Styrk rettshjelp! (aftenposten 17.6.2007)

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) (ssb.no)

Syk av gjeld I over 15 år har stand up-komiker Jon Schau slitt med en skattegjeld han ikke klarer å få betalt ned. (tv2.no 8.5.2006)

Gjeld påvirker din psykiske og fysiske helse helse i en negativ retning (Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16)

Gjeldsprosjektet (nettverkettersoning.no)

Banker tilbyr forbrukslån med sjokkrente (...) Flere norske banker og finansieringsselskaper krever lånerente på 30 prosent effektiv rente på kredittkort og 20 prosent for forbrukslån. (nettavisen.no 19.3.2016)

Dyre forbrukslån - Forbrukerombudet mener folk blir lurt (tv.nrk.no 24.5.2013)

Maksgrense for renter på forbrukslån og kredittlån - (na24.no 4.7.2011)

Ta tak i situasjonen - den går ikke over av seg selv. Få oversikt over hvilke økonomiske forpliktelser du har, og kom deg til en kommunal rådgiver så fort som mulig. (aftenposten.no 29.4.2009)

Om rett til hjelp

...det er få gjeldsofre som kjenner til retten til å få hjelp fra det offentlige (aftenposten 29.4.2009)

Gjeld hindrer boligleie (nrk.no 21.5.2008)

Gjeldsordningsloven – regulering av veiledende livsoppholdssatser mv. (regjeringen.no) (gjeldende fra 1. juli 2009)

- Gjeldsrådgivere kan ikke nok (nrk.no 28.1.2009)

EnkeltForbrukslan.no - Stor test av 12 banker Se oversikten over de beste lånene som ikke krever sikkerhet eller kausjonist (enkeltforbrukslan.no)

- Olav Thon låner til 0,15 % rente

Olav Thon låner til 0,15 % rente
dagbladet.no 25.9.2016
I første halvår har Olav Thon Eiendomsselskap redusert markedslånene med snaut 2,4 milliarder i Norge og økt dem med 1,8 milliarder i Sverige.

(Finansavisen): Olav Thon Eiendomsselskap hadde ved utgangen av andre kvartal en total gjeld på 19,9 milliarder, opp drøyt 3,1 milliarder fra året før. Verdien på eiendomsmassen er taksert til 43,8 milliarder kroner, en økning på nesten 7 milliarder. (…)

(Anm: Krever over 1900 prosent rente. - Banknykommeren Ferratum krever 1915 prosent årlig rente på sitt ekspresslån. (dn.no 11.9.2017).)

(Anm: Husholdningenes gjeld øker raskere. Husholdningenes gjeld har økt med 6,1 prosent siste 12 måneder. (…) Nå har norske husholdninger 3003 milliarder kroner i innenlandsk gjeld, ifølge statistikken. (dn.no 30.9.2016).)

(Anm: Svakere gjeldsvekst i Norge. Den innenlandske bruttogjelden opplevde en tolvmånedersvekst på 4,8 prosent i desember. Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 4,8 prosent fram til utgangen av desember, ned fra 5,0 prosent måneden før. Gjelden utgjør 5.121 milliarder kroner ved utgangen av desember. Det viser Statistisk Sentralbyrås (SSB) kredittindikator K2 tirsdag. (dn.no 31.1.2017).)

(Anm: Verdens gjeld er på 3,25 «årslønner». Den globale gjelden økte i løpet de ni første månedene i fjor til 325 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Økende rente og dyrere dollar legger press på kreditorene. Over 1300 milliarder dollar i obligasjoner og lån forfaller i løpet av året, inkludert 48 milliarder dollar i Kina og 32 milliarder dollar i Mexico, ifølge en kvartalsrapport fra Institute of International Finance, en bankgruppe med base i Washington. (…) Den globale gjelden økte med hele 11.000 milliarder dollar i løpet av de tre første kvartalene i 2016. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Mener obligasjonsmarkedet kan møte en «perfekt storm» i 2017. Harvard-historiker venter at 2017 blir tidenes verste år om «obligasjonsboblen» sprekker. (…) Blant de høyeste noensinne. «Ved å se tilbake på data fra åtte århundrer tilbake finner jeg at bullmarkedet i 2016 virkelig var blant de høyeste noensinne målt», skriver Paul Schmelzing, som er gjesteforsker ved Bank of England og doktorgradsstipendiat ved det anerkjente Harvard University, i et blogginnlegg onsdag. Schmelzing forsker på internasjonal finanshistorie. Bloggen, kalt Bank Underground, drives av personer med tilknytning til Bank of England. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: Toppøkonom Carmen Reinhart: Etter 800 år har vi fortsatt ikke lært. Den globale gjelden er fortsatt svært høy, og mer privat gjeld må bygges ned for å få veksten i gang igjen, sier Carmen Reinhart til E24. Slik mener professoren og forfatteren at det store bildet ser ut for global gjeld: - Høy offentlig gjeld i utviklede økonomier - Høy privat gjeld i utviklede økonomier - Høy gjeld (av relativt ny dato) i fremvoksende økonomier (e24.no 29.12.2016).)

- Frykter at nordmenn låner unormalt mye. Norske husholdninger får stadig større gjeld, og skylder nå til sammen 3125 milliarder kroner.

(Anm: Frykter at nordmenn låner unormalt mye. Norske husholdninger får stadig større gjeld, og skylder nå til sammen 3125 milliarder kroner. Økonom Jan Andreassen frykter en boble hvis veksten ikke avtar. (…) Det siste året har nordmenn i snitt økt gjelden sin med 6,5 prosent, ifølge SSB. Det er riktignok noe lavere enn veksten på 6,7 prosent fram til mars, men fortsatt høyt. (nrk.no 1.6.2017).)

(Anm: – Verden har historisk høy gjeldsgrad. Ikke siden 2003 har så få land hatt den høyeste rangeringen hos ratingbyrået Fitch. Sjeføkonom mener verden må forberede seg på lavere vekst fremover. (…) Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener situasjonen skyldes en svært høy gjeldsgrad. – Gjeldssituasjonen i verden har ikke vært så ille på veldig mange år. Da snakker vi om gjeld som prosent av inntekt, både i statlig og privat sektor. Gjeldsgraden er historisk høy, sier Wilhelmsen til E24. (e24.no 12.2.2017).)

- Forbrukslån. Disse mennene tjener seg søkkrike på gjelda di. Noen av Norges rikeste har til sammen tjent milliarder på forbrukslån. Nå står flere i kø for å høste gevinsten av nordmenns gjeldsvekst.

(Anm: Forbrukslån. Disse mennene tjener seg søkkrike på gjelda di. Noen av Norges rikeste har til sammen tjent milliarder på forbrukslån. Nå står flere i kø for å høste gevinsten av nordmenns gjeldsvekst. Lån og kreditt: Raske lån og kredittkort kan koste deg dyrt. Disse mennene har til sammen tjent milliardbeløp på andres gjeld. F.v. Stein Erik Hagen, Bjørn Kjos, Arne Fredly, Erik Bøhler og Christen Sveaas. (dagbladet.no 26.8.2017).)

– Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding. – Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. (- DN mener: Det er ingen menneskerett å låne mer enn fem ganger inntekten.)

(Anm: – Kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. Høy gjeld og høye eiendomspriser gjør det finansielle systemet sårbart, advarer Norges Bank i fersk rapport. Norges Bank er bekymret for husholdningenes høye gjeldsbelastning. Det kommer torsdag frem i rapporten «Finansiell stabilitet 2017». Rapporten gis ut én gang i året. – Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding. – Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. I neste omgang kan det gi bankene økte tap på utlån til foretak, sier han. Les også: DN mener: Det er ingen menneskerett å låne mer enn fem ganger inntekten (DN+) (dn.no 2.11.2017).)

– Stanser nye forbrukslån-tilbud til boligkjøpere. Forbrukerombudet langer ut mot påståtte lovbrudd og varsler en hard linje mot lånetilbydere fremover.

(Anm: Stanser nye forbrukslån-tilbud til boligkjøpere. Forbrukerombudet langer ut mot påståtte lovbrudd og varsler en hard linje mot lånetilbydere fremover. Forutsetningen for å få boliglån i Norge er enkel: Host opp minst 15 prosent av boligens kostnad fra egen lomme, så kan banken låne deg resten. Du kan bli mye penger å spare. Men hva hvis du bare kan låne pengene som skal utgjøre egenkapitalen, noe som igjen gjør deg kvalifisert til boliglånet? Det høres ikke ut som det skal være mulig – og det skal det strengt tatt ikke heller. Men det har ikke hindret enkelte kredittytere fra å lokke med nettopp dét, til bekymring fra både Finanstilsynet og boligtopper. Nå går Forbrukerombudet hardt ut og anklager to lånetilbydere for lovbrudd, etter at begge har reklamert med forbrukslån til bruk som egenkapital. (e24.no 27.9.2017).)

- Her er husholdningene som er tyngst lastet med gjeld i Norge. Viser at de nye lånereglene kan få betydelig effekt, mener sjeføkonom.

(Anm: Her er husholdningene som er tyngst lastet med gjeld i Norge. Viser at de nye lånereglene kan få betydelig effekt, mener sjeføkonom. (...) Nordmenn er helt i verdenstoppen når det kommer til gjeld. (…) Flere med høy gjeldsgrad. Utvikling i andel boligkjøpere med gjeldsgrad over fem. (dn.no 1.4.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

- Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. (- Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig.)

(Anm: Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken. – Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo. (siste.no.no 24.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Så mye mer koster det å være fattig. (- Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %) (- Rådyre forbrukerlån: Siv Jensen vil ikke innføre grenser for rente.) (- Gjør gullgruve av forbrukslån.) (- Selskapet har en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent.)

Så mye mer koster det å være fattig
na24.no 18.8.2012
Må betale fire prosent i etableringsgebyr - og skyhøye renter.

Er du dårlig økonomisk stilt eller bare er i en forbigående vankelig økonomisk situasjon, vil det være vanskelig å få lån i en tradisjonell bank. Da kan du kontakte banker som tilbyr spesiallån for kunder som ikke får lån i tradisjonelle banker.

- Vi kan refinansiere andre løsninger en de tradisjonelle bankene. Det er fordi vi er nisje tilpasset og finansierer ofte for de med en økonomi som er i en vanskelig situasjon, sier markedsansvarlig i Bank2 Lena K. Heimstad til Nettavisen NA24.

Disse bankene suger derimot penger ut av kontoen din, med høye renter og høye etableringsgebyrer.

- Det er dyrt å være fattig når man lever på kreditt. Hvis du er fattig så har du kanskje vanskeligere for å planlegge økonomien din, sier fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Hos Bank2 har de blant annet en etableringsgebyr på to prosent av totalbeløpet. Hos Bluestep lyder etableringsgebyret på fire prosent av totalbeløpet. Dette er betydelig høyere enn hvis du tar lån i for eksempel DnB, der det er snakk om noen få tusenlapper basert på hva slags lån du tar opp.

- Hvis du låner penger for ha et forbruk så blir det dyrt. Slagordet vårt er: Lån på bolig og spar til formue, sier Jensen. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer (aftenposten.no 20.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Banksjef: Slik får du vesentlig lavere rente. (…) Ifølge 2016-tall fra Finansportalen har 348 av 382 kredittkort som er i bruk hos vanlige forbrukere, en effektiv rente på over 25 prosent årlig ved en gjeld på 20.000 kroner. Kun de resterende 34 kortene hadde effektiv rente på lavere enn 25 prosent årlig. (blogg.instabank.no 20.3.2017).)

(Anm: Mange boligkjøpere bruker forbrukslån som egenkapital. En av fem eiendomsmeklere har opplevd at boligkjøpere bruker forbrukslån for å klare å stille med nødvendig egenkapital, viser en undersøkelse. (…)Artikkelen er lagt til i din leseliste.  I undersøkelsen som Norges Eiendomsmeglerforbund og Storebrand har gjennomført, svarer rundt 500 av de 3.000 som deltok at de har opplevd at boligkjøpere bruker forbrukslån i bolighandelen én eller flere ganger, melder NRK. (dn.no 5.2.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: – Gjeldsfesten må avsluttes, Forbrukerrådet vil ha fire tiltak for å beskytte nordmenn mot forbrukslån. – Prisen på forbrukslån er for høy og de pusher dyre kreditter til forbrukere som er sårbare og absolutt ikke bør ta opp slike lån. Gjeldsfesten må avsluttes, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet til E24. På en pressekonferanse onsdag pekte Flesland på at forbrukere i dag kan låne 1.000 kroner i én måned til en effektiv rente på 5.641 prosent. (e24.no 15.3.2017).)

Forbrukslån er bra! (- Det som ikke er bra, er at noen, og stadig flere, av disse forbruksbankene er grådige og frekke.) (- De krever en effektiv rente (p.a.) på opp til 200 prosent.) (- Forbruksbanker frykter reklameforbud.) (- Reklamerer for forbrukslån i leketøy.)

Trygve Hegnar: Forbrukslån er bra!
hegnar.no 19.2.2017
«Det må være lov til å låne penger til kjøp av en sofa eller en reise, uten at de snusfornuftige får sammenbrudd», mener Trygve Hegnar. (…)

Angivelig skal det være nærmere 200 slik forbruksbanker eller finansieringsselskaper, hvor Bank Norwegian er den mest kjente (og mest lønnsomme).

Forbrukslån er bra!

Det som ikke er bra, er at noen, og stadig flere, av disse forbruksbankene er grådige og frekke.

De krever en effektiv rente (p.a.) på opp til 200 prosent. Så ille kan det bli når det i tillegg til hovedstolen og renter kreves et behandlingsgebyr og et nytt gebyr når lånet innfris.

Noen tar 50 prosent i rente, noen 30 prosent og veldig mange renter i området 15-20 prosent p.a..

Trolig er det slik at alle som opererer i dette markedet for forbrukslån og kredittkortgjeld tjener penger, og mange kunder blir flådd.

Det som mangler, er kunnskap om renter, gebyrer og lånetid hos låntager.

Kunnskap og informasjon er åpenbart mangelvare. (…) 

(Anm: Reklamerer for forbrukslån i leketøy. Bank Norwegian annonserer for usikrede forbrukslån i leke-apper for barn helt ned i toårsalderen. Ikke ønskelig, innrømmer banken. (dn.no 18.11.2016).)

(Anm: Forbruksbanker frykter reklameforbud. Ya Bank, Nordax Bank og andre aktører innen forbrukslån og kredittkort frykter følgene av regjeringens ønske om å forby markedsføringen de i dag bruker. (…) Det kommer frem i høringssvarene til regjeringens forslag om forbud mot visse former for reklame for forbrukslån og kredittkort. (e24.no 24.3.2017).)

(Anm: Gir forbrukslån med 75 prosent rente. Samtidig som Thorn Norge Finans reklamerer for «billig rente» på sine nettsider, har selskapet en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent. Nordmenns samlede forbrukslån er snart 100 milliarder kroner, og stadig flere banker konkurrerer om sin del kaken. En forholdsvis ny aktør er Thorn Norge Finans, som blant annet driver nettsidene Klikklån.no og Leasy.no. (e24.no 20.11.2016).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.) (- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.) (- Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.) (- »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt.)

Sygdom trækker danskere ned i gæld
politiken.dk 29.4.2017
Ny undersøgelse udpeger sygdom som en større synder end dårlige lån i forhold til at sende folk i gæld.

Det kan gå rigtigt stærkt.

En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

Det viser en rundspørge blandt de mennesker, der sidste år søgte rådgivning om gæld hos Forbrugerrådet Tænk.

Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.

For formanden i Forbrugerrådet Tænk, Anja Philip, understreger det, at alle danskere er i risiko for at opbygge gæld.

»Vi må ikke se det, som om at det er dem, der bare nærmest selv er ude om det. Det her rammer alle. Og sygdom rammer jo alle«, siger hun.

Faren for at opbygge gæld hænger blandt andet sammen med, at et svækket helbred kan gøre det svært at holde fast i arbejdslivet. Det fortæller Jakob Kjellberg, professor i sundhedsøkonomi ved Kora.

»Sygdom er ofte knyttet til, at man får en lavere indkomst. Og mange mennesker har jo ret høje faste omkostninger til bopæl eller på andre måder, siger han.

»Så kan det være svært at få det til at hænge sammen, og så risikerer man at skulle låne mere. De lån er ofte til en højere rente, og så kan det gå ind i en negativ spiral«.

Et andet aspekt er, at mange simpelthen har svært ved at overskue deres økonomi, når de bliver syge.

Det samme er tilfældet i andre af livets svære stunder. For eksempel skilsmisse, som mange af de gældsramte i årsrapporten også angav som et skub ud i gæld.

Samtidig understreger Jakob Kjellberg, at sygdom og gæld er en farlig cocktail.

»Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han.

»Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (...)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Statlig fond investerer i forbrukslån. (- Leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, reagerer kraftig på investeringene.)

Statlig fond investerer i forbrukslån
e24.no 11.3.2017
Samtidig som forbrukslån-boomen har vakt bekymring hos regjeringen, har det statlige Folketrygdfondet investeringer i flere store forbrukslån-tilbydere.

– Det er en bekymringsfull økning i forbrukslån, spesielt blant unge, har forbrukerminister Solveig Horne (Frp) advart.

Før helgen gikk justisdepartementet ut med at de vil stramme inn på forbukslån-reklamer.

Uttalelsene kommer etter en rekke medieoppslag om gjeldsofre og advarsler fra Finanstilsynet etter at forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor.

Imens satser det statlige Folketrygdfondet på at investeringer i forbrukslån gir dem god avkastning. (…)

– Bør trekke seg ut
Leder i Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, reagerer kraftig på investeringene.

– Jeg synes ikke dette er veldig langt unna investeringer i barnearbeid. Det er suspekt, og Folketrygdfondet burde vite hva forbruksgjeld påfører den norske befolkningen av store økonomiske og sosiale problemer, sier Scheldt til E24.

– De burde trekke seg ut?

– Absolutt. Folketrygdfondet har tidligere holdt sin etiske fane ganske høyt, så dette er en svak vurdering. Det er å tråkke på folk som ligger nede, sier Scheldt.

– Men om de først og fremst vil tjene penger, er det sikkert gode investeringer, legger han til. (…)

(Anm: Frykter gjeldsspiral for unge. 60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld. (e24.no 26.11.2016).)

(Anm: Reklamerer for forbrukslån i leketøy. Bank Norwegian annonserer for usikrede forbrukslån i leke-apper for barn helt ned i toårsalderen. Ikke ønskelig, innrømmer banken. (dn.no 18.11.2016).)

(Anm: Gir forbrukslån med 75 prosent rente. Samtidig som Thorn Norge Finans reklamerer for «billig rente» på sine nettsider, har selskapet en maksimal effektiv rente i liten skrift på 75 prosent. Nordmenns samlede forbrukslån er snart 100 milliarder kroner, og stadig flere banker konkurrerer om sin del kaken. En forholdsvis ny aktør er Thorn Norge Finans, som blant annet driver nettsidene Klikklån.no og Leasy.no. (e24.no 20.11.2016).)

(Anm: Frykter gjeldsspiral for unge. 60 prosent av alle som søker om forbrukslån i BN Bank, gjør det for å refinansiere gammel gjeld. (e24.no 26.11.2016).)

(Anm: Unge har 235 millioner i inkassogjeld. Unge nordmenns inkassogjeld har det siste året økt med 50 prosent til 235 millioner kroner. Mange mangler forståelse for økonomi, mener Barnas Jurist. Tallene kommer fra Kredinor, og de bekymrer prosjektleder Tamar Thorud i Barnas Jurist, melder NRK. Organisasjonen gir gratis rettshjelp til unge under 25 år. (e24.no 14.2.2017).)

- Inkassoeksplosjon siden finanskrisen. (- Han ser to mulige forklaringer. – Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.)

Inkassoeksplosjon siden finanskrisen
e24.no 20.2.2017
I fjor gikk 355.000 gjeldssaker til namsfogden, 80 prosent flere enn i 2008. Namsfogden i Oslo mener folk får kreditt når de burde fått kroken på døra.

Antall saker som havner hos namsfogden har i Norge økt fra 197.700 til 355.000 på åtte år, skriver Dagsavisen. Det er 80 prosent økning. – Dette har bare gått oppover og oppover, sier namsfogd i Oslo Alexander Dey.

I Oslo er økningen 117 prosent, fra snaut 21.000 saker i 2008 til 45.500 saker i 2016.

– Vi ser at folk som har svak økonomi åpenbart får tilgang på kreditt. De har fått tilgang på ny kreditt på et tidspunkt det virkelig burde vært kroken på døren, sier Dey.

Han ser to mulige forklaringer.

– Enten må bankene bevisst låne ut penger til folk med svak økonomi, fordi de tjener grovt på at de må betale over lengre perioder. Eller så må det være at mislighold av betalinger etterlater så få spor at kredittvurderingen dermed blir for dårlig.

Antall saker som havner hos namsfogden er bare toppen av isfjellet når det gjelder inkassosaker, ettersom det kun er utbetalte inkassokrav som går dit.

Norske husholdninger skylder over 3.000 milliarder kroner, inkludert 86 milliarder kroner i forbrukslån. (…)

(Anm: Gjør gullgruve av forbrukslån. På fire år har Axo Finans og gründer Stig Arff (62) tjent 75 millioner kroner på å formidle forbrukslån. Nå får agenten påpakning fra Forbrukerombudet for ulovlig markedsføring. Stig Arff startet Axo Finans midt i finanskrisen. På tre år er omsetningen i forbrukslånagenten mer enn tredoblet. Denne uken er Arff på høstferie på Mallorca. (dn.no 12.10.2016).)

(Anm: - Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer om at den kraftige gjeldsoppbyggingen kan få alvorlige konsekvenser når renten begynner å stige. (dn.no 30.11.2016).)

(Anm: Alle skyver de svake foran seg. Boligprisene har nådd stratosfæren. Regjeringen vurderer å flikke litt på et par regler. Men de vil ikke gjøre det som virkelig hjelper. Var du en av de mange som så på leilighet i en av de sentrale bydelene i Oslo i fjor? Kanskje droppet du det. Leiligheten til fire millioner ble for dyr. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: Storebrand skal nå fakturere kredittkortkundene med korrekt beløp. Kredittkortselskapene har tidligere fakturert et minimumsbeløp, slik at du selv må korrigere til det beløpet du totalt skylder for å unngå rentekostnader. Nå skal Storebrand begynne å fakturere for totalt skyldig beløp. (…) – Etter planen skal dette være klart i løpet av januar 2017, sier kommunikasjonsrådgiver Ellen Dokk Holm i DNB. (abcnyheter.no 29.11.2016).)

- Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt «hvitvasket» i Forliksrådet
abcnyheter.no 6.4.2017
Ulovlige krav fra selskaper i skatteparadiser kan ha blitt «hvitvasket» gjennom Forliksrådet, som har behandlet ca. 50.000 omstridte krav, bare fra to av selskapene. Og i kjølvannet ligger et hav av gjeldsofre, skriver Kapital.

FØLER SEG LURT: Anne Cathrin Kjensmo og Sven Kuhlmann fra Åsnes Finnskog har på grunn av uteblivelsesdommer i Forliksrådet måttet betale over 30.000 kroner hver for regninger de mener er regelrett svindel. Begge inkassoselskapene i saken har mistet bevillingen, men kravet er likevel drevet inn av et anerkjent advokatselskap i Oslo. (…)

Finanstilsynet har nå avskiltet to av inkassoselskapene og politianmeldt ett, men politiet har bare henlagt saken. Og mens ofre for inkassovirksomheten har måttet gå fra hus og hjem har bakmennene håvet inn titalls millioner kroner. (…)

Kreditoren som har en slik dom å vifte med, kan deretter kreve huset ditt solgt av Namsmannen, om du ikke betaler.

Nei, dette er ikke fake news. Dette er retts-Norge anno 2017!, skriver Kapital.

Det kan virke som om justismyndighetene har sovet i timen, for etter det Kapital kjenner til, har det aldri gått noen alarm der som følge av alle sakene som inkassoselskapene har kjørt gjennom systemet.

Tilsynelatende er det ingen som har sett helheten i virksomheten. Dette til tross for at Anne-Kari Tuv, seksjonssjef for eiendomsmegling og inkasso i Finanstilsynet, politianmeldte ett av dem for grovt bedrageri allerede i 2015.

Saken ble henlagt, men Finanstilsynet klagde på henleggelsen, fordi de hadde mistanke om grovt bedrageri og skatteunndragelse. Men til ingen nytte. (…)

(Anm: Forliksrådene, forliksklager, Innkassoklagenemnda etc. (mintankesmie.no).)

- Så ulikt slår formuesskatten ut for Norges rikeste. (- Hotelleier Petter Stordalen betalte drøyt 1 million kroner i formuesskatt på en formue bladet Kapital anslår til 13,4 milliarder kroner. Faktisk skattesats blir 0,008 prosent)

Så ulikt slår formuesskatten ut for Norges rikeste
aftenposten.no 25.11.2016
Nye regler og tilpasninger kuttet formuesskatten med to tredjedeler for Norges rikeste i 2014.

To menn på toppen av Norges formuespyramide ble helt ulikt rammet av formuesskatten i fjor:

  • Hotelleier Petter Stordalen betalte drøyt 1 million kroner i formuesskatt på en formue bladet Kapital anslår til 13,4 milliarder kroner. Faktisk skattesats blir 0,008 prosent
  • Investor Kjell Inge Røkke betalte 0,75 prosent formuesskatt på en formue anslått til 11,1 milliarder kroner.

I 2015 var den formelle satsen i formuesskatten 0,85 prosent, slik den er i år.
Stortinget er nå i sluttfasen med formuesskatten for neste år. Regjeringen har forslått nye rabatter og et netto kutt på 500 millioner kroner. (…)

(Anm: Forbrukarrådet reagerer på kreditt-kampanje. Bate boligbyggelag reklamerer for dobbel bonus dersom du handlar julegåver på kreditt. Aggressiv marknadsføring, er dommen frå Forbrukarrådet. (…) Det eine går på at folk som eigentleg ikkje skal ta opp gjeld, endar med å gjera det. Då er det fare for at samfunnet blir for gjeldstynga. Det andre går på at betalingssystema kredittkorta brukar er vesentleg dyrare enn andre kort knytt til bankaxept-systemet. (nrk.no 30.11.2016).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

(Anm: Lager ingen forskrift mot forbrukslån. Finanstilsynet er bekymret for gjeldsveksten og vil innføre nye boliglånsforskrifter. Det finnes imildertid ingen egen forskrift for forbrukslån. (…) Finanstilsynet støtter opprettelse av et gjeldsregister, og vi støtter Forbrukerombudets forslag om å skjerpe regelverket for markedsføring av forbrukslån, sier Baltzersen til Finansavisen. (hegnar.no 25.9.2016).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: Rådyre forbrukerlån: Siv Jensen vil ikke innføre grenser for rente. Finansminister Siv Jensen (Frp) bekrefter at skyhøye renter på forbrukslån driver stadig flere ut i problemer, men vil ikke innføre noe rentetak. (abcnyheter.no 1.10.2016).)

(Anm: Gjensidige Bank ga forbrukslån til bruk som egenkapital – nå snur de. Kunder i Gjensidige Bank som søkte om forbrukslån, kunne oppgi at forbruksgjelden skulle brukes til «egenkapital til boliglån». Nå endrer banken praksisen. (e24.no 7.11.2016).)

(Anm: Kommentar: Gjeldsregister - et viktig tiltak mot økonomisk selvskading. Det har gått så langt at storebror må få kikke oss i kortene. (…) Et forbrukslån kan sikkert virke som en lettvint løsning, men det er nesten alltid en svært dårlig idé – uansett hva de flåsete reklamene skal ha deg til å tro. (abcnyheter.no 29.10.2016).)

(Anm: Øker kravet til bankene grunnet faresignaler i boligmarkedet. Finansdepartementet har besluttet at nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal økes. Kapitalbufferkravet stiger til to prosent fra den 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank. Dette skriver departementet i en pressemelding torsdag. Kravet, som angir hvor mye kapital bankene og andre finansieringsforetak må «ha i bakhånd» for å være bedre rustet for situasjoner der utlånstapene kan øke, er i dag på 1,5 prosent. Målet er at bankene skal være mer solide og robuste. Slik ønsker man å forhindre at de struper kundenes tilgang på lån i tøffe tider. (e24.no 15.12.2016).)

(Anm: Sebastian Wigstrøm (24) ble forbannet over bankgebyrer og fikk en idé. Sluttet i McKinsey etter syv måneder for å lage en app som skal bedre folks privatøkonomi.  (…) – Jeg gikk nøye gjennom de andre bankenes forskjellige tilbud, og bestemte meg for å bytte bank. Jeg så frem til å gå og avslutte kundeforholdet i min gamle bank. Da jeg gjorde det, prøvde de å unngå å miste meg som kunde ved å si at flere av gebyrene kunne fjernes. Da var det plutselig ikke noe problem - når man sa fra. (…) Wigstrøm og medgründeren hadde fått sin idé, sluttet i McKinsey og startet selskapet Henry Labs i april i år. (…) Nå legger de siste hånd på betaversjonen av den første appen. Den heter heter «Clerkie» og er en personlig dataassistent for privatøkonomien. (dn.no 13.11.2016).)

- Banker tjener milliarder på forbrukslån. (- Økonomiprofessor ønsker maksrente på forbrukslån.) (- De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor.) (- I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.)

Banker tjener milliarder på forbrukslån
abcnyheter.no
De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor. Summen er en økning på én milliard kroner fra året før, skriver Dagens Næringsliv.

Flere forbrukslånsbanker har kommet på det norske markedet i løpet av det siste året. Det er muligheten for gode inntekter som bidrar til at også flere etablerte banker tilbyr tjenesten, skriver avisa. Finanstilsynet er bekymret over økningen.

– Forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men denne gjelden vokser sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring fra banker og finansieringsforetak, sier direktør Emil R. Steffensen i Finanstilsynet.

Forbrukslånet til norske kunder var på 83 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal i år.

I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.

Bankene tilbyr kundene forbrukslån ved hjelp av en god innskuddsrente, som utgjør maksimalt 2 prosent i dagens lavrentemarked. Kundenes innskudd blir brukt til å låne ut pengene til en rente på mellom 10 og 20 prosent. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lokkes til forbrukslån overalt: – Det er veldig tøft. ** Regjeringen vurderer strengere regler (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: DNB slår alarm om unges pengebruk.Mange unge som planlegger økt pengebruk i 2017, vil heller bruke enn spare, viser fersk studie. Det gjør DNB urolig. (nettavisen.no 29.1.2017).)

(Anm: Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert. Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. I 2016 vil namsmannen bli spurt 360.000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld – en dobling på ti år. Mener forretningsmodellen er uetisk. Oslos namsfogd Alexander Dey mener forbrukslånbransjen trenger strengere regulering. Et gjeldsregister er på trappene, og innstramming av markedsføringen skal på høring over nyttår, men Dey er usikker på om det er nok.  (e24.no 18.12.2016).)

(Anm: Tom (58) fikk 2,7 millioner i forbrukslån. Nå er pengene spilt bort. Han er spilleavhengig, lever på uføretrygd, og har nettopp orientert 24 kreditorer om at kassen er tom. (…) – Forbrukslån er veldig enkelt å få, og vanskelig å bli kvitt. På sekunder er du fanget i fellen. Det er skummelt, sier han. – Det er forferdelig tragisk å høre om dette. Hadde vi hatt et gjeldsregister på plass, hadde det vært umulig for en person å gå rundt og pådra seg så mye gjeld, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til E24. (vg.no 12.2.2017).)

(Anm: TV 2 ringte rundt til bankene: Fikk innvilget over 1.5 millioner kroner i forbrukslån på en time (tv2.no 1.12.2016).)

(Anm: SIFO om nordmenns tomme lommebøker: - Alarmerende. For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (…) Les: - Betaler hundrevis av millioner i det skjulte for å få nordmenn til å låne mer. (nettavisen.no 22.11.2016).)

(Anm: VG mener: Alarmerende gjeldsøkning. Mange nordmenn fristes til å ta opp forbrukslån, selv om renten er svært høy i forhold til vanlig bankrente. På syv år har den samlede forbruksgjelden i Norge blitt nesten fordoblet, til nær 100 milliarder kroner, i følge E24. (…) Les også: Lokkes til forbrukslån. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Usikre lån er milliardbutikk. Forbrukslånsbankene har skyhøye marginer, og økte overskuddet med en milliard kroner ifjor. Det forundrer meg absolutt ikke, sier Lars Tøftum (56) om at de største forbrukslånsbankene har store overskudd på å gi usikre lån til nordmenn. Han tok selv opp forbrukslån én gang, men aldri mer. (dn.no 17.7.2016).)

(Anm: "Norge er et paradis for banker som låner penger til dårlige kunder" (dn.no 28.11.2016).)

(Anm: – Usunn vekst innen forbrukslån.DNB-sjef Rune Bjerke tror ikke på en boligboble, men er bekymret for forbruksgjelden og vil ha strengere regler. DNB har selv omtrent 30 prosent av markedet for kredittkort. DNB-sjef Rune Bjerke synes veksten i forbrukslånsmarkedet har vært for høy de senere årene. DNB er største aktør i en del av markedet, nemlig kredittkort. (dn.no 29.12.2016).)

(Anm: Peter Warren er ikke så imponert over DNB-sjefen. Finansmannen Peter Warren er ikke så imponert over DNB-sjef Rune Bjerkes selvransakelse. (…) DNB-sjefen, Rune Bjerke, er ikke bekymret for en boligboble i Norge, men forbruksgjelden er han bekymret for. Og her er han størst i Norge. (dagbladet.no 30.12.2016).)

– Flere og flere sliter med å betale regninger. (– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån.) (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer)

Flere og flere sliter med å betale regninger
dn.no 23.11.2016
For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større.
Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene. Det er en økning fra 5,3 prosent i 2011 og dobbelt så mange som i 2008, som var tidenes laveste nivå, med 3,6 prosent, ifølge forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet 2016»:

– Dette er ikke de høyeste tallene vi har hatt, men trenden er oppadgående. Det mest alarmerende nå er at norske hushold aldri har vært så utsatt for risiko som de er nå sier forsker Christian Poppe til NTB. (…)

– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån. Disse tallene har aldri vært så høye før, sier Poppe.

Han trekker frem flere sårbarhetsfaktorer:

– De som har mer enn tre ganger inntekten i lån er utsatt, yngre mer enn eldre, folk med lav inntekt og lav utdannelse står dårligere, og ikke minst de som jobber i en utsatt sektor. Begynner du å kombinere flere av disse faktorer, peker det seg ut folk i risikosonen, sier han og trekker frem Stavanger-regionen som eksempel. (…)

(Anm: - Eksplosiv økning i forbrukslån. - Det minner om 2007, og alle vet hvordan det endte. Bank- og inkassogründer Jon Harald Nordbrekken slår alarm om veksten i forbrukslån. (…) Finanstilsynet deler Nordbrekkens uro. Da rapporten Finansielt utsyn 2016 ble offentliggjort i juni, sa finanstilsynet at forbrukslån (…) Les: Kraftig økning i antall utleggssaker hos namsfogden (nettavisen.no 24.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Flere nordmenn har pengeproblemer. Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene.  For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (dagbladet.no 23.11.2016).)

(Anm: Titusenvis tåler ikke rentehopp. Økende boligpriser har gitt større gjeldsbelastning. 70.000 husholdninger sier de vil få problemer med å håndtere boliglånet dersom renten stiger med ett prosentpoeng. Særlig unge låntakere strekker strikken. Hver femte låntaker under 35 år tok i fjor opp boliglån på fem ganger egen inntekt, viser tall fra finanstilsynet. (…) Hver femte låntaker under 35 år tok i fjor opp boliglån på fem ganger inntekten, viser en undersøkelse gjort av finanstilsynet.  (nrk.no 14.1.2017).)

- Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer

Syv av ti vil ikke date en som har pengeproblemer
aftenposten.no 20.4.2017
Økonomiske problemer er et hinder for potensielle forhold. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kantar TNS for Nordea.

Nær 70 prosent av de spurte svarer at de ville sluttet å date en potensiell partner dersom de fant ut at den andre bevisst skjulte stor gjeld eller hadde store forbrukslån.

Samtidig svarer 45 prosent av de spurte at de ville avsluttet daten dersom vedkommende har betalingsanmerkninger. (…)

Ender i verste fall med samlivsbrudd
Hun råder par til å ha en åpen og ærlig dialog om økonomi helt fra starten av forholdet, for å avdekke eventuelle problemer.

– Mange styrer unna pengepraten. Det er et paradoks da mange forhold går i oppløsning på grunn av uenigheter i økonomien, sier Reitan.

Søyland er enig i at full åpenhet er en del av løsningen.

– Absolutt. Vær åpen og ærlig, spesielt når det er vanskelig. Prøver du å dekke til, skjule og bagatellisere økonomiske problemer, kan det føre til at kjæresten din mister tillit til deg og du vil kunne rammes av en samlivskrise. I verste fall kan det ende med samlivsbrudd. (…)

(Anm: Mange nordmenn sliter med å betale. Nye tall viser at stadig flere godt voksne sliter med betalingsproblemer. En fersk undersøkelse gjennomført av Intrum Justitia viser at 37 prosent av alle nordmenn har hatt perioder i livet hvor de ikke har vært i stand til å betjene gjelden sin, og at 15 prosent i dag er i nettopp en slik situasjon. Det viser European Consumer Payment Report som selskapet har utarbeidet for 2016. (…) I løpet av det siste året har 39 prosent av befolkningen latt være å betale en regning i tide. 44 prosent av dem gjorde det på grunn av manglende evne. (dagbladet.no 5.12.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Mer forbrukslån til bolig. Bank Norwegian vokser kraftig og tror nordmenn bruker kredittkort og forbrukslån til å finansiere oppussing. Eksperter frykter at det også går til å finansiere boliglånet. Administrerende direktør Erik Jensen (til høyre) i Bank Norwegian er overrasket over utlånsveksten og tror kundene bruker en del av pengene til oppussing av bolig. Her sammen med Pål Svenkerud finansdirektør, Bank i Norwegian. (dn.no 28.10.2016).)

(Anm: Har du ikke råd, så har du ikke råd. Et forbrukslån på 200.000 kroner koster like mye i året som et boliglån på én million. Forbrukslån er økonomisk dumhet, advarer sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets. (dn.no 2.11.2016).)

(Anm: Husholdningenes gjeld øker raskere. Husholdningenes gjeld har økt med 6,1 prosent siste 12 måneder. (…) Nå har norske husholdninger 3003 milliarder kroner i innenlandsk gjeld, ifølge statistikken. (dn.no 30.9.2016).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- BSU bør skrotes, ikke styrkes

BSU bør skrotes, ikke styrkes
Sverre Skre, student (22)
Den får ros fra nesten alle politikere: Her er ordningen som gjør det enklere å komme inn på boligmarkedet. I realiteten øker den forskjellene.

Boligsparing for Ungdom (BSU) er en god tanke. De under 34 år får en skattefordel på inntil 5000 kroner pr. år, og god rente. Regjeringen økte i 2016 sparebeløpet til 300.000 kroner. BSU blir hyllet. Men når noe lyder for godt til å være sant, er det nettopp det. Enkelt sagt: For å kunne sette penger i BSU, må du legge penger til side. De med ressurssterk familie kan uanstrengt fylle kvoten. Dette er ikke for studenter som så vidt får betalt husleien.

BSU skurrer i praksis: En tredjedel av de 360.000 som brukte ordningen i 2013 hadde allerede sin egen bolig. De fikk store fradrag gjennom et system som ikke var ment for dem.

Kravet til egenkapital er nå 15 prosent. Hvorfor gi mer til dem som har? For få unge har råd til å spare inntil 25.000 kroner i året, uten god drahjelp fra familien. Staten sponser BSU med én milliard i året. Pengene kunne ha blitt brukt bedre. Ikke minst når godt over en tredjedel av dem gikk til sparing i bolig - for boligeiere. Det må vi gjøre noe med. (…)

(Anm: Økonomiprofessor ønsker maksrente på forbrukslån. Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo synes det er fornuftig at folk som har behov for midlertidig finansiering kan få det på en enkel måte, men foreslår en maksgrense for renten på forbrukslån og kredittkort. (…) – Når bankene kan låne ut til 15 til 20 prosent rente, blir det lønnsomt for bankene å låne ut selv til kunder der det er høy risiko for mislighold. Slike kunder bør ikke få lån, sier Holden videre. (abcnyheter.no 5.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

- Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet

Høyre: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet
nrk.no 7.5.2012
VANSKELIG: Den vedvarende prisoppgaven på boligmarkedet gjør det vanskelig for førstegangsetablere, særlig etter at egenkapitalkravet ble hevet.

Mens Høyre vil øke maksbeløpet for BSU-sparing til 500.000 for å hjelpe førstegangsetablerere inn på et brennhett boligmarked, mener Aps Torgeir Micaelsen at ordningen først og fremst hjelper de rikeste. (...)

(Anm: Unge kvinner får stadig høyere forbruksgjeld. Ved inngangen til 2015 hadde unge kvinner med forbruksgjeld i snitt nærmere 40.000 kroner utestående. Det er nesten 44 prosent opp fra året før. (aftenposten.no 21.3.2015).)

(Anm: En eller annen fant en gjenglemt tegning av Stabel i en telefonkiosk, utstyrte den med en kommentar av danske Storm P. og sendte den til avisen. «En ting står fast: Intet er så galt at det ikke er verre for ens kreditorer.» Stabels tegninger er minst like berømte som tekstene. I 1992 hadde han en stor utstilling på Galleri Parken i Bergen der 88 håndkolorerte raderinger ble stilt ut. (bt.no 8.7.2001).)

(Anm: SV vil redde nordmenn fra gjeldsfelle. SV vil ha nye regler for å unngå at nordmenn i feriemodus tar opp for store forbruks- og kredittkortlån og havner i en gjeldsfelle. (nettavisen.no 28.6.2016).)

(Anm: Horne kommer med flere tiltak mot gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån. (nettavisen.no 28.8.2016).)

(Anm: Forbrukslån: Finanstilsynet strammer inn på forbrukslån. Her er hovedpunktene i Finanstilsynets nye retningslinjer for forbrukslån. En kraftig økning i nordmenns forbrukslån bekymrer Finanstilsynet, som onsdag kunngjorde nye retningslinjer for slike lån. Det skjedde i forbindelse med presentasjonen av rapporten Finansielt utsyn 2017. (dinside.no 7.6.2017).)

- Du er rangert fra 0 til 100

Du er rangert fra 0 til 100
na24.no 3.4.2012
Døgnet rundt tikker og går det maskiner som rangerer deg på en skala fra 0 til 100 poeng.

Stort sett alle økonomisk aktive mennesker i utviklede land har en kredittrating. I Norge har kredittbyråene en kreditt-karakterutskrift på omlag 4,2 millioner nordmenn.

Kredittopplysningsbyråene opererer med ulike poengskalaer. Ditt scorekort er ofte avgjørende for om du får lån i banken eller lov til å handle på kreditt.

Lindorff opererer med en poengskala på mellom 0 og 100. Et av de andre store kredittopplysningsbyråene, Dun & Bradstreet har to skalaer – en fra 0 til 100 og en fra 0 til 300. På skalaer som går fra 0 til 100 ligger gjennomsnittsscoren i området mellom 50 og 60 poeng.

- Vår skala går fra 0 til 100. De som får mindre enn ti poeng får som oftest avslag på søknaden om kreditt, poeng mellom 11 og 18 betyr at personen må gjennom en ekstrakontroll og poeng mellom 19 og 100 gir godkjent, sier analytiker Karl-Olaf Aanerud i AAA Soliditet til NA24. (...)

Du kan få vite scoren din
Ønsker du å få vite hvilken score du er god for på scorekortet, kan du kontakte ett av kredittopplysningsbyråene. De vil kreve en avgift for å gi deg tallet.

Har du nylig fått brev i postkassen om at noen har kredittvurdert deg, kan du kontakte vedkommende institusjon og høre om de kan gi deg tallet. Den aktuelle banken eller teleoperatøren har da allerede betalt kredittopplysningsbyrået for opplysningene. (...)

(Anm: Låne penger? Nå skal det bli enklere å forstå vilkårene. Bankene må gi deg all informasjon du trenger i et kort og tydelig skjema. (dinside.no 4.3.2016).)

- Sjekk din egen poengsum

Sjekk din egen poengsum
soliditet.no 31.8.2011
Ønsker du å få vite hvilken score du er god for kan du kontakte ett av kredittopplysningsbyråene. Vær forberedt på å betale en liten avgift.

- Hos oss kan kredittsjekken enkelt gjennomføres via pc`en, opplyser Aannerud. Klikk deg inn her (...)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Dyr livsstil sender stadig flere pensjonister i inkassokøen (aftenposten.no 10.3.2015).)

(Anm: Halvparten av pensjonistene har gjeld. 53 prosent av norske pensjonister har lån, og en tredel av dem har gjeld på over en halv million kroner. Gjelden har økt med 134 prosent på ti år. Mange hadde ikke planlagt å ta med seg gjeld inn i pensjonisttiden, skriver VG. Tallene er basert på en undersøkelse som er utført av Norstat på oppdrag fra Storebrand. – Jeg har sett statistikker på at flere pensjonister sliter med betalingsproblemer nå enn tidligere. Det indikerer at mange tar opp kortsiktige lån som de kanskje ikke helt forstår konsekvensen av, sier professor emeritus Tor Busch ved NTNU. (dn.no 29.12.2016).)

(Anm: Menn i 40-årene er landets dårligste betalere . - Skremmende å se kjønnsforskjellene, sier ekspert. (dagbladet.no 26.1.2015).)

(Anm: Statens innkrevingssentral er kanskje ikke «Norges verste kreditor». Men Statens innkrevingssentral har overlegne rettigheter som inkassobyråene ikke har. (…) Forskjell fra inkassobyrå. Som et statlig organ er det forvaltningsloven og tvangsfullbyrdelsesloven som regulerer Statens innkrevingssentrals innkreving, til forskjell fra inkassobyrå som reguleres av inkassolovgivningen. (dinside.no 16.7.2016).)

(Anm: Kraftig inkassoøkning. Misligholdte forbrukslån vokser kraftig, og inkasso­sakene øker spesielt blant yngre. – Det er et varsko, sier administrerende direktør Anette Willumsen i Lindorff. (dn.no 26.7.2016).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Selger inn forbrukslån mot boliglån. Internettbaserte Skandiabanken har vokst kraftig innen boliglån, men dreier veksten mot markedet for forbrukslån. – Noen ganger er forbrukslån et godt alternativ, sier banksjef Magnar Øyhovden. (dn.no 1.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Nordmenns gjeld har økt med 170 milliarder på et år. Norske husholdninger har 2.974 milliarder i bruttogjeld, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). – Høy gjeld er alltid skummelt, for den enkelte låntager og for hele samfunnsøkonomien, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen.  (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Horne kommer med flere tiltak mot gjeldsproblemer. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån. (nettavisen.no 28.8.2016).)

- Ny rekord for Navs gjeldstelefon (800GJELD)

Ny rekord for Navs gjeldstelefon
vg.no 10.1.2014
I fjor tok 8904 personer kontakt med Navs gjeldstelefon. Det er en økning på 1.622 sammenlignet med året før

- Veldig mange av dem som kontakter oss, har problemer på grunn av for mye kredittkortgjeld, sier seksjonssjef Sonja Skinnarland i Oppfølgingsseksjonen i Nav.

Gjeldstelefonen 800GJELD ble opprettet i 2009 og er et lavterskeltilbud for personer med økonomiske problemer. Målet er å hjelpe folk til selv å komme seg ut av problemene.

- Det er bedre å ringe med én gang i stedet for å vente, da blir problemene ofte større, understreker Skinnarland.

Hun tror mye av årsaken til økningen er at folk har blitt mer klar over tilbudet, ikke nødvendigvis av det er en voldsom økning i folk som havner i økonomiske problemer. (...)

(Anm: Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp.800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen. (nav.no).)

(Anm: Nav skjerper innsatsen overfor gjeldsofre. Nordmenns privatgjeld øker, og stadig flere opplever at familieøkonomien trues. Nå oppretter Nav sitt første kompetansesenter for gjeldsrådgiving. (…) Pilotprosjektet innebærer at Nav skal bli bedre på forebyggende arbeid, og ta opp brukernes håndtering av privatøkonomien på et tidlig tidspunkt. (nrk.no 13.4.2016).)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: – Tar opp kreditt­kort­gjeld for å kunne kjøpe bolig. Norske boligkjøpere gjør alt for å kunne komme seg inn på boligmarkedet. (abcnyheter.no 19.5.2015).)

(Anm: ADVARER: Frp-leder Siv Jensen varsler at hun vil se på hvordan man kan unngå at mange blir lurt til å ta opp forbrukslån. (…) Utspillet kommer bare dager etter at Obos-sjefen gikk ut i VG og advarte om at folk kjøper bolig med forbrukslån som egenkapital. (vg.no 21.5.2015).)

(Anm: I dette fylket tas det opp mest i forbrukslån. For første gang er forbrukslån blitt kartlagt i Norge. Menn låner langt mer enn kvinner og ett fylke skiller seg ut. Nordmenn låner stadig mer. Ved utgangen av 2015 hadde norske husholdninger totalt 84 876 millioner kroner i forbrukslån. (nettavisen.no 1.4.2016).)

(Anm: Stjernealpinist håper på nytt bankeventyr. (…) Banken har forbrukslån med høy rente som satsningsområde. (dn.no 23 .11.2015).)

(Anm: Disse er blitt søkkrike på forbrukslån. Flere kjente personer har tjent rått på at nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån. (e24.no 17.11.2016).)

(Anm: Flere inkassosaker mot høytlønte. Antall inkassosaker øker mest blant dem som tjener mest. En oversikt fra Norges største inkassofirma Lindorff viser at inkassogjelden øker raskest hos nordmenn med over 700.000 kroner i inntekt, skriver Dagens Næringsliv. (…) På to år har antall inkassosaker for høytlønte steget med mellom 80 og 90 prosent, viser Lindorffs oversikt. (abcnyheter.no  21.9.2015).)

(Anm: Kraftig auke i forbrukslån. I fjor auka forbrukslångjelda til Ola Nordmann med 12,4 prosent. Det viser tal frå Finanstilsynet. Gjeldsrådgjevarar blir no nedringt av fortvila nordmenn med betalingsvanskar. (…) Aldri har telefonen hjå Gjeldsoffer-Alliansen ringt så mykje som den gjer no. I fleire tiår har leiar Bengt Scheldt hjelpt folk med betalingsproblem.)

- Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV

Flere ber om hjelp med egen gjeld
dinside.no 10.9.2012
Ikke ta opp forbrukslån for å betale ned annen gjeld, understreker Nordea, som opplever at kredittkortgjeld skaper trøbbel for en del nordmenn.

Større pågang til NAVs gjeldstelefon, og det er spesielle typer gjeld som skaper vansker.

Tall fra NAV kan tyde på at flere sliter med å håndtere gjeld. Stadig flere ringer NAVs økonomirådstelefon 800GJELD, og det er flere som ber om gjeldsrådgivning i kommunene.

Er du i en økonomisk knipe, bør du snakke direkte med kreditor, råder Nordea.

Flere ber om råd
I 2010 og 2011 kontaktet rundt 5.500 personer 800GJELD hvert år. Men bare i løpet av årets fire første måneder, har NAV mottatt hele 2.649 telefoner.

Det er langt flere henvendelser enn samme periode de to forutstående årene.

Samtidig er det også flere som ber om gjeldsrådgivning, et tilbud alle kommuner skal ha til sine innbyggere. Også her har det vært en økning, viser tall fra SSB, fra 11.554 saker i 2008 til 15.108 saker i 2011.

Bjørn Gudbjørgsrud, direktør for fylkesavdelingen i NAV, tror økningen i antallet henvendelser til 800GJELD skyldes to hovedårsaker. (...)

(Anm: Gjeldsproblem til himmels - ekspertar fryktar krisetid. Namsfogdene i Oslo og Bergen melder om kraftig auke i saker som gjelder ubetalte regninger og kredittkortgjeld. (…) Ragnhild Solheim er økonomirådgjevar i Bergen kommune. Hjå NAV hjelper ho folk som har mista kontroll med økonomien sin. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Nordmenn har rekordhøy inkassogjeld. Nye bransjetall for inkassobransjen viser tidenes verste tall når de gjelder utestående inkassogjeld, med mer enn 70 milliarder i 2015. Beløpet er fordelt på 7,5 millioner inkassosaker. (…) Selv om økningen er fra ganske lave beløp, så er det en stor økning fordi unge mellom 18 til 25 år utgjør en gruppe som legger hele sitt økonomiske liv i «ruiner» før det egentlig har startet, mener han.  (nettavisen.no 20.2.2016).)

(Anm: Stadig flere eldre ender som gjeldsslaver. Ubetalte regninger, dyre lån som ikke blir betjent og kredittkortgjeld er ikke lenger noe bare de yngre sliter med. Nå sliter også den eldre garde. (nrk.no 15.2.2016).)

(Anm: Flere eldre har inkassogjeld. Betalingsanmerkninger blant eldre vokser raskere enn i befolkningen for øvrig. På to år er økningen på 13 prosent blant folk i pensjonsalder. Til sammen har drøyt 13.000 personer over 66 år slike anmerkninger, altså inkassosaker som ikke er betalt, selv etter flere purringer, skriver Dagbladet. Tallene kommer fra inkassoselskapet Lindorff. Blant dem mellom 71 og 80 år har økningen vært på 26 prosent de siste to årene, mens økningen for hele befolkningen sett under ett er 5,8 prosent. (e24.no 17.2.2017).)

(Anm: Har du økonomiske problemer? Ring 800GJELD – økonomirådstelefonen i NAV. Her får du enkle råd og hjelp til selvhjelp.800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen. (nav.no).

(Anm: Nå skylder vi 4.829 mrd kroner. Nordmenns gjeld fortsetter å øke, men raskere i næringslivet enn i husholdningen. Kommunenes gjeld var uendret. (…) Nordmenns samlede innenlandske bruttogjeld steg dermed med 24 milliarder kroner, fra 4.805 til 4.829 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 930.000 kroner pr. innbygger i Norge. (dagbladet.no 30.9.2015).)

(Anm: Gavmilde Görans gest til den fattige pensjonisten rører. - Jeg fikk en brutal innsikt i hvordan det er å være fattig pensjonist. (dagbladet.no 12.11.2015).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

(Anm: Stjernealpinist håper på nytt bankeventyr. (…) Banken har forbrukslån med høy rente som satsningsområde. (dn.no 23 .11.2015).)

- Pengebekymringer frarøver deg 13 IQ-poeng

Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point
videnskab.dk 4.9.2013
Folk i pengenød bruger så mange mentale kræfter på at bekymre sig om deres økonomiske problemer, at det gennemsnitligt sænker deres intelligens med 13 IQ-point. Det viser en ny international undersøgelse.

Når vi er i pengenød, tænker vi så meget over vores bekymringer, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat.

Du kender det måske selv. Du er kommet godt i gang med en arbejdsopgave, men så popper der pludselig en mail ind fra din bankrådgiver. Hun er igen uforstående over for minusset på din konto. Du forstår det heller ikke helt selv.

Herfra er det nærmest umuligt at vende tilbage til det tidligere fokus i arbejdet. Bekymringerne har taget over.

Nu er din pengenød blevet årsag til, at du ikke får arbejdet lige så meget. Og dermed ikke tjent lige så meget. Din pengenød forværrer altså … din pengenød.
Men det gælder faktisk os alle, viser en ny undersøgelse udgivet i det videnskabelige tidsskrift Science. Sindet optages så meget af bekymringer, når vi er i pengenød, at det forringer vores intelligens med gennemsnitligt 13 IQ-point. Det svarer til, at vi ikke havde sovet en hel nat.

Det kan være med til at få folk til at tage dårlige beslutninger og holde dem i fattigdom, mener det internationale hold af forskere bag den nye undersøgelse fra USA, Canada og Storbritannien. (...)

Resultatet overrasker ikke Thor Grünbaum, filosof og lektor fra Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet. Han forsker selv i, hvordan vores bevidste opmærksomhed er begrænset. (...)

»Det mest interessante og overraskende er næsten, at det ikke har noget med stress at gøre, men at det alene er tankevirksomheden og bekymringen, som tager de mentale ressourcer.« (...)

(Anm: Intelligenskvotient, eller IQ (fra engelsk intelligence quotient), er et mål på en persons intelligens. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Poverty Impedes Cognitive Function (Fattigdom svekker kognitiv funksjon) Science 2013;341(6149):976-980 (August 2013).)

(Anm: Stress levels are down, but money worries continue to trouble Americans (medicalnewstoday.com 5.2.2015).)

(Anm: Monika gruet seg til å fortelle om sine økonomiske problemer. Monika Kvamme (43) slet med privatøkonomien. Hun opplevde at det å fortelle om dårlig privatøkonomi var meget vanskelig, fordi det er tabu å snakke om. (e24.no 19.7.2015).)

(Anm: 49 prosent går tomme før lønningsdag. En undersøkelse utført av Norstat på vegne av Storebrand, viser at annenhver nordmann ofte eller av og til går tom for penger før neste lønning. Ni prosent går ofte tomme for penger før neste lønnsutbetaling, mens 40 prosent gjør det av og til. (dinside.no 27.4.2015).)

(Anm: Studie: De med lav inntekt kutter julegavebudsjettet. Mens grupper med lav inntekt planlegger å bruke langt mindre på julegaver i år enn i fjor, er tendensen motsatt blant folk med millioninntekt. (…) Et interessant funn i undersøkelsen er at folk med en inntekt på inntil 400.000 kroner, planlegger å bruke 20 prosent mindre på julegaver. Men de som tjener over 1 million kroner, tror de kommer til å øke julegavebudsjettet med 5 prosent. (e24.no 16.11.2015).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: JA TIL GJELDSRÅDGIVNING: Folk med store gjeldsproblemer må få tilgang til hjelp for psykiske lidelser, og folk med psykiske lidelser må få hjelp til å ordne opp i sine økonomiske problemer, skriver Arne Holte. Foto: Folkehelseinstituttet. Gjeldsrådgivning kan redusere psykiske lidelser. Gjeldsrådgivning i banken er en særdeles kostnadseffektiv måte å forebygge psykiske lidelser på, skriver Arne Holte. (psykologisk.no 28.3.2016).)

- Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter

Financial worries linked to mental health issues among university students (Økonomiske bekymringer knyttet til psykiske helseproblemer blant studenter)
medicalnewstoday.com 18.8.2016
Opplevelser med økonomiske problemer og bekymringer om gjeld på universitetet øker risikoen for psykiske tilstander som depresjon og alkoholavhengighet, ifølge ny forskning fra University of Southampton og Solent NHS Trust. (Experiencing financial difficulties and worrying about debt at university increases the risk of mental health conditions such as depression and alcohol dependency, according to new research from the University of Southampton and Solent NHS Trust.)

The research, published online in the Community Mental Health Journal, found that symptoms of anxiety and alcohol dependence worsened over time for those who were struggling to pay the bills. Those who were more stressed about their debt had worsening levels of stress, anxiety and depression.

I tillegg psykiske problemer og alkoholavhengighet forutsier høyere nivåer av økonomisk stress og vice versa, hvilket antyder muligheten for at en "ond sirkel" oppstår.(Additionally, mental health issues and alcohol dependency predicted higher levels of financial stress and vice versa, suggesting the possibility of a 'vicious cycle' occurring.)

(Anm: A Longitudinal Study of Financial Difficulties and Mental Health in a National Sample of British Undergraduate Students, Thomas Richardson, Peter Elliott, Ron Roberts, Megan Jansen, Community Mental Health Journal 2016 (published online 29 July 2016).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

- Gjeld hindrer boligleie

Gjeld hindrer boligleie
nrk.no 21.5.2008
Mens boligprisene flater ut har leieprisene økt voldsomt. Aldri har det vært så dyrt å leie bolig i de store byene, og leieboerne står i kø. Men firmaene siler køen via kredittsjekk. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: The new benefit cap will not only make people poorer – it will harm their health. As the housing affordability gap for the poorest widens, it takes its toll on mental health. (…)  A new benefits cap was introduced on November 7 in Britain, lowering the maximum amount of social security that families are now able to receive from the government in a single year from £26,000 to £20,000, with a higher rate of £23,000 for those who live in London. (theconversation.com 10.11.2016).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

- Penger på hjernen: mannlige forsørgere har dårligere psykisk, fysisk helse

Money on the mind: Breadwinning men have worse mental, physical health Penger på hjernen: mannlige forsørgere har dårligere psykisk, fysisk helse
medicalnewstoday.com 19.8.2016
Mens kjønnsstereotypier mener at menn bør være hovedforsørger i en husholdning antyder en ny studie at de foretrekker at kvinner tar noe av den økonomiske byrden; forskerne finner ansvaret å værehovedforsørger er sannsynlig å neagativt påvirke menns psykiske velvære og fysisk helse (While gender stereotype holds that men should be the main breadwinner in a household, a new study suggests they would prefer women to take some of the financial burden; researchers find the responsibility of being chief earner is likely to take a toll on men's mental well-being and physical health)

For kvinner er derimot det motsatte sant; studien viser at det å bidra økonomisk sannsynligvis bedrer deres psykiske helse. (For women, however, the opposite is true; the study reveals that making greater financial contributions is likely to improve their psychological health.)

Study co-author Christin Munsch, an assistant professor of sociology at the University of Connecticut, and colleagues are due to present their results at the 111th Annual Meeting of the American Sociological Association (ASA) in Seattle, WA.

According to the Bureau of Labor Statistics, in 2009, around 37.7 percent of married women in the United States had higher incomes than their husbands, compared with 23.7 percent in 1987.

Despite the significant rise in the number of women taking the title of primary breadwinner, the gender stereotype remains that men should be the main earners in a household, and, as a result, many men feel they are expected to earn more than their partners.

But according to the new research, this expectation is bad news for men's mental health. (…)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Rogaland kjenner oljenedturen på kvinnekroppen. I Stavanger øker familievolden i takt med oppsigelsene i oljebransjen. (…) Det kan forklare noe av den formidable økningen - 21 prosent flere saker i første halvår enn samme periode i fjor. Mange ting kan ha betydning, men det er sannsynlig at en del av forklaringen ligger i en maskulin fortvilelse over ikke å strekke til. (…) Mangelfull mannsforskning. I Norge er mannsforskningen blitt til i sympati med kvinnesaken, som May-Linda Magnussen uttrykte det i sin doktorgradsavhandling Familieforsørgelse i menns hverdag på slutten av fjoråret. (aftenposten.no 24.8.2016).)

- Jeg tror mange har godt av å kjenne på hvordan det føles å være helt uten penger (- Ifølge undersøkelsen opplever 49 prosent mellom 18 og 25 år og 46 prosent av studentene at kontoen er tom før lønning.)

Studentene går i minus - hver måned
aftenposten.no 11.8.2014
aftenposten.no 12.8.2014 En gjennomsnittsstudent som kun lever på studiestøtte, går med om lag 3.500 kroner i underskudd hver måned, ifølge en undersøkelse.

- Jeg tror mange har godt av å kjenne på hvordan det føles å være helt uten penger. De fleste erfarer at det ikke er noe videre med tom konto og tar konsekvensen av det, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i banken i en pressemelding.

Ifølge undersøkelsen opplever 49 prosent mellom 18 og 25 år og 46 prosent av studentene at kontoen er tom før lønning. Denne andelen er mer enn dobbelt så høy som for de eldste aldersgruppene. (©NTB)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Epilepsirammede Bjørn får ikke trygghetsalarm: – Jeg får dødsangst. Siden Bjørn André har slitt med å betale regninger, får han ikke trygghetsalarm i hjemmet sitt. (tv2nyhetene.no 29.3.2015).)

(Anm: 300.000 tåler ikke høyere boligrente. Alt ligger til rette for et nytt rentekutt denne uken. Men når festen en gang er over, vil 300.000 låntakere raskt få problemer med å betjene gjelden. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Er gjeldsslave resten av livet - angrer ikke og gir ikke opp. Rune Ruderg vil bli jaget av skattemyndighetene resten av livet og kan aldri eie noe. Nå har han lagt om livet. - Sånn er det bare. Hva kan jeg gjøre? Jeg er ferdig med dette, selv om gjelda vil henge ved meg så lenge jeg lever, sier Rune Rudberg. (dagbladet.no 11.6.2016).)

- Skuddsikre vester er en del av standardantrekket når dårlige betalere settes på gata. (- På landsbasis behandles rundt 10.000 saker årlig.)

Anne og Per Øyvind reiser rundt for å kaste ut folk som ikke betaler husleien
tv2nyhetene.no 30.11.2015
Skuddsikre vester er en del av standardantrekket når dårlige betalere settes på gata.

– Hvis de har barn tror mange at vi ikke kan kaste dem ut. De bruker ofte barna som et slags skjold.

Namsfullmektig Anne Titlestad-Ripe har opplevd mange triste saker på jobb. Men som statens utsendte kan de med loven i hånd kaste ut dårlige betalere.

Nordmann har aldri hatt så mye gjeld som nå. Andelen som har mer enn tre ganger inntekten i gjeld har steget de siste årene. Vanlige nordmenn skylder til sammen 2900 milliarder kroner. (…)

De skal straks møte en representant for huseieren. Gårdeieren har gått til Namsfogden med kravet for å be om utkastelse. En låsesmed står klar til å ordne det praktiske. (…)

Ofte er det snakk om personer som sliter med rus og psykisk sykdom. Skuddsikre vester er en del av arbeidsantrekket. I noen saker får de bistand av politi og helsevesen.

– Jeg føler nesten at det blir verre med årene som går, jo mer tenker du over konsekvensene. Ting fungerer ikke alltid. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger. Det er jo alltid trist når noen ikke klarer seg, forteller hun. (…)

Mange saker
Store offentlige utleiere utgjør mange av sakene. På landsbasis behandles rundt 10.000 saker årlig.

Mange er ikke hjemme eller har flyttet til et annet sted når namsmannen kommer for å skifte lås.

Alt innbo må hentes i løpet av to uker. Blir ikke dette gjort, kastes det meste. Kun personlige ting blir tatt vare på av statens utsendinger.

– Vitnemål, pass eller familiebilder. Alt annet går i bosset, sier Titlestad-Ripe. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Sterkere innenlandsk gjeldsvekst Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 5,7 prosent fram til utgangen av oktober, opp fra 5,6 prosent måneden før. (ssb.no 30.11.2015).)

(Anm: Boligprisene til himmels – gjelden følger etter. Boligprisene skyter i været, trass i at mørke skyer truer norsk økonomi. Også eiendomsbransjen advarer mot for kraftig prisvekst i 2016. (…) Men samtidig vokser gjelden raskere enn inntektene. En rekke tunge ekspertmiljøer mener dette kan bli en stor risiko for det norske finanssystemet. (e24.no 8.1.2016).)

- Tre av ti foreldre angrer på at de pantsetter egen bolig som kausjonist for at barna skal kunne kjøpe seg førstegangsbolig.

Mange foreldre angrer på bolighjelp til barna.
aftenposten.no 10.6.2015
Tre av ti foreldre angrer på at de pantsetter egen bolig som kausjonist for at barna skal kunne kjøpe seg førstegangsbolig, viser en undersøkelse blant Sparebank 1 SMNs kunder.

Nærmere 60 prosent av førstegangskjøperne av bolig måtte i første kvartal i år ha hjelp av foreldre eller andre for å skaffe nok egenkapital.

Nærmere 60 prosent av førstegangskjøperne av bolig måtte i første kvartal i år ha hjelp av foreldre eller andre for å skaffe nok egenkapital. Det viser kundeanalyser som banken har gjennomført.

- Våre tall er nok ganske representative statistisk sett, sier kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN til Dagens Næringsliv.

Antall førstegangskjøpere som trenger hjelp til å skaffe seg nok egenkapital, er økende. I 2010 var det 30 prosent som trengte hjelp, ifølge banken.

- Så på de fem årene er foreldremedvirkningen doblet. På samme tid har gjeldsnivået til de unge økt, sier Reite.

Den vanligste måten å hjelpe barna på er kausjon. Ifølge Sparebank 1 SMN kausjonerer foreldre i nesten 40 prosent av alle førstegangskjøp, mot 26 prosent i 2010. Mange foreldre har ikke tenkt godt nok gjennom en slik forpliktelse, mener Reite, som viser til at tre av ti foreldre i ettertid angrer på at de ga bolighjelp.

- Jeg tror rett og slett de gode tidene har sløvet oss litt og at vi kausjonerer for lett på for mye, sier Reite. (…)

 Én av syv foreldre angrer på bolighjelp til barna
nrk.no 6.8.2013
Hjelp fra foreldre er så og si blitt regelen fremfor unntaket for unge som vil inn på boligmarkedet. For mange foreldre blir prisen skuffelse over poden og flere egne økonomiske bekymringer. (...)

(Anm: Inkassosakene øker mest blant eldre. (…) De eldre skylder totalt 3,2 milliarder kroner så langt i år, mot 2,5 milliarder på samme tid i fjor. Kredinor kaller økningen i misligholdte beløp på 700 millioner kroner som svært betydelig, og mener dette er urovekkende tall. Også blant de yngste, nærmere bestemt i aldersgruppen 18 til 24 år, har det vært en økning på 2 prosent i antall inkassosaker. (dinside.no 20.7.2015).)

(Anm: Ny trend: Foreldre tar lån for barna - økonom advarer. Nå er det ikke lenger nok at fem av ti foreldre kausjonerer for barna. Stadig flere foreldre stiller seg også som låntaker for å hjelpe ungdommen med å få større lån enn de kan betjene selv. (nettavisen.no 12.12.2016).)

(Anm: Flere eldre i pengetrøbbel. Siden 2008 har andelen med betalingsanmerkning blant nordmenn over 60 år økt med 62 prosent.)

(Anm: Flere kausjonerer for barna på boligmarkedet. En av tre som hjelper barna sine inn i boligmarkedet, gjør dette ved å stille opp som kausjonist. Men mange er ikke klar over den økonomiske risikoen de tar. (…) – Vi har gjort en undersøkelse blant våre kunder og har funnet ut at cirka tre av ti angrer i etterkant og føler at de kanskje ikke var helt innforstått med det de gjorde, sier Reite. (nrk.no 4.1.2016).)

- Fattigdom under svangerskapet fører til høye kortisolnivåer som overføres til foster

Poverty during pregnancy causes high cortisol levels which are passed to fetus
medicalnewstoday.com 22.8.2014
Fattige kvinner erfarer høyere kortisolnivå i svangerskapet og føder barn med forhøyede nivåer av stresshormonet, ig utsette dem for større risiko for alvorlig sykdom senere i livet, ifølge en ny forskningsrapport fra University of Colorado Denver. (Women who are poor experience higher cortisol levels in pregnancy and give birth to infants with elevated levels of the stress hormone, putting them at greater risk for serious disease later in life, according to a new research from the University of Colorado Denver.)

Studien, nylig publisert online i American Journal of Human Biology, er den første til å måle kortisol hos spedbarn og knytte det direkte til den sosioøkonomiske statusen til sine mødre under graviditet. (…) (The study, published online recently in the American Journal of Human Biology, is the first to measure cortisol in infants and relate it directly to the socioeconomic status of their mothers during pregnancy.)

- Fattigdom svekker kognitiv funksjon

Poverty Impedes Cognitive Function (Fattigdom svekker kognitiv funksjon)
Science 2013;341(6149):976-980 (August 2013)
De fattige oppfører seg ofte på måter som ikke er gavnlige, hvilket ytterligere kan forevige fattigdommen. Vi fremlegger en hypotese om at fattigdom direkte hindrer kognitiv funksjon og introduserer to studier som tester denne hypotesen. Først induserte vi eksperimentelt tanker om økonomi og fant at dette reduserer kognitive gjennomførelser blant fattige, men ikke hos velstående deltakere. For det andre undersøkte vi kognitiv funksjon hos bønder om plantesyklus. Vi fant at samme bonde har svekket kognitiv prestasjonsevne før innhøsting, når den er dårlig, sammenliknet med etter innhøsting, når de er rike. Dette kan ikke forklares med forskjeller i tid, tilgjengelighet, eller arbeidsinnsats. Det kan heller ikke forklares med stress: Selv om bønder viser mer stress før innhøsting, som ikke tar hensyn til redusert kognitiv prestasjonsevne. I stedet vises at fattigdom svekker kognitiv kapasitet. Vi antyder at dette skyldes fattigdomsrelaterte bekymringer som forbruker mentale ressurser, som gir mindre overskudd til andre oppgaver. Disse dataene gir et perspektiv som ikke tidligere er undersøkt og forklarer et spekter av atferd blant fattige. Vi diskuterer enkelte konsekvenser for fattigdomspolitikk. (The poor often behave in less capable ways, which can further perpetuate poverty. We hypothesize that poverty directly impedes cognitive function and present two studies that test this hypothesis. First, we experimentally induced thoughts about finances and found that this reduces cognitive performance among poor but not in well-off participants. Second, we examined the cognitive function of farmers over the planting cycle. We found that the same farmer shows diminished cognitive performance before harvest, when poor, as compared with after harvest, when rich. This cannot be explained by differences in time available, nutrition, or work effort. Nor can it be explained with stress: Although farmers do show more stress before harvest, that does not account for diminished cognitive performance. Instead, it appears that poverty itself reduces cognitive capacity. We suggest that this is because poverty-related concerns consume mental resources, leaving less for other tasks. These data provide a previously unexamined perspective and help explain a spectrum of behaviors among the poor. We discuss some implications for poverty policy.)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Gjeld påvirker din psykiske og fysiske helse helse i en negativ retning (- Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi.)

Guide: Gæld er hårdt for dit helbred
b.dk 5.9.2013
En konto i minus kan have andre konsekvenser end en sur bankrådgiver. Det påvirker dit helbred i en negativ retning, viser ny undersøgelse. I denne PLUS-pakke får du gode råd til, hvordan du slipper af med gælden, og hvordan du selv kan sænke dit blodtryk.

Bruger du flere penge, end du har, og bliver du jævnligt ringet op af en ’mukken’ bankrådgiver? Så bør du måske være opmærksom på dit helbred. For megen gæld har nemlig ikke kun indflydelse på forholdet til din bank - det kan også påvirke dit blodtryk. Det viser et nyt, amerikansk studie, der er offentliggjort i tidsskriftet Social Science and Medicin.

Forskerne fra USA har fundet en sammenhæng mellem gæld og forhøjet blodtryk. Over 8.000 personer har deltaget i undersøgelsen, som viste, at de, der havde mest gæld, havde et højere blodtryk end dem, der skyldte mindre eller slet ingen penge væk. (...)

(Anm: Skylder du penger til staten, er det ikke sikkert du får utbetalt skattepengene (dinside.no 19.6.2014).)

(Anm: Gjeldstynget og sterkt svekket­ av lungesykdom måtte Henrik Wergeland­ i 1845 for­late sitt hjem i hjørnet av Slottsparken. Smerten kommer tydelig frem i diktet Auktion over «Grotten» - ? (aftenposten.no 4.4.2015).)

- Fattigdom ødelegger barns hjerner. (- En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen. Området der innlæring og hukommelse foregår blir mindre. Hjernebarken i pannelappen, som er sentralt for å kontrollere tanker og følelser, blir tynnere. Hjernens språkområder underutvikles. Utviklingen sees tydelig ved tre års alder.)

Fattigdom ødelegger barns hjerner
Pål Kraft, instituttleder, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen.

Ifølge Oppvekstrapporten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lever hvert femte barn i Oslo og Drammen under fattigdomsgrensen. For kort tid siden la Statistisk sentralbyrå frem tall som viste at hvert tiende norske barn vokser opp i fattigdom og over halvparten av barna har innvandrerbakgrunn. Dette er uverdig i verdens rikeste og lykkeligste land.

Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Halvparten av dem har innvandrerbakgrunn.

En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen. Området der innlæring og hukommelse foregår blir mindre. Hjernebarken i pannelappen, som er sentralt for å kontrollere tanker og følelser, blir tynnere. Hjernens språkområder underutvikles. Utviklingen sees tydelig ved tre års alder.

Kronisk stress
Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc.

Dette sees hos barnet som høye nivåer av stresshormoner og inflammasjon, som kan ha en giftig effekt på hjernecellene. Usunt kosthold er mer utbredt blant de med lavere sosioøkonomisk status. Dårlig ernæring (mye sukker, lite omega 3 og antioksidanter) kan øke stress på cellenivå, noe som kan ødelegge hjernecellene. (…)

(Anm: Den høye prisen gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

(Anm: Community socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi. Ju högre inkomst en patient har, desto bättre är överlevnaden efter hjärtkirurgi, på både kort och lång sikt. Det framgår av en ny registerstudie gjord av forskare från Karolinska Institutet och publicerad i tidskriften Journal of the American College of Cardiology ( JACC) . (cision.com/se/karolinska-institutet 21.10.2015.)

(Anm: Household Disposable Income and Long-Term Survival After Cardiac Surgery. A Swedish Nationwide Cohort Study in 100,534 Patients. J Am Coll Cardiol. 2015;66(17):1888-1897.)

- Husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse

The high price of debt: household financial debt and its impact on mental and physical health. (Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.)
Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16
Abstrakt Den amerikanske husholdningsgjelden har steget dramatisk de siste årene. Mens der er bevis på at gjelden er knyttet til dårlig psykisk helse er tilknytninger til andre helsekonsekvenser relativt ukjent. Vi gransker forbindelsene på register over gjeld med psykologiske og generelle helsekonsekvenser blant 8 400 unge voksne deltakere i National Longitudinal Study of Adolescent Health (Add Health). Våre resultater viser at rapporinger om gjeld i forhold til tilgjengelige midler (verdier) er forbundet med høyere oppfattelse av stress og depresjon, dårligere egenrapportert allmenn helsetilstand, og høyere diastolisk blodtrykk. Disse forbindelsene forblir signifikante når man kontrollerer for tidligere sosioøkonomisk status, psykisk og fysisk helse og andre demografiske faktorer. Resultatene tyder på at gjeld er en viktig sosioøkonomisk bestemmende faktor for helse som bør utredes videre innen sosial epidemiologisk forskning. (Abstract Household financial debt in America has risen dramatically in recent years. While there is evidence that debt is associated with adverse psychological health, its relationship with other health outcomes is relatively unknown. We investigate the associations of multiple indices of financial debt with psychological and general health outcomes among 8400 young adult respondents from the National Longitudinal Study of Adolescent Health (Add Health). Our findings show that reporting high financial debt relative to available assets is associated with higher perceived stress and depression, worse self-reported general health, and higher diastolic blood pressure. These associations remain significant when controlling for prior socioeconomic status, psychological and physical health, and other demographic factors. The results suggest that debt is an important socioeconomic determinant of health that should be explored further in social epidemiology research.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).

- Sosiale forskjeller avgjørende for barns søvn

Sosiale forskjeller avgjørende for barns søvn
nrk.no 3.1.2013
Barn med foreldre som har lav inntekt sover i gjennomsnitt mindre enn barn med foreldre som har høy inntekt, viser undersøkelsen.

Får barnet ditt nok søvn? En ny undersøkelse viser at foreldrenes inntektsnivå og utdanning er avgjørende, og at det også kan påvirke barnets psyke. (...)

Sammenheng
Psykolog og forsker Tormod Bøe ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge står bak undersøkelsen. Han mener noe av sammenhengen mellom sosiale forskjeller og psykiske problemer kan forklares med søvnproblemene.

– Det vi finner i våre analyser er at søvnproblemene forklarer cirka en tredjedel av den sammenhengen vi finner mellom sosioøkonomisk status og psykiske plager hos barn, sier Bøe.

Han mener vi derfor bør legge mer vekt på søvnmangel og søvnproblemer, som en mulig årsak til psykiske plager hos barn. (...)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Community socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Gjeldsordningen blir tøffere

Gjeldsordningen blir tøffere
dn.no 13.6.2014
Folk med gjeldsproblemer må betale raskere ned på gjelden - og får mindre å rutte med.

Regjeringen har vedtatt ny forskrift som samordner livsoppholdssatsene for gjeldsordning og utleggstrekk.  Barne- og likestillingsminister Solveig Horne(FrP) vil rydde opp på gjeldsområdet, og fremmer forslag om å kutte i livsoppholdssatsene for personer i gjeldsordning.

Mens en enslig person i gjeldsordning i dag har 10715 kroner etter at boutgifter er betalt, vil satsen fra 1. juli bli redusert til 7890 kroner. (…)

Dagens satser tilsvarer 85 prosent av minstepensjon i 2010. I 2013 var det 3159 gjeldsordningssaker, og de siste årene har antallet saker vært økende. Siden loven om gjeldsordning kom i 1993 har 50.000 nordmenn vært i gjeldsordning. (...)

Nye livsoppholdssatser
Personer som har varige gjeldsproblemer kan oppnå gjeldsordning. Ved gjeldsordning skal skyldneren betale så mye som mulig til kreditorene i en periode på fem år. Etter dette blir usikret gjeld slettet.

Fra 1. juli er satsene som følger:
Kr. 7 890 for enslig skyldner

Kr. 6680 for skyldner som er gift eller samboer

Kr. 13360 for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer (...)

- Gjeld (- Lånekassen er ikke interessert i at jeg både kan nedbetale gjeld og leve et anstendig liv)

Staten er min verste fiende
Anonym
Gjeld. Lånekassen er ikke interessert i at jeg både kan nedbetale gjeld og leve et anstendig liv.

Jeg har nettopp kommet hjem fra banken min i et forsøk på å få hjelp til å refinansiere sam- let gjeld, blant annet til statens lånekasse. På grunn av inkassoanmerkninger ble det avslag på grått papir. Ingen stor overraskelse, men det er lov å prøve seg. Det var også mitt siste håp, for staten sender ikke bare ut grått papir, det er i tillegg sylskarpt.

Til tross for at banken ikke kunne hjelpe meg med refinansiering, viste den i det minste sym- pati for meg og mitt problem – at det er helt umulig å komme i dialog med statens lånekasse, Innkrevingssentralen og Namsmannen for å få til levelige kår i en nedbetalingsperiode for gammelt studielån.

Mange sliter med Lånekassen
Min historie er ikke unik. Mange sliter med å betale tilbake til Lånekassen, særlig i perioder med lav inntekt eller arbeidsledighet. Jeg har måttet benytte meg av utsettelsessøknad et par ganger, noe som har fungert fint. Men sist gang jeg lå nede for telling, glemte jeg det rett og slett bort. Derfor gikk saken til Namsmannen. Der lå den og la på seg renter en stund frem mot bedre lønnsinntekter …

Så da lykken snudde og jeg fikk ny jobb, god lønn og ny start, fikk jeg strutsehodet opp av sanden og startet oppryddingen med å nedbe- tale gammel gjeld til ymse kreditorer og inkas- sokonger. samtidig søkte jeg statens lånekasse om å få komme tilbake til opprinnelig avtale – å nedbetale månedlig avdrag for å bli ferdig om 10–15 år, slik den opprinnelige planen var.

Søkte og anket flere ganger
Nei og atter nei. staten bestemte ut fra inntekten min at tvungent lønnstrekk på 13.000 kr. pr. måned skulle iverksettes. Jeg søkte og anket flere ganger, dokumenterte inntekter og utgifter, skannet, kopierte, skrev og sendte. frem og tilbake i over et år holdt vi på, mens rentene steg med 20.000 kroner og vel så det. At jeg dokumenterte at jeg både kunne betale 3-4.000 kroner til Lånekassen pr. måned i tillegg til andre nedbetalingsavtaler, og samtidig kunne leve et anstendig og greit liv, det var staten overhodet ikke interessert i å vurdere.

Til og med arbeidsgiveren min forsøkte å snakke med Hr. stat. Men nei, det er helt umulig å komme seg løs fra statens tenner. At jeg dermed ikke lenger har mulighet til å opprett- holde inngåtte nedbetalingsavtaler med andre kreditorer, det bryr staten seg ingenting om. Den skal ha alt overskudd av min lønn etter at husleie, strøm, banklån og månedskort er trukket fra. Jeg får beholde knappe 7.000 kroner til livsopphold: mat, klær, forsikring, lege, tannlege, telefon, TV-lisens osv. Og det kan jeg klare for en periode. Mange har mindre å leve for i må- neden, men jeg vil aldri bli ferdig med andre nedbetalinger. Dermed fortsetter gjelden å vokse i løpet av de neste fire-fem årene jeg skal trekkes av staten. Heldigvis eier jeg ikke leiligheten jeg bor i, så de kan i alle fall ikke ta fra meg hjemmet mitt. Det er det eneste lyspunktet i mørket.

Aftenposten kjenner innsenderens identitet. (...)

(Anm: Lånekassen (lanekassen.no).)

- Har tjent en halv milliard på trege lisensbetalere

Har tjent en halv milliard på trege lisensbetalere
abchyheter.no 26.6.2015
I 2014 sendte NRK ut en halv million purringer
Det er dyrt å ikke betale regninger i tide, og NRK-lisensen er ekstra dyr.

Siden 2010 har NRK tjent en halv milliard kroner på at folk ikke betaler kringkastingslisensen i tide.

Det skriver Dagens Næringsliv.

De fleste har akkurat fått en giro i posten på 1378,08 kroner, og denne skal betales innen 31. juli. Betaler du ikke, får du en tilleggsavgift på hele 15 prosent.

DN har hentet tall fra NRKs lisensavdeling i Mo i Rana, og de viser at mange er sløve med å betale de halvårlige giroene.

Les også: Lisensrekord for NRK

I hele 2014 sendte NRK ut 487.069 purringer på de to terminene.

De sene betalerne måtte ut med 93,6 millioner i tilleggsavgift i fjor.

Avisen har lagt sammen disse tallene for de fem siste årene, og tilsammen utgjør dette 472 milloner kroner, som er rene ekstrainntekter for NRK. (…)

- Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte (- Mange innsatte havner i gjeldsfeller de aldri kommer ut av)

Regning: 4,94 mill. kr. Betalingsfrist: 21 dager
dagbladet.no 1.10.2013
FÅR HJELP: «Tom» får hjelp av Guro Eriksrud (t.v) og Susanne Skei Fostvedt i Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte. Eriksrud er nå i permisjon.

Mange innsatte havner i gjeldsfeller de aldri kommer ut av.

(Dagbladet): - Jeg kasta alle regningene i søpla, sier «Tom».

Han soner i Oslo fengsel for flere innbrudd og biltyverier. «Tom» har gjeld på omtrent 1,5 millioner kroner. Da han sonet forrige gang, i 2009, var den en halv million lavere. Ikke enorme summer, sammenliknet med gjeldsnivået til nordmenn flest. Men så er det inkassorregninger, erstatningskrav og annen straffegjeld han har, ikke boliglån.

Nå prøver han å komme ut av gjeldshelvete med hjelp av Røde Kors og deres gjeldsprosjekt for straffedømte.

- Gjeld og økonomi er et kjempeproblem for innsatte, men det jobbes overraskende lite med det. Både i fengslene og utenfor, sier prosjektleder Guro Eriksrud. (...)

(Anm: Gjeldsprosjektet (nettverkettersoning.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ungdommen får renterabatt i banken – Dette er aldersdiskriminering, sier både kunder og banksjef. (tv2nyhetene.no 31.1.2015).)

(Anm: Forbrukerrådet: - Ny bankpraksis virker diskriminerende. I konkurransen om kundene har bankene begynt å se bort fra faste prislister og heller tilby individuelle priser på sine produkter. Dette virker diskriminerende, mener Forbrukerrådet. (…) – Forskjellsbehandling. – Et eksempel på dette kan være at kunder som i utgangspunktet ville fått samme rentesats opplever store individuelle forskjeller, avhengig av deres dialog og pågåenhet overfor banken, forklarer Enger. (nettavisen.no 11.7.2016).)

- Gjeld fører til flere lovbrudd

Gjeld fører til flere lovbrudd
nrk.no 28.2.2011
Det blir mer kriminalitet fordi folk som kommer ut av fengsel ikke får hjelp fra det offentlige til å takle gjeld, mener Røde Kors.

Ifølge en Fafo-rapport har åtte av ti som som er ferdig med soning gjeld når de slipper ut av fengselet. Det er få offentlige ordninger for dem som må starte opp et liv i frihet med stor gjeld. Røde Kors prøver nå å hjelpe der det offentlige svikter.

LES OGSÅ: Høy gjeld kan føre til lovbrudd

Da Trond Hagen ble løslatt fra fengselet etter endt soning visste han at regningsbunken kom til å bli meget stor.

To millioner i gjeld
– Jeg har en gjeld på nesten to millioner kroner i forbindelse med vinningskriminalitet, svindel og sånne lettjente penger, sier Trond Hagen som nå jobber deltid som hjelpearbeider innen betongbransjen.

– Jeg prøver helst å slå tanken på gjelda fra meg. Jeg får ikke mye energi av alle regningene som dumper ned i postkassa. Men jeg ser ikke på dem, de går rett i søpla, sier Hagen.

Han er domfelt 12 ganger og har svindlet flere banker. Metodene han brukte er klassiske. (...)

(Anm: Norge blant verdens mest forgjeldede (nettavisen.no 24.2.2015).)

(Anm: Rekordmange unge havner i gældsfælden. Hver 7. mellem 18 og 30 år har gældsproblemer, viser den mest omfattende undersøgelse nogensinde. Især kviklån knækker de unges økonomi. Minister vil hjælpe forbrugerne. (politiken.dk 26.11.2015).)

–  Åtte av ti innsatte har stor gjeld: – Alt har hopet seg opp. (–  Hvorfor skal det offentlige ta grep? Det er jo de innsatte selv som har pådratt seg så stor gjeld?)

Åtte av ti innsatte har stor gjeld: – Alt har hopet seg opp
nrk.no 6.12.2016
Ubetalte erstatninger, bøter, høye forbrukslån og kredittkortgjeld som bare vokser. Røde Kors ber myndighetene ta grep for at fengselsinnsatte skal klare å kvitte seg med gjeld.

– Jeg hadde en skoeske der jeg samlet regninger. Når esken ble full kastet jeg innholdet og fylte på med nye krav. (…)

De innsatte har sjelden bolig- og billån, men stor forbruksgjeld. I tillegg har mange av dem svart gjeld etter et langt liv med kriminalitet.

Guro Sollien Eriksrud, prosjektleder i Oslo Røde Kors, holder ofte kurs og seminarer for innsatte med gjeldsutfordringer.

– Gjeldsproblemer er ekstremt utbredt blant innsatte, og spesielt hos de som har sittet noen runder. Mange av dem jobber med rusen mens de sitter inne, går kanskje på skole og legger noen planer, men vi risikerer at gjeldsproblemene er det som får alt til å ranke hvis de ikke har gjort noe med det mens de sitter inne. (…)


– Hvorfor skal det offentlige ta grep? Det er jo de innsatte selv som har pådratt seg så stor gjeld?
– Det er selvfølgelig helt riktig, men kriminalitet koster det norske samfunnet kanskje 100 milliarder kroner i året. Veldig mange kan klare seg bra og bli skattebetalere og gode foreldre sånn som vi vil, men jeg har ennå ikke sett noen som klarer det helt alene, sier Sollien Eriksrud. (…)

Kriminalomsorgen kartlegger
Kriminalomsorgen er i gang med en ny kartlegging av innsatte. Hittil er rundt 1000 kartlagt, forteller assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie. (…)

- Kriminelle skylder 650 millioner (- Slipper betale alt ved utilregnelighet)

Kriminelle skylder 650 millioner
vg.no 16.7.2014
Dette er pengene de kriminelle ikke betaler

- Sakene forsvinner ikke. De følger dem som skal betale livet ut, og slutter kun når personen dørFØLGER MED: Ifølge informasjonssjef Tore Bratt overvåker Statens innkrevingssentral bankkontoer og andre digitale pengetransaksjoner til de som er dømt til å betale erstatning.

Straffedømte som ikke betaler erstatningen de er dømt til å betale til ofre skylder 650 millioner kroner til staten, ifølge Statens innkrevingssentral.

Når staten tar over oppdraget med å kreve inn erstatningspenger fra folk som er dømt for drap og vold, tar de alt som går inn av inntekter. Men det kan ta tid.

– Det er i disse sakene det er vanskeligst å få til innkreving. Det har med at skadevolder som regel er straffedømt og sitter inne og soner med begrenset inntekt og ingen formuesgoder, sier informasjonssjef i Statens innkrevingssentral, Tore Bratt. (…)

Kravene etter massedrapene til Anders Behring Breivik utgjør 296 millioner kroner, hvorav etterlatte og overlevende etter Utøya har fått utbetalt 229.284.447 så langt. Resten er utbetalt til ofrene og etterlatte for bomben i Regjeringskvartalet.

– Vi forventer at det kommer enda flere krav etter 22. juli-terroren som dreier seg om mange millioner kroner. Selv om Breivik ikke har noen inntekt har vi saken og overvåker og følger med, sier Bratt.

Slipper betale alt ved utilregnelighet
Det mye omtalte Halloween-drapet, hvor en 24-åring ble dømt til tvungen psykisk helsevern for knivdrapet på Andreas Nilstad (22), resulterte også i en dom med et større erstatningsbeløp.

Mannen ble dømt til å betale 1,77 millioner til Nilstads samboer og 850.000 til Marius Løken, som overlevde angrepet. Far, mor og barnet til Nilstad ble tilkjent 200 000 hver i oppreisning. (…)

Fordi han ble funnet utilregnelig kreves han bare for ti prosent av oppreisningskravet.

Forsvarer Harald Stabell sier at mannen ikke har midler til å betale beløpet han skylder staten, men han er villig til å gjøre opp for seg. (…)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: 62.000 nordmenn kan miste skattepengene. (…) Skattemotregning vil i praksis si at hvis du får penger igjen på skatten, men har ubetalte statlige krav, kan Statens innkrevingssentral gi beskjed til Skatteetaten om å holde igjen skattepengene for å dekke disse kravene. Det er rundt 190 forskjellige typer krav SI kan skatteregne mot, som for eksempel NRK-lisensen, årsavgiften, misligholdte studielån og bøter, skriver de i en pressemelding. (dinside.no 7.6.2015).)

(Anm: Årsavgift på bil. 289.000 har ikke betalt årsavgift. Skatteetaten har 733 millioner kroner utestående fra ubetalte årsavgifter. (…) De risikerer å få bilen avskiltet allerede i juni. (dinside.no 3.5.2017).)

- Den økonomiske krisen i 2008 kan være å klandre for tusenvis av ekstra selvmord på verdensbasis

2008 economic crisis could be to blame for thousands of excess suicides worldwide (Den økonomiske krisen i 2008 kan være å klandre for tusenvis av ekstra selvmord på verdensbasis)
medicalxpress.com 20.9.2013
I en studie publisert i dag i BMJ antyder forskere at den globale økonomiske krisen i 2008 kan være å skylde for økningen i selvmord i europeiske og amerikanske land, spesielt blant menn og i land med høyere nivåer av arbeidsløshet. (...) (In a paper published today in BMJ, researchers are suggesting that the 2008 global economic crisis could be to blame for the increase in suicide rates in European and American countries, particularly among males and in countries with higher levels of job losses.)

(Anm: Impact of 2008 global economic crisis on suicide: time trend study in 54 countries. BMJ 2013;347:f5239 (17 September 2013).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

- Enorm gjeld truer verden (- Land betaler ikke ned gjelden sin, de vokser fra den.)

REGNINGEN SKAL BETALES:
Enorm gjeld truer verden

e24.no 26.6.2009
Regningen etter finanskrisen og eldrebølgen ligger som tikkende gjeldsbomber under økonomien i rike vestlige land. Oljerike Norge med sitt voksende oljefond unngår gjeldskrisen. (...)

En studie som IMF-økonomer har gjort, viser at statsgjelden i de ti rikeste industrilandene kommer til å vokse fra 78 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2007 til 106 prosent i 2010 og 114 prosent i 2014 (se tabell). (...)

ORDBOK
BNP. Bruttonasjonalproduktet (BNP) er verdien av et lands samlede produksjon av varer og tjenester.

Inflasjon. Økning i det alminnelige prisnivå (motsatt er deflasjon). Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi. Inflasjon vil praktisk talt alltid måtte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. (...)

(Anm: Nyhetsanalyse: Velstandsveksten blir ikke som før. WASHINGTON DC (Aftenposten): Toppmøte. Land betaler ikke ned gjelden sin, de vokser fra den. Slik har det vært. Men nå varsler IMF mange år med lavere vekst for både rike og fattige. (aftenposten.no 16.4.2015).)

- Flere norske banker og finansieringsselskaper krever lånerente på 30 prosent effektiv rente på kredittkort og 20 prosent for forbrukslån.) (- Dyre forbrukslån og og kredittkortgjeld)

Banker tilbyr forbrukslån med sjokkrente
nettavisen.no 19.3.2016
Flere norske banker og finansieringsselskaper krever lånerente på 30 prosent effektiv rente på kredittkort og 20 prosent for forbrukslån.

Torsdag sørget Norges Bank for tidenes laveste rente i Norge. Det er imidlertid fattig trøst for bankenes fattigste kunder.

Det gamle ordtaket «Det er dyrt å være fattig» er kjent for de fleste. En fersk oversikt over norske bankers rentebetingelser på lån uten sikkerhet, som forbrukslån og kredittkortgjeld, viser at ordtaket ennå gjelder. (…)

(Anm: Kraftig auke i forbrukslån. I fjor auka forbrukslångjelda til Ola Nordmann med 12,4 prosent. Det viser tal frå Finanstilsynet. Gjeldsrådgjevarar blir no nedringt av fortvila nordmenn med betalingsvanskar. (…) Aldri har telefonen hjå Gjeldsoffer-Alliansen ringt så mykje som den gjer no. I fleire tiår har leiar Bengt Scheldt hjelpt folk med betalingsproblem.)

(Anm: Laveste rente på 5000 år. Renten var 33 prosent og låntakeren måtte pantsette kona, elskerinnen, slavene og barna. (…) Maksimal rente på lån av korn var satt til 33 1/3 prosent pr. år og 20 prosent for sølv. (aftenposten.no 26.4.2015).)

(Anm: Nav skjerper innsatsen overfor gjeldsofre. Nordmenns privatgjeld øker, og stadig flere opplever at familieøkonomien trues. Nå oppretter Nav sitt første kompetansesenter for gjeldsrådgiving. (…) Pilotprosjektet innebærer at Nav skal bli bedre på forebyggende arbeid, og ta opp brukernes håndtering av privatøkonomien på et tidlig tidspunkt. (nrk.no 13.4.2016).)

(Anm: I dette fylket tas det opp mest i forbrukslån. For første gang er forbrukslån blitt kartlagt i Norge. Menn låner langt mer enn kvinner og ett fylke skiller seg ut. Nordmenn låner stadig mer. Ved utgangen av 2015 hadde norske husholdninger totalt 84 876 millioner kroner i forbrukslån. (nettavisen.no 1.4.2016).)

Du har vel ikke lån her?
na24.no 7.2.2013
Skyhøye renter på landets dyreste lån. Disse bankene topper verstinglisten.

De fleste forbrukere er klar over at lån uten sikkerhet, som forbrukslån og kredittkortgjeld, er dyrt.

Nettavisen NA24 har sett nærmere på de to nevnte typer lån med bakgrunn i bankenes egne prisopplysninger på Finansportalen.no. Vi har rangert de dyreste, og minst dyre, tilbudene innenfor begge kategorier.

Nordea med landets dyreste kredittkort

Som tabellen nederst i saken viser kårer vi hermed Nordea som vinner av konkurransen «Norges dyreste kredittkort».

Med utgangspunkt i ett representativt bruksmønster betaler du en effektiv rente på utestående saldo på hele 37,8 prosent med Nordeas Visa Gold kredittkort. I løpet av ett år vil du ha betalt 8.420 kroner tilsammen når opptrukket kreditt, renter og gebyrer er tilbakebetalt.

På en «god» andreplass finner vi Sparebanken Hedmarks Visa Gold kredittkort. Her er den effektive renten 36,1 prosent og det årlige tilbakebetalingsbeløpet 8.400 kroner. (…)

(Anm: Dyre forbrukslån - Forbrukerombudet mener folk blir lurt (tv.nrk.no 24.5.2013).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

(Anm: Laveste rente på 5000 år. Renten var 33 prosent og låntakeren måtte pantsette kona, elskerinnen, slavene og barna. (…) Maksimal rente på lån av korn var satt til 33 1/3 prosent pr. år og 20 prosent for sølv. (aftenposten.no 26.4.2015).)

(Anm: Rekordmange unge havner i gældsfælden. Hver 7. mellem 18 og 30 år har gældsproblemer, viser den mest omfattende undersøgelse nogensinde. Især kviklån knækker de unges økonomi. Minister vil hjælpe forbrugerne. (politiken.dk 26.11.2015).)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: – Tar opp kreditt­kort­gjeld for å kunne kjøpe bolig. Norske boligkjøpere gjør alt for å kunne komme seg inn på boligmarkedet. (abcnyheter.no 19.5.2015).)

(Anm: Derfor tar nordmenn opp dyre forbrukslån: - Tror ikke folk forstår hvor mye TV-en vil koste dem (dinepenger.no 27.5.2014).)

(Anm: DN-lesere har spart millioner på å prute. DN har fått rapporter fra 1.100 personer som i snitt har spart 10.000 kroner hver på prute i banken. Fortell oss om ditt boliglån. Gullrente 2,54 %. (dn.no 9.5.2015).)

(Anm: Finanstilsynet: – Risikoen for krakk øker. Hvis boligprisene fortsetter oppover samtidig som gjelden stiger mer enn inntektene, øker det faren for boligkrakk og tilbakeslag i norsk økonomi, advarer Finanstilsynet. (nrk.no 10.11.2015).)

- Mange taper på å følge lite med på eget lån

Mange taper på å følge lite med på eget lån
nrk.no 26.5.2013
Det kan være mye penger å spare ved å få senket renten på boliglånet, men få vurderer å bytte bank.

Mange lånekunder følger lite med på hvilken rente de har på boliglånet. En av ti vet ikke hvor stort boliglånet er, går det fram av en undersøkelse.

Nesten halvparten av oss vet ikke hvilken rente vi har på boliglånet, eller er usikre på dette. Det gjelder seks av ti kvinner og fire av ti menn, går det fram av undersøkelsen som er gjennomført av Norstat for nettjenesten Penger.no. Undersøkelsen viser også at mange vurderer å bytte bank, men langt færre gjør det. (...)

– Mange nordmenn kaster penger ut av vinduet, sier Brunborg. Han viser til at den som har et lån på 2 millioner kroner betaler 5.016 kroner mer i rente med en lånerente på 4 prosent enn den som har fått renten ned til 3,6 prosent. (...)

- Betalingsanmerkninger

Nordmenn sliter med å betale regningene
Fredag 31.01.14 kl 09:25
BETALINGSANMERKNINGER: 209.000 nordmenn er registrert den statlige utleggsdatabasen, og vil dermed stå oppført med betalingsanmerkninger ved en kredittvurdering.

Og antallet ubetalte regninger fra staten vokser. (...)

Flest inkassosaker i Finnmark og Østfold
aftenposten.no 11.12.2013
Mens Sogn og Fjordane og Rogaland har landets flinkeste betalere.

Bra på Vestlandet
Østfold, Telemark og Hedmark ligger sammen med Finnmark i bunnen av listen, mens Rogaland og Sogn og Fjordane skiller seg spesielt positivt ut.

Sogn og Fjordane og Rogaland har landets sikreste betalere viser tall fra Lindorff.

I sistnevnte har kun 3,5 prosent av de som hadde mulighet til å få kreditt, en inkassosak i forrige kvartal.

- Det er gjerne en sammenheng mellom mangel på aktivitet i økonomien og et høyt antall inkassosaker. Vestlandet gjør det veldig bra, og det henger nok sammen med aktiviteten i både olje og gass og maritim næring, sier Eikemo. (...)

Flere eldre får betalingsproblemer
nettavisen.no 10.12.2013
Oslo (NTB): Antall eldre personer med betalingsproblemer har økt med 23,1 prosent de siste tre årene. Siden 2004 er antallet inkass

osaker for personer over 66 år doblet.

Blant de eldste mennene har økningen i antall inkassosaker økt med 27,1 prosent fra 2010 til 2012, skriver Aftenposten. (...)

(Anm: Laveste rente på 5000 år. Renten var 33 prosent og låntakeren måtte pantsette kona, elskerinnen, slavene og barna. (…) Maksimal rente på lån av korn var satt til 33 1/3 prosent pr. år og 20 prosent for sølv. (aftenposten.no 26.4.2015).)

100.000 har ikke betalt fjorårets julegaver
tv2nyhetene.no 29.11.2013
PÅ KRITA: 100.000 nordmenn har fremdeles ikke betalt for julegavene som lå under fjorårets tre.

Pådrar seg «flerjulsgjeld» ved å aldri betale ned kredittkortet. (...)

Kredittkortgjeld har ofte en effektiv rente på 20 til 25 prosent, skyhøyt over andre former for banklån. (...)

(Anm: Laveste rente på 5000 år. Renten var 33 prosent og låntakeren måtte pantsette kona, elskerinnen, slavene og barna. (…) Maksimal rente på lån av korn var satt til 33 1/3 prosent pr. år og 20 prosent for sølv. (aftenposten.no 26.4.2015).)

Unge nordmenn druknar i gjeld
nrk.no 15.7.2013
Fleire norske ungdommar får betalingsmerknadar. No skuldar unge mellom 18 og 26 år over ein milliard kroner.

– UROVEKKJANDE: Seier seniorrådgjevar Jan Græsvik i Intrum Justitia. (...)

Historisk økning i antall betalingsanmerkninger
na24.no 4.7.2013
UNNTAKET: Det er menn som har størsteparten av betalingsanmerkningene. Kvinner er i mindretall.

Nordmenn skylder over 40 milliarder.

Det er 16.029 flere nordmenn med registrerte betalingsanmerkninger første halvår 2013 enn tilsvarende periode 2012. Det viser tall Bisnode Credit har utarbeidet for Nettavisen.

Nå skylder nordmenn over 40 milliarder kroner: Det er opp 1,5 milliarder fra samme tid i fjor.

– Det er den høyeste målingen gjort på lang tid, altså faktisk antall personer med anmerkninger. (...)

Han understreker også at rutinene for registrering av anmerkninger har blitt mer effektive med årene.

Totalt er det 66.874 flere anmerkninger blant personer i dag enn for et år siden. (...)

Betalingsanmerkninger: Du kan sjekke hva kredittbyråene vet
dinside.no 28.10.2012
Uoppgjorte krav må betales før du kan søke boliglån.

DinSide Har du betalingsanmerkninger havner du på bankenes svarteliste, og du blir automatisk diskvalifisert fra å få innvilget boliglån. De fleste leverandører av abonnementstjenester kredittsjekker også kundene sine før de inngår avtaler.

Få oversikt
Det første viktige skrittet når du skal rydde opp i økonomien, er å skaffe deg oversikt over ubetalte regninger, inkassokrav og betalingsanmerkninger. Kredittbyårene er pliktig til å gi deg informasjon om eventuelle betalingsanmerkninger gratis.

Sløser du? Christer brukte sløsekalkulatoren for å få hjelp

Fyll ut dette enkle skjemaet på Gjeldsoffer-Alliansens nettsider, og du vil motta svar tilbake fra kredittopplysningsforetakene til din folkeregistrerte adresse.

Betalingsanmerkninger skal i de fleste tilfeller slettes med en gang kravet er innfridd – og du kan igjen ta i bruk tjenester som du har vært utestengt fra.

Klar for å starte med blanke ark? Slik går du frem for å kvitte deg med betalingsanmerkningene

Hva er egentlig en betalingsanmerkning?
En kundeundersøkelse blant unge bankkunder viser at 6 av 10 ikke vet hva en betalingsanmerkning er, opplyser Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB til DinSide.

Inkassoselskapet Lindorff forklarer det slik: Betalingsanmerkning betyr at det er registrert at du har en ubetalt inkassosak, forliksdom, utlegg, lønnstrekk eller er at du er konkurs. En betalingsanmerkning slettes når saken er eldre enn fire år gammel eller umiddelbart etter at den er fullt betalt. (...)

Betalingsanmerkninger: Skal slettes med gang kravet er innfridd
dinside.no 26.10.2012
Banksjef Helge Dalen i Bank2 holder døra på gløtt for deg som har betalingsanmerkninger. Men det billigste er å ordne opp selv.

Slik går du frem for å starte 2013 med blanke ark og kontroll på økonomien. (...)

Forsøk å ordne opp selv først
Både kredittkortselskaper og inkassobyråer kan være villige til å inngå nedbetalingsavtaler med deg. Du kan også prøve å få til en avtale med eksempelvis strøm- eller mobilleverandøren din før de sender kravet til inkasso. Det er som regel billigere for leverandøren din å ordne opp med deg direkte. Inkassoselskapet skal jo ha sin del om de får ansvaret for å drive inn pengene.

For de fleste vil en slik fremgangsmåte være tilstrekkelig for å ordne opp hvis økonomien har kommet litt ut av kontroll. Det er også lurt å opprette en regningskonto, slik at du har satt av midler til å betale regningene etter hvert som de kommer. (...)

- Så mye mer koster det å være fattig

Så mye mer koster det å være fattig
na24.no 18.8.2012
Må betale fire prosent i etableringsgebyr - og skyhøye renter.

Er du dårlig økonomisk stilt eller bare er i en forbigående vankelig økonomisk situasjon, vil det være vanskelig å få lån i en tradisjonell bank. Da kan du kontakte banker som tilbyr spesiallån for kunder som ikke får lån i tradisjonelle banker.

- Vi kan refinansiere andre løsninger en de tradisjonelle bankene. Det er fordi vi er nisje tilpasset og finansierer ofte for de med en økonomi som er i en vanskelig situasjon, sier markedsansvarlig i Bank2 Lena K. Heimstad til Nettavisen NA24.

Disse bankene suger derimot penger ut av kontoen din, med høye renter og høye etableringsgebyrer.

- Det er dyrt å være fattig når man lever på kreditt. Hvis du er fattig så har du kanskje vanskeligere for å planlegge økonomien din, sier fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Hos Bank2 har de blant annet en etableringsgebyr på to prosent av totalbeløpet. Hos Bluestep lyder etableringsgebyret på fire prosent av totalbeløpet. Dette er betydelig høyere enn hvis du tar lån i for eksempel DnB, der det er snakk om noen få tusenlapper basert på hva slags lån du tar opp.

- Hvis du låner penger for ha et forbruk så blir det dyrt. Slagordet vårt er: Lån på bolig og spar til formue, sier Jensen. (...)

(Anm: Du bør jakte på den høyeste renta. (…) Har du 50.000 kroner utestående på kredittkortet vil det grovt regnet koste deg 5.000 kroner i rente på et halvt år (20 prosent per år). (dinside.no 16.5.2015).)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

- Du skal klare deg på 7370 kroner i måneden

- Du skal klare deg på 7370 kroner i måneden
dagbladet.no 28.9.2012
Du skal klare deg på 7370 kroner i måneden
TOMT? Ifølge standardbudsjettet til SIFO, skal en kvinne mellom 20-30 år klare seg på 7370 kroner i måneden, før utgifter til bolig og strøm. Satsen er cirka 300 kroner høyere for menn.

- Fortell gjerne vennene dine at du er blakk. (...)

Dette skal du klare deg med
Ifølge standardbudsjettet til SIFO, skal en kvinne mellom 20 og 30 år klare seg på 7370 kroner i måneden, før utgifter til bolig og strøm. Utgifter til telefon og annen mediebruk er også iberegnet denne summen, det samme med større investeringer som møbler og annet inventar. Satsen er cirka 300 kroner høyere for menn.

Beløpet inkluderer da fritidsaktiviteter som man skal regne med å bruke cirka 940 kroner på. I budsjettet er ikke utgifter som bil eller barnehage inkludert. (...)

For å lage rom til å nedbetale gjeld må du enten øke inntekten din eller redusere utgiftene dine. Jeg foreslår en god kombinasjon. (...)

- Flere blir gjeldsofre (- Nordmenn skylder staten 10 milliarder.)

Eksplosjon i inkassosaker
na24.no 5.8.2013
Og det er store geografiske forskjeller.

Vestlendinger kvitter seg med gamle regninger i et tempo som ingen andre nordmenn kan matche. (...)

I andre kvartal økte antall inkassosaker med åtte prosent hos Lindorff. (...)

I hovedstaden har det blitt 30 prosent flere saker det siste året, mye drevet av høye boutgifter. Hovedstaden er ikke det eneste fylket med negativ utvikling. I Øst- og Vest-Agder er økningen henholdsvis 63 prosent og 47 prosent i samme periode. (...)

(Anm: Nordmenn skylder staten 10 milliarder. Ved utgangen av 2014 skyldte nordmenn alt fra innkreving av årsavgift, erstatninger til NRK-lisens og studielån til Statens innkrevingssentral (SI). (dn.no 6.7.2015).)

Ny rekord i antall misligholdte billån
dagbladet.no 8.7.2013
Det er til og med verre enn under finanskrisen.

(Finansavisen): Ferske tall fra Lindorff Norge viser at det var 5.832 bilinkassosaker i Norge i andre kvartal i år.

Misligholdet innen bilfinans øker sterkt og er en tidlig indikator på hva en kan vente i andre segmenter, skriver Finansavisen i dag.

— Det er all-time high, høyere enn under finanskrisen, sier Lindorff-sjef Anette Willumsen til avisen. (...)

Nordmenn skylder staten 9,5 milliarder
dagbladet.no 12.2.2013
LISENS: NRK-lisensen er den avgiften som vi er dårligst til å betale. Her NRKs kontorer på Marienlyst i Oslo.

I fjor krevde Statens innkrevingssentral (SI) inn 3,8 milliarder kroner fra nordmenn som ikke har betalt regningene sine. (...)

Etter loven stiller staten aller først i køen som kreditor her i landet. Ved utgangen av 2012 hadde 5,4 prosent av befolkningen betalingsanmerkninger, en oppgang på 3,8 prosent fra året før, justert for befolkningsvekst. (...)

(Anm: 62.000 nordmenn kan miste skattepengene. (…) Skattemotregning vil i praksis si at hvis du får penger igjen på skatten, men har ubetalte statlige krav, kan Statens innkrevingssentral gi beskjed til Skatteetaten om å holde igjen skattepengene for å dekke disse kravene. Det er rundt 190 forskjellige typer krav SI kan skatteregne mot, som for eksempel NRK-lisensen, årsavgiften, misligholdte studielån og bøter, skriver de i en pressemelding. (dinside.no 7.6.2015).)

Vil fjerne aggressiv reklame
aftenposten.no 1.2.2013
Nesten hver tredje annonse for forbrukslån frister med «lån på dagen» og «svar med én gang».

Stadig flere nordmenn havner i betalingstrøbbel etter å ha tatt opp dyre forbrukslån og kreditter.

– Vi frykter konsekvensen av stadig mer aggressiv markedsføring av forbrukslån, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Av 160 annonser for kreditt- og forbrukslån kontrollert av Forbrukerombudet, inneholdt rundt 50 av disse utsagn som «forbrukslån på dagen» og «søk på 2 minutter». Det vil Forbrukerombudet ha en slutt på.

– Formålet er å fjerne den mest påtrengende og aggressive markedsføringen av lån og kreditt, sier Nergård.

At det er mange nordmenn som sliter økonomisk, bekymrer. Som Aftenposten skrev lørdag, hadde over 233 000 nordmenn betalingsanmerkninger ved utgangen av 2012. Det utgjør 5,4 prosent av befolkningen, og var en økning fra året før. (…)

(Anm: Forbrukerombudet vil ha strengere regler for kredittreklame (forbrukerombudet.no).)

Skilte menn dårligst betalere
aftenposten.no 28.1.2013
Menn pådrar seg flere betalingsanmerkninger enn kvinner. Høyt forbruk og samlivsbrudd pekes på som årsaker

I Oslo er andelen menn med betalingsanmerkninger størst i gruppen fra 46 til 55 år. Samlivsbrudd er en forklaring. (…)

Bryter man det ned på aldersgrupper viser det seg at det ikke er de yngste mennene som kommer verst ut. Størst andel menn med betalingsanmerkninger på landsbasis finner man i aldersgruppen 36 til 45 år. Blant disse har 9,1 prosent betalingsanmerkninger. Også når det gjelder kvinner er aldersgruppen 36 til 45 år den med høyest andel betalingsanmerkninger. (…)

I hovedstaden har 12 prosent av mennene mellom 46 og 55 år betalingsanmerkninger. For kvinner er prosentandelen 5,7. (…)

Slipper kredittsjekk
na24.no 10.9.2012
Frp-politiker mener landets dårligste betalere slipper unna kredittsjekk når de søker lån. Krever svar fra regjeringen.

Stortingsrepresentant Jørund Rytman (Frp) raser mot regjeringens boligpolitikk og især forvaltningen av Husbankens Startlån-ordning.

- Det nye kravet om 15 prosent egenkapital har ført til at svært mange nordmenn kun har Husbanken og kommunene å henvende seg til når de vil realisere boligdrømmen. Denne jobben burde vanlige banker ha, sier Rytman til Nettavisen NA24. (...)

- Informasjon jeg har fått fra Oslo kommune viser at disse saksbehandlerne besitter høyst tilfeldig kompetanse - alt fra ingen utdannelse til økonomer. Men det verste er at det er ingen krav om at søkerne kredittsjekkes, sier Rytman. (...)

Krever krafttak for leieboliger
aftenposten.no 19.5.2012
Fagfolk mener leiemarkedet er forsømt. Men Regjeringen står fast på at flest mulig skal eie egen bolig.

To av ti nordmenn leier bolig, sto det å lese i A-magasinet i går.

I går skrev A-magasinet at leietagere føler seg annenrangs. Mange synes det er flaut å snakke om sin egen bosituasjon. Kun to av ti nordmenn leier.

Ifølge en ny rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) virker det politiske idealet om at flest mulig skal eie, sosialt ekskluderende.

Med utstrakt bruk av korte kontrakter, tvilsom standard og høye priser omtales leiemarkedet i de store byene som lite funksjonelt – og et dårlig alternativ for de som ikke har råd til å kjøpe. (...)

Mange betaler for høy pris for å leie i uegnede boliger, og må ofte flytte rundt. Det er bekymringsfullt. - Statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim (Sp) i Kommunaldepartementet (...) Hun vil imidlertid ikke forskuttere boligmeldingen som er ventet ved årsskiftet. (...)

Hva, leier du?!
aftenposten.no 18.5.2012
PÅ B-LAGET Leiemarkedet fungerer dårlig – den særnorske eierideologien fører til sosial eksklusjon, slår en ny rapport fast.

Vivian Brattsti Sørensen (43) tjener en halv million årlig, men har ikke råd til å kjøpe et hjem. Er det henne eller systemet det er noe galt med?

Denne såkalte eierlinjen har, uavhengig av regjeringsskifter, vært normen i alle år siden. På 50 år økte andelen boligeiere fra 50 til nesten 80 prosent, og reduksjonen i antall leieboliger var i samme periode enorm, spesielt i Oslo, skriver NOVA-forsker Jardar Sørvoll i rapporten Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. (...)

(Anm: NOVA Rapport 16/11 - Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010 - Dokumentasjon og debatt (nova.no 2012).)

Mer bekymret for boligtilbudet enn renten
dn.no 12.5.2012
Norges Bank tror få tilgjengelige boliger er langt mer prisdrivende enn lav rente. Samtidig advarer sentralbanken mot urealistiske inntekstvekstforventninger fremover. (...)

Bolig – fra behovet for et hjem - til spekulasjonsobjekt!
bluesbreakerno.blogspot.com 10.5.2012
På 1980-tallet fikk vi de første dereguleringene av boligmarkedet, innført av Høyreregjeringene til Kåre Willoch. I første rekke rammet endringene borettslagene (fellesskapsløsningene). I tillegg ble det frislepp på utlånsmarkedene – noe som resulterte i et rentenivå som ble umulig for mange å betjene. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging – over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging – i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt. (...)

- Med stor gjeld kan du få problemer med å finne en partner
aftenposten.no 9.3.2012
Økonomer og politikere advarer ungdom mot havne i gjelds- og inkassospiralen. Har du betalingsanmerkninger får du kanskje ikke boliglån. (...)

Betaler du ikke regningene dine, betyr det at det blr vanskeligere å kjøpe på kreditt senere. Tilliten er brutt når inkassovarslene hagler. Du får ikke telefon med abonnement. Det blir vanskelig å leie hybel, og det kan bli nær umulig å få et boliglån.

Dessuten er det neppe så attraktivt å stille opp med en kjempegjeld i ryggen når du møter den du vil dele livet med. (...)

Flere trygdede blir gjeldsofre
p4.no 10.2.2012
P4 (Lillehammer): Stadig flere pensjonister og trygdete nordmenn blir gjeldsofre.

I 2011 tvangstrakk Statens innkrevingssentral fra 83 000 trygdeutbetalinger, noe som er 14 000 mer enn i 2009, skriver Aftenposten.

Lønninger og trygd har ikke økt i takt de siste årene, noe som fører til at man får problemer med gjeld, sier SVs Karin Andersen til avisa. (...)

(Anm: - Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje (dagbladet.no 2.4.2012).)

(Anm: Dyr livsstil sender stadig flere pensjonister i inkassokøen (aftenposten.no 10.3.2015).)

- Stadig flere får gjeldsproblemer?

Ferske tall fra SSB: Vi har stadig mer boliggjeld
vg.no 5.2.2013
Ferske tall fra SSB viser at vi har stadig mer i boliglån. – Urovekkende, sier norsk sjeføkonom. (...)

I snitt økte gjenstående lån med 55 prosent fra 2007 til 2012.

– Den høye gjeldsveksten er urovekkende, sier Harald Magnus Andreassen, som er sjeføkonom i Swedbank. (...)

- Ti ganger så mange burde ha vært svartelistet
na24.no 15.4.2012
Selv personer med verdens verdens mest rotete økonomi kan slippe unna betalingsanmerkning i Norge, sier leder av Norske Inkassobyråers Forening Thor A. Andersen.

Inkassobransjen mener reglene for notering av betalingsanmerkninger er alt for strenge. Antall nordmenn på bankenes og kredittkortselskapenes svartelister burde vært det tidobbelte av det det er nå.

Og ifølge inkassobransjen sier de ikke dette for å være slem. Det er nemlig enkeltpersoner som får svi for myndighetenes strenge krav til registrering av betalingsanmerkning skal vi tro bransjen. (...)

Norges rikeste mann vil sko seg på fattige
na24.no 11.4.2012
John Fredriksen sluker inkassokjempe. (...)

Dermed satser Fredriksen penger på å tjene på de som har betalingsproblemer, og de er det mange av - ikke minst i Norge.

Rekordmange i trøbbel
Ved utgangen av 2011 var det om lag 3,4 millioner inkassosaker i arbeid, som representerte misligholdte forpliktelser på om lag 63 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Hovedtrekk ved innrapporterte tall fra inkassoforetakene ved utgangen av andre halvår 2011: (...)

(Anm: Norges 400 rikeste 2015. For 27. år på rad har Kapital funnet frem til Norges rikeste. Og det er små endringer i toppen. (dagbladet.no 24.9.2015).)

Ny norsk inkassorekord
na24.no 15.3.2012
Antall inkassosaker bare øker og øker.

Ved utgangen av 2011 var det om lag 3,4 millioner inkassosaker i arbeid, som representerte misligholdte forpliktelser på om lag 63 milliarder kroner, opplyser Finanstilsynet.

- Tallene er høye, og vi har sett en ganske sterk økning over tid, sier seksjsonssjef Wilhelm Mohn Grøstad i Finanstilsynet til NA24. (...)

- Med stor gjeld kan du få problemer med å finne en partner
aftenposten.no 9.3.2012
Økonomer og politikere advarer ungdom mot havne i gjelds- og inkassospiralen. Har du betalingsanmerkninger får du kanskje ikke boliglån. (...)

Betaler du ikke regningene dine, betyr det at det blr vanskeligere å kjøpe på kreditt senere. Tilliten er brutt når inkassovarslene hagler. Du får ikke telefon med abonnement. Det blir vanskelig å leie hybel, og det kan bli nær umulig å få et boliglån.

Dessuten er det neppe så attraktivt å stille opp med en kjempegjeld i ryggen når du møter den du vil dele livet med. (...)

Stadig færre huseiere misligholder boliglånet
aftenposten.no 25.2.2012
Nå er det større forskjell mellom boligpriser og inntekt enn det var i jappetiden på 80-tallet. Likevel er det færre nordmenn som ikke klarer å betjene lånet. (...)

Boligprisene går mot himmelen og nordmenns gjeld øker og øker. Men tvangssalgene skyldes sjelden boligeieres trøbbel med å betjene boliglånet. I alle fall ikke for kundene i Norges største utlånsbanker. (...)

28.000 unge svartelistet
na24.no 15.2.2012
28.000 norske ungdommer kan glemme mobiltelefon, boliglån og leie av bolig.

27.894 personer i alderen 18-26 år har betalingsanmerkninger, en økning på hele 18 prosent siste år (se verstingfylkene i tabell nederst – og verstingkommunene her.

Ferske tall som Intrum Justitia har innhentet fra AAA Soliditet, viser at 27.894 unge i aldersgruppen fra 18 til og med 26 år er registrert med betalingsanmerkning. Det er en økning på 4.306 personer, eller 18 prosent, fra året før.

Samlet har disse ungdommene en forfalt inkassogjeld på 1,1 milliarder kroner. (...)

Rekordmange inkassokrav
aftenposten.no 9.1.2012
Nordmenn har aldri vært så dårlige betalere som i 2011. Unge menn med lav inntekt synder mest, mens kvinner med høy inntekt øker mest.

En betalingsanmerkning henger ved deg helt til du har gjort opp gammel gjeld. I mellomtiden kan du få problemer med boliglån, kredittkort og drømmejobben.
229 262 nordmenn starter det nye året med betalingsanmerkninger ifølge tall fra kredittopplysningsselskapet AAA Soliditet.

Det er over 37 000 flere enn i begynnelsen av 2009. (...)

Flere husholdninger i boliglånsskvis
dn.no 31.12.2011
Til tross for rekordlav rente er det kraftig økning i antall begjæringer om tvangssalg. (...)

På tre år har begjæringene om tvangssalg økt med 35 prosent til over 15.000, viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn fra den norske domstoladministrasjonen. (...)

Lånehaier skal tas hardere
vg.no 14.12.2011
Politikere og forbrukermyndigheter vurderer kraftige virkemidler for å dempe omfanget av kredittreklame rettet mot de mellom 18 og 25 år.
Ett av forslagene som vurderes, er et forbud mot kreditt- og avbetalingsreklame på Facebook og andre sosiale nettsteder, skriver Adresseavisen.

- Undersøkelser viser at det er omfanget av slik reklame som kanskje er det største problemet nå. Derfor bør vi vurdere om vi skal forsøke å få begrenset mengden. Via internett, direktemarkedsføring og stands eksponeres unge voksne nær sagt kontinuerlig for ulike typer reklame, sier forbrukerombud Gry Nergård. (...)

– Mer aggressiv markedsføring før jul
nrk.no 5.12.2011
Jula er absolutt høysesong for tilbud om dyre lån uten sikkerhet. – Ikke la deg friste, sier Forbrukerrådet. (...)

Boligtvangssalgene i Oslo øker kraftig
dn.no 30.11.2011
- Mye av ansvaret for denne utviklingen ligger hos bankene. De bør passe bedre på kundene sine, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet. (...)

I perioden 1. januar til 31. oktober i år ble det levert inn 1.873 begjæringer om tvangssalg til Oslo byfogdembete, mot 1.680 i samme periode ifjor. En økning på 11 prosent.

Over 50 prosent av årets begjæringer er knyttet til borettslag og borettsandeler. (...)

- Klipp alle kredittkort
dn.no 18.11.2011
Antallet inkassosaker i Norge har økt med 50 prosent de siste fem årene. Slik løser du betalingsproblemene!

- Kredittkortselskapene sjekker kun at personen ikke har noen betalingsanmerkninger. Dermed får flere forbrukslån med høye renter, som de ikke klarer å betjene, sier leder av Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt. (...)

Kontakt ekspertene
- Flere og flere faller i den fellen at de bruker kredittkort A til å betale kredittkort B også videre, og da kommer en inn i en ond sirkel hvor gjelden bygger seg opp, sier Scheldt.

Han mener at dette er den alvorligste feilen mange gjør, i stedet for å søke om en gjeldsordning hos namsmannen.

Namsmannens oppgaver går ut på å megle offentlige gjeldsordninger for private aktører, for eksempel nedbetalingsplaner. Det er også namsmannen som megler tvangssalg og tvangsfravikelse av fast eiendom.

- Før noen søker namsmannen må de selv ha forsøkt å finne frem til løsninger med kreditorene, men hvis du har tatt opp kreditt- og forbruksgjeld, som er under to-tre år gammel, stenger namsmannen dørene, og dermed får du ikke levere søknad, sier Scheldt. (...)

- For lett for unge å få kreditt
dn.no 18.11.2011
Unge voksne er den raskest voksende gruppen med kredittgjeld og betalingsanmerkninger, viser nye tall. Dette er kreditorenes feil, mener Forbrukerrådet. (...)

- Når banken gir unge et lån og sier at det vil gå bra, tror vi selvfølgelig på dem
dn.no 18.11.2011
Dyr forbruksgjeld øker mest blant unge. Peter Levi Skogvang klarte å snu en vanskelig situasjon. Slik fikk han det til. (...)

Midtlivskriser gir dårlige betalere
aftenposten.no 25.10.2011
Kristin Jonassen Nordby Betalingsanmerkningene hoper seg opp for folk mellom 35 og 45 år.

Over syv prosent av nordmenn i denne aldersgruppen hadde en betalingsanmerkning i oktober. Blant 18 og 19-åringene og de over 60 år så er det under to prosent som har anmerkninger. Det viser nye tall fra kredittinformasjonsbyrået Experian.

Samlivsbrudd
– Folk mellom 35 og 45 år er gjerne de som har de største økonomiske forpliktelsene. Barn og boliglån krever sitt av privatøkonomien. Det er også i denne perioden mange opplever samlivsbrudd. Det kan være en av grunnene til at denne aldersgruppen topper statistikken, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea. (...)

Her bor landets verste betalere
na24.no 11.10.2011
Nye tall avdekker hvilke kommuner som huser landets verste, og beste, betalere.

Ferske tall fra AAA Soliditet avslører hvilke kommuner som huser landets dårligste, og beste, betalere. (...)

Nordmenns liv er lastet med gjeld
aftenposten.no 21.9.2011
Gjelden overstiger fem ganger disponibel inntekt i 250 000 norske familier. Andelen er mer enn doblet siden 2000. Aldri før har nordmenn hatt så mye gjeld. (...)

Luksuskåte kvinner går i «Beckham-fellen»
na24.no 30.8.2011
PENGEMODELLER: I England bidrar Victoria Beckham til at kvinner står for 55 prosent av personlige konkurser under 24 år. Enkelte tall er urovekkende for norske jenter.
Faretruende pengetrend blant unge engelske kvinner sprer seg til Norge. (...)

I aldersgruppen 21 til 25 år har norske kvinner en gjennomsnittlig kredittscore på 29,1 poeng på AAA Soliditets skala fra 0 til 100. Menn i samme aldersgruppe har 31,27 poeng i snitt. I alle aldersgrupper fra 26 til 60 år har kvinner høyere score enn menn.

- Dette tyder på at kvinner under 25 har større pengeproblemer enn menn under 25. (...)

108.000 nordmenn er mindre verdt
na24.no 26.8.2011
(...) Kredittbyråene avgjør om du er kredittverdig eller ikke. Sjekk hvor mange poeng du må ha for å være ”verdig”. (...)

Kredittopplysningsbyråene opererer med ulike poengskalaer.

- Vår skal går fra 0 til 100. De som får mindre enn ti poeng får som oftest avslag på søknaden om kreditt, poeng mellom 11 og 18 betyr at personen må gjennom en ekstrakontroll og poeng mellom 19 og 100 gir godkjent, sier analytiker Karl-Olaf Aanerud i AAA Soliditet til NA24.

Han opplyser at gjennomsnittlig kredittscore i Norge er 57,41 poeng. Det er cirka 108.000 personer over 18 år som har en poengsum mindre enn 10 poeng. (...)

Mange kilder
Hovedgrunnlaget for byråenes beregningsmodeller er informasjonen de får fra følgende kilder:

Brønnøysundregistrene (Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret)
Skattedirektoratet
Folkeregisteret
Norsk Eiendomsinformasjon
Forliksråd
Inkassoselskaper
By- og Sorenskrivere

Drar ned poengsummen
Faktorer som drar ned din kredittscore er:

Betalingsanmerkninger
Hyppige andresseendringer
Sterkt varierende inntekt
Lav og/eller synkende inntekt
Om du er innehaver av enkeltmannsforetak med negativ betalingshistorikk
Alder – yngre scorer mindre enn eldre. (...)

Flere kvinner til inkasso
aftenposten.no 8.3.2011
Sterkere økning blant kvinner enn menn

På vei opp. Fortsatt er kvinner langt bedre betalere enn mennog skylder mindre. To av tre som er registrert med betalingsanmerkninger hos Lindorff er menn. Fra 2007 til 2010 økte tallet på inkassosakermed 55 prosent blant kvinner og 61 prosent av menn. (...)

218.000 nordmenn er registrert på listen over dårlige betalere
dinside.no 5.2.2011
Og 41-åringene topper listen over dårlige betalere, viser tall fra analyseselskapet Experian. (...)

Inkassoselskapet Conecto har satt opp seks punkter for deg som trenger å få økonomien din på rett kjøl igjen: (...)

- Norge trenger gjeldstelefon - men NAV sier nei
dagbladet.no 25.11.2010
Foreningen Fattignorge ønsker å få på plass en gjelds-hjelpetjeneste i Norge. Men NAV mener det offentlige tilbudet er godt nok. (...)

Rekordmange betalingsanmerkninger
dinside.no 11.11.2010
Nær 217.000 nordmenn har betalingsanmerkninger. Det er en oppgang på 29.000 på to måneder. (...)

Trenger du hjelp til å få økonomien din på plass, kan det være lurt å ringe økonomirådstelefonen 800GJELD (800 45 353). Dette er en gratis og populær tjeneste fra Nav, rettet mot personer som trenger økonomisk veiledning. Les mer om 800GJELD her. (...)

Veien ut av gjeldskrisen
aftenposten.no 21.6.2010
Stadig flere får gjeldsproblemer. Svært ofte skyldes problemene at det blir tatt grep altfor sent. (...)

Hvis du ønsker å ta tak i egne problemer eller skal hjelpe noen andre, så er det noen steg man må gå gjennom. Det trenger ikke være like håpløst og uoverkommelig som det iblant kan føles. (...)

Flere ber om gjeldsforhandlinger
aftenposten.no 9.8.2010
I Oslo økte antall personer som søkte om gjeldsforhandlinger, med 56 prosent i første halvår. Også i resten av landet er økningen betydelig. (...)

Står du også på svartelisten?
dinside.no 29.7.2010
Rundt 190.000 nordmenn blir betraktet som dårlige betalere, viser ny statistikk. Heldigvis finnes det måter å slette gufne betalingsanmerkninger. (...)

Unge vet ikke hva rente er
newswire.no 21.6.2010
Oslo (NW): Halvparten av de unge i Norge vet ikke hva rente er. Et nytt nettsted skal lære dem økonomi.

– En undersøkelse blant unge mellom 18 og 20 år ble en vekker for oss. Den viste at forståelsen for grunnleggende privatøkonomiske sammenhenger var langt dårligere enn den burde, sier samfunnskontakt Rolf Jarle Brøske i Fokus Bank. (...)

Fokus Bank lanserer nå nettstedet Mind Your Money, beregnet på unge voksne i alderen 18 til 27 år. (...)

(Anm: Mind Your Money (Fokus.no/MindYourMoney).)

Advarer mot julegjeldsfellen
nrk.no 21.12.2009
(...) Havner du i gjeldsproblemer, må du nemlig regne med tre måneders ventetid for gjeldsrådgivning i Bergen kommune. Med høye forbrukslån kan du da lett bli fristet til privat gjeldsrådgivning. Men det kan ifølge leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) bli en svært kostbar affære. (...)

– Selv den beste kan finne på å gå til en klok kone, men disse kloke konene er bare grådige, sier han. (...)

Vil gi gratis hjelp til gjeldsofre
e24.no 21.9.2009
Foreningen Fattignorge mener kommunal gjeldsrådgivning ikke fungerer. Nå lover de alle gjeldsofre gratis hjelp. (...)

(Anm: Foreningen Fattignorge (fattignorge.no).)

- Fullstendig uakseptabelt
aftenposten.no 29.4.2009
Kommunalministeren møter i dag kommunene for å finne ut hvordan de kan forbedre gjeldsrådgivningen i kommunene. (...)

Forbrukerrådet:
- Nedslående resultat

nrk.no 28.4.2009
Kommunene får strykkarakter i en undersøkelse om informasjon til gjeldsofre. (...)

Kommuner hjelper ikke gjeldsofre
forbrukerportalen.no 28.4.2009
Bare 12 norske kommuner gir innbyggerne god hjelp med gjeldsrådgivning. Halvparten av kommunene informerer ikke om tjenesten, og svarer ikke på henvendelser. (...)

- Gjeldsrådgivere kan ikke nok
nrk.no 28.1.2009
Kommunenes gjeldsrådgivere får kritikk for ikke å kunne nok.

- Folk som sliter med økonomien kan få gratis råd og hjelp, men mange av rådgiverne i norske kommuner har verken økonomisk eller juridisk kompetanse, mener studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.

Alle kommuner har plikt til å tilby økonomisk rådgivning til sine innbyggere, men det er ingen krav til hverken økonomisk eller juridisk kompetanse.

Ifølge Hveem kan dårlig rådgiving føre til at problemene øker for de som trenger hjelp.

- Diagnosen blir feil stilt, og så forsetter den vonde spiralen som rådgivningen skal prøve å få vedkommende ut av. Det kan bli et samfunnsproblem, slik det var det under den forrige økonomiske krisen, sier han.

Og dette kan i følge Hveem igjen føre til at flere vil ha behov for sosialhjelp, som igjen fører til økte utgifter for kommunen. (...)

- Gjeldsråd bør være gratis

Gjeldsråd bør være gratis
RANDI REESE forbundsleder, Fellesorganisasjonen
aftenposten.no 10.10.2009
Det blir stadig flere gjeldsofre i Norge. Ofte kan samlivsbrudd, arbeidsløshet, sykdom eller sorg føre til at mennesker som før hadde god oversikt over sin økonomi, plutselig mister kontrollen. For å få hjelp må man vite hvor man skal henvende seg. Norske kommuner skal tilby gratis gjeldsrådgivning. Men det er det få av oss som er klar over. For å få bukt med et stadig økende gjeldsproblem må kommunene gi informasjon om tilbudet! De fleste kommunene har lagt gjeldsrådgivningen til Nav-kontoret. Det er bra. Nav har mulighet til å bruke kontorets sosialfaglige og tverrfaglige kompetanse til å se hele gjeldsofferets situasjon. Fellesorganisasjonen organiserer svært mange av de ansatte i Nav. Dersom de skal tilby god gjeldsrådgivning trenger Nav flere sosialfaglige ansatte, bedre rammer og kompetansehevende tiltak. Private aktører kommer på banen når det offentlige tilbudet er for dårlig kjent og vanskelig tilgjengelig. Svaret på et gjeldsproblem skal ikke være å måtte kjøpe dyre tjenester fra private aktører, men å få god bistand i den kommunen man bor i. (...)

- Ny rapport: Ansatte stjeler for å finan­siere for­bruks­gjeld

Ny rapport: Ansatte stjeler for å finan­siere for­bruks­gjeld
abcnyheter.no 7.5.2015
En ansatt stjal for å dekke gjelden hun fikk etter brystoperasjon.

Flere ansatte i handelsnæringen får økende problemer med dyr gjeld, og flere velger å stjele fra arbeidsgiver for å dekke utgiftene.

Stadig flere butikansatte stjeler for å finansiere dyr forbruksgjeld.

Det kommer fram i en ny rapport fra Procop e, skriver Aktuell Sikkerhet.

Trendrapporten, som er skrevet på vegne av Skan-kontroll tar for seg kriminalitetsutviklingen i den norske handelsnæringen. I dag er omlag 370.000 mennesker sysselsatt her.

Skan-kontroll er et vakt- og sikkerhetsselskap innenfor forebygging og avdekking av svinn i varehandelen. (…)

- Maksgrense for renter på forbrukslån og kredittlån. (- Ny EU-lov på gang: Drøm for deg – mareritt for griske lånetilbydere.) (- Vil forby høye lånerenter.)

Snart slutt på svindyre lån
na24.no 4.7.2011
Ny EU-lov på gang: Drøm for deg – mareritt for griske lånetilbydere.

Sliter du med forbrukslåns- eller kredittkortrente på langt over 20 prosent? Da har du noe å se frem til.

EU er nemlig i ferd med forarbeidene til en ny lov som blant annet kan resultere i tak på renten (interest rate cap).

Som NA24 fortalte i forrige uke viser en kontroll utført av Konkurransetilsynet at 36 tilbydere av forbrukslån skjuler de reelle kostnadene for lånet. Les mer i artikkelen: Disse lånetilbyderne lurer kundene sine.

Denne utlånspolitikken er ikke bare brudd på markedsføringsloven, men praksisen kan bidra til at flere nordmenn havner i en vanskelig gjeldsfelle. Noe Nettavisen i flere artikler har satt fokus på. Les mer her. (...)

(Anm: Priseksempel Leve Mastercard. Nom.rente 18,60 % / eff.rente 27,26 %, 15 000 kroner o/12 måneder. Totalt 16 819 kroner. Prisen er per 01.01.15 og kan endres. (dnb.no 1.1.2015).)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Selvmordsbølge blant mikrolånskunder. Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen. En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Aggressivt salg
Låneagenter skal ha drevet med aggressivt salg av slike lån på den indiske landsbygda. Mange låntagere tar også opp flere små lån og havner i en gjeldsfelle når de ikke klarer å betale renter og avdrag.

De siste ukene har indiske banker frosset alle nye lån til slike mikrofinansselskaper etter selvmordsbølgen i delstaten Andhra Pradesh. Politiske myndigheter i delstaten anklager låneagenter for å ha drevet med råsalg av lån og benyttet brutale inkassometoder. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Selvmordsbølge blant mikrolånskunder Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen.En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Vil forby høye lånerenter
vg.no 27.3.2011
Etter initiativ fra EU, vil Forbrukerombudet nå ha en maksgrense for renter på forbrukslån og kredittlån.

I en rapport nylig utsendt fra EU spør organisasjonen om det bør fastsettes et rentetak for hvor høye renter kredittyter kan kreve.

I noen EU-land finnes allerede et slikt rentetak.

Les også: Flere må frarådes å ta opp gjeld

Forbrukerombudet positiv
- Både i Frankrike og Belgia finnes allerede et slikt forbud. I Norge har vi forbud mot ågerrenter både i straffeloven og i avtaleloven, men i praksis er det ingen effektiv begrensning, sier juridisk seniorrådgiver i Forbrukerombudet, Frode Arnesen til Dine Penger.

Forbrukerombudet påpeker at det er for tidlig i prosessen å diskutere hvilket nivå et eventuelt rentetak skal ligge på. (...)

Forbrukerombudet tror at innføringen av rentetak vil føre til at enkelte låneprodukter vil kunne forsvinne.

Les også: Rekordmange gjeldsslaver (...)

- Renteregulering er ikke et fornuftig tiltak i et godt fungerende kredittmarked, slik vi har i Norge, mener senior kommunikasjonsrådgiver i Finansnæringens Fellesorganisasjon, Stine Neverdal.

FNO, som representer smålånsbransjen, mener en regulering er unødvendig. (...)

- Vil sende inkassoregningen - til inkassobyrået

Vil sende inkassoregningen - til inkassobyrået
na24.no 14.7.2011
Det kan bli betydelig lettere å gjøre opp for seg dersom Forbrukerrådet får viljen sin.

Forbrukerrådet foreslår at inkassobyråene må betale 50 prosent av inkassosalærene. I dag er det den ulykkelige skyldner som må betale alt.

- I det norske inkassosystemet holdes skyldner ansvarlig for alle kreditors kostnader ved inkassopågangen. Makssatsene ble redusert i 2010 og lengre betalingsfrist for tungt salær ble også vedtatt av regjeringen, men det er ikke nok mener Forbrukerrådet. Regjeringen bør ta skrittet videre og sørge for at kostnadene som kan veltes over på den enkelte skyldner begrenses ytterligere, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til NA24.

Skaper nye gjeldsofre
Han mener det finnes svært mange gode argumenter for at inkassoselskapene selv bør være med på å dekke deler av både de utenrettslige og rettslige inndrivingskostnadene.

- Antallet saker til inkassoinndriving øker stadig. Antall saker og mengde penger i omløp er høyt. Mange nordmenn ender som gjeldsofre på runn av de høye kostnadene som blir belastet dem i inkassosaker, sier Jensen.

Skyldnere som mangler betalingsvilje gjør som regel opp for seg før saken går til rettslig inndriving.

- Forbrukere som mangler betalingsevne har ikke den muligheten, og påføres økte kostnader som gjør problemene større. Her må regjeringen følge opp i sitt videre arbeid med å bekjempe fattigdom i Norge, og tilpasse nivået på de statlige gebyrene til produksjonskostnadene, sier Jensen. (...)

- Tusenvis kan bli kastet ut

Får ikke inn husleien
dn.no 16.5.2011
Namsfogd Alexander Dey i Oslo har aldri opplevd større pågang fra utleiere som sliter med å få betalt husleien fra sine leietagere, skriver Finansavisen.

Dey synes utviklingen rett og slett er forferdelig, og råder utleiere til ikke å nøle med å benytte ordningen om å begjære utkastelse.

- Handle raskt dersom leie uteblir slik at man får startet en prosess, og så kan man heller gi litt slakk senere, sier Dey til avisen.

Han sier prosessen er både enkel og rask. Det tar rundt seks uker fra saken er mottatt hos namsmannen til utkastelsen blir gjennomført.

- Tøff prosess
Ifjor ble det registert 4.800 begjæringer om utkastelse i Oslo, som er omtrent halvparten av totale utkastelsessaker i Norge. (...)

Hvis en sak ikke blir løst underveis, blir resultatet ifølge Finansavisen at namsmannen møter opp på utkastelsesdato sammen med en låsesmed og en representant for utleier.

- Selv om det er en tøff prosess ser jeg ikke noe alternativ til et slikt system. Da hadde ingen turt å leie ut, og det er man heller ikke tjent med, sier Dey til avisen. (...)

Rekordmange kan bli kastet på gata i Oslo
nrk.no 20.4.2011
I mars mottok antakeligvis Namsfogden i Oslo det høyeste antall utkastelsbegjæringer noensinne.

Aldri før har så mange leietakere i Oslo stått i fare for å bli kastet ut. Bare i mars har Namsfogden i Oslo mottatt over 500 utkastelsesbegjæringer. (...)

– Det viser at det er dramatisk mange som har økonomiske problemer til tross for at det egentlig er gode tider i Norge, sier namsfogd i Oslo, Alexander Dey.
Han mener høye utleiepriser gjør at folk ikke greier å betale.

– I Oslo ser vi et veldig høyt prisnivå på leieboliger, folk med lave inntekter vil nesten ikke ha råd til å betjene gjeld i det hele tatt, sier Dey. (...)

Tusenvis kan bli kastet ut
nrk.no 5.12.2009
Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjeringer hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i fjor.

Skjer i alle samfunnslag
Namsfogd i hovedstaden, Alexander Dey, sier at utkastelse skjer med folk fra alle samfunnslag:

- Det er jo alt fra de enkle leiligheter på Oslo øst til store fine penthouse på Aker Brygge eller i Holmenkollåsen. Dette viser bare at alle kan komme i problemer. Det er da kanskje særlig de som kommer i problemer på Oslo vest som har den største fallhøyden sosialt i de sakene, sier Dey til NRK Østlandssendingen. (...)

Titusenvis går glipp av statlig boligstøtte
nettavisen.no 22.7.2010
- Rart at etablerte ordninger ikke fungerer bedre, sier eksperter.

Boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS og administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig mener langt flere vanskeligstilte nordmenn har krav på penger til bolig gjennom bostøtteordningen og startlånordningen.

De to ordningene er ment å være hjelp til nordmenn som ikke på egen hånd klarer å komme inn i boligmarkedet. (...)

Over 70 millioner kroner står derfor ubrukt hver måned, opplyser KS i en pressemelding tirsdag. (...)

Flere kunne fått startlån
Når det gjelder startlån har kommunene ifølge KS søkt om totalt 4,4 milliarder kroner ved utgangen av mai. Total låneramme i Husbanken er i år på 15 milliarder.

Per 1. juni 2010 hadde 1864 nordmenn fått innvilget startlån. Det var en økning på 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

- Antallet kunne antageligvis vært doblet dersom kommunene hadde benyttet rammen fullt ut, sier Hellevang til NA24. (...)

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

- Gjeldsofre får ulik behandling

Gjeldsofre får ulik behandling
nrk.no 19.5.2011
Ulik kompentanse hos namsmannsfullmektige kan få uheldige utslag for gjeldsslaver.

Manglende kompetanse i politidistriktene gjør at gjeldsslaver står i fare for å betale tilbake langt mer enn de skal.

Folk som sliter med mye gjeld får ulik hjelp avhengig av hvor de bor. Det viser ny forskning fra Politihøgskolen i Oslo.

Spesielt i Distrikts-Norge risikerer mange med gjeld å betale tilbake langt mer enn de skal.

Bekymret
Det er namsmannsfullmektigene i Norge som jobber ved de ulike politidistriktene som skal hjelpe fattige med å få slettet gjelden sin, dersom de har krav på det.

Høyskolelektor Frederik Barth forsker på hvordan namsmennene gjør denne jobben, og sier det er store forskjeller:

– I distriktene er det mye mindre kontorer, med små fagmiljøer. Saksbehandlerne sitter alene, og de har ikke fått den utdanningen de skal ha, sier Barth. (...)

- Han kan slette gjelden din

Han kan slette gjelden din
nettavisen.no 15.8.2011
Marcus Kray har hjulpet hundrevis av EU-borgere å slette gjelda si. - Vi har også norske kunder, sier han.

I flere år har Marcus Kray drevet Insolvenz Agentur som hjelper spesielt tyskere å slå seg konkurs i England. Storbritannia har en langt hyggeligere konkurslovgivning enn Norge og Tyskland, og på grunn av EU må de andre nasjonene akspetere en britisk konkurs.

Det hele startet i 2009 da England adobterte amerikansk konkursrett. I USA anser man en konkurs som en del av det å være gründer. Går du konkurs ønsker USA at du skal tilbake i arbeid så fort som mulig, og det betyr å begynne med blanke ark uten en tyngende gjeld.

Dette er altså i sterk kontrast til europeisk tradisjon. Mens gjelden ofte forfølger deg fra konkursen til graven i Norge, er du i Storbritannia gjeldfri et år etter at du er slått konkurs. (...)

- Klienter i Norge
- Ja, vi har klienter fra Norge fordi Norge anerkjenner britisk konkurslovgivning, sier Kray til Nettavisen.

Han viser til Overenskomst mellem Norge og Storbritannia angående den civile rettergang (klikk og les avtalen) og Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs (klikk og les avtalen).

- Hvis en klient åpner konkursforhandling i Storbritannia så betyr det at hele konkursen behandles under UK-lov, og alle kreditorer må forholde seg til boet i Storbritannia og ikke i Norge. Hvis klienten får en sletting av gjelden vil han være gjeldsfri også i Norge, sier Kray.

Han mener at Norge har inngått avtaler som binder landet til å anerkjenne en britisk konkurs på samme måte som Tyskland og andre land i EU. (...)

Nettavisen har skrevet en rekke artikler som setter søkelyset på gjeldsproblemer. Vi har samlet artiklene her på Facebook-siden Kampen mot offentlig gjeldshelvete. Har du tips i disse sakene kan du sende epost her. (...)

- Svak rettssikkerhet for skyldnere

Inkassoselskapet kom på døra
nettavisen.no 28.7.2013
STAKK AV: Mannen stakk av i en ventende bil da Jensen spurte om han kunne identifisere seg. Foto: Jarl Morten Andersen

Føler seg presset og truet.

(sa.no ): Mens han satt å så på Stoltenbergs minnetale for ofrene for 22. juli-terroren, banket det på døren til Thom Stener Jensen.

Der sto det en mann som sa han kom fra inkassoselskapet Conecto, og spurte Jensen rett ut om hvordan han hadde tenkt til å gjøre opp for seg. Inkassoselskapet har et krav på Jensen på 60.000. Dette er et krav Jensn selv mener å ha innfridd ettersom har gjennomgått en gjeldsordning, og derfor skal ha betalt ned det gjeldende kravet. (...)

Briter presses til selvmord efter gæld
b.dk 23.1.2013
Uansvarlig långivning og skræmmende gældsindsamlere presser tusindvis af mennesker i Storbritannien til depression og selvmord, viser en ny rapport udarbejdet af forskere fra University of Brighton ifølge Reuters.

Ifølge rapporten bliver mange mennesker, der i forvejen kæmper med den økonomiske krise, overvældet af den taktik, nogle af gældsindsamlerne bruger, heriblandt vedvarende telefonopkald og truende breve.

Fra 2010 til 2011 steg det samlede antal selvmord i Storbritannien med 7,8 procent til 6.045. Særskilte data i den ny rapport viser en yderligere »væsentlig« stigning i 2012. (...)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

Intimidating debt collectors push Britons to suicide - report (Skremmende gjeldsinnkrevere presser briter til selvmord - rapport)
reuters.com 23.1.2013
(Reuters) - Irresponsible lending and intimidating debt collectors are pushing thousands of people in Britain into depression and suicide, a report said on Wednesday and separate data showed more people are taking their own lives.

Many people already struggling with the economic slowdown, wage freezes and benefit cuts were often overwhelmed by tactics used by some money lenders, including persistent phone calls and threatening letters, said the paper. (...)

SIGNIFICANT RISE
The total number of suicides in the UK hit 6,045 in 2011, a 7.8 percent increase on 2010 with deaths among men accounting for the largest proportion, according to figures from the ONS.

A total of 4,552 men took their own lives in 2011 compared with 1,493 women. (...)

LØNNS- OG TRYGDETREKK
Høyre vil ha mindre tvangstrekk

aftenposten.no 12.2.2012
Partiet går også inn for at det bare skal være én namsmyndighet, som i Sverige.

– Regjeringen bør ta en full gjennomgang av lovverket på dette feltet, mener partiet. Begrensningen av tvangstrekk bør, etter Høyres mening, vurderes for finansinstitusjoner som har tilbudt dyre, usikrede forbrukslån.

– Det er ikke unaturlig at långivere som tilbyr denne typen lån, må ta den ekstra risikoen det innebærer ikke å kunne forvente lønnstrekk dersom lånet blir misligholdt, sier Torbjørn Røe Isaksen, medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité. Høyre mener også at Norge bør utrede en ordning, tilsvarende den svenske Kronofogden, der alle lønnstrekk koordineres og samordnes av én offentlig instans. I dag kan tvangstrekk ilegges av en rekke forskjellige særnamsmenn – samt de lokale namsmennene rundt omkring i landet. (...)

Har 1,3 mill i gjeld - nå tar Marit grep
nettavisen.no 9.2.2012
- MANGE SLITER: - Det har tatt mange år før jeg klarte å snakke om dette. Jeg har lyst å snakke om dette for det er ikke bare meg det gjelder. Det er så utrolig mange som sliter, sa Tove til Nettavisen.

Nettavisens historie om gjeldsoffer Tove viser at Gjeldsordningsloven er overmoden for forandring, mener Marit Nybakk. (...)

Hun er dømt til et evig gjeldshelvete
nettavisen.no 2.2.2012
Jeg har lyst å snakke om dette for det er ikke bare meg det gjelder. Det er så utrolig mange som sliter, sier 59 år gamle Tove til Nettavisen.

Tove har kommet ut av et ødeleggende samboerforhold, men kreditorer og norske myndigheter viser ingen nåde.

- Det har tatt mange år før jeg klarte å snakke om dette. Jeg har lyst å snakke om dette for det er ikke bare meg det gjelder. Det er så utrolig mange som sliter, sier 59 år gamle Tove til Nettavisen.

I dag har hun over 1,3 millioner i usikret gjeld. Renter og gebyrer utgjør godt over en halv million kroner. Hun eier ingenting og har en lønn som gjør at hun kan nedbetale 500 kroner i måneden på sin gjeld. Likevel sier norske regler at hun ikke kan få gjeldsordning.

- Jeg forstår ikke hvorfor myndighetene avslår gjeldsordning. De eneste som har glede av dette er Lindorff og andre kreditorer som tjener penger på at hun ikke kan betjene sin gjeld, sier advokat Grete Dahlgaard Berntzen, som i flere år forsøkte å hjelpe Tove å komme ut av problemene med samboeren og kreditorene.

Norske regler gjør at Tove ikke kan få gjeldsordning. Dermed er hun dømt til å leve resten av livet på litt over 7000 kroner i måneden, mens kreditorene tar resten.

Regjeringen har nylig kommet med forslag til endringer i Gjeldsordningsloven, men her åpnes det ikke for en oppmykning av hvem som kan få gjeldsordning.

Les egen sak: Slik blir du kvitt hele gjelden

Gjelden opparbeidet hun seg gjennom noen år på 2000-tallet da hun drev egen bedrift. (...)

Innkrevingsselskapene vil ikke ta ansvar for gjeldsofre
nrk.no 27.1.2012
– Når folk får betalingsproblemer er det utrolig viktig at de kommer i kontakt med kreditorer eller inkassobyråer så tidlig som mulig, sier kommunikasjonssjef i Lindorff, Stig-Inge Eikenes.

Innkrevingsselskaper mener de ikke har ansvar for at folk havner i dyp økonomisk krise. Stadig oftere må politiet rykke ut og hindre at gjeldsofre tar sitt eget liv. (...)

Mange gir blaffen
Gjeldsofferalliansen bekrefter at problemet er økende. Dette handler ikke om noen finanskrise.

– Veldig mange som ringer hit har kredittkort opp og kredittkort i mente. Disse kortene er lette å få tak i, og når renten nærmer seg 30 prosent, er det lett og komme i klisteret, sier leder Bengt Scheldt. (...)

Har redda fleire gjeldsoffer frå sjølvmord
nrk.no 25.1.2012
Mange slit med økonomien utan at familien og vener kjenner til det. Lensmann i Nedre Eiker, Torill Sorte, er uroa over at fleire prøvar å løyse det heile ved å ta sjølvmord.

Kredittkortgjelda blant oss aukar. Sidan i fjor haust har politiet i Nedre Eiker rykka ut heile ti gonger for å redde gjeldsoffer som vil gjere slutt på livet. (...)

Det finnst hjelp
NAV har kapasitet til å hjelpe desse menneska, men slit med å få tak i dei, fortel NAV-sjefen i Nedre Eiker, Bjørn Opsahl.

– Dei fleste me hjelper, er i systemet frå før, seier han, men meiner terskelen for å kontakte NAV ikkje burde vera så høg som den ser ut til å vere.

Han ønskjer at fleire tek kontakt, og oppfordrar dei til å gjere det så tidleg som råd.

– Det finnst hjelp! Me er ein statleg institusjon, som ikkje kostar noko, og som kan hjelpe til å få orden på økonomien, seier Opsahl.

NAV-sjefen fortel at det er mange vegar ut av økonomisk uføre.

– Me kan hjelpe med å få ei ordentleg oversikt over den økonomiske situasjonen, og sette opp ein betalingsplan slik at ein får kontroll over gjelda, fortel Opsahl.

Dei aller fleste som får gjeldsråd hjå NAV, kjenner seg letta når dei endeleg tør å fortelle om problema sine.

– Me rår våre klientar til å vera så opne som mogeleg, ikkje minst overfor sine nærmaste. Som oftast vil det vere ei hjelp berre i det. Særleg vaksne menn har høg terskel både i forhold til å oppsøkje hjelpeapparatet og å søkje hjelp hjå sine nærmaste, seier Opsahl. (...)

500.000 gjeldskrav satt på vent
nettavisen.no 12.8.2011
Sjefen for Norges største statlige innkrever mener at verken norsk gjeldsordning eller gjeldsrådgivning fungerer.

Per Waage er sjefen for Statens innkrevingssentral. Dette er Norges suverent største statlige innkrever. Waage mener det er flere problemer som må løses før norske gjeldsofre får den hjelpen de har krav på etter lovverket.

- Vi gjennomfører 200.000 utleggsforetninger og tvangsinnkrevinger årlig. Det samme gjør de alminnelige namsmenn. Likevel har Statens innkrevingssentral alene 500.000 krav på vent, sier Waage.

De 500.000 kravene er i stor grad rettet mot personer som ikke tåler mer trekk enn de allerede har. Mange av disse menneskene har altså en økonomi og en gjeld som gjør at de trenger gjeldssanering for å komme ut sitt av uføre. Waage sier at en slik ettergivelse av gjeld skal skje gjennom gjeldsordningsloven, enten som en rettslig ordning via namsmannen eller som en utenrettslig ordning.

- Tallene viser at gjeldsordningsopplegget ikke fungerer. Sett i forhold til det store antall personer med betalingsproblemer er antallet gjeldsordningssaker lite, sier han. (...)

- De er ikke interessert
nettavisen.no 3.8.2011
Gjeldsrådgiver Arne Bakken Berg har flere ganger varslet skattemyndighetene om Runes selvmordstanker. - Som en pissemaur som stanger mot en høy murvegg, sier han.

63 år gamle Arne Bakken Berg startet som gjeldsrådgiver for NAV i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag etter mange år som bankmann.

- Rune bør få en sjanse til for han har jobbet veldig hardt for å gjøre opp for seg, sier han om mannen som i 22 år har levd et gjeldshelvete.

Les egen sak: Gjelden gjør ham til selvmordskandidat

Selv om Rune ikke lenger bor i Nærøy så har Bakken Berg fortsatt å hjelpe ham litt samtidig som han forsøker å skaffe en gjeldsrådgiver til Rune i Sandefjord der han bor i dag.

- Det er et enormt behov for gjeldsrådgivere. Det sitter for mange selvmordkanidater rundt omkring som rett og slett ikke får hjelp, og jeg synes det er interessant å hjelpe folk. De kommer hit med store sekker med uåpnede regninger, sier Bakken Berg.

Han forteller at han kjenner til flere som har tatt sitt eget liv på grunn av uhåndterlig gjeld. Flere ganger har han forsøkt å komme til en avtale med skattemyndighetene slik at ikke Rune skal bli den neste. (...)

Gjeld tok livet av hennes klienter
nettavisen.no 1.7.2011
I ti år har Siw-Heidi Nicolaisen jobbet som gjeldsrådgiver i Porsgrunn. Flere personer med gjeldsproblemer har dødd på grunn av de store problemene.

Enten har de tatt sitt eget liv, eller så har de fått dødelige rusproblemer som følge av flere år i en svært presset økonomisk situasjon.

Nå slår gjeldsrådgiveren Siw-Heidi Nicolaisen alarm.

- Jeg blir jo utrolig oppgitt. Alle jeg er i kontakt med er flotte mennesker. Det er ingenting som skiller dem fra deg og meg utover det økonomiske. De som tok livet sitt hadde vært i en vanskelig situasjon gjennom mange år og de så ingen utsikt til løsning. Det er nødt til å komme bedre løsninger slik at folk ikke blir sittende fast med gjeld over mange år, sier Nicolaisen.

I ti år har Siw-Heidi Nicolaisen jobbet som gjeldsrådgiver i Porsgrunn. Flere personer med gjeldsproblemer har dødd på grunn av de store problemene. Enten har de tatt sitt eget liv, eller så har de fått dødelige rusproblemer som følge av flere år i en svært presset økonomisk situasjon.

- Jeg har alt for ofte klienter inne som sier at de har hatt tanker om å ta eget liv. Noen av dem sier det i et øyeblikk av frustrasjon og oppgitthet. Andre ganger sitter jeg igjen med en følelse av at det bare er et tidsspørsmål. Det siste halvåret kan jeg telle fem personer der jeg har vært reelt bekymret for om de faktisk kommer til å gjøre alvor ut av utsagnene, sier Nicolaisen. (...)

For hennes klienter er det de statlige kreditorene som er verst. Mens private finansinstitusjoner kalkulerer med et visst tap, forventer blant andre NAV Innkreving og skattemyndighetene 100 prosent dekning av kravet inkludert gjeldsrenter. Det skaper svært lite rom for å forhandle ned gjelda hvis man da ikke kommer i en gjeldsordning.

I tillegg opplever gjeldsofrene at de møter en nedverdigende tone når de ringer innkrevere for å stoppe overtrekk. (...)

Står klar til å hjelpe gjeldsofre
nettavisen.no 18.6.2011
Fattignorge vil hjelpe gjeldsofre, men Stortinget sier nei. Flertallet av de folkevalgte vil istedenfor sende pengene til NAV.

Siden 2004 har Georg Rønning i Fattignorge hjulpet mennesker ut av bunnløs gjeld. Nesten like lenge har Fattignorge forsøkt å få i stand en modell basert på det engelske veldedige organisasjonen Consumer Credit Counselling Service (CCCS). Ideen kom etter at daværende justisminister Odd Einar Dørum besøkte CCCS i 2005. Partiet Venstre har siden jobbet for at Stortinget skal vedta statlig støtte til oppstarten av en lignende virksomhet i Norge.

- De fleste kommuner har ikke egne jurister som kan hjelpe folk. Det offentlige gjør i dag en så dårlig jobb at private gjeldsrådgivere tjener penger på folk som trenger hjelp, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Nettavisen.

Les egen sak: - NAV gir ikke ordentlig hjelp

Følg Nettavisens kamp for en mer rettferdig gjeldsordning på Facebook her: Kampen mot statlig gjeldshelvete (...)

- Mamma døde med inkassovarselet i hånda
nettavisen.no 15.6.2011
Carina Wold har levd med gjeldshelvete i sju år. Nå vil hun hjelpe andre. (...)

Carinas tips til deg
«I det du leser dette så har livet ditt gått av hengslene. Du skylder penger, kanskje veldig mye, eller kanskje bare litt. Du har sikkert ikke gjort noe galt, eller kanskje litt og noen kanskje veldig mye. Uansett, livet ditt er på vei ned i full fart. Du åpner ikke brev, du er kanskje sykemeldt, eller du bare sitter der apatisk. Velkommen i klubben, vi er mange dessverre.»

Dette skriver Carina Wold i sitt eget private hefte til folk med gjeldsproblemer. Du kan her laste ned heftet «Når drøm blir til mareritt» som er en nødhjelp til deg med gjeldsproblemer. (...)

Milliardindustrien doblet på få år
2,8 millioner inkassosaker ble behandlet av inkassobyråene bare i første halvår 2010. Det viser tall fra årsmeldingen til Finanstilsynet. 30. juni 2010 hadde selskapene 3,46 millioner saker i arbeid.

Disse utgjorde fordringer på tilsammen 64,4 milliarder kroner.

Tallet har doblet seg fra 2006. Da skrev Forbrukerportalen at inkassokravene mot nordmenn per 1. januar 2006 var på rekordhøye 30 milliarder kroner. En årsak er at inkassoselskapene har tatt over flere tjenester knyttet til regningsbetaling. De driver ikke lenger bare med inkasso.

Likevel er en av hovedårsakene til den kraftige økningen er flere inkassosaker. Fra første halvår 2005 hadde selskapene 2,6 millioner inkassosaker i arbeid. Det har altså vært en økning på 33 prosent fram til første halvår 2010.

Den «rekordhøye» omsetningen rapportert i 2006 var tre ganger så mye som i 1992. Da var fordringene til inkassoselskapene på 10 milliarder kroner.

Siden den gang har Finanstilsynet rapportert at inkassovirksomhet er en god geskjeft, og at det skyldes de høye sallærene. Allerede for 10 år siden begynte regjeringen å hinte om en reduksjon i sallærene. (...)

- Skattesystemet har et rettssikkerhetsproblem
nettavisen.no 27.5.2011
Det norske skattesystemet er bygget opp slik at det går på rettssikkerheten løs for enkelte mennesker, sier skatteekspert Hugo P. Matre.

Skatteekspert Hugo P. Matre mener at dagens skattesystem fører til svært dårlig rettssikkerhet for noen mennesker. Matre var tidligere førsteamanuenisis ved juridisk fakultet i Bergen og leder Skatteklagenemnda. Han er i dag partner/advokat PhD. i advokatfirmaet Schjødt, og leder Skatteklagenemnden ved Sentralskattekontoret for storbedrifter.

Nettavisen har denne våren satt søkelyset på offentlig innkreving og på personer som har problemer med skattemyndighetene. Lørdag skrev vi om skatteoppkreveren i Sandefjord som tok 100 prosent av inntekten til et personlig selskap selv om man etter loven bare kan ta 20 prosent.

- Dette er veldig alvorlig og det sier noe om en manglende rolleforståelse hos skatteoppkreveren. Man skal kreve inn penger på riktig måte. Det er ikke meningen å ødelegge skatteyters mulighet til fremtidig inntekt, sier Frps Anders Anundsen til Nettavisen. (...)

- Straffen hadde blitt mindre hvis jeg hadde skutt noen
nettavisen.no 13.4.2011
Han glemte å levere selvangivelsen. Konsekvensen ble 15 år i gjeldshelvetet med kemneren hengende over skuldrene. (...)

De grå konvoluttene
Livet som selvstendig næringsdrivende var over. Istedenfor startet han et liv med fast lønn i et forsøk på å få en stabil inntekt. Hver tredje måned kom de store grå konvoluttene fra skattemyndighetene. Det var varsel om utpanting.

– Hva mer skulle de ta? De hadde jo tatt alt jeg eide første gangen. Hva tror de har skjedd på de tre månedene? Trodde de at jeg plutselig hadde fått masse penger? Eller at jeg har fått direktørlønn?

De grå konvoluttene ble et mareritt for mannen. De ble symbolet på det offentlige overgrepet, og i mange år orket han ikke å åpne dem. Det gjorde ikke ting bedre. Resultatet ble at kemneren tok skjønnsmessige trekk av lønna uten å ta hensyn til hans faktiske inntekter og utgifter.

– Noen måneder fikk utbetalt rundt 3000 etter at alle trekkene var utført. Når jeg ringte dem for å forklare at husleien min alene var 6000 møtte jeg kun arroganse, forteller han. (...)

Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»
nettavisen.no 1.4.2011
Leder for Norges Politilederlag kritiserer systemet for statlig pengeinnkreving og tar til orde for én namsmyndighet i Norge.

– Det jeg opplever er at det ikke har vært kommunikasjon mellom alminnelige namsmenn og særnamsmennene. Det gjør at det enkelt blir overtrekk, sier leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag.

Nauste har jobbet med tvangsbegjæringer som namsmann siden 1979. Først som lensmann i Asker. Deretter som Namsfogd i Asker og Bærum. I dag har han permisjon fra embetet for å lede Norges Politilederlag. (...)

– Trekker for mye
Nauste sier at konsekvensene av dårlig samordning av den statlige innkrevingen blir at mange mennesker blir trukket ulovlig mye av sin inntekt.

– Det er mange eksempler på at folk ikke har noe å leve av etter overtrekk, sier Nauste. Nettavisen har de siste ukene satt søkelyset på statlige pengeinnkrevere, og skrevet flere saker om personer som har sittet igjen med svært lite å leve for. (...)

- Systemet driver folk inn i gjeld
nettavisen.no 31.3.2011
- Vi kan ikke leve med at det offentlige driver gjeldsinnkreving på en måte som gjør det umulig for folk å leve, sier høyres Torbjørn Røe Isaksen. Neste uke leverer partiet et nytt forslag for Stortinget.

Vi jobber med et dokument 8 forslag om å gjennomgå hele systemet for statlig innkreving av gjeld. Vi må sikre at statlige innkrevere ikke tømmer folk for alt de har, sier Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen til Nettavisen.

Nettavisen har de siste ukene satt fokuset på statlige gjeldsinnkrevere. Gjennom flere artikler har vi skrevet om personer som blir trukket langt mer i lønn enn det loven tillater.

Tirsdag skrev vi om mannen i 40-årene som som satt igjen med 950 kroner i attføring. Juss-Buss har tidligere fortalt Nettavisen om en som fikk trukket 100 prosent av lønna. (...)

Strafferentene gjør ham til hytteboer
nettavisen.no 22.3.2011
Da livet gikk nedover, skjøt gjelda til staten i været. 15 år etter lever mannen ennå i fattigdom på grunn av strafferentene.

NESODDEN (Nettavisen): I dag har den 57 år gamle mannen kommet tilbake i jobb. På de 80.000 kroner i studielån fra 80-tallet har han nå betalt 230.000 kroner, og har 230.000 kroner igjen å betale. Skattegjelden på 180.000 kroner er også betalt. 240.000 kroner har kemneren fått, men ennå skylder han 200.000 kroner.

I flere år har han levd på statlige minstesatser for livsopphold. Resten tar kemneren på Nesodden og Statens innkrevingssentral (SI). (...)

Tabben
Da livet var som vanskeligst på begynnelsen av 90-tallet, klarte han ikke å betale gjelden. Da var strafferenta, morarente, eller forsinkelsesrenter som det i dag heter, på 18 prosent. Med slik rente ble gjelda doblet på noen år. (...)

Ingen nåde
- Men kan du ikke få en gjeldsordning så du blir ferdig med dette?

- Jeg har jo forsøkt å komme til en avtale, men de vil ikke, sier han og viser brevet fra kemneren på Nesodden. I søknaden dokumenterer mannen svært lave inntekter i årene da forsinkelsesrente økte kravet. Han ber nå om å få betale 80.000 kroner mot å slippe å betale de resterende 120.000 kronene.

Til søknaden fulgte en legeattest som konstaterer at mannen sliter psykisk etter de mange årene med gjeldsbetalinger, og at han er i ferd med å bli arbeidsufør.

Men kemneren på Nesodden viser ingen nåde. De konstaterer at rentene vil være betalt om to år med dagens trekk på nesten 9000 kroner i måneden. (...)

Fikk kroner 0,- utbetalt etter gjeldstrekk
nettavisen.no 17.3.2011
Juss-Buss etterlyser bedre koordinering av utleggstrekkene til norske namsmenn. Rotet i byråkratiet knuser den personlige økonomien. (...)

Alle som blir utsatt for lønnstrekk har rett til å beholde en sum til livsopphold og en annen sum til boutgift. Det skjer ikke alltid. Juss-Buss gir gratis rådgivning til personer med gjeldsproblemer.

– Ofte kommer de hit for sent. De kommer når de allerede har fått utleggstrekk som de ikke kan håndtere, sier Elise Gedde Metz i Juss-Buss gjeldsavdeling. (...)

- Mange blir overkjørt i årevis
nettavisen.no 6.3.2011
Kemneren tok halve pensjonen. – Mange tror at kemneren gjør alt riktig, sier gjeldsofrenes talsmann Bengt Scheldt.

Nettavisen skrev søndag om pensjonisten som fikk over halvparten av den statlige pensjonen tatt av kemneren. Trekket ble gjort direkte fra pensjonen slik at hans månedlig utbetaling totalt ble cirka 8000 kroner. Dette skulle dekke bolig og livsopphold.

Den gjeldstyngede mannen gikk til retten og fikk trekket redusert til 21 prosent. (...)

Kemneren tok halve pensjonen
nettavisen.no 6.3.2011
Pensjonisten satt igjen med langt mindre enn han kunne leve for etter at kemneren hadde tatt pengene.

KRITISK: Advokat Øyvind Olsen har hatt over 100 saker der folk med gjeld blir ilagt for høye trekk. Han sier at man ofte får gjennomslag for klager fordi kemneren tar mer enn de har lov til. (...)

- Her sitter Oslo kemnerkontor med alle opplysninger i saken og kjenner inntektene hans, og likevel gjør de dette uten å orientere ham. De må ha sett at han ikke hadde noe igjen å leve for, sier advokat Øyvind Olsen som saksøkte Oslo kemnerkontor på vegne av mannen.

- Statlig innkreving går på rettssikkerheten løs, sier han. (...)

I dag står legen igjen med cirka 3 millioner kroner i ubetalt skatt. Det gjorde at Oslo kemnerkontor begynte å trekke mannen for 59 prosent av pensjonen – altså 14.628 kroner.

Gjennom flere klagerunder gikk trekket ned til 44 prosent, deretter 10 prosent for så å sprette opp til 52 prosent igjen. Det er en lønnsslipp med trekk på 52 prosent du ser i bildet over. Dette gjorde at mannen gikk til sak mot Oslo kemnerkontor. I en fersk dom har retten satt trekkprosenten til 21 prosent av statlig pensjonsutbetaling. (...)

- Mister grepet
I dette tilfellet hadde mannen ressurser til å la en advokat ta opp kampen med kemneren. Mange gjeldsofre har ikke samme mulighet.

- Det går på rettssikkerheten løs når kreditor er sin egen namsmann, sier advokat Olsen. Han mener at kemneren ofte ikke setter seg inn i skyldnerens økonomiske situasjon, men setter en høyt trekk og heller venter på at skyldneren skal klage.

- Det er nok mange som helt mister grepet om sin økonomi når kemneren begynner å trekke penger. I slike saker starter man med ryggen mot veggen. Kemneren er en mektig etat og det er ikke alle som orker å argumentere overfor dem, sier advokaten.

Hvis gjeldsofre skal bruke advokat må de betale regningen selv. Det er i utgangspunktet ikke fri rettshjelp i slike saker, og Øyvind Olsen er ikke gratis. (...)

– Jeg ble oppsøkt hjemme av inkassoinnkrevere
nrk.no 10.10.2010
MS-syke Magnar Haugen vet hvordan det er å skylde penger, og har opplevd å bli oppsøkt av inkassobyråene hjemme.

Hvis du blir syk og ikke klarer å betale regningene dine, risikerer du å bli gjeldsslave for resten av livet på grunn av aggressive inkassobyråer.

Havner du derimot i fengsel, kan du få hjelp til å stoppe dem.

Magnar Haugen er gjeldsoffer, og tar nå til orde for at lovverket må endres slik at også syke mennesker kan få hjelp.

Les også: Ingen regler for innkrevere
Les også: Lindorff brøt god inkassoskikk
Les også: Stortinget vil se på sertifisering (...)

Finanskommitéen: – Vi må se på inndriver-sertifisering
nrk.no 29.9.2010
Finanskommitéens leder Torgeir Micaelsen (Ap) synes en innkrever-sertifisering er fornuftig.

Det finnes ingen krav til innkreverne inkassobyråene bruker. Det vil Finanskommitéen på Stortinget gjøre noe med.

Tidligere har NRK fortalt historien om innkreveren fra Lindorff som parkerte i oppkjørselen til skyldneren med lysene på flere ganger, og som til slutt oppsøkte mannens arbeidsgiver og fortalte om skyldnerens pengeproblemer. (...)

– Lindorff bruker torpedometoder
nrk.no 28.9.2010
VIDEO: Innkreveren fra Lindorff gikk langt for å kreve inn gjelden fra sønnen. Han valgte å ta sitt eget liv.

Innkreveren fra Lindorff parkerte i oppkjørselen med lyset på og fortalte om gjeldsproblemene til arbeidsgiveren. Timer senere tok sønnen livet sitt.

Moren har tiet om tapet av sønnen i ett og et halvt år. Nå har hun valgt å fortelle sin historie i NRK.

– Denne galskapen må slutte, sier hun.

Les også: Lindorff brøt god inkassoskikk
Les også: Krever inn milliarder
Les også: Tips oss om inkassobransjen

Hun forteller om en sønn som skyldte penger som inkassobyrået Lindorff skulle kreve inn.

Hun forteller også om en innkrever som gjentatte ganger parkerte i oppkjørselen med lysene på på kveldstid.

Til slutt forsøkte innkreveren å oppsøke sønnen på arbeidsplassen. (...)

Ingen regler for innkrevere
nrk.no 28.9.2010
Vektere må kurses før de kan gjøre jobben sin. Inkassobyråene kan leie inn hvem de vil for å kreve inn penger.

Lindorff har 30 utredere som behandler rundt 15.000 saker i året.

I 7500 av disse sender selskapet utrederne hjem til dem som skylder penger for å få til en ordning for tilbakebetaling. (...)

Krever inn milliarder
nrk.no 28.9.2010
Lindorff og de andre inkassoselskapene i Norge fikk inn rundt 60 millioner kroner hver eneste dag i første halvår av 2010.

Inkassobransjen i Norge har bare gått én vei siden 2004; opp, opp og opp.

Da Finanstilsynet la frem sin bransjestatistikk for første halvår i 2010 (ekstern lenke), viste det seg at antall saker, antall avsluttede saker og summene bransjen har klart å drive inn bare fortsetter å stige. (...)

- 420.000 uten full kontroll over økonomien
aftenposten.no 11.7.2010
Rundt 420.000 nordmenn har symptomer på manglende styring av privatøkonomien. Det er en økning på 120.000 fra samme tidspunkt i fjor. (...)

Skylder 135.000 kroner hver
na24.no 9.7.2010
200.000 nordmenn sliter med å betale regningene. Totalsummen er svimlende. (...)

190257 nordmenn har i juli betalingsanmerkninger mot seg. Til sammen skylder de hele 25,7 milliarder kroner. Det viser ferske tall fra analyse- og kredittopplysningsselskapet Experian. (...)

Antall vanskeligstilte nordmenn er redusert med 6000 personer på et halvt år. Kravene mot dem har imidlertid økt med én milliard kroner. (...)

Strammer opp långivere
nrk.no 14.6.2010
En rekke utlånsinstitusjoner har fått brev der ulovligheter er påpekt og de er bedt om å endre sin markedsføring slik at de oppfyller kravene i loven.

Det er blant annet tilbud av typen «Lån på fem minutter» og «Få svar på en time» Forbrukerombudet vil til livs.(...)

Norge setter ofre for sosial dumping i kjempegjeld
nrk.no 18.5.2010
Utenlandske arbeidere som har jobbet for luselønn i Norge, får i tillegg en kjemperegning fra norske skattemyndigheter. (...)

Grunnen er at arbeidsgiver oppgir en helt annen lønn til skattevesenet enn den arbeiderne faktisk får.

– Må betale mer skatt enn vi har tjent totalt
Etter å ha jobbet for 28 kroner i timen, fikk bosniske bygningsarbeidere krav om å betale skatt som tilsvarte mer enn det de hadde tjent totalt.

– Vi må betale mer skatt enn vi har tjent til sammen. Jeg har fått baksmell på 47.000 kroner. Det var innberettet norsk timelønn på 155 kroner, men egentlig tjente vi 28 kroner. (...)

Svak rettssikkerhet for skyldnere
juristkontakt.no 29.3.2010
Frederik Barth, lektor ved Politihøgskolen, etterlyser en felles faglig ledelse av landets 356 selvstendige namsmannskonter. Han får støtte av inkassobransjen, som mener store tilfeldigheter i saksbehandlingen utgjør et rettssikkerhetsproblem.

Lektor Frederik Barth (bildet) ved Politihøgskolen arbeider med et prosjekt som stiller spørsmål om det er ”svak rettspluralisme eller uforstand innenfor de sivile gjøremålene i politiet.”

I en lengre kronikk i den kommende utgaven av Juristkontakt, skriver han at det er ulik regelforståelse innenfor namsfunksjonen i politiet – det vil si innen tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning.

Det er lensmenn, og politistasjonssjefer samt namsfogder som er namsmenn. 356 kontorer spredt over hele landet utfører disse oppgavene i dag, og flere av kontorene er små og har få saker til behandling. De som jobber med feltet har en varierende bakgrunn og det er ikke en ensartet forståelse av regelverket, mener Barth.

Han får støtte fra inkassobransjen.

– Vi etterlyser en overordnet styring. Det er store forskjeller og for mye tilfeldigheter. Dette ser vi veldig tydelig i hverdagen vår, sier advokat Baard Bratsberg, formann i Norske inkassobyråers forening til Juristkontakt. (...)

Gjeldskrav på 30 milliarder kroner

Handler skjønnhet på krita
nrk.no 1.3.2011
Stadig flere unge handler skjønnhet og velvære på kreditt. Dette har ført til en kraftig økning av unge med stor inkassogjeld.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim advarer sterkt mot utviklingen.

– Vi ser en trend i at det er flere unge som søker oss for å få hjelp, og dette er ganske alarmerende, sier han til NRK.no.

I en rapport fra inkassoselskapet Lindorff, var det nærmere 7000 unge mellom 18 og 20 år som hadde til sammen 85 millioner kroner i inkassogjeld ved utgangen av 2009. Ifølge informasjonssjef, Kristine Gjerstad, har dette tallet holdt seg.

– Vi ser unge mennesker i begynnelsen av 20-årene som har opp mot 400 000 kroner i gjeld, og som ikke sitter igjen med noen verdens ting, sier Kvadsheim. (...)

Betalingsproblemer? Det er hjelp å få
aftenposten.no 3.2.2011
Nå dukker det opp flere firmaer som skal rydde i folks betalingsproblemer. Til et anonymt kontor kommer folk med bæreposer fulle av regninger de ikke engang har våget å åpne.

Kristiansand Regnearket på Ståle Stundals PC er nedslående lesing. Den siste kunden de har fått inn, har en inkassogjeld på 715 000 kroner. – Dette er et ekstremt tilfelle, det må jeg si, sier Remi Anthony, daglig leder i Betalingsmegleren i Kristiansand til Fædrelandsvennen. (...)

Underlig marked. De to siviløkonomene i Kristiansand bygger seg opp i et marked som har vist seg å være voksende. Markedet består av folk som har jobb
og inntekt, men som likevel får betalingsproblemer. De kommer til private byråer fordi de ikke våger å oppsøke den gjeldsrådgivningen som kommunen er pålagt å ha, eller fordi de ikke blir prioritert der. (...)

Rekordmange sliter med å betale regningene:
- Snakk med kreditorene dine

vg.no 13.1.2011
Mange sliter med dårlig råd og ubetalte regninger etter julen. Ikke slutt å åpne brevene. - Mye kan løses ved å snakke med kreditorene, råder Juss-Buss.

Mange bruker mastercard og forbrukslån for å dekke kostnadene som kommer med julen. De regningene kommer nå. Om du ikke kan betale, må du ikke la være å åpne brevene.

Kravene kommer bare til å vokse seg større jo lenger man venter. Ved å snakke med kreditorene kan man unngå at kravene vokser seg større enn nødvendig. (...)

- Blir hele tiden liggende bakpå
dn.no 4.1.2011
Unge lar seg ikke skremme av at mange allerede har betalingstrøbbel.

De siste årene har norsk inkassobransje bare fått mer og mer å gjøre, og ungdommen er verstingene. Nesten hver tiende mann under 26 år har ifølge Fokus Bank betalingsanmerkninger . Og verre kan det bli. Ifølge en fersk undersøkelse Sentio research har gjennomført for Fokus Bank er det klart mest ungdom som planlegger å ta opp mer forbruksgjeld det neste året.

Over en av fem under 30 år har også tenkt å ta opp lån uten sikkerhet. (...)

Julehandle på kreditt koster
nrk.no 21.12.2010
Handelsstanden pynter ikke gatene for moro skyld. Vi lokkes til kortterminalene som møll mot lyset. (...)

Jula skaper et kjøpepress som mange ikke klarer å stå i mot, selv om de ikke har råd. Kredittkort kan bli en kostbar løsning. (...)

Dagen før julemåneden satte inn var det åpna 420.000 forbruksgjeldssaker her på toppen av oljeberget, i Norge. Det er 30 prosent flere enn i fjor.

– 30 prosent er formidabelt, spør du meg, sier Trygve Rossebø. Han leder et samarbeid mellom flere kommuner i Nord-Trøndelag som vil hjelpe folk før gjelda blir altfor tung å bære. (...)

Mange unge med betalingstrøbbel
aftenposten.no 5.12.2010
Slik oppdrar du barna dine i personlig økonomi.

Foreldre og skole må lære barna bedre økonomistyring for å unngå at de får betalingstrøbbel når de flytter hjemmefra, mener Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

Hver tiende person under 30 år klarer ikke å betale regninger ved forfall, viser en ny undersøkelse. (...)

Mer gjeldstrøbbel
aftenposten.no 6.11.2010
50 pst. økning i søknad om gjeldsforhandlinger første halvår

Antall åpnede gjeldsforhandlinger slår alle tidligere rekorder. Ingen vet hvorfor.

Stadig flere søker nå om å åpne gjeldsforhandling. Ikke siden lov om gjeldsforhandling ble vedtatt i 1993 har antallet saker vært høyere. Trenden startet i fjor høst og viser ingen tegn til å avta. Namsfogd i Oslo, Alexander
Dey, er bekymret over utviklingen. (...)

. – Men vi ser også for førsten gang problemer blant boligeiere, det har skjedd siste halvannet år. Før var det kun leietagere som søkte om gjeldsforhandlinger. (...)

Her er nordmenns skjulte gjeldsbombe: 29 194 469 908 kroner
dagbladet.no 15.10.2010
I løpet av en måned kommer nordmenn til å ha betalingsanmerkninger for 30 milliarder kroner.

(Dagbladet): Nordmenn er i dag ansvarlige for betalingsanmerkninger for hele 29 194 469 908 kroner, i løpet av høsten tipper Ola og Kari hele 30 milliarder kroner i misligholdt gjeld, fordelt på 850 000 betalingsanmerkninger.

Det viser tall kreditt- og markedsinformasjon Experian har hentet inn for Dagbladet.

Betalingsanmerkningene stammer i hovedsak fra de siste fire årene. (...)

Nå tvangsinnkreves årsavgiften
nrk.no 24.9.2010
(...) For kjøretøy som er registrert i motorvognregisteret, var betalingsfristen for årsavgiften 22. mars.

Hele 52.485 bileiere har fremdeles ikke betalt, skriver Statens innkrevingssentral (SI) i en pressemelding. (...)

(Anm: Årsavgift på bil. 289.000 har ikke betalt årsavgift. Skatteetaten har 733 millioner kroner utestående fra ubetalte årsavgifter. (…) De risikerer å få bilen avskiltet allerede i juni. (dinside.no 3.5.2017).)

(Anm: 62.000 nordmenn kan miste skattepengene. (…) Skattemotregning vil i praksis si at hvis du får penger igjen på skatten, men har ubetalte statlige krav, kan Statens innkrevingssentral gi beskjed til Skatteetaten om å holde igjen skattepengene for å dekke disse kravene. Det er rundt 190 forskjellige typer krav SI kan skatteregne mot, som for eksempel NRK-lisensen, årsavgiften, misligholdte studielån og bøter, skriver de i en pressemelding. (dinside.no 7.6.2015).)

Rekord i uoppgjorte regninger
aftenposten.no 17.9.2010
De som har uoppgjorte krav mot seg skylder mer enn noensinne.

188.000 nordmenn har rekordhøye 27,1 milliarder kroner i uoppgjorte regninger, viser ferske tall fra kredittopplysningsbyrået Experian, skriver aftenbladet.no.

Nivået er 15 prosent høyere enn på samme tid i fjor, og tidenes høyeste nivå. (...)

Flere med alvorlige betalingsproblemer
nrk.no 10.9.2010
Nesten 190.000 nordmenn har nå betalingsanmerkninger. I gjennomsnitt skylder de 144.000 kroner til sine kreditorer. Det siste året har gjelden økt kraftig, viser nye tall. (...)

- Flere med alvorlige betalingsproblemer
Direktør Rolf Wilhelmsen i inkassoselskapet Aktiv Kapital bekrefter trenden

- Det er dessverre slik at de som skylder penger, har gjeld til stadig flere. Den gruppen som synes å ha alvorlige betalingsproblemer er voksende, sier Wilhelmsen til NRK.

Han viser til at for ett år siden skyldte nordmenn med betalingsanmerkninger 115.000 kroner i gjennomsnitt, mens situasjonen i dag er at snittgjelden er økt til mer enn 140.000 kroner. (...)

Tusenvis får skattepengesjokk
na24.no 11.6.2010
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet. (...)

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

- Vi har sendt ut forhåndsvarsel om skattemotregning til om lag 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er på hele 3,5 milliarder kroner. Størstedelen er knyttet til manglende betaling av barnebidrag, sier direktør for Nav Kontroll og innkreving Magne Fladby til NA24. (...)

Alle blir sjekket
Rundt om i landet er det til sammen 400 kemnerkontorer som kontrollerer skatteytere i de ulike skatteregionene.

- Alle skatteytere blir sjekket om de har gjeld som det skal trekkes for, sier informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten. (...)

Rekordmange sliter med gjeld
dn.no 13.5.2010
Mange har problemer med å håndtere gjelden. Frem til april hadde namsmennene mottatt 30 prosent flere søknader om gjeldsordning sammenlignet med ifjor.

Totalt mottok namsmennene 1.894 søknader om gjeldsordning frem til utgangen av april. I samme periode i 2009 var tallet 1.456. Totalt kom det inn 4.779 søknader ifjor, og tallet vil trolig være langt høyere i 2010. (...)

Namsmennene har hittil i år mottatt over 78.000 utleggsbegjæringer, en økning på 7,2 prosent. (©NTB)

- Grovt uansvarlig
aftenposten.no 24.3.2010
Kåre Willoch mener finansnæringen selv må ta ansvar for mye av inkassoboomen.

Kåre Willoch mener det er altfor lett å stifte gjeld ved å bruke kredittkort. Nå vil han ha endringer, melder NRK.

– Kredittkortene må man nok se nøyere på, man må få en form for overgang til vanlige bankkort. For det viser seg at adgangen til lån bare man kjøper noe, fører til skadevirkninger, sier han. (...)

Flere biler går på tvangssalg
tv2nyhetene.no 15.3.2010
(...) Nesten 5400 bileiere fikk i fjor krav om tilbakelevering av bilen til panthaver, en økning på 40 prosent i forhold til 2008. (...)

– Namsmennene tilbakeleverer med tvang, men det er nok mange flere enn de drøyt 5000 som har levert tilbake kjøretøy frivillig. (...)

Vil se på satsene for gjeldsofre
nrk.no 9.3.2010
(...) Forskjellene på satsene er store, alt etter som hvor du bor. Det er ingen steder i Norge det er verre å være gjeldsoffer enn i Oslo. (...)

Oslo har landets strengeste minstesatser og gjeldsofre i hovedstaden kan sitte igjen med kun 6500 kroner i lønn i måneden. (...)

Ås Hansen sier at Justisdepartementet ikke kan gripe inn i enkeltsaker.
– Da må man klage til tingretten på namsmannens beslutning, sier hun. (...)

20-åringer blir gjeldsslaver
side2.no 23.2.2010
- Vi får brev fra 20-åringer med flere hundre tusen i kredittkortgjeld.

(SIDE2:) - Inkassoselskapene har sagt det en stund, og nå merker vi det også på søknadsbunken; det blir stadig yngre inkassokunder, forteller Luksusfellens Hallgeir Kvadsheim til Side2. (...)

Restskatten spiser av trygden
aftenposten.no 4.2.2010
Stadig flere trygdemottagere får mindre utbetalt for å dekke uoppgjorte pengekrav. Over 60 prosent av trekkene Statens innkrevingssentral foretar gjelder trygdede. (...)

Én av ti trygdemottagere – godt over 100.000 personer – trekkes nå i trygd for å dekke uoppgjorte pengekrav.

Det dreier seg om alt fra TV-lisens, barnebidrag og bøter og til gjeld som er opparbeidet til banker, kredittkortselskaper og forretninger.

–Vi ser dessverre at flere og flere uføretrygdede får gjeldsproblemer. Ytelsene har ikke fulgt prisutviklingen, og denne forskjellen blir bare større og større, sier Georg Rønning i Foreningen Fattignorge. (...)

Det er blitt 30000 flere uføretrygdede og vel 20000 flere alderspensjonister de siste fem årene. Forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tror noe av økningen i utleggstrekk i denne gruppen kan skyldes at mange ikke klarer å justere ned forbruket når inntekten går ned.

–Noen vil kanskje kompensere inntektstapet ved å låne penger – kanskje dyre forbrukslån – og basere en del av livsoppholdet på disse pengene. Til slutt blir de innhentet, har ikke penger til å gjøre opp for seg og får tvangstrekk i trygden, sier han. (...)

(Anm: Dyr livsstil sender stadig flere pensjonister i inkassokøen (aftenposten.no 10.3.2015).)

Høye strømregninger kan gi inkassoflom
tv2nyhetene.no 19.1.2010
Antall nordmenn med betalingsanmerkning er nå på vei nedover, men for noen kan vinteren gi inkassosmell. (...)

Totalsummen i ubetalte regninger har aldri vært større enn nå, 24,6 milliarder kroner mot 19,8 milliarder på samme tid i fjor. De som sliter tungt får nemlig stadig mer gjeld. (...)

Unge gir blanke i regningene
nrk.no 28.12.2009
(...) Tall fra Norges to største inkassobyråer; Lindorff og Kredinor, viser en økning i antall saker fra i fjor til i år på 14 prosent:

Det er unge mellom 18 og 25 år som bidrar mest til at tallet på inkassosaker fortsetter å øke. (...)

Færre har problemer med å gjøre opp for seg
tv2nyhetene.no 3.12.2009
BUNKEN MINKER: Færre av oss lar regningene ligge så lenge at de går til inkasso. (...)

Mange fikk betalingsproblemer etter hvert som finanskrisen festet grepet utover vinteren. I hver av månedene januar og mars ble det registrert over 60.000 nye betalingsanmerkninger hos Aktiv Kapital.

Men nå kan det altså se ut til at bildet er i ferd med å endre seg. (...)

Etterlyser bedre samarbeid
aftenposten.no 14.11.2009
Statens innkrevingssentral vil ha tettere samarbeid mellom de ulike gjeldsinnkreverne. Dårlig samordning gjør nemlig at tvangsinnkreving av gjeld blir satt på vent.

–Det vil være store gevinster ved å tilpasse de ulike etatenes datasystemer. Her er det et stort potensial, mener direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral (SI). Waage viser til at av de 8,5 milliarder kronene som de arbeider med å få inn, så kan de ikke ta utlegg i 2 milliarder av dem – eller i 180000 saker. Årsaken er at det er andre krav som har kommet foran.

–Vi har en samordning med namsmennene, men hadde vi hatt det også med andre etater, kunne vi ha samkjørt innkrevingene bedre, sier Waage.
Blant annet bør det etter Waages mening bli et tettere samarbeid med kommunale gjeldsrådgivere. Dette tror han kan bidra til å få på plass flere gjeldsordninger. I saksbunken til SI er det bare 1500 slike avtaler. (...)

(Anm: Statens innkrevingssentral (SI) (sismo.no).)

Gjeldskrav på 20 milliarder
aftenposten.no 15.11.2009
Staten har mer enn 20 milliarder kroner til gode av oss, i form av uoppgjorte skatter, bøter, erstatninger og tollavgifter.

Det er tallet som kommer frem på kalkulatoren når alle gamle ubetalte statlige krav summeres sammen. Noen av kravene stammer fra begynnelsen av 1980-tallet.

–Tallet har vært forbausende stabilt de siste tre årene, men det er helt opplagt at antallet krav vil øke fremover, sier direktør Per Waage i Statens innkrevingssentral.

–Hvor store muligheter har dere til å få inn disse pengene?

–På sikt skal det være mulig å få inn alt, men noe vil ta lang tid.

Men det er likevel ingen tegn til at kravbunken skal bli mindre. Årlig blir Statens innkrevingssentral tilført 1,3 millioner nye krav. (...)

Havner i gjeldsfellen på nytt

Stadig flere har betalingsproblem
nrk.no 17.11.2009
(...) Gjeldsrådgiver Jorun Berthelsen sier utviklinga går feil veg.

- Utviklinga er negativ. Det er flere som blir dårlige betalere enn gode betalere. Det er alt for enkelt å ta opp kreditt til å skaffe seg ting.

- Det er mange unge folk som har problem. Du skal ha det samme som naboen din har. Du skal ha alt på en gang, og så klart holde fasaden. (...)

Berthelsen sier også at de som er rundt 20 år i dag ikke opplevde krisa på 80-tallet.

- Når folk oppdager at de har for mye gjeld så prøver de å ta opp nye lån. I dag skylder privatpersoner i Norge 23,5 milliarder.(...)

Vi skylder 44 milliarder i forbrukslån
dagbladet.no 30.10.2009
30 prosent høyere enn før finanskrisa.

MISTER KONTROLLEN: Forbrukerrådet tror at økningen i forbrukslån skyldes at flere av kundene har mistet kontrollen over økonomien og tar opp nye lån for å finansiere gammel gjeld.

Nordmenns forbruksgjeld har eksplodert de to siste årene og er nå over 30 prosent høyere enn hva den var før den økonomiske krisen slo inn. (...)

Eksplosjon i forbrukslån
aftenposten.no 2.11.2009
Nordmenns forbruksgjeld har eksplodert de to siste årene og er nå over 30 prosent høyere enn hva den var før den økonomiske krisen slo inn.

Tall P4 har hentet fra Finansieringsselskapenes forening og Kredittilsynet viser at nordmenn hadde en samlet kredittkort- og forbruksgjeld på rundt 33 milliarder kroner i andre kvartal i 2007. På samme tid i år skyldte vi hele 44 milliarder.

– Det er et enormt høyt tall, og en skremmende vekst. Lærdommen fra finanskrisen har tydeligvis ikke vært sterk nok, og det kommer stadig til folk som ikke forstår at det å ta opp et forbrukslån har konsekvenser – og at du plutselig kan miste oversikten og kontrollen, sier underdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til P4. (...)

Flere inkassosaker enn noensinne
e24.no 17.9.2009
I første halvår gikk drøyt 2,7 millioner nye saker til inkasso. Det er en oppgang på 530.000, eller 24 prosent, fra samme periode i fjor.

Det er ikke tidligere innrapportert et så betydelig tall på nye inkassosaker som i første halvår i år, ifølge Kredittilsynet. (...)

Norge har 200.000 dårlige betalere
e24.no 10.7.2009
(...) Flere nordmenn kommer på listen over dårlige betalere enn de som bli strøket av den samme listen. Nå er antallet nordmenn med betalingsanmerkninger rekordstort.

På bare et halvt år har 12.500 flere nordmenn fått betalingsproblemer. (...)

Vil registrere gjelda di
nrk.no 10.7.2009
Flere og flere sliter med å betale ned forbrukslånet sitt. Samla inkassogjeld er nå på svimlende 54 milliarder kroner. Nova mener et register vil endre situasjonen. (...)

Vil innføre register
Lars Gulbrandsen er forsker ved det statlige forskningsinstituttet Nova.
Han mener gjelda bør føres inn i et register der banker og kredittkortselskaper kan sjekke hvor mye gjeld de som søker om lån allerede har.

- Det er alltid noen som er frista til å ta opp mer lån enn de er i stand til å betjene, og det har man muligheten til å stoppe med et register, sier Gulbrandsen. (...)

Personvern skaper gjeldsslaver
nettavisen.no 3.7.2009
Oslo (NTB): Regelendringer som forbyr inkassoselskap å lagre personopplysninger på uoppgjorte krav, skaper nye gjeldsslaver.

Totalt står 15.000 gamle syndere med fersk gjeld på 1,5 milliarder kroner, ifølge markeds- og kommunikasjonssjef i Dun&Bradstreet, Kjell Ola Kleiven. (...)

- Av de 40.000 som hadde anmerkninger som ble gjort opp i 2006, fikk 15.000 nye anmerkninger i løpet av kort tid. Disse 15.000 hadde i april i år en samlet inkassogjeld på 1,5 milliarder kroner, sier Kleiven til Dagens Næringsliv. (...)

Havner i gjeldsfellen på nytt
nrk.no 12.3.2009
Tidligere gjeldsofre kommer opp i uføret på nytt fordi det ikke lenger er lov å registrere tidligere betalingsproblemer.

Regelverket gjør at gjeldsslaver ikke lenger stoppes før de kjøper over evne. For når anmerkninger slettes så snart kravene er oppgjort, er det lettere å havne på en ny kjøpekarusell. Det viser nye tall fra kredittanalyseselskapet Dun & Bradstreet.

En lovendring fra 2005 gjorde at betalingsanmerkninger skal slettes med en gang det forfalte beløpet betales inn.

Av de 40 000 som fikk slettet betalingsanmerkninger i 2006, har 15 000 på nytt havnet i gjeldsfella, viser tallene. (...)

Ond sirkel for gjeldsofre
aftenposten.no 13.3.2009
15.000 av 40.000 med betalingsanmerkning faller tilbake i gjeldsfellen.

Regelverket gjør at gjeldsslaver ikke lenger stoppes før de kjøper over evne, melder nrk.no. (...)

Tallene er oppsiktsvekkende. Det var jo hele intensjonen med lovendringen som kom for et par år siden, at folk skulle komme ut av problemene sine og legge dem bak seg, sier Bengt Scheldt, lederen i Gjeldsofferalliansen til NRK.
(...)

- Vil ha gjeldsregister i 2017. (- Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån.)

Horne kommer med flere tiltak mot gjeldsproblemer
nettavisen.no 28.8.2016
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha mer læring, gjeldsregister i 2017 og vurderer innstramming i markedsføringen av forbrukslån.

FLERE TILTAK MOT GJELDSPROBLEMER: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) kommer nå med flere tiltak som skal hjelpe nordmenn å ikke havne i gjeldsproblemer.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne sier til Dagens Næringsliv vil hun innføre flere tiltak som skal begrense nordmenns mulighet til å sette seg i gjeld de ikke klarer å betjene. (…)

(Anm: Vil ha gjeldsregister i 2017. Etter flere år med diskusjon, vil statsråd Solveig Horne (Frp) ha fortgang i prosessen med å opprette et gjeldsregister. Hun ønsker å ha det på plass til neste år. (hegnar.no 29.8.2016).)

(Anm: Vil ha gjeldsregister neste år. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne vil ha gjeldsregister på plass allerede neste år. Hun utreder også muligheten for å stramme inn på markedsføring av kredittkort og forbrukslån. Det er skremmende hvor lite ungdom vet om dette. Derfor er det viktig at de lærer om dette godt nok på skolen, selv om foreldrene også har et ansvar. Jeg har også møtt veldig mange ungdommer som sier at de ikke lærer noen ting om dette på skolen, sier Solveig Horne.  (dn.no 28.8.2016).)

Nytt gjeldsregister på vei
dinside.no 14.2.2014
GJELDSREGISTER: Et gjeldsregister skal samle informasjon om alle nordmenns gjeld og bruk av kreditt.
Skal forhindre at norske forbrukere tar opp for mye gjeld.

Fra nyttår skulle et nytt gjeldsregister være på plass. Registeret skulle samle informasjon om nordmenns kreditt, og gjøre det vanskelig å få innvilget forbrukslån- og kredittkort utover evne. (...)

Gjeldsregister vil beskytte enkeltpersoner
Forbrukerrådet er blant dem som støtter opprettelsen av et gjeldsregister.

- Et gjeldsregister kan bidra til at man får en ansvarlig utlånspraksis, som i sin tur er en fordel også for forbrukere, sier Jorge Jensen, fagansvarlig for finansielle tjenester i Forbrukerrådet til DinSide. (...)

Kan ikke forsvares
I motsetning til Forbrukerrådet, som ønsker et gjeldsregister velkommen, har Datatilsynet uttrykt stor skepsis til et slikt register.

De mener dette tiltaket er helt feil, av hensyn til personvernet.

- Et gjeldsregister er krenkende for alle innbyggernes personvern, sier Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet til DinSide.

Han påpeker at dette er et register alle nordmenn vil havne i, men som kun vil hjelpe et fåtall personer (...)

(Anm: Skrinlegger offentlig gjeldsregister. «Alle» er enige om at et gjeldsregister er viktig, men regjeringen holder igjen. Stadig flere nordmenn sliter med dyr forbruksgjeld og totalt har vi i dag 72 milliarder kroner i kredittkortgjeld. Bankene har imidlertid ingen virkemidler for å fange opp kredittkortgjeld som er tatt opp nylig. (e24.no 14.5.2015).)

Vraker gjeldsregister
na24.no 12.11.2013
Den nye regjeringen ønsker ikke at det opprettes et offentlig gjeldsregister.

Den nye regjeringen vil hemmeligholde gjelden din.

Den nye regjeringen ønsker å trekke tilbake forslaget om et offentlig gjeldsregister.

Dette kommer fram i et brev til Stortingets presidentskap, signert Erna Solberg.

Det var den rødgrønne regjeringen som i april i år fremmet forslag om å sette av 3 millioner kroner til etableringen av et offentlig gjeldsregister.

Registeret skulle gi kredittinstitusjoner oversikt over hvilken gjeld folk har til enhver tid. Tiltaket var ment å forebygge gjeldsproblem hos enkeltpersoner, ved å gjøre det enklere for banker og andre som gir kreditt å vurdere lånesøknader. (...)

- Finansierte angrepet med 25 kredittkort
aftenposten.no 26.7.2011
Nå vurderer Regjeringen å opprette gjeldsregister.

Terrorsiktede Anders Behring Breivik skal ifølge dagboken sin ha finansiert terrordåden med kredittkortgjeld. Han skal ha operert med 25 kort fordelt på 12 kredittkortutstedere, skriver Finansavisen.

Vil ha bedre kontroll
Det finnes ikke noe sentralt gjeldsregister i Norge. Dermed er det relativt enkelt å skaffe seg en betydelig kredittkortgjeld på kort tid. Planene om gjeldsregister har vært luftet flere ganger tidligere, men nå vil myndighetene se på planene om et gjeldsregister på nytt.

Finanstilsynet er positive til å overvåke kredittkort tettere for å hindre at en person får tilgang til et stort antall kort.

- Vi gikk inn for et gjeldsregister i en høringsuttalelse i 2008. Hva som har skjedd etter dette er ikke kjent for oss, sier kommunikasjonssjef Kjetil Karsrud i Finanstilsynet til Finansavisen. (...)

Smålån og kortgjeld skal inn i gjeldsregister
aftenposten.no 26.4.2013
Det nye offentlige gjeldsregisteret som regjeringen står bak skal også smålån og kortgjeld registreres. Målet er å hindre bankene fra å gjøre deg til gjeldsslave.

- Etter en god stund med utredninger og høringer, er vi nå modne for å innføre et gjeldsregister. Nå vil ikke banker og kredittinstitusjoner ha noen unnskyldning lenger for ikke å kunne si nei til lån, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til VG.

Hun gleder seg over at regjeringen har valgt å gå inn for en offentlig løsning. Det gir ifølge Thorkildsen større tillit til det nye registeret. Banker og institusjoner som skal låne ut penger får tilgang til registeret. (...)

Rundt 150.000 husholdninger i Norge sliter med betalingsproblemer. Årlig blir det åpnet rundt 3.500 gjeldsordningssaker. (...)

Gjelda di kan bli offentlig
dinside.no 18.8.2008
Regjeringen foreslår gjeldsregister for å hindre lånekåte nordmenn i å bli gjeldsslaver. Forbrukerombudet reagerer. (...)

Vil ikke ha gjeldsregister
nrk.no 4.8.2008
- En umulig oppgave å holde det oppdatert og korrekt, mener Datatilsynet. (...)

Nytt gjeldsregister utredes
forbruker.no 1.4.2008
Snart kan informasjon om all gjelden din samles på ett sted. (...)

200 000 nordmenn lever farlig på jobben
dagbladet.no 25.4.2008
15 000 helseskadelige kjemikalier. 350 kreftdødsfall årlig skyldes kjemisk påvirkning.

- 200 000 norske arbeidstakere rapporterer at de er høyt eksponert for potensielt helseskadelige stoffer i mesteparten av arbeidstida. Samtidig blir det bare utført rundt 6000 eksponeringsmålinger årlig, noe som tilsvarer 0,03 målinger per sysselsatt. Skal vi være fornøyde med dette? spør forskningsdirektør Pål Molander ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). (...)

Vil ha gjeldsregister
dn.no 30.1.2007
Et gjeldsregister vil gi bankene mindre usikkerhet og deg lavere rente, mener Juss-Buss. (...)

- Gjeldsproblemer og løsninger

Inkassosaker: Kraftig auke for unge
nrk.no 11.2.2010
(...) Det har blitt vanskelegare for unge å betale rekningane dei siste to åra. Tal frå to store selskap viser ein auke i inkassosaker på 50-60 prosent. (...)

Nær 5000 konkurser i år
konsulentguiden.no 9.11.2009
– I fjor gikk 3542 norske bedrifter konkurs. I år kan vi nærme oss 5000, sier direktør Gabor Molnar i kredittopplysningsbyrået Experian. (...)

-Lettere å finne løsninger med nye inkassoregler
vg.no 16.9.2009
Justisminister Knut Storberget tror nye regler vil føre til flere godstemte skyldnere. FrP frykter at regjeringen tror nye regler løser alle problemer for gjeldsofre.

Tidligere i dag skrev Dine Penger om at det er stor uenighet mellom Forbrukerrådet og inkassobyråene om det er riktig å innføre nye inkassoregler.

For en drøy uke siden kom meldingen fra regjeringen om at inkassosalærene skal reduseres, og at man skal få lenger tid på seg til å betale. Men inkassobyråene mener at man med de nye reglene bare premierer «slappfiskene», og at de fattigere får det enda verre. (...)

Staten reduserer inkassosatsene
e24.no 4.9.2009
Størrelsen på kuttet er avhengig av størrelsen på kravet som legges fram.

For et krav på 2.500 kroner blir for eksempel satsen redusert fra 1.180 kroner til 590 kroner. Dette gjelder for forbrukere. I næringsforhold blir satsene halvannen gang så høye som i forbrukerforhold.

– Formålet er å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

– Reduserte inkassosatser vil ikke på egen hånd bringe folk ut av fattigdom, men kan hjelpe til å gjøre hverdagen litt lettere, legger finansminister Kristin Halvorsen (SV) til. (...)

Konkurstall til himmels
nrk.no 2.9.2009
På landsbasis har antallet konkurser økt med 61 prosent til nå i år, sammenlignet med samme periode i fjor. (...)

Flere unge i betalingstrøbbel
nrk.no 19.6.2009
Over 23.000 ungdommer sliter med betalingsproblemer. Antallet har doblet seg på tre år. (...)

Mot dobling av inkassosaker
na24.no 11.6.2009
Det er de dyre forbrukslånene som er årsaken. (...)

Ifølge Dagens Næringsliv ble verdien av de samlede forbrukslånene gitt til nordmenn doblet fra inngangen av 2003 til utgangen av fjoråret. Dette er lån der snittet på lånene ligger på hele 20 prosent.

- Vi venter en dobling i veksten i inkassosaker fra i fjor til i år, sier adm. direktør Heide Skaaret i Lindorff til DN, og legger til at hun venter at inkassosaker i år vil stige med 10 til 15 prosent, eller til 4,5 millioner saker. (...)

(Anm: Nå skylder vi 4.829 mrd kroner. Nordmenns gjeld fortsetter å øke, men raskere i næringslivet enn i husholdningen. Kommunenes gjeld var uendret. (…) Nordmenns samlede innenlandske bruttogjeld steg dermed med 24 milliarder kroner, fra 4.805 til 4.829 milliarder kroner. Det tilsvarer ca. 930.000 kroner pr. innbygger i Norge. (dagbladet.no 30.9.2015).)

Blir DU rammet av inkasso-sjokket?
hegnar.no 11.6.2009
(...) Inkassoselskapet Lindorff tror antallet inkassosaker kommer til å ta fullstendig av i 2009, skriver dn torsdag. (...)

Skaaret tror også at færre og færre nordmenn faktisk vil gjøre opp sine inkassosaker.

Forbrukslån, kredittkortgjeld og ubetalte mobiltelefonregninger er forhold som oftest ender opp som inkassosaker. (...)

Slik takler du gjeldsproblemer
aftenposten.no 29.4.2009
(...) Fakta:GJELDSORDNING
• Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.
• Gjeldsordningsloven skal hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer til å få kontroll over sin økonomi.
• Den som ønsker gjeldsordning må levere søknad på fastsatt skjema til namsmannen på hjemstedet.
• Grunnvilkårene for å få gjeldsordning er at gjeldsproblemene er varige, og at det ikke vil virke støtende på andre at gjeldsordning oppnås i det enkelte tilfellet.
• Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode.
• Over 20.000 personer har fått gjeldsordning siden loven ble innført i 1993
Kilde: Barne- og familiedepartementet og Jarle Teigøy, Sosialtjenesten Fyrstikktorget, Oslo

GJELDSPROBLEM - TIPS

Ta tak i situasjonen - den går ikke over av seg selv.
Få oversikt over hvilke økonomiske forpliktelser du har, og kom deg til en kommunal rådgiver så fort som mulig.
Beskriv din situasjon skriftlig overfor den kommunale rådgivningstjenesten.
Vær åpen overfor dem du skylder penger - fortell at du søker hjelp av kommunal rådgiver, og be om betalingsutsettelse.
Vær forberedt på å måtte legge om bruks- og adferdsmønster.
Få for all del ikke vinduskonvoluttskrekk.
Få oversikt over alle tyvene i lommeboken - brus, cafébesøk, unødvendige abonnementer etc.Lag budsjett og følg det.
Initiativet må ligge hos deg - men husk at den kommunale økonomiske rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg.

Kilde: Forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR (...)

- Den kommunale rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg, forklarer Rasmussen, og sikter til såkalt «Økonomisk rådgivning», som tilbys gjennom sosialkontorene.

- En rådgiver fra sosialkontoret vil sette seg ned sammen med deg, og gå gjennom situasjonen din. Målet er å finne en løsning både du og kreditorene kan leve med.

Det kan være gjeldsordning, eller dere kan komme frem til avtaler med kreditorene dine. I møte med private kreditorer er det en udelt fordel om henvendelsen fra deg kommer gjennom den kommunale ordningen, sier Rasmussen.

Rasmussen antar at det er få gjeldsofre som kjenner til retten til å få hjelp fra det offentlige. (...)

FLERE SLITER:
Kraftig økning i tvangssalg

e24.no 16.4.2009
86 prosent flere tvangssalg i Oslo i år enn i fjor.

Antall gjennomførte tvangssalg i Oslo økte med 86 prosent i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Tallene viser at stadig flere ikke greier å gjøre opp for seg, ifølge Oslo byfogdembete, som så den samme tendensen rundt den forrige økonomiske krisen på begynnelsen av 90-tallet.

I årets første kvartal mottok byfogden 344 begjæringer om tvangssalg, mot 306 samme periode i fjor - en økning på 16 prosent. (...)

200 000 BLIR SVARTELISTET:
Nordmenn i kortkrise

e24.no 13.4.2009
200 000 nordmenn vil i løpet av våren bli økonomisk svartelistet, fordi de ikke makter å betale gjelden. Kortkrise er viktig årsak. (...)

Ved utgangen av mars var antallet med betalingsanmerkning øket til 188590 personer. (...)

- Basert på denne utviklingen vil 200000 nordmenn være økonomisk svartelistet innen våren er omme, sier banksjef Christin Sanders i Bank2. (...)

Nordmenn elsker sine betalingskort: Det er i dag nærmer åtte millioner kort i omløp.

- Det er mange som har pådratt seg kortpsyken, sier Sanders. (...)

"Uforpliktende" tilbud kan gi inkassobråk
dinside.no 23.3.2009
Mottar du regninger du er uenig i, må du selv rydde opp. (...)

Hvis du mottar betalings- eller inkassokrav for en vare eller tjeneste du ikke har inngått avtale om, bør du snarest mulig protestere på kravet via e-post eller brev til selskapet som krever betaling. Hvis selskapet hevder det er inngått en avtale om kjøp, er det de som må bevise det. Ved negativt salg er det Forbrukerombudets vurdering at forbrukeren heller ikke har plikt til å sende tilbake produktet de har mottatt. (...)

Norge dyrest
dinside.no 19.3.2009
Forbrukerrådet vil at du skal betal mindre for inkassokravene. (...)

Det er ikke rimelig at skyldneren skal betale omkostninger som i vesentlig grad er relatert til private inkassobyråers inntjening. Egeninkassoforeningen (...)

Vil ha lavere inkassokostnader
En av postene som fører til gjeldsspiralen, er inkassokravene. Inkassosystemet i Norge er i dag klart dyrere enn både Sverige og Danmark, sier Forbrukerrådet under henvisning til en undersøkelse utført av SIFO.

- Lavere inkassokostnader vil føre til færre gjeldsofre og være et viktig bidrag i regjeringens arbeid med å avskaffe fattigdom. Dagens unødig høye gebyrer legger sten til byrden for de som ikke greier å gjøre opp for seg, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding torsdag. (...)

200 kroner ble til 9333 kroner
aftenposten.no 19.3.2009
200 kroner i ubetalt egenandel hos legen ble til 9333 kroner. Men fremtidens inkassoregning kan bli betydelig lavere. (...)

Chess-formuen er spilt bort
digi.no 6.3.2009
Tele-gründer Idar Vollvik er gjeldsslave og risikerer personlig konkurs.

Chess-gründer Idar Vollvik innkasserte 800 millioner kroner da han solgte mobilselskapet sitt til TeliaSonera i 2005. (...)

- Flere nordmenn kan få problemer
nrk.no 26.2.2009
Økt arbeidsløshet kan gi flere nordmenn gjeldsproblemer i tiden fremover, varsler Kredittilsynet i en fersk rapport. Samtidig må norske banker regne med økte tap på lån. (...)

Dette er Norges dårligste betalere
nettavisen.no 10.2.2009
De har høyere utdanning, god jobb og bra med penger. Dette er landets 100 dårligste betalere.

Det globale analyseselskapet Dun & Bradstreet legger i dag fram listen over Norges 100 dårligste betalere. Selskapet tar jevnlig temperaturen på norsk økonomi, og deres ferske oversikt viser at det nå går en smule varmt for enkelte nordmenn. (...)

Mange driver også næringsvirksomhet på si, ofte med like dårlig betalingsmoral som privat, ifølge Kleiven.

LES OGSÅ: 182.000 har betalingsproblemer (...)

Boligfelle kan koste deg en halv million
dagbladet.no 7.2.2009
(...) Eksperter advarer mot å kjøpe boliger uten å sjekke selgers økonomi i forkant.

- Går selger konkurs, får boligkjøperne regningen for grove byggefeil. Dette er blitt et stort problem, sier advokat Arne Grünert til Bergens Tidende.

Han har spesialisert seg på reklamasjonssaker etter kjøp av eiendom, konkursrett og megleransvar. (...)

En halv milliard i bidragsgjeld
aftenposten.no 26.1.2009
(...) Tilsammen 5280 fedre av norske barn har stukket av fra bidragsgjelden i utlandet.

Barnebidrag for 466 millioner kroner står ubetalt – et snitt på 88000 kroner pr. sak. Regningen havner hos norske skattebetalere og staten – og i noen tilfeller hos mødrene. Dersom foreldrene har privat avtale eller moren har god lønn, får nemlig ikke mødrene forskudd. (...)

Vant, tapte og vant igjen
aftenposten.no 24.1.2009
Magnus Høye kjørte rettssak mot borettslaget da fellesgjelden ble satt kraftig opp uten varsel. (...)

Slik unngår du tvangssalg
dn.no 22.1.2009
UNNGÅ TVANGSSALG: Vær i forkant av situasjonen og ta kontakt med banken på et tidlig tidspunkt i prosessen, sier ekspertene. (...)

Blir nedringt av desperate rike
dn.no 16.1.2009
Mange ressurssterke personer har havnet i pengeskvis etter børsfallet. (...)

OM BOLIGMARKEDET
- Den største boblen noensinne

e24.no 14.1.2009
Økonom Roger Bootle sier at boligmarkedet er den største boblen noensinne. (...)

- Vi kan trolig se på det som har skjedd i boligmarkedet som den største boblen i finanshistorien. Jeg vet at det finnes bobler som er mer spektakulære slik som tulipanboblen i Nederland med tanke på oppgang, men hovedforskjellen er at det har dreid seg om mindre markeder, slik at verdiene har vært mindre, sier Bootle. (...)

Spår bølge av konkurser
dn.no 14.1.2009
Flere tusen selskaper i faresonen.

3.400 aksjeselskaper vil gå konkurs de neste seks månedene, spår inkassoselskapet Lindorff.

Det vil i så fall bety flere konkurser fram mot sommeren enn for hele fjoråret. (...)

Stadig flere boliger må tvangsselges
dagbladet.no 12.1.2009
Økning på 20 prosent. (...)

Flere kan bli nektet forbrukslån
vg.no 8.1.2009
Nå kan det bli vanskeligere å få forbrukslån eller kjøpe varer på krita. I kredittkjøpsloven innføres nå frarådingsplikt dersom forbrukeren ikke har god nok økonomi. (...)

- Større gjeld enn de greier å behandle
dn.no 2.1.2009
Stadig flere unge får betalingsanmerkninger. (...)

Flere unge kan ikke betale regningene
nrk.no 2.1.2009
Nesten 40.000 unge nordmenn pådro seg betalingsanmerkninger for til sammen flere hundre millioner kroner i 2008. (...)

– Dessverre ser vi at ungdom har fått større gjeld enn de greier å behandle.

Etter en tid med liberal utlånspraksis fra banker og kredittinstitusjoner, har dette blitt et problem, sier Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet. (...)

Større gjeld enn boligverdi
dn.no 23.12.2008
Egenkapitalen forsvinner for stadig flere ferske boligkjøpere.

Ifølge Dagens Næringslivs beregninger kan én av tre som kjøpte bolig rundt sommeren ifjor ha mer gjeld enn boligen deres er verdt, og mer enn én av fire har fått krympet egenkapitalandelen til under 20 prosent. Én av fem har tapt det de skjøt inn av oppspart egenkapital. (...)

GJELDSPROBLEMER GJØR FOLK HJEMLØSE:
Må kastes ut av boligen

e24.no 14.12.2008
Stadig flere tvinges til å selge boligen. I Fredrikstad har boligeiere havnet i en så fortvilt situasjon at de må kastes på gaten. (...)

Tvangssalg
En eller flere kreditorer som har pant i en eiendom kan begjære den tvangssolgt. Namsmyndighetene administrerer salget. (...)

Dobling av kredittkort-inkasso
e24.no 9.12.2008
De siste to måneder er det registrert en dobling av nye inkassosaker knyttet til kredittkort. (...)

Verste måned på 7 år
Rekord i antall konkurser

vg.no 2.12.2008
I november økte antall konkurser i Norge med hele 50% i forhold til samme måned i fjor. Og verre skal det bli. Men det er store fylkesvise forskjeller. (...)

- Folk blir evige gjeldsslaver
nrk.no 28.11.2008
Godt over 2000 nordmenn ventes å gå personlig konkurs neste år. - Elendig gjeldslov gjør dem til evige gjeldsslaver, mener advokat Marius M. Gisvold. (...)

Gjelden fra en personlig konkurs kan forfølge folk hele livet. Hver krone man tjener går rett til kreditorene.

Redningen er å få inngå gjeldsordning. Det innebærer fem år hvor man bare beholder et minimumsbeløp til livsopphold før man får starte på nytt.
Og nå ser det ut til at mange kan komme til å ønske seg fem magre år fremfor evig flukt fra kreditorene.

Men ifølge jurist og partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, Marius M. Gisvold, blir de aller fleste avvist. (...)

Lindorff fra dør til dør i Spania
aftenposten.no 27.11.2008
(...) Tre ganger de siste fem årene - sist for noen uker siden - har inkassoselskapet Lindorff sendt medarbeidere til de norske "koloniene" i Spania for å kreve inn gjeld på vegne av norske kreditorer. (...)

- Et vellykket prosjekt, oppsummerer soussjef Rune Ohlgren i Lindorff International. (...)

Unorsk praksis.
Den oppsøkende virksomheten er uvanlig. Den strider nemlig mot det som ansees som "god inkassoskikk" her i Norge.

I et vedtak i 2004 slo Inkassoklagenemnda fast at hjemmebesøk skal varsles, men i Spania har Lindorff valgt å se bort fra dette. Ifølge kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen har de lagt til grunn regelverket i Spania.

Det får Gjeldsoffer-Alliansen til å reagere. Organisasjonen hjelper gjeldsofre og har flere medlemmer bosatt i Spania. (...)

Kvalmt av Morgenbladet
e24.no 24.11.2008
Ukeavisa Morgenbladet bruker forsiden på en sak om inkassobransjen. De er «svinepelser» og «torpedoer i dress». (...)

Norge har en av verdens best regulerte systemer for gjeldsinndriving. Det er bra. Alle inkassobyråer i Norge må følge fastsatte gebyrer, salærer, og rentesatser. Satsene blir bestemt av våre politikere. Blir du dårlig behandlet kan du klage til inkassoklagenemda. (...)

Torpedoer i dress
morgenbladet.no 21.11.2008
I postkassen venter bare angst. Det er inkassoselskapet Lindorff som gneldrer. Stadig oftere. Norsk inkasso er blitt storindustri og eksportsuksess. Men hvem får pengene når vi betaler svinepelsene? (...)

Boligsalgforsikring hjelper ikke
nrk.no 13.11.2008
Mange forsikrer seg nå mot å ikke få solgt sin gamle bolig. Men forsikringen hjelper ikke mot den største risikoen. (...)

- Kommuner må hjelpe gjeldsofre
p4.no 11.11.2008
P4 (Lillehammer): Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa reagerer kraftig på at gjeldsofre må vente opptil to år for å få økonomisk rådgivning fra kommunene.

- Sånn kan vi ikke ha det, folk må få hjelp, sier Meltveit Kleppa til NRK. (...)

Gjeldsofre får ikke rådgivning
nrk.no 11.11.2008
(...) Allerede for ett år siden gjorde redaktør for i Forbrukerrapporten, Jarle Oppedal, en stor undersøkelse og fant ut at mange kommuner gjorde en slett jobb.

- Vi kontaktet alle norske kommuner, som på det tidspunktet var 431 stykker, pluss de 15 bydelene i Oslo. Alt for få kunne gi rask hjelp, sier Oppedal til NRK.
Tre av fire kommuner kunne ikke stille opp med en rådgivningstime innen to uker. Og flere steder måtte de med problemer vente i månedsvis. (...)

Gjeldofre på sosialhjelp (pdf)
Av Torleif Kahrs, gjeldsveileder, Nav Alna - Sosialtjenesten
aftenposten.no 2.11.2008
Ulike satser. Selvfølgelig skal folk gjøre opp for seg. Men hvorfor skal folk under
trekk fra Namsfogden i Oslo få så mye mindre å rutte med enn andre? (...)

Vil slette restgjeld
e24.no 27.10.2008
Boligeiere bør få slettet restgjelden etter tvangssalg av boligen, mener jusprofessor Hans Petter Graver. Men bankene advarer mot å svekke betalingsmoralen.

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo vil at bankene skal ta mer av risikoen i boligmarkedet. (...)

Slette gjeld
Loven om gjeldsordning fastetter regler for å få slettet hele eller deler av gjelden.

Kravet er at alle inntekter over 85 prosent av minstepensjonen (tilsvarer 116 000 kroner årlig for enslige), med tillegg for rimelige boligutgifter, skal gå til kreditorene.

Hovedregelen er at slik betaling skal skje i fem år.

Siden loven kom i 1993 har over 30 000 personer vært omfattet.

Til enhver tid er anslagsvis 5000 husholdninger omfattet. (...)

Stadig flere biler tvangsselges
nrk.no 21.10.2008
Stadig flere bergensere får nybilen sin tvangssolgt fordi de ikke klarer å betale regningene. (...)

Flere boliger tvangsselges
aftenposten.no 21.10.2008
Unge huseiere merker konsekvensene av finanskrisen (...)

Du kan havne i gjeldsregister
nrk.no 20.10.2008
Bankene vil ha kontroll med turbolånerne som ikke har penger til å betale lånene. (...)

Krisehjelp til frustrerte boligeiere
aftenposten.no 16.10.2008
Skattereglene åpner for at du kan trekke fra tapet på boligen din på skatten - hvis du må selge med tap. (...)

Gjelden øker
konsulentguiden.no 13.10.2008
- Ved inngangen av oktober var over 178 000 nordmenn registrert med betalingsanmerkninger. Gjelden er nå oppe i 20,8 milliarder kroner. (...)

Flere går i inkassofellen
aftenposten.no 13.10.2008
- Svært kraftig økning på kort tid, sier inkassosjef.

Bare siden juli har det blitt 5000 flere på inkassoselskapenes lister over dårlige betalere. (...)

GJELDSLAVER I LAVINNSKUDD TVINGES TIL SALG:
Tvangssalget øker 30 prosent

e24.no 6.10.2008
3000 borettslagboliger er blitt begjært tvangssolgt hittil i år. Dette er en oppgang på 30 prosent fra i fjor. I Stavanger er begjærte tvangssalg doblet. (...)

Inkassobransjen frykter kraftig økning
vg.no 30.9.2008
(VG Nett) Bare i løpet av det siste halve året har inkassosakene økt med 160.000. Nå stålsetter inkassoselskapene seg for en ny, kraftig økning. (...)

Slik takler du inkassokravene (...)

Flere får inkassosmell
nrk.no 30.9.2008
Stadig flere sørlendinger får inkassokrav mot seg, og mange er bekymret for framtida. (...)

- Åtte av ti virker godt forberedt. Ut fra undersøkelse vi har gjort er folk flinke til å sette seg inn i sin situasjon og flinke til å lage sitt eget regnskap, sier Jensen. (...)

Kraftig vekst i forbrukslån
e24.no 17.9.2008
Rådyre forbrukslån og kredittkortgjeld er doblet på mindre enn fem år. Avdrag på boliglån betales med dyrere lån, og flere lokkes inn i en farlig gjeldsspiral. (...)

De siste årene har forbruksgjelden økt med rundt 18 prosent i året. Hvis veksten har fortsatt i samme tempo i år har vi forlengst passert 40 milliarder kroner. Dyr gjeld er doblet siden slutten av 2003. (...)

Dette skjer når du går konkurs
hegnar.no 15.9.2008
Frykter du å ende opp personlig konkurs? Du får iallefall beholde klærne.

I 2007 var det 1001 menn og kvinner som gikk personlig konkurs, 11.621 boliger ble tvangssolgt og 2967 gjenstander led samme skjebne. (...)

Veien ut av gjeldsmarerittet
dn.no 6.9.2008
Fanget i nesten uselgelig leilighet med skyhøy fellesgjeld og galopperende fellesutgifter? Det finnes en metode som kan tvinge husleien ned igjen.

Det finnes flere utveier enn å selge for spottpris om du ikke makter å betale den høye husleien i en lavinnskuddsbolig. (...)

Gjeldssaker og tvangssalg
domstol.no (30.8.2008)
Hvis du har alvorlige gjeldsproblemer og er varig ute av stand til å betale gjelden din, kan du søke om gjeldsordning hos namsmannen i hjemkommunen din. (...)

På de neste sidene kan du lese mer om gjeldsordning, om hvordan du går fram for å søke, og om vilkårene for å gjennomføre tvangssalg. (...)

Krevde ulovlige gebyrer 4.000 ganger
dn.no 29.8.2008
Inkassogiganten Lindorff får så ørene flagrer.
Dette er kjempealvorlig. Vi har derfor satt alle kluter inn for å rette opp i feilutsendelsene, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i Lindorff til DN. (...)

Låner for å nedbetale
dn.no 16.8.2008
Enkelte boliglånskunder tar nå opp forbrukslån for å betale boliglånet. Samtidig øker andelen misligholdte lån og tvangssalg av boliger. (...)

– Da er det bedre å forsøke å redusere forbruket og eventuelt forlenge nedbetalingstiden, sier han. (...)

LEVER OVER EVNE:
Antall inkassokrav opp med 20 prosent

e24.no 31.7.2008
160.000 personer har fått inkassosak i posten av Lindorff i år. (...)

Lettere å slette gjelden sin
dinside.no 20.7.2008
Regjeringen myker opp reglene for gjeldsordning. (...)

Kritisk til private gjeldsråd
nrk.no 18.7.2008
Forbrukerombudet er kritisk til vilkårene flere private gjeldsrådgivere tilbyr. De krever nå bedre avtalevilkår for gjeldsofre. Kritikken kommer etter at Gjeldsofferalliansen klaget en rådgiver inn for Forbrukerombudet. (...)

Gjeldsofre flykter til utlandet
e24.no 18.7.2008
To av tre nordmenn i gjeldskrise har ikke arbeidsinntekt, og mange flykter utenlands. Personer med helse- og rusproblem havner oftest i gjeldsfellen. (...)

Departementet sender i disse dager ut et forslag om en ny gjeldsordningslov. Huitfeldt vil at det skal bli lettere for ressurssvake gjeldsoffer å søke om offentlig hjelp. (...)

Kortbruk gir flere gjeldsofre
aftenposten.no 17.7.2008
Høy rente til tross, nordmenn drar kortet som aldri før. (...)

De yngste øker gjelden mest
aftenposten.no 15.7.2008
Barnefamilier, yngre og enslige har de høyeste boutgiftene (...)

Flere dårlige betalere i Norge
dn.no 10.7.2008
Summen hver enkelt skylder blir også stadig høyere. (...)

Sletter gjelden til lånekunde
nrk.no 20.6.2008
Dnb Nor bøyer av for vedtaket til Banklagenemda. Dette åpner for en rekke krav mot banker som har latt folk låne mer penger enn de greier å betale tilbake. (...)

- Mange nær økonomisk kollaps
aftenposten.no 13.6.2008
Gjeldsmegling melder om en kraftig økning i henvendelser fra folk som er i gjeldsknipe.

Selskapet Gjeldsmegling opplever en kraftig øking i henvendelser fra folk som har havnet i gjeldsknipe. (...)

Bank dømt til å slette boligån
aftenposten.no 10.6.2008
Låntagere tjente 500.000, fikk likevel 2,8 mill. i lån.

En norsk bank er i Bankklagenemnda dømt til å slette et lån de i ga til to låntagere tilbake i 2006, melder dn.no. (...)

DnB Nor: Vi beklager sterkt
dn.no 10.6.2008
Norges største bank innrømmer at de burde latt være å gi lån til et par som ville kjøpe en dyr leilighet. (...)

Regler mot gjeldsbomber
forbruker.no 23.4.2008
Det blir forbudt å selge borettslagsleiligheter med lave innskudd uten å oppgi fellesgjelden. (...)

LAVINNSKUDDSKRISEN:
Vil redde gjeldsslavene

e24.no 23.4.2008
Sliter du med å betale gjelden på boligen din? Norges Boligbyggelag ønsker lengre avdragsfrihet på lån. (...)

Kan du få gjeldsordning?
dinside.no 3.4.2008
Med en gjeldsordning er det heldigvis mulig å starte på nytt. Bilde: Per Ervland.

Har du høy gjeld, lite eiendeler og lav inntekt? Kanskje du kan få en gjeldsordning. Sjekk DinSides flunkende nye kalkulator, for å se om det er hjelp å hente. (...)

Sjekk gjeldsordningskalkulatoren (...)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre
vg.no 18.3.2008
Staten skal hjelpe kriminelle som har gjeld når de slipper ut av fengsel. Det kan bli aktuelt å slette gjeld delvis, hvis man slutter med kriminalitet. (...)

Leder for justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) bekrefter at kriminelle med gjeld nå vil få hjelp.

- Vi må se på gjeldsspørsmålet som mange innsatte sliter med når de slipper ut. På samme måte som vi har en ordning for gjeldsofre må vi ha en ordning som kan hjelpe de som slipper ut av fengsel, sier hun til NRK. (...)

Vil slette gjelda til kriminelle
nrk.no 18.3.2008
(...) De fleste kriminelle sliter med gjeld, og det er en av de viktigste grunnene til at halvparten som blir sluppet ut er tilbake i fengselet innen fem år. (...)

- 2600 selskaper går konk
imarkedet.no 15.1.2008
Lindorff advarer mot flere dårlige betalere i næringslivet. (...)

Hvor lenge orker kreditorene å finansiere 16.000 bedrifter som ikke har livets rett?

Administrerende direktør Tore Neby i Lindorff Decisions anslår at 2600 aksjeselskaper går konkurs i år, mot 1600 i fjor. (...)

Gjeldskø på nyåret
forbruker.no 8.1.2008
45 prosent økning i antallet lånesøknader i januar og februar, ifølge Bank2. (...)

Mobil gir unge inkassotrøbbel
forbruker.no 28.11.2007
Flere unge sliter med betalingsanmerkninger. (...)

Pr. november 2006 var tilsammen 751 18- og 19-åringer registrert som dårlige betalere. I år er tallet 886, viser tall fra Experian (tidligere CreditInform). (...)

- Offentlige etater bryter loven daglig
nettavisen.no 5.9.2007
Gjeldsoffer-Alliansen er ikke nådig i sin dom over statens behandling av Norges fattige. (...)

At diverse etater trekker ”Ole” så mye i lønn at han kun sitter igjen med 2000 kroner i måneden, er et brudd på loven. Loven sier klart i fra at han har rett til å beholde det som med rimelighet trengs til livsopphold (i Oslo der "Ole" bor utgjør dette 5.800 kroner) i tillegg til rimelig husleie, samt midler for å betale barnebidrag og i tillegg 2325 kroner for livsopphold til datteren. Men jeg er ikke overrasket. Norske innkrevere bryter loven hver eneste dag, sier han til Nettavisen. (...)

Svikter gjeldsofre
forbruker.no 4.7.2007
- Norske kommuner følger ikke opp gjeldsofre slik de er pålagt. (...)

Kun hver fjerde kommune i undersøkelsen svarte på henvendelser fra gjeldsofre. Illustrasjonsfoto. (...)

300.000 nordmenn svartelistet
dn.no 30.4.2007
Betalingsverstingene bor i Nord-Norge. (...)

1,5 mrd. i forbruksinkasso
forbruker.no 2.11.2007
Nesten halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån. Men én av to lånesøknader blir avslått. (...)

Klarer ikke gjøre opp for seg
forbruker.no 3.4.2007
Stadig flere nordmenn sliter med betalingsanmerkninger. På tre måneder har kravene økt med 300 millioner kroner.

161 388 nordmenn har så store økonomiske vanskeligheter at de ikke får lån og kreditter, viser nye tall fra kredittopplysningsbyrået CreditInform. Det er 400 flere enn for tre måneder siden. (...)

- Vi har dullet for lenge
na24.no 26.3.2007
Det er bra at folk får økonomiske vansker, mener Gjeldsofferalliansen.

- Det har vært bemerkelsesverdig stille på Gjeldsofferalliansens statsstøttede krisetelefon etter renteøkningene den siste tiden, forteller en bekymret talsmann for gjeldsofrene, Bengt Scheldt, til NA24.

Scheldt mener vi går mot en ny gjeldskrise og at bankene og Kredittilsynet, som er bankenes vaktbikkje, har skylda. (...)

- Hjerteskjærende
At bankene fremdeles gir avdragsfrihet og 100 prosents finansiering, særlig til unge mennesker, gir den tidligere gjeldsslaven vondt i hjertet. (...)

Unge får mobil-inkasso
vg.no 10.3.2007
(...) Nesten halvparten av all mobilinkasso går til folk under 30 år. (...)

Har du fått et inkassokrav du ikke helt vet hvordan du skal takle? Det finnes flere grep du kan ta. Les 10 gode råd for å unngå inkassokaos her. (...)

Jages av inkasso
dn.no 1.3.2007
Bedre råd til tross. Inkassoene hagler mot norske betalere.

Inkassoforetakene mottok 3.779.000 nye saker til behandling i løpet av fjoråret. Dette er en oppgang på 11,5 prosent sammenlignet med 2005. Oppgangen må ses i lys av at antall innkomne inkassosaker i inkassoforetakene i løpet av 2005 var det laveste på flere år. (...)

Oppgang i antall inkassosaker
nrk.no 1.3.2007
Antall innkomne inkassosaker økte med 11, 5 prosent i 2006 sammenlignet med 2005, opplyser Kredittilsynet. (...)

– Gjeldsvekst kan gi ustabilitet
nrk.no 5.12.2006
Den sterke veksten i nordmenns gjeld kan være en kime til ustabilitet i norsk økonomi på sikt, advarer Norges Bank. (...)

Hva skjer hvis regningen går til inkasso?
forbrukerportalen.no 13.9.2006
Hører til inkasso
Statistikk fra kredittilsynet viser at rekordmange regninger går til inkasso. Hva skjer når regningen går til inkasso, og hvilke rettigheter har du som forbruker? (...)

Unge tidobler gjeld
nettavisen.no 5.9.2006
Det koster å være dårlig betaler.

Nye tall fra CreditInform viser at 18-åringer har 7,4 millioner på seg i krav knyttet til betalingsanmerkninger.

Tenåringers gjeld knyttet til betalingsanmerkninger tidobles fra de er 18 til de blir 19 år, skriver Forbruker.no. (...)

Strømmer til gjeldsofferbank
n24.no 6.7.2006
Bank2 er alene om å satse på lån til folk med betalingsproblemer. Siden starten i fjor høst har 31 000 bedt om lån, og 311 millioner kroner er lånt ut. (...)

BETALINGSPROBLEMER
4-5 prosent av Norges voksne befolkning har betalingsanmerkning. Det betyr at de har en uoppgjort inkassosak mot seg.

I aldersgruppen 26-45 år har 7 prosent anmerkning.

Fra årsskiftet slettes betalingsanmerkninger så snart betalingen er gjort opp.

Hyppige årsaker til betalingsproblemer er: Samlivsbrudd, sykdom, spilleproblemer, mislykket næringsvirksomhet. (...)

Gjeldsofferalliansen: Bondefangeri
n24.no 6.7.2006
Bengt Scheldt, som leder Gjeldsofferalliansen, har ikke ett godt ord å si om Bank2.
- Jeg kaller det bondefangeri, sier han.

Ifølge Scheldt krever Bank2 at kunder som vil refinansiere lån går veien om et søsterselskap som heter Gjeldsmegling.

- De forlanger minst 40 000 kroner for å gjøre jobben, pluss 20 prosent av det de klarer å forhandle bort. Det eneste positive er at hvis de ikke klarer å oppnå noe, slipper du å betale, sier han.

Scheldt understreker at Bank2 ikke låner ut penger uten sikkerhet. Folk som kan stille sikkerhet kan ordne opp i gjeldsproblemer uten å betale heftige gebyrer, mener han.

Gjeldsofferalliansen bistår selv folk som har gjeldsproblemer, og Scheldt minner om at alle kommuner har plikt til å hjelpe folk med slike problemer. (...)

Dårlig betalingsevne
forbruker.no 25.4.2006
Over 330.000 nordmenn har dårlig eller ingen kredittrangering, viser ferske tall fra Lindorff Decision. (...)

Gjeldsofre rydder opp
forbruker.no 25.4.2006
Flere og flere gjeldsofre ønsker selv å rydde opp i økonomien sin.

Det kan bli enklere å slette gjeld
aftenposten.no 27.2.2006
Barne- og likestillingsdepartementet vurderer forenklet gjeldsordning. (...)

. Systemet med gjeldsordning er innført for å hindre at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld. Etter en femårsperiode der man betaler tilbake mest mulig, blir restgjelden strøket. (...)

Riksrevisjonen fremla nylig en rapport som viser at saksbehandlingen hos namsmannen tar lengre tid enn forutsatt. Etter dette rykket barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (a) ut og lovet at Regjeringen vil rydde opp.
Hennes statssekretær Krishna Chudasama (a) forteller at hun hadde et interessant møte med Juss-Buss. Chudasama sier at departementet er inne i en kartleggingsfase, og at det er altfor tidlig å bebude noen konklusjon. (...)

Stryker restgjeld
Systemet med gjeldsordning er innført for å hindre at folk skal leve resten av livet i bunnløs gjeld. (...)

Vil gi gjeldsofre "time out"
dn.no 9.11.2005
Gjeldsofre som ikke makter å betale kreditorene bør få en "time out" på 60 dager for å komme med et konkret forslag til løsning, foreslår Gjeldsmegling AS.

Jon H. Nordbrekken, Hans-Petter Kverneland og Thor Christian Moen i Gjeldsmegling
Renten er på vei opp. Og boligprisene vil falle, tror gründer Jon H. Nordbrekken i Gjeldsmegling AS - et firma som bistår privatpersoner og bedrifter som ikke er i stand til å betjene sine kreditorer.

Han spår at antall gjeldsofre vil øke kraftig som en følge av dette.

I et brev til Justisdepartementet foreslår nå Gjeldsmegling en ny ordning med "kreditorvern" for vanlige mennesker. Dette skal være gunstig for både kreditor og debitor.

Gebyrfri periode
- Vi foreslår at man gjør som i USA: I det øyeblikket man ikke klarer å betjene gjelden sin gis man en " time out", en gebyrfri forhandlingsperiode som ikke bør settes kortere enn 60 dager. Forutsetningen er at man kommer med et konkret forslag til løsning når perioden er slutt, sier Jon H. Nordbrekken til dn.no.

Han peker på tall fra Kredittilsynet som viser at inkassobyråene mottok to millioner nye inkassosaker i første halvår - en økning på 8,7 prosent fra året før. I alt 40,7 milliarder kroner ble misligholdt.

Spår flere gjeldsofre
- Gjeldsproblemene blir ikke mindre, alt tyder på at det blir verre. Vi har behov for tiltak som er positive både for kreditor og debitor. Jeg tror at vårt forslag kan være et klokt grep: Det går fra kaos til kontroll. Man må se mulighetene - ikke problemene, sier Nordbrekken.

Gebyrer og omkostninger er en betydelig del av gjelden, men Gjeldsmegling understreker at kreditor ikke nødvendigvis bør fratas sin rett til å sikre kravet.

"...eksempelvis gjennom utlegg i debitors andeler. Men dersom kreditor velger å gjøre dette, må denne selv bære kostnadene for dette og ikke legge stein til byrden for debitor", heter det i brevet til Justisdepartementet.

Slik takler du gjeldsproblemer (web.archive.org)
Aftenposten 29.9.2005
Du slipper ikke ut av en gjeldsfelle uten å ta tak i situasjonen selv, men kommunen har plikt til å hjelpe. (...)

Forbruker.no ordnet et møte mellom Joachim og forbrukerøkonom Aud-Helen Rasmussen i DnB NOR, i håp om å finne en vei ut av uføret. (...)

Finner løsning (...)
- Den kommunale rådgivningstjenesten har plikt til å hjelpe deg, forklarer Rasmussen, og sikter til såkalt «Økonomisk rådgivning», som tilbys gjennom sosialkontorene.

- En rådgiver fra sosialkontoret vil sette seg ned sammen med deg, og gå gjennom situasjonen din. Målet er å finne en løsning både du og kreditorene kan leve med.

Det kan være gjeldsordning, eller dere kan komme frem til avtaler med kreditorene dine. I møte med private kreditorer er det en udelt fordel om henvendelsen fra deg kommer gjennom den kommunale ordningen, sier Rasmussen.

Rasmussen antar at det er få gjeldsofre som kjenner til retten til å få hjelp fra det offentlige.

- Ingen av mine kreditorer har noen gang nevnt denne muligheten for meg, sier Joachim. (...)

Du slipper ikke ut av en gjeldsfelle uten å ta tak i situasjonen selv, men kommunen har plikt til å hjelpe. (...)

Gjeldsordning
Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.

Gjeldsordningsloven skal hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer til å få kontroll over sin økonomi.

Den som ønsker gjeldsordning må levere søknad på fastsatt skjema til namsmannen på hjemstedet.

Grunnvilkårene for å få gjeldsordning er at gjeldsproblemene er varige, og at det ikke vil virke støtende på andre at gjeldsordning oppnås i det enkelte tilfellet.

Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode.
Over 20.000 personer har fått gjeldsordning siden loven ble innført i 1993. (...)

Kilde: Barne- og familiedepartementet og Jarle Teigøy, Sosialtjenesten Fyrstikktorget, Oslo)

(Anm: Barne- og familiedepartementet heter nå Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).)

Ny bank for gjeldsslaver
NRK 8.9.2005
Fredag får Oslo en ny bank som skal låne ut penger til folk som sliter med gjeld.
Investorene Øystein Stray Spetalen og Jon H. Nordbrekken står bak banken.

Økonomisk rådgiver Carsten O. Five sier til Dagbladet at folk bør være forsiktige med å låne penger fra banken, fordi den gir dyre lån med høye renter. (...)

Ny bank vil satse på gjeldsofre
Aftenposten 8.9.2005
Bank2 vil tjene penger på lån til gjeldsofre, og det vil de gjøre med gjeldsmekling.

Stein Ole Larsen blir administrerende direktør i den nye Bank2. Banken skal tilby gjeldsmekling og nye lån til gjeldsofre.

Aktiv Kapital-gründer Jon H. Nordbrekken har 25 års fartstid fra inkassobransjen. Sammen med investor Øystein Stray Spetalen har han hentet inn kapital på 188 millioner kroner for å satse på nytt nordisk bankkonsept.

Hovedaksjonærene i selskapet er B2 Holding ASA med 25 prosent eierandel og Nordbrekken som styreformann. Interessant er det også at Institusjonen Fritt Ord har ca. 6 prosents eierandel.

- Bank2s forvaltningskapital skal passere 1 milliard kroner neste år, sier administrerende direktør Stein Ole Larsen til NTB. Og videre skal banken vokse med en forvaltningskapital på 3 milliarder ved utgangen av 2009, uten fornyede emisjoner, ifølge budsjettene i prospektet. Han regner med at Bank2 skal gå med overskudd fra 2007. (...)

Dyrest å være fattig i Norge

Dyrest å være fattig i Norge
nettavisen.no 30.8.2007
Har du problemer med å betale regningene dine bør du helst ikke bo i Norge.

Sjekk hvor KOSTER SKJORTA: Ordtaket "Det er dyrt å være fattig" bevises i fullt monn når det gjelder inkassosaker i Norge. (...)

Er du fattig i Sverige eller Danmark vil du altså ha en viss mulighet til å komme deg ut av uføret, mens du som fattig i Norge nærmest er sjanseløs hvis du først har havnet i klisteret. For hvordan skal du kunne håndtere gebyrer på 8000 kroner i tillegg til de 5500 kronene du i utgangspunktet ikke kunne betale?

Etterlyser svar fra myndighetene
- Det er helt urimelig at gebyrene til inkassobyråene og staten ligger så høyt i Norge i forhold til Sverige og Danmark. Vi etterlyser en forklaring fra norske myndigheter på hvorfor det er slik og den forklaringen bør snarest komme på bordet, sier daglig leder Georg Rønning i Foreningen Fattignorge og får full støtte av leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Rønning mener det er en logisk brist i det norske systemet.

- Problemet i Norge er at folk som er ute av stand til å betale bare blir møtt med en stabel av nye regninger. Det å møte økonomiske problemer med økonomiske sanksjoner er det som i minst grad bidrar til å løse situasjonen for dem som har havnet i økonomisk uføre, sier Rønning. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom. (mintankesmie.no).)

- Desto mer gjeld folk har, desto verre er deres psykiske helse

Study Sheds Light on Relationship Between Debt, Mental Illness (Studie kaster lys over relasjonen mellom gjeld og psykiske lidelser)
Psychiatr News 2009;44(1):5 (January 2) (American Psychiatric Association)
Økonomisk sett synes dårlig mental helse å være mer relatert til en persons gjeld enn hvor dårlig han eller hun er. (...) (Economically speaking, poor mental health seems to relate more to a person's debt load than how poor he or she may be.)

I virkeligheten, etter å ha justert for inntekt og andre variabler, desto mer gjeld folk hadde, desto mer sannsynlig var det at de hadde psykiske lidelser, som angst eller depressiv lidelser, psykoser, alkoholavhengighet, eller rusavhengighet. Dessuten hadde personer med gjeld hos seks eller flere kreditorer en seksdoblet økning i psykiske lidelser etter at det var justert for inntekt. (...) (In fact, even after adjusting for income and other variables, the more debts people had, the more likely they were to have a mental disorder overall, an anxiety or a depressive disorder, psychosis, alcohol dependence, or drug dependence. Also, people with six or more separate debts had a sixfold increase in mental disorder after adjusting for income.)

Desto mer gjeld folk har, desto verre er deres psykiske helse. (...) (The More Debts People Have, The Worse Their Mental Health.)

På den annen side ble det registrert at gjeld var tre ganger hyppigere blant mennesker med angst og depresjonslidelser enn blant mennesker med god psykisk helse, hvilket antyder at stress grunnet gjeld kan svekke folks mentale helse. (...) (In contrast, that debt was found to be three times as prevalent among people with an anxiety or a depressive disorder as among people in good mental health implies that the stress of being in debt can erode people's mental health.)

- Syk av gjeld

Syk av gjeld
tv2.no 8.5.2006
I over 15 år har stand up-komiker Jon Schau slitt med en skattegjeld han ikke klarer å få betalt ned.

Skattekravet til Jon Schau er et resultat av en tabbe han gjorde for 18 år siden. I tre år lot han være å levere selvangivelse. Han ble skjønnslignet, og fikk et skattekrav på nær 700 000 kroner.

Ligningsvesenet trengte ikke dokumentere inntektene. Det var opp til Jon å bevise at han ikke hadde tjent penger. På toppen måtte han også betale såkalt tilleggsskatt, 60 prosent av det totale skattebeløpet.

- Det vi tror er et sikkerhetsnett viser seg å være et edderkoppnett i stedet, forteller Schau.

For blir du skjønnslignet, skal staten ha tilbake pengene med om lag tre ganger høyere renter enn bankene. Hvis du er en av de nær 25 000 som blir skjønnslignet i år, og du mener at denne skjønnsligningen er feil, må du likevel betale pengene innen fjorten dager, uansett hvor stort beløpet er. Hvis du vil klage, har du en frist på tre uker.

Ligningsmyndighetene på sin side har ingen frist på å behandle denne klagen. Det er vanlig at saksbehandlingen tar ett år, men det kan også gå mye lenger tid. Deretter sendes saken din til den lokale ligningsnemnda. Der kan ligningskontoret legge fram sitt syn, men du får ikke lov til å møte.

En siste utvei er å søke om en gjeldsordning. Inntil 2003 kunne du ikke få en gjeldsordning hvis størstedelen av gjelden din var til staten. Selv om regelen nå er endret, er det i praksis svært få som får en gjeldsordning ved skattegjeld.

- Det tar over livet ditt til slutt ... Livet mitt bestod av å tenke på denne gjeldsproblematikken. Det endte med å ligge i respirator i fem uker, i koma. Mens jeg lå i respirator, gikk kemneren til konkurssak mot meg. Jeg ble slått konkurs, sier Jon Schau om den dramatiske tiden i 2004. (...)

Langt flere gjeldsofre?

Betalte ned rekordhøy gjeld
forbruker.no 16.11.2007
Nordmenn gjorde opp for inkassogjeld for til sammen 435 millioner kroner i oktober. (...)

Kreative banklån
Det blir stadig vanligere blant personer med gjeld å ta opp eller øke banklån for å gjøre opp inkassogjeld, sier informasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand Personmarked. (...)

- Boligpriser skaper gjeldsofre
nettavisen.no 8.11.2007
Oslo opplever en strøm av personer som trenger hjelp med økonomien.

(iOslo.no) Nesten hvert tredje nye gjeldsoffer kommer fra Oslo og Akershus. Det viser en ny rapport fra Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO).

Boligprisene kan ha skylden, mener forsker ved SIFO, Per Arne Tufte.
- Oslo er et byområde med pressede og høye boligpriser hvor det er dyrt å leve, og dette kan være en årsak til at vi har såpass mange saker med gjeldsrådgivning, sier Tufte til NRK.

Mer enn 5000 nye personer oppsøkte sosialkontorer i fylkene for å få orden på økonomien i fjor. Over 3000 av disse sakene kom fra Oslo. (...)

Vi betaler milliarder i inkasso
nrk.no 18.9.2007
Inkassoselskapene tok inn over 6 milliarder kroner i løpet av første halvår i år, viser tall fra Kredittilsynet. Selskapene har aldri hatt flere saker. (...)

Rekordhøy inkassogjeld
nettavisen.no 18.9.2007
Aldri før har nordmenn betalt inn mer penger til inkassobyråene. Det hjelper ikke.

Kredittilsynet melder om rekordinnbetalinger til norske inkassoselskaper. Til sammen betalte nordmenn inn 6,09 milliarder kroner til inkassobyråene første halvår i år. Det er ny rekord.

Ifølge de ferske tallene fra Kredittilsynet mottok inkassoselskapene 2.128.000 nye saker til behandling første halvår. Det er 9,5 prosent flere saker enn i samme periode i fjor, og ny rekord.

I slutten av juni hadde selskapene 2.796.000 saker til behandling og en misligholdt gjeld på 43,3 milliarder kroner. Begge deler er ny rekord. (...)

Rekordmange inkassosaker
vg.no 18.9.2007
Første halvår 2007 ble det registrert hele 184.000 flere inkassosaker enn i første halvår 2006. Rekordhøyt volum av inkassosaker, melder Kredittilsynet (...)

Mer penger i kassa
Første halvår 2007 dro inkassoforetakene inn hele 6,09 miliarder kroner. Dette er en økning på 22,3% sammenliknet med første halvår 2006, og en økning på 14,5% i forhold til utgangen av andre halvår 2006. Aldri før har inkassoselskapene fått inn så mye penger på et halvår.

Dyrest i Skandinavia
I går kom meldingen om at Norge har det dyreste inkassosystemet sammenlignet med Sverige og Danmark. Det viser en undersøkelse Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har utført for Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet vil nå innføre en løsning hvor kostnadene deles mellom den som skylder penger og kreditor. En slik ordning har de i Sverige i dag. (...)

Færre har betalingstrøbbel
dn.no 29.11.2006
2500 færre nordmenn er nå svartelistet med betalingsanmerkninger enn i juli.

Nordmenn har 350 millioner kroner mindre i ubetalte regninger nå enn for fire måneder siden, viser tall fra CreditInform.

- Det er flott at mange har betalt seg ut av et økonomisk uføre i høst, men vi vet av erfaring at desember er farlig for mange, sier administrerende direktør Rune Viermyr i kreditthåndteringsselskapet Intrum Justitia til Newswire. (...)

Advarer mot gjeldsklemma
dagbladet.no 19.5.2006
Ekspertenes tale er klar. Renta skal opp, både raskere og kraftigere enn Norges Bank har signalisert. Agnes Bergo i rådgivningsfirmaet Pengedoktoren tror på en kraftig renteøkning - kanskje helt opp til åtte prosent. (...)

Langt flere gjeldsofre
Aftenposten.no 20.1.2006
Forbruksgjeld er årsaken til økningen
Antall gjeldsofre er igjen i sterk vekst. – Faretruende utvikling, advarer ekspedisjonssjef Eirik Larsen Kvakkestad i Riksrevisjonen.

Nye tall som ble fremlagt av Riksrevisjonen i går, viser at det i fjor ble åpnet gjeldsforhandlinger for nærmere 2700 privatpersoner.

Tallet er det høyeste siden toppåret 1997 da det var 2823. I mellomtiden sank det kraftig, ned til 1599 i 2001. Men de siste tre år viser statistikken vekst.

– Nå er det på full fart opp igjen, observerer Kvakkestad. – Det er en utvikling som er faretruende, og som kan eksplodere. Han merker seg at mens folk på 1990- tallet ble gjeldsofre på grunn av tung boliggjeld,
er det nå forbruksgjeld som skaper problemer.

Tregt system. Kvakkestad fremla en undersøkelse fra Riksrevisjonen om forvaltningen av gjeldsordningsloven.

Den viser at systemet fungerer for tregt, at saksbehandlerne får mangelfull opplæring og at informasjonen til mulige brukere er for dårlig.

Barne- og familiedepartementet har ansvar for ordningen. Riksrevisjonen klager over at nettsiden med informasjon ikke blir oppdatert.

Søknadsskjemaet er så komplisert at det, etter Riksrevisjonens mening, kan være et hinder for å søke om gjeldsordning.

Søknaden skal stiles til namsmannen, og målet er at forberedende saksbehandling ikke skal ta lengre tid enn 90 dager.

Men ifølge Riksrevisjonen er den gjennomsnittlige tidsbruken 147 dager før det åpnes gjeldsforhandling og enda lenger ved avslag.

Behandlingstiden er riktignok redusert siden en tilsvarende undersøkelse i 1996.

– Men det er ikke veldig markant, bemerker Eirik Larsen Kvakkestad.

GJELDSORDNING
Loven om gjeldsordning ble vedtatt i 1992 for å hindre at folk skulle leve som gjeldsslaver resten av livet. Bakgrunnen var den store gjelden mange pådro seg etter krakket på boligmarkedet.

Hovedprinsippet er at man i en periode på normalt fem år skal selge unna verdisaker og bruke mesteparten av inntekten på å nedbetale gjeld. Man har krav på å beholde klær, personlige eiendeler og en nødtørftig inntekt.

Gjeldsordning kan bare inngås av privatpersoner. Man må sende søknad til namsmannen. Ordningen kan enten inngås gjennom frivillig avtale eller fastsettes av retten (tvungen gjeldsordning). (...)

- Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd

Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Modum-ordfører Terje Bråthen (Ap) oppfordrer justisministeren til å opprettholde lavterskeltilbudet om fri rettshjelp til kommunene.

Da regjeringen i 2010 lanserte fri rettshjelp i 40 kommuner, var planen at tilbudet skulle utvides til å gjelde hele landet. Ved nyttår besluttet justisminister Grete Faremo (Ap) i stedet å legge ned prosjektet.

Da regjeringen lanserte forsøksprosjektet med fri rettshjelp for kommunene i Buskerud og Rogaland, var planen at dette skulle danne utgangspunktet for et tilbud i hele landet. (...)

Styrk rettshjelp!
Av Christian Hanssen, Endre S. Refsdal, Ingve Larsen, Kathrine Blix Olsen og Torill Edvardsen
aftenposten 17.6.2007
Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. Så langt tilbake som i 1979 uttalte Stortingets justiskomité at det er grunnleggende for et samfunn ”at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomiske evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter”.

Likevel: Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd.

Også denne regjeringen sier at det skal satses på rettshjelp. Vi forventer derfor at den står ved løftet sitt og legger frem en ambisiøs rettshjelpsformidling.

Lov om fri rettshjelp må styrkes. I tillegg må det satses stort på alternative rettshjelpstilbud som retter seg særlig mot de svakeste. Skal regjeringens ”kamp mot fattigdom” ha troverdighet, må den innse sammenhengen mellom rettighetslovgivning og rettshjelp. Det er et offentlig ansvar at ingen lider rettstap som følge av dårlig økonomi. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet).

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

- Den frie rettshjelpen må styrkes

Kronikk: Den frie rettshjelpen må styrkes
Anita Sletten, daglig leder i Jusshjelpa i Nord-Norge - Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS - Even G. Larsen, daglig leder i Jushjelpa i Midt-Norge - Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen - Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening - Hedda Larsen Borgan, daglig leder i Juss-Buss - Hilde Valberg, landstyreleder i Personskadeforbundet LTN - Joon-Petter Rudberg, daglig leder i Jussformidlingen - Knut Magne Ellingsen, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) - Marit Lomundal Sæther, styreleder i Rettspolitisk forening - Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen - Sara Eline Grønvold, daglig leder i JURK - Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for Taperne - Vidar Strømme, styreleder i IJC-Norge
aftenposten.no 15.6.2015 -
Den enkeltes inntekt og formue skal ikke være avgjørende for rettssikkerheten. Fri rettshjelp er det eneste som kan forhindre at utsatte grupper også blir rettsløse grupper, skriver kronikkforfatterne.

Hvor mye man tjener, får stadig større betydning for den enkeltes evne og mulighet til å ivareta sine rettigheter. (…)

Stopp nedprioriteringen!
Vår felles oppfordring går til justisminister Anders Anundsen, til resten av Regjeringen og til de folkevalgte:

Sett en stopper for den årelange nedprioriteringen av rettshjelpsordningen. Ikke la utsatte grupper bli rettsløse grupper. (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Betalingsavtale

Enklere å søke om betalingsavtale
Aftenposten 4.7.2005
Statens innkrevingssentral (SI) gjør det nå mulig å søke betalingsutsettelse via Internett.

Den nylanserte tjenesten legger opp til at de som ikke klarer å betale kravet de har fått, eksempelvis en fartsbot, kan søke om betalingsutsettelse eller en avdragsordning. (...)

- Riksrevisjonen

Det tar for lang tid å behandle gjeldsordningssaker - Dokument nr. 3:5 (2005-2006)
riksrevisjonen.no 19.1.2005
En rapport fra Riksrevisjonen viser at saksbehandlingstiden for gjeldsordningssaker fremdeles ikke er innenfor gjeldende tidsfrister på området. Manglende rutiner, utilstrekkelig informasjon og variert kompetanse påvirker fortsatt saksbehandlingstiden. Riksrevisjonen har fulgt opp en rapport om forvaltningen av gjeldsordningsloven fra 1997. (...)

Denne undersøkelsen viser at det er gjort lite fra forrige undersøkelse for å bedre rapporteringsrutinene som sikrer at sakene blir behandlet innenfor gitte tidsfrister. Justisdepartementet har orientert om at det i løpet av 2006 vil bli tatt i bruk et nytt saksbehandlingsverktøy som blant annet vil gi bedre statistikk. (...)

- Staten sperret for gjeldsordningen

Staten sperret for gjeldsordningen
forbruker.no 13.6.2007
(...) Etter ti år i gjeldskrise, i mars 2006, leste Nyborg en annonse for Gjeldsmegling AS i avisen. Han var nær ved å gi opp, men hadde ingenting å tape.
Saken havnet på Lena K. Heimstads pult. Hun fikk nesten alle kreditorene til å gå med på en løsning som reduserte Nyborgs gjeld til 400 000 kroner.
- Statens Innkrevingssentral (SI) hadde et nesten ubetydelig krav i denne sammenhengen. Men SI er en stor maktfaktor. Det så lenge ut til at deres lille krav skulle velte hele ordningen, sier hun.

I slutten av september samme år var løsningen klar. (...)

(...) SLIK FORHINDRER DU GJELDSKRISEN
Ta kontakt med kommunens gjeldsrådgiver så snart som mulig. Ventetiden er ofte lang.

Informer dine kreditorer om din aktuelle livssituasjon, og om at du har kontaktet gjeldsrådgiver. (...)

- Inkasso

Uenige om inkassogebyr
dn.no 16.2.2009
Inkassobransjen protesterer.

Dyrest
– Vi tok initiativ overfor departementet for å få endret inkassosatsene etter at en Sifo-undersøkelse viste at Norge var dyrest i Norden. Dessuten mener vi at den som krever inn penger også bør betale en del av kostnadene, sier underdirektør Olav Nyhus i Forbrukerrådet.

– Hvis kreditor også er ansvarlig for deler av inkassokostnadene, vil motivasjonen til å inngå minnelige løsninger på et tidligere tidspunkt være høyere. Det samme med motivasjonen for å kvalitetssikre kravet. (...)

Uenige om hvem som skal betale ved inkasso
aftenposten.no 15.2.2009
Gebyrene ved inkasso er for høye, mener Justisdepartementet. Et forslag om kraftig reduksjon er nå på høring. Dessuten vil departementet ha synspunkter på en deling av kostnadene ved inkasso.

Inkassobransjen er lite glad for forslagene som ble lagt fram rett før jul. Bransjen frykter at en kostnadsdeling mellom den som skylder penger og kreditor vil føre til dårligere betalingsmoral.

Forbrukerrådet har derimot arbeidet for en slik deling, og håper det blir resultatet når departementet etter høringsrunden endrer inkassoforskriften. (...)

Norge har dyrest inkasso
forbruker.no 17.9.2007
En ny rapport viser at det norske inkassosystemet ikke fungerer bedre enn det svenske, selv om gebyrene er mye høyere enn i Norge. Nå krever Forbrukerrådet lavere gebyrer for skyldnerne. (...)

Slik unngår du å bli inkasso-flådd
nettavisen.no 10.8.2007
Sjekk hva inkassobyrået maksimalt kan kreve av deg.

IKKE LA DEG FLÅ: Det finnes grenser for hva et inkassobyrå kan forlange. Vi gir deg oversikten. (...)

- Offentlige etater bryter loven daglig
nettavisen.no 5.9.2007
Gjeldsoffer-Alliansen er ikke nådig i sin dom over statens behandling av Norges fattige. (...)

Fakta:
Slik klager du hvis du har for høyt tvangstrekk i lønnen:

Kravene mot deg er rangert i en prioritert rekkefølge. Barnebidrag har høyest prioritet, så kommer erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og tilslutt andre krav.

Du må klage til den instansen du skylder penger som har lavest prioritet. Dette vil i de fleste tilfeller si namsmannen, men også Statens Innkrevingssentral krever inn laveste prioriterte krav gjennom lånekassegjeld og NRK-lisens.

I klagen må du legge ved dokumentasjon på inntekter, husleie og barnebidrag. (...)

- Vi tar huset ditt om 30 minutter
nettavisen.no 4.9.2007
TAR HELE LØNNA: "Ole" mener staten tvinger ham til å bli kriminell for å skaffe mat på bordet til datteren. (...)

- Jeg har rett og slett null muligheter til å komme meg ut av situasjonen, sier «Ole» lavmælt.
Han er dypt fortvilet, og med god grunn. Etter at diverse instanser har forsynt seg direkte av lønnen hans og husleien er betalt, har han rundt 2000 kroner å leve for i måneden.

Alle tar «Oles» lønn
- Oslo kemnerkontor trekker fra lønnen, Statens innkrevingssentral trekker, Namsmannen er inne i bildet og så har du Trygdeetatens innkrevingssentral. Stort sett alle som kan, forsyner seg av lønna mi. Da er det ikke lett å skulle forsørge datteren min på seks år alene, sier «Ole». (...)

Norge - et inkassomareritt
nettavisen.no 30.8.2007
KOSTER SKJORTA: Ordtaket "Det er dyrt å være fattig" bevises i fullt monn når det gjelder inkassosaker i Norge.

Har du problemer med å betale regningene dine bør, du helst ikke bo i Norge. Sjekk hvor dyrt det er. (...)

Slik unngår du inkassokaos
vg.no 5.2.2007
Hoper regningene seg opp? Har du mottatt inkassokrav du ikke vet hvordan du skal takle? Her får du tips. (...)

Inkassoselskapenes drømmekunde
dn.no 10.11.2006
Innkrevingsselskapenes «drømmekunder» satser på overtid, julebonus og lottogevinst når gjelden skal betales. (...)

Inntektene? En hemmelighet
forbruker.no 27.7.2006
Departementene vil ikke si hvor mye de tjener på pass-, førerkort- og inkassogebyrer.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) lovet i juni betydelige kutt i statlige gebyrer og avgifter. Da ba hun departementene levere fakta om gebyrpraksisen.

Dette nekter departementene å gjøre, melder VG.

- Bør være selvkost
De vil ikke opplyse om hvor mye staten tjener på det du betaler i gebyr for pass, sertifikat, førerprøver og diverse kjøretøykontroller samt inkasso.

- Tallene burde gjøres tilgjengelige. Det skal ikke være mulig å skjule et skatteelement i kostnadene, sier Terje Kili, ansvarlig for gebyrer og avgifter i Forbrukerrådet, til avisen. (...)

- Unngå rettslige skritt
forbruker.no 31.5.2006
Ta kontakt og gå i dialog med inkassobyrået hvis du ikke klarer å betale regningene, er oppfordringen fra Norske Inkassobyråers Forening. Mange kan unngå rettslig inkasso på den måten. (...)

Gjelden blir mangedoblet
forbruker.no 31.5.2006
En regning på 5500 kroner kan øke til 32 000 kroner om du ikke betaler det du skylder. Staten forsyner seg med hele 60 prosent av ekstraregningen. (...)

Beinharde inkassokrav
hegnar.no 28.5.2006
Inkassobyråene krever stadig høyere gebyrer enn det loven gir dem anledning til.

Inkassobyråene utnytter folks betalingsproblemer, mener Aleneforeldreforeningens leder Stig Rusten.

Maksimalsatsene for inkassogebyrer er fra 225 kroner til 13.750 kroner avhengig av beløpets størrelse. I tillegg kommer en rekke andre gebyrer i forhold som kan dreie seg om forliksrådsbehandlinger eller utleggforretninger.
(...)

Foreningen krever nå at myndighetene bruker de virkemidlene de har og rydder opp i forholdene.

Ingen i Justis- og politidepartementet var før helgen tilgjengelige for kommentar til den aktuelle problemstillingen. (...)

Trekk i trygd - utlegg

Tar trygd fra 1100 i utlandet
aftenposten.no 11.2.2007
Gjeldsflyktningene slipper ikke lenger unna. Hundrevis av nordmenn bosatt i utlandet har det siste halvannet året fått tvangstrekk av trygde- og lønnsutbetalinger fra Norge. (...)

Slipper ikke unna gjeld
Aftenposten 2.10.2005
Gjeldstyngede nordmenn på trygd i Spania ringer nå hjemlandet for å gjøre opp for seg. En fire måneder gammel høyesterettsdom har allerede hatt stor effekt.

UTLEGG
Utlegg er en metode en kreditor kan benytte for å inndrive eller sikre et pengekrav mot en enkeltperson eller et firma.

For å begjære utlegg må man ha et tvangsgrunnlag. De vanligste er gjeldsbrev og dommer.

Saken fremmes for namsmannen, og kalles en utleggsforretning.

Dersom namsmannen finner verdier hos skyldneren, vil det bli tatt utlegg i verdiene. Dette kan for eksempel være en bil, en leilighet, fast eiendom eller annet løsøre.

Namsmannen kan i tillegg eller i stedet for utleggspant ilegge trekk i skyldnerens lønn, trygd eller annen fast inntekt skyldneren måtte ha. (...)

Får skylden for tvangstrekkene
Aftenposten 2.10.2005
I to år kjempet Hans Petter Rønbeck for at kreditorer ikke skulle kunne røre trygden. Da han tapte ga enkelte ham skylden for at de nå får trekk i trygden.
Hans Petter Rønbeck tapte i Høyesterett. Dermed kan namsmannen ilegge trekk i trygden hans - og til andre nordmenn bosatt i utlandet. (...)

En strid rundt et eiendomsprosjekt i Oslo førte til at DnB NOR krevde den tidligere entreprenøren for nesten to millioner kroner. Rønbeck avviste både gjelden og at banken har kunnet kreve tvangstrekk i trygden hans.

- Det skulle ha vært ulovlig å røre trygden til folk. Folketrygden ble ikke innført for å tekkes skruppelløse kreditorer, mener han. Ordlyden i loven er etter hans mening også klar: Utleggstrekk kan bare besluttes av namsmannen i det distriktet der skyldneren bor. Og bor man i utlandet, har ikke namsmannen ifølge Rønbeck myndighet til å beslutte tvangstrekk i trygd og andre utbetalinger.

- Høyesterett tok feil. Retten har ikke fulgt loven, hevder Rønbeck.

Åpner for tvangstrekk av trygd
Aftenposten 10.6.2005
Namsmannen kan nå tvangstrekke trygd og lønn til gjeldstyngede nordmenn bosatt i utlandet. En prinsippavgjørelse i Høyesterett har tettet et smutthull i loven. (...)

Gjeldsmekling og rådgiving

Ny bank vil satse på gjeldsofre
Aftenposten 8.9.2005
Bank2 vil tjene penger på lån til gjeldsofre, og det vil de gjøre med gjeldsmekling.
Stein Ole Larsen blir administrerende direktør i den nye Bank2. Banken skal tilby gjeldsmekling og nye lån til gjeldsofre.

Aktiv Kapital-gründer Jon H. Nordbrekken har 25 års fartstid fra inkassobransjen. Sammen med investor Øystein Stray Spetalen har han hentet inn kapital på 188 millioner kroner for å satse på nytt nordisk bankkonsept.

Hovedaksjonærene i selskapet er B2 Holding ASA med 25 prosent eierandel og Nordbrekken som styreformann. Interessant er det også at Institusjonen Fritt Ord har ca. 6 prosents eierandel.

- Bank2s forvaltningskapital skal passere 1 milliard kroner neste år, sier administrerende direktør Stein Ole Larsen til NTB. Og videre skal banken vokse med en forvaltningskapital på 3 milliarder ved utgangen av 2009, uten fornyede emisjoner, ifølge budsjettene i prospektet. Han regner med at Bank2 skal gå med overskudd fra 2007. (...)

Gjeldsslavene skal få gratis rådgivning
Aftenposten 24.8.2005
Regjeringen ønsker at folk med betalingsproblemer skal få rådgivning på et tidlig tidspunkt. En organisasjon som tilbyr gratis gjeldshjelp er i sterk vekst i Storbritannia.

Gjennomsnittsklienten har 300 000 kroner i gjeld fordelt på 10 forbrukslån.

Klienter får generelle råd, selvhjelpspakker eller får satt opp en gjeldsordningsplan.

Når folk ikke kan gjøre opp for seg økonomisk, ender kravene til slutt hos Namsmannen. Da er det ofte for sent, økonomien er allerede skakkjørt. Regjeringen vil nå se nærmere på muligheten for å opprette en gratis rådgivningstjeneste for gjeldsofre.
- Mitt mål er at vi bør bli bedre til å hjelpe mennesker med betalingsproblemer før de får gjeldsproblemer, sier justisminister Odd Einar Dørum til forbruker.no.

Han har vært i Leeds i Storbritannia og sett på arbeidet til den veldedige organisasjonen Consumer Credit Counselling Service (CCCS). Mennesker som er i en presset økonomisk situasjon kan ringe et gratisnummer, og får snakke med en rådgiver. Klientene får generelle råd, tilsendt selvhjelpspakker eller de får satt opp en gjeldsordningsplan som blir tett fulgt opp av CCCS. Organisasjonen ble etablert i 1993, og har ekspandert betydelig de siste årene, slik at det i dag er 8 CCCS-kontorer med 350 ansatte i Storbritannia.

Norge neste?
I dag skal Justis- og politidepartementet møte inkassoselskaper, offentlige instanser og andre for å drøfte mulighetene for å dra i gang en tilsvarende ordning i Norge. (...)

Gebyrer

Tjener på å purre
e24.no 26.11.2006
Staten drar inn 268 millioner kroner på purringer når du betaler for sent. Og gebyrene er opptil det femdobbelte av det næringslivet kan kreve (...)

- Dette er skatt på fattigdom
Dagbladet 3.6.2005
Når du er så skrapa at namsmannen driver inn gjeld du skulle ha betalt, tar staten 4 000 kroner i gebyr.

Norge har desidert høyest rettsgebyr ved utleggsforretninger i Norden. Svenske gjeldsslaver må betale 800 kroner, eller en femdel av det norske beløpet. Danskene 500 kroner, som er en åttendedel. (...)

Tvangsinndrivelse av pokergjeld

Slipper unna pokergjeld
forbruker.no 3.5.2006
DnB NOR har bestemt seg for å ikke tvangsinndrive 5.000 kroner som en nordmann spilte bort på internett med sitt MasterCard. (...)

Barn, gjeld og innkasso

Kredinor har bedt Justisdepartementet svare på hvordan man kan gå til inkasso mot mindreårige. Inkassoselskapet er overrasket over svaret. (...)

Kan kreve inn, men …
I svaret fra Justisdepartementet, som NA24 iMarkedet har fått tilgang til, gis det anledning å inndrive krav fra mindreårige. Men det er en rekke forbehold.
Barn ikke har anledning til å stifte gjeld, men barn plikter likevel å dekke for eksempel tap av en bibliotekbok, eller å betale tilbake den verdi som har kommet dem til gode, slår Justisdepartementet fast.

Dermed kan man inndrive slike krav, mener Justisdepartementet. Men det er en rekke forbehold som gjør denne type inndrivelse svært vanskelig og tilsvarende fullstendig ulønnsom.

Kan ikke påløpe ekstra kostnader
For alle som har opplevd å få et inkassovarsel, har opplevd at kostnadene fort løper. Gebyr og salærer kan fort beløpe seg til langt over det som er det opprinnelige krav. Men skal man minne et barn på at en må betale, kan man ikke belaste barnet med dette.

- Det sentrale er at en purring, et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring bare er en påminnelse om en eksisterende forpliktelse. Den mindreårige blir ikke påført ytterligere forpliktelser, skriver lovavdelingen i Justisdepartementet i brevet til inkassoselskapet. Dermed er det en svært dårlig business for et inkassoselskap å inndrive gjeld mot mindreårige. (...)

- Dro inn milliard fra gjeldsofre

Dro inn milliard fra gjeldsofre
e24.no 10.8.2007
John Fredriksens Aktiv Kapital fikk inn rekordhøye en milliard kroner fra gjeldsofre i 1. halvår. (...)

Aktiv Kapitals (AIK) viktigste forretningsområde er å kjøpe porteføljer av misligholdte lån for så å drive inn pengene. Låneporteføljene kjøpes til langt under hva brutto utlån beløper seg til.

I første halvår fikk selskapet, hvor John Fredriksen eier tett oppunder 40 prosent, inn litt over en milliard kroner i innbetalinger fra slike lånekunder. Det er en solid økning fra 1. halvår i fjor da de fikk inn 894 millioner kroner. (...)

- Intrum Justitia mister bevillingen

Krever billigere inkasso
dagbladet.no 30.11.2007
(Dagbladet.no): I dag ble det kjent at Intrum Justitia mister bevillingen til å drive inkassovirksomhet, etter å ha tatt for høyt salær i rundt 3600 saker.

- I våre naboland har inkassobyråene mye lavere satser, og de er regulert ved lov på en måte som gjør at det er begrenset hvor mye de kan kreve. Vi ønsker å evaluere hvordan det fungerer i Sverige - for det fungerer hvert fall ikke i Norge, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson, Ulf Leirstein, til Dagbladet.no. (...)

Kan ha tatt 3600 for høye gebyrer
nrk.no 30.11.2007
Kredittilsynet mistenker inkassoselskapet Intrum Justitia for alvorlige lovbrudd over lengre tid, og det kan miste retten til å drive virksomhet i Norge. (...)

Sendte feil inkassokrav verdt 1,5 millioner
vg.no 30.11.2007
(VG Nett) Inkassoselskapet Intrum Justitia kunne ha krevd inn 1,5 millioner kroner i uberettigede inkassokrav fra 3600 personer, dersom ikke Kredittilsynet hadde avslørt selskapet. (...)

- Vi lurer overhodet ikke folk
dagbladet.no 30.11.2007
FORTSATT I DRIFT: Informasjonsansvarlig Jan Gressvik forstår ikke hvorfor Kredittilsynet har trukket bevillingen tilbake. (...)

- Krisen driver rigmænd til selvmord

Whiskeybæltet i chok:
Rigmænd begår selvmord på stribe

bt.dk 23.11.2010
Finanskrisen har ikke bare kostet mange virksomheder livet – den har også fået flere fallerede danske rigmænd til at begå selvmord.

- Velhavende mænd kan have svært ved at håndtere identitetskrisen, når formuen pludselig er væk, siger bestyrelsesformand Morten Thomsen fra telefonrådgivningen Livslinien, der forsøger at tale folk fra selvmord.

Og det er især hos de rigmænd, der ikke har skabt deres formue selv, men arvet den fra familien, at økonomisk ruin udløser selvmordstanker.

Flere danske rigmænd mænd har begået selvmord siden finanskrisen lavede kæmpe formuer om til bundløs gæld. I sin bog om Erik Damgard, (der lever i bedste velgående), fortæller Berlingske-journalisten Birgitte Erhardtsen om en række selvmord blandt rigmænd i det storkøbenhavnske jetset. (...)

Selvmord blandt rigmænd
Jens Chr. Hansen
Erhvervskommentator på Berlingske Tidende. Journalistisk erfaring i mere end to årtier fra Berlingske Tidende og Jyllands-Posten, herunder som korrespondent i New York. Modtager af Cavling-prisen. Medforfatter til biografien om Jess Søderberg, "Mand af Mærsk."
business.dk 23.11.2010
Det er ikke ukendt, at finansielle problemer kan medføre dramatiske konsekvenser for det enkelte menneske. I ganske få tilfælde bliver disse problemer så uoverstigelige, at den pågældende ikke på nogen måde kan se en løsning og vælger derfor til sidst helt at give op og tage sit eget liv. Selvmord er dog i vid udstrækning er tabuområde, og derfor skrives der ikke meget om det. Men det burde medierne måske gøre, som en del af den virkelighed, der også hører konsekvenserne af højspekulative forretninger til - selvfølgelig med udvidet respekt for de efterladte.

Hvor mange, der begår selvmord på grund af økonomiske problemer, findes der ikke tal for, men i kølvandet på den finansielle krise er der dukket en række eksempler op fra ind- og udland, hvor rigmænd har følt sig så ydmyget og finansielt afklædt, at de har begået selvmord. Selvmord blandt rigmænd, og det er i dette tilfælde næsten udelukkende tale om mænd, er grobund for fascinationen dels af de lyse side blandt de allerrigeste i samfundet dels de mørke sider fra disse ofte lukkede kredse.

Fra historien har vi hørt om mennesker, som under 1930′ernes depression i USA, sprang i døden fra skyskraberne i New York, fordi den personlige økonomi var brudt sammen. Og i forbindelse med den seneste finansielle krise har udenlandske medier beskrevet meget dramatiske selvmord blandt rigmænd i Tyskland og England. Men også herhjemme er der flere eksempler på meget rige mennesker, der har tabt hele formuen og mere til, og som til sidst vælger at gå i døden.

Journalist på Berlingske Business, Birgitte Erhardtsen, har i sin seneste bog taget hul på dette emne og tak for det. Det sker i bogen “Erik Damgaard - rigdommens pris.” Det skal understreges, at kapitlet i bogen om selvmord blandt rigmænd ikke relaterer sig til personen Erik Damgaard, men til en person i hans omgangskreds blandt forretningsmænd. Birgitte Erhardtsen har vovet at berøre dette ømfindtlige emne, fordi netop økonomisk nedtur - for nogle mennesker - er noget af det mest ydmygende, æresødelæggende overhovedet. (...)

Krisen driver rigmænd til selvmord
business.dk 8.11.2010
Mangemilliardæren Adolf Merckle havde svimlende beløb på risikable investeringer.

Det er ikke kun penge, rigmænd har mistet under krisen. Den har også kostet dem livet. Ny bog beskriver, hvordan flere har følt så meget skam over at miste formuen, at de har begået selvmord. Psykologformand er ikke overrasket.

Penge er ikke noget, man taler om i de kredse. Det er bare noget, man har. De er en ligeså naturlig del af ens hverdag som at trække vejret.

Finanskrisen fik imidlertid mange velhavere til at gispe efter vejret. Den ellers konstant flydende pengestrøm tørrede ud. Og skammen over at miste formuen og sætte familiens trygge og behagelige liv over styr har flået flere rigmænd til at vælge den ultimative udvej - selvmord. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen. En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Aggressivt salg
Låneagenter skal ha drevet med aggressivt salg av slike lån på den indiske landsbygda. Mange låntagere tar også opp flere små lån og havner i en gjeldsfelle når de ikke klarer å betale renter og avdrag.

De siste ukene har indiske banker frosset alle nye lån til slike mikrofinansselskaper etter selvmordsbølgen i delstaten Andhra Pradesh. Politiske myndigheter i delstaten anklager låneagenter for å ha drevet med råsalg av lån og benyttet brutale inkassometoder. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Selvmordsbølge blant mikrolånskunder Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen.En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Skammen var ikke til å leve med
aftenposten.no 2.11.2010
Avlingssvikt og lånehaier er en dødelig kombinasjon på landsbygda. Selvmord er ikke uvanlig blant gjeldstyngede bønder i Andhra Pradesh. Som den fattige bondefamilien som var hardt rammet av flommen. Bare en tiendedel av jorda var tørket opp og kunne dyrkes. De kjempet for utkomme for seg, de to barna og bondens aldrende far. (...)

- Vi må unngå selvmord
nettavisen.no 6.1.2009
Politiet frykter flere selvmord som følge et økende antall inkassosaker.

Norges Politilederlag er bekymret over økningen i antall inkassosaker og namsmannsapparatets manglefulle ressurser til å behandle disse sakene.
Leder i Norges Politilederlag, Jonny Nauste, mener situasjonen er alvorlig og han viser til at det allerede har vært et par tilfeller av selvdrap i Asker og Bærum som følge av den økonomiske krisen. (...)

Fedre begår selvmord - vil slette gjeld
nettavisen.no 10.12.2008
- Fedrene opplever at alt blir svart, sier Nora Blaasvær i Kirkens SOS.

Tirsdag kveld ble det holdt et folkemøte i Bærum kulturhus for å gi kriseråd etter at finanskollapsen har ført til en rekke selvmord, skriver VG. (...)

- Erfaring viser at tap av økonomi og anseelse virker sterkt på menn. Flere menn sier de ønsker å ta sitt eget liv fordi de etterlatte da kan få gjeldsslette, sier Blaasvær til Nettavisen onsdag.

Hun oppfordrer alle i nær krets rundt finansofrene til å passe ekstra godt å på.

- Arrangementet tirsdag kveld var kjempefint. Det var en god opplevelse å være der, med selvopplevde erfaringer fra flere av deltakerne. Det var sterkt, sier Blaasvær til Nettavisen. (...)

JON SCHAU: - Man må ikke rømme fra alt det vonde. Da går det fort i oppløsning. Bildet er tatt fra en annen anledning.

Neste år kommer mer enn 2000 personer til å gå personlig konkurs, ifølge beregninger fra DnB NOR.

- Det beste tegnet på at noen sliter er at du ikke ser fyren lenger, sa komiker Jon Schau, ifølge VG. (...)

- Har solid økonomi - blir «null verdt»

Slik blir du null verdt
na24.no 5.4.2012
Et "uskyldig" feilsteg og du blir vurdert tilnærmet verdiløs av kredittbyråene. (...)

Din karakter, eller score som det heter på fagspråket, er ofte avgjørende for om du får lån i banken eller lov til å handle på kreditt. (...)

BLE NEDVURDERT: Da Ole Valaker startet enkeltmannsforetak raste kredittratingen.

Hos Nordea har jeg toppscore med 93 av 100 oppnåelige poeng, mens jeg er en risikokunde hos kredittkortselskapene med 37 poeng, selv om hverken jeg eller mitt firma har en eneste betalingsanmerking, sier Valaker til NA24. (...)

Har solid økonomi - blir «null verdt»
na24.no 13.4.2012
Kim Pilgaard er mildt sagt lite fornøyd med norske kredittopplysningsbyråer. (...)

Ingen respons
Pilgaard tok kontakt med AAA Soliditet og tilbød seg å dokumentere at han har solid økonomi.

- De var totalt uinteressert. Jeg fikk inntrykket at de ikke bryr seg ikke om enkeltpersoner, bare kundene sine som er større og mindre firmaer som kjøper kredittvurdering av enkeltpersoner, sier Pilgaard. (...)

Diverse artikler

Oppsiktsvekkende dom: Lottomillionær i pengetrøbbel får ikke gjeldshjelp
dinpenger.no 28.2.2014
RØDE TALL: 42-åringen er nedtynget i gjeld, blant annet etter en bedrageridom. I 2010 vant han seks millioner kroner i lotto. Det kunne løst alle gjeldsproblemer, påpeker retten, som mener det ville vært støtende for andre dersom mannen fikk gjeldsordning.

Han vant seks millioner i Lotto, men brukte opp pengene uten å løse gjeldsproblemene. Å gi ham gjeldshjelp vil åpenbart virke støtende på andre, ifølge rettskraftig dom. (...)

Skylder 60.000 mrd kroner
dagbladet.no 10.8.2013
FORGJELDET: Japans statsminister Shinzo Abe forsøker å bremse veksten i statsgjelden.

(Finansavisen): For første gang i historien overstiger den japanske statsgjelden en billiard yen, tilsvarende over 60.000 milliarder kroner, skriver Finansavisen i dag.

Statsgjelden steg med 1,7 prosent i det siste kvartalet, til 1.008.600 milliarder yen. Det tilsvarer over 13 norske «oljefond» og utgjør over 200 prosent av BNP.

Moody's har lenge vært bekymret over den gigantiske offentlige gjelden i verdens tredje største økonomi.

«Kredittverdigheten vil etterhvert svekkes, dersom veksten fortsetter å utebli og myndighetenes svært høye belåning og refinansieringsbehov vedvarer,» skrev ratingbyrået i en rapport som ble offentliggjort på torsdag.

Japans statsgjeld har passert 1.000.000.000.000.000 yen. (...)

Fire milliarder studielånkroner sendt til inkasso
na24.no 29.5.2013
I fjor ble 28.000 studielån sendt til inkasso. – Studielånet er det første folk misligholder, sier forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim.

I alt 27.977 lån hos Lånekassen ble overført til Statens innkrevingssentral (SI) i fjor, noe som utgjør 4,8 prosent av alle studielån.

Tidligere studenter skylder staten fire milliarder kroner i misligholdte studielån, skriver Universitas.

Likevel har andelen lån som går til inkasso falt kraftig de siste årene.

I 2002 endte 9,5 prosent av lånene med inkasso, nær dobbelt så mange som i 2012. I Lånekassen er de tilfreds med utviklingen. (...)

Du signerer vel ikke denne uten rådgiver?
dagbladet.no 10.5.2013
GIFTEMÅL: Det heter kanskje ikke ekteskap eller giftemål for ingenting?

Skilsmisseadvokaten kan koste 500 000 kroner og ender skilsmissen i retten kan det ta fem år. Da er dette enkle rådet billig. (...)

Sliter med 60.000 i inkassogjeld
aftenposten.no 26.1.2013
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB hjelper 34 år gamle Janne Simonsen med å sortere inkassoregningene som til sammen utgjør rundt 60.000 kroner.

- Etter hvert sluttet jeg å åpne konvolutter, sier Janne Simonsen (34).

Har du kontroll på økonomien? Ta vår test her.

Ved utgangen av fjoråret hadde mer enn 233 000 voksne nordmenn betalingsanmerkninger.

- Det har vært vanskelig å sette seg ned med bunken med regninger for å rydde opp alene, sier Janne Simonsen.

Små beløp har hopet seg opp og vokst til en sum hun ikke klarer å håndtere. (...)

Rekordlang ventetid på gjeldsrådgivning
nrk.no 19.12.2012
NAV Sandefjord omprioriterer ressursene fra nyttår for å få ned ventetida på gjeldsrådgivning.

En person som søkte NAV om gjeldsrådgivning, fikk beskjed om at han måtte vente i 2,5 år.

Les også:
Flere ber om gjeldsrådgiving
Flere unge med gjeldsproblemer

– Helt uhørt
Ved NAV Sandefjord fikk en mann som søkte om rådgivning beskjed om at det var 2,5 års ventetid.

– Dette er helt uhørt, sier daglig leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Han viser til at kommunene er lovpålagt å gi gjeldsrådgivning, og så lang ventetid mener han strider med loven. (...)

Tøff jobb å kreve inn gjeld
aftenposten.no 1.11.2012
En av fire som arbeider med å få folk til å betale det de skylder, blir utsatt for fysiske trusler.

Trodde du pengeinnkrevere er bøller som opptrer brutalt overfor mennesker som har havnet i gjeldsfella? Tro om igjen.

En fersk spørreundersøkelse forskningsstiftelsen Fafo har gjort blant vel 4200 medlemmer av fagforeningen Finansforbundet, viser det motsatte:

Arbeidstagere i inkassobransjen, som har til oppgave å drive inn gjeld eller ta pant i gjenstander folk ikke klarer å betale for, er den gruppen ansatte i finansnæringen som oftest utsettes for trusler og ubehagelig oppførsel.

Det skjer både ansikt til ansikt og muntlig, over telefon, fra kunder. (...)

Derfor blir de unge gjeldsslaver
aftenposten.no 25.10.2012
Rekordmange ungdom har betalingsproblemer. Det er fire måter de fleste kommer dit på, sier Ragnhild Brusdal, forsker i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). (...)

Vurderte å kutte strømmen til kunde som var avhengig av pustemaskin
dagbladet.no 18.10.2012
FEILSENDT: Jøran Strømmen skulle aldri hatt tilgang til de interne dokumentene.

Jøran Strømmen fikk sjokk da han leste de feilsendte, interne epostene fra NTE. De inneholdt navn, fortrolige opplysninger og skremmende karakteristikker av dårlig betalere hos energiselskapet.

(Dagbladet): Jøran Strømmen fikk mer enn han ba om i et svar fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Han mottok en konvolutt som ved en feiltagelse inneholdt utskrifter av eposter med hånlige kommentarer om andre «blakke» strømkunder.

De feilsendte, interne e-postene fra NTE inneholdt navn, fortrolige opplysninger og karakteristikker av dårlig betalere hos energilevrandøren.

- Det gikk kaldt nedover ryggen på meg når jeg leste brevene. Innholdet var graverende og det er en veldig kynisk og kald fremgangsmåte ovenfor kunder som kanskje sliter økonomisk fra før av, sier Strømmen til Dagbladet.

Han er dessuten svært opprørt over at den ene kunden det rakkes ned på, var avhengig av elektrisk pustemaskin om natta, samtidig som NTE vurderte å kutte strømmen på grunn av manglende betaling. (...)

Selger deg gratis opplysninger
dinepenger.no 16.7.2012
Unyttig tjeneste: Gjennom tjenesten «Min opplysning.no» skal du blant annet få kjøpe et kort som sier at du er kredittverdig. Men opplysningen er eller gratis, og ingen av målgruppene synes kortet er nyttig.

Nytt kort skal gi deg bedre odds i kampen om utleieboligen. I firmaet Utleiemegleren tror de at det kan bli en felle for utleier. Opplysningene du kjøper er dessuten gratis. (...)

Tar tilbake 3,4 milliarder av skattepengene
nettavisen.no 6.6.2012
(...) Som NA24 fortalte i artikkelen «Du kan miste skattepengene dine» viser foreløpige tall fra Skatteetaten at 2,46 millioner nordmenn kan se fram til i snitt 11.496 kroner tilbake på skatten. For skattytere som får oppgjøret i juni vil pengene være på konto i løpet av kort tid etter at oppgjøret er klart 24. juni. (...)

NAV krever mest
NAV Innkreving har sendt forhåndsvarsel i omtrent 51.000 saker med en samlet gjeld på omtrent 3,3 milliarder kroner. Størstedelen av kravene, cirka 2,2 milliarder kroner, er knyttet opp mot manglende betaling av bidrag. I overkant av 1,1 milliarder er krav som følge av feilutbetalinger fra NAV samt trygdemisbruk. (...)

SI krever 97 millioner kroner
Også Statens innkrevingssentral (SI) ønsker å holde skattepenger tilbake på motregning. Som tallene i tabellen under viser ønsker SI å motregne totalt 97,7 millioner kroner.

Størstedelen av skyldnernes ubetalte reginger er årsavgift for kjøretøy som står for 61 millioner kroner i motregningskrav. Dagmulkter fra Finanstilsynet (5,7 millioner kroner), saksomkostninger i sivile saker fra regjeringsadvokaten (8,9 millioner kroner) og saksomkostninger i sivile saker fra Skatteetaten (seks millioner kroner) er andre store poster hos SI. (...)

Kjøper bolig med forbrukslån
dagavisen.no 24.5.2012
STENGES UTE: Porten inn til boligmarkedet er smal og høy for de unge, spesielt for dem som ikke kan få økonomisk hjelp av foreldrene, konstaterer LO-sekretær Kristian Tangen.

HØY RISIKO: Bare tre av ti unge kjenner til Hus­bankens gunstige startlån. Samtidig sier om lag hver tiende av dem at de vil finansiere egenandelen ved boligkjøp med svinedyre forbrukslån. (...)

Enorme renteforskjeller
Tidligere i år påpekte Forbrukerrådet at for enkelte forbrukslån kan den effektive renten komme opp mot 40 prosent. Samtidig tilbyr Husbanken startlån med en rente på drøyt 2,3 prosent.

- Unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet må få vite hvilke muligheter som ligger i startlånet. Både Husbanken selv og kommunene, som forvalter disse midlene, har et ansvar for å bedre synligheten av startlånet, sier Tangen. (...)

Du har vel ikke kreditt her?
na24.no 22.5.2012
LANDETS DYRESTE LÅN: Forbrukslån og kredittkort har skyhøye renter. Men noen er bedre enn andre. Se de billigste og dyreste.

Her er landets dyreste kredittkort og dyreste forbrukslån. Se skrekkrentene.

På bakgrunn av tall fra Finansportalen.no mandag 21. mai har NA24 satt opp en fersk oversikt over de dyreste, og billigste, kredittkortene og lån uten sikkerhet (forbrukslån).

For lånet uten sikkerhet har vi målt effektiv rente på et lån på 150.000 kroner og fem års nedbetalingstid. (...)

Krever krafttak for leieboliger
aftenposten.no 19.5.2012
Fagfolk mener leiemarkedet er forsømt. Men Regjeringen står fast på at flest mulig skal eie egen bolig.

To av ti nordmenn leier bolig, sto det å lese i A-magasinet i går.

I går skrev A-magasinet at leietagere føler seg annenrangs. Mange synes det er flaut å snakke om sin egen bosituasjon. Kun to av ti nordmenn leier.

Ifølge en ny rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) virker det politiske idealet om at flest mulig skal eie, sosialt ekskluderende.

Med utstrakt bruk av korte kontrakter, tvilsom standard og høye priser omtales leiemarkedet i de store byene som lite funksjonelt – og et dårlig alternativ for de som ikke har råd til å kjøpe. (...)

Mange betaler for høy pris for å leie i uegnede boliger, og må ofte flytte rundt. Det er bekymringsfullt. - Statssekretær Anne Beathe K. Tvinnereim (Sp) i Kommunaldepartementet (...) Hun vil imidlertid ikke forskuttere boligmeldingen som er ventet ved årsskiftet. (...)

Hva, leier du?!
aftenposten.no 18.5.2012
PÅ B-LAGET Leiemarkedet fungerer dårlig – den særnorske eierideologien fører til sosial eksklusjon, slår en ny rapport fast.

Vivian Brattsti Sørensen (43) tjener en halv million årlig, men har ikke råd til å kjøpe et hjem. Er det henne eller systemet det er noe galt med?

Denne såkalte eierlinjen har, uavhengig av regjeringsskifter, vært normen i alle år siden. På 50 år økte andelen boligeiere fra 50 til nesten 80 prosent, og reduksjonen i antall leieboliger var i samme periode enorm, spesielt i Oslo, skriver NOVA-forsker Jardar Sørvoll i rapporten Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. (...)

(Anm: NOVA Rapport 16/11 - Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010 - Dokumentasjon og debatt (nova.no 2012).)

Stikker fra gjeld i Norge
aftenposten.no 19.4.2012
Personer som har flyttet fra Norge etter midlertidig opphold, har en samlet inkassogjeld på 1,3 milliarder kroner. (…)

Fakta - Gjeldsflukt
- Nesten 6300 personer – de fleste de siste ti årene – har utvandret fra Norge med minst en utestående betalingsanmerkning. I snitt skylder disse ca. 206 000 kr.
- Den rettslige inkassogjelden til de som har utvandret fra Norge er nå på totalt 1,3 milliarder kroner.
- Betalingsanmerkningene til utflyttede personer utgjør 3,7 prosent av den samlede rettslige inkassogjelden i Norge. I 2007 utgjorde de 2,1 prosent.
- Siden 2007 er den samlede rettslige inkassogjelden til personer som er flyttet utenlands økt med 337 prosent. For personer bosatt i Norge er økningen 193 prosent.
- Rettslig inkasso vil si at inkassoselskapet mer eller mindre ha gitt opp å kreve inn beløpet på egenhånd, og at de tar rettslige skritt for å inndrive beløpet. Summene for ordinær inkasso er betydelig høyere. Kilde: Experian (...)

Avslørende tall
Det er spesielt ett tall som gjør at det er grunn til å tro at deler av gjeldsflukten kan skyldes en bevisst strategi fra skyldnerne. En økende andel av dem som forlater landet med betalingsanmerkninger har hatt et midlertidig personnummer – et såkalt D-nummer - før de har fått et permanent personnummer i Norge. (...)

- Grådigheten kjenner ingen grenser
na24.no 11.4.2012
- Det er fullstendig uetisk, men dessverre lovlig, sier lederen i Gjeldsoffer-Alliansen om John Fredriksens inkassokjøp. (...)

Dermed satser Fredriksen penger på å tjene på dem som har betalingsproblemer. Det får lederen i Gjeldsoffer-Alliansen Bengt Scheldt til å reagere.

- Det er fullstendig uetisk, men dessverre lovlig, sier Scheldt til NA24.

Mener Fredriksen er grådig
John Fredriksen er Norges rikeste menn, og hans formue er vurdert til rundt 60 milliarder kroner. Nå vil han altså sikre seg 100 prosent av aksjene i Aktiv Kapital.

- Det var Øystein Stray Spetalen og Jon Nordbrekken som startet Aktiv Kapital, så kom Fredriksen etter hvert. Det er tydelig at grådigheten har ingen grenser, sier Bengt Scheldt. (...)

Norges rikeste mann vil sko seg på fattige
na24.no 11.4.2012
John Fredriksen sluker inkassokjempe.

John Fredriksen har nå lagt inn et pliktig bud på de resterende aksjene i det børsnoterte inkassoselskapet Aktiv Kapital.

Budet kommer etter at Fredriksen den siste tiden har kjøpt seg kraftig opp. Nå ønsker han å ta selskapet av børs

Dermed satser Fredriksen penger på å tjene på de som har betalingsproblemer, og de er det mange av - ikke minst i Norge.

Rekordmange i trøbbel
Ved utgangen av 2011 var det om lag 3,4 millioner inkassosaker i arbeid, som representerte misligholdte forpliktelser på om lag 63 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet.

Hovedtrekk ved innrapporterte tall fra inkassoforetakene ved utgangen av andre halvår 2011: (...)

- Du kan gifte deg fattig
dn.no 10.4.2012
Sjekk partnerens økonomi nøye før du gifter deg. Går ekteskapet dukken kan du ende opp med (å bære) deler av ektefellens gjeld, skriver Dagens Næringsliv.

Loven beskytter deg ikke uten videre mot ektefellens gjeld, advarer advokat Birgitte Schjøtt Christensen, jobber med familierett og juridiske problemstillinger knyttet til ekteskap og skilsmisser i Help Forsikring.

– De færreste er klar over dette. Det snakkes mye om å gifte seg rik, men man kan også gifte seg fattig, sier Schjøtt Christensen til DN.

«Beskytter ikke mot gjeld»
Tanken bak skjevdelingsreglene, som trådte i kraft i 1993, var å beskytte den økonomiske sterkeste parten uten å gå veien om en ektepakt. Ifølge disse reglene skal bare det man opparbeider i fellesskap i løpet av ekteskap deles likt.

Schjøtt Christensen påpeker imidlertid at skjevdelingsreglene ikke beskytter mot gjeld, og illustrerer overfor Dagens Næringsliv med følgende eksempel:

«To ektefeller kjøper hus sammen, de tar opp felles gjeld og eier hver sin halvpart av huset. Etterhvert kommer det frem at mannen har mye usikret gjeld i tillegg, for eksempel gjeld til skattemyndighetene og kredittkortgjeld. Når skilsmissen er et faktum ender kvinnen, som i utgangspunktet bare har tatt opp boliglån, med å dele sin nettoformue likt med mannen. Mannen har bare gjeld igjen, og intet å dele med kona. Det betyr at hun må gi fra seg halvparten av sin netto fra boligen, uten å få noe tilbake». (...)

Utflyttede stikker fra regninger for over 1,3 milliarder
abcnyheter.no 26.3.2012
Veksten i ubetalt inkassogjeld blant folk som har flyttet fra Norge, stiger kraftig. Betalingsanmerkninger hos dem som har status som utvandret i folkeregisteret overstiger nå 1,3 milliarder kroner.

Totalt dreier det seg om 17.791 betalingsanmerkninger, en økning på 10 prosent de siste ni månedene. 6.143 personer har utvandret fra Norge med minst en utestående betalingsanmerkning, noe som er en økning på nærmere 700 personer siden mai i fjor. For fem år siden lå tallet på rundt 300 personer i året.

– Siden forrige måling i juni 2011 ser vi en økning i ubetalt inkassogjeld blant denne gruppen på 200 millioner kroner eller cirka 13 prosent på ni måneder. Veksten ser ikke ut til å stanse, sier salgsdirektør Tina S. Rellsve i kredittinformasjonsselskapet Experian.

Sverige er desidert på toppen med rundt 1.600 personer med betalingsanmerkning i Norge, med Danmark på andreplass med rundt 500 personer. Deretter følger Spania, Storbritannia, Thailand, USA og Island.

40 personer av de som har status som utvandret i folkeregisteret har ukjent adresse, og de skylder rundt 330 millioner kroner.

– Det er verdt å merke seg at det er stor forsinkelse i denne prosessen, så mange som allerede har stukket av har fortsatt ikke fått status som utvandret, sier Rellsve. (...)

Låner deg penger via SMS
dinside.no 26.2.2012
Dyre mobillån har kommet til Norge.

I rekken av forbrukslån ser vi nå noe nytt: Forbrukslån per SMS. «Lån opp til 5.000 kroner, hurtig og enkelt!» heter det i reklamen for Folkia forbrukslån.

Du skal imidlertid være veldig lite økonomisk anlagt for å slå til på dette.

Låner du 1.000 kroner i 30 dager, koster det deg avsindige 452 kroner. Ja, du leste riktig. Det er en årlig effektiv rente på 9245 prosent.

Hvorfor i alle dager skal du slå til på dette? Ja, vi advarer riktignok mot rentene på kredittkort og forbrukslån, men sammenlignet med Folkias lån, blir dette for småpenger å regne. (...)

Slik håndterer du tvilsomme inkassoregninger
nrk.no 22.2.2012
Får du inkassovarsel på noe du mener du ikke har fått, kan du bestride kravet.

Inkassovarsel er sjelden artig å få i posten. Men må du betale dersom avsenderen har gått konkurs, eller hvis du ikke har bestilt varen? (...)

Hver fjerde dansker kan ikke betale regningerne
politiken.dk 2.2.2012
GÆLD. Mange danskere fattes penge og har ikke råd til at betale regningerne.

Gælden blandt dårlige betalere vokser voldsomt.

Rudekuverterne bliver enten smidt ud, eller også bliver regningerne betalt med lånte penge.

28 procent af danskerne har det seneste år oplevet, at pengene ikke slog til. Det er næsten dobbelt så mange som for blot to år siden, viser nye tal. Udviklingen alarmerer Finanstilsynet:

»En virkelig stor andel af de danske husstande har nu betalingsproblemer. Endnu mere bekymrende er det, at mange låner penge for at dække almindelige udgifter«, siger fuldmægtig Louise Skjødsholm fra Finanstilsynet. Hun indgår i Penge- og Pensionspanelets sekretariat, som har foretaget undersøgelsen. (...)

Tredje største gjeldsvekst noensinne
kommunal-rapport.no 31.1.2012
Kommunesektoren økte sin brutto gjeld med over 25 milliarder kroner i fjor, viser nye tall. (...)

Foreslår å kveste kemnerne
nettavisen.no 15.1.2012
Nettavisens mange artikler om gjeldsofre gjør at Høyre foreslår å avskaffe landets særnamsmenn.

I et representantsforslag fra Høyres blir regjeringen bedt om å utrede muligheten for blant annet å avskaffe landets særnamsnenn, og gi namsmennene monopol på inndriving av lønnstrekk.

«Nettavisen har i en serie artikler dokumentert at namsmenn og særnamsmenn i praksis trekker mer av skyldneres inntekter enn det er rom for i lovverket» skriver Høyres stortingsrepresentanter Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham og Linda C. Hofstad Helleland i et representantforslag. (...)

Slik blir du kvitt hele gjelden
na24.no 14.12.2011
Har du håpløst stor gjeld? Nytt forslag kan få den ettergitt.

Klar deg med maksimum 7.576 kroner per måned i fem år og bli kvitt all gjeld. Det er ett av de viktigste forslagene til ny gjeldsordningslov som barne-, likestilling- og inkluderingsminister Audun Lysbakkens nettopp har sendt ut på høring.

Den nye satsen skal også gjelde i saker der namsmannen har vedtatt såkalt utleggstrekk - tvungen trekk av lønn for folk med uoppgjort gjeld.

I dag er satsene 10.715 for enslige og 19.824 for par. Lysbakkens forslag innebærer altså at personer under gjeldsordning må klare seg med mindre enn tidligere.

Gjeldsofferalliansen er svært positive til Lysbakkens forslag. (...)

Forbrukerombudet: - Bank2 bryter loven
aftenposten.no 18.11.2011
Bank2 har reklamert for lån til personer med gjeldsproblemer og dårlig økonomi uten å oppgi pris eller betingelser. - Dette er ulovlig, sier Forbrukerombudet.

I høst har radiolyttere på P4, landets største kommersiell radiokanal, fått med seg en reklame med følgende ordlyd:

«La oss si at du har et lån, men at du ikke har vært blant de flinkeste til å betale punktlig. Kanskje du har fått et par brev med ord som inkasso og tvangssalg. Er det bare å kaste inn håndkleet da, og la banken ta både hus og hytte? De fleste vil antagelig si at det er eneste mulighet. Vi derimot er Bank2. Har du sikkerhet, skal vi finne løsningene»

Denne - og tre andre radioreklamer - har fått Forbrukerombudet til å se rødt. (...)

Regningen dobles på kort tid
nrk.no 2.11.2011
En kredittkortregning på 2500 kroner kan vokse til 5928,50 kroner dersom saken sendes til namsmannen.

2500 kroner i kreditt kan bli til over 5000 kroner etter fire måneder. Så mye vokser kredittkortregningen når den går til inkasso.

765 millioner kroner er hva aldersgruppen 18 til 25 år til sammen skylder i tredje kvartal i år, gjennom inkassoselskapet Lindorff.

- Dette tilsvarer 3,7 prosent av den utestående saldoen ved utgangen av tredje kvartal i år, sier May-Britt Falcke, informasjonsansvarlig i Lindorff til NRK.no. (...)

Driver klappjakt på 105.000 nordmenn
na24.no 29.9.2011
Og de har ingen mulighet til å slippe unna.

Ifølge tall fra Skattedirektoratet var det 104.679 skatteytere som ikke hadde betalt siste termin av restskatten for inntektsoppgjøret 2010 innen fristen 26. september.

- Totalt ubetalt beløp er i overkant av 753 millioner kroner, opplyser avdelingsdirektør i Skattedirektoratet Jan Munthe Magnus overfor NA24.

Tilsvarende tall i fjor (inntektsåret 2009) var 709.753 skatteytere og ubetalt restskatt på 795 millioner kroner. (...)

Forsinkelsesrente, gebyr og anmerkning
Han minner om at betalingsplikten for restskatt ikke forfaller selv om det foreligger uenighet om kravet.

Ved mislighold av betalingsplikten vil det påløpe forsinkelsesrenter (morarenter). Forsinkelsesrenter løper fra forfallstidspunktet og frem til betaling skjer. Rentesatsen justeres to ganger i året av Finansdepartementet.

Gebyr og/eller betalingsanmerkning må påregnes ved iverksettelse av nevnte tiltak.

De mest brukte Innfordringstiltakene ved betalingsmislighold er:

Utleggsforretning (beslag av eiendeler)
Utleggstrekk (tvangstrekk i lønn)
Tvangssalg
Konkursbegjæring
Motregning (trekk av fremtidige skattepenger til gode) (...)

Informasjon fra mange registre
For lønnstakere og pensjonister legges følgende opplysninger til grunn for valg av tiltak: Lønn og tilsvarende ytelser, dagpenger, uførepensjon, underholdsbidrag etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral, premier til pensjonsordninger og oppgavepliktige ytelser til næringsdrivende hentes fra lønns- og trekkoppgaveregisteret. Nettoformue, skattepliktig andel av aksjefond og boligens likningsverdi hentes fra likningsregisteret. Betalingshistorikk for restskatt hentes fra skatteregnskapet. Saldo- og renteopplysninger hentes fra saldo- og renteregisteret. Opplysninger om flyttehistorikk hentes fra Folkeregisteret.

Sammenstilling av informasjonen på denne måten omfattes av personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31) § 21.

Mer om mislighold av betaling av skatt finner du på Skatteetatens hjemmesider her. (...)

Konkursdom kunne stanset terroristens pistolkjøp
dagbladet.no 7.9.2009
Anders Behring Breivik ble politianmeldt for brudd på regnskapsloven, ligningsloven og aksjeloven i 2008 . Hadde han blitt dømt, kunne terrorforberedelsene hans gått i vasken.

Anders Behring Breiviks terrorfinansiering hvilte i hovedsak på pengene han tappet selskapet E-commerce group for i 2007. Breivik kunne ikke realisert sin terrorplan uten å ha tappet selskapet for pengene.

En eventuell dom for lovbruddene han ble anmeldt for kunne også gjort det vanskeligere for Breivik skaffe våpenlisens for Glocken han skaffet på nyåret 2011, ett av drapsvåpnene som ble brukt på Utøya. (...)

Kredittvurderes uten grunn
dinside.no 21.8.2011
Ikke alle kredittvurderinger er legitime, mange blir sjekket uten grunn. (...)

Urettmessig
Datatilsynet får stadig henvendelser fra privatpersoner som føler at de har blitt utsatt for urettmessig kredittvurdering.

– Det er typisk privatpersoner som har mottatt gjenpartsbrev og som ikke skjønner hvorfor vedkommende firma har foretatt en vurdering av dem. Grunnen til at mange reagerer på det, er enten at det er for dårlig informasjon i forkant av kredittvurderingen, eller at det er gjort oppslag i strid med regelverket, sier Nedberg.

– Vi får også saker hvor eksen har kredittvurdert sin eks, for eksempel i forbindelse med et samlivsbrudd. I slike tilfeller har personer som har tilgang misbrukt denne tilgangen. Det er ikke flust av dem, men det er også et scenario, forteller hun videre.

For å kredittvurdere må man ifølge loven ha saklig behov for slike opplysninger. Som hovedregel skal det ifølge Datatilsynet foreligge en kredittsituasjon, for eksempel etterfakturering av telefonitjenester. (...)

Meldte selv om svart aksjeformue i håp om skatteamnesti
dn.no 29.7.2011
Vinteren 2008 ble Lars Jervans (44) liv snudd på hodet. Han ble pågrepet av Økokrim, satt på glattcelle i tilsammen seks dager, og tilbragte 59 dager bak lås og slå etter at Økokrim fikk gjennomslag for å varetektsfengsle ham.

Jervan var sjef for Nera Networks, et datterselskap av børsnoterte Eltek. Han varslet selv skattemyndighetene om sin svarte aksjeformue og håpet på skatteamnesti. I stedet fikk han fengselsstraff, skriver Dagens Næringsliv.

– Det er en forferdelig situasjon å komme i, både for meg og for familien. Det er forferdelig å bli satt i varetekt. Det er en sterk belastning, sier Jervan på telefon fra Hellas, der han ferierer med familien. (...)

Unge forstår ikke inkassobrev
vg.no 12.7.2011
KRITISK: Fagsjef Jorge Jensen i Forbrukerrådet vil ha en mer begripelig utforming av inkassoselskapenes standardbrev.

(VG) 31 av 33 unge forstår ikke innholdet i brevene inkassoselskapene sender ut. (...)

19.000 unge får ikke leie bolig
na24.no 6.7.2011
Tusenvis rammes av utleiere som sjekker CV og betalingsanmerkninger.

Har du betalingsanmerkninger har du store problemer som leietaker.

Som Side2 skriver onsdag har nesten 19.000 ungdommer under 25 år pådratt seg betalingsanmerkninger. Personer i aldersgruppen 20 til 24 år skylder totalt 511 millioner kroner, ifølge de siste tallene fra kredittopplysningsbyrået Experian.

Konsekvensene er mange. En betalingsanmerkning fører til at du ikke får lån, telefonabonnement, forsikring eller andre tjenester der tjenesteyteren krever en kredittsjekk. (...)

Gigantgjeld etter russetiden
side2.no 1.7.2011
Det er to måneder siden russetiden var over. Nå sliter flere med gjeld og dårlig eksamensresultater. (...)

Titusenvis får skattesjokk
na24.no 27.6.2011
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet.

Tusenvis av nordmenn gleder seg til skattepengene kommer. Som NA24 skrev onsdag er pengene allerede på konto for de fleste skatteytere som får oppgjøret i juni.
Ifølge Skatteetaten kan 2,2 millioner nordmenn se fram til i snitt 9.900 kroner tilbake på skatten i løpet av de to neste ukene.

Men gleden blir kortvarig for mange. For har du ikke rent mel i posen, tar skatteoppkreveren skattepengene dine.

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år, bidragsgjeld eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

Gjeldens fengsel
Leder
morgenbladet.no 24.6.2011
Veien er kort mellom lån og løgn, sa Olav Duun. EUs toppolitikere, tyske Angela Merkel og franske Nicolas Sarkozy, legger nå all sin prestisje i å redde euroen. Derfor vil de til helgen trolig vedta et nytt krisefond på 500 milliarder euro, og sette alt inn på å holde Hellas innenfor eurosonen. (...)

Gjeldens status er selvfølgelig avhengig av om det økonomiske systemet er innrettet på kreditor eller debitors premisser. Den norske økonomen Erik Reinert peker på at man allerede for 3500 år siden, i Mesopotamia, innså følgende: at med rentesrente ville finanssektoren vokse eksponentielt mens realøkonomien kun ville kunne vokse aritmetisk. Det betyr: Gjeld må slettes med ujevne mellomrom. Det er det eneste som kan føre til fortsatt vekst. I tillegg kan gode krisetiltak være å øke betalingsevnen (vi husker Kristin Halvorsen var rollemodell og dro på shoppingtur under den norske «finanskrisen»), samt devaluering. Disse veiene er stengt for Hellas med den kravpakken EU legger på bordet. Landet er fanget – ikke bare av sin gjeld, men også av euroen, som stenger for devaluering. Mange økonomiske eksperter – både fra høyre- og venstresiden – begynner nå å anbefale at Hellas trekker seg ut av europrosjektet og gjeninnfører valutaen drakmer. Den markedsliberalistiske økonomen Milton Friedman spådde allerede i 2002, fire år før sin død, at euroen ikke ville overleve sin første alvorlige krise: «Flere euroland vil kollapse innen fem til 15 år». (...)

Forliksrådene er ingen trussel
LIV SYNNØVE TARALDSRUD - sorenskriver, Eiker, Modum og Sigdal tingrett
aftenposten.no 4.5.2011
Bør bevares. I en kronikk i Aftenposten 14. april har Einar Kr. Holtet tatt et kraftig oppgjør med forliksrådene i Norge. Forliksrådene beskyldes for å være en trussel mot
vanlige folks rettssikkerhet og produserer avgjørelser som ikke holder mål. Også direktøren for Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, er kritisk til systemet.

Som mangeårig engasjert i opplæring av forliksråd og i mitt arbeid som sorenskriver, er jeg jevnlig i kontakt med forliksråd. Jeg deler ikke Holtet og Langbachs skepsis.

Utestående gjeld. Hovedtyngden av saker i forliksrådet reises for å fastslå at kreditor har krav på betaling av utestående gjeld. Dommer fra forliksrådet avbryter foreldelse og gir tvangsgrunnlag. Kravets eksistens er sjelden tvilsom. Forliksrådene er på denne måten en viktig forutsetning for å opprettholde betalingsmoralen. Når det gjelder omtvistede krav, er heller ikke flertallet av disse begrunnet i vanskelige juridiske problemstillinger. Ofte kommer partene til forlik.

Der partene ikke blir enige, har forliksrådet valget mellom å dømme eller innstille saken. De fleste saker stopper med dette selv om behandlingen i tingretten ikke er kostnadskrevende. Begrunnelsen kan være at mange parter er fornøyde med avgjørelsen i forliksrådet. (...)

(Anm: Forliksrådene, forliksklager, Innkassoklagenemnda etc. (mintankesmie.no).)

Ruinert av Tollvesenet
aftenposten.no 18.4.2011
Estiske Katrin Mei (33) måtte betale en halv million i avgifter for en bil hun ikke eide og sier hun aldri har kjørt. Alenemoren mistet alt da Tollvesenet slo til.

To dager etter at hun kom hjem fra Arendal sykehus med sin andre sønn, Ryan, kom to betjenter fra Tollvesenet på døren. Det var 2007, og tollen hadde bestemt seg for å beslaglegge en bil i Nissedal i Telemark. (...)

Høsten 2008 var regningen for engangsavgift, merverdiavgift og miljøavgift kommet opp i 415.109 kroner, på toppen kom renter og flere gebyrer.

Alenemoren møter Aftenposten utenfor tollregionens hovedkvarter ved Torp flyplass i Sandefjord.

- Jeg kunne ikke kjøpe meg et SIM-kort, forteller hun.

Betalingsanmerkningen etter at den norske staten krevde henne for over en halv million kroner ble først strøket for noen uker siden. Hun betalte pengene i desember.

Hun måtte selge aksjene i hyttefirmaet til eksmannen – og hun måtte bruke opp sine egne og guttenes sparepenger for å gjøre opp for seg, hun lånte fra familien. Hennes estiske firma gikk konkurs da leasingfirmaet ville ha betalt restverdien av bilen norske myndigheter hadde beslaglagt og tvangssolgt for å dekke sine rettskraftige avgiftskrav.

- Jeg har betalt til Tollvesenet det jeg hadde. (...)

- Jeg skylder nå tre millioner
nettavisen.no 30.3.2011
- Du har 800 ulike trekkinstanser i Norge og de snakker ikke sammen, sier mannen i 40-årene.

Mannen fikk attføring av NAV for å omskolere seg. Deretter trakk NAV pengene tilbake for å dekke gjeld. Så utbetalte NAV sosialstønad slik at han skulle overleve.
Det er historien bak mannen i 40-årene, som nå er tilbake i arbeid etter et mislykket forsøk på omskolering.

Nå forsøker han å betale gjeld og samtidig beholde litt til livsopphold.

- Du har 800 ulike trekkinstanser i Norge og de snakker ikke sammen, sier mannen.

I flere år har han levd med papirmølla som statlige kreditorer skaper. I 1997 drev bygningsarbeideren eget firma og gikk konkurs. Fordi han hadde et enkeltmannsforetak, sliter han ennå med skattegjeld han skylder fra den tiden.

- Alle gjeldsproblemene mine stammer fra den gangen. I dag skylder jeg over 3 millioner kroner. I 1997 var gjelden på mellom 600.000 og 800.000 kroner, sier han. (...)

Norske kommuner tynges av gjeld
tv2nyhetene.no 15.3.2011
Svakere økonomi i kommunene.

Norske kommuner hadde i 2010 et netto driftsresultat på 6,4 milliarder kroner, viser foreløpige tall kommunene har rapportert til Statistisk sentralbyrå. Det er 1,5 milliarder kroner mindre enn i 2009.

Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,1 prosent av driftsinntektene i 2010, mot 2,7 prosent året før. (...)

Få unge tar opp dyre forbrukslån
nrk.no 10.3.2011
Bankene gir i liten grad unge låntakere forbrukslån uten sikkerhet, viser en undersøkelse Finanstilsynet har gjennomført. (...)

Forbrukslån uten sikkerhet gis i liten grad til unge låntakere. Det viser en undersøkelse som Finanstilsynet har gjennomført blant de største selskapene som tilbyr forbruksfinansiering.

Kun 7 prosent av forbrukslånene fra banker og finansieringsselskaper ble gitt til kunder under 30 år, viser tallene. Lånerenta på usikrede forbrukslån ligger normalt mellom 12 prosent til 20 prosent i året.

- Undersøkelsen viser at andelen unge som tar opp forbrukslån er mindre enn det man kanskje skulle trodd, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo i Finanstilsynet til NRK.

Skogstad Aamo mener at tallene tyder på at ungdom ofte er bedre enn sitt rykte, og har et mer fornuftig forhold til sin egen økonomi enn mange kanskje tror.
På grunn av strenge vurderinger av kundenes kredittverdighet avslår selskapene mellom 40 og 90 prosent av søknadene de behandler. (...)

Politimann tjente to mill. svart
nrk.no 1.2.2011
En tidligere politimann innrømmer å ha tjent to millioner kroner svart på overvåking for den amerikanske ambassaden i Oslo. Nå er åtte av overvåkerne anmeldt for skattejuks. (...)

Lavinnskuddsofre vant 12,3 millioner i forlik
aftenposten.no 28.1.2011
Borettslaget hadde høyere fellesgjeld enn oppgitt, og gikk konkurs. Nå har beboerne fått pengene tilbake.

Borettslaget Akersbakken 25 E ble etablert i 2007 av borettslagsgründerne Per Karsten Ims og Bo Christer Wik i selskapet Nunkun Invest, som sto bak en rekke borettslag med lave innskudd og høy fellesgjeld. (...)

- Et meget godt eksempel på at det nytter for forbrukere i Norge å kjempe for sine rettigheter, sier advokat Carl Bore i advokatfirmaet Dalan, som førte saken på vegne av beboerne. (...)

Krevde inn 3,5 milliarder kroner
nrk.no 20.1.2011
2010 ble et rekordår for Statens innkrevingssentral. Mange av innkrevingene skyldes mislighold av studielån, årsavgift og tv-lisens. (...)

Rekordmange i gjeldskrise
aftenposten.no 22.12.2010
Stadig flere havner i økonomisk uføre, og aldri før har så mange fått hjelp av det offentlige for å komme ut av det.

Så langt i år er det åpnet 3.269 gjeldsforhandlinger i Norge, viser helt ferske tall som Gjeldsofferalliansen har hentet inn. Dette er første gang tallet har passert 3.000, og det er 16 prosent høyere enn rekordåret 1997, skriver Dagsavisen. (...)

Slipper fengsel – blir gjeldsslave
tb.no 8.12.2010
KNUSTE 83 RUTER: En 20-åring fra Horten er dømt for å ha knust 83 ruter på 10 busser og dømt til å betale én million kroner i erstatning for skadene på seks av bussene.

TØNSBERG: En 20-åring som knuste 83 ruter på 10 busser, slipper å sitte i fengsel. Men han kan bli gjeldsslave for resten av livet. (...)

Slapp å sone fengsel
En nå 20 år gammel Horten-mann erkjente straffskyld for ruteknusing på bussene, bilene og bygninger samt innbrudd, tyverier og narkotikabruk.

I retten nedla politiinspektør Olaf R. Kløvstad påstand om at mannen skulle straffes med ubetinget fengsel i 90 dager og betinget fengsel i fem måneder.

Det mente tingrettsdommer Diderik Behrens er en riktig straff, men han ble nedstemt av de to legdommerne. De fastsatte straffen til 270 timer samfunnsstraff og begrunnet det med at mannen har fått en fastere struktur på livet sitt. (...)

Levde for 2.500 kr i måneden
dn.no 15.11.2010
Et veddemål med vennene gikk ut på at Berntsen frivillig skulle klare seg på 2500 kroner i måneden. Summen ble bestemt av vennene og skulle dekke alt etter at faste utgifter som strøm, bolig mv. var betalt.

- Ekstremt lavt
Berntsens månedsforbruk på 2500 kroner er under halvparten av Statens institutt for forbruksforsknings (Sifo) standardbudsjett på 5460 kroner for én persons husholdning.

Sifos budsjett består av mat og drikke (2020 kroner), klær og sko (840 kr), helse og hygiene (610 kr), andre dagligvarer som vask/rengjøringsartikler mv. (230 kr), møbler (310 kr) og telefoner og mediebruk (1.450 kr). Berntsen brukte rundt 1500 kroner på mat og cirka 1000 kroner på de andre postene samlet. (...)

Har du virkelig råd til dette?
dinside.no 15.11.2010
- Du må leve med konsekvensene, advarer økonomisk rådgiver.

– Jeg blir direkte skremt når jeg hører såkalte eksperter si at “renten vil holde seg lav lenge”, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

Hun advarer også mot kalkulatorer som sier at en enslig person med 400.000 kroner i lønn kan låne opptil 2,8 millioner kroner og fremdeles ha en OK økonomi. Følger du dette rådet, kan du om noen år sitte med høyere boligutgifter per måned enn du har i inntekt etter skatt.

– Jeg synes dette er å ta altfor lettvint på det ansvaret som økonomisk rådgivning medfører, sier økonomen. (...)

- Aller siste sjanse til å betale
dinside.no 7.11.2010
NRK-lisensen skal tvangsinnkreves. Betaler du ikke nå, risikerer du trekk i lønn.

Den 31. juli i år gikk fristen ut for å betale det andre terminbeløpet på NRK-lisensen. Alle som har en fjernsynsmottaker er pliktig til å betale kringkastingsavgiften, men likevel er det nesten 100.000 som ikke har betalt det andre terminbeløpet.

Statens innkrevingssentral (SI) starter nå tvangsinnkrevingen av ubetalte NRK-lisenser for andre termin 2010. (...)

Vet ikke hvor pengene tar veien
dinside.no 4.11.2010
Hver syvende nordmann har ikke kontroll på egen økonomi.

Etter at DinSide lanserte sløsekalkulatoren, er det mange som har fått seg ubehagelig overraskelse, når de har fått kartlagt hvor mye penger de kaster bort på unødvendige ting. (...)

Mykere innkrevingsmetoder
aftenposten.no 2.11.2010
En rekke norske organisasjoner driver med mikrofinans i fattige land, men har til nå hatt små tap og lite mislighold av lån. Misjonsalliansen er en av de aller største norske aktørene på dette markedet og har i dag lånt ut vel 420 millioner kroner til 100 000 kunder, vesentlig i Bolivia og Ecuador. (...)

Bare én av seks er gjeldfri
nrk.no 29.9.2010
83 prosent av alle norske husholdninger skylder penger viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Men over halvparten av pensjonistene er gjeldfrie.

– Den samlede gjeldsbelastningen hos husholdningene i Norge er høy sammenlignet med inntekten. Det henger sammen med at de fleste nordmenn bor i egen bolig, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til Stavanger Aftenblad.

Mer enn hver femte husholdning har en gjeld som er tre ganger så høy som bruttoinntekten, ifølge tall fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå. (...)

Kommunenes gjeld til himmels
nrk.no 29.9.2010
Norske kommuner har hatt investeringsfest. Nå skylder flere kommuner mer enn 100.000 kroner per innbygger. Se oversikten over din kommune her.

De rødgrønne i regjeringen ville at kommunene skulle pusse opp skoler, sette istand svømmebasseng og investere i kultur. Kommunene har svart med investeringsfest.

Mange av investeringene er finansiert med låneopptak. Det har gjort at gjelden til kommunene nå er skyhøy. (...)

Sjekk gjelden i din kommune (...)

Rekordhøy studiegjeld
tv2nyhetene.no 25.8.2010
Samlet studiegjeld har økt med 12 milliarder kroner på fire år.

I 1989 hadde en student 152.867 kroner i studielån i snitt etter endt utdanning. En student som er ferdig i dag, har til sammenligning 225.894 kroner i lån. (...)

Danske boligeiere i trøbbel
tv2nyhetene.no 27.6.2010
Hver femte boligeier i Danmark har i dag større boliggjeld enn det boligen er verdt.

Danske myndigheter regner med at rundt 320.000 dansker er såkalt teknisk insolvent, fordi et eventuelt boligsalg ikke vil innbringe nok til at de kan nedbetale boliglånet, skriver Politiken. (...)

Problemene vil for alvor melde seg i løpet av de kommende fem årene, når avdragsfriheten til mange boligeiere er over og de månedlige utgiftene vil øke, advarer privatøkonomisk rådgiver Kim Valentin. (©NTB)

Nesten 10.000 flere risikerer avskilting
vg.no 21.6.2010
(VG Nett) Økning i bilbestanden gjør at 154.874 biler nå står i fare for å bli avskiltet fordi eierne ikke har betalt årsavgiften. (...)

- Grovt anslått er det 355 millioner kroner som ikke er innbetalt. Totalbeløpet for hovedutsendelsen var på 8.1 milliard kroner, sier Ramsjø.

- Er det tyngre å kreve inn årsavgiften nå enn før? (...)

Husløse skal få lånehjelp
kommunal-rapport.no 26.5.2010
Seks kommuner på Sør- og Østlandet går sammen med Husbanken for å hjelpe husløse til egen bolig. (...)

Basis-prosjektet (Boligsosialt arbeid, satsing i sør) i samarbeid med Husbanken skal hjelpe de som står uten et sted å bo, til å komme inn i boligmarkedet ved hjelp av lån. I 2010 er rammene for prosjektet på 7,4 millioner kroner. Planen er å øke summen til 11,4 millioner kroner i 2011, ifølge avisa.

Kommunene stiller med en del av pengesummen, som skal gå til folk som har vanskelig for å få lån i det ordinære markedet. (...)

53.000 norske bedrifter på randen av konkurs
na24.no 9.4.2010
Rekordmange bedrifter er i problemer. (...)

Totalnedgang i konkurser
Ifølge Bank2 er det hittil i år registrert 1205 konkurser og 364 tvangsavviklinger, mot 1411 konkurser og 445 tvangsavviklinger i samme periode i fjor.

I mars 2010 ble det i hele landet registrert 12,2 prosent færre konkurser og 23,3 prosent færre tvangsavviklinger enn i samme måned i fjor. Størst nedgang i konkurser i mars hadde Buskerud, med 48,6 prosent. Størst økning i konkurser i mars hadde Akershus, 34.7 prosent flere enn i mars 2009. (...)

Skatt Øst slettet gjeld etter 15 år
aftenposten.no 3.4.2010
Skatteetaten har tatt seg god tid med å rydde opp i grove feil på ligningskontoret

I 15 år har Hans Norum slåss mot en ligning som førte ham til konkurs og uførhet. Nå har han vunnet det første store slaget. Skatt Øst har slettet all gjeld.

- Det er klart jeg er glad. Nå får jeg beholde de 21.000 kronene jeg fikk igjen på skatten. Skatt Øst kan ikke ta dem fra meg.

Med et administrativt vedtak, fattet på skatteyterens 60-årsdag, ble en skattegjeld på nesten 1,2 millioner kroner fjernet fra Norums skuldre, «av billighetsgrunner».

Skatt Øst mener at Hans Norum ikke har evne til å betale gjelden.

Gjelden har ligget som en klam hånd om Norums’ liv. Kemneren har hjemsøkt ham i våken og sovende tilstand. Nå er det slutt. Han skylder dem ingenting. (...)

Kreditorene får arven
nrk.no 30.3.2010
Borgarting lagmannsrett har bestemt at arven skal dekke gammel gjeld. (...)

Slipper saksomkostninger
Mannen som skylder over tre millioner kroner, inngikk i 2007 en gjeldsordning med sine 12 kreditorer. Han har ikke fulgt opp avtalen i den frivillige gjeldsordningen.

Buskerudmannen krevde å få beholde arven etter faren sin, men både tingretten og lagmannsretten har avvist kravet.

Lagmannsretten bestemte at han skal slippe å betale saksomkostninger. (...)

Regnestykket fra helvete
na24.no 30.3.2010
Frykter at ungdomslån med effektiv rente på 169.158 prosent er på vei til Norge.

Lån 500 kroner, betal tilbake 869 kroner tilbake om én måned. Effektiv rente: 75.862 prosent.

Regnestykket vekker oppstandelse i Sverige etter at Svenska Dagbladet satt søkelyset på ungdomslånet med det megetsigende navnet «LuckyLoan». Les artikkelen her: (...)

Tore advarer mot fakturaer fra Bedriftsok NO AS
tv2nyhetene.no 30.3.2010
(...) Oppblomstring med saker der fakturaer bestrides skjer ofte i forbindelse med høytider. Eirik Kollerøy i Bedriftsforbundet forteller at de stort sett følger samme mønster. (...)

Hva skal en gjøre?
– Vi får inn fakturasvindelsaker nesten hver dag så dette er meget vanlig. Det vi anbefaler folk å gjøre i situasjoner der de ikke mener fakturaen er gyldig, er å bestride den. Ta kopi av fakturaen, skriv på fakturakopien at den bestrides, og send den tilbake til selskapet som fakturerte deg. Du kan bestride fakturaen uten at det påløper purregebyr, forteller advokat i Bedriftsforbundet, Eirik Kollerøy, til tv2nyhetene.no.

Dersom fakturaen til slutt går til inkasso, betyr det ingenting. Inkassobyråer har ikke lov til å ta på seg krav som bestrides.

– Skjer dette kan du bare sende dem kopien av det bestride kravet og de frafaller kravet, sier han.

Neste instans vil være Forliksrådet, men her havner nesten ingen slike saker.

– De spekulerer i å skremme vannet av mange nok til at de ikke trenger å ta det til forliksrådet, sier Kollerøy.

Han oppfordrer også personer som mener seg utsatt for slik svindel til å ta kontakt med politiet. (...)

Måtte si nei til ni av ti kunder
dn.no 29.3.2010
Bank2 måtte si si nei til ni av ti kunder ifjor. Nå ønsker Jon Harald Nordbrekken å tone ned sin rolle i banken. (...)

Kjørte over eget hjem med bulldoser
vg.no 24.2.2010
(VG Nett) Da banken truet med å overta huset, satte mannen seg i bulldoseren og kjørte rett over sitt eget millionhjem. (...)

Betaler ikke regningene
nrk.no 13.1.2010
Stadig flere nordlendinger betaler ikke regningene sine. Og utviklingen vil trolig fortsette inn i 2010.

I fjor måtte politiet i Salten gripe inn i flere saker enn tidligere der folk ikke gjør opp for seg. På Stadssalg i Bodø merker de konsekvensene. Her selges biler som eierne ikke har klart å betale. Og det er tilfellet for flere og flere.

– Her har vi inkassobiler som er hentet inn i Nord-Norge. Og der borte har vi faktisk en trailer til som nylig er kommet med biler fra Rana-distriktet, forteller Stig Otto Nilsen, daglig leder på Stadssalg. (...)

Joly ber Island kreve ny avtale
nrk.no 11.1.2010
Joly ber Island kreve ny avtale
- Island bør kreve en ny og bedre gjeldsavtale, sier EU-parlamentariker Eva Joly.

Hun mener engelske og nederlandske myndigheter selv har ansvaret for at islandske banker fikk herje fritt, og at de nå forsøker å dekke over dette ansvaret.

Joly sier at tilbakebetalingsavtalen er et overgrep mot et lite land. Den innebærer at hver innbygger på Island må betale nesten 100.000 kroner. (...)

- 2009 kan bli året med flest konkurser
nrk.no 2.1.2010
2009 kan bli året med flest konkurser og tvangsavviklinger siden 1993. (...)

Konkursregisteret bekrefter overfor Aftenposten at 2009 kan bli året med flest konkurser og tvangsavviklinger siden registeret ble opprettet i 1993.

Forrige toppår var 2003, med til sammen 6.342 konkurser og tvangsavviklinger.

Det tilsvarende antallet ved utløpet av november 2009 var 6.069. Dermed skal det mye til om ikke den forrige rekorden blir slått når registeret presenterer de endelige 2009-tallene mandag. (...)

Rikinger kastes på dør
dn.no 5.12.2009
Til og med beboere i Holmenkollåsen sliter nå med å betale husleien.

Hittil i år har namsfogden i Oslo fått nesten 4.000 utkastelsesbegjæringer. Dette er 19 prosent flere enn i fjor.

Namsfogd Alexander Dey i Oslo har hittil i år mottatt 600 flere utkastelsesbegjæringer enn i fjor, melder NRK. (...)

Dommer slettet gjeld på tre millioner
dagbladet.no 26.11.2009
Var sjokkert over bankens motbydelig oppførsel. (...)

Banken fikk en verbal hårføner fra dommeren og ble kritisert for sin manglende villighet til å finne en løsning på ekteparets betaling av utestående avdrag. Banken ble også kritisert for sin iver til å pantesette parets hjem. (...)

- Jeg tror dommeren følte det som om det var en personlig hevn, sa Greg Horoski til New York Post. (...)

REKTOR REAGERER:
Riise stiller opp som gjeldsoffer for Bank2

e24.no 22.11.2009
I Bank2 nye reklamekampanje takker John Arne Riise banken for at den fikk ham ut av gjeldskrisen. (...)

Også bankens eget PR-byrå har stor tro på kampanjen;

- Han er vågal og real når står på frem på denne måten. Han framstår veldig ydmykt, mener PR-rådgiver Haakon B. Schrøder i Playground.

- Han har gått på en smell, tatt tak i det og kommet seg videre. Slik står det respekt av.

PR-rådgiveren mener det i dag ikke er like lett å finne denne typen ekte kommunikasjon. (...)

Deilig å gå konk i England
dinside.no 17.11.2009
I Norge blir ikke lønnstakere kvitt gjelden ved konkurs, men du kan flytte til England. (...)

Norge: Fem år med risgrøt
Om gjelden vokser deg over hodet i Norge, kan du ikke bli kvitt gjelden gjennom en konkurs, slik en næringsdrivende eller et selskap kan. Det finnes riktignok en sikkerhetsventil i form av en gjeldsordning. Den medfører at dine eiendeler blir fordelt mellom kreditorene, som deretter må avskrive restgjelden over fem år. I femårsperioden skal de ha all din inntekt minus det forbruket som ligger i standardbudsjettet til Statens Institutt for Forbruksforskning.

Det er noe ekte protestantisk over ordningen, der du skal gå kledd i sekk og aske og spise risengrynsgrøt i fem år mot å få tilgitt dine overforbrukssynder. (...)

Flere dansker satt på gaten
nrk.no 3.11.2009
Danske boligselskaper har kastet ut mellom 30 og 40 prosent flere leietakere i år enn for ett år siden på grunn av manglende betaling.

Aldri tidligere har så mange danske måttet flytte fra boligen fordi de ikke kan betale husleia, som i årets ti første måneder, skriver Berlingske Tidende. (...)

Ronny går mest konkurs
e24.no 27.10.2009
Sjekk listen over hvilke fornavn som går mest konkurs i Norge.

Tør du kjøpe tjenester fra Piotr? Og våger du å gi et lån til Kim? Eller bør du ansette Ronny som daglig leder?

Proff Forvalt har på oppfordring fra E24 laget en oversikt over hvilke navn som går mest konkurs her til lands. Totalt 6.174 konkurser fra det siste året er sortert i forhold til fornavnene på de som har vært daglig leder i de konkursrammede foretakene.

Produktsjef for Proff Forvalt, Lars Johanson, ønsker å understreke at de ikke bruker denne type informasjon når de vurderer sannsynligheten for at et firma går konkurs. (...)

Kraftig hopp i varsler om tvangssalg
dn.no 27.9.2009
Forbruksgjeld og enkelte borettslag får skylden for at antall varsler om tvangssalg har økt kraftig – og da aller mest i Bergen.

– Tidligere kom det mange med dårlig kontroll på økonomien. Nå er det mer at folk rett og slett ikke klarer å betale det de skylder, forteller advokat Arne Grünert til Bergens Tidende. (...)

Nå blir det tvang
dinside.no 24.9.2009
Mer enn 55.000 syndere får Statens innkrevingssentral på nakken. (...)

- De som ikke har betalt årsavgiften til nå, får en siste sjanse til å betale. Alternativet er at vi bruker tvang får å få inn pengene, sier Per Waage, direktør for SI i en pressemelding.

Og hva betyr tvang? Jo, det kan for eksempel være trekk i lønn eller trygdeytelser. (...)

Ga feil informasjon om fellesgjeld
aftenposten.no 14.9.2009
En megler måtte ut med 150.000 kroner til en boligkjøper fordi han hadde gitt mangelfulle opplysninger om fellesgjeld. I salgsoppgaven var det opplyst at fellesgjelden var 0 kroner, at fellesformuen var 83845 kroner, at gården ville bli oppgradert med nytt tak, fasade og balkonger og at dette ikke ville påvirke fellesutgiftene, tvert imot var det ventet at fellesutgiftene skulle reduseres. (...)

Vil ha gjeldsordning på nett
aftenposten.no 9.9.2009
Forbrukerrådet vil hindre at flere havner i gjeldsfellen. Nå vil de etablere en nettportal for nordmenn som har havnet i klemma.

Nærmere 40.000 personer mellom 18 og 29 år har én eller flere betalingsanmerkninger og har havnet i en gjeldssituasjon.

Gjennom hele 2000-tallet har unge førstegangsetablerere hatt urovekkende høy gjeldsbelastning.

Det ønsker Forbrukerrådet å gjøre noe med.

Forbrukerrådet arbeider for at nordmenn i en gjeldssituasjon skal kunne ta grep i egen gjeldssituasjon via nettet. (...)

Regningene gjør deg feit
dinside.no 19.7.2009
Har du en bunke med ubetalte regninger? Ikke la stresset ta overhånd.
- Dagens økonomi gjør folk stresset, sier ekspertene.

DinSide Du har helt sikkert kjent stresset komme krypende i takt med at regningsbunken bare vokser og vokser. For dette har du jo ikke penger til nå?!

Nå viser ny forskning at det kan være lurt å holde regningsstresset på avstand, for det kan gjøre deg feit. (...)

Tidligere forskning har vist at aper får vektproblemer når de blir stresset, men dette skal være første tilsvarende studie som er gjort på mennesker. Block mener studiefunnene viser at stress bør anses som en trussel mot amerikanernes velvære.

Studien er publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology. (...)

NAV tar 120 mill av skattepengene
nrk.no 14.7.2009
NAV krever i disse dager inn 119 millioner kroner fra personer som har gjeld til staten og som får igjen penger på skatten.

– Dersom en person skylder barnebidrag eller urettmessig har mottatt ytelser fra NAV gjennom trygdemisbruk eller feilutbetaling, har vi mulighet til å kreve inn pengene gjennom skatteutbetalingene i juni og oktober, sier direktør i NAV Innkreving, Nina Haugen.

Det største enkeltbeløpet som blir krevd inn i denne runden er på 175 000 kroner i en trygdemisbrukssak. Dette beløpet dekker hele gjelden til denne personen. På bidrag er det største beløpet på 80 000 kroner. (...)

FINANSKRISENS ALLER STØRSTE TAPERE:
680 har mistet alt

e24.no 12.7.2009
Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene har 680 norske personer har gått personlig konkurs første halvår i år. Det er en økning på 38,5 prosent fra samme periode i fjor.

- De fleste av disse mister alt de eier og har, inkludert bil, hus og hytte, sier seniorøkonom i Bedriftsforbundet, Lars Erik Sletner til E24. (...)

Dårlige betalere kan slippe billigt
npinvestor.dk 9.7.2009
Dårlige betalere kan nu gøre en god handel.

Flere inkassovirksomheder er nemlig klar til at eftegive op mod en tredjedel af dårlige betaleres gæld, skriver DR Nyheder.

Til gengæld for rabatten skal resten af gælden betales med det samme. (...)

Fire av ti bruker det ikke, fire av ti sier de skal, men gjør det aldri. Nå er løsningen her.
nettavisen.no 3.7.2009
I samarbeid med SpareBank 1 og forbrukerøkonom Magne Gundersen (kjent som pengedoktor i TV-serien Luksusfellen) lanserer Nettavisen noe svært mange nordmenn kan ha glede av.

Mangler oversikt
Etter TV-serien «Luksusfellen» oppdaget Gundersen at en fellesnevner for folk som havner i pengeproblemer er at de ikke har oversikt over egen økonomi. Budsjett var ett fremmedord.

– De hadde ikke oversikt over egen økonomi. Hadde de hatt et budsjett ville de antakeligvis aldri havnet i så store problemer, sier Gundersen til Nettavisen.

Men de er ikke alene. Ifølge SpareBank1s forbrukerbarometer fra april 2008 sier fire av ti nordmenn at de ikke bruker budsjett til å holde oversikt over privatøkonomien. (...)

Har du lyst å teste budsjettet? Last det ned her! (Tjenesten er fullstendig gratis) (...)

Raserte huset og gravde ned bilen med gravemaskin
dagbladet.no 17.6.2009
Fortvilt islending klarte ikke å betjene lånet. (...)

Det hemmelige bonuskartellet
dinside.no 26.5.2009
Skylder du det gamle selskapet penger, får du ikke ny forsikring. - De må benytte ordinære måter å inndrive penger på, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. (...)

"Uoffisiell" bransjeavtale
En leser har henvendt seg til DinSide og fortalt oss at If skadeforsikring har nektet ham å overføre bonus til et nytt selskap. Ifs informasjonsdirektør Jack Frostad bekrefter dette:

- Det er riktig at vi ikke oppgir bonus til nytt selskap så lenge en kunde skylder oss penger. Etter det jeg forstår er dette praksis i hele bransjen, selv om det ikke er nedskrevet i noen form for avtale.

- I det felles skjemaet som selskapene benytter for bonusforespørsler, er det et svaralternativ som heter "Bonus kan ikke oppgis". Dette svaralternativet brukes bl.a. når en kunde skylder oss penger.

- Ingen selskap har anledning til å skrive at "Bonus kan ikke oppgis p.g.a. manglende betaling eller vedkommende skylder penger i sitt gamle selskap". Vi har ikke anledning til å informere andre selskap om betalingshistorikken for en kunde hos oss, derfor den generelle tilbakemeldingen "Bonus kan ikke oppgis", sier Frostad. (...)

Gjeldsslaver av å vente på NAV
dagbladet.no 15.5.2009
Nordmenns kredittkortgjeld øker i takt med at NAV-utbetalingene uteblir. (...)

150.000 bliver aldrig gældfri
dr.dk 11.5.2009
150.000 danskere vil aldrig slippe af med deres gæld - mange af dem har fast arbejde.

Det er ikke længe siden vi havde optur med store friværdier, mærketøj og dyre ferierejser. Men festen er slut, og mange sidder tilbage med ganske alvorlige tømmermænd.

Mindst 150.000 danskere mellem 31 og 59 år har nu så stor en gæld, at de næppe nogensinde kommer af med den igen. (...)

Flere blir kastet ut
aftenposten.no 28.4.2009
Namsfogden rapporter en økning i antall utkastelser.

Firmaet Utleiemegleren rapporterer at flere sliter med å betale husleien sin. Dermed øker antall utkastelser.

Selskapet tror det er økt arbeidsledighet som er årsaken.

- Forklaringen fra de som ikke betaler husleia, har endret seg helt fra i fjor. Nå sier de fleste at de har mistet jobben eller at firmaet de jobber for ikke har utbetalt lønn, sier eiendomsforvalter Trine Dalbakk i Utleiemegleren til nyhetsbyrået Newswire. (...)

- Tok ett år før jeg fikk hjelp
aftenposten.no 2.5.2009
- Vi har hatt en tidobling av gjeldsrådgivningssaker den siste tiden, og felles for disse sakene er at ingen har fått tilfredsstillende hjelp fra kommunene, sier jurist Nina Dybedahl i Webjuristene.

Som Aftenposten skrev tidligere denne uken, er det bare 12 kommuner som gir innbyggerne den lovpålagte gjeldsrådgivningen.

Det er Forbrukerrådet som har undersøkt alle landets kommuner, samt bydelene i Oslo. Da har de også sett på informasjonen som ligger på Internett, svarene på e-post og henvendelser pr. telefon. (...)

Nu kommer der gratis gældsrådgivning
forbrugerraadet.dk 1.5.2009
Hjælp på vej til de mange socialt udsatte danskere, der er endt i gældsproblemer. (...)

Der er gode erfaringer med gældsrådgivning flere steder i udlandet, blandt andet i Sverige og Irland, som i flere år har haft sådanne tilbud til borgerne. I Irland viser undersøgelser, at 73 % af dem, der har modtaget gældrådgivning har betalt deres gæld, eller i er i gang med det.

Forbrugerrådet håber på, at bankerne herhjemme vil være behjælpelige med rådgivningen:

”Vi ved fra udlandet, blandt andet Australien, at bankansatte får lov til at tage timer fra den lønnede arbejdstid til at lave frivilligt arbejde for de socialt udsatte. Derfor håber vi på, at bankerne i Danmark også er villige til at stille arbejdskraft til rådighed. Det kommer bankerne til gode i sidste ende, at folk får løst deres økonomiske problemer ”, siger Vagn Jelsøe. (...

Nordmenn har 54,3 milliarder i inkassogjeld
ukeavisenledelse.no 21.3.2009
Nordmenn skylder til sammen 54,3 milliarder kroner til inkassoselskaper. Køene vokser hos kommunale gjeldsrådgivere. (...)

–800.000 vil få inkassokrav i 2009
ukeavisenledelse.no 12.3.2009
Inkassobransjen spår at 800.000 nordmenn i løpet av året vil oppleve å få et inkassokrav mot seg.

– Utviklingen gir grunn til bekymring. Men så mye som 95 prosent av norske inkassosaker løses før de havner i rettssystemet. Dette er unikt i internasjonal sammenheng, sier Baard Bratsberg, leder for Norske Inkassobyråers Forening. (...)

Tidligere inkassokonge dømt til fengsel
e24.no 28.2.2009
Håkon Korsgaard er dømt til 3,5 års fengsel av Oslo tingrett. (...)

Korsgaard etablerte inkassoselskapene Olympia Eiendom og Olympia Finans i 1990, som han senere solgte til Aktiv Kapital for 1,6 milliarder kroner i 2004.
Det er i forbindelse med utbytteutbetaling fra firmaene Olympia Eiendom og Finans, at Økokrim tok ut tiltale. (...)

Går til "inkasso" mot inkassoselskapet
dn.no 8.2.2009
Tor Andersen er lut lei urettmessige inkassokrav. Nå krever han penger av inkassobyrået for arbeidet med å tilbakevise kravene. (...)

- Alle står fritt til å kreve penger
dn.no 7.2.2009
Men daglig leder i Inkassosenteret AS vil ikke gi Tor Andersen noen falske forhåpninger om at han får noen. (...)

Rådgiver doblet gjelden
nrk.no 22.12.2008
Et gjeldsrådgivningsfirma i Bergen har doblet gjelden til en kvinne etter at de hjalp henne med å forhandle med kreditorer om gjelden. (...)

- Folk er livredde for å miste jobben
aftenposten.no 10.12.2008
(...) Tirsdag kveld var det folkemøte i om finanskrisen i Sandvika, et kollektivt opprop for nestekjærlighet i vanskelige tider. Nærmere 160 personer møtte frem for å lytte til råd og inspirasjon om hvordan man skal takle krisen, om hvordan man kan ta vare på hverandre og ha omsorg.

Det er ikke tilfeldig at dette folkemøtet ble holdt i Asker og Bærum. Den siste tiden har flere menn tatt livet sitt i dette området av økonomiske grunner. (...)

Tapte 1,1 millioner på et år
dagbladet.no 3.10.2008
(...) September i fjor fikk de tilslag på en enebolig til 4,1 millioner kroner. Forrige uke ble den solgt for 3 millioner - 900 000 under takst. (...)

Vær kritisk til private gjeldsrådgivere
p4.no 26.9.2008
P4 (Oslo): Huitfeldt vurderer å gripe inn mot «cowboyer» i bransjen.
Forbrukerstatsråd Anniken Huitfeldt vil vurdere om det er nødvendig å føre tilsyn med private gjeldsrådgivere.

Gjeldsofferalliansen opplyste til P4 Nyhetene fredag at stadig flere private aktører starter opp virksomheter for kynisk å tjene penger på å gi råd til bekymrete nordmenn.

Cowboyer
Rådgiverne omtales som cowboyer i en bransje hvor staten ikke stiller noen som helst krav til kvalifikasjoner. Nå vurderer Huitfeldt å gripe inn.

- Det er noe som hele tiden må vurderes, men jeg tror det er vanskelig å ha en godkjenningsordning som sikrer at alt i et marked er regulert hundre prosent. Man kan dessuten aldri ha myndighetsgaranti for at alle aktører i et marked er seriøse. (...)

På bar bakke
aftenposten.no 19.9.2008
(...) En hel generasjon har vokst opp med slagordet «fordi du fortjener det» og tilbud om rask kreditt i postkassen. Og når inkassogjelden nå vokser gjennom taket på det norske hus, nytter det ikke å skylde på renten. Det er forbrukslånene som tar knekken på folk. (...)

- 300 kroner er det vel ingen som dør av?
dinside.no 12.9.2008
(...) Organisasjonen Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) har i flere år advart mot å bruke kredittkort. Lederen Bengt Scheldt har uttalt blant annet at kredittkort kan være en gjeldsbombe. (...)

Men vi får meldinger fra folk midt på natten som trenger akutt økonomisk hjelp og ønsker rask tilgang til den lukkede delen av nettsiden vår. (...)

Leder Georg Rønning i organisasjonen Fattignorge er enig. Han sier mange med betalingsproblemer skaffer seg kredittkort og forbrukslån når de har gjeld oppunder ørene.

- Det er en fallskjerm for dem. Dessverre går det hull på fallskjermen, og da går de fort i bakken, sier Rønning. (...)

- Gjelda tok nesten livet av oss
kjendis.no 28.8.2008
Suksessfiaskoen «Which Witch» gjenoppstod i går kveld.

WHICH WITCH? Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov forteller om en tøff tid da musikalen floppet i England. Nå får de gjensyn med stykket som har preget dem gjennom 20 år, når det på ny settes opp i Oslo. (...)

Resultatet av den store norske satsninga på det beintøffe britiske markedet ble milliongjeld, rettssak og strid med manageren Ole Sørli.

- I tre år prøvde vi å holde gjelda unna. Det tok nesten livet av oss, sier musikerduoen.

For paret blir det dermed et følelseslada og rørende gjensyn med musikalen, som har fulgt dem på godt og mye vondt gjennom 20 år. (...)

En uke etter denne mailen var han innlagt
nettavisen.no 22.8.2008
Gjeldsofferet forsøkte å ta sitt eget liv. Les gjeldsslavenes hjerteskjærende historier her.

(iOslo.no) Daglig leder Marit Pettersen i Økonomiakutten AS forteller til iOslo.no at de til tider mottar 15-20 henvendelser per dag fra gjeldsofre på kanten av stupet, eller deres pårørende. Og historiene er skremmende!
- Vår første kontakt handler i mange tilfeller om å berge liv, forteller hun.

Ville ta sitt liv
Den 17. juni fikk hun for eksempel en mail fra en mann, med følgende korte beskjed:

«Kontakt meg angående: gammel skattegjeld. Ønsker en time for en samtale. Dette haster, da det nå går på helsa løs».

- På grunn av at vi hadde mye å gjøre, tok det en uke før vi fikk tatt kontakt med ham. Da var han innlagt på psykiatrisk sykehus. Han hadde forsøkt å ta sitt eget liv, sier Pettersen. (...)

RENTESMELLEN FORTSETTER:
Tvangssalg i Norge opp med 15 prosent

e24.no 11.8.2008
Antallet begjæringer om tvangssalg til domstolene fortsetter å ligge langt over nivået i fjor. (...)

Bush godkjenner krisehjelp til gjeldsofre
e24.no 30.7.2008
USAs president godkjente onsdag Kongressens forslag om å gi 400.000 amerikanske huseiere gjeldslette. Tiltaket er også ment å skulle lette situasjonen for utlånere i krise (...)

Gjeldsofrene: Bør de stå fram?
e24.no 10.7.2008
«Slutt å syt. Dette er kun deres egen feil.» (...)

Den ene stilte altså med fullt navn og forsvarte sitt liv, sin økonomi og sine valg. De som diskuterte og hakket på ham, var anonyme. Det vil si de brukte fornavn, som godt kan være rene tullenavn. De som hakket på ham var anonyme. (...)

Bankklagenemnda = Hemmelighold
e24.no 12.6.2008
DnB Nor tapte så det sang i bankklagenemnda. Hadde det ikke vært for pressen, hadde du ikke fått greie på det.

Bankklagenemnda er en av hemmeligholdets siste skanser. På nettsidene deres kan du lese alle nemndas avgjørelser, men hvem som er innklaget, nei, det får du ikke vite. Banker og andre finansforetak blir anonymisert, alle som en. Bankene blir anonymisert, alle som en. (...)

Stadig flere boliger tvangsselges
dn.no 12.6.2008
Bankenes sterke utlånsvekst har bidratt til at boligprisene ligger mye høyere enn de ville gjort med en mer edruelig utlånspolitikk, mener forsker og høyskolelektor Trond Arne Borgersen ved Høgskolen i Østfold.

- Bankenes mer slepphendte kredittpraksis har bidratt til å forsterke den allerede kraftige boligprisveksten med et sted mellom åtte og 15 prosent, sier Borgersen til DN privat økonomi. (...)

Slik tenker gjeldsslavene
dinside.no 6.6.2008
Folk med gjeldsproblemer er opptatt av fasaden, viser ny undersøkelse. (...)

På tvangssalgstoppen
nrk.no 19.5.2008
(...) Stadig flere får problemer med å betjene boutgiftene. I landets sju største byer har antallet boliger på tvangssalg økt med 27 prosent sammenlignet med i fjor.

I årets fire første måneder har 5.068 boliger blitt tvangssolgt, viser en kartlegging VG har foretatt. (...)

Robbet seg rike på Roberts navn
vg.no 18.5.2008
(VG Nett): Robert Jensen (27) skylder kreditorer nærmere en million kroner, uten å ha bedt om en krone. Det kunne vært deg. (...)

1. juledag 2005 ble han frastjålet førerkort og et kredittkort.

Først ble hans private konto tømt for over 100 000 kroner.

Senere oppdaget han at adressen hans i folkeregisteret var blitt endret. I begynnelsen av 2008 var kravene kommet opp i nærmere en million kroner.

At id-tyvene valgte Robert er tilfeldig. Det kunne like gjerne vært deg. (...)

- Et voldsomt økonomisk uføre
forskning.no 2.5.2008
Slik beskriver Terje Hansen, professor i personlig økonomi, situasjonen til mange av dem som har kjøpt leiligheter i private borettslag med høy fellesgjeld.

Årsaken er, i følge Hansen, ofte frynsete boligspekulanter, lettlurte kjøpere, slett bankhåndverk og ”grenseløst naiv” høyrepolitikk. (...)

STRAFFES FOR DÅRLIG RÅDGIVNING:
Bankene kan få din gjeldsbombe

e24.no 29.4.2008
Sitter du med gigantisk fellesgjeld og eget lån boliglån på toppen, kan du vinne frem med et krav om at lånet skal kuttes. (...)

Har du mer gjeld enn naboen?
nettavisen.no 15.4.2008
Merker du rentepresset på lommeboka? Se hvor mye gjeld nordmenn har i forhold til hva de tjener. (...)

Menn får gjeldssmell
konsulentguiden.no 14.4.2008
14.04.08 - Norske menn har økt gjelden med 1,3 milliarder kroner hittil i år. (...)

Verst blant unge og rike
Nordmenn i alderen 26-35 år står for nesten halvparten av økningen i betalingsanmerkninger, totalt 617 millioner kroner. Og målt etter inntekt er det millionærene som står for den suverent største gjeldsøkningen. Blant folk med nettoinntekt på over 1 million kroner har betalingsanmerkningene totalt økt med hele 594 millioner kroner. (...)

HUSBANKEN MÅ REDEGJØRE FOR LAVINNSKUDD: Kleppa advarer unge
mot lavinnskudd

e24.no 14.4.2008
Kommunalministeren innømmer at nye lavinnskuddsboliger er uoversiktlige og dyre. Nå ber hun Husbanken redegjøre for lavinnskuddsprosjektene banken har finansiert. (...)

Inkassogjeld på 15 milliarder
nettavisen.no 3.4.2008
Norske inkassoselskaper krever inn mer enn noensinne. Nå synes til og med bransjen det går over stokk og stein.

Først hoppet bransjen fra 7,9 innkrevde milliarder i 2001 til 13,1 milliarder kroner i 2006. Så tok de nok et kjempehopp mot innkrevingshimmelen i 2007.

a økte de med ytterligere nesten 2 milliarder kroner i innkrevde midler til smått utrolige 14.912.000.000 kroner. Det er en økning på mer enn 88 prosent på syv år. (...)

Her er fattigmannsrenta
nettavisen.no 29.3.2008
Bank2 gir lån til nordmenn med betalingsproblemer. Sjekk hvor mye det koster å være fattig.

DYRT Å VÆRE FATTIG: Bank2 sier ja der andre banker har sagt nei. Men til hvilken pris? (...)

Den effektive renten på 12,4 prosent er dobbel så høy som for et tilsvarende lån i for eksempel DnB NOR, selv etter DnB NORs rentehopp tirsdag. Storbanken tilbyr nå en effektiv rente på 6,7 prosent for lån med sikkerhet i bolig innenfor 70 prosent. (...)

Statsfinansierte gjeldsbomber
dn.no 29.3.2008
Unge førstegangskjøpere med lav kredittverdighet fikk lån de aldri skulle fått. Subprime? Ja - i norske Husbanken. (...)

Tjener fett på gjeldsslaver
e24.no 26.3.2008
Jon H. Nordbrekken vil tjene stort på det han mener blir en ny runde med gjeldsslaveri for mange boligeiere her til lands. (...)

Flere boliger må tvangsselges
dn.no 23.2.2008
Tvangssalg av boliger øker kraftig i deler av landet. - Dette vil vi få se mer av, sier Forbrukerrådet. (...)

Risikerer å ta over naboens gjeld
e24.no 23.2.2008
4 av 10 borettslag står uten garanti som sikrer deg mot å måtte betale naboens gjeld. Flere utbyggere er oppgitt over useriøse aktører i bransjen. (...)

Slik rømmer du fellesgjelden
na24.no 20.2.2008
Problemer med husleien? Da kan det lønne seg å stikke av fra borettslaget. (...)

Kvinner har best lånemoral
forbruker.no 16.2.2008
Nyutdannede kvinner er raskere og mer pålitelige enn mennene når studielånet skal betales tilbake. (...)

Gjeldsofre søker hjelp i kirken
nrk.no 11.2.2008
Mens samfunnsøkonomien går bedre enn noen sinne, er det stadig flere mennesker som opplever økonomisk havari. Og nå kommer de til kirken for å få hjelp.

Sognediakon Jan Hananger i Lyngdal møter ofte personer med store økonomiske problemer og i dyp krise.

- Veldig ofte når de kommer så er de så langt nede at de snakker til og med om å ta livet sitt - og de har store bekymringer for familien sin, sier Hananger.

Diakonen forteller at det er blitt en stadig viktigere oppgave for de å hjelpe mennesker med økonomiske problemer. (...)

Inkasso mot staten
aftenposten.no 1.2.2008
Tore Sandberg ble tilkjent 700 000 i erstatning for sitt arbeid for Fritz Moen. Men pengene uteblir. (...)

Lover raskere behandling av gjeldsordningssaker
dinside.no 27.1.2008
Politidirektoratet lover å sette i verk tiltak som skal føre til en raskere behandling av gjeldsordningssaker.

I enkelte distrikter har behandlingstiden vært opptil to år, mens målet er maksimum 90 dager. (...)

Politidirektoratet opplyser at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var 161 dager, ifølge statistikk fra Statens innkrevingssentral i begynnelsen av desember.

- Det arbeides for å nå måltallet 90 dager for hele landet, skriver Politidirektoratet. (...)

Svensker sliter med regningene
nrk.no 26.1.2008
400.000 svensker tror ikke de klarer å betale regningene sine de neste månedene, ifølge svenske skattemyndigheter. (...)

Du kan tape alt!
nrk.no 15.1.2008
Du kan sitte igjen med veldig lite om det blir ei skilsmisse. (...)

Mange oppfattar felleseige som gjenstandar som eit ektepar eig saman, og som skal delast likt ved ei skilsmisse. Men utan ei ektepakt, gir ekteskapslova stort rom for ei ulik deling. (...)

Skal bli vanskeligere å handle på krita
nrk.no 21.12.2007
Justisministeren vil gjøre det vanskeligere for folk som har hatt betalingsproblemer å kjøpe varer på kreditt. (...)

Fire av ti frykter gjeldstrøbbel neste år
dagbladet.no 20.12.2007
(...) Optimismen i det norske folk er på retur. Fire av ti frykter de vil få problemer med å betjene gjelda til neste år.

Det går fram av ForbrukerMeteret, utarbeidet av Opinion. (...)

Inkassosalær forbudt
dinside.no 11.12.2007
Sniker under 18 år? Da slipper du inkassosalær.

Unge snikere på T-bane, tog og buss risikerer å måtte betale tilleggsavgift på flere hundre kroner.

Men det er ikke lov å kreve inkassosalær ved eventuell inkasso mot ungdom under 18 år. (...)

Kvinner skiller seg til gjeld
dn.no 7.12.2007
Pass deg for å gifte deg med en gjeldstynget partner.

Skilsmisse avslutter om lag halvparten av ekteskapene i Norge i dag.
Nå setter ekspertene søkelys på det de kaller urettferdige og kvinnefiendtlige regler ved skilsmisseoppgjøret, skriver Aftenposten. (...)

Klag ved feil på regninga!
dagbladet.no 30.11.2007
ENKLE KJØREREGLER: Inkassoselskapene må forholde seg til klare lover og retningslinjer. Du kan for eksempel ikke belastes et høyere salærbeløp enn det som er fastsatt av myndighetene. (...)

«Du betaler inn penger uten at gjelda minker»
dagbladet.no 30.11.2007
LESERNES HISTORIER: - Gjelda steg ettersom jeg betalte. Etter jeg betalte inn 4000 kroner, ble gjelda avspist med kun 360, skriver Vidar Røyne. Han er én av mange lesere som har fortalt om sin inkasso-erfaringer. (...)

I kjølvannet av Intrum Justitia-saken har debatten om den norske inkassoloven kommet til overflaten. Fra politisk hold har det blitt tatt til orde for å reformere det norske inkassosystemet i tråd med våre nordiske naboer.

Som det har kommet fram, er det nemlig stor forskjell på å skylde penger i Norge og i Sverige.

I Sverige opereres det med en flat sats på 160 kroner per sak, kan inkassoselskapene kreve helt opptil 14.000 kroner her til lands. I Danmark varierer salærene mellom 300 og 4500 kroner, avhengig av hvor store kravene er. (...)

- Ikke betal inkassosalærer
dagbladet.no 30.11.2007
NEKT INKASSOBYRÅER: Du kan nekte at gjelden din skal kreves inn gjennom inkassobyråer, mener Gjeldsoffer-Alliansen.

(Dagbladet.no): I dag ble det kjent at norske inkassobyråer krever inn langt mer i inkassosalærer enn det de gjør i Sverige. Hele 14 000 kroner kan det koste å tilbakebetale det du skylder her i landet.

- Inkassobyråer har gått ut på dato. De har mistet sin hensikt, sier Bengt Scheldt, leder av Gjeldsoffer-Alliansen. (...)

Vil gjøre det umulig å arve gjeld
dn.no 24.11.2007
Utvalg foreslår at ingen arvinger skal trenge å stå ansvarlig for avdødes gjeldsforpliktelser. Diskuter saken. (...)

Bedre med ingenting enn gjeld
Utvalget foreslår derfor at loven endres slik at i de tilfellene der boet er insolvent, altså at det er mer i gjeld enn verdier å fordele, skal kreditorene kun ha krav på det som ligger i boet, ikke mer. (...)

Kan stå ribbet igjen etter skilsmisse
forbruker.no 15.11.2007
Hvordan fungerer skjevdeling i praksis? Klikk for større bilde.
14 år etter innføringen av skjevdelingsregelen ved skilsmisse, viser nye tall at flertallet ikke har kunnskap eller kjenner til lovverket. (...)

Tenåringer i gjeldsproblemer
forbruker.no 14.11.2007
18- og 19-åringer skylder 10 millioner. - Overdramatiserte tall, mener Kredittilsynet. (...)

Torpedo møtte veggen
aftenposten.no 4.11.2007
(...) Sammen med kreditoren presset han i stedet opp døren, og samboeren rømte inn i leiligheten. Da skjønte 28-åringen at han måtte ta saken i egne hender, og skrittet frem i gangen med et balltre i den ene hånden, og en avsaget, ladet hagle i den andre.

Ifølge vitneforklaringen hadde torpedoen hånflirt av dette, rykket frem mot ham og presset ham opp mot veggen. Fliret forsvant fort da våpenet gikk av og traff ham i låret. (...)

Når gjeldsbølgen kommer
aftenposten.no 9.10.2007
FRA ANDELSEIER TIL LEIER. Borettslag med lavt innskudd og høy fellesgjeld har fallgruber de færreste tenker på. Ved renteoppgang og nedgang i boligprisene kan mange bli sittende igjen med svarteper. (...)

Tjener 360.000 - lever som sosialklient
forbruker.no 4.10.2007
(...) Gjeldsordningen han nå sitter i, gir ham noen tusenlapper å leve for i måneden. (...)

Gjeldsordning
Kan søkes av personer med gjeldsproblemer.

Går som regel over fem år, og innebærer at en fast prosentsats av alt man tjener går til kreditorene man skylder penger.

Livsoppholdssatsene på 8000 kroner for enslige og 14 700 kroner for par, holdes utenfor. I tillegg kan man avsette midler til husleie/boutgifter, barn og eventuelle underholdsbidrag.

I 2006 ble det åpnet 2136 gjeldsordningssaker hos namsmannen.

Gjeldsmegling AS
Etablert høsten 2004, eies av B2Holding.

Bistår som en nøytral mellommann mellom bedrift eller privatperson i gjeldssaker.

Nedforhandler gjeld ved behov, og tilbyr kontantoppgjør til kreditorene.
Har hjulpet ca. 1300 skyldnere siden starten. (...)

Dårlige betalere, gode penger
stavrum.nettblogg.no 21.9.2007
Norge er et eldorado for pengeinnkrevere. Folk med dårlig råd er en gullgruve for en inkassobransje som opererer med skyhøye satser - med statens velsignelse. (...)

Tabellen viser at et krav på 5.000 kroner fort vokser til en gjeld på over 11.000 kroner hvis man først havner i inkassobyråets klør. Og det er det veldig mange som gjør.

Statistikk fra Kredittilsynet viser at det i fjor ble behandlet 3,8 millioner inkassosaker her i landet, og at fordringsmassen er på hele 43,7 milliarder kroner. Veksten er kraftig fra år til år, og slik har det vært i en årrekke.

Den rødgrønne regjeringen lovet å avskaffe fattigdommen før de ble valgt, og har siden justert det ned til at de skal redusere fattigdommen. Et sted å begynne er inkassosatsene. (...)

Gjelden på krakk-nivå
forbruker.no 12.9.2007
Største gjeldsvekst siden 1987. (...)

Tolvmånedersveksten i nordmenns samlede bruttogjeld var 16,5 prosent fram til utgangen av juni, viser nye tall fra SSB. (...)

Eksmannen tente på - hun må betale
nrk.no 16.8.2007
(...) Sparebanken Hedmark hadde pant i eiendommen, og krevde at hun betalte eksmannens gjeld på 319.000 kroner.

I dag har administrerende direktør Harry Konterud fjernet saken fra inkassobyrået som krever inn pengene på vegne av banken, men kan ikke love at Arneberg slipper å betale gjelda. (...)

Slik svindlet inkassobyrået
nettavisen.no 7.8.2007
Tidligere ansatte forteller i detalj om svindelrutiner i norsk inkassobyrå.

TYNING AV DÅRLIGE BETALERE: Inkassoselskapet Transcom CMS mangedoblet salæret i flere saker. Varslere ble tiet i hjel og innsigelser fra skyldnere oversett. (...)

- Norge er verdens største gjeldsbombe
e24.no 31.7.2007
Faren for gjeldskrise i det norske boligmarkedet er størst blant alle land i den vestlige verden, skriver Finansavisen. (...)

- Fare for gjeldskrise
na24.no 30.7.2007
Analyseselskap advarer mot risikoen nordmenn tar i boligmarkedet. (...)

Gribbefondene
Danny Leipzinger, Erik Solheim
dagbladet.no 30.7.2007
Den siste tiden har vi fått høre stadig mer om en ganske så spesiell aktivitet. Det dreier seg om finansverdenens åtseldyr - fond som kjøper opp de fattigste og mest gjeldstyngede lands kommersielle gjeld for en billig penge. Deretter forsøker de med loven i hånd å inndrive gjeldens fulle beløp med renter og renters rente. Disse fondene blir treffende kalt gribbefondene. (...)

Haglemann skyldte futen 102.511 kr.
nettavisen.no 29.7.2007
Et skattekrav på 100.000 kroner drev haglemannen fra farsgården. (...)

Gjeldstynget mann gikk amok
vg.no 26.7.2007
Tente på verdier for 1,5 million

Politiet anslår at verdier for halvannen million kroner gikk opp i røyk da en 48 år gammel mann skulle tvangsutkastes. (...)

Nordlandske gjeldsslaver
forskning.no 13.7.2007
1800-tallets fiskerbønder levde farlig og arbeidet hardt for å betale gjeld.

Likevel oppsto myten om den late og snyltende nordlendingen.

Nordlandske fiskere var et hardt arbeidende og gjeldsbetalende folkeslag. (...)

Flere tvangssaker
nrk.no 9.7.2007
Antallet tvangssaker politiet i Midtre Hålogaland har sendt til namsmannen, har økt kraftig. (...)

- Økningen gjelder spesielt tvangssaker og også innenfor forliksklager. Det kan bety flere ting, enten at folk handler mer over evne, dårligere økonomi eller begge deler. (...)

Sliter med fellesgjeld
forbruker.no 2.7.2007
Tvangssalgene øker.
Siden april har 42 leiligheter blitt oversendt namsmannen fordi beboerne ikke lenger klarer å betale husleien, skriver nrk.no. (...)

Betaler mer inkassogjeld
nrk.no 3.7.2007
I løpet av juni måned betalte nordmenn over 1, 5 milliarder kroner i inkassogjeld, og det er en økning på 20 prosent fra i fjor. (...)

Inkassoselskaper googler deg og finner deg på nettet
hegnar.no 29.6.2007
Med Google og andre nettsteder som hjelpemiddel finner inkassobyråer norske økonomiske kjeltringer som skjuler seg i utlandet. (...)

Gjeldsregister kan være riktig
Av Andreas Wulff, GE Money Bank, Communications and Governmental Relations leader
aftenposten.no 31.5.2007
Bruk av kreditt er en del av nordmenns økonomiske hverdag. Et gjeldsregister vil heve Norge til internasjonalt nivå og hindre ufornuftig låneopptak. (...)

Datatilsynet mener Stortingets forslag til gjeldsregister er å skyte spurv med kanoner (Aftenposten 3. mai). Tilsynet peker på at betalingsproblemer knyttet til kreditt og forbrukerfinansiering er et så lite samfunnsproblem at et gjeldsregister ikke kan forsvares. Det vises bl.a. til at tapene på kreditter kun er 0,8 prosent. Halvparten av oss benytter kortsiktig kreditt, ifølge forskningsinstituttet NOVA - de fleste uten å oppleve problemer. Likevel ønsker vi et gjeldsregister. (...)

Gjør ikke opp for seg
forbruker.no 1.6.2007
Se hva som kjennetegner en betalingsversting. (...)

Mellom 25 og 45
De fleste med flere enn tre betalingsanmerkninger bor i østlandsområdet, men generelt ikke sentralt. Dessuten er de ofte mellom 25 og 45 år. Generelt sett virker personene med mange betalingsanmerkninger suksessfulle, forteller Kleiven.

- Ofte er det de som utad ser mest vellykket ut som er verstingene. De er flinke til å ta seg ut, og gir inntrykk av at de har full kontroll, sier han. (...)

Knuste inkassobyrå
na24.no 29.5.2007
Må stenge etter å ha sendt ulovlige gebyrer til norske kunder.

Kredittilsynet stenger inkassobyrået Transcom CMS. De innkasserte ulovlige gebyrer i sitt egenproduserte datasystem fra 3.500 kunder i Norge.

- Vi er i en alvorlig situasjon og første steg er å rydde opp, sier manager Lena Karlsen i Transcom Norge til NA24. (...)

Kjempebot for inkasso-trusler
dn.no 16.5.2007
Forbrukerombudet setter eksempel: Strømselskapet B2C får nå merke at det kan koste dyrt å være ekkel med kundene. (...)

Knalldyrt purregebyr
vg.no 14.5.2007
Lånekassen lopper treginger
15. mai skal studielånet betales. Betaler du ikke regningen i tide, kommer et saftig purregebyr. Staten er en knallhard kreditor. (...)

Spetalen-bank tjener penger
hegnar.no 4.5.2007
Bank2, hvor Øystein Stray Spetalen er storaksjonær, snur underskudd til overskudd.

Bank2 hadde totalt 13,7 millioner kroner i inntekter etter første kvartal i år og fikk et overskudd før skatt på nær 6,1 millioner kroner. (...)

Bank2 er spesialister på gjeldsfinansiering og prosjektfinansiering. Selskapet leverer "ny økonomisk handlekraft" til privatpersoner så vel som til små og mellomstore bedrifter. Bank2s største eier er B2Holding. Øystein Stray Spetalen eier om lag fire prosent av banken. (...)

- Kynisk lånereklame
forbruker.no 7.4.2007
Misunnelse skal gi deg lyst på forbrukslån, håper Citibank. (...)

Fikk slettet spillegjeld på 70.000
dinside.no 17.3.2005
DnBNOR har ettergitt spillegjelden en 21-åring hadde opparbeidet seg etter pokerspilling på nettet. Ikke bare en gang, men to ganger. Med det har teorien i vår artikkel fra i fjor blitt satt ut i praksis. Rådet er: Ikke betal spillegjelden før du har lest denne artikkelen. (...)

Slettet inkasso-gjeld
nrk.no 7.11.2001
Inkassobyrået Lindorff slettet gjeld for 6500 kroner på Janne Edvardsens oppfordring. Hva hun gjorde? Janne bare spurte om å få slettet gjelden. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009