MinTankesmie

Statistisk sentralbyrå (SSB)

Dyr helse er ikke alltid best
forskning.no 9.12.2009
Norge bruker svært store ressurser på helsetjenesten, vi har god helsetilstand og stort sett gunstige helsevaner. Likevel skårer vi bare middels på OECDs nye helsetjenesteundersøkelse.

OECD-rapporten "Health at a Glance 2009" bygger på registrerte data fra helseinstitusjoner i alle 30 medlemsland.

- For første gang har vi en ordentlig måling av helsetjenestens arbeid, sier Geir Bukholm, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. (...)

Bare USA brukte mer ressurser enn Norge på helsetjenester per innbygger i 2007. Men bryter man ned utgiftene på ulike typer tjenester, er bildet mer sammensatt. (...)

Står resultatene i forhold til innsatsen?
Med helseutgifter per innbygger høyt over gjennomsnittet for OECD er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer enn gjennomsnittet for OECD-landene.

Ifølge rapporten skårer norsk helsetjeneste bare gjennomsnittlig på hele 8 av de i alt 15 indikatorene for kvalitet i behandling og forebygging (se faktaboks) og mer enn gjennomsnittlig på bare 6 indikatorer. (...)

(Anm: Health at a Glance – Indicators 2009. Rapport fra OECD, desember 2009. (oecd.org).)

- Politikere krever opprydning om helsetall

Hva forteller OECD-tall for helseutgifter?
ssb.no 30.4.2012
OECDs tall for helseutgiftsnivået i Norge har nylig vært omtalt i media. Her redegjør SSB for noen aktuelle spørsmål.

Spørsmål: Hva sier OECD-tallene om nivået på norske helseutgifter sammenlignet med andre land?
Svar: Helseutgifter per innbygger, målt i felles prisnivå, viser at USA bruker klart mest. Deretter kommer Norge tett fulgt av Sveits, Nederland og Luxemburg. Målt på denne måten, bruker Danmark og Sverige noe mindre på helse enn det Norge gjør.

Ser man på helseutgifter som andel av BNP ligger Norge omtrent på OECD-snittet, med mellom 9 og 10 prosent. De andre nordiske landene har også hatt andeler på mellom 9 og 10 prosent, etter 2002, med en liten økning fra 2008 til 2009. I 2009 utgjorde helseutgiftene i Danmark 11,5 prosent av BNP, i Sverige var andelen 10 prosent, i Finland 9,2 prosent, men Norges helseutgifter utgjorde 9,8 prosent. (...)

Politikere krever opprydning om helsetall
vg.no 21.4.2012
OPPGITT: - Det er utrolig at regjeringen bruker en retorikk om at Norge ligger på topp i Europa i helseutgifter. Flere forskere har den siste tiden vist at dette ikke stemmer, seier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF).

Både Høyre, KrF og Senterpartiet krever å få klarlagt om Norge bruker mye eller lite penger på helse sammenlignet med andre europeiske land.

Regjeringen har lenge basert sin helsepolitikk på tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som viser at de norske helseutgiftene er blant de høyeste i verden. Men ifølge flere norske forskere er det tvilsom om tallene stemmer.

- Det er utrolig at regjeringen bruker en retorikk om at Norge ligger på topp i Europa i helseutgifter. Flere forskere har den siste tiden vist at dette ikke stemmer, seier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) til Nationen. (...)

- Toyota-metode kan spare sykehus for milliarder

Toyota-metode kan spare sygehuse milliarder
b.dk 26.3.2012
Det danske sundhedsvæsen kan hente op mod 15 mia. kr. om året med LEAN-metoder, vurderer tidligere dansk chef for svensk storsygehus. Regionsformand er positiv.

15 milliarder kroner.
Så meget kan danske sygehuse spare - og patienterne kan i tilgift få hurtigere behandling - hvis sundhedsvæsenet i stor skala begynder at gøre brug af en særlig produktionsmetode, som er udviklet på de japanske Toyota-fabrikker med det formål at producere biler i lyntempo.

Det vurderer den tidligere danske direktør for Skånes Universitetssjukhus Bent Christensen, der hentede 400 mio. sv. kroner ved at rationalisere arbejdsgangene på det svenske storsygehus efter inspiration fra den japanske metode, kaldet LEAN (trimmet, red.).

»I Skåne lå forbedringspotentialet i snit på 15 pct., og jeg ser intet til hinder for, at man kan opnå forbedringer i samme størrelsesorden i det danske sundhedsvæsen. Hvis topledelserne på sygehusene og regionsgårdene vil engagere sig 100 pct. i det, vil der kunne hentes op til 15 mia. danske kroner i rationaliseringsgevinster ud af det danske sundhedsvæsens samlede budget på godt 100 mia. kroner,« siger Bent Christensen.

Metoden går ud på at granske alle arbejdsgange, der indgår i et patientforløb, og skære alle de aktiviteter væk, som er overflødige og ikke har nogen værdi for patienten. Det kan være at droppe nogle henvisningsblanketter eller samle specialister på ét sted, så patienterne slipper for at blive sendt rundt mellem et hav af afdelinger og forskellige funktioner. (...)

- Helsetjenesten mangler dirigenter

Helsetjenesten mangler dirigenter
Bjarne Hjeltnes lektor, Høgskolen i Oslo og Akershus , Geir Sverre Braut assisterende direktør, Statens Helsetilsyn
aftenposten.no 20.4.2012
Helse-Norge. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler – et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus.

Den ene av oss har måttet følge sine to sønner den siste veien av deres korte liv, med tett kontakt med helsetjenesten. Den andre har i en årrekke hatt sitt hovedvirke knyttet til tilsyn med den samme helsetjenesten. Vi har begge helsefaglig utdanning, og vi har i flere tiår arbeidet med utdanning av helsepersonell på ulike nivåer. Selv om våre utgangspunkter er ganske ulike, ender samtalene våre alltid opp i en felles uro for sviktende profesjonalitet og mangelfull faglighet i styringen av tjenestetilbudet. Denne kronikken handler om denne uroen. (...)

Symfoniorkester
Et litt enkelt bilde kan kanskje være sykehusposten som symfoniorkester. Det trengs en tydelig og dyktig dirigent, med klare faglige mål, for å sikre at individualistiske musikere med virtuose egenskaper kan spille sammen til andres og egen glede.

Slike dirigenter er mangelvare på klinisk nivå i den norske helsetjenesten i dag. (...)

- Pensjon og trygd spiser fire av ti kroner i statsbudsjettet

Pensjon og trygd spiser fire av ti kroner i statsbudsjettet
nrk.no 30.5.2011
Aps finanspolitiske talsmann er bekymret over at velferdsutgiftene i Norge tar en for stor del av statsbudsjettet.

Gode pensjon-, trygde-, og støtteordninger er bestemte, ikke bevilgede utgifter. I år går fire av ti statsbudsjettkroner til regelstyrte ytelser, får NRK opplyst.

Pengene kan dermed ikke prioriteres ulikt av de forskjellige partiene, og politikernes årlige handlingsrom blir mindre. (...)

– Vokser mindre enn ellers
Regjeringen la fredag frem uførereformen. Denne viser at de rødgrønne ikke har minket de regelstyrte utgiftene på statsbudsjettet. Men på sikt skal økningen bli mindre, opplyser statsminister Jens Stoltenberg.

– De vokser mindre enn de ellers ville ha gjort, fordi vi greier å gjøre gjeldende for både de som har vært uføre og de som har vært yrkesaktive - de endringene som ligger i alders- og pensjonsreformen, sier Stoltenberg. (...)

Christian Tybring-Gjedde i Frp lar seg ikke imponere av Aps taktikk. (...)

Frp tror lavere skatt får flere i jobb. De vil øke oljepengebruk til investeringer, ikke regelstyrte utgifter. (...)

– Utgangspunktet her var at Arbeiderpartiet har styrt i seks år og de klarer ikke å få ned forbruksveksten. Så sier det samme partiet at alternative løsninger er totalt feil, men de har ikke noe svar på hvordan de skal få det bedre. Da er det kanskje greit å ta litt selvkritikk og ha litt selvinnsikt, og si at «okay, muligens har vi ikke så totalt rett som vi trodde», sier Tybring-Gjedde. (...)

- Forebyggelse er ikke bare bedre enn kur, det er også billigere og mer medmenneskelig

Nordmenn sitter seg syke
nrk.no 3.4.2012
Se video: Nordmenns fysiske form er lite å skryte av, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

– Mange her i landet er i så dårlig form at det går på helsa løs. Det trengs en nasjonal slagplan for å få folk i bedre form, mener professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.

Hun er nestleder i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som skal gi myndighetene råd. I brev til statsministeren og en rekke statsråder advarer rådet mot «et alarmerende lavt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen» og etterlyser et nasjonalt krafttak for å rette på situasjonen.

Les også: Vil ha flere stier og gratis naturloser

– Den fysiske formen her til lands er ikke noe å skryte av. Bare tjue prosent av voksne er fysisk aktive en halv time om dagen, og halvparten av 15-åringene er fysisk aktive den anbefalte timen hver dag. 15-åringene sitter 40 timer i uka foran skjermen, så de sitter seg syke. Dette kommer vi til å merke konsekvensene av om bare noen få år.

– Hvilke konsekvenser?

– Inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for nesten alle livsstilssykdommene, som overvekt, diabetes, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. (...)

…And the only side-effects are good ones (...Og de eneste sideeffekter er positive)
The Lancet Oncology 2011;12(10):924-925 (September)
If we want to bend the cost curve—ie, reduce the rate of annual increases in health-care spending—many effective ways are outlined in the Commission for The Lancet Oncology¹ and in other recent reports.² However, one of the simplest yet most cost-effective approach may be encouraging patients to eat and live more healthfully.

Prevention is not only better than cure, it's also cheaper and more compassionate. (Forebyggelse er ikke bare bedre enn kur, det er også billigere og mer medmenneskelig)

Last year, US$2•5 trillion were spent on medical care in the USA, 95—98% of which was spent to treat disease after it had already occurred.³ Chronic diseases, including cancer, account for 75% of health-care costs, yet these diseases may often be prevented or beneficially affected by making comprehensive lifestyle changes. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Fysisk inaktivitet og fedme øger risiko for kroniske smerter
arbejdsmiljoviden.dk 28.6.2011
Kombinationen af manglende motion og overvægt er forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg, nakke og skuldre i den voksne befolkning. Det viser norsk undersøgelse.

Sammenhæng mellem motion, BMI og kroniske smerter
Fysisk inaktivitet og høj BMI er i den almindelige voksne befolkning forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg samt i nakke og skuldre.

Det viser resultaterne af et studie i Norge, hvor forskere har fulgt ca. 30.000 mænd og kvinder over en tiårig periode.

Smerter koster dyrt
Kroniske smerter i bevægeapparatet udgør en stor samfundsøkonomisk udfordring, og derfor er det afgørende at kunne dokumentere, hvilke forebyggende foranstaltninger, det er berettiget at sætte i værk.

Forskernes formål med undersøgelsen var at lave en undersøgelse af sammenhængen mellem motion, BMI (Body Mass Index) og risikoen for at udvikle kroniske smerter i lænderyggen samt i nakke og skuldre. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

Dålig koll på biverkningar
dagensmedicin.se 21.11.2011
Medvetenheten kring medicinernas biverkningar på patienterna är låg bland akutsjukhusen, få vet hur vanligt det är.

Sveriges Radios program Kaliber har kontaktat 50 akutsjukhus över hela landet. Av de 40 som svarade var det bara fyra som visste om hur vanligt det är att patienterna blivit sjuka på grund av mediciner.

Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna, har forskat på patienter som läggs in på grund av läkemedel.

– Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdssammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger hon till Sveriges Radio. (...)

- Registrerte ulykkene og halverte skadene

Registrerte ulykkene og halverte skadene
aftenposten.no 17.10.2011
Noen velplasserte bøtter med skjellsand har spart Os kommune i Østerdalen for over to millioner i årlige utgifter.

Os kommune er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge ulykker og skader ved å registrere dem. Mens man ennå ikke har fått på plass en nasjonal registrering av skader og ulykker, har kommunelege Helge Lund registrert rubbel og bitt av skader og ulykker i Os kommune siden 1996.

– Siden det er en liten kommune med ett legekontor og en motivert befolkning, er det ganske enkelt. Mye enklere enn å få til noe lignende i hele Norge, sier Lund.

Han kan dokumentere stor nytteverdi av registreringen. Blant annet registrerte han at lårhalsene røk når eldre folk skulle ut og hente avisen på glatt føre. Denne ikke veldig oppsiktsvekkende opplysningen gikk han til kommunen med. Der tok de tipset på alvor, og Frivillighetssentralen begynte å kjøre ut bøtter med skjellsand til alle eldre innbyggere i kommunen. Bøttene ble satt i gangen, og de eldre strødde ved behov.

– Enkelt, men det virket. I løpet av to, tre år sank antall lårhalsbrudd fra 15 til 7–8 pr. år, sier Lund. (...)

Dyre lårhalsbrudd. Helsedirektoratet koster en pasient med lårhalsbrudd samfunnet i gjennomsnitt 350 000 kroner. Syv pasienter med brudd ville kostet godt over to millioner kroner.

– I tillegg til pengene får alle de som ikke brekker lårhalsen et bedre liv, sier Lund, som også har satt fokus på landbruksskadene som det var mange av i kommunen.

– De er også omtrent halvert etter at vi gikk ut med opplysninger om dem – og fokuserte på hvordan de skjer. (...)

Oslo Skadelegevakt, som også lenge har vært god på skaderegistrering, fant for et drøyt år siden ut at den fikk urimelig mange pasienter med kuttskader i hånden etter at de hadde forsøkt å dele en avocado. Skadene kunne være både omfattende og langvarige. De gikk ut i mediene litt humoristisk – men ikke uten en alvorlig baktanke – advarte mot avocadoskader og viste folk hvordan en avocado bør behandles.

Prioriteres ikke. Resultatet? – Omtrent en halvering av slike skader, sier seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt. Mange fingre og mye penger ble spart.

Å registrere skader og ulykker hjelper alene ingenting, men disse enkle eksemplene viser at opplysningen man får ved en slik registrering, kan være nyttige i et veldig lønnsomt forebyggende arbeid.

– Hvorfor går det da så tregt å få et register på plass?

– Fordi forebyggende arbeid egentlig ikke prioriteres, mener Lund. – Det er bare festtaler og høy sigarføring. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

- Økonomisk vekst gir flere krefttilfeller i Kina

Økonomisk vekst gir flere krefttilfeller i Kina
vg.no 30.10.2011
Antallet mennesker som blir rammet av kreft i Kina stiger på grunn av økt forurensing og et mer stressende arbeidsliv, ifølge en rapport fra Beijings institutt for kreftforskning.

Rapporten viser baksiden av Kinas økonomiske framgang.

De siste ti årene har antallet tilfeller av lungekreft økt med 56 prosent, mens brystkreft har økt med 127 prosent, ifølge rapporten.

Lungekreft skal være den vanligste dødsårsaken blant kinesiske menn, mens brystkreft skal være det samme for kinesiske kvinner. (...)

- Norske sykehus trues av enorm gjeld (De regionale helseforetakene)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

Frp: Paradoks at de får høyere lønn når de ikke leverer
vg.no 17.1.2012
Slakter helsetoppenes høye lønninger

(VG Nett) En ny rapport viser at helsetoppenes lønn øker mye mer enn lønnen til deres ansatte. Frp forlanger at Helseministeren tar grep. (...)

Ba helsetoppene om å moderere seg - økte lederlønningene likevel
vg.no 17.1.2012
Riksrevisjonen: Helseforetakene har vært tonedøve

(VG Nett) Toppene i Helse Sør-Øst tjente minst 1,4 millioner i 2010. Det gjorde gapet mellom lederne og de andre ansatte enda større. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

Millionlønninger til helseledere
aftenposten.no 6.10.2011
Sjefene for landets helseregioner tjener alle over millionen. Lønnsvinneren er Bente Mikkelsen i det mektige Helse Sør–Øst.

Lønnsvilkårene for de fire toppene i helseregionene i Norge kommer frem i statsbudsjettet.

Bente Mikkelsen, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst mottok i 2010 lønn på litt over 2 millioner kroner. Hun har i sin avtale rett på etterlønn i 12 måneder under gitte forutsetninger.

Hennes kollega i Helse Vest, Herlof Nilssen, var den nest best betalte helseforetaklederen med en lønn på 1 915 000 kroner i 2010. (...)

Norske sykehus trues av enorm gjeld
nrk.no 8.7.2011
Etter årevis med overforbruk og investeringer har norske sykehus opparbeidet seg gjeld på enorme 52 milliarder kroner. 7,7 milliarder er kortsiktig kassekreditt.

Nå henger gjelden over helseforetakene som en konstant plage:

- Dette er betaling for «gammel moro», forklarer direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge.

Halvparten av den totale gjelden på 52 milliarder har kortsiktig løpetid, noe som vanligvis innebærer høyere rentekostnader. Og den gjelden som har føket i været det siste året er såkalt kassakreditt. Fra 2009 til 2010 gikk den opp med 60 prosent, fra 4,7 milliarder til 7,7 milliarder kroner. (...)

Helsepolitikere reagerer på direktørlønninger
vg.no 29.11.2010
Helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Laila Dåvøy (KrF) reagerer på mange direktører med millionlønninger i Helse Vest.

- Det er for mange som tjener for mye, sier Toppe til Bergens Tidende.

Dåvøy vil fjerne de regionale helseforetakene, og sier at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.

Bergens Tidende har kartlagt direktørlønningene ved Helse Vest og skriver at 46 direktører tjener til sammen 45 millioner kroner. (...)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

Norge får minst helse ut av hver krone
aftenposten.no 6.6.2008
- Vi ligger i verdenstoppen i bruken av helsekroner, men vi får veldig mye mindre ut av hver krone enn andre land, advarer Høyres Inge Lønning.

To ferske internasjonale undersøkelser, en fransk og en britisk, viser det samme: Ingen andre land bruker så mye penger pr. innbygger på helse som Norge (USA holdt utenfor på grunn av annen struktur) og får så lite helse igjen. Mens den ene plasserer Norge på 16 plass i europeisk sammenheng, ender Norge i den andre på 18. plass. (...)

Lite helse for pengene
aftenposten.no 19.7.2005
Hver nordmann kostet helsevesenet drøyt 25.000 kroner i 2003. Ti år tidligere var beløpet under 12.000 kroner.

Kun USA bruker mer penger på helse per innbygger enn Norge, viser tall fra OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, skriver Dagens Næringsliv.

- Norge har vært dårligere til å få helse ut av kronene enn andre land, sier professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo til avisen.

Utgiftsveksten i Norge har vært langt raskere enn i andre vestlige land. Ifølge Hagen er reformer innen helsevesenet og høy lønnsvekst for leger og sykepleiere viktige årsaker til utgiftsveksten. (...)

- Kostnad er et etisk spørsmål

Cost is an ethical issue (Kostnad er etisk spørsmål)
BMJ 2011; 342:d2813 (4 May)
Penger er mangelvare, så det å få noe ut av pengene er nødt til å ha topp prioritet for alle oss innen helsevesenet. Som Jim Easton, mannen som har ansvaret for forbedring og effektivitet hos NHS, alltid sier i sine foredrag, at kostnad er et etisk spørsmål. Så hvorfor har vi da så lite informasjon om kostnadseffektivitet? (Money is tight, so getting value for money has to be a top priority for all of us in healthcare. As Jim Easton, the man in charge of improvement and efficiency for the NHS, says whenever he speaks, cost is an ethical issue. Why, then, do we have so little information on cost effectiveness?)

Teppo Järvinen and colleagues find this especially worrying in the case of drug treatments for prevention (doi:10.1136/bmj.d2175). They say that for major preventive drugs, such as statins, antihypertensives, and bisphosphonates, there are “no valid data” on effectiveness or cost effectiveness. This may come as a surprise to some of you. It did to me. They explain that claims for the cost effectiveness of these and other drugs are based on efficacy data from randomised trials in idealised populations. In the real world of clinical care, true cost effectiveness may be much lower. Malcolm Willett’s cartoon shows a man standing on the bottom “efficacy” rung of a ladder: “This is fine,” he says. “I can see all the evidence I need from here.”

What Järvinen and colleagues urge us to recognise is that we can’t. To really see whether these drugs represent value for money, we need to take two steps up. We need to understand effectiveness and cost effectiveness in real clinical settings. As an example of how to do this, they refer to a 2001 study by Clare Robertson and colleagues (BMJ 2001;322:701, doi:10.1136/bmj.322.7288.701). But they point out that this assessed a non-drug intervention—exercise for preventing falls in older adults. “We wonder at the virtual absence of empirical cost effectiveness data on preventive drugs when drug companies stand to make millions of profit a week if their drugs are shown to reduce important clinical outcomes in the community setting.” (...)

- Alzheimer kan true verdensøkonomien

Number of people with dementia will reach 65.7 million by 2030, says report
:BMJ 2012;344:e2604 (11 April )
Developing countries will be hit hardest by the worldwide increase in the numbers of people with dementia, says a report from the World Health Organization and Alzheimer’s Disease International.

The report, Dementia: a public health priority, says that low and middle income countries face the largest growth in numbers of people with the disease over the coming years but warns that these countries do not have the workforce or infrastructure to cope with the problem.

Currently 58% of people with dementia live in low and middle income countries and this is projected to increase to 71% by 2050. Rapid increases in the numbers and proportions of older people are forecast for China, India, and Latin America. By 2050 people aged 60 or older will account for 22% of the world’s population, four fifths of whom will be living in Africa, Asia, and Latin America.

The report states: “As yet, public and policy-maker awareness of dementia and health system preparedness for it are much more limited in these regions where the epidemic will be concentrated in the coming decades.” (...)

Dementia Patients More Likely to Be Hospitalized
medpagetoday.com 11.1.2012
Dementia was associated with higher hospitalization rates in patients 65 and older and many of the admissions were preventable with better outpatient care, a longitudinal study found.

All-cause admissions rose 41% with incident dementia compared with other seniors in the same integrated healthcare system after adjustment for other factors (P<0.001), Elizabeth A. Phelan, MD, MS, of the University of Washington in Seattle, and colleagues reported.

Potentially preventable hospitalizations, such as those for urinary tract infections, were 78% more common with dementia (P<0.001) in the fully adjusted results appearing in the January 11 issue of the Journal of the American Medical Association. (...)

(Anm: Association of incident dementia with hospitalizations" JAMA 2012; 307: 165-172 (January 11).)

(Anm: Prevention of unnecessary hospitalization for patients with dementia: the role of ambulatory care" JAMA 2012; 307: 197-198. (January 11).)

Legerapport mener alzheimersyke Svenn (72) ikke skal ha medisin
nrk.no 7.11.2011
VIL IKKE MEDISINERES: Ekteparet Svenn og Aslaug Karoline Lekang har bestemt at Svenn ikke skal medisineres mot sin alzheimers sykdom. En ny legerapport støtter valget og sier medisinering er bortkastet.

Svenn Lekang (72) kjenner ikke lenger igjen verken seg selv eller hytta. Likevel har han og kona bestemt at han ikke skal medisineres mot alzheimer. En ny legerapport støtter valget. (...)

Legerapport mener medisin er bortkastet
NY RAPPORT: Fred Andersen har utarbeidet en doktorgradstudie som konkluderer med at medisin i behandling av alzheimer ikke virker.

Hvert år rammes rundt 9000 nordmenn av hjernesykdommen som har symptomer som hukommelsestap, orienteringsproblemer, tap av emosjonell kontroll, aggresivitet og språkproblemer.

Dette behandles vanligvis med medisiner, noe både ekteparet Lekang og en fersk legerapport er uenig i.

Lege Fred Andersen har gjennomført en doktorgradstudie som konkluderer med at medisinering mot alzheimer er bortkastet bruk av penger.

– Denne studien viser at det ikke er noen dokumentert effekt ved bruk av medisinering mot alzheimer, sier Andersen.

I følge han viser det seg derimot at tabelettene som er i bruk i dag ikke har annen effekt enn å skape bivirkninger for pasienter med allerede svekket livskvalitet.

– Den eneste effekten vi kunne avdekke av medisinbruken var bivirkninger. Men studien viser også at fysisk aktivitet og kan forsinke sykdomsprosessen med opptill ett år, sier han.

– Historisk disputas (...)

Alzheimer kan true verdensøkonomien
vg.no 24.6.2011
Alzheimers sykdom vil de neste årene bli så dyrt for helsevesenet at mange land få problemer med å betale, advarer ekspertene.

Mellom 24 og 37 millioner mennesker verden over antas i dag å lide av den uhelbredelige sykdommen, som svekker hjernens funksjoner og gir hukommelsessvikt hos pasientene.

Innen 2050 anslår ekspertene at rundt 115 millioner mennesker vil lide av sykdommen, og de oppfordrer nå verdens ledere til å satse mer på forskning for å finne behandlingsmetoder. (...)

Både USA, Russland, Europa og deler av Asia opplever nå fallende innbyggertall, færre yrkesaktive og flere mennesker som er avhengige av støtte fra helsevesenet, sier George Vradenburg.

Han har grunnlagt organisasjonen USAgainst Alzheimers og orienterte torsdag Kongressen om hvilke følger sykdommen kan få i årene framover. (...)

- Er det mulig å forhindre Alzheimers sykdom?

Grasping for Any Way to Prevent Alzheimer’s (Søken etter mulige måter å forhindre Alzheimers sykdom)
nytimes.com 25.7.2011
Is there a way to prevent Alzheimer’s disease? Last week, a study presented at the Alzheimer’s Association International Conference in Paris suggested there might be, something that would give hope to millions who worry that one day they may be struggling with dementia.

The new study, by researchers at the University of California, San Francisco, estimated how many Alzheimer’s cases might be attributable to certain behaviors or conditions: physical inactivity, smoking, depression, low education, hypertension, obesity and diabetes.

The authors used a mathematical model to surmise that these behaviors and conditions, all of which can be modified, are responsible for about half of the roughly 5.3 million Alzheimer’s cases in the United States and 34 million cases worldwide.

And they calculated that if people addressed these risks — by exercising, quitting smoking, increasing their education or losing weight, for example — a significant number of Alzheimer’s cases could be prevented. Reducing the prevalence of these risk factors by 10 percent, the researchers estimated, could prevent 1.1 million cases worldwide; reducing these risk factors by 25 percent could prevent more than three million cases. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Alkohol koster samfunnet 1,9 dollar per drink

$1.90 per drink (1,9 dollar per drink)
healthland.time.com 17.10.2011 (Time)
The cost of excessive drinking in the U.S., which adds up to $223.5 billion per year — borne by both the government and individuals. Most of the cost results from losses in workplace productivity (72%), health care expenses (11%), law enforcement and other criminal justice expenses (9%), and the cost of car accidents from drunk driving (6%), according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). The total doesn't take into account the costs of pain and suffering in drinkers or family members who are affected. The CDC defined excessive drinking as binge or heavy drinking and any drinking by pregnant women or underage youth. [via CDC] (...)

– Helse-Norge må satse på kreftteknologi - ikke på de døende

– Helse-Norge må satse på kreftteknologi - ikke på de døende
nrk.no 22.3.2012
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen la i dag frem en rapport om prioriteringer i Helsevesenet.

Ifølge Helsedirektoratet bør helsetjenesten satse på høyteknologi, og særlig innen kreftbehandlingen. Hos døende kreftpasienter og eldre bør det kuttes.

– Vi ønsker å satse på den nye, dyre teknologien. Det dreier seg om maskiner som operasjons- og røntenmaskiner og dyre legemidler, sier helsedirektøren til NRK.no, etter å ha lagt frem rapporten for hvordan Helse-Norge skal prioritere fremover.

LES OGSÅ: Bare Oslo og u-land bruker så gamle strålemaskiner

Nei til livsforlengende medisin
Men teknologi som bare er litt bedre enn den vi allerede har, skal det ikke satses på.

– Vi må konsentrere ressursene rundt det som er banebrytende, understreker Larsen.

Men ny teknologi til døende mennesker vil helsedirektøren si nei til.

– De fleste kreftmedisiner går til kreftpasienter med uhelbredelig kreft. Medisinene forlenger livet i noen måneder, og slike medisiner vil vi si nei til i det norske helsevesenet. Vi må konsentrere ressursene til de vi kan helbrede.

Larsen mener helsetjenesten bør være tilbakeholdne med å bruke store ressurser på terminalpasienter, også eldre i livets siste fase. (...)

- Leger har dårlig statistikkunnskap

Dyrt med dålig statistikkunnskap
dagensmedicin.se 4.5.2011
Läkares dåliga statistikkunskaper leder till stora kostnader för vården anser en expert, som också säger att patienter ofta är sämre informerade efter att de träffat läkare än innan.

Det är Dagens Medicins danska systersajt som rapporterar om boken ”Bettor Doctors, Better Patients, Better Decisions” där 40 internationella experter diskuterar vårdsektorns problem.

Där drivs tesen att en av de största källorna till slöseri i vården är att läkare och patienter inte har tillräckliga kunskaper för att förhålla sig kritiskt till statistiska bevis om olika behandlingsformers för- och nackdelar.

Gerd Gigerenzer vid Max Plank institutet för utbildningsforskning är redaktör för boken tar siffror kring mammografi som exempel. Han berättar hur de som lämnar information lurar både läkare och patienter genom att använda relativa och absoluta tal om risker på ett manipulativt sätt.

Nyttan av en behandling beskrivs oftast i relativa tal.

Risken att dö i cancer är 20 procent mindre för dem som genomgått mammografi heter det, i en broschyr, men att det handlar om 5 på 1000 jämfört med 4 på 1000 nämns inte.

Och risken för skador nämns, om den tas upp, oftast i absoluta tal, något han menar är ägnat att få den att framstå som mindre.

Många läkare låter sig luras av detta, och deras dåliga förståelse för statistik leder till att de sprider felaktiga uppfatningar vidare, anser han.

Han berättar för tidningen om en stor europeisk undersökning med över 10 000 patienter från nio olika länder visar att över 90 procent av kvinnorna överskattar fördelarna med bröstcancerscreening.

– I genomssnitt var patienterna en smula sämre informerade efter att de varit i kontakt med sina läkare, säger han. (...)

(Anm: Statistikk og helseregistre (mintankesmie.no).)

– Det sløses mest på friske pasienter

Vil at folk flest skal betale mer for helse
aftenposten.no 21.7.2010
Dagens system for egenandeler på helse er urettferdig og rammer svake grupper, mener Høyres Bent Høie. Han krever full revisjon av hva du selv skal betale for i helsetjenesten.

Egenandeler i helsetjenesten er et av helsepolitikkens mest kontroversielle temaer.

De har skapt politisk trøbbel for dagens regjering, for Bondevik II-regjeringen – og var helseminister Tore Tønnes (Ap) mest konfliktfylte sak under Stoltenbergs første regjering.

• Bør de med vanlig tykkelse på lommeboken betale mer av helseutgiftene selv?
• Bør fattige grupper skjermes enda mer enn i dag?
• Og hva bør det offentlige ikke betale for i det hele tatt? (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

Global helseprioritering
OLE FRITHJOF NORHEIM, lege og professor i medisinsk etikk, Universitetet i Bergen ANDREAS FØLLESDAL, professor og forskningsleder, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 21.6.2010
TUNGE VALG. Alle land må gjøre tunge valg om helsetjenester. Hvor mye av nasjonalproduktet bør gå til helse? Hvilke pasientgrupper bør prioriteres?

Sykdomsbyrde. De fattigste 20 prosent av befolkningen i lavinntektsland bærer 80 prosent av sykdomsbyrden i verden. Det internasjonale samfunn har forpliktet seg til tusenårsmålene for helse, men mange land har langt igjen. I Malawi er mødredødeligheten 1140 pr. 100 000 fødsler. I Nigeria dør 161 barn pr. 1000 levende fødte før de fyller fem år. I Sør-Afrika har forventet levealder falt fra 62 år i 1990 til 51 år i dag, særlig på grunn av HIV/AIDS. Udekkede behov for helt grunnleggende helsetjenester står i kø. Hvilke forpliktelser har Norge til å bidra til mer rettferdig prioritering – over landegrenser og innad i hvert enkelt land? (...)

– Det sløses mest på friske pasienter
aftenposten.no 18.6.2010
– Det brukes altfor mye ressurser på friske, bekymrede mennesker, sier forsker Linn Getz. Så generelle er retningslinjene, at ni av ti nordmenn kommer inn i risikogruppene for blodtrykk og kolesterol. (...)

Forsker og lege Linn Getz ved Reykjavik Universitetssykehus mener den pågående debatten (se lenkene under) om prioriteringer i helsevesenet også må handle om bruken av ressurser i hverdagsmedisinen.

– Før vi slutter å ta oss råd til veldig kostbar og avansert behandling for de sykeste, bør vi rette søkelys mot den sløsingen av ressurser som foregår i hverdagsmedisinen. Legekontorene fylles opp av bekymrede, friske mennesker som jakter på små tegn til mulig sykdom. Og legene på sin side er nå utrustet med retningslinjer på en rekke områder som gjør at det meste av befolkningen hører hjemme i en risikogruppe, enten for litt høyt blodtrykk eller noe annet, sier Getz. (...)

- Nesten 40 prosent av euoperne lider av psykisk sykdom

Helsedirektør i utakt
Tor Levin Hofgaard - president, Norsk Psykologforening
aftenposten.no 3.4.2012
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen er på farefull ferd når han i sin kronikk i Aftenposten 22. mars gjør prioriteringsarbeidet i helsevesenet til en kamp mellom
somatisk og psykisk helse.

Først og fremst er Larsen på kollisjonskurs med sine oppdragsgivere. Samhandlingsreformen pålegger kommunene økt ansvar også for det psykiske helsetilbudet. Samtidig har spesialisthelsetjenesten stående ordre om å « ... fortsette arbeidet for å gjøre sine tjenester mer tilgjengelige» (statsbudsjettet, 2012). Med slike signaler i ørene er det umusikalsk av helsedirektøren å ville bruke bremsen.

Psykiske lidelser koster samfunnet 70 milliarder kroner årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter. En av de vanligste lidelsene – depresjon – medfører store personlig kostnader både for den syke, familie og venner. Ingen lidelse trekker mer ut av velferdsbudsjettene. Men med riktige metoder kan hvert tredje depresjonstilfelle forhindres. Nytteverdien er altså, i tråd med prioriteringskriteriene helsedirektøren selv henviser til. Det gir håp i en situasjon der uføreraten blant unge er på vei opp, primært som følge at flere under 40 år får psykiske lidelser. Dette er pasienter som risikerer å havne i permanent utenforskap hvis de ikke tilbys hjelp. Vil helsedirektøren nedprioritere disse menneskene? (...)

Stor studie om psykisk ohälsa ifrågasätts
sverigesradio.se 6.9.2011
Nästan 4 av 10 européer lider av mental ohälsa, enligt en ny sammanställning. Enligt studien får de flesta av dem ingen hjälp med sina problem. Tidigare studier med liknande metoder har använts av Världshälsoorganisationen, WHO. Men frågan är vad som bör och kan kallas mental ohälsa?

Enligt den nya studien lider 38 procent av Europas befolkning, ungefär 160 miljoner personer, av någon form av psykisk ohälsa. Vanligast är ångest, och enligt studien lider upp till fjorton procent av alla europeer av ångest i någon form. Men i studien ingår även diagnoser som sömnsvårigheter och alkoholism. (...)

Nearly 40 percent of Europeans suffer mental illness (Nesten 40 prosent av euoperne lider av psykisk sykdom)
reuters.com 4.9.2011
(Reuters) - Europeans are plagued by mental and neurological illnesses, with almost 165 million people or 38 percent of the population suffering each year from a brain disorder such as depression, anxiety, insomnia or dementia, according to a large new study.

With only about a third of cases receiving the therapy or medication needed, mental illnesses cause a huge economic and social burden -- measured in the hundreds of billions of euros -- as sufferers become too unwell to work and personal relationships break down.

"Mental disorders have become Europe's largest health challenge of the 21st century," the study's authors said.

At the same time, some big drug companies are backing away from investment in research on how the brain works and affects behavior, putting the onus on governments and health charities to stump up funding for neuroscience.

"The immense treatment gap ... for mental disorders has to be closed," said Hans Ulrich Wittchen, director of the institute of clinical psychology and psychotherapy at Germany's Dresden University and the lead investigator on the European study.

"Those few receiving treatment do so with considerable delays of an average of several years and rarely with the appropriate, state-of-the-art therapies."

Wittchen led a three-year study covering 30 European countries -- the 27 European Union member states plus Switzerland, Iceland and Norway -- and a population of 514 million people.

A direct comparison of the prevalence of mental illnesses in other parts of the world was not available because different studies adopt varying parameters.

Wittchen's team looked at about 100 illnesses covering all major brain disorders from anxiety and depression to addiction to schizophrenia, as well as major neurological disorders including epilepsy, Parkinson's and multiple sclerosis.

The results, published by the European College of Neuropsychopharmacology (ENCP) on Monday, show an "exceedingly high burden" of mental health disorders and brain illnesses, he told reporters at a briefing in London. (...)

- Depresjon kan forebygges

Depresjon kan forebygges
ARNE HOLTE- professor, ph.d. assisterende direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt
aftenposten.no 9.10.2011
Forebygging kan rettes mot personer som begynner å få symptomer, utsatte grupper eller hele befolkningen, skriver Arne Holte.

TRUSSEL. Depresjon er den største trusselen mot samfunnets mentale kapital.

Forebygging. Alvorlig depresjon kan forebygges. Det er konklusjonen fra 25 av verdens fremste forskere på forebygging av depresjon etter møtet i Global Consortium for Depression Prevention som nylig ble avholdt i Nederland.

Allerede nå foreligger resultater fra mer enn 30 kontrollerte forsøk. De viser at vi med forebyggende tiltak kan redusere antallet nye tilfeller av alvorlig depresjon med rundt 25 prosent og så mye som 50 prosent når tiltakene tilbys trinnvis. Det tilsvarer, eller er ofte bedre enn, det vi oppnår i behandlingsforsøk etter at alvorlig depresjon har oppstått. De effektive forebyggingsmetodene omfatter både pedagogiske, psykoterapeutiske og farmakologiske tiltak, samt livsstils- og ernæringstiltak. Men disse metodene er lite brukt i Norge utover kurs i mestring av depresjon. (...)

En norsk studie konkluderer med at depresjon alene gir like stor overdødelighet som sigarettrøyking. Men depresjon opptrer som oftest ikke alene. Kombinert med en kronisk fysisk sykdom, som f.eks. hjerte-karlidelse, hjerneslag, kreft eller demens, leder depresjon gjerne til større funksjonshemning, flere komplikasjoner, mer bruk av helsetjenester og høyere dødelighet av den fysiske sykdommen.

Svært lønnsomt
Utgiftene til behandling utgjør kun ti til femten prosent av det depresjon koster Norge. Resten skyldes indirekte kostnader, som tapt arbeidsfortjeneste og trygdekostnader. Kunnskapsbasert behandling av depresjon er derfor svært lønnsomt for samfunnet. Likevel viser vitenskapelige studier at om vi kunne tilbudt alle med alvorlig depresjon slik behandling, ville det ikke begrenset tapet av funksjonsdyktige leveår i befolkningen vesentlig. Det skyldes at stadig nye pasienter ville fortsette å strømme til og at effekten av dagens behandlingsmetoder er begrenset. Forebygging er derfor den eneste vei for å få ned samfunnskostnadene. (...)

- Eldrebølge spiser opp mye av veksten i helsebudsjettene?

Ageing population is not a drain on economy or NHS, says report (Aldrende befolkning tapper hverken økonomien eller NHS, ifølge rapport)
BMJ 2012;344:e2934 (24 April)
Rising numbers of older people should not be blamed for economic problems or for increasing pressure on the NHS, says a report. The effects of population ageing on the health sector are limited because older people are staying fitter, and this group is likely to contribute a substantial proportion to the UK economy provided that they are well looked after, it concludes.

The report, from the School of Pharmacy at University College London, says that when the NHS was established in 1948 there were only 200 000 people in the United Kingdom aged 85 or over. Today the number is 1.4 million, and it is expected to rise to almost three million by 2050.

It is often thought that the ageing population will impose severe strains on the economy and that good quality welfare systems will become unaffordable. But improved life expectancy should not be unfairly targeted for economic woes that arise from other causes, says the report. (...)

Eldrebølgen mye dyrere enn antatt
bt.dk 17.4.2012
Nye beregninger viser en voldsom økning i pensjonsutgiftene hvis levealderen i verden øker med tre år frem til 2050.

Norge er godt forberedt på økte pensjonsutgifter med økt levealder, men det ligger en offentlig utgiftsbombe i utgiftsveksten til helse- og eldreomsorg, sier seniorforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Pensjonsfond, bedrifter og myndighetene i de fleste land er dårlig forberedt på en utgiftseksplosjon i fremtidige pensjonsutbetalinger hvis levealderen øker mer enn antatt.

-  Dersom alle i 2050 kommer til å leve tre år lenger enn tidligere anslått, kommer samfunnet til å trenge ekstra ressurser tilsvarende 1–2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) pr. år, skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i en studie om økningen i levealderen i verden.

BNP er verdien av samlet produksjon i et land. (...)

Professor frykter ikke eldrebølgen
nrk.no 29.3.2012
VIDEO: Professor tror følgene av eldrebølgen er overdrevet.

– De negative konsekvensene av eldrebølgen er overdrevet, mener professor i geriatri, Olav Sletvold, ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Flere eldre vil klare seg selv i framtida fordi de eldre blir stadig friskere. Helsa er faktisk blitt bedre. Tida med funksjonssvikt blir forskjøvet lengre opp i høy alder, sier Sletvold til NRK.

– Problemet er overdrevet
I en stor helseundersøkelse viser tall at bruken av pleie- og omsorgstjenester er blitt halvert for aldersgruppen 67–80 år de siste ti årene.

•LES OGSÅ: Her rammer eldrebølgen

Sletvold mener problemene med eldrebølgen er overdrevet.

– Elendighetsbeskrivelsen og katastrofebeskrivelsen bør vi unngå, mener han. (...)

Demens truer ældreplejen
politiken.dk 25.11.2011
I dag lever 85.000 danskere med diagnosen demens, og det koster hvert år samfundet så dyrt, at man kunne bygge et nyt supersygehus om året for det samme beløb: 8 milliarder kroner.

Og i løbet af de næste 30 år bliver den samlede befolkning så meget ældre, at antallet af demente kommer til at stige til 155.000. På den måde vil sygdommen blive en dobbelt så stor økonomisk belastning for det danske samfund. (...)

Flere eldre utfordrer velferdsstaten
forskningsradet.no 22.11.2011
- Andelen eldre øker, og stadig flere vil trenge helse- og omsorgstjenester. Forskningsrådet har derfor utformet en ny satsing for å møte disse utfordringene, sier divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen i Forskningsrådet.

Den nye satsingen er den største av fem prioritering i Forskningsrådets budsjettforslag for 2013. Satsingen har fått tittelen «Flere aktive og sunne år» og rådet foreslår en bevilgning på 140 millioner kroner. (...)

Gjeldens lange skygge
Ola Storeng - Økonomiredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 3.8.2011
USA OG EU. Høy gjeld viser oftest at et land er i strid med seg selv. Eldrebølgen blir dyrere enn finanskrisen.

I GÅR ETTERMIDDAG trakk verden et lettelsens sukk da også Senatet stemte for budsjettforliket som gir USAs finansdepartement fullmakt til å låne mer penger.
I helgen trodde noen at USA kunne følge i Hellas fotspor og misligholde sin statsgjeld. Førti prosent av de føderale utgiftene dekkes nå ved lånte penger! (...)

Eldrebølgen.
De neste tyve årene vil USA og enda mer Europa bli stilt overfor demografiske endringer som vil sette staten og det politiske systemet på en stor prøve. Flere analyser tyder på at eldrebølgen vil gi statens økte utgifter som stiller oppryddingen etter finanskrisen i skyggen.

Igjen må økonomien tilpasses en ny virkelighet for at ikke gjelden skal fortsette å øke.

I denne situasjonen ser vi at USA er seg selv lik. Kongressen har gitt beskjed om at amerikanerne heller bygger ned sitt sosiale sikkerhetsnett enn å øke skattenivået.
I Europa økes skattene, men i mange land må det likevel kuttes i velferdsordningene. Det politiske nødvendige kommer i konflikt med økonomisk tålmodighet. (...)

Ældre styrer fri af sygdomme
berlingske.dk 6.9.2010
Sundhedsudgifterne vil ikke stige nær så dramatisk som tidligere frygtet, forudser økonomer og Finansministeriet.

Nutidens ældre strutter af sundhed og rammes ikke i nær samme omfang af sygdom som deres forgængere. Det fremgår af de erfaringer, der er høstet på blandt andet hjerteområdet og inden for ortopædkirurgien.

Den nye viden fører nu til, at Finansministeriet og økonomer drastisk reducerer deres skøn over den fremtidige vækst i sundhedsudgifterne som følge af danske pensionisters »sunde aldring«. (...)

Oljefondet ikke nok til å møte eldrebølgen
aftenposten.no 17.12.2010
Eldrebølgen vil føre til at hver av oss kan bli nødt til å betale 32.000 kroner mer i skatt i året, ifølge NHO.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har gjort en fremtidsanalyse som tar for seg årene 2030 til 2050, og hvor mye mer penger det vil koste å opprettholde helsetjenester, eldreomsorg og pensjon.

Ifølge VG er det økte utgiftsbehovet beregnet å utgjøre 13.5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) – tilsvarende 261 milliarder kroner. Det betyr igjen 32.400 kroner i økt årlig skatt for hver skatteyter. (...)

Nearly half of adverse events in US elderly people are preventable (Nesten halvparten av uheldige hendelser hos eldre amerikanere kan forhindres)
BMJ 2010; 341:c6903 (30 November) (In brief)
Nearly half of adverse events in US elderly people are preventable: One in seven US inpatients aged over 65 had an adverse event, contributing to death in 1.5% of cases, says the Department of Health and Human Services. Another one in seven experienced a temporary harm event. The cost to the health system was $324m (£210m; €250m) a month. Physician reviewers said that 44% of events were probably preventable. (...)

Dementia costs hit $604 billion in 2010 (Demens koster 604 milliarder dollar i 2010)
reuters.com 21.9.2010
(Reuters) - The worldwide costs of dementia will reach $604 billion in 2010, more than one percent of global GDP output, and those costs will soar as the number of sufferers triples by 2050, according to a report on Tuesday.

To show the scale of the problem, an Alzheimer's Disease International (ADI) report said that if the costs of caring for an estimated 35.6 million people with Alzheimer's disease and other dementias were seen as a country, it would be the world's 18th largest economy, ranking between Turkey and Indonesia. (...)

What's the true cost of dementia?
bbc.co.uk 21.9.2010
Experts are warning that dementia is the greatest health and social crisis of the century as its global financial burden continues to escalate.

The World Alzheimer Report says dementia costs will amount to more than 1% of the world's gross domestic product this year at $604bn (£388bn).
To put this massive sum into context, if dementia were a country it would be the world's 18th largest economy.

But where exactly does this colossal cost come from? (...)

Nei til dyr behandling
nrk.no 5.6.2010
Det blir en tøffere kamp om ressursene i helsetjenesten framover, varsler Helsedirektør Bjørn Inge Larsen.

Kreftsyke, KOLS-pasienter og hjertesyke er blant pasientgruppene som oftere kan bli nektet effektiv behandling.

Grunnen er at prisen på avansert medisinsk behandling skyter i været, i følge Larsen.

Helsedirektøren sier til Aftenposten at eldrebølgen også vil spise opp mye av veksten i helsebudsjettene. (...)

- Norge kan ende opp som Hellas
nrk.no 11.5.2010
- Vi har større sannsynlighet for å havne i situasjonen til Hellas enn det Hellas har, sier sjeføkonom i Kommunenes Sentralforbund, Per Richard Johansen.

– Vi vil få en mindre eldrebølge enn de fleste europeiske land, men vi kan bli hardere rammet fordi vi har en større inntektsvekst i forkant av eldrebølgen enn hva Hellas har, sier sjeføkonom i Kommunenes Sentralforbund, Per Richard Johansen. (...)

Hollandssyke
Han mener Norge allerede i dag bruker penger vi ikke har. (...)

With Long-Term Exercise, Being 80 Is Just a Number (Med langtidstrening, er det å være 80 bare et tall)
health.yahoo.com 11.5.2010
- TUESDAY, May 11 (HealthDay News) -- In 1977, Jimmy Carter was president, Close Encounters of the Third Kind was in theaters and smoking was still permitted in most public buildings. That was the year Lawrence Golding, now 81, a professor of kinesiology at the University of Nevada, Las Vegas, started a no-frills, boot-camp-style exercise class for men, held weekdays at lunchtime in a building on campus.

Some of those men, aged 30 to 51 when the class began, stuck with the program for more than 20 years. And today they're reaping the benefits of that commitment.

Now graying and many of them grandfathers, they have cholesterol and triglyceride levels that are better than when they were younger, and their aerobic capacity, flexibility and strength have not shown expected age-related declines. (...)

Course of disability in the last year of life is hard to predict (Funksjonsevne de siste leveår er vanskelig å forutsi)
BMJ 2010;340:c1887 (7 April)
All you need to read in the other general journals

N Engl J Med 2010;362:1173-80[Abstract/Full Text]

Although most older people experience disability before they die, little information on the trajectories of disability is available to elderly people, their families, and doctors, as well as planners of services at the end of life. In a longitudinal study, 754 people aged 70 years or more were followed up for 10 years by monthly telephone interviews and more comprehensive home based assessments every 18 months. Disability was assessed across four activities of daily living: bathing, dressing, walking, and standing up from a chair. (...)

Planleggere bør være oppmerksom på at mennesker med svakheter og organsvikt kan trenge like mye støtte mot slutten av livet som mennesker med kreft, og at behovet er mye større for eldre mennesker som dør med langt fremskredet demens. (...) (Planners should be aware that people with frailty and organ failure may need as much support for disability towards the end of life as people with cancer, and this need is much greater for older people dying with advanced dementia.)

Eldrebølge. Selv ikke hjelp utenfra blir nok
aftenposten.no 25.3.2010
Jo da, det blir grått hår, rullatorer og sprengte budsjetter. Og så blir det overraskelser. Noen av dem har allerede dukket opp. (...)

Redningen så langt har vært å ansette mange innvandrere fra vårt fargerike fellesskap. Men selv ikke høy innvandring vil være nok til å dekke fremtidens pleiebehov, fremgår det av tall fra SSB. (...)

Legen som balansekunstner
Anne Hafstad - Kommentator
aftenposten.no 1.3.2010
Forholdet mellom lege og pasient baserer seg på tillit. Den kan bli utfordret hvis legene presses til å tenke for mye samfunnsøkonomi.

I den nye Inkluderende Arbeidsliv-avtalen legges det mer vekt på legens rolle enn tidligere. Det skal satses på tiltak som kan fremme aktivitet og nærvær på arbeidsplassen. Det er klokt. Gradert sykemelding, bedre tilrettelegging for den sykmeldte og nye veiledere for legene er sentrale virkemidler. Samtidig skal det innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til den enkelte lege på vedkommendes sykmeldingspraksis. (...)

- Kroniske sykdommer er dagens epidemier

Half of Americans Projected to Be Obese in 2030 (Halvparten av amerikanere forventet å være overvektige i 2030 )
medpagetoday.com 25.8.2011
If the current "obesity epidemic" continues unchecked, 50% of the U.S. adult population will be obese -- with body mass index values of 30 or higher -- by 2030, researchers said.

Drawing on data from the National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) series from 1988 to 2008, Y. Claire Wang, MD, of Columbia University's Mailman School of Public Health, and colleagues projected that, compared with 2010, there will be "as many as 65 million more obese adults" in the U.S. by that year.

Obesity prevalence in both men and women in their 40s and 50s would approach 60%, the researchers indicated in the Aug. 27 issue of The Lancet, part of a series of papers on the growing worldwide burden of obesity. (...)

(Anm: Health and economic burden of the projected obesity trends in the USA and the UK. Lancet 2011; 378:815-25 (27 August ).)

Tidsinnstilt sykdomsbombe
MINILEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:321 (18.2.2011)
Nordmenn lever lenger og helsen blir stadig bedre – blant annet fordi vi har en god helsetjeneste. Det var hovedkonklusjonen da Helsedirektoratet nylig presenterte sin rapport Nøkkeltall for helsesektoren 2010. Men det er skyer i horisonten: Mer enn halvparten av befolkningen beveger seg mindre enn ti minutter per dag og bare 5 % av 16 år gamle jenter er fysisk aktive daglig. Samtidig har andelen overvektige steget kraftig de siste årene, og de sosiale forskjellene er blitt mer markante. Det er ingen enkle grep som kan snu denne utviklingen, men hvis vi ikke makter det, kan Nøkkeltall for helsesektoren 2050 bli dyster lesning. (...)

(Anm: Nordmenn har aldri vært friskere (helsedirektoratet.no) (PDF).)

Skræmmende tal: Nu er der flere overvægtige end slanke
politiken.dk 27.1.2011
Nu er næsten hver femte svært overvægtig. Det er en kæmpe bombe, der tikker under sundhedsvæsnet. (...)

Andelen af moderat overvægtige er steget fra 35 procent i 2006 til 40 procent i 2010. I samme periode er andelen af svært overvægtige steget fra 14 til 18 procent, fremgår det af undersøgelsen, som offentliggøres fredag. (...)

Rammer flest, koster mest og får minst
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2106 (4.11.2010)
Forekomsten av muskel- og skjelettlidelser er svært høy, og dette koster samfunnet store summer hvert år. Allikevel er det et underprioritert forskningsområde

Muskel- og skjelettlidelser er svært utbredt og medfører betydelige plager for den enkelte i form av smerter, redusert livskvalitet og problemer med å fungere i dagligliv og arbeidsliv (1). Disse lidelsene er blant de hyppigste årsakene til legebesøk. Det er estimert at ryggplager alene ligger bak to millioner fastlegekonsultasjoner per år (2), i tillegg kommer et stort antall behandlinger hos fysioterapeuter og kiropraktorer samt at alternativmarkedet er stort og økende. Muskel- og skjelettlidelser er også hyppigste årsak til sykefravær og uføretrygd i Norge. I 2009 var dette hoveddiagnosen bak 41% av sykefraværsdagene dekket av folketrygden. I tillegg er muskel- og skjelettlidelser de vanligste diagnosene ved uførepensjon og bakgrunn for 36% av nye innvilgelser (3). I dette nummer av Tidsskriftet innledes en temaserie der vi i tre utgaver skal behandle disse folkeplagene. (...)

Obesity related illness consumes a sixth of US healthcare budget (Fedmerelaterte lidelser konsumerer en sjettedel av det amerikanske helsesebudsjettet)
BMJ 2010; 341:c6014 (25 October)
The medical costs of obesity in the United States may be double previous estimates, a new study concludes.

As much as 17% of medical expenditure in the US goes towards the treatment of illnesses caused by obesity, says the study (www.nber.org/papers/w16467), from the National Bureau of Economics Research, an independent, non-profit organisation that is based in Cambridge, Massachusetts.

The authors, John Cawley, associate professor of policy analysis and management at Cornell University, Ithaca, New York, and Chad Meyerhoefer, assistant professor of economics at Lehigh University, Bethlehem, Pennsylvania, analysed data concerning nearly 14 000 non-elderly adults for 2000 to 2005. (...)

Diabetes to double or triple in U.S. by 2050: government
reuters.com 23.10.2010
(Reuters) - Up to a third of U.S. adults could have diabetes by 2050 if Americans continue to gain weight and avoid exercise, the Centers for Disease Control and Prevention projected on Friday.

The numbers are certain to go up as the population gets older, but they will accelerate even more unless Americans change their behavior, the CDC said. (...)

Til kamp mot usunn folkehelse
vg.no 18.10.2010
** Vil øke avgifter på usunn mat
** Vil øke tobakk- og alkoholavgifter
** Vil øke aldersgrensen for å kjøpe tobakk

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen varsler knallharde tiltak for å bedre folkehelsen: Blant annet foreslår han å heve aldersgrensen for kjøp av tobakk til 20 år. (...)

Også på usunne matvarer og alkohol ønsker Larsen å sette opp avgiftene. Helsedirektøren er opptatt av at en av fem nordmenn er fete, det vil si at de har en kroppsmasseindeks på over 30. (...)

Kun én av fem voksne er i dag fysisk aktive tilsvarende anbefalingen om minst 30 minutters aktivitet hver dag. (...)

Kronisk syge dræner statskasse
berlingske.dk 27.8.2010
Kronisk syge tegner sig i dag for op mod 80 procent af Danmarks sundhedsudgifter, der er eksploderet over de seneste år. (...)

»De kronisk syge udgør en meget stor udfordring for samfundet. Der kommer flere af dem, og udgifterne stiger markant,« siger sundhedsøkonom Kjeld Møller Pedersen.

Sundhedsudgifterne er ifølge de nyeste opgørelser på syv år steget med 23 procent til 124,5 mia. i 2008.

Antallet af kronisk syge stiger blandt andet, fordi en række livsstilssygdomme som forhøjet blodtryk, hjerte-kar-sygdomme og diabetes er i vækst. Samtidig kommer der over de næste ti år 200.000 flere danskere over 64 år, og med alderen stiger risikoen for en kronisk sygdom. På den baggrund vil antallet af kronisk syge vokse til to millioner i løbet af de kommende år, viser en rapport fra Statens Institut for Folkesundhed. (...)

- Kroniske sykdommer er dagens epidemier
aftenposten.no 6.5.2010
- Det er en bekymringsfull epidemi som rammer stadig større deler av befolkningen, sier direktør i Folkehelseinstituttet. I dag legges det frem rapport om helsestilstanden i Norge.

"For 100 år siden var det smittsomme infeksjonssykdommer og tuberkulose som tok tusenvis av norske liv. I dag er det kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblem, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som er de store utfordringene for folkehelsen her i landet."

Slik lyder innledningen i Folkehelseinstituttets rapport ” Folkehelserapport 2010 - Helsetilstanden i Norge” som beskriver status for helsetilstanden til nrodmenn.
Ifølge instituttet dør nå de fleste nordmenn av kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft.

Mange nordmenn får dessuten behandling for disse sykdommene i mange år før de dør, eller de har langvarige helseplager som følge av psykisk sykdom, muskel – og skjelettsykdommer, fedme, kols eller type 2 diabetes. (...)

Risikofaktorer
De ikke-smittsomme sykdommene har til dels sammenheng med underliggende risikofaktorer som bruk av tobakk, alkohol, for lite fysisk aktivitet, solingsvaner og kosthold, og kan derfor for en stor del forebygges.

Når det gjelder kreft tror Verdens helseorganisasjon også at nye vaksiner kan forebygge framtidige krefttilfeller; først og fremst vaksine mot hepatitt- B for å forebygge leverkreft og vaksine mot HPV for å forebygge livmorhalskreft. (...)

- Økte helseutgifter kan utløse ny finanskrise

Økte helseutgifter kan utløse ny finanskrise
tv2nyhetene.no 13.4.2011
Hvis ikke kostnadsøkningen blir stanset, kan den utløse en ny og gigantisk finanskrise.

Galopperende helsekostnader truer økonomiene i verdens industriland, advarer det internasjonale pengefondet IMF.

Må redusere kraftig
Også land som både forsøker å kutte kostnadene til helsestell og å styrke folkehelsen for å dempe presset på helsevesenet, er truet av utviklingen. Hvis de ikke får til en betydelig reduksjon i utgiftene, kan de bli rammet av krisen, het det i en IMF-rapport tirsdag.

– Økende utgifter til helsestell utgjør den alvorligste trusselen mot finanspolitisk stabilitet. Disse utgiftene kan bidra til oppbygging av enorm gjeld, og dermed få følger som stiller den forrige finanskrisen helt i skyggen, het det i rapporten.

Lever over evne
I rapporten hevder pengefondets økonomer at mange økonomisk høyt utviklede land i dag lever langt over evne. Den gjennomsnittlige gjelden i G20-gruppen av rike industriland ligger på 103 prosent av det samlede BNP, verdien av varer og tjenester produsert i G20.

For en større gruppe på 29 industriland er gjeldsgraden 97 prosent. IMF mener at hvis det skal være mulig å få tallet ned på 60 prosent av BNP innen år 2020, må mange land raskest mulig kute utgiftene drastisk - selv om eldrebølgen øker presset i helsesektoren. (©NTB)

- Legemiddelkostnader (feilforskrivning er utbredt, ifølge rapport)

Legerapport mener alzheimersyke Svenn (72) ikke skal ha medisin
nrk.no 7.11.2011
VIL IKKE MEDISINERES: Ekteparet Svenn og Aslaug Karoline Lekang har bestemt at Svenn ikke skal medisineres mot sin alzheimers sykdom. En ny legerapport støtter valget og sier medisinering er bortkastet.

Svenn Lekang (72) kjenner ikke lenger igjen verken seg selv eller hytta. Likevel har han og kona bestemt at han ikke skal medisineres mot alzheimer. En ny legerapport støtter valget. (...)

Legerapport mener medisin er bortkastet
NY RAPPORT: Fred Andersen har utarbeidet en doktorgradstudie som konkluderer med at medisin i behandling av alzheimer ikke virker.

Hvert år rammes rundt 9000 nordmenn av hjernesykdommen som har symptomer som hukommelsestap, orienteringsproblemer, tap av emosjonell kontroll, aggresivitet og språkproblemer.

Dette behandles vanligvis med medisiner, noe både ekteparet Lekang og en fersk legerapport er uenig i.

Lege Fred Andersen har gjennomført en doktorgradstudie som konkluderer med at medisinering mot alzheimer er bortkastet bruk av penger.

– Denne studien viser at det ikke er noen dokumentert effekt ved bruk av medisinering mot alzheimer, sier Andersen.

I følge han viser det seg derimot at tabelettene som er i bruk i dag ikke har annen effekt enn å skape bivirkninger for pasienter med allerede svekket livskvalitet.

– Den eneste effekten vi kunne avdekke av medisinbruken var bivirkninger. Men studien viser også at fysisk aktivitet og kan forsinke sykdomsprosessen med opptill ett år, sier han.

– Historisk disputas (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

Demens og depression. Antidepressiva er ikke bedre end placebo
irf.dk 11.10.2011 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Kort om studiet Randomiseret dobbelt-blindt placebokontrolleret multicenter undersøgelse. 326 patienter med Alzheimers sygdom og moderat eller svær depression af mere end 4 ugers varighed blev randomiseret til behandling med sertralin, mirtazapin eller placebo(1).

Det primære effektmål var ændring i score efter 13 uger på en psykometrisk måleskala til kvantitering af depression hos demente (Cornell Scale for Depression in Dementia (CSDD))

I løbet af de første 13 uger blev den gennemsnitlige CSDD score i de tre behandlingsgrupper reduceret med 33 % for sertralin, 39 % for mirtazepin og 43 % for placebo.

Der var ingen forskel i ændringen i score efter placebo og sertralin (gennemsnitlig forskel 1,17 i placebos favør, 95 % confidens interval (CI) -0,23 til 2,58) eller efter placebo og mirtazapin (gennemsnitlig forskel i placebos favør 0,01, CI -1,37 til 1,38). Der var heller ingen forskel mellem ændringen i mirtazapin- og sertralingruppen (gennemsnitlig forskel 1,16 i mirtazapins favør, CI -0,25 til 2,57).

Efter 39 uger var fundene stort set uændrede, og der fandtes heller ingen signifikante forskelle på andre effektparametre. (...)

Hvis lægemidler som antidepressiva, antipsykotika eller midler mod demens alene fungerer som placebobehandling af pårørende og andre omsorgspersoner, risikerer man at fastholde den demente patient i en virkningsløs behandling med potentielle bivirkninger. (...)

Pilleland
information.dk 9.8.2011
Så selv om det er svært at klandre sundhedsministeren for folks personlige pilleforbrug, kan man godt kræve, at han tager ansvar for befolkningens sundhed. Han kunne f.eks. starte med at finde ud af, hvor stort problemet er.

Forestil dig, at antallet af danskere, der drikker, bare blev ved med at stige. Salget af øl, vin og spiritus buldrede fremad. Forestil dig, at ingen vidste, hvor mange der var på vej ud i et misbrug, og hvor mange der allerede var endt som alkoholikere. Og forestil dig så, at myndighedernes svar var at gøre alkohol lettere tilgængelig.

Det er langt ude, men det virker lidt som logikken, når det kommer til medicinforbruget i Danmark. Information har den sidste måned undersøgt danskernes yndlingspiller. Og lad det være sagt med det samme: Dem tager vi mange af. Det næste spørgsmål er så: Tager vi for mange? Sandsynligvis, men vi ved det faktisk ikke, og der lader ikke til at være den store politiske vilje til at gøre andet end at læne sig tilbage og betragte forbruget fortsætte opad. (...)

Misprescribing is widespread among German doctors, says report (Feilforskrivning er utbredt blant tyske leger, ifølge rapport)
BMJ 2011; 342:d3854 (20 June)
German doctors often overprescribe or misprescribe drugs, says a new report commissioned by one of Germany’s largest public health insurers.

The annual pharmaceuticals report by Barmer GEK concludes that German doctors often prescribe highly addictive sleeping pills, antipsychotics to people with Alzheimer’s disease, and so called third generation contraceptive pills instead of second generation pills, which the report says are safer.

Gerd Glaeske, of the Centre for Social Policy Research at the University of Bremen and the report’s main author, told the BMJ that the report is the only one in Germany to compare drug prescriptions with doctors’ diagnoses. It is based on prescriptions and diagnoses of nearly nine million people insured through Barmer—about 13% of Germany’s insured population.

The report also broke down how the nearly €4bn (£3.5bn; $5.7bn) spent in 2010 by Barmer for drugs was allocated. It found that 30% of drug spending goes on just 0.8% of the insured population, 50% on 3.2%, and 80% on 15.2%.

“We have a huge asymmetry in our health system,” Professor Glaeske said. “Only a few account for much of the cost.” (...)

The data also show that one in three people with Alzheimer’s disease are prescribed antipsychotics, meaning that patients with the disease are about six times as likely to be prescribed antipsychotics as the rest of the population. The report says that the death rate of people taking antipsychotics can be as much as 1.7 times that of people who don’t take them.

Antipsychotics are increasingly being used in understaffed German nursing homes “to keep patients quiet and from wandering around,” Professor Glaeske claims. “From my point of view, this is a misuse of antipsychotics. I call it violence against the elderly.” (...)

Värdet av läkemedel ska mätas
dagensmedicin.se 15.6.2011
Hur mycket är ett extra levnadsår värt? Det är en av frågorna som ska besvaras i en studie om värdet av nya läkemedel.

I takt med att allt fler nya dyra läkemedel kommer ut på marknaden frågar sig allt fler hur mycket det är rimligt att samhället betalar för en behandling. Frågan om kostnadseffektiv användning av läkemedel är en av de frågor som kommer att finnas med i regeringens nationella läkemedelsstrategi. Strategin skulle ha presenterats i juni men har skjutits upp till augusti.

Men sista ordet kommer inte att vara sagt om hur samhället ska hantera nya dyra läkemedel. (...)

White House announces plans to reduce prescription drug
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - President Barack Obama's administration unveiled on Tuesday a plan to fight what it calls a prescription drug abuse epidemic.

Between 2002 and 2009, the number of Americans aged 12 and older abusing pain relievers increased by 20 percent, according to the Substance Abuse and Mental Health Services Administration.

"Unintentional drug overdose is a growing epidemic in the U.S. and is now the leading cause of injury death in 17 states," Center for Disease Control Director Dr. Thomas Frieden was quoted as saying in a statement from the White House's Office of National Drug Control Policy.

The Obama administration's plan entails a government-wide public health approach to reduce drug abuse and asks an additional $123 million for drug prevention and an additional $99 million for treatment programs in the 2012 fiscal year, according to the statement.

"Today we are making an unprecedented commitment to combat the growing problem of prescription drug abuse," the statement quoted Vice President Joe Biden as saying.

"This plan will save lives, and it will substantially lessen the burden this epidemic takes on our families, communities, and workforce," he said. (...)

FDA unveils new action on prescription drug abuse
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - The U.S. health regulator ordered painkiller makers to provide educational materials to help train physicians about the correct use of the drugs, as part of the Obama administration's plan to tackle prescription drug abuse.

The U.S. Food and Drug Administration has sent letters to drugmakers manufacturing opioids asking them to prepare materials that physicians or prescribers can use while counseling patients about the risks and benefits of opioid use.

While the documents will be prepared by the drugmakers, the FDA will approve them before they are implemented, FDA commissioner Margaret Hamburg said at a news conference on Tuesday. (...)

The true cost of pharmacological disease prevention (Den sanne kostnaden for sykdomsforebygging med legemidler)
BMJ 2011; 342:d2175 (19 April)
Despite widespread use of preventive drugs such as statins, antihypertensives, and bisphosphonates, there is no valid evidence that they represent value for money, argue Teppo Järvinen and colleagues

Large randomised clinical trials are considered to represent the strongest form of evidence in assessing whether a particular healthcare intervention works. However, little attention has been paid to the fact that people treated in large multicentre randomised trials may not accurately reflect the population receiving the drug in real world settings.¹

Recently, van Staa and colleagues assessed the external validity of published cost effectiveness studies of selective cyclo-oxygenase-2 (COX 2) inhibitors by comparing the data used in these studies (typically from randomised trials) with observed clinical data.² The trial data suggested that the cost of avoiding one adverse gastrointestinal event by switching patients from conventional non-steroidal anti-inflammatory drugs to COX 2 inhibitors would be about $20 000 (£12 500; €14 000). However, when the same analysis was performed using the UK’s General Practice Research Database, comprising anonymised medical records of general practitioners, the cost of preventing one bleed was fivefold greater ($104 000).² The authors concluded that the published cost effectiveness analyses of COX 2 inhibitors neither had external validity nor represented the patients treated in clinical practice. They emphasised that external validity should be an explicit requirement for cost effectiveness analyses that are used to guide treatment policies and practices. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

Lær av bilindustrien
Jan Olav Endrerud - Stipendiat ved avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse ved HiG - Kristian Martinsen - Professor ved avdeling for Teknologi, Økonomi og Ledelse ved HiG
dagbladet.no 12.4.2011
«Pasienter på samlebånd» brukes ofte negativt, men kanskje bør vi tenke mer i de baner.

I NRK-dokumentaren «Helsefabrikken» legges norsk offentlig helsevesen under lupen. Pasienter på samlebånd benyttes som retorisk virkemiddel. Ledelsesprinsipper som Lean-konseptet fra bilindustrien kritiseres og ansees som uegnet for bruk i helsesektoren. Vi mener denne konklusjonen trekkes for raskt. Helsevesenet, pasienter og pårørende vil alle kunne dra nytte av nye metoder for å øke kvaliteten, unngå feil og unngå ventetid, ved at mennesket i sterkere grad settes i sentrum. (...)

Patienter bliver syge af medicin
nyhederne-dyn.tv2.dk 5.4.2011
740.000 danske patienter får mere end seks forskellige slags medicin.

Og da præparaterne ofte er ordineret af både den praktiserende læge, speciallæger og sygehuslæger, er der ofte ingen, der har overblik over patientens samlede medicinforbrug.

Undersøgelser viser, at mellem 80 og 100 procent af de kronisk syge patienter, som anvender megen medicin, får helbredsproblemer i form af eksempelvis unødige bivirkninger, længere sygdomsforløb eller genindlæggelser. (...)

"Vi er nødt at have et bedre samarbejde om medicineringen mellem sygehussektoren og praksissektoren for at sikre et fornuftigt patientforløb," siger Ellen West Sørensen, som er lektor ved Institut for Farmakologi og Farmakoterapi på Københavns Universitet. (...)

Haarder: Prisen på medicin er for høj
politiken.dk 14.3.2011
Sundhedsminister Bertel Haarder (V) erkender, at de danske sygehuse betaler for dyrt for medicin.

»Vi betaler for meget, og vi skal blive bedre til at forhandle rabatter. Så vidt jeg ved, er de bedre til det i Norge, og det skal vi også blive«, siger Bertel Haarder.

Han vil presse prisen længere ned, når han senere i år skal forny regeringens aftale med medicinalindustrien. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
Av de 21 mest omsatte kopimedisinene i Norge som har generisk konkurranse også i nabolandene, er 17 dyrere sammenlignet med Sverige og Danmark.

Både norske myndigheter og apotekbransjen slår fast at Norge selger de billigste kopimedisinene i Vest-Europa. Men 17 av de 21 mest omsatte kopimedisinene er langt billigere i Sverige og Danmark.

Helsemyndighetene vil nå at prisene på kopilegemidler undersøkes på nytt, etter at NRK Brennpunkt avslørte at Norge har de dyreste kopilegemidlene, i motsetning til hva apotekbransjen og myndighetene hevder. (...)

Advarer Stortinget
Etter at NRK Brennpunkt begynte å se på prisene på kopimedisin i Norge, Sverige og Danmark, har Apotekforeningen advart politikerne på Stortinget mot NRKs prissammenlikning.

Uten at foreningen har sett et eneste tall i NRKs undersøkelse, hevder foreningen at Brennpunkts metode er «vesentlig mindre grundig og representativ» enn rapporter de selv og departementet har bestilt.

Klikk her for å lese eposten fra Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

Stop medicinudgifternes himmelflugt
AF Peter C. Gøtzsche
politiken.dk 5.3.2011
MEDICINERING. Det er harmeligt, hvordan medicinalindustrien bliver ved med at presse mere og mere profit ud af folks dårligdomme.

Medicinalfirmaerne fortsætter med at presse priserne til det yderste. Det er skammeligt.

Udgifterne til sygehusmedicin er steget fra omkring 1 mia. kr. i 2000 til omkring 5,5 mia. kr. i 2010, dvs. med mere end 18 procent om året i den seneste 10-års periode.

Medicinindustriens standardforklaring på de høje og stigende priser er, at de skyldes de store forsknings- og udviklingsomkostninger.

Tiden må være kommet til at gøre op med denne sejlivede myte og til at forlange mere behandling for pengene. Prisen på medicin har stort set intet at gøre med firmaernes forsknings- og udviklingsomkostninger.

Noget af den allerdyreste medicin, vi har stiftet bekendtskab med gennem årene, har firmaerne fået foræret fra den offentligt betalte forskning. Udviklingsomkostningerne for firmaerne har derfor været minimale. Dette gjaldt f.eks. den første effektive medicin mod aids, Retrovir, der kom på markedet for 25 år siden. Det kostede over 50.000 kr. om året at behandle én patient, hvilket var et opsigtsvækkende stort beløb dengang. (...)

- Legemiddelfirmaer setter folkehelsen i fare

US drug companies paid $15bn in fines for fraudulent marketing in past five years (Amerikanske legemiddelfirmaer har betalt 15 milliarder dollar i bøter for straffbar markedsføring de siste fem år)
BMJ 2010; 341:c7360 (21 December)
Legemiddelfirmaers ulovlige markedsføring har økt i løpet de siste fem år, hvilket Public Citizen, en uavhengig amerikansk vaktbikkjeorganisasjon, fører til store bøter når firmaer blir saksøkt. De har kalt legemiddelindustrien “den største bedrager av staten.” (Illegal marketing activities by drug companies have risen over the past five years, leading to major penalties when companies are prosecuted, says Public Citizen, an independent US watchdog organisation. It has called the drug industry “the biggest defrauder of the federal government.”)

Selv om rapporter om legemiddelfirmaers misgjerninger er rapportert tidligere, oppsummerer Public Citizens nye rapport situasjonen. (Although reports of drug companies’ misdeeds have been reported before, Public Citizen’s new report summarises the situation.)

Industritalsmenn sa at problemene lå bak dem og at industrien har fått strengere retningslinjer på plass. (Industry spokespeople said that the problems were behind them and that the industry had put stricter guidelines in place.)

Sidney Wolfe, direktør for Public Citizens helseforskningsgruppe, fortalte BMJ at legemiddelindustrien i løpet av de siste fem årene har gått forbi forsvarsindustrien og alle andre industrier i antall sivile og kriminelle forlik av handlinger mot den føderale regjeringen og statlige regjeringer. I rapporten fremgår at 165 legemiddelfirmaers forlik utgjør 19,8 milliarder dollar (£12.8bn; €15bn) i bøter i løpet av de siste 20 årene, 73 % av forlik og 75 % av bøtene skjedde i løpet av de siste fem årrene. (Sidney Wolfe, director of Public Citizen’s health research group, told the BMJ that in the past five years the drug industry moved ahead of the defence industry and all other industry sectors in the number of civil and criminal settlements of actions against the federal government and state governments. The report said that of 165 drug company settlements comprising $19.8bn (£12.8bn; €15bn) in penalties over the past 20 years, 73% of settlements and 75% of penalties occurred in the past five years.)

Dr. Wolfe sa at økningen i antallet av saker skyldes i hovedsak legemiddelfirmaenes sterke bruk av ulovlig markedsføringspraksis, slik som promotering av forskrivning av legemidler utenfor preparatomtale, og myndighetenes økte håndhevelse, som fikk mer innsideinformasjon fra varslere, som kan motta betydelige belønninger. (Dr Wolfe said that the rise in the number of cases was largely because of drug companies’ greater use of illegal marketing practices, such as the promotion of off-label uses of drugs, and increased enforcement by authorities, which were getting more insider information from whistleblowers, who can receive substantial rewards.)

Han uttalte, “Det eneste som kan stoppe dette er . . . dersom noen puttes i fengsel, fordi dette er kriminelle lovbrudd og de setter folkehelsen i fare.” (...) (He said, “The only way it will stop is . . . if someone goes to jail, because these are criminal violations and they endanger the public health.” )

Rapidly Increasing Criminal and Civil Monetary Penalties against the Pharmaceutical Industry: 1991 to 2010 is available at www.citizen.org/hrg1924. (...)

(Anm: Pharmaceutical Industry Is Biggest Defrauder of the Federal Government Under the False Claims Act, New Public Citizen Study Finds - Civil, Criminal Settlements Have Increased Dramatically; Off-Label Promotion Largely Responsible. (citizen.org 15.12.2010).)

(Anm: Rapidly Increasing Criminal and Civil Monetary Penalties Against the Pharmaceutical Industry: 1991 to 2010. (citizen.org 15.12.2010).)

Läkemedelsindustrin i fokus för utredningar om bedrägeri
lakemedelsvarlden.se 20.12.2010
Den amerikanska försvarsindustrin är inte längre den bransch som fälls för flest bedrägeri- och mutbrott. Enligt en ny rapport är det läkemedelsindustrin.

SKUMT Läkemedelsindustrin har gått om försvarsindustrin som det främsta målet för federala bedrägeriutredningar i USA. Det konstateras i en rapport från organisationen Public Citizen.

De senaste fem åren har branschen betalat närmare 15 miljarder dollar i böter och i uppgörelser med staten.

Studien omfattar brott mot marknadsföring samt bedrägeri mot Medicaid, det vill säga saltade räkningar till den statliga sjukvårdsförsäkringen.

De som betalat mest är GlaxoSmithKline, Pfizer, Eli Lilly och Schering-Plough som enligt rapporten stått för 10, 5 miljarder av de utbetalade böterna och uppgörelserna.

I några fall har företagen samtidigt som man tillbakavisat påståendena om bedrägeri och mutor, betalat ut stora summor i uppgörelser med regeringen i stället för att driva ärendena vidare.

Pfizer är det enskilda företag som hittills betalat ut mest. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

Syke plasseres på feil sted: Demente sløves på farlige medisiner

Fire liv, fire historier:
Det er oss to. Du og jeg.
nrk.no 4.5.2010
— Medisinen røvet Ingrid fra oss
Ingrid Bonde (58) fikk diagnosen mild Alzheimer i 2005. Da var hun bare 52 år.

Hun var fysisk sterk og en kreativ person. Men sommeren 2009 gikk det forferdelig galt. Etter en episode med utagerende atferd ble hun medisinert med antipsykotiske medisiner.

— En lege ga henne en 50 milligram Haldol-injeksjon på sykehjemmet. Ingrid ség sammen i armene mine, og jeg mistet kontakten. Da var all uro borte, sier ektemann Erling Bonde.

Senere høsten 2009 ble Ingrid igjen medisinert med et antipsykotisk middel, denne gang med Risperdal. I flere måneder kunne hun verken snakke eller gå. Først i februar 2010 ble all medisinering fjernet. Og nå kan Ingrid reise seg og gå på egen hånd i parken på sykehjemmet hvor hun nå er på.

Antipyskotiske medisiner som Haldol og Risperdal blir brukt i psykiatrien, spesielt til personer som lider av schizofreni. Statens legemiddelverk har i mange år advart mot bruk til demente og Alzheimer pasienter. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

Syke plasseres på feil sted:
Demente sløves på farlige medisiner
nrk.no 4.5.2010
(...) Mulig feilbehandling
— Det er alvorlig, siden konsekvensene kan være at disse får feil behandling, sier Geir Selbæk, som forsker ved nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Han tenker blant annet på den utbredte bruken av antipsykotiske medisiner. 25 prosent av sykehjemspasientene får medisiner som egentlig er utviklet til å behandle akutte psykoser, ikke aldersdemens.

— Det er dokumentert at effekten av disse medisinene er svært liten, mens risikoen for alvorlige bivirkninger er stor. Blant annet er det fare for bivirkninger som hjerneslag og død, sier Selbæk.

Hvorfor blir disse medisinene da brukt?

— Jeg tror ofte personalet på avdelingen i en fortvilet situasjon med en pasient som er utagerende kan ty til den medisinen de kjenner og tror har effekt, sier den erfarne legen og forskeren. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

Forventer dobling av syke eldre:
Demente mangler kommunalt dagtilbud
nrk.no 4.5.2010
Kommuner skal gi demente som bor hjemme et aktivitetstilbud på dagtid. Nesten halvparten av kommunene bryter retningslinjene, ifølge Brennpunkts egen undersøkelse i kommunene. Nå skal kommunene tvinges. Men da må de først få oversikt over sine egne innbyggere. (...)

Må kartlegge og pålegge
40 prosent av kommunene bryter retningslinjene fra Regjeringen, viser en spørreundersøkelse Brennpunkt har gjort.

Ifølge Regjeringens rundskriv om aktiv omsorg fra 2007, skal eldre generelt ha et aktivitetstilbud som en del av den kommunale omsorgen. Men få kommuner har altså tilpasset aktiviteten til demenssyke som utgjør den største gruppa i kommunehelsetjenesten.

— Vi vil lovfeste at kommunene har en plikt til å gi demenssykes et dagtilbud. Her må kommunene kartlegge behovet og tilpasse dagtilbudet til behovet i kommunen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Tone Toften. (...)

(Anm: Brennpunkt: Det er oss to - du og jeg (nrk.no 5.5.2010).)

- Noen leger insisterer på originallegemidler selv om generiske er tilgjengelige

Some doctors insist on brand-name drugs even when cheaper generics are available (- Noen leger insisterer på originallegemidler selv om generiske er tilgjengelige)
washingtonpost.com 11.7.2011
Three words to watch out for next time you get a new prescription: “Dispense as Written.” Scrawled across the prescription form in your doctor’s hand — or, more likely, ticked off on a check box — the words may seem innocuous enough. But they’re costing you.

In fact, a recent article in the American Journal of Medicine says they’re costing all of us $7.7 billion a year. Because what this note from your doctor to your pharmacist means is: “I won’t let you fill this prescription with a generic.” (...)

Fysisk aktvitet

Økt friluftsliv kan gi milliardgevinst
aftenposten.no 2.1.2011
«Vi fant antydning til at utendørsaktiviteter gir bedre helseeffekt enn å trene inne» - Sintef-forsker Karl Gerhard Hem (...)

Mange inaktive. En rapport Sintef publiserte i vinter, viser hvordan samfunnet kan tjene gedigne summer dersom flere gjør alvor av ønsket om å komme «tilbake til naturen». Rapporten, som også er skrevet på oppdrag av Frifo, konkluderer med betydelige gevinster, både i form av rekreasjonsverdi og i form av reduserte helseutgifter og sykefravær.

Aller viktigst er det å få de inaktive ut i skog og mark – en gruppe som etter hvert utgjør en betydelig andel av det norske folk: Mer enn en fjerdedel av voksne nordmenn er inaktive, ifølge levekårsundersøkelsen i 2007. Og ifølge Helsedirektoratet oppfyller kun to av ti helsemyndighetenes minimumskrav om en halvtimes aktivitet hver dag.

Milliardgevinst. Dersom halvparten av disse inaktive blir fysisk aktive ved å begynne med friluftsliv, og går ti ekstra turer i året, vil det kunne gi samfunnsmessig gevinst på to milliarder kroner. (...)

Motion håller förkylningar borta
dn.se 1.11.2010
Om du vill undvika hosta och rinnande näsa i höst, se då till att motionera regelbundet. Den som tränar drabbas av färre och mildare förkylningar än soffpotatisen, visar ny forskning.

MILDARE FÖRKYLNINGAR

• 1.002 personer mellan 18 och 85 år deltog i studien.
• Under tolv veckor på hösten och vintern 2008 fick de rapportera in sin fysiska aktivitet och bedöma sin fysiska form. Forskarna bevakade också deras förkylningssymtom.
• Resultaten visar att de som motionerade minst fem gånger i veckan hade 43 procent färre sjukdagar jämfört med personer som motionerade upp till en gång per vecka.
• De fick också mildare förkylningar – symtomen reducerades med 32 procent. (TT) (...)

Drygt 1.000 personer har deltagit i den amerikanska studien som publiceras i British Journal of Sports Medicines nätupplaga. Under tolv veckor fick de rapportera in hur mycket de motionerade och hur ofta de var sjuka. (...)

Resultatet förvånar inte Carl Johan Sundberg, docent vid Karolinska Institutet (KI):

– Vi har gjort en svensk studie som visar samma sak. Fysisk aktivitet tycks vara ett starkt skydd. Det är generellt oerhört hälsobringande – det sänker blodtrycket, stärker hjärtat, förbättrar blodsockerkontrollen och förbättrar som det tycks även immunförsvaret, säger han. (...)

(Anm: Upper respiratory tract infection is reduced in physically fit and active adults. Br J Sports Med 2010 (Published Online First 1 November).)

Effects of Diet and Physical Activity Interventions on Weight Loss and Cardiometabolic Risk Factors in Severely Obese Adults (Effekter av diett og fysisk aktivitet på vekttap og kardiometabolske risikofaktorer hos voksne med kraftig overvekt)
JAMA. 2010;304(16):1795-1802 (October 27)
Bakgrunn Forekomsten av kraftig fedme øker markant, samtidig øker tilstander slik som høyt blodtrykk og type 2 diabetes mellitus; imidlertid, bortsett fra fedmekirurgi og legemiddelbehandling, få kliniske forsøk har evaluert behandlingen av sterk fedme. (...) (Context The prevalence of severe obesity is increasing markedly, as is prevalence of comorbid conditions such as hypertension and type 2 diabetes mellitus; however, apart from bariatric surgery and pharmacotherapy, few clinical trials have evaluated the treatment of severe obesity.)

Konklusjon Blant pasienter med kraftig fedme, resulterte en livsstilendring som involverte diett kombinert med innledende eller forsinket fysisk aktivitet i betydelig vekttap og gunstige endringer i kardiometabolske risikofaktorer. (...) (Conclusion Among patients with severe obesity, a lifestyle intervention involving diet combined with initial or delayed initiation of physical activity resulted in clinically significant weight loss and favorable changes in cardiometabolic risk factors.)

(Anm: diabetes mellitus; ofte kalt sukkersyke eller bare diabetes er en kronisk lidelse med høyt blodsukker som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel, eventuelt også insulinresistens. (no.wikipedia.org).)

(Anm: A diet and exercise programme works for severely obese people. BMJ 2010; 341:c6169 (2 November).)

Legens resept: Bytt ut piller med trening
aftenposten.no 18.4.2010
Ny livsstil. Det høye blodtrykket, antydningene til diabetes eller hjertetrøbbel svettes bort. Med «trening på resept» foreskriver legen et treningsprogram i stedet for piller. (...) I løpet av få uker kom resultatene. (...)

– Pasientene går ned i vekt og bedrer sin fysiske arbeidskapasitet i form av styrke og utholdenhet. De opplever også selv at de har fått bedre helse og bedre livskvalitet, sier Jan Helgerud, professor ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, som har utført evalueringen på oppdrag fra fylkeskommunene Buskerud og Nordland.

Han mener resultatene betyr at livsstilssykdommer ikke bare kan behandles med medisiner på blå resept. (...)

Fysisk träning motverkade effekt av genvariant för fetma
dagensmedicin.se 6.4.2010
En timmes träning om dagen. Det gör att även ungdomar som bär på ett genetiskt anlag för fetma får kontroll på vikten, enligt en ny studie som letts från Sverige. (...)

Syftet var att studera om en timmes fysisk aktivitet om dagen kan upphäva effekten av en viss genvariant som ökar risken för fetma. Tidigare forskning har pekat på att varje mutation i denna gen kan kopplas till en viktökning på cirka 1,5 kg. (...)

(Anm: Attenuation of the Effect of the FTO rs9939609 Polymorphism on Total and Central Body Fat by Physical Activity in Adolescents. Arch Pediatr Adolesc Med. 2010;164(4):328-333 (April).)

– Gå en tur og spar millioner
nrk.no 30.3.2010
Hvis 95 000 inaktive mennesker går ti turer i året, sparer Norge 400 millioner, ifølge SINTEF.

Hvis hver tiende av dem som er fysisk inaktive, 95.000 personer, begynner å gå ti fotturer i året, vil den samlede samfunnsøkonomiske gevinsten bli på om lag 400 millioner kroner, sier helseøkonom Karl-Gerhard Hem ved SINTEF teknologi og samfunn til Dagsavisen.

Beløpet som han referer til kommer som følge av sparte utgifter til helsetjenester, samt økt produksjon som følge av lavere sykefravær. (...)

Anslag tilsier at 7 prosent av dødsfallene i Norge skyldes fysisk inaktivitet. Fysisk aktivitet forlenger livet med åtte år og utsetter kroniske sykdommer med fem-seks år. Alt som skal til er en halv time med aktivitet om dagen for voksne og en time for unger, sier han. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Verdien på et liv: 16,9 mill.

Verdien på et liv: 16,9 mill.
vg.no 14.6.2010
Ett år hvor du er helt frisk er verdt i overkant av en halv million kroner for Norge.

I en rapport VG har fått tilgang til har Helsedirektoratet vurdert verdien på et menneskeliv. Statistisk sett ender et liv opp med å være verdt 16,9 millioner for AS Norge.(...)

Rapporten som opprinnelig stammer fra 2005 og har fått en oppdatering i mars 2008, er i utgangspunktet ment for andre samfunnssektorer enn helse. Men helsedirektøren sier til VG at det er naturlig å havne rundt de samme summene når de skal lage en tilsvarende veileder for helsesektoren.

- Trolig blir det ingen spesifikk sum, men et intervall som havner et sted i dette området. En minimumsgrense hvor alt under er greit uansett - og alt imellom bør vurderes først, sier Bjørn-Inge Larsen til VG. (...)

I verdens rikeste land
leder
morgenbladet.no 11.6.2010
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsens utspill om behovet for å prioritere mellom pasientgrupper har fått reaksjoner. Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, synes det er «etisk forkastelig» å snakke om det. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er redd debatten kan skape «unødig frykt og bekymring», og sosialmedisiner Per Fugelli synes det er på høy tid å godta døden som en del av livet. Hvorfor er det så vanskelig å snakke åpent om prioriteringer og valg som uansett tas hver eneste dag av helsepersonell i konkrete situasjoner?

Mange reagerer på det de oppfatter som en prislapp på et menneskeliv. For hvor mye er et liv verdt? 425 000 kroner er Finansdepartementets veiledende svar. Et sammenlignbart tall fra Storbritannia er 350 000 kroner. Helsedirektøren varsler en langt tøffere kamp om ressursene i helsevesenet i tiden fremover. Det betyr at store pasientgrupper må regne med å få nei til nye behandlingsformer og medisiner, fordi det blir for dyrt. Men hvem skal ta de ubehagelige beslutningene? (...)

Hvor mye kan en pasient koste?
dagensmedisin.no 25.2.2010
Er det greit at en pasient får medisiner til 3,3 millioner kroner i året for sin sykdom? Skal pasienter med sjeldne lidelser uten videre behandles med millionbeløp - eller skal man bruke store summer på flere pasienter?

Dette er problemstillingen som Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal ta stilling til i løpet av året.

De 24 medlemmene har allerede hatt temaet på dagsordenen to ganger. Selv om medlemmene opplever at denne debatten er både vanskelig og ubehagelig, er de enige om at de må komme med råd om hvordan politikerne bør prioritere helsevesenets begrensede midler. (...)

- Alvorlig med feil dødsårsak

Tenk på et tall!
LEDER - G C Alfsen
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1594 (26.8.2010)
Dårlig kvalitetssikring av data i norske helseregistre gir et usikkert grunnlag for helsepolitiske beslutninger og medisinsk overvåking av befolkningen (...)

Utsagnet «søppel inn gir søppel ut» mister ikke sin gyldighet ved at databasen blir tilgjengelig på nett. Sentralt i helseforskningen står Norsk pasientregister, et register der det ikke telles, men fortolkes. Data er basert på at legene tolker sykdomsforløpet objektivt og klarer å oversette dette til koder. (...)

Men sett utenfra gjør det faktum at valg av ICD-koder er medvirkende til sykehusenes økonomi, at Pasientregisteret må anses som et lærebokeksempel i mulig skjevfordelte data. (...)

Forgiftningsdødsfallene i Muan og kollegers arbeid ble bare unntaksvis bekreftet av obduksjon eller toksikologiske analyser. Her kan det skjule seg selvmord. Fallende selvmordsrater de siste årene har vært tilskrevet effekten av nye antidepressiver (7), men hvor sikre er disse data? Kurvene for antall selvmord og rettsmedisinske undersøkelser er påfallende parallelle (fig 1). Det er derfor nærliggende å anta at manglende melding og oppfølging av unaturlig død gjør at mange forgiftningsselvmord ikke lenger oppdages eller registreres. Sammenlikner man summen av selvmord med gift og akutte forgiftningsdødsfall for 1996 og 2008, finner man da heller ingen nedgang, men en økning på 29 %. Uten bedre kvalitetssikring av registertallene, kan vi altså ikke si at selvmordsratene faller. Med basis i offentlige registre kan man like gjerne hevde at økt salg av nye antidepressiver gir økende selvmordsrater! (...)

Figur 1 Selvmord, akutte forgiftninger og rettsmedisinske undersøkelser 1980–2008. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Den norske patologforening. Rettsmedisinske undersøkelser er vist som tidel av originaltallene (...)

Kodepraksis ved forgiftningsdødsfall
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1601-5 (26.8.2010)
(...) Bakgrunn. Det er drøyt 10 000 sykehusinnleggelser og nesten 100 dødsfall årlig i norske sykehus grunnet akutt forgiftning med legemidler i supraterapeutiske doser og ikke-medisinske stoffer. Hensikten med denne studien har vært å evaluere sykehusenes kodepraksis ved akutte forgiftningsdødsfall og skaffe informasjon om forgiftningsagens. (...)

Fortolkning. Nåværende diagnosekodepraksis gir ikke et korrekt bilde av sykehusdødsfall ved akutte forgiftninger, og registerstudier basert på diagnosekoder bør tolkes med forsiktighet. Registrering av ATC-koder på forgiftningsagens er mangelfull, og den norske versjonen av ICD-10 alene er uegnet til klassifisering av medikamentelle forgiftninger. Man bør vurdere å innføre den internasjonale versjonen av ICD-10 eller bedre rutinene for bruk av ATC-koding. (...)

- Alvorlig med feil dødsårsak
nrk.no 11.3.2010
Feil i dødsattester kan føre til gale prioriteringer i helsevesenet, mener rettsmedisiner.

Det er alvorlig at dødsattester ved Ahus inneholder feil, mener rettsmedisiner Torleiv Rognum. (...)

Feil statistikk - feil prioritering
Rognum mener dødsattester med feil dødsårsak kan føre til gale prioriteringer i helsepolitikken:

– Det er jo den diagnosen som står på dødsattesten som blir registrert som dødsårsak for statistisk sentralbyrå, og når helsepolitikere skal finne ut hva de bør bygge ut av sykehustjenester og helsetjenester så er det klart at de ser på dødsårsaksstatistikken.

Rognum mener at hvis statistikken er helt feil så vil jo også ressursbruken bli helt feil. (...)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker. (mintankesmie.no).)

Feilkoding (styring av behandlingen)

Noen sykehus jukser, mange frikjennes
aftenposten.no 22.10.2011
Systematisk feilkoding avslørt i ny undersøkelse

Sykehus kan ha rapportert diagnoser feil for å få en høyere inntjening. En fersk undersøkelse viser at det er stor mangel på opplæring i medisinsk koding.

Selv om noen av sykehusene ser ut til å ha økt inntektene systematisk gjennom feil koding, går de fleste sykehusene fri. Av stikkprøver på omtrent 4000 opphold sendt inn fra sykehusene, er det 10 prosent hvor det er kodet feil på en måte som gjør at sykehusene kan ha tjent penger på det. I noen av tilfellene hvor det er kodet feil, kan det også ha en medisinsk korrekt forklaring. Undersøkelsen fra Helsedirektoratet er gjennomført i samarbeid med internrevisjonene i de regionale helseforetakene og KPMG. (...)

Sykehus jukset med over 1000 journaler
aftenposten.no 8.4.2010
Triksingen med journaler ved Sykehuset Asker og Bærum er mer omfattende enn sykehuset tidligere har opplyst. I fjor flyttet sykehuset på behandlingsdatoen i over 1000 journaler. (...)

Frykter datotriksing med 27 pasienter
nrk.no 27.3.2010
Fylkeslegen ønsker full journal fra Sykehuset Asker og Bærum etter datotriksing.

Fylkeslegen mistenker at datotriksing kan ha fått alvorlige konsekvenser for minst 27 pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum. (...)

Sykehusskandalen: - Trikset i flere år
vg.no 25.3.2010
* Mangel på styring
* Ulovlige pasientbrev
* Kunne ikke loven

En intern sjokkrapport om kirurgisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum avslører total mangel på styring av behandlingen, og flere alvorlige lovbrudd.

VG kan i dag avsløre innholdet i sjokkrapporten, som i nesten to måneder har vært beslaglagt av politiet: (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

Advarte mot pasienttriksing for over tre år siden
vg.no 27.1.2010
(VG Nett) I en kronikk i Aftenposten i 2006 skrev psykiater Leif Roar Falkum om det han kalte triksing med pasientkøer. Han mener den pågående sykehusskandalen kan knyttes til samme problemstilling.

Falkum skrev i 2006 at pasienter ikke gis informasjon om rettighetene sine og ser dette nå i sammenheng med avsløringene ved Sykehuset i Asker og Bærum (SAB). (...)

Kreativ koding gir mer penger
aftenposten.no 11.11.2009
«Juks» gir skjev fordeling av helsetjenester. Derfor kan sykehusene i fjor ha fått nesten 1 milliard for mye. Fem år etter at Aftenposten første gang omtalte hvordan sykehusene trikser med pasientoppholdene for å få mer penger, viser en undersøkelse fra Riksrevisjonen at praksisen fortsetter for fullt. Den medisinske kodingen i ti sykehus er kontrollert, resultatene er dystre:

En av fire pasienter er feilkodet.

Tre av sykehusene brukte feil kode på pasientene i over 40 prosent av tilfellene For åtte av de ti sykehusene førte feilkodingen til at sykehusene fikk utbetalt mer enn de skulle hatt.

Ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen, anslår at sykehusene kan ha fått i underkant av 1 milliard kroner for mye. (...)

- Økt forbruk av legemidler gir ikke alltid bedre helse (legemiddelkostnader)

More drugs do not always mean better care: studies (Økt forbruk av legemidler gir ikke alltid bedre helse, ifølge studier)
reuters.com 3.11.2010
(Reuters) - Spending more on drugs does not always translate into healthier patients, U.S. researchers reported on Wednesday.

And in a second study, researchers found that when government insurers crack down on payments for certain drugs, doctors are less likely to prescribe them unnecessarily.

The two studies, published in the New England Journal of Medicine, suggest that government regulations and perhaps healthcare reform can be used to cut costs and improve care.

In one study, Yuting Zhang of the University of Pittsburgh Graduate School of Public Health found big variations in how much doctors and hospitals spend on drugs to treat Medicare patients across the United States.

But there was no correlation between that spending and how well patients did.

"That contradicts the idea that high spending leads to better prescription practices," Zhang said in a statement.

Her team used data from the records of 500,000 patients using Medicare, the federal health insurance plan for the elderly.

In regions with higher overall per capita medical spending, they found that patients were also more likely to be given prescriptions for riskier drugs.

"Higher spending can be justified if it's for drugs that are necessary and appropriate and improve patients' health," Zhang said. (...)

(Anm: Geographic Variation in the Quality of Prescribing NEJM 2010 (November 3).)

Poor Prescribing Leads to Higher Costs
medpagetoday.com 18.11.2010
Certain regions of the U.S. may be spending more money on prescriptions -- but that doesn't mean Medicare patients are receiving better quality healthcare overall, researchers say. (...)

Dyrt missbruk av medicin
dagensmedicin.se 2.11.2010
Läkemedelsmissbruk kostar samhället 20 miljarder kronor per år, enligt regeringens utredare.

Sammanlagd kostnad för missbruket av alkohol, narkotika och läkemedel är cirka 150 miljarder kronor årligen i Sverige. Det visar nya beräkningar från regeringens missbruksutredning, skriver utredaren Gerhard Larsson i en debattartikel i Svenska Dagbladet.

Mest kostar alkoholen, 66 miljarder kronor, medan narkotikan beräknas kosta samhället 62 miljarder kronor per år. (...)

Beroendekunskap behöver bli ett ämne i grundutbildningarna för yrkesgrupper som sjuksköterskor, psykologer och läkare. Sjukvårdens och socialtjänstens insatser måste också samordnas bättre utifrån individens behov, skriver Gerhard Larsson i debattartikeln. (...)

Why antidepressants are simply a confidence trick: A leading psychologist claims taking sugar pills would work just as well
dailymail.co.uk 3.8.2010
We spend more than £250 m a year on antidepressants in the UK - and it's a complete waste of money.

They are not much better than sugar pills, they have nasty side - effects, such as sexual dysfunction, and they increase young people's risk of suicide.
New research shows they don't even work on the brain in the way we thought they did. (...)

(Anm: Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva (fhi.no 10.9.2010 (Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI)).)

– Kan spare 300 mill. i året
nrk.no 8.3.2010
(...) Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at det brukes 600 millioner kroner på medisinbruk. Han sier at store summer kan spares ved å kutte i medisinbruken.

– Hvis alle sykehjem i Norge klarer å gjøre det samme som Kroken sykehjem, så er det potensiale for samfunnet å spare 300 millioner i året, sier Ingebrigtsen. (...)

– Prosjektet fungerer
Pårørende Asta Skifte sier at de gamle har fått bedre livskvalitet som følge av medisinkuttet.

– Det viser at de gamle har det bedre nå, sier hun. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

Håvards far tok livet sitt etter å ha fått enorme mengder piller
tv2nyhetene.no 14.2.2010
En deprimert og suicidal mann fikk utskrevet flere titalls tusen anti-depressiva. Det endte med at mannen tok selvmord, mens legen fikk en advarsel fra Helsetilsynet. Sønnen mener legene slipper for lett unna. (...)

Bare i 2009 behandlet Statens Helsetilsyn 29 klager på leger som har foreskrevet store mengder vanedannende legemidler til pasienter. To av dem fikk tilbakekalt autorisasjonen. To leger mistet retten til å rekvirere legemider. Ti saker fikk ingen konsekvens, mens 14 leger fikk en advarsel. Dette er straff nok, mener tilsynet:

– Det å få en advarsel er en streng reaksjon og vi vet at det oppleves slik av leger, sier Grammeltvedt.

Han påpeker at det skal mye til for at en lege mister autorisasjonen. Da må det bevises at legen har opptrådt uaktsomt mot flere pasienter. (...)

Den siste uka Håvards far levde, fikk han utskrevet 400 antidepressivatabletter.

At legen kun får en advarsel er ikke nok, mener sønnen. Han frykter at flere familier vil oppleve lignende dødsfall.

Han vurderer politianmeldelse og å gå rettens vei for å sette en standard.

– Jeg har ennå ikke fått svar på hvorfor pappa fikk så mange tabletter. Jeg håper ingen andre familier får oppleve det vi har vært gjennom. Det er veldig tøft, sier han. (...)

Miami psychiatrist defends his record over prescriptions (Psykiater fra Miami forsvarer sine rekordforskrivninger)
miamiherald.com 21.1.2010
A state senator said a Miami psychiatrist 'should be a poster boy' for tougher enforcement, while the doctor says he's been unfairly targeted

A Miami psychiatrist who wrote 284,908 prescriptions over the past six years has cost Florida taxpayers $43 million, and a state senator said Friday that "he should be a poster boy'' for a legislative inquiry into whether "tougher enforcement provisions are needed.'' (...)

Miami psychiatrist cited in letter blasting health services monitoring (Psykiater fra Miami nevnt i brev som kraftig kritiserer tilsyn med helsetjenester)
miamiherald.com 16.12.2009
(...) Brevet nevner ikke Fernando Mendez-Villamil ved navn, men det siteres fra dokumenter fra Florida Agency for Healthcare Administration om en lege som forskrev 96 685 resepter fra siste kvartal 2007 til første kvartal 2009 for Medicaid-pasienter. (...) (The letter does not mention Fernando Mendez-Villamil by name, but it cites documents from the Florida Agency for Healthcare Administration about a prescriber who wrote 96,685 prescriptions from the last quarter of 2007 through the first quarter of 2009 for Medicaid patients.)

"Jeg bemerker med bestyrtelse at den i Medicaid-systemet som forskrev mest i løpet av denne tiden skrev 96 685 legemiddelresepter mot psykiske lidelser," skriver Grasley. "Hvilket innebærer at denne legen skrev omtrent 153 resepter hver eneste dag, om man antar at han ikke tok ferie.'' ("I note with alarm that the top Medicaid prescriber during that time wrote 96,685 prescriptions for mental health drugs," Grasley wrote. "That means that this physician wrote approximately 153 prescriptions each and every day, assuming he did not take vacations.")

På grunn av dette har Grassley forlangt å få vite "hvilke systemer'' statlige etater "har på plass for å føre tilsyn med forbruket rundt om i landet?'' (Because of that, Grassley has demanded to know "what systems'' federal agencies "have in place to monitor utilization rates across the country?'')

Feds investigating high prescribing Fla. Docs (Staten gransker legers høye forskrivninger i Florida)
google.com 17.12.2009 (Associated Press)
MIAMI — The federal government has stopped reimbursing a Miami doctor who wrote nearly 97,000 prescriptions for mental health drugs to Medicaid patients over 18 months.

The case of the Florida physician and other cases of high-prescribing doctors prompted U.S. Sen. Sen. Charles Grassley of Iowa to call on the Department of Health and Human Services to investigate nationwide.

Grassley's office said Dr. Fernando Mendez Villamil wrote an average of 153 prescriptions a day for 18 months ending in March 2009. That's nearly twice the number of the second highest prescriber in Florida.

HHS says they were already aware of the issue and are working closely with state and federal officials to look into it. (...)

Screening for postnatal depression in primary care: cost effectiveness analysis (Screening av fødselsdepresjoner i primærhelsetjenesten: analyse av kostnadseffektivitet)
BMJ 2009;339:b5203 (22 December)
Formål Evaluering av kostnadseffektivitet for rutiner for screening av fødselsdepresjoner i primærhelsetjenesten. (...) (Objective To evaluate the cost effectiveness of routine screening for postnatal depression in primary care.)

Konklusjoner Metoder som NHS bruker for påvisning av fødselsdepresjoner synes ikke å være verdt pengene. Den viktigste enkeltfaktor når det gjelder kostnadseffektivitet synes å være mulige ekstrakostnader for behandling av kvinner som feilaktig er diagnostisert som deprimerte. Metoder for påvisning av fødselsdepresjoner tilfredsstiller i dag ikke National Screening Committees kriterier og strategi for screening som en del av landets helsepolitikk. (...) (Conclusions Formal identification methods for postnatal depression do not seem to represent value for money for the NHS. The major determinant of cost effectiveness seems to be the potential additional costs of managing women incorrectly diagnosed as depressed. Formal identification methods for postnatal depression do not currently satisfy the National Screening Committee’s criteria for the adoption of a screening strategy as part of national health policy.)

Iowa Sen. Grassley: Government must confront overuse of health care
mcclatchydc.com 18.12.2009
A Miami psychiatrist who writes prescriptions for Medicaid patients at a rate of 150 a day, seven days a week, has been targeted by a U.S. senator as an example of why the federal government should do more to investigate over-utilization of health care.

The biting letter, from Sen. Charles Grassley, R-Iowa, to federal Medicaid officials comes at a time when authorities are looking for ways to reduce what experts believe is massive overspending in areas like Miami, where health care costs can be more than twice the national average, as healthcare reform advocates look for ways to find the money to spread coverage to the uninsured. (...)

Fikk 8100 Paralgin Forte i løpet av 14 måneder
vg.no 30.11.2009
- Glad jeg lever

Fastlegen skrev ut nesten 8000 sterke smertestillende til 56-åringen fra Gudbrandsdalen.

Fra 1. januar 2008 til 28. februar 2009 fikk han resepter på 8100 Paralgin Forte. 7990 av pillene ble skrevet ut av hans tidligere fastlege. Det er et gjennomsnitt på over 19 smertestillende tabletter per dag. (...)

- Dette er en sak vi må se nærmere på, sier fylkeslege Tharald Hetland i Oppland. Han vil ikke spekulere i utfallet av en eventuell tilsynssak.

hans tidligere fastlege. Det er et gjennomsnitt på over 19 smertestillende tabletter per dag. (...)

Flere overdoser
Mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2008 fikk han resepter på 11.090 Paralgin Forte. Ofte endte det i overdose, viser hans medisinske journaler. Da bar det ned til sykehuset på Lillehammer for pumping. (...)

- Høres ikke bra ut
Helsetilsynet skal nå se nærmere på saken.

Torsdag ble det sendt en klage på reseptforskrivningen til Helsetilsynet og Norsk Pasientskadeerstatning.

56-åringens advokat, Tor Kolden, ber om å få vurdert om det er forsvarlig at hans klient har fått forskrevet 19.200 Paralgin Forte, 9440 Somadril, 11.700 Stesolid og 5920 Tramadol siden 2006.

- Dette er en sak vi må se nærmere på, sier fylkeslege Tharald Hetland i Oppland. Han vil ikke spekulere i utfallet av en eventuell tilsynssak.

- Det er mange individuelle forhold som kan ligge til grunn. Men dette høres ikke bra ut. Vi har ikke noen interesse av et helsesystem som skaper avhengighet, sier Hetland til VG. (...)

Punger ut for medisiner
dn.no 5.1.2009
På ti år er sykehusenes utgifter til legemidler doblet. Det gir budsjettsprekk.

Årlig brukes det nå legemidler for rundt tre milliarder kroner ved norske sykehus. Dette er dobbelt så mye som i 1999. I samme periode er også NAVs utgifter til medisiner steget kraftig. Bare fra 1999 til 2006 var veksten på over 35 prosent målt i 2006-kroner, skriver Bergens Tidende. (...)

Utgiftene doblet på ti år
bt.no 5.1.2009
På ti år er utgiftene til legemidler doblet. I 2008 sprakk Haukelands medisinbudsjett med 20 millioner kroner. (...)

Spending Rise for Health Care and Prescription Drugs Slows
nytimes.com 5.1.2009
WASHINGTON — National health spending grew in 2007 at the lowest rate in nine years, mainly because prescription drug spending increased at the slowest pace since 1963, the government reported Monday. (...)

But other types of health spending rose at a brisk pace, pushing the total to $2.2 trillion, or 16.2 percent of the gross domestic product, a record. Spending averaged $7,421 for each person. Total health spending rose 6.1 percent, compared with a 6.7 percent increase in 2006. (...)

Flere dør av lovlige legemidler
nrk.no 30.12.2008
Legemidlene metadon og Subutex omsettes ulovlig i større mengder enn noen gang, viser tall fra politiet. (...)

Professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal, sier at lekkasjen av legemidlene til det illegale markedet er et stort problem.

Han peker også på at ikke alt av metadon og Subutex som havner på det illegale markedet, kommer fra norske helsemyndigheter. (...)

THE EVIDENCE GAP
Patient’s DNA May Be Signal to Tailor Medication
NYTIMES.COM 29.12.2008
Articles in this series are exploring medical treatments used despite scant proof that they work and are examining steps toward medicine based on evidence.

For more than two years, Jody Uslan had been taking the drug tamoxifen in hopes of preventing a recurrence of breast cancer. Then a new test suggested that because of her genetic makeup, the drug was not doing her any good.
“I was devastated,” said Ms. Uslan, 52, who stopped taking tamoxifen and is now evaluating alternative treatments. “You find out you’ve been taking this medication for all of this time, and find out you are not getting benefit.”

Ms. Uslan’s situation is all too common — and not just among the hundreds of thousands of women in this country taking tamoxifen.

Eksperter sier at de fleste legemidler, uansett hvilken sykdom, bare virker for omtrent halvparten av de mennesker som inntar dem. Ikke bare er mye av beløpet på 300 milliarder dollar som nasjonen årlig bruker bortkastet, men utallige pasienter utsettes for unødvendige bivirkninger. (...) (Experts say that most drugs, whatever the disease, work for only about half the people who take them. Not only is much of the nation’s approximately $300 billion annual drug spending wasted, but countless patients are being exposed unnecessarily to side effects.)

Medicinudgifter truer økonomien
politiken.dk 27.12.2008
Udgifterne til medicin stiger med en sådan fart, at de er en bombe under velfærdsstaten. (...)

»I øjeblikket stiger udgifterne med cirka en milliard om året alene på sygehusene. Der er ikke noget, der tyder på, at den stigning vil bremse, og derfor har regeringen et problem med at få finansieret den her udgift. Så enten skal regeringen finde nogle penge, eller også skal man til at prioritere i vores brug af medicin«, siger seniorprojektleder Jacob Kjellberg fra Dansk Sundhedsinstitut (DSI). (...)

Electronic Prescribing Saves Patients Money (Elektronisk forskrivning sparer pasienter for penger)
healthfinder.gov 9.12.2008
It steers doctors toward lower-cost drugs, study finds.

MONDAY, Dec. 8 (HealthDay News) -- An electronic prescribing system that tells doctors which drugs are the least expensive can save millions a year, a new study finds.

"One of the challenges physicians face is that they don't know which drugs are preferred or not preferred," said Dr. Michael A. Fischer, an assistant professor of medicine at Harvard Medical School and lead author of a report in the Dec. 8/22 issue of the Archives of Internal Medicine. "The insurance companies involved in the study provided that information by a color code -- green for drugs that were preferred, red for drugs that were not preferred." (...)

- Kan bli sykere av kopimedisiner
nrk.no 31.7.2008
Bruken av kopimedisiner kan føre til feilmedisinering som gjør folk sykere. Det mener Allmennlegeforeningen. (...)

Leder i Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen mener at bytte av navn og utseende fører til feilmedisinering.

- Pasientene slutter å ta et viktig legemiddel fordi de får en pille med nytt navn. Eller så tar de begge deler og får dobbel dose fordi de ikke forstod at de fikk en ny versjon av det samme, sier Kristoffersen. (...)

Kristoffersen mener at problemene rundt nye navn og nytt utseende på medisiner har vært kjent lenge.

- Stortinget har med helt åpne øyne vedtatt en ordning som sparer penger, men som har en risiko ved seg for enkelte pasienter, sier han. (...)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (mintankesmie.no).)

Lawmakers Criticize Pharmaceutical Companies for Large Price Increases for Brand-Name Medications for Rare Diseases
kaisernetwork.org 25.7.2008
Lawmakers on Thursday during a hearing of the Joint Economic Committee criticized pharmaceutical companies for large price increases for brand-name medications for rare diseases, CQ HealthBeat reports. According to recent analyses conducted by AARP and the PRIME Institute at the University of Minnesota, brand-name medications often undergo price increases of two or three times the rate of inflation, but the number of treatments that have undergone "extraordinary" price increases -- any increase of at least 200% overnight -- has increased significantly over the past four years. (...)

Tier 4 Drugs and the Fraying of the Social Compact
NEJM 2008;359:333-335 (July 24)
The growing number of biologic drugs for cancers and other serious conditions is a harbinger of things to come — in more ways than one. These drugs demonstrate that basic research into mechanisms of disease can lead to innovative treatments that turn fatal conditions into chronic disorders. But recent headlines about their high costs — often $50,000 to $100,000 per year — serve as warnings about the financial and ethical challenges we will increasingly encounter throughout medicine. (...)

The big question raised by the tier 4 phenomenon is this: How generous are we as a society? (...)

SJEKK MILLIONMEDISINENE:
Her er Norges dyreste medisiner
e24.no 23.7.2008
Enkelte medisiner i Norge har en prislapp på over 5 millioner kroner per bruker i året. - Legemiddelmyndighetene synes medisiner i millionklassen er for dyre.

Dyre medisiner
1. Aldurazyme - 5 millioner kroner
Enzympreparat som brukes ved mukopolysakkaridose MPS- sykdommene er en gruppe sjeldne, arvelige, fremadskridende stoffskiftesykdommer som omfatter flere undergrupper. (...)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE:
- Vi har ikke dødsstraff i Norge
e24.no 23.7.2008
Leder for Helse og Omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), mener Staten har råd til å betale for medisiner i millionklassen. (...)

For enkelt, Nesvik!
e24.no 23.7.2008
«Vi har ikke dødsstraff i Norge.» Ordene tilhører Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik. Så enkelt kan det sies. Og så feil.

Det handler om dyre medisiner. «Oljenasjonen Norge har mer enn nok penger til å ikke si at noe alternativ er for dyrt.» Slik fortsetter Nesvik, som også er leder for Helse- og omsorgskomiteen. (...)

U.S. Spends More Than Twice as Much on Health Care Per Person Than Most Other Industrialized Nations, Ranks Last in Preventable Mortality, Study Finds (USA bruker mer enn dobbelt så mye per person på helseomsorg enn de fleste industrialiserte land, rangerer sist på dødelighet som kan forhindres, ifølge studie)
kaisernetwork.org 17.7.2008
The U.S. spends twice as much on health care per capita than most other industrialized nations but ranks lower than those nations on a number of criteria, according to a report released on Thursday by the Commonwealth Fund, the New York Times reports (Abelson, New York Times, 7/17). For the report, Cathy Schoen, senior vice president of the Commonwealth Fund, and colleagues ranked the health care systems of the U.S. and several other industrialized nations based on 37 criteria. (...)

While the U.S. Spends Heavily on Health Care, a Study Faults the Quality
nytimes.com 17.7.2008
American medical care may be the most expensive in the world, but that does not mean it is worth every penny. A study to be released Thursday highlights the stark contrast between what the United States spends on its health system and the quality of care it delivers, especially when compared with many other industrialized nations. (...)

Slik får du bedre helse
Professor Geir Arild Espnes intervjuet av Gudrun Vinsrygg
helsenytt.no (18.7.2008)
(...) - Vi er jo verdens rikeste land, og for tredje år på rad er vi også kåret til verdens beste land å bo i av FN, burde vi ikke da ha råd og anledning til å bruker penger for å få vite hvordan vi kan få – og opprettholde – en god helse? (...)

New schizophrenia drugs no better, Dutch team find (Nye schizofreni-legemidler ikke bedre, ifølge Nederlandske forskere)
reuters.com 29.3.2008
LONDON (Reuters) - Costly new antipsychotic drugs are not significantly better than cheaper older ones at treating a first episode of schizophrenia, Dutch researchers said on Friday.

The finding adds to controversy about the benefits of second-generation products like AstraZeneca Plc's Seroquel and Eli Lilly and Co's Zyprexa, which were introduced in the 1990s and are now multibillion-dollar sellers. (...)

States combat drug reps to cut costs
news.yahoo.com 3.3.2008
ENOLA, Pa. - Leigh Bradshaw could be mistaken for a drug-company sales rep as she pulls out charts and leaflets to tell Dr. Ernest Josef about the costs and benefits of various cholesterol-lowering drugs.

But notably absent during her visit to his family practice is the swag typical of a pharmaceutical marketing arsenal — the free pill samples, the logo-emblazoned pads and pens, the free lunch for doctor and staff. (...)

In a David vs. Goliath battle, Pennsylvania is among a handful of states trying — with modest results at best — to counter the pharmaceutical industry's multibillion-dollar marketing and cut costs for prescription-aid programs for senior citizens, who are bombarded with "ask your doctor" advertising. (...)

On the Net:

Independent Drug Information Service: http://www.rxfacts.org

The Prescription Project: http://www.prescriptionproject.org

Pharmaceutical Research and Manufacturers of America: http://www.phrma.org (...)

Friske pasienter koster millioner
nrk.no 22.2.2008
Norsk helsevesen bruker årlig mange millioner kroner unødvendig på å undersøke friske pasienter. Nå mener eksperter at helsevesenet må rydde opp i ukulturen (...)

Anbud kuttet prisene
e24.no 26.3.2007
Da sykehusene begynte å forhandle direkte med legemiddelindustrien om kjøp av legemidler, falt prisene med over 30 prosent. (...)

Stikker av med prisgevinst
e24.no 20.3.2007
Et nytt prissystem skulle sikre forbrukerne billigere medisiner. Men store deler av gevinsten fra legemiddelprodusentenes priskutt havner i grossistenes lommer. (...)

Svindyre kopimedisiner i Norge
vg.no 20.3.2007
Kopimedisiner er i gjennomsnitt to til tre ganger så dyre i Norge som i Sverige. Enkelte medisiner koster fem ganger så mye her hjemme. (...)

The drugs don’t work (Legemidlene virker ikke)
Editor’s choice
BMJ 2003;327 (13 December)
Yngre lesere av BMJ, som det er mange av, er kjent med Verves sang ”The drugs don’t work.” Det er uklart hvorvidt denne sangen, som tydeligvis er framført i påvirket tilstand, hentyder til legale eller illegale substanser eller til og med kjærlighetens påvirkning. Men et lureoppslag på internett hevder at: ”Verdens største legemiddelfirmaer vil saksøke Verve for tapte inntekter og injurier som følge av deres singleutgivelse.” Nå rapporteres at bransjen har overgått parodien, idet Allen Rogers, visepresident for genetikk på verdensbasis hos Glaxo SmithKline, på forsiden av Independent (8. desember) sier: ”Våre legemidler virker ikke på de fleste pasienter.” (s 1366)” (Younger readers of the BMJ, of whom there are many, will be familiar with the Verve's song "The drugs don't work." It's unclear whether this song, which is sung in a distinctly druggy manner, is referring to legal or illegal drugs or even the drug of love. But a spoof piece on the web claims that: "The world's major pharmaceutical companies are to sue the Verve for loss of earnings and defamation following the release of their single." Now business has outdone parody, and Allen Rogers, worldwide vice president of genetics at Glaxo SmithKline, is reported on the front page of the Independent (8 December, p 1) as saying: "Our drugs don't work on most patients." (p 1366))

Dette er selvsagt ingen nyhet for leger. Enhver som er kjent med begrepet ”number needed to treat” vet at det vanligvis er nødvendig å behandle mange pasienter for at én skal ha nytte. NNT-er under 5 er uvanlig, mens derimot NNT-er over 20 er vanlig. Rogers sitat har imidlertid truffet mediene som en bombe. Hvorfor betaler NHS mer enn 7 milliarder pund (12 milliarder dollar; 10 milliarder euro) per år for legemidler som ikke virker? Rogers er blitt sammenliknet med Gerald Ratner, lederen for et juvelfirma, som ble berømt for utsagnet om at firmaets produkter er ”det rene krimskrams.” (This is of course no news to doctors. Anybody familiar with the notion of "number needed to treat" (NNT) knows that it's usually necessary to treat many patients in order for one to benefit. NNTs under 5 are unusual, whereas NNTs over 20 are common. Rogers's quote has, however, hit the media like a bombshell. Why is the NHS paying over £7bn ($12bn; 10bn) a year for drugs that don't work? Rogers has been compared with Gerald Ratner, the head of a jewellery firm, who famously said that most of the company's products were "total crap.".)

(Anm: Antall som må behandles (NNT) - misvisende, misforstått, misbrukt? Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1926-9.)

Der er selvsagt noe i Rogers’ galskap. Han er entusiastisk på vegne av farmakogenetikk og håper på at større forståelse for genetikk innebærer at vi i form av en ”enkel genetisk test” vil være i stand til å identifisere mennesker som responderer på legemidler og designe legemidler for individer snarere enn befolkninger. Vi har imidlertid hørt dette en tid og har vanskelig for å se en forretningsmodell for individuelt skreddersydde legemidler. (...) (There is, of course, method in Rogers's madness. He is an enthusiast for pharmacogenomics and hopes that greater understanding of genetics will mean that we will be able to identify with a "simple genetic test" people who will respond to drugs and design drugs for individuals rather than populations. We have, however, been hearing this tune for a long time, and it's hard to see the business model for individually tailored drugs.)

Drugs dont work says Glaxo chief (Legemidler virker ikke sa legemiddelsjef i Glaxo)
timesonline.co.uk 8.12.2007
A SENIOR executive with Britain’s biggest pharmaceutical company has admitted that most prescription medicines do not work on half the patients who take them.

Allen Roses, the worldwide president of genetics at GlaxoSmithKline (GSK), is reported in The Independent today as telling a recent scientific conference in London: “The vast majority of drugs — more than 90 per cent — only work in 30 or 50 per cent of the people.

“I wouldn’t say that most drugs don’t work. Drugs out there on the market work, but they don’t work in everybody.” (...)

Glaxo chief: Our drugs do not work on most patients (Leder i Glaxo: Våre legemidler virker ikke på de fleste pasienter)
independent.co.uk 8.12.2003
Dr. Roses, akademisk genetiker ved Duke University i North Carolina, talte på et vitenskapelig møte i London hvor han la fram et tallmateriale som viste hvor godt de ulike klasser legemidler virker på pasienter. (Dr Roses, an academic geneticist from Duke University in North Carolina, spoke at a recent scientific meeting in London where he cited figures on how well different classes of drugs work in real patients.)

De fleste legemidler, over 90 prosent, virker bare på mellom 30 og 50 prosent av pasientene,” sa dr Roses. ”Jeg sier ikke at de fleste legemidler ikke virker. Jeg vil si at de fleste legemidler virker hos 30 til 50 prosent av mennesker. Legemidler ute på markedet virker, men ikke på alle.” ("The vast majority of drugs - more than 90 per cent - only work in 30 or 50 per cent of the people,” Dr Roses said. ”I wouldn’t say that most drugs don’t work. I would say that most drugs work in 30 to 50 per cent of people. Drugs out there on the market work, but they don’t work in everybody.")

- Genetisk screening er bra for industrien, men ikke for folkehelsen

Genetic screening is good for industry, not for public health (Genetisk screening er et gode for industrien, men ikke for folkehelsen)
All you need to read in the other general journals
BMJ 2010; 341:c5829 (21 October)
Genetic screening is good for industry, not for public health
PLoS Med2010;7:e1000347 [CrossRef]

Genetic screening of whole populations is unlikely to improve public health any time soon and may even undermine current efforts to prevent diseases caused by obesity, smoking, alcohol, and poor diet, say experts. Many common diseases, such as diabetes, have a genetic element. But screening for risky genes (“risk alleles”) generally adds little or nothing to the predictive power of easier to measure risk factors such as age, sex, body mass index, and lifestyle. Even if it did, few interventions can help prevent disease in those at risk. People don’t always change their behaviour when given genetic information. They just worry more. We know next to nothing about the cost effectiveness of most genetic screening, and less about the damage that might be done by giving people an incomplete and potentially inaccurate measure of their risk. (...)

- Helsesektoren kan krasje om 20 år

- Helsesektoren kan krasje om 20 år
vg.no 2.11.2009
En økt satsing på helse- og omsorgssektoren som virker ansvarlig på kortere sikt, kan bli svært problematisk på lang sikt, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå.

Helse og omsorg blir viktige tema i valgkamper og andre politiske kamper framover, og statsministeren har allerede lovet et løft for eldre. (...)

- Dagens politikere har både plikt og et ansvar for å ikke øke utgiftene så mye at man må kutte i tilbudet når de selv blir pensjonister, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng til Vårt Land sin nettutgave. (...)

(Anm: Behov for helsepersonell - Demografiske og økonomiske rammebetingelser (ssb.no 15.10.2009).)

- Feil og korrupsjon koster 260 milliarder dollar (European Healthcare Fraud and Corruption Network (EHFCN))

Global healthcare fraud costs put at $260 billion (Svindel innen helsevesenet koster verdensamfunnet 260 milliarder dollar)
reuters.com 17.1.2010
LONDON (Reuters) - Some 180 billion euros ($260 bln) is lost globally every year to fraud and error in healthcare -- enough to quadruple the World Health Organisation's and UNICEF's budgets and control malaria in Africa, experts said on Monday.

A study by the European Healthcare Fraud and Corruption Network (EHFCN) and the Center for Counter Fraud Services (CCFS) at Britain's Portsmouth University found that 5.59 percent of annual global health spending is lost to mistakes or corruption. (...)

(Anm: European Healthcare Fraud and Corruption Network (EHFCN) (ehfcn.org).)

- Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse

Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse
kunnskapssenteret.no 5.11.2009
Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på alle seks hovedindekser i en internasjonal undersøkelse der allmennleger i elleve land har vurdert egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten. (...)

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Paradoks
Resultatet er litt paradoksalt for Norge. Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på alle seks hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet
Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Til sammenlikning har de slike rutiner hos over halvparten (60 prosent) av allmennlegene i resten av de europeiske deltakerlandene og 72 prosent hos de svenske. (...)

Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger
kunnskapssenteret.no 12.11.2009
Kunnskapssenteret har kartlagt at det fins et godt grunnlag for å utvikle en metode som kan måle pasienters erfaringer med allmennleger i Norge.

Les hele publikasjonen: Pasienterfaringer med allmennleger – en kartlegging av relevante måleinstrumenter

Klart behov
En fersk internasjonal undersøkelse viser at bare fem prosent av fastlegene i Norge har rutiner for å motta og gjennomgå pasienterfaringsdata. Det er klart lavere enn de øvrige ti landene som deltok i undersøkelsen.

Nå har Kunnskapssenteret kartlagt hva som fins både nasjonalt og internasjonalt av validerte spørreskjema for å måle pasienters og pårørendes erfaringer med allmennlegetjenesten. (...)

Informasjon versus risiko

Patient responsibility for medical decision making and risky treatment options (Pasientansvar ved medisinske beslutninger og valg av risikable behandlinger)
Arthritis Rheum. 2009 Nov 30;61(12):1674-1676. [Epub ahead of print]
FORMÅL: Studier har vist at økende pasientmedvirkning ved beslutninger reduserer bruken av risikable prosedyrer. Det er vist at risikooppfattelse økte under omstendigheter hvor valg er vektlagt, eller valgfriheten. Formålet med denne studien var å undersøke hvorvidt det å understreke valgmuligheter øker pasienters risikooppfattelse og reduserer deres villighet til å akseptere risiko. (...) (OBJECTIVE: Studies have shown that increasing patient participation in decision making decreases utilization of risky procedures. It has been demonstrated that risk perception is increased under conditions that emphasize volition, or the act of choosing. The objective of this study was to examine whether emphasizing volition increases patients' risk perception and decreases their willingness to accept risk.)

KONKLUSJON: Økende pasientansvar ved medisinske beslutninger kan redusere pasienters villighet til å akseptere risikofylte behandlinger. (...) (CONCLUSION: Increasing patient responsibility in medical decision making may decrease the patient's willingness to accept risky treatment options.)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

Unødvendige og farlige skanninger

Concerns About Unnecessary Scans And Radiation Risk Prompt Reviews By Doctors (Bekymringer om unødvendige skanninger og strålingsrisiko forårsaker gjennomgang av leger)
kaiserhealthnews.org 2.3.2010
Business Week reports on a study that finds 1 in 4 MRI and CT scans are inappropriately recommended by doctors. The study appears in the March issue of the Journal of the American College of Radiology. The researchers analyzed 459 scans at Harborview Medical Center in Seattle. "'Of the 459 reviewed, 74 percent were considered appropriate and 26 percent were considered inappropriate...,' said lead author Dr. Robert L. Bree." (...)

Study: MRIs Linked to Unnecessary Surgeries (Studie: MR linket til unødvendige operasjoner)
Ivanhoe.com 14.10.2009
Reported October 14, 2009
(Ivanhoe Newswire) -- According to new research, patients reporting new low-back pain are more likely to undergo surgery if treated in an area with a higher-than-average concentration of MRI machines.

Previous studies have found increased surgery rates don't improve patient outcomes.

"The worry is that many people will not benefit from the surgery, so heading in this direction is concerning," senior author Laurence Baker, PhD, professor of health research and policy at Stanford University School of Medicine was quoted as saying. (...)

Sykefravær

Hjelp til å justere alkoholbruk
arbeidstilsynet.no (4.3.2010)
AKAN reknar med at alkoholbruk kostar norske verksemder 12,5 millionar kroner i året og at 30 prosent av korttidsfråværet er alkoholrelatert. Alkoholkonsumet aukar, men det finst hjelp til å førebyggje. (...)

Tror ikke på forskerne
aftenposten.no 13.1.2010
Både LO, NHO og Arbeidsdepartementet avviser budskapet fra Frischsenteret. - Jeg er lei av den moraliserende debatten, sier Trine Lise Sundnes i LO. (...)

Men hverken NHO-direktør Svein Oppegaard eller statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet bruker «moral» når de snakker om sykefraværet. Dessuten er alle tre uenige med forsker Knut Røed ved Frischsenteret for økonomiske forskning.

I Aftenposten i går talte Røed statsministeren midt imot på grunnlag av egen forskning.

–Våre resultater bekrefter ikke påstander om at økningen i det norske sykefraværet skyldes økt sysselsetting, sa han. (...)

- Porten er åpen
dn.no 12.1.2010
95 prosent av pasienter som ber om sykemelding får det, sier forsker Benedicte Carlsen.

Norske leger har fått mye kjeft i debatten om sykefraværet som nå utspiller seg både i media og på den politiske arena.

Legene skal fungere som portvoktere, der de må vurdere hvem som skal "slippe inn" inn og få sykmelding, og hvem som ikke får.

Sannheten er at nesten alle som vil, får. Hele 95 prosent av pasientene til fastlegene forsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret har intervjuet, får sykmelding dersom de spør om det. (...)

Høy sysselsetting gir ikke høyere fravær
kommunal-rapport.no 12.1.2010
Forskere har sett på 3,7 millioner sykmeldinger uten å finne bevis for statsminister Jens Stoltenbergs påstand om at høy sysselsetting fører til høyt sykefravær.

Rapporten fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning taler tvert om statsministeren midt i imot:

Sykefraværet synker i kommuner der mange er i jobb, og menn på 30 er mer sykmeldt enn menn på 45, viser forskningen til Knut Røed og tre kolleger ved Frischsenteret.

– Våre resultater bekrefter ikke påstander om at økningen i det norske sykefraværet skyldes økt sysselsetting, sier Røed til Aftenposten. (...)

Her er sykefraværet høyest
aftenposten.no 11.1.2010
En oversikt TV2 har hentet inn viser at sykefraværet i norske kommuner varierer veldig: fra 2,5 til nesten 17 prosent.

Det er verst i Evenes kommune i Nordland topper KS sin liste med et sykefravær på 16,9 prosent. Åseral kommune i Vest-Agder har lavest sykefravær, med 2,6 prosent. De to kommunene hadde i 2009 henholdsvis 1345 og 914 innbyggere, ifølge Store norske leksikon. (...)

Aftenposten har tidligere skrevet om at sykefraværet i kommunene ligger høyt over næringslivet.

- Offentlig sektor tiltrekker seg folk med en lavere terskel for å utebli fra jobben når de er syke, mener seniorforsker ved SINTEF Solveig Osborg Ose.

Hun mener at det offentlige, i større grad enn private bedrifter rekrutterer folk som lar være å gå på jobb når de kjenner seg syke.

Overrasket
- Jeg er overrasket over de store forskjellene. Jeg har derfor satt mine folk i departementet til å gå gjennom tallmaterialet i samtlige kommuner for å se hva det er som kjennetegner de kommunene som har fått sykefraværet ned, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp). (...)

Flere og flere barn har kroniske helseproblemer

UK study: wealthier is not necessarily healthier (Britisk studie: rikere men ikke nødvendigvis sunnere)
reuters.com 7.7.2010
(Reuters) - The suggestion by one of U.S. President Barack Obama's key economic advisers that wealthier nations are also healthier is not necessarily true, according to a team of British social scientists.

The research team studied data from 22 countries over almost 50 years to test the principle that stimulating economic growth automatically improves levels of public health, particularly in the developing world.

Their findings suggest the idea is over-simplistic, they said, and in some cases the health of a population has worsened even as the country's national income was rising. (...)

More and More Kids Have Chronic Health Problems (Flere og flere barn har kroniske helseproblemer)
medpagetoday.com 16.2.2010
The prevalence of chronic conditions in childhood has increased over time, with much variation in how long the conditions persist, researchers found.

In three cohorts of children followed from 1988 through 2006, the number of children who had a chronic condition at any time increased from 27.8% in the earliest cohort to 51.5% in the latest, according to Jeanne Van Cleave, MD, of MassGeneral Hospital for Children in Boston, and colleagues.

But the presence of the conditions, which included obesity, asthma, other physical impairments, and behavior/learning problems, was fluid during each study period, they reported in the Feb. 17 issue of the Journal of the American Medical Association.

Overall, 7.4% of the affected children had a chronic condition that persisted throughout the study, 9.3% had a condition at baseline that resolved within six years, and 13.4% developed a new condition during the study. (...)

(Anm: Evolving Notions of Childhood Chronic Illness. JAMA. 2010;303(7):665-66 (February 17).)

- Overvekt truer Nordens økonomi

Fedmeepidemi sætter ny rekord
politiken.dk 9.7.2011
Nu lider 600.000 voksne danskere af svær overvægt. Sundhedsminister Bertel Haarder er »fortvivlet« over fedmeepidemien.

Et rekordhøjt antal voksne danskere er nu svært overvægtige og har dermed stærkt forhøjet risiko for at få kroniske sygdomme og dø for tidligt.

600.000 borgere over 15 år vejer så meget, at de lider af fedme. Det viser en beregning, Politiken har foretaget på baggrund af tal om udbredelsen af svær overvægt fra Den Nationale Sundhedsprofil koblet med befolkningstal fra Danmarks Statistik.

Dermed er andelen er voksne borgere med fedme mere end fordoblet siden 1980’erne. Mens 5,5 procent var svært overvægtige tilbage i 1987, var tallet helt oppe på 13,4 procent i 2010. Så højt har det aldrig været før. (...)

U.S. Obesity Epidemic Continues to Spread (Amerikansk fedmeepidemi forsetter å spre seg)
health.yahoo.net 7.7.2011
THURSDAY, July 7 (HealthDay News) -- A new report outlining how obesity threatens America's future reveals that obesity rates climbed over the past year in 16 states, and not a single state reported a decline in the proportion of excessively overweight residents.

The report, released Thursday, also found that more than 30 percent of the people in 12 states are obese. Four years ago, only one state could make that claim.
Twenty years ago, "there wasn't a single state that had an obesity rate above 15 percent, and now every state is above that," said Jeff Levi, executive director of Trust for America's Health, which compiled the report.

"We have seen a dramatic shift over a generation," he added. "This isn't just about how much people weigh, but it has to do with serious health problems like diabetes and hypertension. These are the things that are driving health care costs." (...)

- 72 millioner amerikanere ekstremt overvektige
vg.no 4.8.2010
Fedme rammer mer enn en firedel av den amerikanske befolkningen, ifølge landets helsemyndigheter. Den ekstreme overvekten koster 147 milliarder dollar hvert år.

- Fedme har blitt en av de største truslene mot folkehelsa, sa Thomas Frieden, direktør for det amerikanske senteret for sykdomskontroll og forebygging (CDC) tirsdag.

Les også: - Fedme truer USAs forsvarsevne

Ifølge senterets undersøkelser er hele 72 millioner amerikanere rammet av fedme, og tallet er økende. (...)

Verktøy for likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet
kunnskapssenteret.no 15.7.2010
Et system av kvalitetsindikatorer for helsetjenesten bør innrettes slik at allmennheten får innsikt i ytelsene som leveres, og politikere og helseledere får et verktøy for å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet, anbefaler Kunnskapssenteret i ny rapport. (15.07.2010)

Les hele publikasjonen: Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten

- Det dreier seg om mye mer enn en strategi for intern kvalitetsvurdering i helsetjenesten, sier avdelingsdirektør Geir Bukholm (bildet) ved Kunnskapssenteret. (...)

Overvekt truer Nordens økonomi
Tidsskr Nor Lægeforen (7.7.2006)
Den nordiske befolkningen blir stadig mer usunne. Hvert femte barn er overvektig og halve befolkningen trener sjelden eller aldri.

En fellesnordisk handlingsplan skal blant annet motivere befolkningen til å spise sunnere. (...)

Hele 40 % av den voksne befolkningen veier for mye, og vi spiser stadig mer fet mat mens vi velger bort fisk, frukt og grønt. Det viser en ny rapport fra Nordisk Ministerråd. (...)

Diverse artikler

Beyond the “R Word”? Medicine's New Frugality (Bak "R-ordet"? Medisinenss nye sparsommelighet)
NEJM 2012 (May 2)
Quietly, Washington policymakers have begun to concede the need to weigh health care's benefits against its costs if our country is to avert fiscal ruin. That costs must be counted against benefits is common sense in other domains — and among health policy professionals. But it's anathema in public discussion of medical care. To silence talk of tradeoffs, politicians invoke the “R word” — rationing.

The R word's power to stop conversation reflects the popular belief that cost should be no object at the bedside. This belief has circumscribed elected officials' efforts to control medical spending. Both Democrats and Republicans have stuck to variants on a standard story: cutting services that yield no value will do enough. Proposals from both parties have thus emphasized care coordination, administrative efficiency, and the elimination of useless interventions.

And much can be done along these lines. State-of-the-art management methods, research on comparative effectiveness, and incentives for providers to apply this know-how can make care cheaper and better.¹ It has become common wisdom that 30% of health care spending, or $800 billion a year, is wasted on ineffective measures. But cutting this 30% (an estimate from the Dartmouth Institute for Health Policy and Clinical Practice² is a distant hope. Useless care, critics note, is easy to spot after the fact; it's much more difficult to recognize at the moment of clinical decision.³ (...)

Vil bruke 700 000 kroner på behandling i Sverige
nrk.no 24.4.2012
Elin Maageng Jakobsen trener mye.

Elin Maageng Jakobsen fra Tønsberg har hatt diagnosen MS (multippel sklerose) i ti år. Nå bruker hun flere hundre tusen kroner på stamcelletransplantasjon i Sverige for å bli frisk. (...)

Behandlingen er veldig kostbar og hun regner med å bruke omkring 700 000 norske kroner på å bli frisk. Hun er overbevist at hun blir det, og beskriver detaljer om både sykdommen og behandlingen på sin egen blogg på internett.

Får sine egne stamceller
Stamcelletransplantasjon er en behandling der hun får tilbake egne stamceller som er tatt ut av kroppen hennes. Hun forteller at hun har snakket med flere leger, men ingen har gitt henne informasjon om verken behandling eller mulige resultater.

Hun har fått beskjed om å være forsiktig.

– Personer som har vært gjennom en lignende behandling og blitt friske, har beskrevet i detalj sine opplevelser i blogger på internett, sier Elin Maageng Jakobsen til NRK.no

– De har beskrevet utviklingen og framgangen og alt er veldig lovende. Alle er helt klare på at de ville gjort det om igjen selv om gamle symptomer ikke har reversert, forklarer hun. – Noe annet er å stoppe det. (...)

Innleggelse ved demens kan forebygges
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:810 (17.4.2012)
Eldre som utvikler demens, innlegges ofte i sykehus. Mange av innleggelsene kan forebygges, ifølge en amerikansk studie.

I en studie i USA ble 3 019 personer over 65 års alder fulgt fra 1994 til 2007 (1). Ingen hadde demens ved studiestart. 494 deltakere utviklet demens i løpet av studieperioden. Antall sykehusinnleggelser per 1 000 personår var 419 blant dem som utviklet demens mot bare 200 blant de øvrige.

Forskerne satte opp et sett med kriterier for å bedømme hvilke innleggelser som kunne vært forebygd. Etter justering for en rekke variabler, som alder, kjønn og bosituasjon, var andelen innleggelser i demensgruppen høyere enn i gruppen uten demens (rateratio 1,41 (95 % KI 1,23 - 1,61)). Tilsvarende ratio for innleggelser som kunne ha vært forebygd var 1,78 (95 % KI 1,38 - 2,31). Innleggelser som kunne vært forebygd utgjorde 28 % av alle innleggelser i demensgruppen, mot 19 % i gruppen uten demens.

- Denne studien viser at personer med demens er sårbare for akutt indremedisinsk sykdom og tilgang til tidlig helsehjelp, sier Anette Hylen Ranhoff, professor i geriatri ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Det er en stor studie med mange pasienter og lang oppfølgingstid. Lett tilgang til legetjenester og omsorgspersoner som kan oppdage tidlige tegn på sykdom er viktig, sier hun.

- Kunnskap om sykdomspresentasjon og sårbarhet hos personer med demens må vektlegges i utdanningen av leger og sykepleiere, og bør også være tema på kurs for pårørende til personer med demens, sier Ranhoff. (...)

Mothers of Kids With Autism Earn Less, Study Shows
news.yahoo.com 19.3.2012
MONDAY, March 19 (HealthDay News) -- Mothers of children with autism and autism spectrum disorders earn significantly less than what mothers of children who have no health limitations earn, a new study has found.

These moms even earn less than mothers of children with other health limitations.

Mothers of children with autism earned, on average, less than $21,000 a year, the researchers found. That was 56 percent less than mothers whose children had no health limitations and 35 percent less than mothers whose children had other health limitations.

In addition, moms who have children with autism are 6 percent less likely to be employed, and work an average of seven hours less per week than mothers of children with no health limitations, the study found.

While the researchers did not find differences in fathers' incomes, the overall income in families that have children with autism suffers, said lead researcher David Mandell, associate director of the Center for Autism Research at the Children's Hospital of Philadelphia and associate director of the Center for Mental Health Policy and Services Research at the University of Pennsylvania, in Philadelphia. (...)

Regeringen vil granske lykkepille-brug
tv2.dk 18.3.2012
Regeringens kommende psykiatriudvalg vil nu se nærmere på udviklingen af brugen af de såkaldte lykkepiller.

Sådan lyder det fra SF. Det sker, efter TV 2 Nyhederne i går kunne fortælle, at hver fjerde ældre dansker over 80 år er på antidepressiv medicin.

"Jeg synes, at det er dybt problematisk, fordi det tyder på, at man ikke kigger på, hvad årsagen er til, at den ældre er ked af det, men i stedet giver medicin," siger SF's Özlem Cekic til TV 2 News.

Tal fra Lægemiddelstyrelsen viser, at næsten hver fjerde borger over 80 år er på lykkepiller. For de 65-79-årige gælder det hver ottende. Til sammenligning er det hver 13. i aldersgruppen 20 til 29 år.

De høje tal møder også kritik fra Ældresagen, som kalder det "bevidstløs udskrivning af recepter.

Regeringen vil nu sætte fokus på hele psykiatriområdet, og her bliver brugen af lykkepiller også gransket.

"Regeringen kommer til at nedsætte et stort psykiatriudvalg, der skal kigge på de udfordringer, der er i psykiatrien. Jeg mener, at det er helt oplagt. Vi går også ind og kigger på udviklingen inden for lykkepiller, og hvad vi kan gøre for at komme det her til livs," siger Özlem Cekic. (...)

Masser af lykkepiller til 'gamle tudser'
tv2.dk 17.3.2012
Forbruget af lykkepiller er stigende

Det er ikke særlig svært at få udskrevet en recept på antidepressiv medicin, hvis man tilhører den ældre generation.

Tal fra Lægemiddelstyrelsen viser, at næsten hver fjerde borger over 80 år er på lykkepiller. For de 65-79-årige gælder det hver ottende. Til sammenligning så er det hver 13. i aldersgruppen 20 til 29 år.

De høje tal møder kritik fra ældresagen, som kalder det "bevidstløs udskrivning af recepter":

"Det jeg mener de gør forkert, det er, at de næsten bevidstløst udskriver recepter på antidepressiv medicin. De skal i stedet ordinere socialt samvær," siger Margrethe Kähler, der seniorkonsulent i ældresagen. (...)

How to Stop Medicare’s Multibillion Dollar Fraud Siphon: View
bloomberg.com 12.3.2012
For more than two decades, the U.S. Government Accountability Office has designated Medicare a“high-risk program” because of its “susceptibility to mismanagement and improper payments.”

Criminal charges filed last month in Dallas in a $375 million Medicare fraud case suggest the program won’t be losing its “high-risk” designation anytime soon.

It’s difficult to understand how a criminal enterprise can bilk Medicare of a sum like $375 million (or $295 million, to take another recent example). At least part of the answer is that Medicare is where the money is -- lots of it. Medicare serves some 48 million older and disabled Americans at a cost of more than $500 billion per year, making it the third-largest federal budget item after defense and Social Security. (...)

Psychiatric prescriptions under state investigation, agency says (Psykiatriske forskrivninger under granskning, ifølge byrå)
star-telegram.com 5.3.2012
A Texas health agency has begun investigating more than three dozen healthcare providers who prescribed large quantities of powerful psychiatric drugs -- some to children -- after a U.S. senator raised questions about the medications.

The Texas Health and Human Services Commission has referred three providers to the attorney general for criminal prosecution, state Health Commissioner Thomas Suehs wrote to Sen. Charles Grassley last month. Some have been excluded from the Texas Medicaid program, including one convicted in a criminal case and another accused of inappropriate billing and coding of hours related to patient services. (...)

In December 2010, the Star-Telegram used prescriber numbers to identify the doctors and to sort and tally their prescriptions by medication type. The newspaper's analysis also looked at other mental-health drugs that have cost taxpayers about $1.3 billion over five years. The analysis found that in two years, the 72 Medicaid providers identified by the state for writing the most prescriptions handed out 186,992, averaging 2,597 each.

Topping the list was G.K. Ravichandran of Houston's Shamrock Psychiatric clinic, who wrote 27,000 scripts for the anti-anxiety drug Xanax in two years. Under his license, 44,138 prescriptions for antipsychotic drugs were written, at a cost to Medicaid of $6.4 million.

Top prescribers wrote $47 million in Medicaid prescriptions for antipsychotic and anti-anxiety drugs in the two years, the analysis showed. The top five doctors wrote $18 million worth. Most of the drugs went to children and adolescents, although prescribing the drugs to children, such as a toddler, is considered "off-label," or a use not approved by the federal Food and Drug Administration. (...)

Greklands läkemedelsnota högst i industrivärlden
di.se 20.2.2012
Grekland spenderar mer pengar på läkemedel än någon annan industrination. Den grekiska läkemedelssektorn är hårt skadad av slösaktiga traditioner och mutsystemet ”fakelaki”. Det skriver Financial Times.

”Förut fanns ingen kontroll över utgifterna, hela systemet gynnade konsumtion”, säger Antonis Karokis, den grekiska chefen för den amerikanska läkemedelskoncernen Merck till Financial Times.

Under 2011 spenderade den grekiska offentliga och privata hälso- och sjukvården 4 miljarder euro, cirka 35 miljarder kronor, bara på medicin. Det motsvarar 2,4 procent av BNP - den högsta andelen av alla industriländer, skriver tidningen vidare.

Det har inte funnits några riktlinjer för vilka läkemedel som ska användas, eller system för att bedöma deras kostnadseffektivitet, skriver tidningen vidare.

Systemet med mutor och seden att lämna över ett kuvert, "fakelaki", när man ber om tjänster, är också vida utbrett. Bland annat förekommer det på Atens stora sjukhus, skriver Financial Times.

Det finns enligt tidningen heller inga krav på grekiska läkare att skriva ut billigare kopior, så kallad generika, när patentet har gått ut. (...)

– Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig
tv2nyhetene.no 15.2.2012
MASSEVAKSINASJON: 2,2 millioner nordmenn fikk vaksine mot svineinfluensa høsten 2009. Professor Elling Ulvestad (innfelt) mener massevaksinasjonen var totalt unødvendig.

I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i Norge. (...)

– Min konklusjon er at massevaksinasjonen var totalt unødvendig, sier Elling Ulvestad, professor i mikrobiologi og immunologi og avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. (...)

Svineinfluensavaksinene kostet Norge 650 millioner kroner.

Norge kjøpte 9,4 millioner doser vaksine mot svineinfluensa fra legemiddelselskapet GlaxoSmithKline (GSK). Vaksinen kostet 69 kroner per dose. (...)

- Blir 20 år yngre med styrketrening
dn.no 9.2.2012
Styrken faller raskt når du blir eldre. Trener du styrke, får du rask fremgang - uansett alder.

Styrketrening er rene foryngelseskuren. Du får rask effekt, og kjøper deg mange år med god helse. (...)

Rask fremgang
Du får rask fremgang når du begynner med styrketrening. Forsøkspersonen i Spania økte muskelstyrken mellom 10 og 30 prosent i løpet av de to første månedene, både middelaldrende og de aller eldste.

Eldrebølgen har tvunget frem økt interesse og løsninger for hvordan man kan holde den aldrende befolkningen i bedre fysisk form, ikke minst av hensyn til de nasjonale helsebudsjettene. (...)

– Viser at folk har mistet troen på helsevesenet
nrk.no 31.1.2012
Rekordmange nordmenn er forsikra mot å ende opp i helsekø. Ap tar utviklinga med ro, mens Høyre hevder velferdsstaten er i fare.

– Det er et uttrykk for at tilliten til den norske modellen svekkes.

– Jeg er ikke bekymra, folk må bruke pengene sine på det de vil.

Det første sitatet tilhører høyremannen Bent Høie. Det andre Aps helsepolitiske talsmann, Are Helseth.

De to har helt ulike syn på tallene fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) som viser at 300.000 nordmenn har en forsikringsordning som gjør at de får behandling fortere enn andre.

– Betaler dobbelt
Som Aftenposten skriver i dag er det tre ganger så mange som i 2006.

Høyre mener utviklinga på sikt kan sette den norske modellen med gratis helsetjenester i fare.

– Tilslutninga til velferdsstaten svekkes når folk ser seg nødt til å tegne private forsikringer i tillegg til å finansiere helsevesenet over skatteseddelen, sier Høie.

Da han la fram Høyres visjoner for Norge sist uke, brukte han veksten i private sykeforsikringer til å argumentere for at flere offentlige helsekroner bør bruker til å betale private leger og sykehus. (...)

Antidepressiva medel fick gamla på fall
dagensmedicin.se 23.1.2012
Personer som lider av demens har ökad risk för fallskador om de använder antidepressiva SSRI-preparat. Och risken ökar med dosen, konstaterar nederländska forskare.

Risken ökade ju högre dosen av läkemedlet var. Personer som tog en låg dos, motsvarande en kvarts definierad dygnsdos, hade 31 procents ökad risk. Bland dem som åt motsvarande en definierad dygnsdos var risken trefaldigad. Personer som också fick lugnande medel hade ytterligare ökad risk för fall.

Forskarnas slutsats är att även låga doser SSRI är förenade med en ökad risk för fallskador hos personer med demens och att risken ökar med dosen. De anser att nya behandlingsprotokoll behöver ta med detta i beräkningen. (...)

(Anm: Dose-response relationship between Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Injurious Falls: A study in Nursing Home Residents with Dementia. British Journal of Clinical Pharmacology 2012 (Accepted, unedited articles published online for future issues).)

SSRIs Up Chance of Falls in Dementia Patients
medpagetoday.com 22.1.2012
Nursing home residents with dementia face a significantly increased risk of injurious falls if they are taking selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), according to a Dutch retrospective study.

There was nearly a three-fold increase in injurious falls seen in patients on any type of antidepressant medication, reported Tischa J.M. van der Cammen, MD, PhD, and colleagues from the Erasmus University Medical Center in Rotterdam, the Netherlands. When subgroups of antidepressants were analyzed, only SSRIs presented a significant risk of injurious falls.

The risk of fall increased significantly at 0.25 defined daily dose of an SSRI (31%) and again at 0.50 defined daily dose (73%). The risk jumped by 198% at one defined daily dose (HR 2.98, 95% CI 1.94 to 4.57), according to the study in the British Journal of Clinical Pharmacology. The risk increased further in combination with a hypnotic or sedative, the authors said. (...)

"The main finding of the study in nursing home residents with dementia is that there is a dose-response relationship between the use of SSRIs and a fall with subsequent injury," wrote the authors. "The risk of an injurious fall increased with increasing doses of SSRIs."

Nonetheless, the results were in line with previous studies demonstrating a link between use of SSRIs and injurious falls. The current study offers new information on this risk in a mixed nursing home population, the authors said. "To the best of our knowledge, ours is the first study which assessed the dose-response relationship between SSRIs and injurious fall risk in nursing home residents with dementia," they wrote. (...)

(Anm: Dose-response relationship between Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Injurious Falls: A study in Nursing Home Residents with Dementia. British Journal of Clinical Pharmacology 2012 (Accepted, unedited articles published online for future issues).)

SSRIs Boost Risk of Falls in Dementia Patients (SSRI-er øker risiko for fall hos demenspasienter)
medscape.com 19.1.2012
January 19, 2012 – Nursing home residents with dementia who use selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) have an increased risk of having a fall that causes injury compared with those who do not use SSRIs, new research shows.

Further, the risk is dose-dependent, with those using average doses having 3 times the risk compared with nonusers, the authors, led by Carolyn S. Sterke, MSc, from Erasmus University Medical Center, Rotterdam, the Netherlands, report.

"Even at low doses, SSRIs are associated with increased risk of an injurious fall in nursing home residents with dementia," the authors write.

The use of an SSRI with a hypnotic or sedative increases the risk even further, they add.

The study is published online January 18 in the British Journal of Clinical Pharmacology. (...)

The study showed that the risk of a fall resulting in injury increased with age (hazard ratio [HR], 1.05, 95% confidence interval [CI] 1.01 - 1.09), and use of antipsychotics (HR 1.76, 95% CI 1.18 - 2.63).

Increased risk of falls was seen only with the SSRIs, the authors report. Overall, the HR associated with the use of SSRIs was 2.50 (95% CI, 1.50 - 4.19).

(Anm: Dose-response relationship between Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Injurious Falls: A study in Nursing Home Residents with Dementia. British Journal of Clinical Pharmacology 2012 (Accepted, unedited articles published online for future issues).)

Pasienter i svingdøra
ukeavisenledelse.no 3.1.2012
Tre av ti schizofrene som skrives ut av norske sykehus legges inn i løpet av de neste 30 dagene. OECD har gjort en undersøkelse hvor Norge kommer dårligst ut av alle de undersøkte landene.

– Mange blir skrevet ut uten at neste behandlingsinstitusjon vet om det. Det psykliske helsevernet i Norge har et omfattende samhandlingsproblem sier rådgiver Olav Elvemo i Rådet for psykisk helse til Vårt Land.

I OECDs undersøkelse er også pasienter med bipolar lidelse tatt med, og her kommer Norge tredje dårligst ut. Her blir to av ti innlagt igjen innen 30 dager. Schizofreni og bipolar lidelse er blant verdens ti største årsaker til sykefravær i følge Verdens Helseorganisasjon. Elvemo viser til at opptrappingsplanen for psykisk helse her i landet ble avsluttet i 2008 og øremerkingen av tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid ble fjernet året etter. Han registrerer også at en av seks kommuner har kuttet i budsjettene til psykisk helse i år.

OECDs undersøkelse bygger på tall fra 2009 og omfatter helsetilbudet på en rekke felter i 16 land. Blant de beste når det gjelder psyklisk helse er Storbritannia og Sveits med en gjeninnleggelsesfrekvens på rundt en tredel av det vi finner i Norge. (...)

Medicinalfirma plukker syge danskere
b.dk 5.12.2011
Prischok: Lykkepiller steget med 1100 pct i pris på 14 dage

Midlet Sertralin, der gives til patienter med depression, OCD og angst, er steget med 1500 pct. på fjorten dage.

Det er blevet hundedyrt at have depression i Danmark.

I hvert fald hvis man ser på prisen for det medicin, Sertralin, som det anbefales at give personer med depression.

Det er midlet Sertralin fra kopiproducenten Hexal, der er steget ganske dramatisk i pris inden for kort tid. Helt præcist er prisen steget fra 88 øre pr. pille indtil 13.november, hvorefter pillen pludselig steg til 9,71 pr. stk. Det svarer til en stigning på over 1100 pct.

Eller en pakke med 100 stk. 50 mg er steget fra små 90 kr. til over 970 kr. inden tilskud fra staten. (...)

Raskere hjelp til psykisk syke
aftenposten.no 17.10.2011
En ny behandlingsmodell for mennesker med psykiske lidelser har fått mer enn 25 000 engelskmenn tilbake i jobb. Nå satser Regjeringen på å ta i bruk den samme
modellen her i landet.

– En gledelig nyhet. Samtidig er det på tide at noe skjer på dette feltet. Tre av fire personer med depresjon her i landet har ikke noe helsetilbud. Det er en enorm belastning for dem det gjelder – og svært dårlig samfunnsøkonomi. Det sier stortingsrepresentant Kari Yrvin (Ap), som selv har stått fremmedsin psykiske sykdom. Nå er hun positiv til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett har fått på plass et nytt tiltak, kalt «Rask psykisk helsehjelp». Det skal tilby tidlig og tilgjengelig hjelp for
mennesker med angst og depresjon. (...)

Engelsk suksess
Modellen som ligger til grunn for det norske pilotprosjektet «Rask psykisk hjelp», er engelsk og heter Improving Access to Psychological Therapies (IAPT). Den bygger på behandling via primærhelsetjenesten, og dekker nå det alt vesentlige av England.

Programmet ble startet opp i 2006, primært rettet mot yrkesaktive, men er blitt utvidet til stadig større grupper. Frem til 2015 skal egne programmer blant annet for barn og unge, mennesker med langvarige fysiske plager og med alvorlige mentale lidelser settes i verk.

Håndfaste tall viser at denne satsingen kan spare det engelske samfunnet for ca. 6,5 milliarder kroner.

I perioden oktober 2008– april 2011 startet over 600 000 mennesker behandling, 350 000 fullførte. 120 000 ble erklært friske og 23 000 gikk fra sykefravær til å bli arbeidsføre. (...)

Krever forklaring fra helseministeren:
– Vi kunne fått mye pasientbehandling for konsulentpengene
tv2nyhetene.no 13.10.2011
Oslo universitetssykehus brukte over 400 millioner på konsulenttjenester på tre år.

Torsdag kunne TV 2 fortelle at Oslo Universitetssykehus har brukt over 400 millioner kroner på konsulenter de siste tre årene.

De ansatte mener det er meningsløst å bruke så mye penger på ekstern innleie av konsulenter når sykehuset samtidig må gjøre historiske kutt i utgiftene.

Nå krever John Jæger Gåsvatn (Frp) i Stortingets helsekomité at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen må redegjøre for Stortinget hvorfor det er brukt så mye penger på konsulenttjenester.

– Det er klart dette er veldig store tall når vi snakker om 400 millioner kroner. Man kan godt si at det er relativt lite i forhold til det totale budsjettet til Helse Sør-Øst, men man kunne fått utrolig mye pasientbehandling for de pengene, sier Gåsvatn til TV 2.

LES OGSÅ: Brukte over 400 millioner i konsulenttjenester på tre år

To rapporter, samme konklusjon
På nevrokirurgisk avdeling på Ullevål og på Rikshospitalets jobbet ledelsen og legene lenge med å finne en god løsning for å slå seg sammen.

Dette resulterte i en rapport, som det ikke ble gjort noe med.

To år senere leide sykehuset inn eksterne konsulenter for å se på de samme problemstillingene. Den nye gruppen konkluderte med det samme som de konkluderte med to år tidligere.

– Hvorfor bruker vi konsulenter og hvorfor bruker vi det på en ny rapport som ble skrevet for to år siden hvor rammebetingelsene er helt like, sa nevrokirurg og tillitsvalgt Roger Josefsen til TV 2 onsdag. (...)

Europe's brain disorder bill hits 800 billion euros
reuters.com 4.10.2011
(Reuters) - The annual cost of brain disorders in Europe has soared to 798 billion euros ($1 trillion) and the region is facing a political, social and financial "ticking bomb" as more people fall prey to mental illnesses, researchers said on Tuesday.

study by the European Brain Council (EBC) said the bill for disorders such as depression, anxiety, insomnia and dementia, will rise as people live longer, making it "the number one economic challenge for European health care."

The cost projection comes in the wake of a study last month that found that Europeans are plagued by mental and neurological illnesses with almost 165 million people, or 38 percent of the European Union population, suffering each year.

The 798 billion euro figure -- which equates to 1,550 euros ($2,000) per person in Europe -- is more than double the estimate made by a previous EBC study, published in 2005.

"The increasing burden and the associated increasing cost of disorders of the brain is a ticking bomb under the European economy and the EU society as a whole," said the report by experts in Britain, Germany, Italy, Sweden and across Europe.

They called for a major increase in research funding and resources to help fend off the threat.

Some big drug companies, in Europe particularly GlaxoSmithKline and AstraZeneca, have been backing away from investment into research on how the brain works and affects behavior, putting the onus on governments and health charities to stump up funding for neuroscience. (...)

Most cases of dementia are not diagnosed: report
reuters.com 13.9.2011

(Reuters) - About 28 million of the nearly 36 million people living with Alzheimer's and other dementias have not been diagnosed, robbing them from the benefit of treatments and the chance to have a say in their future care, according to a report released Tuesday.

It found that many people are not diagnosed with dementia until the disease is well advanced.

"Failure to diagnose Alzheimer's in a timely manner represents a tragic missed opportunity to improve the quality of life for millions of people," said Dr. Daisy Acosta, chairman of Alzheimer's Disease International, a patient advocacy group that sponsored the study.

The group last year estimated that Alzheimer's and other dementias cost $604 billion globally to treat, a figure that will soar as the number of sufferers triples by 2050. (...)

Milliardsvindel av amerikansk helseforsikring avdekket
vg.no 8.9.2011
91 personer, av dem flere leger og sykepleiere, er tiltalt for å ha svindlet en offentlig helseforsikringsordning i USA for til sammen nesten 1,6 milliarder kroner.

De tiltalte er mistenkt for å ha skrevet falske regninger verdt 1.590 millioner kroner til Medicare, offentliggjorde amerikanske myndigheter onsdag. Medicare er en offentlig helseforsikringsordning for eldre og handikappede i USA.

- Fra Brooklyn til Miami til Los Angeles: De tiltalte har angivelig brukt Medicare-programmet som sin egen sparegris, sa lederen av justisdepartementets kriminalseksjon, Lanny Breuer. (...)

Brain burdens
Nature 2011;477:132 (08 September)
Europe's shocking statistics on neurological and mental disorders demand a shift in priorities.

Research to combat diseases, one would think, would be funded in proportion to the burden inflicted on the population. The reality is very different — witness the disparity between the huge burden caused by diseases in the developing world and the scant resources for research to tackle them.

Another disparity exists, and it is universal: the significant burden of mental and neurological illnesses of the human brain compared with the small proportion of research funds available to understand and treat them. Unlike cardiovascular disease and cancer, in most cases the burdens of brain disorders tend to manifest themselves in disabilities and in effects on the lives of the people afflicted and their carers, rather than in early deaths. That makes the footprint of these conditions harder to quantify.

So it is particularly valuable that a group of brain specialists and statisticians has produced a new quantification of the burden of brain disorders across 30 European countries. Building on a previous study, they assessed more disorders, analysed the literature and consulted national experts to validate emerging perspectives. The result? A conservative estimate that, in a typical year, about 165 million people — 38% of the total population of these countries — will have a fully developed mental illness (H. U. Wittchen et al. Eur. Neuropsychopharmacol. 21, 655–679; 2011).

The shocking statistics don't end with prevalence. A good measure of disease burden is the disability-adjusted life year (DALY) — the person-years lost in a population owing to disability and shortened life. The authors establish brain disorders — both mental and neurological — as the greatest health burden on the population, comprising 23.4% of all DALYs among men and 30.1% for women. (...)

Fastleger får betalt for pasienter de aldri møter
vg.no 29.8.2011
Millioner av skattekroner går hvert år til fastlegene for pasienter innlagt på sykehjem, selv om sykehjemspasientene blir behandlet av egne sykehjemsleger.

FÅR BETALT: Fastleger får betalt for pasienter selv om de aldri møter dem. Stortingsrepresentant Laila Dåvøy reagerer.

Bergen kommune betaler alene over 900.000 kroner hvert år fordi sykehjemspasientene står på fastlegenes lister, melder NRK.

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) mener systemet må endres.

- Jeg mener at når en pasient får en fast plass på sykehjem og fastlegen ikke lenger har ansvaret, så bør denne pasienten tas bort fra fastlegenes lister. Man skal ikke ta betalt for noe man ikke gjør, sier Dåvøy. (...)

Singler er mest udsatte for at blive syge
politiken.dk 26.8.2011
Singler bliver oftest syge, men de fleste sundhedskampagner retter sig mod par.

En fraskilt mand på mellem 55 og 64 år har med dobbelt så stor sandsynlighed været ramt af en hjerneblødning sammenlignet med en ægtemand i samme aldersgruppe.

I det hele taget er enlige af begge køn langt mere udsat for livsstilssygdomme end samboende personer. Det viser tallene fra danskernes sundhedsprofil, hvor singlerne er hårdest ramt af alt fra slidgigt og migræne til blodpropper og diabetes.

»Groft sagt klarer de, der bor sammen med andre, sig bedst i de fleste undersøgelser. Statistikken kan bare ikke forklare, hvorfor det er sådan«, siger forskningsleder Knud Juel fra Statens Institut for Folkesundhed.

Det bekræfter læge, forsker og professor ved Aarhus Universitet, Anneli Sandbæk.

»Det ikke at have en samlever er en risikofaktor. Selv når du ser på grupper med en høj uddannelse og god økonomi, slår det igennem. Men der er ikke meget forskning i, hvorfor det forholder sig sådan«, siger hun. (...)

More Exercise Means Better Heart Health (Mer trening betyr bedre hjertehelse)
medpagetoday.com 1.8.2011
Some exercise tops none but more exercise trumps both for preventing coronary heart disease, authors of a meta-analysis concluded.

People who accumulated 150 minutes of moderately intense physical activity weekly had a 14% reduction in the risk of coronary heart disease (CHD) compared with individuals who reported no physical activity.

Increasing the weekly total to 300 minutes reduced CHD risk by 20% compared with sedentary people, according to an article published online in Circulation: Journal of the American Heart Association.

Individuals who did not meet the 150-minute threshold, but did exercise regularly, also had a significantly lower CHD risk compared with sedentary study participants. (...)

(Anm: Dose Response Between Physical Activity and Risk of Coronary Heart Disease. Circulation 2011 (Published online before print August 1, 2011).)

(Anm: Coronary Heart Disease (CHD). Koronar hjertesykdom. En sykdom der det er en innsnevring eller blokkering av koronararteriene (blodårer som frakter blod og oksygen til hjertet). Årsaken til koronar hjertesykdom er vanligvis åreforkalkning (en opphoping av fatty materiale og plakk på innsiden av koronararteriene). Sykdommen kan forårsake brystsmerter, kortpustethet under trening og hjerteinfarkt. Risikoen for koronar hjertesykdom øker med en familie historie av koronar hjertesykdom før fylte 50 år, høy alder, røyking, snus, lider av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, har diabetes, mangel på mosjon og fedme . Også kalt CAD og koronarsykdom. (wikbio.com).)

Robot holder kiropraktor væk
arbejdsmiljoviden.dk 13.7.2011
Både det fysiske og psykiske arbejdsmiljø har gavn af robotstøvsugere. Det viser et forsøg på tre plejecentre i Gribskov Kommune. (...)

Gode erfaringer med robotter
Gribskov Kommune har gennem halvandet år kørt et forsøg med robotstøvsugere på tre plejecentre.

Og det har vist sig at være en god investering, at personalet ikke skal svinge den almindelige støvsuger flere gange om dagen.

Konklusionen er ifølge kommunen mindre nedslidning af personalet, mere tid til de ældre, ligesom robotstøvsugerne både gavner kommunens økonomi og rengøringsniveauet. (...)

Nation of pill poppers: NHS prescriptions have soared 70% in the past decade
dailymail.co.uk 28.7.2011
• 927million prescriptions given out last year alone
• Average 17.8 prescriptions for every person in England
• Cost to NHS estimated at £9BILLION every 12 months

More prescription drugs than ever are being given out, with the annual bill soaring to nearly £9billion.

The amount of medicine dispensed has jumped almost 70 per cent over the last decade.

Last night fears were expressed that doctors were taking the easy way out when reaching for the prescription pad instead of considering other treatments. (...)

Danskerne i ny måling: Fedme er de overvægtiges egen skyld
politiken.dk 18.7.2011
BEDØMT. Danskerne betragter en svært overvægtig medborger som en person, der har mistet kontrollen over sit liv.

Selvkontrol er noget af det vigtigste i vores samfund, siger eksperter.

Store mennesker må selv stå til regnskab for, at de er overvægtige. Det er det klare budskab fra danskerne i en undersøgelse, som Megafon har foretaget for Politiken og TV 2. (...)

For eksperter illustrerer undersøgelsen, at danskerne betragter en svært overvægtig medborger som en person, der har mistet kontrollen over sit liv. (...)

Megafon har også spurgt til højde og vægt, og derfor kan undersøgelsen fortælle, at 86 procent af 121 svært overvægtige også selv mener, at de bærer ansvaret for, at de lider af fedme. Nøjagtig samme procentsats som i den samlede undersøgelse. (...)

Fedmegabet vokser mellem højt- og lavtuddannede
politiken.dk 15.7.2011
I Danmarks tykkeste kommune har blot 2,35 procent en længere videregående uddannelse. (...)

Forskellen mellem de to gruppers andel af svært overvægtige er steget støt siden 1994 fra 8,6 procentpoint til i dag med 16,9 procentpoint, viser en analyse fra Sundhedsstyrelsen.

»Det er ret tydeligt. Stigningen af overvægtige har været langt mere udtalt blandt dem med kort uddannelse og lave indkomster end blandt andre grupper. Og mindst blandt dem med højest uddannelser«, siger Finn Didrichsen, professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab, som har stået i spidsen for analysen. (...)

En kamp for livet
aftenposten.no 12.7.2011
Fra stolthet til skamfullhet. Jeg var stolt over vårt norske helsesystem og skrøt uhemmet til utlendinger om vår sosiale modell. Betaling for fellesgodene over skatteseddelen var til å bære, for vi fikk så mye igjen.

Dessverre har denne stoltheten endret seg til skamfullhet. Vi, et av verdens aller rikeste land, og med enorme investeringer i helse og omsorg, greier ikke å gi vårt folk anstendig og effektiv behandling selv når det gjelder å berge liv.

Sykt system. Tragedier blant familie og venner har i den senere tid åpnet mine øyne for et helsesystem som ikke virker. Et alvorlig sykt system.

Slurv, manglende ansvar, byråkrati, utilstrekkelig informasjon og manglende samarbeid/kommunikasjon mellom helseinstitusjonene og ekspertene, er bare noen av observasjonene.

Når disse faktorene fører til så mye unødvendig lidelse blir jeg fortvilet og sint. Noen gir opp i passivitet (orker ikke mer, skal ikke være til bry) andre tar opp lån for å få bedre behandling i utlandet. (...)

Doctors overuse heart treatment, despite guidelines (Leger overforbruker hjertebehandling, til tross for retningslinjer)
reuters.com 11.7.2011
(Reuters Health) - The controversial use of stents days after a heart attack has continued unabated in the United States, even after a landmark study and new guidelines said the pricey therapy does not help patients.

Just over half of patients who have survived at least 24 hours after a heart attack will have a stent -- a small metal mesh tube -- placed to open a blocked coronary artery, and that rate has not changed from 2005 through 2008.

The findings add to concerns about overuse of the heart devices, made by companies such as Boston Scientific, Abbott Laboratories, Medtronic Inc and Johnson & Johnson.

Stenting procedures cost the United States about $12 billion every year, and researchers say it is time doctors take responsibility for the nation's spiraling health costs.
"I think physicians have to rise to the challenge," said Dr. Judith Hochman, a cardiologist at New York University, who led the new work. (...)

- Jeg har ingen håp lenger
nettavisen.no 9.7.2011
Kommunen betaler 14 500 kroner per person i måneden for å sende folk tilbake til rushelvete

Bergensavisen har undersøkt forholdene på byens hospits.

Rommene er ikke mer enn seks-åtte kvadratmeter store.

De er skitne og slitte. På noen rom er det slått hull i veggene.

Andre steder deales det og brukes tung narkotika åpenlyst. Hit kommer folk fra fengsel og avrusning. Herfra skal de tilbake til samfunnet.

I stedet blir de sendt tilbake til rusen og kriminaliteten. De får en enveisbillett tilbake til helvete. Rommene koster 469 kroner døgnet, eller 14 500 kroner i måneden.

Kommunen betaler.
- Dette er et helvete, sier den unge kvinnen som åpner døren for oss. Hun slipper oss inn i det skitne rommet. Hun er 21 år gammel og helt uten håp.

Vi er i hospitset Bergenshjemmet i Nygårdsgaten. Vi har stått utenfor og ventet på at noen skulle inn eller ut. Noen som kunne slippe oss inn. (...)

Kjempet til det siste for å redde Lea
nrk.no 27.6.2011
Foreldrene til kreftsyke Lea (6) forsøkte alt for å redde datteren. Legene mener de burde gitt opp. Horribel holdning, mener Snåsamannen.

– Ikke reis verden rundt
Ørnulf Paulsen er kritisk til det han kaller sensasjonsoppslag i mediene når det gjelder kreftsykdommer. (...)

– Bruk tiden med familie og venner. Ikke bruk den siste tiden av livet på å reise verden rundt, og dermed bruke mengder av krefter og penger på et behandlingstilbud som ingen vet om virker. Vi har et av verdens beste helsetilbud her i landet. Finnes det kurer eller behandlinger der ute som har god dokumentert virkning, så er vi raske til å adoptere det, sier Paulsen. (...)

Ørnulf Paulsen er kritisk til det han kaller sensasjonsoppslag i mediene. Oppslag som forteller om mennesker som nærmest på mirakuløst vis har blitt friske av en kur eller en behandling i USA eller Kina. Han frykter at slike oppslag kan lokke desperate pasienter inn i klørne på svindlere. (...)

– Folk har blitt friske
Snåsamannen, Joralf Gjerstad, synes legenes holdning til alternativ behandling er horribel. Gjennom en årrekke har Gjerstad drevet sin egen form for behandling med varme hender.

– Folk som har vært hos meg har blitt friske. Jeg synes det er vondt å høre at leger anbefaler folk med alvorlige diagnoser å bli hjemme å forberede seg på døden. Jeg synes det er meningsløst. Alle pasienter må få lov å kjempe i troa på at de skal klare seg, sier Gjerstad.

Gjerstad vil ikke garantere for annen form for alternativ behandling.

– Det er flere alternativ jeg mener er gæli, men jeg vet at min behandling kan hjelpe. (...)

Advice From Doctors: Top 5 Ways to Lower Costs and Improve Care
healthland.time.com 25.5.2011
If anyone knows where health-care dollars are being wasted, it's primary-care physicians. So, the National Physicians Alliance recently assembled working groups of doctors within three fields of primary care — family medicine, internal medicine and pediatrics — and asked each to come up with five ways to reduce costs in their areas while enhancing patient care.

The groups' recommendations were then field-tested by 255 other doctors, and the three final "Top 5" lists were published Monday in the Archives of Internal Medicine. The central theme? Less is more. Most of the physicians' advice focused on eliminating expensive tests and drugs that aren't shown to improve patient care.

Following is a rundown of their recommendations: (...)

Habilitetsstrid i Blåreseptnemnda
dagensmedisin.no 19.5.2011
Lederen av Blåreseptnemnda, som bistår Legemiddelverket ved søknader om forhåndsgodkjent blåreseptrefusjon, mottok honorar fra GlaxoSmithKline i fjor og i år. Greit, mener det store flertallet av nemnda. - Ikke greit, mener nemndmedlem Lars Slørdal og professor Steinar Westin.

I forrige uke avgjorde nemnda endelig lederens eventuelle inhabilitet. Bakgrunnen er et utspill fra nemndsmedlem Lars Slørdal om at Bjarne Robberstad er inhabil som leder av Blåreseptnemnda siden han samtidig har mottatt honorar fra GlaxoSmithKline (GSK).

Som prosjektleder for økonomisk evaluering av andregenerasjons konjugate pneumokokkvaksiner i Norge, mottok Robberstad cirka 50.000 kroner i fjor og i år.

En samlet nemnd, med unntak av Slørdal, har kommet til at Robberstad ikke er inhabil. (...)

Helseregnskap, 1997-2009
ssb.no 19.5.2011
Helseutgiftene fortsetter å øke

Helseutgiftene i Norge fortsetter å øke, i takt med bruttonasjonalproduktet (BNP). Vi blir stadig rikere, og en andel av denne velstandsveksten bruker vi på helse. Helseutgiftene utgjorde 9,6 prosent av BNP i 2009.

De totale helseutgiftene var om lag 229 milliarder kroner i 2009, ifølge foreløpige beregninger. Det tilsvarer 47 350 kroner per innbygger, og inkluderer både offentlige og private helseutgifter. Når man ser på BNP-andel over tid, er det vanlig å bruke BNP Fastlands-Norge. Dette fordi BNP kan svinge til dels kraftig som følge av endringer i oljeprisen. Etter en periode der helseutgiftene målt som andel av BNP Fastlands-Norge var i underkant av 12 prosent, er andelen nå tilbake på i overkant av 12 prosent.

Målt i faste priser, har den gjennomsnittlige veksten i totale helseutgifter vært om lag 2,4 prosent de siste ti årene frem til og med 2009. Til sammenligning var tilsvarende vekst i BNP 1,7 prosent. Ser man på veksten i de løpende helseutgiftene, det vil si uten investeringer, var veksten 2,8 prosent i denne perioden. (...)

Helseutgiftene fortsetter å øke
kommunal-rapport.no 19.5.2011
Helseutgiftene i Norge fortsetter å øke, i takt med bruttonasjonalproduktet.

Vi blir stadig rikere, og en andel av denne velstandsveksten bruker vi på helse. Helseutgiftene utgjorde 9,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2009, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Helseutgiftene var på om lag 229 milliarder kroner i 2009. Det tilsvarer 47.350 kroner per innbygger, og inkluderer både offentlige og private helseutgifter.

Den gjennomsnittlige veksten i helseutgiftene har vært på om lag 2,4 prosent de siste ti årene fram til og med 2009.

Den gjennomsnittlige årlige veksten i de ulike helsetjenestene fra 2002 til 2007 er ujevnt fordelt.

Ambulanse og pasienttransport har hatt størst vekst, med over 5 prosent. Disse utgjør allikevel under 3 prosent av de totale løpende helseutgiftene. Det samme gjelder røntgen- og laboratorietjenester, med en årlig vekst på 4,8 prosent, og en andel av totalen på 3,8 prosent i 2007. (©NTB)

Skades for milliarder
nrk.no 18.5.2011
Idrettskader koster samfunnet trolig mer enn 32 milliarder kroner årlig, likevel har Helsedirektoratet ingen oversikt over hvor mange som skades i idrettsaktiviteter.

Idrettsskader blant både aktive og mosjonister er baksiden av medaljen i et samfunn hvor stadig flere driver aktiv idrett.
Kostnadene baserer seg på utregninger Transportøkonomisk institutt har gjort. Allerede i 2007 konkluderte instituttet med at skader som følge av idrettsulykker kostet det norske samfunnet 29 milliarder kroner.

Målt i dagens kroneverdi vil kostnadene være oppe i 32 milliarder, og med utgangspunkt i økt befolkningsvekst og økt idrettsaktivitet vil tallet trolig være enda høyere. Summer som nesten tilsvarer et helt forsvarsbudsjett. (...)

Advanced IT linked with hospital profitability, Fitch finds
modernhealthcare.com 17.5.2011
Profits and profit growth rates were higher among not-for-profit hospitals that had implemented advanced information technology, received quality awards or both as compared with other hospitals, according to a report (registration required) released today by Fitch Ratings. (...)

Hospitals with quality and technology strengths had 30% more unrestricted cash and investments than the overall portfolio, according to the report.

"Reflecting the significant investments required by quality programs and advanced information systems, Fitch found the size of the hospitals' revenues and unrestricted cash and investments were positively correlated to achievements in both quality and IT infrastructure," the analysts found. (...)

Getting Evidence into Practice: Tackling inequality by implementing high quality research
BMJ 2011; 342:d2809 (11 May)
A vast amount of medical research is published every day: an average of 11 systematic reviews and 75 controlled trials (PLoS Med 2010;7:e1000326). Information overload is often cited as the main reason why much of this research never affects clinical practice and so fails to lead to the promised improvements in healthcare. So what can be done to change this?

The Getting Evidence into Practice award recognises the efforts of clinicians committed to successful implementation of high quality research. Our expectations of entries were high: we looked for initiatives that not only implemented high quality research (from guidelines or protocols based on systematic reviews or from individual systematic reviews) but also used evidence based implementation protocols and demonstrated improvements in outcomes that matter to patients.

Our entries this year included initiatives as diverse as a programme conducted in Manchester to increase rates of diagnosis of chronic kidney failure; a multicentre initiative spanning America, Canada, Europe, and Asia to implement the World Health Organization Safer Surgical Checklist; and a Hong Kong initiative aimed at localising the National Institute of Neurological Disorders and Stroke guidelines for stroke thrombolysis to a regional hospital. Many submissions were exceptional and producing a short list was a challenge. Some of the initiatives were reported on too early to show effects on clinical outcomes, and we would urge these groups to enter again in the future.

A central theme that emerged was a dedication to reducing inequality, whether from a lack of resources in developing countries or inequality of access to treatment for particular groups of patients. Our three finalists epitomise this strong belief in the importance of providing equitable access to the best possible healthcare. (...)

Inadequate reporting of research ethics review and informed consent in cluster randomised trials: review of random sample of published trials
BMJ 2011; 342:d2496 (11 May)
Objectives To investigate the extent to which authors of cluster randomised trials adhered to two basic requirements of the World Medical Association’s Declaration of Helsinki and the International Committee of Medical Journal Editors’ uniform requirements for manuscripts (namely, reporting of research ethics review and informed consent), to determine whether the adequacy of reporting has improved over time, and to identify characteristics of cluster randomised trials associated with reporting of ethics practices. (...)

Conclusions Reporting of research ethics protections in cluster randomised trials is inadequate. In addition to research ethics approval, authors should report whether informed consent was sought, from whom consent was sought, and what consent was for. (...)

Head to head comparisons are missing from half of new drug approvals
BMJ 2011; 342:d2841 (11 May)
All you need to read in the other general journals

JAMA2011;305:1786-9 [Abstract/Full text]
Doctors prescribing a new drug need to know how it compares with established alternatives. Regulators approving new drugs for market don’t always insist on head to head trials, however, so comparative effectiveness data can be hard to find in the crucial few years after the launch of a new drug. Preapproval documentation submitted to regulators is a potential source of information, although it was patchy in one recent study from the US.

Researchers analysed packages of documents submitted to the Food and Drug Administration for new drug approvals between 2000 and 2010. Just over half the packages (100/197) contained one or more studies that compared the new drug with an active alternative. The regulator’s decision was based on comparative efficacy data for just 59 out of 197 drugs.

So some data are available, some of the time. The researchers weren’t able to say whether the head to head studies found on the FDA’s website were good enough to be useful to doctors, other prescribers, or decision makers in charge of formularies. But they do think the source has potential and should be more accessible and easier to use. They would also like to see more comparative studies before drugs are approved. The findings of this US analysis are broadly in line with a study of approval decisions made by the European regulator between 1999 and 2005. (...)

Special report: Big Pharma's global guinea pigs
reuters.com 6.5.2011
(Reuters) - The Polish port city of Gdansk is famous for its shipyards. Hungary's fifth largest city, Pecs, is known for its ancient architecture and brewery. Neither is particularly renowned for medicine. Yet when AstraZeneca Plc tested its big new drug hope Brilinta on heart attack patients in a major clinical study, it was hospitals in these places that enrolled some of the highest number of patients anywhere in the world. (...)

"The motivation to involve lots of patients is very high in Eastern European countries and also in Asia," says Dr. Ivan Horvath, head of interventional cardiology at the University of Pecs. "There are three factors driving this. Our patients get access to a new drug, which is free during the trial. It is also very important for scientific reasons. And we get paid." (...)

In the United States, the widespread "off-shoring" of research was highlighted in a report last year by the inspector general of the Department of Health and Human Services, which revealed just how reliant the country has become on foreign testing. In 2008, a total of 78 percent of all subjects participating in trials to support drug applications submitted to the Food and Drug Administration (FDA) were enrolled at foreign sites -- and as more experimental medicines move through the pipeline the numbers are set to increase further. (...)

Making raw data more widely available (Å gjøre rådata mer alminnelig tilgjengelig)
BMJ 2011; 342:d2323 (4 May)
New initiative by the Wellcome Trust sets out some guiding principles

Medical investigators routinely refuse to share data from medical studies, seeming to regard such data as private property rather than a public resource for the benefit of medical science and future generations of patients. One survey found that 75% of pharmaceutical researchers were opposed in principle to making raw data available.¹ Two studies have found that only a minority of researchers (10% and 25%) share data when publishing in journals with explicit policies that raw data must be made available.^{2 3} Even in genomics research, where the principle that microarray data should be deposited in a publicly accessible database is widely accepted, many published studies do not have an associated data set publicly available.^{4 5}

The benefits of sharing raw data from medical studies have been widely discussed.^{6 7 8 9} Data sharing ensures reproducibility, allows testing of secondary hypotheses, facilitates development of new statistical methods, provides a resource for teaching, aids design of new studies, simplifies data acquisition for meta-analysis, and helps prevent fraud and selective reporting. (...)

Dual Medications For Depression Increases Costs, Side Effects With No Benefit To Patients
medicalnewstoday.com 2.5.2011
Taking two medications for depression does not hasten recovery from the condition that affects 19 million Americans each year, researchers at UT Southwestern Medical Center have found in a national study.

"Clinicians should not rush to prescribe combinations of antidepressant medications as first-line treatment for patients with major depressive disorder," said Dr. Madhukar H. Trivedi, professor of psychiatry and chief of the division of mood disorders at UT Southwestern and principal investigator of the study, which is available online today and is scheduled for publication in an upcoming issue of the American Journal of Psychiatry.

"The clinical implications are very clear - the extra cost and burden of two medications is not worthwhile as a first treatment step," he said. (...)

Patients Are Not Consumers
By PAUL KRUGMAN
nytimes.com 21.4.2011
Earlier this week, The Times reported on Congressional backlash against the Independent Payment Advisory Board, a key part of efforts to rein in health care costs. This backlash was predictable; it is also profoundly irresponsible, as I’ll explain in a minute. (...)

Medicine for shyness: Should NHS give patients anti-depressants to help them talk to strangers?
dailymail.co.uk 18.4.2011
(...) The NHS drugs rationing body is to investigate whether anti-depressants should be given to those suffering from acute shyness, it emerged yesterday.

The Department of Health has ordered a review into treatments available for ‘social anxiety disorder’ – a condition that leaves sufferers terrified at the prospect of public speaking, talking to strangers or even going to parties.

In extreme cases, victims suffer panic attacks, blushing and sweats in any social situation.

The National Institute for Health and Clinical Excellence, which is heading the review, claims that one in eight will suffer from the disorder during their lifetime.

The body has previously come under fire for advising health authorities that they should not fund drugs for a range of patients including those suffering from the early stages of Alzheimer’s disease.

The growing use of drugs to treat extreme shyness has alarmed some experts who say pharmaceutical companies and doctors are ‘medicalising’ normal human behaviour.
(...)

Sykling gir stor helsegevinst
dn.no 8.4.2011
Økningen i sykkelbruk i Sandefjord og Larvik fra 2006 til 2010 har gitt en helsegevinst beregnet til over 100 millioner kroner for hver av byene.

Tall fra Transportøkonomisk Institutt viser at i mindre byer som Notodden og Mandal er helsegevinsten av økt sykkelbruk i samme periode beregnet til mellom 30 og 40 millioner kroner, skriver Sportsbransjen.no

Økt bruk av sykkel gir også en forventet nedgang i alvorlig sykdom og kortvarig sykefravær.

TØI-analysen er basert på en tidligere kartlegging av endret sykkelbruk i sykkelbyene Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad, Mandal, sammen med kontrollbyen Larvik. Kartlegging viste en økning i antall personkilometer med sykkel pr innbygger fra 2006 til 2010 på mellom 70 og 300 prosent. (...)

Nearly 20% of Lung Cancer Patients Keep Smoking
news.yahoo.com 8.4.2011
FRIDAY, April 8 (HealthDay News) -- Many patients diagnosed with lung cancer -- as well as their family caregivers -- continue to smoke even though doing so may jeopardize their recovery and long-term health outcome, says a study sponsored by the U.S. National Cancer Institute. (...)

"There are benefits to be gained by quitting that have important implications for survival, response to treatments, and quality of life," she said.

The findings point to the need for family support, counseling and medication to help patients and/or family caregivers overcome their addiction and adopt healthy lifestyle choices, said Weaver.

The study was recently published in Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention. (...)

Unintended Consequences — The Cost of Preventing Preterm Births after FDA Approval of a Branded Version of 17OHP
NEJM 2011 (March 16)
At a time when so many people are working to deliver on the promise of the “affordable” aspect of the Patient Protection and Affordable Care Act, can there be any justification for driving up the cost of an available medication from about $300 to $30,000 — about a 100-fold increase — with minimal added clinical benefit? Tragically, such a startling escalation will result from the Food and Drug Administration (FDA) approval of a new version of an agent for preventing preterm birth.

In 2003, federally funded research demonstrated that treatment with 17 alpha-hydroxyprogesterone caproate (17OHP), a synthetic progestin, initiated before 21 weeks’ gestation reduced the risk of preterm births at less than 37 weeks’ gestation in women who had previously had a spontaneous preterm delivery.¹ Although the study was not powered to show benefit in preventing prematurity-associated infant deaths, the drug did reduce the risks of several serious medical complications in preterm infants.

The research findings were greeted with optimism not just because of the drug’s demonstrated clinical efficacy against a complication for which there are few effective preventive options. Preterm birth also takes an enormous economic toll on families and society. The Institute of Medicine estimated in 2005 that the average direct cost of medical care for a preterm infant in the United States is $33,200, with the majority (85%) of this cost being incurred during the first year of life.² The cost per infant increases to $51,600 when maternal medical care costs ($3,800), early intervention costs ($1,203), special education costs ($2,150), and lost household productivity costs ($11,215) are considered. (...)

1000 kroner pr. pasient pr. dag
aftenposten.no 21.3.2011
Den livsforlengende pillen koster staten 365.000 kroner pr. pasient årlig. –Innenfor rammen av hva samfunnet skal dekke, sier Helsedirektoratet.

Norge har ingen grense for hvor mye som skal brukes på livsforlengende behandling. Men Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet diskuterer saker hvor behandlingen koster mellom 250000 kroner og én million kroner.

Kostnader over det blir sjelden dekket gjennom offentlige budsjetter.

- I dette tilfelle er det ikke helt klart hva totalkostnaden blir. Hvis pasientene starter med behandlingen når de får bekreftet diagnosen, vil behandlingstiden være lenger enn ett år. Det kan medføre at kostnadene for det vunnede leveåret blir langt høyere enn 360.000 kroner årlig. Det kan også være flere andre kostnader som påløper og som er relevante å ta inn, sier Bjørn Guldvog, konstituert direktør i Helsedirektoratet. (...)

Regionerne til kamp mod medicinalindustrien
business.dk 3.2.2011
Syge danskere skal fremover ikke have adgang til ny, dyr medicin med begrænset effekt. Sådan lyder det fra Danske Regioner, der er klar til at lægge arm med medicinalindustrien. (...)

Det sker dagen efter, at Novo Nordisk præsenterede rekordregnskabet 2010 med et overskud efter skat på 14,4 milliarder kr. (...)

Adm. direktør i Lægemiddelindustriforeningen, Lif, Ida Sofie Jensen er da også stærkt indigneret over, at regionerne endnu en gang forsøger at tage livtag med industrien.

»Det er patetisk om ikke skamfuldt, at Danske Regioner endnu en gang kommer med deres industrifjendske holdninger. Regionerne skyder skylden for deres dårlige økonomi over på medicinalindustrien,« siger hun. (...)

Læs også: Novo løj om medicin til sukkersyge (...)

E-resept kan hindre feilmedisinering
tv2nyhetene.no 23.1.2011
Fastlegene kan i dag ikke finne ut hva slags medisiner pasientene har fått av andre leger. Med elektronisk resept kan fastlegen bli bedre informert.

Fastlegene får i dag ikke automatisk beskjed når pasienter får utskrevet medikamenter fra andre leger. Det fører det til at mange nordmenn blir feilmedisinert, mener professor.

Alvorlige bivirkninger
Feil bruk av for mange medikamenter gir svært alvorlige bivirkninger. Professor Helge Refsum ved Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus advarer mot å blande for mange typer medisiner. (...)

Helsedirektøren: – Kan bli større forskjeller
kommunal-rapport.no 21.1.2011
Regjeringens samhandlingsreform kan føre til større forskjeller i helsetilbudet her i landet fordi den overlater for mye til hver kommune, frykter helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. (...)

Helse-Norge er legestyrt
dagensmedisin.no 13.1.2011
Legenes makt ser ikke ut til å ta noen ende. Elleve av de femten mektigste i dagens helsesektor er leger. Da Dagens Medisin kåret Helse-Norges mektigste for seks år siden, dominerte politikerne. (...)

Oljefondet ikke nok til å møte eldrebølgen
aftenposten.no 17.12.2010
Eldrebølgen vil føre til at hver av oss kan bli nødt til å betale 32.000 kroner mer i skatt i året, ifølge NHO.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har gjort en fremtidsanalyse som tar for seg årene 2030 til 2050, og hvor mye mer penger det vil koste å opprettholde helsetjenester, eldreomsorg og pensjon.

Ifølge VG er det økte utgiftsbehovet beregnet å utgjøre 13.5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) – tilsvarende 261 milliarder kroner. Det betyr igjen 32.400 kroner i økt årlig skatt for hver skatteyter. (...)

British are the most overweight in Europe, new study shows
BMJ 2010; 341:c7225 (15 December)
The United Kingdom has the most overweight and obese people in Europe, shows a set of new health profiles comparing the health of populations across the continent.

The profiles, the culmination of a major study to compare health inequalities across Europe at regional level, show that even London’s lower prevalence of obesity, at 18%, is still two percentage points higher than Sweden’s most obese region.

The findings also show that at 29% the West Midlands has the highest percentage of obese adults in the European Union, double the European Union average of 14%. By comparison the highest for any region in Germany is 19%. (...)

When the state paid, people stopped smoking: study (Når staten betalte, stoppet folk å røyke, ifølge studie)
reuters.com 8.12.2010
(Reuters) - When Massachusetts started paying for stop-smoking treatments, people not only kicked the habit but also had fewer heart attacks, researchers reported on Tuesday in the first study to show a clear payoff from investing in smoking prevention efforts.

Smoking dropped by 10 percent among clients of Medicaid, the state health insurance plan for the poor, and nearly 40 percent of Medicaid patients who smoked used benefits to get nicotine patches or drugs to help them quit, the researchers said.

The study -- which suggests states can save money from investing in efforts to cut smoking -- found the yearly rate of hospital admissions for heart attacks fell by 46 percent for Medicaid clients and 49 percent fewer of them were hospitalized for clogged arteries. (...)

Adverse Events From Cough and Cold Medications After a Market Withdrawal of Products Labeled for Infants
PEDIATRICS 2010 (Published online November 22)
METHODS Emergency department (ED) visits for CCM-related AEs among children <12 years of age were identified from a nationally representative, stratified, probability sample of 63 US EDs, for the 14 months before and after announcement of withdrawal. (...)

CONCLUSIONS ED visits for CCM-related AEs among children <2 years of age were substantially reduced after withdrawal of over-the-counter infant CCMs. Further reductions likely will require packaging improvements to reduce harm from unsupervised ingestions and continued education about avoiding CCM use for young children. Monitoring of CCM-related harm should continue because recommendations were updated in October 2008 to avoid the use of CCMs for children <4 years of age. (...)

Harmful errors still common in U.S. hospitals: study (Ifølge studie er skadelige feil fremdeles vanlig på amerikanske sykehus)
reuters.com 24.11.2010
(Reuters) - Harmful errors and accidents remain common in U.S. hospitals despite a decade of efforts to improve patient safety, a study found.

According to the study, published in the New England Journal of Medicine, the number of patients experiencing hospital acquired infections, medication errors, complications from diagnostic techniques or treatments, and other such "harms" did not change between 2002 and 2007.

Medical complications, some of which are preventable, can prove costly. The U.S. Office of the Inspector General released a report recently estimating that complications contribute to 180,000 patient deaths per year and overall, cost Medicare up to $4.4 billion annually. (...)

Temporal Trends in Rates of Patient Harm Resulting from Medical Care
N Engl J Med 2010; 363:2124-2134 (November 25)
(...) Conclusions In a study of 10 North Carolina hospitals, we found that harms remain common, with little evidence of widespread improvement. Further efforts are needed to translate effective safety interventions into routine practice and to monitor health care safety over time. (Funded by the Rx Foundation. (...)

Klasseskillene øker
ukeavisenledelse.no 7.10.2010
Klasseskillene i helsevesenet har økt under den rødgrønne regjeringen. I stadig større grad kan god helse kjøpes – og kjøp av private helseforsikringer har økt med 24 prosent på ett år. (...)

– Jeg har vært lege i 20 år. Hva du tjener, er blitt mye mer direkte relatert til hvilke helsetjenester du får, fastslår Jørgen Skavlan. Han ble tidligere i år kåret til årets allmennlege og har i flere år vært huslege i NRK-programmet Puls, skriver Dagsavisen. (...)

- Tøfler er farlig for bestemor
nrk.no 14.8.2010
Lettvinte innesko øker risikoen for fallulykker, viser en ny studie.

Tøfler man bare kan kippe av og på seg er praktiske, men støtter ikke foten godt nok.

Tøfler og sandaler som man bare stikker beina inn i er enkle og komfortable, men ingen god idé for pensjonister, mener amerikanske forskere.

I mer enn to år har de studert 765 personer i alderen 64 til 97 år, hva de har på beina innendørs og risikoen for fallulykker.

Konklusjonen er at de som bruker slippers, sokker eller går barbeint inne, har betydelig høyere risiko for å falle enn de som bruker skikkelige sko, skriver Chicago Tribune. (...)

As older people grow in numbers, experts seek ways to handle the coming boom
washingtonpost.com 10.8.2010
From hospital halls to cyberspace: telemedicine

Imagine a 75-year-old receiving wireless medication reminders, straight to his beeping wristband. Or an 80-year-old with a new hip, linked by body sensors to a device embedded in her carpet that tracks her movement patterns in case her mobility worsens.

In the future, we are going to start seeing telemedicine "as part of the medical home," says Dale Alverson, medical director at the Center for Telehealth and Cybermedicine Research at the University of New Mexico.

Although developers and advocates have promoted telemedicine for years, Alice Borelli of Intel points to barriers -- including Medicare reimbursement policies and inadequate broadband in parts of the country -- that have kept telemedicine a mostly conceptual solution. (...)

Akutt hjerneslag: Slagenhet med tidlig støttet utskriving mest kostnadseffektivt
kunnskapssenteret.no 9.8.2010
Behandling i en slagenhet med tidlig støttet utskrivning er sannsynligvis det mest kostnadseffektive alternativet for pasienter med akutt hjerneslag. Det er en av konklusjonene i en ny rapport fra Kunnskapssenteret. (...)

Én ung anbragt. Pris: 9,5 mio.
berlingske.dk 9.8.2010
Hovedstadens kommuner bruger flere hundrede millioner. kr. på at mandsopdække 60-70 personer.

9,5 mio. kroner om året. Så meget koster det Brøndby Kommune at anbringe ét barn med så ekstreme behov, at kommunen må bygge en institution op om denne person alene. (...)

En ny opgørelse fra Region Hovedstaden viser, at udgifterne på området er eksploderet i regionens 27 kommuner. I øjeblikket er mellem 60 og 70 personer placeret i såkaldte enkeltmandsinstitutioner, hvor udgifterne løber op i flere hundrede millioner kroner.

Og samme tendens gør sig gældende i resten af landet, vurderer fagfolk.

»Der er flere børn og unge med udadreagerende adfærd og psykiatriske diagnoser end tidligere, og derfor har vi flere enkeltmandsforanstaltninger,« siger formanden for de kommunale socialchefer, Ole Pass. (...)

I Region Midtjylland har man allerede lagt enkelte solotilbud sammen. Og det har alle vundet på: »Udover en række samdriftsfordele har vi fået et tilbud, der fagligt set er bedre. Både for brugerne og for personalet,« siger Jens Ilsøe, kontorchef i Center for Voksensocial i Region Midtjylland. (...)

Pasientene i annen rekke
nrk.no 6.8.2010
Bent Høie (H) mener helsevesenet glemmer pasientene, og bare tenker økonomi.

– Alle sykehusskandalene skyldes at helsevesenet kun tenker på økonomisk styring. Det mener Bent Høie (H) som etterlyser en havarikommisjon for helsesektoren.

Siden nyttår har feiloperasjoner, triksing med journaler, rot i datasystemene og graverende mangel på kompetanse blitt avdekket i helsesektoren. (...)

Nordmenn skeptiske til helsevesenet
vg.no 14.7.2010
Bare fire av ti nordmenn mener helsevesenet er til å stole på. Tre av ti er meget eller ganske bekymret for at helsevesenet skal svikte når man selv eller ens nærmeste trenger behandling.

Bekymringen for at helsevesenet svikter når en trenger det, er vesentlig høyere enn bekymringen for innbrudd, brann og identitetstyveri, og også høyere enn bekymringen for å bli skadd i bilulykker, skriver Dagens Næringsliv.

Til sammen er 29 prosent meget eller ganske bekymret for at helsevesenet skal svikte, mens 36 prosent er litt bekymret. 38 prosent er ikke bekymret.

Tallene viser også at én av fem nordmenn mener de har opplevd at helsevesenet faktisk ikke fungerer når de eller noen av deres nærmeste har trengt behandling. (...)

Illusjonen om kontroll
PÅL GULBRANDSEN - forsker/ førsteamanuensis, Akershus universitetssykehus
aftenposten.no 24.6.2010
Behandling kontra forebygging. Den nye prioriteringsdebatten må ikke havne i grøfta. Å diskutere behandling av noen som helst art satt opp mot forebygging, er formålsløst.

Helseguruer og samfunnsmedisinere ynder å peke på hva vi kunne ha oppnådd om alle spiste grønnsaker, nippet til rødvinen og holdt seg tobakksfri. Samfunnsmedisinerne føler også et styringsansvar og peker på stygge tall: De økende forskjellene mellom fattig og rik når det gjelder forventet levealder. I Aftenposten 14. juni heter det at 43000 dødsfall kunne vært spart i perioden 1994–2003 om de lavt utdannede hadde samme dødelighet som de høyt utdannede. (...)

Helsetjenesten.
Gi helsetjenesten beskjed om hva helsetjenesten er. La den diagnostisere og behandle sykdom, gi råd om livsstil, yte lindrende behandling og bedre funksjonsnivået til pasienter med kroniske plager. Det er nok av muligheter til bedre prioritering innenfor disse oppgavene. Men la for all del ikke helsetjenesten bruke penger på forebygging! Da blir det individrettede tiltak og mer eller mindre velfundert screening.

Å sette behandling av sykdom opp mot forebyggende tiltak vil aldri få særlig aksept i befolkningen. Forebyggende arbeid er ikke en sak for helsetjenesten, men for politikken. Strukturelle tiltak må gjennomføres under evige spørsmålstegn: Hvor langt kan vi gå uten å øve vold på individets frihet? Hvor sterkt skal vi innbille oss at vi er i stand til å kontrollere naturen? (...)

Her er årsagerne til slagtilfælde
fpn.dk 21.6.2010
Slagtilfælde er den 3. hyppigste dødsårsag i Danmark og ifølge Hjerteforeningen rammes 15.500 danskere hvert år af et slagtilfælde. (...)

Canadiske forskere fra McMaster University i Hamilton mener at have identificeret de ti faktorer, der er skyld i 90 % af alle slagtilfælde, også kaldet apopleksi.

Ifølge Hjerteforeningen rammes 15.500 danskere hvert år af et slagtilfælde som forårsager blødninger eller blodpropper i hjernen. (...)

Her er de 10 faktorer
Forskernes undersøgelser viste, at de fem første faktorer alene er skyld i 80 % af alle slagtilfælde, og når de sidste fem tilføjes, så er de ti livsstilsfaktorer og lidelser skyld i 9 af 10 slagtilfælde.

• Forhøjet blodtryk
• Rygning
• Æbleformet krop
• Usund kost
• Manglende motion
• Diabetes
• Stort alkoholforbrug
• Stress og depression
• Hjertesygdomme
• Tilstedeværelse af et særligt protein kaldet apolipoproteiner som binder fedtstoffer

De canadiske forskere fortæller endvidere, at de ti faktorer er næsten identiske med de faktorer, som forbindes med hjerteanfald. (...)

Flertall vil ha høyere egenandeler på medisiner
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Et bredt flertall på Stortinget mener at dagens system for egenandeler er urettferdig, og at folk bør betale for egne helseutgifter i framtiden.

Helse- og omsorgskomiteens leder Bent Høie (H) uttalte mandag at han vil ha full gjennomgang av dagens egenandelssystem.

Vil støtte svake grupper
Svake grupper betaler for høye egenandeler i dag, mens folk flest bør betale mer av sine egne helseutgifter, mener han.

Høie får nå støtte av et bredt flertall på Stortinget.

– Man betaler jo lett 1000 kroner for å gå til frisøren. Da er det klart at det er rom for å betale betydelig mer for noe så viktig som egen helse, sier Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen til Aftenposten. (...)

Bærekraftig helsetjeneste
KRONIKK:- Steinar Westin - Fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU dagbladet.no 16.6.2010
Norsk helsevesen sløser mer på de vanlige pasientene, enn på de spesielle tilfellene. (...)

- Viljen til å betale skatt kan få seg en trøkk
vg.no 10.6.2010
** Ser todeling av helsesystemet i Norge
** Kan true oppslutningen om velferdsstaten

VG Nett) Dersom prioriteringene i det offentlige helsevesenet blir hardere, kan folks vilje til å betale skatt få seg en trøkk - som igjen svekker velferdsstaten.

Etter at helsedirektør Bjørn Inge Larsen i helgen varslet at prioriteringene i Helse-Norge kan bli så harde at store pasientgrupper kan bli nektet livsviktig hjelp av det offentlige, har debatten rast om man nå er på vei mot et todelt helsevesen i Norge.

Professor i velferd og demokrati ved Universitet i Bergen og tidligere medlem av Maktutredningen, Per Selle, mener utviklingen allerede er markant. Så markant, at han frykter at både velferdsstatens legitimitet og viljen til å betale skattene som finansierer den på sikt kan bli truet. (...)

Study reveals insurance related differences in hospital mortality for AMI, stroke, pneumonia
news-medical.net 10.6.2010
Compared to the privately insured

An analysis of over 150,000 hospital discharges has revealed that there are significant insurance related differences in hospital mortality, length of stay, and costs among working-age Americans (age 18-64 years) hospitalized for acute myocardial infarction (AMI), stroke, or pneumonia. These three conditions are among the leading causes of non-cancer in-patient deaths in patients under 65 years old. The analysis is published today in the Journal of Hospital Medicine. (...)

Kostnader ved behandling av svært for tidlig fødte barn
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1130-4 (3.6.2010)
(...) Bakgrunn. Behandlingen av for tidlig fødte barn preges av dyr medisinsk teknologi og økende lønnskostnader. Det er imidlertid få norske studier på dette området. I denne studien har vi sett på behandlingskostnader for svært premature barn ved St. Olavs hospital. (...)

Fortolkning. Behandling av nyfødte med fødselsvekt < 1 000 g i sykehus er svært kostbart, med en gjennomsnittskostnad på over 900 000 kr per pasient i 2007. (...)

Hva er helsebringende?
ALEXANDRA BEGI GJØRV - direktør, Statoil
aftenposten.no 14.5.2010
HELSEFORSKNING. Helseforetakenes hovedutfordring i 2010 er den galopperende kostnadsutviklingen. Likevel er det få forskningsprosjekter som ser på bedre og mer effektive måter å levere helsetjenestene på. (...)

A 2020 Vision for Healthy People
NEJM 2010 (May 5th) (healthcarereform.nejm.org)
How can we best advance the collective health of the United States, while monitoring our progress? This year offers another opportunity to revisit this fundamental yet profound question through the lens of the Healthy People initiative. In setting the country’s health-promotion and disease-prevention agenda for the past three decades, Healthy People has articulated overarching goals and tracked movement toward established targets. As we prepare for the next decade, the initiative aims to unify national dialogue about health, motivate action, and encourage new directions in health promotion, providing a public health roadmap and compass for the country. (...)

Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne
ssb.no 19.4.2010
Har store merutgifter til helse
Personer med nedsatt funksjonsevne bruker 70 prosent mer enn gjennomsnittet for befolkningen til helseformål. Helseutgiftene er særlig tyngende for unge i alderen 20-34 år og for personer med lav inntekt.

Personer med nedsatt funksjonsevne har store merutgifter til helseformål, særlig til egenandeler for medisiner på blå resept eller ved besøk hos lege eller psykolog. De har også større utgifter til andre reseptbelagte medisiner, tannlege og alternativ behandling. Dette framgår av rapporten Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. (...)

QALYs are “an industry trick,” says German health chief
pharmatimes.com 7.4.2010
The cost-per-QALY (Quality-Adjusted Life years) pricing model is a trick used by drugmakers to raise prices, and as a pricing instrument it is “going completely the wrong way” because the benefits to patients cannot be quantified, a leading German health insurance expert has said.

Rather, the industry needs to demonstrate why prices are so high, Thomas Mueller, head of the pharmaceuticals department at the Federal Joint Committee (G-BA) - the lead decision-making body of Germany’s statutory health insurance system – told a conference in London recently.

“Give us a dossier which justifies the price,” he urged drugmakers, noting that the submission of studies by companies to the G-BA is currently at a very low rate. “We have communicated our frustration about this to the government,” he said, adding: “you cannot have a free market in patented drugs because the patients do not pay.” (...)

The Growing Financial Burden Of Health Care: National And State Trends, 2001–2006
Health Affairs (Published online March 25, 2010)
Synopsis
The percentage of Americans facing high out-of-pocket health care expenses and insurance premiums continues to increase. In all income brackets, people with private insurance experienced an increase in their health care–related financial burden between 2004 and 2006, with the greatest increase occurring among middle- and higher-income individuals. (...)

Nationally, middle- and higher-income people with private insurance experienced the largest increases in financial burden. Moreover, almost 30 percent of the U.S. population either had a high financial burden of health costs or were uninsured. These facts underscore that escalating health care costs affect all socioeconomic strata, not just the poor. (...)

Average total family expenditures are about $7,000 annually for states with burden levels higher than 20 percent, and slightly higher—about $7,500—for states with burden levels less than 17 percent. New Jersey has the highest total family spending on health services—$9,746—but has relatively low burden levels. In contrast, Florida, Louisiana, and North Carolina have the lowest total family spending—all less than $6,000—but are among the states with the highest financial burden levels among the privately insured. (...)

Sterk økning i private helseforsikringer
tv2nyhetene.no 23.3.2010
Stadig flere norske bedrifter kjøper private helseforsikringer til sine ansatte.

De to siste årene har salget av slike forsikringer økt med 50 prosent. (...)

Health Care Fraud, Prescription Theft Lead To Significant Losses
kaiserhealthnews.org 18.3.2010
ABC News: "A four month 'Nightline' investigation into Medicare fraud makes one thing perfectly clear: this is a crime that pays and pays and pays. The federal government admits that a staggering $60 billion is stolen from tax payers through Medicare scams every year. Some experts believe the number is more than twice that. Fraudulent pharmacies, clinics and medical supply companies seem to pop up like mushrooms in South Florida, the area widely considered to be ground zero in the fight against a crime that requires little training and involves few risks" (McFadden and Karamehmedovic, 3/17). (...)

Drugs Are For Sick People
forbes.com 16.3.2010
ATLANTA – The big takeaway from this year's annual confab of the American College of Cardiology is that there are limits to what medicines can do in people who are relatively healthy, either because they're already good drugs or because they're not that sick yet.

The National Institutes of Health's $300 million Accord trial in diabetics tested aggressively lowering blood sugar, high blood pressure, and triglycerides compared to just doing what doctors do now, and in every case found the aggressive approach was worse. (...)

Äldre blir friskare — yngre sjukare
dn.no 9.3.2010
De äldre blir friskare och piggare medan yngre och medelålders får sämre hälsa.
Både kvinnor och män är i dag piggare högre upp i åldrarna än för tjugo år sedan, enligt Statistiska centralbyråns tidning Välfärden. Rörelseförmågan till exempel har förbättrats avsevärt bland de äldre. (...)

Kroppsliga problem är vanligen relaterade till åldrandet. En trend är dock att problemen ökat bland yngre och numera är skillnaden mellan äldre och yngre personer inte lika tydlig som tidigare.

Besvär med ängslan, oro eller ångest, sömnproblem och andra hälsobrister var tidigare vanligare bland äldre. Så är det inte längre, konstaterar SCB. De senaste årens utveckling har inneburit en försämring i yngres och medelålders psykiska välbefinnande och resulterat i en utjämning mellan olika åldrar. (...)

Venter for lenge på operasjon: Eldre med hoftebrudd får delirium
apollon.no 9.3.2010
På sykehus i Norge blir eldre pasienter ikke prioritert høyt nok for hofteoperasjon. Ventetiden øker risikoen for delirium, ”akutt forvirring” – som i sin tur radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens innen seks måneder etter operasjonen.

Ordet delirium forbindes ofte med alkoholdelir, utløst av abstinens hos alkoholikere. Men delirium omfatter mye mer. Hjernen har en viss kapasitet, og ved sykdom eller store påkjenninger kan den rett og slett overbelastes. Det gjør at nervecellene og signalstoffene i hjernen forstyrres, og resultatet er akutt hjernesvikt. For pasienten oppleves dette som å være i et skremmende kaos. Delirium kan ramme hvem som helst bare belastningen er kraftig nok. (...)

– Selv om vi korrigerer for alder, tidligere kognitiv funksjon og andre sykdommer, så er det delirium som står igjen. Dette tyder på at delirium er forbundet med hjerneskade, som igjen radikalt øker sannsynligheten for å utvikle demens i løpet av seks måneder. (...)

(Anm: delirium; forvirring, forstyrrelser i hjernens funksjon. Over tid fører de til uklar eller sløret bevissthet, svekket evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert fokusert oppmerksomhet. Hyppigheten er ikke sikkert fastslått. Kilde: Store norske leksikon.)

Medisinen Johnny trenger kan være for dyr for Norge
tv2nyhetene.no 7.3.2010
Nå skal et utvalg ledet av helsedirektøren forsøke å finne ut hvor den økonomiske grensen går for å redde et menneskeliv. (...)

Ekstremt kostbart
Medisinen Johnny trenger, koster nemlig 3,3 millioner kroner i året.

Fordi han tilhører en svært liten pasientgruppe, blir det store kostnader knyttet til å utvikle slik medisin. Bare tre personer har diagnosen i Norge.

Medisinen er så dyr at det offentlige ikke har bestemt om man vil betale for Johnnys behandling. (...)

Concerns About Unnecessary Scans And Radiation Risk Prompt Reviews By Doctors (Bekymringer om unødvendige skanninger og strålingsrisiko forårsaker gjennomgang av leger)
kaiserhealthnews.org 2.3.2010
Business Week reports on a study that finds 1 in 4 MRI and CT scans are inappropriately recommended by doctors. The study appears in the March issue of the Journal of the American College of Radiology. The researchers analyzed 459 scans at Harborview Medical Center in Seattle. "'Of the 459 reviewed, 74 percent were considered appropriate and 26 percent were considered inappropriate...,' said lead author Dr. Robert L. Bree." (...)

Hvem tar regningen for silikon-eksplosjonen?
aftenposten.no 25.2.2010
Antall silikon-opererte i Norge fyller en by på størrelse med Kristiansand. Når det går galt, må skattebetalerne ta deler av regningen.

Over 100.000 norske kvinner har gått til private klinikker og puttet silikon i brystene uten at det er noe anerkjent medisinsk grunnlag for det. (...)

Poll: One of Four Healthcare Dollars Spent on Unnecessary Medical Care
fiercehealthcare.com 24.2.2010
WASHINGTON (February 22, 2010) - One in four dollars spent on health care in America now pays for unnecessary tests and treatments that physicians order to keep from being sued, according to a new Gallup poll of the nation's doctors released today by Jackson Healthcare and the Center for Health Transformation. (...)

Gallup conducted the six-week, nationwide survey across all specialties of physicians. Those doctors reported that 26 percent of overall healthcare costs can be attributed to the practice of defensive medicine.

According to just-released data by the Centers for Medicare and Medicaid Services, healthcare in America now costs $2.5 trillion annually.
"Doctors order unnecessary medical care because they are in fear that one mistake could wipe out everything they've ever worked for," said Richard Jackson, chairman and CEO of Jackson Healthcare, an Atlanta-based healthcare management company. (...)

Decreasing Hospital Costs While Maintaining Quality
Can It Be Done?
Arch Intern Med. 2010;170(4):317-318 (February 22)
Concerns about the high costs of health care in the United States are not new. (...)

But can hospital costs be reduced without harming the quality of services? (...)

Americans are less healthy than 10 years ago, shows national survey
BMJ 2010;340:c606 (3 February)
The percentage of Americans who say they are in excellent or very good health fell between 1997 and 2009, according to the US National Center for Health Statistics.

The report was based on the National Health Interview Survey of 87 500 people of all ages. Besides health status the report covers 15 health measures: lack of health insurance coverage, usual place to go for medical care, flu vaccination, pneumococcal vaccination, obesity, smoking, alcohol consumption, leisure time physical activity, HIV testing, need for personal care, serious psychological distress, diagnosed diabetes, and asthma episodes and current asthma.

Selected data released by the centre show that 67% of Americans reported excellent or good health (95% confidence interval 65.3% to 67.9%) in the period January to June 2009, compared with 69% (68% to 69.1%) in 1997. (...)

Advarte mot pasienttriksing for over tre år siden
vg.no 27.1.2010
(VG Nett) I en kronikk i Aftenposten i 2006 skrev psykiater Leif Roar Falkum om det han kalte triksing med pasientkøer. Han mener den pågående sykehusskandalen kan knyttes til samme problemstilling.

Falkum skrev i 2006 at pasienter ikke gis informasjon om rettighetene sine og ser dette nå i sammenheng med avsløringene ved Sykehuset i Asker og Bærum (SAB). (...)

Dobbelt så mye grått hår
nrk.no 25.1.2010
Vi blir eldre, men er friskere enn før.

I 2050 vil 1,6 millioner nordmenn være over 67 år. Det er dobbelt så mange som i dag, og er helse-Norges største utfordring. (...)

Mer fysisk aktivitet er løsningen. Hvis vi er på amerikansk nivå om 12 år, bør jeg gå av, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. (...)

Bjørn-Inge Larsen er ikke opptatt av sykehusbudsjetter.

«Vi må i årene som kommer øke helsebudsjettene, for de er viktige. Men vi bør ikke bruke mer enn tre prosent av tiden på budsjettbalansen. Resten av tiden bør vi bruke på å få pasientene til å overleve.» - Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (...)

Iowa Sen. Grassley: Government must confront overuse of health care
mcclatchydc.com 18.12.2009
A Miami psychiatrist who writes prescriptions for Medicaid patients at a rate of 150 a day, seven days a week, has been targeted by a U.S. senator as an example of why the federal government should do more to investigate over-utilization of health care.

The biting letter, from Sen. Charles Grassley, R-Iowa, to federal Medicaid officials comes at a time when authorities are looking for ways to reduce what experts believe is massive overspending in areas like Miami, where health care costs can be more than twice the national average, as healthcare reform advocates look for ways to find the money to spread coverage to the uninsured. (...)

Slakter datasystemer på sykehus
vg.no 4.12.2009
Teknologi er bare en utgift som gjør jobben vanskeligere for helsepersonellet, viser Harvard-studie. - Mange leger og sykepleiere føler seg lurt, bekrefter norsk professor.

En rapport fra Harvard Medical School kommer med knusende kritikk av dagens helseteknologi. Rapporten slår fast at datateknologi ikke har spart sykehusene for penger. (...)

Sykdommen som koster arbeidslivet mest
aftenposten.no 3.12.2009
Regnet i sykepenger, uførhet og tapte arbeidsår, koster depresjon det norske samfunnet mest.

Psykiske sykdommer koster det norske samfunnet rundt 70 milliarder kroner, anslår direktør Arne Holte i Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet.

Størstedelen av kostnadene er knyttet til depresjon, samt angstlidelser og rusmisbruk.

- Depresjoner stjeler flere yrkesaktive år enn noen annen sykdom. Sykdommen starter ofte i ung alder og fører vanligvis til langt sykefravær og gjentatte sykdomsperioder, sier Holte til tidsskriftet Arbeidsmiljø. (...)

Misstanke om prishöjning inför amerikansk sjukvårdsreform
lakemedelsvarlden.se 19.11.2009
Demokratiska representanter från det amerikanska representanthuset vill utreda om läkemedelsföretagen är i färd med att smyghöja priserna inför en eventuell sjukvårdsreform. De kräver att höjningarna jämförs med konsumentprisindex. (...)

Screening for depression in adult patients in primary care settings: a systematic evidence review. (Screening av depresjon hos voksne pasienter i helsevesenet: en systematisk gjennomgang.)
Ann Intern Med. 2009 Dec 1;151(11):793-803.
BACKGROUND: In primary care settings, prevalence estimates of major depressive disorder range from 5% to 13% in all adults, with lower estimates in those older than 55 years (6% to 9%). In 2002, the U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) recommended screening adults for depression in clinical practices that have systems to ensure accurate diagnosis, effective treatment, and follow-up. (...)

CONCLUSION: Depression screening programs without substantial staff-assisted depression care supports are unlikely to improve depression outcomes. Close monitoring of all adult patients who initiate antidepressant treatment, particularly those younger than 30 years, is important both for safety and to ensure optimal treatment. (...) (Det er usannsynlig at screening for depresjon kan gi et posistivt bidrag uten betydelig hjelp fra kvalifisert helsepersonell. (...).)

Kols koster dyrt
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2332 (19.11.2009)
Kols vil koste 24 milliarder kroner de neste 20 årene. Kostnadene kan reduseres betydelig ved å forhindre symptomforverringer. Det viser ny studie. (...)

Det er aldri for sent å bli fysisk aktiv!
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2333 (19.11.2009)
(...) De som var fysisk aktive ved 70 års alder, hadde signifikant lavere dødelighet ved alle senere kontroller sammenliknet med de fysisk inaktive. Tidligere fysisk inaktive som startet en fysisk aktiv livsstil mellom 78 og 85 års alder hadde også signifikant lavere dødelighet og lavere grad av hjelpbehov ved studieslutt.

– Fysisk aktivitet er billig og uten bivirkninger. I et folkehelseperspektiv har denne studien viktige konklusjoner, særlig det forhold at det gir helsegevinster å starte opp med fysisk aktivitet selv i høy alder, sier Olaf Sletvold, som er professor og overlege i geriatri ved St. Olavs hospital. (...)

Direktørene flykter fra sykehusene
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
15 av 19 økonomidirektører sluttet ved norske sykehus i løpet av to år, viser rapport fra Riskrevisjonen.

Riksrevisjonens nye undersøkelse av økonomistyringen i helsesektoren avdekker stort gjennomtrekk av lederne i sykehusene, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke minst gjelder dette økonomidirektørene, men også direktørene.
Riksrevisjonen har undersøkt alle sykehusforetak med somatisk virksomhet – totalt 22 i perioden 2006 til 2008. Tre foretak er holdt utenfor.

Bare fire av de 19 foretakene hadde en økonomidirektør ansatt før 2006. Hele åtte skiftet både direktør og økonomidirektør i perioden. (...)

Report Criticizes Medicare Role in Fraud Investigations (Rapport kritiserer Medicares rolle i granskning av svindel)
nytimes.com 30.10.2009
In 2006, after the federal government established a multibillion-dollar drug benefit for older Americans, top officials promised to keep the program honest by hiring private companies to investigate and root out fraud.

But government investigators are reporting that the Medicare program largely failed to give those contractors much of the information they needed to do their work.

In a report expected to be made public on Monday, Daniel R. Levinson, the inspector general of the Department of Health and Human Services, said that federal health officials needed to give antifraud contractors more data and that the government should require private insurers to report all instances of potential fraud to those companies. (...)

Sløve børn bliver syge voksne
berlingske.dk 14.10.2009
Landets skolebørn er i så dårlig form, at hver tiende risikerer en hjertekarsygdom som voksen.

En stor del af landets børn er i så dårlig fysisk form, at de går hjertekarsygdomme, sukkersyge, forhøjet blodtryk og forhøjet kolesterol i møde. Hvert tiende barn risikerer livsstilssygdomme som voksen, hvis ikke de får skruet op for aktivitetsniveuaet. Det viser Hjerteforeningens konditionstest af mere end 11.000 skolebørn. (...)

Nytt Analys Norden: Velferdsstaten under press
norden.org 22.10.2009
Kronjuvelen i den nordiske samfunnsmodellen er etter manges mening velferdssamfunnet landene har bygd opp siden 1930-årene. Nå trues denne modellen både på kort sikt av den økonomiske krisen og på lang sikt av den aldrende befolkningen i Norden. Hva gjør landene for å løse denne gordiske knuten? Det er temaet for Analys Norden i oktober/november 2009. (...)

Study: MRIs Linked to Unnecessary Surgeries (Studie: MR linket til unødvendige operasjoner)
Ivanhoe.com 14.10.2009
Reported October 14, 2009
(Ivanhoe Newswire) -- According to new research, patients reporting new low-back pain are more likely to undergo surgery if treated in an area with a higher-than-average concentration of MRI machines.

Previous studies have found increased surgery rates don't improve patient outcomes.

"The worry is that many people will not benefit from the surgery, so heading in this direction is concerning," senior author Laurence Baker, PhD, professor of health research and policy at Stanford University School of Medicine was quoted as saying. (...)

«Ærlig talt, hvor lite stor er det mulig å bli?»
dagbladet.no 13.10.2009
Spør Kultur- og debattredaktør Peter Raaum. (...)

DET MÅ HA rablet for statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Problemet er ikke at han har servert journalister hvite løgner om sin politiske framtid. Det er en forseelse på linje med å holde i trøya på fotballbanen, og ikke noe du må be om offentlig tilgivelse for. To utsagn er langt verre; hans karakteristikk av Gerd-Liv Valla og hans definisjon av hva som er verdiskapning. (...)

Nesten en tredel av statsbudsjettet brukes på trygd
tv2nyhetene.no 13.10.2009
– Vi må tenke oss om og spørre hva dette kommer av, sier professor i sosialmedisin Per Fugelli.

Folketrygdens utgifter for neste år er budsjettert til om lag 272 milliarder kroner. Det er en økning på 30 milliarder kroner og utgjør nesten en tredjedel av det totale statsbudsjettet. Totalt koster det 907 milliarder kroner å drive «AS Norge» i 2010. (...)

- Regjeringen bløffer om tannhelse
nrk.no 9.10.2009
SV og Arbeiderpartiet lovet billigere tannleger i valgkampen. Nok en bløff, svarer opposisjonen etter at de har sett Soria Moria 2. (...)

Lovet makspris
– Det er ingen som vil foreslå at folks’ helse skal overlates til lommeboken, og da er det ingen grunn til at det skal gjelde tennene heller, sa SVs nestleder Audun Lysbakken midt i valgkampen, og hans parti lokket med at ingen skulle betale mer enn 2500 i året hos tannlegen. Og han fortsatte litt senere. (...)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

Are Doctors To Blame? NPR Reports On What Drives Up Medical Costs (Kan leger klandres? NPR-rapporter på hva som driver opp kostnader)
kaiserhealthnews.org 9.10.2009
NPR reports on how decisions by doctors can drive up medical consumption, published as part of a partnership with This American Life. The story is the first in a three-part series about why American health care costs are so high. "In the mid-1970s, an unconventional health researcher named Jack Wennberg discovered an unusually high rate of hysterectomies in a small town in Maine. If the rate continued, nearly 70 percent of Lewiston women would be without their wombs by age 70. That was just one of a series of studies conducted by Wennberg that led him to a very surprising conclusion about health care: a large portion of the medical care Americans get is unnecessary. And the structure of the health care system is the reason why. The system can push doctors to prescribe care that doesn't improve patient health" (Spiegel, 10/8). (...)

Medisin: Makt og avmakt
Edvin Schei er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, fastlege og leder av Filosofisk poliklinikk
morgenbladet.no 9.10.2009
Leger har beslutningsmakt. Ingen straffes for å gjøre for mye av det gode. Er det derfor helsebudsjettet er en gjøkunge i statsfuglekassen?

Kildene til legemakt er mange: Legen har mer kunnskap om pasientens kropp og sykdom enn pasienten selv, legen bestemmer hvem som skal få undersøkelser og behandling, og hun har nøkler til NAVs pengebinge. (...)

Kostnadene eser fordi ingen utøver makt der det behøves, ved «nok-punktet». Å bruke legemakt restriktivt er farlig fordi det i praksis er forbudt å ta feil. Konsekvensen er at alle passer sin egen rygg, pøser på med fellesskapets ressurser, og sukker over at verden vil bedras. (...)

The Public Health and Economic Benefits of Taxing Sugar-Sweetened Beverages
Published at www.nejm.org September 16, 2009 (10.1056/NEJMhpr0905723)
The consumption of sugar-sweetened beverages has been linked to risks for obesity, diabetes, and heart disease^1,2,3; therefore, a compelling case can be made for the need for reduced consumption of these beverages. Sugar-sweetened beverages are beverages that contain added, naturally derived caloric sweeteners such as sucrose (table sugar), high-fructose corn syrup, or fruit-juice concentrates, all of which have similar metabolic effects. (...)

Hevder helseutgiftene vil eksplodere med Frp
aftenposten.no 27.8.2009
Professor Jon Magnussen mener Frps helsepolitikk vil føre til overforbruk og tappe andre sektorer. (...)

Hvert av punktene i Frps program vil øke aktiviteten og utgiftene i Helse-Norge. Det vil føre til et stort overforbruk og kreve stor arbeidsinnvandring, ifølge NTNU-professor Jon Magnussen, som ledet det siste skjevfordelingsutvalget, og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder. (...)

Én av fire nordmenn kan ha privat helseforsikring om seks år
dagbladet.no 24.8.2009
Antall private helseforsikringer er seksdobblet siden 2003. Nå frykter eksperter et klassedelt helsevesen. (...)

I dag lanseres rapporten «Klassedelt helsevesen?», som dokumenterer en eksplosiv økning i private helseforsikringer i Norge.

- Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får, sier Westin, som har skrevet forordet til rapporten.

Rapporten utgis av Manifest Analyse - en tenketank med tilhørighet på venstresida. (...)

– Amerikanerne fôres med løgner om helsereformen
aftenposten.no 23.8.2009
– Amerikanerne må få øynene opp for at forsikringsselskapene fôrer dem med løgner om helsereformen, sier eksperten Wendell Potter med 20 års erfaring fra bransjen. (...)

Health secretary urges GPs to be "creative" in prescribing exercise
BMJ 2009;339:b3364 (17 August 2009)
The United Kingdom is in the bottom half of European countries in a league of physical activity, and around 27 million people do not exercise moderately for the recommended 30 minutes five times a week, says England’s health secretary, Andy Burnham.

The Department of Health says that the NHS spends more than £3000 (€ 3500; $5000) a minute treating conditions that could be prevented by regular exercise, and Mr Burnham has launched a new initiative to get the population to be more active. (...)

Drug Firms Cost Lobbyist His Position (Legemiddelfirmaer koster lobbyist jobben)
nytimes.com 14.8.2009
WASHINGTON — Dick Armey, the former House Republican leader, has quit his job with the lobbying firm DLA Piper amid complaints from its drug company clients about his work opposing President Obama’s health care overhaul.

His departure is the latest example of the confusing entanglements arising from the health care debate.

To review the facts of this case: the drug companies who helped defeat the Clinton administration health care effort 15 years ago have now turned on Mr. Armey, who then was one of their most important Congressional allies. Now, having cut a deal with this administration to limit their share of the costs, the drug companies are on the other side. Foreseeing new profits from the expansion of health coverage, they are spending as much as $150 million on advertisements to support the president’s plan. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Leger må ta økonomisk ansvar
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1485 (13.8.2009)
Helsebudsjettet for 2009 er satt til i overkant av 200 milliarder (1). Det er rundt 50 000 kroner per person. Amerikanerne har så langt ligget noe over oss, men det regnestykket er beregnet uten de 30 millioner menneskene som ikke har helseforsikring. Tar man med dem, er det ingen over oss, ingen ved siden. Som relativt nyutdannet lege forundrer det meg hvor lite refleksjon det medisinske fagmiljøet gjør seg over hvor alle pengene egentlig tar veien. Noe av forklaringen ligger nok i vår utdanning. (...)

Sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus
nrk.no 11.8.2009
Helsedepartementet mener fastlegene sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus hvert år.

Regjeringen kritiserer nå fastlegene for å sende alt for mange unødvendig til sykehuset "for sikkerhets skyld". (...)

- I dag er det nok for mange som sendes til sykehus fordi man ikke har kapasitet i kommunehelsetjenesten. Det er dårlig for pasienten, og det er dyrt for samfunnet, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø. (...)

More Evidence Healthy Living Brings Long Life (Mer bevis for at sunn livsstil forlenger livet)
healthfinder.gov 10.8.2009
God diett, ingen røyk, og regelmessig trening reduserer risiko for sykdom med 80 %, ifølge CDC-studie. (Good diet, no smoking, regular exercise lower chronic disease risk by 80%, CDC study finds.)

MONDAY, Aug. 10 (HealthDay News) -- People who adopt four healthy behaviors -- never smoking, regular exercise, eating well and maintaining a healthy weight -- can dramatically reduce their likelihood for chronic disease and an early death, a new study confirms.

On average, healthy living may cut your odds for heart disease, cancer and diabetes by about 80 percent, the researchers said. (...)

(Anm: Healthy Living Is the Best Revenge. Arch Intern Med. 2009;169(15):1355-1362. (Aug 10).)

Palin mener Obamas helsereform er ond
tv2nyhetene.no 8.8.2009
Sarah Palin beskriver president Barack Obamas plan om et nytt helsesystem som ond.

I sin første uttalelse etter avgangen som Alaska-guvernør, går den tidligere republikanske visepresidentkandidaten til angrep på Obamas planer om helsereformer.

- Hvem kommer til å lide mest når de skal rasjonere helsestellet? De syke, de eldre og funksjonshemmede selvfølgelig, skriver Palin på sin Facebook-side. (...)

USA er det eneste av verdens utviklede land som ikke har et omfattende offentlig helsevesen. (©NTB)

Helsepengene brukes feil
LARS GULLESTAD, professor, Oslo universitetssykehusKNUT ENDRESEN, overlege, dr.med., Oslo universitetssykehus
aftenposten.no 7.8.2009
Økte utgifter til administrasjon reduserer behandlingstilbudet til pasientene siden pengene tas fra samme budsjett.

Høyere utgifter. Mediene har den senere tid satt søkelyset på de galopperende utgiftene til sykehusene. 18. juli hadde Aftenposten en interessant artikkel om drift av sykehusene i Skottland, og hevder at de først fikk kontroll over budsjettene etter at markedsmekanismene, et system med innsatsstyrt finansiering (ISF), ble avløst av et plansystem. (...)

Mænd står på sundhedsvognen
berlingske.dk 7.8.2009
Grøn mad, færre kalorier og motion vinder frem blandt midaldrende danske mænd. Belønningen er længere levealder og større selvværd. (...)

»Vi befinder os i et samfund, der i høj grad bygger på, hvordan vi præsenterer os selv. Her er den fysiske fremtoning vigtig. Livsrammerne er ikke længere givet. Vi skal selv fylde dem ud og tage et ansvar. Det stiller større krav til den enkelte, og det tager mange mænd i 50erne dybt alvorligt. De passer på sig selv, hvilket bl.a. viser sig ved, at gruppen af primært veluddannede mænd kan se frem til at leve lige så længe, som kvinderne gør, selv om de traditionelt har haltet bagefter.« (...)

Vil ta makt fra fastlegene
aftenposten.no 8.8.2009
Høyre vil det høye sykefraværet til livs – blant annet ved å tøyle fastlegene. Forslaget får støtte av Frp, men slaktes av LO og allmennlegene.

Få temaer i norsk politikk får blodet til å bruse så kraftig som sykefravær. Ved valgene i 2001 og 2005 var sykelønn og sykefravær avgjørende stridstemaer. Nå tar Høyre og Frp til orde for at det må langt kraftigere lut til.

–Hadde nordmenn vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver, sier nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat Nikolai Astrup. (...)

10 'Basic Patient Safety Reforms' to Save 85,000 Lives, $35 Billion
healthleadersmedia.com 7.8.2009
The consumer activist group Public Citizen says it has 10 basic patient safety reforms that could save 85,000 lives and $35 billion annually.

The report "Back to Basics," analyzes the results of several studies of treatment protocols for chronically recurring, avoidable medical errors. Most of the reforms in Public Citizen's report involve fundamentals as simple as practitioners consistently washing their hands, sufficiently tending to patients to prevent bed sores, and following simple safety checklists to prevent infections and complications stemming from operations. (...)

Exercise Programs Keep Elderly out of Hospitals (Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus)
ivanhoe.com 31.7.2009
(Ivanhoe Newswire) -- One in five Americans over the age of 65 suffers from sarcopenia, or age-related muscle loss. In 2000, the direct cost of treatment was estimated at more than $18.5 billion. As the number of Americans older than 65 doubles by the middle of the century, those costs will increase accordingly.

A new study finds older adults who have greater strength, better physical function and higher muscle density are about half as likely to be hospitalized as their less fit counterparts.

The study found muscle function and muscle density, the ratio of fat to lean tissue in the muscle, are a better gauge of a person's risk of hospitalization than muscle mass or size. The relative risk for hospitalizations was 50 percent higher for individuals with poor walking or less dense muscle mass. (...)

(Anm: Do Muscle Mass, Muscle Density, Strength, and Physical Function Similarly Influence Risk of Hospitalization in Older Adults? Journal of the American Geriatrics Society 2009;57(8):1411-1419 (29 Jul).)

Influensan bingo för vaccinjättar
svd.se 21.7.2009
Svininfluensan skapar rädsla men för vaccinindustrin ger den miljardintäkter. Tre europeiska läkemedelsjättar dominerar vaccinmarknaden som förra året omsatte 185 miljarder kronor. (...)

För de tre bolagen – brittiska Glaxo Smithkline, schweiziska Novartis och franska Sanofi-Aventis – innebär spridningen av svininfluensan enorma affärsmöjligheter. Även amerikanska Baxter är en viktig aktör. (...)

Men när notan kom blev det en chock, enligt Göran Stiernstedt som är chef för vård och omsorg på Sveriges Kommuner och Landsting.

–Ett vanligt influensavaccin kostar 35 kronor per dos. Den här gången tar de 65 kronor per dos. Den prisökningen kom som en kalldusch för oss. Totalt blir det 1,3 miljarder kronor, säger Göran Stiernstedt och medger att landstingen borde ha varit mer uppmärksamma på priset vid ordertillfället. (...)

Cost-Effectiveness of Interventions to Promote Physical Activity: A Modelling Study
PLoS Med 6(7): e1000110. doi:10.1371/journal.pmed.1000110
Background
Physical inactivity is a key risk factor for chronic disease, but a growing number of people are not achieving the recommended levels of physical activity necessary for good health. Australians are no exception; despite Australia's image as a sporting nation, with success at the elite level, the majority of Australians do not get enough physical activity. There are many options for intervention, from individually tailored advice, such as counselling from a general practitioner, to population-wide approaches, such as mass media campaigns, but the most cost-effective mix of interventions is unknown. In this study we evaluate the cost-effectiveness of interventions to promote physical activity. (...)

Liability = Responsibility (Erstatningsansvar = ansvarlighet)
nytimes.com 11.7.2009
VÅRT medisinske system for erstatningsansvar trenger å reformeres. Men alle som tror at begrensning av erstatningsansvar vil redusere helsekostnader lurer seg selv. Det er ikke pasienterstatninger, men forebyggbare medisinske skader, som gir ekstra kostnader for tilleggsbehandling. Dette betyr at skattebetalerne, ansatte og alle andre som betaler for helseforsikringer - alle oss - har stor interesse knyttet til pasientsikkerhet. (...) (OUR medical liability system needs reform. But anyone who thinks that limiting liability would reduce health care costs is fooling himself. Preventable medical injuries, not patient compensation, are what ring up extra costs for additional treatment. This means taxpayers, employers and everyone else who buys health insurance — all of us — have a big stake in patient safety.)

eHelse sparer liv og milliarder
digi.no 9.7.2009
- Norge kan være en ledestjerne for andre land, sier IKT-Norge.
Nettbaserte helsetjenester kan gi spare samfunnet for gigantbeløp. Beregninger viser at en europeisk satsing på eHelse gir innsparing på rundt fire milliarder euro.

- Legger vi Gartners tall til grunn kan Norge spare en milliard kroner hvis vi får på plass gode løsninger for eHelse, mener Fredrik Syversen fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Gartner-rapporten han viser til ble fremlagt for EUs helseminister denne uken, og sammenstiller utgifter fra seks medlemsland; Sverige, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Tjekkia.

Ifølge rapporten kan ni millioner sykehusdøgn frigjøres bare ved å utnytte elektroniske journaler bedre enn i dag. (...)

Possible Outcomes of Comparative Effectiveness Research
JAMA. 2009;302(2):194-195. (July 8)
With substantial support across the political spectrum, the Obama administration has included in the American Recovery and Reinvestment Act more than $1 billion to support comparative effectiveness research.¹ At the same time, the president has demanded reforms in the US health care system to make health care more affordable for all US citizens.² This Commentary focuses on the interaction of these 2 initiatives: what will be the cost effect of spending $1 billion on comparative effectiveness research? (...)

Which treatment works best? Top study needs listed (Hvilke behandlinger virker best?)
news.yahoo.com 30.6.2009
WASHINGTON – Irregular heartbeat. Prostate cancer. Back pain. Hearing loss. The government is about to spend millions to try to uncover the best treatments for scores of ailments — and how to handle these four biggies leads a list of top 100 questions that doctors need answered.

One of medicine's secrets: Doctors often have to guess at which treatment or test is best for a certain patient. There's very little good scientific evidence comparing them. As part of the economic stimulus package, Congress set aside a down payment of $1.1 billion to start figuring that out, so patients don't waste time and money on poor choices.

But where to start? Tuesday, the prestigious Institute of Medicine delivered a blueprint — the top 100 priorities to study first. (...)

Exploring the Harmful Effects of Health Care
JAMA. 2009;302(1):89-91 (July 1)
While various forms of harm resulting from health care are well known, the full nature of such harm and the magnitude of health care's aggregate adverse health effects deserve more exploration. On balance, the data remain imprecise, and the benefits that US health care currently deliver may not outweigh the aggregate health harm it imparts. In this Commentary, we discuss potential harms from health care, suggest a taxonomy for health care harm, and suggest that investigators start addressing this issue. (...)

Patienter får overflødige operationer
berlingske.dk 28.6.2009
Antallet af hofte- og knæ-operationer stiger. Flere læger mener dog, det er unødvendigt, og at det sker, fordi øget produktion giver flere penge.

Et stort antal danske patienter udsættes for operationer, der er helt unødvendige og oven i købet rummer en betydelig risiko for, at de løber ind i alvorlige komplikationer.

Årsagen er, at man fra politisk hold har forvandlet kirurgi og operationer til en »handelsvare«, som både offentlige og private sygehuse er tvunget til at udføre flest mulige af for at få deres økonomi til at hænge sammen.

Sådan lyder den barske kritik fra flere læger, som advarer mod den øgede brug af økonomiske incitamenter for at sikre en høj produktion. (...)

Slappere holdninger gir mer sykefravær
aftenposten.no 20.6.2010
Mye av det økte fraværet skyldes at vi er lenger borte fra jobben når vi blir syke. Årsaken er trolig holdningsendringer, viser ny forskningsrapport. (...)

Samtidig tar de opp det brennbare spørsmålet om hva som ligger bak økningen, både i sykemeldinger og i sykefravær mer generelt. (...)

Less medicine is more (Mindre medisin er mer)
Editor's Choice
BMJ 2009;338:b2561 (25 June)
It would be fair to say that the BMJ tends towards less rather than more medicine. We’ve published a lot over the years on the risks of overtreatment and the problems of medicalisation. It’s not a bad default to have in times of economic hardship, although I hope we also do our bit to highlight evidence of undertreatment where it exists. In a recent letter David Oliver warned that, although ageing should not be routinely medicalised, there is a risk of "socialising" treatable problems in older people such as incontinence and falls (BMJ 2009;338:b1200). (...)

What about providing complete and unbiased information for patients with psychiatric conditions? Joanna Moncrieff and David Cohen think this can only be achieved by changing the way we explain how antidepressants and antipsychotics work (doi:10.1136/b1963). Rather than portraying them as acting on specific disease processes, as their names imply, it would be more accurate and helpful to explain to patients that these drugs act by inducing a range of altered mental states. The authors think this could shift the emphasis of treatment away from continuous disease control towards periodic symptom control, with the potential to minimise the harms of long term use. (...)

Extra satsningar på psykiatrin döms ut av Riksrevisionen
dagensmedicin.se 18.6.2009
Statens miljonsatsningar på psykiatrin under 2000-talet är en flopp. Det visar en ny granskning. (...)

Nu visar en granskning att de statliga extrapengarna har haft mycket marginell betydelse. Enligt statliga Riksrevisionen kan de till och med göra mer skada än nytta. (...)

(Anm: Psykiatrin och effektiviteten i det statliga stödet. (riksrevisionen.se 3.6.2009).)

Trenger menn
nrk.no 16.6.2009
Norge har behov for mer enn 100.000 nye årsverk innen pleie-og omsorgssektoren de neste tiårene. For å møte den utfordringen må også flere menn velge slikt arbeid. (...)

Doctors and the Cost of Care (Leger og helsekostnadene)
EDITORIAL (Leder)
nytimes.com 13.6.2009
As the debate over health care reform unfolds, policy makers and the public need to focus more attention on doctors and the huge role they play in determining the cost of medical care — costs that are rising relentlessly.

Doctors largely decide what medical or surgical treatments are needed, whether it will be delivered in a hospital, what tests will be performed, and what drugs will be prescribed or medical devices implanted.

Der er alarmerende bevis for at mange gjør mer enn det som er medisinsk nyttig — og høster økonomiske fordeler ved å overbehandle sine pasienter. (...) (There is disturbing evidence that many do a lot more than is medically useful — and often reap financial benefits from over-treating their patients.)

Håndvask kan spare samfundet milliarder
politiken.dk 17.5.2009
Nye beregninger viser, at øget brug af vand og sæbe er en af de bedste investeringer, sundhedsvæsenet kan lave.

Giv en milliard kroner ud og få 17 milliarder igen.

Så meget kan samfundet få for pengene, hvis man investerer i bedre forebyggelse af infektioner og utilsigtede hændelser i sundhedssektoren.

Det viser en ny analyse lavet af en af Danmarks førende specialister i sundhedsøkonomi, professor Kjeld Møller Pedersen fra Syddansk Universitet. (...)

The Safety Gap: Money, Medicine and You (Sikkerhetdgapet: Penger, medisin og deg)
Ivanhoe.com 6.5.2009
WASHINGTON, D.C. (Ivanhoe Newswire) -- Half of all Americans take at least one prescription drug. One in six take three medications or more. While all of these drugs go through an approval process, studies don't catch all of the kinks. Adverse drug reactions cause 100,000 deaths a year, and it's all because of a struggle between money, medicine and safety. (...)

Sjokkert over nordmenns pillebruk
nrk.no 3.5.2009
Nærmere én million nordmenn bruker minst tre reseptbelagte medisiner daglig.

Ferske tall fra Norsk reseptregister viser at hele 915.000 nordmenn bruker minst tre reseptbelagte medisiner daglig.

Videre får 415.000 av disse får minst fem medisiner daglig. I beregningen er kun piller som dekkes av blåreseptordningen tatt med. I tillegg kan folk ta andre medisiner som de får på vanlig resept eller kjøper selv. (...)

Små endringer i psykisk sykes levekår
forskningsradet.no 24.4.2009
Opptrappingsplanen for psykisk helse ser ikke ut til å ha ført til en vesentlig bedring i levekårene for psykisk syke. (...)

Hovedspørsmålet i NIBR-rapporten er om Opptrappingsplanen har bidratt til å bedre levekårene til mennesker med psykiske problemer og lidelser. Analysene viser at psykisk syke gjennomgående har dårligere levekår enn psykisk friske. Og til tross for at mange av satsingene i Opptrappingsplanen er rettet mot å bedre levekårene for denne gruppen, har endringene vært relativt små fra 1998 til 2005. (...)

Drug Deals Tie Prices to How Well Patients Do (Legemiddelavtaler knytter priser til hvor godt pasienter får det)
nytimes.com 23.4.2009
Think of it as product guarantees by the drug industry.

Januvia, by Merck, is part of a cost-control deal with Cigna.

Pressed by insurance companies, some drug makers are beginning to adjust what they charge for their drugs, based on how well the medicines improve patients’ health. (...)

Økonomisk krise og helse
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:772 (16.4.2009)
Den økonomiske krisen er omfattende og alvorlig. Trusselen om over 100 000 arbeidsløse er lite hyggelig. Det er traumatisk for den det gjelder, selv om de arbeidsløse i Norge i motsetning til i USA er sikret uendret adgang til helsetjenesten. Reduksjon i familiens inntekt, tap av sosialt miljø, følelsen av ikke å være en nyttig del av samfunnet osv. kan samlet sett for mange virke nedbrytende på helsen.

I den forbindelse kan det være interessant å ta et lite tilbakeblikk til forrige store depresjon, i 1930-årene. Det finnes ingen systematisk oversikt over sykeligheten i den norske befolkning da, men vi har tall for dødeligheten. (...)

Housing the homeless reduces alcohol misuse and saves money (Boliger for hjemløse reduserer alkoholmisbruk og sparer penger)
BMJ 2009;338:b1423 (6 April)
All you need to read in the other general journals
JAMA 2009;301:1349-57 [Abstract/Full Text]
A controversial housing programme in Seattle, USA, could be saving public authorities thousands of dollars a month housing homeless people with intractable alcohol problems, according to a new trial . Unlike other housing programmes, "Housing First" does not require residents to stop drinking or agree to medical treatment. In this trial, participants who were housed did cut their drinking more than controls on the waiting list, but the biggest difference was in their use of public health services. Medicaid bills fell significantly and contributed a large proportion of the cost savings, which totalled $2449 (£1679; 1837) per person per month over six months. (...)

Publiserer bare suksessene
forskning.no 26.1.2009
Medisinske undersøkelser med positive eller spektakulære resultater blir oftere publisert enn studier som viser at behandlingene ikke virker.

Positive resultater fra medisinske forsøk dukker mye oftere opp i vitenskapelige tidsskrifter enn de negative utfallene.

Det viser en rapport fra Cochrane Library, som har gått igjennom fem rapporter om publiseringspraksisen til medisinske forskere.

Selv når negative resultater blir publisert, tar det mellom ett og fire år lenger tid innen de trykkes, sammenlignet med positive rapporter.

- Denne skjevheten i publisering har viktige konsekvenser for helsevesenet, sier leder av studien Sally Hopewell fra UK Cochrane Centre i Oxford.

- Med mindre både positive og negative funn fra kliniske forsøk blir gjort tilgjengelige, er det umulig å gjøre en riktig vurdering av hvor effektivt og trygt et middel er. (...)

(Anm: Publication bias in clinical trials due to statistical significance or direction of trial results, Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1.)

Admissions for Prescription Painkiller Abuse on Rise (Økende antall innleggelser på sykehus grunnet misbruk av smertestillende midler)
healthfinder.gov 17.3.2009
Alcohol treatment still heads list but figures decline, report finds.
(SOURCE: Substance Abuse and Mental Health Services Administration, news release, March 17, 2009)

TUESDAY, March 17 (HealthDay News) -- Admissions for treatment of prescription painkiller abuse in the United States have risen dramatically over the past decade, from 1 percent of all substance abuse admissions in 1997 to 5 percent in 2007, according to a government report released Tuesday.

Alcohol was still the leading cause (40 percent) of the 1.8 million substance abuse treatment admissions in 2007, but has declined from 50 percent in 1997, said the Substance Abuse and Mental Health Services Administration report. (...)

(Anm: New Report Reveals Treatment Admissions for Prescription Pain Killers are on the Rise. (samhsa.gov 17.3.2009).)

Fewer emergency readmissions and better quality of life for older adults at risk of hospital readmission: a randomized controlled trial to determine the effectiveness of a 24-week exercise and telephone follow-up program. (Færre reinnleggelser som øyeblikkelig hjelp og bedre livskvalitet hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus: et randomisert kontrollert forsøk for å fastlegge effektivitet for et 24-ukers treningsprogram med oppfølging per telefon)
J Am Geriatr Soc. 2009 Mar;57(3):395-402 (Feb 23)
OBJECTIVES: To evaluate the effect of an exercise-based model of hospital and in-home follow-up care for older people at risk of hospital readmission on emergency health service utilization and quality of life. DESIGN: Randomized controlled trial. (...)

KONKLUSJON: Tidlig introduksjon av personlig tilpasset treningsprogram og langtidsoppfølging via telefon kan redusere bruken av øyeblikklig hjelp og forbedre livskvaliteten hos voksne med risiko for reinnleggelse på sykehus. (...) (CONCLUSION: Early introduction of an individualized exercise program and long-term telephone follow-up may reduce emergency health service utilization and improve quality of life of older adults at risk of hospital readmission.)

Health gap drive 'wasted money'
bbc.co.uk 14.3.2009
Ministers have wasted public money in their attempts to tackle health inequalities, MPs say. (...)

Ministers have pledged to reduce the health inequality gap - measured by infant mortality and life expectancy - by 10% between 1997 and 2010. (...)

Stram økonomi for mange funksjonshemmede
aftenbladet.no 26.2.2009
Fire av ti personer med nedsatt funksjonsevne mener at de vil få problemer med å takle høye, uforutsatte utgifter.

Mange med nedsatt funksjonsevne har stram økonomi. I gjennomsnitt bruker de vel 9.000 kroner til helseformål i året, går det fram av en levekårsundersøkelse blant personer med funksjonshemning. (...)

Mest til tannlegen
Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og ble presentert av Helsedirektoratet på en konferanse i Oslo torsdag. Her ble også andre sider av funksjonshemmedes levevilkår presentert.

Personer med nedsatt funksjonsevne bruker mesteparten av sine helseutgifter til tannlegebehandling - vel 2.500 kroner i gjennomsnitt per år. 70 prosent av de spurte funksjonshemmede har i løpet av ett år har fått tannlegebehandling, og andelen er omtrent lik gjennomsnittet i befolkningen ellers. (...)

Etterlyser forskning på sosiale helseforskjeller
forskning.no 19.2.2009
Levestandarden i Norge øker, men de sosiale helseforskjellene består. Helse- og omsorgsdepartementet etterlyser mer kunnskap som kan bidra til å øke oppmerksomheten rundt sosiale helseforskjeller. (...)

Milliarder med liten virkning
aftenposten.no 17.2.2009
–Jeg er overrasket. Vi har jo brukt 24 milliarder på opptrappingsplan i psykiatrien, sier Jorodd Asphjell (Ap). (...)

Aps Jorodd Asphjell i Helse- og omsorgskomitéen sier han er kraftig overrasket over tallene:

–Ja, jeg må jo si at jeg er det. Vi har nå brukt 24 milliarder kroner til en opptrappingsplan i psykiatrien i tiårsperioden 1998–2008, og da skulle man jo tro at investeringer i nye lokaler, bedre kompetanse, osv., skulle ha motvirket en slik utvikling, mener han.

–Frp mener at de psykiatriske pasientene mangler en rettighetslov?

–Jeg tror ikke at det har noe med loven og rettigheter å gjøre, sier Asphjell. (...)

Flere autister får budgetter til at kollapse
politiken.dk 9.2.2009
Ventelister på behandling til handikappede eksploderer. I København er antallet af diagnosticerede autister er seksdoblet.

Overalt i landet står handikappede og udviklingsforstyrrede på venteliste på ubestemt tid for at få en bolig eller det rigtige behandlingstilbud.

Antallet af børn og unge, der lider af autisme, Aspergers, ADHD eller Tourette stiger eksplosivt, og samtidig lever svært udviklingshæmmede længere end tidligere. (...)

Årsaker til helseulikheter i Oslo
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:88 (15.1.2009)
Helseforskjeller mellom øst og vest i Oslo kan delvis forklares med at noen har grønne plener og ren luft, mens andre har forurensning, støy og kriminalitet.

Menn lever i gjennomsnitt 12 år lengre på Vinderen enn på Sagene-Torshov i Oslo, og mange har forsøkt å forklare hvorfor det går et slikt markant helseskille mellom øst og vest. (...)

Ufaglærte har større medicinforbrug end folk med længerevarende uddannelse
aeraadet.dk 4.1.2009
SOCIAL ULIGHED I SUNDHED
Den sociale ulighed i befolkningens sundhedstilstand viser sig blandt andet ved, at ufaglærte i alderen 25-64 år har et årligt medicinforbrug på 2.200 kr., mens personer med en lang videregående uddannelse kun køber medicin for 1.400 kr. om året. Også når man ser på indlæggelser på sygehuse og kontakter til den praktiserende læge er trækket størst blandt de ufaglærte. På tandlægeområdet er mønsteret imidlertid det modsatte – her er forbruget størst blandt de ressourcestærke med lang uddannelse og høj indkomst. (...)

Safety fears help put brakes on prescription drug growth
chicagotribune.com 8.1.2009
In a twist to the annual government report on health spending, government actuaries listed drug safety problems as a key contributor to the slowing national spending rate on prescription drugs.

The Centers for Medicare & Medicaid Services this week said the primary driver of the slowing growth of drug spending in 2007 remains the increasing use of generic versions. Generics can cost as little as one-third the price of brand names. (...)

Bidrar til riktig ressursbruk i Helse-Norge
forskningsradet.no 7.1.2009
Hvem skal få de beste medisinene? Og drives egentlig sykehusene effektivt? Slike spørsmål jobber de helseøkonomiske miljøene i Bergen og Oslo konstant med.

Norge er blant de landene som bruker mest på helse per innbygger, ifølge tall fra OECDs helseregnskap for 2007. I 2006 var utgiftene drøye 186 milliarder, og av hver krone brukt på helse, var 84 øre betalt av det offentlige.

Brukes pengene på en fornuftig måte? Og lever vi faktisk lengre og bedre enn folk i land som bruker mindre på helse? I mer enn ti år har Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) og Helseøkonomi Bergen (HEB) prøvd å gi politikere og andre beslutningstakere grunnlag for å kunne svare på slike spørsmål. (...)

Health Spending Continues To Explode
forbes.com 6.1.2009
New government figures show generic drugs slowed zooming outlays, but not by much.

When the economy expands, that's a good thing. But when spending on health care keeps rising, without tangible benefits like healthier people, it means everyone's a bit poorer. (...)

Unødvendige døgn på sykehus
nrk.no 4.1.2009
Pasienter som er ferdigbehandlet og som venter på sykehjemsplass blir liggende til sammen 44.000 unødvendige liggedøgn ved Oslo-sykehusene.

Systemet fører til ekstrautgifter for samfunnet i hundremillionersklassen, korridorpasienter og lengre ventelister. (...)

Behandlet – men fortsatt på sykehus
aftenposten.no 4.1.2009
(...) –Fortsatt er mer enn 44000 liggedøgn i Oslo-sykehusene pasienter som kunne ha vært skrevet ut. Det er mange? (...)

Børns medicinforbrug er eksploderet
politiken.dk 4.1.2009
Langt flere børn får medicin af deres forældre mod hoved- og mavepine, men også mod nervøsitet og søvnløshed.

Børn mellem 11 og 15 år spiser næsten dobbelt så meget medicin mod smerter og psykiske problemer, som de gjorde i 1988.

Det viser en ny dansk undersøgelse lavet af professor Bjørn Holstein fra Institut for Folkesundhedsvidenskab. Ikke mindre end 23.000 børn medvirker i undersøgelsen, der bliver offentliggjort i Ugeskrift for Læger i dag. (...)

»Hvis børn lider af søvnløshed og nervøsitet ligger der psykiske problemer bag, der skal løses. Og det er vigtigt at de bliver løst i familien. Hvis de får en pille i stedet for, så vil problemet fortsat være der. Samtidig lærer vi børnene at klare deres problemer med kemikalier. Det vil blive en livsstil for dem - som de også vil bruge senere i livet«, siger professor Peter Uldall. (...)

(Anm: Børns og unges brug af lægemidler mod smerter og psykiske problemer.
Udviklingen fra 1988 til 2006. Ugeskr Læger 2009;171(1):24.)

Depression Biggest Contributor to Global Disease Burden
Psychiatr News 2009;44(1):7 (January 2) (American Psychiatric Association)
It's hoped that the growing worldwide focus on the scale of psychiatric illness, including substance addictions, will lead to more treatment resources.
Psychiatric illness and substance abuse are leading contributors to early death across t he globe, according to a recent World Health Organization (WHO) report.

The findings, from the global burden of disease report by the WHO that was released in October 2008, aimed to provide a comprehensive picture of the global and regional state of health. It was based on extensive government data on the causes of death and impact of disease and injuries. It provides projections of deaths and burden of disease to the year 2030. (...)

Storforbrug af medicin blandt raske
politiken.dk 1.1.2009
Siden 2003 er salget af kolesterolsænkende medicin steget med 233 procent. Årsag: Raske mennesker sygeliggøres, vurderer eksperter. (...)

»I dag er anbefalingen et kolesteroltal under 5. Med den grænse har de fleste voksne et ’for højt’ kolesteroltal. Og derfor gør vi en stor del af befolkningen til patienter uden grund«, siger Mats Lindberg, læge og talsmand for netværket Læger Uden Sponsor. (...)

Høykostnadsmedisin - mangler vi åpne og legitime prosedyrer for prioritering?
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:17-20 (1.1.2009)
(...) Bakgrunn. Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser fører til daglige prioriteringer på ulike nivåer i helsetjenesten. Vi bruker innføringen av ny behandling for kolorektalkreft og brystkreft i Norge i 2005 som eksempler for å evaluere om det er etablert prosedyrer for innføring av ny og dyr teknologi som legger til rette for legitime prioriteringer. (...)

Fortolkning. På det tidspunkt de to prioriteringssakene ble debattert, var det ikke etablert institusjoner eller gode mekanismer for en åpen og eksplisitt prioriteringsprosess hvor hensynet til legitim uenighet ivaretas.

Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser (fig 1) (1) fører til daglige prioriteringer på ulike nivåer i helsevesenet. Disse avgjørelsene kan medføre at pasienter nektes potensielt nyttig diagnostikk og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, de regionale helseforetakene og Legeforeningen har derfor med rette igjen satt prioriteringer på dagsordenen (2 - 4). (...)

Cancer Deaths Cost U.S. Billions (Kreft koster USA milliarder)
Ivanhoe.com 29.12.2008
(Ivanhoe Newswire) -- No matter how it's measured, the economic cost of cancer deaths in the U.S. runs in the billions, according to two new studies.

Researchers used two methods to measure the economic burden of cancer mortality -- the cost of lost years of work (the so-called human capital approach) and the willingness-to-pay approach, which calculates how much people would pay for one additional year of life. Prior studies in the U.S. have shown that figure to be $150,000.

While measuring the human capital approach, researchers found that cancer deaths cost the United States $115.8 billion in lost productivity in 2000. That estimate is expected to jump to $147.6 billion for 2020 based on changes in the population size and age. (...)

(Anm: Journal of the National Cancer Institute (JNCI) 2008 100(24):1755-1762.)

Behandler ikke alle pasienter
ukeavisenledelse.no 3.12.2008
Hver dag får pasienter nei til behandling som kunne gitt dem et lengre liv. For første gang sier en norsk helsedirektør rett ut at stadig flere vil bli nektet kostbar behandling.

Det er helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet som tar bladet fra munnen. Han sier at årsaken er at det blir for dyrt å utnytte den stadig mer avanserte teknologien som kan forlenge livet for blant andre hjerte- og lungepasienter. (...)

Stemplet: Behandles ikke
ukeavisenledelse.no 3.12.2008
Det er modig og nødvendig at helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier rett ut hvilke pasienter samfunnet ikke vil la få leve litt lenger, fordi behandlingen koster for mye, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

U.S. 'Not Getting What We Pay For' (USA "Får ikke det de betaler for")
washingtonpost.com 30.11.2008 (Sunday, November 30, 2008; A01)
Many Experts Say Health-Care System Inefficient, Wasteful (...)

Talk to the chief executives of America's preeminent health-care institutions, and you might be surprised by what you hear: When it comes to medical care, the United States isn't getting its money's worth. Not even close.

"We're not getting what we pay for," says Denis Cortese, president and chief executive of the Mayo Clinic. "It's just that simple."

"Vårt helsesystem er full av sløseri," sier Gary Kaplan, leder for det innovative instituttet Virginia Mason Medical Center i Seattle. Så mye som halvparten av de 2,3 billioner dollar som brukes i dag gjør ingenting for å forbedre helsen, ifølge Kaplan. (...) ("Our health-care system is fraught with waste," says Gary Kaplan, chairman of Seattle's cutting-edge Virginia Mason Medical Center. As much as half of the $2.3 trillion spent today does nothing to improve health, he says.)

Helseministeren er lei av dum debatt og pengemas
Av Tine Dommerud (Dagens Medisin)
vg.no 22.11.2008
Bjarne Håkon Hanssen varsler at samhandlingsreformen går i retning av en kommunehelsetjenestereform, og statsråden vil utdanne helsepedagoger. Han er oppgitt over helsedebatten: - Den er fordummende - og det er et evig mas om penger. Uansett hvor mye jeg foreslår, vil noen be om mer. (...)

Helse-Norge kunne ha spart over én milliard
aftenposten.no 21.10.2008
(...) Nye beregninger Helse- og omsorgsdepartementet har gjort, i forbindelse med ambisjonene om bedre samhandling mellom sykehusene og tilbudet til pasientene utenfor sykehusene, viser at:

* Samlet sett kunne 550.000 liggedøgn vært unngått ved norske sykehus hvert år. 150.000 av disse er ferdigbehandlede pasienter som ikke er friske nok til å reise hjem, men som ikke har et alternativt tilbud utenfor sykehus. 400.000 liggedøgn er pasienter som strengt tatt ikke hadde behøvd sykehusinnleggelse, men kunne vært behandlet i egen kommune dersom det fantes et bedre tilbud der enn hva som er tilfelle i dag.

* Totalt ville Helse-Norge kunne spare rundt 1,1 milliarder kroner i året dersom disse pasientene fikk hjelp et annet sted. (...)

Offentlige finanser
Rapport om fremskrivning av helse- og omsorgsutgifter
ssb.no 20.10.2008
Utgiftene knyttet til helse- og omsorgstjenester utgjør litt over 9 prosent av det norske bruttonasjonalproduktet. Det offentlige finansierer 83,6 prosent av disse utgiftene. Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over internasjonal praksis for langsiktige fremskrivning av bruken av ressurser, og offentlige utgifter til disse tjenestene. (...)

Offentlige utgifter øker
Utgiftene til helse- og omsorgstjenester har i de fleste OECD-land økt til dels raskere enn nasjonalinntekten. Demografiske endringer har hittil betydd lite for denne utviklingen, men dette vil endres radikalt i tiårene fremover på grunn av den kommende sterke økningen i antall eldre. I Norge ligger aldringen an til å bli mer moderat enn i mange andre land, men effekten på offentlige utgifter blir relativt kraftig i Norge, gitt videreføring av dagens standarder og fordelingen av finansieringsansvaret mellom offentlig forvaltning og privat sektor. (...)

Les hele rapporten "Utviklingen i offentlig ressursbruk knyttet til helse og omsorgstjenester. En oversikt over relevant faglitteratur" (...)

Internet-based learning in the health professions: a meta-analysis
JAMA 2008 Sep 10;300(10):1181-96
(...) CONCLUSIONS: Internet-based learning is associated with large positive effects compared with no intervention. In contrast, effects compared with non-Internet instructional methods are heterogeneous and generally small, suggesting effectiveness similar to traditional methods. Future research should directly compare different Internet-based interventions. (...)

Går til legen for 13.000 kr
nettavisen.no 8.9.2008
Årlig bruker nordmenn gjennomsnittlig 10.213 kroner i året på helsepleie. Men forskjellene er store fra landsdel til landsdel viser en ny undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). (...)

Sykdomstrøkk i sør
Familier i Agder og Rogaland har størst utgifter til helsepleie, hele 13.181 kroner i året. Det er også her de går mest til legen. (...)

Helse for alle pengene
Kommentar: Karin Yrvin
e24.no 30.8.2008
USAs helsevesen er ineffektivt og dyrt.

Demokratenes partikongress går ikke upåaktet hen. Jeg var en av de mange som håpet Hillary skulle dra i land seieren, først og fremst av likestillingspolitiske grunner og fordi hun ville ha styrke til å dra gjennom en helsereform som det er så sterkt behov for i USA. (...)

Computerprogram skal stoppe medicinfrås
politiken.dk 30.8.2008
Et nyt computerprogram skal automatisk oplyse lægerne om det billigste lægemiddel. I dag spildes pengene på dyr medicin. (...)

Millioner spildes på dyr medicin
politiken.dk 29.8.2008
Lægerne udskriver dyr medicin, selv om den billige er lige så god. En halv milliard kan spares.

Skatteborgerne betaler hvert år mellem en halv og hel milliard kroner for meget for medicin.

Lægerne vælger nemlig i tusindvis af tilfælde at skrive en recept ud på dyre piller, selv om langt billigere piller er lige så gode og har lige så få bivirkninger. (...)

Motion på recept framgångsrikt
lakemedelsvarlden.se 27.8.2008
Personer som får recept på fysisk aktivitet blir friskare och upplever en högre livskvalitet. En avhandling från Karolinska Institutet visar på både bättre hälsa och ökad livskvalitet. (...)

Drug giants accused over doctors' perks (Legemiddelgiganter klandres for legers biinntekter)
guardian.co.uk 23.8.2008
Gratis flyreiser, måltider og kampbilletter kan skade pasienters helseomsorg (...) (Free flights, meals and match tickets can damage patient care, say critics)

Consumers International (CI) sa at mangelen på åpenhet er uakseptabel. "Når helsepersonell holder foredrag om helsespørsmål, antar vi at de setter pasientenes interesser først. Dersom denne personen eller organisasjonen har en interessekonflikt fordi de mottar støtte fra et legemiddelfirma må vi i det minste forlange å få vite det,” sa kampanjeleder Justin Macmullan. "Legemiddelfirmaer forteller deg at det de finansierer er medisinsk undervisning, og ikke markedsføring. Men vår bekymring er at dette i virkeligheten er svært effektiv målrettet markedsføring. Dette kullkaster samtidig alle våre forestillinger om upartiskhet og setter en leges evne til å foreta et informert og objektivt valg om de mest aktuelle behandlinger på spill." (Consumers International (CI) said the lack of transparency was unacceptable. "When a medical professional speaks on a health issue, we assume that they are putting patients' interests first. If that person has a conflict of interest because they or their organisation are receiving funding from a drug company the least we should demand is the right to know about it," said Justin Macmullan, head of campaigns. "Pharmaceutical companies will tell you that what they are funding is medical education. But our concern is that this is really highly effective, well-targeted marketing. This throws any notion of impartiality out of the window and jeopardises a doctor's ability to make an informed, balanced decision about the most appropriate treatments.")

CI ønsker at legemiddelfirmaer offentliggjør hvilke ytelser de gir til leger. "Land som USA og Australia er blitt oppmerksom på dette problemet og krever nå at legemiddelfirmaer offentliggjør sine finansieringer av medisinske organisasjoner og medisinsk utdanning. Europeiske tilsyn har sovet i timen," sa han. (...) (CI wants drug companies to declare how much they give to doctors. "Countries such as the US and Australia have woken up to this issue and are now requiring pharmaceutical companies to disclose their funding of medical organisations and medical education. European regulators have been sleeping on the job," he said.)

Nye anbefalinger: Ældre skal løfte jern
sst.dk 13.8.2008 (Sundhedsstyrelsen)
Ældre har brug for både at træne deres kondition og deres muskelstyrke, hvis de vil forebygge problemer med at klare hverdagen som gamle. Til gengæld er gevinsterne ved at røre sig store for de ældre. Bedre livskvalitet, mindre risiko for sygdom og faldskader samt et længere liv karakteriserer ældre, som er fysisk aktive.

Det er baggrunden for, at Sundhedsstyrelsen nu udgiver nye anbefalinger for fysisk aktivitet hos ældre, som er tilpasset de særlige behov for træning, som ældre mennesker har.

De nye anbefalinger råder ældre til lige som yngre voksne at få pulsen op mindst 30 minutter hver dag. (...)

Health chief attacks drug giants over huge profits
guardian.co.uk 17.8.2008
• Watchdog slams high medicine prices
• Share value driving industry priorities

The drugs industry is overpricing vital new medicines to boost its profits, the chair of the health watchdog Nice warns today in an explosive intervention into the debate over NHS rationing. (...)

Emergency department visits increased by more than 32% from 1996 to 2006, CDC report finds
kaisernetwork.org 7.8.2008
The number of emergency department visits in the U.S. increased by 36% to 119 million in 2006 from 90 million in 1996, according to a CDC report on hospital use released on Wednesday, the AP/Miami Herald reports (Stobbe, AP/Miami Herald, 8/6). At the same time, the number of EDs nationwide declined from about 4,000 to about 3,800, contributing to an increase in ED treatment wait times (Bavley, Kansas City Star, 8/6). The findings are based on data from the 2006 National Ambulatory Medical Care Survey and the National Hospital Ambulatory Medical Care Survey (CDC release, 8/6). (...)

Average ER waiting time nears 1 hour, CDC says
miamiherald.com 6.8.2008
The average time that hospital emergency rooms patients wait to see a doctor has grown from about 38 minutes to almost an hour over the past decade, according to new federal statistics released Wednesday.

The increase is due to supply and demand, said Dr. Stephen Pitts, the lead author of the report by the Centers for Disease Control and Prevention.

"There are more people arriving at the ERs. And there are fewer ERs," said Pitts, an associate professor of emergency medicine at Atlanta's Emory University. (...)

Reddet faren ut av sykehjemmet
aftenposten.no 6.8.2008
(...) Han er endelig seg selv igjen og går ikke lenger på noen av de beroligende medisinene fra sykehjemmet. (...)

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har nå opprettet tilsynssak mot Tåsenhjemmet. Institusjonssjef på Tåsenhjemmet, Ellen Reine, sier hun er kjent med at det er sendt inn en klagesak fra Unni og Svein Sundby, men ønsker ikke ut over det å kommentere en sak som er under behandling. (...)

In era of pills, fewer shrinks doing talk therapy
news.yahoo.com 4.8.2008
CHICAGO - Cartoons about the psychiatrist's couch were recently the subject of a museum exhibition. Now, the couch itself may be headed for a museum. A new study finds a significant decline in psychotherapy practiced by U.S. psychiatrists.

The expanded use of pills and insurance policies that favor short office visits are among the reasons, said lead author Dr. Ramin Mojtabai of Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health in Baltimore.

"The 'couch,' or, more generally, long-term psychoanalytic psychotherapy, was for so long a hallmark of the practice of psychiatry. It no longer is," Mojtabai said. (...)

Inpatient compared with home-based rehabilitation following primary unilateral total hip or knee replacement: a randomized controlled trial
J Bone Joint Surg Am. 2008 Aug;90(8):1673-80.
(...) CONCLUSIONS: Despite concerns about early hospital discharge, there was no difference in pain, functional outcomes, or patient satisfaction between the group that received home-based rehabilitation and the group that had inpatient rehabilitation. On the basis of our findings, we recommend the use of a home-based rehabilitation protocol following elective primary total hip or knee replacement as it is the more cost-effective strategy. (...)

Canada lags in standardized protocols for medical labs
CMAJ 2008;179 (2) (July 15)
A spate of high-profile scandals involving shoddy laboratory medicine across the nation may serve as a wake-up call for governments and the medical profession to restore and enhance a critical but overlooked link in Canada's health care system.

Both the Canadian Association of Pathologists and the Royal College of Physicians and Surgeons of Canada believe inadequate investment in laboratory medicine has left the discipline overworked, understaffed and ultimately prone to errors and incomplete work. As a consequence, both have launched processes designed to craft national standards, protocols and quality assurance for pathologists, which many have long urged (CMAJ 2008;178[12]:1523-4). (...)

Private helsetjenester ingen løsning
JON HENRIK LAAKE, overlege, dr. med., Anestesi og intensivklinikken, Rikshospitalet
aftenposten.no 9.7.2008
Det norske helsemarkedet er i størrelsesorden 100 milliarder kroner. For private helseleverandører og forsikringsselskaper er selv det å få en liten bit av denne kaka å betrakte som en real munnfull. (...)

Helseministeren: - Helsevesenet er nesten dømt til kollaps
vg.no 7.7.2008
Helse-Hansen vil tenkte nytt og radikalt

(VG Nett) Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sier det må bli lønnsomt med forebygging, fordi vi ikke har råd til at stadig flere får livsstilssykdommer. (...)

- Vi ser at sykdom etter sykdom som diabetes, kreft og så videre bare har en voldsom økning. Det er klart at det fører til et enormt press på helsevesenet, som til slutt en dag nesten er dømt til å kollapse, sier den nybakte helseministeren. (...)

- Har aldri vært i nærheten av helsekrise
vg.no 1.7.2008
(VG Nett) En av Norges fremste eksperter på helseøkonomi, professor Jon Magnussen, ber ivrige helsepolitikere dempe kritikken før den kommende valgkampen. (...)

- Det er min oppfatning at de aller fleste norske politikere er enige i den politikken som kjøres. Helsepolitikken som politisk tema blir forsøk på å koke suppe på noe man ikke burde koke suppe på, sier professoren.

- Bruker mer penger enn man har
Han er likevel klokkeklar på at det er en rekke utfordringer når det gjelder styring av sykehusene.

- Det er en styringsutfordring i at sektoren bruker mer penger enn det den har, og det er alvorlig. Så det er masse utfordringer, men hvis du strekker det tre skritt tilbake og ser på norsk helsetjeneste har vi det jo fantastisk, sier Magnussen. (...)

Staten vil ta legeregningen din i utlandet
vg.no 17.6.2008
(VG Nett) Ett nytt høringsforslag fra helse- og omsorgsdepartementet foreslår at norske pasienter skal få dekket behandling i utlandet dersom man foretrekker det. (...)

11.100 nye årsverk i pleie og omsorg på to år
vg.no 16.6.2008
Regjeringen har nådd målet sitt om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10.000 nye årsverk. (...)

Personidentifiserbare pasientregistre
morgenbladet.no 30.5.2008
Personvern
I sitt innlegg i Morgenbladet 23. mai kritiserer direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, stortingsrepresentant Jan Bøhler fordi han påpeker betydningen av å få etablert et personidentifisert hjerteinfarktregister i Norge. Georg Apenes hevder at vi har «trykt infarktstatistikk for Norge fra 1986 til 2005. Dette burde være rikelig grunnlag for representanten Bøhler til å kunne mene noe vettugt om hvorvidt vi har et godt eller dårlig tilbud til dem med hjerteinfarkt.» (...)

Healthcare Cash Crisis Will Hit Drugmakers – Report
money.cnn.com 12.5.2008
LONDON -(Dow Jones)- A looming cash crisis in global healthcare systems threatens to seriously disrupt drug companies' research into new drugs, pipelines, and pricing, a new report will warn this month. (...)

Healthcare is a $4.5 trillion a year industry and consumes 10% of global gross domestic product. Spending on healthcare is forecast to rise at 4% a year, but as the populations of developed nations get older there will be fewer people of working age to pay for it through taxes or insurance premiums, the report will say. (...)

Costs for Elder Care Increase for Fifth Consecutive Year, Study Finds
kaisernetwork.org 30.4.2008
Costs for nursing homes, assisted living facilities and some in-home care services have increased for a fifth consecutive year and might continue to increase as a result of an expected shortage of long-term health care workers, according to a study released on Tuesday by Genworth Financial, the AP/Houston Chronicle reports. For the study, researchers examined data from more than 10,000 nursing homes, assisted living facilities and in-home care providers nationwide.

The study found that private rooms in a nursing home this year on average cost $76,460 annually, or $209 daily, a 17% increase from $65,185 in 2004. In addition, the study found that assisted living facilities this year on average cost $36,090 annually, a 25% increase from $28,763 in 2004. (...)

US hospitals pass on most of the costs of errors (Amerikanske sykehus lar andre betale kostnader knyttet til feil)
BMJ 2008;336:852 (19 April)
US hospitals pass 78% of the costs of all adverse events and 70% of the costs of negligent injuries to other payers, says a report by Harvard researchers. Their report, published in the Journal of Empirical Legal Studies (2007;4:835-60), says that these other payers include the Medicare insurance plan for elderly people, health insurance companies, disability insurance programmes, and injured patients and their families. (...)

More than 26 000 Americans die each year because of lack of health insurance (Mer enn 26 000 amerikanere dør hvert år grunnet manglende helseforsikring)
BMJ 2008;336:855 (19 April)
Many more Americans die because of a lack of health insurance than previously thought, concludes a new state by state study by Families USA, a non-profit organisation that advocates health care for all Americans.

More than 26 260 Americans aged 25 to 64 died in 2006 because they lacked health insurance—more than twice as many as were murdered, Families USA said. In the seven years from 2000 to 2006 an estimated 162 700 Americans died because of lack of health insurance. (...)

Medical Errors Costing U.S. Billions (Medisiske feil koster USA milliarder av dollar)
washingtonpost.com 8.4.2008
TUESDAY, April 8 (HealthDay News) -- From 2004 through 2006, patient safety errors resulted in 238,337 potentially preventable deaths of U.S. Medicare patients and cost the Medicare program $8.8 billion, according to the fifth annual Patient Safety in American Hospitals Study. (...)

Helseregnskap, 1997-2007
ssb.no 9.4.2008
Helseutgiftene utgjorde 9 prosent av BNP

I 2007 ble 203 milliarder kroner brukt på helse i Norge. 84 prosent ble finansiert med offentlige midler, noe som er en relativt høy andel sammenlignet med andre OECD-land. Samme år var totale helseutgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) i underkant av 9 prosent. (...)

Market-Based Failure — A Second Opinion on U.S. Health Care Costs
NEJM 2008;358:549-551 (February 7)
U.S. health care expenditures rose 6.7% in 2006, the government recently reported. According to the Centers for Medicare and Medicaid Services, total health care expenditures exceeded $2.1 trillion, or more than $7,000 for every American man, woman, and child.¹ Medicare costs jumped a record 18.7%, driven by the new privatized drug benefit. Total health care spending, now amounting to 16% of the gross domestic product, is projected to reach 20% in just 7 years. (...)

Brustads milliardkamp
ukeavisenledelse.no 5.12.2007
For n'te gang sier en helseminister at det skal bli slutt på at sykehusene går med nærmere to milliarder i minus hvert år. Men det kan bety politisk selvmord for Sylvia Brustad om hun for alvor har tenkt å ta belastningen med å stoppe sykehusunderskuddene, skriver redaktør Magne Lerø.

Siden 2002 har landets sykehus brukt 9,2 milliarder kroner mer enn Stortinget har bevilget. Det blir et nytt gigantunderskudd i år. Aftenposten skriver at det ligger an til at helseforetakene vil gå med 2,6 milliarder kroner i underskudd i 2007. Helse Sør-Øst noterer seg for det største underskuddet, rundt 1,6 milliarder.

De helseministrene vi har hatt siden 2002 har alle sagt det samme, flere ganger. Denne gangen lyder det slik fra helseminister Sylvia Brustad til Aftenposten:

- De store underskuddene er en uting, og jeg tar nå ytterligere grep for å få slutt på dette. Jeg mener det er udemokratisk at sykehusene bruker mer enn det Stortinget har stilt til disposisjon. Ingen sitter trygt. (...)

The market has failed (Markedet har feilet.)
BMJ 2007;335 (1 December)
Gordon Brown may be having second thoughts about market reforms in the NHS. Last week Nick Timmins described how the government is cutting back its use of the private sector (BMJ 2007;335:1066; doi: 10.1136/bmj.39405.462431.94). (...)

Proof of the market's failure in US health care is nowhere more evident, ironically, than in the fact that 60% of health spending now comes from the public purse. Woolhandler and Himmelstein explore how this has happened. They conclude that using public money to buy care from private firms has led to soaring administrative costs, selective enrolment, corruption, and profiteering: "Investor owned healthcare firms are not cost minimisers but profit maximisers. Strategies that bolster profitability often worsen efficiency. US firms have found that raising revenues by exploiting loopholes or lobbying politicians is more profitable than improving efficiency or quality." (...)

Stringent constraints on use of patients' data are harming research (Strenge begrensninger på bruk av pasientdata skader forskning)
BMJ 2007;335:1114-1115 (1 December)
Bodies that oversee medical research are harming public health by imposing constraints on the use of patients' data that go further than the law demands, doctors were told at a meeting last week organised by the cardiothoracic section of the Royal Society of Medicine. (...)

Professor Warlow said that insistence on consent might get the wrong result, which would damage individual and public health and waste public money on research and practice. "What better way to waste money and damage patients?"

Richard Smith, a former editor of the BMJ, called for better protection for doctors who blow the whistle on research misconduct. Dr Smith said he had reported researchers for misconduct possibly 20 times a year when he was an editor. "Often my experience was miserable," he said. (...)

Norsk helsevesen nummer sju i Europa
vg.no 9.10.2007
Norge er på tredjeplass i Europa i pengebruk på sykehusene, men havner på en sjuendeplass målt i kvalitet.

- Vi har et dyrt helsevesen i Norge, og vi burde kunne få mer valuta for pengene, sier Jan Grund, professor i helseledelse ved BI, til Vårt Land.

Av OECD-land i Europa er det bare Luxembourg og Sveits som bruker mer enn Norge på helsevesenet. (...)

Norsk helse på sjuendeplass
side2.no 3.10.2007
Østerrike, Nederland, Frankrike, Sveits, Tyskland og Sverige har bedre helsevesen enn Norge.

I hvert fall ifølge Euro Health Consumer Index 2007. Dette er en årlig undersøkelse av helsestellet i EU, som gjennomføres av analysefirmaet Health Consumer Powerhouse. (...)

Helt sykt!
oslopuls.no 1.10.2007
Klart for Michael Moores "Sicko" - se traileren.
Se trailer: Sicko

(...) Offentlig helsevesen = kommunisme
For mange amerikanere er all statlig innblanding det samme som et kommunistisk diktatur, noe Hillary Clinton fikk erfare da hun forsøkte å reformere det amerikanske helsevesenet. Forsikrings- og legemiddelbransjen gikk straks til krig mot reformene og snart trodde mange amerikanere på deres propaganda om at reformen ville rasere helsevesenet generelt, frata dem retten til å bestemme hvilken lege de ville gå til osv. (Ikke ulikt den frykten som under forrige EU-kamp her til lands førte til at enkelte trodde at bunad, norsk flagg og nasjonalsang ville bli forbudt dersom vi gikk inn i EU.) Les mer om Clintons reformplaner på wikipedia

For mange amerikanere er det altså like ufattelig å ha et "gratis" helsevesen, som det er for oss at de ikke har det. "Sicko" byr med andre ord for sjokkartede møter med en annen verden, enten man er norsk eller amerikansk. (...)

Mest konflikter innen helse og undervisning
helserevyen.no 28.9.2007
De ansatte i helse- og undervisningssektoren er overrepresentert når det gjelder konflikter, mobbing og trakassering på arbeidsplassen.

Det går fram av en artikkel i siste nummer av Samfunnsspeilet, som utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Her settes det fokus på konflikter, mobbing, trakassering og vold i arbeidslivet.

Artikkelen bygger på data fra Levekårsundersøkelsen 2006 (arbeidsmiljø) der det er trukket ut 12 550 personer fra et utvalg på 19 000 personer i alderen 16–66 år. I tillegg er det benyttet data fra levekårsundersøkelsene 1996, 2000 og 2003 samt fra arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993. (...)

- Depresjoner koster Norge 44 mrd. i året
dagbladet.no 10.9.2007
Professor Arne Holte slår depresjonsalarm. Verre for helsa enn angina, astma og diabetes, skriver WHO i fersk rapport. (...)

Samtidig har deprimerte ofte et dårligere behandlingstilbud enn pasienter med andre kroniske lidelser, skriver Forskning.no.

Doktor Somnath Chatterji fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og kollegene har kommet til denne konklusjonen, etter å ha undersøkt 245 404 mennesker som var med på WHOs World Health Survey. (...)

- I beregningen ligger tapt arbeidsfortjeneste, sykefravær og trygdeutgifter relatert til depresjoner. Sammen med angstlidelser er depresjoner viktigste årsak til arbeidsfravær i Norge. Vi vet også at hver tredje uførepensjon innvilges på grunn av mentale lidelser. Det reelle tallet er enda høyere fordi depresjoner gir markant økning i antall uførepensjoner relatert til somatisk sykdom, sier Holte. (...)

Akutte forgiftninger i Norge – en epidemiologisk oversikt
farmatid.no (Publisert i NFT nr. 3/2007)
Hvert år dør rundt 500 personer i Norge på grunn av forgiftning. De fleste forgiftningsdødsfall skjer utenfor sykehus og skyldes narkotiske stoffer, først og fremst heroin. Forgiftninger forårsaker ca. 12 000 sykehusinnleggelser per år. Over 60% av disse forgiftningene skyldes legemidler, ca. 25 % skyldes etanol. Bortsett fra høyere dødelighet i Finland, er sykeligheten og dødeligheten av forgiftninger relativt lik i de nordiske landene. Giftinformasjonen får rundt 40 000 henvendelser per år. Paracetamol er det legemidlet som oftest forårsaker potensielt alvorlig legemiddelforgiftning. (...)

Syk økonomi i Helse-Norge
nrk.no 18.8.2007
Helse-Norges underskudd bare øker. Samlet underskudd er nå på nesten 18 milliarder kroner.

Professor Terje P. Hagen mener at dagens sykehusorganisering har klare svakheter, skriver Aftenposten.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), har vært klokkeklar på at sykehusene må komme i økonomisk balanse og at underskudd ikke aksepteres.
(...)

Dealing in extremes
BMJ 2007;335 (7 July)
In Michael Moore's film Sicko, reviewed this week (doi: 10.1136/bmj.39262.638588.59), a woman in Britain is surprised to be asked how much the birth of her baby cost. She has no idea. Meanwhile, the threat of a $60 000 bill forces a man in America to choose which of his severed fingers will be reattached. Moore wants the US to have a single payer system, and the response to his film (doi: 10.1136/bmj.39258.421111.DB) shows that he is far from alone. His polemic exposes the damage to individuals and society that is caused by a system in which competing insurance companies have no reason to care what happens to unprofitable patients. (...)

Economist says NICE should approve fewer costly drugs
BMJ 2007;335:11 (7 July)
A leading economist has recommended that the body that determines which drugs can be prescribed by the NHS in England and Wales should change its threshold, so that fewer expensive drugs are approved. (...)

Prescription Drug Cost Sharing
Associations With Medication and Medical Utilization and Spending and Health
JAMA. 2007;298:61-69
(...) Conclusions Pharmacy benefit design represents an important public health tool for improving patient treatment and adherence. While increased cost sharing is highly correlated with reductions in pharmacy use, the long-term consequences of benefit changes on health are still uncertain. (...)

Rise in Child Chronic Illness Could Swamp Health Care (Økning i kroniske sykdommer hos barn overbelaster helsevesenet)
healthfinder.gov 26.6.2007
Diabetes, asthma will follow American kids as they age, experts warn. (...)

And because childhood illness often sets the stage for adult health woes, the U.S. health-care system could be headed toward a crisis in coming decades, experts warn in a number of reports in the June 27 issue of the Journal of the American Medical Association.

"A chronic condition in a child will become a chronic condition in an adult -- we just know that. And what you're talking about for an adult is maybe 10, 20 years of suffering. But with a child, you're talking about maybe 50, 60 years of suffering," said the journal's editor-in-chief, pediatrician Dr. Catherine DeAngelis, during a Tuesday teleconference. (...)

(Anm: Pediatric Chronic Diseases—Stealing Childhood. JAMA. 2007;297:2765-2766.)

Spesialisthelsetjenesten. Regnskap, 2006
ssb.no 20.6.2007
Over 81 milliarder til spesialisthelsetjenesten
Samlet var kostnadene til spesialisthelsetjenesten i 2006 på 81,2 milliarder kroner inklusive avskrivninger. Dette er en økning på 7,8 prosent i forhold til 2005. Per innbygger tilsvarer dette 17 400 kroner.

Av de samlede driftskostnadene ble 58,6 milliarder brukt på somatisk spesialisthelsetjeneste, 11,9 milliarder på psykisk helsevern for voksne, 2,4 milliarder på psykisk helsevern for barn og unge og 2,3 milliarder på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. (...)

Spesialisthelsetjenesten kostet oss 81,2 mrd.
helserevyen.no 20.6.2007
Den samlede kostnaden til spesialisthelsetjenesten kom på 81,2 milliarder kroner i fjor, inkludert avskrivninger.

Det er en økning på hele 7,8 prosent fra 2005, melder Statistisk sentralbyrå.
Den samlede kostnaden på 81,2 milliarder kroner, tilsvarer en utgiften på hele 17 400 kroner per innbygger.

Utgiftene fordelte seg slik:
• 58,6 milliarder kroner på somatisk spesialisthelsetjeneste
• 11,9 milliarder kroner på psykisk helsevern for voksne
• 2,4 milliarder kroner på psykisk helsevern for barn og unge
• 2,3 milliarder kroner på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. (...)

Får ikke den beste medisinen
tv2.no 28.5.2007
Legene ønsker å gi de verst rammede MS-pasientene en ny type medisin. Men sykehusene har ikke råd. (...)

Nå slås det imidlertid fast i en ny rapport at medisinen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Les hele rapporten her (...)

(Anm: Tysabri kan ge leverskada. (lakemedelsverket.se 26.3.2008).)

(Anm: Nevnte rapport (Økonomisk analyse av behandling av MS-pasienter med Tysabri® i Norge) er utført av SNF AS).

(Anm: F.D.A. Panel Recommends M.S. Drug Despite Lethal Risk (FDA-panel anbefaler MS-legemiddel til tross for dødelig risiko) (nytimes.com 9.3.2006.)

(Anm: Using Tysabri, known generically as natalizumab, to treat multiple sclerosis raises the death rate by 65 per 100,000 people a year. (...) Using Vioxx for arthritis pain carried a risk of 76 deaths per 100,000 people per year. (reuters.com 8.5.2007).

(Anm: Biogen, Elan report brain infections in patients (marketwatch.com 31.7.2008).)

Fortsatt venting for MS-syke
helserevyen.no 22.6.2007
- Det hjelper ikke med nasjonale retningslinjer for bruk av MS-medisinen Tysabri. For sykehusene har fortsatt ikke råd til å bruke den.

Det mener generalsekretær i MS-forbundet, Mona Enstad.

Hun viser til at Tysabri har vist seg å være dobbelt så effektiv som de alternative medisinene. Men medisinen koster 225 000 kroner per pasient per år - og sykehusene må betale for behandlingen innenfor eget budsjett. (...)

(Anm: Tysabri (natalizumab)
fda.gov 27.2.2008
[Posted 02/27/2008] Biogen Idec, Elan and FDA notified healthcare professionals of reports of clinically significant liver injury, including markedly elevated serum hepatic enzymes and elevated total bilirubin, occurred as early as six days after the first dose of Tysabri. The combination of transaminase elevations and elevated bilirubin without evidence of obstruction is recognized as an important predictor of severe liver injury that may lead to death or the need for a liver transplant in some patients. Tysabri should be discontinued in patients with jaundice or other evidence of significant liver injury. Physicians should inform patients that Tysabri may cause liver injury. (...)

World's 'best' health care fatally flawed
japantimes.co.jp 29.5.2007
NEW YORK — One of the most contentious issues of the U.S. presidential campaign will be how to fix what many agree is a malfunctioning health-care system. Adding fuel to the fire is a recent study detailing the shortcomings of the U.S. health-care system compared with those of Australia, Canada, Germany, New Zealand and Britain. (...)

Hjälp från farmaceuter gav fler sjukhusbesök
netdoktor.passagen.se 28.5.2007
Patienter med hjärtsvikt som fick hembesök av farmaceuter behöver oftare läggas in på sjukhus jämfört med patienter som inte haft farmaceuter i hemmet. Det visar en brittisk studie som presenteras i den prestigefyllda medicinska tidskriften British Medical Journal. 293 patienter med hjärtsvikt har ingått och hälften av dessa fick hembesök av farmaceuter. Det visade sig då alltså att antalet patienter som behövdes läggas in på sjukhus för sin hjärtsvikt var högre i gruppen som haft farmaceuter hemma. (...)

Drugs might breed violence
thenewstribune.com 28.5.2007
Attacks on staff rise at Western State Hospital

Violence has been a growing problem at Western State Hospital for years.
If present trends continue, one in four of the Lakewood mental hospital’s more than 1,700 workers can expect to be assaulted by a patient in 2007, according to the state Department of Labor and Industries.

For years, hospital administrators have blamed the violence on familiar causes: not enough staff members, not enough money and increased societal violence that leads to the admission of more-violent patients. But they don’t have the data to back up those assertions.

A News Tribune analysis of drug-prescribing trends at Western since 1999 finds another possible factor: Western is giving more patients psychiatric drugs with side effects that can include extreme agitation and aggression.

The drugs include newer antidepressants and newer anti-psychotics dubbed atypical anti-psychotics.

The newer drugs, which are expensive compared with older, generic alternatives, have been heavily promoted at the hospital by the pharmaceutical companies that make them. Sales representatives for those companies have logged about 1,200 visits to Western since late 2003, when administrators began tracking their activity.

Concerned about their influence on prescribing patterns, the hospital in March banned all drug company representatives from visiting the campus to meet with doctors.

Randy Burkholder, an associate vice president for Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, the Washington, D.C.-based drug industry lobby group, acknowledged The News Tribune analysis, saying it’s a “great idea” to discover more about the impact of pharmaceuticals through original investigation.

“There may be something there, there may not be,” he said about the findings. But he cautioned that the analysis doesn’t prove cause and effect. Instead, it just hints at a possible association. Only additional research can make that determination, Burkholder said.

The link between changes in drug use at Western and recent increases in violence “is very plausible,” said Dr. Stefan Kruszewski, a Harvard-trained psychiatrist and an expert on the side effects of anti-psychotic drugs who is on the faculty at Eastern University, outside Philadelphia.

“There is a significant relationship between restlessness and agitation induced by medicine and the propensity for violence,” Kruszewski said.

Western has never studied the idea that changes in drug use could contribute to increased violence, said Dr. Roger Jackson, the hospital’s acting medical director and an employee there since 1993. (...)

The role of pharmacists in primary care
BMJ 2007;334:1066-1067 (26 May)
Editorials
Needs reconsideration in light of the evidence of an unfavourable impact on patient outcomes (...)

US health care no longer "best in the world"
BMJ 2007;334:1080 (26 May)
Shortcuts from other journals
A fundamental change has occurred in the way US citizens view their health service, writes one bioethicist. The public has finally accepted that health care in the US is no longer "the best in the world," and politicians, journalists, or anyone else who repeats that now historical phrase is more likely to be laughed at than applauded for their patriotism. The deficiencies are so widespread that even the rich can no longer buy protection from medical errors, iatrogenic infections, or system failures. (...)

Secondly, Americans are ending their longstanding love affair with new drugs and technologies. It may still be possible to say "new is better" on television without risking ridicule, but high profile failures such as rofecoxib, hormone replacement therapy, and megadose antioxidants mean that plenty of viewers will disagree. (...)

IPLOS gir nye data om eldrebølgen
helserevyen.no 22.5.2007
Det fremtidig behovet for arbeidskraft som følge av eldrebølgen kan nedjusteres. Det viser den aller første IPLOS-baserte undersøkelsen av det kommunale tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. (...)

Undersøkelsen «Kostnadsbilder i pleie og omrorg», er gjennomført av RO (Resurssenter for omstilling i kommunene) for KS. Den bygger på individ- og økonomidata fra i alt 13 kommuner og bydeler. 22 967 brukere, eller 14 prosent av samtlige brukere som mottar hjemmetjenester i Norge, er med i undersøkelsen. (...)

Ethicist: Health care system is 'a mess'
yahoo.com 15.5.2007
CHICAGO - The U.S. health care system is "a dysfunctional mess" and politicians who insist otherwise look ignorant, according to a medical journal essay by a prominent ethicist at the National Institutes of Health.

"If a politician declares that the United States has the best health care system in the world today, he or she looks clueless rather than patriotic or authoritative," Dr. Ezekiel Emanuel wrote in Wednesday's Journal of the American Medical Association. (...)

(Anm: What Cannot Be Said on Television About Health Care JAMA 2007;297:2131-2133.)

Mirror, Mirror on the Wall: An International Update on the Comparative Performance of American Health Care
commonwealthfund.org 15.5.2007
Despite having the most costly health system in the world, the United States consistently underperforms on most dimensions of performance, relative to other countries. This report—an update to two earlier editions—includes data from surveys of patients, as well as information from primary care physicians about their medical practices and views of their countries' health systems. Compared with five other nations—Australia, Canada, Germany, New Zealand, the United Kingdom—the U.S. health care system ranks last or next-to-last on five dimensions of a high performance health system: quality, access, efficiency, equity, and healthy lives. The U.S. is the only country in the study without universal health insurance coverage, partly accounting for its poor performance on access, equity, and health outcomes. The inclusion of physician survey data also shows the U.S. lagging in adoption of information technology and use of nurses to improve care coordination for the chronically ill. (...)

Flere helseklager enn bil-klager
nrk.no 11.5.2007
Stadig flere pasienter i Midt-Norge vil vite mer om hva slags behandling de får.

Pasienter i Trøndelag klager som aldri før, og de vet godt hva de har av rettigheter.

Kjell Vang, pasientombud i Nord-Trøndelag, får stadig flere henvendelser, og det det klages mest på, er at pasientene mener de ikke får nok informasjon om behandlingen de får. (...)

To milliarder kroner skal forbedre danskernes sundhed
netdoktor.com/dk 9.5.2007
Det er ikke nok at bygge nye sygehuse. Der skal også sættes ind med en øget indsats for de kronisk syge og for at forebygge sygdom, mener direktør i Statens Institut for Folkesundhed. Forslaget får opbakning i kommunerne og på Christiansborg.

”Der afsættes en ramme på mindst 200 mio. kr. om året over de næste 10 år til en øget indsats for at forebygge sygdomme og forbedre danskernes sundhed.”

Det foreslår direktør Finn Kamper-Jørgensen fra Statens Institut for Folkesundhed. Han advarer politikerne mod udelukkende at have fokus på at forbedre de fysiske rammer i det danske sygehusvæsen.

”Hvis danskernes sundhed skal forbedres, gør store investeringer alene i sygehusvæsenet det ikke. Der skal suppleres med investering for en samlet folkesundhedspolitik som led i en kvalitetsreform i Danmark,” vurderer Finn Kamper-Jørgensen. (...)

Over the-counter drug use concern (Bekymret over bruken av reseptfrie medisiner)
bbc.co.uk 3.5.2007
The researchers say more research is needed on how many misuse OTC drugs
The dangers of becoming addicted to over-the-counter (OTC) medicines are going unrecognised, doctors warn.

In the British Medical Journal, Chris Ford and Beth Good say they have seen three patients addicted to drugs containing codeine in recent months. (...)

- Fremskrittspartiet ønsker at MS-pasienter får tilbud om Tysabri-behandling
stortinget.no 25.4.2007
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T Nesvik, Jan Henrik Fredriksen og Per Egil Evensen om å sørge for at multippel sklerose (MS)-pasienter til enhver tid får tilbud om den behandling vedkommende har størst nytte av, herunder legemidlet Tysabri (...)

(Anm: F.D.A. Panel Recommends M.S. Drug Despite Lethal Risk (FDA-panel anbefaler MS-legemiddel til tross for dødelig risiko) (nytimes.com 9.3.2006.)

(Anm: Using Tysabri, known generically as natalizumab, to treat multiple sclerosis raises the death rate by 65 per 100,000 people a year. (...) Using Vioxx for arthritis pain carried a risk of 76 deaths per 100,000 people per year. (reuters.com 8.5.2007).

Syge børn indlægges derhjemme
politiken.dk 30.4.2007
Når sygeplejerskerne passer børnene derhjemme, giver det gladere børn og søskende, og familierne holder bedre sammen, viser en forsøgsordning på Nordsjællands Hospital. Pengemangel stopper forsøget. (...)

Du bruker 40.000 helsekroner
vg.no 26.4.2007
- Ekstremt god helstjeneste i Norge
I 2006 brukte hver nordmann nesten 40.000 kroner på helse. - En ekstremt god helsetjeneste, mener sosialmedisiner Per Fugelli. (...)

Frykter at helsevesenet vil svikte
helserevyen.no 27.4.2007
Nordmenn frykter at helsevesenet vil svikte når de blir gamle. Hele sju av ti er usikre på om de vil få god nok pleie, og mer enn halvparten tviler på kvaliteten i den medisinske behandlingen. (...)

Pasientstatistikk, 2006
ssb.no (20.4.2007)
Flere innleggelser for hjerteinfarkt
Av de over 820 000 døgnoppholdene ved somatiske sykehus i 2006 var om lag 14 prosent på grunn av hjerte- og karsykdommer. Blant disse var hjerteinfarkt den hyppigst forekommende diagnosen med nesten 19 000 opphold, en økning på 60 prosent fra 2000.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste årsaken til døgnopphold ved sykehus. Deretter følger gruppen skader og forgiftninger som utgjør over 10 prosent av hoveddiagnosene. Kreft forårsaker hvert tiende døgnopphold, mens svangerskap, fødsler og barseltid står for 8,6 prosent av oppholdene. (...)

Nye tall:
Hjerteinfarkt økte med 60 prosent
vg.no 20.4.2007
19.000 døgnopphold på sykehus i 2006 skyldtes hjerteinfarkt. Dette er en økning på 60 prosent på seks år. (...)

Norges dyreste pasient
nrk.no 19.4.2007
(...) Han lider av en den svært sjeldne sykdommen Hunters syndrom og behandlingen han får koster tre millioner kroner hvert år. (...)

Medisinene får han intravenøst i flytende form og hver dråpe koster over tre kroner. Ukedosen koster nærmere 70.000 kroner.

- Jeg kan ikke gjøre alt det andre gjør, men nesten alt, sier Stian. (...)

(Anm: Hunters syndrom; Socialstyrelsen (socialstyrelsen.se).)

Lønnsomt å vente med behandling
nrk.no 19.4.2007
Regjeringen har gjort det dobbelt lønnsomt for sykehusene å utsette dagbehandling av pasienter med muskel-og skjelettplager til de blir sykemeldt. (...)

Dobbelt så lønnsomt å utsette behandling
hegnar.no 19.4.2007
Norske sykehus tjener mest på å utsette behandlingen av pasienter med muskel- og skjelettplager.

Det er dobbelt så lønnsomt for sykehusene å utsette behandling av pasienter med muskel- og skjelettplager til de er sykmeldte. Denne pasientgruppen er samtidig den gruppen som er mest sykmeldt.

Folk som fortsatt klarer å jobbe, blir dermed mindre lønnsomme å behandle for sykehusene. Visepresident Per Meinich i Legeforeningen sier til NRK at legene er mot slik premiering.

– Vi tror det er viktig at ordningene er nøytrale, sier han. (©NTB)

Norske barns helse og levekår bare middels
vg.no 18.4.2007
Norske barn har det materielt sett vel og bra. Men når det gjelder skader, røyking, alkoholbruk og mobbing ligger vi et stykke fra topplasseringen, ifølge en fersk UNICEF-rapport. (...)

Nytt helseråd skal stoppe forskjellsbehandling
vg.no 16.4.2007
Får innbyggerne i nabokommunen bedre helsetilbud enn deg? Nå skal et nytt råd jobbe for likestilling i pasient-Norge. (...)

Skal utligne helseforskjeller
helserevyen.no 10.4.2007
Direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet skal lede et nytt nasjonalt råd som skal bidra til uligning av ulikheter i kvalitet og prioriteringer i helsetjenesten.

- Formålet med det nye rådet er å bidra til mer helhetlig tilnærming til kvalitet og prioritering i hele helsetjenesten, sier helse- og omsorgsministeren.

Det nasjonale rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal ledes av direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet. Det er videre sammensatt av 13 kvinner og 13 menn fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. (...)

Norge må importere 100.000 helsearbeidere
vg.no 27.3.2007
De neste tiårene vil Norge trenge over 100.000 nye helsearbeidere. Mange må trolig hentes i u-land, mener utviklingsminister Erik Solheim (SV). (...)

Skal masseimportere sykepleiere
nrk.no 27.3.2007
(...) Hjerneflukt
Det er imidlertid store etiske og moralske sider ved denne formen for utdanning og import av helsearbeidere i land som knapt har helsestell i det hele tatt. De to statsrådene understreker at de har dette perspektivet med seg i alle vurderinger som blir gjort. (...)

- Ikke til å tro
Sykepleierforbundets leder, Bente Slaatten, tror knapt det hun hører. - Jeg kan egentlig ikke tro at vi skal dra til fattige land og hente sykepleiere. Hvis det stemmer, skal vi kjempe med nebb og klør mot dette. Den samforståelsen vi har hatt med regjeringen i dette spørsmålet, er borte. (...)

Norge bruker mest på helse
mozon.no 15.3.2007
Norge er det landet i verden som bruker mest offentlige helsekroner per person. Det viser nye tall fra WHO. (...)

Norge bruker mest på helse i verden
hegnar.no 15.3.2007
(...) I 2004 brukte det offentlige her i landet over 30.000 kroner per person, noe som er en kraftig økning fra siden 1999 da det ble brukt i overkant av 21.000 kroner per person.

Tar en høyde for den privatfinansierte delen av helseutgiftene, bruker to land mer på helse enn Norge. I 2003 var USA (38.500) og Sveits (33.900) på topp, med Norge på tredje plass (33.500). (©NTB)

NHS pays £500m too much for prescription drugs
BMJ 2007;334:383 (24 February)
The UK health services are overpaying by about £500m (740m; $980m) a year for prescription drugs, says a government report published this week. This is because of the current system for pricing drugs in the United Kingdom, it says, and it calls for the pricing scheme to be changed to reflect the benefit of drugs to patients. (...)

Helseutgiftene ute av kontroll
helserevyen.no 22.2.2007
USA opplever en enorm vekst i helseutgiftene, som i fjor utgjorde 16 prosent av BNP. En ny rapport slår fast at denne andelen vil vokse til 20 prosent innen ti år.

Det går fram av en fersk rapport fra Centers for Medicare and Medicaid Services, som ble lagt fram under en telekonferanse tirsdag denne uken. (...)

Higher cost of health care doesn't ensure longer life
freep.com 30.1.2007
Data contrast U.S. and Cuba
The average Cuban lives slightly longer than the average American, but the American's health care costs $5,711 a year while the Cuban's costs $251.

Those figures are from the World Health Organization. Some experts question the accuracy of the Cuban numbers, but no one doubts the underlying revelation: There is little relationship between the cost of your health care and how long you'll live. (...)

Kritisk til helseforetakenes krisemaksimering
helserevyen.no 18.1.2007
Helseforetak som benytter seg av krisemaksimering for å presse politikerne til å bevilge mer penger, oppnår neppe mer enn å uroe befolkningen. (...)

US prescription drug spending growth continues to fall - 10/01/2007
pharmatimes.com 10.1.2007
Growth in US health care spending decelerated to just 6.9% in 2005, which is the lowest level since 1999, according to new data released by the Centers for Medicare & Medicaid Services. In comparison, growth rates had been 7.2% in 2004 and 8.1% in 2003. (...)

Physician Financial Incentives: Use of Quality Incentives Inches Up, but Productivity Still Dominates
hschange.com (January 2007)
The proportion of physicians in group practice whose compensation is based in part on quality measures increased from 17.6 percent in 2000-01 to 20.2 percent in 2004-05, according to a new national study from the Center for Studying Health System Change (HSC). (...)

Drug Makers Trolling for Infants and Toddlers
December 21, 2006. By Evelyn Pringle digg Del.icio.us
lawyersandsettlements.com 21.12.2006
The motive behind Big Pharma's promotion of the off-label prescribing of psychotropic drugs is market expansion and unfortunately, it just so happens that children provide the richest harvest because most kids are covered by health insurance plans or Medicaid. (...)

Sykmeld helsebudsjettet!
ØYVIND MARSTEIN, Student
aftenposten.no 12.12 2006
EN SYK PRIORITERING. Staten bruker 100 ganger mer på sykdomsbehandling og pleie enn på å holde folk friske. Norge har ikke noe helsebudsjett - vi har et sykdomsbudsjett. (...)

Mange svingdørspasienter i akuttpsykiatrien
helserevyen.no 4.12.2006
55 prosent av pasientene i akuttpsykiatrien blir innlagt på nytt i løpet av ett år etter at de skrives ut. Det viser en ny rapport fra SINTEF Helse.

Undersøkelsen er en multisenterstudie av akuttpsykiatri (MAP) gjennomført av Evalueringsnettverk for akuttpsykiatri ledet av SINTEF Helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Til sammen deltok 19 akuttavdelinger for voksne, ti akutteam for voksne og fem akuttenheter for ungdom i studien. Det er omtrent tre fjerdedeler av de akuttpsykiatriske tjenestene i Norge, og omfatter om lag 5000 behandlingsforløp.

Rapporten Akuttpsykiatrisk behandling i Norge - resultater fra en multisenterstudie (...)

Depresjoner koster 44 mrd. i året
bt.no 1.11.2006
Folkesykdommen depresjon koster samfunnet 44 milliarder årlig, mener professor Arne Holte. (...)

London School of Economics har beregnet effekten av å gi en pasient kognitiv atferdsterapi (systematisk samtaleterapi for bevisstgjøring og mestring). Hvis vedkommende blir frisk og kommer i arbeid igjen, vil samfunnet ha tjent inn igjen behandlingskostnadene i løpet av bare én måned.

Ferske studier fra Australia og England viser at effektiv angstbehandling gir en klar bedring for 60 til 80 prosent av pasientene. (...)

Consumer unease with U.S. health care grows
usatoday 16.10.2006
"If you can afford it, it's the best health care system in the world, but, increasingly, people aren't able to afford it," says Clyde Bishop, a retired research scientist in Wilmington, Del.

He was among those polled about the health care system in a wide-ranging national telephone survey taken in early September by USA TODAY, ABC News and the Kaiser Family Foundation. (...)

Psykiatrikøen vokser
oslopuls.no 5.10.2006
I fjor vår sto 501 psykisk syke i kø for behandling i Oslo. Et år senere var tallet økt til 645. Og ventetiden har økt fra 53 til nærmere 70 dager.

Bak tallene skjuler det seg personer med angst, depresjoner og personlighetsforstyrrelser. De kan ha problemer i forhold til andre mennesker, ha ubehagelig oppførsel og være aggressive.

- Køene øker mer enn kapasiteten i psykiatrien, fastslår rådgiver Aina Karstensen ved Norsk Pasientregister. (...)

Motion på recept virker
berlingske.dk 6.10.2006
Konditionen steg og vægten faldt.
Folk, der har svært ved at tabe sig og få rørt sig, får et effektivt spark, når de får motion på recept af deres læge, viser projekt i Ribe Amt. (...)

Helsevesenet kan bli bedre
Av Bjørn-Inge Larsen og Olav Slåttebrekk, Sosial- og helsedirektoratet
aftenposten.no 12.9.2006
I sitt innlegg "Kan helsevesenet friskmeldes?" skriver Jon Henrik Laake at Aftenposten friskmelder norsk helsevesen i oppslag 31. august og antyder at denne evalueringen er gjort av nordmenn med sentrale posisjoner i norsk helsevesen. Her er det en misforståelse. (...)

Kan helsevesenet friskmeldes?
Av Jon Henrik Laake, overlege dr.med. anestesi- og intensivklinikken, Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF
aftenposten.no 6.9.2006
Evalueringen av norsk helsevesen er i sin helhet skrevet av nordmenn med sentrale posisjoner i norsk helsevesen og offentlig byråkrati.

IKKE INTERNASONAL EVALUERING. Pasienter ved to av nasjonens desidert mest privilegerte sykehusavdelinger er sannhetsvitner når Aftenposten friskmelder norsk helsevesen i et stort oppslag 31. august. Dette er hyggelig for oss som arbeider på Rikshospitalet. Bakgrunnen er imidlertid en rapport utgitt av European Observatory on Health Systems and Policies (WHO i samarbeid med europeiske lands myndigheter). Aftenpostens lesere gis inntrykk av at dette dokumentet inneholder en internasjonal evaluering av norsk helsevesen, der alle steiner er snudd. Realiteten er at denne rapporten i sin helhet er skrevet av nordmenn med sentrale posisjoner i norsk helsevesen og offentlig byråkrati, og som i stor grad må antas å identifisere seg med norsk helsepolitikks mål og midler. Det eneste European Observatory har bidratt med er en mal som myndighetene i de ulike samarbeidslandene må forholde seg til. Faktum er at dette i praksis er utgått fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Study Finds Medical Spending Is Generally Worth the Cost
nytimes.com 3.8.2006
— Despite sharply rising costs, most Americans have gotten sizable life-extending bang for their medical bucks over recent decades, according to one of the most sweeping studies ever of health care value. (...)

The study calculated, however, that Americans of all ages spent an average of $19,900 on medical care for each extra year of life expectancy gained over the last four decades of the 20th century. And that cost is worth it, the study authors say.

“On average, the return is very high,” said the study leader, David Cutler, a Harvard health economist. But the situation is getting worse, Mr. Cutler said, especially for the elderly.

The federally financed study, by researchers at Harvard and the University of Michigan, is being published Thursday in The New England Journal of Medicine. (...)

Others were troubled.
“The fact that someone is writing this paper shows how desperate the health care system is to justify these out-of-control increases in health spending,” said Dr. Sidney Wolfe, who heads health research at Public Citizen, a public-interest watchdog organization.

Many factors apart from medical care extend life, like not smoking or keeping off extra weight. So the researchers turned to previous studies suggesting that about half of all gains in lifetime stem from medical care and adjusted their findings accordingly. (...)

Big Pharma Bankrupting US Health Care System
by Evelyn Pringle
opednews.com 31.8.2006
Big Pharma is bankrupting the nation's health care system by convincing prescribing doctors to over-medicate patients with expensive psychiatric drugs and then send the bills to government programs like Medicaid and Medicare.

The peddling of the new generation of psychiatric drugs that include the selective serotonin reuptake inhibitors antidepressants (SSRIs), and atypical antipsychotics that began arriving on the market in the late 1980s, has become a cottage industry in the US.

Between 1986 and 2004, the sale of antidepressants went from $240 million to $11.2 billion and the sale of antipsychotic drugs rose from $263 million in 1986 to $8.6 billion in 2004.

These two classes of drugs combined went from $500 million to nearly $20 billion in 2004, which translates to a 40-fold increase, according to award winning journalist, Robert Whitaker, author of Mad In America.

A University of Georgia study published in the June 2006 issue of Journal of Clinical Psychiatry, found that three-quarters of people prescribed antidepressant drugs receive the medications for a reason not approved by the federal FDA.

The researchers reviewed records on drugs prescribed to 107,000 Georgia Medicaid recipients in 2001. The researchers used Medicaid data because it is comprehensive and easily accessible, and said the results are likely to be comparable in other states.

The study examined rates of off-label prescribing for drugs that act on the central nervous system and found that 75% of antidepressant recipients and 64% of antipsychotic recipients these received the drugs off-label. (...)

Demente får minimal hjelp
nrk.no 10.8.2006
Halvparten av alle eldre mennesker med demens bor hjemme og får minimal hjelp utenfra, viser en undersøkelse.

Årsaken er at de må forholde seg til mange pleiere i løpet av én uke.
I tillegg har ikke hjemmetjenesten tid til å hjelpe alle like godt.

Dette kommer frem i kartleggingen, som er gjort av Nasjonalt Kompetansesenter for Aldersdemens. (...)

- Sykehusene investerer for mye
nrk.no 7.8.2006
– Sykehusene behandler for mange og investerer for mye i forhold til rammevilkårene, mener professor i helseøkonomi Jon Magnussen. (...)

Klassedelt helsevesen
Petter C. Borchgrevink Professor og overlege ved St. Olavs Hospital. 1. august 2006
dagbladet.no 4.8.2006
HELSEVESENET: Etter reportasjen i Dagbladet 1. august om «Makspris på ekstra leveår», er det viktig at vi som arbeider med lindrende og livsforlengende behandling i helsevesenet, informerer publikum og spesielt de dødssyke og deres pårørende om at vi ikke stopper slik behandling av økonomiske årsaker. Professor Ivar Sønbø Kristiansen uttaler ifølge Dagbladet at samfunnet som hovedregel ikke bør betale mer enn 350 000 kroner for et ekstra leveår for en pasient, og sier at vi vil få størsteparten av problemstillingene knyttet til slik prioritering innen lindrende og livsforlengende behandling. (...)

Kortere sykehusopphold – dyrere behandling
Tidsskr Nor Lægeforen 2.8.2006
Dagbehandling og korttidsopphold blir stadig mer vanlig i somatiske sykehus. Likevel øker utgiftene. Innlagte pasienter er mer ressurskrevende enn før. (...)

Makspris på liv?
dagbladet.no 2.8.2006
(...) Ivar Sønbø Kristiansen er den første til å se at makspris-tenkning er en politisk umulighet. Like fullt står politikerne permanent overfor dilemmaet når de snekrer sine budsjetter. Det de vedtar, setter økonomiske grenser for legenes vurderinger. Ingen av oss vil ha et samfunn hvor et liv er mer verd enn et annet, eller et helsevesen der de rike kan kjøpe seg forlenget liv. Desto viktigere er det å være seg bevisst at helsevesenet ikke kan gjøre alt som er mulig og derfor må prioritere.

Foreslår makspris på ekstra leveår
helserevyen.no 1.8.2006
Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi mener det må settes en øvre grense for samfunnets utgifter til livsforlengende behandling. (...)

217 milliarder til helse i 2008
ssb.no 1.4.2009
Helseregnskap 1997-2008

Jevn økning i helseutgiftene
Norge er blant de land i verden som bruker mest ressurser på helse per innbygger. Helseutgiftene har økt jevnt de siste årene, mens andelen av Fastlands-Norges BNP som blir brukt på helse, har vært relativt stabil siden 2003. Offentlige utgifter til helse øker noe mer enn private.

I 2008 var helseutgiftene regnet per person på 45 500 kroner. Til tross for at helseutgiftene per innbygger er nesten doblet på ti år, har andelen av BNP for Fastlands-Norge som brukes på helse, vært forholdsvis stabil. Andelen økte jevnt fram til 2003 og har deretter avtatt fra 12,5 til 11,8 prosent. Helseutgiftene regnet som andel av totalt BNP har variert noe mer. Denne prosentandelen var på det høyeste i 2003, da økonomien nådde konjunkturbunnen, og var i 2008 på 8,6 prosent. (...)

Sjekker gevinsten ved bruk av e-meldinger
helserevyen.no 17.3.2006
Nå skal sannheten på bordet om hvor mye helsesektoren kan spare på en større utbredelse av elektronisk meldingsutveksling.

Det skjer når Norut Samfunnsforskning og Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) til sommeren legger fram en rapport om bruken av elektronisk kommunikasjon i helsesektoren.

Forskningsprosjektet er bestilt av Sosial- og helsedirektoratet, og omfatter en spørreundersøkelse blant 500 fastleger og sykehus og en oppfølgende studie rettet mot et utvalg på 6-10 leger og sykehus.

Analysen er avgrenset til å omfatte fastlegene og spesialisthelsetjenesten, som helseforetak og spesialistavdelinger, og meldingstypene det gjelder er henvisninger og epikriser/polikliniske notat. (...)

Resultatene av spørreundersøkelsen skal legges fram under en større konferanse om IT i helsesektoren, som arrangeres 20. til 21. april. Deretter kommer en foreløpig rapport av hele undersøkelsen i løpet av juni før den endelige rapporten overleveres til direktoratet i august i år.

U.S. Health-Care Costs to Go Up -- Way Up
healthfinder.gov 21.2.2006
Latest projections estimate $4 trillion in annual spending by 2015

-- Predictions that health-care costs in the United States will rise dramatically as the population continues to age appear to be coming true.
According to federal forecasters, by 2015 one in every five U.S. dollars will be spent on health care, for total annual health-care spending of more than $4 trillion.

President Bush's proposals for healthcare reform
BMJ 2006;332:314-315 (11 February)
Editorial
New plan offers "consumer empowerment" through rationing by socioeconomic class

Fleire under 67 år treng pleie...
nrk.no/teksttv 6.12.2005
Stadig fleire under 67 år treng hjelp og pleie heime. Bruken av kommunale
heimetenester for denne gruppa auka med åtte prosentpoeng i fjor.

Denne gruppa har blitt nesten dobbelt så stor i løpet av dei siste 10 åra.

Kommunenes Sentralforbund meiner det største problemet er at sjukehusa skriv ut pasientane før dei er friske.

Helse- og sosialminister Sylvia Brustad etterlyser eit betre samarbeid mellom kommunar og sjukehus.

Stroke deaths could be cut
netdoctor.co.uk 16.11.2005
Deaths from strokes could be sharply cut if stroke care is prioritised, according to the National Audit Office (NAO).

In its latest report the spending watchdog found that the cost of strokes to public finances was three times greater than had been previously estimated.

The NAO put the cost to the UK at £7 billion a year, by far the most expensive illness in the UK. The cost to the NHS alone is about £2.8 billion with lost productivity, disability and informal care about £4.2 billion.

But the NAO argues that this cost could be cut – and recovery rates improved. It calls for faster emergency responses to strokes, more specialised stroke units, better access to clot-busting drugs and access to earlier and longer rehabilitation services.

Medicinpriser snyder patienter
politiken.dk 30.10.2005
100 piller koster 99 kroner. En pakke med 200 koster 954 kroner. Medicinalfirmaernes prispolitik påfører patienter og samfundet store ekstraudgifter. Priserne er »mærkelige«, mener Lægemiddelstyrelsen.

Patienter og det offentlige betaler i mange tilfælde en overpris på mange hundrede procent for den medicin, de køber på apoteket.

Det sker, når patienter på apoteket uforvarende kommer til at købe medicin i pakninger, hvor prisen per tablet er mange gange højere end prisen for den samme tablet i en pakning med et andet antal piller.

Trafikkulykker koster 28 milliarder
hegnar.no 26.10.2005
For første gang er det beregnet hva trafikkulykkene egentlig koster Norge. Svaret er 28,85 milliarder kroner i året.

Av dette er velferdstap den desidert største kostnaden, med over 12 milliarder kroner årlig. Behandling og medisiner koster til sammenligning noe over 1 milliard kroner i året, skriver Adresseavisen.

Det er forsikringsselskapet Gjensidige som har utarbeidet oversikten, og satt tall på plager, smerte og nedsatt evne til å fungere normalt i dagligliv, jobb og utdanning. (©NTB)

Physician behavior an underlying cause for health care cost
Dartmouth Medical School 24.10.2005
Physicians in higher-spending regions order more tests and hospitalizations (...)

Økte helsekostnader – redusert dødelighet
Tidsskr Nor Lægeforen (12.10.2005)
Helsekostnadene her i landet har økt jevnt de siste årene. I fjor var offentlige og private utgifter til helse på 31 200 kroner per innbygger, 7 000 kroner mer enn for åtte år siden. (...)

Færre dør
Den totale dødeligheten i Norge har gått ned siden midten av 1970-tallet, og skyldes i hovedsak av færre dør i ulykker. Dessuten er sykdomsdødeligheten i barne- og ungdomsårene redusert.

Helsebudsjettet bør begrenses
Aftenposten 10.9.2005
FÅFENGT PENGESLUK? Norge har nå så generøse helsebudsjetter at det ikke er sikkert vi har godt av det, mener artikkelforfatterne. Det viser seg at en ytterligere økning kaster lite eller intet av seg i form av bedre helse, skriver de. (...)

. Ifølge OECD er Norge i dag nummer to i verden når det gjelder hvor mye vi bruker på helsetjenester pr. innbygger. Bare USA bruker mer. På tross av dette får man i den offentlige debatten inntrykk av at norske borgere er avspist med smuler, og at problemet med norsk helsevesen er for små bevilgninger. Dagens politikere overbyr hverandre i størrelsen på helsebudsjettet. Ingen andre samfunnsområder har en lignende budsjettstatus, det ser ikke ut til at det finnes grenser for hvor stor andel av pengene våre vi skal bruke på helse. (...)

Forholdet mellom helsebudsjettet og objektive helsemål, som forventet levealder, er slik at nytten av ressursene er sterkt stigende inntil et punkt hvor kurven flater ut. Det betyr at når det brukes mer ressurser, vil ikke dette nødvendigvis resultere i bedre helse. I beste fall kan det også bety at det ikke får noen effekt i det hele tatt, i verste fall kan helseeffekten være negativ. Spørsmålet om nytten ved et tiltak er verdt prisen, er alltid viktig å stille. Dersom nytten er for liten i forhold til kostnaden, bør ressursene brukes på annen måte. Antagelig er det slik at tiltak som forbedrer oppvekstforholdene for barn, skole og barnehager og et samfunn som fremmer fellesskap, fysisk aktivitet og trygghet har større effekt på folkehelsen enn svært mange ressurskrevende tiltak i helsevesenet. Fortløpende analyser av hvor behovene og nytten er størst hadde vært på sin plass. (...)

Når grensene for medikamentell behandling av stadig flere risikotilstander er så lave at de fleste voksne vil trenge medikamentell behandling, er én bivirkning utgifter til medikamenter i milliardklassen. Den viktigste er kanskje at vi alle blir pasienter og risikanter. Dette kan påvirke egenopplevd helse og evne til mestring av eget liv, usikkerhet, kriser og eksistensielle problemer, som er del av det å være et levende menneske.

Norge satser mye på helse for Kari og Ola
Statistisk sentralbyrå (SSB) 31.8.2005
I gjennomsnitt brukte vi 36 000 kroner per innbygger på helse i 2004. Av dette betalte Kari og Ola Nordmann selv 6000 kroner, resten ble dekket av det offentlige. Sammenlignet med andre land bruker Norge relativt mye penger på helse på hver innbygger.(1)

De totale helseutgiftene i Norge er beregnet til nesten 168 milliarder kroner i fjor. Dette tilsvarer drøye 36 000 kroner per innbygger, eller om lag 10 prosent av Bruttonasjonalproduktet (BNP). Til sammenligning brukte vi i 1997 i overkant av 21 000 kroner per innbygger. Korrigert for lønns- og prisstigning tilsvarer dette en gjennomsnittlig vekst per år per innbygger på 3,5 prosent. Veksten var særlig sterk på slutten av 1990-tallet som følge av flere satsninger på helse og omsorg, jamfør blant annet Handlingsplan for eldreomsorg 1998-2001 (St.meld. nr. 50 (1996-97), opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, nasjonal kreftplan 1999-2003, plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus 1998-2002 og bygging av nytt Rikshospital. Tallene viser ellers at helseutgiftene reelt sett vokste med 7,6 prosent per innbygger fra 2001 til 2002. Denne veksten er sammenfallende med sykehusreformen, og bortimot 30 prosent av veksten kan forklares med økte utgifter til sykehusbehandling. (...)

Health Spending In The United States And The Rest Of The Industrialized World
Health Affairs, Vol 24, Issue 4, 903-914
U.S. citizens spent $5,267 per capita for health care in 2002-53 percent more than any other country. Two possible reasons for the differential are supply constraints that create waiting lists in other countries and the level of malpractice litigation and defensive medicine in the United States. Services that typically have queues in other countries account for only 3 percent of U.S. health spending. The cost of defending U.S. malpractice claims is estimated at $6.5 billion in 2001, only 0.46 percent of total health spending. The two most important reasons for higher U.S. spending appear to be higher incomes and higher medical care prices.

Riktig pille i riktig munn
Av Ansgar Gabrielsen
VG 11.8.2005
Forfatteren: Ansgar Gabrielsen (H) er helse- og omsorgsminister Hver femte pasient kan bruke legemidlene sine bedre, eller kan være feilmedisinert, skriver Ansgar Gabrielsen.

VG har de siste dagene satt søkelyset på et alvorlig problem innen helsetjenesten; feilmedisinering.

Studier viser at om lag hver femte pasient kan bruke legemidlene sine bedre, eller kan være feilmedisinert. Undersøkelser indikerer også at feil bruk av legemidler anslagsvis koster samfunnet fem milliarder kroner per år. Dette er penger som kunne vært brukt til drift av eldreomsorg og sykehus. Regjeringen la i vår frem legemiddelmeldingen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk», som viser hvilke tiltak Regjeringen ønsker å sette i verk for å redusere feilmedisinering. (...)

Helseregnskap, 1997-2004
Statistisk sentralbyrå (SSB) 28.7.2005
36 000 helsekroner per innbygger
Samlede helseutgifter var 168 milliarder kroner i 2004, eller drøyt 36 000 kroner per innbygger. Helseutgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) har steget fra 8,5 prosent i 1997 til 10 prosent i 2004. I 2004 var om lag 84 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige, og den største utgiftsposten er sykehustjenester.

Statistisk sentralbyrå legger med dette fram tall for helseutgifter fra et nytt satellittregnskap til nasjonalregnskapet. Helseregnskapet for perioden 1997-2004 viser at helseutgiftene per innbygger økte fra 21 000 kroner i 1997 til 36 000 kroner i 2004. Helseutgifter som andel av BNP varierer mellom 8,5 og 10,3 prosent. Den relativt store variasjonen i helseandelen forklares i stor grad av endringer i oljeprisen. I år med særlig høye oljepriser vil helseutgiftenes andel av BNP være lavere enn i år med "normale" oljepriser. Tar man hensyn til dette og ser på helseutgiftene i forhold til BNP for Fastlands-Norge, viser tallene en jevn økning i andelen over hele perioden, fra drøyt 10 prosent i 1997 til nesten 13 prosent i 2004.

U.S. Still Spends More on Health Care than Any Other Country
Researchers Rule out Supply Constraints and Litigation as Cause
Johns Hopkins University (July 12, 2005)
The United States continues to spend significantly more on health care than any country in the world. In 2005, Americans spent 53 percent per capita more than the next highest country, Switzerland, and 140 percent above the median industrialized country, according to new research from the Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health. The study authors analyzed whether two possible reasons-supply constraints and malpractice litigation-could explain the difference in health care costs. They found that neither factor accounted for a large portion of the U.S. spending differential. The study is featured in the July/August 2005 issue of the journal Health Affairs.

"It is commonly believed that waiting lists in other countries and malpractice litigation in the United States are major reasons why the United States spends so much more on health care than other countries. We found that they only explain a small part of the difference," said Gerard Anderson, PhD, lead author of the study and a professor in the Bloomberg School of Public Health's Department of Health Policy and Management. (...)

Fagfolk krever tøffere tiltak mot helseforskjeller
Aftenposten 13.6.2005
Mer mosjon og bedre kosthold er tiltak som skal bedre Oslo-folks helse, men fagfolk mener det gjøres altfor lite for å utjevne de store helseforskjellene i byen. (...)