MinTankesmie

- Stadig flere får gjeldsproblemer?

Rekordmange inkassokrav
aftenposten.no 9.1.2012
Nordmenn har aldri vært så dårlige betalere som i 2011. Unge menn med lav inntekt synder mest, mens kvinner med høy inntekt øker mest.

En betalingsanmerkning henger ved deg helt til du har gjort opp gammel gjeld. I mellomtiden kan du få problemer med boliglån, kredittkort og drømmejobben.
229 262 nordmenn starter det nye året med betalingsanmerkninger ifølge tall fra kredittopplysningsselskapet AAA Soliditet.

Det er over 37 000 flere enn i begynnelsen av 2009. (...)

Flere husholdninger i boliglånsskvis
dn.no 31.12.2011
Til tross for rekordlav rente er det kraftig økning i antall begjæringer om tvangssalg. (...)

På tre år har begjæringene om tvangssalg økt med 35 prosent til over 15.000, viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn fra den norske domstoladministrasjonen. (...)

Lånehaier skal tas hardere
vg.no 14.12.2011
Politikere og forbrukermyndigheter vurderer kraftige virkemidler for å dempe omfanget av kredittreklame rettet mot de mellom 18 og 25 år.
Ett av forslagene som vurderes, er et forbud mot kreditt- og avbetalingsreklame på Facebook og andre sosiale nettsteder, skriver Adresseavisen.

- Undersøkelser viser at det er omfanget av slik reklame som kanskje er det største problemet nå. Derfor bør vi vurdere om vi skal forsøke å få begrenset mengden. Via internett, direktemarkedsføring og stands eksponeres unge voksne nær sagt kontinuerlig for ulike typer reklame, sier forbrukerombud Gry Nergård. (...)

– Mer aggressiv markedsføring før jul
nrk.no 5.12.2011
Jula er absolutt høysesong for tilbud om dyre lån uten sikkerhet. – Ikke la deg friste, sier Forbrukerrådet. (...)

Boligtvangssalgene i Oslo øker kraftig
dn.no 30.11.2011
- Mye av ansvaret for denne utviklingen ligger hos bankene. De bør passe bedre på kundene sine, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet. (...)

I perioden 1. januar til 31. oktober i år ble det levert inn 1.873 begjæringer om tvangssalg til Oslo byfogdembete, mot 1.680 i samme periode ifjor. En økning på 11 prosent.

Over 50 prosent av årets begjæringer er knyttet til borettslag og borettsandeler. (...)

- Klipp alle kredittkort
dn.no 18.11.2011
Antallet inkassosaker i Norge har økt med 50 prosent de siste fem årene. Slik løser du betalingsproblemene!

- Kredittkortselskapene sjekker kun at personen ikke har noen betalingsanmerkninger. Dermed får flere forbrukslån med høye renter, som de ikke klarer å betjene, sier leder av Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt. (...)

Kontakt ekspertene
- Flere og flere faller i den fellen at de bruker kredittkort A til å betale kredittkort B også videre, og da kommer en inn i en ond sirkel hvor gjelden bygger seg opp, sier Scheldt.

Han mener at dette er den alvorligste feilen mange gjør, i stedet for å søke om en gjeldsordning hos namsmannen.

Namsmannens oppgaver går ut på å megle offentlige gjeldsordninger for private aktører, for eksempel nedbetalingsplaner. Det er også namsmannen som megler tvangssalg og tvangsfravikelse av fast eiendom.

- Før noen søker namsmannen må de selv ha forsøkt å finne frem til løsninger med kreditorene, men hvis du har tatt opp kreditt- og forbruksgjeld, som er under to-tre år gammel, stenger namsmannen dørene, og dermed får du ikke levere søknad, sier Scheldt. (...)

- For lett for unge å få kreditt
dn.no 18.11.2011
Unge voksne er den raskest voksende gruppen med kredittgjeld og betalingsanmerkninger, viser nye tall. Dette er kreditorenes feil, mener Forbrukerrådet. (...)

- Når banken gir unge et lån og sier at det vil gå bra, tror vi selvfølgelig på dem
dn.no 18.11.2011
Dyr forbruksgjeld øker mest blant unge. Peter Levi Skogvang klarte å snu en vanskelig situasjon. Slik fikk han det til. (...)

Midtlivskriser gir dårlige betalere
aftenposten.no 25.10.2011
Kristin Jonassen Nordby Betalingsanmerkningene hoper seg opp for folk mellom 35 og 45 år.

Over syv prosent av nordmenn i denne aldersgruppen hadde en betalingsanmerkning i oktober. Blant 18 og 19-åringene og de over 60 år så er det under to prosent som har anmerkninger. Det viser nye tall fra kredittinformasjonsbyrået Experian.

Samlivsbrudd
– Folk mellom 35 og 45 år er gjerne de som har de største økonomiske forpliktelsene. Barn og boliglån krever sitt av privatøkonomien. Det er også i denne perioden mange opplever samlivsbrudd. Det kan være en av grunnene til at denne aldersgruppen topper statistikken, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. (...)

Her bor landets verste betalere
na24.no 11.10.2011
Nye tall avdekker hvilke kommuner som huser landets verste, og beste, betalere.

Ferske tall fra AAA Soliditet avslører hvilke kommuner som huser landets dårligste, og beste, betalere. (...)

Nordmenns liv er lastet med gjeld
aftenposten.no 21.9.2011
Gjelden overstiger fem ganger disponibel inntekt i 250 000 norske familier. Andelen er mer enn doblet siden 2000. Aldri før har nordmenn hatt så mye gjeld. (...)

Luksuskåte kvinner går i «Beckham-fellen»
na24.no 30.8.2011
PENGEMODELLER: I England bidrar Victoria Beckham til at kvinner står for 55 prosent av personlige konkurser under 24 år. Enkelte tall er urovekkende for norske jenter.
Faretruende pengetrend blant unge engelske kvinner sprer seg til Norge. (...)

I aldersgruppen 21 til 25 år har norske kvinner en gjennomsnittlig kredittscore på 29,1 poeng på AAA Soliditets skala fra 0 til 100. Menn i samme aldersgruppe har 31,27 poeng i snitt. I alle aldersgrupper fra 26 til 60 år har kvinner høyere score enn menn.

- Dette tyder på at kvinner under 25 har større pengeproblemer enn menn under 25. (...)

108.000 nordmenn er mindre verdt
na24.no 26.8.2011
(...) Kredittbyråene avgjør om du er kredittverdig eller ikke. Sjekk hvor mange poeng du må ha for å være ”verdig”. (...)

Kredittopplysningsbyråene opererer med ulike poengskalaer.

- Vår skal går fra 0 til 100. De som får mindre enn ti poeng får som oftest avslag på søknaden om kreditt, poeng mellom 11 og 18 betyr at personen må gjennom en ekstrakontroll og poeng mellom 19 og 100 gir godkjent, sier analytiker Karl-Olaf Aanerud i AAA Soliditet til NA24.

Han opplyser at gjennomsnittlig kredittscore i Norge er 57,41 poeng. Det er cirka 108.000 personer over 18 år som har en poengsum mindre enn 10 poeng. (...)

Mange kilder
Hovedgrunnlaget for byråenes beregningsmodeller er informasjonen de får fra følgende kilder:

Brønnøysundregistrene (Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret)
Skattedirektoratet
Folkeregisteret
Norsk Eiendomsinformasjon
Forliksråd
Inkassoselskaper
By- og Sorenskrivere

Drar ned poengsummen
Faktorer som drar ned din kredittscore er:

Betalingsanmerkninger
Hyppige andresseendringer
Sterkt varierende inntekt
Lav og/eller synkende inntekt
Om du er innehaver av enkeltmannsforetak med negativ betalingshistorikk
Alder – yngre scorer mindre enn eldre. (...)

Flere kvinner til inkasso
aftenposten.no 8.3.2011
Sterkere økning blant kvinner enn menn

På vei opp. Fortsatt er kvinner langt bedre betalere enn mennog skylder mindre. To av tre som er registrert med betalingsanmerkninger hos Lindorff er menn. Fra 2007 til 2010 økte tallet på inkassosakermed 55 prosent blant kvinner og 61 prosent av menn. (...)

218.000 nordmenn er registrert på listen over dårlige betalere
dinside.no 5.2.2011
Og 41-åringene topper listen over dårlige betalere, viser tall fra analyseselskapet Experian. (...)

Inkassoselskapet Conecto har satt opp seks punkter for deg som trenger å få økonomien din på rett kjøl igjen: (...)

- Norge trenger gjeldstelefon - men NAV sier nei
dagbladet.no 25.11.2010
Foreningen Fattignorge ønsker å få på plass en gjelds-hjelpetjeneste i Norge. Men NAV mener det offentlige tilbudet er godt nok. (...)

Rekordmange betalingsanmerkninger
dinside.no 11.11.2010
Nær 217.000 nordmenn har betalingsanmerkninger. Det er en oppgang på 29.000 på to måneder. (...)

Trenger du hjelp til å få økonomien din på plass, kan det være lurt å ringe økonomirådstelefonen 800GJELD (800 45 353). Dette er en gratis og populær tjeneste fra Nav, rettet mot personer som trenger økonomisk veiledning. Les mer om 800GJELD her. (...)

Veien ut av gjeldskrisen
aftenposten.no 21.6.2010
Stadig flere får gjeldsproblemer. Svært ofte skyldes problemene at det blir tatt grep altfor sent. (...)

Hvis du ønsker å ta tak i egne problemer eller skal hjelpe noen andre, så er det noen steg man må gå gjennom. Det trenger ikke være like håpløst og uoverkommelig som det iblant kan føles. (...)

Flere ber om gjeldsforhandlinger
aftenposten.no 9.8.2010
I Oslo økte antall personer som søkte om gjeldsforhandlinger, med 56 prosent i første halvår. Også i resten av landet er økningen betydelig. (...)

Står du også på svartelisten?
dinside.no 29.7.2010
Rundt 190.000 nordmenn blir betraktet som dårlige betalere, viser ny statistikk. Heldigvis finnes det måter å slette gufne betalingsanmerkninger. (...)

Unge vet ikke hva rente er
newswire.no 21.6.2010
Oslo (NW): Halvparten av de unge i Norge vet ikke hva rente er. Et nytt nettsted skal lære dem økonomi.

– En undersøkelse blant unge mellom 18 og 20 år ble en vekker for oss. Den viste at forståelsen for grunnleggende privatøkonomiske sammenhenger var langt dårligere enn den burde, sier samfunnskontakt Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank. (...)

Fokus Bank lanserer nå nettstedet Mind Your Money, beregnet på unge voksne i alderen 18 til 27 år. (...)

(Anm: Mind Your Money (Fokus.no/MindYourMoney).)

Advarer mot julegjeldsfellen
nrk.no 21.12.2009
(...) Havner du i gjeldsproblemer, må du nemlig regne med tre måneders ventetid for gjeldsrådgivning i Bergen kommune. Med høye forbrukslån kan du da lett bli fristet til privat gjeldsrådgivning. Men det kan ifølge leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) bli en svært kostbar affære. (...)

– Selv den beste kan finne på å gå til en klok kone, men disse kloke konene er bare grådige, sier han. (...)

Vil gi gratis hjelp til gjeldsofre
e24.no 21.9.2009
Foreningen Fattignorge mener kommunal gjeldsrådgivning ikke fungerer. Nå lover de alle gjeldsofre gratis hjelp. (...)

(Anm: Foreningen Fattignorge (fattignorge.no).)

- Fullstendig uakseptabelt
aftenposten.no 29.4.2009
Kommunalministeren møter i dag kommunene for å finne ut hvordan de kan forbedre gjeldsrådgivningen i kommunene. (...)

Forbrukerrådet:
- Nedslående resultat
nrk.no 28.4.2009
Kommunene får strykkarakter i en undersøkelse om informasjon til gjeldsofre. (...)

Kommuner hjelper ikke gjeldsofre
forbrukerportalen.no 28.4.2009
Bare 12 norske kommuner gir innbyggerne god hjelp med gjeldsrådgivning. Halvparten av kommunene informerer ikke om tjenesten, og svarer ikke på henvendelser. (...)

- Gjeldsrådgivere kan ikke nok
nrk.no 28.1.2009
Kommunenes gjeldsrådgivere får kritikk for ikke å kunne nok.

- Folk som sliter med økonomien kan få gratis råd og hjelp, men mange av rådgiverne i norske kommuner har verken økonomisk eller juridisk kompetanse, mener studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.

Alle kommuner har plikt til å tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere, men det er ingen krav til hverken økonomisk eller juridisk kompetanse.

Ifølge Hveem kan dårlig rådgiving føre til at problemene øker for de som trenger hjelp.

- Diagnosen blir feil stilt, og så forsetter den vonde spiralen som rådgivningen skal prøve å få vedkommende ut av. Det kan bli et samfunnsproblem, slik det var det under den forrige økonomiske krisen, sier han.

Og dette kan i følge Hveem igjen føre til at flere vil ha behov for sosialhjelp, som igjen fører til økte utgifter for kommunen. (...)

- Gjeldsråd bør være gratis

Gjeldsråd bør være gratis
RANDI REESE forbundsleder, Fellesorganisasjonen
aftenposten.no 10.10.2009
Det blir stadig flere gjeldsofre i Norge. Ofte kan samlivsbrudd, arbeidsløshet, sykdom eller sorg føre til at mennesker som før hadde god oversikt over sin økonomi, plutselig mister kontrollen. For å få hjelp må man vite hvor man skal henvende seg. Norske kommuner skal tilby gratis gjeldsrådgivning. Men det er det få av oss som er klar over. For å få bukt med et stadig økende gjeldsproblem må kommunene gi informasjon om tilbudet! De fleste kommunene har lagt gjeldsrådgivningen til Nav-kontoret. Det er bra. Nav har mulighet til å bruke kontorets sosialfaglige og tverrfaglige kompetanse til å se hele gjeldsofferets situasjon. Fellesorganisasjonen organiserer svært mange av de ansatte i Nav. Dersom de skal tilby god gjeldsrådgivning trenger Nav flere sosialfaglige ansatte, bedre rammer og kompetansehevende tiltak. Private aktører kommer på banen når det offentlige tilbudet er for dårlig kjent og vanskelig tilgjengelig. Svaret på et gjeldsproblem skal ikke være å måtte kjøpe dyre tjenester fra private aktører, men å få god bistand i den kommunen man bor i. (...)

- Maksgrense for renter på forbrukslån og kredittlån

Snart slutt på svindyre lån
na24.no 4.7.2011
Ny EU-lov på gang: Drøm for deg – mareritt for griske lånetilbydere.

Sliter du med forbrukslåns- eller kredittkortrente på langt over 20 prosent? Da har du noe å se frem til.

EU er nemlig i ferd med forarbeidene til en ny lov som blant annet kan resultere i tak på renten (interest rate cap).

Som NA24 fortalte i forrige uke viser en kontroll utført av Konkurransetilsynet at 36 tilbydere av forbrukslån skjuler de reelle kostnadene for lånet. Les mer i artikkelen: Disse lånetilbyderne lurer kundene sine.

Denne utlånspolitikken er ikke bare brudd på markedsføringsloven, men praksisen kan bidra til at flere nordmenn havner i en vanskelig gjeldsfelle. Noe Nettavisen i flere artikler har satt fokus på. Les mer her. (...)

Vil forby høye lånerenter
vg.no 27.3.2011
Etter initiativ fra EU, vil Forbrukerombudet nå ha en maksgrense for renter på forbrukslån og kredittlån.

I en rapport nylig utsendt fra EU spør organisasjonen om det bør fastsettes et rentetak for hvor høye renter kredittyter kan kreve.

I noen EU-land finnes allerede et slikt rentetak.

Les også: Flere må frarådes å ta opp gjeld

Forbrukerombudet positiv
- Både i Frankrike og Belgia finnes allerede et slikt forbud. I Norge har vi forbud mot ågerrenter både i straffeloven og i avtaleloven, men i praksis er det ingen effektiv begrensning, sier juridisk seniorrådgiver i Forbrukerombudet, Frode Arnesen til Dine Penger.

Forbrukerombudet påpeker at det er for tidlig i prosessen å diskutere hvilket nivå et eventuelt rentetak skal ligge på. (...)

Forbrukerombudet tror at innføringen av rentetak vil føre til at enkelte låneprodukter vil kunne forsvinne.

Les også: Rekordmange gjeldsslaver (...)

- Renteregulering er ikke et fornuftig tiltak i et godt fungerende kredittmarked, slik vi har i Norge, mener senior kommunikasjonsrådgiver i Finansnæringens Fellesorganisasjon, Stine Neverdal.

FNO, som representer smålånsbransjen, mener en regulering er unødvendig. (...)

- Vil sende inkassoregningen - til inkassobyrået

Vil sende inkassoregningen - til inkassobyrået
na24.no 14.7.2011
Det kan bli betydelig lettere å gjøre opp for seg dersom Forbrukerrådet får viljen sin.

Forbrukerrådet foreslår at inkassobyråene må betale 50 prosent av inkassosalærene. I dag er det den ulykkelige skyldner som må betale alt.

- I det norske inkassosystemet holdes skyldner ansvarlig for alle kreditors kostnader ved inkassopågangen. Makssatsene ble redusert i 2010 og lengre betalingsfrist for tungt salær ble også vedtatt av regjeringen, men det er ikke nok mener Forbrukerrådet. Regjeringen bør ta skrittet videre og sørge for at kostnadene som kan veltes over på den enkelte skyldner begrenses ytterligere, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til NA24.

Skaper nye gjeldsofre
Han mener det finnes svært mange gode argumenter for at inkassoselskapene selv bør være med på å dekke deler av både de utenrettslige og rettslige inndrivingskostnadene.

- Antallet saker til inkassoinndriving øker stadig. Antall saker og mengde penger i omløp er høyt. Mange nordmenn ender som gjeldsofre på runn av de høye kostnadene som blir belastet dem i inkassosaker, sier Jensen.

Skyldnere som mangler betalingsvilje gjør som regel opp for seg før saken går til rettslig inndriving.

- Forbrukere som mangler betalingsevne har ikke den muligheten, og påføres økte kostnader som gjør problemene større. Her må regjeringen følge opp i sitt videre arbeid med å bekjempe fattigdom i Norge, og tilpasse nivået på de statlige gebyrene til produksjonskostnadene, sier Jensen. (...)

- Tusenvis kan bli kastet ut

Får ikke inn husleien
dn.no 16.5.2011
Namsfogd Alexander Dey i Oslo har aldri opplevd større pågang fra utleiere som sliter med å få betalt husleien fra sine leietagere, skriver Finansavisen.

Dey synes utviklingen rett og slett er forferdelig, og råder utleiere til ikke å nøle med å benytte ordningen om å begjære utkastelse.

- Handle raskt dersom leie uteblir slik at man får startet en prosess, og så kan man heller gi litt slakk senere, sier Dey til avisen.

Han sier prosessen er både enkel og rask. Det tar rundt seks uker fra saken er mottatt hos namsmannen til utkastelsen blir gjennomført.

- Tøff prosess
Ifjor ble det registert 4.800 begjæringer om utkastelse i Oslo, som er omtrent halvparten av totale utkastelsessaker i Norge. (...)

Hvis en sak ikke blir løst underveis, blir resultatet ifølge Finansavisen at namsmannen møter opp på utkastelsesdato sammen med en låsesmed og en representant for utleier.

- Selv om det er en tøff prosess ser jeg ikke noe alternativ til et slikt system. Da hadde ingen turt å leie ut, og det er man heller ikke tjent med, sier Dey til avisen. (...)

Rekordmange kan bli kastet på gata i Oslo
nrk.no 20.4.2011
I mars mottok antakeligvis Namsfogden i Oslo det høyeste antall utkastelsbegjæringer noensinne.

Aldri før har så mange leietakere i Oslo stått i fare for å bli kastet ut. Bare i mars har Namsfogden i Oslo mottatt over 500 utkastelsesbegjæringer. (...)

– Det viser at det er dramatisk mange som har økonomiske problemer til tross for at det egentlig er gode tider i Norge, sier namsfogd i Oslo, Alexander Dey.
Han mener høye utleiepriser gjør at folk ikke greier å betale.

– I Oslo ser vi et veldig høyt prisnivå på leieboliger, folk med lave inntekter vil nesten ikke ha råd til å betjene gjeld i det hele tatt, sier Dey. (...)

Tusenvis kan bli kastet ut
nrk.no 5.12.2009
Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjeringer hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i fjor.

Skjer i alle samfunnslag
Namsfogd i hovedstaden, Alexander Dey, sier at utkastelse skjer med folk fra alle samfunnslag:

- Det er jo alt fra de enkle leiligheter på Oslo øst til store fine penthouse på Aker Brygge eller i Holmenkollåsen. Dette viser bare at alle kan komme i problemer. Det er da kanskje særlig de som kommer i problemer på Oslo vest som har den største fallhøyden sosialt i de sakene, sier Dey til NRK Østlandssendingen. (...)

Titusenvis går glipp av statlig boligstøtte
nettavisen.no 22.7.2010
- Rart at etablerte ordninger ikke fungerer bedre, sier eksperter.

Boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS og administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig mener langt flere vanskeligstilte nordmenn har krav på penger til bolig gjennom bostøtteordningen og startlånordningen.

De to ordningene er ment å være hjelp til nordmenn som ikke på egen hånd klarer å komme inn i boligmarkedet. (...)

Over 70 millioner kroner står derfor ubrukt hver måned, opplyser KS i en pressemelding tirsdag. (...)

Flere kunne fått startlån
Når det gjelder startlån har kommunene ifølge KS søkt om totalt 4,4 milliarder kroner ved utgangen av mai. Total låneramme i Husbanken er i år på 15 milliarder.

Per 1. juni 2010 hadde 1864 nordmenn fått innvilget startlån. Det var en økning på 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

- Antallet kunne antageligvis vært doblet dersom kommunene hadde benyttet rammen fullt ut, sier Hellevang til NA24. (...)

- Gjeldsofre får ulik behandling

Gjeldsofre får ulik behandling
nrk.no 19.5.2011
Ulik kompentanse hos namsmannsfullmektige kan få uheldige utslag for gjeldsslaver.

Manglende kompetanse i politidistriktene gjør at gjeldsslaver står i fare for å betale tilbake langt mer enn de skal.

Folk som sliter med mye gjeld får ulik hjelp avhengig av hvor de bor. Det viser ny forskning fra Politihøgskolen i Oslo.

Spesielt i Distrikts-Norge risikerer mange med gjeld å betale tilbake langt mer enn de skal.

Bekymret
Det er namsmannsfullmektigene i Norge som jobber ved de ulike politidistriktene som skal hjelpe fattige med å få slettet gjelden sin, dersom de har krav på det.

Høyskolelektor Frederik Barth forsker på hvordan namsmennene gjør denne jobben, og sier det er store forskjeller:

– I distriktene er det mye mindre kontorer, med små fagmiljøer. Saksbehandlerne sitter alene, og de har ikke fått den utdanningen de skal ha, sier Barth. (...)

- Han kan slette gjelden din

Han kan slette gjelden din
nettavisen.no 15.8.2011
Marcus Kray har hjulpet hundrevis av EU-borgere å slette gjelda si. - Vi har også norske kunder, sier han.

I flere år har Marcus Kray drevet Insolvenz Agentur som hjelper spesielt tyskere å slå seg konkurs i England. Storbritannia har en langt hyggeligere konkurslovgivning enn Norge og Tyskland, og på grunn av EU må de andre nasjonene akspetere en britisk konkurs.

Det hele startet i 2009 da England adobterte amerikansk konkursrett. I USA anser man en konkurs som en del av det å være gründer. Går du konkurs ønsker USA at du skal tilbake i arbeid så fort som mulig, og det betyr å begynne med blanke ark uten en tyngende gjeld.

Dette er altså i sterk kontrast til europeisk tradisjon. Mens gjelden ofte forfølger deg fra konkursen til graven i Norge, er du i Storbritannia gjeldfri et år etter at du er slått konkurs. (...)

- Klienter i Norge
- Ja, vi har klienter fra Norge fordi Norge anerkjenner britisk konkurslovgivning, sier Kray til Nettavisen.

Han viser til Overenskomst mellem Norge og Storbritannia angående den civile rettergang (klikk og les avtalen) og Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs (klikk og les avtalen).

- Hvis en klient åpner konkursforhandling i Storbritannia så betyr det at hele konkursen behandles under UK-lov, og alle kreditorer må forholde seg til boet i Storbritannia og ikke i Norge. Hvis klienten får en sletting av gjelden vil han være gjeldsfri også i Norge, sier Kray.

Han mener at Norge har inngått avtaler som binder landet til å anerkjenne en britisk konkurs på samme måte som Tyskland og andre land i EU. (...)

Nettavisen har skrevet en rekke artikler som setter søkelyset på gjeldsproblemer. Vi har samlet artiklene her på Facebook-siden Kampen mot offentlig gjeldshelvete. Har du tips i disse sakene kan du sende epost her. (...)

- Svak rettssikkerhet for skyldnere

Hun er dømt til et evig gjeldshelvete
nettavisen.no 2.2.2012
Jeg har lyst å snakke om dette for det er ikke bare meg det gjelder. Det er så utrolig mange som sliter, sier 59 år gamle Tove til Nettavisen.

Tove har kommet ut av et ødeleggende samboerforhold, men kreditorer og norske myndigheter viser ingen nåde.

- Det har tatt mange år før jeg klarte å snakke om dette. Jeg har lyst å snakke om dette for det er ikke bare meg det gjelder. Det er så utrolig mange som sliter, sier 59 år gamle Tove til Nettavisen.

I dag har hun over 1,3 millioner i usikret gjeld. Renter og gebyrer utgjør godt over en halv million kroner. Hun eier ingenting og har en lønn som gjør at hun kan nedbetale 500 kroner i måneden på sin gjeld. Likevel sier norske regler at hun ikke kan få gjeldsordning.

- Jeg forstår ikke hvorfor myndighetene avslår gjeldsordning. De eneste som har glede av dette er Lindorff og andre kreditorer som tjener penger på at hun ikke kan betjene sin gjeld, sier advokat Grete Dahlgaard Berntzen, som i flere år forsøkte å hjelpe Tove å komme ut av problemene med samboeren og kreditorene.

Norske regler gjør at Tove ikke kan få gjeldsordning. Dermed er hun dømt til å leve resten av livet på litt over 7000 kroner i måneden, mens kreditorene tar resten.

Regjeringen har nylig kommet med forslag til endringer i Gjeldsordningsloven, men her åpnes det ikke for en oppmykning av hvem som kan få gjeldsordning.

Les egen sak: Slik blir du kvitt hele gjelden

Gjelden opparbeidet hun seg gjennom noen år på 2000-tallet da hun drev egen bedrift. (...)

Innkrevingsselskapene vil ikke ta ansvar for gjeldsofre
nrk.no 27.1.2012
– Når folk får betalingsproblemer er det utrolig viktig at de kommer i kontakt med kreditorer eller inkassobyråer så tidlig som mulig, sier kommunikasjonssjef i Lindorff, Stig-Inge Eikenes.

Innkrevingsselskaper mener de ikke har ansvar for at folk havner i dyp økonomisk krise. Stadig oftere må politiet rykke ut og hindre at gjeldsofre tar sitt eget liv. (...)

Mange gir blaffen
Gjeldsofferalliansen bekrefter at problemet er økende. Dette handler ikke om noen finanskrise.

– Veldig mange som ringer hit har kredittkort opp og kredittkort i mente. Disse kortene er lette å få tak i, og når renten nærmer seg 30 prosent, er det lett og komme i klisteret, sier leder Bengt Scheldt. (...)

Har redda fleire gjeldsoffer frå sjølvmord
nrk.no 25.1.2012
Mange slit med økonomien utan at familien og vener kjenner til det. Lensmann i Nedre Eiker, Torill Sorte, er uroa over at fleire prøvar å løyse det heile ved å ta sjølvmord.

Kredittkortgjelda blant oss aukar. Sidan i fjor haust har politiet i Nedre Eiker rykka ut heile ti gonger for å redde gjeldsoffer som vil gjere slutt på livet. (...)

Det finnst hjelp
NAV har kapasitet til å hjelpe desse menneska, men slit med å få tak i dei, fortel NAV-sjefen i Nedre Eiker, Bjørn Opsahl.

– Dei fleste me hjelper, er i systemet frå før, seier han, men meiner terskelen for å kontakte NAV ikkje burde vera så høg som den ser ut til å vere.

Han ønskjer at fleire tek kontakt, og oppfordrar dei til å gjere det så tidleg som råd.

– Det finnst hjelp! Me er ein statleg institusjon, som ikkje kostar noko, og som kan hjelpe til å få orden på økonomien, seier Opsahl.

NAV-sjefen fortel at det er mange vegar ut av økonomisk uføre.

– Me kan hjelpe med å få ei ordentleg oversikt over den økonomiske situasjonen, og sette opp ein betalingsplan slik at ein får kontroll over gjelda, fortel Opsahl.

Dei aller fleste som får gjeldsråd hjå NAV, kjenner seg letta når dei endeleg tør å fortelle om problema sine.

– Me rår våre klientar til å vera så opne som mogeleg, ikkje minst overfor sine nærmaste. Som oftast vil det vere ei hjelp berre i det. Særleg vaksne menn har høg terskel både i forhold til å oppsøkje hjelpeapparatet og å søkje hjelp hjå sine nærmaste, seier Opsahl. (...)

500.000 gjeldskrav satt på vent
nettavisen.no 12.8.2011
Sjefen for Norges største statlige innkrever mener at verken norsk gjeldsordning eller gjeldsrådgivning fungerer.

Per Waage er sjefen for Statens innkrevingssentral. Dette er Norges suverent største statlige innkrever. Waage mener det er flere problemer som må løses før norske gjeldsofre får den hjelpen de har krav på etter lovverket.

- Vi gjennomfører 200.000 utleggsforetninger og tvangsinnkrevinger årlig. Det samme gjør de alminnelige namsmenn. Likevel har Statens innkrevingssentral alene 500.000 krav på vent, sier Waage.

De 500.000 kravene er i stor grad rettet mot personer som ikke tåler mer trekk enn de allerede har. Mange av disse menneskene har altså en økonomi og en gjeld som gjør at de trenger gjeldssanering for å komme ut sitt av uføre. Waage sier at en slik ettergivelse av gjeld skal skje gjennom gjeldsordningsloven, enten som en rettslig ordning via namsmannen eller som en utenrettslig ordning.

- Tallene viser at gjeldsordningsopplegget ikke fungerer. Sett i forhold til det store antall personer med betalingsproblemer er antallet gjeldsordningssaker lite, sier han. (...)

- De er ikke interessert
nettavisen.no 3.8.2011
Gjeldsrådgiver Arne Bakken Berg har flere ganger varslet skattemyndighetene om Runes selvmordstanker. - Som en pissemaur som stanger mot en høy murvegg, sier han.

63 år gamle Arne Bakken Berg startet som gjeldsrådgiver for NAV i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag etter mange år som bankmann.

- Rune bør få en sjanse til for han har jobbet veldig hardt for å gjøre opp for seg, sier han om mannen som i 22 år har levd et gjeldshelvete.

Les egen sak: Gjelden gjør ham til selvmordskandidat

Selv om Rune ikke lenger bor i Nærøy så har Bakken Berg fortsatt å hjelpe ham litt samtidig som han forsøker å skaffe en gjeldsrådgiver til Rune i Sandefjord der han bor i dag.

- Det er et enormt behov for gjeldsrådgivere. Det sitter for mange selvmordkanidater rundt omkring som rett og slett ikke får hjelp, og jeg synes det er interessant å hjelpe folk. De kommer hit med store sekker med uåpnede regninger, sier Bakken Berg.

Han forteller at han kjenner til flere som har tatt sitt eget liv på grunn av uhåndterlig gjeld. Flere ganger har han forsøkt å komme til en avtale med skattemyndighetene slik at ikke Rune skal bli den neste. (...)

Gjeld tok livet av hennes klienter
nettavisen.no 1.7.2011
I ti år har Siw-Heidi Nicolaisen jobbet som gjeldsrådgiver i Porsgrunn. Flere personer med gjeldsproblemer har dødd på grunn av de store problemene.

Enten har de tatt sitt eget liv, eller så har de fått dødelige rusproblemer som følge av flere år i en svært presset økonomisk situasjon.

Nå slår gjeldsrådgiveren Siw-Heidi Nicolaisen alarm.

- Jeg blir jo utrolig oppgitt. Alle jeg er i kontakt med er flotte mennesker. Det er ingenting som skiller dem fra deg og meg utover det økonomiske. De som tok livet sitt hadde vært i en vanskelig situasjon gjennom mange år og de så ingen utsikt til løsning. Det er nødt til å komme bedre løsninger slik at folk ikke blir sittende fast med gjeld over mange år, sier Nicolaisen.

I ti år har Siw-Heidi Nicolaisen jobbet som gjeldsrådgiver i Porsgrunn. Flere personer med gjeldsproblemer har dødd på grunn av de store problemene. Enten har de tatt sitt eget liv, eller så har de fått dødelige rusproblemer som følge av flere år i en svært presset økonomisk situasjon.

- Jeg har alt for ofte klienter inne som sier at de har hatt tanker om å ta eget liv. Noen av dem sier det i et øyeblikk av frustrasjon og oppgitthet. Andre ganger sitter jeg igjen med en følelse av at det bare er et tidsspørsmål. Det siste halvåret kan jeg telle fem personer der jeg har vært reelt bekymret for om de faktisk kommer til å gjøre alvor ut av utsagnene, sier Nicolaisen. (...)

For hennes klienter er det de statlige kreditorene som er verst. Mens private finansinstitusjoner kalkulerer med et visst tap, forventer blant andre NAV Innkreving og skattemyndighetene 100 prosent dekning av kravet inkludert gjeldsrenter. Det skaper svært lite rom for å forhandle ned gjelda hvis man da ikke kommer i en gjeldsordning.

I tillegg opplever gjeldsofrene at de møter en nedverdigende tone når de ringer innkrevere for å stoppe overtrekk. (...)

Står klar til å hjelpe gjeldsofre
nettavisen.no 18.6.2011
Fattignorge vil hjelpe gjeldsofre, men Stortinget sier nei. Flertallet av de folkevalgte vil istedenfor sende pengene til NAV.

Siden 2004 har Georg Rønning i Fattignorge hjulpet mennesker ut av bunnløs gjeld. Nesten like lenge har Fattignorge forsøkt å få i stand en modell basert på det engelske veldedige organisasjonen Consumer Credit Counselling Service (CCCS). Ideen kom etter at daværende justisminister Odd Einar Dørum besøkte CCCS i 2005. Partiet Venstre har siden jobbet for at Stortinget skal vedta statlig støtte til oppstarten av en lignende virksomhet i Norge.

- De fleste kommuner har ikke egne jurister som kan hjelpe folk. Det offentlige gjør i dag en så dårlig jobb at private gjeldsrådgivere tjener penger på folk som trenger hjelp, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Nettavisen.

Les egen sak: - NAV gir ikke ordentlig hjelp

Følg Nettavisens kamp for en mer rettferdig gjeldsordning på Facebook her: Kampen mot statlig gjeldshelvete (...)

- Mamma døde med inkassovarselet i hånda
nettavisen.no 15.6.2011
Carina Wold har levd med gjeldshelvete i sju år. Nå vil hun hjelpe andre. (...)

Carinas tips til deg
«I det du leser dette så har livet ditt gått av hengslene. Du skylder penger, kanskje veldig mye, eller kanskje bare litt. Du har sikkert ikke gjort noe galt, eller kanskje litt og noen kanskje veldig mye. Uansett, livet ditt er på vei ned i full fart. Du åpner ikke brev, du er kanskje sykemeldt, eller du bare sitter der apatisk. Velkommen i klubben, vi er mange dessverre.»

Dette skriver Carina Wold i sitt eget private hefte til folk med gjeldsproblemer. Du kan her laste ned heftet «Når drøm blir til mareritt» som er en nødhjelp til deg med gjeldsproblemer. (...)

Milliardindustrien doblet på få år
2,8 millioner inkassosaker ble behandlet av inkassobyråene bare i første halvår 2010. Det viser tall fra årsmeldingen til Finanstilsynet. 30. juni 2010 hadde selskapene 3,46 millioner saker i arbeid.

Disse utgjorde fordringer på tilsammen 64,4 milliarder kroner.

Tallet har doblet seg fra 2006. Da skrev Forbrukerportalen at inkassokravene mot nordmenn per 1. januar 2006 var på rekordhøye 30 milliarder kroner. En årsak er at inkassoselskapene har tatt over flere tjenester knyttet til regningsbetaling. De driver ikke lenger bare med inkasso.

Likevel er en av hovedårsakene til den kraftige økningen er flere inkassosaker. Fra første halvår 2005 hadde selskapene 2,6 millioner inkassosaker i arbeid. Det har altså vært en økning på 33 prosent fram til første halvår 2010.

Den «rekordhøye» omsetningen rapportert i 2006 var tre ganger så mye som i 1992. Da var fordringene til inkassoselskapene på 10 milliarder kroner.

Siden den gang har Finanstilsynet rapportert at inkassovirksomhet er en god geskjeft, og at det skyldes de høye sallærene. Allerede for 10 år siden begynte regjeringen å hinte om en reduksjon i sallærene. (...)

- Skattesystemet har et rettssikkerhetsproblem
nettavisen.no 27.5.2011
Det norske skattesystemet er bygget opp slik at det går på rettssikkerheten løs for enkelte mennesker, sier skatteekspert Hugo P. Matre.

Skatteekspert Hugo P. Matre mener at dagens skattesystem fører til svært dårlig rettssikkerhet for noen mennesker. Matre var tidligere førsteamanuenisis ved juridisk fakultet i Bergen og leder Skatteklagenemnda. Han er i dag partner/advokat PhD. i advokatfirmaet Schjødt, og leder Skatteklagenemnden ved Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Nettavisen har denne våren satt søkelyset på offentlig innkreving og på personer som har problemer med skattemyndighetene. Lørdag skrev vi om skatteoppkreveren i Sandefjord som tok 100 prosent av inntekten til et personlig selskap selv om man etter loven bare kan ta 20 prosent.

- Dette er veldig alvorlig og det sier noe om en manglende rolleforståelse hos skatteoppkreveren. Man skal kreve inn penger på riktig måte. Det er ikke meningen å ødelegge skatteyters mulighet til fremtidig inntekt, sier Frps Anders Anundsen til Nettavisen. (...)

- Straffen hadde blitt mindre hvis jeg hadde skutt noen
nettavisen.no 13.4.2011
Han glemte å levere selvangivelsen. Konsekvensen ble 15 år i gjeldshelvetet med kemneren hengende over skuldrene. (...)

De grå konvoluttene
Livet som selvstendig næringsdrivende var over. Istedenfor startet han et liv med fast lønn i et forsøk på å få en stabil inntekt. Hver tredje måned kom de store grå konvoluttene fra skattemyndighetene. Det var varsel om utpanting.

– Hva mer skulle de ta? De hadde jo tatt alt jeg eide første gangen. Hva tror de har skjedd på de tre månedene? Trodde de at jeg plutselig hadde fått masse penger? Eller at jeg har fått direktørlønn?

De grå konvoluttene ble et mareritt for mannen. De ble symbolet på det offentlige overgrepet, og i mange år orket han ikke å åpne dem. Det gjorde ikke ting bedre. Resultatet ble at kemneren tok skjønnsmessige trekk av lønna uten å ta hensyn til hans faktiske inntekter og utgifter.

– Noen måneder fikk utbetalt rundt 3000 etter at alle trekkene var utført. Når jeg ringte dem for å forklare at husleien min alene var 6000 møtte jeg kun arroganse, forteller han. (...)

Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»
nettavisen.no 1.4.2011
Leder for Norges Politilederlag kritiserer systemet for statlig pengeinnkreving og tar til orde for én namsmyndighet i Norge.

– Det jeg opplever er at det ikke har vært kommunikasjon mellom alminnelige namsmenn og særnamsmennene. Det gjør at det enkelt blir overtrekk, sier leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag.

Nauste har jobbet med tvangsbegjæringer som namsmann siden 1979. Først som lensmann i Asker. Deretter som Namsfogd i Asker og Bærum. I dag har han permisjon fra embetet for å lede Norges Politilederlag. (...)

– Trekker for mye
Nauste sier at konsekvensene av dårlig samordning av den statlige innkrevingen blir at mange mennesker blir trukket ulovlig mye av sin inntekt.

– Det er mange eksempler på at folk ikke har noe å leve av etter overtrekk, sier Nauste. Nettavisen har de siste ukene satt søkelyset på statlige pengeinnkrevere, og skrevet flere saker om personer som har sittet igjen med svært lite å leve for. (...)

- Systemet driver folk inn i gjeld
nettavisen.no 31.3.2011
- Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve, sier høyres Torbjørn Røe Isaksen. Neste uke leverer partiet et nytt forslag for Stortinget.

Vi jobber med et dokument 8 forslag om å gjennomgå hele systemet for statlig innkreving av gjeld. Vi må sikre at statlige innkrevere ikke tømmer folk for alt de har, sier Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen til Nettavisen.

Nettavisen har de siste ukene satt fokuset på statlige gjeldsinnkrevere. Gjennom flere artikler har vi skrevet om personer som blir trukket langt mer i lønn enn det loven tillater.

Tirsdag skrev vi om mannen i 40-årene som som satt igjen med 950 kroner i attføring. Juss-Buss har tidligere fortalt Nettavisen om en som fikk trukket 100 prosent av lønna. (...)

Strafferentene gjør ham til hytteboer
nettavisen.no 22.3.2011
Da livet gikk nedover, skjøt gjelda til staten i været. 15 år etter lever mannen ennå i fattigdom på grunn av strafferentene.

NESODDEN (Nettavisen): I dag har den 57 år gamle mannen kommet tilbake i jobb. På de 80.000 kroner i studielån fra 80-tallet har han nå betalt 230.000 kroner, og har 230.000 kroner igjen å betale. Skattegjelden på 180.000 kroner er også betalt. 240.000 kroner har kemneren fått, men ennå skylder han 200.000 kroner.

I flere år har han levd på statlige minstesatser for livsopphold. Resten tar kemneren på Nesodden og Statens innkrevingssentral (SI). (...)

Tabben
Da livet var som vanskeligst på begynnelsen av 90-tallet, klarte han ikke å betale gjelden. Da var strafferenta, morarente, eller forsinkelsesrenter som det i dag heter, på 18 prosent. Med slik rente ble gjelda doblet på noen år. (...)

Ingen nåde
- Men kan du ikke få en gjeldsordning så du blir ferdig med dette?

- Jeg har jo forsøkt å komme til en avtale, men de vil ikke, sier han og viser brevet fra kemneren på Nesodden. I søknaden dokumenterer mannen svært lave inntekter i årene da forsinkelsesrente økte kravet. Han ber nå om å få betale 80.000 kroner mot å slippe å betale de resterende 120.000 kronene.

Til søknaden fulgte en legeattest som konstaterer at mannen sliter psykisk etter de mange årene med gjeldsbetalinger, og at han er i ferd med å bli arbeidsufør.

Men kemneren på Nesodden viser ingen nåde. De konstaterer at rentene vil være betalt om to år med dagens trekk på nesten 9000 kroner i måneden. (...)

Fikk kroner 0,- utbetalt etter gjeldstrekk
nettavisen.no 17.3.2011
Juss-Buss etterlyser bedre koordinering av utleggstrekkene til norske namsmenn. Rotet i byråkratiet knuser den personlige økonomien. (...)

Alle som blir utsatt for lønnstrekk har rett til å beholde en sum til livsopphold og en annen sum til boutgift. Det skjer ikke alltid. Juss-Buss gir gratis rådgivning til personer med gjeldsproblemer.

– Ofte kommer de hit for sent. De kommer når de allerede har fått utleggstrekk som de ikke kan håndtere, sier Elise Gedde Metz i Juss-Buss gjeldsavdeling. (...)

- Mange blir overkjørt i årevis
nettavisen.no 6.3.2011
Kemneren tok halve pensjonen. – Mange tror at kemneren gjør alt riktig, sier gjeldsofrenes talsmann Bengt Scheldt.

Nettavisen skrev søndag om pensjonisten som fikk over halvparten av den statlige pensjonen tatt av kemneren. Trekket ble gjort direkte fra pensjonen slik at hans månedlig utbetaling totalt ble cirka 8000 kroner. Dette skulle dekke bolig og livsopphold.

Den gjeldstyngede mannen gikk til retten og fikk trekket redusert til 21 prosent. (...)

Kemneren tok halve pensjonen
nettavisen.no 6.3.2011
Pensjonisten satt igjen med langt mindre enn han kunne leve for etter at kemneren hadde tatt pengene.

KRITISK: Advokat Øyvind Olsen har hatt over 100 saker der folk med gjeld blir ilagt for høye trekk. Han sier at man ofte får gjennomslag for klager fordi kemneren tar mer enn de har lov til. (...)

- Her sitter Oslo kemnerkontor med alle opplysninger i saken og kjenner inntektene hans, og likevel gjør de dette uten å orientere ham. De må ha sett at han ikke hadde noe igjen å leve for, sier advokat Øyvind Olsen som saksøkte Oslo kemnerkontor på vegne av mannen.

- Statlig innkreving går på rettssikkerheten løs, sier han. (...)

I dag står legen igjen med cirka 3 millioner kroner i ubetalt skatt. Det gjorde at Oslo kemnerkontor begynte å trekke mannen for 59 prosent av pensjonen – altså 14.628 kroner.

Gjennom flere klagerunder gikk trekket ned til 44 prosent, deretter 10 prosent for så å sprette opp til 52 prosent igjen. Det er en lønnsslipp med trekk på 52 prosent du ser i bildet over. Dette gjorde at mannen gikk til sak mot Oslo kemnerkontor. I en fersk dom har retten satt trekkprosenten til 21 prosent av statlig pensjonsutbetaling. (...)

- Mister grepet
I dette tilfellet hadde mannen ressurser til å la en advokat ta opp kampen med kemneren. Mange gjeldsofre har ikke samme mulighet.

- Det går på rettssikkerheten løs når kreditor er sin egen namsmann, sier advokat Olsen. Han mener at kemneren ofte ikke setter seg inn i skyldnerens økonomiske situasjon, men setter en høyt trekk og heller venter på at skyldneren skal klage.

- Det er nok mange som helt mister grepet om sin økonomi når kemneren begynner å trekke penger. I slike saker starter man med ryggen mot veggen. Kemneren er en mektig etat og det er ikke alle som orker å argumentere overfor dem, sier advokaten.

Hvis gjeldsofre skal bruke advokat må de betale regningen selv. Det er i utgangspunktet ikke fri rettshjelp i slike saker, og Øyvind Olsen er ikke gratis. (...)

– Jeg ble oppsøkt hjemme av inkassoinnkrevere
nrk.no 10.10.2010
MS-syke Magnar Haugen vet hvordan det er å skylde penger, og har opplevd å bli oppsøkt av inkassobyråene hjemme.

Hvis du blir syk og ikke klarer å betale regningene dine, risikerer du å bli gjeldsslave for resten av livet på grunn av aggressive inkassobyråer.

Havner du derimot i fengsel, kan du få hjelp til å stoppe dem.

Magnar Haugen er gjeldsoffer, og tar nå til orde for at lovverket må endres slik at også syke mennesker kan få hjelp.

Les også: Ingen regler for innkrevere
Les også: Lindorff brøt god inkassoskikk
Les også: Stortinget vil se på sertifisering (...)

Finanskommitéen: – Vi må se på inndriver-sertifisering
nrk.no 29.9.2010
Finanskommitéens leder Torgeir Micaelsen (Ap) synes en innkrever-sertifisering er fornuftig.

Det finnes ingen krav til innkreverne inkassobyråene bruker. Det vil Finanskommitéen på Stortinget gjøre noe med.

Tidligere har NRK fortalt historien om innkreveren fra Lindorff som parkerte i oppkjørselen til skyldneren med lysene på flere ganger, og som til slutt oppsøkte mannens arbeidsgiver og fortalte om skyldnerens pengeproblemer. (...)

– Lindorff bruker torpedometoder
nrk.no 28.9.2010
VIDEO: Innkreveren fra Lindorff gikk langt for å kreve inn gjelden fra sønnen. Han valgte å ta sitt eget liv.

Innkreveren fra Lindorff parkerte i oppkjørselen med lyset på og fortalte om gjeldsproblemene til arbeidsgiveren. Timer senere tok sønnen livet sitt.

Moren har tiet om tapet av sønnen i ett og et halvt år. Nå har hun valgt å fortelle sin historie i NRK.

– Denne galskapen må slutte, sier hun.

Les også: Lindorff brøt god inkassoskikk
Les også: Krever inn milliarder
Les også: Tips oss om inkassobransjen

Hun forteller om en sønn som skyldte penger som inkassobyrået Lindorff skulle kreve inn.

Hun forteller også om en innkrever som gjentatte ganger parkerte i oppkjørselen med lysene på på kveldstid.

Til slutt forsøkte innkreveren å oppsøke sønnen på arbeidsplassen. (...)

Ingen regler for innkrevere
nrk.no 28.9.2010
Vektere må kurses før de kan gjøre jobben sin. Inkassobyråene kan leie inn hvem de vil for å kreve inn penger.

Lindorff har 30 utredere som behandler rundt 15.000 saker i året.

I 7500 av disse sender selskapet utrederne hjem til dem som skylder penger for å få til en ordning for tilbakebetaling. (...)

Krever inn milliarder
nrk.no 28.9.2010
Lindorff og de andre inkassoselskapene i Norge fikk inn rundt 60 millioner kroner hver eneste dag i første halvår av 2010.

Inkassobransjen i Norge har bare gått én vei siden 2004; opp, opp og opp.

Da Finanstilsynet la frem sin bransjestatistikk for første halvår i 2010 (ekstern lenke), viste det seg at antall saker, antall avsluttede saker og summene bransjen har klart å drive inn bare fortsetter å stige. (...)

- 420.000 uten full kontroll over økonomien
aftenposten.no 11.7.2010
Rundt 420.000 nordmenn har symptomer på manglende styring av privatøkonomien. Det er en økning på 120.000 fra samme tidspunkt i fjor. (...)

Skylder 135.000 kroner hver
na24.no 9.7.2010
200.000 nordmenn sliter med å betale regningene. Totalsummen er svimlende. (...)

190257 nordmenn har i juli betalingsanmerkninger mot seg. Til sammen skylder de hele 25,7 milliarder kroner. Det viser ferske tall fra analyse- og kredittopplysningsselskapet Experian. (...)

Antall vanskeligstilte nordmenn er redusert med 6000 personer på et halvt år. Kravene mot dem har imidlertid økt med én milliard kroner. (...)

Strammer opp långivere
nrk.no 14.6.2010
En rekke utlånsinstitusjoner har fått brev der ulovligheter er påpekt og de er bedt om å endre sin markedsføring slik at de oppfyller kravene i loven.

Det er blant annet tilbud av typen «Lån på fem minutter» og «Få svar på en time» Forbrukerombudet vil til livs.(...)

Norge setter ofre for sosial dumping i kjempegjeld
nrk.no 18.5.2010
Utenlandske arbeidere som har jobbet for luselønn i Norge, får i tillegg en kjemperegning fra norske skattemyndigheter. (...)

Grunnen er at arbeidsgiver oppgir en helt annen lønn til skattevesenet enn den arbeiderne faktisk får.

– Må betale mer skatt enn vi har tjent totalt
Etter å ha jobbet for 28 kroner i timen, fikk bosniske bygningsarbeidere krav om å betale skatt som tilsvarte mer enn det de hadde tjent totalt.

– Vi må betale mer skatt enn vi har tjent til sammen. Jeg har fått baksmell på 47.000 kroner. Det var innberettet norsk timelønn på 155 kroner, men egentlig tjente vi 28 kroner. (...)

Svak rettssikkerhet for skyldnere
juristkontakt.no 29.3.2010
Frederik Barth, lektor ved Politihøgskolen, etterlyser en felles faglig ledelse av landets 356 selvstendige namsmannskonter. Han får støtte av inkassobransjen, som mener store tilfeldigheter i saksbehandlingen utgjør et rettssikkerhetsproblem.

Lektor Frederik Barth (bildet) ved Politihøgskolen arbeider med et prosjekt som stiller spørsmål om det er ”svak rettspluralisme eller uforstand innenfor de sivile gjøremålene i politiet.”

I en lengre kronikk i den kommende utgaven av Juristkontakt, skriver han at det er ulik regelforståelse innenfor namsfunksjonen i politiet – det vil si innen tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.

Det er lensmenn, og politistasjonssjefer samt namsfogder som er namsmenn. 356 kontorer spredt over hele landet utfører disse oppgavene i dag, og flere av kontorene er små og har få saker til behandling. De som jobber med feltet har en varierende bakgrunn og det er ikke en ensartet forståelse av regelverket, mener Barth.

Han får støtte fra inkassobransjen.

– Vi etterlyser en overordnet styring. Det er store forskjeller og for mye tilfeldigheter. Dette ser vi veldig tydelig i hverdagen vår, sier advokat Baard Bratsberg, formann i Norske inkassobyråers forening til Juristkontakt. (...)

Gjeldskrav på 30 milliarder kroner

Handler skjønnhet på krita
nrk.no 1.3.2011
Stadig flere unge handler skjønnhet og velvære på kreditt. Dette har ført til en kraftig økning av unge med stor inkassogjeld.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim advarer sterkt mot utviklingen.

– Vi ser en trend i at det er flere unge som søker oss for å få hjelp, og dette er ganske alarmerende, sier han til NRK.no.

I en rapport fra inkassoselskapet Lindorff, var det nærmere 7000 unge mellom 18 og 20 år som hadde til sammen 85 millioner kroner i inkassogjeld ved utgangen av 2009. Ifølge informasjonssjef, Kristine Gjerstad, har dette tallet holdt seg.

– Vi ser unge mennesker i begynnelsen av 20-årene som har opp mot 400 000 kroner i gjeld, og som ikke sitter igjen med noen verdens ting, sier Kvadsheim. (...)

Betalingsproblemer? Det er hjelp å få
aftenposten.no 3.2.2011
Nå dukker det opp flere firmaer som skal rydde i folks betalingsproblemer. Til et anonymt kontor kommer folk med bæreposer fulle av regninger de ikke engang har våget å åpne.

Kristiansand Regnearket på Ståle Stundals PC er nedslående lesing. Den siste kunden de har fått inn, har en inkassogjeld på 715 000 kroner. – Dette er et ekstremt tilfelle, det må jeg si, sier Remi Anthony, daglig leder i Betalingsmegleren i Kristiansand til Fædrelandsvennen. (...)

Underlig marked. De to siviløkonomene i Kristiansand bygger seg opp i et marked som har vist seg å være voksende. Markedet består av folk som har jobb
og inntekt, men som likevel får betalingsproblemer. De kommer til private byråer fordi de ikke våger å oppsøke den gjeldsrådgivningen som kommunen er pålagt å ha, eller fordi de ikke blir prioritert der. (...)

Rekordmange sliter med å betale regningene:
- Snakk med kreditorene dine
vg.no 13.1.2011
Mange sliter med dårlig råd og ubetalte regninger etter julen. Ikke slutt å åpne brevene. - Mye kan løses ved å snakke med kreditorene, råder Juss-Buss.

Mange bruker mastercard og forbrukslån for å dekke kostnadene som kommer med julen. De regningene kommer nå. Om du ikke kan betale, må du ikke la være å åpne brevene.

Kravene kommer bare til å vokse seg større jo lenger man venter. Ved å snakke med kreditorene kan man unngå at kravene vokser seg større enn nødvendig. (...)

- Blir hele tiden liggende bakpå
dn.no 4.1.2011
Unge lar seg ikke skremme av at mange allerede har betalingstrøbbel.

De siste årene har norsk inkassobransje bare fått mer og mer å gjøre, og ungdommen er verstingene. Nesten hver tiende mann under 26 år har ifølge Fokus Bank betalingsanmerkninger . Og verre kan det bli. Ifølge en fersk undersøkelse Sentio research har gjennomført for Fokus Bank er det klart mest ungdom som planlegger å ta opp mer forbruksgjeld det neste året.

Over en av fem under 30 år har også tenkt å ta opp lån uten sikkerhet. (...)

Julehandle på kreditt koster
nrk.no 21.12.2010
Handelsstanden pynter ikke gatene for moro skyld. Vi lokkes til kortterminalene som møll mot lyset. (...)

Jula skaper et kjøpepress som mange ikke klarer å stå i mot, selv om de ikke har råd. Kredittkort kan bli en kostbar løsning. (...)

Dagen før julemåneden satte inn var det åpna 420.000 forbruksgjeldssaker her på toppen av oljeberget, i Norge. Det er 30 prosent flere enn i fjor.

– 30 prosent er formidabelt, spør du meg, sier Trygve Rossebø. Han leder et samarbeid mellom flere kommuner i Nord-Trøndelag som vil hjelpe folk før gjelda blir altfor tung å bære. (...)

Mange unge med betalingstrøbbel
aftenposten.no 5.12.2010
Slik oppdrar du barna dine i personlig økonomi.

Foreldre og skole må lære barna bedre økonomistyring for å unngå at de får betalingstrøbbel når de flytter hjemmefra, mener Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

Hver tiende person under 30 år klarer ikke å betale regninger ved forfall, viser en ny undersøkelse. (...)

Mer gjeldstrøbbel
aftenposten.no 6.11.2010
50 pst. økning i søknad om gjeldsforhandlinger første halvår

Antall åpnede gjeldsforhandlinger slår alle tidligere rekorder. Ingen vet hvorfor.

Stadig flere søker nå om å åpne gjeldsforhandling. Ikke siden lov om gjeldsforhandling ble vedtatt i 1993 har antallet saker vært høyere. Trenden startet i fjor høst og viser ingen tegn til å avta. Namsfogd i Oslo, Alexander
Dey, er bekymret over utviklingen. (...)

. – Men vi ser også for førsten gang problemer blant boligeiere, det har skjedd siste halvannet år. Før var det kun leietagere som søkte om gjeldsforhandlinger. (...)

Her er nordmenns skjulte gjeldsbombe: 29 194 469 908 kroner
dagbladet.no 15.10.2010
I løpet av en måned kommer nordmenn til å ha betalingsanmerkninger for 30 milliarder kroner.

(Dagbladet): Nordmenn er i dag ansvarlige for betalingsanmerkninger for hele 29 194 469 908 kroner, i løpet av høsten tipper Ola og Kari hele 30 milliarder kroner i misligholdt gjeld, fordelt på 850 000 betalingsanmerkninger.

Det viser tall kreditt- og markedsinformasjon Experian har hentet inn for Dagbladet.

Betalingsanmerkningene stammer i hovedsak fra de siste fire årene. (...)

Nå tvangsinnkreves årsavgiften
nrk.no 24.9.2010
(...) For kjøretøy som er registrert i motorvognregisteret, var betalingsfristen for årsavgiften 22. mars.

Hele 52.485 bileiere har fremdeles ikke betalt, skriver Statens innkrevingssentral (SI) i en pressemelding. (...)

Rekord i uoppgjorte regninger
aftenposten.no 17.9.2010
De som har uoppgjorte krav mot seg skylder mer enn noensinne.

188.000 nordmenn har rekordhøye 27,1 milliarder kroner i uoppgjorte regninger, viser ferske tall fra kredittopplysningsbyrået Experian, skriver aftenbladet.no.

Nivået er 15 prosent høyere enn på samme tid i fjor, og tidenes høyeste nivå. (...)

Flere med alvorlige betalingsproblemer
nrk.no 10.9.2010
Nesten 190.000 nordmenn har nå betalingsanmerkninger. I gjennomsnitt skylder de 144.000 kroner til sine kreditorer. Det siste året har gjelden økt kraftig, viser nye tall. (...)

- Flere med alvorlige betalingsproblemer
Direktør Rolf Wilhelmsen i inkassoselskapet Aktiv Kapital bekrefter trenden

- Det er dessverre slik at de som skylder penger, har gjeld til stadig flere. Den gruppen som synes å ha alvorlige betalingsproblemer er voksende, sier Wilhelmsen til NRK.

Han viser til at for ett år siden skyldte nordmenn med betalingsanmerkninger 115.000 kroner i gjennomsnitt, mens situasjonen i dag er at snittgjelden er økt til mer enn 140.000 kroner. (...)

Tusenvis får skattepengesjokk
na24.no 11.6.2010
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet. (...)

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

- Vi har sendt ut forhåndsvarsel om skattemotregning til om lag 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er på hele 3,5 milliarder kroner. Størstedelen er knyttet til manglende betaling av barnebidrag, sier direktør for Nav Kontroll og innkreving Magne Fladby til NA24. (...)

Alle blir sjekket
Rundt om i landet er det til sammen 400 kemnerkontorer som kontrollerer skatteytere i de ulike skatteregionene.

- Alle skatteytere blir sjekket om de har gjeld som det skal trekkes for, sier informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten. (...)

Rekordmange sliter med gjeld
dn.no 13.5.2010
Mange har problemer med å håndtere gjelden. Frem til april hadde namsmennene mottatt 30 prosent flere søknader om gjeldsordning sammenlignet med ifjor.

Totalt mottok namsmennene 1.894 søknader om gjeldsordning frem til utgangen av april. I samme periode i 2009 var tallet 1.456. Totalt kom det inn 4.779 søknader ifjor, og tallet vil trolig være langt høyere i 2010. (...)

Namsmennene har hittil i år mottatt over 78.000 utleggsbegjæringer, en økning på 7,2 prosent. (©NTB)

- Grovt uansvarlig
aftenposten.no 24.3.2010
Kåre Willoch mener finansnæringen selv må ta ansvar for mye av inkassoboomen.

Kåre Willoch mener det er altfor lett å stifte gjeld ved å bruke kredittkort. Nå vil han ha endringer, melder NRK.

– Kredittkortene må man nok se nøyere på, man må få en form for overgang til vanlige bankkort. For det viser seg at adgangen til lån bare man kjøper noe, fører til skadevirkninger, sier han. (...)

Flere biler går på tvangssalg
tv2nyhetene.no 15.3.2010
(...) Nesten 5400 bileiere fikk i fjor krav om tilbakelevering av bilen til panthaver, en økning på 40 prosent i forhold til 2008. (...)

– Namsmennene tilbakeleverer med tvang, men det er nok mange flere enn de drøyt 5000 som har levert tilbake kjøretøy frivillig. (...)

Vil se på satsene for gjeldsofre
nrk.no 9.3.2010
(...) Forskjellene på satsene er store, alt etter som hvor du bor. Det er ingen steder i Norge det er verre å være gjeldsoffer enn i Oslo. (...)

Oslo har landets strengeste minstesatser og gjeldsofre i hovedstaden kan sitte igjen med kun 6500 kroner i lønn i måneden. (...)

Ås Hansen sier at Justisdepartementet ikke kan gripe inn i enkeltsaker.
– Da må man klage til tingretten på namsmannens beslutning, sier hun. (...)

20-åringer blir gjeldsslaver
side2.no 23.2.2010
- Vi får brev fra 20-åringer med flere hundre tusen i kredittkortgjeld.

(SIDE2:) - Inkassoselskapene har sagt det en stund, og nå merker vi det også på søknadsbunken; det blir stadig yngre inkassokunder, forteller Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim til Side2. (...)

Restskatten spiser av trygden
aftenposten.no 4.2.2010
Stadig flere trygdemottagere får mindre utbetalt for å dekke uoppgjorte pengekrav. Over 60 prosent av trekkene Statens innkrevingssentral foretar gjelder trygdede. (...)

Én av ti trygdemottagere – godt over 100.000 personer – trekkes nå i trygd for å dekke uoppgjorte pengekrav.

Det dreier seg om alt fra TV-lisens, barnebidrag og bøter og til gjeld som er opparbeidet til banker, kredittkortselskaper og forretninger.

–Vi ser dessverre at flere og flere uføretrygdede får gjeldsproblemer. Ytelsene har ikke fulgt prisutviklingen, og denne forskjellen blir bare større og større, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge. (...)

Det er blitt 30000 flere uføretrygdede og vel 20000 flere alderspensjonister de siste fem årene. Forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tror noe av økningen i utleggstrekk i denne gruppen kan skyldes at mange ikke klarer å justere ned forbruket når inntekten går ned.

–Noen vil kanskje kompensere inntektstapet ved å låne penger – kanskje dyre forbrukslån – og basere en del av livsoppholdet på disse pengene. Til slutt blir de innhentet, har ikke penger til å gjøre opp for seg og får tvangstrekk i trygden, sier han. (...)

Høye strømregninger kan gi inkassoflom
tv2nyhetene.no 19.1.2010
Antall nordmenn med betalingsanmerkning er nå på vei nedover, men for noen kan vinteren gi inkassosmell. (...)

Totalsummen i ubetalte regninger har aldri vært større enn nå, 24,6 milliarder kroner mot 19,8 milliarder på samme tid i fjor. De som sliter tungt får nemlig stadig mer gjeld. (...)

Unge gir blanke i regningene
nrk.no 28.12.2009
(...) Tall fra Norges to største inkassobyråer; Lindorff og Kredinor, viser en økning i antall saker fra i fjor til i år på 14 prosent:

Det er unge mellom 18 og 25 år som bidrar mest til at tallet på inkassosaker fortsetter å øke. (...)

Færre har problemer med å gjøre opp for seg
tv2nyhetene.no 3.12.2009
BUNKEN MINKER: Færre av oss lar regningene ligge så lenge at de går til inkasso. (...)

Mange fikk betalingsproblemer etter hvert som finanskrisen festet grepet utover vinteren. I hver av månedene januar og mars ble det registrert over 60.000 nye betalingsanmerkninger hos Aktiv Kapital.

Men nå kan det altså se ut til at bildet er i ferd med å endre seg. (...)

Etterlyser bedre samarbeid
aftenposten.no 14.11.2009
Statens innkrevingssentral vil ha tettere samarbeid mellom de ulike gjeldsinnkreverne. Dårlig samordning gjør nemlig at tvangsinnkreving av gjeld blir satt på vent.

–Det vil være store gevinster ved å tilpasse de ulike etatenes datasystemer. Her er det et stort potensial, mener direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral (SI). Waage viser til at av de 8,5 milliarder kronene som de arbeider med å få inn, så kan de ikke ta utlegg i 2 milliarder av dem – eller i 180000 saker. Årsaken er at det er andre krav som har kommet foran.

–Vi har en samordning med namsmennene, men hadde vi hatt det også med andre etater, kunne vi ha samkjørt innkrevingene bedre, sier Waage.
Blant annet bør det etter Waages mening bli et tettere samarbeid med kommunale gjeldsrådgivere. Dette tror han kan bidra til å få på plass flere gjeldsordninger. I saksbunken til SI er det bare 1500 slike avtaler. (...)

(Anm: Statens innkrevingssentral (SI) (sismo.no).)

Gjeldskrav på 20 milliarder
aftenposten.no 15.11.2009
Staten har mer enn 20 milliarder kroner til gode av oss, i form av uoppgjorte skatter, bøter, erstatninger og tollavgifter.

Det er tallet som kommer frem på kalkulatoren når alle gamle ubetalte statlige krav summeres sammen. Noen av kravene stammer fra begynnelsen av 1980-tallet.

–Tallet har vært forbausende stabilt de siste tre årene, men det er helt opplagt at antallet krav vil øke fremover, sier direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral.

–Hvor store muligheter har dere til å få inn disse pengene?

–På sikt skal det være mulig å få inn alt, men noe vil ta lang tid.

Men det er likevel ingen tegn til at kravbunken skal bli mindre. Årlig blir Statens innkrevingssentral tilført 1,3 millioner nye krav. (...)

Havner i gjeldsfellen på nytt

Stadig flere har betalingsproblem
nrk.no 17.11.2009
(...) Gjeldsrådgiver Jorun Berthelsen sier utviklinga går feil veg.

- Utviklinga er negativ. Det er flere som blir dårlige betalere enn gode betalere. Det er alt for enkelt å ta opp kreditt til å skaffe seg ting.

- Det er mange unge folk som har problem. Du skal ha det samme som naboen din har. Du skal ha alt på en gang, og så klart holde fasaden. (...)

Berthelsen sier også at de som er rundt 20 år i dag ikke opplevde krisa på 80-tallet.

- Når folk oppdager at de har for mye gjeld så prøver de å ta opp nye lån. I dag skylder privatpersoner i Norge 23,5 milliarder.(...)

Vi skylder 44 milliarder i forbrukslån
dagbladet.no 30.10.2009
30 prosent høyere enn før finanskrisa.

MISTER KONTROLLEN: Forbrukerrådet tror at økningen i forbrukslån skyldes at flere av kundene har mistet kontrollen over økonomien og tar opp nye lån for å finansiere gammel gjeld.

Nordmenns forbruksgjeld har eksplodert de to siste årene og er nå over 30 prosent høyere enn hva den var før den økonomiske krisen slo inn. (...)

Eksplosjon i forbrukslån
aftenposten.no 2.11.2009
Nordmenns forbruksgjeld har eksplodert de to siste årene og er nå over 30 prosent høyere enn hva den var før den økonomiske krisen slo inn.

Tall P4 har hentet fra Finansieringsselskapenes forening og Kredittilsynet viser at nordmenn hadde en samlet kredittkort- og forbruksgjeld på rundt 33 milliarder kroner i andre kvartal i 2007. På samme tid i år skyldte vi hele 44 milliarder.

– Det er et enormt høyt tall, og en skremmende vekst. Lærdommen fra finanskrisen har tydeligvis ikke vært sterk nok, og det kommer stadig til folk som ikke forstår at det å ta opp et forbrukslån har konsekvenser – og at du plutselig kan miste oversikten og kontrollen, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til P4. (...)

Flere inkassosaker enn noensinne
e24.no 17.9.2009
I første halvår gikk drøyt 2,7 millioner nye saker til inkasso. Det er en oppgang på 530.000, eller 24 prosent, fra samme periode i fjor.

Det er ikke tidligere innrapportert et så betydelig tall på nye inkassosaker som i første halvår i år, ifølge Kredittilsynet. (...)

Norge har 200.000 dårlige betalere
e24.no 10.7.2009
(...) Flere nordmenn kommer på listen over dårlige betalere enn de som bli strøket av den samme listen. Nå er antallet nordmenn med betalingsanmerkninger rekordstort.

På bare et halvt år har 12.500 flere nordmenn fått betalingsproblemer. (...)

Vil registrere gjelda di
nrk.no 10.7.2009
Flere og flere sliter med å betale ned forbrukslånet sitt. Samla inkassogjeld er nå på svimlende 54 milliarder kroner. Nova mener et register vil endre situasjonen. (...)

Vil innføre register
Lars Gulbrandsen er forsker ved det statlige forskningsinstituttet Nova.
Han mener gjelda bør føres inn i et register der banker og kredittkortselskaper kan sjekke hvor mye gjeld de som søker om lån allerede har.

- Det er alltid noen som er frista til å ta opp mer lån enn de er i stand til å betjene, og det har man muligheten til å stoppe med et register, sier Gulbrandsen. (...)

Personvern skaper gjeldsslaver
nettavisen.no 3.7.2009
Oslo (NTB): Regelendringer som forbyr inkassoselskap å lagre personopplysninger på uoppgjorte krav, skaper nye gjeldsslaver.

Totalt står 15.000 gamle syndere med fersk gjeld på 1,5 milliarder kroner, ifølge markeds- og kommunikasjonssjef i Dun&Bradstreet, Kjell Ola Kleiven. (...)

- Av de 40.000 som hadde anmerkninger som ble gjort opp i 2006, fikk 15.000 nye anmerkninger i løpet av kort tid. Disse 15.000 hadde i april i år en samlet inkassogjeld på 1,5 milliarder kroner, sier Kleiven til Dagens Næringsliv. (...)

Havner i gjeldsfellen på nytt
nrk.no 12.3.2009
Tidligere gjeldsofre kommer opp i uføret på nytt fordi det ikke lenger er lov å registrere tidligere betalingsproblemer.

Regelverket gjør at gjeldsslaver ikke lenger stoppes før de kjøper over evne. For når anmerkninger slettes så snart kravene er oppgjort, er det lettere å havne på en ny kjøpekarusell. Det viser nye tall fra kredittanalyseselskapet Dun & Bradstreet.

En lovendring fra 2005 gjorde at betalingsanmerkninger skal slettes med en gang det forfalte beløpet betales inn.

Av de 40 000 som fikk slettet betalingsanmerkninger i 2006, har 15 000 på nytt havnet i gjeldsfella, viser tallene. (...)

Ond sirkel for gjeldsofre
aftenposten.no 13.3.2009
15.000 av 40.000 med betalingsanmerkning faller tilbake i gjeldsfellen.

Regelverket gjør at gjeldsslaver ikke lenger stoppes før de kjøper over evne, melder nrk.no. (...)

Tallene er oppsiktsvekkende. Det var jo hele intensjonen med lovendringen som kom for et par år siden, at folk skulle komme ut av problemene sine og legge dem bak seg, sier Bengt Scheldt, lederen i Gjeldsofferalliansen til NRK.
(...)

Gjeldsproblemer og løsninger

Inkassosaker: Kraftig auke for unge
nrk.no 11.2.2010
(...) Det har blitt vanskelegare for unge å betale rekningane dei siste to åra. Tal frå to store selskap viser ein auke i inkassosaker på 50-60 prosent. (...)

Nær 5000 konkurser i år
konsulentguiden.no 9.11.2009
– I fjor gikk 3542 norske bedrifter konkurs. I år kan vi nærme oss 5000, sier direktør Gabor Molnar i kredittopplysningsbyrået Experian. (...)

-Lettere å finne løsninger med nye inkassoregler
vg.no 16.9.2009
Justisminister Knut Storberget tror nye regler vil føre til flere godstemte skyldnere. FrP frykter at regjeringen tror nye regler løser alle problemer for gjeldsofre.

Tidligere i dag skrev Dine Penger om at det er stor uenighet mellom Forbrukerrådet og inkassobyråene om det er riktig å innføre nye inkassoregler.

For en drøy uke siden kom meldingen fra regjeringen om at inkassosalærene skal reduseres, og at man skal få lenger tid på seg til å betale. Men inkassobyråene mener at man med de nye reglene bare premierer «slappfiskene», og at de fattigere får det enda verre. (...)

Staten reduserer inkassosatsene
e24.no 4.9.2009
Størrelsen på kuttet er avhengig av størrelsen på kravet som legges fram.

For et krav på 2.500 kroner blir for eksempel satsen redusert fra 1.180 kroner til 590 kroner. Dette gjelder for forbrukere. I næringsforhold blir satsene halvannen gang så høye som i forbrukerforhold.

– Formålet er å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

– Reduserte inkassosatser vil ikke på egen hånd bringe folk ut av fattigdom, men kan hjelpe til å gjøre hverdagen litt lettere, legger finansminister Kristin Halvorsen (SV) til. (...)

Konkurstall til himmels
nrk.no 2.9.2009
På landsbasis har antallet konkurser økt med 61 prosent til nå i år, sammenlignet med samme periode i fjor. (...)

Flere unge i betalingstrøbbel
nrk.no 19.6.2009
Over 23.000 ungdommer sliter med betalingsproblemer. Antallet har doblet seg på tre år. (...)

Mot dobling av inkassosaker
na24.no 11.6.2009
Det er de dyre forbrukslånene som er årsaken. (...)

Ifølge Dagens Næringsliv ble verdien av de samlede forbrukslånene gitt til nordmenn doblet fra inngangen av 2003 til utgangen av fjoråret. Dette er lån der snittet på lånene ligger på hele 20 prosent.

- Vi venter en dobling i veksten i inkassosaker fra i fjor til i år, sier adm. direktør Heide Skaaret i Lindorff til DN, og legger til at hun venter at inkassosaker i år vil stige med 10 til 15 prosent, eller til 4,5 millioner saker. (...)

Blir DU rammet av inkasso-sjokket?
hegnar.no 11.6.2009
(...) Inkassoselskapet Lindorff tror antallet inkassosaker kommer til å ta fullstendig av i 2009, skriver dn torsdag. (...)

Skaaret tror også at færre og færre nordmenn faktisk vil gjøre opp sine inkassosaker.

Forbrukslån, kredittkortgjeld og ubetalte mobiltelefonregninger er forhold som oftest ender opp som inkassosaker. (...)

Slik takler du gjeldsproblemer
aftenposten.no 29.4.2009
(...) Fakta:GJELDSORDNING
• Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.
• Gjeldsordningsloven skal hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer til å få kontroll over sin økonomi.
• Den som ønsker gjeldsordning må levere søknad på fastsatt skjema til namsmannen på hjemstedet.
• Grunnvilkårene for å få gjeldsordning er at gjeldsproblemene er varige, og at det ikke vil virke støtende på andre at gjeldsordning oppnås i det enkelte tilfellet.
• Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode.
• Over 20.000 personer har fått gjeldsordning siden loven ble innført i 1993
Kilde: Barne- og familiedepartementet og Jarle Teigøy, Sosialtjenesten Fyrstikktorget, Oslo

GJELDSPROBLEM - TIPS

Ta tak i situasjonen - den går ikke over av seg selv.
Få oversikt over hvilke økonomiske forpliktelser du har, og kom deg til en kommunal rådgiver så fort som mulig.
Beskriv din situasjon skriftlig overfor den kommunale rådgivningstjenesten.
Vær åpen overfor dem du skylder penger - fortell at du søker hjelp av kommunal rådgiver, og be om betalingsutsettelse.
Vær forberedt på å måtte legge om bruks- og adferdsmønster.
Få for all del ikke vinduskonvoluttskrekk.
Få oversikt over alle tyvene i lommeboken - brus, cafébesøk, unødvendige abonnementer etc.Lag budsjett og følg det.
Initiativet må ligge hos deg - men husk at den kommunale økonomiske rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg.

Kilde: Forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR (...)

- Den kommunale rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg, forklarer Rasmussen, og sikter til såkalt «Økonomisk rådgivning», som tilbys gjennom sosialkontorene.

- En rådgiver fra sosialkontoret vil sette seg ned sammen med deg, og gå gjennom situasjonen din. Målet er å finne en løsning både du og kreditorene kan leve med.

Det kan være gjeldsordning, eller dere kan komme frem til avtaler med kreditorene dine. I møte med private kreditorer er det en udelt fordel om henvendelsen fra deg kommer gjennom den kommunale ordningen, sier Rasmussen.

Rasmussen antar at det er få gjeldsofre som kjenner til retten til å få hjelp fra det offentlige. (...)

FLERE SLITER:
Kraftig økning i tvangssalg
e24.no 16.4.2009
86 prosent flere tvangssalg i Oslo i år enn i fjor.

Antall gjennomførte tvangssalg i Oslo økte med 86 prosent i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Tallene viser at stadig flere ikke greier å gjøre opp for seg, ifølge Oslo byfogdembete, som så den samme tendensen rundt den forrige økonomiske krisen på begynnelsen av 90-tallet.

I årets første kvartal mottok byfogden 344 begjæringer om tvangssalg, mot 306 samme periode i fjor - en økning på 16 prosent. (...)

200 000 BLIR SVARTELISTET:
Nordmenn i kortkrise
e24.no 13.4.2009
200 000 nordmenn vil i løpet av våren bli økonomisk svartelistet, fordi de ikke makter å betale gjelden. Kortkrise er viktig årsak. (...)

Ved utgangen av mars var antallet med betalingsanmerkning øket til 188590 personer. (...)

- Basert på denne utviklingen vil 200000 nordmenn være økonomisk svartelistet innen våren er omme, sier banksjef Christin Sanders i Bank2. (...)

Nordmenn elsker sine betalingskort: Det er i dag nærmer åtte millioner kort i omløp.

- Det er mange som har pådratt seg kortpsyken, sier Sanders. (...)

"Uforpliktende" tilbud kan gi inkassobråk
dinside.no 23.3.2009
Mottar du regninger du er uenig i, må du selv rydde opp. (...)

Hvis du mottar betalings- eller inkassokrav for en vare eller tjeneste du ikke har inngått avtale om, bør du snarest mulig protestere på kravet via e-post eller brev til selskapet som krever betaling. Hvis selskapet hevder det er inngått en avtale om kjøp, er det de som må bevise det. Ved negativt salg er det Forbrukerombudets vurdering at forbrukeren heller ikke har plikt til å sende tilbake produktet de har mottatt. (...)

Norge dyrest
dinside.no 19.3.2009
Forbrukerrådet vil at du skal betal mindre for inkassokravene. (...)

Det er ikke rimelig at skyldneren skal betale omkostninger som i vesentlig grad er relatert til private inkassobyråers inntjening. Egeninkassoforeningen (...)

Vil ha lavere inkassokostnader
En av postene som fører til gjeldsspiralen, er inkassokravene. Inkassosystemet i Norge er i dag klart dyrere enn både Sverige og Danmark, sier Forbrukerrådet under henvisning til en undersøkelse utført av SIFO.

- Lavere inkassokostnader vil føre til færre gjeldsofre og være et viktig bidrag i regjeringens arbeid med å avskaffe fattigdom. Dagens unødig høye gebyrer legger sten til byrden for de som ikke greier å gjøre opp for seg, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding torsdag. (...)

200 kroner ble til 9333 kroner
aftenposten.no 19.3.2009
200 kroner i ubetalt egenandel hos legen ble til 9333 kroner. Men fremtidens inkassoregning kan bli betydelig lavere. (...)

Chess-formuen er spilt bort
digi.no 6.3.2009
Tele-gründer Idar Vollvik er gjeldsslave og risikerer personlig konkurs.

Chess-gründer Idar Vollvik innkasserte 800 millioner kroner da han solgte mobilselskapet sitt til TeliaSonera i 2005. (...)

- Flere nordmenn kan få problemer
nrk.no 26.2.2009
Økt arbeidsløshet kan gi flere nordmenn gjeldsproblemer i tiden fremover, varsler Kredittilsynet i en fersk rapport. Samtidig må norske banker regne med økte tap på lån. (...)

Dette er Norges dårligste betalere
nettavisen.no 10.2.2009
De har høyere utdanning, god jobb og bra med penger. Dette er landets 100 dårligste betalere.

Det globale analyseselskapet Dun & Bradstreet legger i dag fram listen over Norges 100 dårligste betalere. Selskapet tar jevnlig temperaturen på norsk økonomi, og deres ferske oversikt viser at det nå går en smule varmt for enkelte nordmenn. (...)

Mange driver også næringsvirksomhet på si, ofte med like dårlig betalingsmoral som privat, ifølge Kleiven.

LES OGSÅ: 182.000 har betalingsproblemer (...)

Boligfelle kan koste deg en halv million
dagbladet.no 7.2.2009
(...) Eksperter advarer mot å kjøpe boliger uten å sjekke selgers økonomi i forkant.

- Går selger konkurs, får boligkjøperne regningen for grove byggefeil. Dette er blitt et stort problem, sier advokat Arne Grünert til Bergens Tidende.

Han har spesialisert seg på reklamasjonssaker etter kjøp av eiendom, konkursrett og megleransvar. (...)

En halv milliard i bidragsgjeld
aftenposten.no 26.1.2009
(...) Tilsammen 5280 fedre av norske barn har stukket av fra bidragsgjelden i utlandet.

Barnebidrag for 466 millioner kroner står ubetalt – et snitt på 88000 kroner pr. sak. Regningen havner hos norske skattebetalere og staten – og i noen tilfeller hos mødrene. Dersom foreldrene har privat avtale eller moren har god lønn, får nemlig ikke mødrene forskudd. (...)

Vant, tapte og vant igjen
aftenposten.no 24.1.2009
Magnus Høye kjørte rettssak mot borettslaget da fellesgjelden ble satt kraftig opp uten varsel. (...)

Slik unngår du tvangssalg
dn.no 22.1.2009
UNNGÅ TVANGSSALG: Vær i forkant av situasjonen og ta kontakt med banken på et tidlig tidspunkt i prosessen, sier ekspertene. (...)

Blir nedringt av desperate rike
dn.no 16.1.2009
Mange ressurssterke personer har havnet i pengeskvis etter børsfallet. (...)

OM BOLIGMARKEDET
- Den største boblen noensinne
e24.no 14.1.2009
Økonom Roger Bootle sier at boligmarkedet er den største boblen noensinne. (...)

- Vi kan trolig se på det som har skjedd i boligmarkedet som den største boblen i finanshistorien. Jeg vet at det finnes bobler som er mer spektakulære slik som tulipanboblen i Nederland med tanke på oppgang, men hovedforskjellen er at det har dreid seg om mindre markeder, slik at verdiene har vært mindre, sier Bootle. (...)

Spår bølge av konkurser
dn.no 14.1.2009
Flere tusen selskaper i faresonen.

3.400 aksjeselskaper vil gå konkurs de neste seks månedene, spår inkassoselskapet Lindorff.

Det vil i så fall bety flere konkurser fram mot sommeren enn for hele fjoråret. (...)

Stadig flere boliger må tvangsselges
dagbladet.no 12.1.2009
Økning på 20 prosent. (...)

Flere kan bli nektet forbrukslån
vg.no 8.1.2009
Nå kan det bli vanskeligere å få forbrukslån eller kjøpe varer på krita. I kredittkjøpsloven innføres nå frarådingsplikt dersom forbrukeren ikke har god nok økonomi. (...)

- Større gjeld enn de greier å behandle
dn.no 2.1.2009
Stadig flere unge får betalingsanmerkninger. (...)

Flere unge kan ikke betale regningene
nrk.no 2.1.2009
Nesten 40.000 unge nordmenn pådro seg betalingsanmerkninger for til sammen flere hundre millioner kroner i 2008. (...)

– Dessverre ser vi at ungdom har fått større gjeld enn de greier å behandle.

Etter en tid med liberal utlånspraksis fra banker og kredittinstitusjoner, har dette blitt et problem, sier Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet. (...)

Større gjeld enn boligverdi
dn.no 23.12.2008
Egenkapitalen forsvinner for stadig flere ferske boligkjøpere.

Ifølge Dagens Næringslivs beregninger kan én av tre som kjøpte bolig rundt sommeren ifjor ha mer gjeld enn boligen deres er verdt, og mer enn én av fire har fått krympet egenkapitalandelen til under 20 prosent. Én av fem har tapt det de skjøt inn av oppspart egenkapital. (...)

GJELDSPROBLEMER GJØR FOLK HJEMLØSE:
Må kastes ut av boligen
e24.no 14.12.2008
Stadig flere tvinges til å selge boligen. I Fredrikstad har boligeiere havnet i en så fortvilt situasjon at de må kastes på gaten. (...)

Tvangssalg
En eller flere kreditorer som har pant i en eiendom kan begjære den tvangssolgt. Namsmyndighetene administrerer salget. (...)

Dobling av kredittkort-inkasso
e24.no 9.12.2008
De siste to måneder er det registrert en dobling av nye inkassosaker knyttet til kredittkort. (...)

Verste måned på 7 år
Rekord i antall konkurser
vg.no 2.12.2008
I november økte antall konkurser i Norge med hele 50% i forhold til samme måned i fjor. Og verre skal det bli. Men det er store fylkesvise forskjeller. (...)

- Folk blir evige gjeldsslaver
nrk.no 28.11.2008
Godt over 2000 nordmenn ventes å gå personlig konkurs neste år. - Elendig gjeldslov gjør dem til evige gjeldsslaver, mener advokat Marius M. Gisvold. (...)

Gjelden fra en personlig konkurs kan forfølge folk hele livet. Hver krone man tjener går rett til kreditorene.

Redningen er å få inngå gjeldsordning. Det innebærer fem år hvor man bare beholder et minimumsbeløp til livsopphold før man får starte på nytt.
Og nå ser det ut til at mange kan komme til å ønske seg fem magre år fremfor evig flukt fra kreditorene.

Men ifølge jurist og partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, Marius M. Gisvold, blir de aller fleste avvist. (...)

Lindorff fra dør til dør i Spania
aftenposten.no 27.11.2008
(...) Tre ganger de siste fem årene - sist for noen uker siden - har inkassoselskapet Lindorff sendt medarbeidere til de norske "koloniene" i Spania for å kreve inn gjeld på vegne av norske kreditorer. (...)

- Et vellykket prosjekt, oppsummerer soussjef Rune Ohlgren i Lindorff International. (...)

Unorsk praksis.
Den oppsøkende virksomheten er uvanlig. Den strider nemlig mot det som ansees som "god inkassoskikk" her i Norge.

I et vedtak i 2004 slo Inkassoklagenemnda fast at hjemmebesøk skal varsles, men i Spania har Lindorff valgt å se bort fra dette. Ifølge kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen har de lagt til grunn regelverket i Spania.

Det får Gjeldsoffer-Alliansen til å reagere. Organisasjonen hjelper gjeldsofre og har flere medlemmer bosatt i Spania. (...)

Kvalmt av Morgenbladet
e24.no 24.11.2008
Ukeavisa Morgenbladet bruker forsiden på en sak om inkassobransjen. De er «svinepelser» og «torpedoer i dress». (...)

Norge har en av verdens best regulerte systemer for gjeldsinndriving. Det er bra. Alle inkassobyråer i Norge må følge fastsatte gebyrer, salærer, og rentesatser. Satsene blir bestemt av våre politikere. Blir du dårlig behandlet kan du klage til inkassoklagenemda. (...)

Torpedoer i dress
morgenbladet.no 21.11.2008
I postkassen venter bare angst. Det er inkassoselskapet Lindorff som gneldrer. Stadig oftere. Norsk inkasso er blitt storindustri og eksportsuksess. Men hvem får pengene når vi betaler svinepelsene? (...)

Boligsalgforsikring hjelper ikke
nrk.no 13.11.2008
Mange forsikrer seg nå mot å ikke få solgt sin gamle bolig. Men forsikringen hjelper ikke mot den største risikoen. (...)

- Kommuner må hjelpe gjeldsofre
p4.no 11.11.2008
P4 (Lillehammer): Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa reagerer kraftig på at gjeldsofre må vente opptil to år for å få økonomisk rådgivning fra kommunene.

- Sånn kan vi ikke ha det, folk må få hjelp, sier Meltveit Kleppa til NRK. (...)

Gjeldsofre får ikke rådgivning
nrk.no 11.11.2008
(...) Allerede for ett år siden gjorde redaktør for i Forbrukerrapporten, Jarle Oppedal, en stor undersøkelse og fant ut at mange kommuner gjorde en slett jobb.

- Vi kontaktet alle norske kommuner, som på det tidspunktet var 431 stykker, pluss de 15 bydelene i Oslo. Alt for få kunne gi rask hjelp, sier Oppedal til NRK.
Tre av fire kommuner kunne ikke stille opp med en rådgivningstime innen to uker. Og flere steder måtte de med problemer vente i månedsvis. (...)

Gjeldofre på sosialhjelp (pdf)
Av Torleif Kahrs, gjeldsveileder, Nav Alna - Sosialtjenesten
aftenposten.no 2.11.2008
Ulike satser. Selvfølgelig skal folk gjøre opp for seg. Men hvorfor skal folk under
trekk fra Namsfogden i Oslo få så mye mindre å rutte med enn andre? (...)

Vil slette restgjeld
e24.no 27.10.2008
Boligeiere bør få slettet restgjelden etter tvangssalg av boligen, mener jusprofessor Hans Petter Graver. Men bankene advarer mot å svekke betalingsmoralen.

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo vil at bankene skal ta mer av risikoen i boligmarkedet. (...)

Slette gjeld
Loven om gjeldsordning fastetter regler for å få slettet hele eller deler av gjelden.

Kravet er at alle inntekter over 85 prosent av minstepensjonen (tilsvarer 116 000 kroner årlig for enslige), med tillegg for rimelige boligutgifter, skal gå til kreditorene.

Hovedregelen er at slik betaling skal skje i fem år.

Siden loven kom i 1993 har over 30 000 personer vært omfattet.

Til enhver tid er anslagsvis 5000 husholdninger omfattet. (...)

Stadig flere biler tvangsselges
nrk.no 21.10.2008
Stadig flere bergensere får nybilen sin tvangssolgt fordi de ikke klarer å betale regningene. (...)

Flere boliger tvangsselges
aftenposten.no 21.10.2008
Unge huseiere merker konsekvensene av finanskrisen (...)

Du kan havne i gjeldsregister
nrk.no 20.10.2008
Bankene vil ha kontroll med turbolånerne som ikke har penger til å betale lånene. (...)

Krisehjelp til frustrerte boligeiere
aftenposten.no 16.10.2008
Skattereglene åpner for at du kan trekke fra tapet på boligen din på skatten - hvis du må selge med tap. (...)

Gjelden øker
konsulentguiden.no 13.10.2008
- Ved inngangen av oktober var over 178 000 nordmenn registrert med betalingsanmerkninger. Gjelden er nå oppe i 20,8 milliarder kroner. (...)

Flere går i inkassofellen
aftenposten.no 13.10.2008
- Svært kraftig økning på kort tid, sier inkassosjef.

Bare siden juli har det blitt 5000 flere på inkassoselskapenes lister over dårlige betalere. (...)

GJELDSLAVER I LAVINNSKUDD TVINGES TIL SALG:
Tvangssalget øker 30 prosent
e24.no 6.10.2008
3000 borettslagboliger er blitt begjært tvangssolgt hittil i år. Dette er en oppgang på 30 prosent fra i fjor. I Stavanger er begjærte tvangssalg doblet. (...)

Inkassobransjen frykter kraftig økning
vg.no 30.9.2008
(VG Nett) Bare i løpet av det siste halve året har inkassosakene økt med 160.000. Nå stålsetter inkassoselskapene seg for en ny, kraftig økning. (...)

Slik takler du inkassokravene (...)

Flere får inkassosmell
nrk.no 30.9.2008
Stadig flere sørlendinger får inkassokrav mot seg, og mange er bekymret for framtida. (...)

- Åtte av ti virker godt forberedt. Ut fra undersøkelse vi har gjort er folk flinke til å sette seg inn i sin situasjon og flinke til å lage sitt eget regnskap, sier Jensen. (...)

Kraftig vekst i forbrukslån
e24.no 17.9.2008
Rådyre forbrukslån og kredittkortgjeld er doblet på mindre enn fem år. Avdrag på boliglån betales med dyrere lån, og flere lokkes inn i en farlig gjeldsspiral. (...)

De siste årene har forbruksgjelden økt med rundt 18 prosent i året. Hvis veksten har fortsatt i samme tempo i år har vi forlengst passert 40 milliarder kroner. Dyr gjeld er doblet siden slutten av 2003. (...)

Dette skjer når du går konkurs
hegnar.no 15.9.2008
Frykter du å ende opp personlig konkurs? Du får iallefall beholde klærne.

I 2007 var det 1001 menn og kvinner som gikk personlig konkurs, 11.621 boliger ble tvangssolgt og 2967 gjenstander led samme skjebne. (...)

Veien ut av gjeldsmarerittet
dn.no 6.9.2008
Fanget i nesten uselgelig leilighet med skyhøy fellesgjeld og galopperende fellesutgifter? Det finnes en metode som kan tvinge husleien ned igjen.

Det finnes flere utveier enn å selge for spottpris om du ikke makter å betale den høye husleien i en lavinnskuddsbolig. (...)

Gjeldssaker og tvangssalg
domstol.no (30.8.2008)
Hvis du har alvorlige gjeldsproblemer og er varig ute av stand til å betale gjelden din, kan du søke om gjeldsordning hos namsmannen i hjemkommunen din. (...)

På de neste sidene kan du lese mer om gjeldsordning, om hvordan du går fram for å søke, og om vilkårene for å gjennomføre tvangssalg. (...)

Krevde ulovlige gebyrer 4.000 ganger
dn.no 29.8.2008
Inkassogiganten Lindorff får så ørene flagrer.
Dette er kjempealvorlig. Vi har derfor satt alle kluter inn for å rette opp i feilutsendelsene, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i Lindorff til DN. (...)

Gjelda di kan bli offentlig
dinside.no 18.8.2008
Regjeringen foreslår gjeldsregister for å hindre lånekåte nordmenn i å bli gjeldsslaver. Forbrukerombudet reagerer. (...)

Låner for å nedbetale
dn.no 16.8.2008
Enkelte boliglånskunder tar nå opp forbrukslån for å betale boliglånet. Samtidig øker andelen misligholdte lån og tvangssalg av boliger. (...)

– Da er det bedre å forsøke å redusere forbruket og eventuelt forlenge nedbetalingstiden, sier han. (...)

Vil ikke ha gjeldsregister
nrk.no 4.8.2008
- En umulig oppgave å holde det oppdatert og korrekt, mener Datatilsynet. (...)

LEVER OVER EVNE:
Antall inkassokrav opp med 20 prosent
e24.no 31.7.2008
160.000 personer har fått inkassosak i posten av Lindorff i år. (...)

Lettere å slette gjelden sin
dinside.no 20.7.2008
Regjeringen myker opp reglene for gjeldsordning. (...)

Kritisk til private gjeldsråd
nrk.no 18.7.2008
Forbrukerombudet er kritisk til vilkårene flere private gjeldsrådgivere tilbyr. De krever nå bedre avtalevilkår for gjeldsofre. Kritikken kommer etter at Gjeldsofferalliansen klaget en rådgiver inn for Forbrukerombudet. (...)

Gjeldsofre flykter til utlandet
e24.no 18.7.2008
To av tre nordmenn i gjeldskrise har ikke arbeidsinntekt, og mange flykter utenlands. Personer med helse- og rusproblem havner oftest i gjeldsfellen. (...)

Departementet sender i disse dager ut et forslag om en ny gjeldsordningslov. Huitfeldt vil at det skal bli lettere for ressurssvake gjeldsoffer å søke om offentlig hjelp. (...)

Kortbruk gir flere gjeldsofre
aftenposten.no 17.7.2008
Høy rente til tross, nordmenn drar kortet som aldri før. (...)

De yngste øker gjelden mest
aftenposten.no 15.7.2008
Barnefamilier, yngre og enslige har de høyeste boutgiftene (...)

Flere dårlige betalere i Norge
dn.no 10.7.2008
Summen hver enkelt skylder blir også stadig høyere. (...)

Sletter gjelden til lånekunde
nrk.no 20.6.2008
Dnb Nor bøyer av for vedtaket til Banklagenemda. Dette åpner for en rekke krav mot banker som har latt folk låne mer penger enn de greier å betale tilbake. (...)

- Mange nær økonomisk kollaps
aftenposten.no 13.6.2008
Gjeldsmegling melder om en kraftig økning i henvendelser fra folk som er i gjeldsknipe.

Selskapet Gjeldsmegling opplever en kraftig øking i henvendelser fra folk som har havnet i gjeldsknipe. (...)

Bank dømt til å slette boligån
aftenposten.no 10.6.2008
Låntagere tjente 500.000, fikk likevel 2,8 mill. i lån.

En norsk bank er i Bankklagenemnda dømt til å slette et lån de i ga til to låntagere tilbake i 2006, melder dn.no. (...)

DnB Nor: Vi beklager sterkt
dn.no 10.6.2008
Norges største bank innrømmer at de burde latt være å gi lån til et par som ville kjøpe en dyr leilighet. (...)

Regler mot gjeldsbomber
forbruker.no 23.4.2008
Det blir forbudt å selge borettslagsleiligheter med lave innskudd uten å oppgi fellesgjelden. (...)

LAVINNSKUDDSKRISEN:
Vil redde gjeldsslavene
e24.no 23.4.2008
Sliter du med å betale gjelden på boligen din? Norges Boligbyggelag ønsker lengre avdragsfrihet på lån. (...)

Kan du få gjeldsordning?
dinside.no 3.4.2008
Med en gjeldsordning er det heldigvis mulig å starte på nytt. Bilde: Per Ervland.

Har du høy gjeld, lite eiendeler og lav inntekt? Kanskje du kan få en gjeldsordning. Sjekk DinSides flunkende nye kalkulator, for å se om det er hjelp å hente. (...)

Sjekk gjeldsordningskalkulatoren (...)

Nytt gjeldsregister utredes
forbruker.no 1.4.2008
Snart kan informasjon om all gjelden din samles på ett sted. (...)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre
vg.no 18.3.2008
Staten skal hjelpe kriminelle som har gjeld når de slipper ut av fengsel. Det kan bli aktuelt å slette gjeld delvis, hvis man slutter med kriminalitet. (...)

Leder for justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) bekrefter at kriminelle med gjeld nå vil få hjelp.

- Vi må se på gjeldsspørsmålet som mange innsatte sliter med når de slipper ut. På samme måte som vi har en ordning for gjeldsofre må vi ha en ordning som kan hjelpe de som slipper ut av fengsel, sier hun til NRK. (...)

Vil slette gjelda til kriminelle
nrk.no 18.3.2008
(...) De fleste kriminelle sliter med gjeld, og det er en av de viktigste grunnene til at halvparten som blir sluppet ut er tilbake i fengselet innen fem år. (...)

- 2600 selskaper går konk
imarkedet.no 15.1.2008
Lindorff advarer mot flere dårlige betalere i næringslivet. (...)

Hvor lenge orker kreditorene å finansiere 16.000 bedrifter som ikke har livets rett?

Administrerende direktør Tore Neby i Lindorff Decisions anslår at 2600 aksjeselskaper går konkurs i år, mot 1600 i fjor. (...)

Gjeldskø på nyåret
forbruker.no 8.1.2008
45 prosent økning i antallet lånesøknader i januar og februar, ifølge Bank2. (...)

Mobil gir unge inkassotrøbbel
forbruker.no 28.11.2007
Flere unge sliter med betalingsanmerkninger. (...)

Pr. november 2006 var tilsammen 751 18- og 19-åringer registrert som dårlige betalere. I år er tallet 886, viser tall fra Experian (tidligere CreditInform). (...)

- Offentlige etater bryter loven daglig
nettavisen.no 5.9.2007
Gjeldsoffer-Alliansen er ikke nådig i sin dom over statens behandling av Norges fattige. (...)

At diverse etater trekker ”Ole” så mye i lønn at han kun sitter igjen med 2000 kroner i måneden, er et brudd på loven. Loven sier klart i fra at han har rett til å beholde det som med rimelighet trengs til livsopphold (i Oslo der "Ole" bor utgjør dette 5.800 kroner) i tillegg til rimelig husleie, samt midler for å betale barnebidrag og i tillegg 2325 kroner for livsopphold til datteren. Men jeg er ikke overrasket. Norske innkrevere bryter loven hver eneste dag, sier han til Nettavisen. (...)

Svikter gjeldsofre
forbruker.no 4.7.2007
- Norske kommuner følger ikke opp gjeldsofre slik de er pålagt. (...)

Kun hver fjerde kommune i undersøkelsen svarte på henvendelser fra gjeldsofre. Illustrasjonsfoto. (...)

300.000 nordmenn svartelistet
dn.no 30.4.2007
Betalingsverstingene bor i Nord-Norge. (...)

1,5 mrd. i forbruksinkasso
forbruker.no 2.11.2007
Nesten halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån. Men én av to lånesøknader blir avslått. (...)

Klarer ikke gjøre opp for seg
forbruker.no 3.4.2007
Stadig flere nordmenn sliter med betalingsanmerkninger. På tre måneder har kravene økt med 300 millioner kroner.

161 388 nordmenn har så store økonomiske vanskeligheter at de ikke får lån og kreditter, viser nye tall fra kredittopplysningsbyrået CreditInform. Det er 400 flere enn for tre måneder siden. (...)

- Vi har dullet for lenge
na24.no 26.3.2007
Det er bra at folk får økonomiske vansker, mener Gjeldsofferalliansen.

- Det har vært bemerkelsesverdig stille på Gjeldsofferalliansens statsstøttede krisetelefon etter renteøkningene den siste tiden, forteller en bekymret talsmann for gjeldsofrene, Bengt Scheldt, til NA24.

Scheldt mener vi går mot en ny gjeldskrise og at bankene og Kredittilsynet, som er bankenes vaktbikkje, har skylda. (...)

- Hjerteskjærende
At bankene fremdeles gir avdragsfrihet og 100 prosents finansiering, særlig til unge mennesker, gir den tidligere gjeldsslaven vondt i hjertet. (...)

Unge får mobil-inkasso
vg.no 10.3.2007
(...) Nesten halvparten av all mobilinkasso går til folk under 30 år. (...)

Har du fått et inkassokrav du ikke helt vet hvordan du skal takle? Det finnes flere grep du kan ta. Les 10 gode råd for å unngå inkassokaos her. (...)

Jages av inkasso
dn.no 1.3.2007
Bedre råd til tross. Inkassoene hagler mot norske betalere.

Inkassoforetakene mottok 3.779.000 nye saker til behandling i løpet av fjoråret. Dette er en oppgang på 11,5 prosent sammenlignet med 2005. Oppgangen må ses i lys av at antall innkomne inkassosaker i inkassoforetakene i løpet av 2005 var det laveste på flere år. (...)

Vil ha gjeldsregister
dn.no 30.1.2007
Et gjeldsregister vil gi bankene mindre usikkerhet og deg lavere rente, mener Juss-Buss. (...)

Oppgang i antall inkassosaker
nrk.no 1.3.2007
Antall innkomne inkassosaker økte med 11, 5 prosent i 2006 sammenlignet med 2005, opplyser Kredittilsynet. (...)

– Gjeldsvekst kan gi ustabilitet
nrk.no 5.12.2006
Den sterke veksten i nordmenns gjeld kan være en kime til ustabilitet i norsk økonomi på sikt, advarer Norges Bank. (...)

Hva skjer hvis regningen går til inkasso?
forbrukerportalen.no 13.9.2006
Hører til inkasso
Statistikk fra kredittilsynet viser at rekordmange regninger går til inkasso. Hva skjer når regningen går til inkasso, og hvilke rettigheter har du som forbruker? (...)

Unge tidobler gjeld
nettavisen.no 5.9.2006
Det koster å være dårlig betaler.

Nye tall fra CreditInform viser at 18-åringer har 7,4 millioner på seg i krav knyttet til betalingsanmerkninger.

Tenåringers gjeld knyttet til betalingsanmerkninger tidobles fra de er 18 til de blir 19 år, skriver Forbruker.no. (...)

Strømmer til gjeldsofferbank
n24.no 6.7.2006
Bank2 er alene om å satse på lån til folk med betalingsproblemer. Siden starten i fjor høst har 31 000 bedt om lån, og 311 millioner kroner er lånt ut. (...)

BETALINGSPROBLEMER
4-5 prosent av Norges voksne befolkning har betalingsanmerkning. Det betyr at de har en uoppgjort inkassosak mot seg.

I aldersgruppen 26-45 år har 7 prosent anmerkning.

Fra årsskiftet slettes betalingsanmerkninger så snart betalingen er gjort opp.

Hyppige årsaker til betalingsproblemer er: Samlivsbrudd, sykdom, spilleproblemer, mislykket næringsvirksomhet. (...)

Gjeldsofferalliansen: Bondefangeri
n24.no 6.7.2006
Bengt Scheldt, som leder Gjeldsofferalliansen, har ikke ett godt ord å si om Bank2.
- Jeg kaller det bondefangeri, sier han.

Ifølge Scheldt krever Bank2 at kunder som vil refinansiere lån går veien om et søsterselskap som heter Gjeldsmegling.

- De forlanger minst 40 000 kroner for å gjøre jobben, pluss 20 prosent av det de klarer å forhandle bort. Det eneste positive er at hvis de ikke klarer å oppnå noe, slipper du å betale, sier han.

Scheldt understreker at Bank2 ikke låner ut penger uten sikkerhet. Folk som kan stille sikkerhet kan ordne opp i gjeldsproblemer uten å betale heftige gebyrer, mener han.

Gjeldsofferalliansen bistår selv folk som har gjeldsproblemer, og Scheldt minner om at alle kommuner har plikt til å hjelpe folk med slike problemer. (...)

Dårlig betalingsevne
forbruker.no 25.4.2006
Over 330.000 nordmenn har dårlig eller ingen kredittrangering, viser ferske tall fra Lindorff Decision. (...)

Gjeldsofre rydder opp
forbruker.no 25.4.2006
Flere og flere gjeldsofre ønsker selv å rydde opp i økonomien sin.

Det kan bli enklere å slette gjeld
aftenposten.no 27.2.2006
Barne- og likestillingsdepartementet vurderer forenklet gjeldsordning. (...)

. Systemet med gjeldsordning er innført for å hindre at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld. Etter en femårsperiode der man betaler tilbake mest mulig, blir restgjelden strøket. (...)

Riksrevisjonen fremla nylig en rapport som viser at saksbehandlingen hos namsmannen tar lengre tid enn forutsatt. Etter dette rykket barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (a) ut og lovet at Regjeringen vil rydde opp.
Hennes statssekretær Krishna Chudasama (a) forteller at hun hadde et interessant møte med Juss-Buss. Chudasama sier at departementet er inne i en kartleggingsfase, og at det er altfor tidlig å bebude noen konklusjon. (...)

Stryker restgjeld
Systemet med gjeldsordning er innført for å hindre at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld. (...)

Vil gi gjeldsofre "time out"
dn.no 9.11.2005
Gjeldsofre som ikke makter å betale kreditorene bør få en "time out" på 60 dager for å komme med et konkret forslag til løsning, foreslår Gjeldsmegling AS.

Jon H. Nordbrekken, Hans-Petter Kverneland og Thor Christian Moen i Gjeldsmegling
Renten er på vei opp. Og boligprisene vil falle, tror gründer Jon H. Nordbrekken i Gjeldsmegling AS - et firma som bistår privatpersoner og bedrifter som ikke er i stand til å betjene sine kreditorer.

Han spår at antall gjeldsofre vil øke kraftig som en følge av dette.

I et brev til Justisdepartementet foreslår nå Gjeldsmegling en ny ordning med "kreditorvern" for vanlige mennesker. Dette skal være gunstig for både kreditor og debitor.

Gebyrfri periode
- Vi foreslår at man gjør som i USA: I det øyeblikket man ikke klarer å betjene gjelden sin gis man en " time out", en gebyrfri forhandlingsperiode som ikke bør settes kortere enn 60 dager. Forutsetningen er at man kommer med et konkret forslag til løsning når perioden er slutt, sier Jon H. Nordbrekken til dn.no.

Han peker på tall fra Kredittilsynet som viser at inkassobyråene mottok to millioner nye inkassosaker i første halvår - en økning på 8,7 prosent fra året før. I alt 40,7 milliarder kroner ble misligholdt.

Spår flere gjeldsofre
- Gjeldsproblemene blir ikke mindre, alt tyder på at det blir verre. Vi har behov for tiltak som er positive både for kreditor og debitor. Jeg tror at vårt forslag kan være et klokt grep: Det går fra kaos til kontroll. Man må se mulighetene - ikke problemene, sier Nordbrekken.

Gebyrer og omkostninger er en betydelig del av gjelden, men Gjeldsmegling understreker at kreditor ikke nødvendigvis bør fratas sin rett til å sikre kravet.

"...eksempelvis gjennom utlegg i debitors andeler. Men dersom kreditor velger å gjøre dette, må denne selv bære kostnadene for dette og ikke legge stein til byrden for debitor", heter det i brevet til Justisdepartementet.

Slik takler du gjeldsproblemer (web.archive.org)
Aftenposten 29.9.2005
Du slipper ikke ut av en gjeldsfelle uten å ta tak i situasjonen selv, men kommunen har plikt til å hjelpe. (...)

Forbruker.no ordnet et møte mellom Joachim og forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR, i håp om å finne en vei ut av uføret. (...)

Finner løsning (...)
- Den kommunale rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg, forklarer Rasmussen, og sikter til såkalt «Økonomisk rådgivning», som tilbys gjennom sosialkontorene.

- En rådgiver fra sosialkontoret vil sette seg ned sammen med deg, og gå gjennom situasjonen din. Målet er å finne en løsning både du og kreditorene kan leve med.

Det kan være gjeldsordning, eller dere kan komme frem til avtaler med kreditorene dine. I møte med private kreditorer er det en udelt fordel om henvendelsen fra deg kommer gjennom den kommunale ordningen, sier Rasmussen.

Rasmussen antar at det er få gjeldsofre som kjenner til retten til å få hjelp fra det offentlige.

- Ingen av mine kreditorer har noen gang nevnt denne muligheten for meg, sier Joachim. (...)

Du slipper ikke ut av en gjeldsfelle uten å ta tak i situasjonen selv, men kommunen har plikt til å hjelpe. (...)

Gjeldsordning
Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.

Gjeldsordningsloven skal hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer til å få kontroll over sin økonomi.

Den som ønsker gjeldsordning må levere søknad på fastsatt skjema til namsmannen på hjemstedet.

Grunnvilkårene for å få gjeldsordning er at gjeldsproblemene er varige, og at det ikke vil virke støtende på andre at gjeldsordning oppnås i det enkelte tilfellet.

Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode.
Over 20.000 personer har fått gjeldsordning siden loven ble innført i 1993. (...)

Kilde: Barne- og familiedepartementet og Jarle Teigøy, Sosialtjenesten Fyrstikktorget, Oslo)

(Anm: Barne- og familiedepartementet heter nå Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).)

Ny bank for gjeldsslaver
NRK 8.9.2005
Fredag får Oslo en ny bank som skal låne ut penger til folk som sliter med gjeld.
Investorene Øystein Stray Spetalen og Jon H. Nordbrekken står bak banken.

Økonomisk rådgiver Carsten O. Five sier til Dagbladet at folk bør være forsiktige med å låne penger fra banken, fordi den gir dyre lån med høye renter. (...)

Ny bank vil satse på gjeldsofre
Aftenposten 8.9.2005
Bank2 vil tjene penger på lån til gjeldsofre, og det vil de gjøre med gjeldsmekling.

Stein Ole Larsen blir administrerende direktør i den nye Bank2. Banken skal tilby gjeldsmekling og nye lån til gjeldsofre.

Aktiv Kapital-gründer Jon H. Nordbrekken har 25 års fartstid fra inkassobransjen. Sammen med investor Øystein Stray Spetalen har han hentet inn kapital på 188 millioner kroner for å satse på nytt nordisk bankkonsept.

Hovedaksjonærene i selskapet er B2 Holding ASA med 25 prosent eierandel og Nordbrekken som styreformann. Interessant er det også at Institusjonen Fritt Ord har ca. 6 prosents eierandel.

- Bank2s forvaltningskapital skal passere 1 milliard kroner neste år, sier administrerende direktør Stein Ole Larsen til NTB. Og videre skal banken vokse med en forvaltningskapital på 3 milliarder ved utgangen av 2009, uten fornyede emisjoner, ifølge budsjettene i prospektet. Han regner med at Bank2 skal gå med overskudd fra 2007. (...)

Dyrest å være fattig i Norge

Dyrest å være fattig i Norge
nettavisen.no 30.8.2007
Har du problemer med å betale regningene dine bør du helst ikke bo i Norge.

Sjekk hvor KOSTER SKJORTA: Ordtaket "Det er dyrt å være fattig" bevises i fullt monn når det gjelder inkassosaker i Norge. (...)

Er du fattig i Sverige eller Danmark vil du altså ha en viss mulighet til å komme deg ut av uføret, mens du som fattig i Norge nærmest er sjanseløs hvis du først har havnet i klisteret. For hvordan skal du kunne håndtere gebyrer på 8000 kroner i tillegg til de 5500 kronene du i utgangspunktet ikke kunne betale?

Etterlyser svar fra myndighetene
- Det er helt urimelig at gebyrene til inkassobyråene og staten ligger så høyt i Norge i forhold til Sverige og Danmark. Vi etterlyser en forklaring fra norske myndigheter på hvorfor det er slik og den forklaringen bør snarest komme på bordet, sier daglig leder Georg Rønning i Foreningen Fattignorge og får full støtte av leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Rønning mener det er en logisk brist i det norske systemet.

- Problemet i Norge er at folk som er ute av stand til å betale bare blir møtt med en stabel av nye regninger. Det å møte økonomiske problemer med økonomiske sanksjoner er det som i minst grad bidrar til å løse situasjonen for dem som har havnet i økonomisk uføre, sier Rønning. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom. (mintankesmie.no).)

- Desto mer gjeld folk har, desto verre er deres psykiske helse

Study Sheds Light on Relationship Between Debt, Mental Illness (Studie kaster lys over relasjonen mellom gjeld og psykiske lidelser)
Psychiatr News 2009;44(1):5 (January 2) (American Psychiatric Association)
Økonomisk sett synes dårlig mental helse å være mer relatert til en persons gjeld enn hvor dårlig han eller hun er. (...) (Economically speaking, poor mental health seems to relate more to a person's debt load than how poor he or she may be.)

I virkeligheten, etter å ha justert for inntekt og andre variabler, desto mer gjeld folk hadde, desto mer sannsynlig var det at de hadde psykiske lidelser, som angst eller depressiv lidelser, psykoser, alkoholavhengighet, eller rusavhengighet. Dessuten hadde personer med gjeld hos seks eller flere kreditorer en seksdoblet økning i psykiske lidelser etter at det var justert for inntekt. (...) (In fact, even after adjusting for income and other variables, the more debts people had, the more likely they were to have a mental disorder overall, an anxiety or a depressive disorder, psychosis, alcohol dependence, or drug dependence. Also, people with six or more separate debts had a sixfold increase in mental disorder after adjusting for income.)

Desto mer gjeld folk har, desto verre er deres psykiske helse. (...) (The More Debts People Have, The Worse Their Mental Health.)

På den annen side ble det registrert at gjeld var tre ganger hyppigere blant mennesker med angst og depresjonslidelser enn blant mennesker med god psykisk helse, hvilket antyder at stress grunnet gjeld kan svekke folks mentale helse. (...) (In contrast, that debt was found to be three times as prevalent among people with an anxiety or a depressive disorder as among people in good mental health implies that the stress of being in debt can erode people's mental health.)

Syk av gjeld

Syk av gjeld
tv2.no 8.5.2006
I over 15 år har stand up-komiker Jon Schau slitt med en skattegjeld han ikke klarer å få betalt ned.

Skattekravet til Jon Schau er et resultat av en tabbe han gjorde for 18 år siden. I tre år lot han være å levere selvangivelse. Han ble skjønnslignet, og fikk et skattekrav på nær 700 000 kroner.

Ligningsvesenet trengte ikke dokumentere inntektene. Det var opp til Jon å bevise at han ikke hadde tjent penger. På toppen måtte han også betale såkalt tilleggsskatt, 60 prosent av det totale skattebeløpet.

- Det vi tror er et sikkerhetsnett viser seg å være et edderkoppnett i stedet, forteller Schau.

For blir du skjønnslignet, skal staten ha tilbake pengene med om lag tre ganger høyere renter enn bankene. Hvis du er en av de nær 25 000 som blir skjønnslignet i år, og du mener at denne skjønnsligningen er feil, må du likevel betale pengene innen fjorten dager, uansett hvor stort beløpet er. Hvis du vil klage, har du en frist på tre uker.

Ligningsmyndighetene på sin side har ingen frist på å behandle denne klagen. Det er vanlig at saksbehandlingen tar ett år, men det kan også gå mye lenger tid. Deretter sendes saken din til den lokale ligningsnemnda. Der kan ligningskontoret legge fram sitt syn, men du får ikke lov til å møte.

En siste utvei er å søke om en gjeldsordning. Inntil 2003 kunne du ikke få en gjeldsordning hvis størstedelen av gjelden din var til staten. Selv om regelen nå er endret, er det i praksis svært få som får en gjeldsordning ved skattegjeld.

- Det tar over livet ditt til slutt ... Livet mitt bestod av å tenke på denne gjeldsproblematikken. Det endte med å ligge i respirator i fem uker, i koma. Mens jeg lå i respirator, gikk kemneren til konkurssak mot meg. Jeg ble slått konkurs, sier Jon Schau om den dramatiske tiden i 2004. (...)

Langt flere gjeldsofre?

Betalte ned rekordhøy gjeld
forbruker.no 16.11.2007
Nordmenn gjorde opp for inkassogjeld for til sammen 435 millioner kroner i oktober. (...)

Kreative banklån
Det blir stadig vanligere blant personer med gjeld å ta opp eller øke banklån for å gjøre opp inkassogjeld, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand Personmarked. (...)

- Boligpriser skaper gjeldsofre
nettavisen.no 8.11.2007
Oslo opplever en strøm av personer som trenger hjelp med økonomien.

(iOslo.no) Nesten hvert tredje nye gjeldsoffer kommer fra Oslo og Akershus. Det viser en ny rapport fra Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO).

Boligprisene kan ha skylden, mener forsker ved SIFO, Per Arne Tufte.
- Oslo er et byområde med pressede og høye boligpriser hvor det er dyrt å leve, og dette kan være en årsak til at vi har såpass mange saker med gjeldsrådgivning, sier Tufte til NRK.

Mer enn 5000 nye personer oppsøkte sosialkontorer i fylkene for å få orden på økonomien i fjor. Over 3000 av disse sakene kom fra Oslo. (...)

Vi betaler milliarder i inkasso
nrk.no 18.9.2007
Inkassoselskapene tok inn over 6 milliarder kroner i løpet av første halvår i år, viser tall fra Kredittilsynet. Selskapene har aldri hatt flere saker. (...)

Rekordhøy inkassogjeld
nettavisen.no 18.9.2007
Aldri før har nordmenn betalt inn mer penger til inkassobyråene. Det hjelper ikke.

Kredittilsynet melder om rekordinnbetalinger til norske inkassoselskaper. Til sammen betalte nordmenn inn 6,09 milliarder kroner til inkassobyråene første halvår i år. Det er ny rekord.

Ifølge de ferske tallene fra Kredittilsynet mottok inkassoselskapene 2.128.000 nye saker til behandling første halvår. Det er 9,5 prosent flere saker enn i samme periode i fjor, og ny rekord.

I slutten av juni hadde selskapene 2.796.000 saker til behandling og en misligholdt gjeld på 43,3 milliarder kroner. Begge deler er ny rekord. (...)

Rekordmange inkassosaker
vg.no 18.9.2007
Første halvår 2007 ble det registrert hele 184.000 flere inkassosaker enn i første halvår 2006. Rekordhøyt volum av inkassosaker, melder Kredittilsynet (...)

Mer penger i kassa
Første halvår 2007 dro inkassoforetakene inn hele 6,09 miliarder kroner. Dette er en økning på 22,3% sammenliknet med første halvår 2006, og en økning på 14,5% i forhold til utgangen av andre halvår 2006. Aldri før har inkassoselskapene fått inn så mye penger på et halvår.

Dyrest i Skandinavia
I går kom meldingen om at Norge har det dyreste inkassosystemet sammenlignet med Sverige og Danmark. Det viser en undersøkelse Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har utført for Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet vil nå innføre en løsning hvor kostnadene deles mellom den som skylder penger og kreditor. En slik ordning har de i Sverige i dag. (...)

Færre har betalingstrøbbel
dn.no 29.11.2006
2500 færre nordmenn er nå svartelistet med betalingsanmerkninger enn i juli.

Nordmenn har 350 millioner kroner mindre i ubetalte regninger nå enn for fire måneder siden, viser tall fra CreditInform.

- Det er flott at mange har betalt seg ut av et økonomisk uføre i høst, men vi vet av erfaring at desember er farlig for mange, sier administrerende direktør Rune Viermyr i kreditthåndteringsselskapet Intrum Justitia til Newswire. (...)

Advarer mot gjeldsklemma
dagbladet.no 19.5.2006
Ekspertenes tale er klar. Renta skal opp, både raskere og kraftigere enn Norges Bank har signalisert. Agnes Bergo i rådgivningsfirmaet Pengedoktoren tror på en kraftig renteøkning - kanskje helt opp til åtte prosent. (...)

Langt flere gjeldsofre
Aftenposten.no 20.1.2006
Forbruksgjeld er årsaken til økningen
Antall gjeldsofre er igjen i sterk vekst. – Faretruende utvikling, advarer ekspedisjonssjef Eirik Larsen Kvakkestad i Riksrevisjonen.

Nye tall som ble fremlagt av Riksrevisjonen i går, viser at det i fjor ble åpnet gjeldsforhandlinger for nærmere 2700 privatpersoner.

Tallet er det høyeste siden toppåret 1997 da det var 2823. I mellomtiden sank det kraftig, ned til 1599 i 2001. Men de siste tre år viser statistikken vekst.

– Nå er det på full fart opp igjen, observerer Kvakkestad. – Det er en utvikling som er faretruende, og som kan eksplodere. Han merker seg at mens folk på 1990- tallet ble gjeldsofre på grunn av tung boliggjeld,
er det nå forbruksgjeld som skaper problemer.

Tregt system. Kvakkestad fremla en undersøkelse fra Riksrevisjonen om forvaltningen av gjeldsordningsloven.

Den viser at systemet fungerer for tregt, at saksbehandlerne får mangelfull opplæring og at informasjonen til mulige brukere er for dårlig.

Barne- og familiedepartementet har ansvar for ordningen. Riksrevisjonen klager over at nettsiden med informasjon ikke blir oppdatert.

Søknadsskjemaet er så komplisert at det, etter Riksrevisjonens mening, kan være et hinder for å søke om gjeldsordning.

Søknaden skal stiles til namsmannen, og målet er at forberedende saksbehandling ikke skal ta lengre tid enn 90 dager.

Men ifølge Riksrevisjonen er den gjennomsnittlige tidsbruken 147 dager før det åpnes gjeldsforhandling og enda lenger ved avslag.

Behandlingstiden er riktignok redusert siden en tilsvarende undersøkelse i 1996.

– Men det er ikke veldig markant, bemerker Eirik Larsen Kvakkestad.

GJELDSORDNING
Loven om gjeldsordning ble vedtatt i 1992 for å hindre at folk skulle leve som gjeldsslaver resten av livet. Bakgrunnen var den store gjelden mange pådro seg etter krakket på boligmarkedet.

Hovedprinsippet er at man i en periode på normalt fem år skal selge unna verdisaker og bruke mesteparten av inntekten på å nedbetale gjeld. Man har krav på å beholde klær, personlige eiendeler og en nødtørftig inntekt.

Gjeldsordning kan bare inngås av privatpersoner. Man må sende søknad til namsmannen. Ordningen kan enten inngås gjennom frivillig avtale eller fastsettes av retten (tvungen gjeldsordning). (...)

"Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd"

Styrk rettshjelp!
Av Christian Hanssen, Endre S. Refsdal, Ingve Larsen, Kathrine Blix Olsen og Torill Edvardsen
aftenposten 17.6.2007
Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. Så langt tilbake som i 1979 uttalte Stortingets justiskomité at det er grunnleggende for et samfunn ”at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomiske evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter”.

Likevel: Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd.

Også denne regjeringen sier at det skal satses på rettshjelp. Vi forventer derfor at den står ved løftet sitt og legger frem en ambisiøs rettshjelpsformidling.

Lov om fri rettshjelp må styrkes. I tillegg må det satses stort på alternative rettshjelpstilbud som retter seg særlig mot de svakeste. Skal regjeringens ”kamp mot fattigdom” ha troverdighet, må den innse sammenhengen mellom rettighetslovgivning og rettshjelp. Det er et offentlig ansvar at ingen lider rettstap som følge av dårlig økonomi. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet).

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

Betalin