MinTankesmie

Ideutvikling - inspirasjon, kreativitet, motivasjon, tenkning, lærevilje, intelligens, hukommelse, troverdighet, selvtillit, førsteinntrykk, sensitivitet, personlighet, smisking, høflighet, dannelse, utdannelse, samspill, diskusjoner, målsettinger, visjoner, oppfinnsomhet, skaperevne, humor, kritikk, skaperglede, svakheter, problemer, angst, krangel, konflikter, krise, konsentrasjon, dristighet, provokasjon, styring, evaluering, tålmodighet, improvisasjon, fantasi, kundesegment, design...

- Innovasjonsbørs for gründere

Lanserer unik innovasjonsbørs for gründere
innodesign.no 26.9.2011
Som kjernen i Norges første åpne innovasjonsøkosystem lanserer Movation AS nå første versjon av en helt unik innovasjonsbørs som møteplass for gründere og investorer. Blant annet her på InnoDesign... (...)

Kompetent kapital
Ved å delta på Innovasjonsbørsen gis gründere umiddelbar tilgang til Norges private investorer, venture-kapital og Business Angels. Det kan spare en gründervirksomhet måneder med tidkrevende jakt på kapital og relevant kompetanse. (...)

I tillegg til sin egen nettside — http://bors.movation.no — publiseres Innovasjonsbørsen både på Hegnar Online og her på nyhetskanalen InnoDesign.

Movation har inngått et strategisk samarbeid med Hegnar Media der innovasjonsbørsen blir en tjeneste fritt tilgjengelig på Hegnar Onlines hovedmeny. (...)

- Har du en oppfinner i magen?

Har du en oppfinner i magen?
dinside.no 29.5.2011
Har du idéer og vilje til å lære kan du lage nesten hva som helst. (...)

Det gjelder bare å kjenne til hjelpemidlene.

Smarte folk får til ting, men uten verktøy er det vanskelig. Med det riktige verktøyet er det nesten grenseløst hva man kan få til, og gode idéer kan bli til produkter. (...)

Før måtte du eie en fabrikk for å lage produkter - i dag kan du få produsert nesten hva som helst i et utall fabrikker over hele verden. (...)

Du kan få laget modeller i et annet materiale fra en 3D-printer, som bygger opp produktet lag for lag i tynne sjikt av plast. (...)

Og for de virkelig avanserte prosjektene brukes EDM eller gnisterosjon, hvor formingsmulighetene er utrolig fleksible. (...)

Ponoko er et nettsted der du finner alt du trenger til å lage ting. Fra tegne- og konstruksjonverktøy til forbindelsene som produserer tingene for deg. (...)

Du finner oversikten her, om du tenker på møbler, generelle tredimensjonale gjenstander eller rett og slett stilige frontpaneler til smarte bokser du har konstruert. (...)

Vi skrev tidligere om The Glif, en smart holder til iPhone 4. Utviklingen og produksjonen av denne ble satt i gang som et Kickstarterprosjekt hvor brukere kunne forhåndsbestille eller kjøpe seg inn med andeler i prosjektet, avhengig av interessen og troen på produktets suksess i markedet. (...)

- Fattige gründere gjør det best

Fattige gründere gjør det best
ukeavisenledelse.no 25.5.2011
Gründere med mye penger har mindre sjanse for å lykkes enn om de var fattige. Forskere tror at etablerere med god økonomi er mindre motivert for å jobbe hardt nok med prosjektene sine.

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole har sammen med en kollega ved universitetet i Aberdeen undersøkt lønnsomheten til 1300 norske foretak som ble etablert i perioden 1992 til 2002. De ville undersøke den klassiske tesen om at jo større gründerens formue er, jo større blir selskapets profitt.

De fant imidlertid det stikk motsatte, kan Aftenposten fortelle. De rikeste 5-10 prosentene av utvalget gjorde det dårligere enn andre. (...)

Rike gründere lykkes dårlig
aftenposten.no 25.5.2011
(...) Fakta: Formue og profitt
Klassisk økonomisk teori tilsier at jo større gründerens formue er, jo større blir selskapets profitt. Dette fordi høy formue gir bedre mulighet til utvikling og markedsføring.

Ny norsk forskning utfordrer nå denne tesen. Den viser at lønnsomheten flater ut og synker betraktelig når formuen passerer en million kroner.

Mulige forklaringer er at fattigere gründere jobber hardere, er mer disiplinerte og tar imot flere råd underveis.

1300 foretak etablert i perioden 1992 og 2002 er undersøkt.

Funnene ble presentert i en artikkel i det vitenskapelige magasinet Management Science før jul. (...)

- Høflighet dreper ideer (- Ideer møter mange mentale hindringer)

- Høflighet dreper ideer
forskning.no 14.10.2011
Vi er altfor høflige når vi forsøker å klekke ut nye ideer. Dansk forsker forteller hvordan idéutviklingen kan bli bedre.

Nylig avdøde Apple-sjef Steve Jobs var kjent for å stille nærmest hysteriske krav til sine ansatte hos Apple.

Han nektet å være fornøyd, men krevde i stedet det ypperste av medarbeiderne sine. Ofte utsatte han dem for skikkelige overhøvlinger i andres påhør og brøt mange grenser for alminnelig akseptert oppførsel.

Samtidig skapte han en teknologisk revolusjon som gjorde digitalt innhold så tilgjengelig at det endret betingelsene for den moderne tilværelsen.

– Kreative mennesker er ofte ikke særlig omgjengelige. Man blir upopulær av å bryte konformiteten. Konformitetsstudier har vist at de fleste velger å innrette seg og orienterer seg mot minste fellesnevner. Men Jobs er et eksempel på hva en bedrift får ut av å overskride grenser og presse medarbeiderne i stedet for å nøye seg med at ting er godt nok.

– En rekke studier har vist at konflikt kan være en viktig dynamo i idéutviklingen, sier arbeidsforsker Brian Due fra Københavns Universitet. (...)

Ideer møter mange mentale hindringer
– Det er en rekke problemstillinger som gjør at folk ikke er særlig flinke til å få ideer. Først og fremst er det organisatoriske strukturer – for eksempel at ledelsen ikke prioriterer og anerkjenner idéutviklingen, og at det ikke er tid og ro til prosessene. Men også mentalt er det en rekke utfordringer.

– Den kognitive kapasiteten er begrenset; det vil si at det er vanskelig for deltakere å tenke mange forskjellige tanker samtidig. Så mens andre snakker, glemmer man selv ideene sine, sier Due.

Han forklarer at folks frykt for å dumme seg ut, er et viktig problem.

– Når folk kommer med de villeste ideene, tar de ofte mange forbehold. Jeg kaller det vaksiner.

– De vaksinerer ideen mot å bli mottatt dårlig ved å kritisere den selv. Men det største problemet er at folk ikke kommer med de ville ideene. De holder seg i stedet innenfor rammene, sier Due. (...)

- Krever innovasjon en spesiell tankeprosess?

The Hidden Secrets of the Creative Mind (De skjulte hemmeligheter bak det kreative sinn)
time.com 8.1.2006 (TIME)
Innovation requires no special thought processes, says an expert. Creative people just work harder at it

What is creativity? Where does it come from? The workings of the creative mind have been subjected to intense scrutiny over the past 25 years by an army of researchers in psychology, sociology, anthropology and neuroscience. But no one has a better overview of this mysterious mental process than Washington University psychologist R. Keith Sawyer, author of the new book Explaining Creativity: The Science of Human Innovation (Oxford; 336 pages). He's working on a version for the lay reader, due out in 2007 from Basic Books. In an interview with Francine Russo, Sawyer shares some of his findings and suggests ways in which we can enhance our creativity not just in art, science or business but in everyday life.

Q. Has the new wave of research upended any of our popular notions about creativity?

A. Virtually all of them. Many people believe creativity comes in a sudden moment of insight and that this "magical" burst of an idea is a different mental process from our everyday thinking. But extensive research has shown that when you're creative, your brain is using the same mental building blocks you use every day - like when you figure out a way around a traffic jam. (...)

- Kundedialog avgjørende for innovasjon

Kundedialog avgjørende for innovasjon
innodesign.no 12.8.2011
Mange virksomheter går glipp av forbedringer både i produkt og markedsføring fordi de ikke tar kundedialogen på alvor, hevder QuestBack. En enkel spørre-undersøkelse kan sikre suksess for nye produkter og tjenester.

Utvikling av nye produkter og tjenester er den viktigste kilden til vekst og suksess for bedrifter, men i følge QuestBack glemmer mange kundene i jakten på innovasjon.

- Innovasjon er viktig, men ofte er det bare en liten justering i produkt og kommunikasjon som skal til for å øke salget, hevder Jan Fredrik Rasmussen, direktør for kundesuksess i QuestBack.

Spør kundene hva de vil ha
Merkevaregiganten Procter & Gamble gjorde i sin tid en kundeundersøkelse for Pantene sjampo der de ganske enkelt spurte ”Hvorfor er noen sjampoer bedre enn andre?”. Det de la merke til var at mange svarte at ”de har mer vitaminer enn andre” og kort tid etter lanserte de Pantene Pro-Vitamin B5, som raskt ble en kjempesuksess.

- Poenget med en spørreundersøkelse er å skape dialog med kundene slik at en kan tilpasse både produkt og hvordan en kommuniserer produktet til det verdensbildet kunden til enhver tid har, sier Rasmussen. Hvis folk mener at mer vitaminer i sjampoen er bra, så gi dem det. (...)

- Superbrukere avgjørende for suksess

Superbrukere avgjørende for suksess
innodesign.no 6.12.2011
Superbrukere — personer som er veldig aktive på nettet rundt et produkt eller bedrift — kan være avgjørende for bedriftens suksess, viser en ny masteroppgave.

Superbrukere har som regel mange som følger dem i sosiale medier. Eksempler er engasjerte bloggere og journalister som skriver om nye produkter og trender i livstil, mote og teknologi.

I sin masteroppgave “The importance of network economy for businesses” har Alexandru Stanoi tatt for seg betydningen av nettverksøkonomi for bedrifter, melder Norgesuniversitetet. (...)

Sosial finansiering - spleiselag

Kickstarter.com – Sosial finansiering
nrkbeta.no 26.1.2012
Med oppblomstringen av start-ups og små firma med gode ideer og løsninger, dukker raskt spørsmålet rundt finansiering opp. Skal du få realisert den gode ideen, må det rett og slett en anseelig mengde penger til. De vanligste måtene å skaffe denne typen kapital på er enten gjennom såkalte Venture Capital-firmaer, ved hjelp av egne midler eller ved å ta opp lån.

I april 2009 så firmaet Kickstarter.com dagens lys, og har etter hvert vokst fram som en alternativ måte å skaffe seg oppstartskapital på. Tjenesten retter seg spesielt mot “kreative prosjekter”, og prosjektene må falle inn under en av kategoriene musikk, film og video, kunst, teater, litteratur og publisering, foto, mat, dans, design, tegneserier, spill, teknologi eller mote.

Alt eller ingenting
Modellen for finansiering Kickstarter.com tilhører har blitt døpt Crowdfunding, og kan vel på godt norsk oversettes til et slags spleiselag.

Tjenesten er (dessverre) pr dags dato kun åpen for amerikanske statsborgere, som da har muligheten til å melde inn prosjekter de trenger finansiering til og sette en nedre grense på hvor mye prosjektet trenger for å kunne startes.

Hvis denne grensen oppfylles innen den tidsfristen som er satt, går pengnee, også det overskytende, til eieren av prosjektet. Kommer det ikke inn nok penger til å oppfylle minstekravet, skifter ikke pengene eier. På denne måten kan Kickstarter også brukes som et verktøy for å finne ut hva prosjektet ditt er verdt, og om folk har tro på det.

Veldedighetskapital
Kickstarter har basert modellen sin på en form for veldedighet. Man kan “investere” penger i et prosjekt man har tro på, men får ikke utbytte i form av penger.

De som har opprettet prosjektet bestemmer selv hvordan de belønner de ulike bidragsyterne, men Kickstarters rettningslinjer krever at det er en eller annen form for belønning, avhengig av hvor mye du ønsker å bidra med. Denne belønningen kan være alt fra en t-skjorte til et faktisk produkt hvis prosjektet får finansiering. (...)

- Forandre verden, og vinn en fantastisk pris

Change the World, and Win Fabulous Prizes (Forandre verden, og vinn en fantastisk pris)
nytimes.com 21.5.2011
Contests have long promoted innovation. Charles Lindbergh won $25,000 for flying nonstop from New York to Paris in 1927.

THE Internet is revitalizing an old stalwart in the innovation game: the prize as incentive.

Every few weeks, some big new contest arrives. This month, Overstock.com, the online retailer, announced that it would sponsor a competition paying $1 million to the person or team who comes up with new technology that most improves its product recommendations. And Qualcomm and the X Prize Foundation — a group known for its huge prizes for grand challenges, like private space flight — announced a $10 million competition for a smartphone application that could diagnose health problems as accurately as human physicians could.

Last month, the Heritage Provider Network, a medical group in California, supplied details and data for its $3 million prize. It will go to the team with the best algorithm for predicting which patients are most likely to be admitted to hospitals in the next year. (...)

An 18th-century contest prompted the invention of the marine chronometer. (...)

(Anm: marine chronometer (en.wikipedia.org).)

- Forståelse av markedsføringspsykologi og glorieeffekten

Understanding Marketing Psychology and The Halo Effect
adage.com 17.4.2006
What Apple's iPod and Motorola's RAZR Can Teach Us

Marketing and psychology are closely related. If psychology is the "systematic study of human behavior," then marketing is the "systematic study of human behavior in the marketplace." (...)

Den nøgne sandhed om succes
berlingske.dk 17.2.2006
Opskriften på dansk films internationale succes kan bruges af resten af dansk erhvervsliv. Den har tre ingredienser: talenter, idéer og forelskelse.

»I don't give a damn about the truth, baby, except for the naked truth.« Det konstaterer Leonard Cohen på nummeret »Be for real« fra pladen »The Future«. Og det er netop kodeordet for dansk erhvervsliv i fremtiden. Nøglen til succes ligger i at være oprigtig - så det kan mærkes.

Bevis: Én branche i Danmark har i en årrække formået at markere sig på det internationale marked i et omfang, der er langt større, end branchens lille økonomi egentlig berettiger til: filmbranchen. Senest manifesteret ved Pernille Fischer Christensens spillefilm »En Soap« med et budget på kun 6,7 mio. kr. Den deltager netop nu i Berlin Filmfestivalens prestigefulde hovedkonkurrence - i konkurrence med store produktioner med mindst ti gange større budgetter.
En ægte og hudløs kærlighedshistorie om forholdet mellem en pige, der kan få det hele, og en transvestit, der intet har - ud over en penis, han helst ville være foruden. Og så foregår det i øvrigt i to små lejligheder. Kort sagt en historie med kant, en historie fra hjertet. Ikke en historie, der kalkulerende er skabt med et bredt mainstream-publikum i tankerne.

Og dér har vi opskriften på succes: Netop ved at gå efter at ramme dybt frem for bredt har den danske »arthouse« filmscene med, hvad der i en international målestok anses for lavbudget produktioner, kunnet klare sig mod de udenlandske mastodonter.

En opskrift der meget vel kan blive dansk erhvervslivs redningsplanke på globaliseringens uforudsigelige hav, hvis understrøm snart vil rive de sidste rester af traditionelle industrivirksomheder med sig. Med andre ord, hvis vi skal overleve den skærpede internationale konkurrence, kan vi ikke nøjes med »business as usual«. Vi skal ikke bare gå efter sandheden - det der virker nu og her. Vi skal gå efter Den Nøgne Sandhed - det der også virker i morgen. Opskriften på succes har groft sagt tre ingredienser:

Ingrediens nr. 1: Talentudvikling

Fremtidens danske virksomheder vil primært være vidensbaserede, altså virksomheder der lever af den enkelte medarbejders ånd, tanke og idé frem for industrielle virksomheder baseret på medarbejdere med mere rutineprægede opgaver. Helt essentielt bliver det derfor at spotte og dyrke medarbejdere med særlige evner, talenterne. Personer som går nye veje, bryder paradigmer og udfordrer firmakulturen. Det kræver mod og dygtig ledelse at turde tro på talentets vurderingsevne eller mavefornemmelse. Vi ved alle, hvordan talentet ser ud, men vi ved ikke altid, hvordan vi håndterer det. Erik fra »Krøniken« er blevet et populært mindesmærke for alle de ildsjæle, der langsomt er blevet slukket af kontrolsyge chefer.

Flere og flere virksomheder er allerede opmærksomme på talentudviklingen og laver talentudviklingsprogrammer. Vigtigt er det bare at holde sig øje, at talentet ikke nødvendigvis defineres som personen med størst evne til at tilpasse sig organisationens selvforståelse. Virksomheden kender måske nok sandheden, men talentet er som et varmesøgende missil mod Den Nøgne Sandhed. Det bringer os videre til næste ingrediens.

Ingrediens nr. 2: Idékultur

Den Nøgne Sandhed skal være en del af alle virksomheders idékultur. I filmverdenens skabelsesproces taler man om »den kreative trekant« mellem producer, instruktør og forfatter - og at man skal turde blotte sig for hinanden i det rum.

Virksomheder skal altså skabe trygge rammer, hvor alle idéer, alle sandheder er velkomne, også de som er ledelsen, ledelsens historik eller ledelsens strategier midt imod.

Den rigtige idékultur er forudsætningen for innovation. Men innovation er efterhånden blevet så stort et emne, at ingen tør kaste sig over det af bar frygt for at gøre det forkert. Akademisering og eksperter skræmmer de ægte innovative, de gammeldags opfindertyper, fantaster og historiefortællere væk.

Ofte sker idéudvikling eller brainstorms på den måde, at chefen efterlyser gode idéer eller velovervejede forslag til en given problemstilling. Underforstået med den præmis at tiden ikke skal spildes på pjat og urealistiske drømme. Herved inviteres den ukreative selvcensur med som følgesvend til mødet. Selvcensuren er bagudskuende. Selvcensuren stiller spørgsmålet: Hvad plejer vi at gøre? Kreativiteten er derimod fremadrettet og stiller spørgsmålet: Hvad har vi aldrig prøvet? Lad den dårlige idé være velkommen; måske er den i virkeligheden genial, når først den har fået tid til at udvikle sig. Walkman'en var tæt på ikke at finde ledelsens accept, men den tossede idé om altid at have sit stereoanlæg på sig kom fra hjertet af en vedholdende musiknørd, der turde ignorere chefens opgivende suk og bebrejdende blik henover læsebrillen ...

Ingrediens nr. 3: Forelskelse

Der skal være lighedstegn mellem Den Nøgne Sandhed og dit produkt. Hvis dit eller andres produkter - din eller andres sandheder - er lige gyldige, er dit produkt ligegyldigt.

Du skal være forelsket i dit produkt. Instruktør, forfatter og producer vil dø for deres film og deres idéer. Thomas Vinterberg kæmpede for »Festen«, selv om distributøren, som ikke mente, der var et marked for en film om incest, hoppede fra.

I arthouse-filmbranchen handler Den Nøgne Sandhed om den gode historie, der rammer ind i hjertekulen hos det internationale publikum. Men det sker med modhager, så historien bliver i folk og budskabet langsomt spreder sig til et større publikum.

På tilsvarende vis skal dansk erhvervsliv søge ind mod kernen af sine produkter. Vi skal producere den ægte vare - med kant og personlighed - i modsætning til industrivirksomheders standardvarer, som fremover vil blive produceret langt billigere i andre lande.

I den forbindelse er oplevelsesøkonomien fra flere sider blevet udpeget som Danmarks håb i globaliseringskampen. Og det med rette. De seneste års største succeshistorier i dansk erhvervsliv kommer bl.a. fra IT (Giga og Skype), design (B&O) og underholdning (Aqua). Og for lige at dvæle et øjeblik ved sidstnævnte: Opfylder Aqua kriteriet om Den Nøgne Sandhed? Ja, bestemt. Bandet var 100 procent det, det gav sig ud for at være. Pop, fest og farver. Ikke andet, ikke mere. Der var ikke et underliggende behov for at komme med dybere budskaber. Det var nytænkning, der gik imod 1990ernes navlebeskuende klynkesange.

Uheldigvis synes der at være tendens til at simplificere budskabet om oplevelsesøkonomiens muligheder til, at danske produkter nok skal kunne klare sig i konkurrencen, blot kunden gives »en oplevelse« i tilgift til den egentlige ydelse. Om det så er muzak i tøjforretningen eller en servitrice på rulleskøjter. Altså afledningsmanøvrer. Et røgslør der ikke blot kvæler kunden, men også produktet. Den oplevelse, kunden skal have, er oplevelsen af kvalitet i form af ægthed. At tøjet er skabt af en designer med noget på hjerte, eller at serveringen sker med følelse og respekt for madkunsten. Det, Danmark skal overleve på, er oplevelsen af ægte, ubestikkelige mennesker. Uanset om det drejer sig om kunst og kultur eller vaskemaskiner og kontorstole.

Den Nøgne Sandhed om vejen til succes er, at alle virksomheder skal tænke længere end til lige nu og her. Vi skal udvikle vores talenter og skabe en tryg og sprudlende idékultur - og ikke mindst skal vi alle søge efter og sørge for at være forelskede i det, vi foretager os. På den måde kan David lægge arm med Goliat. (...)

- Styrtrike, idéfattige Norge

Varsler lettere liv for gründere
dn.no 21.8.2007
Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga vil gjøre livet litt lettere for unge gründere. Se hvordan. (...)

Sluttrapporten er gjennomført av Rambøll Management på oppdrag for Innovasjon Norge, og er rykende fersk. Evalueringen er iverksatt for å videreutvikle Innovasjon Norges satsing mot unge, og for å få mer kunnskap om deres kompetansebehov.

Rambøll Management lister opp en rekke anbefalinger i rapporten: (...)

- Penger er det minste problemet
na24.no 2.10.2006
Gründer-ekspertene Leif Frode Onarheim og Une Amundsen har svarene på hvordan du skal lykkes med å starte egen bedrift. (...)

De mener begge at en god forretningsplan er avgjørende dersom du skal få napp for ideen din.

Næringslivets Oscar
Onarheim og Une Amundsen er begge i juryen som nå skal kåre Norges neste Entrepreneur of the Year, som er et slags NM i vekstskaping. Onarheim har lang erfaring som bedriftsleder og næringspolitiker, mens Amundsen er kjent for å ha bygget opp det børsnoterte it-selskapet SuperOffice. (...)

Styrtrike, idéfattige Norge
JANNE HAALAND MATLARY, professor i statsvitenskap
aftenposten.no 19.5.2006
DET GODE SAMFUNN. Det finnes mange slags fattigdom, for eksempel kulturell og politisk fattigdom. Det gode samfunn bygges imidlertid ikke med penger, men med moralsk kraft.

DET ER FARLIG å si noe generelt om kulturens betydning for et land, men jeg våger likevel å gjøre det: Er det ikke blitt slik her i landet at kultur er alt og ingenting? At den almene interessen er særdeles materiell: Profittmaksimering på kort sikt; beundring for dem som tjener mest mulig uansett hvilke verdier som ligger bak? Det er en forflatning av norsk offentlig debatt, mener jeg: En slags innebygget norm om at kultur, idéer og dannelse er uviktig i forhold til kommersialisering og egeninteresse.

Min statsviterkollega Bent Sofus Tranøy har skrevet en bok om det han kaller "markedsfundamentalismen", og det forunderlige er jo at så få innser at markedet, kommersialiseringen og pengene ikke er av primær viktighet, hverken for et samfunn eller for den enkelte. Norge er styrtrikt, men idéfattig:

Hvilke mål er viktige for å skape det gode samfunn? Hvordan kan vi skape et utdannelsessystem som virkelig er av kvalitet? Det hjelper ikke med mer penger, det trengs gode idéer. Vi er i den paradoksale situasjon at profittmaksimering, på privat så vel som samfunnsmessig basis, er blitt ledestjernen. Men evnen til å bruke pengene klokt er underutviklet. (...)

- Norge på jumboplass i innovasjon

Norge på jumboplass i innovasjon
aftenposten.no 6.3.2011
Norge har mange entreprenører, men få nye internasjonale gjennombrudd.

Oljepengene tikker inn på konto og vi er verdensledende på offshoreteknologi. Råvare-industrien er lønnsom og flertallet av oss er godt skolerte. Men i å skape nye lønnsomme produkter og tjenester har vi mye å lære av våre naboland, ifølge den siste utgaven av Union Innovation Scoreboard (UIS). (...)

(Anm: Union Innovation Scoreboard (UIS) (ec.europa.eu/enterprise/policies/innovation).)

- Idébok – kokebok for hjernen

Kokebok for hjernen
Teknisk Ukeblad 9.9.2005
Den viktigste egenskapen et menneske kan ha i dag, er evnen til å skape – eller ta til seg – nye ideer. Det kan du tilegne deg mer om via en bok.

Å snakke om kunnskapssamfunnet og kompetanse for framtida holder ikke lenger som Vestens beste salgsargument, hevder den svenske forfatteren Fredrik Härén.

Hans idébok – kokebok for hjernen – er oversatt til norsk og kan nå kjøpes i norske bokhandlere.

Japansk næringsliv
Idébøkene til Härén har fått en stor fanskare i nabolandet. Hans ideer er også lansert i Japan, der boka i vår var den femte mest solgte næringslivsboken.

Härén som er det svenske motstykket til vår egen idéguru Ingebrigt Steen Jensen, er opptatt av å lære folk taktikker og metoder for å bli mer kreative.

– Idérikdom er vår tids viktigste råvare. Men man må jobbe for å være kreativ og øve på å få gode ideer. Ideer får man ikke uten å gjøre noe for det.

Ikke kreativ
En god grunn til å lese Häréns bok, er at du blir en av de få som skjønner at du ikke er veldig kreativ. Denne selvinnsikten er Härén opptatt av, og han mener det er første steg på veien til virkelig å bli kreativ. (...)

5/10 Klappa händerna om du är riktigt arg… 2005-10-05
Ett av de största hoten mot viljan att vara kreativ är kommentarer som ”Vi vet redan hur det skall göras”.

Som om det bara fanns ett rätt sätt. Och extra roligt blir det om man tror att just det sätt vi gör saker på i Sverige är ”rätt”, när det finns så många olika sätt att göra allting på i andra länder. (...)

- Visjonshysteri

Til kamp mot arbeidslivets visjonshysteri
hegnar.no 7.7.2006
Stadig prat om visjoner og verdier kan ta kverken på arbeidslysten, advarer forsker Lars Klemsdal. Han råder ledere til å jobbe etter mottoet «det enkle er ofte det beste».

Et arbeidsliv i endring holder utallige seminarer. Stadig flere av dem handler om hvilke visjoner eller verdier bedriften eller organisasjonen skal jobbe etter. Som oppspark brukes gjerne konsulenter eller reklamefolk som snakker om å være innovativ, «hot» eller «ha hårete mål».

I beste fall virkningsløst. I verste fall tapper det de ansatte for energi, mener arbeidslivsforsker Lars Klemsdal.

Visjonsseminarer kan skape begeistring, iallfall for noen ansatte i en periode. Langsiktig er det lite å hente, mener Klemsdal.

Han jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet, forsker på organisasjonsutvikling og har nettopp gitt ut boka «Den intuitive organisasjonen». Han mener ledere pynter på organisasjonen med visjoner og begeistringsseminarer. (NTB) (...)

– Visjonshysteri
ukeavisenledelse.no 26.6.2006
Forsker Lars Klemsdal tror næringslivets søkelys på visjoner og felles verdier er overdrevet og kan ødelegge bedriftskulturen. (...)

Visjons- og verdihysteriet brer om seg som en farsott i norsk næringsliv, mener forskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet. Klemsdal sier imidlertid til Dagens Næringsliv at det kan føre galt av sted når reklamebransjen rykker inn og overtar området for organisasjonsutvikling med sine enkle og fengende løsninger. Følelsene kan ta overhånd. (...)

- Han gjorde det før Apple

Han gjorde det før Apple
itavisen.no 5.12.2011
Nå imponerer han igjen.

Apple fikk ikke medhold i sin søknad om patent på fler-berøring.

Var før Apple
Hvorfor? Fordi det er for generell funksjonalitet og ikke minst fordi andre enn Apple gjorde det i god tid før iPhone ble lansert i 2007, samme år selskapet søkte om patentet.

Faktisk viste Jeff Han frem imponerende fler-berøring allerede i 2006 under en TED-konferanse (se videoklipp nederst i artikkelen) og fler-berøring er også nevnt i flere dokumenter så langt tilbake som i 2005. (...)

- Gjør vinduet om til en gjennomsiktig skjerm

Gjør vinduet om til en gjennomsiktig skjerm
digi.no 17.1.2012
Samsung antyder at selskapet smarte vindu kommer i salg i år. (...)

Dette produktet er rett og slett en gjennomsiktig LCD-basert berøringsskjerm som kan monteres i vinduet på for eksempel kjøkkenet. Under CES ble det vist fram en 46-tommers utgave av skjermen, som skal settes i produksjon i løpet av noen måneder. Samsung startet masseproduksjon av gjennomsiktige LCD-paneler allerede våren 2011. (...)

- Sitter på «strømbombe» – som virker

Sitter på «strømbombe» – som virker
ostlendingen.no 11.1.2012
Dag Antonsen har gjort oppfinnelsen som kan redusere strømforbruket på elektromotorer med opptil 60 prosent. Nå er oppfinnelsen patentert i Norge, og er på veg til å bli det i ytterligere 47 land. SINTEF bekrefter at oppfinnelsen virker.

Demonstrasjonene har vist at det virker. Han har demonstrert og bevist for professorer og ingeniører, men likevel sier både Innovasjon Norge og andre nei takk til å være med på videreutviklingen.

– Og det er problemet vårt. Vi har ikke penger til å sette i gang produksjonen selv, sier Dag Antonsen på Kjellmyra i Åsnes.

Målet har vært å selge det til motorprodusentene. De avventer, og nå begynner Antonsen og hans medarbeidere å bli utålmodige. (...)

- Ufo i hagen? Neida, det er bare et hjemmekontor

Ufo i hagen? Neida, det er bare et hjemmekontor
dinside.no 7.12.2011
Modulbasert løsning for deg som ikke vil jobbe fra stua.

Bod i hagen
Mange har mer plass i hagen enn innomhus, og det er her arkitektene kommer inn med skreddersydde eller ferdigsydde løsninger. Vi har sett flere av disse de siste årene, og sist ut er denne varianten. Tetra Shed skal være tilgjengelig fra januar 2012, og er en modulbasert minibygning som er beregnet å fungere som et hagebasert hjemmekontor. (...)

Skuret kan enten være kledt i beiset treverk, eller metallkledning, og fås både som enkeltboks, eller en dobbelt variant for et litt større hagekontor.

Det skal også være mulig for utbyggere og andre å sette sammen flere til hele klasserom eller utstillingspaviljonger.

Løsningen ser enkel ut, og bør kunne fungere også i Norge. Men vi finner foreløpig verken informasjon om priser eller om selskapet kommer til å selge produktene ut av hjemmemarkedet. (...)

- Verdas første solcelledrivne grill

Verdas første solcelledrivne grill
forskning.no 3.10.2011
Norske forskarar har laga ein grill som går på 100% solenergi, og som kombinerer robotteknikk og enkel fysikk.

Dette er verdas einaste solcellegrill. Pølsene blir grilla på ei smal steikeplate som blir varma opp av sola. Solceller gir straumen som trengst for å styre spegelen etter sola.

Forskarar ved NTNU i samarbeid med Norsk Foreining for Automatisering (NFA) har utvikla ein miljøvenlege grill som nyttar solenergi til å grille maten.
Grillen som er laga av masterstudent Peter Sveistrup ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU, er i følgje forskarane den første og einaste solcelledrivne grillen i verda. (...)

- Snart kan du dusje hundrevis av gonger – med same vatn

Snart kan du dusje hundrevis av gonger – med same vatn
nrk.no 30.9.2011
Den nye dusjen kan gjere livet både lettare og reinare for millionar av menneske med avgrensa tilgang på vatn.

Ein student i Sverige har laga ein prototype av ein dusj som reinskar vatnet medan du dusjar. Med den kan du dusje i åtte minutt med 8,5 liter vatn. (...)

Teknologien vart først utvikla av NASA for vasshygienen i verdsrommet. Ved hjelp av elektropositivt nanoaluminium er det blitt laga filter som kan dra til seg alle type partiklar. Til og med bakteriar og virus.

Først etter 110.000 liter med dusjing treng filteret å bytast ut. Filteret vert kombinert i dusjen med eit forfilter som kan vaskast for å auke livslengda til konstruksjonen. (...)

Patenter - IPR (Intellectual Property Rights (immaterielle rettigheter)

A Patent Is Worth Having, Right? Well, Maybe Not
nytimes.com 16.7.2007
PATENTS are supposed to give inventors an incentive to create things that spur economic growth. For some companies, especially in the pharmaceutical business, patents do just that by allowing them to pull in billions in profits from brand-name, blockbuster drugs. But for most public companies, patents don’t pay off, say a couple of researchers who have crunched the numbers. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

Et av ni patenter kommer fra det offentlige
ukeavisenledelse.no 8.5.2006
Om lag 11 prosent av alle norske patentsøknader fra 1998 til 2003 involverte oppfinnere fra norske offentlige forskningsmiljøer. Det viser en studie utført av NIFU STEP.

Andelen av slike «forskerpatenter» har økt i perioden. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er særlig ofte involvert på områdene kjemi, farmasi og instrumenter, skriver institusjonen på sine nettsider. (...)

IPR Håndbogen
thomson.dk (2006)
Immaterielle rettigheder, IPR, er i dag den reelle værdi bag de fleste virksomheder i vidensamfundet. Patenter, design, varemærker og know-how betyder for mange virksomheder i dag mere end maskiner og bygninger. I takt med den øgede økonomiske betydning af immaterielle rettigheder stiger også behovet for viden om dem.

• IPR Håndbogen er et opslagsværk, der hurtigt giver en kort forklaring på mange af de termer og problemstillinger, der dukker op i det daglige arbejde med immaterielle rettigheder. Af eksempler på ord og begreber kan nævnes: Brugsmodel, OAPI, EPO, ®, Madrid-protokollen og ækvivalens.
  IPR Håndbogen giver læseren et indblik i:

• Centrale termer og problemstillinger med talrige henvisninger til yderligere information.
• Beskyttelsesmuligheder på forskellige markeder herunder regionale beskyttelsessystemer.
• Links til nationale myndigheder og national lovgivning i alle verdens lande. (...)

Arbeidstakere

Jobb avgjør selvfølelsen
dagbladet.no 23.7.2006
Menn og kvinner med lav selvfølelse føler seg mer elsket på dager da de har suksess på jobben.

Som den rake motsetning til dette, oppfattet både menn og kvinner med høy selvfølelse at partnerens kjærlighet var betingelsesløs.

Det viser en undersøkelse fra fra University at Buffalo, som er publisert i juliutgaven av tidsskriftet Personality and Social Psychology Bulletin. (...)

Menn og kvinner med lav selvfølelse følte seg mer elsket på dager da de hadde suksess på skolen eller på jobben. Forskerteamet har studert dagboknotater til 150 gifte par for å komme fram til resultatene sine, skriver Forskning.no. (...)

Uvanene som skader karrieren
aftenposten.no 19.7.2006
En rekke dårlige jobbvaner regnes som skadelig for karrieren din. Dette er listen. (...)

Unge misliker jobben
aftenposten.no 18.6.2006
Én av fire. Hver fjerde arbeidstager under 30 år sier de har lav arbeidsglede. Mistrivselen på jobb synker imidlertid med alderen. Misnøyen er størst med sjefer og lønnsforhold. Barnehage.

- Den første generasjonen som er vokst opp i barnehage, er vant til at det skjer noe hele tiden. Dette tar de med seg i arbeidslivet, sier Troels Wendelbo i konsulentselskapet Ennova. (...)

Hjelp! Arbeidstaker og oppfinner
Teknisk Ukeblad 18.06.2004
Mange viktige oppfinnelser blir gjort av personer i ansettelsesforhold. Dette kan by på store utfordringer både for arbeidsgiver og arbeidstaker: Hvem har rett til å få patentbeskyttet oppfinnelsen?

Hvilken interesse har arbeidsgiver i å få overta en arbeidstakers oppfinnelse? Når har arbeidstaker krav på økonomisk godtgjøring?
Hvis slike spørsmål ikke er avklart, kan gleden over å ha lagt det store gullegget bli alt annet enn gledelig.

Som en klar hovedregel er det oppfinneren som har rett til å få patentbeskyttet sin oppfinnelse. Arbeidstakere har i utgangspunktet samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere.

For oppfinnelser i arbeidsforhold foreligger imidlertid særskilt lovgivning. En bedrifts nyvinninger og oppfinnelser er ofte avgjørende for bedriftens eksistens. Det kan derfor være viktig for bedriften å få dokumentert rettigheter til oppfinnelser gjort innen bedriftens virksomhetsområde.

Loven om arbeidstakeroppfinnelser regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstaker gjør en patenterbar oppfinnelse i forbindelse med arbeidsforholdet. Under visse vilkår kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen overført til seg, mot at det normalt gis et rimelig vederlag til arbeidstaker.

Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) (...)

Gründere - starte egen virksomhet

6 av 10 gründere går konkurs
na24.no 6.9.2007
Hverdagen viser seg ofte å være tøffere enn man drømte om. (...)

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bare fire av ti nystartede selskaper overlever de tre første årene. Viermyr mener at langt flere ville ha klart seg dersom de hadde høyere fokus på å få inn pengene. (...)

Strid om IQ og gründerskap
ukeavisenledelse.no 25.10.2006
I en vitenskapelig artikkel hevder Lars Kolvereid og Evgueni Vinogradov fra Høgskolen i Bodø at innvandrergruppenes evne til å etablere bedrifter i Norge henger sammen med deres ”nasjonale IQ”. (...)

Kritikerne står imidlertid i lange køer.
– Vanvittig, sier professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Carl-Erik Grenness, til avisen.

– Å presentere slik forskning kan slå svært negativt ut og føre til ubegrunnete fordommer mot enkelte etniske grupper, raser han.

Heller ikke professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo, er utpreget sjarmert:

– Det er helt skandaløst, rasistisk og useriøst. Dette er rent pølsevev. Det går ikke an å vektlegge slik forskning som en forklaringsfaktor på at kinesiske innvandrere er best på gründervirksomhet i Norge, sier Hylland Eriksen til DN. (...)

Sutring som helsetegn
dagensit.no 25.9.2006
(…) Innovasjon Norge får godt skussmål for å støtte nye, ukjente satsinger, mens flere mener Forskningsrådet har en tendens til å støtte et prosjekt først hvis en stor og anerkjent aktør er partner.

Det er bare to temaer som går igjen hos dem vi har snakket med.
Det ene er inhabilitet. Norge er et lite land med et begrenset antall fagpersoner. Når Innovasjon Norge i tillegg har regionalisert en del av beslutningene, har risikoen økt for at inhabile personer kan påvirke beslutningene som tas. Selv om inhabile styremedlemmer forlater styrerommet, så kan de påvirke utfallet av en sak. En lokalisert ordning vil vekke skepsis og mistanke om forfordeling. (…)

Skal dele ut milliarder til gründere
hegnar.no 8.5.2006
Oppkjøps- og venturefond har 10 milliarder kroner klare til nye investeringer.

Aftenposten kan fortelle at norske oppkjøps- og venturefond har over 10 milliarder kroner i ledig kapital, av en total forvaltningskapital på 25,8 milliarder kroner. Tallene beskrives som ny rekord for den norske investeringsbransjen.

Oppkjøps- og venturefond kjøper så store eierandeler at de får stor innflytelse på driften. De deltar med styremedlemmer eller utpeker hele styret selv. (...)

Alle vil lære bort gründerkunsten
forbruker.no 9.4.2006
Ambisjonene er høye, og ideene mange. Ungdom som studerer innovasjon ser lyst på fremtiden. (...)

Fakta
HER KAN DU BLI EN GRÜNDER:
Oslo Markedshøyskole , Kaospilot - bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
Handelshøyskolen BI - bachelor i entreprenørskap

Høgskolen i Telemark - bachelor i innovasjon og entreprenørskap

Høgskolen i Ålesund - bachelor i innovasjonsledelse og entreprenørskap

Høgskolen i Østfold - teknologisk innovasjon og entreprenørskap

Høgskolen i Hedemark - innovasjon, entreprenør og foretaksutvikling (årsenhet)

Høgskolen i Telemark - innovasjon og entreprenørskap, påbygging (årsenhet)

Universitetet for miljø- og biovitenskap - entreprenørskap og innovasjon (master)

Høgskolen i Lillehammer - innovasjon og næringsutvikling (master)

NYE ORD:
Innovasjon: Å få kommersiell virksomhet ut av kreative ideer

Entreprenør: Nyskaper i næringslivet

Gründer: Grunnlegger av forretningsvirksomhet

Akademikere dårligere gründere
ukeavisenledelse.no 14.3.2006
Gründere med akademisk utdannelse lykkes i mindre grad enn gründere med håndverkerutdannelse, viser dansk undersøkelse.

Det er Erhvervsfremmestyrelsen som har undersøkt nystartede, danske virksomheters levedyktighet. Resultatene fra undersøkelsen viser at mens halvparten av alle nystartede håndverkerbedrifter fortsatt rullet og gikk etter fire år, så var det kun 45 prosent av akademikerbedriftene som fortsatt var i drift. (...)

Tre av fire gründere er menn
imarkedet.no 13.3.2006
IT-gründer Per Boasson er på langt nær alene. Tre av fire norske gründere er menn, viser en årlig internasjonal undersøkelse.

Ifølge Global Entrepeneurship Monitor (GEM) er andelen norske kvinnelige gründere på 24 prosent, hvilket gir Norge en 33. plass av totalt 35 land.

- Jeg tror hovedproblemet er rekrutteringen. Det er færre kvinner som er opptatt av innovasjon. De er mer opptatt av å drive små bedrifter innen servicenæringen, sier Olav R Spilling, forsker i kjønn og entreprenørskap ved NifuStep, til Stavanger Aftenblad.

Elisabeth Gullner, som selv har startet bedrift, mener de norske velferdsordningene er noe av forklaringen på den lave kvinneandelen blant gründere.

- De stimulerer ikke til økt gründervirksomhet. Her i Norge er det tryggest å være ansatt en plass. Det gjelder spesielt for kvinner. Ingen i Norge er tvunget til å drive for seg selv, sier Gullner. (...)

Starte egen virksomhet?
hegnar.no 9.3.2006
Mamut og Bedin har inngått et nytt samarbeid med mål om å bidra til flere vellykkede virksomhetsetableringer i Norge, fremgår av en melding. Partene skal tilby informasjon og kunnskap som gjør at det blir enklere å etablere og drive næringsvirksomhet i Norge. (...)

Norske kvinner gründer-sinker
ukeavisenledelse.no 24.1.2006
Få land har lavere andel kvinnelige gründere enn Norge, viser en ny internasjonal undersøkelse.

Rapporten Global Entrepreneurship Monitor sammenligner entreprenørskap i 35 land. Bare Nederland og Kroatia har en lavere andel kvinnelige gründere enn Norge.

Norske kvinner har høy utdannelse, og likestillingen i Norge er kommet langt. Norge har også mange offentlige virkemidler for etablering. Likevel starter få norske kvinner egen virksomhet. (...)

Økt norsk gründerlyst
dn.no : 24.1.2006
Bare Irland og Island ligger foran Norge i entreprenørskapsiver i Europa. Men norske kvinner sakker akterut.

Det viser den nye undersøkelsen Global Entrepreneurship Monitor (GEM), skriver Dagens Næringsliv.

Internasjonalt havner Norge nå på 14. plass av 35 land. 9,3 prosent av de 2000 norske spurte har enten oppstartsplaner eller leder en "ny" bedrift, mot syv prosent for ett år siden.

2005-gjennomsnittet for 35 land er 8,3 prosent. Blant de 13 landene med høyere entreprenørskapsscore enn Norge, er et stort antall "nye" økonomier på vei vekk fra mindre utviklet status.

Norske kvinner nær bunnivå
Både Venezuela, Thailand, Jamaica og Kina er land med toppnoteringer i gründeriver. USA og Canada ligger også foran Norge. (...)

Viktig for gründere å kunne håndtere usikkerhet.
ukeavisenledelse.no 11.1.2006
Mange gründere lykkes fordi de er flinke til å håndtere usikkerhet, og ikke nødvendigvis fordi de er villige til å ta stor finansiell risiko. Det mener en av USAs fremste eksperter på gründerskap og innovasjon. (...)

Likestilling for kvinnelige gründere
ukeavisenledelse.no 22.12.2005
Barne og likestillingsminister Karita Bekkemellem lover å finne ordninger som kan sikre kvinnelige bedriftsetablerere bedre rettigheter i forbindelse med fødsler, og når de har syke barn. (...)

Flere vil bli gründere
forbruker.no 16.12.2005
Fire av ti drømmer om å starte egen bedrift, viser en ny undersøkelse. Trønderne er ivrigst. (...)

Gründertips
Gode råd til deg som ønsker å starte opp egen virksomhet: (...)

Gründerne mer pessimistiske
aftenposten.no 5.12.2005
De fleste som startet opp sitt eget selskap i 2004, hadde ikke ambisjoner utover å brødfø seg selv. Nordmenn er ikke vant til å tenke stort.

I 2004 ble det startet over 43000 nye bedrifter i Norge. Det er vel 11 prosent flere enn året før. Men selv om vi får flere gründervirksomheter, er gründerne som står bak mer pessimistiske enn tidligere. Dette skjer på samme tid som den norske økonomien suser av gårde i rekordfart. (...)

Gratis gründerpakke
hegnar.no 12.12.2005
Eilert Hanoa kommer gratis gründerpakker til landets bedriftsetablerere.

Nå tilbyr Mamut en gratis etablererpakke til alle som vil starte egen virksomhet. Ved hjelp av en brukervennlig forretningsløsning får brukerne god oversikt og effektive verktøy som øker muligheten for å lykkes i etableringsfasen. (...)

Gründere får datadytt
aftenposten.no 11.12.2005
IT-selskapet Mamut trår til med en gratis pakke programvare, skreddersydd for nystartede bedrifter. (...)

12 typiske gründer-tabber
dn.no 14.11.2005
Du har en super idé og en god plan. Pengene er sikret, og nå skal du starte for deg selv. Les først denne listen over typiske fallgruver: (...)

1. Du blir gründer av feil grunner.
Har du nylig fått sparken, er det smart å sette av litt tid til å finne ut hvilke styrker og svakheter du har før du bruker mye tid og energi på å starte for deg selv. Du blir heller ikke rik i en fei av å være gründer - husk det!

2. Du har ingen langtidsplan.
Entreprenører trenger å se lenger enn det første året etter oppstart. Pass på at du har en konkret idé om hvordan du skal holde bedriften lønnsom de neste årene.

3. Du gir opp for mye for å finansiere oppstarten.
Vær forsiktig med å satse alle sparepengene dine på ett prosjekt. Be heller ikke kona ta opp lån, eller "lån" av barnas sparepenger. Det kan lett skape konflikter hvis pengene går tapt.

4. Du har ingen gode lederegenskaper.
Hvis du ikke driver et enkeltpersonforetak, må du ha evner til å intervjue, ansette, lede og sparke ansatte. Du må også være en god leder for å motivere dine ansatte gjennom vanskelige perioder.

5. Du tror du kan gjøre alt på egenhånd.
Ansett folk som har sin styrke på de områdene der du er svak. Ingen er dyktig på absolutt alle områder.

6. Du omgir deg med ja-mennesker.
En sterk leder bygger teamet sitt med folk som utfyller hverandre og har ulike kvaliteter. Du trenger ikke folk som er enige i alt du sier og gjør.

7. Du knytter til deg "tvilsomme" partnere.
Pass på at alle avtaler som gjøres tåler dagens lys. Hold firmaet ditt unna alt som heter ulovligheter.

8. Du kutter alt som heter nettverk.
Du har landet en lukrativ kontrakt og tjener penger. Da er det lett å slutte å se fremover. Fortsett å jobbe med å styrke ryktet ditt og øke kundegrunnlaget.

9. Du har urealistiske forhåpninger.
Andre vil prøve å kopiere suksessen du har. Vær forberedt på tøff konkurranse, ikke forvent at bedriften vokser like mye år etter år.

10. Utgiftene dine er altfor høye.
Drøy litt med å leie det flotteste og dyreste kontoret i byen, ikke lev over evne. Husk: Kundene dine kan tro at du tar for høye priser hvis du lar pengene fly.

11. Du mister perspektiv.
Ikke jobb døgnet rundt. Legg inn tid til venner og familie. Sett også av tid til ferie.

12. Du har ingen Plan B.
Ingen vil tenke på det negative, men som entreprenør må du vente det uventede. Vær forberedt på at det verste kan skje. Tenk over fallgruvene du kan gå i.

(Kilde: AskMen.com) (...)

Kommunikasjon

Norske bedrifter taper på ikke å beskytte innovasjon
ukeavisenledelse.no 3.1.2006
Seks av ti norske bedrifter jobber ikke planmessig med å sikre sin innovasjon og går dermed glipp av betydelige beløp, viser den første norske landsrepresentative undersøkelsen som er gjort om immaterielle rettigheter. (...)

Norsk slurv med patenter
imarkedet.no 29.12.2005
Norske bedrifter er dårlige til å beskytte sine produkter med patenter, og går derfor glipp av betydelig inntekter.

Det er konklusjonen til Zacco Norway etter en undersøkelse der over 600 toppledere i norsk næringsliv fortalte om holdninger til patenter, forretningshemmeligheter, design, domenenavn og annet som går under betegnelsen immaterielle rettigheter, melder Aftenposten torsdag.

Toppsjef Ewy Kristiansen i Zacco Norway sier til Aftenposten at hun ikke har grunnlag for å tallfeste de antatt uteblitte inntektene, men sier til avisen at det dreier seg om betydelige inntekter.

Undersøkelsen er utført av MMI for Zacco, tidligere kjent som Bryns Patentkontor.

Ifølge undersøkelsen har oppunder 70 prosent av de sjekkede bedriftene innenfor de siste tolv månedene ikke diskutert strategier knyttet til sine immaterielle rettigheter.

Zacco Norway inngår i skandinaviske Zacco, og Kristiansens oppfatning er at svensker og dansker, og dessuten finner, generelt er flinkere enn nordmenn til å ivareta immaterielle rettigheter, skriver Aftenposten. (...)

Patenter fremmer/hindrer innovasjon?

Patenter fremmer innovasjon
aftenposten.no 24.2.2006
RETTIGHETER. Innovasjonskraft og verdiskaping er i stor grad knyttet til utvikling av ny og bedre teknologi. I Norge har vi ikke hatt en sterk tradisjon for å se på rettigheter til immaterielle verdier som et mål til bedrifters suksess innen forskning og utvikling. (...)

Patentlykke i USA
aftenposten.no 3.2.2006
Norske John Torviks patenter innen trådløs kommunikasjon i USA har gjort ham til et levende eksempel på den amerikanske drømmen. (...)

Patenter fremmer/hindrer innovasjon
itpro.no 19.4.2006
Hvor går utviklingen?
Patenter er ment som et middel for å stimulere til forskning og utvikling og dermed skape økonomisk vekst, men desverre ser vi at i programvarebransjen er effekten motsatt av intensjonen.

Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersiellt. Man kan nekte andre å bruke patentet, men det er noen begrensninger her. Blant annet ble Xerox i sin tid tvunget til å la andre benytte deres patenter mot en økonomisk motytelse. Patentet kan vare i opptill 20 år, men en avgift må betales årlig. Hvis ikke faller det bort. En oppfinnelse må være ny, anvendbar og skille seg fra eksisterende løsninger for å kunne godkjennes. Patentet er kun gyldig i de landene man har søkt patentet.

Foreløpig kan vi ikke patentere programvare i Norge eller Europa. Desverre vil kanskje det endres om kort tid. Desverre fordi patenter ikke fremmer invensjon eller innovasjon i programvarebransjen. Patenter hindrer utviklingen. (...)

Beskyttelse mot plagiering og kopiering

Plagiariusprisen
dinside.no 5.3.2006
Som to dråper vann?
Hvert år peker den tyske designbransjen en lang, gyllen nese, til dem som kopierer andres produkter. Plagiariusprisen deles ut til de aller mest skamløse kopiene, og i år fyller den omvendte hedersbevisningen 30 år.

Økonomisk vinning
Plagiariusprisen har blitt delt ut hvert år siden 1977, og i år feiret den 30-årsjublieum. Plagiarius har imidlertid vokst til å bli så mye mer enn en pris. Etterhvert ble Aksjon Plagiarius stiftet, en organisasjon som arbeider mot kopier, plagiater, imitiasjoner og kommersielle hermegåser. (...)

Aksjon Plagiarius står også bak nettstedet www.designpublisher.com, der designere kan registrere produktene sine. Gjennom UCD (Unregistered Community Design) får produktene en treårig beskyttelse innen EU - eller en kan registrere produktet i RCD (Registered Community Design) i EUs Kontor for standardisering i Alicante i Spania, som gir opphavsrett innen EU-landene i opptil 25 år. (...)

Seks norske ekspertisesentre

Seks norske ekspertisesentre
ukeavisenledelse.no 3.5.2006
Seks norske næringsmiljøer har fått merkelappen ekspertisesenter. Disse skal representere de fremste i Norge innen sitt felt, og får inntil sju millioner i året i støtte.

Målet med et slikt elitefokus er å gi en vitamininnsprøytning til innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge, skriver nettstedet forskning.no. Det skal etableres minst fire sentra til innen utgangen av 2010.

De seks sentrene er NCE Maritime på Møre, som arbeider med skip og skipsutstyr, NCE Microsystems i Vestfold som driver med mikroteknologi og mikrosystemer, NCE Systems Engineering i Kongsberg som konsentrerer seg om hvordan man skal kombinere flere ulike høyteknologier til avanserte produkter og systemer, NCE Ekspertsenter Undervannsteknologi i Hordaland som driver med undervannsteknologi tilknyttet offshorenæringen, NCE Raufoss som arbeider med avanserte lettvektsmaterialer og automatisert produksjon samt NCE Instrumenteringsklyngen i Trøndelag som tar utgangspunkt i spissteknologier innenfor samlebetegnelsen integrerte operasjoner. (...)

Diverse lover

Patentstyret

LOV 1970-04-17 nr 21: Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere

LOV 1967-12-15 nr 09: Lov om patenter (patentloven)

LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)

Forståelse av lover og regler

Politikk rammebetingelse:
Lover og regler vanskelige å forstå
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Tre av fire nyetablerere ser det som en stor utfordring å forstå alle lover og regler som virksomheten må rette seg etter. Det viser en undersøkelse blant mer enn 1000 små og mellomstore bedrifter som Mamut ASA og Bedriftsforbundet har gjennomført.

- Erfaring tilsier at de virksomhetene som prioriterer struktur og rutiner helt fra starten har størst mulighet til å lykkes, sier Eilert Hanoa, administrerende direktør hos programvareselskapet Mamut. (...)

Salgsarbeidets tre faser

Ledelse:
Lær deg salgets tre viktigste faser
ukeavisenledelse.no 21.12.2005
Salgsarbeidets tre faser er den forberedende, den gjennomførende og den avsluttende – og alle tre faser har sin viktige betydning for å oppnå suksess.

I den forberedende fasen må du se til at du er grundig forberedt hver eneste gang du gjennomfører et salgsmøte. Det har kunden krav på hvis du skal oppta vedkommendes tid. Tenk gjennom hvilke argumenter som er mest relevant for denne kunden, hvilke innvendinger som kan komme, hvem i firmaet det er naturlig at han eller hun vil rådføre seg med (slik at du tidlig i samtalen kan trekke inn også denne personen), hva som vil være en naturlig ordrestørrelse etc.

Den gjennomførende fasen er der du står ansikt til ansikt med kunden. La hele din presentasjon, din argumentasjon og din vennlige opptreden ha som det naturlige mål at kunden skal beslutte seg for å kjøpe. La din presentasjon være levende og bære preg av at du har gjort din hjemmelekse – at du har forhåndskunnskap om kunden eller bransjen.

Men det er også viktig å kunne tie stille, lytte, ta notater, oppsummere. Ikke prat deg bort fra ordren! Gi rom for ettertanke. (...)

Skattefunn-ordningen

Skattefunn finner frem
dn.no 10.7.2006
I kystfylkene fra Aust-Agder til Troms er ordningen med skattefradrag for forsknings- og utviklingsprosjekter populær. (...)

Fra forskning til butikk
ukeavisenledelse.no 1.6.2006
Åtte av ti bedrifter opplever at SkatteFUNN-prosjekter fører til kommersialisering av nye produkter og tjenester, og over halvparten av disse oppgir at prosjektene blir lønnsomme på mindre enn et år.

– Skattefunn-ordningen er et sentralt virkemiddel for å stimulere norsk næringsliv til økt fokus på forskning og utvikling. Samtidig er det viktig at bedriftene evner å omsette nye idéer til salgbare produkter og tjenester. Det er derfor et viktig signal til andre deler av næringslivet når Skattefunn-bedrifter får valuta for sine investeringer, sier avdelingsdirektør Ragnhild Rønneberg i Norges forskningsråd. (...)

Få benytter seg av ordningen
Hver fjerde norske bedrift investerer i innovasjon, forskning og utvikling utover alminnelig drift. Dette gir disse bedriftene mulighet til å søke om skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen. Til tross for dette har kun en av tre av de aktuelle bedriftene benyttet seg av ordningen. Andelen har vært relativt stabil gjennom 2004 og 2005. (...)

Statsstøtte

Får 1,6 millioner i trusestøtte
vg.no 3.4.2006
Offentlig støtte til Karis kleskolleksjon

OL-mester Kari Traa (32) får 1,6 millioner skattekroner for å gjøre sin egen g-streng verdensberømt. (...)

New Business Ideas

For local business ideas and observations, which may appear in one of our newsletters (Springwise New Business Ideas and TRENDWATCHING.COM), we rely on our Springspotter Network: thousands of business-savvy individuals from all over the world, who email us whenever they 'spot' a promising new business idea. (...)

Business ideas categorized by industry.
springwise.co

Megatrender

Megatrendene fra Gartner:
Her er megatrendene som vil forandre verden
digi.no 10.3.2006
Gartner tror åtte megatrender innen IT vil få avgjørende betydning de neste ti årene. (...)

Journalistikk

Ideudvikling - fra spire til konkret historie
Det kræver metodisk og målrettet arbejde at komme hurtigst muligt fra strøtanke til publiceret artikel eller indslag. CFJE har i 2005 sammen med De Bergske Blade gennemført et udviklingsforløb med fokus på idéudvikling. Læs om erfaringerne på temasiden, hvor vi samler metoder, viden og erfaringer med praktisk idéudvikling på redaktionerne. (...)

En skikkelig forskersuksess
imarkedet.no 10.3.2006
Siden 1982 har nærmere 200 bedrifter hatt sitt utspring fra forskermiljøet på NTNU. Fire av dem er børsnotert med en verdi på over 11 milliarder.(...)

Det er få miljøer, om noen, her til lands hvor nyskapingen er større enn i det høyteknologiske miljøet på NTNU og Sintef i Trondheim.

Ifølge statistikk fra NTNU ble det etablert ti nye bedrifter med utspring fra NTNU i fjor. Blant disse var bølgekraftbedriften Pelagic Power, Terravision som har utviklet et visualiseringsverktøy og bedriften Ecoxy som har utviklet og patentert teknologi som gjør at eldre ovner kan gjøres mer effektive. (...)

Avslører norsk vann-suksess

Avslører norsk vann-suksess
kampanje.com 24.4.2006
Superstjerner som Sarah Jessica Parker, Britney Spears, Bono og Naomi Campbell sverger alle til Voss Vann. Nå skal den norske markedsførings-suksessen avsløres.

Siden ideen oppstod i 1997 har Voss Vann blitt en verdenskjent merkevare, og flere superstjerner verden over sverger til det norske drikkevannet. Ifølge en artikkel i avisa The New York Times skal Madonna en gang ha nektet å sjekke inn på et hotell fordi det ikke førte Voss Vann, og vannet selges nå i 28 stater i USA pluss England, Tyskland, Sveits og Benelux.

Nå skal den norske markedsføringssuksessen avsløres. På Mediaforums vårseminar kommer administrerende direktør Ole Chr. Sandberg for å fortelle hvordan Voss Vann er blitt en internasjonal suksess.

– Flaskevann både var og er mye større i USA enn i resten av verden, og vi mente at det også burde være et marked for et kvalitetsprodukt med høy profil. Først ble markedet analysert, så ble flasken designet. Deretter måtte produktet få et godt navn. Valget var enkelt; Voss Vann, sier Sandberg. (...)

Ibsen vedkommer oss også i dag

Ibsen vedkommer os også i dag
Kronikken
Af Sven Hakon Rossel, forfatter og professor i dansk litteratur.
berlingske.dk 21.5.2006
Henrik Ibsen forstod at leve op til Georg Brandes' ord om at sætte sociale,politiske og etiske problemer under debat. Det er næsten ufatteligt, i hvor høj gradIbsen har afspejlet åndshistorien i sin egen levetid - og ud over denne. Den 23. majer det 100 år siden han døde.

Da den store norske dramatiker Henrik Ibsen i 1850 udgav sit første skuespil Catilina, var der ingen tegn på, at vi her havde en verdensforfatter i svøb. Stykket, der foregår i det antikke Rom, blev betegnende nok ikke opført før 1881; det var skrevet uden den fornødne koncentration, og karaktertegningen var yderst skematisk. Men alligevel finder vi i Catilina et af de væsentligste motiver i Ibsens forfatterskab, kaldsproblematikken, forbundet med spørgsmålet om, hvor langt et menneske kan gå for at opfylde dette kald, dvs. omsætte sine ideer og teorier til virkelighed. For det er jo netop om dette emne, Ibsen senere skrev sit første mesterværk, det historiske drama Kongsemnerne (1863), og sit berømte skuespil om den fanatiske præst Brand (1866), der konsekvent ofrer andre menneskers lykke for at følge sin absolutte fordring om »alt eller intet« eller med Søren Kierkegaards udtryk: »Enten-Eller«.

Senere fulgte individualisten Dr. Stockmann i En Folkefjende (1882), der sætter sandheden om det forurenede badevand over sin hjembys økonomiske ve og vel, og endelig billedhuggeren Rubek i Ibsens sidste skuespil Naar vi Døde vaagner (1899), der for sin kunsts skyld sætter sine medmenneskers lykke på spil - og det er betegnende, at alle tre lider nederlag - fordi de ignorerer kærlighedsbudet! (...)

Gener og intelligent design

Biologi og politikk
Markus Lindholm Stipendiat i biologi
dagbladet.no 29.5.2006
GENETIKK: Bjørn Vassnes, henrykkelse over genetikkens mysterier får enkelte ganger nærmest religiøse undertoner - selv om det kanskje ikke er tilsiktet. Jeg skvatt likevel litt under lesingen av hans siste debattinnlegg (22.5), der han hevder at «forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor». Hva slags hengemyr? Er det miljøsaken, turbokapitalismen, global urettferdighet eller religiøs fundamentalisme? Og hvordan skal vår biologi hjelpe oss? (...)

Gener og moral
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 22.5.2006
BIOLOGI: Dag Hessen skriver han ikke vet «hvor vi vil» (dvs undertegnede og humanetolog Terje Bongard), men vil likevel avslutte debatten om Dawkins og genenes relevans for mennesket. Vårt hovedpoeng burde være klart: Vår tradisjonelle selvforståelse, forvaltet av humanvitenskapene (humaniora og samfunnsfag), viser seg nå å være utilstrekkelig. Forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor. (...)

Gener og mennesker - sluttreplikk
Dag O. Hessen Professor i biologi, UiO
dagbladet.no16.5.2006
NATURVITENSKAP: Det er fortsatt vanskelig å se hvor Vassnes og Bongaard (V&B) vil med sine påpekninger (14.05). I en belærende tone gjentas at det jeg bør klargjøre at det «ikke lenger kan ignoreres at mennesket har en biologi». Det er hva jeg kaller å sparke inn åpne dører, spesielt i lys av at det stort sett er nettopp dette jeg bedrevet som popularisator innen biologi - med Dawkins som viktig inspirator. Samtidig er det sentralt å fastholde at mennesket er et refleksivt vesen med normativ moral - og dermed, tross alle genetiske føringer, ikke et viljeløst offer for sine lyster og laster. Dawkins erkjenner selvsagt dette, og jeg tviler heller ikke på at V&B er enig i dette, men det mange forbinder med Dawkins er nettopp hans spissformulering om «genstyrte roboter», og endel synes å mene at dette er gjengs oppfatning blant biologer. V&B bør vokte seg for å bidra til dette med en ortodoks dawkinisme og utsagn som sidestiller tyngdekraften med Dawkins formuleringer - Dawkins har ikke presentert noen naturlov.

Uansett tror jeg vi kan enes om at denne viktige tematikken ikke må bringes tilbake til den lite fruktbare «natur-eller-kultur»-dualismen. (...)

Genenes relevans
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 14.5.2006
BIOLOGI: Vi er glade for at Dag O. Hessen (9/5) presiserer hva han egentlig mener om Dawkins og genperspektivets relevans for studiet av mennesket. Som han sikkert vet (og som et annet innlegg i samme avis illustrerer) finnes det sterke fordommer og motstand mot slike ideer i Norge (mer enn i andre land), noe som har gjort stor skade for humanvitenskapene og det alminnelige kunnskapsnivået her i landet. Det er derfor viktig at en så fremtredende forsker som Hessen gjør det klart at humanister og samfunnsvitere ikke lenger kan ignorere at mennesket faktisk har en biologi. (...)

Jo mennesket har gener...
Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 9.5. 2006
NATURVITENSKAP 1: Overskriften er naturligvis like unødvendig som den Vassnes og Bongard bruker i Dagbladet 6.5. (Har ikke mennesket gener?) i sin kritikk av min kronikk om Richard Dawkins. (...)

Har ikke menneskene gener?
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 6.5.2006
VITENSKAP: Det er bra at Dag O. Hessen gir Richard Dawkins, kanskje verdens viktigste tenker i dag, noe av den honnøren han fortjener i sin kronikk 1/5. Det er ikke bare på internett at Dawkins har satt spor etter seg, og heller ikke kun innen biologien. Innen antropologi, filosofi, datavitenskap, lingvistikk, økonomisk teori og ikke minst innen psykologien, kan man nesten ikke lese en bok i dag uten å støte på henvisninger til Dawkins. Det er heller ikke alle forunt å være opphav til en ny forskningsdisiplin (memetikken) og gudfar til en annen, evolusjonspsykologien. (...)

Livet gjennom genetiske briller
Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 1.5.2006
Det er nå 30 år siden Richard Dawkins utga «The Selfish Gene» - ei bok enkelte har betegnet som en av historiens viktigste. Dawkins har generert fundamentalt nye innsikter. Men er ikke mennesket mer enn summen av sine gener? Jo visst! (...)

Fisken der flygtede fra vand
berlingske.dk 7.4.2006
En underlig fisk. Så underlig var den, at den måske slet ikke var en rigtig fisk.

Den havde ganske vist svømmehud og skæl, men finnerne lignede lemmer, arme, albuer, håndled. Hovedet kunne bevæge sig på noget, der lignede begyndelsen til en hals. Den var ikke så egnet til vand, derfor flygtede den op på land.

Ti ktaalik var hverken fugl eller fisk. Den var måske intet ringere end vores landgående evolutionære forfader. Den kravlede længe før, vi kunne gå. (...)

Tiktaalik betyder stor lavvands-fisk efter dens tilværelse i grænsevandet til landet. Tre amerikanske forskere, Edward Daechsler, Neil Shubin og Farish Jenkins, har brugt fem år i afsides og uvejsomme arktiske egne på at finde fossilet, som de vurderer til at være en vital overgangsfigur i evolutionens stort fortalte historie.

Ifølge forskerne, der har publiceret deres fund i det naturvidenskabelige tidsskrift Nature, udfylder fundet et hul mellem fisken Panderichtys, der levede for 385 millioner år siden, og det firbenede landdyr Acanthostega, der kan dateres til at have strejfet omkring på landjorden fra omkring 365 millioner år siden.

»Vi har indfanget en meget vigtig overgang i et nøgletidspunkt i historien,« siger en af forskerne, professor Neil Shubin, University of Chicago til BBC. (...)

Forbyr «intelligent design»
Føderal dommer stopper skaper-undervisning i naturfagstimene.
dagbladet.no 21.12.2005
oppdatert 04:31 Etter en seks uker lang rettssak avgjorde dommer John E. Jones at skolekretsen i Dover i Pennsylvania ikke får undervise elevene i såkalt «intelligent design» (ID), melder nyhetsbyrået AP.

Etter en seks uker lang rettssak avgjorde dommer John E. Jones at skolekretsen i Dover i Pennsylvania ikke får undervise elevene i såkalt «intelligent design» (ID), melder nyhetsbyrået AP.

ID presenteres som et alternativ til den darwinistiske evolusjonsteorien, og vinner terreng spesielt blant kristne i USA som mener evolusjonen er i strid med ideen om en allmektig skaper.

Teorien hevder at levende organismer er så komplekse at det er nødt til å stå intelligente krefter bak deres tilblivelse.

I dommen avviser dommer Jones at ID er en vitenskapelig teori, og slår fast at det er et religiøst syn. Undervisning i ID er dermed i strid med det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA, ifølge Jones.

Les hele dommen her (via CNN). (...)

Skapte verden på seks dager
dagbladet.no 17.02.2004
Vel 60 prosent av amerikanerne tror fullt og fast på noen av de mest kjente fortellingene fra Bibelens gamle testamente, ifølge en ny meningsmåling.

61 prosent tror det er sant at Gud skapte jorda på seks dager, før Han hvilte på den sjuende - en framstilling av klodens utvikling som slett ikke samsvarer med forskernes evolusjonsteorier. Omtrent like mange mener historien om Noas ark og syndfloden er sann, mens 64 prosent tror på fortellingen om hvordan Moses fikk havet til å dele seg. Amerikanerne som går god for Det gamle testamentets fortellinger, har svart at historiene er «bokstavelig talt sanne.» Tolkningen er spesielt utbredt blant de såkalte evangeliske kristne, en konservativ protestantisk retning hvor Bush har stor oppslutning. (NTB) (...)

Livet - tilfeldig eller skapt av urcellen
Aftenposten 13.10.2003
50 år er gått siden Stanley Miller og Harold Urey forsøkte å fremstille liv av uorganisk materiale. Nå er slike forsøk oppgitt. 50 år er også gått siden James Watson og Francis Crick oppdaget strukturen til DNA-molekylet i den levende cellen. Det uhyre kompliserte samvirket i cellen er blitt stadig bedre avdekket siden den tid. Men fortsatt lærer vi i skolen at alt liv – inkludert mennesket – stammer fra en urcelle som oppsto av uorganisk materiale ved en tilfeldighet.

Saken er at det finnes intet vitenskapelig grunnlag for troen på en urcelle som har oppstått av dødt materiale ved en tilfeldighet. For evolusjonister har denne troen fått karakter av et selvinnlysende aksiom, som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved. Universitetsbiologien i Norge sitter fast i en positivistisk tenkning som i stor grad er forlatt innenfor andre fagområder. Den innebærer at alt i naturen bare kan ha to årsaker – naturlover eller tilfeldighet. Alt levende er oppstått ved tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg, får vi høre. Men modellen av et stamtre med felles rot i en tilfeldig urcelle er vokst opp i positivismens åker, der enhver idé om andre årsaker betraktes som giftig ugress.

Et større forskningsprosjekt er nå opptatt av å finne tegn til liv i universet. Man vil registrere og analysere elektromagnetiske signaler fra verdensrommet for å se om det finnes det minste tegn til informasjon som ikke kan skyldes med en serie primtall. For all informasjon må ha en avsender. Det regnes som en selvfølge. Men hvert DNA-molekyl i alle våre kroppsceller innholder utrolig tettpakket informasjon. Dersom denne informasjonsmengden skulle skrives ut på papir, ville den tilsvare 200 store bøker på 500 sider hver. Det dreier seg om et molekyl som med stor nøyaktighet kan kopiere og reparere seg selv. Her finner vi oppskriften på individet. Er denne informasjonen blitt bygget opp fra død materie ved hjelp av naturlover og tilfeldighet? Det er mer utrolig enn at papiret i en bok skulle ha skrevet innholdet i boken. Alle regner med at en bok har en forfatter.
I USA er forskere innenfor ulike fagområder opptatt av at en rekke hendelser i hverdagen ikke er resultat av naturlover eller tilfeldighet, men av bevisste og planlagte valg. Et dødsfall kan for eksempel skje naturlig (hjerteinfarkt), tilfeldig (trafikkulykke) eller planlagt (mord eller selvmord). Det er utformet analysemodeller for å kunne skjelne mellom ulike årsaksformer. Modellen anvendes på den levende cellen. Konklusjonen er klar. Den kan ikke ha oppstått ved tilfeldighet.

Liv må være et resultat av ”intelligent design”, det vil si en guddommelig skaperplan. Denne tanken får økende tilslutning. Og kritisk søkelys rettes mot evolusjonslæren. Mye tyder på at vi står foran et vendepunkt, et paradigmeskifte. I 2004 vil TV-serien ”Unlocking the Mystery of Life” bli sendt via den offentlige kanalen PBS over hele USA. Her vil Intelligent Designtenkningen bli presentert for det amerikanske folk slik det aldri er skjedd før. (...)

Evolusjonistene i USA frykter denne offensiven og skyr åpen debatt om slike emner.

I boken ”Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap” tar professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen, et kraftig oppgjør med utviklingslæren og skriver: ”At utviklingen fra det uorganiske til det organiske og fra det organiske til det bevisste skulle hvile på kosmiske tilfeldigheter alene, virker mindre sannsynlig enn nær sagt hvilken som helst annen forklaring.” Han advarer mot en vitenskap som tar monopol på hvordan sannheten skal se ut. Når våre evolusjonsbiologer har forholdt seg tause overfor en slik utfordring, regner jeg med at det er fordi de vet at de står svakt. (...)

(Anm: aksiom: (av gr. ’holde for sant’) selvinnlysende sannhet, grunnleggende prinsipp. (filos.). Prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises. Kilde: Store norske leksikon.)

Stephen Hawkings

Naturvitenskapelig metode er begrenset
aftenposten.no 28.2.2006
I et intervju i Aftenposten 26. februar hevder Stephen Hawking at fysikkens lover ikke åpner for noen handlefrihet for Gud. Dette er en ganske forbausende påstand sett i lys av menneskenes handlefrihet, med mindre Hawking mener at denne er en illusjon, og at våre handlinger i virkeligheten er bestemt av naturlovene. (...)

Stjerneprofessorens teori om Gud og evigheten (PDF)
Stephen Hawking har to nyheter, én dårlig og én god. Den gode først: Universet vil vare evig. Den dårlige: Gud finnes ikke. Sannsynligvis. (...)

Mange mistet motet i forhold til fysikken på skolen, på grunn av måten det blir undervist i faget på. Jeg tror de viktigste ideene kan forklares med enkle begreper, uten matematikk. Det er viktig at folk forstår og deler entusiasmen for den fremgangen vi gjør. Det setter våre andre bekymringer i perspektiv. (...)

- Filosofene har ikke fulgt med på moderne utvikling innen fysikk og biologi. Resultatet er at diskusjonene deres virker stadig mer utdaterte og irrelevante. Det holder ikke å avskrive vitenskapen som bare tekniske detaljer. Darwin, molekylærbiologi og moderne kosmologi har resultert i en fundamental endring i vårt syn på oss selv, og vår plass i universet. Filosofien bør reflektere dette, ellers blir vitenskapen deres redusert til et trivielt ordspill. (...)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Ti nye forskningssentre etableres
aftenposten.no 15.3.2006
BEDRIFTER OG FORSKNING. Før sommeren vil Norges forskningsråd etablere minst ti "sentre for forskningsdrevet innovasjon" (SFI). Blant de 58 søknadene finner vi flere forslag som kan være med på å befeste våre posisjoner som verdensledende både innenfor havbruk og olje- og gassutvinning.

Alle søknadene legger opp til partnerskap mellom bedrifter og forskningsmiljøer og har et stort verdiskapingspotensial. Dette er fremtidsrettet satsing.

SFI-ordningen kan vise vei i forhold til de tøffe næringspolitiske utfordringer som Regjeringen står overfor. Industribedrifter legges ned enten som følge av utdatert og ulønnsom teknologi eller fordi konsernet omdisponerer for å øke lønnsomheten. Utfordringene som ligger i dette må ikke minst møtes gjennom en kraftfull satsing på forskning og utvikling.

Hvis Regjeringen holder takten i opptrappingen av de offentlige forskningsinvesteringene, vil man være rustet til å takle omstillingene i næringsliv og offentlig sektor. (...)

De store skaper mest og best?

De store skaper mest og best
Av konsernsjef SVEIN AASER, DnB NOR, og CAMILLA A. C. TEPFERS, leder for DnB NOR Innovasjon
aftenposten.no 21.3.2006
STATEN MÅ BIDRA. Store selskaper er mer innovative enn små. Derfor må fremtidens nyskaping springe ut av det etablerte næringslivet, og statlige midler må brukes der de gir best samfunnsøkonomisk avkastning. (...)

Henger etter.
All forskning og erfaring viser at det er en nær sammenheng mellom forskningsinnsats og innovasjonsevne i et land. Og alle tall og statistikker viser at Norge på disse områdene henger etter land det er grunn til å sammenligne seg med. Det er i første rekke næringslivet som har en betydelig vei å gå om investeringene i forskning og utvikling (FoU) i Norge skal komme opp i tre prosent av BNP innen 2010. Næringslivet skal ta det største løftet med 4- 5 milliarder kroner årlig. Dersom ikke det skjer, vil ambisjonen om å komme på nivå med våre naboland mislykkes. Tall fra forskningsinstituttet NIFU STEP viser at investeringene fra næringslivet utgjorde en betraktelig mindre del av BNP i 2004 enn i året før.

DnB NOR har gjennom flere år arbeidet intensivt med innovasjon og nyskaping - både for konsernet selv og i samspill med våre kunder. Arbeidet med DnB NORs Innovasjonspris har gitt oss muligheter til å ta "temperaturen" på innovasjonsevnen i Norge. Vår erfaring er derfor at vi skal passe oss for å svartmale. Det skjer mye og spennende innovasjonsarbeid i hele landet, og de fleste bransjer er representert. Men i lys av at vi trenger en kontinuerlig ny verdiskaping i Norge, hadde vi gjerne sett enda større aktivitet.

En undersøkelse som analyseselskapet SENTIO har gjennomført bekrefter det som har vært et generelt bilde gjennom lengre tid. Det er bare omkring én av fire norske bedrifter som årlig introduserer nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser. (...)

Fem varselstegn

Fem varselstegn som tyder på at du får problemer
hegnar.no 16.3.2006
– Et godt omdømme er verken etablert over natten eller et resultat av flaks, sier Dr. Leslie Gaines-Ross.

Syv av ti premissgivere for norsk næringsliv mener at trusselen mot selskapers omdømme er større i dag enn for to år siden. Internasjonalt mener åtte av ti beslutningstakere det samme. Det viser undersøkelser gjennomført av Burson-Marsteller ved Reseach Intl og Economist Intelligence Unit (EIU).
– Et godt omdømme er verken etablert over natten eller et resultat av flaks, sier Dr. Leslie Gaines-Ross. Hun er internasjonalt kunnskapsansvarlig i Burson-Marsteller.

Bedriftsledere Burson-Marsteller har intervjuet har bekreftet følgende varselstegn som de mest kritiske:

1. Lav eller dårlig moral blant ansatte
2. Intern politikk blir viktigere enn å gjøre en god jobb
3. Toppledelsen går av
4. Toppledelsen flytter fokus fra å vise ansvar og troverdighet til å bli kjendiser
5. Ansatte omtaler kunder i negative ordlag (...)

Registerer nettadresser i rasende fart:
Domenepirat sikret seg googletalk.no
digi.no 10.3.2006
En Tromsø-mann har sikret seg en rekke nett-adresser med ord som er kjente merkevarer eller ligner på dem.

Under dotcom-årene var det en vill jakt på gode nettadresser fordi man trodde de var så verdifulle. Siden har det blitt stor butikk i USA å registere adresser som minner om andre populære adresser - i håpet om at folk skal taste litt feil.

I går rykket domene-registreringsselskapet Uniweb ut med en uvanlig pressemelding. Selskapet anklager en Tromsø-mann for ufine knep. Mannen har registerer opp mot 1800 norske domer på en billig måte. (...)

Skat på ordet innovation
berlingske.dk 26.2.2006
Højteknologiske satsninger efterlyses, men Danmark dyrker helt andre værdier. Det kan millionpræmier ændre på.

Jeg vil hermed foreslå, at vi lægger en afgift, en slags skat, på 100 kroner på ordene innovation og højteknologi. Afgiften skal falde hver gang politikere og topdirektører skamrider ordene. (...)

Neurosearch - 18 laaaange år uden et produkt

Neurosearch-direktør tror på ny kapital
business.dk 25.5.2011
Tæsk til biotek-aktien efter krav om nye undersøgelser, som vil koste Neurosearch kassen.

Neurosearch får igen på tæven af aktiemarkedet, efter de europæiske lægemiddelmyndigheder, EMA, har fulgt sine amerikanske kollegaers eksempel og krævet et nyt studie med Huntingtons-medicinen, Huntexil. (...)

Neurosearch styrtbløder fra børsstart
business.dk 24.3.2011
Den amerikanske lægemiddelsstyrelse, FDA, kræver nye undersøgelser, før Neurosearch kan udsende deres Huntington-medicin. Det får Neurosearch-aktien til at styrtdykke fra morgenstunden. (Opdateres).

Efter et par minutters handel er Neurosearch-aktien faldet med hele 25 procent til kurs 48 fra morgenstunden. Dermed fortsætter medicinalvirksomheden sit fald, efter at aktien faldt 12 pct. i går, tirsdag, under de sidste sekunders handel, inden børsen lukkede. Det er det laveste niveau for aktien de sidste knap otte år.

Det sker efter, at medicinalvirksomheden Neurosearch i går – kort før børsen lukkede – meddelte, at den amerikanske lægemiddelstyrelse, FDA, kræver flere studier, før det kan komme på tale at udstede markedsføringstilladelse til Huntington-medicinen, Huntexil. (...)

Lægemiddel kan få global succes
business.dk 10.7.2008
Neurosearch går efter en global markedsregistrering af et potentielt lægemiddel mod Huntingtons sygdom, som formodentlig står klart i 2010. Et nyt adgangskort til at udføre forsøg i USA er derfor et stort skridt i den retning. (...)

Aamunds NeuroSearch udfordrer Lundbeck
business.dk 26.3.2008
Biotekselskabet NeuroSearch er langt fremme med udviklingen af et nyt lægemiddel mod depression. Et lægemiddel, der i bedste fald kan sikre selskabet op imod 10 milliarder i omsætning. (...)

”Markedet for depressive midler udgør 100 mia. kr. på verdensplan. Og hvis blot NeuroSearch kan erobre et par procenter af det marked, ser det rigtig godt ud. Midlet har helt sikkert potentiale til at blive en blockbuster på lige fod med Lundbecks Lexapro,” siger han og peger på, at partnerskabet med medicinalgiganten GSK er med til at styrke lægemidlets chancer.

Det store medicinalselskab sidder nemlig på en enorm salgsstyrke, som vil kunne hjælpe biotek-selskabets lægemiddel med at snuppe markedsandele fra blandt andet Lundbeck. (...)

Milliarder fosser ud af Aamunds Neurosearch
business.dk 11.3.2008
Asger Aamunds Neurosearch fejrer 20 års fødselsdag i år, efter at selskabet har brugt over to milliarder kroner på at udvikle lægemidler, uden der er kommet ét eneste produkt på markedet.

Et samlet underskud på over en milliard og udgifter til forskning på næsten 2,1 mia. kroner.

Det er status for et af Danmarks ældste biotekselskaber Neurosearch, der i sin tid blev stiftet af den nuværende formand Asger Aamund. (...)

Neurosearch - 18 laaaange år uden et produkt
business.dk 19.6.2007
De danskere, der tog chancen og gik med Neurosearch på børsen for over 10 år siden, ville have tjent over fire gange så meget i afkast, hvis de havde investeret i C20-indekset. Aktien holdes oppe af håbefulde investorer, der tror på den store gevinst. (...)

Gadgets (Dingser)

dingz.no

GadgetUniverse

Funmag

MISS GADGET NET SHOP

Paramount Zone

designnews.com

Vanddrevet vækkeur
berlingske.dk 6.1.2006
Bare tilsæt vand - så er der strøm på elektronikken. (...)

Vækkeuret med vand-batteri. Produktfoto fra Tango.net. (Water Powered Products No Batteries, no electricity, just add water) (...)

Robotene kommer

Robotene kommer
ukeavisenledelse.no 10.4.2008
Japan skriker etter arbeidskraft. Roboter kan være løsningen.

Japanske kvinner får nå 1,3 barn i gjennomsnitt, langt mindre enn det som er nødvendig for å opprettholde størrelsen på befolkningen. Resultatet er at arbeidsstyrken vil synke med 16 prosent fram til 2030, mens andelen pensjonister vil eksplodere, skriver Reuters.

Løsningen på Japans problemer kan være at roboter tar jobbene til 3,5 millioner japanere innen 2025, i følge en rapport fra tenketank. Japan kan spare 21 milliarder dollar i 2025 ved å bruke roboter til blant annet å følge med eldres helse.

– Seniorer utsetter pensjonsalderen til 65 år, flere barnehager blir bygget slik at flere kvinner kan arbeide, og man jobber for å øke antallet immigranter. Men dette kan ikke utligne den krympende arbeidsstyrken, sier Takao Kobayashi, som har jobbet med rapporten. (...)

Robots seen doing work of 3.5 million in Japan
reuters.com 8.4.2008
TOKYO (Reuters) - Robots could fill the jobs of 3.5 million people in graying Japan by 2025, a thinktank says, helping to avert worker shortages as the country's population shrinks.

Japan faces a 16 percent slide in the size of its workforce by 2030 while the number of elderly will mushroom, the government estimates, raising worries about who will do the work in a country unused to, and unwilling to contemplate, large-scale immigration.

The thinktank, the Machine Industry Memorial Foundation, says robots could help fill the gaps, ranging from microsized capsules that detect lesions to high-tech vacuum cleaners. (...)

- Design er også innovasjon

Design nødvendig for å overleve
dagensit.no 9.5.2008
Programvare kan både gjøre bedriftene mer konkurransedyktige og spare miljøet. (...)

- Design og innovasjon er i dag et spørsmål om å overleve, sier Löwenhielm, og viser til at det i dag også er blitt viktigere og viktigere å kunne visualisere prosjekter som et ledd i å overbevise kunder, politikere, beslutningstakere og lokalbefolkning. (...)

- Design er også innovasjon
ukeavisenledelse.no 1.3.2007
Innovasjon er mer enn å utvikle teknologi som ingen har klart å lage før.

Innovasjon er også å utvikle et eksisterende produkt slik at det blir bedre å bruke eller billigere å produsere.

Det sier administrerende direktør Jan Stavik i Norsk Designråd, som skal bruke årets designdag senere i denne måneden til å fokusere på norske bedrifters evne til å drive innovasjon gjennom økt bruk av design. (...)

Les også: Slik bygger du uten byggemelding (...)

Diverse artikler

«Dette vil bli sett på som begynnelsen på slutten»
dagbladet.no 3.2.2012
6 droner holder avstanden perfekt mellom seg selv når de møter hindringer.

Robotene kommer flygende i skremmende perfekt formasjon.

(Dagbladet): Det ser ut som en science fiction-film eller en vond framtidsdrøm der robotene har tatt over verden, men det er bare forskere og studenter ved «The General Robotics, Automation, Sensing, and Perception» (GRASP) ved Universitetet i Pennsylvania som demonstrerer siste nytt på dronefronten.

I en video lagt ut på YouTube, som allerede er sett nærmere to millioner ganger, ser vi «nano quadcopter» fly i perfekt formasjon. 16 små roboter flyr og holder avstanden seg i mellom mens de forserer flere vanskelige hindere. (...)

Bygget studentbolig på 8,8 m2
tu.no 1.2.2012
Her er Sveriges minste studentbolig.

KOMPAKT: Studentboligen er tegnet av arkitekt Krister Wiberg og får en månedsleie på 2500 svenske kroner.

I Kämnärsvägen 57 Y i Lund har AF Bostäder bygget en eksperimentell, frittstående studentbolig på 8,8 m2. Boligen inneholder kjøkken, bad, hems, kontorkrok og spisebord med plass til to stoler.

– Soveplassen ligger "en stige opp", noe som bidrar til følelsen av et betydelig større boareal, reklamerer utbygger på sine internettsider.

Den årlige husleien på boligen skal være 30 000 svenske kroner. Ettroms studentboliger i Sverige er normalt 24-26 m2 store, og har en årlig husleie på omkring 50 000 svenske kroner.

Moduler: Kan løse studenthybelkrisen (...)

Finsk arkitektur
Her bor arkitekten uten vann og strøm
klikk.no 30.1.2012
Lys fra sola, vann fra sjøen. Vasken tar han i badstuen.

Finsk arkitektur slutter aldri å overraske og inspirere. Eksemplene er mange: Den kassiske Villa Maiera, Nordens eneste verdensberømte bolig, den spektakulære sommerhytten som kanskje er den råeste du har sett og to badstuer som kan ta pusten fra deg. (...)

Denne totalt renskrapete Four-cornered villa tegnet av Avanto Architects og arkitekt Ville Hara, er også unik. Huset på 78 kvadratmeter ligger på en hesteskoformet øy. (...)

Liten hytte i tømmer
klikk.no 20.1.2012
Hele familien bor på 11 m2

Hytta i Trollheimen mangler absolutt ingenting. (...)

Norsk minnepinne-PC
innodesign.no 15.12.2011
Med USB i den ene enden og HDMI i den andre, kan Cotton Candy kobles til både strøm, datamaskiner, tastatur og store skjermer.

En norskutviklet minnepinne-liten PC har fått stor internasjonal oppmerksomhet i det siste. Verdens minste PC er utviklet av Trondheims-selskapet FXI Technologies. (...)

Cotton Candy kjører Android som operativsystem og skal også støtte Linux-varianten Ubuntu, men det er FXI Technologies sin egenutviklede programvare som gjør at enheten virkelig skiller seg ut, skriver Digi... (...)

Schrödingers katt: Farger
nrk.no 13.12.2011
Øyet vårt kan skille mellom 2,5 millioner farger. Men hva er farger? Er rødt for meg den samme fargen som den er for deg, eller skapes fargen inne i hodet vårt? Programleder Hanne Kari Fossum tester ut vår opplevelse av farger og hvordan de påvirker oss. (...)

Oxford neuroscience
hneuroscience.ox.ac.uk/directory/russell-foster (13.12.2011)
Circadian and Visual Neuroscience
All life on earth has evolved under a rhythmically changing cycle of light and darkness, and organisms from single-celled bacteria up to man possess an internal representation of time. These 24 hour cycles, termed circadian rhythms, persist in the absence of external cues, and provide a means of anticipating changes in the environment rather than passively responding to them. In mammals, including man, light provides the critical input to the circadian system, synchronising the body clock to prevailing conditions. The photoreceptors providing this input are found in the retina, consisting of the classical rods and cones which enable image-formation, as well as a recently identified subset of photosensitive retinal ganglion cells (pRGCs). The research interests of our group range across the neurosciences but with specific interests in circadian, visual and behavioural neuroscience. This covers such topics as how circadian rhythms are generated, the diverse functions these rhythms serve, how this system is regulated by light, the role of classical and novel photoreceptors in both visual and circadian light perception, and genetic disorders of these systems. This work includes a range of molecular, cellular, anatomical and behavioural aspects, as well as addressing the implications for human performance, productivity and health. Research is divided into three groupings, with a broad overlap and extensive collaborations between each. Circadian Biology Retinal Neurobiology Ocular Genetics

My research interest’s span both visual and circadian neurobiology with the main focus on the mechanisms whereby light regulates vertebrate circadian rhythms. Several of our key findings are listed below, but of these I consider the discovery of non-rod, non-cone retinal photoreceptors to be the most important to date. (...)

Our recent and unpublished work has shown that pRGCs regulate multiple areas of physiology including sleep propensity and cardiac function (work in progress). Finally, novel microarray approaches developed by Stuart Peirson and studies in gene knock-out models by Henrik Oster in the group have identified new and unexpected proteins in the melanopsin phototransduction cascade (15). (...)

(Anm: Photosensitive ganglion cell (en.wikipedia.org).)

Satser på offentlig innovasjon
forskningsradet.no 8.12.2011
Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor del av norsk økonomi. Forskningsrådet ønsker å bidra til mer innovasjon i offentlig sektor.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon. Dette gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon, sier Jesper Simonsen.

Han påpeker at Forskningsrådets nye innovasjonsstrategi legger stor vekt på at Rådet skal spille en viktig rolle for innovasjon i offentlig sektor.

- Det er et mål at innovative resultater fra forskningen blir implementert i offentlig sektor, fortsetter Simonsen. (...)

Passer huset når du er borte
itavisen.no 1.12.2011
Med dette billige kameraet kan du bruke mobiltelefonen til å sjekke hvordan det står til hjemme, eller automatisk bli varslet ved innbrudd. (...)

Det finnes nå en rekke enkle og rimelige overvåkingskameraer som du kan installere selv uten at du behøver å være spesielt teknisk anlagt. Noen av kameraene overfører bildene via strømnettet i huset (blant annet Logitech har slike), mens andre igjen krever at du kobler det til det trådløse nettverket ditt. (...)

Stilig til te
dinside.no 27.11.2011
Her er koppene som holder stilen.

Tebladene samles i filteret på den ene siden. Når teen er ferdig, snur du koppen, og tebladene har ikke lenger kontakt med vannet. (...)

Komplett hjem på 40 kvm
dagbladet.no 22.11.2011
Her er det både soverom og hjemmekontor. (...)

Ett stort rom
Ettersom flesteparten av de 40 kvadratmeterne er samlet i ett rom, blir bomiljøet både lyst og luftig. Planløsningen gir nå anledning til å arrangere store sammenkomster med over 20 til bords. (...)

Ny studie sår tvil om sensasjonsfunnet
aftenposten.no 22.11.2011
Nøytrinoer kan umulig reise raskere enn lys, sier et nytt forskningsteam ved laboratoriet der de opprinnelige målingene ble gjort.

I slutten av september i år gjorde fysikere ved det italienske OPERA-teamet et spektakulært funn, da de ved gjentatte eksperimenter fant at subatomære partikler, i dette tilfellet nøytrinoer, overgikk lysets hastighet. Nøytrinoer er en type elementærpartikler uten elektrisk ladning, på størrelse med elektroner.

Dette såkalte OPERA-eksperimentet sendte nøytrinoer ut fra CERN-senteret i Sveits, og da mottaks-teamet i Gran Sasso-laboratoriet sør for Roma fanget opp de samme nøytrinoer ble det målt at de hadde ankommet 60 nanosekunder før lys ville ha reist samme avstand. (...)

Why Neutrinos Might Wimp Out
scientificamerican.com 17.11.2011
Particles that go beyond light speed? Not so fast, many theoretical physicists say

In case you missed the news, a team of physicists reported in September that the tiny subatomic particles known as neutrinos could violate the cosmic speed limit set by Einstein’s special theory of relativity. The researchers, working on an experiment called OPERA, beamed neutrinos through the earth’s crust, from CERN, the laboratory for particle physics near Geneva, to Gran Sasso National Laboratory in L’Aquila, Italy, an underground physics lab. According to the scientists’ estimates, the neutrinos arrived at their destination around 60 nanoseconds quicker than the speed of light. (...)

Forskere: Dette er verdens letteste stoff
vg.no 18.11.2011
LETT: Her balanserer det forskere mener er verdens letteste stoff på en avblomstret løvetann.

(VG Nett) Amerikanske forskere mener de har funnet opp verdens letteste stoff. (...)

Forskerne hevder at materialt er 100 ganger lettere enn isopor. De hevder også at stoffet har ekstremt høy evne til å absorbere energi, skriver BBC.

Stoffet kan potensielt brukes i batterier og i støtdempere.

Studien hvor forskerne utviklet stoffet ble gjennomført ved University of California og er publisert i siste utgave av magasinet Science. (...)

- Kunsten er å lage et gitter av sammenkoblede hule rør med en 1000 ganger tynnere veggtykkelse enn et hårstrå, sier Dr. Tobias Schaedler. (...)

Fremtidens hus blir bygget på fabrikk
aftenposten.no 17.11.2011
I grålysningen heises den første modulen med 13 tonn hus på plass på tomten i Nittedal. Om et par uker kan familien Storbye flytte inn i ferdig enebolig. (...)

Hvem vinner landets første «universell-designpris»?
innodesign.no 11.11.2011
Nordens største barnehage, den ombygde Margarinfabrikken i Oslo, er en av sju finalister til Innovasjonsprisen for universell utforming 2011.

Om noen dager blir det klart hvem som vinner Norges første nasjonale innovasjonspris for universell utforming. Ingen land har kommet lengre enn Norge på inkluderende design, hevdes det fra eksperthold. (...)

Ifølge Regjeringens handlingsplan skal Norge være universelt utformet innen 2025. Likhetskulturen, likestillingsidealene og den sosialdemokratiske ånden skaper god grobunn for universell utforming i Norge.

– Vi har kommet veldig langt på dette området bare på noen få år. Det er nesten umulig å se at dagens beste universelt utformede prosjekter faktisk er universelt utformede. De bare fungerer for alle, uten at brukerne legger merke til noe spesielt, sier jurymedlem Marianne Støren Berg. Hun jobber med kundeopplevelse og brukervennlighet i Telenor, og har dessuten vært med på å dele ut en rekke utmerkelser og priser innen universell design.

Tidligere i høst ble sju prosjekter plukket ut som finalister til Innovasjonsprisen for universell utforming 2011, som deles ut på DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter) i Oslo 17. november.

Blant disse finner vi værtjenesten Yr.no, valgutstyret Blanke Ark, hotellstorsatsingen Scandic Oslo Airport og Nordens største barnehage, Margarinfabrikken. (...)

EUs program for innovasjon og entreprenørskap
innodesign.no 7.11.2011
Tone Evje jobber med Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet som nasjonal ekspert i Generaldirektorat for næringsliv og entreprenørskap.

Gjennom EUs innovasjons- og entreprenørskaps-program kan norske bedrifter få finansiering og veiledning til å skape en mer innovativ og bærekraftig bedrift.

Norge deltar i 20 av EUs programmer deriblant EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon som har tre underliggende program. Disse er Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet, IKT-programmet og Energiprogrammet. Rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon har totalt et budsjett på 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013. I denne perioden bidrar Norge med tilsammen cirka 89 millioner kroner per år til rammeprogrammet.

EU-delegasjonen har laget en artikkelserie om de tre underprogrammene til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Dette er den første artikkelen i serien og handler om Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet. (...)

Ny kamerapille kan redde liv
nrk.no 8.11.2011
Se video: For første gang i verden sender forskere videobilder fra innsiden av et levende vesen. Senderen er plassert inne i buken på en gris, og får ut videosignaler.

Snart kan du se full video med HD-kvalitet fra innsiden av kroppen din. Kameraet, som du bare kan svelge som en pille, kan redde livet ditt.

Grisen som ligger på rygg på operasjonsbordet vet det ikke selv, men den er med på å skape verdenshistorie innen legevitenskapen.

Forskerne ved Oslo universistetssykehus putter en videosender inn i grisens mage. Få sekunder senere flimrer videobilder på en monitor i samme rom.

- Dette er de første videobildene i verden som er sendt fra innsiden av en gris, sier Ilangko Balasingham.

– Dette er den første videoen i verden som er sendt fra innsiden av en tarm eller magesekk, sier forteller en opprømt Ilangko Balasingham ved Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus. (...)

Svenskene slår oss på kreativitet
nrk.no 24.10.2011
Ikea er et eksempel på svensk industrisuksess som fører søta bror til topps når det gjelder kreativ tenking.

Ifølge en ny undersøkelse kommer Norge bak nabolandene når det gjelder evne til å tenke kreativt. Store oljeinntekter brukes som forklaring på at Norge er dårligere enn Sverige, Finland og Danmark.

Undersøkelsen «Global Creativity Index» er en verdensomspennende undersøkelse der lands evne til å tenke kreativt vurderes.

Indeksen utvikles av Martin Prosperity Institute som er et forskermiljø tilknyttet Universitet i Toronto. Forskerne undersøker hvilke faktorer som skal til for at et land kan oppnå velstand, og har kreativitet som et nøkkelpunkt for suksess.

I årets rangering markerte Sverige, Finland, Danmark og Norge seg blant verdens ti beste, men Norge havnet på jumboplass i naboduellen. (...)

Bokhyller for trangbodde
nrk.no 17.10.2011
Se bildene som inspirerer deg til å utnytte plassen maksimalt – enten det er i trappegangen eller over stuevinduene. (...)

Slik bygger du ditt eget quadkopter – del 1
nrk.no 15.10.2011
Med litt tålmodighet, litt fingerferdighet og litt penger til overs kan du bygge deg et leketøy som gir timesvis med moro, spennende utfordringer, kanskje noen fine bilder og sansynligvis noen nye venner. Miljøet for dem som driver med flygende multirotorfarkoster er voksende. (...)

Autodesk i skyene
innodesign.no 13.10.2011
Med Autodesk Cloud blir det fremover mulig å jobbe med designdata direkte i nettskyen. Abonnementskunder får tilgang til avansert designoptimering, visualisering og deling av designdata – uansett hvor i verden man befinner seg.

Autodesk introduserer nå Autodesk Cloud, et spekter av webbaserte programmer og tjenester som gir kundene mulighet for økt mobilitet, enklere visualisering samt deling av designdata. Dette gjør det mulig å designe og simulere ideer med langt større computerkraft enn i vanlige arbeidsstasjoner.

I tillegg får Subscription-kunder hos Autodesk eksklusiv tilgang til Cloud-basert rendering og designoptimering, samt forbedrede muligheter for å samarbeide rundt designdata. Autodesk Subscription gir dessuten 3 GB online lagringsplass per lisens, noe som sikrer enkel tilgang til designs og tekniske dokumenter – hvor som helst, og når som helst. (...)

Følger du trenden?
dagbladet.no 9.10.2011
En av verdens ledende billakk-produsenter har utarbeidet en statistikk som viser hvilken bilfarge det selges mest av. (...)

20 prosent av alle solgte biler i verden i år er nettopp sølv, som deler andreplassen med svart. Andelen nybilkjøpere som velger hvit er hele 21 prosent.

Svart er mest populært i Europa
Å velge hvitt er i følge statistikken mest populært i Nord Amerika, der 20 prosent velger nettopp denne fargen. Hvitt er også populært i Asia, men ikke like populært som sølv. Her selges det 23 prosent hvite og 25 prosent sølvfargede biler.

I Europa er trenden en helt annen. Her er nemlig svarte biler klart mest populære med 26 prosent andel. Hvit følger på en god andreplass med 19 prosent, mens sølv er nede på "lave" 16 prosent. (...)

- Han er skremmende lik mennesker
aftenposten.no 18.9.2011
Roboten Henrik skal brukes i forskning på hvordan mennesker reagerer på roboter. (...)

Avansert teknologi
Henrik er laget av den mest avanserte teknologien på markedet, og styres fra en liten datamaskin.

Ved hjelp av et helt vanlig innebygget webkamera og trykkluft blir Henrik overbevisende menneskelig. Se selv i videoreportasjen øverst.

Et program gjenkjenner ansiktet til den som tar styringen, og roboten kopier mimikk og bevegelser. (...)

Særlig vanskelig var det å få ansiktet til å ligne så mye som mulig, og lage autentisk hud. Det var en lang og dyr prosess, der mange kunsthåndverkere har vært involvert. (...)

Legemiddelfirma vant DnB NORs millionpris
innodesign.no 7.9.2011

Lysaker-bedriften PCI Biotech, som utvikler legemiddel som forsterker effekten av cellegift opp mot hundre ganger, vant både DnB NORs innovasjonspris og Folkets pris.

Bedriften ble den store vinneren i DnB NORs nasjonale innovasjonspris-finale i Marmorhallen i Oslo tirsdag 6. september.

Bedriften har i samarbeid med Radiumhospitalet utviklet og patentert en metode og et lysfølsomt legemiddel som muliggjør lokal behandling av kreftsvulster. Ved å bruke denne metoden kan effekten av cellegift forsterkes opp mot hundre ganger.

Høyrepolitiker og jurymedlem Per Kristian Foss overrakte først Folkets pris på 100.000 kroner, som var avgjort ved avstemning på nett og via SMS.

Deretter ble det klart at PCI Biotech også hadde vunnet førstepremien på 1 million kroner. Konsernsjef i DnB NOR og jurymedlem, Rune Bjerke, overrakte millionprisen etter at næringslivsmann og jurymedlem Paul Chaffey hadde lest opp juryens begrunnelse. (...)

Varsler helseindustri som satsingsområde
dagensmedisin.no 23.8.2011
23-08-2011
Næringsminister Trond Giske (Ap) mener helseindustri må vurderes som et sjette innovativt satsingsområde for Norge. Han sier regjeringen vil konkludere på dette i løpet av to år.

Peker ut helseindustrien
Næringsmininister Trond Giske innledet på konferansen, og han gikk langt i å peke på helse- og legemiddelindustri som det nye, store næringspolitiske satsningsområdet for Norge.

Han pekte på tre faktorer som ligger til rette for en slik satsing:

– Helseindustrien har et sterkt kompetansemiljø. Det er vekst i etterspørselen, og arbeidsplassene er høyproduktive, sier Giske. (...)

Kopimaskinen
dn.no (19.8.2011)
Mangemillionær Lennart Nyberg selger kopier av designmøbler til en fjerdedel av originalprisen. Hvordan? Ved å omgå det skandinaviske lovverket.

Den svenske gründeren Lennart Nyberg (53) ser ikke ut som en selger av designmøbler. Ikke typen man regner med å møte i blankpolerte butikker, fylt med dyre møbler av Charles & Ray Eames, Arne Jacobsen og Børge Mogensen. Han har et stort smil, merke etter snusboksen på jeanslommen og hockeysveis. Eller som den svenske avisen Dagens Industri skrev: «En hårfrisyre som ikke kan kalles direktørsveisen».

På begynnelsen av 2000-tallet bygget han opp nettbutikken Ink Club, som selger blekkpatroner billig i 16 land og omsetter for en halv milliard i året.

For fire år siden ble halvparten av selskapet solgt, og Lennart Nyberg fikk 385 millioner svenske kroner for sin andel.

Nå er han gründer igjen – tidligere i år startet han nettbutikken Designers Revolt, som selger kopier av designmøbler.

– Å kjøpe lenestolen Egget er nesten like dyrt som å kjøpe en ny bil. Det er ikke så mange som har råd til det, sier Nyberg. (...)

Websites offer tools for making an app without knowing code (Webside tilbyr verktøy for å lage en app uten å kunne koder)
usatoday.com 16.8.2011
So you want to make an app.

Thousands of folks have found their way into the Apple and Google app stores with homemade apps that do everything from share contact information by bumping phones together to finding the best price for local gas.

But unlike making a website or a blog, creating an app — at least for most people — was something that only hardcore geeks could do if they knew the computer programming languages of Objective-C, Cocoa and Java. That is, until now. (...)

"Making an app should be as simple as creating a blog," says Isaac Mosquera, the co-founder of Socialize, which makes the AppMakr software. His goal in starting the company: to make it "very simple for someone who doesn't have much technical background to get their content out to people on mobile phones."

AppMakr, which launched in 2009, has been used to produce more than 8,000 apps, for average users and big names in the publishing world, such as Newsweek, The Atlantic,The Salt Lake City Tribune, Harvard Business Review and PBS NewsHour.

And getting your finished app into the Apple and Android app stores is relatively straightforward. Register as a developer with Apple ($99) and Google ($25). Google automatically approves anyone who wants to post an app, as long as it doesn't violate guidelines. Apple looks at every app, though it rejects many for style and technical issues, such as concerns that it will crash.

The Apple and Google sign-up fees are in addition to the fees charged by the online appmakers.

So how hard is it to use a Web-based tool to make an app? Here's a look at several online appmakers: (...)

Once the iPhone app was finished, I clicked a button to copy it to Android. A few sizing tweaks for the icons produced a great-looking clone.

AppMakr generated a decent, basic app that was fantastic for limited, non-commercial purposes. But if you want to go to the next level with your app and get really serious — but aren't ready to learn Objective-C and Java — AppMakr links to lists of professional appmakers who will do the work for you for a fee.

www.appmakr.com

SwebApps: Works similarly to AppMakr. Register, add your content, design the app and get ready to submit. However, you'll pay for the service. Costs start at $399 for the setup fee and $29 monthly.

www.swebapps.com

Genwi: The same register and create features, and Genwi goes one step further by letting you build apps for the iPad as well. With Genwi's iSites, it's even easier to add content: It scours the Web for you and finds links to your content feeds. But the price is very, very steep.

Genwi is free for the first 30 days, then $99 monthly — or about $1,200 yearly. For the iPad app, it's $500 monthly. (The price isn't listed on Genwi's website. You have to contact the company.) Genwi offers great functionality and beautiful results. But an app designer could be found on Craigslist for a quarter of the cost.

www.genwi.com

My App Builder: Costs about $350 a year ($29 monthly) and works differently from the others. You pay the fee first then upload your ideas to the company, which in turn creates the app for you and sends you a mockup to review. Once you've given the go-ahead, My App Builder submits to Apple for you (for an additional $20 fee). As part of the fee, you can create two apps a month.

www.myappbuilder.com (...)

Billig og legendarisk spionkamera i papirfly og andre situasjoner
nrkbeta.no 13.8.2011
Hva skjer om du fester et lite kamera til et papirfly og sender det ut fra en takterrasse? Eller fester det til en frisbee? Eller et sykkelhjul?

Mulighetene er mange når kameraet veier 20 gram og koster 62,- kroner. I nerdeverden er de såkalte 808-kameraene nærmest legendariske fordi de er billige, tåler mye og er ganske åpne for modifikasjoner. (...)

Det finnes i mange forskjellige varianter. Det som vi bestillte kostet ca. 62,- kroner hos dealextreme.com. Link: USB Rechargeable AV 300KP Pinhole Spy Keychain Camera w/ TF Slot.

Vidvinkelobjektivet som vi limte på er dette: 15mm Detachable 180-Degree Wide Angle Fish Eye Lens for Cell Phones and Compact Digital Cameras.

Chuck Lohr har en omfattende side om 808 og alle variantene. Det som vi fikk fra DealExtreme er versjon 8. Så langt har det oppført seg bra. (...)

– Prøv nye tanker på web
digi.no 8.8.2011
«Eksperimentell markedsføring» på Webdagene til Netlife i september.

I 2007 utga Mike Moran boka Do It Wrong Quickly: How the Web Changes the Old Marketing Rules.

Moran utformet sine ideer da han var ansvarlig for IBM.com. Moran er i utgangspunktet teknologi: I IBM hadde han status som «Distinguished Engineer». (...)

Genialt minihus for single
nettavisen.no 7.8.2011
Kunne du tenkt deg å bodd slik? Se bilder.

Det blir trangere og trangere i byene, og flere bor alene alene.

Dette «huset» - Keret House - fra det polske arkitektfirmaet Centrala kan løse noen av plassproblemene

Huset er 1,2 meter bredt - på det bredeste!

Boligarealet er 14,5 kvadratmeter. (...)

Skal hyre inn 1 million roboter
digi.no 1.8.2011
Selskapet som monterer iPhone vil erstatte mennesker med maskiner.
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Foxconn skal de neste par årene investere i 1 million roboter for å øke produktiviteten og kutte i kostnader knyttet til arbeidskraft.

Taiwanske Foxconn har blant annet en kontrakt med Apple om å produsere iPhone og iPad-maskiner. En stor del av dette arbeidet skjer i dag manuelt. Robotene som det taiwanske selskapet skal investere i skal gjøre rutinearbeid som å spraye, sveise og sette sammen komponenter.

I dag har selskapet 10.000 roboter i sving. Dette antallet vil øke til 300.000 neste år, og 1 million i 2013. Det skal være China Business News som siterte Foxconns styreleder, Terry Gou, på at selskapet skal øke antall roboter i produksjonen betydelig.

I dag har selskapet 1,2 millioner ansatte. 1 million av disse jobber i Kina og store deler med å sette sammen elektroniske produkter for Sony, Nokia og ikke minst Apple. Selskapet har fått mye kritikk for arbeidsvilkårene til sine ansatte, særlig etter en bølge av selvmord blant de ansatte. (...)

Har sluppet inn 1,6 millioner fremmede
dagensit.no 31.7.2011
Melissa Hegge er en av mange som tjener penger på hotell og nettverksbygging i sitt eget hjem.

Airbnb.com begynte som en ide ingen trodde på – nesten minst av alt investorene som ga dem penger, skal man tro gründeren Brian Chesky.

Airbnb står for air bed and breakfast, luftmadrass og frokost – et konsept for billig overnatting. Nå leier de ut plass på alle typer steder, i alle prisklasser over hele verden.

Investorene håpet selskapet ville forandre planen, for ingen trodde at folk ville åpne hjemmene sine for totalt fremmede reisende.

Det er kanskje ikke så rart, i en tid der mange ikke engang tør ta haikende inn i bilen. Men så er da heller ikke folk helt fremmede når de kommer, forteller Melissa Hegge, som er ivrig bruker av nettstedet.

- Jeg har hatt folk fra Shanghai, Tokyo, Hamburg, fem stykker fra USA i sommer, og skal ha noen fra New York igjen og et eldre ektepar i september. En fra Færøyene som kom midt i uka da det ikke var hotellrom å oppdrive, forteller hun.

Les mer om Airbnb og andre tre-åringer som er verdt over 1.000.0000.000 dollar (...)

(Anm: Airbnb (airbnb.com).)

Stephen Hawking tackles Creation on 'Curiosity'
usatoday.com 31.7.2011
The most famous scientist in the world, Stephen Hawking, has never avoided the big questions, from the nature of time to the fate of the universe.

But that was just a warm-up. Now he is squaring off with God.

Hawking will kick off Curiosity, the Discovery Channel's weekly look (Sunday, 8 p.m. ET/ PT) at what research says about life's big questions. It starts on Aug. 7., with an epsode entitled, "Is There a Creator?" Afflicted with a form of amyotrophic lateral sclerosis (Lou Gehrig's Disease) while young and now paralyzed, Hawking speaks with the aid of a voice