Spesialisthelsetjenesten (ssb.no)

De samlede helseutgiftene var på 311 milliarder i 2015, noe som tilsvarer 60 000 kroner per innbygger (ssb.no)

- Flere leger gjør oss sykere (- Overbehandling i det norske helsevesenet) (nettavisen.no 31.5.2012)

Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester (JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013))

Underbehandling forbedrer, men overbehandling gjør det ikke Editorial (Leder) (JAMA Intern Med. 2013;173(2):93 (Jan 28))

Den totale dødeligheten i Norge har gått ned siden midten av 1970-tallet, og skyldes i hovedsak av færre dør i ulykker. Dessuten er sykdomsdødeligheten i barne- og ungdomsårene redusert. (Tidsskr Nor Lægeforen 12.10.2005)

The drugs don’t work (Legemidlene virker ikke) (BMJ 2003;327 (13 December))

Totale helseutgifter i prosent av BNP USA bruker fremdeles mer på helsevsenet enn noen andre land. (Johns Hopkins University (July 12, 2005))

Økt forbruk av legemidler gir ikke alltid bedre helse (reuters.com 3.11.2010)

- Dyr helse er ikke alltid best.

Dyr helse er ikke alltid best
forskning.no 9.12.2009
Norge bruker svært store ressurser på helsetjenesten, vi har god helsetilstand og stort sett gunstige helsevaner. Likevel skårer vi bare middels på OECDs nye helsetjenesteundersøkelse.

OECD-rapporten "Health at a Glance 2009" bygger på registrerte data fra helseinstitusjoner i alle 30 medlemsland.

- For første gang har vi en ordentlig måling av helsetjenestens arbeid, sier Geir Bukholm, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret. (...)

Bare USA brukte mer ressurser enn Norge på helsetjenester per innbygger i 2007. Men bryter man ned utgiftene på ulike typer tjenester, er bildet mer sammensatt. (...)

Står resultatene i forhold til innsatsen?
Med helseutgifter per innbygger høyt over gjennomsnittet for OECD er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer enn gjennomsnittet for OECD-landene.

Ifølge rapporten skårer norsk helsetjeneste bare gjennomsnittlig på hele 8 av de i alt 15 indikatorene for kvalitet i behandling og forebygging (se faktaboks) og mer enn gjennomsnittlig på bare 6 indikatorer. (...)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Health at a Glance 2017 OECD Indicators (view previous editions) (oecd.org).)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

- Norge bruker fjerde mest på helse i OECD. Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene.

(Anm: Norge bruker fjerde mest på helse i OECD. Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene. Indikatorer for dette, og mange flere, som belyser helsetilstand, levevaner, ressursinnsats, aktiviteter og kvalitet i helsetjenestene, presenteres i OECD-rapporten Health at a Glance 2017. (ssb.no 10.11.2017).)

(Anm: Health at a Glance 2017 OECD Indicators (view previous editions) (oecd.org).)

- Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

(Anm: Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner. (…) Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. (…) Antall kroner brukt på legemidler i Norge 2012 – 2016: 2012: 21,3 milliarder 2013: 21,5 milliarder 2014: 23,0 milliarder 2015: 24,2 milliarder 2016: 26,7 milliarder Kilde: LMI (vg.no 6.8.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: The 18 Most Expensive Medical Conditions (medicinenet.com 23.8.2017).)

- For mye medisin. En online undersøkelse av leger i American Medical Association finner at leger er godt klar over at mye av det de gjør er unødvendig og potensielt skadelig. Totalt bedømte de at over 20 % av medisinsk behandling, inkludert reseptbelagte legemidler, tester og prosedyrer, var overflødige.

(Anm: Too much medicine. An online survey of doctors in the American Medical Association finds that doctors are well aware that a lot of what they do is unnecessary and potentially harmful. Overall, they judged that more than 20% of medical care, including prescription medications, tests, and procedures, was superfluous. Fear of litigation, patient pressure, and difficulty accessing records were given as the main reasons for over-treatment and over-investigation (PLOS One doi:10.1371/journal.pone.0181970). Minerva can’t help wondering if moving away from fee-for-service payment might be helpful. BMJ 2017;359:j4725 (Published 19 October 2017).)

- Diabetesbehandling kan koste 336 milliarder dollar innen 2034. Antall amerikanere med diabetes forventes å fortsette å stige, hvilket bare forhøyer de allerede svimlende kostnader ved denne sykdommen.

(Anm: Diabetes Care Could Top $336 Billion by 2034. The number of Americans with diabetes is expected to continue to rise, which only adds to the already staggering costs of this disease. All numbers up and to the right. A report released last month by the Centers for Disease Control and Prevention (CDC) found that 30.2 million Americans 18 years or older — 9.4 percent of the population — had diabetes in 2015. (…) On top of that, 84.1 million adults — or 34 percent — had prediabetes, an elevated fasting blood sugar level that is not high enough to be classified as type 2 diabetes. Without lifestyle changes, people with prediabetes will likely develop the condition. Only 11.6 percent of these people were aware that they had prediabetes. (…) Around 90 percent of people with diabetes have type 2 diabetes. This condition occurs when the body can no longer use insulin properly, which causes a buildup of sugar in the blood. Type 1 diabetes is an autoimmune disorder with genetic components and is not linked to poor diet or lifestyle choices. (healthline.com 3.8.2017).)

- Mere effektiv end medicin: Træning og sund mad kan fjerne type 2-diabetes hos mere end hver anden. (- En times motion 5-6 gange om ugen og sund mad er mindst lige så effektivt som piller.)

(Anm: Mere effektiv end medicin: Træning og sund mad kan fjerne type 2-diabetes hos mere end hver anden. Ny dansk forskning viser, at en sund livsstil er mere effektiv end medicin, når blodsukkeret hos type 2-diabetikere skal reguleres. (…) Jeg tænkte: Hold da kæft, mand, det er jo helt vildt, at jeg ikke skal spise diabetesmedicin længere«. Sådan husker 38-årige Tobias Lang Høiagaard sine tanker den dag, lægerne fortalte, at han ikke længere havde symptomer på type 2-diabetes. »Der var jo kun gået tre måneder, efter forsøget var startet, og så var jeg medicinfri. Det var jo helt sindssygt«, siger han. (…) En times motion 5-6 gange om ugen og sund mad er mindst lige så effektivt som piller. Et aktivt, sundt liv gør patienter til symptomfri borgere uden medicinbehov. (…) Det viser ny dansk forskning fra Center for Aktiv Sundhed, Rigshospitalet, der i går blev udgivet i et af verdens førende lægevidenskabelige tidsskrifter, The Journal of the American Medical Association. (…) Statens Institut for Folkesundhed har dokumenteret, at 430.000 danskere vil have type 2-diabetes i 2030. (politiken.dk 16.8.2017).)

(Anm: Effect of an Intensive Lifestyle Intervention on Glycemic Control in Patients With Type 2 Diabetes. A Randomized Clinical Trial. (…) Conclusions and Relevance  Among adults with type 2 diabetes diagnosed for less than 10 years, a lifestyle intervention compared with standard care resulted in a change in glycemic control that did not reach the criterion for equivalence, but was in a direction consistent with benefit. Further research is needed to assess superiority, as well as generalizability and durability of findings. JAMA. 2017;318(7):637-646.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Chris MacDonald: Vores livsstil er sygelig. Det er ikke ekstremt at være fysisk aktiv i halvanden time om dagen. Det ekstreme er at være fysisk inaktiv i godt 22,5 timer.

(Anm: Chris MacDonald: Vores livsstil er sygelig. Det er ikke ekstremt at være fysisk aktiv i halvanden time om dagen. Det ekstreme er at være fysisk inaktiv i godt 22,5 timer. Vi har enestående forskning som bevis for, at vi kan både forebygge og helbrede kroniske sygdomme som type 2-diabetes med livsstilsændringer. Men vores kultur modarbejder det – og politikerne vil ikke gøre det, der skal til. (politiken.dk 16.8.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- JAMA Forum: Hvorfor øker USAs mødredødeligheten (kvinner som dør i forbindelse med graviditet, fødsel eller komplikasjoner).

(Anm: JAMA Forum: Hvorfor øker USAs mødredødeligheten (kvinner som dør i forbindelse med graviditet, fødsel eller komplikasjoner). JAMA Forum: Why Is US Maternal Mortality Rising? Very few wealthy countries saw increases over those years. Many poorer countries, including Iran and Romania, saw declines. But here in the United States, things got worse. These numbers have been confirmed by independent research. Last year, a study published in Obstetrics and Gynecology found that the maternal mortality rate in the United States had increased by more than 25% from 2000 to 2014. This trend differed by state, however. Although California had shown some declines, Texas had seen significant increases. JAMA 2017 (June 8, 2017).)

- Redder helseforsikringer liv? Data fra flere kilder peker alle på ett svar.

(Anm: Does Health Insurance Save Lives? Data from multiple sources all point to one answer. With multiple bills, strained markets, and CBO scores all competing for the public's attention in the healthcare debate, some researchers are examining a presumably simple question: Does health insurance save lives? A couple of recent papers, including a review appearing Monday in Annals of Internal Medicine, prompted MedPage Today clinical reviewer F. Perry Wilson, MD, to take a look at the available data and the statistical tools used to parse them. (medpagetoday.com 26.6.2017).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport.)

Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig
altinget.dk 2.6.2017
Af Anne-Marie Vangsted
Direktør for Styrelsen for Patientsikkerhed
DEBAT: Der er mange penge at spare, hvis patientsikkerheden bliver forbedret, skriver Anne-Marie Vangsted, direktør for Styrelsen for Patientsikkerhed, på baggrund af en ny rapport fra OECD.

Hvad koster det, når det går galt med patientsikkerheden?

Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport.

OECD-rapporten placerer Danmark som den bløde mellemvare, der hverken er værre eller bedre end gennemsnittet blandt de 35 lande, vi her sammenlignes med. Det kan gøres bedre. Også når vi tænker på de menneskelige omkostninger for den enkelte patient og pårørende.

Alligevel er hovedbudskabet i OECD-rapporten en god nyhed. Den viser nemlig, at det er langt billigere at gribe ind over for forebyggelige fejl end at bekoste en dyr efterbehandling. (…)

(Anm: THE ECONOMICS OF PATIENT SAFETY. Strengthening a value-based approach to reducing patient harm at national level. (bundesgesundheitsministerium.de).)

(Anm: Styrelsen for Patientsikkerhed (stps.dk).)

(Anm: The effects of vitamin and mineral supplementation on symptoms of schizophrenia: a systematic review and meta-analysis. (…) There is preliminary evidence that certain vitamin and mineral supplements may reduce psychiatric symptoms in some people with schizophrenia. Psychological Medicine 2017;47(9):1515-1527 (July 2017).)

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (newmedpagetoday.com 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon.

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens (BBBs) funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

(Anm: Inflammation in Middle Age May Be Tied to Brain Shrinkage Decades Later. MINNEAPOLIS, Minn -- November 1, 2017 -- People who have biomarkers tied to inflammation in their blood in their 40s and 50s may have more brain shrinkage decades later than people without the biomarkers, according to a study published in the November 1, 2017, online issue of Neurology. The brain cell loss was found especially in areas of the brain that are affected by Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 1.11.2017).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

- Helse er blitt en vare – Har vi tatt for mye medisin? (- I Australia er det satt kritisk søkelys på overbehandling: Kostandene i helsevesenet er beregnet til 155 milliarder australske dollar i året. Rundt 30 prosent, eller 46 milliarder Australske dollar, går til ineffektive helsetjenester som til og med kan være farlige for pasienten.)

(Anm: Helse er blitt en vare – Har vi tatt for mye medisin? Vi journalister skriver mye om folk som ikke får god nok behandling i helsevesenet. Hvor ofte leser du om dem som behandles for mye? (…) Olav Helge Førde, professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Tromsø tror overbehandling er en langt større trussel mot folkehelsen enn underbehandling. Han var med å skrive rapporten «Overdiagnostikk og overbehandling» (2013) på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet. (…) Overbehandling. En bivirkning av vår undersøkelsestrang, er at den fører til unødvendige kontroller og unødvendig og potensielt skadelig behandling. I Australia er det satt kritisk søkelys på overbehandling: Kostandene i helsevesenet er beregnet til 155 milliarder australske dollar i året. Rundt 30 prosent, eller 46 milliarder Australske dollar, går til ineffektive helsetjenester som til og med kan være farlige for pasienten. (vg.no 1.8.2017).)

– Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre». – Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, mener helsedirektør Bjørn Guldvog.

(Anm: – Vi må satse på forebygging og tidlige tiltak for de «yngre eldre». – Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, mener helsedirektør Bjørn Guldvog. Fra 2012 til 2016 økte antallet pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste som var eldre enn 67 år, med 17 prosent. Dette var en større vekst enn befolkningsveksten, som i samme periode var på 14 prosent. Dette viser et analysenotat basert på Samdata-tall fra Helsedirektoratet/Norsk pasientregister. Tallene omfatter pasienter som er behandlet ved offentlige sykehus eller private sykehus med avtale. (dagensmedisin.no 14.9.2017).)

- Få fremskridt i medicin i 2017. (- Kun 15 ud af 92 lægemidler er et reelt fremskridt i 2016 – resten var ”me too” produkter, uden reel terapeutisk nyhedsværdi.)

Få fremskridt i medicin i 2017
pharmadanmark.dk.no 2.6.2017 (FREDAG FORMIDDAG - 22)
Kun 15 ud af 92 lægemidler er et reelt fremskridt i 2016 – resten var ”me too” produkter, uden reel terapeutisk nyhedsværdi. Det er konklusionen i en årlig rapport fra franske Prescrire, der vurderer nye lægemidler ifølge effekt, bivirkninger og pris. Prescrire tilskriver den ringe fordel for patienterne, at lægemiddelsystemet ikke fordrer forskning i de lægemidler, patienter reelt har brug for. Samt at der mangler incitamenter til at lancere fornuftige priser på medicinen. En stor del af de terapeutiske fremskridt er sket på onkologiområdet. Fire ud af de 15 fremskridt er således kræftlægemidler til voksne. To lægemidler til børn, entecavir og metalchelat-danneren succinat, har også fået betegnelsen ”advances” af Prescrire. Læs mere  (…)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (- En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet.)

Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015 (Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.)
citizen.org 31.3.2017
Idet industrien kutter kostnader viser deres lønnsomhet at pasienter lider unødvendig for å tilfredsstille Big Pharmas (legemiddelindustriens) grådighet (As Industry Fights Affordability, Pattern of Profitability Shows Struggling Patients Suffer Needlessly to Satisfy Big Pharma Greed)

WASHINGTON, D.C. – De 20 største legemiddelfirmaer tjente samlet mer enn 100 milliarder dollar hvert år i tre år på rad (2013 til 2015), hvilket overstiger kostnader for selvrapportert forskning og utvikling (FoU) for nye legemidler, ifølge en ny Public Citizen rapport (PDF) publisert i dag. (WASHINGTON, D.C. – The 20 largest pharmaceutical corporations collectively profited more than $100 billion each year for three consecutive years (2013 to 2015), exceeding self-reported research and development (R&D) costs for new medicines, a new Public Citizen report (PDF) released today shows.)

En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (A primary excuse the pharmaceutical industry uses for price gouging is the high cost of R&D these corporations pay to bring new medicines to market..)

Selv om de oppblåste estimater for FoU (forskning og utvikling) rapportert av bransjen overskygges av bransjens fortjeneste økte profitten for de 20 største leemiddelfirmaene fra 100,6 milliarder dollar i 2014 til 124,7 milliarder dollar i 2015 - mer enn 22 prosent. (Even the inflated estimates of R&D reported by the industry are dwarfed by the industry’s profits, which, for the 20 largest pharmaceutical companies, jumped from $100.6 billion in 2014 to $124.7 billion in 2015 – nearly 24 percent..)

“Big Pharma (legemiddelindustrien) sier at høye priser betaler for forskning og utvikling (FoU / R&D), men det viser seg at de bruker mer av deres inntekter på utbytte / profitt enn FoU-investeringer,” sier Robert Weissman, president i Public Citizen. “Prissystemet er brutt sammen og trenger en fundamental endring.” (“Big Pharma says that high prices pay for R&D, but it turns out more of their revenue is going for profits than R&D investments,” said Robert Weissman, president of Public Citizen. “The pricing system is broken and needs fundamental change.”)

Peter Maybarduk, direktør for Public Citizen’s Access to Medicines program, uttalte at “Industrien misbruker sin monopolmakt til å avkreve mennesker så mye som mulig for å betale for å ta vare på sine kjære. Prisene er ikke relatert til FoU-kostnader (forskning og utvikling). Publikum betaler selv 30 milliarder dollar av egen lomme for sine egne hvert år til biomedisinsk forskning gjennom det skattyterfinansierte National Institutes of Health. Vi fortjener rimelige legemidler som motytelse.” (…) (Added Peter Maybarduk, director of Public Citizen’s Access to Medicines program, “Corporations abuse their monopoly power to charge people as much as we will pay to care for our loved ones. Prices are not related to R&D costs. The public puts in $30 billion of our own every year for biomedical research through the taxpayer-funded National Institutes of Health. We deserve affordable medicines in turn.”.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Adverse Drug reactions in an Ageing PopulaTion (ADAPT) study protocol: a cross-sectional and prospective cohort study of hospital admissions related to adverse drug reactions in older patients. Abstract Introduction Older people experience greater morbidity with a corresponding increase in medication use resulting in a potentially higher risk of adverse drug reactions (ADRs). The aim of this study is to determine the prevalence and characteristics of ADR-related hospital admissions among older patients (≥65 years) and their associated health and cost outcomes. BMJ Open. 2017; 7:e017322-e017322.)

(Anm: AbbVie: We have more cash than we need. (…) AbbVie's Humira (adalimumab) continued to barrel forward, bringing in $4.1 billion worldwide, up 15% year-over-year. The bulk of sales came from the U.S. as revenues rose 22.8% — contrasting with the weak results from Amgen's competing Enbel (etanercept), which Amgen blamed on sector weakness. (biopharmadive.com 27.4.2017).)

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

- Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere

Drugs companies putting profit ahead of medical discoveries, warn scientists (Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere)
independent.co.uk 8.8.2012
Forskere sier legemiddelfirmaer bruker langt mer penger på markedsføring enn på nye behandlinger (Researchers say companies spend vastly more on marketing than on new treatments.)

Legemiddelindustrien, som bruker multi-milliard-pund, har det siste tiåret utviklet nye legemidler som har gitt lite nytte og forårsaket betydelig skade, sier ekspertene i dag. (The multi-billion pound pharmaceutical industry has spent the last decade developing new drugs which have produced little benefit and caused considerable harm, experts say today.)

Click HERE to view graphic

Påstanden om at det er en "innovasjonskrise" for legemidler på grunn av vanskeligheter og kostnader med å oppdage nye legemidler er en myte fostret av en industri med sjefer som har hovedfokus på markedsføring, legger de til. (The claim that there is an "innovation crisis" in pharmaceuticals because of the difficulty and expense of discovering new drugs is a myth fostered by an industry whose chief focus is on marketing, they add.)

I motsetning til legemiddelindustriens påstander om at tilgangen til nye legemidler faller har antallet nye legemidler som blir lisensiert hvert år ligget på mellom 15 og 25. Men de fleste handler om mindre justeringer av eksisterende legemidler designet for å ta en bit av et eksisterende markedet snarere enn å tilby ekte terapeutisk innovasjon. (Counter to drug industry claims that the pipeline of new drugs is running dry, the number of new drugs being licensed each year has remained at between 15 and 25. But most involve minor tweaks to existing drugs, designed to grab a slice of an existing market rather than offering genuine therapeutic innovation.)

Uavhengige vurderinger antyder at 85 til 90 prosent har liten nytteverdi fremfor eksisterende behandlinger, hvor noen, slik som det smertestillendeVioxx og diabeteslegemiddelet Avandia forårsaker alvorlige bivirkninger som førte til tilbaketrekninger, sistnevntes i Europa. (Independent reviews suggest that 85 to 90 per cent provide little benefit over existing treatments with some, such as Vioxx the painkiller and Avandia, the diabetes drug, causing serious side effects which led to their withdrawal, the latter's in Europe.)

Professor Donald Light ved University of Medicine i New Jersey og Joel Lexchin ved York University i TorontoSkrive skriver i British Medical Journal at situasjonen har vært den samme i 50 år. Insentivene for legemiddelutvikling er feil og har negativt påvirket industriens atferd. (Writing in the British Medical Journal, Professor Donald Light from the University of Medicine of New Jersey and Joel Lexchin from York University in Toronto say the situation has remained the same for 50 years. The incentives for drug development are wrong and have skewed the behaviour of the industry.)

"Dette er den ekte innovasjonskrisen: Legemiddelforskning og utvikling fører stort sett til mindre variasjoner av eksisterende legemidler, hvor de fleste nye legemidler ikke er kliniske overlegne. [De] har også produsert en epidemi av alvorlige bivirkninger som har økt de nasjonale helseutgiftene, "sier de. ("This is the real innovation crisis: pharmaceutical research and development turns out mostly minor variations on existing drugs and most new drugs are not superior on clinical measures. [They] have also produced an epidemic of serious adverse reactions that have added to national healthcare costs," they say.)

Det brukes mer på markedsføring (25 prosent av inntektene) enn på å oppdage nye molekyler (1,3 prosent). Legemiddelbransjen hevder at kostnadene ved å bringe et nytt legemiddel på markedet er 1 milliard pund, og ikke er bærekraftig, er overdrevet, hevder de. Forsknings-og utviklingskostnader har økt betydelig mellom 1995 og 2010, med 34.2 milliarder dollar (21,9 milliarder pund), konkluderte de, men inntektene økte seks ganger raskere - med 200,4 milliarder pund. (More is spent on marketing (25 per cent of revenues) than on discovering new molecules (1.3 per cent). Drug industry claims that the cost of bringing a new drug to market is £1bn and is unsustainable are exaggerated, they claim. Research and development costs did rise substantially between 1995 and 2010 by $34.2bn (£21.9bn), they concluded, but revenues increased six times faster – by $200.4bn.)

Firmaene unngår å nevne disse "ekstraordinære inntekter", sa de, og legger til at opptil 80 prosent av legemiddelutgiftene brukes av industrien på markedsføring. Forfatterne ber legemiddelkontrollene verden over om å slutte å godkjenne nye legemidler med liten terapeutisk verdi. De foreslår at store pengepremier bør tildeles for genuint nye terapeutiske legemidler i stedet for patentbeskyttelse. (Companies avoid mentioning this "extraordinary revenue return", they said, adding that up to 80 per cent of drug spending is used by the industry on promotion. The authors call for licensing authorities around the world to stop approving new drugs of little therapeutic value. They suggest large cash prizes should be awarded for genuinely new therapeutic agents in lieu of patent protection.)

European Medicines Agency, som lisensierer legemidler i Storbritannia og Europa, holder visse data om sikkerhet og effekt hemmelig. Likevel har 29 prosent av nye biologiske midler, som er godkjent av EMA, fått advarsler i løpet av de første 10 årene. (The European Medicines Agency, which licenses drugs in the UK and Europe, keeps certain data about their safety and efficacy secret. Yet 29 per cent of new biological agents approved by the EMA received safety warnings within the first 10 years.)

I en annen rapport, hevder forskere fra London School of Economics i Storbritannia at legemiddelprodusenter bør demonstrere at deres produkter er overlegne eksisterende behandlinger før de blir tildelt konsesjon, heller enn, som nå, overlegen kun et placebo.(In a second paper, researchers from the London School of Economics in the UK argue that drug manufacturers should be made to demonstrate that their products are superior to existing treatments before being granted a licence, rather than, as now, superior only to a placebo.)

"Det å endre reguleringene kunne oppmuntre produsentene til å konsentrere seg om utvikling av nye legemidler for terapeutiske områder med få alternativer," sier de. "Supplerende regulering med vitenskapelige råd og veiledning kan styre produsentenes interesse og innsats på sentrale forskningsprioriteringer." (...) ("Changing the nature of regulation could encourage manufacturers to concentrate on the development of new drugs in therapeutic areas with few alternatives," they say. "Supplementing regulation with scientific advice and guidance can steer manufacturer's interest and efforts into key research priorities.")

(Anm: Pharmaceutical research and development: what do we get for all that money? BMJ 2012;345:e4348 (7 August).)

(Anm: Legemiddelfirmaer setter profitt foran medisinske oppdagelser, advarer forskere. Forskere sier legemiddelfirmaer bruker langt mer penger på markedsføring enn på nye behandlinger. (Drugs companies putting profit ahead of medical discoveries, warn scientists. Researchers say companies spend vastly more on marketing than on new treatments. (independent.co.uk 8.8.2012).)

- Fra mirakelmedisin til multiresistens, legemiddelinteraksjoner, kreft etc.

Fra mirakelmedisin til multiresistens
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2324-9 (23.10.2008)
Det er 80 år siden Alexander Fleming (1881 - 1951) påviste penicillinets bakteriedrepende effekter. Men det var først 15 år senere, i 1943, at man greide å masseprodusere penicillin. I begynnelsen ble det nye medikamentet forbeholdt de stridende soldater på alliert side. Som forsidebildet viser, var entusiasmen stor. Det reddet liv! (...)

De siste 20 årene har infeksjoner med multiresistente stafylokokker, streptokokker og gramnegative staver blitt stadig vanligere i den globaliserte verden. Vi lar ikke lenger røykende soldater smile fra sykesengen i forebyggingsøyemed. I stedet isolerer vi pasienter som har vært på sykehus i utlandet av frykt for at de er kolonisert med de nye «supermikrobene». Og vi teller, registrerer, kontrollerer og standardiserer. Er antibiotikaæraen over? spurte bladet Newsweek over hele sin forside i mars 1994 (2). Vi er ikke kommet dit ennå - men overbevisningen om at mirakelmedisinen var funnet, er erstattet av frykt for multiresistente mikrober (3). (...)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Drar med seg resistente bakterier fra utlandet. De fleste nordmenn smittet med antibiotikaresistente bakterier, er smittet i utlandet, bekrefter Folkehelseinstituttet. – Det må bli vanskeligere å reise til utenlandske sykehus for behandling, svarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet. (nrk.no 24.1.2017).)

(Anm: Kvinne døydde fordi antibiotikaen ikkje virka. Pasienten døydde 56 timar etter at ho vart innlagd på Haukeland i Bergen. For første gong er eit dødsfall på grunn av antibiotikaresistens dokumentert i Noreg. (nrk.no 30.8.2016).)

(Anm: Antibiotikaresistente bakterier påvist i melkekyr. For første gang er det påvist antibiotikaresistente bakterier i melkekyr i Norge, opplyser Mattilsynet. (nettavisen.no 28.11.2016).)

- Slarv med hygien kostar vården miljarder. (- För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården.) (– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig..)

Slarv med hygien kostar vården miljarder
dagensmedicin.se 17.5.2017
Runt 300 000 vårdplatser skulle frigöras om vården förhindrade onödiga vårdrelaterade infektioner. Totalt drabbas 65 000 patienter om året av infektionerna.

En patient som drabbas av en vårdrelaterad infektion, VRI, måste stanna i snitt 16,6 dagar på sjukhus medan den som inte smittas kan skrivas ut efter 6,3 dagar.

För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården, summerar rapporten Vårdrelaterade infektioner kunskapsläge och resultatredovisning från Sveriges Kommuner och Landsting, SKL.

Den baseras på omfattande journal­granskningar av drygt 58 000 vårdtillfällen från januari 2013 till juni 2016, samt jämförelser med punktprevalensmätningar, PPM, av VRI i landsting och regioner, under samma tid.

– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig. Men framför allt handlar detta om lidande för patienten, säger Eva Estling, samordnare för patientsäkerhetsfrågor på SKL.  (…)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

- Ekspert: - Økte skatter er uunngåelig. (- Dyrere helsetjenester til en aldrende befolkning vil føre til økte skatter eller kutt i tilbudet, ifølge forskningsleder i Statistisk sentralbyrå.)

Ekspert: - Økte skatter er uunngåelig
dn.no 31.3.2017
Dersom dagens utvikling fortsetter, vil statens langsiktige utgifter overstige inntektene, ifølge prognoser som Erling Holmøy og Birger Strøm ved Statistisk sentralbyrå har utarbeidet for Produktivitetskommisjonen, skriver Klassekampen.

Forskerne tror ikke produktiviteten vil øke tilstrekkelig til å dekke inn de økte utgiftene. 

Dermed mener de at problemet må løses med høyere skatter eller kutt i velferdsstaten.

- Problem
– Jeg tror det vil bli et problem å få politisk oppslutning om de tiltakene som trengs for å betale regningen for skattefinansiert velferd framover, sier Holmøy til avisen.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen legger fram Perspektivmeldingen 2017 fredag. Perspektivmeldingen skal handle om utfordringene for velferdssamfunnet og norsk økonomi de neste tiårene. (…)

(Anm: - Skattene bør økes, men politikerne vrir seg unna. Her er grafikken som bør gjøre flere bekymret. ELDREBOOM: Denne grafen bekymrer politikerne - i 2060 vil det være fire eldre personer over 80 år for hver tiende yrkesaktive nordmann. I dag er det to eldre personer per 10 yrkesaktive nordmann. (nettavisen.no 9.4.2017).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Kommentar: Perspektivmeldingen. Nå må skattene økes og velferdsstaten slankes. Perspektivmeldinga gir oss ikke annet valg. Kjære landsmenn! Gjør dere klare til å spenne inn livreima. På fredag var det igjen duket for perspektivmelding. Meldingen er regjeringens syn på de langsiktige utfordringene vi står overfor og den presenteres hvert fjerde år. Til tross for at det heller ikke denne gangen kom noen store overraskelser, er budskapet svært alvorlig. (dagbladet.no 1.4.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: We can save billions without cutting care. The Public Accounts Committee is doing what it does well: counting the pounds and asking where the pennies are. Its reports are worth reading, as examples of cross party truth seeking. BMJ 2017;356:j890 (Published 21 February 2017).)

(Anm: Analysis. Setting a research agenda for medical overuse. Although overuse in medicine is gaining increased attention, many questions remain unanswered. Dan Morgan and colleagues propose an agenda for coordinated research to improve our understanding of the problem. (…) Closely related terms for overuse, often used as synonyms include overutilization, overmedicalization, and low value care. BMJ 2015;351:h4534 (Published 25 August 2015).)

(Anm: Common neurological diseases pose serious annual financial burden for the U.S. The most common neurological diseases cost the United States $789 billion in 2014, and this figure is projected to grow as the elderly population doubles between 2011 and 2050, according to a new study published in the April issue of the Annals of Neurology. (news-medical.net 30.3.2017).)

– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. (– Vi er på vei inn i eldrebølgen og må tenke nytt for å håndtere utfordringene knyttet til det. Da er sunt vett helt påkrevd når det gjelder legemiddelbruk ellers kommer helsevesenet til å knele, sier han.)

– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn
abcnyheter.no 4.4.2017
Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter.

– Styrker hverdagsmedisinen
Overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket, som selv har jobbet som fastlege i over 30 år, roser Rognstads forskning som han sier er etterspurt fra primærhelsetjenesten.

– Alle som bidrar med allmennlegens blikk, er med på å styrke kunnskapen om hverdagsmedisinen og de behovene som fastlegen møter hos sine pasienter. Rognstads arbeid er med på å flytte kunnskapen et skritt videre i den praktiske hverdagen, sier overlegen til ABC Nyheter. 

– De fleste studier som vi bygger evidensbasert medisin på, er designet i spesialisthelsetjenesten og ofte finansiert av legemiddelindustrien. Det er prisverdig at man med relativt begrensede økonomiske ressurser gjennomfører et så ambisiøst arbeid, med det som etter mitt syn er et ekstremt viktig tema, fortsetter han. (…)

– Sunt vett er påkrevd
Finckenhagen forklarer at eldre er storforbrukere av legemidler.

– Jo eldre du blir, jo større er risikoen for at du får en eller flere kroniske sykdommer. Eldre utgjør den største brukergruppen av legemidler. De over 65 år utgjør om lag 15 prosent av befolkningen, men bruker 50 prosent av legemidler som skrives ut.

– Vi er på vei inn i eldrebølgen og må tenke nytt for å håndtere utfordringene knyttet til det. Da er sunt vett helt påkrevd når det gjelder legemiddelbruk ellers kommer helsevesenet til å knele, sier han.

I denne sammenhengen er det å gi fastlegene fornuftige, praktiske verktøy for å ta beslutninger og gjøre det lettere å gjennomføre legemiddelgjennomgang med pasientene viktig, mener overlegen. 

Her har Rognstads arbeid med NorGeP-kriteriene vært viktig.

– Da vi lagde vårt utvalg til Sjekkliste for legemiddelgjennomgang, plukket vi ut 14 legemiddelgrupper fordi det skulle passe inn på to A4-sider. Da så vi på kriteriesamlinger som allerede eksisterte, blant annet NorGeP som Rognstad har vært med å utvikle.

Finckenhagen forklarer at det igjen er en byggestein til det Legemiddelverket jobber med nå, som er elektronisk beslutningstøtte for leger som skal gjennomføre legemiddelgjennomgang.

– Det vil si at legen ved hjelp av et dataprogram får blinket ut de legemidlene det er noe med, for eksempel fordi det er uheldige kombinasjoner som kan gi interaksjoner, at pasienten har for dårlig nyrefunksjon til å bruke et legemiddel eller at det er et legemiddel som ikke er anbefalt til pasienter over 65 år. På veien dit er Rognstads arbeidet viktig.

Under en slik gjennomgang kan legen sammen med pasienten blant annet se på nytten og effekten av legemidlene, gå gjennom dosering, hvilke bivirkninger medisinene gir, sjekke om noen av medisinene helst ikke bør kombineres, om noen av legemidlene bør kuttes ut og om noen andre bør legges til, forklarer Finckenhagen.

Legemiddelgjennomgang ble 1. januar i år en rettighet for alle pasienter med langtidsplass i sykehjem, og fra 2013 har fastlegen hatt en plikt til å gjennomføre legemiddelgjennomgang for egne pasienter som bruker fire eller flere legemidler. (…)

(Anm: Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri (Prescription Drug Prices in America Are Rising Like No Other Industry). (time.com 14.7.2016).)

(Anm: Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye? (Why Do Prescription Drugs Cost So Much?) (…) Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere. NEJM 2016 (August 19, 2016).)

(Anm: Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (Which big biopharma companies put R&D as their top priority?) Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.) (endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS).)

(Anm: Delirium is associated with 5-fold increased mortality in acute cardiac patients. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: Exercise can help keep medical costs down (medicalnewstoday.com 8.9.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Helseutgifter i 2015: 60.000 kroner per person. (- Helseutgiftene utgjorde 9,2 prosent av BNP (290 milliarder kroner).)

Helseutgifter i 2015: 60.000 kroner per person
dagensperspektiv.no 14.3.2016
Det ble brukt 311 milliarder kroner på helse i 2015, viser tall fra SSB.

Ifølge nye tall fra SSB brukte Norge 311 milliarder kroner på helseutgifter i 2015, noe som tilsvarer 60.000 kroner per person, og 9,9 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Utgiftene er en økning på 3000 kroner per person sammenlignet med året før, da helseutgiftene utgjorde 9,2 prosent av BNP (290 milliarder kroner).

Justert for prisvekst økte helseutgiftene med 2,1 prosent fra 2014 til 2015. Målt i volum er det en økning på 1,1 prosent per innbygger i denne perioden. (…)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Økende legemiddelutgifter. I fjor ble det solgt medikamenter for over 30 milliarder kroner på norske apotek. (NRK Dagsrevyen 21.2.2016).)

(Anm: Helseøkonomiske rapporter A-Å (legemiddelverket.no 31.5.2016).)

(Anm: Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (…) Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form. (…) Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg". (…) Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema. (…)  (nrk.no 8.4.2017).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

(Anm: Are life expectancy increases among older Americans slowing? (medicalnewstoday.com 23.7.2014).)

(Anm: Medical leaders call for debate on funding NHS in England BMJ 2014;349:g4492. (07 July 2014) .)

(Anm: Få amerikanerne engasjerer seg i helseatferd som hindrer kronisk sykdom. (Few Americans engage in health behaviors that prevent chronic disease.) (medicalnewstoday.com 27.5.2016).)

- Her er hva som skjer når du får for lite søvn. (- USA taper mest på sine søvnige borgere. Forskerne beregnet at arbeidernes søvnmangel kostet landets økonomi om lag 1,2 millioner arbeidsdager i året og opp til 411 000 000 000 dollar, om lag 2 % av BNP.)

Here’s What Happens When You Get Too Little Sleep (Her er hva som skjer når du får for lite søvn)
times.com 30.11.2016
It can cost you—literally
More than a third of Americans don’t get enough sleep. That may not seem like a big deal, but shirking on sleep—even by just an hour—can have serious consequences for your health, and the economy.
Every year, insufficient sleep costs the U.S. economy up to $411 billion, according to a new report from the not-for-profit research group RAND Europe.

The researchers wanted to look at how shortened sleep—which means getting less than the normal range of 7-9 hours a night—affects the economies of five different countries. Using survey data from the National Sleep Foundation, they considered three effects of not-enough sleep: mortality, since shortened sleep has been linked to about half of the leading causes of death in the U.S., including cardiovascular disease, accidents, diabetes and hypertension; productivity, since sleepy workers are less productive and more likely not to show up; and hindered development skills and educational achievement, which affects lifetime earnings.

The U.S. loses the most from its sleepy citizens. The researchers calculated that sleep-deprived workers cost the country’s economy about 1.2 million working days a year and up to $411 billion, about 2% of the GDP. Japan was the second most affected, losing about the same percentage of its GDP, followed by Germany and the U.K. Canada had the best sleepers, but still lost 1.4% of its GDP to too-little sleep.

The study authors also found marked health effect from too-little sleep. Getting about six hours a night is linked to a 7% higher risk of mortality, and sleeping less than six hours is linked to a 13% higher risk. “It’s not a small problem,” Hafner says. “It seems to be not only a public health issue, but also an economic issue.”

Though they seem bleak, the findings also hint at solutions. In the study, getting more physical activity is linked to better sleep, as is not smoking. And though the study didn’t have enough information on electronic devices, using them less at night can improve the duration and quality of sleep, Hafner says.

“As a society, we need to increasingly think about sleep,” Hafner says. “When you hear from business leaders or political leaders that they can get around four hours of sleep and be fine, and that everyone who needs more sleep is a wimp, it’s increasingly proven to be wrong.” (…)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Ny metode kan hjelpe deg å sove bedre. Nå kan du lære deg å sove godt ved hjelp av internett. Nytt norsk program kan revolusjonere hvordan søvnproblemer behandles. (…) Søvnproblemer koster. Tall fra USA viser at insomni koster samfunnet opp mot 90 milliarder dollar per år. Det meste på grunn av medisinbruk, tapt produktivitet på arbeidsplassen og økt sykefravær.  (nrk.no 31.3.2017).)

(Anm: Bedre søvn kan gjøre at vi føler oss som én million dollar. Better sleep can make us feel like a million bucks. (…) Sleep deprivation leads to traffic accidents and occupational errors that can, in turn, cause industrial or environmental disasters. Additionally, sleep deprivation has many adverse health effects. According to the CDC, not getting enough sleep may lead to a range of chronic diseases such as diabetes, obesity, or cancer, as well as generally increasing the risk of dying prematurely. (medicalnewstoday.com 20.3.2017).)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- 26 700 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten

26 700 kroner per innbygger til spesialisthelsetjenesten
ssb.no 23.6.2016
Statistikken omfatter somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling, ambulansetjeneste og spesialister med driftsavtale.

Det ble brukt 139 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten i 2015. Dette er 27 prosent mer enn for fem år siden. I gjennomsnitt ble det brukt 26 700 kroner per innbygger. Sykehusene står for over 60 prosent av kostnadene.

Målt i faste priser ble det brukt litt over 5 prosent mer på spesialisthelsetjenesten i 2015 enn i 2011. Veksten i folketallet var litt mindre, i underkant av 5 prosent. Dermed ble det brukt om lag like mye per innbygger i 2015 sammenlignet med i 2011.

Sammenligner vi kostnader per innbygger i faste priser, økte kostnadene til somatiske sykehustjenester litt i perioden. Disse tjenestene står for den største andelen av kostnadene til spesialisthelsetjenesten. Økningen er særlig knyttet til vekst i laboratorie- og røntgentjenester. Kostnadene til rusbehandling økte også per innbygger. For psykisk helsevern har derimot kostnadene per innbygger gått ned, når vi sammenligner i faste priser. (…)

(Anm: Spesialisthelsetjenesten, 2015. Psykisk helsevern, hovedtall (ssb.no 23.6.2016).)

(Anm: Spesialisthelsetjenesten, 2015. Somatiske spesialisthelsetjenester, hovedtall (ssb.no 23.6.2016).)

- 80 milliarder sykere på fem år. (- Det disse tre har til felles, er at de alle var blant medlemmene av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet la ned ved årsskiftet. Dette ble gjort for å spare 300.000 kroner.)

80 milliarder sykere på fem år
dagsavisen.no 20.3.2017
Både Erling Dokk Holm, Kine E. Thorén og Jorunn L. Helbostad sier til Dagsavisen at de mener det er mulig å spare mye penger på å gripe tak i pasientene før de blir pasienter.

Det disse tre har til felles, er at de alle var blant medlemmene av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet la ned ved årsskiftet. Dette ble gjort for å spare 300.000 kroner.

– Ekstremt viktig
Det kan vise seg å bli en kostbar innsparing, for nettopp det å anspore til mer fysisk aktivitet kan bidra til å redusere helseutgiftene betydelig.

En rapport fra Vista Analyse viser at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på inntil 80 milliarder kroner i året gjennom økt aktivitet og friluftsliv.

Samtidig går det fram av den europeiske tidsbruksundersøkelsen Hetus, at bare belgiere sitter mer stille enn nordmenn, ifølge Norsk Friluftsliv. Dette må vi ta konsekvensene av, mener de tidligere rådsmedlemmene.

– Forebyggende helsearbeid er ekstremt viktig, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

– Studier viser at det er store pengesummer å spare på å satse mer på forebygging, sier Kine H. Thorén, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (…)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- For mange friske pasienter henvises til sykehus (- Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin?)

For mange friske pasienter henvises til sykehus: – Jeg trodde jeg hadde svulst på hjernen
nrk.no 9.11.2015
Anders Karlsen (30) trodde han hadde hjernesvulst og at han skulle dø. Selv om legen visste at det ikke stemte, ble han sendt med ambulanse til sykehuset for utredning.

Hvert år bruker helsevesenet store ressurser på å overbevise friske pasienter om at de ikke er syke.

Siden starten av 2000-tallet har antall CT-skanninger og MR-undersøkelser mer enn doblet seg og Statens Strålevern og Legeforeningen er bekymret over at utviklingen ikke ser ut til å bremse.

Fra 2002 til 2008 doblet bruken seg og lå da på rundt 1.6 millioner for MR og CT-undersøkelser i løpet av et år.

Statens Strålevern jobber nå med et kartleggingssystem som skal hente inn informasjon om denne type behandlinger. Tallene ikke klare enda, men viser en klar tendens, sier seksjonssjef i Statens Strålevern, Eva Friberg.

– Trendene viser at bruken øker og ikke ser ut til å flate ut med det første.

– Hva tror du det skyldes?

– Det er nok flere grunner til det. For det første har vi bedre tilgang på ulike apparater. Ny teknologi gjør også at leger kan kartlegge flere sykdomsforhold enn tidligere, noe som øker bruken. Samtidig mener vi det er et problem at for mange leger henviser pasienter som ikke er syke, men som kunne fått hjelp på annen måte. Det ønsker vi å komme til livs. (...)

(Anm: Editor's Choice. The harmful haste of modern healthcare. BMJ 2015;351:h5083  (Published 24 September 2015).)

(Anm: Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin? (utposten-stiftelsen.no 6 - 2013).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisær vil offentliggøre medicinpriser. Hemmeligholdte prissætninger af lægemidler er af det onde, fordi det skaber mistillid over for medicinalindustrien i den almene befolkning, advarede EUs sundhedskommisær Vytenis Andriukaitis i sin tale ved European Health Forum Gastein for nylig. (…) Det slog EUs sundhedskommisær Vytenis Andriukaitis fast i sin tale ved European Health Forum Gastein for nylig. »De pågående diskussioner i ekspertgruppen for sikker […] (dagenspharma.dk 5.10.2015).)

(Anm: Dødeligheten gikk ned da kardiologer var på kurs. Det kan være en fordel å få akutt hjertesykdom når hjertespesialistene er borte på kurs, viser en amerikansk studie. Den noe overraskende konklusjonen er nylig publisert i JAMA Internal Medicine. (…) En annen forklaring kan være at pasientene får mindre behandling på møtedatoer, noe som gir et uventet gunstig resultat for denne høy-risiko-pasientgruppen. Tanken er da at noen inngrep som vanligvis utføres er unødvendige.(dagensmedisin.no 3.3.2015)

- En av seks eldre blir reinnlagt i norske sykehus. (- Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent.)

Kvalitetsmåling. En av seks eldre blir reinnlagt i norske sykehus.
kunnskapssenteret.no 31.3.2016
INNEN 30 DAGER: En stor andel eldre blir akutt reinnlagt mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivning.

Hele 11.000 av 70.000 eldre pasienter ble akutt reinnlagt i norske sykehus i 2014. Det er store variasjoner både mellom kommunene og sykehusene, viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Den nye rapporten «Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for sykehus og kommuner 2014» utdyper hva som ligger i kvalitetsindikatoren for 30 dagers reinnleggelse, som ble publisert på helsenorge.no i slutten av februar.

Prosjektleder Anja Schou Lindman konstaterer at sannsynligheten for reinnleggelse varierte fra 6,8 til 21,5 prosent mellom kommunene, mens forskjellen er noe mindre for sykehusene – fra 12,7 til 19, 7 prosent.

– Det var til dels stor variasjon mellom sykehusene innen de forskjellige diagnosegruppene, sier prosjektlederen. 

Resultater i interaktivt kart

Gjelder hver fjerde med kronisk lungesykdom
Lindman forteller at sannsynligheten for å bli akutt reinnlagt avhenger av pasientens innleggelsesdiagnose. For å undersøke dette, benyttet man data for 2012–2014.  Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent.

En betydelig andel blir også reinnlagt etter å ha vært behandlet for hjertesvikt (24,0 prosent) og lungebetennelse (20,4 prosent). På landsbasis utgjør pasienter med brudd den største gruppen med ca. 15.500 behandlingsopphold per år, med en sannsynlighet for å bli reinnlagt på 9,8 prosent.

– Det kan være vanskelig å identifisere årsaker til reinnleggelse og å finne forebyggende tiltak på det enkelte sykehus og i den enkelte kommune. De som har høyere reinnleggelse, bør likevel undersøke nærmere hvilke faktorer som kan forklare og forbedre resultatene, sier Anja Schou Lindman. (…)

(Anm: KOL-forskere: Det er gammeldags at behandle alle patienter ens. Behandling af KOL-patienter kan forbedres. Det skal forskernetværk bevise. Selvom behandlingen af sygdommen KOL er kommet langt, er der stadig et stykke vej at gå. Et nyt forskningsnetværk går uden om industrien og tager initiativ til forskning, der tager udgangspunkt i de mange problemer, som patienternes egne læger oplever, at patienterne møder i hverdagen. COP:TRIN – Chronic Pulmonary Disease Trial Network er navnet på netværket, […] (dagenspharma.dk 17.3.2016).)

(Anm: Kortison ger ökad risk för lunginflammation. Europeiska läkemedelsmyndigheten EMAs säkerhetskommitté, PRAC, bekräftar efter en genomgång en tidigare känd risk för lunginflammation hos patienter med lungsjukdomen KOL som behandlas med inhalerbara kortikosteroider. Kommittén menar dock att fördelarna med inhalerade kortikosteroider överväger riskerna. (lakemedelsvarlden.se 21.3.2016).)

- Når er KOLS ikke egentlig KOLS? (- Spirometri vid kol ifrågasätts.)

When Is COPD Not Really COPD?
medpagetoday.com 12.5.2016
— Røykere med bevart lungefunksjon kan ha KOLS symptomer. (—Smokers with preserved pulmonary function can have COPD symptoms.)

Omtrent halvparten av nåværende og tidligere storrøykere som ikke oppfyller kriteriene for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hadde respiratoriske symptomer som ligner på de man ser hos pasienter med mild til moderat kols, rapporterte forskerne. (About half of current and former heavy smokers who did not meet the criteria for chronic obstructive pulmonary disease (COPD) had respiratory symptoms similar to those seen in patients with mild-to-moderate COPD, researchers reported.)

Symptomer inkludert luftveiseksaserbasjoner, aktivitetsbegrensninger, og bevis for luftveissykdom var til stede hos 50 % av deltagerne som har røykt mer enn 20 pakninger per år som hadde normale spirometriresultater som indikerer bevart lungefunksjon, ifølge Prescott Woodruff, MD, ved University of California San Francisco, og kolleger. (Symptoms including respiratory exacerbations, activity limitations, and evidence of airway disease were present in 50% of study participants with a smoking history of more than 20 pack-years who had normal spirometry findings indicative of preserved pulmonary function, according to Prescott Woodruff, MD, of the University of California San Francisco, and colleagues.)

Resultatene tyder på at bruk av spirometri til å diagnostisere KOLS ikke "tilstrekkelig dekker bredden av symptomatisk røykerelatert  lungesykdom,» skriver de i New England Journal of Medicine. (The finding suggests that the use of spirometry to diagnose COPD may not "adequately cover the breadth of symptomatic smoking-related lung disease," they wrote in the New England Journal of Medicine.)

“The Subpopulations and Intermediate Outcome Measures in COPD Study (SPIROMICS)" er en av to nye store undersøkelser som viser luftveissykdommer hos røykere og tidligere røykere med bevart lungefunksjon. I en studie publisert sist høst konkluderte forskerne med at effekten av røyking på lungene er undervurdert ved spirometri alene. (…) (The Subpopulations and Intermediate Outcome Measures in COPD Study (SPIROMICS) is one of two recent major trials to show evidence of respiratory disease in smokers and former smokers with preserved pulmonary function. In a study published last fall, researchers concluded that the effect of smoking on the lungs is underestimated by spirometry alone.)

I en ledsagende lederartikkel skriver Leonardo Fabbri, MD ved University Modena and Reggio Emilia i Italy at de nyere studier "introduserer et viktig paradigmeskifte  i vår tilnærming til røyke-indusert sykdom." (In an accompanying editorial, Leonardo Fabbri, MD, of the University Modena and Reggio Emilia in Italy, wrote that the recent studies "introduce an important paradigm shift in our approach to smoking-induced disease.")

"Disse to studier har identifisert et komplekst klinisk syndrom som blir behandlet som KOLS  i praksis selv når luftveisobstruksjon  ikke er til stede - et syndrom som veldig mye ligner hjertesvikt uten svekkelse i ejeksjonsfraksjon,» skrev han. (These two studies have identified a complex clinical syndrome that is treated as COPD in practice even when airflow limitation is not present -- a syndrome that very much resembles heart failure without impairment in ejection fraction," he wrote.) "

Fabbri la til at resultatene antydet på at "røyking i seg selv bør vurderes som sykdommen og bør tilnærmes i all sin kompleksitet." (Fabbri added that the finding suggested that "smoking itself should be considered the disease and should be approached in all its complexity.")

"Disse nye studier hjelper oss med å definere denne nye gruppen av pasienter med kroniske luftveissymptomer uten obstruksjon. Det er nå opp til oss å finne ut hvordan å behandle dem for å bidra til å redusere symptomene og hindre forverring,» skriver han. (…) ( "These new studies help us define this new cohort of patients with chronic respiratory symptoms without obstruction. It is now up to us to figure out how to treat them in order to help reduce symptoms and prevent exacerbations," he wrote.)

(Anm: Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (lvh.no 13.5.2016).)

(Anm: (…) For alle typer inhalationssteroid udvikler mellem 1 og 10 ud af 100 patienter lungebetændelse, og der er ikke videnskabeligt belæg belæg for at hænge enkelte præparater […] (dagenspharma.dk 19.5.2016).)

(Anm: Clinical Significance of Symptoms in Smokers with Preserved Pulmonary Function. (…) Conclusions. Although they do not meet the current criteria for COPD, symptomatic current or former smokers with preserved pulmonary function have exacerbations, activity limitation, and evidence of airway disease. They currently use a range of respiratory medications without any evidence base. N Engl J Med 2016; 374:1811-1821 (May 12, 2016).)

(Anm: Spirometri vid kol ifrågasätts. Många rökare hade kroniska luftvägssymtom trots att en spirometriundersökning visade att deras lungfunktion var normal, enligt en ny studie i New England Journal of Medicine. Hälften av rökarna i studien hade ett spirometrivärde som inte klassades som kol. (dagensmedicin.se 13.5.2016).)

(Anm: Smoking, Not COPD, as the Disease. Smoking causes not only cancer but also cardiovascular diseases such as stroke, coronary heart disease, hypertension, thromboembolism, and peripheral artery disease, lung disease such as chronic obstructive pulmonary disease (COPD), and many other diseases, including (but not limited to) type 2 diabetes, rheumatoid arthritis, cataracts, and macular degeneration.1 These diseases develop with age and contribute in different measure to the current epidemic of chronic noncommunicable diseases that are associated with smoking and aging.N Engl J Med 2016; 374:1885-1886May 12, 2016.)

- Når god omsorg betyr lavere kostnader

When good care means less pay (Når god omsorg betyr lavere kostnader)
Editor's Choice - US Editor’s Choice
BMJ 2013;347:f5997 (4 October 2013)
I fjor i lanserte BMJ sin kampanje mot skadene av overbehandling (Too Much Medicine ("For mye medisin"): www.bmj.com/ for mye-medisin). (Last year the BMJ launched its campaign against the harms of overtreatment (Too Much Medicine: www.bmj.com/too-much-medicine).)

Dette var ikke som man roper i skogen men som en del av en gruppe av organisasjoner og enkeltpersoner som langsomt innser at enkelte screeninger (masseundersøkelser), diagnoser og behandlinger gjør mer skade enn nytte for pasienter. (It did not do this as a lone voice in the wilderness but as part of a group of organizations and individuals who are slowly realizing that some screening, diagnosis, and treatment is doing more harm than good to patients.)

En annen slik organisasjon er American Board of Internal Medicine, som lanserte initiativ for å velge klokt (www.choosingwisely.org/ om-oss /) på omtrent samme tid som BMJ lanserte Too Much Medicine campaign ("For mye medisin"-kampanjen. (One other such organization is the American Board of Internal Medicine, which launched the Choosing Wisely initiative (www.choosingwisely.org/about-us/) at about the same time as the BMJ launched its Too Much Medicine campaign.)

Den grunnleggende måsetting for ABIM Initiative er å «fremme samtaler mellom leger og pasienter ved å hjelpe pasienter til å velge omsorg som støttes av bevis, ikke duplisering av andre tester og prosedyrer, som ikke er skadelige og er virkelig nødvendig.» Måten man har forsøkt å starte samtaler på er å utfordre nasjonale organisasjoner som representerer medisinske spesialister, og å identifisere "fem tester eller prosedyrer vanlig brukt på sine felt, hvor nødvendigheten bør stilles spørsmål ved og diskuteres." (The basic aim of the ABIM initiative is to “promote conversations between physicians and patients by helping patients choose care that is supported by evidence, not duplicative of other tests and procedures, free from harm and truly necessary.” The way it has sought to start the conversations is to challenge national organizations, representing medical specialists, to identify “five tests or procedures commonly used in their field, whose necessity should be questioned and discussed.”)

Listene (www.choosingwisely.org/ lege-pasient-lister/) på dusinvis av organisasjoner som har tatt denne utfordringen vitner både om betydningen av kampanjen og størrelsen av problemet. (The lists (www.choosingwisely.org/doctor-patient-lists/) of the dozens of organizations that have risen to this challenge testify both to the importance of the campaign and the spread of the problem) .

Denne uken ser BMJ på disse listene og hvor enkelt det er å overføre en teoretisk ønskeliste til daglig praksis (doi:10.1136/bmj.f5904). Svaret er at det ikke vil være enkelt. (This week the BMJ looks at some of those lists and how easy it will be to translate a theoretical wish list into everyday practice (doi:10.1136/bmj.f5904). And the answer is that it won’t be easy) .

Selv om den enkelte lege og deres store organisasjoner i teorien er enig om dette initiativet, er den grunnleggende strukturen i det amerikanske helsevesenet slik at oddsene er mot legers endringer i sin daglige praksis. (...) (Although individual physicians and their wider organizations agree with the theory of this initiative, the basic structure of the US healthcare system leaves the odds stacked against physicians making changes to their daily practice.)

(Anm: Editor's Choice Too much medicine BMJ 2015;350:h1217 (Published 05 March 2015).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

(Anm: Analysis. Setting a research agenda for medical overuse. Although overuse in medicine is gaining increased attention, many questions remain unanswered. Dan Morgan and colleagues propose an agenda for coordinated research to improve our understanding of the problem. (…) Closely related terms for overuse, often used as synonyms include overutilization, overmedicalization, and low value care. BMJ 2015;351:h4534 (Published 25 August 2015).)

(Anm: Too much medicine is not just a problem of rich countries: BMJ 2015;350:h1095 (Published 03 March 2015).)

(Anm: Too Much Medicine. Choosing Wisely: how the UK intends to reduce harmful medical overuse. The Choosing Wisely campaign has laudable aims to reduce harmful and costly medical overuse, writes Jacqui Wise, but will it make a difference in the UK?BMJ 2017;356:j370 (Published 26 January 2017).)

(Anm: Drug Companies' Patient-Assistance Programs — Helping Patients or Profits? N Engl J Med 2014; 371:97-99 (July 10, 2014).)

(Anm: New Math on Drug Cost-Effectiveness. Nowadays, the reality of exorbitant drug pricing overshadows even the most exceptional stories of drug efficacy. It's true that we're making huge biomedical strides, yet it's also true that prices for new drugs are rising, as are prices of existing treatments. A case in point is nivolumab, which, as Motzer et al. report in this issue of the Journal (pages 1803–1813), appears to extend median survival in patients with metastatic renal-cell cancer by nearly half a year. But the cost to insurers and patients of using the drug for this condition — by my estimate, around $65,000 for Medicare beneficiaries and up to twice that for commercially insured patients — can't be ignored.N Engl J Med 2015; 373:1797-1799 (November 5, 2015).)

(Anm: Refser Bekkemellems kreft-påstander. Leger mener Karita Bekkemellem gikk for langt da hun hevdet at man med de nye medisinene kan «utrydde kreft». (…) Høie: - LIvsforlengende behandling Helseministeren på sin side minnet i programmet om at disse medisinene er livsforlengende, og ikke kurative. – De fleste av de nye medisinene som kommer nå, handler ikke om å utrydde kreft slik legemiddelindustrien sier. De er knyttet til livsforlengende behandling, sa Høie. (dagensmedisin.no 27.10.2015).)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

(Anm: One in four acutely admitted medical patients leave the hospital again without getting a diagnosis, Denmark (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Acute admissions to medical departments in Denmark: Diagnoses and patient characteristics. Eur J Intern Med. 2014 Sep;25(7):639-45. Epub 2014 Jul 2.)

(Anm: Investigating the relationship between quality of primary care and premature mortality in England: a spatial whole-population study BMJ 2015;350:h904(Published 02 March 2015).)

(Anm: Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia. (…) The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in:- ◾ 5-8% of UK unplanned hospital admissions1◾ 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2◾ 4-6% of UK hospital bed occupancy3◾ £1-2.5bn in annual costs to the NHS4 (...) Study. The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: -◾ antipsychotics◾ anti-epileptics◾ antidepressants. (medicalnewstoday.com 16.10.2015).)

- Strukturert ettersyn kan redusere bivirkninger hos mennesker med demens (- £1-2.5bn in annual costs to the NHS4)

Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia.
medicalnewstoday.com 16.10.2015
A new study by Swansea University academics of people with dementia who live in care homes and have been prescribed medicines for their mental health, has found that structured scrutiny by their nurses has led to improvements in prescribing practice and pain management and greater awareness of adverse side effects.
The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in:-

  • 5-8% of UK unplanned hospital admissions1
  • 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2
  • 4-6% of UK hospital bed occupancy3
  • £1-2.5bn in annual costs to the NHS4

Study
The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: -

  • antipsychotics
  • anti-epileptics
  • antidepressants (…)

(Anm: Nurse-Led Medicines' Monitoring for Patients with Dementia in Care Homes: A Pragmatic Cohort Stepped Wedge Cluster Randomised Trial. PLoS ONE 10(10): e0140203.)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ferdigbehandlede pasienter bor årevis på psykiatrisk avdeling. Flere ferdigbehandlede pasienter med psykiske problemer har bodd over år på psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus fordi hjemkommunene ikke klarer å ordne et tilfredsstillende botilbud. (nrk.no 12.9.2015).)

(Anm: Hver tredje brite født i 2015 vil få Alzheimers. Et nyt studie viser meget tydeligt, at der er behov for nye lægemidler til behandling af Alzheimers sygdom. (medwatch.dk 21.9.2015).)

(Anm: Alzheimer kan skyldes soppinfeksjon. (…) Det er en mulighet for at alzheimer er en soppsykdom, eller at soppinfeksjon er en risikofaktor for denne sykdommen. Det gir i så fall nye perspektiver i arbeidet med å finne en effektiv behandling av disse pasientene, konkluderer de spanske forskerne i siste utgave av Scientific Reports. (…) Genetiske rester fra virus og bakterier er tidligere funnet i hjernen til alzheimer-pasienter, og noen forskere har også antydet at sykdommen blir forårsaket eller forsterket av samme virustyper som fører til herpes og lungebetennelse. (©NTB) (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Hvert år dør 200 danskere af mavesår som følge af for meget smertestillende medicin

Danskerne spiser smertestillende piller i blinde
jyllands-posten.dk 27.2.2014
Hvert år dør 200 danskere af mavesår som følge af for meget smertestillende medicin.

Danskerne ved så lidt om smertestillende piller, at de risikerer sygdom ved at indtage de tilsyneladende uskyldige håndkøbsmidler.

Sådan lyder meldingen fra førende smertelæger, professorer og patientforeninger, der er bekymrede over, at pillekøbet styres af vaner, tilfældigheder og ønsket om at klare hverdagen, skriver Politiken.

- Folk aner ikke, hvad det er, de tager, og det øger risikoen for bivirkninger enormt, siger Gitte Handberg, overlæge og leder af Smertecenter Syd ved Odense Universitetshospital og formand i foreningen Smerte Danmark, til Politiken. (...)

(Anm: Can doctors reduce harmful medical overuse worldwide? BMJ 2014;349:g4289 (Published 03 July 2014).)

- Dette koster verden 12 milliarder arbeidsdager i året. (- Det fører til et tap på 925 milliarder dollar, 7570 milliarder kroner, hvert år.)

Dette koster verden 12 milliarder arbeidsdager i året
nrk.no 9.5.2016
Da noen av verdens fremste depresjonsforsker gikk sammen for å undersøke hvor mye depresjon og angst koster verden hvert år, fant de tall som får alarmbjellene til å ringe både hos Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon.

Den psykiske helsetilstanden og helsetilbudet i 36 land med 80 prosent av verdens befolkning er undersøkt. Forskernes funn ble først publisert i tidsskriftet The Lancet Psychiatry, og er nedslående.

Depresjon er den sykdommen som totalt koster samfunnet mest. Hvis ikke behandlingstilbudet blir bedre kommer 50 millioner årsverk, eller 12 milliarder arbeidsdager, til å gå tapt hvert eneste år de neste 14 årene. (…)

– Viktige funn
– Forskernes funn er ekstremt viktig fordi tallene også viser at vi kan gjøre noe med dette hvis vi vil, sier assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo Arne Holte.

– Ta for eksempel Norge. Psykiske lidelser koster oss 185 milliarder kroner per år, men kun 13 prosent av kostnadene er behandlingskostnader. Resten er såkalte indirekte kostnader, som tapt produktivitet, trygder og andre samfunnskostnader. Når det er så billig å behandle sammenlignet med tapet om vi ikke gjør noe, blir den økonomiske gevinsten ved å sette inn tiltak stor.

Han understreker likevel at det også er nødvendig å jobbe forebyggende. (…)

WHO: – Må ta grep
Nesten en av ti har en psykisk lidelse. Ifølge studien har antall personer som sliter med angst og depresjon økt fra 416 millioner mennesker i 1990 til 615 millioner i 2013.

– Psykisk helse er ikke bare et problem for allmennheten, men det er et utviklingsproblem. Vi må handle nå, fordi tapet av arbeidskraft er noe verdensøkonomien ikke har råd til, sier Verdensbankens president Jim Yong Kim, til The Guardian. (…)

(Anm: Scaling-up treatment of depression and anxiety: a global return on investment analysis. Lancet Psychiatry 2016; 3(5):415–424 (May 2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

- Lite debatt om legemiddelpolitikken. (- BMJ: Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis.)

- Lite debatt om legemiddelpolitikken
apotek.no 16.12.2013
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland etterlyser debatt om hvordan man skal sikre riktig bruk av legemidler.

Mandag 9. desember behandlet Stortinget innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2014.

- Det er betryggende at et samlet storting stiller seg bak legemiddeldelen av budsjettet. Samtidig er det interessant at det er et område som vekker lite debatt. Den eneste skillelinjen er hvor liten avansen til apotekene skal være. Det er et viktig nok spørsmål, men i den generelle debatten tar legemiddelpolitikken liten plass, sa Sveinung Stensland (H) i budsjettdebatten i Stortinget.

Stensland fortalte at mellom 1 000 og 2 000 mennesker dør årlig som følge av bivirkninger og uheldig bruk av legemidler i Norge.

- Kronisk sykdom seiler nå opp til å bli den viktigste dødsårsaken i verden. I den vestlige verden anslås det at 20 prosent av befolkningen har flere kroniske lidelser, og antallet er voksende. Vi vet at så mange som halvparten av kronikerne tar legemidlene sine feil, og det er godt dokumentert at 10 prosent av alle sykehusinnleggelser på medisinske avdelinger skyldes feil bruk av legemidler. Diskusjonen om hvordan man bruker legemidler, burde vært minst like sentral som diskusjonen om hvor mye de koster.

Stensland etterlyste også mer debatt om pasientene og de ansatte som behandler dem. Det kan noen ganger høres ut som vi har to typer helsepersonell i Norge: de varme og omsorgsfulle i den offentlige helsesektoren og de kalde kapitalistene som produserer helsetjenester i privat regi, sa han.

- Høyre tar utgangspunkt i pasienten, og vi tror pasienten er i stand til å ta egne valg. Vi har også tillit til at helsepersonell er helsepersonell, uavhengig av hvem som betaler lønnen deres. Høyre har tillit til alle deler av norsk helsevesen, vi stoler på helsepersonell i Norge, og vi vet at våre innbyggere kan og vil ta forskjellige valg, sa Sveinung Stensland. (...)

Les referat fra hele debatten her. Innlegg fra Stensland finner du 17:09:44. (...)

(Anm: Viagra-løsning gikk i stå: Skulle vært på blå resept. Høyres helsepolitiker Sveinung Stensland er kraftig opphisset over at legemiddelindustrien ikke har sørget for å få potensmidler på blå resept. (…) Tidligere mangeårig stortingsrepresentant og statsråd for Ap, Karita Bekkemellem, er nå administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Legemiddelindustrien. Stensland mener hun bør gi bransjen en oppstrammer og få dem til å sende av gårde søknaden. (vg.no 4.2.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Ikke bekymret over nordmenns pillebruk

Ikke bekymret over nordmenns pillebruk
p4.no 22.3.2017
Det er ikke bekymringsfullt at bruken av forebyggende medisiner øker.

Det mener Høyres Sveinung Stensland, som sitter i helsekomiteen på Stortinget.

I dag skrev Dagbladet at nordmenn bruker flere medisiner enn noen gang, og bare i løpet av fjoråret fikk 70 prosent av befolkningen legemiddel på resept.

– Dette er en følge av at vi blir flere og eldre i Norge, sier Stensland. (…)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Can doctors reduce harmful medical overuse worldwide? BMJ 2014;349:g4289 (Published 03 July 2014).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

(Anm: Study highlights risks of prescribing or monitoring errors in UK general practice. (…) Prescribing errors in primary care can cause considerable harm, with adverse drug events accounting for around 7% of hospital admissions in the UK, and half of these are judged to be preventable. Prescribing safety indicators have been developed to identify patients at increased risk of hazardous prescribing, but they have not yet been assessed in general practices from across the UK. (medicalnewstoday.com 4.11.2015).)

- Ny WHO-rapport viser at åpenhet og samarbeid bidrar til å redusere høye priser på nye legemidler

New WHO report shows that transparency and cooperation help to reduce high prices for new medicines
hospitalpharmacyeurope.com 26.3.2015
The study illustrates the challenges for national health systems, with specific examples, and shows that few countries in the WHO European Region have mechanisms in place to evaluate the cost–effectiveness of new drugs; this hampers the value-assessment and decision-making processes.

Both the supply and prices of new medicines are often fixed in framework agreements between governments and pharmaceutical producers and the negotiation process is generally rather opaque. The study points out that countries need to strengthen cooperation and share their experiences if transparency is to be achieved and gaps in medicines pricing policies are to be filled.(...)

(Anm: Access to new medicines in Europe: technical review of policy initiatives and opportunities for collaboration and research (euro.who.int 2015).)

- «Høyere priser, svekket legetillit og økt korrupsjonsfare»

«Høyere priser, svekket legetillit og økt korrupsjonsfare»
dagensmedisin.no 5.12.2016
Et stort flertall av høringsinstansene advarer mot konsekvensene av hemmelige legemiddelpriser.

I forrige uke gikk fristen ut for å levere innspill i høringsrunden om hemmelige legemiddelpriser i offentlige anbud. Det er Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), som nå er en del av Sykehusinnkjøp, som har fremmet forslaget. Av totalt 18 høringssvar som er publisert på HINAS sine nettsider, er 13 negative.

Bare Legemiddelindustrien, American Chamber of Commerce in Norway (AmCham) og Landsforeningen for slagrammede støtter forslaget. Kreftforeningen og Sykehusapotekene inntar en slags mellomposisjon i sine svar.

Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, er Helsedirektoratet uenig i HINASs juridiske tolkninger. I tillegg har en rekke legegrupper i Legeforeningen pekt på uheldige konsekvenser av den varslede praksisen. (…)

Frykter svektet priskonkurranse
Nå går også sentrale aktører som Statens legemiddelverk (SLV), Folkehelseinstituttet (FHI), Oslo universitetssykehus (OUS) og Apotekforeningen imot forslaget.
SLV mener hemmelighold om rabattene vil gjøre det vanskeligere for legen å formidle til pasienten hvorfor det ene preparatet fortrekker fremfor det andre. (…)

Apotekforeningen mener høringsnotatet trekker en «overraskende bastant og ensidig konklusjon». De advarer mot at hemmelighold kan gi et økt grunnlag for inhabilitet og mistanker om korrupsjon. (…)

- FDA-chef: Prisstigninger på kræftmidler må stoppe

FDA-chef: Prisstigninger på kræftmidler må stoppe
medwatch.dk 2.6.2014
Den øverst ansvarlige for de amerikanske tilsynsmyndigheders kræftafdeling mener ikke, at priserne på nye kræftmidler kan fortsætte med at stige så markant.

Det er ikke tilladt for FDA at skele til omkostningerne ved behandlingsformen, når myndigheden skal vurdere, hvorvidt et nyt lægemiddel skal godkendes eller ej.

Men ifølge Richard Pazdur, der er chef for FDA's Office of Oncology Drug Products, kan man ganske enkelt ikke ignorere udgiften til de stadigt dyrere, nye kræftlægemidler.

"Det er meget svært for mig at tale om. Alle ved, at disse er dyre lægemidler. Naturligvis kan vi ikke bare fortsætte med stigende priser på medicin. Det er ikke en regulatorisk beslutning eller noget banebrydende nyt fra FDA. Det er bare virkeligheden," siger han til Reuters.

Efterfølgende udtalte han, at situationen kræver en national dialog, der involverer alle interessenter - både forsikringsselskaber, patienter, læger og lovgivere. (...)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Legemiddelindustrien (LMI) vil ikke at legene skal vite medisinprisene

LMI vil ikke at legene skal vite medisinprisene
dagensmedisin.no 2.12.2016
Legemiddelindustrien vil begrense kretsen av personer som kjenner legemiddelprisene «så mye som mulig».

Det kommer frem i høringsuttalelsen som bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) nylig overleverte Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), som nå er en del av Sykehusinnkjøp.

LMI støtter arbeidsgruppen i HINAS sitt forslag om at enhetspriser på legemidler skal være konfidensielle. Samtidig foreslår de en rekke ytterligere innstramminger.

«Etter vår mening bør kretsen av personer som får vite enhetsprisene på legemidler begrenses så mye som praktisk mulig for nettopp å kunne beskytte forretningshemmelighetene», skriver administrerende direktør Karita Bekkemellem i høringsnotatet.

Avviser snuoperasjon
Bekkemellem har ved en rekke anledninger tidligere uttalt at bransjeorganisasjonen er for «størst mulig grad av åpenhet», blant annet i en kronikk i Dagens Medisin.

– Har dere endret mening?

– Vi mener akkurat det samme som vi har fremført hele veien. Vi er for prinsippet om åpenhet, men vår bransje er avhengig av den samme profesjonaliteten som andre aktører. Det kan ikke være forskjell på det vi opplever kontra andre kommersielle aktører. Uten profesjonalitet fra offentlige innkjøpere undergraver man systemet, sier Karita Bekkemellem til Dagens Medisin. (…)

(Anm: Pojkar kopierade omstridd medicin. Skolelver lyckades framställa medicinens aktiva substans med hjälp av Wikipedia. Att ett amerikanskt läkemedelsföretag plötsligt beslutade att höja priset på en medicin för bland andra aidspatienter med över 5 000 procent gjorde några australiska skolelever upprörda. Så upprörda, att de beslutade sig för att själva producera den aktiva substansen för en betydligt mindre kostnad, för att visa på orimligheten med prisökningen. (nyteknik.se 1.12.2016).)

- Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. (...) Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

- I en fersk masteroppgave ved Universitetet i Oslo vurderte Christoffer Lamøy 29 legemidler som reduserte risiko for død i 56 ulike pasientgrupper.

(Anm: Sykdomsbyrde og samfunnskostnader. Av Erik Nord seniorforsker, Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi, UiO. De store ikke-dødelige sykdommene (for eksempel psykiske lidelser) er mer forbundet med tapt arbeidsinnsats enn de store dødelige sykdommene (f.eks. kreft), ettersom de sistnevnte mest rammer eldre mennesker. Jonas Minet Kinge og medarbeidere skriver 20. juni at forskjellen tilsier økt offentlig betalingsvillighet for tiltak mot ikke-dødelige sykdommer. En videre begrunnelse var med i forfatternes opprinnelige publikasjon: Helsetiltak som reduserer dødelighet, fører med seg privat og offentlig forbruk i de berørte individenes vunne leveår. I en fersk masteroppgave ved Universitetet i Oslo vurderte Christoffer Lamøy 29 legemidler som reduserte risiko for død i 56 ulike pasientgrupper. Han anslår at senere levekostnader, regnet netto etter fradrag for arbeidsinnsats, utgjorde en like stor kostnad ved å vinne leveår som direkte behandlingskostnader. (aftenposten.no 26.6.2017).)

(Anm: Mastergradseksamen Christoffer Lamøy. Tittel: Inklusjon av forbrukskostnader og produksjonsgevinster når legemidler gir flere leveår (uio.no 19.5.2017).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest.

(Anm: Jonas Minet Kinge, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet, Stein Emil Vollset, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen og Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen. Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest. Sykdommer og skader forårsaker ikke bare sykelighet og dødelighet, men også kostnader for individet og samfunnet. Om man skal beregne kostnadene for samfunnet tar man gjerne med helsetjenestekostnader og produksjonstap (tapt arbeidskraft). Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere har nylig publisert en artikkel basert på Helsedirektoratets beregninger av samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Artikkelen sammenligner sykdomsbyrde og kostnader forbundet med ulike sykdomsgrupper i den norske befolkningen. (aftenposten.no 19.6.2017).)

- Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner.

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker
helsedirektoratet.no 10.3.2015
Sykdom og ulykker påfører samfunnet store kostnader, viser en ny rapport. Forebyggende og behandlende tiltak kan redusere kostnadene.

Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner. Dette viser rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker – Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer.

Samfunnskostnader
I beregningen av samfunnskostnader inngår både helsetap, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap.

Helsetapet koster mest
Helsetapet utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene, med 65 prosent. Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Med helsetap menes tapte leveår og tapt helserelatert livskvalitet.

Kostnader for helsetjenesten
Helsetjenestekostnadene - ressursbruken i helsetjenesten - er anslått å utgjøre 231 milliarder kroner, det vil si 21 prosent av de totale samfunnskostnadene. Det er diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer som krever størst ressursbruk.

Produksjonstap
Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er estimert til 150 milliarder kroner i 2010. Forebyggende og behandlende tiltak kan bidra til å redusere samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker. (…)

(Anm: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. (helsedirektoratet.no Mars 2015).)

- Lever seks år lenger (- Årsaker som har økt dødelighet)

Lever seks år lenger
forskning.no 20.12.2014
Siden 1990 har verdens befolkning fått forlenget livene sine med mer enn seks år.

En stor kartlegging viser at den globale forventede levealderen nå er 71,5 år. I 1990 var verdens gjennomsnittlige forventede levealder 65,3 år.

Gjennomsnittlig levealder for en norsk mann er på 79,5 år og for kvinner på 83,5 år. I 2060 er hver femte innbygger i Norge minst 70 år gammel, ifølge SSB

Bak denne økningen finnes det mange faktorer. Medisinske framskritt sørger for at sykdommer som tuberkulose, kopper, lungebetennelse og tyfoidfeber er blitt mer kontrollerbare.

Samtidig har den økonomiske og sosiale utviklingen blitt forbedret. Færre sykdommer skyldes også bedre hygiene, ernærings- og boforhold. I tillegg har barnedødeligheten gått sterkt tilbake. (…)

Årsaker som har økt dødelighet
Den globalt forventede levealderen i dag for kvinner har økt med 6,6 år og for menn med 5,8 år siden 1990.

Det viser Global Burden of Disease Study 2013.

Den store mengden med data fra 188 land i verden, har også vist at enkelte dødsårsaker har en økt forekomst av dødelighet siden 1990:

  • Leverkreft forårsaket av hepatitt C (økt med 125 prosent)
  • Arteriell vibrasjon, som er alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen (økt med 100 prosent)
  • Lidelser av narkotikabruk (økt med 63 prosent)
  • Kronisk nyresykdom (økt med 37 prosent)
  • Sigdcelleanemi, en medfødt sykdom som forårsaker lav blodprosent (økt med 29 prosent)
  • Diabetes (økt med 9 prosent)
  • Kreft i bukspyttkjertelen (økt med 7 prosent) (…)

(Anm: Forventer flere døde av pankreaskreft enn brystkreft. – De som blir operert har en bedre prognose, sier professor og overlege Jon Arne Søreide ved Stavanger Universitetssjukehus. (…) I Europa er median femårsoverlevelse på bare 3 prosent. Og europeiske tall viser en median levetid på bare 4,6 måneder, ifølge UEG. (…) 825 rammet i fjor. I Norge ble det rapportert inn til Kreftregisteret i alt 825 nye tilfeller av pankreaskreft i fjor. I gjennomsnitt lever disse kreftpasientene i cirka seks måneder. (dagensmedisin.no 17.11.2016).)

(Anm: How Well Do You Know Your Pancreas? (webmd.com 18.4.2016).)

(Anm: Global, regional, and national age–sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990–2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013 The Lancet 2014 (Published Online: 17 December 2014).)

(Anm: Risiko for kreft i bukspyttkjertelen linket til endringer i bakterier i munnen (pancreatic cancer risk linked to changes in mouth bacteria) medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

(Anm: How Well Do You Know Your Pancreas? (webmd.com 18.4.2016).)

(Anm: People with diabetes have one third higher mortality risk than general population, audit shows BMJ 2015;350:h529 (Published 30 January 2015).)

- Hormonforstyrrende stoffer koster EU 1.170 milliarder kroner

Hormonforstyrrende stoffer koster EU 1.170 milliarder kroner
politiken.dk 5.3.2015
Hormonkemi skader borgernes frugtbarhed og intelligens - og det koster dyrt.
Da EU-kommissionen i 2013 spurgte, hvad det koster industrien at fjerne eller begrænse hormonforstyrrende stoffer, satte den samtidig arbejdet for at bremse stofferne i stå.

Det provokerede 18 fremtrædende læger og forskere fra Europa og USA så meget, at de besluttede at lave det modsatte regnestykke: Hvad koster det de europæiske samfund, hvis vi tillader, at potentielt hormonforstyrrende stoffer i legetøj, elektronik og miljø skader menneskers sundhed, frugtbarhed og intelligens?

Svaret er hele 1.170 milliarder kroner om året, viser forskernes beregninger, som torsdag eftermiddag blev fremlagt i Endocrine Society i Bruxelles, en verdensomspændende forening af eksperter i hormonforstyrrende stoffer. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hver fjerde udskrives uden diagnose

Hver fjerde udskrives uden diagnose
jyllands-posten.dk 20.8.2014
Forskning viser, at hver fjerde medicinske patient, der indlægges akut, forlader hospitalet uden at have fået stillet diagnose. Eksperter mener, at der indlægges for mange eller udskrives for hurtigt.

Brystsmerter, vejrtrækningsbesvær, besvimelse, stærke mavesmerter. Hvert år indlægges ca. 265.000 danskere akut på medicinske afdelinger med symptomer på alvorlige sygdomme. Men hver fjerde sendes hjem fra sygehuset uden at have fået en diagnose på de voldsomme symptomer. Det viser et stort registerstudie, som forskere fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital har lavet.

»Vi er overraskede over, at tallet er så højt, især fordi langt de fleste patienter, som indlægges akut, har været igennem sorteringen hos vagtlægen, egen læge eller skadestue. Undersøgelsen kan dog ikke besvare, om der er tale om, at for mange patienter indlægges unødigt, eller om at visse patienter på sygehusene ikke får tilstrækkelig udredning og dermed er i risiko for forværring og genindlæggelse,« siger klinisk lektor og læge Christian Fynbo Christiansen, som er en af forskerne bag undersøgelsen.

For nogle patienter vil den manglende diagnose være en kærkommen afkræftelse af alvorlig sygdom.

»Men hos mange vil det skabe utryghed at blive sendt hjem blot med besked om at gå til egen læge eller yderligere ambulante undersøgelser. Og ud fra et samfundsperspektiv kan det være en besparelse at få udredt patienten i det akutte system,« siger Christian Fynbo Christiansen. (...)

- Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet (- Pasienter (...) blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester)

Corruption: medicine’s dirty open secret (Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet)
Editorial
BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014)
Leger må slå tilbake mot bestikkelser Doctors must fight back against kickbacks

Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 Dette er store beløp. Globalt bruker helsevesenet mer enn 7 000 milliarder dollar hvert år. Korrupsjon tar mange former, avhengig av landets utviklingsnivå og helsefinansieringssystem.2 USA tapte for eksempel mellom 82 og 272 milliarder dollar i 2011 grunnet medisinsk underslag, hovedsakelig knyttet til sitt helseforsikringssystem3 Ingen land er unntatt fra korrupsjon. Pasienter overalt blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester. Likevel har medisinske fagfolk unnlatt å forholde seg til denne komplekse utfordringen, enten ved å velge å berike seg selv, snu det blinde øyet til, eller vurderer det som vanskelig. Transparency International, en vaktbikkje på disse sakene, definerer korrupsjon som misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst, som i helsevesenet omfatter bestikkelser av kontrollorganer og medisinske fagfolk, manipulering av informasjon i legemiddelforsøk, omdirigering av medisiner og forsyninger, korrupsjon ved innkjøp, og overfakturering hos forsikringsselskaper.4 Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen. (…) (Healthcare is a high risk sector for corruption. Best estimates are that between 10% and 25% of global spend on public procurement of health is lost through corruption.1 This is big bucks. Total global spend on healthcare is more than $7 trillion each year. Corruption takes many forms, depending on the country’s level of development and health financing system.2 The United States, for example, lost between $82bn and $272bn in 2011 to medical embezzlement, mostly related to its health insurance system.3 No country is exempt from corruption. Patients everywhere are harmed when money is diverted to doctors’ pockets and away from priority services. Yet this complex challenge is one that medical professionals have failed to deal with, either by choosing to enrich themselves, turning a blind eye, or considering it too difficult. Transparency International, a watchdog on these matters, defines corruption as the abuse of entrusted power for private gain, which in healthcare encompasses bribery of regulators and medical professionals, manipulation of information on drug trials, diversion of medicines and supplies, corruption in procurement, and overbilling of insurance companies.4 This is no dirty little secret. It is one of the biggest open sores in medicine.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

- Novartis agrees to pay $390m in US kickback case.

U.S. sues Novartis over kickbacks
reuters.com 26.4.2013
(Reuters) - The U.S. government on Friday announced its second civil fraud lawsuit against Novartis AG in four days, accusing a unit of the Swiss drugmaker of paying multimillion-dollar kickbacks to doctors in exchange for prescribing its drugs.

Authorities said the Basel-based company for a decade lavished healthy speaking fees and "opulent" meals, including a nearly $10,000 dinner for three at the Japanese restaurant, Nobu, to induce doctors to prescribe its drugs.

They said this led to the Medicare and Medicaid programs paying millions of dollars in reimbursements based on kickback-tainted claims for medication such as hypertension drugs Lotrel and Valturna and the diabetes drug Starlix.

The charges are detailed in a whistleblower lawsuit first filed against Novartis Pharmaceuticals Corp by a former sales representative in January 2011 and which the U.S. government has now joined. (...)

(Anm: Novartis agrees to pay $390m in US kickback case. Novartis AG, the Swiss drug company, has agreed to pay $390m (£255m; €352m) to settle a lawsuit in which the US government claimed that the company had paid kickbacks to specialty pharmacies to boost sales of its drugs. The lawsuit filed by the US Department of Justice had initially sought $3.35bn in fines and damages, charging that the kickback scheme had led the pharmacies to submit false claims for tens of millions of dollars to Medicare and Medicaid programs. BMJ 2015;351:h5784 (Published 28 October 2015).)

- Medicinalfirmaers tricks koster forbrugerne milliarder

Medicinalfirmaers tricks koster forbrugerne milliarder
business.dk 13.1.2014
Brintellix er udset til at blive den helt store vækstdriver for Lundbeck, der i disse år bliver ramt hårdt af patentudløbet på selskabet gamle depressionsmiddel Lexapro/Cipralex.

Store medicinalfirmaer bruger hemmelige aftaler, retssager og stormløb på myndighederne for at holde konkurrenter væk, så forbrugerne kommer til at betale milliarder i overpris for medicin.

Det koster hvert år forbrugerne og statskasserne milliarder, når medicinalfirmaerne indgår hemmelige forlig, hvor kopiproducenter bliver betalt for at holde sig væk, sagsøger konkurrenter for at afværge konkurrence og forsøger at påvirke myndighedsbeslutninger med kryptiske patentansøgninger. (...)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Sjelden diagnose, likeverdig behandling

Sjeldenhet og prioritering
aftenposten.no 7.4.2014
Jan Frich professor og overlege, Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus, John-Arne Røttingen professor II, Universitetet i Oslo og prosjektleder HelseOmsorg21, Arvid Heiberg overlege og professor emeritus, Oslo universitetssykehus
Professor i helseøkonomi Erik Nord skriver i Aftenposten 2. april at sjeldenhet har verdi i frimerkesamlinger, men avviser at status som sjelden sykdom bør tillegges vekt ved prioriteringer i helsevesenet. Nord mener samtidig at det vil være en «etisk svikt» å la tilfeldig variasjon i kostnader for legemiddelutvikling slå ut med full tyngde ved prioritering. Hvordan unngå denne etiske svikten uten kriterier som tar høyde for at kostnadene for utvikling av legemidler varierer mellom pasientgrupper?

Utvikling av legemidler er overlatt til det private markedet, noe som i det store og hele er en god ordning. Utviklingskostnadene pr. pasient varierer imidlertid ikke helt tilfeldig, slik Nord antyder. Det frie markedet har sviktet systematisk i å utvikle behandling for sjeldne sykdommer, noe som er bakgrunnen for at USA, EU, Japan og en rekke andre land har etablert egne ordninger for å stimulere til utvikling av slike legemidler, såkalte «orphan drugs».(...)

Sjeldenhet kan ikke være kriterium
Erik Nord professor i helseøkonomi, Universitetet i Oslo
Manglende utvikling av legemidler for sjeldne sykdommer er ikke en form for "markedssvikt".

Medisinerprofessorene Jan Frich, John-Arne Røttingen og Arvid Heiberg påpeker i Aftenposten 31. mars at legemiddelkostnadene pr. pasient blir høye når sykdommen er sjelden og det er få pasienter å fordele utviklingskostnadene på. De mener at for at pasienter med sjeldne sykdommer skal få et rimelig tilbud, må det offentlige helsevesen være villig til å akseptere høyere kostnader for legemidler for sjeldne sykdommer enn for legemidler for vanlige sykdommer. De foreslår i forlengelse av dette at sjeldenhet bør være et eget kriterium ved prioritering i helsevesenet. (...)

Sjelden diagnose, likeverdig behandling
Jan Frich professor og overlege, Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus, John-Arne Røttingen professor II, Universitetet i Oslo og prosjektleder HelseOmsorg21, Arvid Heiber
aftenposten.no 30.3.2014 Sjeldenhet bør være ett blant flere kriterier ved prioriteringer i helsesektoren. g Prisen for å behandle en pasient som har en alvorlig og sjelden sykdom vil som regel være høyere enn ved vanlige sykdommer – det bør vi godta.

Regjeringen har nylig oppnevnt et utvalg som skal vurdere grunnlaget for prioriteringer i helsesektoren. Utvalget skal blant annet vurdere om status som sjelden diagnose bør være et eget kriterium ved prioriteringer.

Sjeldenhet
En sjelden diagnose, også kalt "rare disease" eller "orphan disease", er i Norge definert som en medfødt tilstand eller sykdom som det er færre enn 100 kjente individer av pr. million innbyggere. Det finnes mellom 6000 og 8000 sjeldne diagnoser. Mange av sykdommene er genetiske og gir alvorlige symptomer, funksjonstap og noen ganger livstruende komplikasjoner. Begrepet "sjelden diagnose" oppsto på 1970-tallet da man erkjente at utviklingen av behandlingen for slike sykdommer var mangelfull. (...)

- Många perspektiv på behandling av psykisk ohälsa

Många perspektiv på behandling av psykisk ohälsa
lakemedelsvarlden.se 5.3.2014
Allt fler i samhället lider av psykisk ohälsa. Om det ska behandlas mer eller mindre med läkemedel diskuterades under Läkemedelsriksdagen. (...)

Apotekaren Björn Wettermark pratade om att användningen av antidepressiva läkemedel ökar med stigande ålder, och att sex procent av männen och 11 procent av kvinnorna i landet någon gång under förra året behandlades. Han svarade inte på om det var en över- eller underbehandling, men menade att forskning visar att behandling med antidepressiva minskar förekomsten av självmord i samhället.

Birgitta Hovelius, som är professor emerita i allmänmedicin, ansåg däremot att det finns en medikalisering av det ”normala symtombruset”, och att det måste sluta. Hon menade att det är viktigt att försöka undvika ordet utmattningssyndrom i början av sjukdomsperioden eftersom det riskera att göra det svårare för patienten att komma tillbaka, och istället säga långvarig trötthet. Men ett problem är att sjukskrivningssystemet bygger på diagnoser. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Antipsykotika - Choosing Wisely-kampanjen (”Velg klokt”-kampanjen) (cleveland.com 20.9.2013).)

(Anm: Study finds decline in prescription drug misuse more than twice as high in states with broad drug abuse prevention programs (medicalnewstoday.com 17.7.2014).)

- Politiken mener Det må være et politisk mål at nedbringe brugen af psykofarmaka

Politiken mener Det må være et politisk mål at nedbringe brugen af psykofarmaka
politiken.dk 11.1.2014
Med diagnosegarantien må der følge en klar strategi fra sundhedsministeren

Betegnelsen 'lykkepiller' har gjort, at brugen af antidepressiv medicin ofte står i et lidt fjollet lys.

Men medicin til behandling af psykiatrisk sygdom er en klar nødvendighed, og udviklingen inden for hjerneforskning har gjort, at man de sidste år er blevet i stand til at medicinere bedre.

Der er ingen modsætning mellem terapeutisk og medicinsk behandling, og da der er mange forskellige slags psykiske lidelser, er det vanskeligt at generalisere.

Samtidig er det uafviseligt, at der er sket en form for eksplosion i brugen af psykofarmaka. På 20 år er antallet af danskere, der bruger den slags medicin, fordoblet, sådan at mere end 400.000 danskere anvender det.

Mandagens Kronik, 'Psykiatri på afveje' af professor Peter Gøtzsche, har sat gang i en nødvendig debat om brugen af psykofarmaka.

LÆS KRONIK Psykiatri på afveje

Hans pointe er, at tilgængeligheden gør mere skade end gavn, navnlig på grund af afhængighed og bivirkninger. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Physical activity, sadness, and suicidality in bullied US adolescents. A study to be published in the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) reports that exercise for 4 or more days per week is associated with an approximate 23% reduction in both suicidal ideation and attempt in bullied adolescents in the U.S. (medicalnewstoday.com 18.9.2015).)

(Anm: New Generics for Antipsychotics Could Save Medicaid Billions. (…) The study forecast that annual Medicaid payments for antipsychotic medicines will decrease by nearly $1.8 billion (or nearly 50 percent) by 2016 and by $2.8 billion (or 76 percent) by 2019. (…) The study, the first to look at these possible cost savings, was published in the July issue of the journal Psychiatric Services. (pharmatimes.com 21.8.2015).)

- Fornuftigere bruk av legemidler kunne spare USA for 213 milliarder dollar i året i unødvendige helsekostnader

Study: Wiser medication use could save US $213 billion a year in avoidable health care costs (Studie: Fornuftigere bruk av legemidler kunne spare USA for 213 milliarder dollar i året i unødvendige helsekostnader)
washingtonpost.com 19.6.2013
TRENTON, N.J. — Hvis leger og pasienter brukte reseptbelagte legemidler med mer omhu kunne de spare det amerikanske helsevesenet for minst 213 milliarder dollar i året ved å redusere overforbruk av legemidler, underforbruk og andre feil i helsevesenet som forårsaker komplikasjoner og lengre, og dyrere behandlinger, konkluderer forskere. (If doctors and patients used prescription drugs more wisely, they could save the U.S. health care system at least $213 billion a year, by reducing medication overuse, underuse and other flaws in care that cause complications and longer, more-expensive treatments, researchers conclude.)

The new findings by the IMS Institute for Healthcare Informatics improve on numerous prior efforts to quantify the dollars wasted on health care.

Numerous experts previously have estimated that tens of billions, perhaps hundreds of billions of dollars, could be better used each year to improve patient care and outcomes and to slow down spending by government health programs, insurers and consumers.

The institute, part of data analysis and consulting firm IMS Health, used its proprietary data on prescriptions written by doctors — many of which patients never fill — plus other information to produce a current, more reliable estimate of avoidable costs solely related to medication use. (...)

(Anm: Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet (apotek.no 30.7.2012).)

- 213 milliarder dollar utgjør nesten 8 prosent av de mer enn 2,7 billioner dollar USA brukte på helsetjenester i fjor

Study: Wiser medication use could cut health costs (Studie: Fornuftigere bruk av legemidler kan kutte helsekostnader)
news.yahoo.com 19.6.2013
TRENTON, N.J. (AP) — If doctors and patients used prescription drugs more wisely, they could save the U.S. health care system at least $213 billion a year, by reducing medication overuse, underuse and other flaws in care that cause complications and longer, more-expensive treatments, researchers conclude.
The new findings by the IMS Institute for Healthcare Informatics improve on numerous prior efforts to quantify the dollars wasted on health care.

Numerous experts previously have estimated that tens of billions, perhaps hundreds of billions of dollars, could be better used each year to improve patient care and outcomes and to slow down spending by government health programs, insurers and consumers.

The institute, part of data analysis and consulting firm IMS Health, used its proprietary data on prescriptions written by doctors — many of which patients never fill — plus other information to produce a current, more reliable estimate of avoidable costs solely related to medication use.

IMS arrived at the $213 billion figure based on six categories in which doctors, patients or both could be making better use of medication, from getting a prompt diagnosis when new symptoms arise to taking medicines as directed by the doctor. Across the six categories, the researchers generally focused on spending on a handful of very common or very expensive diseases — from high cholesterol and blood pressure to HIV and diabetes — for which costs of care and complications are well documented.

"There's even larger avoidable costs if we were to look at all disease areas" where patients aren't getting optimal care, Murray Aitken, the institute's executive director, told The Associated Press in an exclusive interview. "There's a big opportunity for improvement."

213 milliarder dollar utgjør nesten 8 prosent av de mer enn 2,7 billioner dollar USA brukte på helsetjenester i fjor. Disse milliardene kunne betale for helseomsorg for mer enn 24 millioner nåværende uforsikrede amerikanere, ifølge IMS. (The $213 billion equals nearly 8 percent of the more than $2.7 trillion the U.S. spent on health care last year. Those billions could pay for the health care of more than 24 million Americans currently uninsured, according to IMS.)

And Aitken said more-appropriate use of medication — taking it exactly as prescribed, not taking antibiotics for viral illnesses, preventing medication errors and the like — could prevent 6 million hospitalizations, 4 million trips to the emergency room and 78 million visits to doctors and other outpatient care providers each year.

"Those are staggering numbers," Aitken said. (...)

- Oppløsning av lege, legemiddelfirma-relasjoner kan forbedre helsetjenester, kutte kostnader

Breakup of physician, drug company relationship could improve health care, cut cost (Oppløsning av lege, legemiddelfirma-relasjoner kan forbedre helsetjenester, kutte kostnader)
worldpharmanews.com 20.5.2013
En ny rapport som viser at bedre helsetjenester og betydelige reduksjoner i legemiddelkostnader kan oppnås ved å bryte opp det eldgamle forholdet mellom leger og legemiddelfirmaers legemiddelkonsulenter som promoterer de nyeste, mer kostbare og ofte unødvendige reseptbelagte legemidler. Dette systemet, som har vært på plass i flere tiår som en gang var nyttig for leger ved å holde dem oppdatert på nye legemidler, og alltid gav dem sjenerøse mengder av "gratis" prøver for å få pasienter til å starte med de nyeste legemidler, samt andre forsyninger og gaver. (A new report suggests that improved health care and significant reductions in drug costs might be attained by breaking up the age-old relationship between physicians and drug company representatives who promote the newest, more costly and often unnecessary prescription drugs. This system, which has been in place for decades, at one time benefitted doctors by keeping them up to date on new medications, and always provided generous amounts of "free" samples to get patients started on the newest drugs, as well as other supplies and gifts.)

Men det er faktisk en innflytelsesrik markedsføringsprosess der legemiddelindustrien øser ut titalls av milliarder dollar i året, med mer enn 90 000 legemiddelkonsulenter som deler ut gaver og råd. Det er én legemiddelkonsulent for hver åttende lege i USA. Dette fungerer ikke nødvendigvis til beste for pasienten i form av økonomi, effekt, sikkerhet eller nøyaktigheten på informasjonen, sier ekspertene. (But it's actually a powerful marketing process into which the pharmaceutical industry pours tens of billions of dollars a year, with more than 90,000 drug representatives providing gifts and advice. There is one drug representative for every eight doctors in the United States. This doesn't necessarily serve the best interests of the patient in terms of economy, efficacy, safety or accuracy of information, experts say.)

I en av de første rapportene av sin type – med tittelen "Det er vanskelig å bryre opp" – oppsummerer forskere ved Oregon State University, Oregon Health & Science University og University of Washington den gjennomtenkte prosessen som en sentral medisinsk klinikk i Oregon gjennomgikk ved å fjerne legemiddelkonsulenter fra sin praksis. De gransket de hindringer som de står overfor og det ytterst vellykkede resultatet. Resultatene er publisert i tidsskriftet Journal of the American Board of Family Medicine. (In one of the first reports of its type - titled "Breaking Up is Hard to Do" - researchers from Oregon State University, Oregon Health & Science University and the University of Washington outlined the deliberate process that one central Oregon medical clinic went through to remove drug company representatives from their practice. It explored the obstacles they faced and the ultimate, successful result. The findings were just published in the Journal of the American Board of Family Medicine.)

Studien fant at det å unngå interessekonflikter og bli "pharma-free" (farmafri) er mulig, men ikke lett. (The study found that avoiding conflicts of interest and becoming "pharma-free" is possible, but not easy.)

"Dette er en kulturendring, som allerede skjer, men det er fortsatt en vei å gå spesielt i mindre private praksiser," sa Dr. David Evans, som nå arbeider ved Department of Family Medicine at the University of Washington, og tidligere lege ved Madras, Ore., klinikken som er omtalt i artikkelen. ("This is a culture change, one that's already happening but still has a ways to go, especially in smaller private practices," said Dr. David Evans, now with the Department of Family Medicine at the University of Washington, and previously a physician at the Madras, Ore., clinic featured in the article.)

"Forholdet mellom leger og representanter for legemiddelfirmaer går generasjoner tilbake i tid, og det tok en metodisk, bevisst kampanje for å endre det," sa Evans. "Vi besluttet omsider at noe måtte gjøres når vår medisinsk klinikk ble besøkt av legemiddelkonsulenter 199 ganger i løpet av seks måneder. Dette antallet var bare svimlende." (...) ("The relationship between physicians and drug company representatives goes back generations, and it took a methodical, deliberate campaign to change it," Evans said. "We ultimately decided something had to be done when our medical clinic was visited by drug reps 199 times in six months. That number was just staggering." )

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Amerikansk statsadvokat undersøger forhold omkring Lundbeck-middel. En amerikansk statsadvokat har indledt en undersøgelse om blandt andet salg og marketing af Lundbecks Xenazine til behandling af Huntingtons sygdom. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: Antidepressants v cognitive behavioural therapies. Patients in trials of antidepressants are not typical of those in everyday practice. BMJ 2016;352:i577 (Published 10 February 2016).)

(Anm: Kåre Schultz: ”Det er spørgsmålet, om man tør”. Det er slut med nye samarbejdsaftaler for Lundbeck, der fremover vil selv og i fremtiden kun vil vokse organisk. Sådan lyder den nye strategi fra topchef Kåre Schultz, der trækker på sine erfaringer fra Novo Nordisk. (medwatch.dk 10.2.2016).)

(Anm: U.S. drug company sues Canada for trying to lower cost of $700K-a-year drug. Alexion Pharmaceuticals argues federal government cannot limit price of blood disease medication (cbc.ca 24.9.2015).)

- Legemiddelfirmaers patentutvidelsesstrategier øker helsevesenets kostnader vesentlig

Drug companies' patent-extending strategies substantially increase health care costs (Legemiddelfirmaers patentutvidelsesstrategier øker helsevesenets kostnader vesentlig)
medicalxpress.com 4.6.2013
Gjenbruksstrategier - hvor legemiddelfirmaer endrer litt på formuleringen av deres merkevarelegemiddel som "oppfølger"-legemiddel ved å kombinere formuleringer eller produsere langsomt oppløsende formuleringer, for eksempel slik at de kan utvide patentet - som vesentlig bidrar til en økning i helsevesenets samlede kostnader for det sveitsiske distriktet Genève, ifølge en studie utført av internasjonale forskere publisert i denne ukens PLOS Medicine. (Evergreening strategies—where pharmaceutical companies slightly change the formulation of their brand drug into "follow on" drugs by combining formulations or producing slow-release forms, for example, so that they can extend the patent—substantially contributed to an increase in overall healthcare costs in the Swiss canton of Geneva, according to a study by international researchers published in this week's PLOS Medicine.)

These findings are important as they provide further evidence that policies encouraging the prescribing of generic medicines, for example through hospital formularies, could have substantial savings on healthcare expenditure. The researchers, led by Nathalie Vernaz from the Geneva University Hospitals, reached these conclusions by analysing the impact of eight follow-on drugs issued by hospital and community pharmacists in Geneva between 2000 and 2008. Over the study period, the authors found that the number of patients receiving either a brand or follow-on drug increased from 56,686 patients in 2001 to 131,193 patients in 2008. The total cost for all studied drugs was €171.5 million, of which €103.2 million was for brand drugs, €41.1 million was for follow-on drugs, and €27.2 million was for generic drugs. Based on a scenario in which all brand drugs and follow-on drugs were replaced by generics, the authors calculated that over the study period, the healthcare system could have saved €15.9 million and €14.4 million respectively. The authors say: "Evergreening strategies have been successful in maintaining market share in Geneva, offsetting competition by generics and cost containment policies." They continue: "The study provides further evidence that cost-saving policies encouraging generic medicine prescriptions, which can have substantial savings for healthcare expenditures, may be offset by increased costs from follow-on drugs." The authors add: "Healthcare providers and policy makers should be aware of the impact of evergreening strategies." (...)

(Anm: Patented Drug Extension Strategies on Healthcare Spending: A Cost-Evaluation Analysis. PLoS Med 10(6): e1001460 (June 4, 2013).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

- Her er vi mest usunne

Her er vi mest usunne
nrk.no 3.6.2013
Lav utdanning, dårlig kosthold og røyking gjør Østfolds helse dårlig.

Folkehelseinstituttet begynte i fjor å sammenlikne helsetilstanden i landets fylker og kommuner.

For å kunne måle helsetilstanden har de sett på hvor mange som har psykiske lidelser, hvor mange som røyker og hva som er forventet levealder. I tillegg legger de vekt på lav inntekt, hvor mange som er arbeidsuføre og hvor mye mobbing det er i ungdomsskolen. (...)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Mest antidepressivabruk i Østfold, Hedmark og Oppland

Mest antidepressivabruk i Østfold, Hedmark og Oppland
dagensmedisin.no 4.3.2010
Forbruket av antidepressiva i Norge i fjor var størst i Østfold, regnet i bruk per tusen innbyggere.

Dette viser nye tall fra Reseptregisteret.

Over 290.000 personer hentet på apotek en eller annen gang i fjor et medikament mot depresjon. Regnet i bruk per tusen innbyggere hadde Østfold fylke det største forbruket, med 79,08.

Høyt oppe ligger også Hedmark og Oppland. (...)

Mulig bedre behandling
Professor emeritus og psykiater Odd Lingjærde synes det er vanskelig å kommentere forskjellene og viser til at dette bare blir spekulasjoner.

– Trolig er det fastlegene som forskriver mest antidepressiva. Det kan være at færre pasienter med depresjon henvender seg til sin fastlege i nordlige enn i sørlige fylker, men det kan også være at legene i nord forskriver antidepressiva til depressive pasienter i mindre grad. Ettersom det nå er grunnlag for å si at milde til moderate depresjoner vil ha vel så god effekt av psykoterapi som av antidepressiva, særlig det som kalles kognitiv adferdsterapi, kunne det også tenkes at flere pasienter i nord blir henvist til slik behandling. Men dette er vel lite sannsynlig, ettersom det i hele landet er vanskelig å få time hos en som behersker slik terapi, sier Lingjærde til Dagens Medisin. (...)

Nærmere det optimale
Han påpeker det faktum at forbruket ikke reflekterer hva som er optimal behandling.

– Det vil være delte meninger om hva som er «riktig» bruk av antidepressiva. Mange undersøkelser tyder på at det er en underbehandling av depressive tilstander i Norge, som i mange andre land. Ut fra dette er det nærliggende å tro at forbruket av antidepressiva i våre sørlige fylker ligger nærmere det optimale enn det gjør i nordlige fylker. Men, igjen: dette er spekulativt, understreker Lingjærde. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Physical activity, sadness, and suicidality in bullied US adolescents. A study to be published in the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) reports that exercise for 4 or more days per week is associated with an approximate 23% reduction in both suicidal ideation and attempt in bullied adolescents in the U.S. (medicalnewstoday.com 18.9.2015).)

- Bruker mest legemidler i Hedmark, Oppland og Østfold

Bruker mest legemidler i Hedmark og Oppland
apotek.no 3.6.2013
Med sine 639 definerte døgndoser per innbygger, brukte hver hedmarking i gjennomsnitt nesten 1,8 legemiddeldoser hver dag i hele 2012.

Dette er nesten 26 prosent mer enn landsgjennomsnittet, som er på 1,4 doser daglig.

Oppland og Østfold følger på plassene bak Hedmark når det gjelder døgndoser per innbygger. Oppland land har gått forbi Østfold i legemiddelbruk per innbygger. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Å bryte opp er vanskelig å gjøre: leksjoner lært fra en forvandling til legemiddelindustri-fri praksis

Breaking Up is Hard to Do: Lessons Learned from a Pharma-Free Practice Transformation. (Å bryte opp er vanskelig å gjøre: leksjoner lært fra en forvandling til legemiddelindustri-fri praksis.)
J Am Board Fam Med. 2013 May-Jun;26(3):332-8.
BACKGROUND: Academic medical centers are examining relationships with the pharmaceutical industry and making changes to limit interactions. Most doctors, however, practice outside of academic institutions and see pharmaceutical detailers and accept drug samples and gifts. Little guidance for practicing physicians exists about transforming practices to become pharma-free. Consideration must be given to the impact on practice culture, staff views, and patient needs.

METHODS: A small private practice, setting out to transform into a pharma-free clinic, used a practice transformation process that examined the industry presence in the clinic, educated the doctors on potential conflicts of interest, and improved practice flow. Staff were given the opportunity to share concerns, and their issues were acknowledged. Educational interventions were developed to help providers keep current. Finally, efforts were made to educate patients about the policy.

RESULTS: The clinic recorded the degree to which it was detailed. Loss of gifts, keeping current with new drugs, and managing without samples were noted concerns. Policy change champions developed strategies to address concerns. Discussion: A shift in practice culture to a pharma-free clinic is achievable and maintainable over time. Barriers to success can be identified and overcome with attention given to careful gathering of information, staff input, and stakeholder education. (...)

(Anm: Breaking Up is Hard to Do: Lessons Learned from a Pharma-Free Practice Transformation. (Å bryte opp er vanskelig å gjøre: leksjoner lært fra en Pharma-fri praksis forvandling.) J Am Board Fam Med. 2013 May-Jun;26(3):332-8.)

- Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet

Daglig feilmedisinering på Oslos sykehjem
apotek.no 30.7.2012
Det skjer daglig feil i utleveringen av medisiner på sykehjem, skriver Aftenposten. - Det finnes løsninger som kan tas i bruk, sier Per T. Lund, adm. dir. i Apotekforeningen.

I følge Aftenpostens sak 26. juli er det på ett år registrert 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem i Oslo kommune. Reelle tall er trolig langt høyere. Avisen siterer Helsetilsynet, som mener at legemiddelhåndtering kanskje er det største problemet i norsk helsevesen.

- Vi tror at Aftenpostens beskrivelse dessverre er riktig, og at Helsetilsynet har rett. Men det finnes løsninger som kan tas i bruk, hvis lokale og sentrale myndigheter vil, sier Lund. Han mener at kommunene kan etablere samarbeid mellom sykehjemmene og det lokale apoteket, og at farmasøytene kan gå gjennom legemiddellistene til hver enkelt pasient, for å avdekke uheldig eller feil medisinering, farlige kombinasjoner av legemidler, feil dosering og andre problemer. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Physical activity, sadness, and suicidality in bullied US adolescents. A study to be published in the Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (JAACAP) reports that exercise for 4 or more days per week is associated with an approximate 23% reduction in both suicidal ideation and attempt in bullied adolescents in the U.S. (medicalnewstoday.com 18.9.2015).)

- Gjør feil med medisiner hver eneste dag

Gjør feil med medisiner hver eneste dag
aftenposten.no 30.7.2012
På ett år registrerte Oslo kommune 424 feil med legemidler i kommunale sykehjem. Reelle tall er trolig langt høyere.

Legemiddelhåndtering er kanskje det største problemet i norsk helsevesen, mener Helsetilsynet.

Sykepleier Elin Merete Hansen leser, kontrollerer og legger medisinene i pilleesken. Kollega Tina M. Iversen står klar til å dobbeltsjekke dosen.

På lindrende enhet ved Akerselva sykehjem bor bare de sykeste pasientene. De har kort tid igjen å leve og bruker gjerne tunge medikamenter. Feilmedisinering kan i verste fall føre til døden, og Hansen og Iversen er derfor nødt til å følge rutinene til punkt og prikke når de medisinerer pasientene. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Pleierne bruker under halvparten av tiden sin med pasienter

Pleierne bruker under halvparten av tiden sin med pasienter
nrk.no 2.12.2016
Hittil ukjent rapport feller nedslående dom over hjemmesykepleien i Bergen: Ineffektiv, dyr og ledelsestung. Over 100 millioner kan spares – nå kuttes det i administrasjon og ledelse. (…)

Skal kutte stillinger til administrasjon og ledelse
Norsk Kommunerådgivning mener administrasjonen må sentraliseres og organisasjonsledd kuttes. Gruppeledere og deres assistenter gjør i dag medisinromsarbeid, planlegger arbeidslister, har dialog med fastleger og apotek og håndterer spørsmål fra andre pleiere og elektroniske meldinger.

Dette burde pleierne gjøre etter at de er ferdig med pasientbesøkene på formiddagen, mener Norsk Kommunerådgivning. (…)

- Regningen skal dekkes av det offentlige

Fritt behandlingsvalg
Bent Høie har representert Høyre og Rogaland på Stortinget siden 2000. Han er siden 2009 leder av Stortingets helse- og omsorgskomité. Høie har utdannelse fra Norsk Hotellhøgskole og grunnfag i rettsvitenskap.
dagensmedisin.no 25.4.2013
Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg. Det betyr at alle som har fått vurdert at de har behov for behandling eller undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og godkjente private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.

Flere har stilt spørsmål om hva dette innebærer. Jeg vil derfor forklare modellen her.

Ordningen fritt behandlingsvalg vil komme i tillegg til de endringene som regjeringen har nylig fremmet i pasient- og brukerrettighetsloven. Det vil si at vi i utgangspunktet vil legge til grunn de samme pasientrettighetene, vurderingsfrister og prioriteringer som regjeringen. Jeg vil imidlertid komme mer tilbake til spørsmålet om prioriteringer. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).) (©NTB)

- Landets kommuner og regioner årligt bruger omkring 5 milliarder kroner på fodsår og amputationer af diabetikere

Milliarder at spare på bedre sårbehandling
business.dk 7.1.2014
Hvert år får 1.000 danske diabetikere fortaget en amputation. Det koster årligt samfundet milliarder af kroner. Eksperter opfordrer til øget sårforskning. (...)

Dansk Sundhedsinstitut udregnede i maj 2012, at landets kommuner og regioner årligt bruger omkring 5 milliarder kroner på fodsår og amputationer af diabetikere.

Ifølge Diabetes Foreningen lander samfundsomkostningerne på 31.5 milliarder kroner om året, når man medregner udgifter som sygedagpenge og tabt arbejdsfortjeneste.

Diabetikere er yderst sårbare over for glasskår og andre skarpe genstande, der kan skrabe hul i huden og danne sår. Sårene heler sjældent af sig selv, og i værste fald ender det åbne fodsår med en amputering af foden eller benet.

Alene i Danmark fortages der omkring 1.000 amputeringer om året som følge af diabetikernes manglende evne til at hele sår af sig selv. Samtidig har sundhedsvæsnet uhyre svært ved at behandle fodsårene, når diabetikerne endelig ender hos en speciallæge.

Derfor opfordrer flere eksperter til øget sårforskning. De peger på, at antallet af amputeringer kan halveres, hvis sundhedssektoren begynder at satse mere målrettet på forskningen på området. Amputeringerne har ikke alene store konsekvenser for den enkelte diabetespatient, der bliver svært invalideret og typisk tvinges til at vinke farvel til arbejdsmarkedet. Samtidig har det enorm betydning for samfundsøkonomien. Dansk Sundhedsinstitut (DSI) udregnede i maj 2012, at landets kommuner og regioner årligt bruger lidt over fem milliarder kroner på fodsår og amputationer af diabetikere. (...)

- Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester

The Inevitable Application of Big Data to Health Care (Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester)
JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013)
Den mengden av data som digitalt blir samlet inn og lagret er stort og raskt voksende. Som et resultat av dette har vitenskapen om dataadministrasjon og analyse også gjort fremskritt som får organisasjoner til å konvertere denne store ressursen til informasjon og kunnskap som hjelper dem å oppnå sine mål. Dataforskere har funnet opp begrepet big data for å beskrive denne teknologien som er under utvikling. Big data har blitt brukt i astronomi (f.eks, Sloan digitale Sky Survey til teleskopisk informasjon), detaljomsetning (f.eks, Walmarts ekspansive antall transaksjoner), søkemotorer (f.eks, Googles tilpasning av personlige søk basert på tidligere webdata) og politikk (f.eks, en kampanjes fokus på politiske annonser og mennesker som mest sannsynligkommer til å støtte deres kandidat basert på nettsøk). (The amount of data being digitally collected and stored is vast and expanding rapidly. As a result, the science of data management and analysis is also advancing to enable organizations to convert this vast resource into information and knowledge that helps them achieve their objectives. Computer scientists have invented the term big data to describe this evolving technology. Big data has been successfully used in astronomy (eg, the Sloan Digital Sky Survey of telescopic information), retail sales (eg, Walmart's expansive number of transactions), search engines (eg, Google's customization of individual searches based on previous web data), and politics (eg, a campaign's focus of political advertisements on people most likely to support their candidate based on web searches).)

Fra dette synsspunktet diskuterer vi anvendelsen av big data til helsetjenester ved bruk av et økonomisk rammeverk for å synliggjøre mulighetene som blir tilbudt og det som sperrer for slik implementering. Vi antyder at det å utnytte pasientutvalgets behandlingsdata kan være en viktig måte å forbedre kvaliteten og effektiviteten på helsevesenets tjenesteyting. (In this Viewpoint, we discuss the application of big data to health care, using an economic framework to highlight the opportunities it will offer and the roadblocks to implementation. We suggest that leveraging the collection of patient and practitioner data could be an important way to improve quality and efficiency of health care delivery.)

Utbredt opptak av elektroniske helsenotater (EHR-er) har generert massive datasett. En undersøkelse av American Hospital Association viste at adopsjon av EHR-er har doblet fra 2009 til 2011,1 hvilket delvis er et resultat av finansiering fra Health Information Technology for Clinical Health Act av 2009. De fleste EHR-er inneholder nå kvantitative data (f.eks. laboratorieverdier), kvalitative data (f.eks. tekstbaserte dokumenter og demografi), og transaksjonsbaserte data (f.eks. registrering av legemiddelutlevering). Imidlertid er mye av disse rike datasett for tiden oppfattet som et biprodukt av helsevesenets tjenesteytelser, snarere enn en sentral ressurs for å forbedre sin effektivitet. (...) (Widespread uptake of electronic health records (EHRs) has generated massive data sets. A survey by the American Hospital Association showed that adoption of EHRs has doubled from 2009 to 2011,1 partly a result of funding provided by the Health Information Technology for Economic and Clinical Health Act of 2009. Most EHRs now contain quantitative data (eg, laboratory values), qualitative data (eg, text-based documents and demographics), and transactional data (eg, a record of medication delivery). However, much of this rich data set is currently perceived as a by-product of health care delivery, rather than a central asset to improve its efficiency.)

(Anm: Electronic health record (EHR) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) (ntnu.no/nsep).)

(Anm: Big Data: Pres viden ud af dine datalagre. (business.dk 3.4.2013).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

(Anm: Big data isn’t the problem, data copies are. (itproportal.com 20.11.2015).)

(Anm: Big data has not revolutionised medicine – we need big theory alongside it. (…)  (theconversation.com 19.4.2016).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines AgenciesExternal link icon (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

- Ukjent territorium: måling av kostnader for diagnostiske feil utenfor medisinsk journal

Uncharted territory: measuring costs of diagnostic errors outside the medical record (Ukjent territorium: måling av kostnader for diagnostiske feil utenfor medisinsk journal)
BMJ Qual Saf. 2012 Nov;21(11):918-24. Epub 2012 Jul 7.
CONTEXT: In a past study using unannounced standardised patients (USPs), substantial rates of diagnostic and treatment errors were documented among internists. Because the authors know the correct disposition of these encounters and obtained the physicians' notes, they can identify necessary treatment that was not provided and unnecessary treatment. They can also discern which errors can be identified exclusively from a review of the medical records.

OBJECTIVE: To estimate the avoidable direct costs incurred by physicians making errors in our previous study.

DESIGN: In the study, USPs visited 111 internal medicine attending physicians. They presented variants of four previously validated cases that jointly manipulate the presence or absence of contextual and biomedical factors that could lead to errors in management if overlooked. For example, in a patient with worsening asthma symptoms, a complicating biomedical factor was the presence of reflux disease and a complicating contextual factor was inability to afford the currently prescribed inhaler. Costs of missed or unnecessary services were computed using Medicare cost-based reimbursement data.

SETTING: Fourteen practice locations, including two academic clinics, two community-based primary care networks with multiple sites, a core safety net provider, and three Veteran Administration government facilities.

MAIN OUTCOME MEASURES: Contribution of errors to costs of care.

RESULTATER: Generelt førte feil innen helsevesenet til anslåtte kostnader på ca. 174 000 dollar for 399 konsultasjoner, hvor bare 8 745 dollar kunne påvises ved en gjennomgang av de medisinske journalene (uten kunnskap om de riktige diagnoser). Mediankostnaden for feil per konsultasjon med feilbehandling varierte bare for case og presentasjonsvariant for case. (RESULTS: Overall, errors in care resulted in predicted costs of approximately $174,000 across 399 visits, of which only $8745 was discernible from a review of the medical records alone (without knowledge of the correct diagnoses). The median cost of error per visit with an incorrect care plan differed by case and by presentation variant within case.)

CONCLUSIONS: Chart reviews alone underestimate costs of care because they typically reflect appropriate treatment decisions conditional on (potentially erroneous) diagnoses. Important information about patient context is often entirely missing from medical records. Experimental methods, including the use of USPs, reveal the substantial costs of these errors. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- På et høyere nivå: etiske resonnementer og dets tilnytning til opplysninger om feil

On higher ground: ethical reasoning and its relationship with error disclosure (På et høyere nivå: etiske resonnementer og dets tilnytning til opplysninger om feil)
BMJ Qual Saf. 2013 Mar 1. [Epub ahead of print]
(...) BACKGROUND: There is broad consensus that disclosure of harmful medical errors is vital to improve safety and is ethically required. Although most physicians-in-training are taught ethics, there have been no empirical studies on whether ethical reasoning is related to disclosure. We examined whether scores on a test of ethical reasoning were associated with greater willingness to disclose errors.

METHODS: We conducted a cross-sectional survey of house officers in internal medicine at Johns Hopkins Hospital. Ethical reasoning was assessed using the Defining Issues Test, V.2 (DIT-2). Higher DIT-2 scores are associated with more sophisticated ethical reasoning, and scores tend to improve after formal ethical training. Respondents were then given a medical error scenario with multiple scripted disclosure options. Ethical reasoning scores were compared for different levels of disclosure.

RESULTS: A total of 29 out of 127 medicine residents completed the survey (response rate=22.8%). The 41% of residents who would explicitly tell a patient that, 'an error happened' had significantly higher DIT-2 scores than those who would not (51.1 vs 31.6, p<0.01). Higher DIT-2 scores were found in the 62% of residents who would give the most detail about the error (44.8 vs 31.2, p=0.04) and in the 71% of residents who would take personal responsibility (43.5 vs 27.9, p=0.03).

CONCLUSIONS: Ethical reasoning scores were associated with acknowledging an error, providing more detailed explanations and taking personal responsibility. The low response rate may limit generalisability. Nevertheless, taken together with prior studies showing that ethical reasoning can be taught and measured, our findings suggest that ethical training may help to improve disclosure of medical errors. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Kognitive diagnostiske feil

Cognitive diagnostic error in internal medicine (Kognitive diagnostiske feil innen indremedisin)
Eur J Intern Med. 2013 Apr 5. pii: S0953-6205(13)00090-3. [Epub ahead of print]
Abstrakt Medisinske feil utgjør en stor byrde og utfordring for leger og beslutningstakere innen helsevesenet verden over. Diagnostiske feil står for en vesentlig del av alle medisinske feil. De fleste diagnostiske feil har vært forbundet med feil i klinisk resonnement. Empiriske bevis på de kognitive mekanismene bak slike feil og effektiviteten på strategier for å motvirke dem er knappe. Nyere eksperimentelle studier omtalt i denne artikkelen har økt vår forståelse av forholdet mellom kognitive faktorer og diagnostiske feil. Disse studiene har gransket rollen til kognitiv bias (skjevhet), for eksempel bekreftelses- og tilgjengelighetsbias ved diagnostiske feil. De har antydet at bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias faktisk kan føre til diagnostiske feil. Sistnevnte bias synes å være knyttet til ikke-analytisk resonnementer, og ble nøytralisert av analytiske eller reflekterende resonnementer. Selv om ikke-analytiske resonnementer er et kjennetegn på klinisk ekspertise forbedret reflekterende resonnementer diagnostiske komplekse tilfeller. Forskning på kognitive diagnostiske feil er fortsatt et ganske nytt felt. Oppfølgingsstudier som gir mer kognitiv innsikt, som motvirker diagnostiske feil, er nødvendig. (Abstract Medical error poses an important healthcare burden and a challenge for physicians and policy makers worldwide. Diagnostic error accounts for a substantial fraction of all medical mistakes. Most diagnostic errors have been associated with flaws in clinical reasoning. Empirical evidence on the cognitive mechanisms underlying such flaws and effectiveness of strategies to counteract them is scarce. Recent experimental studies, reviewed in this article, have increased our understanding of the relationship between cognitive factors and diagnostic mistakes. These studies have explored the role of cognitive biases, such as confirmation and availability bias, in diagnostic mistakes. They have suggested that confirmation bias and availability bias may indeed cause diagnostic errors. The latter bias seems to be associated with non-analytical reasoning, and was neutralized by analytical, or reflective, reasoning. Although non-analytical reasoning is a hallmark of clinical expertise, reflective reasoning was shown to improve diagnoses when cases are complex. Research on cognitive diagnostic mistakes remains a quite novel line of investigation. Follow-up studies that shine more light on the cognitive roots of, and cure for, diagnostic errors are needed.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Søvnløshet et hint om fremtidig sykehusinnleggelse

Insomnia Hints at Future Hospitalization (Søvnløshet et hint om fremtidig sykehusinnleggelse)
consumer.healthday.com 10.5.2013
Large U.S study also found greater odds of home health care use in people with sleep problem

FRIDAY, May 10 (HealthDay News) -- If you have trouble sleeping at night, you may be headed for more than just frustration and fatigue: Middle-aged and older adults with insomnia are more likely to be hospitalized and use home health care services, a new study suggests.

Preventing insomnia in this group of people could reduce their use of health services by anywhere from 6 percent to 14 percent, according to the researchers from Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health. (...)

The study was published online May 10 in the Journal of Gerontology: Medical Sciences. While the study tied insomnia to greater use of some health care services, it didn't prove cause-and-effect. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Insomnia and Health Services Utilization in Middle-Aged and Older Adults: Results From the Health and Retirement Study. J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2013 (May 9).)

- Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige (- Meniskoperation har ingen effekt) (- Denne kneoperasjonen øker risikoen for dødsfall.)

De som ikke styrer Helse-Norge
aftenposten.no 29.4.2013
Hvordan skal vi klare å bruke ressursene der de trengs og der vi alle kan få mest glede av dem? spør lege Jørgen Skavlan.

Helsedemagogi er en kunstform her til lands. Ikke la deg lure av forførerisk retorikk og la det være klart med en gang: de rødgrønne er ikke allergiske for private løsninger og de grønnblå vil ikke gi fullt frislipp av private helsetjenester.

Dagens regjering bruker mer penger på private løsninger enn noen før dem. En eventuell ny regjering vil ikke slippe kommersielle krefter helt fri, de vet at da vil det ikke være en nordmann igjen med meniskene på plass, på innsiden av knærne.

Dessuten er høyresiden i norsk politikk historisk sett like store garantister for et godt offentlig og egalitært helsevesen som venstresiden, selv om overbudspolitikk og megafonbataljene prøver å dekke over dette. (…)

Agenda settes i styrerommene
Illusjonen om at det er fagmiljøene som setter agendaen for hva vi skal definere som sykdom og hva som skal behandles hvordan, er feil. Agendaen settes nå i styrerommene, i mediene og av opinionen. (...)

Bruke ressursene riktig
I dag utreder og behandler vi normalitet og nekter å innse at uro og smerter er en del av det å være menneske. I stedet for å fokusere på hvordan vi skal dempe forbruket av helsetjenesten for å kunne bruke ressursene riktig, foreslår altså Høyre en behandlingsgaranti. Denne garantien skal få ned køene og dempe vårt rekordartede sykefravær. Ruter har transportgaranti. Kommer ikke bussen, kan du ta drosje. Ruter betaler.

Er ventetiden innenfor rimelighet må du dog pent ta bussen, ellers hadde jo alle valgt drosje. Bussjåfører ville alle blitt drosjeeiere. Ruter ville ikke hatt penger til nytt materiell og offentlig kommunikasjon hadde forvitret. Oversetter du Høyres behandlingsgaranti til Ruterspråk sier de egentlig at, skal du først ut å reise, kan du selv velge drosje eller buss. Staten betaler.

Samtidig leser vi i Dagens Medisin at det har vært femdobling i skulder og kneartroskopi, de siste årene. Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige. Slikt bør få noen hver til å tenke seg om før man åpner kranene ytterligere. Antitesen til fornuftig ressursbruk syntes å kunne bli behandlingsgaranti. (…)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Enige eksperter: Ondt i knæet skal trænes væk. Vægttab, træning og viden om årsager til smerte skal afhjælpe knæproblemer. (politiken.dk 7.5.2015).)

(Anm: Meniskoperation har ingen effekt. Tusindvis af årlige lægelige meniskindgreb medfører ingen forbedring af knæets funktion og kun ubetydelig smertelindring, konkluderer dansk-svensk forskerhold. Stigningen i o(Anm: Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. (…) What you need to know - We make a strong recommendation against the use of arthroscopy in nearly all patients with degenerative knee disease, based on linked systematic reviews; further research is unlikely to alter this recommendation - This recommendation applies to patients with or without imaging evidence of osteoarthritis, mechanical symptoms, or sudden symptom onset - Healthcare administrators and funders may use the number of arthroscopies performed in patients with degenerative knee disease as an indicator of quality care. - Knee arthroscopy is the most common orthopaedic procedure in countries with available data - This Rapid Recommendation package was triggered by a randomised controlled trial published in The BMJ in June 2016 which found that, among patients with a degenerative medial meniscus tear, knee arthroscopy was no better than exercise therapy. BMJ 2017;357:j1982 (Published 10 May 2017).)perationer bekymrer Sundhedsstyrelsen. (politiken.dk 17.6.2015).)

(Anm: Nye retningslinjer anbefaler å slutte å operere slitne knær. Fraråder operasjon på så og si alle pasienter med knelidelser som skyldes aldersforandringer, såkalte degenerative forandringer. (dagensmedisin.no 16.5.2017).)

(Anm: Stadig flere eksperter advarer mot for tidlig menisk-operasjon. Mener det ikke automatisk bør være førstevalg. (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Forskning: Mange tusen opereres unødig. – Norsk forskning slår beina under mange tusen meniskoperasjoner som gjøres i Norge hvert år. I fjor godkjente det offentlige meniskoperasjoner for godt over 150 millioner kroner. Men de aller fleste burde aldri vært utført, viser en norsk forskningsrapport publisert i anerkjente British Medical Journal. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016;354:i3740 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. (…) What you need to know - We make a strong recommendation against the use of arthroscopy in nearly all patients with degenerative knee disease, based on linked systematic reviews; further research is unlikely to alter this recommendation - This recommendation applies to patients with or without imaging evidence of osteoarthritis, mechanical symptoms, or sudden symptom onset - Healthcare administrators and funders may use the number of arthroscopies performed in patients with degenerative knee disease as an indicator of quality care. - Knee arthroscopy is the most common orthopaedic procedure in countries with available data - This Rapid Recommendation package was triggered by a randomised controlled trial published in The BMJ in June 2016 which found that, among patients with a degenerative medial meniscus tear, knee arthroscopy was no better than exercise therapy. BMJ 2017;357:j1982 (Published 10 May 2017).)

(Anm: Arthroscopic surgery for knee pain. Editorials. BMJ 2016;354:i3934 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (NPK-NTB): Fleire som har fått utført kneoperasjonar, kan ha krav på erstatning utan at dei er klar over det. I perioden 2009– 2015 har Norsk pasienterstatning (NPE) fatta vedtak i 36 saker som gjeld kneoperasjonar i privat helseteneste, skriv Stavanger Aftenblad. (…) – Å kike inn i kneet på pasientar frå 45-årsalderen og oppover fordi dei har litt slitasje, er ikkje nødvendigvis så nyttig. Før var ein ganske rask med å frisere på desse forandringane. Ei slik fiksing gav lite varig og nyttig effekt. Det er det nokså stor semje om. Likevel ser ein at mykje av artroskopien skjer på grunnlag av dette, seier han. (©NPK) (mre.no 30.3.2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (…) Det er gitt medhold i 23 saker og avslag i 13 saker. Av de 23 er infeksjon grunn i 14 saker, feil og mangler utgjør fire. Resten skyldes mangelfull dokumentasjon, utredning og funn som ikke er fulgt opp samt at det ikke var grunnlag for å operere. – Det kan være det er mørketall, det vil si at det finnes personer som kan ha rett til erstatning etter å ha fått en skade etter feilbehandling, men som ikke har meldt skaden sin til oss, sier informasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i NPE. (hegnar.no 30.3.2016).)

(Anm: – Ingen effekt ved knekirurgi hos middelaldrende. – Vi så ingen effekt av kirurgi på funksjon, sier Jonas Block Thorlund, førsteforfatter av en studie på artroskopisk knekirurgi hos middelaldrende pasienter (dagensmedisin.no 24.6.2015).)

(Anm: Vi opererer årligt knæ for 600 mio. kr. – men er det fornuftigt, spørger forskere. Et unikt dansk studie påviser gode effekter ved billig genoptræning, der ikke prioriteres højt som kirurgi. Det bør få konsekvenser for hele tilgangen til behandling, lyder det fra flere sider. Men nu udfordrer et nyt – og i forskningsmæssig sammenhæng unikt – dansk studie det fornuftige i de 7.500 årlige kirurgiske indgreb. Studiet, der netop er offentliggjort i det førende videnskabelige tidsskrift New England Journal of Medicine, får forskerne til at stille spørgsmål ved patienters ret til hurtig kirurgisk hjælp fra de danske behandlingsgarantier, der snart igen sættes ned til 1 måned.  (politiken.dk 22.10.2015).)

(Anm: Common shoulder dislocation can heal just as well without surgery: Study. Acromio-clavicular joint dislocation is one of the most common shoulder injuries orthopedic surgeons treat. Severe dislocations are often treated with surgery, but patients who opt for non-surgical treatment typically experience fewer complications and return to work sooner, according to new research published today in the Journal of Orthopaedic Trauma.  The AC joint is located at the top of the shoulder, between the collarbone and top of the shoulder blade. The AC joint is most commonly injured during sports, but can also be caused by motor vehicle accidents or falls. (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

- Denne kneoperasjonen øker risikoen for dødsfall

Denne kneoperasjonen øker risikoen for dødsfall
tv2.no 19.7.2015
UNØDVENDIG: Flere eksperter mener meniskoperasjonen er et unødvendig inngrep for mange pasienter.

Flere tusen nordmenn gjennomgår hvert år en kneoperasjon som ikke hjelper – og som kan ha svært alvorlige bivirkninger, viser ny forskning.

En dansk forskergruppe har gjort oppsiktsvekkende funn i en ny studie av den omstridte meniskoperasjonen - en kneoperasjon som blant annet norske eksperter mener er unødvendig og har liten effekt

TV 2 har tidligere avdekket at det i 2013 ble utført over 17.800 slike operasjoner ved offentlige og private sykehjem i Norge.

Blodpropp og infeksjoner
Nå mener danske forskere at meniskoperasjoner kan ha flere alvorlige bivirkninger.
Hvert år vil omkring 100 dansker få blodpropp i lunger eller ben, 36 får infeksjoner i kneet, og en til to dør.
Dette er ifølge forskere ved Syddansk Universitet direkte konsekvenser av de rundt 17.000 meniskoperasjonene som utføres i Danmark årlig, skriver avisen Politiken

– Man skal huske at man ved hver operasjon utsetter pasienten for en risiko, og det, mener jeg, er et viktig budskap, sier professor Jonas Bloch Thorlund,som står i spissen for forskningen, til avisen. (…)

(Anm: Arthroscopic surgery for degenerative knee: systematic review and meta-analysis of benefits and harms. BMJ 2015;350:h2747 (Published 16 June 2015).)

(Anm: Eksperter slår alarm: Kneskandale ved norske sykehus. Hvert år blir flere tusen friske pasienter lagt i narkose og operert på norske sykehus. Mange av disse pasientene får i tillegg større plager etter operasjonen, enn de hadde i utgangspunktet. (tv2.no 6.9.2015).)

(Anm: Professor om knæoperationer: Folk vil have et quick fix. Boom i knæoperationer skyldes især krævende patienter, siger professor. (politiken.dk 5.5.2015).)

(Anm: Is the evidence base for popular knee operations really scandalously poor? BMJ 2015;350:h429 (Published 28 January 2015).)

(Anm: Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin? (utposten-stiftelsen.no 6 - 2013).)

(Anm: Mange knæopereres uden grund - Antallet af operationer i knæet er blevet fordoblet på godt ti år. (politiken.dk 6.5.2014).)

(Anm: A Controlled Trial of Arthroscopic Surgery for Osteoarthritis of the Knee. N Engl J Med 2002; 347:81-88 (July 11, 2002).)

- Studie stiller spørsmål ved vanlig kneoperasjon

Study Questions Value of Common Knee Surgery (Studie stiller spørsmål ved vanlig kneoperasjon)
consumer.healthday.com 26.12.2013
Procedure to repair a torn meniscus worked no better than a fake one to ease lingering pain

THURSDAY, Dec. 26, 2013 (HealthDay News) -- Improvements in knee pain following a common orthopedic procedure appear to be largely due to the placebo effect, a new Finnish study suggests.

The research, which was published Dec. 26 in the New England Journal of Medicine, has weighty implications for the 700,000 patients who have arthroscopic surgery each year in the United States to repair a torn meniscus. A meniscus is a C-shaped pad of cartilage that cushions the knee joint.
For a meniscal repair, orthopedic surgeons use a camera and tiny instruments inserted through small incisions around the knee to shave damaged tissue away. The idea is that clearing sharp and unstable debris out of the joint should relieve pain.

But mounting evidence suggests that, for many patients, the procedure just doesn't work as intended.

"There have been several trials now, including this one, where surgeons have examined whether meniscal tear surgery accomplishes anything, basically, and the answer through all those studies is no, it doesn't," said Dr. David Felson, a professor of medicine and public health at Boston University. He was not involved in the new research. (...)

(Anm: Pulmonary Emboli Frequent After Knee Surgery. —Rapid heartbeat leading symptom of lung blood clots after replacement surgery. SAN FRANCISCO -- Patients who experience tachycardia -- either symptomatic or asymptomatic -- following knee replacement surgery are most likely to trigger an imaging examination to determine if the patient has pulmonary emboli, researchers suggested here. In a study of 457 patients who underwent computed tomography (CT) scans, 60.3% had a diagnosis of tachycardia that created an order for the imaging study, said Radu Postelnicu, MD, a fellow in pulmonary critical care medicine at New York University School of Medicine, in his poster presentation. About 24.7% of the scans were triggered by patients who experienced hypoxia, and 10.1% of the scans were performed because patients said they had shortness of breath. (medpagetoday.com 20.5.2016).)

- Ny rapport avdekker omfang av overbehandling (- 70 prosent er unødvendige operasjoner)

Ny rapport avdekker omfang av overbehandling
dagensmedisin.no 25.8.2013
Overbehandling omfatter alle deler av det norske helsevesenet. I alle deler av landet er det store forskjeller i behandlingspraksis og behandling som ikke kan forklares medisinskfaglig.
I en fersk oversiktsrapport som er bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), pekes det på flere av de mange tilfellene av unødig behandling i Helse-Norge.

Rapporten fastslår at en betydelig andel av helsetjenestene som tilbys, ikke bedrer helsen.

Som Dagens Medisin tidligere har skrevet, er så mye som 70 prosent av akromionreseksjonene ved en vanlig skulderlidelse som utføres i Norge, anslått til å være unødvendige.

Les mer: 70 prosent er unødvendige operasjoner (...)

Legers «privatpraksis»
Han mener noen bør ha et nasjonalt ansvar for å beskrive kontraster i praksis og forbruk mer systematisk og kontinuerlig, og dette arbeidet må være knyttet til de nasjonale registrene.

- Dette ville være veldig nyttig, også i forhold til hva forbruksvariasjoner faktisk koster, sier han.

Førde har tidligere gått ut mot det han mener er norske legers «privatpraksis» i sykehusene, og at dette er en stor del av årsaken til den store kontrasten for polikliniske tjenester. (...)

(Anm: Dødeligheten gikk ned da kardiologer var på kurs. Det kan være en fordel å få akutt hjertesykdom når hjertespesialistene er borte på kurs, viser en amerikansk studie. Den noe overraskende konklusjonen er nylig publisert i JAMA Internal Medicine. (…) En annen forklaring kan være at pasientene får mindre behandling på møtedatoer, noe som gir et uventet gunstig resultat for denne høy-risiko-pasientgruppen. Tanken er da at noen inngrep som vanligvis utføres er unødvendige.(dagensmedisin.no 3.3.2015)

- En tredjedel av de totale kneproteser i USA er "ikke formålstjenlig"

One third of total knee replacements in US are 'inappropriate'
medicalnewstoday.com 30.6.2014
One third of total knee replacements in the US are "inappropriate" when applied to a Spanish patient classification system, according to a study published in Arthritis & Rheumatology, a journal of the American College of Rheumatology.

Figures from the Agency for Healthcare Research and Quality show that more than 600,000 knee replacements are performed each year in the US. This surgery has become increasingly more common over the past 15 years, with studies showing a 162% annual volume increase in Medicare-covered knee replacement surgeries during 1991-2010.

Experts are divided on the reasons for this growth, with some maintaining it demonstrates that the procedure is effective, while others argue the surgery is being overused. One concern of the critics who believe total knee arthroplasties (TKA) are being overused is that the procedure "is highly reliant on subjective criteria."

For the new study, researchers from Virginia Commonwealth University in Richmond examined the criteria that is used to determine appropriateness for TKA.

The authors point out that the investigated criteria have not been studied in the US and have been developed in other countries. (…)

(Anm: Using a validated algorithm to judge the appropriateness of total knee arthroplasty in the United States: A multi-center longitudinal cohort study Arthritis & Rheumatology 2014 (DOI: 10.1002/art.38685).)

(Anm: New study of patients receiving physical therapy following total knee replacement raises new concerns over referral for profit. (medicalnewstoday.com 26.2.2016).)

- Overbehandling eller feilbehandling

Overbehandling eller feilbehandling
Stig A. Slørdahl - dekanus, Det medisinske fakultet, NTNU
forskning.no 23.8.2013
kl. 08:30 «Troen på at mer helsetjeneste er bedre enn mindre, er svært inngrodd». Dette uttalte tidligere dekankollega i Tromsø, professor Olav Helge Førde, til Dagens Medisin i forrige uke. Han ble intervjuet i forbindelse med omtalen av en oversiktsrapport som har sett på overbehandling.

I følge Dagens Medisin «viser den at det er store forskjeller i behandlingspraksis og behandling som ikke kan forklares medisinskfaglig». Nå har jeg ikke fått lest denne rapporten, men problemstillingen er vel kjent fra tidligere.

I 2007 hadde Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten en sak om diagnostikk og behandling av søvnapnoe-syndrom.

Utgangspunktet var at langt flere ble operert i Norge enn i de andre nordiske landene til tross for at kunnskapsgrunnlaget ga lite dokumentasjon for å anbefale kirurgi. Det var derimot god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner.

Arbeidet i rådet medførte at refusjonen for slike inngrep ble redusert og dette ga en signifikant nedgang i bruk av kirurgi. Samtlige høringsinstanser i forbindelse med behandlingen av denne saken, vektla økonomiske drivkrefter som en viktig faktor for den høye andelen med kirurgisk behandling i Norge.

Behandlingen av denne saken viste at det ikke var den best dokumenterte behandlingen som ble benyttet, men den som ga mest penger til virksomheten. Dette viser at økonomiske drivere kan være viktigere enn de medisinskfaglige.

Vi har alle en tendens til å bli interessert i saker hvor enkeltpasienter ikke har fått eller ikke får behandling ut fra pris eller prioritering i helsetjenesten. Det er heller ikke slik at denne behandlingen alltid er kunnskapsbasert. (...)

- Amerikanske leger sier unødvendige tester og prosedyrer er en alvorlig bekymring

US doctors say unnecessary tests and procedures are a serious concern (Amerikanske leger sier unødvendige tester og prosedyrer er en alvorlig bekymring)
BMJ 2014;348:g3098 (2 May 2014)
Nearly three quarters of US doctors responding to a new poll said that ordering unnecessary tests and procedures was a serious problem.1 And 91% said that an effective way to reduce the ordering of such procedures and tests would be through changes to malpractice law.

The survey was commissioned by the American Board of Internal Medicine (ABIM) Foundation and funded by the Robert Wood Johnson Foundation.

The ABIM Foundation sponsors the “Choosing Wisely” campaign, which seeks to identify commonly ordered tests and procedures that offer little benefit or pose unnecessary risks.2

– Trenger ikke operasjon for å bli friske

– Trenger ikke operasjon for å bli friske
nrk.no 11.6.2013
Et flertall av rygg- og hoftepasientene ved Oslo universitetssykehus kunne blitt friske uten operasjon, mener overleger ved sykehuset.

Mer enn ett tusen pasienter står i kø for operasjon ved ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, men for hele 60 prosent av disse er en operasjon helt unødvendig viser undersøkelser.

Rygg og hoftepasienter som venter på operasjon kunne fått annen behandling, som for eksempel tilrettelagt trening.

Istedenfor blir de satt i operasjonskø, forteller Jens Ivar Brox, overlege ved ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Det er skapt store forventninger til effekten av operasjon ved vanlige plager eller degenerative lidelser. Vi tar mer MR, vi finner alltid ting på MR. Når vi blir gamle får vi rynker utenpå, og vi vil også finne tilsvarende endringer inne i oss, men det behøver ikke bety at man må opereres.

Hvorfor står de i operasjonskøen da?

– De er henvist fordi annen behandling ikke har ført fram eller fordi annen behandling ikke er gjennomført. (...)

- Dagleg gange kan gi milliardgevinst

Dagleg gange kan gi milliardgevinst
nrk.no 23.1.2014
Dersom fire av fem nordmenn aukar det fysiske aktivitetsnivå sitt frå inaktiv til litt aktiv eller frå litt aktiv til noko meir aktiv, vil den årlege velferdsgevinsten bli på 239 milliardar kroner årleg, ifølgje Helsedirektoratet.

STORGEVINST: Dersom fire av fem nordmenn aukar det fysiske aktivitetsnivå sitt frå inaktiv til litt aktiv eller frå litt aktiv til noko meir aktiv, vil den årlege velferdsgevinsten bli på 239 milliardar kroner årleg, ifølgje Helsedirektoratet.

– Fysisk aktivitet er viktig både som førebygging og behandling av svært mange sjukdomar. Vi snakkar både om svært mange kvalitetsjusterte leveår, og vi snakkar om mange milliardar kroner i året, seier divisjonssjef Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- «Enkel» øyekatarr er ikke alltid enkel

«Enkel» øyekatarr er ikke alltid enkel
Geirr Setekleiv - spesialist i allmennmedisin, fastlege, Østerås
aftenposten.no 24.5.2013
Som fastlege vil jeg først takke for Bent Høie omtanke for vår travle hverdag. Ulike tiltak som kan effektivisere driften og øke kvaliteten på tjenestene våre, er fastlegene glade for. Men å avlaste legene ved at legemidler mot øyekatarr skal kunne kjøpes på apoteket uten resept, er både risikabelt og feil.

Vi har gjennom årene erfart hvor viktig det er å undersøke alle dem som kommer til oss med problemstillingen «rødt øye». Ofte har vi konstatert at «det røde øyet» har vært noe helt annet enn «enkel» øyekatarr.

Vi har sett regnbuehinnebetennelser (iridocyklitter), skader og fremmedlegemer på hornhinnen. Vi ser betennelser i tårekjertel (dakrocystitt) og i øyets omgivelser.

Det går fort en dag eller to, kanskje flere, før en med rødt øye henvender seg til lege («det kan jo gå over av seg selv»).

Dersom man da kan gå rett på apoteket for øyendråper, bidrar dette til minst tre dagers ytterligere forsinkelse på behandlingen av en tilstand som kanskje koster synet, i verste fall livet.

«Enkel» øyekatarr er ikke alltid enkel. (...)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Large eyes come at a high cost. (…)"Animals with large and well-developed eyes, necessary for their survival, pay a high price for them. As all animals have a strictly limited energy budget, a major investment in the visual system only occurs at a cost to other organ systems", says Eric Warrant, researcher in Functional Zoology at Lund University.  (mmedicalnewstoday.com 14.9.2015).)

- Helsereform alene er meningsløst

Health reform alone is pointless (Helsereform alene er meningsløst)
US Editor’s Choice
BMJ 2013;346:f832 (8 February 2013)
Folk i USA er mindre sunne, har flere kroniske sykdommer og funksjonshemminger og dør i yngre alder enn folk som bor i andre rike land. (People in the United States are less healthy, have more chronic disease and disability, and die at a younger age than people living in other wealthy nations.)

USA kommer til kort med helseresultater på alle alderstrinn fra fødsel til 75 års alder og manglene er påvist på alle nivåer i samfunnet. (The US falls short in health outcomes at every age from birth to 75 years and the deficiencies are found at all levels of society.)

Selv med høy inntekt, college-utdannelse, har hvite amerikanere en tendens til å bli sykere og dør yngre enn sine jevnaldrende i andre rike land. (Even high income, college educated, white Americans tend to be sicker and die younger than their peers in other rich countries.)

Disse konklusjonene fra en komité utnevnt av National Research Council og Institute of Medicine var så ille at komitéen oppfordret til at den danner grunnlaget for en "nasjonal diskusjon" da deres rapport ble publisert forrige måned (BMJ 2013, 346:f215). (These conclusions from a panel convened by the US National Research Council and the Institute of Medicine were so damning that the panel urged that they become the basis for a “national discussion” when its report was published last month (BMJ 2013;346:f215).)

And it is in that spirit that the BMJ podcast this week opens its discussion with Steven Woolf, professor of family medicine at Virginia Commonwealth University in Richmond, Virginia, and chairman of the panel, on how we’ve reached this point and what needs to happen next. And the picture is a complex one (www.bmj.com/multimedia).

Americans are used to hearing about the shortcomings of their health system—fragmented healthcare, a shortage of primary care, a lack of public health services—but what Woolf talks about are things that are far more difficult to change: social, environmental, and cultural factors, intrinsic to the American way of life. (...)

(Anm: People in US have poorer health and die younger than those in other rich countries. BMJ 2013;346:f215 (11 January 2013).)

- Hva forteller OECD-tall for helseutgifter?

Unødvendig forvirring om helseutgifter
H O Melberg 
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:935 (7.5.2013)
Helseutgiftene i Norge og 19 andre OECD-land i 2011. Søylene for helseutgiftene som prosent av bruttonasjonalprodukt er på skala der 100 % er 10 000. Utvalget består av de landene som i 2011 hadde tilgjengelige tall for utgifter, priser og andre variable som inngikk i utregningene, inkludert USA der dette var mulig. Forfatter har laget illustrasjonen basert på tall fra OECD Health Data og Eurostat. Utvalget består av de landene som i 2011 hadde tilgjengelige tall for utgifter, priser og andre variabler som inngikk i utregningene (2) (...)

Debatten om helseutgifter burde ikke være så vanskelig. Tallene brukes ofte til politiske formål. Den politiske interessen i å opprettholde ulike konklusjoner («vi bruker mye» mot «vi bruker lite») sementerer unødvendig forvirring. Sannheten er at vi bruker mer enn de fleste målt i dollar, mer gjennomsnittlig i forhold til prisnivået, og mindre enn gjennomsnittet når man ser på helseutgiftene i forhold til inntekten. (...)

Ulike helsetall
Robin Kåss - statssekretær (Ap), Helse og omsorgsdepartementet
aftenposten.no 22.4.2013
Det er blitt skapt et inntrykk av at Regjeringen og Legeforeningen har ulik statistikk for helseutgifter. Begge bruker imidlertid tall fra OECD – som får sine norske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Jeg har tidligere sitert OECDs beregninger av offentlige helsebevilgninger korrigert for innbyggere, kjøpekraft og valuta. I denne statistikken kommer Norge ut på topp. Tallene som Legeforeningen siterte 14. april er ulike fordi de inkluderer innbyggernes egenbetaling og forsikringer, og de er fratrukket tilbud innen langtidspleie.

Disse to endringene gjør at Norge kommer lavere i statistikken, fordi vi har klart å holde egenbetaling på et relativt lavt nivå, og fordi mye av vår helse- og omsorgssektor ligger innenfor kommunal pleie og omsorg.

Deretter beskrives tallet ikke i valuta, men som prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Siden Norge har langt høyere BNP enn landene rundt oss, blir vår prosent lavere.

Tallene i Aftenposten 14. april viser dermed ikke størrelsen på våre helsebevilgninger, men de viser at Norge har økonomisk rygg til å bære vårt helsevesen med et høyt antall leger og sykepleiere pr. innbygger og gode medisinske resultater.

Vi har også rom for å øke fremover for å ta høyde for en aldrende befolkning og nye medisinske metoder. Det er vanskelig å sammenligne land, fordi kostnader og organisering varierer. Viktigere er imidlertid hvor mye vi i Norge makter å prioritere til ulike formål, og hvor mye vi får ut av hver krone. (...)

Legeforeningen: – Norge mellomgode på helse
nettavisen.no 15.4.2013
MELLOMGODE: President Hege Gjessing i Legeforeningen sier Norge er i dag mellomgode i
Mens regjeringen ynder å fortelle at Norges helsesatsing er i verdenstoppen, mener Legeforeningen at satsingen bare er middels god.

Oslo (NTB): Tallene fra Legeforeningen viser at både Sveits og Nederland bruker 20 prosent mer enn Norge, skriver Aftenposten.

Både Legeforeningen og flere forskere irriterer seg over at regjeringen til stadighet hevder at Norge er blant landene som bruker mest på helse når tall fra OECD viser et helt annet bilde.

– Dessverre blir ikke en påstand sannere bare den gjentas ofte nok. Norge er i dag mellomgode i Europa i satsingen på helse, sier president Hege Gjessing i Legeforeningen. (...)

Hva forteller OECD-tall for helseutgifter?
ssb.no 30.4.2012
OECDs tall for helseutgiftsnivået i Norge har nylig vært omtalt i media. Her redegjør SSB for noen aktuelle spørsmål. (...)

Representanter fra begge politiske fløyer uttrykte misnøye med helsetjenestens tilsynelatende labre prestasjoner i forhold til de høye helseutgiftene. Et av innleggene fra Odelstinget lyder: «Med en legedekning i den absolutte verdenstopp – … – og helseutgifter også helt i verdenstoppen – nr. 3 i verden etter USA og Sveits, målt i forbruk pr. innbygger – er det et paradoks at vi har lange ventelister, korridorpasienter og pasienter som må sendes ut av landet for å få kurant behandling.» (Asmund
Kristoffersen, Ap) (...)

Nye forskningsresultater viser nå at de norske helseutgiftene bare er på gjennomsnittet i Vest-Europa. Hovedforklaringen er at OECDtallene ikke var justert for kostnadsnivået for lønnsbasert produksjon, som helsetjenester i vesentlig grad er. I stedet var helseutgiftene justert for kostnadsnivå sterkt påvirket av produkter
importert fra lavkostland, som klær, hvitevarer og elektriske produkter. Prisnivå på slike produkter har ikke økt like mye som norske lønninger sammenlignet med andre land. OECD justerer ikke for slike feilkilder. Resultatet blir stadig mer misvisende. Realiteten er at Norge, ett av verdens rikeste land, har en ressursbruk på helse som faktisk er uvanlig lav. For å komme på toppnivå må helseutgiftene (ikke inkl. hjemmesykepleie og sykehjem) økes med 20 prosent. Også Statistisk sentralbyrå har nå konkludert i tråd med nyere forskning som viser dette. (...)

Hva forteller OECD-tall for helseutgifter?
ssb.no 30.4.2012
OECDs tall for helseutgiftsnivået i Norge har nylig vært omtalt i media. Her redegjør SSB for noen aktuelle spørsmål.

Spørsmål: Hva sier OECD-tallene om nivået på norske helseutgifter sammenlignet med andre land?
Svar: Helseutgifter per innbygger, målt i felles prisnivå, viser at USA bruker klart mest. Deretter kommer Norge tett fulgt av Sveits, Nederland og Luxemburg. Målt på denne måten, bruker Danmark og Sverige noe mindre på helse enn det Norge gjør.

Ser man på helseutgifter som andel av BNP ligger Norge omtrent på OECD-snittet, med mellom 9 og 10 prosent. De andre nordiske landene har også hatt andeler på mellom 9 og 10 prosent, etter 2002, med en liten økning fra 2008 til 2009. I 2009 utgjorde helseutgiftene i Danmark 11,5 prosent av BNP, i Sverige var andelen 10 prosent, i Finland 9,2 prosent, men Norges helseutgifter utgjorde 9,8 prosent. (...)

(Anm: Bruttonasjonalprodukt (BNP) (globalis.no).)

Politikere krever opprydning om helsetall
vg.no 21.4.2012
OPPGITT: - Det er utrolig at regjeringen bruker en retorikk om at Norge ligger på topp i Europa i helseutgifter. Flere forskere har den siste tiden vist at dette ikke stemmer, seier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF).

Både Høyre, KrF og Senterpartiet krever å få klarlagt om Norge bruker mye eller lite penger på helse sammenlignet med andre europeiske land.

Regjeringen har lenge basert sin helsepolitikk på tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) som viser at de norske helseutgiftene er blant de høyeste i verden. Men ifølge flere norske forskere er det tvilsom om tallene stemmer.

- Det er utrolig at regjeringen bruker en retorikk om at Norge ligger på topp i Europa i helseutgifter. Flere forskere har den siste tiden vist at dette ikke stemmer, seier stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) til Nationen. (...)

- Flere leger gjør oss sykere (- Overbehandling i det norske helsevesenet)

- Flere leger gjør oss sykere
nettavisen.no 31.5.2012
Det aller beste er om vi kunne klare oss med jordmoren ved inngangen og presten ved utgangen til livet, sier Inge Lønning.

Vi burde klare oss med jordmor og prest, mener Inge Lønning.

– Det aller beste er om vi kunne klare oss med jordmoren ved inngangen og presten ved utgangen til livet, sier Inge Lønning til Nettavisen

Onsdag talte han på Minervas og Civitas temafrokost om overbehandling i det norske helsevesenet.

Norge får stadig flere leger. Ifølge SSB har det blitt tilført minst 8100 flere legeårsverk i stat og kommune fra 1990 til 2010, og var i 2010 oppe i 21.600.

Overbehandling
Lønning mener at det ikke er noe tvil om at vi overbehandles i Norge. En del av grunnen skal være at pasientene har urealistiske forventninger til hva den medisinske kompetansen klarer

– De forventer at legene skal gjøre noe øyeblikkelig med alle bagateller. Sannheten er at mange dagligdagse plager går over av seg selv og ikke trenger medisinsk behandling i det hele tatt, sier han.

Tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen tok til ordet for flere leger i primærhelsetjenesten og at fastlegene må få mer tid til hver pasient noe som vil føre til færre henvisninger.

– Dette holder ikke stikk. Alle undersøkelser tyder på det motsatte. Vi må slutte å se på helsevesenet som et gode, men heller som et nødvendig onde, sier Lønning. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: "Fee-for-service" (honorar-for-service) fremmer fragmentert omsorg og oppfordrer leger til å gi mer kostbare omsorg, uavhengig av nytteverdi for pasienter (mintankesmie.no).)

- MINDRE ER MER

LESS IS MORE (MINDRE ER MER)
Undertreatment Improves, but Overtreatment Does Not (Underbehandling forbedrer, men overbehandling gjør det ikke)
Editorial (Leder)
JAMA Intern Med. 2013;173(2):93 (Jan 28)
Da vi lanserte "Less is More"-serier, var målsettingen å korrigere det vi ser som en utbredt skjevhet i amerikansk medisin: at mer omsorg (flere diagnostiske tester, flere behandlinger, flere prosedyrer) er bedre omsorg. Idet moderne medisin har fremrakt noen spektakulære intervensjoner, inkludert antibiotika mot infeksjoner, antiretrovirale legemidler til personer med humant immunsviktvirus (HIV), detaljert bildebehandling gjennom computertomografi (CT), og magnetisk resonans tomografi (MR) som fjerner behovet for diagnostisk kirurgi, er det ikke overraskende at leger og deres pasienter tror at flere diagnostiske tester og behandlinger alltid gir bedre omsorg. (When we launched the “Less Is More” series, it was with the goal of correcting what we see as a prevalent bias in American medicine: that more care (more diagnostic tests, more treatments, more procedures) is better care. As modern medicine has produced some spectacular interventions, including antibiotics for infections, antiretroviral agents for persons with human immunodeficiency virus infection, detailed imaging through computed tomography, and magnetic resonance imaging to obviate the need for diagnostic surgery, it is not surprising that physicians and our patients think that more diagnostic tests and treatments are always better.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Italy’s “Doing more does not mean doing better” BMJ 2014;349:g4703 (Published 22 July 2014).)

- FOR MYE MEDISIN

Too much medicine (For mye medisin)
Editor's Choice
BMJ 2013;346:f1328 (27 February 2013)
Det er mye å feire innen medisin og helsetjenester, men det er også mulig å ha for mye av en god ting. Denne uken lanserer vi vår Too Much Medicine-kampanje (www.bmj.com/too-much-medicine). Som forklart i en lederartikkel (doi:10.1136/bmj.f1271) går røttene for kampanjen minst et tiår tilbake til en temautgave vi publiserte i 2002, gjesteredigert av Ray Moynihan, kalt "For mye medisin?" Du kan finne hele saken på bmj.com (www.bmj.com/content/324/7342). Mye av innholdet er like relevant nå som det var kontroversielt den gang. (There’s a great deal to celebrate in medicine and healthcare, but it’s also possible to have too much of a good thing. This week we launch our Too Much Medicine campaign (www.bmj.com/too-much-medicine). As explained in an editorial (doi:10.1136/bmj.f1271), the roots of the campaign go back at least a decade to a theme issue we published in 2002, guest edited by Ray Moynihan, called “Too much medicine?” You can find the entire issue on bmj.com (www.bmj.com/content/324/7342). Much of the content is as relevant now as it was controversial then.)

Siden den gang har bevis på medisinsk overbehandling i rike land vokst med stadig klarere dokumentasjon på skadene og kostnadene av unødvendige intervensjoner. I de siste årene har enkeltpersoner og grupper som ber om moderasjon og skepsis begynt å gå sammen i en form for bevegelse som BMJ nå melder seg inn i. Imponert av JAMA Internal Medicines initiativ "Less is more", ledet av redaktør Rita Redberg, og American Board of Internal Medicine Foundation (doi:10.1136/bmj.f1266), ønsker vi å granske årsaker og mulige tiltak grunnet for mange undersøkelser, overdiagnostikk og overbehandling. (...) (Since then, the evidence of medical excess in rich countries has grown, with increasingly clear documentation of the harms and costs of unnecessary intervention. In the past few years the individuals and groups calling for moderation and scepticism have begun to coalesce into a loose movement, to which the BMJ is now signing up. Impressed by the “Less is more” initiative at JAMA Internal Medicine, led by its editor Rita Redberg, and by the Choosing Wisely initiative set up by the American Board of Internal Medicine Foundation (doi:10.1136/bmj.f1266), we want to explore the causes and potential remedies of overinvestigation, overdiagnosis, and overtreatment.)

Denne ukens tidsskrift heller en dose kaldt vann i blodet på medisinske entusiaster. I en lederartikkel ber Edwin Gale om en seriøs revurdering av bruken av GLP-1 agonister mot diabetes på grunn av sterke bevis på økt forekomst av pankreatitt blant pasienter som tar disse legemidlene (doi:10.1136/bmj.f1263). Han spør om hvorfor legemiddelfirmaene har vært så trege med å handle på signaler og konkluderer med at det å oppfordre legemiddelfirmaer til å overvåke sikkerheten for sine egne produkter gir dem de sterkeste mulige incentiver for ikke å gjøre dette. Og i analyseseksjonen stiller Tom Treasure og Martin Utley spørsmål om nytten av kirurgisk fjerning av lungemetastaser. Bevisene på at disse invasive prosedyrer forbedrer overlevelsen er svake, sier de. De ber om randomiserte studier i stedet for de tvilsomme case-serier som dagens praksis er basert på (doi:10.1136/bmj.f824). Et slik innovativt forsøk er nå på vei takket være en tidligere BMJ-artikkel fra disse forfatterne. (...) (This week’s journal carries its own dose of cold water with which to douse medical enthusiasts. In an editorial, Edwin Gale calls for a serious rethink about the use of GLP-1 agonists in diabetes because of strong evidence of increased rates of pancreatitis among patients taking these drugs (doi:10.1136/bmj.f1263). He asks why drug companies have been so slow to act on the signals and concludes that inviting drug companies to monitor the safety of their own products provides them with the strongest possible incentive for failing to do so. And in the Analysis section, Tom Treasure and Martin Utley question the benefits of surgical removal of pulmonary metastases. The evidence that this invasive procedure improves survival is weak, they say. They call for randomised trials rather than the dubious case series on which current practice is based (doi:10.1136/bmj.f824). One such innovative trial is now under way thanks to a previous BMJ paper from these authors.)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Association of Bile Duct and Gallbladder Diseases With the Use of Incretin-Based Drugs in Patients With Type 2 Diabetes Mellitus. (…) Conclusions and Relevance: The use of GLP-1 analogues was associated with an increased risk of bile duct and gallbladder disease. Physicians should be aware of this potential adverse event when prescribing these drugs.JAMA Intern Med. 2016 Aug 1. [Epub ahead of print].)

- Mer ressurser til helsevesenet, samme utfall

More healthcare, same outcomes
US Editor’s Choice
BMJ 2013;346:f1568 (8 March 2013)
Last week the BMJ launched its Too Much Medicine campaign (www.bmj.com/too-much-medicine). The campaign aims to highlight the “threat to human health posed by overdiagnosis and the waste of resources on unnecessary care.”

To illustrate the point, this week’s BMJ podcast includes an interview with Jack Wennberg, emeritus professor of community and family medicine at the Dartmouth Institute, whose recent research paper looked at the bias associated with frequency of visits by physicians in adjusting for illness, using diagnoses recorded in administrative databases (BMJ 2013;346:f549).

If patients living in one area had more diagnoses than those living in another, and used more care, but had similar mortality rates, you might think that they were simply sicker, but that the extra care they were receiving must be good and making them better. Not so, says the research. In the podcast, Wennberg explains how this flawed logic harmfully perpetuates overdiagnosis and variation in care (www.bmj.com/podcast/2013/03/01/compassion-and-variation). (...)

- Legebetaling må endres

Physician pay must change (Legebetaling må endres)
Editor's Choice - US Editor’s Choice
BMJ 2013;346:f1684 (Published 15 March 2013)
"Vi er nå på et punkt der nivået på bevilgningene til helsevesenet ikke er bærekraftige, og måten leger er betalt på er en av de viktigste pådriverne av våre økende helsekostnader." (...) (“We’re now at a point where the level of spending on healthcare is unsustainable, and the way that doctors are paid is one of the single most important drivers of our escalating healthcare costs.”)

I en dialog med BMJ denne uken (doi:10.1136/bmj.f1540) forteller Miriam Tucker at lønn, selv om den utgjør 20 % av alle helsetjenestekostnader, ikke nødvendigvis er problemet. (Speaking to the BMJ this week (doi:10.1136/bmj.f1540), he tells Miriam Tucker that salary size itself, although making up 20% of all healthcare spending, is not necessarily the problem.)

Det er snarere resultatet av legenes beslutninger som er drevet av et betalingssystem med "Fee-for-service" (honorar-for-service) som belønner handling i stedet for utfall (resultat), som konsumerer 70 %. "Fee-for-service" (honorar-for-service) fremmer fragmentert omsorg og oppfordrer leger til å gi mer kostbare omsorg, uavhengig av nytteverdi for pasienter, sier Schroeder. (Rather, it is the results of doctors’ decisions, fueled by a fee-for-service payment system that rewards action rather than outcome, which consume 70%. “Fee-for-service promotes fragmented care and encourages doctors to provide more and more costly care, regardless of benefit to patients,” said Schroeder.)

Nok en gang tjener det som et eksempel i BMJs kampanje mot for mye medisin (www.bmj.com/too-much-medicine). I hjertet av dagens system ligger et direkte insentiv til å overdiagnose og overbehandle—legers levebrød avhenger av det. Dette ikke for å dømme alle, eller faktisk noen leger, som er en del av dette systemet, men idet de amerikanske helseutgiftene får alle andre nasjoners til å se små ut, er det er en konflikt som pasientene unektelig kan være foruten. (Once again it serves as an example in the BMJ’s campaign against Too Much Medicine (www.bmj.com/too-much-medicine). Right at the heart of the current system is a direct incentive to overdiagnose and overtreat—doctors’ livelihoods depend on it. That is not to judge that all, or indeed any, doctors do game this system, but, as US health spending now dwarfs that of every other nation on earth, it’s a conflict that patients could certainly live without.)

Så hva er svaret? Schroeders kommisjon antyder adopsjonen av verdibaserte faste betalingssystemer som "samlet" betaling, som leger betales for all omsorg som er knyttet til en bestemt betingelse eller episode (for eksempel en hofteerstatning), eller "basishonorar", hvor leger betales et bestemt beløp per pasient og deler den økonomiske risikoen. (So what’s the answer? Schroeder’s commission suggests the adoption of value based fixed payment systems such as “bundled” payment, in which physicians are paid for all of the care related to a specific condition or episode (such as a hip replacement), or “capitation,” in which physicians are paid a specific amount per patient and share in the financial risk.)

Slike systemer er ikke uten egne iboende problemer, men de markerer utvilsomt et skritt i riktig retning. (...) (Such systems are not without inherent problems of their own, but they surely mark a step in the right direction.)

(Anm: Fee-for-service (en.wikipedia.org).)

- Utgifter kunne reduseres hvis leger ble belønnet for bedre helseresultater og ikke selve volumet av omsorg

Medicare spending could be cut if physicians were rewarded for better health outcomes, not sheer volume of care, experts agree (Eksperter er enige om at Medicares utgifter kunne reduseres hvis leger ble belønnet for bedre helseresultater og ikke selve volumet av omsorg)
BMJ 2013;346:f1906 (22 March 2013)
The time is right to deal with the so called “doc fix”—the annual ritual of deferring cuts in Medicare payments to physicians—experts told a congressional briefing on 15 February.

But they were unclear as to how that might be achieved. Most believe that it must be part of a shift in reimbursement that rewards value and improved clinical outcomes. (...)

- Overbehandling kan kureres kun ved utdanning

Overtreatment can be cured only by education (Overbehandling kan kureres kun ved utdanning)
BMJ 2012;345:e6867 (6 November 2012)
Overbehandling som resultat av suboptimalt utvalg av pasienter for behandling i løpet av den diagnostiske prosessen. For nærværende er evidensbasert medisin hovedsakelig opptatt av diagnostisk screening og behandling, spesielt randomiserte kliniske studier. Imidlertid blir kriteriene for diagnose og behandling, og tester nyttig for differensialdiagnoser, ikke valgt på en bevisbasert måte.1 2 Profesjonelle organisasjoner i USA og Storbritannia, National Institute for Health and Clinical Excellence, og Cochrane Collaboration kan derfor ikke gi retningslinjer basert på bevisbasert diagnostikk og utvalgskriterier for behandlinger. Kommersielle organisasjoner bruker også ikke-bevisbaserte utvalgskriterier for å markedsføre sine produkter. (Overtreatment results from suboptimal selection of patients for treatment during the diagnostic process. Currently, evidence based medicine is mainly concerned with diagnostic screening and therapeutics, especially randomised clinical trials. However, the criteria for diagnosis and treatment, and tests useful in differential diagnosis, are not being chosen in an evidence based way.1 2 Professional organisations in the US and UK, the National Institute for Health and Clinical Excellence, and the Cochrane Collaboration therefore cannot provide guidelines based on evidence based diagnostic and treatment selection criteria. Commercial organisations also use non-evidence based treatment selection criteria to promote their products.)

Denne situasjonen kommer til uttrykk i ulike meninger i BMJ den 6. oktober om at pasienter ikke har et intellektuelt grunnlag for å delta i informerte beslutninger,3 4 at kliniske studier vurderer effektiviteten bare hos "gjennomsnittlige" pasienter,5 at profittjag fører til overbehandling,6 og at overbehandling kan øke med kommersialiseringen av NHS.7 Løsningen ligger i hensiktsmessig medisinsk utdannelse. Alle leger bør undervises i hvordan man analyserer kliniske forsøk, slik at de kan finne ut hvilke pasienter som vil ha mest nytte av behandlinger (for eksempel hvilken grad av sykdommens alvorlighetsgrad) og oppnå kriterier behandlingsindikasjoner på en bevisbasert måte.1 8 Hvis General Medical Council og andre nasjonale lovgivende organer, som representerer pasientenes interesser, insisterte på at leger skal trenes i å rettferdiggjøre diagnostisering og behandlingsutvalg på en transparent og eksplisitt måte, kan det bli mer etterspørsel etter forskning til støtte for en slik opplæring. (...) (This situation is reflected by the various opinions in the BMJ of 6 October that patients do not have the intellectual basis to participate in informed decisions,3 4 that clinical trials assess effectiveness only in “average” patients,5 that profit seeking drives overtreatment,6 and that overtreatment may increase with commercialisation of the NHS.7 The solution lies in appropriate medical education. All doctors should be taught how to analyse clinical trials so that they can work out which patients would benefit most from treatment (for example, at what degree of disease severity) and arrive at treatment indication criteria in an evidence based way.1 8 If the General Medical Council and other national regulatory bodies representing patients’ interests insisted on doctors being trained to justify diagnosis and treatment selection in a transparent and explicit way, there might be more demand for research to support such training.)

(Anm: Er leger forskere? (mintankesmie.no).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ 2014;348:g3725 (13 June 2014).)

- Mange medisinske retningslinjer vurderer ikke kostnader

Many medical guidelines don't consider costs (Mange medisinske retningslinjer vurderer ikke kostnader)
reuters.com 7.5.2013
(Reuters Health) - Professional medical societies don't often consider costs when they're developing their treatment guidelines for specific conditions, according to a new study.

Researchers found that just over half of the top medical societies with at least 10,000 members considered costs when developing best practices. The other half either implicitly considered costs or didn't address them at all.

"Even when they said they looked at costs, they didn't seem to have a clear, consistent or rigorous way to do so," said Dr. Steven Pearson, the study's senior author and a visiting scientist in the Department of Bioethics at the National Institutes of Health in Bethesda, Maryland. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Studier finner at depresjon er en ledende risiko for høyere helseutgifter

Depresjon er nest hyppigste årsak til uførhet på verdensbasis
nhi.no 14.11.2013
Depresjon blir nå rangert som nest hyppigste årsak til uførhet på verdensbasis. I tillegg er det en betydelig bidragsyter til andelen selvmord og iskemisk hjertesykdom.

Funnene stammer fra den siste studien om Global Burden og Disease (GBD), som ble publisert i 2010. De nye funnene ble publisert i PLoS Medicine i november 20131.

I GBD-studiene som ble publisert i 1990, var depresjon rangert som den fjerde ledende årsak til uførhet. I GBD-studiene fra 2000 var det den tredje ledende årsak til uførhet. (...)

(Anm: Burden of Depressive Disorders by Country, Sex, Age, and Year: Findings from the Global Burden of Disease Study 2010. PLoS Med 10(11): e1001547 (Published: November 5, 2013).)

Depression bakom funktionsnedsättning
netdoktor.se 6.11.2013
Forskare i Australien har kommit fram till att depression, efter ryggont, är den sjukdom i världen som kostar samhället mest i form av funktionsnedsättning.
Forskarna har sammanställt statistik för något som kallas för ”funktionsjusterade levnadsår” som är ett slags mätverktyg med vars hjälp både fysiska och mentala sjukdomars påverkan på människor kan jämföras.

Även om depression, jämfört med stora folksjukdomar som malaria och HIV, inte leder till många dödsfall, så kan det föra med sig många år av funktionsnedsättning. Forskarna anser därför att depressionssjukdomar borde vara en global prioritet för hälsovården.

Källor: SR.se (http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=5695672), Studiens abstract (http://www.plosmedicine.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pmed.1001547?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+plosmedicine%2FNewArticles+(PLOS+Medicine+-+New+Articles)) (...)

(Anm: Burden of Depressive Disorders by Country, Sex, Age, and Year: Findings from the Global Burden of Disease Study 2010. PLoS Med 10(11): e1001547 (Published: November 5, 2013).)

Study Finds Depression Is A Leading Risk For Higher Health Spending (Studie finner at depresjon er en ledende risiko for høyere helseutgifter)
kaiserhealthnews.org 6.11.2012
Depresjon var den dyreste blant 10 vanlige risikofaktorer linket til høyere helseutgifter for ansatte, ifølge en ny studie av syv firmaer. Studien publisert i Health Affairs fant 10 faktorer - som også inkluderte fedme, høyt blodsukker og høyt blodtrykk - ble knyttet til nesten en fjerdedel av pengene brukt i helsevesenet på ansatte. found that the 10 factors — which also included obesity, high blood sugar and high blood pressure — were associated with nearly a quarter of the money spent on the health care of the workers. (...) (Depression was the most costly among 10 common risk factors linked to higher health spending for employees, according to a new study of seven companies. The study published in Health Affairs found that the 10 factors — which also included obesity, high blood sugar and high blood pressure — were associated with nearly a quarter of the money spent on the health care of the workers.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Depresjon behandles og til og med forhindres med moderat trening (medicalnewstoday.com 30.10.2013).)

Salget av SSRI-preparater beløp seg til 11,9 milliarder doller i 2011

Antidepressants Market to 2018 (Markedet for antidepressiva til 2018)
progressivedigitalmedia.com (14.2.2013)
Det globale markedet for behandling med antidepressiva vokser moderat med et stort potensiale for videre vekst. Til tross for patentutløp og generiske erstatninger vil markedet fortsette å vokse med en moderat vekstrate, idet antidepressiva brukes til behandling av en rekke stemningslidelser med økende forekomst. Antidepressiva er blant de tre mest foreskrevne legemiddelklasser i USA, sammen med kolesterolsenkende og smertestillende legemidler. (The global antidepressants market is growing moderately, with a high potential for further growth. Despite patent expiries and generic substitution, the market will continue to grow at a moderate rate, as antidepressants are widely used for treating a range of mood disorders that are increasing in prevalence. Antidepressants are among the top three most prescribed classes of drugs in the US, along with cholesterol-lowering drugs and painkillers.)

Det globale markedet for behandling med antidepressiva for fire tilstander dekket i denne rapporten - alvorlig depressiv lidelse (MDD), tvangslidelser (OCD), panikklidelser (PD) og generalisert angstlidelse (GAD) - som er estimert til 11,9 milliarder dollar i 2011, etter å ha vokst fra 10,5 milliarder dollar i 2004, med en Compound Annual Growth Rate (CAGR) på 1,7 %. (...) (The global antidepressants market for treating the four conditions covered in this report — Major Depressive Disorder (MDD), Obsessive-Compulsive Disorder (OCD), Panic Disorder (PD), and Generalized Anxiety Disorder (GAD) — was estimated at $11.9 billion in 2011, having grown from $10.5 billion in 2004 at a Compound Annual Growth Rate (CAGR) of 1.7%.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Selv om dødeligheten falt i de fleste fylker i USA så økte likevel kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene fra 1992 til 2006

Even As Mortality Fell In Most US Counties, Female Mortality Nonetheless Rose In 42.8 Percent Of Counties From 1992 To 2006 (Selv om dødeligheten falt i de fleste fylker i USA, økte likevel kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene fra 1992 til 2006)
Health Aff March 2013;32(3):451-458
Abstrakt Forskere sporer økende variasjoner i helseresultater i fylker i USA, men nåværende rangeringsmetoder gjenspeiler ikke endringer i helseresultater over tid. Vi undersøkte trender for mannlig og kvinnelig dødelighet fra 1992–96 til 2002-06 i 3 140 fylker i USA. Vi fant økt kvinnelig dødelighet i 42,8 prosent av fylkene, mens mannlig dødelighet økte i bare 3,4 prosent. Flere faktorer var involvert, inkludert høyere utdanningsnivåer, men ikke i sør eller vest, og lavt antall røykere, var assosiert med lavere dødelighet. Medisinske omsorgsvariabler, for eksempel omfang av primære omsorgsleverandører, ble ikke assosiert med lavere rater. Disse funnene tyder på at bedre helseresultater over hele USA vil kreve økte offentlige og private investeringer mht. spesifikke sosiale og miljømessige i forhold – mer enn bare fokus på tilgang til omsorg eller individuell helseatferd. (...) (Abstract Researchers increasingly track variations in health outcomes across counties in the United States, but current ranking methods do not reflect changes in health outcomes over time. We examined trends in male and female mortality rates from 1992–96 to 2002–06 in 3,140 US counties. We found that female mortality rates increased in 42.8 percent of counties, while male mortality rates increased in only 3.4 percent. Several factors, including higher education levels, not being in the South or West, and low smoking rates, were associated with lower mortality rates. Medical care variables, such as proportions of primary care providers, were not associated with lower rates. These findings suggest that improving health outcomes across the United States will require increased public and private investment in the social and environmental determinants of health—beyond an exclusive focus on access to care or individual health behavior.)

(Anm: I alle grupper av samfunnet lever den yngre generasjonen lenger enn den eldre. Men nå er trenden brutt for én gruppe: Hvite kvinner i 40- og 50-årene. (…) Mot normal utvikling. Blant afroamerikanere, latinamerikanere og den eldre garde hvite amerikanere har levealderen vokst jevnt og trutt. Men for hvite kvinner, som burde være midt i livet, har levealderen fått seg en kraftig knekk. I en av de hardest rammede gruppene, hvite kvinner i slutten av 40-årene som bor på landsbygda eller i småbyer, har antallet som dør unormalt tidlig økt med 30 prosent. (aftenposten.no 22.4.2016).)

- Kvinners dødelighet forverres i deler av nordlige og sentrale Wisconsin, ifølge UW-studie

Women's mortality rates worsen in parts of north, central Wisconsin, UW study says (Kvinners dødelighet forverres i deler av nordlige og sentrale Wisconsin, ifølge UW-studie)
jsonline.com 4.3.2013
Mens dødeligheten generelt har falt i USA de siste to tiårene, avslører en dypere fylke etter fylke analyse av to forskere ved University of Wisconsin-Madison et overraskende ulike resultat for kvinner, både i Wisconsin og andre steder. (While death rates generally have fallen in the United States over the past two decades, a deeper, county-by-county analysis by two University of Wisconsin-Madison researchers reveals a surprisingly different outcome for women, both in Wisconsin and elsewhere.)

Kvinnelig dødelighet før fylte 75 år steg faktisk med 43 % i amerikanske fylker - inkludert landområder i vestlig sentrale og nordlige Wisconsin - mellom 1992 og 2006, ifølge en studie av UW-Madison Population Health Institute publisert mandag i tidsskriftet Health Affairs. (Female death rates before age 75 actually rose in 43% of U.S. counties - including a forested swath of west-central and northern Wisconsin - between 1992 and 2006, according to a UW-Madison Population Health Institute study published Monday in the journal Health Affairs.)

Samtidig gikk dødeligheten blant menn ned i Wisconsin Wales, og mye av landet. (Meanwhile, death rates among men declined in every Wisconsin county, and throughout much of the country.)

Kvinne dødeligheten økte i 1 224 fylker i landet, sammenliknet med en økning i 108 fylker for menn. (Female mortality rates increased in 1,224 counties nationwide, compared with an increase in 108 counties for men.)

Studien reiser flere spørsmål enn svar, men det er den første som undersøkee forholdet mellom sosioøkonomiske og atferdsmessige faktorer og dødelighet på fylkesnivå. (The study raises more questions than it answers, but it's the first to examine the relationship between socioeconomic and behavioral factors and mortality at a county level)

A college degree, higher median household income, Hispanic ethnicity, not smoking, and living in a higher population density area were among the factors the study associated with lower mortality rates for both men and women.

Which part of the country you live in may matter, too. For women, liv ing in counties in the South and West was associated with a 6% higher mortality rate than living in the Northeast, according to the study.

Focusing broadly on death rates tied to cancer and heart disease doesn't address other underlying issues driving mortality rates among men and women, said study author David Kindig, professor emeritus of population health sciences and founder of the Population Health Institute at the UW-Madison School of Medicine and Public Health.

"In general, we assume people are getting healthier and living longer, but that's not necessarily true for women," added study co-author Erika Cheng, a doctoral candidate and research assistant in the Department of Population Health Sciences.

"Vi ble sjokkert," sa Kindig om sine resultater om den økte dødeligheten blant kvinner. "Vi tror dødelighet gradvis bedres, men det er i stor grad fordi vi ser på statlige og nasjonale data.... Vi ble overrasket over på omfanget av forverringen når du ser på det etter fylke, og at det var så mye sterkere for kvinner." (...) ("We were shocked," Kindig said of their findings of increased mortality among women. "We think mortality rates gradually are getting better, but that's largely because we look at state and national data. . . . We were surprised at the extent of the worsening when you look at it by county, and that it was so much stronger for females.")

(Anm: County Health Rankings (countyhealthrankings.org).)

- Papirarbeid koster pleie- og omsorgssektoren 5 milliarder

Jobber overtid for å rapportere
aftenposten.no 29.9.2012
Nesten 10 000 årsverk brukes på rapportering, men mye blir aldri lest. Det bryter ned motivasjonen til pleierne.

Flere ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten er frustrert over at det de rapporterer og dokumenterer, ikke blir lest.

– Flere steder jobbes det overtid for å få gjort rapporteringsog dokumentasjonsarbeidet. Andre steder forteller informantene at tidsmangel fører til at rapporteringen blir mangelfull. De ansatte opplever tidspresset belastende. De mener at dette skyldes lav bemanning, forklarer Gjertsen.

I går skrev Aftenposten at Nordlandsforskning, på oppdrag fra KS, har gjennomført en undersøkelse blant de ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten om hvor mye tid de bruker på papirarbeid. Den viser at nær 10 000 årsverk går med til rapportering, årsverk til en verdi av nesten 5 milliarder kroner. Men hva skjer med det som blir rapportert og dokumentert. Blir det lest?

Bekymringsfullt Ifølge rapporten fra Nordlandsforskning sier flere av dem som er intervjuet, at mye av det som dokumenteres og rapporteres, ikke blir lest eller fulgt opp. Det bryter ned motivasjonen. (…)

Nesten 10.000 årsverk på rapportering og dokumentasjon: Rapporteringen blir sjelden lest
aftenposten.no 28.9.2012
Flere ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten er frustrerte over at det de rapporterer og dokumenterer ikke blir lest.

I dag skriver Aftenposten at Kommunenes Sentralforbund har gjennomført en undersøkelse blant de ansatte på sykehjem og i pleie- og omsorgstjenesten om rapportering.

Den viser at nær 10.000 årsverk går med til rapportering, årsverk til en verdi av nesten 5 milliarder kroner.

Men hva skjer med det som blir rapportert og dokumentert. Blir det lest? (...)

Bekymringsfullt
Ifølge rapporten fra Nordlandsforskning sier flere av dem som er intervjuet at mye av det som dokumenteres og rapporteres ikke blir lest eller fulgt opp. Det bryter ned motivasjonen. (...)

Papirarbeid koster 5 milliarder
aftenposten.no 28.9.2012
Rapportering og dokumentasjon tar stadig mer av tiden fra ansatte i pleie- og omsorgssektoren, som her ved Akerselva sykehjem i Oslo.

Hvor mye av denne rapporteringen er rett og slett bortkastet? Etter mange henvendelser fra medlemmer ville KS finne ut av det. Svaret overrasket dem.

På Akerselva sykehjem i Oslo stimler de hvitkledde sammen på rapporteringsrommet. Her er det overlevering mellom skiftene flere ganger hver eneste dag. Hvilke pasienter trenger spesiell oppfølging? Hvem har ikke fått i seg medisinene? Og hvorfor? Hvilke tilbud har hver enkelt pasient fått?

Det er mange spørsmål som skal besvares, og alle svarene skal dokumenteres.

Ifølge en ny studie som Nordlandsforskning har gjort på oppdrag fra kommunenes interesseorganisasjon, KS, har byråkratiet i pleie- og omsorgssektoren est ut de siste årene. (...)

Høye kostnader
Svarene er slik: I gjennomsnitt bruker en ansatt i pleie- og omsorgssektoren 8 timer og 23 minutter i uken til rapportering og dokumentasjon. Det betyr at dette arbeidet legger beslag på 9812 kommunale årsverk, noe som tilsvarer lønnskostnader på 4,9 milliarder kroner.

En viktig årsak til at det nå brukes mer tid enn før på rapportering og dokumentasjon, er at økte pasientrettigheter gjør at kommunene i langt større grad må kunne dokumentere at de har fulgt regelverket. (...)

Avdekker avvik
- Ansatte på alle nivåer opplever rapporterings- og dokumentasjonsarbeid som nødvendig. De har litt ulik motivasjon for denne konklusjonen. De ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste mener det er nødvendig for å kunne avdekke avvik og gi god hjelp til pasientene, og for å kunne følge opp behandling. I kommuneadministrasjonen oppleves det som nødvendig for å ha oversikt over ressursbruk og for å kunne dokumentere det som er gjort, i tilfelle det kommer klager, forteller seniorforsker Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning.

Konklusjonen overrasket KS.

- Jeg hadde faktisk ventet at det skulle være et mer negativt bilde, at de som svarte på ulike nivåer i pleie- og omsorgssektoren ville vise oss hvor det går veldig mye uproduktiv tid, sier KS-direktør Helge Eide.

- Når rapportering og dokumentasjon oppleves som nyttig, er det positivt, for da er det sammenheng mellom ressursbruk og resultat. Men nå sier ikke denne studien at alle disse timene er brukt fornuftig. Det pekes på muligheter for å spare tid, sier Eide, og påpeker at selv små endringer har store utslag når tallene er så store. (...)

(Anm: Tidsbruk og byråkrati i pleie- og omsorgstjenestene. En studie av omfang, nytte og kostnader ved rapporterings- og dokumentasjonsarbeid i kommunale pleie- og omsorgstjenester. (nordlandsforskning.no 28.9.2012).)

Demente får minimal hjelp
nrk.no 10.8.2006
Halvparten av alle eldre mennesker med demens bor hjemme og får minimal hjelp utenfra, viser en undersøkelse.

Årsaken er at de må forholde seg til mange pleiere i løpet av én uke.

I tillegg har ikke hjemmetjenesten tid til å hjelpe alle like godt.

Dette kommer frem i kartleggingen, som er gjort av Nasjonalt Kompetansesenter for Aldersdemens. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Helsefeltets strateger

Helsefeltets strateger
Kronikk - R Slagstad
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1479-85 (26.6.2012)
Helsetjenesten er i økende grad blitt underlagt byråkratisk styring. Byråkratene har ikke handlet mot politikernes vilje, for politikerne har ikke hatt noen betydningsfull egenvilje. De er snarere blitt en slags saksbehandlere for politikkutformende byråkrater. I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt. (...)

Konsulentbransjens halvkompetanse
I statsvitenskapelig litteratur har det vært vanlig å omtale forvaltningen som premissleverandører for politikerne. Oslo universitetssykehus illustrerer en tendens som ingenlunde er ny, men som åpenbart ekspanderer sterkt: konsulentbransjen som premissleverandører for forvaltningen. McKinsey var en sentral premissleverandør for Oslo-prosessen, også med sine organisasjonsmodeller, først ved fusjonen Rikshospitalet-Radiumhospitalet, dernest i selve hovedstadsprosessen. (...)

Offentlighetsallergi
Maktutrederne Tom Christensen og Per Lægreid konstaterte at gjennomslaget for «New Public Management» (NPM) i det norske systemet kom gradvis og mer forsiktig enn i sentrale angloamerikanske land. Grunnen var kulturelle tradisjoner som var lite kompatible med «New Public Management». Dette endret seg fra midten av 1990-årene, da Norge ble «en mer ivrig reformator». «New Public Management» var blitt «et virus som har satt seg fast i forvaltningsapparatet». Maktutrederne hevdet med et statsvitenskapelig understatement at det var vanskelig å konkludere med at «New Public Managment» «ikke har negative sidevirkninger, f.eks. på mulighetene for politisk styring og demokratisk kontroll» (14). (...)

- Toyota-metode kan spare sykehus for milliarder

Toyota-metode kan spare sygehuse milliarder
b.dk 26.3.2012
Det danske sundhedsvæsen kan hente op mod 15 mia. kr. om året med LEAN-metoder, vurderer tidligere dansk chef for svensk storsygehus. Regionsformand er positiv.

15 milliarder kroner.
Så meget kan danske sygehuse spare - og patienterne kan i tilgift få hurtigere behandling - hvis sundhedsvæsenet i stor skala begynder at gøre brug af en særlig produktionsmetode, som er udviklet på de japanske Toyota-fabrikker med det formål at producere biler i lyntempo.

Det vurderer den tidligere danske direktør for Skånes Universitetssjukhus Bent Christensen, der hentede 400 mio. sv. kroner ved at rationalisere arbejdsgangene på det svenske storsygehus efter inspiration fra den japanske metode, kaldet LEAN (trimmet, red.).

»I Skåne lå forbedringspotentialet i snit på 15 pct., og jeg ser intet til hinder for, at man kan opnå forbedringer i samme størrelsesorden i det danske sundhedsvæsen. Hvis topledelserne på sygehusene og regionsgårdene vil engagere sig 100 pct. i det, vil der kunne hentes op til 15 mia. danske kroner i rationaliseringsgevinster ud af det danske sundhedsvæsens samlede budget på godt 100 mia. kroner,« siger Bent Christensen.

Metoden går ud på at granske alle arbejdsgange, der indgår i et patientforløb, og skære alle de aktiviteter væk, som er overflødige og ikke har nogen værdi for patienten. Det kan være at droppe nogle henvisningsblanketter eller samle specialister på ét sted, så patienterne slipper for at blive sendt rundt mellem et hav af afdelinger og forskellige funktioner. (...)

- Helsetjenesten mangler dirigenter

Helsetjenesten mangler dirigenter
Bjarne Hjeltnes lektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, Geir Sverre Braut assisterende direktør, Statens Helsetilsyn
aftenposten.no 20.4.2012
Helse-Norge. Dette er kjernen i vår uro: Fravær av et system som sikrer kvalitet i grenseflaten mellom pasient og behandler – et system med pasienten og ikke byråkraten i fokus.

Den ene av oss har måttet følge sine to sønner den siste veien av deres korte liv, med tett kontakt med helsetjenesten. Den andre har i en årrekke hatt sitt hovedvirke knyttet til tilsyn med den samme helsetjenesten. Vi har begge helsefaglig utdanning, og vi har i flere tiår arbeidet med utdanning av helsepersonell på ulike nivåer. Selv om våre utgangspunkter er ganske ulike, ender samtalene våre alltid opp i en felles uro for sviktende profesjonalitet og mangelfull faglighet i styringen av tjenestetilbudet. Denne kronikken handler om denne uroen. (...)

Symfoniorkester
Et litt enkelt bilde kan kanskje være sykehusposten som symfoniorkester. Det trengs en tydelig og dyktig dirigent, med klare faglige mål, for å sikre at individualistiske musikere med virtuose egenskaper kan spille sammen til andres og egen glede.

Slike dirigenter er mangelvare på klinisk nivå i den norske helsetjenesten i dag. (...)

- Sykehuslederne kan bli mer effektive

Ti myter om fremtidens helsevesen
Olav Melbergførsteamanuensis i helseøkonomi, Universitetet i Oslo, Lars Erik Kjekshusførsteamanuensis i organisasjon og ledelse, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 1.6.2012
Helse. Fremtidens helsevesen er avhengig av at vi avkler mytene og forholder oss til nye trender. (...)

Fremtidens helsevesen er avhengig av at vi avkler mytene og forholder oss reflektert til nye trender. En rekke utfordringer i finansiering, prioritering og organisering i fremtidens helsevesen er dilemmaer som ikke har entydige løsninger men som blir enda vanskeligere å løse om de blir møtt med svart-hvitt tenkning og mytedannelser. (...)

Sykehuslederne kan bli mer effektive
p4.no 30.5.2012
P4 (Lillehammer): Landets sykehusledere mener de kan oppnå vesentlige forbedringer i Sykehus-Norge - uten mer penger.

Hør lyd: undefined

Det kommer fram i en ny undersøkelse, hvor 1000 av lederne ved sykehus i hele landet har svart om kvaliteten og kompetansen ved sykehusene.

Et overveiende flertall tror de kunne vært med på å drive mer effektivt, samtidig som pasientsikkerheten blir høyere, skriver Aftenposten. (...)

- Pensjon og trygd spiser fire av ti kroner i statsbudsjettet

Pensjon og trygd spiser fire av ti kroner i statsbudsjettet
nrk.no 30.5.2011
Aps finanspolitiske talsmann er bekymret over at velferdsutgiftene i Norge tar en for stor del av statsbudsjettet.

Gode pensjon-, trygde-, og støtteordninger er bestemte, ikke bevilgede utgifter. I år går fire av ti statsbudsjettkroner til regelstyrte ytelser, får NRK opplyst.

Pengene kan dermed ikke prioriteres ulikt av de forskjellige partiene, og politikernes årlige handlingsrom blir mindre. (...)

– Vokser mindre enn ellers
Regjeringen la fredag frem uførereformen. Denne viser at de rødgrønne ikke har minket de regelstyrte utgiftene på statsbudsjettet. Men på sikt skal økningen bli mindre, opplyser statsminister Jens Stoltenberg.

– De vokser mindre enn de ellers ville ha gjort, fordi vi greier å gjøre gjeldende for både de som har vært uføre og de som har vært yrkesaktive - de endringene som ligger i alders- og pensjonsreformen, sier Stoltenberg. (...)

Christian Tybring-Gjedde i Frp lar seg ikke imponere av Aps taktikk. (...)

Frp tror lavere skatt får flere i jobb. De vil øke oljepengebruk til investeringer, ikke regelstyrte utgifter. (...)

– Utgangspunktet her var at Arbeiderpartiet har styrt i seks år og de klarer ikke å få ned forbruksveksten. Så sier det samme partiet at alternative løsninger er totalt feil, men de har ikke noe svar på hvordan de skal få det bedre. Da er det kanskje greit å ta litt selvkritikk og ha litt selvinnsikt, og si at «okay, muligens har vi ikke så totalt rett som vi trodde», sier Tybring-Gjedde. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Forebyggelse er ikke bare bedre enn kur, det er også billigere og mer medmenneskelig

Rapport: Halvparten av nordmenn er overvektige
aftenposten.no 30.5.2014
Nesten 20 prosent av oss lider av fedme

Over halvparten av Norges befolkning er overvektig, viser en internasjonal studie som ble publisert torsdag. Og nesten 20 prosent lider av fedme.

Studien, som ble publisert i fagtidsskriftet The Lancet, viser at 58 prosent av norske menn og 47 prosent av kvinnene hadde en kroppsmasseindeks (BMI) over 25 i 2013, skriver Dagbladet.  (…)

(Anm: Global, regional, and national prevalence of overweight and obesity in children and adults during 1980—2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013. The Lancet 2014 ( Early Online Publication, 29 May 2014).)

Nordmenn sitter seg syke
nrk.no 3.4.2012
Se video: Nordmenns fysiske form er lite å skryte av, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

– Mange her i landet er i så dårlig form at det går på helsa løs. Det trengs en nasjonal slagplan for å få folk i bedre form, mener professor ved Norges idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.

Hun er nestleder i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som skal gi myndighetene råd. I brev til statsministeren og en rekke statsråder advarer rådet mot «et alarmerende lavt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen» og etterlyser et nasjonalt krafttak for å rette på situasjonen.

Les også: Vil ha flere stier og gratis naturloser

– Den fysiske formen her til lands er ikke noe å skryte av. Bare tjue prosent av voksne er fysisk aktive en halv time om dagen, og halvparten av 15-åringene er fysisk aktive den anbefalte timen hver dag. 15-åringene sitter 40 timer i uka foran skjermen, så de sitter seg syke. Dette kommer vi til å merke konsekvensene av om bare noen få år.

– Hvilke konsekvenser?

– Inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for nesten alle livsstilssykdommene, som overvekt, diabetes, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. (...)

…And the only side-effects are good ones (...Og de eneste sideeffekter er positive)
The Lancet Oncology 2011;12(10):924-925 (September)
If we want to bend the cost curve—ie, reduce the rate of annual increases in health-care spending—many effective ways are outlined in the Commission for The Lancet Oncology1 and in other recent reports.2 However, one of the simplest yet most cost-effective approach may be encouraging patients to eat and live more healthfully.

Prevention is not only better than cure, it's also cheaper and more compassionate. (Forebyggelse er ikke bare bedre enn kur, det er også billigere og mer medmenneskelig)

Last year, US$2•5 trillion were spent on medical care in the USA, 95—98% of which was spent to treat disease after it had already occurred.3 Chronic diseases, including cancer, account for 75% of health-care costs, yet these diseases may often be prevented or beneficially affected by making comprehensive lifestyle changes. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Fysisk inaktivitet og fedme øger risiko for kroniske smerter
arbejdsmiljoviden.dk 28.6.2011
Kombinationen af manglende motion og overvægt er forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg, nakke og skuldre i den voksne befolkning. Det viser norsk undersøgelse.

Sammenhæng mellem motion, BMI og kroniske smerter
Fysisk inaktivitet og høj BMI er i den almindelige voksne befolkning forbundet med en øget risiko for kroniske smerter i lænderyg samt i nakke og skuldre.

Det viser resultaterne af et studie i Norge, hvor forskere har fulgt ca. 30.000 mænd og kvinder over en tiårig periode.

Smerter koster dyrt
Kroniske smerter i bevægeapparatet udgør en stor samfundsøkonomisk udfordring, og derfor er det afgørende at kunne dokumentere, hvilke forebyggende foranstaltninger, det er berettiget at sætte i værk.

Forskernes formål med undersøgelsen var at lave en undersøgelse af sammenhængen mellem motion, BMI (Body Mass Index) og risikoen for at udvikle kroniske smerter i lænderyggen samt i nakke og skuldre. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- Legemiddelsikkerhet: rapporteringssystemer for allmennheten

Drug safety: reporting systems for the general public (Legemiddelsikkerhet: rapporteringssystemer for allmennheten)
Editorial
BMJ 2012;345:e4916 (7 August)
WHO’s latest guidance is relevant to developed and developing countries

Harms from drugs are an important cause of morbidity, mortality, and extra costs to healthcare.1 Such costs are high in developed countries—the average treatment costs of a single adverse drug reaction in Germany were recently estimated to be €2250 (£1766; $2762).2 The costs to healthcare delivery in developing countries could be even greater, because real harm to even a few patients can destroy the credibility and success of an important public health programme. Public concern about adverse effects of drugs can spread rapidly and is difficult to refute in the absence of good data.3 4 The latest guidance on monitoring the safety of drugs from the World Health Organization focuses on planning and implementing adverse drug reaction systems for the general public and will probably make an important contribution to pharmacovigilance strategies.5

Spontaneous reporting systems remain a core element of pharmacovigilance—the science and activities relating to the detection, assessment, understanding, and prevention of adverse effects or any other drug related problem. But is the WHO report relevant to countries with an existing consumer reporting scheme (Australia, Canada, Denmark, Netherlands, Sweden, United Kingdom, and United States) or only to those who are yet to establish one? The answer, it seems, is yes. (...)

(Anm: Bivirkninger symptomer og sykdommer (mintankesmie.no).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

Dålig koll på biverkningar
dagensmedicin.se 21.11.2011
Medvetenheten kring medicinernas biverkningar på patienterna är låg bland akutsjukhusen, få vet hur vanligt det är.

Sveriges Radios program Kaliber har kontaktat 50 akutsjukhus över hela landet. Av de 40 som svarade var det bara fyra som visste om hur vanligt det är att patienterna blivit sjuka på grund av mediciner.

Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna, har forskat på patienter som läggs in på grund av läkemedel.

– Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdssammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger hon till Sveriges Radio. (...)

- Amerikansk studie advarer mot kostnader og data for effektvitet for legemidler

US study warns drugmakers over cost/effectiveness data (Amerikansk studie advarer mot kostnader og data for effektvitet for legemidler)
pharmatimes.com 22.5.2012
Only 5% of US health insurers are "very confident" in the economic data provided by drugmakers about their products - with 44% saying they are "not at all confident" - and just 7% are very confident about the comparative effectiveness data supplied by firms about their drugs, a new study shows.

However, to be considered for placement on their drug formularies, 82% of health plans interviewed by the Health Research Institute (HRI) at PricewaterhouseCoopers (PwC) US said manufacturers must demonstrate a clear clinical benefit for their products compared with current branded and generic treatments, and 78% demand clear proof of cost savings.

Obtaining more useful information through collaborative data-sharing has been hampered by a history of mistrust and misalignment between health insurers and drug companies, the HRI reports. By three to one, insurers characterise their relationship with drugmakers as 'transactional" versus "collaborative," and nearly 60% of insurers say they expect no change in this relationship.

Consequently, 52% of insurers said they rely on independent data to evaluate drug effectiveness. They also report that the three most influential factors used by health plans when making formulary decisions are: - the availability of a generic equivalent; - physicians' opinions; and - regulatory guidance.
Moreover, 16% of the health insurers interviewed said they have adopted new payment and contracting arrangements such as outcomes-based payments, risk-sharing agreements and bundled payments with pharmaceutical companies, and of those that haven't, 37% say they expect to adopt them within the next three years.

"Pharmaceutical and life sciences companies are now collaborating with payers and providers to achieve better patient outcomes and bend the healthcare cost curve. Those that can effectively demonstrate value in non-traditional ways have an opportunity to gain market share in a very competitive market for prescription drugs," said Douglas Strang, PwC US pharmaceutical and life sciences advisory co-leader.

"Meeting new expectations of value in healthcare affects how drugs will be researched, marketed, manufactured and priced in the future, and first movers will have an advantage," he adds.

Brand-name drugmakers are fighting for a shrinking share of premium real estate on prescription drug formularies, and a shift in consumer and prescriber drug preferences could hurt revenues for pharmaceutical and life sciences companies in the US which do not accelerate their efforts to provide value and build trust with other health organizations, the study warns. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at d