MinTankesmie

- Hvordan unngå justismord

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettsstatens voktere

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

(Anm: Opptak ved politiavhør og i retten (domstolene) etc. (mintankesmie.no).)

- Falske forteljingar med fatale følgjer

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Falske forteljingar med fatale følgjer
Uib.no 21.4.2009
Einkvar dom i ein rettssal er basert på ei forteljing. Kva som fører til falske forteljingar og justismord, vil litteraturprofessor Arild Linneberg finne ut av.

Eit av dei mest kjente justismorda som har skjedd i Noreg er saka mot Fritz Moen. Han vart dømd for to drap og sona mange år i fengsel, heile tida medan han hevda seg uskuldig. I saka mot Moen vart ei rekke bevis og indisium oversett og omgått for å konstruere historia om drapa slik at Moen var drapsmannen. Til dømes vart tidspunktet for det eine dødsfallet flytta, slik at det passa med eit tidspunkt då han ikkje hadde alibi. At blodtypen som vart funnen på offeret heller ikkje stemte med Fritz Moen sin, vart oversett. Ved fleire høve mistolka døvetolkane kva den døve Moen sa i retten og i avhøyr. Først når ein annan mann seinare innrømte på dødsleie at han var gjerningsmannen, vart Moen frikjend. (...)

- Justisfeil rammet 25 utilregnelige

Justisfeil rammet 25 utilregnelige
aftenposten.no 5.6.2010
53 av 68 gjenopptatte rettssalter endte med frifinnelse. I nesten halvparten av dem var den dømte ikke strafferettslig tilregnelig.

Det viser en rapport skrevet av Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, på oppdrag for Justisdepartementet.
Forskeren har tatt for seg 125 saker som er begjært gjenopptatt fra 2004 til mai 2009.

I løpet av denne perioden har Gjenopptakelseskommisjonen sendt 68 saker tilbake til ny behandling i rettsvesenet. 53 av disse sakene, eller 80
prosent, endte med frifinnelse. (...)

- Dekonstruksjon: Avslører motsigelser

Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
nrk.no 16.4.2006
- Dekonstruksjon tar sikte på å vise fram eller trevle fra hverandre motsigelser eller forskjeller i tekster. Teorien bygger på at teksten forsøker å skjule disse motsigelsene. Men tekstens mening er likevel basert på dem, sier Atle Kittang.

Professor Atle Kittang ved Universitetet i Bergen blir intervjuet av Ane Farsethås. Kittang har arbeidet med dekonstruksjonen som teori siden slutten av 1960-tallet.

Derrida skapte dekonstruksjonen
Mannen som skapte ordet ”dekonstruksjon” på 1960-tallet, er den franske filosofien Jacques Derrida (1930-). På en konferanse i 1967 ga han ut tre bøker som alle er viktige grunnlagstekster for dekonstruksjonen. (...)

Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.

DEKONSTRUKSJON
Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
1. Et nytt ord på fransk
2. Mistankens lesemåte
3. Derrida: filosof med litterært nedslag
4. Grammatologi: Tale versus skrift
5. Språksystemet: Et nettverk av forskjeller
6. ”Différance”: den lille forskjellen
7. Språket som spill
8. Amerikansk merkevare
9. De Man og forholdet til nykritikk
10. De Man og nyretorikken
11. Hva skiller kommentaren fra teksten?
12. ”Ingenting utenfor teksten”?
13. Dekonstruksjonen 30 år etter (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

Tolkens makt
dagbladet.no 2.11.2011
Antakelig finnes det flere enn Fritz Moen som har vært utsatt for justismord og andre uriktige avgjørelser på grunn av dårlig tolkning. (...)

La meg nevne et eksempel. I en rettssak ble det benyttet en rutinert statsautorisert tolk. Fra dette oppdraget kunne tolken fortelle at dommeren bare svært motvillig gikk med på å gi henne en pause, som var nødvendig for å opprettholde kvaliteten på tolkingen. Da tolken kom tilbake etter pausen, var dommeren allerede i gang med å lese opp kjennelsen. Dommeren ba da tolken tre inn i siste del av opplesningen. (...)

Maktens ansikt
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

33-åring får trolig erstatning for to justismord
vg.no 29.9.2011
En 33 år gammel Oslo-mann har to ganger blitt dømt, men har begge gangene vært offer for justismord, mener politiet i Oslo.

Mannen ble ifølge Dagbladet dømt både i 2000 og 2007. For elleve år siden gjaldt dommen trusler, skadeverk og brudd på narkotikalovgivningen. Sju år senere fikk han en betinget dom for alvorlige trusler, brudd på narkotikalovgivningen og for å ha båret kniv på offentlig sted samt for naskeri.

Etter at han ble siktet for familievold i 2010 har etterforskningen avdekket at mannen kanskje ikke var strafferettslig tilregnelig, noe som ble bekreftet i en judisiell observasjon av mannen. På grunn av hans mentale tilstand skulle han aldri vært dømt.

Statsadvokaten i Oslo fikk gjennomslag hos Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker for at 33-åringen måtte få prøvd saken sin på nytt. Påtalemyndigheten vil be om frifinnelse når sakene fra 2000 og 2007 kommer opp på nytt. Etter at mannen er frifunnet er han trolig berettiget til erstatning, skriver Dagbladet. (...)

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Staten tjener på treghet
aftenposten.no 15.3.2011
Brukte fire år på å gjenoppta Tveiten-saken Den uskyldige dømte lensmannen Harald Tveiten døde seks timer etter at saken hans ble gjenopptatt. De etterlattes
erstatning blir flere millioner mindre fordi Tveiten døde før han ble frifunnet. (...)

– En håpløs kamp. Før jul sto erstatningssakene etter en rekke grove justismord i kø. – Det har vært en håpløs kamp i 12 år hvor vi følte oss maktesløse. Kvitteringene som dannet grunnlaget for at han ble frifunnet, fant vi allerede i 1996. Politiet gjør en feil som ødelegger 15 år av et liv og rammer hele familien. Da blir
dette uverdig og ynkelig. Reglene kunne vært tolket mye mer fleksibelt, sier privatetterforsker Ola Thune, som i 15 år hjalp lensmannen med å bli renvasket. (...)

Får millioner etter justismord
nrk.no 13.3.2011
Dobbelt så mange fikk erstatning i 2010

428 personer fikk til sammen 31 millioner kroner erstatning for å ha vært uskyldig straffeforfulgt i 2010.

Antall personer som har fått erstatning etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet doblet seg fra året før.

Antall erstatningssaker økte med 38,5 prosent og utbetalingene ble altså fordoblet fra 2009 til i fjor, skriver Aftenposten.

Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner, mens beløpet var mindre enn 5.000 kroner i halvparten av sakene. (...)

Stemplet som morder
aftenposten.no 13.3.2011
Polititabber, justismord og uberettiget fengsling førte til at 428 personer fikk 30 millioner i erstatning i 2010 – en dobling på ett år. Men de fleste må nøye seg med småpenger.

I 1983 hentet politiet Thor Karlsen og satte ham i fengsel, siktet for drapet på 61 år gamle Inger Johanne Apenes i hennes hjem i Fredrikstad i 1978. Etter 170 dager i fengsel ble han løslatt på grunn av manglende bevis. Men på folkemunne ble Karlsen i 24 år kalt «Apenes-morderen». Først i 2007 sto en småbarnsfar uventet frem og tilsto at han hadde begått drapet som 13-åring.

Nå har Karlsen fått 850000 kroner i erstatning og 200000 kroner oppreisning. De to døtrene og kona fikk 20000 kroner hver i oppreisning, men ingenting i erstatning. Selv krevde Karlsen 2,7 millioner kroner i erstatning. (...)

I rettsvesenets skyggedal.
428 personer fikk erstatning i 2010 etter uskyldig å ha vært siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet – en økning på 38,5 prosent fra året før.

Størrelsene på erstatningene har eksplodert.

Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner, noe som er en en dobling fra 2009:

* 791 enkeltmennesker og selskaper krevde erstatning, og 428 fikk medhold.
* Hovedforklaringen er at regningen nå kommer på bordet i 21 gjenåpningssaker.
* Om lag halvparten får mindre enn 5000 kroner, først og fremst etter varetektsfengsling.
* Fire personer fikk over 2 millioner kroner.
* Søkerne fikk fullt medhold i bare 17 prosent av sakene. Til sammenligning var 60 prosent av vedtakene i tråd med politiets uttalelse.

Historiene som skjuler seg i den store bunken av erstatningssaker utgjør skyggesiden av det norske rettsvesen – justismord og grove overgrep på enkeltmennesker. (...)

Erstatning til 428 personer i fjor
fvn.no 13.3.2011
Oslo (NTB): I alt 428 personer fikk erstatning i 2010 etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet.

Det skriver Aftenposten. Antallet har økt med 38,5 prosent sammenlignet med 2009. Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner i 2010, noe som er en fordobling fra året i forveien.

I om lag halvparten av sakene ble det utbetalt mindre enn 5.000 kroner. Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner. (©NTB)

Staten mot sivilsamfunnet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 18.1.2011
(...) Mekanisk jus
Reaksjonene på arrestasjonen har vist at sivilsamfunnet ikke aksepterer mekanisk jus. Ifølge en meningsmåling i VG 15. januar mener 60 prosent av de spurte at Amelie må få bli. Det gjelder også minst halvparten av velgerne til alle partier.

Sivilsamfunnet, ikke staten, ønsker å garantere hennes rettigheter. Det vil gi henne et usynlig «Nansenpass».

Myndighetene hevder med en maskins monotoni at alle med endelig avslag har fått individuell og rettferdig behandling. Det har en aktør innen sivilsamfunnet vist at ikke er sant: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Siden 2007 har den brakt 24 endelige avslag på asylsøknader for retten. 16 av dem, to tredjedeler, endte med at UNE måtte omgjøre sine vedtak. Flyktningene hadde krav på beskyttelse. Når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for åpent kamera derfor bruker tvangsutsendelsen av barn og barnefamilier som har oppholdt seg i Norge i flere år som forsvar for utvisningen av Maria Amelie, innser han tydeligvis ikke at han da kan sitte og forsvare justismord. (...)

Fikk 1.050.000 kroner etter Apenes-saken
f-b.no 7.1.2011
Thor Karlsen (72) kaller erstatningsbeløpet han får etter Apenes-saken «skammelig lite».

6. mai i 1978 ble Inger Johanne Apenes (61) drept i hjemmet sitt i Fredrikstad. På vårparten i 1983 ble Thor Karlsen pågrepet og siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel krevde Riksadvokaten at han ble løslatt på grunn av manglende bevis. På tross av løslatelsen ble Karlsen på folkemunne omtalt som «Apenes-morderen».

Saken ble strafferettslig foreldet 7. mai 2003, og 10. mars 2007 tilsto en småbarnsfar drapet som han begikk som 13-åring.

– Da var jeg helt renvasket, men det har kostet. Jeg mistet både venner, jobb og rykte, fortalte Thor Karlsen til FB i fjor sommer.

Torsdag ble det altså klart at Karlsen tilkjennes 1.050.000 kroner i erstatning og oppreisning. En sum Karlsen er svært misfornøyd med.

– En million kroner for et ødelagt liv mener jeg er altfor lite, uttrykker Thor Karlsen overfor Fredriksstad Blad. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Fjell får åtte millioner i erstatning
nrk.no 15.10.2010
Statens sivilrettsforvaltning har avgjort at Åge Vidar Fjell får en oppreisning på åtte millioner kroner etter han ble uberettiget dømt til fengsel for drapet på sin nabo i 1990.

Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmet i desember i fjor et erstatningskrav på 19 millioner kroner til Staten.

Dette kravet er dermed ikke innfridd.

I september i år ble Åge Vidar Fjell (59) formelt frikjent for drapet på sin nabo Olav Martinius Fjeld. Denne dommen erstatter drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990, der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda i Skien.

51 år gamle Olav Martinius Fjeld ble funnet skutt og drept i sitt hjem i Kilebygda 13. februar 1990. Fire dager senere ble naboen Åge Vidar Fjell pågrepet og siktet. (...)

Får åtte millioner etter justismord
tv2nyhetene.no 15.10.2010
Fjells advokat mener beløpet er for lite.

Åge Vidar Fjell (59), som urettmessig ble dømt til drap på sin nabo i 1990, har nå fått åtte millioner kroner i oppreisning. Det mener Fjells advokat er for lite.
Fikk hjelp av Tore Sandberg

Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell dømt til sju års fengsel og ti års sikring for et drap han ikke har begått.

Med hjelp fra privatetterforsker Tore Sandberg kom saken opp på nytt. I september kom den formelle frikjennelsen av Borgarting lagmannsrett.

Nå har statens sivilrettsforvaltning ifølge NRK avgjort at Fjell får en oppreisning på 8 millioner kroner. Kravet overfor staten lød på 19 millioner kroner. (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.8.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

- Han er ikke bare frikjent, han er uskyldig
nrk.no 11.5.2010
Åge Vidar Fjell skal behandles som uskyldig i drap, når erstatningsbeløpet hans skal fastsettes.

Slik tolker bistandsadvokat Ole-Martin Meland Riksadvokatens konklusjon på erstatningskravet Fjell fremmer. Etter å ha sonet 17 år for drapet på naboen i Kilebygda i Skien, ble Fjell frikjent for drapet fordi han ikke ble funnet strafferettslig tilregnelig. (...)

Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 22.1.2010
Menneskekjenneren er en myte. Selv garvede drapsetterforskere går i fella.

Asbjørn Rachlew disputerte 18. desember med sin avhandling «Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak», ved Universitetet i Oslo.

– Avhandlingstittelen får meg til å tenke på Fritz Moen og Birgitte Tengs-saken. Hva har du forsket på?

– Jeg har studert enkelte av politiets etterforskningsmetoder og prøvd å finne ut hva som går galt når det går galt. De to sakene du nevner er hyppig referert.
– «Alt vi presterte var å konstruere vår egen versjon av hva som hadde skjedd.

Flere la sågar sin profesjonelle stolthet ned i arbeidet, som gikk ut på å tegne et overbevisende bilde av X som drapsmann.» Det må kunne kalles selvkritikk?

– Ja – og jeg ble nysgjerrig på hvordan slikt kan skje. Et stikkord er bekreftelsesfeller – at vi ubevisst tilpasser vår oppfatning av virkeligheten til hvordan vi vil at verden skal henge sammen. I iveren etter å løse saker, risikerer vi å utvikle et slags tunnelsyn: se bort fra alt som motsier våre antakelser – og omvendt. (...)

Amnesty må se på rettssystemet
THOMAS BORGEN - Ullersmo landsfengsel
aftenposten.no 15.1.2010
I Norge sier vi at vi har landets beste levevilkår, men hva med rettssystemet? Jeg og mange andre er utsatt for justismord!

Folk har så liten lyst til å ta opp saken deres fordi de er redd for systemet. Selv er jeg dømt på påstand og har bevis på at dette er uriktig. Hvor er rettssikkerheten? Dette burde bekymre allmennheten. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket
nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Justismyrdet jubilant
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 1.10.2009
UHYGGELIG. Naturligvis er det uhyggelig å leve i et land hvor uskyldige mennesker settes i fengsel. Det vet ikke minst Fredrik Fasting Torgersen, som fyller 75 år i dag.

EN MENGDE GRAVERENDE justismord er blitt avdekket i Norge de senere årene. Langt flere enn nasjonens rettsikkerhetsmessige anseelse har godt av. De fleste er blitt avdekket sørgelig sent, ofte når hele straffen er sonet. Noen ganger også etter at den uskyldige er blitt jordfestet, slik tilfellet var med Fritz Moen. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

- Det blir begått hundrevis av justismord
dagbladet.no 22.5.2009
Erfaren advokat med kritikk av politiet og retten.

(Dagbladet.no): - Jeg har vært advokat i 35 år. Og mitt inntrykk er at terskelen for å reise tiltale, for å fengsle og for å dømme, er blitt lavere med årene.

Det sa advokat Fridtjof Feydt da han holdt sin prosedyre i Borgarting lagmannsrett i saken mot de to Young Guns-medlemmene som er tiltalt for to drapsforsøk.

- Nå på 2000-tallet har vi opplevd hundrevis av saker der det er begått justismord. Det ser ut som at det finnes ingen form for ydmykhet for de erfaringene vi har gjort på 90-tallet, sa Feydt og viste til både incest- og voldssaker. (...)

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc. (mintankesmie.no.)