Mye å spare med gruppesøksmål

Fra nå av kan forbrukere gå sammen mot en bedrift eller organisasjon i et såkalt gruppesøksmål, og dermed spare tid og penger. I tillegg åpner loven for at du selv skal kunne føre en sak for retten uten advokat. (aftenposten.no 16.1.2008)

Enklere å saksøke Mulighetene for gruppesøksmål gjør det lettere og billigere for forbrukere å gå til sak.

Nå kan du saksøke i flokk (aftenposten.no 16.1.2008)

Tidligere har fallhøyden vært så stor at mange har kviet seg for å prøve saken for retten, selv om de har loven på sin side. (forbruker.no6.2.2007)

Gruppesøksmål mot spareprodukter (forbruker.no 13.3.2008)

Gruppesøksmål mot norske banker (nrk.no 26.5.2008)

Kunder til gruppesøksmål mot banker (aftenposten.no 11.11.2008)

- Mye å spare med gruppesøksmål

Mye å spare med gruppesøksmål (se pdf-fil.1 se pdf-fil.2)
aftenposten.no 16.1.2008
Forbrukerrådet: – En forbrukerrevolusjon

Nå kan man gå til rettssalen i flokk – eller helt på egen hånd.

Den nye tvisteloven ble innført 1. januar i år. Det betyr at du som forbruker har fått betydelig sterkere rettigheter. Fra nå av kan forbrukere gå sammen mot en bedrift eller organisasjon i et såkalt gruppesøksmål, og dermed spare tid og penger. I tillegg åpner loven for at du selv skal kunne føre en sak for retten uten advokat.

Forbrukermyndighetene jubler, og kaller det en forbrukerrevolusjon. Næringslivet frykter et søksmålssamfunn. (...)

(Anm: DNB tapte i Høyesterett – klart for gruppesøksmål (forbrukerradet.no 4.9.2017).)

(Anm: Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB. Oslo (NTB): Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder, har Oslo tingrett besluttet. Det totale kravet mot banken er på over 690 millioner kroner. Forbrukerrådet mener 180.000 kunder i tre aksjefond har betalt for en tjeneste de ikke har fått. Bakgrunnen for kravet er en påstand om at fondene er solgt og markedsført som aktivt forvaltede, men kun 12 prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet, mener Forbrukerrådet. Banken har avvist dette. Oslo tingrett har nå besluttet at rådet får fremme massesøksmålet. (aftenposten.no 5.1.2017).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Han så hjembyen bli ødelagt av piller. Nå leder han rettsaken mot selskapene som hektet USA. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien.

(Anm: Han så hjembyen bli ødelagt av piller. Nå leder han rettsaken mot selskapene som hektet USA. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. WEST VIRGINIA (Aftenposten): Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. Nå vil lokalsamfunn over hele USA ha pengene tilbake. (…) Det var først etter flere år – og etter over 200 dødsfall – at politisjefen fikk vite at apotekene i Rainelle hadde solgt over 5,2 millioner sterkt avhengighetsskapende opioidepiller over en periode på fem år. (…) Han har to av landets mest drevne jurister, som sto bak søksmålet mot «Big Tobacco», ved sin side. Sammen leder de en hær av flere hundre advokater. – I dag er det 1200 lokalsamfunn i søksmålet, sier Ferrell. – Og jeg representerer 500 av dem. (…) Journalist Eric Eyre vant Pulitzerpris for reportasjene som viste at farmasiselskapene hadde sendt 780 millioner opioidepiller til West Virginia over en periode på seks år. (…) Det rettslige opioide-oppgjøret er samlet i én rettssak – en såkalt mass tort. En dommer i Cleveland, Ohio, ble utnevnt til å lede oppgjøret, og Farrell og de to andre advokatene ble utpekt til å føre saken på vegne av alle anklagerne. (aftenposten.no 30.9.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- "Som å befinne seg i helvete": En overlevende forteller hva seponering (nedtrapping av legemiddelbehandling) gjorde med kroppen hans. (- Matt Ganem, en tidligere avhengig, forklarer den uhyggelige prosessen med opioid-seponering.)

(Anm: ‘Like you’re living in hell’: A survivor on what opioid withdrawal did to his body. In the waning days of summer, we’re highlighting a collection of our long-form storytelling and multimedia from our archives. We hope you consider supporting our journalism by subscribing to STAT Plus. Matt Ganem was first exposed to the prescription painkiller OxyContin when he was 16. He was at a house party in the Boston area — the kind where kids traditionally first experiment with drinking or marijuana. Ganem didn’t know much about OxyContin, but he gave it a try. That first pill was the beginning of a five-year struggle with opioid addiction. Ganem’s story is not uncommon. The United States is in the throes of a nationwide opioid epidemic. According to the Centers for Disease Control and Prevention, more than 165,000 Americans died of prescription opioid overdoses between 1999 and 2014. Part of the reason so many users struggle to get clean is that opioid withdrawal can be physically excruciating. In this video, STAT explores exactly how opioids affect the human body — and why addiction can be so difficult to kick. Ganem, now 31, learned firsthand. (statnews.com 27.8.2018).)

(Anm: Nasjonal faglig veileder for bruk av opioider – ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter. Nedtrapping av opioidbehandling. Nøye overvåkning av smertetilstand og bivirkninger er nødvendig. Ved sterke smerter og/eller alvorlige bivirkninger bør slik terapisvikt heller føre til nedtrapping og avslutning av behandlingen enn til opptrapping av dosene. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Stadig flere avhengig av smertestillende: Henriette (22): – Gledet meg til neste pille. (- Pille-landet: Dør av overdoser Nordmenn bruker stadig mer avhengighetsskapende, reseptbelagte smertestillende – såkalte opioider.)

(Anm: Stadig flere avhengig av smertestillende: Henriette (22): – Gledet meg til neste pille. Nordmenn dør av overdoser på smertestillende, ifølge Legemiddelverket. Henriette (22) svelget ned pille etter pille med sterke smertestillende daglig i flere år. Så gikk det galt. (…) Pille-landet: Dør av overdoser Nordmenn bruker stadig mer avhengighetsskapende, reseptbelagte smertestillende – såkalte opioider. Tall VG har hentet ut fra Reseptregisteret viser at over åtte prosent flere nordmenn bruker slike legemidler i dag enn for ti år siden. – En økning i bruk av vanedannende legemidler i befolkningen er bekymringsfullt. Bruk av slike legemidler kan ha en rekke konsekvenser som tilsier stor forsiktighet i legers rekvirering, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Per Magne Mikaelsen, til VG. Bruken av enkelte smertestillende opioider har godt over doblet seg, ifølge Legemiddelverket. Smertestillende med virkestoffet oksykodon hadde 12 635 brukere i 2007, mot 40 702 brukere i 2016. Brukere av smertestillende med virkestoffet tramadol har økt fra 91 977 brukere til 215 432. Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, omtaler sistnevnte som den nye «husholdningsmedisinen». (…) Antageligvis er ikke problemet like stort i Europa som i USA, men det er likevel stort: Cirka 11 til 18 prosent (i ulike land) har misbrukt smertestillende opioider. Dette er problematisk høyt, sier professor ved Lunds universitet i Sverige, Anders Håkansson. (…) Senere har hun fått pasientskadeerstatning. (vg.no 29.8.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Erstatningskrav på minst 17 millioner. Massesøksmål mot Aleris. Tidligere konsulenter snakker ut: fryktkultur, systematisk innleie, og flere døgn i strekk på jobb uten søvn.

(Anm: Erstatningskrav på minst 17 millioner. Massesøksmål mot Aleris. Tidligere konsulenter snakker ut: fryktkultur, systematisk innleie, og flere døgn i strekk på jobb uten søvn. 17 tidligere konsulenter i Aleris omsorg har gått til sak mot sin tidligere oppdragsgiver for brudd på arbeidsmiljøloven. De krever også erstatning på opptil halvannen million per person. Nå snakker fire av dem ut i Dagbladet. – Det var en fryktkultur på hele bruket. Man måtte gjøre det man fikk beskjed om, eller så var man vanskelig, hevder «Marius». Han er en av konsulentene som nå går til sak. (dagbladet.no 11.8.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram.

(Anm: Kraftig kritikk mot Aleris: – Overgår enhver fantasi. Flere Aleris-ansatte har følt seg presset til å kjøre en av beboerne til Oslo for å kjøpe narkotika. Nå får Aleris kraftig kritikk for praksisen. MODIG: Hadia Tajik synes det er modig av varslene å stå fram. Flere omsorgsarbeidere forteller at de opplevde å bli presset til å kjøre en av beboerne på deres institusjon i Akershus til Plata i Oslo for å kjøpe narkotika. LOs største forbund, Fagforbundet, anmeldte kjøreturene til Økokrim 9. august i år. – Denne praksisen overgår enhver fantasi om hva jeg trodde var mulig i norsk arbeidsliv. Her har Aleris tvunget sine medarbeidere til å velge mellom å miste jobben eller å bryte loven, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik. BAKGRUNN: Aleris-ansatte: Måtte kjøre beboer til Oslo så hun kunne kjøpe narkotika (vg.no 25.8.2018).)

- Aleris-ansatte: Måtte kjøre beboer til Oslo så hun kunne kjøpe narkotika.

(Anm: Aleris-ansatte: Måtte kjøre beboer til Oslo så hun kunne kjøpe narkotika. Flere omsorgsarbeidere i Aleris forteller at de opplevde at de ble presset til å kjøre en kvinne fra deres institusjon i Akershus inn til Plata i Oslo, slik at hun kunne kjøpe narkotika. Denne omstridte kjøringen ble anmeldt til Økokrim 9. august i år, av LOs største forbund, Fagforbundet. Andmeldelsen kom i forbindelse med det forbundet mener er en rekke lovbrudd knyttet til arbeidsavtaler i Aleris. Aleris og Fagforbundet skal etter planen møte en dommer i Oslo tingrett i slutten av august, for å planlegge rettsforhandlinger i tingretten senere i høst. (vg.no 25.8.2018).)

(Anm: Omsorg fra cowboyer og konsulenter. Vil du at en som ikke har sovet på flere døgn skal passe på sønnen eller dattera di på sitt mest sårbare? (dagsavisen.no 19.8.2018).)

- Aleris-saken: Dagbladet mener: Aleris-saken vokser i omfang og alvorlighet. Kreativ organisering av arbeidskraft, med mål om å slippe unna ansvar for arbeidere, er verken nødvendig eller ønskelig innovasjon i velferden.

(Anm: Aleris-saken: Dagbladet mener: Aleris-saken vokser i omfang og alvorlighet. Kreativ organisering av arbeidskraft, med mål om å slippe unna ansvar for arbeidere, er verken nødvendig eller ønskelig innovasjon i velferden. For noen uker siden gikk 17 tidligere konsulenter i velferdsaktøren Aleris Omsorg Norge til sak mot selskapet for det de mener er grove brudd på arbeidsmiljøloven. Denne avisa har for eksempel omtalt arbeidsuker på 120 timer for folk som har vært på vakt i omsorgsboliger for mennesker som sliter med rus og psykiatri. Ifølge timelistene til en vi snakket med ble han satt opp på et ni dager langt skift. Bare to av nattevaktene på skiftet var såkalt hvilende, der det er lov å sove. Flere har stått fram og fortalt om fryktkultur på arbeidsplassen. (dagbladet.no 1.9.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.)

Når storkonsernene styrer verden
Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge
aftenposten.no 21.11.1998 (Lørdag)
Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...)

Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...)

Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- DNB frifunnet i gruppesøksmål. Oslo tingrett frifinner DNB i Norgeshistoriens største gruppesøksmål.

(Anm: DNB frifunnet i gruppesøksmål. Oslo tingrett frifinner DNB i Norgeshistoriens største gruppesøksmål. Forbrukerrådet krevde 690 millioner kroner på vegne av 180.000 kunder. Oslo tingrett mener domstolene ikke er rette instans til å avgjøre minstegrensen for hva som regnes som aktiv forvaltning. Det er noe som Stortinget som lovgiver må ta stilling til dersom politikerne ønsker det, mener retten. Det er blant begrunnelsene for at DNB er frifunnet i det gigantiske gruppesøksmålet som rådet anla mot landets største bank. Søksmålet ble berammet i kjølvannet av blant annet sterk kritikk fra Finanstilsynet mot aksjefondet DNB Norge (Se mer om dette lenger ned). – Dette er en trist dag for norske fondssparere, sier Forbrukerrådets direktør Randi Flesland i en kommentar. Hun sier at det er mye i dommen som taler for en anke, og at rådet nå har en måned til å vurdere rettslig omkamp. Fordi saken er prinsipiell og ikke har vært prøvd for domstolene tidligere, skriver retten at Forbrukerrådet slipper å dekke motpartens sakskostnader. LES DOMMEN HER (nrk.no 12.1.2018).)

- Overrasket over dom i DNB-saken.

(Anm: Overrasket over dom i DNB-saken. Oslo tingrett er enig i Forbrukerrådets kritikk av DNBs fondsforvaltning, men mener saken sprenger rammene for hva en domstol kan gi seg inn på. – En trist dag for norske fondssparere, sier Randi Flesland. (forbrukerradet.no 12.1.2018).)

– Forbrukerrådet anker dom i DNB-saken. – Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.  (– Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland.)

(Anm: Forbrukerrådet anker dom i DNB-saken. – Vi er uenige i tingrettens dom og ønsker å løfte spørsmålene knyttet til riktig prising av fond til en høyere rettsinstans, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Oslo tingrett argumenterte med at søksmålet sprengte rammene for hva en domstol kan gi seg inn på, og at saken derfor hører hjemme hos lovgiverne. Forbrukerrådet mener tingretten tar feil når de sier dette er et lovgiveransvar. — Det bør absolutt være mulig for en domstol å ta stilling til innholdet i en avtale. Forbrukerrådet velger å anke tingrettens dom, da vi mener en slik avgjørelse etterlater forbrukerne i en tilstand hvor de ikke kan etterprøve om de har fått det de har betalt for, sier Flesland. Forbrukerrådet mener at tingretten ikke har tatt stilling til en svært viktig problemstilling – nemlig om kundene har fått det de ble lovet av DNB. — Vi mener domstolen må se nærmere på gapet mellom hva som stod i avtalen, og hva som faktisk ble levert til kundene i forhold til den høye prisen som er betalt. Kundene har betalt dyrt for tomme løfter, og det bør ikke DNB slippe unna med, sier Flesland. (forbrukerradet.no 1.2.2018).)

(Anm: Forbrukerrådet har oversendt anke i DNB-saken. Torsdag 1. februar ble det meldt at Forbrukerrådet ville anke dommen fra Oslo Tingrett i gruppesøksmålet mot DNB som gjelder 180 000 fondskunder. I dag ble anken oversendt domstolene og DNB. (forbrukerradet.no 13.2.2018).)

- Brukte ni millioner kroner på tapt sak mot DNB. Forbrukerrådet har brukt ni millioner kroner på saken det tapte mot DNB. Fondskunde Tom Loe håper saken ankes.

(Anm: Brukte ni millioner kroner på tapt sak mot DNB. Forbrukerrådet har brukt ni millioner kroner på saken det tapte mot DNB. Fondskunde Tom Loe håper saken ankes. (…) Brukte ni millioner kroner på rettssak. Ifølge Oslo tingrett har Forbrukerrådet brukt rundt ni millioner kroner på saken de har ført på vegne av 180.000 fondskunder i DNB. Halvparten er kostnader til advokatene i Mageli, mens den andre halvparten er kostnader i forbindelse med de sakkyndige vitnene. (dn.no 12.1.2018).)

- Nå starter gruppesøksmålet mot DNB. Her finner du alt om rettssaken.

(Anm: Nå starter gruppesøksmålet mot DNB. Her finner du alt om rettssaken. Mandag 20. november starter norgeshistoriens største gruppesøksmål i Oslo Tingrett. 180.000 fondskunder har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB, og Forbrukerrådet tar banken til retten for å få pengene tilbake i småsparernes lommer. (forbrukerradet.no 17.11.2017).)

- Etterlyst: 180.000 navnløse DNB-kunder. (- Men hverken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten.)

(Anm: Etterlyst: 180.000 navnløse DNB-kunder. Forbrukerrådet går til sak på vegne av 180.000 fondskunder i DNB. Men først vil de vite om noen av dem ikke har lyst til å være med på laget. Forbrukerrådet krever at DNB betaler tilbake penger til kunder som har investert i tre fond i DNB, fordi de ikke skal ha fått den fondsforvaltningen de har betalt for. Men hverken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten. (…) Oslo tingrett har lagt til grunn at vi har taushetsplikt og derfor ikke kan utlevere opplysningene til Forbrukerrådet. Tingretten har besluttet at andelseierne skal gjøres kjent med søksmålet gjennom kunngjøring på tingrettens hjemmesider og i pressen, noe som også er en vanlig fremgangsmåte for å gjøre dette, sier han. (dn.no 10.11.2017).)

- Erstatningskrav på minst 17 millioner. Massesøksmål mot Aleris. Tidligere konsulenter snakker ut: fryktkultur, systematisk innleie, og flere døgn i strekk på jobb uten søvn.

(Anm: Erstatningskrav på minst 17 millioner. Massesøksmål mot Aleris. Tidligere konsulenter snakker ut: fryktkultur, systematisk innleie, og flere døgn i strekk på jobb uten søvn. 17 tidligere konsulenter i Aleris omsorg har gått til sak mot sin tidligere oppdragsgiver for brudd på arbeidsmiljøloven. De krever også erstatning på opptil halvannen million per person. Nå snakker fire av dem ut i Dagbladet. – Det var en fryktkultur på hele bruket. Man måtte gjøre det man fikk beskjed om, eller så var man vanskelig, hevder «Marius». Han er en av konsulentene som nå går til sak. (dagbladet.no 11.8.2018).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Fagforbundet ber om etterforskning av Aleris. Fagforbundet har anmeldt helseforetaket Aleris for mulig arbeidsmiljøkriminalitet og en rekke andre forhold. Samtidig saksøker 17 konsulenter selskapet. – Fagforbundet har anmeldt helse- og omsorgsselskapet Aleris Ungplan & Boi AS til Økokrim.

(Anm: Fagforbundet ber om etterforskning av Aleris. Fagforbundet har anmeldt helseforetaket Aleris for mulig arbeidsmiljøkriminalitet og en rekke andre forhold. Samtidig saksøker 17 konsulenter selskapet. – Fagforbundet har anmeldt helse- og omsorgsselskapet Aleris Ungplan & Boi AS til Økokrim. Forbundet ber om at selskapet etterforskes for mulig grov arbeidsmiljøkriminalitet, mulig brudd på kravene om forsvarlige helse- og omsorgstjenester, bedrageri, dokumentfalsk og avgiftsunndragelser, heter det i en pressemelding fra Fagforbundet lørdag formiddag. (…) – Grove påstander – Dette blir rene spekulasjoner og svært grove påstander fra Fagforbundets side og medfører ikke riktighet. Aleris Omsorg Norge er en åpen og transparent organisasjon som jevnlig har varslede og uanmeldte tilsyn fra myndighetene, skriver han. Sandøy viser også til at virksomheten er gjennomregulert og styrt gjennom godkjenninger, krav og jevnlige tilsyn fra oppdragsgivere og ulike tilsynsmyndigheter. – Vi finner det underlig at Fagforbundet viser så liten innsikt i omsorgsbedrifters daglige drift, skriver han. (aftenposten.no 11.8.2018).)

- Aleris-saken: Økokrim avviser Fagforbundets Aleris-anmeldelse.

(Anm: Aleris-saken: Økokrim avviser Fagforbundets Aleris-anmeldelse. Økokrim har ikke funnet grunnlag for å starte etterforskning av Aleris Ungplan & BOI etter at nåværende og tidligere ansatte i selskapet gikk til søksmål. Saksøkerne mente de hadde krav på flere millioner kroner i ubetalt overtid, pensjon og ulovlig pålagte utlegg. Verken skatteetaten eller Arbeidstilsynet har funnet grunn til å be om politietterforskning, og heller ikke fylkesmannen i Oslo og Akershus har sett seg nødt til å følge opp saken. (…) Konsulentenes søksmål baserer seg på at de mener seg snytt for store summer etter å ha blitt innleid som enkeltpersonforetak da de i realiteten har vært fast ansatte. (frifagbevegelse.no 1.10.2018).)

- Aleris-direktør: – Ser fram til å få alle sider av saken belyst i rettssystemet.

(Anm: Aleris-direktør: – Ser fram til å få alle sider av saken belyst i rettssystemet. Økokrim bekrefter å ha mottatt anmeldelse. – Vi ser fram til å få alle sider av saken avklart i rettssystemet, sier Aleris-direktør Erik Sandøy. Lørdag ble det kjent at Fagforbundet anmelder helseforetaket Aleris for mulig arbeidsmiljøkriminalitet, deriblant for brudd på kravene om forsvarlige helse- og omsorgstjenester, bedrageri, dokumentfalsk og avgiftsunndragelser. – Dette er et av de verste utslagene vi har sett av sosial dumping i offentlig finansierte velferdstjenester, uttalte Mette Nord, leder i Fagforbundet, i en pressemelding hvor de lørdag varslet om anmeldelsen. (dn.no 14.8.2018).)

- Arbeidsmiljøloven: Dagbladet mener: Aleris-saken belyser en urovekkende organisering i deler av arbeidslivet. (- Å organisere store deler av arbeidskraften i et selskap som selvstendig næringsdrivende konsulenter framfor å ansette dem formelt, er en frekk ansvarsfraskrivelse.) (- Lørdag fortalte Dagbladet om 17 tidligere konsulenter i Aleris Omsorg som nå går til sak mot sin tidligere arbeidsgiver for blant annet grove brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsuker på opptil 120 timer.)

(Anm: Arbeidsmiljøloven: Dagbladet mener: Aleris-saken belyser en urovekkende organisering i deler av arbeidslivet. Å organisere store deler av arbeidskraften i et selskap som selvstendig næringsdrivende konsulenter framfor å ansette dem formelt, er en frekk ansvarsfraskrivelse. Lørdag fortalte Dagbladet om 17 tidligere konsulenter i Aleris Omsorg som nå går til sak mot sin tidligere arbeidsgiver for blant annet grove brudd på arbeidsmiljøloven og arbeidsuker på opptil 120 timer. Arbeidsoppgavene har vært utført i omsorgsboliger kommuner leier til folk med rus- eller psykiatriproblemer, som ikke klarer å bo alene. Timelistene til en Dagbladet har snakket med viser at han ble satt opp på et ni dager langt skift, hvorav bare to av nattevaktene var hvilende. Ni dager på jobb, to netter med tillat søvn. Saken er ikke behandlet i rettssystemet, men Ingvild Kristiansen, direktør for omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge, sier til Dagbladet at hun tar sterk avstand fra slike forhold, hvis de har forekommet. (dagbladet.no 15.8.2018).)

- Advarer mot innstramminger. Heidi Nordby Lunde (H) frykter at en helrød koalisjon vil skyve private ut av velferden. - Jeg forventer en strøm av forslag i Stortinget, sier hun.

(Anm: Privat velferd. Advarer mot innstramminger. Heidi Nordby Lunde (H) frykter at en helrød koalisjon vil skyve private ut av velferden. - Jeg forventer en strøm av forslag i Stortinget, sier hun. Lørdag snakket fire tidligere konsulenter for Aleris ut i Dagbladet om ekstreme arbeidstider, fryktkultur og at de har jobbet som fast ansatte selv om de ble innleid som selvstendig næringsdrivende. Fagforbundet støtter nå søksmål fra minst 17 tidligere konsulenter mot selskapet. - Velferd egner seg ikke som butikk. Arbeiderpartiet vil stoppe den økte kommersialiseringen innen velferden, og vi vil gi arbeidsfolk tryggheten tilbake, sa Hadia Tajik lørdag. Nå tar Heidi Nordby Lunde (H), andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, til motmæle. - Arbeiderpartiet, SV og Rødt går langt i å generalisere enkelthendelser og forlange innstramminger for hele bransjer, sier hun til Dagbladet. - Jeg forventer nå en strøm av forslag i Stortinget om å forby eller stramme inn regelverket. Da står alle de private omsorgsleverandørene som i årevis har bidratt til å øke kvaliteten i omsorgstjenestene i fare for å bli skjøvet ut av en helrød koalisjon, fortsetter hun. (dagbladet.no 12.8.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Nå kan du saksøke i flokk

Nå kan du saksøke i flokk
aftenposten.no 16.1.2008
Erin Brockovich gjorde det med suksess: Nå kan også nordmenn gå til gruppesøksmål.

Fra 1. januar 2008 er tvistemål regulert av den nye tvisteloven. Denne vektlegger en mer effektiv rettsprosess i domstolene, gjennom blant annet gruppesøksmål, småkravs-prosess og megling. (...)

Flere land har forsøkt seg med ordninger der grupper sammen kan gå til rettssak. I USA har man mange års erfaring med å gå til retten som en gruppe, såkalt "class actions". Mange kjenner til gruppesøksmål gjennom filmer som "Erin Brockovich". (...)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte.

(Anm: Boligbygg la plan for å holde avtale til 140 millioner skjult for politikerne. Boligbygg fryktet at kjøp av en leiegård for 140 millioner kroner ikke skulle gå gjennom i bystyret. Derfor hadde de klargjort «alternative avtaler» så kjøpet kunne holdes unna Oslos folkevalgte. Her i Neuberggaten ved Majorstuen i Oslo kjøpte Boligbygg en gård til 140 millioner. Det var 16 millioner mer enn markedspris, mener revisorene fra Deloitte. Deloitte la tirsdag formiddag frem sin rapport etter å ha gransket de store leilighetskjøpene i det kommunale foretak Boligbygg Oslo KF. Granskerne gjennomgår i rapporten alle handlene i årene 2015–2017. Noen av dem er detaljert omtalt. Kjøpet av Neuberggaten 24 på Majorstuen er en av dem. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- 500 tidligere studenter møter Westerdals i retten. (- Alle studentene i gruppesøksmålet var studenter i perioden 2002-2012.)

(Anm: 500 tidligere studenter møter Westerdals i retten. Rettssak. Tidligere studenter krever å få tilbake 31 millioner kroner i skolepenger fra den private høgskolen Westerdals. Torsdag 24. august møtes partene i Oslo tingrett. 500 studenter som har betalt skolepenger til Westerdals School of Communications (WOACT) bestemte i 2016 å gå til søksmål mot den private høyskolen. De mener å ha betalt 31,2 millioner kroner for mye i skolepenger og krever tilbakebetaling. Opprinnelig var det 1.300 tidligere studenter som saksøkte høyskolen. Rundt 850 av dem takket i fjor ja til et forlikstilbud fra Westerdals, mens 500 valgte å gå videre med søksmålet. Hovedforhandlingen mellom partene starter torsdag 24. august i Oslo tingrett. Det er satt av sju dager til saken. Alle studentene i gruppesøksmålet var studenter i perioden 2002-2012. (khrono.no 23.8.2017).)

- Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever.

(Anm: Westerdals-saken. Knusende dom mot Westerdals. Westerdals høyskole er dømt til å betale tilbake nesten 30 millioner kroner til tidligere elever. Elevene gikk til gruppesøksmål mot skolen og nå slår Oslo tingrett fast at skolen har overfakturert elevene sine i en årrekke. (nrk.no 20.9.2017).)

- Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. (- 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT. (- I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål.)

(Anm: Westerdals anker ikke dommen om tilbakebetaling. Privatskolen Westerdals anker ikke dommen som slo fast at de må betale 29 millioner kroner til tidligere elever. Inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader må Westerdals betale rundt 40 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv. (…) 474 tidligere studenter krevde 29 millioner kroner tilbakebetalt fra den private høyskolen Westerdals Oslo ACT fordi skolens forløper, Westerdals School of Communications (WSoC), tok over dobbelt så mye i skolepenger i årene 2003–2012 som lovverket tillot. I fjor takket om lag 700 tidligere elever ja til et forlik med skolen og mottok rundt 40.000 kroner hver, men 474 elever godtok ikke tilbudet og gikk til sivilt søksmål. Totalt har sakene kostet skolen 110 millioner kroner, ifølge DN.  (NTB) (dagbladet.no 19.10.2017).)

- MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger.

(Anm: MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger. Tusenvis av amerikanske kvinner har ifølge Daily Mail gått til søksmål mot produsenten av implantatene, Ethicon, som er et datterselskap av legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. I september ble selskapet dømt til å betale 57 millioner dollar i erstatning til en amerikansk kvinne. Ifølge The Guardian har også over 700 australske kvinner gått til søksmål mot Johnson & Johnson, mens Sky News rapporterer at omlag 300 kvinner fra Storbritannia gjør det samme. (tv2.no 14.10.2017).)

(Anm: Medical device industry 'not doing enough on cybersecurity'. (…) Despite the threat, a survey by IT research organization the Ponemon Institute and chip security company Synopsys reveals that only 17% of device makers and 15% of HDOs are actively taking steps to tackle the problem, although a third were aware of the potential adverse effects to patients of an insecure medical device. (fiercepharma.com 26.5.2017).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Minister blames doctors for adverse reactions to mesh implants. A health minister has blamed doctors and their “arrogance towards women” for the large number of patients who have reported life changing adverse effects from mesh implant surgery. Jackie Doyle-Price, England’s social care minister, caused disappointment among campaigners on 18 October when she rejected calls for an immediate ban on the use of surgical mesh implants and for a public inquiry into the extent of adverse effects after their use for stress incontinence, vaginal prolapse, and hernia repair. She also caused confusion when she said that guidance from the National Institute for Health and Care Excellence would be issued “before the end of the year.” It transpired that she was referring to interventional procedures guidance on the use of the mesh and not clinical guidance, which is not due to be published until 2019. BMJ 2017;359:j4889 (Published 20 October 2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Opioider (N02A) - Felleskatalogen (felleskatalogen.no).)

(Anm: Opioider. Stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet. Disse kan enten være stoffer forekommende i opium (morfin med flere), syntetisk fremstilt fra disse (kodein med flere) eller naturlig forekommende i kroppen (endorfiner). Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Opium somniferum. I opium finnes en rekke alkaloider, de viktigste er kodein, morfin og papaverin. Opium brukes som rusmiddel i form av røykeopium, og har da omtrent samme virkning som morfin. Innen moderne farmakoterapi har ikke opium lenger noen praktisk anvendelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Opioider. Stoffer som virker på opioidreseptorer i sentralnervesystemet. Disse kan enten være stoffer forekommende i opium (morfin med flere), syntetisk fremstilt fra disse (kodein med flere) eller naturlig forekommende i kroppen (endorfiner). Kilde: Store norske leksikon.)
(Anm: Opium somniferum. I opium finnes en rekke alkaloider, de viktigste er kodein, morfin og papaverin. Opium brukes som rusmiddel i form av røykeopium, og har da omtrent samme virkning som morfin. Innen moderne farmakoterapi har ikke opium lenger noen praktisk anvendelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Opioid (av «opium» og «-oid», 'liknande') er ei felles nemning på ulike stoff som likner morfin, eit stoff utvunne frå opium, i verkemåte. Dette kan vera stoff som kjem frå opiumsvalmuen (opiat), eller kunstig framstilte stoff med ein tilsvarande verknad. Omgrepet omfattar fleire, men ikkje alle, opiat, syntetiske stoff som fentanyl, ketobemidon og metadon, og endorfin, som er naturleg danna i kroppen.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Opioids are substances that act on opioid receptors to produce morphine-like effects.[2] Medically they are primarily used for pain relief, including anesthesia.[3] Other medical uses include suppression of diarrhea, treating opioid use disorder, reversing opioid overdose, suppressing cough, and suppressing opioid induced constipation.[3] Extremely potent opioids such as carfentanil are only approved for veterinary use.[4] Opioids are also frequently used non-medically for their euphoric effects or to prevent withdrawal.[5](en.wikipedia.org).)

(Anm: Opioid epidemic. The opioid epidemic or opioid crisis is the rapid increase in the use of prescription and non-prescription opioid drugs in the United States and Canada in the 2010s. Opioids are a diverse class of moderately strong painkillers, including oxycodone (commonly sold under the trade names OxyContin and Percocet), hydrocodone (Vicodin), and a very strong painkiller, fentanyl, which is synthesized to resemble other opiates such as opium-derived morphine and heroin. The potency and availability of these substances, despite their high risk of addiction and overdose, have made them popular both as formal medical treatments and as recreational drugs. Due to their sedative effects on the part of the brain which regulates breathing, opioids in high doses present the potential for respiratory depression, and may cause respiratory failure and death.[2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Hydrocodone/paracetamol, also known as hydrocodone/acetaminophen or hydrocodone/APAP and marketed under the trade name Vicodin among others, is the combination of an opioid pain medication, hydrocodone, with paracetamol (acetaminophen). It is used as a prescription drug to relieve moderate to severe pain.[1] It exists in tablet, elixir and solution in various strengths for oral administration.[1] It can be addictive and is easy to overdose on.[2]  (en.wikipedia.org).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen.

(Anm: Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen. Denne gang er det en gruppe af australske kvinder, der har indgivet et søgsmål mod den amerikanske gigant. Endnu et gruppesøgsmål om de såkaldte transvaginale net har ramt det amerikanske konglomerat Johnson & Johnson. Denne gang er det en gruppe på cirka 700 australske kvinder, der har indgivet søgsmålet. Det skriver Reuters.  De transvaginale net bruges til behandling af stressinkontinens og nedsunket bækkenorgan. Søgsmålet følger i hælene på en række lignende sager i USA, Canada og Europa.Anklagerne lyder blandt andet, at patienter, der har fået indopereret et transvaginalt net har fået kroniske smerter, blødninger og alvorligt ubehag ved samleje.Hos J&J lyder det, at man kun har været bekendt med 200 ”produktbegivenheder” ved mere end 100.000 solgte net i Australien. (medwatch.dk 6.7.2017).)

(Anm: Legemiddelverket overtar ansvaret for medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk med sikte på virkning fra 1. januar 2018. (legemiddelverket.no 24.5.2017).)

- Enklere å saksøke

Enklere å saksøke
forbruker.no 6.2.2007
Mulighetene for gruppesøksmål gjør det lettere og billigere for forbrukere å gå til sak.

Tidligere har fallhøyden vært så stor at mange har kviet seg for å prøve saken for retten, selv om de har loven på sin side.

Ny sivilrett
De nye forbrukerrettighetene er et resultat av en stor lovprosess som omfatter all sivil rett. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har vært leder for lovutvalget.

- Årsaken til at forbrukerrettighetene revolusjoneres, er at det har vært for store omkostninger og høy risiko til å prøve denne typen saker for retten tidligere. Forbrukerrådet stiller seg svært positiv til gruppesøksmål, fordi vi tror det vil skjerpe næringslivet, sier Faye-Lund.

I tillegg til at ordningen er ressursbesparende for samfunnet, er det besparende for kundene at de kan føre saken sine selv, uten bruk av advokater. (...)

- Gruppesøksmål er bra for samfunnet

Gruppesøksmål er bra for samfunnet
Aftenposten 29.6.2005
NHO-advokat Anna E. Nordbø skriver i Aftenposten fredag 10. juni en replikk med overskriften "Vi trenger ikke gruppesøksmål". Innlegget er en fortsettelse av NHOs langvarige arbeid for å forhindre at det etableres en mulighet for gruppesøksmål i norsk rett gjennom vedtagelsen av en ny tvistelov. NHOs bekymring synes å være knyttet til to hovedsynspunkter:

Norske forbrukere trenger ikke gruppesøksmålsmulighet fordi det finnes så mange andre muligheter for klage- og misnøyehåndtering.

Gruppesøksmål kan brukes til å oversvømme rettsvesenet og næringslivet med unødvendige og sjikanøse søksmål. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

- Klagehjelp AS vil saksøke Volkswagen. Mener Klagehjelp AS lurer kundene. - Svartmaling av vår tjeneste, sier daglig leder i Klagehjelp AS til Dinside.

(Anm: Klagehjelp AS vil saksøke Volkswagen. Mener Klagehjelp AS lurer kundene. - Svartmaling av vår tjeneste, sier daglig leder i Klagehjelp AS til Dinside. (dinside.no 14.3.2018).)

Gruppesøksmål: - Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet

Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet
nrk.no 2.6.2017
Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder. Det har lagmannsretten slått fast. De krever tilbake 690 millioner i fondsgebyrer.

Borgarting lagmannsrett avgjorde fredag at Forbrukerrådet kan gå til gruppesøksmål mot DNB. Også tingretten åpnet for søksmål, men DNB anket avgjørelsen. (…)

(Anm: DNB anker til Høyesterett for å stanse gruppesøksmål. – DNBs anke til Høyesterett er deres halmstrå i et forsøk på å vingeklippe gruppesøksmålet. Det er tydelig at banken ikke ønsker en avklaring for disse 180.000 kundene. DNBs alternativ er i praksis 180.000 enkeltsaker, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (forbrukerradet.no 14.8.2017).)

(Anm: DNB anker for å stanse massesøksmål. DNB anker Oslo tingretts beslutning om at Forbrukerrådet kan gå til søksmål mot banken på vegne av 180.000 fondskunder. Forbrukerrådet mener at 180.000 kunder i tre aksjefond har betalt for en tjeneste de ikke har fått. De ønsker å gå til sak med et totalt krav mot banken på over 690 millioner kroner. I starten av januar bestemte Oslo tingrett at Forbrukerrådet får gå til sak mot DNB. Den avgjørelsen har DNB nå anket, melder NRK. (e24.no 2.2.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål i Norge og amerikanske tilstander? Når EUs nye personvernforordning trer i kraft, kan grupper av enkeltpersoner saksøke virksomheter som har håndtert deres personopplysninger i strid med loven. Den amerikanske kleskjeden Neiman Marcus mistet kontrollen over kundenes kredittkortopplysninger og måtte inngå et forlik i et massesøksmål. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: Ny personvernlov åpner marked for gruppesøksmål. Personvernadvokater varsler usunt søksmålsklima i Norge når EUs nye personvernregler trer i kraft. De mener lovverket kan åpne nytt marked for søksmålsultne advokater. Advokat Eva Jarbekk i advokatfirmaet Føyen Torkildsen tror man vil se en økning i antallet gruppesøksmål i Norge som følge av EUs nye personvernregler. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: DNB tapte i Lagmannsretten: Nærmere et historisk gruppesøksmål. Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180.000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer. (forbrukerradet.no 2.6.2017).)

– Prinsippsak for fremtidige pensjonister. (-Vil retten tillate at Forbrukerrådet kjører historiens største gruppesøksmål?)

– Prinsippsak for fremtidige pensjonister
e24.no 15.12.2016
Torsdag går startskuddet for rettssaken mellom Forbrukerrådet og DNB. Vil retten tillate at Forbrukerrådet kjører historiens største gruppesøksmål?

Forbrukerrådet krever at DNB betaler 690 millioner kroner fordelt på alle som var kunder i det som omtales som DNB-Norge-fondene i årene 2010 til og med 2014.

Det omfatter hele 180.000 kunder, hvor samtlige har kjøpt det samme DNB-produktet og betalt den samme gebyrsatsen, ifølge direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

– At hver og en av disse kundene skal kjøre sin sak separat er en praktisk umulighet. Gjennom et gruppesøksmål hjelper vi alle kundene, sier hun til E24.

Forbrukerrådet mener at alle fondskundene fra det aktuelle tidsrommet automatisk skal bli part i søksmålet, med mindre de gir beskjed til retten om at de vil holdes utenfor. (…)

- DNB gikk imot Forbrukerrådets ønske mot å føre saken som et gruppesøksmål, men tapte i tingretten, lagmannsretten og fikk avslag fra Høyesterett mot å ta den inn.

(Anm: Forbrukerrådet sa nei til forlik med DNB. Først prøvde DNB å stoppe gruppesøksmål fra Forbrukerrådet, så prøvde banken tre ganger å få til et forlik før rettssaken mot 180.000 fondskunder. 20. november starter rettssaken hvor Forbrukerrådet krever at DNB skal betale tilbake rundt 700 millioner kroner til 180 000 kunder som hadde penger i aksjefondene DNB Norge og Avanse Norge i perioden 2010 til 2014. (…) DNB gikk imot Forbrukerrådets ønske mot å føre saken som et gruppesøksmål, men tapte i tingretten, lagmannsretten og fikk avslag fra Høyesterett mot å ta den inn. Dermed blir det det største gruppesøksmålet som er ført i Norge noen gang. Les også: DNB klar til kamp for – og mot – kundene (…) – Vi er uenige med Forbrukerrådet, men ønsker selvfølgelig ikke å stå i retten i fire-fem år med denne saken. (dn.no 3.11.2017).)

- 30 år gammelt vaksineforsøk ender med massesøksmål mot staten. (- Lene Loe og 150 andre nordmenn mener de ble syke av vaksinen som staten ga dem i ungdomsårene.)

(Anm: 30 år gammelt vaksineforsøk ender med massesøksmål mot staten. FYLLINGSDALEN (NRK): Lene Loe og 150 andre nordmenn mener de ble syke av vaksinen som staten ga dem i ungdomsårene. Nå går de til søksmål. Bergenseren sitter hjemme i sofaen med PC-en i fanget. Medlemmene i Facebook-gruppen kommer fra hele landet. Loe er en av lederne for gruppen som søker erstatning etter vaksineforsøket mot smittsom hjernehinnebetennelse på 1980-tallet. Selv fikk hun diagnosen ME for ti år siden. Hun fikk et svar på hvorfor hun plutselig ble så trøtt i ungdommen, en trøtthet som aldri ga seg. – Da var det mange brikker som falt på plass, sier Loe, som likevel mener hun er en av de heldige. – Mange er mye dårligere enn meg. Noen er sengeliggende, andre er helt uføre. Jeg klarer å jobbe deltid, sier Loe. (nrk.no 30.3.2018).)

- Ankesak om vaksineskade blir massesøksmål. Når en ankesak om skader etter vaksine mot hjernehinnebetennelse kommer opp for lagmannsretten, har 150 personer hengt seg på som medparter.

(Anm: Ankesak om vaksineskade blir massesøksmål. Når en ankesak om skader etter vaksine mot hjernehinnebetennelse kommer opp for lagmannsretten, har 150 personer hengt seg på som medparter. Rønnaug Rye-Hytten tapte søksmålet mot Pasientskadenemnda i Oslo tingrett i januar. Retten mente saken var gått over foreldelsesfristen på 20 år. Ifølge NRK kommer de 150 personene inn som medparter og vil dele regningen for å få søksmålet behandlet av retten. – Det er jeg veldig glad for. Sammen står vi sterkere, sier Rønnaug Rye-Hytten, som har fibromyalgi og er ufør. Til NRK sier advokat Anita Bergh Ankarstrand i Pasientskadenemnda at de må forholde seg til foreldelsesfristen på 20 år. Nemnda mener det ikke er en bevist sammenheng mellom vaksineforsøket og ME eller fibromyalgi. Flere hundre personer har fremmet krav til Norsk pasientskadeerstatning fordi de mener de ble syke som følge av vaksinen mot hjernehinnebetennelse på slutten av 1980-tallet. (©NTB) (hegnar.no 31.3.2018).)

- Vurderer felles søksmål etter vaksine

Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine
BMJ 2013; 347 (19 November 2013)
Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine: A group of 38 people, mainly children, have launched legal action against GlaxoSmithKline, claiming that the company’s swine flu vaccine Pandemrix caused them to develop narcolepsy. The UK government accepted in September that the vaccine caused the rare condition in a small proportion of those who received it.2 Under an indemnity agreed between GSK and the government, the government will have to pick up the bill for compensation and legal costs. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Is narcolepsy an autoimmune disease? (…) In the journal Pharmacological Research, Yehuda Shoenfeld, a professor at Tel Aviv University (TAU) and a world expert in autoimmune disease, and colleagues describe how they found an autoimmune process in the brain that appears to trigger narcolepsy. They say narcolepsy bears the hallmarks of an autoimmune disorder and should be treated like one. (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

Tar høyde for å utbetale 75 millioner til vaksineofre
aftenposten.no 8.10.2012
Så langt har 19 personer fått erstatning etter å ha blitt syke av svineinfluensa-vaksinen. Regjeringen belager seg på å betale ut erstatninger til langt flere. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

Diverse gruppesøksmål

Søksmål med risiko
dn.no 17.8.2016
Boligeiere som ilegges eiendomsskatt bør tenke seg om to ganger før de blir med på gruppesøksmål.

Jeg mener at kommunen har rett til å sette slikt vilkår. Boligeiere som ilegges eiendomsskatt bør derfor tenke seg om to ganger før de takker ja til Løfsgaard og andre advokaters invitasjoner til gruppesøksmål, skriver artikkelforfatteren. (…)

Full seier for grunneierne
nrk.no 22.4.2015
Høyesterett har bestemt at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

et ble full seier for grunneierne i Tomtefestesaken som ble behandlet i Høyesterett onsdag.

Striden sto om hvordan festeavgiften skulle reguleres, altså hvor mye det skal koste for de som leier tomten.

En enstemmig Høyesterett kom frem til at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

Les også: Sterke reaksjoner på nye forslag for tomtefesteavgift

Kan få kraftig prisøkning
Dommen kan få konsekvenser for flere enn 100.000 festekontrakter, som kan bety en kraftig prisøkning i hytteavgifter. (…)

(Anm: Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne. UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. (dagbladet.no 28.4.2015).)

Slik skal de saksøke staten
dn.no 26.6.2012
Gruppesøksmål Staten må nå rydde opp ved å betale erstatning til grunneiere, sier advokat Sveinung O. Flaaten til DN.no. Her sammen med grunneier Berit Mogan Lindheim på pressekonferansen i Oslo i forbindelse med Strasbourg-dommen.

Grunneierne i tomtefeste-dommen går til gruppesøksmål. Avgjørelsen kan kan få konsekvenser for 300.000 norske eiendommer. (...)

Gruppesøksmål mot den norske stat i tomtefestesaken
aftenposten.no 17.6.2012
I forrige uke vant grunneierne fram i tomtefestesaken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Tre grunneiere har gått til søksmål mot den norske stat med krav om erstatning i tomtefestesaken.

Grunneierne krever erstatning for at festeforholdene er blitt forlenget ved kontraktens slutt, uten at de da kunne kreve ny festeavgift av festerne på grunn av tomtefesteloven.

Advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort DA leverte stevningen til Oslo tingrett fredag.

- Et gruppesøksmål betyr at alle grunneiere i Norge som er blitt rammet av tomtefestelovens paragraf 33 kan slutte seg til søksmålet for et begrenset saksomkostningsbeløp som tingretten fastsetter. På denne måten kan den enkelte grunneier fremme sin sak og slippe å måtte bære alle sakskostnader selv, sier advokat Flaaten. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere . Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

Trafikkskadde tek gruppesøksmål til Høgsterett
nrk.no 30.3.2012
Assisterande generalsekretær i Landsforeininga for trafikkskadde er klar for å kjempe i Høgsterett.

Landsforeininga for trafikkskadde ankar til Høgsterett etter at dei tapte eit gruppesøksmål mot staten.

Staten blei i Borgarting lagmannsrett frikjent for erstatningsansvar for personar som blei skada i perioden 1994–2000.

Landsforeininga for trafikkskadde (LTN) meiner ein feil i lovverket er årsaka til at dei aktuelle personane ikkje har fått utbetalt erstatning, skriv NTB.

LES OGSÅ: Har ventet på erstatning i seks år

LTN skriv i ei pressemelding at trass i at staten har vedgått at norsk lov var feil i den aktuelle perioden, ønskjer ein ikkje å rette opp den uretten som har ramma uskuldige menneske. (...)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

Trafikkofre vant mot staten
aftenposten.no 30.11.2010
Hundrevis av ofre for fyllekjørere og råkjørere kan få erstatning fra staten.

Det er konsekvensen av en dom i Oslo tingrett, avsagt i dag.

- Jeg er glad for resultatet, sier advokat Tom Sørum til bt.no.

Han representerte Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) i gruppesøksmålet mot staten. (...)

Gruppesøksmål mot DePuy Ortopedi
news-medical.net 27.10.2010
Den ledende advokatkontor i Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy har inngitt et gruppesøksmål mot Johnson & Johnson's kunstige ledderstatning selskap DePuy Ortopedi, Inc., på vegne av klienter som led skader som følge av selskapets nå-tilbakekalte hip nye enheten. (Sak nr. 1:10 CV02222, US District Court, Northern District of Ohio, Eastern Division)

"Revisjon" Surgeries Påkrevd

DePuy nylig tilbakekalte to hofteoperasjon produkter - ASR Hip Resurfacing System og ASR XL Acetabular System - etter data viste at innen fem år, en av åtte pasienter trengte "revisjon operasjoner," som er nødvendig når en kunstige leddet ikke riktig passform eller bryter ned for tidlig. Om 93 000 mennesker rundt om i verden har fått en av disse potensielt feil hofte implantater.

De juridiske fagfolk på Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy forvente at gruppesøksmål å inkludere hundrevis, om ikke tusenvis, av ofre. Ledet av advokat David M. Paris, søksmålet er at søker å hjelpe de som har mottatt en DePuy ASR hip implantat og erfarne smerter, hadde problemer med å gå, eller trengte en revisjon kirurgi for å fikse en defekt hip implantat. (...)

Megasøksmål kan endre livet til hundrevis av trafikkskadde
dagbladet.no 26.6.2010
Flere hundre nordmenn er blitt trafikkskadd på grunn av andres grisekjøring, men de har aldri fått oppreisning.

(Dagbladet):Nå gruppesaksøker Landsforeningen for trafikkskadde staten og i november starter en rettssak som kan påvirke hverdagen til flere hundre trafikkskadde nordmenn i Norge.

Saken gjelder personer som har blitt skadd i trafikken etter at de har blitt påkjørt av en fyllekjører eller andre som har opptrådt grovt uaktsomt på veien, men som ikke har hatt råd til å betale oppreisningskravet etter domfellelse. Staten har vedgått at de brøt Norges forpliktelser til EØS-avtalen fra 1994 til 2009. (...)

Bankkunder tapte millioner
vg.no 2.3.2010
Høyesterett avviser massesøksmål

Høyesterett har avvist et gruppesøksmål mot Fokus Bank og BN Bank. 30 bankkunder som har tapt store summer på strukturerte spareprodukter får ikke gå til felles sak. - Dette er i strid med Stortingets intensjon, mener bankkundenes advokater. (...)

Bankkundenes gruppesøksmål avvist
vg.no 27.5.2009
Bankkunder som har lånt penger og tapt på sammensatte spareprodukter fikk idag avslag i Oslo tingrett om å få saken opp som gruppesøksmål. BN Bank og Fokus Bank kan dermed foreløpig puste lettet ut. (...)

Gruppesøksmål skal gjøre det mulig for personer å gå til søksmål mot samme motpart, når de har en lignende sak. Dette sparer privatpersoner for mye penger fordi de kan spleise på utgiftene. (...)

Sterkt uenig
- Vi er sterkt uenig i rettens kjennelse, både når det gjelder lovanvendelsen og begrunnelsen, sier advokat Solveig I. Lindemark i Ræder Advokatfirma til Dine Penger.

Milliardsøksmål utløses i morgen?
aftenposten.no 19.1.2009
Tap for storbanken kan utløse store gruppesøksmål mot norsk finansbransje.

Dersom nemnda gir kunden medhold kan det bety at vel 14 milliarder kan være tapt, og at kundene bør få full erstatning. Bankklagenemnda behandler i morgen onsdag klager på de strukturerte spareproduktene DnB Global og DnB Sektor.Her: DnB NORs konsernsjef Rune Bjerke. (...)

Les tidligere avgjørelser i Bankklagenemnda her (...)

Tyr til gruppesøksmål
dinside.no 2.12.2008
Buklandingen i Fornebu-utbyggingen ser ut til å ende i et gruppesøksmål mot Fornebu Boligspar.

DinSide Hittil har rundt 50 andelseiere takket ja til å dele på advokatregningene, skriver Aftenposten i dag.

Rundt 50 misfornøyde kjøpere av tomteandeler på Fornebu forsøker nå å reise søksmål mot Fornebu Boligspar og det børsnoterte eierselskapet Scandinavian Property Development (SPDE). (...)

Dansk massesøgsmål mod Vioxx producent
gigtforeningen.dk 5.11.2008
Der planlægges nu et massesøgsmål i Danmark mod medicinalfirmaet Merck & Co, der i 2004 måtte trække gigtmedicinen Vioxx (den første såkaldte COX-2 hæmmer) tilbage fra markedet pga. alvorlige bivirkninger. Fristen for at anlægge retssagen er allerede d. 25. november 2008. Derfor skal patienter, der ønsker at deltage i søgsmålet, hurtigst muligt kontakte advokat Anders Boelskifte, der repræsenterer sagsøgerne.

Baggrunden for søgsmålet i Danmark er, at ca. 70 danske sagsøgere tidligere anlagde et massesøgsmål i USA - via Boelskifte og den amerikanske advokat Rodney Klein. Men i maj måned blev det besluttet at tilbagekalde søgsmålet i USA, for i stedet at anlægge et massesøgsmål i Danmark. (...)

Kunder til gruppesøksmål mot banker
aftenposten.no 11.11.2008
- Informasjonen til kunden var villedende, feil og mangelfull.

10 kunder går til retten mot produkter som var basert på lån fra Fokus Bank og Glitnir Bank. (...)

Gruppesøksmål mot norske banker
nrk.no 26.5.2008
Nordmenn som har tapt sparepenger på såkalte strukturerte spareprodukter, går sammen om et gruppesøksmål mot norske banker. (...)

Mega-søksmål på gang mot norske banker
e24.no 26.5.2008
200.000 nordmenn lokket til «sikre» spareprodukter (...)

– Ta kontakt
– Alle som har tapt penger på disse produktene bør ta kontakt i etterkant av Bankklagenemdas avgjørelse hvis de vil være med i gruppesøksmålet. Men vi konsentrerer oss i første rekke om de som har lånefinansiert investeringen, sier partner Jens I. Kobro i Ræder.

Ræder samarbeider delvis med bladet Dine Penger om søksmålet. Sammen venter de på en prinsippavgjørelse om strukturerte produkter i Bankklagenemnda.

– Dersom bankene taper der, men ikke vil rette seg etter avgjørelsen, vil jo et søksmål har svært gode muligheter for å vinne frem, sier Kobro. (...)

Gruppesøksmål mot spareprodukter
forbruker.no 13.3.2008
De omstridte spareproduktene kan bli tatt til retten.

Redaktøren i Dine Penger tror at det kan bli et gruppesøksmål mot bankenes sammensatte produkter.

Det uttaler Tom Staavi, redaktør i Dine Penger, til nrk.no.
Han har blitt kontaktet av flere advokatmiljøer i forbindelse med mulige gruppesøksmål mot flere banker.

Dersom det skjer, vil det sette bankene i en stor tillitskrise, tror redaktøren. (...)

Diverse artikler

- Hemmelig eksperiment: USA infiserte hundrevis i Guatemala med forferdelige kjønnssykdommer på 40- og 50-tallet.

Hemmelig eksperiment: USA infiserte hundrevis i Guatemala med forferdelige kjønnssykdommer på 40- og 50-tallet.
dagbladet.no 2.4.2015
Nå går ofrene til milliardsøksmål.
USA SIER UNNSKYLD: Et stort antall guatemaltekere ble infisert med syfilis eller andre seksuelt overførbare sykdommer på 40- og 50-tallet. Nå trues et amerikansk universitet av milliardsøksmål.

(Dagbladet): Hundrevis av mennesker, som uvitende ble del av en grusom forskningsstudie på kjønnssykdommer, saksøker nå Johns Hopkins-universitetet i USA, melder CBS Baltimore.

Forsøket, som var i regi av amerikanske myndigheter, fant sted for mer enn 65 år siden.

Et stort antall guatemaltekere ble infisert med syfilis eller andre seksuelt overførbare sykdommer på 40- og 50-tallet. Nær 800 personer tar nå del i et gruppesøksmål i milliardklassen mot det amerikanske universitetet. (…)

(Anm: US foundation, university, and drug company are sued for alleged role in Guatemala study.  BMJ 2015;350:h1859 (Published 08 April 2015).)

Human experiments: First, do harm (Menneskelige eksperimenter: Først, ikke gjør skade)
nature.com 8.2.2012 (Nature | News Feature)
In the 1940s, US doctors deliberately infected thousands of Guatemalans with venereal diseases. The wound is still raw.

EVOLVING ETHICS
Sexually transmitted diseases (STDs) were a prime concern for health officials in the 1940s, and many medical studies — including the US experiments in Guatemala — used methods that would be considered unethical today. Although standards improved over the decades, clinical researchers continued to push the boundaries of acceptable science. - Presidential Commission for the Study of Bioethical Issues

The injections came without warning or explanation. As a low-ranking soldier in the Guatemalan army in 1948, Federico Ramos was preparing for weekend leave one Friday when he was ordered to report to a clinic run by US doctors.

Ramos walked to the medical station, where he was given an injection in his right arm and told to return for another after his leave. As compensation, Ramos's commanding officer gave him a few coins to spend on prostitutes. The same thing happened several times during the early months of Ramos's two years of military service. He believes that the doctors were deliberately infecting him with venereal disease. (...)

Tapte gruppesøksmål mot staten
na24.no 3.12.2009
Hevder lekkasje kostet én milliard kroner.

Bergensinvestoren Berge Gerdt Larsen må innse at et gruppesøksmål han leder mot staten ikke har nådd frem.

Den ferske dommen, som ble ferdig på overtid, frifinner staten ved Justisdepartementet og Finansdepartementet. (...)

Det er ikke kjent om dommen vil bli anket. (...)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

Gerdt Larsen-selskaper tapte mot Staten
dn.no 14.3.2013
Gerdt Larsen-selskapene Bernh Larsen Holding, Kver og IOX ble ikke utsatt for brudd på menneskerettighetene da Bergen ligningskontor speilet en server selskapene brukte.

De norske skattemyndighetene har ikke forbrutt seg mot menneskerettighetene til tre selskaper assosiert med oljeinvestoren Berge Gerdt Larsen. Det konkluderer menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (...)

Berge Gerdt Larsen idømt fem års fengsel
na24.no 4.10.2013
Den styrtrike bergenseren får også flere millioner i bot.

BA skriver at oljeinvestor Berge Gerdt Larsen er dømt til fengsel for økonomisk utroskap og brudd på ligningsloven i Bergen tingrett .

Halvparten av straffen ble gjort betinget. I tillegg er han idømt en bot på tre millioner kroner og må betale saksomkostninger på én million kroner.

«Tingrettsdommen vitner om synsing om internasjonal forretningsvirksomhet og forutinntagelser fra offentlige ansatte og savner enhver forankring i eksisterende rettskilder. For å sitere Ibsen: Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest», skriver Berge Gerdt Larsen i en pressemelding.

Gerdt Larsen varsler nå at dommen allerede blir anket. (...)

(Anm: Berge Gerdt Larsen frifunnet. Ikke bevist at det har foregått økonomisk utroskap, mener Gulating Lagmannsrett. (dn.no 31.8.2016).)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

Enklere konfliktløsning for forbrukere
regjeringen.no (Pressemelding, 27.11.2009)
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.

Mange opplever at det oppstår uenighet i kjøp- og salgssituasjoner eller i andre tilfeller hvor man i det daglige skal hevde sine rettigheter som forbruker, og noen ganger havner saken i rettsapparatet. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal se på tiltak for å komme lenger på dette området. (...)

Trafikkskadede saksøker Staten
aftenposten.no 7.7.2009
(...) Liv Anita Bjerke ble ufør etter en trafikkulykke 7. september 2000. Hadde ulykken skjedd 115 dager senere, ville Staten dekket oppreisningskravet hennes.Etter å ha blitt felt av EFTA-domstolen påtar Staten seg erstatningsansvar for trafikkofre med uoppgjorte oppreisningskrav. Men den setter strek for trafikkskader før 2001. (...)

Rundt 1150 ofre kan ha krav på slik oppreisning hvert år. Et gjennomsnittlig oppreisningsbeløp er på 70000 pr. skadetilfelle, 100000 til de etterlatte om offeret dør. Hvor mange som faktisk lykkes i å kreve inn hele beløpet fra skadevolder, vet man ikke. (...)

Sammen med syv andre trafikkofre og Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) forbereder hun nå et gruppesøksmål mot staten for å kreve inn pengene de ikke har fått. Til sammen har de oppreisningskrav på rundt 600000 kroner.

De får bistand fra en av Norges beste advokater på erstatningsrett og EØS-rett. Advokat Tom Sørum fra Advokatfirmaet Næss & Co DA har tidligere vunnet en prinsipiell seier over staten. Også da, i den såkalte Finanger II, dreide det seg om unntak for trafikkforsikring og brudd på EØS-avtalen.

–Vi mener denne saken er direkte sammenlignbar med den siste Finanger-saken, sier Sørum. (...)

Reitan vant igjen
na24.no 7.7.2009
De 27 kjøpmennene som gikk til sak mot Reitan Servicehandel har gått på et nytt nederlag.
Reitan-familien gikk igjen seirende ut av rettssaken mot sine tidligere kjøpmenn.

Advokatene Torkjell Solbø og Erling Grimstad vant ikke frem i forsøket på å anlegge et gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Det melder Dagens Næringsliv tirsdag.

De hadde 27 eks-kjøpmenn fra Reitan-kjedene Narvesen og 7-Eleven som klienter, og gikk første gang til et gruppesøksmål for å få ut bonuser og rabatter fra Reitan Servicehandel sentralt. Penger de mente de også hadde krav på. Men de fikk ikke reise saken sin samlet.

I andre runde forsøkte de tidligere franchise-takerne å få ut sine egne regnskap, men heller ikke her vant de frem i rettsapparatet. Dermed sitter kjøpmennene nå igjen med 785.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Småsparerne gir seg ikke
nrk.no 2.7.2009
Jens I. Kobro i advokatfirmaet Ræder anker på vegne av 28 småsparere avslaget fra Oslo Tingrett om å kunne gå til gruppesøksmål mot norske banker.

Småsparere anker avslag i Oslo Tingrett om å gå til gruppesøksmål mot norske banker. (...)

I milliardkamp mot staten
dn.no 18.6.2009
Berge Gerdt Larsen har fått med seg 200 andre DNO-aksjonærer i gruppesøksmålet mot staten.

Berge Gerdt Larsens selskap Larsen Oil & Gas har gått til søksmål mot Finans-, Justis og politidepartementet for å ha gitt taushetsbelagt innsideinformasjon til pressen.

DNO-investoren krever at staten betaler erstatning for at DNO-aksjen falt da Bergens Tidende vinteren 2006 skrev om en skattesak mot Larsen. Han mener det var staten som lekket opplysningene til avisen. (...)

TIDLIGERE ØKOKRIM-SJEF FÅR KRITIKK:
Får kjemperegning etter sommel og rot

e24.no 9.6.2009
VANT IKKE FREM: Advokat Erling Grimstad fikk ikke kjøre gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Nå sitter klientene igjen med et krav på saksomkostninger fra Reitan-systemet på 369.050 kroner. (...)

«Lite gjennomarbeidet»

I kjennelsen går det tydelig frem at advokatene Grimstad og Soløy har seg selv å takke for de høye saksomkostningene.

- At omkostningene er høye, skyldes etter rettens vurdering saksøkernes prosessopplegg, heter det i kjennelsen.

Videre skriver dommeren at «kravene og grunnlagene har vært lite gjennomarbeidet og noe uklare».

- Jeg må ta min del av ansvaret som advokat for resultatet, men vi har hele tiden ment at dette er en sak som er skreddersydd for gruppesøksmål. Dette er en gruppe med enkeltpersoner som hver for seg ikke har råd til å utfordre Reitan-systemet, sier Grimstad. (...)

Tingretten avviste gruppesøksmål mot Reitan
dagbladet.no 4.6.2009
Avviste erstatningskrav fra 27 tidligere drivere av Narvesen- og 7-Eleven-kiosker.

Oslo tingrett har avvist et søksmål om erstatning som 27 tidligere drivere av Narvesen- og 7-Eleven-kiosker har anlagt mot Reitan Servicehandel. (...)

Saksøkerne hadde i flere år drevet kioskene som franchisetakere hos Reitan, og deres erstatningskrav gjaldt en rekke rabatt-, bonus- og tilbakebetalingsordninger som Reitan hadde sikret seg etter forhandlinger med vareleverandørene. Retten har i flere runder bedt om dokumentasjon om det faktiske og rettslige grunnlag for søksmålet.

På bakgrunn av det foreliggende, avsa Oslo tingrett 29. mai en kjennelse om at søksmålet er avvist i henhold til tvistelovens paragraf 35.

Reitans prosessfullmektig er tilkjent sakskostnader på til sammen 375.000 kroner. (...)

Lurt av banken og vil gå til sak?
vg.no 26.1.2009
La innboforsikringen betale!

Har du tapt penger og vil saksøke banken din, så la deg ikke stoppe av kostnadene. Du kan få mesteparten av utgiftene til rettssak dekket via boligforsikringen din. (...)

Opptil 100.000 kr
Du får dekket utgifter opptil 80.000 eller 100.000 kroner. Gjensidige og Sparebank1 dekker opptil 100.000 kr, mens If, Storebrand og TrygVesta dekker opp til 80.000 kr.

I tillegg setter de fleste forsikringsselskapene en annen begrensning: De dekker bare rettsutgifter som ikke overstiger tvistens økonomiske verdi. Dette har ingen praktisk betydning hvis tvistebeløpet er stort, som dersom du har tapt over 100.000 kr.

Hvis det økonomiske tapet er mindre enn utgiftene til advokat, for eksempel bare 20.000 kroner, får du bare dekket 20.000 kroner.

Som hvis en leieboer skylder deg 20.000 kroner, men advokaten serverer deg en regning på 40.000 kroner for jobben: da får du bare dekket 20.000 kroner. TrygVesta har ikke denne begrensningen, men dekker opptil 50.000 kr, uansett tvistebeløp.

Gruppesøksmål er omfattet
Du kan også bruke rettshjelpdekningen dersom du melder deg på gruppesøksmål. Da gjelder søksmålet som én rettstvist, og dekningen deles på antall klienter.

Hver part som melder seg på til gruppesøksmål, har plikt til å betale egne sakskostnader underveis. Du kan melde deg av gruppesøksmålet hvis du angrer, men må da betale andel av påløpte kostnader.

Resultatet som blir oppnådd, vil bare gjelde dem som er part i søksmålet. Har du en lignende sak, kan du ikke forvente at du automatisk vil oppnå den samme erstatningsutbetalingen som medlemmer i gruppesøksmålet får hvis de vinner saken. (...)

Vurderer gruppesøksmål
dn.no 20.1.2009
Når DnB Nor ikke retter seg etter Bankklagenemdas avgjørelse er Ivar Petter Røeggens neste alternativ søksmål.

Tidligere i dag ble det kjent at DnB Nor-kunden har vunnet frem i bankklagenemda etter å ha kjøpt strukturerte spareprodukter av storbanken.
Gleden over seieren ble kort da DnB Nor rask sa at de ikke kommer til å rette seg etter Bankklagenemdas uttalelse.

Les også: DnB Nor vil ikke betale

Banken argumenterer med at den uenig med Bankklagenemda vurdering av muligheten for avkastning på investeringen. (...)

Vil ramme flere banker
dn.no 20.1.2009
- Dette vil få konsekvenser for flere aktører, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet. (...)

Slik klager du
dn.no 20.1.2009
- Klag til banken først, er rådet fra Forbrukerrådet.

DnB Nor blir bedt om å dekke tapet en kunde har hatt på sin investering i såkalte strukturerte spareprodukter.
Det er klart etter at Bankklagenemnda tirsdag ettermiddag offentliggjorde sin avgjørelse i saken en kunde har anlagt mot banken. Totalt var 31 milliarder lånefinansierte kroner plassert i strukturerte spareprodukter i 2007. (...)

Ny tvistelov
adeb.biz/storypg.aspx 11.1.2008 (Arntzen de Besche)
Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den nye loven inneholder viktige endringer i behandling av saker for domstolene.
Blant annet åpner loven for gruppesøksmål. En hovedtanke med den nye loven er å gi mer effektiv sivil rettspleie med raskere, billigere og enklere tvisteløsning. (...)

Småkravsprosess
I den nye tvisteloven (Tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90) innføres en egen prosess for saker av begrenset økonomisk verdi under 125.000 kroner. I disse tvistene er det enklere saksbehandlingsregler og hurtigere behandling med avgjørelser innen tre måneder. Tanken er at dette skal medføre en lavere terskel for å gå til domstolene i saker hvor det etter den gamle loven kunne bli for kostbart å fremme tvisten. Kostnadshensynet står også bak en annen reform - gruppesøksmål. Gruppesøksmål innebærer at flere saksøkere kan gå sammen i en gruppe og saksøke. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

Alternativ til advokattjenester?
24.6.2005

Vi trenger ikke gruppesøksmål
10.6.2005

Statistikk til opplysning eller støtte?
5.6.2005

Ja til gruppesøksmål
27.5.2005

Nei til misbruk av søksmål
aftenposten.no 24.5.2005
Av advokat Anna E. Nordbø, Næringslivets Hovedorganisasjon (...)

Konsekvensen av å være med i en gruppe i et gruppesøksmål er at du blir bundet av rettens avgjørelse i saken, selv om du ikke har hatt noen innflytelse over hvordan søksmålet er anlagt og saken er ført. Om du selv senere skulle ønske å føre saken, vil ikke retten tillate det.

Det er lett å se at disse reglene kan misbrukes. Ivrige advokater vil kunne se nye markedsmuligheter, hvor sakene i stor utstrekning kan bygges opp av advokaten og ikke partene. Kverulanter vil se muligheten for eksponering. Enkeltpersoner eller organisasjoner vil kunne bruke rettssalen som politisk arena. Alt dette fordi reglene muliggjør dannelsen av en umælende gruppe personer som i kraft av sin størrelse setter makt bak ordene og dermed blir et nyttig redskap. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009