Innovasjon; innovasjon (av lat. innovare, 'fornye'), fornyelse, nyhet, forandring, i regelen til det bedre; nytt trekk i språket, særlig nyord. (Store norske leksikon.) kreativitet; skapende evne eller virksomhet, idérikdom. (Store norske leksikon.) gründer (ty.), grunnlegger, en som har startet en virksomhet, især aksjeselskap. Uttrykket er også blitt brukt i nedsettende betydning om personer som oppretter foretak i spekulasjonsøyemed. (Store norske leksikon.)

Grunderguide.no. Spennende nyheter og informasjon for gründere (grunderguide.no)

Designbasen (designbasen.no) - Design er også innovasjon (ukeavisenledelse.no 1.3.2007)

– Idérikdom er vår tids viktigste råvare. Men man må jobbe for å være kreativ og øve på å få gode ideer. (Teknisk ukeblad 9.9.2005)

Endelig bevis for Einsteins teorier (aftenposten.no 6.5.2011)

How LIGO discovered gravitational waves -- and what might be next. (ted.com April 2017 at TED2017) (theconversation.com 3.10.2017)

Fantasi er viktigere enn kunnskap (...) Einstein må aldri få Nobelprisen, om så hele verden skulle kreve det, (...) (Einsteins kamp. nrk.no 31.3.2005)

Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch - Redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle (aftenposten.no 16.9.2016)

Roboter og andre typer automater vil i løpet av de neste tiårene i stor grad kunne overta jobben til mange mennesker i Norge. Utfordringen vil bli å skape nye jobber i samme tempo. (digi.no 20.8.2015).)

STARTUPLAB (startuplab.no)

Forskningsparken (Oslo Innovation Center)

Bedriftshjelp (bedriftshjelp.no)

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Innovasjon Norge (Nærings- og handelsdepartementet)

CONNECT Norge (connectnorge.org)

Lander ville tanker (forbruker.no 28.10.2007)

Etablererportalen NyStart (mamut.com/no/nystart)

A Robotic Future (Science 2007; 318(5853): 1083 (16 November))

The Robots Are Coming (forbes.com 18.8.2006)

- Idéutvikling

- Inspirasjon, motivasjon, kreativitet, skaperglede, entusiasme («passion» / «dispassion»), «grit» (entusiastisk utholdenhet), entreprenørskap, lærevilje, visjoner, oppfinnsomhet, skaperevne, tenkning, intelligens, hukommelse, selvtillit, troverdighet, sensitivitet, personlighet, smisking, høflighet, dannelse, utdannelse, samspill, diskusjoner, målsettinger, humor, førsteinntrykk, kritikk, kritisk tenkende, svakheter, problemer, angst, krangel, konflikter, krise, konsentrasjon, dristighet, provokasjon, styring, evaluering, tålmodighet, improvisasjon, fantasi, kunst, kundesegment, design...

(Anm: Gratis bok for gründere ble suksess (3in.no 26.8.2014).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 1 (designnews.com 10.11.2015).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 2 (designnews.com 11.12.2015).)

(Anm: Bobleplast skulle egentlig være tapet. Nei, det ble verken laget for beskyttelse eller fordi det er moro. (side3.no 28.1.2016).)

(Anm: - Ideen din er verdiløs. - Jeg er drittlei av folk som slenger ut idéer og tror det er tilstrekkelig, skriver Lise Dragland. (kampanje.no 21.4.2016).)

(Anm: Kemisten bakom superfibern. TEKNIKHISTORIA. Stephanie Kwolek skapade den superstarka fibern kevlar utifrån ett experiment som först verkade ha misslyckats. (…) Fibern fick produktnamnet Kevlar. Den är fem gånger starkare än stål i samma vikt. Den spinns till trådar som även kan vävas till tyg. Fibern töjer sig mycket lite och behåller sin styrka även vid temperaturer ner till -196 grader. Däremot minskar dess styrka om fibern hettas upp, även om den tål höga temperaturer utan att förstöras. (nyteknik.se 26.11.2016).)

- OK Go: How to find a wonderful idea.

(Anm: OK Go: How to find a wonderful idea (ted.com 2017).)

(Anm: Norge klatrer på EUs innovasjons-ranking. Norge går fra 16.- til 12.-plass på EU-kommisjonens innovasjonskåring, men det er fortsatt langt opp til våre naboland. (hegnar.no 21.6.2017).)

(Anm: 10 verktyg som format historien (nyteknik.se 19.11.2016).)

(Anm: Why design should include everyone. (ted.com).)

(Anm: Designing for disability. Good design -- and smart technology -- should fuel inclusivity. These talks show how tech and design can empower. (ted.com).)

- 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg!

(Anm: 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg! (nrkbeta.no 1.6.2013).)

(Anm: Norge trenger flere nerder og milliardærer. Manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge har store utfordringer. (innodesign.no 26.8.2016).)

- Tidligere Apple-ansatt avslører liste med «11 regler for suksess» han fikk på sin første arbeidsdag.

(Anm: Tidligere Apple-ansatt avslører liste med «11 regler for suksess» han fikk på sin første arbeidsdag. «Ha det gøy, ellers er det ikke verdt det», var en av elleve regler tidligere salgsjef John Brandon ga sine ansatte i Apple. (side3.no 14.8.2017).)

- Lek er veien til innovasjon. Hvis skolen skal forberede barn og unge på fremtidens arbeidsliv, må de få leke mer.

(Anm: Lek er veien til innovasjon. Hvis skolen skal forberede barn og unge på fremtidens arbeidsliv, må de få leke mer. Vi kan ikke lære dagens barn alt de trenger å vite. De må lære å lære, og de må tørre å handle uten fasit. Leken krever de egenskapene næringslivet i økende grad etterspør, som nysgjerrighet, kreativitet og evne til problemløsning, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 1.11.2017).)

- De har såkalt grit, og gir ikke opp ved første hump i veien. Og de har den rette balansen mellom entusiasme («passion») som driver dem fremover, og realisme («dis-passion») til kritisk å kunne vurdere utfordringer og muligheter.

(Anm: Sløv uten dop – med mobiltelefon. Smartteknologi krever nye løsninger, men de som skal finne på dem, er dopet. På smartteknologi. (…) Det er også blitt en helt vanlig ting å oppdatere seg jevnlig gjennom dagen via mobilen. Men på hva, egentlig? (…) I et intervju i 2014 fortalte Apple-sjef Steve Jobs for eksempel at hans barn aldri hadde prøvd en Ipad. De fikk ikke lov. (…) Det de gode entreprenørene har til felles, mener Henna, er primært at de brenner så mye for prosjektet at de jobber hardt og tåler motstand. De har såkalt grit, og gir ikke opp ved første hump i veien. Og de har den rette balansen mellom entusiasme («passion») som driver dem fremover, og realisme («dis-passion») til kritisk å kunne vurdere utfordringer og muligheter. (…) «Grit» er et personlighetstrekk som kan oversettes med entusiastisk utholdenhet («perserverance and passion for long-term goals»). Ifølge den amerikanske psykologen Angela Duckworth, som har vært sentral i utviklingen av begrepet, er «grit» viktigere enn både intelligens og talent når det gjelder å forutsi prestasjoner. (dn.no 2.7.2017).)

(Anm: Gründere blir mer og mer bortskjemte. Jeg møter flere og flere bortskjemte gründere. De klager på Innovasjon Norge, regjeringen og investorer. Disse er ikke entreprenører, de er «wantrapreneurs». (dn.no 8.8.2017).)

- Skal vi lykkes med omstillingen til det smarte samfunn, må vi løse de komplekse utfordringene, anvende ny teknologi på en god måte og samtidig fokusere på mennesket.

(Anm: At Hadia Tajik slapp bot for å snike på bussen er resultatet av godt design. Men er våre ledere klar over hvor viktige designfagene er for å utvikle gode løsninger? (…) Da Hadja Tajik ble tatt i kontroll på t-banen i mai, var det lett for kontrolløren å se at hun ikke hadde for vane å snike – billettappen hennes sørget for det. Behandlingen av Tajik var mye bedre enn alternativet: den såkalte terrorbussen i Hausmanns gate hvor kontrollørene skulle «ta» deg, om du var seriesniker eller bare menneskelig. (…) Skal vi lykkes med omstillingen til det smarte samfunn, må vi løse de komplekse utfordringene, anvende ny teknologi på en god måte og samtidig fokusere på mennesket. Hadia Tajik blir nok ikke den siste personen som feiler i bruken av offentlige tjenester. Men jo flinkere vi er til å sette brukeren i sentrum, desto bedre og mer effektive blir tjenestene, og vi unngår det ubehagelige og ineffektive som tilfellet med «terrorbussen». (dn.no 17.7.2017).)

- For å koble et hus til hovedvannledningen må man med dagens metoder legge rør ved å grave opp grunnen. Hawle, Techni og Båsum har sammen utviklet en løsning for å gi husene vanntilførsel uten å grave.

(Anm: Norwegian Tech Awards 2017 - Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring. Fant ny løsning som gir gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning. Hawle, Techni og Båsum er kandidat 4 til Norwegian Tech Award 2017. (…) Trekløveret har funnet en ny løsning på en oppgave som i dag medfører støy, stengte gater, høye utgifter og CO2-utslipp. (…) For å koble et hus til hovedvannledningen må man med dagens metoder legge rør ved å grave opp grunnen. Hawle, Techni og Båsum har sammen utviklet en løsning for å gi husene vanntilførsel uten å grave. (…) Dermed reduseres inngrepet i infrastrukturen drastisk. Trekløveret mener man reduserer tidsbruken med 50 prosent mens kostnadene reduseres med 40 prosent sammenliknet med dagens metoder. CO2-utslippet forbundet med arbeidet reduseres med 90 prosent, ifølge konsortiet. (tu.no 18.10.2017).)

(Anm: Cementsprej skyddar mot jordbävning. Genom att spruta en ny cementblandning på byggnader kan de skyddas mot jordbävningar. Tester visar att materialet klarar 9 på Richterskalan. (nyteknik.se 27.10.2017).)

– Vi må ikke undervurdere kapitalismens evne til å skape nye bullshitjobber. (- Nå kalles han «Herr Borgerlønn». (– Dere i Norge bør sette i gang pilotprosjekter, sier han.)

(Anm: – Vi må ikke undervurdere kapitalismens evne til å skape nye bullshitjobber. Rutger Bregman drømmer om en fremtid der arbeid er for roboter, og livet er for mennesker. Gamle ideer i ny innpakning. Rutger Bregman var en ukjent student. Nå kalles han «Herr Borgerlønn». – Dere i Norge bør sette i gang pilotprosjekter, sier han. (…) Svært mange jobber er uansett meningsløse, mener han. – Jo høyere utdannelse du har, jo høyere er sjansen for at jobben din er meningsløs. Det er et tabu, altfor få snakker om det. (dn.no 29.9.2017).)

- Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen.

(Anm: Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen. Så sent som i februar i år gikk Innovasjon Norge inn med nytt millionlån. Toppene i Moods of Norway ble meldt konkurs onsdag 20. september. I februar fikk selskapet millioner i støtte fra staten. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag. (…) Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 11 millioner kroner til klessatsingen, skriver DN. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer.  Blant annet har Børresen en ligningsformue på ti millioner kroner. Han hadde i 2016 en inntekt på 21,7 millioner kroner, etter å ha tatt et tilleggsutbytte på 21,5 millioner kroner fra selskapet Coctails & Dreams, selskapet der han har plassert Moods of Norway-aksjene sine i. (…) Finansavisen skriver fredag at trioen Børresen, Staalnacke og Flo til sammen har tatt ut 70 millioner kroner i utbytte. (nettavisen.no 22.9.2017).)

(Anm: Dette ble Moods of Norway solgt for. Konkursboet ble kjøpt for 52,6 millioner kroner. I september slo kleskjeden Moods of Norway seg konkurs. Kleskjedens resultater har stupt de siste årene, og to av kjedens tre butikker i USA er allerede stengt. Flere meldte sin interesse for å ta over deler av konkursboet, men i oktober kunne TV 2 fortelle at konkursboet var kjøpt opp for en hemmelig sum. Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke, Jan Egil Flo og en gruppe ansatte kjøpte tilbake klesmerket. (…) Det er så langt ikke funnet grunnlag for å ilegge konkurskarantene, og det er så langt ikke funnet forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor selskapets revisor, heter det i innberetningen som TV 2 har fått tilgang til. (tv2.no 24.10.2017).)

- Eierne tok ut flere hundre millioner kroner før søppelgigant gikk konkurs (- Et nytt selskap har på kort tid slått seg opp som storaktør, og det er drevet av de samme som i sin tid startet RenoNorden.)

(Anm: RenoNorden-konkursen: Slik har det gått med kommunene som ble rammet av den store renovasjonskonkursen. Se hele oversikten over de tidligere RenoNorden-kommunene. Et nytt selskap har på kort tid slått seg opp som storaktør, og det er drevet av de samme som i sin tid startet RenoNorden. (…) Gründerne returnerte NordRen er en ubestridt vinner blant de private selskapene. Selskapet har på få dager gått fra et knøttlite renovasjonsselskap til et av landets største. Det er etablert av den samme trioen som i sin tid startet det konkursrammede RenoNorden: Svein Morten Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen. Gründerne solgte seg ut av RenoNorden da oppkjøpsfond kjøpte seg inn, deretter startet utbyttefest som ble etterfulgt av katastrofeåret 2016. • Eierne tok ut flere hundre millioner kroner før søppelgigant gikk konkurs (frifagbevegelse.no 24.10.2017).)

(Anm: Eierne tok ut flere hundre millioner før søppelgigant gikk konkurs Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp. Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet. (frifagbevegelse.no 25.9.2017).)

- Kreativitet linket til underskudd i mental fleksibilitet.

Creativity Linked with Deficit in Mental Flexibility (Kreativitet linket til underskudd i mental fleksibilitet)
healthland.time.com 7.6.2013 (Time)
Creative types are often seen as rather flaky — their minds leaping wildly from one bizarre idea to another, ever seeking inspiration. But a new study suggests that people who actually achieve creative success have minds that stubbornly cling to ideas, even to the point where it impairs their ability to shift focus.

In one experiment, researchers at Northwestern University in Illinois selected 34 students out of more than 300 who completed a questionnaire on creative achievement, ultimately including 19 who had outstanding achievements in music, art, science, writing or other areas and 15 of those whose scores ranked them as being among the least creative.

“We preselected people with very high and very low creative achievement,” says lead author Darya Zabelina, a graduate student at Northwestern. The research was published in Frontiers in Psychology. (...)

- Trenger du å være kreativ? Sett på en glad sang. Forskere finner at å lytte til glad musikk kan øke vår evne til å være kreativ.

(Anm: Need to get creative? Put on a happy song. Researchers find that listening to happy music may enhance our ability to be creative. Boardrooms, lecture halls, and laboratories might soon be blaring out Vivaldi. (…) Their intriguing results are published this week in the journal PLOS ONE. Over the years, a number of studies have looked at whether listening to music enhances cognitive performance, and the so-called Mozart effect is still debated. However, studies looking at whether or not music can influence creativity are few and far between. The authors of this most recent study explain their focus. "The current project aims to shed light on the potential association of music listening for optimizing creative cognition. This project is unique as, to the best of our knowledge, it is the first to experimentally test whether listening to specific types of music [...] facilitates creative cognition." (medicalnewstoday.com 7.9.2017).)

– Vi skal ta over verden. Teknologigründer Karen Dolva (27) vil gjøre alt hun kan for at mennesker ikke skal oppleve ensomhet. Nå tar selskapet No Isolation fatt på oppgaven om å bekjempe ensomhet blant eldre. (- Selskapet No Isolation lager komplekse roboter som skal hjelpe mennesker ut av ensomhet.)

(Anm: – Vi skal ta over verden. Teknologigründer Karen Dolva (27) vil gjøre alt hun kan for at mennesker ikke skal oppleve ensomhet. Nå tar selskapet No Isolation fatt på oppgaven om å bekjempe ensomhet blant eldre. Selskapet No Isolation lager komplekse roboter som skal hjelpe mennesker ut av ensomhet. Fra å hjelpe langtidssyke barn, tar nå selskapet fatt på nok en utfordrende oppgave: Avanserte maskiner skal fungere som et mellomledd i kommunikasjonen mellom eldre og deres famile og omgangskrets. – Vi skal ta over verden. Jeg tror det gjenspeiles ganske godt i navnet vårt – det skal ikke være noen flere ensomme igjen. Først da er vi ferdige, sier gründer Karen Dolva til E24. Fra starten i 2015 har selskapet skutt fart, gått fra tre til 46 ansatte, og konkurrerer i et internasjonalt marked. (e24.no 30.7.2017).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Krever fjellvettregler for gründerkontakt. Gründere og storbedrifter trenger hverandre, men uklare intensjoner skaper ofte trøbbel. NHO-foreningen Abelia tar til orde for klare regler.

(Anm: Krever fjellvettregler for gründerkontakt. Gründere og storbedrifter trenger hverandre, men uklare intensjoner skaper ofte trøbbel. NHO-foreningen Abelia tar til orde for klare regler. (…) Lørdag omtalte DN kravet om erstatning fra rallykjører Andreas Mikkelsen (27) og broren Nicolai Prydz (47) mot Telenor. De mener Telenor kopierte forretningskonseptet deres for en tjeneste med en sjåfør-app som registrerer kjørestil- og diagnostikkdata, knyttet til bilen og sjåførens kjøreadferd. (…) Les også: Fikk gründerdrømmen knust av Schibsted. (dn.no 21.6.2017).)

- Myndighetene har lagt til rette for at domenedrittsekker skal kunne drive sin råtne virksomhet.

(Anm: Myndighetene har lagt til rette for at domenedrittsekker skal kunne drive sin råtne virksomhet. | Catharina Jacobsen, gründer. Tildelingsreglene for .no-domener er modne for en revisjon. (…) Hvordan kunne det skje? Mitt møte med denne «bransjen» startet da jeg fikk ideen til et nytt nettsted. La oss kalle det «grum.no». (aftenposten.no 19.6.2017).)

- Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp!

(Anm: Elendige resultater for statlig selskap. Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp! Monica Mæland er næringsminister. Hun bør rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svært dårlige resultater i snart 10 år. Har operert i snart ti år, men formålet er uklart
Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rødgrønne regjeringen i 2008. Formålet skal være å bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebærer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:
https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond  (kjellmagnerystad.blogg.no 3.10.2017).)

- Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap?

(Anm: Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap? Nicolai Prydz og broren Rallysjåfør Andreas Mikkelsen viste den datadrevne trafikksikkerhetstjenesten Hipdrive til Telenor, som signerte konfidensialitetsavtale med gründerne. Ett år senere lanserte Telenor det gründerne mener er en kliss lik tjeneste - uten dem. Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap? (dn.no 20.6.2017).)

- Roboten er den første av to roboter som utvikles av norske KVS technologies som skal bedre sikkerheten i norske veitunneler.  Den andre roboten ingeniørene jobber med å utvikle heter Troll. Navnet har den fått fordi den skal bo inne i de lengste, bratteste tunnelene vi har.

(Anm: BRANN I TUNNEL. Norske ingeniører utvikler roboter som skal bedre brannsikkerheten i lange veitunneler. Sendes inn lenge før brannmannskap har muligheten når det brenner i landets verste tunneler. (…) Troll i tunnel. Roboten er den første av to roboter som utvikles av norske KVS technologies som skal bedre sikkerheten i norske veitunneler.  Den andre roboten ingeniørene jobber med å utvikle heter Troll. Navnet har den fått fordi den skal bo inne i de lengste, bratteste tunnelene vi har. (tu.no 13.6.2017).)

- Verdenssensasjon: Roboten Atlas er den første som gjør dette.

(Anm: Verdenssensasjon: Roboten Atlas er den første som gjør dette. HAR BARE TO BEIN: Roboten Atlas er den første roboten med bare to bein som tar en baklengs salto uten å falle. Video: Boston Dynamics (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet.

(Anm: Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. (videnskab.dk 12.7.2017).)

- Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi.

(Anm: Tesla Supercharger. (…) Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi. På sikt er målet å koble nesten alle Supercharger-stasjoner fra strømnettet, og heller bruke en kombinasjon av solceller og batterier. (tu.no 13.6.2017).)

(Anm: Ikea:s nya satsning: Hembatteri för solceller. (…) Satsningen innebär att Ikea tar upp kampen mot Tesla i solcells-racet. Tesla, med Elon Musk som en av grundarna, lanserade våren 2015 produkten Powerwall, ett hembatteri för lagring av el. (nyteknik.se 3.8.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Havets Tesla» kan bli verdens første selvkjørende skip.

(Anm: «Havets Tesla» kan bli verdens første selvkjørende skip. Og det er nordmenn som står bak. To norske selskapers planer om å bygge verdens første selvkjørende lasteskip har gjort Norge til en verdensledende aktør innen området. (aftenposten.no 23.7.2017).)

- Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi.

(Anm: Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi. Vil snu opp ned på bruken av slik energi. En av tidenes største utfordringer – hvordan man lagrer energien fra vindmøller og solceller – skal løses med unik dansk teknologi, skriver danske Energiwatch. (…) – Kan få høy effektivitetsgrad Prinsippet bak et svinghjul er at en tung sylinder holdes svevende i beholdere med vakuum ved hjelp av et magnetfelt. Ved å tilføre kraft for eksempel fra en vindmølle dyttes svinghjulet i gang. Så lenge hjulet roterer holder det på den energien som først satte det i gang. Bevegelsesenergien kan deretter omsettes til for eksempel elektrisk energi når det er bruk for det, og på den måten lagre energi. (dn.no 3.11.2017).)

- Autonoma roboten ska odla alger som kan driva din bil. Kelp kan bli framtidens biobränsle.

(Anm: Autonoma roboten ska odla alger som kan driva din bil. Kelp kan bli framtidens biobränsle. Department of Energy tror att brunalgerna kan driva omkring tio procent av USA:s transporter. Nu har deras forskare uppfunnit autonoma robotar som ska skapa odlingar under vattenytan. (nyteknik.se 13.10.2017).)

(Anm: Robobee lyfter med knallgas – som den skapar helt själv (nyteknik.se 27.10.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (- Karakterfokusset er hysterisk stort, og de studerende har historisk travlt.)

Direktør til unge: Jeg vil hellere se dine rejsebilleder end dine 12-taller.
politiken.dk 30.5.2017
Karakterfokusset er hysterisk stort, og de studerende har historisk travlt. Skyggen på studenterhuen er stadig intakt, og blækket på eksamensbeviset er knap tørt, før blikket – godt hjulpet på vej af bl.a. fjumreårsdebat, SU-stramninger og fremdriftsreform – bliver rettet mod nye uddannelsesmæssige mål.

Derfor er det da heller ikke sært, at danske studerende i stigende grad tyr til receptpligtig hjertemedicin for at dulme eksamensangsten. De studerende går tilsyneladende til eksamen med den opfattelse, at resultatet af samtalen ved bordet med den grønne dug er det, der skal bestemme, om de nogensinde får karrieremæssig succes. Intet kunne være mere forkert.

I de mere end 20 år, jeg har arbejdet som virksomhedsleder, har jeg aldrig – og jeg mener aldrig – set sammenhængen mellem høje karakterer og succes i erhvervslivet. Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (...)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Midt i eksamenstiden kom det en kronikk fra administrerende direktør Per Kirchner i Novicell i Politiken, som nok var etterlengtet blant de unge, og kanskje deres nervøse foreldre.

Arbeidsliv og utdanning: Direktør til de unge: - Jeg vil heller se reisebildene dine enn toppkarakterene
dagbladet.no 31.5.2017
Delt av tusener i Danmark siste døgnet. 

(Dagbladet): Midt i eksamenstiden kom det en kronikk fra administrerende direktør Per Kirchner i Novicell i Politiken, som nok var etterlengtet blant de unge, og kanskje deres nervøse foreldre.

Kronikken har spredt seg med rekordfart i nabolandet, og til nå har den blitt likt, delt eller kommentert av over 37 000. (…)

(Anm: Direktør til unge: Jeg vil hellere se dine rejsebilleder end dine 12-taller. (…) I de mere end 20 år, jeg har arbejdet som virksomhedsleder, har jeg aldrig – og jeg mener aldrig – set sammenhængen mellem høje karakterer og succes i erhvervslivet. Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (politiken.dk 3.6.2017).)

- Chefen saknade Toyota-karaktären – fordonet kunde ha producerats av vilken biltillverkare som helst.

(Anm: Toyota-chefens sågning – av egna elbilen. I en intervju med branschtidningen Automotive News berättar Aki hur besviken han blev efter att ha testat företagets planerade elbil, en konverterad version av GT86. Chefen saknade Toyota-karaktären – fordonet kunde ha producerats av vilken biltillverkare som helst. (nyteknik.se 18.5.2017).)

(Anm: Toyota dumper Tesla-aksjer for milliarder. Bilprodusenten satser nå på egne elbiler. (…) Aksjene ble kjøpt for 4,5 milliarder yen eller om lag 374 millioner kroner, i 2010. Ved årsskiftet 2016-2017 var tilsvarende andel av Tesla verdt 1,1 milliarder dollar eller om lag 9,25 milliarder kroner. (hegnar.no 4.6.2017).)

(Anm: Toyota Test Drives Flying CAR (youtube.com 3.6.2017).)

(Anm: Toyota faststoff-batterier. I 2022 skal Toyota slippe elbiler som «kan kjøre mye lengre og lades opp på noen få minutter». Satser på lovende ny batteriteknologi. (digi.no 26.7.2017).)

(Anm: Hydrogenbilen Toyota Mirai. Vi har kjørt gjennom Tyskland på hydrogenkraft. Toyota har jobbet med brenselcelle-biler i 25 år. (tu.no 18.6.2017).)

(Anm: Mestermøte mellom «Tripp Trapp»-stolens far og mannen bak «Laminette». De har preget måten vi sitter på. Sven Ivar Dysthe og Peter Opsvik er nestorene innen norsk møbelindustri. (aftenposten.no 28.2.2017).)

- Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt.

(Anm: Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt. Oppsiktsvekkende nyhet fra dekkgiganten. (dn.no 19.6.2017).)

(Anm: 3D-printet hjul til bilen. Michelin mener de kan ha funnet opp hjulet på nytt. Miljøvennlig og uten fare for punktering. Tidligere har konkurrenten Bridgestone hevdet at de har greid å komme opp med et luftløst sykkeldekk, som skal fungere i praksis. (dinside.no 16.9.2017).)

- Dette huset ble printet på én dag.

(Anm: Dette huset ble printet på én dag. Nå kan du endelig lage mer enn ubrukelige plastleker med en 3D-printer. Dette huset ble printet på en dag og koster kun 86.000 kroner. Se hvordan huset ble laget. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Can a Robot Help People Overcome Loneliness? A social robot expected to hit the U.S. market this summer is touted as being able to help older adults and children who need companions. (healthline.com 21.3.2017).)

(Anm: Nå kan du ta en av verdens bratteste gondolbaner - i Norge (aftenposten.no 23.5.2017).)

(Anm: Bygget hus på tre dager: - Jeg var høygravid og hadde gått ut i permisjon, så jeg sto her og så på at huset ble satt opp på rekordtid. (aftenposten.no 22.11.2017).)

– Maskinene får bevissthet i løpet av vår levetid. Forskere på kunstig intelligens mener det er uunngåelig at datamaskinene som kan tenke som oss i løpet av de kommende tiårene.

(Anm: – Maskinene får bevissthet i løpet av vår levetid. Forskere på kunstig intelligens mener det er uunngåelig at datamaskinene som kan tenke som oss i løpet av de kommende tiårene. Det åpner for du kan få en assistent som alle vil tro er deg. I programmet "Evig ung – Lenge leve hjernen" forsøker programleder Solveig Hareide å gjenskape seg selv som et robot-hologram. De fleste av teknologiene som gjør at du kan ha en meningsfylt samtale med ditt eget hologram finnes allerede. Men følelsen av å snakke med et vesen med sjel eller bevissthet mangler. (nrk.no 21.4.2017).)

- Kunstig intelligens er på alles lepper i disse dager. (- Googles assistent kommer best ut med en IQ på 47,3. Derfra er det et godt stykke ned til andreplassen hvor vi finner Kinesiske Duer med 37,2 poeng.)

(Anm: Norske Dag solgte livsverket sitt for 1,4 milliarder, men teknologien er fortsatt dummere enn en 6-åring. Norske Dag Kittlaus er en av hjerne bak Siri. Den kunstige intelligensen nådde så vidt opp i kinesisk AI-kartlegging. Kittlaus siste AI-eventyr som ble solgt til Samsung i fjor høst med navnet Bixby nådde ikke opp på topplista denne gangen. (…) Den norsk-ættede teknologien når så vidt opp på topplisten i kartleggingen til kineserne med en poengsum på 23,9 IQ-poeng. En gjennomsnittlig seksåring har en IQ på 55,5 poeng, ifølge rapporten. Googles assistent kommer best ut med en IQ på 47,3. Derfra er det et godt stykke ned til andreplassen hvor vi finner Kinesiske Duer med 37,2 poeng.  (digi.no 3.10.2017).)

- Nylig lansert AI-programvare skriver studier for deg - hva kan gå galt?

(Anm: Newly released AI software writes papers for you — what could go wrong? This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. The program, dubbed “Manuscript Writer,” uses artificial intelligence (AI) to generate papers, according to the company that created it, sciNote LLC. A spokesperson explained the software generates a first draft the scientist should revise, and won’t write the Discussion, “the most creative and original part of the scientific article.” But can it provide any coherent text? According the release from sciNote, Manuscript Writer (an add-on to the company’s Electronic Lab Notebook, or ELN): …has the ability to significantly simplify the process of preparing scientific manuscripts by using the technological advances in machine learning and artificial intelligence. Recognizing the importance of timely publication of scientific findings by the global scientific community, the add-on aims to significantly reduce the time taken to prepare initial content. By drawing upon data contained within the ELN and references that are accessible in open access journals, to provide a structured draft for the author to then edit and develop further. A spokesperson told us the company’s ELN is the first to generate scientific articles. What about avoiding the problems that sometimes befall paper mills, such as plagiarism? We asked someone with experience investigating paper mills, Charles Seife at New York University. Seife said he couldn’t speak from experience about Manuscript Writer, as he doesn’t have it on his computer, but it seems “dodgy:” (…) (retractionwatch.com 9.11.2017).)

- Robotar lika bra som lärare.

(Anm: Robotar lika bra som lärare. Kanske ett område där vi inte trodde robotarna kunde konkurrera. Men en ny studie visar att robotar lyckades lika väl som de mänskliga lärarna. Det är forskningssajten Scimex som rapporterar om forskningen som först publicerats i International Journal of Child-Computer Interaction. Amerikanska forskare har studerat hur väl barnen utvecklar sitt ordförråd när de undervisats av robotar respektive människor. Syftet var att ta reda på om robotens kroppsspråk påverkade hur barnen tog in ny kunskap. (nyteknik.se 26.5.2017).)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

- Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år.

(Anm: Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter. (…) – Om 30 år er kanskje en robot på forsiden av Times Magazine, som kårer årets beste CEO. De husker bedre enn oss, de regner raskere enn oss og de vil ikke bli sint på konkurrenten, sa Ma ifølge CNBC. (e24.no 25.4.2017).)

- Kunstig intelligens. Tesla-sjefen advarer:

(Anm: Kunstig intelligens. Tesla-sjefen advarer: - Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor. Elon Musk mener det haster med å gjøre noe før robotene tar over. (…) - Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor. Jeg har tilgang på den fremste formen for kunstig intelligens, og jeg synes folk burde være virkelig bekymret for det, sier Musk, ifølge Fortune. Han ber guvernørene om å bidra med lovreguleringer for å hindre at maskinene tar over. (dagbladet.no 16.7.2017).)

- Musk og Zuckerberg i åpen krangel. – Han har begrenset forståelse.

(Anm: Musk og Zuckerberg i åpen krangel. – Han har begrenset forståelse. Tesla-gründer Elon Musk og Facebook-gründer Mark Zuckerberg er to av verdens fremste ledere av teknologiselskaper. Nå har de havnet i en åpen krangel på Twitter og Facebook om fremtidig teknologis innvirkning på våre liv, skriver CNBC. For en drøy uke siden advarte Tesla-gründer Elon Musk om at kunstig intelligens utgjør en reell eksistensiell trussel for menneskeheten. Det er snart tre år siden Musk første gang delte sine bekymringer om kunstig intelligens, og i fjor uttalte Musk blant annet at roboter nærmest vil gjøre det umulig å få seg lønnet arbeid i fremtiden. (dn.no 26.7.2017).)

- Robotene er allerede smartere enn oss. Kan de bli snillere enn oss også?

(Anm: Robotene er allerede smartere enn oss. Kan de bli snillere enn oss også? Dagens barnehagebarn kommer aldri til å ta lappen, får ikke sommerjobb i kassen på Rema og kan gå til roboter for lege- og psykologhjelp. (…) – Da blir det som en fritidsaktivitet, på samme måte som noen i dag synes det er gøy å ri hester, sier Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agders senter for kunstig intelligens (Centre for Artificial Intelligence Research–CAIR) som åpnet i mars i år. (…) Kunstig intelligente maskiner vil produsere mat på gårdsbrukene og kokkelere ingrediensene sammen på kjøkkenet vårt. Helseroboter vil studere røntgenbildene på sykehuset, mens kunstig intelligente juseksperter vurderer gjentagelsesfaren dersom vi gjør noe kriminelt og må møte i retten. Dette er teknologi som allerede finnes i dag. I morgen finnes mye mer. For nå går utviklingen innen kunstig intelligens så fort at forskere på feltet bruker «gamle dager» om i fjor. Nye barrièrer brytes hver måned. (aftenposten.no 13.10.2017).)

- Facebook stanset eksperiment etter at to roboter utviklet sitt eget språk – og lærte å lyve.

(Anm: Facebook stanset eksperiment etter at to roboter utviklet sitt eget språk – og lærte å lyve. Diskusjonene om kunstig intelligens og hvorvidt det i fremtiden kan utgjøre noen trussel for våre liv, har pågått i flere år. Sist ut var Tesla-gründer Elon Musk og Facebook-gründer Mark Zuckerberg som havnet i en åpen disputt om dette på sosiale medier. Et eksperiment med kunstig intelligens hos Facebook illustrerer hva dette kan dreie seg om. Eksperimentet endte med at to roboter gikk bort fra å «snakke» engelsk for i stedet gradvis utvikle sitt eget språk. Pluss at de lærte å lyve. Da stanset Facebook hele eksperimentet, skriver Digital Journal. (dn.no 31.7.2017).)

- Kunstig intelligens. Stephen Hawking kom akkurat med en fryktelig advarsel. - Jeg frykter dette kan bety slutten for menneskeheten, advarer den verdensberømte fysikeren.

(Anm: Kunstig intelligens. Stephen Hawking kom akkurat med en fryktelig advarsel. - Jeg frykter dette kan bety slutten for menneskeheten, advarer den verdensberømte fysikeren. (…) Mer optimistisk Langt fra alle maler et like svart bilde av en framtid med kunstig intelligent teknologi. Microsoft-gründer Bill Gates er blant dem som tror denne formen for teknologi kan være til stor hjelp for mennesker og i stand til å forandre samfunn - ikke nødvendigvis på en negativ måte. (side2.no 3.11.2017).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

- Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten?

(Anm: Fantastisk tale av Mark Zuckerberg. Facebook-gründer Mark Zuckerberg mener vi kan stanse klimaforandringene og helbrede alle sykdommer. (…) Les talen her: Avslutningstalen ved Harvard 2017 (…) Zuckerberg håper på store fremskritt og er tilhenger av omdiskuterte ideer: - Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten? - Hva med å helbrede alle sykdommer ved dele helsedata og gener? - Hva med å modernisere demokratiet så alle kan stemme online? - Eller personalisert utdannelse så alle kan lære? Zuckerberg mener at vi har et samfunn som belønner de som lykkes alt for mye, mens vi gjør for lite for å hjelpe folk til å satse på nye ideer. (stavrum.blogg.no 26.5.2017).)

- Nanoteknologi åbner nye muligheder for 3D-print af metal.

(Anm: Nanoteknologi åbner nye muligheder for 3D-print af metal. Nanopartikler gør det muligt at 3D-printe med mange flere metallegeringer. Det kan betyde mange flere 3D-printede metaldele. Der er næsten ingen grænser for, hvad man kan 3D-printe. Alt fra små plasticdimser over kropsdele til hele huse kan fremstilles, når man får en 3D-printer til at lægge lag på lag, så den færdige struktur til sidst åbenbarer sig. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Har framstilt kunstig nervecelle. Svenske forskere har laga en kunstig nervecelle i plast. Ved hjelp av nanoteknologi håper de å gjøre den så liten at den kan implanteres i mennesker. (nrk.no 25.6.2015).)

(Anm: Forskning som smaker science-fictIon. I et laboratorium på NTNU bygger Ola Huse Ramstad små nettverk av menneskelige hjerneceller som skal styre en robot. (adressa.no 17.4.2017).)

(Anm: Joacim Lund, Austin, Texas. Nesten halvparten av oss vil få kreft før eller siden. Teknologien kan redde oss. Ny helseteknologi gir håp - og håpløse dilemmaer. - Nixon erklærte krig mot kreft i 1971, og tapte den. Hva er annerledes nå? spurte USAs nylig avgåtte visepresident Joe Biden da han talte til teknologikonferansen South by Southwest i Texas denne uken. (aftenposten.no 16.3.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Kasta pumpen – här är luftfria däcket. (…) Sajten Designboom rapporterar att däcket är en vidareutveckling av Bridgestones luftfria bildäck, som företaget tog patent på år 2011. Tanken bakom de luftfria däcken är inte bara att undvika punktering, utan också att spara på miljön, däcken är gjorda i återvunet material.  (nyteknik.se 21.4.2017).)

- Med ganske lidt træning kan man ændre hjernens kommunikationsmønstre og gøre hukommelsen mere end dobbelt så god, viser nyt studie.

Du kan træne dig til superhukommelse på få uger
videnskab.dk 8.3.2017
Med ganske lidt træning kan man ændre hjernens kommunikationsmønstre og gøre hukommelsen mere end dobbelt så god, viser nyt studie.

Såkaldte hukommelsesatleter er ikke født med superhukommelse, men har trænet sig til den. Og det kan vi andre også gøre, viser nyt studie.

Er man imidlertid en af dem, der har problemer med at huske alt fra indkøbslisten til den mundtlige eksamens pensum, kan man faktisk selv gøre noget ved det. Det viser et nyt studie, som netop er offentliggjort i det anerkendte tidsskrift Neuron.

Studiet beskriver et forsøg, hvor en gruppe personer med almindelig hukommelse har gennemført et træningsforløb for at se, om de kunne træne sig til superhukommelse.

  • Før træningen kunne deltagerne i gennemsnit huske 26 ord ud af en liste på i alt 72.
  • Efter 6 uger med 30 minutters daglig træning, kunne de i gennemsnit huske mere end det dobbelte antal, 62.
  • Og selv ved en ny test 4 træningsløse måneder efter forsøgets afslutning, kunne deltagerne huske 22 flere ord end ved udgangspunktet.

»Det viser, at god hukommelse ikke bare er et medfødt talent, men noget man selv kan træne frem og forfine,« siger studiets hovedforfatter Martin Dresler, lektor i neurovidenskab på det hollandske Radboud University Medical Centre.

Læs også: Sådan bliver du god til at huske
(...)

(Anm: Mnemonic Training Reshapes Brain Networks to Support Superior Memory. Neuron 2017;93(5):1227–1235.e6 (8 March 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Star Trek-prylarna som blev till verklighet (nyteknik.se 19.9.2016).)

(Anm: Skeptisk til kunstig intelligens. Norske ledere er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens, og også blant de minst kunnskapsrike, viser en fersk studie. Kunstig intelligens vil revolusjonere arbeidsmarkedet de neste årene. Men norske ledere er mye mer skeptiske til å ta imot råd fra intelligente maskiner enn næringslivsledere i resten av verden. (dn.no 1.12.2016).)

(Anm: Snart kan hestene være ude af jernalderen. I mange århundreder har heste fået sømmet en hestesko af jern fast i deres hove. Men et nyt produkt kan måske lave om på det. (jyllands-posten.dk 11.11.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: - Teambuilding gir ikke bedre samhandling. Mange bedrifter tyr til ulike aktiviteter i håp om å bygge et bedre samhold i bedriften. Dette kan få motsatt effekt. Det skriver Kenneth Stålsett i sin doktorgradavhandling om teamutvikling. Han hevder at rafting og gokart ikke vil hjelpe teamet i arbeidsplassen, og at fysiske aktiviteter kan bidra til mer ekskludering enn inkludering. (nrk.no 12.2.2017).)

(Anm: Universiteter øger samarbejdet med firmaer – men potentialet er til mere. Efter i årevis at være blevet kritiseret for, at for lidt forskning kommer samfundet til gavn, er der på baggrund af en ny rapport ros til universiteterne for at øge samarbejdet med firmaer. Unikke opfindelser med kommercielt potentiale bliver i stigende grad solgt til danske virksomheder, der kan lave produkter ud af dem. Men der er stadig områder, hvor samarbejdet mellem universiteterne og erhvervslivet kan forbedres. Det er konklusionen på baggrund af en ny rapport ”Viden til vækst”, som Uddannelses- og Forskningsministeriet i dag offentliggør. Ifølge rapporten har landets otte universiteter stadig et to-cifret millionunderskud på at patentere og sælge de o... (jyllands-posten.dk 27.12.2016).)

(Anm: Gründer-opprør mot politikerne. I et nytt manifest tar flere av Norges mest profilerte gründere til orde for å bruke to prosent av oljefondet på oppstartsbedrifter, samt opprette et superfond på ti milliarder kroner. (dn.no 31.10.2016).)

- Patricia Moore (65) kalles «empatiens mor» og bruker design som politisk verktøy.

Patricia levde tre år som 85-åring for å forstå hvordan det var å være gammel
tv2.no 9.10.2016
Patricia Moore (65) kalles «empatiens mor» og bruker design som politisk verktøy.

– Vi er alle redd for noe, og det er da vi kan være best som designere, sier amerikaneren til Lørdagsmagasinet.

Damen, som går under kallenavnet «empatiens mor», rakk å holde flere workshops med studenter innimellom foredrag under Raff designuke.

Flere av dem ønsker å gå i hennes fotspor for å bedre forstå brukernes behov. (…)

Kjempet for bedre behandling
I ettertid har den amerikanske industridesigneren brukt sin erfaring til å lage produkter og hjelpemidler for små og store produsenter.

Hun er mest stolt over sitt patent som gjør at trykket på mammografiapparat slippes i det røntgenbilde er tatt.

– Det tok mye av smerten vekk, sier hun mens hun viser hvordan løsningen hennes som tok tre år å få i produksjon nå er standard utstyr. (…)

(Anm: Casey Gerald var fattig og foreldreløs. Nå er han kjent verden rundt for å blåse liv i oppstartsbedrifter. Casey Gerald (29) og tre studievenner bestemte seg for å bruke en sommer på å hjelpe småskala-gründere rundt om i USA. Det var starten på en ny bevegelse. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: – Norge skal bli verdensledende innen forskning, innovasjon og gründerskap (innodesign.no 2.9.2016).)

(Anm: Ukas skråblikk: På tide med en gründer- og innovasjonsminister? (innodesign.no 2.9.2016).)

(Anm: Omstillingsbarometeret 2016: Norge er en sinke. Norge er en sinke på omstilling, mangler skarpe teknologihoder, og sliter med at gründerbedriftene ikke vokser, ifølge en ny rapport. Arendal/Oslo: – Halvparten av de ansatte i utviklingsavdelingen vår har jeg hentet fra utlandet. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Cykler du samme vej til arbejde hver dag? I denne artikel kan du læse om, hvordan du ved at bryde dine vaner, kan tvinge hjernen i nye retninger og derved kickstarte din kreativitet. Kreativitet og evnen til at tænke anderledes er efterspurgt på arbejdspladser i dag. Men selv om vi gerne vil tænke nyt, så kan det være en udfordring at tvinge hjernen i nye retninger. (dmjx.dk 4.8.2016).)

– Regelverket er ikke tilpasset de som vil bygge smått, mener minihus-byggere.

(Anm: Får ikke flytte inn i mini­hus – bor i bilen. I snart to år har verdensmester Kari Schibevaag forsøkt å få godkjenning til å bo i minihuset i Lofoten. – Regelverket er ikke tilpasset de som vil bygge smått, mener minihus-byggere. For seks år siden fant verdensmester i kiting, Kari Schibevaag, drømmetomten på Justneset i Flakstad i Lofoten. Kommunen ga klarsignal til bygging og ønsket Kari velkommen til øy-kommunen, men da hun ønsket å flytte inn minihuset satte kommunen seg på bakbeina. (nrk.no 2.7.2017).)

(Anm: Ny trend: Flere vil bo i minihus. Minihus blir stadig vanligere i utlandet, og nå har trenden også nådd Norge. Sarah (24) og Matias (24) har bodd på 11 kvadratmeter i to år. – Det å bo i minihus er et spennende konsept. Ønsket om å bo mindre er en naturlig del av det å tenke en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av våre byer. Det er ofte en positiv motreaksjon i byer som vokser seg for stor i areal, sier Gisle Nataas, sivilarkitekt i Norske arkitekters landsforbund. (vg.no 16.8.2016).)

(Anm: Den japanske arkitekten Shigeru Ban sprer håp med bygninger laget av papir. (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: Shigeru Ban: Emergency shelters made from paper (ed.ted.com (Filmed May 2013 at TEDxTokyo)).)

(Anm: Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom. – Høye boligpriser gjør at flere ser på hvordan de kan utnytte plassen bedre, mener interiørstylist. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Store tankar om små hus. Minihus frå USA og norske stølar har inspirert dei to naboane. Dei bur i kvart sitt hus på mindre enn 20 kvadratmeter. (…) – Huset mitt enda på 650 000 kroner. Det var bevisst at vi ville vise heile prosessen, at alle kostnadane er reelle. Kvadratmeterprisen i eit slikt hus blir jo relativt sett dyrare enn om du bygger større. Men du får eit eiget hus med mindre enn ein million i lån. Det er ein eigen fridom. (nrk.no 14.1.2017).)

(Anm: Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg. Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.  (…) – Startmicrohousing er et morsomt konsept. (…) Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger. (aftenposten.no 20.1.2017).)

(Anm: Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere (aftenposten.no 16.5.2017).)

- Utbrettbare leiligheter bygger seg selv. På ti minutter kan de mobile strukturene bli til store leiligheter. Se hvilke muligheter det gir.

(Anm: Utbrettbare leiligheter bygger seg selv. På ti minutter kan de mobile strukturene bli til store leiligheter. Se hvilke muligheter det gir. (nettavisen.no 7.8.2017).)

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (- Gründere sliter med pengetørke.)

Om Brexit, heksebål og politisk selvskading
innomag.no 23.6.2016
I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst (…)

Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden.

NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (…)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: DNB starter gründerjakt. DNB-sjef Rune Bjerke vil ta banken raskere gjennom det digitale skiftet og inviterer til gründerkonkurranse. Gode ideer kan få over én million kroner hver. (dn.no 15.11.2016).)

(Anm: Gründermilliardær vil starte «superfond» for norske oppstartsbedrifter. Supergründer Are Traasdahl mener altfor få oppstartsbedrifter klarer å vokse seg store i Norge.  (aftenposten.no 29.9.2016).)

(Anm: Geelmuyden angriper Traaseth og Innovasjon Norge. - Har kastet 859 millioner gründerkroner ut av vinduet, sier PR-nestoren. (dn.no 29.11.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: - Boligprisveksten i Oslo kan sammenliknes med en overpriset aksje. Men boligeiere i Oslo sitter praktisk talt på gull, mener meglertopp. (…) Derfor sitter boligeiere i Oslo praktisk talt på gull. Uansett hvor mye de unge "spinker og sparer" vil de aldri ha mulighet til å være med på den galoppen som er i gang, mener Meier. -De unge er rett og slett sjanseløse om de ikke vinner i lotto, har en overbetalt jobb eller har rike foreldre, sier Meier. (dn.no 5.12.2016).)

(Anm: Kraftig prisvekst på nye boliger: – Ikke sunt. Nye boliger ble i gjennomsnitt 10,4 prosent dyrere i siste kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal i 2015. Prisen økte mest på nye blokkleiligheter og småhus. (e24.no 20.3.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Bare én av fem har en klar digitalstrategi. Kartleggingen «Status Norge» viser at mange norske ledere er dårlig forberedt på det teknologiske skiftet. Alarmerende, bekymringsfullt og supernaivt, advarer ekspertene. (…) – Det er utrolig viktig at toppledere er nysgjerrige på det nye, sier han. (dn.no 25.5.2017).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

– Boligpolitikken i Norge ødelegger for investeringer. Det er et virus i samfunnet

– Boligpolitikken i Norge ødelegger for investeringer. Det er et virus i samfunnet
dn.no 21.9.2016
Bergenser Anders Hamnes bygger selskapet sitt i Sverige.

– Det er Klondyke-stemning, sier Anders Hamnes i Onflow om livet som gründer i Stockholm.

Han mener det å sammenligne Stockholm og Oslo som gründerbyer blir som å sammenligne norsk og engelsk fotball.

– Nest etter Silicon Valley er Stockholm det beste stedet å være entreprenør, sier Anders Hamnes (42) på tykk bergensdialekt.

I 2009 flyttet Hamnes til Sverige og startet ip-telefoni-selskapet Alfatell. Bedriften skaffet han noen millioner kroner, hvor mye har gått til Oneflow, hans nye gründerprosjekt siden 2012.

Selskapet tilbyr systemer for elektronisk håndtering av kontrakter, har hentet omkring 13 millioner kroner i kapital og har nå ni ansatte. Og det drives fra Stockholm.

For det er godt å være norsk gründer i Sverige, mener Hamnes. (…)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: - Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…) Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter. (nettavisen.no 31.7.2016).)

(Anm: Gründere sliter med pengetørke. - Alle vil snakke om nyskapning - ingen vil investere, sier gründer. (Finansavisen): André Eilertsen og Stein Onsrud er bare uker fra å kjempe seg gjennom den finansielle ørkenvandringen som tar livet av de fleste gründerprosjekter. Norge er lutfattig når det kommertil privat kapital til gründere, skriver Finansavisen. (dagbladet.no 17.7.2016).)

(Anm: Fant Norges mest lønnsomme bedrifter, resultatet overrasker ekspertene. De mest lønnsomme selskapene i Norge ledes ofte av kvinner. Dagens Næringsliv og Bisnode har funnet de ti mest lønnsomme bedriftene i Norges fem største fylker, altså Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland. (aftenposten.no 1.5.2017).)

- Gir én milliard til de som kan løse problemer

Gir én milliard til de som kan løse problemer
hegnar.no 5.6.2016
En amerikanske stiftelse ønsker å støtte positiv forandring i verden.

MacArthur-stiftelsen, som er kjent for sin støtte til kreative personligheter, har lansert en konkurranse hvor vinneren vil sitte igjen med 100 millioner dollar, tilsvarende 817 millioner norske kroner.

Pengesummen vil gå til den organisasjonen som har den beste løsningen til å løse et verdensproblem, skriver NYTimes.

I uttalelsen ble det nevnt at stiftelsen ønsker å plassere en større investering som kan skape betydelige fremskritt innen sosiale utfordringer eller klimaendringer. (…)

(Anm: Disse kjemper om Stordalens gründermillion. Tørkepapir til urinaler er blant de seks beste ideene Petter Stortalen fant blant nærmere tusen kandidater. (dn.no 28.9.2016).)

(Anm: MacArthur Foundation Will Award $100 Million for Solution to a Global Problem. The competition, called 100&Change, is open to organizations in any field, anywhere in the world, as long as the proposal identifies a problem affecting people, a place, or the entire planet and comes up with a way to fix it. (nytimes.com 2.6.2016).)

(Anm: MacArthur Foundation. (macfound.org).)

(Anm: MacArthur Expands its Commitment to Journalism and Media. MacArthur today reinforced its commitment to strengthening U.S. democracy through more informed and engaged citizens, announcing expanded journalism and media grantmaking that will support professional nonprofit reporting, nonfiction multimedia storytelling, and civic media that enables new ways for people to express and organize themselves for social change. (macfound.org).)

(Anm: Ideudvikling - En multimodal tilgang til innovationens første kreative faser. (Forfatter: Brian Due. Forlag: Samfundslitteratur 2014).)

(Anm: Snøhettas nye kunstmuseum vekker oppsikt i USA. (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt (bt.no 13.5.2016).)

(Anm: Nye jobber kommer ikke fra gründerne, mener professor. ARENDAL (Aftenposten): NHH-professor Kjell G. Salvanes vil at eksistende bedrifter skal stå i sentrum for debatten om Norge etter oljen. Det er ikke blant gründerne at de nye jobbene kommer. (aftenposten.no 13.8.2015).)

(Anm: – Jeg visste at det kom til å være vanskelig. BLOGG: Markedsføring. Jeg visste at det ikke ville være enkelt. Du drukner jo i reklame. Hvordan skal du da legge merke til en annonse fra en liten gründerbedrift? En merkevare du aldri har hørt om eller sett før? (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: - Norske bedrifter forsker for lite. Sør-Korea bruker mer enn fire ganger så mye som Norge på forskning og innovasjon. Statsminister Erna Solberg (H) mener norske bedrifter må bli flinkere til å satse på dette området. (dagbladet.no 17.4.2016).)

(Anm: Torfinn (61) har funnet opp middelet som får bøndene til å måpe. (…) – Jo dårligere jordsmonnet og vekstforholdene er, jo bedre virker middelet, sier Johnsen til TV 2. (…) Johnsens målinger viser at forekomsten av protoner i luften økte i takt med forurensningen utover 80- og 90-tallet. Når luften er positivt ladet «stjeler» den elektroner fra solstrålene – og dette er elektroner som plantene trenger for å vokse. (tv2.no 30.1.2016).)

(Anm: Vil gi bort en million kroner. Hotellkongen vil gi bort en million kroner til neste store businesside, og deler sin private mailadresse for å få inn forslag. (dn.no 9.10.2015).)

(Anm:  DET SISTE AV FIRE NORSKE IT-ESS MELDER FLYTTING TIL KINA. (…) FØR ELLER SENERE VIL SPØRSMÅLET DUKKE OPP; HAR VI TENKT GODT NOK, LANGT NOK OG RASKT NOK? (innomag.no 12.2.2016).)

(Anm: Hva du ser på dette bildet, sier mye om personligheten din. (sol.no 16.2.2016).)

- Vi drives mot helhetsforståelse

Å skape nytt er annerledes og langsomt
aftenposten.no 7.4.2013
Forskning. Dristige forskere har brakt oss inn til de aller minste fysiske partiklene. Nå er det helheten og de ukjente sammenhengene som står for tur. Fremtiden kommer fra siden.

«Innovasjon handler om å befri mennesker. I 1880 måtte de i gjennomsnitt jobbe i seks timer for å få råd til en times leselys. Vi må jobbe i et halvt sekund.»

Mannen som står på scenen heter Magnus Lindqvist. Han er forfatter av bestselgeren Everything We Know is Wrong, og har i løpet av de siste årene blitt en økonomisk popstjerne i Sverige. Økonomen og journalisten Lindqvist har følgende budskap til de rundt 500 norske kommunikasjonsarbeiderne som sitter i salen:

  • Skal du forstå dybden i samfunnet rundt deg – dropp nyhetene – studér de langsomme prosessene.
  • Vi må velge mellom å konkurrere eller skape noe nytt. Konkurrere gjør vi ut fra det vi allerede kan – å skape nytt er en helt annerledes og langsom prosess.

Lindqvists budskap om langsomhet understreker betydningen av krevende og tålmodig forskning, og den sammenfaller med det et pågående skift innen vitenskapen: Vi drives mot helhetsforståelse. (...)

(Anm: Everything We Know is Wrong: The Trend Spotters Handbook. Magnus Lindkvist (Author) (amazon.co.uk).)

(Anm: Intelligente bygninger kan løse klimautfordringer. I 2015 står byggsektoren fortsatt for omkring 40 prosent av verdens klimautslipp. Det kan vi gjøre noe med. (aftenposten.no 22.4.2015).)

(Anm: Paul Allen var med på å grunnlegge Microsoft. Men han vil bidra til noe kanskje enda mer revolusjonerende - noe han har ventet veldig lenge på: kunstig intelligens. (…) Det første prosjektet går ut på å bygge en kunstig hjerne fra bunnen av, slik at den kan bestå en fysikkprøve for videregående skole. (aftenposten.no 17.10.2015).)

(Anm: Dyp læring: Slik har maskinene begynt å lære som oss. Plutselig kan biler styre seg selv, og mobilen forstår hva du sier. Et dataprogram har oppdaget hvordan farlige svulster ser ut, noe kreftspesialister ikke klarte. Bak det meste som er banebrytende i dag, ligger en revolusjonerende datateknologi: Dyp læring. (…) Men nå har forskere funnet ut hvordan de i løpet av 11 dager skal kunne lære en robot å gripe én million ulike objekter. (aftenposten.no 10.12.2015).)

(Anm: Se roboten sy en tröja. En industrirobot har lyckats sy ett helt plagg på symaskin. Sewbo är namnet på företaget som kan automatisera textilindustrin. (nyteknik.se 14.2.2017).)

(Anm: Er kunstig intelligens den største trussel mod mennesket? Computere og robotter med kunstig intelligens er i en rasende fart på vej til at vende op og ned på vores samfund, mener eksperter. Det er ifølge israelsk historiker og bestsellerforfatter den største trussel mod menneskeheden. (politiken.dk 16.2.2017).)

(Anm: Politikken har sviktet gründere. Antall gründere med vekstambisjoner går ned. Årsakene er for dårlige rammebetingelser. I de senere årene har også viktigheten av hurtigvoksende småbedrifter og gründere med høye vekstambisjoner, basert på innovative produkter for et internasjonalt marked, blitt vektlagt stadig sterkere, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 20.3.2016).)

(Anm: Frilansjournalist Mona Sæther Evensen. Hele folket i noe slags arbeid. Vi ville aldri skitnet til hjemmene våre kun for å ha noe å vaske. Så hvorfor utfører vi jobber det ikke er bruk for? (…) For 100 år siden var det å overleve et fulltidsprosjekt. I dag trengs noen timer per dag per person. «Hva skal vi gjøre med all den ekstra tiden?» spurte Stiglitz og så drømmende ut over salen, som var fylt med pent kledde profesjonelle, klare for en arbeidsdag med faglig påfyll, lunsjwraps, mingling, tvitring. (nrk.no 29.3.2016).)

– Ta sjansen og del ideen din med smarte folk, er noen av rådene fra gründerne i NRKs nye serie.

Supergründernes beste start-tips.
nrk.no 13.1.2016
– Ta sjansen og del ideen din med smarte folk, er noen av rådene fra gründerne i NRKs nye serie. (...)

(Anm: Selv en god idé har bare 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. I tillegg til å være god, bør ideen ha en til egenskap. Da stiger nemlig suksessraten til 69 prosent. (…) De tre forskerne Goldenberg, Lehman og Mazurski sjekket 197 løsninger (både suksesser og fiaskoer) og fant ut at løsninger som var basert på en god ide hadde 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. Dersom løsningen derimot var basert på forståelse av kundebehov, så steg sannsynligheten for suksess til 69 prosent. (dn.no 20.3.2016).)

(Anm: Vi trenger en større gründerkultur på universitetene og høyskolene. Norsk Studentorganisasjon etterlyser en større gründerkultur i akademia, og får støtte fra NHO. (dagensperspektiv.no 20.10.2015).)

(Anm: De skal prøve å overbevise treningsbransjen med «en Tesla av en ergometersykkel». Denne sykkelsimulatoren gjør hardtrening til en lek, mener gründerne bak selskapet Activetainment. De mener det er på tide å revolusjonere treningsbransjen. (dn.no 22.11.2015).)

(Anm: Ny treningstrend: - Nå bruker «alle» teknologi når de trener. (…) At treningsteknologi er i vinden, vises også på salget av pulsbelter, pulsklokker, aktivitetsbånd. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Snapchat. Det startet som et lite prosjekt ved siden av studiene. Nå er selskapet hans verdt 200 milliarder (digi.no 7.10.2016).)

(Anm: Møt sjefen på eldrehjemmet der de har speeddating, pubkvelder og spøkelsesfester. Sjefen på eldrehjemmet Ärlinghem i Märsta i Sverige, Elin Källström, har nylig fått prisen som «Årets nytenker». «Man skal få leve hele livet», er mottoet på eldrehjemmet. (tv2nyhetene.no 27.11.2015).)

(Anm: Ensomme ulver de mest innovative. På jakt etter noen helt ny ideer og tanker? Kanskje du trenger en ensom ulv på laget ditt. (…) De aller mest kreative og innovative folkene er også ofte de som har oppfatninger og oppførsel fjernest fra sentrum. Det sier psykologen Robert Sternberg til nettstedet Techinsider.io. (dagensperspektiv.no 29.1.2016).)

(Anm: Dagdrøm deg til kreativitet. I strømmen av kreativitetstips, er dette et råd det er enkelt å gjennomføre. Forskere fra Harvard University har ifølge forskning.se funnet at vi bruker halvparten av vår våkne tid til å dagdrømme. I Sverige har Etzel Cardeña, professor i psykologi ved Lunds universitet og doktorgradsstudent David Marcusson-Clavertz undersøkt hva slags mennesker det er som dagdrømmer mest, og i henhold til resultatene ser det ut til at de som dagdrømmer mest enten har livlig fantasi eller bærer på uløste traumer. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

(Anm: Godt råd fra hjerneforsker: – Bruk hue. Vi har den samme hjernen i dag som for 40.000 år siden, men omverdenen forandrer seg raskt. Derfor må vi jobbe med å justere tankesettet vårt for å kunne treffe bedre beslutninger, hevder hjerneforsker Katarina Gospic. Ifølge Gospic er det to ulike prinsipper som styrer våre umiddelbare reaksjoner når vi skal treffe beslutninger: Vi søker enten belønning eller rømmer fra ubehag og straff. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

(Anm: Ditt neste hus kan bli 3D-printet. Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren. I Kina, Nederland og California bygges det allerede 3D-printede hus. – Vi er litt bakpå i Norge, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta. (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: Dette huset ble printet på én dag. Nå kan du endelig lage mer enn ubrukelige plastleker med en 3D-printer. Dette huset ble printet på en dag og koster kun 86.000 kroner. Se hvordan huset ble laget. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Øko-hus av papp bygges på en dag og holder i 50 år. Bygninger:Et byggesett av pappelementer kan settes sammen til et 100 prosent resirkulerbart hus med kjøkken, bad og peis. (illvit.no 24.5.2016).)

(Anm: Hun klarte det umulige. Nå kan hun sitte på en gullgruve. Sammen med en kollega jobbet Nuria Espallargas (36) i to år før hun fant oppskriften på et supersterkt materiale, som spås å bli en milliardindustri. (…) Hemmeligheten bak Espallargas og Mubaroks omdanning av silisiumkarbid til en pulverversjon som kan sprøytes på metall og danne et supersterkt beskyttende lag, ligger i en metode som beskytter hvert enkelt silisiumkarbid-korn. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Nuria Espallargas’ funn kan bli en milliardindustri. Nå er hun kåret til årets kvinnelige gründer. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Forfatter mener å vite hvorfor rike blir rike. Studerte 177 millionærer i fem år. Én egenskap gikk igjen hos alle. Etter å ha studert handlemønstrene til 177 millionærer, i en periode på fem år, fant Thomas C. Corley ut ett trekk som gikk igjen: de var alle besluttsomme, og somlet aldri når de skulle ta avgjørelser, skriver Business Insider UK.  (nettavisen.no 27.3.2016).)

(Anm: Opera Software selges til Kina. Det norske programvareselskapet Opera Software selges trolig til Kina for over 10 milliarder norske kroner.  (aftenposten.no 26.5.2016).)

- Et fransk notat fra 1879 gav inspiration til ny viden om knæets biomekanik

Her er kroppens største mysterier
jyllands-posten.dk 14.11.2013
Forsker: På disse områder vil forskere gøre de væsentligste opdagelser de næste 50 år.

I løbet af de seneste måneder har forskere opdaget et nyt lag i øjets hornhinde og et ligament i knæet - et ledbånd der forbinder knoglerne i leddene. Men hvordan er det muligt, at vi stadig gør så forholdsvis basale opdagelser om menneskets anatomi? Det hænger sammen med menneskekroppens enorme kompleksitet. Og desuden er der fysiologiske forskelle mellem mennesker, skriver ABC Science.

For eksempel er der en muskel i armen kaldet "palmaris longus". Men 15 procent af menneskeheden har ikke denne muskel. Og nogle mennesker har den kun i den ene arm, mens musklen ikke er i den anden arm. "Den menneskelig variation er bemærkelsesværdig," fortæller Daniel Schmitt, evolutionsantropolog og undervisningsansvarlig på Duke University i North Carolina, USA.

Den belgiske knækirurg Steven Claes fra universitetet i Leuven i Belgien havde længe undret sig over et mysterium. Efter i øvrigt vellykkede ACL-operationer i ledbånd i knæet og efterfølgende genoptræning kunne nogle patienter opleve, at knæet pludselig gav efter under belastning. Og patienterne kunne aldrig vende tilbage til deres tidligere fysiske formåen.

Fransk notat fra 1879
Claes og nogle kolleger begyndte at undersøge sagen. Og denne gang med fokus på det ydre knæs biomekanik. Inspirationen kom fra et fransk notat fra 1879, der beskrev et lille stykke væv på oversiden af knæet, der undergår en stor grad af vrid, når knæet roterer. Men selv om vævet således var beskrevet flere gange siden, var det aldrig gjort grundigt eller med billedmateriale.

Forskerne foretog nu dissektioner på 41 lig, og 40 af dem havde dette særlige og få centimeter lange ledbånd på ydersiden af knæene. Ligamentet blev beskrevet i Journal of Anatomy og fik navnet "anterolateral ligament" (ALL). Og man antager nu, at dette væv skal have stort fokus fremover i forbindelse med kirurgiske indgreb i ligamenter i knæene. (...)

(Anm: Anatomy of the anterolateral ligament of the knee. J Anat. 2013 Oct;223(4):321-8.)

(Anm: How many human body parts remain undiscovered? In recent months, scientists have described a new layer in the cornea of the human eye and a long-overlooked ligament in the knee. In our modern age of imaging and other advanced medical technologies, how is it possible that we still don't know everything there is to know about our anatomy? (abc.net.au 13.11.2013).)

(Anm: Sensasjonane ingen forstod. Fysikk er det faget der det kan ta lengst tid før eit forskingsresultat blir forstått og omfamna av andre forskarar. (…) I ein studie har amerikanske forskarar gått gjennom 22 millionar artiklar for å avdekke kor vanlege slike såkalla "Tornerose"- artiklar er. Dei fann at fenomenet slett ikkje er uvanleg. (nrk.no 26.5.2015).)

(Anm: «Et høist mærkeligt Sygdomstilfælde hos flere Sødskende» – en norsk førstegangsbeskrivelse fra 1830? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:437 – 40 (15.3.2016).)

- Nyt organ opdaget i menneskekroppen. (- Krøsen blev første gang beskrevet af Leonardo da Vinci i 1508, men siden har organet levet en ganske upåagtet tilværelse.)

Nyt organ opdaget i menneskekroppen
jyllands-posten.dk 4.1.2017
Overraskende fund kan give ny forståelse af sygdomme. Lærebøger skal skrives om.

Det er mildest talt ikke hver dag, at videnskaben opdager et nyt organ i menneskekroppen. Men nu har professor i kirurgi J. Calvin Coffey fra University Hospital Limerick opdaget, at nogle fragmenter i fordøjelsessystemet, kaldet tarmkrøsen, i virkeligheden er et selvstændigt organ med en ukendt funktion, skriver britiske Independent.

»Opdagelsen giver grundlag for et helt nyt forskningsområde,« fortæller J. Calvin Coffey til netmediet.

»Vi har nu fastlagt organets anatomi og struktur. Næste opgave bliver at forstå funktionen. Og derefter kan vi begynde at knytte sygdomssymptomer til organet.«

Professor: Det "nyopdagede" organ burde slet ikke være et organ

Organfundet har betydet, at medicinske studerende skal til at forholde sig til tarmkrøsen på en helt ny måde. Og verdens mest kendte værk om anatomi, Gray's Anatomy, er blevet ændret. (...)

Krøsen er en en slags foring af bughulen, der fungerer som en hinde, som holder tarmene fast. Krøsen blev første gang beskrevet af Leonardo da Vinci i 1508, men siden har organet levet en ganske upåagtet tilværelse. Til nu. Faktisk gjorde J. Calvin Coffey opdagelsen allerede i 2012, men siden da har han og hans kolleger arbejdet på at dokumentere, at der rent faktisk er tale om et selvstændigt organ. (...)

(Anm: Leonardo's mistake: not evidence-based medicine? The Lancet 2017;390(10097):845 (26 August 2017).)

(Anm: The mesentery: structure, function, and role in disease Summary Systematic study of the mesentery is now possible because of clarification of its structure. Although this area of science is in an early phase, important advances have already been made and opportunities uncovered. For example, distinctive anatomical and functional features have been revealed that justify designation of the mesentery as an organ. Accordingly, the mesentery should be subjected to the same investigatory focus that is applied to other organs and systems. In this Review, we summarise the findings of scientific investigations of the mesentery so far and explore its role in human disease. We aim to provide a platform from which to direct future scientific investigation of the human mesentery in health and disease. The Lancet Gastroenterology & Hepatology 2016(3);1:238–247 (November 2016).)

(Anm: The mesentery (/ˈmɛzənˌtɛri/) is a set of tissues, and arguably[1][2] an organ, which is formed by the double fold of peritoneum that attaches the intestines to the wall of the abdomen. (en.wikipedia.org).)

- Et lærestykke i mediesmålighet. (- Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch.)

Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch
Redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle
aftenposten.no 16.9.2016
Elleve bilder til skrekk og advarsel.

Mandag er det 100 år siden Edvard Munchs ikoniske bilder i Universitetets aula endelig kom på plass etter flere års intens strid.

Hvis Aftenposten hadde fått viljen sin, ville de ikke vært der. Heldigvis tapte avisen. Den intense kampanjejournalistikken slo feil. (…)

Et lærestykke i mediesmålighet
Fiendskapet mellom Edvard Munch og Amandus Schibsted er norsk kulturhistorie. Samtidig er det et lærestykke i mediesmålighet og fastlåste feiltrinn. Og selvsagt begynte det hele mange år før Aula-striden.

For i 1880-årene blomstret norsk malerkunst opp. Det samme kan man ikke si om den unge avisen Aftenpostens kunstanmeldelser. (…)

- Einsteins kamp

Einsteins kamp
Schrödinger spesial
nrk.no 31.3.2005
(...) Relativitetsteorien er et av de mest betydningsfulle bidrag til fysikken noensinne. Men da Einstein fikk sin høyst fortjente Nobelpris i 1922, var det for loven om den foto-elektriske effekt, som regnes som et langt mer beskjedent bidrag til fysikken. (...)

- Einstein må aldri få Nobelprisen, om så hele verden skulle kreve det, uttalte et at Nobelakademiets mektigste medlemmer, Allvar Gullstrand, i 1921. (...)

Skepsisen til Einstein hos deler av fysikkekspertisen i Akademiet skyldtes ikke bare arroganse og uforstand, selv om dette er en del av forklaringen. (...)

Relativitetsteorien i to setninger
Den amerikanske fysikeren John Archibald Wheeler har forsøkt å formulere kjernen i relativitetsteorien i to setninger, og endte slik:

Materien forteller tidrommet hvordan det skal krumme, og tidrommet hvordan den skal bevege seg.

Og den som ikke følte at det gikk opp noe lys med dette forsøket på forklaring av en av fysikken mest berømte teorier, kan jo trøste seg med at opphavmann Einstein en gang sa følgende: Fantasi er viktigere enn kunnskap.

Einstein på eldre dager: "Fantasi er viktigere enn kunnskap". (...)

(Anm: Da geniet døde, etterlot han seg en gåte i Norge. Tre dager før sin død stod matematiker John Nash i Oslo og hevdet han kunne forbedre Einsteins relativitetsteori. Vås, sa folk – men en nordmann ante noe stort. 86 år gamle John Nash snakket med grøtete, utydelig stemme i aulaen på Universitetet i Oslo, 20. mai 2015. «Hvis, eh ... hvis man gjør standarden ... legger sammen fire, eh, fire komponenter ... ». (…) Men mellom de slørete ordene kunne man tyde et mildt sagt oppsiktsvekkende budskap fra den legendariske matematikeren og økonomen: At han hadde funnet en ligning han mente kunne erstatte selveste relativitetsteorien. (nrk.no 14.10.2017).)

(Anm: Derfor fik Einstein superstjerne-status. Da Albert Einsteins generelle relativitetsteori blev kendt af offentligheden, var det 'breaking news'. Men at Einstein blev en legende, var lige så meget et spørgsmål om rette tid og sted, fortæller videnskabshistoriker. (videnskap.dk 27.10.2017).)

(Anm: Forskerne har følt seg hjemsøkt av partikkelen ingen klarte å påvise. Nå er imidlertid CERN sikre. Gir ny forståelse av hvordan verden rundt oss er bygd opp. (dagbladet.no 16.7.2015).)

(Anm: Arven etter Einstein. Han ble kåra til det tjuende århundrets viktigste person, og i år er det hundre år siden han kom opp med den generelle relativitetsteorien. Men hva har Albert Einstein egentlig lært oss? Og hvorfor har akkurat han blitt stående som selve inkarnasjonen av intelligens? (…) Drøyt 120 år senere, på nyttårsaften 1999, ble han kåret til århundrets viktigste person av Time magazine. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Lekkasje: - Gravitasjonsbølger trolig observert for første gang. (…) Dersom dette viser seg å stemme, er det en veldig stor oppdagelse. Det vil ha følger for hele beskrivelsen av hva gravitasjon faktisk er - at den ikke er en egentlig kraft, men krumning av tidrommet.  (dagbladet.no 13.1.2016).)

(Anm: Forskere har bevis for Einstein-teori om gravitasjonsbølger. Amerikanske forskere har nå oppdaget gravitasjonsbølger som beviser en teori fra Albert Einstein. - Det er vanskelig å finne store nok ord, sier norsk astrofysiker. (aftenposten.no 12.2.2016).)

(Anm: How LIGO discovered gravitational waves -- and what might be next. More than 100 years after Albert Einstein predicted gravitational waves -- ripples in space-time caused by violent cosmic collisions -- LIGO scientists confirmed their existence using large, extremely precise detectors in Louisiana and Washington. Astrophysicist Gabriela González of the LIGO Scientific Collaboration tells us how this incredible, Nobel-winning discovery happened -- and what it might mean for our understanding of the universe. (In Spanish with English subtitles.) (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Scientists behind the discovery of gravitational waves win the 2017 Nobel Prize for Physics (theconversation.com 3.10.2017).)

(Anm: Studie ger Einstein rätt om stjärnors banor. Stjärnor som rör sig i extremt hög fart runt det supermassiva svarta hålet i mitten av Vintergatan beter sig precis som Einstein förutspådde i sin allmänna relativitetsteori, enligt en ny studie. Stjärnorna visar upp små förändringar, skiftningar, i sina banor. Förändringarna kan, enligt forskarna, tillskrivas den så kallade relativistiska effekten som kan märkas när himlakroppar rör sig i hög fart kring varandra. Einstein var den första att matematiskt beskriva fenomenet. (…) Forskarna bakom studien, som presenterar sina rön i Astrophysical Journal, är verksamma i Tyskland och Tjeckien. De bygger slutsatserna på observationer som gjorts med Europeiska sydobservatoriets (ESO) väldiga teleskop VLT (Very Large Telescope) i Chile. (nyteknik.se 10.8.2017).)

- Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

Danske hjerneforskere finder mulig fejl i publicerede museforsøg
videnskab.dk 1.8.2016
Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

I årevis har forskere sprøjtet et særligt stof ind i forsøgsmus for at undersøge, hvordan hjerneceller fungerer.

Nu viser dansk forskning, netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports, at stoffet har utilsigtede bivirkninger. Det betyder, at en stor mængde publiceret hjerneforskning kan være behæftet med fejl.

»Vi snakker studier, som kan have forkerte konklusioner. Det er et problem, at man nu er nødt til at sætte spørgsmålstegn ved alle de studier, som har brugt stoffet,« siger en af forskerne bag det nye danske fund, Rune Rasmussen fra København Universitets Center for Basic and Translational Neuroscience. (...)

(Anm: Sulforhodamine 101, a widely used astrocyte marker, can induce cortical seizure-like activity at concentrations commonly used. Sci Rep. 2016 Jul 26;6:30433.)

(Anm: Denne nye blåfargen ble oppdaget ved en tilfeldighet. – Jeg forsto med én gang at noe fantastisk hadde skjedd, sier forsker. (…) I en studie som er publisert i American Chemical Society forklares det hvordan forskerne gikk frem for å finne den nye blåfargen. Eller… de holdt vel strengt tatt på med noe helt annet. (nettavisen.no 14.7.2016).)

(Anm: Det er yderst problematisk, at vi går og bilder hinanden ind, at alle har talent. Myten om, at man kan få succes, hvis bare man er tilstrækkeligt dedikeret, har slået rod i samfundet. Men ingen slipper ud af gennemsnitlighedens spændetrøje gennem dedikation alene.
 (politiken.dk 30.4.2016).)

(Anm: Researcher Accidentally Develops Way to Make Batteries Last 400 Times Longer (designnews.com 26.4.2016).)

(Anm: Ny stortingsmelding vekker sterke reaksjoner i gründer- og utdanningsmiljøene. – I fornyelsen av den norske utdanningen utelater kunnskapsministeren entreprenørskap og innovasjon – fullstendig i utakt med samfunnsutviklingen og sin egen regjering. (innomag.no 24.6.2016).)

(Anm: Pr-byrå gir drahjelp til robot-gründere. Pr-byrået Trigger investerer i en robot som skal gi syke barn følelsen av å leve livet utenfor sykehuset. Roboten blir den første av flere investeringer i byråets nye gründersatsing. Barnet kan se gjennom robotens øyne, men kameraet går bare én vei. Å Skype med kamera synes barna ofte er flaut, sier gründer Karen Dolva mens roboten hennes titter på Preben Carlsen i Trigger. (dn.no 13.7.2016).)

(Anm: Test viser at kunstig intelligens fortsatt har en fryktelig lang vei å gå. Ny test avslører at snakkende roboter er dumme som brød (digi.no 19.7.2016).)

(Anm: Can robots be creative? - Gil Weinberg (ed.ted.com).)

(Anm: For første gong har forskarar oppdaga eit lymfesystem i hjernen. – Spennande oppdaging, seier norsk hjerneforskar. Det har lenge vore eit mysterium korleis hjernen kvittar seg med overflødig væske. Fram til no har ein nemleg trudd at hjernen manglar eit lymfesystem (sjå faktaboks), noko resten av kroppen har. No har ei forskargrupppe oppdaga eit lymfesystem i hjernen for første gong. (nrk.no 4.6.2015).)

(Anm: «Beviset er for stort til å få plass i margen» skrev hobbymatematikeren i 1637. Det tok ekspertene over 300 år å finne det. Nå er matematikeren Andrew Wiles (62) tildelt den norske Abelprisen, og seks millioner kroner, for det banebrytende arbeidet sitt. (dagbladet.no 17.3.2016).)

- «Printet» og bygde verdens første 3D-hus på 24 timer

Husene blir bygget på en utrolig måte
soltv.no 29.4.2014
Står ferdig på under 24 timer. (...)

(Anm: Ut av løse lufta skal denne broen dukke opp i Amsterdam. Det skal 3D-printende roboter sørge for. (…) Ettersom det smeltede metallet setter seg raskt kan skriveren produsere både rette linjer, spiraler eller hvilken som helst annen form ut av luften. (nettavisen.no 17.6.2015).)

«Printet» og bygde verdens første 3D-hus på 24 timer
nrk.no 22.4.2014
Verdens første 3D-printede hus er bygget i Kina - og andre følger hakk i hæl.

Det kinesiske selskapet Winsun slapp i forrige uke nye bilder av de første husene som er bygd ved hjelp av 3D-printing. Ved hjelp av en gigantisk sementprinter forteller selskapet at de har klart å printe og konstruere ti hus i forskjellige størrelser på ett døgn. Resultatet ser du i videoen i toppen av saken.

Selskapet har brukt en eksisterende metode kalt konturbygging, der bygningsmaterialer trykkes i lag av en sementdyse.

Materialet tørker fort, og er i følge selskapet i stand til å ta vekten av nye lag på kort tid Materialet er en blanding av tradisjonell sement og resirkulerte bygningsmaterialer. Resultatet er svært kostnadseffektivt, og prislappen for å printe elementene man trenger til en villa er på tilsvarende 30.000 norske kroner. (...)

(Anm: Fra 3D til 4D (nettavisen.no 23.5.2014).)

(Anm: 3D-skriver til overkommelig pris (side3.no 3.5.2014).)

(Anm: Printer som gir livet en ny dimensjon (aftenposten.no 29.5.2014).)

(Anm: Mikrotopia. Svensk dokumentar. Stadig fleire vel å leve i bustader av absolutt miniformat. Vi møter menneske som gjer opprør mot forbrukarsamfunnet i sine dråpeforma trehus, vandrande hus, hus i heisekraner og poncho-hus. Dei har ikkje plass til mange gjestar, men inviterer gjerne andre til å ta del i liva sine via Internett. (Off the Grid) (nrk.no 12.1.2016).)

- Roboten Hadrian (oppkalt etter den romerske keiseren som reiste en mur nord i Storbritannia) jobber med en presisjon på en kvart millimeter, og legger 1000 murstein i timen, nok til å bygge et helt hus på to dager.

EN MUR AV MULIGHETER [Teknologi]
aftenposten.no 17.7.2015
De som tror at bygningsarbeidere ikke kan automatiseres bort, må tro om igjen. Nå har en ingeniør i Perth konstruert en robot som skviser ut mennesket fra det som kanskje er verdens nest eldste yrke, nemlig mureryrket. Roboten Hadrian (oppkalt etter den romerske keiseren som reiste en mur nord i Storbritannia) jobber med en presisjon på en kvart millimeter, og legger 1000 murstein i timen, nok   til å bygge et helt hus på to dager. Er menneskeheten i ferd med å mure seg inn i et hjørne her? www.popsci.com (…)

(Anm: Robotic Bricklayer Can Build A House in Two Days (youtube.com).)

- Byggeroboten Hadrian - Fastbrick Robotics. Murer-roboten legger inntil 1000 murstein i timen.

- Murer-roboten legger inntil 1000 murstein i timen. Nå lager de prototypen som skal ut til markedet.

(Anm: Byggeroboten Hadrian - Fastbrick Robotics. Murer-roboten legger inntil 1000 murstein i timen. Nå lager de prototypen som skal ut til markedet. Hadrian fikk stor oppmerksomhet i 2015, da en australsk maskiningeniør lanserte roboten, som skal kunne jobbe natt og dag 365 dager i året - og legge murstein dobbelt så raskt som en vanlig murer. Ideen kom da teknologisjef i Fastbrick Robotics, Mark Pivac fra Perth, opplevde en stor mangel på murere i 2005, og han bestemte seg for å ta grep. (tu.no 15.11.2017).)  

- Ditt neste hus kan bli 3D-printet. Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren.

(Anm: Ditt neste hus kan bli 3D-printet. Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren. I Kina, Nederland og California bygges det allerede 3D-printede hus. – Vi er litt bakpå i Norge, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta. (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Naturlig lys på jobb gir bedre livskvalitet.

Naturlig lys på jobb gir bedre livskvalitet
aftenposten.no 12.8.2014
Man gjør riktig i å misunne de med vindusplass på kontoret. De har ikke bare en utsikt å bli distrahert av, men kan også skryte på seg bedre helse og livskvalitet. Forskere fra Northwestern Medicine i USA har slått fast at de som sitter i naturlig lys mens de jobber, sover lengre og bedre om kveldene, har overskudd til mer fysisk aktivitet og bedre helse sammenlignet med dem som arbeider i kunstig lys. (...)

(Anm: Natural office daylight improves overall health and sleep quality (examiner.com 11.8.2014).)

- Nye lyskilder kan skade helbredet.

Nye lyskilder kan skade helbredet
arbejdsmiljoviden.dk (December 2013)
Der er behov for at rense ud i flimrende LED-belysning, vurderer en svensk forsker, som mener, at det er et voksende og overset arbejdsmiljøproblem.

Trætte øjne, hovedpine, manglende koncentration og irritabilitet. Det er nogle af de fysiske gener, som kan opstå, hvis man arbejder i lokaler med flimrende LED-lys. For mennesker, der lider af migræne, kan LED-lys være en stor belastning.

– Vi har sagt farvel til årtiers flimrende edb-skærme og lysstofrør – og goddag til LED-lys, som bliver mere og mere udbredt rundt omkring på arbejdspladserne. Det er et voksende og overset arbejdsmiljøproblem, fordi de fysiske gener kan blive permanente.

Sådan lyder det fra docent Per Nylén fra det svenske Arbejdstilsyn. Han henviser til et nyt forskningsstudie, der problematiserer emnet. Her kan man også finde generelle råd til LED-belysning på eksempelvis hospitaler, daginstitutioner og produktionslokaler.

– Det går ikke alene ud over den enkeltes velbefindende, men det kan også påvirke effektiviteten, lyder hans advarsel. (...)

– Det tyder på, at der er større grund til at interessere sig for følsomhed overfor flimrende lys end eksempelvis for elektronmagnetiske felter, siger han. Og generelt mener han også, at der er et øget behov for at rense ud i flimrende LED-installationer.

– Det er ikke kun et svensk problem, for disse lysdæmpere findes overalt i verden, siger han.

Samtidig understreger han, at forskerne endnu ikke kender omfanget af problemet, ligesom man heller ikke må få det indtryk, at alle LED-installationer fremkalder usynligt flimmer.

Læs også den videnskabelige artikel ”Flicker in Solid-State Lighting: Measurement Techniques, and Proposed Reporting and Application Criteria” af professor Michael Poplawski. (...)

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

- Distré – og smart.

Distré – og smart
aftenposten.no 4.6.2013
Er det virkelig slik at den distré professoren har høyere IQ enn oss andre? En studie publisert i tidsskriftet Current Biology konkluderer med at myten kan være sann. I en test viste det seg at personer med høy målt IQ lettere gjenkjente små mønstre, men hadde større vanskeligheter med og reagerte tregere når de studerte store mønstre. Ifølge undersøkelsen bruker hjernen hos mennesker med høy IQ mer tid på å filtrere bort uvedkommende informasjon enn mennesker med lavere IQ. (...)

(Anm: A Strong Interactive Link between Sensory Discriminations and Intelligence. Current Biology 2013;23(11):1013-1017 (23 May 2013).)

(Anm: Lost in daydreams? It could be a sign you're intelligent as absent-minded children have sharper brains (dailymail.co.uk 16.3.2012).)

- Du må ikke finne på å ansette ham.

Slipp rebellene fri!
Annicken R. Day gründer, Corporate Spring
aftenposten.no 23.5.2014
I vår verden var det mer risikofylt å ha medarbeidere som satt stille og fulgte etablerte rutiner enn å ha en gjeng initiativrike gærninger som kom frem til håpløse og geniale ideer omtrent annenhver gang. Hver gang vi ansatte en ny rebell, visste vi at det ikke kom til å bli lett, men at det antagelig ville være verdt det, skriver kronikkforfatteren.

 «Du må ikke finne på å ansette ham.»

Jeg hadde nettopp intervjuet en kandidat og ringte den tidligere sjefen hans, som fortsetter:

 «Han var fullstendig umulig; stilte spørsmål ved det meste, kom alltid med innspill på hvordan man burde gjøre ting annerledes og var fullstendig blottet for autoritetsrespekt. Flere enn én gang tok han initiativ uten min tillatelse og viste liten forståelse for våre etablerte regler, rutiner og tradisjoner. Flaks for deg at du snakket med meg, så du kan avverge en ansettelseskatastrofe.»

Han avsluttet med et lettelsens sukk på mine vegne.

«Tusen takk for bekreftelsen, det var det vi trodde,» svarte jeg og la på. Deretter ringte jeg kandidaten og sa at jobben var hans.

Risikabelt å sitte stille
I Tandberg pleide vi å si «Det er lettere å stagge ti ville hester enn å få en dau gamp til å springe». Vi drev et selskap som måtte bevege seg fort, ta risiko, tenke innovasjon i alt vi gjorde og konstant utvikle og endre oss i takt med at verden rundt oss endret seg.

I vår verden var det mer risikofylt å ha medarbeidere som satt stille og fulgte etablerte rutiner enn å ha en gjeng initiativrike gærninger som kom frem til håpløse og geniale ideer omtrent annenhver gang. Hver gang vi ansatte en ny rebell, visste vi at det ikke kom til å bli lett, men at det antagelig ville være verdt det. (…)

(Anm: Relationer er vigtigere end evner (arbejdsmiljoviden.dk 7.8.2014).)

- 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg!

99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg!
nrkbeta.no 1.6.2013
Hvordan få de flinke folka til å jobbe for deg? Historien om hvordan LEGO innoverte seg til grunne, for deretter å innovere seg til eventyrlige overskudd. Vi ser litt nærmere på hva LEGO har gjort de siste åra.

Vi som har jobba spesifikt med innovasjon i NRK Nye Medier, har leita etter eksempler som vi kan identifisere oss med og inspireres av.

Det er spennende og gøy å sammenligne seg med for eksempel Apple, Google, Spotify eller Netflix. Det er mye som tyder på at vi burde observere og lære av dem, spesielt fordi de er i en annen bransje enn vår egen (det ligger litt i naturen av innovasjon, at man ser litt ut i horisonten for inspirasjon og ikke bare i egen ‘dybde’ av samme bransje om du vil). Men det er også problematisk å sammenligne NRK med dem, med den tro at de har modeller som også kan fungere for oss. NRK har helt andre forpliktelser å oppfylle. Hvordan man måler NRK sin suksess er ikke nødvendigvis like kompatibelt med hvordan kommersielle foretak som Apple og Google måler sin suksess. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet». Hva gjør du om du er dataprogrammerer med 180 i IQ og store multinasjonale selskaper vil ha deg? (…) «NASAs reddende engel», For en stund siden klarte hverken amerikanerne eller japanerne å dekode de enorme datamengdene satellitten ALOS sendte til bakkestasjonen hos NASA. (…) Resultat: De utviklet et nytt og forbedret system for å dekode informasjonen sendt fra satellitten og gjorde det mulig for NASA å se bildene nærmest direkte. NASA sendte representanter til Norge for å overrekke diplomer til Ove og hans team – Ove var opptatt med forelesningene til en av masterutdanningene sine... (nrk.no 3.8.2016).)

(Anm: Slik finner nettkjempen drømmekandidatene - Andre bedrifter googler sine jobbsøkere. Google selv har sin egen metode for å finne gull blant millioner av søknader.(dn.no 19.8.2014).)

(Anm: Big Pharma’s cash flows in a flurry of partnerships. (…) Even the largest pharma company has under 10,000 people in research and development, and even fewer doing the early biology work. Most of the smart people in the world work outside these companies.” (bostonglobe.com 21.7.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung.

Nina Witoszek - Intellektuell i paradis
aftenposten.no 16.7.2014
- Jeg skulle vært deportert, ikke feiret. Jeg hater den moraliserende stemmen min og forstår derfor mine fiender godt, sier Nina Witoszek. Denne uken fyller hun 60 år. I den forbindelse gir Cappelen Damm ut noen av tekstene hennes i bokform.

– Jeg forsøker etter dårlig evne å imitere nordmenn, forteller Nina Witoszek. (…)

Norske intellektuelle er som et korpsorkester hvor alle spiller sammen. Så kommer en nevrotisk Woody Allen-karakter, altså meg, og spiller falskt. Da reagerer alle. I Norge skal man være glad i friluftsliv og spasere entusiastisk med ens tuba. Her minner Norge meg om kommunismens harmoniske imperativ, hvor alle er tvunget til å fortrenge motsetninger. Av og til skriver jeg imot meg selv bare for å skape dissonans. (...)

Geriatrisk nirvana
- Når man leser deg, får man inntrykk av at den norske folkesjelen er kjedelig og forutsigbar, i motsetning til den stolte europeiske sjelen, som er dannet, kreativ og rabulistisk?

- Jeg er sulten på inspirasjon, visjoner og eksentrikere. Det har jeg ikke møtt blant mine studenter de ti siste årene. De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung.

- Skiller nordmenn seg fra europeere?

- Europeere har tradisjoner som handler om krangel, krig, opprør, rabulisme og raffinert høykultur. De tradisjonene er det forholdsvis lite av i Norge. Hvis man ikke har noen slik arv å mobilisere, kan man lett havne i et geriatrisk nirvana allerede som attenåring. (…)

(Anm: Det var ikke bedre før - Marianne Andenæs - leder, Studentparlamentet – ved Universitetet i Oslo (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Det heter «digital kompetanse». Professor Nina Witoszeks beskrivelse av Google-generasjonen er riktig, men den er ikke blitt slik av seg selv, skriver Alf Ole Ask. (aftenposten.no 16.7.2014).)

- Vi googler oss smarte?

Vi googler oss smarte
Sarah Przedpelska - kritisk googlende student
aftenposten.no 22.7.2014
Kunnskap. Konseptet om det ensomme geni er en myte. Ny  kunnskap skapes av å google.

Med mobilen i hånden kan en reise lengre på få minutter enn noen gang tidligere. Jeg kan google meg til folkeforsamlinger i Jackson i USA, lese tumblr-profilen til en kvinne i Thailands gateprotester, eller lese om den europeiske organisasjon for kjernefysisk forsknings (CERN) nyeste utviklinger i ordelag jeg forstår. Aldri før har så mange unge (og gamle) mennesker hatt tilgang til vår verdens kompleksitet.

Denne tilgangen, muliggjort av blant annet Google, eksponerer oss nettbrukere for ideer, liv, og tanker som utvider våre perspektiv på verden og informerer våre møter med andre, i profesjonelle og private situasjoner. Google og resten av internettet tilbyr umåtelig mer kunnskap enn boblen på Blindern.

Google er en ressurs
Nina Witoszeks kritikk i Aftenposten 16. juli om at dagens ungdom har googlet seg ihjel og er uten originale tanker bommer på hovedpoenget med vår informasjonsalder: det er ikke hvor en tar ideene fra, men hvor man bringer dem.

Google er en ressurs som kan brukes kritisk og aktivt. De fleste av Aftenpostens interessante, unge skribenter bruker trolig Google når de skal finne fakta som illustrerer argumenter om Gaza, moralpoliti, innvandringspolitikk eller feminisme i Norge. Disse skribentene navigerer seg igjennom flommen av informasjon på nettet og kondenserer den til fordøyelige biter for oss i den gemene hop. Gjennom nettsøk og sine skarpe hoder forfatter de argumenter som former samfunnsdebatten og endrer holdinger. Det er ingen liten bragd!

En digital kompetanse
Universitetene er ikke lenger portvokterne for kunnskapen vi skal bruke i arbeidslivet og i samfunnsutviklingen. Den digitale informasjonsteknologien har radikalt endret den dynamikken.

Det er vår felles utfordring som et samfunn å gjøre nytte av de ressursene vi har, og ikke skyldlegge unge mennesker fordi de ikke har perfeksjonert metodene vår nye informasjonsalder muliggjør.

Alf Ole Ask er inne på noe i sitt svar der han nevner digital kompetanse. Unge studenter og andre aktive googlere er i ferd med å utvikle en ny metode, en digital kompetanse, for å samle informasjon og bygge ny kunnskap. Denne prosessen er ikke nøytral, og trenger selvfølgelig en kritisk tilnærming. Universitetene har muligheten til å være arenaene for denne utviklingen, men det må skje med oppmuntring og ikke skjemmende kritikk.

De originale tankene er der Witoszek etterlyser originale tanker, og det får meg til å lure på hva slags inntrykk hun har av arbeidsprosessen til tenkere som Heyerdahl, Næss og Galtung. Ideer oppstår ikke i et vakuum, og konseptet om det ensomme geni er kun en myte. Vi stjeler ideer hele tiden, bygger på gammel kunnskap og utvikler ny kunnskap sammen med andre.

Vi har hatt vår Heyerdahl, Næss og Galtung. Men nå, Nina, har vi en Mina Adampour, en Warsan Ismail og en Martha Breen! (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Slutt på 20 prosent-regel i Google?

Slutt på 20 prosent-regel i Google?
Jan Grønbech i Google Norge er ikke kjent med at Googles såkalte 20 prosent-tilbud til ansatte forsvinner. På kontoret i Oslo praktiseres ordningen fortsatt.

– Det var nytt for meg, sier norgessjefen.

Flere hevder at det er slutt på Googles berømte ordning der ansatte fritt kunne disponere 20 prosent av arbeidstiden sin til hobbyprosjekter.

Det hevder blant annet Huffington Post, Ars Technica og sist Quartz, som fredag meldte at konseptet nå er «så godt som dødt» i virksomheten.

Da Google ble børsnotert i 2004 omtalte de selv den såkalte 20 prosent-regelen slik: «Dette er noe vi oppfordrer våre ansatte til. Det gjør dem mer kreative og innovative». (...)

(Anm: Google sliter med å rekruttere nordmenn (tu.no 31.5.2014).)

(Anm: Så anställer Google rätt personer. Det florerar många myter om Googles märkliga rekryteringsmetoder. Personalchefen vill krossa dem. ”Strukturerade intervjuer är bäst”, säger Laszlo Bock. (nyteknik.se 23.6.2015).)

- Kundene skal udvikle nye produkter.

Kunderne skal udvikle nye produkter
berlingske.dk 17.4.2006
Ny trend i erhvervslivet gør udvalgte forbrugere til aktive deltagere i produktudviklingen. Lego er blandt de danske virksomheder, som er hoppet med på vognen.

Hvem ved mere om, hvad kunderne vil have, end kunderne selv?

Det er filosofien bag en ny trend, der stormer frem i erhvervslivet. CustomerMade bliver fænomenet kaldt, og kort fortalt dækker det over, at brugeren eller kunden er med til at videreudvikle eksisterende produkter eller finder på helt nye produkter.

- Det nye er, at nogle firmaer har udviklet systematiske metoder til at integrere brugerne i produktudviklingsprocessen. Trenden er, at virksomhederne har åbnet øjnene og set potentialet i kundernes idéer, forklarer Lars Bo Jeppesen, adjunkt og forsker i innovation ved Copenhagen Business School.

En af de virksomheder herhjemme, som er hoppet med på vognen, er Lego. Den danske legetøjsproducent har således haft fire dedikerede brugere med til at udvikle den nye generation af de populære Mindstorms-robotter, der kommer på gaden til efteråret. (...)

(Anm: Simply copying nature is no way to succeed at inventing – just ask Leonardo da Vinci (theconversation.com).)

(Anm: Mislykket, uglesett og oversett. Men de kan redde Norge «etter oljen». Det mener både Innovasjon Norge-sjefen og NHH-professor. (dn.no 11.4.2015).)

- Kodak ønsket ikke å konkurrere med seg selv.

Kodak-sjefenes gedigne tabbe
aftenposten.no 3.6.2013
Kodaks tidligere markedsdirektør Jeffrey W. Hayzlett lever nå av å reise rundt og fortelle om hvor dumme sjefene i filmgiganten var fra 70-tallet og utover. I forrige uke var han i Ålesund.

Merkenavnet var like kjent som Coca-Cola, men så gikk det galt. Kodaks tidligere markedsdirektør er ikke i tvil om hvorfor. (...)

Var på sporet av fremtiden
(...) En av Kodaks ansatte, en ung ingeniør ved navn Steven Sasson hadde laget det som senere er blitt betegnet som verdens første digitale kamera.

- Sasson gikk fra den ene sjefen til den andre og presenterte kameraet. Alle sa nei, nei, nei. Sett vekk det kameraet, var beskjeden. Det er film vi skal drive med, forteller Hayzlett.

Ble styrt av følelser
Kodak ønsket ikke å konkurrere med seg selv. Beslutningen fikk senere fatale konsekvenser. Kodak kunne ha vært først, de kunne ha vært forberedt da den digitale revolusjonen startet på midten av 1990-tallet.

Men selv om selskapet hadde teknologien – og også startet produksjon av digitale kameraer – kom de ifølge Hayzlett på etterskudd. De tviholdt på filmen og melket markedet til det bare var spesielt interesserte som brukte analoge filmkameraer. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania. Kodaks ferd fra kjempe til konkurs. Kan det være at dagens olje- og gassindustri står i samme situasjon som Kodak gjorde i 1996? Kodak erkjente at en ny teknologi var på vei, men selskapets ledelse ignorerte digitaliseringens forstyrrende kraft. (aftenposten.no 19.9.2016).)

- Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte (- I will make better mistakes tomorrow.)

Bli en superhelt!
nrkbeta.no 28.6.2013
Husker du sist du gjorde en skikkelig tabbe? I år var første gang konferansen FailCon ble arrangert i Norge. Dette er konferansen for å lære av egne og andres feil.

I will make better mistakes tomorrow

FailCon ble startet i 2009 i San Francisco og har spredt seg til flere byer i verden. På denne konferansen deler modige folk sine historier om hva de har lært av feilene de har gjort. NRKbeta har også tidligere skrevet om denne konferansen.

Verden trenger flere helter, det mener Tim Draper som har grunnlagt Draper University of Heroes. På denne skolen bygges entreprenører opp fra grunnen av – for å bli helter og endre verden. Det er et eget superhelt-tema hver dag. (...)

(Anm: Google testar flygande vindkraftverk (nytekni.se 18.3.2015).)

(Anm: "He who makes no mistakes never makes anything." English Proverb. (forbes.com).)

Vi er feiltastiske!
aftenposten.no 18.11.2012
En ny generasjon trener på å ta feil. Ja, de feirer det! Slik vil de seire over det som holder dem tilbake: Stolthet, fordommer og frykt. Ære være dem!

Den store frykten
Det er mediehuset Schibsteds teknospeider i USA, Archna Sharma, som forteller historien fra California. Hun var nylig i Norge for å snakke til drøyt 400 norske næringslivsfolk på konferansen Mediaforum i Tønsberg. «Slutt å være redd for feil - begynn å omfavne dem!», oppfordrer Sharma, og siterer grunnlegger Cass Phillips’ dronningtanke - «Fail fast, fail early, and fail often». Det er tre år siden Phillips startet konferansen FailCon i San Francisco, og ideene hennes sprer seg raskt.

Hver eneste måned denne høsten har konferansen FailCon blitt arrangert et sted i verden - i Frankrike - i Brasil - i Australia. Torsdag denne uken var det gründere i Berlin som kom sammen for å dele feil og feire dem.

Det kan høres tullete ut, men prosjektet griper dypt ned i en av menneskesjelens mørkeste skuffer: Frykten for å ta feil. (...)

Superlim og Post-It
Hvordan kan vi lære av historien, var tittelen for Norges Banks høstseminar hos Vitenskapsakademiet denne uken. Det er skrevet tykke bøker og doktoravhandlinger om dette temaet, og det universelle svaret er: Ved å lære å innrømme feil. «Hjernens mirakel er ikke at vi kan se verden som den er. Det er at vi kan se verden som den ikke er», skriver den amerikanske journalisten Kathryn Schultz, forfatter av boken Being Wrong: Adventures in the Margin of Error. (...)

(Anm: 2 sitater om kreativitet (ukeavisenledelse.no 5.5.2014).)

Feil ofte, så lykkes du
nrk.no 20.9.2012
“I’ve missed more than 9000 shots in my career. I’ve lost almost 300 games. 26 times I’ve been trusted to take the game winning shot…and missed. I’ve failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed.” – Michael Jordan (...)

Fail fast, fail small
Hos Google er det en del av kulturen å feile. “Embrace failure” sa Michael T. Jones, teknologidirektør hos Google, som snakket på NRKs fagdag for et par år siden. Google prøver stadig ut nye produkter. Hvis produktet ikke fungerer, prøver de noe annet. De analyserer det og justerer produktet. Marissa Mayer som har jobbet hos Google sier at de lanserer nye produkter tidlig og ofte. Det betyr at ni av ti ideer feiler. “Vårt mål er å feile fort, få produktet ut og se hva brukerne liker”, sier hun til BBC. To eksempler på produkter som har feilet er Google Wave og Google Buzz.

Google-modellen handler om å ta sjanser og feile, fordi det å feile fører deg raskere til det riktige svaret.

Eller som grunnleggeren av IBM, Thomas J. Watson sa:

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

“Twitter var et slags sideprosjekt. Du kan si det var en feil som fungerte veldig bra for oss.”, sier Biz Stone, en av gutta bak Twitter. De begynte nemlig å jobbe med podkasting. Etter å ha jobbet med dette i et år, fant de ut at de ikke likte podkasting. De lyttet ikke til podkaster og de ville ikke lage podkaster. Da Apple gjorde podkast tilgjengelig i iTunes, skrinla de produktet. De ble enige om å fokusere på å lage noe de selv ville bruke. Slik ble Twitter til. Hele historien kan leses hos Wired.

I 2007 lanserte NRK yr.no som en rufsete beta med mange kjente feil. Både varslene, design og diagrammer var for dårlige. Noe var kjent fra før, men mye kunne justeres først da man fikk tilbakemeldinger fra brukerne. Å bruke tid på å finne alle feilene selv ville vært alt for kostbart og tidkrevende. (...)

(Anm: List of Google products (en.wikipedia.org).)

70 prosent av nye selskaper borte etter fem år
ukeavisenledelse.no 26.10.2012
Kun tre av ti foretak etablert i 2005 var fortsatt aktive fem år senere. Selskapene som overlevde de første fem årene, økte imidlertid sysselsettingen med 400 prosent i disse årene.

47 prosent av aksjeselskapene som ble etablert i 2005, var fortsatt i drift i 2010, mens bare 22 prosent av enkeltpersonforetakene overlevde i samme periode, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sannsynligheten for at et foretak overlever, øker med foretakets størrelse i etableringsåret. 71 prosent av foretakene som hadde fem eller flere sysselsatte i 2005, var fortsatt aktive fem år etter.

Foretak etablert i Sogn og Fjordane hadde den høyeste overlevelsesgraden, der fire av ti foretak fortsatt var aktive i 2010. Den laveste overlevelsesgraden har foretak etablert i Oslo med 25 prosent. (©NTB)

Går for suksess etter mange feilskjær
aftenposten.no 26.10.2012
Gründerlivet er sjelden en dans på roser. Det vet disse guttene alt om.

Fakta - Selskaper som dør
- Sogn og Fjordane er fylket hvor flest selskaper overlever, ifølge SSB. Der er 40 prosent fortsatt i drift etter 5 år. Oslo er på bunn. I hovedstaden lever kun 25
prosent av alle selskapene etter fem år.
- Bransjen som er tryggest å satse på er elektrisitet/gass/vann/avløp. Her er halvparten i live etter fem år. På bunn kommer kultur og undervisning, hvor bare 11–12 prosent av bedriftene kan feire femårsdagen.
- Det er også en trend at foretak som etableres av menn, overlever lenger enn foretak etablert av kvinner. (...)

- Dårlig humør og krangling har sine positive sider.

Dårlig humør og krangling har sine positive sider
ukeavisenledelse.no 1.10.2013
Team som krangler finner ofte bedre løsninger enn de som alltid er enige.

Dårlig humør kan være et godt utgangspunkt når du skal løse problemer, og folk som er rykende uenige kan skape gode resultater.

Dårlig humør og krangling høres verken spesielt trivelig eller kreativt ut, men denne typer brytninger kan føre med seg noen positive resultater, skal man tro David Burkus, professor i ledelse ved Oral Roberts University i Oklahoma.

I et inlegg hos Alister&Paine skriver han at ledere stadig kom til ham og klaget over ansatte som drev med produktutvikling var uenige og lite samkjørte. Det lederne ønsket seg, var enighet i rekkene. Argumentet var at da ville de få gjort så mye mer. David Burkus hørte på klagene, men ga som regel et råd lederne neppe hadde forventet: Kanskje medarbeiderne bør krangle mer? Kanskje det er en god ting at de ikke går i takt? (...)

- Har du en oppfinner i magen?

Kreative gåturer
ukeavisenledelse.no 8.11.2012
Hvor befinner du deg når du får de beste ideene?

Programvareselskapet Visma har spurt rundt 500 småbedriftskunder i Sverige om hvor de får sine beste ideer. Nesten en tredjedel av de som svarte, 31 prosent, krysset av på alternativet ”promenader”, skriver Svenska Dagbladet på nett.

Et annet alternativ som kom høyt opp på idelisten, var søvn. Hvilket betyr at de spurte opplever at de får gode ideer mens de drømmer. Også blant de 14 prosentene som krysset av for ”annet” var det flere som viste til at de fikk gode ideer etter at de hadde lagt seg, men da i våken tilstand.

Ti prosent av de spurte oppga at de fikk sine beste ideer når de snakket med venner. Ni prosent var mest idérike når de satt i bilen og tenkte.

Bare syv prosent mente at de fikk sine beste ideer på jobben. (...)

Har du en oppfinner i magen?
dinside.no 29.5.2011
Har du idéer og vilje til å lære kan du lage nesten hva som helst. (...)

Det gjelder bare å kjenne til hjelpemidlene.

Smarte folk får til ting, men uten verktøy er det vanskelig. Med det riktige verktøyet er det nesten grenseløst hva man kan få til, og gode idéer kan bli til produkter. (...)

Før måtte du eie en fabrikk for å lage produkter - i dag kan du få produsert nesten hva som helst i et utall fabrikker over hele verden. (...)

Du kan få laget modeller i et annet materiale fra en 3D-printer, som bygger opp produktet lag for lag i tynne sjikt av plast. (...)

Og for de virkelig avanserte prosjektene brukes EDM eller gnisterosjon, hvor formingsmulighetene er utrolig fleksible. (...)

Ponoko er et nettsted der du finner alt du trenger til å lage ting. Fra tegne- og konstruksjonverktøy til forbindelsene som produserer tingene for deg. (...)

Du finner oversikten her, om du tenker på møbler, generelle tredimensjonale gjenstander eller rett og slett stilige frontpaneler til smarte bokser du har konstruert. (...)

Vi skrev tidligere om The Glif, en smart holder til iPhone 4. Utviklingen og produksjonen av denne ble satt i gang som et Kickstarterprosjekt hvor brukere kunne forhåndsbestille eller kjøpe seg inn med andeler i prosjektet, avhengig av interessen og troen på produktets suksess i markedet. (...)

Antall unge gründere har falt kraftig
nrk.no 19.9.2012
Norsk økonomi risikerer å gå glipp av viktige bidragsytere, mener forsker.

– Det er ikke bra at den unge delen av befolkningen i mindre grad starter bedrifter. Jeg skulle ønske at vi ikke så den nedgangen, for det er mange talenter som faktisk vil fornye norsk næringsliv som nå står på vent. Det er et økonomisk tap på sikt for Norge, sier forsker Erlend Bullvåg ved Handelshøyskolen i Bodø.

En internasjonal undersøkelse av entreprenørskap, Global Entrepreneurship Monitor, viser at antall unge gründere i Norge har gått kraftig ned siden 2009. (...)

(Anm: How wireless “X-ray vision” could power virtual reality, smart homes, and Hollywood. By seeing silhouettes through a wall, CSAIL device could help with motion capture, fall prevention and even your heating bill. (news.mit.edu 28.10.2015).)

- Kreativitet avler kreativitet.

Kreativitet må læres
Erik Lerdahl - professor i kreativitet, dr.ing., daglig leder, Slagkraft AS
aftenposten.no 24.10.2012
Kreativitet krever en vilje til å løpe en risiko og gå ut av komfortsonen, skriver Erik Lerdahl.

Kreativitet i næringslivet. Kvaliteten på det kreative arbeidet i de fleste norske organisasjoner kan sammenlignes med kvaliteten på et dårlig gatekjøkken som Mattilsynet ville stengt øyeblikkelig.

Kreativitet blir en stadig viktigere konkurransefaktor for næringslivet. Ifølge et studium utført av IBM i 2010 mener 1500 toppledere fra 60 land og 33 ulike industrier at kreativitet vil være den viktigste ledelseskompetansen for å lykkes i næringslivet i fremtiden. Kreativitet er selve drivhjulet i innovasjon, for fremtidig overlevelse. Kreativitet bidrar til økt trivsel og motivasjon blant de ansatte. (...)

(Anm: Creative energy in Parkinson's sufferers is greater than in healthy individuals (medicalnewstoday.com 16.7.2014).)

Kreativitet avler kreativitet
ukeavisenledelse.no 1.9.2012
Kunstverket som henger i resepsjonen hos tenketanken Progressiv er et kreativt mønster i sterke farger. Daglig leder Lars Martin Mediaas mener man finner de nye og spennende tankene ved å omgi seg med gjenstander det ligger nettopp ny og spennende tenkning bak.

Kunst på jobb
Ukeavisen Ledelse presenterer i samarbeid med Art & Business Norway kunst som betyr noe for folk på jobben. (...)

- Du blir mer kreativ i mørket.

Du blir mer kreativ i mørket
aftenposten.no 19.11.2013
I mørket blir vi mer kreative, mens evnen til logisk tenkning blir bedre ivaretatt når du sitter i lyse omgivelser, hevder tyske forskere.

Slike studier viser at det fysiske arbeidsmiljøet vårt har større betydning enn mange tror. Det er bare synd at våre kunnskaper om slike faktorer ofte blir under-vurdert i arbeidslivet, mener den norske psykologen Knut Inge Fostervold.

Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med virkningene av ulike former for kontorarbeidsplasser.

– Det er synd at mange ledere utvilsomt har en tendens til å undervurdere denne del av det konkrete arbeidsmiljøet for sine medarbeidere, sier Fostervold.

Han mener vi egentlig vet mye om hvordan omgivelsene påvirker oss mennesker i en jobbsituasjon. – Men slike faktorer blir dessverre ikke tatt med i vurderingene i tilstrekkelig grad, slik jeg ser det, sier han.

Tysk studie
Ulike grader og former for belysning kan påvirke dine prestasjoner på jobben, konkluderer de to forskerne Anna Steidle og Lioba Wirth ved universitetene i Stuttgart og Hohenheim.

De forteller i Journal of Environmental Psychology hvordan de arrangerte seks ulike situasjoner for deltagerne i sitt prosjekt. (…)

(Anm: Freedom from constraints: Darkness and dim illumination promote creativity. Journal of Environmental Psychology 2013;35:67–80 (September 2013).)

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

- Fattige gründere gjør det best.

Fattige gründere gjør det best
ukeavisenledelse.no 25.5.2011
Gründere med mye penger har mindre sjanse for å lykkes enn om de var fattige. Forskere tror at etablerere med god økonomi er mindre motivert for å jobbe hardt nok med prosjektene sine.

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole har sammen med en kollega ved universitetet i Aberdeen undersøkt lønnsomheten til 1300 norske foretak som ble etablert i perioden 1992 til 2002. De ville undersøke den klassiske tesen om at jo større gründerens formue er, jo større blir selskapets profitt.

De fant imidlertid det stikk motsatte, kan Aftenposten fortelle. De rikeste 5-10 prosentene av utvalget gjorde det dårligere enn andre. (...)

(Anm: Slik er gründere som lykkes Kun fire prosent av gründere som starter opp lykkes med vekst. Les hva som kjennetegner dem. (dn.no 20.4.2015).)

- Rike gründere lykkes dårlig.

Rike gründere lykkes dårlig
aftenposten.no 25.5.2011
(...) Fakta: Formue og profitt
Klassisk økonomisk teori tilsier at jo større gründerens formue er, jo større blir selskapets profitt. Dette fordi høy formue gir bedre mulighet til utvikling og markedsføring.

Ny norsk forskning utfordrer nå denne tesen. Den viser at lønnsomheten flater ut og synker betraktelig når formuen passerer en million kroner.

Mulige forklaringer er at fattigere gründere jobber hardere, er mer disiplinerte og tar imot flere råd underveis.

1300 foretak etablert i perioden 1992 og 2002 er undersøkt.

Funnene ble presentert i en artikkel i det vitenskapelige magasinet Management Science før jul. (...)

- Den ensomme oppfinneren.

Den ensomme oppfinneren
aftenposten.no 10.9.2013
Alle vil hjelpe gründeren som setter i gang en bedrift. Men hva med oppfinneren som «bare» har en god idé eller et nytt produkt?

– Problemstillingen er absolutt interessant, sier Paul Chaffey. Han leder Abelia, NHOs organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter.

– Norge har etablert en rekke tiltak som skal fremme innovasjon og vekst. Men de er stort sett basert på bedriftsetableringer eller forskningsmiljøer.

Konstellasjonen oppfinner-som-skal-finnegründer- som-skal-finne-kapital, den klassiske Birkeland- Eyde-Wallenberg-historien som resulterte i Norsk Hydro,
er det faktisk lite fokus på, og noen faller fortsatt utenfor. Dessuten er vår tids store private formuer i hovedsak basert på handel og skipsfart – miljøer som ikke har særlig kompetanse på mye av det som rører seg i oppfinnerkretser. Så ja, jeg er absolutt tilhenger av at innovasjon i sin tidligste fase gis mer oppmerksomhet, sier Chaffey.

– Er det egentlig plass til den enkeltstående oppfinneren i det store innovasjonsbildet? – Ja absolutt, svarer Karl- Christian Agerup, direktør i Oslotech, som driver Forskningsparken og Startup lab. Han bekrefter at det ikke finnes noen form for «koblingsboks » som oppfinner Per Fjeld etterlyser. Men Agerup ser ikke dette som en offentlig oppgave.

– Risikerer vi ikke å gå glipp av mange gode ideer dersom disse oppfinnerne er helt overlatt til seg selv? – Her som ellers, er det markedet som rår. Hvis ideene og produktene er gode nok, vil de bli plukket opp av aktuelle aktører. Et godt eksempel er de utallige enkeltstående løsningene og «duppedittene» oljebransjen har fanget opp, sier Agerup. (...)

- Kapitaltørke bremser nyskapning.

Kapitaltørke bremser nyskapning
Ole Petter Ottersen - styreleder i Universitetsrådet, rektor, Universitetet i Oslo - Knut Fægri viserektor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.9.2013
Innovasjon. Både privat og statlig kapital trengs for å høste fra den veksten av ideer og entreprenørånd som nå foregår ved universiteter og høyskoler. SITAT: Det er åpenbart et uforløst potensial i det norske systemet for innovasjon.

Det går et misnøyens sukk gjennom medier og myndigheter hver gang det kommer nye internasjonale rangeringer av nasjonenes innovasjonsevne. Norge havner langt nede på listen, og ord som "innovasjonssinke" tas frem. På Global Innovation Index – en rangering som ble publisert i juli – ble Norge plassert som nummer 16, langt bak våre nordiske naboland. Ti år etter lovendringen som skulle fremme innovasjon og næringsutvikling i Norge må vi spørre: Har vi lykkes? (...)

- Crowdfunding – finansiering på ny måte.

Crowdfunding – finansiering på ny måte
ukeavisenledelse.no 5.12.2013
Begrepet «crowdfunding» betyr at pengene samles inn til prosjekter av potensielle kunder og støttespillere. Fenomenet er på full fart inn i det norske markedet. Det har gründerne i Fønd allerede nytt godt av.

Oslo, 21. november 2013: Tre unge menn står på scenen og holder foredrag om «crowdfunding» for et rekordstort publikum under gründermessen på Ullevål stadion. De forteller at finansieringsmetoden kan gi gründere en mulighet til å få samlet inn nødvendig kapital, kommersialisere og markedsteste produkter og tjenester samt etablere et nettverk for videre vekst.

Daglig leder i Fønd, Alexander Mila Hesby (26), forteller at bedriftens visjon er å bidra til å løfte gode ideer – som kanskje støver ned på en post it-lapp – frem til å bli synlige for markedet. Markedet vil deretter bestemme om det fortjener å se dagens lys.

– Vi var engasjerte gutter som hadde et oppriktig ønske om å få flere gründere til å lykkes. Det var i grunnen hele årsaken til at vi startet Fønd. Vi så et behov for en plattform der vi kunne realisere gode ideer, og få en direkte respons fra markedet. Det ble drivkraften til arbeidet mot å bli den ledende crowdfundingstjenesten i Norge, forteller Hesby. (...)

(Anm: Det lønner seg å kjenne flere miljøer: Et åpent nettverk er best for karrieren. Nettverk er viktig, hører vi til stadighet. Men det holder ikke med en gjeng kompiser fra samme bransje. De som får mest igjen fra nettverket sitt, er de som har et nettverk av mennesker fra ulike miljøer. (dagensperspektiv.no 19.1.2016).)

- Innovasjon Norge deler ut milliarder: Nesten én av fem går konkurs.

Røkke har fått millioner i statsstøtte
e24.no 20.3.2013
FISKEREN FRA MOLDE: Aker-systemet, med Kjell Inge Røkke i spissen, har fått betydelige midler av Innovasjon Norge. Dette har skjedd gjennom at selskaper Aker eier helt eller delvis, har fått enten lån eller direktestøtte.

Ifølge ligningstallene er han Norges tredje rikeste. Allikevel har Kjell Inge Røkkes milliardimperium fått innvilget over 184 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

E24 har gjort en gjennomgang av Innovasjon Norges utbetalinger siden 2005.

Den viser at selskaper der Kjell Inge Røkke er storeier har mottatt tilsagn på støtte og lån for rundt 184,5 millioner kroner.

Røkkes selskaper har til sammen fått innvilget minst 53,6 millioner kroner i rene tilskudd.

I tillegg kommer tilgang på lån for nesten 131 millioner kroner, og overtagelse av en fordring på en fiskebåt.

Også selskaper med andre rike eiere som Johan Johansson, Stein Erik Hagen, Petter Stordalen og Artur Buchardt har mottatt støtte.

- Vi har flere ganger påpekt at slik skal det ikke være, sier Venstres Borghild Tenden. (...)

Innovasjon Norge deler ut milliarder: Nesten én av fem går konkurs
e24.no 18.3.2013
MYE PENGER UT - MEN VET IKKE HELT TIL HVA: Nærings- og handelsminister Trond Giske representerer hovedeier av Innovasjon Norge, da departementet eier 51,5 prosent av aksjene i selskapet. Her sammen med adm.dir. i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen.

Siden 2005 har Innovasjon Norge tilført minst 1 milliard kroner til aksjeselskaper som senere er gått konkurs eller blitt avviklet. Men det vet ikke Innovasjon Norge.
E24 kan i dag avsløre at Innovasjon Norge i praksis ikke har oversikt over hvor mange av bedriftene den støtter, som går konkurs, tvangsavvikles eller lignende.

Dette til tross for at det å skape suksesshistorier i norsk næringsliv er grunntanken bak Innovasjon Norge. Til sammen 15,9 milliarder kroner er tilført norske aksjeselskaper i form av tilskudd, lån og garantier de siste syv årene.

Basert på to brukerundersøkelser har Innovasjon Norge anslått at andelen aksjeselskaper som går konkurs eller på annet vis mislykkes, er i underkant av 4 prosent.
E24s undersøkelser viser at den reelle andelen er på opp mot 19 prosent - altså nær fem ganger høyere enn det Innovasjon Norge har trodd.

Ikke på noe tidspunkt i de ni årene som er gått siden Innovasjon Norge ble etablert i 2004, har administrerende direktør Gunn Ovesen skaffet seg oversikt over selskapene som går konkurs.

- Det er klart vi kan bli bedre. Jeg kommer aldri til å være helt fornøyd, sier Gunn Ovesen til E24. (...)

- Vokter døren til pengebingen.

Vokter døren til pengebingen
aftenposten.no 6.11.2012
Med 12 milliarder kroner forvalter Gert Munthe et av Norges største private investorselskaper. Årlig banker rundt hundre selskaper på døren. Bare to-tre av dem får penger.

- Vi trenger ikke flere «Petter Smart»-er i Norge. Det finnes for få aktører med langsiktig kapital som kan hjelpe dyktige gründere til å ta neste steg, sier Gert Munthe.

Som partner og sjef i Hercules Capital driver han et såkalt Private Equity-selskap: De går inn i etablerte selskaper som er kommet godt i gang, men som trenger kapital og hjelp til å sette fart i veksten. Herkules går ofte inn med et større beløp, og krever minst 50 prosent eierandel.

Selskapene de investerer i får også hjelp til omstillinger og innovasjon for å vokse videre. Herkules er vanligvis inne i fem-syv år, før de selger seg ut. Kapitalen til å investere hentes fra en rekke aktører, blant annet norske og utenlandske pensjons- og folketrygdfond. (...)

Lanserer unik innovasjonsbørs for gründere
innodesign.no 26.9.2011
Som kjernen i Norges første åpne innovasjonsøkosystem lanserer Movation AS nå første versjon av en helt unik innovasjonsbørs som møteplass for gründere og investorer. Blant annet her på InnoDesign... (...)

Kompetent kapital
Ved å delta på Innovasjonsbørsen gis gründere umiddelbar tilgang til Norges private investorer, venture-kapital og Business Angels. Det kan spare en gründervirksomhet måneder med tidkrevende jakt på kapital og relevant kompetanse. (...)

I tillegg til sin egen nettside — http://bors.movation.no — publiseres Innovasjonsbørsen både på Hegnar Online og her på nyhetskanalen InnoDesign.

Movation har inngått et strategisk samarbeid med Hegnar Media der innovasjonsbørsen blir en tjeneste fritt tilgjengelig på Hegnar Onlines hovedmeny. (...)

- Etablerte nettverk får mest penger.

Etablerte nettverk får mest penger
aftenposten.no 22.7.2013
Nå utlyses flere milliarder til innovasjon. Men nye tiltak fører nødvendigvis ikke til at nye kreative nettverk oppstår.

Bak små og store nyskapninger finnes et komplekst offentlig støtteapparat.

Det finnes en hærskare ordninger som skal tilrettelegge for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer ved universitetene og næringslivet. De siste par tiårene har virkemidlene blitt stadig flere og mer kompliserte (se fakta). Likevel betyr personlige kontakter og nettverk mye – som før.

Det er konklusjonen i en omfattende rapport som kom i fjor: «Produktivt samspill? Forsknings og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer.» Forskerne har fulgt flere konkrete samarbeidsprosesser over to og et halvt år. (…)

(Anm: Produktivt samspill?: Forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer NIFU-rapport 24-2012. (nifu.no 2012).)

fakta
Viktige tiltak som støtter samspill forskning /innovasjon:
- Skattefradrag for bedrifter som dobles hvis bedriften samarbeider med et «godkjent forskningsmiljø».
- Innovasjonsrettede programmer i Norges forskningsråd, f.eks. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), programmet for kommersialisering av forskningsresultater
(FORNY), programmet for regional forskning og innovasjon (VRI) og en rekke internasjonale/ europeiske programmer.
- Norges forskningsråd har en rekke programmer som direkte eller indirekte støtter samarbeid mellom offentlige forskningsmiljøer og bedrifter f.eks. innenfor IKT, bioteknologi, energi- og petroleumsforskning, miljø og utvikling, landbruk, akvakultur og fiskeri, nanoteknologi og materialteknologi, og transport.
- Forskningsrådet støtter Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
- Noen Sentre for fremragende forskning (SFF) samarbeider også med bedrifter
- SIVA (Selskapet for industrivekst) og Innovasjon Norge har virkemidler som støtter opp under samspill mellom bedrifter og offentlige forskningsmiljøer (…)

- Skal gjøre Oslo til gründerhovedstad.

Skal gjøre Oslo til gründerhovedstad
aftenposten.no 25.10.2012
- Drømmen er å skape et velfungerende innovasjonsmiljø i Norge som er en naturlig del av et internasjonalt nettverk, sier Audun Ueland (i midten). Jonas Tesfu (28, f.h.), Andreas Hennie (25), Dag von Krogh Bunkholt (25) og Camilla Skuggedal (22) er alle tilknyttet Mesh-miljøet.

Med en sosial arbeidsplass for gründere midt i Oslo, vil Mesh få flere nordmenn til å starte egen bedrift. (...)

I april åpnet Mesh i sentrum av Oslo. I tillegg til flere åpne kontorlandskaper med tilsammen 80 plasser, har gründerhuset også møterom, bordtennisbord, kjøkken, kafé og nattklubb. (...)

Alexander Woxen, daglig leder i StartupLab, som holder til i Forskningsparken på Blindern, roser initiativet.

-  Jeg tror gründere har godt av å sitte sammen, for mange skal ut på ganske like reiser. Hvor godt det vil gå, er vanskelig å vite, men det er positivt at vi har en ny generasjon unge og ambisiøse mennesker som vil noe. Vi hadde en lignende trend på 90-tallet som døde ut, sier Woxen.
Han ser ikke på Mesh som en konkurrent.

-  Nei, snarere tvert imot. Vi taler samme sak og har en felles interesse for å vise hvor mange spennende oppstartsselskaper vi har i Norge. (...)

- Åpner digital vekstfabrikk.

Åpner digital vekstfabrikk
digi.no 6.6.2012
Skal hjelpe frem nye nettsuksesser.

De neste tre årene håper det nye selskapet Venture Factory som mål å sette mellom 15 og 20 nye tjenester ut på markedet. Det er Even Aas-Eng, Bo Myrås og Tore Malme som har gått sammen for å hjelpe frem nye og potensielt lønnsomme digitale tjenester.

Selskapet frir nå til potensielle gründere, som inviteres til å ta prosjektene med til selskapet. De skal også etablere et investeringsselskap som skal være en aktiv eier av prosjektene de får inn.

– I Norge har vi infrastrukturen, kompetansen og finanskapitalen til å lykkes med utvikling av digitale tjenester, men vi har ikke vært flinke nok til å bringe de ulike miljøene sammen. Med Venture Factory har vi et ønske om å tilby unge gründere den utviklingskraft og finansiering de trenger og vi ønsker å gi investorene trygge rammer for å ta del i den digitale verdiskapningen, sier Even Aas-Eng i en pressmelding om etableringen.

Det er digitale prosjekter som har kort vei til lansering og den første kunden som selskapet vil utvikle og finansiere. De skal ha helt klart definerte inntektsmodeller, helst basert på andre inntekter enn annonser.

– Det er også et mål for selskapet å lage tjenester som har et potensial utenfor Norge. Det kan være e-handels virksomhet, nettsamfunn eller applikasjonstjenester til mobil og brett, opplyser Aas-Eng. (...)

Aas-Eng er mest kjent for stillingen som direktør for digitale medier i reklamegiganten McCann Worldgroup, men ble i 2010 sjef for Berner News Media. (...)

- Designet som kan endre skipsfarten.

Designet som kan endre skipsfarten
aftenposten.no 30.8.2012
Slik har du aldri sett en skipsbro før. Samspillet mellom designere, spillindustri og skipsbyggere har resultert i det som kan bli en skipssensasjon. (...)

Oppsikt
Nordby har stor tro på at den nye broen vil vekke oppsikt.

- Et aspekt som antagelig vil vekke oppsikt er at noen av konseptene kan assosieres mer med science fiction enn trauste bromiljøer. For eksempel de nye head-up displayene som viser grafikk på hele vinduet er vanvittig avanserte, og så vidt jeg vet, helt ukjent for maritim industri. Det er utrolig inspirerende å få lov til å jobbe praktisk med slike løsninger sammen med ledende teknologiselskaper ute i verden, sier han. (...)

- Roboter skal stoppe outsourcing (- Roboter på jobbjakt.) (- NTNU-forsker mener Norge er robotsinke.)

– Halvparten av dagens jobber kan bli borte på 20 år
nrk.no 25.2.2015
Automatisering og digitalisering vil revolusjonere arbeidslivet innen 2035. Mange av dagens jobber vil forsvinne, viser en svensk undersøkelse.

Datamaskiner med stor kapasitet, roboter og digitalisering vil snu opp ned på yrkeslivet de neste to tiårene.

Se listen over jobbene som vil bli borte nederst i saken.

I en forskningsrapport fra Oxford University går to britiske forskere igjennom 700 klassifiserte yrker på det amerikanske arbeidsmarkedet.

De konstaterer at så mange som 46 prosent av alle jobber kan erstattes av digital og automatisert teknikk i løpet av 20 år. (…)

(Anm: Robotene vil ta over jobbene våre. Frykt ikke: Det er mest kjedelige oppgaver som blir borte. (dinside.no 14.4.2015).)

(Anm: Snart kan syere være overflødige i klesindustrien. De kan jobbe hele døgnet uten tilsyn, og spare amerikanske og europeiske klesprodusenter for millioner. «Sewbots» er konkurrenten som kan knekke Sørøst-Asias billige klesproduksjon. (aftenposten.no 20.7.2016).)

(Anm: Roboter splitter USA. Glem fabrikkarbeidere. Nå kan godt betalte jobber for leger, advokater og finansfolk forsvinne – til roboter. (dn.no 15.3.2015).)

(Anm: Roboter på jobbjakt. Tanken på at maskiner utfører jobbene til leger, ­advo­kater og kokker, har politisk sprengkraft. Auto­matisering som følge av IKT og kunstig intelligens tegner å bli vår tids viktigste kilde til politisk polarisering. (dagensperspektiv.no 10.4.2015).)

(Anm: Her sys drueskallet tilbake på drua - med en robot. Men det mest fantastiske er hvor "operasjonen" utføres. (side3.no 13.5.2015).)   

(Anm: – Sex med roboter blir helt vanlig innen 50 år. Det hevder en ledende ekspert på området, Dr. Helen Driscoll. (teknofil.no 7.8.2015).)

(Anm: Why sex robots are ancient history (theconversation.com 4.5.2016).)

- Hver tredje arbeidsplass kan erstattes med robot
aftenposten.no 13.1.2014
Om lag hver tredje arbeidsplass i Finland kan i løpet av de neste 20 årene erstattes med IT-løsninger, ifølge en finsk undersøkelse.

Sekretærer, bankansatte og kontormedarbeidere har størst grunn til å frykte robotene.

Det er konklusjonen i en ny rapport fra det finske Näringslivets forskningsinstitutt (ETLA), som ble lansert mandag.

Blant jobbene som er i faresonen, er jobber som i dag utføres av sekretærer, bankansatte og kontormedarbeidere. Derimot er det vanskeligere å erstatte omsorgsyrker som barnehageansatte og helse- og sosialarbeidere med roboter.

De jobbene som forsvinner, vil på sikt bli erstattet av nye. Men i en overgangsfase kan arbeidsledigheten stige, ifølge ETLA-rapporten.

Mens hver tredje arbeidsplass i Finland kan bli erstattet av IT-løsninger og maskiner, kan opp mot halvparten av alle arbeidsplasser i USA bli erstattet av IT-løsninger de neste par tiårene. (©NTB)

(Anm: Robotene danker ut lavkostland - «Reshoring» – å hente arbeidsplasser hjem fra lavkostland – er i vinden i USA. (dn.no 24.8.2014).)

(Anm: Asia i dag: Intelligente roboter inntar verden - Nye fabrikkrobter er mer intelligente, produktive og koster mindre. Robotenes innmarsj truer tradisjonelle fabrikkarbeidere i Asia. (dn.no 10.2.2015).)

(Anm: Effektive roboter frigjør mer tid til pasienter. Robotene på Akershus universitetssykehus er dobbelt så effektive som forventet. (...) 22 roboter har siden 2009 kjørt rundt i gangene på sykehuset. Ifølge Romerikes Blad skulle de opprinnelig gjøre jobben til 15 personer. Nå viser det seg at de gjør jobben for dobbelt så mange. (nrk.no 9.11.2015).)

Ny robot skal forvandle tis til el
videnskab.dk 11.7.2014
Danske forskere har ombygget en 3D-printer til en robot, som i første omgang skal hjælpe dem med at forvandle tis til elektricitet. Derefter kan den overtage en stor del af laboranternes rutine-arbejde. (...)

EVOBOT er navnet på maskinen, og når den er helt færdigudviklet, vil den være så billig, at også mindre virksomheder har råd til at anskaffe den. Det fortæller en af forskerne bag robotten, Kasper Støy, som er lektor ved IT Universitetet. (...)

Skal finde en måde at oplade mobilen med tis
Robotten bliver udviklet til et helt særligt forskningsprojekt: Den skal finde en blanding af bakterier og kemikaler, der kan omdanne organisk materiale til elektricitet ved at indgå i såkaldte mikrobiologiske brændselsceller. (...)

NTNU-forsker mener Norge er robotsinke
aftenposten.no 5.8.2013
Sverige og Danmark har nær fire ganger så mange roboter i industrien pr. arbeider som Norge. - Norge burde vært verdensledende, sier NTNU-forsker. (...)

Roboter flytter produksjon hjem igjen
aftenposten.no 5.8.2013
Avanserte roboter, 3D-printing og nye digitale forretningsmodeller kan få norsk industri inn i en ny epoke, mener Teknologirådet i en ny fremtidsrapport. (...)

Roboter kan redde norsk industri
e24.no 3.2.2013
Ingen trussel mot arbeidsplasser. Tvert imot.

STADIG VIKTIGERE: Toshiba har utviklet denne firbente roboten som tåler store mengder radioaktiv stråling. Den skal kunne gå inn i Fukushima-reaktoren. Også i Norge spiller robotene en stadig viktigere rolle i industrien. (...)

Kina som en kule
Salget av roboter økte med 12 prosent i 2011, ifølge World Robotics. Kina øker aller mest, med andre asiatiske land som en god nummer to.

Bare i Kina ble det investert i 23 000 nye roboter i 2011, mens for hele Europa var tallet litt i underkant av 5000. Det er bil- og elektronikkindustrien som investerer mest i roboter. (...)

Robotter redder danske job
business.dk 25.1.2013
Flere industrivirksomheder formår at bevare produktionen i Danmark, fordi robotter øger konkurrenceevnen. Fagbevægelsen jubler, selv om robotterne også gør de lavtuddannede overflødige. (...)

Are Droids Taking Our Jobs?
mbtmag.com 26.9.2012
Robots and algorithms are getting good at jobs like building cars, writing articles, translating -- jobs that once required a human. So what will we humans do for work? Andrew McAfee walks through recent labor data to say: We ain't seen nothing yet. (...)

Robotter skal stoppe outsourcing
b.dk 25.4.2012
Industriarbejde er gennem de sidste mange år forsvundet fra Danmark til udlandet. Men den udvikling kan stoppes, hvis robotter slår igennem som billige »medarbejdere« i industrien.

Robotprostitution skal udrydde sexsygdomme og menneskehandel
Velfærdsteknologi kan blive eksportsucces

Antallet af industrirobotter i Danmark er tredoblet på ti år, og det kan sætte en stopper for, at danske industrijobs bliver outsourcet til udlandet. Det skriver Ugebrevet A4.

Det vækker begejstring hos Jan Rose Skaksen, professor ved Copenhagen Business School.

- Outsourcing og industrirobotter har meget til fælles. I det ene tilfælde lader du noget udenlandsk arbejdskraft gøre noget, danske arbejdere plejer at gøre. Og med industrirobotter sætter du nogle maskiner til det. Begge dele handler om lønomkostninger. Og jeg tror, der er rigtig gode muligheder for at stoppe outsourcing-bølgen ved at øge brugen af industrirobotter, siger han til Ugebrevet A4.

En markant årsag til, at industrirobotterne er på vej frem, er, at de er blevet meget billigere.

- Der er sket en revolution inden for robotteknologien i de senere år. En industrirobot kostede cirka en million kroner for fem-seks år siden. I dag koster den omkring 250.000 kroner, og den er meget mere fleksibel, hurtigere til at programmere og kan bruges til mange flere opgaver end for bare få år siden, siger Bjarke Nielsen, sekretariatsleder i innovationsnetværket RoboCluster, til A4.

Han er sikker på, at industrirobotternes vil få stor betydning for outsourcing fremover. (...)

3-D Printing Spurs a Manufacturing Revolution
nytimes.com 13.9.2010
SAN FRANCISCO — Businesses in the South Park district of San Francisco generally sell either Web technology or sandwiches and burritos. Bespoke Innovations plans to sell designer body parts.

Charles Overy, founder of LGM, with a model of a resort in Vail, Colo. “We used to take two months to build $100,000 models,” he said, adding that now they cost about $2,000. (...)

- Industriarbeideren kan bli utryddet, tror forsker.

Apple bytter ut kinesere med billige roboter
dn.no 5.7.2012
Industriarbeideren kan bli utryddet, tror forsker.

Det taiwanske selskapet Foxconn har siden slutten av 1990-tallet vært hoffprodusent for Apples produkter.

Antall ansatte har blitt syvdoblet siden årtusenskiftet, til over 1,3 millioner.

Etter en rekke selvmord, tvungen overtidsbruk og høy lønnsvekst ønsker Apple å effektivisere produksjonsprosessene og erstatte kinesiske arbeidere med roboter som er billigere og mer effektive, skriver Dagens Næringsliv.

En million roboter
Totalt går det med 141 prosesser for å sette sammen en Apple Iphone 4S. I løpet av fem dager vil 325 arbeidere ha deltatt i arbeidet med å produsere smarttelefonen ved samlebåndene i Kina.

Mange av disse prosessene kan gjøres av roboter.

Foxconn og Apple skal installere over en million roboter innen 2015. Totalt i hele verden er det i dag vel 1,2 millioner roboter i drift. Apple vil bruke mindre og billigere roboter enn hva som er vanlig i dag. (...)

- Høflighet dreper ideer (- Ideer møter mange mentale hindringer.)

- Høflighet dreper ideer
forskning.no 14.10.2011
Vi er altfor høflige når vi forsøker å klekke ut nye ideer. Dansk forsker forteller hvordan idéutviklingen kan bli bedre.

Nylig avdøde Apple-sjef Steve Jobs var kjent for å stille nærmest hysteriske krav til sine ansatte hos Apple.

Han nektet å være fornøyd, men krevde i stedet det ypperste av medarbeiderne sine. Ofte utsatte han dem for skikkelige overhøvlinger i andres påhør og brøt mange grenser for alminnelig akseptert oppførsel.

Samtidig skapte han en teknologisk revolusjon som gjorde digitalt innhold så tilgjengelig at det endret betingelsene for den moderne tilværelsen.

– Kreative mennesker er ofte ikke særlig omgjengelige. Man blir upopulær av å bryte konformiteten. Konformitetsstudier har vist at de fleste velger å innrette seg og orienterer seg mot minste fellesnevner. Men Jobs er et eksempel på hva en bedrift får ut av å overskride grenser og presse medarbeiderne i stedet for å nøye seg med at ting er godt nok.

– En rekke studier har vist at konflikt kan være en viktig dynamo i idéutviklingen, sier arbeidsforsker Brian Due fra Københavns Universitet. (...)

Ideer møter mange mentale hindringer.
– Det er en rekke problemstillinger som gjør at folk ikke er særlig flinke til å få ideer. Først og fremst er det organisatoriske strukturer – for eksempel at ledelsen ikke prioriterer og anerkjenner idéutviklingen, og at det ikke er tid og ro til prosessene. Men også mentalt er det en rekke utfordringer.

– Den kognitive kapasiteten er begrenset; det vil si at det er vanskelig for deltakere å tenke mange forskjellige tanker samtidig. Så mens andre snakker, glemmer man selv ideene sine, sier Due.

Han forklarer at folks frykt for å dumme seg ut, er et viktig problem.

– Når folk kommer med de villeste ideene, tar de ofte mange forbehold. Jeg kaller det vaksiner.

– De vaksinerer ideen mot å bli mottatt dårlig ved å kritisere den selv. Men det største problemet er at folk ikke kommer med de ville ideene. De holder seg i stedet innenfor rammene, sier Due. (...)

- Krever innovasjon en spesiell tankeprosess?

The Hidden Secrets of the Creative Mind (De skjulte hemmeligheter bak det kreative sinn)
time.com 8.1.2006 (TIME)
Innovation requires no special thought processes, says an expert. Creative people just work harder at it

What is creativity? Where does it come from? The workings of the creative mind have been subjected to intense scrutiny over the past 25 years by an army of researchers in psychology, sociology, anthropology and neuroscience. But no one has a better overview of this mysterious mental process than Washington University psychologist R. Keith Sawyer, author of the new book Explaining Creativity: The Science of Human Innovation (Oxford; 336 pages). He's working on a version for the lay reader, due out in 2007 from Basic Books. In an interview with Francine Russo, Sawyer shares some of his findings and suggests ways in which we can enhance our creativity not just in art, science or business but in everyday life.

Q. Has the new wave of research upended any of our popular notions about creativity?

A. Virtually all of them. Many people believe creativity comes in a sudden moment of insight and that this "magical" burst of an idea is a different mental process from our everyday thinking. But extensive research has shown that when you're creative, your brain is using the same mental building blocks you use every day - like when you figure out a way around a traffic jam. (...)

- Kundedialog avgjørende for innovasjon.

Kundedialog avgjørende for innovasjon
innodesign.no 12.8.2011
Mange virksomheter går glipp av forbedringer både i produkt og markedsføring fordi de ikke tar kundedialogen på alvor, hevder QuestBack. En enkel spørre-undersøkelse kan sikre suksess for nye produkter og tjenester.

Utvikling av nye produkter og tjenester er den viktigste kilden til vekst og suksess for bedrifter, men i følge QuestBack glemmer mange kundene i jakten på innovasjon.

- Innovasjon er viktig, men ofte er det bare en liten justering i produkt og kommunikasjon som skal til for å øke salget, hevder Jan Fredrik Rasmussen, direktør for kundesuksess i QuestBack.

Spør kundene hva de vil ha
Merkevaregiganten Procter & Gamble gjorde i sin tid en kundeundersøkelse for Pantene sjampo der de ganske enkelt spurte ”Hvorfor er noen sjampoer bedre enn andre?”. Det de la merke til var at mange svarte at ”de har mer vitaminer enn andre” og kort tid etter lanserte de Pantene Pro-Vitamin B5, som raskt ble en kjempesuksess.

- Poenget med en spørreundersøkelse er å skape dialog med kundene slik at en kan tilpasse både produkt og hvordan en kommuniserer produktet til det verdensbildet kunden til enhver tid har, sier Rasmussen. Hvis folk mener at mer vitaminer i sjampoen er bra, så gi dem det. (...)

- Superbrukere avgjørende for suksess.

Superbrukere avgjørende for suksess
innodesign.no 6.12.2011
Superbrukere — personer som er veldig aktive på nettet rundt et produkt eller bedrift — kan være avgjørende for bedriftens suksess, viser en ny masteroppgave.

Superbrukere har som regel mange som følger dem i sosiale medier. Eksempler er engasjerte bloggere og journalister som skriver om nye produkter og trender i livstil, mote og teknologi.

I sin masteroppgave “The importance of network economy for businesses” har Alexandru Stanoi tatt for seg betydningen av nettverksøkonomi for bedrifter, melder Norgesuniversitetet. (...)

Sosial finansiering - spleiselag.

Kickstarter.com – Sosial finansiering
nrkbeta.no 26.1.2012
Med oppblomstringen av start-ups og små firma med gode ideer og løsninger, dukker raskt spørsmålet rundt finansiering opp. Skal du få realisert den gode ideen, må det rett og slett en anseelig mengde penger til. De vanligste måtene å skaffe denne typen kapital på er enten gjennom såkalte Venture Capital-firmaer, ved hjelp av egne midler eller ved å ta opp lån.

I april 2009 så firmaet Kickstarter.com dagens lys, og har etter hvert vokst fram som en alternativ måte å skaffe seg oppstartskapital på. Tjenesten retter seg spesielt mot “kreative prosjekter”, og prosjektene må falle inn under en av kategoriene musikk, film og video, kunst, teater, litteratur og publisering, foto, mat, dans, design, tegneserier, spill, teknologi eller mote.

Alt eller ingenting
Modellen for finansiering Kickstarter.com tilhører har blitt døpt Crowdfunding, og kan vel på godt norsk oversettes til et slags spleiselag.

Tjenesten er (dessverre) pr dags dato kun åpen for amerikanske statsborgere, som da har muligheten til å melde inn prosjekter de trenger finansiering til og sette en nedre grense på hvor mye prosjektet trenger for å kunne startes.

Hvis denne grensen oppfylles innen den tidsfristen som er satt, går pengnee, også det overskytende, til eieren av prosjektet. Kommer det ikke inn nok penger til å oppfylle minstekravet, skifter ikke pengene eier. På denne måten kan Kickstarter også brukes som et verktøy for å finne ut hva prosjektet ditt er verdt, og om folk har tro på det.

Veldedighetskapital
Kickstarter har basert modellen sin på en form for veldedighet. Man kan “investere” penger i et prosjekt man har tro på, men får ikke utbytte i form av penger.

De som har opprettet prosjektet bestemmer selv hvordan de belønner de ulike bidragsyterne, men Kickstarters rettningslinjer krever at det er en eller annen form for belønning, avhengig av hvor mye du ønsker å bidra med. Denne belønningen kan være alt fra en t-skjorte til et faktisk produkt hvis prosjektet får finansiering. (...)

- Forandre verden, og vinn en fantastisk pris.

Change the World, and Win Fabulous Prizes (Forandre verden, og vinn en fantastisk pris)
nytimes.com 21.5.2011
Contests have long promoted innovation. Charles Lindbergh won $25,000 for flying nonstop from New York to Paris in 1927.

THE Internet is revitalizing an old stalwart in the innovation game: the prize as incentive.

Every few weeks, some big new contest arrives. This month, Overstock.com, the online retailer, announced that it would sponsor a competition paying $1 million to the person or team who comes up with new technology that most improves its product recommendations. And Qualcomm and the X Prize Foundation — a group known for its huge prizes for grand challenges, like private space flight — announced a $10 million competition for a smartphone application that could diagnose health problems as accurately as human physicians could.

Last month, the Heritage Provider Network, a medical group in California, supplied details and data for its $3 million prize. It will go to the team with the best algorithm for predicting which patients are most likely to be admitted to hospitals in the next year. (...)

An 18th-century contest prompted the invention of the marine chronometer. (...)

(Anm: marine chronometer (en.wikipedia.org).)

- Forståelse av markedsføringspsykologi og glorieeffekten.

Understanding Marketing Psychology and The Halo Effect
adage.com 17.4.2006
What Apple's iPod and Motorola's RAZR Can Teach Us

Marketing and psychology are closely related. If psychology is the "systematic study of human behavior," then marketing is the "systematic study of human behavior in the marketplace." (...)

Den nøgne sandhed om succes
berlingske.dk 17.2.2006
Opskriften på dansk films internationale succes kan bruges af resten af dansk erhvervsliv. Den har tre ingredienser: talenter, idéer og forelskelse.

»I don't give a damn about the truth, baby, except for the naked truth.« Det konstaterer Leonard Cohen på nummeret »Be for real« fra pladen »The Future«. Og det er netop kodeordet for dansk erhvervsliv i fremtiden. Nøglen til succes ligger i at være oprigtig - så det kan mærkes.

Bevis: Én branche i Danmark har i en årrække formået at markere sig på det internationale marked i et omfang, der er langt større, end branchens lille økonomi egentlig berettiger til: filmbranchen. Senest manifesteret ved Pernille Fischer Christensens spillefilm »En Soap« med et budget på kun 6,7 mio. kr. Den deltager netop nu i Berlin Filmfestivalens prestigefulde hovedkonkurrence - i konkurrence med store produktioner med mindst ti gange større budgetter.
En ægte og hudløs kærlighedshistorie om forholdet mellem en pige, der kan få det hele, og en transvestit, der intet har - ud over en penis, han helst ville være foruden. Og så foregår det i øvrigt i to små lejligheder. Kort sagt en historie med kant, en historie fra hjertet. Ikke en historie, der kalkulerende er skabt med et bredt mainstream-publikum i tankerne.

Og dér har vi opskriften på succes: Netop ved at gå efter at ramme dybt frem for bredt har den danske »arthouse« filmscene med, hvad der i en international målestok anses for lavbudget produktioner, kunnet klare sig mod de udenlandske mastodonter.

En opskrift der meget vel kan blive dansk erhvervslivs redningsplanke på globaliseringens uforudsigelige hav, hvis understrøm snart vil rive de sidste rester af traditionelle industrivirksomheder med sig. Med andre ord, hvis vi skal overleve den skærpede internationale konkurrence, kan vi ikke nøjes med »business as usual«. Vi skal ikke bare gå efter sandheden - det der virker nu og her. Vi skal gå efter Den Nøgne Sandhed - det der også virker i morgen. Opskriften på succes har groft sagt tre ingredienser:

Ingrediens nr. 1: Talentudvikling

Fremtidens danske virksomheder vil primært være vidensbaserede, altså virksomheder der lever af den enkelte medarbejders ånd, tanke og idé frem for industrielle virksomheder baseret på medarbejdere med mere rutineprægede opgaver. Helt essentielt bliver det derfor at spotte og dyrke medarbejdere med særlige evner, talenterne. Personer som går nye veje, bryder paradigmer og udfordrer firmakulturen. Det kræver mod og dygtig ledelse at turde tro på talentets vurderingsevne eller mavefornemmelse. Vi ved alle, hvordan talentet ser ud, men vi ved ikke altid, hvordan vi håndterer det. Erik fra »Krøniken« er blevet et populært mindesmærke for alle de ildsjæle, der langsomt er blevet slukket af kontrolsyge chefer.

Flere og flere virksomheder er allerede opmærksomme på talentudviklingen og laver talentudviklingsprogrammer. Vigtigt er det bare at holde sig øje, at talentet ikke nødvendigvis defineres som personen med størst evne til at tilpasse sig organisationens selvforståelse. Virksomheden kender måske nok sandheden, men talentet er som et varmesøgende missil mod Den Nøgne Sandhed. Det bringer os videre til næste ingrediens.

Ingrediens nr. 2: Idékultur

Den Nøgne Sandhed skal være en del af alle virksomheders idékultur. I filmverdenens skabelsesproces taler man om »den kreative trekant« mellem producer, instruktør og forfatter - og at man skal turde blotte sig for hinanden i det rum.

Virksomheder skal altså skabe trygge rammer, hvor alle idéer, alle sandheder er velkomne, også de som er ledelsen, ledelsens historik eller ledelsens strategier midt imod.

Den rigtige idékultur er forudsætningen for innovation. Men innovation er efterhånden blevet så stort et emne, at ingen tør kaste sig over det af bar frygt for at gøre det forkert. Akademisering og eksperter skræmmer de ægte innovative, de gammeldags opfindertyper, fantaster og historiefortællere væk.

Ofte sker idéudvikling eller brainstorms på den måde, at chefen efterlyser gode idéer eller velovervejede forslag til en given problemstilling. Underforstået med den præmis at tiden ikke skal spildes på pjat og urealistiske drømme. Herved inviteres den ukreative selvcensur med som følgesvend til mødet. Selvcensuren er bagudskuende. Selvcensuren stiller spørgsmålet: Hvad plejer vi at gøre? Kreativiteten er derimod fremadrettet og stiller spørgsmålet: Hvad har vi aldrig prøvet? Lad den dårlige idé være velkommen; måske er den i virkeligheden genial, når først den har fået tid til at udvikle sig. Walkman'en var tæt på ikke at finde ledelsens accept, men den tossede idé om altid at have sit stereoanlæg på sig kom fra hjertet af en vedholdende musiknørd, der turde ignorere chefens opgivende suk og bebrejdende blik henover læsebrillen ...

Ingrediens nr. 3: Forelskelse

Der skal være lighedstegn mellem Den Nøgne Sandhed og dit produkt. Hvis dit eller andres produkter - din eller andres sandheder - er lige gyldige, er dit produkt ligegyldigt.

Du skal være forelsket i dit produkt. Instruktør, forfatter og producer vil dø for deres film og deres idéer. Thomas Vinterberg kæmpede for »Festen«, selv om distributøren, som ikke mente, der var et marked for en film om incest, hoppede fra.

I arthouse-filmbranchen handler Den Nøgne Sandhed om den gode historie, der rammer ind i hjertekulen hos det internationale publikum. Men det sker med modhager, så historien bliver i folk og budskabet langsomt spreder sig til et større publikum.

På tilsvarende vis skal dansk erhvervsliv søge ind mod kernen af sine produkter. Vi skal producere den ægte vare - med kant og personlighed - i modsætning til industrivirksomheders standardvarer, som fremover vil blive produceret langt billigere i andre lande.

I den forbindelse er oplevelsesøkonomien fra flere sider blevet udpeget som Danmarks håb i globaliseringskampen. Og det med rette. De seneste års største succeshistorier i dansk erhvervsliv kommer bl.a. fra IT (Giga og Skype), design (B&O) og underholdning (Aqua). Og for lige at dvæle et øjeblik ved sidstnævnte: Opfylder Aqua kriteriet om Den Nøgne Sandhed? Ja, bestemt. Bandet var 100 procent det, det gav sig ud for at være. Pop, fest og farver. Ikke andet, ikke mere. Der var ikke et underliggende behov for at komme med dybere budskaber. Det var nytænkning, der gik imod 1990ernes navlebeskuende klynkesange.

Uheldigvis synes der at være tendens til at simplificere budskabet om oplevelsesøkonomiens muligheder til, at danske produkter nok skal kunne klare sig i konkurrencen, blot kunden gives »en oplevelse« i tilgift til den egentlige ydelse. Om det så er muzak i tøjforretningen eller en servitrice på rulleskøjter. Altså afledningsmanøvrer. Et røgslør der ikke blot kvæler kunden, men også produktet. Den oplevelse, kunden skal have, er oplevelsen af kvalitet i form af ægthed. At tøjet er skabt af en designer med noget på hjerte, eller at serveringen sker med følelse og respekt for madkunsten. Det, Danmark skal overleve på, er oplevelsen af ægte, ubestikkelige mennesker. Uanset om det drejer sig om kunst og kultur eller vaskemaskiner og kontorstole.

Den Nøgne Sandhed om vejen til succes er, at alle virksomheder skal tænke længere end til lige nu og her. Vi skal udvikle vores talenter og skabe en tryg og sprudlende idékultur - og ikke mindst skal vi alle søge efter og sørge for at være forelskede i det, vi foretager os. På den måde kan David lægge arm med Goliat. (...)

- Styrtrike, idéfattige Norge.

Norge er slett ikke noen innovasjonssinke!
Vincent Fleischer, Strategidirektør, Innovasjon Norge
innodesign.no 10.5.2013
Den 26. mars la EU-kommisjonen fram 2013-utgaven av Innovation Union Scoreboard (IUS). Norge ligger fortsatt på 17. plass i Europa og ser ut som en innovasjonssinke sammenlignet med land som Sverige og Danmark. Jeg er redd for at rapporten kan føre til en ny debatt som ender i krav om at næringslivet, regjeringen og/eller Innovasjon Norge må ta seg sammen. (...)

Varsler lettere liv for gründere
dn.no 21.8.2007
Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga vil gjøre livet litt lettere for unge gründere. Se hvordan. (...)

Sluttrapporten er gjennomført av Rambøll Management på oppdrag for Innovasjon Norge, og er rykende fersk. Evalueringen er iverksatt for å videreutvikle Innovasjon Norges satsing mot unge, og for å få mer kunnskap om deres kompetansebehov.

Rambøll Management lister opp en rekke anbefalinger i rapporten: (...)

- Penger er det minste problemet
na24.no 2.10.2006
Gründer-ekspertene Leif Frode Onarheim og Une Amundsen har svarene på hvordan du skal lykkes med å starte egen bedrift. (...)

De mener begge at en god forretningsplan er avgjørende dersom du skal få napp for ideen din.

Næringslivets Oscar
Onarheim og Une Amundsen er begge i juryen som nå skal kåre Norges neste Entrepreneur of the Year, som er et slags NM i vekstskaping. Onarheim har lang erfaring som bedriftsleder og næringspolitiker, mens Amundsen er kjent for å ha bygget opp det børsnoterte it-selskapet SuperOffice. (...)

Styrtrike, idéfattige Norge
JANNE HAALAND MATLARY, professor i statsvitenskap
aftenposten.no 19.5.2006
DET GODE SAMFUNN. Det finnes mange slags fattigdom, for eksempel kulturell og politisk fattigdom. Det gode samfunn bygges imidlertid ikke med penger, men med moralsk kraft.

DET ER FARLIG å si noe generelt om kulturens betydning for et land, men jeg våger likevel å gjøre det: Er det ikke blitt slik her i landet at kultur er alt og ingenting? At den almene interessen er særdeles materiell: Profittmaksimering på kort sikt; beundring for dem som tjener mest mulig uansett hvilke verdier som ligger bak? Det er en forflatning av norsk offentlig debatt, mener jeg: En slags innebygget norm om at kultur, idéer og dannelse er uviktig i forhold til kommersialisering og egeninteresse.

Min statsviterkollega Bent Sofus Tranøy har skrevet en bok om det han kaller "markedsfundamentalismen", og det forunderlige er jo at så få innser at markedet, kommersialiseringen og pengene ikke er av primær viktighet, hverken for et samfunn eller for den enkelte. Norge er styrtrikt, men idéfattig:

Hvilke mål er viktige for å skape det gode samfunn? Hvordan kan vi skape et utdannelsessystem som virkelig er av kvalitet? Det hjelper ikke med mer penger, det trengs gode idéer. Vi er i den paradoksale situasjon at profittmaksimering, på privat så vel som samfunnsmessig basis, er blitt ledestjernen. Men evnen til å bruke pengene klokt er underutviklet. (...)

- Norge på jumboplass i innovasjon.

Norge på jumboplass i innovasjon
aftenposten.no 6.3.2011
Norge har mange entreprenører, men få nye internasjonale gjennombrudd.

Oljepengene tikker inn på konto og vi er verdensledende på offshoreteknologi. Råvare-industrien er lønnsom og flertallet av oss er godt skolerte. Men i å skape nye lønnsomme produkter og tjenester har vi mye å lære av våre naboland, ifølge den siste utgaven av Union Innovation Scoreboard (UIS). (...)

(Anm: Union Innovation Scoreboard (UIS) (ec.europa.eu/enterprise/policies/innovation).)

- Idébok – kokebok for hjernen.

Kokebok for hjernen
Teknisk Ukeblad 9.9.2005
Den viktigste egenskapen et menneske kan ha i dag, er evnen til å skape – eller ta til seg – nye ideer. Det kan du tilegne deg mer om via en bok.

Å snakke om kunnskapssamfunnet og kompetanse for framtida holder ikke lenger som Vestens beste salgsargument, hevder den svenske forfatteren Fredrik Härén.

Hans idébok – kokebok for hjernen – er oversatt til norsk og kan nå kjøpes i norske bokhandlere.

Japansk næringsliv
Idébøkene til Härén har fått en stor fanskare i nabolandet. Hans ideer er også lansert i Japan, der boka i vår var den femte mest solgte næringslivsboken.

Härén som er det svenske motstykket til vår egen idéguru Ingebrigt Steen Jensen, er opptatt av å lære folk taktikker og metoder for å bli mer kreative.

– Idérikdom er vår tids viktigste råvare. Men man må jobbe for å være kreativ og øve på å få gode ideer. Ideer får man ikke uten å gjøre noe for det.

Ikke kreativ
En god grunn til å lese Häréns bok, er at du blir en av de få som skjønner at du ikke er veldig kreativ. Denne selvinnsikten er Härén opptatt av, og han mener det er første steg på veien til virkelig å bli kreativ. (...)

5/10 Klappa händerna om du är riktigt arg… 2005-10-05
Ett av de största hoten mot viljan att vara kreativ är kommentarer som ”Vi vet redan hur det skall göras”.

Som om det bara fanns ett rätt sätt. Och extra roligt blir det om man tror att just det sätt vi gör saker på i Sverige är ”rätt”, när det finns så många olika sätt att göra allting på i andra länder. (...)

- Visjonshysteri.

Til kamp mot arbeidslivets visjonshysteri
hegnar.no 7.7.2006
Stadig prat om visjoner og verdier kan ta kverken på arbeidslysten, advarer forsker Lars Klemsdal. Han råder ledere til å jobbe etter mottoet «det enkle er ofte det beste».

Et arbeidsliv i endring holder utallige seminarer. Stadig flere av dem handler om hvilke visjoner eller verdier bedriften eller organisasjonen skal jobbe etter. Som oppspark brukes gjerne konsulenter eller reklamefolk som snakker om å være innovativ, «hot» eller «ha hårete mål».

I beste fall virkningsløst. I verste fall tapper det de ansatte for energi, mener arbeidslivsforsker Lars Klemsdal.

Visjonsseminarer kan skape begeistring, iallfall for noen ansatte i en periode. Langsiktig er det lite å hente, mener Klemsdal.

Han jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet, forsker på organisasjonsutvikling og har nettopp gitt ut boka «Den intuitive organisasjonen». Han mener ledere pynter på organisasjonen med visjoner og begeistringsseminarer. (NTB) (...)

– Visjonshysteri
ukeavisenledelse.no 26.6.2006
Forsker Lars Klemsdal tror næringslivets søkelys på visjoner og felles verdier er overdrevet og kan ødelegge bedriftskulturen. (...)

Visjons- og verdihysteriet brer om seg som en farsott i norsk næringsliv, mener forskeren ved Arbeidsforskningsinstituttet. Klemsdal sier imidlertid til Dagens Næringsliv at det kan føre galt av sted når reklamebransjen rykker inn og overtar området for organisasjonsutvikling med sine enkle og fengende løsninger. Følelsene kan ta overhånd. (...)

- Boligkvalitet til de nye gamle.

Boligkvalitet til de nye gamle
Hege Maria Eriksson - fagsjef, Norsk Form
aftenposten.no 28.3.2012
Omsorgsboliger og sykehjem er blant våre minst omsorgsfullt utformede bygninger.

Det er på tide at innovasjon, mangfold og arkitekturkvalitet inntar omsorgssektoren.

Vi vet at omgivelser påvirker helse og livskvalitet. Likevel er ambisjoner om kvalitetsarkitektur ofte knyttet til kulturbygg og andre prestisjeprosjekter. Hvorfor tenkes det så smått om vår tids store velferdsoppgave?

Omsorgssektoren bruker under to promille av de 80 milliardene den koster årlig på nyskaping og utvikling. Utredningen Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) peker på utfordringene vi står overfor, og viser at vi ikke kan håndtere utfordringene med dagens løsninger. (...)

- Lanserer bolig med 100 prosent strandlinje.

Lanserer bolig med 100 prosent strandlinje
nettavisen.no 10.4.2012
Bergensfirma lanserer bolig med 100 prosent strandlinje og 25.000 års levetid. Første bolig ferdig i juli. (...)

Økende trend globalt
Ifølge gründeren er det økende etterspørsel etter flytende boliger mange steder i verden.

- Det blir etablert egne havner for flytende boliger, til og med hele bydeler på vannet. I England bor over 300.000 mennesker i båt. I Amsterdam bor mellom 2400 og 3000 familier i båt på kanalene, sier Wiberg til NA24.

Han opplyser at i Ljburg bygges det en flytende bydel med boliger for 45.000 personer, i tillegg arbeidsplasser til 12.000 personer. (...)

(Anm: Hadde ikke råd til leilighet – kjøpte garasje. Mange har erfart at det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i dag. Disse tok i bruk sine kreative egenskaper for å få bygge en litt annerledes bolig – og det med en garasje! (boligmani.no 14.6.2015).)

- Han gjorde det før Apple.

Han gjorde det før Apple
itavisen.no 5.12.2011
Nå imponerer han igjen.

Apple fikk ikke medhold i sin søknad om patent på fler-berøring.

Var før Apple
Hvorfor? Fordi det er for generell funksjonalitet og ikke minst fordi andre enn Apple gjorde det i god tid før iPhone ble lansert i 2007, samme år selskapet søkte om patentet.

Faktisk viste Jeff Han frem imponerende fler-berøring allerede i 2006 under en TED-konferanse (se videoklipp nederst i artikkelen) og fler-berøring er også nevnt i flere dokumenter så langt tilbake som i 2005. (...)

- Gjør vinduet om til en gjennomsiktig skjerm.

Gjør vinduet om til en gjennomsiktig skjerm
digi.no 17.1.2012
Samsung antyder at selskapet smarte vindu kommer i salg i år. (...)

Dette produktet er rett og slett en gjennomsiktig LCD-basert berøringsskjerm som kan monteres i vinduet på for eksempel kjøkkenet. Under CES ble det vist fram en 46-tommers utgave av skjermen, som skal settes i produksjon i løpet av noen måneder. Samsung startet masseproduksjon av gjennomsiktige LCD-paneler allerede våren 2011. (...)

- Sitter på «strømbombe» – som virker.

Sitter på «strømbombe» – som virker
ostlendingen.no 11.1.2012
Dag Antonsen har gjort oppfinnelsen som kan redusere strømforbruket på elektromotorer med opptil 60 prosent. Nå er oppfinnelsen patentert i Norge, og er på veg til å bli det i ytterligere 47 land. SINTEF bekrefter at oppfinnelsen virker.

Demonstrasjonene har vist at det virker. Han har demonstrert og bevist for professorer og ingeniører, men likevel sier både Innovasjon Norge og andre nei takk til å være med på videreutviklingen.

– Og det er problemet vårt. Vi har ikke penger til å sette i gang produksjonen selv, sier Dag Antonsen på Kjellmyra i Åsnes.

Målet har vært å selge det til motorprodusentene. De avventer, og nå begynner Antonsen og hans medarbeidere å bli utålmodige. (...)

- Lærer algebra med app.

Lærer algebra med app
aftenposten.no 12.5.2012
En mattelærer fra Elvebakken videregående står bak en app som skal lære elevene algebra. Se hvordan Dragon Box forsøker å revolusjonere undervisningen med ny app. (...)

- Ufo i hagen? Neida, det er bare et hjemmekontor.

Ufo i hagen? Neida, det er bare et hjemmekontor
dinside.no 7.12.2011
Modulbasert løsning for deg som ikke vil jobbe fra stua.

Bod i hagen
Mange har mer plass i hagen enn innomhus, og det er her arkitektene kommer inn med skreddersydde eller ferdigsydde løsninger. Vi har sett flere av disse de siste årene, og sist ut er denne varianten. Tetra Shed skal være tilgjengelig fra januar 2012, og er en modulbasert minibygning som er beregnet å fungere som et hagebasert hjemmekontor. (...)

Skuret kan enten være kledt i beiset treverk, eller metallkledning, og fås både som enkeltboks, eller en dobbelt variant for et litt større hagekontor.

Det skal også være mulig for utbyggere og andre å sette sammen flere til hele klasserom eller utstillingspaviljonger.

Løsningen ser enkel ut, og bør kunne fungere også i Norge. Men vi finner foreløpig verken informasjon om priser eller om selskapet kommer til å selge produktene ut av hjemmemarkedet. (...)

- Verdas første solcelledrivne grill.

Verdas første solcelledrivne grill
forskning.no 3.10.2011
Norske forskarar har laga ein grill som går på 100% solenergi, og som kombinerer robotteknikk og enkel fysikk.

Dette er verdas einaste solcellegrill. Pølsene blir grilla på ei smal steikeplate som blir varma opp av sola. Solceller gir straumen som trengst for å styre spegelen etter sola.

Forskarar ved NTNU i samarbeid med Norsk Foreining for Automatisering (NFA) har utvikla ein miljøvenlege grill som nyttar solenergi til å grille maten.
Grillen som er laga av masterstudent Peter Sveistrup ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU, er i følgje forskarane den første og einaste solcelledrivne grillen i verda. (...)

(Anm: Her legges takstein med integrerte solceller. Her er alternativet for selv den mest kresne estetiker. (…) – Med parallellkobling er det bare en takstein som faller ut dersom en kobling blir skadet. Dessuten, når hver stein er under 50 volt er det lov for en byggmester å montere anlegget,  sier Morten Meier i Sun-Net. (sysla.no 8.10.2015).)

- Snart kan du dusje hundrevis av gonger – med same vatn.

Snart kan du dusje hundrevis av gonger – med same vatn
nrk.no 30.9.2011
Den nye dusjen kan gjere livet både lettare og reinare for millionar av menneske med avgrensa tilgang på vatn.

Ein student i Sverige har laga ein prototype av ein dusj som reinskar vatnet medan du dusjar. Med den kan du dusje i åtte minutt med 8,5 liter vatn. (...)

Teknologien vart først utvikla av NASA for vasshygienen i verdsrommet. Ved hjelp av elektropositivt nanoaluminium er det blitt laga filter som kan dra til seg alle type partiklar. Til og med bakteriar og virus.

Først etter 110.000 liter med dusjing treng filteret å bytast ut. Filteret vert kombinert i dusjen med eit forfilter som kan vaskast for å auke livslengda til konstruksjonen. (...)

Patenter - IPR (Intellectual Property Rights (immaterielle rettigheter)

A Patent Is Worth Having, Right? Well, Maybe Not
nytimes.com 16.7.2007
PATENTS are supposed to give inventors an incentive to create things that spur economic growth. For some companies, especially in the pharmaceutical business, patents do just that by allowing them to pull in billions in profits from brand-name, blockbuster drugs. But for most public companies, patents don’t pay off, say a couple of researchers who have crunched the numbers. (...)

(Anm: immaterielle rettigheter (intellectual property); er en samlebetegnelse på opphavsrett og industrielle rettigheter. Industrielle rettigheter omfatter i hovedsak patenter, registrerte eller innarbeidede varemerker og design. Ved hjelp av slike rettigheter kan bedrifter og forskningsinstitusjoner forvalte verdiene av sine innovasjoner. (regjeringen.no).)

(Anm: Nå kan man ta pant i patenter: Gründere kan unngå å bli skviset ut. Stortinget har gitt grønt lys for at bedrifter kan pantsette patentene sine for å få lån. Det kan gjøre det mulig for gründere å unngå å bli utvannet når de trenger mer penger til bedriften sin. (e24.no 30.10.2015).)

Et av ni patenter kommer fra det offentlige
ukeavisenledelse.no 8.5.2006
Om lag 11 prosent av alle norske patentsøknader fra 1998 til 2003 involverte oppfinnere fra norske offentlige forskningsmiljøer. Det viser en studie utført av NIFU STEP.

Andelen av slike «forskerpatenter» har økt i perioden. Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter er særlig ofte involvert på områdene kjemi, farmasi og instrumenter, skriver institusjonen på sine nettsider. (...)

IPR Håndbogen
thomson.dk (2006)
Immaterielle rettigheder, IPR, er i dag den reelle værdi bag de fleste virksomheder i vidensamfundet. Patenter, design, varemærker og know-how betyder for mange virksomheder i dag mere end maskiner og bygninger. I takt med den øgede økonomiske betydning af immaterielle rettigheder stiger også behovet for viden om dem.

  • IPR Håndbogen er et opslagsværk, der hurtigt giver en kort forklaring på mange af de termer og problemstillinger, der dukker op i det daglige arbejde med immaterielle rettigheder. Af eksempler på ord og begreber kan nævnes: Brugsmodel, OAPI, EPO, ®, Madrid-protokollen og ækvivalens.
    IPR Håndbogen giver læseren et indblik i:
  • Centrale termer og problemstillinger med talrige henvisninger til yderligere information.
  • Beskyttelsesmuligheder på forskellige markeder herunder regionale beskyttelsessystemer.
  • Links til nationale myndigheder og national lovgivning i alle verdens lande. (...)

Arbeidstakere-

Jobb avgjør selvfølelsen
dagbladet.no 23.7.2006
Menn og kvinner med lav selvfølelse føler seg mer elsket på dager da de har suksess på jobben.

Som den rake motsetning til dette, oppfattet både menn og kvinner med høy selvfølelse at partnerens kjærlighet var betingelsesløs.

Det viser en undersøkelse fra fra University at Buffalo, som er publisert i juliutgaven av tidsskriftet Personality and Social Psychology Bulletin. (...)

Menn og kvinner med lav selvfølelse følte seg mer elsket på dager da de hadde suksess på skolen eller på jobben. Forskerteamet har studert dagboknotater til 150 gifte par for å komme fram til resultatene sine, skriver Forskning.no. (...)

Uvanene som skader karrieren
aftenposten.no 19.7.2006
En rekke dårlige jobbvaner regnes som skadelig for karrieren din. Dette er listen. (...)

Unge misliker jobben
aftenposten.no 18.6.2006
Én av fire. Hver fjerde arbeidstager under 30 år sier de har lav arbeidsglede. Mistrivselen på jobb synker imidlertid med alderen. Misnøyen er størst med sjefer og lønnsforhold. Barnehage.

- Den første generasjonen som er vokst opp i barnehage, er vant til at det skjer noe hele tiden. Dette tar de med seg i arbeidslivet, sier Troels Wendelbo i konsulentselskapet Ennova. (...)

Hjelp! Arbeidstaker og oppfinner
Teknisk Ukeblad 18.06.2004
Mange viktige oppfinnelser blir gjort av personer i ansettelsesforhold. Dette kan by på store utfordringer både for arbeidsgiver og arbeidstaker: Hvem har rett til å få patentbeskyttet oppfinnelsen?

Hvilken interesse har arbeidsgiver i å få overta en arbeidstakers oppfinnelse? Når har arbeidstaker krav på økonomisk godtgjøring?
Hvis slike spørsmål ikke er avklart, kan gleden over å ha lagt det store gullegget bli alt annet enn gledelig.

Som en klar hovedregel er det oppfinneren som har rett til å få patentbeskyttet sin oppfinnelse. Arbeidstakere har i utgangspunktet samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere.

For oppfinnelser i arbeidsforhold foreligger imidlertid særskilt lovgivning. En bedrifts nyvinninger og oppfinnelser er ofte avgjørende for bedriftens eksistens. Det kan derfor være viktig for bedriften å få dokumentert rettigheter til oppfinnelser gjort innen bedriftens virksomhetsområde.

Loven om arbeidstakeroppfinnelser regulerer forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når arbeidstaker gjør en patenterbar oppfinnelse i forbindelse med arbeidsforholdet. Under visse vilkår kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen overført til seg, mot at det normalt gis et rimelig vederlag til arbeidstaker.

Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) (...)

Gründere - starte egen virksomhet-

6 av 10 gründere går konkurs
na24.no 6.9.2007
Hverdagen viser seg ofte å være tøffere enn man drømte om. (...)

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bare fire av ti nystartede selskaper overlever de tre første årene. Viermyr mener at langt flere ville ha klart seg dersom de hadde høyere fokus på å få inn pengene. (...)

Strid om IQ og gründerskap
ukeavisenledelse.no 25.10.2006
I en vitenskapelig artikkel hevder Lars Kolvereid og Evgueni Vinogradov fra Høgskolen i Bodø at innvandrergruppenes evne til å etablere bedrifter i Norge henger sammen med deres ”nasjonale IQ”. (...)

Kritikerne står imidlertid i lange køer.
– Vanvittig, sier professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Carl-Erik Grenness, til avisen.

– Å presentere slik forskning kan slå svært negativt ut og føre til ubegrunnete fordommer mot enkelte etniske grupper, raser han.

Heller ikke professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo, er utpreget sjarmert:

– Det er helt skandaløst, rasistisk og useriøst. Dette er rent pølsevev. Det går ikke an å vektlegge slik forskning som en forklaringsfaktor på at kinesiske innvandrere er best på gründervirksomhet i Norge, sier Hylland Eriksen til DN. (...)

Sutring som helsetegn
dagensit.no 25.9.2006
(…) Innovasjon Norge får godt skussmål for å støtte nye, ukjente satsinger, mens flere mener Forskningsrådet har en tendens til å støtte et prosjekt først hvis en stor og anerkjent aktør er partner.

Det er bare to temaer som går igjen hos dem vi har snakket med.
Det ene er inhabilitet. Norge er et lite land med et begrenset antall fagpersoner. Når Innovasjon Norge i tillegg har regionalisert en del av beslutningene, har risikoen økt for at inhabile personer kan påvirke beslutningene som tas. Selv om inhabile styremedlemmer forlater styrerommet, så kan de påvirke utfallet av en sak. En lokalisert ordning vil vekke skepsis og mistanke om forfordeling. (…)

Skal dele ut milliarder til gründere
hegnar.no 8.5.2006
Oppkjøps- og venturefond har 10 milliarder kroner klare til nye investeringer.

Aftenposten kan fortelle at norske oppkjøps- og venturefond har over 10 milliarder kroner i ledig kapital, av en total forvaltningskapital på 25,8 milliarder kroner. Tallene beskrives som ny rekord for den norske investeringsbransjen.

Oppkjøps- og venturefond kjøper så store eierandeler at de får stor innflytelse på driften. De deltar med styremedlemmer eller utpeker hele styret selv. (...)

Alle vil lære bort gründerkunsten
forbruker.no 9.4.2006
Ambisjonene er høye, og ideene mange. Ungdom som studerer innovasjon ser lyst på fremtiden. (...)

Fakta
HER KAN DU BLI EN GRÜNDER:
Oslo Markedshøyskole, Kaospilot - bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling
Handelshøyskolen BI - bachelor i entreprenørskap

Høgskolen i Telemark - bachelor i innovasjon og entreprenørskap

Høgskolen i Ålesund - bachelor i innovasjonsledelse og entreprenørskap

Høgskolen i Østfold - teknologisk innovasjon og entreprenørskap

Høgskolen i Hedemark - innovasjon, entreprenør og foretaksutvikling (årsenhet)

Høgskolen i Telemark - innovasjon og entreprenørskap, påbygging (årsenhet)

Universitetet for miljø- og biovitenskap - entreprenørskap og innovasjon (master)

Høgskolen i Lillehammer - innovasjon og næringsutvikling (master)

NYE ORD:
Innovasjon: Å få kommersiell virksomhet ut av kreative ideer

Entreprenør: Nyskaper i næringslivet

Gründer: Grunnlegger av forretningsvirksomhet

Akademikere dårligere gründere
ukeavisenledelse.no 14.3.2006
Gründere med akademisk utdannelse lykkes i mindre grad enn gründere med håndverkerutdannelse, viser dansk undersøkelse.

Det er Erhvervsfremmestyrelsen som har undersøkt nystartede, danske virksomheters levedyktighet. Resultatene fra undersøkelsen viser at mens halvparten av alle nystartede håndverkerbedrifter fortsatt rullet og gikk etter fire år, så var det kun 45 prosent av akademikerbedriftene som fortsatt var i drift. (...)

Tre av fire gründere er menn
imarkedet.no 13.3.2006
IT-gründer Per Boasson er på langt nær alene. Tre av fire norske gründere er menn, viser en årlig internasjonal undersøkelse.

Ifølge Global Entrepeneurship Monitor (GEM) er andelen norske kvinnelige gründere på 24 prosent, hvilket gir Norge en 33. plass av totalt 35 land.

- Jeg tror hovedproblemet er rekrutteringen. Det er færre kvinner som er opptatt av innovasjon. De er mer opptatt av å drive små bedrifter innen servicenæringen, sier Olav R Spilling, forsker i kjønn og entreprenørskap ved NifuStep, til Stavanger Aftenblad.

Elisabeth Gullner, som selv har startet bedrift, mener de norske velferdsordningene er noe av forklaringen på den lave kvinneandelen blant gründere.

- De stimulerer ikke til økt gründervirksomhet. Her i Norge er det tryggest å være ansatt en plass. Det gjelder spesielt for kvinner. Ingen i Norge er tvunget til å drive for seg selv, sier Gullner. (...)

Starte egen virksomhet?
hegnar.no 9.3.2006
Mamut og Bedin har inngått et nytt samarbeid med mål om å bidra til flere vellykkede virksomhetsetableringer i Norge, fremgår av en melding. Partene skal tilby informasjon og kunnskap som gjør at det blir enklere å etablere og drive næringsvirksomhet i Norge. (...)

Norske kvinner gründer-sinker
ukeavisenledelse.no 24.1.2006
Få land har lavere andel kvinnelige gründere enn Norge, viser en ny internasjonal undersøkelse.

Rapporten Global Entrepreneurship Monitor sammenligner entreprenørskap i 35 land. Bare Nederland og Kroatia har en lavere andel kvinnelige gründere enn Norge.

Norske kvinner har høy utdannelse, og likestillingen i Norge er kommet langt. Norge har også mange offentlige virkemidler for etablering. Likevel starter få norske kvinner egen virksomhet. (...)

Økt norsk gründerlyst
dn.no : 24.1.2006
Bare Irland og Island ligger foran Norge i entreprenørskapsiver i Europa. Men norske kvinner sakker akterut.

Det viser den nye undersøkelsen Global Entrepreneurship Monitor (GEM), skriver Dagens Næringsliv.

Internasjonalt havner Norge nå på 14. plass av 35 land. 9,3 prosent av de 2000 norske spurte har enten oppstartsplaner eller leder en "ny" bedrift, mot syv prosent for ett år siden.

2005-gjennomsnittet for 35 land er 8,3 prosent. Blant de 13 landene med høyere entreprenørskapsscore enn Norge, er et stort antall "nye" økonomier på vei vekk fra mindre utviklet status.

Norske kvinner nær bunnivå
Både Venezuela, Thailand, Jamaica og Kina er land med toppnoteringer i gründeriver. USA og Canada ligger også foran Norge. (...)

Viktig for gründere å kunne håndtere usikkerhet.
ukeavisenledelse.no 11.1.2006
Mange gründere lykkes fordi de er flinke til å håndtere usikkerhet, og ikke nødvendigvis fordi de er villige til å ta stor finansiell risiko. Det mener en av USAs fremste eksperter på gründerskap og innovasjon. (...)

Likestilling for kvinnelige gründere
ukeavisenledelse.no 22.12.2005
Barne og likestillingsminister Karita Bekkemellem lover å finne ordninger som kan sikre kvinnelige bedriftsetablerere bedre rettigheter i forbindelse med fødsler, og når de har syke barn. (...)

Flere vil bli gründere
forbruker.no 16.12.2005
Fire av ti drømmer om å starte egen bedrift, viser en ny undersøkelse. Trønderne er ivrigst. (...)

Gründertips
Gode råd til deg som ønsker å starte opp egen virksomhet: (...)

Gründerne mer pessimistiske
aftenposten.no 5.12.2005
De fleste som startet opp sitt eget selskap i 2004, hadde ikke ambisjoner utover å brødfø seg selv. Nordmenn er ikke vant til å tenke stort.

I 2004 ble det startet over 43000 nye bedrifter i Norge. Det er vel 11 prosent flere enn året før. Men selv om vi får flere gründervirksomheter, er gründerne som står bak mer pessimistiske enn tidligere. Dette skjer på samme tid som den norske økonomien suser av gårde i rekordfart. (...)

Gratis gründerpakke
hegnar.no 12.12.2005
Eilert Hanoa kommer gratis gründerpakker til landets bedriftsetablerere.

Nå tilbyr Mamut en gratis etablererpakke til alle som vil starte egen virksomhet. Ved hjelp av en brukervennlig forretningsløsning får brukerne god oversikt og effektive verktøy som øker muligheten for å lykkes i etableringsfasen. (...)

Gründere får datadytt
aftenposten.no 11.12.2005
IT-selskapet Mamut trår til med en gratis pakke programvare, skreddersydd for nystartede bedrifter. (...)

12 typiske gründer-tabber
dn.no 14.11.2005
Du har en super idé og en god plan. Pengene er sikret, og nå skal du starte for deg selv. Les først denne listen over typiske fallgruver: (...)

1. Du blir gründer av feil grunner.
Har du nylig fått sparken, er det smart å sette av litt tid til å finne ut hvilke styrker og svakheter du har før du bruker mye tid og energi på å starte for deg selv. Du blir heller ikke rik i en fei av å være gründer - husk det!

2. Du har ingen langtidsplan.
Entreprenører trenger å se lenger enn det første året etter oppstart. Pass på at du har en konkret idé om hvordan du skal holde bedriften lønnsom de neste årene.

3. Du gir opp for mye for å finansiere oppstarten.
Vær forsiktig med å satse alle sparepengene dine på ett prosjekt. Be heller ikke kona ta opp lån, eller "lån" av barnas sparepenger. Det kan lett skape konflikter hvis pengene går tapt.

4. Du har ingen gode lederegenskaper.
Hvis du ikke driver et enkeltpersonforetak, må du ha evner til å intervjue, ansette, lede og sparke ansatte. Du må også være en god leder for å motivere dine ansatte gjennom vanskelige perioder.

5. Du tror du kan gjøre alt på egenhånd.
Ansett folk som har sin styrke på de områdene der du er svak. Ingen er dyktig på absolutt alle områder.

6. Du omgir deg med ja-mennesker.
En sterk leder bygger teamet sitt med folk som utfyller hverandre og har ulike kvaliteter. Du trenger ikke folk som er enige i alt du sier og gjør.

7. Du knytter til deg "tvilsomme" partnere.
Pass på at alle avtaler som gjøres tåler dagens lys. Hold firmaet ditt unna alt som heter ulovligheter.

8. Du kutter alt som heter nettverk.
Du har landet en lukrativ kontrakt og tjener penger. Da er det lett å slutte å se fremover. Fortsett å jobbe med å styrke ryktet ditt og øke kundegrunnlaget.

9. Du har urealistiske forhåpninger.
Andre vil prøve å kopiere suksessen du har. Vær forberedt på tøff konkurranse, ikke forvent at bedriften vokser like mye år etter år.

10. Utgiftene dine er altfor høye.
Drøy litt med å leie det flotteste og dyreste kontoret i byen, ikke lev over evne. Husk: Kundene dine kan tro at du tar for høye priser hvis du lar pengene fly.

11. Du mister perspektiv.
Ikke jobb døgnet rundt. Legg inn tid til venner og familie. Sett også av tid til ferie.

12. Du har ingen Plan B.
Ingen vil tenke på det negative, men som entreprenør må du vente det uventede. Vær forberedt på at det verste kan skje. Tenk over fallgruvene du kan gå i.

(Kilde: AskMen.com) (...)

Kommunikasjon

Får du frem det du vil ha sagt?
ukeavisenledelse.no 3.1.2006
Det kan være vanskelig å være tydelig når man skal kommunisere. Mange ganger er man ivrig på å formidle noe og det kan oppfattes feil, ettersom man tenker fortere enn man snakker.

Mange problemer på jobben kan bero på dårlig kommunikasjon eller at vi ikke kommuniserer godt nok – eller ikke i det hele tatt. Her er noen tips om hva du kan tenke på når du kommuniserer:

1. Tenk før du snakker, planlegg før du skriver
Forstår du ditt budskap selv – slik du forventer at andre skal forstå det?

2. Tenk på hvem du snakker til
Bruk ord som de forstår. Prøv ut det du vil ha sagt på noen personer og se om du får gjensvar og om det oppfattes riktig.

3. Vær konkret og spesifikk!
Ikke utbroder for mye. Unngå tvetydige ord som kan oppfattes ulikt, for eksempel «vanligvis», «sjelden», «iblant», «omtrent».

4. Bruk din kreativitet!
Påvis med malende eksempler, bilder og historier slik at andre får grep om det du sier og husker det bedre.

5. Ta aldri for gitt at andre har forstått hva du mener!
Finn ut om publikummet ditt har oppfattet det du har sagt riktig. Be dem gjenta budskapet med egne ord slik at du kan spesifisere eller rette opp eventuelle misforståelser så snart som mulig.

Kilde: www.bizwoman.nu (...)

Unngå ferskingenes sjefstabber
dn.no 2.1.2006
Nesten alle sjefer gjør feil på feil i starten - og lærer av dem. Her er noen av de vanligste tabbene:

1. Du skal gjøre alt selv
En klassisk felle: Du sliter med å delegere arbeidsoppgaver og tenker at du like godt kan gjøre alt selv. Bruk i stedet mer tid på å oppmuntre dine ansatte til å gjøre en innsats. Uansett hvor flink du er, er du ikke flinkere enn 20 personer tilsammen.

2. Nekter å be om hjelp
Ingen forventer at du er et supermenneske som klarer alt på egenhånd. Det er et tegn på modenhet å spørre om hjelp. Dessuten skaper det mer samhold.

3. Dropper å planlegge
Ikke vær så redd for å gjøre ting riktig at du bare stuper uti det. Tenk før du handler. Det lønner seg alltid å planlegge og lete etter de riktige løsningene. Tid sparer du også.

4. Kommuniserer feil
Det nytter ikke å lese gjennom et regelverk og tro at du har full oversikt. Lytt til fagforeningsrepresentanter før du sparker en ansatt - så du er på den sikre siden. Å lytte til andre gjør deg til en bedre sjef, og det gjør også jobben din lettere.

5. Stoler fullt ut på tittelen din
Den hardeste leksen unge sjefer lærer, er at en sjefstittel ikke automatisk betyr at andre respekterer deg. Autoritet kommer med tiden. For å få opp moralen på arbeidsplassen, er det lurt å rose de ansatte foran medarbeiderne og disiplinere dem i lukket rom. Da vil du vinne respekt som sjef.

(Kilde: CareerJournal) (...)

- Beskyttelse av innovasjon

Norske bedrifter taper på ikke å beskytte innovasjon
ukeavisenledelse.no 3.1.2006
Seks av ti norske bedrifter jobber ikke planmessig med å sikre sin innovasjon og går dermed glipp av betydelige beløp, viser den første norske landsrepresentative undersøkelsen som er gjort om immaterielle rettigheter. (...)

Norsk slurv med patenter
imarkedet.no 29.12.2005
Norske bedrifter er dårlige til å beskytte sine produkter med patenter, og går derfor glipp av betydelig inntekter.

Det er konklusjonen til Zacco Norway etter en undersøkelse der over 600 toppledere i norsk næringsliv fortalte om holdninger til patenter, forretningshemmeligheter, design, domenenavn og annet som går under betegnelsen immaterielle rettigheter, melder Aftenposten torsdag.

Toppsjef Ewy Kristiansen i Zacco Norway sier til Aftenposten at hun ikke har grunnlag for å tallfeste de antatt uteblitte inntektene, men sier til avisen at det dreier seg om betydelige inntekter.

Undersøkelsen er utført av MMI for Zacco, tidligere kjent som Bryns Patentkontor.

Ifølge undersøkelsen har oppunder 70 prosent av de sjekkede bedriftene innenfor de siste tolv månedene ikke diskutert strategier knyttet til sine immaterielle rettigheter.

Zacco Norway inngår i skandinaviske Zacco, og Kristiansens oppfatning er at svensker og dansker, og dessuten finner, generelt er flinkere enn nordmenn til å ivareta immaterielle rettigheter, skriver Aftenposten. (...)

Patenter fremmer/hindrer innovasjon?

Patenter fremmer innovasjon
aftenposten.no 24.2.2006
RETTIGHETER. Innovasjonskraft og verdiskaping er i stor grad knyttet til utvikling av ny og bedre teknologi. I Norge har vi ikke hatt en sterk tradisjon for å se på rettigheter til immaterielle verdier som et mål til bedrifters suksess innen forskning og utvikling. (...)

Patentlykke i USA
aftenposten.no 3.2.2006
Norske John Torviks patenter innen trådløs kommunikasjon i USA har gjort ham til et levende eksempel på den amerikanske drømmen. (...)

Patenter fremmer/hindrer innovasjon
itpro.no 19.4.2006
Hvor går utviklingen?
Patenter er ment som et middel for å stimulere til forskning og utvikling og dermed skape økonomisk vekst, men desverre ser vi at i programvarebransjen er effekten motsatt av intensjonen.

Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersiellt. Man kan nekte andre å bruke patentet, men det er noen begrensninger her. Blant annet ble Xerox i sin tid tvunget til å la andre benytte deres patenter mot en økonomisk motytelse. Patentet kan vare i opptill 20 år, men en avgift må betales årlig. Hvis ikke faller det bort. En oppfinnelse må være ny, anvendbar og skille seg fra eksisterende løsninger for å kunne godkjennes. Patentet er kun gyldig i de landene man har søkt patentet.

Foreløpig kan vi ikke patentere programvare i Norge eller Europa. Desverre vil kanskje det endres om kort tid. Desverre fordi patenter ikke fremmer invensjon eller innovasjon i programvarebransjen. Patenter hindrer utviklingen. (...)

Beskyttelse mot plagiering og kopiering

Plagiariusprisen
dinside.no 5.3.2006
Som to dråper vann?
Hvert år peker den tyske designbransjen en lang, gyllen nese, til dem som kopierer andres produkter. Plagiariusprisen deles ut til de aller mest skamløse kopiene, og i år fyller den omvendte hedersbevisningen 30 år.

Økonomisk vinning
Plagiariusprisen har blitt delt ut hvert år siden 1977, og i år feiret den 30-årsjublieum. Plagiarius har imidlertid vokst til å bli så mye mer enn en pris. Etterhvert ble Aksjon Plagiarius stiftet, en organisasjon som arbeider mot kopier, plagiater, imitiasjoner og kommersielle hermegåser. (...)

Aksjon Plagiarius står også bak nettstedet www.designpublisher.com, der designere kan registrere produktene sine. Gjennom UCD (Unregistered Community Design) får produktene en treårig beskyttelse innen EU - eller en kan registrere produktet i RCD (Registered Community Design) i EUs Kontor for standardisering i Alicante i Spania, som gir opphavsrett innen EU-landene i opptil 25 år. (...)

Seks norske ekspertisesentre

Seks norske ekspertisesentre
ukeavisenledelse.no 3.5.2006
Seks norske næringsmiljøer har fått merkelappen ekspertisesenter. Disse skal representere de fremste i Norge innen sitt felt, og får inntil sju millioner i året i støtte.

Målet med et slikt elitefokus er å gi en vitamininnsprøytning til innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge, skriver nettstedet forskning.no. Det skal etableres minst fire sentra til innen utgangen av 2010.

De seks sentrene er NCE Maritime på Møre, som arbeider med skip og skipsutstyr, NCE Microsystems i Vestfold som driver med mikroteknologi og mikrosystemer, NCE Systems Engineering i Kongsberg som konsentrerer seg om hvordan man skal kombinere flere ulike høyteknologier til avanserte produkter og systemer, NCE Ekspertsenter Undervannsteknologi i Hordaland som driver med undervannsteknologi tilknyttet offshorenæringen, NCE Raufoss som arbeider med avanserte lettvektsmaterialer og automatisert produksjon samt NCE Instrumenteringsklyngen i Trøndelag som tar utgangspunkt i spissteknologier innenfor samlebetegnelsen integrerte operasjoner. (...)

Diverse lover

Patentstyret

LOV 1970-04-17 nr 21: Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere

LOV 1967-12-15 nr 09: Lov om patenter (patentloven)

LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)

Forståelse av lover og regler

Politikk rammebetingelse:
Lover og regler vanskelige å forstå

ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Tre av fire nyetablerere ser det som en stor utfordring å forstå alle lover og regler som virksomheten må rette seg etter. Det viser en undersøkelse blant mer enn 1000 små og mellomstore bedrifter som Mamut ASA og Bedriftsforbundet har gjennomført.

- Erfaring tilsier at de virksomhetene som prioriterer struktur og rutiner helt fra starten har størst mulighet til å lykkes, sier Eilert Hanoa, administrerende direktør hos programvareselskapet Mamut. (...)

Salgsarbeidets tre faser

Ledelse:
Lær deg salgets tre viktigste faser

ukeavisenledelse.no 21.12.2005
Salgsarbeidets tre faser er den forberedende, den gjennomførende og den avsluttende – og alle tre faser har sin viktige betydning for å oppnå suksess.

I den forberedende fasen må du se til at du er grundig forberedt hver eneste gang du gjennomfører et salgsmøte. Det har kunden krav på hvis du skal oppta vedkommendes tid. Tenk gjennom hvilke argumenter som er mest relevant for denne kunden, hvilke innvendinger som kan komme, hvem i firmaet det er naturlig at han eller hun vil rådføre seg med (slik at du tidlig i samtalen kan trekke inn også denne personen), hva som vil være en naturlig ordrestørrelse etc.

Den gjennomførende fasen er der du står ansikt til ansikt med kunden. La hele din presentasjon, din argumentasjon og din vennlige opptreden ha som det naturlige mål at kunden skal beslutte seg for å kjøpe. La din presentasjon være levende og bære preg av at du har gjort din hjemmelekse – at du har forhåndskunnskap om kunden eller bransjen.

Men det er også viktig å kunne tie stille, lytte, ta notater, oppsummere. Ikke prat deg bort fra ordren! Gi rom for ettertanke. (...)

Skattefunn-ordningen

Skattefunn finner frem
dn.no 10.7.2006
I kystfylkene fra Aust-Agder til Troms er ordningen med skattefradrag for forsknings- og utviklingsprosjekter populær. (...)

Fra forskning til butikk
ukeavisenledelse.no 1.6.2006
Åtte av ti bedrifter opplever at SkatteFUNN-prosjekter fører til kommersialisering av nye produkter og tjenester, og over halvparten av disse oppgir at prosjektene blir lønnsomme på mindre enn et år.

– Skattefunn-ordningen er et sentralt virkemiddel for å stimulere norsk næringsliv til økt fokus på forskning og utvikling. Samtidig er det viktig at bedriftene evner å omsette nye idéer til salgbare produkter og tjenester. Det er derfor et viktig signal til andre deler av næringslivet når Skattefunn-bedrifter får valuta for sine investeringer, sier avdelingsdirektør Ragnhild Rønneberg i Norges forskningsråd. (...)

Få benytter seg av ordningen
Hver fjerde norske bedrift investerer i innovasjon, forskning og utvikling utover alminnelig drift. Dette gir disse bedriftene mulighet til å søke om skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen. Til tross for dette har kun en av tre av de aktuelle bedriftene benyttet seg av ordningen. Andelen har vært relativt stabil gjennom 2004 og 2005. (...)

Statsstøtte

Får 1,6 millioner i trusestøtte
vg.no 3.4.2006
Offentlig støtte til Karis kleskolleksjon

OL-mester Kari Traa (32) får 1,6 millioner skattekroner for å gjøre sin egen g-streng verdensberømt. (...)

New Business Ideas

For local business ideas and observations, which may appear in one of our newsletters (Springwise New Business Ideas and TRENDWATCHING.COM), we rely on our Springspotter Network: thousands of business-savvy individuals from all over the world, who email us whenever they 'spot' a promising new business idea. (...)

Business ideas categorized by industry.
springwise.co

Megatrender

Megatrendene fra Gartner:
Her er megatrendene som vil forandre verden

digi.no 10.3.2006
Gartner tror åtte megatrender innen IT vil få avgjørende betydning de neste ti årene. (...)

Journalistikk

Ideudvikling - fra spire til konkret historie
Det kræver metodisk og målrettet arbejde at komme hurtigst muligt fra strøtanke til publiceret artikel eller indslag. CFJE har i 2005 sammen med De Bergske Blade gennemført et udviklingsforløb med fokus på idéudvikling. Læs om erfaringerne på temasiden, hvor vi samler metoder, viden og erfaringer med praktisk idéudvikling på redaktionerne. (...)

En skikkelig forskersuksess
imarkedet.no 10.3.2006
Siden 1982 har nærmere 200 bedrifter hatt sitt utspring fra forskermiljøet på NTNU. Fire av dem er børsnotert med en verdi på over 11 milliarder.(...)

Det er få miljøer, om noen, her til lands hvor nyskapingen er større enn i det høyteknologiske miljøet på NTNU og Sintef i Trondheim.

Ifølge statistikk fra NTNU ble det etablert ti nye bedrifter med utspring fra NTNU i fjor. Blant disse var bølgekraftbedriften Pelagic Power, Terravision som har utviklet et visualiseringsverktøy og bedriften Ecoxy som har utviklet og patentert teknologi som gjør at eldre ovner kan gjøres mer effektive. (...)

- Avslører norsk vann-suksess

Avslører norsk vann-suksess
kampanje.com 24.4.2006
Superstjerner som Sarah Jessica Parker, Britney Spears, Bono og Naomi Campbell sverger alle til Voss Vann. Nå skal den norske markedsførings-suksessen avsløres.

Siden ideen oppstod i 1997 har Voss Vann blitt en verdenskjent merkevare, og flere superstjerner verden over sverger til det norske drikkevannet. Ifølge en artikkel i avisa The New York Times skal Madonna en gang ha nektet å sjekke inn på et hotell fordi det ikke førte Voss Vann, og vannet selges nå i 28 stater i USA pluss England, Tyskland, Sveits og Benelux.

Nå skal den norske markedsføringssuksessen avsløres. På Mediaforums vårseminar kommer administrerende direktør Ole Chr. Sandberg for å fortelle hvordan Voss Vann er blitt en internasjonal suksess.

– Flaskevann både var og er mye større i USA enn i resten av verden, og vi mente at det også burde være et marked for et kvalitetsprodukt med høy profil. Først ble markedet analysert, så ble flasken designet. Deretter måtte produktet få et godt navn. Valget var enkelt; Voss Vann, sier Sandberg. (...)

(Anm: Coca-Cola hyllar flaskans kurvor i global jättekampanj. Coca-Cola tar hjälp av Marilyn Monroe för att uppmärksamma flaskans 100-års jubileum. Kampanjen ska gå i 140 länder. (dagensmedia.se.no 27.2.2015).)

- Ibsen vedkommer oss også i dag

Ibsen vedkommer os også i dag
Kronikken
Af Sven Hakon Rossel, forfatter og professor i dansk litteratur.
berlingske.dk 21.5.2006
Henrik Ibsen forstod at leve op til Georg Brandes' ord om at sætte sociale,politiske og etiske problemer under debat. Det er næsten ufatteligt, i hvor høj gradIbsen har afspejlet åndshistorien i sin egen levetid - og ud over denne. Den 23. majer det 100 år siden han døde.

Da den store norske dramatiker Henrik Ibsen i 1850 udgav sit første skuespil Catilina, var der ingen tegn på, at vi her havde en verdensforfatter i svøb. Stykket, der foregår i det antikke Rom, blev betegnende nok ikke opført før 1881; det var skrevet uden den fornødne koncentration, og karaktertegningen var yderst skematisk. Men alligevel finder vi i Catilina et af de væsentligste motiver i Ibsens forfatterskab, kaldsproblematikken, forbundet med spørgsmålet om, hvor langt et menneske kan gå for at opfylde dette kald, dvs. omsætte sine ideer og teorier til virkelighed. For det er jo netop om dette emne, Ibsen senere skrev sit første mesterværk, det historiske drama Kongsemnerne (1863), og sit berømte skuespil om den fanatiske præst Brand (1866), der konsekvent ofrer andre menneskers lykke for at følge sin absolutte fordring om »alt eller intet« eller med Søren Kierkegaards udtryk: »Enten-Eller«.

Senere fulgte individualisten Dr. Stockmann i En Folkefjende (1882), der sætter sandheden om det forurenede badevand over sin hjembys økonomiske ve og vel, og endelig billedhuggeren Rubek i Ibsens sidste skuespil Naar vi Døde vaagner (1899), der for sin kunsts skyld sætter sine medmenneskers lykke på spil - og det er betegnende, at alle tre lider nederlag - fordi de ignorerer kærlighedsbudet! (...)

Gener og intelligent design

Biologi og politikk
Markus Lindholm Stipendiat i biologi
dagbladet.no 29.5.2006
GENETIKK: Bjørn Vassnes, henrykkelse over genetikkens mysterier får enkelte ganger nærmest religiøse undertoner - selv om det kanskje ikke er tilsiktet. Jeg skvatt likevel litt under lesingen av hans siste debattinnlegg (22.5), der han hevder at «forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor». Hva slags hengemyr? Er det miljøsaken, turbokapitalismen, global urettferdighet eller religiøs fundamentalisme? Og hvordan skal vår biologi hjelpe oss? (...)

Gener og moral
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 22.5.2006
BIOLOGI: Dag Hessen skriver han ikke vet «hvor vi vil» (dvs undertegnede og humanetolog Terje Bongard), men vil likevel avslutte debatten om Dawkins og genenes relevans for mennesket. Vårt hovedpoeng burde være klart: Vår tradisjonelle selvforståelse, forvaltet av humanvitenskapene (humaniora og samfunnsfag), viser seg nå å være utilstrekkelig. Forsøket på å se mennesket løsrevet fra sin biologi har ført oss ut i en intellektuell og politisk hengemyr, og gjort oss ute av stand til å takle de viktigste utfordringene menneskeheten nå står overfor. (...)

Gener og mennesker - sluttreplikk
Dag O. Hessen Professor i biologi, UiO
dagbladet.no16.5.2006
NATURVITENSKAP: Det er fortsatt vanskelig å se hvor Vassnes og Bongaard (V&B) vil med sine påpekninger (14.05). I en belærende tone gjentas at det jeg bør klargjøre at det «ikke lenger kan ignoreres at mennesket har en biologi». Det er hva jeg kaller å sparke inn åpne dører, spesielt i lys av at det stort sett er nettopp dette jeg bedrevet som popularisator innen biologi - med Dawkins som viktig inspirator. Samtidig er det sentralt å fastholde at mennesket er et refleksivt vesen med normativ moral - og dermed, tross alle genetiske føringer, ikke et viljeløst offer for sine lyster og laster. Dawkins erkjenner selvsagt dette, og jeg tviler heller ikke på at V&B er enig i dette, men det mange forbinder med Dawkins er nettopp hans spissformulering om «genstyrte roboter», og endel synes å mene at dette er gjengs oppfatning blant biologer. V&B bør vokte seg for å bidra til dette med en ortodoks dawkinisme og utsagn som sidestiller tyngdekraften med Dawkins formuleringer - Dawkins har ikke presentert noen naturlov.

Uansett tror jeg vi kan enes om at denne viktige tematikken ikke må bringes tilbake til den lite fruktbare «natur-eller-kultur»-dualismen. (...)

Genenes relevans
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 14.5.2006
BIOLOGI: Vi er glade for at Dag O. Hessen (9/5) presiserer hva han egentlig mener om Dawkins og genperspektivets relevans for studiet av mennesket. Som han sikkert vet (og som et annet innlegg i samme avis illustrerer) finnes det sterke fordommer og motstand mot slike ideer i Norge (mer enn i andre land), noe som har gjort stor skade for humanvitenskapene og det alminnelige kunnskapsnivået her i landet. Det er derfor viktig at en så fremtredende forsker som Hessen gjør det klart at humanister og samfunnsvitere ikke lenger kan ignorere at mennesket faktisk har en biologi. (...)

Jo mennesket har gener...
Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 9.5. 2006
NATURVITENSKAP 1: Overskriften er naturligvis like unødvendig som den Vassnes og Bongard bruker i Dagbladet 6.5. (Har ikke mennesket gener?) i sin kritikk av min kronikk om Richard Dawkins. (...)

Har ikke menneskene gener?
Bjørn Vassnes Forskningsjournalist
dagbladet.no 6.5.2006
VITENSKAP: Det er bra at Dag O. Hessen gir Richard Dawkins, kanskje verdens viktigste tenker i dag, noe av den honnøren han fortjener i sin kronikk 1/5. Det er ikke bare på internett at Dawkins har satt spor etter seg, og heller ikke kun innen biologien. Innen antropologi, filosofi, datavitenskap, lingvistikk, økonomisk teori og ikke minst innen psykologien, kan man nesten ikke lese en bok i dag uten å støte på henvisninger til Dawkins. Det er heller ikke alle forunt å være opphav til en ny forskningsdisiplin (memetikken) og gudfar til en annen, evolusjonspsykologien. (...)

Livet gjennom genetiske briller
Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo
dagbladet.no 1.5.2006
Det er nå 30 år siden Richard Dawkins utga «The Selfish Gene» - ei bok enkelte har betegnet som en av historiens viktigste. Dawkins har generert fundamentalt nye innsikter. Men er ikke mennesket mer enn summen av sine gener? Jo visst! (...)

Fisken der flygtede fra vand
berlingske.dk 7.4.2006
En underlig fisk. Så underlig var den, at den måske slet ikke var en rigtig fisk.

Den havde ganske vist svømmehud og skæl, men finnerne lignede lemmer, arme, albuer, håndled. Hovedet kunne bevæge sig på noget, der lignede begyndelsen til en hals. Den var ikke så egnet til vand, derfor flygtede den op på land.

Ti ktaalik var hverken fugl eller fisk. Den var måske intet ringere end vores landgående evolutionære forfader. Den kravlede længe før, vi kunne gå. (...)

Tiktaalik betyder stor lavvands-fisk efter dens tilværelse i grænsevandet til landet. Tre amerikanske forskere, Edward Daechsler, Neil Shubin og Farish Jenkins, har brugt fem år i afsides og uvejsomme arktiske egne på at finde fossilet, som de vurderer til at være en vital overgangsfigur i evolutionens stort fortalte historie.

Ifølge forskerne, der har publiceret deres fund i det naturvidenskabelige tidsskrift Nature, udfylder fundet et hul mellem fisken Panderichtys, der levede for 385 millioner år siden, og det firbenede landdyr Acanthostega, der kan dateres til at have strejfet omkring på landjorden fra omkring 365 millioner år siden.

»Vi har indfanget en meget vigtig overgang i et nøgletidspunkt i historien,« siger en af forskerne, professor Neil Shubin, University of Chicago til BBC. (...)

Forbyr «intelligent design»
Føderal dommer stopper skaper-undervisning i naturfagstimene.
dagbladet.no 21.12.2005
oppdatert 04:31 Etter en seks uker lang rettssak avgjorde dommer John E. Jones at skolekretsen i Dover i Pennsylvania ikke får undervise elevene i såkalt «intelligent design» (ID), melder nyhetsbyrået AP.

Etter en seks uker lang rettssak avgjorde dommer John E. Jones at skolekretsen i Dover i Pennsylvania ikke får undervise elevene i såkalt «intelligent design» (ID), melder nyhetsbyrået AP.

ID presenteres som et alternativ til den darwinistiske evolusjonsteorien, og vinner terreng spesielt blant kristne i USA som mener evolusjonen er i strid med ideen om en allmektig skaper.

Teorien hevder at levende organismer er så komplekse at det er nødt til å stå intelligente krefter bak deres tilblivelse.

I dommen avviser dommer Jones at ID er en vitenskapelig teori, og slår fast at det er et religiøst syn. Undervisning i ID er dermed i strid med det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA, ifølge Jones.

Les hele dommen her (via CNN). (...)

Skapte verden på seks dager
dagbladet.no 17.02.2004
Vel 60 prosent av amerikanerne tror fullt og fast på noen av de mest kjente fortellingene fra Bibelens gamle testamente, ifølge en ny meningsmåling.

61 prosent tror det er sant at Gud skapte jorda på seks dager, før Han hvilte på den sjuende - en framstilling av klodens utvikling som slett ikke samsvarer med forskernes evolusjonsteorier. Omtrent like mange mener historien om Noas ark og syndfloden er sann, mens 64 prosent tror på fortellingen om hvordan Moses fikk havet til å dele seg. Amerikanerne som går god for Det gamle testamentets fortellinger, har svart at historiene er «bokstavelig talt sanne.» Tolkningen er spesielt utbredt blant de såkalte evangeliske kristne, en konservativ protestantisk retning hvor Bush har stor oppslutning. (NTB) (...)

Livet - tilfeldig eller skapt av urcellen
Aftenposten 13.10.2003
50 år er gått siden Stanley Miller og Harold Urey forsøkte å fremstille liv av uorganisk materiale. Nå er slike forsøk oppgitt. 50 år er også gått siden James Watson og Francis Crick oppdaget strukturen til DNA-molekylet i den levende cellen. Det uhyre kompliserte samvirket i cellen er blitt stadig bedre avdekket siden den tid. Men fortsatt lærer vi i skolen at alt liv – inkludert mennesket – stammer fra en urcelle som oppsto av uorganisk materiale ved en tilfeldighet.

Saken er at det finnes intet vitenskapelig grunnlag for troen på en urcelle som har oppstått av dødt materiale ved en tilfeldighet. For evolusjonister har denne troen fått karakter av et selvinnlysende aksiom, som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved. Universitetsbiologien i Norge sitter fast i en positivistisk tenkning som i stor grad er forlatt innenfor andre fagområder. Den innebærer at alt i naturen bare kan ha to årsaker – naturlover eller tilfeldighet. Alt levende er oppstått ved tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg, får vi høre. Men modellen av et stamtre med felles rot i en tilfeldig urcelle er vokst opp i positivismens åker, der enhver idé om andre årsaker betraktes som giftig ugress.

Et større forskningsprosjekt er nå opptatt av å finne tegn til liv i universet. Man vil registrere og analysere elektromagnetiske signaler fra verdensrommet for å se om det finnes det minste tegn til informasjon som ikke kan skyldes med en serie primtall. For all informasjon må ha en avsender. Det regnes som en selvfølge. Men hvert DNA-molekyl i alle våre kroppsceller innholder utrolig tettpakket informasjon. Dersom denne informasjonsmengden skulle skrives ut på papir, ville den tilsvare 200 store bøker på 500 sider hver. Det dreier seg om et molekyl som med stor nøyaktighet kan kopiere og reparere seg selv. Her finner vi oppskriften på individet. Er denne informasjonen blitt bygget opp fra død materie ved hjelp av naturlover og tilfeldighet? Det er mer utrolig enn at papiret i en bok skulle ha skrevet innholdet i boken. Alle regner med at en bok har en forfatter.

I USA er forskere innenfor ulike fagområder opptatt av at en rekke hendelser i hverdagen ikke er resultat av naturlover eller tilfeldighet, men av bevisste og planlagte valg. Et dødsfall kan for eksempel skje naturlig (hjerteinfarkt), tilfeldig (trafikkulykke) eller planlagt (mord eller selvmord). Det er utformet analysemodeller for å kunne skjelne mellom ulike årsaksformer. Modellen anvendes på den levende cellen. Konklusjonen er klar. Den kan ikke ha oppstått ved tilfeldighet.

Liv må være et resultat av ”intelligent design”, det vil si en guddommelig skaperplan. Denne tanken får økende tilslutning. Og kritisk søkelys rettes mot evolusjonslæren. Mye tyder på at vi står foran et vendepunkt, et paradigmeskifte. I 2004 vil TV-serien ”Unlocking the Mystery of Life” bli sendt via den offentlige kanalen PBS over hele USA. Her vil Intelligent Designtenkningen bli presentert for det amerikanske folk slik det aldri er skjedd før. (...)

Evolusjonistene i USA frykter denne offensiven og skyr åpen debatt om slike emner.

I boken ”Kors på halsen. Betraktninger om religion og vitenskap” tar professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen, et kraftig oppgjør med utviklingslæren og skriver: ”At utviklingen fra det uorganiske til det organiske og fra det organiske til det bevisste skulle hvile på kosmiske tilfeldigheter alene, virker mindre sannsynlig enn nær sagt hvilken som helst annen forklaring.” Han advarer mot en vitenskap som tar monopol på hvordan sannheten skal se ut. Når våre evolusjonsbiologer har forholdt seg tause overfor en slik utfordring, regner jeg med at det er fordi de vet at de står svakt. (...)

(Anm: aksiom: (av gr. ’holde for sant’) selvinnlysende sannhet, grunnleggende prinsipp. (filos.). Prinsipp som danner basis for en rekke andre utsagn og som godtas som en selvinnlysende sannhet som ikke kan bevises. Kilde: Store norske leksikon.)

- Stephen Hawkings

Naturvitenskapelig metode er begrenset
aftenposten.no 28.2.2006
I et intervju i Aftenposten 26. februar hevder Stephen Hawking at fysikkens lover ikke åpner for noen handlefrihet for Gud. Dette er en ganske forbausende påstand sett i lys av menneskenes handlefrihet, med mindre Hawking mener at denne er en illusjon, og at våre handlinger i virkeligheten er bestemt av naturlovene. (...)

(Anm: I 40 år har paradokset plaget astrofysikerne. Nå hevder Hawking han har en løsning. Svarte hull er ikke så svarte likevel. PÅ HENDELSESHORISONTEN: Stephen Hawking mener han har en teori som kan løse opp i det 40 år gamle paradokset knyttet til svarte hull. (dagbladet.no 26.8.2015).)

Stjerneprofessorens teori om Gud og evigheten (PDF)
Stephen Hawking har to nyheter, én dårlig og én god. Den gode først: Universet vil vare evig. Den dårlige: Gud finnes ikke. Sannsynligvis. (...)

Mange mistet motet i forhold til fysikken på skolen, på grunn av måten det blir undervist i faget på. Jeg tror de viktigste ideene kan forklares med enkle begreper, uten matematikk. Det er viktig at folk forstår og deler entusiasmen for den fremgangen vi gjør. Det setter våre andre bekymringer i perspektiv. (...)

- Filosofene har ikke fulgt med på moderne utvikling innen fysikk og biologi. Resultatet er at diskusjonene deres virker stadig mer utdaterte og irrelevante. Det holder ikke å avskrive vitenskapen som bare tekniske detaljer. Darwin, molekylærbiologi og moderne kosmologi har resultert i en fundamental endring i vårt syn på oss selv, og vår plass i universet. Filosofien bør reflektere dette, ellers blir vitenskapen deres redusert til et trivielt ordspill. (...)

- Livet etter døden er bare et eventyr
nettavisen.no 16.5.2011
Den anerkjente fysikeren Stephen Hawking provoserer i nytt intervju.

Den anerkjente britiske forskeren Stephen Hawking (69) har tidligere sagt at Gud ikke skapte universet. Nå provoserer han igjen religiøse miljøer, og konkluderer med at forestillingen om livet etter døden bare er et eventyr for folk som er redde for mørket.

Hawking sier at kroppen kan sammenlignes med en maskin som bryter sammen når døden inntreffer.

- Jeg anser hjernen som en datamaskin som slutter å virke når komponentene svikter. Det finnes ikke noen himmel eller noe liv etter døden for ødelagte datamaskiner. Det er et eventyr for folk som er redde for mørket, sier han til The Guardian.

- Ingen hastverk med å dø
Hawking ble lammet i nesten hele kroppen da han som 21-åring ble diagnostisert med lidelsen amyotrofisk lateralsklerose.

- Jeg har levd med utsiktene til en tidlig død i minst 49 år. Jeg er ikke redd for å dø, men jeg har heller ingen hastverk med å dø. Jeg har så mye jeg ønsker å utrette først.

I fjor kom Hawking ut med boken «The Grand Design» hvor han forsøkte å besvare spørsmålet: Trengte universet en skaper?

Ifølge Hawking er svaret nei.

- Ettersom det finnes en tyngdekraftlov, så kan og vil universet skape seg selv ut av intet, skrev han i boken. (...)

- Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Ti nye forskningssentre etableres
aftenposten.no 15.3.2006
BEDRIFTER OG FORSKNING. Før sommeren vil Norges forskningsråd etablere minst ti "sentre for forskningsdrevet innovasjon" (SFI). Blant de 58 søknadene finner vi flere forslag som kan være med på å befeste våre posisjoner som verdensledende både innenfor havbruk og olje- og gassutvinning.

Alle søknadene legger opp til partnerskap mellom bedrifter og forskningsmiljøer og har et stort verdiskapingspotensial. Dette er fremtidsrettet satsing.

SFI-ordningen kan vise vei i forhold til de tøffe næringspolitiske utfordringer som Regjeringen står overfor. Industribedrifter legges ned enten som følge av utdatert og ulønnsom teknologi eller fordi konsernet omdisponerer for å øke lønnsomheten. Utfordringene som ligger i dette må ikke minst møtes gjennom en kraftfull satsing på forskning og utvikling.

Hvis Regjeringen holder takten i opptrappingen av de offentlige forskningsinvesteringene, vil man være rustet til å takle omstillingene i næringsliv og offentlig sektor. (...)

De store skaper mest og best?

De store skaper mest og best
Av konsernsjef SVEIN AASER, DnB NOR, og CAMILLA A. C. TEPFERS, leder for DnB NOR Innovasjon
aftenposten.no 21.3.2006
STATEN MÅ BIDRA. Store selskaper er mer innovative enn små. Derfor må fremtidens nyskaping springe ut av det etablerte næringslivet, og statlige midler må brukes der de gir best samfunnsøkonomisk avkastning. (...)

Henger etter.
All forskning og erfaring viser at det er en nær sammenheng mellom forskningsinnsats og innovasjonsevne i et land. Og alle tall og statistikker viser at Norge på disse områdene henger etter land det er grunn til å sammenligne seg med. Det er i første rekke næringslivet som har en betydelig vei å gå om investeringene i forskning og utvikling (FoU) i Norge skal komme opp i tre prosent av BNP innen 2010. Næringslivet skal ta det største løftet med 4- 5 milliarder kroner årlig. Dersom ikke det skjer, vil ambisjonen om å komme på nivå med våre naboland mislykkes. Tall fra forskningsinstituttet NIFU STEP viser at investeringene fra næringslivet utgjorde en betraktelig mindre del av BNP i 2004 enn i året før.

DnB NOR har gjennom flere år arbeidet intensivt med innovasjon og nyskaping - både for konsernet selv og i samspill med våre kunder. Arbeidet med DnB NORs Innovasjonspris har gitt oss muligheter til å ta "temperaturen" på innovasjonsevnen i Norge. Vår erfaring er derfor at vi skal passe oss for å svartmale. Det skjer mye og spennende innovasjonsarbeid i hele landet, og de fleste bransjer er representert. Men i lys av at vi trenger en kontinuerlig ny verdiskaping i Norge, hadde vi gjerne sett enda større aktivitet.

En undersøkelse som analyseselskapet SENTIO har gjennomført bekrefter det som har vært et generelt bilde gjennom lengre tid. Det er bare omkring én av fire norske bedrifter som årlig introduserer nye eller vesentlig forbedrede produkter eller prosesser. (...)

- Fem varselstegn

Fem varselstegn som tyder på at du får problemer
hegnar.no 16.3.2006
– Et godt omdømme er verken etablert over natten eller et resultat av flaks, sier Dr. Leslie Gaines-Ross.

Syv av ti premissgivere for norsk næringsliv mener at trusselen mot selskapers omdømme er større i dag enn for to år siden. Internasjonalt mener åtte av ti beslutningstakere det samme. Det viser undersøkelser gjennomført av Burson-Marsteller ved Reseach Intl og Economist Intelligence Unit (EIU).
– Et godt omdømme er verken etablert over natten eller et resultat av flaks, sier Dr. Leslie Gaines-Ross. Hun er internasjonalt kunnskapsansvarlig i Burson-Marsteller.

Bedriftsledere Burson-Marsteller har intervjuet har bekreftet følgende varselstegn som de mest kritiske:

1. Lav eller dårlig moral blant ansatte
2. Intern politikk blir viktigere enn å gjøre en god jobb
3. Toppledelsen går av
4. Toppledelsen flytter fokus fra å vise ansvar og troverdighet til å bli kjendiser
5. Ansatte omtaler kunder i negative ordlag (...)

Registerer nettadresser i rasende fart:
Domenepirat sikret seg googletalk.no

digi.no 10.3.2006
En Tromsø-mann har sikret seg en rekke nett-adresser med ord som er kjente merkevarer eller ligner på dem.

Under dotcom-årene var det en vill jakt på gode nettadresser fordi man trodde de var så verdifulle. Siden har det blitt stor butikk i USA å registere adresser som minner om andre populære adresser - i håpet om at folk skal taste litt feil.

I går rykket domene-registreringsselskapet Uniweb ut med en uvanlig pressemelding. Selskapet anklager en Tromsø-mann for ufine knep. Mannen har registerer opp mot 1800 norske domer på en billig måte. (...)

Skat på ordet innovation
berlingske.dk 26.2.2006
Højteknologiske satsninger efterlyses, men Danmark dyrker helt andre værdier. Det kan millionpræmier ændre på.

Jeg vil hermed foreslå, at vi lægger en afgift, en slags skat, på 100 kroner på ordene innovation og højteknologi. Afgiften skal falde hver gang politikere og topdirektører skamrider ordene. (...)

Og perspektivet? Richard Branson, den flamboyante englænder, som stiftede flyselskabet Virgin Atlantic Airways, har allerede indbudt til rumfartsture med Virgin Galactic fra år 2008. Returbilletten koster lidt over en million kroner.

www.intellagon.com kan du læse om, hvilke store priser der stadig er i spil. Måske kan et kig inspirere dig til at tænke i danske baner. Hvem kører længst på gylle i benzintanken? Bølgekraft? Den hurtigste robot til rydning af snedækkede fortorve?

Finder du et godt mål for en dansk konkurrence, så send mig gerne en mail. Send mig også gerne nogle millioner til den allerførste pris. (...)

- Neurosearch - 18 laaaange år uden et produkt

NeuroSearch fyrer topchefen
business.dk 31.7.2013
I forbindelse med afvikling af selskabet, fyrer NeuroSearch-ledelsen den adm. direktør René Schneider. Foto: Christian Lindgren

NeuroSearch opsiger den administrerende direktør René Schneider, meddeler selskabet.

Som et led i selskabets planlagte afvikling opsiger NeuroSearch den administrerende direktør René Schneider. Det skriver selskabet i en meddelelse. (...)

Hvad skete der i Neurosearch på to måneder?
epn.dk 29.7.2013
Illustrationen viser udviklingen på Neurosearch-kursen. Markeringen viser udviklingen omkring 3. februar.

Tidligere direktør for Aamund-selskab anklaget for grov kursmanipulation. (...)

Tidligere Neurosearch-chef tiltalt for groft kursfusk
b.dk 29.7.2013
Statsadvokaten for Særlig Økonomisk og International Kriminalitet har tiltalt tidligere topchef Flemming Pedersen for grov kursmanipulation.

Tidligere topchef i medicinalselskabet Neurosearch, Flemming Pedersen erkender efter to ugers spekulation, at han i lighed med selskabet er tiltalt for særlig grov kursmanipulation af Statsadvokaten for Særlig Økonomisk og International Kriminalitet, også kaldet Bagmandspolitiet. Det skriver Børsen. (...)

Flemming Pedersen var topchef i Neurosearch i foråret 2010, da den påståede manipulation fandt sted, men forlod jobbet få måneder senere for at blive finansdirektør i allergivirksomheden ALK, hvor han er ansat i dag.

17. juli meddelte Neurosearch, at selskabet er tiltalt i sagen, der handler om en fejlagtig fondsbørsmeddelelse med resultater for lægemidlet Huntexil.
Bagmandspolitiet sigtede Neurosearch i maj 2012. Selskabet har kaldt den urigtige meddelelse for en »hændelig fejl«. (...)

Strafferammen i sager om kursmanipulation er fire års fængsel. (...)

Neurosearch får 28,7 mio. kr. i hus denne uge
medwatch.dk 23.4.2013
Overdragelsen af lægemiddel-kandidaten afsluttet med betaling fra Teva.

Neurosearch får den 25. april frigivet 28,7 mio. kr. fra Teva Pharmaceuticals. Der sker som led i betalingen for lægemiddelkandidaten Huntexil, som Teva erhvervede sidste år.

"Frigivelsen af depotet markerer afslutningen på overdragelsen af Huntexil til Teva, som herefter vil forestå den videre kliniske udvikling af projektet," skriver Neurosearch i en meddelelse. (...)

Neurosearch-direktør tror på ny kapital
business.dk 25.5.2011
Tæsk til biotek-aktien efter krav om nye undersøgelser, som vil koste Neurosearch kassen.

Neurosearch får igen på tæven af aktiemarkedet, efter de europæiske lægemiddelmyndigheder, EMA, har fulgt sine amerikanske kollegaers eksempel og krævet et nyt studie med Huntingtons-medicinen, Huntexil. (...)

Neurosearch styrtbløder fra børsstart
business.dk 24.3.2011
Den amerikanske lægemiddelsstyrelse, FDA, kræver nye undersøgelser, før Neurosearch kan udsende deres Huntington-medicin. Det får Neurosearch-aktien til at styrtdykke fra morgenstunden. (Opdateres).

Efter et par minutters handel er Neurosearch-aktien faldet med hele 25 procent til kurs 48 fra morgenstunden. Dermed fortsætter medicinalvirksomheden sit fald, efter at aktien faldt 12 pct. i går, tirsdag, under de sidste sekunders handel, inden børsen lukkede. Det er det laveste niveau for aktien de sidste knap otte år.

Det sker efter, at medicinalvirksomheden Neurosearch i går – kort før børsen lukkede – meddelte, at den amerikanske lægemiddelstyrelse, FDA, kræver flere studier, før det kan komme på tale at udstede markedsføringstilladelse til Huntington-medicinen, Huntexil. (...)

Lægemiddel kan få global succes
business.dk 10.7.2008
Neurosearch går efter en global markedsregistrering af et potentielt lægemiddel mod Huntingtons sygdom, som formodentlig står klart i 2010. Et nyt adgangskort til at udføre forsøg i USA er derfor et stort skridt i den retning. (...)

Aamunds NeuroSearch udfordrer Lundbeck
business.dk 26.3.2008
Biotekselskabet NeuroSearch er langt fremme med udviklingen af et nyt lægemiddel mod depression. Et lægemiddel, der i bedste fald kan sikre selskabet op imod 10 milliarder i omsætning. (...)

”Markedet for depressive midler udgør 100 mia. kr. på verdensplan. Og hvis blot NeuroSearch kan erobre et par procenter af det marked, ser det rigtig godt ud. Midlet har helt sikkert potentiale til at blive en blockbuster på lige fod med Lundbecks Lexapro,” siger han og peger på, at partnerskabet med medicinalgiganten GSK er med til at styrke lægemidlets chancer.

Det store medicinalselskab sidder nemlig på en enorm salgsstyrke, som vil kunne hjælpe biotek-selskabets lægemiddel med at snuppe markedsandele fra blandt andet Lundbeck. (...)

Milliarder fosser ud af Aamunds Neurosearch
business.dk 11.3.2008
Asger Aamunds Neurosearch fejrer 20 års fødselsdag i år, efter at selskabet har brugt over to milliarder kroner på at udvikle lægemidler, uden der er kommet ét eneste produkt på markedet.

Et samlet underskud på over en milliard og udgifter til forskning på næsten 2,1 mia. kroner.

Det er status for et af Danmarks ældste biotekselskaber Neurosearch, der i sin tid blev stiftet af den nuværende formand Asger Aamund. (...)

Neurosearch - 18 laaaange år uden et produkt
business.dk 19.6.2007
De danskere, der tog chancen og gik med Neurosearch på børsen for over 10 år siden, ville have tjent over fire gange så meget i afkast, hvis de havde investeret i C20-indekset. Aktien holdes oppe af håbefulde investorer, der tror på den store gevinst. (...)

Gadgets (Dingser)

dingz.no

GadgetUniverse

Funmag

MISS GADGET NET SHOP

Paramount Zone

designnews.com

Vanddrevet vækkeur
berlingske.dk 6.1.2006
Bare tilsæt vand - så er der strøm på elektronikken. (...)

Vækkeuret med vand-batteri. Produktfoto fra Tango.net. (Water Powered Products No Batteries, no electricity, just add water) (...)

Robotene kommer

Robotene kommer
ukeavisenledelse.no 10.4.2008
Japan skriker etter arbeidskraft. Roboter kan være løsningen.

Japanske kvinner får nå 1,3 barn i gjennomsnitt, langt mindre enn det som er nødvendig for å opprettholde størrelsen på befolkningen. Resultatet er at arbeidsstyrken vil synke med 16 prosent fram til 2030, mens andelen pensjonister vil eksplodere, skriver Reuters.

Løsningen på Japans problemer kan være at roboter tar jobbene til 3,5 millioner japanere innen 2025, i følge en rapport fra tenketank. Japan kan spare 21 milliarder dollar i 2025 ved å bruke roboter til blant annet å følge med eldres helse.

– Seniorer utsetter pensjonsalderen til 65 år, flere barnehager blir bygget slik at flere kvinner kan arbeide, og man jobber for å øke antallet immigranter. Men dette kan ikke utligne den krympende arbeidsstyrken, sier Takao Kobayashi, som har jobbet med rapporten. (...)

Robots seen doing work of 3.5 million in Japan
reuters.com 8.4.2008
TOKYO (Reuters) - Robots could fill the jobs of 3.5 million people in graying Japan by 2025, a thinktank says, helping to avert worker shortages as the country's population shrinks.

Japan faces a 16 percent slide in the size of its workforce by 2030 while the number of elderly will mushroom, the government estimates, raising worries about who will do the work in a country unused to, and unwilling to contemplate, large-scale immigration.

The thinktank, the Machine Industry Memorial Foundation, says robots could help fill the gaps, ranging from microsized capsules that detect lesions to high-tech vacuum cleaners. (...)

- Design er også innovasjon

Utforming skaper salgssuksess
aftenposten.no 18.4.2012
Utseende og historien til ulike produkter blir stadig viktigere i kampen om kundenes oppmerksomhet.

Nå vil Regjeringen øke bevisstheten i norske bedrifter om betydningen av design som innovasjonsverktøy.

I løpet av de siste tre årene har tre 341 norske virksomheter fra 70 ulike bransjer søkt om midler fra Norsk Designråds innovasjonsprogram. (…)

Omsetningsløft
– Vi ser at konkurransen blir stadig tøffere innen all internasjonal salgsvirksomhet. Jeg var senest mandag på besøk hos en matprodusent i Lofoten, som fortalte sin historie hvordan deres satsing på innpakning og design på varene hadde bidratt til et enormt omsetningsløft, sier Giske. (...)

Design nødvendig for å overleve
dagensit.no 9.5.2008
Programvare kan både gjøre bedriftene mer konkurransedyktige og spare miljøet. (...)

- Design og innovasjon er i dag et spørsmål om å overleve, sier Löwenhielm, og viser til at det i dag også er blitt viktigere og viktigere å kunne visualisere prosjekter som et ledd i å overbevise kunder, politikere, beslutningstakere og lokalbefolkning. (...)

- Design er også innovasjon
ukeavisenledelse.no 1.3.2007
Innovasjon er mer enn å utvikle teknologi som ingen har klart å lage før.

Innovasjon er også å utvikle et eksisterende produkt slik at det blir bedre å bruke eller billigere å produsere.

Det sier administrerende direktør Jan Stavik i Norsk Designråd, som skal bruke årets designdag senere i denne måneden til å fokusere på norske bedrifters evne til å drive innovasjon gjennom økt bruk av design. (...)

Les også: Slik bygger du uten byggemelding (...)

Diverse artikler

Tesla-gründeren: Starter bygging av «menneskelig rørpost» neste år
e24.no 26.2.2015
Tesla-sjef Elon Musks starter byggingen av sin spektakulære og hyperraske fremtidsvisjon allerede neste år.

Ideen går ut på å sende folk i kapsler gjennom rør som strekker seg mange hundre kilometer, og det i hastigheter på opptil 1.300 kilometer i timen.

De menneskelige «rørpostene» skal nå de voldsomme hastighetene ved hjelp av ekstremt lavt lufttrykk inne i rørene.

Ideen er gitt navnet Hyperloop Transportation Technologies (HTT). (…)

Gjev nominasjon til ny «hundrings»
aftenposten.no 22.2.2015
De nye norske pengesedlene er nominert til Storbritannias mest prestisjefulle designpris.

Før jul i fjor ble det klart at Norges Bank hadde valgt designbyrået Metric, sammen med Aftenposten-illustratør Terje Tønnesen og Snøhetta til å designe de nye norske pengesedlene.

Nå skriver Kreativ Forum at de kreative hjernene bak de nye sedlene er blant de 76 nominerte til prestisjetunge Designs of the Year.

Design Of The Year arrangeres hvert år av Design Museum i London og dekker disiplinene arkitektur, mote, digital, produkt, transport og grafisk design. Sedlene er representert i sistnevnte kategori. (...)

Fire sover på liten plass: Hvordan kan far og tre barn bo på 55 kvadratmeter?
osloby.no 23.1.2015
- Da gjør man det lille stort - med lugartankegang, oppbevaringsbokser og speil, sier Thomas Thiis-Evensen, professor emeritus i arkitekturteori og -historie.

Han er travel med sitt formidlingdprosjekt i Roma, men virker også som arkitekt.

Sønnen Marius Thiis-Evensen, lærer, forfatter og far til tre, fikk proff hjelp til å innrede sitt nye hjem. Faren fjerntegnet løsningene fra sitt hus i Italia etter bilder sønnen sendte - fra en typisk Torshov-gård i Oslo. (…)

Huset deres kostet 100.000 kroner og er på 11 kvm
aftenposten.no 15.1.2015
(...) Hus til 100.000
I oktober i fjor kom de over «Tiny house movement» på internett. Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), forteller om bevegelsen:

- Det startet som en reaksjon på at boligene i USA doblet seg i størrelse på 30 år, mot slutten av 1900-tallet. Bevegelsen får sympati og oppfattes som en protest mot overflodssamfunnet og et bidrag til debatten om bærekraftig byggeri, sier Skaara.

Etter litt vurdering for og imot bestemte Sarah og Matias seg for å hoppe i det og bygge et eget mikrohus. (…)

(Anm: Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg. Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel.  (…) – Startmicrohousing er et morsomt konsept. (…) Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger. (aftenposten.no 20.1.2017).

Britiske forskere med ny verdensrekord Så svart at du ikke kan se det
aftenposten.no 14.7.2014
Forskere i England har klart å fremstille et materiale som er så svart at det praktisk talt ikke er mulig å se.

Som et svart hull
- Alt du kan se er svart, som et hull. Det er ingenting der. Det virker så merkelig, sier teknisk sjef Ben Jensen i det britiske selskapet Surrey NanoSystems til avisen The Independent.

Stoffet kalles Vantablack. Det er første gang beskrevet i magasinet Optics Express og blir lansert under det internasjonale flymessen Farnborough International Airshow i Hampshire i England senere denne uken.- Alt du kan se er svart, som et hull. Det er ingenting der. Det virker så merkelig, sier teknisk sjef Ben Jensen i det britiske selskapet Surrey NanoSystems til avisen The Independent.

Stoffet kalles Vantablack. Det er første gang beskrevet i magasinet Optics Express og blir lansert under det internasjonale flymessen Farnborough International Airshow i Hampshire i England senere denne uken. (…)

Reklameplakat og husly for hjemløse
nettavisen.no 8.7.2014
REKLAMEPLAKAT: Arkitekter i Slovakia vil gjøre reklameanlegg om til leiligheter for hjemløse.

Arkitekter i Slovakia vil lage selvfinansierte boliger for hjemløse.Etter at ingeniører la inn vann i reklameanleggene typisk for Slovakia bestemte arkitektene i Design Develop og bruke reklameveggene til å konstruere hus for hjemløse, skriver livsstilsmagasinet Take Part.

Planen er å bygge små bokser utstyrt med seng, kjøkken, pult og bad innimellom to reklameplakater. Reklameanleggene har allerede tilgang til elektristet, men den store genistreken er at de skal finansiere seg selv. (...)

(Anm: Hadde ikke råd til leilighet – kjøpte garasje. Mange har erfart at det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i dag. Disse tok i bruk sine kreative egenskaper for å få bygge en litt annerledes bolig – og det med en garasje! (boligmani.no 14.6.2015).)

Er dette den nye eggekartongen?
3in.no 24.6.2014
innodesign.no 24.6.2014 Litt papp, en plasttråd og en innovativ, ungarsk student kan fornye den tradisjonelle eggekartongen.

Det er omtrent hundre år siden kanadiske Joseph Coyles eggekartong ble plukket ut som den foretrukne når det gjaldt å frakte egg. Coyles pappkartong ble først laget for hånd, men etter første verdenskrig tok maskiner over produksjonen.

I 1950-årene laget den britiske designeren H.G.Bennett den kartongen vi er vant til å se i butikkhyllen i dag: En papp- eller plastkartong med tilmålt plass til hvert enkelt egg.

Til tross for at matinnpakning på en rekke varer stadig er blitt mer sofistikert, eller til og med blitt foreslått fjernet, har eggekartongen forandret seg lite.  (…)

Gjetter du hvor dette papirflyet treffer?
nettavisen.no 31.5.2014
Sjelden treffsikker på Wembley Stadium.

For fra tribuneplass, høyt opp på Wembley Stadium, ble det kastet et papirfly som endte opp med å kollidere med hodet til Peru-spiller Josepmir Ballon.

At det var med vilje, er nok lite trolig, men det skapte latter og høy jubel blant hjemmefansen.(...)

Elektronisk implantat på størrelse med et riskorn kan behandle sykdommer
nrk.no 25.5.2014
Depresjon, Parkinson og epilepsi – disse er noen av sykdommene som i fremtiden skal kunne behandles av små, elektroniske implantat. – Åpner opp for et hav av muligheter, sier norsk professor. (...)

En elektronisk lege i kroppen

Hensikten er å utvikle enheter som kan overvåke kroppen, behandle sykdommer og lindre smerter.Blant annet oppladbare pacemakere, nervestimulatorer og andre sensorer kan bli en realitet, ifølge Ada Poon, som står bak gjennombruddet.

Funnene er omtalt i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Den nye trådløse lademetoden gjør at enhetene ikke lenger trenger å være store og klumpete, men i stedet være små og mobile.

– Vi må lage disse enhetene så små som mulig slik at de blir enklere å implantere dem dypt inne i kroppen. På denne måten kan vi finne nye måter å behandle sykdom på, og lindre smerter, sier Poon i en uttalelse. (…)

Fargekrangel i retten
dagensmedisin.no 8.5.2014
GlaxoSmithKline har saksøkt en konkurrent for å ha brukt lilla farge på et konkurrerende produkt.

GlaxoSmithKline (GSK) har markedsført sin lilla inhalator Seretide i Norge siden 1999. Nylig gikk GSK til søksmål mot Sandoz AS/Novartis AS, som i år fikk markedsføringstillatelse for sitt generika til Seretide, AirFlusal. Dette produktet har, i likhet med Seretide, lilla farge.

Bestrider enerett på lilla
Saken gikk for Oslo Byfogdembete i forrige uke, der den lilla fargen ene og alene var stridens kjerne:

GSK mener konkurrenten har handlet i strid med Markedsføringslovens § 30, som handler om etterligning av annens produkt, samt § 25 i samme lov som omhandler god forretningsskikk.

- GSK har i en vesentlig del av perioden produktet har vært markedsført, markedsført inhalatoren i lilla forpakning, sa GSKs advokat Steinar Lie i sitt saksfremlegg.

Han framholdt at GSK understreker at saken kun gjelder det markedsføringsmessige og at man ikke har patentrett eller lignende til virkestoffene i medisinene.

Sandoz og Novartis bestrider at GSK har en slik enerett på lilla. og argumenterer blant annet med at fargebruk på slike legemidler ikke er for å gjenkjenne produsenten, men for å gjenkjenne hvilke type legemiddel det er snakk om, fremkom det i retten. (...)

(Anm: GSK i juridisk strid om farven lilla – igjen. Medicinal & Biotek:   Den britiske medicinalkoncern GlaxoSmithKline forsøger endnu engang at stoppe en konkurrents astmainhalator på grund af farven lilla. (...) Denne gang er det den generiske virksomhed Rowex, der markedsfører inhalatoren AirFlusal, (...) GSK ønsker et påbud mod salg af inhalatoren. (medwatch.dk 17.4.2015).)

Norsk designpris til Holmenkollens lysrevolusjonister
3in.no 5.12.2013
Det var Norconsult som tok med seg statuetten hjem etter å ha designet ett av Norges mest kjente landemerker, og en av Oslos mest besøkte turistattraksjoner med sitt innovative og energieffektive lysdesign.

Den 26. november mottok Norconsult Norsk Lyspris 2013. Prisen ble etablert av Lyskultur i 2001 og deles ut hvert år.

«Lysdesignet framhever både arkitektur, ingeniørkunst og hoppsporten. Det er valgt en god teknisk løsning som er hensiktsmessig med hensyn energieffektivitet og vedlikehold. Det er modig at man her har vist måtehold og begrenset effektbruk og samtidig klart å vise landemerket separat fra landskapet. Juryen mener at løsningen promoterer Oslo som en av Fremtidens byer det er tatt hensyn til lysforurensing og energibruk. Hoppbakken signaliserer et verdig og tydelig visuelt symbol for Oslo og Norge. Den blir en logo i terrenget i vintermørket.» skriver Norconsult på sine sider. (...)

Se det fantastiske lysshowet: (...)

Verdens første flytende by
tv2nyhetene.no 29.11.2013
Freedom Ship er 1,4 kilometer langt, har egen flyplass, skoler, sykehus og plass til 50.000 fastboende.

MEGASKIP: Freedom Ship er tre ganger lengre enn det største skipet som er bygget til nå. Det er så digert at det ikke kan legge til i noen havn, men vil alltid være til havs. Så har det også egen flyplass til sine 50.000 innbyggere. (...)

Fød dit barn som en vinprop
jyllands-posten.dk 14.11.2013
En argentinsk mekanikers drøm bliver nu testet af WHO i flere lande.

Emnet er temmelig langt fra mekanikeren Jorge Odón hverdag. Men han fik ideen, mens han sov: At man burde kunne redde situationen ved en kompliceret fødsel ved at bruge samme princip, som når en vinprop skal ud af en flaske - men ved at erstatte skruen med et skånsomt luftundertryk, skriver New York Times. (...)

Arkitektenes kreftmedisin
aftenposten.no 23.9.2013
- De visste hva jeg trengte uten at jeg visste det selv. Slik beskriver en pasient hvordan det er å komme inn på et Maggie's kreftsenter. Bygninger og landskap er designet for å gi pasientene et løft.

I dag åpner dronning Sonja og hertuginne Camilla Parker Bowles det nye Maggie's Cancer Caring Centre i Aberdeen. Entusiaster jobber for å få etablert et slikt kreftsenter i Oslo. (...)

Ser til dyreverda for å lage supermateriale
nrk.no 19.9.2013
(...) Norske forskarar hentar inspirasjon frå dyreverda for å designe sjølvreinsande og vassavstøytande overflater.

Professor Christian Thaulow og hans kollegaer ved Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU arbeider no med å lage eit slikt supermateriale etter mønster frå huda til små jordlevande leddyr kalla spretthale. (...)

Her er Noregs mest nytenkande miljøidear
nrk.no 13.9.2013
SINTEF-forskarar vil utvikle batteri så store som hus som kan lagre energi frå vind- og solkraft.

Gigantbatteri for lagring av fornybar energi og solcelle som utnyttar større del av lyset blant vinnarprosjekt som får millionar av Forskingsrådet. (...)

Forskerne ble lamslått da de så mellom beina til plantesugeren
dagbladet.no 13.9.2013
FORBLØFFENDE: Forskere ved University of Cambridge og Bristol fikk seg en stor overraskelse da de fant mekaniske tannhjul mellom beina på en plantesuger.

Mekanikken som finnes i alle sykler, biler og maskiner er ikke en menneskelig oppfinnelse likevel. (...)

Ylvis-video sett av over ni millioner
aftenposten.no 9.9.2013
Ylvis-brødrene har klart det igjen. Musikkvideoen «The Fox», hvor brødrene imiterer hvilke lyder de tror reven lager, har tatt internett med storm. (...)

– Har alle elementer Høyskolelektor Cecilie Staude på BI jobber til daglig med markedsføring på sosiale medier. Hun er ikke overrasket over at «The Fox» har erobret den sosiale medieverden.

– «The Fox» inneholder alle elementene som behøves på sosiale medier: Kul musikk, stilige bilder, humor, et produkt som skiller seg fra alt annet og folk som byr på seg selv. Folk liker personliggjøring, sier Staude.

Hun tror kunnskap om sosiale medier er nøkkelen til å bli mye sett.

– Politikere og næringsliv mangler ofte denne kunnskapen. Det funker ikke med gørrkjedelige menn i dress. Sånn er det bare, sier hun. (...)

(Anm: Ylvis - The Fox (youtube.com).)

(Anm: Stonehenge - Ylvis (youtube.com).)

Ville ikke lage «The Fox»
bt.no 18.9.2013
Vegard Ylvisåker var veldig skeptisk til å lage en dum revevideo. I begynnelsen.

- Jeg husker Bård og Christian sa vi kunne ikke lage noe på den reven, og jeg sa: Nei, det skal vi ikke, sier Vegard Ylvisåker i et videointervju.

Ylvis-brødrene fikk ideen om å lage en sang om hva reven sier allerede i fjor, men brødrene forkastet den fordi de syntes den var for teit. (...)

Norge har en ener innen avlytting
digi.no 6.9.2013
Avslørt av Wikileaks.

Det åpne kommersielle produktet til Squarehead Technology er Zoom Audio: En matrise på flere hundre mikrofoner plassert høyt oppe over for eksempel en idrettsarena kan brukes til å «zoome inn» på samtaler og ytringer hvor som helst i området. Bildet er hentet fra en video lagt ut av gründer Morgan Kjølerbakken i 2009. Nettstedet krever innlogging for å gi informasjon om mer følsomme produkter.

Oslo (NTB): Et norsk selskap skal være alene om en avansert avlyttingsteknologi som kan bli tatt i bruk i et av USAs største fengsler.

Ifølge Dagens Næringsliv har selskapet Squarehead Technology mottatt millionstøtte fra den norske staten gjennom Innovasjon Norge.

Det er i forbindelse med de nyeste lekkasjene fra varslernettstedet WikiLeaks at navnet til det norske firmaet har dukket opp.

Avlyttingsutstyret gjør det mulig å avlytte større områder med mye støy og mange mennesker, og teknologien skal kunne fange opp enkeltstemmer i en stor menneskemengde. Brukeren kan zoome inn på ønskede samtaler og isolere dem fra øvrig støy.

Dokumentene avslører at et av USAs største fengsler, Federal Correctional Institute i Otisville i New York, er i ferd med å kjøpe avlyttingsutstyret. Blant fengslets innsatte er storsvindleren Bernie Madoff. (...)

Fly kan blive fem år i luften
jyllands-posten.dk 4.9.2013
Et amerikansk produceret letvægtsfly kan give konkurrence til de langt dyrere satellitter.

Det flyver bare 104 km/t. Til gengæld kan det holde sig i luften i fem år! Amerikanske Titan Aerospace har udviklet et letvægtsfly, som bliver drevet frem af en propel med strøm fra solceller og opladelige batterier. (...)

TV:Se hjärnan styra quadrokoptern
dagensmedicin.se 4.9.2013
Sväng höger, vänster, åk uppåt, nedåt. Quadrokoptern styrs genom en bana i luften med tankekraft, utan några ingrepp i hjärnan. (...)

Tre telt du ikke har sett maken til
dinside.no 28.8.2013
OPPLEVELSE: Tentsile Stingray ser unektelig veldig morsomt ut. Og det er kanskje ikke så dyrt som du skulle tro.

Her burde det være noe for alle ...

Vi vil anta at det engelske Tentsile Stingray er et telt mange har drømt om. Med tre «ankerfester» du binder rundt hvert sitt tre kan du overnatte i høyden i skogen og våkne til synet av bakken under deg, litt som en safarihytte oppe i trærne et sted på savannen i Afrika. (...)

Nanovinduer styrer sollyset
aftenposten.no 23.8.2013
Vinduene er energismarte bygningers svake ledd. Enten slipper de inn for mye energi og det blir for varmt, eller de slipper ut for mye og vi fryser. Delia Milliron ved Berkely Lab har ledet arbeidet med å forske frem en type vinduer med nanopartikler innvevd, som kan gjennomstrømmes av elektrisitet slik at de slipper gjennom mye eller lite sollys. Vinduet skiller også mellom vanlig sollys og infrarødt lys. Man kan dermed stanse lyset som varmer opp og slippe gjennom det som lyser opp. (...)

Hvordan bygge miljøvennlig uten store kostnader
klikk.no 21.7.2013
PALLEHUS: Uttegningen av huset er et resultat av at paller bærer konstruksjonen. Da behøvdes nesten ikke ekstra materiale for å gjøre buen som danner husets ramme stiv og sterk.

Huset ble laget av paller og fylt med avispapir.

Gjenbruksboligen ”Husly” startet som et kunstprosjekt i 2007.

–Vi ville sette fokus på boligmarkedet: At det er dyrt og vanskelig å komme inn, og at alt ser helt likt ut, sier billedkunstner Vigdis Haugtrø, og setter seg ned ved stuebordet, som er snekret sammen av gjenbrukte forskalingsplater.

Hun og kunstner Jan de Gier tegnet og satte opp ”Husly”, som i 2008 kom på fjerdeplass i den prestisjefylte arkitektkonkurransen International Bauhaus Award. Nå er bygget nettopp blitt formelt godkjent som gjestebolig.

Det er plassert i Svartlamon bydel i Trondheim og huser blant annet dansere, skuespillere, billedkunstnere og koreografer som trenger rimelig og sentral midlertidig bolig. (...)

Gigantspeil skal fange sola
nrk.no 9.7.2013
Den mektige Gaustatoppen speiler seg i solspeilet

En hundre år gammel ide er i ferd med å realiseres. Sola skal fanges og sendes videre. Et solspeil skal gi Rjukan-folket sol om vinteren. (...)

Liten plass krever stor fantasi
dagbladet.no 6.7.2013
Er det egentlig mulig å få til så mye på 29 kvadratmeter? Ja, tydeligvis. (...)

Nå fyrer de med thorium
nettavisen.no 26.6.2013
FOR FØRSTE GANG: I reaktorhallen i Haldenreaktoren prøver forskerne nå ut thorium som brensel.

For første gang i historien brennes nå thorium i en vanlig testreaktor. Det skjer i Halden.

OSLO (Nettavisen, NTB): - Det ser veldig lovende ut, og manges øyne er nå rettet mot Halden. Dette går verden rundt og har vakt betydelig interesse, sier informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm jr. ved Institutt for energiteknikk (IFE) til Nettavisen.

Over fem år
Det er IFE som utfører brenseltestene for det norske selskapet Thor Energy. Forberedelsene har pågått i lang tid, og prosjektet vil strekke seg over fem år. I løpet av denne perioden er målet å skaffe sikkerhetsdata for thoriumbrenselet. Når prosjektet er over vil resultatet være et grunnlag for å vurdere framtidig bruk av thorium i kjernekraftindustrien. (…)

Et skritt videre for de flygende robotene!
nrk.no 13.6.2013
Fra vi begynte å skrive om flygende dingser med mange propeller høsten 2011 og frem til i dag har det skjedd veldig mye med den teknologien. Multirotorfarkoster kan løfte mennesker, fly i formasjon, spille musikk, bygge hus og brukes til forskning. Ved hjelp av et nøyaktig innendørs posisjoneringssystem og en del heftig matematikk får Raffaello D’Andrea og hans team quadcopterne til å gjøre de utroligste manøver.

Link til video. (...)

De mest populære husfargene nå
dinside.no 7.6.2013
Flere velger grått, men ikke på Vestlandet. (...)

Creativity Linked with Deficit in Mental Flexibility (Kreativitet linket til underskudd i mental fleksibilitet)
healthland.time.com 7.6.2013 (Time)
Creative types are often seen as rather flaky — their minds leaping wildly from one bizarre idea to another, ever seeking inspiration. But a new study suggests that people who actually achieve creative success have minds that stubbornly cling to ideas, even to the point where it impairs their ability to shift focus.

In one experiment, researchers at Northwestern University in Illinois selected 34 students out of more than 300 who completed a questionnaire on creative achievement, ultimately including 19 who had outstanding achievements in music, art, science, writing or other areas and 15 of those whose scores ranked them as being among the least creative.

“We preselected people with very high and very low creative achievement,” says lead author Darya Zabelina, a graduate student at Northwestern. The research was published in Frontiers in Psychology. (...)

- Trenger du å være kreativ? Sett på en glad sang. Forskere finner at å lytte til glad musikk kan øke vår evne til å være kreativ.

(Anm: Need to get creative? Put on a happy song. Researchers find that listening to happy music may enhance our ability to be creative. Boardrooms, lecture halls, and laboratories might soon be blaring out Vivaldi. (…) Their intriguing results are published this week in the journal PLOS ONE. Over the years, a number of studies have looked at whether listening to music enhances cognitive performance, and the so-called Mozart effect is still debated. However, studies looking at whether or not music can influence creativity are few and far between. The authors of this most recent study explain their focus. "The current project aims to shed light on the potential association of music listening for optimizing creative cognition. This project is unique as, to the best of our knowledge, it is the first to experimentally test whether listening to specific types of music [...] facilitates creative cognition." (medicalnewstoday.com 7.9.2017).)

Selda på skattejakt
nrksuper.no 3.5.2013
Nede i sanden er det gjemt en skikkelig skatt! I denne videoen ser du Selda grave opp tre ting hun finner i bakken. (...)

Fikk du lyst til å dra ut på skattejakt med metalldetektor?

I videoen nedenfor gir Ole Christian deg tips til hvordan du skal komme i gang.

Les mer om denne hobbyen på hjemmesiden til NMF, Norges Metallsøkerforening. (...)

De usikre er ofte de beste
aftenposten.no 5.4.2013
De dumme er skråsikre og de smarte fulle av ubesluttsomhet; det er dét som skaper trøbbel i den moderne verden, klaget den britiske filosofen Bertrand Russell

Oppfatter du de andre som skråsikre, mens du selv er i tvil? Da kan du være over gjennomsnittlig kompetent. Hvis du lurer på om du gjør en god jobb, er i tvil om hvordan du skal løse oppgaver eller misunner dem som virker uendelig mye tryggere på at de har skjønt noe, er det antageligvis én ting du fra nå av kan slippe å uroe deg over: Amerikansk forskning gir et skikkelig moralsk løft til deg som er notorisk usikker. Det er (muligens, under tvil) selve kjennetegnet på at man er kompetent.

Hva får oss til å tro at vi er kompetente?

Det er et stort mysterium, for det kommer åpenbart ikke bare an på kvaliteten på arbeidet. Det hevder to forskere, David Dunning ved Cornell University og Justin Kruger ved New York University. De to forskerne fikk Ig Nobel-prisen i 2000 (en slags omvendt Nobelpris som går til forskning som får deg til å le, deretter til å tenke). De har dokumentert at den statistiske sammenhengen mellom selvevaluering og mer objektive kriterier på prestasjon ikke er spesielt sterk. (...)

Slik fornyer du stuen - nesten gratis
kk.no 1.5.2013
Med rimelig funn fra loppemarkeder eller bruktbutikker på nett, kan hjemmet ditt få et enkelt og trendy løft.

Dette kan du gjøre med de trendy godbitene du finner på loppis og Finn.no.(...)

Ønsker studenter velkommen
aftenposten.no 26.4.2013
Studentsamskipnaden har tenkt utenfor boksen. Nå kan du snart bo i én.

Brakkespesialisten Moelven skal bygge 15 kvadratmeter store modulhybler for Oslostudentene. Kassene skal stå klare på Kringsjå til semesterstart i høst.

Det er blitt et gjentagende refreng, sommer som vinter. Tusener på venteliste for tak over hodet, sier de. Studenter som må bo på madrasser i kjellere eller på sofaen til kompiser, hører vi. Men til høsten kan krisestemningen kanskje bli litt lugnere. (...)

(Anm: Høstklare studentboliger fra Moelven (byggfakta.no 10.4.2013).)

17-åring fikk 172 millioner av Yahoo
dagbladet.no 10.4.2013
APP: Til tross for appen Summlys enkle design, og at bare noen få brukte appen, lyktes 17 år gamle Nick D'Aloisio å selge Summly for 172 millioner kroner til Yahoo. (...)

Det ble en kostbar lærepenge for datagiganten. (...)

Nå er appen stengt av Yahoo - som kjøpte den for 172 millioner kroner.

Tjente ikke penger
Det var ikke mange som brukte Summly. Selskapet tjente ikke penger, og det var ingenting teknisk eller designmessig genialt med appen, skriver Business insider. (...)

Nick (17) lagde app på gutterommet
-tjente 175 millioner
e24.no 26.3.2013
IT-GENI: Nick D'Aloisio hjemme på kjøkkenet til mor og far på Londons beste vestkant. Nå kan gutten som ennå ikke har fylt 18 år snart kjøpe seg sitt eget luksushjem.

Sammendrag av nyheter
Appen fungerer på det viset at brukeren legger inn interessefelt, så finner Summly relevante saker fra rundt om i medieverden – og gir deg et 400 tegn-sammendrag og et bilde.

Yahoo har fjernet Summly fra App Store - og skal nå inkorporere ungguttens teknologi i sin egen app-portefølje.

Hverken Nick D’Aloisio eller Yahoo har offentliggjort salgssummen, men en rekke nyhetskilder oppgir summen til 30 millioner amerikanske dollar, det vil si om lag 175 millioner norske kroner.

Han var ikke en gang født da Yahoo ble stiftet. Nå har 17-åringen Nick solgt sin egenutviklede mobilapp til nettgiganten for 175 millioner kroner. (...)

Alt på sin lille plass
osloby.no 18.3.2013
Interiørarkitekten tenkte nøye igjennom hva hun skulle ha hvor i sin nye bolig på ett rom.

- Det var morsomt å få tak i en leilighet som jeg kunne forbedre selv med noen få smarte løsninger. Jeg kjøpte den for to år siden, og brukte rundt åtte måneder på å pusse den totalt opp. Med god hjelp fra min snekkerkyndige far, sier Kelly Le Lannio. (...)

(Anm: Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom. – Høye boligpriser gjør at flere ser på hvordan de kan utnytte plassen bedre, mener interiørstylist. (nrk.no 14.11.2017).)

- Her har mange blitt lurt
na24.no 16.3.2013
Waleed Ahmed fikk 150.000 kroner av Innovasjon Norge. Trond Giske la ut skrytevideo.

Tirsdag avslørte Nettavisen NA24 at nordmannen som sitter fengslet i Los Angeles for svindel knyttet til Justin Bieber-konserter er 21 år gamle Waleed Ahmed. Han har erkjent seg skyldig i å ha svindlet en amerikansk investor for flere millioner kroner. (...)

Lei av dårlig ladetid på iPhonen hadde de kommet på et iPhone-etui med solcelleteknologi som ladet telefonen. Innovasjon Norge tente så på ideen at ga Waleed et etablererstipend på 150.000 kroner, slik at han kunne starte selskapet Grønt Norge. (...)

- Bare tull
Siden ble det avdekket at mesteparten av det Waleed Ahmed og Grønt Norge påstod ikke stemte med virkeligheten, noe som også Waleed selv har innrømmet.

På toppen av det hele fant heller ikke de to nordmennen opp solcelleetuiet, men at det er noe de kjøpte opp fra en kinesisk fabrikk.

Waleeds tidligere partner sier at han selv har blitt lurt og at han har mistet kontakten med Waleed. (...)

Hela huset skrivs ut i 3D
nyteknik.se 14.3.2013
Den cirka 3,5 meter höga printern kallas KamMaker. Huset ska skrivas ut bit för bit.

I Amsterdam ska ett helt hus byggas i 3d. Det har lokala arkitekter meddelat. (...)

3D-printerrevolusjonen
dinside.no 13.3.2013
Hvis det er en ting alt fra SOME-eksperter, teknologijournalister og “forståsegpåere” her i hipsterbyen Austin forsøker å finne svaret på under SXSWi, er det spørsmålet om hva som er de viktigste trendene i tech-verden i år. I hvilken retning peker den digitale kompassnåla for 2013? (...)

(Anm: Interactive News (sxsw.com).)

Klassiske møbleringstabber
dinside.no 13.3.2013
SOFA I SENTRUM: En klassisk tabbe er å plassere alle møblene i rommet langs veggene. Setter du salongen i sentrum får du gode gangsoner rundt.

Riktig møbel på rett plass De fleste sliter med å plassere en sofa.

Her er noen enkle råd. (...)

Bygget hus av gamle containere
klikk.no 9.3.2013
UGJENKJENNELIG: Det er ikke mange som kunne tenkt seg at containeren til venstre skulle kunne bli til huset vi ser til høyre.

Fra rusten container til lekkert hjem

Utrolig, men sant: Dette huset er bygget av tre gamle shippingcontainere. (...)

Tak som løfter seg for anledningen
dinside.no 2.3.2013
HARMONISK: Denne amerikanske eneboligen ligger midt i landskapet, og har blant annet et utendørs (og innendørs) bad som det er all grunn til å bli misunnelig på.

Eneboligen er én ting. Badet som ligger vegg i vegg en annen.

Det finnes mange gode grunner til å bli misunnelig på eierne av «Shadowboxx», selv om navnet på denne oppsiktsvekkende eneboligen ikke er en av dem. To "x"-er? Ikke engang MTV slipper unna med slik foreldet hipster-språkbruk i 2013. (...)

Bretter ut de rommene han trenger
kk.no 27.2.2013
Her bretter Graham ut soverommet

Jo da, klart du kan ha spiseplass til 10, eget kontor, dobbeltseng og gjesterom på 39 kvadratmeter. Du må bare vite hvordan. (...)

Bor du trangt? Da trenger du disse møblene
dagbladet.no 23.2.2013
Brett sofaen på veggen og bruk skrivebordet som seng: Slik jukser du deg til mer plass hjemme.

COMPACT LIVIING: Dette begrepet brukes ofte om små leiligheter i store byer. Her er målet å skape en fullverdig bolig åp få kvadrat.

PÅ LITEN PLASS: Møbler som kan oppfylle flere funksjoner i hjemme, er drømmen for deg med liten plass. (...)

Dette hjulet har innebygget motor
vg.no 29.1.2013
Hver av motorene kan yte opp til 110 hestekrefter, med et dreiemoment på 800 Nm.

Med disse hjulene trenger du verken girkasse eller akslinger. (...)

Det svenske kulelagerselskapet SKF og amerikanske Protean Electric skal samarbeide om å masseprodusere navmotorer for elektriske biler og hybridbiler, skriver Ingeniøren. (...)

Dette huset er bygget som en by
klikk.no 20.1.2013
Bygget som en by: Nå har det fascinerende huset Maison L, tegnet av det franske arkitektkontoret Christian Pottgiesser Architecturespossibles, fått medalje av The Royal Institute of British Architects (RIBA)

Ett tårn til hvert familiemedlem.

Hvert år dukker det opp gode eksempler på nyskapende arkitektur.

Det kan være urbane arkitektperler eller bygg i mer landlige omgivelser.

Eksempelvis familieboligen på Isle of Coll nordvest i Scotland hvor et moderne femromshus ble bygd inn i en gammel ruin.

Nå har det fascinerende huset Maison L, tegnet av det franske arkitektkontoret Christian Pottgiesser Architecturespossibles, fått anerkjennelse. (...)

Verdens smaleste hus Polish Modern Art Foundation, The National Centre for Culture
dagbladet.no 19.1.2013
Her er verdens smaleste hus

Arkitekten utnyttet en trang, tom glippe mellom to bygninger. Huset er ferdig og beboeren har flyttet inn. (...)

Trangt om plassen
Huset, som heter Keret House, er presset inn mellom to bygninger i Warsawa, og går over flere etasjer. Det er 72 centimeter på det smaleste og 122 centimeter på det bredeste. Selve tomten måler 92 centimeter på det smaleste og 152 centimeter på det bredeste.

En skikkelig boligboble
dinside.no 31.12.2012
SER GANSKE NORMAL UT: Men denne lampa er alt annet enn normal.

Denne taklampa setter ny rekord i ubrukelighet og oppfinnsomhet. (...)

Såpebobler!
Denne taklampa fra de svenske designerne hos FRONT, og er så tøff og så unyttig at den like gjerne hører hjemme på et samtidskunstmuseum som i et privat hjem.

Konseptet er enkelt: Lampa har ingen skjerm, men derimot så har den en mekanisme som kontinurelig blåser såpebobler som langsomt kommer ut av sokkelen. Utgangspunktet fra designernes side var ønsket om å lage en lampe som kontinuerlig forandrer seg og reflekterer omgivelsene rundt seg, og basert på videoen under er det vanskelig å hevde at de ikke har lykkes.

Når bobleskjermen har blitt stor nok, sprekker den, før en ny boble umiddelbart vokser ut igjen. Prosessen gjentas til det ikke er nok såpeblanding igjen. (...)

Slik blir du butikksjef på nett
nrk.no 19.12.2012
Mange drømmer om å starte nettbutikk, men det er mye som skal fungere for å lykkes i et tøft marked.

Drømmer du om å starte noe for deg selv? Gjerne en egen nettbutikk? Det er mange med store gründertanker som starter på egen hånd, men ikke alle lykkes. (...)

Pent, stygt eller sant?
aftenposten.no 22.11.2012
Hvis du misliker Lambda har det ikke noe med bygget å gjøre, men deg selv.

"Ikke akkurat pent", sa Aps varaordfører i Oslo Libe Rieber-Mohn i Aftenposten for et par uker siden om Lambda. Dermed ble det bråk. For "stygt" og "pent" hører ikke hjemme i fagfolkets vokabular. De eneste som snakker sånn er brukerne av arkitekturen, folket, og de har ikke argumenter, bare følelser. I juryens begrunnelse for å gi

Lambda førsteprisen, en tekst på ca. seks boksider, forekommer for eksempel ordet vakkert bare én eneste gang, men da handler det ikke om bygget som sådan, men om konseptet.

Det kan det virke litt rart. For det går knapt en dag uten at vi vurderer noe som stygt eller pent, om ikke annet så for oss selv: Men ikke et nytt Munch-museum når det gjøres av en politiker i Norges største avis. (...)

Fagfolk
Bortsett fra postmodernistene på 1980-tallet har knapt noen utfordret dette nå over 80 år gamle paradigmet. Kanskje ikke så rart, for funksjonalismens rasjonalisering av arkitekturen har vist seg som en svært effektiv strategi mot folkelig medvirkning til hvordan det offentlige rom skal se ut. Stygt og pent kan jo alle mene noe om, men hva som er funksjonelt og dermed sant, det må det fagfolk til for å kunne uttale seg om.

De fleste arkitekter smiler fremdeles overbærende når folk de bygger for snakker om hva de liker og ikke liker. Lambda-tilhengernes kritikk av sine motstandere er et godt eksempel. I stedet for å diskutere estetiske kvaliteter, snakkes det om hvor kunnskapsløse og populistiske Lambda-motstanderne er. At de mangler kompetanse til å kunne vurdere et konkurranseutkast, og at juryen tross alt besto av landets fremste eksperter. Kort sagt, hvis du misliker Lambda har det ikke noe med bygget å gjøre, men deg selv. (...)

Nail watch: The future of telling time?
cnet.com 18.7.2008
Concept nail watch in Timex competition is designed to be hooked to the thumbnail.

In the year 2154, no one will want to wear wristwatches anymore. They'll probably be out of fashion or too bulky for our hands. The in thing will be the nail watch, known as the TX54. Well, that's what Timex and design site Core77 think will be the future, according to the global design competition Timex 2154: The Future of Time." The two held the contest to mark the watch maker's 150th anniversary. (...)

(Anm: Stickerwatch (core77.com).)

Hvorfor er Norge Nordens dårligste på nyskapning?
aftenposten.no 24.10.2012
Norge knuses av Sverige og andre land på næringsrettet forskning. Men det er stor uenighet om det er næringslivet eller Regjeringen som har skylden.

Ap og SV mener næringslivet må gå i seg selv og heve forskningsnivået. NHO/Abelia og Høyre mener regjeringen må på banen og bedre ordningene.

Arbeiderpartiets Marianne Aasen synes det blir for enkelt for næringslivet å beskytte seg bak unnskyldninger som at det er ulike næringsstruktur i Norge enn i mange andre land, og at det derfor er lite forskning.

Hun mener næringslivet må gå i seg selv og forske mer for fremtiden. Spesielt mener hun Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas bør se seg i speilet. (...)

Nå er det hot med grått
aftenposten.no 13.10.2012
- En motreaksjon på alt det hvite. (...)

Flest gründere uten høyere utdannelse
dn.no 26.9.2012
Fåtallet av dem som planlegger å starte egen bedrift, har høyere utdanning, ifølge en ny undersøkelse.

Ifølge undersøkelsen Perduco har gjennomført for DNB, drømmer en halv million nordmenn om å starte egen bedrift. 50.000 av disse har konkrete planer.

– Sammenstiller vi funnene fra denne undersøkelsen med tallene vi har fått fra flere norske utdanningsinstitusjoner, er det med på å bekrefte at de fleste som vil starte egen bedrift er personer uten høyere utdannelse, sier småbedriftsøkonom i DNB, Ellen Dokk Holm. (...)

3-D Printing Software Helps Designers Avoid Rookie Mistakes [Video]
blogs.scientificamerican.com 20.9.2012
It seems the future of 3-D printing is limited only by one’s imagination. The process is already used to build—layer by layer—jewelry, toys and a variety of prosthetics, with some predicting that additive fabrication of space station spare parts and even food isn’t far behind. Despite this promise, design flaws can greatly impact the quality of 3-D-printed items, leaving some objects unable to support their own weight or too fragile to serve their intended purpose.

A team of engineers from Adobe’s Advanced Technology Labs and Purdue University aims to fix that by adding a new dimension to 3-D printing: structural analysis software that finds potential points of failure and recommends a fix. This could include increasing the thickness of a particular area to improve its strength, hollowing out another area to reduce weight or even adding struts or other support structures for stability. (...)

Ylvis' talestyrte heis går verden rundt
kjendis.no 24.9.2012
Går som ei kule på nettet og etterspørres også av utenlandske nettsteder. (...)

Nettverkstips for innadvendte
ukeavisenledelse.no 28.8.2012
Ukomfortabel med nettverksbygging? Her er noen råd.

Nettverksbygging er noe det snakkes og skrives mye om, men det er langt fra alle som er komfortable med tanken på å skulle prate med ukjente mennesker.

Lisa Petrili, daglig leder i selskapet C-Level Strategies Inc og forfatter av boken ”The Introvert's Guide to Success in Business and Leadership”, gir i et blogginnlegg hos Harvard Business Review tips til hvordan innadvendte kan nettverke på sin egen måte.

Ett av rådene hennes er å oppsøke enkeltpersoner istedenfor grupper. Det kan virke mindre skremmende. Et annet tips å er bruke sosiale medier når du skal presentere deg selv. Du eksempelvis bruke LinkedIn, Twitter og Facebook til å komme i kontakt med folk i forkant av arrangementer. Det kan gjøre det lettere å snakke med folk på selve arrangementsdagen.

Petrili har for egen del har akseptert at hun er innadvendt og må nettverke på sin egen måte. Hun forteller også i blogginnlegget sitt at hun pleier å bruke litt tid for seg selv etter energikrevende nettverksmøter. Slik lader hun opp igjen batteriene. (...)

(Anm: An Introvert's Guide to Networking (blogs.hbr.org 25.1.2012).)

Søker gründere på jakt etter kapital
innodesign.no 30.8.2012
Norges største investorforum, Norwegian Investment Forum, søker gründere som trenger kapital.

Seminaret, som er en del av Oslo Innovation Week, har siden 2002 vært Norges største nettverksmøte for gründere og investorer.

-Nesten hvert eneste år har en eller flere bedrifter lykkes med å reise kapital etter deltakelse, sier Margrethe Otto som er prosjektleder for arrangementet.

Hun forteller at det deltar i overkant av 200 mennesker på arrangementet, og at omtrent 80 av disse vil være investorer.

Inntil 20 spennende vekstselskaper vil få muligheten til å presentere seg på konferansen. Prosjektene antas å dekke et bredt spekter av bransjer, eksempelvis IKT, helse, energi, olje og gass, sport og fritid, samt clean-tech. Otto sier gründere fra alle bransjer er velkomne.

De utvalgte selskapene vil få anledning til å delta på et ett-dags seminar hvor klargjøring av presentasjonen og presentasjonstrening er satt i fokus.

Seminaret vil også inneholde en bred faglig del hvor flere globalt kjente foredragsholdere kommer for å snakke om trender, globalisering og hva som er de nye vilkårene for venturebransjen. (...)

ChargeCard – telefonlader i kredittkortstørrelse
dinside.no 18.8.2012
Nøkler, mobil, lommebok. Med denne slipper du å tenke på lader i tillegg. (...)

Klar i september
ChargeCard blir tilgjengelig i hvitt, sort og en brun/blågrønn-kombinasjon. For $20 + $5 i internasjonal frakt blir du blant de første som får den tilsendt, men mens iPhone-versjonen kommer i september, må micro USB-tilhengerne vente et par måneder ekstra.

Prosjektet har allerede oppnådd det ønskede finansieringsmålet på $50.000, og har pr tirsdag kveld passert $130.000 fra Kickstarter-brukerne. (...)

Globale ideer pirrer kapitalen
business.dk 17.7.2012
Kapital er gud i finanskrisen, men har naboen opfundet din opfindelse for en uge siden? Så kan du godt skyde en hvid pil efter penge fra pengemændene.

Den bliver ikke kaldt en finans-krise for ingenting. Det er de finansielle institutioner, der har lidt hårdest under krisen, og langt hen ad vejen er det også deres skyld, at verden overhovedet står i en krise.

Bankernes grå skæbne har kastet skygger over store dele af de små virksomheder, der har idéen, men mangler pengene til at føre den ud i livet. Der er dog stadig investorer, der står parat med risikovillig kapital lige fra de store venture-fonde som, over seed-kapital specialisterne og ned til de såkaldte Business Angels.

Kampen om kronerne er dog hård, så her giver Business.dk en gennemgang af, hvad investorerne kigger på, inden de skyder penge i et foretagende. Dette er første del i serien og omhandler det kommercielle potentiale. (...)

Insekt-lignende robot flyr videre etter kræsj
nrk.no 15.6.2012
Selvstyrt flyverobot kan bli et nyttig redskap for å utforske utilgjengelige steder. (...)

- Her er boligløsningen
aftenposten.no 13.6.2012
Her er svaret på Oslos boligkrise. Små prefabrikkerte leiligheter satt sammen på steder «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». (...)

Leilighetene er basert på billig modulbygg. Toroms leiligheter på 36 kvadratmeter satt sammen i et større boligkompleks. Selv anslår Løkke at leilighetene ville kunne selges til en million kroner. (...)

(Anm: I løpet av en natt var boligen hans på plass. Bjørn Brun Hansens bolig ble fraktet med politieskorte på natten, og reiste seg i løpet av noen timer. (aftenposten.no 6.5.2015).)

Dette huset koster mindre enn en ny bil
dagbladet.no 9.6.2012
Du bytter ut vegger og vinduer som det passer deg. (...)

Prefabrikert Bolighus
Det er arkitektene fra Mima Architects i Viana do Castelo i Portugal som står bak konseptet Mima House, et prefabrikert hus som i prinsippet skal kunne settes opp der du måtte ønske - og som kan forandres og gjøres om ved behov.

Ifølge arkitektene er det lille huset Mima House "produsert for massene", og til arkitekturnettstedet Dezeeen forklarer arkitekt Mário Sousa at man kan sammenligne dette huskjøpet med å kjøpe sko.

- Ingen føtter er helt like, og dermed har man ikke helt like behov for sko og fottøy, men de aller fleste av oss klarer å finne en masseprodusert variant som fungerer helt fint. (...)

Fullverdig hus på 36 m2
Ifølge arkitektene selv startet hele prosessen med Mima House med en intensjon om å tegne og bygge et hus som skulle passe til måten unge mennesker lever på i dagens samfunn.

- Vi ville finne ut av hvordan god arkitektur raskt skulle kunne rette seg etter forandringene i livsstil, og ambisjonene, til et velinformert og stadig mer kresent samfunn, forklarer arkitekt Mário Sousa hos Mima Architects til Arch Daily. (...)

(Anm: Her er skoen der vokser med opgaven. En velgørenhedsorganisation har løsningen til 300 millioner børns bare fødder. (jyllands-posten.dk 20.4.2015).)

Pris til boliger for bostedsløse
adressa.no 5.6.2012
Veiskillet, boliger for bostedsløse i Trondheim, fikk i går Houens Fonds Diplom 2012. Bård Helland er arkitekten bak det prisbelønte huset.

Veiskillet, et boligbygg for bostedsløse i Trondheim, fikk i går arkitekturprisen Houens Fonds Diplom.

Veiskillet var en av fem bygninger som ble tildelt den prestisjetunge prisen. Operaen i Oslo, Hamsunsenteret på Hamarøy, Juvet Landskapshotell i Valldal og V-House, også kalt Villa Varner, på Nesøya i Asker var de fire andre.

Kulturminister Anniken Huitfeldt og avtroppende president i Norske arkitekters landsforbund, Kjersti Nerseth, delte ut prisen, som ikke er utdelt siden 2008. Houens Fonds Diplom ble første gang delt ut i 1904 og er Norges eldste arkitekturpris. Den regnes også som den mest høythengende.

Veiskillet på Moholt i Trondheim er tegnet av arkitekt Bård Helland. Bygningen ble åpnet i 2005, og prosjektet ble drevet fram av Kirkens Bymisjon.

– Det skulle bare mangle at ikke et slikt bygg for bostedsløse fikk ekstra kvaliteter, sa Helland da huset sto ferdig.

Veiskillet er en svart, modernistisk bygning i tre, glass og messing som gjør inntrykk på dem som kommer på besøk. Den er ikke lett å få øye på, siden den ligger lavt i landskapet og er skjermet av en gressvoll, trær og hekker. (...)

Ny stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA
forskningsradet.no 2.5.2012
Nærings- og handelsdepartementet la 27. april frem en stortingsmelding om «to av de viktigste verktøyene i realiseringen av regjeringens næringspolitikk».

• Meld. St. 22 (2011–2012) Melding til Stortinget: Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF
• Regjeringens pressemelding: Ny stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA (...)

Oppfinnerpris til førstehjelps-app
innodesign.no 2.5.2012
Sykepleierforbundets oppfinnerpris gikk til Ann-Kristin Johansen, for interaktiv digital læringsplattform i helsevesenet. Nå lanserer hun førstehjelpsapp.

– Vi bruker det beste fra spillverden og sosiale medier til å presentere kunnskap på en ny måte. Programmet er spisset mot personell i helse- og omsorgstjenesten. Drops skal følge dem fra den dagen de begynner, gi dem grunnleggende kompetanse, men samtidig stadig gi dem nye utfordringer og lyst til å lære mer, forklarer Ann-Kristin. (...)

– De ufaglærte helsearbeiderne er en kjemperessurs i dag, og i møte med de store omsorgsutfordringene vi står overfor i fremtiden, men ingen har tidligere satset på dem. Vi må se dem, løfte dem opp og motivere dem til å bli værende i helsevesenet, sier Ann-Kristin.

Læringsverktøyet Drops ga Ann-Kristin Johansen Sykepleierforbundets pris som Årets oppfinner 2011. Det er sjette året på rad at Sykepleierforbundet sammen med KS utlyser konkurranse om gode ideer som sykepleiere har vært med på å utvikle. Etter kvalitetssikring av Innomed/Sintef i Trondheim, fikk fagjuryen forslag fra 13 kvalifiserte kandidater. Tre priser ble delt ut: Prisen som Årets innovatør (75.000 kroner) og to priser til to oppfinnere (hver på 75.000 kroner).

– Læringen kan du gjøre når du har tid – også førstehjelpsappen er oppbygd med interaktiv spillteknologi og umiddelbare belønninger underveis. I ulykkessituasjon trenger du kun å trykke på én knapp. Så viser appen instruksjonsvideo, for eksempel «dette gjør du hvis du er førstemann til trafikkulykke», hjerte-lunge-redning, hjerneslag etc. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

(Anm: Sjekk dette sykehjemmet! Luranetunet sykehjem i Os bygger tropisk innendørs hage. (dagbladet.no 5.9.2015).)

Mobile Apps Offer 3-D Printing Via the Cloud [Video]
blogs.scientificamerican.com.com 30.4.2012
As 3-D printing has matured over the past decade, the process has proved an effective way for artists, entrepreneurs and academics to produce custom-designed parts and prototype models. Now 3-D printing is becoming even more accessible through Web sites and apps that let iPhone and iPad users upload designs or create new ones and have the finished product delivered to their door. (...)

Slik maler du med kalkmaling
dinside.no 28.4.2012
For den fine litt røffe effekten er det ikke noe poeng å leke petimeter med kalkmalingen. Denne veggen er malt med Pure & Original Fresco i fargen African Hut.

Matte vegger og rustikk stemning med noen kjappe penselstrøk. (...)

Bare 6,3 centimeter med glass skiller deg og avgrunnen
dagbladet.no 27.4.2012
Har du høydeskrekk bør du styre unna.

Spektakulær utsikt
På Grand Canyon Skywalk i USA går besøkende rundt på en smal glassti, og bare 6,35 centimeter med glass skiller dem og 1200 meter fritt fall.

New Zealands Skywalk, rundt landemerket Sky Tower i Auckland, byr også på skrekkblandet fryd, for den som måtte ønske det.

Plattformen er bare 1,2 meter bred, og utsikten fra 192 meter over byen er det lite å utsette på. (...)

Innreder med møbler fra søpla
aftenposten.no 25.4.2012
- Vi har ikke kjøpt noen møbler, dette er som å være på skattejakt, sier kollektiv-venninnene.

– Jeg tror aldri jeg kommer til å gå lei av dette stedet, sier Linda Andersen til fvn.no.

Brukthallen i Kristiansand drives av Avfall Sør, og er et tilbud man kan benytte seg av om man ønsker møbler uten å betale for dem. (...)

Nå kommer Ikea-TV-ene
dinside.no 17.4.2012
De kommer ikke alene. (...)

Lanserer bolig med 100 prosent strandlinje
nettavisen.no 10.4.2012
Bergensfirma lanserer bolig med 100 prosent strandlinje og 25.000 års levetid. Første bolig ferdig i juli. (...)

Økende trend globalt
Ifølge gründeren er det økende etterspørsel etter flytende boliger mange steder i verden.

- Det blir etablert egne havner for flytende boliger, til og med hele bydeler på vannet. I England bor over 300.000 mennesker i båt. I Amsterdam bor mellom 2400 og 3000 familier i båt på kanalene, sier Wiberg til NA24.

Han opplyser at i Ljburg bygges det en flytende bydel med boliger for 45.000 personer, i tillegg arbeidsplasser til 12.000 personer. (...)

8 av 10 Håg-stoler eksporteres
aftenposten.no 10.4.2012
De norske kontorstolene Håg er den største merkevaren i Europa på arbeidsstoler. Nå frister også Asia og Amerika. (...)

Hvert 20 sekund rister det i hele bygningen. Maskinen som stanser ut delene til kontorstolen Håg, har et trykk på 500 tonn, og går kontinuerlig hele dagen.

Her lages kjernen i mekanismen som gir vippen i arbeidsstolene. Alle de andre delene som trengs til stolen, lages andre steder. (...)

- Vi er like effektive om vi skal produsere en stol av hvert slag som om vi skulle produsere 200 like stoler, sier Røiri. Han legger til at det tar tre dager fra en stol bestilles til den kan hentes i butikken av kunden som kjøpte den. (...)

Nedslitt skur ble drømmebolig
dagbladet.no 7.4.2012
I Sydney gjorde en familie om et falleferdig skur til en funksjonell deisgnerleilighet. (...)

Einstein can rest easy as neutrinos obey speed limit (Einstein kan hvile trygt idet nøytrinoer følger hastighetsgrenser)
reuters.com 16.3.2012
Scientists stand in front of screen before the first successful collisions at full power at the Compact Muon Solenoid (CMS) experience control room of the Large Hadron Collider (LHC) at the European Organisation for Nuclear Research (CERN) in Meyrin, near Geneva March 30, 2010.

(Reuters) - New research suggests neutrinos that appeared to break one of Einstein's fundamental theories by travelling faster than the speed of light actually keep within the universal speed limit after all.

The latest measurement of the sub-atomic particles' speed of flight from the CERN research centre in Geneva to Gran Sasso in central Italy contradicts an initial super-fast reading reported last September, which caused a scientific sensation.

Since then, more doubts have crept in about the original claims, especially after news last month that the first finding from the so-called OPERA experiment may have been distorted by faulty cabling.

The new analysis was done by researchers working on a separate experiment called ICARUS. Using independent timing data and measuring seven neutrinos in the beam sent from CERN, they found the time was exactly consistent with the speed of light. (...)

(Anm: Nu kan man fange spøgelsespartikler med lille maskine. De små partikler neutrinoer er berygtede for ubemærket at gå igennem alt – ligesom spøgelser. Nu har forskere bygget en rekordlille detektor, som kan opfange neutrinoerne, når de ramler ind i en atomkerne. (…) I al ubemærkethed flyver mange milliarder partikler igennem din krop hvert eneste sekund hver eneste dag. De spøgelsesagtige partikler kaldes for neutrinoer, og de er notorisk svære for forskerne at opdage. (…) Han har ikke været en del af det nye studie, som er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Science. Læs også: Neutrinoers forvandling giver Nobelprisen i fysik (videnskab.dk 5.8.2017).)

(Anm: Forskerne har følt seg hjemsøkt av partikkelen ingen klarte å påvise. Nå er imidlertid CERN sikre. Gir ny forståelse av hvordan verden rundt oss er bygd opp. (dagbladet.no 16.7.2015).)

(Anm: Arven etter Einstein. Han ble kåra til det tjuende århundrets viktigste person, og i år er det hundre år siden han kom opp med den generelle relativitetsteorien. Men hva har Albert Einstein egentlig lært oss? Og hvorfor har akkurat han blitt stående som selve inkarnasjonen av intelligens? (…) Drøyt 120 år senere, på nyttårsaften 1999, ble han kåret til århundrets viktigste person av Time magazine. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Lekkasje: - Gravitasjonsbølger trolig observert for første gang. (…) Dersom dette viser seg å stemme, er det en veldig stor oppdagelse. Det vil ha følger for hele beskrivelsen av hva gravitasjon faktisk er - at den ikke er en egentlig kraft, men krumning av tidrommet.  (dagbladet.no 13.1.2016).)

(Anm: Forskere har bevis for Einstein-teori om gravitasjonsbølger. Amerikanske forskere har nå oppdaget gravitasjonsbølger som beviser en teori fra Albert Einstein. - Det er vanskelig å finne store nok ord, sier norsk astrofysiker. (aftenposten.no 12.2.2016).)

(Anm: Forskere har bevis for Einstein-teori om gravitasjonsbølger. Amerikanske forskere har nå oppdaget gravitasjonsbølger som beviser en teori fra Albert Einstein. - Det er vanskelig å finne store nok ord, sier norsk astrofysiker. (aftenposten.no 12.2.2016).)

Dette stoffet fikser det meste. Nå klarer vi oss knapt uten!
nrk.no 19.3.2012
Det revolusjonerte verktøykassen vår over natten. Finnes det noe som er bedre enn både strikk, binders og gaffatape?

Ja! Og vi skammer oss over at vi ikke oppdaget det for lenge siden. Jane Ní Dhulchaointigh studerte produktdesign og likte å forbedre eksisterende produkter fremfor å kaste dem.

Det liker vi også. NRKbetaredaksjonen og mange av våre lesere gir sine små bidrag i kampen for et bedre miljø fordi vi fikser ting. Men da trenger vi verktøy, lim, silikon, strikk, binders og gaffatape. Og nå: sugru. (...)

Bor smart på bare 40 kvadratmeter
klikk.no 19.3.2012
Da eieren ikke så seg råd til å kjøpe større bolig, måtte hun tenke helt nytt i den gamle. (...)

Smart søppelsortering
dinside.no 16.3.2012
Likte du ScrapTrap, vil du elske dette! (...)

Forget Bookcases — Now You Can Buy an Entire House from Ikea
newsfeed.time.com 2.3.2012
The Swedish company has partnered with an architectural firm to bring customers miniature Ikea wonderlands

Have you ever spent a Saturday afternoon strolling through Ikea, thinking, If only I could live at this magical place?

The Swedish company hasn’t begun renting its showrooms just yet, but it has partnered with Oregon architectural firm Ideabox to launch a line of prefabricated homes. Dubbed “aktiv,” the one-bedroom home will be decked out entirely in hip Ikea decor. Expected to sell at $86,500, the home is Swedish-inspired and “full of personality,” according to Ideabox. (...)

The home's exterior is made of fiber-cement siding and corrugated metal, with a standing-seam metal roof (...)

(MORE: Ikea Starts ‘How to Build’ YouTube Channel to Help Frustrated Customers) (...)

Lure hjørneløsninger til kjøkkenet
dinside.no 3.3.2012
Se de smarte hjørneløsningene.

Hjørner kan være en utfordring i kjøkkenet. Hvordan kan du best utnytte plassen?

– Det er supersmart med hjørneskuff. Det blir oversiktlig og lett å ha ting tilgjengelig, sier Kathrine Helland, markedskoordinator i Strai Kjøkken AS, til DinSide.

Du kan se hjørneskuffen fra Strai Kjøkken avbildet øverst i artikkelen, samt i bildespesialen nedenfor. Der kan du også se mange andre smarte hjørneløsninger for kjøkken. (...)

Tok Einstein feil, eller var kabelen løs?
dagbladet.no 23.2.2012
Forklaringen på partiklene som gikk fortere enn lyset kan ha vært en løs kabel. (...)

Men kanskje er det ikke nødvendig å skrive om relativitetsteorien likevel. For årsaken til de merkelige måleresultatene kan rett og slett ha vært en løs fiberoptisk kabel, ifølge nettstedet ScienceInsider.

Kabelen forbinder en GPS-mottaker med en datamaskin, skriver nettstedet, med henvisning til opplysninger fra anonyme CERN-kilder. GPS-mottakeren brukes til målinger av nøytrinoene. Forskerne oppdaget at signalene gikk raskere gjennom kabelen da de festet den bedre, og mistenker at det var denne tidsforskjellen som gjorde at de først trodde nøytrinoene hadde løpt løpsk.

En talsmann for laboratoriet, James Gillies, bekrefter at forskerne kan ha funnet forklaringen på målingene som ble gjort i fjor. De tviler nå på om de opprinnelige resultatene kan ha vært riktige, men skal gjennomføre nye tester for å undersøke saken nærmere. (...)

Skal du ha smalere hus enn dette, må du sove oppreist
dagbladet.no 20.2.2012
Arkitektene snudde huset sidelengs. (...)

Utnytter vanskelig tomt
I Japans hovedstad er arkitekturen kjennetegnet av kompakte hus og små tomter, og ifølge design- og arkitekturnettstedet Arch Daily er dette unike huset, tegnet av Jo Nagasaka og arkitekter fra Sschemata arkitektkontor, nok et eksempel på hvordan man må våge å tenke litt utenfor boksen for å få til det beste resultatet med et nokså utfordrende utgangspunkt.

Huset, som ligger i den tett befolkede bydelen Nakano i Tokyo, har fått navnet 63.02º, på bakgrunn av vinkelen huset er bygget på i forhold til veien. (...)

Proteiner kan bota håravfall
nyteknik.se 9.2.2012
Kan svensktillverkade proteiner bota håravfall? Under året startar tester som ska ge svar på frågan.

För tre år sedan, när utvecklingsbolaget Biolamina precis grundats, slog antalet besökare på företagets webbsajt plötsligt i taket.

– Vad är det här, tänkte vd Kristian Tryggvason och tog reda på varifrån trafiken kom.

Bakom anstormningen låg användare av webbplatsen hairlosshelp.com. De var intresserade av proteinet laminin-511 som Biolamina tillverkar. Sajten hade refererat resultatet av en studie som Peter Marinkovich, läkare och forskare vid hudkliniken vid Stanford School of Medicine, precis publicerat.

Studien visade att möss som hade injicerats med laminin-511 hade fått rejält med päls. Peter Marinkovich spekulerade nu i om behandling av människor med håravfall skulle kunna ge samma resultat.

Hypotesen är att proteinet väcker nytt liv i hårsäckarna. Men för att testa det på människor krävs den mänskliga varianten av proteinet, och den är svårt att tillverka. Tillväxtbolaget Biolamina är ett av få företag i världen som lyckats.

När Kristian Tryggvason senare träffade Peter Marinkovich beslutade de sig för att samarbeta. Målet nu är att få tillstånd att utföra tester på människor. Dit hör cancer¬patienter som tappat håret vid cellgiftsbehandling.

Men först krävs möten med myndigheterna i USA. Ett första möte sker till hösten. (...)

– Det finns ett enormt behov av hjälp mot hårlöshet, säger Kristian Tryggvason. (...)

«Dette vil bli sett på som begynnelsen på slutten»
dagbladet.no 3.2.2012
6 droner holder avstanden perfekt mellom seg selv når de møter hindringer.

Robotene kommer flygende i skremmende perfekt formasjon.

(Dagbladet): Det ser ut som en science fiction-film eller en vond framtidsdrøm der robotene har tatt over verden, men det er bare forskere og studenter ved «The General Robotics, Automation, Sensing, and Perception» (GRASP) ved Universitetet i Pennsylvania som demonstrerer siste nytt på dronefronten.

I en video lagt ut på YouTube, som allerede er sett nærmere to millioner ganger, ser vi «nano quadcopter» fly i perfekt formasjon. 16 små roboter flyr og holder avstanden seg i mellom mens de forserer flere vanskelige hindere. (...)

Bygget studentbolig på 8,8 m2
tu.no 1.2.2012
Her er Sveriges minste studentbolig.

KOMPAKT: Studentboligen er tegnet av arkitekt Krister Wiberg og får en månedsleie på 2500 svenske kroner.

I Kämnärsvägen 57 Y i Lund har AF Bostäder bygget en eksperimentell, frittstående studentbolig på 8,8 m2. Boligen inneholder kjøkken, bad, hems, kontorkrok og spisebord med plass til to stoler.

– Soveplassen ligger "en stige opp", noe som bidrar til følelsen av et betydelig større boareal, reklamerer utbygger på sine internettsider.

Den årlige husleien på boligen skal være 30 000 svenske kroner. Ettroms studentboliger i Sverige er normalt 24-26 m2 store, og har en årlig husleie på omkring 50 000 svenske kroner.

Moduler: Kan løse studenthybelkrisen (...)

Finsk arkitektur
Her bor arkitekten uten vann og strøm

klikk.no 30.1.2012
Lys fra sola, vann fra sjøen. Vasken tar han i badstuen.

Finsk arkitektur slutter aldri å overraske og inspirere. Eksemplene er mange: Den kassiske Villa Maiera, Nordens eneste verdensberømte bolig, den spektakulære sommerhytten som kanskje er den råeste du har sett og to badstuer som kan ta pusten fra deg. (...)

Denne totalt renskrapete Four-cornered villa tegnet av Avanto Architects og arkitekt Ville Hara, er også unik. Huset på 78 kvadratmeter ligger på en hesteskoformet øy. (...)

Liten hytte i tømmer
klikk.no 20.1.2012
Hele familien bor på 11 m2

Hytta i Trollheimen mangler absolutt ingenting. (...)

Norsk minnepinne-PC
innodesign.no 15.12.2011
Med USB i den ene enden og HDMI i den andre, kan Cotton Candy kobles til både strøm, datamaskiner, tastatur og store skjermer.

En norskutviklet minnepinne-liten PC har fått stor internasjonal oppmerksomhet i det siste. Verdens minste PC er utviklet av Trondheims-selskapet FXI Technologies. (...)

Cotton Candy kjører Android som operativsystem og skal også støtte Linux-varianten Ubuntu, men det er FXI Technologies sin egenutviklede programvare som gjør at enheten virkelig skiller seg ut, skriver Digi... (...)

Schrödingers katt: Farger
nrk.no 13.12.2011
Øyet vårt kan skille mellom 2,5 millioner farger. Men hva er farger? Er rødt for meg den samme fargen som den er for deg, eller skapes fargen inne i hodet vårt? Programleder Hanne Kari Fossum tester ut vår opplevelse av farger og hvordan de påvirker oss. (...)

Oxford neuroscience
hneuroscience.ox.ac.uk (13.12.2011)
Circadian and Visual Neuroscience
All life on earth has evolved under a rhythmically changing cycle of light and darkness, and organisms from single-celled bacteria up to man possess an internal representation of time. These 24 hour cycles, termed circadian rhythms, persist in the absence of external cues, and provide a means of anticipating changes in the environment rather than passively responding to them. In mammals, including man, light provides the critical input to the circadian system, synchronising the body clock to prevailing conditions. The photoreceptors providing this input are found in the retina, consisting of the classical rods and cones which enable image-formation, as well as a recently identified subset of photosensitive retinal ganglion cells (pRGCs). The research interests of our group range across the neurosciences but with specific interests in circadian, visual and behavioural neuroscience. This covers such topics as how circadian rhythms are generated, the diverse functions these rhythms serve, how this system is regulated by light, the role of classical and novel photoreceptors in both visual and circadian light perception, and genetic disorders of these systems. This work includes a range of molecular, cellular, anatomical and behavioural aspects, as well as addressing the implications for human performance, productivity and health. Research is divided into three groupings, with a broad overlap and extensive collaborations between each. Circadian Biology Retinal Neurobiology Ocular Genetics

My research interest’s span both visual and circadian neurobiology with the main focus on the mechanisms whereby light regulates vertebrate circadian rhythms. Several of our key findings are listed below, but of these I consider the discovery of non-rod, non-cone retinal photoreceptors to be the most important to date. (...)

Our recent and unpublished work has shown that pRGCs regulate multiple areas of physiology including sleep propensity and cardiac function (work in progress). Finally, novel microarray approaches developed by Stuart Peirson and studies in gene knock-out models by Henrik Oster in the group have identified new and unexpected proteins in the melanopsin phototransduction cascade (15). (...)

(Anm: Photosensitive ganglion cell (en.wikipedia.org).)

(Anm: Correcting your body clock (medicalnewstoday.com 3.8.2014).)

(Anm: Body clock controls waking up and going to sleep with simple mechanism. After more than a decade, one researcher and his colleagues have finally uncovered the mechanism behind how an animal's biological clock wakes it up and puts it to sleep. The researchers believe that because the mechanism was identified in mice, it is also likely to exist in humans. The findings of the study, published in Cell, could eventually lead to new drug targets for treating disorders related to body clock problems, such as jet lag. (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

(Anm: Finding the body clock's molecular reset button (medicalnewstoday.com 29.4.2015).)

(Anm: Body clock sensitive to color of light (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

(Anm: Body clock protects cells from metabolism-generated oxygen radical damage during division (medicalnewstoday.com 8.1.2015).)

(Anm: Assess patient’s body clock before treating circadian rhythm sleep disorders (clinicalpsychiatrynews.com 26.8.2014).)

(Anm: Why the dim light melatonin onset (DLMO) should be measured before treatment of patients with circadian rhythm sleep disorders. Sleep Medicine Reviews 2014;(18):333–339 (August 2014).)

(Anm: Type 2 diabetes: Study explains link to sleep hormone melatonin. Researchers have discovered that increasing levels of the sleep hormone melatonin reduces the ability of insulin-producing cells to release insulin. Also, they found the effect is stronger in people who carry a particular gene variant that is linked to higher risk for type 2 diabetes. The study, led by Lund University in Sweden, is published in the journal Cell Metabolism. (medicalnewstoday.com 17.5.2016).)

Scientists uncover potential to control the body's internal clock
medicalnewstoday.com 28.12.2014
Dysfunction of the body's internal clock is associated with sleep and anxiety disorders. But in a new study, researchers say they may have found a way to control the internal clock by targeting a protein that regulates it, opening the door to new treatments for such disorders.

The research team, including Thomas Burris, PhD, chair of pharmacological and physiological science at St. Louis University in Missouri, publish their findings in the journal Nature Communications. (…)

Satser på offentlig innovasjon
forskningsradet.no 8.12.2011
Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor del av norsk økonomi. Forskningsrådet ønsker å bidra til mer innovasjon i offentlig sektor.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon. Dette gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon, sier Jesper Simonsen.

Han påpeker at Forskningsrådets nye innovasjonsstrategi legger stor vekt på at Rådet skal spille en viktig rolle for innovasjon i offentlig sektor.

- Det er et mål at innovative resultater fra forskningen blir implementert i offentlig sektor, fortsetter Simonsen. (...)

Passer huset når du er borte
itavisen.no 1.12.2011
Med dette billige kameraet kan du bruke mobiltelefonen til å sjekke hvordan det står til hjemme, eller automatisk bli varslet ved innbrudd. (...)

Det finnes nå en rekke enkle og rimelige overvåkingskameraer som du kan installere selv uten at du behøver å være spesielt teknisk anlagt. Noen av kameraene overfører bildene via strømnettet i huset (blant annet Logitech har slike), mens andre igjen krever at du kobler det til det trådløse nettverket ditt. (...)

Stilig til te
dinside.no 27.11.2011
Her er koppene som holder stilen.

Tebladene samles i filteret på den ene siden. Når teen er ferdig, snur du koppen, og tebladene har ikke lenger kontakt med vannet. (...)

Komplett hjem på 40 kvm
dagbladet.no 22.11.2011
Her er det både soverom og hjemmekontor. (...)

Ett stort rom
Ettersom flesteparten av de 40 kvadratmeterne er samlet i ett rom, blir bomiljøet både lyst og luftig. Planløsningen gir nå anledning til å arrangere store sammenkomster med over 20 til bords. (...)

Ny studie sår tvil om sensasjonsfunnet
aftenposten.no 22.11.2011
Nøytrinoer kan umulig reise raskere enn lys, sier et nytt forskningsteam ved laboratoriet der de opprinnelige målingene ble gjort.

I slutten av september i år gjorde fysikere ved det italienske OPERA-teamet et spektakulært funn, da de ved gjentatte eksperimenter fant at subatomære partikler, i dette tilfellet nøytrinoer, overgikk lysets hastighet. Nøytrinoer er en type elementærpartikler uten elektrisk ladning, på størrelse med elektroner.

Dette såkalte OPERA-eksperimentet sendte nøytrinoer ut fra CERN-senteret i Sveits, og da mottaks-teamet i Gran Sasso-laboratoriet sør for Roma fanget opp de samme nøytrinoer ble det målt at de hadde ankommet 60 nanosekunder før lys ville ha reist samme avstand. (...)

Why Neutrinos Might Wimp Out
scientificamerican.com 17.11.2011
Particles that go beyond light speed? Not so fast, many theoretical physicists say

In case you missed the news, a team of physicists reported in September that the tiny subatomic particles known as neutrinos could violate the cosmic speed limit set by Einstein’s special theory of relativity. The researchers, working on an experiment called OPERA, beamed neutrinos through the earth’s crust, from CERN, the laboratory for particle physics near Geneva, to Gran Sasso National Laboratory in L’Aquila, Italy, an underground physics lab. According to the scientists’ estimates, the neutrinos arrived at their destination around 60 nanoseconds quicker than the speed of light. (...)

Forskere: Dette er verdens letteste stoff
vg.no 18.11.2011
LETT: Her balanserer det forskere mener er verdens letteste stoff på en avblomstret løvetann.

(VG Nett) Amerikanske forskere mener de har funnet opp verdens letteste stoff. (...)

Forskerne hevder at materialt er 100 ganger lettere enn isopor. De hevder også at stoffet har ekstremt høy evne til å absorbere energi, skriver BBC.

Stoffet kan potensielt brukes i batterier og i støtdempere.

Studien hvor forskerne utviklet stoffet ble gjennomført ved University of California og er publisert i siste utgave av magasinet Science. (...)

- Kunsten er å lage et gitter av sammenkoblede hule rør med en 1000 ganger tynnere veggtykkelse enn et hårstrå, sier Dr. Tobias Schaedler. (...)

Fremtidens hus blir bygget på fabrikk
aftenposten.no 17.11.2011
I grålysningen heises den første modulen med 13 tonn hus på plass på tomten i Nittedal. Om et par uker kan familien Storbye flytte inn i ferdig enebolig. (...)

Hvem vinner landets første «universell-designpris»?
innodesign.no 11.11.2011
Nordens største barnehage, den ombygde Margarinfabrikken i Oslo, er en av sju finalister til Innovasjonsprisen for universell utforming 2011.

Om noen dager blir det klart hvem som vinner Norges første nasjonale innovasjonspris for universell utforming. Ingen land har kommet lengre enn Norge på inkluderende design, hevdes det fra eksperthold. (...)

Ifølge Regjeringens handlingsplan skal Norge være universelt utformet innen 2025. Likhetskulturen, likestillingsidealene og den sosialdemokratiske ånden skaper god grobunn for universell utforming i Norge.

– Vi har kommet veldig langt på dette området bare på noen få år. Det er nesten umulig å se at dagens beste universelt utformede prosjekter faktisk er universelt utformede. De bare fungerer for alle, uten at brukerne legger merke til noe spesielt, sier jurymedlem Marianne Støren Berg. Hun jobber med kundeopplevelse og brukervennlighet i Telenor, og har dessuten vært med på å dele ut en rekke utmerkelser og priser innen universell design.

Tidligere i høst ble sju prosjekter plukket ut som finalister til Innovasjonsprisen for universell utforming 2011, som deles ut på DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter) i Oslo 17. november.

Blant disse finner vi værtjenesten Yr.no, valgutstyret Blanke Ark, hotellstorsatsingen Scandic Oslo Airport og Nordens største barnehage, Margarinfabrikken. (...)

EUs program for innovasjon og entreprenørskap
innodesign.no 7.11.2011
Tone Evje jobber med Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet som nasjonal ekspert i Generaldirektorat for næringsliv og entreprenørskap.

Gjennom EUs innovasjons- og entreprenørskaps-program kan norske bedrifter få finansiering og veiledning til å skape en mer innovativ og bærekraftig bedrift.

Norge deltar i 20 av EUs programmer deriblant EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon som har tre underliggende program. Disse er Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet, IKT-programmet og Energiprogrammet. Rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon har totalt et budsjett på 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013. I denne perioden bidrar Norge med tilsammen cirka 89 millioner kroner per år til rammeprogrammet.

EU-delegasjonen har laget en artikkelserie om de tre underprogrammene til EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Dette er den første artikkelen i serien og handler om Innovasjons- og entreprenørskapsprogrammet. (...)

Ny kamerapille kan redde liv
nrk.no 8.11.2011
Se video: For første gang i verden sender forskere videobilder fra innsiden av et levende vesen. Senderen er plassert inne i buken på en gris, og får ut videosignaler.

Snart kan du se full video med HD-kvalitet fra innsiden av kroppen din. Kameraet, som du bare kan svelge som en pille, kan redde livet ditt.

Grisen som ligger på rygg på operasjonsbordet vet det ikke selv, men den er med på å skape verdenshistorie innen legevitenskapen.

Forskerne ved Oslo universistetssykehus putter en videosender inn i grisens mage. Få sekunder senere flimrer videobilder på en monitor i samme rom.

- Dette er de første videobildene i verden som er sendt fra innsiden av en gris, sier Ilangko Balasingham.

– Dette er den første videoen i verden som er sendt fra innsiden av en tarm eller magesekk, sier forteller en opprømt Ilangko Balasingham ved Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus. (...)

Svenskene slår oss på kreativitet
nrk.no 24.10.2011
Ikea er et eksempel på svensk industrisuksess som fører søta bror til topps når det gjelder kreativ tenking.

Ifølge en ny undersøkelse kommer Norge bak nabolandene når det gjelder evne til å tenke kreativt. Store oljeinntekter brukes som forklaring på at Norge er dårligere enn Sverige, Finland og Danmark.

Undersøkelsen «Global Creativity Index» er en verdensomspennende undersøkelse der lands evne til å tenke kreativt vurderes.

Indeksen utvikles av Martin Prosperity Institute som er et forskermiljø tilknyttet Universitet i Toronto. Forskerne undersøker hvilke faktorer som skal til for at et land kan oppnå velstand, og har kreativitet som et nøkkelpunkt for suksess.

I årets rangering markerte Sverige, Finland, Danmark og Norge seg blant verdens ti beste, men Norge havnet på jumboplass i naboduellen. (...)

Bokhyller for trangbodde
nrk.no 17.10.2011
Se bildene som inspirerer deg til å utnytte plassen maksimalt – enten det er i trappegangen eller over stuevinduene. (...)

Slik bygger du ditt eget quadkopter – del 1
nrk.no 15.10.2011
Med litt tålmodighet, litt fingerferdighet og litt penger til overs kan du bygge deg et leketøy som gir timesvis med moro, spennende utfordringer, kanskje noen fine bilder og sansynligvis noen nye venner. Miljøet for dem som driver med flygende multirotorfarkoster er voksende. (...)

Autodesk i skyene
innodesign.no 13.10.2011
Med Autodesk Cloud blir det fremover mulig å jobbe med designdata direkte i nettskyen. Abonnementskunder får tilgang til avansert designoptimering, visualisering og deling av designdata – uansett hvor i verden man befinner seg.

Autodesk introduserer nå Autodesk Cloud, et spekter av webbaserte programmer og tjenester som gir kundene mulighet for økt mobilitet, enklere visualisering samt deling av designdata. Dette gjør det mulig å designe og simulere ideer med langt større computerkraft enn i vanlige arbeidsstasjoner.

I tillegg får Subscription-kunder hos Autodesk eksklusiv tilgang til Cloud-basert rendering og designoptimering, samt forbedrede muligheter for å samarbeide rundt designdata. Autodesk Subscription gir dessuten 3 GB online lagringsplass per lisens, noe som sikrer enkel tilgang til designs og tekniske dokumenter – hvor som helst, og når som helst. (...)

Følger du trenden?
dagbladet.no 9.10.2011
En av verdens ledende billakk-produsenter har utarbeidet en statistikk som viser hvilken bilfarge det selges mest av. (...)

20 prosent av alle solgte biler i verden i år er nettopp sølv, som deler andreplassen med svart. Andelen nybilkjøpere som velger hvit er hele 21 prosent.

Svart er mest populært i Europa
Å velge hvitt er i følge statistikken mest populært i Nord Amerika, der 20 prosent velger nettopp denne fargen. Hvitt er også populært i Asia, men ikke like populært som sølv. Her selges det 23 prosent hvite og 25 prosent sølvfargede biler.

I Europa er trenden en helt annen. Her er nemlig svarte biler klart mest populære med 26 prosent andel. Hvit følger på en god andreplass med 19 prosent, mens sølv er nede på "lave" 16 prosent. (...)

- Han er skremmende lik mennesker
aftenposten.no 18.9.2011
Roboten Henrik skal brukes i forskning på hvordan mennesker reagerer på roboter. (...)

Avansert teknologi
Henrik er laget av den mest avanserte teknologien på markedet, og styres fra en liten datamaskin.

Ved hjelp av et helt vanlig innebygget webkamera og trykkluft blir Henrik overbevisende menneskelig. Se selv i videoreportasjen øverst.

Et program gjenkjenner ansiktet til den som tar styringen, og roboten kopier mimikk og bevegelser. (...)

Særlig vanskelig var det å få ansiktet til å ligne så mye som mulig, og lage autentisk hud. Det var en lang og dyr prosess, der mange kunsthåndverkere har vært involvert. (...)

Legemiddelfirma vant DnB NORs millionpris
innodesign.no 7.9.2011

Lysaker-bedriften PCI Biotech, som utvikler legemiddel som forsterker effekten av cellegift opp mot hundre ganger, vant både DnB NORs innovasjonspris og Folkets pris.

Bedriften ble den store vinneren i DnB NORs nasjonale innovasjonspris-finale i Marmorhallen i Oslo tirsdag 6. september.

Bedriften har i samarbeid med Radiumhospitalet utviklet og patentert en metode og et lysfølsomt legemiddel som muliggjør lokal behandling av kreftsvulster. Ved å bruke denne metoden kan effekten av cellegift forsterkes opp mot hundre ganger.

Høyrepolitiker og jurymedlem Per Kristian Foss overrakte først Folkets pris på 100.000 kroner, som var avgjort ved avstemning på nett og via SMS.

Deretter ble det klart at PCI Biotech også hadde vunnet førstepremien på 1 million kroner. Konsernsjef i DnB NOR og jurymedlem, Rune Bjerke, overrakte millionprisen etter at næringslivsmann og jurymedlem Paul Chaffey hadde lest opp juryens begrunnelse. (...)

Varsler helseindustri som satsingsområde
dagensmedisin.no 23.8.2011
23-08-2011
Næringsminister Trond Giske (Ap) mener helseindustri må vurderes som et sjette innovativt satsingsområde for Norge. Han sier regjeringen vil konkludere på dette i løpet av to år.

Peker ut helseindustrien
Næringsmininister Trond Giske innledet på konferansen, og han gikk langt i å peke på helse- og legemiddelindustri som det nye, store næringspolitiske satsningsområdet for Norge.

Han pekte på tre faktorer som ligger til rette for en slik satsing:

– Helseindustrien har et sterkt kompetansemiljø. Det er vekst i etterspørselen, og arbeidsplassene er høyproduktive, sier Giske. (...)

Kopimaskinen
dn.no (19.8.2011)
Mangemillionær Lennart Nyberg selger kopier av designmøbler til en fjerdedel av originalprisen. Hvordan? Ved å omgå det skandinaviske lovverket.

Den svenske gründeren Lennart Nyberg (53) ser ikke ut som en selger av designmøbler. Ikke typen man regner med å møte i blankpolerte butikker, fylt med dyre møbler av Charles & Ray Eames, Arne Jacobsen og Børge Mogensen. Han har et stort smil, merke etter snusboksen på jeanslommen og hockeysveis. Eller som den svenske avisen Dagens Industri skrev: «En hårfrisyre som ikke kan kalles direktørsveisen».

På begynnelsen av 2000-tallet bygget han opp nettbutikken Ink Club, som selger blekkpatroner billig i 16 land og omsetter for en halv milliard i året.

For fire år siden ble halvparten av selskapet solgt, og Lennart Nyberg fikk 385 millioner svenske kroner for sin andel.

Nå er han gründer igjen – tidligere i år startet han nettbutikken Designers Revolt, som selger kopier av designmøbler.

– Å kjøpe lenestolen Egget er nesten like dyrt som å kjøpe en ny bil. Det er ikke så mange som har råd til det, sier Nyberg. (...)

Websites offer tools for making an app without knowing code (Webside tilbyr verktøy for å lage en app uten å kunne koder)
usatoday.com 16.8.2011
So you want to make an app.

Thousands of folks have found their way into the Apple and Google app stores with homemade apps that do everything from share contact information by bumping phones together to finding the best price for local gas.

But unlike making a website or a blog, creating an app — at least for most people — was something that only hardcore geeks could do if they knew the computer programming languages of Objective-C, Cocoa and Java. That is, until now. (...)

"Making an app should be as simple as creating a blog," says Isaac Mosquera, the co-founder of Socialize, which makes the AppMakr software. His goal in starting the company: to make it "very simple for someone who doesn't have much technical background to get their content out to people on mobile phones."

AppMakr, which launched in 2009, has been used to produce more than 8,000 apps, for average users and big names in the publishing world, such as Newsweek, The Atlantic,The Salt Lake City Tribune, Harvard Business Review and PBS NewsHour.

And getting your finished app into the Apple and Android app stores is relatively straightforward. Register as a developer with Apple ($99) and Google ($25). Google automatically approves anyone who wants to post an app, as long as it doesn't violate guidelines. Apple looks at every app, though it rejects many for style and technical issues, such as concerns that it will crash.

The Apple and Google sign-up fees are in addition to the fees charged by the online appmakers.

So how hard is it to use a Web-based tool to make an app? Here's a look at several online appmakers: (...)

Once the iPhone app was finished, I clicked a button to copy it to Android. A few sizing tweaks for the icons produced a great-looking clone.

AppMakr generated a decent, basic app that was fantastic for limited, non-commercial purposes. But if you want to go to the next level with your app and get really serious — but aren't ready to learn Objective-C and Java — AppMakr links to lists of professional appmakers who will do the work for you for a fee.

www.appmakr.com

SwebApps: Works similarly to AppMakr. Register, add your content, design the app and get ready to submit. However, you'll pay for the service. Costs start at $399 for the setup fee and $29 monthly.

www.swebapps.com

Genwi: The same register and create features, and Genwi goes one step further by letting you build apps for the iPad as well. With Genwi's iSites, it's even easier to add content: It scours the Web for you and finds links to your content feeds. But the price is very, very steep.

Genwi is free for the first 30 days, then $99 monthly — or about $1,200 yearly. For the iPad app, it's $500 monthly. (The price isn't listed on Genwi's website. You have to contact the company.) Genwi offers great functionality and beautiful results. But an app designer could be found on Craigslist for a quarter of the cost.

www.genwi.com

My App Builder: Costs about $350 a year ($29 monthly) and works differently from the others. You pay the fee first then upload your ideas to the company, which in turn creates the app for you and sends you a mockup to review. Once you've given the go-ahead, My App Builder submits to Apple for you (for an additional $20 fee). As part of the fee, you can create two apps a month.

www.myappbuilder.com (...)

Billig og legendarisk spionkamera i papirfly og andre situasjoner
nrkbeta.no 13.8.2011
Hva skjer om du fester et lite kamera til et papirfly og sender det ut fra en takterrasse? Eller fester det til en frisbee? Eller et sykkelhjul?

Mulighetene er mange når kameraet veier 20 gram og koster 62,- kroner. I nerdeverden er de såkalte 808-kameraene nærmest legendariske fordi de er billige, tåler mye og er ganske åpne for modifikasjoner. (...)

Det finnes i mange forskjellige varianter. Det som vi bestillte kostet ca. 62,- kroner hos dealextreme.com. Link: USB Rechargeable AV 300KP Pinhole Spy Keychain Camera w/ TF Slot.

Vidvinkelobjektivet som vi limte på er dette: 15mm Detachable 180-Degree Wide Angle Fish Eye Lens for Cell Phones and Compact Digital Cameras.

Chuck Lohr har en omfattende side om 808 og alle variantene. Det som vi fikk fra DealExtreme er versjon 8. Så langt har det oppført seg bra. (...)

– Prøv nye tanker på web
digi.no 8.8.2011
«Eksperimentell markedsføring» på Webdagene til Netlife i september.

I 2007 utga Mike Moran boka Do It Wrong Quickly: How the Web Changes the Old Marketing Rules.

Moran utformet sine ideer da han var ansvarlig for IBM.com. Moran er i utgangspunktet teknologi: I IBM hadde han status som «Distinguished Engineer». (...)

Genialt minihus for single
nettavisen.no 7.8.2011
Kunne du tenkt deg å bodd slik? Se bilder.

Det blir trangere og trangere i byene, og flere bor alene alene.

Dette «huset» - Keret House - fra det polske arkitektfirmaet Centrala kan løse noen av plassproblemene

Huset er 1,2 meter bredt - på det bredeste!

Boligarealet er 14,5 kvadratmeter. (...)

Skal hyre inn 1 million roboter
digi.no 1.8.2011
Selskapet som monterer iPhone vil erstatte mennesker med maskiner.
Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua melder at Foxconn skal de neste par årene investere i 1 million roboter for å øke produktiviteten og kutte i kostnader knyttet til arbeidskraft.

Taiwanske Foxconn har blant annet en kontrakt med Apple om å produsere iPhone og iPad-maskiner. En stor del av dette arbeidet skjer i dag manuelt. Robotene som det taiwanske selskapet skal investere i skal gjøre rutinearbeid som å spraye, sveise og sette sammen komponenter.

I dag har selskapet 10.000 roboter i sving. Dette antallet vil øke til 300.000 neste år, og 1 million i 2013. Det skal være China Business News som siterte Foxconns styreleder, Terry Gou, på at selskapet skal øke antall roboter i produksjonen betydelig.

I dag har selskapet 1,2 millioner ansatte. 1 million av disse jobber i Kina og store deler med å sette sammen elektroniske produkter for Sony, Nokia og ikke minst Apple. Selskapet har fått mye kritikk for arbeidsvilkårene til sine ansatte, særlig etter en bølge av selvmord blant de ansatte. (...)

Har sluppet inn 1,6 millioner fremmede
dagensit.no 31.7.2011
Melissa Hegge er en av mange som tjener penger på hotell og nettverksbygging i sitt eget hjem.

Airbnb.com begynte som en ide ingen trodde på – nesten minst av alt investorene som ga dem penger, skal man tro gründeren Brian Chesky.

Airbnb står for air bed and breakfast, luftmadrass og frokost – et konsept for billig overnatting. Nå leier de ut plass på alle typer steder, i alle prisklasser over hele verden.

Investorene håpet selskapet ville forandre planen, for ingen trodde at folk ville åpne hjemmene sine for totalt fremmede reisende.

Det er kanskje ikke så rart, i en tid der mange ikke engang tør ta haikende inn i bilen. Men så er da heller ikke folk helt fremmede når de kommer, forteller Melissa Hegge, som er ivrig bruker av nettstedet.

- Jeg har hatt folk fra Shanghai, Tokyo, Hamburg, fem stykker fra USA i sommer, og skal ha noen fra New York igjen og et eldre ektepar i september. En fra Færøyene som kom midt i uka da det ikke var hotellrom å oppdrive, forteller hun.

Les mer om Airbnb og andre tre-åringer som er verdt over 1.000.0000.000 dollar (...)

(Anm: Airbnb (airbnb.com).)

Stephen Hawking tackles Creation on 'Curiosity'
usatoday.com 31.7.2011
The most famous scientist in the world, Stephen Hawking, has never avoided the big questions, from the nature of time to the fate of the universe.

But that was just a warm-up. Now he is squaring off with God.

Hawking will kick off Curiosity, the Discovery Channel's weekly look (Sunday, 8 p.m. ET/ PT) at what research says about life's big questions. It starts on Aug. 7., with an epsode entitled, "Is There a Creator?" Afflicted with a form of amyotrophic lateral sclerosis (Lou Gehrig's Disease) while young and now paralyzed, Hawking speaks with the aid of a voice synethesizer, and a narrator on the show.

"I recently published a book that asked if God created the universe. It caused something of a stir," Hawking, 69, begins on the episode. (The "stir", in fact, was religious leaders denouncing his book's conclusion that God was unnecessary to the universe.) On the show, he takes viewers on a walk through humanity's history of appraising our place in the universe, from Vikings facing down eclipses to the laws of modern cosmology, which explain the origin and structure of universe. "I believe the discovery of these laws is mankind's greatest achievement," he says. (...)

Arkitektur: Dette huset er bare 3,5 meter bredt
klikk.no 30.7.2011
Smekkert og smal leilighet i Barcelona

Og det er ikke bare hovedstaden Madrid som ser fruktene av utviklingen av spennende design. I Barcelona, kunstnernes og bohemenes by, er det bygget et hus som er så kult at det tar igjen på høyde og stil hva det mangler på bredde.

I hjertet av en av Barcelonas eldste bydeler, hvor arkitektured generelt er kjennetegnet av små tomter og kompakte hus, er dette spesielle huset rett og slett klemt på plass mellom to andre hus. (...)

Bill Gates går fra PC til WC
vg.no 19.7.2011
MICROSOFT DO(S): Mindre vann, mer hygiene. Slik vil Bill Gates Foundation lage en helt ny og (toa)lettere hverdag for mennesker verden rundt. Stiftelsen håper at den primitive utedoen (til høyre) snart kan være en saga blott.

Tiår etter at Bill Gates gjorde PC-en til en vanlig husholdningsartikkel i rike land, har milliardæren bestemt seg for å gjenoppfinne WC-en.

Toaletter som bruker mange liter vann per nedspyling, er et dårlig alternativ for de fleste fattige land der hygieniske sanitærforhold er en mangelvare for store deler av befolkningen, skriver Bill Gates Foundation i en pressemelding.

- Vi må gjenoppfinne toalettet. Vi må finne opp en teknologi som holder kloakken borte fra drikkevannet, men uten at det må skylles ned i et veldig kostbart rør som leder til en vannbehandlingssentral der det koster masse penger å bli kvitt dritten, sier Frank Rijsberman i Bill Gates-stiftelsens vann-, sanitet- og hygieneavdeling.

Stiftelsen har allerede gitt 42 millioner dollar som skal brukes for å sette fart på toalettutviklingen, og håper at nye prototyper kan foreligge innen ett års tid. (...)

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

ARKITEKTUR I JAPAN
Huset er bygget opp som en samling kasser

klikk.no 9.7.2011
Arkitektene søkte å gi hvert rom sin unike plassering, samt at bevegelsesmønsteret mellom rommene skulle være mest mulig effektivt.

Når tanken er å skape den mest mulig optimale plasseringen av hvert rom i forhold til solinnfall, omgivelser og funksjon, er det ikke gitt at boligen blir seende ut som et vanlig hus.

House O av den japanske arkitekten Jun Igarashi Architects er at av disse husene som byr på overraskelser uansett hvor du beveger deg i huset. (...)

Slik tenker en norsk design-vinner
dagensit.no 3.7.2011
Norske Pinell Dynamic nådde helt opp i kampen med elektronikkgigantene. Les hvordan 27-åringen bak designen jobber. (...)

Dette huset har ikke strømutgifter
nettavisen.no 27.6.2011
- Vi har kun brukt 280 kroner på bensin. Ellers er det ingen utgifter!

Med japanproduserte solcellepanel av beste kvalitet, med en produksjon på 230 W per stk. og kraftige vindmøller, skal det godt gjøres å gå tom for strøm. ( Bjørn Tore Ness )

Huset i Husvika på Otterøya, som måler 167 kvadratmeter, får all energien fra noen solcellepaneler og et par vindmøller. Men ikke bare det ferdige resultatet skal gå på egenprodusert energi. I selve byggeprosessen brukes denne gratis strømmen på alt fra lifter til kappsager m.m.

- Vi har kun brukt 280 kroner på bensin. Ellers er det ingen utgifter. All bygginga går på energi fra vind- og solanlegget, forteller Aarmo til Namdalsavisa. (...)

Fant kur mot sjelden sykdom - sitter kun igjen med stor gjeld
dn.no 23.6.2011
Forsker Ole Kristian Greiner-Tollersrud fikk ingen utviklingsstøtte i Norge.

Professor Ole Kristian Greiner-Tollersrud klarte som den første i verden å knekke den molekylære feilkodingen til et protein som fører til en alvorlig stoffskiftesykdom hos barn.

Men han fikk ingen utviklingsstøtte i Norge. Nå blir medisinen utviklet med formidabel EU-støtte. Professoren sitter kun igjen med stor gjeld, skriver Dagens Næringsliv.

Han ønsker nå å kaste lys over noen av skyggesidene rundt regjeringens uttalte satsingsområde - FoU - forskning og utvikling.

- Jeg opplevde enhver forskers store mareritt - å stå ribbet for ressurser etter å ha gjennomført mitt livs prosjekt. I stedet for å støtte meg i det som kunne blitt en banebrytende FoU-prosess, møtte jeg bare motstand og direkte uvilje - både fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. De så aldri det globale markedet for en medisin. Forsker du ikke på de riktige sykdommene, ender det med at du bare stanger hodet i veggen, sier Greiner-Tollersrud til DN. (...)

- Vanskelig å treffe hele tiden
Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, sier at Forskningsrådet «av og til opplever at det kan komme mye ut av forskning som på et tidspunkt har fått avslag i Forskningsrådet». (...)

Denne lyspæra har lyst i 110 år
dagbladet.no 17.6.2011
Verdens lengstlevende lyspære er et mysterium.

(Dagbladet): Irriterer du deg over at du må skifte lyspærer ofte, misunner du nok brannmennene i Livermore i California. De har nemlig en lyspære som har lyst i 110 år. Dette er verdensrekord, bekrefter Guinness rekordbok. (…)

- Det var en veldig spesiell lyspære allerede da den ble laget. Den kostet ekstra mye og de var ekstra nøye med utførelsen, samt at hver av de spesielle testlyspærene ble nøye inspisert, sier lyspæreentusiast Steve Bunn.

Professor Adolphe Chaillets lyspærer ble utsatt for heftige tester da de ble laget. De ble utsatt for stadig høyere spenning, men mens konkurrentene brant opp, fortsatte Chaillets pærer å lyse. (…)

Skal redde frisørene med ny føner
nrk.no 8.6.2011
En oppfinnsom frisør fra Trondheim vil redde kollegenes helse. (...)

Hemmelighetskremmeriet rundt produktet som det er tatt ut verdenspatent på, har vært stor, og flere globale aktører har forsøkt å ta kontroll over ideen hennes.

Forskere fra NTNU og SINTEF har vært med på utviklingsarbeidet og Innovasjon Norge har bistått med finansiering. (...)

Capture gjør det enkelt å ta med speilreflekskameraet
dinside.no 8.5.2011
Et lite klikk, og så sitter kameraet bom fast i beltet, i skulderstroppen - eller til og med på sykkelstyret.

Å fotografere med speilreflekskamera er som å tre inn i en ny verden. Kvaliteten på bildene blir ofte i særklasse bedre enn det lille lommekameraet eller mobiltelefonen er i stand til å fange, men likevel opplever mange som kjøper seg slike kameraer at de ofte blir liggende igjen i skuffen når anledningene byr seg.

Hovedgrunnen er gjerne at det er stort og tungt, det får ikke plass i lomma, og det er ubehagelig å ha hengende rundt halsen. Det var nettopp dette ingeniøren Peter Dering hadde irritert seg over da han kom på ideen til Capture.

Just click and go
Dette er ganske enkelt et slags todelt klips-system som festes på et passende sted, for eksempel bukselinningen eller beltet, mens den andre delen skrus på stativfestet under kameraet. Deretter er det bare å skyve kameraet inn i klipset - og klikk, der henger det fast.

(Anm: Capture Camera Clip System (kickstarter.com).)

Endelig bevis for Einsteins teorier
aftenposten.no 6.5.2011
Et av de mest langvarige forskningsprosjekter i NASAs historie er avsluttet.

I 2004 ble romsonden Gravity Probe B (GP-B) sendt i kretsløp for å belyse to aspekter ved Einsteins relativitetsteori: hvordan rommet bøyes omkring et objekt (warping-effekten) og hvor mye tid og rom et roterende objekt trekker med seg, skriver Fow News.

- Man kan forestille seg Jorden nedsenket i honning. Mens planeten roterer vil honningen nærmest planeten dreie med til en viss grad, det er det samme med tid og rom, forklarer Francis Everitt, forsker ved Stanford University i Palo Alto, California, USA. (...)

- Enhver fremtidig utfordring mot Einsteins relativitetsteorier vil måtte søke enda mer presise målinger enn det bemerkelsesverdige arbeidet Gravity Probe B har stått for, legger han til.

Les mer om prosjektet på NASAs hjemmesider

Bedre GPS-teknikk
Gravity Probe B brukte fire ultrapresise gyroskoper til å registrere de to gravitationshypotesene.

Selve målingene foregikk ved at instrumentene ble rettet mot stjernen IM Pegasi. Hvis tyngdekraften ikke påvirket tid og rom, ville romsondens gyroskoper alltid peke i den samme retningen, mens sonden var i kretsløp rundt jorden.

Men gyroskoperne påviste istedet meget små, men likevel registrerbare endringer som følge av tyngdekraften - og dermed fikk Einstein rett, skriver NASA. (...)

(Anm: Derfor blei Einstein vitskapens popstjerne. Ein spektakulær solformørkings-ekspedisjon beviste teorien som vi ikkje klarar oss utan. (nrk.no 1.4.2015).)

(Anm: Lekkasje: - Gravitasjonsbølger trolig observert for første gang. (…) Dersom dette viser seg å stemme, er det en veldig stor oppdagelse. Det vil ha følger for hele beskrivelsen av hva gravitasjon faktisk er - at den ikke er en egentlig kraft, men krumning av tidrommet.  (dagbladet.no 13.1.2016).)

(Anm: Forskere har bevis for Einstein-teori om gravitasjonsbølger. Amerikanske forskere har nå oppdaget gravitasjonsbølger som beviser en teori fra Albert Einstein. - Det er vanskelig å finne store nok ord, sier norsk astrofysiker. (aftenposten.no 12.2.2016).)

Disse fargene er mest populære
dagbladet.no 30.4.2011
Listen over de mest populære lakkfargene på bil viser at bilkundene er konservative.

For det går fortsatt i svart, grått og sølv, som til sammen har fargelagt 65% av nybilene som er registrert så langt i år.

Etter der følger ikke overraskende de noe friskere fargene hvit, blå og rød. Til sammen har disse seks fargene nesten 90% av markedet.

Med andre ord - lite har endret seg siden vi sist sjekket hvilke farger som var mest populære i den norske bilparken. (...)

Se de fantastiske cellene
nrk.no 30.4.2011
Denne langstrakte cellen ser ut som et neon-skilt og kan til forveksling ligne Salvador Dalis 'Mae West Lips Sofa'.

De ligner spektakulære utenomjordiske vesener, men dette er faktisk bilder av celler som er forstørret opp til en million ganger. (...)

Havforsker + kunstner
Havforsker Dr. Paul Hargreaves har slått seg sammen med kunstneren Faye Darling for å skape denne kunsten.

En spesiell reflektor for elektroner er brukt for å belyse de små organismene før et tredimensjonalt bilde er tatt.

Les: Forskning blir kunst

Deretter er bildet farget av Faye Darling. Hun har brukt flere forskjellige digitale fargeprogrammer. (...)

Norsk teknologi erobret verden
forskningsradet.no 15.4.2011
Køfritt fra Selbu til Sydney

Q-Free er historien om et teknologimiljø i verdensklasse, om Statens vegvesen som turte å satse på lokale krefter og om Selbu som utkonkurrerte USA. Men Q-Free er også et eksempel på gevinsten ved å delta i internasjonale forsknings- og standardiseringsprosjekter. (...)

Skjeløyd fremtidsskue
JON HÅTUN - kreativ leder, Face2face
aftenposten.no 14.4.2011
Aftenposten skrev nylig om den såkalte futuristen Brian David Johnson som spår at alle medier en gang vil smelte sammen til én fjernsynsbasert terminal. Når NRK nå har tenkt å satse på hybrid-TV, er det viktig at de tar forbehold om hva som faktisk er drivkreftene i folks mediebruk.

Les også: Futurist på norgesbesøk spår videoeksplosjon

Ideen om teknologisk konvergens har vært et dogme blant amerikanske IT-spåmenn i flere tiår. De mener det moderne mennesket i nær fremtid vil forholde seg kun til én duppeditt som medium for all kommunikasjon i alle kontekster. En velment idé, kanskje, om å forenkle fremtidsmenneskets hverdag. Problemet er at den ikke stemmer overens med mediebrukernes forhold til medier. (...)

Verden har fått tusen nye dingser
nrk.no 8.4.2011
(...) Pensko med utskiftbare hæler, en vest som gjør det tryggere å kjøre motorsykkel og et bærbart toalett. Dette er tre av nærmere tusen nye oppfinnelser som presenteres på Den internasjonale oppfinnermessen i Sveits. (...)

The International Invention Exhibition varer fra 6. - 10. april. (...)

The Little Robot Made to Clean the Icky Spots
online.wsj.com 6.4.2011
A new product from iRobot called the Scooba 230, aims to take the work out of mopping dirty floors. The $299 device may not be best for tough-cleaning jobs, says WSJ's Katie Boehret, but it can help with maintenance.
.
Thanks to robots, there's no excuse for a dirty floor. (...)

(Anm: iRobot.com.)

«Verdens eldste datamaskin» fortsetter å overraske
nrk.no 5.4.2011
Hoveddelen av mekanismen som ble funnet på havets bunn for over 100 år siden.

Nye undersøkelser av Antikythera-mekanismen viser at den drøyt 2000 år gamle innretninga klarte å beregne himmellegemenes bane med stor presisjon. (...)

Utemøbler som ble «in»
innodesign.no 4.4.2011
Vestres nye utemøbelserie Kyoto i utradisjonelt materialvalg og nyskapende uttrykksform fikk også 2011-Merket for god design.

Vestre er en ledende produsent av by- og gatemøbler. Vestre ønsket å introdusere en ny serie utemøbler i utradisjonelt materialvalg og i en nyskapende uttrykksform.

Utfordringen var å skape et utemøbel som krevde minimalt med ettersyn for offentlig miljø.

Resultatet ble Kyoto designet av Hareide Design. (...)

Flying Machine Arena
idsc.ethz.ch (2011)
A state-of-the-art platform for motion control research.

The Flying Machine Arena offers a safe, controlled sandbox environment allowing the testing and validation of mobile robots. Thanks to its large size, it allows the testing of fast-paced motions, be it on the ground or in the air. The Flying Machine Arena offers ideal conditions to test novel concepts thanks to a high-precision localization system, high-performance radio links, easy-to-use software structure, and safety nets enclosing the space (more information on the Flying Machine Arena infrastructure). (...)

Arkitektur: Sliten garasje ble kult byhus
Nedslitt garasje ble fet leilighet
klikk.no 21.3.2011
Ikke undervurder garasjen. Denne ble et kult lite byhus. (...)

Lar det seg gjøre i Norge?
- Selv om det fortsatt ikke er spesielt vanlig i Norge å gjøre garasjer om til boliger eller del av boligen, lar det seg som oftest fint gjøre, forteller Marianne Kaperdal i Plan- og bygningsetaten i Oslo til klikk.no.

- En slik endring vil være en søknadspliktig bruksendring, noe som i praksis vil si at du må søke om tillatelse før du går igang. I tillegg må man jo passe på at garasjen blir regulert til boligstandard.

I Norge gjelder også 4-meters regelen i forhold til naboer. Skulle garasjen ligge nærmere naboens hus enn 4 meter, må man eventuelt få naboens samtykke til prosjektet. (...)

Fornyer seg ikke
aftenposten.no 16.3.2011
Mange små bedrifter, lavt utdannelsesnivå og små investeringer gjør at tjenestesektoren ikke effektiviserer eller fornyer seg. Offentlige støtteordninger er tilpasset industrien.

Stadig flere av oss produserer tjenester i stedet for varer. Det er noe av bakgrunnen for at Trond Giske har tittelen næringsminister, og ikke industriministersom embetet het til 1988. Men i går fikk han en rapport som konkluderer med at veldig mye av den norske næringspolitikken fortsatt retter seg inn mot de tradisjonelle industribedriftene. Dessuten er mange av tjenestebedriftene for små til å satse på nyskaping, de er for svake til å få lån i banken og offentlige støtteordninger er ikke tilpasset dem. (...)

Færre søker om penger fra DnB NOR
aftenposten.no 7.3.2011
DnB Nors årlige innovasjonskonkurranse har så langt bare fått en fjerdedel så mange søkere som i fjor. (...)

Forskere kan se levende virus
dagbladet.no 2.3.2011
.«Revolusjon» i mikroskopteknologien gjør at man kan se objekter som er 20 ganger mindre enn tidligere.

Forskere ved universitet i Manchester har kommet fram til en ny måte å se verden på. Bokstavlig talt. De har kombinert avanserte teknologier, og funnet fram til et mikropskop som kan se objekter som er 20 ganger mindre enn det man tidligere har klart å se under normale lysforhold.

Det går nemlig en grense på hva vi har kunnet se med et vanlig optisk mikroskop. Den er på 0,001 millimeter. Forskerne i Manchester kan nå se objekter på 50 nanometer under normale lysforhold, noe som gjør at man kan se innsiden av kroppens celler, og for første gang se levende virus i cellene. (...)

Microscope could ‘solve the cause of viruses’
manchester.ac.uk 1.3.2011
University of Manchester scientists have produced the world’s most powerful optical microscope, which could help understand the causes of many viruses and diseases.

Writing in the journal Nature Communications, the team have created a microscope which shatters the record for the smallest object the eye can see, breaking the theoretical limit of optical microscopes.

Previously, the standard optical microscope can only see items around one micrometre – 0.001 millimetres – clearly.

But now, by combining an optical microscope with a transparent microsphere, dubbed the ‘microsphere nanoscope’, the Manchester researchers can see 20 times smaller – 50 nanometres (5 x 10-8m) – under normal lights. This is beyond the theoretical limit of optical microscopy. (...)

Dette er Englands kuleste hus
dagbladet.no 27.2.2011
Denne restaurerte og påbygde gamle møllerbygningen ble kåret til årets beste arkitektur i England i 2010. (...)

I Storbritannia kårer Det kongelige britiske arkitektinstituttet (RIBA) hvert år det nybygget som har vist mest innovativ bruk av materialer og bygningsformer.

Prisen for 2010 gikk til et gammelt møllerhus i Norfolk. (...)

Denne roboten kan du ikke gjemme deg for
aftenposten.no 26.2.2011
Møt roboten som merker når du puster, selvom du står bak en betongvegg.

Det er ikke lett å gjemme seg for denne roboten, kalt Cougar 20-H. En liten, men veldig sofistikert robot utviklet av et firma i California i USA.

Roboten kan nemlig merke et menneske som puster bak en betongvegg. (...)

Sovestol og sovepuff inn, store sovesofaer ut
vg.no 26.2.2011
Med en sovestol eller sovepuff kan selv en trang byleilighet ha plass til en ekstra soveplass.

Suksess med lite plass
De siste årene har flere møbelvarehus spesialisert seg på små og smarte måter å oppbevare en ekstra seng på. Bo Concept og Hovden Møbler har hver sin variant av sovepuff. Skammel om dagen, smart liten seng om natten.

POPULÆR: Sovepuffen til Bo Concept har fått bein å gå på. Pris fra kr 3195.(...)

Kenn Thaagard fra danske Bo Concept melder om stor suksess for den lille sovepuffen, som de har hatt i sitt sortiment i snart tre år. (...)

Jakter koden for gode valg
uib.no 10.2.2011
Har du noen gang fått beskjed av GPS’en om å ta første til venstre når du vet at det er raskere å kjøre rett frem? UiB-professor Fedor Fomin skal bruke 18 millioner kroner til å løse slike problemer.

Hva gjør egentlig datamaskinen når den tenker selv? I fjor fikk professor Fedor Fomin 18 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet (ERC) for å finne svaret på det man har lurt på i 40 år.

– Noen ganger tar maskinen veldig bra valg, men av og til feiler den totalt, sier Fomin ved Institutt for informatikk. (...)

Difor hoppar loppa så høgt
nrk.no 11.2.2011
Med hjelp av høghastigheitskamera har engelske forskarar funne svaret på korleis loppa kan hoppe opptil 200 gongar si eiga lengde. Sjå video.

Lopper er meistrar i å hoppe, dei kan slynge seg ut i lufta i ein distanse på opptil 200 gongar si eiga kroppslengde.

Det har vore klart at loppa lagar energien i ein springfjæraktig struktur i mellomkroppen, men forskarane har vore ueinige om korleis loppa overfører denne energien til bakken. (...)

Gripeklør
Ved å analysere hoppa fann forskarane ut at i størsteparten av hoppa var to delar av den kompliserte loppefoten, tarsus (tåa) og trochanter (kneet) i kontakt med bakken før take-off.

Men i 10% av hoppa var berre tåa involvert i hoppet. Dette peikte i retning av at kneet ikkje var nødvendig for å utføre hoppet. (...)

Forskarane ønskjer å bruke denne kunnskapen til å designe robotar som kan hoppe like høgt som insekt. (...)

Snart får roboter sitt eget internett
nrk.no 10.2.2011
RoboEarth skal la gi roboter muligheten til å lære av hverandre gjennom deres eget Wikipedia.

Internett bidro med sitt inntog til en helt ny informasjonsflyt mellom mennesker. Nå håper forskere at RoboEarth skal gjøre det samme for roboter.

Essensen i prosjektet er at roboter skal få muligheten til å dele informasjon om oppgaver de selv mestrer, og være i stand til å søke etter hjelp til ting de ikke får til. (...)

Turistmagnet for VisitNorway
innodesign.no 31.1.2011
Norges offisielle reiselivsportal, Visitnorway.com har hatt sitt beste år noensinne. Nesten 9,45 millioner besøk i 2010. Nettsidene som har tiltrukket seg mest interesse, er de interaktive 360-graders panoramabildene av området Geiranger-Trollstigen-Ålesund. Og det er ikke bare pga. turistdestinasjonens spektakulære natur. (...)

Bedriftene forsker mer:
I kø for næringsrettet forskning

forskningsradet.no 31.1.2011
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har mottatt 342 skisser til årets utlysning. – Nytten av forskning er tydelig for bedriftene, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

Antall mottatte skisser er doblet sammenlignet med forrige utlysning fra programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). (...)

Solgte kosedresser for 700.000 kroner
dinside.no 28.1.2011
Hobbyen ble lønnsom for Christopher (23).

Til motepolitiets store fortvilelse ble 2010 kosedressens år. Dressen, som også går under navnet "OnePiece", har blitt en favoritt blant spesielt barn og fjortiser. Mange hopper også inn i dressen hjemme, godt skjult bak låste dører.

Christopher Caspersen (23) så rask at kosedressen hadde salgspotensiale. (...)

Ønsker du å bli gründer? Her får du gode tips (...)

Analyse: Google er blevet gammel
business.dk 21.1.2011
Søgemaskinen er ved at falde af på den og har brug for ny inspiration. Fra ærkefjenden Microsoft? (...)

Stor aktivitet rundt passivhus
innodesign.no 13.1.2011
Flere tusen passivhus planlegges, viser en ny rapport fra Sintef. Nå tar trolig passivhusbyggingen av, men hittil er bare 70 passivhus bygget i Norge. (...)

Billigere og enklere å stifte AS
innodesign.no 13.1.2011
(...) En ny utredning foreslår at kravet til minste aksjekapital i aksjeselskap senkes fra 100.000 til 30.000 kroner. Dette mm skal gjøre det enda enklere og billigere å stifte aksjeselskap. Regjeringen er positiv og fjernet nylig revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene. (...)

Nærmer seg «usynlighetskappe»
nrk.no 7.1.2011
Harry Potter har ei usynlighetskappe som gjør ham i stand til å tilsynelatende forsvinne. Når får resten av verden mulighet til å prøve? (...)

Usynlighetsstudier viser seg å være et av årets viktigste vitenskapelige gjennombrudd. – Dette viser at teoriene stemmer, sier usynlighetskappas far til NRK.

Da Physicsworld.com kåra de ti viktigste vitenskapelige gjennombruddene i 2010, måtte lista omskrives i siste liten for å få inkludert to studier som kom i desember.

Se studiene her og her. (...)

La robotene stelle huset
itavisen.no 1.1.2011
De kan støvsuge, vaske, pusse vinduene og klippe plenen – uten at du løfter en finger.
dn.no 1.1.2011
Vi lot robotene ta julerengjøringen. (...)

mange roboter på markedet som er spesiallaget for bestemte oppgaver – som støvsuging, gulvvask, plenklipp, rengjøring av akvarier, svømmebasseng og takrenner (!). Og vil du slippe vindusvasken, finnes det roboter som klatrer rundt på vinduene dine og gnikker og gnurer til vinduene er skinnende rene. Du kan se videoer av vindusvaskeroboter i slutten av denne artikkelen. (...)

Har tjent 700.000 på fire måneder
nettavisen.no 31.12.2011
Bodø-gutten Erik Storli har siden 1. september tjent 700.000 kroner på utviklingen av appen Illumination. Og næringslivet står i kø for å sikre seg hans tjenester. (...)

Unge tjener en formue på apper
dagensit.no 29.12.2010
En god idé har gitt inntekter på 100.000 kroner i måneden.

De er unge, selvlærte og de gjør suksess i kjølvannet av Apples telefonsuksess Iphone.

De begynte med en god idé. Nå har både Knut Ørland (17), Simen Øian Gjermundsen (25) og Erik Storli (20) solgt titusener av små nedlastbare tilleggsprogrammer - såkalte applikasjoner eller apper - til Iphonebrukere verden over, og tjener gode penger, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Er dette din mobilframtid?
nrk.no 29.12.2010
(...) Selskapet har laget en prototype som skal gjøre det mulig å bla gjennom musikksamlingen og surfe ved hjelp av håndbevegelser foran skjermen. Teknologien skal presenteres for teknobransjen på teknologimessa CES i Las Vegas i neste uke. (...)

Selskapet Elliptic labs springer ut fra Universitetet i Oslo, og har støtte i Forskningsrådet og Innovasjon Norge. (...)

Sensorene testes allerede hos kirurger på Rikshospitalet, som nå har anledning til å bla i pasienters usteriliserte røntgenbilder på operasjonsstua, noe som inntil nylig krevde en sykepleier. (...)

Magisk app oversetter det du ser på
nrk.no 28.12.2010
Av Eirik Solheim, 28. desember, 2010 12 kommentarer

En av trendene som NRKbeta har tro på for 2011 er mer avansert bruk av kameraene i mobiltelefonene våre.

For ikke lenge siden lot vi oss imponere nok en gang. Applikasjonen heter Word Lens og oversetter tekst i sanntid. Vipp opp telefonen og pek kameraet mot for eksempel en spansk tekst, så kan du lese den på engelsk i skjermen på telefonen. Vi nærmer oss Douglas Adams’ berømte babel fish. (...)

Tankelesermaskin:
Maskin forvandler tanke til tale

nrk.no 18.12.2010
Amerikanske forskere mener de kan gi blant andre slagpasienter kommunikasjonsevnen tilbake.

Forskere har lyktes i å vende nervesignaler i hjernen om til tale. Dette kan gi lamme mennesker tilbake evnen til å kommunisere.

- Vi ble ute av oss av entusiasme da det begynte å virke. Det var et av de øyeblikkene da alt falt på plass, sier professor Bradley Greger ved universitetet i Utah til britiske The Telegraph. (...)

En ball som ikke er til å leke med
dinside.no 18.12.2010
Støvsuger som selv ikke katten blir skremt av. (...)

Dust ball er navnet, og den ser ganske riktig ut som en ball. Gjennom hullene suger den til seg det den måtte trille over, og kommer den mot deg, sparker du den bare unna vei. Den kan også trille over både kabler og dørstokker. Blir den full, vender den tilbake til start for tømming, og den returnerer også til basen for å lade batteriene. (...)

Årets webkomet
erhvervsbladet.dk 15.12.2010
Salg af tasker og kufferter på nettet. Sådan lød ideen fra Jesper Kjerrumgaard, der efter en analyse af netbutik-markedet valgte at etablere e-tasker.dk i 2008. (...)

Word Lens Translates Words Inside of Images. Yes Really
techcrunch.com 15.12.2010
Ever been confused at a restaurant in a foreign country and wish you could just scan your menu with your iPhone and get an instant translation? Well as of today you are one step closer thanks to Word Lens from QuestVisual. (...)

The paid app, which currently offers only English to Spanish and Spanish to English translation for $4.99, uses Optical Character Recognition technology to execute something which might as well be magic. This is what the future, literally, looks like. (...)

Norges mest kreative hytte?
aftenposten.no 7.12.2010
En sliten oljetank i Lofoten ble hyttedrøm for Martin og Agnete. (...)

Vis bildeserie (...)

Suksess for Juvet Landskapshotell
dinside.no 25.11.2010
"Trekassene" i en smal dal i Møre og Romsdal vant Reiselivsprisen 2010.

Ved Gudbrandsjuvet i Valldal i Møre og Romsdal ligger det syv "trekasser" helt ut mot elvekanten. De er alle en del av Juvet Landskapshotell, det norske hotellet som antagelig har fått mest internasjonal omtale de siste årene. (...)

Snart kan Ocean's Eleven-trikset bli virkelighet
nrk.no 16.11.2010
Matt Damon og George Clooney i ferd med å gjennomføre et kjempebrekk - godt hjulpet av triksing med monitorsystemet. (...)

Teknikken går ut på å dele opp lysstråler som er på vei mot øyet. Ved å oppjustere farta på fronten av strålen mens man sakker hastigheta på bakenden, skaper man ei åpning som kan fylles med ei handling. (...)

Foreløpig skal du være rimelig rask på labben for å utføre noe som helst i dette tidsvinduet. I dag er det nemlig ikke mulig å skjule mer enn 1/500 000 000 sekund - ett femhundremilliontedels sekund. Til dette trengs det rundt 3,5 km fiberoptisk kabel surra på en spole.

McCall tror at det i fremtida vil være mulig å fjerne både sekunder og minutter fra offentligheten. Foreløpig vil det å fjerne et helt sekund kreve 400 millioner kilometer fiberoptisk kabel, men McCall tror dette vil endre seg. (...)

»Avisen bliver en lukrativ app«
business.dk 9.11.2010
Hannu Syrjänen er øverste chef i finske Sanoma, der desuden opererer i en lang række europæiske lande – primært de tidligere kommunistiske lande.

Var avisen blevet opfundet i dagens digitale tidsalder, ville den blive betragtet som en decideret »drømme-app«, mener chefen i den finske mediegigant Sanoma, der kalder branchen lukrativ, men konkurrencen i Danmark for hård.

HELSINKI: Forestil dig, at du aldrig har kendt til avisen i dens traditionelle form. At din kilde til ikke blot nyheder, men også fordybelse, holdninger, underholdning og overblik, er digitale søgninger i internettets uendelige hav af information.

Forestil dig så, at der en dag er nogen, der opfinder en »app«, hvor de hver dag lader dusinvis af specialuddannede mennesker udvælge, dybdegranske, sammenligne og perspektivere informationerne, tilføre holdninger, ekspertviden og forædle historierne, for siden at levere dem på din dørmåtte hver eneste morgen. (...)

Slik kveler du kreativiteten
ukeavisenledelse.no 26.11.2010
(...) Store, åpne kontorlandskap er imidlertid bare en av fem måter å drepe kreativitet på, ifølge Erhvervsbladet. Her er hele listen: (...)

Mange ideer, lite penger
aftenposten.no 12.11.2010
Suksessrike gründere synes Norge er et Petter Smart-land Forskningspengene regner over Bergen, men det drypper lite på næringslivet.

Forskermiljøet i Bergen teller 3800 mennesker. Det blir mye forskning, men det kommersielle utbyttet er magert. – Vi har sett i gjennomsnitt ti
prosjekter bli kommersialisert hvert år. Jeg skulle ønske tallet var høyere, sier Anders Haugland, daglig leder i Bergen Teknologioverføring (BTO).

Kontoret ble opprettet i 2005 som en brobygger mellom forskningsmiljøet og næringslivet på Vestlandet. Broen er foreløpig nokså smal. (...)

Innovasjon kan ekskludere
innodesign.no 7.11.2010
– I Norge defineres innovasjon på en måte som ekskluderer mange, sier seniorforsker i AFI, Nina Amble, og mener at innovasjon er mye mer enn nyskaping i næringslivet. (...)

– Innovasjon blir i vårt land beskrevet som nyskaping i næringslivet. Ordet er knyttet til begreper som «kommersialisering», «produksjon», «marked» og «økonomisk verdi». Når bare 24 prosent av arbeidsstyrken finner seg hjemme i definisjonen av «innovasjon», taper nasjonen kreativ kraft og nyskapingsevne, sier Amble.

Ikke minst går landet glipp av nyskapinger innen helse- og omsorgssektoren og andre tjenesteytende næringer hvor kvinner arbeider. (...)

Innovasjon er ideer
Hun trekker frem den amerikanske forskeren Rosabeth Moss Kanter som et eksempel til etterfølgelse. «Innovasjon er utvikling og utnyttelse av nye ideer», lyder Kanters definisjon. (...)

Her kan du sykle til 10. etasje
dagbladet.no 31.10.2010
Er dette Danmarks kuleste leilighetskompleks? (...)

Bygget til den kjente arkitekten Bjarke Ingels ligger på Ørestads sydligste spiss med utsikt over de fredede naturarealene på Kalvebod Fælled. (...)

(Video) The LED Revolution (LED-revolusjonen)
mbtmag.com 29.10.2010 (Manufacturing Business Technology)
One way manufacturers can reduce costs and become more energy efficient is to invest in LED technology. The City of Los Angeles, with its 210,000 streetlights, pays approximately $16 million per year for electricity. So it's no surprise that the City of Angels wanted to reduce its bill, and it is doing so through the implementation of LED lighting in certain spots in the city. (...)

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

Oppvaskmaskin i kjøkkenvasken
dinside.no 26.10.2010
Denne vasken løser et problem. Vel og merke om den kommer i produksjon. (...)

Ny etikett ga tredoblet salg
nrk.no 19.10.2009
NY ETIKETT, ØKT SALG: Den nye etiketten til Lofotprodukt satte fart i salget.
Lofotprodukt rørte verken produktet eller emballasjen. Men den nye etiketten førte til at salget enkelte steder over natten økte med 50 prosent. (...)

Velux dagslyslampe fikk designpris
dinside.no 18.10.2010
(...) 7. oktober mottok Velux lystunnel med tilbehør den danske designprisen 2010/11 for beste produktdesign og industrielt design.

Men det er ikke første gang dagslyslampen stikker av med en pris. I sommer vant produktet nemlig Red Dot Design Awards "best of the best"-pris, og i 2009 vant den medalje i designkonkurransen på byggevaremessen Batimat i Paris, ifølge en pressemelding. (...)

Gründer (25) ber Norge våkne opp
aftenposten.no 18.10.2010
- Vi må allerede nå posisjonere oss mot et nytt marked for fornybar energi. Det kan fort være for sent, sier Ane Christophersen. (...)

Designerblikk på forskningsformidling
innodesign.no 15.10.2010
– Formidling av forsknings-resultater må være kortfattet og lett tilgjengelig, uten at man mister forskerens intensjon på veien, sier designer Sarah Rosenbaum.

Selv om forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde, er det ikke gitt at kunnskapen blir forstått av andre enn forskerkolleger, for eksempel av politikere, eller andre som kunne ha nytte av resultatene. (...)

Derfor misliker du kreativitet
ukeavisenledelse.no 12.10.2010
For å nå fram til de virkelig banebrytende ideene kan du måtte nærme deg det ubehagelige.

Å tenke utenfor boksen, er et mye brukt uttrykk innenfor kreativitet. Ifølge den finske økonomiprofessoren Alf Rehn, forfatteren av boken ”Farliga idéer”, handler imidlertid ikke kreativitet om å tenke utenfor én boks. Det handler om å tenke utenfor to bokser.

Forklaringen er ifølge chef.se at hjernen vår består av en indre og en ytre "boks". Den indre boksen står for vår normale tekning. Det er der vi får ideer som springer ut fra en allerede eksisterende ide. Utenfor denne indre boksen ligger den ytre boksen, som representerer vår bekvemmelighetssone, og her er alt trivelig og trygt. Ifølge Rehn er det først når du kommer på utsiden av både den indre og den ytre boksen de briljante ideene ser dagens lys. (...)

Supertynt, gjennomsiktig og 500 ganger sterkere enn stål
dagbladet.no 5.10.2010
Forskerne oppdaget grafén ved hjelp av en blyant og litt teip. Nå venter Nobelprisen. (...)

Nanomaterialet grafén er helt nytt, det tynneste som er oppdaget og består av et nesten gjennomsiktig lag av karbonatomer ordnet i et sekskantmønster.

Det er 500 ganger sterkere enn stål og leder elektrisitet like bra som kobber. Det er også så tett at selv ikke det minste gassatom slipper igjennom. (...)

Geim og Novoselov har samarbeidet lenge og blir av kolleger betegnet som lekne forskere, noe også den tilfeldige oppdagelsen av grafén var et eksempel på. (...)

Geim har også tidligere vært aktuell i Nobel-sammenheng. For ti år siden ble han tildelt den ikke fullt så høythengende Ig nobelprisen, som regnes som en parodi på den opprinnelige prisen.

Geim fikk prisen for sine eksperimenter med frosk svevende i magnetfelt ved universitetet i Nijmegen i Nederland. (...)

(Anm: Klar for masseproduksjon av supermateriale. Det norske selskapet Cealtech skal starte produksjon av grafén – et materiale som kan bli viktig i alt fra olje og gass til elektronikk, sol, medisin og romfart. (…) – Det er et supermateriale. Hvis vi kan få egenskapene implementert i større bruk og prisen tilstrekkelig ned, går vi inn i en ny tidsalder, mener Lars Helge Helvig. Han er største eier og fungerende daglig leder i det Stavanger-baserte selskapet Cealtech. Siden etableringen i 2012 har det arbeidet med å sette materialet i produksjon. (e24.no 21.5.2017).)

Hvorfor ser en nettside ut som den gjør?
na24.no 4.10.2010
Er det tilfeldig at de største merkenavnene på nett bruker mye blått og grønt? Se video (...)

Det grafiske uttrykket på en hjemmeside henger i veldig stor grad sammen med det vi så på i forrige episode, nemlig interaksjonsdesign. Webdesign handler om å forsterke strukturen og opplevelsen en bruker har i forhold til en nettside. Er det tilfeldig at de største merkenavnene på nett bruker mye blått og grønt i sin visuelle fremstilling? (...)

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

Klesspray utvikla av forskarar
forskning.no 18.9.2010
(...) Forskarane Manel Torres og Paul Luckham ved Imperial College London har utvikla ein spray som inneheld små fibrar som er blanda med polymerar for å halde desse saman. (...)

I tillegg til å lage klede, ser forskarane for seg at sprayen kan brukast til å lage uniformer for helsepersonell, og til å lage trekk til møblar. (...)

Mange gründere – få lykkes
ukeavisenledelse.no 15.9.2010
Norge er best i Norden når det gjelder finansiering av nye bedrifter, men havner på jumboplass i entreprenørskap.

Tross forholdsvis mange nordiske nyetableringer, er det få som klarer å vokse.

Problemet med at nye bedrifter ikke klarer å klore seg fast og utvikle seg videre er felles for hele regionen, viser en ny rapport om entreprenørskap fra Nordisk Råd. (...)

Alt dette på 23 kvadrat
Supersmart for små leiligheter. (...)

Men denne snertne løsningen fra Paul Coudamy står på ingen måte tilbake fra noen av de ovennevnte smarte variantene. (...)

Denne fem millimeter store roboten flyr i all slags vær
dagbladet.no 3.9.2010
Amerikanske forskere med elegant løsning på vanskelig problem. (...)

- Vi er ikke så interessert i posisjonen til vingene, men kraften de gir. Roboten trenger ikke være så komplisert. Designen vår bruker «mekanisk intelligens» til å bestemme riktig fart på vingeslagene. Vingene går raskere eller treigere automatisk basert på ubalansen i lufta, sier Harvard-professor Robert J. Wood til Sciencedaily.

Kan bli nyttig
Teknologien som utfører dette naturens mirakel kalles PARITy (Passive Aeromechanical Regulation of Imbalanced Torques). Det gjør at selv om forskerne klipper av biter av vingen, beholder den likevel flygeegenskapene. (...)

Verdens minste hus
dinside.no 19.8.2010
Det er utrolig hva man kan få plass til, godt innenfor reglene om hva du fritt kan sette opp uten å søke om det. (...)

Jay Shafers hus er mindre enn andres klesskap. I 1997 flyttet han inn i et selvbygget hus på bare 89 kvadratfot; 8,27 kvadratmeter for å være helt nøyaktig. Og siden har han ikke sett tilbake.

Det som startet som et idealistisk prosjekt, har nå blitt både en livsstil og en levevei.

- Avgjørelsen om å bo på bare 89 kvadratfot, hadde utspring i at jeg var bekymret for hvordan et større hus ville påvirke miljøet, og fordi jeg ikke ønsker å vedlikeholde masse ubrukt - eller ubrukelig - plass, sier Shafer på nettsiden sin.

Shafer selger nå knøttsmå hus. De aller minste husene kan man kjøpe ferdig, mens andre varianter kan du kjøpe plantegningene til, og bygge selv. (...)

Her er fremtidens PC-skærm
business.dk 17.8.2010
En ny databrille sender billeder direkte ind på nethinden. Den kan købes allerede i år.

For fem år siden viste printerfirmaet Brother den såkaldte Retina Imaging Display-teknologi (RID) på en messe i Japan. Med RID kan lys fokuseres direkte på øjets nethinde. Lysstrålerne sendes med høj hastighed, så øjet opfatter det, som om skærmbilledet er placeret lige foran personen. Samtidig er RID-skærmen transparent, så brugeren kan se ”igennem” skærmen.

Det lyder som science fiction, men senere i år er Brother klar til at sælge sin første brille med indbygget RID-skærm. Den såkaldte RID Airscouter-brille skal præsenteres på en udstilling i september. (...)

Norge bare på 19. plass i nyskapning
aftenposten.no 4.8.2010
I Forskningsparken på Blindern gjør William Mistler fra USA det folk i Norge gjør for lite av: Skaper noe nytt. (...)

Mens Sverige, Finland og Danmark alle er «innovasjonsledere», rangeres Norge som en «moderat innovatør» sammen med land som Malta, Bulgaria og Hellas. (...)

Forskningsrådet: Vi er mer innovative
- Vi kommer ikke utenom at denne indeksen er interessant, sier Arvid Hallén, adm. direktør i Forskningsrådet. Men han er samtidig skeptisk til at Norge rangeres på 19. plass.

- Vi er langt mer innovative enn indeksen får fram, men det betyr ikke at vi er innovative nok. Blant annet må næringslivet styrke sin satsning på forskning og utvikling, sier Hallèn. (...)

Her er den ultimative scorefarve
berlingske.dk 3.8.2010
Det er hverken charme, selvtillid eller lækkert hår, som bringer postbudet inden for hos de hjemmegående husmødre.

Det er den knaldrøde uniform!

Ny forskning viser nemlig, at kvinder finder mænd klædt i rødt tøj mere attraktive og seksuelt tiltrækkende end mænd klædt i andre farver. (...)

Women More Attracted When Men Wear Red: Study
drugs.com 3.8.2010
TUESDAY, Aug. 3 -- Men looking to attract the opposite sex may want to add red to their wardrobe, a new study finds.

Researchers found that women are more drawn to males wearing the color.

"We found that women view men in red as higher in status, more likely to make money and more likely to climb the social ladder," lead author Andrew Elliot, a professor of psychology at the University of Rochester, said in a university news release. "And it's this high-status judgment that leads to the attraction." (...)

- Slik blir du millionær
e24.no 1.8.2010
- Behold sparevanene fra studietiden og invester i aksjer, skriver økonomirådgiver.

- For å bli rik bør du leve som om du er fattig, skriver Kathy Kristof for CBS MoneyWatch.

Kristof er økonomispaltist og har blant annet skrevet boken Investing 101. Hun råder nyutdannede til å beholde vanene fra studietiden når de får sin første fulltids jobb:

- Oppfør deg slik du har gjort de siste årene. Ikke la deg friste til å kjøpe bedre bil, flytte ut av kollektivet eller spise middager på restaurant. Vurder heller å bo med foreldrene dine, skriver Kristof. (...)

(Anm: Investing 101 (amazon.com).)

Minitest: Husqvarna Automower 220AC gjør jobben
dinside.no 1.8.2010
Lei av å klippe plenen? Du er ikke alene. (...)

Automatiske robotstøvsugere har vi testet flere ganger, og sistemann ut var Samsungs Navibot. (...)

Verdens mest avanserte hørselsvern
innodesign.no 28.7.2010
Hørselvernet QuietPro utviklet og produsert av Trondheims-bedriften Nacre, ble i utgangspunktet utviklet for soldater og blir bl.a. brukt av det amerikanske og norske forsvaret. Nå har også petroleumsindustrien og andre «støyende» bransjer kastet seg over det. (...)

Danskere forsøger sig med liggende vindmølle
business.dk 27.7.2010
Vingerne på vindmøllerne er efterhånden så tunge, at de bliver for hårde at bære for hele møllestrukturen. Derfor arbejder danske ingeniører nu på at lave en mølle, der kører om den vertikale akse - altså liggende - på toppen af konstruktionen. Se videoen. (...)

Studying caterpillars to design robots (Studier av kålormer for design av roboter)
boston.com 26.7.2010
Scientists scrutinize their locomotion with an eye toward making soft-bodied mechanical beings for sophisticated tasks in tough spots

Tufts University researchers are studying tobacco hornworm caterpillars for clues about how to build robots inspired by nature. (Essdras M Suarez/ Globe Staff)

With current technology, "we can’t take a whole contained system the size of a midge or a fruit fly and have this exquisite, well-controlled microfluidic pump in that tiny little package," Socha said. But such an ability could be useful. “Maybe it’s something you could implant in your body and use it to do targeted drug delivery. Basically you know the insects can do it, but how is it they do it? Can we copy it, or borrow principles?" (...)

Snart kan du riste frem strøm
nrk.no 22.7.2010
Nye batterier drives på bevegelsesenergi. Du rister litt på fjernkontrollen etter bruk, og vips har den frisknet til igjen.

Vibration Energy Cell-batterier kalles de, og som navnet indikerer lades de av vibrasjon.

Det er det japanske teknologifirmaet Brother som står bak nyvinninga.

– Den nye generatoren vil nesten eliminere behovet for å bytte batterier, og vil dermed bidra til å redusere mengden farlig avfall, sier firmaet i en pressemelding. (...)

Halvtreds eller femti?
bt.dk 16.7.2010
Nordmændene skrupforvirrede over dansk halvtredser (...)

Danskerne er nede til tælling, mener norsk avis, der synes vi har misforstået noget.

Danskerne har et problem med at tælle på den rigtige måde, mener den norske avis VG.

Indtil nu har der stået femti kroner, og det er til at forstå. Også på norsk. Men det gør der ikke mere, klager det årvågne norske dagblad. (...)

- Det er mere end 800 år siden, at femti var i brug som dansk talemåde, siger Ole Ravnholt, der må forklare de rundforvirrede nordmænd, at tællemåden med tyve - der hænger sammen med ordet halvtreds - stammer tilbage fra dengang man handlede med sild på pinde i Danmark:

- På sildemarkederne ved Østersøen i 1200-tallet hang der 20 sild på hver pind, forklarer seniorforskeren og konkluderer, at det altså var her tællemåden med halvtreds opstod.

Det er nemlig sådan, at ordet halvtreds er en kort form af halvtredsindstyve.

Det betyder halvtredje, der altså er to en halv gange tyve, hvillket selvfølgelig så er lig med halvtreds!

Sådan har det danske sprog en fantastisk lang historie, og en meget stringent og logisk forklaring.

Hvis bare man tænker sig lidt om, og kan tælle til tyve. (...)

Robot på ugressjakt
innodesign.no 29.6.2010
Mengden med sprøytemidler kan halveres når bare ugresset, og ikke hele åkeren, sprøytes. Bedriftene DAT og Adigo i samarbeid med Bioforsk og SINTEF har løsningen.

Bildebehandlingsprogrammet Weedcer kan vise seg å bli et viktig verktøy for norsk landbruk og for tusener av bønder som årlig sprøyter åkrene sine med ugressmiddel. Programmet identifiserer hva som er ugressplanter og ikke – under sprøytingen. Dermed blir det mulig å presisjonssprøyte kun de plantene man ønsker å utrydde. (...)

Mye rom uten å ta mye plass
dinside.no 26.6.2010
Den tar opp mindre plass enn en plankebu fra Plantasjen, men se hva du får rom til.

Denne modulen er mildest talt original. Walden heter den, og er designet av Nils Holger Moormann. Her er arkitektens ideer om mye på liten plass demonstrert til fulle. For hva inneholder egentlig denne høye, smale kassa? (91 cm smal for å være nøyaktig). (...)

The Fight Against Autism Goes High Tech
news.yahoo.com 18.6.2010
FRIDAY, June 18 (HealthDay News) -- From iPods to robots to avatars, people with autism are increasingly taking advantage of cutting-edge technologies to improve their social skills and, in the process, break the isolation of their condition. (...)

Hva skjer i skjæringspunktet mellom kunst og design?
innodesign.no 30.6.2010
Den britiske designkritikeren Alice Rawsthorn, som kommer til et seminar i tilknytning til utstillingen, skriver i en artikkel i The New York Times (les artikkelen her) om endringer i designfeltet.

Hun ser på begrepet i sammenheng med billedkunst og peker blant annet på hvordan designere, på samme måte som kunstnere, kan utfordre sosiale og politiske samfunnsstrukturer. ”… designers are venturing onto artistic turf by adressing emotional and political concerns”.

Hun skriver også om hvordan distinksjonen mellom feltene er mindre klar og peker på hvordan design er i endring ”… the process whereby the distinction between design and art has become so fuzzy as to be almost invisible tells us a lot about the changing role of design in our lives”.(...)

Inkluderende design – en bruksanvisning: (...)
ukeavisenledelse.no 11.6.2010
– Målet med boken er å senke terskelen for virksomheter som vurderer å benytte inkluderende design i sitt utviklingsarbeid. All erfaring viser at dette er en arbeidsmåte som gir svært gode resultater, sier programansvarlig Onny Eikhaug i designrådet.

– Dette er rett og slett en måte å øke lønnsomheten i norsk næringsliv på, slår hun fast. (...)

LED i søkelyset på Lysets Dag
innodesign.no 31.5.2010
LED blir hovedtema på Lysets Dag under Eliaden på Norge Varemesse onsdag den 2. juni. Et stort LED-

(Anm: Kan disse astronaut-bildene slå beina under en lysende idé? - Kan få uante konsekvenser med tanke på lysforurensning i Norge, mener ekspert. (…) Ifølge en artikkel gjort av nettstedet Tech Insider skaper LED-pærer mer lysforurensning enn andre ved å gi fra seg sterkere blå- og grønntoner enn natriumsbaserte lyskilder. (dagbladet.no 13.8.2015).)

(Anm: LED leder kundene. LED-lamper skal sende ut nyttig informasjon til Carrefour-kundene i Lille, skriver E24. Philips lysdivisjon har funnet ut at LED-lamper kan sende ut en digital kode i form av lys, uten at øyet oppfatter annet enn god belysning. Dette er perfekt for butikker som vil hjelpe kundene til å finne frem - eller lede dem i retningen de vil, skriver E24. (daglivarehandelene.no 17.8.2015).)

Familie bygde drømmebolig på sjøen
tv2nyhetene.no 30.5.2010
VESTERÅLEN (TV 2 Nyhetene): Da familien Henriksen på Melbu i Vesterålen ikke fant drømmehuset ved sjøen, valgte de like godt å bygge villaen på sjøen. (...)

- Inkluderende design er fremtiden
kampanje.no 20.5.2010
Trond Giske med klar appell til norske bedrifter og designere. (...)

- Design gir oss muligheten til å inkludere alle mennesker, med alle slags behov, slik at alle kan ta del i samfunnet. Det er viktig at vi ikke går glipp av denne muligheten, sa kronprinsessen under sin åpningstale. (...)

verdens rikeste
na24.no 14.5.2010
I stedet fikk han 9000 kroner i det som trolig er tidenes verste handel. (...)

Eide 10 prosent
Ronald Wayne (75) fikk 10 prosent av Apples aksjer da selskapet ble etablert 1. april 1976. De to andre hadde 45 prosent hver. Wayne skrev den første aksjonæravtalen og designet den første versjonen av Apples logo.

Men Wayne fikk kalde føtter og solgte seg ut igjen bare to uker senere for 1500 dollar - eller rundt 9000 kroner.

I dag ville denne aksjeposten hatt en verdi på 23 milliarder dollar, eller rundt 140 milliarder kroner. (...)

Denne boksen er en luring
dinside.no 11.5.2010
Et firkantet kinderegg.

Etterhvert har det dukket opp konsepter som gir deg flere funksjoner i ett, og som kan gi rom for eksempelvis stille kroker selv om ingen sånn krok er tilgjengelig i det daglige. Et av disse konseptene ser du bilder av her. Designet av Atelier Graff, ved designer Rainer Graff, byr Loftbox 101 på et løsningsalternativ.

Det som ser ut som en stor ottoman, og kan skyves rundt i rommet på hjul. Men dette er ingen forvokst puff. Boksen inneholder en hel sittegruppe med bord og høye rygger som skjermer mot omverdenen. (...)

Snart kan du se i mørket med mobilen
digi.no 7.5.2010
Forskere har utviklet en oppsiktsvekkende sensor.

Avanserte mobiltelefoner får stadig mer funksjonalitet og dermed flere bruksområder. Nå kan det se ut til at framtidige mobiltelefoner kan utstyres med noe helt nytt, nemlig evnen til å se tydelig i mørket. Det mener i alle en gruppe forskere ved University of Florida, som har utviklet en liten enhet som baseres på en tilsvarende OLED-teknologi (Organic Light-Emitting Diode) som den man finner i skjerm til mange mobiltelefoner. (...)

Slik blir DU millionær
nrkbeta.no 3.5.2010
Ved siden av ham sitter en jente. Hun spør ham rett frem og direkte: Er du en millionær? Har du suksess? Etter litt diskusjon kommer det frem at jenten er overbevist om at hun aldri kommer til å gjøre det stort. Hun kommer fra en fattig familie og mener at hun ikke er smart nok. Er ikke pen nok. Har ikke nok hell og lykke med seg på veien. (...)

Gi bedriften et mantra!
nrkbeta.no 2.5.2010
“Det er nesten alltid nykommeren som vinner”. “Der er en tydelig sammenheng mellom golfbaner og bedrifters måldokument”. “Vær dyp, intelligent, komplett og elegant”. “Companies define themselves from what they currently do rather than think about what they actually provide”. Det er Guy Kawasaki som taler. Fra scenen i Oslo Spektrum. (...)

Grov feil i usynlighetskappe
itavisen.no 20.4.2010
Umulig å masseprodusere
I følge Technology Review, som er en publikasjon utgitt av prestisjetunge MIT (Massachusetts Institute Of Technology) er det nemlig avdekket grove feil og mangler i det sagnomsuste teppet.

Teppet virker slik at lys styres rundt objektet som skal skjules. Dette skjer ved hjelp av en såkalt isotropisk kappe, som er så komplisert at den må bygges for hånd. Kappen må ha helt spesielle optiske egenskaper, og er i følge MIT så godt som umulig å masseprodusere. (…)

Snart kommer tannbørsten på nett
itavisen.no 6.4.2010
Gir deg premie for grundig puss.

Om fem år vil elektriske tannbørster ha nettforbindelse.

Professor i spilldesign
Det mener professor Jesse Schnell ved Carnegie Mellon-universitetet i USA.

Schnell er professor i spilldesign, og skisserer på CNN.com en rekke scenarier for hvordan framtidas bruk av nett og dingser vil være. (...)

Drømmebolig på minitomt
dagbladet.no 6.4.2010
Lang og smal bygningskropp ble løsningen på den smale tomten. (...)

Støvsugende robot
aftenposten.no 29.3.2010
Bedagelig anlagt eller støv på hjernen? Da kan kanskje Samsungs nye robotstøvsuger være tingen. Men billig er den ikke. (...)

Hva koster det så å slenge bena på sofaen og la Samsung gjøre jobben? Navibot har en veiledende pris på 5800 kroner. Det koster å være bedagelig. (...)

Fargen viser hvem som bestemmer
aftenposten.no 24.3.2010
Ledere elsker rosa.

En ny undersøkelse viser at fargen rosa er mer populær blant toppledere enn blant folk flest, skriver USA Today. (...)

- Dette er bøffel-opptreden
dn.no 20.3.2010
Aker vil ha navnet sitt i fred.

Kjell Inge Røkkes Aker har gått til kamp mot en lang rekke nystartede selskaper, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Hva er god design?
grunder.no 14.3.2010
God design er ikke trolldom, men sunn fornuft, mener Morten Throndsen.

Han er mannen bak flere designer som har fått fart i produktsalget for kundedne, blant annet Lofotprodukter. Les om Lofotprodukter her. (...)

Vil lage gründersmie
grunder.no 15.3.2010
Om et år kan gründere få sin egen tenketank i Bergen. I alle fall dersom Silje Grastveit får satt ideen om Norges første "Hub" ut i livet. (...)

Bilen som kan fly
aftenposten.no 11.3.2010
Ønsker å starte masseproduksjon i USA. (...)

Er du for stygg til å jobbe?
aftenposten.no 19.2.2010
90 prosent av svenske arbeidsgivere i salgs- og servicebransjen sier de vil at ansatte skal se veltrente og pene ut. (...)

Thirsty Plants Text for Help
ivanhoe.com (January 2009)
NEW YORK (Ivanhoe Broadcast News) -- House plants look good, brighten a room, produce oxygen, purify indoor air, eliminate noxious gases and reduce carbon monoxide levels. So why do so many of us forget to water them? Now, there may be a solution to solve that problem. Thirsty plants can now let you know they need water. (...)

Kvik-kjøkken til 13.000 kroner
dinside.no 29.1.2010
Alt inkludert. Hvordan er det mulig? (...)

Koselig, kreativt og nakent
aftenposten.no 25.1.2010
Sammenslått bad og soverom, gulldetaljer, utedusj og store spisebord. Det blir noen av trendene fremover, ifølge møbelmessen i Køln. (...)

Norge er avhengig av innovasjon
ernasolberg.na24blogg.no 18.01.2010
Nøkkelen til å sikre norsk vekst og varig velferd i landet vårt er å dyrke kunnskapssamfunnet Norge. Å satse på forskning, innovasjon og utvikling i både offentlig og privat sektor er helt essensielt for at Norge fortsatt skal være et så godt land å bo i som det er, og det eneste som kan gjøre oss enda bedre. (...)

Snøhetta rankes i verdenstoppen
innodesign.no 10.1.2010
Operaen i Oslo har ført Snøhetta helt i toppen
av verdens arkitektkontorer.

Arkitektkontoret Snøhetta tar sjumilssteg til 6.-plassen på det tyske magasinet BauNetz’ nylige ranking over verdens arkitektkontorer. (...)

Genial kabelløsning
dinside.no 10.1.2010
Slik vil vi ha det. (...)

Denne løsningen vil nok friste i de fleste hjemmekontor-miljøer. PowerPOST er navnet på bordbeinet som gir deg strøm så det holder. Designen er utført av Choi Won Seok og Kim Do Yeop. Her er det både tenkt økologisk og plassbesparende, ved å legge flere funksjoner inn i ett element. Bordbeinet fungerer i praksis som et stående grenuttak - kun en strømkabel er tenkt å gå fra stolbeinet til et uttak i vegg eller gulv. (...)

10 Best Design 2010
hemagazine.com 1.1.2010
The 10 Best Designs of the Year

Sykling er ikke hva
det engang var...

vg.no 31.12.2009
Skotske Danny ble verdenskjent (...)

Skjønnhet er… 36 prosent
forskning.no 29.12.2009
Hva er hemmeligheten bak kvinnelig skjønnhet? Tallene 36 og 46 er funnet. (...)

Nå var målet å finne om det er et optimalt forhold mellom øyne, munn og ansikt. Forskerne fant at de ideelle målene er at avstanden mellom øyne og munn skal være 36 prosent av ansiktets lengde og at avstanden mellom øynene skal være 46 prosent av ansiktets bredde. (...)

(Anm: New “golden” ratios for facial beauty. Vision Research 2009 (6 November).)

ARKITEKTUR: HYTTE I JAPAN
Hytta er laget i aliminium

klikk.no 23.12.2009
Metallplater ute og varm innredning inne på hytta i Japan.
Det er den verdenskjente arkitekten Toyo Ito som har tegnet denne lille, prefabrikerte hytta i aluminiuim.

Det lille huset på omtrent 60 kvadrat står på en stor tomt på åtte mål.

Ved første øyekast ser det mer ut som et skur enn en hytte ment for beboelse. (...)

Sterke signaler fra designundersøkelse
innodesign.no 17.12.2009
Ikke bare har design ført til økt omsetning, markedsandel og konkurransedyktighet, men bedrifter med fokus på design er dobbelt så innovative sammenliknet med andre, viser en ny norsk undersøkelse.

Undersøkelsen Design Diagnose, gjennomført av Norsk Designråd i samarbeid med Synovate, viser at design er en viktig driver i utviklingen til de økonomisk sett mest vellykkede bedriftene i Norge. (...)

Disse robotene ble til i år
nrk.no 21.12.2009
2009 har vært året for menneskeliknende roboter.

I løpet av 2009 har forskere utviklet roboter til å fungere som alt fra modeller på catwalken til sikkerhetsvakter på sykehus.

Japan er som vanlig langt fremme i utviklingen, og i år har det vært menneskeliknende roboter som gjelder, skriver nyhetsbyrået AP. (...)

Dette huset er bygget inn i fjellsiden
aftenposten.no 18.12.2009
En litt annerledes utleiebolig. (...)

Fremtidens vaskemaskin — bærbar og vannfri?
innodesign.no 14.12.2009
NTNU-student vant Electrolux' designpris med sin fremtidsrettete idé: en kulerund, bærbar vaskemaskin som rengjør klær uten bruk av vann. (...)

What good is design research?
news.cnet.com 11.12.2009
A recent article by Don Norman brings up some valuable and provocative questions about the value of design research. I read it as an extension of his previous shift in thinking about the value of usability analysis, where he concluded that it was vital for good to design, but it didn't lead to great design. In this new article he argues that design research has not led to breakthrough innovations or products, but is better suited for improving existing products and technologies. (...)

«Nesten ikkje tilstede i sitt eget liv»
ukeavisenledelse.no 7.12.2009
I våre travle dager på jobb er det lett å glemme det faktum at kropp og sjel trenger både pauser og avspenning, i tillegg til fokus på èn ting om gangen for å fungere optimalt. (...)

Jimi Hendrix vant gitarriff-kåring
aftenposten.no 1.12.2009
(...) Det er 5000 lesere av musikknesttstedet Musicradar.com som har kåret de 50 beste gitarriffene gjennom tidene. (...)

Her er topp 5-listen - stem opp luftgitaren, klikk deg inn, skru opp lyden, og nyt låtene på YouTube:

1. Jimi Hendrix - Voodoo Child (...)

Klikk deg gjennom hele top 50-listen (...)

LEVER AV BYTTEHANDEL:
13 år uten å bruke penger

nrk.no 1.12.2009
I 13 år har Heidemarie Schwermer (til venstre) klart seg helt uten å bruke penger. Her er hun sammen med regissør Line Halvorsen som nå lager film om henne. (...)

Roboter i Transformers-stil
aftenposten.no 25.11.2009
Robotutstilling i Japan viser det siste av robotnyheter.

International Robot Exhibition 2009 foregår i disse dager og viser det siste av nyheter innenfor robotikk. Enkelte av robotene forvandler seg på måter som minner om scener fra filmen Transformers. (...)

Her er fem potentielle iværksætterstjerner
erhvervsbladet.dk 18.11.2009
Læs her om fem iværksættere, der har ambitioner om at blive morgendagens stjerner. (...)

Innovasjon er viktigst
ukeavisenledelse.no 17.11.2009
Ni av ti næringslivsledere svarer i en ny undersøkelse at innovasjon er like viktig eller viktigere, enn å redusere kostnader for å få fremtidig vekst. (...)

Informasjon er vakkert
nrkbeta.no 11.11.2009
Det er vanskelig å se sammenhenger og konklusjoner om man stirrer på komplekse tallrekker i et regneark. Heldigvis finnes det mennesker som er flinke til å visualisere store informasjonsmengder. Vi har skrevet om Hans Rosling tidligere. Han visualiserer og animerer. (...)

(Anm: Stemmer: Roslings metode. Professor Hans Rosling har tatt et altfor tidlig farvel med verden. En ting er helt klart: Arven og metoden hans vil leve videre. Det må den, ellers ser det mørkt ut for verden. (abcnyheter.no 11.2.2017).)

(Anm: WHAT GAPMINDER IS. Gapminder is an independent Swedish foundation with no political, religious or economic affiliations. Gapminder is a fact tank, not a think tank. (gapminder.org).)

- Norge kan forsyne verden med drikkevann
aftenposten.no 5.11.2009
Norsk regnvann og renset Nordsjø-vann kan redde mange, mener norsk professor.

- I dag går 90 prosent av ferskvannsforbruket til jordbruket. Til matvareproduksjon. Vi trenger derfor ferskvann, sier Egil Gjessing, professor emeritus ved Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo, til Teknisk Ukeblad. (...)

Apple-gründer gir Norge inntektstips
tv2nyhetene.no 3.11.2009
Hva skal Norge gjøre når oljen tar slutt? Mannen som grunnla teknologigiganten Apple har et klart råd.

For nær 40 år siden satt to unge menn i en garasje og skrudde sammen datamaskiner. For Steve Wozniak og Steve Jobs skulle det bli starten på et eventyr som heter Apple. (...)

Iværksættercafé skal skabe jobs
erhvervsbladet.dk 3.11.2009
Sønderborg etablerer nu iværksættercafé med fri adgang til pc'er. Håbet er at skabe nye jobs på det hårdt plagede Als. (...)

Caféen laves i bestræbelserne på at hjælpe flere iværksættere i gang, og dermed få skabt nye arbejdspladser, oplyser centret i en pressemeddelelse. (...)

Lekeroboter som dreper
dagensit.no 31.10.2009
Elektronikk med innebygget spionvare er den neste store sikkerhetsutfordringen, sier verdensberømt hacker. Han mener uskyldig leketøy kan brukes til det perfekte mord. (...)

280 % økning med ny design
innodesign.no 30.10.2009
Møbelprodusenten HÅG har i mange år hatt designdrevet innovasjon som produktutviklingsfilosofi. Resultatet er sterkere salgstall, bunnlinje og markeds-oppmerksomhet. For deres nye kontorstol H09s har det ført til 280 % salgsøkning og utmerkelsen Design Effekt 09. (...)

Finn skjulte talenter
ukeavisenledelse.no 28.10.2009
(...) La et kompliment følges av et intervju.

Når du gratulerer en medarbeider med vel utført jobb, spør hva det var som gjorde at han eller hun lyktes. Gjennom å forstå prosessen, får du kanskje øye på sterke sider hos medarbeideren som ikke kommer så godt til syne til vanlig. (...)

Tipsene er hentet fra Steven DeMaios blogg hos Harvard Business Publishing. I bloggen hans kan du lese mer om talentjakt. (...)

Skatter mer enn hun tjener
ukeavisenledelse.no 22.10.2009
En investering for over 20 år siden har gjort sjefen i Innovasjon Norge til en rik kvinne. I fjor betalte Gunn Ovesen mer i skatt til staten enn hun fikk i lønn fra den samme kassen.

– Det var et lykketreff. Men det tok altså 20 år før det ble penger av det. Da ble det til gjengjeld veldig mye penger, sier Ovesen til Nationen. (...)

Design lønner seg — basta!
Innodesign.no 15.10.2009
I dag var det tid for å bevise at design virkelig har positiv innvirkning på bunnlinjen. Ikke mindre enn 18 bedrifter ble tildelt Norsk Designråds nye utmerkelse «Design Effekt». (...)

Norges mest innovative bedrift 2009:
Revolusjonerende diagnostisering

forskningsradet.no 14.10.2009
- Hvorfor samle kunnskap hvis du ikke skal bruke den, spør gründer bak Norges mest innovative bedrift 2009.

En blodprøve er alt som skal til for at DiaGenic ASA skal kunne si om du har brystkreft, Alzheimer eller Parkinsons sykdom. Over 1000 norske næringslivsledere har stemt fram bedriften som Norges mest innovative bedrift 2009. Bioteknologiselskapet fikk et overveiende flertall av stemmene. (...)

Kreativitet kan læres
innodesign.no 9.10.2009
Kreativitet er ikke en egenskap man bare har eller ikke har. Du kan faktisk gå på kurs og lære å bli mer kreativ, viser en ny studie fra Universitetet i Stavanger. (...)

Denne plakaten ga Linus jobb
nrk.no 7.10.2009
Svenske Linus Billqvist var lei av å være uten arbeid, så han tok saken i egne hender - bokstavelig talt.

Etter bare to timer på gaten fikk Linus Billqvist over 100 SMS-er, 60 samtaler og ny jobb.

Ifølge Statistiska centralbyrån (SCB) i Sverige er arbeidsløsheten blant ungdommer skyhøy. I juli var den på 27,3 prosent. (...)

Dette er en hytte
aftenposten.no 5.10.2009
Norsk arkitektkontor satser på vedlikeholdsfri hytte med vegger og tak i betong. (...)

- Konseptet er vedlikeholdsfritt. Betong trenger for eksempel ikke maling, og er et veldig tett materiale som ikke slipper inn vann - det finnes nesten ikke noe sterkere, sier Jørn Andreas Løvland hos arkitektkontoret Vestfold Tegnekontor. (...)

Halve Norge er nettsinker
dagensit.no 3.10.2009
Svært mange norske bedrifter vet de er for dålige på nett. (...)

Det største problemet er ifølge Bogø at det er altfor lite innovasjon på nettet. Som eksempel nevner han at mange flyselskapers nettsider er nesten identiske med konkurrentenes. (...)

Utvikler biler med «fiskehjerne»
nrk.no 1.10.2009
Små robot-biler med tre hjul demonstrerer hva de har lært av fisken.

Ved å etterligne oppførselen til fisk, skal fremtidens biler unngå sammenstøt.

Det er nyhetsbyrået AFP som skriver om ingeniører hos bilprodusenten Nissan som studerer fisk og måten de beveger seg på i store stimer uten å treffe hverandre. (...)

Slik kan boligen din bli
aftenposten.no 28.9.2009
Det kan være både mulig og lønnsomt å bygge boliger, skoler og hoteller som selv lager all energien de bruker. (...)

Norske biler blir svartere
vg.no 28.9.2009
Norske biler er i ferd med å miste glansen. Nå legger en fargeekspert skylden på menn og minimalister. (...)

Hondas enhjuling er ikke akkurat en bil
dinside.no 24.9.2009
U3-X skal visst ha nytteverdi likevel. (...)

Kokende vann - rett fra springen
hegnar.no 24.9.2009
Quooker tar av i Norge.

Quooker, er nå innstallert i 15.000 kjøkken i Norge og Danmark, og lanseres i disse dager i Sverige, heter det i en pressemelding fra selskapet. (...)

Livreddende rekkverk
tv2nyhetene.no 9.6.2011
Nær halvparten av alle dødsulykkene på norske veier er møteulykker. En ny, norsk oppfinnelse vil kunne redde mange liv. (...)

- Norge sinke i innovasjon
e24.no 15.9.2009
Norge er dårligst i Norden i innovasjon og entreprenørskap. Vi havner i samme klasse som Estland, Tsjekkia og Kypros.

Det viser Eurostats undersøkelse av forskning, teknologi og innovasjon i Europa.

Norge ligger altså under gjennomsnittet i EU i innovasjonsevne, og havner bak våre nordiske naboer Sverige, Danmark, Island og Finland, skriver studentavisa Universitas. (...)

Gir forskning og innovasjon økonomisk vekst?
forskningsradet.no 24.9.2009
Tre forskningsprosjekter legger grunnlaget for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk ved å se på sammenhengen mellom økonomisk vekst, forskning og innovasjon. Nå foreligger foreløpige resultater. (...)

Patentsystemer som flaskehals for innovasjon
- Såkalte blokkerende patenter kan bremse utvikling og kommersialisering av teknologi, sa Christian Riis ved Handelshøgskolen BI i sin presentasjon. - Patenter sikrer aktører rettigheter til teknologi og ofte må man kjøpe rettighetene eller vente til perioden som rettighetene er bundet opp er over før man kan utvikle teknologien videre. (...)

1,2 milliarder mer til nye tanker
nrk.no 11.9.2009
Regjeringen foreslår over en milliard i økte overføringer til Innovasjon Norge i 2010. (...)

Unngå cv-katastrofe i krisetider
dn.no 10.9.2009
Ta de rette grepene når du mister jobben. Slik holder du deg fortsatt attraktiv på markedet. (...)

Trygg nydanare i stormens öga
svd.se 7.9.2009
Man behöver inte jobba på Google eller starta företag i garaget för att vara innovativ. Även statsmeteorologer kan vara revolutionära. Anton Eliassen håller på egen hand på att förändra väderleksmarknaden i hela Europa. På yr.no är en fjärdedel av besökarna svenskar. (...)

Ingen tror på roboter
itavisen.no 7.9.2009
Bortsett fra denne mannen.

BERLIN/IFA (ITavisen.no): - Problemet med roboter er at ingen tror at de fungerer.

I krigen og på kjøkkenet
Dette sier Colin Angle, leder og med-grunnlegger av selskapet iRobot, kjent for støvsugeren Roomba.

- Halvparten av inntektene våre kommer i dag fra militære roboter. Den andre halvparten fra hjemmeroboter som Romba, forklarer Angle. (...)

Lad opp, brett ut og kjør!
vg.no 4.9.2009
(...) Den lille farkosten måler kun 60*60*15 centimeter når den er brettet sammen, og veier under 10 kilo. Fremdriften sikres av en 1,2 kilowatts elmotor.

Toppfarten er 20 kilometer i timen og rekkevidden er ni kilometer. (...)

Unngå presentasjonstabbene – Del I
ukeavisenledelse.no 31.8.2009
Visste du at, når man snakker med folk om hva de er mest redd for i denne verden, så kommer døden på en 7. plass? Økonomiske problemer kommer på 4. plass. Hva tror du folk er mest redd for?

Utrolig nok er vi mest redd for å snakke i større forsamlinger. Tenk deg, dette oppfatter vi som mer skremmende enn noe annet. Er ikke det en aldri så liten utfordring når vi er selgere? For også selgere sliter med dette problemet og kjenner pulsen øker, svetten sildrer og hodet blir varmt bare ved tanken på å skulle snakke til en større forsamling.

Jeg vil i denne serien på tre deler gi deg en oppskriften som kan hjelpe deg til å få kontroll på presentasjonene dine og suksess i større forsamlinger. (...)

Her er sykepleierroboten
vg.no 29.8.2009
(VG Nett) Japans løsning på bemanningskrisen i helsevesenet er ikke uventet roboter. (...)

Roboten styres ved å geleide den bort til pasienten, for så å løfte dem opp av sengen og over i rullestol eller annen seng. Roboten kan løfte pasienter på opptil 61 kilo, skriver nettstedet PinkTentacle. (...)

Noen avanserte magneter kan kan spare deg for tusenvis av kroner i året
nettavisen.no 28.8.2009
Visste du at ved bruk av et par «mirakel»-magneter, så kan du spare både penger og miljø?

Ifølge det norske selskapet Magnetic Emission Control AS (MEC), kan du redusere drivstofforbruket med inntil 10 prosent, samtidig som at partikkelutslippet blir redusert med 25-50 prosent om du bruker et par magneter. (...)

Ny robot holder båter fri for alger og rur
aftenposten.no 25.8.2009
USAs marine kan spare en milliard dollar årlig.

Groing og alger på skip øker både vekt og drivstofforbruket på skip og båter.
USAs Naval Surface Warfare Center anslår at groing på et skipsskrog reduserer farten med 10 prosent, og det kan gå med 40 prosent mer drivstoff for å kompensere for dette.

Men kanskje ikke nå lenger. (...)

Liten hybel? Her er innredningstipsene!
vg.no 23.8.2009
Er hybelen din på 20 kvadratmeter, er det bare å finne seg i at det ikke blir plass til bardisk og fussballbord. (...)

Ikke gå i samme fella
dinside.no 23.8.2009
Det er én ting nesten alle glemmer når de skriver cv-en sin. (...)

Må ta på varen
dinside.no 21.8.2009
Vi kjøper mer om vi kan røre varene, viser en undersøkelse. (...)

Aldri mer rygging på tunet
dinside.no 19.8.2009
Her er løsningen for de med ryggeangst. Denne plata snurrer bilen rundt og lar deg kjøre med snuta ut selv om du parkerte med snuta inn. (...)

Mer innovativ omsorg
forskningsradet.no 19.8.2009
Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede innovative løsninger for å møte framtidens omsorgsutfordringer.

Utvalget skal blant annet identifisere forskningsbehov i forhold til fremtidens omsorgstilbud. Det skal også komme med forslag som kan styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i de kommunale omsorgstjenestene.

På eget initiativ kan utvalget også foreslå tiltak for å styrke forskning og innovasjon i omsorgssektoren. (...)

Guide: Design løser livets problemer
ibyen.dk 18.8.2009
(...) Det er verdens største designpris, den er dansk, og udstillingen af dens 69 kandiderende design åbner i denne uge på Kgs. Nytorv.

Der er en imponerende præmiesum på 100.000 euro på spil til hver af prisens vindere i fem kategorier.

Det er tredje gang, at Index: Design to Improve Life med to års mellemrum bliver uddelt. Ideen med den store internationale udstilling og pris er at udbrede forståelsen af, at løsningen på verdens store problemer kræver det, der er de dygtigste designeres spidskompetence: innovation.

Den første vinder af Index-prisen i 2005 var sugerøret ’Lifestraw’, der gennem et enkelt filter forvandler pløret bakteriefyldt søvand til rent drikkevand. (...)

Finding an Innovation Strategy That Works (Å finne innovasjonsstrategier som virker)
online.wsj.com 17.8.2009
When it comes to pursuing innovation, choosing the right path can be tricky, even for the most seasoned of managers. That's because there are many options from which to choose, and no one-size-fits-all recipe for success.

To make it a little easier to find the right path, we spent five years analyzing some commonly used innovation strategies. In particular, we took an in-depth look at four approaches—recruiting and cultivating human capital, spending on internal research and development, engaging in strategic alliances, and acquiring technology ventures—and what happens when companies try to pursue some or all of them at the same time. (...)

INNREDNING AV LITEN LEILIGHET
Smart innredning på 40 kvadratmeter

klikk.no 16.8.2009
Det er ikke størrelsen det kommer an på. Det er Hege Kleins lille leilighet på Sinsen i Oslo et bevis på. (...)

Lov å leke på jobb
aftenposten.no 16.8.2009
Bare jobb og ingen moro er som kjent kjedelig. Men en leken innstilling i arbeidslivet kan også gjøre bedriften mer konkurransedyktig. (...)

Bump på vejen skal give lys i stuen
berlingske.dk 12.8.2009
Vejbump og trafikstøj skal bruges til at skabe energi. (...)

Grundtanken bag projektet er, at der kan skabes energi i et hydraulisk system, når vejbumpet trykkes ned. Den energi kan så føres videre til en generator og ud til et lokalt strømnet. (...)

Disse bilfargene selger best
dinside.no 6.8.2009
Mens annenhver sør-koreaner velger sølv, er svart den mest populære bilfargen i Europa. I USA og India derimot, har hvit overtatt som bilfarge nummer én. (...)

Interessante forskjeller
Men kan valget av bilfarger si noe om innbyggerne i et helt land? Eller innbyggerne på et helt kontinent? Tja, vi vet ikke. Det som imidlertid er sikkert, er at den store DuPont Automotive Color Popularity Report avslører interessante forskjeller ulike mellom ulike land og regioner. For eksempel velger hele syv prosent av inderne gul eller gullfargede biler. I andre land og regioner er denne fargen svært lite utbredt. Og mens hele 14 prosent av russiske nybilkjøpere i 2008 valgte å kjøpe seg en rød bil, var det bare én av hundre sør-koreanere som gjorde det samme. (...)

An EBay For Innovation
forbes.com 3.8.2009
ChallengePost's big idea is to make invention and problem-solving everyone's business.

If you want a problem solved, one proven approach is to offer a gigantic check as bounty.

In July, Netflix announced a winner in its $1 million contest to improve the algorithm the online DVD rental service uses to predict what movies customers might like. Five years ago, the X Prize Foundation awarded $10 million to the first team to launch a reusable manned craft into space twice in two weeks; it now has big monetary rewards outstanding for anyone who can land a robot on the moon, build a commercially viable car that can get 100 miles per gallon or dramatically reduce the time and cost in sequencing the human genome. (...)

Her er det umulig å klage til kokken
nrk.no 3.8.2009
På denne japanske restauranten er det robotene som kokkelerer på kjøkkenet. (...)

Design er nøkkelen til suksessen
innodesign.no 29.7.2009
Intra AS i Trondheim er markedsleder innen sanitærutstyr og kjøkkenvasker i Norge. En målbevisst satsing på design er nøkkelen til suksessen. (...)

STEIN ERIK HAGEN UNNGÅR SKATT:
- Hagen tjente selv på formuesskatten

e24.no 27.7.2009
LETTERE FOR HAGEN: Økonomiforsker Espen Henriksen ved Universitetet i Oslo mener Stein Erik Hagen selv fikk hjelp av formueskatten da han etablerte seg. (...)

- Som Hagen selv sa til DN, må man se på samlet beskatningen. For de som er rike på grunn av tidligere bragder, er formuesskatten et insentiv til å fortsette å arbeide hardt og skape verdier – til vårt alles beste. For dem som vil bevare formuen med minst mulig arbeid, er formuesskatten slitsom, sier han.

I dag er formueskatten på 1,1 prosent av skattelignet formue. Henriksen er ikke fremmed for å øke denne. (...)

Ten Creative Camera Concepts
yankodesign.com 22.7.2009
Using kinetic energy to power it, the Flying Stick is like those fascinating straw helicopters we used to get at the beach. Rub it between your palms and whoosh it away! I’m sure it will capture your bald plate perfectly! (...)

13 veier til et bedre liv
dinside.no 19.7.2009
Her er rådene som dokumentert øker livskvaliteten. Skriv din egen minnetale, er et av rådene. (...)

Kryper gjennom årene dine
dinside.no 12.7.2009
Den nye roboten, som har en diameter på en skarve millimeter, kan krype gjennom blodårene dine for å diagnostisere og potensielt behandle blokkeringer i blodårene og kreft, eller sette medisin på spesifikke punkter.

Revolusjonerende forskning
Det som virkelig gjør roboten anvendelig, er at den ikke er selvgående. Dette gjør at man slipper komplisert teknikk, slik at roboten kan være minst mulig. (...)

Er dette fremtidens hus?
aftenposten.no 10.7.2009
Steinformet hus med fasade laget av gamle brus- og ølbokser. Se husene som bruker null energi. (...)

I genene er det skrevet
Gudmund Hernes
morgenbladet.no 3.7.2009
Intelligens er ikke noe du har, men noe du lager. (...)

Dansk design sakker agterud
business.dk 8.7.2009
Dansk design taber terræn på internationalt plan, og det er regeringens skyld. Det viser en ny undersøgelse.

Trods salgssucceser som Arne Jacobsen og Verner Panton sakker dansk design voldsomt bagud internationalt set.

Det viser en ny undersøgelse fra Cambridge University som har undersøgt design-kompetencerne i en række forskellige lande. Og her ligger Danmark altså langt bag lande som USA; Korea, Japan og Storbritannien, skriver Børsen. (...)

Holder bilen kjølig med spesialglass
vg.no 8.7.2009
(VG Nett) Spesialkonstruerte bilvindu kan om tre år bli standard i alle kjøretøy i solstaten California. (...)

Vasker rent, nesten uten vann
dinside.no 5.7.2009
- Og Xeros bruker mindre enn 2 prosent av elektrisiteten som kreves av en vanlig vaskemaskin.

Det er lett å glemme for oss nordmenn, som er bortskjemt med rikelig rent vann i springen. Men rent vann er faktisk en knapp luksus for store deler av verdens befolkning.

Forskere ved universitetet i Leeds har utviklet en vaskemaskin som vasker ett kilo tøy helt rent, ved hjelp av kun én kopp vann. Maskinen Xeros, som har fått navnet sitt fra det greske ordet for "tørr", vasker klær ved hjelp av små polymerkuler i nylon, som tiltrekker seg flekker.

Perlene kan selvfølgelig brukes igjen og igjen. (...)

Hadde du turt å stå her?
nrk.no 1.7.2009
Nå kan du sveve 412 meter over bakken i USAs høyeste bygg. (...)

Europas mest innovative
nrk.no 26.6.2009
(...) Studentene jobber med å utvikle en ny type betalingskort basert på radiofrekvensbasert identifisering gjennom blant annet fingeravtrykk. Betalingskortet skal være både raskere og sikrere enn dagens kort.

- Det geniale med dette betalingskortet er at transaksjonen går mye kjappere. Det er i tillegg mye tryggere. Det er ingen som kan stjele kodene eller ”skimme” kortet slik vi er vant til i dag, sa en av studentene Kim Kristian Humborstad i et intervju med NRK etter NM-seieren tidligere i år. (...)

Her er årets kvinnelege gründer
nrk.no 26.6.2009
Gry Cecilie Sydhagen vart kåra til 'Årets kvinnelige gründer' torsdag.

- Ho er eit førebilete, det seier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad om Gry Cecilie Sydhagen som vart kåra til "årets kvinnelige gründer" torsdag. (...)

Tror de er en bløff
ukeavisenledelse.no 23.6.2009
Selv toppfolk kan kjempe med en usunn, indre kritiker.

Din indre kritiker kan få deg ut av sengen om morgenen, få deg på tredemølla og få deg til å fullføre store prosjekter. Dette er den sunne versjonen av den indre kritikeren. Det eksisterer imidlertid også en usunn versjon, og denne indre kritikeren kan ha tatt bolig selv hos ekstremt vellykkede mennesker, skriver The Wall Street Journal. (...)

Overdreven selvkritikk kan gjøre forholdet til andre mennesker vanskelig, det er et vanlig symptom på angst og den ubarmhjertige indre kritikeren kan også forårsake depresjon. Det er imidlertid mulig å gå til kamp mot den usunne, indre kritikeren, fastslår psykologne. Og klarer man å bryte med dårlige, selvkritiske vaner, kan det få gevinster både for den mentale og den fysiske helsen. (...)

Tusen øyne og ekstra hjerne
dagensit.no 22.6.2009
ET SMARTERE NORGE: Fremtidens sjefer kan få tusen øyne og tusen ører - og en ekstra hjerne som takler alle inntrykkene.

Hvor mye informasjon har egentlig en sjef eller en spesialist når beslutningen tas, og hvor gammel er denne informasjonen? Teknologien har lenge lovet mye, og nå er den endelig moden for et nytt stort sprang, mener IBM. (...)

Har du en plan som kan fjerne sand i det norske samfunnsmaskineriet? Noe som kan gjøre livet enklere for bedrifter, privatpersoner, spare miljøet eller effektiviserer byråkratiet?

Bli med i konkurransen ”Et smartere Norge” og bidra til et mer brukervennlig og effektivt samfunn. (...)

Fargefrykten
Av Andreas Ervik
morgenbladet.no 20.6.2009
Universet er beige. Kanskje ikke så rart at kraftigere farger kan virke skremmende på oss.

Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø
Jesaja 1:18

Vi vet at farger virker på oss, enten det er fristende sjokoladebrun, berusende rødvinsrød eller beroligende blågrønt. Men visste vi at det intellektuelle signaturplagget over noe, den svarte pologenseren, kan være et resultat av skrekk?

Den vestlige verden er preget av frykt for sterke farger, mener den britiske kunstneren og forfatteren David Batchelor. I boken Chromophobia, en vel hundre sider lang pamflett med sjokkrosa omslag, legger han frem hypotesen om at kraftige farger knyttes til det orientalske, vulgære, kosmetiske, feminine eller naive. (...)

(Anm: Chromophobia Av David Batchelor (books.google.no).)

Kraftverk i millimeterstørrelse
forskning.no 17.6.2009
Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Det handler om millimetre når mikroteknologer bygger såkalte energihøstere. (...)

Gründernes beste tips
hegnar.no 15.6.2009
Går du med en gründer i magen, men kvier deg for å starte opp i dårlige tider? Om idéen er god nok, er det ingen grunn til å vente, mener Innovasjon Norge. (...)

Designstjerne slukkes
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 11.6.2009
MP3-spilleren Mica ble designet av Norway Says, og fikk mye skryt, men produsenten Asono gikk raskt konkurs.

Og vi venter stadig på gjennombruddet for norsk design. (...)

Det er med andre ord ikke bare tilfeldigheter som gjør at vi eksporterer olje og laks, mens vi importerer Tivoli-radioer, Gucci-solbriller og IKEA-møbler.

For en bedrift har design ingen egenverdi. Design må skape økonomisk merverdi. Dessverre for norske designere skjer det i mindre grad i norsk næringsliv enn i Frankrike og Italia, eller endog de andre nordiske landene. (...)

Dans, dans, dans oppå bordet...
dinside.no 12.6.2009
Her er møblene som tåler en trøkk.

Mur og betong ses tradisjonelt på som solide materialer til bruk i større konstruksjoner, men nå er det stadig flere som og også benytter det til design av mindre produkter, som møbler eller andre installasjoner i private hjem. (...)

Genbrug dine dyre barberblade
fpn.dk 10.6.2009
Med en opfindelse, som både gavner miljøet og er økonomisk fordelagtig for forbrugerne, regnede Morten Kjeldsen med at stå med et produkt, som detailhandlen ville være meget interesseret i. Men sådan var det ikke. (...)

»De var ikke særligt opsatte på at få den på hylderne. En stor kæde sagde direkte til mig, at den meget nødig ville tage Razorpit ind, fordi kæden havde en så god fortjeneste på Gillettes produkter. Alle led tjener jo godt på barberblade, når man tager så meget for dem. Det er kun en dårlig forretning for kunderne,« fortæller han.

Puls kunne i går fortælle, at Gillettes Fusion Power barberblad ifølge den britiske avis Daily Mail kun koster 40 øre at producere. Det koster altså slutkunden 100 gange mere end produktionsomkostningerne. (...)

(Anm: Razorpit (razorpit.com).)

Henger som kan flatpakkes
innodesign.no 9.6.2009
Biltilhengeren kan brettes sammen til en 25 cm tykk flatpakke I løpet av et par minutter. Dermed kan den plasseres mot en vegg, enten foran eller ved siden av bilen, og tar minimal med plass i garasjen. Ytre mål er 180 cm x 148 cm. (...)

Robot Climbs Walls
smartplanet.com 9.6.2009
A research engineer at SRI International has developed a robot that climbs straight up walls using a electro-statically charged film for its clinging ability. The applications are obvious - surveillance, inspection and even toys. iRobot may have the Dirt Dog for shop sweeping, Scooba for floor washing, Rhoomba for vacuuming, Verro for pool cleaning, Looj for gutter cleaning and Virtual Visiting robot, but it doesn’t have anything what engineer Harsha Prahlad has developed. (...)

Stjeler sjefen idéene dine?
aftenposten.no 9.6.2009
Norske innovasjonsbedrifter sørger sjelden for at oppfinnsomme ansatte får betalt for strevet. Men kreftlegene Åse Bratland og Anne Hansen Ree er sikret inntekt fra sin oppfinnelse. (...)

I det offentlige har man fått på plass gode retningslinjer for oppfinnelser gjort av arbeidstagerne. Den vanlige fordelingen er at arbeidsgiver, kommersialiseringsselskapet og oppfinneren/forskeren får en tredjedel av netto fortjeneste hver. (...)

Ikke la et menneske gjøre en maskins jobb
dagensit.no 7.6.2009
Kommentar: Automatiske veistasjoner gir samfunnet store gevinster - hvorfor nøler man på andre områder? (...)

Sannheten er vel at det skjer etter hvert – men det går ofte saktere enn man ønsker. Grunnen er motstand mot endringer som kutter arbeidsplasser, mener Espen Andersen ved BI. Han synes ikke dette er noen god begrunnelse.

- Hvis jobben din beholdes trass i at den kan automatiseres og resultatet da blir bedre for kunden - da er du per definisjon på trygd, sier han til Dagensit.no. (...)

Derfor er farger viktig
aftenposten.no 5.6.2009
Se hva som skjer når lyset for eksempel treffer en rød genser. (...)Kan du gjøre Norge smartere?
dagensit.no 4.6.2009
ET SMARTERE NORGE: Ruger du på en plan som kan olje det norske samfunnsmaskineriet? Nå har du sjansen! (...)

Design og redesign HAR effekt
innodesign.no 3.6.2009
(...) Ett eksempel fra England:Core Utility Solutions møtte bunnen omsetningsmessig i 2006 og arbeidsmoralen sank til sitt laveste nivå. En endring av den visuelle identiteten førte til en økt omsetning på 16 %, samtidig som den interne produktiviteten økte med 30 %. (...)

Sju av ti støttede gründere overlever
orapp.no 2.6.2009
Mellom 70 og 80 prosent av alle gründere som får etablererstipend, er fortsatt i virksomhet fem år etter tildelingen.

Det viser tall fra Innovasjon Norge Hordaland, som har delt ut nærmere 3.000 etablererstipend siden starten på 1980-tallet.

– Overlevelsesraten er ekstremt høy sammenlignet med bedrifter som starter uten etablererstipend, sier spesialrådgiver Bjarne Hollund i Innovasjon Norge Hordaland til Bergens Tidende.

En nylig gjennomført undersøkelse viser at nær 60 prosent av de spurte svarer at tildelingen av etablererstipend var avgjørende for å komme i gang med virksomheten. (©NTB)

Slik påvirker fargene deg
side2.no 29.5.2009
Å ha en rød vegg betyr mer enn bare å ha en rød vegg.

Trodde du det var det samme hvilken farge stuen din er malt i? Da må du tro om igjen.

På samme måte som sol - og dagslys påvirker oss i hverdagen, gjør også de ulike fargene det.

Energikilder
Farger kan både tappe deg for og gi deg energi, inspirere deg eller virke beroligende. Derfor er det viktig å være obs på hvilke farger du omgir deg med, også på veggene hjemme. Mangler du energi kan kanskje et rødt rom gi deg piffen tilbake, og er du urolig og engstelig kan grønne elementer gi trygghet.

Balanse.com lister en oversikt over de ulike fargene og hvordan de påvirker deg. Bruk gjerne denne som en veiledning når du skal male veggene hjemme. Du kan også benytte deg av denne når du skal innrede, samt når du skal kle deg.

Slik påvirker fargene deg: (...)

Designfirmaer vil anerkendes
business.dk 25.5.2009
Efter årtier uden for erhvervslivets elite, er designbranchen blevet mere professionel og vil markere sig i forretningsverden. (...)

I 2007 præsenterede regeringen sin målsætning for den danske designbranche med »DesignDanmark«. Målet var, at Danmark skulle tilbage i den internationale designelite. (...)

Hos Designit er man opmærksom på brancheorganisationens opsang om endnu mere vækst. Bare inden for de kommende år forventer Designit en årlig vækst på 20 procent. (...)

Slakter gründerfondene
dn.no 22.5.2009
Over tre milliarder kroner står på spill i såkornfond, hvor staten har satset over 1,7 milliarder kroner siden 1998.

Så langt viser historien en serie konkurser og elendige resultater, skriver Dagens Næringsliv.

Av 175 selskapsinvesteringer er kun to bedrifter solgt med betydelig gevinst, mens 41 bedrifter er gått konkurs, lagt ned eller nedskrevet til null i verdi, ifølge en analyse utarbeidet av Menon Business Economics.

- Vi har hatt rapporten til evaluering i ledergruppen til Innovasjon Norge, og det er ingen hemmelighet at resultatene ligger langt unna det man drømte om da disse såkornfondene ble etablert, sier Katinka Greve Leiner, direktør for strategi og kommunikasjon i Innovasjon Norge. (...)

Bolig Inspirasjon
Bolig uten møbler

aftenposten.no 20.5.2009
Alt du trenger ligger i veggene i denne fremtidsboligen. (...)

- Jeg tror det er en fordel at møblene er integrert i boligen, for å effektivisere plassen når man bor trangt. Hvis man vil kan man tilføre møbler, men jeg tror fremtidens møbler kommer til å være annerledes - mer multifunksjonelle.

Det sier den danske arkitekten og industridesigneren Ninna Helena Olsen, som har utviklet boligkonseptet «Future living», som allerede har gitt henne en pris fra møbelindustrien i hjemlandet. (...)

Les mer om boligen på Ninna Helena Olsens hjemmeside. (...)

(Anm: Bolig til storbyens nomader (fri.dk 16.4.2009).)

Design for livet
berlingske.dk 20.5.2009
Den amerikanske skuespiller Brad Pitt er blandt de 72 designere fra 18 lande, som er nomineret til verdens største designpris.

En bæredygtig radio af træ, en transportabel fødeklinik i en kasse og en Hollywood-skuespiller med en masse pink telte og en fond til genopbygning af New Orleans.

Blot et lille udpluk af de 72 projekter, som er valgt til årets INDEX-Award. (...)

Designmetodikk dobler innovasjonsgraden
innodesign.no 15.5.2009
Norske bedrifter fornyer sine produkter i alt for liten grad. En ny satsing fra regjeringen gjennom Norsk Designråd har som formål å øke innovasjonsgraden.

Mens 32 % av alle britiske foretak har introdusert et nytt produkt eller tjeneste de siste tre år er tilsvarende tall for Norge bare 21 %, viser en SSB-rapport fra 2007. Langt færre, kun 11 % av norske foretak har introdusert produkter eller tjenester som er nye også for markedet. (...)

IDAR VOLLVIK:
Vollvik blar opp

e24.no 10.5.2009
Idar Vollvik avviser at han skal la studenter jobbe gratis for seg. Det venter både fastlønn og mulighet for bonus for dem som er med i Ludo-rådet.

«Studentene vil få en minimumslønn på 20.000 kroner per semester de sitter i rådet, ca. åtte, ni måneder. I tillegg får de gratis reiser, klær, telekomprodukter, deltakelse på seminarer og premier», skriver han i en epost til E24. (...)

Verdens gjerrigste bil er norsk
nrk.no 9.5.2009
(...) Målet for konkurransen er ganske enkelt: Kjør lengst mulig på en energimengde som tilsvarer en liter bensin.

Og laget fra NTNU satte en knusende verdensrekord i drivstoffeffektivitet. Forbruket til vinnerbilen fra NTNU tilsvarer utrolige 1246 kilometer per liter bensin. Den gamle verdensrekorden var på 848 kilometer.

Bilen til de ti studentene på laget fra NTNU har fått navnet ”DNV Fuel Fighter”. Den er laget i hyperlett karbonfiber, og drives med hydrogen og brenselcelle-teknologi. (...)

Jeg, et offer
AAGE BORCHGREVINK, Den Norske Helsingforskomité- forfatter, rådgiver i Den Norske Helsingforskomité
aftenposten.no 9.5.2009
Ingunn Yssen og Ari Behn har begge fremstått som ofre. Vi kan alle bli den lille, skriver Aage Borchgrevink. (...)

Bli den lille.
Vi kan alle bli den lille, som Yssen skrev. Og her ligger min sjanse.

Herved trer jeg, som Nina Karin Monsens bekjente, ut av skapet og erklærer meg som offer. Jeg er et offer for manglende stigmatisering. Ingen forfølger meg. Ingen demoniserer meg. Ingen undertrykker meg. Alle tenker bare på seg selv. Det er bare meg som tenker på meg. Og den som ikke tar dette utspillet på alvor vil bidra til latterliggjøringen av en hittil oversett minoritet: Vi som ikke engang har noe å klage over. (...)

HANDELSHØYSKOLEN I BODØ:
Studenter raser mot Vlollviks Ludo-råd

e24.no 9.5.2009
Idar Vollvik reiser landet rundt og presenterer sitt studentråd – Ludo-rådet. Det faller ikke i like god jord hos alle. (...)

Masterstudent Thomas Berg Gamst beskylder i sitt innlegg mobilgründeren for å benytte seg av gratis arbeidskraft gjennom sitt studentråd, og han mener Vollvik opptrer uetisk.

- Det er selve grunnfundamentet i Ludo jeg ikke kan akseptere. Det å utnytte studenters søken etter en god start på karrieren er veldig galt. Ikke bare galt, men også uetisk og umoralsk, skriver han. (...)

Verdens hurtigste kamera tager seks millioner billeder i sekundet
npinvestor.dk 6.5.2009
Forskere ved UCLA Henry Samueli School of Engineering and Applied Science i Los Angeles har udviklet verdens hurtigste kamera, der er i stand til at tage seks millioner billeder i sekundet. Resultatet af forskernes arbejde er netop publiceret i Nature. (...)

PR-kupp eller PR-bløff?
na24.no 8.5.2009
Av Are Slettan
Innovasjon Norge tror norgesreklame er like populært som Superbowl i USA. (...)

- Verden venter ikke på ny Statoil-logo
na24.no 30.4.2009
Arne Hjeltnes oppfordrer Statoil til å holde fast på det de har. (...)

Designere håner ny Statoil-logo
vg.no 30.4.2009
«Pinglete», «generisk», «upersonlig», «fremmed» og «slapt» er noen av ordene norske designere bruker for å beskrive den nye Statoil-logoen.

En liten og anonym figur befinner seg for tiden i patentstyret. Statoil har laget sin nye logo: en litt uortodoks stjerne, som de har søkt patentstyret om å få som varemerke.

- Dette er en utrolig generisk logo som kunne tilhørt en blomsterbutikk på Hardanger, eller en strømpebutikk nederst i Thereses gate. Den er rett og slett slapp, sier designer Egil Haraldsen til VG. (...)

Hodetelefoner via glidelåsen
dinside.no 29.4.2009
Hvorfor har ingen tenkt på dette før?

DinSide Bruker du iPoden din flittig kan du ikke ha unngått å irritere deg over ledningsspagettien som oppstår hver eneste gang du fisker øreproppene opp av innerlomma.

Men slik behøver det selvsagt ikke å være i 2009, og det er tydeligvis det som har inspirert designeren Ji Woong. (...)

Verdens beste klimaoppfinnelse
innodesign.no 28.4.2009
(...) Financial Times’ lesere samt en fagjury har kåret Bøhmers enkle oppfinnelse «Kyoto Box» til verdens beste miljø- og klimaoppfinnelse i konkurransen Climate Change Challenge. Solkomfyren kan løse grunnleggende problemer for tre milliarder mennesker som i dag bruker ved og kull til matlaging. Boksen koster kun 40 kroner å produsere. (...)

Angrepet av robot på jobben
digi.no 28.4.2009
Svenske krever erstatning fra arbeidsgiver.

En ansatt på en fabrikk i småbyen Bålsta nord for Stockholm fikk seg en ubehagelig overraskelse en junidag i 2007.

Han ble angrepet av roboten som skulle hjelpe ham å flytte store steiner på arbeidsplassen. Da mannen gikk inn i bygningen trodde han at han hadde slått av strømmen til maskinen. Det fikk han raskt erfare at han ikke hadde.

Roboten tok et kraftig tak i mannens hode, som fikk alvorlige skader, skriver vår søsterpublikasjon ITavisen. (...)

Får lån av Innovasjon Norge
e24.no 24.4.2009
LÅNER PENGER: Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og Norske Skog har fått låne en kvart milliard av Innovasjon Norge. (...)

Dette bør du ha på cv-en
dn.no 22.4.2009
Hodejegere ser det som en fordel at kandidatene de skal rekruttere er fysisk aktive og har en eller annen form for trening på cv-en, skriver Dagens Næringsliv.

Kan du fortelle at du trener og driver fysisk aktivitet, stiller du ofte sterkest når headhuntere skal rekruttere nye medarbeidere for sine oppdragsgivere. (...)

Sugerøret som gir deg rent vann - uansett
dinside.no 20.4.2009
Genial oppfinnelse redder helsen. (...)

Ja, tro det eller ei, men AquaSafeStraw fjerner 99,99 prosent av alle vannbårne bakterier på null komma svisj på grunn av filteret som befinner seg inne i røret. Filteret fjerner ifølge produsenten alle parasitter, cyster, sporer og bakterier helt ned i 0,2 mikroners størrelse. Filteret inneholder ikke klorin eller jod, og kan filtrere 500 liter før det må byttes ut. (...)

AquaSafeStraw koster 40 dollar inkludert frakt, altså rundt 270 kroner. Du får kjøpt det her: www.aquasafestraw.com. (...)

God idé og gründerspire?
innodesign.no 15.4.2009
(...) Innovasjon Norge ønsker å stimulere flere til å starte egen bedrift. 150 millioner kroner fra Nærings- og handelsdepartementet er satt av til en ny landsdekkende etablererstipendordning. Pengene kommer i tillegg til de mer enn 100 millioner kroner som Innovasjon Norge årlig bevilger.

Målgruppen for stipendmidlene er etablerere av nye bedrifter med potensial for varig lønnsomhet. Etableringer som representerer noe nytt, enten i nasjonal eller internasjonal sammenheng, blir generelt sett høyt prioritert.

Det er en ambisjon at 40 prosent av prosjektene skal være initiert og/eller styrt av kvinner. (...)

An Icon, Despite Itself
NYTIMES.COM 12.4.2009
LONDON — What is the unbreakable rule of “good design”? It is not looking great, or being dazzlingly innovative. Nor is it reflecting changes in the way we see the world, or even scoring lots of environmental and ethical points. (...)

Nytt armlene til fly vant pris
dinside.no 8.4.2009
Aldri mer slåssing med naboen om hvem som skal få bruke armlenet. (...)

Det gjør det innovative armlenet Paperclip Armrest slutt på.

Den splitter nye oppfinnelsen Paperclip Armrest vant juryens pris under The Crystal Cabin Award, som ble delt ut under Aircraft Interiors Expo i Hamburg i forrige uke. (...)

Les mer om ideen hans i dette intervjuet med The Wall Street Journal. (...)

Robot scientists can think for themselves
reuters.com 3.4.2009
LONDON (Reuters) - Watch out scientists -- you may be replaced by a robot.
Two teams of researchers said on Thursday they had created machines that could reason, formulate theories and discover scientific knowledge on their own, marking a major advance in the field of artificial intelligence.

Such robo-scientists could be put to work unraveling complex biological systems, designing new drugs, modeling the world's climate or understanding the cosmos.

For the moment, though, they are performing more humble tasks. (...)

Nordmann med klimaoppfinnelse
ukeavisenledelse.no 21.3.2009
Kan vinne grunderpris på 75 000 dollar for oppfinnelse som skal redde miljøet og menneskeliv.

Med en pappeske vil brumunddøl Jon Bøhmer redde millioner av menneskeliv.
I ren flåklypastil har Bøhmer nådd Financial Times’ konkurranse om beste innovative oppfinnelse i møte med klimaendringer. Nordmannen har oppfunnet Kyoto Box, som er en enkel, billig, soloppvarmet ovn laget av papp. For 40 kroner kan fattige kjøpe solkokeren som nå settes i produksjon i Nairobi og i Indonesia. (...)

Fire år gammel fremtid
innodesign.no 17.3.2009
230-tommers visningsveggen ved UiT vekker stor interesse. (...)

Dette genererer til sammen et bilde som er 230 tommer diagonalt, med en oppløsning på 7168 x 3072 piksler, til sammen rundt 22 megapiksler. Prislappen på det hele var fem millioner kroner da veggen ble bygd. (...)

Americans are moving on up to smaller, smarter homes
usatoday.com 16.3.2009
(...) "You can save thousands of dollars" by using simple materials in a well-designed space, says Susanka, author of the best-selling 1998 book The Not So Big House.

For more than a decade, she has urged people to build better, not bigger. Now, as the U.S. economy struggles to climb out of a tailspin and environmental concerns rise, her message has gone mainstream.

New homes, after doubling in size since 1960, are shrinking. Last year, for the first time in at least 10 years, the average square footage of single-family homes under construction fell dramatically, from 2,629 in the second quarter to 2,343 in the fourth quarter, Census data show. (...)

Fashion-modell på batterier
nrk.no 16.3.2009
Japanske forskere viste i dag frem en robot som snart er klar for catwalken i Tokyo. Klikk på bildet for å se video. (...)

Modellen, eller roboten, er 1,58 meter høy og veier 43 kilo, med batterier installert. Hun er utviklet av forskere ved Tokyos Nasjonale institutt for avansert industriell vitenskap og teknologi. (...)

Dårlig arbeidsmarked gir flere gründere
e24.no 14.3.2009
Starter egne bedrifter når de ikke får jobb. (...)

- Hvis det er en positiv side er det at de enorme nedbemanningene fra de store selskapene vil frigjøre mange nye talenter og ideer innen gründervirksomhet. Forskere, ingeniører forretningsfolk er på utkikk etter å gjøre andre ting, sier Cannice. (...)

Vant designpris for Stordalen
kampanje.no 12.3.2009
Apt reklamebyrå fikk Merket for god design for hjemmesidene til Petter Stordalens selskap Home Invest. (...)

(Anm: Apt (apt.no) - (homeinvest.no).)

Future Vision Montage
video.msn.com (8.3.2009)
Envision how emerging technologies, evolving trends, and global change might come together to improve our lives at work and home across multiple real life scenarios. (...)

Sjældne Memphis-møbler under hammeren
fri.dk 8.3.2009
(...) »Det er faktisk utroligt få Memphis-møbler, der nåede til Danmark, men der var et kunstinteresseret par inden for reklamebranchen, der blev begejstret for stilen i begyndelsen af 1980erne og købte både møbler, malerier og design. For nogle år siden fornyede de deres hjem og opmagasinerede Memphis-møblerne, indtil de besluttede at sætte dem på auktion,« fortæller Peter Kjelgaard fra Bruun Rasmussens afdeling for moderne design. (...)

TRENDER I AVISDESIGN
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 4.3.2009
En av verdens mest anerkjente avisdesignere røper sine hemmeligheter på Nordiske Mediedager.

Javier Errea har gjort det til et levebrød å friske opp slitne aviser ved å gi dem nytt og spennende utseende. En avis blir ikke bestselgende kun pga. sitt gode innhold. Hvordan innholdet presenteres er vel så viktig. Samspillet mellom innhold og utforming bygger avisens identitet, brukervennlighet og tilgjengelighet, og er avgjørende for leseropplevelsen. (...)

Papirløs kontor en flopp
digi.no 4.3.2009
Den digitale verden har tvert imot satt fart på papirforbruket.

Stor europeisk undersøkelse gir overraskende resultater:

Digital kommunikasjon har i motsetning til hva man trodde tidligere ført til en økning i antall papirutskrifter. Det viser en undersøkelse utført blant små og mellomstore bedrifter i Europa.

–Oppsiktsvekkende tall, sier Runar Setsaas, direktør i HP IPG som står bak undersøkelsen.

Bare i Norge kopierte og skrev norske virksomheter ut over 14 milliarder sider papir i 2007. Det tilsvarer et snitt på 28 sider per ansatt hver eneste dag. En bunke på 14 milliarder ark vil være like høy som 4753 eiffeltårn satt oppå hverandre. Og dette er bare i Norge.

-Vi er et lite land, tenk hvilke tall vi snakker dersom man inkluderer resten av verden i regnestykket, sier Setsaas. (...)

Blondine med gigantisk sprogsucces
business.dk 4.3.2009
Hun er blond, ung og akademiker. Og så har hun kæmpe succes med at forklare ordenes betydning på sin hjemmeside.

Mens den danske medieverden i disse tider lancerer den ene web-TV-station efter den anden, ser det ud til, at russisk fødte Marina Orlova har fundet opskriften på succes.

Med sin baggrund som filolog, sprogvidenskab med vægt på forståelse af ord, er hun flyttet til USA, hvor hun på sin hjemmeside, hotforwords.com, forklarer, hvad svære ord betyder.

Samtidig har den 28-årige russer sin egen TV-kanal på Youtube, hvor hun siden opstarten i 2007 i alt har haft 169 millioner besøgende. (...)

(Anm: www.hotforwords.com.)

GPS fra Snåsa i verdenstoppen
nrk.no 2.3.2009
Feilmargin på 10 cm gjør den til en av de mest nøyaktige i verden. (...)

Stjeler data
konsulentguiden.no 1.3.2009
- Seks av ti stjeler verdifulle data når de forlater en jobb, viser undersøkelse.

Mange ansatte stjeler verdifull informasjon fra bedriften før de slutter i jobben.

Den intellektuelle kapitalen i en bedrift, representerer kronjuvelene og er omtrent mer verdt enn bygningen man sitter å jobber i . Likevel viser en studie foretatt av The Ponemon Institute i USA at over 59 prosent av de ansatte tar med seg verdifull kunnskap når de slutter eller mister jobben. (...)

Færre kvinnelige gründere
orapp.no 25.2.2009
Oslo (NW): Bare 14 prosent av gründerne som i fjor tok kontakt med Connect for å få hjelp til å utvikle bedriften sin, var eid eller ledet av kvinner. (...)

Still de riktige spørsmålene
ukeavisenledelse.no 20.2.2009
Har du et problem, og ser bare hindringer? Ved å stille de riktige spørsmålene kan mulighetene dukke opp.

Ledelseskonsulenten Åse Coey gir på det svenske nettstedet shortcut tips om 18 spørsmål som kan lede deg framover når du står i stampe. (...)

Kilde: chef.se (...)

Virtualisering på teknologitoppen
konsulentguiden.no 24.2.2009
En av fire norske it-sjefer har nå virtualisering som topprioritet, viser en ny undersøkelse.

– I dag er virtualisering hyllevare og en del av enhver it-plattform. Tidligere måtte vi ofte overbevise kundene om å ta i bruk virtualisering, sier Atle Rønningen, avdelingsleder for infrastruktur i Steria.

Virtualisering har vært en trend i norske it-miljøer de siste årene. I en undersøkelse Synovate gjorde for Steria i fjor vinter rangerte norske it-sjefer virtualisering som den 7. viktigste teknologien for dem i 2008. (...)

I tillegg styrkes sikkerheten, siden all informasjon lagres sentralt i stedet for å spres utover på mange steder. En annen gevinst er økt fleksibilitet, da brukeren kan få tilgang på sine data og programmer uansett hvor i verden han eller hun måtte befinne seg. (...)

Utnytter energien på verdens kaldeste sted
aftenposten.no 18.2.2009
Sol, vind og mikroorganismer i nyskapende bygg i Antarktis. (...)

Norsk design vekker oppsikt
aftenposten.no 18.2.2009
Svensk skrytebok. Den svenske boken Norway Calling er et av mange tegn på at norsk design endelig har fått sitt definitive internasjonale gjennombrudd. (...)

Disse oppslagene er verdt 386 mill.
vg.no 18.2.2009
386 millioner kroner er den svimlende verdien av norgesreklame i form av artikler i utenlandske blader og aviser i fjor. (...)

Sådan holder du koncentrationen
erhvervsbladet.dk 16.2.2009
Det er vigtigt at holde opmærksomheden fanget ved egne opgaver, men de åbne kontorlandskaber gør det svært at bevare koncentrationen. (...)

Svigtende koncentration er et problem, der kan rettes op på. Såvel som du kan træne din krop fysisk, kan du også styrke og forbedre din koncentrationsevne. (...)

Fargene kommer
aftenposten.no 13.2.2009
Etter utbredt bruk av glatte, ensartede overflater i tone- angivende interiører gjør fargerike tekstiler med struktur seg mer gjeldende blant unge designere. (...)

Nordisk lysbombe
innodesign.no 11.2.2009
Elglampen «Moo» har fått spalte- plass i designmagasiner verden over.

Lysprodusenten Northern Lighting fikk stor oppmerksomhet i mediene i 2008, mye på grunn av sitt lysende elghode (Moo) i naturlig størrelse. Nykommeren NOVA trekker oss ut av skogene og opp i himmelen. (...)

På messen i Stockholm i helgen hang NOVA-lampene i en gruppe på seks.