en rekke unødvendige fordeler. I kronikken i Dagbladet 3. januar hevdet jeg at elbiler ikke er miljøvennlige. Heller ikke fossilbiler er det, og med hensyn til CO₂-utslipp stiller de temmelig likt. Det er derfor komplett uforståelig at elbilene gis en rekke unødvendige fordeler. I sin kommentar til kronikken legger Arne Nærva og Lars Haltbrekken, 4. januar, kun vekt på lokale forhold. Selvsagt blir den rent lokale forurensningen mindre med elbiler, men som de bør ha fått med seg, var et av hovedpoengene mine at vi nyter godt av at forurensningen overlates til landene som står for produksjonen. Er dere enige i det, og at dette må sees på i et globalt perspektiv? (dagbladet.no 9.1.2018).)

- Halvparten av verdens lasteskip seiler uten last – kanskje det burde være en app for det?

(Anm: Half the world’s cargo ships sail empty—could there be an app for that? (…) Ballast hasn’t come up again until this week. (I happily concede that’s wholly a result of my own parochialism—some people presumably make their careers out of ballast.) What brought it to mind again is a new research paper by my McGill colleague, Theo Papageorgiou, and two other economists (Giulia Brancaccio of Princeton and Myrto Kalouptsidi of Harvard). Their paper, just published by the National Bureau of Economic Research, is called Geography, Search Frictions and Endogenous Trade Costs. (fraserinstitute.org 4.12.2017).)

- Tesla, lastebil. Konkurrentene håner Teslas lastebil: - Den kan bare frakte potetgullposer. Lastebilsjåførgigantene Scania og Volvo tror ikke på at Teslas lastebil kan brukes til tunge transporter over lengre strekninger.

(Anm: Tesla, lastebil. Konkurrentene håner Teslas lastebil: - Den kan bare frakte potetgullposer. Lastebilsjåførgigantene Scania og Volvo tror ikke på at Teslas lastebil kan brukes til tunge transporter over lengre strekninger. (…) Tvert imot sier sjefsingeniør for Elektromobilitet hos Scania, Nils- Gunnar Vågstedt, til nettavisa NyTeknik at lastebilen kommer til å bli god til å transportere poser med chips. (…) - For dårlige batterier Teslas dyreste lastebil, «Tesla Semi» skal angivelig kunne kjøre en rekkevidde på 800 kilometer, skriver Finans. Vågstedt mener at problemet ikke ligger i strekningen lastebilen kan kjøre, men i tyngden. Heller ikke produktlinjenestleder i Volvo Sverige, Jonas Odermalm, mener elektriske lastebiler har en fremtid. (dagbladet.no 11.12.2017).)

–  Nyt studie: Europæernes mikrobølgeovne forurener ligeså meget som syv mio. biler. (- Det faktum møder dog kritik fra David Reay, professor i Carbon Management fra University of Edinburgh.)

(Anm: Nyt studie: Europæernes mikrobølgeovne forurener ligeså meget som syv mio. biler. Af undersøgelsen fremgår det desuden, at mikrobølgeovne er den mest anvendte ovntype i EU. Et nyt studie udarbejdet af forskere ved Manchester University viser, at mikrobølgeovne i europæernes køkkener udleder ligeså meget kuldioxid som næsten syv mio. biler. Det skriver The Independent. (…) Det faktum møder dog kritik fra David Reay, professor i Carbon Management fra University of Edinburgh. Han kritiserer bl.a. sammenligningen af ovne og biler, da tilberedning af mad i mikrobølgeovn ikke frigør kuldioxid på samme måde, som det sker gennem bilers udstødning, siger han til mediet. »At sige at mikrobølgeovne er "ligeså dårlige for miljøet som biler" er en sammenligning af æbler og appelsiner, for testen af mikrobølgeovne er en fuld livscyklusvurdering, og testen af bilerne er kun for deres direkte forurening fra at blive kørt i,« siger professoren. (videnskab.dk 18.1.2018).)

- Forskningsleder vil stanse lange flyreiser.

(Anm: Forskningsleder vil stanse lange flyreiser. Forskningsleder vil sette flyene til lange utenlandsreiser på bakken og erstatte dem med båt, tog og buss. En slik stans i de interkontinentale flyreisene er nødvendig for å få store nok kutt i klimautslippene til å stanse den globale oppvarmingen, mener professor Carlo Aall, som er forskningsleder ved Vestlandsforskning, skriver Dagsavisen torsdag. - Det er rett og slett ikke mulig i det tidsrommet vi har for å klare 1,5 til 2-gradersmålet, å utvikle en teknologi som tillater dagens omfang av langdistanseflyreiser, sier Aall til Dagsavisen. (nettavisen.no 30.11.2017).)

- Avinor går feil vei. Det henger ikke på greip at det statlige selskapet Avinor satser på mer flytrafikk når miljøkonsekvensene er så store.

(Anm: Gabriel Fliflet, musiker og aktiv i Naturvernforbundet. Avinor går feil vei. Det henger ikke på greip at det statlige selskapet Avinor satser på mer flytrafikk når miljøkonsekvensene er så store. Nordmenn flyr mest Etter lange og hemmelige drøftinger, kan SAS og Avinor nå røpe en koordinert milliardsatsing på en sterk økning i flytrafikken. Ifølge Aftenposten skal dette bidra til at Avinor når sitt vekstmål om fire prosent trafikkøkning hvert år de kommende fem årene. (nrk.no 2.1.2018).)

WHO: Fare for nye globale epidemier

WHO: Fare for nye globale epidemier
vg.no 23.8.2007
Smittsomme sykdommer sprer seg stadig raskere, og faren for globale epidemier er større en noensinne. Økende flytrafikk er en sterkt medvirkende årsak, advarer Verdens helseorganisasjon WHO. (...)

Hull
Tidligere i år skapte en amerikansk advokat som skulle være smittet av en spesielt farlig form for tuberkulose oppstyr på begge sider av Atlanteren, som han krysset med fly i begge retninger. Ingen andre ble smittet, men episoden avdekket gapende hull i kontrollsystemene. (...)

Klimaendring kan spre smitte
na24.no 27.5.2007
Amerikanerne frykter malaria. Her hjemme er ekspertene bekymret for et skogstroll. (...)

Sykdom migrerer med global oppvarming
aftenposten.no 6.9.2006
Høyere temperaturer kan føre til at malariamygg migrerer og øke spredning av tropesykdommer, viser ny forskning. (...)

Tropiske sykdommer i Europa
Hunter uttrykker bekymring for at utbredelsen av for eksempel malariaparasitten, som dreper flere millioner mennesker i Afrika hver år, ikke følges nøye nok.

- Det er allerede tydelige tegn på at sykdommer nå finnes i Europa som et resultat av klimaendringer, sier Hunter ifølge BBC.

Kolerabakterien vibrio vilnificus, som ble funnet i Sverige og Danmark i sommer, er en av organismene som forskerne mener har forflyttet seg. Bakterien vokser i varmere farvann, som Mexicogulfen, men finnes nå så langt nord som i Østersjøen. (...)

- The Lancet Commission on pollution and health. (- Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) (- I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Likevel er forurensning den største miljøårsaken til sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall.)

(Anm: The Lancet Commission on pollution and health. (Lancet-kommisjonen for forurensning og helse.) I flere tiår har forurensning og skadelige effekter på folks helse, miljø og planeten blitt forsømt både av regjeringer og den internasjonale utviklingsagendaen. Nå er forurensning den største miljøårsaken mht. sykdom og død i verden i dag, ansvarlig for estimert 9 millioner for tidlige dødsfall. Lancet-kommisjonen for forurensning og helse tar opp de helsemessige og økonomiske kostnadene ved luft, vann og jordforurensning. Gjennom analyser av eksisterende og tilkommende data avslører kommisjonen forurensningens alvorlige og underrapporterte bidrag til den globale sykdomsgraden. Den avdekker de økonomiske kostnadene ved forurensning i lav- og mellominntektsland. Kommisjonen vil informere viktige beslutningstakere over hele verden om byrden som forurensning legger på helse og økonomisk utvikling, og om tilgjengelige kostnadseffektive tiltak og løsninger på forurensning og strategier. (The Lancet Commission on pollution and health. For decades, pollution and its harmful effects on people’s health, the environment, and the planet have been neglected both by Governments and the international development agenda. Yet, pollution is the largest environmental cause of disease and death in the world today, responsible for an estimated 9 million premature deaths. The Lancet Commission on pollution and health addresses the full health and economic costs of air, water, and soil pollution. Through analyses of existing and emerging data, the Commission reveals pollution’s severe and underreported contribution to the Global Burden of Disease. It uncovers the economic costs of pollution to low-income and middle-income countries. The Commission will inform key decision makers around the world about the burden that pollution places on health and economic development, and about available cost-effective pollution control solutions and strategies.) (The Lancet 2017 (Published: 19 October 2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Verden drukner i stadig voksende søppeldynger. (- [Bilder av søppelfyllinger fra seks byer markerer det globale avfallsproblemet] Verden produserer nå mer enn én milliard tonn søppel om året, som forbrennes og begraves og eksporteres og resirkuleres.)

(Anm: The world is drowning in ever-growing mounds of garbage. (…) [Landfill photos from six cities highlight the global waste problem] The world now produces more than a billion tons of garbage a year, which it incinerates and buries and exports and recycles. In New York, barges transport as much as 3,600 tons of waste down the Hudson River every day. In the Netherlands, which has a sophisticated recycling system, residents throw away the equivalent of more than 400,000 loaves of bread per day. In Jakarta, residents refer to the Indonesian city’s growing dump simply as “the Mountain.” The world’s garbage crisis — documented over two years by photographer Kadir van Lohuizen — is predicted to grow exponentially in the coming decades as people become richer and increasingly move to urban areas. By 2025, according to a World Bank study, the waste produced by cities around the globe will be enough to fill a line of rubbish trucks 3,100 miles long every day.  (washingtonpost.com 21.11.2017).)

- Huskjøpere fikk ikke vite om søppelfylling.

(Anm: Huskjøpere fikk ikke vite om søppelfylling. Her får Cathrine Thoresen se at den nye boligen til over fem millioner kroner, er bygget over et avfallsdeponi. Det visste hun ikke før NRK kom med et kart. – Jeg synes de skulle vært ærligere. Det er råttent av utbygger å ikke nevne avfallsdeponiet med ett ord, sier Cathrine Thoresen. (…) NRK har hatt en serie oppslag om problemene som Skedsmo kommunes avfallsdeponi skaper for de nærmeste omgivelsene. Blant annet måtte en bolig i den eldre bebyggelsen rives etter at metangass på avveie tok fyr på baderomsgulvet. (nrk.no 29.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 1000 bustadar på gammal søppelfylling på vent. Det er fare for liv og helse dersom det blir bygd bustadar på det gamle avfallsdeponiet på Varatun i Sandnes, konkluderer rapport.

(Anm: 1000 bustadar på gammal søppelfylling på vent. Det er fare for liv og helse dersom det blir bygd bustadar på det gamle avfallsdeponiet på Varatun i Sandnes, konkluderer rapport. Nå er planane om 1000 bustadar på søppelplassen sett på vent. (nrk.no 13.6.2018).)

- Slik kartla NRK boliger ved gamle søppelfyllinger. Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra SSB og Miljødirektoratet for å finne ut at minst 185.000 personer bor i nærheten av gamle deponier.

(Anm: Slik kartla NRK boliger ved gamle søppelfyllinger. Her kan du lese om hvordan NRK brukte åpne data fra SSB og Miljødirektoratet for å finne ut at minst 185.000 personer bor i nærheten av gamle deponier. NRK Østlandssendingen har det siste året skrevet en rekke saker om problemene hos beboere ved det gamle deponiet i Skedsmo. (nrk.no 11.6.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Her er Norges skjulte søppeldynger. Minst 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn, slik folk i Skedsmo har opplevd. OVERSIKT: Kartet viser forurensede nedlagte deponier i Norge. Zoom inn for å finne deponier i ditt nærområde.

(Anm: Her er Norges skjulte søppeldynger. Minst 185.000 mennesker i Norge bor ved en tidligere søppelfylling. Eksperter advarer mot eksplosiv søppelgass og synkende grunn, slik folk i Skedsmo har opplevd. OVERSIKT: Kartet viser forurensede nedlagte deponier i Norge. Zoom inn for å finne deponier i ditt nærområde. Ved å klikke på et deponi, ser du navn, hvem som har ansvaret her og Miljødirektoratets unike ID for stedet. ID-en kan brukes til å tipse NRK eller for å søke opp deponiet på direktoratets nettside. Selv om det er snart 30 år siden Brånåsdalen deponi i Skedsmo i Akershus ble nedlagt, gjør søppelet under bakken livet surt for mange naboer i området. Men Skedsmo er langt fra den eneste kommunen som har tillatt bygging på eller ved en gammel søppelfylling. Det finnes over to tusen nedlagte deponier i Norge. Mange av dem ligger i bebygde strøk, slik kartet over viser. Nå advarer geokjemiker Henning Jensen, fra Norges geologiske undersøkelse, mot å ignorere problemene som kan oppstå. – Når søppelet i bakken råtner, dannes deponigass, som hovedsakelig består av metan. Dette kan eksplodere i kontakt med luft. I tillegg er det ikke uvanlig at grunnen synker og dermed gir setningsskader på bygninger. Akkurat dette har skjedd i Skedsmo. Flere hus har sunket opptil 15 centimeter, og det er oppdaget deponigass i 21 boliger. Ett hus er revet etter at deponigass tok fyr inne i veggen. (nrk.no 11.6.2018).)

- Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. (- Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000.)

(Anm: Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. IKKE BÆREKRAFTIG: – Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima, mener Rasmus Steffansen. Han har skrevet doktorgradsavhandling om norsk hyttekultur. Her fra et hyttefelt i Hemsedal. Hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, og hyttemarkedet koker når det gjelder nybygging, omsetning og priser. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter. Det er slett ikke uproblematisk, mener Rasmus Steffansen som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling Det norske fritidsboligfenomenet – Et kritisk perspektiv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, og overlatt den til private utbyggere som vil tjene penger. – Problemet er at de kultur-sosiale tradisjonene som knytter seg til fritidsboliger blir utnyttet av kapitalinteresser. Disse interessene gjør at både kulturarv, miljø og klima blir rammet, sier Steffansen. Stadig flere nordmenn ønsker sin egen hytte. Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000. (adressa.no 28.3.2018).)

(Anm: Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn. Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer. (aftenposten.no 18.2.2018).)

- Moskva er ved at drukne i skrald. Vladimir Putin har dekreteret et gigantisk affaldsbjerg lige uden for Moskvas bygrænse fjernet.

(Anm: Moskva er ved at drukne i skrald. Vladimir Putin har dekreteret et gigantisk affaldsbjerg lige uden for Moskvas bygrænse fjernet. I sommer beordrede Vladimir Putin den 50 hektar store losseplads i Balasjikha lige uden for Moskvas bygrænse lukket. Men der ligger stadig millioner af tons skrald på pladsen til stor gene for beboere i området. (jyllands-posten.dk 22.12.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner.

Sjøliv tar skade av våre medisiner
forskning.no 8.5.2014
Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker.

Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss.

Selv om noen av stoffene brytes ned i kroppen, fortsetter andre sin ferd ut i doen og gjennom kloakksystemet. En del av dem skilles ut i renseanleggene, men noen medisiner ender til slutt i vassdrag og hav. (...)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem.

(Anm: Professorer: Sygehuse er i gang med gigantisk fejlinvestering for milliarder. (…) Undersøgelser viser, at kun 4 pct. af medicinresterne i vores spildevand kommer fra sygehusene – og at andelen er faldende. De resterende 96 pct. stammer fra danske hjem, plejehjem og lignende, hvor rester af medicin ender i toilettet og bliver sendt med spildevandet ud – uden at renseanlæggene fjerner dem. (…) »Man får mere miljø for pengene ved at rense spildevandet på de store centrale anlæg,« siger han. (jyllands-posten.dk 15.5.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

– Global oppvarming: Dette bildet bekymrer forskerne: Havene er fulle av «døde soner». Ifølge en ny amerikansk studie mister havene oksygen i rekordfart. (- Se for deg at alle levende vesener i Nord-Amerika, inkludert mennesker, ble kvalt og at de har problemer med å puste fordi det plutselig ble mindre oksygen.)

(Anm: Global oppvarming: Dette bildet bekymrer forskerne: Havene er fulle av «døde soner». Ifølge en ny amerikansk studie mister havene oksygen i rekordfart. Forsvinner havets evne til å puste blir det ulevelig for fisk. (Dagbladet): «Se for deg at alle levende vesener i Nord-Amerika, inkludert mennesker, ble kvalt og at de har problemer med å puste fordi det plutselig ble mindre oksygen. Hver leder, fra borgermestere til guvernører, ville ha fått panikk. De ville ha gjort noe, hva som helst, for å gjøre noe med den nære faren», skriver Jeff Nesbit, tidligere direktør for lovgivning i National Science Foundation under Bush og Obama administrasjonene, i U.S News & World Report. Nesbits grunn til bekymring er en ny amerikansk studie, publisert i Science, som har funnet at såkalte «døde soner» i havet har økt fire ganger i størrelse og at områder med lavt oksygen har økt ti ganger i størrelse. Størrelsen er nå på 12 millioner kvadratkilometer hav, noe som vil si at det blir vanskelig for arter å overleve i områder som er større enn Nord-Amerika eller Afrika. (dagbladet.no 30.1.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd".

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende.) (- Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna.)

(Anm: Antidepressiva läkemedel påverkar fiskars beteende. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. Det är en avhandlingsom läggs fram vid Södertörns högskola som har studerat hur det vanliga SSRI-läkemedlet citalopram påverkar fiskar, med storspigg och zebrafisk som studiemodeller. Resultatet visade att både ätbeteendet och stresskänsligheten påverkades hos storspiggen. Halterna av läkemedlet hade också permanenta effekter på fiskar som exponerades som embryon, visade studierna. (lakemedelsvarlden.se 26.5.2017).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Blir syke av stress. (- Får for store hjerter - Smaker dårligere Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.)

Blir syke av stress
aftenposten.no 25.3.2011
Får for store hjerter - Smaker dårligere

Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.

De siste tre og et halvt år har stipendiat Ida Beitnes Johansen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, dokumentert de fysiske konsekvensene i hjertet og hjernen av stress hos fisk. Det hun fant, var forvokste fiskehjerter i den gruppen av fisk som viste dårligst evne til å takle stress. – Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.– Ved å studere forekomsten av stresshormonet kortisol,som finnes både hos fisk og mennesker, har jeg sett hvordan for høye nivåer kan føre til sykdom og hjertelidelser. (...)

- Fortsatta oklarheter kring läkemedelsrening. På sidan som Apoteket nu hänvisar till finns ingen information som bevisar effekten för Pcure Home.

(Anm: Fortsatta oklarheter kring läkemedelsrening. På sidan som Apoteket nu hänvisar till finns ingen information som bevisar effekten för Pcure Home. Efter att kunder och Läkemedelsvärlden.se pekat på frågetecken kring bevisen för att Apotekets nya produkt Pcure Home, ett enzymblock som ska rena toalettvatten från läkemedelsrester, fungerar, svarade Apoteket i förra veckan att de hade en dialog med företaget för att få fram bättre information. Apoteket hänvisar nu till en uppdaterad hemsida hos företaget bakom produkten, Pharem Biotech. På den sidan länkas till ett flertal rapporter, alla engelskspråkiga. Det finns ingen överskådlig text där man som kund kan förstå hur effekten när Pcure används i verklig miljö har bevisats. En av rapporterna på sidan rör pilotstudien på Akademiska sjukhuset, där enzymblocket testades på sex toaletter under sex veckor under 2016, då nivåerna av åtta olika läkemedelssubstanser mättes. (lakemedelsvarlden.se 15.1.2018).)

- Rening av läkemedel möjligt för privatpersoner. (- Produkten, som går under namnet pCure, är ett litet block som innehåller enzymer, och som går att hänga på insidan av toaletten.) (- Enligt Apoteket AB som säljer produkten bryter den ner 60-80 procent av samtliga läkemedelsrester.)

(Anm: Rening av läkemedel möjligt för privatpersoner. En produkt som sägs rena toalettvattnet från läkemedelsrester säljs nu till privatpersoner. Den största delen av läkemedelsresterna som finns i våra vattendrag och sjöar kommer från människors konsumtion av läkemedel. Det är alltså inte läkemedel som kastats, utan de som använts och som sedan de passerat kroppen kommit ut i vattnet via människors urin och avföring. (…) Produkten, som går under namnet pCure, är ett litet block som innehåller enzymer, och som går att hänga på insidan av toaletten. Enligt Apoteket AB som säljer produkten bryter den ner 60-80 procent av samtliga läkemedelsrester. Blocket testades under 2016 på Akademiska sjukhuset i Uppsala i ett projekt som genomfördes av företaget tillsammans med landstinget och universitetet i Uppsala, då blocken användes på infektionsavdelningen. Under perioden analyserades fem substanstyper, en smärtstillande, en blodtryckssänkande och tre sorters antibiotika, i avloppsvattnet. (lakemedelsvarlden.se 8.1.2018).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Nanoplast kan gi fisk hjerneskade. Fisk som spiser plastpartikler kan ende opp med å få plast i hjernen. Det kan gi skader som påvirker fiskens adferd.

(Anm: Nanoplast kan gi fisk hjerneskade. Fisk som spiser plastpartikler kan ende opp med å få plast i hjernen. Det kan gi skader som påvirker fiskens adferd. (…) Fra blod til hjerne Nanoplast fester seg til alger, plankton spiser alger, og fisk spiser plankton. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at fisk får i seg nanoplast. Men nå har forskere ved Lund universitet i Sverige publisert en rapport som viser at plasten kan krysse fiskenes blod-hjerne-barriere. – Dette fører til at fiskene spiser langsommere, og må svømme lengre for å få i seg samme mengde mat. I tillegg utforsker de omgivelsene sine i mindre grad, forklarer Tommy Cedervall, som er en av forfatterne av rapporten som er publisert i Nature. (nrk.no 23.12.2017).)

(Anm: Brain damage and behavioural disorders in fish induced by plastic nanoparticles delivered through the food chain. (…) In a broader perspective, our findings demonstrate that plastic nanoparticles are transferred up through a food chain, enter the brain of the top consumer and affect its behaviour, thereby severely disrupting the function of natural ecosystems.Sci Rep. 2017 Sep 13;7(1):11452.)

Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. (- En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år.) (- Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk.)

(Anm: Mikroplast. – Mikroplast er ørsmå partikler av plast som har blitt tilsatt skrubbekremer eller tannpasta for å slipe tennene hvitere. Hva gjør egentlig dette med miljøet?  (…) En undersøkelse utført av Mepex for Miljødirektoratet i fjor fastslår at i Norge ender om lag 8000 tonn mikroplast opp i havet fra landbaserte kilder hvert år. Disse kildene kan være bildekk, kunstgressbaner, marin forsøpling, men også kosmetikk. På verdensbasis tilsvarer dette 950 000 tonn mikroplast – hvert eneste år. (…) LES OGSÅ: - Ikke alltid bare naturlige ingredienser i mineralsminken din  (kk.no 11.12.2017).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Storbritannia forbyr mikroplast i kosmetikk og tannpasta.

(Anm: Storbritannia forbyr mikroplast i kosmetikk og tannpasta. Alt salg stoppes i sommer. (Dagbladet): Det er nå forbudt å bruke perler av mikroplast i kosmetikk og personlig hygieneprodukter i Storbritannia. I første omgang forbys produksjon, og i juli vil også salg av slike produkter bli forbudt.  Forbudet mot produksjon trer i kraft i dag, skriver The Guardian.  (dagbladet.no 9.1.2018).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi.

(Anm: Hvorfor mennesker er så dårlige å tenke på klimaendringer. Det største problemet for klimaendringen er ikke teknologi - det er menneskelig psykologi. Why humans are so bad at thinking about climate change. The biggest problem for the climate change fight isn’t technology – it’s human psychology. Vox takes a look at efforts energy-saving companies are taking to take advantage of human psychology. (ed.ted.com).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. (– Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten.)

(Anm: Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ut mot staten: – En latterliggjøring. OSLO TINGRETT (NRK): Lund ble opprørt over regjeringsadvokatens innledningsforedrag i klimarettssaken. – Aldri opplevd lignende i mine 19 år som høyesterettsdommer, sa han i retten. Advokat Ketil Lund (tv), Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, og Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom, i Oslo tingrett tirsdag i den historiske klimarettssaken der miljøorganisasjonene og delvis Besteforeldrenes klimaaksjon saksøker staten for oljeboring i Barentshavet. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Staten mener Høyesterett må avvise klimaanken. Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett.

(Anm: Staten mener Høyesterett må avvise klimaanken. Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett. Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg. Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. (e24.no 10.3.2018).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. Har du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  (- Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker.)

(Anm: 10 ting om bakterier som bør skremme vettet av deg. ar du hørt at resistente bakterier er litt skummelt på sikt? Beklager, fremtiden er her nå. I år tar de livet av 700.000 mennesker.  Helsemyndigheter har vært redde i årevis. Nå slår også verdens miljømyndigheter – FNs miljøprogram – alarm: Enorme mengder antibiotika og antibiotikaresistente bakterier pøses ut i naturen rundt i verden. Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene. Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker. Og fra sykehus, selvsagt. Det kommer fra industrien og ikke minst fra husdyrene. (…) Dette er hovedtemaet i årets rapport fra FNs miljøprogram UNEP – «UN Environment Frontiers 2017». (aftenposten.no 5.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

– Oppdrett kan redde et område som er dobbelt så stort som India. Vi trenger ikke kutte all kjøttmat i fremtida, for å bevare jorda. Men vi kan bli nødt til å spise betydelige større mengder med sjømat fra oppdrett, viser ny norsk-amerikansk studie.

(Anm: – Oppdrett kan redde et område som er dobbelt så stort som India. Vi trenger ikke kutte all kjøttmat i fremtida, for å bevare jorda. Men vi kan bli nødt til å spise betydelige større mengder med sjømat fra oppdrett, viser ny norsk-amerikansk studie. – Jeg ble svært overrasket. At vi kan bevare opp mot 7,5 millioner kvadratkilometer med landareal hadde jeg ikke trodd, sier Claire Runge, forsker i arktisk og marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. FN antyder at verdens befolkning vil nå 10 milliarder mennesker innen 2050. Alle disse menneskene må jo spise. Dermed må vi mest sannsynlig øke matproduksjonen vår med mellom 25 og 70 prosent. En løsning kan være å sette insekter på menyen for overleve. (nrk.no 1.5.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. (- Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.)

(Anm: BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende. – Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt. (…) Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg. Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning. (dn.no 3.1.2018).)

– Rapport: 316 tonn plast går rett i havet fra norske oppdrettsanlegg – hvert år. Naturvernforbundet slår alarm om mikroplast fra fôrrør som brukes i oppdrettsnæringen. I et brev til miljøminister Vidar Helgesen ber de om en grundig kartlegging.

(Anm: Rapport: 316 tonn plast går rett i havet fra norske oppdrettsanlegg – hvert år. Naturvernforbundet slår alarm om mikroplast fra fôrrør som brukes i oppdrettsnæringen. I et brev til miljøminister Vidar Helgesen ber de om en grundig kartlegging. I en undersøkelse gjort av Naturvernforbundet slås det fast at etter bare få år er rørene som benyttes i norsk oppdrettsnæring tynnslitte. Slitasjen fører til at tonnevis med mikroplast blir spredt i norske farvann. Totalt anslås rørene å være skyldig i en spredning på 316 tonn plastpartikler i norske farvann, ifølge Naturvernforbundet. (vg.no 14.12.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Her pumpes enorme mengder blod, gørr og bakterier rett ut i elva. (- BBC skriver at Cambell i all hemmelighet dykket fire ganger for å sjekke hvordan oppdrettsanleggene kvitter seg med oppdrettsavfall.)

(Anm: Her pumpes enorme mengder blod, gørr og bakterier rett ut i elva. Kanadiske Tavish Cambell hoppet i elva for å sjekke hva som egentlig skjedde under overflaten. Han var ikke forberedt på det han skulle finne. To kanadiske oppdrettsanlegg blir undersøkt av myndighetene etter at et opptak viser anleggene pumpe ut enorme mengder blodig avløpsvann i havet. Det er fotograf og miljøaktivist Tavish Campbell som står bak videoen, som kan kaller «Blood Water» – «Blodvann». «Dette er en internasjonal flause for Canada!», skriver han på sine nettsider. BBC skriver at Cambell i all hemmelighet dykket fire ganger for å sjekke hvordan oppdrettsanleggene kvitter seg med oppdrettsavfall. (tv2.no 8.12.2017).)

- Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg.

(Anm: Klimapolitikken må repareres, men ingen bryr seg om hva Vidar Helgesen gjør. Det viktigste klimatiltaket må repareres. Knapt noen i Norge bryr seg. (dn.no 21.2.2017).)

- Norsk klimapolitikk rammer de fattigste.

(Anm: Norsk klimapolitikk rammer de fattigste | Hanne Svarstad, professor, OsloMet - Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Den norske klimakolonialismen bør snarest avsluttes. Fattige mennesker som er blitt berørt bør kompenseres. Mange vet at de globale klimaendringene trolig vil ramme fattige mennesker hardest. Få er derimot klar over at det i dag gjennomføres klimatiltak i det globale Sør på måter som går ut over de aller fattigste. Enda færre vet at Norge her spiller en sentral rolle. Dette skjer i en omfattende satsing der vårt oljeland maskerer seg som global klimaredder og hvor egne bidrag til klimaendringene ikke er tema. (aftenposten.no 7.5.2018).)

- Stort gjennomslag for Norge i FN. FN vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge.

(Anm: Stort gjennomslag for Norge i FN. FN vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge. FNs miljøforsamling vedtok onsdag en global målsetting om å stanse utslipp av plast til verdenshavene, etter forslag fra Norge.  – Vedtaket om en nullvisjon for plast i havet er et gjennombrudd i kampen mot marin forsøpling. Dette er første gang verden er enige om at målet er å stanse utslippene av plast. Det er langt fram dit, men når vi har et felles mål, er det lettere å mobilisere til sterkere innsats, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). (...) – Det vi må gjøre nå, er å lage en handlingsplan. Noen av tiltakene vil handle om hvordan vi produserer og konsumerer, sier nestleder for FNs miljøprogram, Ibrahim Thiaw, om vedtaket. Han understreker at tydelige tiltak må til dersom målet skal nås og nevner blant annet et forbud mot plastposer i butikker som eksempel. – Hvert år dumper vi mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn plast i havene våre, og vi produserer 40 millioner tonn elektronisk avfall, sier Thiaw. Delegatene på FNs miljøforsamling har også diskutert andre typer forurensing. En ny rapport anslår at ni millioner mennesker dør årlig en for tidlig død som følge av forurensning. (NTB) (dagsavisen.no 6.12.2017).)

(Anm: Fremmede arter flyter til Norge med plast. Søppelet som flyter i land langs kysten har med seg skapninger som kan true dyrelivet. (…) – Kan bære parasitter Langs norskekysten er det for kaldt i sjøen til at slike tropiske arter klarer å etablere seg. Foreløpig. Med klimaendringer og varmere sjø, vil sjansene være større for å overleve her. (nrk.no 6.12.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

- Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut. Skogen er undervurdert i klimaavtalene, mener forskere. Det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel.

(Anm: Disse trærne kan fange opp mer enn bilen din slipper ut. Skogen er undervurdert i klimaavtalene, mener forskere. Det er 40 prosent mer karbon lagret i verdens skoger enn i alle kjente beholdninger av fossilt brensel. Med andre ord nesten fem ganger mer enn det atmosfæren kan tåle uten å gå over det berømte togradersmålet. En ny rapport som har oppsummert den siste forskningen på skoger og klimaendringer viser at tiltak for å øke karbonopptaket til skog og land kan stå for en tredel av Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.  (nrk.no 3.12.2017).)

- Omfanget av trær linket til færre astmatilfeller i forurensede bydeler.

(Anm: Tree cover linked to fewer asthma cases in polluted urban neighborhoods. People living in polluted urban areas are far less likely to be admitted to hospital with asthma when there are lots of trees in their neighborhood, a study by the University of Exeter's medical school has found. The study into the impact of urban greenery on asthma suggests that respiratory health can be improved by the expansion of tree cover in very polluted urban neighborhoods. The study, published in the journal Environment International, looked at more than 650,000 serious asthma attacks over a 15 year period. Emergency hospitalizations were compared across 26,000 urban neighborhoods in England. (news-medical.net 17.11.2017).)

- Avfallet øker like mye som BNP. (- Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013.)

(Anm: Avfallet øker like mye som BNP. Avfallsmengdene i Norge i 2015 var på 11,1 millioner tonn, en økning på tre prosent fra 2014. Veksten i avfall og veksten i bruttonasjonalprodukt, har vært tilnærmet lik de siste fire årene. (…) Gjenvinningen går noe ned Et annet nasjonalt mål er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2015 var den på 77 prosent, en nedgang fra henholdsvis 80 og 81 prosent i 2012 og 2013. Både andelen til materialgjenvinning og energigjenvinning har blitt redusert de siste årene, og sistnevnte har avtatt mest. (ssb.no 21.11.2017).)

- Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk.

(Anm: Klimaendringer: Nasas smeltesjokk på Grønland er elendig nytt: - Som et tog som løper løpsk. Forskningen var allerede glassklar på at isen på Grønland renner ut i havet. Nye funn tegner et enda mer dystert bilde. (…) Denne uka presenterte Nasa nye funn fra en banebrytende kartlegging av havbunnen rundt Grønlands massive isbreer. Det var nedslående lesning for klimaoptimister. Kartleggingen viser at et isområde ved kysten, som er to til fire ganger større enn tidligere antatt, er utsatt for akselerert smelting. (dagbladet.no 3.11.2017).)

(Anm: 85. måned over normaltemperaturen. Varmerekorder og temperatur langt over det normale på Svalbard og Jan Mayen skremmer klimaforskerne. – Det vi ser er ekstremt, sier Reidun Gangstø Skaland. (nrk.no 23.12.2017).)

- Nobelpristagere: befolkningsvekst er en stor trussel. En undersøkelse blant 50 nobelpristagere fant at mange anerkjenner befolkningstilveksten å være blant de største truslene mot menneskeheten i dag. (- Hva er etter ditt synspunkt den største trusselen mot menneskeheten?)

(Anm: Nobel laureates: population growth a major threat. A survey of 50 Nobel laureates has found that many recognise population growth to be among the greatest threats to humanity today. A survey carried out by Times Higher Education, in association with the Lindau Nobel Laureate Meetings, drew responses from almost a quarter of living Nobel Prize winners for chemistry, physics, physiology, medicine and economics. Nobel Laureates were asked to respond to the questions: “What is the biggest threat to humankind, in your view? And is there anything science can do to mitigate it?” (populationmatters.org 6.10.2017).)

- Det mest skremmende dyret David Attenborough har møtt? Mennesket.

(Anm: Sir David Attenborough (91) har sett nok. Den britiske naturprogramlegenden, aktuell med «Den blå planeten II», fylles med håp av den norske sildebestanden, mindre av menneskeheten. Min kamp. – Jeg bruker ikke tiden min på å finne ut om jeg er optimistisk eller pessimistisk, sier den britiske naturprogramveteranen Sir David Attenborough. – Jeg er dypt bekymret for vår klode. Det er det jeg er. Og jeg tenker i alle fall ikke: Hvorfor skal jeg bry meg nå? Jeg gjør alt jeg kan, når jeg kan, for å hjelpe til i den kampen. (dn.no 13.12.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte.

(Anm: Dag Olav Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft. Likevel mener biologen at mennesket er bedre enn sitt rykte. Da han var ung, trodde han at meningen med livet er å reprodusere seg gjennom genene. I dag har evolusjonsbiolog Dag Olav Hessen fem barn og ser annerledes på det. – Det er litt rart, det der. Nå som jeg er blitt eldre, har jeg sagt dette til kolleger som ikke har fått barn. At det finnes så mye annet som også kan skape mening i livet. Han ser utover et halvtomt kafélokale på Hotel Bristol. – For all del, jeg er veldig glad for å ha unger. Men nå tenker jeg at vi mennesker gjør mer nytte for samfunnet ved å skape ringvirkninger som er idémessige, ikke genetiske. Jeg tror at man ved livets ende kan være like fornøyd med å ha utrettet ting på andre områder. Selv om det gir en egen glede å se barn og etter hvert barnebarn vokse opp. (aftenposten.no 17.11.2017).)

- For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed.

(Anm: For 25 år siden advarte nobelprisvinneren menneskeheten. Nå følger forskere opp med skrekkbeskjed. Verdens naturlige underverker blir ødelagt, vi brenner mer fossilt brennstoff enn noen gang tidligere og forskere konkluderer med at menneskeheten «står i fare». ADVARTE: Det er 25 år siden nobelprisvinner Henry Kendall var forfatteren bak advarselen til menneskeheten. Nå står flere verdensledende klimaforskere bak en ny advarsel til menneskeheten. (…) To ulike rapporter som ble publisert mandag er nemlig dyster lesning. Først kom meldingen om at det finnes klare tegn til at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter å ha ligget stabilt i tre år. Deretter kunne man lese at en rekke verdensarvsteder og «naturlige underverker» er truet som følge av klimaendringer.  (…) Slår alarm Det har gått 25 år siden den verdenskjente forskeren og nobelprisvinneren Henry Kendall forfattet et brev til menneskeheten, på vegne av 1700 forskere - blant dem de fleste dalevende nobelprisvinnere innen vitenskap. I brevet fra 1992, som er kjent under navnet «World Scientists' Warning to Humanity», advarte forskerne mot tegnene de hadde observert på at jordkloden led under menneskehetens framferd på planeten. (dagbladet.no 18.11.2017).)

- Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen / Blogg.no. Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger. - Nettavisen fikk gleden av å bli sjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til en overraskende innsikt i tvilsomme arbeidsmetoder, skriver Erik Stephansen. (…) Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder. (medier24.no 30.11.2017).)

- Selv dyr i store populationer kan være i fare for at uddø. Genomer fra den nu uddøde amerikanske vandredue afslører, at dyr kan være så tilpasset livet i kæmpe populationer, at de er sårbare over for pludselige forandringer.

(Anm: Selv dyr i store populationer kan være i fare for at uddø. Genomer fra den nu uddøde amerikanske vandredue afslører, at dyr kan være så tilpasset livet i kæmpe populationer, at de er sårbare over for pludselige forandringer. Blandt biologer har der længe raset en debat om årsagerne til, at arter uddør, og ikke mindst om, hvorvidt vi mennesker står bag, eller om vi blot har givet nådestødet til arter, som allerede var på vej mod afgrunden. Ét er de ekstremt truede arter, som sumatranæsehornet og den nye tapanuli-orangutang, hvor kun nogle få individer klamrer sig kanten. Men store populationer af millioner eller milliarder individer synes næsten intuitivt at være sikre og nærmest immune over for uddøen. Sådan behøver det dog ikke at være - tværtimod. Et nyt studie i det videnskabelige tidsskrift Science viser, stik mod vores intuition, at arter i store populationer kan være evolutionært tilpassede, så hele arten er særligt følsom og faktisk kan forsvinde på et øjeblik. Det skete for en fugl, de færreste kender, den amerikanske vandredue, som var verdens mest mangfoldige fugl, indtil den fuldstændigt forsvandt på få årtier. (videnskab.dk 27.11.2017).)

- Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. (- I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem.)

(Anm: Én bitcoin-betaling krever én ukes strømforbruk. Bitcoin-kursen er tidoblet på et år. Det gjør det lønnsomt å nesten tidoble strømforbruket. Bitcoin-kursen er tidoblet det siste året, fra 700 til over 7000 dollar per mynt. I takt med dette har strømforbruket som går med til å drive den digitale valutaen skutt i været. Deler av utvinningen skjer ved hjelp av kullkraft, og totalforbruket er blitt et miljøproblem. – Per dags dato krever det 200 kwh å bekrefte en betaling, skriver Teunis Brosens, seniorøkonom i den nederlandske banken ING. (dn.no 6.11.2017).)

(Anm: Bitcoin for gull? Flere analytikere tror nå at den digitale valutaen bitcoin er i ferd med å ta over gullets posisjon som en trygg havn i usikre tider, ifølge Marketwatch. (dn.no 3.11.2017).)

– Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort.

(Anm: Vær appmerksom - den digitale verden kan være farlig | Kai A. Olsen professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og HiOA. (…) De fleste av disse piratversjonene bruker appen til å gi deg uønsket reklame. Gjerne av pop-up varianten som dekker hele skjermen. Det er også oppdaget apper som utnytter mobiltelefonen til å «mine» bitcoins, altså å kjøre de tunge formlene som skal til for å verifisere transaksjonene for denne valutaen. Som kjent trenger en mye datakraft til dette. Istedenfor å betale for datakraften, tar de denne fra din mobiltelefon. Du vil merke dette ved at batteriet tømmes fort. (aftenposten.no 5.11.2017).)

- Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt.

(Anm: Mennesket kan udrydde sig selv. Det er måske endnu muligt at imødegå overbefolkningens katastrofe, men om menneskeheden vil sit eget bedste, er tvivlsomt. Mennesket er på en gang det klogeste og det mest tåbelige dyr, som evolutionen har frembragt. (…) Balance mellem fødsel og død er afgørende for alle bestandes trivsel. (…) En tidobling af Jordens befolkning i løbet af kun 300 år har medført drastiske forandringer. (…) Industrisamfundets umættelige behov for energi er en anden faktor, der har stor betydning for samfundets udvikling. (…) Et tobørnsystem vil på langt sigt bringe Jordens overbefolkning til ophør, og det vil give alle mennesker lige ret til af formere sig. (jyllands-posten.dk 7.10.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold.

(Anm: Over 1,1 milliarder mennesker er papirløse. Over 1,1 milliarder mennesker på verdensbasis eksisterer ikke på papiret og kan ikke dokumentere identiteten sin. Disse «usynlige menneskene» lever hovedsakelig i Afrika og Asia, og rundt en tredjedel av dem er barn som ikke er blitt registeret ved fødselen og som blir utsatt for vold. Det kommer frem i en rapport utarbeidet av Verdensbanken. Mangelen på dokumentasjon fører til at de ikke har tilgang til tjenester som helse og utdannelse. I mange tilfeller er ikke folk klar over viktigheten av en fødselsattest og konsekvensene av å ikke ha det. (aftenposten.no 22.10.2017).)

(Anm: – Papirløse stues sammen som kveg. Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå i USA, noe private selskaper tjener store penger på. Kenyanske Siele Rotich Baliach satt fengslet i 20 måneder. (…) PRIVAT PROFITT I hundrevis av fengsler og sentre over hele USA sitter rundt 400.000 immigranter og venter på at saken deres behandles. Noen er hele familier som er pågrepet uten papirer, andre er lovlige immigranter som har begått lovbrudd og skal sendes ut. Nesten 70 prosent av dem blir passet på av private selskaper. (…) Kritikere anklager selskapene for å holde på immigrantene lenger enn nødvendig fordi de tjener penger på dem. Ifølge detentionwatch.com, tjener private selskaper 99 dollar per immigrant per døgn. (aftenposten.no 11.11.2009).)

- Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter.

(Anm: Mindre til Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter. (nrk.no 12.10.2017).)

- Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord.

(Anm: 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt. Klimaendringer har gitt bedre levekår for lauvmakken i nord. Resultatet er at sommerfugllarvene har spist seg gjennom trærne og drept skogen. (…) – De første årene så det ut som Tsjernobyl. Krøkebærlyngen, tyttebærlyngen – alt var grått. Det var helt grusomt, sier Tonny Johansen. (…) Johansen kjøpte hytta i 2001. Han forteller at på den tiden var skogen frodig. Men siden da har over 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland blitt ødelagt. Lauvmakk har spist seg gjennom trærne og latt lite igjen. Årsaken til lauvmakkutbruddet er klimaendringer. (nrk.no 15.11.2017).)

- Larvene som drepte skogen, kan ødelegge fjellnaturen også. (- Siden årtusenskiftet har sommerfugllarvene kjent som lauvmakk drept 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland.)

(Anm: Larvene som drepte skogen, kan ødelegge fjellnaturen også. Først tok larvene bjørkeskogen i Nord-Norge. Nå har de begynt å spise vierkratt og lyng. Forskerne frykter dramatiske konsekvenser. Siden årtusenskiftet har sommerfugllarvene kjent som lauvmakk drept 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland. Men vi har bare sett begynnelsen på de enorme insektangrepene, frykter biologer. En ny art med nærmest altetende lauvmakk angriper ikke bare bjørka, men i stadig større grad vierkratt og dvergbjørk. Det kan få enorme konsekvenser for rein, elg, ryper og hele økosystemet i fjellet. (…) Det kan bli en økologisk katastrofe – som ingen kan stoppe.– Det å prøve å stanse lauvmakkangrep er ikke mulig, sier Ims.(nrk.no 18.7.2018).)

Trær klatrer i fjellheimen
forskning.no 18.3.2013
Siden begynnelsen av 1900-talet har trær i svenske fjell klart å vokse inntil 200 meter høyere oppe, viser nye resultater. (...)

Doktorand Lisa Øberg sier trærne har reagert omtrent som forventet på en temperaturstiging på cirka 1,4 grader i den aktuelle perioden, ifølge pressemeldingen. (...)

– Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden.

(Anm: Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Den er nå blitt identifisert i fem dammer i Akershus. (…) Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter, ifølge direktoratet. Sykdommen angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Storsalamanderen er i Norge kategorisert som «nær truet» og har en egen statlig handlingsplan. (vg.no 2.11.2017).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Nyt studie: Invasiv krabbe er en trussel mod økosystemet i Østersøen.

(Anm: Nyt studie: Invasiv krabbe er en trussel mod økosystemet i Østersøen. Krabben har været i den sydlige del af Østersøen siden årtusindeskiftet.Den nyeste udgave af "Scientific Reports" indeholder en dyster nyhed for de muslinger, snegle og skaller, der befinder sig i den sydlige del af Østersøen. I tidsskriftet finder man nemlig et »glimrende studie med et alarmerende budskab«, ifølge den svenske Havs- och Vattenmyndigheten. Hele miseren skyldes et lille, invasivt dyr, der er to centimeter bred over ryggen, og som oprindeligt stammer fra den nordamerikanske kyst. (jyllands-posten.dk 13.4.2018).)

- Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden.

(Anm: Artsmangfold: Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene. Biedøden får konkurranse av amfibiedøden. (…) Før helgen kom en ny, dramatisk nyhet. Miljødirektoratet har oppdaget soppen Batrachochytrium dendrobatidis i fem dammer i Akershus. Det høres ikke så gærent ut, men soppen har nærmest utslettet alle amfibier i områder hvor den tidligere har blitt oppdaget. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. (- For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin.)

(Anm: Dødelig sopp påvist i Norge: - Svært bekymringsfullt. Miljødirektoratet kaller funnet svært bekymringsfullt. Sykdomsfremkallende: Soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er for første gang påvist i Norge. Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter. (…) - Det er første gang vi leter etter soppen, og vi mistenker at den finnes på flere lokaliteter enn det vi har undersøkt også, sier NINA-forsker Annette Taugbøl i en pressemelding. (…) Vil ha strengere kontroll Biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, frykter at soppen kan få store konsekvenser for norske økosystemer. (…) - Det er et politisk ansvar å sikre at fremmede skadelige organismer ikke kommer til Norge. Vi mener lovverket og forskriften om fremmede organismer ikke følges godt nok opp, og at det må iverksettes strengere grensekontroll, sier generalsekretæren og utdyper: - For eksempel peker § 24 i forskriften på at importører skal sette i verk tiltak for å oppdage og hindre spredning av følgeorganismer, men myndighetene må jo stille konkrete krav til hvordan dette skal gjøres og sørge for at det gjennomføres skikkelige kontroller av at importørene gjør jobben sin. I dette tilfellet vet man ikke hvordan soppen kom til Norge, men fra andre studier vet man at mange fremmede organismer kommer til landet som «blindpassasjerer» ved import av planter og mat. Vi har rett og slett ikke god nok kontroll for å hindre dette, mener Steel. Han mener også det bør listes opp flere arter som bør bli forbudt å importere til Norge. (...) Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener Norge har et høyt beskyttelsesnivå mot fremmede skadelige arter. (dagbladet.no 6.11.2017).)

- Sopp frå Asia trugar norske askeskogar: – 90 prosent kan døy ut.

(Anm: Sopp frå Asia trugar norske askeskogar: – 90 prosent kan døy ut. Forskarane fryktar at ein aggressiv soppsjukdom kan forandre askeskogane i fleire tiår. – Det er ein katastrofe for asketrea sin del, seier seniorforskar Magne Sætersdal ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Bergen. Over heile landet vert ask no råka av soppen askeskotbeger, som angrip og drep tresorten. (nrk.no 16.12.2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

- Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming.

(Anm: Ekstremvær. - Jeg har heldigvis ikke mottatt dødstrusler for å hevde at det foregår en global oppvarming. Klimaforsker John Nielsen-Gammon ved Texas A&M University mener Harvey får flere til å innse at global oppvarming fører til mer ekstremvær. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære.

(Anm Av David Chelsom Vogt. Et forsvar for hykleren: Klima, moralisering, liv og lære. (…) Mot slutten vil jeg vise at det er klimaproblemets konsekvensetiske karakter som gjør at hykleri i seg selv her er irrelevant – det er ens totale bidrag til å løse klimaproblemet som er av betydning. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 103-113.)

(Anm Av Arne Johan Vetlesen. Moralisering i hverdagslivet. Norsk filosofisk tidsskrift 03 / 2017 (Volum 51) Side: 92-102.)

- Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet.

(Anm: Arktisk bjergfort skulle sikre alverdens planter for evigt, men nu er det oversvømmet. Klimaforandringerne har givet frøbanken på Svalbard nye udfordringer. (…) »Vi bliver nød til at finde nogle løsninger. Det er et stort ansvar, og vi tager det meget alvorligt. Vi gør det her for verdens skyld,« fortæller Hege Njaa Aschim fra Statsbygg til The Guardian. (jyllands-posten.dk 20.5.2017).)

- Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen.

(Anm: Flere kirker råtner. En stor andel av norske kirker har råteproblemer, noe som fort kan koste mye. Sørlandet er mest utsatt, og bare i Lindesnesregionen er hele ni kirker i faresonen. – Vi måtte stenge kirken etter at vi ble advart om at taket kunne rase sammen ved mye vind eller store snøfall, sier kirkeverge i Lindesnes, Siri Gjerdsjø Risdal. Kirken på Spangereid er en av Sørlandets eldste, og den murte delen har stått siden 1100-tallet. – Dette er kanskje første gang kirken blir stengt siden 1100-tallet, sier Frans Arne Stylegar, som er arkeolog og by- og arealplanlegger hos Multiconsult. (nrk.no 6.4.2018).)

- Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene.

(Anm: Global oppvarming: Her kunne du stå på sommer-ski i fjor. Hetebølgen «Lucifer» har smeltet bort snøen i de italienske alpene. SMELTET BORT: Én gang var det italienske fjellet Stelvio Glacier et eldorado for turister med ski på beina. Etter hetebølgen «Lucifer» har snøen forsvunnet og granitten kommet fram. Skiheisene står stille og turistene er borte. (dagbladet.no 9.8.2017).)

- Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden.

(Anm: Forskere: Feilinnstilt satellitt skjulte økning av havnivået. Havnivået stiger over dobbelt så raskt som for 25 år siden. Flere studier og faktiske observasjoner har lenge vist at havnivået i verden stiger. Blant annet viste to studier i fjor at havnivået stiger raskere enn på 2800 år – og akselererer. Men problemet har vært at studier og observasjoner ikke har hengt sammen med det satellittdata har vist. Til tross for at jorden blir varmere og varmere, isbreer som smelter og enorme isflak som løsner i Antarktis, så har satellittdata vist at havnivået er uendret eller til og med fallende. Men nå mener forskere ved «University of Colorado Boulder» i USA at de har funnet forklaringen på mysteriet, skriver Danmarks Radio. (dn.no 21.7.2017).)

(Anm: NASAs nye bilder viser hvordan kloden slukes av havet - og det er trolig ingenting vi kan gjøre med det. Havninvåene vil stige mer enn antatt, mener NASA. (dagbladet.no 29.8.2015).)

- Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare.

(Anm: Forskare: Tätare värmeböljor väntar Europa. Södra Europa kommer att tvingas vänja sig vid extrema värmeböljor, varnar forskare. Vågor av hetta som kryper över 40-gradersstrecket spås bli normala redan 2050. Flera människor fick sätta livet till i länder som Italien och Rumänien i de värmeböljor som drabbade kontinenten i somras. Det extrema vädret utlöste även dödliga skogsbränder i bland annat Portugal. Sannolikheten för sådana värmeböljor har gjorts minst tio gångar så hög av klimatförändringarna, uppger forskarkollektivet World Weather Attribution (WWA). (nyteknik.se 27.9.2017).)

(Anm: Norske isbreer smelter bort: 11 kvadratkilometer norsk isbre smeltet bort hvert år. Totalt 326 kvadratkilometer av norske isbreer er blitt borte på 30 år, viser en kartlegging. (dagbladet.no 19.9.2017).)

- Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser.  (- Jeg forstår ikke, at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken.)

(Anm: Forskere: 5 procents risiko for at menneskeheden uddør i år 2100. Klimaet er hastigt på vej mod et "tipping point", der kan have uoverskuelige konsekvenser. Skovbrande i Sydeuropa. Hedebølger i Australien. Orkaner i USA. Måske det hele er forvarsler om noget endnu værre, der er på vej. Det mener amerikanske forskere, der advarer mod, at menneskeheden i store træk er i risiko for at uddø, skriver Daily Mail. Faktisk er der nu 5 procents risiko for, at menneskeheden i år 2100 lider samme skæbne som dinosaurerne, siger Veerabhadran Ramanathan, professor ved University of California. »Vi ville aldrig selv gå om bord på et fly, hvis risikoen, for at det faldt ned, var 1 til 20. Men vi er ved at sende vores børn og børnebørn af sted på præcis det fly,« pointerer Veerabhadran Ramanathan ifølge Daily Mail. (…) »Jeg forstår ikke , at folk ikke er mere optagede af klimaproblematikken. I 2003 dræbte den europæiske hedebølge 70.000 mennesker. Det er et tal, der er 20 gange højere end tabene ved terrorangrebene i USA 11. september,« påpeger Camilo Mora i Matrional Geographic. (jyllands-posten.dk 18.9.2017).)

(Anm: By 2100, Deadly Heat May Threaten Majority of Humankind. Up to 75 percent of people could face deadly heatwaves by 2100 unless carbon emissions plummet, a new study warns. (nationalgeographic.com 19.6.2017).)

- Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra».

(Anm: God nyhet fra klimaforskerne gir medietrøbbel. Kanskje er det likevel mulig å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier forskere i en ny rapport som nå får omtale verden over. Men ikke all omtalen har blitt slik forskerne hadde sett for seg. (…) Denne uken kom imidlertid en studie som vekker oppsikt: For sannsynligvis har verden mer tid på seg, kanskje rundt 20 år. Og dermed fremstår plutselig 1,5-gradersmålet som mer realistisk. Saken har fått oppslag verden over, og de siste dagene har særlig klimaskeptiske nettsteder trykket den til sitt bryst. (…) Plutselig handlet rapporten vår om å nedgradere klimatrusselen, mens den i virkeligheten handlet om noe annet, sier to av Fugletvedts medforfattere i avisen Guardian, under tittelen «Når skeptiske medier fremstiller forskningen vår feil, må vi si fra». (yr.no 24.9.2017).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades.

(Anm: Stor studie: Inga bevis på skev rapportering kring klimatförändringar. Över 1100 klimatrapporter har analyserats – inga bevis på partisk rapportering hittades. (…) Skepticismen kring klimatforskningen intensifierades 2009 då tusentals mejl och datafiler offentliggjordes efter ett dataintrång hos klimatforskningsinstitutet CRU. Klimatskeptiker hävdade sedan att datan som spreds bevisade att forskare manipulerade data för att stärka sina teorier om att klimatförändringar orsakas av människan. (…) I en ny forskning analyseras mer än 1 100 publicerade forskningsresultat. Man hittar inte heller nu några bevis på underrapportering av viktig statistik. Resultatet publicerads i tidskriften Climatic Change, en av forskarna, Johan Hollander, skrev i dagarna också om det på sajten Science Alert. (nyteknik.se 10.10.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

(Anm: MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget. (…) – En forbannelse og en motivasjon. Valgforsker Toril Aalberg mener sperregrensen for utjevningsmandater er en nødvendig konsekvens av å unngå at Stortinget blir bestående av for mange små partier. (aftenposten.no 15.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene.

(Anm: Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene. Rekordstormen Irma herjer i Karibia og fører til masseevakuering i Florida. Klimafornektere og -skeptikere i USA går en tøff tid i møte, skal en tro norske klimaforskere. (…) – Forskningen er entydig. Klimaendringene er en realitet som vi merker konsekvensene av i Karibia. Det er uheldig at det finnes noen som ikke er enige i det, sa Browne til BBC da han ble intervjuet om de fatale ødeleggelsene øygruppen ble utsatt for natt til torsdag, norsk tid. Kronikk: Er monsterværet beslektet med dinosaurene? (aftenposten.no 8.9.2017).)

- Menneskecellebaserte metoder kan bedre identifisere astma-fremkallende kjemikalier, antyder forskning.

(Anm: Human cell-based methods could better identify asthma-causing chemicals, research suggests. Chemicals that could potentially cause asthma through an immune reaction could be better identified with human cell- and computer-based test methods, according to a new research paper co-authored by the Physicians Committee's Kristie Sullivan, M.P.H., in Applied In Vitro Toxicology. Chemical respiratory allergens are chemicals that cause a serious immune reaction known as respiratory sensitization. Sensitized individuals experience coughing, wheezing, difficulty breathing, and obstruction and hyperreactivity of the airways that can worsen upon repeated exposure. Workers in the cleaning, painting, construction, and hairdressing industries are most at risk, but consumers may also be exposed to chemical respiratory allergens and become sensitized to these chemicals. (news-medical.net 6.9.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Oslo kommune stenger Sørenga sjøbad. Kloakkutslipp i forbindelse med byggingen av Follobanen fører til at Oslo kommune vil stenge det populære sjøbadet på Sørenga noen dager denne måneden. Så mye som 50 liter kloakk i sekundet (rundt 720.000 liter) kan renne ut i Alnaelva og videre ut i fjorden i løpet av to netter i juli på grunn av utslippene. (dagsavisen.no 10.7.2018).)

- Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Olje og gass: Norsk velferd er ikke viktigere enn klodens klima. Samfunnet slik vi kjenner det må forandres for å bevares. Det første som ryker må være nye satsinger på olje- og gassnæringen. For LO- og NHOs mektige oljelobbyister ble ikke Arendalsuka kun et sted for geografisk samling. For første gang gikk også toppsjefene i Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk olje- og gass og Norsk industri sammen ut i VG med et felles krav til den neste regjeringens politiske plattform. Kort oppsummert lyder det slik: Klampen i bånn for leting, boring og utvikling på norsk sokkel i førti, femti år framover. (dagbladet.no 21.8.2017).)

(Anm: Terje Søviknes: Norges olje- og energiminister er for alle praktiske formål en klimafornekter. Terje Søviknes er selve legemliggjøringen av bremseklossene i klimapolitikken. (…) Siden Søviknes spør, så kan jo også jeg svare: det er ikke er miljøjournalistene som representerer makten. Ministeren representerer makten, og den stritter mot. Denne uka har det kommet ikke bare én, men to rapporter som viser hvordan oljeselskapene, blant andre Statoil, har drevet lobbyvirksomhet mot EU for å forsøke å låse unionen til en fossil framtid. Oljeselskaper har også drevet lobbyvirksomhet mot FNs klimapanel. (dagbladet.no 2.11.2017).)

- En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima.

(Anm: Færre barn gir større klimaeffekt enn kutt i flyreiser og bilbruk. Ny forskning viser at å få færre barn gir langt større klimaeffekt enn å kutte i flyreiser og bilbruk, ifølge magasinet Energi og Klima.  En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima. (dagbladet.no 7.8.2017).)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

- Folketall (befolkning) nøkkel til å kontrollere klimaendringene.

Report: Population key to controlling climate change. (Rapport: Folketall nøkkel til å kontrollere klimaendringene.)
populationmatters.org 23.5.2017
Analyse gjennomført for en omfattende ny plan for å reversere global oppvarming, Drawdown, har identifisert familieplanlegging og utdanning av jenter som blant de 10 mest brukbare løsningene som er tilgjengelige i dag. Sammen vil de redusere CO2-utslippene med 120 gigatonn innen 2050 - mer enn vindkraft og landbasert vindkraft kombinert. (Report: Population key to controlling climate change. Analysis undertaken for a comprehensive new plan to reverse global warming, Drawdown, has identified family planning and educating girls as among the top 10 most workable solutions available today. Together they would reduce CO2 emissions by 120 gigatons by 2050 — more than onshore and offshore wind power combined.).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning. Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (…) Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. (…) Attenborough mener vi er planetens pest. (…) Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen. (videnskab.dk 3.1.2017).)

(Anm: Høyt utdannede minst tro på klimaforskning. Republikanere med høy utdannelse er mer skeptiske til klimaforskning enn de med lav. President Donald Trump stiller seg høyst tvilende til om den globale oppvarmingen er menneskeskapt. (dn.no 5.6.2017).)

- Verdens befolkning vokser med et Tyskland i året. Millioner av folk rundt omkring i verden opplever en gledelig velstandsøkning. Verdens oljebruk økte i 2017 med nesten like mye som norsk oljeproduksjon.

(Anm: Terje Søviknes, olje- og energiminister (Frp). Lettvint fra bærekraftsekspert. Verdens energibehov vokser, og det er behov for investeringer i ny oljeproduksjon. Også innenfor rammene av Parisavtalen. I en kronikk på NRK Ytring den 22. januar er bærekraftsekspert Harald Bjugstad-Holm fra Storebrand bekymret for lønnsomheten på norsk sokkel fremover, ikke minst i Barentshavet. (…) Verdens befolkning vokser med et Tyskland i året. Millioner av folk rundt omkring i verden opplever en gledelig velstandsøkning. Verdens oljebruk økte i 2017 med nesten like mye som norsk oljeproduksjon. (nrk.no 25.1.2018).)

- Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (- Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land.) (- Attenborough mener vi er planetens pest.) (- Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.)

Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning
videnskab.dk 3.1.2017
Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister.

Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen.

»Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation.

Humanistisk forskning kan potentielt få os til at ændre adfærd, så vi sænker CO2-udslippet, og levere svar på store globale udfordringer som terror, politisk ekstremisme, globalisering og massemigration, mener David Budtz. (...)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Population Matters is a membership charity that addresses population size and environmental sustainability. We believe population growth contributes to environmental degradation, resource depletion and other problems. We conduct research, inform the public and advocate improved family planning and sex education, women’s empowerment, smaller families and moderate consumption. (populationmatters.org).)   

- Hvordan det å øke bruken av effektiv prevensjon kan redusere utilsiktet graviditet og helsekostnader.

(Anm: How increasing the use of effective contraception could reduce unintended pregnancy and public health care costs. (…) Nearly half of all U.S. pregnancies are unintended. This can have negative consequences for the health and well-being of women and children, and comes at significant public cost. (childtrends.org 7.3.2017)

(Anm: Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. For at afhjælpe en eskalerende boligkrise skal der opføres 17 helt nye byer og landsbyer i England. I Essex vil det gå ud over de lovbeskyttede ”grønne bælter”. (politiken.dk 6.1.2017).)

(Anm: Hvor stor må en by være for å få plass til hele verdens befolkning? Joda, 7,5 milliarder mennesker kan få plass i en og samme by. (nettavisen.no 10.3.2017).)

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for Oslo SV. Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene. Klimaendringer øker forskjellene mellom fattig og rik. Endringene reduserer økonomisk vekst, gir mindre mat og flere fattige. Alle som vil redusere den globale ulikheten må ta kampen mot klimaendringene på alvor. Somalia er nå inne i sitt tredje år med tørke. 80 prosent av husdyrene er døde, millioner av mennesker er rammet. Det er den verste tørkekatastrofen på 70 år, en humanitær katastrofe FN kaller den verste siden annen verdenskrig. (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene.

(Anm: Ingeniør dyrker kunstige isbreer i indisk ørken. Bruker enkel fysikk for å lagre is i en ørken hvor stigende temperaturer truer avlingene. (…) Ifølge de lokale bønder kan en mann som sitter i sola, og har føttene i skyggen, oppleve både solstikk og forfrysninger, skriver CNN. (tu.no 27.7.2017).)

- KOMMENTAR: Vannstress skaper konflikt og migrering.

(Anm: COMMENTARY: Water Stress is Helping Drive Conflict and Migration. How Should the Global Community Respond. Water stress and drought are as old as civilization, and while human beings have devised many ways to guard against these threats, economies have evolved in ways that make us more vulnerable. Recent water-related tragedies in Syria, Africa’s Sahel region and elsewhere present the prospect of darker times ahead, but there are many things we can do right now to improve the chance for a soft landing and a brighter future. This won’t happen on a business-as-usual path, however. We are going to need to do things very differently, and most people do not like change. But if the choice is change or die – and it could be – then clearly we need to change our relationship to water. (wri.com 26.9.2017).)

- Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen.

(Anm: Vann er blitt et mektig våpen i Syria, Jemen og Irak. I 2040 vil 33 land ha store problemer med å skaffe innbyggerne vann. Det livsviktige vannet er allerede blitt et knapphetsgode det kriges om. Syria er kontroll med vann blitt et effektivt våpen. I Jemen bygger islamistene brønner for å vinne folkets støtte. I Irak har IS systematisk tatt kontroll med vannkildene. — Det finnes ingen erstatning for vann, derfor er vannet mer verdifullt en både olje og mineraler, selv om det ikke gjenspeiles i prisen, sier Paul Rieg, partner i World Resources Institute. (…) — Vi bruker uttrykket «ekstremt høy vannstress». Definisjonen er et land der innbyggerne årlig bruker mer enn 80 prosent av det tilgjengelige vannet gjennom husholdningene, industrien og jordbruket. I tørkeperioder eller ved andre naturlige variasjoner med en reduksjon i vannforsyningen på over 20 prosent, vil landet gå tomt for vann, forklarer Paul Rieg. (aftenposten.no 29.9.2015).)

- Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie.

(Anm: Tror opp mot 150.000 vil dø årlig i Europa på grunn av klimaendringer. Hetebølger og andre værhendelser kommer til å føre til en dramatisk økning i antall klimarelaterte dødsfall i Europa de neste tiårene, viser en ny studie. Antall mennesker i Europa som mister livet på grunn av klimaendringer ventes å stige til 150.000 i året mot slutten av dette århundret, ifølge en studie som publiseres i The Lancet Planetary Health i dag. Studien, som er gjort av EU-kommisjonens forskningssenter, baserer seg på en analyse av 2300 værkatastrofer i EU-området, samt i Norge, Island og Sveits, fra 1981 til 2010, skriver AFP. Dataene er deretter kombinert med opplysninger fra de forventede klimaeffektene frem mot år 2100. Forskerne har tatt utgangspunkt i at det fortsatt vil være en vekst i de globale klimagass-utslippene. (nrk.no 5.8.2017).)

(Anm: Comprehensive assessment of climate change risks. The world population faces various types of climate-related hazards, and both the frequency and intensity of hazards are projected to increase in the future because of climate change. Since climate change could increase human health risks, many previous studies1, 2, 3, 4, 5 first estimated future temperatures or weather-related extreme events on the basis of global circulation models under climate scenarios, such as representative concentration pathways. Lancet Planetary Health 2017;1(5):e166–e167 (August 2017).)

- Nylig publisert forskning i tidsskriftet Nature anslår at luftforurensning fører til mer enn tre millioner dødsfall årlig. (- Luftforurensning koster den globale økonomien billioner årlig, opplyser Verdensbanken.)

(Anm: Air Pollution Is Still Killing People in the United States. Air pollution continues to drive premature deaths in the United States with no level of exposure leaving humans unaffected, according to new research. The study, published in the New England Journal of Medicine, found a strong correlation between mortality and exposure to the pollutants ozone and particular matter, both of which contribute to smog. The higher the concentration of the pollutants in the air the higher the chance of an early death, according to the research. (…Air pollution has received the most attention in the developing world, and for good reason. Recent research published in the journal Nature estimated that air pollution leads to more than three million deaths annually. But research has also showed that tens of thousands of people in the U.S. face an early death because of exposure to air pollution. Read More: Air Pollution Costs Global Economy Trillions Annually, World Bank Says (time.com 29.6.2017).)

(Anm: Ozone exposure tied to cardiovascular risk. Exposure to ozone has long been linked to reductions in lung function. Now, a new study of adults in China reveals that it is also linked to cardiovascular changes that increase the risk of heart attack and stroke, and that these changes occur at levels below those of current environmental regulations. The researchers - from Duke University in Durham, NC, together with colleagues from Tsinghua University, Duke Kunshan University, and Peking University, all in China - report their findings in the journal JAMA Internal Medicine. (…) For their study, the researchers monitored 89 healthy adults living in Changsha City in China from December 2014 to January 2015. (medicalnewstoday.com 15.7.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker.

(Anm: Klimaforsker: Mediene utelater den viktigste historien om klima. Atmosfæren har for lenge vært en «søppelplass for klimagasser, hever klimaforsker. (...) En søppelplass som er mer enn halvfull hvis man har planer om å overholde målsettingen om en økningen av jordens gjennomsnittstemperatur på maksimalt to grader. (dn.no 29.6.2017).)

- Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser.

(Anm: Klimaendringer. Disse kratrene burde gjøre menneskeheten svært bekymret. Permafrosten i Sibir tiner. Det kan ha dramatiske konsekvenser. (…) De store kratrene blir forårsaket av den stigende temperaturen og ifølge klimaforskere kan det ha alvorlige konsekvenser. Temperaturstigningen betyr at permafrosten tiner, noe som utløser store endringer i regionens landskap og økologi. Noe som i sin tur kan true oss mennesker. (…) Ifølge The Guardian har man oppdaget 14 store kratre i regionen de siste årene. Det første som ble funnet var 50 meter bredt og 70 meter dypt. Under eksplosjonene blir både metangass og karbondioksid frigitt. Og det er utslippet av metangass som er den store frykten med tanke på temperaturene på jorda. (dagbladet.no 3.8.2017).)

- Global oppvarming: "Forskningen er brutalt ærlig": - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe.

(Anm: Global oppvarming: «Forskningen er brutalt ærlig»: - Verden har tre år på seg til å unngå klimakatastrofe. Verden kan ikke «helbredes» på noen få år, men dersom vi ikke gjør noe umiddelbart så vil den bli livstruende skadd, mener anerkjent klimaforsker. (Dagbladet): Det er fortsatt så vidt mulig å unngå farlige og irreversible skader på kloden, men det vil kreve en historisk innsats og samordning fra nasjoner, bedrifter, forskere og «mannen i gata» de neste tre åra. Det skriver tidligere klimasjef i FN, Christina Figueres, fysikeren Stefan Ramstorf og fire andre prominente forskere og diplomater i et åpent brev til verden, publisert i magasinet Nature. Brevet kommer som et svar på at Trump-regjeringen har erklært at USA vil trekke seg fra Parisavtalen. (dagbladet.no 1.7.2017).)

(Anm: Studie: Svært liten sjanse for at vi unngår «farlig» global oppvarming. Sjansen for at vi unngår utbredt tørke, mer ekstremvær og en farlig stigning i havnivået er mindre enn fem prosent, hevder en ny studie fra Universitetet i Washington. Skumle resultater, mener norsk klimaforsker. Forskerne bak studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change, mener det må en kraftig kursendring til dersom verden skal ha mulighet til å nå det såkalte togradersmålet. – Vi er nærmere marginen enn vi tror. Vi vi vil unngå to grader, har vi svært lite tid på oss. Folk bør være svært bekymret, sier Adrian Raftery, fra Universitetet i Washington, ifølge The Guardian. (nrk.no 1.8.2017).)

- Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker (- WHO frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020)

Over én million dør i trafikken hvert år
aftenposten.no 26.8.2014
Verdens biltrafikk tar nå ti ganger så mange liv som væpnede konflikter. Det hjelper lite at Europa har halvert dødstallene.

Det årlige, globale tallet på trafikkdrepte er kommet opp i nesten 1,3 millioner mennesker. Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter at tallene kan stige til to millioner innen 2020 dersom ikke drastiske tiltak blir satt i gang i mange land.

- Trafikkskader har vært et forsømt område på den globale helseagendaen i mange år, på tross av at skadene er forutsigbare og langt på vei mulig å unngå, mener WHO.

Men mange land, faktisk flertallet av verdens land, har gjort lite for å redusere antall trafikkdrepte. Ifølge WHO er det bare 28 land – som utgjør 7 prosent av befolkningen – som har innført lovgivning på alle de fem nøkkelområdene som blir sett på som avgjørende for å få ned ulykkestallene i trafikken: Fart, promillekjøring, hjelm for motorsykkelførere, bruk av sikkerhetsbelte og krav til barnesikring. (…)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi.

(Anm: Tesla Supercharger. (…) Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi. På sikt er målet å koble nesten alle Supercharger-stasjoner fra strømnettet, og heller bruke en kombinasjon av solceller og batterier. (tu.no 13.6.2017).)

- Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået.

(Anm: Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået. (…) Og om tre år tror vi prisen vil være halvert igjen, sa IEA-leder Fatih Birol. (aftenposten.no 28.11.2017).)

- Batteriet alle har, men ingen har hørt om. I en elektrisk tannbørste er det ett. I en Tesla er det over 7000.

(Anm: Batteriet alle har, men ingen har hørt om. I en elektrisk tannbørste er det ett. I en Tesla er det over 7000. Det er allerede så legendarisk at markedet oversvømmes av falske eksemplarer. Det er oppladbart og er stort sett skjult inne i de dingsene du bruker til daglig. (…) Det kan se ut som et litt forvokst AA-batteri. Dette batteriet er 18 millimeter i diameter og 65 millimeter langt. Navnet har det fått fra de vitale målene, så det heter enkelt og greit 18650. (…) Et lite batteri som leverer maks 4,2 volt og som knapt nok kan drive en lekebil i en halvtime. Skal du drive en to tonn tung bil med dette trenger du mange. Ganske nøyaktig 7104 stykk (i 85 kWh-versjonen av Tesla Model S). (nrk.no 3.3.2018).)

- Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode.

(Anm: Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode. Kjøperne er i hovedsak menn som er yngre enn den gjennomsnittlige nybilkjøperen. (…) Beregninger hentet fra analyseselskapet Bisnode viser at de som kjøpte Tesla fra og med sommeren 2016 fram til sommeren 2017 hadde en snittinntekt på 1.142.583 kroner. Det er godt over dobbelt så mye som snittinntekten for lønnet arbeid i Norge i 2016 (519.600 kroner). (motor.no 29.10.2017).)

(Anm: Ap sier nei til regjeringens Tesla-avgift. Arbeiderpartiet mener det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket på elbiler og varsler at det vil gå mot regjeringens forslag om den såkalte Tesla-avgiften. (dn.no 12.11.2017).)

- Den usynlige kloakken. (- Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.)

Den usynlige kloakken
nrk.no 24.4.2017
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.

Et lite rødmalt hus står nede ved fjæra i bygda Ramsund i Tjeldsund kommune. På utsiden høres en jevn durelyd.

Lyden stammer fra ei pumpe i bygget som har som eneste oppgave å føre kloakken til innbyggerne i bygda på grensen mellom Nordland og Troms, rett ut i Ofotfjorden.

På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (…)

– Vi vet det ikke er ideelt, men vi mener vi har kontroll på kloakken, og den havner i en fjord med mye vannføring, sier han.

– Men dette er jo et klart brudd på forskriftene?

– Vi er klar over at vi bryter reglene, men vi jobber med en plan for å bygge et nytt renseanlegg. Vi har allerede skaffet nye pumper som sikrer at dette føres ut på dypt vann. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. (- Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA.) (- Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger.)

(Anm: Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. Alt, hvad der svømmer forbi Danmarks mere end 8.000 km kystlinje, vil forskerne nu kortlægge. Lige fra mikroskopiske bakterier til gigantiske hvaler. Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA, og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte til at kortlægge, hvilke dyr der lever langs de danske kyster. (…) »Man tænker jo ikke på det, men du svømmer rundt i DNA fra alle danske fisk – og der er meget mere DNA, end vi troede indtil for få år siden,« siger ekspert i miljø-DNA, lektor Philip Francis Thomsen fra sektion for genetik, økologi og evolution, Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger. Læs også: Ny DNA-metode kan spore fisk og hvaler Havet er bogstaveligt talt en DNA-suppe og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte. Uden hverken fiskekrog eller trawl vil de nu med et nyt, stort projekt, 'KYST SEKVENS – miljøDNA undersøgelser af Danmarks marine biodiversitet', kortlægge alt, hvad der lever langs hele Danmarks kyster. (videnskab.dk 21.8.2018).)

- Drikkeflasker lekker kjemikalier. Forbrukerrådet har testet drikkeflasker, som brukes av barnehage- og skolebarn, for helseskadelige stoffer. Flere lekker ftalater, bisfenol A, bly og en rekke andre helseskadelige stoffer – om enn i svært små mengder.

(Anm: Drikkeflasker lekker kjemikalier. Forbrukerrådet har testet drikkeflasker, som brukes av barnehage- og skolebarn, for helseskadelige stoffer. Flere lekker ftalater, bisfenol A, bly og en rekke andre helseskadelige stoffer – om enn i svært små mengder. – Det er beklagelig at Hello Kitty-drikkeflasken fra Sanrio, som blant annet selges av Toys R Us, lekker giftstoffer som ftalater, bisfenol A, flammehemmere og bly. Selv om nivåene er lave, hadde vi håpet at produkter rettet mot barn kom bedre ut. Vi liker dårlig at flasken på jumboplass kommer fra en produsent som produserer en rekke flasker med motiv for barn, sier Forbrukerrådets fagdirektør, Gunstein Instefjord. (forbrukerradet.no 23.8.2018).)

- Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. (- Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen.)

(Anm: Plukket over 4.000 q-tips på 20 meter lang strand. Politiet ville lære mer om faunakriminalitet, forsøpling og utslipp. Derfor troppet de opp i Askers skjærgård. NEDSLÅENDE: Etter en halvtimes innsats på en 20 meter bred strand på Nordre Langåra, plukket de 14 politimannskapene 4.124 q-tips som har blitt kastet i do og deretter havnet i sjøen. (budstikka.no 17.6.2018).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forbod mot kloakkutslepp og mål om dramatisk reduksjon av helsefarlege gassar. Sjøfartsdirektorat er ikkje i tvil. Forureininga og utsleppa i verdsarvfjordane må ned.

(Anm: Forbod mot kloakkutslepp og mål om dramatisk reduksjon av helsefarlege gassar. Sjøfartsdirektorat er ikkje i tvil. Forureininga og utsleppa i verdsarvfjordane må ned. Og det skal skje fort. (…) Å kome på Unesco si verdsarvliste er ei bragd som er få unnt. To norske fjordar har klart det, men glansbilda har dei siste åra møtt motstand i form av skjemmande og helsefarlege utslepp. (nrk.no 4.6.2018).)

– Ny analyse av kloakkvann avslører narkotikabruk i 60 europeiske byer. I den hittil største europeiske analysen av kloakkvann i Europa kommer det frem hvor stor narkotikabruken er i de ulike byene. Bruken av MDMA har økt mye.

(Anm: Ny analyse av kloakkvann avslører narkotikabruk i 60 europeiske byer. I den hittil største europeiske analysen av kloakkvann i Europa kommer det frem hvor stor narkotikabruken er i de ulike byene. Bruken av MDMA har økt mye. I prosjektet «Wastewater analysis and drugs – a European multi-city study» ble kloakkvann i rundt 60 byer i 19 land analysert i mars 2017 for å avdekke narkotikabruk blant innbyggerne. Det ble tatt prøver av kloakkvann fra renseanlegg hver dag i løpet av en uke. Avløpsprøvene med urin fra rundt 43 millioner mennesker ble analysert for biomarkører for fire ulovlige narkotiske stoffer: Amfetamin, metamfetamin, MDMA (ecstasy) og kokain (benzoylekgonin). (aftenposten.no 8.3.2018).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- En vrimmel av kjente og ukjente viruser lurer i kloakken.

A Multitude of Known and Unknown Viruses Lurk in Sewage (En vrimmel av kjente og ukjente viruser lurer i kloakken)
JAMA 2011 (October 4)
Sewers may be home to a multitude of viruses, including some that cause human illness.

Scientists have discovered more than 200 known viruses and thousands of previously unidentified viruses in samples of raw sewage from 3 continents, according to a study published today in mBio, the journal of the American Society for Microbiology. Among the viruses identified were several that may have implications for human health.

Only about 3000 viruses are known, although scientists believe there are probably millions. To probe this diversity, an international team of scientists used a new set of techniques known as metagenomics or environmental genomics to investigate the viruses inhabiting samples of untreated sewage from Pittsburgh, Barcelona, and Addis Ababa, Ethiopia. The techniques allow high-volume sequencing of genetic material from the samples, which were prepared to eliminate nonviral sources of DNA such as bacteria. Unsurprisingly, the scientists found a host of plant viruses, likely from foods eaten by humans, as well as viruses known to infect cockroaches, mice, algae, and other creatures that may live in sewer systems. (...)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartemente