Mye å spare med gruppesøksmål

Fra nå av kan forbrukere gå sammen mot en bedrift eller organisasjon i et såkalt gruppesøksmål, og dermed spare tid og penger. I tillegg åpner loven for at du selv skal kunne føre en sak for retten uten advokat. (aftenposten.no 16.1.2008)

Enklere å saksøke Mulighetene for gruppesøksmål gjør det lettere og billigere for forbrukere å gå til sak.

Nå kan du saksøke i flokk (aftenposten.no 16.1.2008)

Tidligere har fallhøyden vært så stor at mange har kviet seg for å prøve saken for retten, selv om de har loven på sin side. (forbruker.no6.2.2007)

Gruppesøksmål mot spareprodukter (forbruker.no 13.3.2008)

Gruppesøksmål mot norske banker (nrk.no 26.5.2008)

Kunder til gruppesøksmål mot banker (aftenposten.no 11.11.2008)

- Mye å spare med gruppesøksmål

Mye å spare med gruppesøksmål (se pdf-fil.1 se pdf-fil.2)
aftenposten.no 16.1.2008
Forbrukerrådet: – En forbrukerrevolusjon

Nå kan man gå til rettssalen i flokk – eller helt på egen hånd.

Den nye tvisteloven ble innført 1. januar i år. Det betyr at du som forbruker har fått betydelig sterkere rettigheter. Fra nå av kan forbrukere gå sammen mot en bedrift eller organisasjon i et såkalt gruppesøksmål, og dermed spare tid og penger. I tillegg åpner loven for at du selv skal kunne føre en sak for retten uten advokat.

Forbrukermyndighetene jubler, og kaller det en forbrukerrevolusjon. Næringslivet frykter et søksmålssamfunn. (...)

(Anm: DNB tapte i Høyesterett – klart for gruppesøksmål (forbrukerradet.no 4.9.2017).)

(Anm: Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. Oslo (NTB): Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder, har Oslo tingrett besluttet. Det totale kravet mot banken er på over 690 millioner kroner. Forbrukerrådet mener 180.000 kunder i tre aksjefond har betalt for en tjeneste de ikke har fått. Bakgrunnen for kravet er en påstand om at fondene er solgt og markedsført som aktivt forvaltede, men kun 12 prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet, mener Forbrukerrådet. Banken har avvist dette. Oslo tingrett har nå besluttet at rådet får fremme massesøksmålet. (aftenposten.no 5.1.2017).)

- Etterlyst: 180.000 navnløse DNB-kunder. (- Men hverken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten.)

(Anm: Etterlyst: 180.000 navnløse DNB-kunder. Forbrukerrådet går til sak på vegne av 180.000 fondskunder i DNB. Men først vil de vite om noen av dem ikke har lyst til å være med på laget. Forbrukerrådet krever at DNB betaler tilbake penger til kunder som har investert i tre fond i DNB, fordi de ikke skal ha fått den fondsforvaltningen de har betalt for. Men hverken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten. (…) Oslo tingrett har lagt til grunn at vi har taushetsplikt og derfor ikke kan utlevere opplysningene til Forbrukerrådet. Tingretten har besluttet at andelseierne skal gjøres kjent med søksmålet gjennom kunngjøring på tingrettens hjemmesider og i pressen, noe som også er en vanlig fremgangsmåte for å gjøre dette, sier han. (dn.no 10.11.2017).)

- Nå starter gruppesøksmålet mot DNB. Her finner du alt om rettssaken.

(Anm: Nå starter gruppesøksmålet mot DNB. Her finner du alt om rettssaken. Mandag 20. november starter norgeshistoriens største gruppesøksmål i Oslo Tingrett. 180.000 fondskunder har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB, og Forbrukerrådet tar banken til retten for å få pengene tilbake i småsparernes lommer. (forbrukerradet.no 17.11.2017).)

- Nå kan du saksøke i flokk

Nå kan du saksøke i flokk
aftenposten.no 16.1.2008
Erin Brockovich gjorde det med suksess: Nå kan også nordmenn gå til gruppesøksmål.

Fra 1. januar 2008 er tvistemål regulert av den nye tvisteloven. Denne vektlegger en mer effektiv rettsprosess i domstolene, gjennom blant annet gruppesøksmål, småkravs-prosess og megling. (...)

Flere land har forsøkt seg med ordninger der grupper sammen kan gå til rettssak. I USA har man mange års erfaring med å gå til retten som en gruppe, såkalt "class actions". Mange kjenner til gruppesøksmål gjennom filmer som "Erin Brockovich". (...)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- 500 tidligere studenter møter Westerdals i retten. (- Alle studentene i gruppesøksmålet var studenter i perioden 2002-2012.)

(Anm: 500 tidligere studenter møter Westerdals i retten. Rettssak. Tidligere studenter krever å få tilbake 31 millioner kroner i skolepenger fra den private høgskolen Westerdals. Torsdag 24. august møtes partene i Oslo tingrett. 500 studenter som har betalt skolepenger til Westerdals School of Communications (WOACT) bestemte i 2016 å gå til søksmål mot den private høyskolen. De mener å ha betalt 31,2 millioner kroner for mye i skolepenger og krever tilbakebetaling. Opprinnelig var det 1.300 tidligere studenter som saksøkte høyskolen. Rundt 850 av dem takket i fjor ja til et forlikstilbud fra Westerdals, mens 500 valgte å gå videre med søksmålet. Hovedforhandlingen mellom partene starter torsdag 24. august i Oslo tingrett. Det er satt av sju dager til saken. Alle studentene i gruppesøksmålet var studenter i perioden 2002-2012. (khrono.no 23.8.2017).)

- Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever.

(Anm: Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever. Elevene gikk til gruppesøksmål mot skolen og nå slår Oslo tingrett fast at skolen har overfakturert elevene sine i en årrekke. (nrk.no 20.9.2017).)

- Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. (- 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT. (- I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål.)

(Anm: Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. Inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader må Westerdals betale rundt 40 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. (…) 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT fordi skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), tok over dobbelt så mye i skolepenger i årene 2003–2012 som lovverket tillot. I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål. Totalt har sakene kostet skolen 110 millioner kroner, ifølge DN.  (NTB) (dagbladet.no 19.10.2017).)

- MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger.

(Anm: MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger. Tusenvis av amerikanske kvinner har ifølge Daily Mail gått til søksmål mot produsenten av implantatene, Ethicon, som er et datterselskap av legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. I september ble selskapet dømt til å betale 57 millioner dollar i erstatning til en amerikansk kvinne. Ifølge The Guardian har også over 700 australske kvinner gått til søksmål mot Johnson & Johnson, mens Sky News rapporterer at omlag 300 kvinner fra Storbritannia gjør det samme. (tv2.no 14.10.2017).)

(Anm: Medical device industry 'not doing enough on cybersecurity'. (…) Despite the threat, a survey by IT research organization the Ponemon Institute and chip security company Synopsys reveals that only 17% of device makers and 15% of HDOs are actively taking steps to tackle the problem, although a third were aware of the potential adverse effects to patients of an insecure medical device. (fiercepharma.com 26.5.2017).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Minister blames doctors for adverse reactions to mesh implants. A health minister has blamed doctors and their “arrogance towards women” for the large number of patients who have reported life changing adverse effects from mesh implant surgery. Jackie Doyle-Price, England’s social care minister, caused disappointment among campaigners on 18 October when she rejected calls for an immediate ban on the use of surgical mesh implants and for a public inquiry into the extent of adverse effects after their use for stress incontinence, vaginal prolapse, and hernia repair. She also caused confusion when she said that guidance from the National Institute for Health and Care Excellence would be issued “before the end of the year.” It transpired that she was referring to interventional procedures guidance on the use of the mesh and not clinical guidance, which is not due to be published until 2019. BMJ 2017;359:j4889 (Published 20 October 2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Opioider (N02A) - Felleskatalogen (felleskatalogen.no).)

(Anm: Opioider. Stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet. Disse kan enten være stoffer forekommende i opium (morfin med flere), syntetisk fremstilt fra disse (kodein med flere) eller naturlig forekommende i kroppen (endorfiner). Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Opium somniferum. I opium finnes en rekke alkaloider, de viktigste er kodein, morfin og papaverin. Opium brukes som rusmiddel i form av røykeopium, og har da omtrent samme virkning som morfin. Innen moderne farmakoterapi har ikke opium lenger noen praktisk anvendelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Opioider. Stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet. Disse kan enten være stoffer forekommende i opium (morfin med flere), syntetisk fremstilt fra disse (kodein med flere) eller naturlig forekommende i kroppen (endorfiner). Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Opium somniferum. I opium finnes en rekke alkaloider, de viktigste er kodein, morfin og papaverin. Opium brukes som rusmiddel i form av røykeopium, og har da omtrent samme virkning som morfin. Innen moderne farmakoterapi har ikke opium lenger noen praktisk anvendelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm:Opioid (av «opium» og «-oid», 'liknande') er ei felles nemning på ulike stoff som likner morfin, eit stoff utvunne frå opium, i verkemåte. Dette kan vera stoff som kjem frå opiumsvalmuen (opiat), eller kunstig framstilte stoff med ein tilsvarande verknad. Omgrepet omfattar fleire, men ikkje alle, opiat, syntetiske stoff som fentanyl, ketobemidon og metadon, og endorfin, som er naturleg danna i kroppen.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm:Opioids are substances that act on opioid receptors to produce morphine-like effects.[2] Medically they are primarily used for pain relief, including anesthesia.[3] Other medical uses include suppression of diarrhea, treating opioid use disorder, reversing opioid overdose, suppressing cough, and suppressing opioid induced constipation.[3] Extremely potent opioids such as carfentanil are only approved for veterinary use.[4] Opioids are also frequently used non-medically for their euphoric effects or to prevent withdrawal.[5](en.wikipedia.org).)

(Anm: Opioid epidemic. The opioid epidemic or opioid crisis is the rapid increase in the use of prescription and non-prescription opioid drugs in the United States and Canada in the 2010s. Opioids are a diverse class of moderately strong painkillers, including oxycodone (commonly sold under the trade names OxyContin and Percocet), hydrocodone (Vicodin), and a very strong painkiller, fentanyl, which is synthesized to resemble other opiates such as opium-derived morphine and heroin. The potency and availability of these substances, despite their high risk of addiction and overdose, have made them popular both as formal medical treatments and as recreational drugs. Due to their sedative effects on the part of the brain which regulates breathing, opioids in high doses present the potential for respiratory depression, and may cause respiratory failure and death.[2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Hydrocodone/paracetamol, also known as hydrocodone/acetaminophen or hydrocodone/APAP and marketed under the trade name Vicodin among others, is the combination of an opioid pain medication, hydrocodone, with paracetamol (acetaminophen). It is used as a prescription drug to relieve moderate to severe pain.[1] It exists in tablet, elixir and solution in various strengths for oral administration.[1] It can be addictive and is easy to overdose on.[2]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen.

(Anm: Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen. Denne gang er det en gruppe af australske kvinder, der har indgivet et søgsmål mod den amerikanske gigant. Endnu et gruppesøgsmål om de såkaldte transvaginale net har ramt det amerikanske konglomerat Johnson & Johnson. Denne gang er det en gruppe på cirka 700 australske kvinder, der har indgivet søgsmålet. Det skriver Reuters.  De transvaginale net bruges til behandling af stressinkontinens og nedsunket bækkenorgan. Søgsmålet følger i hælene på en række lignende sager i USA, Canada og Europa.Anklagerne lyder blandt andet, at patienter, der har fået indopereret et transvaginalt net har fået kroniske smerter, blødninger og alvorligt ubehag ved samleje.Hos J&J lyder det, at man kun har været bekendt med 200 ”produktbegivenheder” ved mere end 100.000 solgte net i Australien. (medwatch.dk 6.7.2017).)

(Anm: Legemiddelverket overtar ansvaret for medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk med sikte på virkning fra 1. januar 2018. (legemiddelverket.no 24.5.2017).)

- Enklere å saksøke

Enklere å saksøke
forbruker.no 6.2.2007
Mulighetene for gruppesøksmål gjør det lettere og billigere for forbrukere å gå til sak.

Tidligere har fallhøyden vært så stor at mange har kviet seg for å prøve saken for retten, selv om de har loven på sin side.

Ny sivilrett
De nye forbrukerrettighetene er et resultat av en stor lovprosess som omfatter all sivil rett. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har vært leder for lovutvalget.

- Årsaken til at forbrukerrettighetene revolusjoneres, er at det har vært for store omkostninger og høy risiko til å prøve denne typen saker for retten tidligere. Forbrukerrådet stiller seg svært positiv til gruppesøksmål, fordi vi tror det vil skjerpe næringslivet, sier Faye-Lund.

I tillegg til at ordningen er ressursbesparende for samfunnet, er det besparende for kundene at de kan føre saken sine selv, uten bruk av advokater. (...)

- Gruppesøksmål er bra for samfunnet

Gruppesøksmål er bra for samfunnet
Aftenposten 29.6.2005
NHO-advokat Anna E. Nordbø skriver i Aftenposten fredag 10. juni en replikk med overskriften "Vi trenger ikke gruppesøksmål". Innlegget er en fortsettelse av NHOs langvarige arbeid for å forhindre at det etableres en mulighet for gruppesøksmål i norsk rett gjennom vedtagelsen av en ny tvistelov. NHOs bekymring synes å være knyttet til to hovedsynspunkter:

Norske forbrukere trenger ikke gruppesøksmålsmulighet fordi det finnes så mange andre muligheter for klage- og misnøyehåndtering.

Gruppesøksmål kan brukes til å oversvømme rettsvesenet og næringslivet med unødvendige og sjikanøse søksmål. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

Gruppesøksmål: - Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet

Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet
nrk.no 2.6.2017
Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder. Det har lagmannsretten slått fast. De krever tilbake 690 millioner i fondsgebyrer.

Borgarting lagmannsrett avgjorde fredag at Forbrukerrådet kan gå til gruppesøksmål mot DNB. Også tingretten åpnet for søksmål, men DNB anket avgjørelsen. (…)

(Anm: DNB anker til Høyesterett for å stanse gruppesøksmål. – DNBs anke til Høyesterett er deres halmstrå i et forsøk på å vingeklippe gruppesøksmålet. Det er tydelig at banken ikke ønsker en avklaring for disse 180.000 kundene. DNBs alternativ er i praksis 180.000 enkeltsaker, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (forbrukerradet.no 14.8.2017).)

(Anm: DNB anker for å stanse massesøksmål. DNB anker Oslo tingretts beslutning om at Forbrukerrådet kan gå til søksmål mot banken på vegne av 180.000 fondskunder. Forbrukerrådet mener at 180.000 kunder i tre aksjefond har betalt for en tjeneste de ikke har fått. De ønsker å gå til sak med et totalt krav mot banken på over 690 millioner kroner. I starten av januar bestemte Oslo tingrett at Forbrukerrådet får gå til sak mot DNB. Den avgjørelsen har DNB nå anket, melder NRK. (e24.no 2.2.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål i Norge og amerikanske tilstander? Når EUs nye personvernforordning trer i kraft, kan grupper av enkeltpersoner saksøke virksomheter som har håndtert deres personopplysninger i strid med loven. Den amerikanske kleskjeden Neiman Marcus mistet kontrollen over kundenes kredittkortopplysninger og måtte inngå et forlik i et massesøksmål. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: Ny personvernlov åpner marked for gruppesøksmål. Personvernadvokater varsler usunt søksmålsklima i Norge når EUs nye personvernregler trer i kraft. De mener lovverket kan åpne nytt marked for søksmålsultne advokater. Advokat Eva Jarbekk i advokatfirmaet Føyen Torkildsen tror man vil se en økning i antallet gruppesøksmål i Norge som følge av EUs nye personvernregler. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: DNB tapte i Lagmannsretten: Nærmere et historisk gruppesøksmål. Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180.000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer. (forbrukerradet.no 2.6.2017).)

– Prinsippsak for fremtidige pensjonister. (-Vil retten tillate at Forbrukerrådet kjører historiens største gruppesøksmål?)

– Prinsippsak for fremtidige pensjonister
e24.no 15.12.2016
Torsdag går startskuddet for rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB. Vil retten tillate at Forbrukerrådet kjører historiens største gruppesøksmål?

Forbrukerrådet krever at DNB betaler 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunder i det som omtales som DNB-Norge-fondene i årene 2010 til og med 2014.

Det omfatter hele 180.000 kunder, hvor samtlige har kjøpt det samme DNB-produktet og betalt den samme gebyrsatsen, ifølge direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

– At hver og en av disse kundene skal kjøre sin sak separat er en praktisk umulighet. Gjennom et gruppesøksmål hjelper vi alle kundene, sier hun til E24.

Forbrukerrådet mener at alle fondskundene fra det aktuelle tidsrommet automatisk skal bli part i søksmålet, med mindre de gir beskjed til retten om at de vil holdes utenfor. (…)

- DNB gikk imot Forbrukerrådets ønske mot å føre saken som et gruppesøksmål, men tapte i tingretten, lagmannsretten og fikk avslag fra Høyesterett mot å ta den inn.

(Anm: Forbrukerrådet sa nei til forlik med DNB. Først prøvde DNB å stoppe gruppesøksmål fra Forbrukerrådet, så prøvde banken tre ganger å få til et forlik før rettssaken mot 180.000 fondskunder. 20. november starter rettssaken hvor Forbrukerrådet krever at DNB skal betale tilbake rundt 700 millioner kroner til 180 000 kunder som hadde penger i aksjefondene DNB Norge og Avanse Norge i perioden 2010 til 2014. (…) DNB gikk imot Forbrukerrådets ønske mot å føre saken som et gruppesøksmål, men tapte i tingretten, lagmannsretten og fikk avslag fra Høyesterett mot å ta den inn. Dermed blir det det største gruppesøksmålet som er ført i Norge noen gang. Les også: DNB klar til kamp for – og mot – kundene (…) – Vi er uenige med Forbrukerrådet, men ønsker selvfølgelig ikke å stå i retten i fire-fem år med denne saken. (dn.no 3.11.2017).)

- Vurderer felles søksmål etter vaksine

Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine
BMJ 2013; 347 ( 19 November 2013)
Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine: A group of 38 people, mainly children, have launched legal action against GlaxoSmithKline, claiming that the company’s swine flu vaccine Pandemrix caused them to develop narcolepsy. The UK government accepted in September that the vaccine caused the rare condition in a small proportion of those who received it.2 Under an indemnity agreed between GSK and the government, the government will have to pick up the bill for compensation and legal costs. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Is narcolepsy an autoimmune disease? (…) In the journal Pharmacological Research, Yehuda Shoenfeld, a professor at Tel Aviv University (TAU) and a world expert in autoimmune disease, and colleagues describe how they found an autoimmune process in the brain that appears to trigger narcolepsy. They say narcolepsy bears the hallmarks of an autoimmune disorder and should be treated like one. (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

Tar høyde for å utbetale 75 millioner til vaksineofre
aftenposten.no 8.10.2012
Så langt har 19 personer fått erstatning etter å ha blitt syke av svineinfluensa-vaksinen. Regjeringen belager seg på å betale ut erstatninger til langt flere. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

Diverse gruppesøksmål

Søksmål med risiko
dn.no 17.8.2016
Boligeiere som ilegges eiendomsskatt bør tenke seg om to ganger før de blir med på gruppesøksmål.

Jeg mener at kommunen har rett til å sette slikt vilkår. Boligeiere som ilegges eiendomsskatt bør derfor tenke seg om to ganger før de takker ja til Løfsgaard og andre advokaters invitasjoner til gruppesøksmål, skriver artikkelforfatteren. (…)

Full seier for grunneierne
nrk.no 22.4.2015
Høyesterett har bestemt at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

et ble full seier for grunneierne i Tomtefestesaken som ble behandlet i Høyesterett onsdag.

Striden sto om hvordan festeavgiften skulle reguleres, altså hvor mye det skal koste for de som leier tomten.

En enstemmig Høyesterett kom frem til at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

Les også: Sterke reaksjoner på nye forslag for tomtefesteavgift

Kan få kraftig prisøkning
Dommen kan få konsekvenser for flere enn 100.000 festekontrakter, som kan bety en kraftig prisøkning i hytteavgifter. (…)

(Anm: Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne. UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. (dagbladet.no 28.4.2015).)

Slik skal de saksøke staten
dn.no 26.6.2012
Gruppesøksmål Staten må nå rydde opp ved å betale erstatning til grunneiere, sier advokat Sveinung O. Flaaten til DN.no. Her sammen med grunneier Berit Mogan Lindheim på pressekonferansen i Oslo i forbindelse med Strasbourg-dommen.

Grunneierne i tomtefeste-dommen går til gruppesøksmål. Avgjørelsen kan kan få konsekvenser for 300.000 norske eiendommer. (...)

Gruppesøksmål mot den norske stat i tomtefestesaken
aftenposten.no 17.6.2012
I forrige uke vant grunneierne fram i tomtefestesaken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Tre grunneiere har gått til søksmål mot den norske stat med krav om erstatning i tomtefestesaken.

Grunneierne krever erstatning for at festeforholdene er blitt forlenget ved kontraktens slutt, uten at de da kunne kreve ny festeavgift av festerne på grunn av tomtefesteloven.

Advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort DA leverte stevningen til Oslo tingrett fredag.

- Et gruppesøksmål betyr at alle grunneiere i Norge som er blitt rammet av tomtefestelovens paragraf 33 kan slutte seg til søksmålet for et begrenset saksomkostningsbeløp som tingretten fastsetter. På denne måten kan den enkelte grunneier fremme sin sak og slippe å måtte bære alle sakskostnader selv, sier advokat Flaaten. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere . Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

Trafikkskadde tek gruppesøksmål til Høgsterett
nrk.no 30.3.2012
Assisterande generalsekretær i Landsforeininga for trafikkskadde er klar for å kjempe i Høgsterett.

Landsforeininga for trafikkskadde ankar til Høgsterett etter at dei tapte eit gruppesøksmål mot staten.

Staten blei i Borgarting lagmannsrett frikjent for erstatningsansvar for personar som blei skada i perioden 1994–2000.

Landsforeininga for trafikkskadde (LTN) meiner ein feil i lovverket er årsaka til at dei aktuelle personane ikkje har fått utbetalt erstatning, skriv NTB.

LES OGSÅ: Har ventet på erstatning i seks år

LTN skriv i ei pressemelding at trass i at staten har vedgått at norsk lov var feil i den aktuelle perioden, ønskjer ein ikkje å rette opp den uretten som har ramma uskuldige menneske. (...)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

Trafikkofre vant mot staten
aftenposten.no 30.11.2010
Hundrevis av ofre for fyllekjørere og råkjørere kan få erstatning fra staten.

Det er konsekvensen av en dom i Oslo tingrett, avsagt i dag.

- Jeg er glad for resultatet, sier advokat Tom Sørum til bt.no.

Han representerte Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) i gruppesøksmålet mot staten. (...)

Gruppesøksmål mot DePuy Ortopedi
news-medical.net 27.10.2010
Den ledende advokatkontor i Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy har inngitt et gruppesøksmål mot Johnson & Johnson's kunstige ledderstatning selskap DePuy Ortopedi, Inc., på vegne av klienter som led skader som følge av selskapets nå-tilbakekalte hip nye enheten. (Sak nr. 1:10 CV02222, US District Court, Northern District of Ohio, Eastern Division)

"Revisjon" Surgeries Påkrevd

DePuy nylig tilbakekalte to hofteoperasjon produkter - ASR Hip Resurfacing System og ASR XL Acetabular System - etter data viste at innen fem år, en av åtte pasienter trengte "revisjon operasjoner," som er nødvendig når en kunstige leddet ikke riktig passform eller bryter ned for tidlig. Om 93 000 mennesker rundt om i verden har fått en av disse potensielt feil hofte implantater.

De juridiske fagfolk på Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy forvente at gruppesøksmål å inkludere hundrevis, om ikke tusenvis, av ofre. Ledet av advokat David M. Paris, søksmålet er at søker å hjelpe de som har mottatt en DePuy ASR hip implantat og erfarne smerter, hadde problemer med å gå, eller trengte en revisjon kirurgi for å fikse en defekt hip implantat. (...)

Megasøksmål kan endre livet til hundrevis av trafikkskadde
dagbladet.no 26.6.2010
Flere hundre nordmenn er blitt trafikkskadd på grunn av andres grisekjøring, men de har aldri fått oppreisning.

(Dagbladet):Nå gruppesaksøker Landsforeningen for trafikkskadde staten og i november starter en rettssak som kan påvirke hverdagen til flere hundre trafikkskadde nordmenn i Norge.

Saken gjelder personer som har blitt skadd i trafikken etter at de har blitt påkjørt av en fyllekjører eller andre som har opptrådt grovt uaktsomt på veien, men som ikke har hatt råd til å betale oppreisningskravet etter domfellelse. Staten har vedgått at de brøt Norges forpliktelser til EØS-avtalen fra 1994 til 2009. (...)

Bankkunder tapte millioner
vg.no 2.3.2010
Høyesterett avviser massesøksmål

Høyesterett har avvist et gruppesøksmål mot Fokus Bank og BN Bank. 30 bankkunder som har tapt store summer på strukturerte spareprodukter får ikke gå til felles sak. - Dette er i strid med Stortingets intensjon, mener bankkundenes advokater. (...)

Bankkundenes gruppesøksmål avvist
vg.no 27.5.2009
Bankkunder som har lånt penger og tapt på sammensatte spareprodukter fikk idag avslag i Oslo tingrett om å få saken opp som gruppesøksmål. BN Bank og Fokus Bank kan dermed foreløpig puste lettet ut. (...)

Gruppesøksmål skal gjøre det mulig for personer å gå til søksmål mot samme motpart, når de har en lignende sak. Dette sparer privatpersoner for mye penger fordi de kan spleise på utgiftene. (...)

Sterkt uenig
- Vi er sterkt uenig i rettens kjennelse, både når det gjelder lovanvendelsen og begrunnelsen, sier advokat Solveig I. Lindemark i Ræder Advokatfirma til Dine Penger.

Milliardsøksmål utløses i morgen?
aftenposten.no 19.1.2009
Tap for storbanken kan utløse store gruppesøksmål mot norsk finansbransje.

Dersom nemnda gir kunden medhold kan det bety at vel 14 milliarder kan være tapt, og at kundene bør få full erstatning. Bankklagenemnda behandler i morgen onsdag klager på de strukturerte spareproduktene DnB Global og DnB Sektor.Her: DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke. (...)

Les tidligere avgjørelser i Bankklagenemnda her (...)

Tyr til gruppesøksmål
dinside.no 2.12.2008
Buklandingen i Fornebu-utbyggingen ser ut til å ende i et gruppesøksmål mot Fornebu Boligspar.

DinSide Hittil har rundt 50 andelseiere takket ja til å dele på advokatregningene, skriver Aftenposten i dag.

Rundt 50 misfornøyde kjøpere av tomteandeler på Fornebu forsøker nå å reise søksmål mot Fornebu Boligspar og det børsnoterte eierselskapet Scandinavian Property Development (SPDE). (...)

Dansk massesøgsmål mod Vioxx producent
gigtforeningen.dk 5.11.2008
Der planlægges nu et massesøgsmål i Danmark mod medicinalfirmaet Merck & Co, der i 2004 måtte trække gigtmedicinen Vioxx (den første såkaldte COX-2 hæmmer) tilbage fra markedet pga. alvorlige bivirkninger. Fristen for at anlægge retssagen er allerede d. 25. november 2008. Derfor skal patienter, der ønsker at deltage i søgsmålet, hurtigst muligt kontakte advokat Anders Boelskifte, der repræsenterer sagsøgerne.

Baggrunden for søgsmålet i Danmark er, at ca. 70 danske sagsøgere tidligere anlagde et massesøgsmål i USA - via Boelskifte og den amerikanske advokat Rodney Klein. Men i maj måned blev det besluttet at tilbagekalde søgsmålet i USA, for i stedet at anlægge et massesøgsmål i Danmark. (...)

Kunder til gruppesøksmål mot banker
aftenposten.no 11.11.2008
- Informasjonen til kunden var villedende, feil og mangelfull.

10 kunder går til retten mot produkter som var basert på lån fra Fokus Bank og Glitnir Bank. (...)

Gruppesøksmål mot norske banker
nrk.no 26.5.2008
Nordmenn som har tapt sparepenger på såkalte strukturerte spareprodukter, går sammen om et gruppesøksmål mot norske banker. (...)

Mega-søksmål på gang mot norske banker
e24.no 26.5.2008
200.000 nordmenn lokket til «sikre» spareprodukter (...)

– Ta kontakt
– Alle som har tapt penger på disse produktene bør ta kontakt i etterkant av Bankklagenemdas avgjørelse hvis de vil være med i gruppesøksmålet. Men vi konsentrerer oss i første rekke om de som har lånefinansiert investeringen, sier partner Jens I. Kobro i Ræder.

Ræder samarbeider delvis med bladet Dine Penger om søksmålet. Sammen venter de på en prinsippavgjørelse om strukturerte produkter i Bankklagenemnda.

– Dersom bankene taper der, men ikke vil rette seg etter avgjørelsen, vil jo et søksmål har svært gode muligheter for å vinne frem, sier Kobro. (...)

Gruppesøksmål mot spareprodukter
forbruker.no 13.3.2008
De omstridte spareproduktene kan bli tatt til retten.

Redaktøren i Dine Penger tror at det kan bli et gruppesøksmål mot bankenes sammensatte produkter.

Det uttaler Tom Staavi, redaktør i Dine Penger, til nrk.no.
Han har blitt kontaktet av flere advokatmiljøer i forbindelse med mulige gruppesøksmål mot flere banker.

Dersom det skjer, vil det sette bankene i en stor tillitskrise, tror redaktøren. (...)

Diverse artikler

- Hemmelig eksperiment: USA infiserte hundrevis i Guatemala med forferdelige kjønnssykdommer på 40- og 50-tallet.

Hemmelig eksperiment: USA infiserte hundrevis i Guatemala med forferdelige kjønnssykdommer på 40- og 50-tallet.
dagbladet.no 2.4.2015
Nå går ofrene til milliardsøksmål.
USA SIER UNNSKYLD: Et stort antall guatemaltekere ble infisert med syfilis eller andre seksuelt overførbare sykdommer på 40- og 50-tallet. Nå trues et amerikansk universitet av milliardsøksmål.

(Dagbladet): Hundrevis av mennesker, som uvitende ble del av en grusom forskningsstudie på kjønnssykdommer, saksøker nå Johns Hopkins-universitetet i USA, melder CBS Baltimore.

Forsøket, som var i regi av amerikanske myndigheter, fant sted for mer enn 65 år siden.

Et stort antall guatemaltekere ble infisert med syfilis eller andre seksuelt overførbare sykdommer på 40- og 50-tallet. Nær 800 personer tar nå del i et gruppesøksmål i milliardklassen mot det amerikanske universitetet. (…)

(Anm: US foundation, university, and drug company are sued for alleged role in Guatemala study.  BMJ 2015;350:h1859 (Published 08 April 2015).)

Human experiments: First, do harm (Menneskelige eksperimenter: Først, ikke gjør skade)
nature.com 8.2.2012 (Nature | News Feature)
In the 1940s, US doctors deliberately infected thousands of Guatemalans with venereal diseases. The wound is still raw.

EVOLVING ETHICS
Sexually transmitted diseases (STDs) were a prime concern for health officials in the 1940s, and many medical studies — including the US experiments in Guatemala — used methods that would be considered unethical today. Although standards improved over the decades, clinical researchers continued to push the boundaries of acceptable science. - Presidential Commission for the Study of Bioethical Issues

The injections came without warning or explanation. As a low-ranking soldier in the Guatemalan army in 1948, Federico Ramos was preparing for weekend leave one Friday when he was ordered to report to a clinic run by US doctors.

Ramos walked to the medical station, where he was given an injection in his right arm and told to return for another after his leave. As compensation, Ramos's commanding officer gave him a few coins to spend on prostitutes. The same thing happened several times during the early months of Ramos's two years of military service. He believes that the doctors were deliberately infecting him with venereal disease. (...)

Tapte gruppesøksmål mot staten
na24.no 3.12.2009
Hevder lekkasje kostet én milliard kroner.

Bergensinvestoren Berge Gerdt Larsen må innse at et gruppesøksmål han leder mot staten ikke har nådd frem.

Den ferske dommen, som ble ferdig på overtid, frifinner staten ved Justisdepartementet og Finansdepartementet. (...)

Det er ikke kjent om dommen vil bli anket. (...)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

Gerdt Larsen-selskaper tapte mot Staten
dn.no 14.3.2013
Gerdt Larsen-selskapene Bernh Larsen Holding, Kver og IOX ble ikke utsatt for brudd på menneskerettighetene da Bergen ligningskontor speilet en server selskapene brukte.

De norske skattemyndighetene har ikke forbrutt seg mot menneskerettighetene til tre selskaper assosiert med oljeinvestoren Berge Gerdt Larsen. Det konkluderer menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (...)

Berge Gerdt Larsen idømt fem års fengsel
na24.no 4.10.2013
Den styrtrike bergenseren får også flere millioner i bot.

BA skriver at oljeinvestor Berge Gerdt Larsen er dømt til fengsel for økonomisk utroskap og brudd på ligningsloven i Bergen tingrett .

Halvparten av straffen ble gjort betinget. I tillegg er han idømt en bot på tre millioner kroner og må betale saksomkostninger på én million kroner.

«Tingrettsdommen vitner om synsing om internasjonal forretningsvirksomhet og forutinntagelser fra offentlige ansatte og savner enhver forankring i eksisterende rettskilder. For å sitere Ibsen: Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest», skriver Berge Gerdt Larsen i en pressemelding.

Gerdt Larsen varsler nå at dommen allerede blir anket. (...)

(Anm: Berge Gerdt Larsen frifunnet. Ikke bevist at det har foregått økonomisk utroskap, mener Gulating Lagmannsrett. (dn.no 31.8.2016).)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

Enklere konfliktløsning for forbrukere
regjeringen.no (Pressemelding, 27.11.2009)
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.

Mange opplever at det oppstår uenighet i kjøp- og salgssituasjoner eller i andre tilfeller hvor man i det daglige skal hevde sine rettigheter som forbruker, og noen ganger havner saken i rettsapparatet. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal se på tiltak for å komme lenger på dette området. (...)

Trafikkskadede saksøker Staten
aftenposten.no 7.7.2009
(...) Liv Anita Bjerke ble ufør etter en trafikkulykke 7. september 2000. Hadde ulykken skjedd 115 dager senere, ville Staten dekket oppreisningskravet hennes.Etter å ha blitt felt av EFTA-domstolen påtar Staten seg erstatningsansvar for trafikkofre med uoppgjorte oppreisningskrav. Men den setter strek for trafikkskader før 2001. (...)

Rundt 1150 ofre kan ha krav på slik oppreisning hvert år. Et gjennomsnittlig oppreisningsbeløp er på 70000 pr. skadetilfelle, 100000 til de etterlatte om offeret dør. Hvor mange som faktisk lykkes i å kreve inn hele beløpet fra skadevolder, vet man ikke. (...)

Sammen med syv andre trafikkofre og Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) forbereder hun nå et gruppesøksmål mot staten for å kreve inn pengene de ikke har fått. Til sammen har de oppreisningskrav på rundt 600000 kroner.

De får bistand fra en av Norges beste advokater på erstatningsrett og EØS-rett. Advokat Tom Sørum fra Advokatfirmaet Næss & Co DA har tidligere vunnet en prinsipiell seier over staten. Også da, i den såkalte Finanger II, dreide det seg om unntak for trafikkforsikring og brudd på EØS-avtalen.

–Vi mener denne saken er direkte sammenlignbar med den siste Finanger-saken, sier Sørum. (...)

Reitan vant igjen
na24.no 7.7.2009
De 27 kjøpmennene som gikk til sak mot Reitan Servicehandel har gått på et nytt nederlag.
Reitan-familien gikk igjen seirende ut av rettssaken mot sine tidligere kjøpmenn.

Advokatene Torkjell Solbø og Erling Grimstad vant ikke frem i forsøket på å anlegge et gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Det melder Dagens Næringsliv tirsdag.

De hadde 27 eks-kjøpmenn fra Reitan-kjedene Narvesen og 7-Eleven som klienter, og gikk første gang til et gruppesøksmål for å få ut bonuser og rabatter fra Reitan Servicehandel sentralt. Penger de mente de også hadde krav på. Men de fikk ikke reise saken sin samlet.

I andre runde forsøkte de tidligere franchise-takerne å få ut sine egne regnskap, men heller ikke her vant de frem i rettsapparatet. Dermed sitter kjøpmennene nå igjen med 785.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Småsparerne gir seg ikke
nrk.no 2.7.2009
Jens I. Kobro i advokatfirmaet Ræder anker på vegne av 28 småsparere avslaget fra Oslo Tingrett om å kunne gå til gruppesøksmål mot norske banker.

Småsparere anker avslag i Oslo Tingrett om å gå til gruppesøksmål mot norske banker. (...)

I milliardkamp mot staten
dn.no 18.6.2009
Berge Gerdt Larsen har fått med seg 200 andre DNO-aksjonærer i gruppesøksmålet mot staten.

Berge Gerdt Larsens selskap Larsen Oil & Gas har gått til søksmål mot Finans-, Justis og politidepartementet for å ha gitt taushetsbelagt innsideinformasjon til pressen.

DNO-investoren krever at staten betaler erstatning for at DNO-aksjen falt da Bergens Tidende vinteren 2006 skrev om en skattesak mot Larsen. Han mener det var staten som lekket opplysningene til avisen. (...)

TIDLIGERE ØKOKRIM-SJEF FÅR KRITIKK:
Får kjemperegning etter sommel og rot

e24.no 9.6.2009
VANT IKKE FREM: Advokat Erling Grimstad fikk ikke kjøre gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Nå sitter klientene igjen med et krav på saksomkostninger fra Reitan-systemet på 369.050 kroner. (...)

«Lite gjennomarbeidet»

I kjennelsen går det tydelig frem at advokatene Grimstad og Soløy har seg selv å takke for de høye saksomkostningene.

- At omkostningene er høye, skyldes etter rettens vurdering saksøkernes prosessopplegg, heter det i kjennelsen.

Videre skriver dommeren at «kravene og grunnlagene har vært lite gjennomarbeidet og noe uklare».

- Jeg må ta min del av ansvaret som advokat for resultatet, men vi har hele tiden ment at dette er en sak som er skreddersydd for gruppesøksmål. Dette er en gruppe med enkeltpersoner som hver for seg ikke har råd til å utfordre Reitan-systemet, sier Grimstad. (...)

Tingretten avviste gruppesøksmål mot Reitan
dagbladet.no 4.6.2009
Avviste erstatningskrav fra 27 tidligere drivere av Narvesen- og 7-Eleven-kiosker.

Oslo tingrett har avvist et søksmål om erstatning som 27 tidligere drivere av Narvesen- og 7-Eleven-kiosker har anlagt mot Reitan Servicehandel. (...)

Saksøkerne hadde i flere år drevet kioskene som franchisetakere hos Reitan, og deres erstatningskrav gjaldt en rekke rabatt-, bonus- og tilbakebetalingsordninger som Reitan hadde sikret seg etter forhandlinger med vareleverandørene. Retten har i flere runder bedt om dokumentasjon om det faktiske og rettslige grunnlag for søksmålet.

På bakgrunn av det foreliggende, avsa Oslo tingrett 29. mai en kjennelse om at søksmålet er avvist i henhold til tvistelovens paragraf 35.

Reitans prosessfullmektig er tilkjent sakskostnader på til sammen 375.000 kroner. (...)

Lurt av banken og vil gå til sak?
vg.no 26.1.2009
La innboforsikringen betale!

Har du tapt penger og vil saksøke banken din, så la deg ikke stoppe av kostnadene. Du kan få mesteparten av utgiftene til rettssak dekket via boligforsikringen din. (...)

Opptil 100.000 kr
Du får dekket utgifter opptil 80.000 eller 100.000 kroner. Gjensidige og Sparebank1 dekker opptil 100.000 kr, mens If, Storebrand og TrygVesta dekker opp til 80.000 kr.

I tillegg setter de fleste forsikringsselskapene en annen begrensning: De dekker bare rettsutgifter som ikke overstiger tvistens økonomiske verdi. Dette har ingen praktisk betydning hvis tvistebeløpet er stort, som dersom du har tapt over 100.000 kr.

Hvis det økonomiske tapet er mindre enn utgiftene til advokat, for eksempel bare 20.000 kroner, får du bare dekket 20.000 kroner.

Som hvis en leieboer skylder deg 20.000 kroner, men advokaten serverer deg en regning på 40.000 kroner for jobben: da får du bare dekket 20.000 kroner. TrygVesta har ikke denne begrensningen, men dekker opptil 50.000 kr, uansett tvistebeløp.

Gruppesøksmål er omfattet
Du kan også bruke rettshjelpdekningen dersom du melder deg på gruppesøksmål. Da gjelder søksmålet som én rettstvist, og dekningen deles på antall klienter.

Hver part som melder seg på til gruppesøksmål, har plikt til å betale egne sakskostnader underveis. Du kan melde deg av gruppesøksmålet hvis du angrer, men må da betale andel av påløpte kostnader.

Resultatet som blir oppnådd, vil bare gjelde dem som er part i søksmålet. Har du en lignende sak, kan du ikke forvente at du automatisk vil oppnå den samme erstatningsutbetalingen som medlemmer i gruppesøksmålet får hvis de vinner saken. (...)

Vurderer gruppesøksmål
dn.no 20.1.2009
Når DnB Nor ikke retter seg etter Bankklagenemdas avgjørelse er Ivar Petter Røeggens neste alternativ søksmål.

Tidligere i dag ble det kjent at DnB Nor-kunden har vunnet frem i bankklagenemda etter å ha kjøpt strukturerte spareprodukter av storbanken.
Gleden over seieren ble kort da DnB Nor rask sa at de ikke kommer til å rette seg etter Bankklagenemdas uttalelse.

Les også: DnB Nor vil ikke betale

Banken argumenterer med at den uenig med Bankklagenemda vurdering av muligheten for avkastning på investeringen. (...)

Vil ramme flere banker
dn.no 20.1.2009
- Dette vil få konsekvenser for flere aktører, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet. (...)

Slik klager du
dn.no 20.1.2009
- Klag til banken først, er rådet fra Forbrukerrådet.

DnB Nor blir bedt om å dekke tapet en kunde har hatt på sin investering i såkalte strukturerte spareprodukter.
Det er klart etter at Bankklagenemnda tirsdag ettermiddag offentliggjorde sin avgjørelse i saken en kunde har anlagt mot banken. Totalt var 31 milliarder lånefinansierte kroner plassert i strukturerte spareprodukter i 2007. (...)

Ny tvistelov
adeb.biz/storypg.aspx 11.1.2008 (Arntzen de Besche)
Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den nye loven inneholder viktige endringer i behandling av saker for domstolene.
Blant annet åpner loven for gruppesøksmål. En hovedtanke med den nye loven er å gi mer effektiv sivil rettspleie med raskere, billigere og enklere tvisteløsning. (...)

Småkravsprosess
I den nye tvisteloven (Tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90) innføres en egen prosess for saker av begrenset økonomisk verdi under 125.000 kroner. I disse tvistene er det enklere saksbehandlingsregler og hurtigere behandling med avgjørelser innen tre måneder. Tanken er at dette skal medføre en lavere terskel for å gå til domstolene i saker hvor det etter den gamle loven kunne bli for kostbart å fremme tvisten. Kostnadshensynet står også bak en annen reform - gruppesøksmål. Gruppesøksmål innebærer at flere saksøkere kan gå sammen i en gruppe og saksøke. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

Alternativ til advokattjenester?
24.6.2005

Vi trenger ikke gruppesøksmål
10.6.2005

Statistikk til opplysning eller støtte?
5.6.2005

Ja til gruppesøksmål
27.5.2005

Nei til misbruk av søksmål
aftenposten.no 24.5.2005
Av advokat Anna E. Nordbø, Næringslivets Hovedorganisasjon (...)

Konsekvensen av å være med i en gruppe i et gruppesøksmål er at du blir bundet av rettens avgjørelse i saken, selv om du ikke har hatt noen innflytelse over hvordan søksmålet er anlagt og saken er ført. Om du selv senere skulle ønske å føre saken, vil ikke retten tillate det.

Det er lett å se at disse reglene kan misbrukes. Ivrige advokater vil kunne se nye markedsmuligheter, hvor sakene i stor utstrekning kan bygges opp av advokaten og ikke partene. Kverulanter vil se muligheten for eksponering. Enkeltpersoner eller organisasjoner vil kunne bruke rettssalen som politisk arena. Alt dette fordi reglene muliggjør dannelsen av en umælende gruppe personer som i kraft av sin størrelse setter makt bak ordene og dermed blir et nyttig redskap. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009