Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no)

Statlig tilsyn med sosial- og helsetjenestene (Statens helsetilsyn (Helsetilsynet.no)) (snl.no)

Helsetilsynet: Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon. (helsetilsynet.no 2.3.2016).)

- Eldre publikasjoner. Brev og publikasjoner utgitt av Helsetilsynet eller i samarbeid med andre... Les mer Rapporter og trykksaker (fhi.no 9.11.2017).)

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) ...§ 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen... (helsepersonelloven)

Helsetilsynet slår alarm om uforsvarlige fastleger (vg.no 22.8.2007)

Åpner tilsynssak mot 40 leger (vg.no 30.12.2010)

Piller og ansvarsfraskrivelse (- Hvor er dokumentasjonen?) (nrk.no 11.11.2013)

Tier om uegnede helsestudenter (nrk.no/teksttv 1.4.2007)

Nattevakter på Facebook (aftenposten.no 5.3.2010)

- Helsetilsynet: Nei til undersøkelseskommisjon.

Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon
helsetilsynet.no 2.3.2016
Pasienter, pårørende og brukere er viktige i forbedringsarbeidet i helsetjenesten. Statens helsetilsyn gir sin støtte til denne forutsetningen i sitt høringssvar til NOU 2015:11 Med åpne kort om forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Likevel går tilsynet mot at det opprettes en egen undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helsetjenesten.

I NOU-en foreslår utvalget omorganiseringer, lovendringer, flytting av oppgaver og andre tiltak for bedre å forebygge og følge opp alvorlige hendelser. Helsetilsynet deler utvalgets intensjoner og slutter seg til mange av anbefalingene og forslagene. Men på noen sentrale områder har vi andre løsninger. Vi vil også peke på at summen av forslagene er ressurskrevende. Derfor har vi på en rekke områder anbefalt at det må gjøres ytterligere vurderinger av effekt opp mot kostnader. (…)

Undersøkelseskommisjon
Helsetilsynet er enig med utvalgets flertall i at det ikke bør opprettes en undersøkelseskommisjon. Hvis en kommisjon likevel opprettes forutsetter vi at en undersøkelseskommisjon vil kunne supplere virksomhetenes eget ansvar og tilsynsmyndighetens arbeid når det gjelder å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Vi er enige med utvalgets flertall i at en undersøkelseskommisjon ikke kan komme til erstatning for tilsyn. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet (aftenposten.no 24.6.2014).)

(Anm: Massiv motstand mot undersøkelseskommisjon. Nesten alle som har svart i høringsrunden går mot helseministerens planer om «havarikommisjon» for helsevesenet. Men Bent Høie skal opprette den likevel. (dagensmedisin.no 4.3.2016).)

- Leger er mindre sannsynlig å bli fratatt retten til å praktisere grunnet uærlighet enn andre helsearbeidere. Arbeidets stress og innflytelse på arbeidsplassen er viktige faktorer når leger og annet helsepersonell er anklaget for profesjonell tjenestefeil, konkluderer forskningen.

(Anm: Doctors are less likely to be struck off for dishonesty than other health workers. The stresses of work and the influence of a malfunctioning workplace are important factors when doctors and other healthcare professionals are charged with professional misconduct, research has concluded.1 An analysis of 6714 cases of professional misconduct brought by three healthcare regulators, including the General Medical Council (GMC), identified three types of perpetrators. These are described as: the self serving “bad apple”; the individual who is corrupted by falling standards in the workplace; and the depleted perpetrator struggling to cope with the pressures of life. BMJ 2017;359:j5184 (Published 08 November 2017).)

(Anm: Havarikommisjon – eller bare havari. Bent Høies frikobling vil kunne gi kunnskap om risiko i helsetjenesten som hittil ikke er erkjent, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 3.4.2016).)

(Anm: Helsetilsynet: Høring - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene (helsetilsynet.no 2.3.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

– Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (– Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt.)

- Sykehjemspasienter ligger over 12 timer i sengen hver dag. (…) Vi vet at dårlig søvn kan virke negativt. Faren for å falle, økt dødelighet og redusert livskvalitet kan være konsekvensene av dette. Derfor er det viktig å studere søvn i denne særlige sårbare pasientgruppen, sier Kjersti Blytt ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus. (…) – Det er i tråd med tall vi har sett før. Men det er bemerkelsesverdig at de tilbringer så mye tid i sengen, sier Blytt. (aftenposten.no 21.11.2017).)

- Fylkesmannen er så presset på ressurser at det kan gå ut over borgernes rettssikkerhet, advarer Helsetilsynet.

– Vi nærmer oss en grense
dagsavisen.no 14.6.2017
Fylkesmannen er så presset på ressurser at det kan gå ut over borgernes rettssikkerhet, advarer Helsetilsynet.

De senere tiårene har saksmengden fordoblet seg uten at det er tilført mer ressurser. Da begynner vi å nærme oss en grense, sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andersen, til Dagsavisen. (…)

Rettssikkerhet
Tilsynet har rapportert inn til Helse- og omsorgsdepartementet at de «(...) ser med bekymring på at fylkesmennene i flere år har strevd med å ivareta sentale rettssikkerhetsfunksjoner.»

På vegne av Helsetilsynet behandler fylkesmannen regionalt klager fra borgerne, i tillegg til at de driver forebyggende og planlagte tilsyn hos sykehus og sykehjem.

– Klagen begynner alltid hos fylkesmannen, og de alle fleste klager behandles der. Det er i underkant av 5.000 saker i året. Ca. 10 prosent av disse havner hos oss, opplyser Andersen.

Tilsynet har varslet departementet om at de er bekymret for at:

* Rettighets-klager og tilsynssaker får for lang saksbehandlingstid.
* Forebyggende tilsyn blir nedprioritert.
* Trenden med stadig færre tilsyn skal fortsette.

Gjennomføring av tilsyn er viktig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet, mener Jan Fredrik Andersen.

– Stortinget har sagt at borgerne har krav på visse tjenester, og at de skal klage om de ikke får det. Da må kontrollapparatet stå i samsvar med dette. Hvis ikke er det en klar utfordring for samfunnet, sier han. (…)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn. Brukere og pårørende har erfaringer fra møter med tjenestene som er viktige og nyttige for tilsyn i helse-, sosial- og barneverntjenesten. Erfaringene de formidler, gir bedre faktagrunnlag, risikovurderinger og prioriteringer i tilsyn. De bidrar til at tilsynet blir enda mer relevant og vesentlig, og kan dermed bidra til forbedringsarbeidet i tjenesten. (helsetilsynet.no 9.8.2016).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».»)

Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt
nrk.no 7.3.2017
Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

I en fersk rapport feller Helsetilsynet en knusende dom over barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger:

I 49 av de 57 barnevernstjenestene som ble undersøkt av fylkesmennene, ble det funnet svikt i betydningen lovbrudd og /eller forbedringsområder.
I 97 av de 114 barnevernstjenestene der ansatte vurderte eget arbeid konkluderte de med svikt.
Helsetilsynets gjennomgang baserer seg på Fylkesmennenes tilsynsrapporter fra 57 barnevernstjenester i tillegg til egenvurderinger fra 114 barnevernstjenester.

– Kommunene svikter
Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar:

«Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».»

– I dette tilsynet har vi sett at for mange kommuner svikter når det gjelder å gripe inn i tide, og med rett kompetanse, for å forhindre at barn må leve med grov omsorgssvikt, sier Helsetilsynets assisterende direktør Jo Kittelsen til NRK. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva er det ved diagnosen psykisk utviklingshemming som legaliserer bruk av tvang og makt? Tidsskrift for psykisk helsearbeid 01 / 2017 (Volum 13) Side: 80-86.)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet. (- Helsetilsynet er kritisk til barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger. Barn får ikke den hjelpen de har krav på, konkluderer de.)

Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet
dagsavisen.no 7.3.2017
Helsetilsynet er kritisk til barnevernets håndteringer av bekymringsmeldinger. Barn får ikke den hjelpen de har krav på, konkluderer de.

Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med slike meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er at barn som skulle hatt hjelp, ikke har fått det: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt, ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp, fikk det ikke. Bekymringen ble lagt i skuffen.»

– I dette tilsynet har vi sett at for mange kommuner svikter når det gjelder å gripe inn i tide, og med rett kompetanse, for å forhindre at barn må leve med grov omsorgssvikt, sier assisterende direktør Jo Kittelsen i Helsetilsynet til NRK. (…)

I 49 av de 57 barnevernstjenestene som ble undersøkt av fylkesmennene, ble det funnet svikt i betydningen lovbrudd og/eller forbedringsområder. I 97 av de 114 barnevernstjenestene der ansatte vurderte eget arbeid konkluderte de selv med svikt. (…)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014)(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014)

- Økt brukerinvolvering er et viktig satsingsområde i Statens helsetilsyns strategiske plan 2015-2019. Statens helsetilsyn skal sikre at brukeres og pårørendes erfaringer enda mer inngår i tilsynsarbeidet.

Pasienter og pårørende er sentrale i Helsetilsynets granskinger
helsetilsynet.no 4.7.2016
Pasienter og pårørende bidrar til et mer komplett bilde av uønskede hendelser

Økt brukerinvolvering er et viktig satsingsområde i Statens helsetilsyns strategiske plan 2015-2019. Statens helsetilsyn skal sikre at brukeres og pårørendes erfaringer enda mer inngår i tilsynsarbeidet. De har erfaringer fra møter med tjenestene som er viktige og nyttige for oss. Erfaringene de formidler, danner grunnlag for bedre faktagrunnlag, risikovurderinger og prioriteringer slik at tilsynet blir enda mer relevant, vesentlig og bidrar til forbedringsarbeidet i helsetjenesten.

Undersøkelsesenhetens arbeidsformer og praksis per i dag er produkt av et utstrakt samarbeid med pasienter, pårørende, helseforetakene, fylkesmennene og andre instanser. Erfaringene og innspillene som Undersøkelsesenheten får bidrar til utvikling og forbedring av tilsynsfunksjonen generelt. Pasient og pårørende får alltid invitasjon til en samtale med tilsynsmyndigheten i forbindelse med stedlig tilsyn etter varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. De har ofte informasjon som kan klargjøre hendelsesforløpet ytterligere og bidrar til at Undersøkelsesenheten får et mer komplett bilde av hva som skjedde. (…)

(Anm: La din stemme høres! Helsetilsynet har behov for vår erfaring – og vi trenger Helsetilsynet. Pasienter, brukere og pårørende om tilsyn i tjenestene (helsetilsynet.no 1.7.2016).) (PDF)

(Anm: Pårørendeveileder – Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten IS-2587 (helsetilsynet.no 13.1.2017).)

(Anm: Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomførte i 2016 et prosjekt for å involvere beboere og deres pårørende på sykehjem i systemrevisjoner som omhandler bruk av tvang, og vurdering av samtykkekompetanse. (…) «pårørendemøtene bidro til at vi ble en mer åpen og tilgjengelig tilsynsmyndighet» (helsetilsynet.no 21.4.2017).)

(Anm: Høringsuttalelse til ny kommunelov: Må forankres i brukernes interesser. Formålet med tilsyn er å bidra til at tjenestene fyller kravene som er satt i lovgivningen til sikkerhet og kvalitet og ivaretar tjenestemottakernes rettssikkerhet, slik at de som mottar tjenester og befolkningen for øvrig kan ha tillit til tjenestene. Det er etter vårt syn viktig at utredninger om lovreguleringen av tilsyn også har en tydelig forankring i hva som ivaretar brukerne og deres interesser og ikke begrenses til avveininger om maktforholdet mellom stat og kommune. Det skriver Statens helsetilsyn i sin høringsuttalelse til ny kommunelov. (helsetilsynet.no 14.10.2016).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Store forskjeller i handikap-hjelp. Hvor ressurssterke foreldrene er, er helt avgjørende for hjelpen et handikappet barn får. Nå ønsker NOVA å forsøke en ny ordning. (dagsavisen.no 19.9.2016).)

- Pasienten reagerer på straffen mot «snokelegen». Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. (– Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten.)

(Anm: Pasienten reagerer på straffen mot «snokelegen». Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. En lege ved Sørlandet Sykehus gjorde 75 ulovlige oppslag pasientjournalen til en kristiansandsmann. Barnelegen var privat involvert i en barnefordelingssak, der han representerte ekskona. Legen brukte mannens psykiske helse som argument for at han var uskikket til å ha barna, ifølge pasienten. – Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten. NRK har gjennom flere artikler skrevet om pasienten som ved en tilfeldighet oppdaget at en lege ved Sørlandet sykehus satt på sensitive opplysninger som han ikke skulle hatt innsyn i. Både politiet og Helsetilsynet har konkludert med at legen har «snoket» i journaler til fem pasienter ved Sørlandet sykehus. NRK har dokumentasjon på at legen privat frontet barnefordelingssaken for mannens ekskone. Det var pasienten selv som politianmeldte legen etter selv å ha avdekket snokingen under en behandlingstime. Helsetilsynet har gitt legen en advarsel. – Jeg husker ikke alt jeg har sagt i terapi, og jeg vet ikke hvor opplysningene om meg har tatt veien, sier kristiansanderen. (nrk.no 21.10.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

– Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen.

(Anm: – Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. I tillegg klager de på politiets straff, og krever Sørlandet sykehus for flere hundre tusen. Legen ble idømt ei bot på 10.000 kroner fra politiet. Helsetilsynet reagerte med en advarsel, og fant legen skyldig i å ha gjort over hundre ulovlige journalsøk. De fleste gjaldt eksmannen til kvinnen han bisto i en barnefordelingssak. – Dette har vært en ekstrem påkjenning for han, og det er grovt hvordan sykehuset kunne la det gå et halvt år før de gjorde noe, sier eksmannens advokat Vegard Bøe Bahus. Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner. (nrk.no 3.11.2017).)

- Sikrar ikkje forsvarleg gjennomføring av personleg assistanse til personar med utviklingshemming

Rapport frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming i Sunndal kommune 2016
helsetilsynet.no 14.10.2016
Samandrag
Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene som blei påpeika innanfor dei områda som blei reviderte. Systemrevisjonen gjaldt følgjande område:

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får personleg assistanse i form av:
    - tilsyn og bistand til å ivareta eigenomsorg
    - bistand til aktivisering
    - opplæring i dagliglivets gjeremål og personleg stell og eigenomsorg

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får:
    - helsetenester i heimen
    - tilgang til medisinsk undersøking og utgreiing og behandling I tilsynet blei det avdekka to avvik:

Avvik 1:
Sunndal kommune sikrar ikkje forsvarleg gjennomføring av personleg assistanse til personar med utviklingshemming

Avvik 2:
Sunndal kommune yter ikkje forsvarlege helsetenester i heimen til personar med utviklingshemming (…)

- Pårørende skal ses – og ikke kun som en ressource

Pårørende skal ses – og ikke kun som en ressource
sundhedsstyrelsen.dk 16.9.2016)
Pårørende kan være en stor hjælp i behandlingen af alvorligt syge. Samtidig har de pårørende ofte selv brug for at blive set og hørt. Sundhedsstyrelsen fremhæver sammen med Danske Patienter tre gode eksempler på inddragelse af pårørende. 

Som sundhedsperson er det vigtigt, at du er opmærksom på, at de pårørende ikke kun er en ressource, der kan inddrages, men at de pårørende selv kan have behov for støtte. De pårørendes behov kan være knyttet til deres egne selvstændige behov i en svær situation. De kan også have behov for hjælp til at være den bedst mulige støtte for den syge. Derfor er det vigtigt, at de pårørende bliver støttet og inddraget bedst muligt. 

Sundhedsstyrelsen har tidligere udgivet en pjece med gode råd om inddragelse af pårørende til alvorligt syge. Og nu har Danske Patienter lavet tre korte film for Sundhedsstyrelsen. Hver film beskriver en case, hvor personalet har gode erfaringer med at inddrage og støtte pårørende til alvorligt syge.

”Vi håber, at sundhedspersonalet rundt om i landet vil lade sig inspirere af de her cases og videoer. Eksemplerne viser, at det er værd at investere tid og omtanke i at inkludere de pårørende. Selvom det kan tage mere tid i starten, kan det samtidig være med til at støtte den gode kommunikation gennem forløbene,” siger Marie Maul, der er fuldmægtig hos Sundhedsstyrelsen. (…)

- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?

Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)

Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)

Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.

Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.

I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: Helsesaker hoper seg opp - Helsetilsynet og pasientombud bekymret. Både Statenselsetilsyn og pasientombudet i Oslo og Akershus er bekymret for konsekvensene av den lange behandlingstiden på helsesaker hos Fylkeslegen i Oslo og Akershus. (dagensmedisin.no 18.5.2016).)

- Vil ikke ha Høies havarikommisjon

Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.

Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?

Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.

Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)

Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.

Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.

36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.

Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.

Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)

Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

- Den lille mann mot Helsetilsynet

Den lille mann mot Helsetilsynet
Sigurd Lie, Spydeberg
aftenposten.no 9.7.2015
Helsetilsynet er ikke til for den lille mann som er blitt utsatt for alvorlige feilbehandlinger på sykehus. Selv der det har skjedd dødsfall på grunn av feil diagnose og for sen behandling. Hva skjer visst en prøver noe så dumdristig som å klage? I Helsetilsynet sitter det en mengde leger som tidligere jobbet i sykehusene, disse har nå skiftet hatt og er blitt heltids byråkrater.

Selvsagt er de ikke på den lille manns side, de kommer fra sykehus selv. Å sende klage til Helsetilsynet har derfor ingen hensikt, sakene ender nesten uten unntak med at Helsetilsynet står på helsepersonellets side.

Det man oppnår er langvarig behandlingstid, opptil over et år og i beste fall er svaret at behandlingen ikke var i tråd med god praksis og i henhold til gjeldende retningslinjer. Dette er yndlingsuttrykket deres som blir flittig brukt. Helsetilsynet avslutter alltid svarbrevet til klageren, dersom det blir avslag, med at saken er med dette avsluttet og kan ikke påklages.

Bare i svært spesielle og sjeldne tilfeller kan man få saken sin vurdert på nytt, dersom det er kommet nye opplysninger i saken. Da med samme saksbehandler som avslo første gangen. Dette er latterlig! Selvsagt vil denne saksbehandleren ha det samme resultat som da hun avslo første gangen, for ikke å tape ansikt.

I denne saken fortalte kreft-legen på Kreftsenteret Ullevål at pasienten hadde oppblåst mage og at det var ingen grunn til bekymring. Det tragiske var at det var en kreftsvulst på hele åtte kilo.

Dette sier meg at Helsetilsynet godtar og ikke finner at slike saker er brudd på forsvarlighetskravet i paragraf 4 i helsepersonelloven.

Jeg håper helseminister Bent Høie kan få gjort noe med Helsetilsynets unnfallenhet. (…)

(Anm: - Helsetilsynet mangler mot. Eksperter reagerer med vantro på at Helsetilsynet ikke slår ned på at en lege ved Molde sykehus opplevde å bli presset av overordnede da det gikk galt under en mandeloperasjon. (aftenposten.no 17.6.2015).)

(Anm: Endelig rapport: Alvorlige blødninger hos to barn etter mandeloperasjon– fikk ikke forsvarlig helsehjelp. Bakgrunnen for dette tilsynet var en uventet alvorlig hendelse der en fem år gammel pike fikk akutt og alvorlig blødning ni dager etter mandeloperasjon på en privatklinikk. Etter at det stedlige tilsynet fant sted, ble det varslet om en ny hendelse der også en gutt på fire år fikk alvorlige blødninger fire dager etter mandeloperasjon ved samme klinikk. Gutten døde som følge av den alvorlige komplikasjonen. Ved utførelsen av mandeloperasjonene ble det benyttet diatermi (høyfrekvent vekselstrøm ved lav spenning for å varme opp vevet), såkalt «varm kirurgi».  Diatermiapparatet var rutinemessig innstilt på maksimal effekt. Den aktuelle operatøren var daglig leder og kirurg ved klinikken. Han representerte derfor virksomheten, i tillegg til at han utførte samtlige mandeloperasjoner ved klinikken.  (helsetilsynet.no 9.3.2017).)

(Anm: UNN-direktøren takker legen som varslet om Botox-tabben. Direktøren ved Universitetssykehuset Nord-Norge er takknemlig for at legen som var under opplæring sa ifra til ledelsen på avdelingen om systemsvikten. (…) Pressevakt på UNN, Marit Einejord sier til NRK at personen som varslet inn systemsvikten ikke ønsker å kommentere saken til media. – Vedkommende mener han gjorde det enhver lege skulle gjort. (dagbladet.no 26.8.2015).)

- Turnuslege – brudd på taushetsplikt i samtale med annet helsepersonell

Turnuslege – brudd på taushetsplikt i samtale med annet helsepersonell
helsetilsynet.no 16.3.2017
En turnuslege på et helsesenter omtalte en av sine pasienter ved legevakten ved navn overfor to sykepleiere under samtale på vaktrommet. De som var til stede opplyste at det ble gitt negative karakteristikker. Pasienten fikk referert samtalen og opplevde omtalen som ekstra belastende fordi alle involverte kjente pasienten. Statens helsetilsyn la til grunn at pasientens navn ble trukket frem i en samtale om vanskelige saker, at det ble gitt opplysninger om personlige forhold i strid med taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21, og at problemer pasienten hadde ble omtalt uten at dette var knyttet til behandlingen. Lovbruddet er egnet til å svekke tilliten til helsepersonellet og helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn har lagt vekt på at turnuslegens hensikt med å omtale pasienten var å dele informasjon om en pasient som virksomheten ikke hadde klart å hjelpe, og kom til at det ikke skal gis advarsel. (…)

– Taushetsplikten er ikke absolutt

– Taushetsplikten er ikke absolutt
dagensit.no 21.8.2012
Helsedirektoratet klargjør nå overfor helsevesen og tilsynsmyndigheter når taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til politiet.

Dagens Medisin omtalte nylig 22. juli-kommisjonens rapport, der det blant annet gikk frem at det var vanskelig for politiet å få ut navn på terrorofre fra de fleste aktuelle sykehusene som mottok pasienter etter katastrofen.

Til Dagens Medisin uttalte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at bestemmelsene om taushetsplikt og praktiseringen av dem er noe av det helsemyndighetene er i ferd med å se nærmere på, også behovet for å gjøre noe med lovverket.

Presiserer overfor helsevesenet
I et brev til helseforetakene, kommunene og fylkemennene klargjør Helsedirektoratet nå hvordan dagens regelverk skal forstås.

I rapporten fra 13. august påpekte kommisjonen at det viste seg å være både vanskelig og tidkrevende å få utlevert navnelister fra sykehus, fordi de påberopte seg taushetsplikt – men fra Ringerike sykehus fikk de raskt navnelister fordi man her mente at det var viktig med åpenhet i en slik situasjon.

Direktoratet understreker at helsepersonell under visse omstendigheter har anledning til å utlevere personopplysninger til politiet uten pasientens samtykke når hensikten er å varsle pårørende om innleggelse på sykehus.

Dette er unntakssituasjonene:

• Når pasienten selv, foreldre til pasient under 16 år og pårørende til pasient som ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel på grunn av bevisstløshet, kan samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet.
• I en krise- og katastrofesituasjon hvor en pasient er innlagt på sykehus og det er nødvendig å varsle pårørende via politiet, kan helsepersonell utlevere opplysninger om navn og innleggelsessted til politiet. Samtykkekompetent pasient over 16 år kan nekte utlevering av opplysninger.
• I en krise- og katastrofesituasjon med mange savnede, kan helsepersonellet oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet for krisen/katastrofen til nødetater og redningsmannskap, i den hensikt at disse skal få oversikt over om noen fortsatt er savnet og for ikke å binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet.

Ikke tillatt ved etterforskning
Helsedirektoratet understreker at helsepersonell ikke kan utlevere opplysninger til politiet i etterforskningsøyemed.

I slike situasjoner må pasienten eller den som kan samtykke på vegne av pasienten gi sitt samtykke til utlevering av opplysninger. (...)

- Helsetilsynet fikk av utvalgsleder Helga Arianson kritikk for å ikke ha grundige nok tilsyn.

ARIANSON-UTVALGET - Helsetilsynet får kritikk
dagensmedisin.no 4.11.2015
 Arianson-utvalget ønsker endringer rundt tilsynsordningene.
FLERE OPPGAVER: Helsetilsynet fikk av utvalgsleder Helga Arianson kritikk for å ikke ha grundige nok tilsyn. - Vi har jobbet innefor de rammene vi har sier direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, Han er positiv til utvalgets forslag om endringer i tilsynsordningene.

REGJERINGSKVARTALET: Lederen av utvalget som har levert utredningen om hvordan man skal følge opp og forebygge alvorlige hendelser i helsetjenesten, Helga Arianson, kom med kritikk av blant andre Statens helsetilsyn da hun la fram rapporten.

 – Må forbedres
– Helsetilsynet og fylkesmennene gjør ikke mange nok undersøkelser, og de gjør det ikke grundig nok. Og det tar for lang tid. Dette er uakseptabelt og må forbedres, sa Arianson.

 Direktøren i Statens helsetilsyn Jan Fredrik Andresen, ser imidlertid ikke Ariansons kommentarer som kritikk:

– Dette opplever jeg ikke som kritikk, men som konstruktive innspill til forbedring av tjenesten. Vi har arbeidet innenfor de rammene vi fikk da vi etablerte undersøkelsesenheten. Vi jobber innenfor rammene som er der: Det var å håndtere alle varslene, samt ha et visst omfang på stedlige tilsyn. Og det gjør vi. At utvalget mener vi skal ha mer av det arbeidet er vi helt enige i, sier Andresen til Dagens Medisin. (…)

(Anm: Se videoen om Helsetilsynets strategiske plan! Videoen presenterer hovedpunktene i vår strategiske plan for 2015–2019. Videoen forteller hva som er våre fire ulike roller, hva som er de fire strategiske områdene i perioden 2015–2019 og hva som er vår visjon. Se videoen, og les gjerne også Strategisk plan for Statens helsetilsyn 2015–2019. (helsetilsynet.no 4.3.2016).)

- Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar

Når sykehjem svikter: Udugelige og inkompetente ledere må stilles til ansvar
Tore Westhrin, ektefelle til sykehjemsbeboer.
aftenposten.no 20.6.2016
Dårlige ledere ødelegger sykehjemmene.

To sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag. Når det avdekkes svikt i pleien og omsorgen på sykehjemmene, får vi ofte høre at det skyldes mangel på penger og folk. Hvorfor hører vi nesten aldri at uverdige forhold kan skyldes dårlige ledere? (…)

Som natt og dag
Helseminister Bent Høie vil lage kvalitetsstandarder som alle sykehjem i landet skal oppfylle. Det er på høy tid, når to sykehjem i samme kommune kan være som natt og dag.

Vi skal selvsagt kreve at politikerne bevilger tilstrekkelig med penger til å drive gode sykehjem. Men vi må innse at vi kanskje ikke får så veldig mange flere ansatte i sykehjemmene fremover.

Da er det desto viktigere at de som leder sykehjemmene er faglig, personlig og etisk skikket til jobben.
Skaper de en kultur med respekt og omsorg, hvor pasientens fysiske og åndelige behov blir sett og ivaretatt?

Rekrutterer og utvikler de medarbeidere som har kunnskap og empati?

Vi kan bevilge massevis av penger, men med dårlige ledere blir det dårlige sykehjem. Sykehjemseierne har et tungt ansvar for å ansette dyktige ledere og fjerne de inkompetente.

Når mediene ukritisk formidler at overgrep mot pasienter skyldes mangel på penger og personell eller private helseaktørers profittbegjær, lar de udugelige ledere slippe altfor lett unna sitt ansvar. For det er mennesker det handler om.

Bærum kommune svarer på kritikken: Vi skal være gode på forskjellighet (…)

(Anm: Bærum kommune: Vi skal være gode på forskjellighet. Morten Svarverud, kommunalsjef, og Tove Hagen Venås, seksjonsleder pleie og omsorg, begge Bærum kommune. Kommunalsjefen og lederen for pleie og omsorg svarer på Tore Westhrins kritikk av sykehjemmet der hans kone var pasient: Tore Westhrins kronikk synliggjør en kommunikasjon og samhandling som ikke er optimal. Det er beklagelig. Vi ønsker best mulig kommunikasjon med pårørende. (aftenposten.no 19.6.2016).)

(Anm: Alarmsentralens fatale svikt kan være straffbart. Alarmsentralen i Kristiansund varslet aldri den hjemmebaserte omsorgen i Sunndal da Willy Henry Kleiven (71) utløste trygghetsalarmen sin fire ganger. Morgenen etter ble han funnet død. Natt til 8. desember utløste Willy Henry Kleiven fra Sunndalsøra sin egen trygghetsalarm fire ganger i tidsrommet mellom 00.15 og 06.10, men han fikk aldri hjelp fra alarmsentralen i Kristiansund. Senere samme morgen ble 71-åringen funnet død på gulvet i sitt eget hjem på Sunndalsøra. Det var Tidens Krav som omtalte saken først. Lensmannen i Sunndal, Hallvard Vermøy, etterforsker saken, og bekrefter til NRK at alarmsentralens manglende varsling til den hjemmebaserte omsorgen i Sunndalen, kan være straffbart. (nrk.no 29.12.2016).)

- Sykehusene er blitt flinkere til å melde fra om feil

Sykehusene er blitt flinkere til å melde fra om feil
ukeavisenledelse.no 26.9.2012
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har mottatt 1.200 nye meldinger om uønskede hendelser på de to månedene meldeordningen har vært i drift.

Kunnskapssenteret overtok meldeordningen fra Helsetilsynet 1. juli i år. Etter dette skal ansatte i sykehusene og den øvrige spesialisthelsetjenesten melde fra innen 24 timer om hendelser hvor noe gikk galt, eller nesten gikk galt. Tidligere var fristen to måneder.

Meldeordningen har så langt vært en suksess. Helsetilsynet fikk i løpet av hele fjoråret 2.000 meldinger, mens Kunnskapssenteret har fått i overkant av 1.200 i løpet av drøyt to måneder.

– Siden sykehusene nå skal sende melding innen 24 timer, så får vi innblikk i nestenhendelser i mye større grad enn før, og det er vi svært fornøyd med, sier Øystein Flesland, seksjonsleder i Kunnskapssenteret. (...)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Dødsfall i Kragerø. (- Kommunen fikk denne måneden kritikk av fylkeslegen for helsetilbudet for personer med psykisk utviklingshemning)

Dødsfall i Kragerø
dagbladet.no 25.9.2016
Kommunen fikk denne måneden kritikk av fylkeslegen for helsetilbudet for personer med psykisk utviklingshemning

Ordfører: - Det er iverksatt tiltak der fylkesmannen fant avvik. 

(Dagbladet): Ordfører Jone Blikra, sier til Dagbladet at det nå er viktig at også kommunen blir etterforsket.

Ordføreren, som selv har politibakgrunn, mener det er naturlig at kommunens rutiner, bemanning og opplæring blir sjekket grundig. (…)

Fikk kritikk av fylkeslegen
Ordføreren sier at rutiner og regelverk nå blir gjennomgått på nytt, og at Arbeidstilsynet også er koblet inn.

- Jeg kan ikke huske at det har skjedd noe lignende. Her er det snakk om en en-til-en pasientgruppe som kan være utfordrende, sier Blikra til Dagbladet.

Kragerø kommune fikk tidligere denne måneden kritikk av fylkeslegen i Telemark, som mener helsetilbudet til personer med utviklingshemning i Kragerø ikke er godt nok. I hovedsak dreier avvikene seg om for liten tid og ressurser til denne pasientgruppen.
Tilsynet avdekket fem avvik. (…)

Disse fem avvikene ble avdekket

  1. Kragerø kommune sikrer ikke at den personlig assistansen er individuelt tilrettelagt. Ledelsen sikrer ikke at aktiviteter blir gjennomført i henhold til plan.
  2. Kragerø kommune sikrer ikke at samtlige ansatte har nødvendig kompetanse og tilstrekkelig systematisk opplæring til å ivareta sine oppgaver.
  3. Kragerø kommune sikrer ikke gjennom sine styringssystemer at journalene inneholder relevante og nødvendige opplysninger om bruker, helsehjelpen og annet som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.
  4. Kragerø kommune sikrer ikke at brukerne får forsvarlig helsehjelp, herunder at det blir iverksatt nødvendige tiltak etter legekonsultasjon og at brukere som utagerer får akutt helsehjelp.
  5. Kragerø kommune har ikke et system som sikrer at samtykkekompetanse blir vurdert og at brukermedvirkning blir ivaretatt.


Kilde: Tilsynsrapport

Knusende rapport
I rapporten kommer det blant annet fram at personalet gir tydelig uttrykk for at de brukerne som har minst behov for tjenester blir sittende alene fordi begrensede ressurser må benyttes på de brukerne med størst behov. Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann». (…)

(Anm: Kragerø-dødsfallet: frafaller siktelse mot psykisk utviklingshemmet. Kan ikke slå fast om vold har sammenheng med dødsfallet til omsorgsarbeider. (dagbladet.no 10.10.2016).)

(Anm: Kragerø kommune slaktet i rapport: – Hendelsene har tidvis vært svært alvorlige
KRAGERØ/OSLO (NRK): Fylkesmannen avdekket nylig fem lovbrudd i kommunens tilbud til psykisk utviklingshemmede. Rådmannen mener det er for tidlig å si om avvikene har sammenheng med at en omsorgsarbeider døde på lørdag. (nrk.no 25.9.2016).)

(Anm: Politiet sier skadene ikke tyder på vold. Hodeskadene på Else Bargrethe Brynemo (59) som døde i Kragerø, tyder ikke på at hun ble utsatt for vold. (nrk.no 25.9.2016).)

(Anm: Gikk tur med institusjons-beboer: Politiet vet ikke hvorfor Else Margrethe (59) døde. Den endelige obduksjonsrapporten etter dødsfallet til Else Margrethe Brynemo (59) i Kragerø har ikke påvist noen sikker dødsårsak. (…) Politiet var ikke kjent med at Brynemo hadde nedsatt helsetilstand før obduksjonsrapporten forelå. De vet heller ikke om 59-åringen selv kjente til lidelsen. – Generelt kan jeg si at dette er en helsetilstand som mange kan bli utsatt for, og som mange lever med. Utover det ønsker jeg ikke å være mer konkret, sier Øygarden. (tv2.no 14.3.2017).)

- Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner. (- Legemidler er et spesielt sårbart område.)

Svikt i samhandling mellom sykehus og kommuner
helsetilsynet.no 8.3.2016
Alvorlig svikt i overføring av informasjon mellom sykehus og kommune er et av hovedfunnene i tilsynet. Det er noen av funnene Helsetilsynet oppsummerer i rapporten om det landsomfattende tilsynet med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. 

Andre viktige funn fylkesmennene gjorde i tilsynet er: 

Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent
Tilsynet avdekket at pasienter fikk for lite informasjon om behandlingen på sykehuset og hva som skulle skje når de kom hjem. (…)

Manglende oppfølging av samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner er et lovpålagt virkemiddel for å sikre samhandling om pasientene. (…)

Legemidler er et spesielt sårbart område
Legemidler er ofte en viktig del av pasientbehandlingen og korrekt legemiddelbruk kan være helt avgjørende for en pasients tilstand og prognose. Svikt eller fare for svikt i overføring av legemiddellister er omtalt i nesten alle tilsynsrapportene. Både fastleger og ansatte i hjemmesykepleien erfarer at det er svært krevende å sikre korrekt oversikt over legemiddellister etter opphold i sykehus. Tilsvarende uttalte flere sykehusleger at det var krevende å få korrekt oversikt over hvilke legemidler pasienten faktisk brukte.

ylkesmennene fant at helseforetakene bare unntaksvis overførte legemiddelinformasjon elektronisk til hjemmetjenesten. 

Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 36 tilsyn, og i 23 tilsyn ble det påpekt klare forbedringsområder. I 13 av tilsynene fant ikke fylkesmannen noen forhold som var i strid med helselovgivningen. (…)

(Anm: Informasjonen var mangelfull og kom ofte for sent. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 1/2016 (helsetilsynet.no 8.3.2016).)

(Anm: SYKEHUSINNLEGGELSER. 14 prosent fikk pasientskade. Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto det skade. Det viser en ny undersøkelse om pasientskader som Helsedirektoratet la frem tirsdag. I 2011 fikk 16 prosent av pasientene en skade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller alvorlige konsekvenser. (dagensmedisin.no 10.2.2016).)

(Anm: Nye nasjonale tall om pasientsikkerhet. (…) Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto minst én pasientskade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller ga alvorligere konsekvenser. Det viser pasientjournalundersøkelser ved hjelp av metoden Global Trigger Tool (GTT) gjennomført i norske sykehus i 2014. Rapporten kan lastes ned i margen til høyre. (pasientsikkerhetsprogrammet.no 9.2.2016).)

- NAV slaktes i ny rapport. (– Dette er en dyp bekymring, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved måten det arbeides på. Vi ser altså her samme feil gjennom over fem år, og det er spesielt ille fordi det går utover svake grupper i randsonen av samfunnet, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.)

NAV slaktes i ny rapport
sol.no 8.3.2016
De siste seks årene er det avdekket lovbrudd hos Nav i åtte av ti kommuner og bydeler, ifølge en ny rapport fra Statens helsetilsyn.

I rapporten, som Dagsavisen har fått tilgang til, går Helsetilsynet gjennom 100 årlige tilsyn med sosiale tjenester i Nav rundt om i landet siden 2010. I løpet av disse seks årene er det blitt avdekket lovbrudd i 169 av 209 kommuner og bydeler, og det tegnes et bilde av Nav-kontorer som ikke leverer forsvarlige tjenester.

– Dette er en dyp bekymring, og det er grunn til å sette spørsmålstegn ved måten det arbeides på. Vi ser altså her samme feil gjennom over fem år, og det er spesielt ille fordi det går utover svake grupper i randsonen av samfunnet, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn.

Tilsynene avdekker blant annet at de ansatte på Nav-kontorene ikke vet hva brukerne trenger og ikke klarer å fange opp hjelpebehov.

– På alle områdene finner vi det samme: manglende styring og kunnskap hos medarbeiderne. Dette handler ikke om at den enkelte medarbeider ikke gjør en god nok jobb, men det er en gjennomgående svikt i hele systemet, sier Andresen. (©NTB)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Meldeordningen - Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år

Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år
kunnskapssenteret.no 18.6.2015
2014: Dette året meldte sykehuspersonell fra om 9536 uønskede hendelser, blant annet 443 dødsfall.

Sykehuspersonell melder fra om uønskede hendelser som aldri før. Etter at den lovfestede meldeordningen ble flyttet til Kunnskapssenteret rapporterer de over dobbelt så mange tilfeller av betydelig pasientskade eller død som tidligere – i gjennomsnitt over hundre i måneden.

Dette fremgår av Årsrapporten for 2014 fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Siden meldeordningen ble overført fra Statens helsetilsyn i 2012 er antall meldinger totalt femdoblet, mens alvorlige uønskede hendelser er mer enn doblet. Fordi meldingene gikk til Helsetilsynet – som har sanksjonsmulighet overfor helsepersonell – ble det ansett som sannsynlig at dette kunne bidra til at det kom for få meldinger.

– Ett av målene med å flytte meldeordningen var å få flere meldinger. Med en femdobling av antall meldinger totalt, er dette målet nådd, konstaterer seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret og leder av meldeordningen. (…)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saastad, E., Flesland, Ø. Årsrapport 2014 for meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Notat 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. (kunnskapssenteret.no Juni 2015).)

(Anm: Lege får advarsel etter pasientdødsfall. Statens helsetilsyn har gitt en fastlege advarsel for uaktsomhet i forbindelse med oppfølgingen av en pasient som døde i sitt eget hjem etter konsultasjon. (vg.no 18.5.2016).)

Vil stoppe Helsetilsynets overvåkning
vg.no 14.6.2010
Skal skjerme sykehusansatte

Nå ønsker helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen å flytte den lovpålagte meldingsordningen fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret - i håp om at flere helseansatte tør å rapportere feil hvis de slipper represalier.

Meningsløst
Direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn ønsker ikke å bli fratatt den omfattende oversikten over feilskjær i helsetjenesten.

- Det er meningsløst at man skal flytte meldeordningen fordi at det er tungt og trist for helsepersonell. Da setter de ikke pasientsikkerheten først. Hvis Staten stiller krav til deg som lege, må du også godta at du må melde fra når det går galt, sier Hanssen til VG. (...)

Høie frykter mange vil dø ved endring i meldingstjeneste
vg.no 14.6.2010
(VG) Bent Høie (H) frykter for pasientsikkerheten hvis helseministerens forslag om flytting av meldingsordningen for feil, tabber og farlig drift ved norske sykehus går gjennom.

I dag er det slik at sykehus skal melde Helsetilsynet om unaturlige pasientdødsfall, feilbehandling og farlig drift.

Men dette vil helseminister Strøm Erichsen (Ap) ha en slutt på, i håp om at flere helseansatte tør å rapportere feil hvis de slipper represalier. (...)

- Helsetilsynets utrykningsgruppe rykker sjeldent ut

Helsetilsynet rykker sjelden ut ved sykehustabber
nettavisen.no 4.4.2012
KREVER ETTERFORSKNING: Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) opprettet den egne utrykningsgruppen hos Helsetilsynet i 2010, men nå krever Norsk pasientforening en uavhengig havarikommisjon for å etterforske dødsfallene.

Årlig dør anslagsvis 4.700 mennesker som følge av sykehustabber.

Oslo (NTB): Helsetilsynets gruppe som skal undersøke uventede dødsfall, rykker sjelden ut. Årlig dør anslagsvis 4.700 mennesker som følge av sykehustabber.

Av 140 meldinger om mulige feil i fjor, rykket Helsetilsynets utrykningsgruppe bare ut 14 ganger, melder NRK.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) opprettet den egne utrykningsgruppen hos Helsetilsynet i 2010, men nå krever Norsk pasientforening en uavhengig havarikommisjon for å etterforske dødsfallene.

- Det har kommet fram at det er beregnet 4.700 dødsfall på sykehus per år, hvorav de tror at vel 50 prosent kunne vært forebygget. Da er det litt lite å reise ut på 14 hendelser på ett år, sier Guro Birkeland, generalsekretær i Norsk pasientforening.

Helsetilsynets utrykningsgruppe har ikke døgnkontinuerlig vakt, rykker kun ut på nærmeste virkedag, kan ikke ta blodprøver av helsepersonell og ble opprettet uten bred politisk debatt.

- Det er viktig å si at selv om de ikke rykker ut så blir alle hendelser gransket. Så kan man diskutere om det er tilstrekkelig eller ikke, sier politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet. (©NTB)

Helsetilsynets utrykningsgruppe rykker sjeldent ut
kommunal-rapport.no 17.10.2011
– Dette bekrefter inntrykket jeg har hatt, at denne gruppen ikke fremstår som særlig effektiv, sier Frps helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen.

Helsetilsynets utrykningsgruppe skal rykke ut ved alvorlige hendelser i helsevesenet. Men kun etter 12 av 125 varsler rykket gruppen ut, viser en rapport fra Riksadvokaten.

Rapporten er laget av Riksadvokatens arbeidsgruppe som er representert av Riksadvokatembetet, Statens helsetilsyn, Oslo politidistrikt og Kripos, skriver VG Nett.
Utrykningsgruppa ble opprettet etter en offentlig debatt om pasientsikkerheten i Norge. Flere kritikere mener at få utrykninger og lang responstid viser at den ikke fungerer godt nok.

– Dette bekrefter inntrykket jeg har hatt, at denne gruppen ikke fremstår som særlig effektiv, sier Frps helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen.

Ifølge rapporten kan det ta fem dager før gruppen reagerer. Politiet påpeker i rapporten at det kan vanskeliggjøre etterforskning av en mulig straffesak når utrykningsgruppen kommer så lenge etter en hendelse.

Årsaken til tidsbruken er ifølge gruppens leder at det fort kan ta opp til fem dager å hente inn et minimum av informasjon.

Frps Per-Arne Olsen sier han ser for seg en annen løsning med en kommisjon som er helt uavhengig av Helsetilsynet.

– Helseministeren bør nå legge prestisjen til side og imøtekomme opposisjonen og de pårørende som initierte dette, og lage noe som kan fungere som en havarikommisjon, sier Olsen. (©NTB)

– Pasient blei avhengig av morfin – legen får skarp kritikk. (– Legen har fått klar beskjed om å endre praksisen, og når legen følgjer rådene og åtvaringa er det forsvarleg at han held fram, seier Müller Mikaelsen.) (- Då Statens helsetilsyn begynte å undersøkje saka avdekte dei at det var delt ut uvanleg store mengder narkotiske tablettar også til to andre pasientar.)

Pasient blei avhengig av morfin – legen får skarp kritikk
nrk.no 24.4.2017
Statens helsepersonellnemnd meiner det er nødvendig å gje legen ei formell åtvaring for å unngå at han skriv ut store mengder narkotiske tablettar til fleire pasientar.

Ein pasient blei avhengig av morfin etter å ha fått utskrive store mengder gjennom fleire år. No får legen skarp kritikk for å ha skrive ut narkotiske tablettar til fleire. (…)

Undersøking avdekte fleire
Då Statens helsetilsyn begynte å undersøkje saka avdekte dei at det var delt ut uvanleg store mengder narkotiske tablettar også til to andre pasientar.

Den eine fekk store mengder Paralgin forte, den andre også det smertestillande middelet Stesolid, og då seks gongar meir enn tilrådd døgndose.

Åtvaringar frå ein kollega og teikn på avhengigheit og abstinens hos pasientane gjorde ikkje at legen stoppa utskrivingane.

– Rekvireringa har vart over fleire år og med til dels betydeleg høgare dosar enn det som var rett i forhold til smertetilstanden til pasientane, slår fylkeslegen fast.  (…)

– Legen har fått klar beskjed om å endre praksisen, og når legen følgjer rådene og åtvaringa er det forsvarleg at han held fram, seier Müller Mikaelsen. (…)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

- Piller og ansvarsfraskrivelse (- Hvor er dokumentasjonen?)

Piller og ansvarsfraskrivelse
SiljeBenedikteStiftelsen - Espen Øwre
nrk.no 11.11.2013
Silje Benedikte Øwre ble bare 20 år. Foreldrene mener at det var medisinene som tok livet av Silje.

Er helsedirektoratet og helsetilsynet mer opptatt av å dekke hverandres rygger enn å hjelpe pasientene?

I Brennpunkt den 5. november stod vi frem og fortalte vår historie om vår datter Silje, som ble satt på så sterke doser av psykofarmaka medisiner at hun til slutt valgte å ta sitt eget liv.

Les mer: – Pillene tok livet av Silje

De siste dagene har det vært mye fokus på forskrivning av såkalte vanedannende medikamenter, og lite fokus på medisiner som antidepressiva og antipsykotika. Det er nettopp sistnevnte medisiner som har de absolutt mest skremmende bivirkningene, som for eksempel forhøyet selvmords adferd.

Når slike typer medikamenter forskrives, skal pasienten følges nøye opp, nettopp på grunn av faren for selvmord. Dette ble ikke gjort i vår datters tilfelle. Vi har fått hundrevis av lignende historier gjennom vår stiftelse, SiljeBenedikteStiftelsen.

Hvor er dokumentasjonen?
Helsedirektør Bjørn Guldvog sa etter programmet at å gi ut blant annet antidepressiva til unge jenter er en god behandling, og henviste til at dette er godt dokumentert og fungerer. Hvem er det som har utført denne forskningen?

«Vi har ikke funnet dokumentasjon på at dette er en god behandling, annet enn fra de som selv har laget preparatet.»

Vi har ikke funnet dokumentasjon på at dette er en god behandling, annet enn fra de som selv har laget preparatet. Om helsedirektøren har andre kilder, synes jeg han bør få dette ut i det offentlige rom.

Videre sier Helsedirektør Bjørn Guldvog at legene er flinke til å skrive ut riktige doseringer til de riktige pasientene, mens han i neste setning påpeker at de ikke har de riktige kontrollenhetene.

Dette bekreftes av direktøren i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, men ingen av direktørene kommer med svar på hva de konkret ønsker å gjøre med dette, bortsett fra at de «vil se på det».

Det samme sa for øvrig tidligere helseminister Jonas Gahr Støre på TV2 18. mars 2013. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Danielsaken: – Sykehuset brøt loven. (– Daniel-saken: Mener Helsetilsynet beskytter legene.) (- Flere mener samtidig at Helsetilsynet neppe hadde endret flere av sine tidligere konklusjoner - hadde det ikke vært for Aftenpostens journalistikk i saken.)

Politikere reagerer sterkt: - Hårreisende av Helsetilsynet
aftenposten.no 20.6.2015
Politikere er svært kritiske til tilsynet i kjølvannet av Daniel-saken.

Kjersti Toppe (Sp) reagerer sterkt på at Helsetilsynet mener det er utenfor deres mandat å gå inn i opplysninger om at leger utsettes for press. Hun ber helseministeren komme på banen og avklare.

I dokumentene i Daniel-saken fremkommer det at helsepersonell opplevde press og utskjelling fra overordnede rett før de skulle i avhør. En assistentlege f.eks., som var med under operasjonen, opplevde «besøk» fra klinikksjef og overlege som «svært ubehagelige» og et forsøk på å få ham til å endre forklaring.

Helsetilsynets konklusjon kom for to uker siden: Daniel fikk «forsvarlig behandling», men sykehuset får kritikk for to brudd på spesialisthelsetjenesteloven.

Men presset som assistentlegen og andre opplevde ble ikke gjenstand for hverken kritikk eller tilsynsoppfølging, selv om Helsetilsynet legger til grunn at det hadde skjedd.

Direktør Jan Fredrik Andresen begrunnelse for likevel ikke å gripe fatt i det, er at det faller utenfor deres mandat fordi det er «en del av det psykososiale arbeidsmiljøet». (…)

(Anm: Nestleder i helsekomiteen, Kjersti Toppe (Sp): Det største alvoret i denne saken er at  Aftenposten  har vært den egentlige  tilsynsmyndighet. - Jeg er glad for at Helsetilsynet nå er tydelig på at helseforetaket har brutt loven og ikke ivaretatt pasientsikkerheten, sier nestleder i helsekomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe (Sp). Eksperter som Aftenposten har brukt i arbeidet med Daniel-saken gir Helsetilsynet honnør for sluttrapporten i saken, men flere mener samtidig at Helsetilsynet neppe hadde endret flere av sine tidligere konklusjoner - hadde det ikke vært for Aftenpostens journalistikk i saken. (aftenposten.no 23.11.2015).)

(Anm: Danielsaken: – Sykehuset brøt loven. Statens helsetilsyn konkluderer med at Molde sykehus brøt loven etter at Daniel Flemmen Ødegård (2) døde etter en mandeloperasjon. I dag er den endelige rapporten i saken, der to år gamle Daniel døde etter en mandeloperasjon, klar. (nrk.no 19.11.2015).)

(Anm: Professor: - Mye å lære av Daniel-saken for norske sykehus. Klinikkleder, professor Olav Røise mener Statens helsetilsyn lar være å gå i dybden på flere sentrale områder og unnlater å peke på viktige læringspunkter i sin foreløpige rapport om Daniel-saken. (aftenposten.no 6.7.2015).)

(Anm: Helsetilsynet: – Daniel (2) fikk forsvarlig helsehjelp. Toåringen døde på Molde sjukehus.KRITIKK: Molde sjukehus fikk kritikk for oppfølgingen, men behandlingen av toåringen Daniel var forsvarlig. (tv2.no 24.6.2015).)

Topptunge eksperter med kraftig skyts mot Helsetilsynets rapport i Daniel-saken: - Helsetilsynet mangler mot
aftenposten.no 17.6.2015
Eksperter reagerer med vantro på at Helsetilsynet ikke slår ned på at en lege ved Molde sykehus opplevde å bli presset av overordnede da det gikk galt under en mandeloperasjon.

- Når Helsetilsynet ikke slår ned på slike hendelser bidrar det til at pasienter får mistillit til helsetjenesten, sier professor i helserett, Marit Halvorsen – én av tre eksperter Aftenposten har bedt om å vurdere Helsetilsynets foreløpige konklusjon i Daniel-saken.

- Dette kan ikke karakterisere som annet enn unnfallenhet. Helsetilsynet fortrenger virkeligheten, sier hun. (…)

(Anm: Endelig rapport: Alvorlige blødninger hos to barn etter mandeloperasjon– fikk ikke forsvarlig helsehjelp. Bakgrunnen for dette tilsynet var en uventet alvorlig hendelse der en fem år gammel pike fikk akutt og alvorlig blødning ni dager etter mandeloperasjon på en privatklinikk. Etter at det stedlige tilsynet fant sted, ble det varslet om en ny hendelse der også en gutt på fire år fikk alvorlige blødninger fire dager etter mandeloperasjon ved samme klinikk. Gutten døde som følge av den alvorlige komplikasjonen. Ved utførelsen av mandeloperasjonene ble det benyttet diatermi (høyfrekvent vekselstrøm ved lav spenning for å varme opp vevet), såkalt «varm kirurgi».  Diatermiapparatet var rutinemessig innstilt på maksimal effekt. Den aktuelle operatøren var daglig leder og kirurg ved klinikken. Han representerte derfor virksomheten, i tillegg til at han utførte samtlige mandeloperasjoner ved klinikken.  (helsetilsynet.no 9.3.2017).)

Daniel-saken: Mener Helsetilsynet beskytter legene
aftenposten.no 5.6.2015
Helsetilsynet får kritikk for å skjerme leger fra kritikk.

Generalsekretær i Norsk pasientforening, Knut Fredrik Thorne, roser Helsetilsynet for å gå grundig til verks i tilsynssaken mot Molde sjukehus i den såkalte Daniel-saken. Men han mener rapporten lider av en stor og skjemmende feil.

- Det ligger mye læring i denne rapporten fra Statens helsetilsyn. Her kan man lære mye om hvordan man skal håndtere en sak når noe går svært galt, sier Thorne.

Bakgrunn: Daniel (2) døde etter en operasjon. Hva var det egentlig som skjedde?

Lege ble oppsøkt
Men han mener den 57 sider tykke rapporten lider av en mangel, nemlig at den ikke tar tak i at en assistentlege, som var med på operasjonen av Daniel, ble oppsøkt av andre leger rett før han skulle i avhør.

Assistentlegen opplevde «besøkene» – fra en klinikksjef og en anestesioverlege som var under operasjonen – som svært ubehagelige og et forsøk på å få ham til å endre journalen – noe han ikke gjorde. (…)

- Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave

Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave
dagenspharma.dk 11.2.2015
Lederen af CTU, Christian Gluud, opfordrer danske sundhedsmyndigheder til at rydde op i deres morads af forkerte hensyn. De burde ikke dække over den uredelighed, de selv afdækker i kliniske studier, men systematisk offentliggøre den.

Sundhedsstyrelser og lægemiddelstyrelser verden er helt galt på den, når de overfor offentligheden dækker over videnskabelige uredelighed, som de selv har afsløret. Det mener lederen af Copenhagen Trial Unit, Center for klinisk interventionsforskning, Christian Gluud, efter at have læst en videnskabelige artikel publiceret i tidsskrift JAMA af professor i journalistik Charles Seife og hans studerende […]

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

- Ny kommunal helse- og omsorgslov

Svekker rettssikkerheten til hjelpetrengende
tv2nyhetene.no 19.12.2010
Hundre tusenvis av hjelpetrengende over hele landet kan nå få svekket sine rettigheter. Regjeringen vil frata både Helsetilsynet og Fylkesmannen myndighet til omgjøre ulovlige og dårlige vedtak foretatt av kommuner.

– Dette er en krigserklæring og et slag i ansiktet, tordner assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Han sikter til innholdet i et svært omfattende utkast til ny kommunal helse- og omsorgslov. FFO mener brukerne vil få langt mindre å si i forhold til sine egne tilbud dersom loven vedtas slik den i dag er presentert. Og Ovesen mener rettsikkerheten også vil bli kraftig svekket. (...)

- Her blir det begått flest lovbrudd i Helse-Norge

Vil straffe helse-lovbryterne
nrk.no 15.7.2010
Daglig leder Tore Henning Larsen i Seniorsaken vil anmelde langt flere lovbrudd i helsevesenet.

Leder i Seniorsaken mener at de som bryter loven inne helse- og sosialsektoren bør straffes. (...)

– Gambler med eldres helse
Larsen mener slurv med medisinering er et gjennomgående problem, og at det spesielt går utover de eldre. Han sier det ikke er noe enkelt svar på hvorfor helsevesenet nærmest gambler med eldres liv og helse.

– Jeg tror det går mye holdninger i forhold til hvordan vi ser på våre eldre, sier Larsen. (...)

Her blir det begått flest lovbrudd i Helse-Norge
nrk.no 15.7.2010
I ni av landets 19 fylker avdekker Helsetilsynet lovbrudd ved mer enn åtte av 10 kontroller. Her er lista. (...)

Hvert eneste år gjennomfører Helsetilsynet mer enn 330 varslede kontrollbesøk for å sjekke at de som driver innen helse- og sosialtjenesten driver innenfor lovverket.

Les også: Vi blir aldri helt fornøyd Fant 5263 lovbrudd i Helse-Norge

Fra 2005 til i dag har tilsynet vært på 1.606 slike besøk, og til tross for at institusjonene blir varslet om når tilsynet kommer og nøyaktig hva de skal sjekke, avdekker Helsetilsynet lovbrudd i 78,5 prosent av kontrollene.

I tillegg kommer tilsynet ofte med merknader i forhold til ting som kan forbedres men ikke er direkte brudd på loven. (...)

– Vi blir aldri helt fornøyd
nrk.no 15.7.2010
(...) – Vi kommer aldri til å bli helt fornøyd med samarbeidet mellom kommunenes helsetjenester, innrømmer KS-direktør. (...)

Har ikke kapasitet
Tidligere i år ble fire forskjellige kommuner i Sogn og Fjordane tatt for samme type avvik. Det dreide seg om dårlige rutiner på medisinhåndtering.

– Det alvorlig når en får avvik som har med medisinhåndtering å gjøre. Vi er nødt til å rette opp det som er påpekt, sier Ragnhild Eimhjellen, helse og omsorgssjef i Gloppen kommune.

Gloppen er en av de fire kommunene som ble kontrollert. (...)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet

Daglig feilmedisinering på Oslos sykehjem
apotek.no 30.7.2012
Det skjer daglig feil i utleveringen av medisiner på sykehjem, skriver Aftenposten. - Det finnes løsninger som kan tas i bruk, sier Per T. Lund, adm. dir. i Apotekforeningen.

I følge Aftenpostens sak 26. juli er det på ett år registrert 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem i Oslo kommune. Reelle tall er trolig langt høyere. Avisen siterer Helsetilsynet, som mener at legemiddelhåndtering kanskje er det største problemet i norsk helsevesen.

- Vi tror at Aftenpostens beskrivelse dessverre er riktig, og at Helsetilsynet har rett. Men det finnes løsninger som kan tas i bruk, hvis lokale og sentrale myndigheter vil, sier Lund. Han mener at kommunene kan etablere samarbeid mellom sykehjemmene og det lokale apoteket, og at farmasøytene kan gå gjennom legemiddellistene til hver enkelt pasient, for å avdekke uheldig eller feil medisinering, farlige kombinasjoner av legemidler, feil dosering og andre problemer. (...)

Medisinfeil gjøres hver eneste dag
aftenposten.no 26.7.2012
På ett år registrerte Oslo kommune 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem. Reelle tall er trolig langt høyere.

Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet. Sykepleier Elin Merete Hansen leser, kontrollerer og legger medisinene i pilleesken. Kollega Tina M. Iversen står klar til å dobbeltsjekke dosen.

På lindrende enhet ved Akerselva sykehjem bor bare de sykeste pasientene. De har kort tid igjen å leve og bruker gjerne tunge medikamenter. Feilmedisinering kan i verste fall føre til døden, og Hansen og Iversen er derfor nødt til å følge rutinene til punkt og prikke når de medisinerer pasientene. (...)

Eldre på sykehjem får ikke nok mat
aftenposten.no 15.3.2011
De gamle mister sin rettssikkerhet - Låses inne i strid med lovverket

Helsetilsynet har avdekket alvorlige lovbrudd ved to av tre eldreinstitusjoner.

– Det er en alvorlig rapport vi legger frem, sier Lars Hanssen, direktør i Statens helsetilsyn.

Han bekrefter at mange eldre mister sin rettssikkerhet når de legges inn ved norske sykehjem. Det er første gang Helsetilsynet legger frem en så omfattende rapport med kommunenes sosial- og helsetjeneste til eldre, og Hanssen håper alle kommuner bruker rapporten til å se hva som foregår på egne institusjoner.

Kun tre av sykehjemmene som er undersøkt er private, de andre eies og drives av kommunene selv. Det ble ført tilsyn ved 243 virksomheter i Norge, og i 2/3 av institusjonene ble det funnet avvik. (...)

Får feil medisiner
Helsetilsynet har avdekket at eldre på sykehjem feilmedisineres og låses inne i strid med lovverket.Helsetilsynet avdekket under sine kontrollbesøk også store avvik når det gjelder medisinering av beboere på sykehjem. I 9 av 12 kommuner var det ikke trygg nok legemiddelhåndtering og behandling. Personellet som delte ut legemidler var ikke godt nok opplært, legemidlene blir gitt i feil dose, på feil måte, eller til ogmedtil feil pasient.

– Men det som var like alvorlig var at feil og nesten-feil ikke ble godt nok fulgt opp, sier direktør Lars Hanssen. Halvparten av eldre over 70 år får resept på fem like legemidler i løpet av et år. Fatale legemiddelbivirkninger forekommer hyppigst blant eldre. (...)

Helsetilsynet bekymret over sykehjemssvikt
vg.no 4.1.2011
Helsetilsynet ser med «alvorlig uro» på forholdene for eldre, syke pasienter. Lovbrudd er avdekket ved tre av fire sykehjem som er undersøkt de siste to årene.

Pleiepersonell deler ut medisiner, men følger ikke med på virkning og bivirkninger. Sykehjemslegen fører journal i sitt eget elektroniske system, slik at journalen ikke er tilgjengelig når legen som har legevakt kommer.

Dette er eksempler på avvik som Helsetilsynet har funnet. I en oppsummering skriver Helsetilsynet at de er bekymret for at alvorlig syke pasienter ikke blir godt nok sikret.

- Dette er pasienter som bruker mye legemidler. De er syke, ofte både fysisk og psykisk. Opptil 80 prosent av pasienter ved norske sykehjem har en mental svikt eller demens. Alt dette gjør at det er ekstra krevende å følge med på virkning og bivirkning til legemidler, sier Lars E. Hanssen, direktør i Helsetilsynet til NTB. (...)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

Legemiddelbehandling i sjukeheimar gjev grunn til uro
helsetilsynet.no 4.1.2011
I perioden 2008–2010 gjennomførte Helsetilsynet i fylka tilsyn med legemiddelbehandlinga i 67 sjukeheimar.

Legemiddelbehandling av eldre kan vere risikofylt og krev at helsepersonell som står for behandlinga, er svært årvakne.

Ved 51 av tilsyna blei det påvist avvik, det vil seie at aktuelle lovkrav ikkje var oppfylte. I hovudsak handla avvika om manglar ved tilrettelegginga av legetenesta, gjennomføringa av legemiddelbehandlinga og pasientjournalsystemet: (...)

Helsetilsynet refser Orkdal sykehus
nrk.no 13.7.2010
Orkdal sykehus får kraftig kritikk av Helsetilsynet etter at en pasient fikk for mye medisiner. Fylkeslegen ser meget alvorlig på saken.

Ei eldre kvinne som hadde hatt hjerneblødning, ble i mars overført til fra Orkdal sykehus til et sykehjem i regionen. Det ble tatt blodprøve av kvinna for å sikre at hun fikk riktig dose av hjertemedisin, men denne prøven kom aldri fram til sykehjemmet. Det har vist seg at hun fikk for mye hjertemdisin.

Meget alvorlig
– Dette er i seg selv en meget alvorlig sak, sier assisterende fylkeslege i Sør-Trøndelag, Harry van de Walter.

Helsetilsynet mener rutinene har sviktet i flere ledd. Legen som er ansvarlig har ikke sørget for at prøven ble sendt til sykehjemmet og laboratoriet har ikke sendt prøven til legen.

– En slik feil innebærer en stor risiko, sier Walter.

I ettertid har det vist seg at kvinna ble overdosert frem til hun døde i april, men det er ikke bevist noen sammenheng mellom dødsfallet og overdoseringen.

– Hun døde sannsynligvis av hjerneblødning, sier Walter. (...)

(Anm: Helsetilsynet sier Rikshospitalet har avvist pasienter med hjerneblødning (dagbladet.no 19.9.2015).)

- Helsetilsynet gransker mulig uforsvarlig forskrivning

Åpner tilsynssak mot 40 leger
vg.no 30.12.2010
Kvinne skal ha lurt til seg 7.000 vanedannede tabletter

Helsetilsynet i Østfold har åpnet tilsynssak mot 40 leger etter at en kvinne skal ha lurt seg til over 7.000 vanedannende tabletter. (...)

- Vi fikk en bekymringsmelding i fjor om at en og samme pasient kom med en liten bunke med resepter fra forskjellige leger, sier seniorrådgivere Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet til NRK. Meldingen kom fra et apotek.

Ifølge regelverket er det utelukkende fastleger som kan skrive ut vanedannende medisiner til egne pasienter. (...)

Lurte til seg over 7000 tabletter
nrk.no 30.12.2010
En kvinne i slutten av 30-årene skal ha lurt 40 leger til å skrive ut vanedannende medikamenter.

Kvinnen som er fra Østfold, skal over en periode på halvannet år ha oppsøkt de 40 legene med utallige historier om blant annet dødsfall i nær familie, med hensikt å skaffe seg vanedannende medikamenter.
Helsetilsynet i Østfold har nå åpnet tilsynssak mot de 40 legene, som i hovedsak er basert i Østfold, etter at et apotek sendte en bekymringsmelding.

LES OGSÅ: Apotek avslørte «lege-shopping» Lege nektes å skrive ut medisiner

– Vi fikk en bekymringsmelding i fjor, om at en og samme pasient kom med en liten bunke med resepter fra forskjellige leger. Det har vært omtrent 40 leger som har skrevet ut medikamenter til denne pasienten, forteller seniorrådgiver Knut Fredrik Thorne i Helsetilsynet til NRK.no. (...)

Svak legeetikk
aftenposten.no 18.3.2010
Det er forstemmende at 37 Østfoldleger ikke får godkjent sin forskrivningspraksis av vanedannede legemidler av Helsetilsynet. Det tyder på et lemfeldig forhold til reseptblokken som ikke er forenlig med god legeetikk. Østfold har i en årrekke tronet øverst på statistikken over bruk av slike legemidler, uten at det finnes gode medisinske grunner for det. (...)

Mener uaktsomme leger slipper for billig unna
tv2nyhetene.no 21.2.2010
– Mange liv kunne vært spart dersom legene var mer forsiktige med å skrive ut legemidler, mener lederen av Stortingets helsekomité. (...)

Håvards far tok livet sitt etter å ha fått enorme mengder piller
tv2nyhetene.no 14.2.2010
En deprimert og suicidal mann fikk utskrevet flere titalls tusen anti-depressiva. Det endte med at mannen tok selvmord, mens legen fikk en advarsel fra Helsetilsynet. Sønnen mener legene slipper for lett unna. (...)

Pillelege får advarsel
nrk.no 6.2.2010
(...) Det verste tilfellet var en pasient som fikk 19 døgndoser per dag i et halvt år. De andre pasientene fikk mellom 2,5 og 5,5 døgndoser per dag i det samme tidsrommet. (...)

Statens helsetilsyn kritiserer i første rekke at legen ga pasientene store mengder medisin uten at de kunne dokumenter hvor store doser de hadde tatt tidligere. Han får også kritikk for at han ikke lagde behandlingsplaner for å få ned misbruket raskere. (...)

Fikk 8100 Paralgin Forte i løpet av 14 måneder
vg.no 30.11.2009
(...) Fra 1. januar 2008 til 28. februar 2009 fikk han resepter på 8100 Paralgin Forte. 7990 av pillene ble skrevet ut av hans tidligere fastlege. Det er et gjennomsnitt på over 19 smertestillende tabletter per dag. (...)

Oslo-leger granskes av helsetilsynet
vg.no 19.1.2010
Statens helsetilsyn har de siste to årene gransket 12 tilfeller der Oslo-leger har vært for slepphendte med å skrive ut resepter for vanedannende medisiner. To leger har mistet autorisasjonen. (...)

På tilliten løs
Anne Hafstad - Kommentator
aftenposten.no 19.1.2010
(...) DET ER IKKE til å forstå at leger selger resepter på dop til rusmiddelavhengige og tar ekstra betalt for det. (...)

Når fylkeslege Petter Schou mener legene som nå er avdekket bare representerer toppen av isfjellet, kan det tenkes han har rett. Men å tro at det er et omfattende problem at leger selger dop til dem som vil ha mot svar betaling, kan jeg vanskelig forstå. Dette er og blir unntakene.

De aller fleste leger har en høy etisk standard, og har pasientenes beste for øyet i all sin handling. Den praksisen som her er avdekket er klare brudd på både legeetiske regler og norsk lov, og ikke noe flertallet av norske leger gjør med viten og vilje. (...)

Kjøper narko-resept for 500 kr
aftenposten.no 19.1.2010
For 500 kroner under bordet kjøper Henrik resept på 75 valium og 100 sovetabletter av legen, skriver Aften i dag. (...)

Legen driver som den reneste langeren. Legen får 500 kroner i kontanter, Henrik får resepten på pillene han er så avhengig av: 75 valium og 100 apodorm sovetabletter. Legebesøket er over på fem minutter.

– Det er klart det er farlig for meg som pasient at legen ikke undersøker meg, ikke stiller diagnose eller fører journal. Men alternativet er å kjøpe pillene på Plata, og der vet man jo i alle fall ikke hva man får. Jeg vil heller ta tabletter jeg har fått fra en lege, sier han. (...)

Helsetilsynet slår alarm om uforsvarlige fastleger
vg.no 22.8.2007
ØSTFOLD (VG) På under ett år er 15 fastleger i Østfold gransket for uforsvarlig pillepraksis.

Helsetilsynet reagerer etter sjokkfunnet i Østfold, og ber nå pasienter tipse dem om overivrige pilleleger.

I løpet av elleve måneder er 15 av rundt 200 fastleger i Østfold gransket av det lokale Helsetilsynet.

I tillegg har en spesialist, en sykehuslege og en tannlege havnet under lupen. (...)

Sjelden jobbslutt
Til tross for et høyt antall saker, er det sjelden pillelegene mister retten til å jobbe som lege:

Kun tre leger har siden 2004 blitt fratatt autorisasjonen, og da var det andre medvirkende årsaker til den strenge reaksjonen. (...)

Økt
(...) - Det som virkelig bekymrer oss, er at vi har truffet blink i alle sakene vi har kikket nærmere på, sier seniorrådgiver Knut Fredrik Thorne hos Helsetilsynet i Østfold. (...)

- Slagpasienter kan måtte vente i timervis

Slagpasienter kan måtte vente i timervis
vg.no 6.3.2012
KRITISERT: Ved sykehuset Asker og Bærum risikerer eldre slagpasienter å måtte vente i inntil seks timer før de blir mottatt ved slagenheten.

Ved hjerneslag er det viktig å få helsehjelp raskt, men flere sykehus lar pasientene vente uforsvarlig lenge, mener Statens helsetilsyn.

Ved sykehuset Asker og Bærum risikerer eldre slagpasienter å måtte vente i inntil seks timer før de blir mottatt ved slagenheten. Gjennomsnittlig ventetid er tre timer, skriver Aftenposten.

Statens helsetilsyn har pekt på lovbrudd ved ni av 29 tilsyn i behandlingen av eldre med hjerneslag. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

- Gransking etter feiloperasjoner

Full gransking etter feiloperasjoner
vg.no 31.5.2008
Helsetilsynet sjekker om meldeplikten er brutt

BERGEN (VG) Statens helsetilsyn skal undersøke om sykehus kan ha brutt meldeplikten etter en rekke feiloperasjoner de siste årene. (...)

Torsdag avslørte VG at 30 pasienter de siste fem årene har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) etter å ha fått fjernet organer som ikke skulle vært operert bort. (...)

- Vi vil sjekke listen fra NPE opp mot registrerte skademeldinger, slik at vi kan se om saker som skulle vært meldt etter loven, er meldt til Helsetilsynet i fylkene. Deretter vil det bli vurdert om det er aktuelt med ytterligere tilsynsmessig oppfølging, sier sjefen for tilsynsavdelingen i Statens helsetilsyn, avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt, til VG. (...)

- Ruspåvirkning på jobb – manglende prøvetaking og oppfølging. (- Statens helsetilsyn kom til at den mangelfulle oppfølgingen av den ansatte var brudd på lovkravet til forsvarlig behandling. Tilsynssaken mot den ansatte ble avsluttet uten reaksjon fordi det ikke fantes dokumentasjon på at han hadde vært ruspåvirket på jobb.)

Ruspåvirkning på jobb – manglende prøvetaking og oppfølging
helsetilsynet.no 4.5.2017
En ansatt ved et sykehus møtte alkoholpåvirket på arbeid med adferd som tydet på alkoholpåvirkning. En blåseprøve med alkometer viste 0,2 promille. Det ble ikke tatt blodprøve. Apparatet som ble brukt er egnet for screening, men ved positiv prøve må det tas blodprøve for å fastslå om personen har drukket alkohol og eventuelt hvor mye/når. Helseforetaket fulgte opp med samtaler og avtale om daglige blåseprøver, men det ble bare tatt én prøve, som var positiv. Ved den anledningen ble det tatt blodprøve etter en tid, som viste under 0,2. Helsepersonelloven § 8 stiller krav om at helsepersonell ikke skal innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. I forskrift er det satt grense på 0,2 promille alkohol. Uten dokumentasjon av alkoholpåvirkning var det ikke grunnlag for å vurdere om den ansatte kunne være til fare for pasientsikkerheten i helseforetaket eller i nye arbeidsforhold. Statens helsetilsyn kom til at den mangelfulle oppfølgingen av den ansatte var brudd på lovkravet til forsvarlig behandling. Tilsynssaken mot den ansatte ble avsluttet uten reaksjon fordi det ikke fantes dokumentasjon på at han hadde vært ruspåvirket på jobb. (…)

- Legefeil straffes sjelden (- Overgripere i hvitt )

Fjernet sexdømt lege fra MS-senter etter Dagblad-avsløring
dagbladet.no 27.5.2014
- ØDELA LIVET MITT Den i dag 28 år gamle kvinnen ble i 2003 utsatt for seksuelle overgrep av den dømte legen. Til Dagbladet sier hun at han har ødelagt hennes liv. Video: Øistein Norum Monsen/Line Brustad/Eiliv Frich Flydal/Dagbladet.

Og nå endres rutinene ved nye ansettelser.

(Dagbladet): Den overgrepsdømte legen som siden mars i fjor har jobbet på et senter for MS-syke i Hakadal, vil ikke få fornyet kontrakt etter at engasjementet hans går ut i juli.

- Legen får heller ikke vise seg på MS-senteret i Hakadal fram til han slutter i sommer, sier leder i MS-forbundet Lars Ole Hammersland til Dagbladet.

Flere av MS-forbundets medlemmer har reagert sterkt på saken.

- Folk som var med på styremøte og generalforsamling var litt satt ut da vi orienterte om denne saken. Det er ingen bagatell, dette tar vi alvorlig, sier Hammersland.

På senteret har den overgrepsdømte legen jobbet med et søvnprosjekt for MS-rammede. Han har holdt foredrag og hatt innsyn i pasientenes journaler med private opplysninger. (…)

Helsetilsynet bekrefter overfor Dagbladet at nye pasienter ikke informeres av helseinstitusjoner når legen deres er en tidligere overgriper. (...)

(Anm: Beruset kirurg opererte pasient. ** Pasienten: – Jeg reagerte med sjokk og vantro ** Kirurgen ute av stand til å fullføre operasjonen ** Oslo universitetssykehus: – Saken er politianmeldt.  (…) Helsetilsynet gransker nå saken. (vg.no 12.11.2015).)

(Anm: Helsetilsynet: – Klinikk brøt loven da kvinne døde. Helsetilsynet konkluderer med at klinikken Kolibri Medical og den ansvarlige kirurgen brøt loven da en kvinne døde av blødninger etter en ryggoperasjon i 2013. (…) Ingen risikovurdering. Tilsynet konkluderer også med at informasjonen til pasienten ikke var god nok, og at det ikke var gjort noen konkret vurdering av risiko for alvorlige akutte komplikasjoner etter denne typen operasjoner. (aftenposten.no 29.11.2015).)

Helsetilsynet garanterer ikke at legene avstår fra nye sexovergrep
dagbladet.no 25.5.2014
INGEN GARANTIER: Direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn vil ikke gi noen garantier om at en tidligere seksualforbryter som tilsynet har godkjent som lege ved en behandlingsinstitusjon for MS-syke ikke slår til igjen.

Statens helsetilsyn sender leger avslørt som sexovergripere tilbake i helsevesenet.

(Dagbladet): Dagbladet har avdekket hvordan tre leger som er avslørt som overgripere får nye legejobber av Helsetilsynet. To av dem har i løpet av de siste årene hatt ansvaret for å behandle pasienter i det norske helsevesenet. Den fjerde legen jobber i utlandet med pasienter.

Ingen av pasientene informeres av helseinstitusjonene om at legene deres er avslørt for å begå seksuelle overgrep mot tidligere pasienter.

- Dette er sikkert

Direktøren i Helsetilsynet vil at pasienter i Norge skal føle seg trygge.

- Vi har mekanismer som gjør at dette er sikkert, sier Andresen.

- Bør ikke norske pasienter kunne føle seg sikre på at legen deres ikke har begått seksuelle overgrep mot tidligere pasienter, som er kjent for dere?

- Det er helsepersonellet som må bevise at de igjen har en tillit som gjør at de kan tre inn i en behandlerrolle igjen, sier Andresen. (…)

Dømt for incest - fikk legelisensen tilbake
nrk.no 14.12.2010
Video: Det lønner seg å klage for helsepersonell som blir fratatt lisensen. En av fire som klaget i 2010 fikk den tilbake.

Statens Helsetilsyn mente legens overgrep var så alvorlig at han ikke burde få drive som lege. Men i klageinstansen var de av en annen oppfatning.

I flere saker NRK har sett nærmere på, mener Statens Helsetilsyn at oppførselen til legen eller sykepleieren er så alvorlig at de burde tapt autorisasjonen helt eller delvis.

Men det finnes flere eksempler hvor klageinstansen Statens Helsepersonellnemnd har fått omgjort slike saker - slik at personellet har beholdt lisensen: (...)

– Det bør innføres varslingsplikt
nrk.no 18.10.2010
Viseadministrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Torgeir Strøm, mener dagens ordning ikke fungerer. - Man bør vurdere å innføre varslingsplikt, sier han.

Helsepersonell som har fått sparken i en helseregion, kan fritt søke jobb andre steder. Dette kan få alvorlige konsekvenser, mener Sykehuset Innlandet. Nå ønsker de seg et system som stopper uegna leger. (...)

– Fungerer godt nok
Men Statens Helsetilsyn mener dagens ordning er bra nok og at helseforetakene selv må si fra dersom de mener folk er udugelige.

– Jeg vil minne om ansvaret enhver har som tilsetter helsepersonell og andre til å sjekke søkerenes bakgrunn, sier Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.

– Enhver virksomhet bør ta ansvar å si i fra dersom noen har en jobb de ikke burde hatt, sier Grammeltvedt.

Støens klient har gjennom rettssaken fått vite at psykiateren hun anmeldte også ved tidligere arbeidsplasser har hatt forhold til sine pasienter. Nettopp derfor mener Støen at noe bør gjøres

– Jeg håper det kommer et system som gjør dette umulig. Min klient håper selvsagt ingen får en slik behandling igjen, og mannen bør aldri få praktisere igjen, sier Støen. (...)

– For vanskelig å frata helsepersonell autorisasjonen
nrk.no 15.10.2010
Kun 21 helsearbeidere har mistet autorisasjonen siden 2004 på grunn av uforsvarlighet. Statens Helsetilsyn mener tallet er for lavt, men sier lovverket og rettspraksis hindrer dem i å ta flere.

Gorm Grammeltvedt i Statens Helsetilsyn mener listen i enkeltsaker ligger for høyt.

Kun 21 helsearbeidere har mistet autorisasjonen siden 2004 på grunn av uforsvarlighet. Statens Helsetilsyn mener tallet er for lavt, men sier lovverket og rettspraksis hindrer dem i å ta flere.

Mens over to hundre leger de siste årene har måttet slutte på grunn av rus, har kun en brøkdel måttet forlate stillingen som følge av at de har begått grove feil i jobben.

Vil ta flere
Nå innrømmer Statens Helsetilsyn at flere leger burde fratas lisensen på grunn av faglig uforsvarlighet.

Problemet er at rettspraksis og klageinstansen Statens Helsepersonellnemd hindrer dem i å ta flere, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt.

NRK– Vi mener at i enkeltsaker er listen lagt for høyt for å tilbakekalle en leges autorisasjon. Vi har fått omgjort saker hvor vi mener at legen er en fare for pasientsikkerheten. Men hvor statens helsepersonellnemd mener det er nok med en advarsel, sier Grammeltvedt. (...)

(Anm: Statens helsepersonellnemnd (shpn.no).)

Vil senke terskelen for å suspendere leger
tv2nyhetene.no 1.2.2010
Lederen av sosialkomiteen på Stortinget, Bent Høie, mener terskelen for å suspendere leger er for høy.

Lederen i helsekomiteen reagere på TV 2s opplysninger i går om at den omstridte fødselslegen på Kongsberg sykehus allerede var under gransking, men fikk forsette å praktisere. (...)

Usikker på om systemet er godt nok
Høie mener det ofte er vanskelig å nå frem med klager på leger.

– Jeg har fått flere henvendelser i det siste fra folk som har erfaringer fra helsevesenet, med tragiske utfall. Mange av dem forteller en historie som gjør at jeg er usikker på om dagens system og oppfølging av disse er gode nok, og om de blir tatt nok på alvor, sier Høyre-politikeren. (...)

- Vanskelig å gardere seg
nrk.no 8.7.2008
- Det er statlige autorisasjonsmyndigheter som følger sine retningslinjer og godkjenner leger etter dem.

Det sier fungerende fylkeslege i Finnmark, Bjørn Øygard, på spørsmål om hvordan en lege som er regnet som uskikket til yrket i Sverige kan få jobb som vikarlege i Hammerfest. (...)

- Leger mister ikke jobben
side2.no 10.9.2007
Det kom inn hele 3676 klager på leger, men bare 71 leger mistet autorisasjonen. (...)

Legar blir sjelden straffa
nrk.no 9.9.2007
Nesten alle legar som blir meldt til helsetilsynet for grove feil i tenesta, får halda fram i jobben.

Det viser ei undersøking NRK har gjort på bakgrunn av tal frå Statens Helsetilsyn.

Kvart år mottek fylkeslegane kring 900 klager mot legar i Noreg. Av alle desse klagene hamnar eit fåtal, berre 13 prosent, hos Statens helsetilsyn. Dette er dei alvorlegaste sakene, og nesten alle handlar om grove feil.

Får halde fram
Den strengaste straffa han kan gi, er å ta frå legen autorisasjonen. Men nesten ingen legar mister autorisasjonen på grunn av uforsvarleg pasientbehandling.

- For enkeltstående brot på kravet til forsvarleg behandling vil det ikkje resultera i tilbakekalling av autorisasjon, stadfestar avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.

- Det betyr at ein lege kan gjera grove feil?
- Innenfor det vi ser i praksis av feilbehandling så er det rom for å gjera feil og halda fram, seier Grammeltvedt. (...)

- Må lære av feila
- Vi gjer alle feil, det viktigaste er å lære av feila. Vi lærer ikkje meir av feila ved meir straff, seier Torunn Janbu, leiar i Den norske legeforening. (...)

Lege misbrukte barn, men får praktisere
vg.no 2.3.2007
En lege får fortsette å praktisere, selv om han har tilstått sexovergrep mot tre mindreårige gutter.

Det har Borgarting lagmannsrett bestemt under dissens, skriver Dagbladet.

Legen hadde saksøkt Helse- og omsorgsdepartementet etter at han var fratatt autorisasjonen som lege både av Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd. (...)

Farlige leger får fortsette i jobben
hegnar.no 9.10.2006
Flere leger og annet helsepersonell fikk en advarsel i fjor enn året før, men antallet som mistet autorisasjonen gikk likevel ned.

Nå ber Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), om et møte med Helsetilsynet for å drøfte tilsynets vurderinger av helsepersonell som utøver uforsvarlig pasientbehandling, skriver Dagsavisen. (...)

Legefeil straffes sjelden
aftenposten.no 28.3.2006
Når helsepersonell har handlet uforsvarlig, er det sjelden at det medfører noen form for straff fra Helsetilsynet. Det viser ny undersøkelse. (...)

Helsetilsynet har gått i gjennom alle klagesaker på helsepersonell og helseinstitusjoner behandlet i Helsetilsynet i fylkene (fylkeslegene) i 2003, og saker som er videresendt og behandlet i Helsetilsynet sentralt i 2004.
Undersøkelsen, som er offentliggjort i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening, viser blant annet at:

*Helsetilsynet i fylkene behandlet totalt 844 klagesaker. 746 saker var rettet bare mot helsepersonell. Av disse gjaldt 80 prosent leger. De øvrige gjaldt sykepleiere, fysioterapeuter, kiropraktorer og annet helsepersonell.

* I én av fire saker ble det av Helsetilsynet i fylkene fastslått brudd på helsepersonelloven og uforsvarlighet. Bare 15 prosent av disse sakene endte til slutt med advarsel mot helsepersonell. (...)

Pasienter reagerer.
- Det skal veldig, veldig mye til før helsepersonell får en advarsel. Man får ingen advarsel hvis det er første gang man har handlet uaktsomt. Mange av de pasientene jeg har kontakt med finner det svært utilfredsstillende at leger eller annet helsepersonell som har begått en alvorlig feil ikke en gang får en reprimande. Jeg forstår pasientenes reaksjoner godt, sier pasientombud i Akershus, Irma Iversen. (...)

- Legger skylden på media

Legger skylden på media
nrk.no 3.11.2007
Ingen andre helsetilsyn har flere saker per innbygger i landet til behandling enn Østfold.

Dette mener helse- og omstorsminister Sylvia Brustad godt kan skyldes Østfold-pressens iver etter å omtale klagesaker.

"Det kan være grunn til å tro at stort fokus på tilsyns- og klagesaksbehandling i media har ført til at flere ber Helsetilsynet i Østfold vurdere hendelser/behandling, og at flere klager på rettigheter etter pasientrettighetsloven ikke blir oppfylt. Statens helsetilsyn har ikke opplysninger som tilsier at det er lavere oppfølging av rettigheter eller lavere kvalitet på helsetjenesten i Østfold enn i andre fylker" skriver Brustad i svaret til stortingsrepresentant Vigdis Giltun (Frp). (...)

- Annenhvert akuttmottak bryter loven

Annenhvert akuttmottak bryter loven
vg.no 4.9.2007
Alvorlig syke venter i timevis på hjelp når minuttene brenner. (...)

Helsetilsynet har inspisert 28 akuttmottak, og nå er alle rapportene klare:

Tilsynsrunden avdekket ventetid på over seks timer, opphopning av pasienter og rådville turnusleger uten tilstrekkelig oppfølging. (...)

- Uerfarne leger på akutten (– Akuttmedisin bør bli egen spesialitet)

Turnusleger tør ikke ringe bakvakt av frykt for kjeft
tv2nyhetene.no 6.4.2013
Unge turnusleger skjelles ut, eller frykter å miste sjansen til fast jobb, om de ringer bakvakten.

TØR IKKE BE OM HJELP: Mange turnusleger kvier seg for å kontakte bakvakten selv om de er i tvil om hva som feiler pasienten.

TV 2 kunne denne uken avsløre at ferske turnusleger jobber alene på landets akuttmottak.

Nå kan tv2.no avdekke at turnusleger gjerne ikke tør tilkalle eldre og mer rutinerte leger av frykt for represalier og hets.

Les også: Overlege: – Støre tar feil

– Vi hører av og til om det, og vet at det skjer i noen grad, men jeg håper at det blir i stadig mindre grad. En ting er at man ikke vil forstyrre i frykt for å få dårlige tilbakemeldinger. Noe annet som er mer utbredt er at legen som skal hjelpe turnuslegen ikke har tid eller er opptatt. Dette er mer vanlig fordi det er så høyt arbeidspress, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen til tv2.no. (...)

– Turnusleger tør ikke tilkalle lege fordi denne er trøtt, stresset eller ligger hjemme og sover.

– Blir bakvakten tilkalt og ser at det bare er noe bagatellmessig med pasienten får man kanskje høre: «Lærer du ikke en dritt på legeskolen i dag?» «Vil du ikke ha fast jobb her?» Det er ikke rart unge folk ikke tør si ifra neste gang, sier Thorne.

– Det er et kjempeproblem at man må ha fylt 40 år før man får fast stilling som lege, sier pasientombudet til tv2.no. (...)

Slår alarm om Aker legevakt:
- Uforsvarlig behandling og intern kamp om pasientene

vg.no 22.3.2013
Jo flere pasienter, desto mer penger til legen

Enkelte leger ved Aker legevakt i Oslo skal ha behandlet opp til 15 pasienter - og tjent 4000 kroner - i timen.

Det hevder en lege som har innsikt i det som beskrives som en kamp om pasienter ved Aker legevakt.

I et oppsiktsvekkende brev til legevaktsleger i Oslo, slår ledelsen og tillitsvalgte kraftig ned på uforsvarlig behandling, og intern kamp om pasientene for å tjene mest mulig.

Ifølge brevet, som VG har fått tilgang til, har dette ført til uakseptable forhold ved Aker legevakt, der legene får «stykkprisbetalt» per pasient. (...)

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har ikke hatt klagesaker som følge av kampen om pasienter ved Aker legevakt. (...)

– Akuttmedisin bør bli egen spesialitet
dagensmedicin.se 9.10.2012
Professor Peter Rosen fra USA mener at akuttmedisin må bli egen spesialitet i Norge. – Det er tøv at alle kan jobbe med akuttmedisin, sier han.
TRONDHEIM: Mandag var Rosen på St. Olavs Hospital. Norsk selskap for akuttmedisin (NORSEM) og St. Olavs hadde kalt inn ekspertise fra USA, Danmark og Sverige til et symposium. Der fortalte de hva de har gjort for å løse situasjonen på akuttmottakene.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om at pasienter blir tatt imot av turnusleger og ferske assistentleger på akuttmottakene. Helsetilsynet viste i en rapport fra 2008 at det er leger med lite erfaring som jobber der.

– Krever spesiell trening
Professor Peter Rosen har jobbet for å få på plass en egen spesialitet innen akuttmedisin i USA – og har lyktes.

– Det finnes en oppfatning av at alle kan jobbe med akuttmedisin. Det er tøv. Det krever spesiell trening under veiledning av noen som kan det, og det krever kunnskap. Hvis ikke dette er en spesialitet, så vet ikke jeg hva som er det, sa Rosen.

Han påpeker at en viktig del av spesialiteten er å utelukke livstruende tilstander hos pasientene, ikke nødvendigvis finne den nøyaktige diagnosen.

– Akuttmedisin bør bli en egen spesialitet også i Norge, sier Rosen.

– Noe av det viktigste
Selv mener han at akuttmedisin er noe av det viktigste man kan jobbe med som lege.
– Det hindrer for tidlig død, er en effektiv inngang til sykehuset, er demokratisk, og øker livskvaliteten i et ethvert samfunn. Akuttmedisin holder folk i live, slik at andre spesialister kan gjøre dem friske, sier Rosen.

Rosen er en av nestorene innen akuttmedisin, og har blant annet skrevet en av de viktigste lærebøkene innen Emergency Medicine. Han er også en av grunnleggerne av Journal of Emergency Medicine.

Vil lage norsk rammeverk
Nestleder Oddvar Uleberg i Norsk selskap for akuttmedisin mener sykehusene i USA har en helt annen tilnærming til akuttmedisin enn i Norge.
– Der har de sine flinkeste leger i akuttmottaket, sier Uleberg.

Nå vil han lage et rammeverk for hvordan situasjonen kan bli bedre også i Norge.

– Vi må ha bedre legefaglig kompetanse og tilgjengelighet på akuttmottakene. For å få til det må det lages et rammeverk som sikrer utdanning av leger i akuttmottakene, sier Uleberg.

– Må stilles definerte krav
Nestlederen mener at det må stilles definerte krav til leger som skal i akuttmottakene. Samtidig må det i større grad være leger i ledelsen. (...)

- Forbrukerrådet ønsker mer åpenhet rundt kvalitetsforskjellene i helsevesenet

Økt mistillit til helsevesenet
helserevyen.no 18.7.2006
En ny meningsmåling viser at nordmenn er blitt mer bekymret for at helsevesenet ikke er der når vi trenger det. De som selv har opplevd helsevesenet, er mest engstelige. (...)

Ønsker et åpnere helsevesen
helserevyen.no 28.6.2006
Forbrukerrådet ønsker mer åpenhet rundt kvalitetsforskjellene i helsevesenet for å gjøre det lettere å velge ut fra kvaliteten på tilbudet.

Økt åpenhet om kvaliteten på tjenestene vil også kunne bidra til at helseinstitusjonene forbedrer seg.

Det mener Forbrukerrådet, som i sitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med Nasjonal helseplan tar til orde for at Helsetilsynet bør ta i bruk muligheten til å bøtelegge institusjoner og virksomheter som har feil og avvik.

Så langt har ikke Helsetilsynet benyttet seg av denne sanksjonsmuligheten. (...)

Legevakten

- Legevaktsordninga kan bryte saman
nrk.no 6.12.2006
Fire av ti legar kan bli fritekne frå legevaktstenesta om nokre år, fordi dei blir for gamle. No fryktar Allmennlegeforeningen at heile legevaktsordninga vil bryte saman. (...)

Mener Legevaktene slurver
hegnar.no 4.9.2006
Legevakten figurerer på hver tiende tilsynssak som Helsetilsynet behandler.

– Manglende journalføring og at pasienter ikke får komme til lege tidsnok er vanlige feil, sier assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut til NRK.
– I en del av sakene virker det som det går litt vel fort. En del av vurderingene later ikke til å bygge på faglig grunnlag. Folkelig sagt er det grunn til å kalle dette for venstrehåndsarbeid i en del sammenhenger, sier Braut.

- Helsepersonell dekker hverandre

Meldte ikke fra om feiloperasjoner
nrk.no 13.6.2007
Etter flere feiloperasjoner for noen år siden tok sykehuset en overlege ut av operativ tjeneste.

Saken har imidlertid ikke kommet Helsetilsynet for øre før nå.

- Vi beklager sterkt at vi ikke har fulgt de foreskrevne melderutinene. Hadde dette vært meldt den gangen ville Helstetilsynet vurdert det da, og vi ville ikke vært i den vanskelige situasjonen vi er i nå, sier sjeflege Inger Williams. (...)

Legefeil straffes sjelden
aftenposten.no 28.3.2006
(...) KLAGESAKER
Pasient eller pårørende klager en sak inn for Helsetilsynet i fylkene, som behandler klagen. De kan konkludere med at det ikke er skjedd noe kritikkverdig. Da er saken avsluttet.

I saker hvor Helsetilsynet i fylkene konkluderer med kritikkverdige forhold, kan de - på eget grunnlag - velge reaksjoner, eller de kan sende saken til Statens helsetilsyn sentralt for videre vurdering og eventuelle sanksjoner.
Helsetilsynet sentralt kan gi leger og annet helsepersonell en advarsel. Det er alvorlig for den det gjelder.

Strengeste straff er at man mister retten til å praktisere. Det skjer primært i saker hvor det er snakk om rusmisbruk, seksuelle overtramp mot pasienter eller andre svært kritikkverdige forhold. Rundt 60 personer mister hvert år retten til å praktisere som helsepersonell.

Helsepersonell dekker hverandre
dn.no 24.2.2006
46 ansatte i helsevesenet ble fratatt autorisasjonen ifjor.

23 av dem mistet autorisasjonen på grunn av rusmisbruk.
Statens helsetilsyn behandlet i alt 242 saker i 2005, flere enn noen gang før, skriver Aftenposten.

-Stjeler
– Rusmiddelsakene i helsevesenet handler veldig ofte om sykepleiere som stjeler fra jobben sin, mens leger kan stjele fra sin egen akuttkoffert, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.

Han mener det foregår mye skjult rusmisbruk i helsetjenesten, men det er vanskelig å bevise.

Dekker over misbruk
– Det er nok både arbeidsgivere og kolleger som bidrar til å dekke over rusmisbruk blant helsepersonell. Leger har en tendens til å dekke hverandre, sier direktør Lars E. Hanssen. (...)

(Anm: Kirurg dømt for å ha drukket alkohol under nyretransplantasjon. En overlege er dømt til fengsel i 24 dager for å ha drukket trekvart liter vin i en pause under en nyretransplantasjon på et sykehus i Oslo. (…) Da han returnerte til operasjonssalen for å fortsette operasjonen, klippet han tråden i et operasjonssår, før kollegene hans viste ham bort og fullførte operasjonen.  (nettavisen.no 11.11.2016).)

Henlegger sak mot omstridt kirurg
nrk.no 9.11.2005
Kirurgen forlot en blødende pasient midt under en operasjon. Pasienten måtte senere opereres på nytt to ganger på grunn av komplikasjoner som oppsto.

Pasienten ved Sykehuset Østfold Moss døde tre måneder senere, men dødsfallet kan ikke knyttes til operasjonen.

Det var familien som politianmeldte kirurgen for legemsbeskadigelse og straffbare brudd på helsepersonelloven, skriver VG.

Se også: Lege gikk fra blødende pasient

Sjokkerte familiemedlemmer
Etter råd fra Statens Helsetilsyn har politiet nå henlagt saken, skriver avisen.

- Jeg er oppriktig sjokkert og lei meg. Hva må en lege gjøre galt for å kunne bli straffet, hvis ikke dette er ille nok? sier den avdøde mannens datter til VG.

Politiet mener at kirurgen ikke gjorde en straffbar dårlig jobb da hun forlot pasienten under operasjonen, selv om Helsetilsynet i Østfold konkluderte med at kirurgens oppførsel vitnet om dårlig selvkontroll.

- Jeg tar avgjørelsen til etterretning, men stiller et stort spørsmål ved den. Når en lege forlater en blødende pasient, er min umiddelbare reksjon at det var straffbart, sier pasientombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen til VG. (...)

(Anm: Refset kirurg fikk jobb på offentlig sykehus. En rekke pasienter mener de har fått ødelagt kroppsdeler av en plastikkirurg som tidligere jobbet ved en privat klinikk i Oslo. Kirurgen, som har fått flere advarsler fra Helsetilsynet, fikk i fjor høst jobb ved et offentlig sykehus. (nrk.no 24.5.2015).)

- Advarsler og tap av autorisasjon (- Bevilling, legebevilling, legelisens etc.) (- Rusmiddelbruk er den isolert sett hyppigste årsaken)

37 leger mistet autorisasjonen i fjor
msn.com 8.2.2016
I alt ble 37 leger fratatt autorisasjonen som følge av rus, faglig svikt eller andre alvorlige årsaker i fjor, viser tall fra Statens helsetilsyn.

Samme oversikt viser at 53 sykepleiere og 32 hjelpepleiere også mistet den nødvendige godkjenningen for å utøve yrket. I alt mistet 145 helseansatte til sammen 160 autorisasjoner i 2015. Det totale antallet innebærer en økning på hele 23 målt mot 2014 og 39 flere enn i 2013.

– Årsakene til at autorisasjonen ble tilbakekalt, er i de fleste tilfeller misbruk av rusmiddel og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Atferden omfatter blant annet tyveri av legemidler, skriver Helsetilsynet i en kunngjøring.

Fem helseansatte ble anmeldt til politiet på grunn av mistanke om straffbart forhold.

19 helseansatte fikk begrenset autorisasjon. Av disse var 14 leger. Dette innebærer at en lege ikke kan arbeide som legevaktlege eller som allmennlege, eller må arbeide under veiledning.

I tillegg valgte 16 helseansatte frivillig å gi fra seg autorisasjonen sin, og sju leger frasa seg frivillig retten til å skrive ut sterke eller vanedannede legemidler i gruppe A og B. (©NTB)

(Anm: Reaksjoner mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2015. Det var 145 helsepersonell som mistet til sammen 160 autorisasjoner i 2015, noe som er 23 flere autorisasjonstap enn året før. Årsakene til at autorisasjonen ble tilbakekalt, er i de fleste tilfeller misbruk av rusmiddel og atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen. Slik atferd omfatter blant annet tyveri av legemidler. (helsetilsynet.no 8.2.2016).)

(Anm: Reaksjoner mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2016. Det var 113 helsepersonell som mistet til sammen 120 autorisasjoner i 2016. Dette er 42 færre autorisasjoner enn året før, som tilsvarer en reduksjon på 26 prosent. Reduksjonen må sees i lys av at antallet ferdigbehandlete saker i 2016 er 27 prosent lavere enn i 2015. (helsetilsynet.no 7.2.2017).)

32 leger mistet autorisasjonen i fjor
abcnyheter.no 3.2.2015
I alt 32 leger ble fratatt autorisasjonen som følge av rus, faglig svikt eller andre alvorlige årsaker i fjor, viser tall fra Statens helsetilsyn.

Samme oversikt viser at 52 sykepleiere, 17 hjelpepleiere og 36 ansatte i andre helseyrker også mistet den nødvendige godkjenningen for å utøve yrket.

Det totale antallet på 137 tilbakekallelser innebærer en økning på hele 39 målt mot 2013 og 41 flere enn i 2012.

– Årsakene til at autorisasjonen ble tilbakekalt, er i de fleste tilfeller misbruk av rusmiddel og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Atferden omfatter blant annet tyveri av legemidler, skriver Helsetilsynet i en kunngjøring.

I tillegg valgte 39 helseansatte frivillig å gi fra seg autorisasjonen sin, og seks leger frasa seg frivillig retten til å skrive ut sterke eller vanedannede legemidler i gruppe A og B.

Rusmiddelbruk er den isolert sett hyppigste årsaken til at autorisasjoner kalles tilbake. I alt 84 tilfeller av de 137 skyldes rusbruk. (…)

93 helsearbeidere mistet autorisasjonen i 2012
vg.no 28.1.2013
93 helsearbeidere mistet autorisasjonen sin i fjor, mens 97 fikk en advarsel. Rusmisbruk er den vanligste årsaken.

Blant de 93 som ble fratatt autorisasjonen, var det 29 leger, 32 sykepleiere og 16 hjelpepleiere. I tillegg kommer et fåtall av andre grupper, som tannleger, jordmødre, vernepleiere og psykologer.

Ti leger mistet retten til å forskrive legemidler som inneholder narkotiske stoffer eller som kan være vanedannende.Helsetilsynet

- Det er større andel av leger og sykepleiere enn andre grupper i helsevesenet. Det kan nok skyldes at det er letter å avdekke for eksempel rusmisbruk fordi disse har tetter kontakt med pasienter, og misbruk kan bli mer synlig, sier Gorm Grammeltvedt, leder i avdeling for tilsynssaker i til NTB. (...)

Flere mister autorisasjonen i helsevesenet
vg.no 8.2.2011
Rekordmange ansatte i helsevesenet mistet autorisasjonen i fjor. Rusmisbruk er årsaken i mer enn halvparten av tilfellene.

114 mistet autorisasjonen som helsepersonell i fjor. Det er 15 flere enn i 2009. Det var flest sykepleiere som fikk denne reaksjonen av Helsetilsynet. 43 av tilfellene var sykepleiere, 27 var leger.

Årsaken til at autorisasjonen ble tilbakekalt er i de fleste tilfeller misbruk av rusmidler. I 64 av tilfellene var rusmisbruk årsaken. Halvparten av disse sakene dreier seg om sykepleiere, ti av sakene var mot leger.

Men også antall som mister autorisasjonen for seksuell utnytting av pasientene øker. 16 mistet sin autorisasjon på grunn av dette og her er det flest leger som står bak. Halvparten av disse sakene dreier seg om leger, tre av tilfellene er sykepleiere. (...)

Flere helsearbeidere mister lisensen
tv2nyhetene.no 26.7.2010
Rus, tyveri, vold og sex er de vanligste fellelsene.

I 2008 fratok Statens helsetilsyn yrkeslisensen fra 63 personer, mens antallet i fjor økte med om lag 50 prosent til 99, skriver Fædrelandsvennen. (...)

Danske politikere reagerer sterkt på tabbeleger
nrk.no 22.2.2010
Danskene vil vurdere felles nordisk register for leger med alvorlige advarsler, for å hindre dem i å få jobb i land etter land. (...)

Tabbeleger får jobb i Norge
nrk.no 20.2.2010
Utenlandske leger som har gjort alvorlige feil, får likevel jobb i Norge. Det skjer fordi tabbene som gjøres i andre land, ikke blir registret i et felles register. (...)

Mener uaktsomme leger slipper for billig unna
tv2nyhetene.no 21.2.2010
– Mange liv kunne vært spart dersom legene var mer forsiktige med å skrive ut legemidler, mener lederen av Stortingets helsekomité. (...)

Må sette i verk tiltak
Høie mener regjeringen nå må sette i verk tiltak som å tilby deprimerte psykiatriske hjelp i stedet for store doser legemidler. Det vil redde liv, mener Høie

– Legene får ikke henvist pasienter som har lettere depresjoner til psykiatere. Derfor må psykiatritjenesten i kommunene bygges opp slik at legene kan tilby pasientene et behandlingstilbud i stedet for legemidler. Dessuten må legenes forskrivning av legemidler kontrolleres i større grad.

Erkjenner problemet
Også Helsedepartementet erkjenner at det er et problem at leger skriver ut for mange resepter på legemidler i stedet for å behandle pasientene.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen viser til at de nå er i gang med å styrke psykiatrien. Men han er uenig i at leger ikke får streng nok straff når de feilbehandler. (...)

Helsedepartementet varsler full gjennomgang
nrk.no 21.2.2010
Helsedepartementet varsler full gjennomgang etter at de ble klar over at så mange utenlandske leger med alvorlige advarsler mot seg, så enkelt får jobb i Norge.

Lørdag fortalte NRK om flere utenlandske leger som har fått advarsler og anmerkninger i andre land, men som likevel fikk jobb ved norske sykehus fordi arbeidsgiver ikke fikk opplysninger om bakgrunnen deres.

En av legene, Rafik Abu-Ramadan, ble i 2008 ansatt i Hammerfest kommune, uten at arbeidsgiver visste at Abu-Ramadan hadde fått over 20 anmerkninger og fire advarsler av svenske helsemyndigheter. (...)

Nesten dobling i inndratte helselisenser
nrk.no 2.2.2010
Statens helsetilsyn inndro rekordmange 108 autorisasjoner og lisenser fra 99 personer i fjor. Det er nær dobling fra året før. (...)

Statens helsetilsyn behandlet 301 tilsynssaker i 2009, mot 224 i 2008. Det ble gitt 235 reaksjoner, noe som er en økning på 80 fra året før.

99 helsepersonell mistet til sammen 108 autorisasjoner/lisenser i fjor. Det er en økning fra 63 inndratte autorisasjoner og lisenser i 2008. Det har også vært en økning i antall advarsler fra 70 i 2008 til 89 i 2009, opplyser Helsetilsynet. (...)

Kvinne (23) dopet ned og misbrukt av overlege på Ahus
dagbladet.no 22.2.2009
Lagt inn med kraftig migrene. Fire helsearbeidere mistet autorisasjon i fjor etter å ha forgrepet seg på sine pasienter. (...)

Pasientombudet reagerer
Nå reagerer Pasientombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen, på saken.

- Min erfaring er at det skal veldig mye til før man mister autorisasjonen. (...)

Over 500 har mista autorisasjonen
nrk.no 11.9.2008
70 helsepersonell mistar autorisasjonen årleg. Svenskar er overrepresentert.
- Det er eit lite, men naudsynt tal, av omsyn til tryggleiken i helsetenesten, seier direktør i Helsetilsynet, Lars E. Hanssen.

Over 520 helsepersonell har ikkje rett til å praktisere etter å ha mista autorisasjonen.

Øverst på statistikken tronar legar og sjukepleiarar. (...)

70 i helsevesenet fratatt autorisasjon
dagbladet.no 22.1.2008
Rusmisbruk, uakseptabel atferd og sex med pasienter. (...)

Blant disse var det 22 leger, 28 sykepleiere, 13 hjelpepleiere, to psykologer, en tannlege, en vernepleier og tre fra andre yrker.

Årsaken til at de 70 mistet sin tillatelse til å jobbe som helsearbeidere var fordelt slik: (...)

Overgrepsdømt lege får fortsette
vg.no 21.12.2007
En lege som for 15 år siden misbrukte mindreårige gutter, får lov til å fortsette som lege, har Høyesterett avgjort. Han får imidlertid ikke lov til å yte helsetjenester til barn.

Mannen er tidligere dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot fem gutter i alderen 12 til 15 år. Dette foregikk mellom 1982 og 1989.

Etter å ha fått vite om forholdene i 2005 inndro Statens helsetilsyn mannens legeautorisasjon. Året etter kjente Oslo tingrett inndragelsen ugyldig. (...)

21 leger mistet autorisasjonen i 2006
vg.no 5.3.2007
21 leger mistet i fjor autorisasjon. Ytterligere 51 leger fikk advarsler. (...)

Fratatt legelisensen etter sex-overgrep
nettavisen.no 25.1.2007
Hele 70 leger og sykepleiere mistet jobben i fjor etter rusmisbruk, sex-overgrep og andre personlige forhold.

Antall helsepersonell som mistet autorisasjonen økte med over 50 prosent i 2006.

Statens helsetilsyn inndro hele 70 lisenser, de fleste av dem på bakgrunn av misbruk av rusmidler. Året før var det samme tallet 46. (...)

Mister retten til å være kirurg
vg.no 2.1.2007
En dansk lege har mistet retten til å praktisere som kirurg i Norge. Det har Helsepersonellnemnda bestemt. (...)

Overlege tatt for rusmisbruk ved Sykehuset Østfold
vg.no 10.8.2006
En overlege ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Østfold er tatt ut av jobb på grunn av rusmisbruk. (...)

Stort press gir flere legetabber
helserevyen.no 25.7.2006
Tall fra Statens helsetilsyn viser at antall legetabber er doblet på fem år. Legeforeningen gir sykehusfinansieringen skylden og frykter mer feilbehandling i framtiden. (...)

Stadig flere leger bryter loven
hegnar.no 24.7.2006
Antall leger som bryter loven ved å sette pasienter i fare er doblet på fem år, viser tall fra Statens helsetilsyn.

I 2001 fikk 22 leger advarsler, mens tallet i fjor var steget til 56 tilfeller, ifølge tall fra Helsetilsynet. Mest refs fikk allmennlegene, skriver Dagsavisen. – De fleste legene fikk advarsel fordi de ved en faglig feil hadde belastet eller skadd pasienten, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmbo i Statens helsetilsyn.

Leger er den eneste gruppen helsepersonell som har hatt en så kraftig økning i antall advarsler. Men Helsetilsynet mener det ikke er blitt farligere å være pasient. – Folk er blitt mer opplyste. De kjenner sine rettigheter og melder oftere ifra om feil. Økningen kan også ha sammenheng med at legers arbeid er mer synlig. Antall advarsler er heller ikke stort hvis man ser på det totale antall helsepersonell, og det er økende, sier Holmbo.

Advarsler er den nest strengeste formen for reaksjon fra Helsetilsynet, men får nesten aldri konsekvenser for legens framtid. Tap av autorisasjon er den strengeste reaksjonsformen, og i fjor mistet 15 leger retten til å jobbe. (...)

Pedo-lege beholder jobben
nettavisen.no 6.7.2006
47-åringen forgrep seg på fem unge gutter. Likevel får han fortsette å praktisere som lege.

Legens autorisasjon ble trukket tilbake av Statens helsepersonellnemd i august i fjor. I desember stevnet 47-åringen staten, og 5. juli ble vedtaket omgjort i Oslo tingrett. Dermed kan han fortsette sin legepraksis. (...)

Bruk av advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 943-6 (23.3.2006)
Når helsepersonell har handlet uforsvarlig, er det relativ sjelden det blir gitt advarsel. Dette viser en gjennomgang av saker behandlet i helsetilsynet i fylkene i 2003 og i Statens helsetilsyn i 2004. I om lag en firedel av tilfellene ble handlemåten vurdert å ha vært uforsvarlig, men kun om lag 15 % av disse sakene endte med advarsel. (...)

Diskusjon
Denne gjennomgangen fra 2003 og 2004 viser at i om lag en firedel av sakene mot helsepersonell konkluderte helsetilsynet i fylkene med at helsehjelpen hadde vært faglig uforsvarlig. I ytterligere en firedel ble helsehjelpen ansett for ikke å ha vært god selv om den ikke hadde vært uforsvarlig. Tilsvarende tall i saker rettet mot virksomheter var noe høyere. Dette innebærer at pasientene i mer enn halvparten av tilfellene har hatt god grunn til å få prøvd om helsehjelpen de har fått har vært slik den burde. Ubegrunnede klager synes dermed ikke å utgjøre noe flertall av sakene som pasienter og andre tar opp med tilsynsmyndigheten. (...)

Flere reaksjoner fra Helsetilsynet
Pressemelding 1/2006 fra Helsetilsynet 23. januar 2006
Statens helsetilsyn behandlet 242 saker i 2005 – omtrent samme antall som i 2004. I 2005 ga Helsetilsynet 168 reaksjoner, mot 148 året før. 87 saker ble avgjort uten reaksjon, mot 101 i 2004. Økningen i antallet reaksjoner kan tyde på at det er mer alvorlige saker som oversendes. 46 helsepersonell mistet sin autorisasjon og 87 fikk advarsel.

Tap av autorisasjon
Det var 46 som mistet autorisasjonen som helsepersonell i 2005, mot 60 året før. Bakgrunnen for at autorisasjonen blir kalt tilbake er i de fleste tilfeller også i år misbruk av rusmiddel eller andre personlige forhold. 23 helsepersonell mistet autorisasjonen pga rusmiddelmisbruk. Sykepleiere utgjør den største gruppen. 12 av de 23 var sykepleiere. 9 mistet sin autorisasjon pga atferd, hovedsaklig kriminelle handlinger som ble ansett uforenlig med virksomhet som helsepersonell, 7 pga seksuell utnytting av pasient, 1 pga egen sykdom og 3 pga at de på forhånd hadde mistet annen nordisk autorisasjon som lå til grunn for den norske. De resterende autorisasjonstapene skyldtes ulike alvorlige brudd på helsepersonelloven.

Advarsel
Godt over halvparten av de 87 helsepersonell som fikk advarsel, er leger (56). Grunnen til disse advarslene er hovedsakelig uforsvarlig pasientbehandling. 42 av disse er allmennleger. Og det er en overvekt av mannlige leger; 50 mannlige og 6 kvinnelige leger fikk advarsel. (...)

Helsetilsynet trakk tilbake 46 autorisasjoner
helserevyen.no 23.1.2006
Helsetilsynet fikk flere alvorlige tilsynssaker i fjor enn i 2004. 46 helsepersonell ble fratatt autorisasjonen. De fleste på grunn av rusproblemer.

Til sammen ble det behandlet 242 saker i fjor, som er omtrent det samme som året før, melder Statens Helsetilsyn.

168 av sakene førte til reaksjoner, mot 148 året før. Tilsvarende gikk antall saker som ble avgjort uten reaksjon ned fra 101 til 87.

- Økningen i antallet reaksjoner kan tyde på at det er mer alvorlige saker som oversendes, melder sier helsedirektør Lars E. Hanssen. (...)

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH)

Advarer mot jukseleger
vg.no 25.2.2007
Direktøren i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er sikker på at kontoret er blitt lurt av falske vitnemål og at juksemakere jobber i helsevesenet. (...)

Helseregister har store hull
aftenposten.no 3.5.2006
Det sentrale registeret som skal sikre at kun godkjent helsepersonell får jobber som innebærer behandling av pasienter, har store feil og mangler. (...)

Jukser seg til jobben
nrk.no 20.4.2006
Myndighetene avslører oftere enn før folk som forfalsker attester og vitnemål for å bli ansatt i helsevesenet. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad krever nå bedre kontrollrutiner. (...)

For bare noen uker siden ble det avslørt to falske psykiatere ved Akershus universitetssykehus. Godkjenningene deres var ikke i orden.

Året før ble en pleier fra Pakistan stoppet med arbeidsattester fra et oppdiktet sykehus i hjemlandet. En annen hadde referanser fra et sykehjem som aldri hadde sett mannen.

Ifølge direktør Per Haugum i Statens autorisasjonskontor jobber hans saksbehandlere til enhver tid med mistenkelige søknader, men de har ikke de tid eller folk nok til å dobbeltsjekke alle søkerne. (...)

Lett å svindle til seg jobb i helsevesenet
hegnar.no 24.3.2006
Stadig flere forfalsker dokumenter for å få jobb i helsevesenet. Kun de mest amatørmessige forfalskningene blir avslørt.

Juksemakere bruker enkle verktøy som korrekturlakk og kulepenn og myndighetene frykter store mørketall blant dem som bruker mer avanserte metoder, skriver Dagsavisen.

– De fleste forfalskninger vi avslører er ganske amatørmessige. Jeg er redd for at mer «profesjonelle» svindlere kan slippe igjennom systemet, sier Per Haugum, direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

3-4 personer blir avslørt i å forfalske dokumenter for å få jobb i helsevesenet månedlig.

– Vi har bare 18 saksbehandlere som skal behandle 20.000 søknader i året. Det sier seg selv at vi ikke har noen sjanse til å fingranske alle dokumenter, sier han. (...)

Fire leger manglet godkjenning
dn.no 17.2.2006
En gransking av alle ansatte innen psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus har avslørt fire psykiatere uten formell spesialistgodkjenning.

– Så langt vi har kunnet bringe på det rene foreligger det ingen indikasjoner på at det er iverksatt feilaktige behandlingstiltak av noen pasienter som følge av den aktuelle situasjonen, heter det i granskingsrapporten som ble lagt fram fredag.

I januar ble det kjent at en kvinnelig lege som jobbet ved sykehuset før jul manglet den formelle spesialistutdanningen som kreves for å skrive ut tvangsvedtak.

I forrige uke dukket en lignende sak opp, og sykehuset satte derfor i gang en fullstendig gransking av kompetansen til de rundt 1.100 medarbeidere ved sykehusets avdeling for psykisk helsevern. (...)

- Forskrivning av narkotiske legemidler

Leger skrev ut narko - mistet bevillingen
tv2.no 26.2.2006
Helsetilsynet mener mange leger kjører sololøp ved å skrive ut narkotiske legemidler til blant annet narkotikamisbrukere. (...)

Gransker tvangsbruk

Barnevernsinstitusjonene:
Økt bruk av tvang

nrk.no 21.3.2007
Bruken av tvang på barneverns-institusjoner i Nordland øker. I fjor ble det brukt tvang 127 ganger, mot 69 ganger året før. (...)

Statsråden trenger ikke vekkes
Sylvia Brustad Helse- og omsorgsminister
dagbladet.no 19.3.2007
TVANG: I Dagbladet 13. mars har forbundsleder Randi Reese i Fellesorganisasjonen, et innlegg med overskriften «Hvordan vekke en statsråd?». Spørsmålet stilles i forbindelse med Helsetilsynets rapport om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming. (...)

Hvordan vekke en statsråd?
Randi Reese Forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)
dagbladet.no 13.3.2007
TVANG: Helsetilsynets rapport om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemming, viser atter en gang at kommunene svikter disse menneskene. (...)

44 av 59 kommuner bruker ulovlig tvang
aftenposten.no 5.3.2007
44 av 59 av landets kommuner brukte i 2006 ulovlig makt overfor utviklingshemmede. (...)

Skjulte overgrep
dagbladet.no 6.3.2007
Bak-kneppet pysj. Låste dører. Begrenset tilgang på mat. Begrenset tilgang på egne eiendeler. Unødvendig hardhendt behandling. Igjen viser en rapport fra Statens Helsetilsyn at overgrepene mot psykisk utviklingshemmede fortsetter. Igjen blir vi minnet om at det går på rettssikkerheten løs for de svakeste. (...)

Gransker tvangsbruk
aftenposten.no 25.2.2006
I tillegg skal kommunenes tilbud til barn med kroniske sykdommer og funksjonshemninger, samt tilbudet til rusmisbrukere, kikkes nærmere i kortene.

- Dette er områder hvor vi har mye tilbakemeldinger om at både helse- og sosialtjenesten svikter. Vi har avdekket feil og mangler i tidligere tilsyn både når det gjelder rus og når det gjelder bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.

Hvert år velger Statens helsetilsyn ut noen områder innen Helse-Norge som blir gått etter i sømmene av helsetilsynene i fylkene. I år er det habiliteringstjenester til barn, tverrfaglige, spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere og bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning som kan vente storinnrykk fra helsemyndighetene i de kommende månedene.

- Vi prioriterer områder som er av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet, der sannsynligheten for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for brukere og pasienter er alvorlige, eller der brukere og pasienter ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser, sier Hanssen.

Stor bekymring.
Statens helsetilsyn har fått en del meldinger om at habiliteringstjenesten til barn ikke fungerer særlig godt i en del kommuner. Det er for eksempel snakk om barn med alvorlige nevrologiske tilstander som trenger mye hjelp både av spesialisthelsetjenesten i form av sykehusbehandling, men også hjelp til å mestre hverdagen der de bor. (...)

Ulovlig tvang.
Tidligere tilsyn har vist at rundt halvparten av landets kommuner bruker ulovlig tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning. Mange kommuner mangler rutiner som sikrer brukernes rettigheter i saksbehandling ved tildeling, endring og iverksetting av tilbud og tjenester. (...)

Fattige legges inn med tvang
aftenposten.no 27.2.2006
En av fire psykisk syke som er innlagt er tvangsinnlagt. Mer enn 40 prosent av dem er uten egen fast bolig. - Meget overraskende og svært bekymringsfullt, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. (...)

Forskjeller bekymrer
aftenposten.no 27.2.2006
- Det som virkelig bekymrer meg i tillegg til sammenhengen med fattigdom, er de store geografiske forskjellene i bruk av tvang. De som bruker mest tvang må virkelig tenke seg om og vurdere hva de driver med, sier helsedirektør Lars E. Hanssen.

Undersøkelsen som offentliggjøres i dag i forbindelse med den årlige tilsynsmeldingen fra Statens helsetilsyn gir ikke svar på hvorfor bruken av tvang overfor psykisk syke varier så kraftig avhengig av hvor i landet pasientene bor.

- Det er ingen grunn til å tro at det skal være medisinske årsaker til forskjellene. Pasientene i visse deler av landet er neppe mer alvorlig syke enn i områder hvor det brukes mindre tvang. Det kan tyde på at man anvender tvang uten at andre ting er prøvet først. Vi må spørre oss om dette handler om ulike kulturer i behandlingsapparatet. Uansett er forskjellene for store. Vi kan ikke akseptere det, sier helsedirektør Lars E. Hanssen. (...)

Tvangsinnleggelser varierer geografisk
dagbladet.no 27.2.2006
Tvangsbruk varierer fortsatt sterkt mellom helseforetak og helseregioner, både i og utenfor døgninstitusjon. I Asker og Bærum tvangsinnlegges dobbelt så mange i døgninstitusjon som landsgjennomsnittet, og tolv ganger så mange som på Helgeland. (...)

Det kommer frem av en undersøkelse SINTEF Helse har gjort om bruk av tvang i psykisk helsevern. (...)

Bør få konsekvenser
Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Statens helsetilsyn, og Hanssen håper denne undersøkelsen kan bidra til at søkelyset på psykisk helsevern blir enda større enn det er nå.

- Dette er sterke resultater, og det viser at samfunnet, i forhold til tvangsbruk, svikter dem som trenger det mest. Vi har fokusert på dette over lengre tid, men jeg håper denne undersøkelsen kan få seriøse konsekvenser, sier Hanssen til Dagbladet.no.

Menn er i flertall når det gjelder bruk av tvangsbehandling. Det brukes imidlertid oftere tvungen observasjon og tvangsmidler i døgninstitusjon overfor kvinner.

• Les hele rapporten her (...)

(Anm: Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse. Samlet ble 27,2 prosent av tvangsinnleggelsene underkjent. Og hos nesten halvparten av suicidale pasienter, var det ikke lenger grunnlag for tvang ved en ny vurdering. En studie som forskere i Bergen står bak, finner at mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse ble underkjent når de ble vurdert av psykologspesialist eller psykiater på sykehuset. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

- Selvmord i psykisk helsevern får ingen konsekvenser

- Gjør ikke nok for å forebygge psykiatri-selvmord
vg.no 12.7.2012
Det mener Frp må til for å få ned antall selvmord i psykiatrien. Verken de eller Høyre mener det gjøres nok for å få ned antall selvmord i dag. (...)

Har ikke råd til å undersøke alle selvmord
vg.no 11.7.2012
(VG Nett) Eksperter mener bedre oversikt over selvmord kan brukes til forebyggende arbeid. Men Helsetilsynet sier de ikke har råd til å undersøke alle.

VG Nett har tidligere skrevet at det bare de siste ti årene har vært 841 selvmord innen psykisk helsevern.

VG Nett har i dag skrevet om Dennis Jørstad som mistet samboeren sin i selvmord. Hun var innlagt på psykiatrisk avdeling og fikk gå til frisøren alene. Hun kom aldri tilbake.

Selv om kvinnen tok sitt eget liv mens hun var innlagt på institusjonen, var det ingen som undersøkte selvmordet før samboeren klaget til fylkeslegen tre måneder etter dødsfallet. Helsetilsynet konkluderte med at samboeren ikke har fått forsvarlig behandling.

- Det burde vært automatikk i at selvmord i psykisk helsevern ble undersøkt, sier Jørstad. (...)

Dette ofte galt i psykiatri-selvmord
Helsedirektør: - Sjelden jeg ser en ny feil går

vg.no 11.7.2012
(VG Nett) Svært mange av selvmordene i psykisk helsevern skjer fordi de ansatte ikke er flinke nok til å vurdere selvmordsrisiko.

Denne uken setter VG Nett fokus på de som har tatt livet sitt mens de skulle fått hjelp de siste ti årene.

Det finnes ingen oppdatert informasjon om hendelsforløpet i sakene. Men VG Nett gått gjennom en rekke tilsynsrapporter fra de siste årene og resultatene er åpenbare: De viser at det svært ofte konkluderes med at helsepersonell ikke er flinke nok til å vurdere selvmordsrisiko.

Også i flere av selvmordene som Norsk pasientskadeerstatning mener kunne vært unngått, har det vært for dårlig vurdering av selvmordsrisiko. (...)

Selvmord i psykisk helsevern får ingen konsekvenser
vg.no 10.7.2012
** Slipper straff for psykiatri-selvmord ** Helsetilsynet tror 1/3 kunne vært unngått

HOLDER TILSYN: Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut (til høyre), tror ikke det er en god idé å straffe helseforetak når det skjer selvmord i psykisk helsevern. Her sammen med direktør Lars Erik Hanssen (til venstre) tidligere i år.

(VG Nett) Når pasienter tar livet sitt på sykehus, får sykehuset bare beskjed om å skjerpe seg.

VG Nett setter denne uken fokus på de minst 841 personene som har tatt livet sitt mens de var under behandling i psykisk helsevern de siste ti årene.

Bare i 2011 tok 124 personer livet sitt mens de egentlig skulle fått hjelp. Trolig kan tallet være enda høyere, fordi ikke alle selvmordene har blitt meldt til Helsetilsynet.

Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Statens helsetilsyn, sier til VG Nett at mange av selvmordene kunne vært unngått. (...)

Refser sykehus etter selvmord
nettavisen.no 18.8.2006
Sykehuset Østfold har også tre andre saker som omhandler selvmord til utredning for øyeblikket.

Mannen som legen omtalte som en tikkende bombe, ble skrevet ut og overlatt til seg selv. (...)

Vold

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Hver tredje lege har opplevd vold
dagbladet.no 27.2.2006
Det viser data fra Legekårsundersøkelsen, skriver Journalen, bladet til Oslo Legeforening.

- Det er en realitet at legeyrket innebærer en viss risiko for trusler eller vold. I likhet ansatte i politi- og brannansatte er lege et yrke der man har med dramatiske situasjoner og forstyrrende personer å gjøre. Vold er noe man må regne med, sier sjef ved Forskningsinstituttet, Olaf Gjerløw Aasland, til Dagbladet.no.

Nærmere 1 000 leger deltok høsten 2004 i legekårsundersøkelsen som instituttet har utført. Nå er resultatene klare:

  • 29 prosent av de spurte hadde opplevde vold fra pasienter eller pårørende.
  • Halvparten av dem som hadde vært utsatt for vold, hadde opplevd det én gang. Resten hadde hatt flere episoder.
  • 55 prosent av de spurte hadde opplevd trussel om vold.

- Særlig psykiatere og de som jobber innen akuttmedisin og på legevaktene føler seg utsatt, sier Aasland, som mener sikkerheten blant leger stor sett er god.

- Men det jeg etterlyser er et bedre debriefing i etterkant av alvorlige episoder. Da trenger legene noen å snakke med.

Det store flertallet av leger mener også at man som lege en sjelden gang må regne med å komme borti slike episoder. (...)

Uforsvarlig forskning

To forskere får advarsel
vg.no 28.2.2006
To forskere ved Aker Universitetssykehus får nå advarsel fra Statens helsetilsyn for å ha utført uforsvarlig forskning på pasienter. (...)

Mangler ved journalføring og diskresjon

Mangler ved journalføring og diskresjon
vg.no 27.2.2006
Helsetilsynet har avdekket alvorlige mangler ved diskresjon og journalføring hos pasientansvarlige leger og kirurger i en landsomfattende undersøkelse.

Tilsynet gjennomførte undersøkelser i 23 helseforetak som gir kirurgisk behandling til pasienter med akutte sykdommer og kreft i mage- og tarmkanalen. Ved to av tre foretak ble det funnet vesentlige mangler ved kirurgenes journalføring.

I tilsynsmeldingen 2005, som ble presentert mandag, får også enkelte helseforetak kritikk for manglende kunnskap om taushetsplikten, noe som gjorde styringen av tilgjengelige pasientjournaler nokså tilfeldig.

- Den trygghetstenkningen som har fått fotfeste i andre sektorer, har ikke slått igjennom i helsetjenesten, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn. (...)

Feilmedisinering

Ga dødsdose - slipper straff
vg.no 22.3.2006
Hjemmesykepleieren ga en eldre kvinne en tidobbel dose med morfin. Pasienten døde, men sykepleieren slipper straff.

- Hvis det skal reageres med straff, må handlingen være et markant avvik fra det forsvarlige, en grov uaktsomhet fra helsepersonellets side. Det innebærer at helsepersonellet er sterkt å bebreide for det inntrufne, og det mener vi at sykepleieren ikke er i dette tilfellet, sier fagsjef Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet til Bergens Tidende. (...)

Skandale-kirurg nektes å operere
nrk.no 3.5.2006
Etter over 20 alvorlige klagesaker mot skandale-kirurgen, har Statens helsetilsyn nå satt ned foten.

Kirurgen ble i juni i fjor suspendert fra sin stilling - etter å ha hatt en rekke klagesaker mot seg i forbindelse med operasjoner som gikk galt. (...)

Rusmisbruk blant helsestudenter øker

Rusmisbruk blant helsestudenter øker
helserevyen.no 21.6.2006
Stadig flere helsefagstudenter misbruker narkotiske legemidler. Nå vil Statens helsetilsyn gå inn for at utdanningsinstitusjonene blir lovpålagt å varsle om rusmisbruk blant helsestudenter.

– Helsepersonell som er rusmisbrukere er en fare for pasientsikkerheten, sier fagsjef Aud Nordal i Statens helsetilsyn til Vårt Land. (...)

Tier om uegnede helsestudenter

Tier om uegnede helsestudenter
nrk.no/teksttv 1.4.2007
Av 80.000 helsestudenter er bare èn meldt som uskikket av lærestedet de siste seks årene.

Autorisasjonsdirektør Per Haugum frykter dårlig varsling fører til at rusmisbrukere og psykisk syke blir helsepersonell.

Haugum sier til Dagsavisen at lærerne på høyskoler og universiteter må følge bedre med for å luke bort studenter som ikke er egnet.

Pasientombudene får en rekke klager på at helsepersonell oppfører seg dårlig. (...)

Refser Helsetilsynet

Refser Helsetilsynet
aftenposten.no 28.6.2006
Karin Nielsen ante at noe var galt, og bestemte seg for å legge igjen en båndopptager da hun forlot sin nå avdøde mor på sykehjemmet. Hun er svært glad for at Sykepleierforbundet nå støtter henne i at moren ble uakseptabelt behandlet.

Helsetilsynet fant ikke brudd på helselovgivningen etter et dødsfall ved et sykehjem i Harstad. Sykepleierforbundets etiske råd reagerer med flengende kritikk. (...)

Kirurg forlot baby i narkose

Kirurg forlot baby i narkose
nrk.no 27.6.2006
Et spedbarn ble forlatt i narkose på operasjonsbordet av kirurgen som skulle operere henne. Kirurgen var frustrert over dårlig arbeidsmiljø. (...)

- Asker blir gransket

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- Rapport fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Ringerike kommune 2016

Rapport fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming i Ringerike kommune 2016
helsetilsynet 2.12.2016
Sammendrag Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder: (…)
5. Funn

Avvik 1

Ringerike kommune har ikke etablert systemer som sikrer en forsvarlig helseoppfølging overfor alle mennesker med utviklingshemming

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Det sikres ikke at ansatte får systematisk opplæring i sykdomsrisiko forbundet med den enkelte brukers diagnoser
  • Ikke alle ansatte får tilbud om relevante, kompetansehevende tiltak
  • Det blir ikke systematisk iverksatt kartlegginger overfor brukere som har endringer i atferd og/eller helsetilstand. Dette kan medføre at fastlege/spesialisthelsetjeneste ikke får relevant og nødvendig informasjon om bruker
  • Tiltak fra fastlege/spesialisthelsetjeneste blir ikke systematisk fulgt opp/dokumentert overfor den enkelte bruker
  • Ernæring- og væskeinntak blir ikke systematisk dokumentert i Gerica overfor brukere som har utfordringer i tilknytning til dette
  • Bemanningssituasjonen sikrer ikke at brukere som har behov for det, kan bli hjemme fra dagtilbudet uten at det må gjøres en vurdering av vernepleier
  • Det er ikke utarbeidet en lett tilgjengelig oversikt over brukeres syndrom- og sykdomsdiagnoser
  • Det er ikke iverksatt tilstrekkelige systemer til å sikre at alle ansatte har nok tid til å oppdatere seg i Gerica
  • Det blir ikke gitt tilbud om førstehjelpskurs til alle ansatte
  • Assistenter har blitt bedt om å gi medisiner, uten nødvendig bemyndigelse/kompetanse til å utføre dette
  • Det blir ikke systematisk gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, heller ikke når det gjelder legemiddelhåndtering.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, jf. §§ 4-1, 5-10, forskrift om legemiddelhåndtering § 4, journalforskriften § 8, jf. internkontrollforskriften §§ 3-5 og kvalitetsforskriften § 3.

Avvik 2

Ringerike kommune yter ikke forsvarlige tjenester i form av personlig assistanse til alle mennesker med utviklingshemming

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Flere av vedtakene på tjenester til mennesker med utviklingshemming oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven. Vedtakene mangler begrunnelse og tilstrekkelig angivelse av innholdet i tjenesten
  • Kommunen evaluerer tjenester i forbindelse med meldinger om behov for endringer i nivået på tjenester. Det fattes ikke systematisk vedtak i etterkant, dersom kommunen kommer til at det ikke er behov for økte tjenester
  • Det blir ikke gjort en systematisk kartlegging av behovet for individuelle aktiviteter i forbindelse med vedtak på tjenester
  • Det er ikke alltid samsvar mellom Iplos-kartleggingen og det som beskrives i vedtakene når det gjelder hjelpebehov
  • Det er lite konkrete planer for hva den enkelte bruker kan forvente av aktiviteter, spesielt i helgene
  • Kommunen benytter ikke systematisk kommunikasjonshjelpemidler overfor alle brukere
  • Det blir ikke systematisk utarbeidet mål for alle brukere. For noen brukere som har definerte mål, er det ikke et system for å evaluere disse
  • Det er ikke dokumentert overfor alle brukere at det jobbes systematisk med å tilrettelegge for miljøterapeutiske tiltak
  • Noen brukere har behov for bistand til ernæring og tilrettelegging av kosthold, uten at det er dokumentert at dette blir fulgt opp. Flere brukere har også tiltak knyttet til fysisk aktivitet uten at dette følges opp systematisk
  • Det er gjennomgående dokumentert lite aktiviteter, og de aktivitetene brukere får bistand til, er lite varierte.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Forvaltningsloven § 17 og kapittel V, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1, 5-10, 3-1 tredje ledd, internkontrollforskriften §§ 3-5 og kvalitetsforskriften § 3.

Avvik 3

Ringerike kommune sikrer ikke at alle brukere systematisk får medvirke ved planlegging og evaluering av tjenestetilbudet. Det blir heller ikke oppnevnt koordinator til alle brukere som har behov for dette

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Mennesker med utviklingshemming får ikke systematisk utarbeidet individuell plan i den grad de har behov for dette. Flere pårørende har etterlyst dette
  • Det er få brukere i Ringerike kommune som har koordinator
  • Tjenester blir ikke systematisk koordinert
  • Det fattes ikke systematisk vedtak overfor brukere der det blir meldt om endringer i behov
  • Det fremgår av dokumentasjon at det i noen tilfeller gjennomføres tiltak uten at det blir tatt hensyn til brukers ønsker
  • Det jobbes ikke systematisk for å sikre brukermedvirkning i alle enheter.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 7-1, 7-2, pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 2-5, 3-5, internkontrollforskriften §§ 3-5, kvalitetsforskriften § 3.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem
Kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming er et område der det er stor fare for svikt fordi brukerne ofte ikke selv klarer å ivareta sine rettigheter, melde fra om manglende tjenester eller om endrede behov. Konsekvensene kan være alvorlige og føre til redusert livskvalitet, eller til unødvendig lidelse dersom somatikk eller psykisk lidelse ikke blir fanget opp. Mange jobber også alene i brukeres hjem, noe som skjerper kravene til styring, dokumentasjon, oppfølging av enkeltansatte og kvaliteten i tjenesten.

Internkontroll skal sikre at kommunen organiserer sine tjenester på en slik måte at elle mennesker med utviklingshemming får forsvarlige tjenester, at bistandsbehov kontinuerlig vurderes og at det finnes rutiner for å evaluere tjenestetilbudet.

Reglene om internkontroll innebærer at Ringerike kommune har ansvar for å sikre etterlevelse av helse- og omsorgslovgivningen gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid. Kravene til styring og kontroll innebærer blant annet at kommunen skal avklare ansvarsforhold, utarbeide nødvendige rutiner og instrukser og sikre at ansatte har nødvendig kompetanse. Kommunen skal gjennom internkontrollen avdekke sårbare områder, fange opp feil og sørge for at sårbare områder avdekkes, feil fanges opp og at svikt kan rettes og forebygges. Kommunen må også ha rutiner som sikrer at internkontrollen fungerer som forutsatt.

Ringerike kommune har etablert et kvalitetsutvalg og kvalitetsforum. I utvalget deltar kommunalsjef, kommuneoverlege, kvalitetsrådgiver og to enhetsledere fra tjenester til funksjonshemmede. Enhetsleder har ansvar for å etablere kvalitetsforum i sin enhet, og velger også sammensetning av dette. Hovedmålet med forumet er at helsearbeidere skal oppleve ansvar for å «gjøre jobben», men også ha fokus på kontinuerlig forbedring av den helsetjenesten de er en del av. En av funksjonene er å oppfylle internkontrollforskriften. Det er avdelingsleder på de ulike tjenestestedene som har ansvar for at virksomheten utøver og håndterer avvikssystemet.

Ringerike kommune er i ferd med å prøve ut et elektronisk avvikssystem. Den ene av de to virksomhetene som ble undersøkt, er med i et pilotprosjekt i tilknytning til dette. Der er det innført elektronisk avviksrapportering og opplæring av de ansatte, noe som har ført til at det meldes flere avvik enn tidligere.

år det gjelder den andre enheten, blir avvikene meldt på papir. Det meldes lite avvik, og det er en underrapportering knyttet til avvik på tjenester. Avvik blir ikke etterspurt av ledelsen, og i den grad det meldes avvik, får ikke ansatte tilbakemeldinger på dette. Det er heller ingen rapporteringer av situasjonen i denne enheten.

Vedtakene benyttes ikke systematisk som utgangspunkt for den tjenesten som ytes. I det ene bofellesskapet har brukerne gamle vedtak, og disse så er lite spesifikke når det gjelder hvilke tjenester den enkelte bruker kan forvente, at de ikke kan brukes for å fastlegge innholdet i tjenesten. Alle brukere har tiltaksplaner som skal brukes i planleggingen av tjenesten, og disse fungerer også som dags- og ukeplaner. Det er imidlertid ingen sammenheng mellom vedtak og tiltaksplaner. Tiltaksplanene ligger i Gerica og skal være styrende for den tjenesten som ytes. På en av enhetene sikres det ikke at ansatte får oppdatert seg i Gerica før de går inn hos den enkelte bruker. Det er mange ansatte som jobber hos hver bruker, og tjenestene ytes fortløpende etter de behov den enkelte ansatte ser at bruker har. I journal kan det komme fram at bruker gir uttrykk for at de har større behov for tilstedeværelse, men at ansatte ikke kan bli fordi de må videre til neste bruker. Det fremkommer også at ikke alle brukere får de tjenestene de skal ha, spesielt når det gjelder aktiviteter, og dette følges ikke opp ved å melde avvik. Det finnes således ingen dokumentasjon på omfanget av dette. Det er mange felles løsninger for beboere, uten at det er vurdert om disse passer for den enkelte.

Fylkesmannen har gjennom tilsynet avdekket at det ikke er etablert tilstrekkelige systemer i Ringerike kommune for å avdekke feil og vurdere behovet for korrigerende tiltak. Tjenestene blir ikke i tilstrekkelig grad styrt gjennom kommunens internkontrollsystem, og det er fare for at svikt i tjenestene ikke fanges opp og blir korrigert.

7. Regelverk
Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1763 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten (internkontrollforskriften)
Forskrift av 21.desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
Forskrift av 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
Forskrift av 27. juni 2003 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene (kvalitetsforskriften)
Forskrift av 16. desember 2012 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. (…)

Diverse artikler

- Brokkpasient – sykehus ventet for lenge med tiltak og hadde ikke gode nok rutiner for oppfølging av kompliserte pasientforløp og opplæring av yngre leger.

(Anm: Brokkpasient – sykehus ventet for lenge med tiltak og hadde ikke gode nok rutiner for oppfølging av kompliserte pasientforløp og opplæring av yngre leger. Et sykehus varslet Statens helsetilsyn om en alvorlig hendelse der vakthavende lege hadde gjort en feilvurdering ved å tro at videre tiltak kunne vente til neste dag for en pasient som var innlagt for irreponibelt brokk (brokk der innholdet i brokksekken ikke lar seg trykke tilbake til opprinnelig posisjon). Lege i spesialisering (LIS) valgte ikke å dra til sykehuset for å undersøke pasienten selv. Etter operasjon med tynntarmreseksjon neste dag hadde pasienten et svært komplisert forløp. Statens helsetilsyn vurderte at sykehusets rutiner for visittgang ikke var gode nok, at overlegene ikke deltok tilstrekkelig i oppfølging av pasientene, at turnusleger og LIS ikke fikk tilstrekkelig opplæring og at journalføring ved kompliserte forløp var mangelfull. Den helsehjelpen pasienten fikk var brudd på lovgivningens krav til forsvarlighet. Statens helsetilsyn ba sykehuset gjøre egen gjennomgang og redegjøre for videre tiltak. (helsetilsynet.no 22.9.2017).)

Norske kirurger planla å operere med pirat-skalpeller – kan være svært farlig.
tv2nyhetene.no 18.6.2015
De ulovlige instrumentene skulle brukes av en legeklinikk på Østlandet.

– Dette er første gangen vi ser ulovlige kirurgiske instrumenter bli beslaglagt, og det er svært alvorlig, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Ingeborg Hagerup-Jensen til TV 2.

Det medisinske utstyret kom med flyfrakt til Gardermoen denne uken. Avsenderen er fra Pakistan og utstyret er bestilt av en privat legeklinikk på Østlandet. (…)

– For pasienter kan dette være svært farlig. Man aner ikke hva slags metall de er laget av, det kan oppstå reaksjoner, det kan være usterilisert og det holder altfor dårlig kvalitet, sier Hagerup-Jensen.

Av hensyn til taushetsplikten vil verken Helsedirektoratet eller Tollvesenet navngi klinikken som har bestilt utstyret. (...)

I 174 ulovlige sendinger fant tollerne til sammen 14.000 ulovlige tabletter, ampuller og doser som inneholdt legemidler eller narkotika. Det ble funnet nye psykoaktive narkotiske midler og metamfetamin. (...)

«Opplevelsen avgjør – og pasienten har alltid rett»
Lars E. Gleditsch, spesialist i allmennmedisin, barnesykdommer og samfunnsmedisin. Forhenværende kst. og assisterende fylkeslege
dagensmedisin.no 8.4.2015
Klagesaksbehandlingen har mistet tyngden den burde ha hatt. Dette er ødeleggende for helsetjenesten.

JEG VISER TIL Dagens Medisin (13/2014) og artikkelen «Synsing i klagebehandlingen»: En mor klaget over legen som rektaleksplorerte den 14 år gamle datteren på mistanke om blindtarmbetennelse, og der hun selv, fem år tidligere, «til og med» hadde måttet ta av seg T-skjorten da samme lege skulle lytte på henne på mistanke om lungebetennelse. (…)

Det er tidligere foreslått å opprette et legenes Fagråd som kan behandle klagesaker med større faglighet og troverdighet, og samtidig være til moralsk støtte for urettferdig innklaget helsepersonell. Kanskje kan slike fagråd også være et nyttig korrektiv til dagens helsetilsyn som ikke er i stand til å øve den selvkritikken som det rutinemessig selv anbefaler innklagede i klagesaksbehandlingene. (…)

Psykiater tiltalt for å ha slått pasient
vg.no 27.3.2014

Psykiateren (67) på Vestlandet skal ha slått en kvinnelig pasient i ansiktet. Deretter skal han ha uttalt: «Du kommer ikke ustraffet unna med å slå en overlege».

Voldsepisoden skal ha funnet sted på en psykiatrisk klinikk på Vestlandet 3. mai i fjor.

Den 67-årige psykiateren var på jobb for den aktuelle kommunes helseforetak.

Ifølge den ferske tiltalen, slo han kvinnen i ansiktet med flat hånd. Deretter skal han ha tatt tak i kinnet hennes og ristet i det. Samtidig skal han ha uttalt: «Du kommer ikke ustraffet unna med å slå en overlege». (...)

Rettssaken mot psykiateren starter i juni. (...)

(Anm: Overlege slo pasient – får advarsel av Helsetilsynet (vg.no 14.8.2014).)

Lege mistet autorisasjon i Norge – jobber i Tyskland
aftenposten.no 10.6.2014
En tysk lege som i 2009 ble dømt for fire seksuelle overgrep mot kvinner på legekontorer i Rogaland og Hordaland, er nå i full jobb som lege på et tysk sykehus.

Årsaken er at Helsetilsynet, som i 2009 konkluderte med at mannen var en fare for sine pasienter, ikke har varslet sine utenlandske kolleger, skriver Dagbladet.

Han jobber nå som indremedisiner i hjemlandet ettersom han ikke kan jobbe som lege i Norge lenger. Han jobber daglig med kvinnelige pasienter. (…)

Øyelege granskes – 19 av 21 pasienter kan være feilbehandlet
tb.no 6.6.2014
Helsetilsynet ­gransker en øyelege i Vestfold, etter flere pasientklager og bekymringsmeldinger fra en annen ­øye­lege.

TØNSBERG: Granskningen har pågått i over ett år og startet på bakgrunn av fire klager fra pasienter og flere bekymringsmeldinger fra en annen øyelege.

«Har handlet i strid med god praksis»

Fylkeslegen i Vestfold opprettet en tilsynssak mot øyelegen 29. mai i fjor.

Øyelege og spesialist i øyesykdommer Frode Halvorsen på Sørlandet sykehus er hentet inn som sakkyndig i saken. Han har vurdert diagnose, behandling og oppfølging av 21 av øyelegens pasienter.

I et brev fra Helsetilsynet kommer det fram at Halvorsen mener Vestfold-legen «har handlet i strid med god praksis i forbindelse med helsehjelp til 19 av de 21 pasientene.»

Flere av disse pasientene er barn.  (…)

Psykiater mister lisens etter å ha hatt sex med pasient
aftenposten.no 22.4.2014
En psykiater på Østlandet har mistet retten til å fungere som lege.

Statens helsepersonellnemnd mener at en mannlig lege har blandet sammen rollen som lege og privatperson, og flere ganger sviktet i faglige vurderinger. Han skal ha hatt sex med en pasient han også har behandlet med medisiner.

Helsetilsynet har behandlet saken tre ganger før de anbefalte at legen skulle miste retten til å behandle pasienter.

«Du benyttet din posisjon som lege til å tilfredsstille dine egne behov, og har drevet uforsvarlig virksomhet», konkluderte Helsetilsynet. (...)

Øyelege ba pasient spionere på annen lege
nettavisen.no 23.1.2014
LOVET PENGER: I e-posten til pasienten, som hadde krevd å få 24.400 kroner tilbake etter en operasjon, lovet Per Somby "mer penger" dersom pasienten oppsøkte den andre øyelegen og tok opp svarene på lydbånd.

GRANSKES: Per Somby, leder i Samisk legeforening og øyespesialist med egen klinikk i Lakselv, er under gransking av Statens helsetilsyn etter blant annet å ha tilbudt en pasient å spionere på en annen lege. (...)

Helsetilsynet: Psykiater blandet rollene som lege og sexpartner
aftenposten.no 3.11.2013
Helsetilsynet brukte fem år på å frata en psykiater autorisasjonen etter at han hadde hatt sex med en kvinne. Tilsynet mener det var et lege-pasientforhold. Psykiateren mener de hadde et kjæresteforhold.

Tre ganger behandlet tilsynet saken før legen mistet retten til å behandle pasienter.

«Du benyttet din posisjon som lege til å tilfredsstille dine egne behov, og har drevet uforsvarlig virksomhet», konkluderte Helsetilsynet for kort tid siden.

Psykiateren har ifølge Helsetilsynet gått langt over streken overfor to kvinnelige pasienter. Den ene pasienten hadde han sex med. Den andre, som var svært ung, sendte han flørtende sms-meldinger til.

Fra å gi en advarsel for overtrampene i 2008, har Helsetilsynet snudd: Tilsynet mener nå at legens oppførsel er uforenlig med å praktisere som lege. Tilsynet skriver i sin redegjørelse at legen har innledet et privat og seksuelt forhold til pasienten, og at han hadde tilrettelagt for en privat relasjon.

Det var Tønsbergs Blad som første gang omtalte saken. (...)

Pasient døde under rutineoperasjon
tv2nyhetene.no 4.10.2013
En pasient i 50-årene døde under en prolapsoperasjon på en privat klinikk i Sandnes denne uka. Fylkeslegen og Helsetilsynet er varslet om saken.

Inngrepet på klinikken Kolibri Medical betegnes som en rutinemessig operasjon. Under operasjonen oppsto komplikasjoner knyttet til blødninger.

Pasienten ble sendt til Stavanger universitetssjukehus, men døde senere på kvelden, skriver Stavanger Aftenblad.

Ifølge klinikken døde pasienten av en sjelden, men kjent komplikasjon.

– Vi er trygge på at teamet som utførte operasjonen er rutinert. Legen som gjorde inngrepet, har 1600– 1700 slike inngrep bak seg, 100 ved vårt sykehus, og det er første gang det har fått alvorlige konsekvenser, sier daglig leder Oscar Maaseide i Kolibri Medical Group.

– Dette er en tragisk hendelse som preger alle på Kolibri, sier Maaseide.

Han forteller at sykehuset har meldt saken inn til Statens helsetilsyn og informert fylkeslegen, som nå skal undersøke saken. (©NTB)

Pasient døde etter overdose av cellegift
nrk.no 9.8.2013
En pasient i hjemmesykepleien i Halden døde etter å ha fått ukesdose av cellegift som dagsdoser.

Ifølge Sykehuset Østfold skulle pasienten, som led av en alvorlig kronisk sykdom, få et medikament én gang i uken.

I stedet fikk pasienten medikamentet flere dager etter hverandre av hjemmesykepleien i Halden kommune i fjor.

– Det blir en mange ganger større dose. Cellegift bærer navnet sitt med rette på flere måter, det er selvfølgelig giftig når det gis i for stor dose, sier kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Østfold, Anne Grethe Erlandsen. (...)

Ber helseministrene stoppe farlige leger
dagensmedisin.no 26.6.2013
Velferdsutvalget i Nordisk råd mener de nordiske helse- og sosialministrene spiller russisk rulett med pasienter ved å si nei til et nordisk register som vil avdekke leger som har mistet autorisasjonen.

Siden 2010 har Velferdsutvalget i Nordisk råd arbeidet for et felles elektronisk register for helsepersonell i Norden.

Fremdeles er det slik at de nordiske landenes myndigheter ikke har løpende utvekslet informasjon om kritikk og om skjerpet tilsyn, påbud, begrensninger av yrkesutøvelse og lignende når det gjelder helsepersonell i Norden. (...)

Sier nei til nordisk tabberegister
vg.no 27.6.2013
Norske myndigheter vil ha europeisk varslingsordning

SIER NEI: Helse - og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og de andre nordiske helseministrene vil ikke ha et felles nordisk «tabberegister» for leger.

Ordningen kunne sikret at leger som har mistet autorisasjonen i ett land i Norden, ikke får lov til å jobbe i et annet.

Helsepolitiker Sonja Mandt mener det kan være farlig å mangle slikt register.

- Vi har sett eksempler på at det har vært det. Da jeg fremmet forslaget om et register for første gang i 2010, var det en lege som opererte mye her i Norge som hadde en millionutbetaling på pasientskadeerstatningen, og reiste til Sverige og fortsatte å operere der. I Danmark hadde de en penislege, som de kalte det, han gjorde også ganske mye skade, sier hun til VG.

Hun er medlem av velferdsutvalget i Nordisk Råd, som nå kritiserer de nordiske ministrenes avgjørelse om å si nei til et slikt register.

Velferdsutvalget mener «de nordiske helse- og sosialministrene spiller russisk rulett med pasienter i Norden». (...)

Hver tredje alvorlige hendelse er selvpåført
dagensmedisin.no 15.5.2013
Hittil i år er én av tre alvorlige og uforutsette hendelser som er meldt til Statens helsetilsyn en selvpåført hendelse.

I perioden 1. januar til 6. mai i år mottok Undersøkelsesenheten ved Statens helsetilsyn 122 varsler om alvorlige hendelser.

Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko.

Den største kategorien av hendelser, som utgjorde en tredel av alle varsler, var selvpåførte skader, som selvmord, selvmordsforsøk, selvskading, overdose og forgiftning, melder Statens helsetilsyn.

Operasjon
Den nest største gruppen av hendelser lå innenfor kirurgiske inngrep/operasjon, som utgjorde 23 prosent av varslene.

14 prosent av varslene gjaldt alvorlige og uforutsette hendelser i forbindelse med akutt livreddende behandling, 9 prosent var knyttet til fødsel og 7 prosent til medisinsk undersøkelse. Seks prosent av varslene var innen kateogorien infeksjoner. (...)

(Anm: Sykehus får refs etter overdosedødsfall. Sykehuset Østfold får kritikk etter at en tvangsinnlagt psykiatrisk pasient stakk av i fjor. Dagen etter døde den unge mannen av en overdose. (vg.no 21.6.2015).)

(Anm: Simon (20) døde av overdose – sykehuset får flengende kritikk. Simon Langrind rømte under en gåtur mens han var tvangsinnlagt for rusbehandling. Dagen etter ble han funnet død av en overdose. (...) Helseadvokat Edmund Asbøll mener dommen er et gjennombrudd når det gjelder konsekvenser av alvorlige feil som gjøres innenfor psykiatrien. (tv2nyhetene.no 21.6.2015).)

- Kan hende var han alvorlig hjertesyk og skulle vært på intensiven og ikke på psykiatrisk
dagbladet.no 2.5.2013
Likevel ser ikke Helsetilsynet grunn til å granske at hjertesyke Ivar (64) døde mens han lå reimet til beltesenga.
DØDE I BELTESENG: Ivar Kjell Granberg (64) døde reimet fast i belteseng på psykiatrisk klinikk i Tromsø 4. juli 2011.

(Dagbladet/Nordlys): Tidligere i dag skrev Dagbladet om hjertesyke Ivar Kjell Granberg (64) som døde reimet på hender og føtter i belteseng på Åsgård i Tromsø 4. juli 2011.

- Det ser ikke ut som om vi ble varslet om denne saken. Vi ble tilsendt en kopi av obduksjonsrapporten, men det er det eneste vi har registrert om saken her hos oss, uttalte fagansvarlig jurist Evy Basso hos Fylkeslegen i Troms til Dagbladet tidligere denne uka.

Nå viser det seg at Fylkeslegen ble informert av Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Fylkesmannen i Troms ringte Dagbladet i dag morges og fortalte at UNN hadde skrevet et varsel, en såkalt § 3-3-melding, om det uventede dødsfallet på den psykiatriske klinikken. (...)

Her ble «Erik» holdt beltet til senga i 28 døgn
dagbladet.no 7.4.2013
37-åringen ble lenket til senga på psykiatrisk avdeling i Fredrikstad. Der ble han liggende i nesten hele mars 2010.

I REIMER: «Erik» tilbrakte nær hele mars 2010 beltet til ei seng på Sykehuset Østfold Veum i Fredrikstad. (...)

SYKEHUSET BRØT LOVEN: Erik (37) ble lenket til senga på denne psykiatriske avdelingen i Fredrikstad. (...)

KRITISK: Allerede 8. mars 2010 sendte rettshjelper Anders Bjørnebekk en klage på belteleggingen til Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern. (...)

- Behandlingen kan beskrives som ren tortur, sier Erik.
Rommet «Erik» lå i hadde en bred døråpning uten dør i. I rommet utenfor satt til en hver tid en ansatt ved det psykiatriske sykehuset og holdt oppsyn med ham. Sitt fornødne måtte han gjøre i et bekken.

Dagbladet har besøkt Veum og ble vist ei belteseng lik den «Erik» ble reimet fast i nær en måned. Der lå han med reimer på hender og føtter, og bare en gang i blant ble et bein eller en arm løsnet om gangen, slik at han skulle få mulighet for litt bevegelse. (...)

Ifølge sykehuset hadde han en rusutløst psykose, og Helsetilsynet har vurdert at sykehuset ved innleggelsen hadde grunn til å legge ham i belter. To sykehusansatte ble skadd i tumultene.

Men Helsetilsynet konkluderte med at sykehuset brøt loven da de holdt ham liggede i belter i hele 28 døgn. Rusen avtok og med tida også den rusutløste psykosen, og sykehuset hadde dermed ikke loven på sin side da de holdt ham reimet til senga. (...)

Ikke psykotisk
- Han virket pleietrengende, men ikke særlig utagerende. Han har aldri opptrådt truende eller sint mot meg. Jeg krevde å få prate med vakthavende psykiater og spurte om de hadde gjort forsøk på mildere virkemidler. Det hadde de ikke, forteller Anders Bjørnebekk som i dag er advokatfullmektig i advokatfirmaet AhlgrenKreutz i Fredrikstad.

Allerede etter ei uke i belter viser nedtegninger i sykehusjournalen at flere psykiatere på avdelingen mente «Erik» ikke lenger hadde tegn til psykose eller vrangforestillinger.

En psykiater påpekte 9. mars 2010 at han ikke burde være på avdelingen «idet denne enheten skal behandle psykotiske pasienter med voldelig adferd». (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Diabetes-forskning stanset ved Oslo universitetssykehus
osloby.no 20.3.2013
Et forskningsprosjekt på diabetikere ved Oslo universitetssykehus (OUS) ble stanset etter at halvparten av deltakerne ble skadet, ifølge et brev fra Helsetilsynet som Universitas har fått innsyn i.

Prosjektet skulle omfatte 33 deltakere. De seks første av dem var kommet i gang med prosjektet da tre av dem ble skadet etter kirurgiske inngrep.

Inngrepene ble gjort for å hente ut vev fra bukspyttkjertelen. Hos den første oppsto det en blødning under operasjonen. Den andre som ble skadd, fikk en lekkasje fra bukspyttkjertelen. Den tredje måtte etterbehandles med antibiotika og ligge på sykehus i to uker, skriver studentavisen Universitas.

- Alltid ubehagelig
Overlege Knut Dahl-Jørgensen var leder for prosjektet. Han avbrøt studien og varslet Helsetilsynet da den tredje pasienten var blitt skadd.

- Det er alltid ubehagelig med en postoperativ infeksjon. Jeg kan ikke gå i detaljer, men det var ikke en ønsket situasjon de havnet i, sier han.

Prosjektlederen legger til at inngrepene ble foretatt med standard prosedyre, men at alle inngrep innebærer en viss risiko. (...)

Ulovlig hjerneoperasjon ødela livet til tobarnspappa Sture
tv2nyhetene.no 20.3.2013
PRØVEKANIN: Sture Øien fra Bodø mener han var en prøvekanin da han ble hjerneoperert ved Universitetssykehuset Nord-Norge i 2006. I dag er han hundre prosent ufør.

Universitetssykehuset i Nord-Norge utførte kompliserte hjerne operasjoner på 13 personer, uten lov.

Sture Øien fra Bodø er en av pasientene som ble skadet for livet av sykehusets praksis.

– Dette var helt trygt. Det var det tryggeste de kunne gjøre uten å åpne hodet. Det skulle jo tross alt utføres av Nordens fremste spesialister som drev med dette hver dag, forteller en alvorstynget Sture Øien til TV 2. (...)

UNN Beklager: Pasienter fikk hjerneslag etter operasjon
tv2nyhetene.no 20.3.2013
MÅ BEKLAGE: Universitetssykehuset Nord-Norge foretok operasjoner de skulle ha overlatt til Oslo. I to av tilfellene gikk det galt.

Helsetilsynet kritiserer Universitetssykehuset Nord-Norge.

Ifølge Statens helsetilsyn brøt Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø loven da de opererte til sammen 13 pasienter med medfødte karmisdannelser i hjernen (AVM) fra 2003 og fram til 2010. (...)

Pasienter fikk hjerneslag etter operasjon
vg.no 19.3.2013
* Får kritikk av Helsetilsynet
* UNN beklager

FÅR KRITIKK: Universitetssykehuset i Nord-Norge får kritikk etter operasjoner gjort før 2010. Her fra sykehuset i Tromsø, hvor operasjonene ble utført.

I stedet skulle de vært gjort ved Rikshospitalet i Oslo, som har mer erfaring og kompetanse på den type operasjoner, skriver Statens Helsetilsyn i et nytt vedtak.

De konkluderer med at UNN brøt loven da de likevel opererte til sammen 13 pasienter med medfødte karmisdannelser i hjernen (AVM) fra 2003 og frem til 2010.

To av pasientene fikk ifølge UNN hjerneslag som følge av komplikasjoner under operasjonene.

- To pasienter har dessverre fått alvorlige komplikasjoner. Vi er veldig tydelige på at vi beklager sterkt overfor dem, sier Einar Bugge, viseadministrerende direktør ved UNN, til VG.

Medfødte karmisdannelser er bunter av kar i hjernen, som kan føre til hjerneblødning. Den ene av pasienten som fikk alvorlige komplikasjoner har søkt om pasientskadeerstatning hos Norsk pasientskadeerstaning og fått avslag der og i tingretten. Pasienten har nå anket saken til lagmannsretten. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

Reiser tilsynssak mot én av fire leger
aftenposten.no 2.3.2013
I 2012 ble det reist tilsynssaker mot 945 leger. I halvparten av sakene ble det konkludert med lovbrudd. Tilsyn med leger - Statens helsetilsyn har de siste to årene behandlet 676 tilsynssaker mot leger og annet helsepersonell. - 186 leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble fratatt sin autorisasjon. Én av fire leger blir i løpet av
sin yrkeskarriere gransket for brudd på loven. Det er blitt en litt for lav terskel for å reagere, mener Legeforeningen. En eldre kvinne med astma kom til sin fastlege med stygg hoste. Fastlegen kunne ikke finne noe galt, men henviste henne til en lungespesialist. Lungespesialisten henviste kvinnen videre til et sykehus. Kort tid etter at hun kom dit, døde hun av lungekreft. De pårørende klaget på fastlegen, og Statens helsetilsyn ga ham en advarsel. Advarselen vil hefte ved fastlegen resten av hans karrière, og ved eventuelle nye klager øker mulighetene for at han mister sin autorisasjon. (...)

Mistet fastlege-jobb, krever 3,8 mill. kroner i erstatning
nrk.no 28.2.2013
Fastlegen ble vurdert til å være så dårlig at hun ble fratatt autorisasjonen av Statens helsetilsyn. Legen klaget, og fikk tilbake lisensen. Nå krever hun 3,8 millioner kroner i erstatning.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har fått et historisk og prinsippielt erstatningskrav på bordet.

Ikke fra en pasient - men fra en lege.

Statens helsetilsyn valgte i 2010 å frata n kvinnelig fastlege fra Bosnia autorisasjonen som allmennlege.

Her er begrunnelsen:

- "Mangelfull undersøkelse og oppfølging av sine pasienter".
- "Flere brudd på helsepersonellovens paragraf 4 for manglende oppfølging av en rekke navngitte pasienter.
- "Sviktende medisinske kunnskaper".
- "Dårlig samarbeidsevne og sviktende kommunikative evner".
- "Brudd på journalføringsplikten".

Hun fikk bare lov til å være lege ved et sykehjem eller sykehus, så lenge det var et "strukturert veiledningsopplegg" rundt henne. (...)

Leger fikk for strenge reaksjoner
aftenposten.no 1.3.2013
35 leger, sykepleiere og helsepersonell har fått medhold i at de fikk for strenge reaksjoner fra Statens helsetilsyn.Stadig flere helsearbeidere klager på at de mister jobben eller får advarsel fra Statens helsetilsyn for å gjøre en dårlig jobb. (...)

Reiser tilsynssak mot én av fire leger
aftenposten.no 2.3.2013
I 2012 ble det reist tilsynssaker mot 945 leger. I halvparten av sakene ble det konkludert med lovbrudd. Tilsyn med leger - Statens helsetilsyn har de siste to årene behandlet 676 tilsynssaker mot leger og annet helsepersonell. - 186 leger, sykepleiere og annet helsepersonell ble fratatt sin autorisasjon.

Én av fire leger blir i løpet av sin yrkeskarriere gransket for brudd på loven. Det er blitt en litt for lav terskel for å reagere, mener Legeforeningen. En eldre kvinne med astma kom til sin fastlege med stygg hoste. Fastlegen kunne ikke finne noe galt, men henviste henne til en lungespesialist. Lungespesialisten henviste kvinnen videre til et sykehus. Kort tid etter at hun kom dit, døde hun av lungekreft. De pårørende klaget på fastlegen, og Statens helsetilsyn ga ham en advarsel. Advarselen vil hefte
ved fastlegen resten av hans karrière, og ved eventuelle nye klager øker mulighetene for at han mister sin autorisasjon. (...)

OMSTRIDT HJERNEFORSKNINGSPROSJEKT VED OUS:
Pasienter ante ikke risikoen de ble utsatt fo
r
tv2nyhetene.no 18.2.2013
FIKK SJOKK: Signe ble først klar over hva hun hadde vært med på da hun så nyhetene på TV 2.

Lederen for Den nasjonale forskningsetiske komité slår fast at sykehuset har brutt helseforskningsloven.

2 kan avsløre at flere av pasientene som var med på det omstridte hjerneforskningsprosjektet på Rikshospitalet ikke var klar over risikoen prosjektet innebar.

En kirurg ved sykehuset har tatt ut biter av hjernene fra til sammen 122 pasienter.

BAKGRUNN: Forskningsprosjekt førte til alvorlige hjerneskader (...)

Tolv lovbrudd – får bare advarsel
nrk.no 4.2.2013
Statens Helsetilsyn fant 12 lovbrudd i praksisen til legen.

Helsetilsynet påviste 12 lovbrudd, men legen får fortsette i jobben.

Legen som ble gransket for nærmere 40 lovbrudd, slipper unna med en advarsel. Helsetilsynet påviste tolv konkrete lovbrudd, men mener legen har forbedret seg.

Legen har totalt hatt sju tilsynssaker mot seg. Kvinnen var fastlege i en nordmørskommune i perioden 2002-2010, men jobber nå ved et nytt legekontor i Nord-Trøndelag. Siden 2004 har legen blitt etterforsket av Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Statens helsetilsyn.

Les også: Forsøkte å fjerne lege (...)

Nektet å hjerneteste Samuel (10) – nå granskes legene
tv2nyhetene.no 28.1.2013
Helsetilsynet gransker Oslo universitetssykehus behandling av Samuel (10).
Foreldrene til Samuel Berntsen (10) nektet hjernekirurgene på Oslo universitetssykehus å stressteste hjernen. Det kunne blitt fatalt, frykter moren Vessi Ostreva.

Foreldrene til ti år gamle Samuel Berntsen nektet hjernekirurgene på Oslo universitetssykehus å stressteste hjernen hans, fordi de mente undersøkelsen var eksperimentell og risikabel. Da stoppet behandlingstilbudet.

Fra frisk til syk
Fram til sommeren 2011 var Samuel tilsynelatende en frisk tiåring.

– Fram til han begynte å få vondt i hodet – hadde de ingen aning på at han var alvorlig syk, sier Samuels mor Vessi Ostreva.

Etter en tur til fastlegen blir Samuel umiddelbart sendt til en MR-undersøkelse av hodet.

«Sønnen deres er veldig syk. Dere må på sykehuset med en gang» var beskjeden. (...)

Pasientene har krav på å vite
Jan Ove Årsæther - nyhetsredaktør, TV2, Niklas Lysvåg - redaksjonssjef, TV2
aftenposten.no 17.1.2013
For TV 2 er det viktig å forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite.

Ledelsen ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener (Aftenposten 24. desember) TV 2s reportasjer om hjerneforskning er et resultat av "uetisk overmot".

En nokså uforståelig formulering i et for øvrig underlig debattinnlegg.

Det hevdes at TV 2 viser overmot fordi vi i det hele tatt tror vi kan overskue saken "uten et snev av faglig innsikt". Likevel påpekes det ikke en eneste faktisk feil i våre reportasjer.

For oss er det nettopp viktig å trenge inn i lukkede og kompliserte områder, forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite. Dette er helt sentralt i journalistikkens samfunnsoppdrag. (...)

Hvilke motiver
Hvilke roller kan en offentlig ansatt hjernekirurg ha? Kan man drive pasientbehandling, forskning og næringsvirksomhet på en gang? Pasienter har krav på å vite at det ikke ligger skjulte forskningsmessige eller økonomiske motiver bak behandlingen de mottar. Er det hjernekirurgen som anbefaler trykkmåling av hjernen til pasientens beste, eller er det forskeren som også er hovedaksjonær i firmaet som eier og utvikler programvaren og som trenger dataene?

I TV 2 er vi ikke nevrokirurger. Vi har derimot en rekke dyktige journalister som i månedsvis har jobbet med dette sakskomplekset – journalister med god forstand på rett og galt og lover og regler i vårt samfunn.

Vi kommer til å fortsette å belyse hjerneforskningsprosjektene ved OUS i tiden som kommer, fordi vi fortsatt mener det er forhold der som offentligheten bør få vite om. (...)

79 helsearbeidere har sex-utnyttet pasienter
nrk.no 26.12.2012
79 ansatte i helsevesenet har mistet autorisasjonen på grunn av saker knyttet til seksuell utnyttelse av pasienter mellom 2001 og 2011. – Dette er misbruk, sier fagsjef i Helsetilsynet.

Det viser en gjennomgang VG har gjort av tall fra Statens helsetilsyn.

25 er blitt fratatt retten til å jobbe som lege etter å ha skaffet seg sex med pasienter, mens 11 sykepleiere har mistet autorisasjonen på bakgrunn av samme årsak.
I tillegg omfatter tallene hjelpepleiere og andre yrker i helsevesenet. (...)

– De råtne eggene må lukes ut. Pasienter er sårbare og i en underlegen posisjon i forhold til helsepersonellet. Dessverre viser statistikken at noen utnytter denne situasjonen, sier Knut Fredrik Thorne, pasientombud i Akershus. (...)

Pasientombud Knut Fredrik Thorne tror det er store mørketall fordi mange pasienter ikke tør å si fra. (...)

Flest leger
Også tidligere er det lagt frem tall som viser at de aller fleste overgrepssakene som meldes inn til Statens helsetilsyn, gjelder leger.

– Leger kommer i nær personlig kontakt med pasientene og er overrepresentert i saker som gjelder rollesammenblanding i helsevesenet, sa seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Statens helsetilsyn til Vårt Land i fjor.

Overrepresentert er også menn i 40-60-årsalderen.

Størst problem innen psykiatri og rusomsorg

Hovedårsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen, er rusproblemer.

Etablering av seksuelle forbindelser til pasienter er den nest hyppigste årsaken til tilbakekalling av autorisasjonen, og størst er problemet innen psykiatri og rusomsorg, ifølge Vårt Land. (...)

Rikshospitalet ble rådet til å sparke hjernekirurg
aftenposten.no 19.12.2012
Rikshospitalet fikk i 2008 råd om å sparke sin fremste hjernekirurg, som nå er under gransking av Helsetilsynet etter et hjerneforskningsprosjekt, ifølge TV2.

Rådet kom fra landets største advokatfirma, Wikborg Rein, som var engasjert av sykehuset som gransker.

Grunnen var at Rikshospitalet mente professor og overlege Per Kristian Eide ved Nevrokirurgisk avdeling solgte oppfinnelser privat som tilhørte sykehuset, ifølge TV2. (...)

(Anm: Per Kristian Eide professor og seksjonsoverlege, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Medier angriper og setter folk i gapestokken. Kulturdepartementet bør evaluere PFU. (aftenposten 10.9.2015).)

FJERNET BITER AV HJERNEN TIL PASIENTER
tv2nyhetene.no 6.12.2012
Forskningsprosjekt førte til alvorlige hjerneskader

Karins mann var inne til en rutineundersøkelse. Det ødela livet hans. Nå er prosjektet stoppet. (...)

Anonym melding til Helsetilsynet
Noen måneder etter at TV 2 først begynte å se på denne saken, går det en anonym bekymringsmelding til Helsetilsynet. Nå har sykehuset umiddelbart stanset hele prosjektet i påvente av Helsetilsynets tilsyn.

LES OGSÅ: Dette anonyme brevet varslet om forskningsprosjektet

Hjernekirurgen innrømmer selv til Helsetilsynet at minst to av hjerneblødningene er en direkte konsekvens av vevsprøvene som ble tatt av hjernen til pasientene. (...)

Fikk gårdsarv av pasient – lege fikk kraftig advarsel
tv2nyhetene.no 1.10.2012
STRIDENS KJERNE: Dette gårdsbruket i Høydalsmo i Telemark skulle legen og kona arve ifølge pasientens testament. Ofte Uppigard er en gammel slektseiendom på rundt 1650 dekar.

Pasient testamenterte verdifull slektsgård til legen sin – som også var hjelpeverge for pasienten.

Statens helsetilsyn har valgt å gi legen Reidar Gjøtterud (66) en kraftig advarsel på bakgrunn av en arvestrid med en familie fra Telemark.

Tilsynet mener Gjøtterud har utvist en adferd som svekker tilliten til legestanden. Som behandlende lege og hjelpeverge for pasienten burde han ha gitt avkall på arven da testamentet ble opprettet, skriver tilsynet i sitt vedtak. (...)

Lege granskes for 40 saker
nrk.no 4.9.2012
En lege i Trøndelag granskes av Statens helsetilsyn.

Pasienter kan ha fått mangelfull og tilfeldig oppfølging av fastlegen. En lege i Trøndelag granskes av Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn er i ferd med å granske mellom 30 og 40 saker knyttet til kvinnens legepraksis. (...)

Kvinnen får fortsette som lege mens granskinga pågår, fordi det ikke er funnet forhold som gjør at det er umiddelbar fare for pasientenes liv og helse.

– Vi har ikke funnet grunnlag for å ta legen ut av praksis i denne saken, sier fagsjef Anne Myhr i Statens helsetilsyn. (...)

Blodbanker refses av Helsetilsynet
vg.no 2.9.2012
BRYTER BLODFORSKRIFTEN: Flere blodbanker bryter regler som skal sikre pasientene riktig og smittefritt blod, viser en tilsynsrunde fra Statens Helsetilsyn.

Blod manglet navnelapp - uvisst om riktig person fikk blodet

(VG Nett) Helsetilsynet har avdekket avvik hos syv av ni undersøkte blodbanker. Flere steder merkes blod feil og godkjenningen av nye blodgivere bryter med reglene.

Etter et omfattende tilsyn i 2009 avdekket Helsetilsynet alvorlig svikt i blodbankenes rutiner. Konklusjonen var at «sannsynligheten for svikt ved blodoverføringer er for høy».

I fjor gikk Helsetilsynet i gang med en ny tilsynsrunde av alle blodbanker, som skal avsluttes i 2013.

I et brev til helseforetakene påpeker Statens Helsetilsyn at det er nulltoleranse for at pasienter får feil blod og for at pasienter påføres infeksjonssykdommer gjennom blodoverføringer. Selv etter at feilene fra forrige tilsynsrunde er rettet opp, finner inspektørene en rekke lovbrudd og svakheter i systemet. (...)

Fire av ti helsearbeidere utdannet i utlandet
vg.no 9.8.2012
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) mener den høye andelen av utenlandsk helsepersonell i verste fall kan true pasientsikkerheten.

SAFH har nemlig ingen mulighet til å stille krav om språkferdigheter når autorisasjon skal gis, og frykter at svake norskkunnskaper kan føre til farlige situasjoner, skriver Aftenposten.

Fire av ti helsearbeidere er i dag utdannet i utlandet. (...)

Legen sov mens Evans (1) tørstet i hjel
vg.no 14.7.2012
**Politiet vurderer å gjenoppta etterforskningen
**Ni unaturlige Ahus-dødsfall i fjor
**Departementet ber om orientering

TØRSTET I HJEL: Lille Evans døde av dehydrering på sykehuset. «Jeg trenger en lege til å se på gutten min. Da fikk jeg til svar at doktoren lå og sov, sier gutten mor, Martha Wangui Kiiru.

Dette er saken
• 8. februar 2011 ble Evans innlagt på Ahus, som «halv-øyeblikkelig hjelp». Han skulle få sondenæring på grunn av oppkast, manglende vektoppgang og løs avføring.
• 29. mars 2011 mottok Fylkesmannen i Oslo og Akershus skademelding samt journalnotater fra Ahus.
• 7. april mottok Helsetilsynet en klage fra pasientombudet i Akershus på vegne av ettåringens pårørende. Det ble opprettet tilsynsssak på bakgrunn av klagen.
• Dødsfallet ble meldt til politiet, og det ble begjært rettsmedisinsk obduksjon.
• Den første obuksjonsrapporten viste at sannsynlig dødsårsak var utløst av nedpusting av mageinnhold i forbindelse med skifting av sonde.
• I en tilleggsmelding fra Folkehelseinstituttet (FHI) 12. juni i år, fremgår det at det ved et senere tidspunkt kom frem at det ble påvist rotavirus i en avføringsprøve fra pasienten.
• Det medførte at det ble etterbestilt nye prøver, som gjorde at FHI endret sin konklusjon til dehydrering.
Nå vurderer politiet å gjenoppta etterforskningen i saken, hvor Evans døde av dehydrering under sykehusopphold.

Hans død er bare ett av ni unaturlige dødsfall på Ahus i fjor. I forrige uke konkluderte Statens helsetilsyn med at Ahus brøt spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, i behandlingen av Evans. (...)

- Vi vet at det er flere overgrep enn vi får melding om
dagbladet.no 13.7.2012
VIL AT FLERE SKAL MELDE: Leder i avdeling for tilssynsaker i Helsetilsynet Gorm Grammeltvedt.

Avdelingsdirektør i Helsetilsynet mener systemsvikt i Europa bidrar til at overgrepsleger kan jobbe i Norge.

OSLO (Dagbladet): Leder for avdeling for tilssynsaker i Helsetilsynet tror det finnes langt flere overgrepssaker der ute, enn det Helsetilsynet har kjennskap til. Iløpet av tre år siden 2008 har tilsynet mottatt klager med tilsammen 39 ofre for legers uønskede oppmerksomhet.

I en serie saker retter Dagbladet søkelyset på overgrep begått av helsepersonell i Norge.

- Vi vet at det helt sikkert er flere overgrepstilfeller enn det vi får melding om. Det kan være at pasienter føler skam forbundet med et overgrep og som ikke melder fra til oss. De tror at den beste løsningen er å ikke si noe. Vi håper at flere tar kontakt, sier leder for avdeling for tilsynssaker i Helsetilsynet, Gorm Are Grammeltvedt til Dagbladet.

- Det er trygt å si ifra til Helsetilsynet og vi følger opp saker vi får fra pasienter, sier han. (...)

Norske helsemyndigheter varsler ikke skrekklegenes hjemland
dagbladet.no 11.7.2012
VARSLET IKKE: Den 53 år gamle legen med slovakisk statsborgerskap på bildet er dømt for å ha forgrepet seg seksuelt på en rekke kvinnelige pasienter og mistet sin norske legeautorisasjon. Slovakiske myndigheter kjente ikke til dommen og Helsetilsynets vedtak om å trekke tilbake autorisasjonen hans.

- Åh, herregud, sier slovakisk helsebyråkrat når Dagbladet forteller om overgrepene den slovakiske legen er dømt for i Norge. (...)

Tolv leger misbrukte 39 pasienter i Norge på tre år
aftenposten.no 11.7.2012
39 kvinnelige pasienter ble utsatt for overgrep av tolv mannlige leger i Norge fra 2008 til 2010. Flere av legene praktiserer trolig fortsatt i utlandet.

Det er ved en gjennomgang av Helsetilsynets vedtak om å trekke tilbake legeautorisasjoner som følge av seksuelle overgrep at Dagbladet har kommet fram til tallene.

Hele 32 av overgrepene er begått av utenlandske leger, mens to av de norske legene har sin utdannelse fra utlandet. (...)

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

NRK-UNDERSØKELSE VISER: Tvangsmedisineres og dør alene
nrk.no 28.3.2012
Over 40 prosent av pleierne sier de har opplevd at pasienter medisineres for at de skal bli lettere å håndtere og mer medgjørlige for personalet.

Lederen i Sykepleierforbundet reagerer kraftig på resultatene av NRKs spørreundersøkelse blant sykehjemsansatte. Mange svarer at beboere låses inne, og at pasienter dør uten at noen har tid til å være til stede.

– Jeg er overrasket og nesten litt sjokkert, sier lederen i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.

1474 hjelpepleiere og sykepleiere ved sykehjem over hele landet har fortalt sine historier, i en stor undersøkelse utført av NRK Forbrukerinspektørene og Fagforbundet.

Les mer om undersøkelsen her:

Pleierne vil ikke selv på sykehjem
Mange gamle kommer aldri ut
Les hele sykehjemsundersøkelsen her

I tillegg til å krysse av for spørsmålsalternativer, har pleierne også hatt anledning til å legge igjen kommentarer til enkelte av spørsmålene. (...)

Avdekket lovbrudd ved to av tre tilsyn i eldreomsorgen
aftenposten.no 26.3.2012
Kommunene svikter de eldste - like mange lovbrudd i 2011 som året før.

Siden 2010 har Statens helsetilsyn gjennomført en flerårig og landsomfattende satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Første året var tilsynet konsentrert om de kommunale sosial- og helsetjenester til eldre. (...)

Slår alarm om dårlige helsestasjoner
vg.no 14.2.2012
PÅ KONTROLL: Bildet er fra en 15-måneders kontroll. Ifølge helsetilsynet er det flere helsestasjoner som ikke har et godt nok tilbud, og som ikke kaller inn barna til de kontrollene de skal ha.

(VG Nett) Flere norske helsestasjoner er så dårlige at de ikke klarer å fange opp barn som trenger hjelp, mener Helsetilsynet. Nå slår de alarm i en ny rapport.

Ikke alle nyfødte barn får hjemmebesøk innen to uker, flere steder innkalles ikke toåringer til kontroll og spedbarn med problemer hjemme risikerer å ikke bli fanget opp, viser den omfattende rapporten fra Helsetilsynet.

- Det at tilbudet er så dårlig gjør at flere barn som burde fanges opp av samfunnet, ikke blir det. Det fører til at det blir større utfordringer for barnevernet, høyere frafall fra skolene og at folk rett og slett kommer i fengsel fordi de havner på skråplanet, sier Lars E. Hanssen, leder i Statens Helsetilsyn, bekymret til VG Nett.

De har kartlagt 50 forskjellige helsestasjoner, og kommet til at det er store forskjeller dem i mellom, men at flere av dem ikke holder mål.

(Anm: Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. Rapport fra Helsetilsynet 1/2012.)

Påtalebegjæring ved brudd på kravet om forsvarlig helsehjelp
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:316-20 (14.2.2012)
(...) Bakgrunn. Statens helsetilsyn kan begjære påtale mot helsepersonell og anmode om påtale mot virksomheter, her felles omtalt som «begjæring». Formålet med denne undersøkelsen var å finne ut hva som skal til for at Statens helsetilsyn begjærer påtale mot leger og/eller virksomheter for brudd på forsvarlighetskravet, hvor ofte det skjer og hva utfallet blir.

Materiale og metode. Begjæringer i perioden 1.2. 2002 - 31. 10.2008 er gjennomgått. Data stammer fra to registre for tilsynssaker. I tillegg ble det innhentet informasjon om utfallet av begjæringene, hovedsakelig fra politi og påtalemyndighet. Antallet tilsynssaker er oppgitt i runde tall, da ulike tellemåter gir litt forskjellig resultat.

Resultater. Av totalt ca. 11 500 tilsynssaker gjaldt ca. 7 700 spørsmålet om hvorvidt leger og/eller virksomheter hadde gitt uforsvarlig helsehjelp. Helsetilsynet i fylkene konkluderte med uforsvarlighet i ca. 2 400 saker. Statens helsetilsyn begjærte 19 påtaler i 16 saker (0,7 %) - ni mot leger og ti mot virksomheter for å ha handlet grovt uforsvarlig. Av begjæringene mot legene endte fire med forelegg, fire ble henlagt og én er ikke avgjort. Åtte virksomheter ble ilagt forelegg, mens to fikk sakene henlagt. Antall påtalebegjæringer for å ha handlet grovt uforsvarlig har vært synkende i perioden.

Fortolkning. Statens helsetilsyn legger i liten grad inn i sin tilsynsrolle det å initiere straffesaker mot leger og virksomheter for uforsvarlighet. (...)

Melder ikke fra til barnevernet
dagensmedisin.no 7.2.2012
Sykehuset Innlandet HF er ikke flink nok til å melde fra til barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt, sier Helsetilsynet.

I 2008 og 2009 fikk fire psykiatere og en sykepleier ansatt i Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet HF advarsler fra Statens helsetilsyn etter helsepersonelloven på grunn av brudd på varslingsplikten til barneverntjenesten. (...)

Flere tilsynssaker i Helsetilsynet
vg.no 25.1.2012
Helsetilsynet behandlet i fjor 366 tilsynssaker. Dette er 19 flere enn året før. Antall reaksjoner økte med 28, til 283.

De fleste reaksjonene gjaldt advarsler og tap av autorisasjon eller lisens, ifølge Helsetilsynet.

57 av 283 reaksjoner ble rettet mot virksomheter. Dette var 30 flere enn året før. 226 ble rettet mot ansatte.

92 personer mistet autorisasjonen i fjor. Året før var antallet 114. I alt 42 sykepleierautorisasjoner og 24 legeautorisasjoner ble tilbakekalt. I de fleste tilfellene var årsaken misbruk av rusmidler.

Helsetilsynet behandlet også 82 søknader fra helsepersonell som tidligere har mistet autorisasjonen. 27 av disse fikk ny autorisasjon uten begrensninger, mens åtte personer fikk begrenset autorisasjon.

Helsetilsynet fører tilsyn med barnevern og sosial- og helsetjenester i Norge. (...)

– Foreldre kritikkverdig behandlet etter dødsfall
nrk.no 4.11.2011
Foreldrene til Benjamin Lie vil vite alt som skjedde da sønnen døde.

Får ikke innsyn i alle papirer etter at Benjamin Lie døde etter en kneoperasjon.

Da Benjamin Lie døde på Ringerike sykehus for to år siden, ble det etter press fra foreldrene satt i gang en gransking av sykehuset.

Brennpunkt: Foreldrene endret helsevesenet

Foreldrene, Unni Tobiassen Lie og Håkon Lie, fikk bare innsyn i noen dokumenter. Begrunnelsen var at de ikke ble regnet som en part i saken. (...)

Ankemuligheter i framtida?
Leder for Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget, Bent Høie fra Høyre, synes det er på tide at pårørende blir en part i saker som etterforskes av Helsetilsynet.

Stortingsrepresentant Bent Høie (H) støtter en lovendring.

Avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Helsetilsynet sier de har lyttet til foreldrene.

– Det er foreslått i Stortinget å endre loven slik at pårørende og pasienter er juridiske parter i slike saker hele veien, forteller Høie.

Han mener dette er viktige rettigheter. – De er knytta opp til muligheten til å anke beslutninger i en slik sak.

Høie nevner et konkret eksempl med bakgrunn i Benjamin Lie-saken.– Da kunne foreldrene ha anka Helsetilsynets avgjørelse inn for Helsepersonellnemnda hvis de mente at sykepleieren burde fått en advarsel. (...)

Krass kritikk mot Haukeland etter dødsfall
nrk.no 24.10.2011
– Dette er en alvorlig sak. Her har det gått liv tapt, og rutiner er ikke fulgt, sier fylkeslegen i Hordaland til NRK.

Helsetilsynet kommer med krass kritikk mot Haukeland sykehus etter at 23 år gamle Davoud Rasti døde etter en ukomplisert operasjon i håndleddet.

– I denne saken har vi funnet at sykehuset ikke fulgte sine egne retningslinjer, og at de ikke overvåket pasienten på en forsvarlig måte, sier fylkeslege i Hordaland, Helga Arianson, til NRK.

– Dette er en alvorlig sak. Her har det gått liv tapt, og rutiner er ikke fulgt.

SE NRK BRENNPUNKT-DOKUMENTAR OM SAKEN HER.

Fikk sterke smertestillende
Davoud var en frisk 23-åring da han ble innlagt på Haukeland sykehus i Bergen for å gjennomgå en enkel operasjon i håndleddet. Inngrepet foregikk uten problemer, men Davoud ble funnet død neste morgen.

Det viste seg at de smertestillende medikamentene han hadde fått var så sterke at han hadde sluttet å puste. (...)

– Kvinne skal ha blitt kvalt av mat
nrk.no 11.10.2011
Kommunalsjef for Helse og Velferd i Skien kommune Sigrid Øyen syns brevet fra de pårørende til helsetilsynet har et sterkt innhold.

Pårørende slår alarm etter at en kvinne ser ut til å ha blitt matet i hjel i Skien. Helsetilsynet undersøker påstandene.(...)

– Svært alvorlig
Pasientombud over hele landet får henvendelser om pasienter som må forholde seg til 30 - 40 forskjellige pleiere i løpet av en måned.

– Vi syns det er svært alvorlig. Både på grunn av den faren det er i forhold til sikkerhet, men også fordi dette dreier seg om verdighet, sier pasientombud i Telemark Vigdis Gulbrandsen. (...)

Sykehusene melder flere feil
tv2nyhetene.no 1.6.2011
I fjor fikk Meldesentralen i Statens helsetilsyn 2.264 meldinger om uønskede hendelser. Det er flere enn noen gang.

Antallet meldinger i 2010 er en økning på 10 prosent fra året før og rundt tusen flere enn i 2008, skriver Vårt Land.

Statens helsetilsyn skriver i årsrapporten for Meldesentralen at det trolig er en betydelig underrapportering. (...)

Helsetilsynets direktør varsler politianmeldelser
ukeavisenledelse.no 31.5.2011
Dagens sanksjoner i de alvorligste pasientskadesakene holder ikke, mener Helsetilsynets direktør Lars E. Hanssen. Han varsler flere politianmeldelser.

Statens helsetilsyn skal begjære påtale i de groveste tilfellene av uaktsom feilbehandling av pasienter, men i fjor ble det begjært tiltale i bare åtte hemmeligholdte saker, skriver VG.

– Jeg mener Helsetilsynet i fylkene må endre praksis med flere anbefalinger om politietterforskning i de alvorligste sakene, sier Hanssen til avisa.

Han sier tilsynet ønsker å være tøffere overfor eiere og drivere av sykehusene, særlig direktører og styreledere. (©NTB)

Nordlandssykehuset brøt loven
nrk.no 11.5.2011
Nordlandssykehuset brøt loven ved en rekke kreftoperasjoner i perioden 2004-2010. – Pasientene ble utsatt for stor risiko for skade, slår Helsetilsynet fast i sin konklusjon.

Helsetilsynet fritar imidlertid de to utenlandske legene som utførte 11 av 16 kreftoperasjoner i strid med Helse Nords rutiner for ansvar.

I formiddag kom Helsetilsynets rapport, som slår fast at Nordlandssykehuset brøt spesialisthelsetjenesteloven ved en rekke kreftoperasjoner i perioden 2004-2010.

Avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet sier legene ikke kan holdes ansvarlig.

– Hovedansvaret for dette mener vi må ligge på Nordlandssykehuset, både for at legene da ikke var orientert om funksjonsfordelingen og at man har igangssatt denne typen operasjoner i et fagmiljø som ikke var stort nok til å håndtere disse inngrepene, sier han til NRK.no. (...)

Eldre måtte ligge i sengen hele dagen
aftenposten.no 25.3.2011
- Det er grusomt at dette er behandlingen faren min på 92 får på det siste stedet han oppholder seg i livet, sier Torstein Flatjord. Hans far er pasient på Adecco-drevne Klæbu sykehjem.

Beboere på Klæbu sykehjem har måttet ligge i sengen hele dagen fordi de ansatte hadde det så travelt. Stressede ansatte har også ført til at eldre ikke har fått i seg maten de trenger. Det fremgår av Helsetilsynet i Sør-Trøndelags foreløpige rapport fra tilsynet med Klæbu sykehjem i månedsskiftet februar/mars 2011. Opptakten til tilsynet er bekymringsmeldinger fra tillitsvalgte fra desember 2010. Forberedelsene til et felles tilsyn med Arbeidstilsynet og Helsetilsynet begynte i januar.

Pårørendegruppen ved Klæbu sykehjem sendte bekymringmelding til Klæbu kommune allerede i november i fjor.

- Det gikk på flere av avvikene Helsetilsynet nå har avdekket, blant annet både på den lange tiden det gikk mellom måltidene, og at pasienter ble liggende i sengene sine langt utover dagen, forteller leder for pårørendegruppen, Torstein Flatjord.

Klæbu kommune sa opp driftsavtalen med Adecco Helse allerede 14. mars i år etter en muntlig orientering om resultatene av dette tilsynet, der det ble fastslått at det forelå lovbrudd. Adecco driver sykehjemmet til kommunen overtar 11. april. (...)

Eldre måtte ligge i sengen hele dagen
kommunal-rapport.no 25.3.2011
Beboere på det Adecco-drevne Klæbu sykehjem har måttet ligge i sengen hele dagen fordi de ansatte hadde det så travelt. Det er noe av det som kommer fram i en foreløpig rapport fra Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. (...)

Fylkesmannen refser barnevernet
nrk.no 17.2.2011
Barnevernet i Porsgrunn får kraftig kritikk fra Fylkesmannen for ikke å ha reagert i en overgrepssak mot nordmannen som nå sitter fengslet i Gambia.

Nordmannen som sitter fengslet i Gambia, siktet for overgrep mot flere barn, forgrep seg også på flere barn i Norge, deriblant sin egen sønn.

Selv om barnevernet hadde mistanke om overgrepet, gjorde de ikke noe med det, sier underdirektør hos Fylkesmannen i Telemark, Merete Solstad. (...)

Sykehus får kritikk etter babydødsfall
aftenposten.no 16.2.2011
Sørlandet sykehus får kritikk av Helsetilsynet etter å ha sendt hjem en baby med tegn på mishandling i 2004. Den åtte måneder gamle gutten skal ha blitt mishandlet igjen og døde av skadene.

Høsten 2004 var den åtte måneder gamle gutten innlagt på sykehus med brudd på hodeskallen og andre klare tegn på mishandling, men legene overså tegnene og sendte ham hjem, melder TV 2. Samme kveld skal han igjen ha blitt mishandlet og døde deretter av skadene.

Helsetilsynet mener at gutten ikke ble fulgt opp godt nok medisinsk. Da babyen var innlagt på sykehus like før han døde, hadde han et åtte centimeter langt brudd på hodeskallen, og han var sløv og vanskelig å få kontakt med. Sykehuset mente at gutten var understimulert og led av omsorgssvikt og sjekket ikke for hodeskader. Sykehuset fant også blod i guttens munn og flere blåmerker.

Helsetilsynet mener tegnene på alvorlige problemer var så klart til stede at sykehuset burde tatt aktivt fatt i dem. Hadde sykehuset tatt tegnene på mishandling på alvor, kunne utfallet ført til at gutten hadde overlevd, konkluderer tilsynet.

– Vi vil, når vi nå får tilbakemelding fra Fylkeslegen, gå gjennom denne saken på nytt, slik vi gjør med alle saker når vi får tilbakemelding fra Fylkeslegen, sier leder og overlege Kåre Danielsen ved Barnesenteret på Sørlandet sykehus. (© NTB)

Full lege kjørte og jobbet
aftenposten.no 2.2.2011
Først promillekjørte legen til jobben og ble oppsøkt av politiet. Selv om blåseprøven viste nesten tre i promille, fortsatte legen å behandle pasienter.

Statens helsetilsyn har nå suspendert legens autorisasjon.

- Vi mener legen er til fare for pasientsikkerheten. Autorisasjonen hans er suspendert fordi vi mener det er sannsynlig at han vil bli fratatt autorisasjonen etter at tilsynssaken mot ham er avsluttet, sier Bjørn Jamtli, fungerende fagsjef for tilsynssaker i Statens helsetilsyn, til Adresseavisen.

I en promillesak i Sør-Trøndelag tingrett nylig, avga legen en uforbeholden tilståelse. På grunn av sin helsesituasjon og en påbegynt rehabilitering, slapp han imidlertid unna med samfunnstraff. (...)

Kraftig kritikk mot sykehusledelsen etter ventelisteskandalen
aftenposten.no 18.1.2011
Statens helsetilsyn anklager ledelsen ved Bærum sykehus og styret i Vestre Viken helseforetak for at de ikke viste hva som skjedde ved sykehuset. (...)

Grovt uforsvarlig
Nå er også tilsynssaken avsluttet.

– Jeg ser meget alvorlig på at hverken ledelsen eller styret har vært i stand til å avdekke denne typen svikt og at en avdeling i seks år har drevet grovt uforsvarlig, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn i en kommentar.

Helsetilsynet fastslår at Bærum har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, og kritiserer sykehuset for systematisk og over tid å endre datoen for rett til helsehjelp uten medisinsk indikasjon, og unnlatt å informere pasientene om deres rettigheter.

Statens helsetilsyn har også kommet til at sykehuset og foretaket har brutt plikten til å melde alvorlige avvikshendelser til Helsetilsynet i fylket og i tillegg brutt internkontrollforskriften på flere områder. (...)

Dømt for incest - fikk legelisensen tilbake
nrk.no 14.12.2010
Video: Det lønner seg å klage for helsepersonell som blir fratatt lisensen. En av fire som klaget i 2010 fikk den tilbake.

Statens Helsetilsyn mente legens overgrep var så alvorlig at han ikke burde få drive som lege. Men i klageinstansen var de av en annen oppfatning.

I flere saker NRK har sett nærmere på, mener Statens Helsetilsyn at oppførselen til legen eller sykepleieren er så alvorlig at de burde tapt autorisasjonen helt eller delvis.

Men det finnes flere eksempler hvor klageinstansen Statens Helsepersonellnemnd har fått omgjort slike saker - slik at personellet har beholdt lisensen: (...)

Ukjente konsekvenser av tvangsbruk i psykiatrien
tv2nyhetene.no 12.12.2010
Samtlige politiske partier mener tvang i psykiatrien skader enkelte pasienter. Det finnes knapt forskning om effekt og skadevirkninger av tvang.

Tusenvis av mennesker tvangsinnlegges i psykiatrien hvert år. Ingen vet hvor omfattende bruken av tvang som belteseng, isolasjon og tvangsmedisinering er.
Effekten av tvang og konsekvensene for dem som utsettes for dette finnes det knapt forskningsmateriale på.

Vant i domstolen
Hege Orefellen ble som sliten, nybakt mor, tvangsinnlagt to ganger i 2003. Hun mente det var et overgrep, men ble ikke hørt. Heller ikke hos Statens helsetilsyn eller sivilombudsmannen. Derfor gikk hun rettens vei:

– Til slutt endte det med en rettssak hvor helseforetaket ble dømt for flere brudd på menneskerettighetskonvensjonen, blant annet for ulovlig frihetsberøvelse og krenkelse av retten til og respekten for privatliv og familieliv. Det er hendelser som har snudd opp ned på hele mitt liv og preger livet mitt fortsatt, sier Orefellen til TV 2 Nyhetene. (...)

Advarer mot overlege i akuttpsykiatrien
nrk.no 14.10.2010
To pasienter tok livet sitt, en tredje opplevde å bli grovt krenket av samme psykiater. Statens helsetilsyn får kraftig kritikk for ikke å ha reagert overfor en overlege på akuttpsykiatrisk avdeling.

Alle tre sakene ble meldt til Statens helsetilsyn, men endte med mildeste reaksjon - en advarsel, og han fortsatte i jobben som før. (...)

- Nok med advarsel
Statens helsetilsyn forsvarer at den aktuelle legen kun har fått en advarsel i denne saken.

- En advarsel er en klar tilbakemelding om at ting må gjøres annerledes. Og dersom behandlingen ikke endres, vil det være grunnlag for en strengere reaksjon, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.

Han bekrefter at Helsetilsynet kan frata legen autorisasjonen i enkelte saker. (...)

Mireille hjerneskadet etter operasjon
aftenposten.no 29.9.2010
Tre år gamle Mireille fikk hjerneskade etter inngrep ved norske sykehus. To år senere døde hun. Nå risikerer to overleger ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus advarsel fra Statens helsetilsyn.

Tre år etter at saken ble meldt inn og ett år etter at Mireille Niyoukiza døde, har Statens helsetilsyn ennå ikke avgjort om det ble begått feil da den tilsynelatende friske jenta endte opp med alvorlig hjerneskade.

To overleger ved Rikshospitalet og Ullevål, nå Oslo universitetssykehus, har fått varsel om at de risikerer advarsel. En rekke sakkyndige har vært involvert i saken, og de to legene kom nylig med sine svar på kritikken de har fått.

- Vi mener sykehusene har gjort alvorlige feil, og at man til slutt prøvde å ta livet av barnet. Vi mener det er snakk om et fagmiljø som selv bestemmer over liv og død, sier advokat og anestesilege Georg Kvande, som har bistått familien til Mireille. (...)

Overlege varslet om alvorlige feilbehandlinger - fikk aldri respons
nrk.no 29.7.2010
Frykter at alvorlig feilbehandling kan ha blitt holdt skjult for pasienter, pårørende og Helsetilsynet.

Pasienter med tarmkreft og andre alvorlige sykdommer skal ha lidd unødig og også dødd på grunn av feilbehandling ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

– Jeg har rapportert meget alvorlige hendelser direkte til min sjef. Et eksempel er en tarmkreftpasient som sannsynligvis døde på grunn av feil fra sykehusets side. Jeg frykter at verken pasientene, de pårørende eller Helsetilsynet fikk vite noe om dette, sier spesialist i gastrokirurgi Elisabeth Hegstad. (...)

99 mistet lisensen etter grove brudd
aftenposten.no 26.7.2010
De har ruset seg på jobb, stjålet, hatt sex med pasienter og banket opp klienter.

Tallene over helsepersonell som blir fratatt autorisasjonen stiger kraftig, viser tall fra Statens helsetilsyn.

I fjor ble 99 helsearbeidere i hele landet fratatt lisensen til å utøve yrket sitt. Året før var det 63, skriver Fædrelandsvennen.

Den vanligste årsaken er misbruk av rusmidler. I tillegg kommer tyveri, overdrevet foreskriving av sterke medisiner og seksuell omgang med pasienter høyt opp på listen. (...)

Rett fra gaten og inn i eldreomsorgen
tv2nyhetene.no 18.7.2010
Eldre og hjelpetrengende blir ivaretatt av personer uten noen form for relevant utdanning. I noen sykehjem er det avdekket at hele åtte av ti er uten noen som helst fagutdannelse, i følge Norsk sykepleierforbund.

– Det er urovekkende at vanlig folk, uten noen som helst form for relevant utdanning, nærmest kommer rett inn fra gaten og til jobb i eldreomsorgen. Flere kommer rett fra videregående skole og ut i arbeid med eldre hjelpetrengende, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun trekker frem den kommunale hjemmehjelptjenesten. Her får mange unge blant annet ansvar for å se etter eldre og påse at de får riktig stell og får i seg mat og medisiner.

Forbundslederen skynder seg med å rose de mange hardtarbeidende menneskene i eldreomsorgen, men mener det er urovekkende at ufaglærte i så stor grad som i dag, blir satt til å ta vare på eldre. (...)

- Helsevesenet bryter loven
nrk.no 4.7.2010
Benedicte Omdahl fikk ikke den behandlingen hun ønsket ved Stavanger Universitetssykehus. Det endte med at den 27 år gamle jenta tok sitt eget liv i januar.

Norsk helsevesen ser bort fra rettighetene til psykiatriske pasienter og bryter dermed loven. Det mener organisasjonen Mental Helse. (...)

Behandlingsformen hun etterspurte var anbefalt av Modum Bad, en annen behandlingsinstitusjon. (...)

Helsetilsynet gransker
Helsetilsynet i Rogaland gransker nå om sykehuset brøt Omdahls lovfestede rett til å påvirke sin egen behandling.

– Her har helt grunnleggende pasientrettigheter blitt brutt. Det ser vi dessverre altfor ofte i psykiatrien. Bruddet har nok en gang fått et tragisk utfall. Dette er ikke i tråd med noe av det vi kjenner som god behandlingskultur, sier Klunderud. (...)

Sykehusansatte ble ikke hørt
nrk.no 13.6.2010
Ansatte ved Sykehuset Asker og Bærum forsøkte å varsle ledelsen om ventelisteskandalen, men ble ikke hørt.

Hundrevis av pasienter ble utsatt for manglende innkallinger og kontroll. Helsetilsynet gransker nå 28 saker der pasienter kan ha blitt utsatt for alvorlig svikt ved Sykehuset Asker og Bærum.

Til sammen fikk ledelsen inn rundt 100 klager fra sine egne ansatte, som var urolige over at pasienter med alvorlige diagnoser fikk skjøvet behandling og kontroller fram i tid.

Bekymringsmeldingene ble overlevert fra slutten av august, men sykehusledelsen sendte ikke brev til Helsetilsynet før 18. desember. (...)

Helseministeren anbefaler Hjørdis (85) å klage
tv2nyhetene.no 12.5.2010
Det har vakt oppsikt at Hjørdis (85) ikke får sykehjemsplass. Helseministeren oppfordrer 85-åringen å klage saken inn til Helsetilsynet.

TV 2 fortalte i går historien om 85 år gamle Hjørdis Evensen som motvillig ble kjørt hjem fra sykehuset.

Les også: Ikke sykehjemsplass til Hjørdis (85)

85-åringen nektes sykehjemsplass av Hamar kommune til tross for hjerteinfarkt, indre blødninger og kollbrann i foten. De pårørende er fortvilet. (...)

Overgrepssak støver ned i skuffen
tv2nyhetene.no 10.5.2010
Helse Bergen og Statens helsetilsyn har ikke anmeldt en varslet overgrepssak.

I fjor høst varslet Silje Mandelid om at hun hadde vært utsatt for et grovt overgrep av sin psykiater som var ansatt i Helse Bergen. Hun ville selv ikke anmelde saken, men mente Helse Bergen, som var legens arbeidsgiver, burde ha gjort det.

Helse Bergen har oppgitt til TV 2 at man valgte å ikke anmelde av hensyn til pasientens helse. Dette fordi hun selv ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket å anmelde saken.

Helse Bergen sier kvinnens helsetilstand var avgjørende.

– Orket ikke anmelde selv
– Jeg orket ikke anmelde forholdet fordi at jeg var så sliten, jeg var så dårlig, jeg turte ikke. Jeg ønsket å bli skjermet og hadde nok med å få dette rapportert til behandleren min, så hun kunne gjøre jobben sin og få det videre til fylkeslegen. Det var førsteprioritet, sier Silje Mandelid til TV 2 Nyhetene. (...)

Helsetilsynet gransker AMK
nrk.no 9.4.2010
Statens helsetilsyn skal granske AMK-sentralen på Ullevål i Oslo etter at en 63 år gammel kvinne døde av hjertesvikt på Tøyen i januar. (...)

Erklært sinnsyk etter sms
nrk.no 31.3.2010
Helsetilsynet reagerer kraftig på at overlegen ved psykiatrisk avdeling i Arendal vurderte en pasient som psykotisk uten å ha hatt en eneste samtale med mannen. (...)

Kontaktet fastlegen
Psykiateren mente innholdet i brevene og meldingene mannen sendte til kvinna, kunne bære bud om alvorlig sinnslidelse og personlighetsavvik. Han kontaktet mannens fastlege med sine opplysninger.

Fastlegen innkalte mannen til et møte og slik ble saken kjent for ham. Fastlegen har ikke funnet holdepunkter for psykiaterens diagnose. (...)

Tre barn døde på sykehus i Drammen
dagbladet.no 27.3.2010
Samtidig som Kongsberg-klinikken var stengt.

Tre barn døde på kort tid på fødeavdelingen ved Drammen sykehus. Dette skjedde samtidig som fødeavdelingen ved Kongsberg var stengt.

De tre dødsfallene er meldt til Helsetilsynet, ifølge NRK. (...)

Mistet døtrene etter sykehustabber, blir ikke hørt av Helsetilsynet
nrk.no 23.3.2010
Tone Smith er kritisk til Helsetilsynet etter at datteren døde på Asker og Bærum sykehus.

Solveig Eek Bistrup og Tone Smith mistet begge sine gravide døtre i sykehustabber, men Helsetilsynet ønsker ikke å snakke med dem. (...)

Sykehuset trodde hun hadde astma, mor og ufødt barn døde
nrk.no 20.3.2010
(...) Hun ble undersøkt, men de fant egentlig ingen symptomer på astma. Likevel ble hun medisinert som om det var det. Hun fikk reise hjem om kvelden.

Neste dag besvimte hun flere ganger, og ble til slutt fraktet tilbake til sykehuset i ambulanse. Der døde både mor og barn som følge av at moren hadde blodpropp i lungene. (...)

Sykehuset beklager rutinebrudd da Elisabeth døde
vg.no 18.3.2010
(...) - Vi meldte dødsfallet til Helsetilsynet og politiet, slik vi er pålagt å gjøre. Det skjedde pr. telefon allerede dagen etter, sier avdelingssjef Marit Kristoffersen.

Les også: Elisabeth døde mens lege sov

Årsaken til at sykehuset ikke meldte saken skriftlig til Helsetilsynet før etter to måneder, var ifølge Kristoffersen at de ville vente på obduksjonsresultatene.

- Vi hadde også en intern gjennomgang av saken som tok tid fordi dette var en alvorlig sak, og vi ønsket å innhente all informasjon fra de involverte, sier hun. Hun legger til at sykehuset leverte skriftlig rapport til Helsetilsynet innen fristen. (...)

– Handlet uforsvarlig under fødsler
nrk.no 18.3.2010
Statens Helsetilsyn ser ikke noen grunn til å frata legen og jordmoren ved fødeavdelingen autorisasjonen.

Legen som skal ha vært innblandet i flere dødfødsler ved Kongsberg sykehus, får trolig beholde jobben. (...)

Elisabeth (28) døde mens legen sov
vg.no 18.3.2010
Elisabeth (28) fikk aldri oppleve gleden ved å bli mor. Hun ble «glemt» av legene med ubehandlet svangerskapsforgiftning i nesten to døgn - og døde.

Guttebabyen ble tatt med keisersnitt og overlevde med et nødskrik under dramaet ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB) for to og et halvt år siden.

Mens Elisabeth Bistrup Linnes kjempet for livet med skyhøyt blodtrykk, kraftige hodesmerter og brekninger, hadde den ansvarlige overlegen lagt seg for å sove på vakt. (...)

Fikk advarsel for ikke å melde fra om overgrep
dagensit.no 16.3.2010
En lege ved en psykiatrisk poliklinikk har fått advarsel fra Helsetilsynet for å unnlate å melde fra om seksuelt overgrep mot et barn. Advarselen ble opprettholdt av Statens helsepersonellnemnd i februar.

Det var under en konsultasjon ved en psykiatrisk poliklinikk at en mannlig pasient opplyste til flere leger at han hadde forgrepet seg seksuelt på sin da 12 år gamle niese. Vedkommende oppga at overgrepene hadde opphørt, men det viste seg i ettertid at overgrepene fortsatte til sommeren. (...)

Skarp kritikk av psykiatri-tilbud
vg.no 10.3.2010
Helsetilsynet kommer med skarp kritikk av de distriktspsykiatriske sentrene. Ved åtte av ti sentre får ikke voksne med alvorlige psykiske lidelser den hjelpen de skal ha, viser en ny rapport. (...)

Mens Norge er på Facebook
Kåre Valebrokk
aftenposten.no 7.3.2010
En dement 77 år gammel kvinne fryser i hjel i en snøfonn mens nattevaktene på Roan sjukeheim i Trøndelag chatter på Facebook. Dermed har de unnlatt flere pliktige ettersyn og har i tillegg glemt å låse utgangsdøren. Samtidig er Vestre
Viken helseforetak under politietterforskning for å ha trikset med datoene og dermed unnlatt å innkalle flere hundre pasienter til nødvendige kontroller. På
Kongsberg sykehus, som også ligger under Viken, er fødeavdelingen stengt etter
en rekke tragiske dødsfall.

De tre sakene er plukket fra prisverdig gode reportasjer i VG. Men de er bare symptomer, symptomer på at det norske samfunn på alvorlige områder er i ferd
med å gå opp i limingen. (...)

Tilbake til Roan i Trøndelag et øyeblikk: Helsetilsynet vurderer nå saken. Pleierne risikerer ifølge VG en kraftig reaksjon - mest sannsynlig en advarsel. "Tenk det. En hel advarsel for et liv!

Ha en god søndag! (...)

Nattevakter på Facebook - pasient (77) frøs i hjel
aftenposten.no 5.3.2010
Nattevaktene på et sykehjem i Sør-Trøndelag droppet tilsynsrunden, men var på Facebook da en 77 år gammel, dement kvinne forsvant og frøs i hjel. (...)

- Uheldige signaler
Rapporten sier at både mangelen på tilsyn og den ulåste døren er brudd på rutinene, ifølge Verdens Gang. Dessuten tar kommunen opp problemet med bruk av sosiale medier på vakt.

«I en liten kommune som Roan sender det uheldige signaler ut i det offentlige rom når man benytter medier som Facebook, twitter, MSN mv. i arbeidstiden», står det i rapporten som nå er send til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag.

Opprettet tilsynssak
Ifølge VG har nattevaktene erkjent at de benyttet Internett til personlige gjøremål i arbeidstiden, og Helsetilsynet har opprettet en tilsynssak både mot nattevaktene og Roan kommune etter tragedien.

- Vi har nå presisert at man selvsagt ikke skal chatte med venner på Facebook i arbeidstiden. Men vi ønsker ikke noe generelt forbud. Facebook er en del av nettet, og Internett er et arbeidsredskap for mange, sier rådmann Michael Momyr i Roan kommune til VG. (...)

Pasient frøs i hjel mens nattevaktene satt på Facebook
vg.no 5.3.2010
(...) Pasienten manglet tilsyn i minst fire timer sammenhengende i løpet av natten. Hun forlot sengen på skjermet avdeling og gikk ut i vinterkulden uten at noen merket det. Hun ble senere funnet død 50 meter fra utgangen.

Både mangelen på tilsyn og en ulåst dør er brudd på rutinene, ifølge Roan kommunes egen rapport om dødsfallet. I rapporten tar kommunen opp problemet med at ansatte bruker sosiale medier på vakt:

«I en liten kommune som Roan sender det uheldige signaler ut i det offentlige rom når man benytter medier som Facebook, twitter, MSN mv. i arbeidstiden», heter det redegjørelsen som er sendt Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. (...)

Oppretter skandinavisk legetabbe-register
aftenposten.no 28.2.2010
Flere saker er tatt opp i mediene den siste tiden der leger har begynt å jobbe i nabolandet etter å ha fått advarsel eller andre reaksjoner av helsemyndighetene hjemme.

Helsetilsynet har gått gjennom regelverket. Under dagens praksis varsles myndighetene i andre land først når legers og andre helsearbeideres autorisasjon begrenses eller trekkes tilbake.

Nå har Helsetilsynet blitt enig med tilsynsmyndighetene i Danmark og Sverige om at man også skal utveksle informasjon om mindre strenge former for reaksjon, som advarsler i tilsynssaker.

– Dette vil være informasjon om type reaksjon (for eksempel advarsel) og hvem som har fått denne, opplyser Helsetilsynet. (...)

Kvinne innlagt med vondt kne - døde
dagbladet.no 24.2.2010
Sykehuset Østfold fulgte ikke opp bivirkningene kvinnen fikk av medisinene.

En kvinne som ble lagt inn ved Sykehuset Østfold med knesmerter, døde ti dager senere. Sykehuset fulgte ikke opp bivirkningene av medisinene hun fikk. Sykehuset meldte ikke selv fra til Helsetilsynet.

Det var kvinnens pårørende som måtte varsle om saken.

Sykehuset får nå kraftig kritikk fra Helsetilsynet for feilbehandlingen og for å ha forsømt sin meldeplikt. (...)

Tilsynsmyndighetens bruk av sanksjoner ved melding om pasientskader
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:266-9 (11.2.2010)
(...) Materiale og metode. Meldinger mottatt av Helsetilsynet i fylket i perioden 1.7. 2002–30.6. 2007 sammen med tilsynssakene som ble opprettet i Statens helsetilsyn i perioden 1.1. 2003– 31.12. 2007 ble gjennomgått i to databaser. (...)

Fortolkning. Helsepersonell synes å ha liten grunn til å frykte at det å melde fra om (potensielle) pasientskader medfører sanksjoner fra tilsynsmyndigheten. Hva som skal til for å reise tilsynssak på bakgrunn av meldingene bør samordnes bedre hos tilsynsmyndigheten. (...)

Oslo-leger granskes av helsetilsynet
vg.no 19.1.2010
Statens helsetilsyn har de siste to årene gransket 12 tilfeller der Oslo-leger har vært for slepphendte med å skrive ut resepter for vanedannende medisiner. To leger har mistet autorisasjonen. (...)

Helsetilsynet ber om tilbakemelding fra AMK i Oslo
aftenposten.no 4.1.2010
Helsetilsynet har bedt om tilbakemelding fra AMK-sentralen (ambulansetjenesten) ved Ullevål universitetssykehus for å få vite hva som ble sagt i telefonen i forkant av en utrykning til en hjertesyk kvinne på Tøyen søndag. (...)

Ble sendt hjem, døde av hjerneslag
aftenposten.no 3.12.2009
Mannen av utenlandsk opprinnelse kom til Legevakten med svimmelhet og kraftløse armer. Legen sendte ham hjem uten grundig undersøkelse. To dager senere døde 57-åringen. (...)

Språkproblemer fører til dårlig behandling
nrk.no 3.12.2009
Språklige problemer mellom pasienter og helsepersonell får stadig oftere fatale konsekvenser.

Det ser Helsetilsynet i antall klager de får tilsendt.

God kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter er avgjørende for å kunne gi et godt behandlingstilbud. (...)

Gransker arbeidskonflikt på Rikshospitalet
vg.no 19.11.2009
Helsetilsynet i Oslo og Akershus har opprettet tilsynssak for å undersøke om pasientene står i fare som følge av en konflikt ved Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet.

Påstander om kameraderi, mangelfull ledelse og dårlig behandling av ansatte preger konflikten ved Nevroklinikken på Rikshospitalet, som nå er en del av Oslo Universitetssykehus. (...)

Første gang i Norge:
Fastlege får sparken

nrk.no 2.10.2009
Stavanger kommune mener at Sven Henrik Kiserud har "vesentlig misligholdt" fastlegeavtalen. Helsetilsynet frykter saken kan svekke tilliten til fastlegesystemet. (...)

– Tannlege trakk for mange tenner
aftenposten.no 30.9.2009
En tannlege i Sarpsborg er klaget inn til Helsetilsynet for å ha trukket tenner som ikke skulle vært trukket.

Helsetilsynet i Østfold har opprettet tilsynssak mot kvinnen, som jobbet som assistenttannlege. (...)

Pasient fikk feil medisin i dagevis
nrk.no 21.7.2009
Fikk tunge antidepressiva ment for annen pasient.

Les også: Sykehjem refses for medisinhåndtering

Pasienten ble utskrevet fra Sykehuset Østfold i januar i år. Etter hjemkomsten ble hun slapp og svimmel.

Etter hvert var hun svært dårlig. Familien fryktet at hun skulle dø. (...)

Nå ber de Statens Helsetilsyn om å vurdere reaksjoner overfor Rygge kommune, samt overfor de ansatte som har håndtert saken.

«Vi stiller spørsmål ved om papirene som fulgte pasienten fra Sykehuset Østfold ble lest ved hjemkomst, i lys av at ingen opplysninger gjenfinnes i journalen.» (...)

Helsetilsynet bekymret over færre meldinger
nrk.no 10.7.2009
Helsetilsynet er bekymret over at det siden 2004 er meldt inn 40 prosent færre uønskede hendelser fra leger og sykepleiere. (...)

- Redd for at meldingene skal slå tilbake
Han tror grunnen til at antallet meldinger har blitt så mange færre, er at leger, sykepleiere og annet helsepersonell ikke opplever at meldingen de sender inn ikke er av betydning og blir tatt til etterretning.

En annen grunn til at helsepersonell vegrer seg for å melde fra er at de er redd for at meldingene skal slå tilbake på dem selv, tror Braut. (...)

Hjertepasient døde i omstridt behandling
aftenposten.no 2.7.2009
Ti pasienter fikk ny hjerteklaff ved hjelp av en ny metode ved Feiring-klinikken. Behandlingen skal ikke være en del av det ordinære helsetilbudet, fastslår helsedirektøren. (...)

Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, fikk 4. juni i år en bekymringsmelding.

–Det er klart at dette er en alvorlig sak når to pasienter er døde. Vi har fått en bekymringsmelding om behandlingen og har opprettet tilsynssak. (...)

Den medisinskfaglige rapporten, utarbeidet av hjerteprofessorene Leif Thuesen og Thomas Engstrøm fra henholdsvis Århus og København, er imidlertid ikke særlig kritisk til legene på Feiringklinikkens opptreden. Av denne rapporten fremgår det at tradisjonell kirurgi var vurdert som for risikabel for de aktuelle pasientene slik at hjerteklaff via lysken var alternativ til ingen behandling. (...)

En annen omstridt konklusjon fra fagrapporten er at pasientene og deres pårørende har vært tilstrekkelig informert om den behandlingen de ble tilbudt. Bare unntaksvis er hva slags informasjon som er gitt, dokumentert i journalen. (..(...)

- Grovt feilbehandlet av tannlegen
nrk.no 11.6.2009
Tannlegeforeningen kommer med kraftig kritikk av en Fredrikstad-tannlege.

Tannlegeforeningen har allerede gransket saken i sin klagenemnd og konkludert med at tannlegen har gitt pasienten behandling som ikke har vært faglig forsvarlig.

Nå skal også Helsetilsynet vurdere tannlegens arbeid.

Lagde nye hull
I steden for å fjerne hull, laget Fredrikstad-tannlegen en rekke nye og dype hull.

I tillegg satte han inn nye tenner, men av en type som andre tannleger fraråder.
Kvinnen klagde, og ifølge Tannlegeforeningens undersøkelse har hun blitt grovt feilbehandlet. (...)

Vil ha gransking av hjernekirurg-skandalen
dagbladet.no 5.6.2009
Lederen i Helse- og omsorgskomiteen skriver brev til helseministeren.

Leder for stortingets helse- og omsorgskomité, Harald Nesvik (FrP) er kritisk til at hjernekirurgen (51) over flere år fikk fortsette å operere pasienter selv om sykehuset var klar over at han var til fare for pasientene.

- Jeg begriper ikke at man ikke har grepet inn tidligere. Dette har tatt ufattelig lang tid, og bør granskes av Helse- og omsorgsdepartementet, sier Nesvik til Dagbladet. (...)

Opererte hjerner etter operasjonsforbud
aftenposten.no 5.6.2009
En hjernekirurg (51) ved St. Olavs hospital fikk operasjonsforbud, men fortsatte likevel å operere. Nå får sykehuset refs, og legen mister spesialistgodkjenningen.

Flere pasienter skal ha blitt alvorlig skadelidende av legens behandling, viser en rapport fra Helsetilsynet. (...)

Fikk forbud
I 2000 fikk han forbud mot å utføre aneurismeoperasjoner ved sykehuset, men det stoppet ikke legen. Mannen henviste pasienter fra St. Olavs hospital og videre til sin egen klinikk. Dermed kunne han fortsette å operere. I 2004 fikk mannen en advarsel av sykehuset for den kreative praksisen. (...)

Kritikk etter dødsfall og pasientskader
vg.no 21.5.2009
Ett dødsfall og flere pasientskader er bakgrunnen for tilsynssakene der Statens helsetilsyn nylig har rettet sterk kritikk mot St. Olavs hospital i Trondheim. (...)

Alvorlige skader
Saken om overlegen som er fratatt sin spesialistgodkjenning, handler om flere feilbehandlinger, og ser ut til å ha startet i 2000, går det fram av brevet fra Helsetilsynet.

Da ble det satt i verk tiltak for at legen skulle fungere som nevrokirurg i avdelingen. Helsetilsynet mener at disse tiltakene var utilstrekkelige, og er særlig kritisk til at denne legen «ved en inkurie» fikk utføre en operasjon høsten 2003.

«Når (legens navn strøket) fikk utføre denne teknisk vanskelige operasjonen, viser det med tydelighet at de iverksatte tiltakene ikke var tilstrekkelige for å sikre en forsvarlig pasientbehandling. De øvrige kirurgiske inngrepene som sakkyndig har vurdert, er fra perioden 2000-2005. De faglige feil som er påpekt her, viser at (legens navn) var satt til arbeidsoppgaver han ikke fullt ut mestret», skriver Helsetilsynet. (...)

Mangler utstyr for influensa-testing
aftenposten.no 2.5.2009
(...) Prøvene for svineinfluensa (influensa A) består av en luftveisprøve og en blodprøve. Hos Helsedirektoratet får Aftenposten.no opplyst at det er opp til hver enkelt kommune å ha det nødvendige utstyret for testing.

- Dette et lokalt ansvar, og det er Helsetilsynets oppgave å passe på at kommunene har en forsvarlig helsetjeneste, sier pressekontakt i Helsedirektoratet, Berit Kolberg Rossiné, til Aftenposten.no. (...)

Psykiater får advarsel etter selvmord
vg.no 14.4.2009
Alt tilsa at 27-åringen var suicidal. Psykiateren (47) konkluderte med det motsatte. (...)

27-åringen var innlagt etter et nøye planlagt selvmordsforsøk.

Han ble reddet i siste liten av politiet og fikk oksygenbehandling på medisinsk avdeling da psykiateren undersøkte 27-åringen.

Selv om 27-åringen ifølge den sakkyndige i tilsynssaken oppfylte alle kriterier for stor suicidalrisiko, konkluderte psykiateren motsatt. (...)

Varslet ikke om kreftspredning
nrk.no 4.4.2009
Sykehuset Østfold får kritikk fra Helsetilsynet for ikke å ha informert en pasient om spredning av kreft.

Kvinnen ble operert for kreft i urinblæren i desember 2006. Kreften hadde spredd seg, men det fikk hun først vite fem måneder etter operasjonen.

Kvinnen døde i september i 2007. (...)

Korrupsjonsdømt psykiater straffes
hegnar.no 16.2.2009
Helsetilsynet har fratatt den korrupsjonsdømte psykiateren Pål Herlofsen retten til å praktisere som lege.

Pål Herlofsen er også fradømt retten til å skrive attester og erklæringer, melder NRK.

I Borgarting lagmannsrett ble Herlofsen og psykolog John Sandstrøm dømt til to og et halvt års fengsel for salg av falske legeerklæringer. I slutten av januar ble det kjent at Høyesterett har avvist å behandle anken. Dermed blir dommen stående. (...)

Fratatt retten til å være lege
nrk.no 16.2.2009
Helsetilsynet fratar psykiater Pål Herlofsen fra Lier retten til å være lege. (...)

Lege sovnet fem ganger
nrk.no 4.2.2009
Legen var meget søvnig i løpet av konsultasjonen med et foreldrepar.

En lege ved nevrologisk poliklinikk ved Sykehuset Østfold sovnet hele fem ganger under en konsultasjon, skriver Fredriksstad Blad. (...)

Hannah (4) var minutter fra døden
adressa.no 31.1.2009
Datteren til Mette Nilsen (30) var minutter fra døden etter en mandeloperasjon i 2007. Nilsen mener mandeloperasjoner blir bagatellisert og er kritisk til informasjon hun fikk i forkant. (...)

Skulle fjerne mandlene:
Toåring døde etter å ha fjernet mandlene

adressa.no 30.1.2009
En to år gammel gutt døde tirsdag kveld på St. Olavs Hospital etter komplikasjoner som følge av fjerning av mandlene. (...)

Sykehuset overså hjernesvulst
vg.no 15.1.2009
5-åring kjemper for livet

- Foreldrene har opplevd alle småbarnsforeldres mareritt. Denne saken er et skrekkeksempel på hvor viktig det er at foreldre ikke gir seg dersom de ikke føler at de blir tatt på alvor når barna er syke med symptomer som i lengre tid går ut over det normale, sier familiens advokat Nina Reiersen til VG.

I over en måned overså Sykehuset Østfold femåringens hjernesvulst. Nå svever gutten mellom liv og død. (...)

Isak ble bare to år
f-b.no 14.1.2009
Isak Can Daae døde etter en mandeloperasjon ved sykehuset i Fredrikstad. (...)

Helsetilsynet i Østfold skriver:
– Vi slutter oss til vurderingen fra den sakkyndige, og vil anføre at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til behovet for skjerpet oppmerksomhet og forsvarlig overvåking hos en slik risikopasient. Vi anser at Sykehuset Østfold har brutt plikten til å yte en forsvarlig helsetjeneste, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. (...)

I 2004 døde et barn etter en mandeloperasjon ved Sykehuset Namsos. Og i 2006 fikk et barn alvorlig hjerneskade etter samme inngrep ved Ringerike sykehus. (...)

Etterforsker flere dødsfall på Ahus
nrk.no 11.1.2009
Politiet etterforsker fem mistenkelige dødsfall i forbindelse med åpningen av nye Akershus Universitetssykehus (Ahus). (...)

- Vi har bedt politiet etterforske, særlig med tanke på å se om det er fellestrekk mellom de tilfellene vi er kjent med. Det er nærliggende å vurdere om det kan ha sammenheng med de driftsproblemene som har vært ved Ahus i oppstartfasen, sier Gorm Are Grammeltvedt, som er leder av avdelingen for tilsynssaker i Statens helsetilsyn. (...)

Lege har hatt 11 tilsynssaker
nrk.no 19.11.2008
Fastlegen, som forrige uke mistet jobben på grunn av manglende arbeidstillatelse, har hatt 11 tilsynssaker på seg. (...)

Seniorrådgiver i Helsetilsynet i Østfold, Knut Fredrik Thorne, sier at antallet tilsynssaker er høyt sammenliknet med andre leger.

- Det vi mener er mest alvorlig er mangelfull journalføring og foreskriving av vanedannende medikamenter, sier seniorrådgiver i Helsetilsynet i Østfold, Knut Fredrik Thorne. (...)

Glemte å slå på pacemaker - pasienten døde
aftenposten.no 10.11.2008
Etter hjerteoperasjonen på St. Olavs Hospital, glemte sykehuset å slå på mannens pacemaker. Få dager etterpå døde han - av hjertesvikt.

Nå etterforskes saken av politiet, samtidig som Helsetilsynet har opprettet tilsynssak.

Etter dødsfallet i fjor vinter opprettet Sunnmøre politidistrikt en såkalt undersøkelsessak, og mannen i 70-årene fra en kommune i Midt-Norge, ble obdusert. Den foreløpige obduksjonsrapporten konkluderer med at han døde av hjertesvikt, og knytter dette til at pacemakeren ikke var slått på.

«Dette kan bety at avdødes hjerte ikke har fått et elektrisk støt under et plutselig anfall av hjerteflimmer», heter det i rapporten.
(...)

Mimmi i juni – och i dag
aftonbladet.se 9.11.2008
Opererades av kirurgelev – förvandlades till vårdpaket (...)

Dennis Nilsson är på sjukhuset varje dag. ”Det är inte bara att åka och besöka frun. Det är mycket annat att hålla koll på också. Det tär på psyket”, säger Dennis. (...)

Detta är Lex Maria
När en patient har skadats allvarligt eller riskerat att skadas inom hälso- och sjukvården är vårdgivaren skyldig att anmäla det till Socialstyrelsen.

Huvudsyftet med utredningen är inte att ”straffa” vårdgivaren utan att försöka förhindra att det händer igen.

Första händelsen som anmäldes enligt Lex Maria var ett par förgiftningsfall med dödlig utgång 1936 på Marias sjukhus i Stockholm.

Källa: Nationalencyklopedin, Socialtjänsten (...)

Leger opererte feil hofte
nrk.no 3.11.2008
GROV FEIL: Leger ved Nordlandssykehuset opererte en mann i hans friske hofte.

Mannen ble lagt inn på Nordlandssykehuset med brudd i venstre hofte. Men da legene startet opeasjonen, gikk de løs på den høyre hofta.

Den alvorlige feilen er nå meldt inn både til Helsetilsynet og Pasientskadeerstatninga. (...)

Hadde ansvar for 105 pasienter
vg.no 25.10.2008
Sykepleier full på jobb
(VG Nett) En sykepleier i Flekkefjord møtte i sommer opp full på jobb. Helsetilsynet mener han satte pasientene i fare. (...)

Fylkeslegen ser alvorlig på saken.
- Det går på sikkerhet og etikk hos sykepleieren og på gjeldene lovverk. Dette er av de tingene jeg virkelig reagerer på når vi får greie på dette, sier Hagestad til NRK.

Kan miste autorisasjonen
I brevet til Statens Helsetilsyn går det fram at sykepleieren mangler faglig innsikt og setter pasientenes sikkerhet i fare. Saken blir nå oversendt det statlige tilsynet som skal vurdere en reaksjon. Den mannlige sykepleieren som allerede har mistet jobben, kan også miste autorisasjonen som sykepleier. (...)

Sendte hjertesyk pasient hjem – døde kort tid senere
vg.no 9.10.2008
Sykepleier brøt helseloven

Helsetilsynet har slått fast at en sykepleier ved legevakten i Fredrikstad brøt helseloven da vedkommende sendte hjem en kvinne som døde kort tid senere av hjerteinfarkt. (...)

Forgrep seg på pasienter - fortsetter som lege
aftenposten.no 26.9.2008
En lege i 50-årene utførte seksuelle handlinger mot fem kvinnelige pasienter. Mannen får likevel fortsette å praktisere som lege. (...)

Kvinne (61) døde på venterom
vg.no 20.9.2008
Etter å ha kontaktet lege tre ganger uten å få hjelp, døde den 61-årige kvinnen i venterommet på legekontoret i Sauda. (...)

Legen vil ikke kommentere saken før Statens helsetilsyn har behandlet saken. Han arbeidet i et kort vikariat i Sauda og sluttet kort tid etter hendelsen. (...)

Henlagt
Politiadvokat Brita Lysaker i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt tok selv kontakt med Inger Helen Jacobsen for å forklare henleggelsen.

- Det er klart at dette er en sak en reagerer på. Det er forferdelig vondt for de etterlatte, og da er det rimelig at jeg forklarer hvorfor politiet henlegger saken, sier Lysaker.

Begrunnelsen var at legen ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. (...)

Helsetilsynet refser sykehus etter selvmord
aftenposten.no 17.9.2008
Helsetilsynet mener Akershus universitetssykehus gjorde flere grove feil da en 26 år gammel kvinne tok sitt eget liv for to år siden.

26-åringen var innlagt etter selvmordsforsøk, men ble friskmeldt og skrevet ut fra psykiatrisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Elleve dager senere tok hun sitt eget liv. (...)

Melder ikke fra når noe går galt
aftenposten.no 16.9.2008
Statens helsetilsyn frykter for pasientenes liv og helse etter at en ny rapport avslører at sykehusene ikke melder fra når noe går galt.

– Det er veldig alvorlig at helseforetakene ikke melder ifra når det kunne gått galt, og når det faktisk skjer alvorlige feil. Det kan gå ut over liv og helse til pasientene, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn til Dagsavisen. (...)

Stjal pasientenes morfin
dagbladet.no 8.9.2008
(...) I 2006 ble den svensk sykepleieren pumpet etter å ha ruset seg på stjålne pasientpiller. Det resulterte i en advarsel. I sommer stjal kvinnen morfinmedisin fra 43 pasienter på Akershus universitetssykehus (Ahus) på Lørenskog utenfor Oslo. Helsetilsynet skylder på manglende referansesjekk. (...)

Reddet faren ut av sykehjemmet
aftenposten.no 6.8.2008
(...) Han er endelig seg selv igjen og går ikke lenger på noen av de beroligende medisinene fra sykehjemmet. (...)

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har nå opprettet tilsynssak mot Tåsenhjemmet. Institusjonssjef på Tåsenhjemmet, Ellen Reine, sier hun er kjent med at det er sendt inn en klagesak fra Unni og Svein Sundby, men ønsker ikke ut over det å kommentere en sak som er under behandling. (...)

- Psykiater tilbød porno og whisky
dagbladet.no 4.8.2008
Får advarsel fra Helsetilsynet etter klager fra fire kvinnelige pasienter.

En privatpraktiserende psykiater i Østfold skal ha tilbudt sine pasienter porno og whisky under konsultasjoner. Nå har han fått advarsel fra Helsetilsynet etter klager fra fire kvinnelige pasienter. (...)

Fikk 86.000 for å holde munn
seher.no 4.8.2008
Øyelokk-opererte Laila Bergsli fikk penger for å trekke tilbake klagen til Helsetilsynet - og for ikke å snakke med media... (...)

Ignorerte klage-frafallet
Det lokale Helsetilsynet nektet likevel å godta faktumet at Laila Marielle Bergsli ikke ville opprettholde anklagene mot doktoren. Derfor valgte de å ikke ta klagen til følge - og heller forfølge de opprinnelige opplysningene de hadde fått oppgitt.

- Det er ikke alltid slik at vi legger en sak død selv om klageren trekker tilbake anklagene hun opprinnelig har kommet med. I denne saken valgte vi å ta saken videre på egenhånd, opplyser fylkeslege Petter Schou til Seher.no. (...)

Felix Reimers i advokatfirmaet Grette, som representerer Aesthetic og Stein Tveten, bekrefter at Laila Marielle Bergsli fikk utbetalt penger da hun signerte kontrakten. Og ifølge Reimers, ble partene enige om teksten som sto i "tilbaketrekkingen" av klagen til det lokale Helsetilsynet. (...)

Ti tilsynssaker i året
dt.no 14.7.2008
Siden 2004 har det vært rundt 40 tilsynssaker i Buskerud mot almenleger etter at de har skrevet ut for store mengder vanedannende legemidler.

Siden 2004 har det vært rundt 40 tilsynssaker i Buskerud mot almenleger etter at de har skrevet ut for store mengder vanedannende legemidler.

Antallet saker hverken øker eller minsker, men holder seg på omkring ti saker i året.

Fungerende fylkeslege Rolf B. Winther ved Helsetilsynet i Buskerud jobber med disse sakene. (...)

«Gatelege» skrev ut resepter på kafé
vg.no 7.7.2008
En lege i Trondheim har mistet autorisasjonen etter uforsvarlig utskriving av resepter til rusmisbrukere. (...)

Ullevål refset for å ville la seksåring dø
vg.no 23.6.2008
(VG Nett) Ullevål universitetssykehus får krass kritikk for å ville gi opp en seks år gammel gutt. I dag er han frisk. (...)

Ambulansepersonell suspendert etter selvmord
vg.no 24.5.2008
Unnlot å ta med pasient - senere tok han sitt liv

BERGEN (VG) En sykepleier og en ambulansesjåfør ved Helse Bergen er suspendert etter at de unnlot å ta med en antatt selvmordskandidat til tvungen legeundersøkelse. To dager senere tok mannen sitt eget liv. (...)

Anmeldelse av forskere foreldet
vg.no 5.5.2008
Høsten 2005 ba Statens helsetilsyn Oslo-politiet vurdere tiltale mot to forskere og Aker universitetssykehus for flere lovbrudd. Men politiet lot saken støve ned. Nå er den foreldet. (...)

LEGGER SEG FLAT: - Det er svært beklagelig at en sak som blir anmeldt av Helsetilsynet blir liggende så lenge at den foreldes, sier sjefen for volds- og sedelighetsseksjonen Hanne Kristin Rohde. (...)

- Vi mente, og mener fortsatt, at dette er en alvorlig sak. Det var derfor vi ba om en påtalemessig vurdering. Det er beklagelig at politiet ikke fant å kunne prioritere saken før den ble foreldet, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn. (...)

Helsedirektør? Helsedirektør? Helsedirektør?
aftenposten.no 24.4.2008
Hva heter helsedirektøren i Norge? Svaret avhenger nå helt av hvilken direktør du spør. (...)

Advarsel til ambulansepersonellet
aftenposten.o 23.4.2008
I forbindelse med den såkalte ambulansesaken i Sofienbergparken vurderer Statens helsetilsyn at de to ambulansearbeidernes handlinger var uforsvarlige og ikke i tråd med kravet om omsorgsfull hjelp, og dermed er lovbrudd. (...)

I februar gjorde Helsetilsynet det klart at de ikke ville komme til å begjære påtale i forbindelse med saken. Men Helsetilsynet sa samtidig at det ville sende et varsel til ambulansearbeiderne om at de ville bli ilagt en advarsel. Nå er altså ambulansesjåførene formelt ilagt advarselen. (...)

Lege smittet ti pasienter med hepatitt C
vg.no 18.4.2008
Alle pasientene som ble utsatt for hepatitt C-smitte på Universitetssykehuset Nord-Norge er nå sporet opp. Ti personer var smittet. (...)

Universitetssykehuset Nord-Norge. Sykehuset forsøker å ivareta de berørte pasienter og den smittede legen på best mulig måte, sier sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen til NRK. (...)

Fikk ikke beskjed om farlig svulst
nrk.no 9.4.2008
En eldre kvinne fikk beskjed fra Sykehuset Østfold om at kreftprøven var i orden. Ni måneder senere døde hun. (...)

Helsetilsynet har gitt Sykehuset Østfold en frist på tre uker til å komme med en redegjørelse.

- Vi vet ikke hva som har skjedd, og det er det vi nå skal finne ut av, sier Thorne til NRK Østfold. (...)

Avvist av sykepleier - kvinne døde
vg.no 14.3.2008
Gerd Børresen (60) ble avvist av en sykepleier på legevakten, uten å få møte lege. 1,5 time senere døde hun i sengen på hytta. (...)

Vilja reddet i siste liten
t-a.no 8.3.2008
(...) – Det er praksisen på legevakta vi er mest opptatt av. Havner andre foreldre i tilsvarende situasjoner med syke småbarn bør de være klar over at de kan kreve legetilsyn. Små barn bør få prioritet i køen på legevakta, sier Åse Fagerholt og Ketil Grande. (...)

- Jeg kan ikke gjøre noe. Barnet mitt er borte likevel
vg.no 5.3.2008
(VG Nett) For en knapp måned siden ble lille Rebekka (18 mnd) sendt hjem fra legevakten. Timer senere var hun død. (...)

Jente døde etter besøk på legevakten
vg.no 5.3.2008
Helsetilsynet skal granske hva som skjedde da en 18 måneder gammel jente forrige måned ble sendt hjem fra legevakten i Oslo med omgangssyke. Hun døde tre timer senere. (...)

Barnedødsfall blir klagesak
nrk.no 4.3.2008
Helsetilsynet oppretter tilsynssak mot Sykehuset Østfold fordi en to-åring døde etter en mandeloperasjon. (...)

Lå i koma etter mandel operasjon
vg.no 22.2.2008
TROMSØ/OSLO (VG) Emil (2) var sekunder fra døden, etter å ha fått fjernet falske mandler. (...)

Tromsø-paret står frem, etter å ha hørt om den to år gamle gutten som døde i slutten av januar, av komplikasjoner etter en mandeloperasjon. (...)

Saken kan havne på bordet til Helsetilsynet i Østfold. (...)

(Anm: Endelig rapport: Alvorlige blødninger hos to barn etter mandeloperasjon– fikk ikke forsvarlig helsehjelp. Bakgrunnen for dette tilsynet var en uventet alvorlig hendelse der en fem år gammel pike fikk akutt og alvorlig blødning ni dager etter mandeloperasjon på en privatklinikk. Etter at det stedlige tilsynet fant sted, ble det varslet om en ny hendelse der også en gutt på fire år fikk alvorlige blødninger fire dager etter mandeloperasjon ved samme klinikk. Gutten døde som følge av den alvorlige komplikasjonen. Ved utførelsen av mandeloperasjonene ble det benyttet diatermi (høyfrekvent vekselstrøm ved lav spenning for å varme opp vevet), såkalt «varm kirurgi».  Diatermiapparatet var rutinemessig innstilt på maksimal effekt. Den aktuelle operatøren var daglig leder og kirurg ved klinikken. Han representerte derfor virksomheten, i tillegg til at han utførte samtlige mandeloperasjoner ved klinikken.  (helsetilsynet.no 9.3.2017).)

Toåring døde etter operasjon
nrk.no 21.2.2008
En to og et halvt år gammel gutt døde i slutten av januar på Rikshospitalet etter en mandeloperasjon ved Sykehuset Østfold noen dager før. (...)

Pasienter må få klageadgang
helserevyen.no 20.2.2008
Stortinget må sikre pasienter og pårørende rett til å klage på saker som omhandler pliktmessige brudd på helsepersonelloven, slik praksisen var tidligere, mener FFO. (...)

FFO har gjennom lang tid fremmet dette kravet som Helse- og omsorgsdepartementet så langt ikke har villet imøtekomme. (...)

Ambulansesjåførene lettet
vg.no 7.2.2008
Slipper med advarsel i Ali-saken

Ambulansesjåførene som forlot hardt skadde Ali Farah i Sofienbergparken i Oslo i august, er lettet etter at de slapp med en advarsel fra Helsetilsynet.

Hadde forklaringen til vitnene og konklusjonen til Fylkeslegen blitt lagt til grunn, ville sjåførene mistet autorisasjon og risikert påtale.

Men i den 25 sider lange redegjørelsen fra Statens helsetilsyn som ble klar i går, kommer det fram at sjåførenes versjon ble lagt til grunn på to avgjørende punkter: (...)

Døde under forskning
aftenposten.no 28.12.2007
Ullevål meldte ikke fra til Helsetilsynet

I går skrev Aftenposten at stadig flere overlever etter hjertestans. Ved årtusenskiftet overlevde 9 prosent, i dag er det 15 prosent som overlever.
I dag skriver vi om et forskningsprosjekt der hensikten er å finne ut om det bør gis adrenalin til hjertestanspasienter. (...)

Lang ventetid
dagbladet.no 11.12.2007
Ali Farah, som ble slått ned i Sofienbergparken i Oslo og som ble etterlatt av ambulansepersonalet, har startet på et omfattende rehabiliteringsprogram. Søndag ble han intervjuet i NRKs Søndagsrevyen, og etterlot et sterkt inntrykk: Det var ikke noe hevngjerrig voldsoffer som uttalte seg.

Men det er nå over fire måneder siden hendelsen som kunne ha fått fatal utgang for ham, og fortsatt har ikke Helsetilsynet tatt stilling til helsepersonellets befatning med saken. (...)

Helsetilsynet gransker UNN
nrk.no 4.12.2007
Fylkeslegen i Troms og Helsetilsynet gransker nå saken hvor den seks år gamle multihandikappede Tonje Thomassen gikk en uke med brudd i hofta før legene på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN) sjekket røntgenbildene. (...)

- Vanskelig sak
nrk.no 20.11.2007
Helsetilsynet om «Kristinesaken» i Harstad.

To saksbehandlere i Oslo gransker nå alt av dokumenter som ble oversendt fra helsetilsynet i Troms for å innhente nye opplysninger i «Kristinesaken»

I 2005 døde Kristine Nielsen (78) på Olavsgården sykehjem i Harstad. Datteren, Karin Nielsen, skjulte en mp3-spiller på morens rom og fikk lydopptak av hennes siste timer.

Karin Nielsen hevder moren ble utsatt for vanskjøtsel, og at ansatte på sykehjemmet var ansvarlig for morens død. Lydopptaket står nå svært sterkt i saken.(...)

Sykehuslege smittet pasienter med hepatitt C
nrk.no 22.10.2007
Helsetilsynet er koblet inn etter hepatitt C-smitten på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Legen visste ikke selv at han var smittet.

Fakta hepatitt C:
Hepatitt C er en betennelse i leveren forårsaket av en infeksjon med hepatitt C virus. Hos 75-80 % av alle pasientene som smittes, er det ingen symptomer. (...)

- Terapeut foreslo dobbelt-selvmord
vg.no 19.10.2007
Dømt til fengsel i seks måneder (...)

- Ble ikke trodd av Helsetilsynet

Da saken ble undersøkt av Helsetilsynet i Vestfold, ble ikke den 24-årige kvinnen trodd. (...)

Sykehuset innrømmer feilvurdering
nrk.no 29.9.2007
Sykehuset Østfold har innskjerpet rutinene etter at en baby ble hjerneskadet etter en svikt ved fødselen. (...)

Helsetilsynet gløymde saker
nrk.no 26.9.2007
Helsetilsynet i Møre og Romsdal gløymde å handsame 20 saker. Dei eldste sakene kom inn allereie for to år sidan. Fylkeslege Bergljot Vinjar seier seg lei for det som har hendt. (...)

- Kan bli straffet for å lindre syke barn
vg.no 24.9.2007
Overlege etterlyser retningslinjer

Overlege Stein Husebø anslår at 2-4 syke barn dopes ned i Norge årlig - en lindrende behandling som også kan fremskynde døden.

Han understreker at det med noen få unntak er straffbart å gi behandling som fremskynder en pasients død.

Stein Husebø er overlege ved Bergen Røde Kors sykehjem, og har selv gitt såkalt palliativ sedering til svært alvorlig syke barn. (...)

Ullevål sykehus granskes:
- Dopet ned treåring

nrk.no 22.9.2007
- De drev med aktiv dødshjelp. Hun ville dødd, kanskje så fort som om to dager, hvis ikke behandlingen hadde blitt stoppet, sier jentas adoptivmor.

Nå gransker Helsetilsynet Ullevål sykehus for å ha gitt aktiv dødshjelp til den tre år gamle, alvorlig syke jenta.

Den hjerneskadde jenta fikk en kombinasjon av sovemedisin og kraftige narkotiske stoffer, en blanding som vanligvis blir gitt til eldre pasienter som er døende, skriver VG. (...)

Legekontor etterforskes
nrk.no 13.9.2007
Helsetilsynet i Nordland har mottatt flere klager fra folk som ikke kommer gjennom på telefon til Stokmarknes legekontor. (...)

Tilsynssak mot legevakt og sykehus
aftenposten.no 3.9.2007
Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Askim legevakt og Sykehuset Østfold etter at en kvinne med hjerneslag måtte vente 7,5 timer før hun fikk nødvendig hjelp. (...)

Fjernet eggleder istedenfor blindtarm
vg.no 31.8.2007
Kirurgen som ved en feil fjernet en gravid kvinnes eggleder istedenfor blindtarm i fjor, har ikke opptrådt klanderverdig, mener Statens helsetilsyn. (...)

- Lege misbrukte vaskehjelp (17)
nettavisen.no 2.8.2007
Jenta ble funnet forkommen i en rundkjøring nær legekontoret. (...)

Legen har ennå lov til å jobbe i Norge
aftenposten.no 28.7.2007
Den danske pasienten skulle fjerne polypper i nesen, et vanligvis ukomplisert og lite dramatisk inngrep. Men noe gikk fryktelig galt, pasienten gikk i koma og døde senere. (...)

Anmeldt lege kan miste retten til å praktisere
nrk.no 10.7.2007
Fylkeslegen har bedt Statens Helsetilsyn om å vurdere reaksjoner mot legen etter at pårørende anmeldte legen for dårlig oppfølging.

Flere advarsler og klager
Legen ble tidligere i sommer politianmeldt for dårlig oppfølging av en kreftpasient, og har en lang historie med klager og tilsynssaker mot seg. Han har fått fire advarsler fra Statens Helsetilsyn allerede, den siste så sent som i mai i år.

Nå ber fylkeslegen nok en gang helsetilsynet om å vurdere reaksjoner mot legen. Det sier jurist hos fylkeslegen, Knut Fredrik Thorne. (...)

- Lar akutt syke vente for lenge
vg.no 7.6.2007
(VG) Alvorlig syke pasienter må vente altfor lenge uten legetilsyn ved akuttmottaket på Sykehuset Østfold. (...)

Øyelege overså øyekreft på barn
nrk.no 14.5.2007
En øyelege i Moss får advarsel fordi han ikke sendte et barn til videre undersøkelse. (...)

Sykehus granskes etter dødsfall
vg.no 12.5.2007
Både politiet og Helsetilsynet gransker Ullevål universitetssykehus etter at en gravid kvinne (39) og hennes ufødte barn døde på sykehuset torsdag denne uken. (...)

Dramatisk økning i bruk av tvangsmidler
helserevyen.n 11.5.2007
Til tross for at Opptrappingsplanen skulle redusere bruken av tvang, har bruken av tvangsmidler i psykisk helsevern økt i perioden 2001 til 2005. (...)

Lege til barn med kraniebrudd: - Vis at du er mann
vg.no7.5.2007
Den sju år gamle gutten hadde falt fem meter da han klatret i en fjellvegg. (...)

Legens diagnose var hjernerystelse. Gutten ble sendt hjem. Senere samme kveld begynte gutten å blø neseblod i søvne. (...)

Flere overgrep mot eldre
nrk.no
(...) - På flere institusjoner har vi avdekket blant annet manglende omsorg, og at eldre ikke får tilstrekkelig hjelp til mating og toalettbesøk dersom de har behov for det, sier Ingegerd Espås, avdelingsleder for "Vern for eldre" i Oslo, et prosjekt fra kommunen som skal hjelpe eldre som har opplevd overgrep, enten fra pårørende eller fra det offentlige. (...)

Lege kjørte i narkorus
aftenposten.no 29.3.2007
Lege fra Bergen har fått 120.000 kroner i bot for å ha kjørt bil i amfetaminrus. (...)

Sendt hjem med hjerteinfarkt
nettavisen.no 19.3.2007
Legevakta overså hjerteinfarktet og sendte mannen hjem med smertestillende. Han døde to dager senere. (...)

Helsetilsynet vil ikke gripe inn mot LO-lege
vg.no 15.3.2007
Fylkeslegen i Oslo og Akershus har etter å ha lest Fougner-rapporten besluttet å ikke sette i gang noen tilsynssak mot LOs bedriftslege, som er beskyldt for å ha brutt taushetsplikten. (...)

Legetabbe kunne kostet dem livet
nettavisen.no 1.3.2007
Legene forvekslet eggleder og blindtarm under operasjonen. Det kunne tatt livet av Silje og hennes ufødte barn. (...)

Sykepleier tilstår overgrep
nrk.no 27.2.2007
(...) Saken mot sykepleieren startet i Hammerfest tingrett i formiddag, og 36-åringen erkjente seg skyldig etter tiltalen. (...)

Sykehus granskes etter dødsfall
vg.no 24.2.2007
Legene tok prøver av hjertet da kvinnen ble lagt inn, men glemte å sjekke resultatet. Seks dager senere døde pasienten av hjerteinfarkt. Nå granskes sykehuset av Statens helsetilsyn. (...)

Psykiatrisk sykepleier tiltalt for pasient-sex
vg.no 23.2.2007
TROMSØ (VG) Den psykiatriske sykepleieren utnyttet sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med to av sine kvinnelige pasienter på 60 og 61 år. (...)

Lege suspendert etter påstander om seksuell trakassering
vg.no 3.2.2007
Helsetilsynet har suspendert en Østfold-lege som granskes for påstander om seksuell trakassering av fire kvinner. (...)

Lege sydde igjen urinrøret
nettavisen.no 29.12.2006
En overlege i Sverige er anmeldt for å ha sydd igjen en kvinnes urinrør under en bukoperasjon. (...)

Nyfødt døde av bruddskader
nettavisen.no 10.12.2006
Den tre timer gamle gutten døde av bruddskader legen kan ha påført. (...)

Ferdig som lege
aftenposten.no 22.11.2006
Helsetilsynet fratar Jon Sudbø retten til å praktisere som lege og tannlege.

Hans triksing i medisinsk forskning viser så sviktende dømmekraft at han kan være en fare for pasientene, mener tilsynet. (...)

Jurist ber Helsetilsynet granske
aftenposten.no 5.11.2006
Jusprofessor Aslak Syse mener det har vært så lukrativt å behandle søvnproblemer, at både offentlige og private sykehus har utnyttet systemet. (...)

Gransker lege etter at barn fikk kreft
aftenposten.no 13.9.2006
Helsetilsynet tar ut tilsynssak mot en øyelege i Østfold etter at ett år gammelt barn fikk ondartet kreft i øyet. (...)

Lege frikjent etter knivdødsfall
nrk.no 8.9.2006
Helsetilsynet mener kommunelege Inge Johansen i Sel i Gudbrandsdalen opptrådte faglig korrekt etter at en kvinne ble livstruende knivstukket. (...)

Skrekk-tannlegen kan miste løyvet
nettavisen.no 31.8.2006
Briten mistet tannlegeautorisasjonen i England på grunn av tjenesteforsømmelser, men i Norge fikk han grønt lys. (...)

Nå risikerer tannlegen (62) å bli fratatt autorisasjonen også i Norge - etter at hans rulleblad i England ble kjent. Etter at VG skrev om saken, har fylkeslegen i Oslo tatt affære. (...)

Kvinne døde på operasjonsbordet
vg.no 9.8.2006
Sykehuset i Moss og flere leger må tåle sterk kritikk fra Helsetilsynet etter at en kvinne døde i fjor sommer. (...)

- Legen lo av slagpasient
vg.no 21.7.2006
Lege Mark Silverstein (56) skal ha ledd av en slagpasient, utsatt behandling fordi han trengte en røyk og plaget en matforgiftet pasient med gitarspill. (...)

Flest alvorlige helseklager i Østfold
helserevyen.no 22.11.2005
En intern rapport fra Statens Helsetilsyn tyder på at klagene til Helsetilsynet i Østfold er mer alvorlige enn i andre fylker.

Rapporten fra Statens Helsetilsyn gjelder det såkalte restanseprosjektet, der helsetilsynet i tre fylker ble avlastet på grunn av opphopning av klagesaker i vår.

Til sammen 237 klagesaker fra Oslo og Akershus, Østfold og Hedmark ble overført for direkte behandling i Statens helsetilsyn, melder VG.

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009