Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Om "almenkunnskap", politikere og forvaltningsapparat

”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. (...)

Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? (Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065. Rapport 12, februar 2000)

Hvem er de intellektuelle? (aftenposten.no 31.7.2010)

Om kommersialisering av kunnskap

Bare fem prosent av de vitenskapelige tidsskriftene er fritt tilgjengelig på nettet (...)

En grunn er de strenge opphavsrettsbestemmelsene og en kommersialisering av kunnskap: Mange forlag har innført betalingstjenester. (antropologi.info, 1.11.2004)

- Makt- og demokratiutredningens rapportserie

Kunnskap og makt
Ottar Brox
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065
Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
Forord
Professor Ottar Brox har skrevet rapporten "Kunnskap og makt" som et bidrag til studiet av vitenskapens plass i dagens samfunn. Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? "Kunnskap og makt" er resultatet av et forskningsarbeid som er finansiert av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten inngår i utredningens arbeid med å analysere ulike former for kunnskapsmakt. Det vil bli publisert flere delstudier av vitenskapens rolle og foholdet mellom vitenskap og styring, av utviklingen av styringsprofesjoner og av kunnskapssystemets autonomi og innvirkning på den enkeltes virkelighetsforståelse. Professor Ottar Brox er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). (...)

Innledning(1)
”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. I denne artikkelen er det særlig spørsmål om hvordan ny, sikker samfunnsvitenskapelig kunnskap under visse omstendigheter blir en del av grunnlaget for myndigheters beslutninger på visse områder, eller rettere sagt: Hva er det som eventuelt hindrer styringsrelevant kunnskap fra å nå fram til de arenaene der styring foregår? (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

- Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet. (- Språket vårt: Avfallsprosa.)

(Anm: Språket vårt: Avfallsprosa. (…) Det er heller ikke alltid at det som går inn det ene øret, kommer ut igjen. Dette, med de sterkt betenkelige virkninger det kan ha, fikk en av Aftenpostens kritikere gitt uttrykk for en gang i forrige århundre, da hun anmeldte et stykke i Radioteatret: «Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet.» Beklageligvis er dette en setning som ingen vil finne igjen i digitale arkiver eller lagrede papiraviser. (aftenposten.no 10.9.2016).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

- Er dine nyheter sanne? I dag kan hvem som helst produsere og spre nyheter, uavhengig av om de er falske eller ekte.

(Anm: Even Aas-Eng & Katinka Sletten. Tidens tegn. (…) De amerikanske gigantene Etter å ha lest Tidens Tegn vil du ikke bare sitte igjen med historien om Sebastian, men også med en inngående kunnskap om hvordan de amerikanske gigantene som Google og Facebook tjener sine milliarder. Hvorfor fungerer disse selskapenes forretningsmodeller så godt, og hvordan har de egentlig forandret verden? Gjennom et spill som setter både moral og nerver på prøve lærer Sebastian hvordan han kan bruke teknologien til egen vinning. Er dine nyheter sanne? I dag kan hvem som helst produsere og spre nyheter, uavhengig av om de er falske eller ekte. De tradisjonelle mediene har mistet det monopolet de en gang hadde på distribusjon av informasjon. Stadig flere av dagens medier retter nå fokuset mot det vi kaller «fake news», men er det nok? Dette er noe av det som danner bakteppet til Tidens Tegn, hvor du vil få et innblikk i hvordan du kan bruke sosiale medier til å spre ditt eget budskap, og påvirke flere andre i prosessen. (tidenstegn.com).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

– Elin Ørjasæter: Vi snakker heller om tull enn om de virkelige problemene i samfunnet.

(Anm: Elin Ørjasæter: Vi snakker heller om tull enn om de virkelige problemene i samfunnet. Vi snakker for lite om skattesystemer, ifølge Ørjasæter. Det er blant annet på grunn av journalister og politikere som mangler kunnskap og interesse for feltet. – Kanskje vi skal måle IQ-en på norske politikere for å se om den har falt siden 50-tallet. Det hadde vært interessant, sier hun. (…)  (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Elon Musk: The future we're building -- and boring (ed.ted.com April 2017).)

- Kampen om kunnskapen.

(Anm: Kampen om kunnskapen | Knut Olav Åmås, spaltist. «Her trengs det mer forskning» vil vi få høre fra politikere i valgkampen. Det er ikke alltid et godt svar. Det er slående i hvor høy grad ideologisk og politisk strid for tiden også er en kamp om kunnskap. Fakta er politisk følsomme og lettantennelige, og kampen for å etablere fakta er i seg selv blitt en ideologisk eller økonomisk maktkamp. (aftenposten.no 15.7.2017).)

- Sannheter til salgs.

(Anm: Sannheter til salgs. Se opp for tankelederne. De kan fort forveksles med menn og kvinner på jakt etter sannhet. «Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Erlend Førsund. Inbound-bloggen, Markedspartner. Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås tok nylig til orde for at kunnskap og innsikt som ikke springer ut av forskning også har verdi. Det er riktig. Det ville blitt en trist og blodfattig verden om ikke vi kunne la oss informere og inspirere av annet enn det som har gjennomgått vitenskapelig analyse, har to streker under svaret, eller som kan bekreftes i et laboratorium. Begeistring for eksempel, er en verdi i seg selv. Utgangspunktet i Åmås' Aftenposten-kronikk er imidlertid at det har gått inflasjon i kravet om forskningsbasert politikk. Her sporer argumentet av. Selv om personlig erfaring og følelser er avgjørende for å forstå verden og finne mening, så er de neppe automatisk godt egnet til å lage politikk som skal gjelde alle. (dn.no 21.7.2017).)

- De mediefrie møtestedene. (- Mennesket er imidlertid et sosialt vesen. For de fleste av oss blomstrer ideer og utvikling best sammen med andre – ja, ansikt til ansikt.)

(Anm: De mediefrie møtestedene | Knut Olav Åmås, spaltist. De fysiske offentlighetene og møteplassene er i ferd med å bli enda viktigere – midt i en digital og virtuell tid. Mange vil nok mene at dét er både overraskende og litt paradoksalt. Jeg er ikke så forundret. Og valgkampen vi nå er i starten av, vil nok bekrefte hvor viktige de direkte møtene mellom politikere og velgere faktisk er. (…) Mennesket er imidlertid et sosialt vesen. For de fleste av oss blomstrer ideer og utvikling best sammen med andre – ja, ansikt til ansikt. Kunnskapslederne Torhild Andersen og Esben Hoff diskuterte jobbkollektiver for gründere i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 29 mai i år. De spår at «sosialisering i digitaliseringens tidsalder vil være viktigere enn noen gang». (aftenposten.no 31.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten

Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten
Uniped 02 / 2016 (Volum 9)
I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. (…)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

(Anm: Tarmtotter bryr seg ikke om Gud | Ingeborg Senneset. (aftenposten.no 24.7.2017).)

(Anm: Therese Utgård lege, pasient og kristen. Tro og vitenskap er ikke i tottene på hverandre.  (aftenposten.no 11.8.2017).)

(Anm: Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann. Og det lenge før noen hadde hørt om internett og sosiale medier. De som i høst satset penger på at realitystjernen Donad Trump skulle bli republikanernes presidentkandidat, har tjent veldig gode penger. (dn.no 14.7.2016).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Listhaug «best» på tåkeprat – vinner pris for asyl-kommentar. (…) Prisen fikk navnet «Årets tåkelur» - som går til et utsagn som bidrar til god kommunikasjon og «Årets tåkeprat» - som går til et utsagn som er uklart og villedende. (kampanje.no 22.1.2017).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

- Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden, ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at et medisinsk utstyr er usikkert. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Den saksmappe er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

- Sannheter til salgs.

(Anm: Sannheter til salgs. Se opp for tankelederne. De kan fort forveksles med menn og kvinner på jakt etter sannhet. «Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Erlend Førsund. Inbound-bloggen, Markedspartner. Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås tok nylig til orde for at kunnskap og innsikt som ikke springer ut av forskning også har verdi. Det er riktig. Det ville blitt en trist og blodfattig verden om ikke vi kunne la oss informere og inspirere av annet enn det som har gjennomgått vitenskapelig analyse, har to streker under svaret, eller som kan bekreftes i et laboratorium. Begeistring for eksempel, er en verdi i seg selv. Utgangspunktet i Åmås' Aftenposten-kronikk er imidlertid at det har gått inflasjon i kravet om forskningsbasert politikk. Her sporer argumentet av. Selv om personlig erfaring og følelser er avgjørende for å forstå verden og finne mening, så er de neppe automatisk godt egnet til å lage politikk som skal gjelde alle. (dn.no 21.7.2017).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Kampen om kunnskapen.

(Anm: Kampen om kunnskapen | Knut Olav Åmås, spaltist. «Her trengs det mer forskning» vil vi få høre fra politikere i valgkampen. Det er ikke alltid et godt svar. Det er slående i hvor høy grad ideologisk og politisk strid for tiden også er en kamp om kunnskap. Fakta er politisk følsomme og lettantennelige, og kampen for å etablere fakta er i seg selv blitt en ideologisk eller økonomisk maktkamp. (aftenposten.no 15.7.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

- Ingenting er sant og alt er mulig. (- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell.) (- I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før.)

Ingenting er sant og alt er mulig
Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite.
nrk.no 5.2.2017
I USA har falske nyheter vært mer business enn politikk, i Russland har det vært omvendt. Det endres nå.

Hvordan vi ser verden er avgjørende for hvordan vi handler i den. Denne banale innsikten ligger bak den viktige rollen feilaktig og villedende informasjon har spilt i amerikansk og russisk politikk de siste årene. Skjønt – «de siste årene»”- bevisst bruk av desinformasjon er ingen nyhet. Det kan være nyttig å ta en kikk bakover for å forstå samtiden. (…)

Løgnen som maktmiddel
Selv om Sovjetunionen ble en geopolitisk gigant, var staten samtidig militært, teknologisk og økonomisk underlegen USA. Av den grunn brukte KGB, den sovjetiske sikkerhetstjenesten, desinformasjon som middel for å utligne det amerikanske forspranget. (…)

Informasjonsmalstrømmen
I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. Et eksempel er at en stor del av den amerikanske befolkningen trodde at tidligere president Obama var muslim og utlending selv om historien ble avsannet og latterliggjort i seriøse medier. Dette informasjonsalderens paradoks er grundig studert i USA.

Staten som aktiv desinformatør
Forskjellen mellom russisk propaganda og amerikanske fake news pleide å ligge i statens rolle. I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. Klikkene som genereres av historier om at romvesener er skyld i drivhuseffekten eller at Hillary Clinton er lesbisk betyr reklameinntekter. (…)

(Anm: Folk flest kan ta feil | Mahmood Amiry-Moghaddam. Vår historie har flere eksempler på politiske ledere som har mobilisert massene med enkle og upresise budskap. (…) Blant hans kjente fraser var: «Vi skal bringe oljen til alle Iranernes middagsbord», «Shahen er USAs tjener», «Shahen gir bort oljen til Vesten», «Shahen har lagt Iran i ruiner», og «Vi skal gi dere uavhengighet og frihet». Med slike fraser klarte Khomeini å trekke millioner av mennesker ut på gatene. Khomeini forklarte aldri hva slags styre han skulle etablere, og folk flest var ikke interesserte i å vite mer. De ønsket å få vekk Shahen og bringe til makt en mann mange av dem hadde knapt kjennskap til. Khomeini tok makten og etablerte gradvis det verste terrorregimet i Irans moderne historie. (aftenposten.no 21.11.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

- Informasjon er makt (- Salgsagent eller byråkrat?)

Informasjon er makt
PER ANDERS MADSEN, redaktør
aftenposten.no 21.5.2011
GRÅSONE. Salgsagent eller byråkrat? Spørsmålet må stilles på nytt når olje- og energiministeren nå skal få ny kommunikasjonsrådgiver.

«Antall informasjonsfolk i departementene har eksplodert. Det er det interessante bakteppet for Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet». (...)

KR 820 300. Det er lønnen Olje og energidepartementet lokker med til den rette person i en nyopprettet stilling som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver for statsråd Ola Borten Moe. Det er en bra lønn, særlig i det offentlige. Ministeren selv tjener ikke så forferdelig mye mer, kr 1 071 600.

Likevel er det ikke lønnen i seg selv som er det interessante, men det indirekte budskapet om hva slags posisjon og betydning departementet tillegger en stilling der «evne til å lytte» og talent for å «fortelle den gode historien» er to av de fem personlige egenskaper som listes opp i stillingsannonsen. (...)

«Salgsagent». Noe av det første Bjarne Håkon Hanssen gjorde da han var ferdig med sin karantene, etter at han var gått av som statsråd og begynt som seniorrådgiver i PR-byrået First House, var å gå på talerstolen på et seminar arrangert av Norsk Kommunikasjonsforening.

Der hadde han dette budskapet: Departementenes informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere må underlegges direkte politisk styring. Han er altså sterkt uenig i at dette er administrative stillinger.

Statsråder har et politisk prosjekt, og informasjonsavdelingene er spydspisser i dette prosjektet. Derfor bør de også ledes politisk. De er mer salgsagenter enn folkeopplysere, mener Hanssen. Den eneste redelige måten å få dette frem på, er å definere kommunikasjonsfolkene som politiske medarbeidere.

Ministre som nettopp har gått av, skal man lytte til når de uttaler seg om arbeidsplassen de har forlatt, men det er ikke bare eks–statsråd Hanssen som har tatt opp dette spørsmålet. Opposisjonen reagerte ganske skarpt da en Senterparti-rådgiver i Stortinget for noen år siden ble ansatt som taleskriver for Sp-statsråden i Kommunal og regionaldepartementet. (...)

Eksplosjon. Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet har et interessant bakteppe i den eksplosjonsartede veksten i antall departementale informasjonsfolk. I 1999 var det ansatt 30 informasjonsmedarbeidere, i dag holder departementene seg med 120, ifølge NRK.

Økningen skyldes til dels at det i denne perioden er blitt flere og nye medier, nettaviser, nett-TV, og flere TV-kanaler. Toppolitikerne blir møtt med tøffere krav om tilgjengelighet.

Til det trengs bistand. Men dette er bare halve sannheten. Apparatet rundt statsrådene bruker ifølge Norsk Redaktørforening stadig mer tid og legger stadig mer arbeid i å selge inn statsrådenes sak og få dem til å fremstå i et positivt lys.

Eller hva var det het i stillingsannonsen for Olje- og energidepartementets nye taleskriver? Jo, det handler om å kunne «fortelle den gode historien.» Informasjon er makt.

Gråsoner. Like viktig er evnen til å få gjennomslag de gangene departementene faktisk har en god historie på lager. Gjennomslag vil ofte bety eksklusivitet til en av de største redaksjonene. Å gi nyheter til noen betyr å holde dem tilbake for andre.

Uproblematisk for en politisk styrt salgsagent. Ikke fullt så greit for en nøytral byråkrat.

Det er ikke bare blitt fire ganger så mange departementale informasjonsfolk på drøyt ti år. Sonene de opererer i, er også blitt adskillig gråere. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- George Orwells 1984 ligger på toppen av salgslisten på Amazon. Aftenpostens anmeldelse fra 1950 forklarer hvorfor. (- Gjennom et fantastisk variert propagandaapparat, hvis ytre strukturer vi drar kjensel på, fabrikeres de lydige samfunnsborgeres meninger, slik at de blir til overbevisninger», skrev Halvdan Hydle.)

George Orwells 1984 ligger på toppen av salgslisten på Amazon. Aftenpostens anmeldelse fra 1950 forklarer hvorfor.
aftenposten.no 26.1.2017
Det var forfatteren George Orwell som på slutten av 1940-tallet skrev om «alternative fakta» i sin fremtidsdystopi 1984.

«Gjennom et fantastisk variert propagandaapparat, hvis ytre strukturer vi drar kjensel på, fabrikeres de lydige samfunnsborgeres meninger, slik at de blir til overbevisninger», skrev Halvdan Hydle.

– «Alternative facts» is a George Orwell phrase, sa Washington Posts reporter Karen Tumulty i en TV-sendt debatt på CNN i forrige uke.

Foranledningen var den mye omtalte pressekonferansen Trumps pressetalsmann Sean Spicer holdt om det stusslige oppmøtet på innsettelsen av Trump i Washington. Spicer serverte en rekke faktafeil, men i stedet for å innrømme feilene, kalte Conway dem «alternative fakta». (…)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking.

Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking
abcnyheter.no 10.1.2017
Som sin viktigste økonomikommentator bruker avisen «Ny Tid» en svindler, uten å gjøre leserne oppmerksomme på dette. – Vi tror ikke på staten i alt, forklarer avisens redaktør.

Avisen Ny Tids faste økonomikommentator Hans Eirik Olav er allerede dømt for brudd på våpenloven, skatteunndragelser og omsetning av eiendom til underpris.

I tillegg venter han på at ankene i en sak om svindel- og hvitvasking av flere titalls millioner kroner, skal avgjøres.

Olav er tidligere styreleder i Thule Drilling og ble i 2015 dømt av Oslo tingrett. I løpet av denne rettsprosessen har han tidligere levert inn 11 anker i Thule-saken og tapt dem alle.

Likevel benytter altså Ny Tid ham som kommentator uten å gjøre sine lesere oppmerksom på skribentens fortid.

– Saken min er ikke rettskraftig, påpeker Hans Eirik Olav som mener samarbeidet med Ny Tid er godt og at man «praktiserer et strengt skille mellom sak og person».

– Vi har en anarkistisk linje og tror ikke på staten i alt de gjør. Vi er også  veldig skeptiske til en del ting som skjer i norsk rettsvesen, sier avisens redaktør Truls Lie, i en kommentar til ABC Nyheter.

Generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, minner på sin side om Vær Varsom-plakaten.

Paragraf 2.3 ber media vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

– Hvorvidt Ny Tid har gjort en vurdering av dette vet jeg ikke. Det må du nesten spørre dem om, skriver Arne Jensen i en epost. (…)

– Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton. (– Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare.)

Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton
aftenposten.no 16.9.2016
Mens alle snakket om Washingtons falmende posisjon, har en ny global supermakt bygget seg opp i en liten dal på den andre siden av USA.

I en liten dal nord i California vokser det frem en ny amerikansk supermakt, med potensiale til å bli mer omfattende enn vi noen gang har sett: ikke en makt bestående av kuler og bomber, men av algoritmer og digitale plattformer - en makt som omfatter alle nivåer av menneskelig aktivitet; fra vår intimsone med venner og familie, til global økonomi og storpolitikk.

Facebook valgte å fjerne bildet av Kim Phuc fra blant annet sidene til Aftenposten og statsminister Erna Solberg. Det fikk Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen til å utfordre direktør Mark Zuckerberg på hvorvidt han var bevisst sin egen makt i et åpent brev.

Det er på høy tid at vi blir oppmerksom på det enorme maktskiftet som skjer, bokstavelig talt, rett under nesen vår, sier professor Annabelle Gawer fra University of Surrey.

– Folk har ikke skjønt at de måtte bry seg om dette, før det nesten var for sent. Det er en enorm omveltning, som kan sidestilles med den industrielle revolusjonen, sier hun.

Forsker Robert Epstein mener Silicon Valley-selskapene er så mektige at de allerede kan bestemme utfallet av demokratiske valg.

– Dersom de vil, kan de sørge for at Hillary Clinton vinner i høst med bare et tastetrykk, sier han. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Botenes kamp for å manipulere deg - dette kan true integriteten til presidentvalget mener forskere. Svært mye av debatten på Twitter føres av robotprogramvare. Når valglokalene i USA stenger i natt norsk tid har Donald Trump og Hillary Clinton gjennomført det som blir kalt tidenes skitneste valgkamp. Men det er ikke bare kandidatene selv, deres kampanjefolk og støttespillere som har deltatt i munnhuggeriet og det offentlige ordskiftet. (…) En femtedel eller omtrent 4 millioner av disse var publisert av en datarobot. – Vanlige mennesker er ikke i stand til å se eller forstå at kilden til informasjonen er en annen legitim bruker eller en bot. Derfor blir robotmeldingene retvitret like ofte som legitime meldinger, skriver Ferrara i sin oppsummering.(digi.no 8.11.2016).)

- Aftenposten mener: Falske nyheter er en ekte utfordring. (- Et mediehus som Aftenposten vil korrigere feil og slippe til kritikere. Redaktøren kan trekkes til ansvar i andre medier – eller av leserne selv i sosiale medier. Pressens Faglige Utvalg vil vurdere om det er begått brudd på pressens etiske regelverk. Er det mistanke om lovbrudd, kan saken også bringes for retten.)

Aftenposten mener: Falske nyheter er en ekte utfordring
LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
aftenposten.no 13.1.2017
Tradisjonelle medier må møte falske nyheter med kvalitet – og lydhørhet.

En falsk nyhet er en bevisst konstruert løgn som brukes i politisk kamp. En strøm av falske nyheter ble spredt om Hillary Clinton under presidentvalgkampen i USA, blant annet en som koblet henne til barnesex.

Også tradisjonelle medier inneholder av og til feil, men disse publiseres ikke med overlegg. De kan skyldes manglende grundighet eller svak kildekritikk.

Et mediehus som Aftenposten vil korrigere feil og slippe til kritikere. Redaktøren kan trekkes til ansvar i andre medier – eller av leserne selv i sosiale medier. Pressens Faglige Utvalg vil vurdere om det er begått brudd på pressens etiske regelverk. Er det mistanke om lovbrudd, kan saken også bringes for retten.

Kronikk: Tradisjonelle medier har et delansvar for falske nyheter (…)

Må møte utfordringen
Noen temaer er inntil nylig blitt for dårlig belyst, blant annet økende sosiale forskjeller og uheldige konsekvenser av globaliseringen.

Selv om vi erkjenner feil, gjør vi det ikke alltid raskt og tydelig nok.

Det vi mener er balanse, oppfattes ikke alltid slik av leserne. Denne typen kritikk må vi lytte mer til.

Bak de falske nyhetene ligger det noen ekte årsaker – og en ekte utfordring. Den skal Aftenposten møte. (…)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Åsa Larsson tror det er nok av falske nyheter å faktasjekke i Norge. Slik skal Viralgranskaren etablere seg. Vil først faktasjekke fra Sverige, før man vurderer hvor omfattende satsingen i Norge blir. (medier24.no 26.4.2017).)

(Anm: Google sier at de går til kamp mot falske nyheter. Lanserer flere endringer. Vil gjøre usanne nyheter mindre synlig. (…) – Våre algoritmer hjelper oss med å identifisere troverdige kilder blant hundrevis av milliarder nettsider i vår database. Likevel er det blitt veldig tydelig at en liten del av vår daglige søketrafikk (rundt 0.25 prosent) har gitt søkeresultater med støtende eller tydelig villedende innhold, som ikke er det folk leter etter, skriver visedirektør for ingeniørtjenester i Google Ben Bomes i et blogginnlegg. Han sier at selskapet vil sette en stopper for «nye metoder som folk bruker til å lure systemet». (medier24.no 26.4.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Slik vil Facebook skjule falske nyheter. Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (nrk.no 15.12.2016).)

(Anm: Er dette en falsk nyhet eller morsom satire? I et innlegg på Facebook legges det frem at Miljøpartiet de Grønne vil forby fiskebåter. Deleren hevder selv det hele er ment som en morsom spøk, men innlegget er delt av over 4.000 personer hvor flere av dem tror på innholdet. – En trussel for demokratiet og satiren, sier politisk kommentator. (nrk.no 29.3.2017).)

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Blind Men and the Elephant. (youtube.com).)

(Anm: Middelalderens skandinaver troede, at Jorden var rund. … og de havde ret. Lærde i middelalderens Europa byggede videre på antik græsk viden om geografi. De gjorde sig store tanker om, hvad der var af liv på den anden side af Jorden og var veluddannede, reflekterede tænkere. (…)  I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs. Noget, han selv har tænkt sig til,« siger Dale Kedwards. (videnskab.dk 22.1.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Schibsted-topp kritiserer NRKs Facebook-samarbeid. NRKs samarbeid med Facebook kan være ødeleggende for kommersielle mediehus, mener Schibsted-topp Ehsan Fadakar. (…) Egeninteresse. Han viser til nettstedet Gizmondos avsløringer om at Facebook har styrt nyheter om det konservative politiske miljøet i USA langt ned på brukernes nyhetsstrøm. Dessuten har den britiske avisa The Guardian dokumentert hvordan Facebook hyrer inn journalister for å prioritere saker som skal løftes fram. (journalisten.no 19.5.2016).)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Leder. Åpenhet om interesser. Dagbladet har i flere artikler rettet søkelyset mot våre folkevalgtes uheldige atferd. Til sammen har stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

- 24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess. (- Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.)

24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess
dn.no 21.11.2016
Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var syk og hjemme fra jobb på mandag. Men politisk rådgiver Espen Teigen holdt det gående på Facebook-siden hennes. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Alt kan ikke repareres. Vil virkelig maskiner og menneskelig genialitet kunne redde oss fra humledød og falske nyheter? Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter det amerikanske valget at deres spredning av falske nyheter kan ha påvirket utfallet. Senere postet han en tekst der han sa at Facebook tar problemet alvorlig og ser på flere mulige tiltak, blant annet merking av nyheter. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

- Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier. (- Donald Trump's mind readers try to win him voters.)

Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier
tv2.no 10.11.2016
Sjefen for selskapet Cambridge Analytica forklarer TV 2 hvordan hans banebrytende analyseverktøy bidro til å vippe valget i Donald Trumps favør.

– Ingen teknologi kan erstatte en god presidentkandidat. Til syvende og sist handler det om at kandidaten må ha et budskap som treffer velgerne, sier Alexander Nix, direktør i analyseselskapet Cambridge Analytica til TV 2.

De holder til i en relativt anonym bygning i London. De siste månedene har selskapet hatt én jobb: Å sørge for at Donald Trump sanker så mange stemmer som overhodet mulig.
Nix forklarer hvordan metoden fungerer: Ved hjelp av en personlighetstest på sosiale medier samler de inn 5000 detaljer om hver enkelt person. Etterpå deles de inn i fem ulike personlighetsgrupper.
Deretter sammenligner selskapet de selverklærte opplysningene med andre opplysninger som hva du har stemt under andre valg tidligere, hvor du bor, hvor du handler, hva du handler og til og med hva du ser på TV. (…)

Betalte minst 40 millioner
 Miley Cyrus gråtkvalt etter Hillarys nederlag: – Trump, jeg aksepterer deg
Trump gjorde oppsiktsvekkende gode valg i vippestater som Michigan, Pensylvania og Ohio. TV 2s valgekspert Thor Steinhovden utelukker ikke at analyseselskapet kan ha vært Trumps trumfkort i valgseieren.
– Det kan ha å gjøre med Cambridge Analytica og at Trump utviklet et budskap som traff velgerne uventet bra, sier Steinhovden. (…)

(Anm: Donald Trump's mind readers try to win him voters. Cambridge Analytica is crunching data for the Trump campaign. They use personality tests and voting records to create tailored political ads. (…) They are Donald Trump's secret political weapon. His campaign paid more than $5 million in September alone to Cambridge Analytica, which claims it can convince voters to back him by tailoring Trump's political ads to their personalities. (cnn.com 4.11.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Erling Røed Larsen, professor, Handelshøyskolen BI. Ukeslutt: Erling Røed Larsen om klima: Økonomisk vekst trenger ikke å bety materiell sløsing. Derimot frigjør vekst ressurser til miljøbevaring, til kunnskap og kunst, til kreftbehandling og barnemedisin. (aftenposten.no 23.8.2015).)

(Anm: Veteraner kritiserer NRK: «Underbuksestoff» og «for mye tjo og hei». NRK prøver å etterligne kommersielle kanaler og misforstår sin rolle, mener tidligere programledere. Alle blir stoppet på gata av misfornøyde seere. - NRK svikter eldre seere, sier tidligere programleder Oddgeir Bruaset i et lengre intervju med Dagbladet Magasinet. Han reagerer på hvordan kanalen har utviklet seg de seineste åra. (dagbladet.no 7.11.2015).)

(Anm: Imot kunnskapsamfunnet. RØYST: Det smartaste venstresida kan gjere er å kjempe imot dagens forsøk på å forkle produktivitet som kunnskap. (…) Kva slags ting er eigentleg kunnskap? (morgenbladet.no 23.12.2016).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn.)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Hva er kritisk tenkning? (– Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.) (– Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (– Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?)

Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?
fritanke.no 14.6.2013
Psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Mads Nordmo, tror at det i gjennomsnitt er mer kritisk tenkning blant folk med høy utdannelse. (…)

– Hva er kritisk tenkning?

For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snevreste form handler det om å evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kritisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier.

Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjengelige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

– Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antakelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en spekulert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straffe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med tilværelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg utilfreds med bevisførselen. (…)

De fleste totalitære regimer har vært særdeles negativt innstilt til kritiske innvendinger fra sin egen befolkning. Dette illustreres kanskje best ved Røde Khmer i Kambodsja, som systematisk henrettet alle mennesker som brukte briller. Briller ble i dette tilfellet sett som indikasjon på at man kunne lese og skrive. Og mennesker som kunne lese og skrive representerte en potensiell trussel mot makthavernes agenda, ettersom disse nærsynte menneskene hadde en tendens til å kultivere den selvstendige tanke.

– Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.

Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. Og historien har vist at denne sikkerhetsventilen er helt instrumentell som forsikring mot menneskers mest demoniske tendenser. I tillegg har et samfunn tuftet på tradisjon og konservatisme vist seg å tape terreng for mer progressivt og åpne samfunn, der dogmatikk og etablissement stilles under konstant utfordring. Man kan nesten si at det er samfunnsøkonomisk fordelaktig å dyrke kritisk tenkning. Det blir mindre vekst og velferd uten. (...)

– Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem?
Det er et veldig betimelig spørsmål. Det kan absolutt tenkes situasjoner når menneskelig samhandling og koordinering vil kunne fungere bedre i fravær av kritisk tenking. Midt i en skuddveksling mellom to grupper soldater ville det ikke være så fornuftig dersom alle soldatene i den ene gruppen insisterte på å følge sin egendefinerte strategi. Da fungerer blind disiplin bedre (så får vi håpe og tro at soldatene gjorde en grundig pro et contra før de valgte et yrke som innebærer midlertidig suspendering av selvstendig vilje). (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Filosofiens relevans i en utaknemlig tid. Vores manglende evner til at tænke og at forstå generelt bør vække bekymring. (- Vi udviser ingen som helst forståelse for andre end os selv.) (- Det sørgelige er blot, at vi overser, hvordan man til andre tider, levede et meget stærkere og sundere liv, fordi man havde fokus på livsførelse.) (- Teori forstået som en grad praksis er meget mere livstjenende end en blind teknologi- og udviklingstro.) (- Vi forveksler teknologiske fremskridt med visdom.)

(Anm: Filosofiens relevans i en utaknemlig tid. Vores manglende evner til at tænke og at forstå generelt bør vække bekymring. Det afstedkommer intolerance og uværdige livsførelser. Der må ikke blot en holdningsændring til, men en ændring i eksistensformer, hvis det igen skal blive muligt at leve. Vi udviser ingen som helst forståelse for andre end os selv. Når vi undersøger historien, gør vi det med et oppefra og ned-blik. Vi er mere interesserede i kulisserne, end hvordan f.eks. en græker tænkte. Derfor synes vi, at alle andre før os er primitive. De er da meget søde, men de er jo ikke lige så udviklede som os. Tidligere civilisationer levede derfor et ringere liv end vores, fordi de af gode grunde ikke vidste de samme sande ting som os. Det sørgelige er blot, at vi overser, hvordan man til andre tider, levede et meget stærkere og sundere liv, fordi man havde fokus på livsførelse. Teori og praksis var ikke uforenelige størrelser, men gensidigt afhængige og udsprang af hinanden. Teori forstået som en grad praksis er meget mere livstjenende end en blind teknologi- og udviklingstro. Vi forveksler teknologiske fremskridt med visdom. (jyllands-posten.dk 12.10.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. ( Slike mennesker har en tendens til å opprettholde sin overdrevne selvtillit ved å konsentrere seg om de enkle delene av oppgavene mens man bruker så lite tid som mulig på de vanskelige delene av oppgavene, ifølge studien.)

Overconfidence linked to one's view of intelligence (Overdreven selvtillit linket til ens syn på intelligens)
sciencedaily.com 31.3.2016
De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (Those who think intelligence is fixed have confidence exceeding their ability.)

(…) Sammendrag: En persons tendens til å være altfor selvsikker øker hvis han eller hun mener intelligens er fast og uforanderlig, ifølge ny forskning. Slike mennesker har en tendens til å opprettholde sin overdrevne selvtillit ved å konsentrere seg om de enkle delene av oppgavene mens man bruker så lite tid som mulig på de vanskelige delene av oppgavene, ifølge studien. (Summary: A person's tendency to be overconfident increases if he or she thinks intelligence is fixed and unchangeable, new research shows. Such people tend to maintain their overconfidence by concentrating on the easy parts of tasks while spending as little time as possible on the hard parts of tasks, the work suggests.)

Slike mennesker har en tendens til å opprettholde sin overdrevne selvtillit ved å konsentrere seg om de enkle delene av oppgavene mens de bruker så lite tid som mulig på de vanskelige delene av oppgavene, sa Ehrlinger, assisterende professor i psykologi ved WSU. Mens folk som ikke har et fastlåst tankesett - som betyr at de tror intelligens er en foranderlig kvalitet - bruker mer tid på de utfordrende delene av oppgavene, sa hun. Følgelig er deres nivå på selvillit mer i tråd med deres evner. (Such people tend to maintain their overconfidence by concentrating on the easy parts of tasks while spending as little time as possible on the hard parts of tasks, said Ehrlinger, a WSU assistant professor of psychology. But people who hold a growth mindset--meaning they think intelligence is a changeable quality--spend more time on the challenging parts of tasks, she said. Consequently, their levels of confidence are more in line with their abilities.)

Ehrlinger forskning, som er utført sammen med Ainsley Mitchum ved Florida State University og Carol Dweck ved Stanford University, publiseres i mars-utgaven av Journal of Experimental Social Psychology. (Ehrlinger's research, conducted with Ainsley Mitchum of Florida State University and Carol Dweck of Stanford University, appears in the March edition of the Journal of Experimental Social Psychology.)

"Litt overdreven selvtillit kan være nyttig," sa Ehrlinger, men større mengder overdreven selvtillit kan medføre at folk tar dårlige beslutninger og går glipp av muligheter til å lære." Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. ("A little bit of overconfidence can be helpful," said Ehrlinger, "but larger amounts of overconfidence can lead people to make bad decisions and to miss out on opportunities to learn." The researchers note that overconfidence is a documented problem for drivers, motorcyclists, bungee jumpers, doctors and lawyers.) (…)

(Anm: Understanding overconfidence: Theories of intelligence, preferential attention, and distorted self-assessment. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning

Unhappy pills (Ulykkelige piller)
Des Spence, general practitioner, Glasgow
BMJ 2012;345:e5409 (10 August)
Det er en årlig begivenhet. Daily Mail proklamerer at vi igjen er en nasjon av "lykkepille"-poppere.1 (...) (It’s an annual event. The Daily Mail again proclaims we are a nation of “happy pill” poppers.1)

Er det virkelig troverdig eller mulig at en slik massiv økning er en effekt av et mønster for lengre forskrivningsmønster og ikke en del av den stadig økende medikalisering av sinnsstemninger? (Is it really credible or possible that such a massive increase is an effect of longer prescribing patterns and not part of the ever growing medicalisation of mood?)

Det totale antall pasienter som tar selektive serotonin reopptakshemmere, som er fulgt opp i ett til tre år var ganske ubetydelig – færre enn 500 pasienter,6 og forskningen "gir ingen veiledning" til støtte for langsiktig behandling.7 (The total num ber of patients taking selective serotonin reuptake inhibitors followed up for one to three years was tiny—fewer than 500 patients,6 and the research can “provide no guidance” to support long term treatment.7)

Enda verre er at flere analyser viser at antidepressiva ikke er mer effektive enn placebo for mild eller moderat depresjon8 9 med en stor placeborespons for depresjon, så høy som 80%.9 Men selv om det forutsettes at antidepressiva har en effekt, viser en Cochrane-oversikt at for hver person som har nytte har syv ingen nytte.10 Sannheten er at for et overveldende antall pasienter virker ikke antidepressiva. Men pasientene blir utsatt for bivirkninger, og kanskje 50 % opplever abstinenssymptomer,11 som kan gjøre at pasientene kvier seg for å slutte. (Worse still, several analyses show that antidepressants are no more effective than placebo in mild or moderate depression,8 9 with the placebo response in depression huge, as high as 80%.9 But even assuming antidepressants do have an effect, a Cochrane review found that for every person who benefits, seven gain no benefit.10 In truth, for the overwhelming majority of depressed patients, the drugs do not work. But patients are exposed to side effects, and perhaps 50% experience withdrawal symptoms,11 which can make patients reluctant to stop.)

Det er ikke nedlatende overfor lidelsen å stille spørsmål ved begrunnelsen for medikalisering og behandling av reaktiv depresjon, det er ikke nedlatende å stille spørsmål ved effektiviteten og langvarig bruk av antidepressiva. Vi har skapt en kultur for raske løsninger, reduksjonistisk medisin, hvor forventningen til piller er normen. Det synes ikke å være rom for rasjonell eller begrunnet diskusjon. Når jeg ser i det medisinske speilet ser jeg bare fornektelse som stirret tilbake. Jeg feirer ikke de millioner av pasienter som tar psykoaktive stoffer, jeg sørger over fattigdommen i vår kritisk tenkning. (...) (It is not dismissive of suffering to question the rationale of medicalising and treating reactive depression; it is not dismissive to question the effectiveness and long term use of antidepressants. We have produced a culture of quick fix, reductionist medicine, where the expectation of pills is the norm. There seems to be no room for rational or reasoned discussion. Looking into the medical mirror I see only denial gazing back. I do not celebrate the millions of patients taking psychoactive drugs; I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

Overdreven selvtillit er problematisk

Så dumt er det med FOR mye selvtillit
illvit.no 31.3.2016
Adferd: Oppfatter du IKKE deg selv som en av dem med den mest imponerende selvtilliten i verden? Da er du i virkeligheten mer åpen for læring.

Overdreven selvtillit er fastlåst intelligens
Et amerikansk forskerteam ved blant annet Washington State University har undersøkt overdreven selvtillit. Det viser seg at denne egenskapen henger sammen med hvordan man oppfatter seg selv og sin intelligens. Det fremgår i en vitenskapelig artikkel som sammenfatter tre studier om emnet.

Forskerne undersøkte hvordan forsøkspersonene oppfattet sin egen intelligens – som foranderlig eller fast. De personene som oppfattet intelligensen sin som fast og uforanderlig, utviste overdreven selvtillit i en mutiple choice-test. Omvendt var de som anså sin intelligens som en foranderlig størrelse, mer realistiske med hensyn til sine evner og prestasjoner.

Overdreven selvtillit er problematisk
Tidligere forskning har vist at leger er en av de faggruppene som har problemer med overdreven selvtillit. Ifølge Joyce Ehrlinger – som er en av forskerne bak studiene – er mindre doser overdreven selvtillit en fordel. Men i det lange løp vil det lønne seg å akseptere sin egen uvitenhet.
- Vi vet at overdreven selvtillit hindrer folk i å bli smartere. Du er nødt til å forstå og anerkjenne det du ikke vet for virkelig å lære, sier Joyce Ehrlinger til Science Daily. (…)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. (- I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne.)

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Vil bøtelegge myndighetene (- Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.)

Vil bøtelegge myndighetene
aftenposten.no 24.3.2015
Trenering, avvisning, løgner og offentlig gapestokk. Journalister møter stadig sterkere motstand fra offentlige myndigheter i jakten på innsyn.

Prisvinner Kristoffer Egeberg i Dagbladet kan fortelle om en intens motstand fra norske myndigheter da han ville vite hva som hadde gått for seg da Forsvaret solgte ti militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria. Her mottar han årets Skup-pris av Bernt Olufsen. I bakgrunnen ser vi BTs journalister Øyvind Lefdal Eidsvik og Hanne Louise Åkernes, som mottok diplom for saken om asylbarna. Også i denne saken motarbeidet myndighetene journalistenes sak.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.

Dokumenter som ikke finnes. Innsynsbegjæringer som ikke besvares. Ledende politikere som nekter å stille til intervju eller svare på spørsmål, og som bruker tilgangen til medier til å latterliggjøre journalister som skriver kritiske artikler om dem.

Dette er historier som kommer frem i metoderapportene til de gravende journalistene som i år deltok på Skup- konferansen i Tønsberg.

- Det er et stort demokratisk problem. Paradokset er at mens Stortinget vedtar lover som utvider innsynsretten, og begrenser muligheten til å lukke dørene hos folkevalgte organer, så ser det ut som om forvaltningene ikke flytter seg en meter i den samme retningen, sier mangeårig forkjemper for offentlighet, Gunnar Bodahl- Johansen. (…)

Fakta - Offentleglova
- Den nye Offentleglova ble gjeldende 1. januar 2009. På regjeringens nettsider kan man lese at det mest sentrale formålet med denne loven er å styrke retten til innsyn i saksdokumenter i  forvaltningen.
-  Selve loven slår fast at den «skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon. (...)

- Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling

Doctors should not cherry pick what information to give patients, court rules Leger bør ifølge domstol ikke selektere hvilken informasjon som skal gi pasientene
BMJ 2015;350:h1414 (Published 13 March 2015)
Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling, har den britiske høyesterett avgjort i en historisk dom.1 (Doctors should no longer decide what information a patient should be given before agreeing to treatment, the UK Supreme Court has ruled in a historic judgment.1)

Den "medisinske paternalismes (formynderi)" tidsalder er over, og helsetjenester skal nå skje i et samarbeid mellom pasienter og fagfolk, erklærte syv dommerne enstemmig i den viktigste britiske dommen på informert samtykke på 30 år. (…) (The age of “medical paternalism” is over, and healthcare is now a partnership between patients and professionals, seven justices declared unanimously in the most important UK judgment on informed consent for 30 years.)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne.

Fjerner kapitalismen med et tommelsveip
aftenposten.no 29.8.2015
En informasjonsteknologisk revolusjon har de siste 25 årene vokst frem fra kapitalismens indre. ”Årets Piketty” mener at den nå tilbyr oss en ny vei ut av kapitalismens tidsalder. Ifølge hans motstandere er dette en utvei som hverken finnes eller behøves. Hvem har rett? (…)

I fjor klarte den politiske venstresiden noe så sjeldent som å engasjere en hel verden med 700 sider økonomisk sakprosa. Boken Kapitalen i det 21. Århundre av den franske samfunnsøkonomen – eller stjerneøkonomen, slik han nå omtales – Thomas Piketty, havnet kort tid etter lansering på toppen av bestselgerlisten til nettbokhandleren Amazon. Når boken fikk så mye oppmerksomhet som den gjorde, var det fordi den ”beviste” venstresidens viktigste argument: Kapitalismen skaper økt ulikhet.

I år ser venstresiden ut til å ha klart det igjen. Boken Postkapitalisme – en guide til vår fremtid av Paul Mason, har fått stor oppmerksomhet siden den ble utgitt i juli – godt hjulpet av et sammendrag i artikkelformat publisert i britiske The Guardian. Artikkelen ble ifølge avisen lest mer enn 2 millioner ganger på nett den første uken, og er nå delt over 370 000 ganger i sosiale medier. Som tittelen indikerer, varsler boken kapitalismens ende. Ikke engang i fremtiden – vi har ifølge forfatteren allerede begynt en stille overgang til et nytt økonomisk system. Mason kaller det postkapitalisme.

Briten Paul Mason er økonomiredaktør i Channel 4 News – en rolle han tidligere har bekledd i BBC Newsnight. Han er gjesteprofessor ved Universitetet i Wolverhampton og forfatter av flere bøker om vår politiske og økonomiske samtid. Mason har også en fortid som aktivist på venstresiden. (…)

Mason hevder altså at kapitalismens logikk brister når markeder, basert på begrenset eierskap, prøver å ta kontroll over grenseløse informasjonsvarer. At selskaper som Facebook og Google har bygget svært suksessrike forretningsmodeller nettopp på å ta eierskap til sosialt produsert informasjon, ser han ikke som et motargument. Slike forretningsmodeller vil ifølge forfatteren ikke fungere i lengden, ganske enkelt fordi de ikke er funksjonelle i et informasjonssamfunn. Vi utnytter ikke informasjonens fulle kapasitet når vi sperrer den inne. (…)

(Anm: Postcapitalism: A Guide to Our Future by Paul Mason review – engagingly written, but confused. Paul Mason’s vision of a post-capitalist world is rooted in a dated ideology and short on specifics (theguardian.com 3.8.2015).)

- Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister

Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister
dn.no 26.1.2015
Bare én av fire spurte vet hvem som er kunnskapsminister i Norge, viser en undersøkelse som Sentio har utført for Norsk studentorganisasjon (NSO) og nettavisen Khrono.

26 prosent av de spurte svarte som korrekt er, at Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister. Det store flertallet er kunnskapsløse om hvem som sitter i denne statsrådsstillingen, viser undersøkelsen som er gjengitt i Khrono.

– Altfor få vet hvem som er kunnskapsminister: Vi skulle ønske han var mer profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet også var viktigere, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener på sin side at det lave tallet på riktige svar handler vel så mye om lav politisk kunnskap blant folk.

Statsråden selv synes ikke han fremstår som anonym. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”)

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”))
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen historie inneholder vårt nye Explore Sources feature ("Utforsk kilderkarakteristikker"). (Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.)

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.

In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Vår kollektive hukommelse (- Kunnskap som ikke finnes på nettet, vil over tid bli mindre brukt)

Vår kollektive hukommelse
aftenposten.no 29.3.2014
Digital nåtid Finnes det ikke på internett, så finnes det ikke.

(...) «Kunnskap som ikke finnes på nettet, vil over tid bli mindre brukt» (…)

Det har skjedd et paradigmeskifte i synet på kunnskap. Tidligere aksepterte vi at den var fragmentert, at den måtte letes opp, at den ble overlevert muntlig.

På ti år er dette snudd opp ned. Internett er blitt vår kollektive hukommelse, og informasjonen er søkbar med noen få klikk. Ikke bare det, vi forventer også at det skal være slik. Men jo mer informasjon som blir tilgjengelig på nettet, jo tydeligere blir betydningen av den som ikke er det. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Den redigerte virkeligheten (- Mer informasjon, mindre journalistikk)

Den redigerte virkeligheten
Kommentar Joacim Lund
aftenposten.no 20.8.2014
Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

Hans-Wilhelm Steinfeld er på vei ut av journalistikken. På sitt eget, ydmyke vis runder han av med å gi finger’n til samtlige av landets gjenværende journalister og antyde at når han forsvinner ut døren på Marienlyst, forsvinner den seriøse journalistikken samtidig.

– De er altfor store i munnen (sic!), og de er historieløse. Det som het samfunnskritisk journalistikk, har i dag forfalt til en pekefinger- og sladrehank-journalistikk som primært kolporterer bygdesladder, sa han til Bergens Tidende.

Steinfeld presenterer uten å blunke en hardt redigert utgave av virkeligheten (utvilsomt en nyttig egenskap i den nye jobben i PR-bransjen). Men han pirker samtidig borti noe ubehagelig.

Mer informasjon, mindre journalistikk
Det blir færre journalister og flere PR-folk. Ikke bare i USA, men også i Norge. Ifølge Norsk journalistlag har antallet organiserte journalister sunket jevnt og trutt siden 2008, da finanskrisen traff oss. I Norden har nå bare Island færre journalister i forhold til folketall. Finland har nesten dobbelt så mange. Samtidig vokser antallet informasjonsarbeidere, kommunikasjonsmedarbeidere og PR-folk. Betyr det noe for flere enn oss grådige, overbetalte journalister? (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Google - ein kunnskapsbank? (- World Brain (How to Control the World))

Google - ein kunnskapsbank? (Originaltittel: World Brain (How to Control the World))
nrk.no 2.5.2014
(…) Det var H.G. Wells’ syn på vitskap og teknologi som heldt han og ideane hans gåande heile livet. Han meinte at om berre vitskapsfolk og teknologar ville arbeide på rett måte, kunne vi endre verda. Han heldt fast på den førestillinga til det endelig vonbrotet over menneske. Med ei bok han kalla «Hjernen ved enden av tjoret» (Mind at the end of tether). Han meinte den utviklinga han hadde granska, som skulle føra oss til noko nytt og vedunderleg, hadde slått feil. Dei siste orda hans var … Det går ingen veg vekk eller rundt eller igjennom. (…)

(Anm: H.G. Wells. Mind at the End of Its Tether (en.wikipedia.org).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Demokrati uten d

Demokrati uten d
Bjørn Vassnes. journalist og forfatter
aftenposten.no 7.1.2012
Kunnskap. Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge.Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om alt, selv også det de umulig kan vite noe om? Diskusjonen rundt Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et «folkestyre» skal fungere i en tastetrykkverden der fingrene går raskere enn tanken. Tilregnelig eller ikke? Alle har en mening, og krever å bli hørt: «Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist», skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen gjør, med ordene «psykiatri er jo ikke en eksakt vitenskap». Mens han hopper bukk over grunnpilaren i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet. (...)

Makt korrumperer
John Locke og de amerikanske Founding Fathers visste at mennesket er feilbarlig, og at for mye makt kan korrumpere. Derfor mente de at makten måtte fordeles på flere institusjoner, og at det måtte legges inn tregheter inn i systemet. Man skulle ikke ta forhastede beslutninger, viktige avgjørelser skulle gjennom en grundig debatt. Demokrati betyr «folkestyre», men folket skulle få tid å tenke og diskutere først.

Rett etter at de sakkyndige hadde gitt sin rapport om Behring Breivik, var politikere, redaktører og andre «meningsbærere » raskt ute og krevde en ny utredning. Jo, vi skal ha sakkyndige, men de skal levere rapporter som vi liker, ellers krever vi nye. At politikere vil overprøve rettssystemet, er ille nok, men nå krever også «den fjerde statsmakt» å få styre rettergangen. På «vegne av folket», selvfølgelig. Også litteraturvitere og religionshistorikere vil ha et ord med i laget. (...)

Sannheten
Forkjempere for demokratiet var klare på hva som er inspirasjon og rettesnor for det demokratiske systemet: Vitenskapen. For vitenskapen gjelder kun sannheten. Autoriteter må finne seg i bli kritisk belyst, og gjerne detronisert, dersom det de påstår ikke holder mål. Ja, vitenskapen er antiautoritær og kritisk, som noen av dagens psykiatrikritikere tror de er, men vitenskapen har alltid en standard, et krav om kunnskap som ligger i bunn. Skal man kritisere, må man gjøre dette ut fra empiri eller logikk, ikke ut fra hva man «liker».

At respekten for kunnskap og vitenskap er laber i Norge, visste vi. Reaksjonene på at Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi heller ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge. Når det kommer en uttalelse som folk ikke liker, er de villige til å gi prinsipper om maktfordeling og rettsvern, kjempet frem gjennom hundrevis av år, på båten. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Det er noe perverst over et samfunn som har tilsynelatende ubegrenset med mastergrader, men ikke klarer å ta vare på sine gamle og sjuke

Bart Simpsons kunnskapssyn
dagsavisen.no 17.1.2014
Problemet med dagens kunnskapssyn er ikke at det styres av Homer Simpson.

Problemet er en politikk som sender Bart og Lisa på universitetet. Det er en politikk som kaster bort mange evner som ikke nødvendigvis kan få et akademisk uttrykk. Jeg vil ha et samfunn som anerkjenner verdien av Barts rivningssertifikat og Lisas mastergrad.

Målet med kunnskapssamfunnet må være å anerkjenne all type kunnskap. I dag blir usikker ungdom fortalt at universitetet er det som skal til for å lykkes, mens mer praktisk rettet utdanning forsvinner i bakgrunnen. Det fører til stort frafall innenfor høyere utdanning, mange demotiverte studenter og ikke minst mangel på dyktige fagarbeidere. Hvis Norge skal gå rundt også i framtida, er vi nødt til å anerkjenne at kunnskapssamfunnet ikke er ensbetydende med at alle går på Blindern. Kunnskapssynet jeg står for, som Audun Kjus Aahlin angriper i Dagsavisen (14/1), handler om å anerkjenne kunnskapen som sitter i hodet og hendene til hjelpepleieren, industriarbeideren, lastebilsjåføren og barnehageassistenten.

Det er noe grunnleggende galt med utviklingen i et land hvor folk med mastergrad leverer hundrevis av jobbsøknader uten napp. Samtidig har vi et helsevesen, en bygningsbransje og en servicenæring som er i ferd med å gjøre seg avhengig av stadig økende innvandring for i det hele tatt å gå rundt. Det er noe perverst over et samfunn som har tilsynelatende ubegrenset med mastergrader, men ikke klarer å ta vare på sine gamle og sjuke. (...)

- Forsvinnende få debattdeltagere

Blogger og debatt er mest av alt et tenåringsfenomen
nrkbeta.no 3.10.2011
NRKs analysesjef Kristian Tolonen presenterer tall fra Interbuss-undersøkelsen

Vi skal ikke late som at lesing av blogger totalt sett er noe uvesentlig fenomen. Nesten en tredjedel av nettbefolkningen leser dem. Men det er tross alt få som skriver blogger, og innholdet er i stor grad av det lettere slaget. Ei heller er debattaktiviteten – hverken på avisenes nettsider eller i sosiale medier – stor. Og på alle måter er både blogger og debatt mest av alt et tenåringsfenomen.

Alle har internett, men få har blogger
92% av befolkningen er på nett nå. Nærmere 80% av nordmenn over 12 år bruker nettet hver dag. Internett er blitt stort og allemannseie. (...)

“Blogg” har blitt et kjent ord. 61% kjenner til hva det er. Men de sier de ikke leser dem, ei heller skriver de dem. Det er 31% som sier de leser blogger, mens bare 5% sier de skriver dem. Ser vi ett år tilbake, har hverken skriving eller lesing økt. Snarere var det tidligere 9% som sa de skrev blogger. (...)

En tredjedel av oss leser altså blogger. En eller annen gang. Av denne tredjedelen igjen er det bare 3% som leser politikernes blogger. Med andre ord er det 99% av oss som IKKE leser politikeres blogger. (...)

Forsvinnende få debattdeltagere
Hva så med debatt på avisenes nettsider?

Kun 6% av nettbefolkningen sier de har deltatt i debatter i nettavisene … i løpet av en måned. Til sammenligning bruker 7-8% Twitter ukentlig. Og Twitter er marginalt sammenlignet med Facebook som brukes av 55% daglig. Da vil man kanskje tenke at Facebook (og andre nettsamfunn) brukes til den politiske debatten? (...)

(Anm: InterBuss - Norges største og grundigste undersøkelse om internettmarkedet i Norge! (tns-gallup.no 2011).)

- Forskere for fri tilgang til kunnskap

Del viten på nettet - Forskere for fri tilgang til kunnskap
antropologi.info, 1.11.2004
- Jeg er lei maset rundt copyright og den stadig mer og mer begrensede tilgang til forskningslitteratur. Det sa nylig Marshall Sahlins, en av de mest kjente antropologene og kunngjorde at han skal legge ut flere artikler ut på nettet - fritt tilgjengelig og gratis for alle. Han er ikke den eneste. Stadig flere forskere engasjerer seg for å frigjøre vitenskapen fra kommersielle interesser, blant annet i Open-Access-bevegelsen. Også i Norge. (...)

Open-Access-bevegelsen og "kunnskapsallmenninger"

I slutten av 2001 ble derfor Open Access-initiativet stiftet. Et voksende antall av forskere og institutter og bibliotek fra hele verden har sluttet seg til initiativet som vil gjøre forskningslitteratur fritt tilgjengelig på internett.

Det var bibliotekene som har løftet denn diskusjonen til Norge og medisinerne har vært pionerene i å bruke Open Access løsninger - medisin er jo et område der det er spesielt viktig å ha umiddelbar tilgang til nye forskningsresultater. Som På Høyden meldte den 25.10.04, har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten inngått en nasjonal avtale med open-access utgiveren BioMed Central i England. Dette gir alle forfattere i Universitets- og høgskolesektoren muligheten til å publisere kostnadsfritt i deres 120 tidsskrifter. Alle open-access-tidsskrifter kan uten kostnader leses elektronisk av brukere i hele verden.

- Noe av bakgrunnen for denne bevegelsen er en større bevissthet om hvorfor forskerne publiserer. Det skal ikke handle om å fremme oss selv, men om å bidra til en felles "pool" av kunnskap. Kunnskap og derved forskningsresultater er et offentlig gode, sier prorektor ved UiB Rune Nilsen til På Høyden foran en konferanse om Open Access initiativet på Universitetsbiblioteket i Oslo ifjør høst.

- Det er viktig å unngå en kultur der ting blir gjort tilgjengelig kun for de som har tilstrekkelig finansiering og de rette kontaktene. Og at det er viktig å gjøre forskningen tilgjengelig for de store deler av verden som i dag ikke har råd til tilgang til de gode tidsskriftene, mener Nilsen.

Mye er på gang: Som Thomas Gramstad skriver i en epost til BibliotekNorge, har Elektronisk Forpost Norge grunnlagt et "Forum for kunnskapsallmenninger" skal samle institusjoner og personer som er interessert i og ønsker å fremme kunnskapsdeling og kunnskapsallmenninger. (...)

- Kommersialisering av kunnskap

Under arbeidet med nettstedet antropologi.info slo det meg hvor entuastiske de fleste forskere har vært i nettets første fase i andre halvparten av 90-tallet: Mange tekster ble lagt ut, spesielle online-tidsskrifter og virtuelle biblioteker grunnlagt. Nå fungerer de fleste linker til disse nettstedene ikke lenger eller nettstedene er ikke blitt oppdatert på mange år (et eksempel: tysk- og engelskspråklige Ethnologie heute, i klassisk 90tallets design...). Bare fem prosent av de vitenskapelige tidsskriftene er fritt tilgjengelig på nettet (kilde).

En grunn er de strenge opphavsrettsbestemmelsene og en kommersialisering av kunnskap: Mange forlag har innført betalingstjenester. Hos Blackwell for eksempel må en punge ut med 25 Dollar for å få tilgang til en eneste artikkel hvis en ikke er abonnent. I Tyskland frister nettstedet hausarbeiten.de studentene med penger hvis de sender inn oppgavene sine: For å laste ned en hovedoppgave må kunnskapstørste internettbrukere betale rundt 30 Euro (240kr).

Vitenskapen lever av utveksling av tanker. For de fleste forskere er det viktigste å bli lest. Og å få innspill fra andre. Derfor er denne utviklingen skadelig for vitenskapen. Mange akademikere ser OpenSource-bevegelsen innen programvareutviklingen som forbilde: "Det kan være grunn til å tro at størst mulig åpenhet rundt alle deler av en forskningsprosess vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytteverdien, på en måte som er sammenlignbar med prosessene knyttet til utviklingen av åpen programvare", skriver medieviter Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen.

Saken er blitt spesielt aktuell i det siste på grunn av nedskjæringene i biblioteksbudsjettene samtidig med at tidsskriftabonnentene er blitt mye dyrere. Ifølge nyhetstjenesten På Høyden ved Universitetet i Bergen har de siste femten årene prisen på tidsskriftene økt med 200 prosent, mens prisindeksen bare har steget med 57 prosent. Resultatet er at vitenskapelige bibliotek kun har mulighet til å kjøpe inn en liten andel av den relevante tidsskriftslitteraturen. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

- Lobbyismens makt

USAs høyesterett fjerner tak på politiske donasjoner
vg.no 21.1.2010
USAs høyesterett fjernet torsdag taket på hvor store pengesummer selskaper kan gi til politikere. President Barack Obama er svært misfornøyd med avgjørelsen. (...)

Ifølge Obama er det mektige bransjer som oljeindustrien, bankvesenet og forsikringsselskapene som vil tjene på avgjørelsen. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Lobbyists Get Potent Weapon in Campaign Finance Ruling (Avgjørelse om finansiering av kampanjer gir lobbyister kraftig våpen)
nytimes.com 21.1.2010
WASHINGTON — USAs høyesterett har gitt lobbyister et nytt våpen. Dersom du stemmer feil, kan en lobbyist nå fortelle enhver valgt embedsmann at mitt fima, fagforening eller interessegruppe vil bruke en ubegrenset sum penger eksplisitt på reklamer mot gjenvalg av deg. (— The Supreme Court has handed a new weapon to lobbyists. If you vote wrong, a lobbyist can now tell any elected official that my company, labor union or interest group will spend unlimited sums explicitly advertising against your re-election.)

“Vi har fått en million dollar som vi kan bruke på reklame for eller mot deg — uansett hva du ønsker,” kan en lobbyist si til lovgiver, uttalte Lawrence M. Noble, advokat hos Skadden Arps in Washington og tidligere juridisk sjef i Federal Election Commission. (...) (“We have got a million we can spend advertising for you or against you — whichever one you want,’ ” a lobbyist can tell lawmakers, said Lawrence M. Noble, a lawyer at Skadden Arps in Washington and former general counsel of the Federal Election Commission.)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hvem er de intellektuelle?

Dialogue?
Leder
morgenbladet.no 6.8.2010
Hva er de intellektuelles rolle og funksjon? Hvem er de norske intellektuelle i dag? «Jonas Gahr Støre er ingen intellektuell,» fastslår forfatter og skribent Gabi Gleichmann i sitt bidrag til Aftenpostens kronikkserie i sommer, med henvisning til den franske filosofen og samfunnsdebattanten Jean-Paul Sartre: Intellektuelle kan bli politikere, men politikere kan aldri bli intellektuelle. (...)

Så hvem er de norske intellektuelle i dag? Vi legger merke til at det er få navn fra kunst- og kulturfeltet blant dem som så langt er nevnt i Aftenpostens serie. Vi merker oss også flere navn fra dags- og ukepressen. Er det slik at journalister og kommentatorer har overtatt akademikernes rolle som kritiske intellektuelle? Har kommentatorjournalistene kanskje gjort den intellektuelles rolle til et fag? I så fall er det grunn til å minne om den profesjonelle meningsproduksjonens mindre heroiske sider. Ufriheten ved å være fri(lanser) i en mediestyrt offentlighet der sterke meninger selger, er én. Den ansatte kommentatoren som «merkevare», en annen.

Platon sier at verdens ulykker ikke vil ta slutt «før filosofene er blitt konger, og kongene er blitt filosofer». En bedre strategi er å la filosofene være filosofer, og kongene være konger. (...)

En annen type tenker
BJØRN VASSNES- forskningsjournalist, Sandnes
aftenposten.no 6.8.2010
De klassiske intellektuelle finnes ikke lenger skrev Toril Moi. Men dette er ikke hele sannheten, mener Bjørn Vassnes.

Å være «intellektuell» i dag krever kunnskap om vitenskap og teknologi.

Finnes ikke lenger. En debatt om de intellektuelles situasjon i Norge kan minne om diskusjonen om hvor mange engler som kunne danse på et knappenålshode: Det er smått med både engler og danseplasser.

I landet der «klassisk» er en måte å gå på ski på, er nok mangelen på frie tenkere større enn ellers, men ikke bare her: De klassiske intellektuelle finnes ikke lenger, som Toril Moi skriver 2. august. De er blitt erstattet av medievennlige synsere, på den ene siden, og politisk korrekte akademikere på den andre. (...)

Vår tids tenkere
TORIL MOI- professor i litteratur og romanske språk, Duke University, USA
aftenposten.no 2.8.2010
Fri tenkning i Norge. Offentligheten og mediene har forandret seg, men de intellektuelles innflytelse i samfunnet er slett ikke mindre enn før. (...)

Ingen klar betydning.
Det er ikke lett å finne klare linjer eller store motsetninger i alt dette. Uklarheten i debatten viser at begrepet «intellektuell» har mistet den klare betydningen det hadde i Simone de Beauvoirs og Jean-Paul Sartres storhetstid. Vi er ikke lenger sikre hverken på hva en intellektuell er eller på hva de bør gjøre, og vi skiller ikke lenger klart mellom eksperter, akademikere og intellektuelle.

Det er gode grunner til dette.

Usikkerheten oppstår fordi den klassiske intellektuelle ikke lenger finnes. Selve begrepet stammer fra Dreyfus-saken. 13. januar 1898 ble Emile Zolas berømte «J’accuse» («Jeg anklager») slått opp på forsiden av avisen L’Aurore («Morgenrøden»). Zola anklaget regjeringen for antisemittisme og hæren for å ha forfalsket bevis i saken mot den jødiske kaptein Dreyfus, som var blitt dømt til livsvarig fengsel på Djevleøya for å ha spionert for tyskerne.

Zola ble dømt for ærekrenkelse og måtte dra i eksil til England. Men han hadde rett, og Dreyfus ble omsider satt fri.

I mellomtiden hadde det franske språket fått et nytt begrep: Eieren av L’Aurore, den fremtidige statsministeren Georges Clemenceau, brukte begrepet «de intellektuelle» for første gang nettopp i 1898. (...)

Stor innflytelse.
De intellektuelles innflytelse i samfunnet er slett ikke mindre enn før. Snarere tvert imot. I USA på 1990-tallet var det intellektuelle som fikk gjennomslag for teorien om deregulering og frie finansmarkeder. Etter 2001 var det intellektuelle som hjalp Bush-administrasjonen til å rettferdiggjøre tortur. De postmoderne ideene jeg har nevnt i denne kronikken kom heller ikke rekende på en fjøl: De ble skapt av høyintellektuelle franskmenn som Foucault, Lyotard og Derrida.

Vi lever i en ny medieverden. Om vi synes at presse og TV insisterer på å redusere og forenkle, kan vi blogge isteden. Men det gjør ikke norske akademikere. Aftenposten meldte før jul at det bare finnes rundt 20 norske forskningsblogger, mens det finnes et par tusen om strikking. Det kan se ut som om Cathrine Holst har et poeng: Folk som bærer stein har ikke tid til å blogge. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Hvem er de intellektuelle?
CHRISTOPHER S.HARPER, Oslo
aftenposten.no 31.7.2010
I flere artikler og kronikker har Aftenposten satt søkelyset på «fri tenkning i Norge i dag». Seriens foreløpige høydepunkt ble nådd da en hel side ble anvendt for et innlegg som argumenterte for at en herværende utenriksminister, Jonas Gahr Støre (Ap), ikke er intellektuell. Kronikkforfatteren, Gabi Gleichmann, beskriver 28. juli en egenskap ved de intellektuelle at «det nettopp er gjennom posisjonen som outsidere at de utvikler sin evne til å stille spørsmål ved og demontere grunnleggende forestillinger.» Da vil jeg stille spørsmålet: Er det ikke en intellektuell øvelse å forsterke og underbygge en eksisterende grunnleggende forestilling i samfunnet, for eksempel de liberal-demokratiske verdiene?

For all del, demontering er viktig, men fraskriv ikke de som vil «montere» og forsterke en intellektuell status.

Debatten viser hvor vanskelig det er å operere med et slikt begrep i det offentlige rom. Det vesentlige må vel være den begrunnelse og argumentasjon en person som deltar i den offentlige debatt inntar. Etter min mening er alle som har evne og vilje til å delta i den offentlige debatt, og som søker å påvirke utviklingen i samfunnet å betrakte som intellektuelle. Også vår nåværende utenriksminister. (...)

Han er ingen intellektuell
GABI GLEICHMANN- skribent og forfatter - Oversatt av Knut Olav Åmås
aftenposten.no 28.7.2010Jeg finner historien om Jonas Gahr Støre beklemmende. Hvem vet hvorfor han søkte seg til maktens varme favn, skriver Gabi Gleichmann.

Norge trenger frie intellektuelle som hjelper folk til å prøve å bryte ut vanetenkningens fengsel. Men er Jonas Gahr Støre en intellektuell?

Spørsmålet ble reist i et privat selskap i kjølvannet av Aftenpostens serie om den frie tenknings stilling i Norge. For utenriksministeren stod ikke på Trond Berg Eriksens liste 23. juli over viktige stemmer i norsk offentlighet.

Flere i selskapet mente at Jonas Gahr Støre (Ap) er en intellektuell, muligens en av landets fremste. Ingenting kunne være mer feil, hevdet jeg selv bastant.

For hva gjør en person intellektuell? At man har studert ved prestisjeskolen Sciences Po i Paris? At man fordriver mørke kvelder med å lese Heidegger på tysk? At man skriver avhandling om Paul Celans innflytelse på tsjerkessisk poesi? (...)

En akademiker er ikke en intellektuell
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 16.7.2010
Å være akademiker er et yrke. Å være intellektuell er en samfunnsrolle. Bedrøvelig sjelden møtes de to i én person.

DEN NYE REDAKTØREN for Nytt Norsk Tidsskrift, samfunnsforsker og Aftenposten-spaltist Cathrine Holst, vil lage et tidsskrift som ikke er for alle. Hun mener norske intellektuelle må «ta tilbake retten til å føre diskusjoner ikke alle kan forstå». Slik slår hun inn åpne dører. For hvem kan være uenige i dette?

Det lille ordskiftet som har kommet som små drypp denne uken handler ikke egentlig om eliter. Akademikere er ikke uten videre en elite i samfunnet, det kommer helt an på hvilke stillinger de har og hva de gjør ut av dem. Nei, den virkelige debatten handler snarere om roller – om at det finnes 1) «smale» og små og 2) «brede» og store offentligheter. Er det så vanskelig å akseptere at begge trengs, de fyller bare ulike roller? (...)

Kunnskap = status
ukeavisenledelse.no 3.2.2009
Kunnskap topper listen. Se hvilke andre egenskaper som også gir status på jobben.

Det svenske magasinet Du & Jobbet har spurt 450 personer om hva de mener gir status på jobben. Svarene viser at det ikke er ytre faktorer som klær og høy lønn som er det viktigste.

I tillegg til kunnskap, er det personlige egenskaper som samarbeidsevner og gode relasjoner til kollegene som verdsettes mest. (...)

- Løgn, forbannet løgn

Løgn, forbannet løgn
morgenbladet.no 11.11.2011
Ben Goldacre vil lære oss å avsløre hvordan helsesvindlere, politikere, journalister og Big Pharma forvrenger og misbruker statistikk og forskning. (...)

God vitenskap. I Bad Science skriver Goldacre at han vil gjøre leseren «future-proofed against new variants of bullshit» – han vil utruste oss til selv å kunne gjøre kritiske vurderinger når vi leser om den nye detox-metoden eller får beskjed om at kaffe er kreftfremkallende og at rødvin er veldig bra for deg. Men målet, sier han, er hele tiden å forklare hvordan god vitenskap fungerer.

– Humor er en fin måte å popularisere vitenskap på, og når vi nå engang har disse tegneserieidiotene som reiser seg og tilbyr seg å være pedagogiske verktøy for oss som vil formidle vitenskap, er det jo bare å ønske dem velkommen, sier Ben Goldacre.

– Du vet, det er først når du plukker fra hverandre en ødelagt dings at du skjønner hvordan den fungerer.

Populært videoforedrag. Han snakker fort, er ivrig. Dét overrasker ingen av de 470 000 som hittil har sett videoforedraget «Battling Bad Science» som nylig ble lagt ut på nettstedet TED.com: i frenetisk stand up-stil rekker han her på knappe kvarteret å fortelle deg det meste du trenger å vite om hvordan du kan skille vås fra vitenskap i møte med «siste nytt» fra medisinsk forskning, samt å vise hvordan legemiddelindustrien systematisk holder tilbake data som er nødvendig for å kunne vurdere om du bør ta et medikament eller ikke.

– Folk spør: Hvordan kan jeg gjøre vitenskap relevant for barna i klasserommet? For offentligheten? Jeg svarer: Husk at mer enn halvparten av avisenes forskningsjournalistikk handler om hvorvidt noe er bra for helsen din eller ikke. Da synes jeg det er logisk å gi publikum verktøyene til å forstå vitenskapen som ligger bak disse fortellingene, nemlig evidensbasert medisin og epidemiologi.

Helse. Vi bombarderes av motstridende påstander om hva vi bør spise og hvordan vi bør leve, ofte med henvising til «fersk forskning» eller «nye funn». Overfor Morgenbladet påpeker Goldacre at også måten leger og pasienter snakker med hverandre på har forandret seg radikalt de siste 40 årene: Legene har gått fra å være paternalister til å bli våre samarbeidspartnere.

– Før tok vi avgjørelser på vegne av pasientene, og løy gjerne for dem. Nå skal vi ta avgjørelsene sammen med pasientene, sier Goldacre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Flykter vi fra kunnskapen?

Flykter vi fra kunnskapen?
AV: Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 7.11.2011
Har kultur- og samfunnseliten ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge? Det er diagnosen fra landets fremste forskningsjournalist. Dessverre har han litt rett.

Kan vi stole på vitenskap?

Jeg sitter og leser en bok som bør få mange lesere. Bjørn Vassnes heter forfatteren. Den underlige tittelen er Sokrates og sjøpungen, utgitt på et knøttlite forlag i Tromsø.

Boken er en knyttneve av et anslag til en av de viktigste debatter vi kan ta.

For liten respekt
Om hva da? Jo, Vassnes kommer med noe så sjelden som en sveipende, dypt alvorlig samfunnsdiagnose: Norge er et teknologidrevet kunnskapssamfunn, men et land uten stor nok respekt for kunnskap.

Det dreier seg for en gangs skyld ikke om penger. Bjørn Vassnes griper tak i noe mye vanskeligere, nemlig hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Nyskapende journalist
Bjørn Vassnes (60) er litteraturviter, men Norges fremste vitenskapsjournalist innen naturvitenskap og teknologi. Han har TV-bakgrunn og startet suksessprogrammet Schrödingers katt på NRK. Vassnes føler seg som en outsider, men er tungt priset, blant annet med Gullpennen og Fritt Ords honnør.

Honnør skal han også få fra meg for sin diagnose. Den egger til diskusjon om hvordan vi dyrker kunnskap i Norge, og hva slags. Han tar litt for hardt i. Det er kanskje nødvendig for å få flere til å se farene.

Hva situasjonen skyldes
Kunnskapskrisen finnes på følgende områder, slik jeg leser Bjørn Vassnes:

Politikk: "Kunnskapsbasert politikk" er ofte bare et honnørord. Norges sterkt nedslitte infrastruktur i samferdsel og kraft er et symptom på nedvurderingen av naturvitenskap og teknologi. Kunnskapen blir for ofte styrt og overstyrt av forvaltning og politikk, slik Aftenposten avslørte sist vinter. Resultater fra oppdragsforskning er blitt endret når de ikke har passet oppdragsgiverne. (...)

Forskning og kulturelite: Hjernevask-debatten er representativ for tilstanden, mener Vassnes. Samfunnsforskning er overstyrt av ideologi når hele miljøer kan avfeie all interesse for biologi. Det er ennå slik at opinionsledere kan le det bort hvis de ikke har greie på selv elementære ting innen naturvitenskap.

Medier: Vi underdekker forskning, særlig naturvitenskap og teknologi, det har Vassnes rett i. Det blir også drevet utstrakt enkildejournalistikk uten kritiske spørsmål. Journalister stoler av rare grunner mer på forskere enn på andre kilder, og greier litt for sjelden å skille solide undersøkelser fra dårlige.

Alt dette kan i verste fall gi en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre og folk blir sittende igjen like kloke – i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite. (...)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

- Elitens Wikipedia?

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

Eurobarometer-studien

Svenskene på kunnskapstoppen
forskning.no 25.8.2006
Eurobarometer-studien er gransket nærmere for å se på nordmenns holdninger og forestillinger om vitenskap og teknologi. På kunnskapstoppen ligger svenskene. (...)

Nordmenn viser vesentlig større interesse for de andre temaene, spesielt for miljø og medisinske oppdagelser. (...)

Bedre enn amerikanerne
I skyggen av svenskene er trøsten er at vi kommer bedre ut enn EU-gjennomsnittet - og vi kan mye mer enn vi kunne i 1999.

Amerikanerne ligger dessuten enda lavere enn det europeiske gjennomsnittet.

Da de skulle avgjøre om påstanden "De tidligste menneskene levde samtidig med dinosaurene" er sann eller usann avga under halvparten (48 prosent) riktig svar i USA i en undersøkelse fra 2004.

I Norge svarte 79 prosent riktig på dette. (...)

Satsing på kunnskap

Satsing på kunnskap
aftenposten.no/meninger/leder 26.6.2006
NESTEN EN TREDJEDEL av norske bedrifter er uten planer eller tiltak for å utvikle de ansattes kunnskaper og kompetanse, ifølge en stor undersøkelse fra MMI. 28 prosent av dem svarer at de heller ikke har planer for å vedlikeholde det eksisterende kunnskapsnivået hos sine ansatte. (...)

- Vinneren tar alt på søkeresultatene

Analyse av AOLs søkedata:
Vinneren tar alt på søkeresultatene

digi.no 17.8.2006
Analyse av data fra søkeresultater viser at det ikke er nok å være på den først resultatsiden. Man må være øverst. (...)

At det er kritisk å komme på første side når resultatene kommer frem er kjent for alle som har vært borte i søkemotoroptimalisering. Strehars analyse viser at 90 prosent av alle klikkene kommer på den første siden og at fire prosent av klikkene kommer på den andre siden.

Mer interessant er det kanskje å se hvor viktig det er å komme øverst på førstesiden.

Det første resultatet på den første siden har hele fire ganger så mange klikk som det andre og står for hele 42 prosent av alle klikkene på førstesiden. (...)

Sesam har fått i gang salget:
Prisene på norske søkeord stiger kraftig

digi.no 15.8.2006
Sesam-sjef Mikal Rohde har fått i gang salget og avslører overraskende høye priser på norske søkeord.

Schibsteds norske søketjeneste Sesam har satset aggressivt på å bygge opp og etablere et norskt alternativ til Google.

Googles etterhvert astronomiske inntekter (15,5 milliarder kroner i siste kvartal) kommer nesten utelukkende fra salget av såkalte søkeord. Når en bruker for eksempel søker på ordet "forsikring" dukket det opp sammen med de vanlige treffene også opp betalte treff. Disse annonsene er det kjøperen av søkeordet "forsikring" som får vist frem.

Annonsene selges gjennom en auksjonsform der de høyeste budene får vise sine annonser og annonsørene betaler bare hvis noen klikker på annonsen. Dette er denne forretningsmodellen Sesam nå kopierer.

Bildet under viser resultatene på et søk på ordet "forsikring" på Sesam. De betalte søkeord-resultatene dukker opp på toppen og på høyre side (røde ringer). Det første vanlige "objektive" søketreffet kommer lengre ned (grønn sirkel) (...)

(...) Sesam opererer med en minstepris på 40 øre per bud. Med dagens dollar kurs er det litt høyere enn Googles minstepris på 5 cents, eller cirka 30 øre. (...)

Sesam fikk 300 millioner i statsstøtte

Sesam fikk 300 millioner i statsstøtte
journalisten.no 23.6.2006
Schibsteds nye søkemotor Sesam har fått 300 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet, melder ANB. (...)

Forbrukerne ønsker åpenhet

Consumers push for openness
pennlive.com 2.7.2006
Expanded disclosures sought from drug makers (...)

All offentlig informasjon i Europa blir gratis

Elektronisk Forpost Norge:
All offentlig informasjon må bli gratis

digi.no 9.11.2006
Elektronisk Forpost (EFN) mener Grande Røys må sørge for at all offentlig informasjon blir gratis.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys inviterte i sommer 90 aktører, både private og offentlige til å gi innspill til regjeringens framtidige IKT-politikk.

Hun har tro på at en ide-dugnad kan være med å skape det hun kaller «verdas beste regjering», som kan gi en innsparing på 15 milliarder ved riktige tiltak.

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er en elektronisk rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter på Internett. EFN-leder Thomas Gramstad er positiv til å få være med på å digitalisere Norge.

EFN er svært positiv til EU-direktivet som krever at offentlig informasjon som kart- og værdata skal bli gratis, noe som igjen legger grunnlaget for å utvikle nye nettjenester. Men organisasjonen er likevel ikke sikre på om direktivet er tilstrekkelig til å frigjøre alle offentlige data. (...)

Informasjon versus lover, etikk og moral - et klassisk eksempel

Ethical issues in psychopharmacology
Journal of Medical Ethics 2006;32:405-410
LAW, ETHICS AND MEDICINE
ABSTRACT
The marketing of selective serotonin reuptake inhibitors in the psychopharmacological industry presents a serious moral problem for the corporate model of medicine. In this paper I examine ethical issues relating to the efficacy and safety of these drugs. Pharmaceutical companies have a moral obligation to disclose all information in their possession bearing on the true risks and benefits of their drugs. Only then can patients make fully informed decisions about their treatment.

Abbreviations: FDA, Food and Drug Administration; SSRI, selective serotonin reuptake inhibitors. Keywords: SSRIS; antidepressants; ethics; psychiatry (...)

Kunnskapens agenter?
aftenposten.no 13.9.2006
FRA HERNES VIA CLEMET TIL DJUPEDAL. En rødgrønn kunnskapsminister bør ha større ambisjoner enn å være iverksettende saksbehandler for sektorbyråkratene i et ganske "kvalitetsreformert" departement. (...)

Utvilsom kontinuitet.
Clemets vesentligste utdanningspolitiske bidrag ligger i innfrielsen av Høyres parole siden 70-tallet om kunnskapsskolen. I så henseende er det utvilsom kontinuitet fra Hernes til Clemet. Som politiker inkarnerte Clemet selv det intellektuelle nivå hun gjennom sin politikk tilstrebet, med en stadig mer markert nyliberal aksent. I sin før-statsrådstid som redaktør for Tidens Tegn var Clemet sterkt opptatt av behovet for markedsfrie rom som åpnet for fordypelse og refleksjon.

Men det hørte til sjeldenhetene at Clemet som statsråd reflekterte over universiteter og høyskoler som slike markedsfrie rom. Kanskje vil det verdikonservative få en postpolitisk renessanse i hennes nye rolle som leder for tenketanken Civita? Jeg håper Civita også ser en oppgave i borgerskapets egen dannelsesprosess. Et land som flommer over av pengerikelighet, burde unne seg et konservativt borgerskap som kunne balansere den ekspansive gruppe av oppstigende kolonialhandlere og globalt trangsynte børskonfirmanter. (...)

- Formidling af forståelse og sammenhæng

Formidling af forståelse og sammenhæng
cfje.dk (2006)
Kurser og efteruddannelse - Modulbeskrivelse
På modulet arbejder vi med, hvordan man gør det svære forståeligt, det komplicerede klart. Hvordan man formidler indsigt, forståelse og sammenhæng i en tid, der sjældent levner rum til fordybelse og opmærksomhed. Hvordan får man ørenlyd i et informationshav? Hvor skaber man sammenhæng i det kaotiske? Hvordan gør man det komplekse forståeligt? (...)

- Myk makt ikke nok?

Myk makt ikke nok
Av Jan Arild Snoen, Oslo
aftenposten.no 20.9.2006
Thorbjørn Jagland slår i en kronikk i Aftenposten 16. september et slag for den kontinentale tilnærmingen til utenrikspolitiske problemer. Akademikerne kaller denne «soft power», og forenklet kan vi si at den dreier seg om overtalelse fremfor militærmakt og økonomiske sanksjoner – «hard power». (...)

Bush kan lære av Norge
Eiliv Frich Flydal og Martin Høverstad
dagbladet.no 14.9.2006
Den amerikanske statsviteren Joseph S. Nye Jr. mener USA må vinne Midtøstens «hearts and minds» gjennom kultur og dialog.

Joseph S. Nye er professor i statsvitenskap ved Harvard. Nye, som får æren for å ha lansert den internasjonale nyliberalismen, mener at mer «soft power» - og ikke dagens ensidige bruk av amerikansk militær makt - er løsningen i kampen mot terrorisme. (...)

Det er her han mener USA har feilet, gjennom å satse for mye på militære virkemidler i sin utenrikspolitikk. Og det koster:

- Irak-krigen har redusert vår «myke makt» i Europa, sier Nye. Gjennomslag på andre områder blir vanskeligere. (...)

Lykkelig uvitenhet
aftenposten.no 1.9.2006
BESKYTTELSE. Kunnskap er ikke alltid makt. Ledere vil ikke alltid vite alt. Fordi det i ettertid kan gi dem trøbbel.

- Hvem kan hjelpe meg med å bli kvitt denne brysomme presten, skal Henrik II av England ha sagt i 1170.

Ikke lenge etter ble Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, drept.
Men kunne kongen få skylden for drapet? Var det hans feil at noen "misforsto" ham?

Livredd.
I bøker om ledelse fremstilles gjerne sjefen som den øverst ansvarlige, som følger med på alt og med full kontroll som mål. Han gir også klare ordre.
I virkeligheten er det ikke like klare linjer. Sjefen kan ofte være livredd for å uttale seg klart, eller vite alt. (...)

Nixon.
Amerikanerne har laget et eget uttrykk for disse mekanismene. "Plausible deniability", eller troverdig benektelse, beskriver president Nixons opptreden under Watergate-skandalen og Ronald Reagans opptreden før og etter salget av våpen til Iran for å finansiere contras-styrkene i Nicaragua. (...)

Enron.
Ledelsen i skandaleselskapet Enron valgte muligens bevisst å ikke få vite hvordan det virkelig sto til i selskapet. Sherron S. Watkins gikk gang på gang til toppsjefen Kenneth L. Lay og fortalte ham om de økonomiske problemene. Til slutt måtte han gjøre noe. (...)

Naziforskning.
Professor Proctor har studert tobakksindustrien gjennom mange år, og hvordan ledelsen unngikk å innse at røyking fører til lungekreft. Han har avdekket hvordan tyske forskere beviste sammenhengen mellom tobakk og kreft allerede under nazismen. Men etter krigen var det enkelt for amerikanske tobakksbaroner å se bort fra nazistenes medisinske forskning.

Så lenge pengene renner inn i kassen, er det lite fristende for en toppsjef å ta ansvar og spørre om hva som foregår lenger nede. Det blir nesten som om pølseelskere vil finne ut hva som skjer på fabrikken. Det kan ødelegge gleden. (...)

Diverse artikler

FAKTA BITER IKKE PÅ MEG! [Psykologi]
aftenposten.no 27.3.2015
Forskning og fakta blir stadig mer tilgjengelig for alle. En skulle kanskje tro at vi da kunne komme videre i en rekke debatter, men så enkelt er det ikke. En studie publisert i Journal of personality and social psychology viser at vi støtter oss tungt til forskning og fakta når det passer meningene våre, men avskriver det som uviktig når det ikke kan brukes til å argumentere for vårt verdenssyn. Dermed vil debattene også i fremtiden være styrt av følelser. Fakta faen. Neida. Joda. Buhu. (…)

(Anm: Why People "Fly from Facts". Research shows the appeal of untestable beliefs, and how it leads to a polarized society (scientificamerican.com 3.3.2015.)

Head to Head
Should the FDA regulate mobile medical apps?
(Bør legemiddelkontollen FDA regulere medisinske mobilapper?)
BMJ 2013;347:f5211 (29 August 2013)
Bradley Merrill Thompson says regulation of certain medical apps is essential for patient safety, but Ira Brodsky believes unfettered development could see the reinvention of healthcare

Yes—Bradley Merrill Thompson
How could a diehard Republican attorney like me who gets hired by companies to oppose over-regulation by the US Food and Drug Administration actually favor regulation and not get fired by his clients? The answer is simple: by using cold, hard logic—instead of ideology—to examine the case for regulating higher risk medical apps. (...)

No—Ira Brodsky
Mobile medical apps and hardware add-ons present a golden opportunity to make modern medicine more accessible, effective, and affordable. In fact, this could be our best chance to retool healthcare. But to make the most of it, we must ensure that entrepreneurs are free to innovate and that physicians and patients enjoy the widest choice of apps.

The FDA’s plan to regulate medical apps will only discourage investment and limit choices. By burdening developers with confusing rules and bureaucratic procedures, the FDA will drive up costs, add delays, and prevent potentially game changing products from getting off the launch pad. (...)

Cultural change in the NHS
Transparency and the foundations of the health service

BMJ 2013;346:f2507 (25 April 2013)
The NHS was founded to provide, in the interest of patients, the best care as near to their homes as possible.

Hospital management committees—local worthies and councillors, a public health adviser, and members experienced in nursing and general practice—supported and supervised this provision. Senior hospital executives—medical superintendent, matron, and secretary—attended meetings. Members of the management committee visited all wards and departments of the hospital regularly and spoke to patients and staff. Local transparency was inevitable and accountability implicit. (...)

Pasientene har krav på å vite
Jan Ove Årsæther - nyhetsredaktør, TV2, Niklas Lysvåg - redaksjonssjef, TV2
aftenposten.no 17.1.2013
For TV 2 er det viktig å forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite.

Ledelsen ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener (Aftenposten 24. desember) TV 2s reportasjer om hjerneforskning er et resultat av "uetisk overmot".

En nokså uforståelig formulering i et for øvrig underlig debattinnlegg.

Det hevdes at TV 2 viser overmot fordi vi i det hele tatt tror vi kan overskue saken "uten et snev av faglig innsikt". Likevel påpekes det ikke en eneste faktisk feil i våre reportasjer.

For oss er det nettopp viktig å trenge inn i lukkede og kompliserte områder, forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite. Dette er helt sentralt i journalistikkens samfunnsoppdrag. (...)

Hvilke motiver
Hvilke roller kan en offentlig ansatt hjernekirurg ha? Kan man drive pasientbehandling, forskning og næringsvirksomhet på en gang? Pasienter har krav på å vite at det ikke ligger skjulte forskningsmessige eller økonomiske motiver bak behandlingen de mottar. Er det hjernekirurgen som anbefaler trykkmåling av hjernen til pasientens beste, eller er det forskeren som også er hovedaksjonær i firmaet som eier og utvikler programvaren og som trenger dataene?

I TV 2 er vi ikke nevrokirurger. Vi har derimot en rekke dyktige journalister som i månedsvis har jobbet med dette sakskomplekset – journalister med god forstand på rett og galt og lover og regler i vårt samfunn.

Vi kommer til å fortsette å belyse hjerneforskningsprosjektene ved OUS i tiden som kommer, fordi vi fortsatt mener det er forhold der som offentligheten bør få vite om. (...)

Accuracy of Medical Information on the Internet (Nøyaktighet på medisinsk informasjon på Internett)
blogs.scientificamerican.com 2.8.2012
“We can just Google it!”

is becoming our standard response to unanswered questions in life. Whether we are looking for the title of an irritating 80s song, a restaurant serving authentic Icelandic food or the quickest bus route to the Star Trek convention, the Internet usually offers the long-sought answers. However, when we enter key words in a search engine such as Google, we end up with thousands of websites – many of which are barely relevant to what we are looking for or are rife with inaccuracies. (...)

Surprisingly, educational websites (universities or other websites with URL’s ending in .edu, ebooks, peer-reviewed articles) only had 50.2% accurate medical information, possibly due to the fact that either some of the information was not updated or that a number of the linked articles required a subscription and thus could not be accessed. The majority of the books found by the search engine either provided outdated or irrelevant information, which may have also contributed to the low accuracy rate of educational websites. Blogs and websites of individuals also had very low rates of medical accuracy (25.7% and 30.3%). (...)

(Anm: Safe Infant Sleep Recommendations on the Internet: Let's Google It. J Pediatr 2012 (August 2, 2012).)

Vitenskapelig basert
Per Egil Hegge - tidligere redaktør
aftenposten.no 21.4.2012
Bjørn Vassnes er heldig med tidspunktet for sin artikkel 20. april om den vitenskapelige pålitelighet i psykiatrirapporter. Dagen før kunne vi lese dette i Aftenpostens referat fra statsadvokat Inga Bejer Enghs utspørring av Anders Behring Breivik om hans reise til Liberia i 2002. Hun spør om det stemmer at
han var der i dagene 17. april til 3. mai:

Behring Breivik: Jeg husker ikke om jeg var der til 3. mai. Men ta utgangspunkt i det.

Bejer Engh: Ja. Vi har ikke flybilletten din. Det eneste vi har, er passet ditt. Så vi ser når du er stemplet inn og ut.

Behring Breivik: Men er ikke det ganske bemerkelsesverdig, at jeg faktisk var i Liberia. For da passer jo ikke det som Husby og Sørheim sier, at det var en psykotisk fantasi at jeg var i Liberia. (Aftenposten 19. april, side 10)

Som vi skjønner, er diagnosen fra de to første psykiaterne altså svært solid vitenskapelig basert. Det var Riksadvokatens opprinnelige mening at det etter erklæringen fra disse to «svært erfarne rettspsykiaterne» ikke var nødvendig med to nye psykiatere, og dessuten at Oslo tingrett etter loven ikke kunne oppnevne to nye før hovedforhandlingene var i gang.

Det var dette «resonnementet », som er uten basis i lovverket, som ble avvist av Høyesterett 15. februar. (...)

Fordreier sannheten
Bjørn Vassnes - journalist og forfatter
aftenposten.no 20.4.2012
Vitenskap. Runar Døving viderefører fordommer mot vitenskapelig kunnskap som altfor lenge har fått dominere i Norge.

Det er fint for Runar Døving at han føler seg informert av medier og eksperter i forbindelse med 22/7-saken. Mitt inntrykk er stikk motsatt: at mange av de viktigste poengene ved denne saken ikke er belyst tilstrekkelig. Vi har fått svært liten innsikt i hvilke mulige sinnsforstyrrelser Anders Behring Breivik kan ha hatt, for lite psykologi og for mange samfunnsvitere og «eksperter» på ekstremisme, som har en tendens til å ta Behring Breiviks skriverier for alvorlig. Og situasjonen er ikke blitt bedre at vi på grunn av sendeforbudet er henvist til kommentariatets synsinger om Behring Breiviks sinn, i en situasjon der det er hans mentale tilstand som nesten er det eneste gjenværende usikkerhetsmomentet. Jeg er ikke alene om å mene at dette er problematisk sett fra et demokratihensyn. (...)

Sosialt selvmord
aftenposten.no 19.4.2012
Den store internettrevolusjonen ble ikke slik vi så det for oss. Sosiale medier er blitt en fare for menneskeheten, mener Jaron Lanier, en av klodens fremste teknologitenkere.

Da meddommer Thomas Indrebø ble fjernet fra Breivik-rettssaken denne uken, var det fordi han hadde vært flåkjeftet på internett, og under sitt alter ego Thomas Ciccone brølt ut at dødsstraff ville være det eneste rettferdige utfallet av saken, med ti utropstegn på slutten av setningen.

Ja, ja, tenker vi. I dagene etter terrorhandlingene gjorde jo mange av oss det. Vi var jo redde og fly forbannet hele gjengen. Pytt pytt, da sier man mye rart, ikke sant? Nei. Så enkelt er det ikke. Meddommeren har utgitt seg for å være en annen, og ropt noe han angivelig ikke mente. Ville vi godtatt det i det virkelige liv?

I mars, under South by southwest i Austin, Texas, hørte jeg internettguruen Jaron Lanier snakke om akkurat dette. Ikke om Breivik-saken, men om den ubehagelige retningen det digitale samfunnet har tatt.

For alle som ikke kjenner til Lanier, han er nettpioneren som i sin tid skapte virtual reality-begrepet, som har vandret mellom Silicon Valley og universitetsmiljøene i en mannsalder, og omsider skrevet den teknologikritiske boken You are not a gadget.

Da Lanier åpnet foredraget sitt i Texas, ba han alle legge ned iPader, smarttelefoner og datamaskiner, og vente med å tvitre og legge ut statusoppdateringer til han var ferdig. Ikke fordi han ble forstyrret av det, men for at alle skulle få tid til å ta inn det som ble sagt, la det rotere en runde i hodet og la ytringene sine bli personlige og menneskelige.

- Nettverkene er blitt viktigere enn menneskene i dem. Folk blir bedt om å opphøre å være menneskelige, og bare være en del av noe større. Det er livsfarlig, mener Lanier. (...)

Stinkende høl
Se bare på kommentarfeltene under avisenes nettsaker. De var ment å krympe avstanden mellom mediene og mannen i gata. Det som skulle bli en fruktbar debattarena, er i stedet blitt et offentlig toalett, fullt av obskøne skriblerier, stinkende av møkk og oppkast, et rom de mest perverse av oss som ytrer meninger kanskje kan stikke hodet inn i en gang i blant for kicks, men som de fleste skyr som pesten.

For ikke å snakke om flokkmentaliteten i de sosiale mediene, den kollektive tenkningen, om folkemassene som farer opp, sprer rykter og usannheter og dømmer folk til døden i løpet av minutter. Hva i all verden er det egentlig som foregår? (...)

Mer åpenhet
Var du en av dem som etter 22. juli i fjor bifalt statsministerens ønske om mer åpenhet og mer demokrati, er det på sin plass å minne om filosof Arne Næss’ seks normer for saklig meningsutveksling.

Gjør et Google-søk, så finner du dem. Alle begynner med ordene Unngå tendensiøs (…).

Og følg Jaron Laniers viktigste råd for å gjøre den nye verden til et bedre sted å være: Ikke post noe anonymt med mindre du virkelig er i fare.

Tro på deg selv. Du er virkelig. (...)

(Anm: Arne Næss’ normer for saklig diskusjon (okkuper.no).)

- Hvorfor er vi på Facebook?
na24.no 19.4.2012
Mange lever fortsatt i Facebook-tåka. Hvorfor er vi på det sosiale nettstedet.

Torsdag morgen inviterte Halogen og QuestBack til presentasjonsseminar på Gimle kino i Oslo. Seminaret er for de virksomhetene som har deltatt i en undersøkelse rundt bedrifter på Facebook. Her ble funnene fra undersøkelsen presentert i sin helhet for aller første gang.

- For å bli mer profesjonell på Facebook må virksomheter sette læringen i system. Det betyr at de må sammestille erfaringene, bruke verktøyene som er tilgjengelige og se Facebook i sammenheng med annen kommunikasjon. Prøving og feiling er en naturlig del av læringen, men det kan ikke gjøres på lykke og fromme lengre, sier Jørgen T. Helland, Senior Digital Rådgiver i Halogen, til NA24 Propaganda. (...)

Can Too Much Information Harm Patients? [Excerpt]
sciencedaily.com 27.1.2012
In his new book, cardiologist Eric Topol explores the ways in which the digital age is transforming medicine

Editor's Note: The following is an excerpt from The Creative Destruction of Medicine: How the Digital Revolution Will Create Better Health Care (Basic Books, 2012), by Eric Topol, a professor of innovative medicine and the director of the Scripps Translational Science Institute.

Nearly 7 Billion people on the planet

Over 3 million doctors

Tens of thousands of hospitals

6000 prescription medicines, 4000 procedures and operations

Countless supplements, herbs, alternative treatments

Who gets what, when, where, why and how? (...)

Helsetristessens jammerdal
aftenposten.no 18.12.2011
Helse og velferd. Tabloidenes forsider bidrar til hvordan vi føler oss og hvordan vi lever livet vårt. De bidrar til syvende og sist til dårlige selvbilder og svekket folkehelse.

I et lite minutt forleden trodde jeg at julen kom tidlig til helsevesenet. Ole Torp var på NRK og ga ros til landets helsearbeidere.

De er blant de beste i verden på å behandle livmorhals, bryst og tykktarmskreft, fortalte han. Jeg så for meg fakkeltog til Radiumhospitalet med skjønnsang og ros til slitne helsearbeidere.

For en gangs skyld skinte Betlehemsstjernen over vår jammerdal av helsepessimisme. (...)

Medieskapt mistrøstighet
Hva gjør så dette kolossale misforholdet med oss - den medieskapte mistrøstelighet versus den helseoverflod vi faktisk omgir oss med?

Den innvirker negativt på vår egen helseidentitet. For helse i det store bildet har fint lite med hva som måtte stå i din journal, men handler om hvordan du opplever deg selv i et helseperspektiv.

Vår helseidentitet skapes i vårt hode langt mer enn i vårt immunsystem, og den norske folkesjelen inngår ofte i diagnosen.

Tabloidenes forsider bidrar til hvordan vi føler oss og hvordan vi lever livet vårt. De bidrar til syvende og sist til dårlige selvbilder og svekket folkehelse. (...)

Hva kjennetegner og truer de åpne nordiske samfunnene?
norden.org 29.10.2011
Passfrihet, stabilitet, ytringsfrihet, samhold, demokrati, frihet, språk, kultur- og verdifellesskap er stikkord som beskriver de åpne nordiske samfunnene i følge en rekke politikere i Nordisk råd. Men hvilke trusler står vi overfor og hvordan opprettholder og videreutvikler vi de åpne nordiske samfunnene?

Hør selv hva parlamentarikerne i Nordisk råd, hele veien fra fra høyre til venstre på partiskalaen, har å si om disse spørsmålene i de følgende videointervjuene. Vennligst klikk her.

Tirsdag 1. november vil de nordiske stasministrene og parlamentarikerne i Nordisk råd ta temaet de åpne nordiske samfunnene opp til debatt under toppmøtet på Nordisk råds sesjon. (...)

Verdien av åpenhet
FREDRIK GIERLØFF - medredaktør, tidsskriftet Minerva
aftenposten.no 17.10.2011
Min kronikk «Trollene sprekker ikke» i Aftenposten 3. oktober har fått noen svar der Stig S. Frøland og Trine Skei Grande (V) tolker meg i gal retning. Var dette argumenter mot en offentlig og åpen debatt? Overhodet ikke. Grande og Frøland faller kanskje i fellen jeg advarer mot: De misliker implikasjonen av noen fakta, og velger å ignorere dem.

Jeg vil kompromissløst forsvare verdien av diskusjon, deliberasjon og ytringsfrihet – og mener dette, og sannferdig informasjon og fakta, er bærebjelker i et demokrati.
Men: Vi vet at meningsdannelse er mer komplekst enn en ren rasjonell prosess. Mye forskning viser at vi kan ignorere kunnskap og filtrere informasjon slik at fordommer
bekreftes. Våre meninger preges ofte av opplevelser, anekdoter, identitet og følelser. Ja, så er folk flest stort sett moderate og rasjonelle, men dette er en del av bildet – og for viktig til å avfeie. Er det elitisme å anerkjenne dette? (...)

Trollene sprekker ikke
FREDRIK GIERLØFF- medredaktør, Minerva
aftenposten.no 3.10.2011
«Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Men trollene sprekker ikke, de blir bare sintere, skriver Fredrik Gierløff.

- Trine Skei Grande overvurderer effekten av en mer åpen samfunnsdebatt.

Les også:

Det utålelige ubehaget
Den tredje bølgen

Naivitet. Etter 22.7 har åpen debatt blitt sett på som måten å bekjempe radikale holdninger i innvandrings- og integreringsdebatten. «Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har uttalt at fakta skal vinne integreringsdebatten. Mange har sagt at nå skal ikke islam- og innvandringskritikk få stå uimotsagt.

Metaforen er effektiv, men er den rimelig? Troen på at åpen debatt er veien til et opplyst og legitimt folkestyre er en demokratisk bærebjelke. Men selv om man støtter disse idealene, er det en naivitet her. Erfaring tyder på at radikale, avvikende eller ytterliggående meninger er robuste, og folks evne til å endre mening overvurdert. (...)

Løgner og statistikk
Mark Twain populariserte utsagnet at det er tre typer løgn: Løgner, forbannede løgner og statistikk. Statistikk kan med andre ord misbrukes. De kan antyde gale sammenhenger, de kan ha feil, være manipulerte og bevisst eller ei, utelate viktige forhold. Forskning kan påvirkes av verdiene hos dem som står bak. Iblant er det rett og slett stor usikkerhet.

Utfordringen er at denne innsikten er blitt så vanlig, at det leder mange til å mistro forskning og statistikk om de misliker konklusjon eller avsender. Slik mistillit er ett utslag av vår selvbekreftelsestrang. For lekfolk uten kunnskap om metode, blir avsenderens ideologiske orientering en målestokk for pålitelighet. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Kunnskapsproletariatet
SIMEN ANDERSEN ØYEN - universitetsstipendiat, Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
INGRID BIRCE MÜFTÜOGLU - universitetsstipendiat, Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.9.2011
AKADEMISKE NOMADER. Vi er to akademiske nomader i det som kan betegnes som et kunnskapsproletariat i det nye «fleksible» arbeidslivet.

De som kommer dårligst ut i den sosiale fabrikken er de som opplevde Harald Eias vrede under Hjernevask: Humanistene og sosiologene, skriver kronikkforfatterne. Her Ole-Martin Ihle og Harald Eia, som laget TV-serien. (...)

Forståelse av nytte. Dagens kunnskapsproduksjon er fundert i en samfunnsøkonomisk forståelse av nytte hvor utdanning og forskning skal integreres i en arkedsøkonomisk tilnærming til verdiskapning. Dette viser seg i alt fra forskningspolitiske strategidokumenter og stillingsbeskrivelser til mer populærkulturelle uttrykk som ulike reklamer for høyere utdanningsinstitusjoner.

Her er gjerne den overstuderte evighetsstudenten fra humanistisk fakultet brukt som kontrast for å illustrere hvilken type arbeidskraft samfunnet trenger – nøkterne, fleksible, kreative og begeistrede arbeidstagere. (...)

Forståelse av kunnskap. Vår samfunnsform er splittet mellom funksjonelle krav og effektivitet på den ene siden og spørsmålet om selvrealisering og eksistensiell autentisitet på den andre siden. Universitetenes nomader befinner seg midt i denne kløften. Samtidig er konsekvensene av det nye arbeidslivet ikke bare at yrkesgrupper med høy utdannelse proletariseres. Konsekvensene er også en problematisk forståelse av kunnskap hvor den kunnskapen som ikke kan vise til kvantifiserbar empiri
og umiddelbar samfunnsøkonomisk nytteverdi omdefineres i samfunnsøkonomisk termer. Det er en forståelse som ser utdanningens samfunnsoppdrag som integrert i et vekstparadigme underlagt samfunnsøkonomiske og nytteorienterte kriterier.

Motvekt. Men sett i kontekst av økende miljøproblemer, sosial og økonomisk polarisering er det da ikke nettopp en motvekt vi trenger? (...)

Kunnskap om kunnskapen
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1540 (23.8.2011)
Torgeir Bruun Wyller går i Tidsskriftet nr. 12/2011 til felts mot det han betegner som «vulgærcochranisme» (1). Han presenterer en original variant av «evidenspyramiden», hvor elektronisk beslutningsstøtte og retningslinjer blandes med nivåene for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. Han skriver: «Ved medisinsk embetseksamen i Oslo har det sågar vært foreslått at studentene skal kunne gjengi pyramidens nivåer og det tilhørende nummereringssystemet for rangering av evidens.» Vi stiller oss spørrende til Wyllers antydning om at undervisning i kunnskapshåndtering er uttrykk for «vulgærcochranisme». (...)

Nivåene for å gradere faglig dokumentasjon er noe studentene møter alt som ferske leger. Eksempelvis er den nye nasjonale retningslinjen om behandling og rehabilitering ved hjerneslag basert på en slik gradering (3). Kunnskap om kunnskapen er en forutsetning for at medisinstudenter skal kunne ha et selvstendig, kritisk og reflektert forhold til kunnskapsgrunnlaget i eget fag. Etter å ha gjennomført seks års universitetsstudier i medisin bør en student kunne gjøre rede for etablerte nivåer for å gradere kvaliteten på faglig dokumentasjon. (...)

–Investerer for lite i kunnskap
digi.no 11.8.2011
Abelia mener norske bedrifter investerer for lite i ansattes kompetanse.

NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, har spurt norske arbeidstakere om hvordan bedriftene investerer i deres kompetanse.

Tallene er ifølge Abelia-leder Paul Chaffey ikke oppløftende lesning.

Kun 20 prosent av de spurte opplever at deres virksomhet i stor - eller svært stor grad investerer i utviklingen av deres kompetanse. Sørlendingene, inkludert Telemark er mest fornøyd (25 prosent), mens bare 18 prosent av vestlendingene opplever det samme.

Interessant nok er det de under 30 år (27 prosent), som opplever at deres kompetanse investeres i, mens det kun er 16 prosent av de over 50 år.

Det er Norstat som har gjennomført undersøkelsen på vegne av Abelia.

– Sannsynligvis er det en markedssvikt i bedrifters investering i medarbeidernes kompetanse, som igjen skaper en uheldig underinvestering i vår humankapital, sier Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.

Abelia-sjef Paul Chaffey mener det legges for lite til rette for investering i kunnskap hos norske bedrifter.

I en pressemelding fra foreningen peker de på at Statistisk Sentralbyrå (SSB) har beregnet at menneskelige ressurser sto for 73 prosent av vår nasjonalformue i 2008. (...)

Kunnskap.
aftenposten.no 31.5.2011
Hvordan lærer de voksne?

Hva kan voksne mennesker? Hvor godt forstår de det de leser og hvordan er deres forståelse av tall? Og hvordan bruker de sine ferdigheter og kunnskap til å løse problemer i et høyteknologisk samfunn?

1. august går startskuddet for den største internasjonale undersøkelsen om kunnskap og kompetanse noensinne. OECD, som også er ansvarlig for PISAundersøkelsen (se faktasak), står bak denne nye undersøkelsen. Derfor omtales den oftesom PISA for voksne av politikerne og byråkratene som er involvert, men det korrekte navnet i Norge er PIAAC – Den internasjonale undersøkelsen om tall og leseforståelse.

Kanskje blir du en av de fem tusen nordmennene som Statistisk sentralbyrå helt tilfeldig plukker ut for å delta i undersøkelsen på lik linje med 130 000 andre voksne mennesker mellom 16 og 65 år i 25 andre land. Da vil du bidra med ny kunnskap som vil holde forskere i arbeid i flere år fremover. Denne forskningen vil danne grunnlaget for politikernes beslutninger om utdanning og arbeidsmarkedet i Norge og mange andre land.

Den amerikanske forskningsstiftelsen ETS (Education Testing Services) leder en sammenslutning av syv forskningsinstitusjoner fra hele verden som har ansvar for undersøkelsen. De utformer og tester oppgavene og sørger for at kvaliteten på undersøkelsen blir like høy i alle landene slik at dataene blir sammenlignbare. Det utvikles også en ny avansert IT-plattform som skal brukes i gjennomføringen av intervjuene. Norge bidrar med Egil Gabrielsen fra Lesesenteret i Stavanger i ekspertpanelet som har utarbeidet oppgavene knyttet til leseforståelse. (...)

Elite? Hvilken elite?
ARVE HJELSETH, førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og ODDVEIG STORSTAD, forskningsleder, Norsk senter for bygdeforskning - førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
aftenposten.no 1.4.2011
Mange nordmenn håper nok at de snart skal slippe å bli stemplet som mindreverdige selv om de ikke spiser sushi, skriver kronikkforfatterne.

Den såkalte kulturkampen er ikke en kamp mellom folket og eliten, men en kamp mellom eliter.

En kamp mellom eliter. Frps Ib Thomsen er i Aftenposten 23. mars oppgitt over «den nye kultureliten», som bruker sin makt på til å fremme smal kunst på bekostning av den folkelige, «demokratiske» kulturen. Motstanderen er smaksdommerne; et bestemt venstreliberalt sjikt av intellektuelle, akademikere og kunstnere. Det er på tide å fravriste dem deres symbolske makt. Men om Frp skulle lykkes med dette, vil det neppe innebære et mer demokratisk samfunn. Den såkalte kulturkampen er ikke en kamp mellom folket og eliten, men en kamp mellom eliter.

Det er i hvert fall én måte å lese den danske journalisten Lars Olsens bok Eliternes triumf – Da de udannede klasser tog magten på. Som norsk leser nikker man gjenkjennende til mange av de danske utfordringene: At store deler av yrkesskoleelevene ikke klarer å fullføre videregående utdanning, at debatten om det flerkulturelle samfunn har endret karakter, og at politikerne og deres rådgivere (som blir stadig flere) blir yngre og i økende grad består av en utdanningselite med begrenset erfaring fra ordinært arbeidsliv. (...)

The World’s Technological Capacity to Store, Communicate, and Compute Information
Science 2011;332(6205): 60-65 (1 April)
Abstract We estimated the world’s technological capacity to store, communicate, and compute information, tracking 60 analog and digital technologies during the period from 1986 to 2007. In 2007, humankind was able to store 2.9 × 1020 optimally compressed bytes, communicate almost 2 × 1021 bytes, and carry out 6.4 × 1018 instructions per second on general-purpose computers. General-purpose computing capacity grew at an annual rate of 58%. The world’s capacity for bidirectional telecommunication grew at 28% per year, closely followed by the increase in globally stored information (23%). Humankind’s capacity for unidirectional information diffusion through broadcasting channels has experienced comparatively modest annual growth (6%). Telecommunication has been dominated by digital technologies since 1990 (99.9% in digital format in 2007), and the majority of our technological memory has been in digital format since the early 2000s (94% digital in 2007). (...)

All kunnskap til alle mennesker
morgenbladet.no 25.3.2011
Encyklopedisk kunnskap skal gjøre oss til bedre samfunnsborgere.

Men hvordan ser den ut?

I et velskrevet essay i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa skriver Terje Rasmussen at den mest sannsynlige utgangen på det prosjektet som nå går under navnet Norsk nettleksikon, er at «man bruker tre år og 31,5 millioner på å finne ut at man burde gått i kompaniskap med Wikipedia». Kanskje det. At Rasmussen, som er professor i medievitenskap ved UiO, vet en hel del om internett og dets historie, er i hvert fall hevet over enhver tvil. Han er med andre ord en kvalifisert spåmann – uten at man behøver å være Nostradamus for å spå om vår digitale fremtid at det som allerede er stort, kommer til å vokse seg større, mens det som er lite, kommer til å forsvinne. Rasmussens essay er da heller ikke fritt for teknologideterminisme. Bare hør her: «Om tre år er de lovede midlene brukt opp. Løsningen for Norsk nettleksikon er nærliggende, ja, nokså opplagt: Nettleksikonet og Wikipedia inngår jo før jo heller et samarbeid med det formål å redigere artiklene fra Store norske leksikon slik at de passer inn i Wikipedias profil og teknologiske plattform.» Hvis ikke, konkluderer han, risikerer Norsk nettleksikon å bli «en mammut som tramper trist inn i solnedgangen». Det illustrerer vel noen av teknologideterminismens – og metaforbrukens – problemer at Rasmussen dermed ender opp med å beskrive digitaliseringen, indirekte, som en slags ny istid. (...)

»Avisen bliver en lukrativ app«
business.dk 9.11.2010
Hannu Syrjänen er øverste chef i finske Sanoma, der desuden opererer i en lang række europæiske lande – primært de tidligere kommunistiske lande.

Var avisen blevet opfundet i dagens digitale tidsalder, ville den blive betragtet som en decideret »drømme-app«, mener chefen i den finske mediegigant Sanoma, der kalder branchen lukrativ, men konkurrencen i Danmark for hård.

HELSINKI: Forestil dig, at du aldrig har kendt til avisen i dens traditionelle form. At din kilde til ikke blot nyheder, men også fordybelse, holdninger, underholdning og overblik, er digitale søgninger i internettets uendelige hav af information.

Forestil dig så, at der en dag er nogen, der opfinder en »app«, hvor de hver dag lader dusinvis af specialuddannede mennesker udvælge, dybdegranske, sammenligne og perspektivere informationerne, tilføre holdninger, ekspertviden og forædle historierne, for siden at levere dem på din dørmåtte hver eneste morgen. (...)

Disse formatene kan bli påbudt
digi.no 8.1.2009
Fornyingsminister Heidi Grande Røys mottok i dag forslaget til obligatoriske standarder for multimedia i offentlig sektor fra leder av Standardiseringsrådet, Olaf Østensen.

Fornyingsminsteren fikk servert forslag til åpne medieformater for offentlige nettsteder.

Lyd og video på offentlige nettsteder skal kunne brukes av alle. Derfor må det innføres obligatoriske standarder.

Det mener det regjeringsoppnevnte Standardiseringsrådet, som i dag overleverte forslaget til hvilke åpne formater som skal gjelde til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Alle statlige virksomheter må fra 1. januar i år ta i bruk den vedtatte standarden for publisering av dokumenter på offentlige nettsteder. Nå skal bestemmelsene utvides, og flere bruksområder skal dekkes av åpne standarder. (...)

Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».

For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)

Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.

Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.

Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.

Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)

(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.

Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)

Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) – Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.

Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)

Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.

– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)

(Anm: Retriever (Atekst) og Sesam.)

(Anm: Retriever (retriever-info.com).)

(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)

- ATEKST (Retriever AS)

Må vite mer om Schibsted-kjøp
dn.no 16.2.2009
EU-kommisjonen fullfører ikke i undersøkelsen av Schibsteds kjøp i Sverige med det første.

EU-kommisjonen har midlertidig innstilt undersøkelsen av Bonnier Groups kjøp av 50 prosent i Retriever Sverige fra Schibsted.

Det melder Bloomberg News mandag.

EU-kommisjonen sier det søker mer informasjon om avtalen fra selskapene. En ny tidsfrist vil bli publisert når informasjonen mottas. (...)

Atekst er ikkje gratis
Georg Arnestad Fou-leiar - Høgskulen i Sogn og Fjordane
morgenbladet.no 24.10.2008
I leiarartikkelen i siste nummer av Morgenbladet tek Alf van der Hagen prisverdig opp spørsmålet om kostnader ved bruk av mediearkivet Atekst. I artikkelen heiter det mellom anna at «studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler har fri tilgang til Atekst».

For 2009 vil eit Atekst-abonnement for vår høgskule koste vel 60 000 kroner. Det er ikkje vekslepengar for eit hardt pressa høgskulebibliotek. No er det på tide at sektoren vår krev fri tilgang til Atekst. (...)

(Anm: Schibsted selger Retriever. NTB tar over tekstarkivet Retriever. (e24.no 28.8.2009).)

(Anm: Retriever Norge AS er et medieselskap som tilbyr søk i nyhetsarkiv, medieovervåking og analyse. Retriever er eid av NTB og Tidningarnas Telegrambyrå.[1] Selskapet tilbyr arkivsøk i 181 norske aviser og tidsskrifter (pr oktober 2014), de fleste fra omkring 2007/2010 og framover. Arkivet er også kjent under navnet Atekst, som opprinnelig var Aftenpostens digitale artikkelarkiv.[2] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Retriever (retriever-info.com).)

(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)

(Anm: Retriever-kjøp godkjent. Konkurransemyndighetene aksepterer TT og NTBs kjøp av medieovervåkingsselskapet. Snart et år etter at Schibsted solgte Retriever til TT og NTB for 115 millioner svenske kroner, har konkurransemyndighetene i Sverige godkjent kjøpet, skriver Dagens Media. Schibsted solgte selskapet som et ledd i å rydde i porteføljen og ha et klarere fokus på kjerneområdene avis og nett. (journalisten.no 16.7.2010).)

(Anm: EU undersøker Retriever-bud. EU-kommisjonen undersøker et bud på svenske Retriever. (e24.no 29.1.2009).)

Klikk deg inn
morgenbladet.no 24.10.2008
(...) 50 norske aviser legger nå sine artikler inn i Atekst, fra Aftenposten til Klassekampen, fra Dagens Næringsliv til Hallingdølen og Fædrelandsvennen. Her finner du alt som har stått i Aftenposten siden midt på 1980-tallet – og du kan søke i VGs artikler helt tilbake til 1945.

Et søk i Atekst er på mange måter et av de beste søkene du kan gjøre på nettet. Mens nettjournalistikken blir dårligere og dårligere, lider under høyt tidspress, unøyaktigheter, klipp og lim, er Atekst en kilde til kvalitetsinformasjon på nettet.

Problemet er bare at det koster deg som privatperson 15 kroner – pluss moms – for hver artikkel du vil lese.

Vi har tidligere påpekt at dette er en meningsløst høy pris for brukerne, og vitner om enten uforstand eller grådighet både hos Retrievers eiere og avis-kunder (som deler disse 15 kronene 50/50). (...)

(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

(Anm: Ifølge Retrievers prisliste, som fås på forespørsel, er minimumspris for et abonnement på ATEKST kroner 12 000 (2007), hvor 400 artikler ("klipp") inngår.

Det er imidlertid mulig å registrere seg i Mediearkivet - https://www.mediearkivet.no/ - og kjøpe "klippekort" på enten 4, 8 eller 45 artikler til en pris av hhv. kroner 100, 800 og 1 000, dvs. hhv. kroner 25 / 22,22 per artikkel.)

- Søkemuligheter

Sesam er ikke trylleordet
morgenbladet.no 25.11.2005
(...) Atekst er avisenes elektroniske arkiv. Det går også under logoen Mediearkivet, eiet av selskapet Retriever, eiet av Schibsted. (...)

– Et monopol. Folk flest møter problemet i skolen. Og da via sine barn som kommer hjem for å slenge seg ned og ta ansvar for egen læring, som det heter, altså gjøre prosjektarbeid. iPod i øret, ut på nettet, klipp og kopier, bit for bit, bilde for bilde, litt wikipedia, litt reklame, litt fra nettsiden til avisa Fosnafolket og tilbake til skolen med en hjelpeløst dårlig research, en collage som læreren gir stor honnør for.

Halvparten av landets fylker har betalt Atekst for sine videregående skoler. (...)

Anita Sandberg ved Høgskolen i Oslo mener Retrievers forvaltning av avisarkivene i Atekst er et samfunnsmessig problem ettersom tjenesten som tilbys er et monopol.

– Det er gjort flere undersøkelser som viser at skoleelever, studenter, skolebibliotek og folkebibliotek ønsker tilgang til Atekst, men de har ikke økonomi til det. Selskapet Retriever har markedsmakt i den grad at de har makt til simpelthen å sette prisen. Ingen markedsmekanismer justerer den, ettersom Atekst i praksis er et monopol. (...)

(Anm: Retriever (Atekst) og Sesam.)

Sesam forsvinner
digi.no 30.3.2009
Styreformann i Sesam og administrerende direktør i Finn.no Terje Seljeseth sier at selskapene vil strekke seg for å unngå oppsigelser. I første omgang skal de overtallige få tilbud om sluttpakker, heter det i en pressemelding fra Finn.no

Samtidig som selskapene Schibsted Søk og Sesam Media blir heleide datterselskaper av Finn.no, vil selve merkevaren Sesam bli erstattet med en Finn-merkevare. Dessuten vil Sesams nåværende tjenester blir integrert i Finn.nos øvrige tjenester, opplyser selskapet. (©NTB)

Hva er en intellektuell?
morgenbladet.no 25.1.2008
Intellektuelle forbilder

En vanlig oppfatning av begrepet «intellektuell» skriver seg fra den såkalte «Protestation des intellectuels» under Dreyfussaken. Fortsatt er det imidlertid ingen allment akseptert definisjon av begrepet. Problemene dette kan føre til, illustreres i Dagbladet 4. januar, hvor Espen Søbye, for øvrig en av de intellektuelle som har bidratt til Morgenbladets serie om intellektuelle forbilder, anmelder boken Tyske intellektuelle i det 20. århundret, redigert av danskene Morten D. Mortensen og Niklas Olsen. (...)

Det intellektuelle Norge
Jan Kjærstad - Forfatter
dagbladet.no 29.12.2007
John O. Egelands artikler, «Landet slår sprekker» og «Elitenes elendighet» (Dagbladet 10. og 21. desember) rommer mange problemstillinger. Blant annet stilles spørsmålet om de såkalt intellektuelle har sviktet sitt samfunnsansvar.

Å være en intellektuell betyr å bruke forstanden, og det anvendes oftest om personer med høy teoretisk utdannelse. Kanskje er det derfor ordet elite så ofte kobles til «de intellektuelle». Jeg tror denne koblingen er foreldet. Jeg tenker ikke bare på at alle mennesker har en intellektuell side, men at stadig flere i Norge tar en høyere utdannelse. I dag snakkes det også om at vi har mange former for intelligens (Howard Gardner). I tillegg har fornuft og rasjonalitet blitt trukket nærmere kroppen (jfr. Lakoff & Johnson), følelsene og sosiale relasjoner (Antonio Damasio). Intellektet har så å si blitt demokratisert.(...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009