Språkets forsvinning (uib.no 9.10.2009)

De ser på fortellingene og hvordan språket og retorikken skaper sannheten i retten. (Skal forske på Viggo Kristiansen) (nrk.no 19.3.2015)

Justismord; opprinnelig det tilfelle at en uskyldig ble domfelt og henrettet. I nyere språkbruk betegner uttrykket enhver alvorligere straffedom som rammer en uskyldig. Se også gjenopptakelseskommisjonen. (Store norske leksikon)

Gjenopptakelse – jus; ny behandling av en sak som er rettskraftig avgjort. Som regel kan en dom bare forandres eller omgjøres ved at den innen en bestemt frist (2 uker i straffesaker og 2 måneder i sivile saker) blir brakt inn for en høyere rett ved anke. En sak som er avgjort ved en endelig dom, kan likevel i visse tilfeller bli gjenstand for ny behandling. Reglene er ulike for sivile saker og straffesaker. (Store norske leksikon)

Frykter flere justismord

Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt. (nrk.no 7.2.2007)

Hvordan unngå justismord (uib.no 9.10.2009)

- Resultatene våre viser at et klart flertall av befolkningen mener at justismord er mer urettferdig enn falske frifinnelser, og at folk i gjennomsnitt kvantifiserer beviskravet til 85 prosent.

Avveiningen mellom justismord og falske frifinnelser: en surveyundersøkelse av folks rettsoppfatning.
Av Cornelius Cappelen, Gunnar Grendstad og Jon Kåre Skiple.
Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)
I rettssystemet kan man gjøre to typer feil som begge er svært alvorlige. På den ene siden kan man dømme en uskyldig – en såkalt falsk positiv (justismord), og på den annen side kan man frifinne en skyldig, en såkalt falsk negativ. Et fundamentalt spørsmål i utforming av rettssystemet er derfor hvordan man best kan gjøre en avveining mellom disse feilene. I denne artikkelen kartlegger vi nettopp folks rettsoppfatning omkring avveiningen mellom falske positive og falske negative, samt hvor strengt de mener beviskravet i straffesaker bør være. (…)

Resultatene våre viser at et klart flertall av befolkningen mener at justismord er mer urettferdig enn falske frifinnelser, og at folk i gjennomsnitt kvantifiserer beviskravet til 85 prosent. Vi finner også at jo mer urettferdig en person synes det er å begå et justismord (relativt til å frigi en skyldig), desto høyere vil hun i snitt tallfeste beviskravet. Nøkkelord: justismord, falske frifinnelser, falske negative, falske positive, kvantifisering av beviskravet, utover enhver rimelig tvil. (…)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen)(mintankesmie.no).)

(Anm: Norges verste justismord. Steven Avery satt fengslet i 18 år uten å ha gjort det han ble dømt for. Det samme har skjedd i Norge. (bt.no 14.1.2016).)

(Anm: Utilregnelighet på gjengrodde stier – analytiske refleksjoner om formuleringen og praktiseringen av rettens utilregnelighetsvilkår. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Merete Smith. Rettssikkerhet i hovedrollen. Har du sett eller hørt de omtalte seriene i true crime-sjangeren? Fortsett med det! Det er bra for vår rettssikkerhet. (nrk.no 17.1.2016).)

(Anm: Av Gert-Fredrik Malt. Hans Petter Graver: Dommernes krig. Den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen.

Fare for flere justismord i Norge
forskning.no 11.2.2016
Netflix-seere har nylig sittet klistret til TV-skjermen og fulgt serien «Making a Murderer» som forteller den sjokkerende historien om det som ser ut som et amerikansk justismord.

Mange tenker kanskje ikke på at vi i Norge har en av de verste justismordene i Europas nyere historie.
Fritz Moen sonet mer enn 18 år i fengsel for to drap. Den sterkt funksjonshemmede mannen skulle vise seg å være uskyldig.

Moen ble først frikjent for det ene drapet i 2004. Det andre drapet ble han frifunnet for to år etter, da en mann på sitt dødsleie tilsto begge drapene. Fritz Moen var da død.

Les mer: Døv – derfor rettsløs

I kjølvannet av denne saken har det kommet flere forskningsprosjekter som handler om funksjonshemmedes rettssikkerhet.

I en ny utgave av tidsskriftet Scandinavian Journal of Disability Research, presenteres denne forskningen. Den er finansiert av et forskningsfond etter Fritz Moen. (…)

Saker som minner om Moen-saken
Patrick Kermit ved NTNU og Terje Olsen ved Nordlandsforskning har i sitt bidrag tatt for seg hva som skjer når døve og hørselshemmede møter rettsapparatet.

Noen av de sakene Terje Olsen og Kermit har kommet over i sin forskning har trekk som kan minne litt om Fritz Moens sak.

Et eksempel er en døv mann som blir slått ned i en drosjekø. Da politiet kom foretok de et kort avhør av gjerningsmennene. Den døve ble forsøkt avhørt uten tolk. Han ble ikke trodd på at han var døv og fikk beskjed om at han ble anmeldt for å «spille døv».

På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper. Etter at han omsider fikk skaffet seg en tolk, ble anmeldelsen trukket tilbake igjen.

Les mer: Svakere rettssikkerhet for døve (…)

Krevende for politiet
Selv har Hjort erfaring med å bistå personer med autismespektersyndrom.

Advokat Helge Hjort er bekymret for rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser i Norge.

 – En person med for eksempel Aspergers syndrom har en annen form for logikk enn du og jeg. Han vil ha en mer spontan og intuitiv måte å forstå ting og kommunisere på. Det er mye å kreve av vanlige politifolk at de skal forstå at dette er et menneske som resonnerer annerledes.

 Bruk av tolk er ofte ikke en løsning. Dessuten er mye av tolketjenestene amatørmessig dårlige, mener Hjort. (…)

Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve.

Krimbloggen: Justismord i sør
Av Asbjørn Slettemark
aftenposten.no 23.6.2016
[Kampen for likebehandling i rettsvesenet]

Sinnet har knapt lagt seg etter justismordet i Making a Murderer, førJust Mercy sørger for harmdirrende lesning om dødsstraff og barn i fengsel.

Det amerikanske rettsvesenet kom ikke veldig godt ut av Netflix-dokuserien Making a Murderer. TV-seerne gikk i fistel over hvordan systemet så brutalt kunne valse over én mann, men Steven Averys kamp mot rettsvesenet er ikke engang toppen av isfjellet. Den amerikanske advokaten Bryan Stevenson har siden 80-tallet jobbet for å få uskyldig dødsdømte frikjent og barn dømt til livstid ut av fengsel, og i memoarene Just Mercy forteller han om den blytunge kampen mot styresmakter i Georgia og Alabama.

Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve. Justismordet skjer ironisk nok i Monroeville, hvor de årlig setter opp Harper Lees klassiske roman om justismord og urettferdighet, To Kill aMockingbird.. (…)

Justismord på film
The Thin Blue Line (1988)Errol Morris’ klassiske dokumentar om Randall Dale Adams som ble dømt for et politidrap han ikke hadde gjort. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hva kan vi lære av Thomas Quick?

Hva kan vi lære av Thomas Quick?
Arne Jensen - Generalsekretær i Norsk Redaktørforening
dagbladet.no 9.4.2014
Dette er saken hvor alle tilsynelatende sviktet: Psykiatrien, politiet, rettsapparatet og mediene.

JUSTISMORD: «Quick-saken er selvsagt først og fremst en rettsskandale. Domstolene aksepterte et bevisbilde som når man ser på det i dag, fremstår som syltynt. Samtidig er det et viktig poeng at når saken omsider ble endevendt og rettet opp, så var det altså to journalister som gjorde det», skriver Arne Jensen. Avbildet: Thomas Quick, eller Sture Bergwall som han nå heter. (…)

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag.  Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

- Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene.

(Anm: Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene. (…) Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg». Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut». – I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther. (abcnyheter.no 13.9.2017).)

- Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

Quick-saken: – Feilene førte til at man stoppet å lete etter fem mulige mordere
nrk.no 5.6.2015
Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

– Bergwall ble dømt for åtte mord, og senere frikjent for for alle. Det er oppsiktsvekkende. Arbeidet har forårsaket stor skade, blant annet ved å villede pårørende, men også fordi man stanset jakten på minst fem mulige gjerningspersoner, sier Daniel Tarschys, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Den nå 65 år gamle Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatrisk behandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet. Senere ble han dømt for åtte av drapene, deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik på 1980-tallet.

I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senere frikjent for samtlige drap. (…)

– Viktig med norsk medvirkning
Den norske juristen Tor Langbach, som tidligere har ledet Domstoladministrasjonen, har medvirket til den svenske rapporten.Tarschys påpeker at det norske samarbeidet har vært viktig, ettersom tre av drapene Bergwall ble dømt for skjedde i Norge.

Det pågår nå også en omfattende undersøkelse på norsk side, for å finne ut hva som gikk galt i Bergwall-saken.

Den norske Kripos-veteranen Håvard Aksnes, som også har blitt intervjuet av den svenske kommisjonen, sier til NRK i dag at norsk politi burde vært langt mer kritiske til det Bergwall fortalte. (…)

Granskingskommisjonen hevder altså ikke at det var systemsvikt som ledet til drapsdommene, noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var et helt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han. (...)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa)

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: Bergwall ferdig med behandling. (...) – Avgjørelsen er endelig. Nå er Sture Bergwall en fri mann. Han kan starte et nytt kapittel og sette punktum for årene med tvungen behandling, sier advokat Anwar Osman til TT. «Fri! Fri på ordentlig» skriver Bergwall selv på Twitter. (aftenposten.no 6.4.2015).)

(Anm: Justismordet på Odd Nerdrum. SAMTIDEN: Borgarting lagmannsrett dømte i 2014 Odd Nerdrum til 20 måneder i fengsel etter en tiltale han ikke fikk forsvare seg mot. (…) Jeg var selv til stede under rettssaken og tok detaljerte notater hele veien. Ikke på noe tidspunkt ble anklager om planlagt hemmelighold i årene 1998–2001 fremmet, eller bevis hverken for eller mot slik planlegging fremlagt. Hemmelighold var med andre ord en ikke-sak under rettsbehandlingen – men det var dette Nerdrum ble dømt for. (morgenbladet.no 7.7.2016).)

- Per Liland hadde dødd som drapsdømt om ikke det hadde vært for Sten og Vibeke Ekroth. Fritz Moen ble til slutt reddet av Tore Sandberg.

Vernet mot justismord
Frode Fasting Torgersen, Oslo
aftenposten.no 7.7.2015
Fredrik Fasting Torgersen slapp ut av fengsel i 1974, etter å ha sonet 16 år for drap. Et forsøk på gjenopptagelse fra advokat tor Erling Staff feilet i 1975 og så ble det still, veldig stille. Min onkel hadde resignert, best å glemme det hele.

Men så, i 1992, skjedde det noe. Noen hovedfagsstudentene i mediefag skulle lage film. En av dem, Camilla Juell Eide, ønsket å lage film om en som hadde sittet i fengsel. Hun fant frem til Torgersen og hans historie etter at saken hadde ligget død og glemt i 17 år.

Eide skrev en artikkel som ingen aviser ville ta inn, men som til slutt ble trykket i studentbladet Stud.jur. Der ble den lest av advokatene Magne Jetne og Holm Carlsen fra Tønsberg, som satte i gang med å sikre gjenopptagelse. De gikk til professor Ståle Eskeland som motstrebende lovet å se på saken og så si sin ærlige mening - enten det gikk den ene eller den andre veien. Hva det førte til, kjenner vi. Eide skrev etterhvert en bok om saken, sammen med advokat Erling Moss, som la ned et stort arbeid i saken.

Da Torgersen ble bisatt i forrige uke var kirken full av professorer, vitenskapens folk, pressefolk og advokater, som æret min onkel. En kjent dommer, Nils Erik Lie, var med på å bære kisten. Per Liland hadde dødd som drapsdømt om ikke det hadde vært for Sten og Vibeke Ekroth. Fritz Moen ble til slutt reddet av Tore Sandberg. Camilla Juell Eides navn hører med når den endelige historien om Torgersen-saken en gang skal skrives. Det krever en nesten umenneskelig innsats fra enkeltpersoner for å redde rettsvesenet fra seg selv. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige

Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige
nrk.no 25.5.2016
Den anerkjente privatetterforskeren får støtte av politiet og påtalemyndigheten, som også er bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede.

– Jeg har flere eksempler på saker hvor utviklingshemmede har tilstått lovbrudd de ikke har gjort. I mange tilfeller har de heller ikke fått lest sitt eget avhør, sier Tore Sandberg.

Den erfarne privatetterforskeren har snart 25 års erfaring med rettssikkerhetsbrudd innenfor strafferetten.

Anslagsvis sitter det 1000 utviklingshemmede i norske fengsler, som har en IQ mellom 56 og 75. Den mentale alderen til en slik person er omtrent 9 til 12 år.

Tore Sandberg har i ni saker opplevd at ressurssvake klienter ikke har skjønt eller fått opplest hva de har sagt i avhør. De ble heller ikke forelagt avhøret til signering. Sandberg kan ikke si at hans klienter i disse sakene har vært utviklingshemmede, da bare få har hatt en slik diagnose. Han velger derfor å kalle dem ressurssvake.

– Min erfaring er at man må være svært forsiktig i avhør med ressurssvake personer. De har ofte problemer med å skjønne hva saken gjelder og tilstår lett forhold de umulig kan vite noe om eller vært til stede på, understreker Sandberg. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet
nrk.no 25.5.2016
Rundt én av ti innsatte i norske fengsler er psykisk utviklingshemmede, og i de aller fleste tilfellene har ingen oppdaget at de er det.

  Det sier Erik Søndenaa, forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han er en av Norges fremste eksperter på kriminelle utviklingshemmede og har gjennomført en omfattende studie blant innsatte i norske fengsler, som viser at én av ti er psykisk utviklingshemmede. I alt sitter omkring 10.000 personer i fengsel på ulik straff per år.

Andre forskere har kommet til et lignende tall, noe som gjør at Søndenaa mener det er trygt å anslå at rundt 1 av 10 norske innsatte er lettere utviklingshemmet.

I går fortalte NRK om en sterkt utviklingshemmet mann som skal ha blitt seksuelt misbrukt av andre innsatte ved Ila fengsel.

Mannen har en IQ på 53, men de fleste i Søndenaas studie var lettere psykisk utviklingshemmede med en IQ mellom 75–55. Gjennomsnittlig har mennesker en IQ på rundt 100.

I Søndenaas forskningsstudie var en tredjedel av de utviklingshemmede undersøkt i rettsapparatet, mens to tredjedeler ikke var utredet i det hele tatt. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Primitivt syn på bevis

Primitivt syn på bevis
Anne Robberstad - jusprofessor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 4.11.2012
Ifølge Ståle Eskeland må vel egentlig alle tiltalte i straffesaker frifinnes, hvis det ikke foreligger filmopptak eller utvetydig lydopptak av forbrytelsen. Minst ett øyenvitne må kreves, men vitner er upålitelige, så det sikreste er å kreve to vitner. I hvert fall må en ha håndfaste bevis, som for eksempel DNA.

Dette synet minner sterkt om det vi kaller legal bevisrett, hvoretter bare tilståelse eller to øyenvitner var fullt bevis. Tidligere hadde en gudsdommer, som utfallet av en vannprøve eller jernbyrd. Den legale bevisretten tilfredsstilte også kravet om et objektivt grunnlag for dommen, i stedet for dommernes subjektive skjønn. På 1600-tallet ble denne bevisretten avløst av en fri bevisbedømmelse, slik at dommerne kan ta alle momenter i betraktning. Eskelands syn på bevis forlot rettsvesenet for lenge siden.

Vi vet nå at alle bevismidler i prinsippet er usikre, det kan hefte feil også ved et DNA-bevis. En forklaring fra fornærmede kan være tilstrekkelig bevis, hvis retten er sikker på at den er riktig, ut fra omstendighetene i saken.

Jeg tar ikke stilling til bevisene i den verserende Vågå-saken. Det er umulig for en som ikke har vært til stede i salen å vurdere bevisene i en rettssak. Dette gjelder også, og kanskje i særlig grad, for professorer. (...)

(Anm: Sven Erik Gisvold er professor emeritus ved NTNU Trondheim. Om synsing og justismord. Den 13. november hadde tidligere tingrettsdommer og leder i domstoladministrasjonen Tor Langbach et arrogant og nedlatende innlegg om «Juss og synsing» hvor han gikk hardt ut mot forfatterne av boken Justismordets retorikk. Han angriper spesielt påstanden om at dommere kan være forutinntatt og at de av og til kan la magefølelsen råde. (morgenbladet.no 27.11.2015).)

(Anm: Tor Langbach er jurist. Juss og synsing. Når litteraturforskere skriver om justismord, er faren stor for at det blir mest synsing om noe de synes er spennende, men ikke forstår noe av. (…) Det blir som om antropologen Margaret Mead skulle ha studert folk på Samoa fra et fly i 30 000 fots høyde. (morgenbladet.no 13.11.2015).)

(Anm: Finn Iunker Et såkalt justismord. Norske intellektuelles forsvar for den dømte drapsmannen Fredrik Fasting Torgersen er en pinlig røre av antagelser og usannheter. (morgenbladet.no 25.9.2015).)

Bevisbedømmelse i straffesaker
Lasse Qvigstad - Førstestatsadvokat
aftenposten.no 2.11.2012
I et innlegg i Aftenposten 31. oktober, under overskriften "Retten kan ikke gjette", gir professor Ståle Eskeland råd til domstolen i Vågå-saken. Rådet er utvetydig: Retten må frifinne fordi bevisene ikke holder. Dette bygger Eskeland på pressereferater fra saken.

- Retten kan ikke gjette

Tre ting bør påpekes:

For det første har juridiske professorer ingen særskilt kompetanse i bevisvurderinger. Hans mening har like stor eller liten vekt som enhver avisleser i dette land. Ved å bruke sin yrkestittel seiler Eskeland under uriktig flagg og tilsniker seg en fagkompetanse han slett ikke har.

Ståle Eskeland har ikke vært tilstede i retten. Når situasjonen er denne, bør man ikke mene noe om utfallet av Vågå-saken. (...)

Retten kan ikke gjette
Ståle Eskeland - professor i strafferett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 31.10.2012
Det er ikke tillatt for dommerne i en straffesak å gjette, heller ikke når de føler seg sikre på at de gjetter riktig. Også i slike tilfeller er det faktisk rimelig tvil som skal komme tiltalte til gode, mener professor i strafferett Ståle Eskeland. (...)

For det andre er det et grunnprinsipp i vår lovgivning at en domstol kun skal bygge på de bevis som fremlegges direkte for retten. Dette er uttrykkelig uttalt i loven selv om det for de fleste profesjonelle aktører i domstolene fremstår som en selvfølgelighet. (...)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord, lov og litteratur. En fortelling om mislykket tverfaglighet. (…) Denne teksten er et utdrag av en artikkel publisert i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1–2/2016, uten substansielle endringer for øvrig. En oppsummering av artikkelen er publisert som en kronikk i avisen. (morgenbladet.no 27.5.2016).)

(Anm: Justismord, lov og litteratur - En fortelling om mislykket tverrfaglighet. Justismordprosjektet som har vært drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i Bergen siden årtusenskiftet, fremstilles av de tre som et tverrfaglig prosjekt i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap og juss. Tekstene fra prosjektet fremstår imidlertid mer som et forsøk på faglig annektering enn som et oppriktig forsøk på tverrfaglig dialog. En dialog mellom de to fagene blir umulig blant annet fordi de tre forskerne i for liten grad forholder seg til terminologi, begreper og premisser i feltet de kommenterer, og fordi deres omtale og bruk av nøkkeltermer i prosjektet preges av uklarhet og/eller inkoherens. Generelt er det mye ved forskernes retorikk som er mer egnet til å skape avstand enn til å fremme dialog. Nytt Norsk Tidsskrift01-02 / 2016 (Volum 32).)

- Skal forske på Viggo Kristiansen (- De ser på fortellingene og hvordan språket og retorikken skaper sannheten i retten.)

Skal forske på Viggo Kristiansen
nrk.no 19.3.2015
Det skal nå forskes på saken til Viggo Kristiansen, som hevder å være uskyldig dømt for voldtekt og drap på to små jenter i Kristiansand.

– Saker som dette er stappfulle av forhåndsdømming. Vi må nærme menneskene, som ofte er fremstilt som monstre i media. Det er vanskelig å se personen bak. Vi må se den menneskelige siden, sier seniorforsker Bjørn C. Ekeland.

Han jobber ved Universitetet i Bergen og Senter for humanistiske rettsstudier, som i snart 20 år har drevet forskning på justismord. (…)

Han forklarer at det vesentlige er å se om rettsvesenet oppfører seg som det skal, og om dommens grunnlag er godt nok:

– Det er en vanskelig materie, men vi går inn i det med åpne øyne. Med tanke på berørte parter, vil vi ikke gi forhåpninger eller så tvil om løsningen av saken, men vi kan likevel mene at en dom er feil.

De ser på fortellingene og hvordan språket og retorikken skaper sannheten i retten. (…)

(Anm: Viggo Kristiansens psykolog får ikke kritikk i tilsynssak (vg.no 12.4.2015).)

- Falske forteljingar med fatale følgjer

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Falske forteljingar med fatale følgjer
Uib.no 21.4.2009
Einkvar dom i ein rettssal er basert på ei forteljing. Kva som fører til falske forteljingar og justismord, vil litteraturprofessor Arild Linneberg finne ut av.

Eit av dei mest kjente justismorda som har skjedd i Noreg er saka mot Fritz Moen. Han vart dømd for to drap og sona mange år i fengsel, heile tida medan han hevda seg uskuldig. I saka mot Moen vart ei rekke bevis og indisium oversett og omgått for å konstruere historia om drapa slik at Moen var drapsmannen. Til dømes vart tidspunktet for det eine dødsfallet flytta, slik at det passa med eit tidspunkt då han ikkje hadde alibi. At blodtypen som vart funnen på offeret heller ikkje stemte med Fritz Moen sin, vart oversett. Ved fleire høve mistolka døvetolkane kva den døve Moen sa i retten og i avhøyr. Først når ein annan mann seinare innrømte på dødsleie at han var gjerningsmannen, vart Moen frikjend. (...)

– Det er fryktelig at man kan dømme en mann utvilsomt skyldig når det er basert på en løgn

«Fjerner man folket, går den sunne fornuft tapt»
aftenposten.no 15.12.2012
– Jeg får vondt i magen av denne saken, sier advokat Ellen Holager Andenæs om saken der en 48-åring feilaktig ble funnet skyldig i voldtekt av datteren.

Advokat Ellen Holager Andenæs mener fagdommere ikke bør ha muligheten til å sette en frifinnelse fra juryen til side.

En 48-åring ble i høst frikjent av juryen i Borgarting lagmannsrett for voldtekt av sin mindreårige datter. Tre fagdommere valgte å sette kjennelsen til side. En måned
etter rettssaken innrømmet jenta at hun hadde løyet.

– Det er fryktelig at man kan dømme en mann utvilsomt skyldig når det er basert på en løgn, sier advokat Ellen Holager Andenæs.

– Dette viser at en folkelig jury er vel så god som en faglig jury. Fagdommere har ofte en klokkertro på seg selv og sine vurderinger. Det er uberettiget, sier Holager Andenæs.

Holager Andenæs var forsvarer for Thomas Thendrup i NOKAS-saken i 2007. I Gulating lagmannsrett ble han frifunnet av juryen, men fagdommerne satte kjennelsen til side.

Den gang omtalte Holager Andenæs det som et angrep på juryordningen.

– Krystallklart bevis
En rekke politiske partier ønsker å fjerne dagens juryordning, og Holager Andenæs oppfordrer dem til å tenke seg om. Hun mener saken viser at juryen i lagmannsretten ikke må fjernes, og at loven må endres: Fagdommere bør ikke ha anledning til å sidesette frifinnelser, mener den erfarne advokaten.

– Fjerner man folket, går den sunne fornuft tapt. Det er sjeldent man får et så krystallklart bevis på at folkets oppfatning behøves som denne saken her. Jeg håper forsøkene på å svekke folkets innflytelseskraft mislykkes, sier Holager Andenæs. (...)

Kaller kritikk for gamle myter
Forsvarer Solveig Kristine Høgtun kritiserte i gårsdagens Aftenposten fagdommere for å være forutinntatte og maktarrogante. Håvard Holm i Dommerforeningen
kaller kritikken for «gamle myter»:

– At profesjonelle dommere skal være dårligst til å vurdere bevis er et synspunkt jeg har vanskeligheter med å forstå. Trening og erfaring vil over tid føre til at man treffer bedre avgjørelser. Det finnes ingen empiri som tilsier at dommere som baler med slike saker daglig sløves i rollen, sier Holm. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

- Det er en rettssikkerhetsmessig skandale

- Det er en rettssikkerhetsmessig skandale
aftenposten.no 14.12.2012
Forsvarer Solveig Kristine Høgtun mener at man i iveren etter å dømme seksualvoldsforbrytere mister man av synet rettssikkerhetsgarantien. Hennes klient ble dømt for voldtekter av sin egen datter i to rettsinnstanser. Datteren har erkjent at hun løy.

- Jeg skammer meg over en slik rettstilstand. Det er i dag politiske føringer og en iver etter å henlegge færre og dømme i flere seksualvoldssaker. I denne iveren mister man av syne rettssikkerhetsgarantien som skal hindre at uskyldige blir dømt. Dessverre kan vi som følge av dette få mange justismord på samvittigheten, sier Høgtun.

Hun har forsvart den 48 år gamle mannen som ble anklaget og dømt for voldtekter av datteren som han ikke hadde begått. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Det er en forferdelig følelse ikke å bli trodd
aftenposten.no 16.12.2012
- Vår rettsoppfatning er svekket, sier søster til 48-åringen som ble uriktig dømt for voldtekt av egen datter i to rettsinnstanser.

- Til å begynne med kunne vi ikke forstå hva som skjedde: Først kom anklagene om overgrep, deretter ble det en sak. I den første runden i tingretten trodde vi aldri han skulle bli dømt. Det var et enormt sjokk for oss ikke å bli trodd. Hvordan kunne retten ikke tro på oss – jeg kjenner jo broren min, forklarer søster til 48-åringen.

Som Aftenposten rapporterte torsdag kveld, ble 48-åringen dømt til seks års fengsel for voldtekt av sin egen datter i Oslo tingrett. Saken ble anket til lagmannsretten. (...)

- Jeg så et justismord under oppseiling

- Jeg så et justismord under oppseiling
aftenposten.no 14.12.2012
Børre Reksten var jurymedlem i ankesaken mot en 48 år gammel mann anklaget for voldtekt av sin mindreårige datter. Juryen frikjente mannen, men ble overprøvd av fagdommer. Reksten bryter sedvane og omtaler saken fordi han føler dommen er uriktig. Nå viser det seg at datteren har løyet om overgrepet.

Legdommer Børre Reksten kunne ikke tie om det han mente var en uriktig dom.

Reksten bryter med sedvane og omtaler nå rettsprosessen som førte til at en 48-åring ble dømt til fengsel for voldtekter han aldri hadde begått.

- En ting er å være uenig i en dom, men når man ser noe som minner om et justismord under oppseiling så ville i alle fall jeg si ifra hva jeg mente. Det er selvsagt et stort ansvar dersom noen blir uskyldig dømt, sier Reksten.

Plaget
Reksten har snart åtte års erfaring som legdommer i lagmannsretten.

I høst deltok han i rettssaken der fagdommerne overprøvde juryen som ville frifinne, og en 48 år gammel mann ble dømt til seks års fengsel for å ha voldtatt sin egen datter.

Noen uker etter rettsaken tilsto hun at anklagene var usanne.

Men før innrømmelsen kom, var Reksten plaget av utfallet av rettssaken.

Dagen dommen falt klarte han ikke å tie og sendte derfor en e-post til rettens administrator og mannens forsvarer.

- Jeg har tro på rettssystemet og da kan det ikke skade at noen sier i fra hva de mener. Det er viktig at folk bryr seg: Det er «bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt» som det heter. Jeg opplevde noe jeg mente var fullstendig uriktig, og valgte å gjøre noe med det, sier Reksten. (...)

- Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler

Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler
aftenposten.no 4.4.2012
43 mennesker fikk i 2011 gjenåpnet sin sak etter alvorlige feil i politiet og domstolene. Richard Norland er en av mange som ble dømt etter grove feil.

Richard Norland skulle aldri vært dømt for å kjøre for fort. Det tok 3,5 år før politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett innrømte feil.
- Jeg er veldig glad for at vi har en gjenopptagelseskommisjon når både politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett svikter. Det er en svært viktig sikkerhetsventil for rettssystemet, sier Richard Norland.

Han er en av 43 mennesker som i 2011 fikk gjenopptatt sin sak av Gjenopptagelseskommisjonen.

Antallet gjenopptagelser går rett til værs. Fra 2004 til 2010 ble i snitt 17 saker gjenåpnet hvert år – i 2011 ble dette mer enn doblet. (...)

- Alt må på bordet (- Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med.)

Alt må på bordet
aftenposten.no 20.2.2012
Når politiet holder dokumenter unna forsvareren, kan det gå riktig galt.

Senest denne uken ble en kvinne frifunnet fordi politiet ikke hadde gitt forsvareren innsyn i alle saksdokumentene.

Kommunikasjonskontroll (KK) er et utmerket redskap under etterforskningen av straffbare forhold. Resultatet av telefonavlytting, overvåking av tekstmeldinger og bruk av PC har vært avgjørende bevis i mange straffesaker.

Dessverre har vi ved enkelte anledninger sett at bruken av KK-materiale har ført til uriktige domfellelser. Det er selvfølgelig verst for den tiltalte det går ut over, men det skader også folks tillit til rettsapparatet.

Politiet og påtalemyndigheten velger selv ut de deler av materialet fra KK som de mener har bevisverdi i saken. Resten av dokumentasjonen forblir i politiets varetekt; forsvareren får ikke adgang til dokumentene.

Politiet har sitt ståsted i strafferetten. Forsvareren har en annen oppgave og en annen innfallsvinkel til bevisene. Derfor kan det gå aldeles galt når forsvareren ikke får innsyn i alle dokumenter som fremkommer under etterforskningen.

De senere årene er flere dommer blitt opphevet fordi forsvareren ikke har fått innsyn. Nå har det skjedd igjen. En gammel sak fikk sin avslutning i Agder lagmannsrett siste uke. (...)

Alt må på bordet. Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med. (...)

- Hvordan unngå justismord (- Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages.)

Tro og bevis i retten
Ståle Eskeland - professor dr.juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 11.11.2012
Er det noen som tror Rune Øygard holdt fingrene fra fatet? spurte aktor i prosedyren i Vågå-saken. Hans svar var åpenbart nei. Derfor skal Øygard kjennes skyldig, mente aktor.

I mitt innlegg «Retten kan ikke gjette» (Aftenposten 31. oktober) skrev jeg at retten ikke kan bygge en domfellelse på tro, slik aktor forutsatte. Det ville være i strid med den grunnleggende regelen om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Hvorfor? Kan det være tvil, hvis retten er sikker? Ja, fordi slutningen fra en sikker tro på at en person er troverdig til at personen snakker sant etter sin art er usikker. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages. Terskelen for gjenopptakelse er for høy, mener fire av fem forsvarsadvokater i en NRK-undersøkelse. Morten Furuholmens klient får ikke gjenopptatt saken, til tross for to nye vitner som sier at fornærmede løy i retten. – Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker, sier Furuholmen. (nrk.no 3.2.2016).)

(Anm: Litteraturprofessor fikk millioner av staten til å forske på justismord – sluttrapporten var full av feil. (…) Fører opp feil. Bergens Tidende har fått innsyn i sluttrapporten fra Norges forskningsråd og gjennomgått alle resultatene som listes opp i den. Her skriver Linneberg at prosjektet har resultert i 123 forskningsresultater. «I sidetall anslås den vitenskapelige produksjonen til drøyt ett tusen sider, i tillegg kommer den omfattende populærvitenskapelige produksjonen, de mange formidlingstiltakene og oppslagene i massemedier».  (aftenposten.no 12.7.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Dekonstruksjon: Avslører motsigelser

Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
nrk.no 16.4.2006
- Dekonstruksjon tar sikte på å vise fram eller trevle fra hverandre motsigelser eller forskjeller i tekster. Teorien bygger på at teksten forsøker å skjule disse motsigelsene. Men tekstens mening er likevel basert på dem, sier Atle Kittang.

Professor Atle Kittang ved Universitetet i Bergen blir intervjuet av Ane Farsethås. Kittang har arbeidet med dekonstruksjonen som teori siden slutten av 1960-tallet.

Derrida skapte dekonstruksjonen
Mannen som skapte ordet ”dekonstruksjon” på 1960-tallet, er den franske filosofien Jacques Derrida (1930-). På en konferanse i 1967 ga han ut tre bøker som alle er viktige grunnlagstekster for dekonstruksjonen. (...)

Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.

DEKONSTRUKSJON
Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
1. Et nytt ord på fransk
2. Mistankens lesemåte
3. Derrida: filosof med litterært nedslag
4. Grammatologi: Tale versus skrift
5. Språksystemet: Et nettverk av forskjeller
6. ”Différance”: den lille forskjellen
7. Språket som spill
8. Amerikansk merkevare
9. De Man og forholdet til nykritikk
10. De Man og nyretorikken
11. Hva skiller kommentaren fra teksten?
12. ”Ingenting utenfor teksten”?
13. Dekonstruksjonen 30 år etter (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettsstatens voktere

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

- Et justismord – og medienes ansvar

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Dreier seg om vår rettssikkerhet
Jan Tennøe - advokat
aftenposten.no 12.3.2014
Jukset de siste 15 årene i Torgersen-saken gjør at den nå først og fremst dreier seg om vår alles rettssikkerhet.

Torgersen-saken. Våre dommere vil ikke innrømme at justismord kan ha skjedd.

Fredrik Fasting Torgersen har ikke fått sin sak gjenåpnet til tross for at bevisene mot ham har sviktet og en rekke motbevis viser at han er uskyldig. Man spør seg hvorfor.

Det snakkes og skrives om at jurister ikke forstår statistikk og bevisbedømmelse. Men det er ikke der skoen trykker. Man trenger ikke være spesialist i slikt for å forstå at Torgersen er uskyldig. Feilen er at våre dommere ikke er villige til å innrømme at justismord kan ha skjedd. De ser tydeligvis sin prestisje
som ufeilbarlige truet hvis noe slikt kommer frem, og velger å jukse for å forhindre det.

Jeg skal nevne noen eksempler på dette: Torgersen hevdet at han hadde vært sammen med en pike med fornavnet Gerd på det avgjørende tidspunktet.
Etternavnet visste han ikke. Gerd ble ifølge aktor (L.J. Dorenfeldt) ikke funnet, og han hånet Torgersen i retten for hans forsøk på å skaffe seg falskt alibi og påsto at denne løgnen avslørte at han var skyldig. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014
Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Et justismord – og medienes ansvar
Per Brandtzæg professor,Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Ståle Eskeland professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten 22.1.201
Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk, skriver Brandtzæg og Eskeland. Her er Fredrik Fasting Torgersen til stede når Oslo tingrett behandler spørsmålet om Gjenopptakelseskomisjonens habilitet.

Med en uinteressert presse kan rettssystemet gjøre de samme feilene gang på gang – for å skjule sine egne feil.

Staten har makt. Pressen har makt. Pressen skal bruke sin makt for å sikre at staten, ved påtalemyndigheten og domstolene, bruker sin makt innenfor lovens grenser. Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk i det gjensidige "samlivet" dem imellom.

Dessverre er det en slik form for symbiose mellom stat og presse vi ser i Torgersen-saken. Staten, representert ved påtalemyndigheten, regjeringsadvokaten, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen, driver et maktmisbruk under dekke av å være sannhetssøkende og på trygg rettslig grunn. Pressen tror på staten og slår seg til ro ved å være villedet.

Et unntak så vi med glede for åtte år siden da Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten (13. januar, 2006), skrev en kommentar med tittelen: "Sakkyndighetens fallitt". Han hevdet med rette at "Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler".

Men når vi nå forsøker å få pressen til å interessere seg for Torgersen-saken, får vi ofte spørsmålet: Er det noe nytt? Vårt ærlige svar er: Nei, det er ikke noe nytt, og dermed er pressen uinteressert. Problemet er at rettssystemet gjør de samme feilene gang på gang og med åpne øyne for å skjule fortidens feil. (...)

Fakta Alltid avslått
- Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skipper- gata 6b i Oslo.
- Han har bedyret sin uskyld siden pågripel- sen og har fremsatt en rekke begjæringer om gjenopptagelse som alle er avslått.
- En rekke forskere har kastet seg inn i kam- pen på Torgersens side for å få gjenopp- tatt saken.
- Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting uttrykker 4. november 2013 i et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch dyp uro over dommen, er kritisk til både domstolenes og Gjenopptakelseskom- misjonens behandling av saken og ber riksadvokaten å se på den på nytt. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

- På grunnlag av materialet som foreligger, kan jeg ikke forstå annet enn at domfellelsen i 1958 var gal

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

Torgersen på nytt
ukeavisenledelse.no 2.6.2014
Det er for mange hederlige og kompetente mennesker som etter å ha satt seg grundig inn i saken mener Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig dømt. Når Torgersen-saken ikke tas opp igjen, bidrar det til å svekke rettssikkerheten her i landet, skriver redaktør Magne Lerø.

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett mener alt tyder på at Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig dømt. Torgersen er 79 år gammel, har sonet sin dom, men har hele tiden hardnakket hevdet at han er uskyldig dømt.

Han ble funnet skyldig i å ha fulgt etter Rigmor hjem fra Østbanestasjonen i desember 1957, overfalt henne i trappeoppgangen til Skippergaten 6 B, dunket hodet hennes i trappen, kvalt og forsøkt å voldta den unge piken. Deretter skal ha han slept henne ned i kjelleren og dekket henne med et «juletre» for så å dra hjem for å skifte klær og hente fyrstikker. Da det seinere samme natt ble meldt om en ulmebrann der liket lå, ble Torgersen umiddelbart koblet til drapet.

VG skriver at Nils Erik Lie har utarbeidet en 136 sider lang analyse av saken som han nå har sendt til riksadvokaten og statsadvokaten. Han ber om at saken blir gjenopptatt. Lie konkluderer med at ingen av de tekniske bevisene holder og at vitneobservasjoner er motstridende.

Fredag skal Lie presentere sine funn på et debattmøte på Universitetet.

Torgersen har fått avslag på gjenopptagelse seks ganger. Sist skjedde seg så som seint som i 2010. 

– Gjennomgangen har ført til jeg er blitt sterkt urolig. På grunnlag av materialet som foreligger, kan jeg ikke forstå annet enn at domfellelsen i 1958 var gal. Samtidig stiller jeg meg uforstående til unnlatelsen av å gjenoppta saken i 2000/2001 og i hvert fall i 2006, ut fra det ytterligere materiale som forelå da, fastslår Lie i sin Torgersen -analyse. (...)

(Anm: torgersensaken.no (torgersensaken.no).)

(Anm: Dommer-nestor: Nye bevis frikjenner Torgersen (vg.no 2.6.2014).)

- Vil ikke gi Treholt-innsyn

Opptakene fra Treholt-saken avgraderes
aftenposten.no 27.1.2014
Vil bli frigjort, ifølge statsadvokaten.
Avgraderingen skjer etter at Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste har lyttet seg gjennom flere hundre timer med opptak fra den lukkede delen av straffesaken mot Treholt i 1985.

Konklusjonen er at graderingen oppheves.

– Dette betyr at alt fra den hemmelige delen av Treholt-saken som var knyttet til vårt forhold til fremmede makter, nå kommer til å bli frigjort. Det er et unntak for to vitner der dørene ble lukket av hensyn til privatlivets fred. Her er spørsmålet om innsyn ennå ikke avklart, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NTB. (...)

Vi har intet å skjule
Lasse Qvigstad - førstestatsadvokat
At vi har hatt ulikt syn på viktige rettsspørsmål, kan vanskelig sies å utgjøre trenering.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli at jeg villeder i spørsmålet om pressens innsyn i lydbåndene i Treholt-saken. Det hevdes at jeg har "strittet imot innsyn" i lydmaterialet.

Noen faktiske opplysninger: I 2006 avgjorde Høyesterett at lydbåndene i Treholt-saken var "saksdokument" og skulle behandles etter reglene i straffeprosessloven. Høyesterett fastslo videre at påtalemyndighetens avgjørelser om dette ikke kunne prøves av domstolene. Det siste hadde for øvrig vært vurdert av Høyesterett flere ganger tidligere i andre saker. Påtalemyndigheten avslo innsynsbegjæringen i 2007. Dette var helt i tråd med fast praksis i slike saker. (...)

Qvigstads kuvending
Arne Jensen assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.7.2013
Statsadvokaten villeder om medienes rett til innsyn.

I Dagsnytt 18 på NRK onsdag 26. juni innrømmet statsadvokat Lasse Qvigstad at påtalemyndigheten har "endret syn" på det å gi medier og allmennhet tilgang til de deler av lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985 som gjelder de åpne delene av rettssaken, noe som ble karakterisert som en "kuvending" av programleder Anne Grosvold.

Nå kan det diskuteres hvor omfattende denne "kuvendingen" er. Særlig fordi Qvigstad og påtalemyndigheten åpenbart må ha forstått at de knapt har noe valg. I mars i år avsa nemlig Høyesterett en kjennelse som i praksis legger klare føringer for de vurderinger som nå må gjøres i saken, med henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel om ytrings- og informasjonsfrihet.

Strittet imot i årevis
Verre er det at Lasse Qvigstad – uimotsagt – fikk sitte i studio og avlevere utsagn som i beste fall er villedende. "Man skal huske på at det som hittil har vært behandlet i domstolen har dreid seg om det helt generelle spørsmål knyttet til innsyn i straffesaker", sa Qvigstad. Feil. Saken har hele tiden handlet om de konkrete opptakene fra Treholt-saken i 1985. At Qvigstad og påtalemyndigheten har prosedert på en frykt for mulige konsekvenser for innsyn i andre saker, er en helt annen ting.

"Jeg tror alle har den innstilling at det bør komme mer åpenhet rundt denne saken", sa Qvigstad. Dersom påtalemyndigheten ønsket å bidra til mer åpenhet, kunne de unnlatt å stritte imot med alle krefter i syv lange år, og forlengst sørget for det innsynet de nå etter alt å dømme blir tvunget til å gi. Uthalingstaktikken er drevet så langt at Høyesteretts ankeutvalg i mars i fjor måtte gjøre oppmerksom på at straffeprosessloven "ikke legger til rette for det som kan oppfattes som en trenering av en begjæring". Landets øverste domstol karakteriserte påtalemyndighetens behandling som "trenering". Viser det en "innstilling" i retning av "mer åpenhet"? (...)

Beskylder påtalemyndigheten for trenering i Treholt-saken
bt.no 29.6.2013
Norsk presse er opprørt og mener statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker å trenere spørsmålet om innsyn i opptakene fra Treholt-rettssaken. Statsadvokaten avviser beskyldningene.

Fredag sendte advokat Ane Stokland et brev til Borgarting lagmannsrett hvor hun klager på påtalemyndigheten og statsadvokat Lasse Qvigstads håndtering av pressens rett til innsyn i de hemmelige lydopptakene fra Treholt-rettssaken i 1985.

Den 12. juni ba lagmannsretten om at de hemmelige delene fra rettssaken mot Treholt skulle oversendes retten med vurderinger om opplysningene fortsatt skal holdes hemmelig.

Onsdag bestemte Qvigstad at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken, men la til at han har bedt Politiets sikkerhetstjeneste sammen med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vurdere avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. (…)

Mediene får innsyn i Treholt-saken
aftenposten.no 26.6.2013
Påtalemyndigheten har besluttet å gi pressen innsyn i den ugraderte delen av lydopptakene fra hovedforhandlingen i Treholt-saken, melder PST.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte onsdag at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken - altså opptakene som ble gjort i åpen rett.
I tillegg anbefaler han massiv avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. I så fall vil også dette materialet bli gjort tilgjengelig for mediene.

Viktig for alle
- Dette er noe vi har ønsket oss og bedt om i mange år. Jeg tror det er bra både for samfunnet og saken, for dette er helt klart en av de rettssakene de siste tiår som har opptatt oss mest. Derfor er åpenhet ikke bare bra for denne saken og for samfunnet, men også for rettssystemet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Kokkvold forutsetter at det blir en massiv avgradering av alt materialet, slik statsadvokaten går inn for.

- Åpenhet i rettspleien sikrer domstolene legitimitet. Vi må huske at det som foregår i retten ikke kun er et forhold mellom den siktede, dømte og domstolen - men hele samfunnet, sier Kokkvold. (...)

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

- Tidenes justismord?

Bergwall: Politiet var like store pådrivere som meg
nrk.no 3.8.2013
Sture Bergwall håper han snart slipper ut av det rettspsykiatriske instituttet Säter. Han sier han ønsker å leve et stille og rolig liv fremover.
Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, mener myndighetene må granske hvordan de kunne ta så feil. – Det må en bred kommisjon på plass, sier han til NRK. (...)

Skandalens konsekvens
dagbladet.no 2.8.2013
RETTSSIKKERHETENS BETYDNING er alltid lettest å få øye på når den svikter. Når uskyldige blir dømt, eller skyldige går fri, rammer det bredt. Når etterforskning og rettergang går av sporet, får det konsekvenser både for den som anklages og de som er ofre. Ikke minst skader det den allmenne tilliten til rettsstaten og dens håndhevere. Rettferdighet er en rett som ikke kan stykkes opp eller reduseres til kalde kompromisser. Alt dette er svært synlig i prosessene rundt den antatte massemorderen Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick. Fra å være seksualsadist, barnemorder og kannibal, er Bergwall nå renvasket for alle anklager og dommer for drap. Det eneste som gjenstår er spørsmålet om hans mentale helse. Åtte drap er strøket av rettsprotokollene i Sverige. Tre av dem gjelder norske drapsofre. (...)

Krever norsk Quick-kommisjon
vg.no 31.7.2013
FRIKJENNER QUICK: Sture Bergwall, tidligere Thomas Quick, er frikjent for det åttende drapet som han tidligere har tilstått og var dømt for. Dette ble gjort klart onsdag av chefsåklagare Håkan Nyman, riksåklagare Anders Perklev og överåklagare Björn Ericson under en pressekonferanse i Stockholm.
Norsk politi og påtalemyndighet har vært involvert i at Sture Bergwall ble feilaktig dømt for drap. Nå må Norge granske hva som har gått galt, mener avhørsekspert Asbjørn Rachlew.

Sture Bergwall, som tidligere kalte seg Thomas Quick, ble onsdag frikjent for det siste av de åtte drapene han tidligere var dømt for. Tre av drapssakene Bergwall var feilaktig dømt i, gjaldt norske drapsofre.

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew, som har skrevet en doktorgradsavhandling om justisfeil, mener norske myndigheter må sette i gang en uavhengig gransking av hvordan Bergwall klarte å lure rettssystemet.

- Dette er ikke bare et svensk anliggende. Det er helt nødvendig med en offentlig gransking, uten det vil vi ikke forstå hva som har sviktet i denne saken, sier Rachlew. (...)

Tilfellet Thomas Quick
berntolufsen.vg.no 13.8.2012
PÅ FJELL: Thomas Quick blir geleidet av politi og pleiere under befaringen på Fjell i Drammen i 1996. Foto: SVEN ERIK RØED, DT & BB
«Seriemorderen» Thomas Quick viste seg å være en syk skrønemaker. Han ble dømt for åtte drap i Sverige og Norge. Denne uka kommer boken om den største rettsskandalen i Skandinavia i moderne tid.

Men det er ikke rettsstatens profesjonelle aktører som avslører justismord. I sak etter sak er det journalister som må stille de kritiske spørsmålene som avdekker rettssystemets mest åpenbare svakheter:

  • TV-journalisten Hannes Råstam dokumenterte at Sture Bergwall – alias Thomas Quick – hadde avgitt tilståelser på løpende bånd i dyp medikamentrus. Han «tilstod» å ha drept mer enn 30 personer og ble bl.a. dømt for drapet på 9-årige Therese Johannessen i Drammen, 17-årige Trine Jensen og 23-årige Gry Storvik i Oslo-området i 1980-årene.
  • Den tidligere TV-journalisten Tore Sandberg står bak opprullingen av justismordene på Per Liland i Fredrikstad og Fritz Moen i Trondheim

På hver sin måte er dette noen av de mest dystre kapitler i den norske påtalemaktens moderne historie. Det handler om uoppklarte mord – utgått på dato. Om langdryge prosesser til pinsel og smerte for de etterlatte. Uten svar. (...)

Quick-saken skal granskes
aftenposten.no 5.6.2013
Den svenske justisministeren Beatrice Ask vil opprette en kommisjon til å granske straffeforfølgningen av Thomas Quick. Quick er nå frifunnet i syv av åtte drapssaker, tre av disse norske saker.

- Endelig, sier bistandsadvokat Fridtjof Feydt som sin umiddelbare kommentar til at tilfellet Thomas Quick nå skal granskes. Han representerer moren til niårige Therese som forvant sporløst fra Fjell i Drammen for snart 25-år siden. Quick ble først dømt for kidnapping og for å ha drept Therese, får han trakk tilståelsen og ble frifunnet.

Sture Bergwall, tidligere Thomas Quick, er nå frifunnet i syv av åtte drapssaker der han ble dømt, noe som gjorde ham kjent som massemorder. Etterpå har han blitt frifunnet for det ene drapet etter det andre. Senest i forrige uke ble han frifunnet for dobbeltdrap i Appojaure i Sverige.

De tre norske sakene der han er frifunnet etter først å bli dømt, er i tillegg til drapet på Therese Johannessen også drapene i Oslo på Trine Jensen i 1981 og på Gry Storvik i1982. Nå gjenstår bare ett drap som skal opp for retten i sommer, og hvor det, ifølge Svenska Dagbladet, også ventes en frifinnelse. (...)

Diverse artikler

Han ble uskyldig dømt for drap, reddet av jusstudenter
nrk.no 23.12.2012
LaMonte Armstrong nyter sitt nye liv og friheten, men synes det fortsatt er uvant å bevege seg rundt uten en fangevokter i hælene. 17 år uten å være alene har satt sine spor.

LaMonte Armstrong sonet 17 år i fengsel for et drap han hele tiden har hevdet at han ikke har begått. Politi, påtalemyndighet og retten nektet å tro ham. En håndfull jusstudenter avslørte til slutt justismordet. (...)

Dømt for drap på 3-åring i 1980, frikjent etter 32 år i fengsel
aftenposten.no 7.7.2012
Nye DNA-bevis utelukket at Andre Davis var drapsmannen.

I 1980 ble Andre Davis dømt for voldtekt og mord på en tre år gammel jente i staten Illinois.

I går ble dommen trukket tilbake fordi DNA-analysene beviser at det ikke var Davis som tok livet av jenta, skriver the Huffington Post.

Amerikaneren er i dag 50 år. (...)

Utilregnelige dømmes feilaktig til fengselsstraff
aftenposten.no 6.6.2012
Psykotiske og utilregnelige går «under radaren» i norske rettssaler.

40 prosent av alle justismord i Norge er saker der psykisk syke personer feilaktig dømmes til straff, i stedet for tvungent psykisk helsevern.

Samtidig som rettssaken mot Anders Behring Breivik i stor grad dreier seg om massedrapsmannen var psykotisk, og dermed utilregnelig i gjerningsøyeblikket, avslører en ny undersøkelse at norske domstoler ofte ikke fanger opp at tiltalte er psykisk syk. Mange av disse sakene ender opp i Gjenopptagelseskommisjonen, mange år senere.

Det kommer frem i en undersøkelse av kommisjonen gjennomført av professor Ulf Stridbeck og psykolog Pål Grøndahl. Granskingen dreier seg om kommisjonens praksis i tilregnelighetssaker. (...)

- Stortinget får avgjøre
Liv Helen Sæter, leder i Gjenopptagelseskommisjonen, ønsker ikke å kommentere undersøkelsen nærmere. Heller ikke at kommisjonen bruker mye tid på mindre alvorlige saker.

- Vår oppgave er å gjenåpne straffesaker for de som ikke skulle ha vært domfelt. Vi har ikke lovhjemmel for å skille mellom større og mindre saker. Det må lovgiver eventuelt påpeke, sier hun.

Til at kommisjonen enstemmig aksepterer rettspsykiatriske konklusjoner om tilregnelighet, selv i svært gamle saker, sier hun:

- Vi innhenter faglig råd når det er behov for det. Når vi får et råd, som er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, så må det være et tungtveiende moment for oss. I norsk strafferettspleie er det slik at en rimelig begrunnet tvil om tilregnelighet taler for gjenåpning av en domfellelse. (...)

Tolkens makt
dagbladet.no 2.11.2011
Antakelig finnes det flere enn Fritz Moen som har vært utsatt for justismord og andre uriktige avgjørelser på grunn av dårlig tolkning. (...)

La meg nevne et eksempel. I en rettssak ble det benyttet en rutinert statsautorisert tolk. Fra dette oppdraget kunne tolken fortelle at dommeren bare svært motvillig gikk med på å gi henne en pause, som var nødvendig for å opprettholde kvaliteten på tolkingen. Da tolken kom tilbake etter pausen, var dommeren allerede i gang med å lese opp kjennelsen. Dommeren ba da tolken tre inn i siste del av opplesningen. (...)

Maktens ansikt
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

33-åring får trolig erstatning for to justismord
vg.no 29.9.2011
En 33 år gammel Oslo-mann har to ganger blitt dømt, men har begge gangene vært offer for justismord, mener politiet i Oslo.

Mannen ble ifølge Dagbladet dømt både i 2000 og 2007. For elleve år siden gjaldt dommen trusler, skadeverk og brudd på narkotikalovgivningen. Sju år senere fikk han en betinget dom for alvorlige trusler, brudd på narkotikalovgivningen og for å ha båret kniv på offentlig sted samt for naskeri.

Etter at han ble siktet for familievold i 2010 har etterforskningen avdekket at mannen kanskje ikke var strafferettslig tilregnelig, noe som ble bekreftet i en judisiell observasjon av mannen. På grunn av hans mentale tilstand skulle han aldri vært dømt.

Statsadvokaten i Oslo fikk gjennomslag hos Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker for at 33-åringen måtte få prøvd saken sin på nytt. Påtalemyndigheten vil be om frifinnelse når sakene fra 2000 og 2007 kommer opp på nytt. Etter at mannen er frifunnet er han trolig berettiget til erstatning, skriver Dagbladet. (...)

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Staten tjener på treghet
aftenposten.no 15.3.2011
Brukte fire år på å gjenoppta Tveiten-saken Den uskyldige dømte lensmannen Harald Tveiten døde seks timer etter at saken hans ble gjenopptatt. De etterlattes
erstatning blir flere millioner mindre fordi Tveiten døde før han ble frifunnet. (...)

– En håpløs kamp. Før jul sto erstatningssakene etter en rekke grove justismord i kø. – Det har vært en håpløs kamp i 12 år hvor vi følte oss maktesløse. Kvitteringene som dannet grunnlaget for at han ble frifunnet, fant vi allerede i 1996. Politiet gjør en feil som ødelegger 15 år av et liv og rammer hele familien. Da blir
dette uverdig og ynkelig. Reglene kunne vært tolket mye mer fleksibelt, sier privatetterforsker Ola Thune, som i 15 år hjalp lensmannen med å bli renvasket. (...)

Får millioner etter justismord
nrk.no 13.3.2011
Dobbelt så mange fikk erstatning i 2010

428 personer fikk til sammen 31 millioner kroner erstatning for å ha vært uskyldig straffeforfulgt i 2010.

Antall personer som har fått erstatning etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet doblet seg fra året før.

Antall erstatningssaker økte med 38,5 prosent og utbetalingene ble altså fordoblet fra 2009 til i fjor, skriver Aftenposten.

Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner, mens beløpet var mindre enn 5.000 kroner i halvparten av sakene. (...)

Stemplet som morder
aftenposten.no 13.3.2011
Polititabber, justismord og uberettiget fengsling førte til at 428 personer fikk 30 millioner i erstatning i 2010 – en dobling på ett år. Men de fleste må nøye seg med småpenger.

I 1983 hentet politiet Thor Karlsen og satte ham i fengsel, siktet for drapet på 61 år gamle Inger Johanne Apenes i hennes hjem i Fredrikstad i 1978. Etter 170 dager i fengsel ble han løslatt på grunn av manglende bevis. Men på folkemunne ble Karlsen i 24 år kalt «Apenes-morderen». Først i 2007 sto en småbarnsfar uventet frem og tilsto at han hadde begått drapet som 13-åring.

Nå har Karlsen fått 850000 kroner i erstatning og 200000 kroner oppreisning. De to døtrene og kona fikk 20000 kroner hver i oppreisning, men ingenting i erstatning. Selv krevde Karlsen 2,7 millioner kroner i erstatning. (...)

I rettsvesenets skyggedal.
428 personer fikk erstatning i 2010 etter uskyldig å ha vært siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet – en økning på 38,5 prosent fra året før.

Størrelsene på erstatningene har eksplodert.

Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner, noe som er en en dobling fra 2009:

* 791 enkeltmennesker og selskaper krevde erstatning, og 428 fikk medhold.
* Hovedforklaringen er at regningen nå kommer på bordet i 21 gjenåpningssaker.
* Om lag halvparten får mindre enn 5000 kroner, først og fremst etter varetektsfengsling.
* Fire personer fikk over 2 millioner kroner.
* Søkerne fikk fullt medhold i bare 17 prosent av sakene. Til sammenligning var 60 prosent av vedtakene i tråd med politiets uttalelse.

Historiene som skjuler seg i den store bunken av erstatningssaker utgjør skyggesiden av det norske rettsvesen – justismord og grove overgrep på enkeltmennesker. (...)

Erstatning til 428 personer i fjor
fvn.no 13.3.2011
Oslo (NTB): I alt 428 personer fikk erstatning i 2010 etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet.

Det skriver Aftenposten. Antallet har økt med 38,5 prosent sammenlignet med 2009. Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner i 2010, noe som er en fordobling fra året i forveien.

I om lag halvparten av sakene ble det utbetalt mindre enn 5.000 kroner. Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner. (©NTB)

Staten mot sivilsamfunnet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 18.1.2011
(...) Mekanisk jus
Reaksjonene på arrestasjonen har vist at sivilsamfunnet ikke aksepterer mekanisk jus. Ifølge en meningsmåling i VG 15. januar mener 60 prosent av de spurte at Amelie må få bli. Det gjelder også minst halvparten av velgerne til alle partier.

Sivilsamfunnet, ikke staten, ønsker å garantere hennes rettigheter. Det vil gi henne et usynlig «Nansenpass».

Myndighetene hevder med en maskins monotoni at alle med endelig avslag har fått individuell og rettferdig behandling. Det har en aktør innen sivilsamfunnet vist at ikke er sant: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Siden 2007 har den brakt 24 endelige avslag på asylsøknader for retten. 16 av dem, to tredjedeler, endte med at UNE måtte omgjøre sine vedtak. Flyktningene hadde krav på beskyttelse. Når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for åpent kamera derfor bruker tvangsutsendelsen av barn og barnefamilier som har oppholdt seg i Norge i flere år som forsvar for utvisningen av Maria Amelie, innser han tydeligvis ikke at han da kan sitte og forsvare justismord. (...)

Fikk 1.050.000 kroner etter Apenes-saken
f-b.no 7.1.2011
Thor Karlsen (72) kaller erstatningsbeløpet han får etter Apenes-saken «skammelig lite».

6. mai i 1978 ble Inger Johanne Apenes (61) drept i hjemmet sitt i Fredrikstad. På vårparten i 1983 ble Thor Karlsen pågrepet og siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel krevde Riksadvokaten at han ble løslatt på grunn av manglende bevis. På tross av løslatelsen ble Karlsen på folkemunne omtalt som «Apenes-morderen».

Saken ble strafferettslig foreldet 7. mai 2003, og 10. mars 2007 tilsto en småbarnsfar drapet som han begikk som 13-åring.

– Da var jeg helt renvasket, men det har kostet. Jeg mistet både venner, jobb og rykte, fortalte Thor Karlsen til FB i fjor sommer.

Torsdag ble det altså klart at Karlsen tilkjennes 1.050.000 kroner i erstatning og oppreisning. En sum Karlsen er svært misfornøyd med.

– En million kroner for et ødelagt liv mener jeg er altfor lite, uttrykker Thor Karlsen overfor Fredriksstad Blad. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Fjell får åtte millioner i erstatning
nrk.no 15.10.2010
Statens sivilrettsforvaltning har avgjort at Åge Vidar Fjell får en oppreisning på åtte millioner kroner etter han ble uberettiget dømt til fengsel for drapet på sin nabo i 1990.

Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmet i desember i fjor et erstatningskrav på 19 millioner kroner til Staten.

Dette kravet er dermed ikke innfridd.

I september i år ble Åge Vidar Fjell (59) formelt frikjent for drapet på sin nabo Olav Martinius Fjeld. Denne dommen erstatter drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990, der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda i Skien.

51 år gamle Olav Martinius Fjeld ble funnet skutt og drept i sitt hjem i Kilebygda 13. februar 1990. Fire dager senere ble naboen Åge Vidar Fjell pågrepet og siktet. (...)

Får åtte millioner etter justismord
tv2nyhetene.no 15.10.2010
Fjells advokat mener beløpet er for lite.

Åge Vidar Fjell (59), som urettmessig ble dømt til drap på sin nabo i 1990, har nå fått åtte millioner kroner i oppreisning. Det mener Fjells advokat er for lite.
Fikk hjelp av Tore Sandberg

Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell dømt til sju års fengsel og ti års sikring for et drap han ikke har begått.

Med hjelp fra privatetterforsker Tore Sandberg kom saken opp på nytt. I september kom den formelle frikjennelsen av Borgarting lagmannsrett.

Nå har statens sivilrettsforvaltning ifølge NRK avgjort at Fjell får en oppreisning på 8 millioner kroner. Kravet overfor staten lød på 19 millioner kroner. (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.8.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

- Han er ikke bare frikjent, han er uskyldig
nrk.no 11.5.2010
Åge Vidar Fjell skal behandles som uskyldig i drap, når erstatningsbeløpet hans skal fastsettes.

Slik tolker bistandsadvokat Ole-Martin Meland Riksadvokatens konklusjon på erstatningskravet Fjell fremmer. Etter å ha sonet 17 år for drapet på naboen i Kilebygda i Skien, ble Fjell frikjent for drapet fordi han ikke ble funnet strafferettslig tilregnelig. (...)

Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 22.1.2010
Menneskekjenneren er en myte. Selv garvede drapsetterforskere går i fella.

Asbjørn Rachlew disputerte 18. desember med sin avhandling «Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak», ved Universitetet i Oslo.

– Avhandlingstittelen får meg til å tenke på Fritz Moen og Birgitte Tengs-saken. Hva har du forsket på?

– Jeg har studert enkelte av politiets etterforskningsmetoder og prøvd å finne ut hva som går galt når det går galt. De to sakene du nevner er hyppig referert.
– «Alt vi presterte var å konstruere vår egen versjon av hva som hadde skjedd.

Flere la sågar sin profesjonelle stolthet ned i arbeidet, som gikk ut på å tegne et overbevisende bilde av X som drapsmann.» Det må kunne kalles selvkritikk?

– Ja – og jeg ble nysgjerrig på hvordan slikt kan skje. Et stikkord er bekreftelsesfeller – at vi ubevisst tilpasser vår oppfatning av virkeligheten til hvordan vi vil at verden skal henge sammen. I iveren etter å løse saker, risikerer vi å utvikle et slags tunnelsyn: se bort fra alt som motsier våre antakelser – og omvendt. (...)

Amnesty må se på rettssystemet
THOMAS BORGEN - Ullersmo landsfengsel
aftenposten.no 15.1.2010
I Norge sier vi at vi har landets beste levevilkår, men hva med rettssystemet? Jeg og mange andre er utsatt for justismord!

Folk har så liten lyst til å ta opp saken deres fordi de er redd for systemet. Selv er jeg dømt på påstand og har bevis på at dette er uriktig. Hvor er rettssikkerheten? Dette burde bekymre allmennheten. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Justismyrdet jubilant
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 1.10.2009
UHYGGELIG. Naturligvis er det uhyggelig å leve i et land hvor uskyldige mennesker settes i fengsel. Det vet ikke minst Fredrik Fasting Torgersen, som fyller 75 år i dag.

EN MENGDE GRAVERENDE justismord er blitt avdekket i Norge de senere årene. Langt flere enn nasjonens rettsikkerhetsmessige anseelse har godt av. De fleste er blitt avdekket sørgelig sent, ofte når hele straffen er sonet. Noen ganger også etter at den uskyldige er blitt jordfestet, slik tilfellet var med Fritz Moen. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

- Det blir begått hundrevis av justismord
dagbladet.no 22.5.2009
Erfaren advokat med kritikk av politiet og retten.

(Dagbladet.no): - Jeg har vært advokat i 35 år. Og mitt inntrykk er at terskelen for å reise tiltale, for å fengsle og for å dømme, er blitt lavere med årene.

Det sa advokat Fridtjof Feydt da han holdt sin prosedyre i Borgarting lagmannsrett i saken mot de to Young Guns-medlemmene som er tiltalt for to drapsforsøk.

- Nå på 2000-tallet har vi opplevd hundrevis av saker der det er begått justismord. Det ser ut som at det finnes ingen form for ydmykhet for de erfaringene vi har gjort på 90-tallet, sa Feydt og viste til både incest- og voldssaker. (...)

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009