Inhabilitet, (av nektende in- og habil), ugildhet, det at en person ikke kan avgjøre en sak som ellers ville ha hørt under ham, fordi han selv eller hans nærmeste har personlig interesse i avgjørelsen. (Store norske leksikon)

Når båndene blir for tette Norge er et lite land og forskningsmiljøet enda mye mindre. Kompetanse og habilitet kan fremstå som uforenlige størrelser. (aftenposten.no 5.11.2006)

Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav (aftenposten.no 13.8.2011)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

Saksøkers forklaringer i en erstatningssak ble systematisk trukket i tvil, mens saksøktes forklaringer kom inn i rettsavgjørelsen som avgjørende premisser. (aftenposten.no 27.5.2005)

Om forståelse av diagnoser Mange har slitt i årevis med å få godkjent sin løsemiddelskade som yrkessykdom på grunn av sykehusets gale diagnoser, som kan relateres til nevropsykologens bruk av såkalte psykosomatiske tilleggstester. (dagbladet.no 15.2.2006)

Innovativ statsstøtte

31 styremedlemmer i Innovasjon Norge har siden starten i 2004 fått statsstøtte til selskaper de selv har styre- eller eierinteresser i. Kun én har fått avslag på sin søknad. (hegnar.no 6.6.2006)

Pillekontrol - DAGENS AVISLEDER (jyllands-posten.dk 15.4.2013)

Hver andre kommune uten habilitetsregler Halvparten av landets kommuner mangler skrevne regler om inhabilitet for ansatte og folkevalgte. (hegnar.no 4.10.2006)

- Over 1000 helseansatte fikk betalt av legemiddelfirmaer. (- En av tre leger nektet offentliggjøring.)

Over 1000 helseansatte fikk betalt av legemiddelfirmaer
tv2nyhetene.no 4.10.2010
Ansatte i helsevesenet har fått utbetalt over 100.000 kroner i årlige honorarer fra legemiddelfirmaene. (...)

Lege fikk 243.000 i bilønn
Administrerende direktør Andreas Berg i MSD Norge forteller at legemiddelfirmaet i 2009 betalte 243.000 kroner til en lege som forsket på et av legemidlene til MSD Norge.

Berg opplyser at han i denne konkrete saken gikk inn og forhåndsgodkjente utbetalingen, siden beløpet oversteg det veiledende taket fra LMI på maks 125.000 kroner i utbetaling per lege per år. (...)

– Intern regel på 100.000 kroner
Administrerende direktør Åge Nærdal i GlaxoSmithKline forteller at det høyeste honoraret GSK utbetalte til en lege i fjor var på 104.000 kroner.

Aksel Tunold i Sanofi-Aventis sier at selskapet i fjor sto for utbetalinger til 180 ansatte i helsevesenet, men at ingen av beløpene oversteg 100.000 kroner.

– Vi har en intern regel på at ingen norske leger, sykepleiere eller farmasøyter skal få honorar på over 100.000 i løpet av ett år, skriver Tunold i en epost. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted.

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor.

(Anm: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor. Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv. Se undersøkelsen. (khrono.no 14.11.2017).)

(Anm: Revisjonsrapport for 2016.  om gjennomførte tiltak i universitets- og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv. Utsatt offentlighet jf. rrevl. § 18 (2) Vår referanse: 2016/01015-22 Vedlegg 1 (khrono.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell.

(Anm: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si. Revisjon. Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig. (khrono.no 15.9.2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Leger er mindre sannsynlig å bli fratatt retten til å praktisere grunnet uærlighet enn andre helsearbeidere. Arbeidets stress og innflytelse på arbeidsplassen er viktige faktorer når leger og annet helsepersonell er anklaget for profesjonell tjenestefeil, konkluderer forskningen.

(Anm: Doctors are less likely to be struck off for dishonesty than other health workers. The stresses of work and the influence of a malfunctioning workplace are important factors when doctors and other healthcare professionals are charged with professional misconduct, research has concluded.1 An analysis of 6714 cases of professional misconduct brought by three healthcare regulators, including the General Medical Council (GMC), identified three types of perpetrators. These are described as: the self serving “bad apple”; the individual who is corrupted by falling standards in the workplace; and the depleted perpetrator struggling to cope with the pressures of life. BMJ 2017;359:j5184 (Published 08 November 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler.

(Anm: Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler. Prominent celecoxib researcher admits fabricating data in 21 articles. BMJ 2009;338:b966 (9 March).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si.

(Anm: Sidegjøremål. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si. Riksrevisjonen vil ha bedre oversikt over sidegjøremålene som ansatte ved universiteter og høgskoler har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Derfor har Riksrevisjonen undersøkt hva slags oversikt institusjonene har over sidegjøremålene, og resultatet blir offentliggjort i oktober i Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si Riksrevisjonen framhever Norges handelshøyskole (NHH) som en modell og mener at alle universiteter og høgskoler burde ha slike registre. (khrono.no 21.9.2017).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Satt i offentlige lederjobber mens millionene rullet inn privat. Norge har brukt over en halv milliard på å gi videregåendeelever pensum på internett. I dag kan NRK vise hvor betydelige summer som gikk til ett privat selskap – mens eierne satt i sentrale offentlige lederroller.

(Anm: Satt i offentlige lederjobber mens millionene rullet inn privat. Norge har brukt over en halv milliard på å gi videregåendeelever pensum på internett. I dag kan NRK vise hvor betydelige summer som gikk til ett privat selskap – mens eierne satt i sentrale offentlige lederroller. (…) Dette er historien om hvordan barndomskameratene fra Alsvåg vokste seg store på digitale læremidler for norske videregåendeelever, mens det offentlige selskapet de jobbet for skal ha brutt arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser. (…) Har mottatt 155 millioner offentlige kroner. Cerpus startet i det små, men ved utgangen av fjoråret hadde Nordeng og Meløy private formuer på henholdsvis 10,2 og 5,7 millioner kroner. Men de store verdiene ligger fortsatt i Cerpus AS, som har fått utbetalt 155 millioner kroner for å levere tekniske løsninger, drifte og utvikle og levere innhold til Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (nrk.no 7.11.2017).)

- Tirsdag kunne NRK fortelle hvordan konsulentselskapet Cerpus åttedoblet omsetningen nesten utelukkende grunnet kontrakter med NDLA, som på oppdrag fra 18 norske fylkeskommuner lager digitale læremidler for videregåendeelever.

(Anm: Full oppvask etter lovbruddene i NDLA – styret vil ikke svare på om lederen er fredet. Styret ser «svært alvorlig» på forholdene i det offentlige skoleselskapet Nasjonal digital læringsarena (NDLA), men legger lokk på hva som skjedde i det ekstraordinære styremøtet. NDLAs daglige leder sier han er «svært tilfreds» med styrevedtaket. Nasjonal digital læringsarena (NDLA) har i et ekstraordinært styremøte vedtatt å «finne løsninger som kan gjenopprette tilliten og omdømmet til selskapet». Styret omtaler saken som «svært alvorlig». – Dette er noe vi må ta svært på alvor og jobbe grundig med, det ligger i sakens natur, sier styreleder i NDLA, John Arve Eide. Tirsdag kunne NRK fortelle hvordan konsulentselskapet Cerpus åttedoblet omsetningen nesten utelukkende grunnet kontrakter med NDLA, som på oppdrag fra 18 norske fylkeskommuner lager digitale læremidler for videregåendeelever. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 73 prosent av helsepersonellet sa ja til å få honorarene offentliggjort – en økning fra 66 prosent året før. (- I Danmark har de en lov som pålegger legene å offentliggjøre tallene. Hvis ikke samtykkeprosenten fortsetter å gå opp i Norge, mener jeg også vi må vurdere slike tiltak.)

(Anm: Industrien ga 163 millioner til helsepersonell og organisasjoner. 73 prosent av helsepersonellet sa ja til å få honorarene offentliggjort – en økning fra 66 prosent året før. (…) – Vi er veldig glade for at flere samtykker til offentliggjøring, og jeg vet at firmaene våre har lagt ned en stor innsats for å få flest mulig leger til å samtykke. Dette er en ny ordning, som ble gjennomført første gang i fjor, og vi tror at flere leger vil samtykke når de blir vant til ordningen, sier Bekkemellem: – Vi har enda høyere ambisjoner, og er ikke helt fornøyd før samtykkeprosenten ligger på 100. I Danmark har de en lov som pålegger legene å offentliggjøre tallene. Hvis ikke samtykkeprosenten fortsetter å gå opp i Norge, mener jeg også vi må vurdere slike tiltak. (dagensmedisin.no 30.6.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- California-lovforslag vil forby gaver fra legemiddelfirmaer til leger.

(Anm: California-lovforslag vil forby gaver fra legemiddelfirmaer til leger. (...) Legemiddelfirmaer bruker mer enn 1,4 milliarder dollar i året på gaver til California-leger, sier McGuire, en demokrat som representerer et distrikt vest for Sacramento. (California Bill Would Ban Drug Company Gifts to Doctors) (…) Drug companies spend more than $1.4 billion a year on gifts to California doctors, said McGuire, a Democrat who represents a district west of Sacramento.) (pharmaphorum.com 22.5.2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Industrien betalte 8,2 milliarder dolllar til leger, sykehus i fjor.

(Anm: Industry paid $8.2B to docs, hospitals last year. Drug and device makers collectively made nearly $8.2 billion in payments to physicians and teaching hospitals in the U.S. last year, according to data made public by the Centers for Medicare and Medicaid Services last week.  (biopharmadive.com 5.6.2017).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Flere leger offentliggjør betalinger fra legemiddelfirmaer.

(Anm: Flere leger offentliggjør betalinger fra legemiddelfirmaer. More doctors are disclosing payments from drug companies. Nearly two thirds of doctors and other healthcare professionals in the UK have chosen to disclose the payments made to them by drug companies in 2016, a rise of 10 percentage points from 2015. But some of those doctors who receive the bigger payments have withheld their names, as they are entitled to do. The 65% who chose to disclose accounted for 60% of the total payments, excluding those for conducting trials. The industry paid a total of £454.5m (€520m; $590m) to work with healthcare professionals and healthcare organisations in the UK in 2016, the latest data released on the Association of the British Pharmaceutical Industry’s disclosure website show (www.disclosureuk.org.uk). This was a 25% increase on the amount spent in 2015, the first year in which such spending was published,1 and was largely accounted for by an increase in the amount spent on research and development, which rose from £254m to £338.1m. The companies are obliged to declare the payments, but recipient individuals and organisations can choose not to be named. Unlike some other countries, the UK does not have a “sunshine law” making it mandatory for names to be published. BMJ 2017;357:j3195 (Published 30 June 2017).)

- Legemiddelfirmaer bruker et bredt spekter av salgsfremmende aktiviteter for å øke forskrivningsratene for legemidler og maksimere deres fortjeneste. (- Rapport | Solskinn over Europa: åpenhet om økonomiske forhold i helsesektoren.)

(Anm: - Legemiddelfirmaer bruker et bredt spekter av salgsfremmende aktiviteter for å øke forskrivningsratene for legemidler og maksimere deres fortjeneste. Noen av de strategiene firmaene bruker til å påvirke helsepersonell inkluderer innbydelser og gjestfrihet mht. deltagelser på arrangementer, gratis måltider og gaver. Samtidig kan helsepersonell være en del av firmaets rådgivende styre og motta betaling for foredrag. (…) Report | The Sun Shines on Europe: transparency of financial relationships in the healthcare sector. Click here to read the full report  (haiweb.org 29.3.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål.

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. (- Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast.)

(Anm: Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast. Et vesentlig poeng er at innstillinger fra administrasjonen som klar hovedregel vil være avgjørende for utfallet av saken når det treffes vedtak i et politisk organ, skriver Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 15.8.2017).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Britisk legemiddelindustri håper flere leger vil opplyse om industribetalinger. UK pharma hopes more doctors will disclose industry payments. (…) UK industry organisation the ABPI last July said around 30% of health professionals had opted not to disclose payments on a searchable database, and in March the trade body revised this figure to 45% because of changes in the way that pharma companies were recording the payments. (pharmaphorum.com 18.5.2017).)

- For hver Facebook-venn søkeren har blant tildelerne i Kulturrådet, øker pengestøtten med 58 000 kroner i snitt.

(Anm: #Kulturkameratene. Her inne deles det ut 1,4 milliarder kroner i året. Hvis du er Facebook-venn med én av dem, nær dobles sjansen for å få penger. For hver Facebook-venn søkeren har blant tildelerne i Kulturrådet, øker pengestøtten med 58 000 kroner i snitt. (…) - Det er bekymringsfullt hvis man ikke får innsyn i kriteriene og saksbehandlingen som ligger til grunn for tildeling av store offentlige midler, sier Gro Skaaren-Fystro, spesialrådgiver i Transparency International, organisasjonen som jobber mot korrupsjon over hele verden. - God dokumentasjon og åpenhet er nødvendig for å sikre saklig og rettferdig saksbehandling. Uten denne åpenheten blir det lett spekulasjon om nepotisme og forskjellsbehandling, og det er verken giver eller mottaker tjent med, fortsetter hun. (dagbladet.no 24.6.2017).)

- Norge er et så lite land at folk i kulturlivet er enten inhabile eller inkompetente, sa tidligere kulturrådsdirektør Ole Jacob Bull en gang. Friskt formulert, men helt feil.

Inhabil eller inkompetent
KNUT OLAV ÅMÅS - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 15.10.2011
Norge er et så lite land at folk i kulturlivet er enten inhabile eller inkompetente, sa tidligere kulturrådsdirektør Ole Jacob Bull en gang. Friskt formulert, men helt feil.

Vi er faktisk ikke så få her i landet. Hvis man ser seg litt omkring og bruker dømmekraft og fantasi, er det fullt mulig å unngå inhabilitet og kameraderi. Likevel gjøres det stadig habilitetsfeil. Det gjelder også i mediene, for eksempel når vi planlegger vårt omfattende anmelderi på kultursidene.

Denne uken hadde Aftenposten en nyhetsartikkel om at forfatteren Knut Faldbakken har anmeldt den nye boken til Levi Henriksen i VG. Henriksen er en forfatter som han for noen år siden var forlagets viktige konsulent for. Han burde derfor ikke anmeldt boken, mener jeg. Men det finnes langt mer graverende eksempler på kulturjournalistisk inhabilitet også i 2011. (...)

Gjør feil. Også i Aftenpostens kulturredaksjon begår vi objektive feil når det gjelder inhabilitet. Vi prøver å lære av feilene. For vi har hatt flere inhabilitetssaker selv. I fjor høst anmeldte en av Aftenpostens daværende musikkritikere, Christine Dancke, en plate utgitt av en venninne og forretningspartner, Silje Larsen Borgan (se Stein Østbø i VG 6.10.10).

Slike saker kan dessverre dukke opp igjen, for eksempel når vi rett og slett mangler informasjon om en relasjon mellom en anmelder og en anmeldt. Ikkesynlige bindinger og nettverk av flere slag kan skape problemer. Det er mitt ansvar som kulturredaktør å unngå at vi kommer i slike pinlige situasjoner.

Hele målet med å vurdere habilitet og inhabilitet nøye, er at leserne skal kunne ha tillit til at redaksjonen gjør uavhengige vurderinger – kunne stole på oss. Da gjør vi offentligheten større, ikke mindre. Samtidig blir det klart at det finnes nok av skribenter som hverken er inhabile eller inkompetente. (...)

- Hvorfor begår forskere uredelighet?

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: Editorials. Conflicts of interest within England’s NHS. New NHS guidance is overshadowed by uncontrolled conflicts within government. On 7 February 2017 NHS England issued guidance on Managing Conflicts of Interest in the NHS.1 The guidance will come into force on 1 June. Along with the publication of similar guidance for clinical commissioning groups last summer,2 it suggests a genuine commitment at the highest level within the NHS to pursue a culture of increased transparency. BMJ 2017;357:j1590 (Published 03 April 2017).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken.

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk

«Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk
aftenposten.no 22.3.2017
Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt.

Leser du det som står på pilleesken legen din har skrevet ut til deg? Mange av oss svarer nok nei på det spørsmålet. Vi stoler på at legene vet at medisinen de skriver ut resept på er trygg. Hva om virkeligheten er en helt annen? (…)

Hvem er det egentlig som har kontroll på den farmasøytiske bransjen, en av verdens største industrier? Styrer pengene alt? Kan medisiner slippes ut på markedet før man vet at de er trygge? Er vi mennesker forsøkskaniner? (…)

Dødsårsak: ukjent er en konfronterende, sterk, viktig og etterforskende dokumentar som bør være en øyeåpner for både pasienter, pårørende, leger og politikere. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- Så mycket betalade industrin läkarna. (- Ersättningen betaldes ut för konsultarvoden, resekostnader och hotellkostnader och under 2015 fick 1 635 personer inom hälso- och sjukvården totalt 47 miljoner kronor. Ersättningen till hälso- och sjukvårdsorganisationer, i form av donationer och sponsoravtal, uppgick till 124,2 miljoner kronor.)

Så mycket betalade industrin läkarna
dagensmedicin.se 21.3.2017
En stor granskning visar att omkring 1 200 läkare fick i snitt 20 000 kronor var i ersättning av läkemedelsindustrin under ett år.

Bakom granskningen står Aftonbladet som också skapat en databas där det går att söka på de 1 998 läkare som under 2015 fick ersättning av totalt 66 läkemedelsbolag.

Ersättningen betaldes ut för konsultarvoden, resekostnader och hotellkostnader och under 2015 fick 1 635 personer inom hälso- och sjukvården totalt 47 miljoner kronor. Ersättningen till hälso- och sjukvårdsorganisationer, i form av donationer och sponsoravtal, uppgick till 124,2 miljoner kronor.

– Jag tycker att samarbete med läkemedelsföretag bidrar till en läkemedelsutveckling som drivs av största möjliga nytta för patienten, säger läkaren Anders Gottsäter, specialist i internmedicin, som fick 99 581 kronor av sex läkemedelsföretag, till Aftonbladet.

Av de läkare som fått ersättning av läkemedelsindustrin uppges få se det som ett problem och många poängterar att det inte handlar om att de ”får” pengar utan att de faktiskt får betalt för utfört arbete.

Andra läkare, som barn- och ungdomspsykiatern, Sven Román, är mer kritiska.

– Som läkare bör man inte få arvoden från läkemedelsindustrin. Vi har ju inte samma uppdrag. Vårt uppdrag är att tjäna patienten, medan läkemedelsbolagen är intresserade av att kränga sina mediciner. Så jag tycker det ska vara en stenhård rågång mellan dem, säger han till Aftonbladet.

Enligt tidningen fick Sven Román inga pengar från läkemedelsindustrin 2015. (…)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Vi treng sunn skepsis mot særinteressegrupper som oppvurderer risikoen på sitt felt for å få meir ressursar | Aksel Mjøs, førsteamanuensis Norges handelshøyskole. (…) Eg trur ikkje på omfattande utvida risikoanalysar på alle samfunnsfelt, men vil utfordra styresmaktene til å verta meir tydelege i si risikostyringsoppgåve. (…) Risiko med i vurderingen. Helsevesenet på sitt beste er gode på risikovurderingar. Gode legar veit at all medisinsk behandling er risikabel og særleg for nye behandlingsmåtar. Risiko er difor med i vurderingane når ein vel bort dyre behandlingar med usikker verknad. I tillegg kjem sjølvsagt vanlege ressursvurderingar opp mot venta helsegevinstar. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner. (…) De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse matcher i mange tilfeller store donasjoner til pasientassisterende veldedige organisasjoner. (…) Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag på over 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010. (pharmaphorum.com 27.2.2017).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- To tredjedeler av pasientintforeninger mottar penger fra industrien

Two-thirds of patient advocacy groups receive industry funding
newsroom.clevelandclinic.org 17.1.2017
Results raise questions about potential conflicts of interest; Increased transparency, more robust policies needed to ensure public trust

Patient advocacy groups – non-profit organizations that provide counseling and education to patients and advocate for policy changes – frequently receive funding from for-profit industry, raising questions about independence and conflicts of interest, according to new Cleveland Clinic research.

In a national survey of 439 patient advocacy groups, a team of researchers led by Cleveland Clinic bioethicist Susannah Rose, Ph.D., found that 67 percent receive funding from for-profit companies, with 12 percent receiving over half of their funding from industry. The research is published in the Jan. 17 issue of the Journal of the American Medical Association (JAMA) Internal Medicine. (…)

(Anm: Industrien gav 9,7 mio. kr. til patientforeninger i 2013 (dagenspharma.dk 19.6.2014).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reuters probe spotlights a conflict of interest between biotech investor F-Prime and giant Fidelity. Reuters has done an in-depth spotlight of F-Prime Capital Partners, a prominent biotech venture outfit owned by the billionaire Johnson family, which also founded and manages the mammoth mutual fund Fidelity Investments. (…) “It’s hard to imagine a clearer corporate conflict of interest,” Wake Forrest law professor Alan Palmiter told Reuters. But others add that there’s nothing at all illegal about the arrangement. (endpts.com 6.10.2016).)

(Anm: Etter legestreiken: Hvem vinner og hvem vil tape på en degradering av legerollen? | Agnethe Lund. Agnethe Lund, lege. (…) Dersom legen din kjører biler i luksusklassen skal du vite at tiden for ekstra goder fra medisinsk industri eller i form av fet vaktbetaling, er over forlengst. (aftenposten.no 16.10.2016).)

- Forskeres økonomiske bindinger knyttet til positive studie-resultater. (– Fra før vet vi at industristøttet forskning gir mer positive resultater enn uavhengig forskning. Det studien understreker, er at vi som lesere må være kritisk til forskningsresultater og at interessekonflikter er en viktig faktor vi må tenke på.)

Forskeres økonomiske bindinger knyttet til positive studie-resultater
dagensit.no 8.3.2017
– Vi må være på vakt, sier professor Bjørn Hofmann.

Amerikanske forskere ville undersøke om det var sammenheng mellom studieforfatteres økonomiske tilknytninger til legemiddelprodusenten og studienes resultater.

Randomiserte kontrollerte studier er ansett å være den mest pålitelige evidensen når man skal evaluere sikkerhet og effekt av legemidler. Derfor har objektivitet i utførelsen av slike studier viktige konsekvenser for klinisk praksis og for pasientsikkerheten.

– Kritikere er imidlertid bekymret for at bindinger til legemiddelindustrien kan påvirke designen og tolkningen av slike studier. I en undersøkelse fra 2002 der 3247 forskere fra National Institutes of Health var inkludert, innrømmet 15,5 prosent at de hadde endret design, metode eller resultater fordi de var utsatt for press fra den som finansierte studien, skriver forfatterne av en oversiktsartikkel i British Medical Journal:

Her har amerikanske forskere studert 190 artikler som tok for seg til sammen 195 studier. Det var økonomiske bindinger mellom hovedforfattere og legemiddelindustrien i 132 studier, noe som utgjør 67.7 prosent, av studiene som meldte om positive resultater.

Professor Bjørn Hofmann ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket:

– Fra før vet vi at industristøttet forskning gir mer positive resultater enn uavhengig forskning. Det studien understreker, er at vi som lesere må være kritisk til forskningsresultater og at interessekonflikter er en viktig faktor vi må tenke på. Derfor er det bra at mange tidsskrifter nå har blitt strenge med at forfattere skal oppgi mulige interessekonflikter, sier Hofmann.

– Dette betyr selvsagt ikke at alle som har mottatt honorar fra industrien skjevtolker sine funn til fordel for industrien. Det betyr bare at de i sum gjør det. Og at vi må være på vakt, sier han. (…)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen afviser behov for ny uafhængig myndighed. Lægemiddelstyrelsens direktør, Thomas Senderovitz, mener cochrane-forskere trækker deres konklusioner for vidt i et studie, som viser at industrien i højere grad publicerer positive resultater end offentligt finansierede forskere. (pharmatimes.com 8.3.2017).)

(Anm: Nye habilitetsregler mødt med kritik: Ikke lempelige nok. En skærpet tolkning af habilitetsreglerne for lægers samarbejde med industrien fik i 2016 flere til at melde afbud i sidste øjeblik. Men et udkast til nye – og mindre restriktive – regler er stadig for stramme, lyder kritikken. (pharmatimes.com 10.1.2017).)

(Anm: Conflicts of Interest for Patient-Advocacy Organizations. Patient-advocacy organizations are nonprofit groups whose primary mission is to combat a particular disease or disability or to work toward improving the health and well-being of a particular patient population.1 As political actors, such organizations play an influential role in shaping health policy, pursuing agendas that include expanding coverage for drugs, devices, and diagnostic procedures; increasing support for medical research; and streamlining approval of experimental therapies.2-5 (…) In the context of organization–industry relations, concerns have been raised that industry-supported patient-advocacy organizations have spoken out for access to drugs with questionable therapeutic benefit and remained silent on policy proposals, such as drug-pricing reforms, that might benefit their constituents.6,7 N Engl J Med 2017; 376:880-885 (March 2, 2017).)

(Anm: Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner. (…) De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse matcher i mange tilfeller store donasjoner til pasientassisterende veldedige organisasjoner. (…) Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag på over 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010. (pharmaphorum.com 27.2.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pfizer stævnet over donationer til patientstøttegrupper. Flere medicinalselskaber, herunder Pfizer, er blevet stævnet over deres donationer til støtteorganisationer. De er mistænkt for at presse medicinpriserne i vejret. Pfizer, Valeant og Regeneron er alle tre blevet stævnet over deres donationer til en række organisationer, som yder finansiel hjælp til de patienter, som er på medicare-ordningen. Stævningen kommer fra statsadvokaten i District of Massachusetts. (medwatch 27.2.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt

Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt
ba.no 10.11.2014
– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Trellevik var ordfører i Sund kommune da åtte år gamle Monika i 2011 ble funnet død av sin mor. Han har engasjert seg sterkt i saken og har vært tydelig i sin kritikk av politiets behandling av den.

Nå mener Høyre-politikeren at den særnorske modellen med integrert påtale må opp til debatt i forbindelse med politireformen.

–De fleste andre land har et klart skille mellom politi og påtalemyndighet. Jeg tror ikke vi er tjent med den typen «samrøre» som vi har i dag. Jeg vil påstå at Monika-saken er et eksempel på det, selv om ikke saken er ferdig etterforsket, sier Trellevik og påpeker at dette er hans personlige syn på saken.

Han tror at to adskilte etater hadde ført til at påtalemyndigheten lettere ville oppdaget feil i etterforskningen til politiet. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat

Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat
nfunorge.org 24.11.2016
– Politi, fylkesmann og bistandsadvokat har opptrådt som et eneste stort samrøre, sier advokat Jostein Løken om straffesaken mot NFUs fylkesleder til avisen Østlendingen.

En kvinne med lett utviklingshemning ville ikke tilbake til bofellesskapet hvor hun bodde. Kvinnen spurte Torill Vagstad, NFUs fylkesleder i Hedmark, om å få bo hos henne. Ved å ta imot den unge kvinnen, mente politiet at NFUs fylkesleder og hennes ektefelle brøt staffelovens § 390a.

I straffesaken nedla aktor Helge A. Eidsvaag påstand om en prøvetid på to år, og at tiltalte måtte betale saksomkostninger. Kvinnens verge hadde fått oppnevnt Siv Elisabeth Hveberg som bistandsadvokat. Advokaten la ned påstand om oppreisningserstatning på 25.000 kroner. Forsvarer Jostein Løken ba om full frifinnelse. Retten støttet forsvarerens syn, NFUs fylkesleder ble frifunnet. Det samme ble fylkeslederens ektefelle som egentlig ikke hadde gjort noe som helst (utenom ikke å nekte sin kone å la mennesker med utviklingshemning komme inn i deres hjem).

– Denne saken er et ille eksempel på mangel på skjønn. Vagstad og Brunstad har åpenbart ikke gjort noe straffbart. De er gode mennesker som har utført gode handlinger. Jeg hadde ikke drømt om at noe slikt kunne skje i Norge. Jeg har advart mange ganger og forsøkt å stoppe saken. Men det er betryggende å se at domstolene har fattet selvstendige avgjørelser. Det er viktig for rettssikkerheten når samfunnsinstitusjoner som skal kontrollere hverandre har stukket hodene sammen, sier Løken til avisen Østlendingen.

Østlendingen skriver at påtaleenheten ved politiadvokat Helge A. Eidsvaag tar dommen til etterretning.

Les innlegget i Østlendingen (innlegget er bak betalingsmuren) (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tror mer på veiledning enn tilsyn. Administrasjon. Det er veiledning, ikke tilsyn, som gjør at kommunene blir bedre til å følge regelverket, mener kommunene selv. Fylkesmennene tror det er omvendt, viser ny undersøkelse. (kommunal-rapport.no 25.11.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg.

Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg
nrk.no 19.9.2015
– Det fins meir økonomisk kriminalitet i kommune-Noreg enn det som blir oppdaga, seier korrupsjonsekspert. Ei av årsakene er at tilsette i kommunane ikkje torer å varsle.

– Varslingsrutinane er for dårlege i norske kommunar, seier korrupsjonsekspert Birthe Eriksen, etter at ordførar i Bergen, Trude Drevland (H) fredag blei sikta for grov korrupsjon.

Universitetslektoren ved NHH meiner det finst korrupsjonssaker i norske kommunar som aldri har kome fram i lyset.

– Ei årsak er at tilsette ikkje torer å varsle om mogeleg korrupsjon. Frykta for sanksjonering trur eg er høgst reell i rundt om kring i kommune-Noreg, seier eksperten.(...)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Kommunalt ansatt etterforskes for mulig korrupsjon. Innkjøp. Rådmannen i Ålesund har anmeldt en ansatt i kommunens avfallsetat for korrupsjon. Politiet bekrefter at det blir åpnet etterforskning. Bakgrunnen er at en entreprenør som har utført arbeid for avfallsetaten også skal ha utført arbeid privat hos den ansatte som er anmeldt. Anmeldelsen ble levert 4. mai. Dermed kom rådmannen så vidt kontrollutvalget i forkjøpet. De hadde møte dagen etter, og sekretariatet gikk inn for anmeldelse. (kommunal-rapport.no 9.5.2017).)

(Anm: Kommunale millioner ut i sand. SKIEN: (NRK) I løpet av sju år har Skien kommune latt et privat betongfirma hente ut sand verdt millioner av kroner. Styreleder i betongfirmaet var daværende næringssjef i kommunen. Dette er historien om hvordan en ås som sperret for flysikten ble til et enormt krater. (…) – Ja, det er jo bare å innrømme at han satt på alle sider av bordet, innrømmer kommunalsjefen i Skien kommune under møtet. (nrk.no 24.2.2017).)

(Anm: Kommunale havner på luksusturer til Kina: Havnekundene snakker ut: Fikk drinker, middager og pengelån av spandable kommuneansatte på luksustur i Kina. Avviser at spanderingen har fått dem til å legge igjen mer penger i norske havner. HAVNEGODS. Norske havner bruker flere hundretusen i året på Kina-turer som skal få flere leverandører til å sende varer fra Kina via hav-veien. Her fra Oslo Havn. (dagbladet.no 3.10.2017).)

– Offentleg skuleselskap sensurerte årsmeldinga for å skjule lovbrot. Seks tilsette varsla om at leiarar i NDLA handla for store millionbeløp hos eit selskap dei sjølv arbeidde for.

(Anm: – Offentleg skuleselskap sensurerte årsmeldinga for å skjule lovbrot. Seks tilsette varsla om at leiarar i NDLA handla for store millionbeløp hos eit selskap dei sjølv arbeidde for. Etterpå skal ein av dei tilsette ha blitt pressa til å slutte. (…) I fjor kunne NRK fortelje at Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som er eigd av 18 norske fylkeskommunar, over lang tid hadde brote lova i stor stil då dei kjøpte tekniske tenester. (nrk.no 25.5.2017).)

(Anm: Sandsalget kan bli politisak. SKIEN (NRK): Flere politikere i Skien krever en ekstern gransking av sanduttaket på Geiteryggen i Skien. Skiensordføreren utelukker ikke at politiet kan bli koblet inn. (…) SANDKRATERET: Det som en gang var en ås har blitt et stort hull. Nå lurer mange på hvorfor. (nrk.no 26.2.2017).)

(Anm: - Belastende og ensomt å være varsler. Video. Spesialrådgiver Ragnar Theis Holvik i Grimstad kommune valgte å stå fram som varsler. – Det viktigste for meg er at jeg kan se meg selv i speilet, sier han. (…) I fjor vår gikk Ragnar Holvik til kontrollutvalgets leder med opplysninger om ulovlige direkteanskaffelser for mellom 50 og 100 millioner kroner, samt tette bånd mellom en av leverandørene og ledelsen i Grimstad kommune. (kommunal-rapport.no 24.2.2017).)

- Påtalemyndigheten frafaller siktelsen mot Trude Drevland. Den tidligere Bergen-ordføreren var siktet for korrupsjon. Den såkalte Cruise-saken blir henlagt på bevisets stilling, skriver Bergens Tidende.

(Anm: Påtalemyndigheten frafaller siktelsen mot Trude Drevland. Den tidligere Bergen-ordføreren var siktet for korrupsjon. Den såkalte Cruise-saken blir henlagt på bevisets stilling, skriver Bergens Tidende. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Drevland med krass kritikk av mediene. Under Oslo Symposium gikk tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland ut mot pressen og mener de ikke kjenner sine grenser. – Pressen er balansert, svarer medieviter. (vg.no 4.3.2017).)

(Anm: Havnedirektøren ga millionkontrakt til styrekollega: Er det virkelig vanlig å manipulere anbudskonkurranser i Oslo kommune? Lov og rett på havna. (dagbladet.no 14.4.2017).)

- Advokat klager på Drevland-henleggelse.

(Anm: Advokat klager på Drevland-henleggelse. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. Waldow har klaget henleggelsen inn for Riksadvokaten fordi han mener førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen er inhabil i saken. Det samme gjelder alle de andre statsadvokatene i Hordaland, skriver Bergens Tidende. – Jeg har vært en pådriver i denne saken og vil fullføre oppdraget. Jeg har ikke innsyn i hvilke vurderinger statsadvokaten gjorde da saken ble henlagt, men habilitetsproblemet er i seg selv et plausibelt grunnlag for å klage på avgjørelsen, sier Waldow. (tv2.no 4.1.2017).)

(Anm: Advokat klager på henleggelsen av Drevland-saken. Økonomi. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. (…) – Ikke klagerett Trude Drevlands faste advokat John Christian Elden tar imidlertid den varslede klagen med stor ro. – Jeg er bare kjent med en såkalt klage via mediene. Den er ikke påstått inngitt av noen part i saken, så den tar vi svært rolig, sier Elden til NTB. (kommunal-rapport.no 5.1.2017).)

- Riksdvokaten avviser klagen i Drevland-saken. Riksadvokaten avviser to klager over Statsadvokaten i Hordalands henlegging i den såkalte Drevland-saken.

(Anm: Riksdvokaten avviser klagen i Drevland-saken. Riksadvokaten avviser to klager over Statsadvokaten i Hordalands henlegging i den såkalte Drevland-saken. Klagerne anførte at Statsadvokaten var inhabil og riksadvokaten måtte vurdere saken på nytt. "Riksadvokaten konkluderer med at påstanden om inhabilitet ikke fører frem, og at klagene utover dette må avvises", heter det i en melding fra Riksadvokaten. (dn.no 1.3.2017).)

- Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen (rettskommentator).

(Anm: Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen (rettskommentator). (…) Etter min oppfatning er det liten tvil om at Drevland opptrådte både dumt og uklokt i sitt forhold til skipsreder Torstein Hagen. Det samme gjelder havnedirektør Inge Tangerås i Bergen. Hun utviste dårlig dømmekraft da hun lot seg påspandere tur med privatfly til Venezia på rederens bekostning. Ordføreren takket først ja til et gratiscruise i Middelhavet, men kom på bedre tanker og droppet turen. Det var klokt. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Havnedirektøren i Bergen får sparken etter omstridt cruisedåp. Flertallet i havnerådet fattet torsdag vedtak om at Tangerås skal fjernes som havnedirektør. Havnerådet er det høyeste organet i Bergen og omland havnevesen (BOH), får Bergens tidende opplyst. 16 av medlemmene stemte for å avslutte havnedirektørens ansettelseforhold, mens tre stemte mot. (…) Styret gikk for to uker siden inn for at Tangerås må fjernes fra stillingen sin - til tross for at korrupsjonssaken mot ham og eks-ordfører Trude Drevland (H) ble lagt vekk av Statsadvokaten i Hordaland før jul. (aftenposten.no 9.2.2017).)

- Kommuneansatt i Drammen siktet for grov korrupsjon.

(Anm: Kommuneansatt i Drammen siktet for grov korrupsjon. Kvinnen er varetektsfengslet i fire uker, mistenkt for å ha mottatt flere hundre tusen kroner i bestikkelser fra utbyggere i nærmere 30 byggesaker. (nettavisen.no 18.1.2016).)

(Anm: Byggesak godkjent på 19 minutter. I dag startet den første av mange rettssaker i kjølvannet av den store korrupsjonssaken i Drammen kommune. I retten kom det frem at en mann i 40-årene skal ha betalt 65.000 kroner til en av de to hovedsiktede saksbehandlerne for fiks ferdig byggegodkjenning. (nrk.no 28.3.2017).)

(Anm: 47-åring dømt til et halvt års fengsel for korrupsjon i Drammen. Jus. En 47 år gammel mann er dømt til 6 måneders fengsel i Drammen tingrett. Dommen er den første i den omfattende korrupsjonssaken i byen. (…) 47-åringen var tiltalt for grov korrupsjon. For å få byggesaken sin godkjent, skal han ha betalt 65.000 kroner til en saksbehandler i byggesaksavdelingen i Drammen kommune. (kommunal-rapport.no 4.4.2017).)

- Kunne avdekket regelbruddene tidligere.

(Anm: Kunne avdekket regelbruddene tidligere. Etikk. Drammen kommunen burde ha oppdaget ureglementerte forhold knyttet til en av de siktete saksbehandlerne i byggesaksavdelingen i Drammen på et tidligere tidspunkt, konkluderer granskerne. (kommunal-rapport.no 25.1.2017).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (bt.no 5.9.2016).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

- Ektepar tilstår å ha bestukket saksbehandler. Jus. Et ektepar som er tiltalt i forbindelse med den omfattende korrupsjonssaken mot to byggesaksbehandlerne i Drammen, har tilstått. (- Kvinnen er tiltalt for til sammen 50 tilfeller av grov korrupsjon og dokumentforfalskning.)

(Anm: Ektepar tilstår å ha bestukket saksbehandler. Jus. Et ektepar som er tiltalt i forbindelse med den omfattende korrupsjonssaken mot to byggesaksbehandlerne i Drammen, har tilstått.  Tilståelsen føyer seg inn i en større korrupsjonssak hvor den hovedtiltalte er en kvinnelig byggesaksbehandler i kommunen. Kvinnen er tiltalt for til sammen 50 tilfeller av grov korrupsjon og dokumentforfalskning. I tillegg er kvinnens mannlige kollega tiltalt for 16 tilfeller av grov korrupsjon. Ekteparet som nå har tilstått, er tiltalt for å ha bestukket den kvinnelige saksbehandleren med 25.000 kroner for å få godkjent en søknad om et påbygg, en ny dobbeltgarasje og bruksendring av tidligere carport til deres utleiebolig i Drammen, skriver  Drammens Tidende tirsdag. (kommunal-rapport.no 14.11.2017).)

- Datatilsynet vil stoppe e-postgransking. (- BDO-rapporten bekreftet at Grimstad kommune har gjort ulovlige direktekjøp for rundt 100 millioner kroner. Cirka 30 millioner kroner gikk til et firma hvor granskerne kunne påvise tette bånd til makteliten i kommunen.)

(Anm: Datatilsynet vil stoppe e-postgransking. Jus. Datatilsynet beordrer Grimstad kommune til å stanse granskingen av e-poster til ansatte på ledernivå. – Vi kommer ikke til å gi oss med dette, sier kontrollutvalgsleder Gunnar Topland (H). Bakgrunnen for e-postgranskingen som er vedtatt gjennomført av et stort flertall i kommunestyret, er en tidligere granskingsrapport fra revisjon- og rådgivningsfirmaet BDO. BDO-rapporten bekreftet at Grimstad kommune har gjort ulovlige direktekjøp for rundt 100 millioner kroner. Cirka 30 millioner kroner gikk til et firma hvor granskerne kunne påvise tette bånd til makteliten i kommunen. (kommunal-rapport.no 1.8.2017).)

- Korrupsjonsrapporten: Fritt fram for private oppdrag. (- Ikke eget register.) (- Undersøkelsen viser at flere i dag har bierverv. Enkelte ansatte har bierverv i form av arkitektvirksomhet ved siden av arbeidet i byggesaksavdelingen.)

Korrupsjonsrapporten: Fritt fram for private oppdrag
nrk.no 25.1.2017
DRAMMEN (NRK): De ansatte i byggesaksavdelingen i Drammen kommune har hatt sjefenes velsignelse til å drive eget firma.

Dette kommer fram i granskingsrapporten fra advokatfirmaet Deloitte som ble lagt fram tirsdag.
Rapporten bruker betydelig plass på å drøfte såkalte bierverv, altså de ansattes mulighet til å drive eget firma ved siden av jobben i kommunen.

Ikke eget register
Rapporten slår fast at de ansatte i byggeavdelingen ikke har hatt plikt til å rapportere dette. Det har heller ikke blitt ført et eget biervervsregister i kommunen.

I rapporten skriver granskerne følgende om de ansatte i byggesaksavdelingen:

«Undersøkelsen viser at flere i dag har bierverv. Enkelte ansatte har bierverv i form av arkitektvirksomhet ved siden av arbeidet i byggesaksavdelingen.» (…)

(Anm: Kommune avviser erstatningskrav på 50 millioner. Innkjøp. Alstahaug kommune ga ifølge utbyggerfirmaet TBA Invest Holding AS (TBA) fordeler verdt 30 millioner kroner til bedriften ordføreren har en lederstilling i. Kommunen avviser påstanden. (kommunal-rapport.no 20.5.2016).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

- Korrupsjon, berekraft og selskaps samfunnsansvar.

Korrupsjon, berekraft og selskaps samfunnsansvar
Ola Mestad, professor dr. juris, leiar av Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarleg næringsliv
aftenposten.no 1.2.2017
Aftenposten tar opp eit uhyre viktig tema i sin leiarartikkel om korrupsjon den 26. januar. Korrupsjon øydelegg mange samfunn. Avisa peikar på at det er «presserende å diskutere i hvilken grad Norge bidrar til å opprettholde korrupte strukturer i andre land. Nulltoleranse for alle former for korrupsjon er krevende å følge opp for internasjonale selskaper som opererer i gjennomkorrupte land.»

Akkurat no er dette temaet særleg aktuelt fordi sentrale delar av norsk og internasjonalt næringsliv førebur seg på å følgje opp FNs berekraftsmål som er meint å leie utviklinga i verda fram mot 2030. I førebuinga av mykje av berekraftarbeidet har ein alt, i iveren over nye prosjekt og initiativ, sett at det er lett å oversjå krava til ansvarleg åtferd i form av antikorrupsjonsarbeid og arbeid for menneskerettar.

Kanskje er dette i ferd med betre seg. Den såkalte Business & Sustainable Development Commission la fram ein omfattande rapport i Verdas økonomiske forum i Davos i januar. Den skal drøftast i Oslo i februar. Rapporten framhevar at næringslivet har mista tillit og må inngå ein ny samfunnskontrakt ved å vise «respekt for grunnleggjande standardar slik dei framgår av FNs Global Compact og FNs rettleiande prinsipp for næringsliv og menneskerettar (UNGP). Dette er nettopp det første handlingspunktet kommisjonen peikar på i avsnittet om ein fornya samfunnskontrakt. (...)

Den norske stat bør slutte seg heilhjarta til dette ved å gå i spissen med å stille krav om at ansvarleg opptreden av næringslivsaktørar er heilt sentralt i arbeidet med å nå berekraftsmåla. (…)

- Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. (- Det står i veien for samfunnsbygging, for utvikling av institusjonene og strukturene som utgjør et samfunn.)

Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker
aftenposten.no 25.1.2017
Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks utgjør en viktig påminnelse om et av de store, globale problemene.

Ny måling: Dette er de mest korrupte landene i verden

Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Det står i veien for samfunnsbygging, for utvikling av institusjonene og strukturene som utgjør et samfunn. Korrupsjon er en av de viktigste drivkreftene bak misnøye i land der befolkningen mister håpet om en fremtid. På femårsdagen for starten på den arabiske våren er det verdt å minnes at nettopp korrupsjon og nepotisme var en avgjørende forklaring på misnøyen. (…)

- Svenske læger i dobbeltrolle har undladt at oplyse om honorarer

Svenske læger i dobbeltrolle har undladt at oplyse om honorarer
dagenspharma.dk 3.10.2016
En gruppe svenske læger har siddet i ekspertgrupper og udarbejdet retningslinjer, samtidig med at have modtaget honorarer fra virksomheder inden for samme områder

En gruppe svenske læger har angiveligt undladt at oplyse, at de har modtaget honorarer fra lægemiddelvirksomheder, samtidig med at de har medvirket til udarbejdelsen af kliniske retningslinjer.
Det skriver Dagens Medicin i Sverige på baggrund af artikler i Svenska Dagbladet.

16 læger, som har fungeret som eksperter for den svenske Lægemiddelstyrelse, Läkemedelsverket, ved bl.a. at være med til at udarbejde retningslinjer, er kommet i vælten, fordi de ikke har oplyst om, at de har modtaget honorarer fra medicinalfirmaer.

Af de 16 læger har seks af lægerne oplyst, at de også optræder som rådgivere for medicinalvirksomheder. Men i flere tilfælde har de undladt at oplyse om de honorarer, de har modtaget fra virksomhederne.

De undersøgte læger har blandt andet siddet i ekspertgrupper, som har udarbejdet kliniske retningslinjer for hepatitis C og ADHD blandt børn og voksne. Samtidig har de modtaget honorarer på mellem 60.000 og 230.000 svenske kroner fra forskellige farmaceutiske virksomheder, der producerer lægemidler inden for netop i disse behandlinger, står der i artiklen. (…)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Dermatologists Accept Millions from Pharmaceutical Companies: Study. Industry and dermatology are closely linked, a new study suggests. Dermatologists received more than $34 million from industry in 2014, and most of that money came from pharmaceutical companies, according to a new study published in JAMA Dermatology. (...) The top 10% of dermatologists received 90% of the total payments. (time.com 5.10.2016).)

(Anm: It’s time we tackled corruption in healthcare. New research from Transparency International's Pharmaceuticals & Healthcare Programmes shows corruption is normalised throughout health systems. Fighting corruption in the pharma sector – why we all have a role to play. (…) Corruption within the pharmaceutical and healthcare sectors is a matter of life and death. (…) Reports estimate that as much as 6% of annual global health expenditure is lost to corruption and errors. While 6% may look like a small figure, it is worth keeping in mind that it represents over US$ 300 billion (World Health Organisation, The World Health Report (2010b), p.61). (…) A new publication from Transparency International Pharmaceutical & Healthcare Programme, Corruption in the pharmaceutical sector – Diagnosing the challenges,  is premised on the belief that preventing abuse and reducing corruption is key to making more efficient use of existing resources with the ultimate goal of improving the global quality of healthcare. (ti-health.org).)

(Anm: Överläkare på dubbla stolar. Han satt i sin läkarroll med på möten där kommunen diskuterade att köpa platser på de behandlingshem där han också är vd. (dagensmedicin.se 8.2.2017).)

- Hemmelig funn avslører frekt "korstog" for å gjøre OxyContin til en blockbuster. (- Knepet virket.) (- I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain).

Secret trove reveals bold ‘crusade’ to make OxyContin a blockbuster
statnews.com 23.9.2016
WELCH, W.Va. — Legemiddelkonsulenteme ( salgsrepresentantene) hos helsegiganten Abbott Laboratories hadde et problem. Uansett hva de enn prøvde kunne de ikke få oppmerksomheten til en ortopedisk kirurg for å overbevise ham om å foreskrive det potente smertestillende OxyContin. (— The pharmaceutical sales representatives from health care giant Abbott Laboratories had a problem. No matter what they tried, they couldn’t get the attention of an orthopedic surgeon to convince him to prescribe the potent painkiller  OxyContin.)

Uke etter uke avla de besøk på hans kontor, og noen ganger tok de med lubch til legen og hans stab. Likevel, hadde han lite tid til dem. (Week after week, they dropped by his office, sometimes bringing lunch for the doctor and his staff. Still, he had little time for them.

Det vil si til helt til personalet inviet dem i en hemmelighet: "Vi ble fortalt av hans sykepleiere og kontorpersonell at den beste måten å fange hans oppmerksomhet på og utvikle forholdet var via junk food", skrev selgerne i et internt notat. (That is, until the staff let them in on a secret: “We were told by his nurses and office staff that the best way to capture his attention and develop our relationship was through junk food,” the sales reps wrote in an internal memo.)

Den neste uken dukket en av Abbott legemiddelkonsulenter opp med en boks sheet cake t fylt med donuts og snack-kaker arrangert for å stave ordet "OxyContin.» Knepet virket. Kirurgen lyttet til salgsfremstøtet hver uke etter dette, Abbotts selgere besøkte legen for å be ham om å få minst tre pasienter over på OxyContin fra andre smertestillende midler. (The next week, one of the Abbott representatives showed up with a sheet cake box filled with doughnuts and snack cakes arranged to spell out the word “OxyContin.” The gambit worked. The surgeon listened to the sales talk, and every week after that, the Abbott sales personnel visited the doctor to ask him to switch at least three patients to OxyContin from other painkillers.)

Donuts-trikset er fremhevet i et av de interne dokumenter innhentet av STAT, som viser hvor langt Abbott gikk for å hanke inn leger for å gjøre OxyContin til en milliard-dollar-blockbuster. Selgerne kjøpte takeaway-middager til leger og møtte dem hos bokhandlere for å betale for deres innkjøp. I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain). ("The doughnut ploy, highlighted in a trove of internal documents obtained by STAT, shows the lengths to which Abbott went to hook in doctors and make OxyContin a billion-dollar blockbuster. The sales force bought takeout dinners for doctors and met them at bookstores to pay for their purchases. In memos, the sales team referred to the marketing of the drug as a “crusade,” and their boss called himself the “King of Pain.”)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Les legenes svar: I Norge får noen for lite opioider. Opioidene er de mest effektive medisinene vi har mot sterke smerter.

Les legenes svar: I Norge får noen for lite opioider
vg.no 4.10.2016
Petter C. Borchgrevink, professor, Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser St. Olavs hospital og NTNU - Svetlana Skurtveit, professor, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet og Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO - Olav Fredheim, professor, Palliativt senter, Ahus og NKSL/NTNU
UNDER KONTROLL: I Norge ser vi på langt nær de samme utglidningene, og vi må passe oss for å sette opp de samme strenge restriksjonene som nå har kommet i USA, skriver kronikkforfatterne.

Rockestjernen Prince er et eksempel på hvor galt det kan gå. Det opplyses at han fikk opioider mot langvarige smerter, utviklet avhengighetssyndrom og døde av en alt for høy dose.

I artikkelen med overskriften «Pilleland» 24. juli, gir VG viktig informasjon om at reseptutskrivelsen av opioider i USA har kommet helt ut av kontroll. Den har blitt et større rusproblem enn heroin og fører til nesten 20.000 dødsfall hvert år. Nå settes det inn sterke restriksjoner. Er disse medikamentene så farlige og forbruket så høyt at det kreves radikale tiltak også i Norge?

Les også: Prince døde av overdose (…)

(Anm: Les legenes svar: I Norge får noen for lite opioider. Opioidene er de mest effektive medisinene vi har mot sterke smerter. Men i USA ser vi at de også gir problemer. I Norge er situasjonen med overforbruk langt mindre bekymringsfull. Vi må ta på alvor at noen pasienter får for lite opioider. (vg.no 4.10.2016).)

(Anm: Opioider linket til dødsfall annet enn overdoser, ifølge studie. CHICAGO (AP) — Utilsiktede overdoser er ikke den eneste dødelig risiko ved bruk av kraftige reseptbelagte smertestillende — legemidlene kan også bidra til hjerterelaterte dødsfall og andre dødsfall, antyder ny forskning. (Opioids Linked with Deaths Other than Overdoses, Study Says. CHICAGO (AP) — Accidental overdoses aren't the only deadly risk from using powerful prescription painkillers — the drugs may also contribute to heart-related deaths and other fatalities, new research suggests. (pharmapro.com 15.6.2016).)

(Anm: Chronic opioid use risks increase with knee surgery, cesarean. The study, published in JAMA Internal Medicine, was led by Dr. Eric Sun and co-authored by Prof. Beth Darnall, from the Stanford University School of Medicine in California. According to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC), prescription painkillers became more affordable and available in the mid-1990s. Since then, drug overdose rates in the U.S. have more than tripled. Every day, 78 Americans die from an opioid overdose. (medicalnewstoday.com 11.7.2016).)

(Anm: Study shows upswing in prescription opioid use disorder and heroin use among young adults (medicalnewstoday.com 5.10.2016).)

(Anm: Av Petter C. Borchgrevink, Svetlana Skurtveit, Olav Fredheim. Opioider til forbannelse, men også til velsignelse. Opiodene er de mest effektive medisinene vi har mot sterke smerter. Men i USA ser vi at de også gir problemer. I Norge er situasjonen med overforbruk langt mindre bekymringsfull. Vi må ta på alvor at noen pasienter får for lite opioider. (vg.no 4.10.2016).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm:  Leger kan bli bedt om å opplyse om private inntekter, sier NHS England. Doctors could be asked to declare private income, NHS England says. BMJ 2016;354:i5101 (Published 20 September 2016).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie.

Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds. Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie.
BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016)
Mer enn 85 % av forfatterne av nasjonale retningslinjer for kreft hadde minst én økonomisk interessekonflikt  i 2014, ifølge en amerikansk studie.1 Forskerne fant at forfatterne fikk i gjennomsnitt mer enn  10 000 dollar (£ 7600, € 8900) fra legemiddel- og utstyrsfirmaer som generelle utbetalinger knyttet til slike ting som rådgivning, måltider og losji og 236 000 dollar i utbetalinger knyttet til forskning, herunder finansiering i forbindelse med kliniske studier. (…) (More than 85% of the authors of national cancer guidelines had at least one financial conflict of interest in 2014, a US study has found.1 The researchers found that the authors received an average of more than $10 000 (£7600, €8900) from the drug and device industry in general payments relating to such things as consulting, meals, and lodging and $236 000 in payments relating to research, including funding associated with clinical trials.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: JAMA Forum: The Barrasso Amendment: Will CME Let the Sunshine In? On May 25, 2016, Sen John Barrasso (R, Wyoming) introduced the Protect Continuing Physician Education and Patient Care Act of 2016, a measure intended to exempt pharmaceutical companies and medical device makers from reporting payments made to physicians for receiving continuing medical education (CME), medical journals, or textbooks. The legislation that this bill is designed to amend, the Physician Payment Sunshine Act, was the brainchild of Sen Charles Grassley (R, Iowa), and was passed as part of the Affordable Care Act (ACA). NEJM 2016 (September 7, 2016).)

(Anm: Industrisamarbejde er stadig et fyord blandt danskerne. Danskernes tillid til samarbejde mellem industri og sundhedspersonale ligger fortsat på et meget lille sted, viser en ny analyse foretaget for MedWatch. Myter tager tid at punktere, lyder det fra Lægemiddelindustriforeningen. (medwatch 8.9.2016).)

- Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter. (- Vår studie reiser etiske spørsmål om avhengigheten mellom kirurger og utstyrsrepresentanter og utstyrsfirmaer for utdanning og kirurgisk assistanse og praktiske bekymringer vedrørende eksisterende kompetansenivå blant OR-personell.)

Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives (Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter)
PLoS ONE 11(8): e0158510.
Bakgrunn Industriutbetalinger til kirurger har fått offentlig oppmerksomhet, men lite er kjent om forholdet mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter. Medisinske utstyrsrepresentanter er blitt en integrert del av driftspersonellet. Effekten av deres tilstedeværelse ved pasientbehandling fortjener diskusjon. (…) (Background Industry payments to surgeons have received public attention, but little is known about the relationships between surgeons and medical device representatives. Medical device representatives ("device reps") have become an integral part of operating room personnel. The effect of their presence on patient care deserves discussion.)

Konklusjoner Vår studie reiser etiske spørsmål om avhengigheten mellom kirurger og utstyrsrepresentanter og utstyrsfirmaer for utdanning og kirurgisk assistanse og praktiske bekymringer vedrørende eksisterende kompetansenivå blant OR-personell. (…) (Conclusions Our study raises ethical questions about the reliance of surgeons on device reps and device companies for education and surgical assistance and practical concerns regarding existing levels of competence among OR personnel.)

(Anm: Surgeons and device reps - one rep's comments. In a recent article (found here), we discussed the findings of a recent study that examined the relationship between surgeons and device reps. The study, which was published in Plos one, found that reps were often an integral part of the surgical team. (mcafepharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Surgeons and Device Reps - Like Hand in Glove. A recent study sponsored Georgetown University and published in the journal Plos One examined the relationship between surgeons and medical device reps. The study detailed the extent that some surgeons rely on device reps in the OR and how this may influence surgeon choice of implants and medical costs. (mcafepharma.com 25.8.2016).)

(Anm:  Leger kan bli bedt om å opplyse om private inntekter, sier NHS England. Doctors could be asked to declare private income, NHS England says. BMJ 2016;354:i5101 (Published 20 September 2016).)

- Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?)

Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless (Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst.)
BMJ 2016;354:i3692  (Published 01 July 2016)
Naken, saftig åpenhet! Hurra! The Association of British Pharmaceutical Industry (ABPI) er i ferd med å offentliggjøre, mine damer og herrer, de kroner og ører som industrien har utbetalt til helsepersonell, sammen med deres navn. Dette forvirrende verktøyet som inneholder en oversikt over de samlede utbetalinger og anonymitet er kommet ut. (Naked, luscious transparency! Hurrah! The Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI) is about to reveal, ladies and gentlemen, the pounds and pence that the industry has paid to healthcare professionals, along with their names. The obfuscatory kit of amalgamated payments and anonymity is coming off.)

Men alt dette er blitt gjort med mottakernes samtykke, slik at hele narrespillet har en tillit på linje med en død blautfisk. Leger kan velge bort, hvilket innebærer at en opinionsleder («markedsprofessor»), kan tjene hundretusener av pund mens han påvirker pasienter, kolleger, formularer og retningslinjer, uten at vi får vite det. Dette på grunn av, blir vi fortalt, databeskyttelsesproblemer (dvs. at samtykke kreves for deling), er åpenhet ikke obligatorisk. (But this is all being done with the recipients’ consent, so the entire charade has all the thrust of a dead jellyfish. Doctors can opt out, meaning that a key opinion leader can earn hundreds of thousands of pounds while influencing patients, colleagues, formularies, and policies—and we won’t know. Owing, we are told, to data protection issues (ie, consent is required for sharing), transparency is not compulsory.)

Verre er det at det å avsløre litt kan lokke oss til å anta at vi har sett mye, inkludert alle de viktige bitene, når vi ikke har det. Heller ikke kan dette være en endelig liste over interessekonflikter: den handler ikke kun om legemiddelindustrien. Privat praksis, patenteierskap, eller kontrakter som går på kvalitet og basisresultater kan påvirke måten vi jobber på, hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. (Worse, revealing a little may entice us to assume that we’ve seen a lot, including all of the important bits, when we have not. Neither can this be a definitive list of conflicts of interest: they’re not all about pharma. Private practice, patent ownership, or contracts to the quality and outcomes framework can adversely affect the way we work, what we do, and why we do it.)

Fordi obligatoriske deklarerte interesser krever at General Medical Council får fullmakter via en lovendring i parlamentet vil vi ikke snarlig få en fullstendig liste. Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk? (Because compulsory declared interests would need the General Medical Council to have new powers requiring an act of parliament, we won’t get a full list any time soon. And transparency only shows the problems: should people who take thousands of pounds from industry as “thought leaders” sit on national guideline panels or help set government policy?)

Forholdet mellom legemiddelindustrien og NHS er trappet opp flere hakk mens vi alle har vært bekymret for et korrekt nivå på samtykke om åpenhet. (…) (The relation between pharma and the NHS has ratcheted up several gears while we’ve all been worrying about the right amount of consent on transparency.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Publishing doctors’ private earnings is not enough. The proposal to publish NHS consultants’ private earnings must have led to sharp intakes of breath all along Harley Street.1 We British are squeamish about money talk. And NHS England’s timing—right after the junior doctors’ strikes and before negotiations on the consultants’ contract—has prompted suspicion. BMJ 2016; 355 (Published 04 October 2016).)

- Til sammen overførte legemiddelselskapene 146 millioner kroner, hvorav 20,4 millioner kroner er honorarer til helsepersonell som har samtykket til offentliggjøringen. (- Ifølge norsk lov har nemlig legene mulighet til å reservere seg mot at dette blir kjent.)

Disse legene fikk mest
dagensmedisin.no 11.8.2016
Se listen over helsepersonell som fikk utbetalt størst summer fra legemiddelselskapene i fjor.

I sommer offentliggjorde legemiddelselskapene for første gang en oversikt over utbetalingene til helsepersonell, helseforetak og organisasjoner.

Til sammen overførte legemiddelselskapene 146 millioner kroner, hvorav 20,4 millioner kroner er honorarer til helsepersonell som har samtykket til offentliggjøringen.

Kan nekte å stå på listen
Ved å sammenstille informasjon fra de ulike selskapene, har Dagens Medisin utarbeidet en liste over de største utbetalingene til leger som har valgt å være åpne om honorarene sine.

Ifølge norsk lov har nemlig legene mulighet til å reservere seg mot at dette blir kjent, noe en tredel av helsepersonellet har valgt å gjøre. Listen er dermed ikke komplett. (…)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

– Naturlig at dette er offentlig. (– Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme.) (– Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys.)

– Naturlig at dette er offentlig
dagensmedisin.no 12.8.2016
OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys.

Legemiddelselskapene utbetalte i fjor over 20 millioner kroner til helsepersonell som samtykket til offentliggjøring. Det viser tall som legemiddelselskapene selv har rapportert, og som Dagens Medisin har satt sammen.

På listen over de 100 best betalte helsearbeiderne er det bare 19 kvinner. Den mest aktive av dem er Elisabeth Gulowsen Celius, seksjonsoverlege ved nevrologisk avdeling på OUS, som står som nummer 11 på listen.

Hvilke leger mottok betaling i fjor? Søk i databasen (…)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: HONORAR fra industrien. En av tre leger nektet offentliggjøring. IKKE ALLE SAMTYKKET: To av tre leger samtykket til offentliggjøring av vederlag de fikk fra industrien, mens et mindretall nektet. GSK vil ikke samarbeide med leger som nekter. En tredjedel av legene som mottok honorar fra industrien i fjor, nekter offentligheten innsyn i avtalene. (dagensmedisin.no 10.7.2016).)

(Anm: Industrien utbetalte 140 millioner. For første gang offentliggjør legemiddelselskapene alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (dagensmedisin.no 5.7.2016).)

(Anm: Norske leger mottar millionsummer fra legemiddelindustrien: - Offentliggjøringen skaper mer tillit mellom pasienter og helsepersonell. Verdioverføringer offentliggjort for første gang. (dagbladet.no 10.7.2016).)

- Lobbyismen må være åpen (- Transparency International Norge definerer lobbyvirksomhet som påvirkningsarbeid overfor beslutningstakere med sikte på å fremme et syn, en interesse, eller bringe fram viktig beslutningsinformasjon.)

Lobbyismen må være åpen
Tora Aasland, leder av Kommunesektorens etikkutvalg
kommunal-rapport.no 15.9.2016
Lobbyisme og påvirkning kan innebære demokratiske utfordringer. Hver kommune bør ha høy bevissthet rundt dette.

I min tid som stortingsrepresentant på 1980-tallet, gjorde jeg en interessant observasjon: Det var et hav av forskjell mellom den noe usystematiske og tilfeldige lobbyvirksomheten til kulturlivets mange aktører og den profesjonelle påvirkningen fra oljenæringens samfunnskontakter. For de av oss politikere som hadde sympati for kulturlivets vilkår, ble det av og til nødvendig å gi kulturfolkene noen lynkurs i hvordan Stortinget fungerte.

Det har nok jevnet seg mer ut i dag. Men påvirkning skjer, og Kommunesektorens etikkutvalg har startet en diskusjon om behovet for kjøreregler – både for politikere og ansatte.
Transparency International Norge definerer lobbyvirksomhet som påvirkningsarbeid overfor beslutningstakere med sikte på å fremme et syn, en interesse, eller bringe fram viktig beslutningsinformasjon. (…)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Denne uken lanserte Association of British Pharmaceutical Industry (ABPI) sin lenge etterlengtede database over utbetalinger til leger. Dette er et nyttig skritt mot større åpenhet og offentlig ansvarlighet, men er primært egnet til å vise hvor langt vi ennå har å gå.

Disclosure UK
bmj.com/content/disclosure-uk
Denne uken lanserte Association of British Pharmaceutical Industry (ABPI) sin lenge etterlengtede database over utbetalinger til leger. Dette er et nyttig skritt mot større åpenhet og offentlig ansvarlighet, men er primært egnet til å vise hvor langt vi ennå har å gå. (This week the Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI) launched its long awaited database of payments to doctors. This is a useful step towards greater transparency and public accountability, but it serves mainly to show just how far we have yet to go.)

Oppsummering av dataene i databasen (Summary of data included in the database) (…)

(Anm: GMC says it can’t force doctors to disclose payments from drug companies. The UK General Medical Council has admitted that it does not have the legal power to force doctors to disclose details of payments and benefits they receive from the pharmaceutical industry—either on the new database of the Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI) or the GMC’s own register. BMJ 2016;354:i3806 (Published 07 July 2016).)

- Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt

Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt)
Editorials (Lederartikler)
BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016)
Bransjens (industriens) nye database over utbetalinger til leger er bare starten (Industry’s new database of payments to doctors is just the start)

Denne uken lanserte Association of British Pharmaceutical Industry (ABPI) sin lenge etterlengtede database over utbetalinger til leger.1 Dette er et nyttig skritt mot større åpenhet og offentlig ansvarlighet, men er primært egnet til å vise hvor langt vi ennå har å gå. (This week the Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI) launched its long awaited database of payments to doctors.1 This is a useful step towards greater transparency and public accountability, but it serves mainly to show just how far we have yet to go.)

Kalt Disclosure UK (Storbritannia), rapporterer databasen utbetalinger fra ABPIs medlemsfirmaer til helsepersonell og organisasjoner i Storbritannia. Ifølge denne første publiseringen av data utbetalte legemiddelfirmaer over 340 millioner pund (€ 400m, $ 450) i 2015.2 3 De gjennomsnittlige årlige delarerte utbetalinger per navngitt kliniker var 1500 pund og det høyeste offisielle beløpet var 98 000 pund. (…) (Called Disclosure UK, the database reports payments from ABPI member companies to healthcare professionals and organisations in the UK. According to this first release of data, drug companies paid out over £340m (€400m; $450m) in 2015.2 3 The average annual declared payment per named clinician was £1500 and the highest declared value was £98 000.)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

-  Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre

Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre)
BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016)
Ben Goldacre, faglig leder ved Evidence Based Medicine DataLab ved University of Oxford, som hjalp BMJ med analysering av data fra Disclosure UK (www.disclosureuk.org.uk), det nye nettstedets detaljerte utbetalinger til leger fra legemiddelindustrien,1 har kritisert nettstedet for sitt begrensede forsøk på åpenhet. (Ben Goldacre, academic lead at the Evidence Based Medicine DataLab at the University of Oxford, who helped The BMJ with the analysis of data from Disclosure UK (www.disclosureuk.org.uk), the new website detailing payments to doctors from the drug industry,1 has criticised the website for its partial attempt at transparency.)

“Leger har plikt til å være åpne med sine pasienter og kolleger, "sa han. "En finansiell interessekonflikt betyr ikke nødvendigvis at noen er partisk, og det er gode grunner til å arbeide med industrien, men det introduserer en risiko. Det er derfor tydelig deklarering av dine interessekonflikter betyr noe, slik at vi alle kan gjøre vår egen vurdering / bedømming. (…) (Doctors have an obligation to be open with their patients and colleagues,” he said. “A financial conflict of interest does not necessarily mean somebody is biased, and there are good reasons to work with the industry, but it does introduce risks. That’s why clearly declaring your conflicts matters, so we can all judge for ourselves.“)

- Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk.

Disclosing drug companies payments should be compulsory, say top earners. (Offentliggjøring av legemiddelfirmaenes utbetalinger bør være obligatorisk, uttaler de med toppinntekter)
BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016)
Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.)

Databasen viser at 70 % av helsepersonell som mottok utbetalinger fra legemiddelfirmaer er enige om å offentliggjøring på Disclosure UK (www.disclosureuk.org.uk), som publiseres av Association of the British Pharmaceutical Industry. Men de 30 % som ikke samtykket til offentliggjøring har mottatt mer enn halvparten (52 %) av de registrerte utbetalingene.1 (The database showed that 70% of healthcare professionals who received payments from drug companies agreed to have the information disclosed on Disclosure UK (www.disclosureuk.org.uk), which is hosted by the Association of the British Pharmaceutical Industry. But the 30% who didn’t agree to disclosure received more than half (52%) of the payments registered.1)

Det er mulig ut fra de data som er oppgitt det mulig å finne toppinntekter, men på grunn av måten de ikke deklarerte data presenteres er det ikke mulig å si hvordan de samlet rangeres. (From the data posted it is possible to find the top earners, but because of the way that the undeclared data are presented it is not possible to tell how they rank overall.)

Ian Pavord, professor i lungemedisin og forsker ved Oxford University deklarerte den høyeste inntekten fra legemiddelfirmaer med 98 000 pund (€ 116 778, $ 130 105) fra Astrazeneca , Chiesi Ltd, GlaxoSmithKline (GSK), Roche, og Teva UK Ltd . (…) (Ian Pavord, professor of respiratory medicine and researcher at Oxford University, declared the most income from drug companies, with £98 000 (€116 778; $130 105) from AstraZeneca, Chiesi Ltd, GlaxoSmithKline (GSK), Roche, and Teva UK Ltd.)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Fra redaktøren. Der solen aldri skinner. Tilliten til forfattere og tidsskrifter er avhengig av åpenhet om økonomiske interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: New study of patients receiving physical therapy following total knee replacement raises new concerns over referral for profit. (medicalnewstoday.com 26.2.2016).)

(Anm: - Å bestikke røykere med penger er den mest effektive røykestopp-metoden. (tv2nyhetene.no 14.5.2015).)

(Anm: En av fem gravide kvinner i Frankrike røyker: Betales for røykestopp. Gravide røykere i Frankrike får penger og gavekort hvis de holder seg røykfri under graviditeten. (vg.no 15.5.2016).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Kan jeg kjøpe nyra di? Hva Iran og økonomifaget kan lære oss om organtransplantasjon. Bare i USA dør det årlig 4500 mennesker mens de venter på å få en ny nyre. I verdenssammenheng antas det å være over 20 millioner som trenger transplantasjon, dialyse eller annen hjelp og over en million dør årlig av mangel på slik hjelp. (…) Siden midten av 1980-tallet har iranere kunnet selge en nyre, og pågangen av villige «nyreselgere» gjorde at køene forsvant fullstendig i 1999. Betalingen per nyre ligger nå på omtrent 5000 dollar. Som på så mange andre områder av livet, viser det seg at penger er en mektig motivator. Adam Smith, økonomifagets grunnlegger, hadde fortjent en nobelpris han og. (dagbladet.no 12.11.2015).)

- Kongehuset: Hoffet ringte kilder i kritiske artikler. (- Kongens hoff refses for å bruke hersketeknikk. - Gir inntrykk av panikk, sier professor.)

Kongehuset: Hoffet ringte kilder i kritiske artikler
dagbladet.no 10.3.2017
KOMMUNIKASJONSSJEF: Marianne Hagen er ansatt ved hoffet som kommunikasjonssjef.
Kongens hoff refses for å bruke hersketeknikk. - Gir inntrykk av panikk, sier professor.
Under en debatt i Stortinget før jul uttalte Sveinung Rotevatn (V) at det ikke har vært ryddige forhold i hoffets økonomistyring. Han kritiserte statsråd Jan Tore Sanner (H) for ikke å gripe inn mot hoffets omfattende pengebruk på kongefamiliens private eiendommer.

I en artikkel i Dagbladet utdypet Rotevatn kritikken. Han problematiserte det nære vennskapet og samarbeidet mellom kommunikasjonssjef Marianne Hagen på Slottet og statsråd Sanner. De to er nære omgangsvenner og var i flere år politiske forbundsfeller.

- Hele denne saken lukter vondt, oppsummerte Rotevatn.

Kort tid etter ringte det.

- Jeg fikk en sint telefon fra Slottet den dagen, sier Rotevatn. (…)

- Jeg var helt uenig i Hagens framstilling, som var at Sanner og departementets saksbehandling og håndteringen av saken var i orden. Og den uenigheten ga jeg uttrykk for i samtalen, sier Rotevatn.

- Det var en spesiell og uvanlig henvendelse å få, etter å ha uttalt seg om bruken av Stortingets penger, sier Rotevatn, som understreker at han normalt setter pris på henvendelser fra folk som vil diskutere politikk.

Ringte før trykk
Det viser seg at hoffet har ringt opp flere andre personer som har uttalt seg om hoffets arbeid det siste året. (…)

(Anm: Kongehuset: - Slottet legger press på intervjuobjekter. Pressenestor Per Edgar Kokkvold reagerer på at Slottet ringer folkevalgt og fagfolk når de uttaler seg kritisk. (…) Særlig om det skjer allerede før intervjuet de har gitt er satt på trykk, sier tidligere generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, til Dagbladet. (…) - Å legge press på intervjuobjekter slik viser en oppsiktsvekkende mangel på dømmekraft fra hoffets side. Det er uprofesjonelt og ødelegger for Slottet på sikt, sier professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet til Dagbladet. (…) Hagen bekrefter overfor Dagbladet at hun har ringt flere personer som har uttalt seg om kongehuset det siste året. (dagbladet.no 10.3.2017).)

(Anm: En varsler i det kongelige hus. Når systemet feiler og kritikken ikke når fram, kommer varslerne. Nå har kongehuset fått sin. (…) Vi har ikke basert våre avsløringer på anonyme kilder. Når vi i dag velger å publisere innlegget fra en anonym kilde med tilknytning til hoffet, er det fordi vedkommende er å betrakte som en varsler. (dagbladet.no 12.3.2017).)

(Anm: Hoff-ansatt deler intern informasjon i leserbrev. I et anonymt leserinnlegg i Dagbladet deler en ansatt på Slottet sine erfaringer og meninger om kongehusets organisering og arbeidsmiljø. (…) "Summen er intriger og maktspill, og ikke minst; Kreative økonomiske løsninger på private ønsker og behov fra de kongelige. Får du det til, skinner du litt til", heter det i brevet. (dn.no 11.3.2017).)

(Anm: Kong Harald til NRK: - Vil ikke lenger ta imot gaver fra kommersielle aktører. Kongehuset gjør gaveregister offentlig. (…) - Vi har jobbet hardt med gavesituasjonen. Og det er ganske komplisert. Men vi prøver å gjøre dette for helt klart vise at vi ikke har bindinger, sier kong Harald til NRK, ifølge Aftenposten. (...) Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen sier til Dagbladet at kronprinsfamiliens yachtferie i fjor sommer ikke er på gavelista fordi det ikke er en gave. (kjendis.no 10.2.2016).)

(Anm: Her er kongehusets gaveliste. Milliontur i luksusyacht ikke på lista. (…) Beslutningen, som ikke er blitt gjort kjent før nå, ble tatt i mars 2015, opplyser Kongehuset. Samtidig offentliggjør Kongehuset nå en liste over gaver de fikk i fjor. Gavelisten dekker perioden 1. juni til 31. desember. SE HELE LISTA HER. (vg.no 10.2.2016).)

(Anm: Dagbladet: - Kongehuset koster minst 460 millioner kroner. (…) De samlede utgiftene for Kongehuset er betydelig større enn det som kommer fram på statsbudsjettet, ifølge Dagbladet. Avisa skriver at de har funnet hemmeligholdte utgifter som bringer den årlige prislappen opp på minst 460 millioner kroner.  (nettavisen.no 3.4.2016).)

(Anm: Hoffansatte jobbet på kronprinsens private eiendom før salget i fjor. Nå vil ikke Slottet opplyse om faktura for arbeidene ble sendt kronprinsen før eller etter at Dagbladet spurte om saken i vinter. Les alle Dagbladets saker i serien Kongemakta (dagbladet.no 30.4.2016).)

(Anm: - En sammensausing av privatøkonomi og offentlige midler. Stortingsrepresentant ber om mer åpenhet fra kongehuset. Det samme gjør kongehistoriker. (dagbladet.no 29.4.2016).)

(Anm: Kronprinsen fikk penger til drenering på Skaugum. Kongehuset er godt tilrettelagt for drenasje av offentlige midler (dagbladet.no 30.4.2016).)

(Anm: Kronprinsparet kjøpte private hyttetomter, men registrerte ikke seg selv som eier. - Denne uryddigheten bør det ryddes opp i, sier jusprofessor Eivind Smith. (dagbladet.no 1.5.2016).)

(Anm: Stortingsrepresentanter krever åpenhet om konge-penger. Vil ha åpenhet om monarki-regninga, etter Dagbladets avsløring. (…) Dagbladets undersøkelser viser at kongehuset og monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner i år. Trolig mer. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: De kongelige behandler åpenhet som almisser de en sjelden gang gir til folket. Det burde ikke være nødvendig med et graveprosjekt for å finne ut hva kongefamilien koster norske skattebetalere. Det er på tide med full åpning, skriver Geir Ramnefjell. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: Tar til orde for å avvikle monarkiet. VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet. (dagbladet.no 13.5.2016).)

(Anm: Han spiller kong Haakon: Vil avskaffe monarkiet. Jesper Christensen (68) har tidligere blitt kåret til «årets republikaner» i Danmark. (dagbladet.no 14.9.2016).)

- Industrihonorar får læger til at udskrive mere af firmaets medicin

Industrihonorar får læger til at udskrive mere af firmaets medicin
dagenspharma.dk 11.5.2016
Nyt studie fra Harvard Medical School viser, at læger, som får betalt måltider eller får løn for at undervise fra et medicinalfirma, generelt udskriver flere af firmaets produkter end andre læger.

Læger, der modtager honorar i form af måltider eller betaling for undervisning fra et medicinalfirma, har en tendens til at udskrive flere lægemidler under dette firmas varemærke. Den konklusion er flere videnskabelige studier nået frem til gennem tiderne, og nu endnu et, gennemført af et forskerhold ved Harvard Medical School, der konkret har undersøgt, hvilken […]

(Anm: Doctors who take company cash are more likely to prescribe brand name drugs, analysis finds. An analysis by the independent investigative news organization ProPublica has found that doctors who accept gifts or receive payments from the medical industry tend to prescribe more brand name drugs than doctors who do not accept such benefits. BMJ 2016;352:i1645 (Published 21 March 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: NHH vil være åpne om ansattes økonomi. Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole (NHH) ber etter styrets ønske samtlige ansatte melde inn sine sidegjøremål. (…) I tillegg til at skolen ønsker å være åpen om eventuelle økonomiske interesser og roller de ansatte måtte ha, legger Gjesdal til at slike oversikter ofte etterspørres når NHH skal evalueres. (...) For to år siden kartla Bergens Tidende hvor mye NHH-forskerne tjente på si. Oversikten viste at 15 NHH-forskere tjente over 500.000 kroner på sine sidegjøremål – inkludert kapitalinntekter. Flere av dem mer enn doblet høyskolelønnen sin.(forskning.no 27.4.2016).)

(Anm: Pharmaceutical Industry–Sponsored Meals and Physician Prescribing Patterns for Medicare Beneficiaries. (...) Conclusions and Relevance Receipt of industry-sponsored meals was associated with an increased rate of prescribing the brand-name medication that was being promoted. The findings represent an association, not a cause-and-effect relationship. JAMA Intern Med. 2916 (Published online June 20, 2016).))

(Anm: Läkare gillar oberoende info. Möjligheten att få oberoende information om läkemedel på sin arbetsplats är mycket uppskattad, enligt en enkätundersökning från Stockholms läns landsting. Från i år har husläkarna inskrivet i sina avtal att de kan få ersättning när de deltar i denna fortbildning. Läkare som bjuds på måltider av läkemedelsföretag skriver ut fler recept på läkemedel från företaget som bjudit. Det visar ny amerikansk forskning som nyligen presenterades i JAMA Internal Medicine. Läkartidningen. 2016;113:D6UF (2016-07-01).)

(Anm: Doctors prescribe more brand drugs for free meals from pharma industry – Study (…) The group of doctors in the study received 63,524 industry-sponsored meals in the last five months of 2013. The study linked two national data sets, and the results are cross-sectional and reflect an association, according to the report. As the US seeks to rein in the costs of prescription drugs and make them less expensive for patients, the findings are concerning, the medical journal said. (pharmafile.com 21.6.2016).)

- Det at Fylkesmannen selv har vært inne i saken som klageinstans er ikke til hinder for at embetet kan åpne en tilsynssak.

Fylkesmannen ikke inhabil til å føre tilsyn i saken om 13-åringen
aftenposten.no 25.1.2016
Dermed skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus granske saken, selv om de har hatt en rolle i den tidligere. - En særdeles uklok vurdering, mener menneskerettighetsekspert.

Kommunal- og moderninseringsdepartementet (KMD) kan ikke se at det foreligger særegne forhold som skulle tilsi at tilliten til Fylkesmannen i Oslo og Akershus' upartiskhet er svekket til å behandle tilsynssaken rundt 13-åringen som døde i Valdres.

Det skriver departementet i et svarbrev til Barneombudet, som ba om at det ble vurdert en settefylkesmann.

Barneombudet ba departementet (KMD) vurdere om Fylkesmannen i Oslo og Akershus var inhabil til å føre tilsyn med opplæringssektoren i Bærum kommune. Bakgrunnen er at Barneombudet har mottatt informasjon som tyder på at Fylkesmannen kunne ha opptrådt i strid med loven i saken om 13-åringen som skal ha blitt mobbet på skoler i Bærum, og at feilen kunne ha innvirket på saksforløpet. (…)

«Det at Fylkesmannen selv har vært inne i saken som klageinstans er ikke til hinder for at embetet kan åpne en tilsynssak. Det ligger i Fylkesmannens rolle både å være klageinstans og tilsynsmyndighet,» skriver Kommunal- og moderninseringsdepartementet (KMD) i svarbrevet til Barneombudet. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Conflict of interest. Diverting attention from financial conflicts of interest. Godlee’s comment that “there is little dispute that non-financial conflicts of interest—such as academic passion and personal belief—are just as important [as], if harder to track” than financial conflicts, begs examination for two reasons. BMJ2015;350:h3505 (Published 30 June 2015).)

(Anm: Editor's Choice. What’s your weakness? BMJ 2015;350:h2742 (Published 21 May 2015).)

(Anm: Drug and Medical-Device Makers Paid $6.49 Billion to Doctors, Hospitals in 2014. Disclosure of health-care company payments to doctors part of federal transparency initiative. Drug and medical-device makers paid $6.49 billion to U.S. doctors and teaching hospitals during 2014, according to the federal government’s first full-year accounting of the breadth of industry financial ties with medical providers. (medpagetoday.com 1.7.2015).)

(Anm: Letters. Conflict of interest in academics. (…) As Thompson said in his seminal 1993 article, a conflict of interest is a function of the situation, not of whether it leads to discernible bias. The mission of academic medical centres is different from that of investor owned health businesses, and people who pledge to serve both are kidding themselves at best. BMJ 2015;351:h5491 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg

Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg
nrk.no 19.9.2015
– Det fins meir økonomisk kriminalitet i kommune-Noreg enn det som blir oppdaga, seier korrupsjonsekspert. Ei av årsakene er at tilsette i kommunane ikkje torer å varsle.

– Varslingsrutinane er for dårlege i norske kommunar, seier korrupsjonsekspert Birthe Eriksen, etter at ordførar i Bergen, Trude Drevland (H) fredag blei sikta for grov korrupsjon.

Universitetslektoren ved NHH meiner det finst korrupsjonssaker i norske kommunar som aldri har kome fram i lyset.

– Ei årsak er at tilsette ikkje torer å varsle om mogeleg korrupsjon. Frykta for sanksjonering trur eg er høgst reell i rundt om kring i kommune-Noreg, seier eksperten.(...)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Kommuneansatt i Drammen siktet for grov korrupsjon. Kvinnen er varetektsfengslet i fire uker, mistenkt for å ha mottatt flere hundre tusen kroner i bestikkelser fra utbyggere i nærmere 30 byggesaker. (nettavisen.no 18.1.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (bt.no 5.9.2016).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Kommune avviser erstatningskrav på 50 millioner. Innkjøp. Alstahaug kommune ga ifølge utbyggerfirmaet TBA Invest Holding AS (TBA) fordeler verdt 30 millioner kroner til bedriften ordføreren har en lederstilling i. Kommunen avviser påstanden. (kommunal-rapport.no 20.5.2016).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

(Anm: Higher social class predicts increased unethical behavior.Proc Natl Acad Sci U S A. 2012 Mar 13;109(11):4086-91. Epub 2012 Feb 27.)

(Anm: - Utbyggere har for stor makt. Leverandørdatabasen. Venstre-politiker Anne Mo Grimsdalen i Grimstad ber KS utarbeide bedre retningslinjer om forholdet mellom lokalpolitikere og utbyggere for å forebygge korrupsjon. (kommunal-rapport.no 4.3.2016).)

(Anm: Fem utbyggere siktet for korrupsjon. Fem utbyggere i Drammen er siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon i saken der to kommuneansatte er fengslet. Politiet har gjennomført flere avhør i korrupsjonssaken i Drammen de siste dagene. – Vi har hatt en tiltakshaver inne til avhør i helgen. Til nå har vi avhørt fem utbyggere som alle er siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon, sier Ole Johan Brett, leder av Øko-teamet i Sør Øst politidistrikt i Drammen. (nrk.no 26.1.2016).)

(Anm: - Hun kunne og burde vært stanset før. Hilde Hovengen (Frp), som sitter i kontrollutvalget i Drammen kommune, varslet om den korrupsjonssiktede saksbehandleren allerede i august 2013. (…) VARSLET: Hilde Hovengen (Frp) satt i kontrollutvalget i kommunen da hun varslet om den nå korrupåsjonssiktede saksbehandleren i 2013. (…) Byplansjef Hilde Haslum sier til Drammens Tidende at de som undersøkte saken i 2013 ikke fant flere saker der saksbehandleren hadde opptrådt ureglementert, og at hun dermed slapp unna med en advarsel. (dagbladet.no 20.1.2016).)

(Anm: - Korrupsjon er et ledelsesansvar. Det er umulig å sikre seg hundre prosent mot korrupsjon. Samtidig kan ledere gjøre mye for å hindre kriminalitet og regelbrudd, ifølge korrupsjonsforsker Tina Søreide. Professor Tine Søreide mener det er mye en ledelse kan gjøre for å redusere risikoen for korrupsjon. rofessor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ikke overrasket over at to saksbehandlere fra byggesaksavdelingen i Drammen er siktet for grov korrupsjon. (kommunal-rapport.no 2.2.2016).)

(Anm: Utbygger skal ha vært med på korrupsjon. En utbygger erkjenner å ha medvirket til at en kommuneansatt har fått betalt for å godkjenne byggesøknader. Den ansatte er varetektsfengslet og flere utbyggere skal også være siktet. (kommunal-rapport.no 19.1.2016).)

(Anm: Leder. Åpenhet om interesser. Dagbladet har i flere artikler rettet søkelyset mot våre folkevalgtes uheldige atferd. Til sammen har stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm:Disclosing payments from drug companies should be mandatory for doctors, says academy. BMJ 2015;351:h4197  (Published 03 August 2015).) 

(Anm:The uneasy, unbreakable link of money, medicine. (medicalnewstoday.com 3.8.2015).)

(Anm: Industry paid $6.5 bn to US physicians and hospitals in 2014. BMJ 2015;351:h3697 (Published 07 July 2015).)

(Anm: Drug industry paid £41m to UK healthcare professionals last year. BMJ 2015;351:h3909 (Published 17 July 2015).)

(Anm: Who pays this doctor? Doctors’ financial interests: what about a publicly available list held by the GMC? BMJ 2014;348:g3646 (Published 11 June 2014).)

(Anm: Who pays this doctor? Who pays for this conference? It’s time patients and doctors knew BMJ 2014;348:g3748 (Published 11 June 2014).)

(Anm: Doctors’ financial interests should be declared to avoid any impression of impropriety BMJ 2015;350:h858 (Published 18 February 2015).)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikere eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet)

900 millioner kroner til folkevalgtes selskap
kommunal-rapport.no 22.5.2014
Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret. Samlet utgjør handelen over 900 millioner kroner.

På begge sider av bordet

  • Folkevalgte og kommuneansatte har ansvaret for fellesskapets pengesekk
  • Men hva skjer når de som forvalter verdiene også vil gjøre forretninger med egen kommune?
  • Kommunal Rapport har identifisert flere hundre utbetalinger til selskaper med aktører på begge sider av bordet (…)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: - Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014).)

(Anm: Utbetalte hundretusener til ordførerens firma uten anbud. Stord kommune kjøpte tjenester fra Plan Vest AS, hvor ordfører Liv Kari Eskeland (H) eier 50 prosent av aksjene. Kommunen mangler anbudsprotokoll etter innkjøpet, og har dermed brutt anskaffelsesreglene. Ordfører Liv Kari Eskeland (H) visste ingenting om at administrasjonen hadde kjøpt tjenester fra et selskap hun er styreleder og medeier i. (kommunal-rapport.no 9.7.2015).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken.

Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter.
dagbladet.no 24.10.2015
SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. (...)

Dagbladets fant aksjer for flere millioner kroner som politikerne ikke har meldt inn. Politikerne bryter regelverket de selv vedtok.

(Dagbladet): Flere politikere i Oslo bystyre eier store aksjeposter som de har latt være å føre opp i økonomi- interesseregisteret, til tross for at regelverket krever det. Det avslører Dagbladets gjennomgang av aksjonærregisteret.

Jusprofessor ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, er ikke imponert.

- Dette viser en liten respekt for velgernes rett til skikkelig informasjon om hvilke særinteresser deres folkevalgte har, sier Bernt til Dagbladet.

Hensikten med registeret er at velgerne og offentligheten kan se hvilke potensielle interessekonflikter de folkevalgte i hovedstaden møter når de styrer byen med et årlig budsjett på 60 milliarder kroner. (…)

(Anm: Økonomiregister. Register for økonomiske interesser, styreverv og lignende for representanter i byrådet, bystyret, kontrollutvalget og Oslo kommunes klagenemnd. (oslo.kommune.no).)

(Anm: Departementsrådens familiebedrift fikk ny millionkontrakt med Forsvarsbygg. Forsvarsdepartementets Erik Lund-Isaksen er styremedlem i familieselskapet, men avviser at han har hatt noe med avtaleinngåelsen å gjøre. (dagbladet.no 26.10.2015).)

(Anm: Kjøpte renhold fra ikke-godkjent firma. – Man må kunne forvente at kommunen, som en offentlig virksomhet, går foran med et godt eksempel, sier Kari Birkeland i Arbeidstilsynet. Nesodden kommune har kjøpt renholdstjenester for flere hundre tusen kroner fra et firma uten godkjenning. – Vi forventer mer av kommunene enn dette, sier Kari Birkeland i Arbeidstilsynet. (kommunal-rapport.no 8.7.2015).)

(Anm: Tingretten ville løslate kommuneleder som er siktet for grov korrupsjon og grov utroskap - Politiet mener han godkjente falske fakturaer i sju år. (dagbladet.no 5.2.2015).)

(Anm: Hun frykter politiet vil miste lokalkunnskap. Lensmann Renate Grande Skodje advarer mot å bygge ned lokalkunnskapen politiet i dag sitter på rundt om i landet. (aftenposten.no 17.2.2015).)

(Anm: Korrupsjonsekspert: - Nordmenn er minst naive i Norden. Langt flere nordmenn mener korrupsjon er utbredt i næringslivet enn våre nordiske naboer. Men det betyr ikke at vi er mer korrupte, mener korrupsjonsekspert Elisabeth Roscher. - Vi har ikke lenger den naiviteten som kanskje de andre nordiske landene fortsatt har, som har vært forskånet fra de store skandalene så langt, sier korrupsjonsekspert Elisabeth Roscher i EY. (aftenposten.no 22.5.2015).)

(Anm: Korrupsjon i Felleskjøpet - to personer må i fengsel. Bedriftseier ga en båtmotor til en halv million til en avdelingsleder i Felleskjøpet i bytte mot oppdrag. Det fikk store konsekvenser. ØKONOMI: En avdelingsleder ved Felleskjøpet Agri i Kambo nær Moss ble avskjediget etter at korrupsjonen kom for en dag. (dagbladet.no 13.7.2015).)

- Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit (- Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap.)

Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit
journalisten.no 9.10.2015
Tre lokalavisredaktører Journalisten har snakket med sier at de har vært åpne om eierskap i det lokale næringslivet.

Torsdag skrev Journalisten at norske redaktører eier aksjer til en samlet verdi av drøyt 115 millioner kroner. I snitt eier de drøyt 720 medlemmene av Norsk Redaktørforening aksjer for 161.719 kroner. Men noen få trekker opp.

Blant flere av redaktørene med aksjer til en verdi beregnet av Journalisten til under en million kroner, er det lokale selskaper som eies. Og ofte er de arv. (…)

Lov å eie aksjer
Torsdag skrev Journalisten at styreleder Gunnar Kvassheim i Norsk Presseforbund selv eier aksjer for knapt 1,8 millioner kroner. Han mener det er bra at redaktørers eiendeler i aksjeselskaper kommer fram i lyset:

– Folk arver eller kommer i en posisjon som kanskje andre i familien har hatt. Det viktige er å vise åpenhet om dette. Derfor er det aldeles utmerket at Aksjonærregisteret blir brukt på den måten som du nå gjør. Da får vi belyst små og store selskaper. Det er viktig at det er full åpenhet om hvilke koblinger som finnes, sa Kvassheim til Journalisten.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening understreket overfor Journalisten at det verken er forbudt for redaktører eller journalister å eie aksjer. Men alle redaksjonelle medarbeidere må passe på at de ikke kommer i konflikt med punktene 2.1-2.3 i Vær Varsom-plakaten om bindinger som kan skape interessekonflikter.

– Det er viktig at du ikke eier aksjer av en sånn størrelse at det kan stilles spørsmål ved hvordan redaksjonen håndterer selskapet eller næringen, sa Jensen. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap. Vi Menns redaktør og PFU-medlem Alexander Øystå har 1,06 million aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG). (journalisten.no 9.10.2015).)

(Anm: Nordlys-journalist skrev om konflikt mellom kommunen og idrettsklubben hvor han er medlem. Uheldig, erkjenner nyhetsredaktør Helge Nitteberg i Nordlys. (journalisten.no 17.3.2016).)

- Går løs på «monsteret»

Går løs på «monsteret»
dn.no 8.7.2015
Regjeringen vil fjerne forhandlingsforbudet ved offentlige anskaffelser. Det vil gi enklere innkjøp og færre bomkjøp, ifølge næringsminister Monica Mæland.

Næringsminister Monica Mæland (H) tar sikte på å få igjennom en lovendring i løpet av våren neste år.

– Vi har skapt et monster. Det må vi tørre å gjøre noe med.

Offentlige innkjøp Næringsminister Monica Mæland (H) snakker om kompliserte regler for offentlige anskaffelser. Nå vil regjeringen fjerne det omstridte forhandlingsforbudet, som blant annet innebærer at tilbud ikke kan endres eller rettes etter at fristen har gått ut.

– Dette er ingen plikt til å forhandle, men en åpning man kan benytte seg av for å rette opp feil og mangler, og å tilpasse innkjøpene og unngå feilkjøp og dårlige kjøp, sier Mæland. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Korrupsjonseksperter utelukker ikke at dette kan være korrupsjon.

Tilliten er svekket
dagbladet.no 10.6.2015
(…) Drevland har latt seg påspandere luksustur med privatfly til Venezia for å være med på sjøsettingen til et av skipene til reder Torstein Hagen, uten å føre det inn i gaveregisteret. Hun har feilinformert om detaljer rundt turen. Først fortalte hun at flere var om bord i flyet, før hun innrømmet at det bare var hun selv, sønnen og havnesjefen.

Så kom opplysningen som gjør saken mer alvorlig. I en «takk for sist»-e-post ba rederen Drevland om en tjeneste. Han ønsket å få endret et regelverk til fordel for sitt rederi. Han avsluttet e-posten med en forventning om «gunstigste behandling». Ordføreren fulgte opp og sendte mail til sin Høyre-venninne, statsråd Monica Mæland. Noen måneder etter var forskriften på plass.

Korrupsjonseksperter utelukker ikke at dette kan være korrupsjon. Disse reglene er blitt strengere de siste årene. Bergen kommunes etiske regelverk sier at folkevalgte må unngå situasjoner der omgivelsene kan oppfatte at fordeler har påvirket beslutninger. Ordføreren har i kraft av hvem hun er, mottatt noe som objektivt sett er en fordel. Om hun liker vann eller ei, er helt likegyldig. Her burde varsellampene ha blinket. I stedet kommer hun og hennes forsvarere med overtroisk vrøvl om at det bringer ulykke hvis gudmor ikke er til stede under sjøsettingen. Er dette middelalderen?

Trude Drevland kan ha påvirket eller forsøkt å påvirke en politisk beslutning til fordel for den sjenerøse rederen. Uansett hvilken side av straffeloven ordføreren er på her, så er opptredenen etisk problematisk og egnet til å svekke hennes tillit. Tillit er det viktigste en politiker har. Både bergenspolitikere, reder-konkurrenter og vanlige borgere må kunne føle seg trygge på at en ordfører følger regler og likebehandler alle. (…)

(Anm: Reder betalte for Drevlands tur til Venezia (nettavisen.no 4.6.2015).)

(Anm: Ekspertene splittet om Drevlands luksusreiser. * Professor: - Opplagt korrupsjon * Ekspert: - Ikke korrupsjon * Elden: Meningsløst (vg.no 6.6.2015).)

(Anm: Juss-eksperter reagerer på kjapp Drevland-gransking. Politiets gransking av Bergens-ordfører Trude Drevland ble avsluttet etter få dager. Saken mot havnedirektøren i Bergen er fortsatt ikke avgjort etter tolv uker. (…) Avisen har snakket med flere jusseksperter som påpeker at når saken har stor offentlig interesse, skjerper det kravene til avgjørelsen. (…) Professor i rettsvitenskap Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen sier at en lengre saksgang kanskje ville gitt beslutningen mer tyngde og legitimitet. (nettavisen.no 29.8.2015).)

(Anm: Politiet gjenopptar saken mot Drevland. Politimesteren i Bergen gjenopptar saken mot ordfører Trude Drevland i cruise-saken. (aftenposten.no 31.8.2015).)

(Anm: – Etterforskningen vil ta måneder eller år. Politiet lovet en rask avklaring i cruisedåp-saken. Nå varsler de en langvarig og omfattende etterforskning. I dag lette de etter bevis i Trude Drevlands leilighet og på rådhuset. (nrk.no 18.9.2015).)

- Politiet burde skamme seg

Aarebrot om Drevland-saken: - Politiet burde skamme seg
dagbladet.no 19.9.2015
- Lukter korrupsjon.

Politiet i Bergen får krass kritikk av Frank Aarebrot for måten de i første omgang håndterte korrupsjonsanklagene mot ordfører Trude Drevland på.

Både valgekspert Aarebrot og advokat Frode Sulland kritiserer i Dagsavisen politiet for at de først henla saken mot Drevland. Fredag ble ordføreren og havnesjefen i Bergen, Inge Tangerås, siktet for grov korrupsjon.

- De jeg er virkelig er forbannet på, er politiet i Bergen. De henla saken etter bare timers gransking. De som var ansvarlige for henleggelsen burde få sparken. Å henlegge en sak mot ordføreren som er på valg, lukter i hvert fall korrupsjon. Til slutt ble det altså statsadvokatembetet som måtte presse dette gjennom. Bergenspolitiet burde skamme seg, sier Aarebrot.

 Advokat Frode Sulland er også kritisk til håndteringen:

- En sak med påstand om grov korrupsjon hos en høyprofilert folkevalgt, det er noe man må ta på største alvor og ikke bare legge bort, sier han.

 Hordaland politidistrikt ønsker ikke å kommentere påstandene overfor avisen, og henviser videre til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten viser videre til statsadvokatembetet, ved førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen. Han vil ikke si annet enn at det var han som ba politiet etterforske saken likevel og at slikt ikke skjer så ofte. (©NTB)

- Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren.

(Anm: Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren. Han får med seg ett års etterlønn og slutter i havnevesenet i Bergen. Ifølge  Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH). Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september. (kommunal-rapport.no 31.8.2017).)

- Avsatt havnesjef vant fram i retten - kommunen anker. Ledelse. Havnesjefen i Bergen beholder stillingen sin inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort.

(Anm: Avsatt havnesjef vant fram i retten - kommunen anker. Ledelse. Havnesjefen i Bergen beholder stillingen sin inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort. Kommunen må også betale saksomkostningene hans, avgjorde Bergen tingrett. Kommunen anker dommen. (…) Tangerås ble sagt opp fra sin stilling av BOH i februar etter korrupsjonssiktelsen mot ham og tidligere ordfører i Bergen, Trude Drevland. Saken ble henlagt, men BOH mente Tangerås ikke hadde den nødvendige tilliten til å fortsette i stillingen som havnesjef og lot ham ikke jobbe ut oppsigelsestiden. Tangerås svarte med å gå til retten. Bergen kommune anker tingrettens avgjørelse. (kommunal-rapport.no 24.7.2017).)

(Anm: Drevland slettet rederi-mailer. (…) Dersom politiet ønsker å hente ut epost-korrespondansen via Viking Cruises, kan det være at norsk politi må undersøke servere i utlandet, som normalt krever godkjenning og bistand fra utenlandsk politi og kan ta flere måneder. (vg.no 5.9.2015).)

(Anm: Drevland-sympati kan ha hjulpet Høyre i Bergen. (e24.no 6.9.2015).)

(Anm: Jan Henrik Larsen. Forbundssekretær, EL & IT Forbundet. De antidemokratiske gavene. Når rikfolk plukker seg ut egne områder som de mener det skal satses på gjennom å gi «gaver», så er ikke andre velgere og samfunnsborgere en del av den samtalen (dagbladet.no 3.9.2015).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Drevland gjorde seg uangripeleg. Den 40 minuttar lange monologen Trude Drevland heldt i går manglar sidestykke i norsk historie. – Ho blir vanskeleg å kritisere no, seier medievitar Erik Knudsen. (nrk.no 16.6.2015).)

(Anm: Frifant seg selv i forvirringens navn. Bergensordfører Trude Drevland (H) ber om fred mens hun drar seg selv av det skvalpeskjæret hun grunnstøtte på. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Trude Drevland til skipsrederen: «Mens jeg får en kraftig smell skal du vite at Bergen og bergenserne er på din og min side» Drevland inviterte med seg næringslivssjef på gratis cruisetur - betalt av rederen. (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: Skulle på  cruise verdt 80.000 kroner. TAKKET FØRST JA: Cruiset ordfører Trude Drevland først hadde takket ja til skulle være i oktober, sammen med sjefen i Bergen Næringsråd Marit Warncke. (nettavisen.no 25.6.2015).)

(Anm: Kommentar: Borgen i Bergen. (…) Drevland tilhører Høyre-kretsen rundt statsminister Erna Solberg, og er en nær venninne av næringsminister Monica Mæland. Saken som nå rulles opp er ytterlige delikat fordi Drevland var aktiv i å overtale Mæland til endre regelverket for cruiseskip. Om dette ikke er korrupsjon i ordets egentlige forstand, er det mye i saken som dufter besk parfyme. (vg.no 6.6.2015).)

(Anm: Kommentar: Borgen i Bergen. (…) Drevland tilhører Høyre-kretsen rundt statsminister Erna Solberg, og er en nær venninne av næringsminister Monica Mæland. Saken som nå rulles opp er ytterlige delikat fordi Drevland var aktiv i å overtale Mæland til endre regelverket for cruiseskip. Om dette ikke er korrupsjon i ordets egentlige forstand, er det mye i saken som dufter besk parfyme. (vg.no 6.6.2015).)

(Anm: Hevder Drevland innrømmer at hun feilinformerte om flypassasjerer. Ifølge BT. (dagbladet.no 7.6.2015).)

(Anm: Bergen-ordfører Drevland fikk spandert tur av rederi Ordfører Trude Drevland (H) i Bergen ble fraktet til Italia i privatfly i forbindelse med sjøsettingen av et cruiseskip. Samtidig avviser hun å ha fått personlige fordeler. (dn.no 4.6.2015).)

- TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst (- Blir nå gransket av ESA)

Helse Nord granskes etter TV 2–avsløring
tv2nyhetene.no 6.3.2015
EFTAs overvåkningsorgan skal undersøke Helse Nords ulovlige Dips-anskaffelse i 2003 og anbudet i 2011.

GRANSKES: Helse Nord, som blant annet er eier av Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge, og Finnmarkssykehqve uset blir nå gransket av ESA.

TV 2 avslørte i vinter hvordan helsetoppene i Helse Nord rådførte seg med konsulenter og anerkjente advokater, før de brøt loven om offentlige anskaffelser i 2003. TV 2 kunne da også fortelle hvordan toppledelsen tilbakeholdt disse dokumentene da riksrevisjonen senere startet sin granskning.
Nå har ESA på eget initiativ, etter TV 2s avsløringer, opprettet undersøkelsessak mot Norge for brudd på EØS-reglementet om offentlige anskaffelser for å ha tildelt en IKT-kontrakt uten konkurranse.
ESA ber om svar på seks spørsmål i sin henvendelse til den norske EU-kommisjonen. (…)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst
tv2nyhetene.no 17.2.2015
To advokatfirmaer og ett konsulentselskap advarte. Likevel brøt de loven for å tegne millionkontrakt med bekjente.

Helse Nord RHF ga IT-selskapet Dips ASA monopol i regionen på ulovlig vis. (…)

Ba advokatfirmaer om råd
TV 2 har fått tilgang til en mengde ukjente dokumenter, som avslører at daværende direktør i Helse Nord, Finn Henry Hansen, var fullt klar over at han brøt loven om offentlige anskaffelser da Helse Nord inngikk en rammeavtale med IT-selskapet Dips ASA. 

Helse Nord kontaktet blant annet advokatfirmaene Kluge og Simonsen Føyen. Begge sier at det Helse Nord ønsket å gjøre er brudd på lovverket. Også konsulentselskapet Accenture påpekte at det er lovbrudd å inngå direkteavtale med Dips, og valgte derfor å trekke seg fra samarbeidet:
Konsulentselskapet Accenture i et brev til Helse Nord:

Accenture kan ikke delta i en prosess som vi mener ikke er juridisk, økonomisk eller moralsk forsvarlig. Vi trekker oss derfor fra det videre arbeidet med forprosjektet.

Slik avslutter partneren i Accenture, Cato Rindal, brevet han sendte til direktøren i Helse Nord RHF den 5. mai 2003. Helse Nord stemplet brevet «unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 5.2.b».

Les hele brevet fra Accenture til Helse Nord.
Les hele brevet fra Kluge. 
Les hele brevet fra Simonsen Føyen. (…)

- Europarådet mener Stortinget må innføre regler om habilitet

Europarådet mener Stortinget må innføre regler om habilitet
dn.no 21.7.2014
Selv om det er svært lite korrupsjon i Norge, rammes norske politikere stadig oftere av habilitetsskandaler. Europarådet ber Norge få klarere kjøreregler i habilitetsspørsmålet.
I sin fjerde evalueringsrunde av Norge kommer Europarådets korrupsjonsorganisasjon (GRECO) med tre klare anbefalinger til Stortinget:

For det første må det innføres et regelverk som kan erstatte de etiske retningslinjene om habilitet, for det andre må det innføres et system for varsling av mulige interessekonflikter og til slutt bør pengesummer komme fram i registeret over representantenes verv og økonomiske interesser. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Feds to Withhold One-Third of Sunshine Act Data. (medpagetoday.com 15.8.2014).)

(Anm: "Solskinn" treffer Europa: Utbetalinger fra legemiddelfirmaer til leger er nå tilgjengelige, men tallene er langt fra altomfattende ('Sunshine' hits Europe: Pharma's doc payments now available, but numbers are far from comprehensive) (…) The ProPublica numbers include payments to physicians and teaching hospitals, excluding royalties and research deals. The idea is to zero in on marketing-related payments. They cover the last 5 months of 2013, the most recent data available; the feds recently said they would roll out new Sunshine Act data once a year. - here's the ProPublica database and top 10 list (fiercepharma.com 25.7.2016).)

- Kommuneleder innrømmer korrupsjon

Kommuneleder innrømmer korrupsjon
nrk.no 11.3.2015
En virksomhetsleder i Nannestad kommune erkjente i dag straffskyld for korrupsjon, slik han er siktet for. – En dramatisk utvikling, sier mannens forsvarer.

Virksomhetslederen fra Øvre Romerike som er siktet for grov korrupsjon og utroskap erkjente delvis skyld i retten i dag. Han avviser fremdeles den delen av siktelsen som handler om grov utroskap.

Mannen ble pågrepet for andre gang i går, og ble i dag varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud.

– Dette er første gang han innrømmer deler av denne svært alvorlige siktelsen. Det er spesielt at han gjør det i retten på denne måten, sier forsvarer Per Ove Marthinsen.

Selv om han nå erkjenner skyld, anket han fengslingen på stedet. Til sammen er fire personer siktet i saken. (…)

- Regjeringen forbyr oljebyråkrater å eie oljeaksjer

Regjeringen forbyr oljebyråkrater å eie oljeaksjer
aftenposten.no 13.3.2015
Ledelsen i Petroleumstilsynet blir kalt inn på teppet for å forklare hvorfor ti ansatte eier Statoil-aksjer. - Dette er mot vår instruks, sier statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Torsdag ble det avslørt at 26 ansatte i Petroleumstilsynet (Ptil) og Oljedirektoratet (OD) eier Statoil-aksjer for 3,5 millioner kroner - et selskap de er satt til å kontrollere.

- Ansatte i Petroleumstilsynet kan ikke ha økonomiske interesser i virksomheter som er underlagt Petroleumstilsynets tilsyn. Dette fremgår av departementets instruks til Petroleumstilsynet, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet til næringslivsnettstedet Sysla.

Mandag må Ptil-ledelsen gjøre rede for hvorfor ansatte eier aksjer i Statoil. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Hvem betaler denne legen? Det er på tide pasientene får vite

Hvem betaler denne legen? Det er på tide pasientene får vite (Who pays this doctor? It’s time patients knew)
BMJ 2014;348:g3039 (Published 6 May 2014)
Hvis mitt parlamentsmedlem ønsket å bygge en motorvei ville det være fornuftig at velgerne fikk opplyst om han har aksjer i entreprenørselskapet som blir engasjert, eller det landområdet som nå er blitt verdifullt. Og det er lett å finne ut av det: alle britiske parlamentsmedlemmer må gjøre dette offentlig tilgjengelig i et register over medlemmenes interesser.1 (If my MP wanted to build a motorway, it would be reasonable for constituents to know whether he had shares in the construction company appointed, or indeed in the land that had now become valuable. And it’s easy to find out: all UK MPs have to make declarations on the publicly available register of members’ interests.1)

Men dersom jeg er en pasient er jeg lykkelig uvitende. Jeg vet ikke om min lege er utpekt som markedsaktør (selger), betalt av et legemiddelfirma for å øke forskrivning av et legemiddel. Når min lege anbefaler en behandling vet jeg ikke om hennes utdannelse på min lidelse utelukkende har kommet fra en legemiddelkonsulent - til tross for relasjoner til legemiddelfirmaets opplæring, høyere forskrivningskostnader, og lavere kvalitet.2 3 Jeg aner ikke om min lege reiser til en internasjonal konferanse betalt av legemiddelfirmaet som selger det produktet jeg blir anbefalt. Likevel vet vi at selv små gaver fører til endringer i legers atferd.4 (But if I am a patient, I am unfairly ignorant. I don’t know whether my doctor is a chosen key opinion leader, paid by a drug company to increase prescribing of a drug. When my doctor recommends an intervention, I don’t know whether her education on my condition has come solely from a drug company representative—despite the associations between drug company education, higher prescribing costs, and lower quality.2 3 I have no idea whether my doctor’s travel to an international conference was paid for by the drug company making the product I am being recommended. Yet we know that even small gifts create changes in doctors’ behaviour.4)

En slik uvitenhet strekker seg mye lenger enn legemiddelfirmaer. Dersom en lege anbefaler kost eller kosttilskudd i et avisntervju bør vi også få opplyst om legen opptrer som betalt PR-representant for merkevaren. Tilsvarende er det kun rettferdig at leserne bør få vite om en lege, som anbefaler en behandling, også eier patentet. Dersom en allmennlege som sitter i et styre anbefaler en bestemt leverandør av tjenester trenger vi også å vite om hun vil tjene på dette valget. Dette bør ikke ikke engang være litt kontroversielt.(...) (Such ignorance extends much further than drug companies. If a doctor recommends a food or food supplement in an interview to a newspaper, we should surely also know if that doctor is acting as a paid public relations representative of the brand. Similarly, it’s only fair that readers should know if a doctor who recommends an intervention also owns its patent. If a general practitioner on a commissioning board advocates a particular supplier of services, we also need to know whether she will profit from that choice. This should not be even slightly controversial.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Who is paying your doctor? BMJ 2014;349:g4601 (15 July 2014).)

(Anm: Doctors should not be allowed to do both private and NHS work. BMj 2015 (6 May 2015).)

(Anm: Doctors’ financial interests should be declared to avoid any impression of impropriety BMJ 2015;350:h858 (Published 18 February 2015).)

(Anm: Morten Svendsen Næss, medisin- og forskerlinjestudent ved UiT – Norges arktiske universitet. Trygge og effektive legemidler? Det er nærmere rutine at industriens egne studier overdriver effekten og sminker bivirkningsprofilen til egne produkter. Det bør lovfestes at leger i Norge ikke kan motta penger fra legemiddelindustrien uten registrering og offentliggjøring. (dagensmedisin.no 23.11.2015).)

- Oplysninger i register for industrisamarbejder tjekkes ikke

Oplysninger i register for industrisamarbejder tjekkes ikke
dagenspharma.dk 14.4.2016
Ansvaret for, at registret for industrisamarbejder rummer de rigtige oplysninger, er alene lægernes. Sundhedsstyrelsen tjekker dem kun ved stikprøver.

I USA har medicinalvirksomhederne ansvaret for at oplyse sundhedsmyndighederne om, hvilke læger de arbejder sammen med, og hvor meget de giver dem i honorar. I Danmark påhviler det ansvar alene lægerne. Og det er ikke alle forskere, der synes, den opgave er lige let. Det viser en konkret case, som er gennemgået på modstående side, […]

- Han mener det er uheldige bindinger mellom legemiddelfirmaer og nevrologer. (– Derfor er dette en medisinsk skandale.)

– Uverdig behandling av MS-pasientene
dagensmedisin.no 3.12.2015
Lege Sigbjørn Rogne fikk stamcelletransplantasjon i Firenze. – Nevrologene lar legemiddelfirmaer styre MS-behandlingen, sier han.

Altfor strenge kriterier
Det er 11.000 MS-pasienter i Norge. Hittil har omtrent ti pasienter blitt behandlet ved Haukeland universitetssjukehus.

– Pasientene skal blant annet ha en aggressiv sykdom med hyppige attakk, ha prøvd minst to bremsemedisiner og ha synlig betennelse i hjernen på MR. De færreste innfrir dette. Det er grovt misvisende når nevrologene hevder at stamcelletransplantasjon har best effekt på dem med aggressiv sykdom, siden de ikke har utført behandlingsstudier på det store flertallet som har vanlig MS-sykdom, mener Rogne. (…)

– Økonomiske motiver
Han mener det er uheldige bindinger mellom legemiddelfirmaer og nevrologer.

– Legemiddelfirmaene tjener 78.000–210.000 kroner årlig i opptil 20 år per pasient som bruker bremsemedisiner. Helsemyndighetene har overlatt ansvaret for utvikling av nye medisiner og behandlinger i fase 3-studier til legemiddelfirmaene. De utnytter dette ved å få godkjent nye dyre bremsemedisiner, og ved ikke å utføre fase 3-studier på stamcelletransplantasjon, ettersom patentene på cellegiftene i behandlingen har utløpt. Hvis fase 3-studier av stamcelletransplantasjon viser at denne behandlingen er best, vil legemiddelfirmaene miste store inntekter.

Han mener nevrologene på sin side har nektet MS-pasientene stamcelletransplantasjon så lenge en fase 3-studie ikke er utført, uten selv å gå i bresjen for en slik studie.

– Derfor er dette en medisinsk skandale. (…)

Rogne sier Kunnskapssenteret ikke har vektlagt de gode resultatene av stamcelletransplantasjon, og at de har begrunnet dette med at sykdomsforløpet ved MS er så svingende at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe.

– Begrunnelsen er helt feil og kan ikke dokumenteres. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Om den fæle legemiddelindustrien. Det er oppsiktsvekkende at en student ved forskerlinjen ved et medisinsk fakultet ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres. (dagensmedisin.no 7.12.2015).)

(Anm: Medical Council of India orders doctors’ suspension for drug industry junket BMJ 2015;350:h1106 (Published 26 February 2015).)

(Anm: Sundhedspersoner får flest penge fra medicoindustrien. Ifølge Sundhedsstyrelsens lister over sundhedspersoner med tilknytning til industrien, er det medicoindustrien, der er mest gavmild. (medwatch.dk 9.4.2015).)

(Anm: GSK stopper honorarer til læger for foredrag. GlaxoSmithKline vil fra 2016 ikke længere betale for, at læger kan komme på lægefaglige kongresser. Og læger vil heller ikke blive betalt for at holde oplæg hos GSK. GlaxoSmithKline har på verdensplan skærpet reglerne for samarbejde med sundhedspersoner. Det sker for at beskytte sit ry i omverdenen. Derfor vil GSK fremadrettet bl.a. ikke betale for, at læger kan komme på kongresrejser. Og læger, der holder oplæg på vegne af GSK om lægemidler og vacciner, vil ikke længere få et honorar for deres arbejde. […] (dagenspharma.dk 5.11.2015 ).)

- Hjertelæger tjener millioner ved industriarbejde

Hjertelæger tjener millioner ved industriarbejde
dagenspharma.dk 9.4.2015
Op til 2.150.000 kr. forventer hjertelæge Lars Søndergaard fra Rigshospitalet at tjene på sit arbejde med industrien i 2014 og 2015. Hans viden om hjerteklapper giver ham mulighed for at undervise rundt i hele verden, og det mener han er til gavn for Rigshospitalet.

Den, der tjener tredjemest af sundhedsfaglige med tilknytning til industrien, er hjertelæge fra Rigshospitalet Lars Søndergaard. På Sundhedsstyrelsens liste over sundhedsfagliges tilknytning til virksomheder kan man se, at han har indberettet, at han i løbet af 2014 og 2015 forventer at komme til at tjene op til 2.150.000 kr. på sit arbejde for fire virksomheder, […]

(Anm: Overlæge accepterer dom for bedrageri. 64-årig overlæge undgår fængsel, men skal betale 2,3 mio. kr. tilbage og aftjene 250 timers samfundstjeneste. En overlæge har accepteret byrettens dom om, at han begik bedrageri for cirka 2,3 millioner kroner, mens han var ansat på Rigshospitalet. Overlægens forsvarer, advokat Preben Kønig, bekræfter at dommen ikke bliver anket til Østre Landsret. Bedrageriet skete i forbindelse med eksterne forskningsmidler på seks mio. kr., der stod på en konto, som overlægen rådede […] (dagenspharma.dk 14.12.2015).)

(Anm: Hjertelæge idømt halvandet års betinget fængsel. Den bedrageritiltalte hjertelæge fra Rigshospitalet er blevet idømt en betinget fængselsstraf på halvandet år. En 64-årig hjertelæge er i Københavns Byret blevet idømt en betinget fængselsdom på halvandet års fængsel for svindel med forskningsmidler på Rigshospitalet. Udover den betingede dom er hjertelægen også blevet idømt 250 timers samfundstjeneste, og krav om tilbagebetaling på 2.265.682 mio. kr. til Rigshospitalet. Hjertelægen skal også betale sagens omkostninger. Anklageren havde forud for straffesagens […] (dagenspharma.dk 27.11.2015).)

(Anm: Riget koblede en advokat på – så afleverede svindeldømt hjertelæge 2,3 mio. kr. Rigshospitalet har haft problemer med at få et millionbeløb i erstatning fra den bedrageridømte overlæge Peer Grande, men nu har han betalt. (jyllands-posten.dk 9.7.2016).)

(Anm: Overlæge købte telefoner til sin hustru og sine døtre for forskningsmidler. Straffesag: Bevisførelsen i straffesagen mod den bedrageritiltalte overlæge Peer Grande sluttede fredag. Helt til det sidste fremlagde anklageren nye beviser. Proceduren finder sted den 21. oktober. (jyllands-posten.dk 9.10.2015).)

(Anm: Svigt på Riget gør det umuligt for politiet at komme til bunds i lægesag. Efterforskning: Politiet har opgivet at rejse tiltale mod en overlæge for misbrug af forskningsmidler. Rigshospitalet beklager, at dets mangelfulde kontrol med midlerne har givet politiet problemer med at opklare sagen. (jyllands-posten.dk 22.11.2015).)

(Anm: Tiltalt hjertelæge: Pengene var mine, ikke Rigshospitalets. På den første dag i retten blev det klart, at tiltalt hjertelæge betragtede penge, som MSD overførte til forskningsprojekter, som penge han alene havde ejerskab over. I dag begyndte retssagen mod en tidligere hjertelæge fra Rigshospitalet, der er tiltalt for bedrageri af særlig grov beskaffenhed for 2,8 mio. kroner. (pharmatimes.com 3.9.2015).)

(Anm: Transparency: Physicians' Friend, Not Foe. — New responsibilities involving cost and quality now part of the doctor's job. (medicalnewstoday.com 17.3.2015).)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

(Anm: People with mental health disorders at risk of stroke, study finds. Stroke is a leading cause of disability in the United States, and mental illness affects tens of millions of Americans each year. New research finds a link between the two, as psychiatric illness is found to raise the risk of stroke. New research connects mental illness with stroke, as those with anxiety, depression, post-traumatic stress disorder (PTSD), and other mental disorders seem to have an increased risk of stroke. (medicalnewstoday.com 24.2.2017).)

(Anm: Høyere langtidsdødelighet etter hjerneslag. Blant de som levde i minst ett år etter et hjerneslag, var dødeligheten på lang sikt drøyt 35 prosent høyere enn hos ikke-slagrammede. (dagensmedisin.no 24.2.2016).)

(Anm: Antidepressiva verkar öka risken för frakturer. De så kallade SSRI-preparaten verkar öka risken för benbrott hos kvinnor som tar läkemedlen mot klimakteriebesvär. Det visar en ny amerikansk observationsstudie. (dagensmedicin.se 26.6.2015).)

(Anm: Selective serotonin reuptake inhibitors - a class of antidepressant drug used to reduce symptoms of the menopause - may increase the risk of bone fractures, according to new research. (…) - The fracture rate was 76% higher among those prescribed selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) 1 year after starting treatment - 73% higher after 2 years of treatment - 67% higher after 5 years. (medicalnewstoday.com 28.6.2015).)

(Anm: Hjertelæge tiltales for tyveri af kunst. Københavns Politi har tiltalt endnu en hjertelæge som følge af JP’s afsløringer af fusk med forskningsmidler. (jyllands-posten.dk 11.4.2015).)

- Hullet lovgivning giver ikke reelt billede af lægers industrisamarbejde

Hullet lovgivning giver ikke reelt billede af lægers industrisamarbejde
dagenspharma.dk 22.4.2015
Ifølge Sundhedsstyrelsens regler om tilknytning skal læger og andet sundhedspersonale ikke anmelde, hvis de samarbejder med udenlandske medicovirksomheder. Det betyder, at de kan arbejde for industrien uden at registrere partnerskabet nogen steder.

Hjertelæge fra Rigshospitalet, Gintautas Bieliauskas, er den ubestridte topscorer på Sundhedsstyrelsens liste over sundhedspersoner med tilknytning til industrien. I 2014 fik han udbetalt 2.630.000 kr. fra medicovirksomheden Edwards Lifesciences, og i 2015 har han oplyst, at han kommer til at tjene 570.000 kr. fra samme virksomhed. Men faktisk skal han slet ikke med på listen. […]

- California-legers forskrivningspraksis etterforskes

California doctors under investigation for prescribing practices (California-legers forskrivningspraksis etterforskes)
BMJ 2015;350:h74 (Published 29 January 2015)
A local newspaper raised the alarm over doctors allegedly prescribing antipsychotic drugs for large numbers of foster children just to calm them down. Jeanne Lenzer reports Following a year long investigation by the San Jose Mercury News, several investigations have been launched into the prescribing practices of doctors treating California’s foster children.

The newspaper spent nine months negotiating with the California Department of Health Care Services for access to data from 2004 to 2014 on the more than 60 000 children in foster care in California. The records show that nearly a quarter of foster children aged between 10 and 18 years were prescribed psychotropic medicines, and 60% of those children were prescribed powerful antipsychotic drugs, often by doctors receiving payments from drug companies.1

Widespread psychotropic prescribing
The proportion of children in foster care who are taking psychotropic medicines is three times the proportion in all adolescents nationwide, according to unpublished data from the Centers for Disease Control and Prevention obtained by the newspaper.2 Hundreds of children aged 5 years old and younger were also prescribed antipsychotic medicines.

Over 12% of children prescribed psychotropic medicines were taking multiple psychiatric drugs. Tony Stanton, a psychiatrist in northern California, examined data on 450 children aged 5 to 13 who arrived at a series of residential homes and found most were on “at least four or five” and sometimes as many as “eight or nine different psychotropic medications.”3 (…)

Money, medicines, and prescribing practices scrutinized
Almost 30% of all California doctors received money from drug companies for speaking fees, consultations, or other activities during 2010-13, according to the report. Using several databases—including a list of all foster care prescribers from the Department of Health Care Services and Dollars for Docs, a database of payments made to US doctors by 17 drug companies compiled by the public interest watchdog group ProPublica— the newspaper determined that companies paid more than $14m (£9m; €12m) to doctors who treat foster children over the four years. Doctors treating the state’s foster children on average received more than twice that of other doctors. Those prescribing to the general population received an average of $10 800 while foster care prescribers received an average of nearly $25 000.

Over the four years, 375 doctors wrote ≥75 prescriptions a year for psychotropic drugs and they were paid fourfold the amount received by doctors prescribing less frequently, according to the newspaper’s analysis of the department’s data. (…)

(Anm: Medical corruption in the UK. BMJ 2015;350:h506 (Published 29 January 2015).)

- Informasjon om økonomiske bånd bør ikke bare publiseres i et sentralt register, men brukes aktivt til å styrke ledelsen

Who is paying your doctor? Disclosure should strengthen governance at multiple points
BMJ 2014;349:g4975 (05 August 2014)
When politicians are held to higher standards than doctors, tighter regulation of our conflicts of interest is surely overdue.1 Progress has been slow because it has relied on self regulation—itself a conflict of interest. Moves by the drug industry are welcome, but the General Medical Council should recognise the need to target regulation across the drug industry-doctor-publishing complex.

Information on financial ties should not only be published on a central register but be actively used to strengthen governance. Appraisal of probity should specify disclosure of conflicts of interest and be a prerequisite for revalidation. The sums of money and the number of ties should be visible to patients at the point of care. (…)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Eliminer gaver og fordeler som fører til interessekonflikter (Eliminate gifts and benefits that lead to conflicts of interest) BMJ 2014;349:g4971 (05 August 2014).)

- Europæiske medicinalvirksomheder klar til at offentliggøre økonomiske støtte til læger

Nå får du vite hva legen tjener på legemidler
nrk.no 10.2.2015
Snart kan norske pasienter selv sjekke om fastlegen står på lønningslisten hos ulike legemiddelvirksomheter. (…)

Kan reservere seg mot offentliggjøring
Fra årsskiftet skal alle betalinger fra legemiddelselskaper til leger registreres og offentliggjøres på selskapets nettsider. Men legene kan reservere seg mot offentliggjøringen, skriver fagtidsskriftet Dagens Medisin.

– Dersom et legemiddelfirma betaler en lege for å holde et foredrag, skal legens navn, honoraret og eventuelle reiseutgifter registreres. Informasjonen blir tilgjengelig dersom legen samtykker, forklarer Alnæs.

Legeforeningen har ingen motforestillinger til at denne informasjonen kan bli publisert. (…)

– I Norge har vi hatt en økende aksept for mer åpenhet, så jeg tror mange av de norske legene er allerede innforstått med at offentliggjøring er en riktig utvikling, sier Westin.

– Hovedprinsippet er at pasienten må føle seg trygg om at legens beslutninger om behandling, ikke påvirkes av legens private økonomiske interesser. (…)

Så meget betaler danske selskaber amerikanske læger
medwatch.dk 19.1.2015
Novo Nordisk er langt fra det eneste danske life science-selskab, der griber dybt i lommen over for lægerne på det amerikanske marked. (…)

Rigshospitalet undlod at undersøge omfang af snyd
medwatch.dk 19.1.2015
Tidligere hospitalsdirektør bekræfter, at Rigshospitalet ikke gravede dybere og bredere, da man for år tilbage opdagede, at fem læger misbrugte forskningsmidler. (…)

Aktieloft kan forsvinde fra lov om lægers samarbejde med industrien
dagenspharma.dk 1.5.2014
Folketinget skal stemme om at fjerne loftet for hvor mange aktier, læger må eje i én enkelt medicinal- eller medicovirksomhed. (...)

Medicinalfirmaer skal fremover offentliggøre støtte til læger
medwatch.dk 24.4.2014
Europæiske medicinalvirksomheder vil fra 2016 lægge enhver form for økonomisk støtte til læger frem for offentligheden. Det har industriens brancheorganisation vedtaget.

Fremover vil europæiske lægemiddelfirmaer offentliggøre al direkte og indirekte økonomisk støtte til sundhedsprofessionelle og sundhedsorganisationer. Det har den europæiske lægemiddelindustris interesseorganisation EFPIA vedtaget i et bindende regelsæt. (...)

Europæiske medicinalvirksomheder klar til at offentliggøre økonomiske støtte til læger
dagenspharma.dk 24.4.2014
Nye interne regler forpligter lægemiddelvirksomheder til at deklarere direkte og indirekte betaling fra virksomhederne til sundhedsprofessionelle og sundhedsorganisationer. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Legemiddelfirmaer kutter legers honorarer for foredrag om legemidler

Drug firms cut doctors’ fees for drug talks (Legemiddelfirmaer kutter legers honorarer for foredrag om legemidler)
BMJ 2014;348:g2021 (7 March 2014)
In the face of new disclosure rules, a number of drug firms in the United States are dramatically reducing their payments to doctors for promotional speeches, an analysis by the non-profit, investigative news organization ProPublica has found.1
The analysis found that Eli Lilly’s payments to speakers dropped by 55%, from $47.9m (£28.6m; €34.5m) in 2011 to $21.6m in 2012. Over the same period Pfizer’s payments fell 62%, from nearly $22m to $8.3m, and Novartis spent 40% less in 2012 than it did between October 2010 and September 2011, cutting payments from $24.8m to $14.8m.

The story by the reporters Charles Ornstein, Eric Sagara, and Ryann Grochowski Jones was published on the ProPublica website on 3 March. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- 30 trønderske helseledere er på en reise i Australia sponset av legemiddelindustrien

Trondheimspolitikere på sponset tur
dn.no 5.3.2013
30 trønderske helseledere er på en reise i Australia sponset av legemiddelindustrien. - Brudd på det etiske regelverket, slår Trondheim-ordføreren fast.

Ifølge Adresseavisen er 30 enhetsledere, fagledere og tillitsvalgte i Sør-Trøndelag på en tre uker lang tur i Australia.

Reisen foregår i regi av Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum, og fra flere kilder får avisen opplyst at reisen finansieres delvis ved at vareleverandører i helsesektoren får stille ut sine produkter – mot betaling – under to årlige konferanser. Avisen har ikke klart å få tak i styrelederen for forumet, ei heller de styremedlemmene som den har prøvd å nå.

I løpet av de tre ukene er 27 timer, om lag fire arbeidsdager, faglig innhold. Noen av kommunene som har folk med på turen, har dekket egenandelen på 6.800 kroner, mens andre, som Trondheim, verken dekker dette eller gir permisjon til dem som er med.

Trondheim-ordfører Rita Ottervik (Ap) sier at hun mandag ble informert av rådmannen om hvordan turen finansieres.

– Når våre ansatte deltar på en tur som er sponset av aktører i legemiddelindustrien, er dette brudd på vårt etiske regelverk. Vi har i lang tid vært veldig tydelige på at dersom kommunen som arbeidsgiver ikke betaler for reiser, kan man ikke dra. Det hjelper ikke om de ansatte tar ut ferie, det er etisk problematisk så lenge de tar imot goder fra leverandørene i industrien de jobber inn mot, sier ordføreren. (©NTB)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

- Ordfører skal granskes

Ordfører skal granskes
kommunal-rapport.no 13.6.2014

Andebu-ordfører Bjarne Sommerstad (Sp) ser fram til at granskingen skal avklare habilitetsspørsmålet.

Kontrollutvalget i Andebu iverksetter ekstern gransking av habiliteten til ordfører Bjarne Sommerstad (Sp) i flere byggesaker. (…)

- Overlege mottok hemmelig pengestrøm fra en av verdens største legemiddelfirmaer

Jyllands-Posten vinder Cavlingprisen
jyllands-posten.dk 10.1.2015
Årets Cavlingpris går til Jyllands-Postens Morten Pihl for artikelserie om danske overlægers misbrug af forskningsmidler til private formål. (…)

(Anm: Lægernes omdømme er blevet dårligere – mener lægerne selv. Sundhed: Svindel med forskningsmidler og enkeltsager med læger, der ikke passer deres job, er blandt årsagerne til den faldende troværdighed, vurderer lægernes formand. (jyllands-posten.dk 23.4.2015).)

(Anm: MSD kan afgøre sag om misbrug af forskningsmidler. I morgen skal en repræsentant fra medicinalfirmaet MSD vidne i en sag om en hjertelæges misbrug af forskningsmidler på Rigshospitalet. Bekræfter vidnet, at virksomheden indgik en kontrakt med lægen frem for hospitalet, vil det tage luft ud af anklagerne.  (dagpharmatimes.com 16.9.2015).)  

Endnu et hospital ramt af sag om brug af forskningsmidler
dagenspharma.dk 25.8.2014
Frie midler fra forskningskonti er i stor stil blevet brugt til blandt andet personalepleje på Gentofte Hospitals hjerteafdeling. (...)

Læger kan have misbrugt offentlige forskningsmidler
dagenspharma.dk 11.8.2014
Region Hovedstaden har fundet indikationer på, at læger også har misbrugt offentlige forskningsmidler til private formål.

En gruppe lægers påståede misbrug af forskningsmidler er måske ikke isoleret til eksernt finansieret forskning. Det skriver Berlingske på baggrund af en status til medlemmerne af forretningsudvalget i Region Hovedstaden, hvor regionens administration påpeger, at en ekstern revision har fundet tegn på, at også omfatter offentlige bevillinger. »Det er dybt alvorligt, beskæmmende og utilfredsstillende, at den slags kan forekomme. (...)

Politikere retter fokus mod ansvarlige for misbrug af forskningsmidler
dagenspharma.dk 11.8.2014
Politikere i Region Hovedstaden kræver nu, at der sættes navn og titel på de ansvarlige for, at en række overlæge har kunnet slippe afsted med at bruge forskningsmidler til private formål. (...)

Viborg-læge brugte 23.000 kr. på mad, vin og tre dages hotelophold
medwatch.dk 11.7.2014
Den overlæge, som Region Midtjylland har politianmeldt, brugte forskningsmidler til en middag med en kuvertpris på knap 1.900 kr. – dyrere end kuvertpriserne fra lægerne på Rigshospitalets skandaleramte hjertecenter. (...)

Flere læger undersøges for misbrug af forskningspenge
dagenspharma.dk 25.6.2014
Flere sager om misbrug af forskningsmidler kan være på vej i Region Hovedstaden Læger på Finsenscentret på Rigshospitalet kan blive inddraget i sagerne om misbrug med såkaldt frie forskningsmidler i Region Hovedstaden.(...)

Sygehus bortviser og politianmelder forsker for misbrug af forskningsmidler
dagenspharma.dk 19.6.2014
Ni personer i Region Midtjylland har misbrugt forskningsmidler, og Regionhospitalet Viborg har bortvist og politianmeldt én person.

Ni personer i Region Midtylland har uberettiget brugt forskningsmidler til private formål. Det siger regionen på et pressemøde, efter den har gennemgået 250.000 bilag fra forskningskonti på regionens hospitaler i den femårige periode fra 2009 til 2013. Én læge fra Regionhospitalet Viborg er 3. juni blevet politianmeldt og bortvist på grund af »manglende tillid og […]

Forskningsmidler brugt på privatfly
medwatch.dk 19.6.2014
Forskere fra Region Midt har misbrugt forskningsmidler. Forskernes misbrug består blandt andet i leje af eget privatfly og sommerhus til sig selv. (...) 

Det er sagerne om misbruget af forskningsmidler på Rigshospitalets hjertecenter, der har igangsat en intern undersøgelse. Således viste en screening af forskerkonti i Region Midtjylland, at der er fundet misbrug sted i ni tilfælde. (...)

Læger har scoret aktiegevinst på langsommelig sagsbehandling
dagenspharma.dk 12.5.2014
Sundhedsministeriet har foreløbig brugt mere end fem år på at afgøre fire lægers klager over et forbud mod at eje store aktieposter i medicinalproducenter. (...)

Professorer accepterer øget kontrol med forskningspenge
dagenspharma.dk 8.5.2014
Lægers misbrug af forskningsmidler til private formål fører nu til en skærpet kontrol med forskningspenge i Region Hovedstaden (…)

Rigshospitalets ledelse: Stoltheden har fået ridser
dagenspharma.dk 6.5.2014
Afsløringerne af misbrug af forskningsmidler har gjort skade på Rigshospitalets omdømme, erkender direktionen. (...)

Endnu en overlæge politianmeldes
medwatch.dk 11.4.2014
Forskningsmidler: Rigshospitalet laver kovending og politianmelder endnu en overlæge for misbrug af forskningsmidler, før hospitalets egen undersøgelse af lægen og professoren er færdig. Det sker samtidig med nye afsløringer i dag. (...)

Læger: Styrelse skal være uafhængig af industrien
dagenspharma.dk 10.4.2014
Signalet er forkert, når dele af Sundhedsstyrelsen bliver finansieret af betalinger fra lægemiddelvirksomheder, mener Lægeforeningen. (...)

Rigshospitalet sender overlæge hjem for mistanke om fusk med forskningsmidler
dagenspharma.dk 8.4.2014
En overlæge fra Righospitalet thoraxkirurgisk afdeling er sendt hjem og er tjenestefri, mens sygehuset undersøger nye anklager om misbrug af forskningsmidler. (...)

Ny læge undersøges for fusk med forskningsmidler
dagenspharma.dk 3.4.2014
Rigshospitalet mistænker læge for at bruge forskningsmidler til at købe malerier til privat brug. (...)

- Ledere ved akademiske institutter sitter ofte i styrer i legemiddelfirmaer

Author Insights: Leaders at Academic Centers Often on Drug Company Boards (Forfatters innsikt: Ledere ved akademiske institutter sitter ofte i styrer i legemiddelfirmaer)
JAMA 2014 ppp
Many leaders at academic medical centers are doing double duty, serving on the boards of pharmaceutical companies and being paid handsomely for it, finds an analysis published in JAMA today.

Nearly half of the top 50 pharmaceutical companies worldwide have leaders from top academic medical centers on their boards. Of the 17 US drug companies, 16 count academic center leaders. These individuals, who included 2 university presidents, 6 deans, 6 hospital system executives, and 7 department chairs or directors. The average compensation they received for board service was $312 564. By comparison, the average dean of medicine earns $445 781, and the average associate dean at a medical school makes $196 212, according to a 2012-2013 survey by the College and University Professional Association for Human Resources. (...)

(Anm: Academic Medical Center Leadership on Pharmaceutical Company Boards of Directors JAMA. 2014;311(13):1353-1355.)

Lægemiddelvirksomheder går under radaren
medwatch.dk 28.3.2014
MEDICINAL & BIOTEK: Lægemiddelvirksomhederne har ikke lyst til at kommentere skandalen på Rigshospitalet. (...)

Svigt i kontrol med forsker-millioner
medwatch.dk 19.3.2014
Sygdom & Sundhed: Rigshospitalets direktion er ansvarlig for skandalen om overlægers misbrug af forskningsmidler, siger eksperter. (...)

Regnskabsrod på Riget bremser klinisk forskning
medwatch.dk 19.3.2014
SYGDOM & SUNDHED: Region Hovedstaden vil indgå tætte strategiske partnerskaber om klinisk forskning, og virksomheder står på spring for at samarbejde. Men først skal der ryddes op i rodet på Rigshospitalets Hjertecenter - og tages stikprøver på de andre hospitaler, siger regionsrådsformand Sophie Hæstorp Andersen. (...)

Skandalerne kan føre til mindre forskning i Danmark
medwatch.dk 19.3.2014
Misbruget af forskningsmidler kan få den betydning, at medicinalindustrien ikke vil foretage kliniske forskning i Danmark, da de ikke kan være sikre på, om pengene bliver brugt til forskning eller dyre middage, mener Lif. (...)

Flere læger i søgelyset for misbrug af forskningsmidler
dagenspharma.dk 17.3.2014
I alt fem overlæger fra Rigshospitalets hjerteafdeling mistænkes nu for at have brugt forskningsmidler til private formål. (...)

Overlæge købte møbler og fisketure for forskningspenge
jyllands-posten.dk 14.7.2013
Forskning: Jyllands-Posten kan i dag afsløre, at overlæge Peer Grande har brugt forskningsmidler til private indkøb af møbler og fisketure i Norge. (...)

Rigshospitalet melder overlæge til politiet for bedrageri
politiken.dk 16.6.2013
Ny sag om snyd rammer dansk forskning. Overlæge mistænkes for have modtaget stort beløb fra medicinalfirma.

Dårligt er skandalen om hjerneforskeren Milena Penkowa slut, før dansk klinisk forskning rammes af en ny sag om snyd. (...)

Over 900.000 kroner overført
Ifølge Jyllands-Postens oplysninger har MSD i mindst 10 tilfælde overført penge, sammenlagt 933.126,60 kroner, til vedkommendes private konto fra juli 2009 til oktober 2012.

MSD skulle have indbetalt pengene til Rigshospitalets særlige konto til eksternt finansierede kliniske forsøg.

Rigshospitalet politianmeldte torsdag overlægen for bedrageri på baggrund af Jyllands-Postens oplysninger og overlægens egen utilstrækkelige forklaring, oplyser Jannik Hilsted, lægelig direktør på Rigshospitalet. (...)

Overlægens skyggekonto
b.dk 16.6.2013
Forskning: Han var førende overlæge, efterspurgt foredragsholder, flittig forsker og skribent i anerkendte, internationale lægevidenskabelige tidsskrifter. Nu er han politianmeldt for bedrageri og hjemsendt fra sit arbejde på Rigshospitalet. Imens frygter hans omgivelser, at han har bragt dansk forskning i miskredit. (...)

- Ekstrainntekter og skjulte interessekonflikter i forskningen (- Skyggekontoer)

US doctors earn speaking and consulting fees from drug companies that sponsor their research (Leger mottar penger for foredrag og rådgivning fra legemiddelfirmaer som sponser deres forskning)
BMJ 2014;348:g2410 (Published 27 March 2014) Cite this as:

Medical researchers in the United States often accept thousands of dollars in speaking and consulting payments from drug companies that also sponsor their research, the investigative journalism nonprofit organization ProPublica reported on 25 March.1

In their investigation Charles Ornstein and Ryann Grochowski Jones, reporters for ProPublica, used a searchable database called Dollars for Docs, which tracks payments made to doctors by 15 drug companies.

In their analysis the reporters looked at the payments made by nine companies in the database in 2012: Allergan, Cephalon, Eli Lilly, Forest Laboratories, GlaxoSmithKline, Merck, Novartis, Pfizer, and ViiV Healthcare.

They found that about 10% of the scientists that received funding for research from these companies also received money for speaking or consulting or both.

All told, in 2012 the researchers received more than $90m (£54m; €65m) in research grants, nearly $13m for speaking engagements, and another $4m for consulting, the reporters found.

Of the companies they looked at, Pfizer had the lowest rate of dual relationships among its researchers, at about 7%, while Novartis and ViiV Healthcare had the highest, at more than 15%, the reporters wrote.

One researcher, an expert in infectious disease at Tufts Medical Center in Boston, Massachusetts, received speaking, consulting, and research payments from three companies in 2012: $51 000 for research, $125 000 to speak about the companies’ drugs, and $13 000 for consulting, ProPublica reported. (...)

(Anm: Double dip: doctors paid to advise, promote drug companies that fund their research. ProPublica. 25 March 2014.).)

Læger kan beholde aktier i medicinalvirksomheder
dagenspharma.dk 24.3.2014
Ingen vil blive tvunget til at sælge aktier, når nye regler for tilknytning til medicinal- og medicoindustrien træder i kraft, garanterer sundhedsminister Nick Hækkerup. (...)

Ekstrainntekter og skjulte interessekonflikter i forskningen
forskning.no 5.11.2008
(...) De skjulte interessekonfliktene

Det er et større problem i akademia at lettjente penger ligger i mindre synlige konsulent-oppgaver, rådgivning, og foredrag for industrielle aktører med profittbehov.

Slike bi-inntekter utløser mer alvorlige interessekonflikter. En del forskere ser dessverre ikke ut til å forstå at habiliteten deres påvirkes av slike oppdrag, og unnlater derfor å oppgi dette som interessekonflikter. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- USA vil offentliggjøre Medicare-utbetalinger til leger

US will disclose Medicare’s payments to doctors
USA vil offentliggjøre Medicare-utbetalinger til leger
BMJ 2014;348:g2610 (7 April 2014)
The US government announced on Wednesday 2 April that it will publicize the payments that Medicare makes to individual doctors.

The data will contain detailed payment information on 880 000 healthcare professionals for services that they have provided to Medicare beneficiaries under the program’s Part B “fee for service” program, which covers outpatient care.

The data, which may be released as early as next week, will cover payments for $77bn (£46.4bn; €56.2bn) paid out by Medicare to healthcare providers in 2012. In a blog post on 2 April Jonathan Blum, principal deputy administrator of the Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS), said that the goal of the release was to make the US healthcare system more transparent and accountable.1(...)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

- GSK ansetter leger for å informere om sine legemidler

GSK is to employ doctors to speak about its drugs (GSK ansetter leger for å informere om sine legemidler)
BMJ 2014;348:g2241 (18 March 2014)
The UK based pharmaceutical giant GlaxoSmithKline has said that it plans to employ doctors to educate their peers, rather than pay key opinion leaders to speak about its products at conferences and other events.

GSK announced last December that it was changing its marketing practices to end undue influence on prescribers.1 It said that by the start of 2016 it would stop paying doctors fees to speak on its behalf or to attend conferences.

In an interview with the news agency Bloomberg, Deirdre Connelly, head of GSK’s US pharmaceuticals business, said that employing doctors and scientists to speak as in-house representatives of the company would provide more transparency.2

She said, “We’ll continue to disseminate this very important information on drug benefits and risks, but we’re just not going to do that by hiring external speakers. We want to ensure that no one even perceives us to be doing anything wrong.” (...)

- Undersøkelse finner støtte for at utbetalinger til leger fra kommersielle firmaer offentligegjøres

Survey finds support for payments to doctors from commercial companies to be made public (Undersøkelse finner støtte for at utbetalinger til leger fra kommersielle firmaer offentligegjøres)
BMJ 2013;347:f6093 (Published 9 October 2013)
Nesten 80 % av leger, ansatte i legemiddelindustrien og deres representative organisasjoner mener at utbetalinger til leger fra kommersielle organisasjoner bør gjøres kjent på én enkelt offentlig søkbar database, ifølge forskning publisert denne uken av Ethical Standards in Health and Life Sciences Group (ESHLSG). (Almost 80% of doctors, drug industry workers, and their representative organisations believe that payments to doctors by commercial organisations should be disclosed on a single, publicly searchable database, shows research published this week by the Ethical Standards in Health and Life Sciences Group (ESHLSG).)

Undersøkelsen, som inkluderer svar fra helseorganisasjoner, private firmaer, NHS og private leger, akademikere og ansatte i legemiddelindustrien, fant at 89 % av 1 056 respondenter var enige i at utbetalinger til individuelt navngitt helsepersonell fra firmaer skal være offentlig tilgengelige, og 79 % var enige om at utbetalinger skal offentliggjøres i en sentral søkbar database.1 (The survey, including responses from healthcare organisations, private companies, NHS and private doctors, academics, and drug industry staff, found that 89% of 1056 respondents agreed that payments to individually named healthcare professionals by companies should be transparent, and 79% agreed that payments should be disclosed on a central, publicly searchable database.1)

Rådslagningen er viktig fordi European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations, enheten som representerer industrien i Europa, i juli annonserte at medlemmene må fremlegge opplysninger om utbetalinger til det enkelte helsepersonell fra 2016.2 Men enkelte land har ennå ikke nøyagtig avgjort hvordan de følger opp dette. (The consultation is important, because the European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations, the body that represents the industry across Europe, announced in July that its members must disclose details of payments to individual healthcare professionals from 2016.2 But individual countries have yet to determine how exactly they will comply.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Mangel på åpenhet om samarbeid med industrien

Lack of transparency regarding collaboration with industry (Mangel på åpenhet om samarbeid med industrien)
BMJ 2013;347:f6469 (29 October 2013)
One disturbing aspect of doctors’ groups endorsing pro-industry guidelines is the “spin” and denial indulged in by the great and good of the medical world who colluded in producing this dodgy dossier but will not admit error.1 Evans for the Royal College of Physicians says the group needs to change and evolve. You cannot change and evolve something that no longer exists. The colleges and other authorities involved in production and endorsement have almost all refused to say how and why they did that. So much for “transparency.”

Refusal to give details of the last meeting is bound to raise the suspicion that the medical bodies wanted to produce a revision that would not suit the Association of the British Pharmaceutical Industry (ABPI). Why do those bodies not produce their own revision? Could it be that the ABPI has embarrassing information about its past, mutually beneficial, collaborations with doctors to promote ABPI’s products in the guise of postgraduate education? Such unworthy suspicions might be dismissed if these people behaved with the transparency that in other forums they claim to require from drug companies. (...)

- Washington Post: Ekspertpanel i seng med industrien

Avis: Ekspertpanel i seng med industrien
medwatch.dk 8.10.2013
Ifølge den anerkendte amerikanske avis Washington Post har et videnskabeligt panel, som havde stor indvirkning på de amerikanske sundheds-myndigheders retningslinjer for smertemedicin, modtaget store summer fra medicinalselskaberne, som til gengæld fik lov til at deltage i ekspertpanelets møder.

Et videnskabeligt panel, som havde til formål at udstikke generelle retningslinjer for, hvordan man bedst og mest effektivt kan teste smertestillende medicin i kliniske undersøgelser, har modtaget mange hundredtusinde dollars fra medicinalindustrien. Det skriver avisen Washington Post, som har fået adgang til hundredvis af e-mails sendt mellem medlemmerne af det videnskabelige panel.

Panelet var anført af de to medicinske professorer Robert Dworkin og Dennis Turk og havde også deltagelse fra medarbejdere fra FDA, og ifølge avisen havde gruppens anvisninger i forhold til undersøgelser af smertestillende medicin stor indvirkning på den amerikanske lægemiddelstyrelses officielle retningslinjer på området.

Herudover deltog også en række medarbejdere fra medicinalselskaber i panelet, og ifølge den interne korrespondance betalte de op mod 25.000 dollar per møde for at deltage.

De to professorer, som organiserede ekspertpanelet, opkrævede også de enorme gebyrer fra industrimedlemmerne for disses deltagelse i møderne, og de indrømmer over for avisen, at en del af pengene er røget ind på deres private forskerkonti. (...)

Pharmaceutical firms paid to attend meetings of panel that advises FDA
washingtonpost.com 7.10.2013
A scientific panel that shaped the federal government’s policy for testing the safety and effectiveness of painkillers was funded by major pharmaceutical companies that paid hundreds of thousands of dollars for the chance to affect the thinking of the Food and Drug Administration, according to hundreds of e-mails obtained by a public records request.

The e-mails show that the companies paid as much as $25,000 to attend any given meeting of the panel, which had been set up by two academics to provide advice to the FDA on how to weigh the evidence from clinical trials. A leading FDA official later called the group “an essential collaborative effort.” (...)

Even as the meetings were taking place, the idea of FDA officials meeting with firms that had paid big money for an invitation raised eyebrows for some. In an e-mail to organizers, an official from the National Institutes of Health worried whether the arrangements made it look as if the private meetings were a “pay to play process.” (...)

- Myndighetene i British Columbia (BC) "stanset studier på legemiddelsikkerhet for å beskytte de som donerte penger til partiet"

Canada: BC govt "halted drug safety studies to protect party donors" (Canada: Myndighetene i British Columbia (BC) "stanset studier på legemiddelsikkerhet for å beskytte de som donerte penger til partiet".)
pharmatimes.com 9.5.2013
I Kanada stanset den liberale provinsielle regjeringen i British Columbia "plutselig" sikkerhetsstudier på legemidler, hvor bevisene kunne vært skadelige for en rekke legemiddelprodusenter som har gitt "store" donasjoner til partiet, ifølge en rettssak. (In Canada, the Liberal provincial government of British Columbia "suddenly" halted drug safety studies which could have proved harmful to a number of drugmakers that have made "major" donations to the party, a law suit alleges.)

Søksmålet ble tatt ut denne uken ved Høyesterett i Victoria i den kanadiske provinsen av dr. Bill Warburton, som hadde kontrakt med provinsens helsedepartement for å undersøke virkningene av atypiske antipsykotika (annengenrerasjon). Hans kontrakt ble avsluttet etter en granskning av departementet som startet i mars 2012 som rapporterte at forskere fikk tilgang til personlige helsedata uten autorisasjon og delte disse på utilbørlig måte. Medisinsk informasjon for minst 38 486 provinsielle innbyggerne hadde blitt kompromittert, ble det opplyst. (The suit was filed this week in the Canadian province's Supreme Court in Victoria by Dr Bill Warburton, who was under contract with the province's Ministry of Health to investigate the effects of atypical antipsychotics. His contract was terminated following an investigation at the Ministry begun in March 2012 which reported that researchers were accessing personal health data without authorisation and sharing it improperly. Medical information on at least 38,486 provincial residents had been compromised, it said.)

Etter granskningen mistet en rekke forskere tilgang til viktig helseinformasjon og syv departementsansatte ble oppsagt, hvorav fire saksøker for urettmessige oppsigelser. Det inkluderer dr. Warburtons kone Rebecca, som var co-direktør for forskning og bevisutvikling i departementets farmasøytiske tjenestedivisjon. (Following the investigation, a number of researchers lost access to key health information and seven Ministry employees were fired, four of whom have sued for wrongful dismissal. They include Dr Warburton's wife Rebecca, who was co-director of research and evidence development in the Ministry's pharmaceutical services division.)

Dr. Bill Warburtons sivile krav - som har vært ført mot provinsen og dets helseminister, Margaret MacDiarmid - sier at hans forskning "inklusive undersøkelser av skadelige bivirkninger, inklusive dødelighet og risikovurdering av legemidler kjøpt av provinsen gjennom sine programmer, som hadde potensiale til å stanse betydelige økonomiske utbetalinger til store legemiddelfirmaer." (Dr Bill Warburton's civil claim - which has been brought against the province and its Health Minister, Margaret MacDiarmid - says that his research "included investigation of harmful side-effects, including mortality, and risk assessment of drugs purchased by the province through its programmes, and had the potential of disrupting financially significant payments to large pharmaceutical companies.")

Det går på at: "det liberale partiet mottok betydelige bidrag fra disse legemiddelfirmaene og provinsen stanset sikkerhetsprogrammer, som kunne føre til restriksjoner på salg av produkter fra disse legemiddelfirmaene." Disse handlingene omfattet det å stanse analyseprogrammene til dr. Warburton og Therapeutics Initiative at the University of British Columbia (UBC), ble det opplyst. (It goes on: "the Liberal Party was receiving significant contributions from these drug companies, and the province was eliminating drug safety programmes that could cause restrictions on sales of the products of these drug companies." These actions included ending drug analysis programmes such as Dr Warburton's and of the Therapeutics Initiative at the University of British Columbia (UBC), it adds.)

Therapeutics Initiative er en uavhengig vaktbikkje for legemidler etablert på UBC, som siden 1994 har gitt bevisbaserte analyser av reseptbelagte legemidler til klinikere, farmasøyter og provinsens PharmaCares reseptbelagte legemiddelprogram. Imidlertid ble arbeidet suspendert i september 2012 som følge av helsedepartementet undersøkelse, og forrige måned informerte departementet at deres finansiering ville stanse, selv om det er rapportert at universitetet har besluttet å fortsette å betale forskerne inntil saken er avgjort. (The Therapeutics Initiative is an independent drug watchdog established at UBC, which has since 1994 provided evidence-based analysis of prescription drugs to clinicians, pharmacists and the province's PharmaCare prescription drug programme. However, in September 2012, its work was suspended as a result of the Health Ministry investigation, and last month the Ministry informed it that its funding would end, although it is reported that the University has decided to continue paying the researchers until the matter is settled.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Smøretur til Tour det France er ok

- Smøretur til Tour det France er ok
kommunal-rapport.no 27.5.2013
At tre ordførere blir påspandert en tur til innspurten av Tour de France er innenfor kommunens etiske regelverk, mener kommuneadvokaten i Alta.

Ordfører Laila Davidsen (H) i Alta har fått etisk godkjenning av kommuneadvokaten for sin sponsede tur til Tour de France.

Laila Davidsen, ordfører i Alta og 2. kandidat for Finnmark Høyre i høsten stortingsvalg, har fått hard kritikk lokalt etter at det ble kjent at hun ble påspandert en tur til innspurten i sykkelrittet Tour de France i fjor sommer.

Ifølge Altaposten har arrangøren av et sykkelritt i Nord-Norge betalt turen. Selskapet har fått 150.000 kroner i garanti fra Alta kommune, som en del av finansieringen av et sykkelritt som arrangeres senere i år. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kameraderi i påtalemyndigheten (- Uholdbart å være frimurer og politi)

Frimureri er et livslangt arbeid med seg selv
Odd Grann - Frimurermedlem siden 1957, og fortsatt lærling for å bli frimurer
aftenposten.no 27.10.2013
Selv ikke en Stortingspresident tar skade av det, ikke samfunnet heller. Snarere tvert imot, skriver Odd Grann.

At folk har sine oppfatninger om frimureriet er helt greit, og velkommen. Det bare styrker vårt engasjement. Men mistenkeliggjøring på feilaktig grunnlag er uakseptabelt, skriver Odd Grann. (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Uholdbart å være frimurer og politi
dagbladet.no 19.5.2013
DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen.

Arne Johannessen - politiets øverste tillitsmann - mener det er uforenelig å være frimurer og jobbe i politiet eller påtalemyndigheten.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen.

- Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. (…)

(Anm: Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Politimann: Slår Frimurer-alarm
dagbladet.no 18.5.2013
- FRYKTER KAMERADERI: : Politiførstebetjent Roy Riksvold frykter at han har avslørt kameraderi i påtalemyndigheten - Jeg har funnet flere saker som påtalemyndigheten har behandlet og som det «lukter av», sier politimannen.

Etter vel 40 år som politimann slår Roy Riksvold alarm. Han mener det er betenkelig at ansatte i påtalemyndigheten er medlemmer av frimurerlosjen. (...)

Riksvold oppdaget gjennom en konkret straffesak at det var frimurere på begge sider av loven - både påtaleansvarlig og den anmeldte i en kriminalsak. Forholdet ble etter Riksvolds mening aldri etterforsket ordentlig.

- Derfor begynte jeg å følge med, og oppdaget at flere saker ble liggende i påtalesystemet.

Dette mener Riksvold er årsaken til at han kan stille spørsmål ved rettssikkerheten i Norge.

- I et demokrati skal det ikke være slik at noen slipper «billigere» fra kriminalitet, fordi de kjenner noen, sier den 62 år gamle politiførstebetjenten til Dagbladet. (...)

Ingen etterforskning
Den siste saken Riksvold mener er mistenkelig gjelder en anmeldelse fra advokat Inger A. E. Coll. Hun anmeldte på vegne av Skatt Øst tre menn for alvorlige skatteforbrytelser.

- To av de tre anmeldt ble for noen år siden dømt til en betinget straff for en ulovlig eiendomstransaksjon med stråmenn i Hallingdal. En forretningsmann som er frimurer og en tidligere politimann fikk ikke fengselsstraff, noe som ville vært naturlig i en slik alvorlig sak.

- Etterforskningen av saken tok uvanlig lang tid, noe som ført til strafferabatt. Nå er forretningsmannen, den tidligere politimannen og en advokat anmeldt av Skatt Øst for alvorlig skattekriminalitet. Denne saken har bare blitt liggende. Påtaleansvarlig ved Nordre Buskerud politidistrikt er også frimurer. Denne saken «lukter det av», sier Riksvold. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Avviser frimurer- påstander
dagbladet.no 18.5.2013
Påtalelederen ved Nordre Buskerud politidistrikt mener påstandene om frimureri og påtalemyndigheten er meningsløs.

HØNEFOSS (Dagbladet): - Det er forferdelig trist og svært belastende å få slike beskyldninger rettet mot seg, sier påtalelederen ved Nordre Buskerud politidistrikt til Dagbladet.

Han avviser bestemt det han oppfatter som uriktige beskyldninger fra politiførstebetjent Roy Riksvold.

- Det er korrekt at jeg er frimurer. Resten av Riksvolds påstander er feilslutninger, sier påtalelederen. (...)

- Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden

Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden.
vg.no 14.4.2015
** Trakk seg fra ordenen med øyeblikkelig virkning mandag kveld.

På jobb leder han justisdepartementets kamp mot terror. På fritiden har han vært sjef for en gammel korstogsorden.

Øistein Knudsen jr. ble i 2013 utnevnt til ekspedisjonssjef for avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Det gjør ham til ansvarlig for den såkalte Krisestøtteenheten, som skal være sekretariat for Kriserådet: Etter terrorangrepet 22. juli styrket Regjeringen den sentrale krisehåndteringen ved å etablere et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap. (…)

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann

Refser justistopp for tempelridder-verv
vg.no 15.4.2015
** Får støtte fra professor- og forskerhold
** Hårek Elvenes (H): - Klokt å hoppe av ridderskapet

LAZARUS-KRITIKER: - Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt, sier lensmann Arne Johannessen, som mange år var leder for Politiets fellesforbund.

Tidligere leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener det er uforenlig å være med i lukkede nettverk og samtidig ha sentrale roller i det offentlige. Tidligere Lazarus-leder Øistein Knudsen jr. får nå kritikk fra flere hold.

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann, sier lensmann Arne Johannessen som i 13 år var leder for Politiets Fellesforbund.

– Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt. Det sentrale er upartiskhet, at ingen kan stille spørsmål ved om det er et avhengighetsforhold noe sted. Dette gjelder spesielt for offentlig ansatte som skal være helt uavhengige, sier Johannessen. (…)

– Som borger vil jeg vite om bindingene folk har. Jeg vil gjerne vite om folk er frimurere også, sier Kierulf.

Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til ordenen.

– Jeg synes den typen ordener er veldig tvilsomt, for du har en lojalitet som ikke er etterprøvbar. Ordener med skjulte forskrifter og regler, og lojalitetsbånd som per definisjon er lukket, er problematisk, sier Nordby. (...)

(Anm: Tempelridderekspert: – Baserer seg på oppdiktede historier. ** Lazarus-ordenen er forbudt i Frankrike (vg.no 15.4.2015).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt

Aftenposten mener: Dommen over Monika-etterforskningen må få følger
Leder
aftenposten.no 10.2.2015
Rapporten om Monika-saken er rystende lesning. Arbeidsgruppen bak rapporten, ledet av førstestatsadvokat Bjørn Soknes, har ikke brukt ordet «kritikk» siden rapporten har et fremtidsrettet perspektiv, og politi- og påtalemyndighet skal lære av det som har skjedd. Men sannheten er at kritikk blir et for svakt ord når en skal sammenfatte rapportens gjennomgang av manglene ved etterforskningen.

Ikke på noe tidspunkt hadde politiet noe bevismessig grunnlag for å henlegge saken som intet straffbart forhold, mener arbeidsgruppen. Politiet fikk tidlig for seg at åtteåringen hadde tatt sitt eget liv, og etterforskningen ble i stor grad lagt opp slik at teorien skulle bli bekreftet.

Politiet forsøkte å manipulere moren
Ved et avhør ga politiet opplysninger til Monikas mor som ikke stemte med de faktiske forhold. Arbeidsgruppen slutter seg til en vurdering fra utreder Asbjørn Hansen om at avhøret fremstår som «et forsøk på manipulere mor til å være enig i at Monika har begått selvmord.»

En feilaktig hypotese fikk styre både avhør og etterforskningsskritt, og ledet til gal konklusjon. En hardere dom over en etterforskning er det knapt mulig å felle. (…)

Kvaliteten hold ikke mål
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i lang tid vært opptatt av at etterforskning er blitt en nedprioritert del av politiets arbeid. Monika-saken illustrerer til alt overmål at bekymringen er berettiget.

Ressurser var ikke problemet, ifølge arbeidsgruppens rapport. Det er kvaliteten på arbeidet som ikke har holdt mål.

Dette er politietaten nødt til å rydde opp i. Organisering og kvalitetssikring av etterforskning må bli et hovedtema når politireformen legges frem i mars. Dette handler om tillit til politiets arbeid som vi alle er avhengige av - også politiet selv. (…)

(Anm: – Jeg ble skremt av politiets etterforskning. Asbjørn Hansen merket umiddelbart at noen ikke stemte med etterforskningen av dødsfallet til Monika (8), og mente etterforskningen av saken måtte gjenopptas. (nettavisen.no 27.10.2014).)

(Anm: Dette avhøret rystet Monika-granskerne. Politiet fortalte halvsannheter og prøvde å manipulere Monika Sviglinskajas mor, mener granskingsgruppen. (aftenposten.no 11.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Gjennombrudd i Monika-saken: Har funnet DNA fra drapssiktede på klær som tilhørte Monika. Etter det TV 2 erfarer har politiet gjort DNA-funn på klær som Monika hadde på seg dagen hun ble funnet død i sitt eget hjem. (nettavisen.no 11.2.2015).)

(Anm: Politivarsleren skriver bok om Monika-saken og intern kamp. Kommer med beskrivelser av kampen for å få gjenopptatt saken. (aftenposten.no 11.2.2015).)

– En ekstrem belastning på varsleren
nrk.no 9.2.2015
– Vi er glade for at varsleren blir tatt på alvor. Både han og Monikas mor har opplevd en ekstrem belastning, sier Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund.

For de ansatte ved Hordaland politidistrikt var det forventet at det ville komme krass kritikk av Monika-etterforskningen.

– Nå har arbeidsgruppen, en ekstern aktør, brukt lang tid på å utrede hva som faktisk har skjedd. Men det er fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, sier Kjetil Rekdal, leder Politiets Fellesforbund i Hordaland.
Alle må tilstrebe å bli bedre, også politiet i Hordaland. - Kjetil Rekdal, Politiets Fellesforbund (…)

(Anm: Riksadvokatens arbeidsgruppe med krass kritikk i Monika-saken: «Uforståelig», «mangelfull», «udokumenterte teorier» LES: Syv viktige ting om Monika-saken (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: – Beklagar på det sterkaste til Monika si mor - Politiet innrømmar feil i den opphavlege etterforskinga av Monika-saka. Politimeisteren vil ikkje kommentera om kritikken får konsekvensar for leiinga. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Dette gjorde politiet feil i Monika-saken (nettavisen.no 9.2.2015).)

(Anm: Bistandsadvokaten: – En støtte og oppreisning – Granskningsgruppens rapport oppleves som en støtte og oppreisning til det vi har påpekt underveis, sier bistandsadvokaten til Monikas mor. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Her er feila politiet gjorde i etterforskinga - Politiet får sterk kritikk for at den første etterforskinga av Monika-saka i for stor grad handla om ein teori: At åtteåringen tok sitt eige liv. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Kommentar: Usminket rapport om dårlig politiarbeid. Politimesteren i Hordaland bør vurdere om han kan fortsette i jobben. Hvis ikke må andre ta den vurderingen. (aftenposten.no 9.2.2015).)

Enda en varsler i Monika-saken
vg.no 16.1.2015
Enda en ansatt i Hordaland politidistrikt har fått status som varsler etter å ha meldt fra om kritikkverdige forhold i etaten.

Han er den fjerde ansatte som får denne statusen etter at Monika-saken eksploderte i oktober fjor.
I desember i fjor sendte HMS-rådgiver Per Terje Engedal et 15 sider langt brev til Arbeidstilsynet i Hordaland, der han varslet om kritikkverdige forhold, skriver Bergens Tidende.

20. oktober i fjor ble en mann pågrepet og siktet for drapet på Monika Sviglinskaja (8) i 2011. Saken hadde først blitt henlagt som selvmord, men en ansatt som kom over saken varslet om den fordi han mente etterforskerne hadde gjort en rekke feil som å overse bevis og ikke avhøre viktige vitner. (…)

Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt
ba.no 10.11.2014
– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Trellevik var ordfører i Sund kommune da åtte år gamle Monika i 2011 ble funnet død av sin mor. Han har engasjert seg sterkt i saken og har vært tydelig i sin kritikk av politiets behandling av den.

Nå mener Høyre-politikeren at den særnorske modellen med integrert påtale må opp til debatt i forbindelse med politireformen.

–De fleste andre land har et klart skille mellom politi og påtalemyndighet. Jeg tror ikke vi er tjent med den typen «samrøre» som vi har i dag. Jeg vil påstå at Monika-saken er et eksempel på det, selv om ikke saken er ferdig etterforsket, sier Trellevik og påpeker at dette er hans personlige syn på saken.

Han tror at to adskilte etater hadde ført til at påtalemyndigheten lettere ville oppdaget feil i etterforskningen til politiet. (...)

Politi og påtale må ikke skilles.
Trygve K. Aandstad, seksjonsleder, Kripos
aftenposten.no 29.12.2014
«I løpet av mine 20 år som drapsetterforsker har jeg aldri opplevd noen store utfordringer med at politi og påtalemyndigheten er organisert sammen.»

Uttalelsen kommer fra en av mine mest erfarne etterforskere, og jeg opplever den som representativ. Jeg er leder ved Voldsseksjonen på Kripos, og vi yter bistand i store og alvorlige saker, primært drapssaker.
Ville rettssikkerheten økt om vi organiserer påtalejuristene ut av politiet for at de skal få en større avstand og objektivitet til etterforskningen?

Flere i og utenfor politiet har den siste tiden tatt til orde for at politi og påtale må skilles. Jeg er glad for at de står frem og skaper debatt. Det skaper engasjement internt i politiet og i medier, og det tvinger oss til å reflektere rundt vår praksis. Også på vår seksjon har diskusjonene den siste tiden handlet om organiseringen av politi og påtalemyndigheten. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politimester avviser trakassering i Monika-saken - Politimesteren frikjenner visepolitimesteren for å ha opptrådt uforsvarlig i Monika-saken. (aftenposten.no 6.1.2015).)

– Legene må vurdere sin egen habilitet

– Legene må vurdere sin egen habilitet
tv2nyhetene.no 4.10.2010
Legeforeningen mener det er en mulighet for at leger som får honorarer fra et legemiddelfirma blir påvirket til å foretrekke deres medisiner.

– Klart det kan skje. Det er alltid en mulighet for påvirkning, sier president Torunn Janbu i Den Norske legeforening.

Legeforeningen har lenge vært svært opptatt av å ha ryddige forhold mellom leger og industri. Det gjelder både biverv, kurs, utdanning og annen form for samarbeid.

Tall fra ti norske legemiddelfirmaer viser at over 1150 leger og andre ansatte i helsevesenet i fjor fikk utbetalt honorarer fra legemiddelindustrien. (...)

Leger som får honorarer eller andre goder fra legemiddelindustrien må ta sine forholdsregler slik at de ikke blir påvirket, mener Legeforeningen.

– Alle må vurdere sin egen habilitet, sier Janbu til tv2nyhetene.no.

Hun understreker også at det er viktig at leger er åpne i forhold til sine biinntekter overfor hovedarbeidsgiver.

– Sykehus har detaljerte retningslinjer i forhold til rapportering av biinntekter. Legeforeningen har bidratt i dette arbeidet. Vi opplever at arbeidsgiver er veldig nøye med å følge opp dette, og vi oppfordrer legene til å være åpne, sier Janbu. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Et system baseret på nærmest grænseløs tillid til overlægerne (- Er forskningsfusk blot toppen af isbjerget?)

Er forskningsfusk blot toppen af isbjerget?
jyllands-posten.dk 11.12.2013
Middagsanalysen: Sagerne om fusk med forskerpenge på danske hospitaler illustrerer et system baseret på nærmest grænseløs tillid til overlægerne. (...)

- Professor politianmeldt for misbrug

Professor politianmeldt for misbrug
jyllands-posten.dk 10.12.2013
Forskningsmidler: To overlæger fra Rigshospitalets Hjertecenter er meldt til politiet for misbrug af forskerpenge.

Rigshospitalet har suspenderet og politianmeldt yderligere to overlæger fra Rigshospitalets Hjertecenter for misbrug af forskningsmidler.

Den ene af dem er den højt profilerede professor, overlæge, dr. med. Peter Clemmensen, 52 år, som var formand for Hjerteforeningen i perioden 2008-12 og er formand for den europæiske lægefaglige sammenslutning vedrørende akutte hjertesygdomme. (...)

Sagerne viser ifølge Vibeke Storm Rasmussen bl.a., at kontrollen med forskningsmidlerne ikke har været god nok.

»Det er grimt, det her, og der er nogen, som har svigtet. Jeg er bekymret for, at det er holdningerne hos nogle af lægerne, det er galt med. Det kræver meget af ledelsen i fremtiden at få arbejdet med dette,« siger hun. (...)

- Leger kan ha aksjeposter i legemiddelfirmaer

Sundhedsministeren vil alligevel tillade læger at eje aktier
dagenspharma.dk 27.6.2013
Astrid Krag giver grønt lys for, at læger læger kan have aktieposter op til 200.000 kr. i medicinalfirmaer. Læger, der rådgiver myndighederne, får derimod totalt forbud mod at eje medicinalaktier. (...)

Sundhedsministeriet vil tillade lægers medicinalaktier
dagenspharma.dk 22.5.2013
Sundhedsministeriet anbefaler, at læger bør kunne eje aktier i medicinalvirksomheder for op til 200.000 kr. og går dermed mod sundhedsminister Astrid Krags hidtidige linje. Lægeforeningen og industrien støtter grænsen. (...)

Lægers industrihonorarer skal offentliggøres
dagenspharma.dk 22.5.2013
Fremover skal enhver kunne tjekke, hvor meget læger tjener på at samarbejde med medicinalindustrien. Men det skal være industrien og ikke lægerne, der skal oplyse beløbene, siger Lægeforeningen. (...)

Krag vil forbyde læger at investere i deres egen branche
politiken.dk 22.2.2013
FORBUD. Hensynet til patienternes sikkerhed vejer højere end lægernes frihed til at investere i medicinalbranchen, mener sundhedsminister Astrid Krag (SF)

Ekspertudvalg foreslår åbenhed om lægers indtjening fra medicinalindustrien og loft på aktier. Ministeren vil nægte læger medicinalinvesteringer.

Læger, farmaceuter, sygeplejersker, jordemødre og en række andre faggrupper i sundhedssektoren må fremover ikke investere mere end 300.000 kr. i medicinalindustrien. Og sundhedspersoner skal offentliggøre deres indtjening fra hver lægemiddelvirksomhed, de er tilknyttet.

Sådan lyder de konkrete og længe ventede anbefalinger fra et ekspertudvalg, der på opdrag fra sundhedsminister Astrid Krag (SF) har brugt et år på at udarbejde nye retningslinjer, som skal mindske sammenblandingen af interesser mellem sundhedspersonale og lægemiddelindustrien og skabe større åbenhed.

Der bør være rene linjer, og derfor skal lægerne ikke investere. Det er ikke et spørgsmål om beløbsstørrelsen - Astrid Krag (SF), sundhedsminister

Men allerede nu går Krag endnu videre – hun kræver et totalt opgør med lægers mulighed for at købe aktier eller anparter i deres egen branche:

»For mig er det et spørgsmål om at veje afgrænsningen af lægernes frihed til at investere i medicinalbranchen op mod patientsikkerheden. Og her må hensynet til patienten veje tungest. Der bør være rene linjer, og derfor skal lægerne ikke investere. Det er ikke et spørgsmål om beløbsstørrelsen«, siger Astrid Krag og tilføjer, at hun »vil lytte til indvendinger«, før rapporten offentliggøres i maj.

Lægeforening raser
Ekspertudvalget afviser ellers i rapporten, at mindre investeringer »vil påvirke den enkelte sundhedspersons adfærd«, når der skal vælges medicin eller udstyr:

»Arbejdsgruppen finder ikke, at målsætningerne om optimal faglig og uvildig behandling gør det nødvendigt helt at udelukke sundhedspersoner fra denne form for personlig formuepleje«.

Lægeforeningen raser over ministerens holdning:

»Det er vigtigt at skelne imellem, om lægen i sit konkrete arbejde har mulighed for at påvirke udskrivning af medicin eller ikke har det. Vi er helt med på at lade os underkaste en vurdering. Men et forbud mod at eje aktier er helt ude af proportioner«, siger formand Mads Koch Hansen.

Stigning i ansøgninger
I dag skal læger, tandlæger og apotekere registrere sig på Sundhedsstyrelsens hjemmeside, hvis de udfører arbejde eller opgaver for medicinalindustrien.

Antallet af ansøgninger om tilladelse til enten arbejde for eller investering i medicinalvirksomheder er steget fra i gennemsnit 32 årlige ansøgninger i perioden 2002-2006 til godt 2.250 ansøgninger i 2011. Heraf blev der i 213 tilfælde givet tilladelse til, at læger måtte købe medicinal-aktier, viser Sundhedsstyrelsens data.

Et forbud mod at eje aktier er helt ude af proportioner - Mads Koch Hansen, formand for Lægeforeningen

Sundhedsordfører Sophie Løhde (V) ønsker klarere regler, men er forbløffet over ministerens kategoriske udmelding:

»Tanken om at begrænse det enkelte menneskes frie ret til at disponere over penge, man selv har tjent, er grænsende til det totalitære«.

Danske Patienter enig i nultolerance
Danske Patienter bakker til gengæld op om nultolerancen:

»Afhængigheden er til stede, uanset hvilket beløb der er tale om«, siger formand Lars Engberg.

Udvalget foreslår desuden, at mindre opgaver for virksomheder – som undervisning, foredragsvirksomhed og klinisk forskning – blot skal meldes til Sundhedsstyrelsen, mens direkte rådgivning af virksomheder og deltagelse i ekspertgrupper skal behandles og godkendes af myndigheden.
De endelige anbefalinger skal vedtages af et flertal i Folketinget. (...)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Bukken og brystene

Bukken og brystene
aftenposten.no 26.3.2013
Det hevdes at mammografiscreening reduserer risikoen for å dø av brystkreft med opptil en tredjedel Dette tallet er ekstremt høyt. Tallet er heller ikke troverdig.

Kreftregisteret skriver i Aftenposten at de til enhver tid gir den beste informasjon om fordeler og ulemper ved mammografiscreening, og at de ikke «støtter seg på enkeltstudier som har gitt ekstreme resultater og er kritisert internasjonalt», med henvisning til undertegnede.

Overdiagnostikk
Da mammografiscreening ble innført, skrev jeg at dette medførte at man fikk 800 flere brystkreftpasienter pr. år og kalte dette overdiagnostikk (diagnostikk og behandling av meget små svulster som ikke vokser eller går over av seg selv). Senere har andre forskere publisert lignende tall fra Norge. Disse tallene er ikke ekstreme.

New England Journal of Medicine har nettopp publisert at det er 67 prosent mer overdiagnostikk i USA, og den amerikanske kreftforeningen sier at overdiagnostikk ved mammografiscreening er et stort problem.

Kreftregisteret har i 20 år hevdet at mammografiscreening reduserer risikoen for å dø av brystkreft med opptil en tredjedel (min utheving). Dette tallet er ekstremt høyt og er ikke troverdig. Det stammer fra en svensk studie hvor data er hemmelige. I 2006 samlet vi inn data på nytt og fant at 20 prosent av alle dødsfallene manglet. I tillegg var dødsårsaker hos et stort antall kvinner forskjellig fra de offisielle dødsårsaker. Våre funn ble omtalt på lederplass i Lancet og andre vitenskapelige tidsskrifter. Det er denne svenske studien som er blitt internasjonalt kritisert.

Hva gjør helseministeren?
Forfatteren av den svenske studien har tjent mye på sin forskning og har i tillegg store aksjeposter i medisinsk-diagnostisk industri. Direktøren ved Kreftregisteret har publisert flere vitenskapelige artikler sammen med ham. Det er helt uvanlig at medisinsk praksis er basert på studier hvor data er hemmelige. Det er også uvanlig å holde informasjon om finansielle interesser skjult. Det er stor faglig uenighet om nytten av mammografiscreening.

Det blir feil å overlate informasjon til norske kvinner om nytten av screening til en så lite nøytral part som Kreftregisteret. Nåværende informasjon er i strid med pasientrettighetsloven. Har helseministeren tenkt å ta sekken fra Kreftregisteret og gi kvinnene saklig og nøytral informasjon? (...)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Honorarer fra industrien på vei ut i lyset?

Sløret falder for de betalte danske læger
jyllands-posten.dk 19.10.2013
Danskerne kan snart slå deres læge op og se, om han er betalt af industrien. (...)

»Jeg kunne godt forestille mig, at lægerne herefter vil være lidt mere forsigtige med, hvad de udtaler sig om. Der er måske også nogle, der vil bekende klarere kulør og tydeligt markere, om de arbejder for industrien eller for myndighederne,« siger Preben Holme Jørgensen, praktiserende læge og medlem af netværket Læger Uden Sponsor, som netop arbejder for mere afstand mellem industrien og læger.

Allerede nu skal læger indberette til Sundhedsstyrelsen, hvis de er på lønningslisten hos et medicinselskab. Men der er ikke meget kontrol med oplysningerne. (...)

Overlæge betalte privat gæld med forskningskroner
jyllands-posten.dk 18.9.2013
Her på Glostrup Hospital brugte overlæge Michael Laub forskningsmidler til at betale en privat gæld på 30.512,76 kr.

Forskning: Der er sagen med overlæge Peer Grande fra Rigshospitalet, som undersøges af politiet for misbrug af forskningsmidler. Nu dukker en ny sag op. På Glostrup Hospital har en overlæge betalt privat gæld med forskningsmidler. (...)

Krag til læger med tilknytning til industrien: Tænk jer om
dagenspharma.dk 19.9.2013
Læger skal passe på habiliteten, når de samarbejder med industrien og rådgiver myndigheder om medicin, siger sundhedsminister Astrid Krag. (...)

Novartis anklagas för mutor i Kina
lakemedelsvarlden.se 19.8.2013
Nu dras allt fler läkemedelsföretag in i mutskandalen i Kina. Novartis är det senaste företaget som anklagas.

I somras anklagades GSK för omfattande mutbrott i Kina och fyra högt uppsatta chefer greps. Läkemedelsföretaget ska ha betalat läkare och myndighetsanställda för att förskriva specifika läkemedel. Därefter har bland annat Sanofi, Astrazeneca, Lundbeck och Novo Nordisk också anklagats för mutbrott av anonyma visselblåsare.

Det senaste företaget att pekas ut i kinesiska medier är Novartis, skriver Pharmatimes. Företaget ska ha betalat läkare upp till 50 000 kronor för att förskriva minst fem doser av Sandostatin LAR. Novartis tar anklagelserna på allvar och har lanserat en internutredning. (...)

Legemiddelfirma anklages for milliardbestikkelser
nrk.no 15.7.2013
Den britiske legemiddelgiganten GlaxoSmithKline (GSK) anklages for å ha brukt nesten 30 milliarder kroner på å bestikke kinesiske leger til å skrive ut resepter på sine produkter. (...)

Fire av GlaxoSmithKlines kinesiske toppledere er pågrepet i saken, men legemiddelgiganten avviser anklagene og hevder at det ikke er funnet beviser som støtter opp under korrupsjonsanklagene i Kina.

Ifølge kinesisk politi har flere av selskapets direktører i Kina imidlertid innrømmet bestikkelser og korrupsjon. (NTB)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

Læger tjekkes for skyggekonti
medwatch.dk 8.7.2013
Region Hovedstaden undersøger, om andre læger på Rigshospitalet end Peer Grande har modtaget penge fra medicinalindustrien i strid med reglerne. (...)

Hjertelæge fik 1,5 mio kr. via 18 overførsler
dagenspharma.dk 25.6.2013
Sagen mod hjertelæge Peer Grande vokser. Nye oplysninger viser, at han fik penge i strid med reglerne fra ikke blot et, men to medicinalfirmaer. (...)

Ny sag om snyd rammer dansk forskning
nyhederne.tv2.dk 16.6.2013
Rigshospitalet har politianmeldt overlæge, der mistænkes for have modtaget stort beløb fra medicinalfirma. (...)

Mange læger skjuler bijob i industrien
politiken.dk 4.5.2013
MEDICINALINDUSTRI. Ifølge reglerne skal læger og tandlæger søge tilladelse fra Sundhedsstyrelsen til at bijobbe for industrien.

De seneste år har mere end 1.300 læger fået påtaler for at arbejde for industrien uden tilladelse. (...)

En sag for politiet
Får styrelsen kendskab til læger, der arbejder ureglementeret for industrien, modtager lægen en påtale om, at sagen kan ende hos politiet.
Det er et meget stort problem, som stiller lægerne dårligt, fordi det skaber usikkerhed – og i nogle tilfælde mistanke – om, at lægerne laver ting, som ikke tåler dagens lys. (...)

Splittelse om læge-industri-samarbejde
medwatch.dk 2.5.2013
MEDICINAL & BIOTEK: Fire ud af ti danskere er noget negative over for, at læger samarbejder men industrien. Men overordnet set er flertallet af danskerne i en eller anden grad ok med et samarbejde. (...)

Toplæger arbejder for industrien
politiken.dk 16.4.2013
DEBBELTROLLE. En gennemgang foretaget af Politiken viser, at flere medlemmer af Sundhedsstyrelsens vaccinationsudvalg, er på lønningslisten hos vaccineproducenter som konsulenter eller researchere.

Medlemmer af Sundhedsstyrelsens vaccinations- udvalg bijobber for vaccineproducenter.

Sagen om fremtrædende læger og foreninger, der offentligt taler for udbredelsen af vacciner og samtidig rådgiver vaccineproducenter, når helt op i statens øverste lægefaglige organ på området.

En gennemgang foretaget af Politiken viser, at flere medlemmer af Sundhedsstyrelsens vaccinationsudvalg, som rådgiver styrelsen om nationale retningslinjer og implementering af landsdækkende vaccinationsprogrammer, er på lønningslisten hos vaccineproducenter som konsulenter eller researchere. (...)

»Jeg er ikke inhabil, blot fordi jeg holder møder med industrien«
dagenspharma.dk 14.3.2013
Professor og overlæge Per Pfeiffer sidder som formand i et RADS-udvalg, der skal rådgive Danske Regioner om brugen af medicin til tarmkræft, og samtidig sidder han sammen med en række andre fagkolleger i udvalg, der rådgiver medicinalindustrien om den bedste brug af deres kræftmedicin. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

Regionsdirektør angriber formænds samarbejde med industrien
medwatch.dk 14.3.2013
Formanden for RADS, der er direktør i Region Hovedstaden, kalder det "uforeneligt" for læger at være udvalgsformænd i fagudvalg under RADS og samtidig samarbejde med industrien. Men det gør over halvdelen af fagudvalgs-formændene. (...)

Læger bijobber, uden at de har fået lov
medwatch 4.3.2013
De seneste otte måneder har læger 220 gange indledt et samarbejde med medicinalindustrien uden at have fået tilladelse. Det er overraskende mange og kan ikke tolereres, lyder det fra regionernes formand. (...)

Honorarer fra industrien er på vej ud i lyset
dagenspharma.dk 27.2.2013
Arbejdsgruppe foreslår, at læger skal offentliggøre det samlede beløb, som de modtager fra lægemiddelvirksomheder. (...)

Læger foretrækker danske medicinalvirksomheder
dagenspharma.dk 26.2.2013
Når danske læger investerer private sparepenge i medicalindustrien, så går pengene oftest til en producent i hjemlandet. (...)

Læger har ringe muligheder for at påvirke aktier
dagenspharma.dk 27.2.2013
Lægers muligheder for at påvirke aktiekursen er nærmest ikke eksisterende, siger aktieeksperter. (...)

Arbejdsgruppe vil lempe regler for lægers samarbejde med industrien
dagenspharma.dk 27.2.2013
Nyt forslag vil dele lægers samarbejde med lægemiddelindustrien op i to forskellige kategorier. (...)

Læger ønsker klare regler for habilitet
dagenspharma.dk 27.2.2013
Sundhedsministeren bør sikre en en krystalklar og grundig vejledning til, hvornår lægers samarbejde med industrien kan skabe problemer med habiliteten, mener Lægeforeningen. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger som utarbeider retningslinjer har ofte bånd til legemiddelindustrien. BMJ 2005;331:982 (29 October).)

- Fra tid til annen går vi til legemiddelfirmaene for å be om penger, men vi får ikke enorme beløp. Vi selger ikke vår sjel til djevelen, men vi kan ikke overleve uten dem

Industrien gav ni mio. kr. til patientforeninger i 2012
dagenspharma.dk 7.3.2013
Roche gav mest og kroniske smertepatienter scorede flest støttekroner fra medicinalindustrien i 2012. (...)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

ADHD advice secretly paid for by drugs companies (ADHD-råd betalt i hemmelighet av legemiddelfirmaer)
telegraph.co.uk 10.9.2007
Støtte og rådgivende grupper for foreldre til barn med såkalte atferdsforstyrrelser er hemmelig finansiert av legemiddelfirmaer, er blitt avdekket. (...) (Support and advice groups for parents of children with so-called behavioural disorders are being secretly funded by pharmaceutical firms, it can be revealed.)

Last night one of the groups, a government-funded charity, admitted receiving five-figure sums from the drug giants and one of the companies involved conceded that a desire to sell more of its product was one of its motives for providing the finance. (...)

However, the drug firms' financing is not acknowledged on the site and nor do their names show up on the accounts lodged with the Charity Commission.

Andrea Bilbow, the founder and chief executive of ADDISS, admitted that her group had solicited and received total funding of around £20,000 from Janssen-Cilag, which makes Concerta, a form of methylphenidate, UCB Pharma, which also produces another branded form of the drug, and Eli Lilly, which makes a form of atomoxetine, another ADHD drug which is linked to an increased suicide risk in children.

Hun sa: "Fra tid til annen går vi til legemiddelfirmaene for å be om penger, men vi får ikke enorme beløp. Vi selger ikke vår sjel til djevelen, men vi kan ikke overleve uten dem. (...) (She said: "From time to time we do go to the pharmaceutical companies to ask for money, but we are not getting massive amounts. We don't sell our soul to the devil but we can't survive without them.")

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Ikke inhabil (- Bare to prosent)

- Ikke inhabil
e24.no 1.11.2012
IKKE INHABIL: Direktør Ole Rønning fikk vurdert sin habilitet av Wikborg Rein. Konklusjonen var at han ikke var inhabil.

Gassnova mener at Ole Rønnings eierandel i selskapet Portside var så liten at den ikke gjør ham inhabil.

VG og E24 kan i dag avsløre at Gassnova gjennom en lang periode leide inn personell fra et selskap som konsernets viseadministrerende direktør Ole Rønning selv hadde eierandeler i.

Les saken her: Ga millionoppdrag til direktørens selskap

Et internt notat i 2009 påpekte problemene knyttet til Rønnings ulike roller.

- Når det gjelder notatet dere viser til om Rønnings habilitet, ble det straks fulgt opp. Rønning endret sine selskapsinteresser og Wikborg Rein ble koplet inn. De vurderte at Rønning ikke var inhabil, sier Haugan.

Bare to prosent
I notatet begrunner advokatfirmaet Wikborg Rein sin konklusjon med flere faktorer.

Det pekes på at eierandelen Rønning hadde i Portside bare var på to prosent, og at det derfor ikke gjør ham inhabil.

Wikborg Rein viser til en tidligere vurdering fra justisdepartementets lovavdeling som mener 2,5 prosent eierandel ikke er inhabiliserende. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie

Dårlig kulturell selvtillit
morgenbladet.no 4.1.2013
Korrupsjon finnes i Norge, men hvem sin kultur er det?

(...) I Tajik svar til Hustad dagen etter gjorde hun det klart at hun snakket om kultur ut fra hva som er kulturministerens mandat, ikke som Hustad ut fra den sosialantropologiske forståelsen av hva norsk kultur er. Vi kan likevel se nærmere på et par av Hustads momenter.

Han skriver at et særtrekk ved norsk kultur er at korrupsjon er lite utbredt. Beleggene for denne påstanden, er at «folk flest veit at slik er det av di dei andre er som dei sjølve», og at han – Hustad – ikke ville betalt penger under bordet til broren sin om han en dag skulle bli minister.

I NRKs nyhetssendinger dagen etter, var norsk korrupsjon under lupen. 24 personer er dømt for kommunal korrupsjon de siste 10 år, og leder i Norsk kommunerevisorforbund Ole Kristian Rogndokken uttalte ifølge nrk.no at korrupsjon «trolig var mer utbredt enn antall dommer gir et inntrykk av». Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International, sa at det er vanlig å tro at korrupsjon var noe som fantes «andre steder» – ikke her hjemme. Men, sa hun, korrupsjon i Norge tar ikke form av pengekonvolutter under bordet, men av for eksempel korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie.

Et ferskt eksempel er Oslo kommunes konkursrammede datterselskap Oslo Vei AS, som for tiden granskes av revisjonsbedriften PricewaterhouseCoopers. Både ansatte i Oslo Vei og kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) har ifølge Dagbladet antydet at økonomisk uryddighet og skittent spill kan ha medvirket til konkursen. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Ikkje min kulturminister
jon hustad journalist
aftenposten.no 4.1.2013
(...) Eitt eller anna
Kredittratingsbyrået Moody har laga ei rangering over dei katolske og protestantiske landa i Europa. Dei landa som har minst statsskuld, er land der fleirtalet er protestantar. Dei nordiske landa har det til felles at dei aldri har gått konkurs, anten dei har vore borgarlege eller sosialistisk styrt. Dette er kultur, og det er nær unikt i verdssorga.

Folk flest i Noreg veit at det er eitt eller anna med det samfunnet dei er ein del av som fungerer svært godt. Dette «eitt eller anna» kan vi kalla kulturen, det som bitt oss saman, det som gjer at same kor irritert vi vert på Nav eller politiet eller teknisk etat, så veit vi at vi får stort sett det vi har rett på utan å måtte betala ei einaste krone under bordet. Og folk fleste veit at slik er det av di dei andre er som dei sjølve: ukorrupte, løysingsorienterte og fleksible. (...)

- Offentlig korrupsjon rammer oss alle

Offentlig korrupsjon rammer oss alle
Leder
aftenposten.no 4.1.2013
Til syvende og sist er det også et spørsmål om moral og forståelse av at tyveri er tyveri.

DET ER NÅ GÅTT nesten åtte år siden sluttrapporten fra antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet ble fremlagt. Eva Joly, den kjente norsk-franske korrupsjonsjeger, brukte tre år i gamlelandet til å avdekke det mange hevdet så å si ikke kunne skje i et gjennomregulert og velfungerende samfunn med gode lover og en lojal og etisk forvaltning: omfattende korrupsjon. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

Savner et korrupsjonsorgan
kommunal-rapport.no 4.1.2013
- Norge mangler et offentlig organ som virksomheter kan rapportere om mulig korrupsjon til, mener korrupsjonsjeger Helge Kvamme i selskapet PwC.

– Vi mangler et system der man kan melde inn slike saker og få dem vurdert før de er tilrettelagt for politianmeldelse. Det viktigste er at slike saker kommer opp og fram, samt å få på plass gode forebyggende og avdekkende systemer, og ikke nødvendigvis å få noen straffet, sier Kvamme til Kommunal-Rapport.no. (...)

Korrupsjon handler om ledelse og åpenhet
kommunal-rapport.no 4.1.2013
Ansvaret for å få bukt med korrupsjon i norske kommuner starter hos rådmannen, ordføreren og særlig styrelederen.

Det er ikke ført noen bevis for at nordmenn er utstyrt med gener som gjør oss mer etiske enn andre

Noen ganger dukker saker opp helt ut av intet. Slik er det med debatten om korrupsjon i Kommune-Norge, som NRK har hatt en massiv dekning av de siste dagene. Sakene har vært kjemisk frie for nyheter, men det voldsomme omfanget har i det minste ført til at ordføreren i Vefsn endelig har skjønt at det er lurt å politianmelde en ansatt som er mistenkt for økonomisk utroskap. (...)

- Mer enn halvparten av avdelingslederne på amerikanske medisinske skoler og undervisningssykehus har økonomiske bånd til legemiddelindustrien

U.S. Medical Schools, Drug Makers Share Strong Ties (Amerikanske medisinske skoler, og legemiddelprodusenter har knyttet sterke bånd)
washingtonpost.com 16.10.2007
TUESDAY, Oct. 16 (HealthDay News) -- Mer enn halvparten av avdelingslederne på amerikanske medisinske skoler og undervisningssykehus har økonomiske bånd til legemiddelindustrien, ifølge ny studie. (More than half of department chairs at U.S. medical schools and teaching hospitals have financial ties with the drug industry, a new study finds.)

These institutional relationships seemed to be just as widespread as those of individual physicians or scientists with industry.

"There is not a single aspect of medicine in which the drug companies do not have substantial and deep relationships, affecting not only doctors-in-training, resident physicians, researchers, physicians-in-practice, the people who review drugs for the federal government and the people who review studies," said lead researcher Eric Campbell, associate professor at the Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School in Boston.

"Legemiddelfirmaene har relasjoner til alle," fortsatte han. "De er involvert i alle aspekter av medisinen. Noen må til å bestemme hvilke av disse som er OK."
("Drug companies have relationships with everyone," he continued. "They're involved in every aspect of medicine. Someone has to decide which of these is OK.")

The study, the first to examine the extent of these institutional relationships, is published in the Oct. 17 issue of theJournal of the American Medical Association.

(SOURCES: Eric G. Campbell, Ph.D., associate professor, Institute for Health Policy at Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, Boston; David Korn, M.D., senior vice president, division of biomedical and health sciences research, Association of American Medical Colleges, Washington, D.C.; Oct. 17, 2007, Journal of the American Medical Association)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Institutional Academic–Industry Relationships. JAMA. 2007;298:1779-1786.)

- Sorenskriver hadde 2,98 i promille - slipper fengsel

Sorenskriver hadde 2,98 i promille - slipper fengsel
vg.no 26.1.2013
PÅ VEIEN: Først etter å ha satt seg i bilen på Gardermoen, begynte sorenskriveren å drikke. Turen endte i grøfta med 2,98 i promille.

Sorenskriveren kjørte utfor veien med 2,98 i promille, men slipper å sone - og får strafferabatt på boten.

I stedet for fengsel skal sorenskriveren i 60-årene, som var leder av en lokal tingrett, gjennomføre et program mot ruspåvirket kjøring.

Den dømte har selv sendt personer med lavere promille rett i fengsel.

Det var i oktober i fjor at den svært erfarne sorenskriveren begynte å drikke i bilen etter å ha vært på en tjenestereise til utlandet. Kolleger som var med på turen, har opplyst at sorenskriveren ikke drakk under flyturen og virket edru da de tok avskjed på Gardermoen. (...)

Sendte andre promillekjørere i fengsel
- Jeg syns det er meget spesielt å trekke inn dette ved en tilståelse. Det hører ikke hjemme i saker der bevisene ligger for dagen, sier Strandberg til VG.

- Når bevisene er helt åpenbare er det ikke noen grunn til å tillegge tilståelsen noe betydning.

Med unntak av strafferabatten i boten, er dommen i tråd med siktelsen.

Den samme sorenskriveren har selv sittet med sort kappe i flere promillesaker: (...)

- Retningslinjer trekkes tilbake etter at domstol finner mulig bias blant forfatterne

French guidelines are withdrawn after court finds potential bias among authors (Franske retningslinjer trekkes tilbake etter at domstol finner mulig bias blant forfatterne)
BMJ 2011; 342:d4007 (24 June)
The highest administrative court in France has ruled that two sets of guidelines issued by the French Health Authority must be withdrawn immediately because of potential bias and undeclared conflicts of interest among the authors. Other guidelines are also being reviewed and will be withdrawn if similar problems emerge, the authority has said.

The French Council of State (Conseil d’Etat) made the ruling on 27 April, two years after doctors with the non-profit organisation Formindep (Formation Indépendante) charged that the guideline development process for the authority’s guidelines on type 2 diabetes and Alzheimer’s disease “contravened national law on conflicts of interests and the agency’s own internal rules.”

In a news release issued on 20 June Formindep stated that it had examined the diabetes and Alzheimer’s disease guidelines “because of the large number of patients affected. However, . . . the group considers that most if not all of [the authority’s] guidelines may not stand up to legal scrutiny for similar reasons.” (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Tette bånd mellom sakkyndige

Tette band blant sakkunnige
nrk.no/tekst-tv 9.6.2012
Seks av dei sju fagfolka som godkjente den første psykiatri-rapporten om Anders Behring Breivik har tidligare jobba for Synne Sørheim.

Sørheim var en av dei to som konkluderte at terroristen var srtrafferettsleg utilrekneleg.

Ho har vore både leiar og nestleia den psykiatriske gruppa i retttsmedisinsk kommisjon. Som godkjente den første psykiatrirapporten.

Seks av dei sju fagfolka som godkjente rapporten har tidligere jobba tett med Sørheim. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Pressens egne standarder

Pressens egne standarder
HANS PETTER GRAVER - professor dr. juris, dekan, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 30.8.2011
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd har i Aftenposten 25. august en stor kommentar hvor hun søker å skape forståelse for pressens vanskelige situasjon etter hendelsene 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hun forteller hvordan det måtte tas vanskelige avgjørelser under press og at det ikke er til å unngå «at en slik undersøkende journalistikk vil oppleves smertefull for noen». Hun mener at medienes rolle bør gjennomgås kritisk, men at dette «neppe har samme hast som at politiets innsats blir undersøkt.»

Pressens mulige feilgrep.
Det er ikke så overraskende at Aftenposten ved sin redaktør er raskere til å peke på forklarende omstendigheter når det gjelder pressens mulige feilgrep enn når det gjelder for eksempel politiets mulige feilgrep. Det er heller ikke overraskende at talsmenn for pressen maner til besindighet og ro, og appellerer til at den kritiske granskningen bør skje når følelsene har lagt seg.

Inhabil.
Mer overraskende er det at det er lederen av Pressens Faglige Utvalg som kommer med et slikt partsinnlegg. Hilde Haugsgjerd har jo denne rollen også. Hun opplyser at det allerede er kommet over 20 klager på mediedekningen til utvalget. Det er forbausende at hun i en slik situasjon går offentlig ut og inhabiliserer seg.
Med sin kommentar har hun jo tydelig demonstrert sin sympati og forståelse for pressens arbeidssituasjon dagene etter de grusomme hendelsene, og sitt generelle syn på avveiningen mellom denne og dem som har opplevd journalistikken som smertende. Hun går også mer konkret inn på avveininger som forskjellige aviser har foretatt. Jeg vet ikke om det blant de 20 klagene finnes saker om kritikk av politiet og redningstjenesten eller om VGs dekning av rekonstruksjonen på Utøya. Uansett kan det vel ikke utelukkes at det kommer klager som handler om disse situasjonene. De regler som gjelder ellers i samfunnet er jo at nemndsmedlemmer skal gjøre seg opp en mening som resultat en behandling av de sakene som fremlegges, og ikke før behandlingen av dem.

Andre standarder.
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører. Men mener utvalgsleder Haugsgjerd at det også skal gjelde andre habilitetskrav til de som skal avgjøre klager mot pressen enn til de som skal utøve andre samfunnsoppdrag? Eller kommer hun til å fratre ved behandlingen av klager på medienes dekning av hendelsene 22. juli? (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

– Myten om habile politikere

Ga styreverv til vennens kone
nrk.no 25.10.2012
Trond Giske avviser at han har et nært forhold til Trine Brænden, selv om hun er kona til hans venn Tore O. Sandvik.

Daværende kulturminister Trond Giske håndplukket i 2008 Trine Brænden, kona til vennen Tore O. Sandvik, som styremedlem i Trondheim Symfoniorkester.

Brænden ble et av fire styremedlemmer i Trondheim Symfoniorkester, skriver Aftenposten. (...)

Giske ville ha kompisen inn i Telenor-styret
tv2nyhetene.no 22.10.2012
Næringsminister Trond Giske (Ap) satte i fjor krav om å få en av sine beste venner, Tore O. Sandvik, inn i styret i Telenor. Men styret nektet.

TV 2 kan avsløre at næringsminister Trond Giske i fjor satte krav om å få en av sine beste venner, Tore O. Sandvik, inn i styret i Telenor.

Nominasjonskomiteen i selskapet nektet, med den begrunnelse at Sandvik, som er fylkesordfører i Sør-Trøndelag for Arbeiderpartiet, ikke hadde nok kompetanse, og at forholdet mellom ham og Giske var for tett.

Avsløringen kommer kort tid etter bråket rundt en annen av Trond Giskes nære venner, Rune Olsø. Han valgte til slutt å gå av som direktør i det statlige eiendomsselskapet Entra etter at omstendighetene rundt ansettelsen endte med at halve Entra-styret ble sparket. (...)

Anonyme inhabilikere
dn.no 13.10.2012
Med rabalder i Entra, og næringsminister Trond Giskes håndtering av eierskapet, har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, fått enda en habilitetssak å pusle med.

Noe er gått fryktelig galt når kontrollkomiteen er blitt Stortingets mest interessante sted. Norsk politikk tåler ikke fire nye år med flertallsregjering. (...)

– Ulovlig og ugyldig ansettelse
nrk.no 9.10.2012
NETTVIDEO: Steinar Mediaas kommenterer Entra-saken.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK, mener ansettelsen av Rune Olsø i stillingen som administrerende direktør i Entra er ulovlig. (...)

Steinar Mediaas mener inhabilitetsspørsmålet i Entra-saken er veldig alvorlig og svært sjelden.

– Alt tyder på at vedkommende ikke hadde blitt ansatt dersom styremedlem Ketil Fjerdingen hadde vært åpen om sitt vennskap til Olsø, mener Mediaas til NRK.

Han forklarer at dersom man sitter i et styre og mistenker at man selv kan være inhabil, så har personen en plikt å fortelle styret om hva slags relasjoner man har med de ulike aktørene.

– Slik jeg skjønner det, så har det ikke blitt gjort i denne saken. Tre av styremedlemmene ville i så fall umiddelbart ha sagt at dette er inhabilitet og satt Fjerdingen på gangen, sier Mediaas i et intervju på Dagsrevyen.

• Les: Regjeringen oppnevner settestatsråd for Giske

Styreleder Siri Hatlen, nestleder Martin Mæland og styremedlem Ida Helliesen ble nedstemt av et flertall på fire som gikk inn for å tildele Olsø stillingen.

Ansettelsen har vakt sterke politiske reaksjoner, ikke minst på grunn av millionlønnen Olsø er tilbudt som direktør i et statlig selskap.

Styremedlemmet Ketil Fjerdingen skal være en venn av Olsø. Fjerdingen ble oppnevnt til styret i Entra av nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) i fjor. (...)

- Entra-styremedlem
e24.no 6.10.2012
STRENG VURDERING: Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt (bildet) mener det må anlegges en strengere habilitetsvurdering enn ved en triviell byggesak.

Rune Olsø kan miste jobben som toppsjef i Entra Eiendom hvis det viser seg at et av styremedlemmene som ansatte ham, var inhabil.

Det mener Jan Fridthjof Bernt, jussprofessor ved Universitetet i Bergen og spesialist på forvaltningsrett.

Han sier til Adresseavisen at forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for det heleide statlige aksjeselskapet Entra. Dermed kan det få betydning for saken at styremedlemmet Ketil Fjerdingen ifølge avisen er en venn av Olsø.

– Sentralt i denne saken er at Rune Olsø ble ansatt i en ledende stilling med svært høy lønn, og av stor betydning for ham selv. Derfor må det anlegges en strengere habilitetsvurdering her enn i for eksempel en triviell byggesak, sier Bernt. (...)

Myten om habile politikere
nettavisen.no 27.9.2012
Gjett hvilket yrke landbruksmininster Trygve Slagsvold Vedum egentlig har?

Statsrådene er inhabile i stadig flere saker, men hele ordningen er en vits.

Pressens jakt på enkeltpersoner har ført til at den sittende regjeringen har bedt om habilitetssjekk fra Justisdepartementet hele 47 ganger de siste årene.

Statsrådene er redde for å bli anklaget for kameraderi, og tar en sjekk for sikkerhets skyld.

Selvsagt er de ikke mer inhabile enn før, men varselklokkene ringer stadig oftere:

- Bondevik-regjeringen sjekket habiliteten 9 ganger på fire år.
- Stoltenbergs regjeringen tok sjekken 19 ganger forrige stortingsperiode.
- Og nå til er altså tallet økt til 47, ifølge en undersøkelse p4 har gjennomført.

- Problematikken har vært veldig mye fremme i media, og det vil i seg selv føre til at politikerne blir mer varsomme, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for Sammenliknende politikk til P4 Nyhetene.

- Vi må være forsiktige hvis denne økningen fortsetter til la oss si hundre i neste regjering. Da må vi begynne å bli litt mer oppmerksomme på om det er litt for mye «tante Sofie» i vurderingene våre.

Som tidligere elev av Aarebrot er jeg sikkert inhabil, men pytt sann Aarebrot har rett!

Stortinget bør lage glassklare regler for habilitet, men man kan trygt heve terskelen fra småtteri. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Hvis du aldri er inhabil, er du ganske ensom
nrk.no 21.3.2012
Jens Stoltenberg måtte igjen svare for sine statsråder habilitet da han møtte pressen etter spørretimen onsdag.

En statsråd har gått av, og to er i hardt vær etter anklager om for tette bånd ved tildelinger. Likevel vil ikke statsministeren at regjeringas habilitetseksperter skal få mer å gjøre.

– Jeg advarer litt mot at man alltid skal gå til lovavdelingen (ved spørsmål om habilitet, journ. anm), det er noe man gjør unntaksvis, når det er stor og grunnleggende tvil, sier Jens Stoltenberg. (...)

- Krever ny habilitetslov

En ny forvaltningslov for det 21. århundre
Jan Fridthjof Bernt - Jusprofessor, Universitetet i Bergen
UTTRYKK FOR SIN TID: Som alle lover er imidlertid Forvaltningsloven et uttrykk for sin tid, basert på den forvaltningsmessige og politiske virkelighet i 50- og 60-årene, skriver artikkelforfatteren. Inhabilitetsreglene i loven har vært mye diskutert i den såkalte Støre/Tschudi-saken.

- Tiden er overmoden for å sette i gang arbeidet med en ny forvaltningslov.

For 45 år siden vedtok Stortinget Forvaltningsloven, en oss lov vi hadde all grunn til å være stolt av. Den var en kortfattet og velskrevet sammenfatning av grunnleggende krav til borgerens rettssikkerhet i saker som avgjøres av den offentlige forvaltning, og et viktig fremskritt da den ble vedtatt.

Som alle lover er imidlertid Forvaltningsloven et uttrykk for sin tid, basert på den forvaltningsmessige og politiske virkelighet i 50- og 60-årene. I dag skal loven fungere under helt andre teknologiske og samfunnsmessige forutsetninger. Dette har medført at den ikke lenger gir gode og presise og nok svar på mange spørsmål om hvordan forvaltningen skal behandle borgerne. En lov som var ment å være et fyr som forvaltningen kunne navigere ut fra, gir i dag til dels ganske uskarpt lys, unnlater å opplyse områder som blir stadig viktigere, og fører oss inn i urent farvann der bare spesialtrente jurister kan håpe å navigere uten å grunnstøte.

Forvaltningsloven er bygget opp omkring en tredeling av forvaltningens avgjørelser, mellom «enkle» avgjørelser, «enkeltvedtak» og forskrifter. To av lovens kapitler gjelder i prinsippet for alle sakstyper. Her er bestemmelser om inhabilitet, og noen regler som ikke har direkte sammenheng med saksbehandling, som taushetsplikt og alminnelig veiledningsplikt. Et kapittel om forskrifter stiller problematisk små krav til saksbehandlingen når man vedtar slike. (...)

Krever ny habilitetslov
dagbladet.no 21.5.2012
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt vil ha en ny forvaltningslov etter Tschudi-saken - og får støtte fra flere kolleger.
GRILLET STØRE: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag 7. mai etter at Dagbladet hadde avslørt at han hadde gitt seks millioner kroner til en stiftelse initiert og styrt av ungdoms- og omgangsvennen Felix Tschudi.

(Dagbladet): Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener Tschudi-saken viser at habilitetsreglene ikke tar høyde for de nære båndene i dagens Nettverk-Norge.

I en kronikk i dagens Dagbladet skriver han at hele forvaltningsloven bør endres.

Dette har han også tatt til orde for tidligere:

- Loven fra 1967 er overmoden for omskriving, og habilitetsreglene er for liberale og upresise, sa han til Dagbladet kort tid etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble grillet i Stortinget om milliontilskuddet til en stiftelse initiert og styrt av ungdoms- og omgangsvennen Felix Tschudi.

- I dag er man inhabil i forhold til sine søsken, men ikke når saken gjelder en nevø eller niese. Da kan en spørre seg om det stilles for høye krav til inhabilitet, sa han. (...)

Habilitet i stats- og kommuneforvaltningen med fokus mot grensen for inhabilitet
Av Åse Berg Nordheim jurist og daglig leder Bedriftsvelferd Bergen.
ukeavisenledelse.no 20.4.2012
Gjennom de siste måneder er det i samfunnsdebatten dukket opp en rekke saker som knytter seg til habilitetsspørsmålet. Tilfellene som vi i det siste har sett, gjelder nåværende og tidligere statsråder. Både saken tilknyttet tidligere barne- og likestillingsminister Audun Lysbakke, og saken tilknyttet utenriksminister Jonas Gahr Støre har aktualisert temaet. Habilitetsreglene har stor betydning både for ledere og ansatte i stats- og kommuneforvaltning.

Stortinget har gitt regler for habilitet innen det offentlige i forvaltningslovens (fvl) §§ 6 følgende. Reglene skal være kjent av alle som arbeider innen stats- og kommuneforvaltningen. Og skal vurderes hver gang en offentlig tjenestemann skal fatte vedtak som rammes av forvaltningsloven. Likeledes etter hvert under saksprosessen dersom det dukker opp nye opplysninger, som gir grunn til å tro at habiliteten er blitt endret. Å inneha habilitet danner grunnlaget for, om en tjenestemann eller et organ kan utøve en bestemt handling. Eller om handlingen i stedet bør gjøres av en annen person, eller av et annet organ.

Hensikten og formålet med de forvaltningsrettslige regler om habilitet, er knyttet til at man ønsker sikkerhet rundt beslutningsprosesser, slik at man kan føle seg trygg på at en avgjørelse er fattet på et saklig, nøytralt grunnlag i tråd med lovverket. Og besluttet i tråd med de likhets-, åpenhets- og offentlighetsprisipper som norsk forvaltning bygger på. Der de goder vi har til fordeling i samfunnet, skal fordeles i lik konkurranse og på like vilkår i forhold til alle som fylle vilkårene for å få tilgang på godet. Med den store økningen som har vært i byråkratiet, i kombinasjon med de store verdier og fordeler/ulemper som skal fordeles i samfunnet, er behovet for klarhet i beslutningsprosessene viktig. (...)

- Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner

Kostbare dommere
aftenposten.no 17.6.2010
DOM OPPHEVES. Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner.

Nye rettsuker. Det samme gjelder for 61-åringen. Også her ga lagdommeren sin tilslutning til tingretten, som mente at Det er nettopp det som har skjedd i den aktuelle saken hvor lagmannsrettens don" er opphevet. I ankekjennelsen viser lagdommeren til tingrettens kjennelse. Her går retten langt i å desavuere 57- åringens forklaring og å ta standpunkt til helt sentrale bevis i saken. Førstvoterende, dommer Arnfinn Bårdsen, er derfor ikke i tvil om lagdommerens inhabilitet. (...)

Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom mot to menn fordi en av dommerne var inhabil. (...)

Belastning. Hva dette koster samfunnet totalt sett, er ikke godt å si. Det er neppe tvil om at vi snakker om millionbeløp. Det er ikke billig når retten må settes
med nye fagdommere og lagrette, aktor og forsvarere - alle vitner må innkalles på ny. Ukene går fort. Alt koster penger.

For ikke å snakke om de menneskelige belastninger det er for fornærmede å måtte forklare seg gjentatte ganger for domstolen.

Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa kan fange opp eventuell inhabilitet hos dommere før hovedforhandling, men Høyesteretts ferske avgjørelse tyder på at systemet langt fra er vannstett.

Systemet er enten for dårlig - eller så kan ikke dommerne bruke det.

Sannsynligheten taler for begge deler. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- For dårlig sjekk av meddommere

- For dårlig sjekk av meddommere
p4.no 18.4.2012
P4 (Lillehammer): Domstolen får hard kritikk av Advokatforeningen etter at en av meddommerne i terrorsaken ble kjent inhabil i går.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon, mens Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg mener det er domstolene som er for dårlige til å sjekke meddommernes habilitet, skriver Aftenposten. (...)

– For dårlig sjekk av meddommere
aftenposten.no 18.4.2012
Oslo tingrett overlot til meddommer Thomas Indrebø å si fra om han var inhabil.

Nå får domstolen hard kritikk av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon. Advokatforeningen mener domstolene undersøker meddommeres habilitet altfor dårlig.

– Ved flere anledninger ser vi at de undersøkelsene som gjøres av habilitet og bakgrunn er under enhver kritikk. Det er særlig alvorlig når det er snakk om sakkyndige meddommere, sier lederen av rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen, advokat Arild Humlen.

– De er svært utilfredsstillende de undersøkelser som gjøres. Man undersøker knapt hvem de er, og hva de står for, sier Humlen. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Forskere finner link mellom mange sakkyndige og legemiddelfirmaer

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Forståelsen av habilitet

Forståelsen av habilitet
PER EGIL HEGGE
aftenposten.no 27.5.2005
- DET ER NEPPE noe vesteuropeisk land hvor forståelsen av habilitetsbegrepet er så mangelfull som i Norge. Kvikksølvsaken denne måneden kan ses som en ny bekreftelse på at det noen ganger er typisk norsk å ligge sist.

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET har bedt Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, vurdere materiale som tyder på sammenheng mellom helseskader som er konstatert hos en gruppe tannlegeassistenter, og deres befatning med kvikksølv. Tidligere direktør ved STAMI, dr. Tor Nordseth, sier han ikke ser noe habilitetsproblem ved dette oppdraget.

I vinter var jeg vitne til hvordan to leger som var oppnevnt som fagkyndige dommere, ikke sakkyndige vitner, uforstyrret, målbevisst og utilbørlig fikk herje med en litt uinteressert og svært uinformert trio av juridiske dommere. De to sikret at saksøkers forklaringer i en erstatningssak systematisk ble trukket i tvil, mens saksøktes forklaringer kom inn i rettsavgjørelsen som avgjørende premisser.

La oss si at en politimann var saksøkt eller tiltalt for lovbrudd, og at han kunne insistere på å få to kolleger som dommere i sin egen sak. Alle, inklusive tidligere direktør Nordseth og presidenten i Den Norske Lægeforening, ville innse det håpløse i en slik konstellasjon. Enhver pressemann ville innse det umulige i et krav om at en tiltalt redaktør skulle få to redaktører som fagkyndige dommere. Men i medisinske sammenhenger går altså det.

Dette henger sammen med den spesielle norske forståelsen av habilitetsbegrepet. Den hviler på kvikksand, og nå bader den også i kvikksølv. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Vil ha mer moderne habilitetsregler

Habilitet
Leder
aftenposten.no 30.9.2010
Sivilombudsmann Arne Fliflet tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.

Bakgrunnen for utspillet fra Fliflet er flere saker de siste årene hvor fremtredende politikere har vært involvert, og der habilitet er blitt et tema på grunn av vennskap og nettverkskontakter. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er blant dem som antyder at terskelen for inhabilitet på grunn av personlig vennskap er for høy i dag. (...)

Regelverket trenger en oppstramming, og hovedhensikten må nettopp være det Fliflet trekker frem: Omverdenen må være trygg på at alle vedtak skjer på bakgrunn av upartiskhet og profesjonalitet.

Dette handler dypest sett om å bevare og videreutvikle den tillit som her til lands har preget forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt. Derfor er oppdaterte og praktiserbare habilitetsregler viktig å få på plass. (...)

Vil ha mer moderne habilitetsregler
aftenposten.no 29.9.2010
Sivilombudsmannen gjennomgår loven

Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er et behov for mer «moderne» inhabilitetsregler.

Han sier at forandring må til for at folks tillit til forvaltningen ikke skal svekkes.
– Mye har skjedd i samfunnet siden forvaltningsloven ble vedtatt i 1967, og det kan være på sin plass å gjennomgå den på nytt. Men til syvende og sist vil det alltid være forvaltningen som stilles overfor de største utfordringene. Den som sitter og forbereder eller avgjør en sak, må være seg svært bevisst sin habilitet. Vedkommende har en plikt til å sørge for at vedtak blir fattet på en bakgrunn det ikke reises tvil om, sier sivilombudsmann Arne Fliflet.

Nært vennskap. Bakgrunnen for sivilombudsmannens uttalelser er Aftenpostens sak der to jusprofessorer mener at utenriksminister Jonas Gahr Støres nære vennskap med kronprinsparet kan gjøre ham inhabil i kongesaker. Etter det lot han justisdepartementets lovavdeling vurdere habiliteten, og konklusjonen er at Støre er habil, men under tvil.

Professorene Eivind Smith og Jan Fridtjof Bernt, to av Norges fremste professorer på habilitetsspørsmål, konkluderer med at Støre er i grenseland, og bør holde seg unna kongesaker. Bernt mener dessuten at terskelen for inhabilitet er for høy, og at en innstramning av inhabilitetsreglene bør skje ved en lovendring.

– Igamle dager var forholdene i samfunnet mer gjennomsiktig enn de er nå. Det var en langt sterkere kontroll med hvem som tok avgjørelsene. Dagens samfunn er mindre gjennomsiktig, det er større avstand mellomdem som blir styrt og de som styrer.

Samfunnet og befolkningens forhold til det som skjer i forvaltningen påvirkes selvfølgelig av denne avstanden. Det kan oppstå tvil, skepsis og endog mistenksomhet. Selv om det ikke skulle være grunnlag for dette, er det nødvendig for at tilliten til forvaltningen skal kunne opprettholdes, sier Fliflet. (...)

(Anm: Kong Harald til NRK: - Vil ikke lenger ta imot gaver fra kommersielle aktører. Kongehuset gjør gaveregister offentlig. (…) - Vi har jobbet hardt med gavesituasjonen. Og det er ganske komplisert. Men vi prøver å gjøre dette for helt klart vise at vi ikke har bindinger, sier kong Harald til NRK, ifølge Aftenposten. (kjendis.no 10.2.2016).)

- Strengere regler for finansrådgivere

Strengere regler for finansrådgivere
aftenposten.no 12.7.2010
Finansrådgiverne kan ikke lenger blande rådene de gir med den inntekt selskapet eller ansatte får. Det får også betydning for hva slags rådgivere folk flest kan bruke. (...)

Finanskrisen tok knekken på den ene investeringen etter den andre. Noen fikk rett og slett dårlige råd. Andre hadde fått råd om å investere i produkter hverken rådgiveren eller kundene forsto.

Felles for mange av rådene var at rådgiveren tjente penger på å selge utvalgte investeringsalternativer, fordi det de solgte, ga kroner på lønnskontoen til rådgiverne.

Det er det nå slutt på. (...)

- Habilitet og kvalitet

Den enkle, kinkige habiliteten
LARS-LUDVIG RØED
aftenposten.no 24.2.2008
Mange gråsoner og intrikat regelverk? Kanskje ikke. - Vi må begynne med det enkle, sier en av Norges fremste eksperter på habilitet. (...)

Forskningsrådets legitimitet
Habilitet og kvalitet i søknadsbehandlingen

forskningsradet.no (Oslo, Februar 2004 - ISBN 82-12-01913-6)
Rapport fra et utvalg oppnevnt av Hovedstyret i Norges forskningsråd
Oslo, februar 2004
(...) Aftenposten har bidratt til å sette habilitetsdiskusjonen inn i et viktig perspektiv, knyttet til behovet for bedre bevissthet og kunnskap om inhabilitet som fenomen. I en lederartikkel 30. april 2003 heter det for eksempel:

”Det kan virke som om den generelle kunnskapen og bevisstheten rundt begrepet habilitet er skremmende lav. Inhabilitet er ikke problematisk i seg selv. Betenkelig blir det først når vi ikke innser vår egen inhabilitet. En dommer, en journalist eller et styremedlem kan vel være inhabil i en sak på grunn av slektsforbindelser eller yrkesmessig nærhet til en av sakens parter. Det innebærer på ingen måte at det settes spørsmålstegn ved vedkommendes gode navn og rykte. Man kan ha den mest ulastelige integritet og likevel være inhabil. Inhabilitet foreligger ofte i det øyeblikk noen finner skjellig grunn til å reise tvil. Og den som reiser tvilen, har ingen bevisbyrde. Det er ikke i tråd med hovedprinsippene i jusen, men på akkurat dette feltet er det faktisk slik at tvilen sjelden kommer den mistenkte til gode. Når man er inhabil i en sak, holder man seg ganske enkelt unna saken.”

Med forbehold for ordvalget i siste del av sitatet, som kan gi inntrykk av at det likevel hefter noe negativt ved å være i en situasjon som kan skape inhabilitet (”bevisbyrde”, ”mistenkt”), gir dette en god sammenfatning av noen hovedpoeng som ikke alle synes å ha forstått (se nærmere i kapittel 6 nedenfor). (...)

- Strenge habilitetsregler?

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Torgersensaken og de sakkyndige
TOR LANGBACH
aftenposten.no 16.12.2006
NOE Å LÆRE? Torgersensaken er avsluttet. Kan vi lære av det som har skjedd? Kanskje er det særlig gjenopptagelsessaken som kan bidra med lærdom. Et sentralt spørsmål er de sakkyndiges rolle. (...)

Strenge habilitetsregler.
Dette henger sammen med lovens regler om habilitet. For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder like strenge habilitetsregler som for dommere. For en partssakkyndig gjelder ikke habilitetsreglene. Habilitetsreglene bygger på en erkjennelse av at tilknytning til partene gjør at man ikke kan stole på at saken behandles nøkternt og objektivt.

En dommer som i forkant har gjort seg opp en mening om utfallet av en sak, kan selvsagt ikke behandle saken. Flere ganger har meddommere måttet fratre fordi de har gitt uttrykk for et forhåndsstandpunkt til saken. Det samme vil gjelde en rettsoppnevnt sakkyndig. En forutinntatt sakkyndig kan ikke være rettens sakkyndige. Det samme gjelder hvis han under sitt arbeid som sakkyndig flagger meninger om hva som bør være utfallet. Men slike fagfolk kan altså brukes som partssakkyndige.

Utfordring for retten.
De partssakkyndige i Torgersen-saken synes å ha gått i samtlige fallgroper. Bruken av partssakkyndige i rettssaker synes å være økende. Dette kan være verdifullt, men er en utfordring for retten.

En del fagmiljøer bør gå noen runder når det gjelder hvilke roller de velger å ha og hvordan rollene skal fylles. (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Leger hadde pengeavtaler om kreftvaksine

Skeptisk til habiliteten
vg.no 20.5.2007
Stortingspolitikere stoler ikke på råd om massevaksinering

Nestleder Rune J. Skjælaaen (Sp) i Stortingets helse- og omsorgskomite stoler ikke på rådet fra Folkehelseinstituttet om å HPV-vaksinere alle 12 år gamle jenter. (...)

Fredag skrev VG at Merck har fått sin markedsføringstillatelse i USA, basert på at de skal gjennomføre en studie på resultatene av vaksineprogrammet i Norge. De norske jentene blir derfor i realiteten forsøksobjekter for legemiddelgiganten.

- Nå er det på høy tid å ta en gjennomgang av hele denne prosessen. Det er svært alvorlig, hvis det er korrekt gjengitt i VG, at det kan fortone seg som om de som skal ha vaksinen ikke er gjort oppmerksomme på at dette er som et forsøk å regne. Det er helt uakseptabelt å holde tilbake den slags informasjon, sier helsekomiteleder Harald T. Nesvik (Frp) til VG. (...)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

Forsker hadde pengeavtale om kreftvaksine
hegnar.no 29.12.2006
Forsker Finn Egil Skjeldestad i SINTEF har også fått penger på sin private konto fra vaksineprodusenten Merck. Nå skal han evaluere kreftvaksinen.

Ledelsen ved SINTEF reagerer skarpt på opplysningene. Konserndirektør Tonje Hamar ved SINTEF Helse sier til VG at det er «helt uakseptabelt» at en forsker ved instituttet, i likhet med Kreftregisterets Steinar Thoresen, har mottatt honorar fra legemiddelgiganten.

Skjeldestad sitter i ekspertgruppen som skal gi råd til myndighetene om effekten av Mercks vaksine mot livmorhalskreft. Der har han ikke noe å gjøre, mener Hamar. – Han er ikke habil hvis han skal sitte i en ekspertgruppe i ettertid, sier hun. Forskeren selv avviser at han er inhabil til å sitte i gruppen, men sier til avisen at han forstår at spørsmålet reises. (...)

SINTEF-forsker hadde pengeavtale om kreftvaksine
aftenposten.no 29.12.2006
Forsker Finn Egil Skjeldestad i SINTEF har også fått penger på sin private konto fra vaksineprodusenten Merck. Nå skal han evaluere kreftvaksinen. (...)

Fikk penger av legemiddelfirma
nrk.no 27.12.2006
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er rystet over at forskningssjefen ved Kreftregisteret har fått flere hundre tusen kroner. (...)

- Jeg har ingenting å skjule. Dette er helt vanlig i bransjen, sier Thoresen til avisen. For tiden har han permisjon fra Kreftregisteret for å være forskningssjef i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i Norge.

Den andre ansatte ved Kreftregisteret som ble honorert av Merck, fikk 125.700 kroner.

Direktør Langmark vil overfor VG ikke si noe om hvor alvorlig hun ser på saken, og viser til at det er en personalsak. (...)

Dobbeltroller?

Trakk seg i all hast fra dobbeltrolle
Aftenposten 3.6.2005
Ingar Pettersen, styreleder ved Rikshospitalet, sa ja til å sitte i styret for en privat bedrift som selger tjenester til sykehuset. Pettersen reagerte ikke på dobbeltrollen før Aftenposten tok kontakt. (...)

- Innovasjon Norge støttet styremedlemmer

Innovasjon Norge støttet styremedlemmer
hegnar.no 6.6.2006
31 styremedlemmer i Innovasjon Norge har siden starten i 2004 fått statsstøtte til selskaper de selv har styre- eller eierinteresser i. Kun én har fått avslag på sin søknad.

Innovasjon Norge tok for to år siden over oppgavene til blant andre Norges Eksportråd og Norges turistråd. Hvert år forvalter styret 2 milliarder kroner til låne- og støtteordninger til næringslivet.

Av disse pengene skal omkring 100 millioner kroner ha gått til 31 av dagens 136 styremedlemmer. Ifølge VG skal flere av bevilgningene ha blitt gjort i strid med Innovasjon Norges egne habilitetsregler.

Hovedstyremedlem Kjell Storeide har i løpet av disse to årene mottatt 35 millioner kroner til selskaper han selv har interesser i.

– Jeg har selvsagt erklært meg inhabil i alle søknader fra selskaper jeg er involvert i, sier Storeide.

Innovasjon Norge avviser at det er problematisk at så mange i styret har mottatt støtte.

– Vi har strenge og gode regler for behandling av habilitetsspørsmål, sier kommunikasjonsdirektør Per-Arne Tuftin til NTB. (...)

- Tine kuppet statlig jurist

Tine kuppet statlig jurist
tv2.no 18.4.2006
NA24 kan avsløre at toppjurist Sigrid Steine-Eriksen hadde søkt jobb hos Tine samtidig som hun prosederte mot meierikonsernet for Konkurransetilsynet.

Oslo byfogdembete, Pilestredet 19, rettssal 104, 6. mars, klokken 09.00. Byfogd Helge Rivedal inntar lokalet og spør om det er noen som har innvendinger mot habiliteten til dommeren. Det var det ikke, og retten ble satt.

- Vil ikke uttale meg
For Tine var det en meget alvorlig sak som skulle behandles. Konkurransetilsynet hadde varslet en bot på 45 millioner kroner fordi Tine angivelig presset en konkurrent ut av butikkhyllene.

Tine nektet å legge frem interne dokumenter, som kunne bevise/motbevise anklagen, men meierigiganten ble hardt presset av Konkurransetilsynet - anført av den dyktige advokaten Sigrid Steine-Eriksen, som møtte godt forberedt, med hundrevis av sider dokumentasjon.

Det byfogd Rivedal ikke visste, var at prosessfullmektig – advokat Sigrid Steine-Eriksen - i Konkurransetilsynet hadde søkt jobb hos nettopp motparten - Tine - måneden i forkant.

- Jeg vil ikke uttale meg, er alt Steine-Eriksen selv vil si til NA24..

På jobbintervju i Tine
Allerede da retten ble satt i Tine-saken 6. mars, var Konkurransetilsynets advokat i nær kontakt med Tine om sin private karriere.

Søknadsfristen på stillingen som konsernjurist/advokat i Tine gikk ut 13. februar i år – tre uker før saken begynte i Oslo. Og bare noen få dager etter rettsmøtet var Konkurransetilsynets advokat på ny i kontakt med Tine, men denne gang på jobb-intervju.
22. mars fikk hun jobben hos Tine.

- Sår tvil om habiliteten
Jussprofessor Carl August Fleischer mener at Steine-Eriksens habilitet i forhold til Tine helt klart har kullseilt.

- Når vedkommende har en jobbsøknad inne hos Tine, og dermed naturlig nok har et visst ønske om goodwill fra selskapet, kan det være en hemsko for vedkommende dersom man har behov for å gå hardt ut mot Tine. Så dette kan være med på å så tvil om habiliteten til en offentlig tjenestemann, sier jussprofessor Carl August Fleischer til NA24.

Han mener også på et generelt grunnlag at en binding kan være en grunn til å tvile på habilitet.

- Her er det svært viktig at man er åpen i forhold til sin oppdragsgiver, i dette tilfellet Konkurransetilsynet. Og det kommer jo som et moment at hun opptrer som offentlig tjenestenestemann. Da plikter man å praktisere de gjeldende habilitetsregler, sier professor Fleischer.

Informerte sjefen
NA24 får opplyst fra begge sider at advokat Sigrid Steine-Eriksen var åpen om at hun søkte jobb hos Tine, samtidig som hun førte sak mot dem på vegne av Konkurransetilsynet.

Advokaten informerte selv sin arbeidsgiver og sjef, juridisk direktør Mads Magnussen i Konkurransetilsynet, om at hun hadde søkt jobb som konsernjurist i Tine.

Likevel valgte Magnussen å la henne føre saken mot meierikonsernet:

- Ikke noe problem, sier Magnussen til NA24. (...)

- Når båndene blir for tette

Når båndene blir for tette
Leder
aftenposten.no 5.11.2006
(...) Norge er et lite land og forskningsmiljøet enda mye mindre. Kompetanse og habilitet kan fremstå som uforenlige størrelser. De beste folkene til å utføre et oppdrag, sitte i en komité eller påta seg et verv, er samtidig inhabile. Og omvendt: De som ikke har habilitetsproblemer, mangler den ønskede kompetanse. Samrøre og nære kontakter i små faglige miljøer gjør det vanskelig å finne dem som både er best kvalifisert og udiskutabelt habile. Et klima der alle kjenner alle blir dessuten lett preget av forsiktighet og høflighet, med svake vilkår for den åpenhet og kritikk som kan drive frem det beste resultatet - enten det handler om forskning eller finne den verdigste vinner til en forskningspris. I verste fall baner overdreven høflighetskultur også vei for den type alvorlig forskningsjuks som ble avslørt tidligere i år. (...)

- Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot forsvarstopper

Karlsvik avskjediges
aftenposten.no 7.4.2008
Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik inngår forlik med Forsvaret, og dermed er saken ferdig. (...)

Må betale tilbake 240.000
aftenposten.no 7.4.2008
(...) Beløpet knytter seg til utgifter som Karlsvik har belastet Forsvaret, men som han gjennom forliket indirekte erkjenner at har vært Forsvaret uvedkommende.

Dette dreier seg både om utgifter i forbindelse med reiser og representasjon, og arrangementer i Bergen der Karlsvik tidligere var sjef for Sjøforsvarets skoler. (...)

Reddet av jordmor
aftenposten.no 1.3.2008
Karlsvik frikjent igjen - med et nødskrik (...)

Karlsvik frifunnet i lagmannsretten
aftenposten.no 29.2.2008
Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik ble i dag frifunnet i bedragerisaken. (...)

Golfkameratene jubler for Karlsvik-frifinnelse
vg.no 29.2.2008
Men sivilt søksmål opprettholdes

(VG Nett) De to pensjonerte admiralene Einar Inge Skorgen og Kjell-Birger Olsen håper nå kameraten Atle Torbjørn Karlsvik kan få fred etter at han fredag ble frikjent i lagmannsretten. (...)

Betalte tilbake
vg.no 7.2.2008
BERGEN (VG) Alle forsvarstoppene som deltok på golfturene i 2003 og 2004, har betalt tilbake det utstyrsleverandør Siemens la ut. (...)

Hevder Karlsvik bløffer om go kart-kjøring
vg.no 1.2.2008
BERGEN (VG Nett) Nye dokumenter skal bevise at bedrageritiltalte Atle Torbjørn Karlsvik lot Forsvaret betale for at han og døtrene kjørte go kart i Danmark. (...)

Dropper korrupsjonssaker
dn.no 31.1.2008
Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot tre forsvarstopper, men fortsetter etterforskningen for fullt mot ni andre med samme siktelse. (...)

Sak mot forsvarstopper henlagt
aftenposten.no 31.1.2008
De tre forsvarstoppene Jan Reksten, Arne Morten Grønningsæter og Atle Torbjørn Karlsvik er ikke lenger siktet for korrupsjon. (...)

I alt ble tolv personer og tre selskaper siktet i korrupsjonssaken. Økokrim startet sin etterforskning med utgangspunkt i den såkalte Dalseide II-rapporten. (...)

Tidligere er bedriften Siemens bøtelagt for overfakturering av leveranser til Forsvaret. Siemens er også sentral i korrupsjonssaken Økokrim nå har etterforsket. (...)

Seierherren Karlsvik
ukeavisenledelse.no 25.5.2007
Dommen i Bergen tingrett slår fast at ledelsen i forsvaret mangler dømmekraft og svikter sitt lederansvar. Overordnede kan ikke legge skyldens på underordnede for forhold de selv har like stort ansvar for, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Krohn Devold var inhabil
dn.no 25.11.2005
Kristin Krohn Devold brøt loven da hun utnevnte kontreadmiral Atle Karlsvik, mener professor i offentlig rett, Erik Magnus Boe.

– Det å tilsette en nær venn, det går ikke an! Det er forbudt etter norsk rett, sier Boe, som er en av landets fremste eksperter på habilitetsspørsmål.

– Vi har klare regler om habilitet i forvaltningsloven i Norge, og hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet, ja så kan han bli inhabil, sier Boe til NRK.

Han mener norske politikere bør lære av denne saken. I prinsippet kan Krohn Devolds utnevnelse bli kjent ugyldig dersom det viser seg at hun var inhabil.

– Det beror på hvor tett vennskapet er. Det vet jo ikke jeg. Det blir en konkret bevisvurdering som ikke jeg kan foreta her og nå. Men hvis det viser seg at hun har vært og fortsatt er en nær venn av kontreadmiralen, da har hun vært inhabil, sier han. (©NTB)

- Ingen kan ansette en nær venn
adressa.no 25.11.2005
Dersom de to var nære venner, var tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) inhabil da hun utnevnte kontreadmiral Atle Karlsvik, mener professor i offentlig rett, Erik Magnus Boe.

- Det å tilsette en nær venn, det går ikke an! Det er forbudt etter norsk rett, sier Boe, som er en av landets fremste eksperter på habilitetsspørsmål.

- Vi har klare regler om habilitet i forvaltningsloven i Norge, og hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet, ja så kan han bli inhabil, sier Boe til NRK.

Han mener norske politikere bør lære av denne saken. I prinsippet kan Krohn Devolds utnevnelse bli kjent ugyldig dersom det viser seg at hun var inhabil.
- Det beror på hvor tett vennskapet er. Det vet jo ikke jeg. Det blir en konkret bevisvurdering som ikke jeg kan foreta her og nå. Men hvis det viser seg at hun har vært og fortsatt er en nær venn av kontreadmiralen, da har hun vært inhabil, sier han. (©NTB)

- NHS should be more independent of government and politicians

The clear vision of outsiders
Editor's choice
BMJ 2006;333 (29 July)
It takes outsiders to see things with the most clarity. Thus, in our Health Policy debate this week—on whether the NHS should be more independent of government and politicians—it is two Americans, Don Berwick and Sheila Leatherman, who articulate most clearly what the NHS should be about and how it seems to have lost its way (p 254). "The NHS is not just a national treasure; it is a global treasure." It needs "the time, space, and constancy of purpose to realise its enormous promise." (...)

- To av advokatene som gransket Hydro-opsjonene kan ha vært inhabile

Kan ha vært inhabile
nrk.no 5.8.2007
To av advokatene i Selmer som frikjente Hydro har sterke forbindelser til selskapet. Advokat Sverre S. Tysland har selv jobbet i Hydro i åtte år.

Tysland jobbet i Hydro fra 1980 til 1988, først som advokatfullmektig og de siste fire årene som leder for selskapets olje- og gasshandel.

Også ansvarlig advokat for rapporten, Kristin Normann, har bindinger til selskapet. Hennes far, Kjell Normann jobbet som finanssjef i Hydro i 17 år, fra 1962 til 1979, skriver VG.

Dermed kan det settes spørsmålstegn ved habiliteten til to av de tre granskerne i advokatfirmaet Selmer. (...)

Verken Tysland eller Normann mener bindingene til Hydro representerer et habilitetsproblem.

– Jeg mener jeg kunne gjøre en uhildet vurdering i denne saken. Det er lenge siden jeg hadde et arbeidsforhold i Hydro, sier Selmer.

– Det har overhodet ikke slått meg. Vi mente at dette overhodet ikke kom til å ha innvirkning på de vurderingene vi skulle ta, sier Kristin Normann til VG. (...)

- Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg

Opphever Bandidos-dom
nrk.no 19.11.2007
44-åringen ble dømt til 12 års fengsel etter sprengningen av Bandidos-hovedkvarteret i Drammen i 1997, men dommeren var inhabil.

Dermed løslates 44 åringen, som ble dømt til 12 års fengsel, fra soning.

Mannens forsvarer, Fridtjof Feydt sier opphevelsen av dommen var uunngåelig.

- Dette er en stor dag for rettssikkerheten, og må være en meget tung dag for Høyesterett. Jeg har ventet på dette ganske lenge. Det som er overraskende er at Statsadvokaten først strittet imot for at han skulle få gjenopptatt saken, og dernest har Statsadvokaten og Riksadvokaten strittet imot at han skulle løslates, sier han. (...)

Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg
framtidinord.no 31.7.2007
Strasbourg (NTB): Et norsk medlem av Hells Angels har fått medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om at en av lagdommerne i saken mot ham var inhabil.

Domstolen er enstemmig i sin beslutning om at en av de tre lagdommerne i Borgarting lagmannsrett var inhabil og ikke skulle ha sittet i saken.

Klageren som har fått medhold, ble i 2003 dømt til 12 års fengsel for medvirkning til bomben mot Bandidos-lokalet i Drammen i 1997. En forbipasserende kvinne ble drept, og eksplosjonen forårsaket skader for 300 millioner kroner.

- Vi har fått delvis medhold, og avgjørelsen vil måtte få konsekvenser, sier advokat Sverre Næss til NTB. Han har representert de fem dømte Hells Angels-medlemmene i Strasbourg. (©NTB)

- Uakseptabel sammenblanding

Full retrett fra Giske og Støre
aftenposten.no 2.2.2010
Vil likevel ikke la rederne sponse Washington-diplomat. (...)

Uakseptabel sammenblanding
aftenposten.no 2.2.2010
EN DELVIS PRIVATFINANSIERT diplomat ligger an til å bli det nyeste tilskuddet til staben ved Norges ambassade i Washington. Stillingen blir opprettet for å fremme norske maritime interesser i USA. Den nye spesialråden skal rapportere til ambassadøren og Utenriksdepartementet, men samtidig stå i nær faglig kontakt med Nærings- og handelsdepartementet. (...)

MER OVERRASKENDE – og ikke så lite skuffende – er det at de ansvarlige myndigheter tilsynelatende betrakter saken som uproblematisk. Ekspedisjonssjef Ida Skard i Næringsdepartementet fortalte i Aftenposten i går at departementet og Rederiforbundet «har snakket sammen og funnet ut at det er i felles interesse å opprette en slik stilling. Vi får en felles lyttepost som er i alles interesse.»

Dette er en argumentasjon som utelukkende baserer seg på hensiktsmessighet og som er helt blottet for prinsipielle betenkeligheter. Resonnementet ser ut til å forutsette at det eksisterer et totalt sammenfall mellom den norske stats og skipsfartsnæringens interesser. I mange tilfeller vil det sannsynligvis være slik, men man kan ikke regne med det alltid stemmer.

Faktisk er det slik at en ambassaderåd, eller spesialråd, innehar en embetsstilling. Kunne man tenke seg at næringsorganisasjoner begynte å finansiere stillinger i departementene? Skulle embetsverket i så fall fordele sin lojalitet proporsjonalt mellom sponsorene? (...)

Diplomat sponses av Rederiforbundet
aftenposten.no 1.2.2010
UD bekrefter den uvanlige ordningen.

Diplomaten vil få som oppgave å fremme norske maritime interesser i USA. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skriver i et internt notat at det er viktig at personen som ansattes, har et « ... særlig fokus på det maritime området. Dette også for å legitimere at deler av stillingen skal finansieres av Norges Rederiforbund». (...)

Diverse artikler

Korrupsjontiltalt Posten-leder ble frikjent
aftenposten.no 21.8.2014
Posten og politiet mente trafikklederen hadde krevet penger for oppdrag. Men i retten ble mannen blankt frikjent da hovedvitnet endret forklaring.

En budbileier i Postens transportfirma Bring fortalte interne etterforskere at en av trafikklederne fikk flere tusen for å tildele kjøreoppdrag. Det endte med tiltale om grov korrupsjon fra politiet, som mente dette kunne dreie seg om misbruk av stilling med særlig tillit. (…)

Posten-transportleder tiltalt for å ha mottatt bestikkelser
aftenposten.no 12.8.2014
En trafikkleder i Bring er tiltalt for grov korrupsjon etter å ha blitt anmeldt av Posten Norges egne etterforskere. Politiet mener en 52-åring mottok bestikkelser for transportoppdragene han delte ut.

Onsdag må derfor en 52 år gammel mann fra Akershus møte i Oslo tingrett, tiltalt for grov korrupsjon.

Politiet mener mannen skal ha mottatt fem prosent av nettoverdien på kjøreoppdrag. Konkret baserer den strenge tiltalen seg på at trafikklederen ved to anledninger puttet 2500 kroner i egen lomme – smøring fra et enkelt transportfirma.

Ifølge straffeloven har grov korrupsjon en øvre strafferamme på 10 års fengsel.

Les mer: Dette bør du vite om korrupsjon (...)

Hver tredje dansker tvivler på lægers objektivitet
dagenspharma.dk 24.4.2014
34 pct. af danskerne har mistanke om, at læger tænker mere på penge end på at yde den bedste behandling, viser undersøgelse. (...)

Overlæge kritiserer langsommelig behandling af sager om tilknytning
dagenspharma.dk 4.3.2014
Når Sundhedsstyrelsen er halvanden måned om at behandle en læges ansøgning om tilknytning til industrien, så går det ud over samarbejdet mellem den offentlige sektor og den private lægemiddelindustri, mener overlæge. Sundhedsstyrelsen kan ikke genkende kritikken. (...)

Professor vælger industrisamarbejde frem for udvalg
medwatch.dk 27.2.2014
Per Soelberg Sørensen vælger at fortsætte med at rådgive industrien gennem sit advisory board-arbejde, mens professoren trækker sig som formand for RADS' fagudvalg for sklerose, efter at han er blevet erklæret inhabil.

Præsenteret for valget mellem at være formand for Rådet for Anvendelse af Dyr Sygehusmedicins (RADS) fagudvalg for sklerose og at være medlem af en række advisory boards, så valgte professor Per Soelberg Sørensen det sidste.

Problematikken, som Lægemiddelindustriforeningen (Lif) også har udtrykt stærk skepsis over for til MedWatch, opstod, da RADS i april 2013 indførte forbud mod, at en formand for et RADS-udvalg også kunne være lønnet af industrien. (...)

Doctors’ competing interests
A registry of doctors’ competing interests should include all payments by private hospitals

BMJ 2014;348:g1708 (Published 25 February 2014)
We welcome the suggestion that the General Medical Council should set up a register of doctors’ interests.1 We also think that all doctors should make an annual disclosure of such interests or a positive declaration that they have none.

The Competition Commission has recently highlighted widespread incentives that private hospitals and clinics offer to doctors.2 These incentives take many forms, including cash payments, free or discounted accommodation, and more complex arrangements, such as equity in clinics or hospitals sometimes funded by loans from that institution. The commission currently proposes to prohibit most of these arrangements, although some equity arrangements may still be allowed. We welcome this decision because we believe that such payments are aimed at influencing doctors’ decision making.

We believe it is essential that any register should go beyond payments by drug companies and include all payments to doctors by device manufacturers and private hospitals, clinics, and laboratories (other than salaries paid to doctors who are employees of those facilities). (...)

Interessekonflikter og forskningsparadigmer
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:272 (11.2.2014)
Så vel kvantitative som kvalitative studier viser at interessekonflikter i form av økonomiske bånd til legemiddelprodusenter i stor grad påvirker hvordan produktene vurderes (1). I USA har man dokumentert utstrakt industrifinansiert og -kontrollert markedsføring av postmenopausal østrogenterapi i fagtidsskriftene (2), og en studie har vist hvordan interessekonflikter underrapporteres når dette spørsmålet diskuteres i tidsskriftenes spalter (3).

Amerikanske forskere analyserte 114 artikler (58 ledere, 16 behandlingsveiledere (guidelines), 37 oversiktsartikler og tre leserbrev) om postmenopausal østrogenterapi, publisert i årene 2002 – 08. Fem forfattere sto bak 110 av disse artiklene, som alle favoriserte østrogenterapi. I kun seks av de 110 artiklene (5  %) var det angitt at disse fem forfatterne hadde interessekonflikter i form av bindinger til østrogenprodusenter. Studien konkluderte med at «full disclosure of conflicts of interest is needed, especially for articles without primary data» (3).

I Tidsskriftet nr. 11/2013 presenterte Anders Dahm tankevekkende refleksjoner rundt de endrede oppfatningene av postmenopausal østrogenterapi (4). Dahms kronikk ble kommentert i to leserbrev i nr. 16/2013: Østrogen – en hjertesak? av Johan Halse (5) og Østrogen og hjerte av Erik Fink Eriksen, Ole Erik Iversen og Unni Syversen (6). Begge innleggene synes å argumentere for terapiprinsippet, og for alle de fire forfatterne er «ingen oppgitte interessekonflikter» anført (5, 6). (...)

Lægeformænd skeptiske over for sælgerlønninger
medwatch.dk 7.1.2014
Læger bør få en større viden om medicinalsælgeres omdiskuterede aflønninger, så de selv kan vurdere uhensigtsmæssige incitamenter, mener formanden for Lægeforeningen. Formanden for Praktiserende Lægers Organisation tegner et ideal, der går skridtet længere. (...)

GSK is to stop paying doctors to talk about its drugs and attend conferences
BMJ 2014;347:f7579 (Published 3 January 2014)
The UK based pharmaceutical giant GlaxoSmithKline has said that by the start of 2016 it will stop paying doctors to speak on its behalf or to attend conferences, to end undue influence on prescribers.

In an announcement on 17 December GSK also said that it planned to remove individual sales targets from its sales force, meaning that drug representatives would no longer be paid according to the number of prescriptions they solicited from the doctors they saw.

Instead GSK is introducing a new performance related scheme that will reward sales representatives for their technical knowledge, the quality of the service they deliver to support improved care of patients, and the overall performance of GSK’s business. The scheme will start in some countries in January 2014 and be in place globally by early 2015. A similar scheme that has been in place in the United States since 2011 has improved customer interactions and satisfaction rates, the company said.

Andrew Witty, GSK’s chief executive officer, said that the latest changes were “designed to bring greater clarity and confidence that whenever we talk to a doctor, nurse, or other prescriber, it is patients’ interests that always come first.” (...)

GSK to end payments to doctors
pharmatimes.com 17.12.2013
GSK to end payments to doctors

Early next year, GlaxoSmithKline (GSK) will begin a consultation on ending direct payments to healthcare professionals for speaking on its behalf to audiences who can prescribe or influence prescribing. (...)

GSK Stops Paying Doc Speakers: A Tipping Point?
medpagetoday.com 17.12.2013
The announcement by one pharmaceutical giant that it would stop paying physicians for speaking engagements could start a domino effect with others following, industry watchers said Tuesday.

With Monday's announcement, British drugmaker GlaxoSmithKline (GSK) became the first major drug company to go public with such a limit on speakers' bureaus. The company also announced several other monumental changes to its sales and marketing practices worldwide, including ending individual sales targets for drug representatives and paying physicians to attend medical conferences.

While some drug manufacturers have quietly taken similar steps in recent years or limited their spending in these areas, GSK's announcement could allow other drug companies to follow in its footsteps, experts told MedPage Today.

"It could be a tipping point in pharmaceutical marketing practices," said Daniel Carlat, MD, director of the Pew Prescription Project.

In the early 2000s, a couple of companies began to publicly disclose their payments and gifts to doctors. By the time the Sunshine Act was passed in 2010, making the practice mandatory starting earlier this year, almost a dozen companies were doing it, Carlat said.

"Certainly pharmaceutical and medical device companies do tend to take their cues from their peers, so it would not be surprising if other companies announced similar policies regarding no longer paying doctors to give promotional talks," he told MedPage Today in a telephone interview. (...)

Lif: Håbet er en mytedræber, ikke en gabestok
medwatch.dk 6.12.2013
MEDICINAL & BIOTEK: Lægemiddelindustri-foreningen roser dagens handleplan fra sundhedsminister Astrid Krag (SF). Håbet er en mytedræber i forhold til lægernes industrisamarbejder, og at de bedste læger og forskere ikke afholder sig fra at arbejde sammen med industrien. (...)

Neda-saken utsatt i tingretten
aftenposten.no 29.10.2013
Neda-saken, som skulle startet i Oslo tingrett tirsdag, ble utsatt fordi dommeren var syk og vikaren erklærte seg inhabil på grunn av to Twitter-meldinger. Nedas familie og advokat Arild Humlen er bekymret. (...)

Kontaktet av regjeringsadvokaten
- Først takket jeg ja, men mandag kveld ble jeg kontaktet av regjeringsadvokat Kine Elisabeth Steinsvik. Hun viste da til noen Twitter-meldinger jeg hadde lagt ut i juni i forbindelse med at Neda og familien ble sendt ut av landet, sier Heger til VG.

Nedas Advokat er sjokkert.

- Disse Twitter-meldingene var helt generelle. Nå aner jeg ikke når saken kan komme opp i retten igjen, sier Humlen til VG. (...)

Forsvarstopp fratrer etter sponsoravsløring
aftenposten.no 18.10.2013
Styreleder i «Kjeller 2012», Frode R. Flølo (t.h.), i diskusjon med programdirektør Tony Frese i Lockheed Martin under overtagelsesseremonien for Hercules-flyet «Frøya» i USA 28. september. Lockheed Martin var sponsor for Kjeller 2012.

Sjefen for luftfart i Forsvarets innkjøpsenhet Frode R. Flølo fratrer sin stilling mens det pågår en ny revisjonsrunde. (...)

Medicinindustri bruger millioner på læger
jyllands-posten.dk 15.10.2013
En halv mio. euro. Så mange penge har Novo Nordisk og Lundbeck brugt på franske læger i første halvår. »Vi har brug for samarbejdet med lægerne til at udvikle ny medicin og udbrede kendskabet til medicinen,« lyder forklaringen fra Lundbeck.

Åbenhed: Novo Nordisk og Lundbeck tvinges nu til at afsløre de millioner af kroner, de bruger på at beværte navngivne læger. (...)

EFPIA unveils code for disclosure of doctor payments
pharmatimes.com 3.7.2013
Europe's drugmakers have published their code designed to give more transparency to the sector's financial relationships with doctors.

The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations has released its "disclosure code of transfers of value to healthcare professionals and organisations". It states that all members of EFPIA have to disclose payments in 2016 regarding all transfers in 2015.

Related Links - Pharma pays $1bn for US doctor influence Pharma pays £40m to UK doctors

The code will require each member company to document and disclose on their websites, or common websites, the names of healthcare professionals and associations that have received payments or similar. They will also have to publish the amounts paid, and the type of relationship, such as consultancy fees, payment for travel or congress fees.

EFPIA said that "we understand the need to provide a well-managed framework for collaboration for these relations to be as transparent as possible", adding that this "requires a well-regulated, ongoing scientific dialogue in both directions". It notes that partnerships between doctors and industry "are subject to stringent legislation and require that all parties respect high ethical standards" and the new code "will enhance transparency around these relationships".

Richard Bergstrom, EFPIA director-general, claimed that "this is an important step for our industry, as we demonstrate our commitment to transparency and secure the trust of the patients our industry serves". He added that the code is "EFPIA’s delivery on the guiding principles set forth last autumn, in which we committed to working together with relevant stakeholders to establish a clear approach to transparency of financial transactions and other declarations of interest".
Publication of the EFPIA code comes as the pharmaceutical industry in the USA braces itself for the so-called Sunshine Act, which comes into force in the next few months, forcing companies to disclose all of their payments to doctors. (...)

Må slutte etter sponsete turer
kommunal-rapport.no 19.6.2013
Tre enhetsledere i Trondheim slutter i kjølvannet av saken om de sponsete utenlandsturene.

– Det har vært en tung prosess, sier kommunaldirektør Helge Garåsen, etter at det ble klart at mellomledere må slutte.

Flere andre ansatt har fått reaksjoner fordi de deltok på reisene, som ble finansiert gjennom Sør-Trøndelag pleie- og helseforum (STPO), skriver Adresseavisen, som avslørte saken tidligere i år.

Én av de tre enhetslederne har ifølge kommunaldirektør Helge Garåsen «valgt å si opp i forståelse med arbeidgiver». (...)

French “sunshine act” sheds little light on drug industry’s payments to doctors, say critics
BMJ 2013;346:f3762 (11 June 2013)
The French government passed into law its long awaited version of a “sunshine act” on 22 May, putting a legal obligation on drug companies to reveal the financial gifts they bestow on healthcare practitioners.

Marisol Touraine, the minister of social affairs and health, said that the act was intended to provide a moral underpinning on “the relations between industry and the world of health.”

The new bill, which aims to prevent conflicts of interests, is a reference to the US Sunshine Act (Physician Financial Transparency Reports), which was included in the Affordable Care Act 2010. In the United States drug and medical device companies are expected to start disclosing almost all financial relations with doctors—including payments for research, consulting, speaking engagements, and even meals—later this year.1 (...)

Pharma pays $1bn for US doctor influence (Legemiddelfirmaer betaler 1 milliard dollar for å påvirke amerikanske legerelse)
pharmatimes.com 28.5.2013
Legemiddelfirmaers utbetalinger til leger oversteg 1 milliard dollar i fjor idet industrien forbereder seg for Sunshine Act. (...) (Pharma spending on US doctors topped $1 billion last year as the industry braces for the arrival of the Sunshine Act.)

Den britiske finansavisen skriver at disse nye tallene markerer volumet på pengeforbruket til legemiddelfirmaer, som er rettet mot mer enn en halv en million leger.
(The UK financial newspaper says these new figures highlight the volumes of spending by drug manufacturers, which is aimed at more than half a million doctors.)

Idet Sunshine-lovgivningen ennå ikke er trådt i kraft har Sanofi, Roche, Bayer og Amgen besluttet ikke å opplyse om sine utbetalinger for 2012. Men det kan forventes at tallet på 1 milliard dollar for 2012 vil øke dramatisk neste år idet alle firmaer ikke offentliggjør sine tall.. (...) (As the Sunshine legislation has not yet taken hold, Sanofi, Roche, Bayer and Amgen have all decided against releasing their payments for 2012. But it can be expected that the $1 billion figure for 2012 will increase dramatically next year as all firms will have to show their hands.)

(Anm: US doctors paid $1bn by top drug companies (ft.com 28.5.2013).)

Halleraker ble brukt for å vinne veioppdrag
dn.no 27.4.2013
Høyres samferdselspolitiske Øyvind Halleraker ble solgt inn som privat rådgiver.

Høyres samferdselspolitiske Øyvind Halleraker ble høst brukt som en «appetittvekker» av konas firma for å vinne et anbud i Bergen kommune.

Høyre-politiker Øyvind Halleraker ble oppgitt som rådgiver i Via Futura, hans kone Ingrid Undheim Hallerakers selskap, i 2009 da det opplyste Bergen kommune om at det ønsket å tilby seg å levere driftstjenester til Bergen kommune for Arnatunnelen. Dette kommer i tillegg til at han selv opplyste om at selskapet «har ved en anledning oppgitt mitt navn i et arbeidsdokumentet», skriver VG. (...)

Høyre visste om Hallerakers internasjonale verv
aftenposten.no 25.4.2013
Høyre-leder Erna Solberg sier partiledelsen visste at partiets samferdselspolitiske talsmann har et internasjonalt verv for bompengeselskapene.

VG fortalte onsdag at Høyres samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, i flere år har skjult honorarene han har fått fra vervet som visepresident i den europeiske interesseorganisasjonen for bompengeselskaper, Asecap.

Disse er ikke oppgitt i Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.

Bergensavisen har dessuten fortalt at Hallerakers ektefelle driver et selskap som administrerer seks bompengeselskaper.

Ifølge avisen skrøt selskapet av Hallerakers kompetanse i en anbudsrunde. Ektefellene skal nylig ha etablerte et firma som etter planen også skal jobbe med bompenger. (...)

Får 36 flasker vin i året
aftenposten.no 18.4.2013
Finske politikere som sitter i forvaltningsrådet til landets vinmonopol Alko, belønnes med tolv flasker vin, tre ganger i året.

Alko hevder at de finske politikerne slett ikke får gaver, men at vinkassene består av nye produkter i vareutvalget som det er viktig at politikerne gjør seg kjent med. (NTB-TT)

Pillekontrol
DAGENS AVISLEDER
jyllands-posten.dk 15.4.2013
Den massive kritik over en årrække af nogle lægers alt for tætte samarbejde med medicinalindustrien førte i 2011 endelig til resultater.

Lad det være sagt med det samme: Der var også læger bag denne kritik, som førte til oprettelsen af et nyt etisk nævn i pagt med den europæiske lægemiddelindustris etiske kodeks. Takket være denne type læger, som er mere interesserede i deres fag end i gratis kuglepenne og sponserede studierejser, sker der næsten dagligt gode fremskridt i sundhedssektoren.

Der var straks kritik af den nye ordning, som betyder, at det i realiteten er lægemiddelindustrien, der skal kontrollere sig selv, uanset at de læger, jurister og tidligere ansatte i industrien, som er i nævnet, skal være uafhængige af medicinalindustrien og kan uddele bøder for overtrædelse af reglerne om deltagelse i efteruddannelseskurser og konferencer betalt af industrien og for modtagelse af reklamemateriale fra samme industri. Overtrædelse kan i de værste tilfælde medføre bøder på helt op til 150.000 kroner.

Medicinalindustrien er som andre industrier en række virksomheder, der naturligvis skal være rentable. Men den har i modsætning til andre et særligt ansvar, fordi dens produkter har indflydelse på menneskers helbred og på de samfundsmæssige udgifter til medicin, som er af betragtelig størrelse. Spørgsmålet er, om medicinalindustrien er sig dette ansvar bevidst. Svaret er desværre nej. Op mod en halv million danskere, en tiendedel af Danmarks befolkning, er i dag medicineret mod depression, tvangstanker og panikangst.

Det er unægtelig både tankevækkende og foruroligende. For det handler i mange tilfælde, siger forskere, om forbigående depressioner, som i værste fald bliver til kroniske lidelser, der udelukker de pågældende fra arbejdsmarkedet, og som alt for ofte sender dem på en alt for tidlig pension.

At læger under et betydeligt arbejdspres fra tid til anden vælger den lette løsning, er en kendsgerning. At andre vælger den gratis studierejse med et medicinalfirma, er desværre en anden kendsgerning. Men at medicinforbruget i Danmark af den ene eller den anden grund har nået et foruroligende niveau, er en helt uacceptabel kendsgerning.

I 2012 fik 38.000 danskere medicin mod ADHD, oplyser Statens Serum Institut. I 2001 var det 2.400. Mange børn med diagnosen ADHD får Ritalin og andre vanedannende midler mod den adfærdsforstyrrende opførsel, som også gør det vanskeligt at knytte kontakt til andre.

Det er Danmark i dag. Og det fortsætter, for ADHD er blevet et modefænomen, en diagnose, som stilles i urimeligt stort omfang, og som betyder, at mange i realiteten raske børn over- og fejlbehandles, skrev speciallæge i psykiatri Asker Stig Nielsen i onsdags i denne avis i en kronik, som burde være pligtlæsning for læger og psykologer med en for hurtig kuglepen på receptblokken.

At nogle børn har brug for behandling, at nogle forældre kunne gøre en større indsats, og at nogle læger og psykologer kunne arbejde mere seriøst, skal ikke bestrides. Men problemet vokser, og det er nødvendigt snart at tage det politisk alvorligt.

Men hvor er sundhedsministeren, det danske samfunds øverste ansvarlige for vort helbred og dermed for nationens helbred? Lad os håbe, at hun snart træder i karakter og får etableret et helt uafhængigt kontrolorgan, som forhindrer, at læger, psykologer og medicinalindustri kan fortsætte deres uansvarlige adfærd. (...)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

Ny bok: Bekjente jobber med å skaffe Borten Moe oljejobb
vg.no 31.3.2013
VGs debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen mener Ola Borten Moe bør få undersøkt sin habilitet i saker som handler om Det norske oljeselskap.

Ola Borten Moe har tette bånd til Det norske oljeselskap, og nå jobber personer i statsrådens nettverk med å skaffe ham jobb i selskapet. Det hevder VG-redaktør Elisabeth Skarsbø Moen i en ny biografi.

– Noe av det viktigste som kommer frem i boken, er hvor tette båndene mellom Borten Moe og Erik Haugane (adm.dir. i Det norske oljeselskap) er. Det kan virke som Borten Moe har vært viktig for selskapets suksess de siste årene. De har fått mange lisenser på sokkelen etter at han tok over, sier Elisabeth Skarsbø Moen til Aftenposten.

Hun er debattredaktør i VG og kommer onsdag med den uautoriserte biografien «Ola Borten Moe. Portrett av en pløyboy» – to dager før Senterpartiet har sitt landsmøte i Loen.

– Jeg mener olje- og energiministeren burde ha fått habiliteten sin undersøkt når det gjelder Haugane. I stedet har han selv vurdert seg habil i den relasjonen, sier Skarsbø Moen.

Trøndernettverk
Det trønderske nettverket skal, ifølge boken, bestå av sentrale Sp-folk som samferdselsminister Marit Arnstad, tidligere nestleder Lars Peder Brekk, Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram og de tidligere statssekretærene Liv Monica Stubholt og Anita Utseth. (...)

Vaccinefortalere indtager dobbeltroller i medicinalindustrien
politiken.dk 9.3.2013
Myndighedsrådgivere, offentligt ansatte læger og sundhedsforeninger opfordrer til at udvide tilbud om HPV-vaccine. Samtidig er de rådgivere for de to producenter.

På trods af at vaccinen mod kræft i livmoderhalsen ikke er godkendt til at forebygge forstadier til kræft hos drenge, har flere fremtrædende overlæger og organisationer opfordret til, at vaccineordningen, der i dag omfatter kvinder født efter 1985, udvides til drenge og ældre kvinder.

Det er sket, mens de har rådgivet eller modtaget penge af producenterne bag den såkaldte HPV-vaccine.

LÆS OGSÅ Læge kritiseres for dobbelt interesse i HPV-vaccine (...)

Doctors’ competing interests in Medicare decisions go unchallenged
BMJ 2013;346:f1558 (Published 7 March 2013)
The conflicts of interest of members of the committees that decide which drugs should be available to people on Medicare are so poorly monitored that financial interests could be influencing decisions, claims a report from federal investigators.1

Medicare’s prescription drug program, known as Part D, provides optional drug benefits to more than 30 million beneficiaries of Medicare. The Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS) contracts with private insurance companies, called sponsors, to provide Part D coverage of prescription drugs to beneficiaries who choose to enroll.

But a report from Daniel R Levinson, inspector general at the Department of Health and Human Services, said that the Medicare agency had not clearly defined “conflict of interest” and did not enforce standards meant to prevent such conflicts from influencing panels’ decisions on coverage. (...)

En venn-venn-situasjon
aftenposten.no 12.1.2013
«I et lite land som Norge må man i praksis ofte velge mellom inhabilitet og inkompetanse» - Høyesterettsadvokat og styregrossist Ole Lund

INHABILITET: Reguleres av forvaltningslovens paragraf 6. En person er inhabil og skal ikke delta i saksbehandlingen hvis avgjørelsen i saken kan innebære særlig ordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.

Nærings- og handelsminister Trond Giske kom før jul inn i et møterom i et av departementene. Mange ventet på ham. Giske så seg rundt. Og utbrøt, etter uker med Entra- og Telenor-rusk i alle kanaler:

– Så deilig. Her har jeg ikke en eneste venn.

2013 begynner der 2012 sluttet. Snart skal vi få vite hva Stortinget egentlig mener etter høringen 19. desember. Øvde Giske utilbørlig press for å få sin venn Tore O. Sandvik, fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, inn i styret i Telenor? Hvorfor skulle akkurat Rune Olsø, en annen Giske-venn, ende opp (og senere slutte) som direktør i det statlige eiendomsselskapet Entra? I tillegg hadde komiteen en rekke andre spørsmål om Giske, kjent for sitt vennskapsnettverk, som omfatter store deler av Aps venstreside, kronprinsparet på Skaugum og en lang rekke andre.

Giske forklarte at det manglet noe vesentlig i alle påstandene om kameraderi, nemlig kamerater. Det satt ikke, forklarte han, en eneste nær venn av ham i ett eneste styre i selskaper underlagt hans departement. (...)

- Regjeringen frykter ny habilitetslov
dagbladet.no 30.12.2012
UTSATT: Hablitet har preget nyhetsbildet i 2012. Her er daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statssekretær Elisabeth Walaas under Tschudi-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Habilitetsekspert Øyvind Kvalnes mener folk med Støres status, er særlig utsatt for habilitetstrøbbel.

Norges fremste habilitetsekspert mener rødgrønn frykt står i veien for en overmoden gjennomgang av habilitetslovverket

(Dagbladet): I kjølvannet av Støre- og Lysbakken-sakene tok jusprofessor Jan Fritdhjof Bernt ved Universitetet i Bergen til orde for en fullstendig gjennomgang av forvaltningsloven.

- Loven fra 1967 er overmoden for omskriving, og habilitetsreglene er for liberale og upresise, sa han til Dagbladet kort tid etter at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble grillet i Stortinget om milliontilskuddet til en stiftelse initiert og styrt av omgangsvennen Felix Tschudi. (...)

Faremo får støtte fra habilitetseksperter
aftenposten.no 18.8.2012
Justisminister Grete Faremo kan ha vært habil om Øystein Mæland frem til nå, men da spørsmålet om hans personlige stilling kom opp endret sitausjonen seg, mener habilitetseksperter.

Torsdag kveld annonserte politidirektør Øystein Mæland at han trekker seg fra sin stilling, et drøyt år etter at han tok over sjefsjobben i politiet, på grunn av uklarhet om hvorvidt han har tillit hos den politiske ledelsen.

Justisministeren kunngjorde selv Mælands avgang i beste sendtid under partilederdebatten på NRK torsdag kveld. Da skal hun ikke ha snakket med Mæland på flere dager.

Kun kort tid før hun fortalte om Mælands avgang erklærte justisministeren seg inhabil. (...)

Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil
aftenposten.no 12.6.2012
Det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge. Kanskje bør det opprettes en uavhengig og parallell «ankekommisjon», mener Lars Gule.

Den rettsmedisinske kommisjons virksomhet er regulert av lov og forskrift. Kommisjonen skal kvalitetskontrollere alle innsendte erklæringer og uttalelser som omfattes av begrepet rettsmedisin. Dette er ikke kvalitetssikring, for kvalitetssikring betyr at man sjekker produksjonskjeden underveis. (...)

Vi vet også at en av de to psykiaterne i som skrev rapport nr. 1, for kort tid siden var leder av DRKs rettspsykiatriske gruppe. Seks av de syv som i dag sitter i denne gruppen, har hatt denne sakkyndige som sin leder. Dermed ble det nesten uunngåelig at kommisjonen godkjente hennes rapport uten vesentlige merknader. Det ville vært svært pinlig om en tidligere leders rapport hadde blitt vurdert å inneholde «vesentlige mangler». Det ville satt den rettspsykiatriske gruppens tidligere arbeid og evalueringer i et underlig lys. Derfor har det blitt nødvendig for DKR å ha merknader til en rapport med motsatt konklusjon. (...)

Region vil offentliggøre rådgiveres industrisamarbejde
dagensmedicin.dk 23.5.2012
Alle medlemmer af Region Hovedstadens sundhedsfaglige råd og komitéer skal fremover udfylde habilitetserklæringer, som vil blive offentliggjort på internettet. (...)

Støre som advokatmat
ukeavisenledelse.no 10.4.2012
Dagbladet har tauet inn en advokat som mener Jonas Gahr Støre er inhabil. Det er så forutsigbart som det kan få blitt. Advokater lever av å levere meninger til den som betaler, skriver redaktør Magne Lerø.

Advokat Lars Trygve Jenssen knyttet til Kvale, det advokatfirma Dagbladet bruker ved ulike anledninger, konkluderer med at Jonas Gahr Støre var inhabil da han behandlet søknaden fra Norges Rederiforbund om å opprette et senter for nordområdelogistikk. Jenssen mener vennskapet med Felix Tschudi gjør Støre inhabil. Han baserer seg på det pressen har skrevet om saken og de opplysninger Utenriksdepartementet og Støre selv har gitt. (...)

Det er et nytt trekk i mediebildet at mediene selv betaler advokater for å få fram de argumentene de ønsker. Det er grei skuring. Advokater får en jo langt på vei til å mene det en selv mener. De er betalt for å gi juridisk støtte til den som betaler. Slik sett er Lars Trygve Jenssen en studie i inhabilitet.

Han har levert et greit partsinnlegg. Svakheten med kronikken hans, er at han ikke drøfter ulike avgjørelser om habilitet som Lovavdelingen i Justisdepartementet har kommet med. De ville vist at det kun er nære vennskap som rammes av habilitetsreglene. Jenssen gjør jobben sin og synser om hvor viktig denne saken er og hvor nødvending det da er at man er særdeles nøye med å sjekke sin habilitet.

Om Dagbladet kommer noe videre med å ha tauet en betalt jurist inn i spaltene, er tvilsomt. Det kan vel være en eller annen jurist som føler seg kallet til å mene at Jenssen tar feil. Hvis Støre blar opp, vil advokater stå i kø for å hevde at han er habil til tusen. Det vil ikke Støre gjøre. Det er ikke noe poeng å skaffe seg juridiske krykker. Han står på egne bein. Han tok en avgjørelse for fire år siden. Den holder han fast på. Han kan med loven i hånd hevde at det er han selv som skal ta initiativet til å sjekke sin habilitet. Hvis andre mener han gjorde feil, dem om det. Han mener selv han gjorde rett.

Stortingets Kontroll og konstitusjonskomité har minnet om at de også kan få Støres habilitet sjekket om han ikke selv vil sørge for det. Da må de for all del huske å legge ut et offentlig anbud, slik at de ikke går i samme fella som en del av de statsrådene de nå skal granske. Sannsynligvis er de kloke nok til ikke å drive spillet så langt. Dette handler vitterlig nå om politikk, ikke jus. (...)

Høyesterettsdommer måtte forlate retten
dn.no 24.1.2012
Funnet inhabil like før ankesaken om spareprodukter mellom Harald Longnvik (bildet) og Storebrand skulle starte i Høyesterett tirsdag.

I dag startet Høyesterett behandlingen av ankesaken mellom de to spareprodukt-kjøperne Halvor og Harald Longnvik og Storebrand Bank ASA.
Høyesterett skal ta stilling til om avtalene far og sønn Lognvik i 2006 inngikk om å investere til sammen 2,5 millioner kroner med lånte penger, må regnes som ugyldige og settes til side.

Saken regnes som viktig fordi utfallet kan få betydning for en annen lignende sak, den såkalte pilotsaken mellom Ivar Petter Røeggen og DNB.

Høyesterett besluttet i slutten av forrige uke å avvente behandling av Røeggen-saken til Lognvik-saken er behandlet, nettopp fordi utfallet i sistnevnte kan ha betydning for Røeggens sak. Dermed "sniker" Lognvik seg foran Røeggen i rollen som prinsippsak. (...)

Lægevidenskabelige Selskaber: Industrien er ikke ene om at påvirke læger
dagenspharma.dk 12.1.2012
Det etiske kodeks for lægers samarbejde med industrien bør også gælde andre samarbejder end det med medicinalindustrien. Sådan lyder seneste udmelding fra formand for Lægevidenskabelige Selskaber (LVS) Peter Schwarz i debatten om lægers samarbejde med medicinalindustrien.

»Det er vigtigt, at der er åbenhed om eventuelle habilitetsproblemer. Men kravet om fuldstændig transparens skal gælde på alle områder. Der skal være et kodeks for, at i alt fagligt samarbejde, en læge udfører, skal der være åbenhed og transparens. Den lægefaglige viden efterspørges mange steder, f.eks. i kommuner, lufthavne eller forsikringssager. Habilitetsproblemet kan være lige så stort i de situationer,” siger Peter Schwarz.

LVS støtter, at der bliver lagt en fast ramme om samarbejdet mellem læger og industri, men Peter Schwarz mener, at det er vigtigt ikke at skyde alt for snævert og skarpt mod industrien.

»For mig at se er det lægerne selv – mig selv, os selv – der skal sige: Hvordan sikrer vi os, at vores faglighed er upåvirket, og at vi ikke har nogen habilitetsproblemer? Det er vores opgave. Selvfølgelig vil industrien tjene penge, og der vil være nogle samarbejder, hvor man ikke kan f.eks. sidde i et advisory board. Men det er vigtigt, at der er nogen, der gør det, for vi har en samfundsmæssig opgave. Så selvfølgelig skal vi samarbejde, vi kan ikke sidde i en osteklokke.” (...)

Granskere i dobbeltrolle
kommunal-rapport.no 25.10.2011
Revisjonsfirmaet som gransker byggesaken Halden Ishall er selv revisor for selskapet som sto for byggearbeidene.

Om en måneds tid skal revisjonsselskapet KPMG levere sin granskingsrapport til Halden kommune. Den skal gi svaret på hva som gikk galt ved ombyggingen av Halden Ishall. I helgen ble det kjent at KPMG også er revisor for ISS Facility Services AS, som utførte byggearbeidene i ishallen.

Daglig leder Ole Kristian Rogndokken i Norsk Kommunerevisorforbund reagerer.

- I den grad granskingen omfatter ISS, synes jeg det er problematisk at det er ISS' revisor som foretar granskingen. Når det kan reises spørsmål ved granskernes habilitet, kan det også reises tvil ved konklusjonene, sier han til Kommunal Rapport.

- Burde kommunen ha undersøkt om KPMG hadde en slik dobbeltrolle, før den tildelte selskapet granskingsoppdraget?

- Jo, det burde den. Men jeg synes også KPMG burde informert om det, slik at kommunen hadde fakta på plass når den vurderte hvem som skulle få oppdraget.
Også etikkansvarlig Erik Lundeby i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er kritisk.

- Dette er en meget uheldig dobbeltrolle. Det kan bli vanskelig å stole på resultatet av granskingen, sier han til NRK Østfold.

Ifølge NRK har KPMG vurdert sin habilitet, og trukket den slutningen at de ikke er inhabile. (...)

Inhabil eller inkompetent
KNUT OLAV ÅMÅS - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 15.10.2011
Norge er et så lite land at folk i kulturlivet er enten inhabile eller inkompetente, sa tidligere kulturrådsdirektør Ole Jacob Bull en gang. Friskt formulert, men helt feil.

Vi er faktisk ikke så få her i landet. Hvis man ser seg litt omkring og bruker dømmekraft og fantasi, er det fullt mulig å unngå inhabilitet og kameraderi. Likevel gjøres det stadig habilitetsfeil. Det gjelder også i mediene, for eksempel når vi planlegger vårt omfattende anmelderi på kultursidene.

Denne uken hadde Aftenposten en nyhetsartikkel om at forfatteren Knut Faldbakken har anmeldt den nye boken til Levi Henriksen i VG. Henriksen er en forfatter som han for noen år siden var forlagets viktige konsulent for. Han burde derfor ikke anmeldt boken, mener jeg. Men det finnes langt mer graverende eksempler på kulturjournalistisk inhabilitet også i 2011. (...)

Gjør feil. Også i Aftenpostens kulturredaksjon begår vi objektive feil når det gjelder inhabilitet. Vi prøver å lære av feilene. For vi har hatt flere inhabilitetssaker selv. I fjor høst anmeldte en av Aftenpostens daværende musikkritikere, Christine Dancke, en plate utgitt av en venninne og forretningspartner, Silje Larsen Borgan (se Stein Østbø i VG 6.10.10).

Slike saker kan dessverre dukke opp igjen, for eksempel når vi rett og slett mangler informasjon om en relasjon mellom en anmelder og en anmeldt. Ikkesynlige bindinger og nettverk av flere slag kan skape problemer. Det er mitt ansvar som kulturredaktør å unngå at vi kommer i slike pinlige situasjoner.

Hele målet med å vurdere habilitet og inhabilitet nøye, er at leserne skal kunne ha tillit til at redaksjonen gjør uavhengige vurderinger – kunne stole på oss. Da gjør vi offentligheten større, ikke mindre. Samtidig blir det klart at det finnes nok av skribenter som hverken er inhabile eller inkompetente. (...)

Spørsmål om habilitet
ANDERS BØHN - lagmann, Borgarting lagmannsrett
aftenposten.no 1.9.2011
Alle inhabile? Førstelagmannen i Borgarting lagmannsrett har nå forelagt for Høyesterett spørsmålet om alle dommerne i Borgarting lagmannsrett er inhabile i Behring Breivik-saken.

Det at en dommer i en domstol med flere dommere er inhabil til å behandle en sak, betyr ikke nødvendigvis at de andre dommerne i domstolen er det. For å få avklart spørsmålet kan domstolslederen be overordnet domstol avgjøre det.

En av dommerne i lagmannsretten ble truffet av et glasskår fra bombeeksplosjonen og er dermed fornærmet i saken, og sønnen til en saksbehandler fikk skuddskader på Utøya. Bakgrunnen for at spørsmålet stilles allerede nå, er at lagmannsretten har fått inn en anke i forbindelse med en tingrettsavgjørelse om oppnevnelse av bistandsadvokat.

Det er nokså sikker rett at er man først inhabil i saken, kan man ikke ha noe med den å gjøre, uansett hva den enkelte avgjørelsen går ut på, og selv om avgjørelsen er aldri så ukontroversiell. Dette betyr at Høyesteretts dommere nå må vurdere sin egen habilitet. Så vidt jeg vet har ingen gjort gjeldende at samtlige høyesterettsdommere skulle være inhabile i Behring Breivik-saken. (...)

Uavhengig kommisjonsleder?
MORTEN KINANDER advokat dr. juris
aftenposten.no 13.8.2011
Advokat Alexandra Bech Gjørv er oppnevnt av Regjeringen for å granske Regjeringen. Hun skal blant annet undersøke om Regjeringen og dens forvaltning har begått brudd på rettsregler som kan danne utgangspunkt for erstatningskrav fra pårørende. Motparten for slike krav er regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav. Sven Ole Fagernæs er Bech Gjørvs onkel.

Dette er etter min mening svært uheldig, selv om begge i og for seg er hederlige folk og flinke jurister. I tillegg til sorgarbeidet blir rettssaken mot Anders Behring Breivik og oppgjøret gjenstand for en internasjonal oppmerksomhet som vi tidligere kun har fått gjennom OL på Lillehammer.

«Alle kjenner alle – i hvert fall i Oslo» er et kjent uttrykk, og et kjapt blikk på sentrumskartet i Oslo viser tettheten mellom departementene og regjeringen, Stortinget og Høyesterett. De menneskelige relasjonene mellom aktørene i disse institusjonene gjør ikke avstanden kortere. Vi trenger imidlertid ikke gjøre den mindre enn den strengt tatt er.

Oppgjør og granskninger etter nasjonale sorgprosesser er svært egnet for konspirasjonsteorier. Granskningen og prosessen bør derfor være særdeles uavhengig, og avhørene bør være åpne etter amerikansk modell, slik at vi alle kan følge med. (...)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

Kan ikke «skjønne vekk» inhabilitet
kommunal-rapport.no 4.8.2011
Kommunestyret i Folldal mente at ordføreren og hennes sønn ikke var inhabile, da de behandlet kritikk mot nettopp ordføreren. Så enkelt er det ikke, fastslår Fylkesmannen i Hedmark.

I juni ble det kjent at Fylkesmannen i Hedmark opphevet kommunens vedtak om Folldal Eiendom AS. Kommunestyret hadde behandlet en rapport om selskapet som til dels inneholdt sterk kritikk mot styrets leder og ordfører Eva Tørhaug (Ap). Likevel avsto verken hun eller sønnen Stian Tørhaug (Ap) fra å delta under behandling og votering i saken. Det gjorde heller ikke Anita Tellebon (Ap), som er gift med et styremedlem i Folldal Eiendom AS.

Opplevde selv habilitet
Alle tre oppga i juni til Kommunal Rapport at det ikke var opp til dem, men kommunestyret å avgjøre habilitetsspørsmålet. Og flertallet hadde vedtatt at samtlige var habile. Fylkesmannen endte på en motsatt konklusjon, og opphevet derfor kommunestyrets vedtak.

Rådmann Brit Kværness skrev før sommeren til Fylkesmannen og ba om en ytterligere forklaring. Her viser hun til en telefonsamtale med Fylkesmannen i forkant av behandlingen av saken. Hun opplevde å få beskjed om at spørsmålet utelukkende var opp til kommunestyret selv å drøfte, samt at Fylkesmannen ikke ville blande seg opp i konklusjonen.

Nå har rådmannen fått svar.

- Lovbestemt skjønn
Fylkesmannen i Hedmark fastslår at avgjørelser om inhabilitet ikke hører under kommunens frie skjønn, men er et lovbestemt skjønn.

«(...) Lovtolkningen og rettsanvendelsen avgjøres ut fra loven og andre rettskilder, som rettspraksis fra Høyesterett, forarbeidene til loven og sentrale ombudsmannsavgjørelser», skriver direktør Jan Låkan ved kommunalavdelingen.

Beskrivelsen om at Fylkesmannen skal ha gitt uttrykk for at de ikke ville blande seg opp i kommunestyrets konklusjon, mener han må bygge på en misforståelse.

I svarbrevet til Folldal kommune forklarer han at poenget både var den gang og nå, at kommunen først skal ta stilling til hvorvidt noen er inhabile når spørsmålet dukker opp. På dette stadiet i saken tar ikke Fylkesmannen noen endelig avgjørelse.

«Når saken på et senere tidspunkt er kommet inn til Fylkesmannen med krav om lovlighetskontroll, har Fylkesmannen derimot en plikt til å vurdere inhabiliteten opp mot de regler som regulerere forholdet», fastslår Låkan. (...)

Hver tredje er inhabil når forskere får midler
aftenposten.no 15.6.2011
Sterk innskjerping siste 15 år Venn? Uvenn? Kollega? Konkurrent? 34 prosent av medlemmene som skal vurdere søknader om støtte fra Forskningsrådet, må fratre fordi de er inhabile.

For første gang har Forskningsrådet kartlagt hvor ofte noen må erklære seg inhabile, dette skjedde i perioden juni – desember 2010.

– Vi har bedt alle våre bevilgende organer lage oversikter over hvor mange søknader de har behandlet, hvordan de er behandlet og hvor mange som var inhabile, opplyser spesialrådgiver Nina Hedlund i Forskningsrådet. (...)

Kartlegging av inhabilitet: – Systemet fungerer
forskningsradet.no 14.6.2011
En kartlegging av omfanget av erklært inhabilitet i søknadsbehandlingen i Forskningsrådet viser at inhabilitet forekommer, men at mekanismene som skal forhindre uheldige konsekvenser fungerer som de skal.

– Det er enormt viktig at det er høy tillit til søknadsbehandlingen og avgjørelsene i Forskningsrådet, og det er nå en innarbeidet praksis og godt kjent at vi tar dette veldig alvorlig, sier Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén.

På bakgrunn av et intervju med Forskningsrådets administrerende direktør i Forskerforum i desember 2009 (”Forskningsrådet: Ingen oversikt over habilitet”), fikk Rådets FoU-gruppe i oppdrag å vurdere hvordan man kan gjennomføre en kartlegging av praktiseringen av habilitet og tillit i Forskningsrådet. (...)

Habilitetsstrid i Blåreseptnemnda
dagensmedisin.no 19.5.2011
Lederen av Blåreseptnemnda, som bistår Legemiddelverket ved søknader om forhåndsgodkjent blåreseptrefusjon, mottok honorar fra GlaxoSmithKline i fjor og i år. Greit, mener det store flertallet av nemnda. - Ikke greit, mener nemndmedlem Lars Slørdal og professor Steinar Westin.

I forrige uke avgjorde nemnda endelig lederens eventuelle inhabilitet. Bakgrunnen er et utspill fra nemndsmedlem Lars Slørdal om at Bjarne Robberstad er inhabil som leder av Blåreseptnemnda siden han samtidig har mottatt honorar fra GlaxoSmithKline (GSK).

Som prosjektleder for økonomisk evaluering av andregenerasjons konjugate pneumokokkvaksiner i Norge, mottok Robberstad cirka 50.000 kroner i fjor og i år.

En samlet nemnd, med unntak av Slørdal, har kommet til at Robberstad ikke er inhabil. (...)

(Anm: Supperåd og samfunnsansvar. Kan Statens legemiddelverk etter eget forgodtbefinnende tilsidesette stortingsvedtaket som lå til grunn for å opprette Blåreseptnemnda? (dagensmedisin.no 9.11.2015).)

Svekket tillit
Leder
aftenposten.no 15.2.2011
Inspektører i Luftfartstilsynet som tidligere har vært ansatt i SAS, og deres familier, flyr gratis med SAS i fritiden. I arbeidstiden skal de blant annet inspisere nettopp SAS.

«Ikke hemmelig»; «ikke noe habilitetsproblem»; «slik har det vært i evig tid», sier lederen for Luftfartstilsynet, Heine Richardsen.

Ordbruken er ikke ny. I 1977 det ble avslørt at statsråder i evig tid, les siden reorganiseringen av SAS i 1951, hadde hatt «blåkort»: De fløy gratis privat over hele verden. –Flyene går jo uansett, som daværende statsråd Per Kleppe sa i en udødelig uttalelse.

Overraskelsen var stor da det seks år senere ble avslørt at sjefene i Luftfartsverket fortsatt hadde kort som ga rett til en familiereise i året. Dessuten ble det delt ut 200 gratisreiser til fotfolket. Luftfartsdirektør Erik Willoch forsvarte ordningen med lignende ord som Richardsen nå bruker. (...)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Habilitet skaper strid i kontrollkomiteen
vg.no 6.10.2010
Uttalelser fra lederen i kontroll- og konstitusjonskomiteen om habilitetssaken skaper sterk splid. Ap beskylder opposisjonen for å bruke saken til politisk spill.

Leder Anders Anundsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fastslår overfor NTB at tvilen rundt Sp-statsrådenes habilitet ikke er avfeid en gang for alle bare fordi Justisdepartementets lovavdeling har uttalt seg.

- Lovavdelingen er ingen objektiv autoritet. Den har til oppgave å ivareta regjeringens interesser, sier leder Anders Anundsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.

Les også: Anundsen: - Lovavdelingen har tatt feil før

Avdelingen konkluderer i sin habilitetsvurdering med at verken Liv Signe Navarsete, Terje Riis-Johansen eller Magnhild Meltveit Kleppa er inhabile på sine respektive områder, selv om Senterpartiet har mottatt store, ulovlige pengebidrag fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. (...)

– Bør holde seg unna kongesaker
aftenposten.no 25.9.2010
Jusprofessor: I grenseland

Professor Eivind Smith mener lovavdelingens vurdering av Jonas Gahr Støres habilitet er preget av «å få det til» i favør utenriksministeren.

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, konkluderte for to uker siden med at Jonas Gahr Støres vennskap med kronprinsparet skaper habilitetsproblemer.

Justisdepartements lovavdeling vurderte saken og kom, under tvil, til at Støre er habil i spørsmål som gjelder for eksempel bevilgninger til apanasje.

– Dette ligger nokså klart i et grenseland. Derfor var det fint å få habilitetsspørsmålet åpent vurdert. Men departementet kunne nok ha lagt større vekt på
de aktuelle partenes synlighet i samfunnet og den betydning det dermed har å unngå mistillit sett utenfra. Derfor tror jeg det vil være klokt av Støre å holde seg unna saker som berører kronprinsparet direkte. Dette bør skje åpent, og det bør skje av hensyn både til ham selv og til kronprinsparet, sier Smith. (...)

– Har lovavdelingen lagt større vekt på momenter som gjør det mulig å unngå en negativ konklusjon for Støre?

– Vurderingene kan nok sies å være litt preget av å «få det til» i favør utenriksministeren. Det gjelder særlig i betydning av Støres og kronprinsparets posisjoner. Dessuten vil det ikke skape
noen praktiske vanskeligheter om han holder seg helt utenfor behandlingen av slike saker. Men departementets konklusjon er likevel ikke gal, sier han. (...)

Justisdepartementet: Støre habil i behandling av apanasje
aftenposten.no 21.9.2010
Utenriksministerens vennskap med kronprinsparet hindrer ham ikke i å delta i behandlingen av deres apanasje, ifølge Justisdepartementet. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Dommeren som avviste borestans kan være inhabil
dagbladet.no 23.6.2010
Kontroversiell avgjørelse skaper debatt i lys av Deep Horizon

(Dagbladet): Martin L. C. Feldman, dommeren som tirsdag avviste den foreslåtte seksmåneders borestansen i Mexico gulfen har, eller har hatt aksjer i flere oljeselskaper. (...)

Full åpenhet om nye dommere
aftenposten.no 10.6.2010
Høyesterett: - Faglige kriterier avgjør

For første gang offentliggjør Høyesteretts sitt syn på hvem som blir høyesterettsdommere.
Og Høyesterett er ikke helt enig med Innstillingsrådet.

Frem til nå har det vært hemmelig hva Høyesterett har ment om Innstillingsrådets rangering av kandidater til landets øverste domstol. Etter at Høyesterett har fått bitikk for dette, og for å være et «politisk organ», ønsker høyesterettsjustitiørius Tore Schei nå full åpenhet rundt utnevnelsen av nye dommere.

Justisminister Knut Storberget berømmer offentligheten.

- Det er positivt at Høyesterett velger å offentliggjøre sin innstilling, sier han. (…)

Påskudd for hemmelighold. For vi liker å tro at vi lever i et vidåpent samfunn, opplever vi stadig at det politiske og byråkratiske statsapparatet ofte gjør sitt beste for å hindre innsyn Selv når Regjeringen 18. mai lanserte internettjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal - som skal gi folk flest mulighet til å kikke statsrådene i kortene - har Stoltenberg-mannskapet sørget for å fjerne en rekke innsynsmuligheter som de siste 15 årene har vært åpne for norske journalister.

Vi har dessverre ikke en regjering som er spesielt opptatt av et åpnere samfunn. Det er trist. Politikere og byråkrater har gitt seg selv vide fullmakter til å holde informasjon hemmelig etter eget skjønn. I praksis betyr dette at man leter etter påskudd for å holde saker og dokumenter mest mulig skjult for innsyn - ikke for størst mulig åpenhet. (...)

Høyesteretts historie
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 28.4.2010
Anine Kierulf og Rune Slagstad etterlyser Høyesteretts syn på Aage Thor Falkangers «dobbeltrolle» som påtroppende dommer i Høyesterett og forfatter av tredje bind av Høyesteretts historie. (...)

Kierulf og Slagstad peker på at det «kan synes som om Falkangers dobbeltrolle heller ikke har vært tilstrekkelig tematisert forut for hans dommerutnevnelse.» Til dette er å si at Falkanger av et enstemmig innstillingsråd ble bedømt som den faglig sterkeste og best kvalifiserte søker til de dommerembeter som var utlyst. (...)

Høyesteretts habilitet
RUNE SLAGSTAD OG ANINE KIERULF
aftenposten.no 19.4.2010
DOBBELTROLLE. Aage Thor Falkanger skal skrive Høyesteretts historie. Det et utmerket valg, både som forfatter og høyesterettsdommer. Men ikke i kombinasjon. (...)

Diskusjonen om Høyesteretts rolle i det norske system har fått fornyet aktualitet, bl.a. gjennom Maktutredningens konklusjon om «folkestyrets forvitring» som følge også av økt domstolsmakt. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er blant de mange som ikke har funnet Maktutredningens analyse overbevisende. Heller ikke Stortinget omfavnet demokratiforvitringstesen. (...)

Advokater i dobbeltrolle
aftenposten.no 8.2.2010
Medlemmer av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kjører selv klagesaker for nemnda. Det svekker tilliten, mener kritikere.

– Private advokater som sitter i Kofa må enten holde seg borte fra å ta oppdrag med klagesakene, eller Kofa må greie seg uten private advokater, sier advokat Leiv Olav Sunde i konsulentfirmaet Firstventura. Firmaet representerer parter i en rekke Kofa-saker, men har ikke egne folk i Kofa. (...)

Nær venn frikjenner fiskeriministerens selskap
dn.no 8.1.2010
Regiondirektør Otto Gregussen i Fiskeridirektoratet, som er en god venn av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, har allerede frikjent selskapet hvor fiskeriministeren er medeier.

Opprettsselskapet Sinkaberg-Hansen, hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er medeier, ble i september i år politianmeldt etter at et kjettingbrudd førte til at store mengder oppdrettslaks rømte.

Denne uken ble det klart at Økokrims spesialister på miljøkriminalitet skal etterforske saken.

Frikjent
Men fiskeriministerens eget direktorat har allerede slått fast at Sinkaberg-Hansen ikke på noen måte kan lastes for lakserømmingen, skriver adressa.no. (...)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Anklager Høyre-statsråd for stalinisme. Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen går til frontalangrep på fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). (…) Da det statlige Norges Sjømatrådet ble opprettet i 1991, ble det bestemt at eksportselskapene skulle betale en avgift på 0,75 prosent av omsetningen til Norges Sjømatråd. (e24.no 16.5.2015).)

Stoltenberg støtter Berg-Hansen
ukeavisenledelse.no 7.1.2010
Økokrim-etterforskningen av lakseselskapet Sinkaberg-Hansen forandrer ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap).

Havbruksselskapet Sinkaberg-Hansen, som fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har drøyt 10 prosent eierandel i, er under etterforskning etter at en stor mengde laks rømte fra en merd i høst. Ifølge selskapet rømte 10.000 laks.

Selskapet er anmeldt til politiet for miljøkriminalitet både på grunn av lakserømming og for høye forekomster av lakselus.

Saken har ikke endret statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) syn på den ferske fiskeriministeren.

- Lisbeth Berg-Hansen er en faglig sterk og dyktig fiskeriminister som jeg er glad for å ha med i regjeringen. Denne saken forandrer ikke på det, sier Jens Stoltenberg til NTB. (...)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

Forskjellsbehandler inhabile statsråder
tv2nyhetene.no 4.1.2010
Som eier av 0,25 prosent av oppdrettsselskapet Sinkaberg Hansen er landbruksminister Lars Peder Brekk inhabil i nesten alle oppdrettssaker. Fiskeriministeren eier over ti prosent av selskapet, men er bare unntaksvis inhabil.

Som landbruksminister er Lars Peder Brekk øverste sjef for Mattilsynet. Om nødvendig er det han som må gi ordre om nedslakting av luseinfisert oppdrettslaks.

Men Brekk er erklært inhabil etter at han selv ba Justisdepartementets lovavdeling om å vurdere hans habilitet. Bakgrunnen er at Brekk sammen med sin bror har en aksjepost på 0,25 prosent i fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens oppdrettsselskap, Sinkaberg-Hansen AS.

Lovavdelingen mener derfor at Brekk ikke bare er inhabil i saker som berører selskapet direkte, men også i saker der «selskapet ikke er part, men har sterke interesser». (...)

Fiskeriministeren: – Jeg er ikke inhabil
tv2nyhetene.no 11.11.2009
Avfeier anklagene før Justisdepartementet har vurdert saken.

Onsdag gjestet fiskeriminister Lisbeth Berg-hansen landsmøtet i Norges Fiskarlag. Der slo hun tilbake på anklagene om at hennes hennes tunge interesser i oppdrettsnæringen gjør henne inhabil som statsråd.

– Definitivt ikke
– På de fleste områdene er jeg definitivt ikke inhabil, sier Lisbet Berg Hansen til TV 2 Nyhetene.

Berg-Hansen er eier i oppdrettsgiganten Sinkaberg-Hansen AS, som igjen er medier i Lerøy Seafood Group.

Dette er bare noen årsaker til at Justisdepartementets lovavdeling på initiativ fra fiskeridepartementet har satt i gang en granskning av Berg-Hansens habilitet. (...)

Kranglet om dommerens habilitet
vg.no 19.10.2009
Stavanger tingrett brukte en time på å slå fast at hoveddommeren i rettssaken mellom StatoilHydro og staten ikke er inhabil.

Tingrettsdommer Arne Landmark har tidligere jobbet seks år i Statoil. Statens representanter mente han var inhabil. Etter en times pause avgjorde imidlertid retten at han er habil.

Landmark leder rettsforhandlingene i milliardsaken mellom StatoilHydro og Staten. Da han jobbet i Statoil, var StatoilHydros juridiske sjef Jacob Middelthon hans sjef. Middelthon er vitne i saken. (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Vil få kontroll på dommernes sidesprang
aftenposten.no 21.6.2009
Regjeringen foreslår at dommere skal måtte søke for å få ha roller i granskningsutvalg og næringsvirksomhet utenfor sin dommerstilling.

I dag må norske dommere søke om godkjenning på visse områder. Men hvis regjeringens nye forslag går igjennom, må dommere heretter søke om godkjenning for en rekke sidegjøremål.

Både aktiviter som kan føre til habilitetskonflikter, som forsinker dommerarbeidet eller som kan svekke tilliten til domstolene vil kreve spesiell godkjenning.

De må også søke for å drive næringsvirksomhet eller hvis de vil delta i granskningsutvalg, private tvisteløsningsnemnder eller som medlemmer i voldgiftsrett. (...)

- Dommeren var ikke inhabil
itavisen.no 10.6.2009
I kjølvannet av Pirate bay-dommen ble det påstått at dommeren Thomas Norström hadde vært inhabil i saken.

Aktiv i organisasjoner
Dette på grunn medlemskap i flere organisasjoner som kjemper for å beskytte opphavsretten og nære personlige relasjoner til nøkkelpersoner i kampen mot fildeling og pitratvirksomhet.

Nå har tingretten i Stockholm kommet fram til at dette ikke kan tillegges vekt.

- Bare faglig oppdatering
Medlemsskap og forbindelser er i følge tingretten bare en måte å holde seg faglig oppdatert på. Samtidig avviser lagmannen Lena Berke at Nordström skulle ha blitt håndplukket til jobben.

- Dette tilbakeviser vi med styrke. Det har gått for seg i samsvar med den arbeidsordning som tingretten har, sier Berke til Svenske Dagbladet. (...)

Dommeren byttet ut
dagensit.no 22.5.2009
Bare dager etter at statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands statsminister Vladimir Putin er dommeren i milliardsaken byttet ut. (...)

Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier i et intervju med Dagensit.no at Putin har all makt til å påvirke domstolene, og at han ikke er tjent med å skremme vekk utenlandske investorer. Det er uvisst om bytte av dommer kan settes i sammenheng med statsbesøket. (...)

Mener høyesterettsdommere var inhabile
ukeavisenledelse.no 25.4.2009
De 19 nordsjødykkerne som har fått avslag på å få sin sak direkte opp for Høyesterett, klager avgjørelsen inn for Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Dykkerne tapte sitt erstatningssøksmål mot staten i tingretten, men ønsket ikke å gå veien om lagmannsretten. Begrunnelsen var blant annet at hvis saken drar ut i tid, vil flere av dykkerne kunne dø før de får noen erstatning. Høyesterett avslo begjæringen i januar i år.

Dykkerne og deres advokat Marius Reikerås mener at tre høyesterettsdommerne som har behandlet deres sak var inhabile. De har felles forretningsmessige interesser med advokaten som førte saken for staten, skriver nordsjødykkerne i et brev til EMD.

Nordsjødykkernes advokat viser til at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og dommerne Arnfinn Bårdsen og Torill Øie har deltatt i en komité som utarbeidet ny tvistemålslov. Statens prosessfullmektig i tingrettssaken som nordsjødykkerne tapte, advokat Christian H.P. Reusch hos Regjeringsadvokaten, var sekretær for denne komiteen Alle fire har senere vært medforfattere av en bok om loven. Det innebærer at de har felles økonomiske og profesjonelle interesser, og det reiser tvil om dommernes habilitet, mener nordsjødykkerne.

Dykkerne klager også over at Høyesterett ikke la fram en skriftlig begrunnelse for sin avgjørelse om å nekte saken fremmet direkte for Høyesterett. (©NTB)

Færre bijobbmuligheter for politifolk
ukeavisenledelse.no 6.11.2008
Private oppdrag på fritiden har lenge vært en kilde til gode ekstrainntekter for politifolk. Nå strammes regelverket kraftig inn.

Politidirektoratet mener at habiliteten til politifolk kan svekkes ved at de påtar seg private oppdrag, og nå innfører direktoratet strengere og klarere regler, skriver Aftenposten.

Ifølge de nye reglene bør politifolk få nei når de ønsker å utføre private oppdrag for helsevesen, barnevern og kriminalomsorg som medfører taushetsplikt.

Også ekstrajobber som finansrådgivere, forsikringsselgere, tolker, megler i konfliktråd og skjenkekontrollører blir betraktet som uønsket.

Politidirektoratet innfører samtidig en regel om at politifolk maksimalt bør jobbe 40 timer i måneden med biverv. (©NTB) (...)

Inhabile dommere?
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 31.10.2008
HØYESTERETT. Norge er et lite land med mange jurister.
Inhabiliteten lurer i en rettssal nær deg.

JURISTER ER OPPTATT av habilitet, spesielt andres. Det er både fornuftig og lovpålagt. Ikke minst her i landet, hvor jurister gifter seg med jurister og lager juristbarn. Slculle det dukke opp nye kjærester etter noen år, er det ofte også jurister.

Men det er selvfølgelig ikke bare slektskap som kan medføre inhabilitet. Tidligere arbeidsforhold eller styreverv kan for eksempel gjøre en dommer ugild, som det heter. (…)

Domstol kan være inhabil i korrupsjonssak
aftenposten.no 28.10.2008
En meddommer er allerede kjent inhabil og tirsdag kan hele straffesaken mot ni korrupsjonstiltalte i Asker og Bærum tingrett bli avbrutt etter to måneder. (...)

Holdt kjæresteforhold skjult for retten
Av Anne Grete Storvik (Dagens Medisin)
vg.no 24.10.2008
HOLD FORHOLD HEMMELIG: På grunn av at bistandsadvokaten og den medisinske sakkyndige hadde et kjærlighetsforhold, har en sedelighetssak måttet bli tatt opp igjen på nytt.

To kvinner - en advokat og en psykiater fra Østlandet - holdt skjult for retten at de var kjærester da de sammen opptrådte som henholdsvis bistandsadvokat og sakkyndig i en straffesak i 2006. (...)

Psykiaterens uttalelse endret tiltalebeslutningen.

I uttalelsen fra gjenopptakelseskommisjonen kommer det blant annet fram at tiltalebeslutningen i den aktuelle saken ble endret i samsvar med den sakkyndige psykiaterens uttalelser. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Jusekspert støtter ikke Høybråten
nrk.no 21.10.2008
Jusprofessor Eivind Smith finner ingen grunn til å trekke i tvil habiliteten til Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo. (...)

Usunne bindinger (pdf)
ERLING GRIMSTAD - advokat
aftenposten.no 2.10.2008
VANSKELIG Å OPPDAGE. Bemerkelsesverdig mange av de korrupsjonssakene vi har sett de siste årene, knytter seg til anskaffelser. Spørsmålet er hvordan vi kan avdekke ulovlige innkjøp?

Regelbrudd. Eksempler på avdekkede regelbrudd og usunne bindinger mellom leverandør- og oppdragsgiversiden er mange: Manglende utlysning av oppdrag, ulovlige direkteanskaffelser, kontraktsinngåelse uten reell konkurranse, avtaler om returprovisjon (kick back) til den som avgjør valg av leverandør og gjenytelser fra leverandøren for honorar for ikke utført arbeid. (...)

Sunde kritiseres for kongelig pengeforvaltning
kampanje.no 9.9.2008
Finanstopp og Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde kritiseres for kongelig pengeforvaltning. (...)

- Fondet han er styremedlem i, har kontrakter med et selskap han er hovedeier i. Dermed er han helt opplagt inhabil, fastslår jusprofessor Carl August Fleischer.

Men Sunde, som også er styreleder i mediekonsernet Schibsted, mener å ha sitt på det tørre. Han viser til at fondet valgte hans selskap som økonomisk rådgiver før han ble styremedlem, og at han selv har lite å tjene på Formuesforvaltnings tjenester for de kongelige. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Lar psykiatere overprøve retten
bt.no 16.3.2008
Oddny Miljeteig mener det er rart at det måtte et ekspertutvalg til for at NAV skal lytte til det domstolen alt har slått fast (...)

- Er ikke uhildet
Miljeteig synes det er bra at utvalget har gått gjennom nyere forskning, og er glad for at det nå vil bli lettere for Holen-barna å få krigspensjon. Men det er altfor lite, mener hun. I oktober gikk Miljeteig ut i BT og luftet sin utålmodighet med egen regjerings innsats, og krevde at statsråd Bjarne Håkon Hanssen skulle be professor Lars Weisæth om å trekke seg fra utvalget. Hun var redd han hadde for mange bindinger til tidligere utredninger om krigspensjon.

- Med rapporten har utvalget vist at de ikke er uhildet, og med lojaliteten til gjeldende praksis, blir bindingene til NAV tydelige. Det er en feilkobling når utvalget viser til konsekvensene av en utvidelse til flere grupper, sier Miljeteig. (...)

Heller sex enn vennskap
aftenposten.no 1.4.2008
BESKYTTELSE. Mens nettverk og vennskap blir flombelyst i norsk offentlighet, er det ingen som undersøker betydningen av seksuelle relasjoner. Hvorfor?

HVA ER et nært vennskap? Hvor går grensene for habilitet?
Hvis det er kommet noe godt ut av avgangen til Manuela Ramin-Osmundsen, så er det en skjerpet offentlig bevissthet om at selv strengt kontrollerte ansettelsesprosedyrer er sårbare for vennskapelig innblanding. Jurister har utlagt lovverket, journalister har skissert de personlige bindingene i ulike mektige miljøer. Det har sogar vært tilløp til en eksistensiell debatt om forskjellen på venner, bekjente og kontakter. (...)

Unnlatelser.
Spørsmålet er om den norske diskresjonen i realiteten skaper det vi kan kalle for unnlatelsessynder. Viker mediene unna når tampen brenner?
Dersom vi sammenligner oss med andre mediekulturer, er svaret antagelig ja. For selv om amerikanske medier kan kritiseres for å være sexfiksert, avdekker de med jevne mellomrom graverende forhold på høyt politisk nivå.

Det var utvilsomt betimelig at Paul Wolfowitz måtte gå av som leder av Verdensbanken etter å ha misbrukt sin stilling til å ordne forfremmelse og gi lønnsøkning til kjæresten. (...)

At journalister og biografer ikke skriver om seksuelle relasjoner mellom politikere, kan - indirekte - tolkes som en beskyttelse av egne seksualliv. For den seksuelle samrøren begrenser seg selvsagt ikke til politikere, men kan involvere både journalister og biografer. (...)

Korrupsjonsdom opphevet
nrk.no 29.2.2008
Korrupsjonsdommen mot en tidligere eiendomssjef ved Ullevål sykehus er opphevet. Dommeren var innhabil.

Tingrettsdommerens ektemann hadde tidligere vært advokat for eiendomssjefens fraskilte kone i en skilsmissesak mellom dem, dommeren har derfor blitt erklært inhabil, opplyser Oslo tingrett til NRK Østlandssendingen.
Eiendomssjefen ble dømt til 2 år og tre måneders fengsel for grov korrupsjon i 2006. I tillegg ble 864.19