MinTankesmie

- Makt- og demokratiutredningens rapportserie

Kunnskap og makt
Ottar Brox
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065
Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
Forord
Professor Ottar Brox har skrevet rapporten "Kunnskap og makt" som et bidrag til studiet av vitenskapens plass i dagens samfunn. Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? "Kunnskap og makt" er resultatet av et forskningsarbeid som er finansiert av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten inngår i utredningens arbeid med å analysere ulike former for kunnskapsmakt. Det vil bli publisert flere delstudier av vitenskapens rolle og foholdet mellom vitenskap og styring, av utviklingen av styringsprofesjoner og av kunnskapssystemets autonomi og innvirkning på den enkeltes virkelighetsforståelse. Professor Ottar Brox er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). (...)

Innledning(1)
”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. I denne artikkelen er det særlig spørsmål om hvordan ny, sikker samfunnsvitenskapelig kunnskap under visse omstendigheter blir en del av grunnlaget for myndigheters beslutninger på visse områder, eller rettere sagt: Hva er det som eventuelt hindrer styringsrelevant kunnskap fra å nå fram til de arenaene der styring foregår? (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Informasjon er makt

Informasjon er makt
PER ANDERS MADSEN, redaktør
aftenposten.no 21.5.2011
GRÅSONE. Salgsagent eller byråkrat? Spørsmålet må stilles på nytt når olje- og energiministeren nå skal få ny kommunikasjonsrådgiver.

«Antall informasjonsfolk i departementene har eksplodert. Det er det interessante bakteppet for Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet». (...)

KR 820 300. Det er lønnen Oljeog energidepartementet lokker med til den rette person i en nyopprettet stilling som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver for statsråd Ola Borten Moe. Det er en bra lønn, særlig i det offentlige. Ministeren selv tjener ikke så forferdelig mye mer, kr 1 071 600.

Likevel er det ikke lønnen i seg selv som er det interessante, men det indirekte budskapet om hva slags posisjon og betydning departementet tillegger en stilling der «evne til å lytte» og talent for å «fortelle den gode historien» er to av de fem personlige egenskaper som listes opp i stillingsannonsen. (...)

«Salgsagent». Noe av det første Bjarne Håkon Hanssen gjorde da han var ferdig med sin karantene, etter at han var gått av som statsråd og begynt som seniorrådgiver i PR-byrået First House, var å gå på talerstolen på et seminar arrangert av Norsk Kommunikasjonsforening.

Der hadde han dette budskapet: Departementenes informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere må underlegges direkte politisk styring. Han er altså sterkt uenig i at dette er administrative stillinger.

Statsråder har et politisk prosjekt, og informasjonsavdelingene er spydspisser i dette prosjektet. Derfor bør de også ledes politisk. De er mer salgsagenter enn folkeopplysere, mener Hanssen. Den eneste redelige måten å få dette frem på, er å definere kommunikasjonsfolkene som politiske medarbeidere.

Ministre som nettopp har gått av, skal man lytte til når de uttaler seg om arbeidsplassen de har forlatt, men det er ikke bare eks–statsråd Hanssen som har tatt opp dette spørsmålet. Opposisjonen reagerte ganske skarpt da en Senterparti-rådgiver i Stortinget for noen år siden ble ansatt som taleskriver for Sp-statsråden i Kommunalog
regionaldepartementet. (...)

Eksplosjon. Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet har et interessant bakteppe i den eksplosjonsartede veksten i antall departementale informasjonsfolk. I 1999 var det ansatt 30 informasjonsmedarbeidere, i dag holder departementene seg med 120, ifølge NRK.

Økningen skyldes til dels at det i denne perioden er blitt flere og nye medier, nettaviser, nett-TV, og flere TV-kanaler. Toppolitikerne blir møtt med tøffere krav om tilgjengelighet.

Til det trengs bistand. Men dette er bare halve sannheten. Apparatet rundt statsrådene bruker ifølge Norsk Redaktørforening stadig mer tid og legger stadig mer arbeid i å selge inn statsrådenes sak og få dem til å fremstå i et positivt lys.

Eller hva var det het i stillingsannonsen for Olje- og energidepartementets nye taleskriver? Jo, det handler om å kunne «fortelle den gode historien.» Informasjon er makt.

Gråsoner. Like viktig er evnen til å få gjennomslag de gangene departementene faktisk har en god historie på lager. Gjennomslag vil ofte bety eksklusivitet til en av de største redaksjonene. Å gi nyheter til noen betyr å holde dem tilbake for andre.

Uproblematisk for en politisk styrt salgsagent. Ikke fullt så greit for en nøytral byråkrat.

Det er ikke bare blitt fire ganger så mange departementale informasjonsfolk på drøyt ti år. Sonene de opererer i, er også blitt adskillig gråere. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no.).)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.

The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.

The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.

Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.

“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said.

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En nytt funksjon for å "Vise vårt arbeid)
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.
In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Demokrati uten d

Demokrati uten d
Bjørn Vassnes. journalist og forfatter
aftenposten.no 7.1.2012
Kunnskap. Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge.Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om alt, selv også det de umulig kan vite noe om? Diskusjonen rundt Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et «folkestyre» skal fungere i en tastetrykkverden der fingrene går raskere enn tanken. Tilregnelig eller ikke? Alle har en mening, og krever å bli hørt: «Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist», skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen gjør, med ordene «psykiatri er jo ikke en eksakt vitenskap». Mens han hopper bukk over grunnpilaren i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet. (...)

Makt korrumperer
John Locke og de amerikanske Founding Fathers visste at mennesket er feilbarlig, og at for mye makt kan korrumpere. Derfor mente de at makten måtte fordeles på flere institusjoner, og at det måtte legges inn tregheter inn i systemet. Man skulle ikke ta forhastede beslutninger, viktige avgjørelser skulle gjennom en grundig debatt. Demokrati betyr «folkestyre», men folket skulle få tid å tenke og diskutere først.

Rett etter at de sakkyndige hadde gitt sin rapport om Behring Breivik, var politikere, redaktører og andre «meningsbærere » raskt ute og krevde en ny utredning. Jo, vi skal ha sakkyndige, men de skal levere rapporter som vi liker, ellers krever vi nye. At politikere vil overprøve rettssystemet, er ille nok, men nå krever også «den fjerde statsmakt» å få styre rettergangen. På «vegne av folket», selvfølgelig. Også litteraturvitere og religionshistorikere vil ha et ord med i laget. (...)

Sannheten
Forkjempere for demokratiet var klare på hva som er inspirasjon og rettesnor for det demokratiske systemet: Vitenskapen. For vitenskapen gjelder kun sannheten. Autoriteter må finne seg i bli kritisk belyst, og gjerne detronisert, dersom det de påstår ikke holder mål. Ja, vitenskapen er antiautoritær og kritisk, som noen av dagens psykiatrikritikere tror de er, men vitenskapen har alltid en standard, et krav om kunnskap som ligger i bunn. Skal man kritisere, må man gjøre dette ut fra empiri eller logikk, ikke ut fra hva man «liker».

At respekten for kunnskap og vitenskap er laber i Norge, visste vi. Reaksjonene på at Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi heller ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge. Når det kommer en uttalelse som folk ikke liker, er de villige til å gi prinsipper om maktfordeling og rettsvern, kjempet frem gjennom hundrevis av år, på båten. (...)

- Forsvinnende få debattdeltagere

Blogger og debatt er mest av alt et tenåringsfenomen
nrkbeta.no 3.10.2011
NRKs analysesjef Kristian Tolonen presenterer tall fra Interbuss-undersøkelsen

Vi skal ikke late som at lesing av blogger totalt sett er noe uvesentlig fenomen. Nesten en tredjedel av nettbefolkningen leser dem. Men det er tross alt få som skriver blogger, og innholdet er i stor grad av det lettere slaget. Ei heller er debattaktiviteten – hverken på avisenes nettsider eller i sosiale medier – stor. Og på alle måter er både blogger og debatt mest av alt et tenåringsfenomen.

Alle har internett, men få har blogger
92% av befolkningen er på nett nå. Nærmere 80% av nordmenn over 12 år bruker nettet hver dag. Internett er blitt stort og allemannseie. (...)

“Blogg” har blitt et kjent ord. 61% kjenner til hva det er. Men de sier de ikke leser dem, ei heller skriver de dem. Det er 31% som sier de leser blogger, mens bare 5% sier de skriver dem. Ser vi ett år tilbake, har hverken skriving eller lesing økt. Snarere var det tidligere 9% som sa de skrev blogger. (...)

En tredjedel av oss leser altså blogger. En eller annen gang. Av denne tredjedelen igjen er det bare 3% som leser politikernes blogger. Med andre ord er det 99% av oss som IKKE leser politikeres blogger. (...)

Forsvinnende få debattdeltagere
Hva så med debatt på avisenes nettsider?

Kun 6% av nettbefolkningen sier de har deltatt i debatter i nettavisene … i løpet av en måned. Til sammenligning bruker 7-8% Twitter ukentlig. Og Twitter er marginalt sammenlignet med Facebook som brukes av 55% daglig. Da vil man kanskje tenke at Facebook (og andre nettsamfunn) brukes til den politiske debatten? (...)

(Anm: InterBuss - Norges største og grundigste undersøkelse om internettmarkedet i Norge! (tns-gallup.no 2011).)

- Forskere for fri tilgang til kunnskap

Del viten på nettet - Forskere for fri tilgang til kunnskap
antropologi.info, 1.11.2004
- Jeg er lei maset rundt copyright og den stadig mer og mer begrensede tilgang til forskningslitteratur. Det sa nylig Marshall Sahlins, en av de mest kjente antropologene og kunngjorde at han skal legge ut flere artikler ut på nettet - fritt tilgjengelig og gratis for alle. Han er ikke den eneste. Stadig flere forskere engasjerer seg for å frigjøre vitenskapen fra kommersielle interesser, blant annet i Open-Access-bevegelsen. Også i Norge. (...)

Open-Access-bevegelsen og "kunnskapsallmenninger"

I slutten av 2001 ble derfor Open Access-initiativet stiftet. Et voksende antall av forskere og institutter og bibliotek fra hele verden har sluttet seg til initiativet som vil gjøre forskningslitteratur fritt tilgjengelig på internett.

Det var bibliotekene som har løftet denn diskusjonen til Norge og medisinerne har vært pionerene i å bruke Open Access løsninger - medisin er jo et område der det er spesielt viktig å ha umiddelbar tilgang til nye forskningsresultater. Som På Høyden meldte den 25.10.04, har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten inngått en nasjonal avtale med open-access utgiveren BioMed Central i England. Dette gir alle forfattere i Universitets- og høgskolesektoren muligheten til å publisere kostnadsfritt i deres 120 tidsskrifter. Alle open-access-tidsskrifter kan uten kostnader leses elektronisk av brukere i hele verden.

- Noe av bakgrunnen for denne bevegelsen er en større bevissthet om hvorfor forskerne publiserer. Det skal ikke handle om å fremme oss selv, men om å bidra til en felles "pool" av kunnskap. Kunnskap og derved forskningsresultater er et offentlig gode, sier prorektor ved UiB Rune Nilsen til På Høyden foran en konferanse om Open Access initiativet på Universitetsbiblioteket i Oslo ifjør høst.

- Det er viktig å unngå en kultur der ting blir gjort tilgjengelig kun for de som har tilstrekkelig finansiering og de rette kontaktene. Og at det er viktig å gjøre forskningen tilgjengelig for de store deler av verden som i dag ikke har råd til tilgang til de gode tidsskriftene, mener Nilsen.

Mye er på gang: Som Thomas Gramstad skriver i en epost til BibliotekNorge, har Elektronisk Forpost Norge grunnlagt et "Forum for kunnskapsallmenninger" skal samle institusjoner og personer som er interessert i og ønsker å fremme kunnskapsdeling og kunnskapsallmenninger. (...)

- Kommersialisering av kunnskap

Under arbeidet med nettstedet antropologi.info slo det meg hvor entuastiske de fleste forskere har vært i nettets første fase i andre halvparten av 90-tallet: Mange tekster ble lagt ut, spesielle online-tidsskrifter og virtuelle biblioteker grunnlagt. Nå fungerer de fleste linker til disse nettstedene ikke lenger eller nettstedene er ikke blitt oppdatert på mange år (et eksempel: tysk- og engelskspråklige Ethnologie heute, i klassisk 90tallets design...). Bare fem prosent av de vitenskapelige tidsskriftene er fritt tilgjengelig på nettet (kilde).

En grunn er de strenge opphavsrettsbestemmelsene og en kommersialisering av kunnskap: Mange forlag har innført betalingstjenester. Hos Blackwell for eksempel må en punge ut med 25 Dollar for å få tilgang til en eneste artikkel hvis en ikke er abonnent. I Tyskland frister nettstedet hausarbeiten.de studentene med penger hvis de sender inn oppgavene sine: For å laste ned en hovedoppgave må kunnskapstørste internettbrukere betale rundt 30 Euro (240kr).

Vitenskapen lever av utveksling av tanker. For de fleste forskere er det viktigste å bli lest. Og å få innspill fra andre. Derfor er denne utviklingen skadelig for vitenskapen. Mange akademikere ser OpenSource-bevegelsen innen programvareutviklingen som forbilde: "Det kan være grunn til å tro at størst mulig åpenhet rundt alle deler av en forskningsprosess vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien, på en måte som er sammenlignbar med prosessene knyttet til utviklingen av åpen programvare", skriver medieviter Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen.

Saken er blitt spesielt aktuell i det siste på grunn av nedskjæringene i biblioteksbudsjettene samtidig med at tidsskriftabonnentene er blitt mye dyrere. Ifølge nyhetstjenesten På Høyden ved Universitetet i Bergen har de siste femten årene prisen på tidsskriftene økt med 200 prosent, mens prisindeksen bare har steget med 57 prosent. Resultatet er at vitenskapelige bibliotek kun har mulighet til å kjøpe inn en liten andel av den relevante tidsskriftslitteraturen. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (mintankesmie.no).)

Lobbyismens makt

USAs høyesterett fjerner tak på politiske donasjoner
vg.no 21.1.2010
USAs høyesterett fjernet torsdag taket på hvor store pengesummer selskaper kan gi til politikere. President Barack Obama er svært misfornøyd med avgjørelsen. (...)

Ifølge Obama er det mektige bransjer som oljeindustrien, bankvesenet og forsikringsselskapene som vil tjene på avgjørelsen. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Lobbyists Get Potent Weapon in Campaign Finance Ruling (Avgjørelse om finansiering av kampanjer gir lobbyister kraftig våpen)
nytimes.com 21.1.2010
WASHINGTON — USAs høyesterett har gitt lobbyister et nytt våpen. Dersom du stemmer feil, kan en lobbyist nå fortelle enhver valgt embedsmann at mitt fima, fagforening eller interessegruppe vil bruke en ubegrenset sum penger eksplisitt på reklamer mot gjenvalg av deg. (— The Supreme Court has handed a new weapon to lobbyists. If you vote wrong, a lobbyist can now tell any elected official that my company, labor union or interest group will spend unlimited sums explicitly advertising against your re-election.)

“Vi har fått en million dollar som vi kan bruke på reklame for eller mot deg — uansett hva du ønsker,” kan en lobbyist si til lovgiver, uttalte Lawrence M. Noble, advokat hos Skadden Arps in Washington og tidligere juridisk sjef i Federal Election Commission. (...) (“We have got a million we can spend advertising for you or against you — whichever one you want,’ ” a lobbyist can tell lawmakers, said Lawrence M. Noble, a lawyer at Skadden Arps in Washington and former general counsel of the Federal Election Commission.)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvem er de intellektuelle?

Dialogue?
Leder
morgenbladet.no 6.8.2010
Hva er de intellektuelles rolle og funksjon? Hvem er de norske intellektuelle i dag? «Jonas Gahr Støre er ingen intellektuell,» fastslår forfatter og skribent Gabi Gleichmann i sitt bidrag til Aftenpostens kronikkserie i sommer, med henvisning til den franske filosofen og samfunnsdebattanten Jean-Paul Sartre: Intellektuelle kan bli politikere, men politikere kan aldri bli intellektuelle. (...)

Så hvem er de norske intellektuelle i dag? Vi legger merke til at det er få navn fra kunst- og kulturfeltet blant dem som så langt er nevnt i Aftenpostens serie. Vi merker oss også flere navn fra dags- og ukepressen. Er det slik at journalister og kommentatorer har overtatt akademikernes rolle som kritiske intellektuelle? Har kommentatorjournalistene kanskje gjort den intellektuelles rolle til et fag? I så fall er det grunn til å minne om den profesjonelle meningsproduksjonens mindre heroiske sider. Ufriheten ved å være fri(lanser) i en mediestyrt offentlighet der sterke meninger selger, er én. Den ansatte kommentatoren som «merkevare», en annen.

Platon sier at verdens ulykker ikke vil ta slutt «før filosofene er blitt konger, og kongene er blitt filosofer». En bedre strategi er å la filosofene være filosofer, og kongene være konger. (...)

En annen type tenker
BJØRN VASSNES- forskningsjournalist, Sandnes
aftenposten.no 6.8.2010
De klassiske intellektuelle finnes ikke lenger skrev Toril Moi. Men dette er ikke hele sannheten, mener Bjørn Vassnes.

Å være «intellektuell» i dag krever kunnskap om vitenskap og teknologi.

Finnes ikke lenger. En debatt om de intellektuelles situasjon i Norge kan minne om diskusjonen om hvor mange engler som kunne danse på et knappenålshode: Det er smått med både engler og danseplasser.

I landet der «klassisk» er en måte å gå på ski på, er nok mangelen på frie tenkere større enn ellers, men ikke bare her: De klassiske intellektuelle finnes ikke lenger, som Toril Moi skriver 2. august. De er blitt erstattet av medievennlige synsere, på den ene siden, og politisk korrekte akademikere på den andre. (...)

Vår tids tenkere
TORIL MOI- professor i litteratur og romanske språk, Duke University, USA
aftenposten.no 2.8.2010
Fri tenkning i Norge. Offentligheten og mediene har forandret seg, men de intellektuelles innflytelse i samfunnet er slett ikke mindre enn før. (...)

Ingen klar betydning.
Det er ikke lett å finne klare linjer eller store motsetninger i alt dette. Uklarheten i debatten viser at begrepet «intellektuell» har mistet den klare betydningen det hadde i Simone de Beauvoirs og Jean-Paul Sartres storhetstid. Vi er ikke lenger sikre hverken på hva en intellektuell er eller på hva de bør gjøre, og vi skiller ikke lenger klart mellom eksperter, akademikere og intellektuelle.

Det er gode grunner til dette.

Usikkerheten oppstår fordi den klassiske intellektuelle ikke lenger finnes. Selve begrepet stammer fra Dreyfus-saken. 13. januar 1898 ble Emile Zolas berømte «J’accuse» («Jeg anklager») slått opp på forsiden av avisen L’Aurore («Morgenrøden»). Zola anklaget regjeringen for antisemittisme og hæren for å ha forfalsket bevis i saken mot den jødiske kaptein Dreyfus, som var blitt dømt til livsvarig fengsel på Djevleøya for å ha spionert for tyskerne.

Zola ble dømt for ærekrenkelse og måtte dra i eksil til England. Men han hadde rett, og Dreyfus ble omsider satt fri.

I mellomtiden hadde det franske språket fått et nytt begrep: Eieren av L’Aurore, den fremtidige statsministeren Georges Clemenceau, brukte begrepet «de intellektuelle» for første gang nettopp i 1898. (...)

Stor innflytelse.
De intellektuelles innflytelse i samfunnet er slett ikke mindre enn før. Snarere tvert imot. I USA på 1990-tallet var det intellektuelle som fikk gjennomslag for teorien om deregulering og frie finansmarkeder. Etter 2001 var det intellektuelle som hjalp Bush-administrasjonen til å rettferdiggjøre tortur. De postmoderne ideene jeg har nevnt i denne kronikken kom heller ikke rekende på en fjøl: De ble skapt av høyintellektuelle franskmenn som Foucault, Lyotard og Derrida.

Vi lever i en ny medieverden. Om vi synes at presse og TV insisterer på å redusere og forenkle, kan vi blogge isteden. Men det gjør ikke norske akademikere. Aftenposten meldte før jul at det bare finnes rundt 20 norske forskningsblogger, mens det finnes et par tusen om strikking. Det kan se ut som om Cathrine Holst har et poeng: Folk som bærer stein har ikke tid til å blogge. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Hvem er de intellektuelle?
CHRISTOPHER S.HARPER, Oslo
aftenposten.no 31.7.2010
I flere artikler og kronikker har Aftenposten satt søkelyset på «fri tenkning i Norge i dag». Seriens foreløpige høydepunkt ble nådd da en hel side ble anvendt for et innlegg som argumenterte for at en herværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre (Ap), ikke er intellektuell. Kronikkforfatteren, Gabi Gleichmann, beskriver 28. juli en egenskap ved de intellektuelle at «det nettopp er gjennom posisjonen som outsidere at de utvikler sin evne til å stille spørsmål ved og demontere grunnleggende forestillinger.» Da vil jeg stille spørsmålet: Er det ikke en intellektuell øvelse å forsterke og underbygge en eksisterende grunnleggende forestilling i samfunnet, for eksempel de liberal-demokratiske verdiene?

For all del, demontering er viktig, men fraskriv ikke de som vil «montere» og forsterke en intellektuell status.

Debatten viser hvor vanskelig det er å operere med et slikt begrep i det offentlige rom. Det vesentlige må vel være den begrunnelse og argumentasjon en person som deltar i den offentlige debatt inntar. Etter min mening er alle som har evne og vilje til å delta i den offentlige debatt, og som søker å påvirke utviklingen i samfunnet å betrakte som intellektuelle. Også vår nåværende utenriksminister. (...)

Han er ingen intellektuell
GABI GLEICHMANN- skribent og forfatter - Oversatt av Knut Olav Åmås
aftenposten.no 28.7.2010Jeg finner historien om Jonas Gahr Støre beklemmende. Hvem vet hvorfor han søkte seg til maktens varme favn, skriver Gabi Gleichmann.

Norge trenger frie intellektuelle som hjelper folk til å prøve å bryte ut vanetenkningens fengsel. Men er Jonas Gahr Støre en intellektuell?

Spørsmålet ble reist i et privat selskap i kjølvannet av Aftenpostens serie om den frie tenknings stilling i Norge. For utenriksministeren stod ikke på Trond Berg Eriksens liste 23. juli over viktige stemmer i norsk offentlighet.

Flere i selskapet mente at Jonas Gahr Støre (Ap) er en intellektuell, muligens en av landets fremste. Ingenting kunne være mer feil, hevdet jeg selv bastant.

For hva gjør en person intellektuell? At man har studert ved prestisjeskolen Sciences Po i Paris? At man fordriver mørke kvelder med å lese Heidegger på tysk? At man skriver avhandling om Paul Celans innflytelse på tsjerkessisk poesi? (...)

En akademiker er ikke en intellektuell
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 16.7.2010
Å være akademiker er et yrke. Å være intellektuell er en samfunnsrolle. Bedrøvelig sjelden møtes de to i én person.

DEN NYE REDAKTØREN for Nytt Norsk Tidsskrift, samfunnsforsker og Aftenposten-spaltist Cathrine Holst, vil lage et tidsskrift som ikke er for alle. Hun mener norske intellektuelle må «ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå». Slik slår hun inn åpne dører. For hvem kan være uenige i dette?

Det lille ordskiftet som har kommet som små drypp denne uken handler ikke egentlig om eliter. Akademikere er ikke uten videre en elite i samfunnet, det kommer helt an på hvilke stillinger de har og hva de gjør ut av dem. Nei, den virkelige debatten handler snarere om roller – om at det finnes 1) «smale» og små og 2) «brede» og store offentligheter. Er det så vanskelig å akseptere at begge trengs, de fyller bare ulike roller? (...)

Kunnskap = status
ukeavisenledelse.no 3.2.2009
Kunnskap topper listen. Se hvilke andre egenskaper som også gir status på jobben.

Det svenske magasinet Du & Jobbet har spurt 450 personer om hva de mener gir status på jobben. Svarene viser at det ikke er ytre faktorer som klær og høy lønn som er det viktigste.

I tillegg til kunnskap, er det personlige egenskaper som samarbeidsevner og gode relasjoner til kollegene som verdsettes mest. (...)

- Løgn, forbannet løgn

Løgn, forbannet løgn
morgenbladet.no 11.11.2011
Ben Goldacre vil lære oss å avsløre hvordan helsesvindlere, politikere, journalister og Big Pharma forvrenger og misbruker statistikk og forskning. (...)

God vitenskap. I Bad Science skriver Goldacre at han vil gjøre leseren «future-proofed against new variants of bullshit» – han vil utruste oss til selv å kunne gjøre kritiske vurderinger når vi leser om den nye detox-metoden eller får beskjed om at kaffe er kreftfremkallende og at rødvin er veldig bra for deg. Men målet, sier han, er hele tiden å forklare hvordan god vitenskap fungerer.

– Humor er en fin måte å popularisere vitenskap på, og når vi nå engang har disse tegneserieidiotene som reiser seg og tilbyr seg å være pedagogiske verktøy for oss som vil formidle vitenskap, er det jo bare å ønske dem velkommen, sier Ben Goldacre.

– Du vet, det er først når du plukker fra hverandre en ødelagt dings at du skjønner hvordan den fungerer.

Populært videoforedrag. Han snakker fort, er ivrig. Dét overrasker ingen av de 470 000 som hittil har sett videoforedraget «Battling Bad Science» som nylig ble lagt ut på nettstedet TED.com: i frenetisk stand up-stil rekker han her på knappe kvarteret å fortelle deg det meste du trenger å vite om hvordan du kan skille vås fra vitenskap i møte med «siste nytt» fra medisinsk forskning, samt å vise hvordan legemiddelindustrien systematisk holder tilbake data som er nødvendig for å kunne vurdere om du bør ta et medikament eller ikke.

– Folk spør: Hvordan kan jeg gjøre vitenskap relevant for barna i klasserommet? For offentligheten? Jeg svarer: Husk at mer enn halvparten av avisenes forskningsjournalistikk handler om hvorvidt noe er bra for helsen din eller ikke. Da synes jeg det er logisk å gi publikum verktøyene til å forstå vitenskapen som ligger bak disse fortellingene, nemlig evidensbasert medisin og epidemiologi.

Helse. Vi bombarderes av motstridende påstander om hva vi bør spise og hvordan vi bør leve, ofte med henvising til «fersk forskning» eller «nye funn». Overfor Morgenbladet påpeker Goldacre at også måten leger og pasienter snakker med hverandre på har forandret seg radikalt de siste 40 årene: Legene har gått fra å være paternalister til å bli våre samarbeidspartnere.

– Før tok vi avgjørelser på vegne av pasientene, og løy gjerne for dem. Nå skal vi ta avgjørelsene sammen med pasientene, sier Goldacre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Flykter vi fra kunnskapen?

Flykter vi fra kunnskapen?
AV: Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 7.11.2011
Har kultur- og samfunnseliten ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge? Det er diagnosen fra landets fremste forskningsjournalist. Dessverre har han litt rett.

• Kan vi stole på vitenskap?

Jeg sitter og leser en bok som bør få mange lesere. Bjørn Vassnes heter forfatteren. Den underlige tittelen er Sokrates og sjøpungen, utgitt på et knøttlite forlag i Tromsø.

Boken er en knyttneve av et anslag til en av de viktigste debatter vi kan ta.

For liten respekt
Om hva da? Jo, Vassnes kommer med noe så sjelden som en sveipende, dypt alvorlig samfunnsdiagnose: Norge er et teknologidrevet kunnskapssamfunn, men et land uten stor nok respekt for kunnskap.

Det dreier seg for en gangs skyld ikke om penger. Bjørn Vassnes griper tak i noe mye vanskeligere, nemlig hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Nyskapende journalist
Bjørn Vassnes (60) er litteraturviter, men Norges fremste vitenskapsjournalist innen naturvitenskap og teknologi. Han har TV-bakgrunn og startet suksessprogrammet Schrödingers katt på NRK. Vassnes føler seg som en outsider, men er tungt priset, blant annet med Gullpennen og Fritt Ords honnør.

Honnør skal han også få fra meg for sin diagnose. Den egger til diskusjon om hvordan vi dyrker kunnskap i Norge, og hva slags. Han tar litt for hardt i. Det er kanskje nødvendig for å få flere til å se farene.

Hva situasjonen skyldes
Kunnskapskrisen finnes på følgende områder, slik jeg leser Bjørn Vassnes:

Politikk: "Kunnskapsbasert politikk" er ofte bare et honnørord. Norges sterkt nedslitte infrastruktur i samferdsel og kraft er et symptom på nedvurderingen av naturvitenskap og teknologi. Kunnskapen blir for ofte styrt og overstyrt av forvaltning og politikk, slik Aftenposten avslørte sist vinter. Resultater fra oppdragsforskning er blitt endret når de ikke har passet oppdragsgiverne. (...)

Forskning og kulturelite: Hjernevask-debatten er representativ for tilstanden, mener Vassnes. Samfunnsforskning er overstyrt av ideologi når hele miljøer kan avfeie all interesse for biologi. Det er ennå slik at opinionsledere kan le det bort hvis de ikke har greie på selv elementære ting innen naturvitenskap.

Medier: Vi underdekker forskning, særlig naturvitenskap og teknologi, det har Vassnes rett i. Det blir også drevet utstrakt enkildejournalistikk uten kritiske spørsmål. Journalister stoler av rare grunner mer på forskere enn på andre kilder, og greier litt for sjelden å skille solide undersøkelser fra dårlige.

Alt dette kan i verste fall gi en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre og folk blir sittende igjen like kloke – i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite. (...)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

- Elitens Wikipedia?

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

Eurobarometer-studien

Svenskene på kunnskapstoppen
forskning.no 25.8.2006
Eurobarometer-studien er gransket nærmere for å se på nordmenns holdninger og forestillinger om vitenskap og teknologi. På kunnskapstoppen ligger svenskene. (...)

Nordmenn viser vesentlig større interesse for de andre temaene, spesielt for miljø og medisinske oppdagelser. (...)

Bedre enn amerikanerne
I skyggen av svenskene er trøsten er at vi kommer bedre ut enn EU-gjennomsnittet - og vi kan mye mer enn vi kunne i 1999.

Amerikanerne ligger dessuten enda lavere enn det europeiske gjennomsnittet.

Da de skulle avgjøre om påstanden "De tidligste menneskene levde samtidig med dinosaurene" er sann eller usann avga under halvparten (48 prosent) riktig svar i USA i en undersøkelse fra 2004.

I Norge svarte 79 prosent riktig på dette. (...)

Satsing på kunnskap

Satsing på kunnskap
aftenposten.no/meninger/leder 26.6.2006
NESTEN EN TREDJEDEL av norske bedrifter er uten planer eller tiltak for å utvikle de ansattes kunnskaper og kompetanse, ifølge en stor undersøkelse fra MMI. 28 prosent av dem svarer at de heller ikke har planer for å vedlikeholde det eksisterende kunnskapsnivået hos sine ansatte. (...)

- Vinneren tar alt på søkeresultatene

Analyse av AOLs søkedata:
Vinneren tar alt på søkeresultatene
digi.no 17.8.2006
Analyse av data fra søkeresultater viser at det ikke er nok å være på den først resultatsiden. Man må være øverst. (...)

At det er kritisk å komme på første side når resultatene kommer frem er kjent for alle som har vært borte i søkemotoroptimalisering. Strehars analyse viser at 90 prosent av alle klikkene kommer på den første siden og at fire prosent av klikkene kommer på den andre siden.

Mer interessant er det kanskje å se hvor viktig det er å komme øverst på førstesiden.

Det første resultatet på den første siden har hele fire ganger så mange klikk som det andre og står for hele 42 prosent av alle klikkene på førstesiden. (...)

Sesam har fått i gang salget:
Prisene på norske søkeord stiger kraftig
digi.no 15.8.2006
Sesam-sjef Mikal Rohde har fått i gang salget og avslører overraskende høye priser på norske søkeord.

Schibsteds norske søketjeneste Sesam har satset aggressivt på å bygge opp og etablere et norskt alternativ til Google.

Googles etterhvert astronomiske inntekter (15,5 milliarder kroner i siste kvartal) kommer nesten utelukkende fra salget av såkalte søkeord. Når en bruker for eksempel søker på ordet "forsikring" dukket det opp sammen med de vanlige treffene også opp betalte treff. Disse annonsene er det kjøperen av søkeordet "forsikring" som får vist frem.

Annonsene selges gjennom en auksjonsform der de høyeste budene får vise sine annonser og annonsørene betaler bare hvis noen klikker på annonsen. Dette er denne forretningsmodellen Sesam nå kopierer.

Bildet under viser resultatene på et søk på ordet "forsikring" på Sesam. De betalte søkeord-resultatene dukker opp på toppen og på høyre side (røde ringer). Det første vanlige "objektive" søketreffet kommer lengre ned (grønn sirkel) (...)

(...) Sesam opererer med en minstepris på 40 øre per bud. Med dagens dollar kurs er det litt høyere enn Googles minstepris på 5 cents, eller cirka 30 øre. (...)

Sesam fikk 300 millioner i statsstøtte

Sesam fikk 300 millioner i statsstøtte
journalisten.no 23.6.2006
Schibsteds nye søkemotor Sesam har fått 300 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, melder ANB. (...)

Forbrukerne ønsker åpenhet

Consumers push for openness
pennlive.com 2.7.2006
Expanded disclosures sought from drug makers (...)

All offentlig informasjon i Europa blir gratis

Elektronisk Forpost Norge:
All offentlig informasjon må bli gratis
digi.no 9.11.2006
Elektronisk Forpost (EFN) mener Grande Røys må sørge for at all offentlig informasjon blir gratis.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys inviterte i sommer 90 aktører, både private og offentlige til å gi innspill til regjeringens framtidige IKT-politikk.

Hun har tro på at en ide-dugnad kan være med å skape det hun kaller «verdas beste regjering», som kan gi en innsparing på 15 milliarder ved riktige tiltak.

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er en elektronisk rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter på Internett. EFN-leder Thomas Gramstad er positiv til å få være med på å digitalisere Norge.

EFN er svært positiv til EU-direktivet som krever at offentlig informasjon som kart- og værdata skal bli gratis, noe som igjen legger grunnlaget for å utvikle nye nettjenester. Men organisasjonen er likevel ikke sikre på om direktivet er tilstrekkelig til å frigjøre alle offentlige data. (...)

Informasjon versus lover, etikk og moral - et klassisk eksempel

Ethical issues in psychopharmacology
Journal of Medical Ethics 2006;32:405-410
LAW, ETHICS AND MEDICINE
ABSTRACT
The marketing of selective serotonin reuptake inhibitors in the psychopharmacological industry presents a serious moral problem for the corporate model of medicine. In this paper I examine ethical issues relating to the efficacy and safety of these drugs. Pharmaceutical companies have a moral obligation to disclose all information in their possession bearing on the true risks and benefits of their drugs. Only then can patients make fully informed decisions about their treatment.

Abbreviations: FDA, Food and Drug Administration; SSRI, selective serotonin reuptake inhibitors. Keywords: SSRIS; antidepressants; ethics; psychiatry (...)

Kunnskapens agenter?
aftenposten.no 13.9.2006
FRA HERNES VIA CLEMET TIL DJUPEDAL. En rødgrønn kunnskapsminister bør ha større ambisjoner enn å være iverksettende saksbehandler for sektorbyråkratene i et ganske "kvalitetsreformert" departement. (...)

Utvilsom kontinuitet.
Clemets vesentligste utdanningspolitiske bidrag ligger i innfrielsen av Høyres parole siden 70-tallet om kunnskapsskolen. I så henseende er det utvilsom kontinuitet fra Hernes til Clemet. Som politiker inkarnerte Clemet selv det intellektuelle nivå hun gjennom sin politikk tilstrebet, med en stadig mer markert nyliberal aksent. I sin før-statsrådstid som redaktør for Tidens Tegn var Clemet sterkt opptatt av behovet for markedsfrie rom som åpnet for fordypelse og refleksjon.

Men det hørte til sjeldenhetene at Clemet som statsråd reflekterte over universiteter og høyskoler som slike markedsfrie rom. Kanskje vil det verdikonservative få en postpolitisk renessanse i hennes nye rolle som leder for tenketanken Civita? Jeg håper Civita også ser en oppgave i borgerskapets egen dannelsesprosess. Et land som flommer over av pengerikelighet, burde unne seg et konservativt borgerskap som kunne balansere den ekspansive gruppe av oppstigende kolonialhandlere og globalt trangsynte børskonfirmanter. (...)

- Formidling af forståelse og sammenhæng

Formidling af forståelse og sammenhæng
cfje.dk (2006)
Kurser og efteruddannelse - Modulbeskrivelse
På modulet arbejder vi med, hvordan man gør det svære forståeligt, det komplicerede klart. Hvordan man formidler indsigt, forståelse og sammenhæng i en tid, der sjældent levner rum til fordybelse og opmærksomhed. Hvordan får man ørenlyd i et informationshav? Hvor skaber man sammenhæng i det kaotiske? Hvordan gør man det komplekse forståeligt? (...)

- Myk makt ikke nok?

Myk makt ikke nok
Av Jan Arild Snoen, Oslo
aftenposten.no 20.9.2006
Thorbjørn Jagland slår i en kronikk i Aftenposten 16. september et slag for den kontinentale tilnærmingen til utenrikspolitiske problemer. Akademikerne kaller denne «soft power», og forenklet kan vi si at den dreier seg om overtalelse fremfor militærmakt og økonomiske sanksjoner – «hard power». (...)

Bush kan lære av Norge
Eiliv Frich Flydal og Martin Høverstad
dagbladet.no 14.9.2006
Den amerikanske statsviteren Joseph S. Nye Jr. mener USA må vinne Midtøstens «hearts and minds» gjennom kultur og dialog.

Joseph S. Nye er professor i statsvitenskap ved Harvard. Nye, som får æren for å ha lansert den internasjonale nyliberalismen, mener at mer «soft power» - og ikke dagens ensidige bruk av amerikansk militær makt - er løsningen i kampen mot terrorisme. (...)

Det er her han mener USA har feilet, gjennom å satse for mye på militære virkemidler i sin utenrikspolitikk. Og det koster:

- Irak-krigen har redusert vår «myke makt» i Europa, sier Nye. Gjennomslag på andre områder blir vanskeligere. (...)

Lykkelig uvitenhet
aftenposten.no 1.9.2006
BESKYTTELSE. Kunnskap er ikke alltid makt. Ledere vil ikke alltid vite alt. Fordi det i ettertid kan gi dem trøbbel.

- Hvem kan hjelpe meg med å bli kvitt denne brysomme presten, skal Henrik II av England ha sagt i 1170.

Ikke lenge etter ble Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, drept.
Men kunne kongen få skylden for drapet? Var det hans feil at noen "misforsto" ham?

Livredd.
I bøker om ledelse fremstilles gjerne sjefen som den øverst ansvarlige, som følger med på alt og med full kontroll som mål. Han gir også klare ordre.
I virkeligheten er det ikke like klare linjer. Sjefen kan ofte være livredd for å uttale seg klart, eller vite alt. (...)

Nixon.
Amerikanerne har laget et eget uttrykk for disse mekanismene. "Plausible deniability", eller troverdig benektelse, beskriver president Nixons opptreden under Watergate-skandalen og Ronald Reagans opptreden før og etter salget av våpen til Iran for å finansiere contras-styrkene i Nicaragua. (...)

Enron.
Ledelsen i skandaleselskapet Enron valgte muligens bevisst å ikke få vite hvordan det virkelig sto til i selskapet. Sherron S. Watkins gikk gang på gang til toppsjefen Kenneth L. Lay og fortalte ham om de økonomiske problemene. Til slutt måtte han gjøre noe. (...)

Naziforskning.
Professor Proctor har studert tobakksindustrien gjennom mange år, og hvordan ledelsen unngikk å innse at røyking fører til lungekreft. Han har avdekket hvordan tyske forskere beviste sammenhengen mellom tobakk og kreft allerede under nazismen. Men etter krigen var det enkelt for amerikanske tobakksbaroner å se bort fra nazistenes medisinske forskning.

Så lenge pengene renner inn i kassen, er det lite fristende for en toppsjef å ta ansvar og spørre om hva som foregår lenger nede. Det blir nesten som om pølseelskere vil finne ut hva som skjer på fabrikken. Det kan ødelegge gleden. (...)

Diverse artikler

Vitenskapelig basert
Per Egil Hegge - tidligere redaktør
aftenposten.no 21.4.2012
Bjørn Vassnes er heldig med tidspunktet for sin artikkel 20. april om den vitenskapelige pålitelighet i psykiatrirapporter. Dagen før kunne vi lese dette i Aftenpostens referat fra statsadvokat Inga Bejer Enghs utspørring av Anders Behring Breivik om hans reise til Liberia i 2002. Hun spør om det stemmer at
han var der i dagene 17. april til 3. mai:

Behring Breivik: Jeg husker ikke om jeg var der til 3. mai. Men ta utgangspunkt i det.

Bejer Engh: Ja. Vi har ikke flybilletten din. Det eneste vi har, er passet ditt. Så vi ser når du er stemplet inn og ut.

Behring Breivik: Men er ikke det ganske bemerkelsesverdig, at jeg faktisk var i Liberia. For da passer jo ikke det som Husby og Sørheim sier, at det var en psykotisk fantasi at jeg var i Liberia. (Aftenposten 19. april, side 10)

Som vi skjønner, er diagnosen fra de to første psykiaterne altså svært solid vitenskapelig basert. Det var Riksadvokatens opprinnelige mening at det etter erklæringen fra disse to «svært erfarne rettspsykiaterne» ikke var nødvendig med to nye psykiatere, og dessuten at Oslo tingrett etter loven ikke kunne oppnevne to nye før hovedforhandlingene var i gang.

Det var dette «resonnementet », som er uten basis i lovverket, som ble avvist av Høyesterett 15. februar. (...)

Fordreier sannheten
Bjørn Vassnes - journalist og forfatter
aftenposten.no 20.4.2012
Vitenskap. Runar Døving viderefører fordommer mot vitenskapelig kunnskap som altfor lenge har fått dominere i Norge.

Det er fint for Runar Døving at han føler seg informert av medier og eksperter i forbindelse med 22/7-saken. Mitt inntrykk er stikk motsatt: at mange av de viktigste poengene ved denne saken ikke er belyst tilstrekkelig. Vi har fått svært liten innsikt i hvilke mulige sinnsforstyrrelser Anders Behring Breivik kan ha hatt, for lite psykologi og for mange samfunnsvitere og «eksperter» på ekstremisme, som har en tendens til å ta Behring Breiviks skriverier for alvorlig. Og situasjonen er ikke blitt bedre at vi på grunn av sendeforbudet er henvist til kommentariatets synsinger om Behring Breiviks sinn, i en situasjon der det er hans mentale tilstand som nesten er det eneste gjenværende usikkerhetsmomentet. Jeg er ikke alene om å mene at dette er problematisk sett fra et demokratihensyn. (...)

Sosialt selvmord
aftenposten.no 19.4.2012
Den store internettrevolusjonen ble ikke slik vi så det for oss. Sosiale medier er blitt en fare for menneskeheten, mener Jaron Lanier, en av klodens fremste teknologitenkere.

Da meddommer Thomas Indrebø ble fjernet fra Breivik-rettssaken denne uken, var det fordi han hadde vært flåkjeftet på internett, og under sitt alter ego Thomas Ciccone brølt ut at dødsstraff ville være det eneste rettferdige utfallet av saken, med ti utropstegn på slutten av setningen.

Ja, ja, tenker vi. I dagene etter terrorhandlingene gjorde jo mange av oss det. Vi var jo redde og fly forbannet hele gjengen. Pytt pytt, da sier man mye rart, ikke sant? Nei. Så enkelt er det ikke. Meddommeren har utgitt seg for å være en annen, og ropt noe han angivelig ikke mente. Ville vi godtatt det i det virkelige liv?

I mars, under South by southwest i Austin, Texas, hørte jeg internettguruen Jaron Lanier snakke om akkurat dette. Ikke om Breivik-saken, men om den ubehagelige retningen det digitale samfunnet har tatt.

For alle som ikke kjenner til Lanier, han er nettpioneren som i sin tid skapte virtual reality-begrepet, som har vandret mellom Silicon Valley og universitetsmiljøene i en mannsalder, og omsider skrevet den teknologikritiske boken You are not a gadget.

Da Lanier åpnet foredraget sitt i Texas, ba han alle legge ned iPader, smarttelefoner og datamaskiner, og vente med å tvitre og legge ut statusoppdateringer til han var ferdig. Ikke fordi han ble forstyrret av det, men for at alle skulle få tid til å ta inn det som ble sagt, la det rotere en runde i hodet og la ytringene sine bli personlige og menneskelige.

- Nettverkene er blitt viktigere enn menneskene i dem. Folk blir bedt om å opphøre å være menneskelige, og bare være en del av noe større. Det er livsfarlig, mener Lanier. (...)

Stinkende høl
Se bare på kommentarfeltene under avisenes nettsaker. De var ment å krympe avstanden mellom mediene og mannen i gata. Det som skulle bli en fruktbar debattarena, er i stedet blitt et offentlig toalett, fullt av obskøne skriblerier, stinkende av møkk og oppkast, et rom de mest perverse av oss som ytrer meninger kanskje kan stikke hodet inn i en gang i blant for kicks, men som de fleste skyr som pesten.

For ikke å snakke om flokkmentaliteten i de sosiale mediene, den kollektive tenkningen, om folkemassene som farer opp, sprer rykter og usannheter og dømmer folk til døden i løpet av minutter. Hva i all verden er det egentlig som foregår? (...)

Mer åpenhet
Var du en av dem som etter 22. juli i fjor bifalt statsministerens ønske om mer åpenhet og mer demokrati, er det på sin plass å minne om filosof Arne Næss’ seks normer for saklig meningsutveksling.

Gjør et Google-søk, så finner du dem. Alle begynner med ordene Unngå tendensiøs (…).

Og følg Jaron Laniers viktigste råd for å gjøre den nye verden til et bedre sted å være: Ikke post noe anonymt med mindre du virkelig er i fare.

Tro på deg selv. Du er virkelig. (...)

(Anm: Arne Næss’ normer for saklig diskusjon (okkuper.no).)

- Hvorfor er vi på Facebook?
na24.no 19.4.2012
Mange lever fortsatt i Facebook-tåka. Hvorfor er vi på det sosiale nettstedet.

Torsdag morgen inviterte Halogen og QuestBack til presentasjonsseminar på Gimle kino i Oslo. Seminaret er for de virksomhetene som har deltatt i en undersøkelse rundt bedrifter på Facebook. Her ble funnene fra undersøkelsen presentert i sin helhet for aller første gang.

- For å bli mer profesjonell på Facebook må virksomheter sette læringen i system. Det betyr at de må sammestille erfaringene, bruke verktøyene som er tilgjengelige og se Facebook i sammenheng med annen kommunikasjon. Prøving og feiling er en naturlig del av læringen, men det kan ikke gjøres på lykke og fromme lengre, sier Jørgen T. Helland, Senior Digital Rådgiver i Halogen, til NA24 Propaganda. (...)

Can Too Much Information Harm Patients? [Excerpt]
sciencedaily.com 27.1.2012
In his new book, cardiologist Eric Topol explores the ways in which the digital age is transforming medicine

Editor's Note: The following is an excerpt from The Creative Destruction of Medicine: How the Digital Revolution Will Create Better Health Care (Basic Books, 2012), by Eric Topol, a professor of innovative medicine and the director of the Scripps Translational Science Institute.

Nearly 7 Billion people on the planet

Over 3 million doctors

Tens of thousands of hospitals

6000 prescription medicines, 4000 procedures and operations

Countless supplements, herbs, alternative treatments

Who gets what, when, where, why and how? (...)

Helsetristessens jammerdal
aftenposten.no 18.12.2011
Helse og velferd. Tabloidenes forsider bidrar til hvordan vi føler oss og hvordan vi lever livet vårt. De bidrar til syvende og sist til dårlige selvbilder og svekket folkehelse.

I et lite minutt forleden trodde jeg at julen kom tidlig til helsevesenet. Ole Torp var på NRK og ga ros til landets helsearbeidere.

De er blant de beste i verden på å behandle livmorhals, bryst og tykktarmskreft, fortalte han. Jeg så for meg fakkeltog til Radiumhospitalet med skjønnsang og ros til slitne helsearbeidere.

For en gangs skyld skinte Betlehemsstjernen over vår jammerdal av helsepessimisme. (...)

Medieskapt mistrøstighet
Hva gjør så dette kolossale misforholdet med oss - den medieskapte mistrøstelighet versus den helseoverflod vi faktisk omgir oss med?

Den innvirker negativt på vår egen helseidentitet. For helse i det store bildet har fint lite med hva som måtte stå i din journal, men handler om hvordan du opplever deg selv i et helseperspektiv.

Vår helseidentitet skapes i vårt hode langt mer enn i vårt immunsystem, og den norske folkesjelen inngår ofte i diagnosen.

Tabloidenes forsider bidrar til hvordan vi føler oss og hvordan vi lever livet vårt. De bidrar til syvende og sist til dårlige selvbilder og svekket folkehelse. (...)

Hva kjennetegner og truer de åpne nordiske samfunnene?
norden.org 29.10.2011
Passfrihet, stabilitet, ytringsfrihet, samhold, demokrati, frihet, språk, kultur- og verdifellesskap er stikkord som beskriver de åpne nordiske samfunnene i følge en rekke politikere i Nordisk råd. Men hvilke trusler står vi overfor og hvordan opprettholder og videreutvikler vi de åpne nordiske samfunnene?

Hør selv hva parlamentarikerne i Nordisk råd, hele veien fra fra høyre til venstre på partiskalaen, har å si om disse spørsmålene i de følgende videointervjuene. Vennligst klikk her.

Tirsdag 1. november vil de nordiske stasministrene og parlamentarikerne i Nordisk råd ta temaet de åpne nordiske samfunnene opp til debatt under toppmøtet på Nordisk råds sesjon. (...)

Verdien av åpenhet
FREDRIK GIERLØFF - medredaktør, tidsskriftet Minerva
aftenposten.no 17.10.2011
Min kronikk «Trollene sprekker ikke» i Aftenposten 3. oktober har fått noen svar der Stig S. Frøland og Trine Skei Grande (V) tolker meg i gal retning. Var dette argumenter mot en offentlig og åpen debatt? Overhodet ikke. Grande og Frøland faller kanskje i fellen jeg advarer mot: De misliker implikasjonen av noen fakta, og velger å ignorere dem.

Jeg vil kompromissløst forsvare verdien av diskusjon, deliberasjon og ytringsfrihet – og mener dette, og sannferdig informasjon og fakta, er bærebjelker i et demokrati.
Men: Vi vet at meningsdannelse er mer komplekst enn en ren rasjonell prosess. Mye forskning viser at vi kan ignorere kunnskap og filtrere informasjon slik at fordommer
bekreftes. Våre meninger preges ofte av opplevelser, anekdoter, identitet og følelser. Ja, så er folk flest stort sett moderate og rasjonelle, men dette er en del av bildet – og for viktig til å avfeie. Er det elitisme å anerkjenne dette? (...)

Trollene sprekker ikke
FREDRIK GIERLØFF- medredaktør, Minerva
aftenposten.no 3.10.2011
«Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Men trollene sprekker ikke, de blir bare sintere, skriver Fredrik Gierløff.

- Trine Skei Grande overvurderer effekten av en mer åpen samfunnsdebatt.

Les også:

• Det utålelige ubehaget
• Den tredje bølgen

Naivitet. Etter 22.7 har åpen debatt blitt sett på som måten å bekjempe radikale holdninger i innvandrings- og integreringsdebatten. «Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har uttalt at fakta skal vinne integreringsdebatten. Mange har sagt at nå skal ikke islam- og innvandringskritikk få stå uimotsagt.

Metaforen er effektiv, men er den rimelig? Troen på at åpen debatt er veien til et opplyst og legitimt folkestyre er en demokratisk bærebjelke. Men selv om man støtter disse idealene, er det en naivitet her. Erfaring tyder på at radikale, avvikende eller ytterliggående meninger er robuste, og folks evne til å endre mening overvurdert. (...)

Løgner og statistikk
Mark Twain populariserte utsagnet at det er tre typer løgn: Løgner, forbannede løgner og statistikk. Statistikk kan med andre ord misbrukes. De kan antyde gale sammenhenger, de kan ha feil, være manipulerte og bevisst eller ei, utelate viktige forhold. Forskning kan påvirkes av verdiene hos dem som står bak. Iblant er det rett og slett stor usikkerhet.

Utfordringen er at denne innsikten er blitt så vanlig, at det leder mange til å mistro forskning og statistikk om de misliker konklusjon eller avsender. Slik mistillit er ett utslag av vår selvbekreftelsestrang. For lekfolk uten kunnskap om metode, blir avsenderens ideologiske orientering en målestokk for pålitelighet. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Kunnskapsproletariatet
SIMEN ANDERSEN ØYEN - universitetsstipendiat, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
INGRID BIRCE MÜFTÜOGLU - universitetsstipendiat, Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.9.2011
AKADEMISKE NOMADER. Vi er to akademiske nomader i det som kan betegnes som et kunnskapsproletariat i det nye «fleksible» arbeidslivet.

De som kommer dårligst ut i den sosiale fabrikken er de som opplevde Harald Eias vrede under Hjernevask: Humanistene og sosiologene, skriver kronikkforfatterne. Her Ole-Martin Ihle og Harald Eia, som laget TV-serien. (...)

Forståelse av nytte. Dagens kunnskapsproduksjon er fundert i en samfunnsøkonomisk forståelse av nytte hvor utdanning og forskning skal integreres i en arkedsøkonomisk tilnærming til verdiskapning. Dette viser seg i alt fra forskningspolitiske strategidokumenter og stillingsbeskrivelser til mer populærkulturelle uttrykk som ulike reklamer for høyere utdanningsinstitusjoner.

Her er gjerne den overstuderte evighetsstudenten fra humanistisk fakultet brukt som kontrast for å illustrere hvilken type arbeidskraft samfunnet trenger – nøkterne, fleksible, kreative og begeistrede arbeidstagere. (...)

Forståelse av kunnskap. Vår samfunnsform er splittet mellom funksjonelle krav og effektivitet på den ene siden og spørsmålet om selvrealisering og eksistensiell autentisitet på den andre siden. Universitetenes nomader befinner seg midt i denne kløften. Samtidig er konsekvensene av det nye arbeidslivet ikke bare at yrkesgrupper med høy utdannelse proletariseres. Konsekvensene er også en problematisk forståelse av kunnskap hvor den kunnskapen som ikke kan vise til kvantifiserbar empiri
og umiddelbar samfunnsøkonomisk nytteverdi omdefineres i samfunnsøkonomisk termer. Det er en forståelse som ser utdanningens samfunnsoppdrag som integrert i et vekstparadigme underlagt samfunnsøkonomiske og nytteorienterte kriterier.

Motvekt. Men sett i kontekst av økende miljøproblemer, sosial og økonomisk polarisering er det da ikke nettopp en motvekt vi trenger? (...)

Kunnskap om kunnskapen
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1540 (23.8.2011)
Torgeir Bruun Wyller går i Tidsskriftet nr. 12/2011 til felts mot det han betegner som «vulgærcochranisme» (1). Han presenterer en original variant av «evidenspyramiden», hvor elektronisk beslutningsstøtte og retningslinjer blandes med nivåene for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. Han skriver: «Ved medisinsk embetseksamen i Oslo har det sågar vært foreslått at studentene skal kunne gjengi pyramidens nivåer og det tilhørende nummereringssystemet for rangering av evidens.» Vi stiller oss spørrende til Wyllers antydning om at undervisning i kunnskapshåndtering er uttrykk for «vulgærcochranisme». (...)

Nivåene for å gradere faglig dokumentasjon er noe studentene møter alt som ferske leger. Eksempelvis er den nye nasjonale retningslinjen om behandling og rehabilitering ved hjerneslag basert på en slik gradering (3). Kunnskap om kunnskapen er en forutsetning for at medisinstudenter skal kunne ha et selvstendig, kritisk og reflektert forhold til kunnskapsgrunnlaget i eget fag. Etter å ha gjennomført seks års universitetsstudier i medisin bør en student kunne gjøre rede for etablerte nivåer for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. (...)

–Investerer for lite i kunnskap
digi.no 11.8.2011
Abelia mener norske bedrifter investerer for lite i ansattes kompetanse.

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, har spurt norske arbeidstakere om hvordan bedriftene investerer i deres kompetanse.

Tallene er ifølge Abelia-leder Paul Chaffey ikke oppløftende lesning.

Kun 20 prosent av de spurte opplever at deres virksomhet i stor - eller svært stor grad investerer i utviklingen av deres kompetanse. Sørlendingene, inkludert Telemark er mest fornøyd (25 prosent), mens bare 18 prosent av vestlendingene opplever det samme.

Interessant nok er det de under 30 år (27 prosent), som opplever at deres kompetanse investeres i, mens det kun er 16 prosent av de over 50 år.

Det er Norstat som har gjennomført undersøkelsen på vegne av Abelia.

– Sannsynligvis er det en markedssvikt i bedrifters investering i medarbeidernes kompetanse, som igjen skaper en uheldig underinvestering i vår humankapital, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.

Abelia-sjef Paul Chaffey mener det legges for lite til rette for investering i kunnskap hos norske bedrifter.

I en pressemelding fra foreningen peker de på at Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at menneskelige ressurser sto for 73 prosent av vår nasjonalformue i 2008. (...)

Kunnskap.
aftenposten.no 31.5.2011
Hvordan lærer de voksne?

Hva kan voksne mennesker? Hvor godt forstår de det de leser og hvordan er deres forståelse av tall? Og hvordan bruker de sine ferdigheter og kunnskap til å løse problemer i et høyteknologisk samfunn?

1. august går startskuddet for den største internasjonale undersøkelsen om kunnskap og kompetanse noensinne. OECD, som også er ansvarlig for PISAundersøkelsen (se faktasak), står bak denne nye undersøkelsen. Derfor omtales den oftesom PISA for voksne av politikerne og byråkratene som er involvert, men det korrekte navnet i Norge er PIAAC – Den internasjonale undersøkelsen om tall og leseforståelse.

Kanskje blir du en av de fem tusen nordmennene som Statistisk sentralbyrå helt tilfeldig plukker ut for å delta i undersøkelsen på lik linje med 130 000 andre voksne mennesker mellom 16 og 65 år i 25 andre land. Da vil du bidra med ny kunnskap som vil holde forskere i arbeid i flere år fremover. Denne forskningen vil danne grunnlaget for politikernes beslutninger om utdanning og arbeidsmarkedet i Norge og mange andre land.

Den amerikanske forskningsstiftelsen ETS (Education Testing Services) leder en sammenslutning av syv forskningsinstitusjoner fra hele verden som har ansvar for undersøkelsen. De utformer og tester oppgavene og sørger for at kvaliteten på undersøkelsen blir like høy i alle landene slik at dataene blir sammenlignbare. Det utvikles også en ny avansert IT-plattform som skal brukes i gjennomføringen av intervjuene. Norge bidrar med Egil Gabrielsen fra Lesesenteret i Stavanger i ekspertpanelet som har utarbeidet oppgavene knyttet til leseforståelse. (...)

Elite? Hvilken elite?
ARVE HJELSETH, førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og ODDVEIG STORSTAD, forskningsleder, Norsk senter for bygdeforskning - førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
aftenposten.no 1.4.2011
Mange nordmenn håper nok at de snart skal slippe å bli stemplet som mindreverdige selv om de ikke spiser sushi, skriver kronikkforfatterne.

Den såkalte kulturkampen er ikke en kamp mellom folket og eliten, men en kamp mellom eliter.

En kamp mellom eliter. Frps Ib Thomsen er i Aftenposten 23. mars oppgitt over «den nye kultureliten», som bruker sin makt på til å fremme smal kunst på bekostning av den folkelige, «demokratiske» kulturen. Motstanderen er smaksdommerne; et bestemt venstreliberalt sjikt av intellektuelle, akademikere og kunstnere. Det er på tide å fravriste dem deres symbolske makt. Men om Frp skulle lykkes med dette, vil det neppe innebære et mer demokratisk samfunn. Den såkalte kulturkampen er ikke en kamp mellom folket og eliten, men en kamp mellom eliter.

Det er i hvert fall én måte å lese den danske journalisten Lars Olsens bok Eliternes triumf – Da de udannede klasser tog magten på. Som norsk leser nikker man gjenkjennende til mange av de danske utfordringene: At store deler av yrkesskoleelevene ikke klarer å fullføre videregående utdanning, at debatten om det flerkulturelle samfunn har endret karakter, og at politikerne og deres rådgivere (som blir stadig flere) blir yngre og i økende grad består av en utdanningselite med begrenset erfaring fra ordinært arbeidsliv. (...)

The World’s Technological Capacity to Store, Communicate, and Compute Information
Science 2011;332(6205): 60-65 (1 April)
Abstract We estimated the world’s technological capacity to store, communicate, and compute information, tracking 60 analog and digital technologies during the period from 1986 to 2007. In 2007, humankind was able to store 2.9 × 1020 optimally compressed bytes, communicate almost 2 × 1021 bytes, and carry out 6.4 × 1018 instructions per second on general-purpose computers. General-purpose computing capacity grew at an annual rate of 58%. The world’s capacity for bidirectional telecommunication grew at 28% per year, closely followed by the increase in globally stored information (23%). Humankind’s capacity for unidirectional information diffusion through broadcasting channels has experienced comparatively modest annual growth (6%). Telecommunication has been dominated by digital technologies since 1990 (99.9% in digital format in 2007), and the majority of our technological memory has been in digital format since the early 2000s (94% digital in 2007). (...)

All kunnskap til alle mennesker
morgenbladet.no 25.3.2011
Encyklopedisk kunnskap skal gjøre oss til bedre samfunnsborgere.

Men hvordan ser den ut?

I et velskrevet essay i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa skriver Terje Rasmussen at den mest sannsynlige utgangen på det prosjektet som nå går under navnet Norsk nettleksikon, er at «man bruker tre år og 31,5 millioner på å finne ut at man burde gått i kompaniskap med Wikipedia». Kanskje det. At Rasmussen, som er professor i medievitenskap ved UiO, vet en hel del om internett og dets historie, er i hvert fall hevet over enhver tvil. Han er med andre ord en kvalifisert spåmann – uten at man behøver å være Nostradamus for å spå om vår digitale fremtid at det som allerede er stort, kommer til å vokse seg større, mens det som er lite, kommer til å forsvinne. Rasmussens essay er da heller ikke fritt for teknologideterminisme. Bare hør her: «Om tre år er de lovede midlene brukt opp. Løsningen for Norsk nettleksikon er nærliggende, ja, nokså opplagt: Nettleksikonet og Wikipedia inngår jo før jo heller et samarbeid med det formål å redigere artiklene fra Store norske leksikon slik at de passer inn i Wikipedias profil og teknologiske plattform.» Hvis ikke, konkluderer han, risikerer Norsk nettleksikon å bli «en mammut som tramper trist inn i solnedgangen». Det illustrerer vel noen av teknologideterminismens – og metaforbrukens – problemer at Rasmussen dermed ender opp med å beskrive digitaliseringen, indirekte, som en slags ny istid. (...)

»Avisen bliver en lukrativ app«
business.dk 9.11.2010
Hannu Syrjänen er øverste chef i finske Sanoma, der desuden opererer i en lang række europæiske lande – primært de tidligere kommunistiske lande.

Var avisen blevet opfundet i dagens digitale tidsalder, ville den blive betragtet som en decideret »drømme-app«, mener chefen i den finske mediegigant Sanoma, der kalder branchen lukrativ, men konkurrencen i Danmark for hård.

HELSINKI: Forestil dig, at du aldrig har kendt til avisen i dens traditionelle form. At din kilde til ikke blot nyheder, men også fordybelse, holdninger, underholdning og overblik, er digitale søgninger i internettets uendelige hav af information.

Forestil dig så, at der en dag er nogen, der opfinder en »app«, hvor de hver dag lader dusinvis af specialuddannede mennesker udvælge, dybdegranske, sammenligne og perspektivere informationerne, tilføre holdninger, ekspertviden og forædle historierne, for siden at levere dem på din dørmåtte hver eneste morgen. (...)

Disse formatene kan bli påbudt
digi.no 8.1.2009
Fornyingsminister Heidi Grande Røys mottok i dag forslaget til obligatoriske standarder for multimedia i offentlig sektor fra leder av Standardiseringsrådet, Olaf Østensen.

Fornyingsminsteren fikk servert forslag til åpne medieformater for offentlige nettsteder.

Lyd og video på offentlige nettsteder skal kunne brukes av alle. Derfor må det innføres obligatoriske standarder.

Det mener det regjeringsoppnevnte Standardiseringsrådet, som i dag overleverte forslaget til hvilke åpne formater som skal gjelde til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Alle statlige virksomheter må fra 1. januar i år ta i bruk den vedtatte standarden for publisering av dokumenter på offentlige nettsteder. Nå skal bestemmelsene utvides, og flere bruksområder skal dekkes av åpne standarder. (...)

Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».

For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)

Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.

Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.

Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.

Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)

(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.

Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000 , dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)

Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) – Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.

Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)

Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.

– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)

(Anm: Retriever (Atekst) og Sesam.)

Hva er en intellektuell?
morgenbladet.no 25.1.2008
Intellektuelle forbilder

En vanlig oppfatning av begrepet «intellektuell» skriver seg fra den såkalte «Protestation des intellectuels» under Dreyfussaken. Fortsatt er det imidlertid ingen allment akseptert definisjon av begrepet. Problemene dette kan føre til, illustreres i Dagbladet 4. januar, hvor Espen Søbye, for øvrig en av de intellektuelle som har bidratt til Morgenbladets serie om intellektuelle forbilder, anmelder boken Tyske intellektuelle i det 20. århundret, redigert av danskene Morten D. Mortensen og Niklas Olsen. (...)

Det intellektuelle Norge
Jan Kjærstad - Forfatter
dagbladet.no 29.12.2007
John O. Egelands artikler, «Landet slår sprekker» og «Elitenes elendighet» (Dagbladet 10. og 21. desember) rommer mange problemstillinger. Blant annet stilles spørsmålet om de såkalt intellektuelle har sviktet sitt samfunnsansvar.

Å være en intellektuell betyr å bruke forstanden, og det anvendes oftest om personer med høy teoretisk utdannelse. Kanskje er det derfor ordet elite så ofte kobles til «de intellektuelle». Jeg tror denne koblingen er foreldet. Jeg tenker ikke bare på at alle mennesker har en intellektuell side, men at stadig flere i Norge tar en høyere utdannelse. I dag snakkes det også om at vi har mange former for intelligens (Howard Gardner). I tillegg har fornuft og rasjonalitet blitt trukket nærmere kroppen (jfr. Lakoff & Johnson), følelsene og sosiale relasjoner (Antonio Damasio). Intellektet har så å si blitt demokratisert.(...)