Lov om domstolene

§ 55a. En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.

Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom. (Lov om domstolene (domstolloven).)

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr. jur. Jesper Berning. (politiken.dk 27.11.2004)

Hvordan går jeg fram? (domstol.no)

Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker (domstol.no 27.8.2008)

Klage på dommere (domstol.no)

Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no)

Brosjyren "Klage på dommere" (PDF) (domstol.no)

- Disiplinærordning for dommere

Trenger vi en disiplinærordning for dommere? (web.archive.org)
Av lagmann Anne Lise Rønneberg leder for Tilsynsutvalget for dommere
11/02 Rønneberg: Disiplinærordning for dommere
jus.no (17.12.2002)
Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at vel de fleste innser behovet for en disiplinærordning også for dommere. (...)

Det er kanskje advokater, parter og vitner som først og fremst vil besvare spørsmålet. Men også i dommerkretser er og har dette vært et tema. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at vel de fleste innser behovet for en disiplinærordning også for dommere. (...)

Hvem kan klage?
Parter, prosessfullmektiger og andre aktører i rettssalen er klageberettiget, men også andre som mener å ha vært direkte berørt av dommerens atferd kan inngi klage. Nærmere bestemmelser om hvem som er klageberettiget finnes i dl § 237, og det er verdt å merke seg at Den Norske Advokatforening er gitt selvstendig klagerett. – Dersom klagen gjelder forhold utenfor tjenesten, er kretsen av klageberettigede begrenset til domstolleder, Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: § 237. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget (...) (Lov om domstolene (domstolloven).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

– Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Nytteløst at klage over dommere. (- Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, der skriver alt ned.) (- Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med atblive påstand mod ord.)

(Anm: Nytteløst at klage over dommere. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der for eksempel himler med øjnene eller falder i søvn. Men chancen for at vinde en sådan sag er minimal. Man kan klage til Den Særlige Klageret over dommere, der forhimler med øjnene, kommer med bryske udfald eller falder isøvn. Men chancen for at vinde er minimal, skriver Politiken. Siden 1997 har klageretten afsagt dom i over 300 klager overdommeres opførsel. Kun fire af klagerne har fået medhold, og alle fire gange komklagen fra en offentlig myndighed eller en advokat. Advokat, dr.jur. Jesper Berning mener, at langt flere af sagerneburde have ført til en næse eller lignende. Men der er ingen konkrete beviser, så det ender i reglen med atblive påstand mod ord. Dannmark bruger ikke som i for eksempel USA stenografer, derskriver alt ned. (dr.dk 27.4.2004).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Lov om domstolene (domstolloven)

Lov om domstolene (domstolloven)
(...) § 55. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.

Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.

En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.

Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom." (...)

- Høyesterett på kollisjonskurs?

Høyesterett på kollisjonskurs?
dagbladet.no 2.11.2005
ER HØYESTERETT på kollisjonskurs med Stortinget og regjeringen? I juni satte en samlet Høyesterett til side en enstemmig og klar oppfatning fra Stortinget under henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Samtidig sa regjeringen at domstolene må legge stor vekt på Stortingets oppfatning i forholdet til menneskerettighetene. Ikke én dommer la seg på lovgiverens linje. Vi må over hundre år tilbake for å se lignende kløft mellom dommerstanden og folkets valgte representanter. (...)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- 11 høyesterettsdommere inhabile

11 høyesterettsdommere inhabile
nationen.no 4.5.2007
11 høyesterettsdommere er inhabile i saken om festetomter. (...)

MÅ VIKE: Høyesterett har avgjort at 11 dommere er inhabile og må vike sete når retten skal avgjøre om tomtefesteloven er i strid med Grunnloven.

Fester selv
Dommerne det dreier seg om har enten selv festede tomter, eller ektefeller, samboere eller andre familiemedlemmer som har festet tomt, eller de har jobbet med spørsmålet, for eksempel i Justisdepartementet eller ved domstolen. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere . Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Erfaringer fra Danmark. (- Nytteløst at klage over dommere.) (- Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer.

»Men der er et klart bevisproblem. Man skal næsten have en båndoptager med for at bevise, hvad der sker«, siger han.

Beviserne for en dommers dårlige opførsel ender med at blive et spørgsmål om ord mod ord.

Når Den Særlige Klageret modtager en klage over en dommer eller en anden jurist ved domstolene, henvender de sig til ham eller hende, der så skal komme med deres opfattelse af sagen. Det får klageren lov til at se og kommentere, og herefter falder der dom.

Egne notater
I britiske og amerikanske retssale skriver en stenograf hvert eneste sagte ord i retslokalet ned. Det gør vi ikke i Danmark, og det giver et problem i forhold til bevisførelsen i klagesagerne, siger Jesper Berning:

»Det vil sige, at det eneste, man har, det er dommernes egne notater på almindeligt gult ark papir. Og du kan roligt gå ud fra, at han ikke noterer sine egne udfald eller verbale overfald ned«.

Føler afmagt
Politiken har talt med en række mennesker, der følte sig dårligt behandlet i retten og derefter fik afvist deres klage ved Den Særlige Klageret.

Næsten alle beskriver følelsen af afmagt over for systemet og en efterfølgende mistillid til det danske retssystem.

Den Særlige Klageret består af en højesteretsdommer, en landsdommer og en dommer fra byretten. Formanden, højesteretsdommer Poul Sørensen, understreger, at alle klager bliver tillagt lige stor vægt. Ligegyldigt om det er en borger, jurist eller offentlig myndighed, der klager.

»Det er ikke noget, der betyder noget for mig, når jeg sidder med den enkelte klagesag. Men det kan godt være, man i bakspejlet kan konstatere, at i de tilfælde, hvor klageren får medhold, er det ikke borgere, der har klaget«, siger Poul Sørensen.

Overskreden klagefrist
Han understreger, at en lang række af de afviste sager bliver afvist på grund af en overskreden klagefrist, eller fordi de falder uden for klagerettens kompetence.

Klagerettens formand erkender, at det kan virke svært at skaffe de nødvendige beviser for at få medhold i sin klage.

»Men jeg har kun ansvaret for, at vi skal foretage en grundig behandling af de sager, vi får. Om systemet som sådan er rigtigt eller forkert - det er en politisk afgørelse. Jeg kan kun sige, at vi gør det så godt og grundigt, som vi overhovedet kan«, siger Poul Sørensen. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Få dommerklager fører frem

Få dommerklager fører frem
aftenposten.no 20.6.2007
100 personer har klaget på dommerne i Oslo-området de siste fem årene. Kun fem har fått medhold. (…)

- Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker

Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker
domstol.no 27.8.2008
- Legeerklæringer som brukes i erstatningssaker etter personskade må kvalitetskontrolleres. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen.

- Dommere trenger absolutt bistand fra medisinsk sakkyndige i erstatningssaker. Imidlertid kan det være innhentet flere motstridende uttalelser i en og samme sak. Da må disse medisinske spørsmålene vurderes av en oppnevnt sakkyndig, sier Langbach. Den retten oppnevner i denne rollen må samitidig aksepteres av begge partene.

- Dette kan løses ved å opprette en rettsmedisinsk kommisjon for sivile saker tilsvarende det vi i dag har på straffesakenes område. På den måten får man sikret at rettsmedisinske erklæringer holder mål, sier Langbach.

Media har i det siste satt søkelys på bruken av medisinsk sakkyndige i erstatningssaker etter nakkesleng. Flere leger beskyldes av advokater og skadelidte for å være forsikringsvennlige. De avviser seinplager etter nakkesleng, samtidig som de brukes ofte av forsikringsselskapene i slike saker.

Dagbladets artikkel om "Erstatningslegene"

Direktør Tor Langbach i Dagbladet (...)

Diverse artikler

Klage på dommer? Hva kan jeg klage på? (domstol.no) (Brosjyren "Klage på dommere" (utgått - PDF))
Tilsynsutvalget for dommere

Klageordningen
Tilsynsutvalget er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd.

Publisering
Saker som avvises fordi de gjelder misnøye med rettsavgjørelser eller fordi klagefristen er utløpt, blir bare unntaksvis publisert. De er som regel offentlige på forespørsel.

Vedtak som fattes i klagesaker som realitetsbehandles av tilsynsutvalget publiseres fortløpende. Du finner vedtakene i anonymisert form på www.domstol.no.

Regelverket
Reglene som gjelder for tilsynsutvalget finnes i domstolloven kapittel 12 "Om klage og disiplinærordning for dommere". Forvaltningsloven gjelder for selve klagebehandlingen, men med visse unntak. Offentlighetsloven gjelder også.

Det er foreløpig ikke gitt nærmere forskrifter. (...)

(Anm: Tilsynsutvalget for dommere (domstol.no).)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009