Whole Brain Atlas (med.harvard.edu) (Time) (nhi.no)

MYSTERIES OF THE BRAIN (Science 2012)

Folsyre minsker risikoen for autisme hos barn (adressa.no 13.2.2013)

Han vil skjerpe hodet ditt (nrk.no 25.5.2012)

Brain Cells More Powerful Than You Think (healthfinder.gov 19.12.2007)

DNA Damage, Oxidative Stress and Cell Cycle (superarraybioscience.com)

The Human Brain and Muscular System (academicearth.org)

In animals, they said, brain damage prompts the birth of new cells. "Our study provides the foundation for this possibility in the adult human brain," they wrote in their report, published in the journal Science. (reuters.com 16.2.2007)

Carlsen blir hyllet som «sjakkens Mozart» i USA (CBS) (dagbladet.no 20.2.2012)

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest (aftenposten.no 21.2.2008)

Brain Turns to Positive Thoughts When Faced With Death (healthfinder.gov 28.12.2007)

Protein avgjør hvor godt du takler motgang (vg.no 25.10.2007)

Avhengig? Hjernen har svaret (aftenposten.no 3.1.2008)

Blir ruset av sukker (aftenposten.no 10.11.2009)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

Verdensledende hjerneforskning i 70 år (apollon.uio.no 8.1.2008)

Ständig smärta stör hjärnans återhämtning (lakemedelsvarlden.se 19.2.2008)

Kan hindre hjernen i å gjøre feil (vg.no 22.4.2008)

- Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (- Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle.) (- Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene.)

Does the immune system influence our social behavior? (Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd?)
medicalnewstoday.com 23.7.2016
Banebrytende forskning publisert i Nature finner en fascinerende og uventet interaksjon mellom sosial atferd og immunsystemet. (Groundbreaking research, published in Nature, finds a fascinating and unexpected interaction between social behavior and the immune system.)

Studiet av menneskelig sosial atferd er en innfløkt og vanskelig oppgave. (The study of human social behavior is a dense and difficult endeavor.)

Det krever kompetanse på en rekke disipliner fra psykologi til sosiologi og nevrovitenskap til etnologi. (It calls for expertise in a range of disciplines, from psychology to sociology and neuroscience to ethnology.)

Iht. forskning omtalt nedenfor kan denne listen over spesialiteter snart inkludere immunologi. (Following the research covered below, that list of specialties may soon include immunology.)

Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. (Until relatively recently, the brain and immune system were considered to work in isolation from each other. This is now known not to be the case.)

Et team av forskere fra University of Virginia (UVA) School of Medicine har gått ett skritt videre, og viser at immunsystemet ikke bare påvirker sosial atferd, det kan også utøve kontroll over det. (...) (A team of researchers from the University of Virginia (UVA) School of Medicine has gone one step further, showing that the immune system not only affects social behavior, it might even exert control over it.)

En undersøkelse gjennomført i fjor av Jonathan Kipnis, Ph.D., leder av UVA Department of Neuroscience, avdekket flere forbindelser mellom hjernen og immunforsvaret. (An investigation carried out last year by Jonathan Kipnis, Ph.D., chairman of UVA's Department of Neuroscience, uncovered further connections between the brain and immune system.)

Spesielt fant de lenker mellom årene for hjernehinner (laget av vev som dekker sentralnervesystemet) og det lymfatiske system (og immune baner). (Specifically, they found links between the vessels of the meninges (layers of tissue that coat the central nervous system) and the lymphatic system (an immune highway).)

Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (…) (This discovery reversed the common belief that the brain was "immune privileged" and lacked direct communication between the two systems.)

Konsekvenser for autisme og andre tilstander kan være stor, men det er for tidlig å spå. (…) (The implications for autism and other conditions could be huge, but it is too early to make predictions.)

- Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. (- Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld.)

(Anm: Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. (…) Kan depression sidde i tarmene? Det lyder måske voldsomt, men de seneste års forskning har peget på, at hjernen og tarmene kommunikerer med hinanden. (…) (videnskab.dk 16.2.2019).)

– Denne larven kan skifte farge for å kamuflere seg, selv når den er blind. Men hvordan forstår den hvilken farge den skal ha hvis den ikke kan bruke øynene? (- Mener larvene «ser» med huden.) (- Ett av genene som er knyttet til syn var til og med mer aktivt i huden til dyret enn det var i øynene dens, ifølge studien.)

(Anm: Denne larven kan skifte farge for å kamuflere seg, selv når den er blind. Men hvordan forstår den hvilken farge den skal ha hvis den ikke kan bruke øynene? Larvene til bjørkelurvemåleren er ganske gode på kamuflasje. De endrer farge utifra hvor de vokser opp, for å kamuflere seg fra sultne fugler og andre rovdyr. Men hvordan vet de hvilken farge de bør ha? Forskere ved University of Liverpool og Max Planck Institute for Chemical Ecology bestemte seg for å finne svaret. De mener den ikke bruker øynene, men huden, for å se verden rundt seg. (…) Mener larvene «ser» med huden Så hvordan klarer de blinde larvene alt dette, uten å kunne se? Svaret ligger i huden, ifølge forskerne. De så på arvestoffet til den lille larven, og fant at gener som er knyttet til syn også var aktive i hud-cellene dens. Ett av genene som er knyttet til syn var til og med mer aktivt i huden til dyret enn det var i øynene dens, ifølge studien. Det får forskerne til å tro at larven har muligheten til å «se» lys med huden. (forskning.no 11.8.2019).)

- Mennesker med denne tilstanden føler bokstavelig talt hva andre føler.

(Anm: People With This Condition Literally Feel What Others Are Feeling. Around 2 percent of people have what's known as mirror-touch synesthesia. When you think of synesthesia, you probably think of someone who “hears” colors or “sees” sound. But the brain’s unusual cross-wiring can take on some more surprising forms, too. People with mirror-touch synesthesia, for example, feel as if their own body is being touched whenever they see someone else being touched. Mirror-touch synesthesia might sound a lot like empathy, which allows us to imagine ― and sometimes even have a physical reaction to ― what another person might be feeling. But the condition goes way beyond that. Roughly 2 in 100 people have mirror-touch synesthesia, which occurs when the visual and tactile senses get mixed up, according to a study published in the March issue of the journal Cortex. And here’s the kicker: Most people with the condition have always assumed their reactions were universal ― because how would they know otherwise? “This reveals the wonderful variability in sensory experience that we as humans have,” Jared Medina, a psychologist at the University of Minnesota and the study’s lead author, said in a statement. “It’s easy to assume that my sensory experience is exactly the same as everyone else’s. However, people who feel what they view, or see letters as having colors, or other synesthetes show us how variable and unique sensory experience can be.” (huffpost.com 28.2017).)

(Anm: Influence of the body schema on mirror-touch synesthesia. Abstract Individuals with mirror-touch synesthesia (MTS) report feeling touch on their own body when seeing someone else being touched. We examined how the body schema – an on-line representation of body position in space – is involved in mapping touch from a viewed body to one's own body. We showed 45 mirror-touch synesthetes videos of a hand being touched, varying the location of the viewed touch by hand (left, right), skin surface (palmar, dorsal) and finger (index, ring). Participant hand posture was either congruent or incongruent with the posture of the viewed hand. After seeing the video, participants were asked to report whether they felt touch on their own body and, if so, the intensity and location of their percepts. We found that participants reported more frequent and more veridical (i.e., felt at the same somatotopic location as the viewed touch) mirror-touch percepts on posturally congruent versus posturally incongruent trials. Furthermore, participant response patterns varied as a function of postural congruence. Some participants consistently felt sensations on the hand surface that was stimulated in the video – even if their hands were in the opposite posture. Other participants' responses were modulated based on their own hand position, such that percepts were more likely to be felt on the upright, plausible hand surface in the posturally incongruent condition. These results provide evidence that mapping viewed touch to one's own body involves an on-line representation of body position in space. Cortex. 2017 Mar;88:53-65.)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmune diabetes mellitus and the leaky gut. Over the past decade, our understanding of the immune reactivity and, in particular, of autoimmune disorders has witnessed a silent revolution. It has become clear that many, if not all autoimmune diseases entertain an intimate connection to the bacterial gut flora, a cosmos of trillions of different bacteria, forming diverse consortia distributed along the length of the intestinal tube. However, the microbiota’s role seems to be remarkably ambiguous, depending on the particular autoimmune disease. Experimental studies of disease models indicate that, for example, in autoimmune diseases of the brain and the eye microbiota are essentially required to trigger and maintain autoimmunity (1, 2), while in stark contrast, in autoimmune type 1 diabetes (T1D), gut bacteria may protect from disease (3–6). Local interactions between luminal microbes with the surrounding gut-associated lymphoid tissue (GALT) drive the immune system into either direction. In PNAS, Sorini et al. (7) describe an alternative interactive mechanism. They observe that in 2 models of T1D changes in the luminal gut wall precede onset of clinical autoimmune diabetes. These changes are most evident in the mucus layer of the large intestine, where they allow translocation of bacteria from the lumen into extraluminal tissues and where they enable activated self-reactive T cells to home to the pancreatic islets and ultimately destroy the insulin-forming β cells (Fig. 1). PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Hvordan kosthold kan endre tarmen, hvilket fører til insulinresistens. Ny forskning - ved bruk av musemodeller og fekale prøver samlet fra mennesker – som undersøker mekanismene som fremmer insulinresistens via tarmmiljøet. (- "En link mellom tarmenmikrobiota og tarmens immunsystem er det immunledede molekylet immunoglobulin A (IgA)," bemerker forskerne i deres studie.)

(Anm: How diet can alter the gut, leading to insulin resistance. New research — using mouse models and fecal samples collected from humans — looks into the mechanisms that promote insulin resistance via the gut environment. The type of diet a person eats may be key, the researchers suggest. Insulin resistance occurs when the body stops responding normally to insulin, a hormone that helps the body process sugar. Developing insulin resistance can lead to type 2 diabetes, which is a metabolic condition that affects millions of people worldwide. Obesity is a significant risk factor for insulin resistance and diabetes. But how and why does obesity drive this metabolic change? Researchers from the University of Toronto in Canada believe the answer may lie in the mechanisms that consuming a high fat diet sets in motion. "During high fat diet feeding and obesity, a significant shift occurs in the microbial populations within the gut, known as dysbiosis, which interacts with the intestinal immune system," the researchers explain in their new study paper, published in Nature Communications. The team decided to try and find out exactly how a high fat diet might alter gut immunity and, thus, bacterial balance, leading to insulin resistance. "A link between the gut microbiota and the intestinal immune system is the immune derived molecule immunoglobulin A (IgA)," the researchers note in their paper. They add that this molecule is an antibody produced by B cells, a type of immune cells. The investigators thought that IgA might be the missing link that explained how a poor diet leads to insulin resistance by altering gut immunity. (medicalnewstoday.com 15.8.2019).)

- Preaurikulære lymfeknuter: Hva man bør vite. (- Menneskekroppen inneholder omtrent 600 små kjertler som kalles lymfeknuter som spiller en viktig rolle i immunsystemets funksjon.)

(Anm: Preauricular lymph nodes: What to know. The preauricular lymph nodes sit just in front of the ears. These tiny nodes play a vital role in the immune system. In this article, we provide information on the preauricular lymph nodes (PLNs) and other parts of the lymphatic system. We also look at what conditions and health issues can cause the PLNs to swell. (…)  The PLNs are a group of lymph nodes that sit just in front of the ears. These lymph nodes filter lymph fluid as it arrives from the scalp, neck, and various parts of the face. The human body contains about 600 small glands called lymph nodes that play an essential role in the function of the immune system. A network of vessels called the lymphatic system connects the lymph nodes. (medicalnewstoday.com 5.8.2019).)

- Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne).

(Anm: Hvordan mikrobiomet kan forbedre atleters prestasjonsevne (yteevne). (How the Microbiome Might Enhance Athletic Performance.) Maratonløpere hadde høyere tarmkonsentrasjoner av Veillonella atypica enn ikke-idrettsutøvere. Tarmmikrober (mikrobiomet) produserer mange molekyler som påvirker menneskets fysiologi. (…) Studien reiser også et annet spørsmål: Vil eliteidrettsutøvere en dag bli screenet ikke bare for prestasjonsfremmende substanser, men også for ytelsesfremmende tarmbakterier? NEJM 2019 (August 6, 2019).)

(Anm: Meta-omics analysis of elite athletes identifies a performance-enhancing microbe that functions via lactate metabolism. Abstract The human gut microbiome is linked to many states of human health and disease1. The metabolic repertoire of the gut microbiome is vast, but the health implications of these bacterial pathways are poorly understood. In this study, we identify a link between members of the genus Veillonella and exercise performance. Nat Med. 2019 Jul;25(7):1104-1109.)

- Vibrasjoner i hele kroppen endrer mikrobiomet, reduserer betennelse.

(Anm: Whole-body vibration changes the microbiome, lowers inflammation. A new study in mice reveals the beneficial effects of whole-body vibration on inflammation and the microbiome. (…) Importantly, previous research has also shown that WBV can reduce inflammation and even "reverse many symptoms" of type 2 diabetes, such as frequent urination and excessive thirst. (medicalnewstoday.com 5.8.2019).)

(Anm: Metabolic effect of bodyweight whole-body vibration in a 20-min exercise session: A crossover study using verified vibration stimulus. Abstract The ability of whole body vibration (WBV) to increase energy expenditure (EE) has been investigated to some extent in the past using short-term single exercises or sets of single exercises. However, the current practice in WBV training for fitness is based on the execution of multiple exercises during a WBV training session for a period of at least 20 min; nevertheless, very limited and inconsistent data are available on EE during long term WBV training session. PLoS One. 2018; 13(1): e0192046.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon.

(Anm: Mitokondria kan være en potensiell nøkkelformidler som linker tarmens mikrobiota til depresjon. (…) Det er rapportert at tarmmikrobiota påvirker depresjon, en vanlig mental tilstand med alvorlige helserelaterte konsekvenser. Imidlertid er ikke det som medierer effekten av tarmmikrobiotaen på depresjon blitt godt belyst. J Cell Biochem. 2019 Aug 5.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- En gammel idé som får ny drahjelp: å kurere Alzheimers ved å målrette bakterier mot tannkjøttsykdommer. (- "Dessverre påvirkes (forskningen) av de få og gruppetenkningen fortsetter.")

 (Anm: An old idea that’s gaining new traction: curing Alzheimer’s by targeting gum-disease bacteria. In this image of Alzheimer’s brain tissue, gingipains from the bacteria P. gingivalis are red; MAP2, a marker of neurons, is yellow; and GFAP, a marker of glial cells surrounding neurons, is green. While large pharmaceutical companies have been reporting failure after expensive failure in their efforts to develop an Alzheimer’s drug by targeting amyloid, a growing number of startups have been quietly trying different strategies. One approach, pioneered by South San Francisco-based Cortexyme, is based on an old idea that is gaining traction after being shunted asidefor decades: that an infectious agent causes Alzheimer’s, and that targeting that pathogen and the neuronal havoc it wreaks can stop and even reverse some aspects of the disease. Proponents of the amyloid hypothesis — that clumps of this protein fragment cause the disease and that eliminating them can stop or reverse it — “have led this field astray for 30 years” said Cortexyme co-founder and CEO Casey Lynch in an email. “Unfortunately, the influence of the few and the groupthink is continuing.” (statnews.com 13.8.2019).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- Pille produsert av Sage Therapeutics bedrer depresjon etter fødselen i avgjørende klinisk forsøk. Sage Therapeutics sin eksperimentelle pille SAGE-217 (Zuranolone) nærmer seg en viktig klinisk studie for personer med behandlingsresistent depresjon opplyser firmaet onsdag.

(Anm: Sage Therapeutics pill improves postpartum depression in pivotal clinical trial. Sage Therapeutics is advancing its experimental pill SAGE-217 into a pivotal clinical trial for people with treatment-resistant depression, the company said Wednesday. Treatment-resistant depression will be the third proposed indication for SAGE-217, a once-daily oral medicine that has already established efficacy in postpartum depression and is being investigated in an ongoing Phase 3 study of major depressive disorder. The Cambridge, Mass.-based company intends to start a Phase 3 study in treatment-resistant depression before the end of the year, said CEO Jeff Jonas said in an interview.  (statnews.com 7.1.2019).)

(Anm: Sage Therapeutics to pursue high-risk, high-reward plan for experimental depression pill (statnews.com 24.7.2019).)

(Anm: Zuranolone. Zuranolone (INN;[1] developmental code SAGE-217) is an investigational medication which is under development by SAGE Therapeutics for the treatment of major depressive disorderpostpartum depressionessential tremorParkinson's diseaseinsomnia, and seizures.[2][3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Inntak av lactobacillus-stamme regulerer emosjonell atferd og sentral GABA-reseptoruttrykk i mus via vagusnerven.

(Anm: Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve. (...)  Abstract. There is increasing, but largely indirect, evidence pointing to an effect of commensal gut microbiota on the central nervous system (CNS). However, it is unknown whether lactic acid bacteria such as Lactobacillus rhamnosus could have a direct effect on neurotransmitter receptors in the CNS in normal, healthy animals. GABA is the main CNS inhibitory neurotransmitter and is significantly involved in regulating many physiological and psychological processes. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2011 (Published online before print August 29).)

- Etter å ha undersøkt hvordan bakterien Lactobacillus rhamnosus JB-1 påvirker sentralnervesystemet hos mus, lurer en gruppe irske og kanadiske forskere nå på om disse bakteriene også kan virke inn på hvordan vi mennesker har det psykisk.

Yoghurt kan motvirke angst og depresjon
nrk.no 5.9.2011
Forskning tyder på at melkesyrebakterier kan virke positivt på hjernen vår.

Mus som ble foret med melkesyrebakterier viste færre tegn på angst og depresjon enn andre mus. Forskerne tror at disse bakteriene også kan virke inn på hvordan vi mennesker har det.

Når enkelte yoghurtprodukter lover å holde magen sunn, er det fordi de inneholder såkalt gode bakterier, som bidrar til å holde tarmfloraen i balanse.

Probiotika, også kalt melkesyrebakterier, har en positiv fysiologisk effekt fordi de kan utkonkurrere potensielt skadelige bakterier i tarmen.

Etter å ha undersøkt hvordan bakterien Lactobacillus rhamnosus JB-1 påvirker sentralnervesystemet hos mus, lurer en gruppe irske og kanadiske forskere nå på om disse bakteriene også kan virke inn på hvordan vi mennesker har det psykisk.

Ifølge studien deres ga tilførsel av Lactobacillus rhamnosus blant annet et signifikant lavere nivå av stresshormonet kortikosteron hos musene. (...)

- Inntak av lactobacillus-stamme regulerer emosjonell atferd og sentral GABA-reseptoruttrykk hos mus via vagusnerven.

(Anm: Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve. (...)  Abstract. There is increasing, but largely indirect, evidence pointing to an effect of commensal gut microbiota on the central nervous system (CNS). However, it is unknown whether lactic acid bacteria such as Lactobacillus rhamnosus could have a direct effect on neurotransmitter receptors in the CNS in normal, healthy animals. GABA is the main CNS inhibitory neurotransmitter and is significantly involved in regulating many physiological and psychological processes. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2011 (Published online before print August 29).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.).

(Anm: Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/84 av 19. januar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, clothianidin, kobberforbindelser, dimoxystrobin, mancozeb, mecoprop-p, metiram, oxamyl, pethoxamid, propiconazol, propineb, propyzamid, pyraclostrobin og zoxamid.  (regjeringen.no 13.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU.

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- EU vil forbyde farligt pesticid. (- Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos.)

(Anm: EU vil forbyde farligt pesticid. Sprøjtemidlet chlorpyrifos er farligt for mennesker ved lavest mulige dosis, og derfor skal det ikke godkendes igen, meddeler EUs fødevareagentur, EFSA. Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos. I en serie artikler beskrev Danwatch bl.a., at stoffet findes i 1 ud af 3 appelsiner solgt på det danske marked. Læs Danwatchs undersøgelse Sprøjtemidlet, der gør dig dummere. (…) Læs EFSA’s foreløbige vurdering: https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/5809-chlorpyrifos.pdf (danwatch.dk 2.8.2019).)

- Vanlig sprøytemiddel "forstyrrer" barns hjerner.

Common Pesticide “Disturbs” the Brains of Children (Vanlig sprøytemiddel "forstyrrer" barns hjerner.)
blogs.scientificamerican.com 1.5.2012
Banned for indoor use since 2001, the effects of the common insecticide known as chlorpyrifos can still be found in the brains of young children now approaching puberty. A new study used magnetic imaging to reveal that those children exposed to chlorpyrifos in the womb had persistent changes in their brains throughout childhood.

The brains of 20 children exposed to higher levels of chlorpyrifos in their mother’s blood (as measured by serum from the umbilical cord) “looked different” compared to those exposed to lower levels of the chemical, says epidemiologist Virginia Rauh of the Mailman School of Public Health at Columbia University, who led the research published online by Proceedings of the National Academy of Sciences on April 30. “During brain development some type of disturbance took place.” (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Marihuana og graviditet. (- Vekker bekymring- både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet.) (-THC kommer lett over i morkaken.)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (…) Til tross for enkelte begrensninger ved studiene viser funnene av utfall knyttet til vekst, utviklingen av nervesystemet og atferd, at marihuanabruk i svangerskapet ikke er ufarlig. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Marijuana Use During Pregnancy and Breastfeeding: Implications for Neonatal and Childhood Outcomes. (…) Pharmacokinetics of Cannabinoids During Pregnancy. Marijuana can affect the normal transport functions and physiologic status of the placenta throughout pregnancy.20 Pediatrics. 2018 Sep;142(3). pii: e20181889.)

- Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt.

(Anm: Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt. Bilder av hjernen til barn av mødre som har vært på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser at de må jobbe mer med oppgaveløsing. (…) – Resultatene våre kan tyde på at mors bruk av LAR-medisin og andre opioider kan skade utviklingen av hjernen til barnet, sier forsker og barnelege Eivind Sirnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Ved bruk av såkalt funksjonell MRI kunne forskerne følge aktiviteten i hjernen til de 16 barna i alderen 10–14 år. Bildene viser at hjernen jobbet hardere enn hjernen til barn som ikke har vært utsatt for opioider(…) Sirnes påpeker at de har undersøkt for få barn til at de kan komme med noen endelige svar. (forskning.no 14.2.2018).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

Konklusjoner Sett sammen med data fra dyrestudier viser vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som henstiller til viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte-vurdering av dosering og varighet på behandlingen, samt deres off-label bruk.

Long-term Antipsychotic Treatment and Brain Volumes (Langtidsbruk av antipsykotika og hjernevolum.) 
Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011)
Kontekst Progressive hjernevolumendringer i schizofreni antas å skyldes hovedsakelig til sykdommen. Men nyere dyrestudier indikerer at antipsykotika, bærebjelken i behandlingen for schizofrenipasienter, kan også bidra til at hjernevevvolum minsker. Fordi antipsykotika er forskrevet i lange perioder for pasienter med schizofreni og er stadig mer utbredt brukt ved andre psykiske lidelser, er det viktig å bestemme deres langsiktige effekter på den menneskelige hjerne. (Context  Progressive brain volume changes in schizophrenia are thought to be due principally to the disease. However, recent animal studies indicate that antipsychotics, the mainstay of treatment for schizophrenia patients, may also contribute to brain tissue volume decrement. Because antipsychotics are prescribed for long periods for schizophrenia patients and have increasingly widespread use in other psychiatric disorders, it is imperative to determine their long-term effects on the human brain.) (…)

Konklusjoner Sett sammen med data fra dyrestudier viser vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som henstiller til viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte-vurdering av dosering og varighet på behandlingen, samt deres off-label bruk. (Conclusions  Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.)

- Kartlegging av menneskelig mikrobioms legemiddelmetabolisme av tarmbakterier og deres gener.

(Anm: Kartlegging av menneskelig mikrobioms legemiddelmetabolisme av tarmbakterier og deres gener. (Mapping human microbiome drug metabolism by gut bacteria and their genes.) (…) Mennesker varierer i stor grad i sin respons på medisinske legemidler, som kan være farlige (risikofylte) og kostbare på grunn av forsinkelser og uheldige effekter. (…) Her viser vi ved å måle evnen til 76 menneskelige tarmbakterier fra forskjellige klader (biologi, gruppe med felles stamfar) for å metabolisere 271 oralt administrerte legemidler, at mange legemidler er kjemisk modifiserte av mikroorganismer. Nature. 2019 Jun 3.)

(Anm: Role of the microbiome in human development. Abstract The host-microbiome supraorganism appears to have coevolved and the unperturbed microbial component of the dyad renders host health sustainable. This coevolution has likely shaped evolving phenotypes in all life forms on this predominantly microbial planet. The microbiota seems to exert effects on the next generation from gestation, via maternal microbiota and immune responses. Gut 2019;68:1108-1114.)

(Anm: The Gut Microbiota: A Clinically Impactful Factor in Patient Health and Disease. SN Comprehensive Clinical Medicine 2019;1(3):188–199.)

(Anm: The role of the microbiome for human health: from basic science to clinical applications. Eur J Nutr. 2018; 57(Suppl 1): 1–14.)

- Korrelerer pasienters rapporterte abdominale smertepoeng (buk-, underlivssmerter) med akutt sykdom (patologi)? (- KOMMENTAR.) (- I denne studien var høyere smertepoeng ikke assosiert med økt sjanse for patologi ved abdominal CT-skanning.)

(Anm: Do Patient-Reported Abdominal Pain Scores Correlate with Acute Pathology? Lauren M. Westafer, DO, MPH, MS reviewing Zitek T et al. Acad Emerg Med 2019 Jul 31 In a retrospective chart review, pain scores did not correlate with the odds of pathology on abdominal CT scans performed in the ED. Patient-reported pain scores are assessed in nearly all U.S. emergency department (ED) visits, and pain is frequently deemed the “fifth vital sign.” While these assessments may be used in the decision making for analgesia, the diagnostic utility of pain scores in identifying clinically important pathology is unclear. Researchers reviewed the charts of 993 adult patients at a single ED who underwent abdominal computed tomography (CT) with intravenous contrast and had non-0 pain scores documented. The median initial pain score was 8 on a 10-point scale. Overall, 56.6% of CT scans showed acute radiographic pathology deemed to explain the patient's pain. In analyses controlling for age, sex, and race, pain scores were not associated with increased odds of intra-abdominal pathology on CT scan or with secondary outcomes of hospital admission or surgical procedures. However, patients who reported higher pain scores had increased odds of receiving opioid analgesia (21% increased odds with each 1-point increase in pain score). COMMENT In this study, higher pain scores were not associated with increased odds of pathology on abdominal CT scans. The authors only analyzed self-reported pain and did not assess perception of pain or tenderness by clinicians, which may (or may not) have more predictive ability. However, the perception and experience of pain is widely variable, so it is not surprising that pain scores do not predict intra-abdominal pathology. NEJM 2019 (August 7, 2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: ikke-invasiv (…) 1 MEDISIN, OM UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev SITAT - armens blodkar ligger godt tilgjengelig for undersøkelse med ultralyd, som er en ikke-invasiv metode (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 27.08.2009) (naob).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintanalzkesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Stress i barndommen kan endre mikrobiom og produsere GI-symptomer og angst.

(Anm: Childhood Stress May Alter Microbiome, Producing GI Symptoms and Anxiety. Infants exposed to stressful caregiving experiences may be at risk for microbial dysbiosis, putting them at further risk for gastrointestinal symptoms and anxiety, researchers have found. Lead researcher Bridget Callaghan, PhD, a postdoctoral fellow in the Department of Psychology at Columbia University in New York City, and her colleagues at several institutions followed several hundred children between 3 and 18 years of age for four years (Devel Psychopath 2019; Epub March 28, 2019). (…) Both institutional and foster care have been reported to often be significant stressors for infants and children (Monographs Soc Res Child Devel 2011;76:8-30), so the authors assumed infants raised in these environments were subjected to “early adverse caregiving experiences.” (gastroendonews.com 28.7.2019).)

(Anm: Mind and gut: Associations between mood and gastrointestinal distress in children exposed to adversity. Dev Psychopathol. 2019 Mar 28:1-20.)

(Anm: Children in Institutional Care: Delayed Development and Resilience. Abstract Children exposed to institutional care often suffer from "structural neglect" which may include minimum physical resources, unfavorable and unstable staffing patterns, and social-emotionally inadequate caregiver-child interactions. Monogr Soc Res Child Dev. 2011 Dec;76(4):8-30.)

- Forbindelsen mellom depressiv sinnsstemning og iskemisk hjertesykdom: en tvillingstudie. (- Genetiske faktorer og miljø tidlig i livet ser ikke ut til å forklare sammenhengen mellom depressiv sinnsstemning og iskemisk hjertesykdom.)

(Anm: The association between depressive mood and ischemic heart disease: a twin study. Abstract Objective Individuals with mood disorders have increased risk of cardiovascular disease. The aims of this study were to evaluate if the risk of cardiovascular disease in individuals with mood disorder could be explained by shared genetic and early environmental factors. (…) Conclusion Genetic factors and early life environment do not seem to explain the association between depressive mood and ischemic heart disease. Acta Psychiatr Scand. 2019 (First published: 15 July 2019).)

(Anm: The brain-gut connection: environmental influences on gastrointestinal biology and neurobehavior across development. Dev Psychobiol. 2019 Jul;61(5):639.)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.)

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

- Hvordan en tarminfeksjon kan starte Parkinsons sykdom. (- Autoimmune sykdommer er tilstander der et individs immunsystem forveksler kroppens celler med patogener (sykdomsfremkallende organismer) og ødelegger dem.)

(Anm: How a gut infection might spark Parkinson's. Over recent years, researchers have become increasingly interested in the link between the immune system and Parkinson's disease. Using a mouse model, scientists recently explored the potential role of a bacterial gut infection. (…) Some believe that we are approaching a Parkinson's pandemic; globally, between 1990–2015, the number of Parkinson's cases has doubled to more than 6 million. Some predict the number to double again to 12 million by 2040. (…) Parkinson's and the immune system More recently, links between the immune system and Parkinson's have come to the fore. Evidence is slowly mounting that Parkinson's might have an autoimmune component. Autoimmune diseases are conditions where an individual's immune system confuses the body's cells for pathogens and destroys them. A recent study, published in Nature, tests this theory further; the researchers hail from the Université de Montréal, the Montreal Neurological Institute, and McGill University, all in Canada. Around 10 percent of Parkinson's cases are due to mutations in genes that code for the proteins PINK1 and Parkin, which play a role in clearing out damaged mitochondria. Individuals who carry these mutations are more likely to develop Parkinson's at an earlier age — before the age of 50. (medicalnewstoday.com 19.7.2019).)

- Oppdagelse av protein kan føre til nye behandlinger av hørselstap.

(Anm: Protein discovery could lead to new hearing loss treatments. A new genetic study in mice has identified two proteins that help organize the development of the hair cells that pick up sound waves in the inner ear. Researchers at the Johns Hopkins School of Medicine in Baltimore, MD, believe that their findings could hold the key to reversing hearing loss that arises from damaged hair cells. A recent paper in the journal eLife gives a full account of the investigation. (medicalnewstoday.com 7.8.2019).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. AbstractAccumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

- Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). (- Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes.» Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk.)

(Anm: Anoreksi kan ikke udelukkende knyttes til at være et psykiatrisk problem, men er ligeledes drevet af problemer med stofskiftet (metabolisme). Det er konklusionen i et nyt studie udgivet i tidsskriftet Nature, hvor forskere sammenlignede DNA fra omtrent 17.000 mennesker med anoreksi med mere end 55.000 raske kontrolpersoner, skriver The Guardian. Studiet fandt otte gener, der som forventet linker anoreksi til angst, depression og tvangslidelser. Derudover fandt forskerne ligeledes et DNA, der knytter sig til metabolisme, fedtforbrændning og en modstand mod type 2 diabetes. »Det her betyder, at vi ikke længere skal behandle anoreksi, og måske også spiseforstyrrelser, udelukkende psykiatrisk og psykologisk,« fortæller Gerome Breen, docent i neuropsykiatri ved King’s College London og medansvarlig på studiet sammen med amerikanske forskere fra University of North Carolina at Chapel Hill. LÆS OGSÅ: Kvinder i elitesport har øget risiko for spiseforstyrrelser (videnskab.dk 16.7.2019).)

(Anm: Genome-wide association study identifies eight risk loci and implicates metabo-psychiatric origins for anorexia nervosa. Abstract Characterized primarily by a low body-mass index, anorexia nervosa is a complex and serious illness1, affecting 0.9–4% of women and 0.3% of men2,3,4, with twin-based heritability estimates of 50–60%5. Mortality rates are higher than those in other psychiatric disorders6, and outcomes are unacceptably poor7. Nature Genetics 2019 (Published: 15 July 2019).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

- Metabolsk syndrom komponenter er forbundet med symptomatisk polynevropati uavhengig av glykemisk status.

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

- Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelser mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (- For eksempel har mikroorganismer som finnes i tarmen (også kjent som tarmfloraen) blitt forbundet med betennelser og metabolske syndrom, så vel som andre sykdommer.)

(Anm: Forskere ved Mayo Clinic trekker forbindelsen mellom mikrobiomer og kreft fra samme menneskelige brystvev. (…) Vår forskning fant at vevsprøver ved brystkreft tatt i operasjonssalen under sterile forhold inneholder bakteriell DNA, selv når det er ingen tegn til infeksjon, "sa Hieken i en pressemelding fra Mayo Clinic . "Videre har vi identifisert betydelige forskjeller i mikrobiomer I brystvevet fra kvinner med kreft versus kvinner uten kreft. Mayo Clinic researchers draw connection between microbiome and cancer from the same human breast tissue.) (fiercepharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Gut pathogens thrive on body's tissue-repair mechanism. Venture-capital interest in the microbiome—the collection of microbes that inhabit humans, animals and plants—is growing like a culture in a petri dish. More than 100 trillion microorganisms make up the microbiome, living in and on the human body, and performing vital functions: They synthesize vitamins, aid digestion and help the immune system develop. (online.wsj.com 19.9.2016).)

- Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. (- “I think there is a direct connection between schizophrenia and metabolic syndrome, an inherent factor like a genetic factor,” Dr. Cordes said in an interview.)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (…) “I think there is a direct connection between schizophrenia and metabolic syndrome, an inherent factor like a genetic factor,” Dr. Cordes said in an interview. This understanding should influence how patients with newly diagnosed schizophrenia or those at risk for psychosis are managed, he added.  (mdedge.com Publish date: April 2, 2016).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(AnmPrepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(AnmVideo Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm- Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(AnmPå tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

-  Denne underlige bakterien ser ut til å beskytte sin vert mot de skadelige effekter av stress. (- Funnene antyder at en bestemt type fett i Mycobacterium vaccae kan være grunnen til at eksponering for denne tilsynelatende gunstige bakterien i jord (skitt; ground soil) kan være bra for oss.)

(Anm: This Odd Bacterium Appears to Protect Its Host From The Damaging Effects of Stress. Scientists have isolated a unique molecular pattern that might one day enable a 'stress vaccine' to exist for real – and they found it hidden inside a bacterium that thrives in dirt. Mycobacterium vaccae is a non-pathogenic bacterium that lives in soil, and has shown considerable promise in health research; now, a new study may have finally figured out why. The findings suggest that a specific kind of fat inside M. vaccae could be why exposure to this seemingly beneficial bacterium in ground soil may be good for us. This work ties in with the idea of "old friends", a hypothesis that claims humans co-evolved with a bunch of useful microorganisms, and losing those ties in the modern environment has led to an increase in allergic and autoimmune diseases. (sciencealert.com 17.6.2019).)

(Anm: Psychopharmacology (Berl). 2019 May 22. Identification and characterization of a novel anti-inflammatory lipid isolated from Mycobacterium vaccae, a soil-derived bacterium with immunoregulatory and stress resilience properties. (…) CONCLUSION: Future studies should evaluate the effects of 10(Z)-hexadecenoic acid on stress-induced exaggeration of peripheral inflammatory signaling, central neuroinflammatory signaling, and anxiety- and fear-related defensive behavioral responses.Psychopharmacology (Berl). 2019 May 22.)

Anm: Ingestion of Mycobacterium vaccae decreases anxiety-related behavior and improves learning in mice. Abstract Coevolution of microbes and their hosts has resulted in the formation of symbiotic relationships that enable animals to adapt to their environments and protect themselves against pathogens. Collectively, our results suggest a beneficial effect of naturally delivered, live M. vaccae on anxiety-related behaviors and maze performance, supporting a positive role for ambient microbes in the immunomodulation of animal behavior. Behav Processes. 2013 Jun;96:27-35.)

- Kan tarmbakterier forklare linken mellom stress og autoimmune sykdommer? Nye bevis kan forklare hvorfor stress er en risikofaktor for autoimmune sykdommer.

(Anm: Could gut bacteria explain the link between stress and autoimmune disease? New evidence could explain why stress is a risk factor for autoimmune disease. A recent study in mice reveals that persistent social stress changes gut microbiota, or microorganisms, in ways that can trigger certain immune responses. (…) The National Institute of Allergy and Infectious Diseases suggest that there are at least 80 autoimmune diseases, including lupus, rheumatoid arthritis, and type 1 diabetes. (…) They report their findings in a recent paper in the journal mSystems. "We know that there's strong crosstalk between the immune system and the microbiota," says senior study author and immunologist Orly Avni, Ph.D. Avni and her team found that persistent social stress changed not only the expression of genes in the mice's gut bacteria but also their composition. "And the consequent immune response to that threat jeopardized the tolerance to self," she adds. (medicalnewstoday.com 16.5.2019).)

(Anm: Social-Stress-Responsive Microbiota Induces Stimulation of Self-Reactive Effector T Helper Cells. mSystems. 2019 May 14;4(4). pii: e00292-18.)

- Ved bruk av PET har vi nylig funnet at personer som lider av kronisk yrkesmessig stress hadde limbiske reduksjoner i 5-HT1A-reseptorbindingspotensial. Her undersøker vi om kronisk arbeidsrelatert stress også er forbundet med endringer i hjernestruktur. (- Vi utførte MR-basert voxelbasert morfometri og strukturell volumetri hos stressede personer og ikke-stressede kontrollere som fokuserer på grå (GM) og hvit substans (WM) volumer, og volumene av hippocampus, caudate og putamen - strukturer kjent for å være mottagelige for nevrotoksiske endringer.)

(Anm: Long-term occupational stress is associated with regional reductions in brain tissue volumes. Abstract There are increasing reports of cognitive and psychological declines related to occupational stress in subjects without psychiatric premorbidity or major life trauma. The underlying neurobiology is unknown, and many question the notion that the described disabilities represent a medical condition. Using PET we recently found that persons suffering from chronic occupational stress had limbic reductions in the 5-HT1A receptor binding potential. Here we examine whether chronic work-related stress is also associated with changes in brain structure. We performed MRI-based voxel-based morphometry and structural volumetry in stressed subjects and unstressed controls focusing on gray (GM) and white matter (WM) volumes, and the volumes of hippocampus, caudate, and putamen - structures known to be susceptible to neurotoxic changes. Stressed subjects exhibited significant reductions in the GM volumes of the anterior cingulate cortex and the dorsolateral prefrontal cortex. Furthermore, their caudate and putamen volumes were reduced, and the volumes correlated inversely to the degree of perceived stress. Our results add to previous data on chronic psychosocial stress, and indicate a morphological involvement of the frontostriatal circuits. The present findings of morphological changes in these regions confirm our previous conclusion that symptoms from occupational stress merit careful investigations and targeted treatment. PLoS One. 2013 Jun 11;8(6):e64065.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Dyk ned i hjernecellernes elektriske, grå-hvide hav.

(Anm: Dyk ned i hjernecellernes elektriske, grå-hvide hav. Der zoomes helt ind på hjernecellerne i det sidste afsnit af ‘Brainstorms’ sommerserie. Hjernecellernes elektriske- og kemiske forbindelser er afgørende for, hvordan din hjerne fungerer. De ligner et palmetræ, nogle af dem kan være op til en meter lange, og så har vi 100 milliarder af dem oppe i hovedet. (videnskab.dk 6.8.2019).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

- Hvordan antibiotika kan gjøre infeksjoner farligere. (- Leger vet allerede at misbruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens, noe som kan gjøre det vanskelig å bekjempe bakterielle infeksjoner, som lungebetennelse.)

(Anm: How antibiotics may render flu infections more dangerous. Doctors already know that misusing antibiotics can cause antibiotic resistance, which can make it difficult to fight bacterial infections, such as pneumonia. Now, a study in mice suggests that antibiotic use could also make the lungs more vulnerable to viral infections, such as the flu. (…) A new study in mice by researchers from the Francis Crick Institute in London, United Kingdom, now suggests that antibiotics could actually also "prime" the lungs for viral infections. The researchers' findings, which feature in the journal Cell Reports, also show that gut bacteria drive a type of protein signaling that helps the cells that line the lungs keep the flu virus from spreading. Antibiotic use, it seems, interferes with this protein signaling and thus impairs this first line of defense. "We found that antibiotics can wipe out early flu resistance, adding further evidence that they should not be taken or prescribed lightly," explains lead researcher Andreas Wack, Ph.D.  (medicalnewstoday.com 3.7.2019).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Gut microbes protect against flu virus infection in mice. (eurekalert.org 2.7.2019).)

(Anm: Microbiota-Driven Tonic Interferon Signals in Lung Stromal Cells Protect from Influenza Virus Infection. Cell Rep. 2019 Jul 2;28(1):245-256.e4.)

- Økende mengde bevis tyder på at Parkinsons sykdom starter i tarmer. Forskning viser viktige proteiner for sykdommen kan spres fra mage-tarmkanalen til hjernen.

(Anm: Growing evidence suggests Parkinson's disease starts in gut. Research shows key proteins in disease can spread from gastrointestinal tract to brain. Evidence that Parkinson’s disease may start off in the gut is mounting, according to new research showing proteins thought to play a key role in the disease can spread from the gastrointestinal tract to the brain. The human body naturally forms a protein called alpha-synuclein which is found, among other places, in the brain in the endings of nerve cells. However, misfolded forms of this protein that clump together are linked to damage to nerve cells, a deterioration of the dopamine system and the development of problems with movement and speech – hallmarks of Parkinson’s disease. Evidence that Parkinson’s disease may start off in the gut is mounting, according to new research showing proteins thought to play a key role in the disease can spread from the gastrointestinal tract to the brain. The human body naturally forms a protein called alpha-synuclein which is found, among other places, in the brain in the endings of nerve cells. However, misfolded forms of this protein that clump together are linked to damage to nerve cells, a deterioration of the dopamine system and the development of problems with movement and speech – hallmarks of Parkinson’s disease. (…)Writing in the journal Neuron, Dawson and colleagues describe how they conducted a series of experiments involving more than 100 mice. First, the team injected abnormally folded alpha-synuclein into the gut of healthy mice and tracked where the protein turned up. (theguardian.com 27.6.2019).)

- Transneuronal spredning av patologisk α-synuklein fra tarmen til hjernemodeller for Parkinsons sykdom.

(Anm: Transneuronal Propagation of Pathologic α-Synuclein from the Gut to the Brain Models Parkinson’s Disease. Evidence that Parkinson’s disease may start off in the gut is mounting, according to new research showing proteins thought to play a key role in the disease can spread from the gastrointestinal tract to the brain. The human body naturally forms a protein called alpha-synuclein which is found, among other places, in the brain in the endings of nerve cells. However, misfolded forms of this protein that clump together are linked to damage to nerve cells, a deterioration of the dopamine system and the development of problems with movement and speech – hallmarks of Parkinson’s disease. Neuron 2019 (Published:June 26, 2019).)

- Hjerneskanninger og atferd. (- Her undersøker vi forskjeller i grå substans hos fengslede menn som har begått vold (n = 203) i forhold til andre ikke-voldelige lovbrytere (n = 605, totalt n = 808).) (- Mordere viser reduksjon i grå substans i hjernenes områder som er kritiske for atferdskontroll og sosial kognisjon sammenlignet med undergrupper av andre voldelige og ikke-voldelige lovbrytere.) (- Drap er et betydelig samfunnsproblem med milliarder av dollar i årlige økonomiske kostnader og uforutsigbare følelsesmessige virkninger på ofre og samfunn.)

(Anm: Brain Imaging and Behavior. Abstract Homicide is a significant societal problem with economic costs in the billions of dollars annually and incalculable emotional impact on victims and society. Despite this high burden, we know very little about the neuroscience of individuals who commit homicide. Here we examine brain gray matter differences in incarcerated adult males who have committed homicide (n = 203) compared to other non-homicide offenders (n = 605; total n = 808). Homicide offenders’ show reduced gray matter in brain areas critical for behavioral control and social cognition compared with subsets of other violent and non-violent offenders. This demonstrates, for the first time, that unique brain abnormalities may distinguish offenders who kill from other serious violent offenders and non-violent antisocial individuals. (…) Flaws in earlier work Earlier studies using PET scans, carried out in the 1990s, concluded that homicide offenders' brains demonstrated reduced activity in a number of brain regions. Brain Imaging Behav. 2019 Jul 5.)

- Avvikende (atypisk) grå substans i hjerne hos mordere (drapsmenn).

(Anm: Aberrant brain gray matter in murderers. Abstract Homicide is a significant societal problem with economic costs in the billions of dollars annually and incalculable emotional impact on victims and society. Despite this high burden, we know very little about the neuroscience of individuals who commit homicide. Here we examine brain gray matter differences in incarcerated adult males who have committed homicide (n = 203) compared to other non-homicide offenders (n = 605; total n = 808). Homicide offenders' show reduced gray matter in brain areas critical for behavioral control and social cognition compared with subsets of other violent and non-violent offenders. This demonstrates, for the first time, that unique brain abnormalities may distinguish offenders who kill from other serious violent offenders and non-violent antisocial individuals. Brain Imaging Behav. 2019 Jul 5.)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Feil i tidligere studier. (- Tidligere studier ved hjelp av PET-skanninger, utført på 1990-tallet, konkluderte med at morderes hjerne viste redusert aktivitet i en rekke hjernegrupper.)

(Anm: Exploring the neuroanatomy of a murderer. By scanning the brains of hundreds of convicted murderers, a recent study has zeroed in on significant differences in the gray matter of homicide offenders, compared with that of people who have carried out other violent crimes. In 2016, there were an estimated 17,250 murders in the United States. (…) A group of scientists recently set out to fill in some of the gaps, and they designed the largest study of its type, to date. The researchers have published their findings in the journal Brain Imaging and Behavior. (…) Flaws in earlier work Earlier studies using PET scans, carried out in the 1990s, concluded that homicide offenders' brains demonstrated reduced activity in a number of brain regions. (medicalnewstoday.com 13.7.2019).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

- Vanlige brukte antikolinerge legemidler er knyttet til økt risiko for demens. (- Forbindelsen var signifikant for antidepressiva og mange andre legemidler.)

(Anm: Commonly Used Anticholinergic Drugs Are Associated with Excess Risk for Dementia. Thomas L. Schwenk, MD, MD reviewing Coupland CAC et al. JAMA Intern Med 2019 Jun 24 Campbell NL et al. JAMA Intern Med 2019 Jun 24 The association was significant for antidepressants and many other drugs. The association was significant for antidepressants and many other drugs. Anticholinergic drugs have been associated with excess dementia risk in prior observational studies. Now, researchers explored this relation in this case-control study that involved about 3.6 million older adults (age, ≥55) without dementia who had at least 11 years of visit data in an English general practice database. During a median follow-up of ≈6 years, 128,000 patients developed dementia, of whom ≈59,000 were age-matched to 226,000 controls without dementia. A total standardized daily dose (TSDD) was calculated for each patient with a validated assessment based on strength, daily dose, and length of use for each of 56 drugs with anticholinergic properties. In multivariable analyses, the adjusted odds ratio for developing dementia was 1.49 for patients with TSDD >1095 (equal to 3 years of use of a standard dose of a drug with strong anticholinergic properties) compared with patients who had no use. AORs were similar for antidepressants (aOR, 1.29), antiparkinson drugs (aOR, 1.52), bladder antimuscarinic drugs (aOR, 1.65), and antipsychotic drugs (aOR, 1.70.) To account for “protopathic bias” (i.e., the possibility that these drugs were prescribed for early symptoms of not-yet-diagnosed dementia), the researchers undertook additional analyses that were limited to dementia cases that were diagnosed ≥3 years and ≥5 years after initial anticholinergic exposure, and results were similar to those in the initial analysis. (NEJM 2017 (July 11, 2019).)

(Anm: Risk of dementia in elderly patients with the use of proton pump inhibitors. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2015;265(5):419-428.)

(Anm: Association of Proton Pump Inhibitors With Risk of Dementia: A Pharmacoepidemiological Claims Data Analysis. JAMA Neurol. 2016;73(4):410-416.)

(Anm: Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? Editorial JAMA Neurol. 2016;73(4):379-381.)

- Avvikende (atypisk) grå substans i hjerne hos mordere (drapsmenn).

(Anm: Aberrant brain gray matter in murderers. Abstract Homicide is a significant societal problem with economic costs in the billions of dollars annually and incalculable emotional impact on victims and society. Despite this high burden, we know very little about the neuroscience of individuals who commit homicide. Here we examine brain gray matter differences in incarcerated adult males who have committed homicide (n = 203) compared to other non-homicide offenders (n = 605; total n = 808). Homicide offenders' show reduced gray matter in brain areas critical for behavioral control and social cognition compared with subsets of other violent and non-violent offenders. This demonstrates, for the first time, that unique brain abnormalities may distinguish offenders who kill from other serious violent offenders and non-violent antisocial individuals. Brain Imaging Behav. 2019 Jul 5.)

- Hvad er hukommelse egentlig? (- Hukommelse er ikke bare hjernens harddisk, hvor vi lagrer information og minder.) (- Det er noget mere kompliceret end det.)

(Anm: Hvad er hukommelse egentlig? Det er ikke noget, der bare lagres i hjernecellerne, men noget man aktivt skaber. Videnskab.dk dykker ned i et kompliceret spørgsmål. Nej. Hukommelse er ikke bare hjernens harddisk, hvor vi lagrer information og minder. Det er noget mere kompliceret end det. (…) Det giver nemlig ikke mening at tale om én hukommelse eller hukommelsen i bestemt form. (…) Nogle vil vide, at man eksempelvis skelner mellem langtidshukommelse og arbejdshukommelse, som man tidligere kaldte for korttidshukommelse. Man skelner også mellem semantisk, episodisk og autobiografisk hukommelse. Samt bevidst og ubevidst hukommelse. (…) De er kortlagt gennem mange undersøgelser, hvor man har set, hvilke dele af hjernen der aktiveres under forskellige omstændigheder, indtil man har fundet nogle kategorier, som giver mening. Men det vil vi ikke dykke alt for meget ned i her. LÆS OGSÅ: Findes der fotografisk hukommelse? (videnskab.dk 28.7.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Grå substans og indre nettverksendringer i den bakre cingulære cortex etter inntak av selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI). (- Reduksjoner ble observert innen pre- og postcentral gyri.)

(Anm: Gray matter and intrinsic network changes in the posterior cingulate cortex after selective serotonin reuptake inhibitor intake. Preclinical studies have demonstrated that serotonin (5-HT) challenge changes neuronal circuitries and microarchitecture. However, evidence in human subjects is missing. Seventeen healthy subjects completed a structural and functional phMRI study with randomized, cross-over, placebo-controlled, double-blind design. (…) Significant gray matter increases were observed (among other regions) in the posterior cingulate cortex (PCC) and the ventral precuneus after SSRI intake of 10days, while decreases were observed within the pre- and postcentral gyri (all P<0.05, family-wise error [FWE] corrected). Neuroimage. 2014 Jan 1;84:236-44.)

(Anm: The postcentral gyrus is a prominent gyrus in the lateral parietal lobe of the human brain. It is the location of the primary somatosensory cortex, the main sensory receptive area for the sense of touch. Like other sensory areas, there is a map of sensory space in this location, called the sensory homunculus. The primary somatosensory cortex was initially defined from surface stimulation studies of Wilder Penfield, and parallel surface potential studies of Bard, Woolsey, and Marshall. Although initially defined to be roughly the same as Brodmann areas 31 and 2, more recent work by Kaas has suggested that for homogeny with other sensory fields only area 3 should be referred to as "primary somatosensory cortex", as it receives the bulk of the thalamocortical projections from the sensory input fields. (en.wikipedia.org).)

- Psykotrope og nevrologiske legemidlers effekt på mitokondriell kompleks I og IV i gnagermodeller. (- Potensielle bidrag for legemiddeleffekter ble funnet å være relatert til legemidlets neurotransmitterreseptorprofiler med adrenerge (α1B), dopaminerg (D1 / 2), glutaminerg (NMDA1,3), histaminerg (H1), muskarin (M1,3 ), opioid (OP1-3), serotonerg (5-HT2A, 5-HT2C, 5-HT3A) og sigma (σ1) reseptorer som har størst effekt. Resultatene diskuteres i forhold til farmakologiske virkningsmekanismer som kan ha relevans for det kliniske og forskningsapplikasjoner.)

(Anm: Psychotropic and neurological medication effects on mitochondrial complex I and IV in rodent models. Abstract Mitochondrial complex I (NADH-dehydrogenase) and complex IV (cytochrome-c-oxidase) are reported to be affected by drugs used to treat psychiatric or neurodegenerative diseases, including antidepressants, antipsychotics, anxiolytics, mood stabilizers, stimulants, antidementia, and antiparkinsonian drugs. We conducted meta-analyses examining the effects of each drug category on complex I and IV. The electronic databases Pubmed, EMBASE, CENTRAL, and Google Scholar were searched for studies published between 1970 and 2018. Of 3105 screened studies, 68 articles covering 53 drugs were included in the meta-analyses. All studies assessed complex I and IV in rodent brain at the level of enzyme activity. Results revealed that selected antidepressants increase or decrease complex I and IV, antipsychotics and stimulants decrease complex I but increase complex IV, whereas anxiolytics, mood stabilizers, antidementia, and antiparkinsonian drugs preserve or even enhance both complex I and IV. Potential contributions to the drug effects were found to be related to the drugs' neurotransmitter receptor profiles with adrenergic (α1B), dopaminergic (D1/2), glutaminergic (NMDA1,3), histaminergic (H1), muscarinic (M1,3), opioid (OP1-3), serotonergic (5-HT2A, 5-HT2C, 5-HT3A) and sigma (σ1) receptors having the greatest effects. The findings are discussed in relation to pharmacological mechanisms of action that might have relevance for clinical and research applications. Eur Neuropsychopharmacol. 2019 Jul 15. pii: S0924-977X(19)30282-2.)

- Resultater. I denne kohortstudie, som inkluderte 98 spedbarn, ble det registrert signifikant volumutvidelse av grå substans i amygdala og insula, så vel som en økning i hvit substans strukturell konnektivitet mellom disse samme regioner hos spedbarn eksponert for selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) - sammenlignet med spedbarn eksponert for ubehandlet prenatal depresjon hos mor og sunne kontrollere. (- Betydning.) (- I tråd med tidligere dyreforsøk indikerer disse multimodale resultater av hjerneskanninger at prenatal eksponering for selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) har en signifikant forbindelse med fosters hjerneutvikling.)

(Anm: Associations Between Brain Structure and Connectivity in Infants and Exposure to Selective Serotonin Reuptake Inhibitors During Pregnancy. Key Points Question Is prenatal exposure to selective serotonin reuptake inhibitors associated with fetal brain development? Findings In this cohort study including 98 infants, significant gray matter volume expansion was noted in the amygdala and insula, as well as an increase in white matter structural connectivity between these same regions in selective serotonin reuptake inhibitor–exposed infants, compared with infants exposed to untreated prenatal maternal depression and healthy controls. Meaning In line with prior animal studies, these multimodal brain imaging findings suggest that prenatal selective serotonin reuptake inhibitor exposure has a significant association with fetal brain development.(…) Abstract Importance: Selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) use among pregnant women is increasing, yet the association between prenatal SSRI exposure and fetal neurodevelopment is poorly understood. Animal studies show that perinatal SSRI exposure alters limbic circuitry and produces anxiety and depressive-like behaviors after adolescence, but literature on prenatal SSRI exposure in humans is limited and mixed. (...) Conclusions and Relevance: Our findings suggest that prenatal SSRI exposure has an association with fetal brain development, particularly in brain regions critical to emotional processing. The study highlights the need for further research on the potential long-term behavioral and psychological outcomes of these neurodevelopmental changes. JAMA Pediatr. 2018 Jun 1;172(6):525-533.)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.)

(Anm: Sameksisterende tilstander: Ny test forutsier selvmord, kognitiv risiko. (- Coexisting conditions: New test predicts suicide, cognitive risk.) Etter å ha studert tusenvis av mennesker i et tiår har forskere konkludert at det å leve med flere kroniske lidelser kan alvorlig påvirke en persons hjernehelse og mentale velvære, fremskynde former for hukommelsestap og øke risikoen for å dø av selvmord. (…) Men hun legger til at «multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig) har flere langsiktige konsekvenser [av hvilke] fysisk svekkelse (forringelse) er bare begynnelsen. Idet tilstander akkumuleres og fysiske funksjoner forverres har vi funnet at dette er nært knyttet til dårligere psykisk helse, sosial helse og til slutt prematur (for tidlig) død.» (medicalnewstoday.com 2.7.2019).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Multimorbiditet og kognitiv reduksjon i løpet av 14 år hos eldre amerikanere.

(Anm: Multimorbidity and Cognitive Decline Over 14 Years in Older Americans. Abstract Background Multimorbidity is associated with greater disability and accelerated declines in physical functioning over time in older adults. However, less is known about its effect on cognitive decline. (…) Conclusions Multimorbidity using a validated index weighted to physical functioning was associated with acute decline in cognition and accelerated and persistent cognitive decline over 14 years. This study supports an ongoing geriatric syndrome of coexisting physical and cognitive impairment in adults with multimorbidity. Clinicians should monitor and address both domains in older multimorbid adults. J Gerontol A Biol Sci Med Sci. 2019 Jun 6. pii: glz147.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

—  Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7.)

(Anm: Infektioner kan skabe depression (videnskab.dk 16.6.2013).)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv.)

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar.  (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

- Hva du bør vite om inflammatorisk revmatisme. (- Mange reumatiske lidelser er også autoimmune lidelser.) (- Autoimmune sykdommer oppstår når immunsystemet angriper friske celler og vev i kroppen.) (- Inflammatorisk revmatisme kan føre til tretthet (fatigue) sammen med leddsmerter.)

(Anm: What to know about inflammatory rheumatism. (…) Overview Many rheumatic disorders are also autoimmune disorders. Autoimmune diseases occur when the immune system attacks healthy cells and tissues in the body. Other rheumatic disorders, such as gout, occur as a result of excess uric acid. (…) Inflammatory rheumatism can cause fatigue alongside joint pain. (…) Rheumatic conditions tend to cause pain in the joints. Some people use the term "inflammatory rheumatism" to refer to rheumatic disorders that involve inflammation. Rheumatism is a word that doctors historically used for conditions that affect the joints. Doctors no longer use the term. Instead — as there are so many types of rheumatic disorders with different causes — they stress that people should get a specific diagnosis so that a doctor can prescribe the correct treatment. Inflammatory rheumatic disorders include: - rheumatoid arthritis (RA) - psoriatic arthritis (PsA) - ankylosing spondylitis - systemic lupus erythematosus (SLE), or lupus - rheumatic fever - gout This article looks at the various types of inflammatory rheumatism, how doctors diagnose them, and their treatments. (medicalnewstoday.com 17.7.2019).)

(Anm: Kroniske inflammatoriske leddsykdommer. Behandlingsprogram, Revmatologisk poliklinikk. Inflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket. (stolav.no 6.12.2017).)

- SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc.

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (...) SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

- Hjernestruktur kan spille nøkkelrolle i psykose. (- "Våre funn tyder på at choroid plexus er involvert i psykosespekteret, med en mulig mekanisme som involverer nevroimmunsystemet, som fungerer ved å regulere hjernen og interagere med kroppens immun- og inflammatoriske systemer.")

(Anm: Brain structure may play key role in psychosis. New research finds that having a larger choroid plexus, which is a vital brain structure, could be involved in psychosis. Variations in the structure of the choroid plexus, which produces cerebrospinal fluid (CSF), could play a key role in psychosis. (…) The choroid plexus and its product, CSF, are crucial parts of the neurological system. CSF helps cushion the brain within the skull, and the choroid plexus forms a barrier between the brain and the CFS, which helps filter out toxins and keeps blood components from entering the brain. It also allows some molecules to pass through, including those involved with the immune system. This study — which now appears in the American Journal of Psychiatry — involved three groups of people: participants with a diagnosis of psychosis, one of their first degree relatives, and people with no history of psychosis (the controls). Each participant underwent a structural MRI brain scan, and the researchers found that the volume of the choroid plexus was larger in those who had psychosis. (…) The team also found that people with an enlarged choroid plexus had high levels of a signaling cell associated with the immune system, called interleukin 6 (IL-6). IL-6 can cross the barriers between the brain, blood, and CSF. The results are noteworthy; the team explains that people who have schizophrenia and bipolar disorder often have higher levels of IL-6. Dr. Lizano and colleagues conclude: "Our findings suggest the involvement of the choroid plexus across the psychosis spectrum, with a potential mechanism involving the neuro-immune system, which functions in regulating the brain and interacting with the body's immune and inflammatory systems." (medicalnewstoday.com 8.7.2019).)

(Anm: Effekten av stimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...)described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Norges offentlige utredninger 2019: 14: - Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- "Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» ) (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. (...) «Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» (s. 241) (...) En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet.9 Dersom hypotesen er riktig, risikerer personer som har brukt antipsykotika i lang tid å få flere tilbakefall av psykose enn de ellers ville fått. Behandlingen øker i så fall sannsynligheten for det den skulle forhindre. Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. (...) Norges offentlige utredninger 2019: 14. (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Diabetes kan også ses i tarmen hos katte. (- Diversiteten i tarmbakterier er forringet i mennesker med diabetes, og nu har forskere fra Københavns Universitet i et nyt studie fundet ud af, at det samme gør sig gældende for katte.)

(Anm: Diabetes kan også ses i tarmen hos katte. Diversiteten i tarmbakterier er forringet i mennesker med diabetes, og nu har forskere fra Københavns Universitet i et nyt studie fundet ud af, at det samme gør sig gældende for katte. Forskerne håber, at man fremover kan bruge katte som model for at undersøge sygdommen nærmere. (…) Læs hele hele studiet i Scientific Reports på Natures hjemmeside: ”Diabetic cats have decreased gut microbial diversity and a lack of butyrate producing bacteria” (sund.ku.dk 6.6.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: PubMed – search - Alatraktchi FA (ncbi.nlm.nih.gov).)

- Nanopartikler i mat kan endre tarmbakterier atferd.

(Anm: Nanoparticles in food can alter the behavior of gut bacteria. (…) In a study paper about their work — which now appears in the journal npj Science of Food — the authors explain how attachment to nanoparticles can alter the life cycle of gut bacteria and their interactions with their host's body. The results should be useful to both medicine and the food industry. They could, for instance, lead to research into the use of nanoparticles in probiotics. One example of this is the scientists' observation that synthetic nanoparticles can prevent infection by Helicobacter pylori. H. pylori is a bacterium that grows in the lining of the human stomach. It is of keen interest to many scientists due to its complex relationship with cancer. "Prior to our studies," says study senior author Roland H. Stauber, a professor in the Department of Otolaryngology, Head, and Neck Surgery at Mainz University Medical Center, "nobody really looked whether and how nano-additives directly influence the gastrointestinal flora." (medicalnewstoday.com 1.2.2019).)

(Anm: Betennelser endrer mitokondrier til giftige fabrikker. Å lære hvordan å kontrollere betennelser kan ha store implikasjoner for behandlingen av mange sykdommer. Banebrytende forskning oppdager hvordan makrofager endrer mitokondriene til giftige kjemisk-produserende betennelsespromotører. (Inflammation turns mitochondria into toxic factories. Learning how to control inflammation could have huge implications for the treatment of many diseases. Breaking research discovers how macrophages turn mitochondria into toxic chemical-producing inflammation-promoters.) (medicalnewstoday.com 25.9.2016).)

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en svært stor rolle mht. menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (medicalnewstoday.com 25.9.2015).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Endometrial kreft (livmorkreft): Legemiddel-ladet nanopartikler ødelegger svulstceller.

(Anm: Endometrial cancer: Drug-loaded nanoparticles destroy tumor cells. (…) Lead researcher Kareem Ebeid — of the Division of Pharmaceutics and Translational Therapeutics at the University of Iowa's (UI) College of Pharmacy in Iowa City — and his team recently reported their results in the journal Nature Nanotechnology. Endometrial cancer is a cancer that begins in cells of the endometrium, which is the inner lining of the uterus. (medicalnewstoday.com 6.12.2017).)

(Anm: Nanoparticle-based method shows promise in DNA vaccine delivery (medicalnewstoday.com 22.12.2016).)

- Vaginale bakterier knyttet til eggstokkreft.

(Anm: Vaginal bacteria linked to ovarian cancer. Having too few "friendly" vaginal bacteria may increase a woman's chance of ovarian cancer, and swabs can be used to spot this, say researchers. The team, led by University College London, hope the finding could be used to identify women at high risk of the cancer, which has no screening test. However, they say that more work is needed to explore this. It is too soon to recommend women should be given protective doses of the good bacteria, they say. The work, which is published in the Lancet Oncology, was funded by money from the government's tampon tax, as well as grants from the EU and the Eve Appeal charity. (bbc.com 10.7.2019).)

- Blærekreft "angrepet og drept av forkjølelsesvirus". (- En stamme av forkjølelsevirus kan infisere og drepe blærekreftceller viser en liten studie.)

(Anm: Bladder cancer 'attacked and killed by common cold virus'. A strain of the common cold virus can infect and kill bladder cancer cells, a small study suggests. All signs of the disease disappeared in one patient, and in 14 others there was evidence that cancer cells had died. University of Surrey researchers said the virus could "help revolutionise treatment" for the cancer and reduce the risk of it recurring. (…) 'Join the party' In this study, 15 patients with the disease were given the cancer-killing coxsackievirus (CVA21) through a catheter one week before surgery to remove their tumours. When tissues samples were analysed after surgery, there were signs the virus had targeted and killed cancer cells in the bladder. Once these cells had died, the virus had then reproduced and infected other cancerous cells - but all other healthy cells were left intact. What the virus does is special, says study leader Prof Hardev Pandha, from the University of Surrey and Royal Surrey County Hospital. "The virus gets inside cancer cells and kills them by triggering an immune protein - and that leads to signalling of other immune cells to come and join the party," he said. (bbc.com 10.7.2019).)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. Abstract Accumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

- Hvordan forårsaker eldgamle virus MS og andre nevrologiske sykdommer?

(Anm: How do ancient viruses cause MS and other neurological diseases? Ancient viruses have left behind traces in our DNA. Researchers believe these contribute to neurological conditions. Could inhibiting our viral passengers pave the way for future treatments? (…) Yet, in a recent review article in Frontiers in Genetics, researchers from Heinrich Heine University in Dusseldorf, Germany, detail how some HERVs may be reactivated and wreak havoc in our brain and central nervous system. (medicalnewstoday.com 11.7.2019).)

- Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose.

(Anm: Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose. Trods sine blot 29 år er Fatima AlZahra'a Alatraktchi langt i udviklingen af en ny nanosensor, der har udløst priser og international hæder for dens evne til at afsløre farlige bakterieforekomster, inden de udvikler sig til en egentlig infektion. Målet er en markedslancering om fem år. Fatima Al-Zahraa Al Atraktchi, stifter af Prediagnose, har udviklet en sensor, der kan aflure farlige bakteriers hemmelige kommunikation og spå om kommende infektioner, inden de udvikler sig fatalt. (medwatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: The Tragic Story of How Flesh-Eating Bacteria Forced an Emergency Plane Landing. In late May, a plane from the Canary Islands had to make an unscheduled stop in Portugal to eject a passenger whose strong body odour raised complaints from fellow travellers. But the truth about his illness has now put a tragic end to the story. (…) "Unfortunately, early necrotising fasciitis is easily missed," wrote epidemiologist Allen Cheng for The Conversation last year. "This is because the symptoms - fever, pain, swelling and tenderness at the affected site - may be non-specific or confused with a mild, superficial infection." In Suchilin's case, this early window for treatment passed, and the bacteria moved to his heart, kidney and lungs. (sciencealert.com 2.7.2018).)

- Verdens mindste MR-scanning har fanget et enkelt atoms magnetiske felt.

(Anm: Verdens mindste MR-scanning har fanget et enkelt atoms magnetiske felt. Det er for første gang lykkedes forskere at tage billeder af individuelle atomers magnetfelt ved hjælp af en nyudviklet teknik. Det er et banebrydende resultat, der lader os udvikle nye materialer og medicin, skriver det sydkoreanske Ewha Womans University i en pressemeddelelse. »Jeg er meget begejstret for resultaterne. Det er bestemt en milepæl indenfor vores felt og har meget lovende implikationer for fremtiden,« siger medforfatter på det nye studie Andreas Heinrich, leder af Center for Quantum Nanonscience, Institute for Basic Sciences på Ewha Womans University i Seoul, i pressemeddelelsen. LÆS OGSÅ: Atomer er hele verdens byggeklodser  (videnskab.dk 3.7.2019).)

- Forskere utvikler bakterier for å reflektere "sonar"-signaler for ultralydbilder.

(Anm: Scientists design bacteria to reflect 'sonar' signals for ultrasound imaging. In the 1966 science fiction film Fantastic Voyage, a submarine is shrunken down and injected into a scientist’s body to repair a blood clot in his brain. While the movie may be still be fiction, researchers at Caltech are making strides in this direction: they have, for the first time, created bacterial cells with the ability to reflect sound waves, reminiscent of how submarines reflect sonar to reveal their locations. (…) The results will be published in the January 4 issue of the journal Nature. The lead author is Raymond Bourdeau, a former postdoctoral scholar in Shapiro’s lab. (aggregator.leafscience.org 3.1.2018).)

(Anm: Acoustic reporter genes for noninvasive imaging of microorganisms in mammalian hosts. Nature. 2018 Jan 3;553(7686):86-90.)

- Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. (- Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu.).

(Anm: Studie: Hjernerystelse øker risikoen for arbeidsledighet. Dersom du slår hodet og pådrar deg hjernerystelse, øker risikoen for at du fem år senere står utenfor arbeidsmarkedet, viser ny dansk undersøkelse. (…) Forskere fra Københanvs Universitet og Dansk Center for Hjernerystelse står bak studien, som er publisert i A4 Nu. (…) – Hvis alle dine ressurser har blitt brukt til å kjempe med varige smerter eller konsentrasjonsvansker, har man ikke overskudd til å jobbe i tillegg, sier Hana Malá Rytter, leder av Dansk Center for Hjernerystelse. Studien viser også at pasienter som har pådratt seg hjernerystelse, også har større risiko for tidlig død. (forskning.no 13.5.2019).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Ethvert støt mot fotballspilleres hode kan skade hjernen alvorlig uansett hjernerystelse eller ikke.

(Anm: ANY head hits to football players can severely damage the brain whether concussed or not. Hits to the head during football games that don't cause concussions can still lead to brain damage, a new study finds. Researchers used MRI imaging to look at 38 college-level football players and found most had damage to the midbrain's white matter - the tissue through which messages pass within the central nervous system - though only two had a concussion history. Injury to this area of the brain can lead to dementia and even chronic traumatic encephalopathy (CTE), a neurological condition associated with repeated head trauma. In a bid to deal with the risk of CTE, the NFL has been focusing on preventing concussions, but this study suggests that may just be a red herring. (theworldnews.net.com 7.8.2019).)

- En vanlig nevral signatur for hjerneskade ved hjernerystelse og hjernerystelse.

(Anm: A common neural signature of brain injury in concussion and subconcussion. Abstract
The midbrain is biomechanically susceptible to force loading from repetitive subconcussive head impacts (RSHI), is a site of tauopathy in chronic traumatic encephalopathy (CTE), and regulates functions (e.g., eye movements) often disrupted in concussion. In a prospective longitudinal design, we demonstrate there are reductions in midbrain white matter integrity due to a single season of collegiate football, and that the amount of reduction in midbrain white matter integrity is related to the amount of rotational acceleration to which players’ brains are exposed. We then replicate the observation of reduced midbrain white matter integrity in a retrospective cohort of individuals with frank concussion, and further show that variance in white matter integrity is correlated with levels of serum-based tau, a marker of blood-brain barrier disruption. These findings mean that noninvasive structural MRI of the midbrain is a succinct index of both clinically silent white matter injury as well as frank concussion. Science Advances  2019;5(8):eaau3460.)

(Anm: Football Head Impacts Can Cause Brain Changes Even Without Concussion. (time.com 1.12.2014).)

(Anm: Ny forskning: Hjernerystelse øger risikoen for at blive arbejdsløs. Hjernerystelse kan ødelægge dit arbejdsliv. Får du en hjernerystelse, er der markant større risiko for, at du fem år efter enten er ledig, på førtidspension eller død, viser ny stor dansk undersøgelse. (a4nu.dk 13.5.2019).)

- Stimulering av hjernen med ultralyd kan påvirke beslutninger. En ikke-invasiv, lavintensiv ultralydsmetode som retter seg mot nerveceller, eller nevroner, kan endre hjernefunksjonen ved å påvirke beslutningstaking.

(Anm: Stimulating brain with ultrasound can influence decisions. A noninvasive, low-intensity ultrasound method that targets nerve cells, or neurons, can alter brain function to influence decision-making. Scientists have demonstrated the technique in a recent study, in which they disrupted "counterfactual thinking" in primates. Counterfactual thinking, or counterfactual reasoning, is a type of decision-making that involves considering options that are not available now but could be in the future. For example, a person working indoors on a sunny day who says to themselves, "I could be outside enjoying the sunshine," is engaging in counterfactual thinking. The recent study is the first to show that a frontal brain region known as the anterior cingulate cortex can regulate counterfactual thinking. In a paper in Nature Neuroscience, the authors describe how they altered counterfactual thinking in macaque monkeys by targeting neurons in their anterior cingulate cortex with noninvasive, low-intensity ultrasound. (medicalnewstoday.com 17.4.2019).)

(Anm: ikke-invasin (…) 1 MEDISIN, OM UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev SITAT - armens blodkar ligger godt tilgjengelig for undersøkelse med ultralyd, som er en ikke-invasiv metode (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 27.08.2009) (naob).)

- Tarmbakterier udløste autismeadfærd i mus. Tarmfloraen kan have betydning for autisme, ifølge forsøg med mus. Men der er langt igen, før vi ved, hvad det betyder for mennesker. Nyt studie viser, at mus, som fik transplanteret tarmflora fra personer med autisme, selv udviklede autismelignende symptomer.

(Anm: Tarmbakterier udløste autismeadfærd i mus. Tarmfloraen kan have betydning for autisme, ifølge forsøg med mus. Men der er langt igen, før vi ved, hvad det betyder for mennesker. Nyt studie viser, at mus, som fik transplanteret tarmflora fra personer med autisme, selv udviklede autismelignende symptomer. Forbindelsen mellem tarmflora og autisme er en kontroversiel teori, der har knap 20 år på bagen, fra dengang to tankevækkende studier præsenterede deres resultater: - Det ene studie viste, at en lille gruppe børn med autisme kortvarigt havde fået det bedre efter antibiotikabehandling. - Det andet studie indikerede, at autistiske personers tarmflora var anderledes end andres. Spillede tarmbakterierne en rolle i udviklingen af sygdommen? For nylig blev et studie af Gil Sharon, biolog ved California Institute of Technology, og kolleger publiceret. Studiet viser, at mus, som fik transplanteret tarmflora fra personer med autisme, selv udviklede autismelignende symptomer. Det samme skete ikke for mus, som fik tarmflora fra raske personer. Forskerne mener, at effekten kan være koblet til stoffer, som bakterierne producerer, når de nedbryder næringsstoffer i tarmen. Det lykkedes endda Gil Sharon og co. at reversere nogle af symptomerne ved hjælp af disse stoffer. Men forskerne advarer: Mus er ikke mennesker, og der er brug for meget forskning, før vi ved, hvilken rolle bakterierne spiller hos personer med autisme. LÆS OGSÅ: Siger forsøg på mus overhovedet noget om mennesker? (videnskab.dk 19.6.2019).)

- Danske forskere udvikler menneskeligt immunforsvar i mus. Men det betyder ikke, at musestudier kan overføres direkte til mennesker, siger forskere.

(Anm: Danske forskere udvikler menneskeligt immunforsvar i mus. Men det betyder ikke, at musestudier kan overføres direkte til mennesker, siger forskere. (…) Desværre er det ikke unormalt, at forskning om mus bliver fremlagt som gældende for mennesker. Det vidner Twitterprofilen @justsaysinmice om. Profilens mission er at linke til artikler om museforskning, hvor det fejlagtigt bliver fremlagt, som om resultatet også gælder i mennesker. (…) Første gang det er lykkedes I det nye studie har Anna Halling Folkmar Andersen og hendes kolleger kigget nærmere på en såkaldt signalvej, der er en automatisk forsvarsmekanisme i immunsystemet, specifikt proteinet kaldet STING. (…) Når man erstatter flere og flere af musens signalstoffer, så kan man få en respons, der er mere sammenlignelig med menneskers, men det bliver aldrig helt det samme, som hos mennesker,« siger Anna Halling Folkmar Andersen. Spørger man, om vi nogensinde vil kunne overføre resultater direkte fra mus til mennesker, er hun skeptisk. (videnskab.dk 25.6.2019).)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse.) (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere, antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients. Abstract Reduced biodiversity and increased representation of opportunistic pathogens are typical features of gut microbiota composition in aging. Few studies have investigated their correlation with polypharmacy, multimorbidity and frailty. To assess it, we analyzed the fecal microbiota from 76 inpatients, aged 83 ± 8. Microbiome biodiversity (Chao1 index) and relative abundance of individual bacterial taxa were determined by next-generation 16S rRNA microbial profiling. Their correlation with number of drugs, and indexes of multimorbidity and frailty were verified using multivariate linear regression models. The impact of gut microbiota biodiversity on mortality, rehospitalizations and incident sepsis was also assessed after a 2-year follow-up, using Cox regression analysis. We found a significant negative correlation between the number of drugs and Chao1 Index at multivariate analysis. The number of drugs was associated with the average relative abundance of 15 taxa. The drug classes exhibiting the strongest association with single taxa abundance were proton pump inhibitors, antidepressants and antipsychotics. Conversely, frailty and multimorbidity were not significantly associated with gut microbiota biodiversity. Very low Chao1 index was also a significant predictor of mortality, but not of rehospitalizations and sepsis, at follow-up. In aging, polypharmacy may thus represent a determinant of gut microbiota composition, with detrimental clinical consequences. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Positiv og negativ korrelasjon. (…) Negativ korrelasjon er det når høye verdier av den ene størrelsen generelt finnes sammen med lave verdier av den andre. Det er for eksempel negativ korrelasjon mellom verdien på en bil og hvor gammel bilen er. Eldre biler er generelt billigere enn nye biler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Polyfarmasi er anvendelse av mange legemidler, ofte overdrevent eller unødig. Polyfarmasi kan være et problem i klinisk medisin. Pasienter som har flere sykdommer samtidig, blir ofte behandlet med mer enn ett medikament, og disse kan ha ulik grad av medikamentell interaksjon. For en del pasienter kan avmedisinering være nødvendig. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Uheldige hendelser underrapporteres i målrettede terapiforsøk (studier).

(Anm: Uheldige hendelser underrapporteres i målrettede terapiforsøk (studier). (AEs Are Underreported in Targeted Therapy Trials Copenhagen, Denmark) — Mer enn halvparten av 81 studier som førte til godkjenning av en målrettet terapi ble vurdert å ikke være helt åpen om risikoen for bivirkninger (AES), ifølge en ny studie. Granskerne antydet at underrapportering av bivirkninger kan være hyppigere forekommende ved målrettede behandlinger enn konvensjonelle cytotoksiske kjemoterapier.) (clinicaloncology.com 16.2.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Virkningen av protonpumpehemmere (PPI) på den menneskelige gastrointestinale mikrobiom. (- I tykktarmen forårsaker PPI-er polymikrobiell tarmbakteriell overvekst og har vært assosiert med diagnostisering av cøliaki.)

(Anm: The impact of proton pump inhibitors on the human gastrointestinal microbiome. Abstract Potent gastric acid suppression using proton pump inhibitors (PPIs) is common in clinical practice yet may have important effects on human health that are mediated through changes in the gastrointestinal microbiome. Acting through pH-dependent or pH-independent mechanisms, PPIs have the potential to alter the normal microbiota throughout the human gastrointestinal lumen. (…) In the stomach, PPIs alter the abundance and location of gastric Helicobacter pylori and other bacteria, which has implications for peptic ulcer disease and gastric malignancy. In the small bowel, PPIs cause polymicrobial small bowel bacterial overgrowth and have been associated with the diagnosis of celiac disease. In the colon, PPIs associate with incident but not recurrent Clostridium difficile infection, putatively through alterations in commensal colonic anaerobes. Our understanding of the effect of gastric acid suppression on the human gastrointestinal microbiome is incomplete but is rapidly advancing. Clin Lab Med. 2014 Dec; 34(4): 771–785.)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

- Din tarm kan være full av små strømgeneratorer, har forskere oppdaget.

(Anm: Your Guts Could Be Full of Tiny Electricity Generators, Scientists Have Discovered. Nature is strange. Bacteria deep in our intestines are capable of producing electricity, a new study has discovered, and researchers have also worked out how these single-celled organisms do it – by breaking down sugar as part of their metabolic processes. Not only could that help us understand more about how our own digestive system works, it might also help in the development of living batteries which could use bacteria as a power source instead of the more traditional options. In this case, researchers looked at the lactic acid bacterium Enterococcus faecalis, a bug found in healthy humans (and animals) but also responsible for meningitis, urinary tract infections and other health issues. Now we know it has some additional powers. "Lactic acid bacteria, and many other bacteria, are probably capable of performing electrochemistry," says one of the team, microbiologist Lars Hederstedt from Lund University in Sweden. The process E. faecalis is using is extracellular electron transport (EET), a way of swapping electrons in and out of the immediate environment – a bit like the way we breathe air. In this way, bacterial cells are able to produce an electric current and the energy to live. Electricity generation has been seen before in bacteria, but now we know it's going on in our inner plumbing as well, in small amounts. (sciencedaily.com 20.9.2018).)

- Synkronisering av hjernebølger kan bekjempe aldersrelaterte minneproblemer. (- "Vi utviklet en innovativ nevrovitenskaplig metode som involverte ikke-invasiv og sikker stimulering av den menneskelige hjerne med ekstremt svake elektriske strømmer på en svært spesifikk måte.")

(Anm: Syncing brain waves may fight age-related memory problems. (…) Based on this, the researchers hypothesized that using electrical brain stimulation to resynchronize the two types of brain waves might restore working memory capacities in the older cohort. Thus, Reinhart says, "We developed an innovative neuroscience method that involved noninvasively and safely stimulating the human brain with extremely weak electrical currents in a very specific way." (medicalnewstoday.com 8.4.2019).)
(Anm: Working memory revived in older adults by synchronizing rhythmic brain circuits. Nature Neuroscience 2019 (Published: 08 April 2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. (- Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom.) (- Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager.)

(Anm: Eirik (47) fikk leddsykdom etter å ha drukket Askøy-vann. Som for de fleste andre som ble syke av Askøy-vannet, begynte det også for Eirik Olsen Engen med diaré og oppkast. Nå har bakterien i drikkevannet gitt ham en smertefull leddsykdom. Da han lørdag 15. juni kjente at kneet begynte å hovne opp, var den første tanken at den gamle kneskaden hans var slått opp igjen. På dette tidspunktet hadde den 47 år gamle familiefaren Eirik Olsen Engen allerede slitt med diaré, hodepine og feber i en ukes tid. Som flere tusen andre Askøy-beboere bor han i nedslagsfeltet til det bakterieinfiserte drikkevannet fra drikkevannskilden på Kleppe. Så ble kneet dobbelt så stort. (...) – Det er rett og slett ille å se ham på denne måten. Han er min aktive mann, han som alltid har et prosjekt og alltid er på farten. Han er ikke til å kjenne igjen nå, sier Eiriks kone, Catrine Olsen Engen. Det var Bergens Tidende som først skrev om Eiriks diagnose. På Haukeland Universitetssykehus fikk de to beskjed om at Eiriks leddsmerter var forårsaket av det samme drikkevannet som allerede hadde gitt dem magetrøbbel. (...) Sommerens planer om å fullføre familiens hytteprosjekt lar seg vanskelig realisere nå. Eiriks vanligvis så aktive liv, er snudd på hodet. Nå venter en syv ukers kur med kortison, som forhåpentlig vil gjøre ham helt frisk. I de fleste tilfeller får de som har hatt reaktiv artritt ingen varige mén. Ifølge Norsk Helseinformatikk får mellom 15 og 30 prosent får kroniske plager. (tv2.no 24.6.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lager kunstig tale av hjernesignaler. For første gang har forskere greid å oversette hjernesignaler til hele setninger med kunstig tale.

(Anm: Lager kunstig tale av hjernesignaler. For første gang har forskere greid å oversette hjernesignaler til hele setninger med kunstig tale. Håpet er å gi de uten språk mulighet til å snakke. (…) – Vi henter ut signalene fra de områdene i hjernen som kontrollerer bevegelser. Ved hjelp av disse prøver vi å dekode bevegelsene som lager lydene og ordene, og ikke talen direkte, sier nevrokirurg Edward Chang. De utnyttet det samme prinsippet som forskere har brukt når de har greid å styre robotarmer ved hjelp av hjernesignaler. Chang leder laboratoriet som står bak denne nye taleteknologien. Arbeidet deres ble nylig presentert i tidsskriftet Nature. (nrk.no 28.4.2019).)

(Anm: Speech synthesis from neural decoding of spoken sentences. Nature. 2019 Apr;568(7753):493-498.)

- Hjerneforskere har konverteret hjernesignaler til skreven tekst i nyt studie. (- Efter en del træning kunne softwaren identificere - næsten med det samme og fra hjernesignaler alene - hvilket spørgsmål, patienten havde hørt, samt hvilket svar, de gav, med en præcision på 76 og 61 procent.)

(Anm: Hjerneforskere har konverteret hjernesignaler til skreven tekst i nyt studie. I et nyt studie har et forskerhold fra University of California i San Francisco netop haft succes med at konvertere hjernesignaler fra et bestemt sted i hjernen til skrevne sætninger. Studiet er et gennembrud og det første af sin slags til at demonstrere, hvordan intentionen om at sige specifikke ord kan blive hevet ud fra hjerneaktivitet og konverteret til tekst. Og det er vel at mærke i samme tempo, som en normal samtale foregår i, skriver The Guardian. Det nye studie, der er støttet af Facebook, er designet til at hjælpe især mennesker, der er paralyseret og har svære taleproblemer. (videnskab.dk 1.8.2019).)

(Anm: Real-time decoding of question-and-answer speech dialogue using human cortical activity. Nature Communications volume 10, Article number: 3096 (2019).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke- Denne underlige bakterien ser ut til å beskytte sin vert mot de skadelige effektene av stress. (Anm: This Odd Bacterium Appears to Protect Its Host From The Damaging Effects of Stress. Scientists have isolated a unique molecular pattern that might one day enable a 'stress vaccine' to exist for real – and they found it hidden inside a bacterium that thrives in dirt. Mycobacterium vaccae is a non-pathogenic bacterium that lives in soil, and has shown considerable promise in health research; now, a new study may have finally figured out why. The findings suggest that a specific kind of fat inside M. vaccae could be why exposure to this seemingly beneficial bacterium in ground soil may be good for us. This work ties in with the idea of "old friends", a hypothesis that claims humans co-evolved with a bunch of useful microorganisms, and losing those ties in the modern environment has led to an increase in allergic and autoimmune diseases. (sciencealert.com 17.6.2019).) (Anm: Psychopharmacology (Berl). 2019 May 22. Identification and characterization of a novel anti-inflammatory lipid isolated from Mycobacterium vaccae, a soil-derived bacterium with immunoregulatory and stress resilience properties. (…) CONCLUSION: Future studies should evaluate the effects of 10(Z)-hexadecenoic acid on stress-induced exaggeration of peripheral inflammatory signaling, central neuroinflammatory signaling, and anxiety- and fear-related defensive behavioral responses.Psychopharmacology (Berl). 2019 May 22.) bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Kan visse tarmbakterier beskytte mot matallergi? Ny forskning underbygge idéen om at fraværet av visse bakterier i tarmen kan forårsake matallergi, en tilstand som rammer millioner av mennesker.

(Anm: Could certain gut bacteria protect against food allergy? New research reinforces the idea that the absence of certain bacteria in the gut can cause food allergy, a condition that affects millions of people. The study also suggests that replenishing key gut bacteria could offer a way to treat food allergy. Scientists at Boston Children's Hospital and Brigham and Women's Hospital, also in Boston, MA, found that babies and children with food allergies are missing certain species of gut bacteria. When the team gave the missing bacteria to mice, the microbes protected the animals from food allergies. The researchers also mapped the mouse cell and bacteria interactions behind the protective effect. They describe their findings in a recent Nature Medicine paper. Previous studies have reached similar conclusions about the links between gut bacteria and food allergy. However, they did not conduct detailed analyses of the interactions at the cellular level. "We identified culturable human-origin bacteria that modulate the immune system to become tolerant to food allergens," says co-senior study author Dr. Lynn Bry, director of the Massachusetts Host-Microbiome Center at Brigham and Women's Hospital. The findings point to a new way to treat food allergy that uses beneficial bacteria to alter the wiring of the immune system. Rather than targeting any particular food allergen, this method could potentially treat all food allergies in one go. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Microbiota therapy acts via a regulatory T cell MyD88/RORγt pathway to suppress food allergy. Nature Medicine (2019).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- Et fokus på ultraprosessert mat.) (- Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander.")

(Anm: - Kan det å spise lokal mat redusere blodtrykket og risikoen for diabetes? (- En nylig pilotstudie viser at inntak av lokal mat med færre tilsetningsstoffer kan redusere bukfett, blodtrykk og diabetes. Studien er liten, men funnene er spennende. (…) Et fokus på ultraprosessert mat. (…) Ifølge forfatterne inkluderer disse tilsetningsstoffene kjemikalier som matindustrien bruker for å gjøre mat " velsmakende, holdbar og transportabel over lange avstander." (medicalnewstoday.com 27.7.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: - Kunstige søtningsmidler har toksiske effekter på tarmmikrober.

(Anm: Artificial sweeteners have toxic effects on gut microbes. Source: American Associates, Ben-Gurion University of the Negev. Summary: The collaborative study indicated relative toxicity of six artificial sweeteners (aspartame, sucralose, saccharine, neotame, advantame, and acesulfame potassium-k) and 10 sport supplements containing these artificial sweeteners. The bacteria found in the digestive system became toxic when exposed to concentrations of only one mg./ml. of the artificial sweeteners. (sciencedaily.com 1.10.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen.

(Anm: Ny forskning viser at regulering av tarmfloraen kan redusere angst. Koblingene mellom tarmen og hjernen blir stadig klarere i vitenskapen. Nå har forskere kommet fram til at behandling med probiotiske bakterier kan bidra til å redusere angstsymptomer. (…) 1.503 personer har til sammen deltatt i de 21 studiene som ble gjennomgått, og metaanalysen forskerne i Shanghai har utført er publisert i tidsskriftet General Psychology, og slår fast at regulering av tarmbakterier kan ha en positiv effekt behandling av angst. (dagsavisen.no 25.5.2019).)

- Forekomst av tarmkreft øker «blant unge voksne». Flere unge under 50 blir diagnostisert med tarmkreft, ifølge to studier på sykdommen i europeiske land og høyinntektsland. (- De fant en økning i tarmkreft mellom 1990 og 2016 i de fleste land - med den største økningen blant mennesker i 20-årene.)

(Anm: Bowel cancer rates rising 'among young adults'. More young people under 50 are being diagnosed with bowel cancer, two studies of the disease in European and high-income countries have found. Although total numbers of cases in young people remain low, the studies highlighted a sharp rise in rates in 20 to 29-year-olds. Researchers are not clear why this is happening, but say obesity and poor diet could be factors. (…) Sharp rise in young In a study in the journal Gut, Dutch researchers analysed trends in 20 European countries, including the UK, Germany, Sweden and France, using data from more than 143 million people. They found a rise in cases of bowel cancer between 1990 and 2016 in most countries - with the most significant increase among people in their 20s. For them, bowel cancer incidence increased from 0.8 to 2.3 cases per 100,000 people over 26 years - with the sharpest rise in rates, of 7.9% per year, occurring between 2004 and 2016. 'My bowel cancer was missed because I'm young' Cancer self-testing kit 'saved my life' Bowen thanked for bowel cancer 'bounce' But there was no increase in deaths from bowel cancer for this age group, the study found. Among people in their 30s, rates of bowel cancer also rose - but less steeply - and among 40-somethings rates fluctuated. The researchers, from the Erasmus MC University Medical Center in Rotterdam, said if the trend continued, screening guidelines may need to be reconsidered. (bbc.com 17.5.2019).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Antibiotikakrævende infektionssygdomme i barndommen øger muligvis risikoen for psykisk sygdom.  (- Data fra Danmarks Psykiatriske Centrale forskningsregister danner grundlaget for ny international forskning i forholdet mellem infektion, tarmmikrobiomet og psykisk sygdom.)

(Anm: Antibiotikakrævende infektionssygdomme i barndommen øger muligvis risikoen for psykisk sygdom. Dansk centralregister leverer en helt enestående mulighed for at afdække forbindelsen mellem infektion, tarmbakterier og mental sundhed. (…) Hospitalsindlæggelse som følge af en infektionssygdom kan øge risikoen for psykisk sygdom, ifølge et nyligt studie publiceret i JAMA Psychiatry. Studiet benytter data om op til 17 år gamle personer i Danmark. Studiets forfattere fandt også, at brugen af antibiotika er associeret med en endnu større risiko for psykisk sygdom. Det, mener man, til dels er en følge af antibiotikaens effekt på bakterierne i tarmen, tarmmikrobiomet. Studiet, som understøtter nye teorier om den funktionelle interaktion mellem infektion, tarmmikrobiomet og psykisk sygdom, er blot ét ud af knap 50 studier publiceret ved hjælp af data fra Danmarks Psykiatriske Centrale forskningsregister siden slutningen af 2018. (…) Conclusions and Relevance: Although the results cannot prove causality, these findings provide evidence for the involvement of infections and the immune system in the etiology of a wide range of mental disorders in children and adolescents. (videnskab.dk 9.4.2019).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

- Mikrobiom: Det manglende mellomledd (missing link) ved nevropsykiatriske lidelser.

(Anm: Microbiome: The Missing Link in Neuropsychiatric Disorders. Abstract. The relationship between intestinal microbiota and the brain has been the focus of attention of the scientific world in recent years; >90% of the articles discussing the microbiome have been published only recently.1 There is a strong and bidirectional relationship between the brain and the gut. Gut bacteria communicate with the intestinal epithelium and the immune system cells, with this communication causing many autoimmune, metabolic, and neuropsychiatric diseases. EMJ Innov. 2017;1[1]:83-88.)

(Anm: For The First Time, Scientists Film an Immune System Complex Eating Holes in Bacteria (sciencedaily.com 11.5.2019).)

- Plastforurensning skader oksygenproduserende bakterier. Visste du at en bakterieart som holder til i havet er ansvarlig for å produsere 10 % av oksygenet som vi puster inn?

(Anm: Plastic pollution harms oxygen-producing bacteria. Did you know that a species of bacteria that resides in the ocean is responsible for producing 10% of the oxygen that we breathe in? Now, a new study has found that the plastic polluting the world's oceans is negatively affecting the oxygen levels that these bacteria produce. In a first-of-its-kind study, researchers from Macquarie University in Australia have examined the effects that plastics have on a type of photosynthetic marine bacteria called Prochlorococcus. They have published their findings in the journal Communications Biology. "These tiny microorganisms are critical to the marine food web, contribute to carbon cycling, and are thought to be responsible for up to 10% of the total global oxygen production," says co-author Lisa Moore. (medicalnewstoday.com 26.5.2019).)

(Anm: Plastic leachates impair growth and oxygen production in Prochlorococcus, the ocean’s most abundant photosynthetic bacteria. Communications Biology 2, Article number: 184 (2019).)

- Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«.

(Anm: Forskere: Nej, vi kan ikke konkludere, at plastik i havene påvirker den ilt, du indånder. Forskere kritiserer, at et dansk laboratorieforsøg på iltproducerende bakterier blev udlagt af DR som »alarmerende forskning«. Der lever en særlig bakterie i havet, som producerer op til 10 procent af al ilt på Jorden. Men når bakterien kommer i kontakt med kemikalier, der findes i plastik fra indkøbsposer og PVC, laver den mindre ilt, viser et nyt studie. Forsøget, hvor forskerne fra Københavns Universitet og Macquarie University i Australien har udsat bakterien Prochlorococcus for kemikalier i plastik, er lavet i et laboratorium - altså under kunstige forhold. I en DR-artikel om studiet lød den oprindelige overskrift dog: »Alarmerende forskning: Plastik i havene påvirker den ilt, du indånder«. Men det kan vi ikke udlede, mener mikrobiolog Niels Peter Revsbech: »Studiet er interessant ud fra et fysiologisk synspunkt, men det siger ikke noget om den reelle effekt i havet, fordi virkeligheden opfører sig anderledes end i et laboratorium. Plastikforurening er et enormt problem på en række andre områder, men vi bør passe på med store overskrifter,« siger Niels Peter Revsbech, professor ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. Det medgiver studiets medforfatter, efter at hun har fået forelagt kritikken. »Vi kunne vise, at kemikalielæk har en negativ fysiologisk effekt på Prochlorococcus, men vores fund skal påvises udenfor laboratoriet,« siger Verena Schrameyer, postdoc ved Biologisk Institut på Københavns Universitet, til Videnskab.dk. Vi vender tilbage til Verena Schrameyer efter at have gennemgået andre forskeres kritik af det nye studie og af DR's rubrik, som DR nu har ændret efter at have modtaget kritikken (se boksen under artiklen). (videnskab.dk 30.5.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Nytt håp for behandling av autoimmune sykdommer.

(Anm: Ny forskning: Nytt håp for behandling av autoimmune sykdommer. Rundt en halv million nordmenn har en autoimmun sykdom som det ikke finnes en effektiv behandling for. Et gjennombrudd fra norske forskere gir Martha (32) med MS, Tone (66) med cøliaki og Sanna (25) med psoriasis håp om ny og mer målrettet behandling. (…) Nå viser en ny studie fra Universitetet i Oslo at nettopp sentrale immunceller ved cøliaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Forskningen er utført av postdoktor ved Jebsen-senteret for cøliakiforskning, Asbjørn Christophersen. Han har samarbeidet med en gruppe forskere under ledelse av professor Ludvig M. Sollid ved UiO, og kolleger ved Stanford University i USA, først og fremst professor Mark M. Davis. Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine. For denne og tidligere forskning fikk Christophersen nå i mai en internasjonal forskningspris, som årlig deles ut av European Federation for Immunogenetics. Arbeidet med studien startet i 2016. Forskerne samlet inn blod- og vevsprøver fra ulike grupper, til sammen over hundre personer, fra blant annet cøliakere, lupus- og sklerospasienter, og fra friske kontrollgrupper i Norge og USA. – Utgangspunktet var at vi ønsket å forske på de cellene som reagerer på gluten i kroppen til cøliakere. Tar man bort disse cellene med målrettet behandling, så forsvinner trolig problemene de forårsaker, sier Christophersen. (vg.no 13.5.2019).)

- Sådan fungerer cellerne i din krop. Biologiske mekanismer er en forudsætning for liv og vækst. (- Mere end 50 procent af alle de lægemidler, som kom på markedet mellem 1981 og 2010, blev hentet fra naturen. Det til trods for at det meste af medicinen bare var antibiotika. Nu flytter fokus inden for medicin sig mod andre målgrupper, som ikke er proteiner: DNA, RNA og andre stoffer inde i cellerne.)

(Anm: Sådan fungerer cellerne i din krop. Biologiske mekanismer er en forudsætning for liv og vækst. Celler bliver ofte illustreret som simple kugler inde i en slags skal, når de skal illustreres i bøger og nyhedsartikler. Men de kan faktisk også være 'stangformede' og er i det hele taget ret komplicerede. Celler er det fundamentale byggemateriale for alt liv på Jorden. Men vores celler er også noget af det mest sårbare, og de kan nemt holde op med at fungere eller ligefrem dø – især hvis de ikke er i organismer som mennesker, planter eller dyr. Derfor er der mange, der siden 1957 har prøvet at lave kunstige celler eller dele af celler, som kan gøres mere robuste og derfor fungere bedre uden for en organisme. Mere end 50 procent af alle de lægemidler, som kom på markedet mellem 1981 og 2010, blev hentet fra naturen. Det til trods for at det meste af medicinen bare var antibiotika. Nu flytter fokus inden for medicin sig mod andre målgrupper, som ikke er proteiner: DNA, RNA og andre stoffer inde i cellerne. På grund af det er det sandsynligt, at en endnu større del af lægemidlerne vil blive hentet direkte fra naturen. Det er en naturlig udvikling i produktionen af ny, bæredygtig medicin, fordi cellens kerne indeholder alle de biologiske mekanismer, deriblandt nøglen til de rigtige aktive stoffer. Hvis det skal ske, er det vigtigt, at vi bliver bedre til at forstå de biologiske mekanismer, hvordan de fungerer, og hvorfor de kun virker inde i en celle. Læs også: Kig ind i et levende musefoster, og se celler blive til organer i realtid (videnskab.dk 14.1.2019).)

- Ved å deaktivere et protein i hjernens blodårer minsker forskere aldersrelatert svekkelse hos mus.

(Anm: By disabling a protein in the brain’s blood vessels, researchers ease age-related deterioration in mice. (…) What’s more, they found that disabling the protein in older mice improved the function of their brain cells and the mice’s performance on cognitive tests. Their study, published in the journal Nature Medicine, points to the protein, called VCAM1, as a possible target for a therapy for neurocognitive disorders. (statnews.com 13.5.2019).)

(Anm: Aged blood impairs hippocampal neural precursor activity and activates microglia via brain endothelial cell VCAM1. Nature Medicine (2019).)

- Bakteriell TLR4 og NOD2-signalering linket til redusert mitokondriell energifunksjon ved aktiv inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: Bacterial TLR4 and NOD2 signaling linked to reduced mitochondrial energy function in active inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory bowel disease (IBD) has been linked to active signaling with bacterial components and reduced mitochondrial ATP production; however, synergism between both of these disease characteristics remains unclear. (…) Herein, using a comprehensive analysis we demonstrated existence of an axis between bacteria triggered signaling and reduced mitochondrial energy function. Furthermore, we identified and validated novel transcripts within this axis as potential drivers and therapeutic targets for human IBD. Gut Microbes. 2019 May 7:1-14.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Mikrobiom-firmaer ser lenger enn tarmen for nye terapier.

(Anm: Microbiome companies look beyond the gut for new therapies. CAMBRIDGE, Mass. — As more pivotal clinical trials for microbiome-based therapies begin, some people are already asking where these drugs might go next. One set of experts speaking at MassBio’s annual meeting on Thursday thought they had the answer — actually, two answers. The relationship between microbes and cancer-fighting drugs will likely see the most progress over the next five years, experts said. (statnews.com 29.3.2019).)

- Tegn på mitokondriell dynamikk under melanomprogresjon: Sammenligning av kutan og mukosal melanom i hode og nakke.

(Anm: Expression of mitochondrial dynamics markers during melanoma progression: Comparative study of head and neck cutaneous and mucosal melanomas. Abstract BACKGROUND: Head and neck mucosal melanomas (MMs) are rare tumors with adverse outcomes and poorer prognoses than their more common cutaneous counterparts (cutaneous melanomas-CMs). Few studies have compared the expression of mitochondrial dynamic markers in these tumors. This study aimed to access the correlations of mitochondrial markers with melanoma progression and their potential as predictors of lymph node involvement and distant metastasis. (…) CONCLUSIONS: Our results suggest that mitochondrial fission and fusion processes can play an important role during multiple stages of tumorigenesis and the development of nodal and distant metastasis in cutaneous and mucosal melanomas. This article is protected by copyright. J Oral Pathol Med. 2019 Mar 27.)

- Mikrobiota i tarmer og autisme. Gastrointestinale (GI) symptomer er en vanlig komorbiditet (samtidig sykdom) hos pasienter med autismespektrumforstyrrelse (ASD), men de underliggende mekanismer er ukjente.

(Anm: The Gut Microbiota and folsyre Spectrum Disorders. Gastrointestinal (GI) symptoms are a common comorbidity in patients with autism spectrum disorder (ASD), but the underlying mechanisms are unknown. Many studies have shown alterations in the composition of the fecal flora and metabolic products of the gut microbiome in patients with ASD. The gut microbiota influences brain development and behaviors through the neuroendocrine, neuroimmune and autonomic nervous systems. In addition, an abnormal gut microbiota is associated with several diseases, such as inflammatory bowel disease (IBD), ASD and mood disorders. Here, we review the bidirectional interactions between the central nervous system and the gastrointestinal tract (brain-gut axis) and the role of the gut microbiota in the central nervous system (CNS) and ASD. Microbiome-mediated therapies might be a safe and effective treatment for ASD. (…) Conclusion In this review, we summarize the information from multiple studies showing that an abnormal gut microbiota is related to ASD. First, we reviewed the relationship between the gut microbiota and the CNS. Second, we defined the role of the gut microbiota in ASD. Finally, we described some potential therapies for modulating the gut microbiota in patients with ASD. Many recent clinical studies have shown that treatments that regulate the gut microbiota result in improvements in ASD symptoms (Critchfield et al., 2011; Tomova et al., 2015). However, well-designed research studies with more participants are needed to provide more evidence that supports the effectiveness of these treatments. Front. Cell. Neurosci., 28 April 2017.)

- Langtidsrisiko for nevropsykiatrisk sykdom etter eksponering for infeksjon i uterus (livmor). (- Konklusjoner og relevans Disse funnene tyder på at fosters eksponering for en mors infeksjon mens hun er innlagt på sykehus økte risikoen for autisme og depresjon, men ikke bipolar eller psykose i løpet av barnets liv. Disse resultater understreker viktigheten av å unngå infeksjoner under graviditet, hvilket som kan medføre snikende hjerneskader hos foster som bidrar til utvikling av autisme og depresjon.)

(Anm: Long-term Risk of Neuropsychiatric Disease After Exposure to Infection In Utero. Key Points Question  Does exposure to maternal infection during pregnancy increase the long-term risk for major psychiatric disorders in the child? Findings  In this Swedish population-based cohort study of children born between 1973 and 2014, exposure to infection in pregnancy significantly increased the risk for autism spectrum disorder and depression. Meaning  Maternal infection during pregnancy may be responsible for some portion of autism and depression in childhood and adulthood among the exposed offspring. (…) Conclusions and Relevance  These findings suggest that fetal exposure to a maternal infection while hospitalized increased the risk for autism and depression, but not bipolar or psychosis, during the child’s life. These results emphasize the importance of avoiding infections during pregnancy, which may impart subtle fetal brain injuries contributing to development of autism and depression. JAMA Psychiatry. Published online March 6, 2019.)

- Med en nærmere titt på immunsystem håper forskerne å styre spedbarn tilbake på et sunt spor.

(Anm: With a closer look at immune systems, scientists hope to steer infants back onto a healthy track. That if you could lower the risk that newborns would develop life-threatening infections? Optimize — even personalize — the timing of vaccines given early in life? Figure out which babies aren’t developing competent immune systems or are at risk of type 1 diabetes? What if you could give them an immunological tweak to steer them back onto a healthy track? New research suggests those “what ifs?” may someday be reality. A study published Tuesday, from researchers at Boston Children’s Hospital and colleagues in several other countries, used minute amounts of blood drawn in the first week of life to better understand what happens to the immune system in the hours and days after birth. The primary finding — that there are discernible and consistent patterns of change that occur — point to exciting possibilities, researchers believe. (statnews.com 12.3.2019).)

- Tarmhelse kan være en faktor for type 1 diabetes hos barn.

(Anm: Gut Health May Be a Factor in Type 1 Diabetes in Children. Researchers suggest a diet of less gluten and fewer dairy products may be helpful. (…) One of the keys to reducing the risk of type 1 diabetes may be linked to the health of a child’s intestinal system. A recent study comparing the gut microbiota in 15 children with type 1 diabetes to 13 children without diabetes as well as 15 children with maturity-onset diabetes of the young 2 (MODY2) is revealing significant differences. Compared with healthy control subjects,” explains the study published in the American Diabetes Association’s Diabetes Care Journal, “type 1 diabetes was associated with a significantly lower microbiota diversity.” Researchers said children with type 1 diabetes also had higher levels of “proinflammatory” cytokines and lipopolysaccharides. Inflammation is a known contributor to the onset of autoimmune disease as well as to the development of diabetes-related complications. (…) For children with an increased risk of autoimmune disease due to a family history of autoimmune disease, Smith says avoiding or reducing gluten and commercial dairy products as well as potentially taking probiotic products could improve the issue of a “leaky gut.” That, in turn, could help to delay or prevent autoimmune diseases such as type 1 diabetes. (healthline.com 26.11.2018).)

- Antibiotika i barndommen er blitt linket til økt risiko for psykisk sykdom. Sykehusinnleggelse for en infeksjon kan utsette deg for større risiko for psykisk lidelse, ifølge en nylig studie publisert i JAMA Psychiatry, som bruker data for ungdommer i Danmark opp til 17 år.

(Anm: Antibiotics in Childhood Have Been Linked to an Increased Risk of Mental Illness. Hospitalization for an infection might leave you at greater risk for mental illness, according to a recent study published in JAMA Psychiatry, which draws on data from youth in Denmark up to the age of 17 years. The authors also found that antibiotic use was associated with even higher risk for mental illness. This connection is thought to be, in part, because antibiotics affect bacteria in the intestinal microbiome. The study - which supports emerging theories about the functional interaction between infection, the gut microbiome and mental illness - is one of close to 50 papers published using data from the Danish Psychiatric Central Research Register since the latter half of 2018. This registry tracks, for the first time, the clinical data of more than one million people - in this case, data from 1995 onwards on Danes who were treated for mental illness over their first 17 years of life, either in a hospital or as outpatients. Every measure of general and mental health status, including prescriptions and family histories, were documented for each individual as they aged. The sheer size of this registry is providing international researchers with unprecedented opportunities to answer targeted questions about the links between life history and mental health status. Antibiotics, autism and depression It has been suggested that the gut microbiome, the hugely diverse bacterial community that we host in our intestines, sends out signals to the brain, modulating our moods and, possibly, our susceptibility to mental illness. Studies in animal models have already documented the association between bacteria and depression. One research group showed that mice treated with antibiotics showed alterations in the diversity of the gut microbiome and performed worse on memory tests. (sciencedaily.com 28.2.2019).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Hvilken rolle spiller immunsystemet ved hypertensjon (høyt blodtrykk)? (- Studien, som British Heart Foundation finansierte fant at en type spesialisert immuncelle kan utgjøre en reell forskjell for risikoen for hypertensjon.)

(Anm: What role does the immune system play in hypertension? (…) New research by scientists at the University of Edinburgh in the United Kingdom has now uncovered another factor that seems to play a role in the development of this condition. The study, which the British Heart Foundation funded, found that a type of specialized immune cell could make a real difference to the risk of hypertension. "Hypertension affects millions of people across the globe, including 70 percent of people over 70," says lead researcher Prof. Matthew Bailey. "Our discovery sheds light on risk factors and, crucially, opens routes to investigate new drugs that could help patients," he adds. Prof. Bailey and team's findings appear in the European Heart Journal, and they are available online. (medicalnewstoday.com 19.1.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: A novel role for myeloid endothelin-B receptors in hypertension. Abstract Aims: Hypertension is common. Recent data suggest that macrophages (Mφ) contribute to, and protect from, hypertension. Endothelin-1 (ET-1) is the most potent endogenous vasoconstrictor with additional pro-inflammatory properties. We investigated the role of the ET system in experimental and clinical hypertension by modifying Mφ number and phenotype. (…) Conclusion: Mφ and ET-1 may play an important role in BP control and potentially have a critical role as a therapeutic target in hypertension. Eur Heart J. 2019 Jan 17.)

- MS: Immunceller fra tarmen reduserer hjernebetennelse (inflammasjon). En type immuncelle som migrerer fra tarmen til hjernen ser ut til å redusere betennelse ved multippel sklerose, ifølge nyere forskning.

(Anm: MS: Immune cells from the gut reduce brain inflammation. A type of immune cell that migrates from the gut to the brain appears to reduce inflammation in multiple sclerosis, according to recent research. Scientists have found that by increasing numbers of the immune cells, they could completely eradicate neuroinflammation in mice with multiple sclerosis (MS). The migrating immune cells are plasma cells that start life in bone marrow as B cells and undergo a transformation under the influence of microorganisms in the gut. While previous studies have uncovered these cells in the central nervous system (CNS) of people with MS, they did not explain where they came from or what they were doing there. Now, researchers at the University of California, San Francisco (UCSF) and the University of Toronto in Canada have found some answers after studying the cells in mice and samples from people with MS. In a paper that features in the journal Cell, they report how gut-resident plasma cells behave during MS flare-ups. (…) "IgAs comprise 80 percent of all antibodies in the body," says study co-author Sergio E. Baranzini, who is a professor of neurology at UCSF, "yet their exact function is still not fully understood." The researchers found lower levels of IgA in stool samples of people with an active MS flare-up. This is consistent with the notion that normally gut-resident plasma cells migrate to the CNS to suppress active inflammation. The team suggest that the findings could lead to an MS treatment that reduces brain inflammation by increasing the number of plasma cells in the gut. (…) "Showing that IgA-producing B cells can travel from the gut to the brain opens a new page in the book of neuroinflammatory diseases and could be the first step towards producing novel treatments to modulate or stop MS and related neurological disorders." Prof. Sergio E. Baranzini (medicalnewstoday.com 8.1.2019).)

(Anm: Recirculating Intestinal IgA-Producing Cells Regulate Neuroinflammation via IL-10. (…) Our data show that IgA+ PB and/or PC mobilized from the gut play an unexpected role in suppressing neuroinflammation.Cell. 2018 Dec 21. pii: S0092-8674(18)31560-5.)

- Hvordan virale infeksjoner i barndommen senere kan føre til multippel sklerose.

(Anm: How childhood viral infections may later drive multiple sclerosis. Childhood viral infections that reach the brain may prime it for the development of autoimmune conditions, such as multiple sclerosis, later in life — this is what a recent study that scientists conducted in mice seems to suggest. (…) The researchers support this theory through evidence from a study of mouse models of MS, and they report their findings in the journal Science Translational Medicine. (medicalnewstoday.com 29.6.2019).)

(Anm: Virale infeksjoner (no.wikipedia.org).)

- Celler i tarmene spiller nøkkelrolle ved å indusere akutte inflammatoriske episoder.

(Anm: Cells in the intestines play key role in inducing acute inflammatory episodes. Medical researchers discover a type of cell which induces acute inflammatory episodes in bowel diseases. (…) Chronic inflammatory diseases are caused by a complex mixture of various factors. This leads eventually to the intestine's immune system becoming over-stimulated, with the resulting inflammation often leading to serious symptoms of disease. The immune system in the intestines includes cells known as tissue resident memory cells, or TRM cells for short. So far, scientists were unaware of the part these cells had to play in causing chronic inflammation in the intestines. (medicalnewstoday.com 21.2.2019).)

- Celler som ødelegger tarmen. Medisinske forskere oppdager en type celle som induserer akutte inflammatoriske episoder ved tarmsykdommer.

(Anm: Cells that destroy the intestine. Medical researchers discover a type of cell which induces acute inflammatory episodes in bowel diseases. More than 4000,000 people in Germany are affected by the chronic inflammatory bowel diseases Morbus Crohn or ulcerative colitis. Patients often suffer from flare-ups, which damage intestinal tissue. In spite of tremendous advances in treating the diseases with medication, the chronic inflammation still cannot be kept sufficiently in check for a number of patients. Until now, little has been known about what actually causes flare-ups. Working together with researchers from the Netherlands, researchers at FAU have now proven that certain cells in the intestines have a key role to play in inducing acute inflammatory episodes. It is hoped that this discovery will lead to innovative approaches to treating the diseases in future. The results of the research have now been published in the journal ‘Nature Immunology’.* (fau.eu - January 28, 2019).)

(Anm: Hobit- and Blimp-1-driven CD4+ tissue-resident memory T cells control chronic intestinal inflammation. Nat Immunol. 2019 Mar;20(3):288-300. (Published: 28 January 2019).)

- Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose.

(Anm: Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose. Trods sine blot 29 år er Fatima AlZahra'a Alatraktchi langt i udviklingen af en ny nanosensor, der har udløst priser og international hæder for dens evne til at afsløre farlige bakterieforekomster, inden de udvikler sig til en egentlig infektion. Målet er en markedslancering om fem år. Fatima Al-Zahraa Al Atraktchi, stifter af Prediagnose, har udviklet en sensor, der kan aflure farlige bakteriers hemmelige kommunikation og spå om kommende infektioner, inden de udvikler sig fatalt. (medwatch.dk 7.3.2019).)

- Nikotinamid riboside (NR) regulerer betennelse og mitokondrielle markører hos AML12 hepatocytter. (- KONKLUSJONER: Disse dataene viste at NR senket hepatisk betennelse og økte nivåer av mitokondrielle markører hos hepatocytter.)

(Anm: Nicotinamide riboside regulates inflammation and mitochondrial markers in AML12 hepatocytes. Abstract BACKGROUND/OBJECTIVES: The NAD+ precursor nicotinamide riboside (NR) is a type of vitamin B3 found in cow's milk and yeast-containing food products such as beer. Recent studies suggested that NR prevents hearing loss, high-fat diet-induced obesity, Alzheimer's disease, and mitochondrial myopathy. The objective of this study was to investigate the effects of NR on inflammation and mitochondrial biogenesis in AML12 mouse hepatocytes. (…) CONCLUSIONS: These data demonstrated that NR attenuated hepatic inflammation and increased levels of mitochondrial markers in hepatocytes.Nutr Res Pract. 2019 Feb;13(1):3-10.)

(Anm: Hepatocytt er det samme som levercelle. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Levercelle er cellene som danner det spesifikke vevet i leveren(leverparenkymet) som produserer galle. De kalles også hepatocytter. Levercellene er kubiske, som oftest enkjernede celler som ligger etter hverandre som strenger eller plater og utgjør hovedbestanddelen i de om lag 1–2 millimeter store leversmålappene (lobuli). Mellom cellestrengene går det små blodkar (sinusoider), slik at hver levercelle står i kontakt med det tilførte blodet. Ettersom sinusoidene munner ut i smålappens sentralvene, danner levercellene et radiært eller stjerneformet mønster i leversmålappen. Kilde: Store norske leksikon.)

- 'Ny bølge av Alzheimers forskning' ser på leveren etter ledetråder. (- I sin nye studie, som er publisert i JAMA Network Open, forklarer forfatterne at spesialister nylig har begynt å erkjenne en sterk sammenheng mellom Alzheimers sykdom og forskjellige former for metabolsk dysfunksjon.)

(Anm: 'New wave of Alzheimer's research' looks to the liver for clues. In the race to gain a better understanding of the drivers behind Alzheimer's disease, one research team looks to the link between the brain, the gut, and the liver. (…) The researchers decided to start taking liver function into account — in the context of Alzheimer's disease — because of the organ's role in the body's metabolic processes. In their new study paper, which appears in JAMA Network Open, the authors explain that, recently, specialists have increasingly begun to acknowledge a strong association between Alzheimer's disease and various forms of metabolic dysfunction. "Metabolic activities in the liver determine the state of the metabolic readout of peripheral circulation," the authors explain in the study paper. "Mounting evidence suggests that patients with Alzheimer disease display metabolic dysfunction," they continue, adding that the "evidence highlights the importance of the liver in the pathophysiological characteristics of [Alzheimer's disease]." (medicalnewstoday.com 6.8.2019).)

- Kronisk tilskudd av nikotinamid ribosid er godt tolerert og hever NAD+ hos friske middelaldrende og eldre voksne.

(Anm: Chronic nicotinamide riboside supplementation is well-tolerated and elevates NAD+ in healthy middle-aged and older adults. Abstract Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+) has emerged as a critical co-substrate for enzymes involved in the beneficial effects of regular calorie restriction on healthspan. As such, the use of NAD+ precursors to augment NAD+ bioavailability has been proposed as a strategy for improving cardiovascular and other physiological functions with aging in humans. Here we provide the evidence in a 2 × 6-week randomized, double-blind, placebo-controlled, crossover clinical trial that chronic supplementation with the NAD+ precursor vitamin, nicotinamide riboside (NR), is well tolerated and effectively stimulates NAD+metabolism in healthy middle-aged and older adults. Our results also provide initial insight into the effects of chronic NR supplementation on physiological function in humans, and suggest that, in particular, future clinical trials should further assess the potential benefits of NR for reducing blood pressure and arterial stiffness in this group. Nat Commun. 2018 Mar 29;9(1):1286.)

(Anm: What is the difference between nicotinamide riboside and B3 vitamin (niacin)? (quora.com Answered Jun 16 2015).)

(Anm: Nicotinamide riboside[p] (NR) is a pyridine-nucleoside form of vitamin B3 that functions as a precursor to nicotinamide adenine dinucleotide or NAD+.[1][2] (en.wikipedia.org).)

- Kollapset etter to vitaminpiller. (- Nå advarer Statens legemiddelverk mot høye doser av vitamin B3.) (- Mange som får kraftige reaksjoner, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen) (– Den vanligste reaksjonen er at man rødmer, altså at man blir rød i huden fordi blodårene i huden utvider seg.) (- Men fordi blodårene utvider seg kan man også få lavt blodtrykk og faktisk besvime, forteller Madsen.)

(Anm: Kollapset etter to vitaminpiller. DRAMMEN (NRK): Katrine Chi ble kjørt til legevakt i ambulanse etter å ha tatt feil vitaminer på julaften. Nå advarer Statens legemiddelverk mot høye doser av vitamin B3. (…) Mange får kraftige reaksjoner (…) – Det er ikke helt uvanlig. For særlig når man begynner med vitamin B3 så er det mange som får kraftige reaksjoner, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. (…) – Den vanligste reaksjonen er at man rødmer, altså at man blir rød i huden fordi blodårene i huden utvider seg. Men fordi blodårene utvider seg kan man også få lavt blodtrykk og faktisk besvime, forteller Madsen. (…) Han trekker fram både vitamin D og vitamin A som eksempler på vitaminer man bør passe på. (…) To små tabletter på 250 milligram var nok til at hun kollapset fullstendig. (nrk.no 28.2.2019).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn. Forskerne bag de markante resultater opfordrer Sundhedsstyrelsen til at gentænke deres anbefalede dosis af D-vitamin til gravide.

(Anm: Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn. Forskerne bag de markante resultater opfordrer Sundhedsstyrelsen til at gentænke deres anbefalede dosis af D-vitamin til gravide. Det tyder ifølge det nye studie på, at det kan gavne dit barns tænder, hvis du som mor har indtaget en høj dosis D-vitamin under din graviditet. Der skal dog mere forskning til, og derfor bør du som gravid stadig holde dig til Sundhedsstyrelsens anbefalinger. (videnskab.dk 6.8.2019 ).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

- Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota.

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Virus genetisk konstruert for å drepe bakterier redder jente med antibiotikaresistent infeksjon.

(Anm: Viruses genetically engineered to kill bacteria rescue girl with antibiotic-resistant infection. One week after Helen Spencer's 15-year-old cystic fibrosis patient had a double lung transplant in September 2017, the incision wound turned bright red. For half her life, Isabelle Carnell had been battling a drug-resistant infection of Mycobacterium abscessus, and now it was rapidly spreading, erupting in weeping sores and swollen nodules across her frail body. "My heart sinks when I see that a [lung transplant] patient has got a wound infection, because I know what the trajectory is going to be," says Spencer, Isabelle's respiratory pediatrician at Great Ormond Street Hospital in London. "It's a torturous course that has ended in death for all those children." (sciencemag.org 8.5.2019).)

- 17-åring reddet av ny behandling. Kan erstatte antibiotika. (- Bakteriofager ble opprinnelige oppdaget for mer enn hundre år siden, men måtte vike til fordel for antibiotika, som var lettere å bruke. Nå er bakteriofagene i vinden igjen.)

(Anm: 17-åring reddet av ny behandling. Kan erstatte antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj. Nå kan et virus være løsningen på helseproblemet som skremmer mange. Bakteriofager ble opprinnelige oppdaget for mer enn hundre år siden, men måtte vike til fordel for antibiotika, som var lettere å bruke. Nå er bakteriofagene i vinden igjen. (aftenposten.no 10.5.2019).)

(Anm: Engineered bacteriophages for treatment of a patient with a disseminated drug-resistant Mycobacterium abscessus. Nature Medicinevolume 25, pages730–733 (2019).)

- Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr. Forskere prøver å utnytte bakteriofager for å redde menneskeheten fra en antibiotikakatastrofe. (- De kan hverken gjøre en flue, eller et menneske, fortred, for de kan ikke angripe våre celletyper.) (- Forskeren Steffanie Strathdee opplevde dette da mannen hennes fikk en alvorlig infeksjon av bakterien Acinetobacter baumannii på ferie i Egypt.)

(Anm: Jakob Træland Rostøl, doktorgradsstipendiat, The Rockefeller University, New York. Bakteriofagene: Verdens farligste rovdyr. Forskere prøver å utnytte bakteriofager for å redde menneskeheten fra en antibiotikakatastrofe. Bakteriofager er eksepsjonelt gode til én ting, nemlig å gjøre bakterier syke. De ser typisk ut som et månelandingsfartøy, og de sprøyter arvematerialet sitt inn i bakterien. (…) I milliarder av år har det foregått en konstant, mikroskopisk krig av enorme proposisjoner. På den ene siden av slagmarken finner vi bakterier, bitte små organismer som de fleste av oss kjenner til, på godt og på vondt. På den andre siden finner vi såkalte bakteriofager (se fakta), virus som er enda mindre enn bakterier. Bakteriofager er eksepsjonelt gode til én ting, nemlig å gjøre bakterier syke. Når viruset angriper, blir bakterien tvunget til å lage viruskopier: Bakterien blir til en virusfabrikk. Til slutt sprekker bakterien, omtrent som en ballong, og de nye viruskopiene kan begynne å lete etter nye bakterieofre. (…) De kan hverken gjøre en flue, eller et menneske, fortred, for de kan ikke angripe våre celletyper. (…) Disse virusene, som jo er spesialister i å ta knekken på bakterier, kan hjelpe oss med å bekjempe infeksjoner. Bakteriofagene kan angripe bakteriene som gjør oss syke, mens de lar oss mennesker være i fred. (…) Forskeren Steffanie Strathdee opplevde dette da mannen hennes fikk en alvorlig infeksjon av bakterien Acinetobacter baumannii på ferie i Egypt. Tilbake i San Diego kontaktet hun diverse forskere, og ble tilsendt bakteriofager som reddet mannens liv. Hun har siden skrevet boken om denne hendelsen, The Perfect Predator: A Scientist's Race to Save Her Husband from a Deadly Superbug: A Memoir som ble utgitt tidligere i år. (aftenposten.no 20.8.2019).)

- Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. (- Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året.)

(Anm: Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. Det er første gang, at kødporesvampen er fundet i Danmark. (…) - Nu ligger den kvalitetssikrede afgørelse der altså – og forklarer, hvorfor artsbestemmelsen var så svær. Det er en ny art for Danmark: Postia undosa, en såkaldt kødporesvamp, skriver nationalparken. (…) Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Nikotinamidmononukleotid endrer mitokondriell dynamikk ved SIRT3-avhengig mekanisme hos hannmus.

(Anm: Nicotinamide mononucleotide alters mitochondrial dynamics by SIRT3-dependent mechanism in male mice. Abstract Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+ ) is a central signaling molecule and enzyme cofactor that is involved in a variety of fundamental biological processes. NAD+ levels decline with age, neurodegenerative conditions, acute brain injury, and in obesity or diabetes. Loss of NAD+ results in impaired mitochondrial and cellular functions. Administration of NAD+ precursor, nicotinamide mononucleotide (NMN), has shown to improve mitochondrial bioenergetics, reverse age-associated physiological decline, and inhibit postischemic NAD+ degradation and cellular death. In this study, we identified a novel link between NAD+ metabolism and mitochondrial dynamics. A single dose (62.5 mg/kg) of NMN, administered to male mice, increases hippocampal mitochondria NAD+ pools for up to 24 hr posttreatment and drives a sirtuin 3 (SIRT3)-mediated global decrease in mitochondrial protein acetylation. This results in a reduction of hippocampal reactive oxygen species levels via SIRT3-driven deacetylation of mitochondrial manganese superoxide dismutase. Consequently, mitochondria in neurons become less fragmented due to lower interaction of phosphorylated fission protein, dynamin-related protein 1 (pDrp1 [S616]), with mitochondria. In conclusion, manipulation of mitochondrial NAD+ levels by NMN results in metabolic changes that protect mitochondria against reactive oxygen species and excessive fragmentation, offering therapeutic approaches for pathophysiologic stress conditions. J Neurosci Res. 2019 Feb 23.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Diabetes og Alzheimers sykdom: Hva er linken? Ny forskning har vist at nedsatt insulinsignalering i hjernen, ofte en egenskap ved diabetes, kan påvirke kognisjon, sinnsstemning og metabolisme negativt - som alle er vanlige aspekter ved Alzheimers sykdom. (- Resultatene viser at det å avbryte (forstyrre) disse lignende baner (veier) svekker både læring og hukommelse.)

(Anm: Diabetes and Alzheimer's: What's the link? New research has shown that impaired insulin signaling in the brain, often a feature of diabetes, may negatively impact cognition, mood, and metabolism — all of which are common aspects of Alzheimer's disease. Although the conditions are seemingly independent of each other, earlier studies have found that people with type 2 diabetes are more likely to develop Alzheimer's disease. However, the mechanisms behind this relationship have remained hidden. A recent study investigated the impact of blocking insulin receptors and insulin-like growth factor (IGF1) receptors in mouse models. The work was carried out at the Joslin Diabetes Center, affiliated with Harvard Medical School in Boston, MA. The results reveal that interrupting these similar pathways impaired both learning and memory. The researchers published their findings in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 17.2.2019).)

(Anm: Insulin signaling in the hippocampus and amygdala regulates metabolism and neurobehavior. PNAS 2019 (published ahead of print February 14, 2019).)

- Forbindelse mellom kronisk lavgradig betennelse og risiko for Alzheimers sykdom hos ApoE4-bærere.

(Anm: Association of Chronic Low-grade Inflammation With Risk of Alzheimer Disease in ApoE4 Carriers. Question  Is interaction of chronic low-grade inflammation and the apolipoprotein E genotype associated with development of Alzheimer disease? Findings  In this population-based cohort study, chronic low-grade inflammation, assessed by longitudinal C-reactive protein measurements, was associated with an increased risk of Alzheimer disease only in ApoE4 carriers. Meaning  Clinical follow-up and treatment of high levels of C-reactive protein may be beneficial for prevention of Alzheimer disease in ApoE4 carriers. (…) Conclusions and Relevance  In this study, peripheral chronic low-grade inflammation in participants with ApoE4 was associated with shortened latency for onset of AD. Rigorously treating chronic systemic inflammation based on genetic risk could be effective for the prevention and intervention of AD. JAMA Netw Open. 2018;1(6):e183597.)

- Ny forskning: Knytter herpes til alzheimer. (- En stor, ny studie gjennomført i Taiwan av professor Ruth F. Itzhaki ved Universitetet i Manchester, kan styrke teorien om at anti-herpes-behandling bidrar til en dramatisk nedgang i antallet mennesker som senere utvikler demens.)

(Anm: Ny forskning: Knytter herpes til alzheimer. En ny, stor studie styrker teorien om at herpes og Alzheimer er tilknyttet hverandre. Forskningen gir håp om behandling. Herpesviruset er i kroppen vår hele livet og reaktiveres som små forkjølelsessår rundt munnen når vi er stresset eller syke. Opptil 90 prosent av den norske befolkningen er smittet av HSV1. Flere tidligere studier har vist en sammenheng mellom herpes simplex-viruset (HSV1) og risikoen for Alzheimers. En stor, ny studie gjennomført i Taiwan av professor Ruth F. Itzhaki ved Universitetet i Manchester, kan styrke teorien om at anti-herpes-behandling bidrar til en dramatisk nedgang i antallet mennesker som senere utvikler demens. – Det bør understrekes at disse resultatene bare gjelder for de med alvorlig grad av HSV1-infeksjon, skriver Itzhaki i forskningsartikkelen som ble publisert på The Conversation og i Frontiers in Aging Neuroscience. LES OGSÅ Nytt Alzheimer-gjennombrudd: Arnstein (63) håper sykdommen kan bremses (vg.no 27.5.2019).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Betennelse i hjernen øker bivirkningene ved medisinering med hypnotikum. (- Benzodiazepiner (BZD) er legemidler som vanligvis foreskrives mot angst, søvnløshet og anfall. (- Imidlertid er det ofte observert uønskede bivirkninger som overdreven søvnighet, svakhet og delirium hos postkirurgiske pasienter som tar BZD.)

(Anm: Inflammation in the brain enhances the side-effects of hypnotic medication. Benzodiazepines (BZDs) are drugs commonly prescribed for anxiety, insomnia and seizures. However, in post-surgical patients taking BZDs, undue side-effects such as excessive sleepiness, weakness and delirium have often been observed. Associate Professor Yoshihisa Kitamura and Professor Toshiaki Sendo from Okayama University and colleagues have recently shown that inflammation, which is a normal after-effect of surgery, might be potentiating the effects of these drugs. BZDs act by activating a receptor in the brain known as the GABAA receptor (GABAR). Typically, GABAR is activated by chemicals inherently present in the brain. However, because drugs like BZDs can mimic these chemicals, they are used to stimulate the activity of GABARin the lab. When GABAR is excessively activated, animals tend to exhibit inhibitory effects, such as loss of consciousness and loss of normal reflexes. One such reflex observed in animals is the righting reflex, that is, their tendency to immediately prop back up on their paws, when made to lay supine. This suggests that the animal is awake and alert. (firstwordpharma.com 6.3.2019).)

- Slår sovepiller os ihjel?

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Persistent insomnia linked to higher risk of death, study finds (medicalnewstoday.com 27.2.2015).)

(Anm: Sedative Hypnotic Medication Use and the Risk of Motor Vehicle Crash. (…) CONCLUSIONS: New use of sedative hypnotics is associated with increased motor vehicle crash risk. Clinicians initiating sedative hypnotic treatment should consider length of treatment and counseling on driving risk. Am J Public Health. 2015 Aug;105(8):e64-9. Epub 2015 Jun 11.)

(Anm: Hypnotika; det samme som sovemidler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. This can be detected by sequential measurements of C-reactive protein, a common clinical test which can be could be done routinely in a clinical setting. (…) "Since many elders have chronic low-grade inflammation after suffering from common diseases like cardiovascular diseases, diabetes, pneumonia and urinary tract infection, or after having surgeries, rigorously treating chronic systemic inflammation in ApoE4 carriers could be effective for prevention of Alzheimer's dementia." (sciencedaily.com 19.10.2018).)

- Tannkjøttsykdom er vanlig og ubehagelig, men ifølge en økende beviskilde kan den også spille en rolle i et overraskende utvalg av tilsynelatende ikke-relaterte helseproblemer. (- Forskere har også linket periodontal sykdom med økt opphopning av beta-amyloid i hjernen - det nevrologiske kjennetegnet på Alzheimers sykdom.) (- Andre eksperimenter har gitt bevis på at en type bakterier som ofte finnes i tilfeller av periodontitt - Porphyromonas gingivalis - finnes i hjernen til individer med Alzheimers.)

(Anm: The unexpected dangers of gum disease. Gum disease is common and unpleasant, but, according to a growing body of evidence, it could also play a role in a surprising range of seemingly unrelated health problems. Plaque — a sticky substance that contains bacteria — builds up on teeth. If it is not brushed away, the bacteria can irritate the gums. The gums may then become swollen, sore, or infected; this is referred to as gingivitis. In general, gum disease can be treated or prevented by maintaining a good oral health regime. However, if it is left to develop, it can result in periodontitis, which weakens the supporting structures of the teeth. Gum disease, which is also called periodontal disease, is widespread. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), almost half of adults in the United States have some degree of gum disease. The mechanisms behind periodontal disease are relatively well-understood, and newer research shows that this health problem may play a role in the development of a number of other conditions, including Alzheimer's disease, cancer, and respiratory disease. In this Spotlight, we will cover some of the surprising links between gum disease and disparate health issues. (…) Gums and the brain Although spatially the gums are near the brain, one wouldn't normally associate dental complaints with neurological conditions. However, some studies have found a link between periodontal disease and tooth loss and cognitive function. One study looking at cognitive performance followed 597 men for up to 32 years. The authors conclude: Risk of cognitive decline in older men increases as more teeth are lost. Periodontal disease and caries, major reasons for tooth loss, are also related to cognitive decline." Researchers have also linked periodontal disease with an increased buildup of beta-amyloid in the brain — the neurological hallmark of Alzheimer's. Other experiments have produced evidence that one type of bacteria commonly found in cases of periodontitis — Porphyromonas gingivalis — can be found in the brains of individuals with Alzheimer's. Following on from that discovery, in a more recent study, researchers showed that P. gingivalis infection boosts the production of beta-amyloid in the brain. In this study, the researchers paid particular attention to an enzyme produced by P. gingivalis called gingipain. They found that this protease was toxic to tau, another protein that plays a pivotal role in Alzheimer's. It is worth noting that other researchers have concluded that beta-amyloid is produced in response to a pathogen. The way we view Alzheimer's is slowly changing. In the future, scientists hope that targeting gingipain enzymes might help stop neurodegeneration in some people with Alzheimer's disease. They have already designed a gingipain inhibitor, which they are testing in humans. The researchers hope that it will "slow or prevent further neurodegeneration and accumulation of pathology in [Alzheimer's disease] patients."  (medicalnewstoday.com 22.2.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Science Advances  2019;5(1): eaau3333 (23 Jan 2019).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Hvordan bakterier i munn gjør intestinal kreft (i tykktarm eller endetarm) mer aggressiv?

(Anm: How do oral bacteria make colorectal cancer more aggressive? (…) Tests have shown that around a third of people who develop colorectal cancer also have the bacterium, which has the name Fusobacterium nucleatum. Their cancer also tends to be more aggressive, but it was not clear why until the recent study. A paper that now features in the journal EMBO Reports reveals how the microorganism promotes the growth of cancer cells but not that of noncancerous cells. (medicalnewstoday.com 4.3.2019).)

(Anm: Oral bacteria linked to risk of stroke. (…) Multiple research studies have shown a close association between the presence of gum disease and heart disease, and a 2013 publication by Jan Potempa, Ph.D., D.Sc., of the UofL School of Dentistry, revealed how the bacterium responsible for gum disease worsens rheumatoid arthritis.  (medicalnewstoday.com 17.2.2016).)

(Anm: Gut bacteria can cause, predict and prevent rheumatoid arthritis. The bacteria in your gut do more than break down your food. They also can predict susceptibility to rheumatoid arthritis, suggests Veena Taneja, Ph.D., an immunologist at Mayo Clinic's Center for Individualized Medicine. Dr. Taneja recently published two studies—one in Genome Medicine and one in Arthritis and Rheumatology—connecting the dots between gut microbiota and rheumatoid arthritis. (…) "Using genomic sequencing technology, we were able to pin down some gut microbes that were normally rare and of low abundance in healthy individuals, but expanded in patients with rheumatoid arthritis," Dr. Taneja says. (medicalxpress.com 16.7.2016).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

(Anm: Demens “varsles av langsom ganghastighet og hukommelsesproblemer (- Motoric cognitive risk syndrome (MCR)) (Dementia 'predicted by slow walking speed and memory problems') (medicalnewstoday.com 30.7.2014).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

- Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. (- Udtrapning af antidepressiv medicn kan give ubehagelige ophørssymptomer, som f.eks. følelsen af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst - og depression.)

(Anm: Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. Danske forskere tvivler. Udtrapning af antidepressiv medicn kan give ubehagelige ophørssymptomer, som f.eks. følelsen af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst - og depression. En stor forskningsgennemgang viser, at de såkaldte SSRI-præparater, som bruges mod depression og angst, kan give alvorlige og langvarige bivirkninger, når patienterne trapper ud. (…) Deres forskningsreview er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Psychotherapy and Psychosomatics. SSRI-ophørssymptomer kan blive kroniske I det nye studie har forskerne ved at gennemgå 61 tidligere studier af ophørssymptomer fundet frem til, at både fysiske og psykologiske bivirkninger er udbredte, også selvom udtrapning ikke sker fra den ene dag til den anden. Bivirkningerne kan både være en følelse af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst og depression. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer.

(Anm: Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen. Alzheimers sjukdom är den vanligaste formen av demens och beräknas vara den femte vanligaste dödsorsaken globalt. Sjukdomen innebär att nervceller förtvinar i ett eller flera områden i hjärnan. (…) Det har tidigare funnits studier som har pekat mot ett samband mellan en bakterie som kan orsaka inflammationer i tandköttet och alzheimer. Nu kommer ytterligare bevis för det finns ett sådant samband, i en studie som publiceras i den vetenskapliga tidskriften Science Advances. (nyteknik.se 25.1.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Science Advances  2019;5(1): eaau3333 (23 Jan 2019).)

- Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

(Anm: Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2). Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet (3). De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt (2). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 27. november 2018.)

- Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier.

(Anm: Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier. Gum disease is an early sign of diabetes, and tooth loss is associated with risk of dementia, studies find. Patients with periodontitis have higher plasma concentrations of glycated haemoglobin (HbA1c) than people with healthy gums, and those with severe periodontitis have a significantly higher risk of developing diabetes, a Dutch study has found. BMJ 2017;356:j1225 (Published 09 March 2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Diabetespasienter dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt, ifølge studie. Personer med diabetes er dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt som den generelle befolkningen, og den relative risikoen er høyest hos de i alderen 45 til 54, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Eye.

(Anm: Diabetes patients twice as likely to develop cataract, study finds. People with diabetes are twice as likely to develop cataract as the general population and the relative risk is highest in those aged between 45 and 54, according to a new study published in the journal Eye. Cataract is one of the main causes of global sight loss. In a previous study by the Vision Loss Expert Group, it was revealed that the condition accounted for significant vision loss or blindness in 65million people worldwide. (news-medical.net 5.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet . (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. (- Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden.) (- »Når oprydningen ikke fungerer ordenligt, så sker der en ophobning af defekte mitokondrier (cellernes kraftværker, red.) i hjernecellerne.)

(Anm: Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Et internationalt forskerhold, der blandt andet består af forskere fra Københavns Universitet, har nemlig fundet ud af, at hjernecellernes oprydningssystem, mitofagi, ikke fungerer optimalt i både dyr og mennesker med Alzheimer. (videnskab.dk 14.2.2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (- Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon.)

(Anm: Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (Study finds new cognitive decline mechanism in Alzheimer's.) Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon. En ny studie utført i en musemodell har endelig avslørt årsaken bak denne reduserte blodstrømmen. (...) I sin introduksjon forklarer forfatterne at "vaskulær dysfunksjon er implisert i patogenesen (utviklingen) for Alzheimers sykdom," og at "hjerneblodstrømmen også er alvorlig kompromittert, kortikal cerebral reduksjon i blodstrøm på [tilnærmet] 25 prosent er tydelig tidlig i sykdomsutviklingen hos både pasienter med Alzheimers sykdom og i musemodeller." (medicalnewstoday.com 15.2.2019).)

- Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD).

(Anm: Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD). Akkumulering av skadede mitokondrier er et kjennetegn for aldring og aldersrelatert neurodegenerasjon, inkludert Alzheimers sykdom (AD). (- De molekylære mekanismene for svekket mitokondriell homeostase vedi AD blir undersøkt.) (- Her gir vi bevis på at mitofagi er svekket i hippocampus hos AD-pasienter, i induserte pluripotente stamcelle-avledede humane AD-neuroner, og hos dyr i AD-modeller. Nat Neurosci. 2019 Feb 11.)

- REDAKSJONEN ANBEFALER. Bit for bit mister Jannicke (54) seg selv: Hun er rammet av alzheimer. «Føles som jeg har en demon inni meg». Det haster med å fortelle denne historien. Hun det handler om, vil ikke være i stand til det etter hvert som hjernevevet hennes dør og etterlater svarte hulrom inne i hodet.

(Anm: REDAKSJONEN ANBEFALER. Bit for bit mister Jannicke (54) seg selv: Hun er rammet av alzheimer. «Føles som jeg har en demon inni meg». Det haster med å fortelle denne historien. Hun det handler om, vil ikke være i stand til det etter hvert som hjernevevet hennes dør og etterlater svarte hulrom inne i hodet. På MR-bildene sine kan hun se det selv, inn i sin egen hjerne, hvordan sykdommen legger område etter område øde. Gjør så hun ikke husker hva som skjedde i går, ikke forstår klokka hun har rundt håndleddet eller hvordan hun skal komme seg hjemmefra og til matbutikken aleine. Men akkurat nå fins det et vindu av tid, idet hun gradvis forsvinner innover i sykdommen som mellom 80 000 og 100 000 nordmenn er rammet av og som 350 000 lever tett på som pårørende. Mens språket ennå kan brukes, har hun noe viktig å fortelle. Hun vil ta oss med inn i et gåtefullt landskap hvor de færreste journalister tidligere har vært. På reportasjereise inn i demensen. (dagbladet.no 17.2.2019).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. (- Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer.) (- De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. (- Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess.)

(Anm: Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. Forskere ved UiO har påvist at tilsetting av visse stoffer kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av Alzheimer i celle- og dyremodeller. Den andre gode nyheten er at stoffene finnes i naturlig form og har ingen kjente bivirkninger. (…) Og i dag kommer forskergruppen ut med en stor nyhet publisert i Nature Neuroscience. De har påvist at naturlig forekommende stoffer som stimulerer cellens evne til å fjerne skadde mitokondrier kan bremse utviklingen av Alzheimer som er fremkalt hos dyr. Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer. De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess. Dette gjør at de klarer å kvitte seg med de ødelagte mitokondriene. Aktivering av denne prosessen, som kalles mitofagi (autofagi), ser ut til å kunne bremse utviklingen av Alzheimer. Det skriver forskerne i en pressemelding. (…) Skader mitokondriene Prosjektet er ledet av Dr. Evandro F. Fang (UiO og Akershus Universitetssykehus) og av Professor Vilhelm A. Bohr, som leder laboratorier ved the National Institute on Ageing (NIA) i USA , og ved Universitetet i København. (vg.no 12.2.2019).)

- Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere.

(Anm: Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere. Flere av dem har begynt å ta den selv – også én i Norge. Men eksperter mener langtidseffekten er usikker. Her er aldersforskerens råd for lang levetid. (…) Når man tilfører NR til kroppen, skal nivået av NAD øke. (vg.no 15.11.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. (sciencedaily.com 19.10.2018).)

- Er det vår allerede? Fysikk forklarer hvorfor tiden flyr når vi aldres. En nedgang i prosesseringshastighet øker vår oppfatning av tiden som går når vi blir eldre.

(Anm: It's spring already? Physics explains why time flies as we age. A slowdown in image processing speeds up our perception of time passing as we age. Summary: Researchers have a new explanation for why those endless days of childhood seemed to last so much longer than they do now -- physics. According to the theory, the apparent temporal discrepancy can be blamed on the ever-slowing speed at which images are obtained and processed by the human brain as the body ages. (sciencedaily.com 20.3.2019).)

(Anm: Arbeidsminneproblemer og lærevansker: Hvorfor og hva kan gjøres? (…) Arbeidsminne er evnen til å både bearbeide og lagre informasjon som man blir presentert for. (utdanningsforskning.no 29.4.2016).)

(Anm: Working memory is a cognitive system with a limited capacity that is responsible for temporarily holding information available for processing.[1] Working memory is important for reasoning and the guidance of decision-making and behavior.[2][3] Working memory is often used synonymously with short-term memory, but some theorists consider the two forms of memory distinct, assuming that working memory allows for the manipulation of stored information, whereas short-term memory only refers to the short-term storage of information.[2][4] Working memory is a theoretical concept central to cognitive psychology, neuropsychology, and neuroscience. (en.wikipedia.org).)

- Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (- Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort.) (- Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre.) (- Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre.) (- Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går.)

(Anm: Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (…) Ny studie. Forskere fra Duke University i Nord-Carolina har nå funnet ut at følelsen av at tida går fortere med åra ikke bare er oppspinn, i alle fall oppfatningen av det. Studien er nylig publisert i Science Daily. (…) Bejans nye hypotese og forklaring på dette, har med vår aldrende hjerne å gjøre. Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre. - Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre. Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går. Gjentagelsene blir flere, og de nye opplevelsene kommer stadig sjeldnere, sier han. (…) - Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort. Dette husker vi kanskje spesielt godt fra da vi var barn, sier han. (…) - Uten en hjerne kan vi ikke oppleve noen ting. Men dette er ikke det samme som å si at hele opplevelsen er i hjernen, for det er hele kroppen vår som opplever og er engasjert i handlingene som gjøres. Wyller stiller spørsmål til Bejans hypotese. - Jeg er også usikker på hvor mye en så enkel forklaring forklarer, selv om det er en tydelig kobling mellom det fysiske og psykiske som skjer når vi opplever ting. Albert Einstein mente jo at menneskets opplevelse av nuet er noe som vitenskapen ikke får tak på. (dagbladet.no 30.3.2019).)

(Anm: Why the Days Seem Shorter as We Get Older. European Review, 2019.)

- Å være glemsom kan være smart. (- Det hersker en oppfatning om at dårlig hukommelse i bunn og grunn er hjernen som feiler i mekanismen som skal lagre og hente fram minner.) (- Men en studie gjennomført ved Universitetet i Toronto og The Hospital for Sick Children tyder snarere på at det å sortere bort informasjon kan være en nøkkel til å ta intelligente beslutninger.)

(Anm: Å være glemsom kan være smart. SMART FYR: Ideen om den distré og glemsomme, men lynende intelligente professoren, er en klisje. Men det er ikke så dumt å glemme litt, viser det seg. (…) Det er ikke så dumt å glemme Ifølge forskeren er det gode grunner til at hjernen glemmer informasjon. I en verden i konstant endring blir for eksempel gammel informasjon raskt utdatert. – Hvis hjernen din hele tiden oppdager flere motstridende minner, gjør det det vanskeligere for deg å ta en god beslutning, fortsetter han. Kombinasjonen intelligens og hukommelse har lenge fått hjerneforskere til å klø seg i hodet. Det hersker en oppfatning om at dårlig hukommelse i bunn og grunn er hjernen som feiler i mekanismen som skal lagre og hente fram minner. Men en studie gjennomført ved Universitetet i Toronto og The Hospital for Sick Children tyder snarere på at det å sortere bort informasjon kan være en nøkkel til å ta intelligente beslutninger. – Det er viktig at hjernen glemmer irrelevante detaljer og i stedet fokuserer på ting som skal bidra til å ta beslutninger i den virkelige verden, sier professor Blake Richards i en kommentar. (…)  En sammenheng mellom glemsomhet og høy intelligens? Nevropsykolog Ylva Østby er enig i at glemsel er viktig, men avfeier at glemsomhet er et tegn på høyere intelligens. Hun har forsket mye på hukommelse og er medforfatter av boken «Adventures in Memory: The Science and Secrets of Remembering and Forgetting». – Jeg er enig i at glemsel er viktig. Det er sannsynligvis viktig for å huske også, sier hun til Nettavisen. Å glemme ting kan være tegn på sykdom, men er stort sett helt normalt. – Vi glemmer utrolig mye av det vi opplever hver dag. Biologiske mekanismer angriper minnene våre nesten med en gang, for å fjerne dem igjen. Det er til fordel for oss og er en del av normalfunksjonen. (nettavisen.no 23.5.2019).)

(Anm: The Persistence and Transience of Memory. Neuron. 2017 Jun 21;94(6):1071-1084.)

- Selv en av verdens skarpeste hjerner, Albert Einstein, ble ansett som et eksempel av noen.

(Anm: Being forgetful isn’t stupid – it helps make smarter decisions, scientists say. 'It’s important that the brain forgets irrelevant details and instead focuses on the stuff that's going to help make decisions in the real world' (…) The ‘absent-minded professor’ is a stereotype that dates back to Ancient Greece with the philosopher Thales of Miletus reportedly so focused on surveying the night sky that he fell down a well. Even one of the world's greatest minds, Albert Einstein, was considered an example by some. (independent.co.uk 21.5.2017).)

-Hvorfor å glemme er veldig viktig for hukommelsen: U of T-research.

(Anm: Why forgetting is really important for memory: U of T research. “The point of memory is not being able to remember who won the Stanley Cup in 1972” (utoronto.ca 21.6.2017).)

- Studien finner økende forekomst av IBD i nyindustrielle land. (- Ny forskning publisert i The Lancet av Dr. Gilaad Kaplan viser at land utenfor den vestlige verden kanskje nå står overfor det samme mønsteret med økende IBD-forekomst.)

(Anm: Study finds rising incidence of IBD in newly industrialized countries. For the last century, inflammatory bowel disease (IBD) has been a challenge for patients and the medical community in the western world. New research published today in The Lancet by Dr. Gilaad Kaplan shows that countries outside the western world may now be facing the same pattern of increasing IBD rates. "Over the past 100 years, the incidence of IBD in western countries has climbed and then plateaued," says Kaplan, an associate professor at the Cumming School of Medicine. "Our research shows that countries outside the western world now appear to be in the first stage of this sequence." (news-medical.net 20.10.2017).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Økt dødelighet hos pasienter med frembrudd av inflammatorisk tarmsykdom i barndommen, sammenlignet med befolkningen generelt. (- KONKLUSJONER: Barn med IBD har en tredobling økning i dødsrisiko når de følges gjennom voksen alder. Den relative risikoen for død er ikke redusert med utvikling av nye legemidler til behandling av IBD.)

(Anm: Increased Mortality of Patients With Childhood-Onset Inflammatory Bowel Diseases, Compared With the General Population. Abstract BACKGROUND & AIMS: Childhood-onset inflammatory bowel disease (IBD) is believed to be a more severe disease than adult-onset IBD, but there is little information on all-cause and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD. We performed a population-based cohort study, with 50 years of follow-up, to estimate absolute and relative risks for overall and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD, during childhood and adulthood. CONCLUSIONS: Children with IBD have a 3-fold increase in risk of death when followed through adulthood. The relative risk for death has not decreased with development of new drugs for treatment of IBD. Gastroenterology. 2019 Feb;156(3):614-622.)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

- Nye IBD-behandlinger kan kombinere antisoppbehandling og probiotika.

(Anm: New IBD treatments may combine antifungals and probiotics. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. (…) Then, in a later study, the researchers discovered that the guts of patients with Crohn's disease had much higher levels of two bacteria (Escherichia coli and Serratia marcescens) and one fungus (Candida tropicalis) than healthy relatives without the disease. Further investigation in the laboratory showed that the three organisms "cooperate in such a way as to form large, robust biofilms capable of activating the host immune response." (…) Probiotics should also tackle gut fungi In the new review, the team revisits these findings and makes the case for combining antifungals with probiotics when considering new treatments for IBD. They discuss how fungi and bacteria work together not only at the level of organisms, but also between "kingdoms." The authors also point out that their earlier research not only revealed that fungi play a key role in gut health, but that it also shows how "overgrowth of the fungus due to imbalance" can damage the "mucosa," or lining of the gut. They conclude that efforts to develop new probiotics should take into account the evidence on how fungi and bacteria may work together in IBD. (medicalnewstoday.com 4.10.2017).)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Froskehudbakterier kan bidra til å bekjempe soppinfeksjoner hos mennesker. (- Forskere har funnet en antisoppforbindelse produsert av bakterier på huden hos noen frosker som kan føre til utvikling av nye behandlinger hos mennesker, som rapportert i Business Standard.)

(Anm: Frog skin bacteria may help fight fungal infections in humans. Scientists have found an antifungal compound produced by bacteria on the skin of some frogs that may lead to the development of new treatments in humans, as reported in Business Standard. - For the work, researchers retrieved 201 bacterial strains from seven frog species in Panama, which were then tested against Aspergillus fumigatus, a fungus that causes invasive aspergillosis in immunocompromised patients. - Results showed that 29 of the strains demonstrated antifungal activity, with Pseudomonas cichorii exhibiting the greatest potential to inhibit the growth of A fumigatus. - The scientists used mass spectrometry and molecular networking techniques to identify the main compounds, namely cyclic lipopeptides that included massetolides and viscosin, produced by P. cichorii there were keeping the fungi at bay. - Further work showed that viscosin displayed significant activity against A fumigatus and the chytrid fungus. - "We are showing to the scientific community a set of possible alternative molecules to fight fungal drug resistance in humans," said Christian Martin, of Institute for Scientific Research and High Technology Services in the US. (firstwordpharma.com 3.3.2019).)

(Anm: Scientists have identified an antifungal compound produced by bacteria on the skin of some frogs, a finding that may pave the way for treatments against pathogenic fungi affecting humans. In the past few decades, a lethal disease has decimated populations of frogs and other amphibians worldwide, even driving some species to extinction. Yet other amphibians resisted the epidemic. Previous research has shown that skin bacteria can protect the animals by producing fungi-fighting compounds. Scientists decided to explore these as potential novel antifungal sources for the benefit of humans and amphibians. "Amphibians inhabit humid places favouring the growth of fungi, coexisting with these and other microorganisms in their environment, some of which can be pathogenic," said Roberto Ibanez, from Smithsonian Tropical Research Institute in the US. "As a result of evolution, amphibians are expected to possess chemical compounds that can inhibit the growth of pathogenic bacteria and fungi," said Ibanez, one of the authors of the study published in the journal Scientific Reports. (…) Back in the laboratory, 201 bacterial strains were retrieved from their samples and tested against Aspergillus fumigatus, a fungus that causes invasive aspergillosis in immunocompromised patients. Of these, 29 showed antifungal activity, but a bacterium called Pseudomonas cichorii showed the greatest potential to inhibit the growth of A fumigatus. After identifying the most promising bacteria, the scientists used mass spectrometry and molecular networking techniques to determine among all the chemical compounds produced by P cichorii, which one was keeping the fungi at bay. (…) This research project holds promise for humans and frogs. Studying the skin bacteria of Panamanian frogs may lead to the development of alternative drugs to treat the fungi causing aspergillosis in humans, which are becoming more drug-resistant, and to defy the chytridiomycosis epidemic, the major source of disease-related death among amphibians worldwide. "We are showing to the scientific community a set of possible alternative molecules to fight fungal drug resistance in humans," said Christian Martin, of Institute for Scientific Research and High Technology Services (INDICASAT-AIP) in the US. "For amphibians, this is a promising study because there are only four bacterial secondary metabolites chemically described that inhibit chytrid fungi. In this study, we are introducing a new family of chemical compounds found in Panamanian frogs that could help amphibians worldwide," he said. (business-standard.com 3.3.2019).)

- Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier.

(Anm: Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier. Microscopic fungus exacerbates Crohn's disease symptoms, mice study shows. Bottom Line: A microscopic fungus called Candida tropicalis triggered gut inflammation and exacerbated symptoms of Crohn's disease, in a recent study conducted at Case Western Reserve University School of Medicine. (…) "Our data demonstrate that C. tropicalis may play a pro-inflammatory role in intestinal injury by exacerbating gut inflammation during the recovery phase of dextran sodium sulfate-induced colitis," the authors wrote. "We speculate that infection with the fungus C. tropicalis may play a role in triggering flares during Crohn's disease and that anti-fungal therapy may be beneficial in Crohn's disease patients." (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Single Fungus Amplifies Crohn’s Disease Symptoms. New study suggests anti-fungal medications to combat painful disease. (…) The researchers suggest C. tropicalis fungus may trigger gut inflammation by modulating levels of other gut bacteria. Said Di Martino, “We found that high levels of C. Tropicalis increases the abundance of harmful proteobacteria in the intestine, such as E. coli, disrupting the normal balance of the gut bacteria and creating a dysbiosis, a key element that triggers intestinal inflammation.” (casemed.case.edu 21.6.2017)

- Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon.

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcome.) Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

- Kan denne eksperimentelle 'oppskriften' bekjempe tykktarmskreft? Forskere eksperimenterer med konstruert probiotika og korsblomstret grønnsaker i et forsøk på å bane vei for et mer effektivt våpen mot magekreft.

(Anm: Could this experimental 'recipe' fight colon cancer? Researchers are experimenting with engineered probiotics and cruciferous vegetables in an effort to pave the way to a more effective weapon against colorectal cancer. (…) Survival rates following treatment for this type of cancer are generally encouraging; 64.9 percent of patients have a long-term survival rate. (…) Their results were reported earlier this week in the journal Nature Biomedical Engineering. (…) Dr. Ho and his colleagues focused on Escherichia coli Nissle, which is a non-pathogenic (meaning non-disease-causing) microbe. They genetically engineered this E. coli strain into a probiotic that would be able to bind to a protein found in colorectal cancer cells. Thus, an enzyme called myrosinase would be produced. Myrosinase can then be used to convert glucosinolate, which is a component found in cruciferous vegetables, into a by-product called sulphoraphane, which, researchers have shown, can have a protective effect against cancer cells. Dr. Ho and colleagues were hoping that the sulphoraphane thus produced would interact with the cancer cells surrounding it and annihilate them. (medicalnewstoday.com 14.1.2018).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Tarmmikrober i kombinasjon årsak til tykktarmkreft, antyder studie.

(Anm: Gut Microbes Combine to Cause Colon Cancer, Study Suggests. A colored electron micrograph showing colon tissue with cancer in yellow, blood cells in red, mucus in blue and bacteria in light green. A study links colon cancer with two types of bacteria, which may fuel the growth of tumors. Two types of bacteria commonly found in the gut work together to fuel the growth of colon tumors, researchers reported on Thursday. Their study, published in the journal Science, describes what may be a hidden cause of colon cancer, the third most common cancer in the United States. The research also adds to growing evidence that gut bacteria modify the body’s immune system in unexpected and sometimes deadly ways. The findings suggest that certain preventive strategies may be effective in the future, like looking for the bacteria in the colons of people getting colonoscopies. (…) Two types of bacteria, Bacteroides fragilis and a strain of E. coli, can pierce a mucus shield that lines the colon and normally blocks invaders from entering, the researchers found. Once past the protective layer, the bacteria grow into a long, thin film, covering the intestinal lining with colonies of the microbes. E. coli then releases a toxin that damages DNA of colon cells, while B. fragilis produces another poison that both damages DNA and inflames the cells. Together they enhance the growth of tumors. (…) Antibiotics will probably do more damage than good.” The drugs kill a wide variety of bacteria in gut, he added, many of which are needed for health. (nytimes.com 1.2.2018).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Reseptbelagte opioider øker risikoen for alvorlig infeksjon.

(Anm: Prescription Opioids Increase Risk of Serious Infection. Opioids can impair the immune system and lead to illnesses such as meningitis and pneumonia. Taking prescription opioids may significantly increase a person’s risk of developing dangerous infections that could lead to meningitis and pneumonia, according to a new study out today. Doctors have known for years that prescription opioids can suppress the immune system. But they weren’t sure exactly which infections these patients were at increased risk of contracting. In a new study published today in the Annals of Internal Medicine, researchers from Vanderbilt University found evidence that people taking prescription opioids are more at risk for developing certain dangerous bacterial infections. (healthline.com 13.2.2018).)

(Anm: Opioid Analgesic Use and Risk for Invasive Pneumococcal Diseases: A Nested Case–Control Study. Conclusion: Opioid use is associated with an increased risk for IPD and represents a novel risk factor for these diseases. Ann Intern Med. 2017 [13 February 2018].)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Forbindelser mellom Tramadol og dødelighet av alle årsaker blant pasienter med osteoartritt (slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans; betennelse i ledd og tilgrensende knokkel). (- Konklusjoner og relevans: Blant pasienter i alderen 50 år og eldre med slitasjegikt var første forskrivning av tramadol forbundet med en signifikant høyere dødelighet ved 1 års oppfølging sammenlignet med vanlig foreskrevne ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, men ikke sammenlignet med kodein).

(Anm: Association of Tramadol With All-Cause Mortality Among Patients With Osteoarthritis. Abstract Importance: An American Academy of Orthopaedic Surgeons guideline recommends tramadol for patients with knee osteoarthritis, and an American College of Rheumatology guideline conditionally recommends tramadol as first-line therapy for patients with knee osteoarthritis, along with nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Conclusions and Relevance: Among patients aged 50 years and older with osteoarthritis, initial prescription of tramadol was associated with a significantly higher rate of mortality over 1 year of follow-up compared with commonly prescribed nonsteroidal anti-inflammatory drugs, but not compared with codeine. However, these findings may be susceptible to confounding by indication, and further research is needed to determine if this association is causal. JAMA. 2019 Mar 12;321(10):969-982.)

(Anm: Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen, og det er typisk eldre over 60 år som får plager. (…) UTTALE artrˈose OGSÅ KJENT SOM slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika.)

(Anm: Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice. Neil H. Winawer, MD, SFHM reviewing Herzig SJ et al. J Am Geriatr Soc 2017 Dec . Off-label use of antipsychotics is associated with excess risk for aspiration pneumonia Several community-based studies have revealed an association between use of antipsychotics and pneumonia, but that association has not been evaluated in hospitalized patients. Researchers retrospectively studied 7 years' worth of data on more than 146,000 adult inpatients at a large academic medical center; data on patients admitted to psychiatric services or patients with primary or secondary psychotic disorders were excluded. Antipsychotic exposure occurred in 7% of hospitalizations, and aspiration pneumonia developed in 0.4% of hospitalizations. In analyses adjusted for relevant comorbidities, antipsychotic exposure was associated significantly with developing aspiration pneumonia (odds ratio, 1.5), with similar results for typical and atypical antipsychotics. No such relation existed for development of nonaspiration pneumonia. Antipsychotic exposure and aspiration pneumonia incidence both increased significantly with patient age; aspiration pneumonia occurred in nearly 1% of patients who were older than 75. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

(Anm: [Serotonin antibodies in fibromyalgia syndrome--expression of a neuroendocrinologic autoimmune disease?]. Z Rheumatol. 1996 Jan-Feb;55(1):63-5; 63,66 disc 66-8.)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease.) (…) Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. (- Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet.)

(Anm: Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag. Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen. I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle. De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring. Oslo-politiet vil: (…) (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Farlige våpen eller farlige mennesker? Den tidsmessige forbindelsen mellom våpenrelatert vold og mental helse. (- Til tross for offentlighetens, politiske og medias fortellinger om at psykisk helse er til roten til våpenvold mangler det bevis for å konkludere mhjt. kausalitet (årsakssammenheng).) (- I motsetning til offentlig overbevisning var flertallet av mentale helsesymptomer undersøkt ikke relatert til våpenvold.) (- I stedet var tilgangen til skytevåpen den primære skyldige.) (- Resulatene har viktige implikasjoner for politisk innsats mht. våpenkontroll.)

(Anm: Dangerous weapons or dangerous people? The temporal associations between gun violence and mental health. Abstract Despite the public, political, and media narrative that mental health is at the root of gun violence, evidence is lacking to infer a causal link. This study examines the temporal associations between gun violence (i.e., threatening someone with a gun and gun carrying) and mental health (i.e., anxiety, depression, stress, PTSD, hostility, impulsivity, and borderline personality disorder) as well the cross-sectional associations with gun access and gun ownership in a group of emerging adults. Waves 6 (2015) and 8 (2017) data were used from a longitudinal study in Texas, US. Participants were 663 emerging adults (61.7% female) including 33.6% self-identified Hispanics, 26.0% white, 27.0% Black, and 13.4% other, with an average age of 22 years. Multivariate logistic regression indicated that, individuals who had gun access were 18.15 times and individuals with high hostility were 3.51 times more likely to have threatened someone with a gun, after controlling for demographic factors and prior mental health treatment. Individuals who had gun access were 4.74 times, individuals who reported gun ownership were 5.22 times, and individuals with high impulsivity were 1.91 times more likely to have carried a gun outside of their homes, after controlling for prior gun carrying, mental health treatment, and demographic factors. Counter to public beliefs, the majority of mental health symptoms examined were not related to gun violence. Instead, access to firearms was the primary culprit. The findings have important implications for gun control policy efforts. Prev Med. 2019 Jan 31;121:1-6.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Antibiotika forstyrrer tarmbakterier, påvirker beinhelsen. En ny studie om bivirkningene av antibiotikabehandling viser at de kan dysregulere postpubertal skjelettutvikling ved å forstyrre tarmbakterier.

(Anm: Antibiotics disrupt gut bacteria, impact bone health. A new study about the side effects of antibiotic treatment reveals that it may dysregulate postpubertal skeletal development by interfering with gut bacteria. (…) Linking gut microbes and skeletal health Some researchers from the Medical University of South Carolina (MUSC) in Charleston specialize in osteoimmunology, the "interface of the skeletal and immune systems." The scientists analyzed the impact of antibiotics on postpubertal skeletal development and published their results in The American Journal of Pathology. The study demonstrated that antibiotic disruption of the gut microbiota causes a pro-inflammatory response that may lead to less bone resorption, a process by which osteoclasts, or large bone cells, release the minerals and transfer them to the blood. (medicalnewstoday.com 28.1.2019).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Aldrig før kortlagt: Det strømmer med blod i knoglers yderste lag. Blodkarrene var kendte, men ny forskning viser for første gang, hvor omfattende de er. Opdagelsen kan måske bruges til at forebygge knogleskørhed.

(Anm: Aldrig før kortlagt: Det strømmer med blod i knoglers yderste lag. Blodkarrene var kendte, men ny forskning viser for første gang, hvor omfattende de er. Opdagelsen kan måske bruges til at forebygge knogleskørhed. Et fint netværk af blodkar er fundet i det yderste lag af kompakt knoglevæv i både mus og mennesker. Blodkarrene er de hvide kanaler, der løber mellem det turkise og det øverste hvide lag. Forskning er altid en disciplin i tålmodighed, men det studie, du nu skal læse om, sprænger skalaen for, hvor meget tålmodighed man kan kræve af en forsker. For at studiet kunne blive til, måtte studiets ledende forfatter nemlig ligge helt musestille i en MR-skanner i næsten syv timer. Hvad gør man dog ikke i videnskabens navn ... (…) Det nye studie om fundet er udgivet i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Nature Metabolism. (…) »Man skulle ellers tro, at musens anatomi efterhånden var blevet endevendt, så det var et ekstremt overraskende fund,« siger professoren i molekylær immunologi. (videnskab.dk 2.2.2019).)

(Anm: A network of trans-cortical capillaries as mainstay for blood circulation in long bones. Abstract Closed circulatory systems underlie the function of vertebrate organs, but in long bones their structure is unclear although they constitute the exit route for bone marrow (BM) leukocytes. To understand neutrophil migration from BM, we studied the vascular system of murine long bones. Nature Metabolism (Published: 21 January 2019).)

(Anm: Brainy bones: new research reveals how our skeleton is a lot like our brain. (...) "Taking recent imaging data, we calculated that the human skeleton contains about 42 million osteocytes. That's about six times the Earth's population. In comparison, the human brain contains 86 billion neurons, packed in a volume (1.2L) comparable with that of the skeleton (1.75L)," Dr Buenzli said. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

- Kan mikrobiomet på tungen hjelpe med å diagnostisere kreft i bukspyttkjertelen? (- Spesielt hadde personer med kreft i bukspyttkjertelen lave nivåer av bakteriene Haemophilus og Porphyromonas, men høye nivåer av Leptotrichia og Fusobacterium.) (- Immunsystemet kan forklare linken.)

(Anm: Can the tongue microbiome help diagnose pancreatic cancer? Pancreatic cancer is typically an aggressive form of the disease, with a fairly low 5-year survival rate. Diagnosing pancreatic cancer in its early stages could help people receive treatment more quickly, but what kind of test would work best? (…) The researchers' findings — which they report in the Journal of Oral Microbiology — point to telling differences in the bacterial populations on the tongues of healthy people versus those of people with early-stage pancreatic cancer. (…) The scientists collected tongue coating samples from each participant, then used specialized gene sequencing techniques to analyze their bacterial abundance. (…) Following this analysis, the team found that individuals with pancreatic cancer had vastly different tongue microbiota, compared with their healthy peers. Specifically, people with pancreatic cancer had low levels of Haemophilus and Porphyromonas bacteria, but high levels of Leptotrichia and Fusobacterium. (…) The immune system may explain the link As for why people with pancreatic cancer may have a distinct oral microbiome blueprint, the researchers speculate that the development of cancer in the pancreas may impact the immune system. In turn, these changes in the immune system may facilitate the growth of certain bacteria over others. Determining the exact link between this form of cancer and the content of the oral microbiome will require further research. However, the scientists hope that the current study has put them on the right track to develop better diagnostic tools and new therapeutic approaches. Existing studies have already suggested that there is a connection between pancreatic health and bacterial abundance in the gut and that the communication between the two is established through the immune system. However, this is the first time that researchers have looked at how bacteria in a person's tongue coating may indicate the presence of pancreatic cancer. (medicalnewstoday.com 29.1.2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (- Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft.) (- Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig.)

(Anm: Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (…) Når det gælder bugspytkirtelkræft - som i gennemsnit hvert år tager livet af 959 personer i Danmark - er der langt mellem lyspunkterne. Næsten intet er sket i udviklingen af nye behandlingsmetoder. (…) Resultaterne indikerer, at der er en sammenhæng mellem blodtype og risikoen for bugspytkirtelkræft. »Vi fandt, at personer med blodtype A har en lidt forhøjet risiko, mens personer med blodtype 0 er lidt mere beskyttede end gennemsnittet,« fortæller  Anders Molven ved Universitetet i Bergen, som leder forskningsgruppen ved Haukeland Universitetshospital. Det stemmer overens med tidligere studier af befolkningen i andre lande. Anders Molven understreger imidlertid, at der er tale om små forskelle. Personer med blodtype 0 kan fortsat blive ramt af bugspytkirtelkræft, og risikoen for at få denne kræftform er fortsat lille for personer med blodtype A. Alligevel kan korrelationen være interessant. Den kan nemlig være med til at løfte sløret for, hvad der ligger bag den frygtelige sygdom. LÆS OGSÅ: Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng? (…) Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft. Anders Molven fortæller, at kræftceller ofte ændrer molekylerne, som sidder på overfladen. Nogle gange bliver de ændret, så de minder om de karakteristiske sukkermolekyler på blodlegemerne, for eksempel A. I så fald vil immunsystemet i et menneske med blodtype A ikke opleve kræftcellen som fremmed. (…) Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om ​​tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig. Forskerne er imidlertid langt fra at stå med endegyldige svar. Professor Caroline Verbeke ved Universitetet i Oslo er alligvel optimistisk. Hun er leder af 'Pancreaskreft Nettverk Norge', der arbejder for bedre behandling af kræft i bugspytkirtlen. »Resultaterne er interessante, fordi de sammenkobler ting, som man ikke tidligere har set i en sammenhæng,« siger Caroline Verbeke. Hun mener, at især fundene af blodtypekarakteristika på fordøjelsesenzymerne er både overraskende og spændende. På nuværende tidspunkt er det svært at sige, hvad fundene vil betyde for forståelsen af bugspytkirtelkræft, men i bedste fald kan de levere en bedre mulighed for at forebygge den frygtede sygdom. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

- Åtte typer kreft kan diagnostiseres med én enkelt blodprøve.

(Anm: Eight cancers could be diagnosed with a single blood test. For many cancers, diagnosis is a long and challenging process. A new blood test, however, could offer a much-needed simpler and more effective diagnostic technique. Called CancerSEEK, it has the potential to identify eight cancer types from one blood sample. In the new study, researchers reveal how the blood test demonstrated high sensitivity and specificity for cancer detection in more than 1,000 people with the disease. The team — from the Johns Hopkins University School of Medicine in Baltimore, MD — recently published their results in the journal Science. Worldwide, cancer remains one of the leading causes of death. It is estimated that by 2030, the number of cancer deaths will have risen from 8 million to 13 million.  (medicalnewstoday.com 19.1.2019).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Forskere oppdager nesten 2000 nye tarmbakterier. Ifølge tallrike nylige studier er menneskelige tarmbakteriepopulasjoner i stand til å påvirke ulike aspekter av vår fysiske og mentale helse. Til tross for dette forblir mange bakterier "ikke-kartlagt" av forskere.

(Anm: Researchers discover almost 2,000 new gut bacteria. According to numerous recent studies, human gut bacterial populations are capable of influencing various aspects of our physical and mental health. Despite this, many bacteria remain "unmapped" by scientists. A new study has now uncovered approximately 2,000 previously unknown gut bacteria. (…) New research — appearing yesterday in the journal Nature — has now identified almost 2,000 new gut bacterial species that scientists have never cultured in a lab before. (…) The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 12.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota–gut–brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Nat Microbiol. 2019 Feb 4).)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

- Studie: Kun de som har hatt hjerteinfarkt har nytte av å forebygge med aspirin. (- Friske mennesker kan droppe aspirinbruken, viser studie.) (Men tre store studier fra i fjor fant bare minimale, om noen, fordeler, spesielt for eldre voksne.) (- Bare de som har hatt et hjerteinfarkt, har nytte av å forebygge nytt infarkt ved å ta aspirin daglig.)

(Anm: Norske forskere: Pusterytmen kan ha sammenheng med Alzheimers. Hvordan vi puster kan påvirke rensing av hjernen. Pusten kan påvirke rensingen av hjernen, som kan ha betydning for sykdommer som Alzheimer og Parkinson. Saken ble først omtalt av Forskning.no. (tu.no 22.7.2019).)

(Anm: Prevalence of Aspirin Use for Primary Prevention of Cardiovascular Disease in the United States: Results From the 2017 National Health Interview Survey. Ann Intern Med. 2019 Jul 23.)

- Fekal transplantasjon av mikrobiota er overlegen til Fidaxomicin for behandling av gjentatt Clostridium difficile infeksjon.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. (…) Conclusions In a randomized trial of patients with rCDI, we found the FMTv combination superior to fidaxomicin or vancomycin based on end points of clinical and microbiological resolution or clinical resolution alone. ClinicalTrials.gov, number NCT02743234; EudraCT, j.no 2015-003004-24. (medicalnewstoday.com 14.4.2019).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

- HELSEKONTROLLEN: Tester avføring som medisin mot fedme. (- Clostridium difficile er en svært smittsom bakterieinfeksjon som kjennetegnes av kraftig diaré, smerter og feber. Dette er den eneste sykdommen hvor avføringstransplantasjon er en anerkjent behandling i Norge i dag.) (- I noen tilfeller kan sykdommen være dødelig.)

(Anm: HELSEKONTROLLEN: Tester avføring som medisin mot fedme. Helsekontrollen (TV 2): Du dyrker kanskje en mirakelkur i magen din. (…) Det viser seg nemlig at pasienter med enkelte sykdommer har mindre variasjon, eller en ubalanse i bakteriefloraen i tarmen. (…) Bæsj redder liv ​Clostridium difficile er en svært smittsom bakterieinfeksjon som kjennetegnes av kraftig diaré, smerter og feber. Dette er den eneste sykdommen hvor avføringstransplantasjon er en anerkjent behandling i Norge i dag. I noen tilfeller kan sykdommen være dødelig. Den er ofte vanskelig å behandle med antibiotika, men i disse tilfellene har avføringstransplantasjon vist seg å ha svært god effekt. (…) Det forskes på avføring som medisin mot: - Irritabel tarm – ME – Fibromyalgi – Depresjon - Ulcerøs kolitt – Fedme – Schizofreni – Parkinsons - Bipolar lidelse – Allergier – Antibiotikaresistens - 20 - 25% voksne nordmenn er sykelig overvektige. 11 % av alle nordmenn lider av irritabel tarm.  (tv2.no 28.2.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) endrer mikrobiota og forverrer Clostridium difficile Colitis samtidig som de dysregulerer inflammatorisk respons.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. MBio. 2019 Jan 8;10(1).)

(Anm: Clostridium difficile-infeksjon - veileder for helsepersonell. Clostridium difficile er en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner. (fhi.no 12.1.2019).) (web.archive.org - 13.04.2015)

- Mikroroboter bruker minutter på å oppdage C. diff i avføringsprøver. (- Teknologien er avhengig av soppspore-inspirerte mikroroboter som har fluorescerende funksjonaliserte karbon nanodots.)

(Anm: Microrobots Take Minutes to Detect C. diff in Stool Samples. Detecting bacterial infestations within the GI system, particularly using low cost methods, takes so much time that treatment is often administered too late. Clostridium difficile (C. diff) is a particular nasty nuisance that kills many frail patients, and even with a hospital lab it can take up to two days to get the results. (…) The technology relies on fungi spore-inspired microrobots that feature fluorescent functionalised carbon nanodots. When the microrobots encounter toxins produced by C. diff, the brightness of the fluorescence changes, something that can be detected with digital photo equipment. (medgadget.com 15.2.2019).)

(Anm: Real-time tracking of fluorescent magnetic spore–based microrobots for remote detection of C. diff toxins. Abstract A rapid, direct, and low-cost method for detecting bacterial toxins associated with common gastrointestinal diseases remains a great challenge despite numerous studies and clinical assays. (…) These microrobots were synthesized rapidly and inexpensively by the direct deposition of magnetic nanoparticles and the subsequent encapsulation of sensing probes on the porous natural spores. Sci Adv. 2019 Jan 11;5(1):eaau9650.)

- Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (- Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika.) (- Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal.)

(Anm: Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (…) – Når vi får inn pasienter med lungebetennelse, behandler vi alle helt likt fordi vi ikke vet om sykdommen skyldes virus eller bakterie, sier Rune Bjørneklett, klinikkoverlege ved Mottaksklinikken. Problemet er at tilstanden er så kritisk at man må bruke antibiotika som tar livet av mange slags typer bakterier for å være sikker på å ta den sykdomsfremkallende bakterien i hvert tilfelle. Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika. (…) Flere døgn Professor Grewal og Professor Ulvestad skal sammen med akuttavdelingen på Haukeland universitetssjukehus forske på å få ned tiden det tar å få svar på en test. – Nå tar det ett til to døgn, av og til mer. Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal (tv2.no 17.2.2019).)

- Clostridium difficile infeksjon (CDI) er en stor folkehelsetrussel over hele verden. Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) er assosiert med økt sensitivitet for og alvorlighetsgrad av CDI; imidlertid har mekanismene som driver dette fenomenet ikke blitt belyst.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. ABSTRACT Clostridium difficile infection (CDI) is a major public health threat worldwide. The use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) is associated with enhanced susceptibility to and severity of CDI; however, the mechanisms driving this phenomenon have not been elucidated. (…) IMPORTANCE Clostridium difficile infection (CDI) is a spore-forming anaerobic bacterium and leading cause of antibiotic-associated colitis. MBio. 2019 Jan 8;10(1). pii: e02282-18.)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hva er NSAID? NSAID'er er medikamenter som gir en smertestillende, febernedsettende og en betennelsesdempende effekt. Noen kan få kraftige bivirkninger, og bør derfor være forsiktige. (…) Liste over ulike typer NSAID preparater: Ibux Brexidol Voltaren Orudis Relifex Naproxen (lommelegen.no 20.11.2018).)

(Anm: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs)) er en legemiddelgruppe med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende og smertelindrende egenskaper. En annen betegnelse er antiflogistika. (no.wikipedia.org).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. Her får du de pt. bedste råd til, hvad du selv kan gøre for ikke at blive det næste angrebsmål. (…) Fakta om autoimmune sygdomme Her er nogle af de kendteste: - Psoriasis – Psoriasisgigt – Leddegigt - Type 1-diabetes - Sklerose - Stofskiftesygdomme som Hashimotos sygdom og Graves' sygdom – Lupus – Rygsøjlegigt - Crohns sygdom - Colitis ulcerosa - Cøliaki (glutenintolerance) - Sjögrens sygdom Forskerne har identificeret over 100 autoimmune sygdomme, men tallet stiger, i takt med at vi bliver klogere.  300.000-400.000 danskere lider af en eller flere autoimmune sygdomme. I vores del af verden er autoimmune sygdomme en af de hyppigste årsager til dødsfald og forringet livskvalitet, men mange har et langt fredeligere forløb. (…) Gener ændrer sig slet ikke hurtigt nok til at kunne forklare boomet. Dybest set har vores gener ikke forandret sig nævneværdigt, siden vi boede i huler. Men det har vores levevis og vores miljø. Åbenbart på en måde, der udløser sygdommen hos flere af os. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Tarmvirus kan medverke til cøliaki. Vanlege magevirus kan vere ei medverkande årsak til tarmsjukdommen cøliaki. (- Også andre studiar har vist at cøliaki kan vere forbunde med infeksjonar, men infeksjonar kan ikkje forklare heile årsaka til sjukdommen. Det kan også vere andre miljøfaktorar som har betydning, blant anna mengde gluten og antibiotikabruk tidleg i livet.)

(Anm: Tarmvirus kan medverke til cøliaki. Vanlege magevirus kan vere ei medverkande årsak til tarmsjukdommen cøliaki. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet og sykehuset Østfold som er publisert i det britiske legetidsskriftet BMJ. (…) – Studien gir haldepunkt for at enterovirus, eit vanleg magevirus, kan utløyse sjukdommen, seier seniorforskar Ketil Størdal ved Folkehelseinstituttet og overlege ved Sykehuset Østfold. I alt deltok 220 barn mellom 9 og 15 år i studien. Dei 25 som fekk cøliaki, fekk i gjennomsnitt diagnosen då dei var 7 år. Dei første tre leveåra blei det tatt avføringsprøve av barna kvar månad. (…) – Resultata tyder på at det er kombinasjonen av gluten og enterovirus-infeksjon i småbarnsalderen som aukar risikoen for cøliaki, seier Størdal. Dette er den første kjende studien som har gjennomført hyppig innsamling og testing av avføringsprøver, noko som gjorde det mogeleg å fange opp dei fleste mage-tarminfeksjonane og berekne cøliakirisikoen på ein påliteleg måte. (…) Andre årsaker i tillegg Også andre studiar har vist at cøliaki kan vere forbunde med infeksjonar, men infeksjonar kan ikkje forklare heile årsaka til sjukdommen. Det kan også vere andre miljøfaktorar som har betydning, blant anna mengde gluten og antibiotikabruk tidleg i livet. (…) Symptomer på cøliaki (…) - Magesmerter. Du kan føle deg oppblåst og ha luftsmerter. - Problemer med avføringen; både forstoppelse og diaré. Avføringen kan være fettete og lukte vondt. - Vekttap (men ikke nødvendigvis). - Barn med cøliaki vil ofte ha diare. De kan få redusert vekst fordi de blir underernærte (selv om de spiser nok). De kan være matleie, apatiske og irritable. - Noen barn med cøliaki kommer sent i puberteten - Mangeltilstander, som for eksempel anemi. "Krigføringen" mellom gluten i tarmen og kroppens eget forsvar fører til en betennelsesreaksjon slik at overflaten til tynntarmen skades. Dette gjør at det er vanskelig å ta opp næring og man kan få jernmangel, vitaminmangel og forstyrrelser i væskebalansen. - Tretthet. - Beinskjørhet (osteoporose) - Barn med cøliaki kan i tillegg ha laktoseintoleranse - Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen. (lommelegen.no 19.10.2018).)

(Anm: Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort. BMJ 2019; 364:1231.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer en reaksjon fra immunsystemet som til slutt ødelegger tarmtottene som befinner seg i tynntarmen. Tarmtottene er ansvarlige for å suge til seg næring av ulikt slag, og folk som går rundt med cøliaki uten å vite det, har ofte både jern-, kalsium- og vitaminmangel på grunn av nedsatt opptak av disse stoffene i tarmen. (lommelegen.no 14.2.2019).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Men Epstein-Barr-viruset kan også ha en mørkere side. Undersøkelser har for eksempel vist at det ser ut til å være koblet til de autoimmune sykdommene lupus og multippel sklerose (MS). Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antattOg nå folder forskningen ut et enda dystrere bilde: Dette gjelder ikke bare lupus og MS. Undersøkelsene til John B. Harley og kollegaene hans peker mot at Epstein-Barr-viruset kan spille en viktig rolle i sju helt ulike autoimmune sykdommer: Lupus, MS, leddgikt, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1. Les også: Et mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn førStudien viser hvordan viruset ser ut til å slå på gener som disponerer for disse sykdommene. (forskning.no 21.4.2019).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom.

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (- Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk.)

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. Flere studier har også tidligere peget på en kobling mellem parasitten og risikoen for at udvikle psykisk sygdom. Men aldrig før i så overbevisende grad, som dette nye studie. En mikroskopisk parasit, der stammer fra kattelort og kan sætte sig i menneskers hjerner, er nu endegyldigt blevet koblet sammen med risikoen for at udvikle skizofreni. Det er resultatet af et nyt studie, som baserer sig på Det Danske Bloddonorstudie og dermed det mest omfattende antal forsøgspersoner til dato. 11.500 deltagere blev udvalgt til undersøgelse for kattelortparasitten, og ud af dem blev 2.990 testet positivt. Tallet stemmer meget godt overens med, at hver fjerde dansker generelt er inficeret med parasitten. (…) »Med dette studie kan vi nu endeligt sige, at en infektion med T. gondii øger risikoen for skizofreni. Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

(Anm: Large-scale study of Toxoplasma and Cytomegalovirus shows an association between infection and serious psychiatric disorders. (…) CONCLUSIONS: This large-scale serological study is the first study to examine temporality of pathogen exposure and to provide evidence of a causal relationship between T. gondii and schizophrenia, and between CMV and any psychiatric disorder.Brain Behav Immun. 2019 Jan 24. pii: S0889-1591(18)30699-8.)

- Stort studie: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. (- Risikoen er dog stadig meget lille.) (- Den generelle risiko i befolkningen for at udvikle skizofreni er nemlig kun på 0,3-0,7 procent.)

(Anm: Stort studie: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Sådan lyder konklusionen i et nyt studie, som baserer sig på Det Danske Bloddonorstudie og dermed det mest omfattende antal forsøgspersoner til dato. Det skriver Videnskab.dk. (…) 11.500 deltagere blev udvalgt til undersøgelse for kattelortparasitten, og ud af dem blev 2.990 testet positivt. Tallet stemmer meget godt overens med, at hver fjerde dansker generelt er inficeret med parasitten. (…) »Jeg blev overrasket over, hvor stærk sammenhængen var hos den gruppe, og at der var så stor forskel på dem og kontrolpersonerne,« siger førsteforfatter på studiet Kristoffer Burgdorf fra Rigshospitalet. Men alt er netop relativt. Den generelle risiko i befolkningen for at udvikle skizofreni er nemlig kun på 0,3-0,7 procent. (jyllands-posten.dk 6.2.2019).)

- Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression?

(Anm: Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. (videnskab.dk 17.10.2018).)

- Ikke stol på din tarm: Unormal mikrobiom forbundet med kronisk smerte. (- Boston—En studie som brukte en av verdens største tvilling-kohorter har funnet en sammenheng mellom mangfoldet av tarmmikrobiomet og kronisk utbredt smerte. Faktisk viste pasienter med kronisk smertetilstand en reduksjon i friske bakterier av phylum Firmicutes og en økning i skadelige bakterier av phyla Firmicutes, Bacteroidetes og Proteobacteria.)

(Anm: Don’t Trust Your Gut: Abnormal Microbiome Associated With Chronic Pain. Boston—A study using one of the world’s largest twin cohorts has found an association between the diversity of the gut microbiome and chronic widespread pain. Indeed, patients with a chronic pain condition demonstrated a decrease in healthy bacteria of the phylum Firmicutes and an increase in harmful bacteria of the phyla Firmicutes, Bacteroidetes and Proteobacteria. “On average, people with chronic widespread pain have increased BMI [body mass index],” said Frances M.K. (gastroendonews.com 16.1.2019).)

- Mikrobiom, betennelser og mutasjoner: Amerikanske forskere mottar 60 millioner pund i britiske tilskudd til kreftforskning for å lede an "store utfordringer"

(Anm: Microbiome, inflammation and mutations: US researchers win £60M in Cancer Research UK grants to lead ‘grand challenges’. Cancer Research UK is putting leading US researchers as the faces of its latest Grand Challenge — five-year research programs that each draw from £20 million ($25.9 million) in funding and an international group of scientists to tackle some of the biggest questions in cancer. Selected from 134 applications in the second installment of the competition, the three projects will attempt to manipulate the microbiome to fight bowel cancer, explore the links between chronic inflammation and cancer, and understand why certain genetic mutations cause cancer in some tissues but not others. Scientists from Harvard, UCSF and Brigham and Women’s Hospital will lead the charge, coordinating teams of 10 or 14 scattered between the US, UK, Canada, The Netherlands, Spain, and Israel. (endpts.com 23.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker våre følelser vår immunrespons? Ny forskning avslører ferske bevis som tyder på at hyppig eksponering for negative følelser kan ha en viktig innvirkning på immunsystemets funksjon.

(Anm: How do our emotions affect our immune response? New research uncovers fresh evidence to suggest that frequent exposure to negative emotions may have an important impact on the functioning of the immune system. Many studies have shown that chronic exposure to stress, anxiety, and negative moods generally can affect physical health to a large extent. As Medical News Today reported only last year, researchers have found that chronic stress has a negative impact on memory. Also, feelings of distress can raise the risk of cardiovascular events, such as stroke. Now, a study conducted by specialists from Pennsylvania State University in State College has found that negative moods may change the way in which the immune response functions, and they are associated with an increased risk of exacerbated inflammation. The results of the research — which was led by Jennifer Graham-Engeland, an associate professor at Pennsylvania State University — appear in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (medicalnewstoday.com 5.1.2019).)

(Anm: Negative and positive affect as predictors of inflammation: Timing matters. (…) Exploratory analyses around temporal dynamics suggested that the timing of NA measurement relative to the blood draw mattered: Specifically, there were stronger trends of association between momentary NA and inflammatory cytokines when NA was assessed closer in time to blood collection. Future investigation of the relevance of temporal proximity and other measurement details may improve understanding of how affect relates to inflammation. Brain Behav Immun. 2018 Nov;74:222-230.)

- MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom.

(Anm: MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom. (MGH researchers provide direct link between ‘leaky gut’ and chronic inflammatory disease.) (…) In an article published in Annals of the New York Academy of Sciences, lead author Craig Sturgeon, a graduate student in the Mucosal Immunology and Biology Research Center (MIBRC) at MGH, and colleagues provide a direct link between increased permeability of the small intestine and chronic inflammatory disease. They describe how inducing colitis in transgenic mice with two copies of the zonulin-producing gene variant led to significantly more severe symptoms and increased mortality compared with inducing colitis in animals without the zonulin gene. (news-medical.net 20.4.2017).)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

- Tarmbakterier kan påvirke depresjon, og dette er hvordan. Ny forskning tyder på en betydelig sammenheng mellom tarmhelse og dets bakterielle populasjon og mental helse.

(Anm: Gut bacteria might influence depression, and this is how. New research suggests a significant link between the health of the gut and its bacterial population and mental health. For the first time, scientists have explored this link in humans. They identified some of the possible culprits. (…) Researchers are now showing that the bacteria populating our guts affect many different aspects of our health. This includes mental health as well as physical health. A study covered by Medical News Today found a persistent link between bacterial diversity in the gut and mental health issues. Now, researchers from VIB-KU Leuven Center for Microbiology in Belgium have analyzed the health data of a large group of people to pinpoint which gut bacteria may play a role in depression. The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 5.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. (…) Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

- "Lekk tarmsyndrom" er en foreslått tilstand som enkelte helsepersonell hevder er årsaken til et bredt spekter av langvarige tilstander, inkludert kronisk utmattelsessyndrom og multippel sklerose (MS). (- Alkohol, aspirin og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen er velkjente irriterende substansewr i tarmen. De kan skade tetningen mellom cellene slik at noen substanser kan passere gjennom gapene og inn i blodomløpet.)

(Anm: "Leaky gut syndrome" "Leaky gut syndrome" is a proposed condition some health practitioners claim is the cause of a wide range of long-term conditions, including chronic fatigue syndrome and multiple sclerosis (MS). Proponents of "leaky gut syndrome" claim that many symptoms and conditions are caused by the immune system reacting to germs, toxins or other substances that have been absorbed into the bloodstream via a porous ("leaky") bowel. (…) Alcohol, aspirin and non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen are well-known irritants of the bowel lining. They can damage the seals between cells, allowing some substances to pass through the gaps and into the bloodstream. (nhs.uk 9.3.2018).)

- Forskere oppdager nesten 2000 nye tarmbakterier. Ifølge tallrike nylige studier er menneskelige tarmbakteriepopulasjoner i stand til å påvirke ulike aspekter av vår fysiske og mentale helse. Til tross for dette forblir mange bakterier "ikke-kartlagt" av forskere.

(Anm: Researchers discover almost 2,000 new gut bacteria. According to numerous recent studies, human gut bacterial populations are capable of influencing various aspects of our physical and mental health. Despite this, many bacteria remain "unmapped" by scientists. A new study has now uncovered approximately 2,000 previously unknown gut bacteria. (…) New research — appearing yesterday in the journal Nature — has now identified almost 2,000 new gut bacterial species that scientists have never cultured in a lab before. (…) The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 13.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota–gut–brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Nat Microbiol. 2019 Feb 4).)

- Forskare: Bakterier kan orsaka depression. (- Vissa mikrober kan bland annat producera dopac, en kemisk produkt som ingår i signalsubstansen dopamin, som är kopplad vårt belöningssystem och därmed vårt välbefinnande.) (- De har nu gjort en katalog över de olika mikroberna och de neuroaktiva ämnen dessa producerar. Vissa av bakterierna är uppenbarligen kapabla att producera ett helt batteri av substanser med olika neurologiska effekter.)

(Anm: Forskare: Bakterier kan orsaka depression. Vårt mentala välbefinnande kan påverkas kraftigt av vanliga tarmbakterier. Det hävdar forskare i Belgien i en ny studie. (…) Forskarna, som publicerar sina resultat i den vetenskapliga tidskriften Nature Microbiology, har tagit avföringsprover från drygt 1|000 personer inom ett särskilt projekt kallat Flemish Gut Flora Project. (…) Exempelvis var två av bakterierna, Coprococcus och Dialister, genomgående mycket ovanliga hos individer med svåra depressioner – oavsett om de behandlats med antidepressiva medel eller ej. (…) Många bakterier producerar ämnen som är neuroaktiva, det vill säga ämnen som påverkar vårt nervsystem och därmed vårt sinnestillstånd. Vissa mikrober kan bland annat producera dopac, en kemisk produkt som ingår i signalsubstansen dopamin, som är kopplad vårt belöningssystem och därmed vårt välbefinnande. (…) Katalog över tarmbakterier Forskarna bakom studien, som har letts av mikrobiologen Jeroen Raes vid universitetet i Leuven i Belgien, analyserade arvsmassan hos över 500 bakterier från det mänskliga mag-tarmsystemet. De har nu gjort en katalog över de olika mikroberna och de neuroaktiva ämnen dessa producerar. Vissa av bakterierna är uppenbarligen kapabla att producera ett helt batteri av substanser med olika neurologiska effekter. (nyteknik.se 11.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Surveying a large microbiome population cohort (Flemish Gut Flora Project, n = 1,054) with validation in independent data sets (ntotal = 1,070), we studied how microbiome features correlate with host quality of life and depression. Butyrate-producing Faecalibacterium and Coprococcus bacteria were consistently associated with higher quality of life indicators. Together with Dialister, Coprococcus spp. were also depleted in depression, even after correcting for the confounding effects of antidepressants. Using a module-based analytical framework, we assembled a catalogue of neuroactive potential of sequenced gut prokaryotes. Gut-brain module analysis of faecal metagenomes identified the microbial synthesis potential of the dopamine metabolite 3,4-dihydroxyphenylacetic acid as correlating positively with mental quality of life and indicated a potential role of microbial γ-aminobutyric acid production in depression. Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

- Befolknings-nivå-analyse av variasjon i tarmmikrobiom. (- Gjennomsnittlig variasjon i tarmmikrobiom, hvor sunn befolkning i for liten grad blitt undersøkt.) (- Belgian Flemish Gut Flora Project (FGFP; discovery cohort.)

(Anm: Population-level analysis of gut microbiome variation. Abstract Fecal microbiome variation in the average, healthy population has remained under-investigated. Here, we analyzed two independent, extensively phenotyped cohorts: the Belgian Flemish Gut Flora Project (FGFP; discovery cohort; N = 1106) and the Dutch LifeLines-DEEP study (LLDeep; replication; N = 1135). Integration with global data sets (N combined = 3948) revealed a 14-genera core microbiota, but the 664 identified genera still underexplore total gut diversity. Sixty-nine clinical and questionnaire-based covariates were found associated to microbiota compositional variation with a 92% replication rate. Stool consistency showed the largest effect size, whereas medication explained largest total variance and interacted with other covariate-microbiota associations. Early-life events such as birth mode were not reflected in adult microbiota composition. Finally, we found that proposed disease marker genera associated to host covariates, urging inclusion of the latter in study design. Science. 2016 Apr 29;352(6285):560-4.)

- Forstoppelse og graviditet: Viten. Forstoppelse er et svært vanlig symptom som mange kvinner opplever under graviditeten. Noen kvinner har forstoppelse i et tidlig stadium av graviditeten, mens det ikke påvirker andre kvinner før mye senere.

(Anm: Constipation and pregnancy: What to know. Constipation is a very common symptom that many women experience during pregnancy. Some women have constipation at an early stage of their pregnancy, while it does not affect other women until much later on. In this article, we explain why constipation is common in pregnancy and discuss safe treatments and home remedies that women can use to relieve the discomfort. Causes The cause of constipation during pregnancy depends on the stage at which it occurs. Possible causes include: - Hormones: Changing hormone levels in early pregnancy cause the intestines to slow down the movement of stool through the bowel. This delay increases the amount of water that the colon absorbs from the stool, which makes it more solid and difficult to pass. - Prenatal vitamins: Prenatal vitamins are chock-full of iron, a crucial mineral that can sometimes be deficient during pregnancy. Iron can cause constipation and hard, black stools. - Pressure from the uterus: In later pregnancy, the growing uterus can put pressure on the bowel, making it harder to move stool through the intestines. In addition to infrequent bowel movements, constipation can cause bloating, stomach discomfort, and hard, dry stools that are painful to pass. It can also result in a feeling that not all the stool has passed. (medicalnewstoday.com 6.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease.) (…) Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1,2,3,4,5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8,9,10,11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer’s disease (AD)3,4,13. Vascular changes in AD have been typically attributed to the vasoactive and/or vasculotoxic effects of amyloid-β (Aβ)3,11,14, and more recently tau15. Animal studies suggest that Aβ and tau lead to blood vessel abnormalities and blood–brain barrier (BBB) breakdown14,15,16. Nat Med. 2019 Jan 14.)

(Anm: Amyloid-β and tau: the trigger and bullet in Alzheimer disease pathogenesis. JAMA Neurol. 2014 Apr;71(4):505-8.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in Alzheimer's disease: Role in pathogenesis and novel therapeutic opportunities. Br J Pharmacol. 2019 Jan 24.)

- PTSD, bruk av psykotrop medisinering og risikoen for demens blant amerikanske veteraner: en retrospektiv kohortstudie.

(Anm: PTSD, Psychotropic Medication Use, and the Risk of Dementia Among US Veterans: A Retrospective Cohort Study. Abstract Objective To determine the associations between PTSD, psychotropic medication use, and the risk for dementia. Conclusion PTSD diagnosis is associated with an increased risk for dementia diagnosis that varied with receipt of psychotropic medications. Further research would help to delineate if these findings are due to differences in PTSD severity, psychiatric comorbidity, or independent effects of psychotropic medications on cognitive decline. J Am Geriatr Soc. 2017 May;65(5):1043-1050.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

- Vanlig matadditiv (tilsetningsstoff) kan påvirke tarmbakterier, øke angst. Et bredt spekter av matvarer inneholder ingredienser som vi kaller emulgeringsmidler. En ny studie på mus viser at disse forbindelsene kan produsere både fysiologiske endringer og atferdsendringer.

(Anm: Common food additive may impact gut bacteria, increase anxiety. A wide range of foods contain ingredients that we call emulsifiers. A new study in mice shows that these compounds can produce both physiological and behavioral changes. (…) Earlier studies have shown that emulsifiers can alter the microbiome of mice, causing low-grade inflammation and increasing the risk of obesity and metabolic disorders. A study in humans concluded that gut bacteria "can be directly impacted by these commonly used food additives, in a manner that subsequently drives intestinal inflammation." Recently, a group of researchers from Georgia State University in Atlanta took this investigation to the next level, setting out to investigate whether two common emulsifiers — carboxymethylcellulose (CMC) and polysorbate-80 (P80) — might also influence mental well-being. (…) Gut health, psychological health Although the jump from gut health to psychological health might seem like a stretch, scientists have already described a clear, two-way conversation between the gut and the brain. Studies have shown that our gut health and the health of our gut bacteria can have a substantial influence on our mental well-being. For instance, one study from 2011 found that treating mice with Lactobacillus rhamnosus — a species of "good" bacteria — caused measurable changes in the brain and reduced anxiety-like behavior. Another study showed that mice that had no gut bacteria express higher levels of anxiety-like behaviors when researchers compared them with controls. A more recent study showed that antibiotic use in mice in early life could significantly alter the microbiome, anxiety levels, and social behavior over the long-term. (medicalnewstoday.com 22.1.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon.

(Anm: En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon. (…) Melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus er én av dem som er med til å forhindre depresjon. Den lever primært i magen og tynntarmen, der den bidrar til å holde tarmfloraen stabil og bryter ned maten. (…) Flere undersøkelser tyder til og med på at tarmfloraen også spiller en rolle i sykdommer som schizofreni, autisme, hukommelsesproblemer og Alzheimers sykdom. De eksakte mekanismene er ennå ukjente, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i de stoffene som bakteriene signalerer til hjernen med. (illvit.no 5.2.2016).)

(Anm: Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2011 (Published online before print August 29).)

- Kan fysisk aktivitet lindre ADHDsymptomer? (- Den viktige melkesyren.)

(Anm: Kan fysisk aktivitet lindre ADHDsymptomer? Linda Hildegard Bergersen professor Universitetet i Oslo og Universitetet i København. Viten. Hyperaktiviteten kan virke som en «selvbehandling» som øker tilførsel av melkesyre fra muskler til hjernen. (…) Den viktige melkesyren I førsteamanuensis Tirill Medins (Oslo Met) nyeste forskningsartikkel, publisert i tidsskriftet Behavioural Brain Research i desember 2018, viser forfatterne (Bergersen inkludert) at melkesyre produsert i skjelettmuskulatur når du er fysisk aktiv, krysser blod-hjerne-barrieren og kommer hjernecellene våre til gode. En viktig forklaringsmodell for ADHD er at nervecellene får for lite energi på grunn av for liten tilgang på melkesyre. Arbeidshypotesen til Medin er at barn med ADHD, når de er hyperaktive, øker produksjonen av melkesyre fra skjelettmuskulatur slik at denne melkesyren kommer inn i hjernen og kompenserer for manglende lokal produksjon av nettopp melkesyre. Studie med 300 barn Medin fant at transportørene for melkesyre i blod-hjerne-barrieren var betydelig flere hos rotter med ADHD enn hos kontrollrotter. Endringen ble påvist i hippocampus - et område av hjernen som er viktig for hukommelse og læring. Forskning har også vist at fysisk trening øker disse transportørene i hippocampus og hjernebark. Medins studie er gjort på rotter. Har den overføringsverdi til mennesker? Mye tyder på det. I en studie med 300 barn (3-18 år) fra 2016 viste en nederlandsk forskningsgruppe at fysisk aktivitet reduserte ADHD-symptomer hos barna, og at virkningen ble bedre jo lenger behandlingen varte. Flere andre studier har vist lignende resultater. (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten.

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. 

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementiaI) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- Kronisk bruk av ketamin har vært knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is tha t ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

- Akutt inntak av ketamin svekker mitokondriell funksjon og fremmer superoksyd dismutase-aktivitet i rottehjernen. (- KONKLUSJONER: Akutt ketaminadministrasjon svekket funksjonen av mitokondria complex I, noe som førte til økt mtNOS-aktivitet, økt generasjon av hydrogenperoksid og NO, noe som resulterte i utløsning av superoksid dismutase og forbedret antioksidantaktivitet.)

(Anm: Acute ketamine impairs mitochondrial function and promotes superoxide dismutase activity in the rat brain. (…) CONCLUSIONS: Acute ketamine administration impaired the function of mitochondrial complex I leading to increased mtNOS activity, increased generation of hydrogen peroxide and NO, resulting in superoxide dismutase triggering, and improved antioxidant activity. The present findings clarify the role of NO modulation in ketamine anesthesia, providing new data on a relevant clinical mechanism. Anesth Analg. 2015 Feb;120(2):320-8.)

- En gammel medisin som et nytt legemiddel for å hindre mitokondriell complex I fra å produsere oksygenradikaler.

(Anm: An old medicine as a new drug to prevent mitochondrial complex I from producing oxygen radicals. Abstract FINDINGS: Here, we demonstrate that OP2113 (5-(4-Methoxyphenyl)-3H-1,2-dithiole-3-thione, CAS 532-11-6), synthesized and used as a drug since 1696, does not act as an unspecific antioxidant molecule (i.e., as a radical scavenger) but unexpectedly decreases mitochondrial reactive oxygen species (ROS/H2O2) production by acting as a specific inhibitor of ROS production at the IQ site of complex I of the mitochondrial respiratory chain. Studies performed on isolated rat heart mitochondria also showed that OP2113 does not affect oxidative phosphorylation driven by complex I or complex II substrates. We assessed the effect of OP2113 on an infarct model of ex vivo rat heart in which mitochondrial ROS production is highly involved and showed that OP2113 protects heart tissue as well as the recovery of heart contractile activity. CONCLUSION / SIGNIFICANCE: This work represents the first demonstration of a drug authorized for use in humans that can prevent mitochondria from producing ROS/H2O2. OP2113 therefore appears to be a member of the new class of mitochondrial ROS blockers (S1QELs) and could protect mitochondrial function in numerous diseases in which ROS-induced mitochondrial dysfunction occurs. These applications include but are not limited to aging, Parkinson's and Alzheimer's diseases, cardiac atrial fibrillation, and ischemia-reperfusion injury. PLoS One. 2019 May 2;14(5):e0216385.)

(Anm: Oksygenradikaler, fellesbetegnelse på oksygenatomer og molekyler hvor oksygen inngår og hvor oksygenet har et uparet elektron i det ytre elektronskallet. Det vil gi molekylet en negativ ladning, og gjøre det sterkt reaktivt. Oksygenradikaler kan inngå i peroksidasjoner av cellemembraner og forårsake celledød. Dette er en av de drapsmekanismer som hvite blodceller (f.eks. dreperceller) anvender når sykdomsfremkallende bakterier blir angrepet i det cellulære immunforsvar. Oksygenradikaler i små konsentrasjoner oppstår normalt i kroppens celler og vev, bl.a. som resultat av den normale bakgrunnsstrålingen, og kan forårsake vevsskade. Oksygenradikaler brytes ned og uskadeliggjøres av naturlig forekommende antioksidanter, som vitamin C og E. Det har vært foreslått at kroppens normale aldringsprosess (se alderdom) skyldes at det kjemiske forsvaret mot oksygenradikaler ikke er hundre prosent effektivt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. (– Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane.) (- Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I.)

(Anm: Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. Abstract Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane. Structural data on complex I have provided spectacular insights into the electron and proton transfer paths, as well as into the long (~30 Å) and unique substrate binding channel. However, due to missing structural information on Q binding modes, it remains unclear how Q reduction drives long range (~20 nm) redox-coupled proton pumping in complex I. Here we applied multiscale computational approaches to study the dynamics and redox chemistry of Q and QH2. Based on tens of microseconds of atomistic molecular dynamics (MD) simulations of bacterial and mitochondrial complex I, we find that the dynamics of Q is remarkably rapid and it diffuses from the N2 binding site to another stable site near the entrance of the Q channel in microseconds. Analysis of simulation trajectories also reveal the presence of yet another Q binding site 25-30 Å from the N2 center, which is in remarkable agreement with the electron density observed in recent cryo electron microscopy structure of complex I from Yarrowia lipolytica. Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I. Front Chem. 2019 Apr 9;7:221.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Electron-transfer chain in respiratory complex I. Abstract Complex I is a part of the respiration energy chain converting the redox energy into the cross-membrane proton gradient. Sci Rep. 2017 Jul 14;7(1):5495.)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Cannabis hämmar immunförsvaret. (- Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner.)

(Anm: Cannabis hämmar immunförsvaret. (…) Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner. Marijuanarökning kan utlösa en dämpning av kroppens immunförsvar. Nu har forskarna funnit varför brukare av cannabis är mer mottagliga för vissa typer av cancer och infektioner. Cannabis är en av de mest använda missbruksdrogerna i världen. Man har länge misstänkt att en av effekterna är en försvagning av immunförsvaret. Nu tror forskarna att orsaken till dämpningen är en nyligen upptäckt typ av immunceller, kallade MDSC. (svt.se 29.11.2010).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Børn med psykisk sygdom har oftere haft infektioner. (- I studiet har forskerne fulgt lige under 1,1 million børn, som blev født i Danmark fra 1995-2012.) (- Studiet viser, at et barn, som har været indlagt med en infektion, har 84 procent højere risiko for at udvikle en psykisk sygdom, sammenlignet med børn som ikke har været indlagt med infektion.)

(Anm: Børn med psykisk sygdom har oftere haft infektioner. Men om det er infektionerne, der fører til psykisk sygdom, kan vi ikke vide. »Det her tyder på, at der er en sammenhæng mellem immunforsvaret og vores psyke. Vi kan se, at jo flere og jo alvorligere infektioner, man har haft i barndommen, jo højere er risikoen for at udvikle en psykisk sygdom, mens man er barn.« Sådan lyder det fra læge og ph.d.-studerende Ole Köhler-Forsberg fra Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet. Han er førsteforfatter på et nyt, stort registerstudie, hvis resultater netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift JAMA Psychiatry. I studiet har forskerne fulgt lige under 1,1 million børn, som blev født i Danmark fra 1995-2012. De har zoomet ind på de børn, som får en psykisk sygdom og sammenholdt med infektioner i barndommen. Studiet viser, at et barn, som har været indlagt med en infektion, har 84 procent højere risiko for at udvikle en psykisk sygdom, sammenlignet med børn som ikke har været indlagt med infektion. Lidt over 250.000 af børnene har været indlagt med infektion, og lidt over 42.000 af børnene udvikler i perioden en psykisk sygdom. (videnskab.dk 15.12.2018).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

- Har forskere funnet en ny risikofaktor for schizofreni? (- Som forskerne rapporterer i en studie publisert i Schizophrenia Bulletin, fant de høyere nivåer av antistoffer mot Epstein-Barr-viruset hos mennesker med schizofreni enn hos de uten psykiske helsetilstander.)

(Anm: Have researchers found a new risk factor for schizophrenia? In a new study, specialists from Johns Hopkins Medicine in Baltimore, MD, and the Sheppard Pratt Health System in Townson, MD, found evidence that links schizophrenia with the Epstein-Barr virus. This is a herpes virus that causes infectious mononucleosis, or glandular fever. As the scientists report in a paper published in the Schizophrenia Bulletin, they saw higher levels of antibodies against the Epstein-Barr virus in the bodies of those with schizophrenia than in those of people without any mental health conditions. The higher level of antibodies suggests exposure to the virus, but it is unclear which way the risk runs — that is, whether infection with the Epstein-Barr virus renders people more vulnerable to schizophrenia, or whether schizophrenia impacts the immune system and exposes people to infections. "We are interested in the role of infectious agents such as Epstein-Barr virus in schizophrenia and other serious psychiatric disorders, so we did this study to look at the associations," says senior study author Dr. Robert Yolken. They saw that people with schizophrenia were 1.7–2.3 times more likely than controls to have higher antibody levels against this herpes virus. These participants did not have higher antibody levels against other types of infections, such as varicella (or chickenpox) or the herpes simplex type 1 virus, which is mainly transmitted orally (through kissing, for example). (medicalnewstoday.com 15.1.2019).)

(Anm: Schizophrenia is Associated With an Aberrant Immune Response to Epstein–Barr Virus. (…) CONCLUSIONS: Individuals with schizophrenia have increased levels of antibodies to some but not all EBV proteins indicating an aberrant response to EBV infection. This aberrant response may contribute to the immunopathology of schizophrenia and related disorders. Schizophr Bull. 2018 Nov 20.)

Immune treatment for MS shows promise
medicalnewstoday.com 7.2.2014
A new treatment that boosts immunity to Epstein-Barr virus may benefit patients with multiple sclerosis, according to the results of an Australian study published in the Multiple Sclerosis Journal.

In their study report, Michael Pender, a professor at the University of Queensland School of Medicine, Brisbane, and colleagues describe how a patient with advanced multiple sclerosis (MS) experienced noticeable clinical improvement after receiving 6 weeks of the immunotherapy treatment.

MS is an inflammatory disease, where the body's own immune system attacks and destroys myelin, the protein that insulates the nerves in the spinal cord, brain and optic nerve and stops the electrical signals they convey from leaking out.

As the disease advances, symptoms progress from mild numbness in the limbs to paralysis and blindness.

Estimates from the National Multiple Sclerosis Society suggest MS affects around 400,000 Americans. In Australia, the number of people affected by the disease is thought to be over 23,000.

Epstein-Barr virus (EBV) is a virus of the herpes family and one of the most common viruses in humans. It affects 9 out of 10 people at some point in their lives and is best known as the cause of glandular fever (infectious mononucleosis). EBV was the first human virus found to be associated with cancer.

Prof. Pender has been researching MS for over 30 years and 10 years ago proposed the idea that people with MS have impaired immunity to EBV. (...)

(Anm: Study finds virus that causes mononucleosis could raise risk of multiple sclerosis. Like whites, Hispanic and black people who have had mononucleosis, commonly known as mono, which is caused by Epstein-Barr virus, may have an increased risk of multiple sclerosis (MS), according to a new study published in the August 30, 2017, online issue of Neurology®, the medical journal of the American Academy of Neurology. (news-medical.net 31.8.2017).)

- Mobbing endrer hjernestruktur, øker risikoen for psykiske helseproblemer.

(Anm: Bullying alters brain structure, raises risk of mental health problems. (…) Bullying has serious effects on health. One study revealed that childhood bullying has effects on health, and it can lead to significant costs for individuals, their families, and society at large. In the U.S., researchers estimate that the prevention of high school bullying could result in lifetime benefits of over $1 million per individual. (medicalnewstoday.com 6.1.2019).)

(Anm: Long-term effects of bullying. Abstract Bullying is the systematic abuse of power and is defined as aggressive behaviour or intentional harm-doing by peers that is carried out repeatedly and involves an imbalance of power. Being bullied is still often wrongly considered as a ‘normal rite of passage’. This review considers the importance of bullying as a major risk factor for poor physical and mental health and reduced adaptation to adult roles including forming lasting relationships, integrating into work and being economically independent. Bullying by peers has been mostly ignored by health professionals but should be considered as a significant risk factor and safeguarding issue. Arch Dis Child. 2015 Sep; 100(9): 879–885.)

- Infeksjoner og kreft: "50" nyanser av immunitet"-hypotesen. (- Sammendrag.) (- Infektiøse organismer, som ikke er onkogene (kreftfremkallende), og heller ikke onkolytiske, kan spille en viktig rolle ved karsinogenese, gir et hint om behovet for å øke kunnskapen om immunologiske interaksjoner (samspill) mellom infeksjoner og kreft.)

(Anm: Infections and cancer: the “fifty shades of immunity” hypothesis. Abstract Background Since the beginning of the twentieth century, infection has emerged as a fundamental aspect of cancer causation with a growing number of pathogens recognized as oncogenic. Meanwhile, oncolytic viruses have also attracted considerable interest as possible agents of tumor destruction. (…) Summary Infectious organisms, that are not oncogenic neither oncolytic, may play a significant role in carcinogenesis, suggesting the need to increase our knowledge about immune interactions between infections and cancer. BMC Cancer. 2017; 17: 257.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- En av landets fremste forskere på IBS: - Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom. (- I ettertid har forskning konkludert med at infeksjonen ga økt forekomst av IBS og kronisk utmattelse, og Berstad mente det var et tegn på at IBS må ha en sammenheng med tarmen, og ikke skyldes psyken.)

(Anm: En av landets fremste forskere på IBS: - Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom. - IBS ser ut til å være den nye folkesykdommen, sier lege og forsker, Arnold Berstad. Dette er hans beste råd for å behandle sykdommen. IRRITABEL TARM: Så mange som 10-20% av befolkningen sliter med en irritabel tarm som kan komme til uttrykk i blant annet luftplager, forstoppelse, diaré og både hyppigere og sjeldnere toalettbesøk. Han mener plagene forårsakes av sopp i tarmene. - Ny folkesykdom Det anslås at 10-20% av befolkningen har IBS, men likevel er den utbredte diagnosen svært omdiskutert. (…) Berstad, som er tidligere seksjonsoverlegen og professor ved gastroenterologisk seksjon ved Haukeland universitetssykehus og seniorforsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, endte ved en tilfeldighet opp innen feltet da et forurenset drikkevann i Bergen smittet over 5000 personer med Giardia-parasitten i 2004. I ettertid har forskning konkludert med at infeksjonen ga økt forekomst av IBS og kronisk utmattelse, og Berstad mente det var et tegn på at IBS må ha en sammenheng med tarmen, og ikke skyldes psyken. (…) Antibiotika-skapt Berstad mener videre det finnes en forklaring på helseplagene som kommer av den nedsatte tarmfunksjonen, nemlig sopp. - Alle har sopp i kroppen, og når den vokser som enkeltceller er den ikke noe problem. Det er når den slår ut tråder og vokser som en skog at problemet oppstår. Han er videre overbevist om at soppveksten primært skyldes antibiotika. De som har fått gjentatte behandlinger, for eksempel ved øre-nese hals-behandling som barn, eller kvisebehandling i tenåra, er de som kan være aller mest utsatt for sykdommen. Men også hvis du er født med keisersnitt, eller var alvorlig syk som spedbarn er du disponert, mener han.  (dagbladet.no 29.12.2018).)

- Infeksjoner og kreft: Linken kan være sterkere enn vi tror. Bakterier kan ha større medvirkning for kreft enn forskere har vært klar over, ifølge nyere forskning.

(Anm: Infections and cancer: The link could be stronger than we think. Bacteria could have a bigger involvement in cancer than scientists may have realized, according to recent research. A study from the University of Maryland School of Medicine in Baltimore has uncovered a type of bacterial infection that can disrupt DNA repair in cells, which is a known cause of cancer. The same type of infection could also weaken the effect of some anticancer drugs, says the PNAS report on the findings. (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

(Anm: Mycoplasma promotes malignant transformation in vivo, and its DnaK, a bacterial chaperon protein, has broad oncogenic properties. Significance We provide evidence here that (i) a strain of mycoplasma promotes lymphomagenesis in an in vivo mouse model; (ii) a bacterial chaperone protein, DnaK, is likely implicated in the transformation process and resistance to anticancer drugs by interfering with important pathways related to both DNA-damage control/repair and cell-cycle/apoptosis; and (iii) a very low copy number of DNA sequences of mycoplasma DnaK were found in some tumors of the infected mice. Other tumor-associated bacteria carry a similar DnaK protein. Our data suggest a common mechanism whereby bacteria can be involved in cellular transformation and resistance to anticancer drugs by a hit-and-hide/run mechanism. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Dec 3.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering.

(Anm: Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering. Forbindelse mellom legemidler for oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet-lidelser og kreft. (The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft.

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft. Likevel forblir data motstridende og ingen konklusjoner er trukket.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (...) On the other hand, fluoxetine intake has been associated with increased cancer risk.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- IBD femdobler risikoen for prostatakreft. Ifølge den nyeste forskning har menn med inflammatorisk tarmsykdom en betydelig høyere risiko for å utvikle prostatakreft. (- Forfatterne konkluderer: "Vår studie er den første som viser en økt risiko for klinisk signifikant [prostatakreft] hos menn med IBD.")

(Anm: IBD increases prostate cancer risk by fivefold. According to the latest research, men with inflammatory bowel disease have a significantly higher risk of developing prostate cancer. Inflammatory bowel disease (IBD) is characterized by a range of gastrointestinal symptoms, including diarrhea, bloating, and cramps. Two of the most common forms of IBD are Crohn's disease and ulcerative colitis. (…) People with IBD have an increased risk of cancers of the gastrointestinal tract. However, the links between IBD and prostate cancer are not well-known. (…) However, men with IBD often have higher levels of PSA, possibly due to the chronic inflammation associated with the gastrointestinal condition. Some researchers believe that certain inflammatory products, such as C-reactive protein, might boost levels of PSA without the presence of prostate cancer. (…) They recently published their findings in the journal European Urology. The scientists found that the prostate cancer risk for men with IBD was roughly five times greater than it was for those without the condition. The authors conclude: "[O]ur study is the first to demonstrate an increased risk of clinically significant [prostate cancer] for men with IBD." (medicalnewstoday.com 14.12.2018).)

(Anm: Inflammatory Bowel Disease and the Risk of Prostate Cancer. (…) Conclusions Men with IBD had higher rates of clinically significant PCa when compared with age- and race-matched controls. Eur Urol. 2018 Dec 4. pii: S0302-2838(18)30938-2.)

- Noen kreftpasienter har PTSD år etter diagnose, ifølge studie.

(Anm: Some cancer patients have PTSD years after diagnosis, study finds. A fifth of cancer patients experience post-traumatic stress disorder (PTSD), a Malaysian study has found.
About one-third of these still had consistent or worsening PTSD four years after diagnosis.
The researchers said PTSD needed to be identified, monitored and treated early. (bbc.com 20.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Periodontale sykdomsbakterier kan kickstarte Alzheimers. (- Langvarig eksponering for pariodontale sykdomsbakterier forårsaker betennelse og degenerering av hjernenevroner hos mus som ligner på virkningen av Alzheimers sykdom hos mennesker, ifølge en ny studie fra forskere ved University of Illinois i Chicago, som er publisert i PLOS ONE, antyder at periodontal sykdom, en vanlig, men forebyggbar tannkjøttinfeksjon, kan være en initiator for Alzheimers, som for øyeblikket ikke er noen behandling eller kur.)

(Anm: Periodontal disease bacteria may kick-start Alzheimer's. Long-term exposure to periodontal disease bacteria causes inflammation and degeneration of brain neurons in mice that is similar to the effects of Alzheimer's disease in humans, according to a new study from researchers at the University of Illinois at Chicago. The findings, which are published in PLOS ONE, suggest that periodontal disease, a common but preventable gum infection, may be an initiator of Alzheimer's, which currently has no treatment or cure. "Other studies have demonstrated a close association between periodontitis and cognitive impairment, but this is the first study to show that exposure to the periodontal bacteria results in the formation of senile plaques that accelerate the development of neuropathology found in Alzheimer's patients," said Dr. Keiko Watanabe, professor of periodontics at the UIC College of Dentistry and corresponding author on the study. "This was a big surprise," Watanabe said. "We did not expect that the periodontal pathogen would have this much influence on the brain, or that the effects would so thoroughly resemble Alzheimer's disease." To study the impact of the bacteria on brain health, the Watanabe and her colleagues—including Dr. Vladimir Ilievski, UIC research assistant professor and co-author on the paper—established chronic periodontitis, which is characterized by soft tissue damage and bone loss in the oral cavity, in 10 wild-type mice. Another 10 mice served as the control group. After 22 weeks of repeated oral application of the bacteria to the study group, the researchers studied the brain tissue of the mice and compared brain health.  (medicalxpress.com 4.10.2018).)

(Anm: Periodontal vedlikeholdsbehandling. (tannlegetidende.no 17.12.2018).)

(Anm: Chronic oral application of a periodontal pathogen results in brain inflammation, neurodegeneration and amyloid beta production in wild type mice. Conclusions This study is the first to show neurodegeneration and the formation of extracellular Aβ42 in young adult WT mice after repeated oral application of Pg. The neuropathological features observed in this study strongly suggest that low grade chronic periodontal pathogen infection can result in the development of neuropathology that is consistent with that of AD. PLoS ONE 13(10): e0204941.)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

(Anm: - Munnen avslører / forårsaker sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Se hva tungen avslører om din helsetilstand (klikk.no 22.9.2011).)

- Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen.

(Anm: Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen. Alzheimers sjukdom är den vanligaste formen av demens och beräknas vara den femte vanligaste dödsorsaken globalt. Sjukdomen innebär att nervceller förtvinar i ett eller flera områden i hjärnan. Det finns läkemedel som kan mildra sjukdomen, men inga som kan göra den som har drabbats av alzheimer frisk. Det har tidigare funnits studier som har pekat mot ett samband mellan en bakterie som kan orsaka inflammationer i tandköttet och alzheimer. Nu kommer ytterligare bevis för det finns ett sådant samband, i en studie som publiceras i den vetenskapliga tidskriften Science Advances. (nyteknik.se 25.1.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Abstract Porphyromonas gingivalis, the keystone pathogen in chronic periodontitis, was identified in the brain of Alzheimer’s disease patients. Toxic proteases from the bacterium called gingipains were also identified in the brain of Alzheimer’s patients, and levels correlated with tau and ubiquitin pathology. Oral P. gingivalis infection in mice resulted in brain colonization and increased production of Aβ1–42, a component of amyloid plaques. Further, gingipains were neurotoxic in vivo and in vitro, exerting detrimental effects on tau, a protein needed for normal neuronal function. To block this neurotoxicity, we designed and synthesized small-molecule inhibitors targeting gingipains. Gingipain inhibition reduced the bacterial load of an established P. gingivalis brain infection, blocked Aβ1–42 production, reduced neuroinflammation, and rescued neurons in the hippocampus. These data suggest that gingipain inhibitors could be valuable for treating P. gingivalis brain colonization and neurodegeneration in Alzheimer’s disease. Science Advances 23 Jan 2019: Vol. 5, no. 1, eaau3333.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in Alzheimer's disease: Role in pathogenesis and novel therapeutic opportunities. Br J Pharmacol. 2019 Jan 24.)

- Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner.

(Anm: Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner. Det viser et nyt studie baseret på næsten to mio. børn og yngre mennesker i Danmark. (…) - Undersøgelsen viste, risikoen for at få en epilepsi diagnose blev øget efter en bred vifte af infektioner, hvilket tyder på, at infektionsprocesser og immunforsvar kan være involveret i udviklingen af ​​epilepsi, siger overlæge Jakob Christensen, der står bag undersøgelsen. 1.938.555 personer født i Danmark mellem 1982 og 2012 indgik i undersøgelsen, og forskerne undersøgte i registre, hvor mange af disse personer, der havde været på hospital på grund infektion, og om de senere havde fået en epilepsi-diagnose. Personerne i studiet blev fulgt frem til udgangen af 2012, og i alt indgik over 28 mio. leveår i undersøgelsen. (…) Infektioner i hjernen og centralnervesystemet gav den største øgning i risikoen for epilepsi, men der var en højere forekomst af epilepsi uanset hvilket organ, der var angrebet under infektionen, og om det var en bakterie eller virus, der var årsag til infektionen. Undersøgelsen viste også, at der var en tidsmæssig sammenhæng mellem infektionen og epilepsidiagnosen, samt at flere hospitalsbesøg på grund af infektioner og dermed sværhedsgraden af infektionerne øgede risikoen for epilepsi. (health.au.dk 25.1.2019).)

(Anm: Infections and risk of epilepsy in children and young adults: A nationwide study. Epilepsia. 2018 Dec 21.)

- Hjerne. Enda flere unge får hjerneslag. Her er symptomene du bør være obs på.

(Anm: Hjerne. Enda flere unge får hjerneslag. Her er symptomene du bør være obs på. (…) Symptomer på slag = FAST Er du ung og sprek er det fortsatt relativt liten risiko for å få hjerneslag, men det er likevel smart å kjenne symptomene - ikke bare for egen del, men for å kunne tilkalle medisinsk hjelp raskt dersom noen andre nær deg skulle rammes. I Storbritannia viser tall at to av tre ikke vet hva slags symptomer et slag gir. Det finnes ingen slike tall i Norge, men det er grunn til å tro at veldig mange av oss ikke har nok kunnskap. De vanligste symptomene på slag sammenfattet i ordet FAST:  (Kilde: Hjerne.no) - lammelser i ansiktsmuskulatur/fjes (=facialisparese) - lammelse i en arm (armparese) S - språkforstyrrelser, for eksempel problemer med å finne riktig ord - taleforstyrrelse, utydelig tale LES OGSÅ: Kreftsymptomene vi ofte overser (kk.no 28.10.2013).

- Mitokondriell regulering av kardial aldring (hjertealdring). (- Akkumulerende bevis i modellorganismer og mennesker forbinder kardial aldring til mitokondriell regulering, som omfatter et komplekst samspill mellom mitokondriell morfologi, mitokondriell ROS, mitokondrielle DNA-mutasjoner, mitokondrielt utviklet proteinrespons, nikotinamid-adenin-dinukleotidnivåer og sirtuiner, samt myofagi.)

(Anm: Mitochondrial regulation of cardiac aging. Abstract Aging is associated with progressive decline in cardiac structure and function. Accumulating evidence in model organisms and humans links cardiac aging to mitochondrial regulation, encompassing a complex interplay of mitochondrial morphology, mitochondrial ROS, mitochondrial DNA mutations, mitochondrial unfolded protein response, nicotinamide adenine dinucleotide levels and sirtuins, as well as mitophagy. This review summarizes the recent discoveries on the mitochondrial regulation of cardiac aging and the possible molecular mechanisms underlying the anti-aging effects, as well as the potential interventions that alleviate aging-related cardiac diseases and attenuate cardiac aging via the regulation of mitochondria. Biochim Biophys Acta Mol Basis Dis. 2018 Dec 26. pii: S0925-4439(18)30494-0.)

(Anm: ALDRING ER IKKE EN GUDDOMMELIG KRAFT, DEN KAN FORMENTLIG STOPPES. Forskning: Aldring er ikke styret af guddommelige kræfter, og derfor kan vi formentlig bremse eller ligefrem vende processen. Kunstig intelligens kan være et vigtigt redskab, når vi skal forstå, hvorfor vi ældes. (universe.ida.dk 1.3.2018).)

(Anm: The Triangle of Death of Neurons: Oxidative Damage, Mitochondrial Dysfunction, and Loss of Choline-Containing Biomolecules in Brains of Mice Treated with Doxorubicin. Advanced Insights into Mechanisms of Chemotherapy Induced Cognitive Impairment ("Chemobrain") Involving TNF-α. (…) These results are consistent with the notion that oxidative stress and elevated TNF-α in brain underlie the damage to mitochondria and other pathological changes that lead to CICI. The results are discussed with reference to our identifying a potential therapeutic target to protect against cognitive problems after chemotherapy. Free Radic Biol Med. 2018 Dec 26. pii: S0891-5849(18)32457-2.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Clinical, biochemical and genetic spectrum of 70 patients with ACAD9 deficiency: is riboflavin supplementation effective? Abstract BACKGROUND: Mitochondrial acyl-CoA dehydrogenase family member 9 (ACAD9) is essential for the assembly of mitochondrial respiratory chain complex I. Disease causing biallelic variants in ACAD9 have been reported in individuals presenting with lactic acidosis and cardiomyopathy. (…) CONCLUSIONS: Our data show that riboflavin treatment improves complex I activity in the majority of patient-derived fibroblasts tested. This effect was also reported for most of the treated patients and is mirrored in the survival data. In the patient group with disease-onset below 1 year of age, we observed a statistically-significant better survival for patients treated with riboflavin. Orphanet J Rare Dis. 2018 Jul 19;13(1):120.)

(Anm: Riboflavin, også kalt vitamin B2, lactoflavin eller vitamin G, er et vannløselig vitamin med en nøkkelrolle i å opprettholde helse hos mennesker og dyr. Navnet kommer fra det latinske ordet flavus som betyr gul og ribose som er et monosakkarid. Riboflavin inngår i hovedsak som en sentral komponent i kofaktorene FAD (flavin adenin dinukleotid) og FMN (flavin mononukleotid) og er derfor nødvendig for alle flavoproteiner. Disse faktorer katalyserer ulike red-oks reaksjoner, og riboflavin er derfor nødvendig for en rekke cellulære prosesser. Som de andre B-vitaminene spiller den en sentral rolle i energi-metabolisme, og for metabolismen av fett, ketonlegemer, karbohydrater og proteiner. (no.wikipedia.org).)

- Serotonin og dopamintransportør PET endrer seg i den premotoriske fasen av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier. FORTOLKNING: Dopaminerge og serotonerge endringer foregår på lignende måte i LRRK2-mutasjonsbærere med påtagelig Parkinsons sykdom og individer med sporadisk Parkinsons sykdom, men LRRK2-mutasjonsbærere uten påtagelig Parkinsons sykdom viser økt serotonintransportørbinding i striatum, hjernestamme og hypotalamus, muligens reflekterende kompenserende endringer i serotonerg innervering før motorikk påvirkes av Parkinsons sykdom.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabinoid receptor activation leads to massive mobilization of myeloid-derived suppressor cells with potent immunosuppressive properties. Abstract Cannabinoid receptor activation by agents such as Δ9‐tetrahydrocannabinol (THC) is known to trigger immune suppression. Eur J Immunol. 2010 Dec;40(12):3358-71.)

- MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet.

(Anm: MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet. Når mennesker får en infektion, er der to ting, der kan hjælpe med at gøre dem raske igen: Kroppens immunsystem og antibiotika. Nu har et nyt studie imidlertid fundet to typer af methicillin-resistente stafylokok-bakterier (MRSA), som er i stand til at gemme sig for vores immunsystem. Studiet blev ledet af forskere fra Tübingen Universitet, og resultaterne er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (jyllands-posten.dk 23.11.2018).)

(Anm: Methicillin-resistant Staphylococcus aureus alters cell wall glycosylation to evade immunity. Nature. 2018 Nov 21.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Hvordan ukontrollert betennelse fører til hjernecelletap. I en studie av betennelsemekanismer i hjernen har forskere fra Universitetet i Bonn i Tyskland identifisert, idet vi blir eldre, hvordan en ond sirkel med dårlig regulert inflammatorisk respons fører til tap av hjerneceller.

(Anm: How uncontrolled inflammation leads to brain cell loss. In a study of inflammation mechanisms in the brain, researchers from the University of Bonn in Germany have identified how, as we get older, a vicious cycle of poorly regulated inflammatory responses leads to the loss of brain cells. Recently, those researchers conducted a study that investigated the mechanisms that regulate inflammation in the brain, what happens when they stop working properly, and why that may happen. The cannabinoid receptor type 1 (CB1), they say, plays an important role in processing the "rush" sensation produced by cannabis. It also appears to be involved in the regulation of inflammatory reactions in the brain. If CB1 receptors fail to respond, this contributes to the development of chronic inflammation, which can eventually lead to the loss of brain cells. So reports the study paper, now published in the journal Frontiers in Molecular Neuroscience. (medicalnewstoday.com 6.9.2018).)

- Mener ny kunnskap om tarm kan endre lærebøkene. (- Villmones setter spørsmålstegn ved at forskningen i stor grad er fokusert på avføring: – Nøkkelen er sannsynligvis immunmodulering og signalstoffer som kan påvirke utvikling av autoimmune sykdommer – og kanskje også hjernen og psyken vår.)

(Anm: Mener ny kunnskap om tarm kan endre lærebøkene. Mikrobiolog og Ph.D.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe fant noe som ingen har funnet før. Tynntarmen er ansvarlig for nesten alt næringsopptak i kroppen og er et viktig immunologisk organ spesielt i toleranseutvikling mot mikrober. Til tross for dette er tynntarmens mikrobiota i liten grad kartlagt. Grunnen er at det er vanskelig å få rene prøver fra den. (…)  – Prøvene våre fra tynntarm ble tatt bare 25 cm fra overgang til tykktarm. Her fant vi en overraskende lav forekomst av anaerobe bakterier – som utgjør mesteparten av bakterieflora i tykktarm – og dominans av mer typisk munnhulebakterier, som er såkalt fakultativt anaerobe. Dette er nytt, forklarer Villmones. (…) Avføringsforskning – Den andre konsekvensen av våre funn kan bli nytenking innen mikrobiotaforskning. Det foregår i dag et stort arbeid for å kartlegge hvordan tarmens mikrobiota kan påvirke sykdom og helse. Villmones setter spørsmålstegn ved at forskningen i stor grad er fokusert på avføring: – Nøkkelen er sannsynligvis immunmodulering og signalstoffer som kan påvirke utvikling av autoimmune sykdommer – og kanskje også hjernen og psyken vår. Innen overvektsforskning er det også musestudier som gir grunn til å tro at tarmfloraen spiller en rolle. – Nedre del av tynntarm regnes for å være en immunologisk «hotspot» i tarmsystemet med spesielt høy tetthet av lymfoide celler. Når vi nå viser at innholdet i nedre del av tynntarm ligner mer munnhuleflora enn flora i tykktarm, kan det bety at mikrobiota i munnhule vil trumfe mikrobiota i avføring i denne sammenheng. (dagensmedisin.no 4.9.2018).)

- Vigtig opdagelse: Forskere har ny teori om årsagen til uhelbredelig sygdom. Hjernesygdommen Parkinson's menes nu at stamme fra fordøjelsessystemet.

(Anm: Vigtig opdagelse: Forskere har ny teori om årsagen til uhelbredelig sygdom. Hjernesygdommen Parkinson's menes nu at stamme fra fordøjelsessystemet. Rysten på hænderne, demens og balanceproblemer. Det er nogle af de skræmmende tegn på Parkinson's. Men selv om sygdommen er knyttet til hjernen, hvor giftige proteiner dræber nerveceller, så har amerikanske forskere nu fundet kraftige indikationer på, at sygdomsudvikligen har sit afsæt i tarmsystemet, skriver BBC. Det er Van Andel Research Institute i Michigan, USA, der har analyseret data fra 1,7 millioner mennesker gennem et halvt århundrede. Og omstændigheder omkring blindtarmens rolle ledte forskerne på sporet af den nye teori. Det viser sig, at mennesker, der har fået fjernet blindtarmen, har mindre risiko for at udvikle Parkinson's. Og netop blindtarmen indeholder et giftigt protein, der ødelægger hjerneceller. I praksis er der tale om, at der er 20 procent mindre risiko for at få Parkinson's, hvis man har fået fjernet blindtarmen. (…) Den nye viden gør, at forskerne mistænker tarmsystemet for at være "udklækningssted" for proteinet, der vandrer op til hjernen gennem vagusnerven. Teorien stemmer godt overens med, at mange Parkinson-ramte har fordøjelsesproblemer. Den britiske Parkinson-forening er begejstret for den nye forskning. (jyllands-posten.dk 1.11.2018).)

- Studien finner bevis på et «klart sammenheng» mellom appendektomi (kirurgisk fjerning av blindtarmvedhenget) og Parkinsons sykdom. (- Funnene er ytterligere bevis på en forbindelse mellom tarm og hjerne ved Parkinsons sykdom.)

(Anm: Study finds evidence of 'clear relationship' between appendectomy and Parkinson's. An analysis of the health system records of more than 62 million people in the United States has found a link between appendix removal and raised risk of developing Parkinson's disease. (…) The findings are further evidence of a connection between the gut and the brain in Parkinson's disease. (medicalnewstoday.com 10.5.2019).)

- En av de mest brukte antidepressiva er implisert inn i dannelsen av antibiotikaresistens. (- Testen involverte eksponering av bakterien Escherichia coli (eller E. coli) til forskjellige konsentrasjoner av fluoksetin (fluoxetine; Prozac) i bad med kroppstemperatur som daglig ble endret i 30 dager. Etter dette ble de muterte bakterier overført til agar-plater som inneholdt et antibiotika. Forskerne fant at disse bakteriene hadde en sterkt økt resistens mot antibiotika chloramphenicol, amoxicillin og tetracyklin - opptil 50 millioner ganger sammenlignet med kontrollere. Jo sterkere konsentrasjonen av fluoksetin desto raskere muterte bakteriene over tid.)

(Anm: One of The Most Widely Used Antidepressants Has Been Implicated in Breeding Antibiotic Resistance. In recent years, bacteria have been growing increasingly resistant to antibiotics – our strongest weapon against them. It's generally thought that it's the overuse of antibiotics driving this trend, but now it looks like non-antibiotic medications can play a significant role too. Specifically, as researchers from Australia's University of Queensland have just discovered, a drug called fluoxetine - a selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI), and the key ingredient in antidepressants such as Prozac and Sarafem. The researchers embarked on the study to demonstrate that it's not just antibiotics that are triggering the rise of the superbug. "Our previous study reported that triclosan, a common ingredient in toothpaste and hand wash can directly induce antibiotic resistance," said engineer Jianhua Guo of the University's Advanced Water Management Centre. "We also wondered whether other non-antibiotic pharmaceuticals such as fluoxetine can directly induce antibiotic resistance." The test involved exposing the bacterium Escherichia coli (or E. coli) to different concentrations of fluoxetine, in body-temperature baths that were changed daily for 30 days. After this, the mutated bacteria were transferred to agar plates that contained an antibiotic. The researchers found that these bacteria had a greatly increased resistance to antibiotics chloramphenicol, amoxicillin and tetracycline - up to 50 million-fold compared to the control. The stronger the concentration of fluoxetine, the faster the bacteria mutated over time. (sciencedaily.com 25.11.2018).)

- Antidepressiva fluoksetin (fluoxetine; Prozac) induserer multippel antibiotikaresistens i Escherichia coli via ROS-mediert mutagenese.

(Anm: Antidepressant fluoxetine induces multiple antibiotics resistance in Escherichia coli via ROS-mediated mutagenesis. Abstract BACKGROUND: Antibiotic resistance poses a great threat to global public health. Overuse of antibiotics is generally considered as the major factor contributing to it. However, little is known about whether non-antibiotic drugs could play potential roles in the emergence of antibiotic resistance.(...) CONCLUSIONS: Our findings for the first time demonstrated that the exposure to antidepressant fluoxetine induces multiple antibiotic resistance in E. coli via the ROS-mediated mutagenesis. Environ Int. 2018 Nov;120:421-430.)

- Ny hjernegion "kan være det som gjør mennesker unike". En nevrolog har nettopp oppdaget et tidligere ukjent hjerneområde (Endorestiform Nucleus). Den nylig identifiserte hjernegionen kan prege forskeres innsats for å kurere nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom eller motornevronsykdom.

(Anm: New brain region 'could be what makes humans unique'. A neuroscientist has just found a previously unknown brain area. The newly identified brain region could inform scientists' efforts into curing neurological diseases such as Parkinson's or motor neuron disease. (…) Cutting-edge data processing techniques such as these mean that we are able to dive deeper into the depths of our brains — an organ with 100 billion neurons and an astonishing processing power that we are only beginning to understand. A new discovery has revealed a part of the human brain that was unknown until now. Prof. George Paxinos, an anatomist with Neuroscience Research Australia (NeuRA) — an independent medical research institute in Sydney — has suspected the existence of a new brain area for 3 decades. The researcher, who specializes in brain mapping, has only now been able to confirm his suspicions, with the help of innovative staining and brain imaging techniques. Prof. Paxinos has called the brain area Endorestiform Nucleus, and he detailed his discovery in his book Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture. (…) New region may control fine motor skills The Endorestiform Nucleus is located in the inferior part of the inferior cerebellar peduncle, which connects the cerebellum to the underlying brainstem. The inferior cerebellar peduncle is "responsible" for integrating spatial and motor infromation to regulate our fine motor skills. Fine motor skills include movements of the hands and fingers, such as pinching or grasping, as well as fine movements that enable us to control our posture and balance. When we tie our sholeaces, button up our shirt, or type on a keyboard, for instance, we are using fine motor skills. Prof. Paxinos deduced the function of the newly found Endorestiform Nucleus based on its location. He says, "I can only guess as to its function, but given the part of the brain where it has been found, it might be involved in fine motor control." "The region is intriguing because it seems to be absent in the rhesus monkey and other animals that we have studied [...] this region could be what makes humans unique besides our larger brain size." Prof. George Paxinos (medicalnewstoday.com 25.11.2018).)

(Anm: Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture 1st Edition by George Paxinos AO (BA MA PhD DSc) NHMRC (Author), Teri Furlong (Author), Charles Watson (Author). Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture explores how the human brainstem has been impeded by the unavailability of an up-to-date, comprehensive, diagrammatic and photographic atlas. Now, with the first detailed atlas on the human brainstem in more than twenty years, this book presents an accurate, comprehensive and convenient reference for students, researchers and pathologists. (amazon.com).)

- Fysikere underkjenner en 100 år gammelt antagelse om hvordan hjerneceller fungerer. (- Den menneskelige hjerne inneholder litt over 80 milliarder ulike nevroner, som hver går sammen med andre celler for å skaper billioner av forbindelser kalt synapser.) (- Deres resultater antyder at retningen til et mottatt signal kan utgjøre hele forskjellen i hvordan et nevron reagerer. Et svakt signal fra venstre som kommer sammen med et svakt signal fra høyre vil ikke slutte (seg) sammen for å bygge en spenning som sparker i gang en kraftig økning i aktivitet. Men et enkelt sterkt signal fra en bestemt retning kan resultere i en beskjed. Denne potensielt nye måte å beskrive det som er kjent som spatial summasjon kan føre til en ny metode for å kategorisere nevroner, en som sorterer dem basert på hvordan de regner ut innkommende signaler eller hvor fin oppløsningen deres er, basert på en bestemt retning. Enda bedre kan det til og med føre til funn som forklarer visse nevrologiske lidelser. Det er viktig ikke å forkaste et århundres visdom om temaet på én enkelt studie.)

(Anm: Physicists Overturn a 100-Year-Old Assumption on How Brain Cells Work.  The human brain contains a little over 80-odd billion neurons, each joining with other cells to create trillions of connections called synapses.The numbers are mind-boggling, but the way each individual nerve cell contributes to the brain's functions is still an area of contention. In fact, a study published in 2017 has overturned a 100-year-old assumption on what exactly makes a neuron 'fire', posing new mechanisms behind certain neurological disorders. A team of physicists from Bar-Ilan University in Israel conducted experiments on rat neurons grown in a culture to determine exactly how a neuron responds to the signals it receives from other cells. To understand why this is important, we need to go back to 1907 when a French neuroscientist named Louis Lapicque proposed a model to describe how the voltage of a nerve cell's membrane increases as a current is applied. Once reaching a certain threshold, the neuron reacts with a spike of activity, after which the membrane's voltage resets. What this means is a neuron won't send a message unless it collects a strong enough signal. Lapique's equations weren't the last word on the matter, not by far. (…) "We reached this conclusion using a new experimental setup, but in principle these results could have been discovered using technology that has existed since the 1980s," said lead researcher Ido Kanter at the time. "The belief that has been rooted in the scientific world for 100 years resulted in this delay of several decades." The experiments approached the question from two angles – one exploring the nature of the activity spike based on exactly where the current was applied to a neuron, the other looking at the effect multiple inputs had on a nerve's firing. Their results suggest the direction of a received signal can make all the difference in how a neuron responds. A weak signal from the left arriving with a weak signal from the right won't combine to build a voltage that kicks off a spike of activity. But a single strong signal from a particular direction can result in a message. This potentially new way of describing what's known as spatial summation could lead to a novel method of categorising neurons, one that sorts them based on how they compute incoming signals or how fine their resolution is, based on a particular direction. Better yet, it could even lead to discoveries that explain certain neurological disorders. It's important not to throw out a century of wisdom on the topic on the back of a single study. The researchers also admit they've only looked at a type of nerve cell called pyramidal neurons, leaving plenty of room for future experiments. But fine-tuning our understanding of how individual units combine to produce complex behaviours could spread into other areas of research. With neural networks inspiring future computational technology, identifying any new talents in brain cells could have some rather interesting applications. This research was published in Scientific Reports. (sciencealert.com 4.8.2019).)

(Anm: Spatial Summation. (sciencedirect.com.)

(Anm: New Types of Experiments Reveal that a Neuron Functions as Multiple Independent Threshold Units. Abstract Neurons are the computational elements that compose the brain and their fundamental principles of activity are known for decades. According to the long-lasting computational scheme, each neuron sums the incoming electrical signals via its dendrites and when the membrane potential reaches a certain threshold the neuron typically generates a spike to its axon. Here we present three types of experiments, using neuronal cultures, indicating that each neuron functions as a collection of independent threshold units. The neuron is anisotropically activated following the origin of the arriving signals to the membrane, via its dendritic trees. The first type of experiments demonstrates that a single neuron's spike waveform typically varies as a function of the stimulation location. The second type reveals that spatial summation is absent for extracellular stimulations from different directions. The third type indicates that spatial summation and subtraction are not achieved when combining intra- and extra- cellular stimulations, as well as for nonlocal time interference, where the precise timings of the stimulations are irrelevant. Results call to re-examine neuronal functionalities beyond the traditional framework, and the advanced computational capabilities and dynamical properties of such complex systems.Sci Rep. 2017 Dec 21;7(1):18036.)

- Parkinsons sykdom «kan» starte i tarmen. Hjernesykdommen Parkinsons sykdom kan faktisk starte i dypet av fordøyelsessystemet, sier amerikanske forskere. I studien var personer som hadde fått fjernet blindtarmen mindre sannsynlig å utvikle nevrodegenerativ sykdom. Og blindtarmen, som lenge var ment som meningsløs i menneskekroppen, inneholdt substansen som dreper hjerneceller.

(Anm: Parkinson's disease 'may' start in gut. The brain disease Parkinson's may actually start in the depths of the digestive system, US scientists say. In their study, people whose appendix had been removed were less likely to develop the neurodegenerative disease. And the appendix, long thought of as pointless in the human body, contained the substance that kills brain cells. Parkinson's UK said the findings were the most compelling evidence yet that the disease's origins lie outside the brain. In Parkinson's, toxic proteins build up in the brain to kill nerves, particularly those linked with movement. (bbc.com 31.1.2018).)

(Anm: The vermiform appendix impacts the risk of developing Parkinson’s disease. Abstract The pathogenesis of Parkinson’s disease (PD) involves the accumulation of aggregated α-synuclein, which has been suggested to begin in the gastrointestinal tract. Here, we determined the capacity of the appendix to modify PD risk and influence pathogenesis. Science Translational Medicine 2018;10(465):31 eaar5280 (Oct 2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Blindtarmen tycks öka risken för parkinson. Risken för att insjukna i Parkinsons sjukdom är mindre bland personer som operarat bort sin blindtarm enligt svensk forskning, skriver Dagens Nyheter. (– Man skulle kunna tänka sig läkemedel mot Parkinsons sjukdom som riktar sig mot tarmen, till exempel genom att påverka tarmfloran, säger läkaren och forskaren Daniel Lindqvist till DN.)

(Anm: Blindtarmen tycks öka risken för parkinson. Risken för att insjukna i Parkinsons sjukdom är mindre bland personer som operarat bort sin blindtarm enligt svensk forskning, skriver Dagens Nyheter. Den nya undersökningen, som bygger på data från närmare 1,7 miljoner personer i det svenska patientregistret, visar att risken att drabbas minskar med nästan en femtedel hos de utan blindtarm. Resultatet en ytterligare indikation på att det finns en koppling mellan tarmens och hjärnans biologi. Det är sedan tidigare känt att proteinet alfasynuklein, som bildar klumpar i hjärnan hos patienter med Parkinsons sjukdom, även finns i blindtarmen och att proteinet kan färdas via nervtrådar därifrån till hjärnan. – Man skulle kunna tänka sig läkemedel mot Parkinsons sjukdom som riktar sig mot tarmen, till exempel genom att påverka tarmfloran, säger läkaren och forskaren Daniel Lindqvist till DN. Men det betyder inte att en blindtarmsoperation är ett bra sätt att förebygga sjukdomen, enligt Lindqvist, eftersom sjukdomen är sällsynt och en blindtarm kan innebära andra hälsovinster. (nyteknik.se 1.11.2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) (- Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.¨)

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

- Et case (tilfelle) med SSRI-indusert irreversibel Parkinsonisme. (Abstrakt.) (-Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er vanlig brukte antidepressiva til forskjellige kliniske forhold. (- Vi rapporterer et tilfelle av generalisert angstlidelse (GAD) ved behandling med SSRI (fluoksetin (Prozac) / sertralin (Zoloft) som utviklet irreversibel Parkinsonisme. SSRI er kjent for å forårsake reversible eller irreversible motorforstyrrelser gjennom patofysiologiske endringer i basal ganglion motorsystem ved å endre dopaminreseptorene postsynaptisk.)

(Anm: A Case of SSRI Induced Irreversible Parkinsonism. Abstract Serotonin specific reuptake inhibitors (SSRI) are widely used antidepressants for variety of clinical conditions and have found popularity. They are sometimes associated with extrapyramidal side effects including Parkinsonism. We report a case of generalized anxiety disorder on treatment with SSRI (fluoxetine / sertraline) who developed irreversible Parkinsonism. SSRI are known to cause reversible or irreversible motor disturbances through pathophysiological changes in basal ganglion motor system by altering the dopamine receptors postsynaptically. Clinician should keep risk benefit ratio in mind and change of antidepressant of different class may be considered. Case is reported to alert physicians to possibility of motor system damage while treating with SSRI. J Clin Diagn Res. 2015 Feb; 9(2): VD01–VD02.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- Bevegelsesforstyrrelser og basalganglienes funksjon. (- Bakgrunn.) (- Betegnelsen basalganglier brukes vanligvis om striatum, globus pallidus, substantia nigra og nucleus subthalamicus. Sykdommer i basalgangliene kan gi en rekke forskjellige bevegelsesforstyrrelser.) (- Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som hovedsakelig gir motoriske problemer. Viljestyrte bevegelser initieres ved at motorisk hjernebark gjennom pyramidebanen sender signaler til motornevroner i hjernestammen og ryggmargen, men mange andre områder i hjernen er også involvert i planlegging og kontroll av bevegelsene.)

(Anm: Bevegelsesforstyrrelser og basalganglienes funksjon. Bakgrunn. Betegnelsen basalganglier brukes vanligvis om striatum, globus pallidus, substantia nigra og nucleus subthalamicus. Sykdommer i basalgangliene kan gi en rekke forskjellige bevegelsesforstyrrelser. Denne artikkelen vil gi en oversikt over sentrale deler av basalganglienes funksjon og diskutere hvordan funksjonssvikt i basalgangliene kan gi opphav til ulike bevegelsesproblemer. (…) Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som hovedsakelig gir motoriske problemer. Viljestyrte bevegelser initieres ved at motorisk hjernebark gjennom pyramidebanen sender signaler til motornevroner i hjernestammen og ryggmargen, men mange andre områder i hjernen er også involvert i planlegging og kontroll av bevegelsene. Basalgangliene og lillehjernen er særlig viktige i denne sammenheng, og de fleste av bevegelsesforstyrrelsene er nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene og/eller lillehjernen. Jeg vil i denne artikkelen rette søkelyset mot basalgangliene, deres normale funksjon og hvordan funksjonssvikt i forskjellige deler av basalgangliene kan gi opphav til forskjellige bevegelsesforstyrrelser. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1968-71.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskere leder efter årsager til psykisk sygdom i gener, infektioner og vitaminer. (- Ved type 2-diabetes bliver ens bugspytkirtel for eksempel dårligere, og det gør, at man ikke kan nedbryde sukker lige så hurtigt.)

(Anm: Forskere leder efter årsager til psykisk sygdom i gener, infektioner og vitaminer. I disse år er forskerne på jagt efter de biologiske årsager til psykisk sygdom. Men hvilken viden kan de reelt få, og hvad kan vi bruge den til? Med de fleste fysiske sygdomme ved man, hvad der er galt i kroppen. Ved type 2-diabetes bliver ens bugspytkirtel for eksempel dårligere, og det gør, at man ikke kan nedbryde sukker lige så hurtigt. Der er mange årsager til, at man udvikler diabetes, men man ved, hvad der er galt, når man har det. Ved psykisk sygdom ved man ikke, hvad der er galt. Forskerne forsøger at lægge et puslespil, som de ikke kender løsningen på. (…) Syfilis Syfilis er en seksuelt overført sygdom, som skyldes en bakterieinfektion. Behandles syfilis ikke, inficerer den til sidst hjernen, og det kan give psykoser, som minder om dem man har ved skizofreni. Kilde: Sundhed.dk (videnskab.dk 15.12.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.

(Anm: Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.  (Low Vitamin D Permeates All Stages of Psychosis. — Lack of vitamin linked with poorer function, higher depression scores.) (medpagetoday.com 8.4.2015).)

(Anm: Abstracts for the 15th International Congress on Schizophrenia Research (ICOSR). Schizophr Bull. 2015 Mar; 41(Suppl 1): S1–S341. Published online 2015 Mar 16. doi: 10.1093/schbul/sbv010.)

- D-vitamin og hjernens helse: Ny mekanisme kan forklare link.

(Anm: Vitamin D and brain health: New mechanism may explain link. New research finds that vitamin D deficiency affects a type of brain "scaffolding" that supports the neurons. This finding could lead to new therapies for the neurological symptoms of mental health conditions such as schizophrenia. (…) Newer studies have focused on the potential link between vitamin D and brain health. For example, a recent study that Medical News Today reported on reinforced the notion that there may be an association between vitamin D deficiency and a higher risk of schizophrenia. Other studies have shown that depriving middle-aged rodents of vitamin D led them to develop brain damage and perform less well on cognitive tests. Researchers have also found that people who survive sudden cardiac arrest are less likely to recover brain function if they have low levels of vitamin D. A new study delves deeper into this link between vitamin D and brain function to find a potential reason why the nutrient may be key to memory function. Thomas Burne, an associate professor at the University of Queensland Brain Institute in St. Lucia, Australia, led the new research. Burne and his colleagues published their findings in the journal Trends in Neurosciences. (medicalnewstoday.com 25.2.2019).)

(Anm: Should healthy people take a vitamin D supplement in winter months? (…) Limited evidence The government should not recommend any intervention without convincing evidence of benefit. Despite a few hundred systematic reviews and meta-analyses, a recent review found highly convincing evidence of a clear causal role of vitamin D does not exist for any of 137 outcomes. BMJ 2016;355:i6183  (Published 23 November 2016).)

- Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn. Forskerne bag de markante resultater opfordrer Sundhedsstyrelsen til at gentænke deres anbefalede dosis af D-vitamin til gravide.

(Anm: Studie: Høj dosis D-vitamin under graviditeten forebygger emaljefejl hos børn. Forskerne bag de markante resultater opfordrer Sundhedsstyrelsen til at gentænke deres anbefalede dosis af D-vitamin til gravide. Det tyder ifølge det nye studie på, at det kan gavne dit barns tænder, hvis du som mor har indtaget en høj dosis D-vitamin under din graviditet. Der skal dog mere forskning til, og derfor bør du som gravid stadig holde dig til Sundhedsstyrelsens anbefalinger. (videnskab.dk 6.8.2019 ).)

- Vitamin D-3 kan "reversere" skade på hjertet. Ved å undersøke effekten av vitamin D-3 på cellene som utgjør foring av blodårer, har forskere ved Ohio State University i Columbus identifisert for første gang rollen som "solskinnsvitamin" spiller for å bevare kardiovaskulær helse.

(Anm: Vitamin D-3 could 'reverse' damage to heart. By probing the effect that vitamin D-3 has on the cells that make up the lining of blood vessels, scientists at Ohio State University in Columbus have identified for the first time the role that the "sunshine vitamin" plays in preserving cardiovascular health. In a paper published in the International Journal of Nanomedicine, they describe how they used nanosensors and a cell model to identify the molecular mechanisms that vitamin can D-3 trigger in the endothelium, which is the thin layer of tissue that lines blood vessels. It was previously believed that the endothelium served no other purpose than to act as an inert "wrapper" of the vascular system, allowing both water and electrolytes to pass in and out of the bloodstream. However, advances over the past 30 years have revealed that the endothelium acts more like an organ that lines the whole of the circulatory system from the "heart to the smallest capillaries," and whose cells carry out many unique biological functions. Changes to the endothelium have been linked to several serious health problems, including high blood pressure, insulin resistance, diabetes, tumor growth, virus infections, and atherosclerosis, which is a condition wherein fatty deposits can build up inside arteries and increase the risk of heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 1.2.2018).)

(Anm: Nanomedical studies of the restoration of nitric oxide/peroxynitrite balance in dysfunctional endothelium by 1,25-dihydroxy vitamin D3 – clinical implications for cardiovascular diseases. (…) This effect of vitamin D3 may prove to be beneficial in the treatment of hypertension and other cardiovascular diseases, including heart failure, myocardial infarction, vasculopathy, stroke and diabetes.Int J Nanomedicine. 2018 Jan 19;13:455-466.)

- D-vitamin for å forhindre forverringer av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom): systematisk gjennomgang og metaanalyse av individuelle deltakerdata fra randomiserte kontrollerte studier.

(Anm: Vitamin D to prevent exacerbations of COPD: systematic review and meta-analysis of individual participant data from randomised controlled trials. Abstract BACKGROUND: Randomised controlled trials (RCTs) of vitamin D to prevent COPD exacerbations have yielded conflicting results.Individual participant data meta-analysis could identify factors that explain this variation. CONCLUSIONS: Vitamin D supplementation safely and substantially reduced the rate of moderate/severe COPD exacerbations in patients with baseline 25-hydroxyvitamin D levels <25 nmol/L but not in those with higher levels. Thorax. 2019 Jan 10. pii: thoraxjnl-2018-212092.)

(Anm: Successful treatment of reactive airways dysfunction syndrome by high-dose vitamin D.J Asthma Allergy. 2011; 4: 87–91. Published online 2011 Sep 22.)

-  D-vitaminer mot irritabel tarm. En ny studie viser at mange med irritabel tarm også har mangel på vitamin D. Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon.

(Anm: D-vitaminer mot irritabel tarm. En ny studie viser at mange med irritabel tarm også har mangel på vitamin D. Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon. Kjennetegnene er magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. (nhi.no 13.1.2016).)

- 10 tegn og symptomer på irritabel tarmsyndrom (IBS).

(Anm: 10 signs and symptoms of irritable bowel syndrome (medicalnewstoday.com 23.1.2019).)

- Gjennombrudd i beinbiologi: serotonins hemmeligheter. (- Imidlertid har to nyere studier vist at pasienter som er foreskrevet SSRI har lavere beinmineraltetthet (BMD) enn de som tar eldre, trisykliske antidepressiva som amitriptylin.)

Breaking into bone biology: serotonin's secrets
Nature Medicine 2009;15, 145-146 (1 February)
Bedside to Bench Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) have been the cornerstone of treatment for depression for over a decade. However, two recent studies have shown that patients who are prescribed SSRIs have lower bone mineral density (BMD) than those taking older, tricyclic antidepressants such as amitriptyline. (...)

(Anm: Editorial. Optimising bone health in the young male athlete. Sports participation provides many health benefits to young athletes of both sexes. However, a subset of male athletes may suffer from unrecognised low bone density and impaired skeletal health, predisposing them to an increased risk of fracture. The effects of delayed diagnosis and inappropriate treatment of low bone density among male athletes may have severe consequences in future longevity in sport as well as long-term bone health. Optimising bone health in the young male athlete. Br J Sports Med 2017;51:148-149.)

- D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse.

(Anm: D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 4.10.2016).)

- Osteoporose ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Osteoporose er en alvorlig komplikasjon ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.) (- Årsaken er trolig betinget av flere faktorer, inkludert behandling med kortikosteroider, forstyrrelser i kalkstoffskiftet som følge av malabsorpsjon og vitamin D-mangel, redusert ernæringstilstand, røykevaner og den inflammatoriske prosess i tarmen med frigjøring av cytokiner som innvirker direkte på skjelettet.)

(Anm: Osteoporose ved inflammatorisk tarmsykdom. Osteoporose er en alvorlig komplikasjon ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom). Årsaken er trolig betinget av flere faktorer, inkludert behandling med kortikosteroider, forstyrrelser i kalkstoffskiftet som følge av malabsorpsjon og vitamin D-mangel, redusert ernæringstilstand, røykevaner og den inflammatoriske prosess i tarmen med frigjøring av cytokiner som innvirker direkte på skjelettet. Måling av beinmasse eller beinmineraltetthet (BMD) har en helt sentral plass i diagnostiseringen av osteoporose. I dag er flere metoder tilgjengelige, men røntgenbasert absorpsjonsmetri (dual energy X-ray absorptiometry, forkortet til DXA) er den mest anvendte og anses som standardmetoden. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124: 1782.)

(Anm: Benskjorhet. (mintankesmie.no/).)

- Hva er symptomene på vitamin B-12 mangel? Vitamin B-12 er et viktig næringsstoff som gjør at kroppen fungerer på riktig måte. Symptomer på vitamin B-12 mangel er tretthet, utmattelse, dårlig humør og nerveproblemer.

(Anm: What are the symptoms of vitamin B-12 deficiency? Vitamin B-12 is an essential nutrient that keeps the body functioning properly. Symptoms of vitamin B-12 deficiency include fatigue, low mood, and nerve problems. The human body does not create vitamin B-12, so people must get this nutrient from their diet. It is crucial for making DNA and red blood cells, and it helps support the nervous system. Vitamin B-12 plays a vital role in the production of blood cells. Many of the symptoms of vitamin B-12 deficiency arise because it causes a lack of healthy blood cells. The body needs plenty of these cells to get oxygen around the body and keep the organs in good health. (medicalnewstoday.com 23.1.2019).)

- Forskere finner bakterier som sitter i tarmen hos mus som kommer fra mor forblir nesten konstant i mange generasjoner.

(Anm: Researchers find bacteria residing in guts of mice come from mother and remain nearly constant over many generations. A team of researchers at the University of California has found that bacteria residing in the guts of mice are mainly obtained from their mothers and their microbiome makeup remains nearly the same over many generations. In their paper published in the journal Science, the group describes their experiments with house mice and what they learned. (medicalxpress.com 11.11.2018).)

(Anm: Transmission modes of the mammalian gut microbiota. Science. 2018 Oct 26;362(6413):453-457.)

- Lupus: Probiotika kan bidra til å redusere nyrebetennelse.

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. Lactobacillus are a type of "good" bacteria that reside in the digestive, urinary, and genital systems. These bacteria are also present in yogurt, kefir, and other fermented foods, as well as dietary supplements. While further studies are needed to confirm the possible benefits of Lactobacillus, the researchers believe that their findings indicate that women with lupus and kidney inflammation may benefit from taking probiotics. Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

- Serotonin ved Parkinsons sykdom. Høydepunkter • Det er et progressivt, ikke-lineært tap av serotonerge nevroner ved Parkinsons sykdom (PD). Serotonerg dysfunksjon er involvert i utviklingen av tremor og LIDs. • Serotonerg dysfunksjon er involvert i utviklingen av ikke-motoriske symptomer. • Hos transplanterte PD-pasienter fremmer serotoninneuroner utviklingen av GIDs.

(Anm: Serotonin in Parkinson's disease. Highlights • There is a progressive, non-linear loss of serotonergic neurons in PD. • Serotonergic dysfunction is implicated in the development of tremor and LIDs. • Serotonergic dysfunction is implicated in the development of non-motor symptoms. • In transplanted PD patients serotonin neurons promote the development of GIDs. Behavioural Brain Research 2015;277: 136-145 (15 January 2015).)

(Anm: Levodopa-induced dyskinesia (LID). Levodopa-induced dyskinesia is a form of dyskinesia associated with levodopa, used to treat Parkinson's disease. It often involves hyperkinetic movements, including chorea, dystonia, and athetosis.[1]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Graft-Induced Dyskinesias (GID) in Parkinson's Disease: What Is It All About? The treatment of Parkinson's disease with grafts of fetal ventral mesencephalic tissue has shown some success, but can result in graft-induced dyskinesias (GIDs). Recently in Science Translational Medicine, Politis et al. (2010) demonstrate that GIDs may originate from serotoninergic neurons that are cografted in these transplants. Parkinson's disease (PD) is a common neurodegenerative disorder of the central nervous system (CNS). PD is characterized by the loss of neurons at a number of CNS and non-CNS sites, which is accompanied by the formation of α-synuclein-positive Lewy bodies (Braak et al., 2006 ). The etiology of this condition remains obscure in the majority of cases, although nearly 50 years ago it was recognized that patients experience degeneration of the nigrostriatal dopaminergic pathway, and that using dopaminergic drugs to substitute for this loss can ameliorate many of the symptoms in the short term. However, these agents are not curative and with time complications arise with their use, including the development of unpredictable motor responses (on-off phenomena) and the genesis of abnormal, involuntary dyskinetic movements (L-dopa-induced dyskinesias, LIDs). As a result, more definitive reparative strategies have been sought, one of which involves using grafts containing fetal dopaminergic neuroblasts derived from the developing human ventral mesencephalon (VM). These transplants, when placed into the striatum of patients with PD, can produce clear clinical benefits, albeit inconsistently (Goya et al., 2007 ). The heterogeneity of patient responses has always been an area of concern, but an additional serious problem with this approach was identified in the early part of this century during two double-blind, placebo-controlled trials. These studies revealed that the grafts themselves could induce dyskinetic movements, termed graft-induced dyskinesias (GIDs) (reviewed in Goya et al., 2007 ). GIDs are phenomenologically different from LIDs and are not obviously related to L-dopa medication and persist in the absence of anti-PD medication. The etiology of GIDs has been the subject of intense debate, and a predominant hypothesis under examination names dopamine (DA) as the causative agent and suggests that the grafts either release too much dopamine or release it unevenly across the striatal complex (Figure 1 ; Ma et al., 2002 ). Recently, however, attention has turned toward the population of serotoninergic or 5-hydroxytryptamine (5HT) neurons within the graft, which arise developmentally just caudal to the VM and are therefore also transplanted. Cell Stem Cell. 2010 Aug 6;7(2):148-9.)

- Studie av protein-«pusher» gir innsikt i autisme og andre hjernesykdommer. (- Forskerne foreslår også en mekanisme hvor ASTN2-defekter fører til nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og intellektuelle funksjonshemminger.)

(Anm: Study of protein 'trafficker' provides insight into autism and other brain disorders. In the brain, as in business, connections are everything. To maintain cellular associates, the outer surface of a neuron, its membrane, must express particular proteins—proverbial hands that reach out and greet nearby cells. And, like a creepily long handshake, surface molecules can overstay their welcome: A protein that lingers too long on the membrane may compromise the connections, or synapses, between cells. In a new study, Rockefeller scientist Mary E. Hatten and research associate Hourinaz Behesti demonstrate that the protein ASTN2 helps move proteins away from the membrane in a timely fashion. The researchers also propose a mechanism by which ASTN2 defects lead to neurodevelopmental disorders such as autism and intellectual disabilities. (medicalxpress.com 22.9.2018).)

(Anm: Unexpected role of interferon-γ in regulating neuronal connectivity and social behaviour. Nature. 2016 Jul 21;535(7612):425-9.)

(Anm: Do immune cells shape sexual behavior?  Lenz and her colleagues conducted their study — the findings of which they have now published in the Journal of Neuroscience — in rats, looking at males with silenced mast cells and females with active ones. (medicalnewstoday.com 16.8.2018).)

- Eric Betzig vet hvor dypt mysteriet med cellen går.

(Anm: WATCH: The pleasure and pain of seeing inside living cells. ASHBURN, Va. — “I would be happy to have a rudimentary understanding of a single cell.” That doesn’t sound like a shocking statement, but coming from a Nobel-prize-winning microscopist who has spent most of his career trying to peer into the tiny powerhouses of life, it really is. Eric Betzig knows how deep the mystery of the ce