Whole Brain Atlas (med.harvard.edu) (Time) (nhi.no)

MYSTERIES OF THE BRAIN (Science 2012)

Folsyre minsker risikoen for autisme hos barn (adressa.no 13.2.2013)

Han vil skjerpe hodet ditt (nrk.no 25.5.2012)

Brain Cells More Powerful Than You Think (healthfinder.gov 19.12.2007)

DNA Damage, Oxidative Stress and Cell Cycle (superarraybioscience.com)

The Human Brain and Muscular System (academicearth.org)

In animals, they said, brain damage prompts the birth of new cells. "Our study provides the foundation for this possibility in the adult human brain," they wrote in their report, published in the journal Science. (reuters.com 16.2.2007)

Carlsen blir hyllet som «sjakkens Mozart» i USA (CBS) (dagbladet.no 20.2.2012)

- Det siste vi har på plass, er det vi trenger mest (aftenposten.no 21.2.2008)

Brain Turns to Positive Thoughts When Faced With Death (healthfinder.gov 28.12.2007)

Protein avgjør hvor godt du takler motgang (vg.no 25.10.2007)

Avhengig? Hjernen har svaret (aftenposten.no 3.1.2008)

Blir ruset av sukker (aftenposten.no 10.11.2009)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

Verdensledende hjerneforskning i 70 år (apollon.uio.no 8.1.2008)

Ständig smärta stör hjärnans återhämtning (lakemedelsvarlden.se 19.2.2008)

Kan hindre hjernen i å gjøre feil (vg.no 22.4.2008)

- Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (- Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle.) (- Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene.)

Does the immune system influence our social behavior? (Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd?)
medicalnewstoday.com 23.7.2016
Banebrytende forskning publisert i Nature finner en fascinerende og uventet interaksjon mellom sosial atferd og immunsystemet. (Groundbreaking research, published in Nature, finds a fascinating and unexpected interaction between social behavior and the immune system.)

Studiet av menneskelig sosial atferd er en innfløkt og vanskelig oppgave. (The study of human social behavior is a dense and difficult endeavor.)

Det krever kompetanse på en rekke disipliner fra psykologi til sosiologi og nevrovitenskap til etnologi. (It calls for expertise in a range of disciplines, from psychology to sociology and neuroscience to ethnology.)

Iht. forskning omtalt nedenfor kan denne listen over spesialiteter snart inkludere immunologi. (Following the research covered below, that list of specialties may soon include immunology.)

Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. (Until relatively recently, the brain and immune system were considered to work in isolation from each other. This is now known not to be the case.)

Et team av forskere fra University of Virginia (UVA) School of Medicine har gått ett skritt videre, og viser at immunsystemet ikke bare påvirker sosial atferd, det kan også utøve kontroll over det. (...) (A team of researchers from the University of Virginia (UVA) School of Medicine has gone one step further, showing that the immune system not only affects social behavior, it might even exert control over it.)

En undersøkelse gjennomført i fjor av Jonathan Kipnis, Ph.D., leder av UVA Department of Neuroscience, avdekket flere forbindelser mellom hjernen og immunforsvaret. (An investigation carried out last year by Jonathan Kipnis, Ph.D., chairman of UVA's Department of Neuroscience, uncovered further connections between the brain and immune system.)

Spesielt fant de lenker mellom årene for hjernehinner (laget av vev som dekker sentralnervesystemet) og det lymfatiske system (og immune baner). (Specifically, they found links between the vessels of the meninges (layers of tissue that coat the central nervous system) and the lymphatic system (an immune highway).)

Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (…) (This discovery reversed the common belief that the brain was "immune privileged" and lacked direct communication between the two systems.)

Konsekvenser for autisme og andre tilstander kan være stor, men det er for tidlig å spå. (…) (The implications for autism and other conditions could be huge, but it is too early to make predictions.)

- Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. (- Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld.)

(Anm: Dine tarme kan påvirke, hvad du føler. De seneste års forskning peger på, at din hjerne og dine tarme kommunikerer med hinanden. Bakterierne i tarmene kan påvirke vores grundlæggende følelsesregister - lige fra glæde og vrede til skam og skyld. (…) Kan depression sidde i tarmene? Det lyder måske voldsomt, men de seneste års forskning har peget på, at hjernen og tarmene kommunikerer med hinanden. (…) (videnskab.dk 16.2.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: PubMed – search - Alatraktchi FA (ncbi.nlm.nih.gov).)

- Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose.

(Anm: Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose. Trods sine blot 29 år er Fatima AlZahra'a Alatraktchi langt i udviklingen af en ny nanosensor, der har udløst priser og international hæder for dens evne til at afsløre farlige bakterieforekomster, inden de udvikler sig til en egentlig infektion. Målet er en markedslancering om fem år. Fatima Al-Zahraa Al Atraktchi, stifter af Prediagnose, har udviklet en sensor, der kan aflure farlige bakteriers hemmelige kommunikation og spå om kommende infektioner, inden de udvikler sig fatalt. (medwatch.dk 7.3.2019).)

- Forskere utvikler bakterier for å reflektere "sonar"-signaler for ultralydbilder.

(Anm: Scientists design bacteria to reflect 'sonar' signals for ultrasound imaging. In the 1966 science fiction film Fantastic Voyage, a submarine is shrunken down and injected into a scientist’s body to repair a blood clot in his brain. While the movie may be still be fiction, researchers at Caltech are making strides in this direction: they have, for the first time, created bacterial cells with the ability to reflect sound waves, reminiscent of how submarines reflect sonar to reveal their locations. (…) The results will be published in the January 4 issue of the journal Nature. The lead author is Raymond Bourdeau, a former postdoctoral scholar in Shapiro’s lab. (aggregator.leafscience.org 3.1.2018).)

(Anm: Acoustic reporter genes for noninvasive imaging of microorganisms in mammalian hosts. Nature. 2018 Jan 3;553(7686):86-90.)

- Stimulering av hjernen med ultralyd kan påvirke beslutninger. En ikke-invasiv, lavintensiv ultralydsmetode som retter seg mot nerveceller, eller nevroner, kan endre hjernefunksjonen for å påvirke beslutningstaking.

(Anm: Stimulating brain with ultrasound can influence decisions. A noninvasive, low-intensity ultrasound method that targets nerve cells, or neurons, can alter brain function to influence decision-making. Scientists have demonstrated the technique in a recent study, in which they disrupted "counterfactual thinking" in primates. Counterfactual thinking, or counterfactual reasoning, is a type of decision-making that involves considering options that are not available now but could be in the future. For example, a person working indoors on a sunny day who says to themselves, "I could be outside enjoying the sunshine," is engaging in counterfactual thinking. The recent study is the first to show that a frontal brain region known as the anterior cingulate cortex can regulate counterfactual thinking. In a paper in Nature Neuroscience, the authors describe how they altered counterfactual thinking in macaque monkeys by targeting neurons in their anterior cingulate cortex with noninvasive, low-intensity ultrasound. (medicalnewstoday.com 17.4.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: ikke-invasin (…) 1 MEDISIN, OM UNDERSØKELSE ELLER BEHANDLING som gjøres uten å trenge inn gjennom hud eller annet vev SITAT - armens blodkar ligger godt tilgjengelig for undersøkelse med ultralyd, som er en ikke-invasiv metode (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 27.08.2009) (naob).)

- Din tarm kan være full av små strømgeneratorer, har forskere oppdaget.

(Anm: Your Guts Could Be Full of Tiny Electricity Generators, Scientists Have Discovered. Nature is strange. Bacteria deep in our intestines are capable of producing electricity, a new study has discovered, and researchers have also worked out how these single-celled organisms do it – by breaking down sugar as part of their metabolic processes. Not only could that help us understand more about how our own digestive system works, it might also help in the development of living batteries which could use bacteria as a power source instead of the more traditional options. In this case, researchers looked at the lactic acid bacterium Enterococcus faecalis, a bug found in healthy humans (and animals) but also responsible for meningitis, urinary tract infections and other health issues. Now we know it has some additional powers. "Lactic acid bacteria, and many other bacteria, are probably capable of performing electrochemistry," says one of the team, microbiologist Lars Hederstedt from Lund University in Sweden. The process E. faecalis is using is extracellular electron transport (EET), a way of swapping electrons in and out of the immediate environment – a bit like the way we breathe air. In this way, bacterial cells are able to produce an electric current and the energy to live. Electricity generation has been seen before in bacteria, but now we know it's going on in our inner plumbing as well, in small amounts. (sciencedaily.com 20.9.2018).)

- Synkronisering av hjernebølger kan bekjempe aldersrelaterte minneproblemer. (- "Vi utviklet en innovativ nevrovitenskaplig metode som involverte ikke-invasiv og sikker stimulering av den menneskelige hjerne med ekstremt svake elektriske strømmer på en svært spesifikk måte.")

(Anm: Syncing brain waves may fight age-related memory problems. (…) Based on this, the researchers hypothesized that using electrical brain stimulation to resynchronize the two types of brain waves might restore working memory capacities in the older cohort. Thus, Reinhart says, "We developed an innovative neuroscience method that involved noninvasively and safely stimulating the human brain with extremely weak electrical currents in a very specific way." (medicalnewstoday.com 8.4.2019).)
(Anm: Working memory revived in older adults by synchronizing rhythmic brain circuits. Nature Neuroscience 2019 (Published: 08 April 2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Antibiotikakrævende infektionssygdomme i barndommen øger muligvis risikoen for psykisk sygdom.  (- Data fra Danmarks Psykiatriske Centrale forskningsregister danner grundlaget for ny international forskning i forholdet mellem infektion, tarmmikrobiomet og psykisk sygdom.)

(Anm: Antibiotikakrævende infektionssygdomme i barndommen øger muligvis risikoen for psykisk sygdom. Dansk centralregister leverer en helt enestående mulighed for at afdække forbindelsen mellem infektion, tarmbakterier og mental sundhed. (…) Hospitalsindlæggelse som følge af en infektionssygdom kan øge risikoen for psykisk sygdom, ifølge et nyligt studie publiceret i JAMA Psychiatry. Studiet benytter data om op til 17 år gamle personer i Danmark. Studiets forfattere fandt også, at brugen af antibiotika er associeret med en endnu større risiko for psykisk sygdom. Det, mener man, til dels er en følge af antibiotikaens effekt på bakterierne i tarmen, tarmmikrobiomet. Studiet, som understøtter nye teorier om den funktionelle interaktion mellem infektion, tarmmikrobiomet og psykisk sygdom, er blot ét ud af knap 50 studier publiceret ved hjælp af data fra Danmarks Psykiatriske Centrale forskningsregister siden slutningen af 2018. (…) Conclusions and Relevance: Although the results cannot prove causality, these findings provide evidence for the involvement of infections and the immune system in the etiology of a wide range of mental disorders in children and adolescents. (videnskab.dk 9.4.2019).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

- Sådan fungerer cellerne i din krop. Biologiske mekanismer er en forudsætning for liv og vækst. (- Mere end 50 procent af alle de lægemidler, som kom på markedet mellem 1981 og 2010, blev hentet fra naturen. Det til trods for at det meste af medicinen bare var antibiotika. Nu flytter fokus inden for medicin sig mod andre målgrupper, som ikke er proteiner: DNA, RNA og andre stoffer inde i cellerne.)

(Anm: Sådan fungerer cellerne i din krop. Biologiske mekanismer er en forudsætning for liv og vækst. Celler bliver ofte illustreret som simple kugler inde i en slags skal, når de skal illustreres i bøger og nyhedsartikler. Men de kan faktisk også være 'stangformede' og er i det hele taget ret komplicerede. Celler er det fundamentale byggemateriale for alt liv på Jorden. Men vores celler er også noget af det mest sårbare, og de kan nemt holde op med at fungere eller ligefrem dø – især hvis de ikke er i organismer som mennesker, planter eller dyr. Derfor er der mange, der siden 1957 har prøvet at lave kunstige celler eller dele af celler, som kan gøres mere robuste og derfor fungere bedre uden for en organisme. Mere end 50 procent af alle de lægemidler, som kom på markedet mellem 1981 og 2010, blev hentet fra naturen. Det til trods for at det meste af medicinen bare var antibiotika. Nu flytter fokus inden for medicin sig mod andre målgrupper, som ikke er proteiner: DNA, RNA og andre stoffer inde i cellerne. På grund af det er det sandsynligt, at en endnu større del af lægemidlerne vil blive hentet direkte fra naturen. Det er en naturlig udvikling i produktionen af ny, bæredygtig medicin, fordi cellens kerne indeholder alle de biologiske mekanismer, deriblandt nøglen til de rigtige aktive stoffer. Hvis det skal ske, er det vigtigt, at vi bliver bedre til at forstå de biologiske mekanismer, hvordan de fungerer, og hvorfor de kun virker inde i en celle. Læs også: Kig ind i et levende musefoster, og se celler blive til organer i realtid (videnskab.dk 14.1.2019).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Mikrobiom-firmaer ser lenger enn tarmen for nye terapier.

(Anm: Microbiome companies look beyond the gut for new therapies. CAMBRIDGE, Mass. — As more pivotal clinical trials for microbiome-based therapies begin, some people are already asking where these drugs might go next. One set of experts speaking at MassBio’s annual meeting on Thursday thought they had the answer — actually, two answers. The relationship between microbes and cancer-fighting drugs will likely see the most progress over the next five years, experts said. (statnews.com 29.3.2019).)

- Tegn på mitokondriell dynamikk under melanomprogresjon: Sammenligning av kutan og mukosal melanom i hode og nakke.

(Anm: Expression of mitochondrial dynamics markers during melanoma progression: Comparative study of head and neck cutaneous and mucosal melanomas. Abstract BACKGROUND: Head and neck mucosal melanomas (MMs) are rare tumors with adverse outcomes and poorer prognoses than their more common cutaneous counterparts (cutaneous melanomas-CMs). Few studies have compared the expression of mitochondrial dynamic markers in these tumors. This study aimed to access the correlations of mitochondrial markers with melanoma progression and their potential as predictors of lymph node involvement and distant metastasis. (…) CONCLUSIONS: Our results suggest that mitochondrial fission and fusion processes can play an important role during multiple stages of tumorigenesis and the development of nodal and distant metastasis in cutaneous and mucosal melanomas. This article is protected by copyright. J Oral Pathol Med. 2019 Mar 27.)

- Mikrobiota i tarmer og autisme. Gastrointestinale (GI) symptomer er en vanlig komorbiditet (samtidig sykdom) hos pasienter med autismespektrumforstyrrelse (ASD), men de underliggende mekanismer er ukjente.

(Anm: The Gut Microbiota and folsyre Spectrum Disorders. Gastrointestinal (GI) symptoms are a common comorbidity in patients with autism spectrum disorder (ASD), but the underlying mechanisms are unknown. Many studies have shown alterations in the composition of the fecal flora and metabolic products of the gut microbiome in patients with ASD. The gut microbiota influences brain development and behaviors through the neuroendocrine, neuroimmune and autonomic nervous systems. In addition, an abnormal gut microbiota is associated with several diseases, such as inflammatory bowel disease (IBD), ASD and mood disorders. Here, we review the bidirectional interactions between the central nervous system and the gastrointestinal tract (brain-gut axis) and the role of the gut microbiota in the central nervous system (CNS) and ASD. Microbiome-mediated therapies might be a safe and effective treatment for ASD. (…) Conclusion In this review, we summarize the information from multiple studies showing that an abnormal gut microbiota is related to ASD. First, we reviewed the relationship between the gut microbiota and the CNS. Second, we defined the role of the gut microbiota in ASD. Finally, we described some potential therapies for modulating the gut microbiota in patients with ASD. Many recent clinical studies have shown that treatments that regulate the gut microbiota result in improvements in ASD symptoms (Critchfield et al., 2011; Tomova et al., 2015). However, well-designed research studies with more participants are needed to provide more evidence that supports the effectiveness of these treatments. Front. Cell. Neurosci., 28 April 2017.)

- Langtidsrisiko for nevropsykiatrisk sykdom etter eksponering for infeksjon i uterus (livmor). (- Konklusjoner og relevans Disse funnene tyder på at fosters eksponering for en mors infeksjon mens hun er innlagt på sykehus økte risikoen for autisme og depresjon, men ikke bipolar eller psykose i løpet av barnets liv. Disse resultater understreker viktigheten av å unngå infeksjoner under graviditet, hvilket som kan medføre snikende hjerneskader hos foster som bidrar til utvikling av autisme og depresjon.)

(Anm: Long-term Risk of Neuropsychiatric Disease After Exposure to Infection In Utero. Key Points Question  Does exposure to maternal infection during pregnancy increase the long-term risk for major psychiatric disorders in the child? Findings  In this Swedish population-based cohort study of children born between 1973 and 2014, exposure to infection in pregnancy significantly increased the risk for autism spectrum disorder and depression. Meaning  Maternal infection during pregnancy may be responsible for some portion of autism and depression in childhood and adulthood among the exposed offspring. (…) Conclusions and Relevance  These findings suggest that fetal exposure to a maternal infection while hospitalized increased the risk for autism and depression, but not bipolar or psychosis, during the child’s life. These results emphasize the importance of avoiding infections during pregnancy, which may impart subtle fetal brain injuries contributing to development of autism and depression. JAMA Psychiatry. Published online March 6, 2019.)

- Med en nærmere titt på immunsystem håper forskerne å styre spedbarn tilbake på et sunt spor.

(Anm: With a closer look at immune systems, scientists hope to steer infants back onto a healthy track. That if you could lower the risk that newborns would develop life-threatening infections? Optimize — even personalize — the timing of vaccines given early in life? Figure out which babies aren’t developing competent immune systems or are at risk of type 1 diabetes? What if you could give them an immunological tweak to steer them back onto a healthy track? New research suggests those “what ifs?” may someday be reality. A study published Tuesday, from researchers at Boston Children’s Hospital and colleagues in several other countries, used minute amounts of blood drawn in the first week of life to better understand what happens to the immune system in the hours and days after birth. The primary finding — that there are discernible and consistent patterns of change that occur — point to exciting possibilities, researchers believe. (statnews.com 12.3.2019).)

- Tarmhelse kan være en faktor for type 1 diabetes hos barn.

(Anm: Gut Health May Be a Factor in Type 1 Diabetes in Children. Researchers suggest a diet of less gluten and fewer dairy products may be helpful. (…) One of the keys to reducing the risk of type 1 diabetes may be linked to the health of a child’s intestinal system. A recent study comparing the gut microbiota in 15 children with type 1 diabetes to 13 children without diabetes as well as 15 children with maturity-onset diabetes of the young 2 (MODY2) is revealing significant differences. Compared with healthy control subjects,” explains the study published in the American Diabetes Association’s Diabetes Care Journal, “type 1 diabetes was associated with a significantly lower microbiota diversity.” Researchers said children with type 1 diabetes also had higher levels of “proinflammatory” cytokines and lipopolysaccharides. Inflammation is a known contributor to the onset of autoimmune disease as well as to the development of diabetes-related complications. (…) For children with an increased risk of autoimmune disease due to a family history of autoimmune disease, Smith says avoiding or reducing gluten and commercial dairy products as well as potentially taking probiotic products could improve the issue of a “leaky gut.” That, in turn, could help to delay or prevent autoimmune diseases such as type 1 diabetes. (healthline.com 26.11.2018).)

- Antibiotika i barndommen er blitt linket til økt risiko for psykisk sykdom. Sykehusinnleggelse for en infeksjon kan utsette deg for større risiko for psykisk lidelse, ifølge en nylig studie publisert i JAMA Psychiatry, som bruker data for ungdommer i Danmark opp til 17 år.

(Anm: Antibiotics in Childhood Have Been Linked to an Increased Risk of Mental Illness. Hospitalization for an infection might leave you at greater risk for mental illness, according to a recent study published in JAMA Psychiatry, which draws on data from youth in Denmark up to the age of 17 years. The authors also found that antibiotic use was associated with even higher risk for mental illness. This connection is thought to be, in part, because antibiotics affect bacteria in the intestinal microbiome. The study - which supports emerging theories about the functional interaction between infection, the gut microbiome and mental illness - is one of close to 50 papers published using data from the Danish Psychiatric Central Research Register since the latter half of 2018. This registry tracks, for the first time, the clinical data of more than one million people - in this case, data from 1995 onwards on Danes who were treated for mental illness over their first 17 years of life, either in a hospital or as outpatients. Every measure of general and mental health status, including prescriptions and family histories, were documented for each individual as they aged. The sheer size of this registry is providing international researchers with unprecedented opportunities to answer targeted questions about the links between life history and mental health status. Antibiotics, autism and depression It has been suggested that the gut microbiome, the hugely diverse bacterial community that we host in our intestines, sends out signals to the brain, modulating our moods and, possibly, our susceptibility to mental illness. Studies in animal models have already documented the association between bacteria and depression. One research group showed that mice treated with antibiotics showed alterations in the diversity of the gut microbiome and performed worse on memory tests. (sciencedaily.com 28.2.2019).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Hvilken rolle spiller immunsystemet ved hypertensjon (høyt blodtrykk)? (- Studien, som British Heart Foundation finansierte fant at en type spesialisert immuncelle kan utgjøre en reell forskjell for risikoen for hypertensjon.)

(Anm: What role does the immune system play in hypertension? (…) New research by scientists at the University of Edinburgh in the United Kingdom has now uncovered another factor that seems to play a role in the development of this condition. The study, which the British Heart Foundation funded, found that a type of specialized immune cell could make a real difference to the risk of hypertension. "Hypertension affects millions of people across the globe, including 70 percent of people over 70," says lead researcher Prof. Matthew Bailey. "Our discovery sheds light on risk factors and, crucially, opens routes to investigate new drugs that could help patients," he adds. Prof. Bailey and team's findings appear in the European Heart Journal, and they are available online. (medicalnewstoday.com 19.1.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: A novel role for myeloid endothelin-B receptors in hypertension. Abstract Aims: Hypertension is common. Recent data suggest that macrophages (Mφ) contribute to, and protect from, hypertension. Endothelin-1 (ET-1) is the most potent endogenous vasoconstrictor with additional pro-inflammatory properties. We investigated the role of the ET system in experimental and clinical hypertension by modifying Mφ number and phenotype. (…) Conclusion: Mφ and ET-1 may play an important role in BP control and potentially have a critical role as a therapeutic target in hypertension. Eur Heart J. 2019 Jan 17.)

- MS: Immunceller fra tarmen reduserer hjernebetennelse (inflammasjon). En type immuncelle som migrerer fra tarmen til hjernen ser ut til å redusere betennelse ved multippel sklerose, ifølge nyere forskning.

(Anm: MS: Immune cells from the gut reduce brain inflammation. A type of immune cell that migrates from the gut to the brain appears to reduce inflammation in multiple sclerosis, according to recent research. Scientists have found that by increasing numbers of the immune cells, they could completely eradicate neuroinflammation in mice with multiple sclerosis (MS). The migrating immune cells are plasma cells that start life in bone marrow as B cells and undergo a transformation under the influence of microorganisms in the gut. While previous studies have uncovered these cells in the central nervous system (CNS) of people with MS, they did not explain where they came from or what they were doing there. Now, researchers at the University of California, San Francisco (UCSF) and the University of Toronto in Canada have found some answers after studying the cells in mice and samples from people with MS. In a paper that features in the journal Cell, they report how gut-resident plasma cells behave during MS flare-ups. (…) "IgAs comprise 80 percent of all antibodies in the body," says study co-author Sergio E. Baranzini, who is a professor of neurology at UCSF, "yet their exact function is still not fully understood." The researchers found lower levels of IgA in stool samples of people with an active MS flare-up. This is consistent with the notion that normally gut-resident plasma cells migrate to the CNS to suppress active inflammation. The team suggest that the findings could lead to an MS treatment that reduces brain inflammation by increasing the number of plasma cells in the gut. (…) "Showing that IgA-producing B cells can travel from the gut to the brain opens a new page in the book of neuroinflammatory diseases and could be the first step towards producing novel treatments to modulate or stop MS and related neurological disorders." Prof. Sergio E. Baranzini (medicalnewstoday.com 8.1.2019).)

(Anm: Recirculating Intestinal IgA-Producing Cells Regulate Neuroinflammation via IL-10. (…) Our data show that IgA+ PB and/or PC mobilized from the gut play an unexpected role in suppressing neuroinflammation.Cell. 2018 Dec 21. pii: S0092-8674(18)31560-5.)

- Celler i tarmene spiller nøkkelrolle ved å indusere akutte inflammatoriske episoder.

(Anm: Cells in the intestines play key role in inducing acute inflammatory episodes. Medical researchers discover a type of cell which induces acute inflammatory episodes in bowel diseases. (…) Chronic inflammatory diseases are caused by a complex mixture of various factors. This leads eventually to the intestine's immune system becoming over-stimulated, with the resulting inflammation often leading to serious symptoms of disease. The immune system in the intestines includes cells known as tissue resident memory cells, or TRM cells for short. So far, scientists were unaware of the part these cells had to play in causing chronic inflammation in the intestines. (medicalnewstoday.com 21.2.2019).)

- Celler som ødelegger tarmen. Medisinske forskere oppdager en type celle som induserer akutte inflammatoriske episoder ved tarmsykdommer.

(Anm: Cells that destroy the intestine. Medical researchers discover a type of cell which induces acute inflammatory episodes in bowel diseases. More than 4000,000 people in Germany are affected by the chronic inflammatory bowel diseases Morbus Crohn or ulcerative colitis. Patients often suffer from flare-ups, which damage intestinal tissue. In spite of tremendous advances in treating the diseases with medication, the chronic inflammation still cannot be kept sufficiently in check for a number of patients. Until now, little has been known about what actually causes flare-ups. Working together with researchers from the Netherlands, researchers at FAU have now proven that certain cells in the intestines have a key role to play in inducing acute inflammatory episodes. It is hoped that this discovery will lead to innovative approaches to treating the diseases in future. The results of the research have now been published in the journal ‘Nature Immunology’.* (fau.eu - January 28, 2019).)

(Anm: Hobit- and Blimp-1-driven CD4+ tissue-resident memory T cells control chronic intestinal inflammation. Nat Immunol. 2019 Mar;20(3):288-300. (Published: 28 January 2019).)

- Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose.

(Anm: Ung forsker på eksklusiv Forbes-liste: Har opfundet test til ultratidlig diagnose. Trods sine blot 29 år er Fatima AlZahra'a Alatraktchi langt i udviklingen af en ny nanosensor, der har udløst priser og international hæder for dens evne til at afsløre farlige bakterieforekomster, inden de udvikler sig til en egentlig infektion. Målet er en markedslancering om fem år. Fatima Al-Zahraa Al Atraktchi, stifter af Prediagnose, har udviklet en sensor, der kan aflure farlige bakteriers hemmelige kommunikation og spå om kommende infektioner, inden de udvikler sig fatalt. (medwatch.dk 7.3.2019).)

- Nikotinamid riboside (NR) regulerer betennelse og mitokondrielle markører hos AML12 hepatocytter. (- KONKLUSJONER: Disse dataene viste at NR senket hepatisk betennelse og økte nivåer av mitokondrielle markører hos hepatocytter.)

(Anm: Nicotinamide riboside regulates inflammation and mitochondrial markers in AML12 hepatocytes. Abstract BACKGROUND/OBJECTIVES: The NAD+ precursor nicotinamide riboside (NR) is a type of vitamin B3 found in cow's milk and yeast-containing food products such as beer. Recent studies suggested that NR prevents hearing loss, high-fat diet-induced obesity, Alzheimer's disease, and mitochondrial myopathy. The objective of this study was to investigate the effects of NR on inflammation and mitochondrial biogenesis in AML12 mouse hepatocytes. (…) CONCLUSIONS: These data demonstrated that NR attenuated hepatic inflammation and increased levels of mitochondrial markers in hepatocytes.Nutr Res Pract. 2019 Feb;13(1):3-10.)

(Anm: Hepatocytt er det samme som levercelle. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Levercelle er cellene som danner det spesifikke vevet i leveren(leverparenkymet) som produserer galle. De kalles også hepatocytter. Levercellene er kubiske, som oftest enkjernede celler som ligger etter hverandre som strenger eller plater og utgjør hovedbestanddelen i de om lag 1–2 millimeter store leversmålappene (lobuli). Mellom cellestrengene går det små blodkar (sinusoider), slik at hver levercelle står i kontakt med det tilførte blodet. Ettersom sinusoidene munner ut i smålappens sentralvene, danner levercellene et radiært eller stjerneformet mønster i leversmålappen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kronisk tilskudd av nikotinamid ribosid er godt tolerert og hever NAD+ hos friske middelaldrende og eldre voksne.

(Anm: Chronic nicotinamide riboside supplementation is well-tolerated and elevates NAD+ in healthy middle-aged and older adults. Abstract Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+) has emerged as a critical co-substrate for enzymes involved in the beneficial effects of regular calorie restriction on healthspan. As such, the use of NAD+ precursors to augment NAD+ bioavailability has been proposed as a strategy for improving cardiovascular and other physiological functions with aging in humans. Here we provide the evidence in a 2 × 6-week randomized, double-blind, placebo-controlled, crossover clinical trial that chronic supplementation with the NAD+ precursor vitamin, nicotinamide riboside (NR), is well tolerated and effectively stimulates NAD+metabolism in healthy middle-aged and older adults. Our results also provide initial insight into the effects of chronic NR supplementation on physiological function in humans, and suggest that, in particular, future clinical trials should further assess the potential benefits of NR for reducing blood pressure and arterial stiffness in this group. Nat Commun. 2018 Mar 29;9(1):1286.)

(Anm: What is the difference between nicotinamide riboside and B3 vitamin (niacin)? (quora.com Answered Jun 16 2015).)

(Anm: Nicotinamide riboside[p] (NR) is a pyridine-nucleoside form of vitamin B3 that functions as a precursor to nicotinamide adenine dinucleotide or NAD+.[1][2] (en.wikipedia.org).)

- Kollapset etter to vitaminpiller. (- Nå advarer Statens legemiddelverk mot høye doser av vitamin B3.) (- Mange som får kraftige reaksjoner, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen) (– Den vanligste reaksjonen er at man rødmer, altså at man blir rød i huden fordi blodårene i huden utvider seg.) (- Men fordi blodårene utvider seg kan man også få lavt blodtrykk og faktisk besvime, forteller Madsen.)

(Anm: Kollapset etter to vitaminpiller. DRAMMEN (NRK): Katrine Chi ble kjørt til legevakt i ambulanse etter å ha tatt feil vitaminer på julaften. Nå advarer Statens legemiddelverk mot høye doser av vitamin B3. (…) Mange får kraftige reaksjoner (…) – Det er ikke helt uvanlig. For særlig når man begynner med vitamin B3 så er det mange som får kraftige reaksjoner, sier medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen. (…) – Den vanligste reaksjonen er at man rødmer, altså at man blir rød i huden fordi blodårene i huden utvider seg. Men fordi blodårene utvider seg kan man også få lavt blodtrykk og faktisk besvime, forteller Madsen. (…) Han trekker fram både vitamin D og vitamin A som eksempler på vitaminer man bør passe på. (…) To små tabletter på 250 milligram var nok til at hun kollapset fullstendig. (nrk.no 28.2.2019).)

- Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose.

(Anm: Forskere avslører ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. (Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis.) Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. (medicalnewstoday.com 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

- Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota.

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. (- Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året.)

(Anm: Svamp fundet for første gang i Danmark. Svampen Postia undosa er fundet i Mols Bjerge. Det er første gang, at kødporesvampen er fundet i Danmark. (…) - Nu ligger den kvalitetssikrede afgørelse der altså – og forklarer, hvorfor artsbestemmelsen var så svær. Det er en ny art for Danmark: Postia undosa, en såkaldt kødporesvamp, skriver nationalparken. (…) Ifølge Miljøstyrelsen findes der omkring 1,5 millioner svampearter på verdensplan og over 6000 svampearter i Danmark. Et stort studie fra University of Exeter tidligere vist, at den globale opvarmning og dens effekt på klimaet får flere svampearter til at flytte sig nordpå med op til syv kilometer om året. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Nikotinamidmononukleotid endrer mitokondriell dynamikk ved SIRT3-avhengig mekanisme hos hannmus.

(Anm: Nicotinamide mononucleotide alters mitochondrial dynamics by SIRT3-dependent mechanism in male mice. Abstract Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+ ) is a central signaling molecule and enzyme cofactor that is involved in a variety of fundamental biological processes. NAD+ levels decline with age, neurodegenerative conditions, acute brain injury, and in obesity or diabetes. Loss of NAD+ results in impaired mitochondrial and cellular functions. Administration of NAD+ precursor, nicotinamide mononucleotide (NMN), has shown to improve mitochondrial bioenergetics, reverse age-associated physiological decline, and inhibit postischemic NAD+ degradation and cellular death. In this study, we identified a novel link between NAD+ metabolism and mitochondrial dynamics. A single dose (62.5 mg/kg) of NMN, administered to male mice, increases hippocampal mitochondria NAD+ pools for up to 24 hr posttreatment and drives a sirtuin 3 (SIRT3)-mediated global decrease in mitochondrial protein acetylation. This results in a reduction of hippocampal reactive oxygen species levels via SIRT3-driven deacetylation of mitochondrial manganese superoxide dismutase. Consequently, mitochondria in neurons become less fragmented due to lower interaction of phosphorylated fission protein, dynamin-related protein 1 (pDrp1 [S616]), with mitochondria. In conclusion, manipulation of mitochondrial NAD+ levels by NMN results in metabolic changes that protect mitochondria against reactive oxygen species and excessive fragmentation, offering therapeutic approaches for pathophysiologic stress conditions. J Neurosci Res. 2019 Feb 23.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom.

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Diabetes og Alzheimers sykdom: Hva er linken? Ny forskning har vist at nedsatt insulinsignalering i hjernen, ofte en egenskap ved diabetes, kan påvirke kognisjon, sinnsstemning og metabolisme negativt - som alle er vanlige aspekter ved Alzheimers sykdom. (- Resultatene viser at det å avbryte (forstyrre) disse lignende baner (veier) svekker både læring og hukommelse.)

(Anm: Diabetes and Alzheimer's: What's the link? New research has shown that impaired insulin signaling in the brain, often a feature of diabetes, may negatively impact cognition, mood, and metabolism — all of which are common aspects of Alzheimer's disease. Although the conditions are seemingly independent of each other, earlier studies have found that people with type 2 diabetes are more likely to develop Alzheimer's disease. However, the mechanisms behind this relationship have remained hidden. A recent study investigated the impact of blocking insulin receptors and insulin-like growth factor (IGF1) receptors in mouse models. The work was carried out at the Joslin Diabetes Center, affiliated with Harvard Medical School in Boston, MA. The results reveal that interrupting these similar pathways impaired both learning and memory. The researchers published their findings in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 17.2.2019).)

(Anm: Insulin signaling in the hippocampus and amygdala regulates metabolism and neurobehavior. PNAS 2019 (published ahead of print February 14, 2019).)

- Forbindelse mellom kronisk lavgradig betennelse og risiko for Alzheimers sykdom hos ApoE4-bærere.

(Anm: Association of Chronic Low-grade Inflammation With Risk of Alzheimer Disease in ApoE4 Carriers. Question  Is interaction of chronic low-grade inflammation and the apolipoprotein E genotype associated with development of Alzheimer disease? Findings  In this population-based cohort study, chronic low-grade inflammation, assessed by longitudinal C-reactive protein measurements, was associated with an increased risk of Alzheimer disease only in ApoE4 carriers. Meaning  Clinical follow-up and treatment of high levels of C-reactive protein may be beneficial for prevention of Alzheimer disease in ApoE4 carriers. (…) Conclusions and Relevance  In this study, peripheral chronic low-grade inflammation in participants with ApoE4 was associated with shortened latency for onset of AD. Rigorously treating chronic systemic inflammation based on genetic risk could be effective for the prevention and intervention of AD. JAMA Netw Open. 2018;1(6):e183597.)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Betennelse i hjernen øker bivirkningene ved medisinering med hypnotikum. (- Benzodiazepiner (BZD) er legemidler som vanligvis foreskrives mot angst, søvnløshet og anfall. (- Imidlertid er det ofte observert uønskede bivirkninger som overdreven søvnighet, svakhet og delirium hos postkirurgiske pasienter som tar BZD.)

(Anm: Inflammation in the brain enhances the side-effects of hypnotic medication. Benzodiazepines (BZDs) are drugs commonly prescribed for anxiety, insomnia and seizures. However, in post-surgical patients taking BZDs, undue side-effects such as excessive sleepiness, weakness and delirium have often been observed. Associate Professor Yoshihisa Kitamura and Professor Toshiaki Sendo from Okayama University and colleagues have recently shown that inflammation, which is a normal after-effect of surgery, might be potentiating the effects of these drugs. BZDs act by activating a receptor in the brain known as the GABAA receptor (GABAR). Typically, GABAR is activated by chemicals inherently present in the brain. However, because drugs like BZDs can mimic these chemicals, they are used to stimulate the activity of GABARin the lab. When GABAR is excessively activated, animals tend to exhibit inhibitory effects, such as loss of consciousness and loss of normal reflexes. One such reflex observed in animals is the righting reflex, that is, their tendency to immediately prop back up on their paws, when made to lay supine. This suggests that the animal is awake and alert. (firstwordpharma.com 6.3.2019).)

- Slår sovepiller os ihjel?

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Persistent insomnia linked to higher risk of death, study finds (medicalnewstoday.com 27.2.2015).)

(Anm: Sedative Hypnotic Medication Use and the Risk of Motor Vehicle Crash. (…) CONCLUSIONS: New use of sedative hypnotics is associated with increased motor vehicle crash risk. Clinicians initiating sedative hypnotic treatment should consider length of treatment and counseling on driving risk. Am J Public Health. 2015 Aug;105(8):e64-9. Epub 2015 Jun 11.)

(Anm: Hypnotika; det samme som sovemidler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. This can be detected by sequential measurements of C-reactive protein, a common clinical test which can be could be done routinely in a clinical setting. (…) "Since many elders have chronic low-grade inflammation after suffering from common diseases like cardiovascular diseases, diabetes, pneumonia and urinary tract infection, or after having surgeries, rigorously treating chronic systemic inflammation in ApoE4 carriers could be effective for prevention of Alzheimer's dementia." (sciencedaily.com 19.10.2018).)

- Tannkjøttsykdom er vanlig og ubehagelig, men ifølge en økende beviskilde kan den også spille en rolle i et overraskende utvalg av tilsynelatende ikke-relaterte helseproblemer. (- Forskere har også linket periodontal sykdom med økt opphopning av beta-amyloid i hjernen - det nevrologiske kjennetegnet på Alzheimers sykdom.) (- Andre eksperimenter har gitt bevis på at en type bakterier som ofte finnes i tilfeller av periodontitt - Porphyromonas gingivalis - finnes i hjernen til individer med Alzheimers.)

(Anm: The unexpected dangers of gum disease. Gum disease is common and unpleasant, but, according to a growing body of evidence, it could also play a role in a surprising range of seemingly unrelated health problems. Plaque — a sticky substance that contains bacteria — builds up on teeth. If it is not brushed away, the bacteria can irritate the gums. The gums may then become swollen, sore, or infected; this is referred to as gingivitis. In general, gum disease can be treated or prevented by maintaining a good oral health regime. However, if it is left to develop, it can result in periodontitis, which weakens the supporting structures of the teeth. Gum disease, which is also called periodontal disease, is widespread. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), almost half of adults in the United States have some degree of gum disease. The mechanisms behind periodontal disease are relatively well-understood, and newer research shows that this health problem may play a role in the development of a number of other conditions, including Alzheimer's disease, cancer, and respiratory disease. In this Spotlight, we will cover some of the surprising links between gum disease and disparate health issues. (…) Gums and the brain Although spatially the gums are near the brain, one wouldn't normally associate dental complaints with neurological conditions. However, some studies have found a link between periodontal disease and tooth loss and cognitive function. One study looking at cognitive performance followed 597 men for up to 32 years. The authors conclude: Risk of cognitive decline in older men increases as more teeth are lost. Periodontal disease and caries, major reasons for tooth loss, are also related to cognitive decline." Researchers have also linked periodontal disease with an increased buildup of beta-amyloid in the brain — the neurological hallmark of Alzheimer's. Other experiments have produced evidence that one type of bacteria commonly found in cases of periodontitis — Porphyromonas gingivalis — can be found in the brains of individuals with Alzheimer's. Following on from that discovery, in a more recent study, researchers showed that P. gingivalis infection boosts the production of beta-amyloid in the brain. In this study, the researchers paid particular attention to an enzyme produced by P. gingivalis called gingipain. They found that this protease was toxic to tau, another protein that plays a pivotal role in Alzheimer's. It is worth noting that other researchers have concluded that beta-amyloid is produced in response to a pathogen. The way we view Alzheimer's is slowly changing. In the future, scientists hope that targeting gingipain enzymes might help stop neurodegeneration in some people with Alzheimer's disease. They have already designed a gingipain inhibitor, which they are testing in humans. The researchers hope that it will "slow or prevent further neurodegeneration and accumulation of pathology in [Alzheimer's disease] patients."  (medicalnewstoday.com 22.2.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Science Advances  2019;5(1): eaau3333 (23 Jan 2019).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Hvordan bakterier i munn gjør intestinal kreft (i tykktarm eller endetarm) mer aggressiv?

(Anm: How do oral bacteria make colorectal cancer more aggressive? (…) Tests have shown that around a third of people who develop colorectal cancer also have the bacterium, which has the name Fusobacterium nucleatum. Their cancer also tends to be more aggressive, but it was not clear why until the recent study. A paper that now features in the journal EMBO Reports reveals how the microorganism promotes the growth of cancer cells but not that of noncancerous cells. (medicalnewstoday.com 4.3.2019).)

(Anm: Oral bacteria linked to risk of stroke. (…) Multiple research studies have shown a close association between the presence of gum disease and heart disease, and a 2013 publication by Jan Potempa, Ph.D., D.Sc., of the UofL School of Dentistry, revealed how the bacterium responsible for gum disease worsens rheumatoid arthritis.  (medicalnewstoday.com 17.2.2016).)

(Anm: Gut bacteria can cause, predict and prevent rheumatoid arthritis. The bacteria in your gut do more than break down your food. They also can predict susceptibility to rheumatoid arthritis, suggests Veena Taneja, Ph.D., an immunologist at Mayo Clinic's Center for Individualized Medicine. Dr. Taneja recently published two studies—one in Genome Medicine and one in Arthritis and Rheumatology—connecting the dots between gut microbiota and rheumatoid arthritis. (…) "Using genomic sequencing technology, we were able to pin down some gut microbes that were normally rare and of low abundance in healthy individuals, but expanded in patients with rheumatoid arthritis," Dr. Taneja says. (medicalxpress.com 16.7.2016).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

(Anm: Demens “varsles av langsom ganghastighet og hukommelsesproblemer (- Motoric cognitive risk syndrome (MCR)) (Dementia 'predicted by slow walking speed and memory problems') (medicalnewstoday.com 30.7.2014).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

- Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. (- Udtrapning af antidepressiv medicn kan give ubehagelige ophørssymptomer, som f.eks. følelsen af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst - og depression.)

(Anm: Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. Danske forskere tvivler. Udtrapning af antidepressiv medicn kan give ubehagelige ophørssymptomer, som f.eks. følelsen af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst - og depression. En stor forskningsgennemgang viser, at de såkaldte SSRI-præparater, som bruges mod depression og angst, kan give alvorlige og langvarige bivirkninger, når patienterne trapper ud. (…) Deres forskningsreview er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Psychotherapy and Psychosomatics. SSRI-ophørssymptomer kan blive kroniske I det nye studie har forskerne ved at gennemgå 61 tidligere studier af ophørssymptomer fundet frem til, at både fysiske og psykologiske bivirkninger er udbredte, også selvom udtrapning ikke sker fra den ene dag til den anden. Bivirkningerne kan både være en følelse af at have influenza, dårlig mave, søvnløshed, angst og depression. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer.

(Anm: Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen. Alzheimers sjukdom är den vanligaste formen av demens och beräknas vara den femte vanligaste dödsorsaken globalt. Sjukdomen innebär att nervceller förtvinar i ett eller flera områden i hjärnan. (…) Det har tidigare funnits studier som har pekat mot ett samband mellan en bakterie som kan orsaka inflammationer i tandköttet och alzheimer. Nu kommer ytterligare bevis för det finns ett sådant samband, i en studie som publiceras i den vetenskapliga tidskriften Science Advances. (nyteknik.se 25.1.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Science Advances  2019;5(1): eaau3333 (23 Jan 2019).)

- Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

(Anm: Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2). Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet (3). De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt (2). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 27. november 2018.)

- Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier.

(Anm: Tannkjøttsykdom er et tidlig tegn på diabetes, og tap av tenner er forbundet med risiko for demens, ifølge studier. Gum disease is an early sign of diabetes, and tooth loss is associated with risk of dementia, studies find. Patients with periodontitis have higher plasma concentrations of glycated haemoglobin (HbA1c) than people with healthy gums, and those with severe periodontitis have a significantly higher risk of developing diabetes, a Dutch study has found. BMJ 2017;356:j1225 (Published 09 March 2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Diabetespasienter dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt, ifølge studie. Personer med diabetes er dobbelt så sannsynlig å utvikle katarakt som den generelle befolkningen, og den relative risikoen er høyest hos de i alderen 45 til 54, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Eye.

(Anm: Diabetes patients twice as likely to develop cataract, study finds. People with diabetes are twice as likely to develop cataract as the general population and the relative risk is highest in those aged between 45 and 54, according to a new study published in the journal Eye. Cataract is one of the main causes of global sight loss. In a previous study by the Vision Loss Expert Group, it was revealed that the condition accounted for significant vision loss or blindness in 65million people worldwide. (news-medical.net 5.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet . (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. (- Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden.) (- »Når oprydningen ikke fungerer ordenligt, så sker der en ophobning af defekte mitokondrier (cellernes kraftværker, red.) i hjernecellerne.)

(Anm: Nyt studie: Manglende oprydning i hjerneceller kan hænge sammen med Alzheimer. Alzheimers sygdom er omgærdet af mange mysterier, men nu er et forskerhold måske tættere på at løse en del af gåden. Det skriver Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Et internationalt forskerhold, der blandt andet består af forskere fra Københavns Universitet, har nemlig fundet ud af, at hjernecellernes oprydningssystem, mitofagi, ikke fungerer optimalt i både dyr og mennesker med Alzheimer. (videnskab.dk 14.2.2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (- Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (- Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon.)

(Anm: Studie oppdager ny mekanisme for kognitiv svekkelse ved Alzheimers. (Study finds new cognitive decline mechanism in Alzheimer's.) Mennesker med Alzheimers sykdom opplever dårlig blodforsyning til hjernen, noe som påvirker kognitiv funksjon. En ny studie utført i en musemodell har endelig avslørt årsaken bak denne reduserte blodstrømmen. (...) I sin introduksjon forklarer forfatterne at "vaskulær dysfunksjon er implisert i patogenesen (utviklingen) for Alzheimers sykdom," og at "hjerneblodstrømmen også er alvorlig kompromittert, kortikal cerebral reduksjon i blodstrøm på [tilnærmet] 25 prosent er tydelig tidlig i sykdomsutviklingen hos både pasienter med Alzheimers sykdom og i musemodeller." (medicalnewstoday.com 15.2.2019).)

- Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD).

(Anm: Mitofagi hemmer amyloid-β og tau-patologi og reverserer kognitiv svekkelse i modeller for Alzheimers sykdom (AD). Akkumulering av skadede mitokondrier er et kjennetegn for aldring og aldersrelatert neurodegenerasjon, inkludert Alzheimers sykdom (AD). (- De molekylære mekanismene for svekket mitokondriell homeostase vedi AD blir undersøkt.) (- Her gir vi bevis på at mitofagi er svekket i hippocampus hos AD-pasienter, i induserte pluripotente stamcelle-avledede humane AD-neuroner, og hos dyr i AD-modeller. Nat Neurosci. 2019 Feb 11.)

- REDAKSJONEN ANBEFALER. Bit for bit mister Jannicke (54) seg selv: Hun er rammet av alzheimer. «Føles som jeg har en demon inni meg». Det haster med å fortelle denne historien. Hun det handler om, vil ikke være i stand til det etter hvert som hjernevevet hennes dør og etterlater svarte hulrom inne i hodet.

(Anm: REDAKSJONEN ANBEFALER. Bit for bit mister Jannicke (54) seg selv: Hun er rammet av alzheimer. «Føles som jeg har en demon inni meg». Det haster med å fortelle denne historien. Hun det handler om, vil ikke være i stand til det etter hvert som hjernevevet hennes dør og etterlater svarte hulrom inne i hodet. På MR-bildene sine kan hun se det selv, inn i sin egen hjerne, hvordan sykdommen legger område etter område øde. Gjør så hun ikke husker hva som skjedde i går, ikke forstår klokka hun har rundt håndleddet eller hvordan hun skal komme seg hjemmefra og til matbutikken aleine. Men akkurat nå fins det et vindu av tid, idet hun gradvis forsvinner innover i sykdommen som mellom 80 000 og 100 000 nordmenn er rammet av og som 350 000 lever tett på som pårørende. Mens språket ennå kan brukes, har hun noe viktig å fortelle. Hun vil ta oss med inn i et gåtefullt landskap hvor de færreste journalister tidligere har vært. På reportasjereise inn i demensen. (dagbladet.no 17.2.2019).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. (- Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer.) (- De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. (- Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess.)

(Anm: Norske forskere: Naturlige stoffer kan stoppe utviklingen av Alzheimer. Forskere ved UiO har påvist at tilsetting av visse stoffer kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av Alzheimer i celle- og dyremodeller. Den andre gode nyheten er at stoffene finnes i naturlig form og har ingen kjente bivirkninger. (…) Og i dag kommer forskergruppen ut med en stor nyhet publisert i Nature Neuroscience. De har påvist at naturlig forekommende stoffer som stimulerer cellens evne til å fjerne skadde mitokondrier kan bremse utviklingen av Alzheimer som er fremkalt hos dyr. Forskerne har funnet ut at cellenes egen avfallshåndtering ikke fungerer som den skal ved Alzheimer. De blir derfor fulle av ødelagte mitokondrier. Mitokondriene er cellenes energifabrikker og en viktig faktor i stoffskiftet. Stoffene som tilsettes får i gang igjen cellenes egen renseprosess. Dette gjør at de klarer å kvitte seg med de ødelagte mitokondriene. Aktivering av denne prosessen, som kalles mitofagi (autofagi), ser ut til å kunne bremse utviklingen av Alzheimer. Det skriver forskerne i en pressemelding. (…) Skader mitokondriene Prosjektet er ledet av Dr. Evandro F. Fang (UiO og Akershus Universitetssykehus) og av Professor Vilhelm A. Bohr, som leder laboratorier ved the National Institute on Ageing (NIA) i USA , og ved Universitetet i København. (vg.no 12.2.2019).)

- Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere.

(Anm: Er dette pillen for evig ungdom? Forskere tar den allerede. En ny «mirakelpille» kan potensielt motvirke aldersrelaterte sykdommer som Alzheimers og Parkinson – og rynker og håravfall, tror forskere. Flere av dem har begynt å ta den selv – også én i Norge. Men eksperter mener langtidseffekten er usikker. Her er aldersforskerens råd for lang levetid. (…) Når man tilfører NR til kroppen, skal nivået av NAD øke. (vg.no 15.11.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. (sciencedaily.com 19.10.2018).)

- Er det vår allerede? Fysikk forklarer hvorfor tiden flyr når vi aldres. En nedgang i prosesseringshastighet øker vår oppfatning av tiden som går når vi blir eldre.

(Anm: It's spring already? Physics explains why time flies as we age. A slowdown in image processing speeds up our perception of time passing as we age. Summary: Researchers have a new explanation for why those endless days of childhood seemed to last so much longer than they do now -- physics. According to the theory, the apparent temporal discrepancy can be blamed on the ever-slowing speed at which images are obtained and processed by the human brain as the body ages. (sciencedaily.com 20.3.2019).)

(Anm: Arbeidsminneproblemer og lærevansker: Hvorfor og hva kan gjøres? (…) Arbeidsminne er evnen til å både bearbeide og lagre informasjon som man blir presentert for. (utdanningsforskning.no 29.4.2016).)

(Anm: Working memory is a cognitive system with a limited capacity that is responsible for temporarily holding information available for processing.[1] Working memory is important for reasoning and the guidance of decision-making and behavior.[2][3] Working memory is often used synonymously with short-term memory, but some theorists consider the two forms of memory distinct, assuming that working memory allows for the manipulation of stored information, whereas short-term memory only refers to the short-term storage of information.[2][4] Working memory is a theoretical concept central to cognitive psychology, neuropsychology, and neuroscience. (en.wikipedia.org).)

- Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (- Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort.) (- Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre.) (- Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre.) (- Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går.)

(Anm: Ny studie: Jo, tida går raskere desto eldre du blir. Forskere slår fast hvorfor dagene varte «for alltid» da du var ung. (…) Ny studie. Forskere fra Duke University i Nord-Carolina har nå funnet ut at følelsen av at tida går fortere med åra ikke bare er oppspinn, i alle fall oppfatningen av det. Studien er nylig publisert i Science Daily. (…) Bejans nye hypotese og forklaring på dette, har med vår aldrende hjerne å gjøre. Hjernens fysiske egenskaper brytes nemlig ned sakte, men sikkert når vi blir eldre. - Det er det mentale inntrykket som endres på når vi blir eldre. Følelsen av at tida går raskere som voksen kan ha sammenheng med at vi ikke har like mange minnerike opplevelser etter hvert som årene går. Gjentagelsene blir flere, og de nye opplevelsene kommer stadig sjeldnere, sier han. (…) - Når du kjeder deg går tida fryktelig langsomt, og når du har det moro går tida fort. Dette husker vi kanskje spesielt godt fra da vi var barn, sier han. (…) - Uten en hjerne kan vi ikke oppleve noen ting. Men dette er ikke det samme som å si at hele opplevelsen er i hjernen, for det er hele kroppen vår som opplever og er engasjert i handlingene som gjøres. Wyller stiller spørsmål til Bejans hypotese. - Jeg er også usikker på hvor mye en så enkel forklaring forklarer, selv om det er en tydelig kobling mellom det fysiske og psykiske som skjer når vi opplever ting. Albert Einstein mente jo at menneskets opplevelse av nuet er noe som vitenskapen ikke får tak på. (dagbladet.no 30.3.2019).)

(Anm: Why the Days Seem Shorter as We Get Older. European Review, 2019.)

- Studien finner økende forekomst av IBD i nyindustrielle land. (- Ny forskning publisert i The Lancet av Dr. Gilaad Kaplan viser at land utenfor den vestlige verden kanskje nå står overfor det samme mønsteret med økende IBD-forekomst.)

(Anm: Study finds rising incidence of IBD in newly industrialized countries. For the last century, inflammatory bowel disease (IBD) has been a challenge for patients and the medical community in the western world. New research published today in The Lancet by Dr. Gilaad Kaplan shows that countries outside the western world may now be facing the same pattern of increasing IBD rates. "Over the past 100 years, the incidence of IBD in western countries has climbed and then plateaued," says Kaplan, an associate professor at the Cumming School of Medicine. "Our research shows that countries outside the western world now appear to be in the first stage of this sequence." (news-medical.net 20.10.2017).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Økt dødelighet hos pasienter med frembrudd av inflammatorisk tarmsykdom i barndommen, sammenlignet med befolkningen generelt. (- KONKLUSJONER: Barn med IBD har en tredobling økning i dødsrisiko når de følges gjennom voksen alder. Den relative risikoen for død er ikke redusert med utvikling av nye legemidler til behandling av IBD.)

(Anm: Increased Mortality of Patients With Childhood-Onset Inflammatory Bowel Diseases, Compared With the General Population. Abstract BACKGROUND & AIMS: Childhood-onset inflammatory bowel disease (IBD) is believed to be a more severe disease than adult-onset IBD, but there is little information on all-cause and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD. We performed a population-based cohort study, with 50 years of follow-up, to estimate absolute and relative risks for overall and cause-specific mortality in patients with childhood-onset IBD, during childhood and adulthood. CONCLUSIONS: Children with IBD have a 3-fold increase in risk of death when followed through adulthood. The relative risk for death has not decreased with development of new drugs for treatment of IBD. Gastroenterology. 2019 Feb;156(3):614-622.)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

- Nye IBD-behandlinger kan kombinere antisoppbehandling og probiotika.

(Anm: New IBD treatments may combine antifungals and probiotics. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. A new review now published in the journal Digestive and Liver Disease suggests that new treatments for inflammatory bowel disease might come from combining antifungals with probiotics to promote a healthy balance of microorganisms throughout the gut. (…) Then, in a later study, the researchers discovered that the guts of patients with Crohn's disease had much higher levels of two bacteria (Escherichia coli and Serratia marcescens) and one fungus (Candida tropicalis) than healthy relatives without the disease. Further investigation in the laboratory showed that the three organisms "cooperate in such a way as to form large, robust biofilms capable of activating the host immune response." (…) Probiotics should also tackle gut fungi In the new review, the team revisits these findings and makes the case for combining antifungals with probiotics when considering new treatments for IBD. They discuss how fungi and bacteria work together not only at the level of organisms, but also between "kingdoms." The authors also point out that their earlier research not only revealed that fungi play a key role in gut health, but that it also shows how "overgrowth of the fungus due to imbalance" can damage the "mucosa," or lining of the gut. They conclude that efforts to develop new probiotics should take into account the evidence on how fungi and bacteria may work together in IBD. (medicalnewstoday.com 4.10.2017).)

(Anm: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) & Revmatiske Manifestasjoner. (bindevevssykdommer.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Froskehudbakterier kan bidra til å bekjempe soppinfeksjoner hos mennesker. (- Forskere har funnet en antisoppforbindelse produsert av bakterier på huden hos noen frosker som kan føre til utvikling av nye behandlinger hos mennesker, som rapportert i Business Standard.)

(Anm: Frog skin bacteria may help fight fungal infections in humans. Scientists have found an antifungal compound produced by bacteria on the skin of some frogs that may lead to the development of new treatments in humans, as reported in Business Standard. - For the work, researchers retrieved 201 bacterial strains from seven frog species in Panama, which were then tested against Aspergillus fumigatus, a fungus that causes invasive aspergillosis in immunocompromised patients. - Results showed that 29 of the strains demonstrated antifungal activity, with Pseudomonas cichorii exhibiting the greatest potential to inhibit the growth of A fumigatus. - The scientists used mass spectrometry and molecular networking techniques to identify the main compounds, namely cyclic lipopeptides that included massetolides and viscosin, produced by P. cichorii there were keeping the fungi at bay. - Further work showed that viscosin displayed significant activity against A fumigatus and the chytrid fungus. - "We are showing to the scientific community a set of possible alternative molecules to fight fungal drug resistance in humans," said Christian Martin, of Institute for Scientific Research and High Technology Services in the US. (firstwordpharma.com 3.3.2019).)

(Anm: Scientists have identified an antifungal compound produced by bacteria on the skin of some frogs, a finding that may pave the way for treatments against pathogenic fungi affecting humans. In the past few decades, a lethal disease has decimated populations of frogs and other amphibians worldwide, even driving some species to extinction. Yet other amphibians resisted the epidemic. Previous research has shown that skin bacteria can protect the animals by producing fungi-fighting compounds. Scientists decided to explore these as potential novel antifungal sources for the benefit of humans and amphibians. "Amphibians inhabit humid places favouring the growth of fungi, coexisting with these and other microorganisms in their environment, some of which can be pathogenic," said Roberto Ibanez, from Smithsonian Tropical Research Institute in the US. "As a result of evolution, amphibians are expected to possess chemical compounds that can inhibit the growth of pathogenic bacteria and fungi," said Ibanez, one of the authors of the study published in the journal Scientific Reports. (…) Back in the laboratory, 201 bacterial strains were retrieved from their samples and tested against Aspergillus fumigatus, a fungus that causes invasive aspergillosis in immunocompromised patients. Of these, 29 showed antifungal activity, but a bacterium called Pseudomonas cichorii showed the greatest potential to inhibit the growth of A fumigatus. After identifying the most promising bacteria, the scientists used mass spectrometry and molecular networking techniques to determine among all the chemical compounds produced by P cichorii, which one was keeping the fungi at bay. (…) This research project holds promise for humans and frogs. Studying the skin bacteria of Panamanian frogs may lead to the development of alternative drugs to treat the fungi causing aspergillosis in humans, which are becoming more drug-resistant, and to defy the chytridiomycosis epidemic, the major source of disease-related death among amphibians worldwide. "We are showing to the scientific community a set of possible alternative molecules to fight fungal drug resistance in humans," said Christian Martin, of Institute for Scientific Research and High Technology Services (INDICASAT-AIP) in the US. "For amphibians, this is a promising study because there are only four bacterial secondary metabolites chemically described that inhibit chytrid fungi. In this study, we are introducing a new family of chemical compounds found in Panamanian frogs that could help amphibians worldwide," he said. (business-standard.com 3.3.2019).)

- Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier.

(Anm: Mikroskopisk sopp forverrer sykdomssymptomer på Crohns, viser musestudier. Microscopic fungus exacerbates Crohn's disease symptoms, mice study shows. Bottom Line: A microscopic fungus called Candida tropicalis triggered gut inflammation and exacerbated symptoms of Crohn's disease, in a recent study conducted at Case Western Reserve University School of Medicine. (…) "Our data demonstrate that C. tropicalis may play a pro-inflammatory role in intestinal injury by exacerbating gut inflammation during the recovery phase of dextran sodium sulfate-induced colitis," the authors wrote. "We speculate that infection with the fungus C. tropicalis may play a role in triggering flares during Crohn's disease and that anti-fungal therapy may be beneficial in Crohn's disease patients." (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Single Fungus Amplifies Crohn’s Disease Symptoms. New study suggests anti-fungal medications to combat painful disease. (…) The researchers suggest C. tropicalis fungus may trigger gut inflammation by modulating levels of other gut bacteria. Said Di Martino, “We found that high levels of C. Tropicalis increases the abundance of harmful proteobacteria in the intestine, such as E. coli, disrupting the normal balance of the gut bacteria and creating a dysbiosis, a key element that triggers intestinal inflammation.” (casemed.case.edu 21.6.2017)

- Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon.

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcome.) Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

- Kan denne eksperimentelle 'oppskriften' bekjempe tykktarmskreft? Forskere eksperimenterer med konstruert probiotika og korsblomstret grønnsaker i et forsøk på å bane vei for et mer effektivt våpen mot magekreft.

(Anm: Could this experimental 'recipe' fight colon cancer? Researchers are experimenting with engineered probiotics and cruciferous vegetables in an effort to pave the way to a more effective weapon against colorectal cancer. (…) Survival rates following treatment for this type of cancer are generally encouraging; 64.9 percent of patients have a long-term survival rate. (…) Their results were reported earlier this week in the journal Nature Biomedical Engineering. (…) Dr. Ho and his colleagues focused on Escherichia coli Nissle, which is a non-pathogenic (meaning non-disease-causing) microbe. They genetically engineered this E. coli strain into a probiotic that would be able to bind to a protein found in colorectal cancer cells. Thus, an enzyme called myrosinase would be produced. Myrosinase can then be used to convert glucosinolate, which is a component found in cruciferous vegetables, into a by-product called sulphoraphane, which, researchers have shown, can have a protective effect against cancer cells. Dr. Ho and colleagues were hoping that the sulphoraphane thus produced would interact with the cancer cells surrounding it and annihilate them. (medicalnewstoday.com 14.1.2018).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Tarmmikrober i kombinasjon årsak til tykktarmkreft, antyder studie.

(Anm: Gut Microbes Combine to Cause Colon Cancer, Study Suggests. A colored electron micrograph showing colon tissue with cancer in yellow, blood cells in red, mucus in blue and bacteria in light green. A study links colon cancer with two types of bacteria, which may fuel the growth of tumors. Two types of bacteria commonly found in the gut work together to fuel the growth of colon tumors, researchers reported on Thursday. Their study, published in the journal Science, describes what may be a hidden cause of colon cancer, the third most common cancer in the United States. The research also adds to growing evidence that gut bacteria modify the body’s immune system in unexpected and sometimes deadly ways. The findings suggest that certain preventive strategies may be effective in the future, like looking for the bacteria in the colons of people getting colonoscopies. (…) Two types of bacteria, Bacteroides fragilis and a strain of E. coli, can pierce a mucus shield that lines the colon and normally blocks invaders from entering, the researchers found. Once past the protective layer, the bacteria grow into a long, thin film, covering the intestinal lining with colonies of the microbes. E. coli then releases a toxin that damages DNA of colon cells, while B. fragilis produces another poison that both damages DNA and inflames the cells. Together they enhance the growth of tumors. (…) Antibiotics will probably do more damage than good.” The drugs kill a wide variety of bacteria in gut, he added, many of which are needed for health. (nytimes.com 1.2.2018).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Reseptbelagte opioider øker risikoen for alvorlig infeksjon.

(Anm: Prescription Opioids Increase Risk of Serious Infection. Opioids can impair the immune system and lead to illnesses such as meningitis and pneumonia. Taking prescription opioids may significantly increase a person’s risk of developing dangerous infections that could lead to meningitis and pneumonia, according to a new study out today. Doctors have known for years that prescription opioids can suppress the immune system. But they weren’t sure exactly which infections these patients were at increased risk of contracting. In a new study published today in the Annals of Internal Medicine, researchers from Vanderbilt University found evidence that people taking prescription opioids are more at risk for developing certain dangerous bacterial infections. (healthline.com 13.2.2018).)

(Anm: Opioid Analgesic Use and Risk for Invasive Pneumococcal Diseases: A Nested Case–Control Study. Conclusion: Opioid use is associated with an increased risk for IPD and represents a novel risk factor for these diseases. Ann Intern Med. 2017 [13 February 2018].)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Forbindelser mellom Tramadol og dødelighet av alle årsaker blant pasienter med osteoartritt (slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans; betennelse i ledd og tilgrensende knokkel). (- Konklusjoner og relevans: Blant pasienter i alderen 50 år og eldre med slitasjegikt var første forskrivning av tramadol forbundet med en signifikant høyere dødelighet ved 1 års oppfølging sammenlignet med vanlig foreskrevne ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, men ikke sammenlignet med kodein).

(Anm: Association of Tramadol With All-Cause Mortality Among Patients With Osteoarthritis. Abstract Importance: An American Academy of Orthopaedic Surgeons guideline recommends tramadol for patients with knee osteoarthritis, and an American College of Rheumatology guideline conditionally recommends tramadol as first-line therapy for patients with knee osteoarthritis, along with nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Conclusions and Relevance: Among patients aged 50 years and older with osteoarthritis, initial prescription of tramadol was associated with a significantly higher rate of mortality over 1 year of follow-up compared with commonly prescribed nonsteroidal anti-inflammatory drugs, but not compared with codeine. However, these findings may be susceptible to confounding by indication, and further research is needed to determine if this association is causal. JAMA. 2019 Mar 12;321(10):969-982.)

(Anm: Artrose er den medisinske betegnelsen på slitasjegikt eller forkalkningsgikt i ledd. Det kalles også en degenerativ leddlidelse, og det er spesielt leddbrusken som rammes. Artrose er den vanligste leddsykdommen, og det er typisk eldre over 60 år som får plager. (…) UTTALE artrˈose OGSÅ KJENT SOM slitasjegikt, osteoarthritis, osteoartrose eller arthrosis deformans Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika.)

(Anm: Antipsychotics for Hospitalized Patients with Nonpsychiatric Conditions: Think Twice. Neil H. Winawer, MD, SFHM reviewing Herzig SJ et al. J Am Geriatr Soc 2017 Dec . Off-label use of antipsychotics is associated with excess risk for aspiration pneumonia Several community-based studies have revealed an association between use of antipsychotics and pneumonia, but that association has not been evaluated in hospitalized patients. Researchers retrospectively studied 7 years' worth of data on more than 146,000 adult inpatients at a large academic medical center; data on patients admitted to psychiatric services or patients with primary or secondary psychotic disorders were excluded. Antipsychotic exposure occurred in 7% of hospitalizations, and aspiration pneumonia developed in 0.4% of hospitalizations. In analyses adjusted for relevant comorbidities, antipsychotic exposure was associated significantly with developing aspiration pneumonia (odds ratio, 1.5), with similar results for typical and atypical antipsychotics. No such relation existed for development of nonaspiration pneumonia. Antipsychotic exposure and aspiration pneumonia incidence both increased significantly with patient age; aspiration pneumonia occurred in nearly 1% of patients who were older than 75. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. (J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22).)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease.) (…) Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom.

(Anm: Kriminellt beteende vanligare vid vissa demensformer. Kriminalitet och socialt olämpligt beteende har i en ny studie visat sig mer förekommande hos patienter med frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. En avhandling från Lunds universitet indikerar att kriminellt beteende och socialt olämpligt beteende är mer förekommande vid frontaltemporal demens, än vid exempelvis Alzheimers sjukdom. Studien bygger på en journalgenomgång vid två minneskliniker, en från USA och en från Sverige. Genomgången gjordes för att hitta kriminella, socialt olämpliga beteenden samt uppgifter om fysisk aggressivitet och polisinteraktion under sjukdomsperioden. Aggressivitet visade sig vara vanligare hos de med Alzheimers, även fast tecken på aggressivitet visade sig tidigare hos de med frontaltemporal demens. (netdoktor.se 4.1.2019).)

(Anm: Dementia with criminal or socially inappropriate behavior - prevalence and consequence. Avhandling Doktorsavhandling (sammanläggning) (portal.research.lu.se 19.10.2018).)

- Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. (- Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet.)

(Anm: Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag. Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen. I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle. De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring. Oslo-politiet vil: (…) (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Farlige våpen eller farlige mennesker? Den tidsmessige forbindelsen mellom våpenrelatert vold og mental helse. (- Til tross for offentlighetens, politiske og medias fortellinger om at psykisk helse er til roten til våpenvold mangler det bevis for å konkludere mhjt. kausalitet (årsakssammenheng).) (- I motsetning til offentlig overbevisning var flertallet av mentale helsesymptomer undersøkt ikke relatert til våpenvold.) (- I stedet var tilgangen til skytevåpen den primære skyldige.) (- Resulatene har viktige implikasjoner for politisk innsats mht. våpenkontroll.)

(Anm: Dangerous weapons or dangerous people? The temporal associations between gun violence and mental health. Abstract Despite the public, political, and media narrative that mental health is at the root of gun violence, evidence is lacking to infer a causal link. This study examines the temporal associations between gun violence (i.e., threatening someone with a gun and gun carrying) and mental health (i.e., anxiety, depression, stress, PTSD, hostility, impulsivity, and borderline personality disorder) as well the cross-sectional associations with gun access and gun ownership in a group of emerging adults. Waves 6 (2015) and 8 (2017) data were used from a longitudinal study in Texas, US. Participants were 663 emerging adults (61.7% female) including 33.6% self-identified Hispanics, 26.0% white, 27.0% Black, and 13.4% other, with an average age of 22 years. Multivariate logistic regression indicated that, individuals who had gun access were 18.15 times and individuals with high hostility were 3.51 times more likely to have threatened someone with a gun, after controlling for demographic factors and prior mental health treatment. Individuals who had gun access were 4.74 times, individuals who reported gun ownership were 5.22 times, and individuals with high impulsivity were 1.91 times more likely to have carried a gun outside of their homes, after controlling for prior gun carrying, mental health treatment, and demographic factors. Counter to public beliefs, the majority of mental health symptoms examined were not related to gun violence. Instead, access to firearms was the primary culprit. The findings have important implications for gun control policy efforts. Prev Med. 2019 Jan 31;121:1-6.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Antibiotika forstyrrer tarmbakterier, påvirker beinhelsen. En ny studie om bivirkningene av antibiotikabehandling viser at de kan dysregulere postpubertal skjelettutvikling ved å forstyrre tarmbakterier.

(Anm: Antibiotics disrupt gut bacteria, impact bone health. A new study about the side effects of antibiotic treatment reveals that it may dysregulate postpubertal skeletal development by interfering with gut bacteria. (…) Linking gut microbes and skeletal health Some researchers from the Medical University of South Carolina (MUSC) in Charleston specialize in osteoimmunology, the "interface of the skeletal and immune systems." The scientists analyzed the impact of antibiotics on postpubertal skeletal development and published their results in The American Journal of Pathology. The study demonstrated that antibiotic disruption of the gut microbiota causes a pro-inflammatory response that may lead to less bone resorption, a process by which osteoclasts, or large bone cells, release the minerals and transfer them to the blood. (medicalnewstoday.com 28.1.2019).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Aldrig før kortlagt: Det strømmer med blod i knoglers yderste lag. Blodkarrene var kendte, men ny forskning viser for første gang, hvor omfattende de er. Opdagelsen kan måske bruges til at forebygge knogleskørhed.

(Anm: Aldrig før kortlagt: Det strømmer med blod i knoglers yderste lag. Blodkarrene var kendte, men ny forskning viser for første gang, hvor omfattende de er. Opdagelsen kan måske bruges til at forebygge knogleskørhed. Et fint netværk af blodkar er fundet i det yderste lag af kompakt knoglevæv i både mus og mennesker. Blodkarrene er de hvide kanaler, der løber mellem det turkise og det øverste hvide lag. Forskning er altid en disciplin i tålmodighed, men det studie, du nu skal læse om, sprænger skalaen for, hvor meget tålmodighed man kan kræve af en forsker. For at studiet kunne blive til, måtte studiets ledende forfatter nemlig ligge helt musestille i en MR-skanner i næsten syv timer. Hvad gør man dog ikke i videnskabens navn ... (…) Det nye studie om fundet er udgivet i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Nature Metabolism. (…) »Man skulle ellers tro, at musens anatomi efterhånden var blevet endevendt, så det var et ekstremt overraskende fund,« siger professoren i molekylær immunologi. (videnskab.dk 2.2.2019).)

(Anm: A network of trans-cortical capillaries as mainstay for blood circulation in long bones. Abstract Closed circulatory systems underlie the function of vertebrate organs, but in long bones their structure is unclear although they constitute the exit route for bone marrow (BM) leukocytes. To understand neutrophil migration from BM, we studied the vascular system of murine long bones. Nature Metabolism (Published: 21 January 2019).)

(Anm: Brainy bones: new research reveals how our skeleton is a lot like our brain. (...) "Taking recent imaging data, we calculated that the human skeleton contains about 42 million osteocytes. That's about six times the Earth's population. In comparison, the human brain contains 86 billion neurons, packed in a volume (1.2L) comparable with that of the skeleton (1.75L)," Dr Buenzli said. (medicalnewstoday.com 20.4.2015).)

- Kan mikrobiomet på tungen hjelpe med å diagnostisere kreft i bukspyttkjertelen? (- Spesielt hadde personer med kreft i bukspyttkjertelen lave nivåer av bakteriene Haemophilus og Porphyromonas, men høye nivåer av Leptotrichia og Fusobacterium.) (- Immunsystemet kan forklare linken.)

(Anm: Can the tongue microbiome help diagnose pancreatic cancer? Pancreatic cancer is typically an aggressive form of the disease, with a fairly low 5-year survival rate. Diagnosing pancreatic cancer in its early stages could help people receive treatment more quickly, but what kind of test would work best? (…) The researchers' findings — which they report in the Journal of Oral Microbiology — point to telling differences in the bacterial populations on the tongues of healthy people versus those of people with early-stage pancreatic cancer. (…) The scientists collected tongue coating samples from each participant, then used specialized gene sequencing techniques to analyze their bacterial abundance. (…) Following this analysis, the team found that individuals with pancreatic cancer had vastly different tongue microbiota, compared with their healthy peers. Specifically, people with pancreatic cancer had low levels of Haemophilus and Porphyromonas bacteria, but high levels of Leptotrichia and Fusobacterium. (…) The immune system may explain the link As for why people with pancreatic cancer may have a distinct oral microbiome blueprint, the researchers speculate that the development of cancer in the pancreas may impact the immune system. In turn, these changes in the immune system may facilitate the growth of certain bacteria over others. Determining the exact link between this form of cancer and the content of the oral microbiome will require further research. However, the scientists hope that the current study has put them on the right track to develop better diagnostic tools and new therapeutic approaches. Existing studies have already suggested that there is a connection between pancreatic health and bacterial abundance in the gut and that the communication between the two is established through the immune system. However, this is the first time that researchers have looked at how bacteria in a person's tongue coating may indicate the presence of pancreatic cancer. (medicalnewstoday.com 29.1.2019).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (- Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft.) (- Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig.)

(Anm: Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (…) Når det gælder bugspytkirtelkræft - som i gennemsnit hvert år tager livet af 959 personer i Danmark - er der langt mellem lyspunkterne. Næsten intet er sket i udviklingen af nye behandlingsmetoder. (…) Resultaterne indikerer, at der er en sammenhæng mellem blodtype og risikoen for bugspytkirtelkræft. »Vi fandt, at personer med blodtype A har en lidt forhøjet risiko, mens personer med blodtype 0 er lidt mere beskyttede end gennemsnittet,« fortæller  Anders Molven ved Universitetet i Bergen, som leder forskningsgruppen ved Haukeland Universitetshospital. Det stemmer overens med tidligere studier af befolkningen i andre lande. Anders Molven understreger imidlertid, at der er tale om små forskelle. Personer med blodtype 0 kan fortsat blive ramt af bugspytkirtelkræft, og risikoen for at få denne kræftform er fortsat lille for personer med blodtype A. Alligevel kan korrelationen være interessant. Den kan nemlig være med til at løfte sløret for, hvad der ligger bag den frygtelige sygdom. LÆS OGSÅ: Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng? (…) Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft. Anders Molven fortæller, at kræftceller ofte ændrer molekylerne, som sidder på overfladen. Nogle gange bliver de ændret, så de minder om de karakteristiske sukkermolekyler på blodlegemerne, for eksempel A. I så fald vil immunsystemet i et menneske med blodtype A ikke opleve kræftcellen som fremmed. (…) Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om ​​tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig. Forskerne er imidlertid langt fra at stå med endegyldige svar. Professor Caroline Verbeke ved Universitetet i Oslo er alligvel optimistisk. Hun er leder af 'Pancreaskreft Nettverk Norge', der arbejder for bedre behandling af kræft i bugspytkirtlen. »Resultaterne er interessante, fordi de sammenkobler ting, som man ikke tidligere har set i en sammenhæng,« siger Caroline Verbeke. Hun mener, at især fundene af blodtypekarakteristika på fordøjelsesenzymerne er både overraskende og spændende. På nuværende tidspunkt er det svært at sige, hvad fundene vil betyde for forståelsen af bugspytkirtelkræft, men i bedste fald kan de levere en bedre mulighed for at forebygge den frygtede sygdom. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

- Åtte typer kreft kan diagnostiseres med én enkelt blodprøve.

(Anm: Eight cancers could be diagnosed with a single blood test. For many cancers, diagnosis is a long and challenging process. A new blood test, however, could offer a much-needed simpler and more effective diagnostic technique. Called CancerSEEK, it has the potential to identify eight cancer types from one blood sample. In the new study, researchers reveal how the blood test demonstrated high sensitivity and specificity for cancer detection in more than 1,000 people with the disease. The team — from the Johns Hopkins University School of Medicine in Baltimore, MD — recently published their results in the journal Science. Worldwide, cancer remains one of the leading causes of death. It is estimated that by 2030, the number of cancer deaths will have risen from 8 million to 13 million.  (medicalnewstoday.com 19.1.2019).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Forskere oppdager nesten 2000 nye tarmbakterier. Ifølge tallrike nylige studier er menneskelige tarmbakteriepopulasjoner i stand til å påvirke ulike aspekter av vår fysiske og mentale helse. Til tross for dette forblir mange bakterier "ikke-kartlagt" av forskere.

(Anm: Researchers discover almost 2,000 new gut bacteria. According to numerous recent studies, human gut bacterial populations are capable of influencing various aspects of our physical and mental health. Despite this, many bacteria remain "unmapped" by scientists. A new study has now uncovered approximately 2,000 previously unknown gut bacteria. (…) New research — appearing yesterday in the journal Nature — has now identified almost 2,000 new gut bacterial species that scientists have never cultured in a lab before. (…) The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 12.2.2019).)

 (Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota–gut–brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Nat Microbiol. 2019 Feb 4).)

- Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon.

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler kan forverre C. difficile infeksjon. (Common pain relievers may worsen C. difficile infection.) En studie finner at visse smertestillende midler kan fremme Clostridium difficile infeksjon. (...) Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), som reduserer smerte og reduserer feber og betennelser, kan også fremme C. difficile-infeksjon. (...) Selv om indometacin var den eneste NSAID som studien testet mener Aronoff at resultatene også kan være gyldig for vanlige NSAID, som ibuprofen og aspirin, fordi de har lignende biologiske mekanismer. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

- Fekal transplantasjon av mikrobiota er overlegen til Fidaxomicin for behandling av gjentatt Clostridium difficile infeksjon.

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. (…) Conclusions In a randomized trial of patients with rCDI, we found the FMTv combination superior to fidaxomicin or vancomycin based on end points of clinical and microbiological resolution or clinical resolution alone. ClinicalTrials.gov, number NCT02743234; EudraCT, j.no 2015-003004-24. (medicalnewstoday.com 14.4.2019).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

- HELSEKONTROLLEN: Tester avføring som medisin mot fedme. (- Clostridium difficile er en svært smittsom bakterieinfeksjon som kjennetegnes av kraftig diaré, smerter og feber. Dette er den eneste sykdommen hvor avføringstransplantasjon er en anerkjent behandling i Norge i dag.) (- I noen tilfeller kan sykdommen være dødelig.)

(Anm: HELSEKONTROLLEN: Tester avføring som medisin mot fedme. Helsekontrollen (TV 2): Du dyrker kanskje en mirakelkur i magen din. (…) Det viser seg nemlig at pasienter med enkelte sykdommer har mindre variasjon, eller en ubalanse i bakteriefloraen i tarmen. (…) Bæsj redder liv ​Clostridium difficile er en svært smittsom bakterieinfeksjon som kjennetegnes av kraftig diaré, smerter og feber. Dette er den eneste sykdommen hvor avføringstransplantasjon er en anerkjent behandling i Norge i dag. I noen tilfeller kan sykdommen være dødelig. Den er ofte vanskelig å behandle med antibiotika, men i disse tilfellene har avføringstransplantasjon vist seg å ha svært god effekt. (…) Det forskes på avføring som medisin mot: - Irritabel tarm – ME – Fibromyalgi – Depresjon - Ulcerøs kolitt – Fedme – Schizofreni – Parkinsons - Bipolar lidelse – Allergier – Antibiotikaresistens - 20 - 25% voksne nordmenn er sykelig overvektige. 11 % av alle nordmenn lider av irritabel tarm.  (tv2.no 28.2.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) endrer mikrobiota og forverrer Clostridium difficile Colitis samtidig som de dysregulerer inflammatorisk respons.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. MBio. 2019 Jan 8;10(1).)

(Anm: Clostridium difficile-infeksjon - veileder for helsepersonell. Clostridium difficile er en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner. (fhi.no 12.1.2019).) (web.archive.org - 13.04.2015)

- Mikroroboter bruker minutter på å oppdage C. diff i avføringsprøver. (- Teknologien er avhengig av soppspore-inspirerte mikroroboter som har fluorescerende funksjonaliserte karbon nanodots.)

(Anm: Microrobots Take Minutes to Detect C. diff in Stool Samples. Detecting bacterial infestations within the GI system, particularly using low cost methods, takes so much time that treatment is often administered too late. Clostridium difficile (C. diff) is a particular nasty nuisance that kills many frail patients, and even with a hospital lab it can take up to two days to get the results. (…) The technology relies on fungi spore-inspired microrobots that feature fluorescent functionalised carbon nanodots. When the microrobots encounter toxins produced by C. diff, the brightness of the fluorescence changes, something that can be detected with digital photo equipment. (medgadget.com 15.2.2019).)

(Anm: Real-time tracking of fluorescent magnetic spore–based microrobots for remote detection of C. diff toxins. Abstract A rapid, direct, and low-cost method for detecting bacterial toxins associated with common gastrointestinal diseases remains a great challenge despite numerous studies and clinical assays. (…) These microrobots were synthesized rapidly and inexpensively by the direct deposition of magnetic nanoparticles and the subsequent encapsulation of sensing probes on the porous natural spores. Sci Adv. 2019 Jan 11;5(1):eaau9650.)

- Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (- Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika.) (- Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal.)

(Anm: Slik vil de bekjempe antibiotikaresistens. Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier. (…) – Når vi får inn pasienter med lungebetennelse, behandler vi alle helt likt fordi vi ikke vet om sykdommen skyldes virus eller bakterie, sier Rune Bjørneklett, klinikkoverlege ved Mottaksklinikken. Problemet er at tilstanden er så kritisk at man må bruke antibiotika som tar livet av mange slags typer bakterier for å være sikker på å ta den sykdomsfremkallende bakterien i hvert tilfelle. Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika. (…) Flere døgn Professor Grewal og Professor Ulvestad skal sammen med akuttavdelingen på Haukeland universitetssjukehus forske på å få ned tiden det tar å få svar på en test. – Nå tar det ett til to døgn, av og til mer. Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad. – Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal (tv2.no 17.2.2019).)

- Clostridium difficile infeksjon (CDI) er en stor folkehelsetrussel over hele verden. Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) er assosiert med økt sensitivitet for og alvorlighetsgrad av CDI; imidlertid har mekanismene som driver dette fenomenet ikke blitt belyst.

(Anm: Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs Alter the Microbiota and Exacerbate Clostridium difficile Colitis while Dysregulating the Inflammatory Response. ABSTRACT Clostridium difficile infection (CDI) is a major public health threat worldwide. The use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) is associated with enhanced susceptibility to and severity of CDI; however, the mechanisms driving this phenomenon have not been elucidated. (…) IMPORTANCE Clostridium difficile infection (CDI) is a spore-forming anaerobic bacterium and leading cause of antibiotic-associated colitis. MBio. 2019 Jan 8;10(1). pii: e02282-18.)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

(Anm: Hva er NSAID? NSAID'er er medikamenter som gir en smertestillende, febernedsettende og en betennelsesdempende effekt. Noen kan få kraftige bivirkninger, og bør derfor være forsiktige. (…) Liste over ulike typer NSAID preparater: Ibux Brexidol Voltaren Orudis Relifex Naproxen (lommelegen.no 20.11.2018).)

(Anm: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs)) er en legemiddelgruppe med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende og smertelindrende egenskaper. En annen betegnelse er antiflogistika. (no.wikipedia.org).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. Her får du de pt. bedste råd til, hvad du selv kan gøre for ikke at blive det næste angrebsmål. (…) Fakta om autoimmune sygdomme Her er nogle af de kendteste: - Psoriasis – Psoriasisgigt – Leddegigt - Type 1-diabetes - Sklerose - Stofskiftesygdomme som Hashimotos sygdom og Graves' sygdom – Lupus – Rygsøjlegigt - Crohns sygdom - Colitis ulcerosa - Cøliaki (glutenintolerance) - Sjögrens sygdom Forskerne har identificeret over 100 autoimmune sygdomme, men tallet stiger, i takt med at vi bliver klogere.  300.000-400.000 danskere lider af en eller flere autoimmune sygdomme. I vores del af verden er autoimmune sygdomme en af de hyppigste årsager til dødsfald og forringet livskvalitet, men mange har et langt fredeligere forløb. (…) Gener ændrer sig slet ikke hurtigt nok til at kunne forklare boomet. Dybest set har vores gener ikke forandret sig nævneværdigt, siden vi boede i huler. Men det har vores levevis og vores miljø. Åbenbart på en måde, der udløser sygdommen hos flere af os. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Tarmvirus kan medverke til cøliaki. Vanlege magevirus kan vere ei medverkande årsak til tarmsjukdommen cøliaki. (- Også andre studiar har vist at cøliaki kan vere forbunde med infeksjonar, men infeksjonar kan ikkje forklare heile årsaka til sjukdommen. Det kan også vere andre miljøfaktorar som har betydning, blant anna mengde gluten og antibiotikabruk tidleg i livet.)

(Anm: Tarmvirus kan medverke til cøliaki. Vanlege magevirus kan vere ei medverkande årsak til tarmsjukdommen cøliaki. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet og sykehuset Østfold som er publisert i det britiske legetidsskriftet BMJ. (…) – Studien gir haldepunkt for at enterovirus, eit vanleg magevirus, kan utløyse sjukdommen, seier seniorforskar Ketil Størdal ved Folkehelseinstituttet og overlege ved Sykehuset Østfold. I alt deltok 220 barn mellom 9 og 15 år i studien. Dei 25 som fekk cøliaki, fekk i gjennomsnitt diagnosen då dei var 7 år. Dei første tre leveåra blei det tatt avføringsprøve av barna kvar månad. (…) – Resultata tyder på at det er kombinasjonen av gluten og enterovirus-infeksjon i småbarnsalderen som aukar risikoen for cøliaki, seier Størdal. Dette er den første kjende studien som har gjennomført hyppig innsamling og testing av avføringsprøver, noko som gjorde det mogeleg å fange opp dei fleste mage-tarminfeksjonane og berekne cøliakirisikoen på ein påliteleg måte. (…) Andre årsaker i tillegg Også andre studiar har vist at cøliaki kan vere forbunde med infeksjonar, men infeksjonar kan ikkje forklare heile årsaka til sjukdommen. Det kan også vere andre miljøfaktorar som har betydning, blant anna mengde gluten og antibiotikabruk tidleg i livet. (…) Symptomer på cøliaki (…) - Magesmerter. Du kan føle deg oppblåst og ha luftsmerter. - Problemer med avføringen; både forstoppelse og diaré. Avføringen kan være fettete og lukte vondt. - Vekttap (men ikke nødvendigvis). - Barn med cøliaki vil ofte ha diare. De kan få redusert vekst fordi de blir underernærte (selv om de spiser nok). De kan være matleie, apatiske og irritable. - Noen barn med cøliaki kommer sent i puberteten - Mangeltilstander, som for eksempel anemi. "Krigføringen" mellom gluten i tarmen og kroppens eget forsvar fører til en betennelsesreaksjon slik at overflaten til tynntarmen skades. Dette gjør at det er vanskelig å ta opp næring og man kan få jernmangel, vitaminmangel og forstyrrelser i væskebalansen. - Tretthet. - Beinskjørhet (osteoporose) - Barn med cøliaki kan i tillegg ha laktoseintoleranse - Om lag 1 av 10 personer med cøliaki får et kløende utslett (dermatitis herpetiformis), som regel over albuene, knærne, baken, skuldrene og hodebunnen. (lommelegen.no 19.10.2018).)

(Anm: Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort. BMJ 2019; 364:1231.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer en reaksjon fra immunsystemet som til slutt ødelegger tarmtottene som befinner seg i tynntarmen. Tarmtottene er ansvarlige for å suge til seg næring av ulikt slag, og folk som går rundt med cøliaki uten å vite det, har ofte både jern-, kalsium- og vitaminmangel på grunn av nedsatt opptak av disse stoffene i tarmen. (lommelegen.no 14.2.2019).)

- Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki.

(Anm: Kyssesykevirus involvert i sju autoimmune sykdommer. En ny studie viser hvordan viruset skrur på gener koblet til sykdommer som lupus, multippel sklerose, diabetes 1 og cøliaki. De fleste av oss har hatt det: Epstein-Barr-viruset, som kan forårsake kyssesyke. Mange blir smittet tidlig i barndommen, og får bare milde symptomer. Men de som først får sykdommen som ungdommer eller unge voksne kan derimot vente seg noen uker med høy feber og kraftig utmattelse som kan vare i måneder, ifølge Folkehelseinstituttet. Men Epstein-Barr-viruset kan også ha en mørkere side. Undersøkelser har for eksempel vist at det ser ut til å være koblet til de autoimmune sykdommene lupus og multippel sklerose (MS). Les også: Lupus rammer flere nordmenn enn antattOg nå folder forskningen ut et enda dystrere bilde: Dette gjelder ikke bare lupus og MS. Undersøkelsene til John B. Harley og kollegaene hans peker mot at Epstein-Barr-viruset kan spille en viktig rolle i sju helt ulike autoimmune sykdommer: Lupus, MS, leddgikt, barneleddgikt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), cøliaki og diabetes type 1. Les også: Et mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn førStudien viser hvordan viruset ser ut til å slå på gener som disponerer for disse sykdommene. (forskning.no 21.4.2019).)

- Genetisk forskning har et stort problem med bias, og vi kan ikke fortsette å ignorere det.

(Anm: Genetic Research Has a Big Bias Problem, And We Can't Keep Ignoring It. Human genomics research continues to have a major bias towards people of European ancestry, scientists say – and that could have damaging consequences in terms of how research is interpreted and followed up. (sciencedaily.com 24.3.2019).)

- 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom.

(Anm: 200 unge med kyssesyke er fulgt tett: De som er sårbare, får oftere ME. En ny, norsk studie viser at sårbare unge har større risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken enn annen ungdom. (…) Ifølge Folkehelseinstituttet har ni av ti unge hatt kyssesyken når de er i 20-årsalderen. Det er kjent fra før at virusinfeksjonen kan føre til utmattelse. Nå viser en ny, norsk studie at noen unge mennesker har en sårbarhet og at disse har en økt risiko for å få ME og utmattelse etter kyssesyken. Professor Vegard Bruun Bratholm Wyller ledet studien, som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet Brain, Behaviour and Immunity. (…) FAKTA: OM STUDIEN Kyssesyke (mononukleose) er en infeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV). Forskerne fulgte 200 ungdommer mellom 12 og 20 år fra de fikk diagnosen. De som var utmattet etter seks måneder, ble fulgt videre i halvannet år til. Resultatene fra denne oppfølgingen er ikke klare ennå. Pasientene ble rekruttert via laboratoriet som tolket den første blodprøven som førte til at diagnosen kyssesyke ble satt. Forskerne kontaktet så ungdommene, som kom fra Oslo, Akershus og Buskerud. To tredjedeler av deltagerne var jenter. Forskerne ønsket å se hva som kjennetegner dem som utvikler kraftig utmattelse eller ME. Immunsystemet ble målt og detaljerte spørsmål stilt for å kartlegge angst/ depresjon, grad av slitenhet, smerte og søvnvansker. Ungdommene fikk også utlevert en skritteller slik at forskerne kunne se hvor mye de beveget seg. Som kontrollgruppe undersøkte forskerne 70 friske venner på samme alder som de 200 syke deltagerne. I tillegg kom de 109 deltagerne i studien som hadde kyssesyke, men ikke ble utmattet. Studien har dermed to kontrollgrupper. (aftenposten.no 27.3.2019).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (- Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk.)

 (Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. Flere studier har også tidligere peget på en kobling mellem parasitten og risikoen for at udvikle psykisk sygdom. Men aldrig før i så overbevisende grad, som dette nye studie. En mikroskopisk parasit, der stammer fra kattelort og kan sætte sig i menneskers hjerner, er nu endegyldigt blevet koblet sammen med risikoen for at udvikle skizofreni. Det er resultatet af et nyt studie, som baserer sig på Det Danske Bloddonorstudie og dermed det mest omfattende antal forsøgspersoner til dato. 11.500 deltagere blev udvalgt til undersøgelse for kattelortparasitten, og ud af dem blev 2.990 testet positivt. Tallet stemmer meget godt overens med, at hver fjerde dansker generelt er inficeret med parasitten. (…) »Med dette studie kan vi nu endeligt sige, at en infektion med T. gondii øger risikoen for skizofreni. Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

(Anm: Large-scale study of Toxoplasma and Cytomegalovirus shows an association between infection and serious psychiatric disorders. (…) CONCLUSIONS: This large-scale serological study is the first study to examine temporality of pathogen exposure and to provide evidence of a causal relationship between T. gondii and schizophrenia, and between CMV and any psychiatric disorder.Brain Behav Immun. 2019 Jan 24. pii: S0889-1591(18)30699-8.)

- Stort studie: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. (- Risikoen er dog stadig meget lille.) (- Den generelle risiko i befolkningen for at udvikle skizofreni er nemlig kun på 0,3-0,7 procent.)

(Anm: Stort studie: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Sådan lyder konklusionen i et nyt studie, som baserer sig på Det Danske Bloddonorstudie og dermed det mest omfattende antal forsøgspersoner til dato. Det skriver Videnskab.dk. (…) 11.500 deltagere blev udvalgt til undersøgelse for kattelortparasitten, og ud af dem blev 2.990 testet positivt. Tallet stemmer meget godt overens med, at hver fjerde dansker generelt er inficeret med parasitten. (…) »Jeg blev overrasket over, hvor stærk sammenhængen var hos den gruppe, og at der var så stor forskel på dem og kontrolpersonerne,« siger førsteforfatter på studiet Kristoffer Burgdorf fra Rigshospitalet. Men alt er netop relativt. Den generelle risiko i befolkningen for at udvikle skizofreni er nemlig kun på 0,3-0,7 procent. (jyllands-posten.dk 6.2.2019).)

- Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression?

(Anm: Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. (videnskab.dk 17.10.2018).)

- Ikke stol på din tarm: Unormal mikrobiom forbundet med kronisk smerte. (- Boston—En studie som brukte en av verdens største tvilling-kohorter har funnet en sammenheng mellom mangfoldet av tarmmikrobiomet og kronisk utbredt smerte. Faktisk viste pasienter med kronisk smertetilstand en reduksjon i friske bakterier av phylum Firmicutes og en økning i skadelige bakterier av phyla Firmicutes, Bacteroidetes og Proteobacteria.)

(Anm: Don’t Trust Your Gut: Abnormal Microbiome Associated With Chronic Pain. Boston—A study using one of the world’s largest twin cohorts has found an association between the diversity of the gut microbiome and chronic widespread pain. Indeed, patients with a chronic pain condition demonstrated a decrease in healthy bacteria of the phylum Firmicutes and an increase in harmful bacteria of the phyla Firmicutes, Bacteroidetes and Proteobacteria. “On average, people with chronic widespread pain have increased BMI [body mass index],” said Frances M.K. (gastroendonews.com 16.1.2019).)

- Mikrobiom, betennelser og mutasjoner: Amerikanske forskere mottar 60 millioner pund i britiske tilskudd til kreftforskning for å lede an "store utfordringer"

(Anm: Microbiome, inflammation and mutations: US researchers win £60M in Cancer Research UK grants to lead ‘grand challenges’. Cancer Research UK is putting leading US researchers as the faces of its latest Grand Challenge — five-year research programs that each draw from £20 million ($25.9 million) in funding and an international group of scientists to tackle some of the biggest questions in cancer. Selected from 134 applications in the second installment of the competition, the three projects will attempt to manipulate the microbiome to fight bowel cancer, explore the links between chronic inflammation and cancer, and understand why certain genetic mutations cause cancer in some tissues but not others. Scientists from Harvard, UCSF and Brigham and Women’s Hospital will lead the charge, coordinating teams of 10 or 14 scattered between the US, UK, Canada, The Netherlands, Spain, and Israel. (endpts.com 23.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker våre følelser vår immunrespons? Ny forskning avslører ferske bevis som tyder på at hyppig eksponering for negative følelser kan ha en viktig innvirkning på immunsystemets funksjon.

(Anm: How do our emotions affect our immune response? New research uncovers fresh evidence to suggest that frequent exposure to negative emotions may have an important impact on the functioning of the immune system. Many studies have shown that chronic exposure to stress, anxiety, and negative moods generally can affect physical health to a large extent. As Medical News Today reported only last year, researchers have found that chronic stress has a negative impact on memory. Also, feelings of distress can raise the risk of cardiovascular events, such as stroke. Now, a study conducted by specialists from Pennsylvania State University in State College has found that negative moods may change the way in which the immune response functions, and they are associated with an increased risk of exacerbated inflammation. The results of the research — which was led by Jennifer Graham-Engeland, an associate professor at Pennsylvania State University — appear in the journal Brain, Behavior, and Immunity. (medicalnewstoday.com 5.1.2019).)

(Anm: Negative and positive affect as predictors of inflammation: Timing matters. (…) Exploratory analyses around temporal dynamics suggested that the timing of NA measurement relative to the blood draw mattered: Specifically, there were stronger trends of association between momentary NA and inflammatory cytokines when NA was assessed closer in time to blood collection. Future investigation of the relevance of temporal proximity and other measurement details may improve understanding of how affect relates to inflammation. Brain Behav Immun. 2018 Nov;74:222-230.)

- MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom.

(Anm: MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom. (MGH researchers provide direct link between ‘leaky gut’ and chronic inflammatory disease.) (…) In an article published in Annals of the New York Academy of Sciences, lead author Craig Sturgeon, a graduate student in the Mucosal Immunology and Biology Research Center (MIBRC) at MGH, and colleagues provide a direct link between increased permeability of the small intestine and chronic inflammatory disease. They describe how inducing colitis in transgenic mice with two copies of the zonulin-producing gene variant led to significantly more severe symptoms and increased mortality compared with inducing colitis in animals without the zonulin gene. (news-medical.net 20.4.2017).)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

- Tarmbakterier kan påvirke depresjon, og dette er hvordan. Ny forskning tyder på en betydelig sammenheng mellom tarmhelse og dets bakterielle populasjon og mental helse.

(Anm: Gut bacteria might influence depression, and this is how. New research suggests a significant link between the health of the gut and its bacterial population and mental health. For the first time, scientists have explored this link in humans. They identified some of the possible culprits. (…) Researchers are now showing that the bacteria populating our guts affect many different aspects of our health. This includes mental health as well as physical health. A study covered by Medical News Today found a persistent link between bacterial diversity in the gut and mental health issues. Now, researchers from VIB-KU Leuven Center for Microbiology in Belgium have analyzed the health data of a large group of people to pinpoint which gut bacteria may play a role in depression. The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 5.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. (…) Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

- Forskere oppdager nesten 2000 nye tarmbakterier. Ifølge tallrike nylige studier er menneskelige tarmbakteriepopulasjoner i stand til å påvirke ulike aspekter av vår fysiske og mentale helse. Til tross for dette forblir mange bakterier "ikke-kartlagt" av forskere.

(Anm: Researchers discover almost 2,000 new gut bacteria. According to numerous recent studies, human gut bacterial populations are capable of influencing various aspects of our physical and mental health. Despite this, many bacteria remain "unmapped" by scientists. A new study has now uncovered approximately 2,000 previously unknown gut bacteria. (…) New research — appearing yesterday in the journal Nature — has now identified almost 2,000 new gut bacterial species that scientists have never cultured in a lab before. (…) The new study — the findings of which appear in the journal Nature Microbiology — not only puts a name to these probable bacterial culprits, but it also shows that many bacteria can produce substances that interact with the nervous system. These are called neuroactive. (medicalnewstoday.com 13.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota–gut–brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Nat Microbiol. 2019 Feb 4).)

- Forskare: Bakterier kan orsaka depression. (- Vissa mikrober kan bland annat producera dopac, en kemisk produkt som ingår i signalsubstansen dopamin, som är kopplad vårt belöningssystem och därmed vårt välbefinnande.) (- De har nu gjort en katalog över de olika mikroberna och de neuroaktiva ämnen dessa producerar. Vissa av bakterierna är uppenbarligen kapabla att producera ett helt batteri av substanser med olika neurologiska effekter.)

(Anm: Forskare: Bakterier kan orsaka depression. Vårt mentala välbefinnande kan påverkas kraftigt av vanliga tarmbakterier. Det hävdar forskare i Belgien i en ny studie. (…) Forskarna, som publicerar sina resultat i den vetenskapliga tidskriften Nature Microbiology, har tagit avföringsprover från drygt 1|000 personer inom ett särskilt projekt kallat Flemish Gut Flora Project. (…) Exempelvis var två av bakterierna, Coprococcus och Dialister, genomgående mycket ovanliga hos individer med svåra depressioner – oavsett om de behandlats med antidepressiva medel eller ej. (…) Många bakterier producerar ämnen som är neuroaktiva, det vill säga ämnen som påverkar vårt nervsystem och därmed vårt sinnestillstånd. Vissa mikrober kan bland annat producera dopac, en kemisk produkt som ingår i signalsubstansen dopamin, som är kopplad vårt belöningssystem och därmed vårt välbefinnande. (…) Katalog över tarmbakterier Forskarna bakom studien, som har letts av mikrobiologen Jeroen Raes vid universitetet i Leuven i Belgien, analyserade arvsmassan hos över 500 bakterier från det mänskliga mag-tarmsystemet. De har nu gjort en katalog över de olika mikroberna och de neuroaktiva ämnen dessa producerar. Vissa av bakterierna är uppenbarligen kapabla att producera ett helt batteri av substanser med olika neurologiska effekter. (nyteknik.se 11.2.2019).)

(Anm: The neuroactive potential of the human gut microbiota in quality of life and depression. Abstract The relationship between gut microbial metabolism and mental health is one of the most intriguing and controversial topics in microbiome research. Bidirectional microbiota-gut-brain communication has mostly been explored in animal models, with human research lagging behind. Large-scale metagenomics studies could facilitate the translational process, but their interpretation is hampered by a lack of dedicated reference databases and tools to study the microbial neuroactive potential. Surveying a large microbiome population cohort (Flemish Gut Flora Project, n = 1,054) with validation in independent data sets (ntotal = 1,070), we studied how microbiome features correlate with host quality of life and depression. Butyrate-producing Faecalibacterium and Coprococcus bacteria were consistently associated with higher quality of life indicators. Together with Dialister, Coprococcus spp. were also depleted in depression, even after correcting for the confounding effects of antidepressants. Using a module-based analytical framework, we assembled a catalogue of neuroactive potential of sequenced gut prokaryotes. Gut-brain module analysis of faecal metagenomes identified the microbial synthesis potential of the dopamine metabolite 3,4-dihydroxyphenylacetic acid as correlating positively with mental quality of life and indicated a potential role of microbial γ-aminobutyric acid production in depression. Our results provide population-scale evidence for microbiome links to mental health, while emphasizing confounder importance. Nat Microbiol. 2019 Feb 4.)

- Befolknings-nivå-analyse av variasjon i tarmmikrobiom. (- Gjennomsnittlig variasjon i tarmmikrobiom, hvor sunn befolkning i for liten grad blitt undersøkt.) (- Belgian Flemish Gut Flora Project (FGFP; discovery cohort.)

(Anm: Population-level analysis of gut microbiome variation. Abstract Fecal microbiome variation in the average, healthy population has remained under-investigated. Here, we analyzed two independent, extensively phenotyped cohorts: the Belgian Flemish Gut Flora Project (FGFP; discovery cohort; N = 1106) and the Dutch LifeLines-DEEP study (LLDeep; replication; N = 1135). Integration with global data sets (N combined = 3948) revealed a 14-genera core microbiota, but the 664 identified genera still underexplore total gut diversity. Sixty-nine clinical and questionnaire-based covariates were found associated to microbiota compositional variation with a 92% replication rate. Stool consistency showed the largest effect size, whereas medication explained largest total variance and interacted with other covariate-microbiota associations. Early-life events such as birth mode were not reflected in adult microbiota composition. Finally, we found that proposed disease marker genera associated to host covariates, urging inclusion of the latter in study design. Science. 2016 Apr 29;352(6285):560-4.)

- Forstoppelse og graviditet: Viten. Forstoppelse er et svært vanlig symptom som mange kvinner opplever under graviditeten. Noen kvinner har forstoppelse i et tidlig stadium av graviditeten, mens det ikke påvirker andre kvinner før mye senere.

(Anm: Constipation and pregnancy: What to know. Constipation is a very common symptom that many women experience during pregnancy. Some women have constipation at an early stage of their pregnancy, while it does not affect other women until much later on. In this article, we explain why constipation is common in pregnancy and discuss safe treatments and home remedies that women can use to relieve the discomfort. Causes The cause of constipation during pregnancy depends on the stage at which it occurs. Possible causes include: - Hormones: Changing hormone levels in early pregnancy cause the intestines to slow down the movement of stool through the bowel. This delay increases the amount of water that the colon absorbs from the stool, which makes it more solid and difficult to pass. - Prenatal vitamins: Prenatal vitamins are chock-full of iron, a crucial mineral that can sometimes be deficient during pregnancy. Iron can cause constipation and hard, black stools. - Pressure from the uterus: In later pregnancy, the growing uterus can put pressure on the bowel, making it harder to move stool through the intestines. In addition to infrequent bowel movements, constipation can cause bloating, stomach discomfort, and hard, dry stools that are painful to pass. It can also result in a feeling that not all the stool has passed. (medicalnewstoday.com 6.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom.

(Anm: Ny forskning viser at lekk (utette) kapillærer i hjernen kan spille en rolle ved utviklingen av Alzheimers sykdom. (Recent research reveals that leaky capillaries in the brain could have a role in the development of Alzheimer's disease.) (…) Food and Drug Administration (FDA) har godkjent noen legemidler som hjelper mot symptomene på Alzheimers sykdom, men ingen av dem behandler den underliggende årsaken. (medicalnewstoday.com 21.1.2019).)

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1,2,3,4,5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8,9,10,11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer’s disease (AD)3,4,13. Vascular changes in AD have been typically attributed to the vasoactive and/or vasculotoxic effects of amyloid-β (Aβ)3,11,14, and more recently tau15. Animal studies suggest that Aβ and tau lead to blood vessel abnormalities and blood–brain barrier (BBB) breakdown14,15,16. Nat Med. 2019 Jan 14.)

(Anm: Amyloid-β and tau: the trigger and bullet in Alzheimer disease pathogenesis. JAMA Neurol. 2014 Apr;71(4):505-8.)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in Alzheimer's disease: Role in pathogenesis and novel therapeutic opportunities. Br J Pharmacol. 2019 Jan 24.)

- PTSD, bruk av psykotrop medisinering og risikoen for demens blant amerikanske veteraner: en retrospektiv kohortstudie.

(Anm: PTSD, Psychotropic Medication Use, and the Risk of Dementia Among US Veterans: A Retrospective Cohort Study. Abstract Objective To determine the associations between PTSD, psychotropic medication use, and the risk for dementia. Conclusion PTSD diagnosis is associated with an increased risk for dementia diagnosis that varied with receipt of psychotropic medications. Further research would help to delineate if these findings are due to differences in PTSD severity, psychiatric comorbidity, or independent effects of psychotropic medications on cognitive decline. J Am Geriatr Soc. 2017 May;65(5):1043-1050.)

- Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre.

(Anm: Behandling med antidepressiva og forverring av hvit substans påvist ved MRI hos eldre. (Antidepressant Treatment and Worsening White Matter on Serial Cranial Magnetic Resonance Imaging in the Elderly. (…) Resultater — Bruk av hvilken som helst antidepressiva i løpet av studien ble assosiert med forverring av hvit substans.) (…) Results— Use of any antidepressant during the period of study was associated with worsening white matter.) (Stroke 2008; 39: 857-862).)

(Anm: Hvitsubstansendringer ved lett kognitiv svikt: en longitudinell studie med diffusion tensor imaging om sammenhengen mellom CSF Tau, hvitsubstansintegritet og hukommelse (duo.uio.no 2010).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

- Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. (J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22).)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: What's Causing Your Brain Fog? Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 1.6.2017).)

- Vanlig matadditiv (tilsetningsstoff) kan påvirke tarmbakterier, øke angst. Et bredt spekter av matvarer inneholder ingredienser som vi kaller emulgeringsmidler. En ny studie på mus viser at disse forbindelsene kan produsere både fysiologiske endringer og atferdsendringer.

(Anm: Common food additive may impact gut bacteria, increase anxiety. A wide range of foods contain ingredients that we call emulsifiers. A new study in mice shows that these compounds can produce both physiological and behavioral changes. (…) Earlier studies have shown that emulsifiers can alter the microbiome of mice, causing low-grade inflammation and increasing the risk of obesity and metabolic disorders. A study in humans concluded that gut bacteria "can be directly impacted by these commonly used food additives, in a manner that subsequently drives intestinal inflammation." Recently, a group of researchers from Georgia State University in Atlanta took this investigation to the next level, setting out to investigate whether two common emulsifiers — carboxymethylcellulose (CMC) and polysorbate-80 (P80) — might also influence mental well-being. (…) Gut health, psychological health Although the jump from gut health to psychological health might seem like a stretch, scientists have already described a clear, two-way conversation between the gut and the brain. Studies have shown that our gut health and the health of our gut bacteria can have a substantial influence on our mental well-being. For instance, one study from 2011 found that treating mice with Lactobacillus rhamnosus — a species of "good" bacteria — caused measurable changes in the brain and reduced anxiety-like behavior. Another study showed that mice that had no gut bacteria express higher levels of anxiety-like behaviors when researchers compared them with controls. A more recent study showed that antibiotic use in mice in early life could significantly alter the microbiome, anxiety levels, and social behavior over the long-term. (medicalnewstoday.com 22.1.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon.

(Anm: En trist tarm kan overrumple hjernen og føre til depresjon. (…) Melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus er én av dem som er med til å forhindre depresjon. Den lever primært i magen og tynntarmen, der den bidrar til å holde tarmfloraen stabil og bryter ned maten. (…) Flere undersøkelser tyder til og med på at tarmfloraen også spiller en rolle i sykdommer som schizofreni, autisme, hukommelsesproblemer og Alzheimers sykdom. De eksakte mekanismene er ennå ukjente, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i de stoffene som bakteriene signalerer til hjernen med. (illvit.no 5.2.2016).)

(Anm: Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2011 (Published online before print August 29).)

- Kan fysisk aktivitet lindre ADHDsymptomer? (- Den viktige melkesyren.)

(Anm: Kan fysisk aktivitet lindre ADHDsymptomer? Linda Hildegard Bergersen professor Universitetet i Oslo og Universitetet i København. Viten. Hyperaktiviteten kan virke som en «selvbehandling» som øker tilførsel av melkesyre fra muskler til hjernen. (…) Den viktige melkesyren I førsteamanuensis Tirill Medins (Oslo Met) nyeste forskningsartikkel, publisert i tidsskriftet Behavioural Brain Research i desember 2018, viser forfatterne (Bergersen inkludert) at melkesyre produsert i skjelettmuskulatur når du er fysisk aktiv, krysser blod-hjerne-barrieren og kommer hjernecellene våre til gode. En viktig forklaringsmodell for ADHD er at nervecellene får for lite energi på grunn av for liten tilgang på melkesyre. Arbeidshypotesen til Medin er at barn med ADHD, når de er hyperaktive, øker produksjonen av melkesyre fra skjelettmuskulatur slik at denne melkesyren kommer inn i hjernen og kompenserer for manglende lokal produksjon av nettopp melkesyre. Studie med 300 barn Medin fant at transportørene for melkesyre i blod-hjerne-barrieren var betydelig flere hos rotter med ADHD enn hos kontrollrotter. Endringen ble påvist i hippocampus - et område av hjernen som er viktig for hukommelse og læring. Forskning har også vist at fysisk trening øker disse transportørene i hippocampus og hjernebark. Medins studie er gjort på rotter. Har den overføringsverdi til mennesker? Mye tyder på det. I en studie med 300 barn (3-18 år) fra 2016 viste en nederlandsk forskningsgruppe at fysisk aktivitet reduserte ADHD-symptomer hos barna, og at virkningen ble bedre jo lenger behandlingen varte. Flere andre studier har vist lignende resultater. (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten.

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. 

(Anm: PTSD og psykoaktive legemidler knyttet til økt risiko for demens. (PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementiaI) (…) I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranernes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. (…) En ny studie, publisert i Journal of the American Geriatrics Society undersøkte denne forbindelsen. (...) Legemidler som betydelig økte risikoen for demens inkluderte: - Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) - Nye antidepressiva - Atypiske antipsykotika. (news-medical.net 9.5.2017).)

- Kronisk bruk av ketamin har vært knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is tha t ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

- Akutt inntak av ketamin svekker mitokondriell funksjon og fremmer superoksyd dismutase-aktivitet i rottehjernen. (- KONKLUSJONER: Akutt ketaminadministrasjon svekket funksjonen av mitokondria complex I, noe som førte til økt mtNOS-aktivitet, økt generasjon av hydrogenperoksid og NO, noe som resulterte i utløsning av superoksid dismutase og forbedret antioksidantaktivitet.)

(Anm: Acute ketamine impairs mitochondrial function and promotes superoxide dismutase activity in the rat brain. (…) CONCLUSIONS: Acute ketamine administration impaired the function of mitochondrial complex I leading to increased mtNOS activity, increased generation of hydrogen peroxide and NO, resulting in superoxide dismutase triggering, and improved antioxidant activity. The present findings clarify the role of NO modulation in ketamine anesthesia, providing new data on a relevant clinical mechanism. Anesth Analg. 2015 Feb;120(2):320-8.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Electron-transfer chain in respiratory complex I. Abstract Complex I is a part of the respiration energy chain converting the redox energy into the cross-membrane proton gradient. Sci Rep. 2017 Jul 14;7(1):5495.)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Cannabis hämmar immunförsvaret. (- Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner.)

(Anm: Cannabis hämmar immunförsvaret. (…) Cannabis kan ge ökad risk för cancer och infektioner. Marijuanarökning kan utlösa en dämpning av kroppens immunförsvar. Nu har forskarna funnit varför brukare av cannabis är mer mottagliga för vissa typer av cancer och infektioner. Cannabis är en av de mest använda missbruksdrogerna i världen. Man har länge misstänkt att en av effekterna är en försvagning av immunförsvaret. Nu tror forskarna att orsaken till dämpningen är en nyligen upptäckt typ av immunceller, kallade MDSC. (svt.se 29.11.2010).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Børn med psykisk sygdom har oftere haft infektioner. (- I studiet har forskerne fulgt lige under 1,1 million børn, som blev født i Danmark fra 1995-2012.) (- Studiet viser, at et barn, som har været indlagt med en infektion, har 84 procent højere risiko for at udvikle en psykisk sygdom, sammenlignet med børn som ikke har været indlagt med infektion.)

(Anm: Børn med psykisk sygdom har oftere haft infektioner. Men om det er infektionerne, der fører til psykisk sygdom, kan vi ikke vide. »Det her tyder på, at der er en sammenhæng mellem immunforsvaret og vores psyke. Vi kan se, at jo flere og jo alvorligere infektioner, man har haft i barndommen, jo højere er risikoen for at udvikle en psykisk sygdom, mens man er barn.« Sådan lyder det fra læge og ph.d.-studerende Ole Köhler-Forsberg fra Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitet. Han er førsteforfatter på et nyt, stort registerstudie, hvis resultater netop er publiceret i det videnskabelige tidsskrift JAMA Psychiatry. I studiet har forskerne fulgt lige under 1,1 million børn, som blev født i Danmark fra 1995-2012. De har zoomet ind på de børn, som får en psykisk sygdom og sammenholdt med infektioner i barndommen. Studiet viser, at et barn, som har været indlagt med en infektion, har 84 procent højere risiko for at udvikle en psykisk sygdom, sammenlignet med børn som ikke har været indlagt med infektion. Lidt over 250.000 af børnene har været indlagt med infektion, og lidt over 42.000 af børnene udvikler i perioden en psykisk sygdom. (videnskab.dk 15.12.2018).)

(Anm: A Nationwide Study in Denmark of the Association Between Treated Infections and the Subsequent Risk of Treated Mental Disorders in Children and Adolescents. JAMA Psychiatry. 2018 Dec 5.)

- Har forskere funnet en ny risikofaktor for schizofreni? (- Som forskerne rapporterer i en studie publisert i Schizophrenia Bulletin, fant de høyere nivåer av antistoffer mot Epstein-Barr-viruset hos mennesker med schizofreni enn hos de uten psykiske helsetilstander.)

(Anm: Have researchers found a new risk factor for schizophrenia? In a new study, specialists from Johns Hopkins Medicine in Baltimore, MD, and the Sheppard Pratt Health System in Townson, MD, found evidence that links schizophrenia with the Epstein-Barr virus. This is a herpes virus that causes infectious mononucleosis, or glandular fever. As the scientists report in a paper published in the Schizophrenia Bulletin, they saw higher levels of antibodies against the Epstein-Barr virus in the bodies of those with schizophrenia than in those of people without any mental health conditions. The higher level of antibodies suggests exposure to the virus, but it is unclear which way the risk runs — that is, whether infection with the Epstein-Barr virus renders people more vulnerable to schizophrenia, or whether schizophrenia impacts the immune system and exposes people to infections. "We are interested in the role of infectious agents such as Epstein-Barr virus in schizophrenia and other serious psychiatric disorders, so we did this study to look at the associations," says senior study author Dr. Robert Yolken. They saw that people with schizophrenia were 1.7–2.3 times more likely than controls to have higher antibody levels against this herpes virus. These participants did not have higher antibody levels against other types of infections, such as varicella (or chickenpox) or the herpes simplex type 1 virus, which is mainly transmitted orally (through kissing, for example). (medicalnewstoday.com 15.1.2019).)

(Anm: Schizophrenia is Associated With an Aberrant Immune Response to Epstein–Barr Virus. (…) CONCLUSIONS: Individuals with schizophrenia have increased levels of antibodies to some but not all EBV proteins indicating an aberrant response to EBV infection. This aberrant response may contribute to the immunopathology of schizophrenia and related disorders. Schizophr Bull. 2018 Nov 20.)

Immune treatment for MS shows promise
medicalnewstoday.com 7.2.2014
A new treatment that boosts immunity to Epstein-Barr virus may benefit patients with multiple sclerosis, according to the results of an Australian study published in the Multiple Sclerosis Journal.

In their study report, Michael Pender, a professor at the University of Queensland School of Medicine, Brisbane, and colleagues describe how a patient with advanced multiple sclerosis (MS) experienced noticeable clinical improvement after receiving 6 weeks of the immunotherapy treatment.

MS is an inflammatory disease, where the body's own immune system attacks and destroys myelin, the protein that insulates the nerves in the spinal cord, brain and optic nerve and stops the electrical signals they convey from leaking out.

As the disease advances, symptoms progress from mild numbness in the limbs to paralysis and blindness.

Estimates from the National Multiple Sclerosis Society suggest MS affects around 400,000 Americans. In Australia, the number of people affected by the disease is thought to be over 23,000.

Epstein-Barr virus (EBV) is a virus of the herpes family and one of the most common viruses in humans. It affects 9 out of 10 people at some point in their lives and is best known as the cause of glandular fever (infectious mononucleosis). EBV was the first human virus found to be associated with cancer.

Prof. Pender has been researching MS for over 30 years and 10 years ago proposed the idea that people with MS have impaired immunity to EBV. (...)

(Anm: Study finds virus that causes mononucleosis could raise risk of multiple sclerosis. Like whites, Hispanic and black people who have had mononucleosis, commonly known as mono, which is caused by Epstein-Barr virus, may have an increased risk of multiple sclerosis (MS), according to a new study published in the August 30, 2017, online issue of Neurology®, the medical journal of the American Academy of Neurology. (news-medical.net 31.8.2017).)

- Mobbing endrer hjernestruktur, øker risikoen for psykiske helseproblemer.

(Anm: Bullying alters brain structure, raises risk of mental health problems. (…) Bullying has serious effects on health. One study revealed that childhood bullying has effects on health, and it can lead to significant costs for individuals, their families, and society at large. In the U.S., researchers estimate that the prevention of high school bullying could result in lifetime benefits of over $1 million per individual. (medicalnewstoday.com 6.1.2019).)

(Anm: Long-term effects of bullying. Abstract Bullying is the systematic abuse of power and is defined as aggressive behaviour or intentional harm-doing by peers that is carried out repeatedly and involves an imbalance of power. Being bullied is still often wrongly considered as a ‘normal rite of passage’. This review considers the importance of bullying as a major risk factor for poor physical and mental health and reduced adaptation to adult roles including forming lasting relationships, integrating into work and being economically independent. Bullying by peers has been mostly ignored by health professionals but should be considered as a significant risk factor and safeguarding issue. Arch Dis Child. 2015 Sep; 100(9): 879–885.)

- Infeksjoner og kreft: "50" nyanser av immunitet"-hypotesen. (- Sammendrag.) (- Infektiøse organismer, som ikke er onkogene (kreftfremkallende), og heller ikke onkolytiske, kan spille en viktig rolle ved karsinogenese, gir et hint om behovet for å øke kunnskapen om immunologiske interaksjoner (samspill) mellom infeksjoner og kreft.)

(Anm: Infections and cancer: the “fifty shades of immunity” hypothesis. Abstract Background Since the beginning of the twentieth century, infection has emerged as a fundamental aspect of cancer causation with a growing number of pathogens recognized as oncogenic. Meanwhile, oncolytic viruses have also attracted considerable interest as possible agents of tumor destruction. (…) Summary Infectious organisms, that are not oncogenic neither oncolytic, may play a significant role in carcinogenesis, suggesting the need to increase our knowledge about immune interactions between infections and cancer. BMC Cancer. 2017; 17: 257.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- En av landets fremste forskere på IBS: - Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom. (- I ettertid har forskning konkludert med at infeksjonen ga økt forekomst av IBS og kronisk utmattelse, og Berstad mente det var et tegn på at IBS må ha en sammenheng med tarmen, og ikke skyldes psyken.)

(Anm: En av landets fremste forskere på IBS: - Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom. - IBS ser ut til å være den nye folkesykdommen, sier lege og forsker, Arnold Berstad. Dette er hans beste råd for å behandle sykdommen. IRRITABEL TARM: Så mange som 10-20% av befolkningen sliter med en irritabel tarm som kan komme til uttrykk i blant annet luftplager, forstoppelse, diaré og både hyppigere og sjeldnere toalettbesøk. Han mener plagene forårsakes av sopp i tarmene. - Ny folkesykdom Det anslås at 10-20% av befolkningen har IBS, men likevel er den utbredte diagnosen svært omdiskutert. (…) Berstad, som er tidligere seksjonsoverlegen og professor ved gastroenterologisk seksjon ved Haukeland universitetssykehus og seniorforsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, endte ved en tilfeldighet opp innen feltet da et forurenset drikkevann i Bergen smittet over 5000 personer med Giardia-parasitten i 2004. I ettertid har forskning konkludert med at infeksjonen ga økt forekomst av IBS og kronisk utmattelse, og Berstad mente det var et tegn på at IBS må ha en sammenheng med tarmen, og ikke skyldes psyken. (…) Antibiotika-skapt Berstad mener videre det finnes en forklaring på helseplagene som kommer av den nedsatte tarmfunksjonen, nemlig sopp. - Alle har sopp i kroppen, og når den vokser som enkeltceller er den ikke noe problem. Det er når den slår ut tråder og vokser som en skog at problemet oppstår. Han er videre overbevist om at soppveksten primært skyldes antibiotika. De som har fått gjentatte behandlinger, for eksempel ved øre-nese hals-behandling som barn, eller kvisebehandling i tenåra, er de som kan være aller mest utsatt for sykdommen. Men også hvis du er født med keisersnitt, eller var alvorlig syk som spedbarn er du disponert, mener han.  (dagbladet.no 29.12.2018).)

- Infeksjoner og kreft: Linken kan være sterkere enn vi tror. Bakterier kan ha større medvirkning for kreft enn forskere har vært klar over, ifølge nyere forskning.

(Anm: Infections and cancer: The link could be stronger than we think. Bacteria could have a bigger involvement in cancer than scientists may have realized, according to recent research. A study from the University of Maryland School of Medicine in Baltimore has uncovered a type of bacterial infection that can disrupt DNA repair in cells, which is a known cause of cancer. The same type of infection could also weaken the effect of some anticancer drugs, says the PNAS report on the findings. (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

(Anm: Mycoplasma promotes malignant transformation in vivo, and its DnaK, a bacterial chaperon protein, has broad oncogenic properties. Significance We provide evidence here that (i) a strain of mycoplasma promotes lymphomagenesis in an in vivo mouse model; (ii) a bacterial chaperone protein, DnaK, is likely implicated in the transformation process and resistance to anticancer drugs by interfering with important pathways related to both DNA-damage control/repair and cell-cycle/apoptosis; and (iii) a very low copy number of DNA sequences of mycoplasma DnaK were found in some tumors of the infected mice. Other tumor-associated bacteria carry a similar DnaK protein. Our data suggest a common mechanism whereby bacteria can be involved in cellular transformation and resistance to anticancer drugs by a hit-and-hide/run mechanism. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Dec 3.)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsført legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

- Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering.

(Anm: Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering. Forbindelse mellom legemidler for oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet-lidelser og kreft. (The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft.

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft. Likevel forblir data motstridende og ingen konklusjoner er trukket.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (...) On the other hand, fluoxetine intake has been associated with increased cancer risk.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- IBD femdobler risikoen for prostatakreft. Ifølge den nyeste forskning har menn med inflammatorisk tarmsykdom en betydelig høyere risiko for å utvikle prostatakreft. (- Forfatterne konkluderer: "Vår studie er den første som viser en økt risiko for klinisk signifikant [prostatakreft] hos menn med IBD.")

(Anm: IBD increases prostate cancer risk by fivefold. According to the latest research, men with inflammatory bowel disease have a significantly higher risk of developing prostate cancer. Inflammatory bowel disease (IBD) is characterized by a range of gastrointestinal symptoms, including diarrhea, bloating, and cramps. Two of the most common forms of IBD are Crohn's disease and ulcerative colitis. (…) People with IBD have an increased risk of cancers of the gastrointestinal tract. However, the links between IBD and prostate cancer are not well-known. (…) However, men with IBD often have higher levels of PSA, possibly due to the chronic inflammation associated with the gastrointestinal condition. Some researchers believe that certain inflammatory products, such as C-reactive protein, might boost levels of PSA without the presence of prostate cancer. (…) They recently published their findings in the journal European Urology. The scientists found that the prostate cancer risk for men with IBD was roughly five times greater than it was for those without the condition. The authors conclude: "[O]ur study is the first to demonstrate an increased risk of clinically significant [prostate cancer] for men with IBD." (medicalnewstoday.com 14.12.2018).)

(Anm: Inflammatory Bowel Disease and the Risk of Prostate Cancer. (…) Conclusions Men with IBD had higher rates of clinically significant PCa when compared with age- and race-matched controls. Eur Urol. 2018 Dec 4. pii: S0302-2838(18)30938-2.)

- Noen kreftpasienter har PTSD år etter diagnose, ifølge studie.

(Anm: Some cancer patients have PTSD years after diagnosis, study finds. A fifth of cancer patients experience post-traumatic stress disorder (PTSD), a Malaysian study has found.
About one-third of these still had consistent or worsening PTSD four years after diagnosis.
The researchers said PTSD needed to be identified, monitored and treated early. (bbc.com 20.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Periodontale sykdomsbakterier kan kickstarte Alzheimers. (- Langvarig eksponering for pariodontale sykdomsbakterier forårsaker betennelse og degenerering av hjernenevroner hos mus som ligner på virkningen av Alzheimers sykdom hos mennesker, ifølge en ny studie fra forskere ved University of Illinois i Chicago, som er publisert i PLOS ONE, antyder at periodontal sykdom, en vanlig, men forebyggbar tannkjøttinfeksjon, kan være en initiator for Alzheimers, som for øyeblikket ikke er noen behandling eller kur.)

(Anm: Periodontal disease bacteria may kick-start Alzheimer's. Long-term exposure to periodontal disease bacteria causes inflammation and degeneration of brain neurons in mice that is similar to the effects of Alzheimer's disease in humans, according to a new study from researchers at the University of Illinois at Chicago. The findings, which are published in PLOS ONE, suggest that periodontal disease, a common but preventable gum infection, may be an initiator of Alzheimer's, which currently has no treatment or cure. "Other studies have demonstrated a close association between periodontitis and cognitive impairment, but this is the first study to show that exposure to the periodontal bacteria results in the formation of senile plaques that accelerate the development of neuropathology found in Alzheimer's patients," said Dr. Keiko Watanabe, professor of periodontics at the UIC College of Dentistry and corresponding author on the study. "This was a big surprise," Watanabe said. "We did not expect that the periodontal pathogen would have this much influence on the brain, or that the effects would so thoroughly resemble Alzheimer's disease." To study the impact of the bacteria on brain health, the Watanabe and her colleagues—including Dr. Vladimir Ilievski, UIC research assistant professor and co-author on the paper—established chronic periodontitis, which is characterized by soft tissue damage and bone loss in the oral cavity, in 10 wild-type mice. Another 10 mice served as the control group. After 22 weeks of repeated oral application of the bacteria to the study group, the researchers studied the brain tissue of the mice and compared brain health.  (medicalxpress.com 4.10.2018).)

(Anm: Periodontal vedlikeholdsbehandling. (tannlegetidende.no 17.12.2018).)

(Anm: Chronic oral application of a periodontal pathogen results in brain inflammation, neurodegeneration and amyloid beta production in wild type mice. Conclusions This study is the first to show neurodegeneration and the formation of extracellular Aβ42 in young adult WT mice after repeated oral application of Pg. The neuropathological features observed in this study strongly suggest that low grade chronic periodontal pathogen infection can result in the development of neuropathology that is consistent with that of AD. PLoS ONE 13(10): e0204941.)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

(Anm: - Munnen avslører / forårsaker sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Se hva tungen avslører om din helsetilstand (klikk.no 22.9.2011).)

- Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen.

(Anm: Studie: Koppling mellan munbakterie och alzheimer. Forskare har hittat ytterligare bevis för ett samband mellan en munbakterie och alzheimer. Detta kan öppna upp för nya behandlingar mot demenssjukdomen. Alzheimers sjukdom är den vanligaste formen av demens och beräknas vara den femte vanligaste dödsorsaken globalt. Sjukdomen innebär att nervceller förtvinar i ett eller flera områden i hjärnan. Det finns läkemedel som kan mildra sjukdomen, men inga som kan göra den som har drabbats av alzheimer frisk. Det har tidigare funnits studier som har pekat mot ett samband mellan en bakterie som kan orsaka inflammationer i tandköttet och alzheimer. Nu kommer ytterligare bevis för det finns ett sådant samband, i en studie som publiceras i den vetenskapliga tidskriften Science Advances. (nyteknik.se 25.1.2019).)

 (Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Abstract Porphyromonas gingivalis, the keystone pathogen in chronic periodontitis, was identified in the brain of Alzheimer’s disease patients. Toxic proteases from the bacterium called gingipains were also identified in the brain of Alzheimer’s patients, and levels correlated with tau and ubiquitin pathology. Oral P. gingivalis infection in mice resulted in brain colonization and increased production of Aβ1–42, a component of amyloid plaques. Further, gingipains were neurotoxic in vivo and in vitro, exerting detrimental effects on tau, a protein needed for normal neuronal function. To block this neurotoxicity, we designed and synthesized small-molecule inhibitors targeting gingipains. Gingipain inhibition reduced the bacterial load of an established P. gingivalis brain infection, blocked Aβ1–42 production, reduced neuroinflammation, and rescued neurons in the hippocampus. These data suggest that gingipain inhibitors could be valuable for treating P. gingivalis brain colonization and neurodegeneration in Alzheimer’s disease. Science Advances 23 Jan 2019: Vol. 5, no. 1, eaau3333.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in Alzheimer's disease: Role in pathogenesis and novel therapeutic opportunities. Br J Pharmacol. 2019 Jan 24.)

- Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner.

(Anm: Infektion øger risikoen for at udvikle epilepsi. Risikoen for at få konstateret epilepsi øges efter en bred vifte af infektioner. Det viser et nyt studie baseret på næsten to mio. børn og yngre mennesker i Danmark. (…) - Undersøgelsen viste, risikoen for at få en epilepsi diagnose blev øget efter en bred vifte af infektioner, hvilket tyder på, at infektionsprocesser og immunforsvar kan være involveret i udviklingen af ​​epilepsi, siger overlæge Jakob Christensen, der står bag undersøgelsen. 1.938.555 personer født i Danmark mellem 1982 og 2012 indgik i undersøgelsen, og forskerne undersøgte i registre, hvor mange af disse personer, der havde været på hospital på grund infektion, og om de senere havde fået en epilepsi-diagnose. Personerne i studiet blev fulgt frem til udgangen af 2012, og i alt indgik over 28 mio. leveår i undersøgelsen. (…) Infektioner i hjernen og centralnervesystemet gav den største øgning i risikoen for epilepsi, men der var en højere forekomst af epilepsi uanset hvilket organ, der var angrebet under infektionen, og om det var en bakterie eller virus, der var årsag til infektionen. Undersøgelsen viste også, at der var en tidsmæssig sammenhæng mellem infektionen og epilepsidiagnosen, samt at flere hospitalsbesøg på grund af infektioner og dermed sværhedsgraden af infektionerne øgede risikoen for epilepsi. (health.au.dk 25.1.2019).)

(Anm: Infections and risk of epilepsy in children and young adults: A nationwide study. Epilepsia. 2018 Dec 21.)

- Hjerne. Enda flere unge får hjerneslag. Her er symptomene du bør være obs på.

(Anm: Hjerne. Enda flere unge får hjerneslag. Her er symptomene du bør være obs på. (…) Symptomer på slag = FAST Er du ung og sprek er det fortsatt relativt liten risiko for å få hjerneslag, men det er likevel smart å kjenne symptomene - ikke bare for egen del, men for å kunne tilkalle medisinsk hjelp raskt dersom noen andre nær deg skulle rammes. I Storbritannia viser tall at to av tre ikke vet hva slags symptomer et slag gir. Det finnes ingen slike tall i Norge, men det er grunn til å tro at veldig mange av oss ikke har nok kunnskap. De vanligste symptomene på slag sammenfattet i ordet FAST:  (Kilde: Hjerne.no) - lammelser i ansiktsmuskulatur/fjes (=facialisparese) - lammelse i en arm (armparese) S - språkforstyrrelser, for eksempel problemer med å finne riktig ord - taleforstyrrelse, utydelig tale LES OGSÅ: Kreftsymptomene vi ofte overser (kk.no 28.10.2013).

- Mitokondriell regulering av kardial aldring (hjertealdring). (- Akkumulerende bevis i modellorganismer og mennesker forbinder kardial aldring til mitokondriell regulering, som omfatter et komplekst samspill mellom mitokondriell morfologi, mitokondriell ROS, mitokondrielle DNA-mutasjoner, mitokondrielt utviklet proteinrespons, nikotinamid-adenin-dinukleotidnivåer og sirtuiner, samt myofagi.)

(Anm: Mitochondrial regulation of cardiac aging. Abstract Aging is associated with progressive decline in cardiac structure and function. Accumulating evidence in model organisms and humans links cardiac aging to mitochondrial regulation, encompassing a complex interplay of mitochondrial morphology, mitochondrial ROS, mitochondrial DNA mutations, mitochondrial unfolded protein response, nicotinamide adenine dinucleotide levels and sirtuins, as well as mitophagy. This review summarizes the recent discoveries on the mitochondrial regulation of cardiac aging and the possible molecular mechanisms underlying the anti-aging effects, as well as the potential interventions that alleviate aging-related cardiac diseases and attenuate cardiac aging via the regulation of mitochondria. Biochim Biophys Acta Mol Basis Dis. 2018 Dec 26. pii: S0925-4439(18)30494-0.)

(Anm: ALDRING ER IKKE EN GUDDOMMELIG KRAFT, DEN KAN FORMENTLIG STOPPES. Forskning: Aldring er ikke styret af guddommelige kræfter, og derfor kan vi formentlig bremse eller ligefrem vende processen. Kunstig intelligens kan være et vigtigt redskab, når vi skal forstå, hvorfor vi ældes. (universe.ida.dk 1.3.2018).)

(Anm: The Triangle of Death of Neurons: Oxidative Damage, Mitochondrial Dysfunction, and Loss of Choline-Containing Biomolecules in Brains of Mice Treated with Doxorubicin. Advanced Insights into Mechanisms of Chemotherapy Induced Cognitive Impairment ("Chemobrain") Involving TNF-α. (…) These results are consistent with the notion that oxidative stress and elevated TNF-α in brain underlie the damage to mitochondria and other pathological changes that lead to CICI. The results are discussed with reference to our identifying a potential therapeutic target to protect against cognitive problems after chemotherapy. Free Radic Biol Med. 2018 Dec 26. pii: S0891-5849(18)32457-2.)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Clinical, biochemical and genetic spectrum of 70 patients with ACAD9 deficiency: is riboflavin supplementation effective? Abstract BACKGROUND: Mitochondrial acyl-CoA dehydrogenase family member 9 (ACAD9) is essential for the assembly of mitochondrial respiratory chain complex I. Disease causing biallelic variants in ACAD9 have been reported in individuals presenting with lactic acidosis and cardiomyopathy. (…) CONCLUSIONS: Our data show that riboflavin treatment improves complex I activity in the majority of patient-derived fibroblasts tested. This effect was also reported for most of the treated patients and is mirrored in the survival data. In the patient group with disease-onset below 1 year of age, we observed a statistically-significant better survival for patients treated with riboflavin. Orphanet J Rare Dis. 2018 Jul 19;13(1):120.)

(Anm: Riboflavin, også kalt vitamin B2, lactoflavin eller vitamin G, er et vannløselig vitamin med en nøkkelrolle i å opprettholde helse hos mennesker og dyr. Navnet kommer fra det latinske ordet flavus som betyr gul og ribose som er et monosakkarid. Riboflavin inngår i hovedsak som en sentral komponent i kofaktorene FAD (flavin adenin dinukleotid) og FMN (flavin mononukleotid) og er derfor nødvendig for alle flavoproteiner. Disse faktorer katalyserer ulike red-oks reaksjoner, og riboflavin er derfor nødvendig for en rekke cellulære prosesser. Som de andre B-vitaminene spiller den en sentral rolle i energi-metabolisme, og for metabolismen av fett, ketonlegemer, karbohydrater og proteiner. (no.wikipedia.org).)

- Serotonin og dopamintransportør PET endrer seg i den premotoriske fasen av LRRK2 parkinsonisme: tverrsnittsstudier. FORTOLKNING: Dopaminerge og serotonerge endringer foregår på lignende måte i LRRK2-mutasjonsbærere med påtagelig Parkinsons sykdom og individer med sporadisk Parkinsons sykdom, men LRRK2-mutasjonsbærere uten påtagelig Parkinsons sykdom viser økt serotonintransportørbinding i striatum, hjernestamme og hypotalamus, muligens reflekterende kompenserende endringer i serotonerg innervering før motorikk påvirkes av Parkinsons sykdom.

(Anm: Serotonin and dopamine transporter PET changes in the premotor phase of LRRK2 parkinsonism: cross-sectional studies. INTERPRETATION: Dopaminergic and serotonergic changes progress in a similar fashion in LRRK2 mutation carriers with manifest Parkinson's disease and individuals with sporadic Parkinson's disease, but LRRK2 mutation carriers without manifest Parkinson's disease show increased serotonin transporter binding in the striatum, brainstem, and hypothalamus, possibly reflecting compensatory changes in serotonergic innervation preceding the motor onset of Parkinson's disease. Increased serotonergic innervation might contribute to clinical differences in LRRK2 Parkinson's disease, including the emergence of non-motor symptoms and, potentially, differences in the long-term response to levodopa. Lancet Neurol. 2017 Mar 20. pii: S1474-4422(17)30056-X.)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabinoid receptor activation leads to massive mobilization of myeloid-derived suppressor cells with potent immunosuppressive properties. Abstract Cannabinoid receptor activation by agents such as Δ9‐tetrahydrocannabinol (THC) is known to trigger immune suppression. Eur J Immunol. 2010 Dec;40(12):3358-71.)

- MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet.

(Anm: MRSA-bakterier kan gemme sig for vores immunsystem. Et nyt studie har fundet to typer af MRSA-bakterier, som er i stand til at gemme sig for immunsystemet. Når mennesker får en infektion, er der to ting, der kan hjælpe med at gøre dem raske igen: Kroppens immunsystem og antibiotika. Nu har et nyt studie imidlertid fundet to typer af methicillin-resistente stafylokok-bakterier (MRSA), som er i stand til at gemme sig for vores immunsystem. Studiet blev ledet af forskere fra Tübingen Universitet, og resultaterne er netop offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Nature. (jyllands-posten.dk 23.11.2018).)

(Anm: Methicillin-resistant Staphylococcus aureus alters cell wall glycosylation to evade immunity. Nature. 2018 Nov 21.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Hvordan ukontrollert betennelse fører til hjernecelletap. I en studie av betennelsemekanismer i hjernen har forskere fra Universitetet i Bonn i Tyskland identifisert, idet vi blir eldre, hvordan en ond sirkel med dårlig regulert inflammatorisk respons fører til tap av hjerneceller.

(Anm: How uncontrolled inflammation leads to brain cell loss. In a study of inflammation mechanisms in the brain, researchers from the University of Bonn in Germany have identified how, as we get older, a vicious cycle of poorly regulated inflammatory responses leads to the loss of brain cells. Recently, those researchers conducted a study that investigated the mechanisms that regulate inflammation in the brain, what happens when they stop working properly, and why that may happen. The cannabinoid receptor type 1 (CB1), they say, plays an important role in processing the "rush" sensation produced by cannabis. It also appears to be involved in the regulation of inflammatory reactions in the brain. If CB1 receptors fail to respond, this contributes to the development of chronic inflammation, which can eventually lead to the loss of brain cells. So reports the study paper, now published in the journal Frontiers in Molecular Neuroscience. (medicalnewstoday.com 6.9.2018).)

- Mener ny kunnskap om tarm kan endre lærebøkene. (- Villmones setter spørsmålstegn ved at forskningen i stor grad er fokusert på avføring: – Nøkkelen er sannsynligvis immunmodulering og signalstoffer som kan påvirke utvikling av autoimmune sykdommer – og kanskje også hjernen og psyken vår.)

(Anm: Mener ny kunnskap om tarm kan endre lærebøkene. Mikrobiolog og Ph.D.-student Heidi Cecilie Villmones og hennes forskergruppe fant noe som ingen har funnet før. Tynntarmen er ansvarlig for nesten alt næringsopptak i kroppen og er et viktig immunologisk organ spesielt i toleranseutvikling mot mikrober. Til tross for dette er tynntarmens mikrobiota i liten grad kartlagt. Grunnen er at det er vanskelig å få rene prøver fra den. (…)  – Prøvene våre fra tynntarm ble tatt bare 25 cm fra overgang til tykktarm. Her fant vi en overraskende lav forekomst av anaerobe bakterier – som utgjør mesteparten av bakterieflora i tykktarm – og dominans av mer typisk munnhulebakterier, som er såkalt fakultativt anaerobe. Dette er nytt, forklarer Villmones. (…) Avføringsforskning – Den andre konsekvensen av våre funn kan bli nytenking innen mikrobiotaforskning. Det foregår i dag et stort arbeid for å kartlegge hvordan tarmens mikrobiota kan påvirke sykdom og helse. Villmones setter spørsmålstegn ved at forskningen i stor grad er fokusert på avføring: – Nøkkelen er sannsynligvis immunmodulering og signalstoffer som kan påvirke utvikling av autoimmune sykdommer – og kanskje også hjernen og psyken vår. Innen overvektsforskning er det også musestudier som gir grunn til å tro at tarmfloraen spiller en rolle. – Nedre del av tynntarm regnes for å være en immunologisk «hotspot» i tarmsystemet med spesielt høy tetthet av lymfoide celler. Når vi nå viser at innholdet i nedre del av tynntarm ligner mer munnhuleflora enn flora i tykktarm, kan det bety at mikrobiota i munnhule vil trumfe mikrobiota i avføring i denne sammenheng. (dagensmedisin.no 4.9.2018).)

- Vigtig opdagelse: Forskere har ny teori om årsagen til uhelbredelig sygdom. Hjernesygdommen Parkinson's menes nu at stamme fra fordøjelsessystemet.

(Anm: Vigtig opdagelse: Forskere har ny teori om årsagen til uhelbredelig sygdom. Hjernesygdommen Parkinson's menes nu at stamme fra fordøjelsessystemet. Rysten på hænderne, demens og balanceproblemer. Det er nogle af de skræmmende tegn på Parkinson's. Men selv om sygdommen er knyttet til hjernen, hvor giftige proteiner dræber nerveceller, så har amerikanske forskere nu fundet kraftige indikationer på, at sygdomsudvikligen har sit afsæt i tarmsystemet, skriver BBC. Det er Van Andel Research Institute i Michigan, USA, der har analyseret data fra 1,7 millioner mennesker gennem et halvt århundrede. Og omstændigheder omkring blindtarmens rolle ledte forskerne på sporet af den nye teori. Det viser sig, at mennesker, der har fået fjernet blindtarmen, har mindre risiko for at udvikle Parkinson's. Og netop blindtarmen indeholder et giftigt protein, der ødelægger hjerneceller. I praksis er der tale om, at der er 20 procent mindre risiko for at få Parkinson's, hvis man har fået fjernet blindtarmen. (…) Den nye viden gør, at forskerne mistænker tarmsystemet for at være "udklækningssted" for proteinet, der vandrer op til hjernen gennem vagusnerven. Teorien stemmer godt overens med, at mange Parkinson-ramte har fordøjelsesproblemer. Den britiske Parkinson-forening er begejstret for den nye forskning. (jyllands-posten.dk 1.11.2018).)

- En av de mest brukte antidepressiva er implisert inn i dannelsen av antibiotikaresistens. (- Testen involverte eksponering av bakterien Escherichia coli (eller E. coli) til forskjellige konsentrasjoner av fluoksetin (fluoxetine; Prozac) i bad med kroppstemperatur som daglig ble endret i 30 dager. Etter dette ble de muterte bakterier overført til agar-plater som inneholdt et antibiotika. Forskerne fant at disse bakteriene hadde en sterkt økt resistens mot antibiotika chloramphenicol, amoxicillin og tetracyklin - opptil 50 millioner ganger sammenlignet med kontrollere. Jo sterkere konsentrasjonen av fluoksetin desto raskere muterte bakteriene over tid.)

(Anm: One of The Most Widely Used Antidepressants Has Been Implicated in Breeding Antibiotic Resistance. In recent years, bacteria have been growing increasingly resistant to antibiotics – our strongest weapon against them. It's generally thought that it's the overuse of antibiotics driving this trend, but now it looks like non-antibiotic medications can play a significant role too. Specifically, as researchers from Australia's University of Queensland have just discovered, a drug called fluoxetine - a selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI), and the key ingredient in antidepressants such as Prozac and Sarafem. The researchers embarked on the study to demonstrate that it's not just antibiotics that are triggering the rise of the superbug. "Our previous study reported that triclosan, a common ingredient in toothpaste and hand wash can directly induce antibiotic resistance," said engineer Jianhua Guo of the University's Advanced Water Management Centre. "We also wondered whether other non-antibiotic pharmaceuticals such as fluoxetine can directly induce antibiotic resistance." The test involved exposing the bacterium Escherichia coli (or E. coli) to different concentrations of fluoxetine, in body-temperature baths that were changed daily for 30 days. After this, the mutated bacteria were transferred to agar plates that contained an antibiotic. The researchers found that these bacteria had a greatly increased resistance to antibiotics chloramphenicol, amoxicillin and tetracycline - up to 50 million-fold compared to the control. The stronger the concentration of fluoxetine, the faster the bacteria mutated over time. (sciencedaily.com 25.11.2018).)

- Antidepressiva fluoksetin (fluoxetine; Prozac) induserer multippel antibiotikaresistens i Escherichia coli via ROS-mediert mutagenese.

(Anm: Antidepressant fluoxetine induces multiple antibiotics resistance in Escherichia coli via ROS-mediated mutagenesis. Abstract BACKGROUND: Antibiotic resistance poses a great threat to global public health. Overuse of antibiotics is generally considered as the major factor contributing to it. However, little is known about whether non-antibiotic drugs could play potential roles in the emergence of antibiotic resistance.(...) CONCLUSIONS: Our findings for the first time demonstrated that the exposure to antidepressant fluoxetine induces multiple antibiotic resistance in E. coli via the ROS-mediated mutagenesis. Environ Int. 2018 Nov;120:421-430.)

- Ny hjernegion "kan være det som gjør mennesker unike". En nevrolog har nettopp oppdaget et tidligere ukjent hjerneområde (Endorestiform Nucleus). Den nylig identifiserte hjernegionen kan prege forskeres innsats for å kurere nevrologiske sykdommer som Parkinsons sykdom eller motornevronsykdom.

(Anm: New brain region 'could be what makes humans unique'. A neuroscientist has just found a previously unknown brain area. The newly identified brain region could inform scientists' efforts into curing neurological diseases such as Parkinson's or motor neuron disease. (…) Cutting-edge data processing techniques such as these mean that we are able to dive deeper into the depths of our brains — an organ with 100 billion neurons and an astonishing processing power that we are only beginning to understand. A new discovery has revealed a part of the human brain that was unknown until now. Prof. George Paxinos, an anatomist with Neuroscience Research Australia (NeuRA) — an independent medical research institute in Sydney — has suspected the existence of a new brain area for 3 decades. The researcher, who specializes in brain mapping, has only now been able to confirm his suspicions, with the help of innovative staining and brain imaging techniques. Prof. Paxinos has called the brain area Endorestiform Nucleus, and he detailed his discovery in his book Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture. (…) New region may control fine motor skills The Endorestiform Nucleus is located in the inferior part of the inferior cerebellar peduncle, which connects the cerebellum to the underlying brainstem. The inferior cerebellar peduncle is "responsible" for integrating spatial and motor infromation to regulate our fine motor skills. Fine motor skills include movements of the hands and fingers, such as pinching or grasping, as well as fine movements that enable us to control our posture and balance. When we tie our sholeaces, button up our shirt, or type on a keyboard, for instance, we are using fine motor skills. Prof. Paxinos deduced the function of the newly found Endorestiform Nucleus based on its location. He says, "I can only guess as to its function, but given the part of the brain where it has been found, it might be involved in fine motor control." "The region is intriguing because it seems to be absent in the rhesus monkey and other animals that we have studied [...] this region could be what makes humans unique besides our larger brain size." Prof. George Paxinos (medicalnewstoday.com 25.11.2018).)

(Anm: Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture 1st Edition by George Paxinos AO (BA MA PhD DSc) NHMRC (Author), Teri Furlong (Author), Charles Watson (Author). Human Brainstem: Cytoarchitecture, Chemoarchitecture, Myeloarchitecture explores how the human brainstem has been impeded by the unavailability of an up-to-date, comprehensive, diagrammatic and photographic atlas. Now, with the first detailed atlas on the human brainstem in more than twenty years, this book presents an accurate, comprehensive and convenient reference for students, researchers and pathologists. (amazon.com).)

- Parkinsons sykdom «kan» starte i tarmen. Hjernesykdommen Parkinsons sykdom kan faktisk starte i dypet av fordøyelsessystemet, sier amerikanske forskere. I studien var personer som hadde fått fjernet blindtarmen mindre sannsynlig å utvikle nevrodegenerativ sykdom. Og blindtarmen, som lenge var ment som meningsløs i menneskekroppen, inneholdt substansen som dreper hjerneceller.

(Anm: Parkinson's disease 'may' start in gut. The brain disease Parkinson's may actually start in the depths of the digestive system, US scientists say. In their study, people whose appendix had been removed were less likely to develop the neurodegenerative disease. And the appendix, long thought of as pointless in the human body, contained the substance that kills brain cells. Parkinson's UK said the findings were the most compelling evidence yet that the disease's origins lie outside the brain. In Parkinson's, toxic proteins build up in the brain to kill nerves, particularly those linked with movement. (bbc.com 31.1.2018).)

(Anm: The vermiform appendix impacts the risk of developing Parkinson’s disease. Abstract The pathogenesis of Parkinson’s disease (PD) involves the accumulation of aggregated α-synuclein, which has been suggested to begin in the gastrointestinal tract. Here, we determined the capacity of the appendix to modify PD risk and influence pathogenesis. Science Translational Medicine 2018;10(465):31 eaar5280 (Oct 2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Blindtarmen tycks öka risken för parkinson. Risken för att insjukna i Parkinsons sjukdom är mindre bland personer som operarat bort sin blindtarm enligt svensk forskning, skriver Dagens Nyheter. (– Man skulle kunna tänka sig läkemedel mot Parkinsons sjukdom som riktar sig mot tarmen, till exempel genom att påverka tarmfloran, säger läkaren och forskaren Daniel Lindqvist till DN.)

(Anm: Blindtarmen tycks öka risken för parkinson. Risken för att insjukna i Parkinsons sjukdom är mindre bland personer som operarat bort sin blindtarm enligt svensk forskning, skriver Dagens Nyheter. Den nya undersökningen, som bygger på data från närmare 1,7 miljoner personer i det svenska patientregistret, visar att risken att drabbas minskar med nästan en femtedel hos de utan blindtarm. Resultatet en ytterligare indikation på att det finns en koppling mellan tarmens och hjärnans biologi. Det är sedan tidigare känt att proteinet alfasynuklein, som bildar klumpar i hjärnan hos patienter med Parkinsons sjukdom, även finns i blindtarmen och att proteinet kan färdas via nervtrådar därifrån till hjärnan. – Man skulle kunna tänka sig läkemedel mot Parkinsons sjukdom som riktar sig mot tarmen, till exempel genom att påverka tarmfloran, säger läkaren och forskaren Daniel Lindqvist till DN. Men det betyder inte att en blindtarmsoperation är ett bra sätt att förebygga sjukdomen, enligt Lindqvist, eftersom sjukdomen är sällsynt och en blindtarm kan innebära andra hälsovinster. (nyteknik.se 1.11.2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) (- Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva og risikoen for Parkinsons sykdom: En prospektiv studie. (- Konklusjon.) (- Oppstart med enhver type antidepressiva var forbundet med en høyere risiko for Parkinson sykdom i de to årene etter at behandlingen ble startet.¨)

(Anm: Use of antidepressants and the risk of Parkinson's disease: a prospective study. Background (…) We assessed whether initiation of antidepressant therapy was associated with PD risk in a large population-based database from the United Kingdom and explored the timing of this association. (…) Conclusion Initiation of any antidepressant therapy was associated with a higher risk of PD in the two years after initiation of treatment, which suggests that depressive symptoms could be an early manifestation of PD, preceding motor dysfunction. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2009 Jun; 80(6): 671–674.)

- Et case (tilfelle) med SSRI-indusert irreversibel Parkinsonisme. (Abstrakt.) (-Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er vanlig brukte antidepressiva til forskjellige kliniske forhold. (- Vi rapporterer et tilfelle av generalisert angstlidelse (GAD) ved behandling med SSRI (fluoksetin (Prozac) / sertralin (Zoloft) som utviklet irreversibel Parkinsonisme. SSRI er kjent for å forårsake reversible eller irreversible motorforstyrrelser gjennom patofysiologiske endringer i basal ganglion motorsystem ved å endre dopaminreseptorene postsynaptisk.)

(Anm: A Case of SSRI Induced Irreversible Parkinsonism. Abstract Serotonin specific reuptake inhibitors (SSRI) are widely used antidepressants for variety of clinical conditions and have found popularity. They are sometimes associated with extrapyramidal side effects including Parkinsonism. We report a case of generalized anxiety disorder on treatment with SSRI (fluoxetine / sertraline) who developed irreversible Parkinsonism. SSRI are known to cause reversible or irreversible motor disturbances through pathophysiological changes in basal ganglion motor system by altering the dopamine receptors postsynaptically. Clinician should keep risk benefit ratio in mind and change of antidepressant of different class may be considered. Case is reported to alert physicians to possibility of motor system damage while treating with SSRI. J Clin Diagn Res. 2015 Feb; 9(2): VD01–VD02.)

(Anm: (…) The basal nuclei are responsible for cognitive processing, the most important function being that associated with planning movements. The basal forebrain contains nuclei that are important in learning and memory. The limbic cortex is the region of the cerebral cortex that is part of the limbic system, a collection of structures involved in emotion, memory, and behavior. (library.open.oregonstate.edu 26.11.2018).)

- Bevegelsesforstyrrelser og basalganglienes funksjon. (- Bakgrunn.) (- Betegnelsen basalganglier brukes vanligvis om striatum, globus pallidus, substantia nigra og nucleus subthalamicus. Sykdommer i basalgangliene kan gi en rekke forskjellige bevegelsesforstyrrelser.) (- Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som hovedsakelig gir motoriske problemer. Viljestyrte bevegelser initieres ved at motorisk hjernebark gjennom pyramidebanen sender signaler til motornevroner i hjernestammen og ryggmargen, men mange andre områder i hjernen er også involvert i planlegging og kontroll av bevegelsene.)

(Anm: Bevegelsesforstyrrelser og basalganglienes funksjon. Bakgrunn. Betegnelsen basalganglier brukes vanligvis om striatum, globus pallidus, substantia nigra og nucleus subthalamicus. Sykdommer i basalgangliene kan gi en rekke forskjellige bevegelsesforstyrrelser. Denne artikkelen vil gi en oversikt over sentrale deler av basalganglienes funksjon og diskutere hvordan funksjonssvikt i basalgangliene kan gi opphav til ulike bevegelsesproblemer. (…) Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som hovedsakelig gir motoriske problemer. Viljestyrte bevegelser initieres ved at motorisk hjernebark gjennom pyramidebanen sender signaler til motornevroner i hjernestammen og ryggmargen, men mange andre områder i hjernen er også involvert i planlegging og kontroll av bevegelsene. Basalgangliene og lillehjernen er særlig viktige i denne sammenheng, og de fleste av bevegelsesforstyrrelsene er nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene og/eller lillehjernen. Jeg vil i denne artikkelen rette søkelyset mot basalgangliene, deres normale funksjon og hvordan funksjonssvikt i forskjellige deler av basalgangliene kan gi opphav til forskjellige bevegelsesforstyrrelser. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1968-71.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskere leder efter årsager til psykisk sygdom i gener, infektioner og vitaminer. (- Ved type 2-diabetes bliver ens bugspytkirtel for eksempel dårligere, og det gør, at man ikke kan nedbryde sukker lige så hurtigt.)

(Anm: Forskere leder efter årsager til psykisk sygdom i gener, infektioner og vitaminer. I disse år er forskerne på jagt efter de biologiske årsager til psykisk sygdom. Men hvilken viden kan de reelt få, og hvad kan vi bruge den til? Med de fleste fysiske sygdomme ved man, hvad der er galt i kroppen. Ved type 2-diabetes bliver ens bugspytkirtel for eksempel dårligere, og det gør, at man ikke kan nedbryde sukker lige så hurtigt. Der er mange årsager til, at man udvikler diabetes, men man ved, hvad der er galt, når man har det. Ved psykisk sygdom ved man ikke, hvad der er galt. Forskerne forsøger at lægge et puslespil, som de ikke kender løsningen på. (…) Syfilis Syfilis er en seksuelt overført sygdom, som skyldes en bakterieinfektion. Behandles syfilis ikke, inficerer den til sidst hjernen, og det kan give psykoser, som minder om dem man har ved skizofreni. Kilde: Sundhed.dk (videnskab.dk 15.12.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.

(Anm: Lavt nivå av vitamin D preger alle nivåer av psykose. - Mangel på vitaminet linket til dårligere funksjon og høyere skår for depresjon.  (Low Vitamin D Permeates All Stages of Psychosis. — Lack of vitamin linked with poorer function, higher depression scores.) (medpagetoday.com 8.4.2015).)

(Anm: Abstracts for the 15th International Congress on Schizophrenia Research (ICOSR). Schizophr Bull. 2015 Mar; 41(Suppl 1): S1–S341. Published online 2015 Mar 16. doi: 10.1093/schbul/sbv010.)

- D-vitamin og hjernens helse: Ny mekanisme kan forklare link.

(Anm: Vitamin D and brain health: New mechanism may explain link. New research finds that vitamin D deficiency affects a type of brain "scaffolding" that supports the neurons. This finding could lead to new therapies for the neurological symptoms of mental health conditions such as schizophrenia. (…) Newer studies have focused on the potential link between vitamin D and brain health. For example, a recent study that Medical News Today reported on reinforced the notion that there may be an association between vitamin D deficiency and a higher risk of schizophrenia. Other studies have shown that depriving middle-aged rodents of vitamin D led them to develop brain damage and perform less well on cognitive tests. Researchers have also found that people who survive sudden cardiac arrest are less likely to recover brain function if they have low levels of vitamin D. A new study delves deeper into this link between vitamin D and brain function to find a potential reason why the nutrient may be key to memory function. Thomas Burne, an associate professor at the University of Queensland Brain Institute in St. Lucia, Australia, led the new research. Burne and his colleagues published their findings in the journal Trends in Neurosciences. (medicalnewstoday.com 25.2.2019).)

(Anm: Should healthy people take a vitamin D supplement in winter months? (…) Limited evidence The government should not recommend any intervention without convincing evidence of benefit. Despite a few hundred systematic reviews and meta-analyses, a recent review found highly convincing evidence of a clear causal role of vitamin D does not exist for any of 137 outcomes. BMJ 2016;355:i6183  (Published 23 November 2016).)

- Vitamin D-3 kan "reversere" skade på hjertet. Ved å undersøke effekten av vitamin D-3 på cellene som utgjør foring av blodårer, har forskere ved Ohio State University i Columbus identifisert for første gang rollen som "solskinnsvitamin" spiller for å bevare kardiovaskulær helse.

(Anm: Vitamin D-3 could 'reverse' damage to heart. By probing the effect that vitamin D-3 has on the cells that make up the lining of blood vessels, scientists at Ohio State University in Columbus have identified for the first time the role that the "sunshine vitamin" plays in preserving cardiovascular health. In a paper published in the International Journal of Nanomedicine, they describe how they used nanosensors and a cell model to identify the molecular mechanisms that vitamin can D-3 trigger in the endothelium, which is the thin layer of tissue that lines blood vessels. It was previously believed that the endothelium served no other purpose than to act as an inert "wrapper" of the vascular system, allowing both water and electrolytes to pass in and out of the bloodstream. However, advances over the past 30 years have revealed that the endothelium acts more like an organ that lines the whole of the circulatory system from the "heart to the smallest capillaries," and whose cells carry out many unique biological functions. Changes to the endothelium have been linked to several serious health problems, including high blood pressure, insulin resistance, diabetes, tumor growth, virus infections, and atherosclerosis, which is a condition wherein fatty deposits can build up inside arteries and increase the risk of heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 1.2.2018).)

(Anm: Nanomedical studies of the restoration of nitric oxide/peroxynitrite balance in dysfunctional endothelium by 1,25-dihydroxy vitamin D3 – clinical implications for cardiovascular diseases. (…) This effect of vitamin D3 may prove to be beneficial in the treatment of hypertension and other cardiovascular diseases, including heart failure, myocardial infarction, vasculopathy, stroke and diabetes.Int J Nanomedicine. 2018 Jan 19;13:455-466.)

- D-vitamin for å forhindre forverringer av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom): systematisk gjennomgang og metaanalyse av individuelle deltakerdata fra randomiserte kontrollerte studier.

(Anm: Vitamin D to prevent exacerbations of COPD: systematic review and meta-analysis of individual participant data from randomised controlled trials. Abstract BACKGROUND: Randomised controlled trials (RCTs) of vitamin D to prevent COPD exacerbations have yielded conflicting results.Individual participant data meta-analysis could identify factors that explain this variation. CONCLUSIONS: Vitamin D supplementation safely and substantially reduced the rate of moderate/severe COPD exacerbations in patients with baseline 25-hydroxyvitamin D levels <25 nmol/L but not in those with higher levels. Thorax. 2019 Jan 10. pii: thoraxjnl-2018-212092.)

(Anm: Successful treatment of reactive airways dysfunction syndrome by high-dose vitamin D.J Asthma Allergy. 2011; 4: 87–91. Published online 2011 Sep 22.)

-  D-vitaminer mot irritabel tarm. En ny studie viser at mange med irritabel tarm også har mangel på vitamin D. Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon.

(Anm: D-vitaminer mot irritabel tarm. En ny studie viser at mange med irritabel tarm også har mangel på vitamin D. Irritabel tarm (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon. Kjennetegnene er magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré eller forstoppelse. (nhi.no 13.1.2016).)

- 10 tegn og symptomer på irritabel tarmsyndrom (IBS).

(Anm: 10 signs and symptoms of irritable bowel syndrome (medicalnewstoday.com 23.1.2019).)

- Gjennombrudd i beinbiologi: serotonins hemmeligheter. (- Imidlertid har to nyere studier vist at pasienter som er foreskrevet SSRI har lavere beinmineraltetthet (BMD) enn de som tar eldre, trisykliske antidepressiva som amitriptylin.)

Breaking into bone biology: serotonin's secrets
Nature Medicine 2009;15, 145-146 (1 February)
Bedside to Bench Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) have been the cornerstone of treatment for depression for over a decade. However, two recent studies have shown that patients who are prescribed SSRIs have lower bone mineral density (BMD) than those taking older, tricyclic antidepressants such as amitriptyline. (...)

(Anm: Editorial. Optimising bone health in the young male athlete. Sports participation provides many health benefits to young athletes of both sexes. However, a subset of male athletes may suffer from unrecognised low bone density and impaired skeletal health, predisposing them to an increased risk of fracture. The effects of delayed diagnosis and inappropriate treatment of low bone density among male athletes may have severe consequences in future longevity in sport as well as long-term bone health. Optimising bone health in the young male athlete. Br J Sports Med 2017;51:148-149.)

- D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse.

(Anm: D-vitaminer under graviditeten kan mindske risiko for ADHD. Hvis mor tager D-vitaminer, når hun er gravid, ser det nemlig ud til at give færre tegn på ADHD, viser et nyt studie fra Odense Børnekohorte. Det skriver Syddansk Universitet (SDU) i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 4.10.2016).)

- Osteoporose ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Osteoporose er en alvorlig komplikasjon ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.) (- Årsaken er trolig betinget av flere faktorer, inkludert behandling med kortikosteroider, forstyrrelser i kalkstoffskiftet som følge av malabsorpsjon og vitamin D-mangel, redusert ernæringstilstand, røykevaner og den inflammatoriske prosess i tarmen med frigjøring av cytokiner som innvirker direkte på skjelettet.)

(Anm: Osteoporose ved inflammatorisk tarmsykdom. Osteoporose er en alvorlig komplikasjon ved inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom). Årsaken er trolig betinget av flere faktorer, inkludert behandling med kortikosteroider, forstyrrelser i kalkstoffskiftet som følge av malabsorpsjon og vitamin D-mangel, redusert ernæringstilstand, røykevaner og den inflammatoriske prosess i tarmen med frigjøring av cytokiner som innvirker direkte på skjelettet. Måling av beinmasse eller beinmineraltetthet (BMD) har en helt sentral plass i diagnostiseringen av osteoporose. I dag er flere metoder tilgjengelige, men røntgenbasert absorpsjonsmetri (dual energy X-ray absorptiometry, forkortet til DXA) er den mest anvendte og anses som standardmetoden. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124: 1782.)

(Anm: Benskjorhet. (mintankesmie.no/).)

- Hva er symptomene på vitamin B-12 mangel? Vitamin B-12 er et viktig næringsstoff som gjør at kroppen fungerer på riktig måte. Symptomer på vitamin B-12 mangel er tretthet, utmattelse, dårlig humør og nerveproblemer.

(Anm: What are the symptoms of vitamin B-12 deficiency? Vitamin B-12 is an essential nutrient that keeps the body functioning properly. Symptoms of vitamin B-12 deficiency include fatigue, low mood, and nerve problems. The human body does not create vitamin B-12, so people must get this nutrient from their diet. It is crucial for making DNA and red blood cells, and it helps support the nervous system. Vitamin B-12 plays a vital role in the production of blood cells. Many of the symptoms of vitamin B-12 deficiency arise because it causes a lack of healthy blood cells. The body needs plenty of these cells to get oxygen around the body and keep the organs in good health. (medicalnewstoday.com 23.1.2019).)

- Forskere finner bakterier som sitter i tarmen hos mus som kommer fra mor forblir nesten konstant i mange generasjoner.

(Anm: Researchers find bacteria residing in guts of mice come from mother and remain nearly constant over many generations. A team of researchers at the University of California has found that bacteria residing in the guts of mice are mainly obtained from their mothers and their microbiome makeup remains nearly the same over many generations. In their paper published in the journal Science, the group describes their experiments with house mice and what they learned. (medicalxpress.com 11.11.2018).)

(Anm: Transmission modes of the mammalian gut microbiota. Science. 2018 Oct 26;362(6413):453-457.)

- Lupus: Probiotika kan bidra til å redusere nyrebetennelse.

(Anm: Lupus: Probiotics could help to reduce kidney inflammation. (…) Researchers have found that adding Lactobacillus to the diets of mice with lupus-induced kidney inflammation - also known as lupus nephritis - led to improvements in kidney function and increased their survival, but only in female mice. Lactobacillus are a type of "good" bacteria that reside in the digestive, urinary, and genital systems. These bacteria are also present in yogurt, kefir, and other fermented foods, as well as dietary supplements. While further studies are needed to confirm the possible benefits of Lactobacillus, the researchers believe that their findings indicate that women with lupus and kidney inflammation may benefit from taking probiotics. Study co-author Xin Luo, from the Department of Biomedical Sciences and Pathobiology at Virginia-Maryland College of Veterinary Medicine at Virginia Tech, and colleagues recently reported their results in the journal Microbiome. (medicalnewstoday.com 6.11.2017).)

- Serotonin ved Parkinsons sykdom. Høydepunkter • Det er et progressivt, ikke-lineært tap av serotonerge nevroner ved Parkinsons sykdom (PD). Serotonerg dysfunksjon er involvert i utviklingen av tremor og LIDs. • Serotonerg dysfunksjon er involvert i utviklingen av ikke-motoriske symptomer. • Hos transplanterte PD-pasienter fremmer serotoninneuroner utviklingen av GIDs.

(Anm: Serotonin in Parkinson's disease. Highlights • There is a progressive, non-linear loss of serotonergic neurons in PD. • Serotonergic dysfunction is implicated in the development of tremor and LIDs. • Serotonergic dysfunction is implicated in the development of non-motor symptoms. • In transplanted PD patients serotonin neurons promote the development of GIDs. Behavioural Brain Research 2015;277: 136-145 (15 January 2015).)

(Anm: Levodopa-induced dyskinesia (LID). Levodopa-induced dyskinesia is a form of dyskinesia associated with levodopa, used to treat Parkinson's disease. It often involves hyperkinetic movements, including chorea, dystonia, and athetosis.[1]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Graft-Induced Dyskinesias (GID) in Parkinson's Disease: What Is It All About? The treatment of Parkinson's disease with grafts of fetal ventral mesencephalic tissue has shown some success, but can result in graft-induced dyskinesias (GIDs). Recently in Science Translational Medicine, Politis et al. (2010) demonstrate that GIDs may originate from serotoninergic neurons that are cografted in these transplants. Parkinson's disease (PD) is a common neurodegenerative disorder of the central nervous system (CNS). PD is characterized by the loss of neurons at a number of CNS and non-CNS sites, which is accompanied by the formation of α-synuclein-positive Lewy bodies (Braak et al., 2006 ). The etiology of this condition remains obscure in the majority of cases, although nearly 50 years ago it was recognized that patients experience degeneration of the nigrostriatal dopaminergic pathway, and that using dopaminergic drugs to substitute for this loss can ameliorate many of the symptoms in the short term. However, these agents are not curative and with time complications arise with their use, including the development of unpredictable motor responses (on-off phenomena) and the genesis of abnormal, involuntary dyskinetic movements (L-dopa-induced dyskinesias, LIDs). As a result, more definitive reparative strategies have been sought, one of which involves using grafts containing fetal dopaminergic neuroblasts derived from the developing human ventral mesencephalon (VM). These transplants, when placed into the striatum of patients with PD, can produce clear clinical benefits, albeit inconsistently (Goya et al., 2007 ). The heterogeneity of patient responses has always been an area of concern, but an additional serious problem with this approach was identified in the early part of this century during two double-blind, placebo-controlled trials. These studies revealed that the grafts themselves could induce dyskinetic movements, termed graft-induced dyskinesias (GIDs) (reviewed in Goya et al., 2007 ). GIDs are phenomenologically different from LIDs and are not obviously related to L-dopa medication and persist in the absence of anti-PD medication. The etiology of GIDs has been the subject of intense debate, and a predominant hypothesis under examination names dopamine (DA) as the causative agent and suggests that the grafts either release too much dopamine or release it unevenly across the striatal complex (Figure 1 ; Ma et al., 2002 ). Recently, however, attention has turned toward the population of serotoninergic or 5-hydroxytryptamine (5HT) neurons within the graft, which arise developmentally just caudal to the VM and are therefore also transplanted. Cell Stem Cell. 2010 Aug 6;7(2):148-9.)

- Studie av protein-«pusher» gir innsikt i autisme og andre hjernesykdommer. (- Forskerne foreslår også en mekanisme hvor ASTN2-defekter fører til nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og intellektuelle funksjonshemminger.)

(Anm: Study of protein 'trafficker' provides insight into autism and other brain disorders. In the brain, as in business, connections are everything. To maintain cellular associates, the outer surface of a neuron, its membrane, must express particular proteins—proverbial hands that reach out and greet nearby cells. And, like a creepily long handshake, surface molecules can overstay their welcome: A protein that lingers too long on the membrane may compromise the connections, or synapses, between cells. In a new study, Rockefeller scientist Mary E. Hatten and research associate Hourinaz Behesti demonstrate that the protein ASTN2 helps move proteins away from the membrane in a timely fashion. The researchers also propose a mechanism by which ASTN2 defects lead to neurodevelopmental disorders such as autism and intellectual disabilities. (medicalxpress.com 22.9.2018).)

(Anm: Unexpected role of interferon-γ in regulating neuronal connectivity and social behaviour. Nature. 2016 Jul 21;535(7612):425-9.)

(Anm: Do immune cells shape sexual behavior?  Lenz and her colleagues conducted their study — the findings of which they have now published in the Journal of Neuroscience — in rats, looking at males with silenced mast cells and females with active ones. (medicalnewstoday.com 16.8.2018).)

- Eric Betzig vet hvor dypt mysteriet med cellen går.

(Anm: WATCH: The pleasure and pain of seeing inside living cells. ASHBURN, Va. — “I would be happy to have a rudimentary understanding of a single cell.” That doesn’t sound like a shocking statement, but coming from a Nobel-prize-winning microscopist who has spent most of his career trying to peer into the tiny powerhouses of life, it really is. Eric Betzig knows how deep the mystery of the cell goes. He’s been trying to catch it in the act of normal life for decades with his microscopes. But few in this world have actually glimpsed the cell as it really is. (statnews.com 18.7.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Enkelte blodceller har en overraskende kilde - din tarm. Den menneskelige tarm kan stå for opptil 10 prosent av blodcellene i omløp fra sitt eget reservoar av bloddannende stamceller, har en overraskende ny studie fra forskere ved Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons funnet. Forskere hadde tidligere trodd at blodceller blir dannet utelukkende i beinmargen fra en spesiell populasjon av hematopoietiske stamceller.

(Anm: Some blood cells have a surprising source—your gut. The human intestine may provide up to 10 percent of blood cells in circulation from its own reservoir of blood-forming stem cells, a surprising new study from researchers at Columbia University Vagelos College of Physicians and Surgeons has found. Scientists had previously thought that blood cells are created exclusively in the bone marrow from a special population of hematopoietic stem cells. Why It Matters Intestinal transplantation is the only long-term option for patients with Crohn's and other diseases if their intestines fail. But high rejection rates and life-threatening complications from immunosuppression have limited the success of human intestinal transplantation. When a person receives a transplanted organ, the immune system often recognizes the new organ as foreign and destroys it. Powerful immunosuppressive drugs blunt these responses, but that makes the patient much more susceptible to infections and other complications.  (medicalxpress.com 29.11.2018).)

(Anm: Human Intestinal Allografts Contain Functional Hematopoietic Stem and Progenitor Cells that Are Maintained by a Circulating Pool. Highlights • Human intestine contains hematopoietic stem cells and multiple types of progenitors • Donor graft HSPCs contribute to multilineage blood chimerism in the recipient • Long-term circulating donor T cells are tolerant to the recipient but functional • Intestinal HSPCs undergo replacement by the recipient from a circulating pool. Cell Stem Cell. 2018 Nov 21. pii: S1934-5909(18)30543-5.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Kreft: Selv sunt vev er "full av mutasjoner". Kreft utvikler seg på grunn av mutasjoner i vårt DNA.

(Anm: Cancer: Even healthy tissue is 'riddled with mutations'. Cancer develops due to mutations in our DNA. However, until now, little has been known about how mutations build up in healthy tissue over time. A new study provides fresh detail. (…) A new paper, published earlier this week in the journal Science, takes the first in-depth look at how cells mutate and compete with each other in healthy tissue over the course of a lifespan. (medicalnewstoday.com 21.10.2018).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie.

(Anm: Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie. Det begynder at gå til angreb på hjernen for at helbrede dig. Pludselig føler du dig syg, du hallucinerer og får bevægelsesforstyrrelser. Det lyder måske som noget fra en horror-film, men ikke desto mindre er ovenstående faktisk en vaskeægte sygdom med det mundrette navn 'anti-NMDA receptor encephalitis'. Sygdommen er bare ét eksempel på, at der findes stærke sammenhænge mellem krop og sind. I århundreder har forskerne haft en stærk mistanke om, at immunforsvaret og psykiske lidelser mere generelt kunne hænge sammen, og derfor satte en forskergruppe sig for nylig for at gennemgå den eksisterende forskning på området. Men de fandt først og fremmest, at en stor del af forskningen havde alvorlige mangler. (…) Immunsystemet - Er kroppens forsvar mod udefrakommende infektioner, herunder bakterier, virusser og lignende. - I knoglemarven dannes monocytter. De udvikler sig til brissel, milt og lymfeknuder, der kan binde de udefrakommende bakterier m. m. - Når bakterierne er 'fanget' på eksempelvis en lymfeknude, udløses en betændelsesreaktion, hvor kroppen producerer såkaldte antistoffer. - Antistofferne kan finde og være med til at ødelægge de udefrakommende bakterier. Kilde: Mette Ødegaard Nielsen, Den Store Danske (videnskab.dk 17.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- En ny studie publisert i tidsskriftet Science har funnet at prosessen som tarmen kommuniserer med hjernen på er mye raskere enn tidligere antatt, avhengig mer på synapser enn på hormoner.

(Anm: A new study, published in the journal Science, has found that the process through which the gut communicates with the brain is much quicker than previously believed, relying on synapses more than it does on hormones. Over the past 2 decades, the gut-brain axis has been thoroughly documented. This started with a study in the early 1990s that showed that oral antibiotics can successfully treat a brain disorder called hepatic encephalopathy. Fast forward to 2013, when research revealed that the bacteria in our guts influence anxiety and depression.  Even more recently, a review that was published only last month made it clear that gut bacteria can influence mood and emotions, highlighting their connection with a range of psychiatric disorders. Medical News Today have also reported that changing the composition in our gut microbiota could enhance our resilience to stress, and that eating fiber promotes a more diverse range of gut bacteria, which, in turn, keeps our brains healthy and young for longer. These studies are unraveling, bit by bit, the gut's vast influence on the brain, but the exact process through which this "second brain" influences our mental states and behavior remains unclear. Some scientists believe that the main way in which the gut communicates with the brain is through hormones that are released into the bloodstream. However, a new study challenges this claim. Researchers led by Diego Bohórquez, Ph.D., an assistant professor of medicine at Duke University School of Medicine in Durham, NC, suggest that the "conversation" between the gut and the brain occurs much more quickly and is more direct than previously believed. (medicalnewstoday.com (22.9.2018).)

(Anm: We Might Have Just Discovered The Missing Link Between The Brain And Gut "We think these findings are going to be the biological basis of a new sense." New research with mice may upend our understanding of the connection between the gut and the brain, as well as appetite. If you've ever felt nauseous before an important presentation, or foggy after a big meal, then you know the power of the gut-brain connection. (sciencedaily.com 22.9.2018).)

- Din tarm er direkte forbundet med din hjerne, ved en nyoppdaget nevronkrets.

(Anm: Your gut is directly connected to your brain, by a newly discovered neuron circuit. The human gut is lined with more than 100 million nerve cells—it’s practically a brain unto itself. And indeed, the gut actually talks to the brain, releasing hormones into the bloodstream that, over the course of about 10 minutes, tell us how hungry it is, or that we shouldn’t have eaten an entire pizza. But a new study reveals the gut has a much more direct connection to the brain through a neural circuit that allows it to transmit signals in mere seconds. The findings could lead to new treatments for obesity, eating disorders, and even depression and autism—all of which have been linked to a malfunctioning gut. (sciencemag.org 20.9.2018).)

– Menneskelig hjernecelletransplantasjon gir innsikt i nevrologiske forhold.

(Anm: Human brain cell transplant offers insights into neurological conditions. Summary: Scientists have created a 'window' into the brain, which enables researchers to watch in incredible detail how human brain cells develop and connect to each other in real time. In the new study, led by Imperial College London in collaboration with a group from the University of Cambridge, researchers transplanted human brain cells into a mouse brain, and for the first time watched how they grew and connected to each other. This allowed the team to study the way human brain cells interact in a more natural environment than previously possible. (sciencedaily.com 11.10.2018).)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (- Ved første øyekast synes ideen bisarre - hva har immunforsvaret å gjøre med hjernen? - men det stemmer overens med en økende mengde litteratur som tyder på at immunforsvaret er involvert i psykiatriske forstyrrelser fra depresjon til bipolar lidelse.) (- Teorien er ikke ny, om noe oversett, historie. På slutten av 1800-tallet oppdaget leger at når infeksjoner rammet psykiatriske avdelinger syntes den påfølgende feberen å gi en forbedring hos enkelte psykisk syke og til og med katatoniske pasienter. Inspirert av disse observasjonene utviklet den østerrikske legen Julius Wagner-Jauregg en metode for bevisst å påføre psykiatriske pasienter infeksjoner med malaria for å indusere feber. Enkelte av hans pasienter døde av behandlingen, men mange andre ble restituert. Han vant Nobelprisen i 1927. En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber.)

(Anm: He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too. Some doctors think they know why. The man was 23 when the delusions came on. He became convinced that his thoughts were leaking out of his head and that other people could hear them. When he watched television, he thought the actors were signaling him, trying to communicate. He became irritable and anxious and couldn’t sleep. Dr. Tsuyoshi Miyaoka, a psychiatrist treating him at the Shimane University School of Medicine in Japan, eventually diagnosed paranoid schizophrenia. He then prescribed a series of antipsychotic drugs. None helped. The man’s symptoms were, in medical parlance, “treatment resistant.” A year later, the man’s condition worsened. He developed fatigue, fever and shortness of breath, and it turned out he had a cancer of the blood called acute myeloid leukemia. He’d need a bone-marrow transplant to survive. After the procedure came the miracle. The man’s delusions and paranoia almost completely disappeared. His schizophrenia seemingly vanished. Years later, “he is completely off all medication and shows no psychiatric symptoms,” Dr. Miyaoka told me in an email. Somehow the transplant cured the man’s schizophrenia. (…) At first glance, the idea seems bizarre — what does the immune system have to do with the brain? — but it jibes with a growing body of literature suggesting that the immune system is involved in psychiatric disorders from depression to bipolar disorder. The theory has a long, if somewhat overlooked, history. In the late 19th century, physicians noticed that when infections tore through psychiatric wards, the resulting fevers seemed to cause an improvement in some mentally ill and even catatonic patients. Inspired by these observations, the Austrian physician Julius Wagner-Jauregg developed a method of deliberate infection of psychiatric patients with malaria to induce fever. Some of his patients died from the treatment, but many others recovered. He won a Nobel Prize in 1927. One much more recent case study relates how a woman’s psychotic symptoms — she had schizoaffective disorder, which combines symptoms of schizophrenia and a mood disorder such as depression — were gone after a severe infection with high fever. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Pyrotherapy for the Treatment of Psychosis in the 21st Century: A Case Report and Literature Review. (…) In this article, the authors provide a brief literature review of the history of pyrotherapy and present a case report of a woman with schizoaffective disorder and severe psychotic symptoms who experienced a remarkable resolution of psychotic symptoms following an episode of bacteremia with high fever. J Psychiatr Pract. 2016 Sep;22(5):410-5.)

(Anm: Pyrotherapy (artificial fever, therapeutic fever) is a method of treatment by raising the body temperature or sustaining an elevated body temperature (caused by a fever). In general, the body temperature was maintained at 41° Celsius(105° Fahrenheit) .[1] Many diseases were treated by this method in the first half of the 20th century. In general, it was done by exposing the patient to hot baths, warm air, or (electric) blankets. [2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Feber er en del av kroppens forsvarsrespons mot infeksjoner, og er en økning av kroppstemperaturen utenom det normale. I praksis sier man at man har feber når man måler en temperatur på 37,7 til 38°C i endetarmen, det vil si en økning på 1 °C fra normalen. Når man måler i munnen vil temperaturen vanligvis ligge 0,4 °C under endetarmstemperaturen, og målt i armhulen vanligvis 0,6 °C under. Siden infeksjoner sjelden fører til temperaturer over 41,1 °C, sier man at hypertermi foreligger dersom temperaturen er høyere enn det. Ved temperaturer over 40 °C bør man ta kontakt med lege, og temperaturer over 42 °C er direkte livstruende. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

- Antibiotika kutter ikke negative symptomer på skizofreni.

(Anm: Antibiotic Fails to Cut Negative Symptoms of Schizophrenia. In patients with recent-onset psychosis, adding the antibiotic minocycline to standard therapy has no effect on negative or other symptoms, in what is believed to be the largest double-blind, placebo-controlled trial of the drug in psychosis to date. (…) The study was published online October 12 in Lancet Psychiatry. (medpagetoday.com 17.10.2018).)

- Bilder i klinisk medisin. Svart hårete tunge. (- Svart misfarging av hennes tunge ble observert innen 1 uke etter at behandlingen ble startet (Panel A), og pasienten rapporterte kvalme og dårlig smak i munnen. Svart hårete tunge, som et resultat av behandling med minocyklin, ble mistenkt.)

(Anm: Images in Clinical Medicine. Black Hairy Tongue. A 55-year-old woman was admitted to the hospital after sustaining a severe crush injury to both legs in a motor vehicle accident. A polymicrobial wound infection developed, and she received treatment with intravenous meropenem and oral minocycline. Black discoloration of her tongue was observed within 1 week after treatment was started (Panel A), and the patient reported nausea and a bad taste in her mouth. Black hairy tongue, resulting from treatment with minocycline, was suspected. Black hairy tongue is a benign condition characterized by hypertrophy and elongation of filiform papillae on the surface of the tongue, with brownish-black discoloration. The condition can be associated with multiple factors, including poor oral hygiene, the use of tobacco or irritating mouthwashes, and the receipt of antibiotic agents, particularly tetracyclines. Black hairy tongue is usually reversible and has no long-term sequelae as long as the precipitating agent is discontinued and the patient practices good oral hygiene. In this patient, minocycline was discontinued, and an alternate antimicrobial regimen was started. She was advised to practice good oral hygiene. Within 4 weeks after the minocycline was stopped, her tongue returned to its normal color (Panel B). N Engl J Med 2018; 379:e16 (September 6, 2018).)

(Anm: Black Hairy Tongue (webmd.com 2018).)

(Anm: IMAGES IN CLINICAL MEDICINE. (N Engl J Med).)

- Stresshormon er nøkkelfaktor ved svikt i immunsystemet for å forhindre leukemi.

(Anm: Stress hormone is key factor in failure of immune system to prevent leukemia. The human stress hormone cortisol has been identified by scientists at the University of Kent as a key factor when the immune system fails to prevent leukemia taking hold. (…) Dr. Sumbayev's team, working with researchers from two German universities and the UK's Diamond Light Source facility, found that although healthy human white blood cells are not affected by cortisol they become capable of releasing latrophilin 1 when malignant transformation takes place. Malignant AML cells then use cortisol to increase the release of latrophilin 1 so that they can use it to avoid the immune system. The study concluded that galectin-9, as well as a natural binding partner of latrophilin 1—known as FLRT3—which are both present in human blood plasma, are the most promising targets for future anti-AML immune therapy. Dr. Sumbayev said: "For the first time, we can identify a possible future pathway to develop an effective new therapy using the body's natural immune mechanisms. We have discovered a new fundamental biochemical mechanism within the human body that allows AML cells to employ physiological systems to survive and escape immune attack." (medicalxpress.com 14.8.2018).)

(Anm: Cortisol facilitates the immune escape of human acute myeloid leukemia cells by inducing latrophilin 1 expression. Cellular & Molecular Immunology (2018).)

- Hjernecelle identifisert som "mediator (formidler) for sykdom". Hjertebetennelse er en markør for multippel sklerose, Alzheimers, og noen psykiatriske lidelser. (- Forskere ved Sanford Burnham Prebys Medical Discovery Institute (SBP) i San Diego, CA, har oppdaget at en subtype av astrocytter - det vil si stjerneformede, ikke-nevronale hjerneceller som støtter nevronenes gode funksjon - spiller en nøkkelrolle i tidlig begynnelse av hjerneinflammasjon.)

(Anm: Brain cell identified as 'mediator of disease'. Brain inflammation is a marker of multiple sclerosis, Alzheimer's, and some psychiatric disorders. A new study finds a subtype of brain cell that is key in neuroinflammation, bringing us closer to new treatments for multiple central nervous system diseases. However, neuroinflammation does not only characterize MS; recent studies show that depression, schizophrenia, and bipolar disorder are also linked to dysfunctions in the immune response, in addition to neurodegenerative disorders such as Alzheimer's. Now, new research has furthered our understanding of this inflammatory process. Researchers at Sanford Burnham Prebys Medical Discovery Institute (SBP) in San Diego, CA, have found that a subtype of astrocytes — that is, star-shaped, non-neuronal brain cells that support the good functioning of neurons — play a key role in the early onset of brain inflammation. Dr. Jerold Chun, the senior vice president of Neuroscience Drug Discovery at SBP, led the research, which was just published in the journal eNeuro. (…) Dr. Jerold Chun, the senior vice president of Neuroscience Drug Discovery at SBP, led the research, which was just published in the journal eNeuro. (medicalnewstoday.com 15.9.2018).)

(Anm: A functionally defined in vivo astrocyte population identified by c-Fos activation in a mouse model of multiple sclerosis modulated by S1P signaling: immediate-early astrocytes (ieAstrocytes). eNeuro 13 September 2018, ENEURO.0239-18.2018;.)

- Forskere utvikler nye måter å behandle sykdom med celler, ikke legemidler.

(Anm: Scientists Are Developing New Ways to Treat Disease With Cells, Not Drugs. (…) “With stem cells we can now get to the root cause of a disease and start looking for cures rather than [treatment] patches,” says Dr. Deepak Srivastava, director of the Roddenberry Stem Cell Center at the Gladstone Institutes and a professor at UCSF. (time.com 13.9.2018).)

- HELSE-NORGE 1998-2018. Forsker på om tarmbakteriene kan forutsi sykdom. (- Fra fedme til angst Så langt har studier blant annet vist at tarmflora er forskjellig hos overvektige og slanke, hos hiv-smittede og friske, hos hjertesviktsyke og hjertefriske. Fedme, angst og visse typer kreft har i musemodeller vist seg mulig å overføre via tarmfloraen.)

(Anm: HELSE-NORGE 1998-2018. Forsker på om tarmbakteriene kan forutsi sykdom. I 1998 var det neppe mange som trodde at tarmbakterier kunne forutsi hvem som fikk effekt av kreftmedisin eller predikere nye hendelser for akuttinnlagte hjertesyke. I 2018 ser verdenen annerledes ut. Fra fedme til angst Så langt har studier blant annet vist at tarmflora er forskjellig hos overvektige og slanke, hos hiv-smittede og friske, hos hjertesviktsyke og hjertefriske. Fedme, angst og visse typer kreft har i musemodeller vist seg mulig å overføre via tarmfloraen. Det er flere studier på mikrobiota og Parkinsons sykdom, og studier har vist en klar sammenheng mellom diversitet i tarmflora og antall CD4-celler hos hiv-positive. Og forskere i Tromsø og Harstad undersøker nå sammenhengen mellom tarmflora og ME. Bäckheds forskergruppe har nylig funnet mekanismer knyttet til sammenhengen mellom tarmflora og type 2-diabetes, resultater som er publisert i Cell. Overføring av tarmflora fra avføring hos donor til mottaker, såkalt fekaltransplantasjon, har vist god effekt ved inflammatorisk tarmsykdom, og har også hatt effekt ved irritabel tarmsyndrom. Tarmflora kan være forskjellig gjennom mindre mangfold av bakterier/mikrober (diversitet) eller ved endret sammensetning av bakteriene. (dagensmedisin.no 9.11.2018).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

-  Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests. It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry. (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol. A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Mikrobiom-vertscelleinteraksjoner. Mikrobiomet er samlingen av bakterier, sopp og virus tilstede på og i menneskekroppen. Totalt antall mikrobielle celler oppveier langt våre egne, med et estimert forhold på 10:1 for bakterier.

(Anm: Microbiome-Host Cell Interactions. The microbiome is the collection of bacteria, fungi and viruses present on and within the human body. The total number of microbial cells far outweigh our own, with an estimated ratio of 10:1 for bacteria. The microbiome is a vital part of many bodily systems, including the digestive system, the immune system, and the skin. The cells of the microbiome interact with the host cells in each system, influencing health and development. (…) Related Stories - Alcohol damages microbiome in the mouth - C-section kids could be at greater risk of being overweight due to differences in their gut bacteria - Using the Microbiome to Predict the Risk of Cirrhosis-Associated Hospitalization (news-medical.net 25.4.2018).)

- Candidainfeksjon kan nå hjernen og svekke hukommelsen. En ny studie på mus avslører at Candida albicans - en sopp som i stor grad oppfattes som ufarlig - kan forårsake minneproblemer og hjernenabnormaliteter (betennelser) som ligner de karakteristiske for Alzheimers sykdom.

(Anm: Candida infection can reach brain and impair memory. A new study in mice reveals that Candida albicans — a fungus largely perceived as harmless — can cause memory problems and brain abnormalities that resemble those characteristic of Alzheimer's disease. Candida albicansis a species of fungus that grows naturally in the human gut, mouth, and vagina. Although the yeast is mostly harmless, it can develop into issues ranging from thrush to more serious infections that reach the blood and other organs. C. albicans is the most common cause of fungal infections in humans, as well as the most extensively studied fungal pathogen that affects people. A new study, which appears in the journal Nature Communications, adds to the existing body of knowledge about C. albicans. The new research shows that the fungus can enter the brain, trigger an inflammatory response, and impair memory in mice. Importantly, the infection leads to the formation of abnormal structures in the brain, and these share similarities with amyloid plaques — a hallmark of Alzheimer's disease. Dr. David B. Corry, a professor of medicine-immunology, allergy, and rheumatology at the Baylor College of Medicine in Houston, TX, is the corresponding and final author of the new study. (medicalnewstoday.com 7.1.2019).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Evidence for Mitochondrial Genome Methylation in the Yeast Candida albicans: A Potential Novel Epigenetic Mechanism Affecting Adaptation and Pathogenicity? (…) Mitochondria play important roles in fungal energetic metabolism, regulation of nuclear epigenetic mechanisms and pathogenicity. However, the specific impact of inter-strain mitochondrial genome variability and mitochondrial epigenetics in pathogenicity is unclear. Here, we draw attention to this relevant organelle and its potential role in C. albicans pathogenicity and provide preliminary evidence, for the first time, for methylation of the yeast mitochondrial genome. (…) Although intraspecific variation in the nuclear DNA is well-established, the evolutionary rate of C. albicans mitochondrial DNA (mtDNA) and its effect on its fitness and virulence is not clear. Front. Genet., 29 May 2018.)

- Soppsykdommer. (- Typer soppsykdommer.) (- Sopp er overalt. Det finnes millioner forskjellige sopparter på jorden, men bare 300 av dem er kjent for å gjøre mennesker syke.)

(Anm: Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases. Fungi are everywhere. There are millions of different fungal species on Earth, but only about 300 of those are known to make people sick.1-3 Fungal diseases are often caused by fungi that are common in the environment. Fungi live outdoors in soil and on plants and trees as well as on many indoor surfaces and on human skin. Most fungi are not dangerous, but some types can be harmful to health. (cdc.gov).)

- Kryssing av Candida albicans over menneskelig blod-hjerne barriere i laboratorieforsøk (in vitro). Candida albicans er et opportunistisk sykdomsfremkallende (patogen), som primært påvirker nyfødte og immunkompromitterte individer. Patogenet kan invadere sentralnervesystemet og resultere i meningitt.

(Anm: Traversal of Candida albicans across Human Blood-Brain Barrier In Vitro. Candida albicans is an opportunistic pathogen, which primarily affects neonates and immunocompromised individuals. The pathogen can invade the central nervous system, resulting in meningitis. At present, the pathogenesis of C. albicans meningitis is unclear. We used an in vitro model of the human blood-brain barrier to investigate the interaction(s) of C. albicans with human brain microvascular endothelial cells (BMEC). This is the first demonstration that C. albicansis able to adhere, invade, and transcytose across human BMEC without affecting monolayer integrity. A complete understanding of the interaction(s) of C. albicans with human BMEC should contribute to the understanding of the pathogenic mechanism(s) of C. albicans meningitis. Infect Immun. 2001 Jul; 69(7): 4536–4544.)

- Disse 3,4 milliarder år gamle fossilene fra Australia ligner forbløffende på moderne bakterier. Er dette verdens eldste bevis på liv?

(Anm: These 3.4 Billion-Year-Old Fossils From Australia Are Startlingly Similar to Modern Bacteria. Is this the world's oldest evidence of life? A chemical analysis of fossils from 3.4 billion years ago has put them firmly in the running for the title of "world's oldest evidence of life." Only discovered in 2011, the microfossils hail from the Strelley Pools formation in the Western Australian desert - an extraordinary find, considering Earth is thought to be around 4.5 billion years old. (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Cellerne har måske overset beskyttelse mod genfejl. Menneskeceller kan opnå samme specialisering, selvom de har helt forskelligt ophav, viser ny forskning. (- »Denne fleksibilitet indikerer muligvis, at en del af vores viden om generne er forkert,« siger Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg fra Norges miljø- og biovidenskabelige universitet, NMBU, til forskning.no, ifølge Videnskab.dk.)

(Anm: Cellerne har måske overset beskyttelse mod genfejl. Menneskeceller kan opnå samme specialisering, selvom de har helt forskelligt ophav, viser ny forskning. Måske er cellerne dermed mere robuste over for genfejl, end vi troede. Cellernes skæbne er måske ikke så forudbestemt, som vi hidtil har troet. Det er det samlede billede af tre nypublicerede studier, der er et samarbejde mellem flere forskerteams. Men de nye studier peger på, at celler med samme specialisering kan have haft helt forskellige udviklingslinjer, skriver forskning.no i en artikel bragt på Videnskab.dk. »Denne fleksibilitet indikerer muligvis, at en del af vores viden om generne er forkert,« siger Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg fra Norges miljø- og biovidenskabelige universitet, NMBU, til forskning.no, ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 14.6.2018).)

- Eric Betzig vet hvor dypt mysteriet med cellen går.

(Anm: WATCH: The pleasure and pain of seeing inside living cells. ASHBURN, Va. — “I would be happy to have a rudimentary understanding of a single cell.” That doesn’t sound like a shocking statement, but coming from a Nobel-prize-winning microscopist who has spent most of his career trying to peer into the tiny powerhouses of life, it really is. Eric Betzig knows how deep the mystery of the cell goes. He’s been trying to catch it in the act of normal life for decades with his microscopes. But few in this world have actually glimpsed the cell as it really is. (statnews.com 18.7.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- AMPA-reseptorer på cellemembran gjør oss smartere.

(Anm: AMPA Receptors On Cell Membrane Make Us Smarter. AMPA receptors are an important regulating factor in the connection between our nerve cells. However, Dutch researcher Helmut Kessels has demonstrated that it is not the amount of AMPA receptors inside the cell that are vitally important but the receptors located on the cell membrane. Changes in the strength of the connections between two nerve cells form the basis of our ability to learn. (sciencedaily.com 15.9.2009).)

(Anm: Photoinactivation of native AMPA receptors reveals their real-time trafficking. Neuron. 2005 Dec 22;48(6):977-85.)

- Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn.) (- At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området.)

(Anm: Ny forskning: Oppsiktsvekkende tall om alt liv på jorden. Selv forskerne er overrasket. Hva vet vi egentlig om livet på planeten vår? (- Overraskende for de fleste er det nok at biomassen til alle bakterier på jorden utgjør 70 gigatonn. Det betyr at for hvert kg med biomasse av oss selv, finnes det godt over 1000 kg biomasse av bakterier. Og som kjent for mange består menneskekroppen av 1–3 kg med bakterier.) (- Menneskeheten er ifølge studien nemlig hovedansvarlig for at 83 prosent av biomassen til alle ville pattedyr er forsvunnet fra jordens overflate, samt halvparten av alt planteliv. At kun en sjettedel av ville dyr er igjen fra før mennesket entret «arenaen», fra mus til elefanter, overrasker til og med vitenskapsfolk på området. (dn.no 28.5.2018).)

(Anm: The biomass distribution on Earth. Abstract A census of the biomass on Earth is key for understanding the structure and dynamics of the biosphere. (…) We find that the kingdoms of life concentrate at different locations on the planet; plants (≈450 Gt C, the dominant kingdom) are primarily terrestrial, whereas animals (≈2 Gt C) are mainly marine, and bacteria (≈70 Gt C) and archaea (≈7 Gt C) are predominantly located in deep subsurface environments. We show that terrestrial biomass is about two orders of magnitude higher than marine biomass and estimate a total of ≈6 Gt C of marine biota, doubling the previous estimated quantity. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 May 21. pii: 201711842.)

- Historien om CRISPR: Nyuddannet forsker stjal opdagelsen fra bakterier. Her er historien om, hvordan en lille mælkesyrebakterie og en nyuddannet molekylærbiolog viste vejen til århundredets måske største videnskabelige opdagelse. (- CRISPR er i virkeligheden en opfindelse, som vi har tyvstjålet fra bakterierne, og i det perspektiv begynder historien for umanerligt lang tid siden. Bakterier har levet på planeten i milliarder af år og siden tidernes morgen kæmpet en nådesløs evolutionær kamp mod virus kaldet bakteriophager (dem, der æder bakterier) eller blot phager. Usynlige horder af phager bombarderer konstant bakterierne, så det har været livsnødvendigt at have nogle forsvarstricks oppe i ærmet - og CRISPR er bakteriernes geniale immunforsvar mod virus.')

(Anm: Historien om CRISPR: Nyuddannet forsker stjal opdagelsen fra bakterier. Her er historien om, hvordan en lille mælkesyrebakterie og en nyuddannet molekylærbiolog viste vejen til århundredets måske største videnskabelige opdagelse. istorien om den revolutionære CRISPR-teknologi begyndte en dag i 2005, hvor den nyuddannede molekylærbiolog Philippe Horvath opdagede noget meget overraskende. (…) »Nobelprisen kommer uden tvivl, det er kun et spørgsmål om tid,« siger mikrobiolog og professor ved DTU Egon Bech Hansen. I 2007 var han forskningschef i den danske fødevareindustris stolthed, Danisco, hvor et forskerhold opdagede CRISPR som et system, bakterier bruger til at skære DNA fra invaderende virus i småstykker. I dag hører vi mest om de molekylærbiologer, der efterfølgende tog opdagelsen og forvandlede den til den gen-saks, som har revolutioneret store dele af biologien og endda åbnet døren til at redigere i menneskets arvemateriale. (…) Mælkesyrebakteriernes hemmelige våben mod virus CRISPR er i virkeligheden en opfindelse, som vi har tyvstjålet fra bakterierne, og i det perspektiv begynder historien for umanerligt lang tid siden. Bakterier har levet på planeten i milliarder af år og siden tidernes morgen kæmpet en nådesløs evolutionær kamp mod virus kaldet bakteriophager (dem, der æder bakterier) eller blot phager. Usynlige horder af phager bombarderer konstant bakterierne, så det har været livsnødvendigt at have nogle forsvarstricks oppe i ærmet - og CRISPR er bakteriernes geniale immunforsvar mod virus.' Du kan læse mere om bakteriophager i artiklen Bakterier skruer op og ned for deres immunforsvar. (videnskab.dk 12.8.2018).)

- CRISPR mindre presist enn først antatt. CRISPR-metoden og andre genredigeringsverktøy prøves ut ved mange sykdommer. (- I en studie publisert i tidsskriftet Nature Biotechnology undersøkte man hva som skjer i genloci fjernere fra bruddsonen når man benytter CRISPR-metoden (1). (- Det ble påvist kompliserte, genomiske rearrangeringer med delesjoner langt fra bruddsonen, ofte i kombinasjon med insersjoner.)

(Anm: CRISPR mindre presist enn først antatt. CRISPR-metoden og andre genredigeringsverktøy prøves ut ved mange sykdommer. En ny studie tyder på at metoden kan gi genmutasjoner langt fra redigeringsstedet. Det er knyttet store forventninger til genredigeringsmetoden CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats). CRISPR kan benyttes i alle typer celler, og er billigere og mer effektiv enn mange andre metoder. I kliniske studier brukes CRISPR-metoden til å modifisere kreftpasienters immunceller for lettere å kunne gjenkjenne og bekjempe kreftceller. Ved undersøkelser av hvor nøyaktig DNA redigeres, er det oftest rapportert om små avvik i umiddelbar nærhet til bruddsonen. I en studie publisert i tidsskriftet Nature Biotechnology undersøkte man hva som skjer i genloci fjernere fra bruddsonen når man benytter CRISPR-metoden (1). Embryoniske stamceller fra hannmus med allelisk diversitet for PIGA-locus koblet til kjønnskromosomene fikk innført Cas9 (CRISPR associated protein 9) og gRNA (guide-RNA) spesifikt for eksoner eller introner i PIGA-genet. PIGA-negative enkeltceller ble selektert, og en DNA-region med opptil 16 kilobaser ble hentet ut med nukleinsyreamplifisering før den ble sekvensert. Det ble påvist kompliserte, genomiske rearrangeringer med delesjoner langt fra bruddsonen, ofte i kombinasjon med insersjoner. Forsøkene ble gjentatt med embryonale stamceller med et locus der begge allelene var tilgjengelige og i en human, differensiert cellelinje. I alle forsøkene fant man store delesjoner av genetisk materiale og rearrangering av DNA etter bruk av CRISPR-metoden. Forfatterne konkluderer med at de genetiske endringene ikke er begrenset til redigeringsstedet. De ser for seg at når man redigerer celler i klinisk kontekst, kan det oppstå situasjoner der man introduserer mange mulig patogene mutasjoner som samlet kan føre til kreft. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 21. januar 2019.)

- Kinesiske forskere har skabt genmodificerede abe-kloner med psykiske sygdomme.

(Anm: Kinesiske forskere har skabt genmodificerede abe-kloner med psykiske sygdomme. Kinesiske forskere har angiveligt genmodificeret og klonet fem makakaber på Institute of Neuroscience ved the Chinese Academy of Sciences i Shanghai. Det skriver Gizmodo. I det kontroversielle forsøg brugte forskerne først det genetiske værktøj CRISPR/Cas9 til at slukke for genet BMAL1, der er med til at styre abernes døgnrytme. Hvis du vil vide mere om, hvordan CRISPR/Cas9 virker, kan du læse artiklen 'Sådan fungerer CRISPR'. Aber, der har fået slukket for det specifikke gen, sover mindre, er mere angste og deprimerede og viser tegn på skizofreni ifølge en pressemeddelelse fra Science China Press. Efter at have slukket for det gen satte forskerne den modificerede cellekerne ind i en ægcelle for at klone den og fik fem aber. Hung-Chun Chang, der er medforfatter på to studier, der beskriver de nye forsøg, og ansat ved the Chinese Academy of Sciences, forklarer i pressemeddelelsen fra Science China Press, at målet er at skabe forsøgsaber, der minder mest muligt om mennesker. (videnskab.dk 24.1.2019).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nytt verktøy for å bekjempe dødelige bakterier. En av de største helseutfordringene vi står overfor er antibiotikaresistente bakterier.

(Anm: Nytt verktøy for å bekjempe dødelige bakterier. En av de største helseutfordringene vi står overfor er antibiotikaresistente bakterier. Nå kan en ny metode gi oss overtaket i kampen mot de farlige bakteriene. Forskere har lenge ment at flere vil dø av resistente bakterier enn kreft i 2050 dersom utviklingen fortsetter. Amerikanske forskere har derfor tatt i bruk genredigeringsverktøyet CRISPR på en helt ny måte. Dette verktøyet, kalt Mobil-CRISPRi, kan gjøre oss i stand til å finne svakhetene. (…)  Dreper ikke bakterien Den nye metoden har utspring fra det etablerte genredigeringsverktøyet CRISPR. CRISPR gjør det mulig å klippe og redigere i DNA-et til alle levende organismer. Det er et kraftfullt verktøy som kan brukes til å studere biologiske sammenhenger mer detaljert og raskere enn før. Utfordringene har vært å kunne studere funksjonene til gener som er livsviktige for bakteriecellen. Dette fordi cellen dør når genene slås av ved bruk av vanlig CRISPR. (nrk.no 24.1.2019).)

- Gif og bilde skrevet inn i DNA av bakterier.

(Anm: Gif and image written into the DNA of bacteria. An image and short film has been encoded in DNA, using the units of inheritance as a medium for storing information. Using a genome editing tool known as Crispr, US scientists inserted a gif - five frames of a horse galloping - into the DNA of bacteria. Then the team sequenced the bacterial DNA to retrieve the gif and the image, verifying that the microbes had indeed incorporated the data as intended. The results appear in Nature journal. For their experiments, the team from Harvard University in Cambridge, Massachusetts, used an image of a human hand and five frames of the horse Annie G captured in the late 19th Century by the British photography pioneer Eadweard Muybridge. (bbc.com 13.7.2017).)

(Anm: CRISPR–Cas encoding of a digital movie into the genomes of a population of living bacteria. DNA is an excellent medium for archiving data. Recent efforts have illustrated the potential for information storage in DNA using synthesized oligonucleotides assembled in vitro1, 2, 3, 4, 5, 6. Nature 547, 345–349 (20 July 2017).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Sæbe preller i stigende grad af på sygdomsfremkaldende bakterier. (- De udvikler øget tolerance, uden at forskerne er helt sikre på årsagerne til den større modstandsdygtighed.) (- Hospitalsbakterier udvikler resistens over for håndsprit.)

(Anm: Sæbe preller i stigende grad af på sygdomsfremkaldende bakterier. Ved for lav dosering af desinfektionsmidler udvikler stafylokokker på et dansk hospital modstandsdygtighed over for kemiske stoffer. Det viser ny forskning. Flere sygdomsfremkaldende bakterier overlever en tur med desinfektionsmidler. De udvikler øget tolerance, uden at forskerne er helt sikre på årsagerne til den større modstandsdygtighed. Det viser to studier foretaget uafhængigt af hinanden, der er blevet publiceret i denne måned. Det første studie, publiceret i Science Translational Medicine , er foretaget på et amerikansk hospital og viser, at nyere stammer af tarmbakterien Enterococcus faecium er blevet hele ti gange mere modstandsdygtig over for alkohol-baserede desinfektionsmidler end ældre stammer af samme bakterie. Læs også: Hospitalsbakterier udvikler resistens over for håndsprit (…) Antibiotikaresistens er uændret På den positive side viser undersøgelsen, at bakterier, der har udviklet øget tolerance for desinfektionsmidler, ikke samtidig udvikler antibiotikaresistens, samt at bakteriernes sygdomsfremkaldende egenskaber generelt mindskes, når de udsættes for desinfektionsmidler. (ing.dk 15.8.2018).)

- Din tarm kan være full av små strømgeneratorer, har forskere oppdaget.

(Anm: Your Guts Could Be Full of Tiny Electricity Generators, Scientists Have Discovered. Nature is strange. Bacteria deep in our intestines are capable of producing electricity, a new study has discovered, and researchers have also worked out how these single-celled organisms do it – by breaking down sugar as part of their metabolic processes. Not only could that help us understand more about how our own digestive system works, it might also help in the development of living batteries which could use bacteria as a power source instead of the more traditional options. In this case, researchers looked at the lactic acid bacterium Enterococcus faecalis, a bug found in healthy humans (and animals) but also responsible for meningitis, urinary tract infections and other health issues. Now we know it has some additional powers. "Lactic acid bacteria, and many other bacteria, are probably capable of performing electrochemistry," says one of the team, microbiologist Lars Hederstedt from Lund University in Sweden. The process E. faecalis is using is extracellular electron transport (EET), a way of swapping electrons in and out of the immediate environment – a bit like the way we breathe air. In this way, bacterial cells are able to produce an electric current and the energy to live. Electricity generation has been seen before in bacteria, but now we know it's going on in our inner plumbing as well, in small amounts. (sciencedaily.com 20.9.2018).)

- Synkronisering av hjernebølger kan bekjempe aldersrelaterte minneproblemer. (- "Vi utviklet en innovativ nevrovitenskaplig metode som involverte ikke-invasiv og sikker stimulering av den menneskelige hjerne med ekstremt svake elektriske strømmer på en svært spesifikk måte.")

(Anm: Syncing brain waves may fight age-related memory problems. (…) Based on this, the researchers hypothesized that using electrical brain stimulation to resynchronize the two types of brain waves might restore working memory capacities in the older cohort. Thus, Reinhart says, "We developed an innovative neuroscience method that involved noninvasively and safely stimulating the human brain with extremely weak electrical currents in a very specific way." (medicalnewstoday.com 8.4.2019).)
(Anm: Working memory revived in older adults by synchronizing rhythmic brain circuits. Nature Neuroscience 2019 (Published: 08 April 2019).)

- Hvorfor bliver bakterier antibiotika-resistente, og hvad kan vi gøre ved det?

(Anm: Hvorfor bliver bakterier antibiotika-resistente, og hvad kan vi gøre ved det? De fleste antibiotika er produceret af mikroorganismer, og ny forskning peger på, at de kan producere mange flere antibiotika, end vi hidtil har troet. Det rummer store muligheder i kampen mod antibiotika-resistens. (…) Flemmings opdagelse af antibiotika har gjort os i stand til at kurere langt de fleste bakterie-infektioner, som tidligere var dødelige. Vi har siden 1928 fundet mange forskellige antibiotika og har troet, at vi havde vundet kampen mod bakterierne. Det er bare ikke tilfældet. Bakterier er smarte. De vokser hurtigt, og de vokser ved at dele sig. Hver gang de deler sig, sker der små ændringer i deres genetiske kode, såkaldte mutationer. Hvis bakterier udsættes for ubehagelige omgivelser, vil de mutere, og de varianter af bakterierne (mutanter), der kan tåle de ubehagelige omgivelser, får en fordel; de bliver selekteret. (...) Historien kort - Vi får mange af vores antibiotika fra mikroorganismer. - Ny forskning viser, at ved at udsætte mikroorganismerne for meget lave doser af netop antibiotika, kan de producere en lang række nye antibiotiske stoffer. - Mikroorganismer rummer altså et kæmpe uudnyttet potentiale, der på sigt kan hjælpe os i kampen mod antibiotika-resistens. (videnskab.dk 19.8.2018).)

- Forskere viser en ny relasjon mellom tarmmikrobiom og aterosklerose. Forskere ved Western University og Lawson Health Research Institute har vist en ny relasjon mellom tarmmikrobiomet og aterosklerose, en av de viktigste årsakene til hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette ble målt som belastningen av plakk i halspulsårer.

(Anm: Researchers show novel relationship between gut microbiome and atherosclerosis. Researchers at Western University and Lawson Health Research Institute have shown a novel relationship between the intestinal microbiome and atherosclerosis, one of the major causes of heart attack and stroke. This was measured as the burden of plaque in the carotid arteries. (news-medical.net 3.5.2018).)

(Anm: Metabolic products of the intestinal microbiome and extremes of atherosclerosis. (…) Conclusions The intestinal microbiome appears to play an important role in atherosclerosis. These findings raise the possibility of novel approaches to treatment of atherosclerosis such as fecal transplantation and probiotics. Atherosclerosis, 2018; 273: 91.)

(Anm: Mikrobiom og kreft. Menneskekroppen huser 10-100 billioner mikrober (små mikroorganismer som bakterier, virus og sopp) og deres grupperinger eller samfunn refereres til som mikrobiota. (…) Dysbiosis is a condition when these microbes become imbalanced in the gut. (medicalnewstoday.com 8.5.2018).)

- Antidepressiva øker risiko for åreforkalkning (arteriosklerose), erektil dysfunksjon, hjertesykdom og hjerneslag. (- Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center.)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- KOLS er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som har endret luftveiene slik at pustekapasiteten er varig redusert.

(Anm: KOLS: Kronisk obstruktiv lungesykdom. KOLS er en fellesbetegnelse for lungesykdommer som har endret luftveiene slik at pustekapasiteten er varig redusert. Røykere er spesielt utsatt. Dette er KOLS. KOLS er en kronisk betennelsestilstand i lunger og luftveier, og en sekkebetegnelse på flere ulike tilstander. KOLS er i stor grad forbundet med røyking. Allmennlege Brynjulf Barexstein og lungelege Christian Gartmann forklarer. Video: Lommelegen (lommelegen.no 13.7.2018).)

(Anm: Effects of long-term sertraline (Zoloft) treatment and depression on coronary artery atherosclerosis in premenopausal female primates. (...) Vi bestemte effekten av SSRI på kranspuls åreforkalkning (aterosklerose) (CAA) i en etablert, ikke-human primatmodell som ble brukt til å avklare sammenhengen mellom depresjon og CAA. (...) KONKLUSJONER: Deprimerte dyr utviklet mer CAA, og langvarig behandling med sertralin resulterte i mer omfattende CAA. (We determined the effects of an SSRI on coronary artery atherosclerosis (CAA) in an established nonhuman primate model used to clarify the association between depression and CAA. (…) CONCLUSIONS: Depressed animals developed more CAA, and long-term treatment with sertraline resulted in more extensive CAA.) Psychosom Med. 2015 Apr;77(3):267-78.)

(Anm: Arteriosklerose, patologisk anatomisk betegnelse på tilstander med fortykket arterievegg med tap av elastisitet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

(Anm: The Aging Risk and Atherosclerosis: A Fresh Look at Arterial Homeostasis. A considerable volume of research over the last decade has focused on understanding the fundamental mechanisms for the progression of atherosclerosis—the underlying cause for the vast majority of all cardiovascular (CVD)-related complications. Front. Genet., 14 December 2017.)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Tarmbakterier fremmer magefett, men er gener eller diett å klandre? (- Analysene viste at bare 17,9 prosent av tarmprosessene er påvirket av genetiske faktorer. I motsetning er 67,7 prosent av disse mekanismene drevet av miljøfaktorer - spesielt diett.) (- Overdreven midjefett vurderes som en risikofaktor for utvikling av metabolske tilstander, inkludert fedme og diabetes.)

(Anm: Gut bacteria drive belly fat, but are genes or diet to blame? We know that our gut microbiota play a crucial role in regulating our overall health, particularly our fat stores. But to what extent are the processes that influence fat buildup determined by genetic factors and environmental factors, such as diet? (…) One review even calls gut bacteria "the forgotten organ," since they are highly active and their chemical processes influence the body's metabolism in numerous ways. (…) Excessive waist fat is deemed a risk factor for the development of metabolic conditions, including obesity and diabetes. Through their research, lead investigator Cristina Menni and her team managed to put together a database listing which gut bacteria were linked with which metabolites. Also, they answered the question, "Are chemical processes in the gut influenced more by our genetic profile, or by our dietary choices?" Their findings have now been published in the journal Nature Genetics. "This study has really accelerated our understanding of the interplay between what we eat, the way it is processed in the gut, and the development of fat in the body, but also immunity and inflammation," says Menni. "By analyzing the fecal metabolome, we have been able to get a snapshot of both the health of the body and the complex processes taking place in the gut," she adds. (…) Gut mechanisms driven by diet, not genes Menni and colleagues initially collected samples from 786 twins, 93.4 percent of which were female — recruited using the TwinsUK registry — and analyzed 1,116 metabolites. The results of the initial analysis were then replicated in an additional set of 230 twins (98.3 percent female). The analyses revealed that only 17.9 percent of gut processes are influenced by genetic factors. By contrast, 67.7 percent of these mechanisms were driven by environmental factors — particularly diet. (news-medical.net 29.5.2018).)

- Analyse av stor slektsdatabase viser at forventet levealder har lite å gjøre med gener. (- Forskere rapporterte på tirsdag at gener utgjorde godt under 7 prosent av folks forventede levealder, mot 20 til 30 prosent i de fleste tidligere estimater.)

(Anm: Life span has little to do with genes, analysis of large ancestry database shows. Millions of amateur genealogists assembling family trees on Ancestry.com probably figure they’re just finding lost relatives and assessing their genetic proximity to Prince Harry, but in fact they have unintentionally made a significant contribution to science. An analysis of 54 million of the website’s public family trees finds that the heritability of life span, a hot research topic for decades, is considerably less than widely thought. Scientists reported on Tuesday that genes accounted for well under 7 percent of people’s life span, versus the 20 to 30 percent of most previous estimates. That low heritability “implies that it would be harder” to affect life span through genetic tinkering or other life extension ideas, said computational geneticist J. Graham Ruby of Calico Life Sciences, lead author of the study published in the journal Genetics. Google founded Calico in 2013 to find ways to combat aging. (statnews.com 7.11.2018).)

(Anm: Estimates of the Heritability of Human Longevity Are Substantially Inflated due to Assortative Mating. Genetics 2018;210(3):1109-1124.)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Link mellom depresjon og kognitiv svikt granskes. (- Den samme studien fant også at mennesker med depresjon og type 2 diabetes hadde enda større risiko for å utvikle demens, med en 117 prosent økt risiko sammenlignet hos mennesker som hadde ingen av tilstandene.)

(Anm: Link between depression and cognitive decline explored. (…) Depression and dementia Previously, scientists have identified an association between depression and an increased risk of dementia later in life. A 2015 study published in JAMA Psychiatry, for example, found that people with depression had an 83 percent increased risk of acquiring dementia compared with people who did not have depression. The same study also found that people who had depression and type 2 diabetes were at even higher risk of developing dementia, with a 117 percent increased risk compared with people who had neither condition. (news-medical.net 29.5.2018).)

- "Skinny fat" («tynnfet») linket til kognitiv svikt, advarer studie. Sarkopeni, som er tap av muskelmasse har en tendens til å skje naturlig med alderen. Derfor er overflødig fett hos eldre med sarkopi ikke alltid lett synlig. Men skjult fett, kombinert med tap av muskelmasse senere i livet, kan forutsi risiko Alzheimers sykdom, advarer forskere.

(Anm: 'Skinny fat' linked to cognitive decline, study warns. Sarcopenia, which is the loss of muscle mass, tends to happen naturally with age. So, in older people with sarcopenia, excess body fat may not be readily visible. But hidden fat, paired with muscle mass loss later in life, could predict Alzheimer's risk, researchers warn. A recent study — the results of which have been published in the journal Clinical Interventions in Aging — has found that sarcopenia and obesity (independently, but especially when occurring together) can heighten the risk of cognitive function impairments later in life. (medicalnewstoday.com 6.7.2018).)

(Anm: Sarcopenic obesity and cognitive performance. (…) Conclusion: Sarcopenia alone and in combination with sarcopenic obesity can be used in clinical practice as indicators of probable cognitive impairment. At-risk older adults may benefit from programs addressing loss of cognitive function by maintaining/improving strength and preventing obesity.Clinical Interventions in Aging 2018;13:1111—1119.)

(Anm: Muskelsvinn hos eldre, sarkopeni. Muskelsvinn, tap av muskelmasse, er en del av den naturlige aldringen. Jo mer muskelmasse vi taper, jo skrøpeligere blir vi. Regelmessig fysisk aktivitet og riktig ernæring kan begrense muskeltapet. Muskelsvinn kan føre til nedsatt funksjonsevne og uførhet. (nhi.no 22.3.2016).)

- Mikrobiota fra by og land er forskjellig fra ung alder, ifølge ny studie. En ny studie har vist at forskjeller i det menneskelige tarmmikrobiom mellom mennesker som bor i landlige kontra byområder i Nigeria begynner i svært ung alder. (- De karakteristiske mikrobielle og metabolske egenskaper som observeres i tradisjonelle populasjoner, som har en tendens til å ha mye lavere nivåer av vestlige sykdommer, kan hjelpe forskere til å forstå mekanismene som fører til brudd på disse mikrobiome-vertrelasjoner. "Dette kan også potensielt resultere i en større forståelse av de betennelser og den immundysreguleringer som følger.")

(Anm: Rural and urban microbiota differ from a young age, finds new study. A new study has shown that differences in the human gut microbiome between people living in rural versus urban areas of Nigeria begin at a very young age. The finding, which has recently been published in the journal Cell Reports, could help researchers understand why traditional populations tend to have much lower rates of Western diseases. Previous studies analyzing the microbiomes have generally compared rural, hunter-gatherer communities with distant urban populations in Europe or the U.S., but this study has compared the microbiomes of rural and urban African people in the same geographical area. (…) The distinctive microbial and metabolic traits observed in traditional populations, which tend to have much lower rates of Western diseases, could help researchers understand the mechanisms that lead to the rupture of these microbiome-host relationships. "This could also potentially result in a greater understanding of the inflammation and immune dysregulation that follows." (news-medical.net 7.6.2018).)

(Anm: Differentiating Between Microbial Species. Differentiating bacterial strains within a single sample can be a daunting challenge. Microscopic studies of the sample can be used for simple identification and differentiation tasks. Microbiologists can identify the microbe by its morphological features and document all of the organisms in the sample. Staining, culturing, and simple biochemical tests are other traditional methods for distinguishing between microbial species. (medpagetoday.com 18.6.2018).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan iscenesette autoimmun sykdom.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. Abstract Interleukin-17 (IL-17) and IL-17 receptor (IL-17R) signaling are essential for regulating mucosal host defense against many invading pathogens. Commensal bacteria, especially segmented filamentous bacteria (SFB), are a crucial factor that drives T helper 17 (Th17) cell development in the gastrointestinal tract. In this study, we demonstrate that Th17 cells controlled SFB burden. Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671.)

- Antigenic mimicry of ubiquitin by the gut bacterium Bacteroides fragilis: a potential link with autoimmune disease.

(Anm: Antigenic mimicry of ubiquitin by the gut bacterium Bacteroides fragilis: a potential link with autoimmune disease. Summary. Ubiquitin is highly conserved across eukaryotes and is essential for normal eukaryotic cell function. The bacterium Bacteroides fragilis is a member of the normal human gut microbiota, and the only bacterium known to encode a homologue of eukaryotic ubiquitin. The B. fragilis gene sequence indicates a past horizontal gene transfer event from a eukaryotic source. It encodes a protein (BfUbb) with 63% identity to human ubiquitin which is exported from the bacterial cell. The aim of this study was (i) to determine if there was antigenic cross‐reactivity between B. fragilis ubiquitin and human ubiquitin and (ii) to determine if humans produced antibodies to BfUbb. Molecular model comparisons of BfUbb and human ubiquitin predicted a high level (99·8% confidence) of structural similarity. Linear epitope mapping identified epitopes in BfUbb and human ubiquitin that cross‐react. BfUbb also has epitope(s) that do not cross‐react with human ubiquitin. The reaction of human serum (n = 474) to BfUbb and human ubiquitin from the following four groups of subjects was compared by enzyme‐linked immunosorbent assay (ELISA): (1) newly autoantibody‐positive patients, (2) allergen‐specific immunoglobulin (Ig)E‐negative patients, (3) ulcerative colitis patients and (4) healthy volunteers. We show that the immune system of some individuals has been exposed to BfUbb which has resulted in the generation of IgG antibodies. Serum from patients referred for first‐time testing to an immunology laboratory for autoimmune disease are more likely to have a high level of antibodies to BfUbb than healthy volunteers. Molecular mimicry of human ubiquitin by BfUbb could be a trigger for autoimmune disease. Clin Exp Immunol. 2018 Nov;194(2):153-165.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Immune study shows how gut keeps deadly infections at bay. Treatment and prevention of life-threatening infections could be improved by research that reveals how bacteria are kept in check. Researchers have discovered how the immune system stops bacteria in our gut from leaking into the blood stream and causing body-wide inflammation, such as sepsis. (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- Avdekket leversykdom hos personer med tarmsykdom. (- MR av gallegangene hos personer som med langvarig Crohns sykdom, avdekket mer enn tre ganger høyere forekomst av PSC enn det som allerede var kjent.)

(Anm: Avdekket leversykdom hos personer med tarmsykdom. MR avdekket langt høyere forekomst av leversykdommen primær skleroserende cholangitt enn det som var kjent hos personer med inflammatorisk tarmsykdom.Aida Kapic Lunders, som disputerte ved Universitetet i Oslo 20. juni, har i en populasjonsbaserte studie benyttet MR for å undersøke forekomsten av primær skleroserende cholangitt (PSC) hos pasienter som har hatt inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i mer enn 20 år. MR av gallegangene hos personer som med langvarig Crohns sykdom, avdekket mer enn tre ganger høyere forekomst av PSC enn det som allerede var kjent.(…) Aida Kapic Lunders viser til at det ikke finnes noen god medisinsk behandling for PSC – og at levertransplantasjon er den eneste potensielt kurative behandlingen. (dagensmedisin.no 22.8.2018).)

- Hvordan fiendtlighet i ekteskapet kan skade din tarm. Ny forskning finner at fiendtligskap i ekteskapelige forhold, spesielt i kombinasjon med en historie med depresjon kan gi alvorlig skade på tarmhelsen, og øke risikoen for lekk tarm syndrom.

(Anm: How marital hostility can harm your gut. New research finds that hostile marital relationships, particularly when coupled with a history of depression, can seriously harm gut health, raising the risk of leaky gut syndrome. The membrane lining the inside of our intestines forms a barrier that simultaneously prevents bacteria and toxins from reaching the inside our intestines and from getting out and into the bloodstream. When it doesn't function properly, however, this lining may have cracks or holes in it, allowing pathogens and food waste to get into the bloodstream and new pathogens to get into the gut. This problem — referred to as leaky gut syndrome — may, in turn, cause gastrointestinal problems, inflammation, and changes to the overall composition of the gut microbiota. Alterations in the gut's flora have been linked to a range of conditions, from obesity and cancer to mental health conditions such as depression and anxiety. Now, a first-of-its-kind study examines the impact of marital hostility on the risk of developing leaky gut syndrome. The new research was led by psychiatry professor Janice Kiecolt-Glaser, director of the Institute for Behavioral Medicine Research at the Ohio State University Wexner Medical Center in Columbus. Prof. Kiecolt-Glaser and team published their findings in the journal Psychoneuroendocrinology. (medicalnewstoday.com 19.8.2018).)

(Anm: [Intestinal cross-talk : The gut as motor of multiple organ failure]. Abstract The central role of the organ system "gut" for critically ill patients has not been acknowledged until the last decade. The gut is a crucial immunologic, metabolic and neurologic organ system and impairment of its functions is associated with morbidity and mortality. The gut has a central position in the cross-talk between organs and dysfunction of the gut may result in impairment of other intra-abdominal and extra-abdominal organ systems. The intestinal tract is the most important source of endogenous infections and determines the inflammatory status of the organism. Gut failure is an element of the multiple organ dysfunction syndrome (MODS). The leading mechanism in the evolution of endogenous infections is the intestinal translocation of microbes. A dysbiosis and damage of the intestinal mucosa leads to a disorder of the mucosal barrier function, increases the permeability and promotes translocation (leaky gut hypothesis). Med Klin Intensivmed Notfmed. 2018 Aug 17.)

– Har du utæt tarm – uden at vide det? Så risikerer du at blive næste offer for allergi, diabetes og andre sygdomme, der eksploderer lige nu.

(Anm: Her er maden, der beskytter dig mod 25 sygdomme i ét hug. Har du utæt tarm – uden at vide det? Så risikerer du at blive næste offer for allergi, diabetes og andre sygdomme, der eksploderer lige nu. Se, hvad du skal spise for at undgå det. Føler du dig tit oppustet og mat, og får du ondt i maven, når du har spist forskellige madvarer? Klør det, og får du mærkelige udslæt på huden? Får du ondt i led og muskler og føler dig drænet for energi? Mange kan nok svare ja til en eller flere af disse almindelige plager, og forklaringerne kan være mange. Men en af de nye forklaringsmodeller, der optager forskere over hele verden og får mere og mere videnskabelig ballast, hedder utæt tarm. (…) Din tarmslimhinde er kæmpestor: Du har hele 40 kvadratmeter tarmslimhinde inden dig – nogle forskere hævder endda 400. (…) Din tarmslimhinde er kæmpestor: Du har hele 40 kvadratmeter tarmslimhinde inden dig – nogle forskere hævder endda 400. Så længe den er sund, er den fuldstændig genialt indrettet. På den ene side lader den næringsstoffer, vand og næringssalte sive fra tarmen ud i blodet, så du kan få glæde af dem. På den anden side virker den som et bolværk, der bremser farlige bakterier, giftstoffer, ufordøjede proteiner og andre uønskede stoffer, så de havner i toiletkummen i stedet for at belaste resten af din krop. Slimhinden har både fysiske og biokemiske virkemidler. Størstedelen af dit immunforsvar holder til her, da dine mad- og drikkevarer leverer hovedkilden af de potentielle trusler, som immunforsvaret skal holde øje med. (…) Bl.a. menes mange autoimmune sygdomme, som forskerne har haft svært ved at forklare, at hænge sammen med en utæt tarm. Og det faktum, at disse sygdomme bliver mere og mere almindelige, ser mange forskere som en konsekvens af, at vores tarmslimhinder bliver stadig mere utætte og at vores immunforsvar derfor bliver provokeret af en række stoffer, som får det til at gå bananas og angribe kroppens egne væv og organer. Hos nogle mennesker kan det give eksem eller høfeber, hos andre en bestemt type fødevareallergi, hos atter andre type 1-diabetes. Endnu kan ingen vist forklare, hvorfor de autoimmune sygdomme ytrer sig så forskelligt hos os. Men listen over sygdommene bliver længere og længere - og 75-80 pct. af de, der bliver ramt af dem, er kvinder. (jyllands-posten.dk 21.2.2018).)

- MGH-forskere gir direkte kobling mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom.

(Anm: MGH-forskere gir direkte link mellom "lekk tarm" og kronisk inflammatorisk sykdom. MGH researchers provide direct link between ‘leaky gut’ and chronic inflammatory disease. With the help of genetically engineered mice, scientists at the Massachusetts General Hospital (MGH) are moving closer to establishing the role that increased intestinal permeability, sometimes called a "leaky gut," plays in chronic inflammatory conditions. Regulated by a protein called zonulin, elevated intestinal permeability has been associated with several chronic conditions including autoimmunity, metabolic disorders, neurodegenerative diseases and even cancer. In an article published in Annals of the New York Academy of Sciences, lead author Craig Sturgeon, a graduate student in the Mucosal Immunology and Biology Research Center (MIBRC) at MGH, and colleagues provide a direct link between increased permeability of the small intestine and chronic inflammatory disease. They describe how inducing colitis in transgenic mice with two copies of the zonulin-producing gene variant led to significantly more severe symptoms and increased mortality compared with inducing colitis in animals without the zonulin gene. (news-medical.net 20.4.2017).)

(Anm: Zonulin, a regulator of epithelial and endothelial barrier functions, and its involvement in chronic inflammatory diseases. (…) This review focuses on the recent research implicating zonulin as a master regulator of intestinal permeability linked to the development of several chronic inflammatory disorders. Tissue Barriers. 2016 Oct 21;4(4):e1251384.)

(Anm: Zonulin transgenic mice show altered gut permeability and increased morbidity/mortality in the DSS colitis model. (…) Our data show that zonulin-dependent small intestinal barrier impairment is an early step leading to the break of tolerance with subsequent development of CIDs. Ann N Y Acad Sci. 2017 Jun;1397(1):130-142.)

(Anm: Læge: Du er syg i hjernen, ikke i kroppen. (ekstrabladet.dk 17.4.2012).)

- Lekk tarm biomarkører for depresjon og selvmordsatferd. (- Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior.)

(Anm: Leaky Gut Biomarkers in Depression and Suicidal Behavior. Abstract OBJECTIVE: Inflammation is associated with major depressive disorder (MDD) and suicidal behavior. According to the "leaky gut hypothesis", increased intestinal permeability may contribute to this relationship via bacterial translocation across enterocytes. We measured plasma levels of gut permeability markers, in patients with a recent suicide attempt (rSA), MDD subjects with no history of a suicide attempt (nsMDD), and healthy controls (HC), and related these markers to symptom severity and inflammation. CONCLUSION: The "leaky gut hypothesis" may improve our understanding of the link between inflammation and suicidal behavior. These findings should be considered preliminary until replicated in larger cohorts. Acta Psychiatr Scand. 2018 Oct 22.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

- Lekk tarm syndrom er et alternativmedisinsk begrep på vanlige tarmplager. Diagnosen har ingen anerkjennelse innenfor medisinen.

(Anm: Lekk tarm syndrom er et alternativmedisinsk begrep på vanlige tarmplager. Diagnosen har ingen anerkjennelse innenfor medisinen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- På ti uker gikk Anders (38) ned ti kilo og ble mye bedre i magen. Det er mulig å spise seg fri fra autoimmun sykdom, mener lege Erik Hexeberg. (- Teorien om at gluten og melkeprotein kan gi lekk tarm er det ikke hold i, mener professor Lundin.)

(Anm: På ti uker gikk Anders (38) ned ti kilo og ble mye bedre i magen. Det er mulig å spise seg fri fra autoimmun sykdom, mener lege Erik Hexeberg. I sin nye bok «Nytt blikk på autoimmun sykdom – Bruk mat som medisin» skriver legene Sofie og Erik Hexeberg at de ønsker å utfordre «sannheten» om at kroppen angriper seg selv ved autoimmun sykdom og at sykdommen fortsetter uten at vi kan påvirke prosessen. (…) - Autoimmune sykdommer er mye vanligere enn vi tror og forekomsten er økende. Ganske mange har lekk tarm og danner antistoffer mot enkelte matproteiner. (…) - Lite hold i teorien Knut Lundin er professor ved UiO og er en av Norges fremste eksperter på cøliaki og glutenrelaterte sykdommer. Han er veldig skeptisk til Hexebergs teorier, og understreker at dette er noe som har vært studert i årtier, uten at man har klart å finne noen klar sammenheng mellom gluten og autoimmun sykdom. (…) - Savner vitenskapelig grunnlag Teorien om at gluten og melkeprotein kan gi lekk tarm er det ikke hold i, mener professor Lundin. - Lekk tarm er en vidløftig teori som savner et vitenskapelig grunnlag. Det har vært noen som promoterer at det er kobling mellom gluten og lekk tarm, men innenfor min del av medisinen, så er ikke lekk tarm et begrep vi jobber med, vi vet ikke hva det er, sier Lundin. Det finnes studier som viser en sammenheng mellom lekk tarm og gluten, men én studie er ikke sannheten, understreker Lundin. - Her er bevisene for tynne. Mange, som Hexeberg, trekker for bastante konklusjoner av én enkelt observasjon. Et fåtall studier støtter teorien, de fleste andre finner ikke årsakssammenheng, sier Lundin. (dagbladet.no 31.3.2019).)

- Hvis tarmen din kunne snakke: 10 ting du bør vite.

(Anm: If Your Gut Could Talk: 10 Things You Should Know. Your body is constantly communicating with you. Come learn the language of your gut. Behind the curtain, our gut is responsible for putting our body into working order. As it breaks down the foods we eat, our gut absorbs nutrients that support our body’s functions — from energy production to hormone balance, skin health to mental health, and even toxin and waste elimination. In fact, about 70 percent of the immune system is housed in the gut, so making sure our digestive system is in tip-top shape can be key to addressing many of our bodily woes. But how do we translate our gut feelings into health solutions? Your gut may not be a literal voice, but it’s functions communicate in a form of code. From complete silence to hunger grumbles and bathroom habits, get insight into what’s going on inside. (healthline.com 30.1.2018).)

- Forskere undersøker "helt ny, ikke-toksisk" IBD-behandling. (- Skader på epitelbarrieren (lekk tarm) er linket til sykdom, men det er fortsatt uklart hva som forårsaker svekkelse (lekkasje) i dette nødvendige forsvarshinnen.) (- En ny studie tyder på en nyskapende måte å takle det på både for å forebygge og behandle gastrointestinale tilstander. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), så vel som andre gastrointestinale problemer, er karakterisert av svekket funksjon i tarmepitelbarrieren (lekk tarm).

(Anm: Researchers explore 'completely novel, nontoxic' IBD treatment. Gastrointestinal problems — from diarrhea to issues caused by food allergies to inflammatory bowel disease — have one common characteristic. A new study suggests an innovative way of tackling it to both prevent and treat gastrointestinal conditions. Inflammatory bowel disease (IBD), as well as other gastrointestinal problems, are characterized by impaired function in the intestinal epithelial barrier. This is the tissue layer that prevents harmful "leakages" between the inside of intestines (intestinal lumen) and the space surrounding the guts. Damage of the epithelial barrier has links to disease, but it is still unclear what causes impairments in this necessary defense layer. Nevertheless, research has shown that an enzyme called the myosin light chain kinase (MLCK) plays a key role in the regulation of the epithelial barrier. Scientists think it may also have something to do with gastrointestinal inflammation. Because MLCK is important to epithelial barrier function, acting on it directly to try and prevent gastrointestinal problems could have unwanted effects. Now, however, researchers have come up with a new approach that may allow them to circumvent these difficulties. The team — which is made up of specialists from Harvard Medical School in Boston, MA, the University of Illinois at Chicago, the University of Chicago in Illinois, and the First Affiliated Hospital of Soochow University in Suzhou, China — has found that targeting the MLCK1 version of MLCK could help prevent and treat IBD and other gastrointestinal problems. The researchers write about their experiments and their findings in a study paper that now appears in the journal Nature Medicine. (medicalnewstoday.com 3.4.2019).)

- Ekteskapelige bekymringer, depresjon, og en lekk tarm: Translokalisasjon av bakteriell endotoksin som en vei (bane) til betennelse. (- Translokalisasjon av bakteriell endotoksin (lipopolysakkarid, LPS) fra tarmmikrobiota til blodsirkulasjon stimulerer systemiske inflammatoriske responser.)

(Anm: Marital distress, depression, and a leaky gut: Translocation of bacterial endotoxin as a pathway to inflammation. Abstract BACKGROUND: Marital distress and depression work in tandem to escalate risks for inflammation-related disorders. Translocation of bacterial endotoxin (lipopolysaccharide, LPS) from the gut microbiota to blood circulation stimulates systemic inflammatory responses. (…) CONCLUSIONS: These bacterial LPS translocation data illustrate how a distressed marriage and a mood disorder history can promote a proinflammatory milieu through increased gut permeability, thus fueling inflammation-related disorders. Psychoneuroendocrinology. 2018 Aug 4;98:52-60.)

- Hvordan hjernen spiller en rolle ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt). (- En ny studie publisert i Nature Communications undersøker dette problemet. "Revmatoid artritt er en inflammatorisk og autoimmun tilstand med ubehagelige nivåer av betennelse som kan påvirke en persons ledd og resten av kroppen, som forårsaker tretthet, søvn og skaper kognitive problemer (erkjennelses- og tankemessige funksjoner.)

(Anm: How the brain plays a role in rheumatoid arthritis inflammation. In patients with chronic inflammatory conditions, such as rheumatoid arthritis, there has been limited understanding of how this inflammation affects the brain. A new study published in Nature Communications examines this issue. "Rheumatoid arthritis is an inflammatory and autoimmune condition with nasty levels of inflammation that can affect a person's joints and the rest of their body, inducing fatigue, sleep and creating cognitive difficulties," says Andrew Schrepf, Ph.D., a research investigator at Michigan Medicine's Chronic Pain and Fatigue Research Center and one of the lead authors of the study.  "Even though it has been assumed for a long time that the inflammation we see in blood is impacting the brain, up until this study we didn't know precisely where and how those changes in the brain were actually happening." Schrepf says the effects of inflammation are more understood in short-term illnesses, but the same can't be said for chronic conditions. (news-medical.net 2.7.2018).)

(Anm: A multi-modal MRI study of the central response to inflammation in rheumatoid arthritis. Nature Communications 2018;9;2243.)

- Serotoninmangel involvert i revmatoid artritt.

(Anm: Serotonin deficiency implicated in rheumatoid arthritis. For the first time, serotonin (5-hydroxytryptamine, 5-HT) has been directly implicated in the pathophysiology of rheumatoid arthritis (RA). Although 5-HT is predominantly known as a neurotransmitter within the central nervous system, new evidence points to additional important functions for serotonin in the periphery. A report in The American Journal of Pathology shows that experimentally-induced RA in serotonin-deficient mice is worse than disease reported in controls and that some effects of RA can be reduced by serotonin or its agonists (compounds that activate serotonin receptors). (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

- Mikrobiotas rolle ved revmatoid artritt (revmatisk leddgikt).

(Anm: Role of Gut Microbiota in Rheumatoid Arthritis. Abstract Rheumatoid arthritis (RA) is a systemic autoimmune disease, caused by both genetic and environmental factors. Recently, investigators have focused on the gut microbiota, which is thought to be an environmental agent affecting the development of RA. Here we review the evidence from animal and human studies that supports the role of the gut microbiota in RA. We and others have demonstrated that the abundance of Prevotella copri is increased in some early RA. We have also used gnotobiotic experiments to show that dysbiosis in RA patients contributed to the development of Th17 cell-dependent arthritis in intestinal microbiota-humanized SKG mice. On the other hand, Prevotella histicola from human gut microbiota suppressed the development of arthritis. In summary, Prevotella species are involved in the pathogenesis of arthritis. Keywords: rheumatoid arthritis, microbiota, Prevotella copri, gut, Th17 cell J Clin Med. 2017 Jun; 6(6): 60.)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. (- Nu har vi benyttet en ny - Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. (- Nu har vi benyttet en ny MR-metode, der kan afsløre, i hvilken udstrækning hjernen formår at skille sig af med de skadelige stoffer - måske allerede før demenssymptomer opstår. Metoden har vi for første gang afprøvet på mennesker.)

(Anm: Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens. Ny metode, som for første gang er testet på mennesker, kan vise, i hvilken grad hjernen formår at skille sig af med affaldsstoffer, der kan føre til demens. Det beskriver forskerne bag metoden i denne artikel. Vi ved, at en ophobning af giftige affaldsstoffer i hjernen kan være årsag til Alzheimers sygdom. Nu har vi benyttet en ny MR-metode, der kan afsløre, i hvilken udstrækning hjernen formår at skille sig af med de skadelige stoffer - måske allerede før demenssymptomer opstår. Metoden har vi for første gang afprøvet på mennesker. Det vender vi tilbage til - først lidt om, hvorfor affaldsstoffer ophober sig i hjernen, og hvad det betyder. Læs også: Alzheimer: Alt det vi ved - og ikke ved  (…) Vandkanaler i hjernen fjerner affaldsstoffer Hele hjernen er omgivet en tyndtflydende væske (cerebrospinalvæske), der pulserer synkront med hjerteslagene. Cerebrospinalvæskens funktion er blandt andet at beskytte hjernen mod skader samt transportere elektrolytter og vitaminer. I 2012 beskrev forskerne for første gang hjernevæskens helt centrale rolle i at 'vaske' hjernen ren for giftige affaldsstoffer. (videnskab.dk 19.5.2018).)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic insomnia: Why we lose sleep over it (bbc.com 14.5.2018).)

- Særligt protein kan være afgørende i behandlingen af vand i hovedet. Nyt studie med mus har identificeret den mekanisme, der er ansvarlig for væskeproduktion i hjernen. Hydrocephalus, som betyder vand i hovedet, er en tilstand, hvor den normale drænage af spinalvæske i hjernen er blokeret på en eller anden måde.

(Anm: Særligt protein kan være afgørende i behandlingen af vand i hovedet. Nyt studie med mus har identificeret den mekanisme, der er ansvarlig for væskeproduktion i hjernen. Hydrocephalus, som betyder vand i hovedet, er en tilstand, hvor den normale drænage af spinalvæske i hjernen er blokeret på en eller anden måde. Nu åbner nyt studie af forskere ved Københavns Universitet døren på klem for nye behandlingsmetoder og større forståelse af denne lidelse. (…) Væsken, som kaldes cerebrospinalvæsken (ofte forkortet til CSV eller CSF), er livsvigtig for mennesker. Den støtter og beskytter hjernen mod skader og stød. Væsken fungerer som en hydraulisk støddæmper, så hjernen kan fungere normalt uden af blive påvirket af tyngekraften samt udskille de affaldsstoffer, som hjernecellerne producerer. Men hvis processerne bliver forstyrret som følge af hjerneskader eller forstyrrelser, kan væsken hobe sig op og forårsage en lidelse kaldet hydrocephalus eller vand i hovedet. Læs også: Dårlig 'hjernevask', når vi sover, kan forklare demens (…) Men selvom forskerne har kendt til cerebrospinalvæsken i flere hundrede år, er de bagvedliggende molekulære mekanismer stadig ikke afklarede. Men det kan vores nylige studie - publiceret i Nature Communications - muligvis ændre. Vi har opdaget ny proces Vores nye forskning afslører, at et protein fundet i hjernens ventrikelsystem, det såkaldte Choroid plexus, er ansvarlig for mindst halvdelen af produktionen af cerebrospinalvæske i mus. Proteinet kaldes Na+/K+/2Cl- cotransporter eller NKCC1. Vi har demonstreret, at NKCC1 producerer cerebrospinalvæske ved at transportere salte tværs over Choroid plexus’ cellemembraner, mens proteinet samtidig bærer vand som følge af en mekanisme indbygget i dette specifikke protein. Vi kalder denne effekt 'co-transport' af vand, fordi væsken transporterer både salte og vand på samme tid. Vores observationer er især vigtige, fordi man længe har troet, at cerebrospinalvæsken blev produceret gennem en helt anden proces - nemlig osmose, hvor vand passivt følger transporten af salte. Den nye teori om co-transport af vand for at danne cerebrospinalvæske forliger nogle af de modstridende resultater, som forskningen er stødt på i løbet af de seneste 50 år. (…) Læs denne artikel på engelsk på vores internationale søstersite ScienceNordic.com. Oversat af Stephanie Lammers-Clark. (videnskab.dk 29.12.2018).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Overraskende studie: Bjørne kan kopiere ansigtsmimik for at kommunikere med hinanden.

(Anm: Overraskende studie: Bjørne kan kopiere ansigtsmimik for at kommunikere med hinanden. Indtil nu har der ikke været tegn på kompleks kommunikation hos bjørne - men et nyt studie overrasker forskere. (…) Den bliver normalt set som ikke-socialt dyr. Den malaysiske solbjørn lever nemlig alene. Men da en gruppe forskere gennem 2 år studerede en gruppe på 22 bjørne, var resultaterne opsigtsvækkende - for bjørnene kunne nemlig kommunikere med hinanden ved at kopiere ansigtsmimik og vise tænder. Det viser et studie fra Portsmouth University, skriver universitet i en pressemeddelelse. (videnskab.dk 22.3.2019).)

– Redder gullfisk fra trange boller. I mange hjem finnes det gullfisk som lever sine relativt korte liv i små glassboller. (– Gullfisk trenger minimum hundre liter med vann, noen å være sammen med, noe dekorasjon og et godt filtersystem for vannet, opplyser leder for Akvariet i Paris, Alexis Powilewicz til Reuters.)

(Anm: Redder gullfisk fra trange boller. I mange hjem finnes det gullfisk som lever sine relativt korte liv i små glassboller. Akvariet i Paris mener dette ikke er bra, og har startet et adopsjonsprogram. BLE FOR TRANGT: Gullfisken hadde det ikke bra, og den er nå adoptert bort til Akvariet i Paris. (…) – Gullfisk trenger minimum hundre liter med vann, noen å være sammen med, noe dekorasjon og et godt filtersystem for vannet, opplyser leder for Akvariet i Paris, Alexis Powilewicz til Reuters. – Det er veldig viktig. Får den ikke dette, så er den lei seg. Den blir faktisk mishandlet, sier Powilewicz. (nrk.no 21.8.2018).)

- Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte.

(Anm: Fant senskader på fisk – fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Fiskeegg som overlevde oljesøl kunne likevel utvikle senskader på kjeve og hjerte. Disse nye funnene fører nå til av Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten. TRUMFER OLJE: Hensynet til rent hav for norsk torsk og andre viktige arter gjør at Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bildet er fra linefiske i Lofoten. (vg.no 17.8.2018).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Tarmmikrobiomet påvirker nevrologiske og neoplastiske sykdommer? Antibiotika endrer tarmmikrobiomet, men forskere har oppdaget at metformin og andre mye brukte ikke-antibiotiske legemidler kan gjøre det samme (f.eks., Nature 2015; 528:262). (- Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. Bakterier som var resistente mot forskjellige antibiotika var også resistente mot de inhiberende effektene av ikke-antibiotika. Faktisk fant forskerne at bakterielle mutasjoner som skiller ut antibiotika fra bakterielle celler også fordriver noen ikke-antibiotiske legemidler. Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. Den indikerer at rapporterte linker mellom bestemte sykdommer og bestemte mikrobiom-mønstre kan bli forvekslet av de ikke-antibiotiske legemidlene som tas av mennesker med disse sykdommene. Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly Anthony L. Komaroff, MD reviewing Maier L et al. Nature 2018 Mar 29. Does the gut microbiome influence neurological and neoplastic diseases? Antibiotics alter the gut microbiome, but researchers have discovered that metformin and other widely used nonantibiotic drugs can do the same (e.g., Nature 2015; 528:262). To see how widespread this phenomenon might be, investigators screened 1000 drugs against 40 common and diverse gut bacterial strains (i.e., both gram-positive and gram-negative strains, and including potential pathogens such as Clostridium difficile). Surprisingly, 24% of the drugs, including members of all therapeutic classes, inhibited growth of at least one bacterial strain. Chemically diverse members of several therapeutic classes — antipsychotics, other psychoactive drugs, proton-pump inhibitors, antineoplastics, and hormones — were particularly likely to inhibit bacterial division. Bacteria that were resistant to various antibiotics also were resistant to the inhibiting effects of nonantibiotics. Indeed, the investigators found that bacterial mutations that eject antibiotics from bacterial cells also ejected some nonantibiotic drugs. Comment This study raises many interesting questions. It indicates that reported links between particular diseases and particular microbiome patterns might be confounded by the nonantibiotic drugs that are taken by people with those diseases. It also suggests that use of certain nonantibiotic drugs might promote antibiotic-resistant gut bacteria. Most provocatively, the power of antipsychotics and other psychoactive drugs to inhibit growth of certain gut bacteria raises the question of whether those bacteria might promote some psychiatric and neurological diseases. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

(Anm: Nutritional preferences of human gut bacteria reveal their metabolic idiosyncrasies. Abstract A few commonly used non-antibiotic drugs have recently been associated with changes in gut microbiome composition, but the extent of this phenomenon is unknown. Here, we screened more than 1,000 marketed drugs against 40 representative gut bacterial strains, and found that 24% of the drugs with human targets, including members of all therapeutic classes, inhibited the growth of at least one strain in vitro. Particular classes, such as the chemically diverse antipsychotics, were overrepresented in this group. The effects of human-targeted drugs on gut bacteria are reflected on their antibiotic-like side effects in humans and are concordant with existing human cohort studies. Susceptibility to antibiotics and human-targeted drugs correlates across bacterial species, suggesting common resistance mechanisms, which we verified for some drugs. The potential risk of non-antibiotics promoting antibiotic resistance warrants further exploration. Our results provide a resource for future research on drug–microbiome interactions, opening new paths for side effect control and drug repurposing, and broadening our view of antibiotic resistance. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

 (Anm: Disentangling type 2 diabetes and metformin treatment signatures in the human gut microbiota. Nature. 2015 Dec 10;528(7581):262-266.)

(Anm: Metformin and Autoimmunity: A “New Deal” of an Old Drug. Front. Immunol., 04 June 2018.)

- Gåtefulle sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Metformin som førstelinjebehandling for type 2 diabetes.

(Anm: Metformin as first-line treatment for type 2 diabetes. We read with interest the letter by Remy Boussageon and colleagues1 (March 31, p 1261) discussing the certainty of evidence for metformin as first-line treatment for type 2 diabetes, in response to a Seminar by Sudesna Chatterjee and colleagues.2 As stated in the Seminar,2 metformin monotherapy is recommended by the American Diabetes Association clinical practice guidelines3 as the initial glucose-lowering therapy for type 2 diabetes, with addition of second-line treatments on the basis of considerations of efficacy, risk of hypoglycaemia, weight, side-effects, and costs. The Lancet 2018;392(10142):120 (14 July 2018).)

(Anm: Metformin in patients with type 2 diabetes and kidney disease: a systematic review. (…) CONCLUSIONS AND RELEVANCE: Available evidence supports cautious expansion of metformin use in patients with mild to moderate chronic kidney disease, as defined by estimated glomerular filtration rate, with appropriate dosage reductions and careful follow-up of kidney function. JAMA. 2014 Dec 24-31;312(24):2668-75.)

- Lav metformin forårsaker en mer oksidert mitokondriell NADH / NAD redokstilstand i hepatocytter og hemmer glukoneogenese ved hjelp av en redoks-uavhengig mekanisme.

(Anm Low metformin causes a more oxidized mitochondrial NADH/NAD redox state in hepatocytes and inhibits gluconeogenesis by a redox-independent mechanism. Abstract The mechanisms by which metformin (dimethylbiguanide) inhibits hepatic gluconeogenesis at concentrations relevant for type 2 diabetes therapy remain debated.  Two proposed mechanisms are:  inhibition of mitochondrial Complex 1 with consequent compromised ATP and AMP homeostasis; or inhibition of mitochondrial glycerophosphate dehydrogenase (mGPDH) and thereby attenuated transfer of reducing equivalents from the cytoplasm to mitochondria resulting in a raised lactate/pyruvate ratio and redox-dependent inhibition of gluconeogenesis from reduced but not oxidised substrates.  Here we show that metformin has a biphasic effect on the mitochondrial NADH/NAD redox state in mouse hepatocytes.  A low cell dose of metformin (therapeutic equivalent: < 2nmol / mg) caused a more oxidized mitochondrial NADH/NAD state and an increase in lactate / pyruvate ratio, whereas a higher metformin dose (³5nmol/mg) caused a more reduced mitochondrial NADH/NAD state similar to Complex 1 inhibition by rotenone.  The low metformin dose inhibited gluconeogenesis from both oxidized (dihydroxyacetone) and reduced (xylitol) substrates by preferential partitioning of substrate towards glycolysis by a redox-independent mechanism that is best explained by allosteric regulation at phosphor-fructokinase-1 (PFK1) and/or fructose bisphosphatase-1 (FBP-1) in association with a decrease in cell glycerol 3-P, an inhibitor of PFK1 rather than by inhibition of transfer of reducing equivalents. We conclude that at a low pharmacological load, the metformin effects on the lactate / pyruvate ratio and glucose production are explained by attenuation of transmitochondrial electrogenic transport mechanisms with consequent compromised malate-aspartate shuttle and changes in allosteric effectors of PFK1 and FBP1. J Biol Chem. 2018 Dec 27. pii: jbc.RA118.006670.)

- Kombinasjon av legemiddel mot diabetes og forhøyet blodtrykk dreper kreftceller. Ny forskning publisert i tidsskriftet Cell Reports finner at en kombinasjon av legemidler dreper kreftceller ved å tømme dem for energi. (- Å kutte energiforsyningen til kreftceller.) (- Dosen av metformin til behandling av diabetes er ikke nok til å stoppe svulster fra å vokse.) (- Imidlertid, å legge til blodtrykksmidlet inn i miksen økes metformins antikreft-effekter. Forskerne forklarer hvordan dette skjer. Kreftceller trenger mye energi for å vokse og spre seg så raskt som de gjør. Imidlertid er et hinder i veien for kreftens metabolske behov et molekyl som heter NAD +. (- Dette molekylet omgjør næringsstoffer til energi.)

(Anm: Diabetes and hypertension drug combo kills cancer cells. New research, published in the journal Cell Reports, finds a drug combination that kills cancer cells by depleting them of energy. Metformin is a common drug in the fight against type 2 diabetes. It lowers blood sugar by slowing the release of glucose from the liver and the absorption of sugar from food in the gut. The drug also treats insulin resistance by sensitizing the body's cells to insulin, as well as treating obesity and aiding weight loss in people who do not have diabetes or prediabetes. Recently, scientists have brought more uses of the drug to light. Physicians prescribe metformin to help treat polycystic ovary syndrome, and some researchers have suggested that the drug may improve fertility and help regulate menstrual cycles. (…) Around 2 years ago, researchers from the Biozentrum at the University of Basel in Switzerland found that metformin, in combination with a blood pressure drug, can stop cancer tumors from growing. In new research, scientists now show how this drug cocktail works: the combination of metformin and the antihypertensive syrosingopine cuts off cancer's energy supply, resulting in the death of cancer cells. The new study was conducted at Biozentrum in collaboration with Basilea Pharmaceutica International Ltd. Don Benjamin, from Biozentrum, is the first author of the study. (…) Cutting off the energy supply of cancer cells The dose of metformin for treating diabetes is not enough to stop tumors from growing. However, adding the blood pressure drug into the mix boosts metformin's anticancer effects. The researchers explain how this occurs. Cancer cells need a lot of energy to grow and spread as fast as they do. However, an obstacle in the way of cancer's metabolic needs is a molecule called NAD+. This molecule turns nutrients into energy. (…) "In order to keep the energy-generating machinery running, NAD+ must be continuously generated from NADH," Benjamin explains, adding,"[B]oth metformin and syrosingopine prevent the regeneration of NAD+, but in two different ways." Many cancer cells rely on glycolysis in their metabolism, which means that they break sugar down into lactate. When there is too much lactate, however, glycolytic pathways are blocked. So, to avoid this, cancer cells dispose of lactate via special transporters, and this is where the drug combination comes in. (medicalnewstoday.com 15.12.2018).)

(Anm: A combination of the diabetes drug metformin and syrosingopine killed tumor cells in blood samples from leukemia patients, while it did not damage blood cells in samples from healthy patients. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Syrosingopine sensitizes cancer cells to killing by metformin. Abstract We report that the anticancer activity of the widely used diabetic drug metformin is strongly potentiated by syrosingopine. Synthetic lethality elicited by combining the two drugs is synergistic and specific to transformed cells. This effect is unrelated to syrosingopine’s known role as an inhibitor of the vesicular monoamine transporters. Syrosingopine binds to the glycolytic enzyme α-enolase in vitro, and the expression of the γ-enolase isoform correlates with nonresponsiveness to the drug combination. Syrosingopine sensitized cancer cells to metformin and its more potent derivative phenformin far below the individual toxic threshold of each compound. Thus, combining syrosingopine and codrugs is a promising therapeutic strategy for clinical application for the treatment of cancer. Sci Adv. 2016 Dec 23;2(12):e1601756.) (PubMed)

- Metformin hemmer mitokondrielle tilpasninger til aerob trening hos eldre voksne. (- Virkningen av metformin på AET-induserte forbedringer i fysiologisk funksjon var svært variabel og assosiert med effekt av metformin på mitokondrier. Disse dataene antyder at før man forskriver metformin for å  bremse aldring er det nødvendig med ytterligere studier for å forstå mekanismene som fremkaller positive og negative responser på metformin med og uten trening.)

(Anm: Metformin inhibits mitochondrial adaptations to aerobic exercise training in older adults. Abstract Metformin and exercise independently improve insulin sensitivity and decrease the risk of diabetes. Metformin was also recently proposed as a potential therapy to slow aging. However, recent evidence indicates that adding metformin to exercise antagonizes the exercise-induced improvement in insulin sensitivity and cardiorespiratory fitness. The purpose of this study was to test the hypothesis that metformin diminishes the improvement in insulin sensitivity and cardiorespiratory fitness after aerobic exercise training (AET) by inhibiting skeletal muscle mitochondrial respiration and protein synthesis in older adults (62 ± 1 years). In a double-blinded fashion, participants were randomized to placebo (n = 26) or metformin (n = 27) treatment during 12 weeks of AET. Independent of treatment, AET decreased fat mass, HbA1c, fasting plasma insulin, 24-hr ambulant mean glucose, and glycemic variability. However, metformin attenuated the increase in whole-body insulin sensitivity and VO2 max after AET. In the metformin group, there was no overall change in whole-body insulin sensitivity after AET due to positive and negative responders. Metformin also abrogated the exercise-mediated increase in skeletal muscle mitochondrial respiration. The change in whole-body insulin sensitivity was correlated to the change in mitochondrial respiration. Mitochondrial protein synthesis rates assessed during AET were not different between treatments. The influence of metformin on AET-induced improvements in physiological function was highly variable and associated with the effect of metformin on the mitochondria. These data suggest that prior to prescribing metformin to slow aging, additional studies are needed to understand the mechanisms that elicit positive and negative responses to metformin with and without exercise. Aging Cell. 2018 Dec 11:e12880.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Rutinemessige vitamin B12-undersøkelser oppfordres for personer med type 2-diabetes som tar metformin. Personer med type 2-diabetes som tar metformin bør få sine vitamin B12-nivåer regelmessig vurdert for å overvåke tegn på nerveskade, ifølge forskning.

(Anm: Routine vitamin B12 screenings urged for people with type 2 diabetes taking metformin. People with type 2 diabetes who take metformin should have their vitamin B12 levels regularly assessed to monitor any signs of nerve damage, research indicates.
The recommendation comes following a study by Nottingham researchers who stressed the importance of early detection of peripheral neuropathy to catch symptoms and prevent further damage. In a review of women from a health centre in Nottingham, which involved auditing B12 levels among women with type 2 diabetes who were taking metformin, the researchers found 64% had not had their vitamin B12 levels checked. A total of 9.6% reviewed were shown to be deficient in vitamin B12, but only 6.4% were being given the vitamins they needed. Study author Dr Kaenat Mulla from Hucknall Road Medical Centre said: "Current British Society of Haematology guidelines recommend that vitamin B12 levels are checked only when there is clinical suspicion of deficiency. However, peripheral neuropathy is irreversible and it may be too late once symptoms have developed." Metformin, a common type 2 diabetes drug, has previously been linked to vitamin B12 deficiency, but Dr Mulla stressed her warning is not meant to discourage people prescribed metformin from taking the drug. "Metformin remains the best treatment for type 2 diabetes, these findings should not discourage patients from taking it, but encourage doctors to monitor vitamin B12 levels more routinely, so any deficiency can quickly be treated." (diabetes.co.uk 21.11.2018).)

- «Målet er at kunne finde en måde til at påvirke mikrobiomet i både maven og bugspytkirtlen, så behandlingsmulighederne forbedres mærkbart og dødeligheden mindskes.» (- Dødelig kræftsygdom spreder sig i Europa. (- Gennemsnitslevetiden er fire en halv måned efter diagnosen kræft i bugspytkirtlen.)

(Anm: Dødelig kræftsygdom spreder sig i Europa. Gennemsnitslevetiden er fire en halv måned efter diagnosen kræft i bugspytkirtlen. (…) Og konklusionen er nedslående læsning: Dødeligheden er øget fem procent, hvilket betyder, at 95.000 døde af sygdommen i 2016. (…) Blandt symptomerne på den mest almindelige form for bugspytkirtelkræft er gullig hud, mave- eller rygsmerter, uforklarligt vægttab, lys afføring, mørk urin og mangel på appetit. (…) - «Vi håber at kunne få ny, vigtig viden på området indenfor de næste fem år,« fortæller Thomas Seufferlein, professor ved universitetet i Ulm og kræftekspert. «Målet er at kunne finde en måde til at påvirke mikrobiomet i både maven og bugspytkirtlen, så behandlingsmulighederne forbedres mærkbart og dødeligheden mindskes.» (jyllands-posten.dk 16.11.2018).)

- Er tarmbakterier nøkkelen til sunn aldring? Et økende antall nyere studier stiller et viktig spørsmål: Har tarmbakterier nøkkelen til sunn aldring?

(Anm: Are gut bacteria the key to healthy aging? An increasing number of recent studies are asking an important question: Do gut bacteria hold the key to healthy aging? (…) Marina Ezcurra, Ph.D. — a lecturer in neuroscience at the School of Biological & Chemical Sciences at Queen Mary University of London in the United Kingdom — dedicates her time to understanding these mechanisms. Her research focuses on how aging and its related diseases occur in a worm called Caenorhabditis elegans. More recently, Ezcurra and her team have been examining gastrointestinal aging and the role of the microbiome in this process. On 24 October, 2018, Ezcurra presented her research at the London Microbiome Meeting in the U.K. In this Spotlight feature, we report on the key takeaways from her presentation. (…) Metformin is currently the world's most widely prescribed diabetes drug. Previous research has found that the oral medication does not only reduce blood sugar levels, but that it also reduces the risk of cancer. Scientists found that the drug can delay aging in mice and C. elegans. Metformin is currently being tested in clinical trials as a potential treatment against aging and aging-related diseases. As the researcher explained in her talk, this means that metformin could potentially target several age-related chronic diseases at once. Metformin may be able to target not just diabetes, but also cancer and Alzheimer's pathologies. (medicalnewstoday.com 26.10.2018).)

- Forskere undersøker en ny type immunterapi for å behandle autoimmune sykdommer.

(Anm: Impact of Insulin and Metformin Versus Metformin Alone on β-Cell Function in Youth With Impaired Glucose Tolerance or Recently Diagnosed Type 2 Diabetes. (…) CONCLUSIONS In youth with IGT or recently diagnosed type 2 diabetes, neither 3 months of glargine followed by 9 months of metformin nor 12 months of metformin alone halted the progressive deterioration of β-cell function. Alternate approaches to preserve β-cell function in youth are needed. Diabetes Care 2018 Aug; 41(8): 1717-1725.)

- Avføringstransplantasjon var like effektivt som antibiotika.

(Anm: Avføringstransplantasjon var like effektivt som antibiotika. Norske forskere står bak en studie der pasienter med primær Clostridium difficile-infeksjon er randomisert til antibiotika eller fekal mikrobiota transplantasjon. (dagensmedisin.no 4.6.2018).)

(Anm: N Fecal Microbiota Transplantation for Primary Clostridium difficile Infection. To the Editor: Clostridium difficile infection is a major health problem.1 Antibiotic treatment is associated with a considerable rate of recurrence of infection and is related to the emergence of antibiotic-resistant bacteria. Recently, fecal microbiota transplantation has been shown to be effective in the treatment of recurrent C. difficile infection.2 We undertook a proof-of-concept trial (ClinicalTrials.gov number, NCT02301000) to evaluate the use of fecal microbiota transplantation as treatment for primary C. difficile infection. Engl J Med. 2018 Jun 28;378(26):2535-2536.)

(Anm: Antibiotics Weren’t Used to Cure These Patients. Fecal Bacteria Were. In a small study, doctors used so-called fecal transplants to treat a serious gut infection in patients. The transplants, from healthy donors, were as effective as antibiotics. (nytimes.com 2.6.2018).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Forskere har utviklet tre nye antibiotika som bruker antisensterapi for å drepe Clostridium difficile infeksjon (CDI), mens de ikke påvirker andre bakterier.

(Anm: Antisense Antimicrobials Make Sense for CDI. Researchers have developed three new antibiotics that use antisense therapy to kill Clostridium difficile infection (CDI) while not affecting other bacteria. By targeting the bacterial genes that are important for C. difficile to survive, the new drugs may be able to better target the specificity that current antibiotics (J Antibiot 2018 Apr 19. [Epub ahead of print]). “These drugs are organism specific,” said David B. Stewart, MD, FACS, FASCRS, an associate professor of (gastroendonews.com 5.7.2018).)

(Anm: Antisense therapy is a form of treatment for genetic disorders or infections. When the genetic sequence of a particular gene is known to be causative of a particular disease, it is possible to synthesize a strand of nucleic acid (DNA, RNA or a chemical analogue) that will bind to the messenger RNA (mRNA) produced by that gene and inactivate it, effectively turning that gene "off". This is because mRNA has to be single stranded for it to be translated. Alternatively, the strand might be targeted to bind a splicing site on pre-mRNA and modify the exon content of an mRNA.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt.

(Anm: Tarmbakterier koblet til hjertesvigt. Patienter med hjertesvigt mangler vigtige bakterier i tarmene ifølge nyt norsk studie. Hjertesvigt er en tilstand, hvor hjertet ikke længere formår at gøre sit job ordentligt. Hjertet magter ikke at pumpe lige så meget blod gennem årerne, som et sundt og rask hjerte. Det betyder, at blodtilførslen til de indre organer bliver mindre. En god del af patienterne ender med at få indopereret et nyt hjerte. Tilstanden kan være dødelig. Nu har norske forskere opdaget noget, som muligvis kan give fremtidens hjertesvigtpatienter en bedre chance. Et nyt studie viser nemlig, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota (tarmbakterier) end raske personer. Er det muligt at behandle dem ved at behandle tarmen? (…) Historien kort - Nyt norsk studie har fundet, at hjertesvigtpatienter har en anderledes tarmmikrobiota end raske personer. - Hjertesvigtpatienternes tarmflora var mindre mangfoldig; hele 15 bakteriegrupper var ikke til stede. - Forskerne ønsker at studere tarmmikrobiotaen nærmere for at afdække en eventuel årsagssammenhæng. Vil forske videre Der er altså brug for yderligere forskning i emnet, og der er angiveligt flere undersøgelser undervejs andre steder i verden. På samme tid, som Marius Trøseid og hans kollegaer publicerede deres resultater, blev et lignende kinesisk studie offentliggjort i Scientic Reports. Resultaterne mindede meget om de norske. Marius Trøseid ønsker at forske videre i sagen på to måder: 1. Han håber at få midlerne til at foretage endnu grundigere analyser af tarmbakteriernes gener. 2. Desuden vil han gerne undersøge, hvilke bakterieproducerende stoffer der kommer ind i hjertesvigtpatienternes kroppe. (videnskab.dk 28.5.2018).)

(Anm: Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Har tarmbakterier skylden for angst, depresjon ved fedme? (- I studien la de merke til hvordan dyrene som fikk antibiotika - endret sammensetningen av deres tarmbakterier - reduserte betennelser, forbedret "insulinsignalering i hjernen" og redusert "tegn på angst og depresjon.") (- Siden 1975 er forekomsten på verdensbasis nesten tredoblet. Globale tall for 2016 anslår at rundt 650 millioner mennesker, eller 13 prosent av verdens befolkning, er overvektige. Mye av denne fedmeepidemien er drevet av dietter med mye fett og "energitette matvarer", sammen med reduksjoner i fysisk aktivitet.)

(Anm: Are gut bacteria to blame for anxiety, depression in obesity? Obesity brought on by a high-fat diet might be accompanied by changes in gut bacteria that alter brain chemistry in such a way as to promote anxiety and depression. This was the conclusion that researchers from the Joslin Diabetes Center of Harvard Medical School in Boston, MA, and colleagues came to after studying the link between gut microbes and brain function in mice with diet-induced obesity. They report their findings in a paper that is now published in the journal Molecular Psychiatry. In the paper, they note how giving the animals antibiotics — which changed the composition of their gut bacteria — reduced inflammation, improved "insulin signaling in the brain," and reduced "signs of anxiety and depression." (…) Obesity, diabetes, and gut microbes Obesity and diabetes are serious public health problems across the globe. Since 1975, worldwide prevalence has almost tripled. Global figures for 2016 estimate that around 650 million people, or 13 percent of the world's population, are obese. Much of this obesity epidemic is fuelled by diets that are high in fat and "energy-dense foods," along with reductions in physical activity. Global rates of diabetes have also risen significantly in the past 30 years. In 1980–2014, they rose from 108 to 422 million. (medicalnewstoday.com 18.6.2018).)

- Probiotika kan gjøre oss immun mot stress. (Probiotics might make us immune to stress.) Forskere ved University of Colorado Boulder kan ha funnet en type "god" bakterie som kan beskytte hjernen mot de skadelige effektene av stress. (- En annen studie har antydet at magesyremedikamenter kan indusere depresjon ved å forstyrre tarm-hjerne_aksen. Forskere har også funnet en sammenheng mellom tarmhelse og posttraumatisk stresslidelse.) (- Ikke bare fører mangler av enkelte gunstige mikrober til stemningsforstyrrelser, men stress for eksempel viste seg i en nylig studie å skade tarmhelsen like mye som junk food (søppelmat, gatekjøkkenmat).)

 (Anm: Probiotics might make us immune to stress. Researchers at University of Colorado Boulder may have found a type of "good" bacterium that could protect the brain against the harmful effects of stress. If confirmed in clinical trials, the results may lead to probiotic-based treatments against stress, post-traumatic stress disorder, and anxiety. For instance, one such study posited that the absence of certain bacteria in our guts could alter areas in our brains that are involved in anxiety and depression. Another study has suggested that stomach acid drugs may induce depression by disrupting the gut-brain axis. Also, researchers have found a link between gut health and post-traumatic stress disorder. What is more, the association between our gut bacteria and our emotional well-being is a two-way street. Not only does the absence of certain beneficial microbes lead to mood disturbances, but stress, for instance, was shown to harm gut health just as much as junk food in a recent study. (medicalnewstoday.com 9.6.2018).)

(Anm: Regulation of prefrontal cortex myelination by the microbiota. Transl Psychiatry. 2016 Apr 5;6:e774. doi: 10.1038/tp.2016.42.)

(Anm: Microbial regulation of microRNA expression in the amygdala and prefrontal cortex. (…) CONCLUSION: These results suggest that the microbiome is necessary for appropriate regulation of miRNA expression in brain regions implicated in anxiety-like behaviours.Microbiome. 2017 Aug 25;5(1):102.)

- Probiotika: Ikke tro på hype? (- Probiotics: Don't Believe the Hype?) (- Probiotika-gruppen hadde den langsomste tilfriskning til deres første mikrobiom. Imidlertid resulterte en fekal transplantasjon (avføringstransplantasjon) i en rask retur til det normale mikrobiomet.)

(Anm: Probiotika: Ikke tro på hype? (- Probiotics: Don't Believe the Hype?) (- Elinav sier at disse resultatene krever forsiktighet i den vilkårlige, planløse, tilfeldige ("ikke-diskriminerende") bruk av probiotika sammen med antibiotika inntil de langsiktige effektene forstås bedre.) (- Både gruppen som så tiden an og gruppen som fikk probiotika hadde ikke returnert til sitt normale mikrobiom etter fire uker, ifølge studien. Probiotika-gruppen hadde den langsomste tilfriskning til deres første mikrobiom. Imidlertid resulterte en fekal transplantasjon (avføringstransplantasjon) i en rask retur til det normale mikrobiomet. (medicinenet.com 8.9.2018).)

(Anm: Concerns raised over prebiotic and probiotic safety. As probiotics and prebiotics grow ever more popular, a new study asks whether we know enough about their potential dangers. After examining the current literature, scientists discover that adverse events are often missed. (…) The authors say that the purpose of the study was "[t]o examine how harms-related information is reported in publications of randomized controlled trials of probiotics, prebiotics, and synbiotics." Their findings were published recently in the journal Annals of Internal Medicine. (…) In fact, 28 percent of the trials gave no information on hazardous events, and only 2 percent properly recorded harm assessments. As the authors summarize: "[M]ost studies of probiotics, prebiotics, and synbiotics lack key safety parameters, raising doubts about the confidence we can have in conclusions about the safety of these interventions." (medicalnewstoday.com 19.7.2018).)

(Anm: Harms Reporting in Randomized Controlled Trials of Interventions Aimed at Modifying Microbiota: A Systematic Review. (…) Conclusion: Harms reporting in published reports of RCTs assessing probiotics, prebiotics, and synbiotics often is lacking or inadequate. We cannot broadly conclude that these interventions are safe without reporting safety data. Ann Intern Med. 2018 Jul 17.)

(Anm: Probiotic Safety—No Guarantees. For centuries, people have consumed live bacteria in many foods, such as yogurt, cheese, kimchi, and sauerkraut. The mass-marketing of isolated live bacteria for their purported beneficial or “probiotic” properties, however, is a relatively recent phenomenon. The World Health Organization defines probiotics as “live microorganisms which when administered in adequate amounts confer a health benefit on the host.” Yet to be sold as a probiotic supplement in the United States, a live microorganism does not require evidence of efficacy or even safety. JAMA Intern Med. 2018;178(12):1577-1578.)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

- Probiotika er markedsført som bra for tarmene. De kan skape trøbbel for immunforsvaret. (- Den siste advarsel kommer i form av en foreløpig studie publisert tirsdag, hvor forskere fant at melanompasienter var 70 prosent mindre tilbøyelige til å reagere på immunterapi mot kreft hvis de også tok probiotiske kosttilskudd.)

(Anm: Probiotics are touted as good for the gut. They may be trouble for the immune system. Probiotics are wildly popular. After all, the microbial cocktails are available over the counter and have been shown to be helpful in the treatment of gastrointestinal illnesses for some people. But some scientists worry probiotics aren’t as innocuous as they seem — and might be affecting the way other medicines work in the body. The latest cautionary note comes in the form of a preliminary study released Tuesday, in which researchers found that melanoma patients were 70 percent less likely to respond to cancer immunotherapy if they were also taking probiotic supplements. The study group was small — just 46 patients — but the findings support broader suggestions that probiotics might actually upset the balance of so-called “good” bacteria in the gut and interfere with the immune response. (…) The demand for probiotic supplements is expanding rapidly, as consumers attempt to self-correct perceived imbalances in their guts; the global market, in 2013, was valued at $36 billion. (…) There are too many unknowns to render any given probiotic totally safe, said Dr. Pieter Cohen, an associate professor of medicine at Harvard Medical School and an internist at Cambridge Health Alliance, who wrote about the issue last year in JAMA Internal Medicine. (…) (statnews.com 2.4.2019).)

- Snille bakterier finnes ikke. Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. (- De nye forskningsfunnene betyr ikke at alle former for probiotika eller annen tarmflorabehandling er hensiktsløs eller skadelig. Visse sykdomstilstander, som Clostridium difficile-assosiert diaré, lar seg for eksempel forebygge ved inntak av bestemte typer probiotika (11). Det ser imidlertid ikke ut til å eksistere noen universell probiotisk «superbakterie» som kan behandle alle former for forstyrrelser i tarmfloraen.)

(Anm: Snille bakterier finnes ikke. Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. Etter inntak av antibiotika og ved flere sykdommer er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen. Det har gitt opphav til en utbredt forestilling om at tilførsel av utvalgte mikrober vil kunne gjenopprette forstyrrelsene i tarmfloraen. Denne oppfatningen er spesielt fremtredende i reklamer for probiotika, og de utvalgte mikrobene – oftest bakterier – blir fremstilt som «snille» eller «gode». Nyere forskning sår imidlertid tvil om probiotikas positive helseeffekter (1), og vi mener det er uheldig å menneskeliggjøre mikrober, uavhengig av om de oppfattes som probiotika eller ikke. Tarmfloraen er kompleks Ny klinisk og basalmedisinsk forskning tyder på at vi må nyansere og revurdere probiotikas tidligere dokumenterte helsegevinst for verten. Blant annet har to store kliniske randomiserte studier vist at probiotika ikke var bedre enn placebo i behandling av barn med gastroenteritt (6, 7), og i dyremodeller er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen etter probiotikabehandling (8, 9). (…) Probiotika som behandlingsprinsipp De nye forskningsfunnene betyr ikke at alle former for probiotika eller annen tarmflorabehandling er hensiktsløs eller skadelig. Visse sykdomstilstander, som Clostridium difficile-assosiert diaré, lar seg for eksempel forebygge ved inntak av bestemte typer probiotika (11). Det ser imidlertid ikke ut til å eksistere noen universell probiotisk «superbakterie» som kan behandle alle former for forstyrrelser i tarmfloraen. For å trekke en analogi til kardiologien: Det er åpenbart at én enkelt «hjertepille» ikke kan behandle hele spekteret av hjertesykdommer. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

(Anm: Lactobacillus rhamnosus GG versus Placebo for Acute Gastroenteritis in Children. (…) articipants received a 5-day course of Lactobacillus rhamnosus GG at a dose of 1×1010 colony-forming units twice daily or matching placebo. Follow-up surveys were conducted daily for 5 days and again 14 days after enrollment and 1 month after enrollment. N Engl J Med 2018; 379:2002-2014).)

(Anm: Multicenter trial of a combination probiotic for children with gastroenteritis. N Engl J Med 2018; 379: 2015–26.)

(Anm: Probiotics: elixir or empty promise? Lancet Gastroenterol Hepatol. 2019 Feb;4(2):81.)

(Anm: Probiotika hjälpte inte vid magsjuka. Barn med akut gastroenterit mådde inte bättre eller blev friska snabbare om de åt probiotika än magsjuka barn som inte fick kosttillskottet, visar en ny studie. Probiotikan Lactobacillus rahmnosus GG marknadsförs med att bland annat kunna lindra besvär vid akut gastroenterit, det vill säga magsjuka. I en studie publicerad i tidskriften New England journal of medicine har amerikanska forskare undersökt effekten av probiotikan på knappt 1 000 magsjuka barn i åldern tre månader till fyra år. Resultaten visar att kosttillskottet inte har någon effekt på sjukdomslängd, mängden diarrér eller kräkningar. I den prospektiva, randomiserade och dubbelblinda studien ingick barn med akut gastroenterit som sökt behandling vid någon av tio barnakuter i USA kopplade till ett universitetssjukhus. (lakemedelsvarlden.se 21.11.2018).)

- Probiotics evolve inside mice, a path that could affect humans, too. (- Probiotika utvikler seg inne i mus, en vei som også kan påvirke mennesker.)

(Anm: Probiotics evolve inside mice, a path that could affect humans, too. Pop an aspirin, and you know the drug will be metabolized in a few hours and whatever doesn’t go into the bloodstream will be out of you shortly thereafter. But the same can’t be said for probiotics, so-called good bacteria that are ingested or otherwise consumed for health benefits. Because they’re living organisms, the bacteria are likely to go on reproducing and responding to their new environment in the human gut. And a new study suggests that probiotics might behave in ways that we perhaps didn’t anticipate. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Adaptive Strategies of the Candidate Probiotic E. coli Nissle in the Mammalian Gut. Highlights - Carbohydrate availability in the gut drives E. coli Nissle adaptation in vivo - Gut monocolonization selects for glycosyl hydrolases enabling population cross-feeding - Mutations that enhance mucin utilization are enriched in low-diversity guts - Prior antibiotic exposure in conventional guts can lead to evolved probiotic resistance. Summary Probiotics are living microorganisms that are increasingly used as gastrointestinal therapeutics by virtue of their innate or engineered genetic function. Unlike abiotic therapeutics, probiotics can replicate in their intended site, subjecting their genomes and therapeutic properties to natural selection. We exposed the candidate probiotic E. coli Nissle (EcN) to the mouse gastrointestinal tract over several weeks, systematically altering the diet and background microbiota complexity. In-transit EcN accumulates genetic mutations that modulate carbohydrate utilization, stress response, and adhesion to gain competitive fitness, while previous exposure to antibiotics reveals an acquisition of resistance. We then leveraged these insights to generate an EcN strain that shows therapeutic efficacy in a mouse model of phenylketonuria and found that it was genetically stable over 1 week, thereby validating EcN’s utility as a chassis for engineering. Collectively, we demonstrate a generalizable pipeline that can be applied to other probiotics to better understand their safety and engineering potential. Cell Host & Microbe 2019 (Available online 26 March 2019).)

- Er det en sammenheng mellom hjerneslag og endringer i tarmbakterier? (- Et slag kan forårsake endringer i tarmbakterier som kan vare lenge og påvirke helsemessige resultater.)

(Anm: Is there a link between stroke and changes in gut bacteria? New research investigates whether a stroke can affect the diversity of bacterial populations in the gut and whether these changes could influence the brain's recovery process. (…) Doctoral student Allison Brichacek and associate professor Candice Brown, Ph.D., — from the West Virginia University School of Medicine in Morgantown — led this study, and they presented their findings last month at the International Stroke Conference in Honolulu, HI. "We're interested in the gut-brain axis — how the gut influences the brain and vice versa," explains Brichacek. (...) A stroke can cause changes in gut bacteria that could last for a long time and impact health outcomes. (medicalnewstoday.com 15.3.2019).)

(Anm: Abstract TP117: Experimental Stroke Induces Chronic Gut Dysbiosis in Male C57BL/6J Mice. Stroke. 2019;50:ATP117.)

- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen? (- Antipsykotika og anfall: Hva er risikoen?) (- Psykiatere bør være årvåken mht. farmakokinetiske interaksjoner mellom antipsykotika og antiepileptika, særlig via CYP1A2 og CYP3A4.)

(Anm: Antipsychotics and seizures: What are the risks? Antipsychotics, especially second-generation antipsychotics (SGAs), have been proven effective for treating psychosis as well as mood disorders.1,2 Because antipsychotics can lower the epileptogenic threshold, seizures are a serious potential adverse effect. Antipsychotics can cause isolated EEG abnormalities in 7% of patients with no history of epilepsy, and clinical seizures in .5% to 1.2% of such patients.3 Additionally, the neuropathophysiology underlying epilepsy can predispose patients to psychiatric disorders4; the estimated prevalence of psychosis in patients with epilepsy is approximately 7%.5 This review will shed light on the risk of clinical seizures related to antipsychotics. (…) Although evidence suggests antipsychotics can induce different types of epileptic seizures, the quality of this evidence is low. Randomized controlled trials are needed to determine which antipsychotics increase seizure risk and whether there is a dose-effect relationship. Bottom Line Among second-generation antipsychotics, clozapine appears to increase the risk of clinical seizure the most. Correlations with dosage and/or plasma levels have not been proven. Psychiatrists should be vigilant for pharmacokinetic interactions between antipsychotics and antiepileptics, notably via CYP1A2 and CYP3A4. Related Resources Druschky K, Bleich S, Grohmann R, et al. Seizure rates under treatment with antipsychotic drugs: Data from the AMSP project. World J Biol Psychiatry. 2018;15:1-10. Epilepsy Foundation. For professionals: Antipsychotics.  https://www.epilepsy.com/learn/professionals/diagnosistreatment/psychotropic-drugs-developmental-disabilities/comorbid-5. Current Psychiatry. 2019 March;18(3):21-22,24,26-33.)

- Dødelig hjernehinnebetennelse (meningitis) ser ut til å bli avverget med antipsykotika i tidlig forsøk.

(Anm: Deadly Meningitis Appears to Be Cleared With Antipsychotics in Early Trials. A new study on mice suggests that some antipsychotic drugs could also help us tackle the most common form of meningitis. Bacterial meningitis (Neisseria meningitidis) is a serious infection that causes dangerous swelling in the tissue around the brain and spinal cord. (sciencedaily.com 27.3.2019).)

- Målretting av Type IV pili som en antivirulensstrategi mot invasiv meningokokksykdom.

(Anm: Targeting Type IV pili as an antivirulence strategy against invasive meningococcal disease. Abstract Bacterial virulence factors are attractive targets for the development of therapeutics. Type IV pili, which are associated with a remarkable array of properties including motility, the interaction between bacteria and attachment to biotic and abiotic surfaces, represent particularly appealing virulence factor targets. Type IV pili are present in numerous bacterial species and are critical for their pathogenesis. In this study, we report that trifluoperazine and related phenothiazines block functions associated with Type IV pili in different bacterial pathogens, by affecting piliation within minutes. Nat Microbiol. 2019 Mar 25.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

(Anm: Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year follow-up study in Norway. (…) CONCLUSIONS: Exposure to trauma, particularly premeditated trauma, seems to be an independent risk factor for disability pension in women. Scand J Public Health. 2018 May;46(3):340-346.)

- Hvorfor din tarm kan være nøkkelen til kardiovaskulær helse. (- Resultatene antydet at kolonisering av tarmen med spesifikke bakteriestammer kan for eksempel forsinke aldring og forhindre en rekke aldersrelaterte kroniske sykdommer.)

(Anm: Why your gut may hold the key to cardiovascular health. New research, which appears in The Journal of Physiology, examines the role that gut bacteria might play in preserving the health of our arteries. An increasing number of studies suggest that the bacteria in our guts hold the key to healthy aging. For instance, a recent conference that Medical News Today reported on featured research in the worm Caenorhabditis elegans. The results suggested that colonizing the gut with specific strains of bacteria, for example, can delay aging and prevent a host of age-related chronic diseases. Now, research in mice strengthens the idea that gut bacteria mediate the aging process. Specifically, scientists have examined the link between the composition of the gut microbiota in mice and vascular aging. (medicalnewstoday.com 27.3.2019).)

-  Probiotika knyttet til SIBO, «Brain Fog».

(Anm: Probiotics Linked to SIBO, ‘Brain Fog’. You can find them in any number of shapes and sizes and in most supermarket refrigeration aisles, but probiotics are not as benign as they may seem, a new study indicates. Researchers examined patients with unexplained gastrointestinal symptoms as well as “brain fogginess” and found probiotic use likely contributed to small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) and metabolic acidosis, leading to these symptoms. The findings demonstrate that “there are risks when probiotics are… (gastroendonews.com 13.11.2018).)

(Anm: Brain fogginess, gas and bloating: a link between SIBO, probiotics and metabolic acidosis. Abstract Background D-lactic acidosis is characterized by brain fogginess (BF) and elevated D-lactate and occurs in short bowel syndrome. Whether it occurs in patients with an intact gut and unexplained gas and bloating is unknown. We aimed to determine if BF, gas and bloating is associated with D-lactic acidosis and small intestinal bacterial overgrowth (SIBO). Clinical and Translational Gastroenterology volume 9, Article number: 162 (2018).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Pathophysiology. (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Signs and Symptoms (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Treatment (news-medical.net 19.11.2017).)

- Påvirker langtidsbruk av protonpumpehemmere (syrepumpehemmere) (PPI) helsen til magens mikrobiota? (- Studiene som undersøkte virkningen av PPI på tarmmikrobiomet indikerer konsekvent at PPI-bruk påvirker endringen av tarmmikrobiomet. Derfor bør helsepersonell vurdere innflytelsen av PPI på tarmmikrobiom.)

(Anm: Does Long-Term Proton Pump Inhibitor Therapy Affect the Health of Gut Microbiota? Proton pump inhibitors (PPIs) are among the most widely sold medications in the world and are generally considered safe. PPIs are frequently prescribed or taken for long periods without evidence-based indication. However, long-term use of PPIs has not been studied in depth, and several side effects have recently been identified, including an increased risk of enteric infections such as small intestinal bacterial overgrowth and Clostridium difficile infections., The increased risk of enteric infections can be caused by the changes in the PPI-user’s gut microbiome, which result from the reduced acidity of the stomach and the subsequent survival of more bacteria that are ingested with food and oral mucus. Gut microbiota can resist or promote the colonization of C. difficile and other enteric infections through mechanisms that directly inhibit bacterial growth or enhance the immune system.  (…) To date, microbiota changes in terminal ileum due to PPI administration may be summarized as an increase in Firmicutes and/or a decrease in Bacteroidetes. Given the widespread use of PPI, adverse effects, including enteric infections, should not be overlooked. The studies investigating the impact of PPIs on the gut microbiome consistently indicate that PPI use affects the alteration of gut microbiome. Therefore, healthcare practitioners should consider the influence of PPI on gut microbiome. Gut Liver. 2016 Nov; 10(6): 865–866.)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Pathophysiology. (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Signs and Symptoms (news-medical.net 12.11.2017).)

(Anm: Small Intestinal Bacterial Overgrowth (SIBO) Treatment (news-medical.net 19.11.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Virker – virker ikke? Dette sier forskningen om probiotika. Bakteriene skal hjelpe mot alt fra mageproblemer, diaré og depresjon.

(Anm: Virker – virker ikke? Dette sier forskningen om probiotika. Bakteriene skal hjelpe mot alt fra mageproblemer, diaré og depresjon. Men flere forskere er kritiske. Her er en oversikt over hva den nyeste forskningen sier om probiotika. (…) Probiotiske kosttilskudd har også blitt forurenset med organismer som ikke skal være der. I 2014 forårsaket et forurenset tilskudd at et barn døde, skriver New York Times. BBC-kjendis og lege Michael Mosley konkluderer i sin nye bok «Smart tarmhelse» med at probiotika er trygt for friske mennesker, men at du ikke bør ta probiotika hvis du er gravid, akkurat har vært gjennom en operasjon eller har svekket immunsystem. (…) Tarmbakterier kobles til hjertesvikt Overlege og infeksjonsmedisiner Marius Trøseid ved Oslo universitetssykehus er blant Norges fremste innen forskning på tarmfloraens betydning for sykdom. Infeksjonsmedisineren er med på å teste probiotika i behandling av sykdommer som ikke er definert som tarmsykdommer. Blant de første i verden forsker Oslo universitetssykehus på hjertesviktpasienter for å se om en probiotisk sopp, saccharomyces boulardii, kan bedre hjertets funksjon. En nylig publisert studie fra Trøseids gruppe har vist at de med hjertesvikt mangler viktige bakterier i tarmen, skriver forskning.no. – Vi ser nå at flere av endringene i tarmfloraen til hjertesviktpasienter er relatert til mindre inntak av fiber i kosten. Fremtidige studier bør derfor undersøke om fiber i kosten kan være gunstig for hjertet, utdyper Trøseid. Medisinen som Trøseids gruppe har forsket på heter Precosa, saccharomyces boulardii. Precosa brukes blant annet til å forebygge diaré i forbindelse med antibiotika. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: The Evolving Treatment of Clostridium Difficile Infection. Clostridium difficile infection (CDI) rates have been increasing, with a corresponding rise of morbidity and mortality. The primary treatment modality of CDI includes standard-of-care oral antibiotics, although the recurrent infection rate is high and newer treatment methods are being explored. Here is a summary of four studies focussing on the evolving treatment methods of severe and recurrent CDI. Vancomycin: First-line Therapy for Severe Clostridium Difficile Infection (videnskab.dk 17.2.2017).)

- Angst, depresjon kan utløses av stress-induserte endringer i tarmbakterier. Endringer i tarmbakterier som følge av stress i tidlig liv kan spille en nøkkelrolle i utviklingen av angst og depresjon i voksen alder, ifølge resultatene fra en ny studie publisert i Nature Communications.

(Anm: Anxiety, depression may be triggered by stress-induced changes to gut bacteria. Alterations to gut bacteria as a result of stress in early life may play a key role in the development of anxiety and depression in adulthood, according to the results of a new study published in Nature Communications. (…) "This suggests that in this model, both host and microbial factors are required for the development of anxiety and depression-like behavior," explains Bercik. "Neonatal stress leads to increased stress reactivity and gut dysfunction that changes the gut microbiota which, in turn, alters brain function."  Speaking of the importance of their findings, Bercik says: "We are starting to explain the complex mechanisms of interaction and dynamics between the gut microbiota and its host. Our data show that relatively minor changes in microbiota profiles or its metabolic activity induced by neonatal stress can have profound effects on host behavior in adulthood." (medicalnewstoday.com 29.7.2018).)

- Kunstige søtningsmidler linket til diabetes og fedme. Mange land har innført sukkerskatt for å forbedre helsen til sine borgere. Som et resultat