MinTankesmie

– Legene må vurdere sin egen habilitet

– Legene må vurdere sin egen habilitet
tv2nyhetene.no 4.10.2010
Legeforeningen mener det er en mulighet for at leger som får honorarer fra et legemiddelfirma blir påvirket til å foretrekke deres medisiner.

– Klart det kan skje. Det er alltid en mulighet for påvirkning, sier president Torunn Janbu i Den Norske legeforening.

Legeforeningen har lenge vært svært opptatt av å ha ryddige forhold mellom leger og industri. Det gjelder både biverv, kurs, utdanning og annen form for samarbeid.

Tall fra ti norske legemiddelfirmaer viser at over 1150 leger og andre ansatte i helsevesenet i fjor fikk utbetalt honorarer fra legemiddelindustrien. (...)

Leger som får honorarer eller andre goder fra legemiddelindustrien må ta sine forholdsregler slik at de ikke blir påvirket, mener Legeforeningen.

– Alle må vurdere sin egen habilitet, sier Janbu til tv2nyhetene.no.

Hun understreker også at det er viktig at leger er åpne i forhold til sine biinntekter overfor hovedarbeidsgiver.

– Sykehus har detaljerte retningslinjer i forhold til rapportering av biinntekter. Legeforeningen har bidratt i dette arbeidet. Vi opplever at arbeidsgiver er veldig nøye med å følge opp dette, og vi oppfordrer legene til å være åpne, sier Janbu. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Over 1000 helseansatte fikk betalt av legemiddelfirmaer
tv2nyhetene.no 4.10.2010
Ansatte i helsevesenet har fått utbetalt over 100.000 kroner i årlige honorarer fra legemiddelfirmaene. (...)

Lege fikk 243.000 i bilønn
Administrerende direktør Andreas Berg i MSD Norge forteller at legemiddelfirmaet i 2009 betalte 243.000 kroner til en lege som forsket på et av legemidlene til MSD Norge.

Berg opplyser at han i denne konkrete saken gikk inn og forhåndsgodkjente utbetalingen, siden beløpet oversteg det veiledende taket fra LMI på maks 125.000 kroner i utbetaling per lege per år. (...)

– Intern regel på 100.000 kroner
Administrerende direktør Åge Nærdal i GlaxoSmithKline forteller at det høyeste honoraret GSK utbetalte til en lege i fjor var på 104.000 kroner.

Aksel Tunold i Sanofi-Aventis sier at selskapet i fjor sto for utbetalinger til 180 ansatte i helsevesenet, men at ingen av beløpene oversteg 100.000 kroner.

– Vi har en intern regel på at ingen norske leger, sykepleiere eller farmasøyter skal få honorar på over 100.000 i løpet av ett år, skriver Tunold i en epost. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Retningslinjer trekkes tilbake etter at domstol finner mulig bias blant forfatterne

French guidelines are withdrawn after court finds potential bias among authors (Franske retningslinjer trekkes tilbake etter at domstol finner mulig bias blant forfatterne)
BMJ 2011; 342:d4007 (24 June)
The highest administrative court in France has ruled that two sets of guidelines issued by the French Health Authority must be withdrawn immediately because of potential bias and undeclared conflicts of interest among the authors. Other guidelines are also being reviewed and will be withdrawn if similar problems emerge, the authority has said.

The French Council of State (Conseil d’Etat) made the ruling on 27 April, two years after doctors with the non-profit organisation Formindep (Formation Indépendante) charged that the guideline development process for the authority’s guidelines on type 2 diabetes and Alzheimer’s disease “contravened national law on conflicts of interests and the agency’s own internal rules.”

In a news release issued on 20 June Formindep stated that it had examined the diabetes and Alzheimer’s disease guidelines “because of the large number of patients affected. However, . . . the group considers that most if not all of [the authority’s] guidelines may not stand up to legal scrutiny for similar reasons.” (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Pressens egne standarder

Pressens egne standarder
HANS PETTER GRAVER - professor dr. juris, dekan, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 30.8.2011
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd har i Aftenposten 25. august en stor kommentar hvor hun søker å skape forståelse for pressens vanskelige situasjon etter hendelsene 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hun forteller hvordan det måtte tas vanskelige avgjørelser under press og at det ikke er til å unngå «at en slik undersøkende journalistikk vil oppleves smertefull for noen». Hun mener at medienes rolle bør gjennomgås kritisk, men at dette «neppe har samme hast som at politiets innsats blir undersøkt.»

Pressens mulige feilgrep.
Det er ikke så overraskende at Aftenposten ved sin redaktør er raskere til å peke på forklarende omstendigheter når det gjelder pressens mulige feilgrep enn når det gjelder for eksempel politiets mulige feilgrep. Det er heller ikke overraskende at talsmenn for pressen maner til besindighet og ro, og appellerer til at den kritiske granskningen bør skje når følelsene har lagt seg.

Inhabil.
Mer overraskende er det at det er lederen av Pressens Faglige Utvalg som kommer med et slikt partsinnlegg. Hilde Haugsgjerd har jo denne rollen også. Hun opplyser at det allerede er kommet over 20 klager på mediedekningen til utvalget. Det er forbausende at hun i en slik situasjon går offentlig ut og inhabiliserer seg.
Med sin kommentar har hun jo tydelig demonstrert sin sympati og forståelse for pressens arbeidssituasjon dagene etter de grusomme hendelsene, og sitt generelle syn på avveiningen mellom denne og dem som har opplevd journalistikken som smertende. Hun går også mer konkret inn på avveininger som forskjellige aviser har foretatt. Jeg vet ikke om det blant de 20 klagene finnes saker om kritikk av politiet og redningstjenesten eller om VGs dekning av rekonstruksjonen på Utøya. Uansett kan det vel ikke utelukkes at det kommer klager som handler om disse situasjonene. De regler som gjelder ellers i samfunnet er jo at nemndsmedlemmer skal gjøre seg opp en mening som resultat en behandling av de sakene som fremlegges, og ikke før behandlingen av dem.

Andre standarder.
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører. Men mener utvalgsleder Haugsgjerd at det også skal gjelde andre habilitetskrav til de som skal avgjøre klager mot pressen enn til de som skal utøve andre samfunnsoppdrag? Eller kommer hun til å fratre ved behandlingen av klager på medienes dekning av hendelsene 22. juli? (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Jeg advarer litt mot at man alltid skal gå til lovavdelingen (ved spørsmål om habilitet, journ. anm)

– Hvis du aldri er inhabil, er du ganske ensom
nrk.no 21.3.2012
Jens Stoltenberg måtte igjen svare for sine statsråder habilitet da han møtte pressen etter spørretimen onsdag.

En statsråd har gått av, og to er i hardt vær etter anklager om for tette bånd ved tildelinger. Likevel vil ikke statsministeren at regjeringas habilitetseksperter skal få mer å gjøre.

– Jeg advarer litt mot at man alltid skal gå til lovavdelingen (ved spørsmål om habilitet, journ. anm), det er noe man gjør unntaksvis, når det er stor og grunnleggende tvil, sier Jens Stoltenberg. (...)

- Habilitet i stats- og kommuneforvaltningen med fokus mot grensen for inhabilitet

Habilitet i stats- og kommuneforvaltningen med fokus mot grensen for inhabilitet
Av Åse Berg Nordheim jurist og daglig leder Bedriftsvelferd Bergen.
ukeavisenledelse.no 20.4.2012
Gjennom de siste måneder er det i samfunnsdebatten dukket opp en rekke saker som knytter seg til habilitetsspørsmålet. Tilfellene som vi i det siste har sett, gjelder nåværende og tidligere statsråder. Både saken tilknyttet tidligere barne- og likestillingsminister Audun Lysbakke, og saken tilknyttet utenriksminister Jonas Gahr Støre har aktualisert temaet. Habilitetsreglene har stor betydning både for ledere og ansatte i stats- og kommuneforvaltning.

Stortinget har gitt regler for habilitet innen det offentlige i forvaltningslovens (fvl) §§ 6 følgende. Reglene skal være kjent av alle som arbeider innen stats- og kommuneforvaltningen. Og skal vurderes hver gang en offentlig tjenestemann skal fatte vedtak som rammes av forvaltningsloven. Likeledes etter hvert under saksprosessen dersom det dukker opp nye opplysninger, som gir grunn til å tro at habiliteten er blitt endret. Å inneha habilitet danner grunnlaget for, om en tjenestemann eller et organ kan utøve en bestemt handling. Eller om handlingen i stedet bør gjøres av en annen person, eller av et annet organ.

Hensikten og formålet med de forvaltningsrettslige regler om habilitet, er knyttet til at man ønsker sikkerhet rundt beslutningsprosesser, slik at man kan føle seg trygg på at en avgjørelse er fattet på et saklig, nøytralt grunnlag i tråd med lovverket. Og besluttet i tråd med de likhets-, åpenhets- og offentlighetsprisipper som norsk forvaltning bygger på. Der de goder vi har til fordeling i samfunnet, skal fordeles i lik konkurranse og på like vilkår i forhold til alle som fylle vilkårene for å få tilgang på godet. Med den store økningen som har vært i byråkratiet, i kombinasjon med de store verdier og fordeler/ulemper som skal fordeles i samfunnet, er behovet for klarhet i beslutningsprosessene viktig. (...)

- Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner

Kostbare dommere
aftenposten.no 17.6.2010
DOM OPPHEVES. Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner.

Nye rettsuker. Det samme gjelder for 61-åringen. Også her ga lagdommeren sin tilslutning til tingretten, som mente at Det er nettopp det som har skjedd i den aktuelle saken hvor lagmannsrettens don" er opphevet. I ankekjennelsen viser lagdommeren til tingrettens kjennelse. Her går retten langt i å desavuere 57- åringens forklaring og å ta standpunkt til helt sentrale bevis i saken. Førstvoterende, dommer Arnfinn Bårdsen, er derfor ikke i tvil om lagdommerens inhabilitet. (...)

Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom mot to menn fordi en av dommerne var inhabil. (...)

Belastning. Hva dette koster samfunnet totalt sett, er ikke godt å si. Det er neppe tvil om at vi snakker om millionbeløp. Det er ikke billig når retten må settes
med nye fagdommere og lagrette, aktor og forsvarere - alle vitner må innkalles på ny. Ukene går fort. Alt koster penger.

For ikke å snakke om de menneskelige belastninger det er for fornærmede å måtte forklare seg gjentatte ganger for domstolen.

Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa kan fange opp eventuell inhabilitet hos dommere før hovedforhandling, men Høyesteretts ferske avgjørelse tyder på at systemet langt fra er vannstett.

Systemet er enten for dårlig - eller så kan ikke dommerne bruke det.

Sannsynligheten taler for begge deler. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- For dårlig sjekk av meddommere

- For dårlig sjekk av meddommere
p4.no 18.4.2012
P4 (Lillehammer): Domstolen får hard kritikk av Advokatforeningen etter at en av meddommerne i terrorsaken ble kjent inhabil i går.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon, mens Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg mener det er domstolene som er for dårlige til å sjekke meddommernes habilitet, skriver Aftenposten. (...)

– For dårlig sjekk av meddommere
aftenposten.no 18.4.2012
Oslo tingrett overlot til meddommer Thomas Indrebø å si fra om han var inhabil.

Nå får domstolen hard kritikk av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon. Advokatforeningen mener domstolene undersøker meddommeres habilitet altfor dårlig.

– Ved flere anledninger ser vi at de undersøkelsene som gjøres av habilitet og bakgrunn er under enhver kritikk. Det er særlig alvorlig når det er snakk om sakkyndige meddommere, sier lederen av rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen, advokat Arild Humlen.

– De er svært utilfredsstillende de undersøkelser som gjøres. Man undersøker knapt hvem de er, og hva de står for, sier Humlen. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Forskere finner link mellom mange sakkyndige og legemiddelfirmaer

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Forståelsen av habilitet

Forståelsen av habilitet
PER EGIL HEGGE
aftenposten.no 27.5.2005
- DET ER NEPPE noe vesteuropeisk land hvor forståelsen av habilitetsbegrepet er så mangelfull som i Norge. Kvikksølvsaken denne måneden kan ses som en ny bekreftelse på at det noen ganger er typisk norsk å ligge sist.

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET har bedt Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, vurdere materiale som tyder på sammenheng mellom helseskader som er konstatert hos en gruppe tannlegeassistenter, og deres befatning med kvikksølv. Tidligere direktør ved STAMI, dr. Tor Nordseth, sier han ikke ser noe habilitetsproblem ved dette oppdraget.

I vinter var jeg vitne til hvordan to leger som var oppnevnt som fagkyndige dommere, ikke sakkyndige vitner, uforstyrret, målbevisst og utilbørlig fikk herje med en litt uinteressert og svært uinformert trio av juridiske dommere. De to sikret at saksøkers forklaringer i en erstatningssak systematisk ble trukket i tvil, mens saksøktes forklaringer kom inn i rettsavgjørelsen som avgjørende premisser.

La oss si at en politimann var saksøkt eller tiltalt for lovbrudd, og at han kunne insistere på å få to kolleger som dommere i sin egen sak. Alle, inklusive tidligere direktør Nordseth og presidenten i Den Norske Lægeforening, ville innse det håpløse i en slik konstellasjon. Enhver pressemann ville innse det umulige i et krav om at en tiltalt redaktør skulle få to redaktører som fagkyndige dommere. Men i medisinske sammenhenger går altså det.

Dette henger sammen med den spesielle norske forståelsen av habilitetsbegrepet. Den hviler på kvikksand, og nå bader den også i kvikksølv. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vil ha mer moderne habilitetsregler

Habilitet
Leder
aftenposten.no 30.9.2010
Sivilombudsmann Arne Fliflet tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.

Bakgrunnen for utspillet fra Fliflet er flere saker de siste årene hvor fremtredende politikere har vært involvert, og der habilitet er blitt et tema på grunn av vennskap og nettverkskontakter. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er blant dem som antyder at terskelen for inhabilitet på grunn av personlig vennskap er for høy i dag. (...)

Regelverket trenger en oppstramming, og hovedhensikten må nettopp være det Fliflet trekker frem: Omverdenen må være trygg på at alle vedtak skjer på bakgrunn av upartiskhet og profesjonalitet.

Dette handler dypest sett om å bevare og videreutvikle den tillit som her til lands har preget forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt. Derfor er oppdaterte og praktiserbare habilitetsregler viktig å få på plass. (...)

Vil ha mer moderne habilitetsregler
aftenposten.no 29.9.2010
Sivilombudsmannen gjennomgår loven

Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er et behov for mer «moderne» inhabilitetsregler.

Han sier at forandring må til for at folks tillit til forvaltningen ikke skal svekkes.
– Mye har skjedd i samfunnet siden forvaltningsloven ble vedtatt i 1967, og det kan være på sin plass å gjennomgå den på nytt. Men til syvende og sist vil det alltid være forvaltningen som stilles overfor de største utfordringene. Den som sitter og forbereder eller avgjør en sak, må være seg svært bevisst sin habilitet. Vedkommende har en plikt til å sørge for at vedtak blir fattet på en bakgrunn det ikke reises tvil om, sier sivilombudsmann Arne Fliflet.

Nært vennskap. Bakgrunnen for sivilombudsmannens uttalelser er Aftenpostens sak der to jusprofessorer mener at utenriksminister Jonas Gahr Støres nære vennskap med kronprinsparet kan gjøre ham inhabil i kongesaker. Etter det lot han justisdepartementets lovavdeling vurdere habiliteten, og konklusjonen er at Støre er habil, men under tvil.

Professorene Eivind Smith og Jan Fridtjof Bernt, to av Norges fremste professorer på habilitetsspørsmål, konkluderer med at Støre er i grenseland, og bør holde seg unna kongesaker. Bernt mener dessuten at terskelen for inhabilitet er for høy, og at en innstramning av inhabilitetsreglene bør skje ved en lovendring.

– Igamle dager var forholdene i samfunnet mer gjennomsiktig enn de er nå. Det var en langt sterkere kontroll med hvem som tok avgjørelsene. Dagens samfunn er mindre gjennomsiktig, det er større avstand mellomdem som blir styrt og de som styrer.

Samfunnet og befolkningens forhold til det som skjer i forvaltningen påvirkes selvfølgelig av denne avstanden. Det kan oppstå tvil, skepsis og endog mistenksomhet. Selv om det ikke skulle være grunnlag for dette, er det nødvendig for at tilliten til forvaltningen skal kunne opprettholdes, sier Fliflet. (...)

- Strengere regler for finansrådgivere

Strengere regler for finansrådgivere
aftenposten.no 12.7.2010
Finansrådgiverne kan ikke lenger blande rådene de gir med den inntekt selskapet eller ansatte får. Det får også betydning for hva slags rådgivere folk flest kan bruke. (...)

Finanskrisen tok knekken på den ene investeringen etter den andre. Noen fikk rett og slett dårlige råd. Andre hadde fått råd om å investere i produkter hverken rådgiveren eller kundene forsto.

Felles for mange av rådene var at rådgiveren tjente penger på å selge utvalgte investeringsalternativer, fordi det de solgte, ga kroner på lønnskontoen til rådgiverne.

Det er det nå slutt på. (...)

- Habilitet og kvalitet

Den enkle, kinkige habiliteten
LARS-LUDVIG RØED
aftenposten.no 24.2.2008
Mange gråsoner og intrikat regelverk? Kanskje ikke. - Vi må begynne med det enkle, sier en av Norges fremste eksperter på habilitet. (...)

Forskningsrådets legitimitet
Habilitet og kvalitet i søknadsbehandlingen
forskningsradet.no (Oslo, Februar 2004 - ISBN 82-12-01913-6)
Rapport fra et utvalg oppnevnt av Hovedstyret i Norges forskningsråd
Oslo, februar 2004
(...) Aftenposten har bidratt til å sette habilitetsdiskusjonen inn i et viktig perspektiv, knyttet til behovet for bedre bevissthet og kunnskap om inhabilitet som fenomen. I en lederartikkel 30. april 2003 heter det for eksempel:

”Det kan virke som om den generelle kunnskapen og bevisstheten rundt begrepet habilitet er skremmende lav. Inhabilitet er ikke problematisk i seg selv. Betenkelig blir det først når vi ikke innser vår egen inhabilitet. En dommer, en journalist eller et styremedlem kan vel være inhabil i en sak på grunn av slektsforbindelser eller yrkesmessig nærhet til en av sakens parter. Det innebærer på ingen måte at det settes spørsmålstegn ved vedkommendes gode navn og rykte. Man kan ha den mest ulastelige integritet og likevel være inhabil. Inhabilitet foreligger ofte i det øyeblikk noen finner skjellig grunn til å reise tvil. Og den som reiser tvilen, har ingen bevisbyrde. Det er ikke i tråd med hovedprinsippene i jusen, men på akkurat dette feltet er det faktisk slik at tvilen sjelden kommer den mistenkte til gode. Når man er inhabil i en sak, holder man seg ganske enkelt unna saken.”

Med forbehold for ordvalget i siste del av sitatet, som kan gi inntrykk av at det likevel hefter noe negativt ved å være i en situasjon som kan skape inhabilitet (”bevisbyrde”, ”mistenkt”), gir dette en god sammenfatning av noen hovedpoeng som ikke alle synes å ha forstått (se nærmere i kapittel 6 nedenfor). (...)

- Strenge habilitetsregler?

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Torgersensaken og de sakkyndige
TOR LANGBACH
aftenposten.no 16.12.2006
NOE Å LÆRE? Torgersensaken er avsluttet. Kan vi lære av det som har skjedd? Kanskje er det særlig gjenopptagelsessaken som kan bidra med lærdom. Et sentralt spørsmål er de sakkyndiges rolle. (...)

Strenge habilitetsregler.
Dette henger sammen med lovens regler om habilitet. For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder like strenge habilitetsregler som for dommere. For en partssakkyndig gjelder ikke habilitetsreglene. Habilitetsreglene bygger på en erkjennelse av at tilknytning til partene gjør at man ikke kan stole på at saken behandles nøkternt og objektivt.

En dommer som i forkant har gjort seg opp en mening om utfallet av en sak, kan selvsagt ikke behandle saken. Flere ganger har meddommere måttet fratre fordi de har gitt uttrykk for et forhåndsstandpunkt til saken. Det samme vil gjelde en rettsoppnevnt sakkyndig. En forutinntatt sakkyndig kan ikke være rettens sakkyndige. Det samme gjelder hvis han under sitt arbeid som sakkyndig flagger meninger om hva som bør være utfallet. Men slike fagfolk kan altså brukes som partssakkyndige.

Utfordring for retten.
De partssakkyndige i Torgersen-saken synes å ha gått i samtlige fallgroper. Bruken av partssakkyndige i rettssaker synes å være økende. Dette kan være verdifullt, men er en utfordring for retten.

En del fagmiljøer bør gå noen runder når det gjelder hvilke roller de velger å ha og hvordan rollene skal fylles. (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Leger hadde pengeavtaler om kreftvaksine

Skeptisk til habiliteten
vg.no 20.5.2007
Stortingspolitikere stoler ikke på råd om massevaksinering

Nestleder Rune J. Skjælaaen (Sp) i Stortingets helse- og omsorgskomite stoler ikke på rådet fra Folkehelseinstituttet om å HPV-vaksinere alle 12 år gamle jenter. (...)

Fredag skrev VG at Merck har fått sin markedsføringstillatelse i USA, basert på at de skal gjennomføre en studie på resultatene av vaksineprogrammet i Norge. De norske jentene blir derfor i realiteten forsøksobjekter for legemiddelgiganten.

- Nå er det på høy tid å ta en gjennomgang av hele denne prosessen. Det er svært alvorlig, hvis det er korrekt gjengitt i VG, at det kan fortone seg som om de som skal ha vaksinen ikke er gjort oppmerksomme på at dette er som et forsøk å regne. Det er helt uakseptabelt å holde tilbake den slags informasjon, sier helsekomiteleder Harald T. Nesvik (Frp) til VG. (...)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

Forsker hadde pengeavtale om kreftvaksine
hegnar.no 29.12.2006
Forsker Finn Egil Skjeldestad i SINTEF har også fått penger på sin private konto fra vaksineprodusenten Merck. Nå skal han evaluere kreftvaksinen.

Ledelsen ved SINTEF reagerer skarpt på opplysningene. Konserndirektør Tonje Hamar ved SINTEF Helse sier til VG at det er «helt uakseptabelt» at en forsker ved instituttet, i likhet med Kreftregisterets Steinar Thoresen, har mottatt honorar fra legemiddelgiganten.

Skjeldestad sitter i ekspertgruppen som skal gi råd til myndighetene om effekten av Mercks vaksine mot livmorhalskreft. Der har han ikke noe å gjøre, mener Hamar. – Han er ikke habil hvis han skal sitte i en ekspertgruppe i ettertid, sier hun. Forskeren selv avviser at han er inhabil til å sitte i gruppen, men sier til avisen at han forstår at spørsmålet reises. (...)

SINTEF-forsker hadde pengeavtale om kreftvaksine
aftenposten.no 29.12.2006
Forsker Finn Egil Skjeldestad i SINTEF har også fått penger på sin private konto fra vaksineprodusenten Merck. Nå skal han evaluere kreftvaksinen. (...)

Fikk penger av legemiddelfirma
nrk.no 27.12.2006
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er rystet over at forskningssjefen ved Kreftregisteret har fått flere hundre tusen kroner. (...)

- Jeg har ingenting å skjule. Dette er helt vanlig i bransjen, sier Thoresen til avisen. For tiden har han permisjon fra Kreftregisteret for å være forskningssjef i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i Norge.

Den andre ansatte ved Kreftregisteret som ble honorert av Merck, fikk 125.700 kroner.

Direktør Langmark vil overfor VG ikke si noe om hvor alvorlig hun ser på saken, og viser til at det er en personalsak. (...)

Dobbeltroller?

Trakk seg i all hast fra dobbeltrolle
Aftenposten 3.6.2005
Ingar Pettersen, styreleder ved Rikshospitalet, sa ja til å sitte i styret for en privat bedrift som selger tjenester til sykehuset. Pettersen reagerte ikke på dobbeltrollen før Aftenposten tok kontakt. (...)

- Innovasjon Norge støttet styremedlemmer

Innovasjon Norge støttet styremedlemmer
hegnar.no 6.6.2006
31 styremedlemmer i Innovasjon Norge har siden starten i 2004 fått statsstøtte til selskaper de selv har styre- eller eierinteresser i. Kun én har fått avslag på sin søknad.

Innovasjon Norge tok for to år siden over oppgavene til blant andre Norges Eksportråd og Norges turistråd. Hvert år forvalter styret 2 milliarder kroner til låne- og støtteordninger til næringslivet.

Av disse pengene skal omkring 100 millioner kroner ha gått til 31 av dagens 136 styremedlemmer. Ifølge VG skal flere av bevilgningene ha blitt gjort i strid med Innovasjon Norges egne habilitetsregler.

Hovedstyremedlem Kjell Storeide har i løpet av disse to årene mottatt 35 millioner kroner til selskaper han selv har interesser i.

– Jeg har selvsagt erklært meg inhabil i alle søknader fra selskaper jeg er involvert i, sier Storeide.

Innovasjon Norge avviser at det er problematisk at så mange i styret har mottatt støtte.

– Vi har strenge og gode regler for behandling av habilitetsspørsmål, sier kommunikasjonsdirektør Per-Arne Tuftin til NTB. (...)

- Tine kuppet statlig jurist

Tine kuppet statlig jurist
tv2.no 18.4.2006
NA24 kan avsløre at toppjurist Sigrid Steine-Eriksen hadde søkt jobb hos Tine samtidig som hun prosederte mot meierikonsernet for Konkurransetilsynet.

Oslo byfogdembete, Pilestredet 19, rettssal 104, 6. mars, klokken 09.00. Byfogd Helge Rivedal inntar lokalet og spør om det er noen som har innvendinger mot habiliteten til dommeren. Det var det ikke, og retten ble satt.

- Vil ikke uttale meg
For Tine var det en meget alvorlig sak som skulle behandles. Konkurransetilsynet hadde varslet en bot på 45 millioner kroner fordi Tine angivelig presset en konkurrent ut av butikkhyllene.

Tine nektet å legge frem interne dokumenter, som kunne bevise/motbevise anklagen, men meierigiganten ble hardt presset av Konkurransetilsynet - anført av den dyktige advokaten Sigrid Steine-Eriksen, som møtte godt forberedt, med hundrevis av sider dokumentasjon.

Det byfogd Rivedal ikke visste, var at prosessfullmektig – advokat Sigrid Steine-Eriksen - i Konkurransetilsynet hadde søkt jobb hos nettopp motparten - Tine - måneden i forkant.

- Jeg vil ikke uttale meg, er alt Steine-Eriksen selv vil si til NA24..

På jobbintervju i Tine
Allerede da retten ble satt i Tine-saken 6. mars, var Konkurransetilsynets advokat i nær kontakt med Tine om sin private karriere.

Søknadsfristen på stillingen som konsernjurist/advokat i Tine gikk ut 13. februar i år – tre uker før saken begynte i Oslo. Og bare noen få dager etter rettsmøtet var Konkurransetilsynets advokat på ny i kontakt med Tine, men denne gang på jobb-intervju.
22. mars fikk hun jobben hos Tine.

- Sår tvil om habiliteten
Jussprofessor Carl August Fleischer mener at Steine-Eriksens habilitet i forhold til Tine helt klart har kullseilt.

- Når vedkommende har en jobbsøknad inne hos Tine, og dermed naturlig nok har et visst ønske om goodwill fra selskapet, kan det være en hemsko for vedkommende dersom man har behov for å gå hardt ut mot Tine. Så dette kan være med på å så tvil om habiliteten til en offentlig tjenestemann, sier jussprofessor Carl August Fleischer til NA24.

Han mener også på et generelt grunnlag at en binding kan være en grunn til å tvile på habilitet.

- Her er det svært viktig at man er åpen i forhold til sin oppdragsgiver, i dette tilfellet Konkurransetilsynet. Og det kommer jo som et moment at hun opptrer som offentlig tjenestenestemann. Da plikter man å praktisere de gjeldende habilitetsregler, sier professor Fleischer.

Informerte sjefen
NA24 får opplyst fra begge sider at advokat Sigrid Steine-Eriksen var åpen om at hun søkte jobb hos Tine, samtidig som hun førte sak mot dem på vegne av Konkurransetilsynet.

Advokaten informerte selv sin arbeidsgiver og sjef, juridisk direktør Mads Magnussen i Konkurransetilsynet, om at hun hadde søkt jobb som konsernjurist i Tine.

Likevel valgte Magnussen å la henne føre saken mot meierikonsernet:

- Ikke noe problem, sier Magnussen til NA24. (...)

- Når båndene blir for tette

Når båndene blir for tette
Leder
aftenposten.no 5.11.2006
(...) Norge er et lite land og forskningsmiljøet enda mye mindre. Kompetanse og habilitet kan fremstå som uforenlige størrelser. De beste folkene til å utføre et oppdrag, sitte i en komité eller påta seg et verv, er samtidig inhabile. Og omvendt: De som ikke har habilitetsproblemer, mangler den ønskede kompetanse. Samrøre og nære kontakter i små faglige miljøer gjør det vanskelig å finne dem som både er best kvalifisert og udiskutabelt habile. Et klima der alle kjenner alle blir dessuten lett preget av forsiktighet og høflighet, med svake vilkår for den åpenhet og kritikk som kan drive frem det beste resultatet - enten det handler om forskning eller finne den verdigste vinner til en forskningspris. I verste fall baner overdreven høflighetskultur også vei for den type alvorlig forskningsjuks som ble avslørt tidligere i år. (...)

- Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot forsvarstopper

Karlsvik avskjediges
aftenposten.no 7.4.2008
Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik inngår forlik med Forsvaret, og dermed er saken ferdig. (...)

Må betale tilbake 240.000
aftenposten.no 7.4.2008
(...) Beløpet knytter seg til utgifter som Karlsvik har belastet Forsvaret, men som han gjennom forliket indirekte erkjenner at har vært Forsvaret uvedkommende.

Dette dreier seg både om utgifter i forbindelse med reiser og representasjon, og arrangementer i Bergen der Karlsvik tidligere var sjef for Sjøforsvarets skoler. (...)

Reddet av jordmor
aftenposten.no 1.3.2008
Karlsvik frikjent igjen - med et nødskrik (...)

Karlsvik frifunnet i lagmannsretten
aftenposten.no 29.2.2008
Kontreadmiral Atle Torbjørn Karlsvik ble i dag frifunnet i bedragerisaken. (...)

Golfkameratene jubler for Karlsvik-frifinnelse
vg.no 29.2.2008
Men sivilt søksmål opprettholdes

(VG Nett) De to pensjonerte admiralene Einar Inge Skorgen og Kjell-Birger Olsen håper nå kameraten Atle Torbjørn Karlsvik kan få fred etter at han fredag ble frikjent i lagmannsretten. (...)

Betalte tilbake
vg.no 7.2.2008
BERGEN (VG) Alle forsvarstoppene som deltok på golfturene i 2003 og 2004, har betalt tilbake det utstyrsleverandør Siemens la ut. (...)

Hevder Karlsvik bløffer om go kart-kjøring
vg.no 1.2.2008
BERGEN (VG Nett) Nye dokumenter skal bevise at bedrageritiltalte Atle Torbjørn Karlsvik lot Forsvaret betale for at han og døtrene kjørte go kart i Danmark. (...)

Dropper korrupsjonssaker
dn.no 31.1.2008
Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot tre forsvarstopper, men fortsetter etterforskningen for fullt mot ni andre med samme siktelse. (...)

Sak mot forsvarstopper henlagt
aftenposten.no 31.1.2008
De tre forsvarstoppene Jan Reksten, Arne Morten Grønningsæter og Atle Torbjørn Karlsvik er ikke lenger siktet for korrupsjon. (...)

I alt ble tolv personer og tre selskaper siktet i korrupsjonssaken. Økokrim startet sin etterforskning med utgangspunkt i den såkalte Dalseide II-rapporten. (...)

Tidligere er bedriften Siemens bøtelagt for overfakturering av leveranser til Forsvaret. Siemens er også sentral i korrupsjonssaken Økokrim nå har etterforsket. (...)

Seierherren Karlsvik
ukeavisenledelse.no 25.5.2007
Dommen i Bergen tingrett slår fast at ledelsen i forsvaret mangler dømmekraft og svikter sitt lederansvar. Overordnede kan ikke legge skyldens på underordnede for forhold de selv har like stort ansvar for, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

- Krohn Devold var inhabil
dn.no 25.11.2005
Kristin Krohn Devold brøt loven da hun utnevnte kontreadmiral Atle Karlsvik, mener professor i offentlig rett, Erik Magnus Boe.

– Det å tilsette en nær venn, det går ikke an! Det er forbudt etter norsk rett, sier Boe, som er en av landets fremste eksperter på habilitetsspørsmål.

– Vi har klare regler om habilitet i forvaltningsloven i Norge, og hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet, ja så kan han bli inhabil, sier Boe til NRK.

Han mener norske politikere bør lære av denne saken. I prinsippet kan Krohn Devolds utnevnelse bli kjent ugyldig dersom det viser seg at hun var inhabil.

– Det beror på hvor tett vennskapet er. Det vet jo ikke jeg. Det blir en konkret bevisvurdering som ikke jeg kan foreta her og nå. Men hvis det viser seg at hun har vært og fortsatt er en nær venn av kontreadmiralen, da har hun vært inhabil, sier han. (©NTB)

- Ingen kan ansette en nær venn
adressa.no 25.11.2005
Dersom de to var nære venner, var tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) inhabil da hun utnevnte kontreadmiral Atle Karlsvik, mener professor i offentlig rett, Erik Magnus Boe.

- Det å tilsette en nær venn, det går ikke an! Det er forbudt etter norsk rett, sier Boe, som er en av landets fremste eksperter på habilitetsspørsmål.

- Vi har klare regler om habilitet i forvaltningsloven i Norge, og hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet, ja så kan han bli inhabil, sier Boe til NRK.

Han mener norske politikere bør lære av denne saken. I prinsippet kan Krohn Devolds utnevnelse bli kjent ugyldig dersom det viser seg at hun var inhabil.
- Det beror på hvor tett vennskapet er. Det vet jo ikke jeg. Det blir en konkret bevisvurdering som ikke jeg kan foreta her og nå. Men hvis det viser seg at hun har vært og fortsatt er en nær venn av kontreadmiralen, da har hun vært inhabil, sier han. (©NTB)

- NHS should be more independent of government and politicians

The clear vision of outsiders
Editor's choice
BMJ 2006;333 (29 July)
It takes outsiders to see things with the most clarity. Thus, in our Health Policy debate this week—on whether the NHS should be more independent of government and politicians—it is two Americans, Don Berwick and Sheila Leatherman, who articulate most clearly what the NHS should be about and how it seems to have lost its way (p 254). "The NHS is not just a national treasure; it is a global treasure." It needs "the time, space, and constancy of purpose to realise its enormous promise." (...)

- To av advokatene som gransket Hydro-opsjonene kan ha vært inhabile

Kan ha vært inhabile
nrk.no 5.8.2007
To av advokatene i Selmer som frikjente Hydro har sterke forbindelser til selskapet. Advokat Sverre S. Tysland har selv jobbet i Hydro i åtte år.

Tysland jobbet i Hydro fra 1980 til 1988, først som advokatfullmektig og de siste fire årene som leder for selskapets olje- og gasshandel.

Også ansvarlig advokat for rapporten, Kristin Normann, har bindinger til selskapet. Hennes far, Kjell Normann jobbet som finanssjef i Hydro i 17 år, fra 1962 til 1979, skriver VG.

Dermed kan det settes spørsmålstegn ved habiliteten til to av de tre granskerne i advokatfirmaet Selmer. (...)

Verken Tysland eller Normann mener bindingene til Hydro representerer et habilitetsproblem.

– Jeg mener jeg kunne gjøre en uhildet vurdering i denne saken. Det er lenge siden jeg hadde et arbeidsforhold i Hydro, sier Selmer.

– Det har overhodet ikke slått meg. Vi mente at dette overhodet ikke kom til å ha innvirkning på de vurderingene vi skulle ta, sier Kristin Normann til VG. (...)

- Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg

Opphever Bandidos-dom
nrk.no 19.11.2007
44-åringen ble dømt til 12 års fengsel etter sprengningen av Bandidos-hovedkvarteret i Drammen i 1997, men dommeren var inhabil.

Dermed løslates 44 åringen, som ble dømt til 12 års fengsel, fra soning.

Mannens forsvarer, Fridtjof Feydt sier opphevelsen av dommen var uunngåelig.

- Dette er en stor dag for rettssikkerheten, og må være en meget tung dag for Høyesterett. Jeg har ventet på dette ganske lenge. Det som er overraskende er at Statsadvokaten først strittet imot for at han skulle få gjenopptatt saken, og dernest har Statsadvokaten og Riksadvokaten strittet imot at han skulle løslates, sier han. (...)

Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg
framtidinord.no 31.7.2007
Strasbourg (NTB): Et norsk medlem av Hells Angels har fått medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om at en av lagdommerne i saken mot ham var inhabil.

Domstolen er enstemmig i sin beslutning om at en av de tre lagdommerne i Borgarting lagmannsrett var inhabil og ikke skulle ha sittet i saken.

Klageren som har fått medhold, ble i 2003 dømt til 12 års fengsel for medvirkning til bomben mot Bandidos-lokalet i Drammen i 1997. En forbipasserende kvinne ble drept, og eksplosjonen forårsaket skader for 300 millioner kroner.

- Vi har fått delvis medhold, og avgjørelsen vil måtte få konsekvenser, sier advokat Sverre Næss til NTB. Han har representert de fem dømte Hells Angels-medlemmene i Strasbourg. (©NTB)

- Uakseptabel sammenblanding

Full retrett fra Giske og Støre
aftenposten.no 2.2.2010
Vil likevel ikke la rederne sponse Washington-diplomat. (...)

Uakseptabel sammenblanding
aftenposten.no 2.2.2010
EN DELVIS PRIVATFINANSIERT diplomat ligger an til å bli det nyeste tilskuddet til staben ved Norges ambassade i Washington. Stillingen blir opprettet for å fremme norske maritime interesser i USA. Den nye spesialråden skal rapportere til ambassadøren og Utenriksdepartementet, men samtidig stå i nær faglig kontakt med Nærings- og handelsdepartementet. (...)

MER OVERRASKENDE – og ikke så lite skuffende – er det at de ansvarlige myndigheter tilsynelatende betrakter saken som uproblematisk. Ekspedisjonssjef Ida Skard i Næringsdepartementet fortalte i Aftenposten i går at departementet og Rederiforbundet «har snakket sammen og funnet ut at det er i felles interesse å opprette en slik stilling. Vi får en felles lyttepost som er i alles interesse.»

Dette er en argumentasjon som utelukkende baserer seg på hensiktsmessighet og som er helt blottet for prinsipielle betenkeligheter. Resonnementet ser ut til å forutsette at det eksisterer et totalt sammenfall mellom den norske stats og skipsfartsnæringens interesser. I mange tilfeller vil det sannsynligvis være slik, men man kan ikke regne med det alltid stemmer.

Faktisk er det slik at en ambassaderåd, eller spesialråd, innehar en embetsstilling. Kunne man tenke seg at næringsorganisasjoner begynte å finansiere stillinger i departementene? Skulle embetsverket i så fall fordele sin lojalitet proporsjonalt mellom sponsorene? (...)

Diplomat sponses av Rederiforbundet
aftenposten.no 1.2.2010
UD bekrefter den uvanlige ordningen.

Diplomaten vil få som oppgave å fremme norske maritime interesser i USA. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skriver i et internt notat at det er viktig at personen som ansattes, har et « ... særlig fokus på det maritime området. Dette også for å legitimere at deler av stillingen skal finansieres av Norges Rederiforbund». (...)

Diverse artikler

Støre som advokatmat
ukeavisenledelse.no 10.4.2012
Dagbladet har tauet inn en advokat som mener Jonas Gahr Støre er inhabil. Det er så forutsigbart som det kan få blitt. Advokater lever av å levere meninger til den som betaler, skriver redaktør Magne Lerø.

Advokat Lars Trygve Jenssen knyttet til Kvale, det advokatfirma Dagbladet bruker ved ulike anledninger, konkluderer med at Jonas Gahr Støre var inhabil da han behandlet søknaden fra Norges Rederiforbund om å opprette et senter for nordområdelogistikk. Jenssen mener vennskapet med Felix Tschudi gjør Støre inhabil. Han baserer seg på det pressen har skrevet om saken og de opplysninger Utenriksdepartementet og Støre selv har gitt. (...)

Det er et nytt trekk i mediebildet at mediene selv betaler advokater for å få fram de argumentene de ønsker. Det er grei skuring. Advokater får en jo langt på vei til å mene det en selv mener. De er betalt for å gi juridisk støtte til den som betaler. Slik sett er Lars Trygve Jenssen en studie i inhabilitet.

Han har levert et greit partsinnlegg. Svakheten med kronikken hans, er at han ikke drøfter ulike avgjørelser om habilitet som Lovavdelingen i Justisdepartementet har kommet med. De ville vist at det kun er nære vennskap som rammes av habilitetsreglene. Jenssen gjør jobben sin og synser om hvor viktig denne saken er og hvor nødvending det da er at man er særdeles nøye med å sjekke sin habilitet.

Om Dagbladet kommer noe videre med å ha tauet en betalt jurist inn i spaltene, er tvilsomt. Det kan vel være en eller annen jurist som føler seg kallet til å mene at Jenssen tar feil. Hvis Støre blar opp, vil advokater stå i kø for å hevde at han er habil til tusen. Det vil ikke Støre gjøre. Det er ikke noe poeng å skaffe seg juridiske krykker. Han står på egne bein. Han tok en avgjørelse for fire år siden. Den holder han fast på. Han kan med loven i hånd hevde at det er han selv som skal ta initiativet til å sjekke sin habilitet. Hvis andre mener han gjorde feil, dem om det. Han mener selv han gjorde rett.

Stortingets Kontroll og konstitusjonskomité har minnet om at de også kan få Støres habilitet sjekket om han ikke selv vil sørge for det. Da må de for all del huske å legge ut et offentlig anbud, slik at de ikke går i samme fella som en del av de statsrådene de nå skal granske. Sannsynligvis er de kloke nok til ikke å drive spillet så langt. Dette handler vitterlig nå om politikk, ikke jus. (...)

Høyesterettsdommer måtte forlate retten
dn.no 24.1.2012
Funnet inhabil like før ankesaken om spareprodukter mellom Harald Longnvik (bildet) og Storebrand skulle starte i Høyesterett tirsdag.

I dag startet Høyesterett behandlingen av ankesaken mellom de to spareprodukt-kjøperne Halvor og Harald Longnvik og Storebrand Bank ASA.
Høyesterett skal ta stilling til om avtalene far og sønn Lognvik i 2006 inngikk om å investere til sammen 2,5 millioner kroner med lånte penger, må regnes som ugyldige og settes til side.

Saken regnes som viktig fordi utfallet kan få betydning for en annen lignende sak, den såkalte pilotsaken mellom Ivar Petter Røeggen og DNB.

Høyesterett besluttet i slutten av forrige uke å avvente behandling av Røeggen-saken til Lognvik-saken er behandlet, nettopp fordi utfallet i sistnevnte kan ha betydning for Røeggens sak. Dermed "sniker" Lognvik seg foran Røeggen i rollen som prinsippsak. (...)

Lægevidenskabelige Selskaber: Industrien er ikke ene om at påvirke læger
dagenspharma.dk 12.1.2012
Det etiske kodeks for lægers samarbejde med industrien bør også gælde andre samarbejder end det med medicinalindustrien. Sådan lyder seneste udmelding fra formand for Lægevidenskabelige Selskaber (LVS) Peter Schwarz i debatten om lægers samarbejde med medicinalindustrien.

»Det er vigtigt, at der er åbenhed om eventuelle habilitetsproblemer. Men kravet om fuldstændig transparens skal gælde på alle områder. Der skal være et kodeks for, at i alt fagligt samarbejde, en læge udfører, skal der være åbenhed og transparens. Den lægefaglige viden efterspørges mange steder, f.eks. i kommuner, lufthavne eller forsikringssager. Habilitetsproblemet kan være lige så stort i de situationer,” siger Peter Schwarz.

LVS støtter, at der bliver lagt en fast ramme om samarbejdet mellem læger og industri, men Peter Schwarz mener, at det er vigtigt ikke at skyde alt for snævert og skarpt mod industrien.

»For mig at se er det lægerne selv – mig selv, os selv – der skal sige: Hvordan sikrer vi os, at vores faglighed er upåvirket, og at vi ikke har nogen habilitetsproblemer? Det er vores opgave. Selvfølgelig vil industrien tjene penge, og der vil være nogle samarbejder, hvor man ikke kan f.eks. sidde i et advisory board. Men det er vigtigt, at der er nogen, der gør det, for vi har en samfundsmæssig opgave. Så selvfølgelig skal vi samarbejde, vi kan ikke sidde i en osteklokke.” (...)

Granskere i dobbeltrolle
kommunal-rapport.no 25.10.2011
Revisjonsfirmaet som gransker byggesaken Halden Ishall er selv revisor for selskapet som sto for byggearbeidene.

Om en måneds tid skal revisjonsselskapet KPMG levere sin granskingsrapport til Halden kommune. Den skal gi svaret på hva som gikk galt ved ombyggingen av Halden Ishall. I helgen ble det kjent at KPMG også er revisor for ISS Facility Services AS, som utførte byggearbeidene i ishallen.

Daglig leder Ole Kristian Rogndokken i Norsk Kommunerevisorforbund reagerer.

- I den grad granskingen omfatter ISS, synes jeg det er problematisk at det er ISS' revisor som foretar granskingen. Når det kan reises spørsmål ved granskernes habilitet, kan det også reises tvil ved konklusjonene, sier han til Kommunal Rapport.

- Burde kommunen ha undersøkt om KPMG hadde en slik dobbeltrolle, før den tildelte selskapet granskingsoppdraget?

- Jo, det burde den. Men jeg synes også KPMG burde informert om det, slik at kommunen hadde fakta på plass når den vurderte hvem som skulle få oppdraget.
Også etikkansvarlig Erik Lundeby i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er kritisk.

- Dette er en meget uheldig dobbeltrolle. Det kan bli vanskelig å stole på resultatet av granskingen, sier han til NRK Østfold.

Ifølge NRK har KPMG vurdert sin habilitet, og trukket den slutningen at de ikke er inhabile. (...)

Inhabil eller inkompetent
KNUT OLAV ÅMÅS - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 15.10.2011
Norge er et så lite land at folk i kulturlivet er enten inhabile eller inkompetente, sa
tidligere kulturrådsdirektør Ole Jacob Bull en gang. Friskt formulert, men helt feil.

Vi er faktisk ikke så få her i landet. Hvis man ser seg litt omkring og bruker dømmekraft og fantasi, er det fullt mulig å unngå inhabilitet og kameraderi. Likevel gjøres det stadig habilitetsfeil. Det gjelder også i mediene, for eksempel når vi planlegger vårt omfattende anmelderi på kultursidene.

Denne uken hadde Aftenposten en nyhetsartikkel om at forfatteren Knut Faldbakken har anmeldt den nye boken til Levi Henriksen i VG. Henriksen er en forfatter som han for noen år siden var forlagets viktige konsulent for. Han burde derfor ikke anmeldt boken, mener jeg. Men det finnes langt mer graverende eksempler på kulturjournalistisk inhabilitet også i 2011. (...)

Gjør feil. Også i Aftenpostens kulturredaksjon begår vi objektive feil når det gjelder inhabilitet. Vi prøver å lære av feilene. For vi har hatt flere inhabilitetssaker selv. I fjor høst anmeldte en av Aftenpostens daværende musikkritikere, Christine Dancke, en plate utgitt av en venninne og forretningspartner, Silje Larsen Borgan (se Stein Østbø i VG 6.10.10).

Slike saker kan dessverre dukke opp igjen, for eksempel når vi rett og slett mangler informasjon om en relasjon mellom en anmelder og en anmeldt. Ikkesynlige bindinger og nettverk av flere slag kan skape problemer. Det er mitt ansvar som kulturredaktør å unngå at vi kommer i slike pinlige situasjoner.

Hele målet med å vurdere habilitet og inhabilitet nøye, er at leserne skal kunne ha tillit til at redaksjonen gjør uavhengige vurderinger – kunne stole på oss. Da gjør vi offentligheten større, ikke mindre. Samtidig blir det klart at det finnes nok av skribenter som hverken er inhabile eller inkompetente. (...)

Spørsmål om habilitet
ANDERS BØHN - lagmann, Borgarting lagmannsrett
aftenposten.no 1.9.2011
Alle inhabile? Førstelagmannen i Borgarting lagmannsrett har nå forelagt for Høyesterett spørsmålet om alle dommerne i Borgarting lagmannsrett er inhabile i Behring Breivik-saken.

Det at en dommer i en domstol med flere dommere er inhabil til å behandle en sak, betyr ikke nødvendigvis at de andre dommerne i domstolen er det. For å få avklart spørsmålet kan domstolslederen be overordnet domstol avgjøre det.

En av dommerne i lagmannsretten ble truffet av et glasskår fra bombeeksplosjonen og er dermed fornærmet i saken, og sønnen til en saksbehandler fikk skuddskader på Utøya. Bakgrunnen for at spørsmålet stilles allerede nå, er at lagmannsretten har fått inn en anke i forbindelse med en tingrettsavgjørelse om oppnevnelse av bistandsadvokat.

Det er nokså sikker rett at er man først inhabil i saken, kan man ikke ha noe med den å gjøre, uansett hva den enkelte avgjørelsen går ut på, og selv om avgjørelsen er aldri så ukontroversiell. Dette betyr at Høyesteretts dommere nå må vurdere sin egen habilitet. Så vidt jeg vet har ingen gjort gjeldende at samtlige høyesterettsdommere skulle være inhabile i Behring Breivik-saken. (...)

Uavhengig kommisjonsleder?
MORTEN KINANDER advokat dr. juris
aftenposten.no 13.8.2011
Advokat Alexandra Bech Gjørv er oppnevnt av Regjeringen for å granske Regjeringen. Hun skal blant annet undersøke om Regjeringen og dens forvaltning har begått brudd på rettsregler som kan danne utgangspunkt for erstatningskrav fra pårørende. Motparten for slike krav er regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav. Sven Ole Fagernæs er Bech Gjørvs onkel.

Dette er etter min mening svært uheldig, selv om begge i og for seg er hederlige folk og flinke jurister. I tillegg til sorgarbeidet blir rettssaken mot Anders Behring Breivik og oppgjøret gjenstand for en internasjonal oppmerksomhet som vi tidligere kun har fått gjennom OL på Lillehammer.

«Alle kjenner alle – i hvert fall i Oslo» er et kjent uttrykk, og et kjapt blikk på sentrumskartet i Oslo viser tettheten mellom departementene og regjeringen, Stortinget og Høyesterett. De menneskelige relasjonene mellom aktørene i disse institusjonene gjør ikke avstanden kortere. Vi trenger imidlertid ikke gjøre den mindre enn den strengt tatt er.

Oppgjør og granskninger etter nasjonale sorgprosesser er svært egnet for konspirasjonsteorier. Granskningen og prosessen bør derfor være særdeles uavhengig, og avhørene bør være åpne etter amerikansk modell, slik at vi alle kan følge med. (...)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

Kan ikke «skjønne vekk» inhabilitet
kommunal-rapport.no 4.8.2011
Kommunestyret i Folldal mente at ordføreren og hennes sønn ikke var inhabile, da de behandlet kritikk mot nettopp ordføreren. Så enkelt er det ikke, fastslår Fylkesmannen i Hedmark.

I juni ble det kjent at Fylkesmannen i Hedmark opphevet kommunens vedtak om Folldal Eiendom AS. Kommunestyret hadde behandlet en rapport om selskapet som til dels inneholdt sterk kritikk mot styrets leder og ordfører Eva Tørhaug (Ap). Likevel avsto verken hun eller sønnen Stian Tørhaug (Ap) fra å delta under behandling og votering i saken. Det gjorde heller ikke Anita Tellebon (Ap), som er gift med et styremedlem i Folldal Eiendom AS.

Opplevde selv habilitet
Alle tre oppga i juni til Kommunal Rapport at det ikke var opp til dem, men kommunestyret å avgjøre habilitetsspørsmålet. Og flertallet hadde vedtatt at samtlige var habile. Fylkesmannen endte på en motsatt konklusjon, og opphevet derfor kommunestyrets vedtak.

Rådmann Brit Kværness skrev før sommeren til Fylkesmannen og ba om en ytterligere forklaring. Her viser hun til en telefonsamtale med Fylkesmannen i forkant av behandlingen av saken. Hun opplevde å få beskjed om at spørsmålet utelukkende var opp til kommunestyret selv å drøfte, samt at Fylkesmannen ikke ville blande seg opp i konklusjonen.

Nå har rådmannen fått svar.

- Lovbestemt skjønn
Fylkesmannen i Hedmark fastslår at avgjørelser om inhabilitet ikke hører under kommunens frie skjønn, men er et lovbestemt skjønn.

«(...) Lovtolkningen og rettsanvendelsen avgjøres ut fra loven og andre rettskilder, som rettspraksis fra Høyesterett, forarbeidene til loven og sentrale ombudsmannsavgjørelser», skriver direktør Jan Låkan ved kommunalavdelingen.

Beskrivelsen om at Fylkesmannen skal ha gitt uttrykk for at de ikke ville blande seg opp i kommunestyrets konklusjon, mener han må bygge på en misforståelse.

I svarbrevet til Folldal kommune forklarer han at poenget både var den gang og nå, at kommunen først skal ta stilling til hvorvidt noen er inhabile når spørsmålet dukker opp. På dette stadiet i saken tar ikke Fylkesmannen noen endelig avgjørelse.

«Når saken på et senere tidspunkt er kommet inn til Fylkesmannen med krav om lovlighetskontroll, har Fylkesmannen derimot en plikt til å vurdere inhabiliteten opp mot de regler som regulerere forholdet», fastslår Låkan. (...)

Hver tredje er inhabil når forskere får midler
aftenposten.no 15.6.2011
Sterk innskjerping siste 15 år Venn? Uvenn? Kollega? Konkurrent? 34 prosent av medlemmene som skal vurdere søknader om støtte fra Forskningsrådet, må fratre fordi de er inhabile.

For første gang har Forskningsrådet kartlagt hvor ofte noen må erklære seg inhabile, dette skjedde i perioden juni – desember 2010.

– Vi har bedt alle våre bevilgende organer lage oversikter over hvor mange søknader de har behandlet, hvordan de er behandlet og hvor mange som var inhabile, opplyser spesialrådgiver Nina Hedlund i Forskningsrådet. (...)

Kartlegging av inhabilitet: – Systemet fungerer
forskningsradet.no 14.6.2011
En kartlegging av omfanget av erklært inhabilitet i søknadsbehandlingen i Forskningsrådet viser at inhabilitet forekommer, men at mekanismene som skal forhindre uheldige konsekvenser fungerer som de skal.

– Det er enormt viktig at det er høy tillit til søknadsbehandlingen og avgjørelsene i Forskningsrådet, og det er nå en innarbeidet praksis og godt kjent at vi tar dette veldig alvorlig, sier Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén.

På bakgrunn av et intervju med Forskningsrådets administrerende direktør i Forskerforum i desember 2009 (”Forskningsrådet: Ingen oversikt over habilitet”), fikk Rådets FoU-gruppe i oppdrag å vurdere hvordan man kan gjennomføre en kartlegging av praktiseringen av habilitet og tillit i Forskningsrådet. (...)

Habilitetsstrid i Blåreseptnemnda
dagensmedisin.no 19.5.2011
Lederen av Blåreseptnemnda, som bistår Legemiddelverket ved søknader om forhåndsgodkjent blåreseptrefusjon, mottok honorar fra GlaxoSmithKline i fjor og i år. Greit, mener det store flertallet av nemnda. - Ikke greit, mener nemndmedlem Lars Slørdal og professor Steinar Westin.

I forrige uke avgjorde nemnda endelig lederens eventuelle inhabilitet. Bakgrunnen er et utspill fra nemndsmedlem Lars Slørdal om at Bjarne Robberstad er inhabil som leder av Blåreseptnemnda siden han samtidig har mottatt honorar fra GlaxoSmithKline (GSK).

Som prosjektleder for økonomisk evaluering av andregenerasjons konjugate pneumokokkvaksiner i Norge, mottok Robberstad cirka 50.000 kroner i fjor og i år.

En samlet nemnd, med unntak av Slørdal, har kommet til at Robberstad ikke er inhabil. (...)

Svekket tillit
Leder
aftenposten.no 15.2.2011
Inspektører i Luftfartstilsynet som tidligere har vært ansatt i SAS, og deres familier, flyr gratis med SAS i fritiden. I arbeidstiden skal de blant annet inspisere nettopp SAS.

«Ikke hemmelig»; «ikke noe habilitetsproblem»; «slik har det vært i evig tid», sier lederen for Luftfartstilsynet, Heine Richardsen.

Ordbruken er ikke ny. I 1977 det ble avslørt at statsråder i evig tid, les siden reorganiseringen av SAS i 1951, hadde hatt «blåkort»: De fløy gratis privat over hele verden. –Flyene går jo uansett, som daværende statsråd Per Kleppe sa i en udødelig uttalelse.

Overraskelsen var stor da det seks år senere ble avslørt at sjefene i Luftfartsverket fortsatt hadde kort som ga rett til en familiereise i året. Dessuten ble det delt ut 200 gratisreiser til fotfolket. Luftfartsdirektør Erik Willoch forsvarte ordningen med lignende ord som Richardsen nå bruker. (...)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Habilitet skaper strid i kontrollkomiteen
vg.no 6.10.2010
Uttalelser fra lederen i kontroll- og konstitusjonskomiteen om habilitetssaken skaper sterk splid. Ap beskylder opposisjonen for å bruke saken til politisk spill.

Leder Anders Anundsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fastslår overfor NTB at tvilen rundt Sp-statsrådenes habilitet ikke er avfeid en gang for alle bare fordi Justisdepartementets lovavdeling har uttalt seg.

- Lovavdelingen er ingen objektiv autoritet. Den har til oppgave å ivareta regjeringens interesser, sier leder Anders Anundsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.

Les også: Anundsen: - Lovavdelingen har tatt feil før

Avdelingen konkluderer i sin habilitetsvurdering med at verken Liv Signe Navarsete, Terje Riis-Johansen eller Magnhild Meltveit Kleppa er inhabile på sine respektive områder, selv om Senterpartiet har mottatt store, ulovlige pengebidrag fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. (...)

– Bør holde seg unna kongesaker
aftenposten.no 25.9.2010
Jusprofessor: I grenseland

Professor Eivind Smith mener lovavdelingens vurdering av Jonas Gahr Støres habilitet er preget av «å få det til» i favør utenriksministeren.

Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, og Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, konkluderte for to uker siden med at Jonas Gahr Støres vennskap med kronprinsparet skaper habilitetsproblemer.

Justisdepartements lovavdeling vurderte saken og kom, under tvil, til at Støre er habil i spørsmål som gjelder for eksempel bevilgninger til apanasje.

– Dette ligger nokså klart i et grenseland. Derfor var det fint å få habilitetsspørsmålet åpent vurdert. Men departementet kunne nok ha lagt større vekt på
de aktuelle partenes synlighet i samfunnet og den betydning det dermed har å unngå mistillit sett utenfra. Derfor tror jeg det vil være klokt av Støre å holde seg unna saker som berører kronprinsparet direkte. Dette bør skje åpent, og det bør skje av hensyn både til ham selv og til kronprinsparet, sier Smith. (...)

– Har lovavdelingen lagt større vekt på momenter som gjør det mulig å unngå en negativ konklusjon for Støre?

– Vurderingene kan nok sies å være litt preget av å «få det til» i favør utenriksministeren. Det gjelder særlig i betydning av Støres og kronprinsparets posisjoner. Dessuten vil det ikke skape
noen praktiske vanskeligheter om han holder seg helt utenfor behandlingen av slike saker. Men departementets konklusjon er likevel ikke gal, sier han. (...)

Justisdepartementet: Støre habil i behandling av apanasje
aftenposten.no 21.9.2010
Utenriksministerens vennskap med kronprinsparet hindrer ham ikke i å delta i behandlingen av deres apanasje, ifølge Justisdepartementet. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Dommeren som avviste borestans kan være inhabil
dagbladet.no 23.6.2010
Kontroversiell avgjørelse skaper debatt i lys av Deep Horizon

(Dagbladet): Martin L. C. Feldman, dommeren som tirsdag avviste den foreslåtte seksmåneders borestansen i Mexico gulfen har, eller har hatt aksjer i flere oljeselskaper. (...)

Full åpenhet om nye dommere
aftenposten.no 10.6.2010
Høyesterett: - Faglige kriterier avgjør

For første gang offentliggjør Høyesteretts sitt syn på hvem som blir høyesterettsdommere.
Og Høyesterett er ikke helt enig med Innstillingsrådet.

Frem til nå har det vært hemmelig hva Høyesterett har ment om Innstillingsrådets rangering av kandidater til landets øverste domstol. Etter at Høyesterett har fått bitikk for dette, og for å være et «politisk organ», ønsker høyesterettsjustitiørius Tore Schei nå full åpenhet rundt utnevnelsen av nye dommere.

Justisminister Knut Storberget berømmer offentligheten.

- Det er positivt at Høyesterett velger å offentliggjøre sin innstilling, sier han. (…)

Påskudd for hemmelighold. For vi liker å tro at vi lever i et vidåpent samfunn, opplever vi stadig at det politiske og byråkratiske statsapparatet ofte gjør sitt beste for å hindre innsyn Selv når Regjeringen 18. mai lanserte internettjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal - som skal gi folk flest mulighet til å kikke statsrådene i kortene - har Stoltenberg-mannskapet sørget for å fjerne en rekke innsynsmuligheter som de siste 15 årene har vært åpne for norske journalister.

Vi har dessverre ikke en regjering som er spesielt opptatt av et åpnere samfunn. Det er trist. Politikere og byråkrater har gitt seg selv vide fullmakter til å holde informasjon hemmelig etter eget skjønn. I praksis betyr dette at man leter etter påskudd for å holde saker og dokumenter mest mulig skjult for innsyn - ikke for størst mulig åpenhet. (...)

Høyesteretts historie
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 28.4.2010
Anine Kierulf og Rune Slagstad etterlyser Høyesteretts syn på Aage Thor Falkangers «dobbeltrolle» som påtroppende dommer i Høyesterett og forfatter av tredje bind av Høyesteretts historie. (...)

Kierulf og Slagstad peker på at det «kan synes som om Falkangers dobbeltrolle heller ikke har vært tilstrekkelig tematisert forut for hans dommerutnevnelse.» Til dette er å si at Falkanger av et enstemmig innstillingsråd ble bedømt som den faglig sterkeste og best kvalifiserte søker til de dommerembeter som var utlyst. (...)

Høyesteretts habilitet
RUNE SLAGSTAD OG ANINE KIERULF
aftenposten.no 19.4.2010
DOBBELTROLLE. Aage Thor Falkanger skal skrive Høyesteretts historie. Det et utmerket valg, både som forfatter og høyesterettsdommer. Men ikke i kombinasjon. (...)

Diskusjonen om Høyesteretts rolle i det norske system har fått fornyet aktualitet, bl.a. gjennom Maktutredningens konklusjon om «folkestyrets forvitring» som følge også av økt domstolsmakt. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er blant de mange som ikke har funnet Maktutredningens analyse overbevisende. Heller ikke Stortinget omfavnet demokratiforvitringstesen. (...)

Advokater i dobbeltrolle
aftenposten.no 8.2.2010
Medlemmer av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kjører selv klagesaker for nemnda. Det svekker tilliten, mener kritikere.

– Private advokater som sitter i Kofa må enten holde seg borte fra å ta oppdrag med klagesakene, eller Kofa må greie seg uten private advokater, sier advokat Leiv Olav Sunde i konsulentfirmaet Firstventura. Firmaet representerer parter i en rekke Kofa-saker, men har ikke egne folk i Kofa. (...)

Nær venn frikjenner fiskeriministerens selskap
dn.no 8.1.2010
Regiondirektør Otto Gregussen i Fiskeridirektoratet, som er en god venn av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, har allerede frikjent selskapet hvor fiskeriministeren er medeier.

Opprettsselskapet Sinkaberg-Hansen, hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er medeier, ble i september i år politianmeldt etter at et kjettingbrudd førte til at store mengder oppdrettslaks rømte.

Denne uken ble det klart at Økokrims spesialister på miljøkriminalitet skal etterforske saken.

Frikjent
Men fiskeriministerens eget direktorat har allerede slått fast at Sinkaberg-Hansen ikke på noen måte kan lastes for lakserømmingen, skriver adressa.no. (...)

Stoltenberg støtter Berg-Hansen
ukeavisenledelse.no 7.1.2010
Økokrim-etterforskningen av lakseselskapet Sinkaberg-Hansen forandrer ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap).

Havbruksselskapet Sinkaberg-Hansen, som fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har drøyt 10 prosent eierandel i, er under etterforskning etter at en stor mengde laks rømte fra en merd i høst. Ifølge selskapet rømte 10.000 laks.

Selskapet er anmeldt til politiet for miljøkriminalitet både på grunn av lakserømming og for høye forekomster av lakselus.

Saken har ikke endret statsminister Jens Stoltenbergs (Ap) syn på den ferske fiskeriministeren.

- Lisbeth Berg-Hansen er en faglig sterk og dyktig fiskeriminister som jeg er glad for å ha med i regjeringen. Denne saken forandrer ikke på det, sier Jens Stoltenberg til NTB. (...)

Forskjellsbehandler inhabile statsråder
tv2nyhetene.no 4.1.2010
Som eier av 0,25 prosent av oppdrettsselskapet Sinkaberg Hansen er landbruksminister Lars Peder Brekk inhabil i nesten alle oppdrettssaker. Fiskeriministeren eier over ti prosent av selskapet, men er bare unntaksvis inhabil.

Som landbruksminister er Lars Peder Brekk øverste sjef for Mattilsynet. Om nødvendig er det han som må gi ordre om nedslakting av luseinfisert oppdrettslaks.

Men Brekk er erklært inhabil etter at han selv ba Justisdepartementets lovavdeling om å vurdere hans habilitet. Bakgrunnen er at Brekk sammen med sin bror har en aksjepost på 0,25 prosent i fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens oppdrettsselskap, Sinkaberg-Hansen AS.

Lovavdelingen mener derfor at Brekk ikke bare er inhabil i saker som berører selskapet direkte, men også i saker der «selskapet ikke er part, men har sterke interesser». (...)

Fiskeriministeren: – Jeg er ikke inhabil
tv2nyhetene.no 11.11.2009
Avfeier anklagene før Justisdepartementet har vurdert saken.

Onsdag gjestet fiskeriminister Lisbeth Berg-hansen landsmøtet i Norges Fiskarlag. Der slo hun tilbake på anklagene om at hennes hennes tunge interesser i oppdrettsnæringen gjør henne inhabil som statsråd.

– Definitivt ikke
– På de fleste områdene er jeg definitivt ikke inhabil, sier Lisbet Berg Hansen til TV 2 Nyhetene.

Berg-Hansen er eier i oppdrettsgiganten Sinkaberg-Hansen AS, som igjen er medier i Lerøy Seafood Group.

Dette er bare noen årsaker til at Justisdepartementets lovavdeling på initiativ fra fiskeridepartementet har satt i gang en granskning av Berg-Hansens habilitet. (...)

Kranglet om dommerens habilitet
vg.no 19.10.2009
Stavanger tingrett brukte en time på å slå fast at hoveddommeren i rettssaken mellom StatoilHydro og staten ikke er inhabil.

Tingrettsdommer Arne Landmark har tidligere jobbet seks år i Statoil. Statens representanter mente han var inhabil. Etter en times pause avgjorde imidlertid retten at han er habil.

Landmark leder rettsforhandlingene i milliardsaken mellom StatoilHydro og Staten. Da han jobbet i Statoil, var StatoilHydros juridiske sjef Jacob Middelthon hans sjef. Middelthon er vitne i saken. (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Vil få kontroll på dommernes sidesprang
aftenposten.no 21.6.2009
Regjeringen foreslår at dommere skal måtte søke for å få ha roller i granskningsutvalg og næringsvirksomhet utenfor sin dommerstilling.

I dag må norske dommere søke om godkjenning på visse områder. Men hvis regjeringens nye forslag går igjennom, må dommere heretter søke om godkjenning for en rekke sidegjøremål.

Både aktiviter som kan føre til habilitetskonflikter, som forsinker dommerarbeidet eller som kan svekke tilliten til domstolene vil kreve spesiell godkjenning.

De må også søke for å drive næringsvirksomhet eller hvis de vil delta i granskningsutvalg, private tvisteløsningsnemnder eller som medlemmer i voldgiftsrett. (...)

- Dommeren var ikke inhabil
itavisen.no 10.6.2009
I kjølvannet av Pirate bay-dommen ble det påstått at dommeren Thomas Norström hadde vært inhabil i saken.

Aktiv i organisasjoner
Dette på grunn medlemskap i flere organisasjoner som kjemper for å beskytte opphavsretten og nære personlige relasjoner til nøkkelpersoner i kampen mot fildeling og pitratvirksomhet.

Nå har tingretten i Stockholm kommet fram til at dette ikke kan tillegges vekt.

- Bare faglig oppdatering
Medlemsskap og forbindelser er i følge tingretten bare en måte å holde seg faglig oppdatert på. Samtidig avviser lagmannen Lena Berke at Nordström skulle ha blitt håndplukket til jobben.

- Dette tilbakeviser vi med styrke. Det har gått for seg i samsvar med den arbeidsordning som tingretten har, sier Berke til Svenske Dagbladet. (...)

Dommeren byttet ut
dagensit.no 22.5.2009
Bare dager etter at statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands statsminister Vladimir Putin er dommeren i milliardsaken byttet ut. (...)

Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier i et intervju med Dagensit.no at Putin har all makt til å påvirke domstolene, og at han ikke er tjent med å skremme vekk utenlandske investorer. Det er uvisst om bytte av dommer kan settes i sammenheng med statsbesøket. (...)

Mener høyesterettsdommere var inhabile
ukeavisenledelse.no 25.4.2009
De 19 nordsjødykkerne som har fått avslag på å få sin sak direkte opp for Høyesterett, klager avgjørelsen inn for Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Dykkerne tapte sitt erstatningssøksmål mot staten i tingretten, men ønsket ikke å gå veien om lagmannsretten. Begrunnelsen var blant annet at hvis saken drar ut i tid, vil flere av dykkerne kunne dø før de får noen erstatning. Høyesterett avslo begjæringen i januar i år.

Dykkerne og deres advokat Marius Reikerås mener at tre høyesterettsdommerne som har behandlet deres sak var inhabile. De har felles forretningsmessige interesser med advokaten som førte saken for staten, skriver nordsjødykkerne i et brev til EMD.

Nordsjødykkernes advokat viser til at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og dommerne Arnfinn Bårdsen og Torill Øie har deltatt i en komité som utarbeidet ny tvistemålslov. Statens prosessfullmektig i tingrettssaken som nordsjødykkerne tapte, advokat Christian H.P. Reusch hos Regjeringsadvokaten, var sekretær for denne komiteen Alle fire har senere vært medforfattere av en bok om loven. Det innebærer at de har felles økonomiske og profesjonelle interesser, og det reiser tvil om dommernes habilitet, mener nordsjødykkerne.

Dykkerne klager også over at Høyesterett ikke la fram en skriftlig begrunnelse for sin avgjørelse om å nekte saken fremmet direkte for Høyesterett. (©NTB)

Færre bijobbmuligheter for politifolk
ukeavisenledelse.no 6.11.2008
Private oppdrag på fritiden har lenge vært en kilde til gode ekstrainntekter for politifolk. Nå strammes regelverket kraftig inn.

Politidirektoratet mener at habiliteten til politifolk kan svekkes ved at de påtar seg private oppdrag, og nå innfører direktoratet strengere og klarere regler, skriver Aftenposten.

Ifølge de nye reglene bør politifolk få nei når de ønsker å utføre private oppdrag for helsevesen, barnevern og kriminalomsorg som medfører taushetsplikt.

Også ekstrajobber som finansrådgivere, forsikringsselgere, tolker, megler i konfliktråd og skjenkekontrollører blir betraktet som uønsket.

Politidirektoratet innfører samtidig en regel om at politifolk maksimalt bør jobbe 40 timer i måneden med biverv. (©NTB) (...)

Ekstrainntekter og skjulte interessekonflikter i forskningen
forskning.no 5.11.2008
(...) De skjulte interessekonfliktene

Det er et større problem i akademia at lettjente penger ligger i mindre synlige konsulent-oppgaver, rådgivning, og foredrag for industrielle aktører med profittbehov.

Slike bi-inntekter utløser mer alvorlige interessekonflikter. En del forskere ser dessverre ikke ut til å forstå at habiliteten deres påvirkes av slike oppdrag, og unnlater derfor å oppgi dette som interessekonflikter. (...)

Inhabile dommere?
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 31.10.2008
HØYESTERETT. Norge er et lite land med mange jurister.
Inhabiliteten lurer i en rettssal nær deg.

JURISTER ER OPPTATT av habilitet, spesielt andres. Det er både fornuftig og lovpålagt. Ikke minst her i landet, hvor jurister gifter seg med jurister og lager juristbarn. Slculle det dukke opp nye kjærester etter noen år, er det ofte også jurister.

Men det er selvfølgelig ikke bare slektskap som kan medføre inhabilitet. Tidligere arbeidsforhold eller styreverv kan for eksempel gjøre en dommer ugild, som det heter. (…)

Domstol kan være inhabil i korrupsjonssak
aftenposten.no 28.10.2008
En meddommer er allerede kjent inhabil og tirsdag kan hele straffesaken mot ni korrupsjonstiltalte i Asker og Bærum tingrett bli avbrutt etter to måneder. (...)

Holdt kjæresteforhold skjult for retten
Av Anne Grete Storvik (Dagens Medisin)
vg.no 24.10.2008
HOLD FORHOLD HEMMELIG: På grunn av at bistandsadvokaten og den medisinske sakkyndige hadde et kjærlighetsforhold, har en sedelighetssak måttet bli tatt opp igjen på nytt.

To kvinner - en advokat og en psykiater fra Østlandet - holdt skjult for retten at de var kjærester da de sammen opptrådte som henholdsvis bistandsadvokat og sakkyndig i en straffesak i 2006. (...)

Psykiaterens uttalelse endret tiltalebeslutningen.

I uttalelsen fra gjenopptakelseskommisjonen kommer det blant annet fram at tiltalebeslutningen i den aktuelle saken ble endret i samsvar med den sakkyndige psykiaterens uttalelser. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Jusekspert støtter ikke Høybråten
nrk.no 21.10.2008
Jusprofessor Eivind Smith finner ingen grunn til å trekke i tvil habiliteten til Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo. (...)

Usunne bindinger (pdf)
ERLING GRIMSTAD - advokat
aftenposten.no 2.10.2008
VANSKELIG Å OPPDAGE. Bemerkelsesverdig mange av de korrupsjonssakene vi har sett de siste årene, knytter seg til anskaffelser. Spørsmålet er hvordan vi kan avdekke ulovlige innkjøp?

Regelbrudd. Eksempler på avdekkede regelbrudd og usunne bindinger mellom leverandør- og oppdragsgiversiden er mange: Manglende utlysning av oppdrag, ulovlige direkteanskaffelser, kontraktsinngåelse uten reell konkurranse, avtaler om returprovisjon (kick back) til den som avgjør valg av leverandør og gjenytelser fra leverandøren for honorar for ikke utført arbeid. (...)

Sunde kritiseres for kongelig pengeforvaltning
kampanje.no 9.9.2008
Finanstopp og Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde kritiseres for kongelig pengeforvaltning. (...)

- Fondet han er styremedlem i, har kontrakter med et selskap han er hovedeier i. Dermed er han helt opplagt inhabil, fastslår jusprofessor Carl August Fleischer.

Men Sunde, som også er styreleder i mediekonsernet Schibsted, mener å ha sitt på det tørre. Han viser til at fondet valgte hans selskap som økonomisk rådgiver før han ble styremedlem, og at han selv har lite å tjene på Formuesforvaltnings tjenester for de kongelige. (...)

Lar psykiatere overprøve retten
bt.no 16.3.2008
Oddny Miljeteig mener det er rart at det måtte et ekspertutvalg til for at NAV skal lytte til det domstolen alt har slått fast (...)

- Er ikke uhildet
Miljeteig synes det er bra at utvalget har gått gjennom nyere forskning, og er glad for at det nå vil bli lettere for Holen-barna å få krigspensjon. Men det er altfor lite, mener hun. I oktober gikk Miljeteig ut i BT og luftet sin utålmodighet med egen regjerings innsats, og krevde at statsråd Bjarne Håkon Hanssen skulle be professor Lars Weisæth om å trekke seg fra utvalget. Hun var redd han hadde for mange bindinger til tidligere utredninger om krigspensjon.

- Med rapporten har utvalget vist at de ikke er uhildet, og med lojaliteten til gjeldende praksis, blir bindingene til NAV tydelige. Det er en feilkobling når utvalget viser til konsekvensene av en utvidelse til flere grupper, sier Miljeteig. (...)

Heller sex enn vennskap
aftenposten.no 1.4.2008
BESKYTTELSE. Mens nettverk og vennskap blir flombelyst i norsk offentlighet, er det ingen som undersøker betydningen av seksuelle relasjoner. Hvorfor?

HVA ER et nært vennskap? Hvor går grensene for habilitet?
Hvis det er kommet noe godt ut av avgangen til Manuela Ramin-Osmundsen, så er det en skjerpet offentlig bevissthet om at selv strengt kontrollerte ansettelsesprosedyrer er sårbare for vennskapelig innblanding. Jurister har utlagt lovverket, journalister har skissert de personlige bindingene i ulike mektige miljøer. Det har sogar vært tilløp til en eksistensiell debatt om forskjellen på venner, bekjente og kontakter. (...)

Unnlatelser.
Spørsmålet er om den norske diskresjonen i realiteten skaper det vi kan kalle for unnlatelsessynder. Viker mediene unna når tampen brenner?
Dersom vi sammenligner oss med andre mediekulturer, er svaret antagelig ja. For selv om amerikanske medier kan kritiseres for å være sexfiksert, avdekker de med jevne mellomrom graverende forhold på høyt politisk nivå.

Det var utvilsomt betimelig at Paul Wolfowitz måtte gå av som leder av Verdensbanken etter å ha misbrukt sin stilling til å ordne forfremmelse og gi lønnsøkning til kjæresten. (...)

At journalister og biografer ikke skriver om seksuelle relasjoner mellom politikere, kan - indirekte - tolkes som en beskyttelse av egne seksualliv. For den seksuelle samrøren begrenser seg selvsagt ikke til politikere, men kan involvere både journalister og biografer. (...)

Korrupsjonsdom opphevet
nrk.no 29.2.2008
Korrupsjonsdommen mot en tidligere eiendomssjef ved Ullevål sykehus er opphevet. Dommeren var innhabil.

Tingrettsdommerens ektemann hadde tidligere vært advokat for eiendomssjefens fraskilte kone i en skilsmissesak mellom dem, dommeren har derfor blitt erklært inhabil, opplyser Oslo tingrett til NRK Østlandssendingen.
Eiendomssjefen ble dømt til 2 år og tre måneders fengsel for grov korrupsjon i 2006. I tillegg ble 864.196 kroner inndratt. (...)

Inhabil i Nokas-sak
nrk.no 26.2.2008
En rettssak om falskt Nokas-alibi blir flyttet til Oslo fordi embetsdommerne i Stavanger tingrett er inhabile. (...)

UD-rapport med slagside
Olav Versto
vg.no 9.2.2008
Utenriksdepartementets rapport om terrorangrepet mot Serena hotell i Kabul bærer preg av at det er bukken som har passet havresekken.

Dette betyr ikke at redegjørelsen er dårlig; den er faktisk ganske god. Men den har fått en viss slagside, beroende på det faktum at de som har vært satt til å avdekke feil og mangler, har måttet lete etter feil og mangler hos seg selv. Det sier seg selv at man da har vært tilbøyelig til å utvise varsomhet i konklusjonene. (...)

Et forbud mot kvikksølv
PER EGIL HEGGE, redaktør
aftenposten.no 4.1.2008
AMALGAM. Fra 1. januar 2008 er det forbudt å bruke kvikksølv i Norge, blant annet i tannfyllingsmateriale. Beslutningen ble kunngjort 21. desember, men druknet i medienes førjulsstrev. (...)

I pressemeldingen fra departementet heter det: "Når miljøgiften kvikksølv havner i miljøet, er det svært skadelig, og bidrar bl.a. til at barn kan få utviklingsskader."

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skrev så sent som i 2000 at "det med dagens vitenskapelig etterprøvbare metoder ikke har vært mulig å bevise en sammenheng mellom bruk av amalgam i tannfyllinger og helseskade". Den toneangivende forsker ved STAMI på denne tiden var professor Tor Norseth, en sterk personlighet som har dominert det lille norske fagmiljøet siden slutten av 1960-årene. Han var også sakkyndig vitne under en rettssak som tannlegeassistent Tordis Stigen Klausen tapte i 1998.

Skepsis.
Professor Nordseths skeptiske vurderinger ble lagt til grunn for dommen, i strid med de synspunkter som den svenske eksperten, professor Maths Berlin, fremla for både herredsretten og senere for lagmannsretten. (...)

Uttalelsen kom to år etter at NRK hadde sendt programmet "Kvikksølvjentene" i 2005, hvor flere av dem fortalte svært detaljert om hukommelsestap, konsentrasjonsvanskeligheter, skjelvinger, spontanaborter, syke barn, depresjoner og leddsmerter. De ble stort sett behandlet med antidepressiva. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn (mintankesmie.no) - Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Skal avsløre dobbeltroller
nrk.no 17.12.2007
Lager register over verv og økonomiske interesser.

Tromsø kommune skal opprette et register som forteller om verv og økonomiske interesser for politikere og byråkrater.

Dette registeret blir opprettet for å unngå mistanker om dobbeltroller.

- Jeg støtter et slikt forslag, sier gruppeleder Jan Blomseth i Tromsø Fremskrittsparti. (...)

Vil vurdere habiliteten
aftenposten.no 3.12.2007
Helsepolitisk talsmann Jan Bøhler (Ap) synes det er rart at Mattilsynet sorterer under departementer med sterke interesser i matindustrien. Han mener dette bør vurderes på nytt. (...)

Tran-saken
(...) Mattilsynet har visst om forholdene i lengre tid, uten å varsle forbrukerne. (...)

- Jeg har tenkt mange ganger på at de som skal føre tilsyn med næringene, ligger under samme departementer som skal drive frem verdiskapning. Det viktigste for Mattilsynet er jo å sørge for at maten er trygg, sier Jan Bøhler. (...)

Inhabil, inhabil, inhabil
aftenposten.no 24.10.2007
Klagenemnda for eierskap i mediene er underbemannet og greier ikke å behandle Media Norge-anken. Nemnda ber Trond Giske om hjelp. (...)

Rådgiver. Klagenemndas leder, jusprofessor Ola Mestad, ble i går erklært for inhabil i Media Norge-saken. Han er professor ved juridisk fakultet ved Univeristetet i Oslo, men også partner i advokatfirmaet BA-HR, som har vært sentral rådgiver for Media-Norge partnerne.

Også nemndas medlem, advokat Kyrre Eggen, ble erklært inhabil.

Han er partner i Wiersholm, Mellbye & Bech, som har hatt oppdrag for A-pressen. (...)

Avklarer habilitet om Media Norge
kampanje.com 23.10.2007
Klagenemda for eierskap i mediene skal behandle de enkelte medlemmenes habilitet i Media Norge-saken i dag, skriver Dagens Næringsliv.

Partene i Media Norge-prosessen har brukt den siste uken på å komme med innspill om medlemmenes habilitet, men vurderingene er unntatt offentlighet av hensyn til bedriftshemmeligheter, skriver Dagens Næringsliv.

Etter det avisen erfarer krever partene i Media Norge at både utvalgets leder, Ola Mestad, og varamedlem Kjellbjørg Lunde blir erklært inhabile, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi satser på at dette spørsmålet vil bli avklart i dag, sier jusprofessor Ola Mestad til Dagens Næringsliv. (...)

Dommer var pasient hos tiltalt lege
nettavisen.no 15.10.2007
På kort varsel måtte en ny dommer hentes inn. (...)

Ifølge tiltalen skal legen og psykologen ha skrevet ut falske legeerklæringer til en rekke personer gjennom flere år. De er tiltalt for dokumentfalsk og bedrageri for svimlende 130 millioner kroner. (...)

- Det ville være underlig om en tidligere pasient skulle være dommer, sier advokat Bård Vikanes, som forsvarer en av de to tiltalte legene.

Etter å ha trukket seg tilbake for å diskutere habilitetsproblemet, ble det oppnevnt en ny dommer. (...)

Dagens inhabile Hydro-direktør
e24.no 9.10.2007
«Halve» direktørlaget til Hydro er inhabile i Libya-granskningen. (...)

Inhabil i Hydro-styret
e24.no 6.10.2007
Grete Faremo satt i styret i Saga Petroleum da selskapet ble solgt til Hydro. Det fører nå til at hun erklærer seg som inhabil når Hydro-styret skal behandle det som kan være korrupsjonsavtaler i Libya. (...)

Siv kan bli felt av sine egne
nrk.no 20.9.2007
GRANSKES: Oslo ligningskontor som hevder at Fremskrittspartiets stortingsgruppe, her representert ved formann Siv Jensen, skal ha unndratt skatt for rundt 2,6 mill. kroner.

Frp mener Frp-politikerne i Oslo ligningsnemnd ikke er inhabile når nemnda skal avgjøre skattesaken til partiets stortingsgruppe. (...)

«Frikjennes» av jusprofessor
kampanje.com 19.7.2007
Jusprofessor Tore Bråthen ser ingen betenkeligheter ved at TV 2-direktører forhandlet om kanalens plass i kanalpakken til RiksTV, samtidig som begge satt i RiksTVs styre. (...)

Strenge krav
dagbladet.no 15.6.2007
Dagbladet avslørte i vinter tett kopling mellom legemiddelkonsernet Merck og myndighetenes medisinske rådgivere under utviklingen av en vaksine mot livmorhalskreft. Avisen fikk bare ulne forsikringer fra de involverte om det problematiske ved samrøret. Seinere har også andre oppdaget saken, bl.a. VG, som nylig hadde en tilsvarende gjennomgang av samme sakskomplekset.

Og nå har også myndighetene reagert. Direktør i Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen har innskjerpet at folk som har mottatt penger fra legemiddelfirmaene under utviklingen av en bestemt medisin, ikke bør ha oppdrag som konsulenter for myndighetene når de skal ta stilling til om medisinen skal godkjennes.

For oss er dette selvsagte prinsipper. Men fortsatt er Stene-Larsen uklar om hvorvidt leger som ikke har mottatt penger for sine råd, bør utelukkes. Her er det ryddigst å være konsekvent. Har man én hatt på, bør man holde seg til den og ikke sjonglere som en elementær tryllekunstner. (...)

Spørsmålstegn ved habilitet
ukeavisenledelse.no 16.5.2007
Statssekretær Anita Utseth kritiseres for å ha en tidligere kollega fra oljeselskapet Pertra i styret i sitt private investeringsselskap. Dette kan gjøre henne inhabil i forhold til oppgaver hun utfører i olje- og energidepartementet. (...)

Uaktuelt å hente ekstradommere
aftenposten 8.5.2007
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei sier det er uaktuelt å konstituere dommere for å bøte på mannefallet i den kommende tomtefestesaken. (...)

11 høyesterettsdommere inhabile
nationen.no 4.5.2007
11 høyesterettsdommere er inhabile i saken om festetomter. (...)

MÅ VIKE: Høyesterett har avgjort at 11 dommere er inhabile og må vike sete når retten skal avgjøre om tomtefesteloven er i strid med Grunnloven.

Fester selv
Dommerne det dreier seg om har enten selv festede tomter, eller ektefeller, samboere eller andre familiemedlemmer som har festet tomt, eller de har jobbet med spørsmålet, for eksempel i Justisdepartementet eller ved domstolen. (...)

Kan sende halve Høyesterett ut
aftenposten.no 3.5.2007
Dersom advokatene får medhold, må 9 av de 19 høyesterettsdommerne sitte på sidelinjen når den største grunnlovsstriden på flere tiår skal avgjøres i august. (...)

Habilitetssaken blir avgjort av Høyesterett selv. Kjennelsen er ventet i morgen. (...)

Hver andre kommune uten habilitetsregler
hegnar.no 4.10.2006
Halvparten av landets kommuner mangler skrevne regler om inhabilitet for ansatte og folkevalgte. (...)

På lag med varslerne
aftenposten.no 2.10.2006
Sakene avdekket i mediene om korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet i kommunal sektor, er som alle etter hvert vet toppen av isfjellet i Kommune-Norge. En ansvarlig kommunal ledelse som vil forebygge denne kriminalitet spiller på lag med de ansatte og de ansattes tillitsvalgte. (...)

Samfunnsstyring:
Korrupsjon i kommune-Norge
ukeavisenledelse.no 28.11.2005
I kommune-Norge er man ikke flinke nok til å trekke seg ut av saker der man er inhabil. Dette gir grobunn for en korrupsjonskultur, sier korrupsjonsjeger Jan Borgen til Nationen.

Han er generalsekretær i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International og hevder at det er størst grobunn for ukultur i mindre kommuner med små forhold og tette bånd mellom viktige personer.

Ifølge Borgen kan ansettelsessaker, innkjøp eller byggingssaker være eksempler på saker hvor korrupsjon kan forekomme. Etter vannverkssaken på Romerike har Borgen mottatt en rekke tips om korrupsjon i kommunene.

På Transparency Internationals årlige indeks over korrupsjonstilstandene i 159 land, kommer Norge godt ut. Men Norge er dårligst i Norden. Jan Borgen forklarer dette med at det i Norge er tradisjon for åpenhet, og dette er en god ting, men kan samtidig fungere som en sovepute. Nabolandene våre er mer formelle og har flere regler, lover og formaliteter rundt hvordan beslutninger skal tas. (...)