Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har også oppgåver frå Kommunal- og regionaldepartementet. (helsedirektoratet.no)

Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet (kunnskapssenteret.no)

SHdir blir til Helsedirektoratet (helserevyen.no 12.2.2008)

Piller og ansvarsfraskrivelse (- Hvor er dokumentasjonen?) (nrk.no 11.11.2013)

Vi vet ikke hva denne eksplosjonen i behovet for sykehusbehandling kommer av. Det økende rusmiddelmisbruket i befolkningen er sikkert en av årsakene, mer enn 50 % av pasientene i sykehusene har både en psykiatrisk lidelse og et rusproblem. (dagsavisen.no 23.11.2005)

Riksrevisjonen: Helsedirektoratet kan ikke dokumentere hvordan 26 mrd er brukt (aftenposten.no 25.10.2012)

Nye retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (shdir.no 14.2.2008)

- Betaler millioner for medieoppslag.

Betaler millioner for medieoppslag
dn.no 18.3.2016
Helsedirektoratet har brukt over 1,3 millioner kroner på betalte artikler og videoer i gratis­avisen Natt & Dag og VGs nettutgave det siste halvåret.

Kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné i Helsedirektoratet forsvarer direktoratets bruk av reklamekroner på innholdsmarkedsføring. – Det er langt billigere enn tv-reklame, sier hun. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

- Reagerer på Helsedirektoratets bruk av PR-byrå: - De har jo 673 ansatte (…) hvorav 10 jobber i kommunikasjonsavdelingen. (- Den økonomiske rammen var 1,5 millioner kroner for fem ukers arbeid.)

(Anm: Utenlandsstudenter. Reagerer på Helsedirektoratets bruk av PR-byrå: - De har jo 673 ansatte. Helsedirektoratet leide inn PR-byrå til å utvikle kommunikasjonsstrategi om godkjenning av utdanningen til norske studenter i utlandet. Den økonomiske rammen var 1,5 millioner kroner for fem ukers arbeid. Stortingspolitikerne stiller seg undrende til at ikke oppgaven kunne løses av Helsedirektoratets stab på 673 ansatte, hvorav 10 jobber i kommunikasjonsavdelingen. (dagbladet.no 7.11.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle.

(Anm: Kronikk: Kristin Skutle, spesialrådgiver, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus og Bærum kommune - Karin Borgen, spesialrådgiver ved Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling ved OUS og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet - Torunn Wibe, fagkonsulent ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo - Malene Wøhlk Gundersen, universitetsbibliotekar ved Læringssenter og bibliotek, Høgskolen i Oslo og Akershus - Brynjar Fure, forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Institutt for samfunnsmedisin, UiTFagprosedyrer i kommunene. Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.)

(Anm: Har mental helselov sett sine bedre dager? (Has the Mental Health Act had its day?) (Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)  BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen.

(Anm: – Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han (…) – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste? – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- 25.000 eldre blir utsatt for vold og overgrep – bare 54 har varslet om hjelp i år. (- Dette bekymrer ikke Helsedirektoratet, som flere ganger har avslått søknader om støtte til nasjonale opplysningskampanjer.)

(Anm: 25.000 eldre blir utsatt for vold og overgrep – bare 54 har varslet om hjelp i år. Den nasjonale kontakttelefonen for eldre voldsofre støver ned i en perm på legevakten i Oslo. Eldreforsker Astrid Sandmoe slakter myndighetenes tilbud. Den døgnåpne akutttjenesten svarer på rundt 30.000 henvendelser fra Osloborgere som trenger hjelp i løpet av året, men på den nasjonale kontakttelefonen, som legevakten også har fått ansvaret for, er det stort sett dørgende stille. Dette bekymrer ikke Helsedirektoratet, som flere ganger har avslått søknader om støtte til nasjonale opplysningskampanjer. (tv2.no 19.7.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Psykisk helsevern prioritert lavere enn somatisk virksomhet. Ingen av de regionale helseforetakene har full måloppnåelse for prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling i 2016.

(Anm: Psykisk helsevern prioritert lavere enn somatisk virksomhet. Ingen av de regionale helseforetakene har full måloppnåelse for prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling i 2016. (…) Analysene presenteres i notatet Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) 2016 «Den gylne regel», som er en del av Helsedirektoratets prosjekt SAMDATA Spesialisthelsetjenetesten 2016. (helsedirektoratet.no 24.8.2017).)

- Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. (- Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK.)

(Anm: Helsedirektoratet er bekymret: Store kvalitetsforskjeller på norske sykehus. Lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet du bor, og hvor mye du tjener, har lenge vært et sentralt politisk mål. Likevel viser tall fra Helsedirektoratet at tilsynelatende like pasienter kan få helt ulike tilbud avhengig av hvor i landet de befinner seg. – Det uheldige er at dette har direkte konsekvenser for enkeltpasienter, sier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet. Direktoratet har sett på spesialhelsetjenesten over tid, og de har gjort klare funn: I utgangspunktet like pasienter kan få helt ulike tilbud, basert på hvor de befinner seg i landet, forteller Guldvog. – Dette vil kunne oppleves som urettferdig, men det kan også være uttrykk for en kvalitetssvikt. – Jeg er urolig for at forskjellene i sykehus-Norge er så store som de er, sier en tydelig helsedirektør til NRK. (nrk.no 21.9.2017).)

- Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre.

(Anm: Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre. – Vi skriv ut for mykje, og må ta vår del av ansvaret, seier lege, Petter Brelin. (…) UGREITT: Legen Egil Schistad jobbar på Ålesund Behandlingssenter, kor dei behandlar rus og avhenge. Han ser dagleg pasientar på behandling for B-preparat. (…) Vurder nasjonal kampanje. Helsedirektoratet er kjent med utfordringa, og seier dei får førespurnader om B-preparat. – Vi får tilbakemelding om at det er eit problem for forholdsvis mange pasientar, seier Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet. Det kan godt hende at direktoratet burde gjort meir. Vi vurderer det heile tida, men enn så lenge har ikkje vi fått noko oppdrag om å gjere det, seier han. (…) GJER MYKJE: Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet meiner dei gjer mykje for å informere om desse medikamenta. Ifølge Mikaelsen viser ei undersøking at folk veit mykje om vanedannande medisin. (nrk.no 31.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

-  Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader.

(Anm: Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader. Editorial. The third global patient safety challenge: tackling medication-related harm. The World Health Organization (WHO) has announced its third global patient safety challenge,1 which aims to reduce the global burden of iatrogenic medication-related harm by 50% within five years. The intention is to match the global reach and impact of the two earlier global patient safety challenges: Clean care is safer care and Safe surgery saves lives.2,3 The third challenge, Medication without harm, invites health ministers to initiate national plans addressing four domains of medication safety: engaging patients and the public; medication as products; education, training and monitoring of health-care professionals; and systems and practices of medication management. This challenge also commits WHO to using its convening and coordinating powers to drive forward a range of global actions on medication safety.4 Bull World Health Organ 2017;95:546–546A.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Helseminister Bent Høie lover større satsing for å hindre overgrep mot eldre. (- Bent Høie innrømmer at han ikke er fornøyd med tilbudet slik det er i dag. – Her burde man informert bedre om at det finnes et sånt tilbud, sier han til TV 2.)

(Anm: Ble utfordret: Helseminister Bent Høie lover større satsing for å hindre overgrep mot eldre. 25.000 eldre blir utsatt for vold og overgrep i Norge, men den nasjonale kontakttelefonen for eldre voldsofre støver ned. Nå vil Bent Høie ta tak i problemet. Helseminister Bent Høye lover nå å sette inn tiltak å gjøre Kontakttelefonen for eldre voldsoffer mer kjent. Kontakttelefonen er det enste nasjonale tilbudet rettet spesielt mot eldre, som er utsatt for vold og overgrep fra sine nærmeste og i institusjoner. TV 2 har tidligere fortalt at bare 54 personer ringte telefonen første halvår i år – det er i snitt to ganger i uken. – Jeg syntes det høres ut som et veldig lavt tall, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. (…) – Politikerne har sviktet de eldre. Rundt 25.000 eldre over 66 år i Norge blir utsatt for vold, trusler og seksuelle overgrep i hjemmene sine, anslår eldreforsker Astrid Sandmoe. – Det er rundt 25.000 hjemmeboende eldre i Norge som utsettes for én eller flere typer overgrep. Det er snakk om alt fra fysisk, psykisk, økonomisk og seksualisert vold, oftest påført av familie. Det er grunn til å tro at det foregår veldig mye mer vold og overgrep mot eldre enn hva vi er klar over, sier hun. (…) Bent Høie innrømmer at han ikke er fornøyd med tilbudet slik det er i dag. – Her burde man informert bedre om at det finnes et sånt tilbud, sier han til TV 2. (…) – Det er fortsatt nødvendig å ha en slik kontakttelefonen fordi i den aldersgruppen, så er mange nok mer fortrolig med å ta en telefon enn en nettløsning. Men det er også viktig at eldre er klar over at de også kan få hjelp på nettstedet Dinutvei.no. (tv2.no 22.7.2017).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg … Samhandlingsreformen har gitt oss et behandlingsapparat der ingen tar ansvar for pasienten. Jeg er fristet til å kalle det for drittpakkeforløp.

(Anm: Når du blir gammel og ingen vil ha deg … Samhandlingsreformen har gitt oss et behandlingsapparat der ingen tar ansvar for pasienten. Jeg er fristet til å kalle det for drittpakkeforløp. (…) Helsehusene er et resultat av samhandlingsreformen. Helsedirektoratet skriver om samhandlingsreformen at «Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker». Det pøses penger inn på tjenester som skal hjelpe eldre å bo hjemme. «Vårt» helsehus skriver at helsehusenes primæroppgaver er å bidra til at pasientene skal kunne bo i eget hjem. Hvordan gjør de så det? Vi har sett pleiere som sikkert mener godt, men som jobber i et system uten god nok struktur til å kunne ivareta pasientenes behov. (…)  Pappa trenger det ekstra personellet, derfor er han der. Etter få dager innrømmer sykehjemmet at de ikke har kompetanse til å gi han best mulig pleie. Det ender med at de tvangsmedisinerer ham med beroligende medisin når de ikke vet annen råd. (nrk.no 19.8.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på b arneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Får kritikk for dårlig pengekontroll.

Får kritikk for dårlig pengekontroll
dagensmedisin.no 19.11.2013
Riksrevisjonen kritiserer Helsedirektoratet for ikke å følge med på pengene de deler ut til kommunene. (...)

Helsedirektoratet deler ut 9,5 milliarder kroner i året i tilskudd til kommunene.

Helsedirektør Bjørn Guldvog medgir at de ikke med sikkerhet kan vite om prosjektene som har fått penger har hatt den virkningen de er ment å ha. (...)

(Anm: Helsedirektoratet kutter 60 årsverk Helsedirektoratet skal nedbemanne med 60 årsverk i år. Redusert budsjett og behov for omstilling er årsakene. – Dette kommer i tillegg til en reduksjon på om lag 50 årsverk som vi har oppnådd i 2016, sier helsedirektør Bjørn Guldvog, ifølge NTB. (nrk.no 6.1.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet legger ned utvalg som gir helseråd: – Fysisk aktivitet blir ikke prioritert.Mange nordmenn blir syke av for mye stillesitting eller av tobakksbruk. Samtidig kvitter Helsedirektoratet seg med utvalg som gir råd om forebygging. (…) Også Nasjonalt råd for tobakksforebygging legges ned. Innsparing: 300.000 kroner. (…) Hvert år dør om lag 2500 nordmenn av kreft som skyldes røyking, og tobakken fører også til andre skader. Mangel på fysisk aktivitet bidrar til hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser. – De burde styrke dette arbeidet i stedet for å legge det ned, sier professor emeritus Gunnar Breivik. (nrk.no 2.2.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- 16 AMK-sentraler i hele landet skulle få ny teknologi etter kritikk i kjølvannet av 22.juli-granskingen. Etter 17 millioner kroner til planlegging blir prosjektet vraket.

Skulle oppgradere AMK-sentraler etter 22.juli-kritikk - vraker prosjektet etter planlegging for 17 millioner
aftenposten.no 2.6.2017
16 AMK-sentraler i hele landet skulle få ny teknologi etter kritikk i kjølvannet av 22.juli-granskingen. Etter 17 millioner kroner til planlegging blir prosjektet vraket.

Etter den omfattende gjennomgangen av beredskapen i Norge etter terrorangrepene 22.juli 2011, konkluderte Helsedirektoratet med at landets 16 AMK-sentraler, som tar i mot nødmeldinger fra 113 og koordinerer ambulanser og luftambulanser, ikke hadde god nok oversikt og styring av ressursene.

Direktoratet slo fast at det var nødvendig med nye systemer som kunne få dette til å fungere bedre.

I over to år har det blitt jobbet med et prosjekt som er ment gjøre det lettere å koordinere arbeidet på tvers av sentralene ved store, dramatiske hendelser.

Les også: Helsevesenet reagerer på mangler i milliardsystem: Tar opp mot to år å få rettet feil

Det skulle også bidra til mer effektiv håndtering av nødsamtalene, bedre utnyttelse av ressurser og sørge for raskest mulig respons. (…)

- Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?

Et kaos
A Brean
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:687 (3.5.2016)
Det trengs opprydding i helsevesenets utallige og ofte motstridende retningslinjer. Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?

«Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?» spurte Åsmund Reikvam i en lederartikkel i Tidsskriftet i 2007 (1). Ni år senere ser svaret ut til å være ja. På Helsedirektoratets internettside Nasjonale faglige retningslinjer finnes det nå over 50 faglige retningslinjer og over 90 statlige veiledere (2). Inkluderer vi også prioriteringsveilederne og pakkeforløp-for-kreft-veilederne på den samme internettsiden, er det her samlet over 200 ulike dokumenter som på ulikt vis beskriver hva helsepersonell bør og ikke bør foreta seg i klinisk praksis. Selv om Helsedirektoratets krav til sine egne retningslinjer er blitt betydelig skjerpet i de senere år, er det i praksis vanskelig å se forskjell på disse og på samme nettsides ulike «veiledere», som også ofte gir føringer for diagnostikk og behandling (2). (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonale faglige retningslinjer Veiledere, prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft. (helsedirektoratet.no/retningslinjer.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter.

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Innlegg: Anne-Grete Skjellanger, leder i pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet. Alle sykehus bør lære av dødsfall. Tall etter gjennomgang av dødsfall ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar har blitt debattert heftig i mediene. Det er synd hvis feilaktig bruk av tallene stopper andre helseforetak i å ta i bruk denne nyttige metoden. (…) FEIL FORSTÅELSE. Etter at resultatene fra slike gjennomganger ved sykehusene på Kongsvinger og i Hamar ble kjent, har mediene blant annet skrevet at «60 prosent av dødsfallene kunne ha vært forebygget». Dette blir feil måte å forstå og bruke tallene på. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

- 80 milliarder sykere på fem år. (- Det disse tre har til felles, er at de alle var blant medlemmene av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet la ned ved årsskiftet. Dette ble gjort for å spare 300.000 kroner.)

80 milliarder sykere på fem år
dagsavisen.no 20.3.2017
Både Erling Dokk Holm, Kine E. Thorén og Jorunn L. Helbostad sier til Dagsavisen at de mener det er mulig å spare mye penger på å gripe tak i pasientene før de blir pasienter.

Det disse tre har til felles, er at de alle var blant medlemmene av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som Helsedirektoratet la ned ved årsskiftet. Dette ble gjort for å spare 300.000 kroner.

– Ekstremt viktig
Det kan vise seg å bli en kostbar innsparing, for nettopp det å anspore til mer fysisk aktivitet kan bidra til å redusere helseutgiftene betydelig.

En rapport fra Vista Analyse viser at Norge kan hente ut en samfunnsøkonomisk gevinst på inntil 80 milliarder kroner i året gjennom økt aktivitet og friluftsliv.

Samtidig går det fram av den europeiske tidsbruksundersøkelsen Hetus, at bare belgiere sitter mer stille enn nordmenn, ifølge Norsk Friluftsliv. Dette må vi ta konsekvensene av, mener de tidligere rådsmedlemmene.

– Forebyggende helsearbeid er ekstremt viktig, sier Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.

– Studier viser at det er store pengesummer å spare på å satse mer på forebygging, sier Kine H. Thorén, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. (…)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykdomsrelatert underernæring er en stor utfordring. Underernærte pasienter er fremdeles en stor utfordring for helsevesenet. Det viser en ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (helsedirektoratet.no 19.1.2017).)

(Anm: Departementet om sykehusenes tvangstall: Må telle på nytt til de får riktig svar. Helsedepartementet stoler ikke lenger på at datasystemene klarer å telle beltebruken ved norske sykehus. (…) Torsdag la Helsedirektoratet frem nye tall på hvor ofte sykehusene brukte den mest alvorlige formen for tvangsbruk – å reime fast psykisk syke pasienter – de siste to årene. Opptellingen ble gjort på nytt etter at VG i fjor vår avslørte at helsemyndighetene manglet oversikt. Helsedirektøren innrømmet torsdag at også de nye tallene hadde klare mangler. (vg.no 24.2.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Medisinske feil «fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil, og er den tredje største dødsårsaken i landet. Dette er konklusjonen i en ny studie publisert i BMJ. (Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually'. Each year, more than 250,000 deaths in the United States occur as a result of medical error, making it the third leading cause of death in the country. This is the conclusion of a new study published in The BMJ.) (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ 2014;348:g3725 (13 June 2014).)

(Anm: Campaign is launched to make patients the focus of evidence based medicine. BMJ 2014;349:g4443 (03 July 2014).)

(Anm: Lægeselskab laver regler for industritilknytning. Dansk Dermatologisk Selskab vil begrænse tilknytningen til medicinalindustrien, når medlemmer laver behandlingsvejledninger. (dagenspharma.dk 3.5.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Have we given guidelines too much power? “Guidelines, not tramlines,” said David Haslam, chair of the National Institute for Health and Care Excellence (NICE), at its conference this year. Amen to that, but for those of us in primary care, how well do guidelines fit our patients? Guidelines should be a good idea. It’s impossible to keep on top of all new research, to assess its relevance, outcomes, and biases, and to systematically review and meta-analyse it. We require experts to pull research together and then pick it apart. But is the end result reliable? BMJ 2014;349:g6027  (Published 06 October 2014).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning (- Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap.)

Helsevesenet bruker ikke ny forskning
forskning.no 2.1.2016 (En artikkel fra Norges forskningsråd.)
Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (…)

– Tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap
Tjomsland mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

– Forskningen er ofte nyttig, men det hjelper lite hvis den ikke blir tatt i bruk. Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap, sier Tjomsland.

Utfordringen er blant annet at mange aktører er involvert og det er et felles ansvar å ta i bruk ny kunnskap i helsevesenet.

– Helsedirektoratet har ansvar for å publisere retningslinjer, men det er ingen automatikk i at leger og annet helsepersonell endrer praksis når det kommer nye retningslinjer. Det er ingen enkle svar på hvordan ny kunnskap skal tas i bruk og vi vet lite om det, derfor er det et område det bør forskes mer på, sier Tjomsland. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Brukeropplevd kvalitet. Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land. Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse. (…) Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA. Den internasjonale rapporten er publisert i tidsskriftet Health Affairs. (kunnskapssenteret.no 17.11.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

– Dette har fått flere eksperter til å rase mot Helsedirektoratet, som beskyldes for å være skrivebordsteoretikere, uten i stand til å se barn og mødrenes reelle behov. (– Helsedirektoratet møter jo aldri disse ammende mødrene. Det gjør vi hver eneste dag, sier Astrid Midtsund.)

REAGERER PÅ RÅD OM AMMING I SEKS MÅNEDER
tv2.no 19.11.2016
– Det er vanskelig å gå imot Helsedirektoratet, men jeg mener jo at disse rådene er for strenge
– Helsedirektoratet møter jo aldri disse ammende mødrene. Det gjør vi hver eneste dag, sier Astrid Midtsund.
I oktober ble det lansert nye retningslinjer for spedbarnsernæring. Det var i forkant knyttet spenning til om rådene om fullamming skulle nedjusteres fra seks til fire måneder. Årsaken er at flere studier, også norske, som viser at det er hensiktsmessig for barna. Men i de nye rådene er det fortsatt fullamming i seks måneder som gjelder.

Dette har fått flere eksperter til å rase mot Helsedirektoratet, som beskyldes for å være skrivebordsteoretikere, uten i stand til å se barn og mødrenes reelle behov.

– Jeg er ikke overrasket, men synes det er veldig trist, sier helsesøster Astrid Midtsund til TV 2. (…)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?

Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)

Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)

Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.

Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.

I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi bekymrer oss for fremtidens helsehjelp. 9 av 10 er fornøyd med dagens helsevesen, men tror ikke de får like god behandling når de blir gamle. Helseminister Bent Høie mener folks bekymring er realistisk. (aftenposten.no 25.3.2016).)

- Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner.

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker
helsedirektoratet.no 10.3.2015
Sykdom og ulykker påfører samfunnet store kostnader, viser en ny rapport. Forebyggende og behandlende tiltak kan redusere kostnadene.

Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner. Dette viser rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker – Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer.

Samfunnskostnader
I beregningen av samfunnskostnader inngår både helsetap, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap.

Helsetapet koster mest
Helsetapet utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene, med 65 prosent. Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Med helsetap menes tapte leveår og tapt helserelatert livskvalitet.

Kostnader for helsetjenesten
Helsetjenestekostnadene - ressursbruken i helsetjenesten - er anslått å utgjøre 231 milliarder kroner, det vil si 21 prosent av de totale samfunnskostnadene. Det er diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer som krever størst ressursbruk.

Produksjonstap
Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er estimert til 150 milliarder kroner i 2010. Forebyggende og behandlende tiltak kan bidra til å redusere samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker. (…)

(Anm: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. (helsedirektoratet.no Mars 2015).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest.

(Anm: Jonas Minet Kinge, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet, Stein Emil Vollset, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen og Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen. Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest. Sykdommer og skader forårsaker ikke bare sykelighet og dødelighet, men også kostnader for individet og samfunnet. Om man skal beregne kostnadene for samfunnet tar man gjerne med helsetjenestekostnader og produksjonstap (tapt arbeidskraft). Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere har nylig publisert en artikkel basert på Helsedirektoratets beregninger av samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Artikkelen sammenligner sykdomsbyrde og kostnader forbundet med ulike sykdomsgrupper i den norske befolkningen. (aftenposten.no 19.6.2017).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

- Vil ikke ha Høies havarikommisjon

Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.

Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?

Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.

Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)

Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.

Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.

36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.

Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.

Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)

Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Flere i Norge dør av demens. Andelen som dør av demenssykdommer i Norge er mer enn tredoblet på 14 år. Hyppigste dødsårsak er fremdeles hjerte- og karsykdommer. (…) Folkehelseinstituttet (FHI) la onsdag ut en oversikt over dødsårsaker i Norge som viser at andelen som dør av demenssykdommer har økt fra 2,2 prosent i 2000 til 7,6 prosent i 2014. (nrk.no 4.11.2015).)

(Anm: Folkehelseinstituttet vet ikke hvorfor 25 barn under 15 år døde. I perioden 2010-2014. (…) I tillegg til sykdom og ulykker kan Folkehelseinstiuttet ikke utelukke at det blant dødsfallene også ligger drap. (…) Totalt sett, for alle aldersgrupper, mangler det hele 3.321 dødsmeldinger for den nevnte femårsperioden. Folkehelseinstituttets målsetting er å få dødsmeldinger for minst 99 prosent av dødsfallene som skjer i Norge. De siste årene har andelen vært på 98,6 prosent. (dagbladet.no 11.1.2016).)

(Anm: Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING). Programmets mål er å styrke klinisk forskning ved å støtte større kliniske nasjonale og internasjonale studier. Programmet skal også understøtte nasjonale behov og prioriteringer ved særskilt kompetanseoppbygging. (forskningsrådet (2.1.2016)).)

(Anm: Margaret McCartney: Regulation doesn’t guarantee safety. (…) We should have sociologists, anthropologists, and psychologists working with healthcare professionals and patients to assess the real life evidence about what could make the NHS safer and about what doesn’t work. Staffing, appointment length, technology, relationships—we should test, share, and be open about what makes the NHS safer and what does harm. We need fast and robust investigation and the means to remove the rare but harmful individuals who do unthinking damage. BMJ 2016;352:i96 (Published 18 January 2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker.

Trenger riktig medisin
Per T. Lund - administrerende direktør, Apotekforeningen
aftenposten.no 24.4.2013
Stortinget diskuterte i går stortingsmeldingen om bedre kvalitet i helsetjenestene. Etter å ha konstatert at feil bruk av legemidler er en av de to vanligste årsakene til pasientskader, og derfor en av de viktigste utfordringene, foreslås det ikke ett eneste nytt tiltak som vil hjelpe.

Det dør antagelig mellom fem og ti ganger så mange mennesker i Norge av feil legemiddelbruk som i trafikkulykker. Tallet er usikkert, fordi det ikke registreres. Stortinget har likevel helt rett når de fastslår at feil bruk av legemidler er en kjempeutfordring.

Dette er blitt fastslått mange ganger tidligere også, uten å få så mange konsekvenser. Dersom vi ikke visste mye om hva feil legemiddelbruk skyldes eller hva man kan gjøre for å rette opp feilene, kunne fraværet av handling vært forståelig. Men vi har mye kunnskap, både om hva problemene skyldes og hva som kan gjøres for å redusere dem.

Mange av problemene med feil legemiddelbruk finner vi hos eldre mennesker som bruker en rekke legemidler, eller hos pasienter som starter med ny legemiddelbehandling. Selvsagt er det mulig å gjøre noe med slike problemer. Mange tusen apotekansatte som er helsepersonell, nesten 3000 av dem farmasøyter, vil gjerne bidra med sin kompetanse. Vi vil gjerne lage gode tjenester på initiativ fra og i samarbeid med myndighetene, men initiativet uteblir.

For at samfunnet i fremtiden skal kunne møte utfordringen med mange flere eldre, er vi avhengige av at eldre mennesker holder seg friske lenger og at de er i stand til og villige til å arbeide lenger. Da må vi også klare å håndtere viktige problemer som gir dårligere helse. Politisk er det nå erkjent at feil legemiddelbruk er ett av disse viktige problemene. Vi må komme videre og faktisk gjøre det vi kan for å løse det, også. (...)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger) (ap.google.com 16.5.2008).)

(Anm: - 75 % av heroinbrukerne sier de startet med reseptbelagte opioider (- Opioid, heroindødsfall fortsetter å øke) (medpagetoday.com 1.7.2014).)

(Anm: -  NYU-studie finner at 75 prosent (3/4) av elever på videregående skole (high school) som er heroinbrukere startet med reseptbelagte opioider. (medpagetoday.com 4.12.2015).)

(Anm: Most teens who misuse prescription stimulants say they use other people's medication. Using someone else's medication is the most common form of prescription stimulant misuse among adolescents, according to a University of Florida Health study, which found that 88 percent of teens who used the drugs non-medically in the past 30 days said they had obtained the medications from someone else. (medicalnewstoday.com 4.3.2016).)

(Anm: Lett for unge å kjøpe paracetamol. Til tross for 18 års aldersgrense, selger mange legemidler med paracetamol til mindreårige. Det viser en stikkprøve NRK har gjort. (…) Heller ikke hos apotekene var det vanskelig å kjøpe Paracet, uten samtidig å få den påbudte veiledningen. Tablettene ble solgt uten spørsmål hos alle de 15 apotekene som ble oppsøkt. (nrk.no 17.2.2016).)

(Anm: 50 % av kvinnelige metadonpasienter startet med reseptbelagte smertestillende. (50% of female methadone patients started with prescription painkillers.) (medicalnewstoday.com 10.11.2015).)

(Anm: Rusproblem blant eldre. Bruk og misbruk av alkohol og reseptbelagte legemidler er et økende problem blant eldre. Bruk, misbruk eller feilbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre vil komme til å utgjøre en stor folkehelseutfordring, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 2.8.2016).)

(Anm: Reseptbelagt misbruk av legemidler i Europa er et større problem enn tidligere antatt. (Prescription drug abuse in Europe is a bigger problem than previously thought.) (medicalnewstoday.com 4.8.2016).)

(Anm: Opioider linket til dødsfall annet enn overdoser, ifølge studie. CHICAGO (AP) — Utilsiktede overdoser er ikke den eneste dødelig risiko ved bruk av kraftige reseptbelagte smertestillende — legemidlene kan også bidra til hjerterelaterte dødsfall og andre dødsfall, antyder ny forskning. (Opioids Linked with Deaths Other than Overdoses, Study Says. CHICAGO (AP) — Accidental overdoses aren't the only deadly risk from using powerful prescription painkillers — the drugs may also contribute to heart-related deaths and other fatalities, new research suggests. (pharmapro.com 15.6.2016).)

(Anm: Chronic opioid use risks increase with knee surgery, cesarean. The study, published in JAMA Internal Medicine, was led by Dr. Eric Sun and co-authored by Prof. Beth Darnall, from the Stanford University School of Medicine in California. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), prescription painkillers became more affordable and available in the mid-1990s. Since then, drug overdose rates in the U.S. have more than tripled. Every day, 78 Americans die from an opioid overdose. (medicalnewstoday.com 11.7.2016).)

(Anm: Long-Term Opioid Use Associated With Increased Risk of Depression. ST. LOUIS, Mo - Opioids may cause short-term improvement in mood, but long-term use imposes risk of new-onset depression, according to a study published online in the Annals of Family Medicine. Long-term opioid use of more than 30 days may lead to changes in neuroanatomy and low testosterone, among other possible biological explanations, according to Jeffrey Scherrer, PhD, Saint Louis University, St. Louis, Missouri, and colleagues. (dgnews.docguide.com 15.1.2016).)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

- Vi skal alltid strebe etter å bli bedre, også når det gjelder kunnskap om vold og overgrep mot barn, men vi er ikke enige i at Folkehelseinstituttet forsømmer sitt ansvar på dette området.

Forsømmer ikke arbeid om traumer
Anne Reneflot, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet
aftenposten.no 25.1.2016
Vi skal alltid strebe etter å bli bedre, også når det gjelder kunnskap om vold og overgrep mot barn, men vi er ikke enige i at Folkehelseinstituttet forsømmer sitt ansvar på dette området. I Aftenposten 19. januar skriver Wenche Rothaug og Elin Skjeltorp i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) at Folkehelseinstituttet sover i timen, og må foreta et grundig løft på traumer og overgrep.

Folkehelseinstituttet har pågående prosjekter som tar for seg overgrep og alvorlige livshendelser. Dette gjelder blant annet Den norske mor- og barnundersøkelsen og Psykisk helse blant tvillinger. I Norge er det imidlertid ikke Folkehelseinstituttet, men Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som har et spesielt ansvar for forskning på disse temaene. Vi er enige i at mange har behov for mer kunnskap om overgrep mot barn. Vi håper våre data og studier kan bidra til dette. Men det reiser flere utfordringer. En av dem er at det er vanskelig å studere vold og overgrep, fordi mye er skjult og at vi ikke har gode data.

Det vi vet, er at mer kommer for en dag nå enn det gjorde før. Det er et fremskritt. Folkehelseinstituttet vil fortsette samarbeidet med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for fortsatt å få frem mer kunnskap om temaet. (…)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no/barnehus/oslo/velkommen).)

- Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten.

Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten
dagensmedisin.no 30.9.2015
Helsedirektoratet har i en risiko- og sårbarhetsanalyse funnet frem til seks hendelser som kan utfordre kapasiteten til nødvendig helse- og omsorgstjenester.

I tildelingsbrevet for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, bes direktoratet om å lede et prosjekt som, i samarbeid med flere aktører, skal lag en risiko- og sårbarhetsanalyse for helse- og omsorgssektoren.

Arbeidet skulle være rettet mot å avdekke nye tiltak på et overordnet nivå.

Høyest risikobilde

I en ny rapport er dette seks hendelser, i uprioritert rekkefølge, som Helsedirektoratet mener kan utfordre kapasiteten:

- Stor ulykke langt fra sykehus med betydelig akuttkapasitet, for eksempel brann i cruiseskip
- Uvarslede naturkatastrofer, som jordskjelv
- Smitteutbrudd på skip
- Bortfall av kritisk infrastruktur, som telenett, vei, strøm
- Pandemi i Norge
- Terrorangrep

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren», har pandemi i Norge det høyeste nasjonale risikobildet. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Regulation doesn’t guarantee safety. (…) We should have sociologists, anthropologists, and psychologists working with healthcare professionals and patients to assess the real life evidence about what could make the NHS safer and about what doesn’t work. Staffing, appointment length, technology, relationships—we should test, share, and be open about what makes the NHS safer and what does harm. We need fast and robust investigation and the means to remove the rare but harmful individuals who do unthinking damage. BMJ 2016;352:i96 (Published 18 January 2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- For vanskelig å hente ut data fra helseregistrene.

For vanskelig å hente ut data fra helseregistrene
Ingunn Fride Tvete, seniorforsker ved Norsk Regnesentral; Trine Bjørner, førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo og fastlege; Tor Skomedal, professor emeritus ved Avdeling for farmakologi, Universitetet i Oslo
forskning.no 16.3.2015
Kronikk: Det er for dyrt og for tungvint å hente ut helsedata til forskningsprosjekter. Verdifull forskertid går tapt.

Kronikkforfatterne skulle forske på innlevering av resepter på beroligende midler. De måtte fylle ut fem søknader til fem ulike instanser for å få ut dataene de trengte.

I helseregistre samles helseopplysninger om enkeltpersoner som lagres systematisk. Norge har en rekke sentrale helseregistre. Eksempler er Kreftregisteret, Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret), Dødsårsaksregisteret og Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser.

Forskjellige instanser har ansvaret for de forskjellige registrene. I tillegg håndterer Statistisk Sentralbyrå informasjon om sosioøkonomiske variabler for individer i Norge. En sammenkobling av informasjon mellom ulike registre vil kunne gi viktig innsikt i sykdomsforløp, og kan være med på å utvikle bedre behandlingsformer.  

 I Aftenposten 20.1.15 påpekte administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén og leder i Kreftforeningen Anne Lise Ryel at det med dagens system er vanskelig å koble sammen data fra ulike registre. De tok til orde for et felles datasystem for helseregistrene for å gi forskere bedre og lettere tilgang.

I dag er det slik at en tillatelse til å hente ut helseregisterdata kun gjelder innenfor prosjektet det er søkt for, og kun til bruk innenfor en gitt tidsperiode ­– etterpå må dataene slettes.  Halleén og Ryel framholdt at data som er koblet sammen, må kunne brukes flere ganger, og pekte på at dette vil gi god og effektiv ressursbruk. Vi gir vår tilslutning til deres kronikk. (…)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kritisk til ny forskning: – Helt trygt å fullamme i seks måneder. Nasjonalt kompetansesenter for amming oppfordrer fortsatt mødre å fullamme barnet sitt de første seks månedene. (…) Forsker ved Haukeland universitetssykehus, Anne-Lise Bjørke Monsen, har i en ny studie kommet fram til at spedbarn som mangler vitaminer og mineraler, blant annet B12, har en forsinket motorisk utvikling. Hun mener det henger sammen med at barnet kun ammes de første seks månedene, og mener barnet også bør få annen mat fra det er fire måneder. (tv2.no 15.2.2016).)

(Anm: Hvor lenge bør mødre fullamme? | Bjørke Monsen, Torsvik og Markestad Anne-Lise Bjørke Monsen overlege, Dr. Med, spesialist i barnesykdommer og medisinsk biokjemi | Ingrid Torsvik overlege, Dr. Med, spesialist i barnesykdommer | Trond Markestad professor emeritus, Dr. Med, spesialist i barnesykdommer. Det er gunstig å begynne med tilskudd av annen mat når barna er rundt fire måneder gamle. Helsedirektoratets anbefalinger bør endres. (aftenposten.no 23.2.2016).)

- Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave

Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave
dagenspharma.dk 11.2.2015
Lederen af CTU, Christian Gluud, opfordrer danske sundhedsmyndigheder til at rydde op i deres morads af forkerte hensyn. De burde ikke dække over den uredelighed, de selv afdækker i kliniske studier, men systematisk offentliggøre den.

Sundhedsstyrelser og lægemiddelstyrelser verden er helt galt på den, når de overfor offentligheden dækker over videnskabelige uredelighed, som de selv har afsløret. Det mener lederen af Copenhagen Trial Unit, Center for klinisk interventionsforskning, Christian Gluud, efter at have læst en videnskabelige artikel publiceret i tidsskrift JAMA af professor i journalistik Charles Seife og hans studerende […]

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

- For 13 dagers arbeid i januar krevde hun 420.000 kroner. På det meste tok hun 50.000 kroner dagen.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell: Leide inn coach til 50.000 kr dagen uten anbud
aftenposten.no 25.11.2013
Direktør i SAK, Anne Herseth Barlo, mener konsulentbruken har vært verdt pengene. T.h. avdelingsleder Kjell Magne Mørk. FOTO: Vegard Grøtt

En administrasjonssjef som jukset på CV-en, flere år med dårlig arbeidsmiljø og varslerbrev som gikk fullstendig i strupen på toppsjefen. Det var bakteppet da Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) bestemte seg for å hente inn ekstern hjelp.

Arbeidslivscoachen Anne Gerd Samuelsen fikk jobben, og hun tok seg godt betalt.

For 13 dagers arbeid i januar krevde hun 420.000 kroner. På det meste tok hun 50.000 kroner dagen.

Én samtale med en ansatt kostet 10.000 kroner, én samling med ledelsen 35.000.

Tilsammen har Samuelsen fått over 1,2 millioner kroner i lønn for 41 dagers arbeid over en periode på 10 måneder, viser Aftenpostens gjennomgang av fakturaene. (...)

(Anm: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK, til 2012 SAFH) er en norsk statsetat, som ivaretar utstedelse av autorisasjon til Norges 29 helseprofesjoner, som lovregulert i helsepersonelloven. (no.wikipedia.org).)

- Helsedirektoratet må styrke sin virksomhetsstyring

Helsedirektoratet må styrke sin virksomhetsstyring
riksrevisjonen.no 19.11.2013
Det er svakheter ved Helsedirektoratets styring av faglig virksomhet og kontroll med egen ressursbruk. - Direktoratets interne kontroll og oppfølging, og departementets overordnede styring av direktoratet må bedres, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:3 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet ble overlevert Stortinget 19. november 2013.

Undersøkelsen viser at det er svakheter ved Helsedirektoratets virksomhetsstyring. Det er blant annet mangler ved direktoratets informasjon om egen virksomhet, for eksempel når det gjelder hva direktoratets ressurser benyttes til. Undersøkelsen viser også at direktoratet har en lite helhetlig tilnærming til intern kontroll, og at interne arbeidsprosesser i liten grad evalueres, kartlegges og systematiseres med sikte på forbedring og læring. (...)

(Anm: Dokument 3:3 (2013-2014) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet (riksrevisjonen.no 19.11.2013).)

(Anm: Wenche Rothaug, adjunkt, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)-medlem - Elin Skjeltorp, styreleder, LMSO Folkehelseinstituttet må våkne.  Folkehelseinstituttet har som mål å fremme helse i hele befolkningen, men Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) mener instituttet sover i timen. (aftenposten.no 19.1.2016).)

- Rapport: Reform bidrar til å nedprioritere psykisk syke

Rapport: Reform bidrar til å nedprioritere psykisk syke
aftenposten.no 30.1.2013
Samhandlingsreformen gjør at psykisk syke blir nedprioritert. Det viser en rapport som SINTEF har utarbeidet for Helsedirektoratet.

Rapporten viser at sykehusene skriver ut psykiatriske pasienter tidligere enn før. Kommunene får derfor ansvaret for flere og sykere pasienter, skriver Dagsavisen.

Rapporten viser videre at samhandlingsreformen rammer forebyggende psykisk helsearbeid, særlig arbeid som er rettet mot barn og unge. Rapporten viser også at flere kommuner prioriterer fysisk syke fremfor psykisk syke. Kommunene risikerer dagbøter hvis fysisk syke pasienter ikke får kommunalt tilbud etter utskriving fra sykehus. Slike bøter finnes ikke innen psykisk helse.

Et annet hovedpunkt i rapporten er at stadig mer av kommunenes penger brukes på botilbud til de aller sykeste.

Arbeidstiltak og dagsentertilbud blir nedprioritert.

- Man kan godt si at kommunene er i en slags skvis. På den ene siden skal de ta seg av alle som blir utskrevet tidligere fra spesialisthelsetjenesten. På den andre siden skal de også satse forebyggende, sier Sintef-forsker og samfunnsøkonom Solveig Ose.¨

Hun mener kommunenes dilemma kan løses med mer øremerkede midler til forebyggende psykisk helsearbeid.

Helsedirektoratet mener rapporten tegner et bilde av at kommunene prioriterer feltet. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Legemidler bør gis som del av et behandlingsopplegg – ikke i stedet for – og den som får denne typen medisiner skal følges tett opp av helsetjenesten

Riktig bruk av legemidler
Bjørn Guldvog - Bjørn Guldvog er direktør i Helsedirektoratet og har bakgrunn som lege i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Han er professor i samfunnsmedisin og utdannet cand.med. og dr.med. ved Universitetet i Oslo.
dagensmedisin.no 25.11.2013
Feil bruk av legemidler mot depresjon, uro, angst, smerter og søvnløshet kan gi alvorlige helseproblemer. Derfor arbeider Helsedirektoratet for at slike medisiner skal brukes riktig.

Dokumentaren «Bare en pille til» som ble sendt i NRK Brennpunkt 5. november gjorde sterkt inntrykk. Jeg føler med dem som har mistet et barn eller fått livet preget av medisinbruk slik vi fikk se i dette programmet. Det er viktig at de som er berørt velger å snakke om dette. Det bidrar til større oppmerksomhet om hva vi kan gjøre for å hindre feil bruk av medisiner. (...)

Hvordan arbeider vi for rett bruk av legemidler?
Brukt riktig kan legemidler mot depresjon, angst, smerter og søvnløshet være god behandling. Mange mennesker har langt bedre liv takket være slike medikamenter. Samtidig vet vi at disse medisinene kan gi redusert livskvalitet og alvorlige bivirkninger. Derfor sier Helsedirektoratets ulike retningslinjer for behandling av psykiske lidelser, smerter og søvnløshet at slike medikamenter må og skal brukes med stor varsomhet. Legemidler bør gis som del av et behandlingsopplegg – ikke i stedet for – og den som får denne typen medisiner skal følges tett opp av helsetjenesten.

Det er spesielt viktig ved bruk av medisiner mot uro, depresjon og angst hos barn og ungdom. Her vet vi at flere av de medisinene som brukes kan gi økt forekomst av selvmordstanker. Derfor skal leger være særlig varsomme med å gi antidepressiva til unge mennesker. Som hovedregel skal man alltid forsøke annen behandling først og hvis man velger å gi medisiner, skal helsepersonell følge pasienten tett og fortløpende vurdere bruken.

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Piller og ansvarsfraskrivelse (- Hvor er dokumentasjonen?)

Piller og ansvarsfraskrivelse
SiljeBenedikteStiftelsen - Espen Øwre
nrk.no 11.11.2013
Silje Benedikte Øwre ble bare 20 år. Foreldrene mener at det var medisinene som tok livet av Silje.

Er helsedirektoratet og helsetilsynet mer opptatt av å dekke hverandres rygger enn å hjelpe pasientene?

I Brennpunkt den 5. november stod vi frem og fortalte vår historie om vår datter Silje, som ble satt på så sterke doser av psykofarmaka medisiner at hun til slutt valgte å ta sitt eget liv.

Les mer: – Pillene tok livet av Silje

De siste dagene har det vært mye fokus på forskrivning av såkalte vanedannende medikamenter, og lite fokus på medisiner som antidepressiva og antipsykotika. Det er nettopp sistnevnte medisiner som har de absolutt mest skremmende bivirkningene, som for eksempel forhøyet selvmords adferd.

Når slike typer medikamenter forskrives, skal pasienten følges nøye opp, nettopp på grunn av faren for selvmord. Dette ble ikke gjort i vår datters tilfelle. Vi har fått hundrevis av lignende historier gjennom vår stiftelse, SiljeBenedikteStiftelsen.

Hvor er dokumentasjonen?
Helsedirektør Bjørn Guldvog sa etter programmet at å gi ut blant annet antidepressiva til unge jenter er en god behandling, og henviste til at dette er godt dokumentert og fungerer. Hvem er det som har utført denne forskningen?

«Vi har ikke funnet dokumentasjon på at dette er en god behandling, annet enn fra de som selv har laget preparatet.»

Vi har ikke funnet dokumentasjon på at dette er en god behandling, annet enn fra de som selv har laget preparatet. Om helsedirektøren har andre kilder, synes jeg han bør få dette ut i det offentlige rom.

Videre sier Helsedirektør Bjørn Guldvog at legene er flinke til å skrive ut riktige doseringer til de riktige pasientene, mens han i neste setning påpeker at de ikke har de riktige kontrollenhetene.

Dette bekreftes av direktøren i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, men ingen av direktørene kommer med svar på hva de konkret ønsker å gjøre med dette, bortsett fra at de «vil se på det».

Det samme sa for øvrig tidligere helseminister Jonas Gahr Støre på TV2 18. mars 2013. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Bekymret for barn født med dop-abstinenser: Barneombudet: Helsedirektoratet står og ser på at barn påføres sterke smerter.

Mangelfull kunnskap
Annika Melinder - professor, barnepsykolog, leder enheten for kognitiv utviklingspsykologi, Universitetet i Oslo - Carolien Konijnenberg - stipendiat ved EKUP og senter for rusmiddelforskning
aftenposten.no 10.7.2012
Rusmisbruk. Av de 30 til 60 barn som fødes hvert år av mødre i legemiddelassistert rehabilitering, har halvparten abstinenssymptomer og må behandles. Likevel anbefaler ikke Helsedirektoratet nedtrapping under svangerskapet. (…)

Ny forskning på 13 nyfødte metadoneksponerte barn (alle yngre enn 44 dager) fra New Zealand, sammenlignet med syv spedbarn som ikke var blitt eksponert for metadon, viser at hjernene var forskjellige når man vurderte gruppene mot hverandre. Det kan være mange grunner til det. Snittdosen til disse mødrene utgjorde rundt 60 prosent av snittdosen i Norge. Med lavere doser er sjansen imidlertid større for sidemisbruk, noe som kan føre til forandringer på hjernen uavhengig av metadonbruk. En annen grunn til disse hjerneforandringene, kan være det trykket som abstinensen i seg selv skaper: Sterke følelsesmessige reaksjoner påvirker direkte områder i hjernen som aktiveres ved slike tilstander. Vi vet heller ikke i hvilket omfang disse mødrene røyket. De fleste vitenskapelige tidsskriftene ber derfor forskere om å oppgi nikotininntak. (…)

(Anm: Bekymret for barn født med dop-abstinenser: Barneombudet: Helsedirektoratet står og ser på at barn påføres sterke smerter. (…) Hvis mor går på metadon under svangerskapet, får de nyfødte gjerne voldsomme abstinenser (kalles NAS). Det kan vare i flere uker, og innebærer risting, sterke smerter og høyfrekvente skrik. (vg.no 18.1.2016).)

Forskning viser at spedbarn påvirkes av metadon
tv2nyhetene.no 27.6.2012
Ny forskning viser at spedbarns hjerner blir påvirket av mors metadonbruk i svangerskapet.

I fjor ble det født cirka 40 norske barn som har vært utsatt for metadon i svangerskapet. Professor Kristine B. Walhovd ved Universitetet i Oslo advarer nå mot å gi metadon til gravide, skriver Aftenposten.

– Funnene er alarmerende, sier Walhovd som har forsket på spedbarn fra New Zealand. (...)

– Mødrene fra New Zealand fikk betydelig mindre metadon enn det norske gravide kvinner får, snittdosen utgjorde rundt 60 prosent av snittdosen i Norge. Jeg mener våre funn gir grunn til å være meget varsom med bruk av metadon i svangerskapet. Når man finner disse forskjellene med betydelig lavere doser, bør man revurdere retningslinjene i Norge, mener hun. (...)

Mangelfull kunnskap
Annika Melinder - professor, barnepsykolog, leder enheten for kognitiv utviklingspsykologi, Universitetet i Oslo - Carolien Konijnenberg - stipendiat ved EKUP og senter for rusmiddelforskning
aftenposten.no 10.7.2012
Rusmisbruk. Av de 30 til 60 barn som fødes hvert år av mødre i legemiddelassistert rehabilitering, har halvparten abstinenssymptomer og må behandles. Likevel anbefaler ikke Helsedirektoratet nedtrapping under svangerskapet. (…)

Ny forskning på 13 nyfødte metadoneksponerte barn (alle yngre enn 44 dager) fra New Zealand, sammenlignet med syv spedbarn som ikke var blitt eksponert for metadon, viser at hjernene var forskjellige når man vurderte gruppene mot hverandre. Det kan være mange grunner til det. Snittdosen til disse mødrene utgjorde rundt 60 prosent av snittdosen i Norge. Med lavere doser er sjansen imidlertid større for sidemisbruk, noe som kan føre til forandringer på hjernen uavhengig av metadonbruk. En annen grunn til disse hjerneforandringene, kan være det trykket som abstinensen i seg selv skaper: Sterke følelsesmessige reaksjoner påvirker direkte områder i hjernen som aktiveres ved slike tilstander. Vi vet heller ikke i hvilket omfang disse mødrene røyket. De fleste vitenskapelige tidsskriftene ber derfor forskere om å oppgi nikotininntak. (…)

Forskning viser at spedbarn påvirkes av metadon
tv2nyhetene.no 27.6.2012
Ny forskning viser at spedbarns hjerner blir påvirket av mors metadonbruk i svangerskapet.

I fjor ble det født cirka 40 norske barn som har vært utsatt for metadon i svangerskapet. Professor Kristine B. Walhovd ved Universitetet i Oslo advarer nå mot å gi metadon til gravide, skriver Aftenposten.

– Funnene er alarmerende, sier Walhovd som har forsket på spedbarn fra New Zealand. (...)

– Mødrene fra New Zealand fikk betydelig mindre metadon enn det norske gravide kvinner får, snittdosen utgjorde rundt 60 prosent av snittdosen i Norge. Jeg mener våre funn gir grunn til å være meget varsom med bruk av metadon i svangerskapet. Når man finner disse forskjellene med betydelig lavere doser, bør man revurdere retningslinjene i Norge, mener hun. (...)

- Myndighetene til kamp mot sitting

Myndighetene til kamp mot sitting
nrk.no 5.3.2014
Vi må trene mer og sitte mindre stille, mener Helsedirektoratet, som anbefaler minimum 21 minutter moderat trening om dagen.

HELSEDIREKTORATET (NRK.no): Her er Helsedirektoratets nye norske anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet. For første gang anbefales det å redusere stillesitting for barn, ungdom, voksne og eldre.

Helsedirektoratet la i dag fram nye norske anbefalinger om kosthold, ernæring, fysisk aktivitet og stillesitting. De nye anbefalingene er den første store endringen av de nasjonale kost- og aktivitetsrådene på åtte år. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Statistikk

Statistikk
helsedirektoratet.no 19.11.2012
Hovudmål:​
Pasientar og brukarar skal få betre tenester som er baserte på bruk av god styringsinformasjon. ​

Satsingsområde:
Avdeling statistikk skal koordinere arbeidet med å skaffe relevant og tilstrekkeleg statistisk dokumentasjon av god kvalitet. Avdelinga skal vere ein pådrivar når det gjeld innhenting, omarbeiding og formidling av relevant statistikk, og medverke til god kvalitet, samordning og vidareutvikling av statistikk innanfor helseområdet. (...)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- PR-kontrakter med Helsedirektoratet

PR-byråer kjemper om helse-millioner
kampanje.no 18.1.2012
Flere store PR-byråer er med i kampen om store PR-kontrakter med Helsedirektoratet. Verdien på opptil 40 millioner kroner årlig. Sjekk hvilke byråer som deltar i kampen

Lille julaften gikk fristen ut for å melde seg på anbudskonkurransen om storkontrakter med Helsedirektoratet, kontrakter som omfatter kjøp av PR- og kommunikasjonstjenester de neste årene. Kontraktene har en verdi på inntil 40 millioner kroner hvert år og gjelder for to år, med oppsjon på to nye år.

Ni byråer innen PR- og kommunikasjonsbransjen, deriblant de aller største, kjemper om de attraktive kontraktene. Det bekrefter Helsedirektoratet overfor Kampanje.

Her er byråene: PR-operatørene, Burson-Marsteller, Zynk, Los & Co, Zeppelin, Gambit, Dinamo, Agendum og Axxept. (...)

Burson-Marsteller fikk mest
For tre år siden inngikk Helsedirektoratet tilsvarende kontraktene med en øvre ramme på 72 millioner kroner. Den gang var det Burson-Marsteller som sikret seg mesteparten av pr-millionene.

Burson-Marsteller, som nå ledes av Sigurd Grytten, inngikk en kontrakt med Helsedirektoratet med en øvre ramme på til sammen 48 millioner kroner, fordelt over fire år. Gazette ble tildelt oppdraget knyttet til produksjon av magasin og nyhetsbrev. Denne kontrakten hadde en øvre ramme på 24 millioner kroner fordelt på fire år. 11 byråer meldte seg på konkurransen for å levere kommunikasjonstjenester i 2009. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bistår i flere korrupsjonssaker. Pr-byrået Zynk bistår Telenor-ledelsen i Vimpelcom-saken. Daglig leder Claus Sonberg bekrefter at byrået håndterer flere pågående korrupsjonssaker. Partnerne i Zynk tok ut 11,4 millioner kroner i utbytte ifjor. Daglig leder Claus Sonberg (fra venstre) Jan Glendrange, Anniken Haugen Jebsen og Hans Olav Otterlei. (dn.no 17.2.2016).) 

- Riksrevisjonen: Helsedirektoratet kan ikke dokumentere hvordan 26 mrd er brukt

Riksrevisjonen:
Helsedirektoratet kan ikke dokumentere hvordan 26 mrd er brukt

aftenposten.no 25.10.2012
Riksrevisjonen la torsdag frem sin gjennomgang av statsregnskapent. Helsedirektoratet regnskap kunne ikke godkjennes.

Helsedirektoratet kan ikke dokumentere hvordan 26 milliarder kroner er brukt. Riksrevisjonen advarer mot misligheter.

Hver femte utbetaling av foreldrepenger stemmer ikke
Riksrevisjonen avslører store feil i trygdeutbetaling
Regjeringen klarer ikke å øke politidekningen

For tredje år på rad vil ikke Riksrevisjonen godkjenne regnskapet til Helsedirektoratet. Bakgrunnen er svakheter i internkontrollen i Helfo, helseøkonomiforvaltningen.

Helfo ansvaret for blant annet refusjoner av utgifter til enkeltpersoner, utsendelse av frikort og administrasjon av fastlegeordningen.

Av Helsedirektoratets totale regnskap på 36 milliarder kroner, utgjør Helfo hele 26 milliarder.

Les Riksrevisjonens rapport her. (...)

(Anm: Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 Dokument 1 (2012–2013) (riksrevisjonen.no).)

- Bedre pasientsikkerhet med nytt system for metodevurdering

Bedre pasientsikkerhet med nytt system for metodevurdering
helsedirektoratet.no 25.1.2013
Mer systematisk vurdering av nye legemidler, medisinsk utstyr og prosedyrer i spsesialisthelsetjenesten skal sikre tryggere pasientbehandling.

«System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten» vil omfatte metodevurderinger som skal utføres av fagfolk på sykehusene og vurderinger som gjøres av Statens Legemiddelverk og Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Det nye systemet bygger på internasjonalt anerkjent metodikk for metodevurdering - Health Technology Assessment (HTA).

– Målet er at alle nye metoder skal være vurdert ved hjelp av en felles metodikk før de eventuelt tas i bruk. Det vil øke tryggheten for pasientene og gi helsepersonell visshet om at alle metoder som tas i bruk er dokumentert sikre og virkningsfulle, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. (...)

Nettside for systemet
En egen nettside for vurdering av ny pasientbehandling er opprettet.

Her finner du blant annet sjekklister og skjemaer for metodevurdering og informasjon om hvordan du går fram for å foreslå en metode for nasjonal vurdering. Det vil også bli etablert en oversikt over alle metoder som er eller har vært til vurdering.

Mer om System for innføring av nye metoder, Helse- og omsorgstjenester (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

- Alkoholreklame

- Rema 1000 bryter alkoholloven
kampanje.no 25.10.2010
Rema 1000 bryter loven ved å benytte øl i sin grillkampanje, mener Helsedirektoratet. (...)

Nå har Helsedirektoratet foreløpig konkludert med at reklamekampanjen er i strid med reklameforbudet i alkoholloven, etter at organisasjonen Av-og-til har hevdet at Rema 1000 driver med indirekte alkoholreklame, skriver Aftenposten.

Lars Kristian Lindeberg, markedsdirektør i Rema 1000, forteller at en lignende klagesak ble behandlet av Helsedirektoratet i fjor.

- Konklusjonen var at vår ølmerking ikke var lovstridig. Her må vi derfor gå i dialog med Helsedirektoratet for å få vite hvorfor dette var greit i et år, men ikke neste, sier han til Aftenposten. (...)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

EU vil tvinge Norge til å godta alkoholreklame
e24.no 18.10.2010
EU vil tvinge Norge til å godta TV-sendt alkoholreklame på kanaler som sender fra andre land rettet mot det norske markedet.

EUs tre år gamle direktiv om audiovisuelle tjenester innebærer at et land ikke kan forby alkoholreklame hvis en TV-stasjon sender fra et annet land, som for eksempel TV 3 som sender fra London.

Nå er Norge i ferd med å tape kampen om å få unntak fra denne regelen når direktivet blir en del av EØS-avtalen, skriver Aftenposten.

Norges EU-ambassadør skal i et møte med EU-kommisjonen for to uker siden ha fått klar beskjed om at Norge må innføre direktivet så raskt som mulig og videre fått vite at søknad om et særskilt norsk fritak blankt vil bli avvist. Kilder sier til Aftenposten at EU-kommisjonen skal ha kommet med en «kraftig verbal irettesettelse», noe som skal være sjelden kost.

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet bekrefter overfor avisen at saken er ekstremt vanskelig for Norge.

– Regjeringen vurderer nå hva den skal gjøre etter at EU-kommisjonen var så tøff i tilbakemeldingene. Spørsmålet er om vi må justere vår posisjon eller risikere å gå på et tap, sier han. (...)

- Det er en større helserisiko å skremme folk fra å spise fisk, mener hun

Eksperter advarte mot fet fisk i 2006
dn.no 13.6.2013
(...) Da vitenskapskomiteen ga ut sin helhetsrapport om fisk i kostholdet i 2006, støttet de myndighetenes generelle anbefaling om å spise mer fisk, skriver Dagbladet.

Men samtidig kom komiteen også med en advarsel: «Å spise mer enn to måltider fet fisk i uka med dagens nivå av dioksiner og PCB over lang tid kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinlignende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder», heter det i rapporten.

Både laks, makrell og sild regnes som fet fisk, med laks som den klart mest populære av fiskeslagene.

Snudd på hodet
I myndighetenes offisielle kostråd er rådet snudd på hodet, skriver Dagbladet. Der heter det at den nedre grensen er på to fiskemiddager i uka hvorav minst ett måltid med fet fisk.
Dette rådet er gjentatt opp gjennom årene uten forbehold av blant annet Helsedirektoratet, Mattilsynet, forskere, oppdrettsnæringen og politikere.

Les også - Norge pådriver for å tillate mer gift i laksefôr

Seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet sier at risikoberegningene er gjort ut fra det verst tenkelige tilfelle.

– Det største problemet i dag er at man spiser for lite fisk. Det er en større helserisiko å skremme folk fra å spise fisk, mener hun. (...)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Anklager Høyre-statsråd for stalinisme. Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen går til frontalangrep på fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). (…) Da det statlige Norges Sjømatrådet ble opprettet i 1991, ble det bestemt at eksportselskapene skulle betale en avgift på 0,75 prosent av omsetningen til Norges Sjømatråd. (e24.no 16.5.2015).)

- Uavhengige ombud

Uavhengige ombud
dagbladet.no 19.9.2007
Igjen er det uro blant pasientombudene. De vil ikke lenger sortere administrativt under Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR), men ønsker å organiseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Dagens misnøye bunner blant annet i en episode tidligere i år, da pasientombud Bjørn Tønsager i Nordland opplevde å få munnkurv etter at han i årsrapporten for 2006 påpekte ressursmangel ved kontoret i Nordland og mente fylkeskontoret burde få fordoblet antall ansatte. Direktoratet krevde å få godkjenne årsrapporten for 2007. Tønsager har vært sykemeldt i et halvt år, og sier til NRK Nordland at han er usikker på om han kommer tilbake til jobben. (...)

- Mindre piller – mer aktivitet

15-åringer sitter mer stille enn pensjonister
aftenposten.no 15.2.2012
Dobling av fedme i løpet av 20 år og tredobling av diabetes 2 siden 1980-tallet, er nye tall fra en rapport som helsedirektøren la fram idag.

- Vi er særlig bekymret for at stadig flere unge rammes av diabetes 2 og ble veldig overrasket da våre tall viste at dagens 15 åringer sitter flere timer stille i døgnet enn aldersgruppen 67-85 år, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på dagens pressekonferanse om rapporten Nøkkeltall for helsesektoren.

Undersøkelsen fra Helsedirektoratet viser at 15-åringer nå er mer stillesittende enn både voksne og pensjonister. En gjennomsnittlig 15-åring bruker 70 prosent av sin våkne tid til stillesittende aktivitet. For niåringene er tallet 60 prosent. (...)

Mindre piller – mer aktivitet
helsedirektoratet.no 6.3.2009
Pressemelding - Helsedirektoratet lanserer i dag Aktivitetshåndboken – en håndbok for helsepersonell om hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og behandling av en rekke sykdommer.

Nyttig verktøy i forebygging og behandling
– Vi oppfordrer med dette leger og annet helsepersonell til å vurdere aktivitet i forebygging og behandling på lik linje med medisin. De bør heretter ta fram Aktivitetshåndboken framfor Felleskatalogen i ethvert tilfelle det kan være aktuelt, sier Bjørn-Inge Larsen, direktør i Helsedirektoratet. (...)

Rus

Ønsker likeverdig henvisningspraksis
helserevyen.no 10.1.2008
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) publiserer i disse dager Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hensikten er å bidra til likeverdig behandling i hele landet.

”Vurdering av henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling” er en veileder som beskriver behandlingen av henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. (...)

Stråling

Propaganda-anklager mot helsedirektoratet
dagbladet.no 17.11.2009
(...) STAVANGER (Dagbladet): I dag avholdes det som markedsføres som én av de største internasjonale fagkonferansene om strålefare noensinne. (...)

Blant de inviterte er helsesjefen i vertsbyen Stavanger, Egil Bjørløw.

Men trass i hans helseansvar for blant annet barn i barnehager og skoler, som daglig eksponeres for elektromagnetisk stråling, nekter helsesjefen å delta på konferansen. (...)

«Aktivister»
Bjørløw betegner fagfolkene som deltar for aktivister, og mener konferansen er ubalansert, fordi den kun slipper til "eksperter" som deler Miljøvernforbundets kontroversielle syn på elektromagnetisk stråling.

Og helsesjefen er svært kritisk til at Helsedirektoratet innleder konferansen, nærmest i tospann med den omstridte miljøverneren Oddekalv. (...)

- Psykiatri

Øk psykiatriske akuttplasser
dagsavisen.no 23.11.2005
Av: Vidje Hansen 1. amanuensis, Universitetet i Tromsø, overlege, psykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Det har skjedd en eksplosiv økning i antall personer som trenger psykiatrisk sykehusinnleggelse, til tross for oppbyggingen av distriktspsykiatriske sentra. Debatten om hva som bør prioriteres i oppbyggingen av psykiatrisk helsetjeneste har avdekket at Rådet for psykisk helse og foreningen Mental Helse har havnet i et merkelig spor. Deres hovedpoeng synes å være at vi må ruste opp psykiatrien, på alle felt, unntatt sengeplassene på det høyeste kompetansenivået, sykehusene. Vaaland forsøker å vri seg unna ved å si at Rådet ikke vil kutte ned på akuttplassene.

Norsk statistikk gjør det ikke mulig å se hva den faktiske utviklingen i sykehuspsykiatrien har vært. Det er vel kjent at antallet innleggelser pr. år har vært stigende i mange år, men man vet ikke om nyrekrutteringen til psykiatrisk behandling, i form av antall nye personer som trenger sykehusinnleggelser hvert år har steget tilsvarende. Men det vet vi i Nord-Norge: Det var nesten dobbelt så mange personer som trengte innleggelse i sykehusavdeling i 2002 som i 1990, på tross av den sterke oppbyggingen av DPS-ene som har kommet i samme periode. Vi kan også dokumentere en sterk økning i antallet fullbyrdede selvmord hos menn som har vært innlagt. Det er rimelig å tro at en viktig årsak er at vi ikke har tid på oss under innleggelsen til å skape håp hos pasientene, eller tilrettelegge et godt ettervern. Det sier seg selv at med en slik eksplosjon i behovet for behandling i sykehus må kvaliteten på behandlingen synke drastisk, når kapasiteten er uendret.

Vi vet ikke hva denne eksplosjonen i behovet for sykehusbehandling kommer av. Det økende rusmiddelmisbruket i befolkningen er sikkert en av årsakene, mer enn 50 % av pasientene i sykehusene har både en psykiatrisk lidelse og et rusproblem. Men uansett årsak må den nye helseministeren ta den faktiske utviklingen innover seg. Det viktigste dokument siden stortingsmeldingen om opptrappingsplanen er Legeforeningens rapport «Psykiske lidelser» fra april 2004. Rapporten inneholder et 10-punkts program for utvikling av kvaliteten på helsetjenestene. Her er økning av akuttkapasiteten i sykehusene ett element. Helseministeren (og Rådet for psykisk helse) bør lytte til den betydelige erfaring og ekspertise som ligger bak denne rapporten. (...)

- Hvem får ikke, når noen får?

Hvem får ikke, når noen får?
Reidun Førde lege og professor i medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Ole Frithjof Norheim lege og professor i medisinsk etikk, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 21.3.2013
Dømt etter medieoppslag, står det dårlig til med norsk helsevesen. Hvordan helseressursene blir prioritert, har store faglige og etiske konsekvenser.

Det er viktig å identifisere hva som gjør at noen mottar ressurser på bekostning av andre helsetjenester. Vi mener at mediene her ofte opptrer i strid med sin samfunnsrolle som folkeopplysere når de sjelden dekker de virkelig vanskelige spørsmålene: Innenfor begrensede budsjetter hvem får ikke, når noen får? I en tid med stor vekt på valgfrihet og lovfestede rettigheter, er sentrale verdier truet: likebehandling og fellesskapets særlige ansvar for de svakeste, de som ikke har en egen stemme til å fremme krav. Slik vi ser det, fungerer mediene i noen tilfeller som ropert for de mest ressurssterke og taleføre.

Flere saker har vært sterkt fokusert i mediene i det siste, som hjemmerespiratorbehandling til pasienter med ALS og kostbar kreftmedisin. At det nå blir bevilget friske midler til utprøvende behandling av ny kreftmedisin, er i tråd med anbefalinger fra prioriteringsutvalget fra 1997. Dermed konkurrerer ikke dette med annen behandling, for eksempel helsehjelp til psykisk syke og pasienter med rusproblem. Det er urovekkende at ventetiden til disse pasientene ikke går ned. Pasienter med disse lidelsene har ofte inngripende og langvarige lidelser med store konsekvenser for familiene, de har overdødelighet, og noen dør mens de venter på behandling. Mange av disse er unge. Også eldreomsorgen trenger opprustning og friske ressurser. (...)

Ingen samfunn, uansett bevilgninger til helsetjenesten, unngår å måtte prioritere. Å prioritere er å sette noe som virker foran noe annet som også virker. Dersom vi ikke prioriterer åpent, blir prioriteringene gjort i det stille og rammer da ofte de med svakest stemme. Dette bryter med våre idealer om solidaritet og rettferdighet. Prioritering betyr å si nei, og det er smertefullt, særlig i et rikt samfunn. Det er viktig at det å sette grenser blir akseptert. Mediene bør, som en viktig samfunnsaktør, bidra til dette. Det betyr ikke at avgjørelser ikke skal kritiseres, men debatten blir hemmet når det spilles på følelser og enkeltskjebner uten å belyse de vanskelige dilemmaene på et prinsipielt nivå. Det er en trussel mot gode og rettferdige prioriteringer. (...)

- Legemidlene ipilimumab mot føflekkreft med spredning og abirateron mot prostatakreft

Politikk eller kvasivitenskap?
Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 29. januar 2014
12. mars 2013 kunngjorde daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre at pasienter med metastaserende malignt melanom skulle få legemidlet ipilimumab dersom de ellers falt innenfor godkjent indikasjon. Dette var en tverrvending i forhold til Helsedirektoratets beslutning like før og en avgjørelse Støre har fått kritikk for. Jeg vil argumentere for at det var en av de mest visjonære avgjørelsene han tok i løpet av sin statsrådskarriere.

I Tidsskriftet nr. 21/2012, som kom ut 12. november, sto en liten annonse fra Statens legemiddelverk der det ble kunngjort at ipilimumab (Yervoy) ikke er kostnadseffektivt ved avansert melanom fordi behandlingen koster 1 million kroner per kvalitetsjustert leveår (1). (...)

Mener ipilimumab-studien er feil ressursbruk
dagensmedisin.no 14.10.2013
Lederen av den kommende studien på den livsforlengende kreftmedisinen ipilimumab, kreftforsker Steinar Aamdal, håper den blir et engangstilfelle. (...)

40 pasienter har fått medisinen
– Hvorvidt 110 millioner kroner er nok til å gjennomføre studien med de planlagte 100 pasientene vet vi ikke helt ennå. Helseministeren bestemte at frem til selve studien kom i gang, så skulle alle som kunne ha behov for ipilimumab få behandling. Det dreier seg om rundt 40 pasienter på landsbasis som allerede har fått behandlingen, sier Aamdal til Dagens Medisin.

– Kostnadene til denne studien og til medisinen, som er svært kostbar, skal tas fra de 110 millionene. Tanken er at det enkelte sykehuset skal fakturere OUS, som vil få overført pengene. Det skal inngås en avtale mellom HOD og Helse Sør-Øst, sier han. (...)

Ny studie: Kreftmedisin kan forlenge livet med ti år
vg.no 9.10.2013
LOVENDE MEN DYR: Steinar Aamdal (til høyre), skal lede de nye norske studiene av Ipilimumab. Hans avdeling for klinisk kreftforskning på Radiumhospitalet har forsket på en rekke utprøvende kreftbehandlinger.

Medisinen, som stimulerer immunforsvaret til å angripe kreftceller hos føflekkreft-pasienter, har vært gjenstand for debatt i Norge, på grunn av prisen:

Den koster 700.000 per behandling og forlenget levetid har vært ansett å være forholdsvis lav.

Nå viser den lengste og største oppfølgingsstudien av virkestoffet Ipilimumab, at enkelte pasienter har overlevd i opptil ti år. Studien ble lagt frem på Europeisk kreftkongress i Amsterdam 28. september.

- Det er en studie som bekrefter det vi har håpet på. Studien er en av flere som bekrefter at det var en riktig avgjørelse å gi norske pasienter tilgang til ipilimumab, sier Oddbjørn Straume, overlege ved kreftavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. (...)

Vil bruke 110 millioner på «ubrukelig» medisin
na24.no 16.6.2013
Tross at Helsedirektoratet anbefaler å ikke bruke medisinen.

Ipilimumab er et medikament som gis til pasienter med hudkreft, som har utviklet seg så langt at den ikke er mulig å operere, eller når kreften har spredd seg til andre deler av kroppen.

Den rødgrønne regjeringen med helseminister Jonas Gahr-Støre i spissen ønsker nå å bruke 110 millioner kroner på en forskningsstudie av medisinen, som er anslått at kan passe for rundt 100 personer årlig.

Det skjer på tross av at Helsedirektoratet nylig har avslått at denne medisinen skal brukes som standardbehandling ved norske sykehus. Helsedirektoratets egne medisinske eksperter anbefalte tidligere i år at legemiddelet burde brukes ved norske sykehus. (...)

Lover medisin til prostatapasienter
nrk.no 17.3.2013
Helsedirektør Bjørn Guldvog vil presisere hvem som skal motta kreftmedisinen Abirateron.

Pasienter med prostatakreft som får medisinen Abirateron i dag, skal fortsatt gjøre det, lover Helsedirektoratet. For nye pasienter skal spesialister ved sykehusene gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle. (...)

Kreftaksjon foran Stortinget
aftenposten.no 16.3.2013
Rundt 100 personer møtte frem foran Stortinget lørdag ettermiddag for å protestere mot at Helsedirektoratet sa nei til en medisin mot prostatakreft.

Etter at Helsedirektoratet sa nei til en medisin mot prostatakreft har det ført til stort engasjementet. I dag var det demonstrasjon foran Stortinget. (...)

En av dem som utfordret politikerne var leder av Prostatakreftforeningen (Profo), Einar Andresen.

Han undrer seg over at både Spania og Hellas har innført medisinen mot prostatakreft.

- Har de mer penger på bok enn oss? undret han.

Andresen frykter at neste innsparingstiltak blir at man skutter å lete etter turfolk som går seg vill, fordi det også blir for dyrt. (...)

Helsedirektørens regnestykke
Torstein Vik - pasient og professor i barnesykdommer, NTNU
aftenposten.no 14.3.2013
Det vil alltid være mest lønnsomt for samfunnet å la oss uhelbredelig kreftpasienter dø så raskt som mulig.
Helsedirektør Bjørn Guldvog ønsket å sette en pris på livet mitt. Det vil si: Han syntes at prisen for å forlenge livene til oss som har uhelbredelig prostata- eller føflekkreft med "noen få måneder" var for høy. Han vil ikke betale en anslått pris på 800 000 kroner pr. pasient, for at vi som gruppe skal kunne få nesten ett ekstra leveår. Og han ville ikke forhandle med industrien om å få prisen ned, fordi produsenten forlangte hemmelighold.(…)
Ofret på prinsippenes alter
Han ønsket dermed å "knesette" to prinsipp, og det er vi som har disse diagnosene som skulle bli ofret på prinsippenes alter. Helsedirektøren hevdet at en marginal overlevelse for disse pasientgruppene ville koste Norge 200 millioner kroner i året (hvorav behandlingen av 500 pasienter med prostatakreft vil koste ca. 100 millioner). (…)

Anbefalt av ekspertgruppe
Beslutningen om å nekte oss som har prostatakreft behandling med abirateron ble tatt på tvers av det rådet helsedirektøren fikk av en ekspertgruppe som han selv hadde nedsatt. Når det gjelder prostatakreft med spredning, baserte ekspertgruppen seg på en studie av 1200 menn publisert i 2011, som riktig nok viste moderat gjennomsnittlig overlevelse. Likevel anbefalte ekspertgruppen at pasienter med prostatakreft burde få dette medikamentet.

I løpet av 2012 er det publisert to nyere studier som bekrefter og forsterker funnene fra 2011 (i topptidsskriftene Lancet i oktober og i New England Journal of Medicine i desember). Den ferskeste artikkelen beskriver en studie av 1000 menn som fikk ordinær behandling pluss enten juksemedisin eller abirateron. Etter 27 måneder var 50 prosent av de som hadde fått juksemedisin døde, mens nær to tredjedeler av dem som fikk abirateron fortsatt var i live.

Ennå vet altså ingen hvor mye lenger de som fikk abirateron vil få leve. Grunnen til at resultatene i den siste studien var bedre enn resultatene i den første, er antagelig at pasientene fikk behandlingen på et tidligere stadium. De som var ansvarlige for studien fant at resultatene var så gode at det ville være uetisk å fortsette med juksemedisin til kontrollgruppen! De besluttet derfor at også denne gruppen skulle få abirateron. Den norske helsedirektøren finner det altså mer etisk at norske menn som lider av prostatakreft med spredning, kan fortsette med juksemedisin! (…)

(Anm: Abiraterone (Zytiga) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Abiraterone acetate for treatment of metastatic castration-resistant prostate cancer: final overall survival analysis of the COU-AA-301 randomised, double-blind, placebo-controlled phase 3 study. The Lancet Oncology 2012;13(10):983 – 992 ( October 2012).)

(Anm: Abiraterone in Metastatic Prostate Cancer without Previous Chemotherapy (N Engl J Med 2013;368:138-148 (January 10, 2013).)

(Anm: Abiraterone in metastatic prostate cancer without previous chemotherapy. N Engl J Med. 2013 Jan 10;368(2):138-48 Epub 2012 Dec 10.)

Helsemyndighetene avslo tilbud om medisinrabatt
vg.no 14.3.2013
I bytte mot hemmelighold fikk Helsedirektoratet tilbud om sterkt redusert pris på kreftmedisinen ipilimumab, men valgte å avslå tilbudet.

Direktoratet har fått betydelig kritikk etter at det i forrige uke ble kjent at ledelsen ikke følger anbefalingen til sin egen ekspertgruppe og sier nei til de to dyre legemidlene ipilimumab mot føflekkreft med spredning og abirateron mot prostatakreft.

Sa nei
I en kronikk på NRKs nettsider mandag skriver helsedirektør Bjørn Guldvog at det hadde vært forhandlinger mellom direktoratet og produsenten av ipilimumab i et forsøk på å redusere prisen, men at disse forhandlingene ikke førte fram.

- Vi fikk tilbud om å inngå en hemmelig avtale om pris. Vi avviste det fordi vi er opptatt av rettferdighet og likeverd i den norske helsetjenesten, og vi må ha åpenhet om hvordan ressursene benyttes, sier Guldvog til NRK.

Så langt er medisinen tatt i bruk i elleve land i Europa. Svenske forhandlere NRK har vært i kontakt med, sier at rabatten som gis kan være opp mot 50 prosent.

- Uverdig spill
- Vi har hatt tradisjon for å akseptere priser som ligger i størrelsesorden 50 prosent av den prisen vi opprinnelig fikk fra produsenten, sier Guldvog, men som gjentar holdningen mot å inngå hemmelige avtaler.

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen er opprørt og finner ikke argumentene om hemmelig prisavslag formildende for statens beslutning.

- Det aller viktigste er at pasienten får disse medisinene. Og bruker man lang eller kort tid på forhandlinger, så får man ta medisinene i bruk og deretter reforhandle priser etter hvert. Det blir et uverdig spill dette her, sier Ryel. (...)

– Legemiddelindustrien driver ikke veldedighet
nrk.no 13.3.2013
– Norsk myndigheter fikk et godt tilbud på de nye medisinene, men ville har en enda lavere pris, sier Karita Bekkemellem.

– Vi er en kommersiell bransje på lik linje med andre, vi driver ikke veldedig industri, sier lederen for Legemiddelindsutrien (LMI) Karita Bekkemellem til NRK.no.

Dette handler om å gi alvorlig syke pasienter er behandlingstilbud som de i dag mangler. Det tar 12 å fremstille en ny medisin, sier Karita Bekkemellem.

Spørsmålet har vært om pasienter med føflekk- og prostatakreft med spredning skal få tilgang til de livsforlengende medikamentene Ipilimumad og Abirateron. (...)

– Norske myndigheter bør skamme seg
Karita Bekkemellem mener helsemyndighetene bør skamme seg fordi de ikke ville gi pasienter tilgang til medisiner som kan gi dem et lengre og bedre liv.

– Myndighetene har fått et svært godt tilbud på lik linje med andre europeiske land. Dette tilbudet var ikke hemmelig. Norske myndigheter ville ha ytterligere prisreduksjon. Dette er en prioriteringsdebatt og snakk om betalingsvillighet. Dette er politikk. Beløpene man diskutere her for Yervoy/Ipilimumab utgjør bare 1,4 % av sykehusenes utgifter til legemidler som er på 4,2 milliarder og under 1 promille av de totale driftsutgiftene til sykehusene på over 100 milliarder, sier hun.

Bekkemellem viser til at en ung kreftsyk pasient som får riktig behandling kan leve videre og yte til fellesskapet resten av livet.

– Avviser du at legemiddelindustrien jakter profitt?

– Det er god pasientbehandling og riktig legemiddelbruk som i det lange løp gir legemiddelindustrien profitt. Vi er ein kommersiell bransje på lik linje med andre, og ingen veldedig industri. Det er viktig for alt næringsliv å kunne sikre forretningshemmeligheter og andre rettigheter, svarer Bekkemellem. (...)

Bekkemellem sier at nye medisiner ikke havner i legekofferten av seg selv. Hun langer ut mot helsemyndighetene som hun mener skyver kriserammede og langt fattigere land foran seg for å spare penger.

– Utviklingen av ny medisiner er et felles ansvar og her må Norge være med og bære sin del. Hvis ikke legemidlene tas i bruk, får man heller ikke utviklet nye og bedre tilbud, sier lederen for legemiddelindustrien. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: En dyr kreftmedisin er verdt det hvis den forlenger pasientenes liv. – Det er svært forståelig at kreftpasienter som ikke får tilgang til ny behandling fordi den er for dyr, blir fortvilet, skriver Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien. (…) Alle rundt blir fortvilet også, og det er lett å skylde på hele legemiddelindustrien. Men det er ikke i legemiddelindustriens interesse å utvikle legemidler som ikke kan brukes av pasientene de er utviklet for. Vi mener derfor det er feil, slik Anne Lise Ryel skriver i sitt innlegg på TV2.no, at bransjen vår opptrår hjerterått og uverdig, og tenker mer på marginer enn på mennesker. (tv2.no 12.2.2016).)

Legebyråkratens sleivspark
dagensmedisin.no 13.11.2012
Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Steinar Madsen fra Legemiddelverket spør i et blogginnlegg i går om kreft er «likere enn andre sykdommer» i forbindelse med diskusjonen om bruk av legemidlene Yervoy og Zytiga.

Nå tok heldigvis politikerne grep og sa ja til Yervoy, og overprøvde dermed helsedirektoratets beslutning. Det er det mange pasienter som er glade for i dag! (...)

En mistenksom helsedirektør
Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.
dagensmedisin.no 15.11.2012
Helsedirektøren skyter seg selv i foten når han kritiserer legemiddelindustrien for hemmelige forhandlinger. Årsaken til situasjonen er mangel på åpenhet og gjennomsiktighet i hans egen organisasjon.

I en artikkel i Dagens Medisin gjør fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog alt han kan for å mistenkeliggjøre legemiddelindustrien, og mer enn antyder at det foregår urent trav i prisforhandlingene om den mye omtalte kreftmedisinen Yervoy, som kan gi føflekkreftpasienter med spredning et håp.

Guldvog mener industrien utsetter myndighetene for press gjennom å kreve hemmelige avtaler når de forhandler om rabatt. Samtidig glemmer han å si at myndighetene selv utøver press mot industrien for å sikre seg lavest mulig pris.(...)

(Anm: Ipilimumab (Yervoy) (en.wikipedia.org).)

- Prostatakreftpasienter dør av andre sykdommer

Prostatakreftpasienter dør av andre sykdommer
dagensmedisin.no 30.4.2013
Nye norske data på femårs overlevelse, tyder på at fire ganger så mange prostatakreftpasienter dør av en annen sykdom.

Det er professor Sophie D. Fosså ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet som har utarbeidet nye nasjonale data. Her går det frem at fire ganger så mange pasienter med prostatakreft dør av hjertesykdom, lungesykdom og annen kreft enn prostatakreft de første fem årene.

Bør ikke behandles
Dette er en gruppe som en ikke bør behandle, mener Fosså. - Disse tallene viser at vi overbehandler en stor gruppe pasienter og påfører dem bivirkninger unødig, mens en annen gruppe pasienter ikke får behandling i det hele tatt.

Fosså mener dette kommer godt nok frem til tross for at det kun dreier seg om femårstall.

- Tallene forteller oss at vi gjør kurativ behandling på mange som dør tidlig. Alle sier vi må se på cellene og svulsten, men vi må se på hele mennesket. Dette er eldre menn som dør av andre årsaker. Fire ganger så mange dør av andre årsaker bare de første fem årene, og dem har vi altså gitt bivirkninger.

Fagfolk må gi medisinene
- De nye dyre medisinene har sin betydning, men det er fagfolk som må gi dem. Pasientene må være klare over at vi seponerer medisinen etter tre måneder hvis den ikke har noen effekt. Dette har ikke kommet godt nok frem, sier Fosså.

Hun understreker at det er viktig å ha en avtale med pasienten om at man må avslutte behandlingen hvis man ser at den ikke virker.

- Medisinen virker ofte raskt, det vet de som har erfaring med dette. For at pasienten skal akseptere dette så må det sier av noen som kan de, slik at det blir klart at vi ikke gjør dette av økonomiske årsaker, sier hun til Dagens Medisin. (...)

- Kritisk til professors rolle

Kritisk til professors rolle
dagensmedisin.no 7.6.2012
Flere i helsemyndighetenes ekspertgruppe for nye kreftlegemidler er kritiske til hvordan kreftlege og professor Steinar Aamdal frontet et legemiddel han har sterke bindinger til.

Det var stor oppmerksomhet rundt ekspertgruppen som ble opprettet av Helsedirektoratet for å vurdere nye kostbare kreftlegemidler i de nasjonale anbefalingene.

Kritiske
Årsaken var medienes fokus på ipilimumab (Yervoy), et medikament mot føflekkreft som ekspertgruppen vedtok ikke å ta med i de nasjonale anbefalingene.

Kreftlege og professor Steinar Aamdal, leder ved Seksjon for kreftforskning ved OUS Radiumhospitalet, har gjennom flere år vært sentral i arbeidet med å utvikle medikamentet.

Ekspertgruppen vurderte to store studier på medikamentet, begge initiert av produsenten Bristol-Myers Squibb.

Aamdal fronter legemidlet og studiene på produsentens nettsider. Han sto blant annet frem på TV2, der han kom med sterkt kritikk av ekspertgruppens konklusjon.

-Uheldig
Dagens Medisin har snakket med medlemmer i ekspertgruppen som mener dette var uheldig og at Aamdal burde ha opplyst om sine interessekonflikter i forhold til produsenten.

Også andre fagpersoner undres over at Aamdal ikke flagget sine interessekonflikter i saken, og mener at Aamdal «burde ha holdt munn».

Ingen av dem ønsker imidlertid å stå åpent frem med kritikken. (...)

- Kritiserer synligheten til overgrepsmottak

Kritiserer synligheten til overgrepsmottak
nrk.no 15.8.2013
Mottakene må bli mer synlige, det viser en evaluering som er gjort for helsedirektoratet.

Forsker mener noen mottak bevisst profilerer seg lite for å unngå å sprenge kapasiteten.

Å bli utsatt for et overgrep er noe av det verste et menneske kan oppleve.

På de forskjellige overgrepsmottakene rundt om i Norge vet dem hva som trengs i tiden etter en slik hendelse.

Men disse mottakene må bli mer synlige, det viser en evaluering som er gjort for helsedirektoratet. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

- Blir syke av rengjøringsspray (- Tørrere metoder er mer effektive for å fjerne støv.)

Blir syke av rengjøringsspray
arbeidstilsynet.no 2.2.2015
Renholdere er mer utsatt enn andre yrkesgrupper for å utvikle astma og KOLS. Forskning viser en klar sammenheng mellom sykdom hos renholderne og bruk av rengjøringsmidler i sprayform.

Arbeidstilsynet retter nå fokus på denne problemstillingen i samarbeid med Helsedirektoratet, partene i renholdsbransjen og fagmiljøene. Målet er å forhindre at så mange renholdere blir syke på jobb.

Rengjøringsmidler som inneholder ammoniakk, klor og andre desinfeksjonsmidler utgjør også en spesiell risiko. Problemene har tiltatt de siste tjue årene.

Samtidig har det vært en teknologisk utvikling som gjør det mulig å gjøre rent med mikrofiberkluter uten bruk av rengjøringsmidler. Likevel vet vi at flertallet av profesjonelle renholdere i Norge bruker rengjøringsmiddel i sprayform sammen med mikrofiberklutene.

Tørre metoder har god rengjøringseffekt
Forskning har vist at tørrere metoder har god rengjøringseffekt. Ved å begrense bruk av rengjøringsmidler og vann vil man også redusere risikoen for luftveis- og hudplager blant renholderne.

Tørrere metoder er mer effektive for å fjerne støv, noe som resulterer i et bedre inneklima. Begrenset kjemikaliebruk vil også bidra til dette. Tørrere metoder er også tidsbesparende. Man slipper tapping av vann, utblanding av rengjøringsløsning og tørking. Reduserte utslipp av rengjøringsmidler vil også ha en positiv effekt på miljøet.

Mikrofiberkluter kan rengjøre overflater helt uten bruk av renholdskjemikalier. Mikrofiberkluter fjerner bakterier dersom de brukes på riktig måte. Ved fjerning av vanskelige flekker og ved rengjøring av toaletter og dusjanlegg kan det være behov for å bruke rengjøringsmidler. Kjemikaliene bør da påføres ved hjelp av spruteflasker eller skum. Spruteflasker har en annen type dyse enn sprayflasker, og gir en konsentrert stråle og større dråper. På denne måten begrenses dannelsen av aerosolene som man puster inn.

Arbeidstilsynet har laget et nytt faktaark om temaet som kan lastes ned her (.pdf)

Diverse artikler

Tør Erna og Jonas å si ’nei’?
Jan Helge Solbakk - Professor i medisinsk etikk ved UiO
nrk.no 20.3.2013
Hva tenker helseminister Jonas Gahr Støre å gjøre neste gang en sak som den om kreftmedisinene dukker opp? Skal han igjen betale seg ut av problemet og utsette den smertefulle debatten som må tas?

Troverdighet på helsepolitikkens område vinnes ikke ved å love mer til alle. Man må også å tørre å fortelle sin velgere hva man finner det nødvendig å si «nei» til, skriver Jan Helge Solbakk. (...)

- Urimelig å si at medisinen er dyr og lite effektiv. Bare hver tredje cellegiftkur virker
dagbladet.no 16.3.2013
IKKE FORNØYD MED SYSTEMET: Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel mener myndighetenes system for håndtering av nye kreftmedisiner er for dårlig. - Dagens system er ikke noen god løsning for pasientene. Myndighetene har vingla for mye, og brukt for lang tid på sin håndtering av abiraterion og ipilimumab. Det har ført til frustrasjon og at folk har mistet tillit til systemet, sier Ryel til Dagbladet. (...)

- En av tre bedre av cellegift
Også helsedirektørens argument om at medikamentet ikke er effektivt nok, mener Ryel faller på sin egen urimelighet.

- At et medikament ikke er effektivt på alle pasienter er ikke eksepsjonelt. 20 - 30 prosent av alle legemidler har null effekt. Bare en av tre som får cellegift viser seg å ha effekt av den, sier hun. (...)

Norway backs downs over plan to exclude anticancer drugs from coverage
BMJ 2013;346:f1707 (14 March 2013)
After strong public reaction, Norway’s health minister, Jonas Gahr Støre, has reversed a decision to exclude the two anticancer drugs ipilimumab and abiraterone from the list of drugs covered by national insurance. (...)

The government has calculated that it costs about 880 000 krone (£100 000; €120 000; $150 000) to treat each patient. Abiraterone, which is used against cancer of the prostate that has spread to other organs, has been shown to prolong life by around four months. The cost per patient is 270 000 krone. (...)

The change in policy seems to have been decided despite negotiations with the manufacturer of ipilimumab, Bristol-Myers Squibb, over its price.

Guldvog said on the directorate’s home page: “I can reveal that we were offered a ‘secret deal’ that would have provided us with the medication at a lower cost. Several other countries have accepted this offer and are now able to purchase the medication at a manageable cost. However, we consider such arrangements unethical.” (...)

Fire av ti helsearbeidere utdannet i utlandet
vg.no 9.8.2012
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) mener den høye andelen av utenlandsk helsepersonell i verste fall kan true pasientsikkerheten.

SAFH har nemlig ingen mulighet til å stille krav om språkferdigheter når autorisasjon skal gis, og frykter at svake norskkunnskaper kan føre til farlige situasjoner, skriver Aftenposten.

Fire av ti helsearbeidere er i dag utdannet i utlandet. (...)

CV-jukset: Kan bli avkrevd 3,5 millioner
vg.no 14.4.2011
Liv Løberg tiltalt for bedrageri og falsk forklarig.

CV-jukser Liv Løberg (61) risikerer å måtte betale tilbake 3,5 millioner kroner som påtalemyndigheten mener hun har fått for mye i lønn. (...)

Tirsdag ble tiltalen forkynt for den tidligere administrasjonssjefen i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell:

I tillegg til at påtalemyndigheten tar forbehold om inndragning av straffbart utbytte, er 61-åringen tiltalt for bedrageri, dokumentforfalskning og falsk forklaring for offentlig myndighet. (...)

Advokat Erling O. Lyngtveit har overtatt som forsvarer for Liv Løberg, etter advokat Tom A. Næss. Han ble engasjert da Løberg etter VGs avsløringer valgte å legge kortene på bordet. Til VG sier Lyngtveit:

- Jeg drar kjensel på beløpet fra saksdokumentene, men i hvilken utstrekning dette blir fulgt opp av påtalemyndigheten nå, tør jeg ikke ha noen formening om. (...)

Helsedirektoratet dropper GK
kampanje.no 8.3.2011
Pr-byrået Geelmuyden.Kiese bistod Helsedirektoratets nøkkelhullskampanje. Samtidig ga de råd til Kiwi. Nå avsluttes samarbeidet.

Helsedirektoratet og Mattilsynet lanserte mandag 7. mars en ny kampanje for å gjøre nøkkelhullsmerket for sunne matvarer bedre kjent. Arbeidet med kampanjen skal ha foregått i nært samarbeid med dagligvarebransjen, og ble bistått av kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

Samme dag lanserte Kiwi sin egen nøkkelhullskampanje med tv-, radio- og printannonser, samtidig som de kuttet prisen på all nøkkelhull-mat i sine butikker. Kampanjen fikk stor oppmerksomhet i dagspressen, og også her spilte Geelmuyden.Kiese en sentral rolle som rådgiver.

Les mer: - Vår største satsing

Det fikk imidlertid ikke Helsedirektoratet beskjed om før i går, hevder direktoratet.

På et møte i Helsedirektoratet i dag ble dagligvarebransjen orientert om at samarbeidet med Geelmuyden.Kiese nå derfor avsluttes. (...)

Vil etablere nasjonal kjernejournal
regjeringen.no 26.1.2011
Det skal etableres en nasjonal kjernejournal som følger norske pasienter. – Slike journaler vil kunne gi viktig informasjon om pasienten. Dermed kan en redusere risikoen for skade og feilbehandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå mottatt rapport fra forprosjekt om nasjonal kjernejournal fra Helsedirektoratet. (...)

Før en kan etablere en ordning med kjernejournal må lovverk og forskrifter tilpasses.

– Så snart dette er på plass, ønsker jeg at en starter et pilotprosjekt på dette så raskt som mulig, sier Strøm-Erichsen, og fortsetter:

– Målet er å øke pasientsikkerheten under behandling, ved at helsepersonellet får tilgang til oppdatert og riktig informasjon om diagnoser, behandling og medisiner. (...)

Helsedirektoratets ledelse får stryk i ny rapport
aftenposten.no 30.11.2010
Helsedirektoratets ledelse får strykkarakter i en rapport som blant annet avslører manglende kvalitetssikring av helsepersonell.

Rapporten fra revisjonsfirmaet Deloitte offentliggjøres onsdag, skriver VG Nett. Granskingen ble bestilt av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen etter avsløringer om dårlig autorisasjonskontroll og CV-juks i vår.

Rapporten konkluderer med at Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har sviktet ved tildeling av lisenser til helsepersonell, spesielt for personell fra utenfor EØS. Tildelinger har ikke skjedd på en betryggende måte, mener Deloitte. (...)

Staten betaler for skjønnhetsoperasjoner
morgenbladet.no 26.11.2010
Staten skal ikke betale for skjønnhetsoperasjoner, men gjør det likevel. Nå vil Helsedirektoratet gripe inn. (...)

Kirurg Lars Haukeland tar på seg hanskene. På operasjonsbordet foran ham ligger en kvinne i slutten av 30-årene. (...)

I år har han og kollegene ved Drammen Private Sykehus avtalt å operere 70 mager for Helse Sør-Øst. I tillegg skal de fjerne hud på 40 par armer og lår, og redusere 360 bryster. Det er særlig innen bukplastikk sykehuset får langt flere henvisninger enn kvoten på 70. Derfor må mange avvises. Til tross for dette, mener Haukeland de fleste pasientene oppfyller kriteriene for å få gratis operasjon: De har målbare fysiske plager. (...)

Plastikkirurgi på statens regning
morgenbladet.no 26.11.2010
Fra juli 2009 til og med juni 2010 kjøpte det offentlige inn 8532 øyenlokk-operasjoner hos private spesialister. (...)

Tillater metadon til gravide - selv om babyene får abstinenser
dagbladet.no 13.10.2010
Det fødes rekordmange metadonbabyer, de fleste med sterke abstinenser. Helsedirektoratet gå nå likevel inn for at gravide skal få bruke metadon i svangerskapet. (...)

Fagfolk protesterer
I lengre tid har ei bredt sammensatt faggruppe, ledet av helsedirektoratet, diskutert hvordan retningslinjene skal være. Et mindretall i gruppa protesterer nå mot direktoratets forslag (se faktaboks). (...)

CV-jukset: Granskerne slutter i protest
vg.no 2.7.2010
Politietterforskerne som gransket SAFH føler at Helsedirektoratet ikke vil lytte til funnene deres. Torsdag trakk de seg.

En allerede hardt presset ledelse i Helsedirektoratet fikk i går enda mer kritikk:

Olav Reinsnos og Olav Resaland, de to tidligere politietterforskerne som skulle granske forholdene i SAFH, trekker seg fra videre samarbeid med direktoratet.

Les også: Jukser seg til jobb i norsk helsevesen

Etterforskerne skrev rapporten som avslørte at hundrevis av utenlandske helsearbeidere kan jobbe i det norske helsevesenet med falske papirer. (...)

Helsedirektør: - Jeg ble lamslått og forbannet
vg.no 25.6.2010
Reagerer skarpt på CV-jukset til Liv Løberg

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog er opprørt over CV-jukset til administrasjonssjef Liv Løberg i Statens Autorisasjonskontor - en tidligere betrodd medarbeider.

- Jeg ble både lamslått, forbannet og sjokkert, sier Guldvog til VG.

VG Nett meldte torsdag at administrasjonssjef Liv Løberg i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer å ha forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke var korrekt. Løberg sa opp sin stilling med umiddelbar virkning etter at jukset ble kjent. (...)

- Må nesten le
dn.no 25.6.2010
Helsetoppen som nå har innrømmet å ha jukset med egen cv, fikk nylig brev om viktigheten av å sjekke ansattes cv-er. Hun svarte ikke.
ADVARTE MOT FALSKE CV-ER: Robert Leite i Meditor Search. (...)

- Nå skjønner vi godt at hun ikke svarte, sier researcher Robert Leite til DN.no. (...)

Ansatte stilte spørsmål ved helsetoppens bakgrunn
dn.no 25.6.2010
Allerede før VG avslørte at helsetoppens cv var forfalsket, hadde noen begynt å stille spørsmål.

Fungerende direktør i Statens Autorisasjonskontor for Helsetjenester, Jørgen Holmboe, har sittet i stillingen i bare to uker. Han måtte tre inn i direktør-rollen etter at SAFH-direktør Per Haugum gikk ut i permisjon mens det ble foretatt en granskning av hvilke rutiner man har for kontroll av opplysningene utenlandsk helsepersonell oppgir om egen bakgrunn. (...)

Stanser autorisasjon av leger fra Pakistan
aftenposten.no 25.6.2010
Helsedirektoratet stanser autorisasjon av leger med utdannelse fra Pakistan med øyeblikkelig virkning.

Også godkjenningen av helsepersonell utdannet i land som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ikke godkjenner, er stanset.

Dette omfatter fire land: Irak, Kongo, Afghanistan og Somalia.

Ser på rutinene
20. mai startet Helsedirektoratet en gjennomgang av arbeidet i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), hvor Liv Løberg fredag 25. juni sa opp sin stilling etter å ha forfalsket egne papirer . (...)

Helsesjef innrømmer forfalskning av tre studiebevis - og sier opp jobben
vg.no 24.6.2010
(VG Nett)Administrasjonssjef Liv Løberg (60) i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer at hun har forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke er korrekt.

Saken er spesielt oppsiktsvekkende fordi kontoret hun leder - Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH) - godkjenner autorisasjoner til blant annet leger, sykepleiere og tannleger. (...)

Kenneth (48) frykter han dør mens han sover
dagbladet.no 2.6.2010
Må vente 24 måneder på enkel livreddende undersøkelse. (...)

Ifølge Helsedirektoratet er gjennomsnittlig ventetid i den norske helsekøen for tida 69 dager - eller litt over 3 måneder. (...)

48-åringen fra Lyngdal i Vest-Agder er redd for å dø eller få varige men av pusteproblemene han har om natta - såkalt søvnapné. Når han sover, slutter han å puste en rekke ganger.

- Jeg legger meg og er redd for hva som kan skje, om jeg blir kvalt i løpet av natta. Når jeg er våken, har jeg hodepine hele tida og må trekke for gardinene, sier Lyngdal-mannen - som alt i alt bare får i seg 55 prosent av oksygenet han trenger. (...)

Betalte millioner ulovlig til ekstern konsulent
vg.no 11.2.2010
For at det såkalte e-Reseptprogrammet skulle bli en suksess, ønsket direktoratet å få Legeforeningen på sin side. Dermed hyret man deres mann uten at saken gikk ut på anbud, skriver fagbladet Sykepleien. (...)

Så mye brukte Norge på svineinfluensa-reklame
kampanje.no 18.1.2010
Les hva helsemyndighetene brukte reklamekronene på. (...)

Opererte bort begge bryst i frykt for kreft
tv2nyhetene.no 15.1.2010
Flere og flere operer bort brystene sine fordi de er disponert for kreft.

Antall kvinner som tar gentest for å se om de er utsatt for bryst og eggstokk-kreft, er fordoblet de siste tre årene. Konsekvensen er at flere hundre kvinner nå har fjernet bryst og eggstokker for å være på den sikre siden.

Mange av dem har gjort det unødig, mener Helsedirektoratet. (...)

Lærer ikke av ulykker
JAN HENRIKSEN - Tromsø
aftenposten.no 4.1.2010
Helsedirektoratet virker ikke interessert i å lære av norgeshistoriens verste ulykker. Katastrofearbeidet er fortsatt dårlig styrt.

Det er i dag ti år siden togulykken på Åsta i Hedmark, der 19 mennesker mistet livet og 67 slapp fra katastrofen med livet i behold. Det er samtidig litt over fem år siden tsunamien rammet Asia, hvor blant mange andre 84 nordmenn omkom.

Et fellestrekk etter disse to katastrofene er at ulike medier nå melder om overlevende som sliter, henholdsvis fem og ti år etter katastrofene.

Det er mye som tyder på at det systematiske arbeidet som bør gjøres før, under og etter katastrofer i Norge fremdeles lider under dårlig styring. (...)

Bruker fax for å nå frem til fastlegene
aftenposten.no 25.11.2009
Helsedirektoratet kan ikke sende informasjon elektronisk til landets fastleger.

–Dette må vi få endret. Det gjør at vi ikke har noen effektiv dialog med fastlegene når vi skal løse en slik situasjon som vi er i nå, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Dersom Helsedirektoratet skal informere fastlegene, forholder direktoratet seg til fylkesmennene, som igjen gir beskjed videre til landets kommuner. (...)

Mener Folkehelseinstituttet pleier egne interesser
dagbladet.no 7.9.2009
Olav Gunnar Ballo slakter svineinfluensa-håndtering.

(Dagbladet): Stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo (SV) mener måten Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har håndtert svineinfluensa på har vært helt horribel.

- De tilrettelegger for at masse folk kan være borte fra jobben med rådet om å holde seg hjemme i sju dager ved mistanke om svineinfluensa. Dette gjelder også mange som ikke en gang er smittet eller har symptomer. Samfunnet påføres millionbeløp i unødvendige kostnader, sier Ballo til Dagbladet. (...)

- Det synes jeg er et alvorlig problem. Folkehelseinstituttet gir ikke nøktern informasjon. Jeg oppfatter at Folkehelseinstituttet er veldig knyttet til legemiddelindustrien. Derfor har de som utgangspunkt at flest mulig skal vaksineres, mener SV-politikeren. (...)

- Dette er grunnløse påstander som vitner om at Ballo ikke vet stort om Folkehelseinstituttet, sier direktør Geir-Stene Larsen.

- Vi har ingen bindinger til legemiddelindustrien. Vi har heller ikke noen inntekt av salget av vaksinene. Det er veldig viktig for oss å opprettholde vår habilitet. Derfor har ingen av våre ansatte lov til å ta i mot honorarer fra private aktører for foredrag eller andre oppdrag. Vi er opptatt av riktig bruk av vaksiner, ikke så mye vaksine som mulig, sier han. (...)

Myndighetene tar selvkritikk
nrk.no 22.5.2009
Helsedirektoratet mener informasjonen om helsefarer ved elektromagnetisk stråling har vært for dårlig.

Nå vil de bedre informasjonen i samarbeid med Statens strålevern og Folkehelseinstituttet.

I dag er det forbrukerne selv som har ansvar for å skaffe seg informasjon om mulige skadevirkninger ved elektromagnetisk stråling, skriver Ny Tid.

Forsker Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) etterlyser en klarere informasjonsstrategi som når ut til alle brukergrupper.

– Informasjonsbehovet hos forbrukerne når det gjelder mulig helserisiko og anbefalt bruk av mobiltelefon og andre trådløse løsninger er stort, sier medie- og teknologiforskeren. (...)

Mangler utstyr for influensa-testing
aftenposten.no 2.5.2009
(...) Prøvene for svineinfluensa (influensa A) består av en luftveisprøve og en blodprøve. Hos Helsedirektoratet får Aftenposten.no opplyst at det er opp til hver enkelt kommune å ha det nødvendige utstyret for testing.

- Dette et lokalt ansvar, og det er Helsetilsynets oppgave å passe på at kommunene har en forsvarlig helsetjeneste, sier pressekontakt i Helsedirektoratet, Berit Kolberg Rossiné, til Aftenposten.no. (...)

Nye retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern
shdir.no 14.2.2008
[14.02.2008 : Britt Randi Hanssen] Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko. Dette er en av anbefalingene i nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Retningslinjene omfatter også ivaretakelse av pårørende og etterlatte. (...)

Retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (...)

SHdir blir til Helsedirektoratet
helserevyen.no 12.2.2008
Fra 1. mars skifter Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) navn til Helsedirektoratet. Direktoratet skal nå få et mer helhetlig ansvar for finansieringsfeltet for helsetjenesten.

I løpet av 2009 skal Helsedirektoratet overta ansvaret for «helserefusjoner» fra Nav. Dette omfatter refusjoner til pasienter og tjenesteytere for både legemidler og helsehjelp, melder SHdir. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009